Paraplyen nr. 2, 2023

Page 1

paraplyen

Temautgave: Lokale helseprioriteringer

KRONIKK

Når skal vi reagere på tsunamivarselet?

Time needed to treat blir en stadig viktigere begrensende faktor.

SIDE 8

KRONIKK

Bør helsehjelp til papirløse prioriteres?

Fastleger kan gjennom å følge opp papirløse pasienter bidra til å oppfylle menneskerettslige forpliktelser.

SIDE 12

ALLMENNLEGEN

Fastlegeordningen og allmennlegen

Når tiltakene ikke treffer de yngre kvinnelige legene, hjelper det ikke å kalle det «et historisk løft».

SIDE 26

nr. 2 · 2023 · tidsskrift for hordaland og sogn og fjordane legeforeninger
info@bryggenhudlegesenter.no bryggenhudlegesenter.no Tlf: 900 67 300 Kort ventetid Ingen henvisning Fravenstre:Eli Synnøve L i l l esk o g , E m i l ai guH ,lhad .råksnuHdlihnnuG

Håp og handlekraft

Begrepet bærekraft benyttes ofte når vi snakker om egen adferd og ressursbruk, som kan lede til alvorlig eller uopprettelig skade. I FN-rapporten «Vår felles framtid» fra 1987 omtalte Gro Harlem Brundtland risikoen for at jorden kan bli ubeboelig for kommende generasjoner på grunn av uvettig forvaltning av ressurser.

HELSEVESENET TRUES

I vår helsetjeneste er det mange eksempler på uvettig forvaltning av ressurser og det truer bærekraften. Det er i praksis ingen klare grenser for helsetjenestens mulige behandlinger. Befolkningen ser derfor heller ingen grenser for hva helsetjenestene bør tilby. Samtidig vet vi ressursene blir knappere, og at det er stadig økende mangel på kvalifisert helsepersonell.

Det er en trussel mot helsetjenestens bærekraft at vi har en flukt til private aktører som lokker med

paraplyen

arbeidsforhold den offentlige helsetjenesten ikke kan tilby. Kunne det være mulig å regulere private aktører slik at offentlig helsetjeneste slipper å kjøpe tilbake helsepersonell til dobbel pris? Kunne det være mulig å beholde mer helsepersonell i utøvende stillinger?

GRIP ORDET!

Hvorfor klarer vi ikke, helt fra vårt øverste ledernivå ved storting og regjering og videre nedover i lederrekkene, å sikre en bærekraftig helsetjeneste for fremtiden? Hvorfor har vi en helsetjeneste der forholdet mellom behov og innsatsfaktorer er i ubalanse? Jeg tror alle ser at «noe» må prioriteres vekk. Utenom enkelte gode faglige initiativ, eksempelvis ved UNN, Helse-Vest, Namf og Dnlf, snakker altfor få om en reell prioritering i betydningen «skal ikke gjøres».

tidsskrift for hordaland og sogn og fjordane legeforeninger

Paraplyen

Ansvarlig redaktør: Audun Brendbekken audun.brendbekken@ gmail.com

Nr. 2 · 2023 — 33. årgang

Hordaland Legeforening

Leder: Grethe Fosse

Legenes hus, Kalfarveien

37, 5022 Bergen

Tlf: 905 50 127 post@hordalandlegeforening.no

Sogn og Fjordane Legeforening

Leder: Jan Ove Tryti jan.ove.tryti@sogndal. kommune.no

Forsidebilde: karlyukav, freepik.com

Grafisk produksjon og annonsesalg: Apriil Media AS

Grethe Fosse
grethe.fosse@modalen.kommune.no LEDER
Det norske helsevesen fremstår ikke bærekraftig i valgåret 2023. Håpet er at kommende lokale helsemyndigheter kan bidra til et helseregnskap i bedre balanse.
3 nr. 2 · 2023 — paraplyen
FORTSETTER

FORTS.

Ja, vi blir flere eldre kombinert med færre i arbeid. Ja, miljøødeleggelser truer våre livsbetingelser. I sykehustalen tegner helseministeren et dystert bilde av situasjonen. Hvor er tiltakene for systematisk seponering av behandling som skader, behandling som er unødvendig og alt som det ikke er nok ressurser til? De eldre skal ivareta sin egen alderdom fremover. Hvor er helhetsvurderingen av behandlingstiltak som ikke skal utføres for å balansere regnskapet? Hvorfor har ingen undervist helseministeren i hva eldre er og hva de ikke skal få av helsetjenester?

Jeg tror noen må våge å si noe snart….

HVORFOR HAR INGEN

UNDERVIST HELSEMINISTEREN

I HVA ELDRE ER

OG HVA DE IKKE SKAL FÅ

HAR DU NOE DU VIL FORMIDLE TIL DINE KOLLEGER?

Medlemmer av Hordaland og Sogn og Fjordane legeforeninger har mulighet til å skrive i Paraplyen.

Innlegg sendes til redaktøren på e-post: audun.brendbekken@gmail.com

AV HELSETJENESTER? 4 paraplyen — nr. 2 · 2023

Godt valg – bruk stemmen din!

Helsevesenet befinner seg i et veiskille. Årets lokalvalg må bli et helsevalg.

Paraplyen tidsskrift for Hordaland og Sogn og Fjordane legeforening retter i årets sommerutgave fokus mot lokale og regionale helseprioriteringer i anledning høstens kommune- og fylkestingsvalg. Med 4300 abonnenter ønsker vi å være vårt ansvar bevisst og løfte helsepolitisk debatt i hele Vestland inn mot det som blir et viktig valg for både helsepersonell og pasienter i storfylket vårt.

FLASKEHALSEN LIS1

Overordnede signaler fra årets sykehustale og fra helsepersonellkommisjonen, er at morgendagens helsevesen må jobbe mer effektivt med knappere ressurser, særlig på personellsiden. Dette møter, ikke uventet, en del motstand blant helsepersonell som allerede føler seg forstrekt i sine arbeidsoppgaver. Tilrettelegging av morgendagens helsevesen er som man kan lese om her, en viktig oppgave lokalt, i alle ledd fra helsestasjonsarbeid til spesialisert sykehusbehandling. Morgendagens helsevesen bør også lokalt tilrettelegges bedre for de av oss som i dag ikke har tilgang på adekvat helsehjelp, skriver representanter for Helsesenteret for papirløse i Bergen.

Samtidig som knapphet på legeressurser er et tema, står over 60 % av søkerne til LIS1 i år uten LIS1-stilling til høsten. Det betyr færre leger ut i spesialiseringsløp om halvannet år, større bruk av LIS-vikarer og økt sårbarhet i pasientarbeidet både på sykehus og fastlegekontor. Økt bevilgning til LIS1

skjer over statsbudsjettet, men lokallagene kan ta ansvar og markere tydelig overfor moderpartiene sine i valgkampen at dette problemet bør tas tak i umiddelbart. Jeg er selv nyutdannet lege og ser dyktige kollegaer fra UiB nå stå uten turnusplass til høsten, samtidig som de er ønsket i vikarstillinger som kunne vært dekket hvis flere slapp gjennom flaskehalsen LIS1.

BLI IKKE HJEMME!

I denne utgaven kan du lese at to fastleger og forskere ved Universitetet i Bergen kritiserer Bergen Høyre for manglende forståelse av fastlegekrisen, og byrådsleder- og ordførerkandidaten kommer med tilsvar. Paraplyen ønsker debatt velkommen i magasinet, og håper dette kan bidra til å øke fokus på fastlegekrisen Bergen kommune og Vestland fylke står i. Thomas Mildestvedt viser også i sin kronikk til at en naturlig konsekvens av økende press på fastlegene må bli begrensninger i pasienttilbudet, om ikke økte forventninger følges av økte bevilgninger og bedre samhandling.

Avslutningsvis håper jeg at dere ikke blir sittende med nesa i Paraplyen på valgdagen 11. september. Ønsker du endringer i vår lokale helsetjeneste eller ikke, så stem uansett! Som Frank Aarebrot en gang sa: «Hjemmesitting er en halv stemme til dem du liker minst».

God sommer!

REDAKTØR Audun Brendbekken audun.brendbekken@gmail.com
5 nr. 2 · 2023 — paraplyen

Landsstyremøtet 2023

Legeforeningens landsstyremøte 2023 gikk av stabelen i Bodø

6.–8. juni. Legeforeningen har høy oppslutning blant leger i Norge. Med nesten 40.000 medlemmer og ca. 5.200 tillitsvalgte på ulike

nivå har Legeforeningen stor slagkraft og bredde.

Årsmøtevalgt styremedlem og landsstyredelegat tord.moltumyr@alver.kommune.no

Legeforeningen samler alle leger, enten man jobber innen klinikk, forskning, næringsliv, arbeidsliv, bedriftshelse, kommunehelse, forvaltning eller ledelse.

SYKEHUSBYGG FOR FREMTIDEN

For siste gang deltok jeg på landsstyret på vegne av Hordaland legeforening (HLF), der jeg har stilt siden 2016. Stemningen på landsstyremøtene er unik. Alle foreningsleddene møtes over 3 travle dager under ledelse av dyktige dirigenter, en godt forberedt president og et engasjert sentralstyre. Landsstyret har 153 delegater med stemmerett. I tillegg møter flere gjester med ulike roller, «vanlige» medlemmer og observatører. Flere ansatte i Legeforeningen og i lokalforeningene deltar også, blant annet gjennom å bidra til møtegjennomføringen.

Den helsepolitiske debatten, med helseministeren og sentrale opposisjonspolitikere, handlet i år mest om sykehusbygg, sviktende rekruttering av helsepersonell, og organisering av spesialisthelsetjenesten sine tilbud rundt i landet. Det var litt skuffende at det kom få konkrete løfter i valgåret. Men det synes å være økende forståelse for at nye sykehus bygges for små og uhensiktsmessige i forhold til framtidens behov med blant annet en eldre befolkning. Dette gjelder spesielt i Helse Sør-Øst.

NYTT SENTRALSTYRE

Sykehusutvalgets leder, økonomiprofessor Jon Magnussen, la fram hovedtrekkene i utvalgets rapport som nå er på offentlig høring. Det foreslås stor grad av rammefinansiering av sykehusene, med bare en toppfinansiering som er innsatsstyrt. Videre foreslås et samhandlingsbudsjett som Helsefellesskapene kan disponere etter gjensidig enighet. En interessert og lyttende utvalgsleder tok imot gode idéer og kritiske innspill fra salen.

