Studietilbud 2018–2019
ER
SIT
E T E T I S T AV A
NG
ER
UN
I
V
N
IV
ER
SITE
TET I ST A
VA
N
G
ER
U
Vær noe
mens du blir noe
kunst
t
N
IV
ER
SITE
TET I S TA
VA
N
N
IV
E
E T I S T AV A
TET I S TA
VA
N
genial NG
ER
I S T AV
AN
UN
I
V
TET
SITE
ER
journalist I RS
ER
G
U
ER
U
G
siker
begeistre
GE
R
tisk
uktør
N
I
SITE
entusias
TET I S TA
VA
N G
N
IV
SI
TET
E T I S T AV A
NG
E T I S T AV A
NG
UN
TET
ER
genial
urnalist
ER
SI
TET
E T I S T AV A
NG
V
E
I RS
E T I S T AV A TET
NG
sporty
UN
I
V
TET I S TA
rektor ER
I
ER
SITE
VA
N ER
sporty V
ER
G
U
ER
U
R VE
ER
rektor
ER
”VÆR NOE MENS DU BLIR NOE” Som rektor for 12 000 flotte studenter er det lett å være entusiastisk. For deg som starter en ny tilværelse som student, åpner det seg mange muligheter. Når du har fri fra forelesninger, praksisperioder og studier på lesesalen, er det helt opp til deg hva du vil fylle tiden din med. Hva vil du være mens du blir noe?
Vi hjelper deg selvfølgelig på vei, ikke minst med
Utfordringer knyttet til klimaendringer og bære-
fadderordninger den første uken i nytt studieår.
kraftig energibruk skaper også stor interesse for
Du blir en del av et studentmiljø som har et stort
fornybar energi. Den nye masterspesialiseringen
engasjement, og som du kan være med å påvirke
Fornybar energi gir en ingeniørfaglig spiss-
og forme. Vi har linjeforeninger for de fleste
kompetanse på vind, bølger og solenergi, med en
studieretninger, foruten mange ulike student-
allsidig utdanning innen analyse, planlegging og
organisasjoner. Som student ved UiS garanterer
etablering av anlegg for produksjon av fornybar
vi deg et aktivt studentliv.
energi.
16 minutter på sykkel fra campus Ullandhaug
Skal UiS være best på nyskaping også i framtiden,
møter du et pulserende Stavanger sentrum,
må vi trekke veksler på våre idérike og uredde
hvor våre studenter preger byen i stadig større
studenter. Med Senter for entreprenørskap satser
grad. Som ny student har du mange fine opp-
vi på innovasjon og entreprenørskap gjennom
levelser foran deg. Du kan rusle rundt i Fargegata,
studie- og veiledningstilbud og ulike former for
spise reker i Vågen og gå på konserter på student-
støtte til studenter som har en gründer i
huset Folken. I sentrum finner du også campus
magen. UiS har mange eksempler på studenter
Bjergsted hvor våre dyktige studenter ved
med forretningsideer som har skapt nye produkter
Fakultet for utøvende kunstfag holder til. På
og bedrifter.
Arkeologisk museum kan du benytte deg av museets bibliotek med lesesalsplasser, ispedd
Vi vil nemlig gi deg en utdanning som er ny-
pauser i utstillingene eller på kafeen.
skapende, relevant for arbeidsmarkedet og med internasjonal aktualitet. UiS samarbeider med
Vårt studietilbud spenner fra bachelor- og
universiteter over hele verden, og du kan studere
masterstudier til doktorgradsstudier og videre-
fra tre måneder til ett år i utlandet. Du bedrer dine
utdanninger. Høyere utdanning er viktigere enn
språkkunnskaper, utvider din faglige horisont og
noen gang for å bidra til en god omstilling i norsk
øker dine karrieremuligheter, for å nevne
økonomi. På UiS bærer vi på en optimistisk tro på en
noen bonuspoeng. Vi er landets mest verdi-
forskningsbasert omstilling: fra utvikling av ny
skapende region og har innbyggere fra de fleste
industri som for eksempel vindkraft til intensive-
land i verden. Sammen bidrar vi til å gjøre Norge
ring av nyskapingsideer fra våre forskningsmiljøer.
mer internasjonalt.
Vår studieportefølje øker med flere nye
Vi gleder oss til å se deg i aksjon til høsten.
studieprogram i 2018. Vi fortsetter vår satsing på IKT-studier. Til høsten starter en ny master i Data Science. Det nye studiet vil utdanne smarte hoder som blant annet skal bearbeide store datasett, Big data, for å skape effektive løsninger i fremtidens smarte byer.
Velkommen til Universitetet i Stavanger! Marit Boyesen, entusiastisk rektor
1 –
FINN DIN VEI! Det finnes utallige veier til målet. Universitetet i Stavanger har et variert studietilbud innenfor 14 studieretninger. Vi tilbyr studier på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Du kan også starte med et årsstudium som kan bli til en bachelorgrad, og deretter fortsette på en mastergrad. Du kan klatre helt til topps på den akademiske stigen ved å fullføre et doktorgradsprogram. Du bør merke deg følgende begreper som blir brukt i denne katalogen: Årsstudium: Ett års studium som gir deg 60 studiepoeng Bachelor: En treårig eller fireårig utdanning som gir deg 180/240 studiepoeng og en bachelorgrad Femårig master: En femårig utdanning som gir 300 studiepoeng og en mastergrad Toårig master: En toårig utdanning som bygger videre på en bachelorgrad, og som gir 120 studiepoeng og en mastergrad. Du kan lese mer om gradstruktur på side 108, søking og opptak på side 109 og opptakskrav på side 110-111.
INNHOLD 2 –
Hilsen fra rektor Stavanger – din studentby Livet ditt som UiS-student Ut i verden med UiS Helsefag Sykepleie bachelor Spesialsykepleie: Intensivsykepleie master 2 år Spesialsykepleie: Anestesisykepleie master 2 år Spesialsykepleie: Operasjonssykepleie master 2 år Helsevitenskap master 2 år Rus og psykisk helsearbeid master 2 år/deltid 3 år Pre-hospital critical care master deltid 4 år Helsesøsterfag master deltid 3 år Kreftsykepleie videreutdanning
Sosialfag Sosialt arbeid bachelor Barnevern bachelor Sosialt arbeid og sosialpedagogikk master 2 år European Master in Social Work with Families and Children (MFAMILY) Nordic Master in Social Work and Welfare master 2 år
Samfunnsfag Sosiologi årsstudium Sosiologi bachelor Statsvitenskap bachelor Energy, Environment and Society master 2 år Samfunnssikkerhet master 2 år Endringsledelse master 2 år European Master in Migration and Intercultural Relations (EMMIR) 2 år
Historie og religion Historie bachelor Historie årsstudium Historie fordypning deltid 1 år Historiedidaktikk master 2 år/deltid 4 år
1 4 6 12 14 16 16 16 17 18 18 18 19 19
20 22 22 23 23 23 24 26 26 27 28 29 29 29 30 32 32 32 33
Religionstudier årsstudium Religionsstudier fordypning deltid 1 år
34 35
Hotell og reiseliv
36 38 38 39 39
Hotelledelse bachelor Hotelledelse Y-vei bachelor Reiselivsledelse bachelor International Hospitality Management master 2 år
Lærerutdanninger
Barnehagelærer bachelor Barnehagelærer bachelor deltid 4 år Barnehagevitenskap master deltid 4 år Barnehagepedagogikk videreutdanning 1 år Grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 master 5 år Grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 fordypning norsk master 5 år Grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 fordypning matematikk master 5 år Lektorutdanning trinn 8-13 realfag master 5 år Lektorutdanning trinn 8-13 master 5 år Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) videreutdanning heltid 1 år/deltid 2 år Videreutdanninger for lærere Utdanningsvitenskap spesialpedagogikk master 2 år Utdanningsvitenskap pedagogikk master 2 år Utdanningsvitenskap matematikkdidaktikk master 2 år Utdanningsvitenskap idrett/kroppsøving master 2 år Utdanningsvitenskap norskdidaktikk master 2 år
Drama og kunst & håndverk Drama årsstudium Kunst og håndverk årsstudium
40 42 43 43 43 44 44 45 46 46 46 47 48 48 48 49 49 50 52 53
Språk og litteratur Engelsk språk og litteratur bachelor Engelsk årsstudium Engelsk fordypning deltid 1 år Literacy Studies master heltid 2 år/deltid 4 år Nordisk språk og litteratur bachelor Nordisk årsstudium Nordisk fordypning deltid 1 år Nordisk og lesevitenskap master heltid 2 år/ deltid 4 år
Realfag Biologisk kjemi bachelor Biological Chemistry master 2 år Matematikk årsstudium heltid 1 år/deltid 2 år Matematikk og fysikk bachelor Mathematics og Physics master 2 år
Ingeniør og sivilingeniør
54 56 56 56 57 58 58 58 59 60 62 62 63 63 63
64 Forkurs for ingeniørutdanning 1 år 66 Realfagskurs 1 år/ halvårig 66 Automatisering og elektronikkdesign bachelor 67 Automatisering og elektronikkdesign Y-vei bachelor 67 Datateknologi bachelor 67 Datateknologi NY master 5 år 68 Datavitenskap NY master 5år 68 Kybernetikk og robotteknologi NY master 5 år 68 Computer Science : Pålitelige og sikre systemer master 2 år 69 Data Science: Datavitenskap NY master 2 år 69 Robotteknologi og signalbehandling master 2 år 70 Robotteknologi og signalbehandling profil helseteknologi NY 70 Industriell økonomi - alle linjer master 5 år 71 Industriell økonomi master 2 år 71 City and regional planning master 2 år 72 Byplanlegging master 5 år 72 Byggingeniør bachelor 73 Maskiningeniør bachelor 73 Maskiningeniør Y-veien NY bachelor 73 Konstruksjoner og materialer: Bygg studieretning konstruksjonsteknikk 5 år master 74 Konstruksjoner og materialer: Maskin master 5 år 74 Engineering Structures and Materials: Maskinkonstruksjoner master 2 år 75 Engineering Structures and Materials: Bygg- og offshorekonstruksjoner master 2 år 75 Engineering Structures and Materials: Fornybar energi NY master 2 år 75 Industrial Asset Management master 2 år 76 Marin- og offshoreteknologi: Bygg studieretning konstruksjonsteknikk master 5 år 77 Marin- og offshoreteknologi: Maskin master 5 år 77 Marine and Offshore Technology master 2 år 78 Risk Management master 2 år 79 Teknisk samfunnssikkerhet master 2 år 79 Petroleumsgeologi bachelor 80 Petroleum Geosciences Engineering master 2 år 80 Petroleumsteknologi bachelor 80 Petroleumsteknologi master 5 år: Boring, Reservoarteknologi, naturgassteknologi 81 Petroleum Engineering: Bore- og brønnteknologi master 2 år 82 Petroleum Engineering: Reservoarteknologi master 2 år 82 Petroleum Engineering: Naturgassteknologi master 2 år 82 Kjemi og miljø bachelor 83 Environmental Engineering master 2 år 83
Idrett/kroppsøving Idrett årsstudium Idrett bachelor
84 86 87
Musikk og dans
88 Utøvende musikk årsstudium 90 Utøvende musikk bachelor 4 år 90 Utøvende musikk master heltid 2 år/deltid 4 år 91 Utøvende musikk videreutdanning 1 år 91 Postgraduate Diploma in Music Performance videreutdanning 1 år 92 Dans bachelor 3 år 92 Musikkproduksjon og opptaksteknikk videreutdanning 1 år 93 Digitale dirigentstudier deltid enkeltemner 1 år 93 Praktisk-pedagogisk utdanning i skapende og utøvende kunstfag påbygningsstudium heltid 1 år/deltid 2 år 93 Mediefag 94 Journalistikk bachelor 96 Fjernsyns- og multimedieproduksjon bachelor 96 Dokumentarproduksjon master 2 år 97
Økonomi og juss Rettsvitenskap bachelor Økonomi og administrasjon bachelor Regnskap og revisjon master 2 år Siviløkonomutdanning: Økonomi og administrasjon master 2 år Siviløkonomutdanning: Økonomi og administrasjon master 5 år
Etter- og videreutdanning
98 100 100 101 101 101
Lese- og skriveopplæring for lærerspesialister NY Executive Master in Business Administration deltid Serviceledelse master deltid Risikostyring og sikkerhetsledelse master deltid Relasjonsbehandling master deltid Technology and Operations Management master deltid Emneoversikt kurs EVU
102 104 104 104 105 105 105 106
Ph.d.-utdanning European Consortium of Innovative Universities
106 107
Gradstruktur Søking og opptak Opptakskrav Veiledningstjenesten Kart Poenggrenser UiS 2017
108 109 110 110 112 113
3 –
Foto: Elisabeth Tønnessen
Visste du at: Stavanger er bare en 50 minutters snartur unna Oslo og har gode flyforbindelser til inn- og utland.
Foto: Asbjørn Jensen/UiS
4 –
Stavanger – din studentby Stavanger har status som landets energihovedstad og byr på et internasjonalt bymiljø med et livlig uteliv og et bredt shoppingtilbud. Omgitt av sjøgrønne fjorder og snødekte fjell, for ikke å glemme fantastiske sandstrender, gir byen flust av muligheter for den aktive student.
Foto: Kylo Salvesen
Festivalbyen: I Stavanger kan du ta del i Norges mest pulserende uteliv, og festivalene står i kø. Liker du musikk? Mat? Litteratur? Sandvolleyball? Vin? Humor? Bobiler? I Stavangerregionen er det festivaler for nesten alt mellom himmel og jord. De mest populære er Mablis, Gladmat, Utopia, Nuart og Kapittel.
Folken: Studentenes eget aktivitetshus i sentrum arrangerer foruten studentfestivalen “Ugå” et vell av ulike arrangementer året gjennom.
Foto: iStockphoto
331 243
... mennesker bor i byregionen. Stavanger kommune utgjør sammen med Sandnes, Sola og Randaberg landets tredje største byområde.
Foto: Asbjørn Jensen/UiS
National Geographic Traveller har plassert fjordene, som bare er en kort båttur fra Stavanger sentrum, helt på topp av verdens reisemål. Lysefjorden med Preikestolen ruvende 600 meter over vannflaten, er den mest kjente og spektakulære av dem alle. Her finner du også Kjerag med den karakteristiske bolten; en fastkilt stein mellom fjellsidene tusen meter over Lysefjorden.
Surf’s up: Som student i Stavanger har du tilgang til ypperlige surfestrender på Jæren. Med 60 km lang kystlinje og stødige vindforhold er det supre muligheter for å ri på bølgene, både for nybegynnere og for de mer drevne.
Foto: Mads Kahlström
Stavanger konserthus er en musikalsk arena i toppklasse. Konserthuset er bygget for å romme et komplett spekter av musikalske sjangre, scenekunst og andre kunstuttrykk. Flerbrukssalen Zetlitz er Norges fremste arena for pop, rock og musikkteater. Du finner konserthuset ved campus Bjergsted, hvor Fakultet for utøvende kunstfag ligger.
5 –
Foto: Asbjørn Jensen/UiS
Du finner alt du trenger på campus Ullandhaug: lesesaler, grupperom, laboratorier og auditorier. Et stort universitetsbibliotek og bokhandel som dekker pensumbehovet. Kantiner med studentvennlige middagstilbud og kaffebarer med myke sofaer. Studenthus med tappetårn. Campushotell. Et prisbelønnet treningssenter med topp moderne fasiliteter og en helsetjeneste forbeholdt studenter. Foto: Elisabeth Tønnessen
6 –
Slik blir livet ditt som student hos oss! Årene som student skiller seg ut fra både skolehverdagen på videregående og arbeidslivet som kommer etter studiene. Nettopp derfor er studenttilværelsen så verdifull. Som student har du mye større frihet enn du er vant til fra videregående skole, og du kan i stor grad selv bestemme hvordan du ønsker å organisere hverdagen din. Studentlivet krever at du tar ansvar og har selvdisiplin, men det gir deg også enormt mange muligheter. For eksempel til å være en engasjert student, også utover det rent faglige. På UiS kan du være aktiv i studentorganisasjoner og linjeforeninger som er tilknyttet ditt fakultet, engasjere deg i studentenes rettigheter i studentorganisasjonen StOr eller jobbe i studentavisen SmiS. Bare for å nevne noen få muligheter. Ved å engasjere deg får du mange venner på tvers av studier og du vil opparbeide deg et sosialt og nyttig nettverk.
Fadderfestivalen: Som ny student ved UiS blir du ønsket velkommen av en fin gjeng med etablerte studenter som stiller opp som faddere. De har som oppgave å hjelpe deg gjennom den første tiden som student. Fadderordningen er organisert og styrt av studentene våre. Du blir med i en faddergruppe som består av andre nye studenter fra samme studium. Fadderne viser deg rundt på campus og svarer på alt du måtte lure på. I løpet av de første ukene arrangeres en rekke sosiale aktiviteter, som tur til Preikestolen, konserter, surfing og mye mer.
Foto: Elisabeth Tønnessen
Campus UiS – en liten by i seg selv 16 minutter på sykkel fra Stavanger sentrum finner du et helt lite lokalsamfunn. Universitetsområdet på Ullandhaug har en infrastruktur som tåler sammenligning med et topp internasjonalt universitet. 7 –
11727
... er tallet på studenter som daglig traver på UiS. Mellom forelesning og gruppearbeid, lesesal og kantine, treningssenter og bibliotek, hybel og kafé.
Universitetsbiblioteket i Stavanger Velkommen til Norges eneste døgnåpne universitetsbibliotek! Biblioteket har gode studiefasiliteter, et hyggelig arbeidsmiljø og et vennlig personale som er på jobb for å gjøre det enklere for deg som student. Her finner du den nyeste faglitteraturen om det du studerer. Mengder av relevante bøker, tidsskrifter og aviser – både online og i papir – gir deg informasjon og kunnskap innen ditt fagområde. På studieverkstedet kan du få hjelp til å skrive bedre akademiske tekster. Studieverkstedet er åpent for alle studenter, og holder kurs og individuell veiledning. Biblioteket holder også kurs og veiledning i søking etter faglitteratur. Bibliotekets største avdeling er på Ullandhaug. Det er også et spesialbibliotek for musikk og dans i Bjergsted, spesialbibliotek på Arkeologisk museum og et medisinsk bibliotek på SUS. Se vår nettside student.uis. no/bibliotek for masse nyttig informasjon.
Velkommen til Studentenes hus! Studentenes hus er styrt av StOr (Studentorganisasjonen) og er arbeidsplass for studentstyret, flere linjeforeninger og studentorganisasjoner, fadderstyret og studentpresten. Huset har også en studentdrevet pub, Tappetårnet, og egen kafé som kan reserveres til forskjellige arrangementer. Foto: Elisabeth Tønnessen
8 –
StOr-lederen StOr-leder Jørgen Sjøberg representerer studentene ved UiS, sammen med Arbeidsutvalget. Leder og arbeidsutvalg sitter for ett år om gangen, og velges av det øverste demokratiske studentorganet på UiS, Studentparlamentet. StOr har også en paraplyfunksjon over linjeforeninger og studentorganisasjoner og arbeider kontinuerlig for å bedre UiS-studentene sin studiehverdag. Sjøberg oppfordrer alle nye studenter til å være engasjerte: – Du får mye igjen for opplevelsene og erfaringene dine fra studietiden, både de faglige og de mindre faglige. Vi har over 70 studentorganisasjoner og linjeforeninger som du kan engasjere deg i. Engasjertmiljøet på UiS er energisk og sosialt, jeg garanterer at du får venner for livet. Verv og arbeidserfaring gir dessuten verdifull erfaring som du kan ta med deg inn i arbeidslivet.
Studentsamskipnaden i Stavanger
Campus Bjergsted Fakultet for utøvende kunstfag holder til like ved Stavanger sentrum, i Bjergsted kulturpark. Musikk og dans-studenter nyter godt av å ha Stavanger konserthus som nærmeste nabo og fakultetet byr regelmessig på konserter og forestillinger med stor spennvidde og høy kvalitet. Konsert- og forestillingsoversikt finner du her: www.uis.no/kalender Foto: Leiv Gunnar Lie/UiS
(SiS) er en servicebedrift for studentene ved UiS. De legger forholdene til rette slik at du får en best mulig studietid. SiS tilbyr boliger, bokhandel, kafeer, barnehage, psykososiale tjenester og økonomisk støtte til helseutgifter og studentenes lag og foreninger. Høsten 2018 tilbyr SiS 1394 hybler og boliger skreddersydd for studenter på ulike steder i byen. Det er gode muligheter for å få tildelt bolig hvis du søker innen 15. april. Les mer om boliger på www.sis.uis.no/bolig. Foto: SiS
9 –
Foto: Arkeologisk museum/UiS
På universitetsområdet ligger også Ipark, hvor en rekke spennende bedrifter og institusjoner samarbeider med vårt akademiske miljø. En av disse er IRIS, International Research Institute of Stavanger. Instituttet er 50 prosent eid av UiS og fokuserer på anvendt forskning, spesielt innen energi, samfunnsfag og biomiljø.
Foto: IMD/Bjergsted
Foto: Øyvind Salvesen/SiS
SiS sportssenter Ved UiS finnes flere gode muligheter for deg som ønsker å være aktiv. SiS sportssenter er landets beste treningssenter for studenter. Her finner du en 14 meter høy klatrevegg, buldrevegg, håndballbane, spinningsal, aerobicsal, to squashbaner og et stort område hvor du kan trene styrke og crossfit. Les mer om treningstilbudet og sportssenteret på www.sissportssenter.no
Arkeologisk museum Universitetets arkeologiske museum finner du på Våland, en liten spasertur fra Stavanger sentrum. Museet gir gjennom utstillinger, publikasjoner, foredrag, ekskursjoner og ulike aktiviteter kunnskap om fortiden og viser samspillet mellom menneske og natur. Studenter har fri entré til museets utstillinger. Museet har et flott bibliotek som studenter så gjerne må bruke. Besøk www.am.uis.no for program og aktiviteter.
BIF, AKSEL, SAMSIK, JUFO, MEL, SFF, LED og MASTØK. HÆ? Etter noen uker på UiS er du mest sannsynlig fortrolig med forkortelsene – som jo er navnene til noen av de mange linjeforeningene på Universitetet i Stavanger. Men hva er egentlig en linjeforening? Foto: Asbjørn Jensen/UiS (2)
10 –
Foto: AKSEL
Engasjer deg! Engasjement ved siden av studiene er viktig. På UiS finnes et stort utvalg av linjeforeninger. På bildene viser Pedagogstudentene, LED (elektro og data) og AKSEL (maskin) fram noen av sine mange aktiviteter.
En linjeforening er en studentorganisasjon knyttet spesifikt til studiet. På UiS har vi mange linjeforeninger knyttet til flere studieretninger. Verdien av å være engasjert i en linjeforening er stor og definitivt verdt å vurdere. Studenter som har vært med i en linjeforening er spesielt attraktive for næringslivet, og linjeforeninger blir ofte invitert til arrangementer i regi av bedrifter i regionen. Å være engasjert i en linjeforening viser at du har ekstra interesse for fagfeltet, tar ansvar og initiativ, samt at du kan samarbeide med andre. Dessuten - det er fryktelig sosialt givende å være aktiv i en linjeforening. Se komplett oversikt over linjeforeninger på våre studentsider: student.uis.no/studentmiljoe/linjeforeninger/
Studentinnovasjon og entreprenørskap Universitet i Stavanger satser på innovasjon og entreprenørskap. Har du en god ide finnes det mange muligheter og ulike former for støtte til studenter ved UiS. Studentinkubatoren Level-Up er et kontorfellesskap hvor studenter som vil utvikle og etablere en bedrift kan få inspirasjon og hjelp i nært samarbeid med profesjonelle ressurspersoner. Gründerskolen er et studietilbud i regi av Universitetet i Oslo og tilbys blant annet i samarbeid med UiS. Dette er en intensiv utdanning på masternivå som inkluderer et tomåneders opphold i enten San Francisco, Boston, Houston eller Toronto. Studentforeningen Start UiS er interesseforeningen for studenter som er opptatt av innovasjon og entreprenørskap. Senter for entreprenørskap jobber for å styrke fagtilbudet og interessen for nyskaping og innovasjon ved Universitetet i Stavanger i vid forstand. Aktuelle tema eller fagområder kan være entreprenørskap og forretningsplan, sosialt entreprenørskap, intraprenørskap og ulike typer av innovasjon. student.uis.no/innovasjon
Foto: Siri jeanette Pedersen/UiS 11 –
SmiS er et mediehus av, med og for studenter! SmiS arbeider for å opplyse studentene om det som er viktig, eller bare kjekt, å vite om som student. I SmiS kan du gjøre alt fra å skrive artikler, spalter eller leserinnlegg, til å gå på konserter, kino og teater for å skrive anmeldelser, eller ta bilder og lage TV-innslag. I tillegg publiseres det TV-innslag og artikler på www.smis.no Level-Up: UiS-studentene Nina Fagerheim Åmodt , Elen Haugs Langvik, Andreas Smith og Bjørn Lorentzen er gründere i Tidewave. De har utviklet en madrass til helsesektoren for automatisk og regelmessig bevegelse av brukere med redusert mobilitet. Ideen har fått nasjonal og internasjonal oppmerksomhet, Tidewave mottok i år én million kroner fra Forskningsrådet for å utvikle ideen videre. UiS-studentene gikk også helt til topps med det beste gründerprosjektet innen helseteknologi i den verdensomspennende studentkonkurransen Startup World Cup.
Studentorganisasjoner ved UiS Våre studentorganisasjoner arbeider og samles på tvers av studieretninger. Her kan fellesinteresser innen politikk, livssyn eller humanitær bistand være engasjementet. Eller interessen for kaffe eller sang. Eller dialekt, fotball eller undervannsteknologi. Spennet er med andre ord stort. Fellesnevneren er aktive studenter med mye energi! Les mer om UiS sine studentorganisasjoner: student.uis.no/studentmiljoe/ studentorganisasjoner/ Amnesty UiS jobber for å fremme menneskerettigheter og skape engasjement blant studentene.
Ta spranget – reis ut i verden med UiS Alle studenter ved UiS har mulighet til å delta på et utvekslingsopphold ved et av våre samarbeidsuniversiteter i løpet av studietiden. Et utvekslingsopphold gjør deg bedre rustet til å møte et arbeidsmarked som i stor grad etterspør internasjonal kompetanse.
12 –
Facebook/uisutveksling @uisutveksling #uisutveksling uis-utveksling
Bytt campus et semester: Selv om vi har flotte campuser på UiS, er det fint å erfare hvordan det er å studere andre steder i verden også! Angelica studerer master i samfunnssikkerhet ved UiS, og reiste på utveksling til Hawaii.
Flere gode grunner til å reise på utveksling: – Utvikle dine faglige perspektiver – Øk dine språklige ferdigheter – Få faglige nettverk – Få internasjonale impulser – Stå på egne bein og få erfaringer for livet!
Språkkurs: Elisabeth tar en master i automatisering og signalbehandling ved UiS, og med støtte fra Lånekassen tok hun et språkkurs i Berlin i forkant av utvekslingen sin i Aachen, Tyskland.
Nye faglige perspektiver: Helene reiste til Grønland for å gjøre feltarbeid til sin masteroppgave innenfor miljøteknologi. Hun mottok Erasmus+ stipend under hele oppholdet.
Hvor og når kan du reise? Universitetet i Stavanger har inngått avtaler med universiteter i Norden, Europa og land utenfor Europa. Utvalget er stort og valget er ditt! Hvert studieprogram har tilrettelagt for utveksling i et anbefalt semester.
Benytt deg av fordelene i Erasmus+-programmet! Erasmus+ er det største programmet for samarbeid innen utdanning i Europa og blir finansiert gjennom EU-systemet. UiS har Erasmus+ avtaler med universitet i de fleste europeiske land, og dersom du velger å reise ut på en Erasmus+-avtale får du følgende fordeler: – Du får studiestipend i tillegg til ordinær støtte fra Lånekassen – Du slipper å betale skolepenger – Du kan få hjelp til å skaffe bolig – Du stiller sterkere på arbeidsmarkedet Finn ut mer om Erasmus+ på nettsidene våre student.uis.no/ut
13 –
Sykepleiepraksis: Som sykepleiestudent har du mulighet for å ta praksis i utlandet. Ingrid valgte å reise helt til Tanzania!
Følg UiS-utveksling på Snapchat: Nesten hver uke kan du følge studiehverdagen til en utvekslingsstudent på Snapchat. Her ser du hotelledelse-studenten Sondre, som studerte et semester i Canada.
Kontakt oss Internasjonalt kontor ved UiS tilbyr veiledning og oppfølging til studenter som ønsker å reise på utveksling til læresteder som UiS har avtaler med. Kontakt oss på utveksling@uis.no dersom du lurer på noe. Søknadsfristene for å søke om utveksling er 1. februar for utreise høstsemesteret og 1. september for utreise vårsemesteret. Les mer på student.uis.no/ut
Nå eller aldri? Som student har du en enestående mulighet til å bo en periode i utlandet, samtidig som du øker flere av dine kompetanseområder og får opplevelser for livet. Journalistikkstudenten Tuva angrer definitivt ikke på sin utveksling til San Diego, California. Bolig: Mange studenter får hjelp av vertsuniversitetet eller andre aktører til å finne sted å bo. Noen velger å finne bolig selv på det private markedet. Reiselivsstudenten Hanne Berit fikk bo sammen med tre andre internasjonale studenter på New Zealand.
Se filmen vår på Youtube: “Reis på utveksling med UiS”
Helsefag
14 –
Å velge utdanning innen helsefag er ikke bare et studievalg – det er også et verdivalg.
UiS har mange muligheter for deg som liker å arbeide med mennesker, og som ønsker å gjøre verden til et bedre sted for andre. Det er i dag stort behov for kvalifisert arbeidskraft innenfor helsefagene, og etterspørselen etter folk med ulik kulturbakgrunn vil øke i framtiden. UiS har aktive forskningsmiljøer blant annet innenfor rusproblematikk, pasientsikkerhet, mestring av kronisk sykdom og pårørendes møte med helsevesenet.
Fargepalett
Lineær forløp CMYK
Lineær forløpning 3.
Lineær forløpning 2.
Lineær forløpning 1. CMYK 100C/60M/0Y/60K
CMYK som best CMYK 00 svarer til mediet. Men forskjel lige medier har0C/92M/1 71C/87M/56Y/66K ulike farg /71Y/27K et0C/100M visst avvik i fargegjengivelsen i ulike medier.
IV
ER
SIT
E T E T I S TA
VA
N
G
U
ER
N CMYK-farger består av ulike andeler av
IV
ER
SIT
E
N trykkfargene Cyan, Mage U
Trykkfarger
Fargepalett
Altså: 100C/60M/0Y/40Khar ulike fargemuligheter, derfor må det forskjellige medier som best svarer til mediet. Men i ulike medier. et visst avvik i fargegjengivelsen GE
SIT
E T E T I S T AV
AN
godh
GE
N
U
godhjertet
energisk
sykepleier GE
N
AN
U
SIT
E T E T I S TA
VA
N
U
N
AN
N
GE
U
U
SIT
E T E T I S TA
VA
N
G
ER
E T E T I S T AV
AN
GE R
N
SIT
U
ER
jurist – Jeg studerer sykepleie fordi det gir meg utallige yrkesmuligheter og muligheten til å arbeide med mennesker i ulike livssituasjoner. Jeg liker meg godt på UiS, vi har en fantastisk campus som dekker alle behov. Siri Sørbotten Selbach, bachelor sykepleie
AN
IV
ER
SIT
N
IV
SIT
ETET
GE
ER
SIT
ETET
15 –
E T E T I S T AV
lærer
jurist
IV
U
lærer AN
ER
ER
reiseliv
E T E T I S T AV
G
lærer IV
SIT
IV
U
U
E T E T I S T AV
N
ER
N
lære
AN
GE
R
N
IV
ER
SIT
ER
GE
reiselivssjef
E T E T I S TA SIT V
R
IV
ER
IV
AN
R
GE
pedagog N
E
barne peda
E T E T I S T AV
G
pedagog AN
IV
U
U
E T E T I S T AV
ER
R
IV
SIT
IV
SIT
ER
N
ER
IV
N
barnevernspedagog
sykepleier
ER
G
U
E T E T I S T AV
2014 A Nog kommunikasjonsavdelingen S I T E T StrategiR U
U IV
SIT
ER
R
ER
IV
ER
N
E T E T I S TA SIT V
R
N
ER
og Black. gene Cyan, Magenta, Yellow Strategi- og kommun består av ulike andeler av trykkfar
Altså: 100C/60M/0Y/40K
N
IV
U
U
CMYK-farger
energisk
AN
R
IV
T E T I S T AV
R
N
Trykkfarger R S I T E E
SYKEPLEIE
BACHELOR 3 ÅR 180 STUDIEPOENG En sykepleier må være omgjengelig, snarrådig, selvstendig og kunne ta ledelsen i kritiske situasjoner. Du må like å arbeide med mennesker og være i stand til å ta ansvar og vise omsorg. Om studiet En sykepleier møter mennesker i alle aldre som trenger helsehjelp. Som sykepleier må du lære å kommunisere og samhandle med pasienter og pårørende med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn. Sykepleierutdanningen ved UiS er et treårig studium med emner innenfor sykepleievitenskap, naturvitenskap (anatomi, fysiologi, sykdomslære) og samfunnsvitenskap (pedagogikk, psykologi, jus). Sykepleierkompetanse utvikles i samspillet mellom teori og praksis.
16 –
Hva lærer du? Arbeids- og undervisningsformene varierer mellom forelesning, gruppearbeid, veiledning, praksisstudier, samt simulering og ferdighetstrening i sykepleielaboratoriet og på treningssenteret SAFER. Utdanningen er fleksibelt organisert og benytter ulike former for digitale læringsverktøy i undervisningen. Studiet gir deg kunnskaper om grunnleggende verdier, begreper og fenomener i sykepleie. I tillegg vil du få kunnskap om menneskets psykologiske utvikling og anatomiske oppbygging. Du vil lære hvordan du skal utøve sykepleie ut fra kunnskap, aktuell forskning, erfaring og faglig skjønn og ivareta pasientens grunnleggende behov ved å observere, planlegge og iverksette sykepleie. I løpet av studiet er det mulig å avvikle deler av praksis i utlandet. Hva kan du bli? Etter studiet kan du arbeide som autorisert sykepleier innenfor offentlig og privat virksomhet. Etter fullført studieprogram kan du ta videre studier innen ulike spesialfelt, masterstudier og doktorgrad. Opptakskrav: GENS. Krav om politiattest og medisinsk testing. Se side 110-111 for mer info. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 050 Utvekslingsmuligheter 4. eller 5. semester: Universidad de Alicante, Spania, Ostrava University, Tsjekkia, Queensland University Brisbane, Australia og mange flere.
www.uis.no/sykepleie
SPESIALSYKEPLEIE: INTENSIVSYKEPLEIE
SPESIALSYKEPLEIE: ANESTESISYKEPLEIE
120 STUDIEPOENG
120 STUDIEPOENG
Intensivsykepleiere utøver spesialsykepleie til pasienter i alle aldre som har potensiell eller manifest svikt i livsviktige funksjoner på grunn av sykdom eller skade.
Anestesisykepleiere utøver sykepleie og anestesiologisk virksomhet for å tilrettelegge for kirurgi og annen behandling.
MASTER 2 ÅR
Om studiet Intensivsykepleiere ivaretar akutt eller kritisk syke og deres pårørende i komplekse behandlingssituasjoner. Studiet er basert på samfunnets og helsevesenets behov for spesialutdannet personell og fokuserer på intensivsykepleie som praksis- og forskningsfelt. Intensivsykepleiere skal også ivareta pasienter pre- og postoperativt, lindre pasientens smerte og annet ubehag i en kompleks, uforutsigbar og raskt skiftende hverdag i et høyteknologisk miljø. Målet er å utdanne reflekterte og velkvalifiserte intensivsykepleiere som, ved hjelp av kunnskap og klinisk kompetanse, kan ivareta pasientens behov for sykepleie. Fullført studium gir mulighet til å søke doktorgradsstudier. Hva lærer du? Du lærer å observere, vurdere og iverksette tiltak for å stabilisere den fysiske tilstanden til intensivpasienten og forebygge komplikasjoner. Du vil også utvikle din kompetanse innen deler av fagområdet gjennom å bruke vitenskapelig metode og kunnskap fra ulike emner som du kan anvende i møte med den enkelte pasient. Du vil lære å utøve intensivsykepleie for et vidt spekter av intensivpasienter. Du skal også lære å igangsette og gjennomføre fagutvikling og forskningsarbeid i klinisk praksis. Hva kan du bli? Etter studiet kan du arbeide som intensivsykepleier. Aktuelle arbeidsområder kan også være undervisning, fagutvikling og forskning. Opptakskrav: Norsk offentlig godkjenning som sykepleier og minst 2 års praksis etter fullført grunnutdanning. Krav om politiattest. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 1. mars.
www.uis.no/sykepleie-ma
MASTER 2 ÅR
Om studiet Anestesisykepleiere ivaretar akutt eller kritisk syke og deres pårørende i komplekse behandlingssituasjoner. Studiet er basert på samfunnets og helsevesenets behov for spesialutdannet personell og fokuserer på spesialområdet som praksis- og forskningsfelt. Målet er å utdanne reflekterte og velkvalifiserte anestesisykepleiere, som ved hjelp av kunnskap og klinisk kompetanse kan ivareta pasientens behov for sykepleie og anestesi i et høyteknologisk miljø. Teoretisk og forskningsmetodisk kunnskap samt kliniske studier blir vektlagt. Fullført studium gir mulighet til å søke doktorgradsstudier. Hva lærer du? Du lærer å observere og sette i verk tiltak for å stabilisere den fysiske tilstanden til en pasient under anestesi, forebygge komplikasjoner og beherske anestesisykepleie ved aktuelle undersøkelser og behandling. Gjennom vitenskapelig metode vil du utvikle din kompetanse innen sentrale deler av fagområdet. Du vil lære å utøve anestesisykepleie på alle typer pasienter. Du skal også lære å igangsette og gjennomføre fagutvikling og forskningsarbeid i klinisk praksis. Hva kan du bli? Etter studiet kan du arbeide som anestesisykepleier. Aktuelle arbeidsområder kan også være undervisning, fagutvikling og forskning. Opptakskrav: Norsk offentlig godkjenning som sykepleier og minst 2 års praksis etter fullført grunnutdanning. Krav om politiattest. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 1. mars.
www.uis.no/sykepleie-ma
Foto: Asbjørn Jensen/UiS
SPESIALSYKEPLEIE: OPERASJONSSYKEPLEIE
MASTER 2 ÅR
120 STUDIEPOENG Operasjonssykepleiere utøver spesialsykepleie til pasienter som har behov for planlagt eller akutt kirurgisk undersøkelse og behandling. Om studiet Operasjonssykepleiere ivaretar akutt eller kritisk syke og deres pårørende i komplekse behandlingssituasjoner. Studiet er basert på samfunnets og helsevesenets behov for spesialutdannet personell og fokuserer på operasjonssykepleie som praksis- og forskningsfelt. Målet er å utdanne reflekterte og velkvalifiserte operasjonssykepleiere, som ved hjelp av kunnskap og klinisk kompetanse ivaretar kvalitet og pasientsikkerhet i et høyteknologisk miljø. Fullført studium gir mulighet til å søke doktorgradsstudier. Hva lærer du? Du lærer å observere og iverksette individuelle og standardiserte tiltak hvor kunnskap innen forebygging av infeksjoner, skader og andre komplikasjoner vektlegges. Du tilegner deg kompetanse innen kirurgisk assistanse som skal være med å sikre faglig forsvarlig pasientbehandling og kirurgisk resultat. Du vil lære å utøve operasjonssykepleie på alle typer pasienter. Gjennom vitenskapelig metode vil du utvikle din kompetanse innen sentrale deler av fagområdet. Du skal også lære å igangsette og gjennomføre fagutvikling og forskningsarbeid i klinisk praksis. Hva kan du bli? Etter studiet kan du arbeide som operasjonssykepleier. Aktuelle arbeidsområder kan også være undervisning, fagutvikling og forskning. Opptakskrav: Norsk offentlig godkjenning som sykepleier og minst 2 års praksis etter fullført grunnutdanning. Krav om politiattest Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 1. mars.
www.uis.no/sykepleie-ma
17 –
Scenarioet er satt minutter i forveien. Seks masterstudenter i sykepleie har blitt tildelt roller i den kommende simuleringsøvelsen: En gravid kvinne ankommer sykehuset i ambulanse. Hun har rier og dårlig fosterlyd. Barnet må forløses med akutt keisersnitt. Dramatikken utspiller seg på SAFER, simuleringssenteret til Laerdal Medical. Her simuleres scenarier fra kirurgiske og medisinske akuttsituasjoner. Høsten 2014 startet UiS opp en ny mastergrad i sykepleie med spesialisering i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie. Utdanningen legger vekt på simulering som læringsmetode.
HELSEVITENSKAP
MASTER 2 ÅR
120 STUDIEPOENG Master i helsevitenskap retter oppmerksomhet mot helse som fenomen og som forskningsfelt. Dette studiet er for deg som har bachelor/grunnutdanning innen helseeller sosialfag og ønsker å videreutvikle din kompetanse i akademisk retning. Om studiet Studiet består av obligatoriske emner (60 sp), et valgemne (10 sp) og en masteroppgave (50 sp). Gjennom masteroppgaven kan du velge ulike tema å fordype deg i. Du kan bidra med ny kunnskap som samfunnet trenger, på et område som du er interessert i. Studiet krever en bachelor i helse- eller sosialfag. Søkere med tilsvarende utdanningsbakgrunn innen andre områder kan vurderes for opptak. Studiet kvalifiserer deg for å søke opptak til doktorgradsstudier.
18 –
Hva lærer du? Masteroppgaven utgjør, sammen med valgemnet, fordypningen i studiet. Valg av tema for oppgaven vil derfor være sentralt for hvilket fagfelt og/eller problemområde som utgjør profilen i ditt masterstudium. Innenfor de områder som er relevante for det helsefaglige feltet, har du stor frihet når det gjelder valg av tema . Det helsevitenskapelige fakultet har god kontakt med helse- og omsorgstjenestene i regionen og arrangerer hvert år et seminar: Forskningstorget. Her presenterer praksisfeltet sine forskningsbehov. Fakultetet har også egne forskningsgrupper innenfor ulike områder, som vi anbefaler masterstudenter å knytte seg til i arbeidet med masteroppgaven. Da er du sikret et fagmiljø rundt deg i tillegg til den ordinære veiledningen. Vår forskning omfatter bl.a. områder som kroniske lidelser, pasientsikkerhet, pårørende, profesjonelle relasjoner, livskvalitet, e-læring og simulering. Hva kan du bli? Studiet kvalifiserer deg for stillinger på ulikt organisatorisk nivå i helse- og omsorgssektoren, der det blir lagt vekt på å initiere og gjennomføre forskning, utviklings- og utredningsarbeid, undervisning og kvalitetsutvikling. Opptakskrav: bachelor i helse- eller sosialfag eller tilsvarende grunnutdanning innenfor disse fagområdene. Søkere med tilsvarende utdanning innenfor andre områder kan vurderes for opptak. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april.
www.uis.no/helsevitenskap
RUS OG PSYKISK HELSEARBEID
MASTER
PRE-HOSPITAL CRITICAL CARE
MASTER DELTID
HELTID 2 ÅR: 120 STUDIEPOENG DELTID 3ÅR: 120 STUDIEPOENG
4 ÅR /120 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK
Forståelser og definisjoner av psykiske helseutfordringer og rusbruk har endret seg over tid. Nasjonale føringer framhever betydningen av å se rusavhengighet og psykiske lidelser i sammenheng, noe som gjenspeiles i dagens behandlingsideologi og innenfor forskning.
Behandlingen av akutt syke og skadde utenfor sykehus blir gradvis mer avansert. Det øker behovet for helsepersonell med spesialkompetanse i akuttmedisinsk hjelp. Ved å ta master i pre-hospital akuttmedisin vil du utvikle din evne til å håndtere kritisk syke og skadde.
Om studiet Studiet består av obligatoriske emner (70sp), et valgemne (10sp), og en masteroppgave (40sp). Gjennom valgemnet og masteroppgaven kan du velge ulike temaer å fordype deg i. Studiet tilbys som 2-årig fulltidsstudium og som deltidsstudium over 3 år. For deltidsstudenter er det mulig å avslutte studiet etter 2 år, med oppnådd kompetanse tilsvarende videreutdanning i rus- og psykisk helsearbeid. For dem som velger dette, erstattes valgemnet og masteroppgaven av en fordypningsoppgave (5 sp). Studiet er relevant for velferdsyrker innen helse- og sosialsektoren, samt forskning på tema. Studiet kvalifiserer for å søke opptak til doktorgradsstudier.
Om studiet På dette studiet vil du få mer kunnskap om forskning på akuttmedisin. Utdanningen er tverrfaglig og du får en internasjonal master som vil utvikle dine analytiske og diagnostiske ferdigheter. Master i prehospital akuttmedisin ved UiS ble opprettet i 2014, som den første av sitt slag i Skandinavia. Den ble til gjennom et samarbeid mellom UiS og Stiftelsen Norsk luftambulanse. Kurs som inngår i programmet: Communication and decision making in PHCC 10 sp, Scientific methods 10 sp, Pre Hospital Emergency Medical Care 20 sp, Philosophy of Science and Health Care Ethics 10 sp, Traumatology in PHCC 10 sp, Point of Care Technology 10 sp, Major Incidents: Medical Management and Preparedness 10 sp, Master Thesis 30 sp samt de to valgemnene Patient Safety og Pre Hospital Anaesthesia and Transport Medicine.
Hva lærer du? Du tilegner deg innsikt i problemstillinger og faglige utfordringer innen fagfeltet på både individ-, gruppe- og samfunnsnivå, og får reflektere kritisk både over dagens helse- og ruspolitikk og helsetjenestetilbud. Innholdet i masterstudiet bygger på en samfunnsvitenskapelig-, humanistisk- og helsefaglig tradisjon. Målet er å bidra til ny kunnskap om forutsetninger for rusmiddelbruk, psykisk helse og uhelse, og hvordan velferdsstaten møter disse fenomenene. Hva kan du bli? Studiet kvalifiserer til spesialisert klinisk arbeid og til stillinger på ulikt organisatorisk nivå i helse- og sosialsektoren, der det blir lagt vekt på å initiere og gjennomføre forskning, utviklings- og utredningsarbeid, undervisning og kvalitetsutvikling. Opptakskrav: bachelor i helse- eller sosialfag eller tilsvarende grunnutdanning innenfor disse fagområdene. Søkere med tilsvarende utdanning innenfor andre områder kan vurderes for opptak. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april.
www.uis.no/helsearbeid
Hva lærer du? Studiet tar opp kommunikasjon mellom fagpersoner og hvordan du sikrer at viktig informasjon blir videreformidlet. Du lærer hvordan helsesektoren fungerer. Det er et eget emne om store ulykker og uønskede hendelser som terrorangrep. Du lærer om pasientsikkerhet, en disiplin UiS har et særlig sterkt fagmiljø innen. Etikk og metode står også på fagplanen. Hva kan du bli? Målgruppen er helsepersonell, for eksempel leger eller sykepleiere, som ønsker å øke sin kompetanse i prehospitale tjenester. Du kan jobbe i ambulansetjenesten eller på legevakt. Ellers kan du ha internasjonal tjeneste i Forsvarets sanitet i hovedsak reel operativ tjeneste, eller jobbe i frivillige organisasjoner som Norsk Folkehjelp eller Røde kors. Opptakskrav: Sykepleiere, paramedics og leger må ha minst 2 års erfaring med prehospital akuttmedisin. Andre helsearbeidere med relevant bachelorgrad må ha minst 4 års erfaring med prehospital akuttmedisin. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april.
www.uis.no/phcc
HELSESØSTERFAG
KREFTSYKEPLEIE
MASTER
VIDEREUTDANNING
DELTID 3 ÅR 120 STUDIEPOENG AVKORTET LØP 75 STUDIEPOENG NESTE OPPTAK 2019
DELTID 2 ÅR 60 STUDIEPOENG Visste du at over 30 000 mennesker får kreft i Norge hvert år? Og at det er beregnet en stor økning i de neste tiårene? Studiet er for deg som vil ta videreutdanning og spesialisere deg innen kreftsykepleie. Det kvalifiserer for arbeid både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.
Master i helsesøsterfag gir spesialisering i forebyggende helsearbeid i kommunehelsetjenesten for og med barn, unge og deres familier, samt vitenskapelig og metodisk kompetanse til forskning og utviklingsarbeid på fagfeltet. Det er mulig å avslutte studiet med kompetanse som helsesøster, etter å ha gjennomført 75 sp (avkortet løp).
Om studiet Deltidsstudiet, som går over to år, har som mål å utdanne kvalifiserte og reflekterte kreftsykepleiere som utøver sykepleie til kreftsyke i alle aldre, i alle faser av sykdommen og på alle nivå i helsetjenesten. Studiet består av både teoretisk undervisning (ukesamlinger) fordelt over alle fire semestrene og kliniske studier som gjennomføres 2. og 3. semester.
Om studiet Studiet består av obligatoriske emner (70 sp), et valgemne (10 sp), og en masteroppgave (40 sp). Kliniske studier innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten (10 sp) utgjør et av de obligatoriske emnene i 3. semester. Gjennom valgemnet og masteroppgaven kan du velge ulike temaer å fordype deg i. Velger du å avslutte studiet etter de obligatoriske emnene, erstattes valgemnet og masteroppgaven av en fordypningsoppgave (5 sp). Hva lærer du? Studiet gir inngående kunnskaper om helsefremmende og sykdomsforebyggende strategier og kunnskaper om lover og rammebetingelser for helsesøsters arbeid. Du lærer om barn, unge og familiers psykiske og fysiske utvikling og helse, samt helsesøsters arbeidsmetoder. Studiet legger vekt på kritisk reflekjon og bruk av vitenskapelig tenkesett og metodeutvikling innen fagområdet. Hva kan du bli? Studiet kvalifiserer deg for stilling som helsesøster, og til stilling innen helsesektoren hvor det legges vekt på å initiere og gjennomføre forskning, utviklingsarbeid og undervisning. Studiet gir mulighet til å søke opptak på doktorgradsstudier. Opptakskrav: Bachelor i sykepleie eller tilsvarende grunnutdanning i sykepleie, norsk offentlig godkjenning som sykepleier og 1 års praksis etter fullført grunnutdanning. Krav om politiattest . Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april 2019.
www.uis.no/helsesoster
På helsesøsterfag-studiet lærer du om barn, unge og familiers psykiske og fysiske utvikling og helse, samt helsesøsters arbeidsmetoder. Studiet legger vekt på kritisk refleksjon og bruk av vitenskapelig tenkesett og metodeutvikling innen fagområdet.
Hva lærer du? Du vil få kunnskaper om forebygging av kreft, kreftsykdommer, behandling, rehabilitering, lindring av symptomer forårsaket av kreft eller behandling, pleie av døende og deres behov i livets sluttfase. Du vil få utvidet kunnskap innen sykepleiefag, natur- og samfunnsvitenskapelige fag knyttet til spesialkunnskap innen kreftsykepleie, kreftsykdommer og behandling. Du vil få en forståelse for hvordan levemåte og miljø kan virke kreftfremkallende, og delta i kreftforebyggende arbeid. Du vil få god innsikt i kreftsykepleierens roller og ansvarsområde. Hva kan du bli? Kreftsykepleier – spesialsykepleier innen ulike avdelinger på sykehus, med spesialavdelinger og poliklinikker og i kommunalhelsetjenesten innen sykehjem, hjemmesykepleien, lindrende enheter og i organisasjoner med fokus på kreftproblematikk. Opptakskrav: Autorisasjon som sykepleier. Minimum to års fulltidspraksis som sykepleier med direkte utøvelse av sykepleie overfor pasienter etter endt utdanning. For fullstendig oversikt over opptaksreglene til studiet vises det til Regler for lokalt opptak til videreutdanning i kreftsykepleie. Krav om politiattest Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april .
www.uis.no/kreftsykepleie
19 –
Sosialfag 20 –
Å velge utdanning innen sosialfag er ikke bare et studievalg – det er også et verdivalg.
