Universitetet i Stavanger Studietilbud 2017-2018

Årsstudier Historie Religion

HOTELL OG REISELIV Bachelorstudier Hotelledelse Hotelledelse Y-vei Reiselivsledelse Årsstudium Restaurantledelse

Årsstudium Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Årsstudium Idrett/kroppsøving

Femårig master Grunnskolelærer 1.–7. trinn Grunnskolelærer 5.–10. trinn, norsk Grunnskolelærer 5.–10. trinn, matematikk Lektor 8.–13. trinn Lektor realfag 8.–13. trinn

DRAMA OG KUNST & HÅNDVERK Årsstudier Drama Kunst og håndverk

U

ER

SITE

VA

N

G

Vær noe

TE

T E T I S TAVA

NG

ER

I

Vær noe

TET I ST A

U

Femårig master i teknologi (siv.ing.) Byplanlegging Informasjonsteknologi Industriell økonomi Konstruksjoner og materialer Offshoreteknologi Petroleumsteknologi

Bachelorstudium Idrett/kroppsøving

R

I

Bachelorstudium Barnehagelærer

IDRETT

GE

UN

Bachelor i ingeniørfag Bygg Data Elektro Elektro Y-vei Kjemi og miljø Maskin Petroleumsgeologi Petroleumsteknologi

N

IV

SI

N

IV

ER

SITE

mens du blir noe

TET I ST A

VA

N

G

mens du blir noe

STUDIETILBUD 2017–2018

Bachelorstudium Historie

LÆRERUTDANNINGER

ER

ER

HISTORIE OG RELIGION

E

AN

ER

Bachelorstudier Sykepleie Barnevern (barnevernspedagog) Sosialt arbeid (sosionom)

INGENIØR OG SIVILINGENIØR

UNIVERSITETET I STAVANGER

HELSE- OG SOSIALFAG

V

T I S TAV

UN

VÅRE GRUNNUTDANNINGER:

RS

TE ITE

V

MEDIEFAG Bachelorstudier Journalistikk Fjernsyns- og multimedieproduksjon

MUSIKK OG DANS Bachelorstudier Utøvende musikk Dans Årsstudier Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Utøvende musikk

SPRÅK OG LITTERATUR Bachelorstudier Engelsk språk og litteratur Nordisk språk og litteratur Årsstudier Engelsk Nordisk

VÆR NOE MENS DU BLIR NOE

REALFAG Bachelorstudier Biologisk kjemi Matematikk og fysikk Årsstudium Matematikk

SAMFUNNSFAG Bachelorstudier Sosiologi Statsvitenskap Årsstudium Sosiologi

UNIVERSITETET I STAVANGER STUDIETILBUD 2017-2018

ØKONOMI OG JUSS Bachelorstudier Økonomi og administrasjon Regnskap og revisjon Rettsvitenskap Femårig master Siviløkonom

www.uis.no facebook.com/UniStavanger @UniStavanger @UniStavanger @UniStavanger

U

SIT

E T E T I S TA

VA

kroppsøvingslærer

ET I ST AV

AN

G

U

ET I ST AV

AN

journalist VA

NG

N

IV

ER

AN

G

N

IV

ER

SIT

E T E T I S TA V

AN

G

E T E T I S TA V

genial AN

G

U

E T E T I S TA

VA

NG

sporty G

U

AN

N

IV

ER

N

IV

S ER

ITET

ET I ST AV

AN

G

genial

E T E T I S TA

VA

NG

U

SIT

sporty

E T E T I S TA

VA

rektor

Poenggrenser for de ulike studiene ved UiS høsten 2016 NG

N

IV

ER

SIT

E T E T I S TA

VA

rektor

Utdanning

ORD.

Først. Forkurs

Barnehagelærerutdanning bachelor

34.8

28.8

Barnehagelærerutdanning, deltid bachelor

39.1

AK

Barnevern bachelor Biologisk kjemi bachelor

43.5 46.1

38.3 43.4

Byggingeniør bachelor 50.0 45.2 32.0 Byplanlegging master 5 år 47.8 43.2 Dataingeniør bachelor 48.4 38.6 AK Drama årsstudium AK AK Elektroingeniør bachelor 43.8 AK 32,5 NG ER

R VE

SIT

En poenggrense er aldri bestemt på forhånd, men avgjøres av flere faktorer. De kan derfor variere fra år til år. Her vises poenggrensene etter suppleringsopptaket i fjor. Mer informasjon finner du på Samordna opptak sine nettsider. www.samordnaopptak.no

ER

S

I

SIT

ER

ER

ET I ST AV ITET

N

R VE

entusiastisk

Til mange studier er det flere kvalifiserte søkere enn det er studieplasser. Derfor har studiene poenggrenser. Poenggrensene angir den med lavest poengsum som kom inn i opptaket. Det er en indikasjon på hvor vanskelig det er å komme inn på et studium.

ER

U

SIT

ER

I

entusiastisk

E T E T I S TA V

G

journalist

N

SIT

ER

U

ER

U

IV

ITET

U

ET I ST A

ER

st N

N

IV

U

U

ITET

G

IV

NG

ER

AN

VA

ER

S ER

N

S ER

kroppsøvingslærer

T AV

S TA

SIT

ER

ER

ærer N

ER

Foto: Asbjørn Jensen/UiS

G

IV

IV

ER

AN

N

begeistret

jazzmusiker

T AV

NG

ER

U

ITET

ER

ER

IV

N

S ER

IV

ER

ER

ker

N

U

G

ER

AN

U

T AV

Engelsk språk og litteratur bachelor Engelsk årsstudium Fjernsyns- og multimedieproduksjon bachelor Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn, deltid Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn, matematikk Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn, norsk Historie bachelor Historie årsstudium Hotelledelse bachelor Idrett/kroppsøving bachelor Idrett/kroppsøving årsstudium Industriell økonomi, andre linjer master 5 år Industriell økonomi, petroleumsteknologi master 5 år Informasjonsteknologi master 5 år Journalistikk bachelor Kjemi og miljø bachelor Konstruksjoner og materialer master 5 år Kunst og håndverk, årsstudium Lektor 8.-13. trinn, humanistiske fag , master Lektor 8.-13. trinn, realfag, master Maskiningeniør bachelor Matematikk årsstudium Matematikk og fysikk bachelor Nordisk årsstudium Nordisk språk og litteratur bachelor

AK 41.2 44.7 36.1 AK 44.4 AK AK 40.8 AK 41.2 41.6 58.6 59.8 50.8 43.0 AK 52.6 44.0 43.7 47.9 46.2 54.4 AK AK AK

AK AK 38.4 37.1 AK 42.7 AK AK AK 39.3 37.9 40.0 50.6 41.8 44.4 40.8 AK AK 32.9 42.7 44.3 36.4 AK AK AK AK

Offshoreteknologi master 5 år Petroleumsgeologi bachelor Petroleumsteknologi bachelor Petroleumsteknologi master 5 år Regnskap og revisjon bachelor Reiselivsledelse bachelor Religion årsstudium Restaurantledelse årsstudium Rettsvitenskap bachelor Sosialt arbeid bachelor Sosiologi bachelor Sosiologi årsstudium Statsvitenskap bachelor Sykepleie bachelor Økonomi og administrasjon - siviløkonom, master 5 år Økonomi og administrasjon bachelor

AK AK AK AK 49.6 36.3 AK AK 53.1 46.7 41.0 45.2 40.0 46.2 53.1 47.1

AK AK AK AK 39.3 33.6 AK AK 47.9 42.1 34.7 39.7 37.6 39.3 49.3 42.7

ORD.: Ordinær kvote Først.: Kvote for førstegangsvitnemål Forkurs: Forkurskvote AK: alle kvalifiserte søkere

AK

32.5

AK

”VÆR NOE MENS DU BLIR NOE” Som rektor for 11 000 flotte studenter er det lett å være entusiastisk. For deg som starter en ny tilværelse som student, åpner det seg mange muligheter. Når du har fri fra forelesninger, praksisperioder og studier på lesesalen, er det helt opp til deg hva du vil fylle tiden din med. Hva vil du være mens du blir noe? Vi hjelper deg selvfølgelig på vei, ikke minst med

Masterprogrammet er et viktig bidrag til forsknings-

fadderordninger den første uken i nytt studieår.

nettverket for miljøvennlig energi ved UiS.

Du blir en del av et studentmiljø som har et stort engasjement, og som du kan være med å påvirke

Skal UiS være best på nyskaping også i framtiden,

og forme. Vi har linjeforeninger for de fleste

må vi trekke veksler på våre idérike og uredde

studieretninger, foruten mange ulike student-

studenter. UiS har flere eksempler på studenter

organisasjoner. Som student ved UiS garanterer

med forretningsideer som har skapt nye produkter

vi deg et aktivt studentliv.

og bedrifter. Vår studentinkubator Level Up hjelper fram nettopp nye ideer. Level Up er et

16 minutter på sykkel fra campus Ullandhaug

kontorfellesskap hvor studenter som utvikler og

møter du et pulserende Stavanger sentrum,

etablerer en bedrift kan få inspirasjon og hjelp i

hvor våre studenter preger byen i stadig større

nært samarbeid med profesjonelle ressurs-

grad. Som ny student har du mange fine opp-

personer ved UiS.

levelser foran deg. Du kan rusle rundt i Fargegata, spise reker i Vågen og gå på konserter på student-

Vi vil nemlig gi deg en utdanning som er ny-

huset Folken. I sentrum finner du også campus

skapende, relevant for arbeidsmarkedet og med

Bjergsted hvor våre dyktige studenter ved

internasjonal aktualitet. UiS samarbeider med

Institutt for musikk og dans holder til. På

universiteter over hele verden, og du kan studere

Arkeologisk museum kan du benytte deg

fra tre måneder til ett år i utlandet. Du bedrer dine

av museets bibliotek med lesesalsplasser, ispedd

språkkunnskaper, utvider din faglige horisont og

pauser i utstillingene eller på kafeen.

øker dine karrieremuligheter, for å nevne noen bonuspoeng. Vi er landets mest verdi-

Vårt studietilbud spenner fra bachelor- og

skapende region og har innbyggere fra de fleste

masterstudier til doktorgradsstudier og videre-

land i verden. Sammen bidrar vi til å gjøre Norge

utdanninger. Høyere utdanning er viktigere enn

mer internasjonalt.

noen gang for å bidra til en god omstilling i norsk økonomi. På UiS bærer vi på en optimistisk tro på

Vi gleder oss til å se deg i aksjon til høsten.

en forskningsbasert omstilling: fra utvikling av ny industri som for eksempel vindkraft til intensivering av nyskapingsideer fra våre forskningsmiljøer. Vår studieportefølje øker med seks nye masterprogram i 2017. Et av dem er det unike og tverrfaglige masterprogrammet i energi, miljø og samfunn. Studiet gir deg innsikt i konkrete energiog miljøutfordringer.

Velkommen til Universitetet i Stavanger! Marit Boyesen, entusiastisk rektor

1

FINN DIN VEI! Det finnes utallige veier til målet. Universitetet i Stavanger har et variert studietilbud innenfor 14 studieretninger. Vi tilbyr studier på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Du kan også starte med et årsstudium som kan bli til en bachelorgrad, og deretter fortsette på en mastergrad. Du kan klatre helt til topps på den akademiske stigen ved å fullføre et doktorgradsprogram. Du bør merke deg følgende begreper som blir brukt i denne katalogen: Årsstudium: Ett års studium som gir deg 60 studiepoeng Bachelor: En treårig utdanning som gir deg 180 studiepoeng og en bachelorgrad Femårig master: En femårig utdanning som gir 300 studiepoeng og en mastergrad Toårig master: En toårig utdanning som bygger videre på en bachelorgrad, og som gir 120 studiepoeng og en mastergrad. Du kan lese mer om gradstruktur på side 108, søking og opptak på side 109 og opptakskrav på side 110.

INNHOLD 2

Hilsen fra rektor Stavanger – din studentby Livet ditt som UiS-student Ut i verden med UiS Helsefag Sykepleie bachelor Spesialsykepleie: Intensivsykepleie master 2 år Spesialsykepleie: Anestesisykepleie master 2 år Spesialsykepleie: Operasjonssykepleie master 2 år Helsevitenskap master 2 år Rus og psykisk helsearbeid ny master 2år/deltid 3 år Pre-hospital critical care ny master deltid 4 år Helsesøsterfag ny master deltid 3 år Kreftsykepleie videreutdanning Tverrfaglig veiledning viderutdanning

Sosialfag Sosialt arbeid bachelor Barnevern bachelor Sosialt arbeid og sosialpedagogikk master 2 år European Master in Social Work with Families and Children (MFAMILY) Nordic Master in Social Work and welfare ny master 2 år

Samfunnsfag Sosiologi årsstudium Sosiologi bachelor Statsvitenskap bachelor Energi, miljø og samfunn ny master 2år Samfunnssikkerhet master 2 år Endringsledelse master 2 år European Master in Migration and Intercultural Relations (EMMIR) 2 år

Historie og religion Historie bachelor Historie årstudium Historie fordypning deltid 1 år Historiedidaktikk master 2 år/deltid 4 år

1 4 6 12 14 16 16 16 17 18 18 18 19 19 19 20 22 22 23 23 23 24 26 26 27 28 29 29 29 30 32 32 32 33

Religion årsstudium Religionsstudier fordypning deltid 1 år

34 35

Hotell og reiseliv

36 38 38 39 39 39

Hotelledelse bachelor Hotelledelse Y-veien bachelor Reiselivsledelse bachelor Restaurantledelse årsstudium Internasjonal serviceledelse master 2 år

Lærerutdanninger

Barnehagelærer bachelor Barnehagelærer bachelor deltid 4 år Barnehagevitenskap master deltid 4 år Barnehagepedagogikk videreutdanning 1 år Grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 master 5 år Grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 master deltid 6 år Grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 fordypning norsk master 5 år Grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 fordypning matematikk master 5 år Lektorutdanning trinn 8-13 realfag master 5 år Lektorutdanning trinn 8-13 master 5 år Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) videreutdanning heltid 1 år/deltid 2 år Videreutdanninger for lærere Utdanningsvitenskap spesialpedagogikk master heltid 2 år/deltid 4 år Utdanningsvitenskap pedagogikk master 2 år Utdanningsvitenskap matematikkdidaktikk master heltid 2 år/deltid 4 år Utdanningsvitenskap idrett/kroppsøving master 2 år Utdanningsvitenskap norsk didaktikk master heltid 2 år/deltid 4 år

40 42 43 43 43 44 44

Drama og kunst & håndverk

50 52 53

Drama årsstudium Kunst og håndverk årsstudium

45 46 46 46 47 47 48 48 48 49 49

Språk og litteratur Engelsk språk og litteratur bachelor Engelsk årsstudium Engelsk fordypning deltid 1 år Literacy Studies master heltid 2 år/deltid 4 år Nordisk språk og litteratur bachelor Nordisk årsstudium Nordisk fordypning deltid 1 år Nordisk og lesevitenskap master heltid 2 år /deltid 4 år

Realfag Biologisk kjemi bachelor Biologisk kjemi master 2 år Matematikk årsstudium heltid 1 år/deltid 2 år Matematikk og fysikk bachelor Matematikk og fysikk master 2 år

Ingeniør og sivilingeniør Forkurs for ingeniørutdanning 1 år Realfagskurs 1 år/ halvårig Elektroingeniør bachelor Elektroingeniør Y-veien bachelor Dataingeniør bachelor Datateknikk master 2 år Automatisering og signalbehandling master 2 år Informasjonsteknologi: Elektro master 5 år Informasjonsteknologi: Data master 5 år Industriell økonomi master 2 år Industriell økonomi: Petroleum master 5 år Industriell økonomi: Data, elektro, bygg, maskin og kjemi og miljø master 5 år Byplanlegging master 2 år Byplanlegging master 5 år Byggingeniør bachelor Konstruksjoner og materialer: Bygg studieretning konstruksjonsteknikk 5 år master Konstruksjoner og materialer: Bygg- og offshorekonstruksjoner master 2 år Maskiningeniør bachelor Konstruksjoner og materialer: Maskin master 5 år Konstruksjoner og materialer: Maskinkonstruksjoner master 2 år Industriell teknologi og driftsledelse master 2 år Offshoreteknologi: Bygg studieretning konstruksjonsteknikk master 5 år Offshoreteknologi: Maskin master 5 år Marin- og offshoreteknologi master 2 år Risikostyring master 2 år Samfunnssikkerhet master 2 år Petroleumsgeologi bachelor Petroleumsgeologi master 2år Petroleumsteknologi bachelor Petroleumsteknologi master 5 år: Boring, Reservoarteknologi, naturgassteknologi Petroleumsteknologi: Bore- og brønnteknologi master 2 år Petroleumsteknologi: Reservoarteknologi master 2 år Petroleumsteknologi: Naturgassteknologi master 2 år Kjemi og miljø bachelor Miljøovervåking og naturforvaltning master 2 år Miljøteknologi master 2 år

54 56 56 56 57 58 58 58 59 60 62 62 63 63 63 64 66 66 67 67 68 68 69 69 69 70 70 71 72 72 73 73 74 74 74 75 76 77 77 78 79 79 80 80 80 81 82 83 83 84 84 85

Idrett/kroppsøving Idrett årsstudium Idrett bachelor

86 88 89

Musikk og dans

90 Utøvende musikk årsstudium 92 Utøvende musikk bachelor 4 år 92 Utøvende musikk master heltid 2 år/deltid 4 år 93 Utøvende musikk videreutdanning 1 år 93 Postgraduate Diploma in Music Performance videreutdanning 1 år 94 Dans bachelor 94 Musikkproduksjon og opptaksteknikk videreutdanning 1 år 95 Digitale dirigentstudier deltid enkeltemne 1 år 95 Praktisk-pedagogisk utdanning i skapende og utøvende kunstfag påbygningsstudium heltid 1 år/deltid 2 år 95 Mediefag 96 Journalistikk bachelor 98 Fjernsyns- og multimedieproduksjon bachelor 98 Dokumentarproduksjon master 2 år 99

Økonomi og juss Rettsvitenskap bachelor Regnskap og revisjon bachelor Regnskap og revisjon master 2 år Økonomi og administrasjon bachelor Siviløkonomutdanning: Økonomi og administrasjon master 2 år Siviløkonomutdanning: Økonomi og administrasjon master 5 år

Etter- og videreutdanning

100 102 102 102 103 103 103

Executive Master in Business Administration deltid Serviceledelse master deltid Risikostyring og sikkerhetsledelse master deltid Relasjonsbehandling master deltid Technology and Operations Management master deltid Emneoversikt kurs EVU 2017

104 104 104 105 105 105 106

Ph.d.-utdanning European Consortium of Innovative Universities

106 107

Gradstruktur Søking og opptak Opptakskrav Veiledningstjenesten Kart/kontaktinformasjon Poenggrenser UiS 2016

108 109 110 110 112 113

3

Foto: Elisabeth Tønnessen

Visste du at: Stavanger er bare en 50 minutters snartur unna Oslo og har gode flyforbindelser til inn- og utland.

Foto: Asbjørn Jensen/UiS

4

Stavanger – din studentby Stavanger har status som landets energihovedstad og byr på et internasjonalt bymiljø med et livlig uteliv og et bredt shoppingtilbud. Omgitt av sjøgrønne fjorder og snødekte fjell, for ikke å glemme fantastiske sandstrender, gir byen et flust av muligheter for den aktive student.

Foto: Kylo Salvesen

Festivalbyen: I Stavanger kan du ta del i Norges mest pulserende uteliv, og festivalene står i kø. Liker du musikk? Mat? Litteratur? Sandvolleyball? Vin? Humor? Bobiler? I Stavangerregionen er det festivaler for nesten alt mellom himmel og jord. De mest populære er Mablis, Gladmat, Nuart og Kapittel.

Folken: Studentenes eget aktivitetshus i sentrum arrangerer foruten studentfestivalen “Ugå” et vell av ulike arrangementer året gjennom.

Foto: iStockphoto

332 405 ... mennesker bor i byregionen. Stavanger kommune utgjør sammen med Sandnes, Sola og Randaberg landets tredje største byområde.

Foto: Asbjørn Jensen/UiS

National Geographic Traveller har plassert fjordene, som bare er en kort båttur fra Stavanger sentrum, helt på topp av verdens reisemål. Lysefjorden med Preikestolen ruvende 600 meter over vannflaten, er den mest kjente og spektakulære av dem alle. Her finner du også Kjerag med den karakteristiske bolten; en fastkilt stein mellom fjellsidene tusen meter over Lysefjorden.

Surf’s up: Som student i Stavanger har du tilgang til ypperlige surfestrender på Jæren. Med 60 km lang kystlinje og stødige vindforhold er det supre muligheter for å ri på bølgene, både for nybegynnere og for de mer drevne.

Foto: Mads Kahlström

Stavanger konserthus er en musikalsk arena i toppklasse. Konserthuset er bygget for å romme et komplett spekter av musikalske sjangre, scenekunst og andre kunstuttrykk. Flerbrukssalen Zetlitz er Norges fremste arena for pop, rock og musikkteater.

5

Foto: Asbjørn Jensen/UiS

Du finner alt du trenger på campus: lesesaler, grupperom, laboratorier og auditorier. Et stort universitetsbibliotek og bokhandel som dekker pensum-behovet. Kantiner med studentvennlige middagstilbud og kaffebarer med myke sofaer. Studenthus med tappetårn. Et prisbelønnet treningssenter med topp moderne fasiliteter og en helsetjeneste forbeholdt studenter. Foto: Elisabeth Tønnessen

6

Slik blir livet ditt som student hos oss! Årene som student skiller seg ut fra både skolehverdagen på videregående og arbeidslivet som kommer etter studiene. Nettopp derfor er studenttilværelsen så verdifull. Som student har du mye større frihet enn du er vant til fra videregående skole, og du kan i stor grad selv bestemme hvordan du ønsker å organisere hverdagen din. Studentlivet krever at du tar ansvar og har selvdisiplin, men det gir deg også enormt mange muligheter. For eksempel til å være en engasjert student, også utover det rent faglige. På UiS kan du være aktiv i studentorganisasjoner og linjeforeninger som er tilknyttet ditt fakultet, engasjere deg i studentenes rettigheter i studentorganisasjonen StOr eller jobbe i studentavisen SmiS. Bare for å nevne noen få muligheter. Ved å engasjere deg får du mange venner på tvers av studier og du vil opparbeide deg et sosialt og nyttig nettverk.

Fadderfestivalen: Som ny student ved UiS blir du ønsket velkommen av en fin gjeng med etablerte studenter som stiller opp som faddere. De har som oppgave å hjelpe deg gjennom den første tiden som student. Fadderordningen er organisert og styrt av studentene våre. Du blir med i en faddergruppe som består av andre nye studenter fra samme studium. Fadderne viser deg rundt på campus og svarer på alt du måtte lure på. I løpet av de første ukene arrangeres en rekke sosiale aktiviteter, som tur til Prekestolen, konserter, surfing og mye mer.