I valg av nytt sentralstyre var det flere gode kandidater enn plasser. HLF støttet kandidaturet til Yngvild Skåtun Hannestad fra Hordaland. Yngvild kommer fra PSL og har gjennom mange års styrearbeid i HLF vist evne til å se alle legers interesse. Lokalforeningene blir representert ved Paul Olav Røsbø fra Finnmark legeforening, innvalgt med 1 stemmes overvekt foran Oslo legeforening sin kandidat som var foreslått av valgkomitéen. Tidsskriftets redaktør Are Brean informerte om planlagte endringer neste år. Undersøkelser viser at papirbaserte tidsskrifter står sterkt som foretrukket medium, spesielt hos de yngre leserne. Papir kommer både kostnadsmessig og miljømessig godt ut i forhold til digitale løsninger. Overraskende nok. Tidsskriftet vil neste år komme med kortere artikler,

NYHETER
6 paraplyen — nr. 2 · 2023

maks 1 side, med henvisning til nettsidene for de som vil lese artiklene i fulltekst. For travle leger vil jeg anbefale Tidsskriftet sin podcast Stetoskopet, som gir korte oversikter over blant annet ny forskning.

EN KULTURBYGGENDE FORENING

Det har vært utrolig gøy og lærerikt de 16 årene jeg har sittet i styret i HLF. Lokalforeningen har en kulturbyggende rolle for alle leger i Hordaland. De siste 8 årene har jeg vært kasserer i HLF. Vi har en sunn økonomi. Inntektene kommer stort sett fra kontingentmidler, fordelt på ca. kr. 1,3 mill. fra sentral fordeling, og ca. kr. 0,6 mill. fra lokalkontingenten på kr. 200. Årlig er det ca. kr. 0,3 mill. i overskudd fra kurs. Midlene går til foreningsarbeid, medlemsmøter og drift av lokalforeningen. Legenes hus skal i utgangspunktet bære seg økonomisk

gjennom leieinntektene, men de siste årene har det vært nødvendig å låne ut penger til huset for nødvendig vedlikehold. I 2017 var jeg med å ansette vår dyktige administrasjonskonsulent, som nå har 80 % stilling, med kontor på Legenes hus. Hun er en uvurderlig støtte for styret, husstyret og kurskomitéen i sitt arbeid, og gjør det lettere å være tillitsvalgt.

Til dere som lurer på hva som er vitsen med Legeforeningen: den er vår. Av leger, for leger. Legeforeningen er ingen «andre». Har du synspunkt på hva Legeforeningen skal gjøre er første bud å gå på medlemsmøter i ditt foreningsledd, snakke med en tillitsvalgt, eller melde deg som tillitsvalgt selv.

Jeg går av vakt for HLF, i hvert fall i denne omgang. Takk for meg, og god sommer til alle!

VI SØKER MENTORER FOR LEGESTUDENTER VED UNIVERSITETET

I BERGEN

Vil du være med å forme profesjonsfølelsen til dine kommende kolleger, og gi et innblikk i den verden som vil møte dem i fremtiden som lege? Da vil vi ønske deg velkommen som mentor for legestudenter på 2. og 3. studieår ved Universitetet i Bergen.

Mentorordningen er toårig der studentene skal møte i faste grupper 4 ganger pr år. Det er to mentorer pr gruppe der vi ønsker at mentorparet er satt sammen av en legementor og en studentmentor, eller evt to legementorer. Du får honorar for møtene.

Vi ønsker leger i alle aldre og fra alle spesialiteter.

Hvis du vil bli med eller ønsker mer info, ta kontakt med:

Inger Marie Fosse, inger.marie.sandsmark.fosse@helse-bergen.no Ina Grung, inagrung@gmail.com Kirsti Nordstrand, kirsti.nordstrand@uib.no

Vi gleder oss til å få deg med i mentorkorpset!

NYHETER
7 nr. 2 · 2023 — paraplyen

Når skal vi reagere på

tsunamivarselet?

Eldrebølgen utfordrer både helsevesenet og fastlegens prioriteringer. Har vi leger et medansvar for å utjevne helseforskjeller blant våre skrøpeligste pasienter?

Etter 22 år som fastlege, legevaktslege og mottakslege på Haukeland har jeg forundret meg over hvordan vi velger å håndtere våre mest skrøpelige pasienter. Disse trenger koordinerte og tverrfaglige tjenester til hjelp for sine komplekse problemer. Det viktigste arbeidet skjer i deres hjemmesituasjon hvor fokus skal være på funksjon og minst mulig helseplager. Likevel velger vi ofte å bruke store ressurser på høyspesialisert utredning og behandling.

KUNNSKAPSBASERT ELDREOMSORG

Det er store kunnskapshull på kostnadseffektiviteten av tiltak i de siste leveår, og på hvilke tiltak som faktisk er viktigst for disse pasientene. Ressurser til forskning i primærhelsetjenesten når ikke opp når midler fra kunnskapskaken skal fordeles. Skjevfordelingen av ressurser gjelder også veiledning av fremtidens leger til primærmedisin. God og faglig forankret omsorg i primærhelsetjenesten vil bli avgjørende for at ikke helsevesenet skal bryte sammen. Dette trenger ikke gå på bekostning av pasientens beste interesser og best evidence, men vi må våge å tenke nytt om hvordan vi bruker våre ressurser. Vi trenger at samfunnet prioriterer forskning og utvikling av nye og innovative løsninger

tilpasset at pasientene lever og skal fungere, også på fastlegekontorene.

Legeutdannelsen gjør oss til eksperter på livsforlengende behandling og rehabilitering. Bedret livsstil, medisinske fremskritt og et godt helsevesen har bidratt til at levealder har økt med omtrent 1 år per 5 år de siste dekadene. Behovet for offentlig hjelp er økende når tre av fire over 85 år trenger en kommunal omsorgstjeneste, 20 % på institusjon. Eldrebølgen er en lenge varslet tsunami, uten at vi ser tegn til at det er gjort tilstrekkelige strukturelle endringer i samfunnets prioriteringer. Når vi kobler fallende fødselstall med økende antall eldre har vi et skremmende scenario fram mot 2060: Fire av ti yrkesaktive må jobbe innen helse- og omsorgstjenester for å opprettholde samme standard som i dag.

Det er ikke usannsynlig at jeg kan leve i 40 år til. Som 90-åring vil jeg mest sannsynlig ha behov for en eller annen omsorgshjelp, men hvem skal gjøre den jobben? Det vil bli slutt med den tiden da hjemmebaserte tjenester støtter deg inn på toalettet, for så å kjøre flere mil til neste hjelpetrengende.

KRONIKK
FORTSETTER 8 paraplyen — nr. 2 · 2023
KRONIKK Bylinefoto:
Sølvberg. Illustrasjon:
9 nr. 2 · 2023 — paraplyen
Per Olav
Freepik.com

FORTS.

MØTET MED ELDREBØLGEN KREVER AT VI GJØR MINDRE AV ANDRE TING

Vi som jobber i ulike ledd av helsetjenesten ser at kapasiteten lenge har vært sprengt innen somatisk og psykisk helsevern. Det er stor slitasje på helsepersonell for å gi offentlig helsehjelp, og for dekke befolkningens økende forventninger. Forventningsgapet er et kapittel for seg selv, hvor vi leger har bidratt rikelig ved å sykeliggjøre stadig større grupper av den friske befolkningen. Dette ser vi særlig innen psykiatrien og i primærforebygging av hjerte-karsykdommer. Diagnosekriterier inkluderer økende andeler av den friske befolkningen slik at et fåtall står igjen uten en diagnose når alle kriterier er tatt med i vurderingen. Retningslinjer er enøyde, de trenger ikke si noe om hva vi skal gjøre mindre av. I regnskapet trenger vi å vite hvor mange som må behandles og til hvilken kostnad for de ulike gode formål. Time needed to treat blir en stadig viktigere begrensende faktor.

Det er i prinsippet tre måter å møte den økte etterspørselen på offentlige helsetjenester. Vi kan bestemme at noen pasientgrupper ikke lengre får behandling i det offentlige helsevesenet, vi kan øke investeringene i det offentlige helsevesenet eller vi kan jobbe mer effektivt innenfor dagens rammer.

Hvert av de tre alternativene åpner for krevende politiske prioriteringer som vil møte stor motstand. I vårt demokrati vil ingen politiske partier tåle å gå inn for de mest upopulære styringsverktøyene.

PRIORITERINGER HOS FASTLEGEN

Mens mange håper på tydelig politisk styring, kan vi spørre oss om vi leger har et medansvar til å dempe presset i helsetjenesten. Et allmennmedisinsk prinsipp er å gi mest helsehjelp til dem som trenger det mest. Det betyr at vi sier nei til noe for å få plass til viktigere oppgaver.

I min arbeidshverdag vil de kommende samfunnsendringer kreve tøffe prioriteringer. Her er noen forslag til meg selv:

– Si nei til utredninger og tett oppfølging av de friskeste.

– Si nei til de mest aggressive behandlingsmål og til tett oppfølging i primærforebygging.

– Gi aktiv informasjon til mine pasienter om farene ved overdiagnostikk og overbehandling.

– Åpne for dialoger med pasientene om at deres behov ikke alltid kan dekkes av helsevesenet.

– Overlat ansvaret for enkle kontroller, som blodsukker og annet, til pasienten selv hos den som mestrer dette, og drive digital oppfølging.

– Sett av mer tid til veiledning av hjemmebaserte tjenester, sykebesøk, palliasjon og støtte til pårørende for multisyke.

– Sett av mer tid til å veilede morgendagens leger som skal jobbe i primærhelsetjenestene.

– Si nei til å bruke tid på sykemeldinger i arbeidsgiverperioden.

SAMHANDLINGEN MELLOM

DEPARTEMENTENE FUNGERER IKKE

Dessverre er det ulike departementer som finansierer ulike nivåer av helsetjenesten. De mest skrøpelige pasientene blir ofte kasteball mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. De reelle kostnadene er skjulte når pasienter flyttes mellom ulike nivåer, og leger uten kjennskap til pasientens forhistorie og preferanser skal tvile seg fram til hva som er til beste for pasienten. Denne systemfeilen må vi peke på i håp om at en dag kan det skje mirakler. Mens spillet om ressursene pågår i kulissene kan vi fortsatt samarbeide godt og tett på et faglig høyt nivå mellom helsetjenestene om våre pasienter.