UiS har mange muligheter for deg som liker å arbeide med mennesker, og som ønsker å gjøre verden til et bedre sted for andre. Det er i dag stort behov for kvalifisert arbeidskraft innenfor sosialfagene og etterspørselen etter folk med ulik kulturbakgrunn vil øke i framtiden. Som sosionom, sosialarbeider og barnevernspedagog arbeider du med mennesker som trenger støtte i vanskelige livssituasjoner og med forbedring av deres levevilkår.
– Jeg studerer barnevernspedagogikk fordi jeg er interessert i å jobbe med risikoutsatte barn. Jeg vil forebygge at ekstreme tilfeller oppstår. Valget falt på UiS fordi en god venninne av meg gikk her fra før, og hun snakket veldig fint om universitetet. Jeg ville oppleve å bo en annen plass enn Oslo, og jeg er veldig glad for at valget falt på Stavanger. Kine Benedicte S. Lindegaard, bachelor barnevern
21 –
CMYK 100C/60M/0Y/40K
CMYK 0C/86M/0Y/40K
CMYK 22C/36M/36Y/42K
Lineær forløpning 1. CMYK 100C/60M/0Y/60K
CMYK 0C/64M/100Y/0K
CMYK 42C/10M/100Y/11K Lineær forløpning CMYK 76C/29M/42Y/53
Lineær forløpning 4. CMYK 0C/92M/100Y/14K
Lineær forløpning 3. CMYK 71C/87M/56Y/66K
Lineær forløpning 2. CMYK 0C/100M/71Y/27K
CMYK 42C/10M/100Y/11
CMYK 0C/64M/100Y/0K
CMYK 22C/36M/36Y/42K
CMYK 0C/86M/0Y/40K
CMYK 100C/60M/0Y/40K
U
Fargepalett Lineær forløpning 2. CMYK 0C/100M/71Y/27K
Lineær forløpning 3. Lineær forløpning 4. CMYK Lineær forløpning 5. CMYK derfor må det påregne s 71C/87M/56Y/66K , ligheter CMYK har ulike fargemu 0C/92 M/100Y/14K 76C/29M/42Y/53K
forskjellige medier som best svarer til mediet. Men i ulike medier. et visst avvik i fargegjengivelsen
Fargepalett
Trykkfarger R S I T E E
T E T I S T AV
IV
AN
GE
IV
ER
SIT
E T E T I S T AV
AN
GE
U
AN
G
ER
ER
SITE
AN
G
I
SITE
VA
N
G
U
E T E T I S T AV
AN
GE
VA
N
G
N
SIT
pedagog
SITE
TET I ST A
VA
TET I ST A
VA
VA
G
reiselivssjef
N
E T E T I S T AV
G
NG
E
N
IV
S ER
I T E T E T I S TA
IV
ER
SIT
E T E T I S TA
kriseled VA
N
G
ER
pedagog
SIT
kløktig SITE
reiselivssjef N
U
ER
ER
T I S TA
ER
U
N
IV
IV
ER
kløktig ETE SIT
U
N
ER
U
TET I ST A
N
barnevernspedagog
ER
U
SITE
I
IV
ER
ER
N
R VE
R
IV
E
barnevernspedagog
TET I ST A
G
U
NG
ER
U
N
R VE
E
IV
N
sykepleier
TET I ST AV
R
IV
N
U
E
N
NG
VA
U
VA
ET I T2014 jonsavdelingSen R
U
N
SI
sykepleier
N
VA
jurist E T I S TA
Strategi- og kommunikas
T I S TA TETE
A
ER
ER
IV
godhjertet
ER
U
E
TET I ST A
R
SITE
G
ITE RS
IV Yellow kommun vdelingenN2014 Blackikasjonsa . Strategi- og og
R
ER
N
ER
energisk
IV
VA
E T E T I S T AV
jurist
godhjertet
TET I ST A
N fargene Cyan, Magenta,
0K
N
SIT
U
U
ulike andeler av trykk
Altså: 100C/60M/0Y/4
IV
ER
U
N
U
energisk
AV
ER
U
IV
R
R
N
og Black. trykkfargene Cyan, Magenta, Yellow som best svarer til arger består av ulike andeler av CMYK-f mediet. Men forskjellige medi er har ulike fargemulig et visst avvik i fargegjeng heter, derfor må det påreg ivelsen i ulike medier. nes Altså: 100C/60M/0Y/40K Trykkfarger TET I ST SITE
CMYK-fargNer består av
IV
N
Lineær forløpning 1. CMYK 100C/60M/0Y/60K
SOSIALT ARBEID
22 –
BARNEVERN
BACHELOR 3 ÅR
BACHELOR 3 ÅR
180 STUDIEPOENG
180 STUDIEPOENG
Har du evnen til å se folk som enkeltindivider, og har du et genuint ønske om å hjelpe? Da bør du sjekke ut sosionomutdanningen!
Barnevernspedagogutdanningen i Norge er en sosialarbeiderutdanning rettet mot barn og unge. Alle barn har rett til en god oppvekst. Som barnevernspedagog hjelper du barn og foreldre som har det vanskelig, og sikrer at de får best mulig levevilkår. Du får selv et krevende, variert, interessant og meningsfullt yrke.
Om studiet Som sosionom arbeider du med mennesker som trenger støtte i en vanskelig livssituasjon og for at levevilkårene deres skal bli forbedret. Utdanningen gjør deg godt rustet til å forebygge, løse og redusere sosiale problemer for enkeltpersoner, familier og grupper i samfunnet. Studiet gir kunnskap om forhold som skaper og opprettholder sosiale problemer, om folks lovmessige rett til hjelp og om ulike arbeidsmåter i sosialt arbeid. Utdanningen går over tre år og gir deg yrkestittelen sosionom. Det undervises i emner innenfor psykologi, sosiologi, sosialrett, samfunns- og velferdspolitikk og sosialt arbeid. I fjerde semester er du i praksis, som du kan velge å ta i utlandet. Studiet kvalifiserer til å søke opptak på master. Hva lærer du? Du vil lære hvordan du kan fungere som bindeledd mellom enkeltmennesker og samfunnets ulike hjelpetilbud. Din viktigste arbeidsoppgave som sosionom vil være å hjelpe mennesker med å finne løsninger for å forbedre livskvaliteten. Under studiet vil du lære hvordan du kan kartlegge ressurser og behov og bruke støtteordninger for dem som trenger det. Som sosionom vil du opptre som rådgiver og saksbehandler og jobbe med å forstå hvordan andre mennesker lever sitt liv. Som en del av jobben må du være oppmerksom på kritiske forhold i samfunnet som kan forårsake sosiale problemer. Hva kan du bli? Rådgiver og fagkonsulent ved barnevernstjeneste, psykiatri, fengselsvesenet, skolesektor, NAV-kontor og krisesenter. Du kan også jobbe som rådgiver og fagkonsulent innenfor rusfeltet og kriminalomsorgen eller arbeide med og for eldre, flyktning- og innvandrerarbeid og i frivillige organisasjoner. Opptakskrav: GENS. Krav om politiattest og tuberkuloseundersøkelse. Se side 110-111 for mer i nformasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 080 Utvekslingsmuligheter 4. semester: Velg mellom samarbeidsinstitusjoner i Danmark, Belgia, Nederland og Australia.
www.uis.no/sosialtarbeid
Om studiet På Universitetet i Stavanger kan du gjennom vårt bachelorprogram bli barnevernspedagog i et sterkt fagmiljø med nærhet til andre profesjonsutdanninger, masterutdanninger, doktorgradsprogrammer og et aktivt forskningsmiljø. Studiet er et samfunnsfaglig heltidsstudium og består av emner som tar utgangspunkt i sosialpedagogikk, pedagogikk, juss og psykologi. Det fjerde semesteret er satt av til ekstern praksis – eventuelt i utlandet. Hva lærer du? Utdanningen gjør deg kvalifisert til å arbeide sosialpedagogisk i direkte kontakt med brukere for å sikre og forbedre levekårene for utsatte barn og unge og deres familier i hjem, skole og fritidsmiljø. Du lærer hvordan du best mulig bør planlegge, iverksette og evaluere tiltak som kan bedre livsvilkårene for barn og unge som har, eller står i fare for å få sosiale og/eller psykiske problemer. Du får kompetanse og øvelse i forebyggende miljøarbeid med barn og unge og deres pårørende i eller utenfor en institusjon. Hva kan du bli? Bachelorstudier i barnevern gir yrkestittel barnevernspedagog. Barnevernspedagoger arbeider som ansatte i kommunal eller statlig barneverntjeneste, i institusjoner, i oppsøkende arbeid, innen skolen, i frivillige organisasjoner og på en rekke andre arenaer. Etter at du er ferdig med bachelorutdanningen, kan du søke deg inn på et toårig masterprogram. Opptakskrav: GENS. Krav om politiattest og tuberkuloseundersøkelse . Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 070 Utvekslingsmuligheter 4. semester: Velg mellom samarbeidsinstitusjoner i Belgia, Nederland og Australia.
www.uis.no/barnevern
Alle barn har rett til en god oppvekst. Som barnevernspedagog hjelper du barn og foreldre som har det vanskelig, og sikrer at de får best mulig levevilkår.
SOSIALT ARBEID OG SOSIALPEDAGOGIKK
MASTER 2 ÅR
120 STUDIEPOENG Kunnskapskravene til sosialarbeidernes handlingskompetanse, forståelse og analytiske evne er stigende. Master i sosialt arbeid og sosialpedagogikk vil gi deg kompetanse til å møte de nye utfordringene. Om studiet De siste tiårene har arbeidsfeltet for sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere blitt mer komplekst og omskiftelig. Endringene kjennetegnes ved ord som differensiering, individuell oppfølging, rettigheter og kulturelle utfordringer. For å bli tatt opp på masterstudiet i sosialt arbeid og sosialpedagogikk må du ha en bachelorutdanning i barnevern, sosialt arbeid eller vernepleie. Søkere med annen utdanning kan vurderes for opptak. Under studiet får du utvidet din kunnskap om fagområdets vitenskapelige teorier og metoder, du får inngående forståelse for forskning innenfor det sosialfaglige feltet, og du kan velge mellom en rekke valgemner som hver for seg dekker viktige områder innenfor sosialt arbeid og sosialpedagogikk. Studiet kvalifiserer for opptak på doktorgradsprogrammet i samfunnsvitenskap. Hva lærer du? Du lærer å identifisere sosialfaglige utfordringer og sette disse inn i en større teoretisk og samfunnsmessig kontekst. Etter endt studium skal du kunne analysere sosialfaglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet. Du skal kunne analysere behov og interesser hos individer og grupper i utsatte sosiale eller pedagogiske situasjoner. I tillegg skal du kunne vurdere, planlegge og iverksette ulike sosialfaglige tiltak og anvende relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte. Hva kan du bli? Studiet vil kvalifisere deg for faglige lederstillinger innenfor barne- og ungdomsvern, miljø- og velferdsarbeid og faglige utviklingsstillinger i statlig og kommunal forvaltning. Opptakskrav: bachelor i barnevern, sosialt arbeid eller vernepleie. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 3. semester: Velg ml.samarbeidsinstitusjoner i Sverige og Danmark.
www.uis.no/sosialfag
EUROPEAN MASTER IN SOCIAL WORK WITH FAMILIES AND CHILDREN (MFAMILY)
MASTER 2 ÅR
120 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK Erasmus Mundus er det europeiske samarbeids- og mobilitetsprogrammet for masterstudier. Målet er å heve kvaliteten på europeisk utdanning og å fremme dialog mellom folk og kulturer globalt. Om studiet Masterstudiet MFamily fokuserer på kunnskaps- og kompetanseutvikling for dem som ønsker å arbeide med intervensjoner rettet mot barn og marginaliserte familier. Utdanningen gir en unik og innovativ kompetanse i et internasjonalt komparativt læringsmiljø. Masterprogrammet ledes i år fra Universitetet i Stavanger. De øvrige partnere er: ISCTE-IUL, Lisboa, Portugal, Universitetet i Gøteborg og Makerere University, Kampala, Uganda. Første semester er lagt til Universitetet i Lisboa, andre til UiS og tredje til Universitetet i Gøteborg. Siste semester arbeides det med masteroppgaven som du kan velge å ta ved ett av de fire partnerskapsuniversitetene. Programmet kvalifiserer for opptak til doktorgradsstudier. Hva lærer du? Du vil få innsikt i nyere internasjonal forskning knyttet til familie og barn. Du vil etablere en selvstendig forståelse for begreper som inkludering, resiliens, medvirkning og partnerskap. Du vil videre få kunnskap om styrke- og løsningsorienterte tilnærminger, velferds- og sosialpolitiske perspektiver og rettighets- og verdimessige forankringer knyttet til FNs Menneskerettigheter og Barnekonvensjon. Hva kan du bli? Lederstillinger innenfor sosialt arbeid, stillinger innenfor praktisk sosialt arbeid med barn og familier nasjonalt eller internasjonalt og stillinger i internasjonale organisasjoner. Opptakskrav: bachelor eller tilsvarende innen relevant fagområde. Søknad: Online søknadsskjema finnes på nettsiden; www.mfamily.eu. Søknadsfrist: 15. januar for studenter som søker Erasmus Mundus stipend. 1. juni for selvfinansierende studenter. For mer informasjon se nettsiden www.mfamily.eu eller ta kontakt på mfamily@iscte.pt
www.uis.no/mfamily
NORDIC MASTER IN SOCIAL WORK AND WELFARE
MASTER 2 ÅR
120 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK I en global verden, med økende sosiale ulikheter og økt internasjonal migrasjon, opplever sosialarbeidere nye krav og utfordringer. Denne unike fellesgraden utforsker nye tilnærmingsmåter og nye metoder som skaper innovasjon, ny kunnskap og økt kompetanse innen feltet. Om studiet Universitetet i Stavanger, Umeå Universitet og Aalborg Universitet tilbyr en felles masterutdanning som setter fokus på den nordiske velferdsmodellen i en global sammenheng. Du lærer om den nordiske velferdsmodellen, velferdsendringer, innovasjon og brukermedvirkning i et internasjonalt klasserom – og utvikler nye perspektiver og ny forståelse for faget og feltet i en global sammenheng. Du vil tilbringe det første semesteret ved Universitetet i Stavanger, andre semester ved Umeå Universitet og tredje semester ved Aalborg Universitet. Fjerde og siste semester gjennomfører du masteroppgaven ved en av partnerinstitusjonene. Hva lærer du? Du lærer hva som kjennetegner ulike typer velferdsinnovasjon og får kunnskap om hvordan lovverket kan utvikles for å skape likhet og manfold. Du belyser maktbegrepet, både fra et teoretisk og et praktisk perspektiv. Videre lærer du hvordan man styrker brukermedvirkning innen velferdstilbud. Du sammenligner utøvelsen av sosialt arbeid i ulike kontekster og kulturer. Hva kan du bli? Leder- og mellomlederstillinger i offentlige velferdsorganisasjoner, ikke-statlige organisasjoner og det private næringsliv. I tillegg kvalifiseres du til å søke opptak til doktorgradsstudier. Opptakskrav: bachelor eller tilsvarende innen sosialt arbeid eller annet samfunnsvitenskapelig fagområde. Søknad: Online søknadsskjema finnes på nettsiden www.uis.no/noswel. Søknadsfrist: Online søknadsskjema åpner 01.02.18 og stenger 01.03.18
www.uis.no/noswel
23 –
Samfunnsfag
24 –
Samfunnet endrer seg raskt. Hvordan påvirkes du av det som skjer rundt deg? Og hvordan påvirker du samfunnet?
Endringer i omgivelser og i relasjoner mellom mennesker er utfordringer vi må forholde oss til. Det kan være politiske skiftninger, omorganisering i bedriften eller de nye naboene i blokka. Kunnskaper om dette er viktig, og vi tilbyr studier som tar for seg disse utfordringene. Samfunnsfagene på UiS gir deg mulighet til å utvikle en bred forståelse for samspill og konflikter mellom mennesker, samfunn og natur. Samfunnsfagene åpner flerfoldige veier til interessante jobber.
UN
UN
byggingeniør
E T E T I S T AV
AN
GE
UN
SIT
R
I T E T E T I S TA V
AN
G
IV
ER
SITE
TET I ST A
VA
N
G
N
IV
ER
TET I ST AV
SITE
AN
G
TET I ST AV
AN
G
IV
ER
SITE
TET I ST A
VA
N
G
ER
UN
S
ER
N
IV
ER
SITE
TET I ST AV
AN
G
ER
IV
ER
SITE
TET I ST A
E T E T I S T AV
AN
GE
VA
N
IV
G
N
IV
ER
SITE
TET I ST AV
AN
TET I ST SITE AV ER AN IV G N ET I S T T E AVA SIT NG R E E IV
NG
E
N
U
IV
ER
SITE
TET I ST AV
AN
instruktør kjemiker
G
UN
UN
GE
ER
SIT
E T E T I S T AV
AN
GE
kunstlærer
IV
UN
AN
R
ER
SITE
TET I ST A
VA
N
G
IV
ER
SITE
TET I ST A
VA
N
G
ER
IV
ER
SITE
TET I ST A
VA
N
G
AN
GE
UN
IV
T E T I S T AV
R
rask
– Jeg er veldig interessert i hvordan vi som samfunn, og som en del av det globale verdenssamfunn, sikrer oss mot ukjente og kjente trusler og risikoer, og hvordan vi håndterer disse. Det er et utrolig godt fagmiljø innenfor dette på UiS,og valget var derfor lekende lett. Anine Klepp, master samfunnssikkerhet
ER
SIT
E T E T I S T AV
bereist IV
AN
GE
språklærer
VA
VA
NG
N
en tukt sia ørstisk tru ins
G
E
N
IV
ER
IV
SITE
ER
TET I ST A
SIT
VA
E T E T I S TA
TET I ST SITE AV ER AN I V E T E T I S T AV G AN N SIT R GE E IV
sporty bereist
SIT
E T E T I S T AV
IV
SIT
ER
GE
AN
GE
E T E T I S T AV
AN
GE
N
IV
begeistret k
IV
ER
SIT
E T E T I S T AV
AN
G
entusiasti
IV
ER
SIT
E T E T I S T AV
25 –
A
genial
genial journalist
N
G VA N
ER
N
IV
TET I ST SITE AV A E T E T I S T AV N G AN SIT G ER
ER
IV
rektorty spor
E
IV
ER
SIT
ETET I ST
R
E
ITE
TET I ST A
E T I S TA
TET I ST SITE AV ER AN TVE T I S T AV G I T EN I AN GE
ER
A
S ER
SITE
ET SIT
R
S
språklærer
R
ER
T E T I S T AV ITE
R
rask
ER
ER
ER
U
N
IV
IV
IV
journalist kunstlærer
ER
U
N
UN
IV
ER
U
ER
N
U
VA
kreativ
lærer
IV
R
E T E T I S T AV
TET I ST SITE AV ER AN T E T II VS T AV G AN N GE
ER
IV
kreativ
SIT
N
R
GE
ER
R
AN
ITE
S ER
ER
U
ER
IV
ER
T E T I S T AV
kunnskapsrik
ærer
TET I ST A
G
kjemiker
G
R
E
lærer
E SIT
R
NG
T E T I S T AV ITE A
S
ER
ER
skapsrik VA
N
målrettet
historielektor ER
U
ER
N
målrettet
SIT
UN
ER
U
G
VA
IV
S ER
jazzmusiker begeist jazzmusiker ret ambisiøs
U
UN
UN AN
TET I ST A
G
kreativ
ER
IV
R
ETET I ST AV
SITE
N
R
GE
ER
IV
IV
R
AN
kriseleder
vssjef
E T I S TA
E T E T I S T AV
TET I ST SITE AV ER AN IV G N I S ET T AV AN GE
ER
E
IV
SIT
R
NG
ER
GE
R
VA
N
R
I S TA
ET SIT
ER
ER
seleder
historielektor
AN
ambisiøs
U
U
ER
N
IV
kriseleder
lærer
kløktig
U
SITE
G
U
U
UN
UN
GE
VA
R
IV
AN
TET I ST A
ER
GE
kriseleder
E T E T I S T AV
SIT
ER
R
ernsgog
AN
E
SITE ER E T E T I S T AIVV N AN GE
R
ER
TET I ST AV
ER
IV
SITE
IV
IT RS
kunnskapskrseativ kunnskap søke begeistret nde søkende
R
E
R
NG
AN
ER
R
VA
lærer
T E T I S T AV
IV
T E T I S T AV ITE
R
S TA
E SIT
N
TET I ST SITE AV ER AN IV G N T E T I S T AV ITE AN S GE ER V I
ER
kløktig
GE
begeistret
ER
ER
U
ER
N
U
RS
savdelingen 2014
E
AN
byggingeniør
kunnskapssøkende
jurist
rtet
IV
G
R
ER
N
ER
IV
VA
R
GE
TET I ST A
ER
E
SITE
R
GE
ow og Black.
IV
R
AN
I RS
E T I S TA V TET
R
T AV
kunnskapsT E T I S T Asø VA kende ITE N RS
ER
R
jurist
nes
eter, derfor må det påreg
IV
ER
U
ER
N
U
G
UN
N
UN
VA
UN
TET I ST A
UN
SITE
UN
ER
U
IV
U
N
U
G
U
N
UN
VA
UN
TET I ST A
SITE
UN
ER
ER
U
IV
UN
ER
N
UN
G
U
N
U
VA
UN
TET I ST A
UN
SITE
UN
ER
UN
IV
Pin: 38 x 38 mm
UN
N
Lineær forløpning 5. CMYK 76C/29M/42Y/53K
Lineær forløpning 4. CMYK 0C/92M/100Y/14K
U
es
UIS.no
rekto
SOSIOLOGI
26 –
SOSIOLOGI
ÅRSSTUDIUM
BACHELOR 3 ÅR
60 STUDIEPOENG
180 STUDIEPOENG
Har du lyst å lære om hvordan mennesker former samfunnet, og blir formet av samfunnet? Er du opptatt av hvordan makt skapes og vedlikeholdes? Ønsker du å lære om hvordan ulikhet og marginalisering dannes og hvordan man kan motvirke det?
Sosiologer analyserer hvordan mennesker formes av samfunnsforhold og samtidig utvikler og endrer disse forholdene.
Om studiet Sosiologi er vitenskapen om krefter og prosesser som holder menneskene sammen i samfunn, og som skaper endring i verdivalg, muligheter, betingelser og i samhandlingsformer. Sosiologer studerer hvordan samfunnet er bygd opp, fungerer og endrer seg; hvordan mennesker innretter seg og går sammen i grupper, nettverk og organisasjoner; hvordan menneskers atferd kan forstås med utgangspunkt i de mellommenneskelige relasjonene de inngår i og det samfunnet de er en del av. Sosiologistudiet inkluderer et vidt felt av temaer; bl.a. familiestrukturer, forholdet mellom kvinner og menn, mellom barn, unge og voksne, mellom majoritetssamfunnet og innvandrergrupper, mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, mellom hva som oppleves som normalt og hva som oppfattes som avvik. Årsstudiet inngår som 1. år i bachelorgraden i sosiologi. Fullført studium gir grunnlag for å søke direkte opptak til andre året på bachelorprogrammet i sosiolog. Hva lærer du? Sosiologer analyserer et mangfold av allmenne og mindre utbredte livserfaringer - slik som lønnsgapet mellom kvinner og menn i arbeidslivet, holdninger og praksis når det gjelder miljøvennlig forbruk, ungdommer som bruker seksuelle tjenester som byttemiddel, hvordan menn annerledes enn kvinner takler å bli utsatt for alvorlig sykdom, årsaker til at fruktbarheten har gått ned i Norge, sosiale mediers betydning for folks sosiale praksiser, og mye annet. Årsstudium i sosiologi ved UiS skal gi en grunnleggende samfunnsforståelse. Du får oversikt over sosiologiens arbeidsområde, samt grunnleggende teorier, begreper og forskningsmetoder innen disiplinen. Hva kan du bli? Dette studiet kan danne grunnlaget for en utdanning med karrieremuligheter innen et vidt felt av yrkesområder, for eksempel utredning og personalledelse i offentlig og privat virksomhet. Opptakskrav: GENS. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 240
www.uis.no/sosiologi-aar
– Sosiologi er et studium som har lært meg utrolig mye om mennesker. Studentmiljøet på faget er inkluderende og forelesningene våre preges av engasjerte forelesere og studenter. Jeg nøler ikke med å anbefale sosiologistudiet på UiS til alle som synes det er interessant å lære om, og etterhvert jobbe med, mennesker. Fatema Al-Musawi, sosiologi bachelor
Om studiet Sosiologer vil gjerne forstå hvordan de store ordningene, - økonomien, arbeidslivet, politikken, rettsvesenet, familien og andre institusjoner som i sum er samfunnet, dannes, vedlikeholdes og endres. Som sosiolog studerer du relasjonene mellom både individer, grupper og organisasjoner på lokalt, nasjonalt og globalt plan. Du undersøker familiestrukturer, forholdet mellom kjønnene, mellom generasjoner, mellom aktører i lokale samfunn og arbeidslivet. Sosiologer tar opp spørsmål om fordeling av samfunnets ressurser og forholdet mellom majoritetsbefolkning og minoriteter. I 3. og 4. semester kan du komponere din egen fordypning. Vi tilbyr et bredt spekter av emner du kan velge blant og slik lage en emnesammensetning som passer dine interesser. Eksempler på tema som tilbys er; personalledelse, kultursosiologi, arbeidslivssosiologi, samfunnssikkerhet, sårbarhet og teknologisk utvikling, demokratiteori. Alternativt kan du i det fjerde semesteret ta 30 studiepoeng i valgemner i utlandet. Studiet kvalifiserer til å søke opptak på flere masterprogram ved UiS og masterstudier i sosiologi ved andre universiteter. Hva lærer du? Etter å ha fullført studiet vil du være i stand til å bruke sentrale sosiologiske teorier og begreper i analysen av samfunnet på alle nivå, blant annet innen planlegging, forsknings- og utredningsarbeid, kommunikasjon og informasjon, konsulentarbeid, personaladministrasjon, organisasjonsutvikling og undervisning. Hva kan du bli? En sosiologisk utdannelse kvalifiserer til et bredt spekter av jobber. Sosiologer jobber både i kommuner, fylkeskommuner, departementer og direktorater, skoleverket, private bedrifter, media og andre kulturinstitusjoner, frivillige organisasjoner og internasjonale organisasjoner. Opptakskrav: GENS. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 880 Utvekslingsmuligheter 4. semester: University of Otago i New Zeeland, University of Missisippi USA, University of California Berkeley USA, Aalborg Universitet Danmark og mange flere.
www.uis.no/sosiologi
STATSVITENSKAP
BACHELOR 3 ÅR 180 STUDIEPOENG
Statsvitenskap er det systematiske studiet av politikk. Politikk kan avgrenses til offentlige beslutningsprosesser, men kan også defineres vidt og inkludere alle sosiale forhold som angår makt, autoritet og styring i både offentlig og privat virksomhet. Om studiet Du studerer hvordan samfunnet er organisert og politikken virker, hvordan maktforholdene er og hvordan politiske beslutninger påvirkes. Sentrale temaer er politiske ideologier og demokrati, internasjonal politikk og forvaltningens organisering og virkemåte - lokalt, nasjonalt og globalt. I tredje og fjerde semester kan du komponere din egen fordypning. Vi tilbyr et bredt spekter av emner du kan velge blant og slik lage en emnesammensetning som passer dine interesser. Eksempler på tema som tilbys er; personalledelse, organisasjonsendring, arbeidslivssosiologi, samfunnssikkerhet, sårbarhet og teknologisk utvikling og risiko, sikkerhet og bærekraftig utvikling. Alternativt kan du i det fjerde semesteret ta 30 studiepoeng i utlandet. Studiet kvalifiserer til å søke opptak på flere masterprogram ved UiS, og til masterstudier i statsvitenskap ved andre universiteter. Hva lærer du? På statsvitenskap lærer du hvordan du kan bruke analyser, metoder og statistikk i det daglige arbeidet. Du lærer også hvordan du kan observere og analysere politiske prosesser og innholdet i politikken som føres av myndighetene og se på konsekvensene av politiske vedtak. Som en del av studiet lærer du om hvordan Norges og andre lands politiske systemer er bygget opp og fungerer. Når du er ferdig vil du kunne bruke perspektivene og begrepene du har lært til å forstå samfunnet og det politiske systemet. Hva kan du bli? Statsvitere arbeider i lokal og statlig forvaltning, i organisasjoner, innen media, diplomati og internasjonale organisasjoner og i næringslivet. Opptakskrav: GENS. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 881 Utvekslingsmuligheter 4. semester: Griffith University, Australia, University of California, Berkeley i USA og Professionshøjskolen Metropol i København og mange flere.
www.uis.no/statsvitenskap
27 –
– Jeg studerer statsvitenskap fordi jeg interesserer meg for hvordan samfunnet fungerer. Både hvordan politikken føres, men også hvordan statsforvaltningen utøves og påvirker livene våre. Jeg er oppvokst i Stavanger og elsker byen. Det er et flott engasjertmiljø med alle mulige organisasjoner man kan være med i, statsvitenskap har en egen linjeforening som drar på studietur hvert år. Else Karin Bjørheim, statsvitenskap bachelor
ENERGY, ENVIRONMENT AND SOCIETY
MASTER 2 ÅR
120 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK Klimaendringer, tap av biologisk mangfold og en mulig overgang til et lavutslippssamfunn trigger politiske konflikter over hele verden. Hvordan blir samfunnet påvirket av utfordringer innen nye energisystemer? Om studiet Masterprogrammet stiller grunnleggende spørsmål om hva bærekraftig energi kan være og hvordan en lavkarbonovergang kan se ut fra ulike perspektiver. Det finnes ikke tilsvarende tverrfaglige studietilbud med basis i samfunnsvitenskap i Norge. Studiet gir deg en innsikt i energikonkrete utfordringer og miljøutfordringer. Studiet utforsker ulike aktører, interesser, oppfatninger og drivere ved en mulig overgang til et lavkarbonsamfunn med hensyn til miljømessige, sosiale og økonomiske dimensjoner av bærekraftig utvikling. Programmet er et viktig bidrag til forskningsnettverket innen miljøvennlig energi v/UiS.
28 –
Universitetet i Stavangers tverrfaglige master i energi, miljø og samfunn stiller grunnleggende spørsmål om miljøutfordringer og energipolitikk og utforsker hva som står på spill i overgangen til et lavutslippssamfunn.
HVORFOR TA SAMFUNNSFAG PÅ UIS: – God kontakt med samfunnsog kulturliv – Sterk sosiologisk og statsvitenskapelig forskning i samarbeid med International Research Institute of Stavanger (IRIS) – Et tverrfaglig forskningsmiljø innenfor samfunnssikkerhet ved UiS som er ledende på feltet i Norge – Årlig samfunnssikkerhetskonferanse – Profilerte forelesere – Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS)
Hva lærer du? Du får kunnskap om nasjonal og internasjonal energipolitikk og prosesser, bl.a. forholdet mellom energi, risiko, samfunnssikkerhet og bærekraftig utvikling. Mastergraden inneholder emner innen samfunnssikkerhet, energimarkeder, naturressurser og innovasjon. Nettverk for kjønnsforskning knytter miljø og energi til spørsmål om kjønn, makt og bærekraft. De teknisk-naturvitenskapelige fagmiljøene bidrar med grunnleggende emner i energi, energiteknologier, betydningen av digitalisering, IKT og energisystemintegrasjon. Hva kan du bli? Programmet er relevant for både offentlig og privat sektor. Kunnskap om bærekraftig utvikling, energi og miljøutfordringer er forventet å øke kraftig i tiden fremover. Slike sosiale endringer krever nye måter å tenke på. Mastergradens tverrfaglige tilnærming styrker samfunnsviteres aktualitet i både offentlig og privat sektor. Opptakskrav: bachelorgrad med fordypning i samfunnsfag: sosiologi, statsvitenskap, jus, administrasjon, økonomi, historie, hotell- og reiselivsledelse, psykologi, pedagogikk, sosialantropologi eller tilsvarende fagområder. Profesjonsutdanning i helse- og sosialfag, lærer, politi og journalistikk. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april Norsk tittel: Energi, miljø og samfunn.
www.uis.no/energi
SAMFUNNSSIKKERHET
ENDRINGSLEDELSE
MASTER 2 ÅR
MASTER 2 ÅR
120 STUDIEPOENG
120 STUDIEPOENG
Som student på master i samfunnssikkerhet får du kunnskap om hva som trengs for å bygge opp et robust samfunn.
Studiet i endringsledelse handler om hvordan vi kan forstå og påvirke endringsprosesser innenfor offentlig, privat og ideell virksomhet. Klimaendringer, et arbeidsliv i endring, teknologisk utvikling, migrasjon og økonomiske nedgangstider er eksempler på utviklingstrekk som krever omstilling og nye former for organisering og ledelse.
Om studiet Det norske samfunnet oppleves som trygt for de fleste av oss. Fra tid til annen oppstår det likevel trusler fra nye og uventede farekilder, både nasjonalt og internasjonalt, tilsiktede og utilsiktede. Slike trusler er gjerne komplekse, mer grenseoverskridende og involverer flere aktører enn tidligere. De kan ha sitt utspring i natur og klima, i mennesker og teknologi, i konflikt og kriminalitet eller i kritisk infrastruktur som energiforsyning, vannforsyning eller kommunikasjon og transportnett. De gjør samfunnet mer sårbart og utfordrer aktører på ulike nivå til planlegging og iverksetting av tiltak og økt beredskap. Studiet gir en bred presentasjon av hvordan sikkerhets- og beredskapshensyn kan ivaretas i samfunnet. Perspektiver innen samfunnssikkerhet gir et godt kunnskapsgrunnlag for å forstå og reflektere over hendelser og handlinger som kan true infrastruktur og sentrale samfunnsfunksjoner. Studiet kvalifiserer for opptak til doktorgradsprogrammet i risikostyring og samfunnssikkerhet. Hva lærer du? På master i samfunnssikkerhet får du innblikk i sentrale teorier som belyser planlegging og risikostyring, forvaltning og regulering, beredskap og krisehåndtering. Du får økt kunnskap om skadeforebygging, skadebegrensning og krisehåndtering i samfunnet, i privat og offentlig sektor. Ved endt studium vet du hvordan man forebygger skader og ulykker gjennom planlegging, regulering og organisering og hvordan man kan etablere beredskap for å håndtere de kriser og katastrofer vi ikke kan forebygge.
Om studiet Studiet legger stor vekt på kritisk refleksjon og sammenhenger mellom beslutninger og de konsekvenser disse beslutningene har for individ, organisasjon og samfunn. Grunnideen i studiet er at det er behov for en åpen og samfunnsansvarlig ledelse, der økonomiske og andre mål for den enkelte virksomhet balanseres mot allmenne og samfunnsmessige verdier som miljø, trivsel, velferd, rettferdighet, deltakelse og medvirkning. Studiet gir deg en bred innføring i et sett av teoretiske perspektiver, modeller og metoder som er relevante i ulike typer organisasjoner, og er tilrettelagt for studenter med ulik faglig bakgrunn. Studiet kvalifiserer for opptak til doktorgrads-programmet i samfunnsvitenskap. Hva lærer du? Du får kunnskap om sentrale tema, utviklingstrekk, perspektiv og begreper innenfor organisasjons- og ledelses fagene – i særlig grad offentlig organisering og ledelse, organisasjonsendring og implementering, praktisk endringsledelse, statlige reformer, bærekraftig utvikling og bedrifters samfunnsansvar. Etter fullført master skal du kunne anvende ulike teorier til å analysere og forstå hvordan organisasjoner fungerer – og hvordan de bør fungere. Du skal også kunne identifisere relevante utfordringer, endringsbehov og tiltak for endring og omstilling.
Hva kan du bli? Gjennom studiet blir du kvalifisert for arbeid innen områder som industriell virksomhet, offentlig forvaltning og tjenesteyting, privat tjenesteyting, undervisning, forskning og humanitært arbeid.
Hva kan du bli? Med denne masteren får du kompetanse til å bidra aktivt i utvikling av offentlig, privat og ideell virksomhet. Du kan gjennom valgfag, prosjektoppgaver og masteroppgave spesialisere deg og gi utdanningen din en særlig retning.
Opptakskrav: bachelor i samfunnsvitenskapelige fag: mediefag, hotell- og reiseliv, helseog sosialfag, økonomi og jus og samfunnsfag. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 3. semester: Københavns Universitetet, Danmark, Hawaii Pacific University, USA, Islands Universitet og mange flere.
Opptakskrav: bachelor i samfunnsvitenskapelige fag: mediefag, hotell- og reiseliv, helse- og sosialfag, økonomi og jus og samfunnsfag. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 3. semester: Københavns Universitetet, Danmark, Hawaii Pacific University, USA, Islands Universitet og mange flere.
www.uis.no/samfunnssikkerhet-sv
www.uis.no/endringsledelse
EUROPEAN MASTER IN MIGRATION AND INTERCULTURAL RELATIONS (EMMIR)
MASTER 2 ÅR
120 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK Har du lyst å dra på feltarbeid til land i Europa og Afrika? Har du lyst til å studere med studenter fra hele verden? Ser du for deg en jobb innen internasjonalt humanitært arbeid? Om studiet EMMIR-studiet gir grundig teoretisk kunnskap i migrasjonsstudier kombinert med feltarbeid i Europa og Afrika. Masterstudiet fokuserer på migrasjon gjennom en interkulturell tilnærming. Studiet er et Erasmus Mundus-program, hvor flere europeiske universitet og høgskoler har gått sammen om å tilby en felles mastergrad. EMMIR er det første afrikanskeuropeiske Erasmus Mundus-masterprogrammet i migrasjonsstudier. UiS driver EMMIR sammen med tre andre europeiske og tre afrikanske universitet. Studiet starter opp ved Karl von Ossietzky Universität i Tyskland, andre semester tilbringes ved UiS. Studentene kan selv velge ved hvilket samarbeids-universitet de vil studere tredje og fjerde semester. EMMIR er en internasjonal mastergrad med engelsk som arbeidsspråk. Hva lærer du? Du vil lære om migrasjon og mobilitet, flukt, fortrengning og tilflukt globalt og nasjonalt. Blant områdene som behandles er økonomisk og sosial utvikling, demografi, internasjonale relasjoner, politisk teori og kulturelt samarbeid. Du får god innsikt i begrep og metoder i migrasjonsstudier, og lærer om hvordan ulike faglige disipliner tilnærmer seg fagfeltet. Hva kan du bli? Det første EMMIR-kullet ble uteksaminert i 2013 og besto av 25 studenter fra 23 ulike land. Flere arbeider for internasjonale hjelpeorganisasjoner, noen ved ulike forskningsorganisasjoner og noen har gått videre på doktorgradsprogram. Opptakskrav: bachelorgrad i et migrasjonsrelatert studium, som for eksempel samfunnsfag, historie, sosiologi, antropologi, juss. The University of Oldenburg mottar alle e-posthenvendelser vedrørende opptak: emmir@uni-oldenburg.de. Søknadsfrist: 30. juni. Du søker via www.emmir.org.
www.uis.no/emmir
29 –
Historie og religion 30 –
I historie- og religionsfagene står menneskets handlinger og overbevisninger i sentrum: i krig og fred, i tro og vantro.
Historisk sett har mennesket alltid forholdt seg til guder og makter, og i dagens samfunn er religion og livssyn høyst aktuelt. Historien er full av hendelser som har endret vår oppfatning og utforming av samfunnet. Studerer du historie eller religion får du en bedre forståelse av kultur og samfunn, og du tilegner deg kunnskap som kan gi spennende jobbmuligheter.
CMYK 100C/60M/0Y/40K
CMYK 0C/86M/0Y/40K
Lineær forløpning 1. CMYK 100C/60M/0Y/60K
– Stavanger er en ‘kjekke’ by å studere i. UiS har et godt studiemiljø, og det er lett å engasjere seg. Historiefaget er spenCMYK nende og myeCMYK mer variert enn det man 0C/64M/1 00Y/0K 42C/10M/100Y/11K kanskje skulle tro. På masterstudiet er det særlig samspillet mellom fortid og nåtid som står i fokus.
CMYK 22C/36M/36Y/42K
Lineær forløpning 2. CMYK 0C/100M/71Y/27K
Lineær forløpning 3. CMYK 71C/87M/56Y/66K
Fargepalett
UIS.no
Lineær forløpning 4. CMYK 0C/92M/100Y/14K
Lineær forløpning 5. Christer Skretting, CMYK 76C/29M/42Y/53K master historie
som best svarer til mediet. Men fors kjellige medier har et visst avvik i farg ulike fargemulighe egjengivelsen i ulike ter, derfor må det medier. påregnes Trykkfarger E T T E I S IT
godhjertet
IV
CMYK 0C/64M/100Y/0K
CMYK 22C/36M/36Y/42K
CMYK 0C/86M/0Y/40K
N
ER
SITE
TET I ST A
VA
N
G
CMYK 42C/10M/100Y/11K
jurist
G
muligheter, derfor må
er har ulike farge et. Men forskjellige medi som best svarer til medi ivelsen i ulike medier. et visst avvik i fargegjeng
N
0K
G Altså: 100C/60M/0Y/4
S
T E T I S T AV ITE
AN
U
G
IV
U
N
ER
UN
UN
TET I ST A
AN
AN
VA
N
G
IV
ER
SIT
E T E T I S T AV
AN
IV
I T E T E T I S TA
VA
IV
ER
SITE
TET I ST A
VA
N
E T E T I S T AV A
IV
E
RS
T E T I S T AV ITE A
NG
E
ER
SITE
TET I ST A
N
GE
IV
SIT
ER
E T E T I S T AV
N
IV
ER
IV
SITE
TET I ST AV
AN
lærer
S ER
ITE
T E T I S T AV
AN
GE
IV
ER
VA
IV
ER
SIT
SITE
TET I ST A
VA
N
G
GE
IV
ITE
T E T I S T AV
AN
GE
IV
ER
SIT
ER
SITE
TE
målre
GE
N
IV
AN
ER
SITE
TET I
kreat
GE
N
IV
ER
SITE
TET I ST
språklær
E T E T I S T AV
AN
GE
lærer
kunnskapsrik
SIT
E T E T I S T AV
A
IV
ER
SIT
E T E T I S T AV
AN
GE
R
E
UN
UN
UN
IV
R
AN
S ER
ER
A
AN
E T E T I S T AV
ER
U
N
R
T E T I S T AV
N
historielektor
kriseleder
R
E SIT
IV
S ER
T E T I S T AV ITE
lærer
lærer
SIT
krise
R
GE
R
IV
AN
ER
E
G
rask S ER
IV
lærer
G
ER
jurist
T E T I S T AV ITE
NG
G
historielektor
kunnskapsrik
reiselivssjef
pedagog
SIT
kløktig U
N
S ER
UN
E
N
U
GE
G
UN
UN
NG
ER
N
R
S
G
ER
G
ER
T E T I S T AV ITE A
N
kunnskapssøkende
jurist
R
N
IV
ER
U
E
ITE RS
ER
VA
IV
barnevernspedagog
TET I ST AV
IV
R
TET I ST A
T E T I S T AV
lærer
R
SITE
SITE
IV
ITE
ER
sykepleier
ER
N
U
GE
S ER
GE
kriseleder
U
UN
U
reiselivssjef
ER
IV
G
jonsavdelingen 2014 Strategi- og kommunikas
lærer
N
N
31 – VA
R
N
godhjertet VA
ER
bygg
ER
VA
TET I ST A
AN
R
ER
ER
SITE
SI
IV
R
IV
IV
ER
R
N
TET I ST SITE A
IV
ER
pedagog
N
GE
Yellow og Black.
ER
TET I ST A
lærer
ER
energisk
E
UN
VA
IV
fargene Cyan, Magenta,
UN
UN
S TA
GE
ER
U
SIT
AN
ulike andeler av trykk
kløktig IV
N
R
ER
E T E T I S T AV
AN
SITE
R
IV
E
R
N
IV
-farger består av CMYK ETET I
E T E T I S T AV
I
R VE
det påregnes
E T I S TA V TET
G
R
Trykkfarger R S I T
IT RS
N
U
barnevernspedagog
AN
ER
sy tt ke gep plale Far eier
ER
U
U
Lineær forløpning 4. CMYK TET I ST 0C/92M/100Y/14K SITE AV ER AN IV G N
3. T E T I rSforløp T A ning S I T E Lineæ VA CMYK N G 71C/87M/56Y/66K
ER
Lineær forløpning 2. E R IV CMYK N 0C/100M/71Y/27K
TET I ST AV
UN
N
SITE
UN
VA
Lineær forløpning 1. CMYK 100C/60M/0Y/60K
ER
UIS.no
Lineær forløpning 5. CMYK 76C/29M/42Y/53K
UN
IV
ER
U
N
I T E T E T I S TA
IV
kunnskapssøkende
Strategi- og komm unika
sjonsavdelingen 2014
S ER
N
U
G
ER
energisk
AN
Yellow og Black.
U
TET I ST AV
U
SITE
ER
Y/40K
CMYK 100C/60M/0Y/40K
ER
ER
Altså: 100C/60M/0
IV
N Cyan , Magenta,
UN
U
ER
av trykkfargene
U
G
U
N
UN
VA
år av ulike andeler
U
TA
S
U
ER
U
IV
N CMYK-farger best
HISTORIE
ÅRSSTUDIUM
180 STUDIEPOENG
60 STUDIEPOENG
Å studere historie er å forstå hvordan og hvorfor verden er blitt som den er. Studerer du bachelor i historie vil du forstå nåtiden bedre.
Ønsker du innsikt i menneskets fortid og kunnskap om sosiale og politiske forhold? Det kan du få ved å studere årsstudium i historie. Historiefaget gir deg forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid.
Om studiet Bachelor i historie tar for seg den historiske utviklingen i Norge, Europa og verden fra antikken til i dag. Historien er full av eksempler på overraskende hendelser som har endret vår oppfatning og utforming av samfunnet. Hva tenkte man om menneskets opprinnelse før Darwins tid? Hvorfor dro så mange nordmenn til Amerika på 1800-tallet? På bachelorstudiet i historie vil du blant annet lære mer om hvordan mennesker har levd og tenkt i fortiden. Du får mulighet til å fordype deg i et fag 2, og du kan velge mellom studier innen religion, engelsk, nordisk og (med plassbegrensning) samfunnsfag. Studiet kan kvalifisere for opptak til master i historiedidaktikk. 32 –
HISTORIE
BACHELOR 3 ÅR
Hva lærer du? Du vil under studiet opparbeide deg kritisk bevissthet til historie og samtid. Dette er viktig for å forstå historiefagets særtrekk og vil gi deg trening i å analysere kritisk, vurdere og presentere historiske kilder og framstillinger. Du vil lære mer om norsk, europeisk og global historie fra 500 f.Kr. til vår egen tid, og få innsikt i politisk, sosial, kulturell og økonomisk historie. I tillegg vil du lære mer om hva historie er og hvordan en historikers perspektiver kan påvirke vår forståelse av fortiden. Hva kan du bli? En bachelor i historie kvalifiserer til ulike former for kultur- og formidlingsarbeid. Du kan jobbe på museer og arkiv, internasjonalt arbeid, forlag, mediebransjen, offentlig administrasjon og forvaltning. Om du i tillegg tar praktisk-pedagogisk utdanning kan du også undervise i historie. Opptakskrav: GENS. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 481 Utvekslingsmuligheter: Ett studieår m/fag 2 (breddeenhet) 2. år av studieprogrammet eller ett semester m/fag 1 (fordypning i historie) 6. semester: Charles University, Tsjekkia, Universidad de Murcia, Spania, University of Mississippi, USA og mange flere.
www.uis.no/historie
HISTORIE
FORDYPNING DELTID 1 ÅR 30 STUDIEPOENG
Om studiet Å studere fortid og samtid åpner mange dører. Historiefaget gir deg bred og allmenn kompetanse som det er behov for blant annet i skole, media og kulturarbeid. Studiet går over to semester, og gir deg innføring i den historiske utviklingen i Norge, Europa og verden, fra antikken til i dag. Du får også innføring i historiefaglig teori, metode og didaktikk. Hva lærer du? Du vil opparbeide kritisk bevissthet til historie og samtid som er viktig for å forstå historiefagets særtrekk. Du vil gjennom studiet få trening i å analysere, vurdere og presentere historiske kilder og framstillinger. Du lærer om verdenshistorien fra 500 f.Kr. til vår egen tid, samt politisk, sosial, kulturell og økonomisk historie. I tillegg vil du lære mer om hva historie er, for eksempel hvordan en historikers egne perspektiver kan påvirke vår forståelse av fortiden. Studiet gir deg også innføring i historiefagets egen historie. Hva kan du bli? En kombinasjon av historie og andre fag kan gjøre deg kvalifisert til arbeid i skoleverket, i medieyrket og innen kulturarbeid. Årsstudiet kan også inngå i en bachelorgrad. Opptakskrav: GENS. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 179
www.uis.no/historie-aar
Hvordan har Norge fått til balansegangen mellom å være en selvstendig nasjon og samtidig være beskyttet av stormakter? Kan Norge regnes som en fredsnasjon? Om studiet I Historie fordypning lærer du om avgrensede områder og problemstillinger innenfor historiefaget. Du får trening i metoder for kritisk å analysere, vurdere og presentere historiske kilder og framstillinger. Undervisningen er fordelt over hele studieåret. Fordypningsoppgaven skriver du i vårsemesteret. Du velger fordypningsemne i samråd med faglærer, og du kan selv velge om du vil fordype deg i norsk eller internasjonal historie. I høstsemesteret undervises det i emnet Norge i verden. Emnet ser spesielt på Norge i krig og fred, fra Krimkrigen til Afghanistan. Du lærer blant annet om Norges rolle som såkalt fredsnasjon og som deltaker i den europeiske misjonen på 1800 -og 1900tallet. Nordmenns møte med verden som emigranter, særlig på 1800-tallet, og som mottakere av immigranter (arbeidsinnvandrere og flyktninger) med vekt på 1900-tallet, er også undervisningstemaer. Hva lærer du? Du får innsikt i utvalgte teorier, begrep og ståsted som forklarer Norges forhold til resten av verden i et sikkerhetspolitisk og kulturelt perspektiv, samt i et migrasjonsperspektiv. Gjennom arbeidet med fordypningsoppgaven vil du utvikle forståelse for og bruk av relevante fagmetoder. Hva kan du bli? Studiet gir sammen med praktiskpedagogisk utdanning (PPU) kvalifikasjoner til å undervise i grunn- og videregående skole i samsvar med krav til undervisningskompetanse. Fordypningsstudiet gir sammen med andre studier (totalt 180 sp) kompetanse til masterstudier. Opptakskrav: minimum 50 studiepoeng i historie eller tilsvarende på innføringsnivå. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april.
www.uis.no/historie-fordypning
Foto: Anna Moe Jensen
HISTORIEDIDAKTIKK
MASTER
HELTID: 2 ÅR /120 STUDIEPOENG DELTID: 4 ÅR /120 STUDIEPOENG Den som ikke kjenner historien er dømt til å gjenta den, heter det. I etterkrigstiden brukte politikere krigshistorien for å få folk til å bidra i byggingen av velferdsstaten. Hvordan skapes historiebevissthet? Hvordan brukes historien i dag? Om studiet Du møter fortiden overalt, i skolen, i litteraturen, i nyhetene, på museer og i daglige samtaler. Historiedidaktikk er studiet av hvordan vi møter fortiden og hvordan dette møtet kan forstås. Det handler om hvordan vi forstår fortiden, hvordan vi bruker den og hvordan vi forteller den videre. Masterstudiet i historiedidaktikk ved UiS er det eneste av sitt slag i Norge. Studiet passer både for studenter med bakgrunn fra lærerutdanning, samfunnsfag og historie. Oppbygningen på deltidsstudiet er identisk med heltidsstudiet.