Foto: Elisabeth Tønnessen

Campus UiS – en liten by i seg selv 16 minutter på sykkel fra Stavanger sentrum finner du et helt lite lokalsamfunn.Universitetsområdet på Ullandhaug har en infrastruktur på campus som tåler sammenligning med et topp internasjonalt universitet. 7

11 194

... er tallet på studenter som daglig traver på campus UiS. Mellom forelesning og gruppearbeid, lesesal og kantine, treningssenter og bibliotek, hybel og kafé.

Universitetsbiblioteket i Stavanger Velkommen til Norges eneste døgnåpne universitetsbibliotek. Vi har gode studiefasiliteter, et hyggelig arbeidsmiljø og et vennlig personale som er på jobb for å gjøre det enklere for deg som student. Hos oss finner du den nyeste faglitteraturen om det du studerer. Vi har mengder av relevante bøker, tidsskrifter og aviser – både online og i papir – som gir deg informasjon og kunnskap innen ditt fagområde. På vårt studieverksted kan du få hjelp til å skrive bedre akademiske tekster. Studieverkstedet er åpent for alle studenter, og holder kurs og individuell veiledning. Biblioteket holder også kurs og veiledning i søking etter faglitteratur. Vi lærer deg å sitere og bruke kilder korrekt, for å unngå plagiering. Bibliotekets største avdeling er på Ullandhaug. Vi har også et spesialbibliotek for musikk og dans i Bjergsted, spesialbibliotek på Arkeologisk museum og et medisinsk bibliotek på SUS. Se vår nettside student.uis.no/bibliotek for masse nyttig informasjon.

Velkommen til Studentenes hus! Studentenes hus er styrt av StOr (Studentorganisasjonen) og er arbeidsplass for studentstyret, flere linjeforeninger og studentorganisasjoner, fadderstyret og studentpresten. Huset har også en studentdrevet pub, Tappetårnet, og egen kafé som kan reserveres til forskjellige arrangementer. Foto: Elisabeth Tønnessen

8

Foto: Lise Bjelland

StOr-lederen StOr-leder Magne Bartlett representerer studentene ved UiS, sammen med Arbeidsutvalget. Leder og arbeidsutvalg sitter for ett år om gangen, og velges av det øverste demokratiske studentorganet på UiS, Studentparlamentet. StOr har også en paraplyfunksjon over linjeforeninger og studentorganisasjoner og arbeider kontinuerlig for å bedre UiS-studentene sin studiehverdag. Bartlett oppfordrer alle nye studenter til å delta på Fadderfestivalen: – Det kan være en tøff overgang å forlate det som er kjent og flytte til en ny by for å studere. Derfor er Fadderfestivalen så utrolig viktig! Du treffer folk som er i samme situasjon som deg, og du får venner for livet. Vær åpen og imøtekommende overfor medstudenter, og engasjer deg i linjeforeninger og studentorganisasjoner. Det er den enkle oppskriften på en flott studenttilværelse!

Studentsamskipnaden i Stavanger

Campus Bjergsted Institutt for musikk og dans (IMD) holder til like ved Stavanger sentrum, i Bjergsted kulturpark. IMD-studenter nyter godt av å ha Stavanger konserthus som nærmeste nabo og instituttet byr regelmessig på konserter og forestillinger med stor spennvidde og høy kvalitet. Konsert- og forestillingsoversikt finner du her: www.uis.no/kalender Foto: Leiv Gunnar Lie/UiS

(SiS) er en servicebedrift for studentene ved UiS. De legger forholdene til rette slik at du får en best mulig studietid. SiS tilbyr boliger, bokhandel, kafeer, barnehage, psykososiale tjenester og økonomisk støtte til helseutgifter og studentenes lag og foreninger. Høsten 2017 tilbyr SiS 1394 hybler og boliger skreddersydd for studenter på ulike steder i byen. Det er gode muligheter for å få tildelt bolig hvis du søker innen 15. april. Les mer om boliger på www.sis.uis.no/bolig. Foto: SiS

9

Foto: Arkeologisk museum/UiS

På universitetsområdet ligger også Ipark, hvor en rekke spennende bedrifter og institusjoner samarbeider med vårt akademiske miljø. En av disse er IRIS, International Research Institute of Stavanger. Instituttet er 50 prosent eid av UiS og fokuserer på anvendt forskning, spesielt innen petroleum, samfunnsfag og biomiljø.

Foto: IMD/Bjergsted

Foto: Øyvind Salvesen/SiS

SIS sportssenter Ved UiS finnes flere gode muligheter for deg som ønsker å være aktiv. SIS sportssenter er landets beste treningssenter for studenter. Her finner du en 14 meter høy klatrevegg, buldrevegg, håndballbane, spinningsal, aerobicsal, to squashbaner og et stort område hvor du kan trene styrke og crossfit. Les mer om treningstilbudet og sportssenteret på www.sissportssenter.no

Arkeologisk museum Universitetets arkeologiske museum finner du på Våland, en liten spasertur fra Stavanger sentrum. Museet gir gjennom utstillinger, publikasjoner, foredrag, ekskursjoner og ulike aktiviteter kunnskap om fortiden og viser samspillet mellom menneske og natur. Studenter har fri entré til museets utstillinger. Museet har et flott bibliotek som studenter så gjerne må bruke. Besøk www.am.uis.no for program og aktiviteter.

BIF, AKSEL, SAMSIK, JUFO, MEL, SFF, LED og MASTØK. HÆ? Etter noen uker på UiS er du mest sannsynlig fortrolig med forkortelsene – som jo er navnene til noen av de mange linjeforeningene på Universitetet i Stavanger. Men hva er egentlig en linjeforening? Foto: Asbjørn Jensen/UiS (2)

10

Foto: AKSEL

Engasjer deg! Engasjement ved siden av studiene er viktig. På UiS finnes et stort utvalg av linjeforeninger. På bildene viser Pedagogstudentene, LED (elektro og data) og AKSEL (maskin) fram noen av sine mange aktiviteter.

En linjeforening er en studentorganisasjon knyttet spesifikt til studiet. På UiS har vi mange linjeforeninger knyttet til flere studieretninger. Verdien av å være engasjert i en linjeforening er stor og definitivt verdt å vurdere. Studenter som har vært med i en linjeforening er spesielt attraktive for næringslivet, og linjeforeninger blir ofte invitert til arrangementer i regi av bedrifter i regionen. Å være engasjert i en linjeforening viser at du har ekstra interesse for fagfeltet, tar ansvar og initiativ, samt at du kan samarbeide med andre. Dessuten - det er fryktelig sosialt givende å være aktiv i en linjeforening. Se komplett oversikt over linjeforeninger på våre studentsider: student.uis.no/studentmiljoe/linjeforeninger/

Studentinnovasjon og entrepenørskap Universitet i Stavanger satser på innovasjon og entreprenørskap. Har du en god ide finnes det mange muligheter og ulike former for støtte til studenter ved UiS. Studentinkubatoren Level-Up er et kontorfellesskap hvor studenter som vil utvikle og etablere en bedrift kan få inspirasjon og hjelp i nært samarbeid med profesjonelle ressurspersoner. Demola er en global plattform som styrker lokale talenter. Konseptet kobler sammen studenter, universiteter og prosjektpartnere. Konseptet er utviklet i Finland og er i bruk ved cirka 20 universiteter i Europa og Afrika. UiS det første universitetet i Norge som bruker Demola. Les mer på www.stavanger.demola.net. Gründerskolen er et studietilbud i regi av Universitetet i Oslo og tilbys i samarbeid med UiS med flere. Dette er en intensiv utdanning på masternivå som inkluderer et tomåneders opphold i enten San Fransisco, Boston, Houston eller Toronto. Studentforeningen Start UiS er interesseforeningen for studenter som er opptatt av innovasjon og entreprenørskap. Senter for entreprenørskap jobber for å styrke fagtilbudet og interessen for nyskaping og innovasjon ved Universitetet i Stavanger i vid forstand. Aktuelle tema eller fagområder kan være entreprenørskap og forretningsplan, sosialt entreprenørskap, intraprenørskap og ulike typer av innovasjon. Foto: Siri jeanette Pedersen/UiS 11

SmiS er et mediehus av, med og for studenter! SMiS arbeider for å opplyse studentene om det som er viktig, eller bare kjekt, å vite om som student. I SmiS kan du gjøre alt fra å skrive artikler, spalter eller leserinnlegg, til å gå på konserter, kino og teater for å skrive anmeldelser, eller ta bilder og lage TV-innslag. I tillegg publiseres det TV-innslag og artikler på www.smis.no Level Up: Håvard Liltved Dalen og Simon Riis Iden er på plass i studentinkubatoren Level UP i Måltidets hus på Ullandhaug. Sivilingeniør-studentene arbeider med prosjektet «Alder». – Vår forretningside er å lage teknologi som gjør menneskelige ressurser i samfunnet mer tilgjengelige, og dermed stimulere til mer frivillighet. Dette krever nytenkning, sier Håvard Liltved. – Studentinkubatoren har gitt oss en arbeidsplass, mange gode etableringsråd og ikke minst et innovasjonsmiljø med ideer og innspill. I kontorfellesskapet hjelper alle hverandre. Vi setter stor pris på fasiliteter, inspirasjon og støtte, sier Simon Riis Iden.

Studentorganisasjoner ved UiS Våre studentorganisasjoner arbeider og samles på tvers av studieretninger. Her kan fellesinteresser innen politikk, livssyn eller humanitær bistand være engasjementet. Eller interessen for kaffe eller sang. Eller dialekt, fotball eller undervannsteknologi. Spennet er med andre ord stort. Fellesnevneren er aktive studenter med mye energi! Les mer om UiS sine studentorganisasjoner: student.uis.no/studentmiljoe/ studentorganisasjoner/ Amnesty UiS jobber for å fremme menneskerettigheter og skape engasjement blant studentene.

Ta spranget – reis ut i verden med UiS Alle studenter ved UiS har mulighet til å delta på et utvekslingsopphold ved et av våre samarbeidsuniversiteter i løpet av studietiden. Et utvekslingsopphold gjør deg bedre rustet til å møte et arbeidsmarked som i stor grad etterspør internasjonal kompetanse.

12

Facebook/uisutveksling @uisutveksling #uisutveksling uis-utveksling

Bytt campus et semester: Selv om vi har en flott campus på UiS, er det fint å erfare hvordan det er å studere andre steder i verden også! Angelica studerer master i samfunnssikkerhet ved UiS, og reiste på utveksling til Hawaii.

Flere gode grunner til å reise på utveksling: – Utvikle dine faglige perspektiver – Øk dine språklige ferdigheter – Få faglige nettverk – Få internasjonale impulser – Stå på egne bein og få erfaringer for livet!

Språkkurs: Elisabeth tar en master i automatisering og signalbehandling ved UiS, og med støtte fra Lånekassen tok hun et språkkurs i Berlin i forkant av utvekslingen sin i Aachen, Tyskland.

Nye falige perspektiver: Helene reiste til Grønland for å gjøre feltarbeid til sin masteroppgave innenfor miljøteknologi. Hun mottok Erasmus+ stipend under hele oppholdet. Møt Helene på side 85.

Hvor og når kan du reise? Universitetet i Stavanger har inngått avtaler med universitet i Norden, Europa og land utenfor Europa. Utvalget er stort og valget er ditt! Hvert studieprogram har tilrettelagt for utveksling i et anbefalt semester.

Benytt deg av fordelene i Erasmus+-programmet! Erasmus+ er det største programmet for samarbeid innen utdanning i Europa og blir finansiert gjennom EU-systemet. UiS har Erasmus+ avtaler med universitet i de fleste europeiske land, og dersom du velger å reise ut på en Erasmus+-avtale får du følgende fordeler: – Du får studiestipend i tillegg til ordinær støtte fra Lånekassen – Du slipper å betale skolepenger – Du kan få hjelp til å skaffe bolig – Du får utforske Europa! Finn ut mer om Erasmus+ på nettsidene våre student.uis.no/ut

13

Sykepleiepraksis: Som sykepleiestudent har du mulighet for å ta praksis i utlandet. Ingrid valgte å reise helt til Tanzania!

Følg UiS-utveksling på Snapchat: Nesten hver uke kan du følge studiehverdagen til en utvekslingsstudent på Snapchat. Her ser du hotelledelse-studenten Sondre, som studerte et semester i Canada.

Kontakt oss Internasjonalt kontor ved UiS tilbyr veiledning og oppfølging til studenter som ønsker å reise på utveksling til læresteder som UiS har avtaler med. Kontakt oss på utveksling@uis.no dersom du lurer på noe. Søknadsfristene for å søke om utveksling er 1. februar for utreise høstsemesteret og 1. september for utreise vårsemesteret. Les mer på student.uis.no/ut

Nå eller aldri? Som student har du en enestående mulighet til å bo en periode i utlandet, samtidig som du øker flere av dine kompetanseområder og får opplevelser for livet. Journalistikkstudenten Tuva angrer definitivt ikke på sin utveksling til San Diego, California. Bolig: Mange studenter får hjelp av vertsuniversitetet eller andre aktører til å finne sted å bo. Noen velger å finne bolig selv på det private markedet. Reiselivsstudenten Hanne Berit fikk bo sammen med tre andre internasjonale studenter på New Zealand.

Se filmen vår på Youtube: “Reis på utveksling med UiS”

Foto: Asbjørn Jensen/UiS

– Jeg studerer sykepleie fordi det gir meg utallige yrkesmuligheter og muligheten til å arbeide med mennesker i ulike livssituasjoner. Jeg liker meg godt på UiS, vi har en fantastisk campus som dekker alle behov. Siri Sørbotten Selbach, bachelor sykepleie

CMYK 100C/60M/0Y/40K

CMYK 0C/86M/0Y/40K

CMYK 22C/36M/36Y/42K

CMYK 0C/64M/100Y/0K

CMYK 42C/10M/100Y/11K

14

Lineær forløpning 1. CMYK 100C/60M/0Y/60K

Lineær forløpning 2. CMYK 0C/100M/71Y/27K

UIS.no UIS.no

CMYK 42C/10M/100Y/11K

CMYK 0C/64M/100Y/0K

CMYK 22C/36M/36Y/42K

CMYK 0C/86M/0Y/40K

CMYK 100C/60M/0Y/40K

Lineær forløpning 3. CMYK 71C/87M/56Y/66K

Lineær forløpning 4. CMYK 0C/92M/100Y/14K

Lineær forløpning 5. CMYK 76C/29M/42Y/53K

Fargepalett Lineær forløpning 5. CMYK

Lineær forløpning 4. CMYK

Lineær forløpning 3.

Lineær forløpning 2.

Lineær forløpning 1. CMYK 100C/60M/0Y/60K

CMYK 76C/29M/42Y/53K som best CMYK 00Y/14K svarer til mediet. Men forskjel lige medier har0C/92M/1 71C/87M/56Y/66K ulike fargemuligheter, derfor må /71Y/27K et0C/100M det påregnes visst avvik i fargegjengivelsen i ulike medier.

N

SIT

IV

ER

E T E T I S T AV

SIT

E T E T I S TA

VA

N

GE

AN

U

U

N

IV

GE

N

U

N

U

lærer

GE

E

IV

AN

IV

ER

SIT

E T E T I S TA V

AN

N

IV

ER

SIT

E T E T I S TA

VA

N

G

GE

ER

IV

SIT

E T E T I S T AV

U

N

U

RS

T E T I S T AV ITE

AN

kriseleder

G

U

U

IV

G

SIT

N

E T E T I S T AV

IV

ER

SIT

E T E T I S TA V

AN

AN

N

IV

ER

GE

am øs bisi am

G ER

E SIT

ER IV N T E T I S T AV AN GE

SI

U

N

N

VA

U

E T E T I S TA

kriseleder

G

historiemålrettet kje lektor kjemiker historiemålrettet lektor SIT

E T E T I S T AV

AN

GE

IV

ER

GE

N

ER

G

kunnskapsrik AN

E T E T I S T AV

IV

U

jurist

GE

SIT

IV

ER

SIT

N

IV

ER

E T E T I S T AV

SIT

E T E T I S TA

VA

N

G

AN

historiker GE

historiker

IV

ER

S

N

IV

ER

SIT

E T E T I S TA V

T E T I S T AV ITE

AN

G

AN

GE

kreativ kreativ

IV

ER

E SIT

SIT ER IV N T E T I S T AV AN GE

U

U ER

SIT

N

AN

G

ER

ER

IV

N

AN

ER

N

U

G

E T E T I S T AV

IV

R

GE

AN

IV

U

AN

lærer

AN

SIT

U

E T E T I S TA V

E T E T I S TA V

GE

R

T E T I S T AV

SIT

SIT

jurist

U

U

ER

ER

IV

N

ER

ITE

IV

G

ER

IV

S ER

N

E T E T I S T AV

E

U

N

U

U

U

G

SIT

U

N

ER

NG

U

U

N

U

N U

N U AN

N

U

U

U U

U

GE

IV

ER

N

R

AN

IV

VA

ER

reiselivssjef

T E T I S T AV

N

E T E T I S TA

R

U

G

VA

lærer

R

N

AN

ER

U

E T E T I S TA V

SIT

R

SIT

N

kløktig

GE

AN

ER

ER

ER

R

GE

IV

VA

ER

kløktig

reiselivssjef

lærer AN

ITE

ER

E

E T E T I S T AV

IV

S ER

N

AN

T E T I S T AV

ER

E T E T I S TA V

R

IV

G

E T E T I S T AV

E T E T I S TA

E SIT

IV

R

SIT

BLIR NOE IT RS

N

SIT

SIT

N

IV kunnskaps byggingeniør be søkende ret eist beg aps nsk kun byggingeniør søkende IV

ER

ER

ER

IV

ER

R

GE

R

IV

GE

IV

G

R

VA

g pedago MENS DU N

AN

N

AN

ER

E T E T I S TA

pedagog AN

G

barnevernspedagog

E T E T I S T AV

R

ER

AN

E T E T I S TA V

ER

R

SIT

VÆR NOE IV

E

barnevernspedagog

ER

2014

ER

T E T I S T AV

IV

SIT

ER

N

ER

IV

IV

jurist

GE

R

GE

N

AN

ER

sykepleier AN

sykepleier

E SIT

G

E T E T I S T AV

SIT

N

SIT

ER

U

N

ER

ER

E T E T I S T AV

2014 A Nog kommunikasjonsavdelingen S I T E T E T I S T A StrategiV R

R

IV

SIT

ER

U

N

IV

jurist

R

ER

IV

E T E T I S TA SIT V

ER

N

R

U

godhjertet

GE

godhjertet

energisk

N

AN

og Black. gene Cyan, Magenta, Yellow Strategi- og kommunikasjonsavdelingen består av ulike andeler av trykkfar

Altså: 100C/60M/0Y/40K

N

E T E T I S T AV

T I S TA

IV

R

SIT

ETE SIT

N

ER

ER

G

R

IV

AN

ER

GE

E T E T I S TA V

R

AN

R

CMYK-farger

T E T I S T AV

SIT

R

Trykkfarger R S I T E E

energisk

ER

ER

Altså: 100C/60M/0Y/40K ligheter, derfor må det påregnes forskjellige medier har ulike fargemu som best svarer til mediet. Men i ulike medier. et visst avvik i fargegjengivelsen

IV

N

N

G

U

N

U

VA

U

E T E T I S TA

N

SIT

N

U

ER

ER

ER

IV

N trykkfargene Cyan, Magenta, Yellow og Black.

U

G

U

N

N

VA

U

E T E T I S TA

N

SIT

U

ER

U

IV

N CMYK-farger består av ulike andeler av

U

Trykkfarger

Fargepalett

IV

Pin: 38 x 38 mm

Pin: 38 x 38 mm

kuns kunstlærer

HELSEFAG Å velge utdanning innen helsefag er ikke bare et studievalg – det er også et verdivalg. UiS har mange muligheter for deg som liker å arbeide med mennesker, og som ønsker å gjøre verden til et bedre sted for andre. Det er i dag stort behov for kvalifisert arbeidskraft innenfor helsefagene og etterspørselen etter folk med ulik kulturbakgrunn vil øke i framtiden. UiS har aktive forskningsmiljøer blant annet innenfor rusproblematikk, pasientsikkerhet, mestring av kronisk sykdom og pårørendes møte med helsevesenet.

15

SYKEPLEIE

BACHELOR 3 ÅR 180 STUDIEPOENG En sykepleier må være omgjengelig, snarrådig, selvstendig og kunne ta ledelsen i kritiske situasjoner. Du må like å arbeide med mennesker og være i stand til å ta ansvar og vise omsorg. Om studiet Det er ikke alltid alarmen er en hylende sirene. Det kan like godt være din intuisjon, rutine eller skarpe observasjon som får varsellampene til å blinke. Som sykepleier må du takle et hardt fysisk og psykisk arbeid som til gjengjeld kan være svært spennende. Din hovedoppgave er å ivareta menneskers nødvendige behov for å opprettholde liv, helse og velvære. Du må kunne kommunisere og samhandle med pasienter og pårørende med ulik bakgrunn. Sykepleierutdanningen er et treåring studium med emner innen sykepleievitenskap, natur-vitenskap og samfunnsvitenskap.

16

Hva lærer du? I tillegg til undervisningsformer som forelesning og praksisstudier, blir det simulering og ferdighetstrening i sykepleielaboratoriet og på læringssenteret SAFER. Her får du trene på akutte pasientsituasjoner i realistiske omgivelser. De fleste emnene som inngår i studiet benytter godt utviklede IKT-verktøy i undervisningen, samt at det er fleksibelt organisert. Studiet gir deg kunnskaper om grunnleggende verdier, begreper og fenomener i sykepleie. Du vil lære å forstå hvordan lidelse, traumer og sykdomstilstander innvirker på mennesket. I tillegg vil du få kunnskap om menneskets psykologiske utvikling og anatomiske oppbygging. Du vil lære hvordan du skal utøve sykepleie ut fra kunnskap, aktuell forskning, erfaring og faglig skjønn og ivareta pasientens grunnleggende behov ved å observere, planlegge og iverksette sykepleie. Hva kan du bli? Etter studiet kan du arbeide som autorisert sykepleier innen offentlig og privat virksomhet. Du kan også ta videre studier innen ulike spesialfelt, masterstudier og doktorgrad. Opptakskrav: GENS. Krav om politiattest og medisinsk testing. Se side 110-111 for mer info. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 050 Utvekslingsmuligheter 4. eller 5. semester: Universidad de Alicante, Spania, Ostrava University, Tsjekkia, Queensland University Brisbane, Australia og mange flere.

www.uis.no/sykepleie

SPESIALSYKEPLEIE: INTENSIVSYKEPLEIE

SPESIALSYKEPLEIE: ANESTESISYKEPLEIE

120 STUDIEPOENG

120 STUDIEPOENG

Intensivsykepleiere utøver spesialsykepleie til pasienter i alle aldre som har potensiell eller manifest svikt i livsviktige funksjoner på grunn av sykdom eller skade.