REFERANSER:

Eldrebølgen legger press på flere omsorgstjenester i kommunen - SSB

Arbeidsinnsats i offentlig helse og omsorg: Fremskrivninger og historikk (ssb.no)

Eldrebølgen, SSB | Én million nordmenn har blitt «borte» – det skaper et enda større problem (nettavisen.no)

Forventningsgapet i psykiatrien må reduseres | Tidsskrift for Den norske legeforening (tidsskriftet.no)

Prioritering i pasienters siste leveår | Tidsskrift for Den norske legeforening (tidsskriftet.no)

I helsevesenet har vi en elefant i rommet (bt.no)

Johansson M, Guyatt G, Montori V. Guidelines should consider clinicians' time needed to treat. BMJ. 2023 Jan 3;380:e072953. Guidelines should consider clinicians' time needed to treat - PubMed (nih.gov)

KRONIKK
10 paraplyen — nr. 2 · 2023

Betanien gjør nå gallekirurgi!

Vi har åpnet et tilbud for offentlige pasienter til gallekirurgi til dagkirurgisk avdeling, Betanien sykehus. Vi tilbyr kirurgi i vår nyoppussede operasjonsavdeling med kort ventetid ved gastrokirurg Kim Waardal og Jon-Helge Angelsen.

Indikasjon: ved gallestein eller annen godartet sykdom i galleblæren kan det bli nødvendig å fjerne galleblæren.

Ved behov har Betanien muligheter for overnatting i egen oppvåkningsavdeling.

Betanien sykehus har offentlig driftsavtale med Helse Vest RHF. Sykehuset er heleid av Stiftelsen Betanien Bergen.

Dagkirurgisk avdeling, Betanien sykehus AS

Vestlundveien 23, 5145 Fyllingsdalen

Tlf. 55 50 71 61 • https://betaniensykehus.no

Bør helsehjelp til papirløse prioriteres?

Både menneskerettslige og helsefaglige argumenter taler for å sikre retten til helsehjelp for alle som oppholder seg i fylket vårt

– også papirløse migranter.

En papirløs kvinne i 50-årene oppsøker Helsesenter for papirløse migranter i Bergen. Hun forteller at hun har insulinkrevende diabetes, men er gått tom for medisiner. Nærmere undersøkelser avdekker skyhøyt blodsukker og en tilstand som krever umiddelbar innleggelse i sykehus.

STATUS PRESENS FOR PAPIRLØSE I VESTLAND

Papirløse migranter er mennesker som av ulike grunner befinner seg i landet uten gyldig oppholdstillatelse. Da kvinnen i eksempelet over ble akutt, livstruende syk, hadde hun rett til øyeblikkelig innleggelse i sykehus, men på grunn av sin status som papirløs hadde hun paradoksalt nok ikke tilgang til behandling og oppfølging som kunne hindret sykehusinnleggelsen. Papirløse i fylket vårt har etter norsk lov (1) ikke rett til helsehjelp utover øyeblikkelig hjelp og nødvendig helsehjelp som ikke kan vente. Loven presiserer at det skal gjøres unntak for barn og gravide, ved allmennfarlig smittsom sykdom og psykisk sykdom som utgjør fare for liv og helse. Gjennom vår kontakt med papirløse pasienter ser vi imidlertid at også disse gruppene svært ofte blir avskåret fra grunnleggende helsehjelp.

HELSESENTER FOR PAPIRLØSE MIGRANTER

I fravær av et offentlig tilbud driver Kirkens Bymisjon og Røde Kors Helsesenteret for papirløse migranter i Bergen (2). Helsesenteret tar imot pasienter en kveld i uken ved hjelp av frivillig helsepersonell. Her møter vi ukentlig mennesker som ikke har rett til helsehjelp for sin sykdom før situasjonen blir akutt. Vi møter også fortvilte mennesker som, tross manglende inntekt eller ytelser, har fått faktura for akutt helsehjelp de har mottatt i det offentlige. I et rundskriv presiserer Helsedepartementet at det i tilfeller der papirløse uten betalingsevne har mottatt behandling i spesialisthelsetjenesten skal helseforetaket selv dekke kostnaden (3). Etter innleggelse pålegges likevel papirløse pasienter som regel å betale hele sykehusregningen selv. En fødsel kan utløse en regning på 70 000 kroner. For en allerede marginalisert gruppe skaper slike krav enormt stress og negative helseeffekter.

HELSEHJELP – GRUNNLEGGENDE

MENNESKERETTIGHET ELLER ØKONOMISK AVVEINING?

Menneskerettighetene er tydelige. Å sørge for at alle har rettslig og reell tilgang til grunnleggende

KRONIKK 12 paraplyen — nr. 2 · 2023

Frivillig

helsehjelp er en menneskerettslig kjerneforpliktelse. Men når prioritering av helsekroner debatteres veier likevel kostnadsargumenter ofte tyngst. Det er imidlertid liten grunn til å tro at helsehjelp til papirløse blir svært kostbart. En rapport fra EUs Byrå for grunnleggende rettigheter fra 2015 viste tvert imot at tilgang til grunnleggende helsetjenester vil være kostnadsbesparende (4). Fra politisk hold er det også hevdet at tilgang til helsehjelp vil lede til helseturisme. I våre naboland Sverige og Finland har politikere stemt frem lovendringer som gir papirløse tilgang til primærhelsetjenester. Likevel ser ikke våre samarbeidspartnere i disse landene noen økning i antall papirløse migranter som følge av lovendringene. Forskningslitteraturen på området støtter heller ikke opp om en slik tiltrekningseffekt (pull factor).

BEHOV FOR LOKAL PRIORITERING

Papirløse med kronisk sykdom har behov for å følges opp av en lege over tid. Papirløse barn trenger de facto tilgang til helsetjenesten på lik linje med barn som har oppholdstillatelse. Blant papirløse gravide er det mange som får god hjelp fra kommunalt tilsatte jordmødre, men det er behov for leger i svangerskapsoppfølgingen ved medisinske risikofaktorer eller komplikasjoner. Vi tror ivaretagelse av kronikere, barn og gravide best sikres gjennom

KILDER:

tilgang til fastlegeordningen. Inntil nasjonalt lovverk endres har kommuner og fylkeskommuner mulighet til å gjøre lokale prioriteringer som sikrer grunnleggende helsetjenester til papirløse migranter. Vi er glade for at fylkestinget i Vestland har gått inn for å tilby tannhelsetjenester til papirløse. Vi har også mottatt positive signaler fra Bergen kommune om å se på et fastlegetilbud for papirløse migranter. Kommunalt tilsatte leger eller fastleger med avtale om kommunal refusjon kan gjennom å følge opp papirløse pasienter bidra til å oppfylle menneskerettslige forpliktelser.

EN UTFORDRING TIL FYLKETS LEGER

Dagens regelverk og praksis strider mot menneskerettslige krav om at alle uansett bakgrunn og status skal ha tilgang til grunnleggende helsetjenester. Som helsepersonell i møte med denne pasientgruppen fremstår det absurd å avvente behandling og oppfølging i påvente av at helsetilstanden forverres og blir akutt. Mye tyder på at det ikke bare er helsefaglig fornuftig, men også økonomisk hensiktsmessig å forebygge i primærhelsetjenesten og dermed spare samfunnet for dyre sykehusinnleggelser. Vi vil med dette utfordre leger og lokalpolitikere i fylket vårt til å bidra til å sikre helsehjelp for alle som oppholder seg her – også papirløse migranter.

1. Norges lover: Forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket, §6, 2. ledd.

2. https://kirkensbymisjon.no/helsesenteret-bergen/

3. https://www.regjeringen.no/contentassets/73f250a7155e4b218a8677568c9104ce/rundskriv_utgifter_helsehjelp-oppdatert.pdf

4. http://fra.europa.eu/en/publication/2015/cost-exclusion-healthcare-case-migrants-irregular-situation

KRONIKK
Bylinefoto: Jørgen Barth (av Elisabeth Strømme) og Tuva Åserud (av Silje Aasgaard Olsen). Illustrasjon: Freepik.com Silje Aasgaard Olsen Rådgiver ved Helsesenter for papirløse migranter silje.olsen@skbb01.onmicrosoft.com Elisabeth Strømme lege ved Helsesenter for papirløse migranter, fastlege ved Fjellsiden legesenter og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen elisabeth.stromme@uib.no
13 nr. 2 · 2023 — paraplyen

Abortbehandling inn i framtida

Ei varsla fornying av abortlova er nært føreståande. Helsepersonell og politikarar bør planleggje for korleis abortbehandling i primærhelsetenesta kan innførast på best mogleg vis.

Mette Løkeland-Stai

Overlege, phd, Kvinneklinikken, Helse Bergen og Abortregisteret, Folkehelseinstituttet mette.lokeland-stai@fhi.no

Abortlova var vedtatt i 1975 med ei endring om sjølvbestemt abort opp til 12 veker i 1978. Regjeringa har satt ned eit utval som ser på revidering av lova. I utgangspunktet var mandatet å sjå på ei eventuell utviding av sjølvbestemde til 18 veker og vurdere nemndene slik dei er i dag.

EIT SAMFUNN I UTVIKLING

Utvalet kjem med si innstilling i desember 2023, men har allereie vore ute og sagt at heile lova er under revisjon av di den ikkje lenger kan romme medisinsk, juridisk og samfunnsmessig utvikling. Både menneskerettane, pasientrettar, synet på familie, seksuelle og reproduktive rettar har endra seg i perioden og gir føringar for korleis ein kan regulere abort. Vi menneske sin personelege integritet og rett til å bestemme over oss sjølve har vorte styrka.

Samtidig har det vore stor medisinske utviklingar. Ein har i perioden utvikla assistert befruktning som i dag utgjer 5 % av alle fødde, og ein har fått betre og mykje meir kunnskap om fosteret gjennom fosterdiagnostikk. Den kunstige livmora er under utvikling, og produksjon, og vil utvikle fertilitetsbehandlinga ytterlegare i åra som kjem og utfordre omgrep som levedyktighet.