33 –
Hva lærer du? Du etablerer en kritisk og selvstendig vurdering av historiebruk, historieformidling og historiebevissthet i ulike sammenhenger. Du vil være i stand til å finne fram til og prøve ut nye metoder for historieformidling og etablere kunnskap innen spesifikke forskningsfelt og faglitteratur. Hva kan du bli? Master i historiedidaktikk gir mulighet til å jobbe i medier, museer, forlag, arkiv, og med kultur- og fortidsformidling. Sammen med praktisk-pedagogisk utdanning gir master i historiedidaktikk undervisningskompetanse i ungdoms- og videregående skole. Fullført studium kan kvalifisere for opptak til doktorgradsprogram. Opptakskrav: bachelorgrad eller tilsvarende med minst 80 studiepoeng i historie, inkludert minst 30 studiepoeng fordypning. Eller grunnskolelærerutdanning med minst 60 studiepoeng samfunnsfag med vekt på historie og 20 studiepoeng uspesifisert pedagogisk teori og praksis. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april.
www.uis.no/historiedidaktikk
Det er historisk sus over campus til UiS på Ullandhaug. Herfra ser vi til Hafrsfjord hvor Harald Hårfagre i år 872 svingte sverdet og samlet Norge til et rike. Minnesmerket Sverd i fjell består av tre sverd som er over ni meter høye. Bachelorstudiet i historie tar for seg den historiske utviklingen i Norge, Europa og verden fra antikken og til i dag.
Foto: Photodisc
RELIGIONSSTUDIER
ÅRSSTUDIUM
60 STUDIEPOENG Tar du et årsstudium i religion utfordrer du deg selv og dine holdninger til tro og livstolkning. Kanskje er ikke alle religioner akkurat slik du tror? Om studiet Dette studiet passer for deg som er nysgjerrig på hvordan religion kan gi mening, samhold og en følelse av frihet, men samtidig skape angst, strid og undertrykking. Hva er det med religion som setter så sterke følelser i sving hos mennesker verden over? Studiet vil gå over to semester på ett år, og ved endt studium har du økt kjennskap til tro, tradisjon og kjennetegn ved de ulike religionene. Hva lærer du? Historisk sett har mennesket alltid forholdt seg til guder og makter. I dagens samfunn er kunnskap om religion og livssyn svært aktuelt, og fagfeltet er relevant for flere ulike yrker. Kristen tro og tradisjon sammen med humanistiske verdier utgjør for mange identitetsgrunnlaget i det norske samfunnet. Samtidig er befolkningen i økende grad sammensatt av grupper med andre tros- og livssynstilknytninger. Dette vil du lære mer om på studiet, i tillegg til hva religion og livssyn kan ha å si for et samfunn og en kultur. Vi trenger denne kunnskapen for å forstå en verden som blir stadig mer globalisert.
34 –
Hva kan du bli? Du får kompetanse som er viktig i offentlig forvaltning, kulturinstitusjoner, internasjonale organisasjoner, bistandsorganisasjoner, mediebedrifter og privat næringsliv. Historisk sett har mennesket alltid forholdt seg til guder og makter. I dagens samfunn er kunnskap om religion og livssyn fremdeles svært aktuelt, og fagfeltet er relevant for flere ulike grupper.
Opptakskrav: GENS. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 196
www.uis.no/religion-aar
Foto: Photodisc
RELIGIONSSTUDIER
FORDYPNING DELTID 1 ÅR
30 STUDIEPOENG Religion er vevd sammen med samfunn, kultur og hverdagsliv. Noen ganger er dette noe som binder folk sammen, mens andre ganger bidrar det til konflikt og motstand.
Hva lærer du? For å forstå samfunnets kompliserte prosesser må vi ha kunnskap om religiøse tradisjoner og praksiser, foruten samspillet mellom disse og andre forhold. Du lærer om religiøst og kulturelt mangfold og du øver deg i bruk av forskningsmetoder og kritisk tenkning. Gjennom å fordype deg i en undersøkelse som springer ut fra ditt personlige interessefelt, kan du dessuten ta fatt i helt spesifikke forhold og bidra med ny kunnskap. Hva kan du bli? Studiet gir kompetanse som er relevant for læreryrket, ikke bare i religionsfaget, og dessuten for kulturinstitusjoner, internasjonale organisasjoner, bistandsorganisasjoner, media og offentlig og privat sektor. Opptakskrav: minimum 50 studiepoeng i religion eller tilsvarende på innføringsnivå. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april.
www.uis.no/religion-fordypning
Foto: Photodisc
Om studiet Møtet mellom religioner, ikke-religiøse livsoppfatninger og forholdet til etnisitet, nasjonal bakgrunn, kultur og lokalsamfunn påvirker religioner og blir påvirket av religion. Dette studiet går i dybden på noen slike prosesser. Studiet, som er på bachelornivå, passer for deg som allerede har grunnleggende kunnskaper om religioner og livssyn, etikk og filosofi (minimum 50 studiepoeng). Deltidsstudiet går over to semester. I høstsemesteret fokuseres det på en rekke ulike endringsprosesser både innenfor enkelte religioner og mellom disse og deres omgivelser. I vårsemesteret går du videre med ditt interessefelt og skriver et forskningsarbeid under veiledning av en lærer.
35 –
For å forstå samfunnets kompliserte prosesser må vi ha kunnskap om religiøse tradisjoner og praksiser, foruten samspillet mellom disse og andre forhold. I studiet lærer du om religiøst og kulturelt mangfold og du øver deg i bruk av forskningsmetoder og kritisk tenkning.
HVORFOR TA HISTORIE OG RELIGION PÅ UIS: – Spennende forskning som gir aktuelt pensum – Profilerte forelesere – Givende samarbeid med VID vitenskapelige høgskole i Stavanger –Muligheter for internasjonal utveksling
Hotell og reiseliv 36 –
Hotell- og reiselivsnæringen er en av verdens hurtigst voksende næringer. Med over hundre års erfaring, gir Norsk hotellhøgskole deg en grundig og allsidig kompetanse innen hotell- og reiselivsledelse. Utdannelsene åpner for jobbmuligheter innen områder som vertskap, hotelldrift, opplevelse eller reisemålsutvikling, samt service, markedsføring, juss, økonomi og ledelse.
VÆR NOE MENS DU BLIR NOE
CMYK Y/11K 42C/10M/100
facebook.com/hotellhogskolen
UIS.no
m
Pin: 38 x 38 m
IV
ER
SITE
TET I S TA
VA
I
I
NG
N
IV
ER
ER
SITE
TET I S TA
VA
ER
kløktig
V
TET I S TA
VA
rask SITE
TET I S TA
VA
N
U
ER
N
IV
ER
SITE
TET I S TA
VA
N ER
TET I S TA
VA
UN
UN
I
I
UN I
N
IV
ER
SITE
TET I S TA
VA
U
N
IV
TET I S TA
VA
N
E
IT RS
E T E T I S T AV
V
R
lærer
ER
SITE
TET I S TA
VA
N
IV
ER
AN
SITE
TET I S TA
VA
ER
I
N
U
V
ER
SIT
TE RSI
TET I S TA V
U
N
IV
ER
SITE
E T E T I S T AV A
TET I S TA
VA
rektor
N
IV
ER
SITE
TET I S TA V
IV
ER
SITE
TE
ER
N
IV
ER
SITE
TET I S
ambisiø
U
N
IV
ER
SITE
TET I S TA V
A
kjemiker
AN N
IV
ER
SITE
TET I S TA
VA
N
ER
U
G
kreativ
U
N
ER
U
NG
AN
målrettet
N
N
begeis
G
lærer
GE E IV NR U
N
ER
U
NG
genial
sporty kriseleder
G
kunnskapsr ik
SITE
historielektor
N ER
U
UN
UN
N
G
lærer
SITE
kriseleder
G
U
ER
I
VA
ER
N
IV
N
VE
TETET I ST RSI A
G
f
N
I
R VE
ER
reiselivssje
G
lærer
ER
U
G
VA
IV
U T E T I S T AV A ITE NG RS E
ER
TET I S TA
N
N
G
SITE
U
E T E T I S T AV A
iør
bereist
språklærer
N
E
SIT
kunnskapsurnalist bygg søkenjo ingen de
N
UN
I
E T E T I S T AV A
ER
ER
SIT
G
IV
ER
U
ER
ER
SITE
ER
N
NG
V
R
V
G
ER
N
N
E
m
TET I S T E T E T I S T AV A NG S I TAVA N ER ER V
ER
IV
VA
GE
U
IV
TE RSI
G
ER
pedagog
U
SI
TET I S TA
AN
ER
N
ER
SITE
barnevernspedagog
E T I S T AV TET A
G
U
V
ER
E T I S T AV
G
E T E T I S T AVA
IV
ER
SIT
N
G
U
sykepleier ER
UN
UN
I
kreativ
N
ER
ET SIT
kunstlærer
UN
N
V
gen 2014
lærer
AN
jurist
ER
ikasjonsavdelin
ER
U
NG
I
UN
I
Stra R tegi- og kom mun
G
ik kunnskapsr
E T E T I S T AV A
UN
GE
UN
I
AN
SIT
TET I S TA V
Pin: 38 x 38 m
ER
ER
ER
SITE
37 – ER
G
ER
V
ER
NG
entusiastisk
ER
V
godhjertet
IV
V
E T E T I S T AV A
ER
G
NG
U
N
ER
E T E T I S T AVA
Black.
G
SIT
AN
ER
ER
E T I S T AV
TET I S TA V
genta, Yellow og
G
energisk V
SITE
NG
SIT
I
ER
0M/0Y/40K
ET SIT
ER
E T E T I S T AV A
ER
I
G
IV
N rgene Cya U n, Ma
ER
UN
N
eler av trykkfa
Altså: 100C/6
NG
UN
VA
SIT
instruktør
kjemiker
målrettet
ER
V
I
TA
tår av ulike and
E T E T I S T AV A
begeistret
UIS.no
E T E T I S T AV A NG SIT ER ER V Lineær forløpning 5. CMYK 76C/29M/42 Y/53K
UN
S
SIT
Y/11K
I
ER
ER
ER
r
UN
IV
NG
jazzmusike
I
ER
V
CMYK 42C/10M/100
I
NG
Lineær forløpnin g 3. Lineær forløpnin CMYK g 4. E T E T I S T AV A 71C/87M/56Y/ CMYK NG S I T66K 0C/9 E R2M/100Y/14 ER V K
historielektor
N YK-farg U er bes
R
ambisiøs CMYK 0C/64M/100 Y/0K
42K
som best sva rer til mediet. Men forskjellig et visst avvik e medier har i fargegjengive ulike fargemulig lsen i ulike me heter, derfor dier. må det påregn Trykkfarger es ITETET I S
kriseleder CM
GE
V
I
ER
ER
CMYK 22C/36M/36Y/
40K
E T E T I S T AVA
ER
AN
UN
E
V
E T I S T AV
ET SIT
S ER
T E T I S T AV A ITE
UN
V
IT RS
NG
bachelor reiselivsledelse
kriseleder
CMYK 0C/86M/0Y/
I
NG
ER
Lineær forløpnin g 2. CMYK 0C/100M/71Y /27K
Fargepalett
E T E T I S T AV A
ER
I
lærer
SIT
I
NG
ER
NG
kunnskapst e tr is e g e søkende b Stine Graff,
r
UN
T E T I S T AV A
I
V
ER
byggingeniø
V
E T E T I S T AV A
UN
UN
ER
Lineær forløpnin g 1. CMYK 100C/60M/0 Y/60K
ITE
I
V CMYK 100C/60M/0 Y/40K
kløktig
S ER
R
I
NG
S ER
T E T I S T AV A ITE
UN
T E T I S T AV A
I
V
ITE
GE
kunnskapssøkende
jurist
S ER
E
SIT
UN
V
ER
ER
UN
NG
V
UN
E T E T I S T AV A
E
NG
UN
SIT
I
ER
AN
V
E T E T I S T AV A
UN
V
IT RS
E T E T I S T AV
IT RS
I
UN
I
g 5. Lineær forløpnin CMYK Y/53K 76C/29M/42
– Stavanger er en fantastisk studentby og UiS har et godt studentmiljø med mange sosiale aktiviteter og gode studentorganisasjoner. Jeg valgte å gå på reiselivsledelse fordi det er en bred utdannelse som gir muligheter for jobb E T E T I S T AV A innenfor ledelse i verdens største industri. NG SIT ER ER V I T S T AV et godt samarbeid med Hotellhøgskolen har ETE T A I N S GE ER R V utelivsbransjen i Stavanger, det gir oss studenter god anledning til å byggeknettverk! reativ
kunstlærer
HOTELLEDELSE
HOTELLEDELSE Y-VEI
BACHELOR 3 ÅR 180 STUDIEPOENG
BACHELOR 3 ÅR 180 STUDIEPOENG
Trives du i et dynamisk og internasjonalt miljø? Har du lederambisjoner? Drømmer du om å ha verden som din arbeidsplass? Om studiet Hotellbransjen er for deg som liker å være i et aktivt arbeidsmiljø, hvor service og trivsel for gjestene alltid kommer først. Som leder i hotellbransjen må du forstå gjestene, medarbeiderne og konkurrentene for å lykkes. Hotellbransjen opererer i et utpreget konkurransemiljø med spennende utfordringer hver eneste dag. Gjennom studiet lærer du å utføre effektiv ledelse og styring av servicebedrifter som driver med overnatting og servering. Hotelledelse er et heltidsstudium med muligheter for fordypning på masternivå. Som student ved Norsk hotellhøgskole er du medlem i Hotel Schools of Distinction som gir deg tilgang til et globalt nettverk med unike utvekslings- og karrieremuligheter. 38 –
Har du fagbrev eller svennebrev innen restaurant- og matfag? Kanskje du jobber på hotell, er kokk, servitør, baker, butikkslakter, fagarbeider industriell produksjon, kjøttskjærer, konditor, pølsemaker, sjømathandler, fagarbeider sjømatproduksjon eller slakter? Ønsker du å videreutvikle dine ferdigheter? HVORFOR STUDERE HOTELL- OG REISELIVSLEDELSE HOS OSS? – Tett samarbeid med hotell- og reiselivsbransjen gjennom 100 år – Årlig næringslivskonferanse arrangert av studenter – Internasjonalt alumninettverk – Mentorprogram – Eget jobbsenter - Fremtidsrettet utdanning
Hva lærer du? Å drive et overnattingssted kan være en utfordring. Besøket kan svinge fra sesong til sesong, og ofte krever gjestene mye av deg. Som leder har du ansvar for den daglige driften og planleggingen av virksomheten på hotellet. Du vil lære om hotelldrift, personalledelse, salg og markedsføring og hvordan du kan utvikle konkurransedyktige og lønnsomme bedrifter i hotellnæringen. Under studiet vil du få mulighet til å utfordre deg selv og utvikle nye opplevelser, ta i bruk ny teknologi og samtidig sikre en bærekraftig drift. Hva kan du bli? Leder og mellomleder på hotell eller overnattingssted, i restaurant- og servicebedrifter. Andre sentrale stillinger er prosjektleder, event- og festivalleder, personalkonsulent, Service Manager eller lignende. Opptakskrav: GENS. Se side 110-111 for mer informasjon. For info. om praksiskvote se side 111. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 255 Utvekslingmuligheter 5. semester: University of Otago, New Zealand, Thompson Rivers University, Canada, Hawaii Pacific University, USA , og mange flere.
www.uis.no/hotelledelse
Om studiet Hotelledelse Y-veistudiet bygger på relevant yrkesfaglig utdanning med fagprøve. Studiet inspirerer fagarbeidere til videre utdanning mot lederstillinger i bransjen. Som student i hotelledelse Y-vei får du tilpasset intensiv undervisning og prøving i matematikk, norsk og engelsk. Du vil også få praksisrelatert undervisning i økonomifag. Opplegget er tilrettelagt som kompensasjon for manglende generell studiekompetanse og fritak for enkelte emner med grunnfag i fagbrevet. Studieopplegget sikrer deg samme læringsutbytte og kvalifikasjoner etter endt studium som studenter som er tatt opp på grunnlag av generell studiekompetanse og spesielle opptakskrav. Hva lærer du? Studiet gir deg spesialkunnskap om hotell-, service- og vertskapsbedrifter innen planlegging, drift og aktuelt regelverk. Du vil også tilegne deg kunnskap om økonomisk planlegging, beslutninger og kontroll på bedriftsøkonomisk og næringsøkonomisk nivå og organisasjon og ledelse. Ved endt studium vil du ha fått en helhetlig forståelse av hotell- og servicenæringen.
Eget hotellcampus: Som det første norske universitet får UiS sitt eget hotell på campus. Det åpner våren 2018. Det lærende hotellet vil styrke Norsk hotellhøgskole og gi studenter et godt og nært praksistilbud. Hotellet får 59 rom og leiligheter, i tillegg til egnede fasiliteter for å avholde disputaser.
Hva kan du bli? Leder og mellomleder på hotell eller overnattingssted, i restaurant- og servicebedrifter. Andre sentrale stillinger er prosjektleder, event- og festivalleder, personalkonsulent, Service Manager eller lignende. Opptakskrav: videregående yrkesfaglig utdanning med fullført og bestått relevant fagbrev eller svennebrev. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingmuligheter 5. semester: University of Otago, New Zealand, Thompson Rivers University, Canada, Hawaii Pacific University, USA og mange flere.
www.uis.no/hotelledelse-yvei
REISELIVSLEDELSE
INTERNATIONAL HOSPITALITY MANAGEMENT
BACHELOR 3 ÅR 180 STUDIEPOENG
MASTER 2 ÅR
Ønsker du å utvikle nye opplevelser og med natur eller kultur som grunnlag? Da er reiselivsledelse studiet for deg!
120 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK
Om studiet Reiselivsbransjen er i dag verdens største næring og er i stadig vekst. Moderne kommunikasjon, bedre infrastruktur og en mer åpen verden gir uendelig med muligheter for denne næringen. Samtidig krever gjestene og samfunnet mer av tjenestene knyttet til reiseliv. For å kunne møte de økende kravene, er det behov for personer med gode kunnskaper i alt fra besøksledelse, lønnsomhet, temabasert attraksjonsutvikling, salg og markedsføring. Ved anerkjente Norsk hotellhøgskole ved UiS lærer du alt dette, i tillegg får du gode utvekslingsavtaler med universiteter over hele verden. Bachelorgraden kvalifiserer også til videre masterstudier.
Er du interessert i en enestående servicelederutdanning? Er du positiv, engasjert, og klar for å jobbe i et internasjonalt miljø lokalt og internasjonalt? Da er international Hospitality Management noe for deg! Om studiet Dette studiet gir deg kompetanse innenfor service og ledelse med spesielt fokus på hotell og reiseliv. Både teamarbeid og individuelt arbeid vektlegges for å stimulere til god forståelse av moderne lederskap. Viktige elementer i studiet er problembasert læring og prosjektbasert undervisning med interaktiv bruk av digitale kilder. Dette er et fulltidsstudium med muligheter til å ta utveksling i utlandet. Studiet passer for deg med en bachelorgrad innen hotell-, restaurant-, reiseliv- eller økonomisk administrativ utdanning med praksis fra servicerelatert næring. Søkere med bachelor innen andre områder vurderes for opptak.
Hva lærer du? Du vil lære mer om ansvarlig reiselivsledelse: hvordan skape opplevelser, tilfredsstille de reisendes behov og samtidig bidra til sunn økonomi i bedriftene og lokalsamfunnet. Du får grunnleggende kunnskap innen globale reiselivstrender, destinasjonsmarkedsføring, lønnsomhet og entreprenørskap, strategi, språk og kultur. Reiseliv er en konkurranseutsatt næring, og du vil etter endt studieløp ha lært hva som skal til for å skape tilfredsstillende opplevelser slik at kunden kommer tilbake gang på gang. Du lærer å organisere større og mindre prosjekter, og står bedre rustet til å møte en variert og spennende næring. Hva kan du bli? Prosjektleder og konsulent innenfor reiselivs-, vertskaps-, transport-, eventeller opplevelsesbransjen. Andre relevante stillinger kan være leder og mellomleder både i privat og offentlig sektor. Opptakskrav: GENS. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 317 Utvekslingmuligheter 5. semester: Universidad de Deusto, Bilbao og San Sebastian, Spania, Oxford Brookes University, Storbritannia, Hawaii Pacific University, USA, og mange flere.
www.uis.no/reiselivsledelse
Preikestolen er en av Rogalands best besøkte attraksjoner – og et av landets mest spektakulære fotomotiver. Over 280 000 mennesker tar turen ut på Preikestolen hvert år. Tar du reiselivsledelse ved UiS får du grunnleggende kunnskap innen globale reiselivstrender, destinasjonsmarkedsføring, lønnsomhet og entreprenørskap, strategi, språk og kultur.
Hva lærer du? Du vil lære å kjenne og forstå ledelse og utfordringer i servicenæringen med spesielt fokus på hotell og reiseliv. Du vil lære å forstå dine ansatte og kunder, og viktigheten av å gjøre forarbeid og ligge et hakk foran konkurrenten. Fag som kundeog ansattpsykologi, vitenskapsteori og forskningsmetodikk, prosjektledelse og multikulturell ledelse gjør deg godt rustet til å bli en god leder. Du lærer deg å takle hektiske arbeidsdager med mange utfordringer og hvordan du bør møte kundens behov. Du vil også lære å strukturere problemer og skaffe, evaluere og bruke informasjon til å gjøre de mest optimale beslutningene. Hva kan du bli? Våre tidligere studenter arbeider innen mange områder av servicenæringen, hovedsakelig hotell- og reiseliv, restaurant- og arrangement (event) sektorene. Samt kundeintense næringer som bank og forsikring, og rekruttering. Opptakskrav: bachelor innen hotell, restaurant, reiseliv, generell økonomisk el. adm. utdanning. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 3. semester: Oxford Brookes University, Storbritannia, University of Otago, New Zealand og mange flere. Norsk tittel: Internasjonal serviceledelse
www.uis.no/internasjonal-ma
39 –
Lærerutdanninger 40 –
Du husker sikkert din morsomste lærer fra årene i barnehagen, grunnskolen og videregående skole. Men trolig husker du enda bedre din beste lærer, som bidro til at du fikk kunnskaper og forstod noe du er glad for at du kan i dag. Læreryrket er aktivt og varierende, hektisk og givende. Som lærer vil du få mulighet til å påvirke og prege menneskers liv på en positiv måte. En god lærer bidrar til at barn og unge klarer å tilegne seg nødvendig lærdom. En virkelig god lærer skaper også iver etter å lære mer. Hos oss kan du velge mellom flere lærerutdanninger, og dermed ulike måter å praktisere læreryrket på. Det vil være behov for flere hundre nye lærere hvert år de neste tiårene. Du vil derfor være svært ettertraktet i arbeidsmarkedet.
V
ER
ER
V
ER
SIT
E T E T I S T AVA
I
ER
T E T I S T AVA
ER
NG
ER
SIT
IV
SITE
E T E T I S T AV A
TET I ST A
rask
facebook.com/grunnskolelaererstudent
VA
N
ER
E SIT
U
I
I
U
I T E T E T I S TA RS VA E T E T I SI VTEAVA N NG SIT G N ER ER V
G
NG
ER
T E T I S T AV A
NG
bereist kunstlærer
V
ER
språklærer
V
ER
SIT
E T E T I S T AV A
ER
SIT
E T E T I S T AV A
NG
N
IV
ER
V
I
ER
språklærer
V
ER
UN
I
UN
UN
V
N
kreativ
lærer
ik kunnskapsr
E SIT
G
UN
lærer
NG
I
NG
N
UN
S
I
ER
VA
rask
E T I S T AV TET A
UN
I
V
ER
TET I ST A
G
Jakob Gullbrå Tellefsen, lektorutdanning
NG
ER TET I ST SITE A
journalist sporty
V
ER
bereist
VA
ER
SIT
E T E T I S T AV A
NG
N
G
ER
NG
målrettet
SITE
N
kunstlærerinstruktø journalist kjemiker
ER
E T E T I S T AVA
ER
tiv
ER
SIT
IV
VA
– Jeg har hatt mange gode lærere som har SIT inspirert meg til å følge deres fotspor. Jeg ER V VA E TET I ST N IV E T E T I S T AV A SITE T G N A I R NG VA S har lenge visst at jeg har alltid Rog V E vil bli lærer N ER S IT E TE T I ST T E T I S T AV A N I G VE AV ITE ER NG AN RS ER G T E T I S T AV A likt megV Egodt på skolen. Jeg valgte lektor- N I V ITE NG S ER ER V ntu utdannelsen for å få litt mer faglig dybde. e krea r
ER
U
ER
ER
E
I RS
N
TET I ST A
UN
A
SITE
I T E T E T I S TA RS
U
TET I ST AV
ER
bege kjemik zzmusikerinstrukt jaer ør
I
ER
V
lærer
historielektor
SITE
T E T I S T AVA ITE
ER
UN
I
kriseleder ER
NG
IV
I
f
reiselivssje
E T E T I S T AVA
UN
G
SIT
N
ER
UN
ER
ER
G
E
U
U I
UN
ER
UN
I
V
AN
IV
ETE
ER
NG
ER
N
SIT
ER
V
SI
I T E T E T I S TA V
ER
ER
ER
E
NG
ER
RS
NG
målrettet ambisiøs kriseleder E
ER
V
I RS
kunnskapsrik E T I S T AV TET A
N
E IV
E T E T I S T AV A
V
E T E T I S T AV A TET I ST NG SIT AV ER E RA N V G
UN
G
G
SIT
ITE RS
I
N
ER
N
UN
VA
V
VA
U
ER
TET I ST A
I
IV
ER
lærer E T I S T AV TET A
R
N
SITE
I
N
NG
ER
UN
G
TET I ST SITE A
E T E T I S T AV A
I
GE
lærer
kløktig
IT RS
IV
I
AN
G
UN
I T E T E T I S TA V
N
U
U
RS
ER
U
ER
N
E IV
VA
I
G
V
ER
TET I ST A
V
I
NG
SITE
historielektor
UN
SI
I
ER
E
AN
ER
UN
ER
U
I
V
E T I S T AV TET A
IT RS
E T E T I S T AV
IV
ER
NG
kriseleder
N
ER
E T E T I S T AVA
G
I
N
UN
VA
UN
TET I ST A
ER
SIT
reiselivssjef
barnevernspedagog
AN
SITE
ER
og
ER
ER
gen 2014
jonsavdelin g kommunikas
V
IV
ER
U
N
U
G
U
N
ku søkende
U
jurist
VA
I
TET I ST A
UN
SITE
ER
U
ER
I
N
R VE
UN
odhjertet G
UN
N
I
VA
UN
TA
sporty
41 –
E
Foto: Asbjørn Jensen/UiS
BARNEHAGELÆRER
BACHELOR 3 ÅR 180 STUDIEPOENG
Liker du å samarbeide med barn og voksne? Ønsker du å lære om barns utvikling, lek og læring, og bidra til å gi barn en god oppvekst? Kunne du tenke deg en lederjobb? Da er barnehagelæreryrket perfekt for deg! Om studiet Utdanningen kvalifiserer deg for pedagogisk arbeid i barnehage. Den gir deg en allsidig kompetanse og kunnskap om barns utvikling og oppvekstmiljø, samt innsikt i og erfaring med de oppgavene barnehagelærere møter i yrket. Studiet har 100 dager med praksis hvor du blir kjent med barnehagelærerens rolle og livet i barnehagen. Studiet er inndelt i flere kunnskapsområder der du lærer om pedagogiske perspektiver på barns lek og læring, natur og bevegelse, samfunn og livssyn, språk og matematikk, kultur og kreativitet, og ledelse og samarbeid. Siste studieår kan du velge mellom ulike fordypningsemner som tilbys ved instituttet. Det er også mulig å gjennomføre 6. semester av studiet i utlandet, blant annet i Belgia, Alaska eller England. Fullført studium kvalifiserer blant annet til opptak til master i barnehagevitenskap, master i spesialpedagogikk og master i endringsledelse.
42 –
Hva lærer du? Å være barnehagelærer handler om å kunne legge til rette for gode opplevelser og erfaringer, trivsel, lek og læring for barn i barnehagen. Du vil få bred kunnskap om hva som kjennetegner et inkluderende og lærende barnehagemiljø. Du vil også få god innsikt i hvordan lede barn og voksne på ulike arenaer. Hva kan du bli? Barnehagelærer, pedagogisk leder og styrer i barnehage. Du kan også arbeide med barn i ulike institusjoner. – Som barnehagelærer-student ved Universitetet i Stavanger er ingen dager like. Studiet har 100 dager med praksis. Du jobber med Norges viktigste ressurs, nemlig barna! Og tenk, du kan være med på å forme neste generasjon, det er en oppgave det står respekt av. Zorana Tesic, barnehagelærer bachelor
Opptakskrav: GENS. Krav om politiattest og tuberkuloseundersøkelse. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 130 Utvekslingsmuligheter 6. semester: Profesjonshøjskolen København, Danmark, Artevelde University College, Gent, Belgia, Oxford Brookes University, England, University of Alaska Anchorage med flere.
www.uis.no/barnehage
BARNEHAGELÆRER DELTID
BACHELOR 4 ÅR
BARNEHAGEVITENSKAP
BARNEHAGEPEDAGOGIKK
180 STUDIEPOENG
MASTER DELTID 4 ÅR
VIDEREUTDANNING
120 STUDIEPOENG
Ønsker du å lære om barns utvikling, lek og læring, og bidra til å gi barn en god oppvekst? Kan du tenke deg en lederjobb? Ønsker du å kunne arbeide samtidig som du studerer? Da bør du velge deltidsløpet for barnehagelærerutdanningen ved UiS!
Er du barnehagelærer? Har du lyst til å lære mer om flerkulturelle, språklige og estetiske perspektiver? Eller om ledelse- og profesjonsperspektiver? Vil du lære om det som skjer av forskning og utvikling på barnehagefeltet? Søk master i barnehagevitenskap!
DELTID 1 ÅR 30 STUDIEPOENG
Om studiet Studiet er samlingsbasert over fire studieår. Det er 4-6 samlinger ved UiS hvert semester. Hver samling har vanligvis tre undervisningsdager. Utdanningen kvalifiserer deg for pedagogisk arbeid i barnehage. Den gir deg en allsidig kompetanse og kunnskap om barns utvikling og oppvekstmiljø, samt innsikt i og erfaring med de oppgavene barnehagelærere møter i yrket. Studiet har 100 dager med praksis hvor du blir kjent med barnehagelærerens rolle og livet i barnehagen. Studiet er inndelt i flere kunnskapsområder der du lærer om pedagogiske perspektiver på barns lek og læring, natur og bevegelse, samfunn og livssyn, språk og matematikk, kultur og kreativitet, og ledelse og samarbeid. Siste studieår kan du velge mellom fordypningsemnene som tilbys. Det er også mulig å gjennomføre 8. semester av studiet i utlandet, blant annet i Belgia, Alaska eller England. Fullført studium kvalifiserer blant annet til opptak til master i barnehagevitenskap, master i spesialpedagogikk og master i endringsledelse. Hva lærer du? Å være barnehagelærer handler om å kunne legge til rette for gode opplevelser og erfaringer, trivsel, utvikling, lek og læring for barn i barnehagen. Du vil også få bred kunnskap om hva som kjennetegner et inkluderende og lærende barnehagemiljø. Du vil få god innsikt i hvordan lede barn og voksne på ulike arenaer. Hva kan du bli? Barnehagelærer, pedagogisk leder og styrer i barnehage. Du kan også arbeide med barn i ulike institusjoner. Opptakskrav: GENS. Krav om politiattest og tuberkuloseundersøkelse. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217131
www.uis.no/barnehage-deltid
Om studiet Studiet er i utgangspunktet lagt opp som et deltidsstudium over fire år, men det er også mulig å gjennomføre på noe kortere tid. Studiet er flerfaglig og forskningsbasert. Arbeidsformene er varierte med både selvstendig arbeid, forelesninger, gruppearbeid, litteraturseminarer og felles diskusjoner. Du vil gjøre bruk av vitenskapsteori, etikk og forskningsmetoder i masteroppgaven, som er et avsluttende selvstendig forskningsarbeid. Fullført studium vil kvalifisere for å søke opptak til doktorgradsprogram. Hva lærer du? Studiet gir deg inngående kunnskap om nyere forskning og teorier innen profesjon, læring og kvalitet, ledelse, språk, estetikk, naturfag, matematikk, sosialisering og verdier i en barnehagekontekst. Hva kan du bli? Mastergradsstudiet i barnehagevitenskap kvalifiserer for ulike typer arbeid innen stat, kommune og private institusjoner. Studiet kan også kvalifisere for stillinger innen høyere utdanning og i videregående skole. Opptakskrav: treårig barnehagelærerutdanning, Cand. mag eller tilsvarende utdanning. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 1. mars.
www.uis.no/barnehagevitenskap
Er du utdannet pedagog og ønsker å jobbe som pedagogisk leder? Da bør du vurdere deltidsstudiet i barnehagepedagogikk ved Universitetet i Stavanger. Om studiet Studiet er for pedagoger som ikke er barnehagelærere og består av innhold fra barnehagelærerutdanningen. Lek og læring, didaktikk, organisasjon og ledelse og kunnskap om rammeplanen er noen av temaene i utdanningen. Studiet barnehagepedagogikk består av to emner: Barnehagepedagogikk og Småbarnspedagogikk, hvert på 30 studiepoeng. Emnene går annenhvert år. Emnet småbarnspedagogikk har opptak høsten 2018. Det er to uker obligatorisk praksis i hvert emne. Studiet er organisert som en kombinasjon av undervisning og praktisk arbeid individuelt og i grupper. Hva lærer du? Emnene barnehagepedagogikk og småbarnspedagogikk gir deg sammen kompetansen som barnehagelærer. Begge emnene går over ett studieår, for studiestart høst 2018 er det småbarnspedagogikk som tilbys. Studiet gir deg innsikt i sentrale sider ved barnehagelærerens arbeidsområder. Gjennom studiet vil du få kunnskap i rollen som pedagogisk leder. Du vil også kunne analysere arbeidet i barnehagen i et samfunns- og organisasjonsperspektiv. Hva kan du bli? Emnene barnehagepedagogikk og småbarnspedagogikk gir til sammen en kompetanse som er likestilt med barnehagelærer ved tilsetting i barnehager. Opptakskrav: Utdanning som allmennlærer/ grunnskolelærer, barnevernspedagog , spesialpedagog og enkelte andre pedagogiske utdanninger, faglærer i praktiske og estetiske fag som gir kompetanse for tilsetting fra 1. trinn. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 1. mars
www.uis.no/barnehageped
43 –
MASTER 5 ÅR 300 STUDIEPOENG Har du sosiale og pedagogiske evner og er interessert i utvikling og spredning av kunnskap? Da kan en av våre lærerutdanninger være noe for deg! Som lærer i barneskolen får du et viktig og spennende yrke med gode jobbmuligheter.
44 –
Om studiet Du utdanner deg til grunnskolelærer med spesialkunnskap for å kunne jobbe med aldersgruppen 5 til 13 år. Læreryrket i barneskolen er kreativt og variert. Du studerer fag som matematikk, norsk, pedagogikk og elevkunnskap og får i tillegg velge mellom en rekke valgfag. I løpet av studiet vil du få 110 dager veiledet og vurdert praksis. Av disse er fem praksisdager i barnehage, med det formål å lære om overgangen mellom barnehage og skole. Du får prøvd deg som lærer i første studieår. Hva lærer du? Som grunnskolelærer formidler du kunnskap til barn og unge. I studiet lærer du å legge opp til og gjennomføre undervisning. Du lærer å bruke pedagogiske opplegg og arbeidsmetoder for å bidra til at elevene skal kunne lære på en best mulig måte. I tillegg til å jobbe med kunnskapsformidling, vil du som lærer være en del av barnas viktigste arena for sosialisering; skolen. Du vil lære å lede og tilrettelegge for gode og kreative læringsmiljøer og tilpasse opplæringen etter ulike elevers behov. Som grunnskolelærer engasjerer du deg i eleveness skolehverdag og deres utvikling. Du lærer å planlegge, gjennomføre og vurdere læringsarbeid. Hva kan du bli? Du blir grunnskolelærer og kan jobbe med undervisning fra 1. til 7. trinn og andre oppgaver tilknyttet skolen. Du får en god pedagogisk kompetanse som også kan anvendes i andre yrker. Opptakskrav: LÆRER. Krav om politiattest og tuberkuloseundersøkelse. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søkerkode: 217 547 Utvekslingsmuligheter: 5. semester. Dublin City University, Irland, Universitat Autonoma de Barcelona, Spania, SUNY Brockport, USA og mange flere.
www.uis.no/mgl
GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING TRINN 5-10
Foto: Asbjørn Jensen/UiS
GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING TRINN 1-7
FORDYPNING I NORSK MASTER 5 ÅR 300 STUDIEPOENG
Er du interessert i kunnskapsutvikling? Hvordan skjer egentlig læring? Er du opptatt av å formidle kunnskap på en best mulig måte? Da bør du søke lærerutdanning! Gode lærere er avgjørende i et kunnskapssamfunn. Om studiet På dette studiet vil du få målrettet kunnskap og erfaring med aldersgruppen 10 til 16 år. I tillegg til norsk som fordypningsfag skal du også velge ett til fordypningsfag, og du kan velge master i norsk, kroppsøving, engelsk, historie, spesialpedagogikk og pedagogikk. Du får prøve deg som lærer allerede første studieår og vil over de fem årene ha 110 dager med praksis hos ulike skoler som vi samarbeider med. Hva lærer du? Som grunnskolelærer formidler du kunnskap til barn og unge. Du skal motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elever skal nå målene. På studiet lærer du hvordan du kan legge opp til og gjennomføre undervisning i tråd med mål og ambisjoner i læreplanene. Du lærer også å bruke pedagogiske opplegg og arbeidsmetoder for at elevene skal kunne lære på en best mulig måte. I tillegg vil du lære å lede og tilrettelegge for gode og kreative læringsmiljøer og tilpasse opplæringen etter ulike elevers behov. Du vil også lære mer om det helhetlige opplæringsløpet med vekt på overgang fra barnetrinn og videre til ungdomstrinn og videregående opplæring. Hva kan du bli? Du blir grunnskolelærer og kan jobbe med undervisning fra 5. til 10. trinn. Du får en god pedagogisk kompetanse som også kan anvendes i andre yrker. Med femårig master vil du få lektorstatus og lektorlønn. Opptakskrav: LÆRER. Krav om politiattest og tuberkuloseundersøkelse. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 651 Utvekslingsmuligheter: 5. semester. Dublin City University, Irland, Universitat Autonoma de Barcelona, Spania, SUNY Brockport, USA og mange flere.
www.uis.no/mgl-5-10
HVORFOR TA LÆRERUTDANNING PÅ UiS: – Engasjerte faglærere som brenner for faget sitt – Tett samarbeid mellom lærere og studenter - Masterfag velges først etter at du er i gang med studiet. –Tilknytning og samarbeid med universitetets to nasjonale sentre: Lesesenteret og Læringsmiljøsenteret – Spennende fag og praksisopplevelser – Mulighet for internasjonal utveksling –God kontakt med barnehager og skoler i hele Rogaland – Mulighet for å ta flere spennende videreutdanninger – Mange ulike valgbare fag
Foto: Elisabeth Tønnessen
GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING TRINN 5-10
FORDYPN. I MATEMATIKK MASTER 5 ÅR 300 STUDIEPOENG Har du tallsans og pedagogiske evner? Lærerutdanningsfaget matematikk befinner seg i skjæringsfeltet mellom skolefaget matematikk og vitenskapsområdene matematikk, statistikk og matematikkdidaktikk. Om studiet På dette studiet vil du få målrettet kunnskap om og erfaring med aldersgruppen 10 til 16 år. Studiet gjør deg i stand til å undervise med faglig trygghet i matematikk på en reflektert, variert og inspirerende måte som tar hensyn til elevenes ulike behov, interesser og bakgrunn. I tillegg til matematikk som fordypningsfag skal du også velge ett til fordypningsfag, og du kan velge mellom master i matematikk, kroppsøving, engelsk, historie, spesialpedagogikk og pedagogikk. Du får prøve deg som lærer allerede første studieår og får i løpet av studietiden 110 dager med praksis på forskjellige skoler som vi samarbeider med. Hva lærer du? Gjennom matematikkfaget for trinn 5-10 utvikler du undervisningskunnskap i matematikk. Du får en solid og reflektert forståelse for den matematikken elevene skal lære og hvordan denne utvikles videre på de neste trinnene i utdanningssystemet. Videre får du matematikkfaglig kunnskap som er særegen for lærerprofesjonen. Som grunnskolelærer formidler du kunnskap til barn og unge. Du skal motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elever skal nå målene. Du lærer også å bruke pedagogiske opplegg og arbeidsmetoder for å bidra til at elevene kan lære på best mulig måte. Hva kan du bli? Som grunnskolelærer kan du jobbe med undervisning fra 5. til 10. trinn. Du får en god pedagogisk kompetanse som også kan anvendes i andre yrker. Med femårig master vil du få lektorstatus og lektorlønn. Opptakskrav: LÆRER. Krav om politiattest og tuberkuloseundersøkelse. Se side 110-111 for mer info. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 655 Utvekslingsmuligheter: 5. semester. Dublin City University, Irland, Universitat Autonoma de Barcelona, Spania, SUNY Brockport, USA m.fl.
www.uis.no/mgl-5-10
45 –
Læreryrket i barneskolen er kreativt og variert. Du studerer fag som matematikk, norsk, pedagogikk og elevkunnskap og får i tillegg velge mellom en rekke valgfag. Du får prøvd deg som lærer allerede i første studieår og får ha minst hundre dager med praksis i løpet av studietiden ved ulike skoler.
Grunnskolelærerutdanningene ved UiS tilbyr følgende valgfag: – Drama (30 sp) – Engelsk (30 eller 60 sp) – Kroppsøving (30 eller 60 sp) – Kunst og håndverk (30 eller 60 sp) – Matematikk 2 (30 sp, bygger videre på obligatorisk matematikk fra 1. studieår) – Mat og helse (30 sp) – Norsk 2 (30 sp, bygger videre på obligatorisk norsk fra 1. og 2. studieår) – Naturfag (30 eller 60 sp) – Religion, livssyn og etikk 1 (RLE 1, 30 sp) – Musikk (30 sp) – Samfunnsfag (30 eller 60 sp)
LEKTORUTDANNING TRINN 8-13
REALFAG MASTER 5 ÅR
LEKTORUTDANNING TRINN 8-13
MASTER 5 ÅR
300 STUDIEPOENG
VIDEREUTDANNING
Har du lyst til å arbeide med mennesker? Er du i tillegg samfunnsengasjert og har evnen til å formidle og kommunisere? Da bør du søke lektorutdanningen.
HELTID: 1 ÅR/60 STUDIEPOENG DELTID: 2 ÅR/60 STUDIEPOENG DELTID, SAMLINGSBASERT: 2 ÅR/60 STUDIEPOENG
300 STUDIEPOENG Er du nysgjerrig og interessert i hvordan alt henger sammen? Liker du å formidle? Da bør du søke lektorutdanningen i realfag. Om studiet Lektorutdanning for trinn 8-13 er et femårig studium som gir deg en kombinasjon av faglig fordypning, kunnskap om læring og praktisk erfaring med å undervise. Etter endt studium har du en mastergrad og retten til å kalle deg lektor. Du får i løpet av studietiden 100 dagers praksis på forskjellige skoler som vi samarbeider med.
46 –
Hva lærer du? Studiet består av 300 studiepoeng. Under studiet får du kompetanse til å undervise i to skolefag. Fag 1 er fordypningsfaget du tar master i. Du kan velge å ta master i enten matematikk, fysikk eller kjemi. Dersom du velger matematikk som fag 1 kan du i årsstudiet (fag 2) velge fysikk, kjemi, historie, nordisk, engelsk, religion, samfunnsfag, naturfag eller idrett. Velger du fysikk eller kjemi som fag 1 må disse kombineres med matematikk. Du vil lære å planlegge og gjennomføre undervisning i henhold til de nasjonale læreplanene. Du vil få det pedagogiske grunnlaget du trenger for å møte utfordringer i dagens skole og for å reflektere over egen undervisningspraksis. Hva kan du bli? Etter dette studiet får du tittelen lektor, og du er kvalifisert for å undervise på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående skole. Opptakskrav: LÆREAL. Krav om politiattest og tuberkuloseundersøkelse. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 843 Utvekslingsmuligheter: 2. studieår (fag 2) og/ eller 6. eller 7. semester (fag 1): Universidad de Murcia, Spania, University of Mannheim, Tyskland, University of Otago, New Zealand og mange flere.
www.uis.no/lektor-realfag
PRAKTISKPEDAGOGISK UTDANNING (PPU)
Om studiet Lektorutdanning for trinn 8-13 er et femårig studium som gir deg en kombinasjon av faglig fordypning, kunnskap om læring og praktisk erfaring med å undervise. Etter endt studium har du en mastergrad og retten til å kalle deg lektor. Du får i løpet av studietiden 100 dagers praksis på forskjellige skoler som vi samarbeider med. Hva lærer du? Under studiet får du kompetanse til å undervise i to skolefag. Fag 1 er fordypningsfaget du tar master i. Du kan velge mellom historie, nordisk og engelsk. Fag 2 utgjør en årsenhet, og her kan du velge mellom historie, nordisk, engelsk, matematikk, religion, samfunnsfag, naturfag og idrett. Du vil lære å planlegge og gjennomføre undervisning i henhold til de nasjonale læreplanene. Du vil få det pedagogiske grunnlaget du trenger for å møte utfordringer i dagens skole og for å reflektere over egen undervisningspraksis. Hva kan du bli? Etter dette studiet får du tittelen lektor, og du er kvalifisert for å undervise på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående skole. Opptakskrav: LÆRER. Krav om politiattest og tuberkuloseundersøkelse. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 844 Utvekslingsmuligheter: 2. studieår (fag 2) og/ eller 6. eller 7. semester (fag 1): Universidad de Murcia, Spania, University of Mannheim, Tyskland, University of Otago, New Zealand og mange flere.
www.uis.no/lektor
Har du fag- eller yrkesutdanning og har lyst til å bli lærer? Ta praktisk-pedagogisk utdanning og få undervisningskompetanse. Om studiet Gjennom studiet får du innblikk i hvordan skolen fungerer, hva det vil si å skape et godt læringsmiljø og hvordan interesse og engasjement for faglige spørsmål vekkes hos elevene. Ønsker du å få undervisningskompetanse samtidig som du er i jobb, kan praktisk-pedagogisk utdanning på deltid være noe for deg. Nå tilbyr vi også samlingsbasert deltid. Studiet retter seg mot deg som fra tidligere av har fag- eller yrkesutdanning. Hva lærer du? Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) består av 30 studiepoeng med pedagogikk og 30 studiepoeng fag- eller yrkesdidaktikk. Som en del av utdanningen får du 12 uker veiledet praksis og dermed erfaring i reelle undervisningssituasjoner. Du vil lære om utviklingen av skolen i det norske samfunnet og om utdanningens idégrunnlag. Når du har fullført PPU, skal du kunne planlegge og gjennomføre undervisning. Du vil også bli bevisst ditt faglige ståsted og dine personlige holdninger til lærerarbeidet. Hva kan du bli? Avhengig av hvilken utdanning du har fra før kvalifiserer PPU deg til arbeid på mellomog ungdomstrinnet i grunnskolen, videregående skole og for trinn 8-13 for yrkesfaglig PPU. Opptakskrav: Allmennfag: Generell studiekompetanse og minimum 180 studiepoeng. Minimum 60 studiepoeng må være innen ett av de fagdidaktiske fagene som tilbys. Yrkesfag: Søkere må ha fullført treårig profesjonsrettet bachelorgrad og minimum to års relevant yrkespraksis, eller fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående skole-nivå, generell studiekompetanse, to års relevant yrkesteoretisk utdanning utover videregåendeskolenivå og fire års yrkespraksis. Krav om politiattest og tuberkuloseundersøkelse. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april.
www.uis.no/ppu www.uis.no/ppu-deltid www.uis.no/ppu-samling
VIDEREUTDANNINGER FOR LÆRERE Kompetanse for kvalitet (60 sp) Studiepoenggivende videreutdanning med finansieringsordning i regi av Utdanningsdirektoratet. Målet er å øke elevenes læring og motivasjon i grunnopplæringen, gjennom å styrke lærernes og rektorenes kompetanse. UiS tilbyr videreutdanningen både for lærere i grunnskolen og videregående opplæring som gir deg fordypning i skolefag på 60 studiepoeng. Emnene tilbys som grunnemner (1) og fordypningsemner (2): Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 1 (1-7 trinn), Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 1 (8-13 trinn), Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 2 (8-13 trinn), Engelsk 1 (1-7 trinn), Engelsk 2 (5-10 trinn), Matematikk 1(1-7 trinn), Matematikk 2 (1-7 trinn) og Matematikk 2 (5-10 trinn). Søknadsfrist 01.02.18-01.03.18. uis.no/kfk Videreutdanning til lærerspesialist i norsk (60 sp) Med vekt på lese- og skriveopplæring. Videreutdanningen er et tilbud til lærere på 1–7. trinn som ønsker en faglig karrierevei samtidig som de beholder undervisning som sin hovedoppgave. Tilbudet går over to år og er sammensatt av tre moduler på 30, 15 og 15 studiepoeng . Søknadsfrist 15.03.18 uis.no/larerspesialist Praksislærerutdanning - å lære studenter å bli lærere (15 sp) Emnet på 15 studiepoeng skal gi økt forståelse for hvordan veiledning legger til rette for lærerstudenters læring og tematikken belyses gjennom teoretiske- og profesjonsetiske perspektiv og gjennom utøvelse av veiledning i praksis. uis.no/veiledning-laerer Veiledning av nye lærere (30 sp) – Jeg har alltid følt at jeg kunne passet som lærer, og har støtt og stadig fått høre det fra andre også, så jeg tenkte hvorfor ikke prøve? De første dagene i praksis var litt skumle. Det var som om jeg hadde en spotlight på meg, og jeg følte et press på at jeg måtte prestere, men etter seks uker på en videregående skole, føler jeg at jeg kan senke skuldrene og at jeg klarer å inkludere elevene i større grad. Det er som om jeg har funnet min rolle og plass som lærer. Timene flyter, og det føles veldig naturlig. Jeg har funnet ut at jeg virkelig trives godt som lærer, og kan godt tenke meg å jobbe som det i fremtiden. Vidar Nordaker, praktisk-pedagogisk utdanningg (PPU).
For deg som ønsker å veilede nyutdannede lærere i barnehage, grunnskole og videregående skole. Studiet består av to emner hver på 15 studiepoeng, grunnemnet Profesjonell veiledning for nyutdannede lærere og fordypningsemnet Profesjonslæring i utdanning og yrke. Emnene bygger på hverandre. Søknadsfrist 01.08.18. uis.no/veiledning-laerer Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen (30 sp) Inkludert barn med norsk som andrespråk. Studiet tar utgangspunkt i temapakker i Språkløyper, og gir ytterligere faglig fordyping gjennom tekststudier, utviklingsarbeid i egen barnehage og refleksjon. 30 studiepoeng. Søknadsfrist 15.03.18-15.04.18 www.uis.no/barnssprak Veilederutdanning for praksislærere i barnehagen (30 sp) Er du, eller ønsker du å være praksislærer for studenter i barnehagen? Utdanningen bidrar til å kvalifisere praksislærere til å gi veiledet, vurdert og variert praksisopplæring. I tillegg til veiledning inneholder studiet emner som barnehagens organisasjons- og læringskultur, profesjon, etikk og barnehagelærerarbeidet. Deler av studiet kan innpasses i master i barnehagevitenskap. Søknadsfrist 01.03.18. uis.no/pedagogiskveiledning Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen (30 sp) Er du interessert i å jobbe med å videreutvikle barnehagen og øke læring og trivsel både for barn og ansatte? Studiet er på 30 studiepoeng og går over tre semester. Studiet består av to hoveddeler; en teoridel og et pedagogisk utviklingsarbeid i egen barnehage. Neste opptak er høsten 2018. uis.no/pedagogiskutviklingsarbeid
47 –
UTDANNINGSVITENSKAP SPESIALPEDAGOGIKK
MASTER 2 ÅR
MASTER 2 ÅR
120 STUDIEPOENG
120 STUDIEPOENG
Barnehagelærere og lærere skal ivareta et stort mangfold. I møte med dette mangfoldet har både barnehagelærere og lærere behov for kunnskap og kompetanse innen en rekke områder. Studer spesial-pedagogikk ved UiS og bli undervist av noen av landets ledende fagfolk!