Anestesisykepleiere utøver sykepleie og anestesiologisk virksomhet for å tilrettelegge for kirurgi og annen behandling.

MASTER 2 ÅR

Om studiet Intensivsykepleiere ivaretar personer som er akutt eller kritisk syke og deres pårørende i komplekse behandlingssituasjoner. Studiet er basert på samfunnets og helsevesenets behov for spesialutdannet personell og fokuserer på intensivsykepleie som praksis- og forskningsfelt. Intensivsykepleiere skal også ivareta pasienter pre- og postoperativt, lindre pasientens smerte og annet ubehag i en kompleks, uforutsigbar og raskt skiftende hverdag i et høyteknologisk miljø. Målet er å utdanne reflekterte og velkvalifiserte intensivsykepleiere, som ved hjelp av kunnskap og klinisk kompetanse kan ivareta pasientens behov for sykepleie. Fullført studium gir muligheter til å søke doktorgradsstudier. Hva lærer du? Du lærer å observere, vurdere og iverksette tiltak for å stabilisere den fysiske tilstanden til intensivpasienten og forebygge komplikasjoner. Du vil også utvikle din kompetanse innen deler av fagområdet gjennom å bruke vitenskapelig metode og kunnskap fra ulike emner som du kan anvende i møte med den enkelte pasient. Du vil lære å utøve intensivsykepleie for et vidt spekter av intensivpasienter. Du skal også lære å igangsette og gjennomføre fagutvikling og forskningsarbeid i klinisk praksis. Hva kan du bli? Etter studiet kan du arbeide som intensivsykepleier. Aktuelle arbeidsområder kan også være undervisning, fagutvikling og forskning. Opptakskrav: norsk offentlig godkjenning som sykepleier og minst 2 års praksis etter fullført grunnutdanning. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 1. mars.

www.uis.no/sykepleie-ma

MASTER 2 ÅR

Om studiet Anestesisykepleiere ivaretar personer som er akutt eller kritisk syke og deres pårørende i komplekse behandlingssituasjoner. Studiet er basert på samfunnets og helsevesenets behov for spesialutdannet personell og fokuserer på spesialområdet som praksis- og forskningsfelt. Målet er å utdanne reflekterte og velkvalifiserte anestesisykepleiere, som ved hjelp av kunnskap og klinisk kompetanse kan ivareta pasientens behov for sykepleie og anestesi i et høyteknologisk miljø. Teoretisk og forskningsmetodisk kunnskap samt kliniske studier blir vektlagt. Fullført studium gir muligheter til å søke doktorgradsstudier. Hva lærer du? Du lærer å observere og sette i verk tiltak for å stabilisere den fysiske tilstanden til en pasient under anestesi, forebygge komplikasjoner og beherske anestesisykepleie ved aktuelle undersøkelser og behandling. Gjennom vitenskapelig metode vil du utvikle din kompetanse innen sentrale deler av fagområdet. Du vil lære å utøve anestesisykepleie på alle typer pasienter. Du skal også lære å igangsette og gjennomføre fagutvikling og forsknings-arbeid i klinisk praksis. Hva kan du bli? Etter studiet kan du arbeide som anestesisykepleier. Aktuelle arbeidsområder kan også være undervisning, fagutvikling og forskning. Opptakskrav: norsk offentlig godkjenning som sykepleier og minst 2 års praksis etter fullført grunnutdanning. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 1. mars.

www.uis.no/sykepleie-ma

Foto: Asbjørn Jensen/UiS

SPESIALSYKEPLEIE: OPERASJONSSYKEPLEIE

MASTER 2 ÅR

120 STUDIEPOENG Operasjonssykepleiere utøver spesialsykepleie til pasienter som har behov for planlagt eller akutt kirurgisk undersøkelse og behandling. Om studiet Operasjonssykepleiere ivaretar personer som er akutt eller kritisk syke og deres pårørende i komplekse behandlingssituasjoner. Studiet er basert på samfunnets og helsevesenets behov for spesialutdannet personell og fokuserer på operasjonssykepleie som praksis- og forskningsfelt. Målet er å utdanne reflekterte og velkvalifiserte operasjonssykepleiere, som ved hjelp av kunnskap og klinisk kompetanse ivaretar kvalitet og pasientsikkerhet i et høyteknologisk miljø. Fullført studium gir muligheter til å søke doktorgradsstudier. Hva lærer du? Du lærer å observere og iverksette individuelle og standardiserte tiltak hvor kunnskap innen forebygging av infeksjoner, skader og andre komplikasjoner vektlegges. Du tilegner deg kompetanse innen kirurgisk assistanse som skal være med å sikre faglig forsvarlig pasientbehandling og kirurgisk resultat. Du vil lære å utøve operasjonssykepleie på alle typer pasienter. Gjennom vitenskapelig metode vil du utvikle din kompetanse innen sentrale deler av fagområdet. Du skal også lære å igangsette og gjennomføre fagutvikling og forskningsarbeid i klinisk praksis. Hva kan du bli? Etter studiet kan du arbeide som operasjonssykepleier. Aktuelle arbeidsområder kan også være undervisning, fagutvikling og forskning. Opptakskrav: norsk offentlig godkjenning som sykepleier og minst 2 års praksis etter fullført grunnutdanning. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 1. mars.

www.uis.no/sykepleie-ma

17

Scenarioet er satt minutter i forveien. Seks masterstudenter i sykepleie har blitt tildelt roller i den kommende simuleringsøvelsen: En gravid kvinne ankommer sykehuset i ambulanse. Hun har rier og dårlig fosterlyd. Barnet må forløses med akutt keisersnitt. Dramatikken utspiller seg på SAFER, simuleringssenteret til Laerdal Medical. Her simuleres scenarier fra kirurgiske og medisinske akuttsituasjoner. Høsten 2014 startet UiS opp en ny mastergrad i sykepleie med spesialisering i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie. Utdanningen legger vekt på simulering som læringsmetode.

HELSEVITENSKAP

MASTER 2 ÅR

120 STUDIEPOENG Master i helsevitenskap retter oppmerksomhet mot helse som fenomen og som forskningsfelt. Dette studiet er for deg som har bachelor/grunnutdanning innen helseeller sosialfag og ønsker å videreutvikle din kompetanse. Om studiet Studiet består av obligatoriske emner (60 sp), et valgemne (10 sp) og en masteroppgave (50 sp). Du kan velge ulike tema å fordype deg i, som kronisk sykdom, brukermedvirkning, pårørendeinvolvering, personsentrert omsorg, profesjonelle relasjoner, pasientsikkerhet, psykisk helse og rusproblematikk. Valget er ditt! Studiet krever en bachelor i helse- eller sosialfag. Søkere med tilsvarende utdanningsbakgrunn innen andre områder kan vurderes for opptak. Studiet kvalifiserer deg for å søke opptak til doktorgradsstudier. 18

Hva lærer du? Masteroppgaven utgjør, sammen med valgemnet, fordypningen i studiet. Valg av tema for oppgaven vil derfor være sentralt for hvilket fagfelt og/eller problemområde som utgjør profilen i ditt masterstudium. Innenfor de områder som er relevante for det helsefaglige feltet, har du stor frihet når det gjelder valg av tema . Institutt for helsefag har god kontakt med helse- og omsorgstjenestene i regionen og arrangerer hvert år et seminar: Forskningstorget. Her presenterer praksisfeltet sine forskningsbehov. Instituttet har også egne forskningsgrupper innenfor ulike områder, som vi anbefaler masterstudenter å knytte seg til i arbeidet med masteroppgaven. Da er du sikret et fagmiljø rundt deg i tillegg til den ordinære veiledningen. Hva kan du bli? Studiet kvalifiserer deg for stillinger på ulikt organisatorisk nivå i helse- og omsorgssektoren, der det blir lagt vekt på å initiere og gjennomføre forskning, utviklings- og utredningsarbeid, undervisning og kvalitetsutvikling. Opptakskrav: bachelor i helse- eller sosialfag eller tilsvarende grunnutdanning innenfor disse fagområdene. Søkere med tilsvarende utdanning innenfor andre områder kan vurderes for opptak. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april.

www.uis.no/helsevitenskap

RUS OG PSYKISK HELSEARBEID

NY MASTER

HELTID 2 ÅR: 120 STUDIEPOENG DELTID 3ÅR: 120 STUDIEPOENG Forståelser og definisjoner av psykiske helseutfordringer og rusbruk har endret seg over tid. Nasjonale føringer framhever betydningen av å se rusavhengighet og psykiske lidelser i sammenheng, noe som gjenspeiles i dagens behandlingsideologi og innenfor forskning. Om studiet Studiet består av obligatoriske emner (70sp), et valgemne (10sp), og en masteroppgave (40sp). Gjennom valgemnet og masteroppgaven kan du velge ulike temaer å fordype deg i, som arbeidsliv og rus, kronisk sykdom, brukermedvirkning, pårørendeinvolvering, personsentrert omsorg, profesjonelle relasjoner, pasientsikkerhet og annet. Studiet tilbys som 2-årig fulltidsstudium og som deltidsstudium over 3 år. For deltidsstudenter er det mulig å avslutte studiet etter 2 år, med oppnådd kompetanse tilsvarende videreutdanning i rus- og psykisk helsearbeid. For dem som velger dette, erstattes valgemnet og masteroppgaven av en fordypningsoppgave (5 sp). Studiet er relevant for velferdsyrker innen helse- og sosialsektoren, samt forskning på tema. Studiet kvalifiserer for å søke opptak til doktorgradsstudier. Hva lærer du? Du tilegner deg innsikt i problemstillinger og faglige utfordringer innen fagfeltet på både individ-, gruppe- og samfunnsnivå, og får reflektere kritisk både over dagens helse- og ruspolitikk og helsetjenestetilbud. Innholdet i masterstudiet bygger på en samfunnsvitenskapelig-, humanistisk- og helsefaglig tradisjon. Målet er å bidra til ny kunnskap om forutsetninger for rusmiddelbruk, psykisk helse og uhelse, og hvordan velferdsstaten møter disse fenomenene. Hva kan du bli? Studiet kvalifiserer til spesialisert klinisk arbeid og til stillinger på ulikt organisatorisk nivå i helse- og sosialsektoren, der det blir lagt vekt på å initiere og gjennomføre forskning, utviklings- og utredningsarbeid, undervisning og kvalitetsutvikling. Opptakskrav: bachelor i helse- eller sosialfag eller tilsvarende grunnutdanning innenfor disse fagområdene. Søkere med tilsvarende utdanning innenfor andre områder kan vurderes for opptak. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april.

www.uis.no/helsearbeid

PRE-HOSPITAL CRITICAL CARE

NY MASTER DELTID 4 ÅR /120 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK NESTE OPPTAK 2018 Behandlingen av akutt syke og skadde utenfor sykehus blir gradvis mer avansert. Det øker behovet for helsepersonell med spesialkompetanse i akuttmedisinsk hjelp. Ved å ta master i pre-hospital akuttmedisin vil du utvikle din evne til å håndtere kritisk syke og skadde. Om studiet På dette studiet vil du få mer kunnskap om forsking på akuttmedisin. Utdanningen er tverrfaglig og du får en internasjonal master som vil utvikle dine analytiske og diagnostiske ferdigheter. Master i prehospital akuttmedisin ved UiS ble opprettet i 2014, som den første av sitt slag i Skandinavia. Den ble til gjennom et samarbeid mellom UiS og Norsk luftambulanse. Kurs som inngår i programmet: Communication and decision making in PHCC 10 sp, Scientific methods 10 sp, Pre Hospital Emergency Medical Care and Transport Medicine 20 sp, Philosophy of Science and Healt Care Ethics 10 sp, Traumatology in PHCC 10 sp, Point of Care Technology 10 sp, Patient Safety, Major Incidents: Medical Management and Preparedness 10 sp og Master Thesis 30 sp. Hva lærer du? Studiet tar opp kommunikasjon mellom fagpersoner og hvordan du sikrer at viktig informasjon blir videreformidlet. Du lærer om hvordan helsesektoren fungerer. Det er et eget emne om store ulykker og uønskede hendelser som terrorangrep. Du lærer om pasientsikkerhet, en disiplin UiS har et særlig sterkt fagmiljø innen. Etikk og metode står også på fagplanen. Hva kan du bli? Målgruppen er helsepersonell, for eksempel leger eller sykepleiere, som ønsker å øke sin kompetanse i prehospitale tjenester. Du kan jobbe i ambulansetjenesten eller på legevakt. Ellers kan du ha internasjonal tjeneste i Forsvarets sanitet i hovedsak reel operativ tjeneste, eller jobbe i frivillige organisasjoner som Norsk Folkehjelp eller Røde kors. Opptakskrav: bachelor i et helsefag og dokumentasjon på minimum to års erfaring med prehospital akuttmedisin. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april 2018.

www.uis.no/phcc

HELSESØSTERFAG

KREFTSYKEPLEIE

NY MASTER

VIDEREUTDANNING

DELTID 3 ÅR 120 STUDIEPOENG AVKORTET LØP 75 STUDIEPOENG

DELTID 2 ÅR 60 STUDIEPOENG NESTE OPPTAK 2018

Master i helsesøsterfag gir spesialisering i forebyggende helsearbeid i kommunehelsetjenesten for og med barn, unge og deres familier, samt vitenskapelig og metodisk kompetanse til forskning og utviklingsarbeid på fagfeltet. Det er mulig å avslutte studiet med kompetanse som helsesøster, etter å ha gjennomført 75 sp (avkortet løp). Om studiet Studiet består av obligatoriske emner (70 sp), et valgemne (10 sp), og en masteroppgave (40 sp). Kliniske studier innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten (10 sp) utgjør et av de obligatoriske emnene i 3. semester. Gjennom valgemnet og masteroppgaven kan du velge ulike temaer å fordype deg i, som personsentrert omsorg, profesjonelle relasjoner, psykisk helse og rusproblematikk, pårørendeinvolvering, brukermedvirkning, pasientsikkerhet, menneskerettigheter, kronisk sykdom med mer. Velger du å avslutte studiet etter de obligatoriske emnene, erstattes valgemnet og masteroppgaven av en fordypningsoppgave (5 sp). Hva lærer du? Studiet gir inngående kunnskaper om helsefremmende og sykdomsforebyggende strategier og kunnskaper om lover og rammebetingelser for helsesøsters arbeid. Du lærer om barn, unge og familiers psykiske og fysiske utvikling og helse, samt helsesøsters arbeidsmetoder. Studiet legger vekt på kritisk reflekjon og bruk av vitenskapelig tenkesett og metodeutvikling innen fagområdet. Hva kan du bli? Studiet kvalifiserer deg for stilling som helsesøster, og til stilling innen helsesektoren hvor det legges vekt på å initiere og gjennomføre forskning, utviklingsarbeid og undervisning. Studiet gir mulighet til å søke opptak på doktorgradsstudier. Opptakskrav: bachelor i sykepleie eller tilsvarende grunnutdanning i sykepleie, norsk offentlig godkjenning som sykepleier og 1 års praksis etter fullført grunnutdanning. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april.

www.uis.no/helsesoster

Visste du at over 30 000 mennesker får kreft i Norge hvert år? Og at det er beregnet en stor økning i de neste tiårene? Studiet er for deg som vil ta videreutdanning og spesialisere deg innen kreftsykepleie. Det kvalifiserer for arbeid både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Om studiet Deltidsstudiet, som går over to år, har som mål å utdanne kvalifiserte og reflekterte kreftsykepleiere som utøver sykepleie til kreftsyke i alle aldre, i alle faser av sykdommen og på alle nivå i helsetjenesten. Studiet består av både teoretisk undervisning (ukesamlinger) fordelt over alle fire semestrene og kliniske studier som gjennomføres 2. og 3. semester. Hva lærer du? Du vil få kunnskaper om forebygging av kreft, kreftsykdommer, behandling, rehabilitering, lindring av symptomer forårsaket av kreft eller behandling, pleie av døende og deres behov ved livets sluttfase. Du vil få utvidet kunnskap innen sykepleiefag, natur- og samfunnsvitenskapelige fag med spesialkunnskap innen kreftsykepleie, kreftsykdommer og behandling. Du vil få en forståelse for hvordan levemåte og miljø kan virke kreftfremkallende, og delta i kreftforebyggende arbeid. Du vil få god innsikt i kreftsykepleierens roller og ansvarsområde. Hva kan du bli? Kreftsykepleier – spesialsykepleier innen ulike avdelinger på sykehus, med spesialavdelinger og poliklinikker og i kommunalhelsetjenesten innen sykehjem, hjemmesykepleien, lindrende enheter og i organisasjoner med fokus på kreftproblematikk. Opptakskrav: norsk offentlig godkjenning som sykepleier. Minimum to års fulltidspraksis som sykepleier med direkte utøvelse av sykepleie overfor pasienter etter endt utdanning. For fullstendig oversikt over opptaksreglene til studiet vises det til Regler for lokalt opptak til videreutdanning i kreftsykepleie. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april 2018.

www.uis.no/kreftsykepleie

TVERRFAGLIG VEILEDNING

VIDEREUTDANNING DELTID 2 ÅR 60 STUDIEPOENG Utdannede veiledere har kompetanse i å tilpasse fag til ulike bruksområder. Studiet inkluderer veiledning, konsultasjon og andre typer rådgivning som verktøy i organisasjonsutviklingsprosesser. Om studiet Dette studiet utdanner høyt kvalifiserte veiledere til ulike typer veiledningsoppdrag innen det offentlige og private næringsliv. Dette er et deltidsstudium som går over to år. Veiledningsstudiet gir kunnskap om individuell veiledning og veiledning i grupper. Studiet er for deg med bachelor i helse- eller sosialfag eller annen relevant utdanning som ønsker mer kompetanse og kunnskap om veiledning. Det er krav til ett års praksis etter endt utdanning. Hva lærer du? Etter endt studium vil du ha en grundig og reflektert praktisk og teoretisk forståelse for veiledningsfaget. Du vil kunne betrakte veiledning som et overordnet begrep og ha en analytisk forståelse for skillelinjer og teoretisk fundament for konsultasjon, coaching og rådgivning. Videre vil du ha grundig teoretisk kunnskap om ulike veiledningstradisjoner og kunne begrunne og reflektere rundt integrering av teorien i praksis. Du vil kunne planlegge og gjennomføre veiledning av studenter og fagutdannede personer individuelt og i grupper. Du vil ha videreutviklet trygge relasjonelle ferdigheter og kunne gjøre vurderinger som faget krever. Du vil lære å anvende veiledning som verktøy innen organisasjonsutvikling og få innsikt i hvordan veiledningsarbeidet går fra mikronivå og over til makronivå . Hva kan du bli? Studiet gir faglig kompetanse innen kollegaveiledning, studentveiledning og praksisveiledning – individuelt eller i gruppe. I tillegg får du kunnskap og ferdigheter i kommunikasjon og organisasjonsutvikling. Opptakskrav: bachelor i helse eller sosialfag eller annen relevant utdanning. Det kreves ett års praksis etter endt utdanning. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april.

www.uis.no/tverrfagligveiledning

19

UIS.n

Lineær forløpning 4.

Lineæ

T E T I S T AV

IV

AN

G

IV

ER

SIT

E T E T I S T AV

AN

GE

U

G

ER

IV

E

I T E T E T I S TA RS V

N fargene Cyan, Magenta,

U

ER

SITE

VA

N

G

GE

U

N

pedagog

G

ER

E

SITE

TET I ST A

VA

G

N

IV

ER

SIT

E T E T I S T AV

AN

GE

lærer

G

ER

SITE

TET I ST A

S

VA

N

AN

lærer G

VA

N

G

GE

N

IV

ER

IV

E

IT RS

SITE

TET I ST A

VA

N

G

SI

VA

NG

N

TET I ST AV

TET I ST A

VA

N

G

kunnskapsrik S ER

SITE

GE

N

IV

ER

SITE

TET I ST AV

ITE

AN

N

IV

ER

GE

SITE

TET I ST A

N

G

G

A

E

TET I ST A

VA U

N

IV

ER

SITE

TET I ST A

VA

N

G

ER

BLIR NOE

VA

historiker

T E T I S T AV

ER

MENS DU

AN

historielektor

rask

VÆR NOE

G

lærer AN

E

ER

AN

kunnskapsrik SITE

U U ER

ER

U

IV

ER

SITE

R

N

IV

T I S TA TETE

ER

R

N

lærer

IV

ER

lærer

N

E T E T I S T AV

ER

U

IV

ER

ER

U

N

IV

V

jurist TET I ST A

U

U E T E T I S T AV

N

SIT

U

N

ER

U

IV

ER

U

VA

G

jurist T E T I S T AV ITE

TET I ST A

ER

TET I ST A

E

SITE

R

SITE

IV

ITE RS

R

ER

N

reiselivssjef

R

IV

N

ER

pedagog

N

VA

GE

reiselivssjef N

ER

U

N

IV

IV

TET I ST A

N

VA

ER

U

TET I ST A

N

AN

AN

ER

kunnskap søkende IV

kløktig T E T I S T AV ITE

U

N

S

GE

IV

R

ER

RS

AN

U

U

barnevernspedagog T E T I S T AV ITE

E

E T E T I S T AV

ER

SITE

IV

E

kløktig

ITE RS

R

ER

N

SIT

U

barnevernspedagog

TET I ST A

ER

IV

N

GE

ER

U

N

IV

R

IV

N

U

G

E

IV

AN

N

N

G

U

GE

sykepleier

VA

ER

U

TET I ST A

20

IV

N

jurist E T I S TA V

ET I T2014 jonsavdelingSen R N

AN

U

N

Strategi- og kommunikas

T E T I S T AV

U

ER

IV

E SIT

sykepleier

N

VA

IV

k

R

SITE

I T E T E T I S TA

R

ER

RS

godhjertet R

IV

VE

GE

ER

energisk

N

G

ER

0K

– Jeg studerer barnevernspedagogikk fordi jeg er interessert i å jobbe med risikoutsatte barn. Jeg vil forebygge at ekstreme tilfeller oppstår. Valget falt på UiS fordi en god venninne av meg gikk her fra før, og hun snakket veldig fint om universitetet. Jeg ville oppleve å bo en annen plass enn Oslo, og jeg er veldig glad for at valget falt på Stavanger. Kine Benedicte S. Lindegaard, bachelorstudent i barnevernpedagogikk

AN

AN

jurist

I Yellow kommun vdelingenN2014 Blackikasjonsa . Strategi- og og

U

U

ulike andeler av trykk

Altså: 100C/60M/0Y/4

S

U

CMYK-fargNer består av

AN

ER

godhjertet

energisk

AV

R

IV

U

N

U

E IV

R

R

N

E og Black. trykkfargene Cyan, Magenta, Yellow som best svarer til arger består av ulike andeler av CMYK-f mediet. Men forskjellige medi er har ulike fargemulig et visst avvik i fargegjeng heter, derfor må det påreg ivelsen i ulike medier. nes 40K Altså: 100C/60M/0Y/ Trykkfarger TET I ST SITE

R

Trykkfarger R S I T E E

N

Fargepalett

N

Lineær forløpning 3. CMYK

r forløpning 5. CMYK derfor må det påregne s 71C/87M/56Y/66K , ligheter CMYK 0C/92 M/100Y/14K forskjellige medier har ulike fargemu 76C/29M/42Y/53K som best svarer til mediet. Men medier. ulike i n ngivelse fargegje i avvik et visst T E T I S T AV ITE

U

Lineær forløpning 2. CMYK 0C/100M/71Y/27K

U

Fargepalett

Lineær forløpning 1. CMYK 100C/60M/0Y/60K

UI

CMYK 42C/10M/100Y/11K Lineær forløpning 5. CMYK 76C/29M/42Y/53K

Lineær forløpning 4. CMYK 0C/92M/100Y/14K

N

Lineær forløpning 2. CMYK 0C/100M/71Y/27K

Lineær forløpning 1. CMYK 100C/60M/0Y/60K

CMYK 0C/64M/100Y/0K

Lineær forløpning 3. CMYK 71C/87M/56Y/66K

U

CMYK 22C/36M/36Y/42K

U

CMYK 0C/86M/0Y/40K

Foto: Asbjørn Jensen/UiS

CMYK 100C/60M/0Y/40K

CMYK 42C/10M/100Y/11K

CMYK 0C/64M/100Y/0K

CMYK 22C/36M/36Y/42K

CMYK 0C/86M/0Y/40K

CMYK 100C/60M/0Y/40K

SOSIALFAG Å velge utdanning innen sosialfag er ikke bare et studievalg – det er også et verdivalg. UiS har mange muligheter for deg som liker å arbeide med mennesker, og som ønsker å gjøre verden til et bedre sted for andre. Det er i dag stort behov for kvalifisert arbeidskraft innenfor sosialfagene og etterspørselen etter folk med ulik kulturbakgrunn vil øke i framtiden. Som sosionom, sosialarbeider og barnevernspedagog arbeider du med mennesker som trenger støtte i vanskelige livssituasjoner og med forbedring av deres levevilkår.

