det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Faglig leder: John Håkon Husøy Veiledere 2009: 7 Ph.d.-kandidater: 12 Disputaser 2009: 2
Får datamaskiner til
Doktorgrads program
Informasjonsteknologi Forskningen knyttet til doktorgradsprogrammet innen informasjonsteknologi er konsentrert om signal- og bildebehandling, kodeteori, sikker- hetsproblematikk for Internett og systemer for e-handel. I avhandlingen Dataintegrasjon ved bruk av semantiske teknologier undersøker Kari Anne Haaland Thorsen hvordan semantiske teknologier kan anvendes for å oppnå en mer fleksibel og automatisk integrasjon av data mellom ulike enheter og systemer. Thorsen har bidratt til å gjøre teknologien mer intelligent ved å utvikle autonome systemer som i større grad kan tolke data og på bakgrunn av tolkningene fatte avgjørelser på vegne av mennesker. (Se egen sak ). Son Thanh Nguyen har i sitt doktorgradsarbeid forsøkt å analysere sårbarhet og utvikle mekanismer som sørger for sikkerhet og pålitelighet i trådløse kommunikasjonsnettverk. I avhandlingen Sikker og pålitelig trådløs og ad hoc kommunikasjon har han arbeidet med å sørge for sikkerhet og pålitelighet i dynamiske og storskala distribuerte ad hoc- og sensornettverk, som brukes i mange både sivile og militære sammenhenger. Forskningen har gitt bidrag til forskjellige sider av et bredere forskningsfelt og Son Thanh Nguyen legger frem nye ideer for hvordan det er mulig å bruke identitetsbasert kryptografi for å sikre trådløs og ad hoc kommunikasjon. Hovedveileder for de to doktorgradsstudentene har vært Chunming Rong.
24 I UniverS Nr. 2 – 2010
Du forstår jo ikke hva jeg sier! kan det hende at vi sier til hverandre. Men visste du at datamaskiner også sliter med språkvansker? Det vil postdoktor Kari Anne H. Thorsen gjøre noe med. Bedre kommunikasjon mellom datasystemer kan spare industrien for store penger. Men det kan også gi deg en tv som tilbyr skreddersydde forslag til underholdning for kvelden, basert på dine personlige preferanser. Og snart tar datamaskiner over mer og mer av resonneringen for oss. Men hold an: Datamaskiner snakker da vel ikke språk? Kommuniserer ikke de utelukkende med nuller og ettall?
Språkproblemer – Jo, i utgangspunktet gjør de det. Men over dette grunnivået ligger det mange lag med stadig mer avanserte systemer, såkalte protokoller, som tolker disse nullene og ettallene, sier postdok Kari Anne H. Thorsen. – Når vi kommer opp på tilstrekkelig høyt nivå, brukes språklige merkelapper på ulike
I Spesialutgave – FoU-Rapport
data. I en adresseliste kan det for eksempel være Fornavn og Etternavn. Men slike merkelapper kan variere fra system til system, eller de kan hete det samme, men bli definert ulikt. Når det skjer, får datamaskinene rett og slett et språkproblem, sier Thorsen. Hun tok doktorgraden i informasjonsteknologi ved Institutt for elektronikk og datateknikk i fjor. Spesialfeltet hennes er semantisk teknologi. Der snakker man om ontologier, altså modeller for å beskrive og definere en felles oppfatning av virkeligheten.
Lager dataoversettelser – Avhandlingen min tok for seg oljeindustrien. Der bruker man masse faguttrykk som ikke alltid defineres likt. Du kan ha ulike faggrupper som bruker forskjellige ord på det samme, eller legger ulikt begrepsinnhold inn i