48 –
UTDANNINGSVITENSKAP PEDAGOGIKK
Om studiet Spesialpedagogisk kompetanse er viktig i tilrettelegging av det ordinære tilbudet og kan redusere behovet for spesialundervisning. Samtidig er spesialpedagogisk kompetanse en forutsetning for å kunne gi barn og unge god spesialpedagogisk hjelp til rett tid. Du vil ha fordel av et spennende samarbeid mellom tre sterke fagmiljøer på UiS; Institutt for grunnskolelærerutdanning, spesialpedagogikk og idrett og de to nasjonale forskningssentrene; Lesesenteret og Læringsmiljøsenteret. Tar du for tiden fireårig grunnskolelærerutdanning, kan studiet i spesialpedagogikk tas som valgfag. Hva lærer du? Du vil ha mulighet til å fordype deg innen ulike fagområder: inkluderende pedagogikk, lesing, skriving og språk, læringsmiljø og adferd. Du vil lære å se og forstå den enkelte elev bedre og hvordan læring kan tilrettelegges for barn, unge og voksne med spesielle opplæringsbehov. Du vil få inngående kjennskap til ulike typer lese-, skrive- og språkvansker og sosiale -og emosjonelle vansker. Hva kan du bli? Du kan jobbe med ulike typer spesialpedagogisk arbeid i barnehage, skole og PP-tjeneste. Du kan også jobbe i helseog omsorgssektoren. Fullført studium kan kvalifisere for opptak til doktorgradsprogrammet i utdanningsvitenskap. Opptakskrav: Flere ulike grunnstudier kvalifiserer for opptak til studiet i utdanningsvitenskap/spesialpedagogikk. Se hjemmeside for fullstendige opptakskrav. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 1. mars .
www.uis.no/spesped
Er du opptatt av hvordan god utdanning kan påvirke barn og unges oppvekstsvilkår? Om studiet I et samfunn i endring spiller utdanning en svært viktig rolle, både for å forstå grunnleggende endringsprosesser og for å kunne delta aktivt i å utvikle skolen. Som masterstudent i pedagogikk vil du møte dyktige og engasjerte universitetslærere med lang erfaring fra både grunnskole og undervisning i høyere utdanning. De vil inspirere deg til å søke ny innsikt og til å ramme inn dine eksisterende kunnskaper på nye måter. Tar du for tiden fireårig grunnskolelærerutdanning, kan studiet i spesialpedagogikk tas som valgfag. Hva lærer du? Du vil få avansert kunnskap om sentrale problemstillinger og metoder innenfor faget pedagogikk. Fagmiljøet i pedagogikk er engasjert i flere store forsknings- og utviklingsprosjekter. Flere av disse er utviklet i nært samarbeid med skoleeiere og skoler i distriktet. I forbindelse med skriving av masteroppgaver søker vi å legge til rette for at interesserte studenter kan koble seg opp mot slike forsknings- og utviklingsprosjekter. Videre vil masterstudiet ha et nært samarbeid med tilsvarende masterstudium i spesialpedagogikk. Flere av emnene som tilbys er felles for begge studietilbudene, noe som også medfører at spesialpedagogiske problemstillinger vil bli tatt opp i studiet. Hva kan du bli? Med master i pedagogikk vil du være kvalifisert for å arbeide på ulike nivå i utdanningssystemet. Fullført studium kan også kvalifisere for opptak til doktorgradsprogrammet i utdanningsvitenskap. Opptakskrav: Studiet i pedagogikk bygger på grunnskolelærer-/allmennlærerutdanning, bachelorgrad med PPU eller pedagogikk. Se hjemmeside for fullstendige opptakskrav. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 1. mars.
www.uis.no/pedagogikk-ma
UTDANNINGSVITENSKAP MATEMATIKKDIDAKTIKK
MASTER 2 ÅR
120 STUDIEPOENG Liker du følelsen du får når brikkene faller på plass og alt stemmer? Har du lyst til å hjelpe andre til å oppleve det samme? Om studiet I masterstudiet i matematikkdidaktikk møter du matematikk som et kreativt og utforskende fag. Du får blant annet oppleve barns glede når de plutselig skjønner strukturen i titallssystemet og kan telle så langt de vil! I dag må vi alle kunne matematikk på ungdomsskolenivå for å kontrollere vår egen økonomi og ikke minst for å forstå samfunnet. I svært mange yrker må man også kunne beherske matematikk. Men hvordan skal elever lære denne viktige kunnskapen? Tar du for tiden fireårig grunnskolelærer-utdanning, kan studiet i matematikk-didaktikk tas som valgfag. Hva lærer du? Du vil tilegne deg avansert kunnskap om sentrale problemstillinger og metoder innenfor matematikk og matematikkdidaktikk. UiS har mye spennende forskning i matematikkfaget. I arbeidet med masteroppgaven kan du for eksempel velge å jobbe med russiske undervisningsmetoder i matematikk, hvordan matematikk undervises i andre kulturer eller hvordan den japanske metoden «Lesson Study» anvendes i matematikkundervisning. Hva kan du bli? Du kan jobbe i skolen med spesialkompetanse i matematikk og matematikkdidaktikk. Fullført studium kan også kvalifisere for opptak til doktorgradsprogrammet i utdanningsvitenskap. Opptakskrav: Grunnskolelærer-/allmennlærerutdanning eller en bachelor med PPU, med 60 studiepoeng matematikk. Se hjemmeside for fullstendige opptakskrav. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 1. mars.
www.uis.no/matematikkdidaktikk
UTDANNINGSVITENSKAP IDRETT/KROPPSØVING
UTDANNINGSVITENSKAP NORSKDIDAKTIKK
MASTER 2 ÅR
120 STUDIEPOENG
Dagens 15-åringer er mer stillesittende enn pensjonister. Bare halvparten oppfyller anbefalingen om en time aktivitet til dagen. Barn som er fysisk aktive får en rekke helsefordeler. I dette studiet står betydningen av å skape gode læringsvilkår og legge grunnlag for varig bevegelsesglede i skolen sentralt.
Norsk er et fag for ferdigheter, men like mye for opplevelse, personlig vekst og danning. Med dette som utgangspunkt utforsker master i norskdidaktikk elevenes forståelse og mestring av det moderne samfunnets mange og mangfoldige tekstkulturer.
Om studiet Masterstudiet i idrett/kroppsøving gir deg verktøy som kan gi alle elever reelle læringsmuligheter i kroppsøving og grunnlag for varig bevegelsesglede. I vårsemesteret første år velger du mellom valgemner, som tilbys ved UiS, Universitetet i Agder og Høgskolen i Sørøst-Norge. Tar du for tiden fireårig grunnskolelærer-utdanning, kan studiet i idrett tas som valgfag. Hva lærer du? Med master i idrett/kroppsøving vil du få inngående kunnskap om metoder og strategier for å fremme fysisk aktivitet i befolkningen generelt og i skolen spesielt. Du vil få vitenskapelig kompetanse på fagområdet idrett/kroppsøving og kan jobbe med forskningen til profilerte idrettsforskere. Hva kan du bli? Masterstudiet i idrett/kroppsøving er anvendelig både i skolen, i det offentlige og i det private næringslivet. Du kan arbeide som trener, leder eller rådgiver i en idrettsorganisasjon eller med forebyggende aktiviteter. Med pedagogisk kompetanse kan du arbeide som kroppsøvingslærer i skolen. Fullført studium kan også kvalifisere for opptak til doktorgradsprogrammet i utdanningsvitenskap. Opptakskrav: godkjent allmennlærer-/grunnskolelærerutdanning eller bachelorgrad med PPU med minst 60 studiepoeng i idrett/kroppsøving, bachelorutdanning som inkluderer minst 80 studiepoeng idrett/kroppsøving og faglærerutdanning i kroppsøving, bachelorgrad i idrett og faglærerutdanning i kroppsøving. Se hjemmeside for fullstendige opptakskrav. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 1. mars.
www.uis.no/idrett-ma
Foto: Morten berentsen (2)
MASTER 2 ÅR
120 STUDIEPOENG
Om studiet Studiet bygger opp en solid forståelse for norskfagets innhold og funksjon i skole og samfunn. Studiet utforsker ulike utfordringer i dagens skole og studentene undersøker også hva vi kan lære av fortidas norskfag. Tar du for tiden fireårig grunnskolelærer-utdanning, kan studiet i norskdidaktikk tas som valgfag.
Hva lærer du? Studentene lærer om undervisning som er egnet til å styrke elevenes kritiske og estetiske sans. Like viktig er hvordan skole og lærer kan bygge mestring og samtidig sikre elevenes verdsetting av seg selv – og forståelse for andre. Helt sentralt står lærerens evne til å motivere og til å inkludere elevene i gode fellesskap for læring. De ulike kursene vektlegger: norskfaget før og nå, utvikling av nye skriftformer, sakteksters form og litterær lesing i det moderne og det flerkulturelle samfunnet. Hva kan du bli? Studiet gir lektorkompetanse og kvalifiserer blant annet til undervisning og veiledningsoppgaver i skolen. Studiet kvalifiserer også for sammenhenger hvor det er behov for kunnskap om undervisning og formidling og språkkompetanse og språkbeherskelse, som for eksempel innen informasjonsarbeid eller journalistikk, forskning og formidling, forlag, bibliotek eller andre områder innenfor administrasjon, kunst- eller kulturfelt. Fullført studium kan blant annet kvalifisere for opptak til doktorgradsprogrammet i Utdanningsvitenskap og doktorgradsprogrammet i Lesevitenskap. Opptakskrav: Grunnskolelærer el. allmennlærerutdanning el. bachelor m/PPU med 60 studiepoeng norsk/nordisk. Søknad: via lokalt opptak . Søknadsfrist: 1. mars.
www.uis.no/norskdidaktikk
49 –
– Jeg valgte å studere ved UiS på grunn av det unike campuset hvor man møter studenter på tvers av linjer og studieprogram. Lærerstudiet er spennende og variert med gode og engasjerte forelesere. 110 dager med praksis gjør oss trygge i jobben vi skal utføre etter endt utdannelse. Louise D. Johannesen, grunnskolelærerutdanningen i matematikk
Drama Kunst og håndverk 50 –
Framtidens samfunn trenger mennesker som er kreative.
Årsstudiene Drama og Kunst & håndverk veksler mellom forelesninger, kunstneriske prosjekter og praktisk arbeid, hvor du får brukt dine kunstneriske evner. Årsstudiene kvalifiserer for arbeid innen skolen dersom du har en lærerutdanning i bunn.
– Jeg trives godt med å arbeide kreativt og ønsker å bruke årsstudiet som springbrett til videre kreative studier - eller til berikelse i arbeidslivet, skulle jeg velge å forfølge andre interesser. Her på UiS opplever jeg mye positivitet, både i studentmiljøet generelt og på studiet spesielt.
UIS.no
Kjetil H. Thoresen, årsstudium i kunst og håndverk
ER
G
N
IV
ER
SITE
TET I ST AV
SIT
E T E T I S T AV A
NG
V
ER
I
VA
ER
SIT
AN
GE
R
IV
ER
SITE
TET I ST A
ER
SIT
E T E T I S T AV A
NG
N
IV
ER
SITE
TET I ST A
rask
VA
N
G
entusiastisk
VA
N
I
UN
UN
I
R
I
E T E T I S T AV A
I
SIT
NG
ER
SI
E T I S T AV TET A
ER
entusiastisk
ER
SIT
E T E T I S T AV A
NG
språklærer
NG
ER
UN
I
V
ER
genial
journalist
NG
V
ER
ER
bereist
I ST
I
ER
UN
NG
T E T I S T AV A ITE
SIT
51 –E T E T
SIT
UN
I
UN I
I
ER
G
V
ER
UN
I
ER
N
kunstner V
ER
ER
U
G
truktør
G
V
ER
V
ER
N
begeistret E T E T I S T AV
GE
V
kunstlærer
kreativ U
U
N
AN
I
TET I ST A
ER
ER
AN
SITE
ER
E T I S T AV
I
ER
ET SIT
S ER
ER
kunstn
G
engasjert V
lærer
G
skapsrik zmusiker
T E T I S T AVA
R VE
AN
E T I S T AV TET A
instruktør
kjemiker
målrettet
I
N
V
ER
UN
VA
NG
ER
E T E T I S T AV
V
ER
SIT
E T E T I S T AV A
I
NG
S
V
begeistret
AN
I
T E T I S T AV A ITE
ER
E
NG
ER
UN
V
I
NG
T E T I S T AV A ITE
I RS
E
E T E T I S TA
engasje
sporty
GE
UN
N
NG
r jazzmusike
I
VA
E T E T I S T AV A
V
SIT
ER
E T E T I S T AV A
UN
I T E T E T I S TA
SIT
NG
kreativ
IT RS
ER
UN
I
E T E T I S T AV A
UN
R
ER
UN
SIT
ER
V
ER
UN
ER
I
V
TET I ST A
I T E T E T I S TA V
S ER
ER
kreativ S ER
V
T E T I S T AV A
ER
GE
IV
NG
ambisiøs
ER
AN
R
I
NG
V
historielektor N
T E T I S T AV A
ER
E SIT
UN
G
ITE
V
NG
UN
N
GE
V
U
VA
AN
I
TET I ST A
E T I S T AV
S ER
E T E T I S T AV A
kunnskapssøkende
UN
SI
V
ER
UN
R
ER
SITE
ER
E T I S T AV TET A
U
SITE
V
ER
ET SIT
kriseleder
I
GE
E T I S T AV
TET
V
ER
UN
AN
R VE
ITE
NG
lærer
leder kunnskapssøkende
ER
E T E T I S T AV A
NG
UN
r
I
SIT
SI
UN
ER
ER
begeistret
byggingeniø
UN
ER
S T AV
I
V
ER
SIT
UN
R
I
V
ig
N
NG
I
GE
kunnskapssøkende
NG
E T E T I S T AV A
ER
UN
ER
AV A
U
AN
SIT
I
SIT
ER
E T I S T AV TET A
UN
ER
I
V
V
UN
NG
E T E T I S T AV
m
Pin: 38 x 38 m
R
rektor
NG
ER
DRAMA
ÅRSSTUDIUM 1 ÅR /60 STUDIEPOENG
Foto: Elisabeth Tønnessen
Bor det en drama- og teaterpedagog i deg? Forestiller du deg en hverdag der ingen dager er like og hvor du stadig blir utfordret? Søk dette studiet og du vil lære hvordan du kan bruke drama i skolen, og hvordan drama kan skape felleskap og utvikle identitet. Om studiet Dette studiet går over ett år og fokuserer i hovedsak på hvordan drama kan brukes i skole, organiserte fritidstilbud og i interkulturelt arbeid. I noen tilfeller er nettopp drama og teater det beste verktøyet for å skape en forståelse for hvordan mennesker og samfunn er bygd opp. Drama er et kunstfag som baserer seg på kollektiv skapende virksomhet. Undervisningen veksler mellom forelesning, drøfting, kunstneriske prosjekter og praktisk arbeid, hvor du får brukt dine kunstneriske evner. Drama er et kunst- og uttrykksfag med faglige forankringer i teaterkunsten og pedagogikken. Det er også et mulig fordypningsemne i grunnskolelærerutdanningene, og kvalifiserer for arbeid med drama og teater i skolen dersom du har en lærerutdanning. Studiet kan også kvalifisere deg til videre studier.
52 –
Hva lærer du? På dette studiet vil du lære å utvikle din egen kompetanse og evne til kommunikasjon og samspill. Det vil gi deg innsikt i hvordan dramatiske grunnelementer og virkemidler utgjør viktige deler av den menneskelige kommunikasjon og erkjennelse. I tillegg vil du lære mer om involvering og ledelse av skapende prosesser, og lære å beherske grunnleggende teaterteknikker som improvisasjon og rollearbeid. Lekens læringspotensial og pedagogikk er sentrale tema i studiet. Du vil også få innsikt i og erfaring med de forskjellige sidene ved en teaterproduksjon. Hva kan du bli? Du kan jobbe med å tilrettelegge og lede drama eller teaterarbeid i skole, kulturskole, interkulturelt arbeid og innen andre fritidstilbud.
Årsstudiet i drama er et kunstfag som baserer seg på kollektiv skapende virksomhet. Bildene viser studentenes oppsetning av «Mor Courage» i 2016.
Opptakskrav: GENS. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 618
www.uis.no/drama
KUNST OG HÅNDVERK
ÅRSSTUDIUM
1 ÅR/60 STUDIEPOENG Har du en spesiell interesse for kunstfaget? Liker du å arbeid med form, farge og visuell kommunikasjon? Ønsker du å utvikle og utfordre din egen kreativitet? Ønsker du å lære mer om å skape bilder, skulpturer, installasjoner eller å designe/redesigne egne produkter? Da kan årsstudiet i kunst og håndverk være midt i blinken for deg! Om studiet Dette studiet passer deg som er lærer eller for deg som ønsker å fordype deg i et visuelt kunstfag hvor praktisk estetisk arbeid i ulike materialer står sentralt, kombinert med kunsthistorie og fagdidaktikk. Kunst og håndverk er et kunst- og kulturfag og et praktisk estetisk ferdighetsfag. Eksamensformene under studiet vil være varierte, og du vil få prøve ulike uttrykksformer i kunstverdenen. På studiet vil du få mulighet til å arbeide med ulike to- og tredimensjonale materialer. Du vil eksperimentere med materialer og få prøve ut verkstedene for tegning, maling, grafikk, graffiti, data, tre, gips, leire, plast og tekstil. Studiet kan kvalifisere deg for videre kunststudier. Utdanningen er rettet inn mot pedagogisk arbeid i grunnskolen, og studiet er også et videreutdanningstilbud for lærere i grunnskolen.
53 –
Hva lærer du? Gjennom egen erfaring med materialer vil du lære om det å skape bilder, skulpturer, installasjoner og design/redesign. Du vil også lære om kunst og arkitekturhistorie gjennom forelesninger, galleri og museumsbesøk og i møte med kunst i lokalmiljøet. Du vil lære hvordan du kan gjennomføre undervisning i faget kunst og håndverk i grunnskolen. Under studiet vil du også lære mer om forsknings- og utviklingsarbeid i faget kunst og håndverk, der du skal gjennomføre en fordypningsoppgave. Hva kan du bli? Etter dette studiet kan du jobbe som kunstog håndverkslærer i skolen, dersom du har en lærerutdanning. Studiet kan også bli en del av en bachelor- eller mastergrad. Du kan også velge å gå videre på kunststudier, eller arbeide med kunst på andre måter. Opptakskrav: GENS. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 642
www.uis.no/kunst
Årsstudiet i kunst og håndverk passer for deg som er lærer eller for deg som ønsker å fordype deg i et visuelt kunstfag hvor praktisk estetisk arbeid med ulike materialer står sentralt.
Språk og litteratur 54 –
Er du språkmektig, har du et stort fortrinn i nær sagt alle yrker.
Språk handler om kommunikasjon og identitet, enten det er morsmål eller fremmedspråk. Det er språket vårt som gjør det mulig å nyansere tanker og meninger, og som hjelper oss å unngå misforståelser. Språk er viktig i IKT, multimedia,teknologi, energiindustri, internasjonal politikk, handel, reiseliv og ulike kultursammenhenger. Det vil dessuten være et stort behov for blant annet lektorer i språk i årene som kommer, og du vil være svært attraktiv på et bredt arbeidsmarked om du velger en språkutdanning.
GE
N
G
AN
U
IV
VA
VA
NG
E
ambisiøs
kriseleder
TET I ST A
IV
VA
E SIT
ER
U
IV
ER
SITE
N
G
N
IV
ER
SITE
TET I ST A
VA
N
T E T I S T AV
AN
E T E T I S T AV
AN
GE
N
G
lærer
GE
AN
ER
IV
ER
SIT
E T E T I S T AV
AN
GE
TET I ST A
N
IV
ER
IV
ER
S
SITE
TET I ST A
VA
N
T E T I S T AV ITE A
NG
E
IV
S ER
T E T I S T AV ITE A
NG
E
rask
SIT
E T E T I S T AV
AN
GE
kreativ VA
N
G
N
IV
ER
SITE
TET I ST A
VA
N
IV
ER
T E T I S T AV
AN
GE
språklærer
IV
ER
IV
E
IT RS
E T E T I S T AV
AN
GE
bereist
UN
ETE
SIT
ETE
kuns
E
entusiastisk
IV
S ER
ITE
T E T I S T AV
AN
GE
IV
ER
SIT
E T E T I S T AV
AN
GE
55 –
genial
G
rektor E SIT
UN
IV
IV
E
IT RS
E T E T I S T AV
AN
GE
IV
ER
SIT
E T E T I S T AV
AN
sporty
GE
R
GE
ER
journalist
kunstlærer
SIT
G
R
AN
N
G
R
E T E T I S T AV
VA
ER
SIT
TET I ST A
R
ER
IV
genial
sporty IV
SITE
instruktør
R
R
UN
SITE
ER
Daniel Mathisen, Master Literacy Studies E R S I T E T E T I S TAVA N G
kjemiker
G
ER
U
N
IV
IV
ER
G
entusiastisk
målrettet
TET I ST AV
UN
SIT
N
IV
enga
kreativ
UN
SIT
ER
E T E T I S TA
GE
UN
UN
UN
GE
UN
UN
TET I ST A
IV
ER
N
IV
AN
– Med det høye nivået og smittende E T E T I S T AV engasjementet til foreleserne mineA Ner SIT GE ER T E T I S T AV IV ITE A ku S ns N G er tn jeg for at jeg valgte Literacy E Rtakknemlig E IV Studies her på UiS. Det sosiale miljøet hjelper også mye på motivasjonen: istretalltid gemøter beEn iker usbiblioteket, zmpå jaz kjente SiS sportssenter og Tappetårnet.
UN
E T E T I S T AV
UN
SIT
ER
journalist
ER
U
G
begeistret
UN
VA
T E T I S T AV A E
N
UN
historielektor
TET I ST A
bereist ITE
VA
UN
AN
GE
E T E T I S T AV
R
SITE
TET I ST A
U
E T E T I S T AV
AN
SIT
R
IV
SITE
R
N
SITE
E T E T I S T AV
ER
ER
R
ER
nskapsrik
I
UN
SIT
ER
engasjert
R
E
N
R VE
R
NG
G
ER
VA
IV
UN
ER
N
IV
G
kunnskapssøkende
UN
U UN
U
IV
ER
E T I S TA
AN
instruktør
kunstlærer
TET
TET I ST AV
U
G
N
UN
U
GE
UN
AN
lærer AN
SIT
VA
R
SITE
SITE
U
UN
U
T E T I S T AV
TET I ST AV
ER
TET I ST A
R
ITE
I
IV
SITE
R
ER
GE
R
IV
AN
ER
ER
N
E T E T I S T AV
IV
R
R
ER
seleder
SIT
N
R
IV
S ER
N
R VE
ER
GE
ER
IV
R
AN
G
begeistret
byggingeniør
jazzmusiker
kjemiker
T E T I S T AV
N
UN
TET I ST
ER
t
GE
U
AV A N apskunnsk G søkende
SITE
SITE
AN
VA
ER
ER
T E T I S T AV
TET I ST A
R
IV
ITE
SITE
ER
ER
N
IV
S ER
ER
R
R
G
ktig
IV
kreativ
ER
E
N
R
NG
G
UN
UN
GE
ambisiøs
VA
N
U
U UN
AN
VA
kunnskapssøkende
ER
U
E T E T I S T AV
TET I ST A
R
ER
SIT
SITE
ER
IV
ER
ER
R
ER
N
IV
IV
R
G
T I S TA
N
U
U
G
ER
E
er
RS
N
R
NG
ist
N
VA
R
N
TET I ST A
begeistret
R
VA
SITE
ER
VA
ER
ER
eniør
I S TA
IV
UN
N
ER
S TA VA N rløpningG5. MYK M/42Y/53K
rektor
ENGELSK
ÅRSSTUDIUM
180 STUDIEPOENG
60 STUDIEPOENG
Engelsk preger i stor grad vår hverdag. Bare tenk over hvor ofte du bruker engelske ord og uttrykk i ditt eget språk. Ønsker du å forbedre de praktiske og teoretiske kunnskapene dine i engelsk, bør du velge engelskstudier!
Engelsk er morsmål for flere hundre millioner mennesker og er et viktig andrespråk for langt flere. Årsstudium i engelsk er for deg som liker språk og som ønsker innsikt i de kulturer hvor engelsk brukes. Du ønsker bedre forståelse for og beherskelse av vår tids verdensspråk.
Om studiet I en globalisert verden er utdypende kunnskap om engelsk språk og kultur svært vesentlig for å kunne kommunisere effektivt. Økt innsikt i språkkulturene vil gi deg bedre forståelse for vår tids verdensspråk. Bachelorstudiet er bygget opp slik at du i tillegg til å fordype deg i engelsk, velger et fag 2. Du kan velge mellom blant annet nordisk, religionsstudier, historie og (med plassbegrensning) samfunnsfag. Undervisningen foregår hovedsakelig som forelesninger, men inkluderer også seminarer, gruppearbeid og muntlige og skriftlige øvelser. 56 –
ENGELSK
BACHELOR 3 ÅR
Hva lærer du? Du vil lære å tilegne deg systematisert kunnskap om engelsk språk, litteratur og kultur. Studiet gir deg en innføring i engelsk lingvistikk og engelskspråklig litteratur, samfunn, kultur og historie. Studiet hjelper deg til å forbedre ferdighetene dine i det engelske språket. Du vil også lære å vurdere litterære verks kulturelle kontekst. Du får innsikt i hvordan de store engelskspråklige kulturene har utviklet seg og lærer teoretiske redskaper til å forstå litteratur, kultur og språk. Samtidig vil du bli trent i kritisk refleksjon og selvstendig arbeid. Hva kan du bli? Utdanningen gir deg en språk- og kulturkompetanse som er etterspurt innen næringsliv, reiseliv, internasjonalt arbeid, kulturformidling, administrasjon, kommunikasjon og media. Sammen med praktisk-pedagogisk utdanning gir studiet undervisningskompetanse på ungdomsog videregående skole. Du kan også søke videre på masterprogrammet i Literacy Studies. Opptakskrav: GENS. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 887 Utvekslingsmuligheter: Ett studieår m/fag 2, andre år av studieprogrammet: Dublin City University, University of Ljubljana, University of New Haven, USA m.fl. Ett semester m/fag 1 vårsemesteret i 3. år ved Norwegian Study Centre i York.
www.uis.no/engelsk
Om studiet Engelskfaget åpner for økt innsikt i den anglo-amerikanske kulturarven. Årsstudiet i engelsk gir deg en allmenn innføring i engelsk språk og i engelskspråklig litteratur, kultur og samfunnsliv. Undervisningen foregår hovedsakelig som forelesninger, men inkluderer seminarer, gruppearbeid, samt muntlige og skriftlige øvelser. Studiet er nyttig i alle yrker der engelskspråklig kompetanse og kommunikasjon står sentralt. Årsstudiet åpner for videre utdanning i faget, og kan bygges ut til en bachelorgrad i engelsk språk og litteratur. Hva lærer du? Under studiet vil du lære språk- og litteraturvitenskapelige begreper og termer. Du får trening i å drøfte faglige spørsmål, og du vil lære å mestre praktisk bruk av engelsk i skrift og tale. I tillegg vil du studere fag som gir deg innføring i sentrale tekster, forfattere og litterære perioder i engelskspråklig litteratur fra hele verden. Du får også en innføring i teoretisk engelsk grammatikk, språklære og sentral terminologi. Du vil også lære mer om amerikansk litteratur og kultur, og vil få muligheten til å undersøke litterære og kulturelle forestillinger gjennom en rekke sjangre fra tidlig kolonitid til moderne tid. I tillegg vil du få kunnskap om engelsk fonetikk og fonologi. Hva kan du bli? Studiet er nyttig i alle yrker der engelskspråklig kompetanse er sentral. Studiet legger også grunnlag for videre studier i faget. Opptakskrav: GENS. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 170
www.uis.no/engelsk-aar
ENGELSK
FORDYPNING DELTID 1 ÅR 30 STUDIEPOENG Hva er det som gjør at folk med forskjellig bakgrunn og i ulike aldersgrupper snakker engelsk på forskjellige måter? Snakker menn og kvinner forskjellig? Og hvordan ble begrepene “monstrøse” og “normalitet” oppfattet i engelsk litteratur og samfunn på 1800-tallet? I lingvistikkdelen av engelsk fordypning ser man på språklig variasjon, mens litteraturdelen undersøker begrepet “det monstrøse” i 1800-tallets litteratur. Om studiet Engelsk fordypning på bachelornivå er for deg som ønsker videre studier i engelsk språk, kultur og litteratur utover engelsk årsstudium. Fordypningen er i utvalgte emner innenfor ett eller flere av følgende områder: Engelsk språk/språkvitenskap, engelsk litteratur og/eller kulturkunnskap om engelskspråklige land. I høstsemesteret undervises det i engelsk språk og litteratur. Selve fordypningsoppgaven skriver du i vårsemesteret, med problemstilling enten fra språkvitenskap eller litteratur. Fordypningsstudiet gir sammen med andre studier kompetanse til masterstudier i Literacy Studies. Hva lærer du? I anvendt lingvistikk lærer du semantiske komponenter av forskjellige språkhandlinger, grunnleggende forskningsmetoder i språkhandling og hvordan språkhandlinger på engelsk påvirkes av konteksten. Du vil også gjennomføre et lite forskningsarbeid om likheter og forskjeller i språkhandlingsstrategier på engelsk og norsk. Hva kan du bli? Sammen med andre fag og praktiskpedagogisk utdanning gir studiet undervisningskompetanse på ungdoms- og videregående skole. Opptakskrav: minimum 50 studiepoeng i engelsk eller tilsvarende på innføringsnivå. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april.
www.uis.no/engelsk-fordypning
LITERACY STUDIES
MASTER
HELTID: 2 ÅR/120 STUDIEPOENG DELTID: 4 ÅR/120 STUDIEPOENG Har det noe for seg å lese Shakespeare i dag? Hvordan lærer egentlig barn å lese og skrive? Lurer du på dette, kan engelsk lesevitenskap være noe for deg. Om studiet Som student på master i Literacy Studies ved UiS får du ta del i hvordan lesevitenskap endres i takt med et stadig økende og mer variert kommunikasjonslandskap. Ved å velge dette studiet får du en unik tverrfaglig kompetanse. I forhold til undervisnings- og forskningskompetanse tilsvarer studiet en mastergrad i engelsk med inngående kjennskap til studiet av bøker, lesing, skriving og tekster. Alle slags engelskspråklige tekster er interessante for studiet. Masterstudenter i Literacy Studies har skrevet oppgaver som omhandler alkymiske tekster, kokebøker, tekst i digitale medier og skriving på andrespråk. Alle veiledere er selv aktive forskere. Studiet tilbys både som et heltids- og deltidsstudium. Oppbygningen av deltidsstudiet er identisk med heltidsstudiet. Hva lærer du? Når du er ferdig med studiet vil du beherske akademisk engelsk flytende både muntlig og skriftlig og du vil kunne kommunisere tydelig og effektivt både i skriftlige og muntlige presentasjoner. Du vil også lære å gi og ta imot kritiske tilbakemeldinger slik at du kan arbeide konstruktivt med tekster.
57 –
To or not to . That is the question. Har det noe for seg å lese Shakespeare i dag? Er det sant at chatte-språket er i ferd med å ødelegge språket? Hvordan lærer egentlig barn å lese og skrive? Lurer du på dette, kan engelsk lesevitenskap, Literacy Studies, være noe for deg.
Hva kan du bli? Master i Literacy Studies passerfor deg som ønsker deg en karriere i skolen eller for deg som er på jakt etter en allsidig jobb innen for eksempel media-, kultur- eller forlagsvirksomhet. Opptakskrav: bachelorgrad eller tilsvarende med minst 80 studiepoeng i engelsk, inkludert minst 30 studiepoeng fordypning. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 2. semester (heltid): Universidad de Murcia, Spania, University of Mannheim, Tyskland, Adam Mickiewicz University, Polen med flere.
www.uis.no/literacy-studies
NYSGJERRIG PÅ DOKTORGRADSSTUDIER? Se side 106 for informasjon om hvordan du kan gå helt til topps i det norske utdanningssystemet på UiS.
NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR
BACHELOR 3 ÅR 180 STUDIEPOENG
Hva er godt språk? Hvordan kan man lese og analysere tekster fra forskjellige tider og i forskjellige sjangre? Hvordan preger den moderne medieutviklingen dagens kommunikasjon? Om studiet Bachelorprogrammet i nordisk språk og litteratur vil gi deg grunnleggende kunnskap om nordisk språk og litteratur, og bred analytisk kompetanse. Studiet er bygd opp slik at du i tillegg til å fordype deg i nordisk, velger et fag 2, hvor du blant annet kan velge mellom fagene engelsk, religionsstudier, historie og (med plassbegrensning) samfunnsfag.
58 –
Hva lærer du? I løpet av dette studiet vil du få kunnskap om forskjellige sjangre og hvordan du kan analysere dem, hvordan språk og tekst er bygd opp og hvordan tekster og språk har utviklet seg historisk. I løpet av studiet vil du få en bred språkog tekstrelatert kompetanse. Du vil lære å analysere et bredt spekter av tekster. Du vil få kjennskap til både klassisk og moderne retorikk og retorisk teori, moderne språkog litteraturteori og ferdigheter til å bruke disse teoriene i konkret analyse. Du vil oppøve en kritisk tekstkompetanse på tvers av sjangre og historiske perioder og få kunnskap om hvordan tekster, sjangre og språk forandrer seg. Du vil utvikle dine ferdigheter i muntlig og skriftlig formidling. Hva kan du bli? Utdanningen gir en bred språklig og tekstuell kompetanse som er ettertraktet i næringsliv, kultursektor, reiseliv og mange andre deler av samfunnet. Du kan også jobbe med formidling eller som språkkonsulent. Sammen med praktisk-pedagogisk utdanning gir studiet undervisningskompetanse på ungdoms- og videregående skole. Studiet kvalifiserer til videre masterstudier i nordisk og lesevitenskap. Opptakskrav: GENS. Se side 110-111 for mer info. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 889 Utvekslingsmuligheter: Ett studieår m/fag 2, andre år av studieprogrammet: Dublin City University, University of Ljubljana, University of New Haven, USA med flere.
www.uis.no/nordisk
NORDISK
NORDISK
ÅRSSTUDIUM
FORDYPNING DELTID 1 ÅR
60 STUDIEPOENG
30 STUDIEPOENG
Hvordan forandrer språket og litteraturen seg? Hvorfor snakker og kommuniserer vi annerledes nå enn for hundre år siden? Hvordan skiller samtidslitteraturen seg fra tidligere tiders litteratur – og hva er felles? Hvordan er språket strukturert, og hva betyr språklig variasjon?
Hvorfor er samtidslitteraturen preget av at så mange forfattere skriver om seg selv? Hva kjennetegner den selvfremstillende litteraturen og hvordan står denne litteraturen i forhold til tidligere tiders biografiske og selvbiografiske skriving? Hva er tekstlingvistikk og semantikk?
Om studiet Språk og litteratur er alltid preget av tiden og kulturen den blir til i. Nordiskstudiet drøfter disse sammenhengene på en systematisk og analytisk måte. Årsstudiet i nordisk er et bredt sammensatt studium. Du vil få grunnleggende kunnskap i litterær, språklig og retorisk analyse. Du vil tilegne deg analytiske redskaper og teorier til å se tekster i sammenheng på tvers av tidsepoker og kulturelle kontekster. Studiet er bygd opp av fire emner: Språkstruktur og språkvariasjon, Nordisk språk og språkhistorie, Tekst i kontekst og Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse. Studiet gir bred tekst- og språkkompetanse, og er dermed nyttig for alle som arbeider med språk og kommunikasjon. Årsstudiet gir også grunnlag for videre studier.
Om studiet Nordisk fordypning bygger på nordisk årsstudium, og gir deg kunnskaper på et høyere faglig nivå. Undervisningen er fordelt over hele året. I høstsemesteret undervises det både i det litterære og det språklige emnet. I den språklige delen lærer du om tekstlingvistikk, semantikk og innholdssiden til språket. I den litterære delen vil du få omfattende kunnskap om selvfremstillende litteratur, tekster som tematiserer subjektets forhold til verden, og hvordan lese tekster i så forskjellige sjangre som romaner, dagbøker, brev, blogger og erindringstekster. I vårsemesteret skriver du en fordypningsoppgave enten innenfor den språklige eller litterære delen.
Hva lærer du? Gjennom studiet vil du tilegne deg kunnskaper om nordisk språk og litteratur. Du vil også lese tekster på svensk og dansk og få kunnskap om de forskjellige nordiske språkene. Du vil få verktøy til å arbeide analytisk med tekster i forskjellige sjangre; skjønnlitteratur, sakprosa og forskjellige mediesjangre. Dessuten vil du utvikle ferdigheter til å kunne gjøre selvstendige analyser både muntlig og skriftlig, og du vil få øvelse i å uttrykke deg på begge målformer.
Hva lærer du? Du vil lære hvordan språk og tekst påvirkes av forskjellige faktorer, og lære kritisk vurdering av verbalspråklige tekster i sammenheng med ulike brukssituasjoner. Du vil få innsikt i den historiske utviklingen av språk og tekst, og få grundig kjennskap til retoriske, narrative og andre estetiske strategier. Du vil få kunnskap om moderne språk og litteraturteori, og tilegne deg ferdigheter til å bruke disse i konkret analyse. Du vil oppøve din evne til kritisk tenking og til å reflektere over egen skriving og teoripraksis.
Hva kan du bli? Studiet er nyttig for alle yrker der det kreves solid tekstkompetanse. Det er naturlig å kombinere dette studiet med annen utdanning.
Hva kan du bli? Sammen med andre fag og praktiskpedagogisk utdanning gir studiet undervisningkompetanse på ungdoms- og videregående skole.
Opptakskrav: GENS. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 211
Opptakskrav: minimum 50 studiepoeng nordisk eller tilsvarende på innføringsnivå. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april.
www.uis.no/nordisk-aar
www.uis.no/nordisk-fordypning
NORDISK OG LESEVITENSKAP
MASTER
HELTID: 2 ÅR/120 STUDIEPOENG DELTID: 4 ÅR/120 STUDIEPOENG I dag er kommunikasjon gjennom tekst selve grunnlaget for vår deltakelse i samfunnslivet. Lesevitenskap er opptatt av alle typer tekst: fra handlelapper til romaner, fra SMS-tekster og graffiti til bruksanvisninger og reklametekster. I lesevitenskap spør vi: Hva er lesing? Har lesing betydning for tanken? Om studiet Lesevitenskap er studiet om lesingens og skrivingens rolle i kulturen. Masterstudiet gir deg en unik kompetanse på hvordan lesing organiserer verden og hvordan enkeltmennesket integrerer seg i samfunnet ved hjelp av lesing og skriving. Studiet kombinerer ulike tradisjoner rundt lesingens sosiale aspekt, leseutvikling og lesehemming, bokbransjen og leseren, og språklige aspekter. Studiet ser også på lesing i et historisk perspektiv. Da det startet opp, var dette studiet det første europeiske masterstudiet i lesevitenskap. En master i lesevitenskap tilsvarer en master i nordisk. Oppbygningen av deltidsstudiet er identisk med heltidsstudiet. Hva lærer du? Du lærer å forstå hva og hvordan både skriftlig og muntlig tekst kommuniserer og får videreutviklet din evne til å analysere språk og litteratur. Du får kunnskap om hovedtrekkene i lesehistorien fra antikken til i dag. Du vil lære å analysere endringer i lese- og skrivekunnskap og hvordan tekst brukes i samfunnet. Du vil lære om skriftspråkets egenart, norsk språkpolitikk, språkutviklingen i nyere tid og om teksters betydning. Hva kan du bli? Med master i lesevitenskap kan du arbeide i skoleverket, i media, på bibliotek, i forlag og innen offentlig administrasjon. Masterstudiet i lesevitenskap gir sammen med praktisk-pedagogisk utdanning lektorkompetanse slik at du kan undervise i norsk på ungdoms- og videregående skole. Fullført studium kan kvalifisere for opptak til doktorgradsprogrammet i lesevitenskap. Opptakskrav: bachelor/cand.mag./grunnskolelærerutdanning med minst 80 studiepoeng i norsk/nordisk fordypning eller tilsvarende, inklusive minimum 20 studiepoeng språk. Søknad: via lokalt opptak . Søknadsfrist: 15. april.
www.uis.no/lesevitenskap
59 –
Bachelor i nordisk språk og litteratur gir en bred språklig og tekstuell kompetanse som er ettertraktet i næringsliv, kultursektor, reiseliv og mange andre deler av samfunnet. Du kan også jobbe med formidling eller som språkkonsulent.
HVORFOR STUDERE SPRÅK OG LITTERATUR PÅ UIS: – Aktivt forskningsmiljø som bidrar til utvikling og nyskaping –Stort behov for engelskspråklig kompetanse i næringslivet – Stor etterspørsel etter norsklærere – Entusiastiske forelesere – Muligheter for internasjonal utveksling – Engasjerte studenter
Realfag 60 –
De fleste har opplevd gleden av å mestre en tilsynelatende umulig utfordring, og følt tilfredsheten ved å kunne bruke det de har lært til å løse komplekse oppgaver. Studerer du realfag, kan du oppleve dette nesten hver dag. Realfaglig kompetanse er en forutsetning for å kunne utvikle og ta i bruk ny teknologi. UiS tilbyr realfagsstudier i matematikk, fysikk, kjemi og biologisk kjemi, fag som er viktige for å kunne løse alt fra små utfordringer i hverdagen, til de helt store verdensproblemene. Med kompetanse innen realfag står du sterkt i dagens arbeidsmarked.
begeistre
søkende
E T E T I S T AV A
NG
V
ER
VA
N
G
U
N
ER
SITE
TET I ST A
VA
N
R
ER
ER
SITE
TET I ST A
I
E
V
ER
E T E T I S T AV A
NG
V
SI
NG
N
G
ER
språklærer
bereist
G
ER
V
ER
SIT
TET I ST SITE AV E T E T I S TEARVA AN NG IV G N ER
S ER
N
IV
ER
ER
SITE
TET I ST A
rask
T E T I S T AV A ITE
V
E
IT RS
U
N
IV
ER
SITE
TET I
kjemiker kunstner
VA
NG
N
TET I ST SITE AV ER AN IV G N E T I S T AV T E AN SIT GE R E R V
G
språklærer genial
V
AN
sporty
GE
ER
Silje Rosnes Egge, N I V bachelor kjemi og miljø
ER
E T E T I S T AV
instruk
– Med dyktige og engasjerte forelesere er jeg TET I ST SITE AV ER A N at jeg valgte bachelorstudiet takknemlig for i TET I ST IV SITE G N AV ER AN TET I ST IV SITE G N I A T S E T T A ER VA kjemi og miljø her på Universitetet i Stavanger. ITE NG IV S N ER ER V Dette er et sted hvor det er lett å engasjere tiv sosialt. Studiet segkr ogea delta girtlæ meg kuns reen r bred journali sk realfagskompetanse, med undervisning i ti as si entu blant annet kjemi, matematikk og fysikk. Som kjemiingeniør vil du kunne være med på å løse fremtidens utfordringer.
journalist
ER
N
UN
lærer
I
ER
E T I S T AV TET A
I
IT RS
NG
UN
V
ER
VA
U NG
kunstlærer
kreativ
NG
E T E T I S T AV A
I
E T E T I S T AV A
VA
UN
SIT
I
ER
UN
ER
UN
VA
V
TET I ST A
UN
NG
I
E T E T I S T AV A
VA
ER
SIT
E T E T I S T AV A
NG
SITE
TET I ST A
VA
bereist
N
G
ER
SIT
TET I ST A
ER
ER
SITE
ER
V
R
SIT
ER
rist
GE
ER
I
kjemiker
målrettet
ER
UN
G
IV
instruktør
UN N
ER
UN
ER
SITE
U
U I
GE
V
V
UN
AN
I
E T I S T AV
NG
ER
ER
ER
ET SIT
S ER
N
IV
målrettet begeistret
I
G
kunnskapsrik T E T I S T AV A ITE
NG
N
ER
VA
NG
r
IV
E
RS
T E T I S T AV A ITE
ER
lærer V
ET I S TA
V
ER
ærer
historielektor
jazzmusike
ambisiøs
G
U
I T E T E T I S TA RS
N
I
E
VA
UN
IV
TET I ST A
I
ER
ER
U
ER
N
S
SITE
I
G
ER
ER
U
SIT
T E T I S T AV A ITE
I
ER
I
NG
V
kriseleder
IV
UN
T E T I S T AV A
I
E SIT
kriseleder
N
N
U
reiselivssjef
UN VA
G
ER
TETET I ST A
AN
ER
V
ER
I T E T E T I S TA V
ER
edagog
RS
ER
U
N
E IV
U
G
I
N
U
VA
UN
TET I ST A
U
SITE
U
ER
U
IV
ER
U
ER
N
UN
r
G
UN
AN
UN
AV
byggingeniø
N
IV
ER
SITE
TET I ST A
sporty
ER
61 –
R
rektor
VA
BIOLOGISK KJEMI
BIOLOGICAL CHEMISTRY
BACHELOR 3 ÅR
62 –
180 STUDIEPOENG
MASTER 2 ÅR
I en verden hvor befolkningen øker drastisk står vi overfor store utfordringer. Biologisk kjemi fokuserer på tre områder: helse, mat og miljø.
120 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK SPESIALISERING: KJEMI ELLER MOLEKYLÆRBIOLOGI
Om studiet Studiet passer deg som har interesse for biologi, kjemi og naturfag. Du bør ha anlegg for å forstå naturfaglige problemstillinger og ha evne til analytisk og strategisk tenking. Utdanningen er forskningsbasert og ligger på et internasjonalt høyt faglig nivå, og du får muligheten til å velge fordypning i både grunnleggende kjemiske og biologiske fag. Biologisk kjemi er læren om organismenes samspill med miljøet og de stoffene og prosesser som skjer i forskjellige organismer. Denne kunnskapen kan brukes til å forstå og behandle sykdommer, til å produsere trygge og sunne matvarer og til å utvikle et bærekraftig miljø. Med en utdanning i biologisk kjemi fra UiS kan du arbeide med forskning og analyse, eller utvikle livsviktige hormoner og vaksiner. Genteknologi, forskning på alternative energikilder og forurensing av naturen kan være andre spennende oppgaver du har i vente som biokjemiker.
Ønsker du å forstå biokjemiske prosesser i levende organismer? Da bør du vurdere en master i biologisk kjemi.
NYSGJERRIG PÅ DOKTORGRADSSTUDIER? Se side 106 for informasjon om hvordan du kan gå helt til topps i det norske utdanningssystemet på UiS.
Hva lærer du? Du lærer å beherske moderne eksperimentelle og teoretiske metoder for å kunne løse problemstillinger på det molekylære og cellulære plan innenfor biologi og kjemi. Under studiet vil du tilegne deg grundig kjennskap om temaet du velger å spesialisere deg i. Du vil i tillegg lære mer om vitenskapelig presentasjonsteknikk og rapportering. De som spesialiserer seg innen molekylærbiologi, vil lære mer om biologiske prosesser innen levende organismer og kan ta valgemner innen matvitenskap eller patologi. De som velger kjemi, vil fokusere på organisk kjemi og ta emner innen spektrometri, vannkjemi og separasjonsteknologi.
Hva lærer du? Du lærer å forstå de mange kjemiske prosessene som foregår i levende organismer. Du vil i tillegg lære deg å jobbe på et laboratorium. Du vil studere flere spesialemner som bioteknologi, cellebiologi, genteknologi, mikrobiologi, biomedisin og videregående organisk kjemi. Hva kan du bli? Du kan jobbe i miljøetater, forskningsinstitusjoner, på sykehus, i oppdrettsnæringen og næringsmiddelindustrien. Du kan også jobbe med praktisk laboratoriearbeid eller rådgivning, konsulentvirksomhet og sikkerhet. Opptakskrav: REALFA. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 860 Utvekslingsmuligheter 5. semester: University of Carlifornia, Berkeley, USA, University of Otago, New Zealand, Tecnologico de Monterrey, Mexico og mange flere.
www.uis.no/biokjemi
Om studiet Studiet er toårig og bygger på en bachelorgrad innen biologisk kjemi eller bioteknologi. Forelesningene er på engelsk og du blir en del av et internasjonalt studentmiljø. Første semester tar du emner innen biofysikalsk kjemi, analytisk instrumentering og et praktisk kurs i molekylærbiologi. Ved start av andre semester, velger du mellom to spesialiseringer: molekylærbiologi eller kjemi. Emnene avhenger av hvilken retning du velger, men det vil være praktisk arbeid på laboratoriet. Siste året brukes til et forskningsprosjekt som går over ni måneder. Dette kan utføres på laboratoriene ved UiS eller ved en samarbeidsinstitusjon.
HVORFOR TA REALFAG PÅ UIS: – Sterkt fag- og studentmiljø innenfor realfag – Forelesere inkluderer studentene i forskningen sin – En bred utdanning som gjør deg attraktiv innenfor mange ulike bransjer – God kontakt med næringslivet
Hva kan du bli? Du kan jobbe med forskning, i kommunesektoren eller i industrinæringen. Du kan også jobbe i matindustrien, i energindustrien, eller andre institusjoner som trenger din kompetanse. Opptakskrav: bachelor i biologisk kjemi, bioteknologi eller tilsvarende bachelorgrad hvorav kjemiske og molekylærbiologiske emner utgjør 90 sp samt 10 sp i matte og statistikk. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 2. semester: Universidad Catolica de Valencia, Spania, University of Otago, New Zealand med flere. Norsk tittel: Biologisk kjemi
www.uis.no/biokjemi-ma
MATEMATIKK
MATEMATIKK OG FYSIKK
60 STUDIEPOENG
BACHELOR 3 ÅR
MASTER 2 ÅR
180 STUDIEPOENG
Synes du matematikk er spennende og morsomt? Har du en spesiell interesse for tall? Da kan årsstudiet i matematikk være noe for deg.
Matematikk og fysikk blir aldri umoderne eller overflødig, og samfunnet vil alltid ha behov for gode matematikere og fysikere.