21

SOSIALT ARBEID

22

BARNEVERN

BACHELOR 3 ÅR

BACHELOR 3 ÅR

180 STUDIEPOENG

180 STUDIEPOENG

Har du evnen til å se folk som enkeltindivider, og har du et genuint ønske om å hjelpe? Da bør du sjekke ut sosionomutdanningen!

Barnevernspedagogutdanningen i Norge er en sosialarbeiderutdanning rettet mot barn og unge. Alle barn har rett til en god oppvekst. Som barnevernspedagog hjelper du barn og foreldre som har det vanskelig, og sikrer at de får best mulig levevilkår. Du får selv et krevende, variert, interessant og meningsfullt yrke.

Om studiet Som sosionom arbeider du med mennesker som trenger støtte i en vanskelig livssituasjon og for at levevilkårene deres skal bli forbedret. Utdanningen gjør deg godt rustet til å forebygge, løse og redusere sosiale problemer for enkeltpersoner, familier og grupper i samfunnet. Studiet gir kunnskap om forhold som skaper og opprettholder sosiale problemer, om folks lovmessige rett til hjelp og om ulike arbeidsmåter i sosialt arbeid. Utdanningen går over tre år og gir deg yrkestittelen sosionom. Det undervises i emner innenfor psykologi, sosiologi, sosialrett, samfunns- og velferdspolitikk og sosialt arbeid. I fjerde semester er du i praksis, som du kan velge å ta i utlandet. Studiet kvalifiserer til å søke opptak på master. Hva lærer du? Du vil lære hvordan du kan fungere som bindeledd mellom enkeltmennesker og samfunnets ulike hjelpetilbud. Din viktigste arbeidsoppgave som sosionom vil være å hjelpe mennesker med å finne løsninger for å forbedre livskvaliteten. Under studiet vil du lære hvordan du kan kartlegge ressurser og behov og bruke støtteordninger for dem som trenger det. Som sosionom vil du opptre som rådgiver og saksbehandler og jobbe med å forstå hvordan andre mennesker lever sitt liv. Som en del av jobben må du være oppmerksom på kritiske forhold i samfunnet som kan forårsake sosiale problemer. Hva kan du bli? Rådgiver og fagkonsulent ved barnevernstjeneste, psykiatri, fengselsvesenet, skolesektor, NAV-kontor og krisesenter. Du kan også jobbe som rådgiver og fagkonsulent innenfor rusfeltet og kriminalomsorgen eller arbeide med og for eldre, flyktning- og innvandrerarbeid og i frivillige organisasjoner. Opptakskrav: GENS. Krav om politiattest og tuberkuloseundersøkelse. Se side 110-111 for mer i nformasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 080 Utvekslingsmuligheter 4. semester: Velg mellom samarbeidsinstitusjoner i Danmark, Belgia, Nederland og Australia.

www.uis.no/sosialtarbeid

Om studiet På Universitetet i Stavanger kan du gjennom vårt bachelorprogram bli barnevernspedagog i et sterkt fagmiljø med nærhet til andre profesjonsutdanninger, masterutdanninger, doktorgradsprogrammer og et aktivt forskningsmiljø. Studiet er et samfunnsfaglig heltidsstudium og består av emner som tar utgangspunkt i sosialpedagogikk, pedagogikk, juss og psykologi. Det fjerde semesteret er satt av til ekstern praksis – eventuelt i utlandet. Hva lærer du? Utdanningen gjør deg kvalifisert til å arbeide sosialpedagogisk i direkte kontakt med brukere for å sikre og forbedre levekårene for utsatte barn og unge og deres familier i hjem, skole og fritidsmiljø. Du lærer hvordan du best mulig bør planlegge, iverksette og evaluere tiltak som kan bedre livsvilkårene for barn og unge som har, eller står i fare for å få sosiale og/eller psykiske problemer. Du får kompetanse og øvelse i forebyggende miljøarbeid med barn og unge og deres pårørende i eller utenfor en institusjon. Hva kan du bli? Bachelorstudier i barnevern gir yrkestittel barnevernspedagog. Barnevernspedagoger arbeider som ansatte i kommunal eller statlig barneverntjeneste, i institusjoner, i oppsøkende arbeid, innen skolen, i frivillige organisasjoner og på en rekke andre arenaer. Etter at du er ferdig med bachelorutdanningen, kan du søke deg inn på et toårig masterprogram. Opptakskrav: GENS. Krav om politiattest og tuberkuloseundersøkelse . Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 070 Utvekslingsmuligheter 4. semester: Velg mellom samarbeidsinstitusjoner i Belgia, Nederland og Australia.

www.uis.no/barnevern

Alle barn har rett til en god oppvekst. Som barnevernspedagog hjelper du barn og foreldre som har det vanskelig, og sikrer at de får best mulig levevilkår.

SOSIALT ARBEID OG SOSIALPEDAGOGIKK

MASTER 2 ÅR

120 STUDIEPOENG Kunnskapskravene til sosialarbeidernes handlingskompetanse, forståelse og analytiske evne er stigende. Master i sosialt arbeid og sosialpedagogikk vil gi deg kompetanse til å møte de nye utfordringene. Om studiet De siste tiårene har arbeidsfeltet for sosionomer, barnevernsarbeidere og vernepleiere blitt mer komplekst og omskiftelig. Endringene kjennetegnes ved ord som differensiering, individuell oppfølging, rettigheter og kulturelle utfordringer. For å bli tatt opp på masterstudiet i sosialt arbeid og sosialpedagogikk må du ha en bachelorutdanning i barnevern, sosialt arbeid eller vernepleie. Søkere med annen utdanning kan vurderes for opptak. Under studiet får du utvidet din kunnskap om fagområdets vitenskapelige teorier og metoder, du får inngående forståelse for forskning innenfor det sosialfaglige feltet, og du kan velge mellom en rekke valgemner som hver for seg dekker viktige områder innenfor sosialt arbeid og sosialpedagogikk. Studiet kvalifiserer for opptak på doktorgradsprogrammet i samfunnsvitenskap. Hva lærer du? Du lærer å identifisere sosialfaglige utfordringer og sette disse inn i en større teoretisk og samfunnsmessig kontekst. Etter endt studium skal du kunne analysere sosialfaglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet. Du skal kunne analysere behov og interesser hos individer og grupper i utsatte sosiale eller pedagogiske situasjoner. I tillegg skal du kunne vurdere, planlegge og iverksette ulike sosialfaglige tiltak og anvende relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte. Hva kan du bli? Studiet vil kvalifisere deg for faglige lederstillinger innenfor barne- og ungdomsvern, miljø- og velferdsarbeid og faglige utviklingsstillinger i statlig og kommunal forvaltning. Opptakskrav: bachelor i barnevern, sosialt arbeid eller vernepleie. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april.

www.uis.no/sosialfag

EUROPEAN MASTER IN SOCIAL WORK WITH FAMILIES AND CHILDREN (MFAMILY)

MASTER 2 ÅR

120 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK Erasmus Mundus er det europeiske samarbeids- og mobilitetsprogrammet for masterstudier. Målet er å heve kvaliteten på europeisk utdanning og å fremme dialog mellom folk og kulturer globalt. Om studiet Masterstudiet MFamily fokuserer på kunnskaps- og kompetanseutvikling for dem som ønsker å arbeide med intervensjoner rettet mot barn og marginaliserte familier. Utdanningen gir en unik og innovativ kompetanse i et internasjonalt komparativt læringsmiljø. Masterprogrammet ledes fra ISCTE-IUL, Lisboa, Portugal. De øvrige partnere er: Universitetet i Stavanger, Universitetet i Gøteborg og Makerere University, Kampala, Uganda. Første semester er lagt til Universitetet i Lisboa, andre til UiS og tredje til Universitetet i Gøteborg. Siste semester arbeides det med masteroppgaven som du kan velge å ta ved ett av de fire partnerskapsuniversitetene. Programmet kvalifiserer for opptak til doktorgradsstudier. Hva lærer du? Du vil få innsikt i nyere internasjonal forskning knyttet til familie og barn. Du vil etablere en selvstendig forståelse for begreper som inkludering, resiliens, medvirkning og partnerskap. Du vil videre få kunnskap om styrke- og løsningsorienterte tilnærminger, velferds- og sosialpolitiske perspektiver og rettighets- og verdimessige forankringer knyttet til FNs Menneskerettigheter og Barnekonvensjon. Hva kan du bli? Lederstillinger innenfor sosialt arbeid, stillinger innenfor praktisk sosialt arbeid med barn og familier nasjonalt eller internasjonalt og stillinger i internasjonale organisasjoner. Opptakskrav: bachelor eller tilsvarende innen relevant fagområde. Søknad: Online søknadsskjema finnes på nettsiden; www.mfamily.eu. Søknadsfrist: 15. januar for studenter som søker Erasmus Mundus stipend. 30. juni for selvfinansierende studenter. For mer informasjon se nettsiden www.mfamily.eu eller ta kontakt på mfamily@iscte.pt

www.uis.no/mfamily

NORDIC MASTER IN SOCIAL WORK AND WELFARE

NY MASTER 2 ÅR 120 STUDIEPOENG

UNDERVISNING PÅ ENGELSK I en global verden, med økende sosiale ulikheter og økt internasjonal migrasjon, opplever sosialarbeidere nye krav og utfordringer. Denne unike fellesgraden utforsker nye tilnærmingsmåter og nye metoder som skaper innovasjon, ny kunnskap og økt kompetanse innen feltet. Om studiet Universitetet i Stavanger, Umeå Universitet og Aalborg Universitet tilbyr en felles masterutdanning som setter fokus på den nordiske velferdsmodellen i en global sammenheng. Du lærer om den nordiske velferdsmodellen, velferdsendringer, innovasjon og brukermedvirkning i et internasjonalt klasserom – og utvikler nye perspektiver og ny forståelse for faget og feltet i en global sammenheng. Du vil tilbringe det første semesteret ved Universitetet i Stavanger, andre semester ved Umeå Universitet og tredje semester ved Aalborg Universitet. Fjerde og siste semester gjennomfører du masteroppgaven ved en av partnerinstitusjonene. Hva lærer du? Du lærer hva som kjennetegner ulike typer velferdsinnovasjon og får kunnskap om hvordan lovverket kan utvikles for å skape likhet og manfold. Du belyser maktbegrepet, både fra et teoretisk og et praktisk perspektiv. Videre lærer du hvordan man styrker brukermedvirkning innen velferdstilbud. Du sammenligner utøvelsen av sosialt arbeid i ulike kontekster og kulturer. Hva kan du bli? Leder- og mellomlederstillinger i offentlige velferdsorganisasjoner, ikke-statlige organisasjoner og det private næringsliv. I tillegg kvalifiseres du til å søke opptak til doktorgradsstudier. Opptakskrav: Bachelor eller tilsvarende innen sosialt arbeid eller annet samfunnsvitenskapelig fagområde. Søknad: Online søknadsskjema finnes på nettsiden www.uis.no/noswel. Søknadsfrist: Online søknadsskjema åpner 01.12.16 og stenger 01.03.17

www.uis.no/noswel

23

Foto: Asbjørn Jensen/UiS

– Jeg er veldig interessert i hvordan vi som samfunn, og som en del av det globale verdenssamfunn, sikrer oss mot ukjente og kjente trusler og risikoer, og hvordan vi håndterer disse. Det er et utrolig godt fagmiljø innenfor dette på UiS,og valget var derfor lekende lett. Anine Klepp, master samfunnsikkerhet

UIS.no UIS.no

MYK M/100Y/11K

Pin: 38 x 38 mm Pin: 38 x 38 mm

UN

byggingeniør

IV

ER

TET I ST A

SITE

VA

N

G

kriseleder

E T E T I S T AV

AN

GE

N

IV

ER

G

IV

ER

SITE

TET I ST AV

AN

G

E T E T I S T AV

AN

GE

UN

målrettet

SIT

G

IV

ER

N

IV

ER

SITE

TET I ST A

VA

N

U

UN

R

TET I ST AV

AN

G

ER

ET SIT

E T I S TA

VA

NG

E

kunstlærer IV

kreativ

ER

ER

SITE

E SIT

TET I ST A

T E T I S T AV

VA

AN

N

GE

G

IV

journalist kunstlærer

SIT

ER

E T E T I S T AV

AN

GE

TET I ST SITE AV ER AN TVE T I S T AV G I T EN I AN GE

begeistret

IV

ER

SIT

E T E T I S T AV

AN

GE

TET I ST SITE AV ER AN I V E T E T I S T AV G N SIT AN GE ER

entusiastisk

IV

ER

SIT

E T E T I S T AV

AN

GE

genial

genial journalist

ER

SITE

TET I ST A

VA

N

G

IV

ER

SITE

TET I ST A

VA

N

G

GE

E

bereist IV

GE

UN

AN

UN

E T E T I S T AV

E

TET I ST A

VA N G T E T I S T AV ITE AN RS G

E

N

IV

TET I ST SITE AV A E T E T I S T AV N G AN SIT G ER

ER

IV

E

R

SIT

IV

SITE

ER

ER

R

IV

ER

R

språkviter

IV

ER

A

AN

R

E T E T I S T AV

I RS

E T I S TA V TET

N

IV

ER

SIT

E T E T I S T AV

AN

GE R

ER

U

N

UN

IV

U

N

U

G

ER

SIT

IV

IV

enga sjert

BLIR NOE

N

ER

rask ER

IV

N

UN

VA

U

I T E T E T I S TA

SITE

IV

S ER

kroppsøvingsen øv sia sti s-sk ing kroppstu læ re rr ke kjemi lærer

U

UN

GE

his

nnskapsrik

ER

IV

UUN N

GE

R

AN

IV

IV

R

E T E T I S T AV

N

TET I ST SITE AV ER AN E T E T II VS T AV G N AN GE

ER

SIT

GE

R

ER

AN

kjemiker

IV

SIT

ER

ER

IV

MENS DU toriker

RS

S

R

GE

R

AN

TET I ST SITE AV ER AN IV G N ET I S TA T E VA SIT NG R E E

ER

E T E T I S T AV

T E T I S T AV ITE

G

VÆR NOE kreativ

historiker SIT

G

målrettet

ER

ER

U

AN

N

G

kreativ

jazzmusiker begeist jazzmusiker ret ambisiøs

U

U

UN

ER

historielektor

I T E T E T I S TA V

VA

N

I TEETTEETT II SSTTAA RSSI T VVAA EER NN G IIVV G NN

R

R

RS

TET I ST A

VA

E

AN

R

IV

jurist

VE

SITE

E E T E T I S T AIVV N AN G

ER

E

ER

IV

ER

R

NG

TET I ST SITE AV ER AN IV G N T E T I S T AV AN GE

ER

VA

E SIT

ER

E T I S TA

IV

R

TET

N

R

historielektor

E

kriseleder

ER

U

ER

N

NG

ambisiøs

SIT

UN

VA

UN

SIT

lærer

TET I ST A

G

U

UN

ER

ER

T E T I S T AV

R

IV

VA

IV

ER

SITE

AN

G

ITE

R

ER

TET I ST AV

N

E

ER

R

IV

SITE

R

GE

øktig N

ER

E T I S TA

ET SIT

R

AN

IV

NG

R

lærer

T E T I S T AV

N

IV N E T E T I S T AV A

kunnskapskrseativ kunnskap søke begeistret nde søkende

ER

U

ER

U

N

SIT

S ER

UU

U

UN

G

ER

U

AN

GE

begeistret

ER

TET I ST A

EERR

TET I ST AV

E

IV

ITE RS

R

SITE

IV

AN

VA

ER

GE

E T E T I S T AV

I T E T E T I S TA

R

AN

S ER

G

ER

byggingeniør

E T E T I S T AV

N

R

ER

SIT

VA

ER

R

IV

ER

kunnskapssøkende

urist N

IV

TET I ST A

SITE

UN

N

ER

R

GE

IT RS

R

kunnskapsE T I S T Asø VA kende N

IV

UN

G

UN

N

UN

VA

U

TET I ST A

U

SITE

U

ER

U

IV

ER

U

N

UN

G

UN

N

UN

VA

U

TET I ST A

UN

SITE

UN

ER

UN

IV

UN

N

ER

U

5. r forløpning 24 CMYK 29M/42Y/53K

ITT RSSI EER IIVV

en

SAMFUNNSFAG Samfunnet endrer seg raskt. Hvordan påvirkes du av det som skjer rundt deg? Og hvordan påvirker du samfunnet? Endringer i omgivelser og i relasjoner mellom mennesker er utfordringer vi må forholde oss til. Det kan være politiske skiftninger, omorganisering i bedriften eller de nye naboene i blokka. Kunnskaper om dette er viktig, og vi tilbyr studier som tar for seg disse utfordringene. Samfunnsfagene på UiS gir deg mulighet til å utvikle en bred forståelse for samspill og konflikter mellom mennesker, samfunn og natur. Samfunnsfagene åpner flerfoldige veier til interessante jobber.

25

SOSIOLOGI

26

SOSIOLOGI

ÅRSSTUDIUM

BACHELOR 3 ÅR

60 STUDIEPOENG

180 STUDIEPOENG

Har du lyst å lære om hvordan mennesker former samfunnet, og blir formet av samfunnet? Er du opptatt av hvordan makt skapes og vedlikeholdes? Ønsker du å lære om hvordan ulikhet og marginalisering dannes og hvordan man kan motvirke det?

SPESIALISERINGER: PERSONALLEDELSE SAMFUNNSSIKKERHET VALGFRIE EMNER/UTVEKSLING

Om studiet Sosiologi er vitenskapen om krefter og prosesser som holder menneskene sammen i samfunn, og som skaper endring i verdivalg, muligheter, betingelser og i samhandlingsformer. Sosiologer studerer hvordan samfunnet er bygd opp, fungerer og endrer seg; hvordan mennesker innretter seg og går sammen i grupper, nettverk og organisasjoner; hvordan menneskers atferd kan forstås med utgangspunkt i de mellommenneskelige relasjonene de inngår i og det samfunnet de er en del av. Sosiologistudiet inkluderer et vidt felt av temaer; bl.a. familiestrukturer, forholdet mellom kvinner og menn, mellom barn, unge og voksne, mellom majoritetssamfunnet og innvandrergrupper, mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, mellom hva som oppleves som normalt og hva som oppfattes som avvik. Årsstudiet inngår som 1. år i bachelorgraden i sosiologi. Fullført studium gir grunnlag for å søke direkte opptak til andre året på bachelorprogrammet i sosiolog. Hva lærer du? Sosiologer analyserer et mangfold av allmenne og mindre utbredte livserfaringer - slik som lønnsgapet mellom kvinner og menn i arbeidslivet, holdninger og praksis når det gjelder miljøvennlig forbruk, ungdommer som bruker seksuelle tjenester som byttemiddel, hvordan menn annerledes enn kvinner takler å bli utsatt for alvorlig sykdom, årsaker til at fruktbarheten har gått ned i Norge, sosiale mediers betydning for folks sosiale praksiser, og mye annet. Årsstudium i sosiologi ved UiS skal gi en grunnleggende samfunnsforståelse. Du får oversikt over sosiologiens arbeidsområde, samt grunnleggende teorier, begreper og forskningsmetoder innen disiplinen. Hva kan du bli? Dette studiet kan danne grunnlaget for en utdanning med karrieremuligheter innen et vidt felt av yrkesområder, for eksempel utredning og personalledelse i offentlig og privat virksomhet. Opptakskrav: GENS. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 240

www.uis.no/sosiologi-aar

Sosiologi er vitenskapen om de naturgitte, sosiale, kulturelle og økonomiske krefter og prosesser som holder menneskene sammen i samfunn, og som skaper endring i verdivalg, muligheter, betingelser og i samhandlingsformer Om studiet Sosiologer analyserer hvordan mennesker formes av samfunnsforhold og samtidig utvikler og endrer disse forholdene. Den enkelte person skaper og forstår sin plass under betingelser som er gitt av andre. Sosiologer vil gjerne forstå hvordan de store ordningene, - økonomien, arbeidslivet, politikken, rettsvesenet, familien og andre institusjoner som i sum er samfunnet, dannes, vedlikeholdes og endres. Som sosiolog studerer du relasjonene mellom både individer, grupper og organisasjoner på lokalt, nasjonalt og globalt plan. Du undersøker familiestrukturer, forholdet mellom kjønnene, mellom generasjoner, mellom aktører i lokale samfunn og arbeidslivet. Sosiologer tar opp spørsmål om fordeling av samfunnets ressurser og forholdet mellom majoritetsbefolkning og minoriteter. Sosial ulikhet, makt og avmakt, rettferdighetsnormer, integrering, sosialisering, klasse, kultur, kjønn, etnisitet, samlivs- og familieformer, kommunikasjon, mobilitet, arbeidsliv og organisering, religion, urbanisering og sosial endring er eksempler på temaer som sosiologer interesserer seg for. Studiet kvalifiserer til å søke opptak på masterprogram innen samfunnsfag, som studiene endringsledelse og samfunnssikkerhet ved UiS, og til masterstudier i sosiologi ved andre universitet. På det andre året kan du velge spesialisering innen Personalledelse, Samfunnssikkerhet eller Valgfrie emner/utveksling. Spesialiseringen i personalledelse gir en yrkesrettet kompetanse og er orientert mot deg som ønsker å jobbe med forvaltning og utvikling av menneskelige ressurser. I det andre og tredje året vil du lære mer om hovedemnene Personalledelse (Human Resources HR), Helse-, Miljø- og Sikkerhetsledelse (HMS), Organisasjonsendring og Arbeidsrett.