KRONIKK
14 paraplyen — nr. 2 · 2023

ENKLARE HEIMEABORT

Abortbehandlinga har vore fullstendig revolusjonert. På 70-talet var alle tidlege abortar kirurgiske medan over 90% av alle abortar i dag vert gjort med medikament. Dette har vore ei gradvis utvikling basert på forsking og krav frå kvinner sidan 90-talet. Ein har utvida når i svangerskapet ein kan nytte medikamenta, kor ein kan utføre medikamentell abort og kven som kan utføre den. Det finst multiple studiar som viser at sjukepleiarar og jordmødrer til dømes er vel så gode behandlarar som legar. I dag er det sjukepleiarar som styrer denne behandlinga på

Haukeland universitetssjukehus, slik det også er på mange andre sjukehus.

Dei siste åra har ein også gjort studiar der kvinner har hatt telefon- eller videokonsultasjonar, utan fysiske undersøkingar, og så fått tilsendt medikamentet i posten eller via resept. Det har vist seg å vera trygt og ynskt av mange kvinner. Under covid-pandemien vart det løysinga på korleis ein kunne gi trygg og god abortbehandling i Storbritannia. I 2022 vedtok det britiske parlamentet å vidareføre og legalisere denne behandlinga med støtte frå Royal College of Obstetricians and Gyneacology.

Grunna restriksjonane i lova så må alle abortar i Noreg utførast ved eit sjukehus og av legar, men det er som sagt ikkje lenger medisinsk nødvendig.

I staden tilrår forskingsmiljø og WHO at behandlinga flyttast så nære dei som treng abort som mogleg. 90 % av alle abortar vert utført før veke 10, og desse abortane kan kvinnene trygt utføre heime dersom dei ynskjer det.

KVINNEHELSE MED SKREDDARSAUM

Truleg vil abortutvalet opne for abortbehandling utanfor sjukehus, i primærhelsetenesta, i sine tilrådingar. Det er også grunn til å tru at dei ikkje lenger vil reservere behandlinga berre til legar. Dette vil føre til store endringar i abortbehandlinga. Både politikarar og vi som helsepersonell får sjansen til å leggja til rette for ei god og individuelt basert behandling nært pasienten. Ei behandling med meir skreddarsaum emosjonelt, praktisk og fysisk til den einskilde sitt behov.

Både helsestasjonar, jordmødre og fastlegar bør tenkje på korleis dei kan ivareta denne pasientgruppa, og gi dei eit tilbod dei treng og ynskjer.

KRONIKK
15 nr. 2 · 2023 — paraplyen
Bylinefoto: Mette Løkeland Illustrasjon: Freepik.com

Kan fastlegen erstattes av helprivate helsetjenester?

Stadig flere står uten fastlege i Bergen. Høyre sitt løsningsforslag kan forverre krisen ytterligere.

15.000 innbyggere i Bergen mangler fastlege. Dette er kritisk og krever både kortsiktige og langsiktige løsninger. Samtidig foreslår Høyre, representert ved Christine Meyer og Marit Warncke, å kjøpe private allmennlegetjenester for å tilby pasienten fastlegetjenester. Dette kan tyde på at de ikke kjenner innholdet i fastlegeordningen godt nok.

FASTLEGENS OPPDRAG OG KOMPETANSE

Som leger vet vi at fastlegen inngår i kommunehelsetjenesten med en forpliktende avtale om personlig ansvar for et bestemt antall listepasienter. Ansvaret omfatter forebygging, utredning, behandling og oppfølging av alle slags helseplager og sykdommer. Øyeblikkelig hjelp-timer, sykebesøk, koordinering av helsetjenester, håndtering av legemiddellister og utstedelse av nødvendig dokumentasjon omfattes av avtalen. De fleste fastleger deltar i legevakt og i andre kommunale helsetjenester.

Det er forskriftsfestet at fastlegen må være spesialist i allmennmedisin eller under spesialisering. Spesialistutdanningen tar minst fem år, og alle må resertifiseres hvert femte år. Utdanningen gir særlig kompetanse i oppfølging av pasienter med kroniske og sammensatte tilstander gjennom hele livet. Lege-pasientforholdet er en viktig kilde til kunnskap om pasientens helse. En studie fra Bergen viser sammenheng mellom redusert risiko for sykehusinnleggelse og død og antall år med samme fastlege (1).

FORSTÅR IKKE KRITIKKEN

Norsk helsetjeneste ble i 2020 vurdert som verdens beste (2), blant annet takket være fastlegeordningen. Samfunnsoppdraget, med et mangfold av oppgaver og kompetanser, har vært en viktig motivasjonsfaktor for fastlegene (3). Men sviktende rammebetingelser og flere arbeidsoppgaver har ført til en arbeidsuke på 56 timer og en fastlegekrise med manglende rekruttering og stor avgang.

Meyer og Warncke fortalte at de hadde besøkt Aleris for å lytte og lære. Utgangspunktet var at det ønsket å kjøpe tjenester hos private aktører til innbyggere som mangler fastlege. Warncke forsto ikke skepsisen mot private løsninger så lenge private aktører kan tilby kvalitet, og skrev at vi trenger bedre løsninger på fastlegekrisen (4). Vi kan få inntrykk av at det er viktigere for Høyre å sørge for tilgang til lege, enn hvem som leverer tjenestene.

På kort sikt kan det kanskje virke hensiktsmessig for legfolk og politikere å løse krisen ved å kjøpe tjenester for resepter, sykmeldinger, blodprøver og konsultasjoner. Allmennleger hos private aktører er også dyktige og arbeider ut fra faglige og etiske retningslinjer. Men deres forpliktelser og kompetansekrav er andre enn for fastlegene. I et privat foretak har legene sine forpliktelser til forretningsmodellen, ikke til samfunnsoppdraget.

KRONIKK
*
16 paraplyen — nr. 2 · 2023

Kirsti Malterud

Dr. med. Spesialist i allmennmedisin

Professor emerita, Universitetet i Bergen kirsti.malterud@gmail.com

HØYRE VIL ØKE ULIKHETEN

PhD. Spesialist i allmennmedisin. Daglig leder, Stiftelsen Senter for Kvalitet i Legetjenester. Fastlege, Alrek Legesenter Bergen. Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen nicolas.oyane@skilnet.no

Vi mener Høyres løsning undergraver fastlegeordningen som helsetjenestens grunnmur. Verken pasient eller lege vet på forhånd når det er behov for tettere oppfølging. Folk trenger en lege som forplikter seg til å være eller bli spesialist i allmennmedisin. Samfunnet behøver leger som må ta imot pasienter uavhengig av betalingsevne og hvor komplekst pasientens liv skulle være. Vi trenger også leger som bidrar i andre kommunale tjenester som døgnbemannet legevakt og helsestasjon.

Vi trenger alle også forsvarlig bruk av offentlige helsekroner. Helsetjenester koster langt mer fra helprivate aktører enn fastleger. Kommersielle selskap ønsker overskudd. I 2019 ble Aleris solgt til investeringsselskapet Triton for 2,6 milliarder kroner. Det kan være svært lønnsomt å ta betalt for de enkleste medisinske problemstillingene, gjerne hos ressurssterke pasientene, når man ikke har fullt listeansvar med oppfølging av oppgaver og problemstillinger som ikke er like lukrative i takstsystemet. Høyres løsning vil også gjøre det attraktivt for dagens spesialister i allmennmedisin å etablere egne helprivate foretak og delta i anbudsrunder som vil være et lovkrav i forbindelse med en slik anskaffelse.

Flere norske kommuner velger derfor heller løsninger som styrker eksisterende fastlegeordning. Mange vet at Tromsø allerede på egenhånd har innført betydelig økning av basistilskuddet, andre økonomiske

støtteordninger og opprettelse av nye legekontor, så fastleger kan rekrutteres og få kortere lister og mer tid til hver enkelt pasient (5).

Høyres planer vil sannsynligvis koste mer enn Tromsø-modellen, og øke verdien til Triton og andre kommersielle aktører. Vi foretrekker investeringer i fastlegetjenesten i Bergen. Til Meyer og Warncke: Lytt til fastlegene og kommuner som velger langsiktige løsninger, slik at også Bergen kan tilby alle innbyggerne en fastlege!

* En forkortet versjon av denne teksten ble publisert i Klassekampen 14.04.2023 under tittelen «Når allmennlegen privatiseres».

KILDER:

1. Sandvik H, Hetlevik Ø, Blinkenberg J, Hunskaar S. https://pubmed. ncbi.nlm.nih.gov/34607797/Br J Gen Pract. 2021:BJGP.2021.0340. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34607797

2. The Commonwealth Fund. Mirror, Mirror 2021: Mirror, Mirror 2021: Reflecting Poorly. Health Care in the U.S. Compared to Other HighIncome Countries. https://www.commonwealthfund.org/publications/ fund-reports/2021/aug/mirror-mirror-2021-reflecting-poorly#rank

3. Gronseth IM, Malterud K, Nilsen S. Why do doctors in Norway choose general practice and remain there? A qualitative study about motivational experiences. Scand J Prim Health Care. 2020;38(2):184-91.

4. Meyer C, Warncke M. Vi trenger bedre løsninger på fastlegekrisen. Bergens Tidende 15.03.2023. https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/ on1zBR/vi-trenger-bedre-loesninger-paa-fastlegekrisen

5. Figenschou L, Midtbu J-E. Tromsø har løsningen på fastlegekrisen. Dagens Medisin 30.05.2022. https://www.dagensmedisin.no/ debatt-og-kronikk/tromso-har-losningen-pa-fastlegekrisen/227734

KRONIKK
17 nr. 2 · 2023 — paraplyen
Bylinefoto: Knut-Arne Wensaas (av Kirsti Malterud) og Nicolas Øyane (selvportrett).

Fastlegeordningen er bærebjelken

Hva kan vi gjøre når unge ikke ønsker å bli fastleger?

Svar til Malterud og Øyane: «Kan fastlegeordningen erstattes av helprivate helsetjenester?»

La oss slå det fast med en gang: Fastlegeordningen er bærebjelken i kommunehelsetjenesten. Ved siden av å være førstelinjen, har fastlegene et særdeles viktig ansvar for å følge opp kronikere og pasienter med komplekse og sammensatte lidelser. Samtidig er vi kommet i en situasjon hvor vi har mangel på fastleger. I august stod over 6000 bergensere uten fastlege. Mer enn en av fire fastleger i Bergen er over 60 år, samtidig som tre av fire fastleger har vurdert å slutte (1). Det haster altså med å knekke koden for hvordan vi skal sørge for at alle innbyggere i Bergen har en fastlege.

