Leger har regler om arbeids- og hviletid, et ansvar både helsemyndigheter og arbeidsgivere bør ta tak i

Legers arbeidstid og arbeidspress diskuteres stadig. Som arbeidsmedisinere ser vi med bekymring på omtalte saker i media, men vi er ikke overrasket.

Arbeidsmiljøloven legger viktige føringer for arbeidslivet i Norge, blant annet omkring arbeidstid og hviletid. Reglene skal sikre tydelige rammer som gjør at arbeidstakere ikke skal utnyttes, at risiko for å gjøre feil skal være akseptabel og at arbeidstakere ikke skal utsettes for arbeidsmengder som øker risikoen for sykdom. Det store flertallet i Norge (>87 %) arbeider det vi kaller vanlig arbeidstid, opptil 40 timer i uken. Statens arbeidsmiljøinstitutt gav ut en oppdatert kunnskapsoversikt i 2014 på temaet arbeidstid og helse. Funnene er klare og peker på at særlig faktorene lange arbeidstider, nattarbeid og skiftarbeid gir risiko for feilhandlinger, ulykker og de ansattes helse. Alle disse punktene vil påvirke forsvarligheten i en helsetjeneste.

LOVVERK

Mange leger er blant de 13 % i Norge som har arbeidsuker > 40 timer i uken. Og la oss legge en stor misforståelse død med en gang. Arbeidsmiljøloven gjelder for alle arbeidstakere i Norge, inklusiv leger. Hvis du er ansatt som lege et sted så er du dekket av Arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiver er da ansvarlig for at vedtektene i lovverket følges. Dette gjelder også hvis du er din egen ansatt i ditt eget AS. Er du derimot selvstendig næringsdrivende, leder eller har en særlig uavhengig stilling, vil du være unntatt, selv om det er klart anbefalt å følge lovverket.

Hos helsepersonell er det i særdeleshet Helsepersonelloven som styrer hvordan helsetjenestene drives og ikke minst sikrer forsvarlighet. Utfordringen her er at det i helsebransjen alltid vil være en gi og ta situasjon mellom belastningen på hver enkelt lege og behovet for å dekke fastlegelister, legevakter og annet. Altså kan man si at det er en konkurranse mellom forsvarligheten i tjenestetilbudet og forsvarligheten i tjenesten.

BÆREKRAFT

Legearbeid innenfor spesialisthelsetjenesten har vært, og er, mer regulert enn utenfor gjennom vaktplaner, regulering av arbeidstid og nå tariffavtalen. Tariffavtalen beskriver at leger organisert på sykehus kan samtykke til en utvidet arbeidstid der hvert vaktdøgn ikke overstiger 19 timer, en arbeidsuke ikke overstiger 60 timer, to arbeidsperioder må skilles med minimum 8 timer og hver arbeidstaker skal sikres minimum 28 timer sammenhengende fri i hver uke. Slik utvidet arbeidstid, altså unntak fra Arbeidsmiljøloven, skal alltid vurderes av Arbeidstilsynet og vurderes opp mot flere forhold i et trepartssamarbeid. Sentralt er å vurdere legevirksomhetens arbeidsmiljø opp mot forsvarlighetskravet i Helsepersonelloven. Det samme har ikke vært tilfellet i primærhelsetjenesten, og det er behov for en bedre vurdering av forsvarlig arbeidstid her.

Det er klare indisier på at bærekraften i helsetjenesten kan trues av lange arbeidsdager for leger. De unntakene som i dag er gitt i enkelte deler av tjenesten er vide og tillater arbeidstid som langt overgår hva man i studier ser påvirker de ansattes helse og yrkesutøvelse.

Det fremtidige utfordringsbildet peker på at det er mangel på flere kategorier av helsepersonell. Da blir det ytterligere viktigere at man ikke driver rovdrift av de man har i dag. Her må arbeidsgivere, legeforening og myndigheter ta tak og sikre forsvarlige og bærekraftige tjenester.