Spesialiseringen i samfunnssikkerhet er delt inn i fire hovedemner: Politikk og risiko, Sårbarhet og teknologisk utvikling, Kriser og samfunnssikkerhet og Risiko, sikkerhet og bærekraftig utvikling. Velger du Samfunnssikkerhet som spesialisering, kan du i det fjerde semesteret ta 30 studiepoeng ved Professionshøjskolen Metropol i København. Valgfrie emner/utveksling gir mulighet til å velge et bredt spekter fag som interesserer deg. Du kan sette sammen din egen spesialisering blant flere valgfrie emner ved UiS. Alternativt kan du i det fjerde semesteret ta 30 studiepoeng i valgemner i utlandet. Faglig anbefalte læresteder er blant annet University of Otago i New Zeeland, University of Missisippi i USA, University of California Berkeley i USA og Aalborg Universitet i Danmark. Hva lærer du? Etter å ha fullført studiet vil du være i stand til å bruke sentrale sosiologiske teorier og begreper i analysen av samfunnet på alle nivå, blant annet innen planlegging, forsknings- og utredningsarbeid, kommunikasjon og informasjon, konsulentarbeid, personaladministrasjon, organisasjonsutvikling og undervisning. Med spesialisering i Samfunnssikkerhet får du innsikt i hvordan risikohåndtering og sikkerhets- og beredskapshensyn kan ivaretas. Med spesialisering i Personalledelse får du innsikt i kjernen i HR-arbeidet som består i å tiltrekke, utvikle og beholde medarbeidere som organisasjoner trenger for å nå sine mål. Hva kan du bli? En sosiologisk utdannelse kvalifiserer til et bredt spekter av jobber. Sosiologer jobber både i kommuner, fylkeskommuner, departementer og direktorater, skoleverket, private bedrifter, media og andre kulturinstitusjoner, frivillige organisasjoner og internasjonale organisasjoner. Opptakskrav: GENS. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 880 Utvekslingsmuligheter 4. semester: Københavns Universitetet, Danmark, Newcastle University, Storbritannia, University of California Berkeley, USA, og mange flere.

www.uis.no/sosiologi

STATSVITENSKAP

BACHELOR 3 ÅR 180 STUDIEPOENG SPESIALISERINGER:

SAMFUNNSSIKKERHET PERSONALLEDELSE VALGFRIE EMNER/UTVEKSLING Statsvitenskap er det systematiske studiet av politikk. Politikk kan avgrenses til offentlige beslutningsprosesser, men kan også defineres vidt og inkludere alle sosiale forhold som angår makt, autoritet og styring i både offentlig og privat virksomhet. Om studiet Du studerer hvordan samfunnet er organi­ sert og politikken virker, hvordan maktfor­ holdene er og hvordan politiske beslutnin­ ger påvirkes. Sentrale temaer er politiske ideologier og demokrati, internasjonal politikk og forvaltningens organisering og virkemåte - lokalt, nasjonalt og globalt. Studiet kvalifiserer til å søke opptak på masterstudiene i endringsledelse og samfunnssikkerhet ved UiS, og til masterstudier i statsvitenskap ved andre universiteter. Andre året i studiet kan du velge spesialisering innen Personalledelse, Samfunnssikkerhet eller valgfrie emner/utveksling.

Spesialisering i Samfunnssikkerhet er delt inn i fire hovedemner: Politikk og risiko, Sårbarhet og teknologisk utvikling, Kriser og samfunnssikkerhet og Risiko, sikkerhet og bærekraftig utvikling. Velger du Samfunnssikkerhet som spesialisering, kan du i det fjerde semesteret studere ved Professionshøjskolen Metropol i København. Valgfrie emner gir en mulighet til å velge et bredt spekter fag som interesserer deg. Du kan sette sammen din egen spesialisering blant flere valgfrie emner ved UiS. Alternativt kan du i det fjerde semesteret ta 30 studiepoeng i valgemner i utlandet. Faglig anbefalte læresteder er blant annet University of Lower Silesia i Polen, Newcastle University i Storbritannia, University of California Berkeley i USA og Aalborg Universitet i Danmark.

Foto: Asbjørn Jensen/UiS

Spesialiseringen i Personalledelse gir en yrkesrettet kompetanse og er orientert mot deg som ønsker å jobbe med forvaltning og utvikling av menneskelige ressurser. I det andre og tredje året vil du lære mer om hovedemnene Personalledelse (Human Resources HR), Helse-, Miljø- og Sikkerhetsledelse (HMS), Organisasjonsendring og Arbeidsrett.

27

– En statsviter er egentlig som en potet som kan brukes til det meste. Noen jobber i næringslivet, andre i politikken. Min drøm er nok å jobbe i Utenriksdepartementet. Jørgen Sjøberg, statvitenskap bachelor.

Hva lærer du? På statsvitenskap lærer du hvordan du kan bruke analyser, metoder og statistikk i det daglige arbeidet. Du lærer også hvordan du kan observere og analysere politiske prosesser og innholdet i politikken som føres av myndighetene og se på konsekvensene av politiske vedtak. Som en del av studiet lærer du om hvordan Norges og andre lands politiske systemer er bygget opp og fungerer. Når du er ferdig vil du kunne bruke perspektivene og begrepene du har lært til å forstå samfunnet og det politiske systemet. Med spesialisering i Personalledelse får du innsikt i kjernen i HR-arbeidet som består i å tiltrekke seg, utvikle og beholde medarbeidere som organisasjoner trenger for å nå sine mål. Med spesialisering i Samfunnssikkerhet får du innsikt i hvordan risikohåndtering og sikkerhets- og beredskapshensyn kan ivaretas.

Hva kan du bli? Statsvitere arbeider i lokal og statlig forvaltning, i organisasjoner, innen media, diplomati og internasjonale organisasjoner og i næringslivet. Opptakskrav: GENS. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 881 Utvekslingsmuligheter 4. semester: Københavns Universitetet, Danmark, Newcastle University, Storbritannia, University of California Berkeley, USA, og mange flere.

www.uis.no/statsvitenskap

ENERGI, MILJØ OG SAMFUNN

NY MASTER 2 ÅR

120 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK Klimaendringer, tap av biologisk mangfold og den mulige overgangen til et lavutslippssamfunn trigger politiske konflikter over hele verden. Hvordan blir samfunnet påvirket av utfordringer innen nye energisystemer? Om studiet Masterprogrammet stiller grunnleggende spørsmål om hva bærekraftig energi kan være og hvordan en lavkarbonovergang kan se ut fra ulike perspektiver. Det finnes ikke tilsvarende tverrfaglige studietilbud med basis i samfunnsvitenskap i Norge. Studiet gir deg en generell innsikt i energikonkrete utfordringer og miljøutfordringer. Studiet utforsker ulike aktører, interesser, oppfatninger og drivere ved en mulig overgang til et lavkarbonsamfunn med hensyn til miljømessige, sosiale og økonomiske dimensjoner av bærekraftig utvikling. Masterprogrammet er et viktig bidrag til forskningsnettverket innen miljøvennlig energi v/UiS.

28

Universitetet i Stavangers nye tverrfaglige master i energi, miljø og samfunn stiller grunnleggende spørsmål om miljøutfordringer og energipolitikk og utforsker hva som står på spill i overgangen til et lavutslippssamfunn.

HVORFOR TA SAMFUNNSFAG PÅ UIS: – God kontakt med samfunnsog kulturliv – Sterk sosiologisk og statsvitenskapelig forskning i samarbeid med International Research Institute of Stavanger (IRIS) – Et tverrfaglig forskningsmiljøet innenfor samfunnssikkerhet ved UiS som er ledende på feltet i Norge – Årlig samfunnssikkerhetskonferanse – Profilerte forelesere – Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS)

Hva lærer du? Du får kunnskap om nasjonal og internasjonal energipolitikk og prosesser, bl.a. forholdet mellom energi, risiko, samfunnssikkerhet og bærekraftig utvikling. Mastergraden inneholder emner innen samfunnssikkerhet, energimarkeder, naturressurser og innovasjon. Nettverk for kjønnsforskning knytter miljø og energi til spørsmål om kjønn, makt og bærekraft. De teknisk-naturvitenskapelige fagmiljøene bidrar med grunnleggende emner i energi, energiteknologier, betydningen av digitalisering, ICT og energisystemintegrasjon. Hva kan du bli? Programmet er relevant for både offentlig og privat sektor. Kunnskap om bærekraftig utvikling, energi og miljøutfordringer er forventet å øke kraftig i tiden fremover. Slike sosiale endringer krever nye måter å tenke på. Mastergradens tverrfaglige tilnærmingen styrker samfunnsviteres aktualitet i både offentlig og privat sektor. Opptakskrav: bachelorgrad med fordypning i samfunnsfag: sosiologi, statsvitenskap, jus, administrasjon, økonomi, historie, hotell- og reiselivsledelse, psykologi, pedagogikk, sosialantropologi eller tilsvarende fagområder. Profesjonsutdanning i helse- og sosialfag, lærer, politi og journalistikk. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april

www.uis.no/energi

SAMFUNNSSIKKERHET

ENDRINGSLEDELSE

MASTER 2 ÅR

MASTER 2 ÅR

120 STUDIEPOENG

120 STUDIEPOENG

Som student på master i samfunnssikkerhet får du kunnskap om hva som trengs for å bygge opp et robust samfunn.

Studiet i endringsledelse handler om hvordan vi kan forstå og påvirke endringsprosesser innenfor offentlig, privat og ideell virksomhet. Klimaendringer, et arbeidsliv i endring, teknologisk utvikling, migrasjon og økonomiske nedgangstider er eksempler på utviklingstrekk som krever omstilling og nye former for organisering og ledelse.

Om studiet Det norske samfunnet oppleves som trygt for de fleste av oss. Fra tid til annen oppstår det likevel trusler fra nye og uventede farekilder, både nasjonalt og internasjonalt, tilsiktede og utilsiktede. Slike trusler er gjerne komplekse, mer grenseoverskridende og involverer flere aktører enn tidligere. De kan ha sitt utspring i natur og klima, i mennesker og teknologi, i konflikt og kriminalitet eller i kritisk infrastruktur som energiforsyning, vannforsyning eller kommunikasjon og transportnett. De gjør samfunnet mer sårbart og utfordrer aktører på ulike nivå til planlegging og iverksetting av tiltak og økt beredskap. Studiet gir en bred presentasjon av hvordan sikkerhets- og beredskapshensyn kan ivaretas i samfunnet. Perspektiver innen samfunnssikkerhet gir et godt kunnskapsgrunnlag for å forstå og reflektere over hendelser og handlinger som kan true infrastruktur og sentrale samfunnsfunksjoner. Studiet kvalifiserer for opptak til doktorgradsprogrammet i risikostyring og samfunnssikkerhet. Hva lærer du? På master i samfunnssikkerhet får du innblikk i sentrale teorier som belyser planlegging og risikostyring, forvaltning og regulering, beredskap og krisehåndtering. Du får økt kunnskap om skadeforebygging, skadebegrensning og krisehåndtering i samfunnet, i privat og offentlig sektor. Ved endt studium vet du hvordan man forebygger skader og ulykker gjennom planlegging, regulering og organisering og hvordan man kan etablere beredskap for å håndtere de kriser og katastrofer vi ikke kan forebygge.

Om studiet Studiet legger stor vekt på kritisk refleksjon og sammenhenger mellom beslutninger og de konsekvenser disse beslutningene har for individ, organisasjon og samfunn. Grunnideen i studiet er at det er behov for en åpen og samfunnsansvarlig ledelse, der økonomiske og andre mål for den enkelte virksomhet balanseres mot allmenne og samfunnsmessige verdier som miljø, trivsel, velferd, rettferdighet, deltakelse og medvirkning. Studiet gir deg en bred innføring i et sett av teoretiske perspektiver, modeller og metoder som er relevante i ulike typer organisasjoner, og er tilrettelagt for studenter med ulik faglig bakgrunn. Studiet kvalifiserer for opptak til doktorgradsprogrammet i samfunnsvitenskap. Hva lærer du? Du får kunnskap om sentrale tema, utviklingstrekk, perspektiv og begreper innenfor organisasjons- og ledelses fagene – i særlig grad offentlig organisering og ledelse, organisasjonsendring og implementering, praktisk endringsledelse, statlige reformer, bærekraftig utvikling og bedrifters samfunnsansvar. Etter fullført master skal du kunne anvende ulike teorier til å analysere og forstå hvordan organisasjoner fungerer – og hvordan de bør fungere. Du skal også kunne identifisere relevante utfordringer, endringsbehov og tiltak for endring og omstilling.

Hva kan du bli? Gjennom studiet blir du kvalifisert for arbeid innen områder som industriell virksomhet, offentlig forvaltning og tjenesteyting, privat tjenesteyting, undervisning, forskning og humanitært arbeid.

Hva kan du bli? Med denne masteren får du kompetanse til å bidra aktivt i utvikling av offentlig, privat og ideell virksomhet. Du kan gjennom valgfag, prosjektoppgaver og masteroppgave spesialisere deg og gi utdanningen din en særlig retning.

Opptakskrav: bachelor i samfunnsvitenskapelige fag: mediefag, hotell- og reiseliv, helseog sosialfag, økonomi og jus og samfunnsfag. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 3. semester: Københavns Universitetet, Danmark, Hawaii Pacific University, USA, Islands Universitet og mange flere.

Opptakskrav: bachelor i samfunnsvitenskapelige fag: mediefag, hotell- og reiseliv, helse- og sosialfag, økonomi og jus og samfunnsfag. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 2. semester: Københavns Universitetet, Danmark, Hawaii Pacific University, USA, Islands Universitet og mange flere.

www.uis.no/samfunnssikkerhet-sv

www.uis.no/endringsledelse

EUROPEAN MASTER IN MIGRATION AND INTERCULTURAL RELATIONS (EMMIR)

MASTER 2 ÅR

120 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK Har du lyst å dra på feltarbeid til land i Europa og Afrika? Har du lyst til å studere med studenter fra hele verden? Ser du for deg en jobb innen internasjonalt humanitært arbeid? Om studiet EMMIR-studiet gir grundig teoretisk kunnskap i migrasjonsstudier kombinert med feltarbeid i Europa og Afrika. Masterstudiet fokuserer på migrasjon gjennom en interkulturell tilnærming. Studiet er et Erasmus Mundus-program, hvor flere europeiske universitet og høgskoler har gått sammen om å tilby en felles mastergrad. EMMIR er det første afrikanskeuropeiske Erasmus Mundus-masterprogrammet i migrasjonsstudier. UiS driver EMMIR sammen med tre andre europeiske og tre afrikanske universitet. Studiet starter opp ved Karl von Ossietzky Universität i Tyskland, andre semester tilbringes ved UiS. Studentene kan selv velge ved hvilket samarbeids-universitet de vil studere tredje og fjerde semester. EMMIR er en internasjonal mastergrad med engelsk som arbeidsspråk. Hva lærer du? Du vil lære om migrasjon og mobilitet, flukt, fortrengning og tilflukt globalt og nasjonalt. Blant områdene som behandles er økonomisk og sosial utvikling, demografi, internasjonale relasjoner, politisk teori og kulturelt samarbeid. Du får god innsikt i begrep og metoder i migrasjonsstudier, og lærer om hvordan ulike faglige disipliner tilnærmer seg fagfeltet. Hva kan du bli? Det første EMMIR-kullet ble uteksaminert i 2013 og besto av 25 studenter fra 23 ulike land. Flere arbeider for internasjonale hjelpeorganisasjoner, noen ved ulike forskningsorganisasjoner og noen har gått videre på doktorgradsprogram. Opptakskrav: bachelorgrad i et migrasjonsrelatert studium, som for eksempel samfunnsfag, historie, sosiologi, antropologi, juss. The University of Oldenburg mottar alle e-posthenvendelser vedrørende opptak: emmir@uni-oldenburg.de. Søknadsfrist: 30. juni. Du søker via www.emmir.org.

www.uis.no/emmir

29

N

0K

IV

ER

SITE

TET I ST A

GE

Yellow og Black.

godhjertet VA

N

IV

SIT

E T E T I S T AV

AN

GE

IV

ER

SIT

S TA

E

VA

NG

UN

ER

UN

AN

G

N

IV

E

ITE RS

TET I ST A

E

VA

kunnskapssøkende

jurist N

G

ER

U

ER

U

N

UN

UN

G Altså: 100C/60M/0Y/4

energisk

IV

fargene Cyan, Magenta,

ulike andeler av trykk

ER

U

VA

GE

E T E T I S T AV

N

ER

IV

SITE

TET I ST A

IV

Foto: Asbjørn Jensen/UiS

TA

SIT

R

E

I RS

ER

R

IV

IV

-farger består av CMYK TETET I S

AN

R

N

T E T I S T AV

R

E Trykkfarger R S I T E

UN

som b ivelsen i ulike medier. et visst avvik i fargegjeng

VA

N

byggin RS

G

I T E T E T I S TA

V

U

UN

U

ER

ER

E AN IV – Stavanger er en ‘kjekke’ bype å G N dagog reiselivssjef studere i. UiS har et godt studiemiljø, jurist hi storieog det er lett å engasjere seg. ET SIT ER lektor R S I T E T E T I S TAVA N målrettet IV Historiefaget er spennende og E T I S TA T E GE VA E SIT V T N I E S R T T I E AVA GE E SIT NG IV mye mer variert enn det man E T E T I S T AV ER AN E SIT IV GE ER IV kanskje skulle tro. På masterkrise TET I ST SITE AV ER studiet er det særlig samspillet lærer AN TET I ST IV SITE G N AV ns er ig ER ev kt A rn klø ba V E T T I ST N I ITE mellom fortid og nåtid som G N AV RS AN VE TET I ST SITE G AV sykepleier ER pedagog N I TET I ST AN står i fokus. SITE IV AV G N ER AN IV G N Christer Skretting, lærer læ re master i historie r kunn

jonsavdelingen 2014 Strategi- og kommunikas

UN

UN

UN

UN

U

U

AN

GE

reiselivssjef

E

E

ITE RS

TET I ST A

IV

ER

SITE

TET I ST A

VA

N

U

G

ER

U

ER

N

UN

BLIR NOE

GE

TET I ST A

VA

N

G

språkviter

E T E T I S T AV

AN

GE

IV

ER

S

E T E T I S T AV

A

E

UN

SIT

k

lærer

kunnskapsrik

ER

AN

GE

UN

IV

SIT

SITE

IV

ER

SIT

E T E T I S T AV

AN

GE

IV

R

MENS DU

E

ER

ER

rask jurist

VÆR NOE

NG

R

ER

T E T I S T AV

S

IV

IV

R

IV

E SIT

ER

lærer

lærer

30

IV

UN

E

UN

UN

NG

AN

N

må

R

E T E T I S T AV A

T E T I S T AV

R

SIT

ITE

SIT

ER

R

ER

R

IV

S ER

IV

ER

rask T E T I S T AV ITE A

E

historielektor

kriseleder

VA

kreativ

NG

UN

E

E T E T I S T AV A

UN

pedagog

IV

SIT

UN

SI

UN

ER

UN

IV

ER

U

UN

UN G

ER

U

N

GE

IV

ER

VA

AN

NG

R

TET I ST A

E T E T I S T AV

RS

R

SITE

SIT

historiker

T E T I S T AV ITE A

R

ER

ER

E T I S TA V TET

ER

U

ER

U

ER

IV

IV

R

N

R

R

R

R

ER

skapsrik

sp

HISTORIE OG RELIGION I historie- og religionsfagene står menneskets handlinger og overbevisninger i sentrum: i krig og fred, i tro og vantro. Historisk sett har mennesket alltid forholdt seg til guder og makter, og i dagens samfunn er religion og livssyn høyst aktuelt. Historien er full av hendelser som har endret vår oppfatning og utforming av samfunnet. Studerer du historie eller religion får du en bedre forståelse av kultur og samfunn, og du tilegner deg kunnskap som kan gi spennende jobbmuligheter.

31

HISTORIE

HISTORIE

BACHELOR 3 ÅR

ÅRSSTUDIUM

180 STUDIEPOENG

60 STUDIEPOENG

Å studere historie er å forstå hvordan og hvorfor verden er blitt som den er. Studerer du bachelor i historie vil du forstå nåtiden bedre.

Ønsker du innsikt i menneskets fortid og kunnskap om sosiale og politiske forhold? Det kan du få ved å studere årsstudium i historie. Historiefaget gir deg forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid.