STOR PERSONLIG RISIKO

Ved siden av at de eldste nærmer seg pensjonsalder, sliter en med å rekruttere yngre leger til fastlegeordningen. En undersøkelse fra 2022 viste at bare 3 prosent av medisinstudentene oppgir at de mest sannsynlig kommer til å jobbe som fastlege (2). Dette er ikke basert på det faglige innholdet, men den økonomiske risikoen og arbeidsbelastningen som mange fastleger har med lange arbeidsdager og jobb i helger. Etter samhandlingsreformen har de administrative oppgavene som utføres av fastleger økt enda mer. Det er ikke så rart at unge mennesker som utdanner seg som lege ikke trekkes til fastlegeyrket.

Mange har høy studiegjeld i tillegg til at de er i etableringsfasen med hus og familie. Med en praksis som koster rundt en million blir risikoen for høy, og det er heller ikke så enkelt å kombinere med graviditet og små barn.

VI MÅ SNU ALLE STENER

For å få en bærekraftig fastlegeordning må vi derfor se på ulike ordninger for å redusere risikoen for å etablere seg som ung fastlege. For mange vil det bety at en fast stilling i en legepraksis med ordnet arbeidstid fremstår som mer attraktivt enn å overta en legepraksis. Det å bli ansatt i kommunen kan for noen bli et alternativ, men betalingen er også mye dårligere. Løsningen kan derfor være å se på ordninger hvor en kan ansette fastleger i eksisterende fastlegepraksiser slik det nylige fastlegeutvalget åpner for.

Frem til vi har løst utfordringen med rekruttering av unge leger må vi som ansvarlige kommunepolitikere sørge for at innbyggerne har et tilbud. En mulig vei er å tilby bedre betingelser og redusere risikoen for yngre leger slik som en har gjort i Tromsø. Det vil også Bergen gjøre. En annen vei er å gjøre det som andre kommuner gjør, å hyre inn dyre vikarer. Masfjorden betaler 200 000 kroner i måneden (3) – det er en dårlig løsning.

En tredje løsning er å få hjelp fra noen av de større private aktørene. Ikke gjennom legepraksis slik som de driver i dag, men faste leger som følger pasientene over tid. I valget mellom å ikke tilby innbyggerne fastlege og kunne tilby fastlege, har vi sagt at vi er villige til å prøve dette i en overgangsperiode. Vårt ansvar er først og fremst å sørge at innbyggerne i Bergen har en fastlege.

KRONIKK
18 paraplyen — nr. 2 · 2023

Christine Meyer

Byrådslederkandidat Bergen (H) christine.b.meyer@nhh.no

Marit Warncke

Ordførerkandidat Bergen (H) marit@bergen-chamber.no

REFERANSER:

1. BA 24. januar 2023: https://www.ba.no/tre-av-fire-fastleger-har-vurdert-a-slutte-problemene-kommer-til-a-bli-mye-storre/s/5-8-2135102

2. Oslo Evonomics, Evaluering av handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024 (2022), side 8

3. BT, 10. februar 2023: https://www.bt.no/helse/i/4ome59/da-masfjorden-manglet-lege-kom-danske-kristina-vi-er-veldig-avhengig-av-vikarbyraaenesier-kommuneoverlege

KRONIKK
19 nr. 2 · 2023 — paraplyen
Bylinefoto: Pressebilder Bergen Høyre. Illustrasjon: Freepik.com

Kursoversikt for 2023

I 2023 som kommer kan du lære mer om både kommunikasjon og geriatri på Hordaland legeforening sine kurs. Entusiaster kan nå også bidra med å utforme neste års kurs!

ROSENDALSKURSET 30.08–01.09.2023

Kurskomiteen i Hordaland legeforening planlegger et nytt kurs i Rosendal onsdag 30.08 til fredag 01.09.2023. Det jobbes med programmet, men tema for kurset er: Kommunikasjon for viderekommende! Kursforeleser blir Bård Fossli Jensen, Spesialist i barnesykdommer, ph.d. medisinsk kommunikasjon. Det er plass til 60 deltagere på kurset. Påmelding til kurset mottas etter «førstemann til mølla»-prinsippet og effektueres ved betaling innen betalingsfristen. Påmeldingsskjema finnes på nettsidene til Hordaland Legeforening.

Kurskomiteen består for øyeblikket av Anne Laue, Solfrid Hellesøy Siqveland (Kursleder), Stine Alp, Geir-Erik Vattekar, Jon Vangdal Aamaas.

GRUNNKURS D 30.10–02.11.2023

Hordaland legeforening arrangerer Grunnkurs D i Bergen, mandag 30.10 til torsdag 02.11.2023.

HØSTKURS I GERIATRI, 16.–17.11.2023

Kurskomiteen i Hordaland legeforening planlegger et klinisk emnekurs i Geriatri, 16.–17.11.2023 i Legenes Hus i Bergen. Mer informasjon og mulighet for påmelding blir publisert her når programmet er klart.

Har du satt pris på kurs i regi av Hordaland Legeforening

tidligere? Kunne du selv tenkt deg å sette agenda for kurs i lokalforeningen?

Kurskomiteen ønsker i vår nye medlemmer velkomne! Du kan melde din interesse til Anne Laue på epost: anne.laue@alver.kommune.no

Velkommen til både kurs og kurskomiteen!

KURS 2023
20 paraplyen — nr. 2 · 2023

Fertilitetsklinikk i Bergen sentrum.

Siden 2006 har klinikkene våre hjulpet tusenvis av IVF-pasienter med drømmen om å få barn. Både single og par som ønsker fertilitetsbehandling får hjelp på vår klinikk i Bergen sentrum. Klinikk Hausken er først i Norge med å ta i bruk ny AI-basert teknologi som en del av fertilitetsbehandling. Kontakt Dr. Kirsten Øvergaard Hope eller Dr. Ørjan L. Vermeer på vår klinikk i Bergen for mer informasjon.

Alle fertilitetsbehandlinger Du finner oss på Helsenett

Eggdonasjon

Eggfrys AI-basert embryoseleksjon

OSLO – STAVANGER – BERGEN – HAUGESUND – PORSGRUNN
✓ Samarbeider med fastleger til fertilitetspasientens beste. ✓ Tilbyr de samme behandlingsmetodene i alle avdelingene. ✓ Viser regelmessig til de beste resultatene i Norge. Si hallo til Team Bergen i Kong Oscars gate :-)
www.klinikkhausken.no

Ny kunnskap om kjønnsforskjeller til pasientenes fordel

Kvinnehelseutvalget fastslår at fokus på kjønnsperspektiv i helseforskning og utdanning vil bedre pasientomsorgen. Helse Vest og UiB bør benytte sjansen til å bli nasjonalt ledende på feltet.

I tråd med målet om likeverdig og god helse, har lik behandling for alle, vært et sentralt medisinsk prinsipp i lang tid. Dessverre har det vært mangelfull bevissthet rundt biologiske kjønnsforskjeller som påvirker sykdom, symptomer og behandling. De siste årene har temaet fått økt fokus i det internasjonale forskningsmiljøet, og vi vet nå at den beste behandlingen for en mann ikke nødvendigvis er den beste behandlingen for en kvinne. For eksempel er det flere helt kvinnespesifikke risikofaktorer for hjertesykdom, og ved hjerneslag kan kvinner ha andre symptomer enn de klassiske hjerneslagsymptomene. Til tross for et solid forskningsgrunnlag, er kunnskapen om kjønnsforskjeller i helse utilstrekkelig blant helsepersonell. Dette kan resultere i mangelfull behandling, spesielt for kvinner. Det er begrenset forskning på dette området i norske populasjoner.

KVINNEHELSEUTVALGETS RAPPORT

I Kvinnehelseutvalget: Den store forskjellen (NOU 2023: 5), blir nettopp sviktende overføring av kunnskap om kjønnsforskjeller i helse til helsepersonell, og manglende nasjonale føringer for å integrere kjønnsforskjeller i norsk forskning, fremhevet som sentrale poenger. På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Kvinnehelseutvalget utarbeidet en oppdatert

FORSKERLEGEN
22 paraplyen — nr. 2 · 2023

og grundig oversikt over kvinners helse i Norge og kjønnsforskjeller i helse. Utvalget har tatt utgangspunkt i målsetningen om at alle i Norge, uavhengig av kjønn, skal ha likeverdige muligheter til god helse og livskvalitet. Det er ikke et mål at alle skal behandles likt, men at alle skal tilbys gode, tilpassede og likeverdige helsetjenester, uavhengig av kjønn.

Utvalget har kommet med flere konkrete tiltak de mener er nødvendig for at målsetningen skal oppfylles, og at kunnskap om kjønnsforskjeller i helse og sykdom skal komme pasientene til gode. Den totale prislappen er estimert til 1 milliard norske kroner. Utvalget har blant annet undersøkt hvordan kjønnsforskjeller og kjønnsperspektivet blir håndtert i arbeidet med forskning og utdanning. Utvalget konkluderer med at kjønnsperspektivet og kunnskap

om kvinnehelse ikke innlemmes systematisk i helsefagutdanningene i Norge. Utvalget mener det er helt nødvendig med en kompetanseheving på området og økt oppmerksomhet på kjønnsperspektiv i helse- og sosialfagutdanningene, og anbefaler å innlemme kjønnsperspektivet i rammeplanen for disse utdanningene (tiltak 16). Utvalget mener også at kjønnsperspektivet i for liten grad vektlegges i norsk forskning og anbefaler at det innføres krav om å integrere kjønnsperspektiv i all medisinsk og helsefaglig forskning (tiltak 5).

HVORDAN STÅR DET TIL LOKALT?

Heller ikke i medisinutdanningen ved Universitetet i Bergen undervises det tilfredsstillende om kjønnsperspektivet og kvinnehelse. På forespørsel fra utvalget, har Universitetet i Bergen selv svart at kjønn og kvinnehelse kun i liten til moderat grad er hensyntatt i undervisning og læringsplaner. Verken kjønnsforskjeller i sykdom eller kjønnets betydning for helse er inkludert i overordnete læringsmål i medisinerutdanningen. Dette viser at det medisinske fakultet ikke har forstått betydningen av kjønn for sykdom som rammer begge kjønn. De regionale helseforetakene har forskning som en av sine fire lovpålagte oppgaver. Helseforetakene har også ansvar for videre- og etterutdanning av leger og annet fagpersonell. Ifølge rapporten er kjønn sin betydning for helse i liten grad tematisert i utviklingsplanen til Helse Vest og de andre regionale helseforetakene. Helse Vest besvarte ikke forespørselen fra utvalget angående innspill til kartlegging av kjønnsperspektiv i aktive forskningsprosjekter som er finansiert av helseregionen.