120 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK
ÅRSSTUDIUM HELTID 1 ÅR/DELTID 2 ÅR
Om studiet Studiet gir deg en innføring i utvalgte, sentrale tema i ren og anvendt matematikk, og gir deg en solid basis for videre studier i realfag. Årsstudiet passer deg som ønsker å implementere matematikk i bachelorgraden din, for lærerstudenter som ønsker matematikk i undervisningsfeltet, for lærere i ungdomsskole eller videregående skole som vil oppgradere sin kompetanse i matematikk eller for deg som bare ønsker å lære mer matematikk. Om du ønsker, er det mulig å ta studiet over to år da det er sammensatt av flere mindre emner med separate eksamener. Det gir også deg som er i jobb mulighet til å ta dette studiet. Hva lærer du? Du vil få innføring i matematikkens historie, tallteori, gruppeteori, lineær algebra, statistikk og diskret matematikk. Etter studiet vil du ha mer kunnskap om sentrale klassiske områder innen matematikk. Du kan formulere problemstillinger i et matematisk språk og vil ha ferdigheter til å løse problemstillingene. Du får innføring i grunnleggende emner i reell analyse som grenser, kontinuitet, derivasjon, integrasjon og differensiallikninger. I tillegg til vil du lære mer om lineære likninger, matriser, vektorrom og egenverdier. Du vil studere emner som Grupper og symmetri og Matematikkens historie. I andre semester kan du velge mellom emnene Reell og kompleks kalkulus og Sannsynlighetsregning og statistikk 1. Hva kan du bli? Studiet gir grunnlag for videre realfagsstudier. Under studiet skal du ha tilegnet deg matematiske kunnskaper som er gode nok til å kunne undervise i matematikk på videregående skole. Opptakskrav: REALFA. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 205
www.uis.no/matematikk-aar
Om studiet Matematikk og fysikk utgjør det fundamentale grunnlaget for alle teknologiske og naturvitenskapelige fag. Solid kompetanse i disse to basalfagene er etterspurt i et økende antall bransjer. Å studere matematikk og fysikk handler om å lære seg logisk og kritisk tenkning, og å mestre den vitenskapelige metoden. Studiet består av teoretiske emner innenfor matematikk og fysikk. Flere av disse har innslag av laboratoriearbeid og programmeringsoppgaver som gjør deg i stand til å benytte kunnskapen i praktiske anvendelser. Hva lærer du? Bachelorstudiet i matematikk og fysikk setter deg i stand til å modellere fysiske systemer og å forstå det matematisknaturvitenskapelige grunnlaget for moderne teknologi. Det gir også trening i prosjektarbeid og formidling. Etter tre år med studier har du ferdigheter til å kunne formulere teknisk-naturvitenskapelige problemstillinger i et matematisk språk og løse disse analytisk, numerisk og statistisk. Studiet gir en bred og solid innføring i grunnleggende fysikk som termo- og fluiddynamikk, elektromagnetisme, spesiell relativitetsteori og kvante-mekanikk. I tillegg lærer du matematiske metoder som lineær algebra, diskret matematikk, differensiallikninger og vektoranalyse. Hva kan du bli? Med en bachelorgrad i matematikk og fysikk kan du få jobber i forskningsavdelinger, oljeselskaper, serviceselskaper, konsulentfirmaer, forvaltning, industri og skoleverk. Studiets generelle natur gjør det svært anvendelig på mange områder. Samtidig gir det et godt utgangspunkt for videre fordypning. Studiet kvalifiserer blant annet for opptak til det toårige masterprogrammet i matematikk og fysikk. Opptakskrav: REALFA. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 857 Utvekslingsmuligheter 4. og/eller 5. semester: Lunds Universitet, Sverige, Newcastle University, Storbritannia, University of Mississippi, USA med flere.
www.uis.no/mattefysikk
MATHEMATICS AND PHYSICS
Ved masterprogrammet i matematikk og fysikk får du avansert kunnskap om modellering av matematisk-fysiske system. Om studiet Fysikkforståelse og matematiske modeller lar oss trekke konklusjoner om alt fra utvikling av klima, til flyt i oljereservoarer, hjernens mange mysterier og utvikling av nye materialer og nanoteknologi. Studiet er internasjonalt og forelesningene foregår på engelsk. I løpet av det første året velger du fordypningsemner. Studiet gir deg stor frihet med tanke på framtidig yrkesvalg, da du vil få en allsidig bakgrunn for å kunne sette deg inn i nye og spesialiserte områder. Studiet kan også kvalifisere deg til videre doktorgradsstudier. Hva lærer du? Du lærer hvordan du kan syntetisere matematiske konsepter og metoder for å analysere og løse problemstillinger. I løpet av studiet velger du et spesialtema i forbindelse med masteroppgaven, og du lærer da vitenskapelig presentasjonsteknikk og rapportering. I løpet av studiet vil du trene deg selv i å nærme deg nye problemstillinger på en analytisk og systematisk måte. Du vil ta studieemner og lære mer om Klassisk mekanikk og feltteori og Matematisk modellering. I tillegg vil du få mulighet til å velge fordypningsemner i enten matematikk eller fysikk. Mastergraden kvalifiserer deg til doktorgradsstudier. Hva kan du bli? Du kan jobbe som matematikk- og fysikklærer. Du kan også jobbe i offentlig eller privat næringsliv, teknologibedrifter, innenfor medisin, oljebransjen eller private konsulentfirmaer. Opptakskrav: bachelor i matematikk eller fysikk. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 2. semester: Newcastle University, England, University of Mississippi, USA, University of Western Australia, Australia med flere. Norsk tittel: Matematikk og fysikk
www.uis.no/mattefysikk-ma
63 –
Ingeniør og sivilingeniør 64 –
Ingeniører løser dagens utfordringer på områder som helse, klima, energi, romfart og transport. Vi står overfor den største teknologiske revolusjonen i historien og ingeniører og teknologer skal føre oss gjennom den.
Hvor enn du befinner deg i verden, og hva du enn bedriver, vil du på en eller annen måte benytte deg av teknologi som er skapt av ingeniører og sivilingeniører. Ved Universitetet i Stavanger kan du utdanne deg til både ingeniør og sivilingeniør, og du kan velge mellom mange ulike retninger. Alle våre ingeniørutdanninger gir deg grunnleggende kunnskaper i real- og metodefag som gjør deg i stand til å angripe kompliserte utfordringer på ditt fagfelt. Utdanningen vil gi deg utallige muligheter i arbeidslivet i alle slags bransjer i inn- og utland.
UIS.no
Lineær forløpning 5. CMYK 76C/29M/42Y/53K
ligheter, derfor må det påregnes
N
N
U
ER
U
U IV
E
TET I ST A
VA
N
G
N
U
N
ER
SITE
TET I ST A
VA
N
G
AN
GE
N
E T E T I S T AV
IV
ER
SIT
N
IV
ER
SITE
TET I ST A
VA
ambisiøs
E T E T I S T AV
AN
GE
U
N
E
IV
SIT
N
IV
ER
SITE
instruktør
kjemiker
TET I ST AV
AN
G
N
IV
ER
SITE
TET I ST A
VA
N
G
U
E T E T I S T AV
AN
GE
IV
ER
S
T E T I S T AV ITE
AN
GE
IV
E
IT RS
N
IV
S ER
I T E T E T I S TA
VA
målrettet
E T E T I S T AV
AN
GE
N
G
N
IV
SITE
ER
TET I ST A
VA
N
G
N
IV
ER
SITE
TET I ST AV
AN
G
65
IV
ER
SIT
ER
SITE
TET I ST A
VA
N
G
U VA
NG
E
N
T I S TA
lærer IV
ER
E SIT
T E T I S T AV
AN
kreativ GE
U
IV
S ER
ITE
T E T I S T AV
AN
GE
IV
rask
ER
SITE
TET I ST A
N
kjemi–ker
E T E T I S T AV
AN
GE
IV
ER
SITE
TET I ST A
VA
N
G
kunstlærer
ER
SIT
E T E T I S T AV
AN
GE
IV
ER
N
G
N
IV
ER
SITE
TET I ST A
VA
N
G
ER
språklærer
N
IV
ER
SITE
TET I ST A
VA
N
G
ER
rask
– Jeg har alltid visst at det er ingeniør jeg vil bli, og bygg var rett og slett det alternativet som passet meg best. At jeg havnet i Stavanger var litt tilfeldig, men jeg ville ikke vært noe annet sted.
VA
ER
U
ER
N
TET I ST SITE A
sporty
bereist
språklærer
VA
U
IV
ER
ETE SIT
U
N
IV
N
journalist
kunstlærer
kreativ
U
ER
U
NG
ER
historielektor
N
SIT
jurist
Martine Grahl-Nielsen , bachelor byggingeniør
GE
R
G
AN
ER
N
IV
R
E
TET I ST
begeistr
E T E T I S T AV
ER
VA
N
kriseleder
R
E
G
ER
IV
TET I ST A
N
målrettet
kunnskapsrik
R
R
N
ITE RS
VA
U
N
ITE RS
lærer
A
GE
SITE
R
ER
T E T I S T AV
SIT
U N
E
VA
U
ER
G
lærer E SIT
TET I ST A
U
IV
I RS
ER
lærer
SITE
lærer
U
U
N
N
ER
U
VA
U
N
U
U N
TET I ST A
IV
T I S TA TETE
U SITE
N
U
N
U ER
kunnskapsrik IV
IV
ER
lærer
G
N
G
N
kriseleder
N
GE
ER
IV
ER
jazzmusiker
ambisiøs
kriseleder
GE
U G
U
N
AN
historielektor U
U
E T E T I S T AV
U
U
U
U
N
U N
AN
U
VA
ER
U
U
N
U
N
U N
U N
U
E T E T I S T AV
GE
IV
R
SIT
N
R
ER
AN
ER
TET I ST A
IV
E
IT RS
reiselivssjef
IV
G
byggingeniør
E T E T I S T AV
R
SITE
N
IV
SIT
ER
ER
N
VA
VA
R
GE
IV
I T E T E T I S TA
ER
IV
TET I ST A
GE
ER
GE
R
N
SITE
R
R
AN
IV
AN
R
E
E T E T I S T AV
N
S ER
kløktig
ER
pedagog
SIT
ER
kriseleder IV
AN
AN
R
G
lærer
G
GE
AN
ER
N
ER
reiselivssjef
ER
AN
E
R
VA
N
T E T I S T AV
ER
IV
IV
S ER
GE
IV
ITE
R
E
I T E T E T I S TA
VA
barnevernspedagog T E T I S T AV ITE
AN
S ER
kunnskapssøkende
ER
N
S ER
TET I ST A
R
NG
SITE
E T E T I S T AV
R
VA
N
IV
E
IV
RS
T E T I S T AV ITE
ER
T I S TA
ER
kløktig
ER
R
NG
IV
G
SIT
ER
N
IV
ER
kunnskapssøkende
R
VA
R
E
ER
ETE SIT
GE
ER
jurist
R
I T E T E T I S TA RS
N
U
U
ER
IV
AN
G
N
IV
R
E
S ER
T E T I S T AV ITE
R
GE R
IV
E
N
godhjertet
barnevernspedagog sykepleier N
NG
N
VA
jonsavdelingen 2014
AN
ER
U
I T E T E T I S TA
U
RS
Strategi- og kommunikas
ER
IV
N
E IV
2014 ener gisk
IV
GE
U
G
: 100C/60M/0Y/40K
T E T I S T AV
AN
N
N
Strategi- og kommunikasjonsavdelingen
E SIT
E T E T I S T AV
U
U
U
VA
ER
hjertet godAltså
IV
SIT
begeistret kunnskapsI-T E T E T I S T byggingeniør AV RS ulike andeler av trykk G N st AN juri fargene I T E T E T I S TA VE Cyan, Ie Magenta, Yellow og Black søkend RS G VA N I T E T E T I S TA E . N RS V IV TA
CMYK-fargNer består av
U
N
N
U
I
GE
heter, derfor må det påreg nes
R
R
IV
S ER
AN
ER
VA
R
i fargegjengivelsen i ulike I medier. Yellow og Black. av trykkfargene Cyan, Magenta, Trykkfarger TETET I S
IV
ER
T E T I S T AV
T I S TA
R
VA I S TA SI T E T best Esom NG VA r til mediet. Men svare ER SIT forskIjellige N V medier har ulike Efarge ER et visst avvik G E mulig V
E SIT
R
T I S TA TETE
Pin: 38 x 38 mm
ETE SIT
R
jellige medier har ulike fargemu ke medier.
N
Fargepalett
Lineær forløpning 4. CMYK 0C/92M/100Y/14K
U
Lineær forløpning 3. CMYK 71C/87M/56Y/66K
U
Lineær forløpning 2. CMYK 0C/100M/71Y/27K
N
Lineær forløpning 1. CMYK 100C/60M/0Y/60K
Pin: 38 x 38 mm
U
Lineær forløpning 4. CMYK 0C/92M/100Y/14K
Lineær forløpning 3. CMYK 71C/87M/56Y/66K
U
øpning 2. K 71Y/27K
UIS.no
Lineær forløpning 5. CMYK 76C/29M/42Y/53K
bereist
FORKURS FOR INGENIØRUTDANNING
REALFAGSKURS HELÅRIG DELTID HALVÅRIG HELTID
1 ÅR
Vil du bli ingeniør og har generell studiekompetanse, men mangler fordypning i matematikk og/eller i fysikk? Da kan realfagskurset være løsningen for deg.
Vil du bli ingeniør, men mangler formell kompetanse i ett eller flere fag? Da kan fullt forkurs være løsningen for deg.
66 –
Hva lærer du? Det overordnede målet er å kvalifisere deg til en framtidig ingeniørutdanning. Faginnholdet er ikke identisk med fag fra videregående skole, men læringsutbyttet er tilpasset slik at du skal kunne møte forberedt til en senere ingeniørutdanning. Fullt forkurs gir ikke generell studiekompetanse. Hva kan du bli? Fullt forkurs kvalifiserer for opptak ved bachelor- og masterstudier i ingeniørfag og maritim høgskoleutdanning. Opptakskrav: bestått og fullført yrkesfaglig videregående utdanning, uten påbygg til generell studiekompetanse, eller praksisfagbrev, eller realkompetanse. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april.
www.uis.no/forkurs
Foto: Elisabeth Tønnessen
Om kurset Kurset kan kombineres med jobb, all undervisning er på ettermiddagen. Vi tilbyr fleksible nettløsninger som gir deg mulighet til å følge forelesningene når og hvor det passer deg. Vi har et eget filmbibliotek som gjennomgår grunnleggende ferdigheter i matematikk og fysikk. Høy arbeidsinnsats er en forutsetning for å lykkes med kurset. Som forkursstudent vil du bli inkludert i alle studenttilbud/studentmiljø som Universitetet i Stavanger tilbyr. Fullt forkurs inneholder Matematikk, Fysikk, Norsk og Teknologi og samfunn. Eksamen er nasjonalgitt.
Vil du bli ingeniør og har generell studiekompetanse, men mangler fordypning i matematikk og/eller i fysikk? Da kan realfagskurset være løsningen for deg.
Om kurset Undervisningen foregår på ettermiddagstid på høst/vår og vårsemesteret på UiS. Vi tilbyr fleksible nettløsninger som gir deg mulighet til å følge forelesningene når og hvor du vil, og vi har et eget filmbibliotek som gjennomgår grunnleggende ferdigheter i matematikk og fysikk. Høy arbeidsinnsats er en forutsetning for å lykkes med kurset, men det er også en sammenheng mellom trivsel og faglig prestasjon. Som realfagstudent vil du bli inkludert i alle studenttilbud og være en del av vårt studiemiljø. Velger du vårt halvårige tilbud må du være klar over at studietiden brukt på to fag vil være som et fulltidsstudium å regne. Realfagskursene inneholder fagene Matematikk og Fysikk. Eksamene er nasjonalgitt, og er de samme som blir gitt til fullt forkurs for ingeniører, og til Realfagskurs helårig. Hva lærer du? Det overordnede målet er å kvalifisere deg til framtidig ingeniørutdanning eller realfagutdanning. Faginnholdet er ikke identisk med fag fra videregående skole, men læringsutbyttet er tilpasset slik at du skal kunne møte forberedt til en senere utdanning. Hva kan du bli? Realfagskurset, sammen med generell studiekompetanse, kvalifiserer for opptak ved bachelor- og masterstudiet i ingeniørfag, realfag og maritim høgskoleutdanning. Opptakskrav: generell studiekompetanse. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: Halvårig heltid: 1. desember. Helårig deltid: 15. april
www.uis.no/realfagskurs eller uis.no/realfagskurs-aar
AUTOMATISERING OG ELEKTRONIKKDESIGN
BACHELOR 3 ÅR 180 STUDIEPOENG
Få yrkesgrupper har i løpet av din levealder endret verden mer enn elektroingeniørene. De har utviklet mye av teknologien som vi i dag tar for gitt. Tenk bare på smarttelefoner, flatskjermer, roboter og alt annet som vi bruker i hverdagen som inneholder elektronikk. Om studiet Bachelorstudiet i automatisering og elektronikkdesign utdanner deg til en elektroingeniør med kompetanse innen måling, overvåking, analysering, modellering, styring, regulering og automatisering av prosesser, systemer og enheter. Studiet er høyteknologisk og fronter det moderne samfunnets overgang fra analoge til digitale teknologier. De fleste elektroemnene inneholder laboratoriearbeid og en blanding av praktisk og teoretisk oppgaveløsning, i tillegg til vanlige forelesningstimer. Studier kan kvalifisere til videre masterstudier. Hva lærer du? Som elektroingeniør har du en solid ingeniørfaglig kompetanse og behersker bruk av relevante instrumenter og dataprogrammer. Du lærer grunnleggende matematikk og fysikk som er nødvendig for å mestre de elektrotekniske fagene. Gjennom bacheloroppgaven bruker du alt du har lært og viser at du er i stand til å utføre praktisk ingeniørarbeid av høy kvalitet. Hva kan du bli? Automatisering brer om seg i industrien og spisskompetansen du tilegner deg på studiet er etterspurt i mange bransjer. Dette strekker seg fra klassiske instrumenterings- og automatiseringsselskaper, energi-, tele- og kommunikasjonsselskaper, til små teknologiselskaper som driver med utvikling og produksjon av elektronikk og kretskort. Som utdannet elektroingeniør kan du også jobbe i andre industrivirksomheter som olje- og prosessindustri, med fornybar energi eller i ulike konsulentselskaper. Opptakskrav: HING. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 005 Utvekslingsmuligheter 5. semester: Newcastle University, Storbritannia, University of Adelaide, Australia, The Hong Kong Polytechnic University, Hong Kong, og mange flere.
www.uis.no/automatisering
AUTOMATISERING OG ELEKTRONIKKDESIGN Y-VEI
BACHELOR 3 ÅR 180 STUDIEPOENG
Elektroingeniør yrkesveistudiet (Y-veien) bygger på relevant yrkesfaglig utdanning med fagprøve. Om studiet Bachelorstudiet utdanner deg til en elektroingeniør med kompetanse innen måling, overvåking, analysering, modellering, styring, regulering og automatisering av prosesser, systemer og enheter. Studiet er høyteknologisk og bærer preg av det moderne samfunnets overgang fra analoge til digitale teknologier. De fleste elektroemnene inneholder laboratoriearbeid og er en blanding av praktisk og teoretisk oppgaveløsning, i tillegg til vanlige forelesningstimer. Studier kan kvalifisere til videre masterstudier. Hva lærer du? To av realfagemnene i y-veistudiet er tilpasset yrkesfaglig bakgrunn og er lagt til det første undervisningsåret. I disse emnene vil du oppleve spesielt tett oppfølging for på best mulig måte å lære gode og nye arbeidsvaner som universitetsstudent og ikke minst kunne oppnå nødvendig grunnlagskompetanse for etterfølgende emner. Som elektroingeniør har du en solid ingeniørfaglig kompetanse og behersker bruk av relevante instrumenter og dataprogrammer. Du lærer grunnleggende matematikk og fysikk som er nødvendig for å mestre de elektrotekniske fagene. Gjennom bacheloroppgaven bruker du alt du har lært og viser at du er i stand til å utføre praktisk ingeniørarbeid av høy kvalitet. Hva kan du bli? Automatisering brer om seg i industrien og spisskompetansen du tilegner deg på studiet er etterspurt i mange bransjer. Dette strekker seg fra klassiske instrumenteringsog automatiseringsselskaper, energi- og tele- og kommunikasjonsselskaper, til små teknologiselskaper som driver med utvikling og produksjon av elektronikk og kretskort. Som elektroingeniør kan du også jobbe i andre industrivirksomheter som olje- og prosessindustri, med fornybar energi eller i ulike konsulentselskaper. Opptakskrav: relevant videregående yrkesfaglig utdanning med læretid i bedrift og fagprøve eller relevant videregående yrkesfaglig utdanning med fagprøve etter 3-årig skole og minst ett års praksis etter fagbrev. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april.
www.uis.no/automatisering-yvei
DATATEKNOLOGI
BACHELOR 3 ÅR 180 STUDIEPOENG
Datateknologi handler om å bygge komplekse IT-systemer som er til nytte for mennesker og samfunnet generelt. På dataingeniør-studiet lærer du å sette samspillet mellom menneske og maskin i sentrum. Om studiet Datautdanningen gir et godt grunnlag for en yrkeskarriere innen IKT. Som dataingeniør kan du jobbe med alt fra systemutvikling til styring og drift av maskiner og systemer. For å kunne operere de systemene du trenger som dataingeniør, vil du under studiene få gode kunnskaper i matematikk og mer spesialiserte tekniske fagområder. UiS har et sterkt forskningsmiljø innen dataanalyse og behandling av store datamengder. Denne teknologien retter seg blant annet mot integrerte operasjoner og smarte løsninger for framtidens bærekraftige byer. Undervisningen foregår gjennom forelesninger, oppgaveløsning, prosjektarbeid og laboratoriearbeid. Studier kan kvalifisere til videre masterstudier. Hva lærer du? På dette studiet vil du få grunnleggendeopplæring i programmering, og ta fag som algoritmer og datastrukturer, databaser, kommunikasjonsnettverk og operativsystemer. Du vil lære hvordan du kan utvikle programvare, og du får mulighet til å delta i et prosjekt med fokus på programmering av roboter. Du vil lære mer om maskinvare, programvare, innebygde system, operativsystemer, webprogrammering, kommunikasjonsteknologi, databasesystemer og overordnet datamaskinstruktur – for å nevne noe. Hva kan du bli? Systemutvikler i offentlig og privat sektor, programvareutvikler i større konsern. IT-arkitekt i konsulentfirma eller driftsansvarlig ved en IT-avdeling. Opptakskrav: HING. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 004 Utvekslingsmuligheter 5. semester: Aalborg Universitet, Danmark, Seoul National University of Science & Technology, Sør-Korea, University of Mississippi, USA og mange flere.
www.uis.no/data
67 –
DATATEKNOLOGI
MASTER 5 ÅR NY
300 STUDIEPOENG
300 STUDIEPOENG
Datateknologi er studiet for deg som ønsker å designe, modellere og utvikle avanserte nettbaserte datasystemer med fokus på pålitelighet og sikkerhet. Om studiet Med en mastergrad i datateknologi står mulighetene åpne for de mest krevende og de mest interessante arbeidsoppgavene innen fagfeltet. Studiet baserer seg på en 3+2 modell. De tre første årene er like bachelorstudiet i datateknologi, der undervisningen i hovedsak foregår på norsk. De to siste årene følger spesialiseringen Pålitelige og sikre systemer (Reliable and secure systems) , der undervisningen foregår på engelsk
68 –
DATAVITENSKAP
MASTER 5 ÅR NY
Hva lærer du? Denne retningen spesialiserer seg innen utvikling og planlegging av kommersielle datasystemer for ulike formål. IKT-sikkerhet er sentralt. Du vil lære hvordan du kan utvikle programvare, og du får mulighet til å delta i et prosjekt med fokus på programmering av roboter. Du vil lære mer om maskinvare, programvare, innebygde system, operativsystemer, webprogrammering, kommunikasjonsteknologi, databasesystemer og overordnet datamaskinstruktur – for å nevne noe. Hva kan du bli? Sivilingeniører i informasjonsteknologi er etterspurt i nesten alle bransjer. Noen eksempler på virksomheter er: Konsulentselskaper, elektroteknisk og datateknisk industri, kraftforsyning, telekommunikasjonsbedrifter, oljerelatert virksomhet, sykehus og andre offentlige etater. Vi møter digital teknologi overalt, og sivilingeniører i informasjonsteknologi er helt sentrale i å virkeliggjøre informasjonssamfunnet. Opptakskrav: SIVING. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april Søkerkode: se Samordna opptak. Utvekslingsmuligheter i 5. og 8. semester: Se informasjon datateknologi bachelor og master.
www.uis.no/datateknologi-5
Vil du lære å analysere, forstå og bruke Big data? Om studiet Med en mastergrad i datavitenskap står mulighetene åpne for de mest krevende og de mest interessante arbeidsoppgavene innen fagfeltet. Studiet baserer seg på en 3+2 modell. De tre første årene er like bachelorstudiet i datavitenskap, der undervisningen i hovedsak foregår på norsk. De to siste årene følger spesialiseringen Datavitenskap (Data Science), der undervisningen foregår på engelsk. Hva lærer du? Den nye spesialiseringen Datavitenskap kommer i kjølvannet av framveksten av store datamengder (Big Data) og behovet for å finne nyttig informasjon i disse. Datavitenskap gir grunnlag for arbeid innen analyse av store datasett. For å analysere, forstå og bruke Big data, krever faget tverrfaglige ferdigheter og kunnskaper. Data Science er avgjørende for å skape smarte løsninger, blant annet i utviklingen av smarte byer. Hva kan du bli? Studiet vil være svært ettertraktet i framtidens arbeidsmarked, med utvikling av smarte løsninger som for eksempel i smarte byer, med smart energi og digitalisering. Sivilingeniører i datateknologi er etterspurt i nesten alle bransjer: Konsulentselskaper, elektroteknisk og datateknisk industri, kraftforsyning, telekommunikasjonsbedrifter, oljerelatert virksomhet, sykehus og andre offentlige etater. Opptakskrav: SIVING. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april Søkerkode: se Samordna opptak. Utvekslingsmuligheter i 5. og 8. semester: Se informasjon datateknologi bachelor og master.
www.uis.no/datavitenskap-5
KYBERNETIKK OG ROBOTTEKNOLOGI
MASTER 5 ÅR NY 300 STUDIEPOENG
Kybernetikk og robotteknologi er et fagfelt som er i rivende utvikling og som sprer seg i nesten alle bransjer og overalt i samfunnet. Kybernetikk er vitenskapen om hvordan systemer oppfører seg, og om hvordan vi kan lage teknologi som gjør at de automatisk oppfører seg akkurat slik vi ønsker. Om studiet Med en mastergrad i kybernetikk og robotteknologi står mulighetene åpne for de mest krevende og de mest interessante arbeidsoppgavene innen fagfeltet. Studiet baserer seg på en 3+2 modell. De tre første årene er like bachelorstudiet i automatisering og elektronikkdesign. Undervisningen foregår i hovedsak på norsk. De to siste årene følger spesialiseringen Robotteknologi og signalbehandling, der undervisningen foregår delvis på norsk og delvis på engelsk Hva lærer du? Denne retningen formidler innsikt i reguleringsteknikk som har anvendelser i for eksempel robotstyring, fartøynavigasjon og industriell prosesstyring. Signal- og bildebehandling gi innsikt i hvordan digitale signaler, blant annet digitale bilder og lyd, behandles. Du får en verktøykasse som gjør deg i stand til å gjennomføre selvstendig utviklings- og forskningsarbeid og benytte tung teori i praktiske anvendelser. Hva kan du bli? Med en mastergrad i kybernetikk og robotteknologi finnes det mange spennende jobbmuligheter. Avanserte og intelligente styresystemer tar over oppgaver overalt i industrien, og du kan jobbe med å implementere systemer i industriselskaper eller utvikle systemer i mindre teknologibedrifter. Automatisering og robotisering skjer ikke lenger bare i produksjon- og prosessindustri, men også i kraftforsyning, telekommunikasjons, oljerelatert virksomhet, skipsfart og transportnæring, sykehus og andre offentlige etater. Opptakskrav: SIVING. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: se Samordna opptak. Utvekslingsmuligheter i 5. og 8. semester: Se informasjon automatisering og elektronikkdesign bachelor og robotteknologi og signalbehandling master.
www.uis.no/kybernetikk
COMPUTER SCIENCE:
DATA SCIENCE:
PÅLITELIGE OG SIKRE SYSTEMER MASTER 2 ÅR
DATAVITENSKAP MASTER 2 ÅR NY
120 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK
120 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK
Etterspørsel etter kompetanse i datavitenskap og datateknologi forventes å vokse med 39 prosent innen 2020. Det betyr 800 000 nye stillinger innen Datavitenskap/Data Science i Europa.
En mastergrad i computer science, datateknologi, gjør deg kvalifisert for krevende og interessante arbeidsoppgaver innen IKT. Digital teknologi er overalt, det er elektro- og data-ingeniører som virkeliggjør informasjonssamfunnet. Om studiet På datateknologi tar du emner i programvareutvikling, IKT-sikkerhet og informasjonssystemer. Undervisningen varierer fra mer tradisjonelle forelesninger til øvinger, prosjektarbeid, laboratorieundervisning og innføring i moderne programvare. UiS har et sterkt forskningsmiljø innen dataanalyse og behandling av store datamengder. Denne teknologien retter seg blant annet mot integrerte operasjoner og smarte løsninger for framtidens bærekraftige byer. Datateknologi er et internasjonalt studium og all undervisning foregår på engelsk. Studiet kan kvalifisere for opptak til doktorgradsstudier innen samme felt. Hva lærer du? Du vil ta emner der du lærer om styring, design og programmering av dataintensive systemer. I tillegg tar du fag som Sikkerhet og sårbarhet i nettverk. På dette studiet lærer du mer om de viktigste prinsippene som har muliggjort utviklingen av trådløs kommunikasjon. Hva kan du bli? Sivilingeniører innen datateknologi er etterspurt i nærmest alle bransjer, og dette studiet åpner for mange ulike typer jobber. Du kan jobbe i konsulentselskaper, elektroteknisk og datateknisk industri, kraftforsyning, telekommunikasjonsbedrifter, flyselskaper, oljerelatert virksomhet, sykehus og andre offentlige etater. Opptakskrav: bachelor i ingeniørfag innen data eller tilsvarende, minst 50 studiepoeng med informatikk- eller datatekniske emner, og 30 studiepoeng i matematikk og statistikk. Laveste gjennomsnittskarakter for opptak er 3,0 ( C=3). Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 2. semester: University of Twente, Nederland, Seoul National University of Science & Technology, Sør-Korea, Griffith University, Australia og mange flere. Norsk tittel: Datateknologi
www.uis.no/datateknologi
Høsten 2018 tilbys Data Science som nytt masterprogram ved UiS. Den nye spesialiseringen kommer i kjølvannet av framveksten av store datamengder (Big data) og behovet for å finne nyttig informasjon i disse.
Om studiet Den nye spesialiseringen kommer i kjølvannet av framveksten av store datamengder (Big Data) og behovet for å finne nyttig informasjon i disse. For å analysere, forstå og bruke disse dataene, krever faget tverrfaglige ferdigheter og kunnskaper. Data Science er avgjørende for å skape smarte løsninger, blant annet i utviklingen av smarte byer. Data Science har fordypning i informasjonsgjenfinning, datautvinning og ytterligere fordypning i statistikk. Masterstudiet har en praktisk profil, der du etter fordypning i statistikk og informatikk anvender algoritmene på reelle datasett. UiS har et sterkt forskningsmiljø på analyse av store datasett, skyløsninger og maskinlæring. Dette er et internasjonalt studium og all undervisning foregår på engelsk. Hva lærer du? Data Science lærer deg å hente ut relevant informasjon fra en sammenstilling av store datasett fra ulike kilder. Evnen til å opprette, administrere og utnytte data har blitt en av de viktigste utfordringene for utøvere i nesten alle disipliner, sektorer og næringer. Hva kan du bli? Studiet vil være svært ettertraktet i framtidens arbeidsmarked, med utvikling av smarte løsninger som for eksempel i smarte byer, med smart energi og digitalisering. Sivilingeniører i datateknologi er etterspurt i nesten alle bransjer: Konsulentselskaper, elektroteknisk og datateknisk industri, kraftforsyning, telekommunikasjonsbedrifter, oljerelatert virksomhet, sykehus og andre offentlige etater. Opptakskrav: bachelor i ingeniørfag innen data e.l., minst 50 sp m/informatikk- el. datatekniske emner, og 30 sp i matematikk og statistikk. Laveste gj.snittskarakter for opptak 3,0 ( C=3). Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 2. semester: University of Twente, Nederland, Seoul National University of Science & Technology, Sør-Korea, Griffith University, Australia og mange flere. Norsk tittel: Datateknologi www.uis.no/datavitenskap
69 –
ROBOTTEKNOLOGI OG SIGNALBEHANDLING
ROBOTTEKNOLOGI OG SIGNALBEHANDLING:
MASTER 2 ÅR
PROFIL: HELSETEKNOLOGI
120 STUDIEPOENG
Samfunnet digitaliseres på mange områder og innen helsesektoren vil det være et stort framtidig behov for ingeniører som kan konstruere roboter og bistå leger og sykepleiere i diagnose og behandling av pasienter.
Samtidig som behovet for manuell arbeidskraft gradvis forsvinner i det digitale samfunnet, øker behovet for ingeniører som kan konstruere intelligente systemer. Om studiet På masterstudiet i robotteknologi og signalbehandling bygger du videre på det grunnlaget du har fått i elektro- eller dataemner på bachelornivå. Studiet består av både obligatoriske emner og valgemner, og gir deg muligheten til å bryne deg på krevende og interessante arbeidsoppgaver innenfor robotteknologi og signalbehandling. En betydelig del av studiet er organisert som prosjektarbeid, hvor du blant annet får anledning til å arbeide med lego-, humanoid- og industriroboter. Studiet kan også kvalifisere deg til videre doktorgradsstudier. 70 –
Hva lærer du? Du lærer å angripe de mest kompliserte utfordringene innenfor fagfeltet og å utvikle automatiserte systemer som kan utføre avanserte oppgaver. Studiet knytter sammen fag som signalbehandling, bildebehandling med robotsyn, mønstergjenkjenning, reguleringsteknikk og robotteknologi i større prosjekter. Du får en verktøykasse som gjør deg i stand til å gjennomføre selvstendig utviklings- og forskningsarbeid og benytte tung teori i praktiske anvendelser.
Om studiet På masterstudiet i robotteknologi og signalbehandling bygger du videre på det grunnlaget du har fått i elektro- eller dataemner på bachelornivå. Innen profilen helseteknologi er fokuset rettet mot helseteknologiske problemstillinger, som kan være bildediagnostikk, analyse av helsedata eller robotassistert kirurgi. Ved å velge denne profilen blir du sivilingeniør i Robotteknologi og signalbehandling, og har i tillegg en spesialisering som vil gjøre deg i stand til å forstå helserelaterte problemstillinger. Studiet kan også kvalifisere deg til videre doktorgradsstudier.
Profilen helseteknologitar opp helseteknologiske problemstillinger som bildediagnostikk, analyse av helsedata eller robotassistert kirurgi. Det handler om å utvikle gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester, samt utvikle god og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering, gjennom klinisk forskning.
Hva lærer du? Du lærer å angripe de mest kompliserte utfordringene innenfor fagfeltet og å utvikle automatiserte systemer som kan utføre avanserte oppgaver. Studiet knytter sammen fag som signalbehandling, bildebehandling med robotsyn, maskinlæring og robotteknologi i større prosjekter. I tillegg tar du emner innen anatomi og fysiologi, samt prosjektoppgave og masteroppgave med tydelig helseteknologisk profil.
Hva kan du bli? Studieprogrammet gir et stort mangfold av karrieremuligheter, spesielt innenfor forsknings- og utviklingsarbeid i industriselskaper og mindre bedrifter som utvikler innovativ teknologi.
Hva kan du bli? Studieprogrammet gir et stort mangfold av karrieremuligheter, spesielt innenfor forsknings- og utviklingsarbeid i helserelatert virksomhet og i mindre bedrifter som utvikler innovativ helseteknologi.
Opptakskrav: bachelor i ingeniørfag, elektro eller andre spesialiseringer med godt innslag av elektro- og dataemner og 30 studiepoeng matematikk og statistikk. Laveste gjennomsnittskarakter for opptak er 3,0 (C=3). Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 2. semester: University of Twente, Nederland, Seoul National University of Science & Technology, Sør-Korea, Griffith University, Australia og mange flere.
Du søker deg inn på master i robotteknologi og signalbehandling. Profilen i helseteknologi velger du etter opptak.
www.uis.no/robotteknologi
www.uis.no/helseteknologi
INDUSTRIELL ØKONOMI – ALLE LINJER
INDUSTRIELL ØKONOMI
MASTER 2 ÅR
MASTER 5 ÅR
120 STUDIEPOENG
300 STUDIEPOENG
Masterstudiet i industriell økonomi kombinerer det beste fra to verdener. Krysningen av økonomi- og ledelsesfag sammen med en ingeniørfaglig fordypning har få paralleller innenfor høyere norsk utdanning. Etter fullført studium får du tittelen sivilingeniør, og du vil kunne velge mellom ulike yrkesretninger i skjæringspunktet mellom teknologi og økonomi. Lederstillinger er en naturlig karrierevei for mange kandidater.
Masterstudiet i industriell økonomi gir deg en unik kombinasjon av ingeniør- og økonomiutdannelse, og den tverrfaglige kompetansen gjør deg svært attraktiv for arbeidsgivere i mange ulike bransjer. Om studiet Studiet er en kombinasjon av bachelor i ingeniørfag de tre første årene og teknisk og økonomisk påbygg til master i teknologi de siste to årene. Du velger blant bachelorutdanningene Bygg, Data, Elektro, Petroleum, Kjemi og miljø og Maskin. Masterstudiet består av felles metodeemner, og kurspakker med spesialiseringer i økonomi og ledelse og ingeniørfaglig fordypning. Det er vekst i fornybarmarkedet, bedre politiske rammevilkår og synkende priser på fornybarteknologi - områder som du kan fordype deg i innen industriell økonomi. Du står relativt fritt til å komponere egen profil basert på dine faglige interesser. Masteroppgaven skrives vanligvis i samarbeid med en bedrift. Etter fullført mastergrad er det mulig å søke opptak til doktorgradsprogrammet i risikostyring og samfunnssikkerhet. Hva lærer du? Du vil lære å løse komplekse problemstillinger i tverrfaglige team. På bachelornivå vil du studere emner som alle de ulike bachelorene har felles som Fysikk, Matematikk og Miljøkjemi og HMS, deretter velger du fordypning. Du vil ta studieemner og spesialiseringer tilpasset bachelorgradsprogrammet som du har valgt. Du vil få tverrfaglig kunnskap som gjør deg godt rustet til å løse tunge faglige utfordringer og lede avanserte prosjekter. Hva kan du bli? Du kan jobbe i konsulent-, ingeniør- eller oljebransjen eller i bank og finans. Mulighetene er nærmest ubegrensede. Flere undersøkelser har vist at avgangsstudentene fra industriell økonomi i gjennomsnitt har den høyeste startlønnen i landet. Opptakskrav: SIVING. Se s. 110-111 for mer info. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 813 Utvekslingsmuligheter : Se aktuell bachelor for mer informasjon. Utveksling 9. semester: Griffith University, Australia, Universidad de Politécnica de Valencia, Spania m.fl.
www.uis.no/indok-5
– Universitetet i Stavanger er en arena for engasjerte og dyktige studenter, det er en plass hvor vi skaper et livlig studieløp sammen. Som industriell økonomi-student får jeg flere karrieremuligheter gjennom å kombinere mine interesser for økonomi, teknologi og ledelse. Vi er ikke bare en sosial gjeng som bidrar til et fantastisk studentmiljø, vi er også dedikerte og motiverte. Og ikke minst: Vi er flinke til å dele kunnskap og erfaringer med hverandre. Salam Hassan, master industriell økonom
3+2-MODELLEN: Alle våre femårige masterutdanninger er fleksible. Det vil si at du først tar en treårig bachelorutdanning og fyller på med en toårig masterutdanning, som du ikke trenger å søke nytt opptak til. Det femårige masterprogrammet kalles 3+2-modellen. Etter tre år kan du ta ut en bachelorgrad dersom du skulle ønske å avbryte utdanningen din.
Om studiet Masterstudiet består av felles metodeemner, og kurspakker med spesialiseringer i økonomi og ledelse og ingeniørfaglig fordypning. De ingeniørfaglige emnene består normalt av en forhåndsgodkjent pakke som gir en ytterligere fordypning i den fagretningen du hadde på bachelornivå. Du står relativt fritt til å komponere egen profil basert på dine faglige styrker og interesser. Masteroppgaven skrives vanligvis i samarbeid med en bedrift. Etter fullført mastergrad er det mulig å søke opptak til doktorgradsprogrammet i risikostyring og samfunnssikkerhet. Hva lærer du? Du lærer å analysere tekniske og økonomiske problemer på en integrert måte. De tverrfaglige kunnskapene gjør at kandidatene kan løse tunge faglige utfordringer og lede avanserte prosjekter. ”Indøkere” er godt rustet til å kommunisere løsningsalternativer på kompliserte problemstillinger til ledere med både teknologi- og økonomibakgrunn. Hva kan du bli? Du kan jobbe i konsulent-, ingeniør- eller oljebransjen eller i bank og finans. Mulighetene er nærmest ubegrensede. Flere undersøkelser har vist at avgangsstudentene fra industriell økonomi i gjennomsnitt har den høyeste startlønnen i landet.
Opptakskrav: treårig bachelorstudium i ingeniørfag i henhold til forskrift om rammeplan for treårig bachelorprogram i ingeniørfag, eller tilsvarende, i tillegg til bestått eksamen i mikroøkonomi og bedriftsøkonomi. Laveste gjennomsnittskarakter for opptak er 3,0 (C=3). Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 3. semester: Queensland University of Technology, Australia og Universidad de Politécnica de Valencia, Spania m.fl.
www.uis.no/indok-2
71 –
CITY AND REGIONAL PLANNING
BYPLANLEGGING
MASTER 5 ÅR
MASTER 2 ÅR
300 STUDIEPOENG
120 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK
Ønsker du å være med på å utforme bygninger, plasser og områder i byen? Dette femårige masterstudiet gir deg en etterspurt kompetanse som sivilingeniør som kan kombinere teknisk innsikt med kreativitet.
Er du interessert i hvordan byene våre kan bli mer bærekraftige, effektive, trygge og gode å bo i? Det er et økende behov for kompetanse innen bærekraftig byutvikling og den fysiske utformingen av byen. Masterprogrammet i byplanlegging kvalifiserer deg til å planlegge og utforme fremtidens byer.
72 –
Om studiet I framtiden vil det være et økende behov for fagpersoner med innsikt i hvordan byer bør struktureres og utformes for at samfunnet og byene blir mer bærekraftige, levedyktig, tryggere og bedre steder å leve. For å få til et godt samarbeid mellom offentlige og private aktører trenger man kompetente planleggere og rådgivere med teknisk ingeniørkompetanse. Dette studiet er en kombinasjon av bachelorgrad i byggingeniør de første tre årene og mastergrad i byplanlegging de siste to årene. Studiet vil gi deg mulighet til å jobbe med relevante problemstillinger knyttet til det lokale nærmiljøet. Studiets kombinasjon av teknologiske, samfunnsvitenskapelige og designmessige emner vil gi deg bred kompetanse.
Om studiet Byene i Norge og ellers i verden vokser raskt. For å sikre et godt samarbeid mellom private og offentlige aktører er det behov for ingeniører med teknisk innsikt og kreativ sensitivitet. Dette masterprogrammet vil gi deg kompetanse til å bli byplanlegger eller konsulent innen områder som byplanlegging, mobilitetsplanlegging, stedsutvikling, energiforsyning og regionalplanlegging. Studiet er et engelskspråklig program og all undervisning foregår på engelsk. Etter fullført masterstudium kan du kvalifiserer deg til doktorgradsstudiet innen risikostyring og samfunnssikkerhet. Hva lærer du? På studiet lærer du om byer og regioner, hvordan de fungerer og vokser. Undervisningen har til hensikt å utvikle en kritisk tenkemåte når det gjelder planleggingsteori og praksis. I tillegg vil du utvikle en dypere forståelse for romlige og estetiske kvaliteter i byen. Tema som inngår i studiet er stedsutvikling, byregioner, integrert transport- og arealbruk, bærekraftig byutvikling , energiløsninger og analysemetoder. Hva kan du bli? Studiets kombinasjon av teknologiske, samfunnsvitenskapelige og formgivningsemner gir bred kompetanse. Du kan jobbe med byplanlegging, forvaltning, utforming, forskning og formidling i private virksomheter, i staten eller i offentlige etater. Opptakskrav: Bachelorstudium i bygg i henhold til forskrift om rammeplan for treårig bachelorprogram i ingeniørfag, eller tilsvarende. Laveste gjennomsnittskarakter for opptak er 3,0 (C=3). Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 3. semester: Aalborg Universitet Institutt for arkitektur og design, Danmark, San Diego State University, USA, Universidad. Politécnica de Valencia, Spania med flere. Norsk tittel: Byplanlegging.
www.uis.no/byplanlegging-2
Master i byplanlegging gir deg kompetanse til å bli byplanlegger eller konsulent innen områder som byplanlegging, mobilitetsplanlegging, stedsutvikling og regionalplanlegging.
3+2-MODELLEN: Alle våre femårige masterutdanninger er fleksible. Det vil si at du først tar en treårig bachelorutdanning og fyller på med en toårig masterutdanning, som du ikke trenger å søke nytt opptak til. Det femårige masterprogrammet kalles 3+2 modellen. Etter tre år kan du ta ut en bachelorgrad dersom du skulle ønske å avbryte utdanningen din.
Hva lærer du? På studiet lærer du om by- og regionalplanlegging, formgiving, utbygging og drift av byområder. Undervisningen handler om utviklingen av urbane områder, by- og bygningskultur og du vil se nærmere på gode levekår og livskvalitet. Du vil lære hvordan du skal gjennomføre analyser av urbane situasjoner, utvikle ideer og tiltak og formidle dem. Her brukes ofte lokale og regionale situasjoner som utgangspunkt. Mastergraden gir deg mulighet til å ta doktorgradsutdanningen innen risikostyring og samfunnssikkerhet. Hva kan du bli? Studiets kombinasjon av teknologiske, samfunnsvitenskapelige og formgivingsemner gir bred kompetanse. Du kan jobbe med byplanlegging, forvaltning, utforming, forskning og formidling i private virksomheter, i staten eller i offentlige etater. Opptakskrav: SIVING. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 938 Utvekslingsmuligheter: 5. semester på bachelornivå: Newcastle University, St.b.,Griffith University, Australia. 3. semester på masternivå: Aalborg Universitet Institutt for arkitektur og design, Danmark, San Diego State University, USA m.fl.
www.uis.no/byplanlegging-5
BYGGINGENIØR
MASKININGENIØR
BACHELOR 3 ÅR
BACHELOR 3 ÅR
180 STUDIEPOENG
180 STUDIEPOENG
Som byggingeniør er du med å utforme det meste du ser rundt deg , fra komplekse konstruksjoner til hus og industribygg. Om studiet Byggingeniørstudiet gir deg spennende muligheter til fordypning i konstruksjon, prosjektering og drift av bygninger, veier, broer, plattformer, tårn og andre konstruksjoner på land og offshore. Byggingeniører planlegger og prosjekterer nye bygg og anlegg samt forvalter, drifter og vedlikeholder eksisterende bygg. Du bør være interessert i realfag og tekniske løsninger og ønske å ta ansvar for små og store prosjekter. Etter første semester kan du velge mellom studieretningene Konstruksjonsteknikk, Byplanlegging og Teknisk planlegging. Hva lærer du? Under studiet får du kunnskaper om ulike materialer som ofte benyttes ved bygging av hus og broer. Du vil få en ingeniørfaglig digital kompetanse og lære å arbeide i laboratorier. Du vil ikke minst lære å finne praktiske løsninger for menneskers behov for byggverk av mange slag. Hva kan du bli? Du kan jobbe på rådgivnings- og prosjekteringskontor innen byggfag, på arkitektkontorer, i entreprenørfirma, i byggefirma, i offentlige forvaltningsorganer og i offshoreindustrien. Du kan også søke opptak til videre masterstudier. Opptakskrav: HING. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 003 Utvekslingsmuligheter 5. semester: Aalborg Universitet, Danmark, Newcastle University, England, San Diego State University, USA, Universidad Politecnica de Valencia, Spania med flere.
Mekaniske komponenter finnes overalt! Se deg bare rundt i huset ditt eller i bilen din. Men de mekaniske komponentene fungerer bare om de er satt sammen på rett måte. Tenk litt på det, og sjekk samtidig ut maskiningeniørstudiet. Om studiet På maskiningeniørstudiet får du et godt grunnlag innen mekanikk, teknisk design, produktutvikling, produksjon og materialteknologi. Studiet er sammensatt av grunnlagsemner og kjerneemner i fagområdet med fokus på både teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter som gjør deg konkurransedyktig som maskiningeniør. Undervisningen foregår gjennom forelesninger, prosjektoppgaver og laboratoriearbeid. Studiet starter med å gi deg et godt grunnlag i matematikk og naturvitenskap som er et nødvendig redskap for å mestre de tekniske fagene. Du får innføring i ingeniørenes arbeidsmetoder, bruk av programmerings- og modelleringsverktøy, teknisk tegning, materialprøving og ikke minst teamarbeid. Studiet kvalifiserer til videre masterstudier. Hva lærer du? Under studiet vil du lære hvordan du skal foreta materialvalg og utvikle, dimensjonere og analysere mekaniske komponenter og konstruksjoner. Du vil lære konstruksjonsmekaniske beregninger, ulike mekanismer og transmisjonssystemer, materialenes mekaniske egenskaper, termodynamikk og fluiddynamikk, geometriske beskrivelser av komponenter eller produkter og systemer ved hjelp av moderne 3D-modelleringsverktøy. Du vil forstå prosessen fra produktidé til verdiskapende produkt. I tillegg vil du lære å bruke kunnskapen til å formulere, planlegge og løse tekniske problemer.
www.uis.no/bygg Hva kan du bli? Du kan jobbe i mekanisk industri, prosessindustri og petroleums- og offshorenæringen, både i privat og offentlig sektor. Opptakskrav: HING. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 012 Utvekslingsmuligheter 5. semester: Linköpings Universitet, Sverige, Queensland University of Technology, Australia, University of Alaska Anchorage, USA, Thammasat University, Thailand med flere.
www.uis.no/maskin
MASKININGENIØR Y-VEI
BACHELOR 3 ÅR NY 180 STUDIEPOENG
Maskiningeniør yrkesveistudiet (Y-veien) bygger på relevant yrkesfaglig utdanning med fagprøve. Om studiet På maskiningeniørstudiet får du et godt grunnlag innen mekanikk, teknisk design, produktutvikling, produksjon og materialteknologi. Studiet er sammensatt av grunnlagsemner og kjerneemner i fagområdet med fokus på både teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter som gjør deg konkurransedyktig som maskiningeniør. Undervisningen foregår gjennom forelesninger, prosjektoppgaver og laboratoriearbeid. Hva lærer du? To av realfag-emnene i Y-veistudiet er tilpasset yrkesfaglig bakgrunn og er lagt til det første undervisningsåret. I disse emnene vil du oppleve spesielt tett oppfølging for på best mulig måte å lære gode og nye arbeidsvaner som universitetsstudent og ikke minst kunne oppnå nødvendig grunnlagskompetanse for etterfølgende emner. Som maskiningeniør har du en solid ingeniørfaglig kompetanse og behersker bruk av relevante maskintekniske verktøy og utstyr i laboratoriet. Du lærer grunnleggende matematikk og fysikk som er nødvendig for å mestre de maskintekniske fagene. Gjennom bacheloroppgaven bruker du alt du har lært og viser at du er i stand til å utføre praktisk ingeniørarbeid av høy kvalitet. Hva kan du bli? Du kan jobbe i mekanisk industri, prosessindustri og petroleums- og offshorenæringen, både i privat og offentlig sektor. Opptakskrav: relevant videregående yrkesfaglig utdanning med læretid i bedrift og fagprøve eller relevant videregående yrkesfaglig utdanning med fagprøve etter 3-årig skole og minst ett års praksis etter fagbrev. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. www.uis.no/maskin-yvei
73 –
KONSTRUKSJONER OG MATERIALER:
MASKIN
MASTER 5 ÅR 300 STUDIEPOENG Har du lyst til å bli ingeniør? Har du i tillegg lyst til å spesialisere deg innenfor konstruksjoner og materialer? Dette studiet gir deg en etterspurt og tverrfaglig kompetanse som kvalifiserer deg til et bredt spekter av jobber i ulike virksomheter i næringslivet. Om studiet Det femårige masterstudiet i konstruksjoner og materialer med spesialisering i maskin følger den såkalte 3+2-modellen. Det betyr at du først tar en tre-årig bachelor i maskin før du fortsetter med toårig master innen konstruksjoner og materialer med spesialisering i enten maskinkonstruksjoner eller fornybar energi for maskin. Det unike med studiet er at du får en bred kompetanse som gir jobbmuligheter på mange ulike områder. Mastergraden kan også kvalifisere deg til å ta doktorgrad i offshoreteknologi. 74 –
KONSTRUKSJONER OG MATERIALER:
ENGINEERING STRUCTURES AND MATERIALS: MASKINKONSTRUKSJONER MASTER 2 ÅR
MASTER 5 ÅR
300 STUDIEPOENG
120 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK
Ønsker du å bli ingeniør, og har samtidig lyst til å spesialisere deg innen konstruksjoner og materialer? Dette studiet gir deg en tverrfaglig og etterspurt kompetanse som kvalifiserer deg for et bredt spekter av ulike virksomheter i næringslivet.