Om studiet Bachelor i historie tar for seg den historiske utviklingen i Norge, Europa og verden fra antikken til i dag. Historien er full av eksempler på overraskende hendelser som har endret vår oppfatning og utforming av samfunnet. Hva tenkte man om menneskets opprinnelse før Darwins tid? Hvorfor dro så mange nordmenn til Amerika på 1800-tallet? På bachelorstudiet i historie vil du blant annet lære mer om hvordan mennesker har levd og tenkt i fortiden. Du får mulighet til å fordype deg i et fag 2, og du kan velge mellom studier innen religion, engelsk, nordisk og (med plassbegrensning) samfunnsfag. Studiet kan kvalifisere for opptak til master i historiedidaktikk. 32

Hva lærer du? Du vil under studiet opparbeide deg kritisk bevissthet til historie og samtid. Dette er viktig for å forstå historiefagets særtrekk og vil gi deg trening i å analysere kritisk, vurdere og presentere historiske kilder og framstillinger. Du vil lære mer om norsk, europeisk og global historie fra 500 f.Kr. til vår egen tid, og få innsikt i politisk, sosial, kulturell og økonomisk historie. I tillegg vil du lære mer om hva historie er og hvordan en historikers perspektiver kan påvirke vår forståelse av fortiden. Hva kan du bli? En bachelor i historie kvalifiserer til ulike former for kultur- og formidlingsarbeid. Du kan jobbe på museer og arkiv, internasjonalt arbeid, forlag, mediebransjen, offentlig administrasjon og forvaltning. Om du i tillegg tar praktisk-pedagogisk utdanning kan du også undervise i historie. Opptakskrav: GENS. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 481 Utvekslingsmuligheter: Ett studieår m/fag 2 (breddeenhet) 2. år av studieprogrammet eller ett semester m/fag 1 (fordypning i historie) 6. semester: Charles University, Tsjekkia, Universidad de Murcia, Spania, University of Mississippi, USA og mange flere.

www.uis.no/historie

HISTORIE

FORDYPNING DELTID 1 ÅR 30 STUDIEPOENG

Om studiet Å studere fortid og samtid åpner mange dører. Historiefaget gir deg bred og allmenn kompetanse som det er behov for blant annet i skole, media og kulturarbeid. Studiet går over to semester, og gir deg innføring i den historiske utviklingen i Norge, Europa og verden, fra antikken til i dag. Du får også innføring i historiefaglig teori, metode og didaktikk. Hva lærer du? Du vil opparbeide kritisk bevissthet til historie og samtid som er viktig for å forstå historiefagets særtrekk. Du vil gjennom studiet få trening i å analysere, vurdere og presentere historiske kilder og framstillinger. Du lærer om verdenshistorien fra 500 f.Kr. til vår egen tid, samt politisk, sosial, kulturell og økonomisk historie. I tillegg vil du lære mer om hva historie er, for eksempel hvordan en historikers egne perspektiver kan påvirke vår forståelse av fortiden. Studiet gir deg også innføring i historiefagets egen historie. Hva kan du bli? En kombinasjon av historie og andre fag kan gjøre deg kvalifisert til arbeid i skoleverket, i medieyrket og innen kulturarbeid. Årsstudiet kan også inngå i en bachelorgrad. Opptakskrav: GENS. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 179

www.uis.no/historie-aar

Hvordan har Norge fått til balansegangen mellom å være en selvstendig nasjon og samtidig være beskyttet av stormakter? Kan Norge regnes som en fredsnasjon? Om studiet I Historie fordypning lærer du om avgrensede områder og problemstillinger innenfor historiefaget. Du får trening i metoder for kritisk å analysere, vurdere og presentere historiske kilder og framstillinger. Undervisningen er fordelt over hele studieåret. Fordypningsoppgaven skriver du i vårsemesteret. Du velger fordypningsemne i samråd med faglærer, og du kan selv velge om du vil fordype deg i norsk eller internasjonal historie. I høstsemesteret undervises det i emnet Norge i verden. Emnet ser spesielt på Norge i krig og fred, fra Krimkrigen til Afghanistan. Du lærer blant annet om Norges rolle som såkalt fredsnasjon og som deltaker i den europeiske misjonen på 1800 og 1900tallet. Nordmenns møte med verden som emigranter, særlig på 1800-tallet, og som mottakere av immigranter (arbeidsinnvandrere og flyktninger) med vekt på 1900-tallet, er også undervisningstemaer. Hva lærer du? Du får innsikt i utvalgte teorier, begrep og ståsted som forklarer Norges forhold til resten av verden i et sikkerhetspolitisk og kulturelt perspektiv, samt i et migrasjonsperspektiv. Gjennom arbeidet med fordypningsoppgaven vil du utvikle forståelse for og bruk av relevante fagmetoder. Hva kan du bli? Studiet gir sammen med praktiskpedagogisk utdanning (PPU) kvalifikasjoner til å undervise i grunn- og videregående skole i samsvar med krav til undervisningskompetanse. Fordypningsstudiet gir sammen med andre studier (totalt 180 sp) kompetanse til masterstudier. Opptakskrav: minimum 50 studiepoeng i historie eller tilsvarende på innføringsnivå. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april.

www.uis.no/historie-fordypning

Foto: Anna Moe Jensen

HISTORIEDIDAKTIKK

MASTER

HELTID: 2 ÅR /120 STUDIEPOENG DELTID: 4 ÅR /120 STUDIEPOENG Den som ikke kjenner historien er dømt til å gjenta den, heter det. I etterkrigstiden brukte politikere krigshistorien for å få folk til å bidra i byggingen av velferdsstaten. Hvordan skapes historiebevissthet? Hvordan brukes historien i dag? Om studiet Du møter fortiden overalt, i skolen, i litteraturen, i nyhetene, på museer og i daglige samtaler. Historiedidaktikk er studiet av hvordan vi møter fortiden og hvordan dette møtet kan forstås. Det handler om hvordan vi forstår fortiden, hvordan vi bruker den og hvordan vi forteller den videre. Masterstudiet i historiedidaktikk ved UiS er det eneste av sitt slag i Norge. Studiet passer både for studenter med bakgrunn fra lærerutdanning, samfunnsfag og historie. Oppbygningen på deltidsstudiet er identisk med heltidsstudiet.

33

Hva lærer du? Du etablerer en kritisk og selvstendig vurdering av historiebruk, historieformidling og historiebevissthet i ulike sammenhenger. Du vil være i stand til å finne fram til og prøve ut nye metoder for historieformidling og etablere kunnskap innen spesifikke forskningsfelt og faglitteratur. Hva kan du bli? Master i historiedidaktikk gir mulighet til å jobbe i medier, museer, forlag, arkiv, og med kultur- og fortidsformidling. Sammen med praktisk-pedagogisk utdanning gir master i historiedidaktikk undervisningskompetanse i ungdoms- og videregående skole. Fullført studium kan kvalifisere for opptak til doktorgradsprogram. Opptakskrav: bachelorgrad/cand.mag. med minst 80 studiepoeng historie. Eller grunnskolelærerutdanning med minst 60 studiepoeng samfunnsfag med vekt på historie og 20 studiepoeng uspesifisert pedagogisk teori og praksis. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april.

www.uis.no/historiedidaktikk

Det er historisk sus over campus til UiS på Ullandhaug. Herfra ser vi til Hafrsfjord hvor Harald Hårfagre i år 872 svingte sverdet og samlet Norge til et rike. Minnesmerket Sverd i fjell består av tre sverd som er over 9 meter høye. Bachelorstudiet i historie tar for seg den historiske utviklingen i Norge, Europa og verden fra antikken og til i dag.

Foto: Photodisc

RELIGIONSSTUDIER

ÅRSSTUDIUM

60 STUDIEPOENG Tar du et årsstudium i religion utfordrer du deg selv og dine holdninger til tro og livstolkning. Kanskje er ikke alle religioner akkurat slik du tror? Om studiet Dette studiet passer for deg som er nysgjerrig på hvordan religion kan gi mening, samhold og en følelse av frihet, men samtidig skape angst, strid og undertrykking. Hva er det med religion som setter så sterke følelser i sving hos mennesker verden over? Studiet vil gå over to semester på ett år, og ved endt studium har du økt kjennskap til tro, tradisjon og kjennetegn ved de ulike religionene. Årsstudiet er et samarbeid mellom UiS og VID vitenskapelige høgskole. Faglærere fra begge institusjoner deltar i undervisningen. Hva lærer du? Historisk sett har mennesket alltid forholdt seg til guder og makter. I dagens samfunn er kunnskap om religion og livssyn svært aktuelt, og fagfeltet er relevant for flere ulike yrker. Kristen tro og tradisjon sammen med humanistiske verdier utgjør for mange identitetsgrunnlaget i det norske samfunnet. Samtidig er befolkningen i økende grad sammensatt av grupper med andre tros- og livssynstilknytninger. Dette vil du lære mer om på studiet, i tillegg til hva religion og livssyn kan ha å si for et samfunn og en kultur. Vi trenger denne kunnskapen for å forstå en verden som blir stadig mer globalisert.

34

Historisk sett har mennesket alltid forholdt seg til guder og makter. I dagens samfunn er kunnskap om religion og livssyn fremdeles svært aktuelt, og fagfeltet er relevant for flere ulike grupper.

Hva kan du bli? Du får kompetanse som er viktig i offentlig forvaltning, kulturinstitusjoner, internasjonale organisasjoner, bistandsorganisasjoner, mediebedrifter og privat næringsliv. Opptakskrav: GENS. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 196

www.uis.no/religion-aar

Foto: Photodisc

RELIGIONSSTUDIER

FORDYPNING DELTID 1 ÅR

30 STUDIEPOENG Religion er vevd sammen med samfunn, kultur og hverdagsliv. Noen ganger er dette noe som binder folk sammen, mens andre ganger bidrar det til konflikt og motstand.

Hva lærer du? For å forstå samfunnets kompliserte prosesser må vi ha kunnskap om religiøse tradisjoner og praksiser, foruten samspillet mellom disse og andre forhold . Du lærer om religiøst og kulturelt mangfold og du øver deg i bruk av forskningsmetoder og kritisk tenkning. Gjennom å fordype deg i en undersøkelse som springer ut fra ditt personlige interessefelt, kan du dessuten ta fatt i helt spesifikke forhold og bidra med ny kunnskap. Hva kan du bli? Studiet gir kompetanse som er relevant for læreryrket, ikke bare i religionsfaget, og dessuten for kulturinstitusjoner, internasjonale organisasjoner, bistandsorganisasjoner, media og offentlig og privat sektor. Opptakskrav: minimum 50 studiepoeng i religion eller tilsvarende på innføringsnivå. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april.

www.uis.no/religion-fordypning

Foto: Photodisc

Om studiet Møtet mellom religioner, ikke-religiøse livsoppfatninger og forholdet til etnisitet, nasjonal bakgrunn, kultur og lokalsamfunn påvirker religioner og blir påvirket av religion. Dette studiet går i dybden på noen slike prosesser. Studiet, som er på bachelornivå, passer for deg som allerede har grunnleggende kunnskaper om religioner og livssyn, etikk og filosofi (minimum 50 studiepoeng). Deltidsstudiet går over to semester (15 + 15 studiepoeng). Det første semesteret fokuserer på en rekke ulike endringsprosesser både innenfor enkelte religioner og mellom disse og deres omgivelser. Det andre semesteret går du videre med ditt interessefelt og skriver et forskningsarbeid under veiledning av en lærer.

35

For å forstå samfunnets kompliserte prosesser må vi ha kunnskap om religiøse tradisjoner og praksiser, foruten samspillet mellom disse og andre forhold. I studiet lærer du om religiøst og kulturelt mangfold og du øver deg i bruk av forskningsmetoder og kritisk tenkning.

HVORFOR TA HISTORIE OG RELIGION PÅ UIS: – Spennende forskning som gir aktuelt pensum – Profilerte forelesere – Givende samarbeid med VID vitenskapelige høgskole i Stavanger –Muligheter for internasjonal utveksling

NG

V

ER

IV

ER

S

TA

N YK-farg U er bes

VA

tår av ulike and

IV

U

N

IV

ER

SITE

TET I S TA

I

I

gen 2014

ER

TET I S TA

VA

V

ER

SIT

U

E T E T I S T AV A

NG

N

IV

ER

ER

SITE

TET I S TA

VA

N

ER

kløktig

V

VA

ER

SITE

TET I S TA

VA

N

U

reiselivssje

f

N

U

N

IV

ER

SITE

TET I S TA

VA

IV

ER

SITE

TET I S TA

N

kriseleder

N

U

N

IV

ER

SITE

TET I S TA

VA

N

kunnskapsr ik

N G

ER

ER

SITE

TET I S TA

VA ER

jurist

VA

ER

lærer

N

G

VA

IV

ER

TET I S TA

N

ER

TET I S TA

U

ER

SIT

b

språklærer

G

SITE

SITE

N

G

ER

VA

ER

IV

TET I S TA

G

ER

ER

N

NG

N

G

U

E T I S T AV TET A

ER

IV

SITE

N

TET

kunst

UN SITE

pedagog

N

ER

barnevernspedagog

I IV

IV

rask

I

UN

N

SI

N

ER

VA

E SIT

ER

ER

lærer

BLIR NOE

U

G

U

ER

V

ikasjonsavdelin

N

V

TET I S TA

G

E T E T I S T AVA

SITE

jurist

ER

SIT

ER

ER

G

ER

NG

IV

kreativ

sykepleier

U

MENS DU

tegi- og kommun

lærer VA

E T E T I S T AV A

I

ik kunnskapsr

36

VÆR NOE

EStra R

ER

lærer

NG

SIT

N

UN

ER

I

ER

ER

UN

ER

V

V

UN

NG

I

E T E T I S T AVA

U

UN

I

SIT

Black.

godhjertet

G

– Stavanger er en fantastisk studentby og UiS har et godt lærer studentmiljø med mange sosiale aktiviteter og gode studentorganisasjoner. Jeg valgte å gå på reiselivsledelse fordi det er en bred utdannelse som gir E T I S T AV E Tinnenfor muligheter for jobb AN SIT GE ER R V ledelse i verdens største industri. Hotellhøgskolen har et godt samarbeid med utelivsbransjen jurist i Stavanger, det gir oss studenter anledninger til å bygge nettverk! Stine Graff, bachelor i reiselivsledelse

ER

UN

ER

UN

I

V

V

AN

G

E

NG

E

NG

T E T I S T AV A

TET I S TA V

genta, Yellow og

ER

V

I RS

E T I S T AV TET A

E T E T I S T AVA

SITE

G

energisk E SIT

ER

N rgene Cya U n, Ma

0M/0Y/40K

IT RS

UN

I

N

eler av trykkfa

Altså: 100C/6

ER

pedagog

kriseleder CM

G

f

reiselivssje

kjemik

målrettet

historielektor

I

facebook.com/hotellhogskolen

ER

som best sva rer til mediet. Men forskjellig et visst avvik e medier har i fargegjengive ulike fargemulig lsen i ulike me heter, derfor dier. må det påregn Trykkfarger es ITETET I S

UN

ER

UN

E T E T I S T AV A

I

SIT

V Lineær forløpnin CMYK 76C/29M/42 Y/5

I

ER

NG

UN

ER

I

V

UN

NG

T E T I S T AV A

UN

I

V

E T E T I S T AVA

UN

NG

SIT

UN

I

SI

ER

ITE

Foto: Asbjørn Jensen/UiS

V

ER

E T I S T AV TET A

S ER

MYK forløpning 4. E T E T I S T AV A 71C/87M/56Y/ CMYK NG S I T66K 0C/9 E R2M/100Y/14 ER V K

71Y/27K

Fargepalett

HOTELL OG REISELIV Hotell- og reiselivsnæringen er en av verdens hurtigst voksende næringer. Med over hundre års erfaring, gir Norsk hotellhøgskole deg en grundig og allsidig kompetanse innen hotell-, restaurant-, og reiselivsledelse. Utdanningene åpner for jobbmuligheter innen områder som vertskap, hotelldrift, opplevelse eller reisemålsutvikling, samt service, markedsføring, juss, økonomi og ledelse. 37

HOTELLEDELSE

HOTELLEDELSE YRKESVEI

BACHELOR 3 ÅR 180 STUDIEPOENG

BACHELOR 3 ÅR 180 STUDIEPOENG

Trives du i et dynamisk og internasjonalt miljø? Har du lederambisjoner? Drømmer du om å ha verden som din arbeidsplass? Om studiet Hotellbransjen er for deg som liker å være i et levende arbeidsmiljø, hvor service og trivsel for gjestene alltid kommer først. Som leder i hotellbransjen må du forstå gjestene, medarbeiderne og konkurrentene for å lykkes. Hotellbransjen opererer i et utpreget konkurransemiljø med spennende utfordringer hver eneste dag. Gjennom studiet lærer du å utføre effektiv ledelse og styring av servicebedrifter som driver med overnatting og servering. Hotelledelse er et heltidsstudium med muligheter for fordypning på masternivå. Som student ved Norsk hotellhøgskole er du medlem i Hotel Schools of Distinction som gir deg tilgang til et globalt nettverk med unike utvekslings- og karrieremuligheter. 38

Har du fagbrev eller svennebrev innen restaurant- og matfag? Kanskje du er kokk, servitør, baker, butikkslakter, fagarbeider industriell produksjon, kjøttskjærer, konditor, pølsemaker, sjømathandler, fagarbeider sjømatproduksjon eller slakter? Ønsker du å videreutvikle dine ferdigheter? HVORFOR STUDERE HOTELL-, RESTAURANT- OG REISELIVSLEDELSE HOS OSS? – Tett samarbeid med hotell- og reiselivsbransjen gjennom 100 år – Årlig næringslivskonferanse arrangert av studenter – Internasjonalt alumninettverk – Mentorprogram – Eget jobbsenter

Hva lærer du? Å drive et overnattingssted kan være en utfordring. Besøket kan svinge fra sesong til sesong, og ofte krever gjestene mye av deg. Som leder har du ansvar for den daglige driften og planleggingen av virksomheten på hotellet. Du vil lære om hotelldrift, personalledelse, salg og markedsføring og hvordan du kan utvikle konkurransedyktige og lønnsomme bedrifter i hotellnæringen. Under studiet vil du få mulighet til å utfordre deg selv og utvikle nye opplevelser, ta i bruk ny teknologi og samtidig sikre en bærekraftig drift. Hva kan du bli? Leder og mellomleder på hotell eller overnattingssted, i restaurant- og servicebedrifter. Andre sentrale stillinger er prosjektleder, event- og festivalleder, personalkonsulent, Service Manager eller lignende. Opptakskrav: GENS. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 255 Utvekslingmuligheter 5. semester: University of Otago, New Zealand, Thompson Rivers University, Canada, Hawaii Pacific University, USA , og mange flere.

www.uis.no/hotelledelse

Eget hotellcampus: Som det første norske universitet vil UiS få sitt eget hotell på campus. Det skal stå klart høsten 2017. Hotellet blir et viktig bidrag til et levende campus, og får en ideell beliggenhet mellom universitetet, iPark og etter hvert nytt universitetssykehus.

Om studiet Hotelledelse Y-veistudiet bygger på relevant yrkesfaglig utdanning med fagprøve. Studiet inspirerer fagarbeidere til videre utdanning mot lederstillinger i bransjen. Stadig flere bransje-organisasjoner og bedrifter ønsker å bidra til videreutvikling av sine medarbeideres kompetanse – blant annet ved å øke samarbeidet knyttet til Norsk Hotellhøgskole sine utdanningsprogrammer. Det nyopprettede studieprogrammet er et resultat av dette samarbeidet. Som student i hotelledelse Y-vei får du tilpasset intensiv undervisning og prøving i matematikk, norsk og engelsk. Du vil også få praksisrelatert undervisning i økonomifag. Opplegget er tilrettelagt som kompensasjon for manglende generell studiekompetanse og fritak for enkelte emner med grunnfag i fagbrevet. Studieopplegget sikrer deg samme læringsutbytte og kvalifikasjoner etter endt studium som studenter som er tatt opp på grunnlag av generell studiekompetanse og spesielle opptakskrav. Hva lærer du? Studiet gir deg spesialkunnskap om hotell-, service- og vertskapsbedrifter innen planlegging, drift og aktuelt regelverk. Du vil også tilegne deg kunnskap om økonomisk planlegging, beslutninger og kontroll på bedriftsøkonomisk og næringsøkonomisk nivå og organisasjon og ledelse. Ved endt studium vil du ha fått en helhetlig forståelse av hotell- og servicenæringen. Hva kan du bli? Studiet gir deg lederkompetanse i hotellog servicenæringen lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Opptakskrav: videregående yrkesfaglig utdanning med fullført og bestått relevant fagbrev eller svennebrev. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingmuligheter 5. semester: University of Otago, New Zealand, Thompson Rivers University, Canada, Hawaii Pacific University, USA og mange flere.

www.uis.no/hotelledelse-yvei

REISELIVSLEDELSE

RESTAURANTLEDELSE

BACHELOR 3 ÅR

ÅRSSTUDIUM

180 STUDIEPOENG

60 STUDIEPOENG

Ønsker du å utvikle nye opplevelser og med natur eller kultur som grunnlag? Da er reiselivsledelse studiet for deg! Om studiet Reiselivsbransjen er i dag verdens største næring og er i stadig vekst. Moderne kommunikasjon, bedre infrastruktur og en mer åpen verden gir uendelig med muligheter for denne næringen. Samtidig krever gjestene og samfunnet mer av tjenestene knyttet til reiseliv. For å kunne møte de økende kravene, er det behov for personer med gode kunnskaper i alt fra besøksledelse, lønnsomhet, temabasert attraksjonsutvikling, salg og markedsføring. Ved anerkjente Norsk Hotellhøgskole ved UiS lærer du alt dette, i tillegg får du gode utvekslingsavtaler med universiteter over hele verden. Bachelorgraden kvalifiserer også til videre masterstudier. Hva lærer du? Du vil lære mer om ansvarlig reiselivsledelse: hvordan skape opplevelser, tilfredsstille de reisendes behov og samtidig bidra til sunn økonomi i bedriftene og lokalsamfunnet. Du får grunnleggende kunnskap innen globale reiselivstrender, destinasjonsmarkedsføring, lønnsomhet og entreprenørskap, strategi, språk og kultur. Reiseliv er en konkurranseutsatt næring, og du vil etter endt studieløp ha lært hva som skal til for å skape tilfredsstillende opplevelser slik at kunden kommer tilbake gang på gang. Du lærer å organisere større og mindre prosjekter, og står bedre rustet til å møte en variert og spennende næring. Hva kan du bli? Prosjektleder og konsulent innenfor reiselivs-, vertskaps-, transport-, eventeller opplevelsesbransjen. Andre relevante stillinger kan være leder og mellomleder både i privat og offentlig sektor. Opptakskrav: GENS. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 317 Utvekslingmuligheter 5. semester: Universidad de Deusto, Bilbao og San Sebastian, Spania, Oxford Brookes University, Storbritannia, Hawaii Pacific University, USA, og mange flere.