Illustrasjon: Freepik.com

NOU 2023: 5 Den store forskjellen, kan leses i sin helhet på regjeringen.no

https://www.regjeringen.no/no/ dokumenter/nou-2023-5/id2964854/

Rapporten er tydelig. Det er på høy tid å øke kunnskapen om kjønnsforskjeller i helse og redusere avstanden mellom kunnskap og praksis. Helse Vest og Universitetet i Bergen har nå muligheten til å være foregangsinstitusjoner på dette området. Helse Vest kan bli det første regionale helseforetaket i Norge som prioriterer kvinnesykdommer og utvidet kunnskap om kjønnsforskjeller i sin forskning. Universitetet i Bergen kan bli det første universitetet i Norge som systematisk underviser kommende leger om viktige kjønnsforskjeller i helse og sykdom, noe som vil forbedre forebygging og behandling av en rekke vanlige sykdommer både for kvinner og menn i fremtiden.

FORSKERLEGEN
23 nr. 2 · 2023 — paraplyen

Døden – og den vanskelige samtalen

Hvordan bør leger snakke med alvorlig syke og døende pasienter og deres pårørende? To leger mener økt kunnskap blant folk flest om livets siste fase kan hjelpe.

– Vi blir aldri utlært i dette med kommunikasjon, sier Hilde.

Både lege Hilde Dalen Jønsson og tilsynslege Yasser Madi har jobbet mange år innen eldreomsorgen. De mener det som leger er viktig å trene på god kommunikasjon. Kanskje særlig når det angår palliative pasienter i livets siste fase.

– Samtalene om døden kan være de mest utfordrende av alle, sier Hilde, som for tiden er lege ved NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus.

Hun påpeker betydningen av å ta seg god tid i samtalene – og at en er forberedt på alle slags reaksjoner.

Yasser Madi møter også en del yngre alvorlig syke på legevakt, som nylig har blitt tilrettelagt for også å kunne gjelde hjemmeboende i palliativ fase. Til daglig jobber han ved Frieda Fasmer behandlingssenter utenfor Bergen.

LYTTING SOM METODE

– Alle situasjoner er ulike, og vi trenger jevnlig bevisstgjøring på hvordan vi går frem. Ofte handler det om å ha en god struktur eller plan før en går inn i møtene. Det viktigste er å lytte, mener Yasser.

Både Hilde og Yasser deltok nylig på et kommunikasjonskurs for leger holdt av Verdighetsenteret. Der fikk de innspill, gjorde øvelser og reflekterte med andre. Det var en påminnelse om hvor viktig det er å ta seg god tid i disse ofte krevende samtalene om døden.

– Vi trenger alle påfyll, og vi trenger å prate mer sammen som leger. Mange jobber i team, men noen ganger er vi litt alene i disse sårbare situasjonene. Da er det fint å lære seg noen gode verktøy å ha i bakhånd.

De understreker at folk flest trenger mer kunnskap om hva som skjer i livets siste fase før noen skal dø. Vi trenger kunnskap om hva som hender med kroppen i dødsprosessen. På den måten kan også pårørende få større forståelse for hva som faktisk foregår.

Yasser synes alltid det er vanskelig å formidle beskjeden om at det går mot slutten. At det ikke er mer å gjøre enn å lindre.

– Her bør du være godt forberedt på hva du skal si. Om diagnosen, behandlingen og beslutningen. Og stå trygt i dette, sier Yasser.

ARTIKKEL
24 paraplyen — nr. 2 · 2023
Hilde Kleppestø Kommunikasjonsansvarlig i Stiftelsen Verdighetssenteret hk@verdighetsenteret.no

– Det er utrolig viktig at vi møter pårørende til den døende pasienten med stor åpenhet og respekt. La dem få rom til å formidle det de har på hjertet. Den palliative og siste fase er utfordrende for de aller fleste. Mange følelser er i sving. Så det er lurt å være litt i forkant samt få en felles forståelse for hva som vil gi pasienten best mulig livskvalitet den tiden de har igjen, sier Hilde.

HVORFOR PRATER VI IKKE MER OM DØDEN?

Når livet går mot slutten, er det sterke følelser i sving. Mange kjenner på stor sorg og smerte. Samtidig har mange for lite kunnskap om hva som skjer i den siste fasen av livet. Derfor er det fint for alle parter om vi kan avklare forventninger til det som skal skje så tidlig som mulig, sier Hilde.

Og når skal en avslutte behandling? Holder vi mennesker i live for lenge i dag?

– Jeg tror det er viktig at de pårørende skal skånes for å ta denne avgjørelsen. Vi som helsepersonell ser best hvordan behandling virker eller ikke, og noen ganger får vi aksept for dette. Noen ganger ikke. Men vi leger kan også være uenige, og etiske dilemma kan oppstå, sier Yasser.

Gode råd for den vanskelige samtalen

• Start med en felles agenda for samtalen

• Lytte aktivt og ut – ta deg god tid til dette

• Åpne spørsmål før de mer lukkede

• Legg merke til følelser som kommer opp

• Bevisst bruk av tempojustering og pauser

– Dersom kunnskapsnivået blant folk flest økes, tror jeg vi unngår mange vanskelige diskusjoner rundt det å avslutte medisinsk behandling og iverksette palliativ behandling. Samtidig må dialog og samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale tilbud forbedres.

STADIG FLERE ELDRE

– Vi jobber mot samme mål til det beste for pasienten – men vi ser at mange blir overrasket når de overføres til oss på sykehjemmet for den siste fase. Pasientene er ofte ikke godt nok informert på sykehuset om forløpet og behandlingsplan, mener han.

Yasser Madi synes det er flott at en retter søkelyset på eldremedisin allerede i legestudiet. Ettersom vi stadig blir flere eldre, trengs det økt kompetanse om den eldre pasient. Og mange foretak er allerede i gang med gode tiltak, nettopp for å forberede seg på dette.

– Jeg stortrives å jobbe med eldre, sier Yasser. Det er spennende og variert å få følge eldre pasienter gjennom sykdom og behandling. Ikke minst er det interessant med den palliative biten. Vi er kommet langt på dette fagfeltet i Norge, men vi kan alltid lære mer, smiler han.

ARTIKKEL
25 nr. 2 · 2023 — paraplyen
Illustrasjon: Freepik.com

Fastlegeordningen og allmennlegen

1. landsråd AF Hordaland elisabethstura@gmail.com

Allmennlegeforeningen sitt fremste oppdrag er å sørge for at medlemmene har gode rammebetingelser for å utøve allmennmedisin. Om dette skjer i offentlig eller privat regi, er i prinsippet underordnet.

VIKARMARKEDET BLOMSTRER

Helseministeren skryter av et historisk løft for ordningen i årets statsbudsjett, og håper stormen har stilnet. De siste tallene kan gi inntrykk av at det rekrutteres litt bedre. Alle kommunedirektørhjerter gleder seg. Jeg tror dette er et resultat av nasjonalt ALIS-tilskudd, og ikke relatert til endringene i basistilskuddet.

Enkelte eldre, mannlige kolleger har fått betydelig økning, og vil kanskje utsette pensjonisttilværelsen med ett år eller tre. Kanskje var dette helseministerens egentlige mål; få de eldre legene til å jobbe lenger, og dermed utsette en del problemer til etter neste valg? De yngre kvinnelige legene ser ut til å komme dårligst ut, slik de gjorde i fastlegeforsøket på 90-tallet hvor man prøvde ut 50/50-fordeling mellom basistilskudd og takstøkonomi.

Det er lett å tenke at allmennlegene kjemper for fastlegeordningen for å tjene mer penger. Det er helt feil. Mange av oss kunne hatt personlig gevinst av å slutte som fastleger nå. Vikarmarkedet blomstrer. En vikarjobb gir lett mer penger og mer fritid, og dessuten betydelig mindre ansvar enn fastlegearbeidet. Private helsetjenester popper opp som ugress. Kombinert med vekst i private helseforsikringer, ville det ikke være særlig risikabelt å si opp fastlegeavtalen med kommunen og la legepraksisen fortsette sitt liv som helprivat selskap. Hva er det som holder oss tilbake?

EFFEKTIVE PORTVOKTERE

Først og fremst er fastlegeordningen god for faget allmennmedisin. Det personlige listeansvaret ligger til grunn for at vi bygger relasjoner, tillit og kontinuitet. Det gir arbeidsglede. Portvokterrollen man har som fastlege kan være krevende, men den gir også faglig integritet. Vi vet at for mye utredning og behandling kan være skadelig for både pasient og samfunn. I privat helsetjeneste er det vanskelig å si nei, selv om utredningen eller behandlingen som etterspørres kan være mer til skade enn gagn.

ALLMENNLEGEN
26 paraplyen — nr. 2 · 2023
«Hvorfor er Allmennlegeforeningen så opptatt av å bevare fastlegeordningen?» spurte en kollega nylig. Det er et betimelig spørsmål.

Mange av oss er også opptatt av samfunnsperspektivet. En solid primærhelsetjeneste sikrer at spesialisthelsetjenesten ikke blir overbelastet. Fastlegeordningen er eksepsjonelt effektiv. I 2021 gjennomførte fastlegene 16,5 millioner konsultasjoner, til en brøkdel av kostnadene av spesialisthelsetjenesten. Fastlegene håndterer svært komplekse problemstillinger. Forskning har vist at å ha samme fastlege over tid gjør at du sjeldnere trenger sykehus og lever lenger.

TILTAKENE TREFFER IKKE

Mest av alt tror jeg allmennlegene kjemper for fastlegeordningen fordi det gjelder helsen til de vi bryr oss om. Jeg er ikke bekymret for min egen jobbsituasjon hvis fastlegeordningen skulle kollapse. Jeg er bekymret for helsetilbudet til familie og venner og til pasientene mine. Jeg er bekymret for at de som allerede har minst penger, minst nettverk og dårligst helse, vil få det enda verre. Jeg er overbevist om at

færre pasienter per fastlege er det som trengs for å gjøre fastlegelivet levelig, og samtidig gi rom for enda bedre helsetjenester for alle innbyggere.

De fleste medisinstudenter og nyutdannede leger er nå kvinner. Jeg tror både nåværende og potensielle nye fastlegekolleger er mer interesserte i hva unge kvinnelige kolleger opplever, enn hvilke løsninger helseministeren og finansministeren har mest tro på. Når tiltakene ikke treffer de yngre kvinnelige legene, hjelper det ikke å kalle det «et historisk løft». Vi som står fastlegeordningen nærmest, er også vi som vet best hva vi har å tape. Det er verd mye mer enn penger.