Du blir spesielt ettertraktet for mange ulike arbeidsområder med en mastergrad i konstruksjoner og materialer med spesialisering i maskinkonstruksjoner. Du får nemlig kompetanse innen et område som er helt nødvendig for industriutviklingen i Norge.
Om studiet Det femårige masterstudiet i konstruksjoner og materialer med spesialisering i bygg følger den såkalte 3+2-modellen. Det betyr at du først tar en treårig bachelor i bygg med spesialisering i konstruksjonsteknikk før du fortsetter med toårig master innen konstruksjoner og materialer med spesialisering i byggkonstruksjoner eller offshorekonstruksjoner. Mastergraden kan også kvalifisere deg til doktorgradsstudier i offshoreteknologi.
Om studiet Studiet gir deg kompetanse innen konstruksjonsteknikk, materialteknologi og maskintekniske systemer. Det er sammensatt av grunnleggende metodeemner for studieprogrammet og spesifikke fordypningsemner innen maskinkonstruksjoner. Studiet er et engelskspråklig program og all undervisning foregår på engelsk. Mastergraden kvalifiserer til doktorgradsstudier i offshoreteknologi.
BYGG, STUDIERETNING KONSTRUSJONSTEKNIKK
Hva lærer du? I bachelorgradsprogrammet vil du lære hvordan du skal foreta materialvalg og utvikle, dimensjonere og analysere mekaniske komponenter og konstruksjoner. I masterprogrammet vil du lære mer om konstruksjoners integritet, materialegenskaper, ulike typer korrosjon, videregående faststoffmekanikk, elementanalyse og ulike tiltak for å begrense svingninger av bygg- og maskinkonstruksjoner. Dessuten får du fordypning i anvendelse av diverse dataassisterte teknologier (IKT) i modellering, optimalisering og produksjon av maskintekniske systemer inklusiv 3Dprinting eller lagvis produksjon.
Hva lærer du? I bachelorgradsprogrammet vil du få undervisning i blant annet byggadministrasjon hvor du vil lære å gjennomføre, planlegge og utføre et byggeprosjekt. Du kan også studere emner som konstruksjonslære hvor du vil få innføring i prosjektering av byggkonstruksjoner og elementmetoder. Andre emner du kan velge er Vegplanlegging, Økonomi og organisasjon eller Vektoranalyse. På masternivå får du valget mellom å spesialisere deg i byggkonstruksjoner eller i offshorekonstruksjoner. Om du for eksempel velger byggkonstruksjoner vil du studere emner som materialmekanikk og konstruksjoners integritet.
Hva kan du bli? Du kan jobbe med konstruksjon, design, modellering og analyse av maskintekniske systemer innen mekanisk industri og offshoreindustri, forskning og utvikling samt konsulentvirksomhet innen maskinkonstruksjoner og materialteknologi.
Hva kan du bli? Du kan jobbe med prosjektering og utbygging av infrastruktur, bygg- og anleggsvirksomhet, utvikling og produksjon av mekanisk industri og offshoresektoren, forskning og utvikling innen bygg- og maskinkonstruksjoner og materialer.
Opptakskrav: SIVING. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 755 Utvekslingsmuligheter 2. eller 3. semester: Danmarks tekniske Universitet, San Diego State University, USA, University of Adelaide, Australia .
www.uis.no/konstruksjoner-5
Opptakskrav: SIVING.Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Utvekslingsmuligheter 2. eller 3. semester: Aalborg Universitet, Danmark,University of California, Berkeley, USA, Islands universitet, Island med flere. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 755
www.uis.no/konstruksjoner-5
Hva lærer du? På studiet lærer du om konstruksjoners integritet og om materialegenskaper, ulike typer korrosjon, reduksjon av korrosjon og bruk av materialer offshore. Du vil også lære om videregående faststoffmekanikk og elementanalyse, og ulike tiltak for å begrense svingninger av bygg- og maskinkonstruksjoner og om strømningsprosesser. I tillegg vil du få opplæring i å bruke elektronmikroskop og transmisjonselektron-mikroskop. Det siste året får du fordypning i dataassisterte teknikker (IKT-anvendelser) innen modellering, simulering, optimalisering og tilvirkning, samt lære om teoretisk grunnlag og bruk av 3D-printing. Du får også velge mellom emnene Prosjektledelse 1, Offshore Wind Turbine Engineering og Levetidsforlengelse av konstruksjoner. Hva kan du bli? Du kan jobbe med konstruksjon, design, modellering og analyse av maskintekniske systemer innen mekanisk industri og offshoreindustri, forskning og utvikling samt konsulentvirksomhet innen maskinkonstruksjoner og materialteknologi. Opptakskrav: bachelor i maskin, material, marin, prosess el. eller tilsvarende hvor en har minst 5-6 konstruksjonstekniske emner. Du må også ha 30 studiepoeng i matematikk og statistikk. Søknad: via lokalt opptak. Spesialisering velges etter oppstart. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 2. eller 3. semester: Danmarks tekniske Universitet, San Diego State University, USA, University of Adelaide, Australia. Norsk tittel: Konstruksjoner og materialer
www.uis.no/konstruksjoner-2
ENGINEERING STRUCTURES AND MATERIALS:
BYGG- OG OFFSHOREKONSTRUKSJONER
MASTER 2 ÅR
120 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK Studiet er sentralt i forbindelse med oppgraderingen av eksisterende konstruksjoner, samt bygging av konstruksjoner offshore og på land. Du får kunnskap i et fagområde som er viktig for landets industriutvikling.
- Jeg har alltid likt matte og fysikk, derfor var ingeniør et naturlig studievalg for meg. Som maskiningeniørstudent får jeg muligheten til å være med og utvikle ny og spennende teknologi. Universitetet i Stavanger har veldig gode fasiliteter med flere laber for ulike fagområder, der du finner alt fra 3D-printere til store CNC-maskiner! I tillegg er professorene alltid behjelpelige, og ønsker det beste for studentene. Hanne Bratland, maskin bachelor
Om studiet En mastergrad i konstruksjoner og materialer gir deg en kompetanse vi er avhengige av for å få Industri-Norge til å gå rundt. Studiet gir kompetanse om konstruksjonsteknikk, materialteknologi og maskintekniske systemer som er etterspurt innen ulike bransjer og fagområder. Studiet er et engelskspråklig program og all undervisning foregår på engelsk. Studiet kan også gjøre deg kvalifisert til doktorgradsstudier i offshoreteknologi. Spesialisering i bygg-konstruksjoner: Du lærer om naturlaster og deres virkning på konstruksjoner, korrosjon, betongteknologi og betongkonstruksjoner og offshore materialteknologi. Valgemne i Levetidsforlengelse av konstruksjoner eller Offshore Wind Turbine Engineering. Spesialisering i offshorekonstruksjoner: Du lærer om offshore feltutbygging, offshore materialteknologi, marinteknologi, marine operasjoner og om rørledninger og stigerør. Hva lærer du? Du lærer om mekanikk, konstruksjoners integritet og materialteknologi. Du vil lære å analysere og kontrollere svingninger i konstruksjoner og mekaniske systemer, samt utføre spennings- og tøyningsanalyser av forskjellige lastbærende konstruksjoner. Hva kan du bli? Studiet kvalifiserer deg for jobber med prosjektering og utbygging av infrastruktur, bygg- og anleggsvirksomhet, utvikling og produksjon av mekanisk industri og offshoresektoren, forskning /utvikling innen byggog maskinkonstruksjoner og materialer. Opptakskrav: bachelor i ingeniørfag innen bygg eller tilsvarende hvor en har minst 5-6 konstruksjonstekniske emner. Du må også ha 30 studiepoeng i matematikk og statistikk. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Norsk tittel: Konstruksjoner og materialer.
www.uis.no/konstruksjoner-2
ENGINEERING STRUCTURES AND MATERIALS:
FORNYBAR ENERGI
MASTER 2 ÅR NY
120 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK Ta en mastergrad for fremtiden! Master i fornybar energi gjør deg ettertraktet blant framtidens ingeniører. Om studiet Studiet gir deg en grunnkompetanse innen konstruksjonsteknikk, materialteknologi og maskintekniske systemer samtidig som du spesialiserer deg innen fornybar energi. Mastergraden gir deg en kompetanse som er like relevant for det private næringslivet som i det offentlige, og du får en spisskompetanse på vind, bølger og/eller solenergi. Studiet er et engelskspråklig program og all undervisning foregår på engelsk. Masteren kan videre gjøre deg kvalifisert for doktorgradsstudier i offshoreteknologi. Hva lærer du? På studiet lærer du først om konstruksjoners integritet, mekaniske svinginger, ulike typer korrosjon og reduksjon av korrosjon og om fluiddynamikk. Du vil også blant annet lære om videregående faststoffmekanikk og få opplæring i å bruke elektronmikroskop og transmisjonselektronmikroskop. Det siste året får du fordype deg innen energiteknologi og bærekraftig energi. Du vil da blant annet lære om integrering av energisystemer, offshore vindenergi og bærekraftig byutvikling. Hva kan du bli? Du kan blant annet jobbe med konstruksjon, design og analyse av energisystemer, forskning og utvikling samt konsulentvirksomhet innen energi-, maskin-, konstruksjons- og materialteknologi. Opptakskrav: bachelor i maskin, material, marin, prosess el. eller tilsvarende hvor en har minst 5-6 konstruksjonstekniske emner. Du må også ha 30 studiepoeng i matematikk og statistikk. Søknad: via lokalt opptak. Spesialisering velges etter oppstart. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 2. eller 3. semester: Danmarks tekniske Universitet, San Diego State University, USA, University of Adelaide, Australia. Engelsk tittel: Konstruksjoner og materialer
www.uis.no/fornybarenergi
75 –
INDUSTRIAL ASSET MANAGEMENT
MASTER 2 ÅR
120 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK Ønsker du å bli ingeniør med en tverrfaglig kompetanse som er etterspurt i både offentlig og privat sektor?
76 –
Om studiet Industrial Asset Management har to spesialiseringer; Technical and Operational integrity og Innovation and Entrepreneurship. Studiet fokuserer på teknologi, driftsog ledelsesaspekter av komplekse tekniske systemer. Dette er relevant for offshore produksjonsplattformer, landbaserte produksjonsanlegg, prosessanlegg, teknisk infrastruktur, transport og andre fysiske systemer. Studiet er tverrfaglig og dekker blant annet områdene beslutninger og prestasjonsstyring, pålitelighet og vedlikehold, industrielle tjenester, risikostyring, menneskelige og organisatoriske forhold, økonomi og prosjektledelse – som alle har betydning under utvikling, utnyttelse og avvikling av tekniske systemer. Du får bryne deg på prosjekter og problemstillinger som hentes direkte fra offentlig og privat sektor. Studiet er et engelskspråklig program og all undervisning foregår på engelsk. Studiet kan kvalifisere til doktorgradsstudier.
Illustrasjon av flytebrokonseptet over Bjørnafjorden: Utvikling av nye lange fjordkryssinger krever forbedret kunnskap og ny teknologi. Det handler her om inngående kunnskaper om naturlaster på konstruksjoner, modelleringsverktøy og metoder for konstruksjonsanalyser. Forskere på UiS er spesielt engasjerte i å bidra til dette arbeidet. (Foto: SVV / ViaNova / Baezeni)
Hva lærer du? I programmet vil du fordype deg i en spennende grenseflate mellom teknologi, drift og ledelse. Du kan spesialisere deg innen to ulike felter, og kan velge mellom Teknisk og operasjonell integritet eller Innovasjon og entreprenørskap. I løpet av studiet er det store muligheter å tilbringe et semester som utvekslingsstudent ved en rekke anerkjente utenlandske universiteter, som QUT (Australia), Polimi (Italia), TU Delft (Nederland) med flere. Du står i stor grad fritt til å sette sammen din egen fagkombinasjon avhengig av dine interesser og forkunnskaper. Hva kan du bli? Du kan jobbe både i offentlig og privat sektor. Det er mange jobbmuligheter i olje- og gassindustrien, innen privat landbasert næringsliv, offentlig virksomhet, rådgivende kontor og entreprenørfirmaer. Opptakskrav: bachelor i ingeniørfag m/ min. 30 studiepoeng i matematikk og statistikk. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 3. semester: Delft University of Technology, Nederland, Politecnico di Milano, Italia med flere. Norsk tittel: Industriell teknologi og driftsledelse.
www.uis.no/industriell-teknologi
Problembasert bacheloroppgave “Design and production of quadcopter”. Fra venstre: professor Dimitrios Pavlou, student Håkon A. Ystenæs, professor Per Martin Skjerpe og student Asdren Gjuka. Droneprosjekt gikk ut på å utvikle en profesjonell drone til bruk for overvåking av offshorestrukturer. Foto: Professor Arnfinn Nergaard.
MARIN- OG OFFSHORETEKNOLOGI:
MARIN- OG OFFSHORETEKNOLOGI:
BYGG, KONSTRUKSJONSTEKNIKK MASTER 5 ÅR
MASKIN MASTER 5 ÅR
300 STUDIEPOENG
300 STUDIEPOENG
Tar du en mastergrad i marin- og offshoreteknologi ved UiS vil du få kunnskap innen et vidt spekter av fagområder og en kompetanse som offshore og marine næringer er avhengige av.
Dette studiet konsentrerer seg om teknologien som blir brukt over havbunnen i forbindelse med offshore og marine næringer. Om studiet Det femårige masterstudiet med spesialisering i byggkonstruksjonsteknikk følger den såkalte 3+2-modellen. Det betyr at du først tar en treårig bachelor bygg før du fortsetter med toårig master innen marinog offshoreteknologi. Mastergraden vil gi deg inngående kunnskap om systemer og operasjoner som inngår i marine aktiviteter. Studiet er lagt til rette for internasjonale studenter og undervisningen er på engelsk. Mastergraden kan gjøre deg kvalifisert til doktorgradsstudier. Hva lærer du? På bachelorprogrammet i bygg med studieretning konstruksjonsteknikk vil du lære om egenskapene til bygningsmaterialer og bruk av disse i bygninger. Du vil få en forståelse for gjennomføring, planlegging og utførelse av et byggeprosjekt. Etter endt bachelor kan du gå direkte videre til master innen marin- og offshoreteknologi. På masterstudiet får du en god kombinasjon av grunnleggende byggfagkunnskaper sammen med systemkunnskap om faste og flytende offshoreinstallasjoner og undervannsanlegg, samt marine anlegg for eksempel for havbruk og vind. Hva kan du bli? Du kan jobbe i bedrifter som driver offshore i olje- og gassindustrien og i marine næringer, innenfor privat landbasert næringsliv, offentlig virksomhet, rådgivende kontor og entreprenørfirmaer. Opptakskrav: SIVING. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 802 Utvekslingsmuligheter: 5. semester på bachelornivå, se info. byggingeniør bachelor. 9. semester på masternivå marin og offshoretek.
www.uis.no/offshore
Om studiet Det femårige masterstudiet med spesialisering i maskin følger den såkalte 3+2modellen. Det betyr at du først tar en treårig bachelor i maskin før du fortsetter med toårig master innen marin- og offshoreteknologi. Masterstudiet vil gi deg inngående kunnskap om systemer og operasjoner som inngår i marine aktiviteter. Studiet er lagt til rette for internasjonale studenter og undervisningen er på engelsk. Du kan kvalifisere deg til doktorgradstudier etter fullført master. PhD-studentene Etienne Cheynet (UiS) og Valerie Kummer (UiB) utforsker hvordan optiske vindmålere (lidarer) kan brukes i broprosjektering. Bildet er fra Lysefjorden. Foto: Professor Jasna Bogunovic Jakobsen.
3+2-MODELLEN: Alle våre femårige masterutdanninger er fleksible. Det vil si at du først tar en treårig bachelorutdanning og fyller på med en toårig masterutdanning, som du ikke trenger å søke nytt opptak til. Det femårige masterprogrammet kalles 3+2 modellen. Etter tre år kan du ta ut en bachelorgrad dersom du skulle ønske å avbryte utdanningen din.
Hva lærer du? I bachelorgradsprogrammet vil du lære hvordan du skal foreta materialvalg og utvikle, dimensjonere og analysere mekaniske komponenter og konstruksjoner. Du vil studere emner som Matematikk, Fysikk og Konstruksjonsmekanikk som gir deg grunnlaget du trenger videre i studiet. Etter endt bacehlor kan du fortsette direkte videre til master innen marin- og offshoreteknologi. På masterstudiet får du en god kombinasjon av grunnleggende maskinfagkunnskaper sammen med systemkunnskap om flytende offshoreinstallasjoner og undervannsanlegg. Hva kan du bli? Du kan jobbe i bedrifter som driver offshore i olje- og gassindustrien og i marine næringer, innenfor privat landbasert næringsliv, offentlig virksomhet, rådgivende kontor og entreprenørfirmaer. Opptakskrav: SIVING. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 802 Utvekslingsmuligheter: 5. semester på bachelornivå, se info. maskiningeniør bachelor. 9. semester på masternivå, se Marin- og offshoreteknologi.
www.uis.no/offshore
77 –
MARINE AND OFFSHORE TECHNOLOGY
MASTER 2 ÅR Foto: Mari Hult
120 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK Dette studiet gir deg en tverrfaglig kompetanse som marin- og offshorenæringen er avhengig av.
Lager teststasjon for fornybar teknologi: Ingeniørstudenter samarbeider om å lage en teststasjon i fornybar energi på taket av bygget hvor de selv studerer. Studenter fra Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi og Institutt for data- og elektroteknikk har i fellesskap laget en stasjon hvor sol- og vindenergi lader samme batteri i et felles hybridsystem.
78 –
Om studiet UiS har lang erfaring og god kompetanse innen marin- og offshoreteknologi. Studiet bygger på grunnleggende matematiske emner og fokuserer i stor grad på fasthetslære, marinteknologi og marine operasjoner og dynamisk konstruksjonsanalyse. Disse kjernefagene utfylles med spesialfag og leder til mastergrad i marin- og offshoreteknologi. Dette er et studium som vil gi deg kompetanse på offshoreinstallasjoner og undervannsanlegg, samt marine anlegg for havbruk og vind. Studiet er et engelskspråklig program og all undervisning foregår på engelsk. Studiet kan også kvalifisere deg til doktorgradsstudier.
Foto: Asbjørn Jensen/UiS
Hva lærer du? Utforming, utbygging, gjenbruk og fjerning av undervannsanlegg og faste og flytende offshoreinstallasjoner er aktuelle områder for dette studiet. Andre temaer er havbruk og offshore vindteknologi. Studiet forutsetter at du har en bachelorgrad i maskin, bygg, marinteknologi eller mekatronikk. Denne fagbakgrunnen gjør at du får en kombinasjon av maskinfag og systemkunnskap og operasjoner relatert til installasjon, drift og vedlikehold av anlegg. I studiet inngår et antall valgfag for eksempel innen beregningsmetodikk, vindturbinteknologi og brønnteknologi. Hva kan du bli? Mastergrad i marin- og offshoreteknologi er attraktivt for all marinaktivitet, inkludert selskaper som leverer utstyr og tjenester til offshoreindustrien. I tillegg er det mange jobbmuligheter både i energiselskap og i offentlig virksomhet.
– I de fleste ingeniørfag ved UiS er det fagkombinasjoner og teknologier som trengs for å bidra til å utvikle mer miljøvennlig energi, sier Siri Kalvig, leder for Forskningsnettverket for miljøvennlig energi ved UiS og IRIS. Høsten 2018 tilbys en ny masterspesialisering på UiS: Fornybar energi innen konstruksjoner og materialer. – Masterspesialiseringen Fornybar energi gir deg en kompetanse som er like relevant for det private næringslivet som for det offentlige, og du får en spisskompetanse på vind, bølgekraft og solenergi. Dette er en mastergrad for framtiden, sier Kalvig.
Opptakskrav: bachelor i maskin, bachelor i bygg med studieretning konstruksjonsteknikk eller andre relevante utdannelser. Du må også ha minimum 30 studiepoeng i matematikk og statistikkfag. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 2. semester: Delft Universiy of Technology, Nederland og Gubkin Russian State University of Oil and Gas, Russland. Del av Double Master Degree program in Offshore Field Development Technology. Norsk tittel: Marin- og offshoreteknologi.
www.uis.no/offshore-marin
RISK MANAGEMENT
MASTER 2 ÅR
120 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK Hva er en god beslutning under usikkerhet? Hva er akseptabel risiko? En helhetlig og sterk risikostyring er et viktig strategisk virkemiddel for å øke verdiskapning i et selskap. Masterstudiet i risikostyring gir deg toppkompetanse innen risiko og pålitelighet. Om studiet På dette studiet får du en solid bakgrunn og kompetanse for styring av risiko. I næringslivet og i offentlig sektor er det et økende behov for personer med høy kompetanse innen risikostyring. Du kan spesialisere deg innen Risikoanalyse og -styring, Offshore og teknisk sikkerhet, Pålitelighetsanalyse, Risiko og resiliens eller Cybersikkerhet. I tillegg får du mulighet til å tilpasse valgfag og masteroppgaven i den retningen du ønsker, der du også kan bruke din bakgrunn fra tidligere studier eller jobberfaringer. Studiet kan gjøre deg kvalifisert til doktorgradsprogrammet i risikostyring og samfunnssikkerhet. Hva lærer du? På dette studiet lærer du å analysere, beskrive og kommunisere risiko. Du får kunnskap om hvordan risiko kan styres slik at en får ønsket balanse mellom verdiskapning og gevinst på den ene siden, og fare for tap, ulykker og skader på den andre siden. Studiet tar for seg både formelle analysemetoder og ledelse i forbindelse med risikostyring. Hva kan du bli? Du kan jobbe med håndtering av risikostyring i de fleste næringer. Masterstudiet er hovedsakelig rettet mot yrker i energibransjen, konsulentbransjen og offentlige myndigheter. Opptakskrav: bachelor ingeniørfag el. tilsvarende i henhold til forskrift om rammeplan for treårig bachelor i ingeniørfag, el.tilsvarende. Laveste gj.snittskarakter for opptak er 3,0. Dekan kan godkjenne lavere karaktergrense dersom særlige forhold tilsier det. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 3. semester: Lunds Universitet, Sverige, Politecnico di Milano, Italia . Norsk tittel: Risikostyring.
www.uis.no/risikostyring
TEKNISK SAMFUNNSSIKKERHET
MASTER 2 ÅR
120 STUDIEPOENG Satsing på sikkerhet kan bidra til å redusere menneskelige, miljømessige og økonomiske tap ved ulykker og katastrofer. Vil du være med å bygge et sikrere og mer robust samfunn, bør du studere teknisk samfunnssikkerhet. Om studiet Dette er studiet for deg som ønsker å lære hvordan du gjennom bruk av ulike metoder som risiko- og sårbarhetsanalyser og andre planleggings-, styrings- og beslutningsverktøy, kan bidra til å hindre uønskede hendelser og hindre skadevirkningene hvis de likevel skjer. Studiet vektlegger hvordan teknologi kan integreres i samfunnets kritiske systemer, og du studerer granskning av alvorlige hendelser. En del av fagene er felles med det samfunnsvitenskapelige masterprogrammet i samfunnssikkerhet. Dette studiet kan også kvalifisere til doktorgradsprogrammet i risikostyring og samfunnssikkerhet. Hva lærer du? Du vil forstå mer om sårbarhet i samfunnets infrastruktur, risikoanalyse og risikohåndtering. Du studerer tekniske systemer innenfor transport, industri, kraft- og vannforsyning og helsetjenester. I tillegg tas krisehåndtering opp som eget tema. Her lærer du om utfordringene ulike foretak står overfor i akutte krisesituasjoner. Du lærer mer om krisehåndtering og risikobasert styring og tar fag som Risiko og samfunnssikkerhet og Infrastruktur og sårbarhet. I tredje semester kan du reise til utlandet og bygge din egen spesialisering relatert til teknisk samfunnssikkerhet. Hva kan du bli? Studieprogrammet kvalifiserer deg til arbeid med sikkerhetstema innenfor ulike typer av stillinger som saksbehandler, rådgiver eller i lederfunksjoner innen en rekke samfunnssektorer og virksomhetsområder. Opptakskrav: treårig bachelorstudium i ingeniørfag i henhold til forskrift om rammeplan for treårig bachelorprogram i ingeniørfag, eller tilsvarende. Laveste gjennomsnittskarakter for opptak er 3,0. Dekan kan godkjenne lavere karaktergrense dersom særlige forhold tilsier det. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april Utvekslingsmuligheter 3. semester: Lunds Universitet, Sverige, Danmarks Tekniske Universitet, Aalborg Universitet, Danmark med flere.
www.uis.no/samfunnssikkerhet-tn
79 –
Tar du en mastergrad i teknisk samfunnssikkerhet studerer du tekniske systemer innenfor transport, industri, kraft- og vannforsyning og helsetjenester. I tillegg tas krisehåndtering opp som eget tema.
PETROLEUMSGEOLOGI
BACHELOR 3 ÅR 180 STUDIEPOENG
Geologi er læren om jordens opprinnelse, oppbygging og forandring. Læren har utviklet seg gjennom interessen for å utforske jordens oppbygning og fysiske utvikling. Som ingeniør med kompetanse i petroleumsgeologi, blir du med og tar ansvar for samspillet mellom teknologi, miljø og samfunn innenfor petroleumsleting og -utvinning.
80 –
Om studiet Petrolumsgeologer utgjør en viktig yrkesgruppe innen en rekke nærings- og samfunnsområder. På dette studiet vil du lære mer om leting og utvinning av olje og gass. På UiS vil du få undervisning i bruk av topp moderne programvare i geolaben vår. Utdanningen ligger på et høyt faglig internasjonalt nivå, og de fleste av emnene vil bli forelest på engelsk. Under studiet vil du også få sjansen til å delta på spennende feltekskursjoner. Fullført bachelorgrad kan kvalifisere til opptak til masterstudier i petroleumsgeologi. En grad i petroleumsgeologi åpner også for muligheter til å utforske andre disipliner - for eksempel økonomisk geologi, som omfatter blant annet vannforsyning eller gruvedrift - på land eller på havbunnen. Hva lærer du? Du lærer å anvende kunnskap i matematikk, fysikk og kjemi og geologiske emner til å løse problemstillinger innenfor leting og utvinning av hydrokarboner. Du vil møte ulike arbeids- og undervisningsformer som bruk av moderne datateknologi og praktiske oppgaver, og lære mer om jordas berggrunn og dens energiressurser. Du vil studere emner som Geologi, Fysikk, Reservoarteknikk og Geofysikk og brønnlogging. Men viktigst av alt vil du forstå mer om jordens berggrunn og dens energiressurser. Hva kan du bli? Du blir utdannet som ingeniør i petroleumsgeologi og kan jobbe i olje- og gassindustrien, landbasert industri, serviceindustri og i offentlige etater. Opptakskrav: HING. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 947 Utvekslingssmuligheter 4. og 5. semester: Montanuniversität Leoben, Østerrike, Universidad de Alicante, Spania, California State University - Bakersfield, USA med flere.
www.uis.no/petroleumsgeo
PETROLEUM GEOSCIENCES ENGINEERING
MASTER 2 ÅR
120 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK På masterstudiet i petroleumsgeologi lærer du mer om hvordan geologiske og geofysiske metoder kan brukes for å påvise ressurser i jordskorpa. Masterprogrammet er for deg som vil være med på utviklingen innen lete- og produksjonsteknologi. Programmet gir kompetanse innen geologi som er anvendelig også utenfor petroleumssektoren. Om studiet Masterprogrammet har fokus på leting og utvinning i forbindelse med petroleumsnæringen. Gjennom de siste tiårene har utvinningsgraden økt fra 20 til 50 prosent av den oljen som fins i reservoarene. Ytterligere forbedringer i produksjonseffektiviteten er mulig, og dette potensialet representerer enorme verdier. Til arbeidet trengs dyktige teknologer med et høyt faglig nivå. Er det deg? For masterprogrammet i petroleumsgeologi er det anbefalt at du har gode engelskkunnskaper. Studiet kan også kvalifisere deg til videre doktorgradsstudier. Hva lærer du? Studiet vil gi deg kunnskapen du trenger om hva som må gjøres for å få produsert mest mulig olje og gass ut av reservoarene på den mest lønnsomme og beste måten. Du vil lære mer om refleksjonsseismiske metoder, geofysiske prinsipper og geologisk modellering. I tillegg vil du få god kunnskap om petrofysikk og seismisk data og analyseringsmetoder du kan bruke for å lete og produsere hydrokarboner. Du vil også studere emner som gir deg gode ferdigheter i metoder for tolkning av jordskorpen. Hva kan du bli? Etter dette studiet vil du kunne jobbe i olje- og gassindustrien eller som konsulent i både privat og offentlig sektor, eller med undervisning og forskning. Opptakskrav: bachelor i petroleumsgeologi eller tilsvarende, i tillegg til minimum 30 studiepoeng i matematikk og statistikk og minimum 40 studiepoeng i geofag. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 3. semester: Montanuniversität Leoben, Østerrike, University of Coimbra, Portugal, Universidad de Alicante, Spania, University of Adelaide, Australia og California State University - Bakersfield, USA. Norsk tittel: Petroleumsgeologi
www.uis.no/petroleumsgeo-ma
PETROLEUMSTEKNOLOGI
BACHELOR 3 ÅR 180 STUDIEPOENG
På petroleumsteknologi ved UiS møter du kompetanse som er i front internasjonalt, og du blir godt rustet til å møte de utfordringene bransjen har i vente. Om studiet Som petroleumsingeniør arbeider du innen olje- og gassbransjen, gjerne med ansvar for områder som produksjon, boring eller reservoar. På dette studiet blir du kvalifisert til land- og offshorebaserte stillinger. Utdanningen ligger på et høyt faglig internasjonalt nivå, og noen av emnene blir forelest på engelsk. Hva lærer du? Studiet bygger på et godt grunnlag i matematikk og naturfag som er nødvendig for de mest sentrale emnene som reservoarteknikk, boring og produksjon av olje og gass. Du lærer hva som må gjøres for å produsere mest mulig av oljen og gassen i reservoarene på en økonomisk og miljømessig god måte. Du vil få kompetanse om oljeutvinningsprosesser som inkluderer boring, reservoarteknikk og petroleumsproduksjon. Du vil løse problemer ved hjelp av dataverktøy og lære mer om den norske styringsmodellen for petroleumsvirksomheten. Hva kan du bli? Med utdanning innenfor petroleumsteknologi har du interessante jobbmuligheter både i Norge og internasjonalt. Du kan jobbe hos land- og offshorebaserte operatører, service- eller ingeniørselskaper som planlegger, designer, bygger, drifter og vedlikeholder olje- og gassfelt. Opptakskrav: HING. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Utvekslingsmuligheter 4. og 5. semester: Aachen University, Tyskland, Montanuniversität Leoben, Østerrike, Universidad de Alicante, Spania, The University of Adelaide, Australia og California State University - Bakersfield, USA. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 015
www.uis.no/petroleum
PETROLEUMSTEKNOLOGI:
BORETEKNOLOGI RESERVOARTEKNOLOGI NATURGASSTEKNOLOGI MASTER 5 ÅR 300 STUDIEPOENG
Snurr film: Møt Marco som studerer petroleumsteknologi ved UiS. Bli med til laboratoriet og finn ut hvorfor petroleumsteknologi passer perfekt for en som er glad i både ekstremsport og realfag. www.uis.no/om-uis/studentliv/filmer/
Masterstudiet i petroleumsteknologi kvalifiserer deg til en internasjonal karriere innen olje- og gassindustrien. Dette er studiet for deg som er god i realfag og som har en interesse for utvikling og bruk av teknologi. Er du samtidig nysgjerrig på utfordringene i olje- og gassindustrien og ønsker å bidra til at Norge utnytter sine olje- og gassressurser på best mulig måte, både økonomisk og miljømessig, så er dette studiet for deg. Om studiet Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet har bred kontakt med næringslivet og med forskningen på området. På studiet får du kunnskap om produksjonsteknikker for å få mest mulig av oljen og gassen ut av reservoarene på en økonomisk og miljømessig god måte. Studiet baserer seg på 3+2-modellen, som vil si at du blir tatt opp på et femårig mastergradsprogram. Du vil først ta en bachelor i petroleumsteknologi før du fortsetter med den toårige masteren, der du velger mellom tre forskjellige spesialiseringer: Boreteknologi, reservoarteknologi eller naturgassteknologi. Studiet kan også kvalifisere deg til videre doktorgradsstudier i petroleumsteknologi.
– I petroleumsteknologi kommer jeg tett på både boreprosessene og utvikling av industrien, og får også kunnskap om hvordan Norge skal fortsette å være innovative med tanke på forurensing og framtidige miljømål. Linjeforeningen har tett samarbeid med bedriftene og siden industrien er så internasjonal har vi veldig fleksible muligheter for både utveksling og senere jobb. Silje Marie Angell, bachelor petroleumsingeniør
Spesialisering i boreteknologi Med denne fordypningen vil du ta studieemner som Retningsboring og brønnstrømming, Brønnkomplettering og Planlegging, styring og økonomi i boreoperasjoner. I faget videregående brønnteknologi vil du lære mer om ulike typer rigger og avanserte boreoperasjoner. Spesialisering i reservoarteknologi Gjennom de siste tiårene har Norge økt utvinningsgraden av olje fra reservoarene fra cirka 20 til 50 prosent. Men det finnes rom for forbedringer i produksjonseffektiviteten, noe som kan innebære enorme verdier. Med spesialisering i reservoarteknologi vil du få økonomisk og miljømessig kunnskap om hva som må til for å få olje og gass ut av reservoarene. Videre vil du lære mer om reservoarsimulering, formasjonsevaluering og brønntesting i tillegg til reservoarkjemi og geomekanikk.
Spesialisering i naturgassteknologi Norge blir i økende grad en gassprodusent og Europa vil ha behov for norsk gass i mange tiår framover. Spesialiseringen i naturgass omfatter i hovedsak oppstrøms og midtstrømsaktiviteter, men mindre vekt på nedstrømsaktivitet. Spesialiseringen vil gi økt innsikt i gassers oppførsel i reservoaret, produksjon og transport av gass, samt behandling av gasser som rensing, tørking, esparasjon med mer. Ulike aspekt angående omdanning, bruk og lagring av naturgasser omhandles også. Hva lærer du? På bachelornivå vil du ta studieemner som Fysikk, Petroleum, Reservoarteknikk, Geologi og Produksjon av olje og gass. Du vil lære mer om begreper og definisjoner som brukes i reservoarteknikk, og om grunnleggende prinsipper for bruk av boreog brønnvæsker. Du vil også lære mer om kraft og kraftsystemet som brukes innen konstruksjonsmekanikk. Hva kan du bli? Du kan jobbe som sivilingeniør i den internasjonale olje- og gassindustrien. Du kan også jobbe innen variert landbasert industri eller med forskning og undervisning. Opptakskrav: SIVING. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 801 Utvekslingsmuligheter: Bachelor 5. semester: Aachen University, Tyskland, The University of Adelaide, Australia, California State University Bakersfield, USA. m.fl. Master 3. semester: Danmarks Tekniske Universitet, Montanuniversität Leoben, Østerrike, University of North Dakota, USA m.fl.
www.uis.no/petroleum-5
81 –
PETROLEUM ENGINEERING:
82 –
PETROLEUM ENGINEERING:
WELL ENGINEERING MASTER 2 ÅR
RESERVOIR ENGINEERING MASTER 2 ÅR
120 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK
120 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK
Vil du være med å skape framtidens løsninger og lære hvordan petroleumsforekomster påvises og utvinnes på en mest mulig miljøvennlig og kostnadseffektiv måte?
Vil du være med å utvikle lete- og produksjonsteknologien i Norge og internasjonalt?
Om studiet Dette studiet gir deg mulighet til å være med på utviklingen av lete- og produksjonsteknologi både i Norge og internasjonalt. Studiet tilbys både norske og internasjonale studenter, og all undervisning på studiet foregår på engelsk. Studiet kan også kvalifisere deg til videre doktorgradsstudier innen petroleumsteknologi.
Om studiet På dette masterstudiet vil du lære mer om hvordan petroleumsforekomster påvises og utvinnes på en mest mulig miljøvennlig og kostnadseffektiv måte for å sikre god verdiskapning for samfunnet. Etter endt utdanning får du mulighet til å være med på utviklingen av lete- og produksjonsteknologi i Norge og internasjonalt. Studiet tilbys både norske og internasjonale studenter og kan kvalifisere deg videre til doktorgradsstudier innen petroleumsteknologi.
Hva lærer du? Under studiet vil du lære mer om ulike faser av livssyklusen for en brønn. Du vil få innføring i planlegging og gjennomføring av retningsboring i ulike brønntyper. I tillegg vil du lære mer om matematiske modeller og hvordan de kan brukes til å gi en beskrivelse av strømningsprosesser som finner sted både i reservoar og brønn. Du vil også lære mer om ulike rigger og avanserte boreoperasjoner, og du vil få en grundig gjennomgang av dagens og fremtidige metoder innen automatisert boring. Under studiet vil du også lære mer om risikoanalyser og beslutningsstøtte som knyttes opp mot brønnplanlegging og utførelse av boreoperasjoner.
Hva lærer du? Under studiet vil du lære mer om ulike faser av livssyklusen for en brønn. Du vil få innføring i planlegging og gjennomføring av retningsboring i ulike brønntyper. Reservoarteknologi omfatter beskrivelse av bergarts- og væskeegenskaper samt planlegging og optimalisering av utvinning av olje og gass ved hjelp av numeriske modeller. Du vil også lære mer om teknikker for økt oljeutvinning (IOR), som brukes i stor grad i oljeindustrien for å minimalisere restolje ved slutten av produksjonen. Et viktig fokus vil være å forstå hvordan vannkjemi kan påvirke flyten av de ulike faser i reservoaret og den tilhørende oljeutvinningen.
Hva kan du bli? Du utdanner deg til sivilingeniør med internasjonal kompetanse innen petroleum og reservoarteknologi. Det gjør deg rustet til et vidt spekter av jobber innen olje- og gassindustrien.
Hva kan du bli? Du utdanner deg til å bli sivilingeniør med internasjonal kompetanse innenfor petroleum og reservoarteknologi. Det gjør deg rustet til et vidt spekter av jobber innen olje- og gassindustrien.
Opptakskrav: bachelor i ingeniørfag innen petroleumsteknologi eller petroleumsgeologi med minimum 20 stp i petroleumsteknologi. I tillegg kreves 30 stp i matematikk og statistikk inkludert bestått eksamen i vektoranalyse. Statistikkdelen må være minst 5 stp. Treårig bachelorstudium i andre ingeniørfag med 40 stp fordypningsemner i petroleumsteknologi kan også gi grunnlag for å søke opptak på 2-årig master i petroleumsteknologi. Grense på laveste gjennomsnittskarakter C for opptak. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 3. semester: Danmarks Tekniske Universitet, Montanuniversität Leoben, Østerrike, University of North Dakota, USA med flere. Norsk tittel: Petroleumsteknologi, bore- og brønnteknologi.
Opptakskrav: bachelor i ingeniørfag innen petroleumsteknologi eller petroleumsgeologi med minimum 20 stp i petroleumsteknologi. I tillegg kreves 30 stp i matematikk og statistikk inkl.bestått eksamen i vektoranalyse. Statistikkdelen må være minst 5 stp vektoranalyse. Treårig bachelorstudium i andre ingeniørfag med 40 stp fordypningsemner i petroleumsteknologi kan også gi grunnlag for å søke opptak på 2-årig master i petroleumsteknologi. Grense på laveste gjennomsnittskarakter C for opptak. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 3. semester: Danmarks Tekniske Universitet, Montanuniversität Leoben, Østerrike, University of North Dakota, USA med flere. Norsk tittel: Petroleumsteknologi, reservoarteknologi.
www.uis.no/petroleum-2
www.uis.no/petroleum-2
PETROLEUM ENGINEERING:
NATURAL GAS ENGINEERING MASTER 2 ÅR
120 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK Norge blir i økende grad en gassprodusent og blant annet Europa vil ha behov for norsk gass i mange år framover. Overgang fra kull og olje til naturgass i energiproduksjon gir raskt store miljøgevinster globalt. Om studiet Studiet passer deg som er interessert i påvisning og produksjon av olje og gass fra reservoar, samt produksjon av flytende drivstoff fra naturgass eller biogass. Etter endt utdanning kan du være med på utviklingen av lete-, produksjons- og gassteknologi i Norge og internasjonalt. Studiet kvalifiserer til doktorgradsstudier innen petroleumsteknologi. Hva lærer du? Under studiet vil du lære mer om gassreservoar og gassproduksjon, ulike faser av livssyklusen for en brønn, LNG-teknologi og gassverdikjeden fra reservoar til marked. I tredje semester kan du velge blant flere spesialemner og lære mer om blant annet gassproduksjon, konvertering fra naturgass/biogass til flytende drivstoff, flerfasestrømning, fluidmåling og kontroll samt kraftproduksjon. Hva kan du bli? Du blir sivilingeniør med internasjonal kompetanse innen petroleum og reservoarteknologi. De fleste internasjonale studier innen gassteknologi er fokusert rundt nedstrømsaktivitet og anvendelse av gassen, mens studiet ved UiS er det eneste som i tillegg dekker elementer helt fra reservoaret og til forbruker. Det gjør deg godt rustet til et vidt spekter av jobber innen olje- og gassindustrien både nasjonalt og internasjonalt. Opptakskrav: bachelor i ingeniørfag innen petroleumsteknologi eller petroleumsgeologi med minimum 20 stp i petroleumsteknologi. I tillegg kreves 30 stp i matematikk og statistikk inkludert bestått eksamen i vektoranalyse. Statistikkdelen må være minst 5 stp. Treårig bachelorstudium i andre ingeniørfag med 30 stp fordypningsemner i petroleumsteknologi kan også gi grunnlag for å søke opptak på 2-årig master i petroleumsteknologi. Grense på laveste gjennomsnittskarakter C for opptak. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 3. semester: Montanuniversität Leoben, Østerrike, University of North Dakota, USA med flere. Norsk tittel: Petroleumsteknologi, naturgassteknologi.
www.uis.no/petroleum-2
KJEMI OG MILJØ
ENVIROMENTAL ENGINEERING
BACHELOR 3 ÅR
MASTER 2 ÅR
180 STUDIEPOENG
120 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK
De fleste miljøutfordringer har kjemiske problemstillinger i bunn og vil kreve gode kjemikunnskaper for å kunne løses. Har du lyst å være med å løse framtidens utfordringer?
Masterprogrammet i miljøteknologi fokuserer på bærekraftig og fornuftig bruk av miljøet.
Om studiet En kjemiingeniør arbeider med kjemiske prosesser. På dette studiet vil du lære om kjemi og miljø, noe som vil gi deg et godt grunnlag for å forstå prosessene og mekanismene i naturen og gjøre deg godt rustet til å finne de beste løsningene for framtiden. På bachelorstudiet i kjemi og miljø får du en fleksibel utdannelse som kan benyttes i flere typer jobber. Studiet har to spesialiseringer: Kjemi eller Vann og miljøteknikk. I arbeidet med bacheloroppgaven får du mulighet til å ta del i forskningen som pågår ved universitetet, eller du kan velge å skrive for bedrifter som UiS har et samarbeid med. Studiet kvalifiserer for videre opptak på masterstudier.
Om studiet Masterutdannelsen i miljøteknologi tar for seg konkrete problemstillinger i akvatisk miljø og tiltak som kan gjøres for å redusere skadevirkningene av menneskelig aktivitet. Under studiet velger du å spesialisere deg innen enten Offshore Environmetal Technology eller Water Science and Technology. Velger du en spesialisering innen vannvitenskap, vil du lære mer om akvatisk kjemi og økologi samt teknologier for behandling av vann og avløpsvann. Velger du Offshore-spesialiseringen får du et forsprang om du ønsker å arbeide i olje- og gassindustrien eller i en offshorerelatert bedrift. Studiet kan kvalifisere deg til doktorgradsstudier. Hva lærer du? Etter endte studier innehar du kunnskap som kreves for å bli ansvarlig vannforvalter eller ingeniør. Velger du spesialiseringen i Offshore Environmental Engineering, vil du ta fag innen olje og gassutvinning, produksjonsteknologi og miljøforvaltning. Dette passer for deg som er interessert i tekniske og administrative metoder for miljøforvaltning i offshore-industrien. Velger du en spesialisering i Water Science and Technology, vil du få en grunnleggende basis i naturvitenskap og forskning. Du vil lære mer om akvatiske prosesser og mekanismer som er avgjørende for forståelsen av naturlige vannmiljø og vår bruk av disse. I tillegg vil du lære mer om miljøbioteknologi og vannbehandling.
Hva lærer du? Du vil få innføring i matematikk, statistikk, praktisk laboratoriearbeid og prosessfag. Denne unike blandingen av basiskunnskaper vil gjøre deg attraktiv for mange ulike arbeidsgivere. Du vil få teoretiske og tekniske kunnskaper, som gjør at du vil forstå samspillet mellom teknologi, miljø og samfunn. Du vil få en bred kunnskap innen ulike kjemifag, miljølære, vann og avløp, mikrobiologi og bore-og brønnvæsker for å nevne noe. Du vil lære hva det innebærer å arbeide på et laboratorium, men også å bruke dataverktøy og simuleringsprogrammer. Hva kan du bli? Du kan jobbe i serviceselskaper for oljeindustrien, konsulentselskaper, forskningsinstitutter, statlige institusjoner og private bedrifter. Opptakskrav: HING. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 009 Utvekslingsmuligheter 5. semester: Griffith University, Australia, University of Wisconsin - Platteville, USA, Newcastle University, England med flere.
www.uis.no/kjemi
Hva kan du bli? Du blir kvalifisert for stillinger innen miljøteknologi og miljøforvaltning. Du kan jobbe innen offentlige og private forskningsinstitusjoner, miljøforvaltning eller som teknisk konsulent og miljørådgiver i industribedrifter.
På bachelor i kjemi og miljø vil du få innføring i matematikk, statistikk, praktisk laboratoriearbeid og prosessfag. Denne unike kombinasjonen av basiskunnskaper vil gjør deg attraktiv for mange ulike arbeidsgivere.
Opptakskrav: bachelor i ingeniørfag eller tilsvarende nivå innen miljøteknologi, miljøvitenskap, kjemi, bioteknologi eller lignende fagfelt. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utveksling 2. eller 3. semester: Institut Polytechnique LaSalle Beauvais, Frankrike, Newcastle University, Storbritannia, University of California, Berkeley, USA med flere. Norsk tittel: Miljøteknologi
www.uis.no/miljoteknologi
83 –
Idrett/kroppsøving 84 –
God idrettsundervisning gir positive mestringsopplevelser og et styrket selvbilde.
Gjennom våre studier i idrett kan du lære hvordan du tilrettelegger for aktiviteter tilpasset ulike aldersgrupper og forutsetninger. UiS tilbyr utdanning som gir deg kunnskap om sammenhenger mellom trening (fysisk aktivitet), ferdighetsutvikling og helse. Undervisningen bygger på en kombinasjon av praktisk idretts- og aktivitetslære og teoretiske idrettsfag. Studiene har hovedfokus på instruksjon av barn og unge og kan blant annet knyttes til arbeid innenfor frivillig idrett, treningsinstitutter eller offentlig idrettsvirksomhet.
N
ER
SITE
TET I ST AV
AN
instruktør ER
SI
T
AN
GE
R
ER
SI
TET
G
U
IV
ER
SITE
TET I ST A
VA
N
G
NG
ER
UN
ER
SI
TET
E T I S T AV A
NG
ER
SITE
IV
ER
I RS
V
E
VA
N
G
U
IV
ER
SITE
TET I ST AV
AN
N
NG
TET I ST AV
TET
N
IV
ER
SITE
TET I ST A
VA
N
NG
I
UN
I
UN
SI
TET
E T I S T AV A
NG
ER
AN
GE NI R
R VE
UN
I
ER
VA
N
G
isk
V
ER
T I S T AV ETE A
ER
SI
TET
T SI
NG
E T I S T AV A
NG
ER
ER
genial
t journalis
G
E T I S T AV A
V
V
ER
ER
t entusias r kunstn tø k u tr s er in
V
AN
V
ER
SI
TET
E T I S T AV A
NG
ER
ER
SI
TET
E T I S T AV A
NG
ER
sporty
rektor
G
ER
sporty
T I S T AV
G
ER
bereist
G
ER
bereist
N
U
UN
I
SITE
r språklære
rask
TET I ST A
E T I S T AV A
genial
ER
U
IV
VA
I
V
N
UN
E T I S T AV A
N
journalist
ER
U
N
TET I ST A
NG
r
I
AN
I
S
SITE
S ER
TE ITE
ER
ER
ER
TET I ST SITE A
I
TET I ST AV
T ITE
IV
iker
V
ER
rer kunstlæ
R
ER
V
NG
E T I S T AV A
kunstne
t besjgeistre enga ert
G
begeistret
N
ER
I
GE
kunstlærer
ER
N
entusiastisk
V
kreativ
lærer SITE
VA
UN
ER
TET I ST A
I
V
T I S T AV ETE
U
IV
E T I S T AV A
G
I
AN
IV
NG
jazzmus
SITE
TET
I
G
UN U
N
TET
ER
SI
UN
N
ER
k
kreativ
kjemiker
UN
T I S T AV ETE
T
SI
E T I S T AV A
ER
SI
R
ER
ER
ER
GE
V
IV
ER
UN
VA
kjemiker V
AN
N
TET
I
TET I ST A
U
SITE
T I S T AV
t målrette ER
U
ER
G
U
ER
UN
ER
IV
AN
SI
U
U
NG
historielektor N
ER
I
E T I S T AV A
TET
S
TET I ST AV
UN
SI
I
ER
ER
SITE
ER
V
ER
V
V
ER
jazzmusiker
TE ITE
V
ER
ambisiøs
IV
ER
er
N
G
UN
G
AN
T E T I S T AV A NG ITE ER RS I T EET E T I S T A RS V VA E N IV G N
I
N
U
VA
I
ER
ER
U
IV
TET I ST SITE A
NG
ambisiøs
er
I
ER
N
ER
kriseled
UN
lærer
T E T I S T AV A
TET I ST AV
UN
NG
V
ER
TE SI
N
E IV
I
E T I S T AV A TET
UN
ER
U
U
SI
G
kunnskapssøkende
I
ER
N
ITE RS
ER
V
NG
VA
ER
E T I S T AV A
N
IV
I T E T E T I S TA
ER
begeistret
G
U
t
S ER
kreativ
pskunnska søkende
UN
U
ER
AN
ER
begeistre
ER
eniør E
NG
I
ER
kapsA N nns kVu TET I ST SITE G AV ER AN G søkende N I V
V
VA
T
UN
NG
TA
TET
SI
UN
ER
eniør bygging
I RS
ER
I
V
UN
NG
I
T E T I S T AV A
UN
S
ITE
UN
ER
E T I S T AV A
I
V
T ITE
V
S ER
rektor
– Jeg valgte å studere idrett ved UiS fordi jeg er glad i fysisk aktivitet, samt interessert i å lære om hvordan kroppen fungerer. Målet mitt er å bli kroppsøvingslærer og fotballtrener. Sasa Nedic, bachelor idrett
85 –
Foto: Morten Berentsen
IDRETT
ÅRSSTUDIUM 60 STUDIEPOENG Er du sporty og glad i å bevege deg? Driver du med idrett og ønsker å lære bort hvordan man kan mestre ulike aktiviteter? På årsstudiet i idrett vil du lære om kroppsøving og idrettsfaget, og du vil få mulighet til å være i full aktivitet i undervisningstiden. Om studiet Har du tenkt over at lek kan være viktig for barns utvikling og læring? Eller at det er en sammenheng mellom fysisk aktivitet og psykisk helse? Årsstudiet i idrett går over ett år og vil gjøre deg i stand til å tilrettelegge ulike aktiviteter tilpasset forskjellige aldersgrupper. Studiet har hovedfokus på instruksjon av barn og unge, og kan blant annet knyttes til arbeid innen frivillig idrett, treningsinstitutter eller offentlig idrettsvirksomhet. Studiet samsvarer med det første året på bachelorstudiet i idrett, som du kan søke deg inn på etter endt årsstudium. Det er en fordel å være i god fysisk form og svømmedyktig, da du må bestå ulike fysiske arbeidskrav i løpet av studiet.