www.uis.no/reiselivsledelse

Dette er studiet for deg som er serviceinnstilt og utadvendt, og som liker et høyt arbeidstempo og faglige utfordringer. Restaurant- og måltidsledelse er i stadig utvikling både nasjonalt og internasjonalt. Om studiet Restaurantledelse egner seg for deg som har jobbet som kokk eller servitør og ønsker en videre karriere som mellomleder i serveringsnæringen. Undervisningen foregår i samlinger, og kan lett kombineres med jobb. Ved slutten av 2. semester vil du delta i en gruppebasert prosjektoppgave i måltidskunnskap der du sammenfatter kunnskap fra de ulike emnene i restaurantledelse. I 2015 åpnet årsstudiet i restaurantledelse, som er finansiert av næringen selv og driftes av Norsk Hotellhøgskole ved UiS, en avdeling i Oslo, nærmere bestemt i Thon Hotels nye konferanselokaler i Universitetsgaten i Oslo sentrum. Du har også mulighet til å søke opptak til bachelorprogrammet i hotelledelse 2. året. Hva lærer du? Studiet gir deg tverrfaglig kompetanse innenfor restaurantnæringen lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Du tilegner deg kunnskaper og faglig forståelse gjennom faglig fordypning, prosjektstudier og forskning. Du lærer mer om restaurantledelse, vertskapsplanlegging, bedriftsøkonomisk analyse for vertskapsnæringen, serviceledelse, forbrukerinnsikt og salg og måltidskunnskap. Etter dette året vil du ha den praktiske og teoretiske kunnskapen som trengs for å kvalifisere deg for ulike lederoppgaver i serveringsnæringen. Hva kan du bli? Restaurantledelse egner seg for deg som har jobbet som kokk eller servitør og ønsker en videre karriere som mellomleder i serveringsnæringen. Det er stor etterspørsel etter mellomledere i både restaurantbransjen, storkjøkken og offshorevirksomhet. Opptakskrav: KJØK. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april og 1. mars for deg med realkompetanse. Søkerkode: 217 754

www.uis.no/restaurantledelse

INTERNASJONAL SERVICELEDELSE MASTER 2 ÅR 120 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK Er du interessert i en enestående servicelederutdanning? Er du positiv, engasjert, og klar for å jobbe i et internasjonalt miljø lokalt og internasjonalt? Da er internasjonal hotell- og reiselivsledelse noe for deg! Om studiet Dette studiet gir deg kompetanse innenfor service og ledelse med spesielt fokus på hotell og reiseliv. Det blir lagt vekt på både teamarbeid og individuelt arbeid for å stimulere til god forståelse av hva det er å være en moderne leder. Viktige elementer i studiet er problembasert læring og prosjektbasert undervisning med interaktiv bruk av digitale kilder. Dette er et fulltidsstudium med muligheter til å ta utveksling i utlandet. Studiet passer for deg med en bachelorgrad innen hotell-, restaurant-, reiseliv- eller økonomisk administrativ utdanning med praksis fra servicerelatert næring. Søkere med bachelor innen andre områder vurderes for opptak. Hva lærer du? Du vil lære å kjenne og forstå ledelse og utfordringer i servicenæringen med spesielt fokus på hotell og reiseliv. Du vil lære å forstå dine ansatte og kunder, og viktigheten av å gjøre forarbeid og ligge et hakk foran konkurrenten. Fag som kundeog ansattpsykologi, vitenskapsteori og forskningsmetodikk, prosjektledelse og multikulturell ledelse gjør deg godt rustet til å bli en god leder. Du lærer deg å takle hektiske arbeidsdager med mange utfordringer og hvordan du bør møte kundens behov. Du vil også lære å strukturere problemer og skaffe, evaluere og bruke informasjon til å gjøre de mest optimale beslutningene. Hva kan du bli? Våre tidligere studenter arbeider innen mange områder av servicenæringen, hovedsakelig hotell- og reiseliv, restaurant- og arrangement (event) sektorene. Samt kundeintense næringer som bank og forsikring, og rekruttering. Opptakskrav: bachelor innen hotell, restaurant, reiseliv, generell økonomisk eller administrativ utdanning. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 3. semester: Oxford Brookes University, Storbritannia, University of Otago, New Zealand, Universiti Sains Malaysia, Malaysia og mange flere.

www.uis.no/internasjonal-ma

39

U I

N

V

S ER

U

N

IV

ER

R

VA

N

G

kløktig N

IV

ER

SITE

TET I ST AV

AN

NG

kunnskapsrik V

NG

V

ER

f

reiselivssje

ER

SIT

E T E T I S T AVA

E T E T I S T AVA

NG

V

ER

E SIT

SITE

T E T I S T AVA

ER

NG

TET I ST A

VA

V

S ER

ITE

ER

ER

SITE

TET I ST A

VA

N

NG

ER

lærer

SI

E T I S T AV TET A

SIT

N

IV

ER

SITE

TET I ST A

VA

N

E T E T I S T AV A

V

E

ER

NG

ER

G

ER

SIT

N

E T E T I S T AV A

G

rask

T E T I S T AV A

IT RS

N

IV

ER

SI

mål

IV

NG

ER

SITE

T

ER

kre

målrettet

NG

ER

V

ER

SIT

E T E T I S T AVA

N

IV

ER

SITE

E T E T I S T AV A

NG

TET

ER

språkl kreativ

NG

V

ER

rask

jurist

VÆR NOE MENS DU BLIR NOE

G

V

lærer

ik kunnskapsr

ER

R

IV

I

lærer

ER

historielektor

UN

I

ER

UN

I

UN

kriseleder ER

E

N

I

S ER

T E T I S T AV A ITE

IT RS

N

ER

V

ER

U G

V

ER

V

G

ER

NG

TET I ST A

VA

kriseleder

U

N

TET I ST A

UN

T E T I S T AVA

SITE

historielektor

I

VA

NG

ER

UN

TET I ST SITE A

T E T I S T AV A

IV

lærer

I

ITE

I

V

ER

E T E T I S T AVA

SITE

lærer S ER

N

ER

SIT

E T E T I S T AV A

NG

I

G

G

ITE

E

kr

U

VA

U

TET I ST A

U

SITE

I

ER

IV

r

I

N

ER

N

byggingeniø

U GE

U

VA

I

ER

barnevernspedagog

NG

UN

IV

I

AN

SIT

UN

E

ER

UN

E T I S T AV

ER

UN U

N

kriseleder

I

ER

lærer

NG

I

UN

ER

ET SIT

G

UN

I

G

UN IV

TET I ST A

– Jeg har hatt mange gode lærere som har inspirert meg til å følge deres fotspor. Jeg har lenge visstre læ atr jeg vil bli lærer og har alltid likt meg godt på skolen. Jeg valgte lektorutdannelsen for å få litt mer faglig dybde. Jakob Gullbrå Tellefsen, E T E T I S T AVA NG lektorutdannelsen historie SIT E ER I

N

N

ER

IV

NG

V

ER

U

T E T I S T AVA

40 E

jurist

VA

V

kunnskapssøkende

UN

U

N

ITE RS

pedagog jurist

V

TET I ST A

VA

E T E T I S T AV A

lærer

ER

N

ER

E SIT

I

V

ER

UN

I

NG

E T E T I S T AVA

IT RS

SITE

ER

SIT

ER

reiselivssjef

ER

ER

ER

TET I ST A

UN

pedagog

sykepleier

V

IV

NG

SITE

ER

E T E T I S T AVA

N

E T E T I S T AV A

ER

SIT

V

ER

ER

NG

E

IT RS

gen 2014 ikasjonsavdelin

mun Strategi- og kom

V

E T I S T AV TET A

UN

G

ER

energisk

ER

I

AN

godhjertet

IV

UN

AV

ER

N

UN

IV

N

U

0M/0Y/40K

Altså: 100C/6

G

U

U I

CMYK-farg

R ck. Bla

N

I

U GE

ER

UN

R

E

VA

kløktig

UN

I

UN

V

low og n, Magenta, Yel kfargene Cya e andeler av tryk TET I ST SITE er består av ulik GE

V

U

AN

barnevernspeda es gog må det påregn I RS

TA

ER

Foto: Asbjørn Jensen/UiS

E T I S T AV

IV

ER

TET

N

ER

heter, derfor ulike fargemulig e medier har Men forskjellig rer til mediet. dier. me e som best sva ulik i lsen i fargegjengive E T E T I S T AVA et visst avvik N SIT V

ER

sykepleier

Fargepalett

TrykkfargerE R S I

G

UN

N

66K

71C/87M/56Y/

CMYK /27K 0C/100M/71Y

UN

Li

g 1. Lineær forløpnin CMYK Y/60K 100C/60M/0

facebook.com/grunnskolelaererstudent

språklære

LÆRERUTDANNINGER Du husker sikkert din morsomste lærer fra årene i barnehagen, grunnskolen og videregående skole. Men trolig husker du enda bedre din beste lærer, som bidro til at du fikk kunnskaper og forstod noe du er glad for at du kan i dag. Læreryrket er aktivt og varierende, hektisk og givende. Som lærer vil du få mulighet til å påvirke og prege menneskers liv på en positiv måte. En god lærer bidrar til at barn og unge klarer å tilegne seg nødvendig lærdom. En virkelig god lærer skaper også iver etter å lære mer. Hos oss kan du velge mellom flere lærerutdanninger, og dermed ulike måter å praktisere læreryrket på. Det vil være behov for flere hundre nye lærere hvert år de neste tiårene. Du vil derfor være svært ettertraktet i arbeidslivet.

41

Foto: Asbjørn Jensen/UiS

BARNEHAGELÆRER

BACHELOR 3 ÅR 180 STUDIEPOENG

Liker du å samarbeide med barn og voksne? Ønsker du å lære om barns utvikling, lek og læring, og bidra til å gi barn en god oppvekst? Kunne du tenke deg en lederjobb? Da er barnehagelæreryrket perfekt for deg! Om studiet Utdanningen kvalifiserer deg for pedagogisk arbeid i barnehage. Den gir deg en allsidig kompetanse og kunnskap om barns utvikling og oppvekstmiljø, samt innsikt i og erfaring med de oppgavene barnehagelærere møter i yrket. Studiet har 100 dager med praksis hvor du blir kjent med barnehagelærerens rolle og livet i barnehagen. Studiet er inndelt i flere kunnskapsområder der du lærer om pedagogiske perspektiver på barns lek og læring, natur og bevegelse, samfunn og livssyn, språk og matematikk, kultur og kreativitet, og ledelse og samarbeid. Siste studieår kan du velge mellom ulike fordypningsemner som tilbys ved instituttet. Det er også mulig å gjennomføre 6. semester av studiet i utlandet, blant annet i Belgia, Alaska eller England. Fullført studium kvalifiserer blant annet til opptak til master i barnehagevitenskap, master i spesialpedagogikk og master i endringsledelse.

42

Hva lærer du? Å være barnehagelærer handler om å kunne legge til rette for gode opplevelser og erfaringer, trivsel, utvikling, lek og læring for barn i barnehagen. Du vil få bred kunnskap om hva som kjennetegner et inkluderende og lærende barnehagemiljø. Du vil også få god innsikt i hvordan lede barn og voksne på ulike arenaer. Hva kan du bli? Barnehagelærer, pedagogisk leder og styrer i barnehage. Du kan også arbeide med barn i ulike institusjoner. – Som barnehagelærer-student ved Universitetet i Stavanger er ingen dager like. Studiet har 100 dager med praksis. Du jobber med Norges viktigste ressurs, nemlig barna! Og tenk, du kan være med på å forme neste generasjon, det er en oppgave det står respekt av. Zorana Tesic, barnehagelærer bachelor

Opptakskrav: GENS. Krav om politiattest og tuberkuloseundersøkelse. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 130 Utvekslingsmuligheter 6. semester: Profesjonshøjskolen København, Danmark, Artevelde University College, Gent, Belgia, Oxford Brookes University, England, University of Alaska Anchorage med flere.

www.uis.no/barnehage

BARNEHAGELÆRER DELTID

BACHELOR 4 ÅR

BARNEHAGEVITENSKAP

BARNEHAGEPEDAGOGIKK

180 STUDIEPOENG

MASTER DELTID 4 ÅR

VIDEREUTDANNING

120 STUDIEPOENG

Ønsker du å lære om barns utvikling, lek og læring, og bidra til å gi barn en god oppvekst? Kan du tenke deg en lederjobb? Ønsker du å kunne arbeide samtidig som du studerer? Da bør du velge deltidsløpet for barnehagelærerutdanningen ved UiS!

Er du barnehagelærer? Har du lyst til å lære mer om flerkulturelle, språklige og estetiske perspektiver? Eller om ledelse- og profesjonsperspektiver? Vil du lære om det som skjer av forskning og utvikling på barnehagefeltet? Søk master i barnehagevitenskap!

DELTID 1 ÅR 30 STUDIEPOENG

Om studiet Studiet er samlingsbasert over fire studieår. Det er 4-6 samlinger ved UiS hvert semester. Hver samling har vanligvis tre undervisningsdager. Utdanningen kvalifiserer deg for pedagogisk arbeid i barnehage. Den gir deg en allsidig kompetanse og kunnskap om barns utvikling og oppvekstmiljø, samt innsikt i og erfaring med de oppgavene barnehagelærere møter i yrket. Studiet har 100 dager med praksis hvor du blir kjent med barnehagelærerens rolle og livet i barnehagen. Studiet er inndelt i flere kunnskapsområder der du lærer om pedagogiske perspektiver på barns lek og læring, natur og bevegelse, samfunn og livssyn, språk og matematikk, kultur og kreativitet, og ledelse og samarbeid. Siste studieår kan du velge mellom fordypningsemnene som tilbys. Fullført studium kvalifiserer blant annet til opptak til master i barnehagevitenskap, master i spesialpedagogikk og master i endringsledelse. Hva lærer du? Å være barnehagelærer handler om å kunne legge til rette for gode opplevelser og erfaringer, trivsel, utvikling, lek og læring for barn i barnehagen. Du vil også få bred kunnskap om hva som kjennetegner et inkluderende og lærende barnehagemiljø. Du vil få god innsikt i hvordan lede barn og voksne på ulike arenaer. Hva kan du bli? Barnehagelærer, pedagogisk leder og styrer i barnehage. Du kan også arbeide med barn i ulike institusjoner. Opptakskrav: GENS. Krav om politiattest og tuberkuloseundersøkelse. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217131

www.uis.no/barnehage-deltid

Om studiet Studiet er i utgangspunktet lagt opp som et deltidsstudium over fire år, men det er også mulig å gjennomføre på noe kortere tid. Studiet er flerfaglig og forskningsbasert. Arbeidsformene er varierte med både selvstendig arbeid, forelesninger, gruppearbeid, litteraturseminarer og felles diskusjoner. Du vil gjøre bruk av vitenskapsteori, etikk og forskningsmetoder vil du gjøre bruk av i masteroppgaven, som er et avsluttende selvstendig forskningsarbeid. Fullført studium vil kvalifisere for å søke opptak til doktorgradsprogram. Hva lærer du? Studiet gir deg inngående kunnskap om nyere forskning og teorier innen profesjon, læring og kvalitet, ledelse, språk, estetikk, naturfag, matematikk, sosialisering og verdier i en barnehagekontekst. Hva kan du bli? Mastergradsstudiet i barnehagevitenskap kvalifiserer for ulike typer arbeid innen stat, kommune og private institusjoner. Studiet kan også kvalifisere for stillinger innen høyere utdanning og i videregående skole. Opptakskrav: treårig barnehagelærerutdanning, Cand. mag eller tilsvarende utdanning. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 1. mars.

www.uis.no/barnehagevitenskap

Er du utdannet pedagog og ønsker å jobbe som pedagogisk leder? Da bør du vurdere deltidsstudiet i barnehagepedagogikk ved Universitetet i Stavanger. Om studiet Studiet er for pedagoger som ikke er barnehagelærere og består av innhold fra barnehagelærerutdanningen. Lek og læring, didaktikk, organisasjon og ledelse og kunnskap om rammeplanen er noen av temaene i utdanningen. Studiet barnehagepedagogikk består av to emner: Barnehagepedagogikk og Småbarnspedagogikk, hvert på 30 studiepoeng. Emnene går annenhvert år. Emnet barnehagepedagogikk har opptak høsten 2017. Det er to uker obligatorisk praksis i hvert emne. Studiet er organisert som en kombinasjon av undervisning, samlinger ved UiS og praktisk arbeid individuelt og i grupper. Hva lærer du? Studiene barnehagepedagogikk og småbarnspedagogikk gir deg sammen kompetansen som barnehagelærer. Barnehagepedagogikk går over ett studieår, og gir deg innsikt i sentrale sider ved barnehagelærerens arbeidsområder. Gjennom studiet vil du få innsikt i rollen som pedagogisk leder. Du vil også kunne analysere arbeidet i barnehagen i et samfunns- og organisasjonsperspektiv. Hva kan du bli? Emnene barnehagepedagogikk og småbarnspedagogikk gir til sammen en kompetanse som er likestilt med barnehagelærer ved tilsetting i barnehager. Opptakskrav: Utdanning som allmennlærer/ grunnskolelærer, barnevernspedagog , spesialpedagog og enkelte andre pedagogiske utdanninger, faglærer i praktiske og estetiske fag som gir kompetanse for tilsetting fra 1. trinn. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 1. mars

www.uis.no/barnehageped

43

GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING TRINN 1-7

MASTER 5 ÅR

MASTER DELTID 6 ÅR

300 STUDIEPOENG

300 STUDIEPOENG

Har du sosiale og pedagogiske evner og er interessert i utvikling og spredning av kunnskap? Da kan en av våre lærerutdanninger være noe for deg! Som lærer i barneskolen får du et viktig og spennende yrke med gode jobbmuligheter.

Studiet er samlingsbasert med fleksible digitale læringsmetoder og passer dermed perfekt for deg som vil arbeide og studere på samme tid.

Om studiet Du utdanner deg til grunnskolelærer med spesialkunnskap for å kunne jobbe med aldersgruppen 5 til 13 år. Læreryrket i barneskolen er kreativt og variert. Du studerer fag som matematikk, norsk, pedagogikk og elevkunnskap og får i tillegg velge mellom en rekke valgfag. I løpet av studiet vil du få 110 dager veiledet og vurdert praksis. Av disse er fem praksis-dager i barnehage, med det formål å lære om overgangen mellom barnehage og skole. Du får prøvd deg som lærer i første studieår. 44

Hva lærer du? Som grunnskolelærer formidler du kunnskap til barn og unge. I studiet lærer du å legge opp til og gjennomføre undervisning. Du lærer å bruke pedagogiske opplegg og arbeidsmetoder for å bidra til at elevene skal kunne lære på en best mulig måte. I tillegg til å jobbe med kunnskapsformidling, vil du som lærer være en del av barnas viktigste arena for sosialisering; skolen. Du vil lære å lede og tilrettelegge for gode og kreative læringsmiljøer og tilpasse opplæringen etter ulike elevers behov. Som grunnskolelærer engasjerer du deg i eleveness skolehverdag og deres utvikling. Du lærer å planlegge, gjennomføre og vurdere læringsarbeid. Hva kan du bli? Du blir grunnskolelærer og kan jobbe med undervisning fra 1. til 7. trinn og andre oppgaver tilknyttet skolen. Du får en god pedagogisk kompetanse som også kan anvendes i andre yrker. Opptakskrav: LÆRER. Krav om politiattest og tuberkuloseundersøkelse. Se side 110-111 for mer informasjon Søknad: via Samordna opptak. Søkerkode: 217 547 Utvekslingsmuligheter: 5. semester. Dublin City University, Irland, Universitat Autonoma de Barcelona, Spania, SUNY Brockport, USA og mange flere.

www.uis.no/glu

Om studiet På dette studiet utdanner du deg til grunnskolelærer med spesialkunnskap til å arbeide med aldersgruppen 5 til 13 år. Vi tilbyr samme gode kvalitet på undervisningen som i heltidsløpet. Undervisningen vil foregå via nett og samlinger på campus. I tillegg vil du være i veiledet praksis. I løpet av studiet vil du få 110 dager veiledet og vurdert praksis. Av disse er fem praksisdager i barnehage, med det formål å lære om overgangen mellom barnehage og skole. Hva lærer du? Som grunnskolelærer formidler du kunnskap til barn og unge. Under studiet lærer du å legge opp til og gjennomføre undervisning. Du lærer å bruke pedagogiske opplegg og arbeidsmetoder for å bidra til at elevene kan lære på en best mulig måte. I tillegg til å jobbe med kunnskapsformidling, vil du som lærer være en del av barnas viktigste arena for sosialisering; skolen. Du vil lære å lede og tilrettelegge for gode og kreative læringsmiljøer og tilpasse opplæringen etter ulike elevers behov. Som grunnskolelærer engasjerer du deg i elevenes skolehverdag og deres utvikling. Du lærer å planlegge, gjennomføre og vurdere læringsarbeid. Hva kan du bli? Du blir grunnskolelærer og kan jobbe med undervisning fra 1. til 7. trinn og andre oppgaver tilknyttet skolen. Du får en god pedagogisk kompetanse som også kan anvendes i andre yrker. Opptakskrav: LÆRER. Krav om politiattest og tuberkuloseundersøkelse. Se side 110-111 for mer informasjon Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217548

www.uis.no/glu-deltid

Foto: Asbjørn Jensen/UiS

GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING TRINN 1-7

HVORFOR TA LÆRERUTDANNING PÅ UiS: – Engasjerte faglærere som brenner for faget sitt – Tett samarbeid mellom lærere og studenter - Masterfag velges først etter at du er i gang med studiet. –Tilknytning og samarbeid med universitetets to nasjonale sentre: Lesesenteret og Læringsmiljøsenteret – Spennende fag og praksisopplevelser – Mulighet for internasjonal utveksling –God kontakt med barnehager og skoler i hele Rogaland – Mulighet for å ta flere spennende videreutdanninger – Mange ulike valgbare fag

Fra 2017 er alle grunnskolelærerutdanninger 5-årige masterprogram

Foto: Elisabeth Tønnessen

GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING TRINN 5-10

FORDYPNING I NORSK MASTER 5 ÅR 300 STUDIEPOENG

Er du interessert i kunnskapsutvikling? Hvordan skjer egentlig læring? Er du opptatt av å formidle kunnskap på en best mulig måte? Da bør du søke lærerutdanning! Gode lærere er avgjørende i et kunnskapssamfunn. Om studiet På dette studiet vil du få målrettet kunnskap og erfaring med aldersgruppen 10 til 16 år. I tillegg til norsk som fordypningsfag skal du også velge ett til fordypningsfag, og du kan velge master i norsk, kroppsøving, engelsk, historie, spesialpedagogikk og pedagogikk. Du får prøve deg som lærer allerede første studieår og vil over de fem årene ha 110 dager med praksis hos ulike skoler som vi samarbeider med. Hva lærer du? Som grunnskolelærer formidler du kunnskap til barn og unge. Du skal motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elever skal nå målene. På studiet lærer du hvordan du kan legge opp til og gjennomføre undervisning i tråd med mål og ambisjoner i læreplanene. Du lærer også å bruke pedagogiske opplegg og arbeidsmetoder for at elevene skal kunne lære på en best mulig måte. I tillegg vil du lære å lede og tilrettelegge for gode og kreative læringsmiljøer og tilpasse opplæringen etter ulike elevers behov. Du vil også lære mer om det helhetlige opplæringsløpet med vekt på overgang fra barnetrinn og videre til ungdomstrinn og videregående opplæring. Hva kan du bli? Du blir grunnskolelærer og kan jobbe med undervisning fra 5. til 10. trinn. Du får en god pedagogisk kompetanse som også kan anvendes i andre yrker. Opptakskrav: LÆRER. Krav om politiattest og tuberkuloseundersøkelse. Se side 110-111 for mer informasjon Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 651 Utvekslingsmuligheter: 5. semester. Dublin City University, Irland, Universitat Autonoma de Barcelona, Spania, SUNY Brockport, USA og mange flere.

www.uis.no/glu-5-10

45

Læreryrket i barneskolen er kreativt og variert. Du studerer fag som matematikk, norsk, pedagogikk og elevkunnskap og får i tillegg velge mellom en rekke valgfag. Du får prøvd deg som lærer allerede i første studieår og får ha minst hundre dager med praksis i løpet av studietiden ved ulike skoler.