Velkommen til knespesialistene

Vi er spesialister i ortopedi med lang erfaring innen knekirurgi. Vi tilbyr konsultasjon, vurdering og behandling av alle typer kneplager. Vi har kort ventetid.

Fastleger kan henvise, men henvisning er ikke nødvendig.

Vi utfører grundig utredning og gir råd om videre behandling, evt. viderehenvisning til riktig instans. I tillegg tilbyr vi ulike former for injeksjonsbehandling.

For mer informasjon, se knespesialistene.no

Helse Pluss Legesenter Nattlandsveien 8, 5093 Bergen kontakt@knespesialistene.no

HER-ID: 176911

Harald Omenås Mona Badawy

Leger har regler om arbeids- og hviletid, et ansvar både helsemyndigheter og arbeidsgivere bør ta tak i

Legers arbeidstid og arbeidspress diskuteres stadig. Som arbeidsmedisinere ser vi med bekymring på omtalte saker i media, men vi er ikke overrasket.

Arbeidsmiljøloven legger viktige føringer for arbeidslivet i Norge, blant annet omkring arbeidstid og hviletid. Reglene skal sikre tydelige rammer som gjør at arbeidstakere ikke skal utnyttes, at risiko for å gjøre feil skal være akseptabel og at arbeidstakere ikke skal utsettes for arbeidsmengder som øker risikoen for sykdom. Det store flertallet i Norge (>87 %) arbeider det vi kaller vanlig arbeidstid, opptil 40 timer i uken. Statens arbeidsmiljøinstitutt gav ut en oppdatert kunnskapsoversikt i 2014 på temaet arbeidstid og helse. Funnene er klare og peker på at særlig faktorene lange arbeidstider, nattarbeid og skiftarbeid gir risiko for feilhandlinger, ulykker og de ansattes helse. Alle disse punktene vil påvirke forsvarligheten i en helsetjeneste.

LOVVERK

Mange leger er blant de 13 % i Norge som har arbeidsuker > 40 timer i uken. Og la oss legge en stor misforståelse død med en gang. Arbeidsmiljøloven gjelder for alle arbeidstakere i Norge, inklusiv leger. Hvis du er ansatt som lege et sted så er du dekket av Arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiver er da ansvarlig for at vedtektene i lovverket følges. Dette gjelder også hvis du er din egen ansatt i ditt eget AS. Er du

derimot selvstendig næringsdrivende, leder eller har en særlig uavhengig stilling, vil du være unntatt, selv om det er klart anbefalt å følge lovverket.

Hos helsepersonell er det i særdeleshet Helsepersonelloven som styrer hvordan helsetjenestene drives og ikke minst sikrer forsvarlighet. Utfordringen her er at det i helsebransjen alltid vil være en gi og ta situasjon mellom belastningen på hver enkelt lege og behovet for å dekke fastlegelister, legevakter og annet. Altså kan man si at det er en konkurranse mellom forsvarligheten i tjenestetilbudet og forsvarligheten i tjenesten.

BÆREKRAFT

Legearbeid innenfor spesialisthelsetjenesten har vært, og er, mer regulert enn utenfor gjennom vaktplaner, regulering av arbeidstid og nå tariffavtalen. Tariffavtalen beskriver at leger organisert på sykehus kan samtykke til en utvidet arbeidstid der hvert vaktdøgn ikke overstiger 19 timer, en arbeidsuke ikke overstiger 60 timer, to arbeidsperioder må skilles med minimum 8 timer og hver arbeidstaker skal sikres minimum 28 timer sammenhengende fri i hver uke. Slik utvidet arbeidstid, altså unntak

ARBEIDSMEDISIN
28 paraplyen — nr. 2 · 2023
Ole Jacob Møllerløkken Vara-tillitsvalgt Namf Hordaland ole.mollerlokke n@uib.no

fra Arbeidsmiljøloven, skal alltid vurderes av Arbeidstilsynet og vurderes opp mot flere forhold i et trepartssamarbeid. Sentralt er å vurdere legevirksomhetens arbeidsmiljø opp mot forsvarlighetskravet i Helsepersonelloven. Det samme har ikke vært tilfellet i primærhelsetjenesten, og det er behov for en bedre vurdering av forsvarlig arbeidstid her.

Det er klare indisier på at bærekraften i helsetjenesten kan trues av lange arbeidsdager for leger. De unntakene som i dag er gitt i enkelte deler av

tjenesten er vide og tillater arbeidstid som langt overgår hva man i studier ser påvirker de ansattes helse og yrkesutøvelse.

Det fremtidige utfordringsbildet peker på at det er mangel på flere kategorier av helsepersonell. Da blir det ytterligere viktigere at man ikke driver rovdrift av de man har i dag. Her må arbeidsgivere, legeforening og myndigheter ta tak og sikre forsvarlige og bærekraftige tjenester.

ARBEIDSMEDISIN
29 nr. 2 · 2023 — paraplyen
Bylinefoto: Bjørg T. Møllerløkken. Illustrasjon: Freepik.com

NYHET!

Gastroskopi + Koloskopi (med

og uten narkose)

I tillegg er vi den eneste private klinikken som tilbyr utredning og behandling av svelgvansker/dysfagi med PO

Henviste pasienter får time innen 1 uke

V e s t l a n d K l i n i k k e n t i l b y r M i n d e A l l é 4 8 - 5 0 6 8 B e r g e n p o s t @ v e s t l a n d k l i n i k k e n n o T l f : 4 8 1 0 2 0 0 0 w w w v e s t l a n d k l i n i k k e n n o
Ansvarlig lege Georg Dimcevski

Eg trivst i jobben!

I denne spalten møter vi leger – leger på sykehus og utenfor, leger i distrikt og sentralt, leger tidlig og sent i arbeidslivet (og i livet). De har noenlunde samme utdannelse, men helt ulik arbeidshverdag. Felles for dem er: de trives i jobben!

Siri Liestøl (38)

Fastlege Luster legekontor, Allmenlegeforeningen

– KORLEIS HAR VEGEN FRAM MOT DENNE JOBBEN VORE?

– Eg studerte medisin i Bergen, og var ferdig i 2010. Rett etter turnus i Narvik og Brønnøysund starta eg som fastlege i Luster. Det vil seie at eg har hatt same pasientliste og same kontor i snart 11 år nå, med enkelte avbrekk i foreldrepermisjon, eit år på DPS i Sogndal og eit friår i lag med familien. Nå har eg pasientliste på 750 pasientar, 10 % stilling som tilsynslege på sjukeheim og er også rettleiar for LIS3.

Då eg starta hadde eg større liste og større kommunal stilling enn eg har nå, men sjølv om eg fått meir erfaring og kjenner lista mi godt synast eg ikkje eg jobbar så mykje mindre nå. Det seier vel noko om utviklinga i fastlegeordninga.

– KVA ER VIKTIG FOR DEG FOR Å TRIVAST I JOBBEN?

– Kollegaer! I Luster er me 10 fastleger og ein turnuslege, me møtast til morgonmøte kvar dag og prøvar å vera flinke til å setje oss ned for ein kaffi eller litt prat i løpet av dagen. Fastlegejobb er veldig variert og spennande, men på eit vis ein ganske einsam jobb. Då er det viktig å ha gode kollegaer ein kan spørje om råd, eller berre nokon ein kan lufte gode pasienthistorier eller frustrasjon hos.

I Luster har det også heile tida vore fokus på at me kan ha passe listelengde, at me kjem oss på kurs og at det er moglegheit for permisjon om ein ynskjer eit avbrekk frå jobben. Det trur eg er nokon av årsakene til at me er mange legar som trivs i Luster.

– KVA KAN VERE UTFORDRANDE?

– Når ein føler ein ikkje får tid til alt ein skal rekke. Eg synast det meste i jobben er kjekt, men ikkje om ein må sitje med arbeid langt utover ettermiddagen og kvelden.

– HAR DU EIN HOBBY, INTERESSE, NOKO ANNA DU BRUKER TIDA DI PÅ UTANOM JOBB SOM DU SYNEST ER MEININGSFYLT OG VIKTIG?

– Når ein bur og jobbar som fastlege i ein liten kommune trur eg det er veldig viktig å ha andre interesser og roller også. For min del går det mest i å vera i lag med familien, og nyte fjell og fjordar i Noregs flottaste kommune, Luster.

Til orientering: Siri Liestøl Christensen var rettleiar for Audun Brendbekken, redaktør i Paraplyen, da han som legestudent hadde allmennpraksis i Luster kommune hausten 2022.

31 nr. 2 · 2023 — paraplyen

Nytt frå Fagområde for allmennmedisin, UiB

VESTLANDSLEGEN STARTAR I STAVANGER!

Den nye studieplanen i medisin ved UiB, Vestlandslegen, bygger på ein moderne og desentral studiemodell, der dei tre første åra er i Bergen, og dei tre siste i Bergen, Stavanger, Haugesund eller Førde. Den desentrale praksismodellen som UiB har hatt i over 20 år med utplassering av studentar i praksis i visse fag ved dei samarbeidande sjukehusa desse stadane, skal no utvidast og utviklast til fullverdige studiemodellar der nokre av studentane skal ha fullverdig utdanning og avslutte studiet med eksamen utanfor Bergen.

Framleis er Bergen og Haukeland universitetssjukehus hovudbasen for dei fleste studentane, men i august 2023 startar ei lita gruppe studentar for første gong i fjerde studieår ved Stavanger universitetssjukehus. For Førde og Haugesund er det framleis noko inn i framtida, og det trengs også tildeling av fleire studieplassar.

Også for praktisk og teoretisk undervisning i allmennmedisin representerer Vestlandslegen mange spennande utfordringar. Dei første tilsette i vårt fag er på plass, sjølv om hovudundervisninga og utplassering i praksis ikkje skjer før om meir enn 2 år, i sjette studieår. Men mykje skal planleggast innan den tid, og det er også lagt opp til både innføring i allmennmedisin og mindre drypp av allmennmedisinsk klinikk allereie dette første året.

DEN DESENTRALE

PRAKSISMODELLEN SOM UIB

HAR HATT I OVER 20 ÅR MED

UTPLASSERING AV STUDENTAR

I PRAKSIS I VISSE FAG VED DEI SAMARBEIDANDE SJUKEHUSA

DESSE STADANE, SKAL NO UTVIDAST.