86 –
HVORFOR TA IDRETT PÅ UIS: – Friluftslivsprofil hvor vi tar i bruk nærmiljøet, kysten, innsjøer, skogen og ikke minst høgfjellet. – Norges beste studenttreningssenter som klasserom. Mye kjekk idrett drives inne. – God kontakt med idretten i Rogaland . – Spennende forskning gir tidsriktig pensum. – Muligheter for internasjonal utveksling. –Godt faglig og sosialt miljø. Man sveises sammen på tur!
Hva lærer du? Du vil lære å tilrettelegge for stimulerende aktivitetsmiljø for barn og unge. I tillegg vil du få kunnskaper om ulike teorier og begreper som er sentrale i kroppsøving og idrett. Du vil studere emner som friluftsliv, ski og skøyter og lek, idrett og dans - og lære mer om hvordan du kan undervise i uteskole og friluftsliv i tillegg til å bruke leken som naturlig utgangspunkt for idretter. I løpet av studiet vil du lære mer om idretter som dans, fotball, svømming, livredning, friluftsliv, friidrett og mange flere spennende og morsomme aktiviteter. Du vil også lære å analysere idrettsgrupper og finne ut hvordan konkurranse kan virke på prestasjonen. Hva kan du bli? Etter at du er ferdig med dette studiet kan du jobbe som instruktør eller veileder innen frivillig idrett, eller i annen privat og offentlig virksomhet. Opptakskrav: GENS. Krav om politiattest og tuberkuloseundersøkelse. Se side 110-111 for mer informasjon . Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 649
www.uis.no/idrett-aar
IDRETT
BACHELOR 3 ÅR 180 STUDIEPOENG Er du glad i å være aktiv og har et ønske om å lære bort hvordan man best mulig kan mestre ulike idretter? På bachelorprogrammet i idrett vil du lære om spennende tema som instruktørarbeid, idrettspsykologi, ernæring, treningstvang, psykologiske aspekter ved idrettsskader og livsstilssykdommer. Om studiet På dette studiet vil du utvikle ferdigheter som instruktør og du vil lære å veilede ulike idrettsgrupper. Du vil lære å se sammenhenger mellom trening (fysisk aktivitet), ferdighetsutvikling og helse, samt utvikle kunnskapene dine om lek, dans, ulike idretter og friluftsliv. I tillegg vil du lære mer om instruktørarbeid: Hvordan planlegge, tilrettelegge, gjennomføre, veilede og vurdere allsidig fysisk aktivitet? Du bør være i god form og være svømmedyktig for å kunne ta en bachelor i idrett, da du i løpet av studiet må bestå ulike fysiske arbeidskrav. Studiet kvalifiserer til masterstudier i utdanningsvitenskap med fordypning i idrett og kroppsøving. Hva lærer du? Du vil lære mer om trening og helse og hvordan tilrettelegge fysisk aktivitet for barn, unge og voksne. Under studiet vil du også lære hva idrett kan bety både for menneskers glede, utvikling og helse, men også for samfunnet som helhet. Grunnleggende kunnskap om ernæring og kostholdet til den norske befolkningen, samt betydningen av kosthold for prestasjon og restitusjonen i ulike idretter, står også sentralt i studiet.
87 –
MASTER I UTDANNINGSVITENSKAP IDRETT/ KROPPSØVING Se side 49
Hva kan du bli? Etter endt utdannelse kan du jobbe med idrett innen ulike organisasjoner som treningssentre, idrettslag og lignende. Med videre studier innen idrett på masternivå, kvalifiserer du til Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) og du vil kunne jobbe som faglærer i kroppsøving. Opptakskrav: GENS. Krav om politiattest og tuberkuloseundersøkelse. Se side 110-111 for mer informasjon . Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 440 Utvekslingsmuligheter: 2. eller 3. semester: Charles University, Tsjekkia , SUNY Brockport, USA, University of Otago, New Zealand med flere.
www.uis.no/idrett-ba
Ser dette moro ut? Dette er bilder studenter har tatt på tur i regi av idrettsutdanningen ved UiS.
Musikk og dans 88 –
Med spesialiserte lærere og et aktivt studentmiljø, vil du ha de beste forutsetninger for å bygge kompetanse og utvikle dine kunstneriske ferdigheter gjennom våre studier.
Fakultet for utøvende kunstfag har et spennende studietilbud innen musikk og dans, samt PPU og opptaksteknikk. Vi utdanner utøvende musikere og dirigenter, dansere, instrumentalpedagoger, dansepedagoger og kulturarbeidere til et regionalt, nasjonalt og internasjonalt marked. Studiene baseres på fordypning innenfor utøvende disipliner med et spesialisert hovedområde. Studentene våre blir utøvere og pedagoger på et høyt nivå, med en reflektert holdning til tradisjon så vel som nyskaping. Vårt fakultet ligger vakkert til i Bjergsted kulturpark.
VIKTIG INFORMASJON Vi gjør oppmerksom på at det er egne søknads- og opptaksprosedyrer ved utdanningene innen musikk og dans. Søknadsfrister Musikkstudier: 15. desember Dans: 1. februar Musikkproduksjon og opptaksteknikk: 1. mars PPU i skapende og utøvende kunstfag: 1. mars Digitale dirigentstudier: 1. mars
– Jeg skjønte tidlig at musikken kom til å ha en sentral rolle i livet mitt. Derfor ble en konservatorieutdannelse et naturlig valg for meg. På Fakultet for utøvende kunstfag ved UiS får jeg mulighet til å virkelig fordype meg som utøvende musiker i et kreativt miljø sammen med utrolig dyktige studenter, lærere og gjestelærere fra hele verden. Vegard Ese, bachelor musikk CMYK 0C/64M/10 0Y/0K
RSI
TETET I ST
U
S
AN
V
GE
R
UN
NI
VE
TET
AV
VA
N
VE
RSI
TETET I ST
AV
ER
SI
jazzmusik
TET
E T I S T AV A
AN
U
kjemiker
NG
er
ER
SI
TET
E T I S T AV A
NG
NI
VE
RSI
TETET I ST A
VA
ER
S
TE ITE
N
instruktør V
ER
NG
ER
N
E T I S T AV A
U
NI
VE
ER
SI
TET
E T I S T AV A
NG
U
AV
AN
U
kunstlære r V
ER
SI
E T I S T AV A TET
NG
ER
AN
ER
NI
VE
RSI
NI
VE
RSI
TETET I ST
AV
V
AV
TETET I ST
AV
T I S T AV
AN
AN
GE
R
ER
NI
VE
RSI
TETET I ST
T I S T AV ETE
AV
T SI
AN
AN
GE
R
sk
t journalis
AN
journalist NG
V
ER
U
NI
VE
RSI
TETET I ST A
ER
TE SI
T E T I S T AV A
NG
VA
ER
S
AN
ER
VE
RSI
TETET I ST
AV
A
TE ITE
N
T I S T AV
AN
genial V
ER
sporty
bereist
r språklære
TETET I ST
G
rask
U
RSI
entusiasti
ER
rer kunstlæ
kreativ
TETET I ST RSI
VE
begeistre t r tø k u tr s in V
I
ER
NI
I
NI
U
I
VA
U
UN
I
TETET I ST A
kjemiker
t målrette
AN
ER
UN
AV
G
U
RSI
I
ER
T I S T AV
VE
A
kreativ musiker
I
I
ambisiøs TE ITE
NI
NG
TETET I ST
ER
ER
ER
UN
I
UN
U
V
lærer kreativ
V TETET I ST RSI
AN
I
UN
E T I S T AV A
S I T E T E T I S TA
E
AV
S
RSI
G
G
ER
AV T E T I S T AV A T EA N SI
ER
TETET I ST
I RS
TETET I ST
ER
VE
jazz
ER
TETET I ST
V
ER
E T I S T AV A
G
ER U
V NI
SI ER
NI
S
RSI
ER
VA
ER
R VE
VE
G
S I T E T E T I S TA
U
lærer psrik kunnska
lærer ER
V
ER
NI
UN
I
UN
R
I
GE
U
ER
S
TETET I ST E T I S TAAVVAA TET NN G
SI
kriseled
G
ER
V
RSI
ER
ER
kunnskap srik V
VE
G
AN
NI
RSI
T ITE
kunnskap ssøkende
NG
ambisiøs
UN
I
ER T I S T AV
U
I
I
UN
AN G
TE ITE
U
E T I S T AV A
T ITE
NI
ER
S I T E T E T I S TA V
er
N
V
NG
historier le mkåto lrettet
historieerr lekdto e kris le
TET
U
G
ER U
ER
V NI
VA
AN
ER
re
VE
ER
AV
G
f iselivssje
E T I S T AV A
NI
V
SI
ER
r
TET
NG
ER
G
UN
ER
NI
S I T E T E T I S TA
ER
NG
ER
R VE
G
kriselede
E
I RS
ER
SI
V
V
G
ER
E T I S T AV A TET
S I T E T E T I S TA E RI S T AV VA ET AN T E TI V N GE S I UN R R E
E T I S T AV A
TETET I ST
I
I
UN
N
ER
V
I
t
r
UN
VA
G
sjef
GE
begeistre
TET
RSI
E
TETET I ST A
NG
lærer kriselede
lærer
SI
VE
G
RSI
U
ER
NI
ER
ER
VE
R
AN
G
kløktig
E T I S T AV A
AV
ER
G
U
NI
TET
UN
I
V
SI
VE
G
UN
ER
ER
NI
TETET I ST RSI
U
ER
kløktig
V
N
V
G
NG
VA
ER
E T I S T AV A
S I T E T E T I S TA
G
TET
R T E T I S T AVAI V E N NG U E
UN
ER
SI
I
AN
geniør
I
G
ER
ER
TE SI
t
begeistre
eniør bygging AV
UN
VE
k
UN
NI
ER
I
U
ER
89 –
pskunnska d søken e
UN
ER
N
UN
N
ER
I
I
UN
VA
ER
E
NG
ER
V
V
E T I S T AV A
G
NI
S I T E T E T I S TA ER
NG
TET
I
T E T E T I S TE R V AVA
NG
E T I S T AV A
ER
ER V
AN
AN
RSI
pskunnska kunnska ps-kende søkendesø byggin
jurist
rnsbarneve o pedag g
T AV
VE
4 lingen 201
G
ernsog
ER
NI
asjonsavde kommunik
U
NG
U
ER
T
TET
G
jurist
.
et godhjert
AV
NG
SI
ER
ER
Black Yellow og
ingen 2014
I S T ategi- og StrAV AN
E T I S T AV A
ER
G
I
TET
V
NG
ER
UN
SI
T E T I S T AV A
G
S
NG
ER
ER
ER
nta, Cyan, Mage ne ge kas jonsavdel
G
V
E T I S T AV A
V
TE SI
SI
UN
ER
r har uli
N
ER
I RS
UN
G
VA
V
UN
E T E TsI S S I Treg TA ne
T I S T AV ETE A
I
ER
de V t på Black. rfor må NI ligheter, de U ke fargemu T ITE
V
påregnes
AN
hjertet
mm
UN
rfor må det
Pin: 38 x 38
I
ligheter, de
8 mm
Pin: 38 x 3
I
øpning 5. CMYK 76C/29M/4 2Y/53K løpning 5. Lineær for CMYK /42Y/53K 76C/29M
løpning 4. Lineær for CMYK 0Y/14K 0C/92M/10
løpning 3. Lineær for CMYK 6K /87M/56Y/6 rge71C mu
enta, Yellow og
UUISIS.n.noo
Lineær forl
UN
øpning 4. CMYK 0C/92M/10 0Y/14K
UN
Lineær forl
UN
r forløpning 3. CMYK 7M/56Y/66K
AV
CMYK K /100Y/11
42C/10M
CMYK 100Y/0K
0C/64M/
CMYK Y/42K 2C/36M/36
ETET I S T
CMYK 42C/10M/1 00Y/11K
I
2K
UN
CMYK C/36M/36Y/4
TETET I
GE
R
UTØVENDE MUSIKK
BACHELOR 4 ÅR
60 STUDIEPOENG
240 STUDIEPOENG
Årsstudiet i utøvende musikk er et ettårig program med ulike kombinasjoner av spesialiserte praktiske emner i utøvende musikk.
Bachelor i utøvende musikk er et fireårig program innen klassisk musikk, jazz/ improvisasjonsmusikk eller korpsdirigering.
Om studiet Årsstudiet i utøvende musikk retter seg mot søkere i avsluttende år av videregående skole i musikk, dans, drama eller folkehøgskole, og andre som er interessert i et første kjennskap til utøvende musikkstudier. En sentral del av utdanningen er workshops, konserter, deltakelse i mesterklasser og individuelle timer med hovedinstrumentlærer. Som student hos oss møter du et internasjonalt studiemiljø med studenter og faglærere fra hele verden. Du får valget mellom emnekombinasjoner som inkluderer Instrumentalemne og jazz/ improvisasjon og Instrumentalemne og kammermusikk/teori. Studiet kan være et grunnlag for videre studier i musikk, men kan ikke innpasses i et bachelorstudium. Det vises også til nettbaserte enkeltemner i dirigering, underlagt årsstudiet. Se egen informasjon om Digitale dirigentstudier. Digitale dirigentstudier vil bli et eget studieprogram i løpet av våren 2018. Hva lærer du? Du lærer å kunne foreta selvstendige valg av arbeidsformer for musikalsk forming og formidling. Under studiet vil du få kunnskap om kunstfaglig forskning, prosjektarbeid og musikkvitenskap. På dette studiet vil du få en innføring i instrumental og vokal utøving. Du vil lære mer om solospill, sang, samspill og improvisasjon. I løpet av studieåret vil du ha utviklet et teknisk nivå og en musikalsk forståelse. Du vil også lære hvilke typer rammeverk som danner utgangspunkt for samspill og fordypning i improvisasjonsteknikker, mer om rytmikk, trinnanalyse, skala, sats og akkord. Hva kan du bli? Studiet gir deg et bredt perspektiv på musikk- og formidlingsfeltet. Har du et høyt amatørnivå på et instrumentalområde, kan studiet også tas som et tilleggsstudium dersom du har annen utdanningsbakgrunn. Du kan også velge å søke deg videre til andre musikkstudier. Opptakskrav: generell studiekompetanse og bestått opptaksprøve. Det er egne søknads- og opptaksprosedyrer – og krav til opptaksprøver. Søknadsfrist: 15. desember.
www.uis.no/musikk-aar
Foto: Morten Berentsen (2)
90 –
UTØVENDE MUSIKK
ÅRSSTUDIUM
HVORFOR STUDERE MUSIKK OG DANS PÅ UIS: – Samarbeid med Stavanger symfoniorkester (SSO) - Samarbeid med byens jazz/ improvisasjonsmiljø – Profilerte lærere og gjesteforelesere på høyt utøvernivå – Egne profilerte studentensembler både for musikere og dansere – Gode muligheter for deltakelse på konserter og forestillinger på ulike scener i regionen – Godt studentmiljø på vår unike Campus Bjergsted
Om studiet Studiet henvender seg til unge musikktalenter med ambisjoner om å utvikle sin kunstneriske og instrumentaltekniske kompetanse. Studiet utgjør startblokken for et vidtfavnende entreprenørskap innen kunstområdet og kulturfeltet. Det tas høyde for en profesjonell musikkvirkelighet i stadig forandring og utvikling. Studiet introduserer studenten for en relevant historisk-, estetisk- og teknisk basis, bestående av både praktiske og teoretiske emner. Undervisningen varierer fra praktisk undervisning individuelt og i grupper, til forelesning og prosjektarbeid. Det kreves obligatorisk tilstedeværelse på undervisning og prosjekter. Du kan søke om utveksling i vårsemesteret tredje studieår. Hva lærer du? Du lærer hvordan du kan jobbe målrettet og selvstendig, alene og sammen med andre på et profesjonelt nivå mot dine kunstneriske mål. Under studiet er det lagt vekt på at du både skal utvikle dine utøvende ferdigheter og øke din forståelse for musikk som kunstform. Du vil lære om formidling på ditt hovedinstrument, og utvikle ferdighetene dine som musiker og instrumentalist. I tillegg vil du opparbeide deg kunnskap om arrangering, komponering, musikkteknologi, entreprenørskap og andre yrkesrelevante fagområder. Du vil også lære mer om repertoar, improvisasjon, akkompagnement og samspill. Hva kan du bli? Studiet forbereder deg til arbeid som profesjonell musiker i på ulike arenaer, blant annet orkester eller kammermusiker, akkompagnatør, bandmusiker, solist eller frilanser. I 2. avdeling kan du foreta et veivalg som bestemmer hovedvektlegging disse to årene: integrert praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) som gir yrkeskompetanse som instrumetalpedagog, eller integrert musikkproduksjon og opptaksteknikk. Studiet kvalifiserer også for søknad til høyere grads studier innenfor musikk enten ved Fakultet for utøvende kunstfag eller andre tilsvarende institusjoner nasjonalt og internasjonalt. Opptakskrav: generell studiekompetanse og opptaksprøve. Det er egne søknads- og opptaksprosedyrer – med krav til opptaksprøver. Søknadsfrist: 15. desember.
www.uis.no/musikk-ba
UTØVENDE MUSIKK
UTØVENDE MUSIKK
VIDEREUTDANNING
HELTID 2 ÅR DELTID 3 ÅR 120 STUDIEPOENG
HELTID 1 ÅR 60 STUDIEPOENG Foto: Morten Berentsen (2)
MASTER
Master i utøvende musikk er et toårig program innen klassisk musikk, jazz/ improvisasjonsmusikk eller dirigering. Om studiet Dette studiet gir deg mulighet for videre fordypning og refleksjon som utøvende musiker, og vil bidra til å utvikle din kompetanse som utøver til ulike profesjonelle arenaer. Det kreves at du holder et høyt kunstnerisk nivå og at du har omfattende repertoarkunnskap. Avhengig av sjanger vil du under studiet delta i jazzensembler og kammermusikkensembler, medvirke i større oppsetninger og orkesterproduksjoner. Du vil i tillegg ha dine egne masterprosjekter med stor vekt på ditt hovedinstrument. Studiet er åpent for studenter fra de fleste stilarter og genrer, med forbehold om tilgjengelig ekspertise til veiledning og undervisning innenfor ditt valgte spesialområde. Hva lærer du? Undervisning i ditt hovedinstrument utgjør hovedtyngden av studiet. I tillegg til egenøving og innstudering av solorepertoar vil du også jobbe med ensemblespill og teoriog refleksjonsemner som støtter opp om din utøving. I løpet av studietiden skal du også arrangere konserter og fordype deg i et utøvende masterprosjekt. Hva kan du bli? Masterprogrammet i utøvende musikk utdanner musikere, dirigenter og sangere til et allsidig profesjonelt utøverfelt, og til yrker som utøvere i orkester, band, kor med mer. Sammen med praktiskpedagogisk utdanning kan du også jobbe som instrumental-lærer i skoleverket. Opptakskrav: fullført og bestått bachelor i utøvende musikk eller tilsvarende utdanninger. Opptak vurderes videre på grunnlag av opptaksprøver. Det er egne søknads- og opptaksprosedyrer. Søknadsfrist: 15. desember.
www.uis.no/musikk-ma
Mastergradsstudiet i utøvende musikk retter seg mot instrumentalister, dirigenter og sangere innen klassisk musikk eller jazz/improvisasjonsmusikk, som har ønske om en videre karriere som utøver. Det kreves at du holder et høyt kunstnerisk nivå og at du har omfattende repertoarkunnskap.
Ønsker du å videreutvikle dine instrumentale ferdigheter og din kunstneriske profil på ditt hovedinstrument? Om studiet Undervisningen foregår ved individuell veiledning, ensembleaktivitet, mesterklasser, utøvende prosjekter og seminarer. Studiet tilbyr ulike veivalg: Instrument/ vokal i tillegg til en av disse: kammermusikk, jazzensemble, kammermusikk – akkompagnement, kammermusikk - tidlig musikk, biinstrument og dirigering. Hva lærer du? Studiet gir en mulighet til påbygging- og fordypning i forlengelsen av bachelorprogrammet i utøvende musikk. Her får du rike muligheter for å videreutvikle din kunstneriske profil og identitet, samtidig som du fortsatt jobber med ditt utøvende nivå som musiker. Formidling på et høyt musikalsk plan vil være gjennomgående i hele studieåret. Om du velger å fordype deg i kammermusikk/jazzensemble vil du utvikle evne til kammermusikalsk samspill, og få en kunstnerisk forståelse for ulike stilarter og uttrykksmåter. Du vil også lære å lede og instruere kammermusikk/jazzensemble på ulike nivåer. Studiet er fleksibelt for studenter som ønsker lengre utvekslingsopphold hos en av våre utenlandske samarbeidspartnere. Hva kan du bli? Du kan arbeide som profesjonell musiker, og/eller kombinere studiet med pedagogikk og jobbe som musikklærer. Du kan også jobbe med korps og kammermusikk. Opptakskrav: fullført og bestått bachelorgrad i utøvende musikk eller tilsvarende utdanning. Opptak vurderes videre på grunnlag av opptaksprøver. Det er egne søknads- og opptaksprosedyrer og krav til opptaksprøver. Søknadsfrist: 15. desember.
www.uis.no/musikk-vu
91 –
POSTGRADUATE DIPLOMA IN MUSIC PERFORMANCE
DANS
BACHELOR 3 ÅR Foto: Rune Bergan
VIDEREUTDANNING 1 ÅR 60 STUDIEPOENG
Postgraduate Diploma in Music Performance (PDM) er for deg som har fullført master i utøvende musikk , og som ønsker en videre fordypning innen et spesielt repertoarområde eller relevant utøvertema. Studiet er også åpent for ensembler.
Hva lærer du? Ved siden av det musikkfaglige vektlegger studiet praktiske aspekter som allsidig utøvende yrkesinnsats, egenlansering og konsertproduksjon. Etter fullført og bestått eksamen skal du ha dannet et instrumentalteknisk og musikalsk grunnlag for en profesjonell karriere som musiker. Hva kan du bli? Studiet legger grunnlaget for en profesjonell karriere som musiker så vel som for andre oppgaver i kultursektoren generelt.
www.uis.no/music-performance
Ved å ta videreutdanning i musikkproduksjon og opptaksteknikk ved UiS lærer du om teknikker og ulike verktøy du kan bruke til innspilling av musikk under både konserter og i studio. Du utvikler teknikk og ferdigheter gjennom praktiske prosjekter og arbeidsoppgaver.
Foto: Morten Berentsen
Opptakskrav: fullført og bestått mastergrad i utøvende musikk. Opptak vurderes videre på grunnlag av opptaksprøver. Kravene til utøvende ferdigheter vil være meget høye. Det er egne søknads- og opptaksprosedyrer. Søknadsfrist: 15. desember.
Foto: Mark Drews
92 –
Om studiet Postgraduate Diploma in Music Performance (PDM) er det høyeste studienivået for utøvende musikk, og krever høye praktiske og kunstneriske ferdigheter, utøverkompetanse og selvstendighet i studieprosessen. Arbeidsmåtene er i hovedsak individuell undervisning og egenøving, men også oppgaver/prosjekter innen akkompagnement, konserter og formidlingsvirksomhet, repertoarorientering, kammermusikk/ensember, mesterklasser og interpretasjon.
Bachelor i dans er en treårig utdanning som forbereder deg til et profesjonelt yrkesliv som utøvende og medskapende dansekunstner, eller til videre studier innen dans. Studiet har hovedfokus på moderne dans og samtidsdans, og omfatter både praktiske og teoretiske emner som gir deg et helhetlig læringsutbytte.
180 STUDIEPOENG Bachelor i dans er et treårig program med hovedfokus på moderne dans og samtidsdans. Om studiet Studiet forbereder deg til et profesjonelt yrkesliv som utøvende og medskapende dansekunstner, eller til videre studier innen dans. Studiet har hovedfokus på moderne dans og samtidsdans, og omfatter både praktiske og teoretiske emner som gir deg et helhetlig læringsutbytte. Som student ved danseutdanningen ved UiS møter du et bredt spekter av arbeidsformer som praktisk undervisning i grupper, forelesninger og prosjekt- og forestillingsarbeid. Du får daglig trening i moderne dans og samtidsdans. Du får blant annet arbeide med repertoar, improvisasjon og koreografi. Du får mulighet til å søke om utveksling i høstsemesteret tredje studieår. Hva lærer du? Etter fullført studium skal du ha tilegnet deg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som setter deg i stand til å formidle den sceniske dansen på en måte som har relevans i samtiden. Med denne kompetansen vil du kunne bidra til forandring og ny utvikling i fagfeltet. Læringsformene legger opp til en god sammenheng mellom praktisk, kunstnerisk arbeid og den teori som belyser kunstfeltet. Det undersøkende er gjennomgående for studiet, og du blir utfordret til selvstendighet og kritisk refleksjon omkring deg selv og ditt kunstneriske virke. Hva kan du bli? Studiet forbereder deg til et yrkesliv som dansekunstner eller til videre studier innen dans eller relaterte fag. Med et tilleggsår i praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) er du kvalifisert til å arbeide som dansepedagog. Opptakskrav: generell studiekompetanse og opptaksprøve. Det er egne søknads- og opptaksprosedyrer. Søknadsfrist: 1. februar.
www.uis.no/dans-ba
VIKTIG INFORMASJON Søknadsfrist for musikkstudier: 15. desember Søknadsfrist for dans: 1. februar
MUSIKKPRODUKSJON OG OPPTAKSTEKNIKK
DIGITALE DIRIGENTSTUDIER
VIDEREUTDANNING 1 ÅR
DELTID ENKELTEMNER 1 ÅR
60 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK
30 STUDIEPOENG
Denne videreutdanningen er for deg som har spesiell interesse for musikkteknologi, opptak og lydproduksjon. Her får du praksis sammen med profesjonelle ensembler og musikere fra hele verden. Om studiet Studiet henvender seg spesielt til musikkarbeidere eller musikere med ulike erfaringer i feltet. Undervisningen fordeles mellom individuell rådgivning, gruppearbeid i klasserom og praksis. Under studiet får du erfaring med hvordan du best kan jobbe med forskjellige musikksjangre, og bidra i ulike musikkproduksjoner. Studiet har en internasjonal profil, med et begrenset antall kvalifiserte deltakere. All undervisning vil foregå på engelsk, og det er derfor krav til gode engelskkunnskaper. Hva lærer du? Du vil lære om teknikker og ulike verktøy du kan bruke til innspilling av musikk under både konserter og i studio, og utvikle teknikk og ferdigheter gjennom praktiske prosjekt og arbeidsoppgaver. Hva kan du bli? Dette studiet kvalifiserer deg til å jobbe profesjonelt innen musikkproduksjon og opptaksteknikk. Opptakskrav: fullført og bestått bachelorgrad i musikk, lydteknikk, multimedia og eller tilsvarende fagfelt. Det er egne søknads- og opptaksprosedyrer. Søknadsfrist: 1. mars. Engelsk tittel: Music Production and Recording
www.uis.no/musikkprod
VIKTIG INFORMASJON Søknadsfrist for musikkproduksjon, digitale dirigentstudier og PPU er 1. mars.
Digitale dirigentstudier er en fleksibel og arbeidsmarkedtilpasset tilleggsutdanning i korpsdirigering som inkluderer veiledning direkte ved dirigentens arbeidsplass. Om studiet Målgruppen for studiet er korpsdirigenter som allerede er i arbeid, og som ønsker en tilleggsutdanning. Det er en forutsetning at du har tilgang til et korps for å ha praksis. Undervisningen er lagt opp til at du deltar på tre ulike samlinger i Stavanger. Den første samlingen er et femdagers oppstartskurs i august i forbindelse med Dirigentuka. Resten av studiene foregår via nettundervisning. Den nettbaserte undervisningen omfatter ti ulike foredrag med tilhørende digitale oppgaver. I tillegg får hver student veiledningstimer via videosamtale der man evaluerer studentens praksis med eget korps. Hva lærer du? Gjennom studiet tilegner du deg en forståelse for dirigentrollens vesentlige pedagogiske prinsipper og ulike innstuderingsmetoder. Du vil utvikle kompetanse i grunnleggende dirigenttekniske øvelser og prinsipper som hjelp til forståelse og løsning av mange dirigenttekniske utfordringer. Studiet fremmer kunnskap om ulike instrumenter og hvordan de noteres. Du vil kunne bidra til å bygge gode korps, både musikalsk og gjennom ditt engasjement i det organisatoriske arbeidet. Hva kan du bli? Dette studiet vil gi deg videre kompetanse til arbeid som korpsdirigent. Digitale dirigentstudier gir grunnlag for å søke på Digitale skolekorpsstudier. Digitale skolekorpsstudier Deltid enkeltemne 1 år, 30 studiepoeng. Digitale skolekorpsstudier er en fleksibel, prosjekt- og nettbasert tilleggsutdanning, spesielt rettet mot skolekorpsdirigenter og aspirantkorpsdirigenter. Studiet er et spesialiseringskurs for dirigenter som allerede har gjennomført Digitale dirigentstudier eller annen, tilsvarende utdanning. Den praktiske gjennomføringen av emnet vil legges opp tilsvarende Digitale dirigentstudier. Opptakskrav: Det er egne søknads- og opptaksprosedyrer. Søknadsfrist: 1. mars
www.uis.no/dirigent
PRAKTISKPEDAGOGISK UTDANNING (PPU) I SKAPENDE OG UTØVENDE KUNSTFAG
PÅBYGNINGSSTUDIUM HELTID 1 ÅR/DELTID 2 ÅR 60 STUDIEPOENG
Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i skapende og utøvende kunstfag er et påbygningsstudium som passer for deg som har tatt utøvende utdanning i musikk, dans eller teater/drama, og som ønsker pedagogisk og didaktisk kompetanse i tillegg. Om studiet Studiet kan velges som heltidsstudium på ett år, eller deltidsstudium over to år. Ved deltidsstudier fordeler studiepoengene seg til 20 første år og 40 andre år. Obligatoriske emner er Pedagogikk I og II, Kunstfagdidaktikk I og II og Praksis. Som student får du videre veivalg mellom musikk, dans eller teater/drama. Hva lærer du? Gjennom studiet skal du bli bevisst ditt faglige ståsted, din praksisteori og dine holdninger til pedagogisk arbeid. Gjennom praksisopplæring og teoristudier skal du utvikle kyndighet og evne til refleksjon. Du blir trent i å analysere og vurdere tilpasset opplæring og gjøre rede for musikalsk, danserisk og kreativ utvikling hos barn, unge og voksne. Du lærer å identifisere lærevansker og atferdsproblemer og iverksette tiltak. Du får innsikt i ulike typer foreldresamarbeid med tanke på elevenes læring og utvikling. Hva kan du bli? Dersom du har praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og utøvende utdanning i musikk, dans eller andre skapende fag, kan du arbeide som pedagog innen ditt fagfelt på mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen, i kulturskole og i kulturvirksomhet. Har du universitets- eller høgskoleutdanning av høyere grad kan du bli kvalifiserert for undervisning i videregående skole og ved universitet og høgskoler. Opptakskrav: fullført bachelor i utøvende musikk, dans eller drama/teater for å kunne søke opptak til studiet, der den utøvende/skapende fordypningen må tilsvare minst 120 studiepoeng. Det kan bli krevd utøvende opptaksprøve og intervju som vurderingsgrunnlag for opptak. Det er egne søknads- og opptaksprosedyrer. Søknadsfrist: 1. mars.
www.uis.no/ppu-kunstfag
93 –
Mediefag 94 –
Er du interessert i verden? Vil du være med å definere og dirigere den offentlige samtalen?
Massemediene har en stor plass i samfunnet. Vi mottar og søker informasjon, nyheter og underholdning døgnet rundt. Samtidig har medievirkeligheten kanskje aldri vært mer demokratisk. Med sosiale medier kan vi enkelt delta i samfunnsdebatten og umiddelbart kommentere og dokumentere hendelser og begivenheter. Det er viktig at det finnes folk med en profesjonell tilnærming til nyhets- og fjernsynsproduksjon. Historier og begivenheter må settes i sammenheng og sees i et større perspektiv.
VÆR NOE MENS DU BLIR NOE
U ER
SITE
TET I ST AV
AN
G
N
IV
ER
SITE
TET I ST A
N
N
IV
ER
SITE
TET I ST A
VA
N
sporty
UN
UN
UN
UN
TET I ST AV
AN
G
kjemiker
N
UN
SIT
E T E T I S T AV
AN
G
ER
SITE
IV
ER
SIT
E T E T I S T AV
N
IV
ER
SITE
TET I ST A
VA
N
G
AN
GE
U
kunstlærer
begeistret
UN
ER
SIT
N
E T E T I S T AV
AN
IV
ER
SITE
TET I ST A
GE
VA
N
AN
UN
G
IV
ER
E SIT
T E T I S T AV
AN
GE
U
N
I
R VE
SITE
TET I ST A
VA
N
N
IV
ER
G
IV
ER
SITE
TET I ST A
VA
N
ER
SITE
TET I ST A
VA
N
SIT
E T E T I S TA
genia
G
IV
ER
S
T E T I S T AV ITE A
NG
E
IV
S ER
ITE
T E T I S T AV A
NG
bereist
sporty
E
IV
ER
SIT
G
G
rektor
– Jeg studerer journalistikk fordi jeg er samfunnsengasjert og ønsker å gi dem som ikke har så lett for å bli hørt en stemme. UiS tilbyr et godt studiemiljø og et hav av utvekslingsmuligheter. Derfor ville jeg studere her. Julia Horn, bachelor journalistikk
ETET I
rekt 95 –
genial
G
IV
journalist
entusiastisk
N
E T E T I S T AV
kunstner
UN
IV
språklærer
G
SIT
entusiast
instruktør
TET I ST AV
ER
engasjert
GE
kreativ
G
IV
IV
UN
SITE
UN
ER
U
UN
VA
GE
ER
bereist
N
ER
U
IV
ER
journalist
ER
U
ER
klærer
N
U
U
U
UN U
U
kunstlærer
G
VA
AN
ER
N
TET I ST A
ER
VA
IV
U
UN
UN
UN
U
G
ER
U
N
SITE
IV
kreativ
GE
IV
E T E T I S T AV
R
VA
ER
AN
E
SIT
R
TET I ST A
IV
E T E T I S T AV
NG
ER
ER
SITE
N
SIT
VA
ER
ER
IV
ER
ER
E T I S TA
R
IV
N
IV
ET SIT
R
ER
reativ
ETET I ST A
N
VA
rask instruktør
kjemiker
G
E TET I ST A
N
ER
N
SITE
NG
GE
ER
VA
ER
AN
målrettet
ER
T E T E T I S TA
N
E T E T I S T AV A
IV
E T E T I S T AV
R
R RE
ER
E T E T I S TA S ISTI T E T E T I S TVAA VA E RE R NE IV G N
ålrettet
G
lærer jazzmusiker
k apsri skbis kunnam iøs
G
AN
begeistre
R
N
TET I ST AV
E
I
jazzmusiker
ambisiøs
ER
VA
GE
R
I T E T E T I S TA
SITE
SIT
ER
U
U
U
N
IV
ER
RS
ER
GE
R
riseleder ærer
IV
AN
ER
E
IV
IT RS
ER
R
E T E T I S T AV SIT T E T AI NS T G EAV SITE ER ER AN IV IV G N
AN
ER
R
E T E T I S T AV
historier sk tonn lek ku apssøkende
er led krise be geistret
R
ER
I T E T E T I S TA RS VA V N E ET E T I S T AV AN G GE
IV
R
IV
SIT
ER
ER
ygginjef livss geniør
GE
R
E
AN
R
IV
E T E T I S T AV AN E T T I ST S IT E GE AV ER AN IV G N R
R
ER
UN
kløktig
IT RS
E T E T I S T AV
UN
lærer
Pin: 38 x 38 mm
TET I ST SITE AV E T I ESRT A AN VA IV G NG N E
SIT
ER
kriseleder
R
vernsagog
IV
UN
E
UN
UN
NG
U
E
UN
UN
E
E T E T I S T AV A
SIT
ER
R
IV
IV
R
E
NG
R
NG
E T E T I S T AV A
R
VA
IT RS
R
I S TA
JOURNALISTIKK
FJERNSYNS- OG MULTIMEDIEPRODUKSJON
BACHELOR 3 ÅR 180 STUDIEPOENG
BACHELOR 3 ÅR 180 STUDIEPOENG
Vaktbikkje, møkkagraver, bladfyk, den fjerde statsmakt. Journalister har blitt kalt mye opp gjennom tidene, men en journalist er først og fremst en kritisk formidler av virkeligheten. Som journalist vil du være med å påvirke samfunnet.
96 –
Takket være levende bilder får mennesker formidlet historier og hendelser på en måte som ord alene ikke makter. På fjernsyns- og multimedieproduksjon lærer du å skape de levende bildene og lyden som virkelig kan gjøre inntrykk på publikum.
Om studiet Samfunnsengasjert, kreativ, god framstillingsevne, sosial, nysgjerrig og god til å jobbe under press er egenskaper som kjennetegner en dyktig journalist. På journaliststudiet vil du lære hvordan du kan analysere hendelser og utviklingstrekk. Journalistutdanningen ved UiS er yrkesrettet, og det veksles mellom teori og praksis gjennom hele studiet. Journalistens rolle i samfunnet står sentralt. Samtidig legges det stor vekt på praktisk multimediekompetanse, det vil si ferdigheter til å arbeide som journalist både for avis, radio, fjernsyn og nett. Praksisen varer et helt semester. Studiet krever at studentene behersker norsk flytende skriftlig og muntlig. Hva lærer du? På journaliststudiet får du øve deg som journalist i avis, tv, radio, og på nett. Du får opplæring i journalistisk metode, fortellerteknikk, etikk og kommunikasjon. I tillegg får du spisse din egen kompetanse ved å ta fag innen samfunnssikkerhet, statsvitenskap, økonomi og sosiologi. Etter endt studium skal du mestre grunnleggende journalistiske metoder og sjangre, og kunne arbeide i en avis-, radio-, nett- og fjernsynsredaksjon. Du får en grunnleggende forståelse for samfunnsvitenskapelige problemstillinger og metoder, og lærer hvordan du kan samle inn opplysninger og formidle disse gjennom ulike medier. Hva kan du bli? Som journalist kan du jobbe i avis eller magasin, være reporter i en TV-kanal, radiojournalist, eller nettjournalist. Journalistutdanningen gir ellers kunnskap og erfaring som vil være nyttig kompetanse i mange ulike stillinger både i det offentlige og i det private næringsliv. Opptakskrav: GENS. Se side 110-111 for mer informasjon. For info. om praksiskvote se side 111. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 454 Utvekslingsmuligheter 5. semester: San Diego State University, USA, Danmark Medieog journalisthøyskole, Danmark, University of Adelaide, Australia og mange flere.
www.uis.no/journalistikk
Om studiet Fjernsyns- og multimedieproduksjon er rettet mot produksjonsarbeid innen lydog bildemedier. Du vil på dette studiet få utviklet dine tekniske, journalistiske og estetiske ferdigheter. Du får tilgang til et eget redaksjonsområde med moderne og profesjonelt produksjonsutstyr. Studiet går over tre år, inkludert en praksisperiode i en ekstern produksjonsbedrift i inntil seks uker. I studiet inngår emner som krever at studentene behersker norsk flytende.
HVORFOR TA MEDIEFAG PÅ UIS: – Eget redaksjonsområde for studenter – Et helt semester med praksis for journaliststudenter – TV- og radiostudio med moderne produksjonsutstyr – Samarbeid med næringslivet i lokale TV- og filmproduksjoner
Hva lærer du? Under studiet vil du lære å beherske og utnytte teknikker for å formidle det du ønsker, enten det er i kortfilm, dokumentarfilm, nyhetsreportasje eller flerkameraproduksjon i studio. Du vil få god kunnskap om områder som foto, fortellerteknikk og dramaturgi, lyddesign og musikkopptak. Studiet er praktisk rettet. Teori og praktisk arbeid kombineres gjennom hele utdanningen. Etter fullført utdanning skal du kunne håndtere profesjonelt medie-teknisk utstyr og kjenne produksjons- og fortellerteknikker, slik at du kan arbeide i et produksjonsteam. Hva kan du bli? Etter endt utdanning kan du jobbe som innholdsprodusent i en mediebedrift. Det betyr at du vil kunne utføre de fleste fagoppgaver innen produksjon av fjernsyn, film og multimedie - fra fotograf, lyssetter, lydopptak til redigerer og lyddesigner. Du kan også jobbe som journalist og produsent i radio og TV. Studiet gir også opplæring i de fleste funksjoner innen produksjon av flerkameraprogram for TV. Opptakskrav: GENS. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 046 Utvekslingsmuligheter 5. semester: Danmark Medie- og journalisthøyskole, Griffith University, Australia og Hawaii Pacific University, USA.
www.uis.no/multimedia
DOKUMENTARPRODUKSJON
MASTER 2 ÅR
120 STUDIEPOENG NESTE OPPTAK 2019 I et stadig mer fragmentert informasjonssamfunn der høyt tempo og korte frister truer det journalistiske samfunnsoppdraget, er denne masteren en motvekt med fokus på kvalitet og grundighet. Er du interessert i å produsere dokumentarer og virkelig gå i dybden på stoffet? Søk master i dokumentarproduksjon!
Foto: Asbjørn Jensen/UiS (2)
Om studiet Studiet gir innsikt i sentrale begreper og teoretiske perspektiv innen dokumentargenren. Som student få du utvikle dine kreative evner gjennom produksjon av lengre dokumentarer. Det er opptak til studiet annet hvert år. Neste opptak er i 2017. Studiet krever en bachelorgrad innen journalistikk, fjernsyn og multimedie-produksjon eller annen praktisk medieutdanning. Du må legge ved en arbeidsprøve og et essay når du søker opptak. Studiet kvalifiserer til søknad om opptak på det nasjonale stipendprogrammet for kunstnerisk utvikling. Hva lærer du? Ved endt studium skal du mestre verkproduksjon på et høyt kvalitetsmessig nivå, både kunstnerisk, journalistisk og teknisk. Du skal ha fått en dypere forståelse for dokumentar både når det gjelder medium, sjanger og metode. Ved fullført studium skal du ha evne til kritisk refleksjon basert på sentrale begreper og teorier innen kommunikasjon og medievitenskap. Som en del av utdanningen får du kunnskap om den historiske utviklingen av dokumentarproduksjon i trykte medier, radio, fjernsyn og film. Kombinasjonen av metode, teori og produksjonsrettede fag skal gi deg de ferdigheter som kreves for å lede og gjennomføre profesjonell dokumentarproduksjon. Hva kan du bli? Studiet vil kvalifisere deg for arbeid knyttet til redaksjoner som driver undersøkende journalistikk eller til stillinger på mellomledernivå i ulike mediehus. Som ferdig utdannet skal du også kunne utvikle egne prosjekter eller jobbe for uavhengige produsenter som driver med dokumentarproduksjon. Opptakskrav: bachelor i mediefag, arbeidsprøve og essay. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april 2019.
www.uis.no/dokumentarprod
I fjernsyns- og multimedieproduksjonstudiet vil du lære å beherske og utnytte teknikker for å formidle det du ønsker, enten det er i kortfilm, dokumentarfilm, nyhetsreportasje eller flerkameraproduksjon i studio. En master i dokumentarproduksjon kvalifiserer deg for arbeid knyttet til redaksjoner som driver undersøkende journalistikk eller til stillinger på mellomledernivå i ulike mediehus. Som ferdig utdannet skal du også kunne utvikle egne prosjekter eller jobbe for uavhengige produsenter som driver med dokumentarproduksjon.
97 –
Økonomi og juss 98 –
I en organisasjon tas det mange beslutninger i løpet av en dag. Noen store, andre små, men alle er viktige for virksomheten. Det er avgjørende at beslutninger tas på et riktig grunnlag, og da er det behov for drevne folk med kompetanse innenfor alle de økonomiske og juridiske fagområdene.
V
UN
I
0K
U
E T I S T AV A TET NG SI ER ER CMYK 0C/86M/0Y/40K
entusias
r instruktø
1.
Lineær forløpning 2. CMYK 0C/100M/71Y/27K
CMYK 0C/64M/100Y/0K
Lineær forløpning 3. CMYK 71C/87M/56Y/66K
CMYK 42C/10M/100Y/11K
Lineær forløpning 4. T E T I S T AV A T ECMYK NG 0C/9 S I2M/100Y/14K ER ER V
ER
TET
E T I S T AV A
NG
Pin: 38 x 38 mm
UN
SI
ER
I
V
UIS.no
Lineær forløpning 5. CMYK 76C/29M/42Y/53K
I
tt
tisk
CMYK 22C/36M/36Y/42K
UN
genial
mediet. Men fors kjellige medier har ulike fargemuligh gjengivelsen i ulike eter, derfor må det medier. påregnes
N
G
TET I ST A
VA
N
G
E
I RS
T
jurist
T I S T AV ETE A
NG
N
IV
ER
SITE
TET I ST A
VA
N
G
kunnskapssøkende
ER
I
A N sjonsavdelingen 2014 GE R
N
IV
ER
SITE
TET I ST AV
AN
G
byggingeniør
G
U TET I ST A
VA
N
G
U
G
U
N
IV
ER
SITE
TET I ST A
VA
N
G
U VA
N
G
IV
ER
SITE
TET I ST A
VA
N
G
N
IV
TET I ST A
ER
SITE
TET I ST A
VA
N
G
IV
ER
SITE
TET I ST A
VA
kriseleder
N
G
ER
SITE
TET I ST A
VA
N
N
IV
ER
SITE
TET I ST A
VA
N
N
IV
ER
SITE
TET I ST A
VA
N
G
ER
SITE
TET I ST AV
AN
G
N
I
R VE
SITE
TET I ST A
G
N
IV
ER
SITE
TET I ST AV
kreativ
SITE
TET I ST AV
N
IV
ER
SITE
TET I ST A
G
N
G
N
AN
IV
ER
SITE
TET I ST A
VA
N
IV
ER
SITE
TET I ST AV
AN
G
ER
G
N
IV
ER
SITE
TET I ST A
VA
N
Erik Midtbø Kvamme, bachelor rettsvitenskap
ER
SITE
TET I ST A
VA
N
G
språklærer
bereist
N
IV
ER
SITE
TET I ST AV
AN
G
ER
– Jeg studerer rettsvitenskap fordi det er et utrolig spennende, nyttig og fremtidsrettet fag. Bachelorstudiet ved UiS er fleksibelt og gir en unik læresituasjon med små klasser og høy faglig kvalitet.
IV
G
G
G
journalist
ER
rask
N
N
instruktør
kunstlærer
U
ER
U
ER
N
N
99 – VA
VA
TET I ST SITE AV facebook.com/handelshogskolenveduis ER AN IV
VA
jazzmusiker
kjemiker
U
lærer
IV
ambisiøs
målrettet
G
N
ER
ER
SITE
IV
IV
kunnskap søkende
ER
ER
ER
N
ER
kunnskapsrik
G
G
ER
U
U
N
N
historielektor
ER
lærer
N
kriseleder
ER
U
TET I ST A
VA
N
ER
SITE
TET I ST A
G
ER
ER
SITE
ER
IV
ER
ER
ER
N
IV
lærer
ER
reiselivssjef
G
N
kløktig
ER
U
SITE
N
N
E
ER
VA
VA
ER
IV
TET I ST A
ER
ER
og
AN
N
SITE
ER
G
ER
ER
N
IV
barnevernspedagog
leier
VA
N
TET I ST A
U
N
SITE
U
VA
ER
U
TET I ST A
IV
U
SITE
U
ER
U
IV
ER
U
ER
N
U
sporty
G
U
N
U
VA
U
R
I ST A
TA
rektor
UN
GE
N
begeistret
I
TE
SITE
ER
SI
ER
ER
V
Strategi-E og S T AVunika T T Ikomm ER
IV
ER
godhjertet V
N
ER
ergisk
VA
Yellow og Black.
U
TET I ST A
U
SITE
U
ER
ER
/40K
t
IV
N Cyan , Magenta,
U
ER
av trykkfargene
U
G
av ulike andeler
U
AN
t journalis
UN
TET I ST AV
sporty
RETTSVITENSKAP
ØKONOMI OG ADMINISTRASJON
BACHELOR 3 ÅR
BACHELOR 3 ÅR
180 STUDIEPOENG
180 STUDIEPOENG
Rettsregler berører alle deler av samfunnet, fra enkeltpersoner til store bedrifter og organisasjoner. Gjennom studiet i rettsvitenskap vil du kunne tilegne deg en grunnleggende forståelse for rettssystemet og juridisk metode som er ettertraktet i arbeidslivet.
Er du nysgjerrig på hvordan bedrifter, organisasjoner og samfunn virker? Har du sans for økonomi? Om studiet Gjennom studier i økonomi og administrasjon vil du få en forståelse for bruk av tall og teori som grunnlag for virksomheters daglig drift og utvikling. Du vil også lære om hvordan enkeltpersoner forholder seg til økonomi og hva økonomien betyr for samfunnet. Det er behov for økonomer i alle fagfelt, og dette studiet er perfekt for deg som ønsker gode og allsidige muligheter på arbeidsmarkedet. Etter endt utdannelse vil du være kvalifisert til å ivareta økonomiske og administrative arbeidsoppgaver i privat næringsliv, organisasjoner og offentlig sektor. Studiet kvalifiserer også til det toårige masterstudiet i økonomi og administrasjon (siviløkonomstudiet).
Om studiet Samfunnet blir mer og mer regulert av lover, kontrakter og ulike former for vedtak. Lover og andre formelle regler har en sentral plass i et moderne demokratisk samfunn. Antallet lover og regler har økt vesentlig de siste årene. Det er et økende behov for juridisk kompetanse på flere områder. På rettsvitenskap lærer du å bruke regler som i stadig større grad styrer vår hverdag.
