MAT
*innprente – si noe med ettertrykk
– En enkel kjole kan jo alltid gjøres finere ved hjelp av en elegant liten veske og et par søte sko, sa han vennlig. – Jeg fikk dem til bursdagen min, hvisket Mona og kikket ned på de sølvfargete skoene sine. – Sto det et bilde av jubilanten i avisen? spurte Markus høflig. – Hæ? – I så fall måtte du nok regne med at det ble oppfattet som et signal om at du tok imot visitter. Sigmund begynte å bli litt urolig ved siden av ham, men Markus la ikke merke til det. Nå var han virkelig i siget. – Det fører med seg at mange mennesker man har glemt, som gamle skolekamerater, lar høre fra seg og gratulerer. – Nå går vi inn, sa Sigmund. – Det er noe av det hyggeligste ved fødselsdager, sa Markus med høy, klar stemme og holdt døra oppe for jentene. Da Mona gikk forbi ham, blunket han muntert til henne. Hun skvatt til og fortet seg inn i restauranten. – Det er ikke nødvendig å overdrive, hvisket Sigmund da de leverte silkeskjerfene sine i garderoben, men Markus var langt inne i rollen som verdensmann. Det var ingen vei tilbake. Nå gjaldt det å stå på. – Jeg heter Markus, sa han til garderobevakten. – Jaså, gjør du det? – Ja. Jeg vil gjerne innprente* det. Markus! Garderobevakten så grunnende på ham. – Det kommer jeg nok aldri til å glemme, sa han langsomt. – Nei, sa Markus rolig. – Jeg regna med det. Jentene var gått inn på toalettet. Sigmund hadde satt seg på en stol for å vente. Markus fortsatte å konversere med garderobevakten. – Har dere et eget rom der vi kan sitte og planlegge måltidet?
42 Zepp6PLUSS_L_s1-61.indd 42
16.01.12 16.11