Fastlegane i Rogaland har vore flinke til å ta i mot studentar frå Bergen i praksis i mange år. Etter kvart som fleire av studentane blir busett og får klinikken i Stavanger, blir det logisk at desse studentane også kan få praksis i nærområdet, og dermed sleppe å reise bort frå studiestaden. Dette kan også gje nye samarbeidsformer i undervisninga.

UNIVERSITETSLEGEN
32 paraplyen — nr. 2 · 2023
Steinar Hunskår Institutt for global helse og samfunnsmedisin steinar.hunskar@uib.no

PRAKSISVEILEDERKURS I SEPTEMBER 2023

Etter 2 år med pandemi inviterer UiB igjen til et spennende kurs for praksisveiledere. Det tradisjonelle Vinterkurset flyttes til 17.-19. september 2023, og til det fagre stedet Stalheim nær Voss. Tema for kurset denne gang er «Læring gjennom klinisk praksis». Emnekurset inneholder øvelser, kombinert med enestående tilgang til kunnskap og teori fra noen av de fremste internasjonale kapasitetene innen medisinsk pedagogikk. Dette fordi emnekurset foregår sammen med konferansen «First Nordic Conference on Medical Workplace Learning», som arrangeres av Fagområde for allmennmedisin ved UiB. Påmelding via våre nettsider.

TO PRISER TIL PROFESSOR

LARS THORE FADNES

Professor i allmennmedisin Lars Thore Fadnes har våren 2023 vunnet to prestisjetunge priser innen forskningsformidling. Han er leder forskningsgruppen HEMIX i Fagområde for allmennmedisin og er også forskningsleder for Bergen Addiction Research ved Avdeling for rusmedisin i Helse Bergen.

Formidlingsprisen fra Det medisinske fakultet ble tildelt på bakgrunn av formidling om kosthold, kronisk sykdom, leveutsikter og rusrelatert forskning. På samme grunnlag ble han tildelt Meltzerprisen for fremragende forskningsformidling, fra UiB.

Fadnes har de siste årene vært synlig i nasjonale og internasjonale media en rekke ganger. Listen er lang over store aviser og fjernsynskanaler der Fadnes har blitt intervjuet eller at forskningen hans har vært hovedoppslag. Eksempler er kanaler som CNN News, Le Monde og The Times, Bergens Tidende, Aftenposten og NRK. Han er medforfatter av boken «Plantebasert kosthold – fra liten til stor» som ble gitt ut i 2021, og har ellers skrevet en rekke kronikker og bokkapittel om migrasjonshelse, ernæring hos spedbarn, epidemiologi, samt kosthold og ruslidelser i allmennpraksis. Fadnes er også medlem i Nasjonalt råd for ernæring.

STIPEND FRÅ AMFF

Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF) har hatt tildelingsmøte for eittårige doktorgradsstipend med oppstart hausten 2023. Heile seks søkarar frå vårt miljø vart tildelt nytt eller framhald av stipend denne gongen:

Jørgen Breivold, allmennlege i Bergen, om portvaktrollen.

Anneli Borge Hansen, allmennlege i Bergen, om depresjonsbehandling.

Lars Aga Haugom, fastlege i Bjørnafjorden, om urinvegsinfeksjonar.

Kristian Myklevoll, fastlege i Stord, om vaktlegars handtering av raude responsar. Sharline Riiser, fastlege i Sogndal, om depresjonsomsorg i allmennpraksis.

Isabel Sebjørnsen¸forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, om skrøpelighet hos akutt sjuke eldre.

PROFESSOROPPRYKK TIL METTE TOLLÅNES

Vi gratulerer Mette Tollånes, førsteamanuensis i bistilling ved Fagområde for allmennmedisin og overlege ved Noklus, som etter vurdering av vitskapleg og utdanningsfagleg kompetanse har fått opprykk til professor.

PH.D.: AKUTTMEDISIN UTENFOR SYKEHUS

Dag Ståle Nystøyl disputerte 8. Mars 2023 for ph.d.-graden ved UiB med avhandlingen

«Interactions between the Helicopter Emergency Medical Service (HEMS) and Primary Emergency Health Care in Norway». Pasienter som trenger luftambulanse, men som ikke får det på grunn av hindringer i vær eller andre årsaker, i liten grad taper leveår. Ambulansepersonell og legevaktleger har en viktig rolle i de tilfellene der luftambulansen ikke er tilgjengelig. Avhandlingen viser også at det ikke ble flere oppdrag for luftambulansen når legevaktdistriktene ble større.

Avhandlingen viser at det akuttmedisinske systemet utenfor sykehus i Norge er godt og fleksibelt. Bekymringen om at luftambulanse brukes til oppdrag hvor legevaktlege er utilgjengelig, ble ikke bekreftet.

Dag Ståle Nystøyl (f. 1983) er utdannet lege ved UiB i 2010. Han er spesialist i allmennmedisin og jobber som fastlege på Stord og som legevaktlege ved Sunnhordland interkommunale legevakt. Han har vært ansatt i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og tilknyttet Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Hovedveileder har vært professor Erik Zakariassen og medveileder har vært professor Steinar Hunskår.

UNIVERSITETSLEGEN 33 nr. 2 · 2023 — paraplyen

Offentleg eller privat – eit retningsval for framtida

Eit

sterkt offentleg helsevesen som leverer gode helsetenester til alle er Legeforeningen sitt mål. Men kva må til for at helsevesenet skal vere sterkt nok og godt nok?

På Legeforeningen sitt landsstyremøte i juni gav både Arbeidarpartiet og Høgre klart uttrykk for at dei ynskjer eit sterkt offentleg helsevesen i Norge også i framtida. Likevel ser me at stadig fleire kjenner behov for å skaffe seg privat helseforsikring. Det kan virke som at mange tenkjer me har eit godt helsevesen, men er i tvil om korvidt det godt nok for seg sjølv. Kvifor er det blitt slik? Er det forbrukarsamfunnet sitt ynskje om full tilgjenge til alle tenkjelege tenester som gjer seg gjeldande også i helsevesenet?

Det offentlege helsevesenet skal fylle mange rollar. Det skal vere tilgjengeleg for alle. Det skal syte for at folk får det dei treng av naudsynt utgreiing og behandling på alle nivå frå fastlegar og legevakt til høgspesialiserte universitetssjukehus. Og det skal koste lite for pasientane. Skal pasientane kjenne seg tilstrekkeleg ivaretekne må me også strekkje oss etter å yte offentlege helsetenester innan rimeleg tid.

KAPASITETEN MÅ SIKRAST

Me må for det første ha tydelege prioriteringar. Me skal ikkje levere alt folk vil ha, men alt folk treng. Her er det ein vesentleg forskjell. Folk kan gjerne gå privat for det dei vil ha men ikkje treng, men det folk treng bør me ha som mål å levere i det offentlege. For det andre må me ha kapasitet. Me må ha nok fastlegar til å kunne tilby time hjå fastlege innan 5 virkedagar slik fastlegeforskrifta seier. Når fastlegen har funne grunn til å henvise vidare bør sjukehusa tilby vurderingar raskt. Det er mykje helse som går tapt i ventetid. Folk går ofte sjukmelde i påvente av utgreiing og behandling, samtidig som sjukdommen forverrast. Det kostar mykje.

Leiar

Jan.Ove.Tryti@sogndal.kommune.no

Skal me ha god nok kapasitet handlar det både om tilgjengeleg helsepersonell og innretting av tenestene. Me må innrette tenestene slik at det blir både attraktivt og effektivt å jobbe i det offentlege helsevesenet. Rammevilkåra må vere gode nok. Sjukehuset eller legekontoret ein jobbar på må vere tilrettelagt for effektiv drift. Støttetenestene må vere tilstrekkelege. Leiinga må vere støttande og ha tillitt til at fagfolka ynskjer å gjere ein god jobb.

KARTET OG TERRENGET

Rekruttering startar med studentane. Det offentlege helsevesenet har ei svært viktig oppgåve som utdanningsinstitusjon. Studentane går ikkje berre på universitetet, dei skal også ha praksis både på sjukehus og i kommunar. Dei treng gode lærarar. Utdanning og forsking er ein viktig del av det offentlege helsevesenet og må prioriterast høgare enn i dag. Dei ferdigutdanna legane skal også ha vidareutdanning og spesialisering, både i sjukehus og kommunar. Dette krev både tid og rom. Sjukehus og legekontor skal ikkje berre romme pasientane men også leggje til rette for utdanning.

Sidan 2019 har me spurt pasientane «kva er viktig for deg?». Mange har svart «at eg får det dei treng når eg treng det». Kanskje tida no er inne til å heve blikket og spørje om kva som er viktig for samfunnet? Eg håpar mange svarar at det er ei offentleg helseteneste som er god og heilskapleg, og at me leverer det pasientane treng når dei treng det. I eit slik samfunn er det ikkje behov for private helseforsikringar. Dette er eit retningsval som politikarane kan bidra til å peike ut. Legeforeningen stiller gjerne med kart og kompass.

SOGN OG FJORDANE
34 paraplyen — nr. 2 · 2023

Vi er alltid på jakt etter dyktige legespesialister

Som lege hos oss får du mer tid med pasienten og lite tid går bort til administrative oppgaver.

Vi kan tilby:

• Varierte arbeidsoppgaver

• Bredt fagmiljø

• Mye pasientkontakt og lite administrativt arbeid

• Godt og trivelig arbeidsmiljø

• Konkurransedyktige betingelser

Sykehusdirektør Sør og Vest

Hanne Barkved

mobil: 93 65 48 58

e-post: hanne.barkved@aleris.no

Bli en del av Aleris du også! Send en søknad til rekruttering@aleris.no

Spesialister på rådgivning og regnskap for helsevirksomheter

Med Azets Legeregnskap som din samarbeidspartner kan du forvente høy forståelse for din legepraksis gjennom:

• Kvalifiserte råd om driften din

• Oversiktlige rapporter

• Alltid oppdaterte regnskaper

Ta kontakt:

Tlf.: 71 52 97 00

azets.no/legeregnskap

Azets Legeregnskap har bygget kompetanse og erfaring gjennom 30 år i bransjen og har i dag over 3.000 kunder i helsevirksomheter.

Returadresse:

Den norske legeforening

Postboks 1152 Sentrum 0107 Oslo

Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.