100 –
Hva lærer du? Studiet vil gi deg kunnskap om sentrale juridiske begreper, metoder og verdier. I tillegg vil du få en grundig innføring i noen av de viktigste rettsområdene innen privat og offentlig sektor. Etter at du har lært juridisk metode, vil du være i stand til å analysere praktiske og teoretiske rettsspørsmål. Studiet vil gi deg kunnskap om sentrale deler av norsk rett og utvalgte deler av internasjonal rett, og du vil lære å identifisere og løse juridiske problemer. Hva kan du bli? Bachelorprogrammet i rettsvitenskap retter seg mot arbeid innen oljerelatert virksomhet, bank og forsikring, forretningsvirksomhet, offentlig forvaltning og undervisning. Opptakskrav: GENS. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 526
www.uis.no/rettsvitenskap
– Jeg valgte å studere økonomi fordi jeg vil jobbe med bedriftsutvikling, og da trenger jeg å kunne mye om økonomisk forståelse, strategi, ledelse og markedsføring. Jeg valgte dessuten UiS på grunn av 3+2 modellen: selv om jeg tar en 5-årig master får jeg skrive bacheloroppgave. Det tillater at jeg kan ombestemme meg hvis jeg får et jobbtilbud før de fem årene har gått. Rebekka Lyngnes Ramsland, bachelor økonomi og administrasjon
Hva lærer du? Under studiet vil du få en forståelse av hvordan økonomiske analyser gjøres og hvordan du best mulig kan ta beslutninger innen økonomi og administrasjon. Du får innføring i fag som markedsføring, strategi og ledelse, regnskap og bedriftsøkonomi, matematikk og statistikk, investeringer og samfunnsøkonomi. Etter å ha fullført utdanningene vil du ha grunnleggende faglig innsikt og være i stand til å identifisere, analysere og vurdere rammer for og konsekvenser av beslutninger og prosjekter. I tillegg vil du ha særskilt kompetanse innen en valgt fordypningsoppgave og være trent i innovativ tenkning og entreprenørskap. Hva kan du bli? Bachelorprogrammet gir deg allsidige muligheter i arbeidsmarkedet, og du finner tidligere studenter «overalt»: Bank, finans, revisjon og forsikring; informasjonsteknologi, handel, transport, shipping, industri og energi; offentlig virksomhet og konsulentvirksomhet. Opptakskrav: GENS. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 369 Utvekslingsmuligheter 5. semester: EDC Paris Business School, Frankrike, Univeristy of Twente, Nederland, Unviersity of West Scotland, UK med flere.
www.uis.no/okadm
REGNSKAP OG REVISJON
SIVILØKONOMUTDANNING, ØKONOMI OG ADMINISTRASJON
MASTER 2 ÅR
MASTER
120 STUDIEPOENG
SPESIALISERINGSRETNINGER: INNOVASJON, ØKONOMISK ANALYSE,
Ønsker du en høyere utdanning som gir deg dybdekunnskap om regnskap, strategisk økonomistyring, juss og finans – og som gir deg et viktig fundament for å bli morgendagens leder? Da kan master i regnskap og revisjon ved UiS være det rette valget. Om studiet Master i regnskap og revisjon (MRR) er et toårig profesjonsstudium som i tillegg gir kompetanse som statsautorisert revisor. I studiet inngår emner innen regnskap, revisjon, juss, strategisk økonomistyring og finans. Hva lærer du? I tillegg til avansert kompetanse innen regnskap, revisjon, strategisk økonomistyring og verdsettelse, får du inngående kunnskap om relevante deler av foretaksretten og skatte- og avgiftsrett. Du lærer å løse avanserte bedriftsøkonomiske problemstillinger. Hva kan du bli? Med mastergrad i regnskap og revisjon er du etterspurt i arbeidsmarkedet både lokalt og nasjonalt. Kompetansen er etterspurt i alle bransjer: i revisjonsbransjen, i næringslivet for øvrig og i kommunal og offentlig sektor. Mastergraden i regnskap og revisjon gir grunnlag til å søke på doktorgradsstudier. Opptakskrav: Fullført og bestått en av følgende bachelorgrader (tilsvarende 180 studiepoeng): Bachelor i regnskap og revisjon (i henhold til NRØA-plan), bachelor i økonomi og administrasjon (i henhold til NRØA-plan), bachelor i rettsvitenskap (søker med en bachelor eller mastergrad innenfor rettsvitenskap eller juridisk embetseksamen må ha tilsvarende 30 studiepoeng innenfor bedrifts økonomiske emner eller ha skrevet masteroppgave innenfor regnskap, skatt eller revisjon). Det kreves et gjennomsnitt på minst 3,0 av alle eksamensresultat som inngår i opptaksgrunnlaget. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: .15. april. Utvekslingsmuligheter 3. semester: Århus Universitetet, Danmark, University Insitute of Lisbon – ISCTE-IUL, Portugal med flere.
www.uis.no/mrr
ANVENDT FINANS, STRATEGI OG LEDELSE Siviløkonomistudiet gir en bred og spennende faglig plattform som gjør deg attraktiv på dagens arbeidsmarked. Handelshøgskolen ved UiS har nær kontakt med næringslivet og et aktivt studentmiljø.
2 ÅR /120 STUDIEPOENG
5 ÅR /300 STUDIEPOENG
UNDERVISNING PÅ ENGELSK
Om studiet
Om studiet Siviløkonomstudiet er blant de mest anerkjente utdanningene i landet og gir deg allsidige karrieremuligheter. Du velger mellom fire spesialiseringer: Innovasjon, Økonomisk analyse, Anvendt finans og Strategi og ledelse. Noen emner gis på tvers av spesialiseringene, andre er spesifikt rettet mot valgt fagområde. Det legges også opp til en betydelig grad av valg underveis.
Den femårige mastermodellen baserer seg
Hva lærer du? Alle som skal bli siviløkonomer skal velge en hovedprofil (major) og en støtteprofil (minor). I tillegg inngår fellesemner som økonometri og mikroøkonomi. Hovedprofilene er: Anvendt finans: Spesialiseringen forbereder deg på arbeid med finansielle problemstillinger, blant annet å velge foretakets finansieringsstruktur, gjøre verdsettinger, evaluere oppkjøpsbeslutninger og forvalte investeringsporteføljer. Innovasjon: Spesialiseringen gir deg en forståelse av betydningen av innovasjon for den enkelte bedrift og for samfunnet som helhet. Spesialiseringen gir innblikk i hvordan innovasjonsprosesser foregår og hvordan strategier og organisering påvirker bedriftenes evne til å innovere. Strategi og ledelse: Spesialiseringen handler om de store spørsmålene for en organisasjon; hvilke kunder vil vi ha, hvordan skal vi tjene penger, hvem er våre konkurrenter, hvordan skal vi organisere oss? Økonomisk analyse: Spesialiseringen gir deg verktøy til å analysere økonomiske sammenhenger i næringsliv og samfunnet forøvrig. Hva kan du bli? Siviløkonomistudiet gir deg svært allsidige karrieremuligheter innen privat- og offentlig sektor. Fullført studium kvalifiserer deg også for opptak til doktorgradsprogrammer. Opptakskrav: bachelor i økonomi og administrasjon eller tilsvarende. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 3. semester: Newcastle University, UK; Rennes Business School, Frankrike; KU Leuven, Belgia; University of Graz, Østerrike med flere.
www.uis.no/sivilokonom-2
på 3+2-modellen: Du blir tatt opp på et femårig mastergradsprogram, hvor du først tar en bachelor i økonomi og administrasjon før du fortsetter med den toårige masteren. Hva lærer du? Du vil i de tre første årene av studiet få innføring i fag som markedsføring, strategi og ledelse, regnskap og bedriftsøkonomi, matematikk og statistikk, investeringer og samfunnsøkonomi. I de to siste årene av det femårige siviløkonomstudiet vil du kunne fordype deg innenfor spesialiseringene Anvendt finans, Innovasjon, Økonomisk analyse eller Strategi og ledelse. Hva kan du bli? Siviløkonomistudiet gir deg svært allsidige karrieremuligheter innen privat- og offentlig sektor. Fullført studium kvalifiserer deg også for opptak til doktorgradsprogrammer. Opptakskrav: MATRS. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode 5-årig: 217 345 Utvekslingsmuligheter: se økonomi og administrasjon bachelor og master 2 år
www.uis.no/sivilokonom-5
101 –
Etterog videreutdanning 102 –
Kombiner jobb og utdanning!
UiS EVU er Universitetet i Stavanger sin enhet for etter- og videreutdanning. Vår oppgave er å administrere all EVUvirksomhet som faglig utvikles av de ulike instituttene. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr vi kurs både med og uten studiepoeng. Alle EVU-studiene er skreddersydde for deg som ønsker å kombinere jobb og utdanning. EVU tilbyr blant annet seks ulike master-program: master i serviceledelse, Executive MBA, master i risikostyring og sikkerhetsledelse, master i relasjonsbehandling, Master in Technology and Operations Management og Lese og skriveopplæring for lærerspesialister.
103 –
– Fra stillingen som prosjektingeniør til prosjektleder blir ansvarsområdet mer kommersielt, med kontrakter, innkjøp og prosjektplaner. For å styre alle prosjektlederne trenger jeg mer teoretisk dybde. Etter grunnmodulen skal jeg fortsette med tre valgfrie kurs. Jeg ønsker å ta en del økonomifag og få en bredere forståelse for økonomi og ytre prosesser innen markedsføring og strategi. Carl-Johan Almestad, Executive Master in Business Administration
LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING FOR LÆRERSPESIALISTER
MASTER, DELTID NY
MASTER, DELTID
90 STUDIEPOENG
90 STUDIEPOENG
Studiet har som mål å øke kompetansen hos lærere i lese – og skriveopplæring, forsterke skolebasert kompetanseutvikling samt lage karriereveier for lærere. Studiet er et
Det er et stort behov for kompetanse innen økonomi, administrasjon og ledelse, markedet ønsker flere gode ledere som kan takle morgendagens utfordringer. Executive MBA-programmet er utviklet av Handelshøgskolen ved UiS i samarbeid med en rekke samfunns- og næringslivsaktører. Du vil få innsikt i et bredt spekter av teorier, teknikker og praksis innenfor økonomi og ledelse.
viktig bidrag i strategien Lærerløftet. Om studiet Erfaringsbasert mastergradsutdanning i lese- og skriveopplæring for lærerspesialister retter seg mot lærere i grunnskolen som ønsker profesjonell videreutvikling og som ønsker å ta et spesielt ansvar for den kollektive kompetansen og utviklingen på egen skole. Lærere som allerede har tatt lederroller i faglig utviklingsarbeid, har gode forutsetninger for opptak til studiet. Fungerende lærerspesialister vil kunne få formalisert sin kompetanse som lærerspesialist. Studiet er et betalingsstudium. 104 –
EXECUTIVE MASTER IN BUSINESS ADMINISTRATION
Hva lærer du? Som lærerspesialist får du kompetanse og autonomi til å drive faglig utvikling og forskning på egen skole. Studiet tar for seg sentrale temaer innenfor lese- og skriveopplæring i grunnskolen. Studenter vil øke sin faglige kompetanse og samtidig få veiledning i å planlegge, gjennomføre og vurdere egen undervisning i tråd med forskning på feltet. I tillegg vil en erfaringsbasert mastergrad gi lærerspesialistene nødvendig kompetanse og autonomi til å drive faglig utviklingsarbeid og forskning på egen skole. Hva kan du bli? Som utdannet lærerspesialist blir du formelt kvalifisert til stilling som lærerspesialist. Du får kompetanse til å lede skolebasert utviklingsarbeid knyttet til lese- og skriveopplæring på egen skole. Opptakskrav: Godkjent grunnskolelærerutdanning, med minimum 60 studiepoeng i norskfaglige emner og minst fem års undervisningserfaring fra grunnskolen. Søknad: De første 60 studiepoengene er finansiert gjennom Udir og søkes gjennom Utdanningsdirektoratets portal. Finansieringen følger samme satser som for satsingen Kompetanse for kvalitet. Masteremnet på 30 studiepoeng er pr. i dag et betalingsstudium og det søkes gjennom EVUsøknadsweb. Søknadsfrist: Opptak til de første 60 studiepoengene har søknadsfrist 1.mars. www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/etter-ogvidereutdanning/ Det er løpende opptak til masteren.
www.uis.no/spesialist
Om studiet I vårt Executive MBA-program har du stor valgfrihet blant mange fag. I tillegg kan du velge om du ønsker å ta hele masterutdannelsen, eller bare plukke enkelte kurs. Kurs som inngår i programmet: Lederskap og mestring 10 sp, Strategi 10 sp, Strategisk økonomistyring 10 sp, Adferdsøkonomi 10 sp, Endringsledelse 10 sp, Strategisk HRM 10 sp, Kontrakt og leverandørrelasjoner 10 sp, Prosjektanalyse 10 sp, Forretningsmodell innovasjon og markedsutvikling 10 sp og masteroppgave 30 sp. Studiet er et betalingsstudium. Hva lærer du? Executive MBA ved UiS gir deg bred og avansert innsikt i det bedriftsøkonomiske fagområdet økonomi og ledelse. Den typiske målgruppen for dette studiet er ledere eller kommende ledere i både private og offentlige virksomheter, med et ønske om å gjøre ting bedre. Hva kan du bli? En Executive MBA gir deg en internasjonal tittel og mulighet til å søke jobb over hele verden. Opptakskrav: bachelor eller annen treårig høgskole/universitetsutdannelse (180 studiepoeng). I tillegg kreves minimum to års arbeidserfaring. Søknad: EVU-søknadsweb. Søknadsfrist: Det er løpende opptak til masteren. Du må søke om opptak til hvert enkelt emne.
www.uis.no/EMBA
SERVICELEDELSE
MASTER, DELTID 90 STUDIEPOENG
Dette masterstudiet fokuserer på emnene du vil ha bruk for i din karriereutvikling innen typiske serviceorganisasjoner, hvor lederes relasjoner til kollegaer og kunder er det aller viktigste. Gjennom studiet får du utvikle ditt talent og du blir introdusert for verktøyene du trenger for å sikre en livslang karriere. Studieprogrammet er utviklet av Norsk hotellhøgskole. Om studiet Utdanningen legger vekt på kompetanse i strategisk tenkning, ledelse, menneskelige handlingsmønstre og samfunnsforståelse, økonomistyring og relasjonsbygging, organisasjonsidentitet, kommunikasjon og markedsføring. Dette er en erfaringsbasert master på 90 studiepoeng med estimert studietid på tre år, men du kan også ta enkeltemner etter det tidsperspektivet som passer best for deg. Mastergraden består av tre obligatoriske emner, hvert på 20 studiepoeng: Filosofi og serviceledelse, Relasjonsbygging og økonomisk styring og Marked, metode og organisasjonsidentitet, samt en avsluttende masteroppgave på 30 studiepoeng. Studiet er et betalingsstudium. Hva lærer du? Utdanningen gir ytterligere kompetanse knyttet til samhandling mellom mennesker, håndtering av styringssystemer og samfunnskommunikasjon. Gjennom de ulike enkeltemnene vil du få innsikt i filosofiske, psykologiske og strategiske sider ved ledelse. Du vil lære om motivasjon, arbeidsmiljø og teamutvikling. Studiet skal stimulere til å tenke nytt og dermed utfordre tradisjonelle lederroller. Den faglige profilen er bygget opp slik at den henvender seg til en bred målgruppe både innenfor den privat og offentlig sektor. Hva kan du bli? Studiet passer for alle som ønsker å ta en lederutdanning, og som jobber i bransjer hvor relasjoner mellom mennesker er en viktig del av jobben. Opptakskrav: bachelor eller annen grad eller utdanningsløp på minimum tre år (180 studiepoeng). I tillegg kreves minst to års arbeidserfaring. Søknad: EVU-søknadsweb. Søknadsfrist: Det er løpende opptak til studieprogrammet. Du må søke opptak til hvert enkelt emne.
www.uis.no/service
RISIKOSTYRING OG SIKKERHETSLEDELSE
RELASJONSBEHANDLING
MASTER, DELTID
MASTER, DELTID
90 STUDIEPOENG
90 STUDIEPOENG
Trusler mot sikkerhet kan være både naturog menneskeskapte. Med denne masteren vil du utvikle din forståelse for risiko, sikkerhet og sårbarhet i organisasjonen du jobber. Om studiet Dine erfaringer fra yrkeslivet tillegges stor vekt i undervisning, prosjektarbeid, eksamen og masteroppgaven. UiS har et sterkt forskningsmiljø innen samfunnssikkerhet og risikostyring, og du vil møte forelesere og veiledere med lang forskningserfaring. Studiet består av: Risiko, sikkerhet og sårbarhet 20 sp, Sikring/security - risikostyring og sikkerhet ift. tilsiktede angrep 10 sp, Risikoanalyse 10 sp, Risikostyring 10 sp, HMS 10 sp, Granskingsmetodikk 10 sp, Risiko og sikkerhet i krise- og konflikt-områder 10 sp og masteroppgave 30 sp. Studiet er et betalingsstudium. Hva lærer du? Hva bidrar til ulykker? Og hvordan kan vi unngå uønskede hendelser i organisasjoner og samfunnet for øvrig? Dette vil du lære om på studiet. Du kan i stor grad tilpasse mastergradstudiet til din fagbakgrunn. Hva kan du bli? Mastergraden gjør deg ytterligere kvalifisert til å arbeide med risiko, sikkerhet og sårbarhet på din arbeidsplass. Studiet vil også gi deg konkurransefortrinn ved søking på stillinger med ansvarsområder innen risiko og sikkerhet. Opptakskrav: bachelorgrad (180 studiepoeng). I tillegg kreves minst to års relevant yrkespraksis. Søknad: EVU-søknadsweb. Søknadsfrist: Det er løpende opptak til masterutdannelsen. Du må søke om opptak til hvert enkelt emne. Blir du tatt opp til emnet Risiko, sikkerhet og sårbarhet, er du automatisk kvalifisert til masteroppgaven når valgemnene er avlagt.
www.uis.no/sikkerhet
I løpet av det siste tiåret har det skjedd betydelige endringer i behandling og forståelse av mennesker med psykiske lidelser. Med begrepet «relasjonell behandling» har den humanistiske psykiatrien fått et gjennombrudd nettopp på et relasjonelt nivå. Om studiet I studiet kan du velge fordypning innen miljøterapi eller individualterapi. Utdanningen er tilpasset fagpersoner med bachelor eller tilsvarende innen helse-/ sosialfag og som arbeider miljøterapeutisk eller individualterapeutisk med personer med psykiske lidelser i 1. eller 2. linjetjenesten. Studiet er også åpent for kommunalt ansatte som har behov for denne type utdanning i sitt arbeidsforhold. Studiet er et betalingsstudium. Kurs som inngår i programmet: Psykodynamisk tenkning og forståelse 15 sp, Hvordan etablere, forstå og bruke relasjonen Miljøterapeutisk/Individual-terapeutisk 30 sp, Samspillets og samhandlingens betydning for bedringsprosesser 15 sp. og masteroppgave 30 sp. Studiet er et betalingsstudium. Hva lærer du? Forskning innenfor emnet har resultert i metode og teori som har stor verdi i arbeidet med pasienter som hemmes av sviktende evne til kommunikasjon og kontakt med andre mennesker. Gjennom mange års klinisk erfaring med disse metodene, har relasjonell behandling blitt en viktig del av det psykiske fagfeltet. Å bringe den erfaringsbaserte kunnskapen fram i en tilgjengelig form er et hovedfokus i denne erfaringsbaserte mastergraden. Opptakskrav: bachelorgrad. Det stilles krav til at søkere har minimum 3 års relevant klinisk erfaring. Det forutsettes også at studentene er i relevant klinisk praksis under hele utdanningen, enten individualterapeutisk eller miljøterapeutisk ut fra studieretning som velges. Søknad: EVU-søknadsweb. Søknadsfrist: Hver annet år.
www.uis.no/relasjonsbehandling
TECHNOLOGY AND OPERATIONS MANAGEMENT
MASTER, DELTID 90 STUDIEPOENG
UNDERVISNING PÅ ENGELSK Ønsker du en tverrfaglig utdanning innen industri og driftsledelse? Denne erfaringsbaserte masteren byr på en kombinasjon av tekniske fag og ledelsesfag. Du lærer om systemteknikk, teknologi og driftsoptimalisering og ledelsesprosesser. Om studiet Masterstudiet retter seg mot ingeniører/ teknisk personell med erfaring fra næringslivet og/eller offentlig sektor. Det at graden inneholder både tekniske fag og ledelsesfag er unikt i Norge. Masteren er relevant for deg som arbeider i en bedrift eller offentlig institusjon med aktivitet relatert til systemteknikk, industriell produksjon, prosess eller design, drift og vedlikehold, risikostyring eller kostnadsberegning. Masteren består av følgende emner: Engineering asset management and risk governance 10 sp, Engineering economics 10 sp, Maintenance engineering & management 10 sp, Industrial decisions & Performance management 10 sp, Supply Chain and Lean Management 10 sp, Technology based services & innovation 10 sp og Human-Technology-Organization 10 sp og masteroppgave 30sp. All undervisning gis på engelsk. Studiet er et betalingsstudium. Hva lærer du? På studiet lærer du om industriell kapitalforvaltning og økonomi, vedlikehold, risikostyring og kommunikasjon, beslutningstaking og resultatstyring. Som en del av graden kan du også ta emner i blant annet driftsadministrasjon og teknologibaserte tjenester og innovasjon. Hva kan du bli? Studiet passer for deg som har ingeniørfaglig/teknisk bakgrunn og er eller ønsker å bli leder. Opptakskrav: bachelor/cand.mag/annen grad eller utdanningsløp av minimum tre års omfang (180 sp) i et teknisk fag. I tillegg må du ha to års arbeidserfaring innen privat eller offentlig sektor. Søknad: EVU-søknadsweb. Søknadsfrist: Det er løpende opptak til studieprogrammet. Du må søke opptak til hvert enkelt emne.
www.uis.no/mtom
105 –
EMNEOVERSIKT KURS EVU Alle etter- og videreutdanningstilbud er skreddersydd for deg som ønsker å kombinere jobb og utdanning: - Adferdsøkonomi www.uis.no/emba - Endringsledelse/Change Leadership www.uis.no/emba - Engineering asset management and - Risk governance www.uis.no/mtom - Engineering economics www.uis.no/mtom - Forretningsmodellinnovasjon og markedsutvikling. www.uis.no/emba -Granskingsmetodikk www.uis.no/sikkerhet
PH.D.-UTDANNING Ønsker du å bli forsker eller drive med annet vitenskapelig arbeid innenfor privat eller offentlig sektor? Gjør du en god innsats på bachelorog master-nivå åpnes mulighetene for å ta en ph.d.-grad, en utdanning som kvalifiserer til forskningsvirksomhet på høyt faglig nivå, og til annet arbeid hvor det stilles høye krav til vitenskapelig innsikt. En doktorgrad fra UiS gir dessuten grunnlag for ledende arbeid innen privat og offentlig næringsliv.
-Helse-, miljø- og sikkerhetsledelse www.uis.no/sikkerhet -Human – Technology – Organization www.uis.no/mtom -Industrial decisions and performance management www.uis.no/mtom - Koding i skolen www.uis.no/evu - Kontrakt og leverandørrelasjoner 106 –
www.uis.no/emba - Lederskap og mestring www.uis.no/emba - Maintenance engineering and management www.uis.no/mtom - New technology and ideas forsustainable city development www.uis.no/evu - Norwegian course for foreigners with higher education, level A1, A2 and B1 www.uis.no/evu - Supply Chain and Lean Management www.uis.no/mtom - Pasientsikkerhet www.uis.no/sikkerhet - Prosjektanalyse www.uis.no/emba - Psykisk helsepedagogikk www.uis.no/evu - Risiko og sikkerhet i kriseog konfliktområder www.uis.no/sikkerhet - Risiko, sikkerhet og sårbarhet www.uis.no/sikkerhet - Risikoanalyse www.uis.no/sikkerhet - Risikostyring www.uis.no/sikkerhet - Sikring/Security – Risikostyring og sikkerhet i forhold til tilsiktede angrep www.uis.no/sikkerhet - Strategisk økonomistyring www.uis.no/emba
UiS tilbyr ph.d.-utdanning innen: – Kjemi og biovitenskap – Helse og medisin – Informasjonsteknologi, matematikk og fysikk – Lesevitenskap – Ledelse, økonomi og reiseliv – Offshoreteknologi – Petroleumsteknologi – Risikostyring og samfunnssikkerhet – Sosiologi, sosialt arbeid og kultur & samfunn – Utdanningsvitenskap – Kunstnerisk utviklingsarbeid (fra 2018) Philosophiae Doctor (ph.d.) Fullført ph.d.-utdanning gir graden Philosophiae Doctor. Det er vanlig at ph.d.-kandidater får lønn og kontorplass, enten fra universitetet eller fra eksterne bedrifter og organisasjoner, mens de gjennomfører sitt ph.d.studium. Studiet er normert til tre års fulltidsstudium, og er i hovedsak et forskningsarbeid under veiledning, som består av flere komponenter:
- Technology based services and innovation www.uis.no/mtom - Voksenpedagogikk/Leseog skriveopplæring for voksne www.uis.no/evu
Avhandlingen Hovedkomponenten i ph.d.-utdanningen er avhandlingen. Den skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid av internasjonal standard, og skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap på fagområdet. Avhandlingen kan bestå av ett sammenhengende arbeid (monografi) eller av flere mindre arbeider (artikkelbasert avhandling).
Deltagelse i forskningsmiljøer En ph.d.-kandidat har normalt minst to veiledere som skal veilede kandidaten i det faglige arbeidet med avhandlingen og forskningen. Det er blant annet veiledernes oppgave å presentere studenten for andre aktive forskningsmiljøer, både nasjonalt og internasjonalt. Opplæringsdelen I tillegg til arbeidet med avhandlingen skal alle ph.d.-kandidater fullføre en kursdel, kalt opplæringsdelen. Opplæringsdelen inneholder den faglige og metodiske skoleringen som er nødvendig for arbeidet med avhandlingen og for å gi dypere innsikt i fagområdet. Utenlandsopphold Normalt skal ph.d.-kandidater ved UiS tilbringe minst tre måneder av studietiden ved en utenlandsk forskningsinstitusjon der det er mulig å arbeide med problemstillinger i avhandlingen og få nye perspektiv på forskningsarbeidet. Prøveforelesning og disputas Avslutningsvis kommer prøveforelesning og disputas, en offentlig drøfting og forsvar av den vitenskapelige avhandlingen. Opptakskrav/søknad For å bli tatt opp til et ph.d.-program kreves det høyere utdanning tilsvarende mastergrad innenfor det aktuelle fagområdet med gjennomsnittskarakter ikke dårligere enn B. Ph.d.-studiene har løpende opptak. Finansieringen av ph.d.-løpet må være avklart før søknad om opptak til ph.d.program sendes. De fleste av våre ph.d.-kandidater er ansatt i stipendiatstilling. Dette gir automatisk opptak til ph.d.-program. For mer informasjon se: www.uis.no/forskerutdanning
I godt innovativt selskap
Som eneste norske medlem i nettverket European Consortium of Innovative Universities (ECIU) er UiS blitt enda mer internasjonalt. Dette samarbeidet åpner for store muligheter for studenter som er interessert i et annerledes utvekslingssemester! De 12 universitetene i ECIU-nettverket har mye til felles: De er unge, satser på innovasjon, tilrettelegger for studententreprenørskap og arbeider aktivt for verdiskaping i sine respektive regioner. Nettverket har fokus på innovasjon og nyskaping i nært samarbeid med arbeidslivet. Dette gir spennende muligheter for deg som student. Enkelte studier har også avtaler som gjør det mulig for studenter å dra på utveksling til ECIU-universiteter i Spania, Irland, England, Sverige, Mexico, Danmark, Nederland, Litauen og Finland. Går du med en grunder i magen og er interessert i entreprenørskap? Undersøk dine muligheter blant våre partnere!
107 –
Kaunas University of Technology
Foto: Kjell Stokke/UiS
Ph.d. (Doktorgrad) 3 år
<<
<<
<<
Master 2 år
Master 5 år
Profesjonsstudie 4-5 år
Bachelor 3 år Årsstudium 1 år
BESØK OSS PÅ UTDANNINGSMESSER
108 –
Bruk noen timer på en utdanningsmesse nær deg og få nyttig informasjon om dine muligheter for valg av utdanning og yrke! Du møter våre dyktige studentambassadører som forteller deg om studiemuligheter ved Universitetet i Stavanger. I 2018 er vi til stede på følgende utdanningsmesser: Lillestrøm 8-9. januar Kristiansand 15-16. januar Stavanger 22-23. januar Bergen 25-26. januar Haugesund, 24. januar Sauda, 18. januar Stord, 23-24. januar
VI BESØKER DEG!
Sammen med studenter fra alle universiteter i Norge besøker våre UiS-ambassadører videregående skoler i store deler av landet. Sør-Trøndelag uke 3 og 4 Hedmark og Oppland uke 5 og 6 Møre og Romsdal uke 4 og 5 Hordaland uke 2, 3, 4 og 5 Rogaland uke 4, 5 og 6 Aust- og Vest-Agder uke 5 og 6 Telemark uke 4 Oslo uke 2, 3 og 4 Buskerud og Vestfold uke 5 og 6 Akershus uke 1, 2 og 3 Østfold uke 4
OPPTAKSUKER MUSIKK OG DANS
Uke 10 – opptaksprøver på campus Bjergsted til utøvende musikkstudier Uke 11 – opptaksprøver i København til bachelorstudier i dans Uke 14 – opptaksprøver på campus Bjergsted til bachelorstudier i dans
GRADSTRUKTUR Studietilbudet ved UiS spenner fra grunnstudier til doktorgradsstudier. Treårige program av lavere grad gir tittelen bachelor. Toårige program på høyere nivå etter bachelor kan gi graden master. For å oppnå en grad må studenten få opptak til, fullføre og bestå et studieprogram. Grunnstudium Studium der opptakskravet er generell studiekompetanse med eventuelle tilleggskrav . Årsstudium Spesifisert emnegruppe innenfor et fast fagområde på til sammen 60 studiepoeng. Bachelorgrad Studieprogram som går over tre år og gir 180 studiepoeng. Ferdigutdannede kandidater får tittelen bachelor. Selvvalgt bachelor Studenter som selv setter sammen studieløp utenfor de faste organiserte programmene og tilfredsstiller bachelorforskriftenes krav til fordypning på 80 studiepoeng, bredde på 60 studiepoeng og total mengde studiepoeng (180), kan søke om å få graden bachelor. Studenter som vil søke om «frie» bachelorløp, må kontakte universitetet eller det enkelte fakultet for nærmere informasjon. Påbyggingsstudier/videreutdanning Studier som bygger på fullført grunnutdanning fra høgskole eller universitet. For enkelte studium kan det også være krav om praksis. Mastergrad Et toårig masterprogram (120 studiepoeng) bygger på minst en treårig relevant bachelorgrad eller en tilsvarende høgskole- eller universitetsutdanning. Universitetet i Stavanger tilbyr også noen femårige masterprogram (300 studiepoeng). De tre første årene av programmet er på bachelornivå, og de to siste årene er på masternivå. Ph.d.-program Doktorgraden ph.d. er den høyeste formen for gradsutdanning ved et universitet eller høgskole, og er basert på fullført mastergrad med mer. Programmene blir lyst ut og varer vanligvis i tre år.
SØKING OG OPPTAK Opptak til studier ved Universitetet i Stavanger skjer hovedsakelig på to ulike måter. De fleste grunnstudiene er med i Samordna opptak. De andre studiene har lokalt opptak med søknad via Søknadsweb på www.uis.no. SAMORDNA OPPTAK Samordna opptak er et felles nasjonalt opptak for grunnstudier ved universitetene og de statlige høgskolene. Søkere må søke opptak gjennom www.samordnaopptak.no, hvor du følger veiledningen og fyller ut den elektroniske søknaden. Opptakskravet er generell studiekompetanse med eventuelle tilleggskrav. Nettsiden forklarer detaljert hvordan du søker et studium, opptaksprosess, opptakskrav med mer. Siden åpnes for søknader ca. 1. februar. Ordinær søknadsfrist er 15. april. LOKALT OPPTAK Mastergradsstudier (toårige), påbyggingsstudier og videreutdanninger har lokalt opptak via UiS sin Søknadsweb. Se mer informasjon på www.uis.no/lokaltopptak. De fleste lokale opptak åpnes for søking ca. 1. februar. Ordinær søknadsfrist er 15. april. (Halvårig realfagskurs i vårsemesteret søkes fra 15.oktober til 01.desember). RESTPLASSER På noen av studieprogrammene blir det restplasser etter det ordinære opptaket. Du vil finne oversikt på www.uis.no/ledigeplasser eller www.samordnaopptak.no.
ÅPEN DAG Vi åpner campus for alle interesserte tirsdag 6. mars 2018
VIKTIGE DATOER 15. desember: søknad til studieprogrammene i utøvende musikk. 1. februar: søknad til bachelor i dans. 1. februar: Samordna opptak åpner for søknader. 1. mars: for søkere med opptaksgrunnlag fra land utenfor Norden, realkompetanse, opptak på særskilte vilkår/spesiell vurdering og behov for forhåndsløfte. For mer informasjon om de ulike opptaksgrunnlagene og forhåndsløfte, se www.samordnaopptak.no. NB! Noen videreutdanninger ved Fakultet for utøvende kunstfag og noen toårige masterstudier har søknadsfrist 1. mars, se søknadsfrist under hvert enkelt studieprogram.
På Åpen dag får du informasjon om alle studiene våre, du treffer studenter og ansatte som kan svare på spørsmål du måtte ha om studier og studentliv, du får mulighet til å se deg rundt på campus og delta på interessante foredrag som holdes spesielt denne dagen. For mer informasjon se www.uis.no/apendag
15. april: ordinær søknadsfrist. Dette gjelder også søkere som avslutter videregående skole samme vår som en søker opptak. 1. juni: siste frist for omprioriteringer av studieønsker for masterutdanninger- og videreutdanninger via lokalt opptak. 1. juli: frist for ettersending av skolegang/utdanning for de som avlegger eksamen i vårsemesteret i søknadsåret. Frist for omprioritering av studieønsker. Også ettersendingsfrist for lokalt opptak. 20. juli: omkring 20. juli vil søkere til grunnstudiene få melding om resultatet av hovedopptaket. Restetorget vil gi en oversikt over ledige studieplasser i Samordna opptak. 25.juli: siste frist for utsending av tilbud i lokale opptak 24. juli : svarfrist for hovedopptaket via Samordna opptak. Frist for å takke ja til å stå på venteliste.
UiS ALUMNI
Universitetets eget nettverk for tidligere studenter, UiS Alumni, kan gi deg svar på spørsmål om studier. Alumnimedlemmer kan være mentorer, komme på besøk og fortelle om sine erfaringer fra arbeidslivet. Gjennom UiS Alumni vil du ha et godt utgangspunkt for fremtidig nettverksbygging, også når du er ferdig med studiene. Les mer om UiS Alumni: alumni.uis.no
15. august: semesterstart ved Universitetet i Stavanger. Opptak til enkeltemner: Det er mulig å søke opptak til emner. Fristen for å søke er 1. august for høstsemesteret og 1. desember for vårsemesteret.
109 –
VEILEDNINGSTJENESTEN Det kan være vanskelig å bestemme seg for hvilken utdanning man skal søke. Venner og familie kan ha meninger og gi velmenende råd, men det er ditt valg. Dersom du sliter med å bestemme deg, kan det være lurt med en veiledningstime. Veiledning er en samtale som skal bidra til refleksjon over dine muligheter slik at du kan ta gode og informerte valg som er riktige for deg. Samtalen tar alltid utgangspunkt i dine individuelle behov for veiledning, og vi snakker om det som er viktig for deg, og det du lurer på. Veiledningstjenesten holder til i 1. etasje i Arne Rettedals hus på campus Ullandhaug. I tillegg finnes det egne studiekonsulenter for alle studieprogrammene, som kan svare på spesifikke spørsmål om de ulike utdanningene. Dersom du ønsker å snakke med en veileder kan du sende e-post til studieveiledning@uis.no. 110 –
Tilrettelegging Dersom du har behov for tilrettelegging av studiet ditt på bakgrunn av en funksjonsnedsettelse, er det viktig at du tar tidlig kontakt med oss. Det øker sjansen for at vi kan hjelpe deg så godt som mulig, og at du får hjelp når du trenger den. Les mer om hva vi kan hjelpe deg med, og hva du må huske på selv på nett: http://student.uis.no/studiehverdag/ tilrettelegging/ Tilrettelegging for toppidrettsutøvere Universitetet i Stavanger og Olympiatoppen har en samarbeidsavtale hvor toppidrettsutøvere kan få mulighet til særskilt tilrettelegging i studietiden. For mer informasjon se http://student.uis.no/studiehverdag/ tilrettelegging/ Karriereplanlegging I løpet av studietiden vil tanker og spørsmål rundt veien videre melde seg. Kanskje har du spørsmål om videre studier, overgangen fra studier til jobb eller hvordan du kan påvirke mulighetene dine som jobbsøker. Viktige elementer i karriereplanlegging er for eksempel innhenting av informasjon om arbeidsmarkedet, kartlegging av hvilke verdier og interesser du har og bevissthet om din egen kompetanse. Karriereveiledning kan bidra til å klargjøre de valgene du står overfor og hva som blir riktig for deg. Veiledningstjenesten ved UiS tilbyr individuell karriereveiledning og kurs for studenter. Aktuelle tema er jobbsøking, CV / søknad, kompetansebevissthet og intervjutrening.
OPPTAKSKRAV TIL STUDIER VIA SAMORDNA OPPTAK Universitetet i Stavanger krever generell studiekompetanse for opptak til de ulike grunnutdanningene. Merk at enkelte studieprogram kan ha bestemte krav i tillegg til generell studiekompetanse. GENS Generell studiekompetanse kan du få på flere måter. Det vanligste er treårig videregående skole, yrkesfag med påbygg, eller 23/5-regelen. Du kan lese mer om disse og andre veier til generell studiekompetanse på nettsiden www.samordnaopptak.no. Spesielle opptakskrav I tillegg til kravet om generell studiekompetanse er det fastsatt spesielle opptakskrav for enkelte studieprogram. HING Generell studiekompetanse og Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og R2 og Fysikk 1. Har du bestått 2-årig teknisk fagskole (rammeplan fra 1998/99 eller tidligere ordninger) eller 1-årig forkurs for ingeniørog maritim høyskoleutdanning er du kvalifisert uten generell studiekompetanse eller spesielle opptakskrav. Har du godkjent teknisk fagskoleutdanning etter Lov om fagskoleutdanning av 2003, må du dokumentere kunnskaper tilsvarende Matematikk R1 og R2 og Fysikk1. LÆREAL Generell studiekompetanse og • gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og • minst 35 skolepoeng og • matematikk R1(eller S1 og S2) og enten matematikk R2 eller fysikk 1 og 2 eller kjemi 1 og 2 eller biologi 1 og 2 eller informasjonsteknologi 1 og 2 eller geofag 1 og 2 eller teknologi og forskningslære 1 og 2. LÆRER Generell studiekompetanse og • gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og • gjennomsnittskarakter 4 eller bedre i matematikk (224 timer) og •minst 35 skolepoeng Du dekker karakterkravet i matematikk hvis du har ett av følgende programfag: S1, S2, R1 eller R2. Søkere som dekker opptakskravene til grunnskolelærer- og 5-årig lektorutdanninger etter den gamle ordningen, men som i 2016 ikke dekker kravet om minst karakteren 4 i matematikk, vil få tilbud om forkurs. Det vil si at hvis du har • gjennomsnittskarakter mellom 3 og 4 i matematikk (224 timer) • gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og •minst 35 skolepoeng får du tilbud om forkurs for å dekke kravet om minst karakteren 4 i matematikk. Hvis du består forkurset, dekker du karakterkravet i matematikk til grunnskolelærer og 5-årig lektorutdanning. Resultatet av forkurset teller ikke med i rangeringen av søknaden, og det gir ikke uttelling hvis du søker andre studier. Forkurset varer i 4 uker, og tilbys sommeren før studiestart. Kunnskapsdepartementet kommer tilbake med mer informasjon om dette, som Samordna opptak vil videreformidle. MATRS Generell studiekompetanse og Matematikk R1 eller Matematikk S1 og S2. REALFA Generell studiekompetanse og Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og enten Matematikk R2 eller Fysikk 1 og 2 eller Kjemi 1 og 2 eller Biologi 1 og 2 eller Informasjonsteknologi 1 og 2 eller Geofag 1 og 2 eller Teknologi og forskningslære 1 og 2. SIVING Generell studiekompetanse og Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og R2 og Fysikk 1. Har du bestått 1-årig forkurs for ingeniør- og maritim høgskoleutdanning er du kvalifisert uten generell studiekompetanse eller spesielle opptakskrav. Har du 2-årig teknisk fagskole (rammeplan fra 1998/99 eller tidligere ordninger) må du dokumentere kunnskaper tilsvarende Matematikk R2. Har du godkjent teknisk fagskoleutdanning etter Lov om fagskoleutdanning av 2003, må du dokumentere kunnskaper tilsvarende Matematikk R1 og R2 og Fysikk 1. Det stilles ikke krav om generell studiekompetanse for søkere med bestått 2-årig teknisk fagskole.
Foto: Elisabeth Tønnessen
KVOTER Kvote for førstegangsvitnemål: Kvote for førstegangsvitnemål er for søkere som ikke fyller mer enn 21 år i søknadsåret, og som etter tre år i videregående opplæring har fått utstedt førstegangsvitnemål som gir generell studiekompetanse. Ordinær kvote: Alle søkere konkurrerer i ordinær kvote. I denne kvoten konkurrerer du med konkurransepoengene dine. Konkurransepoeng er summen av skolepoeng, alderspoeng og tilleggspoeng. Forkurskvote: På 3-årige ingeniørutdanninger er inntil 20 % av studieplassene reservert for søkere med ettårig forkurs med full fagkrets. Du har full fagkrets hvis du har fullt forkurs, uten fritak i fag. Har du vitnemål fra forkurs med fritak i ett eller to fag, vil du ikke konkurrere i forkurskvoten. Forkurset må være godkjent. Du blir poengberegnet på grunnlag av karakterene dine fra forkurset, slik at du får en karakterpoengsum. I denne kvoten konkurrerer du bare med karakterpoengsummen din, og du får ikke med tilleggspoeng eller alderspoeng. Praksiskvote bachelor i journalistikk: Opptak til journalistutdanningen skjer etter de samme reglene som ved andre grunnutdanninger ved universitetet, men inntil 10 prosent av studentene kan bli tatt opp i en egen kvote, der en får tilleggspoeng for journalistisk praksis. Kravet om generell studiekompetanse gjelder også for søkere i denne gruppen. Praksiskvote bachelor i hotelledelse: Fra og med opptaket 2016 er inntil 50% av studieplassene satt av til de som har minst et års relevant praksis fra hotell/restaurantbransjen. ANDRE KRAV Krav om politiattest Etter Lov om universiteter og høyskoler er det krav om politiattest ved opptak til studier der studenter i forbindelse med obligatorisk praksisopplæring/klinisk undervisning kommer i kontakt med pasienter, barnehagebarn, elever eller andre. Ved UiS gjelder reglene om politiattest følgende studier: • Barnevernspedagogutdanning • Barnehagelærerutdanning • Grunnskolelærerutdanning • Idrett, bachelor og årstudium • Lektorutdanninger • Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) • Sykepleierutdanning • Sosialt arbeid Dersom politiattesten viser at du er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep eller grove voldsbrudd, kan det få konsekvenser for gjennomføringen av visse studier. Søkere som får tilbud om plass ved et av disse studiene, og som ikke har merknad på politiattesten, skal legge fram politiattesten for lærestedet senest ved studiestart. Søkere som får tilbud om plass ved et av disse studiene, og som har merknad på politiattesten, skal sende politiattesten til lærestedet innen 3 uker etter at de fikk tilbud om studieplass. En eventuell avgjørelse om utestenging blir fattet av lærestedets klagenemd. Hvordan søke om politiattest? Du må få opptak til studiet, før du kan søke om politiattest. Politiattesten får du ved å sende en søknad til politiet. Attesten skal ikke være eldre enn tre måneder. Hvis du ikke leverer politiattesten, får du ikke anledning til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring. Dette betyr at du ikke får anledning til å gjennomføre utdanningen. Krav om medisinsk testing I forbindelse med praksis eller klinisk undervisning må studenter ved bestemte utdanninger og/eller ved bestemte praksissteder gjennomføre undersøkelser for tuberkulose og meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA). Tuberkuloseundersøking Studenter ved helse-/sosialfagutdanninger og lærerutdanninger plikter å gjennomgå tuberkuloseundersøking. Krav til testing gjelder også ved andre utdanninger dersom du har praksis/klinisk undervisning innen helse/sosialsektor eller pedagogisk sektor. Kravet gjelder dersom du de tre siste årene har oppholdt deg minst 3 måneder i land utenfor Vest-Europa, USA, Canada, Australia, New Zealand eller Japan, og skal være i Norge lenger enn tre måneder. Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) Studenter som skal ha praksis eller klinisk undervisning ved sykehus, sykehjem og andre boformer for heldøgns pleie, plikter å gjennomgå undersøking for meticillinresistente gule stafylokokker. Kravet gjelder dersom du i løpet av de siste 12 månedene har arbeidet i helsevesenet eller har vært innlagt på helseinstitusjoner i land utenfor Norden. Kravet til undersøking gjelder også dersom du i løpet av de siste 6 månedene på andre måter kan ha vært utsatt for smitte i Norge eller i utlandet.
ENDRINGER I OPPTAKET 2019 Karakterkrav i norsk og matematikk for opptak til sykepleierutdanning Fra og med opptaket til studieåret 2019/2020 vil det nye kravet være at søkere må dokumentere: • gjennomsnittskarakteren 3 eller bedre i norsk (393 timer) og • gjennomsnittskarakteren 3 eller bedre i matematikk (fellesfag 224 timer) Du dekker karakterkravet i matematikk hvis du har bestått ett av følgende programfag: S1, S2, R1 eller R2. Forsøksordning med skjerpet opptakskrav til to studier innen realfag ved UiS f.o.m. opptaket 2019: • Bachelor i matematikk og fysikk • Lektor 8.-13. trinn, master i realfag Opptakskrav Det nye opptakskravet er Matematikk R1 + R2 og i tillegg enten • Fysikk 1 + 2 eller • Kjemi 1 + 2 eller • Biologi 1 + 2 eller • Informasjonsteknologi 1 + 2 eller • Geofag 1 + 2 eller •Teknologi og forskningslære 1 + 2.
111 –
Illustrasjon: Berit Sømme
21
16
15
1 D
15 6
B
A
7
F
E
15
5
C
2
13 8
3
10
14
12
4
11
9 15
17
21
15 16
18 112 –
15
1 D
2 E
15
A
6
B
7
F
13 8
3
15
5
C
10
4
ULLANDHAUG CAMPUS 9
14
12
19
11
15
1. Ivar Langens hus 15 2. Kjølv Egelands hus 2B. Universitetsbiblioteket 3. SiS sportssenter 4. Paviljong 4 5. Elise Ottesen-Jensens hus 6. Studentenes hus 7. Ellen og Axel Lunds hus 8. Kitty Kiellands hus 9. Paviljong 14 10. Arne Rettedals hus 11. Kjell Arholms hus
17
12. Paviljong 13 - Skolestua 13. Hagbard Lines hus 14. Paviljong 9 15. Studentboliger 16. Hulda Garborgs hus 17. Campushotell Ydalir 18. Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning 19. Måltidets hus 20. Arkivenes hus 21. Jernaldergården
20
18
19
20
CAMPUS BJERGSTED 3 12
2 16
4
1
Bo
11 10
rg er m es
7
te rM
id
de
15
se
10. Stavanger kulturskole 11. Festivalkontorene 12. Stavanger katedralskole (avd Bjergsted (MMD)) 13. Stavanger kulturskole 14. Norsk lydinstitutt 15. Bjergsted barnehage 16. Bjergsted kulturpark
Ro
nb
er gg
lth
on
sg
8
9
6 at
e
5 13
14 Ne
at a
1. Hovedbygg for Fakultet for utøvende kunstfag (UK) 2. Bygg 2 3. Stavanger konserthus (kuppelhallen) 4. SiS bolig (studentboliger) 5. Blokk 5 6. Blokk 6 7. Blokk 7 8. Blokk 8 9. Stavanger konserthus
Øv
Stavanger sentrum re
Str
an
d
dr
eS
tra
nd
ga
te
ga
te
Gamle Stavanger
Til mange studier er det flere kvalifiserte søkere enn det er studieplasser. Derfor har studiene poenggrenser. Poenggrensene angir den med lavest poengsum som kom inn i opptaket. Det er en indikasjon på hvor vanskelig det er å komme inn på et studium. En poenggrense er aldri bestemt på forhånd, men avgjøres av flere faktorer. De kan derfor variere fra år til år. Her vises poenggrensene etter suppleringsopptaket i fjor. Mer informasjon finner du på Samordna opptak sine nettsider. www.samordnaopptak.no
Poenggrenser for de ulike studiene ved UiS høsten 2017 Utdanning
ORD.
Først.
Barnehagelærerutdanning bachelor 39.8 32.3 Barnehagelærerutdanning, deltid bachelor 39.0 AK Barnevern bachelor 43.9 38.8 Biologisk kjemi bachelor 48. 2 46.1 Byggingeniør bachelor 44.4 40.0 Byplanlegging master 5 år AK AK Dataingeniør bachelor 43.0 AK Drama årsstudium AK AK Elektroingeniør bachelor AK AK Engelsk språk og litteratur bachelor 38.9 AK Engelsk årsstudium 38.3 AK Fjernsyns- og multimedieproduksjon bachelor 43.7 39.4 Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn 38.6 38.1 Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn, matematikk 45.0 40.7 Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn, norsk 39.7 38.9 Historie bachelor 37.0 AK Historie årsstudium 43.3 33.8 Hotelledelse bachelor AK 39.8 Idrett/kroppsøving bachelor 42.5 39.2 Idrett/kroppsøving årsstudium 43.6 41.3 Industriell økonomi, andre linjer master 5 år 54.9 47.3 Journalistikk bachelor 41.9 39.2 Kjemi og miljø bachelor AK AK Konstruksjoner og materialer master 5 år 49.7 AK Kunst og håndverk årsstudium 57.9 37.4 Lektor 8.-13. trinn, master i humanistiske fag 42.8 41.6 Lektor 8.-13. trinn, master i realfag 44.7 47.3 Maskiningeniør bachelor AK AK Matematikk bachelor 49.6 AK Matematikk og fysikk bachelor AK AK Nordisk årsstudium AK AK Nordisk språk og litteratur bachelor AK AK Offshoreteknologi master 5 år AK AK Petroleumsgeologi bachelor AK AK Petroleumsteknologi bachelor AK AK Petroleumsteknologi master 5 år AK AK Reiselivsledelse bachelor 36.9 33.4 Religion årsstudium AK AK Rettsvitenskap bachelor 53.3 47.8 Sosialt arbeid bachelor 46.7 42.4 Sosiologi bachelor 40.7 35.4 Sosiologi årsstudium 44.0 39.1 Statsvitenskap bachelor 42.5 40.4 Sykepleie bachelor 46.6 41.3 Økonomi og administrasjon - siviløkonom 50.8 48.8 Økonomi og administrasjon bachelor 46.7 42.5
ORD.: Ordinær kvote Først.: Kvote for førstegangsvitnemål Forkurs: Forkurskvote AK: alle kvalifiserte søkere
Forkurs
AK AK AK
AK
AK
AK AK
VÅRE GRUNNUTDANNINGER: HELSE- OG SOSIALFAG
INGENIØR OG SIVILINGENIØR
LÆRERUTDANNINGER
Bachelorstudier Barnevern (barnevernspedagog) Sosialt arbeid (sosionom) Sykepleie
Bachelor i ingeniørfag Byggingeniør Datateknologi Automatisering og elektronikkdesign Automatisering og elektronikkdesign Y-vei Kjemi og miljø Maskiningeniør Maskiningeniør Y-vei NY Petroleumsgeologi Petroleumsteknologi
Bachelorstudium Barnehagelærer
HISTORIE OG RELIGION Bachelorstudium Historie Årsstudier Historie Religion
HOTELL OG REISELIV Bachelorstudier Hotelledelse Hotelledelse Y-vei Reiselivsledelse
Femårig master i teknologi (siv.ing.) Byplanlegging
Bachelorstudier Utøvende musikk Dans Årsstudier Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Utøvende musikk
REALFAG Bachelorstudier Biologisk kjemi Matematikk og fysikk Årsstudium Matematikk
SAMFUNNSFAG Bachelorstudier Sosiologi Statsvitenskap Årsstudium Sosiologi
Grunnskolelærer 5.–10. trinn, norsk Grunnskolelærer 5.–10. trinn, matematikk Lektor 8.–13. trinn Lektor realfag 8.–13. trinn Årsstudier Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)
Datateknologi NY Datavitenskap NY K ybernetikk og robotteknologi NY
DRAMA OG KUNST & HÅNDVERK
Industriell økonomi Konstruksjoner og materialer Marin- og offshoreteknologi Petroleumsteknologi
Årsstudier Drama Kunst og håndverk
IDRETT MUSIKK OG DANS
Femårig master Grunnskolelærer 1.–7. trinn
Bachelorstudium Idrett/kroppsøving
MEDIEFAG Bachelorstudier Journalistikk Fjernsyns- og multimedieproduksjon
Årsstudium Idrett/kroppsøving
SPRÅK OG LITTERATUR Bachelorstudier Engelsk språk og litteratur Nordisk språk og litteratur Årsstudier Engelsk Nordisk
VÆR NOE MENS DU BLIR NOE
ØKONOMI OG JUSS Bachelorstudier Økonomi og administrasjon Rettsvitenskap Femårig master Siviløkonom
www.uis.no facebook.com/UniStavanger @UniStavanger @UniStavanger