Mesterdetektiv Tim & Co. P책skemysteriet
Mesterdetektiv Tim 2.indd 1
29.01.13 15:18
Mesterdetektiv Tim 2.indd 2
29.01.13 15:18
Hagerup & Hagerup
Mesterdetektiv Tim & Co. P책skemysteriet
Illustrert av Ella K. Okstad
Mesterdetektiv Tim 2.indd 3
29.01.13 15:18
Hilde Hagerup og Klaus Hagerup Mesterdetektiv Tim & Co. Mysteriet med den forsvunne diamanten, 2012
Š 2013 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Omslag: Ella K. Okstad Satt med Adobe Garamond Pro 15/19 hos Framnes Tekst & Bilde as Papir: 115 g Claro bulk Trykk og innbinding: Merkur-Trykk AS, 2013 Printed in Norway ISBN: 978-82-03-25579-3
Mesterdetektiv Tim 2.indd 4
29.01.13 15:18
Innhold 1. En genial lillebror 2. En sak for mesterdetektiver 3. Ingen morsom påskespøk 4. En ny, rød sportsbil 5. Brannen 6. Hotelldsirektør Plog 7. Bevis 8. Fetter Hansen – skientusiast og friluftsmann 9. Naerbutikken 10. Italienske fyrstikker 11. Motiv 12. Villmannsknatten 13. Pike i Båt i Solnedgang 14. Soltoppløpet 15. Jakten 16. Politibetjent Olsen 17. Forklaringen 18. Appelsinen
Mesterdetektiv Tim 2.indd 5
7 12 16 19 24 27 34 41 45 50 54 59 66 73 79 82 86 95
29.01.13 15:18
– Det brenner, skrek Else Plog. Tim var grå i ansiktet. Brann på hotellet. Det var akkurat dette han hadde vært redd for. – Hjelp oss, skrek Else. – Vær så snill å hjelp oss! Øynene hennes så ut som to svarte steiner. Panikk. Men det begynte jo ikke der. Det begynte første dag i påskeferien da mamma, pappa, Tim og jeg satt i kafeen på Soltoppen hotell. Vi drakk kakao og ventet på at Lunde Per skulle komme og kjøre oss opp til hytta. Det var der det begynte. Jeg begynner der, jeg også.
6
Mesterdetektiv Tim 2.indd 6
29.01.13 15:18
1.
En genial lillebror
Det var første dag i påskeferien. Mamma, pappa, Tim og jeg satt i kafeen på Soltoppen hotell. Vi drakk kakao og ventet på at Lunde Per skulle komme og kjøre oss opp til hytta. – Ski, snø, sol, påske og fru Plogs kakao, sa pappa. – Kan vi ønske oss mer? – Vi kunne ønske at vi var hjemme med datamaskinen og steinsamlingen, sa Tim. Mamma satte fra seg koppen og skar en grimase. – Vi kunne kanskje ønske oss at melka ikke var sur, sa hun. – Ånei! Er melka sur også nå! ropte Else Plog og kom inn til oss fra resepsjonen. Else Plog hadde arvet hotellet, og hun og mannen hadde nettopp overtatt driften. Else var liten med lyse krøller og store, røde briller. Mannen hennes
7
Mesterdetektiv Tim 2.indd 7
29.01.13 15:18
hadde vi ikke truffet ennå. Han var visst gått bort til Blåtjern for å prøve seg på litt isfiske. – Er det noe i veien med døra til kjølerommet? spurte Tim interessert. Fru Plog så forbauset på ham. – Hvordan visste du det?
Tim strøk seg over haka. Broren min gjør ofte det når han tenker. – Fordi det er den beste måten å få melka til å bli sur på. 8
Mesterdetektiv Tim 2.indd 8
29.01.13 15:18
Else Plog ristet på hodet. – Bølle! ropte hun. En liten, klumpete mann med et sørgmodig uttrykk i det rynkete ansiktet kom vraltende inn i kafeen. – Hva er det? gryntet han. – Døra til kjølerommet. Skulle du ikke reparere den? – Kan’ke repares, sa Bølle. – Døra er kaputt. Kommer aldri til å funke. Var det noe mer? Else Plog ristet på hodet, og Bølle vraltet ut igjen. – Bølle er altmuligmannen vår, forklarte Else. – Det er Roar som har fått tak i ham. De har vokst opp på samme sted. – Er det mye som har gått i stykker her i det siste? spurte Tim. Else Plog nikket. – Ja, sa hun. – Men hvordan visste du …? – Du sa «er melka sur også», sa Tim og smilte svakt. – Det må bety at noe annet har skjedd før. Ellers ville du ikke sagt også. Else Plog klødde seg i pannen og satte seg ned i stolen ved siden av mamma med et lite sukk.
9
Mesterdetektiv Tim 2.indd 9
29.01.13 15:18
– Det er nesten så jeg lurer på om noen eller noe vil at vi skal gi opp hotelldriften før vi har begynt, sa hun. – Først gikk strømmen. Hovedsikringen var ødelagt. Så var det noe galt med vaskemaskinen i kjelleren, så var det oversvømmelse på badet i nummer 13. Så var det … – Oppvaskmaskinen? spurte Tim. Else Plog så på ham som om han var et spøkelse. – Ja, det var oppvaskmaskinen! Men hvordan i alle dager kunne du vite det? – Jeg bare gjetta, sa Tim. – Jeg er ikke noe geni heller. Jeg er bare en vanlig gutt på åtte år Men der tok han feil. Lillebroren min er supersmart. Det kan du se på ørene hans. De står rett ut og får med seg alle lyder. Øynene hans er store, grønne og runde. Han lukker dem nesten aldri. Enda han bare er åtte år, ser han alt som foregår rundt seg. Nesa hans er også utrolig glup. Det er mange som mener den er bedre enn nesa til en sporhund. 10
Mesterdetektiv Tim 2.indd 10
29.01.13 15:18
Det er ikke nesa mi. Den er helt vanlig. Jeg heter Jenny. Jeg er storesøsteren til Tim. Jeg er ti ür og en helt vanlig jente. Men jeg har en genial lillebror. Som er kjempeirriterende. Og som jeg er veldig stolt av.
11
Mesterdetektiv Tim 2.indd 11
29.01.13 15:18
2.
En sak for mesterdetektiver
Hytta vår var den minste av hyttene på Soltoppen. Mamma hadde døpt den for Solglimt fordi den lå gjemt inne blant trærne. Vi fikk bare se sola i korte glimt. Av og til. Midt på dagen.
12
Mesterdetektiv Tim 2.indd 12
29.01.13 15:18
Det var ganske mange ting som falt fra hverandre og ganske mye som måtte fikses, men pappa hadde ikke lyst til å fikse noe som helst. – Vi kom ikke til Soltoppen for å hamre og spikre, sa han og satte fra seg sekken med et lite dunk. – Vi kom for eventyr! Eller hva sier du, Jenny? Jeg var selvfølgelig enig med pappa. Eventyr var noe av det beste jeg visste. Så jeg nikket. Hadde jeg visst hva slags eventyr som ventet oss, hadde jeg nok ikke vært fullt så blid. Mens mamma og pappa tente i peisen og begynte å pakke ut, dro Tim meg med seg inn på rommet. – Noe er galt på hotellet, hvisket Tim. – Og verre skal det bli. Tror du ikke? Jeg nikket. Og presset leppene sammen for ikke å smile. Det var ikke ofte Tim snakket til meg som om han mente at jeg hadde noe smart å komme med. Men vi hadde startet et detektivbyrå sammen forrige gang vi var på Soltoppen. Alt føltes annerledes nå. – Det tror jeg òg, sa jeg. 13
Mesterdetektiv Tim 2.indd 13
29.01.13 15:18
– Spørsmålet er hvem som står bak, sa Tim. – Eller hva, sa jeg. Plutselig så Tim helt forvirret ut. Det var litt overraskende. Men selv om Tim hadde veldig spisse ører, fikk de kanskje ikke med seg absolutt alle lyder likevel. – Hørte du ikke hva Else Plog sa? sa jeg. – Hun lurte på om noen eller noe vil at de skal gi opp hotelldriften. Noen eller noe! – Ja …, svarte Tim langsomt. – Og de har hatt oversvømmelse i badet på nummer 13. 13 er et ulykkestall! Og da du spurte om oppvaskmaskinen var gått i stykker, så hun på deg som om du var et spøkelse! – Ja vel, sa Tim enda langsommere. – Og hotellet er gammelt. – Det ble bygget i 1907, sa Tim. – Ifølge skiltet på veggen i resepsjonen, la han til før jeg rakk å spørre om hvordan han visste det. – Du skjønner vel hva det betyr? sa jeg. – Nei? – Det spøker på Soltoppen! Det er den eneste forklaringen! Tim tenkte seg om. Så sukket han tungt. Lenge. 14
Mesterdetektiv Tim 2.indd 14
29.01.13 15:18
– Jaja, sa han til slutt. – Hva mener du med jaja? spurte jeg mistenksomt. – Jeg mener at du er god til mange andre ting, Jenny Bark. Et øyeblikk trodde jeg han skulle klappe meg på kinnet. Det gjorde han heldigvis ikke. I stedet løftet han på madrassen i sin seng. Under madrassen lå en pose. I posen lå et forstørrelsesglass og en notisblokk. Han rakte notisblokken til meg. Forstørrelsesglasset beholdt han selv. – Jeg tror det er best at du noterer, sa Tim. – Så tenker jeg. – Hvorfor det? – Fordi det går fortere. Jeg kjente at jeg begynte å bli sur. – Og hva tenker du da? – Jeg tenker at det ikke finnes spøkelser. Derfor tenker jeg at det er noen og ikke noe som prøver å ødelegge for Soltoppen hotell. Det bekymrer meg. Vi vet ikke hvem noen er eller hva de kan finne på, men jeg er ganske sikker på at de kommer til å slå til igjen. Og derfor tenker jeg at dette er en sak for Mesterdetektiv Tim & Co. 15
Mesterdetektiv Tim 2.indd 15
29.01.13 15:18