Grunnskolelærerutdanningene ved UiS tilbyr følgende valgfag: – Drama (30 sp) – Engelsk (30 eller 60 sp) – Kroppsøving (30 eller 60 sp) – Kunst og håndverk (30 eller 60 sp) – Matematikk 2 (30 sp, bygger videre på obligatorisk matematikk fra 1. studieår) – Mat og helse (30 sp) – Norsk 2 (30 sp, bygger videre på obligatorisk norsk fra 1. og 2. studieår) – Naturfag (30 eller 60 sp) – Religion, livssyn og etikk 1 (RLE 1, 30 sp)

GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING TRINN 5-10

FORDYPN. I MATEMATIKK MASTER 5 ÅR 300 STUDIEPOENG Har du tallsans og pedagogiske evner? Lærerutdanningsfaget matematikk befinner seg i skjæringsfeltet mellom skolefaget matematikk og vitenskapsområdene matematikk, statistikk og matematikkdidaktikk.

46

Om studiet På dette studiet vil du få målrettet kunnskap om og erfaring med aldersgruppen 10 til 16 år. Studiet gjør deg i stand til å undervise med faglig trygghet i matematikk på en reflektert, variert og inspirerende måte som tar hensyn til elevenes ulike behov, interesser og bakgrunn. I tillegg til matematikk som fordypningsfag skal du også velge ett til fordypningsfag, og du kan velge mellom master i matematikk, kroppsøving, engelsk, historie, spesialpedagogikk og pedagogikk. Du får prøve deg som lærer allerede første studieår og får i løpet av studietiden 110 dager med praksis på forskjellige skoler som vi samarbeider med. Hva lærer du? Gjennom matematikkfaget for trinn 5-10 utvikler du undervisningskunnskap i matematikk. Du får en solid og reflektert forståelse for den matematikken elevene skal lære og hvordan denne utvikles videre på de neste trinnene i utdanningssystemet. Videre får du matematikkfaglig kunnskap som er særegen for lærerprofesjonen. Som grunnskolelærer formidler du kunnskap til barn og unge. Du skal motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elever skal nå målene. Du lærer også å bruke pedagogiske opplegg og arbeidsmetoder for å bidra til at elevene kan lære på best mulig måte. Hva kan du bli? Som grunnskolelærer kan du jobbe med undervisning fra 5. til 10. trinn. Du får en god pedagogisk kompetanse som også kan anvendes i andre yrker. Med femårig master vil du få lektorstatus og lektorlønn. Opptakskrav: LÆRER. Krav om politiattest og tuberkuloseundersøkelse. Se s. 110 for mer info. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 655 Utvekslingsmuligheter: 5. semester. Dublin City University, Irland, Universitat Autonoma de Barcelona, Spania, SUNY Brockport, USA m.fl.

www.uis.no/glu-5-10

LEKTORUTDANNING TRINN 8-13

REALFAG MASTER 5 ÅR

300 STUDIEPOENG Er du nysgjerrig og interessert i hvordan alt henger sammen? Liker du å formidle? Da bør du søke lektorutdanningen i realfag. Om studiet Lektorutdanning for trinn 8-13 er et femårig studium som gir deg en kombinasjon av faglig fordypning, kunnskap om læring og praktisk erfaring med å undervise. Etter endt studium har du en mastergrad og retten til å kalle deg lektor. Du får i løpet av studietiden 100 dagers praksis på forskjellige skoler som vi samarbeider med. Hva lærer du? Studiet består av 300 studiepoeng. Under studiet får du kompetanse til å undervise i to skolefag. Fag 1 er fordypningsfaget du tar master i. Du kan velge å ta master i enten matematikk, fysikk eller kjemi. Dersom du velger matematikk som fag 1 kan du i årsstudiet (fag 2) velge fysikk, kjemi, historie, nordisk, engelsk, religion, samfunnsfag, naturfag eller idrett. Velger du fysikk eller kjemi som fag 1 må disse kombineres med matematikk. Du vil lære å planlegge og gjennomføre undervisning i henhold til de nasjonale læreplanene. Du vil få det pedagogiske grunnlaget du trenger for å møte utfordringer i dagens skole og for å reflektere over egen undervisningspraksis. Hva kan du bli? Etter dette studiet får du tittelen lektor, og du er kvalifisert for å undervise på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående skole. Opptakskrav: LÆREAL. Krav om politiattest og tuberkuloseundersøkelse. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 843 Utvekslingsmuligheter: 2. studieår (fag 2) og/ eller 6. eller 7. semester (fag 1): Universidad de Murcia, Spania, University of Mannheim, Tyskland, University of Otago, New Zealand og mange flere.

www.uis.no/lektor-realfag

LEKTORUTDANNING TRINN 8-13

MASTER 5 ÅR

300 STUDIEPOENG Har du lyst til å arbeide med mennesker? Er du i tillegg samfunnsengasjert og har evnen til å formidle og kommunisere? Da bør du søke lektorutdanningen. Om studiet Lektorutdanning for trinn 8-13 er et femårig studium som gir deg en kombinasjon av faglig fordypning, kunnskap om læring og praktisk erfaring med å undervise. Etter endt studium har du en mastergrad og retten til å kalle deg lektor. Du får i løpet av studietiden 100 dagers praksis på forskjellige skoler som vi samarbeider med. Hva lærer du? Under studiet får du kompetanse til å undervise i to skolefag. Fag 1 er fordypningsfaget du tar master i. Du kan velge mellom historie, nordisk og engelsk. Fag 2 utgjør en årsenhet, og her kan du velge mellom historie, nordisk, engelsk, matematikk, religion, samfunnsfag, naturfag og idrett. Du vil lære å planlegge og gjennomføre undervisning i henhold til de nasjonale læreplanene. Du vil få det pedagogiske grunnlaget du trenger for å møte utfordringer i dagens skole og for å reflektere over egen undervisningspraksis. Hva kan du bli? Etter dette studiet får du tittelen lektor, og du er kvalifisert for å undervise på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående skole. Opptakskrav: LÆRER. Krav om politiattest og tuberkuloseundersøkelse. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 844 Utvekslingsmuligheter: 2. studieår (fag 2) og/ eller 6. eller 7. semester (fag 1): Universidad de Murcia, Spania, University of Mannheim, Tyskland, University of Otago, New Zealand og mange flere.

www.uis.no/lektor

PRAKTISKPEDAGOGISK UTDANNING (PPU) VIDEREUTDANNING HELTID: 1 ÅR/60 STUDIEPOENG DELTID: 2 ÅR/60 STUDIEPOENG

VIDEREUTDANNINGER FOR LÆRERE Kompetanse for kvalitet Etter- og videreutdanningen til Utdanningsdirektoratet (Udir). Målet er å øke elevenes læring og motivasjon i grunnopplæringen, gjennom å styrke lærernes og rektorenes kompetanse. UiS tilbyr videreutdanningen både for lærere i grunnskolen og videregående opplæring som gir deg fordypning i skolefag på 60 studiepoeng. Emnene er som følger: Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet (1-7 trinn), Lesing og skriving som grunn-

Har du fag- eller yrkesutdanning og har lyst til å bli lærer? Ta praktisk-pedagogisk utdanning og få undervisningskompetanse. Om studiet Gjennom studiet får du innblikk i hvordan skolen fungerer, hva det vil si å skape et godt læringsmiljø og hvordan interesse og engasjement for faglige spørsmål vekkes hos elevene. Ønsker du å få undervisningskompetanse samtidig som du er i jobb, kan praktisk-pedagogisk utdanning på deltid være noe for deg. Studiet retter seg mot deg som fra tidligere av har fag- eller yrkesutdanning. Hva lærer du? Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) består av 30 studiepoeng med pedagogikk og 30 studiepoeng fagdidaktikk. Som en del av utdanningen får du 12 uker veiledet praksis og dermed erfaring i reelle undervisningssituasjoner. Du vil lære om utviklingen av skolen i det norske samfunnet og om utdanningens idégrunnlag. Når du har fullført PPU, skal du kunne planlegge og gjennomføre undervisning. Du vil også bli bevisst ditt faglige ståsted og dine personlige holdninger til lærerarbeidet. Hva kan du bli? Avhengig av hvilken utdanning du har fra før kvalifiserer PPU deg til arbeid på mellomog ungdomstrinnet i grunnskolen, videregående skole og for trinn 8-13 for yrkesfaglig PPU. Opptakskrav: Allmennfag: Generell studiekompetanse og minimum 180 studiepoeng. Minimum 60 studiepoeng må være innen ett av de fagdidaktiske fagene som tilbys. Yrkesfag: Søkere må ha fullført treårig profesjonsrettet bachelorgrad og minimum to års relevant yrkespraksis, eller fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående skole-nivå, generell studiekompetanse, to års relevant yrkesteoretisk utdanning utover videregåendeskolenivå og fire års yrkespraksis. Krav om politiattest og tuberkuloseundersøkelse. Se side 110 for mer informasjon. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april.

www.uis.no/ppu www.uis.no/ppu-deltid

leggende ferdighet 1 (8-13 trinn), Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 2 (8-13 trinn), Engelsk 1 (1-7 trinn), Engelsk 2 (5-10 trinn), Matematikk 1(1-7 trinn), Matematikk 2 (1-7 trinn) og Matematikk 2 (5-10 trinn). Søknadsfrist 01.02.17-01.03.17. www.uis.no/kfk Videreutdanning til lærerspesialist i norsk Med vekt på lese- og skriveopplæring. Videreutdanningen er et tilbud til lærere på 1–7. trinn som ønsker en faglig karrierevei samtidig som de beholder undervisning som sin hovedoppgave. Tilbudet går over to år og er sammensatt av to moduler à 30 studiepoeng. Søknadsfrist 15.03.17 www.uis.no/larerspesialist Praksislærerutdanning - å lære studenter å bli lærere Emnet på 15 studiepoeng skal gi økt forståelse for veiledning som stilles i lærerstudenters læring, og tematikken belyses gjennom teoretiske- og profesjonsetiske perspektiv og gjennom utøvelse av veiledning i praksis. www.uis.no/praksislaererutdanning Veiledning av nye lærere Dette er et veiledningstilbud for nytilsatte/nyutdannede lærere og barnehagelærere. I tilbudet kan du ta to emner; grunnemnet Profesjonell veiledning for nyutdannede lærere og fordypningsemnet Profesjonslæring i utdanning og yrke. Søknadsfrist 01.06.17. www.uis.no/veiledning-laerer Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen Inkludert barn med norsk som andrespråk. Studiet tar utgangspunkt i temapakker i Språkløyper, og gir ytterligere faglig fordyping gjennom tekststudier, utviklingsarbeid i egen barnehage og refleksjon. 30 studiepoeng. Søknadsfrist 15.03.17-15.04.17 www.uis.no/barnssprak Pedagogisk veiledning Er du praksislærer for studenter i barnehagen? Pedagogisk veiledning bidrar til å kvalifisere praksislærere til å gi veiledet, vurdert og variert praksisopplæring. Studiet består av Emne 1 Pedagogisk veiledning for praksislærere og Emne 2 Profesjonsperspektiver – ledelse og veiledning i barnehagen. Det er opptak til emne 1 i studieåret 2017/18. S øknadsfrist 01.03.17. www.uis.no/pedagogiskveiledning Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Er du interessert i å jobbe med å videreutvikle barnehagen og øke læring og trivsel både for barn og ansatte? Studiet er på 30 studiepoeng og går over tre semester. Studiet består av to hoveddeler; en teoridel og et pedagogisk utviklingsarbeid i egen barnehage. Neste opptak er høsten 2017. www.uis.no/pedagogiskutviklingsarbeid

47

UTDANNINGSVITENSKAP SPESIALPEDAGOGIKK

MASTER

MASTER 2 ÅR

HELTID: 2 ÅR/120 STUDIEPOENG DELTID: 4 ÅR/120 STUDIEPOENG

120 STUDIEPOENG

Barnehagelærere og lærere skal ivareta et stort mangfold. I møte med dette mangfoldet har både barnehagelærere og lærere behov for kunnskap og kompetanse innen en rekke områder. Studer spesialpedagogikk ved UiS og bli undervist av noen av landets ledende fagfolk! Tar du for tiden fireårig grunnskolelærerutdanning, kan studiet i spesialpedagogikk tas som valgfag.

48

UTDANNINGSVITENSKAP PEDAGOGIKK

Om studiet Spesialpedagogisk kompetanse er viktig i tilrettelegging av det ordinære tilbudet og kan redusere behovet for spesialundervisning. Samtidig er spesialpedagogisk kompetanse en forutsetning for å kunne gi barn og unge god spesialpedagogisk hjelp til rett tid. Du vil ha fordel av et spennende samarbeid mellom tre sterke fagmiljøer på UiS; Institutt for grunnskolelærerutdanning, spesialpedagogikk og idrett og de to nasjonale forskningssentrene; Lesesenteret og Læringsmiljøsenteret. Masterutdannelsen kan også tas som et deltidsstudium over fire år. Oppbygningen av studiet er ellers identisk med fulltidsstudiet (ikke samlingsbasert). Hva lærer du? Du vil ha mulighet til å fordype deg innen ulike fagområder: inkluderende pedagogikk, lesing, skriving og språk, læringsmiljø og adferd. Du vil lære å se og forstå den enkelte elev bedre og hvordan læring kan tilrettelegges for barn, unge og voksne med spesielle opplæringsbehov. Du vil få inngående kjennskap til ulike typer lese-, skriveog språkvansker og sosiale -og emosjonelle vansker. Hva kan du bli? Du kan jobbe med ulike typer spesialpedagogisk arbeid i barnehage, skole og PP-tjeneste. Du kan også jobbe i helseog omsorgssektoren. Fullført studium kan kvalifisere for opptak til doktorgradsprogrammet i utdanningsvitenskap. Opptakskrav: Flere ulike grunnstudier kvalifiserer for opptak til studiet i utdanningsvitenskap/spesialpedagogikk. Se hjemmeside for fullstendige opptakskrav. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 1. mars .

www.uis.no/spesped

Er du opptatt av hvordan god utdanning kan påvirke barn og unges oppvekstsvilkår? Tar du for tiden fireårig grunnskolelærerutdanning, kan studiet i spesialpedagogikk tas som valgfag. Om studiet I et samfunn i endring spiller utdanning en svært viktig rolle, både for å forstå grunnleggende endringsprosesser og for å kunne delta aktivt i å utvikle skolen. Som masterstudent i pedagogikk vil du møte dyktige og engasjerte universitetslærere med lang erfaring fra både grunnskole og undervisning i høyere utdanning. De vil inspirere deg til å søke ny innsikt og til å ramme inn dine eksisterende kunnskaper på nye måter. Hva lærer du? Du vil få avansert kunnskap om sentrale problemstillinger og metoder innenfor faget pedagogikk. Fagmiljøet i pedagogikk er engasjert i flere store forsknings- og utviklingsprosjekter. Flere av disse er utviklet i nært samarbeid med skoleeiere og skoler i distriktet. I forbindelse med skriving av masteroppgaver søker vi å legge til rette for at interesserte studenter kan koble seg opp mot slike forsknings- og utviklingsprosjekter. Videre vil masterstudiet ha et nært samarbeid med tilsvarende masterstudium i spesialpedagogikk. Flere av emnene som tilbys er felles for begge studietilbudene, noe som også medfører at spesialpedagogiske problemstillinger vil bli tatt opp i studiet. Hva kan du bli? Med master i pedagogikk vil du være kvalifisert for å arbeide på ulike nivå i utdanningssystemet. Fullført studium kan også kvalifisere for opptak til doktorgradsprogrammet i utdanningsvitenskap. Opptakskrav: Studiet i pedagogikk bygger på grunnskolelærer-/allmennlærerutdanning, bachelorgrad med PPU eller pedagogikk. Se hjemmeside for fullstendige opptakskrav. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 1. mars.

www.uis.no/pedagogikk-ma

UTDANNINGSVITENSKAP MATEMATIKKDIDAKTIKK

MASTER

HELTID: 2 ÅR/120 STUDIEPOENG DELTID: 4 ÅR/120 STUDIEPOENG Liker du følelsen du får når brikkene faller på plass og alt stemmer? Har du lyst til å hjelpe andre til å oppleve det samme? Tar du for tiden fireårig grunnskolelærerutdanning, kan studiet i matematikkdidaktikk tas som valgfag. Om studiet I masterstudiet i matematikkdidaktikk møter du matematikk som et kreativt og utforskende fag. Du får blant annet oppleve barns glede når de plutselig skjønner strukturen i titallssystemet og kan telle så langt de vil! I dag må vi alle kunne matematikk på ungdomsskolenivå for å kontrollere vår egen økonomi og ikke minst for å forstå samfunnet. I svært mange yrker må man også kunne beherske matematikk. Men hvordan skal elever lære denne viktige kunnskapen? Masterutdannelsen kan også tas som et deltidsstudium over fire år. Oppbygningen av studiet er ellers identisk med fulltidsstudiet (ikke samlingsbasert). Hva lærer du? Du vil tilegne deg avansert kunnskap om sentrale problemstillinger og metoder innenfor matematikk og matematikkdidaktikk. UiS har mye spennende forskning i matematikkfaget. I arbeidet med masteroppgaven kan du for eksempel velge å jobbe med russiske undervisningsmetoder i matematikk, hvordan matematikk undervises i andre kulturer eller hvordan den japanske metoden «Lesson Study» anvendes i matematikkundervisning. Hva kan du bli? Du kan jobbe i skolen med spesialkompetanse i matematikk og matematikkdidaktikk. Fullført studium kan også kvalifisere for opptak til doktorgradsprogrammet i utdanningsvitenskap. Opptakskrav: Grunnskolelærer-/allmennlærerutdanning eller en bachelor med PPU, med 60 studiepoeng matematikk. Se hjemmeside for fullstendige opptakskrav. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 1. mars.

www.uis.no/matematikkdidaktikk

UTDANNINGSUTDANNINGSVITENSKAP VITENSKAP IDRETT/KROPPSØVING NORSKDIDAKTIKK

MASTER 2 ÅR

MASTER

120 STUDIEPOENG

HELTID: 2 ÅR/120 STUDIEPOENG DELTID: 4 ÅR/120 STUDIEPOENG

Om studiet Barn som er fysisk aktive får en rekke helsefordeler. Masterstudiet i idrett/ kroppsøving gir deg verktøy som kan gi alle elever reelle læringsmuligheter i kroppsøving og grunnlag for varig bevegelsesglede. I vårsemesteret første år velger du mellom valgemner, som tilbys ved UiS, Universitetet i Agder og Høgskolen i Sørøst-Norge. Hva lærer du? Med master i idrett/kroppsøving vil du få inngående kunnskap om metoder og strategier for å fremme fysisk aktivitet i befolkningen generelt og i skolen spesielt. Du vil få vitenskapelig kompetanse på fagområdet idrett/kroppsøving og kan jobbe med forskningen til profilerte idrettsforskere. Hva kan du bli? Masterstudiet i idrett/kroppsøving er anvendelig både i skolen, i det offentlige og i det private næringslivet. Du kan arbeide som trener, leder eller rådgiver i en idrettsorganisasjon eller med forebyggende aktiviteter. Med pedagogisk kompetanse kan du arbeide som kroppsøvingslærer i skolen. Fullført studium kan også kvalifisere for opptak til doktorgradsprogrammet i utdanningsvitenskap. Opptakskrav: godkjent allmennlærer-/grunnskolelærerutdanning eller bachelorgrad med PPU med minst 60 studiepoeng i idrett/kroppsøving, bachelorutdanning som inkluderer minst 80 studiepoeng idrett/kroppsøving og faglærerutdanning i kroppsøving, bachelorgrad i idrett og faglærerutdanning i kroppsøving. Se hjemmeside for fullstendige opptakskrav. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 1. mars.

www.uis.no/idrett-ma

Norsk er et fag for ferdigheter, men like mye for opplevelse, personlig vekst og danning. Med dette som utgangspunkt utforsker master i norskdidaktikk elevenes forståelse og mestring av det moderne samfunnets mange og mangfoldige tekstkulturer. Tar du for tiden fireårig grunnskolelærerutdanning, kan studiet i norskdidaktikk tas som valgfag.

Foto: Morten berentsen (2)

Dagens 15-åringer er mer stillesittende enn pensjonister. Bare halvparten oppfyller anbefalingen om en time aktivitet til dagen. Tar du for tiden fireårig grunnskolelærerutdanning, kan studiet i idrett tas som valgfag.

Om studiet Studiet bygger opp en solid forståelse for norskfagets innhold og funksjon i skole og samfunn. Studiet utforsker ulike utfordringer i dagens skole og studentene undersøker også hva vi kan lære av fortidas norskfag. Masterutdannelsen kan også tas som et deltidsstudium over fire år. Oppbygningen av studiet er ellers identisk med fulltidsstudiet (ikke samlingsbasert).

49

Hva lærer du? Studentene lærer om undervisning som er egnet til å styrke elevenes kritiske og estetiske sans. Like viktig er hvordan skole og lærer kan bygge mestring og samtidig sikre elevenes verdsetting av seg selv – og forståelse for andre. Helt sentralt står lærerens evne til å motivere og til å inkludere elevene i gode fellesskap for læring. De ulike kursene vektlegger: norskfaget før og nå, utvikling av nye skriftformer, sakteksters form og litterær lesing i det moderne og det flerkulturelle samfunnet. Hva kan du bli? Studiet gir lektorkompetanse og kvalifiserer blant annet til undervisning og veiledningsoppgaver i skolen. Studiet kvalifiserer også for sammenhenger hvor det er behov for kunnskap om undervisning og formidling og språkkompetanse og språkbeherskelse, som for eksempel innen informasjonsarbeid eller journalistikk, forskning og formidling, forlag, bibliotek eller andre områder innenfor administrasjon, kunst- eller kulturfelt. Fullført studium kan blant annet kvalifisere for opptak til doktorgradsprogrammet i Utdanningsvitenskap og doktorgradsprogrammet i Lesevitenskap. Opptakskrav: Grunnskolelærer el. allmennlærerutdanning el. bachelor m/PPU med 60 studiepoeng norsk/nordisk. Søknad: via lokalt opptak . Søknadsfrist: 1. mars.

www.uis.no/norskdidaktikk

– Jeg valgte å studere ved UiS på grunn av det unike campuset hvor man møter studenter på tvers av linjer og studieprogram. Lærerstudiet er spennende og variert med gode og engasjerte forelesere. 110 dager med praksis gjør oss trygge i jobben vi skal utføre etter endt utdannelse. Louise D. Johannesen, grunnskolelærerutdanningen i matematikk

VA

N

I

V

ER R VE

SITE

TET I ST A

VA

N

G

I

I

I

I

I

UN

UN

kroppsø lær

SITE

målrettet

TET I ST A

VA

N

G

U

N

V

SI

SITE

ER

lærer

TET I ST A

VA

N

G

NG

V

ER

N

IV

ER

SITE

TET I ST AV

ER

SIT

E T E T I S T AV A

NG

G

E T E T I S T AVA

rask

ER

SITE

TET I ST A

N

IV

ER

SITE

TET I ST A

VA

N

NG

V

ER

ET SIT

E T I S T AV

AN

GE

V

N

IV

ER

ER

ER

SIT

TET I ST SITE A

R

VA

N

G

språklærer

E T E T I S T AV A

ER

SIT

N

IV

ER

SITE

TET I ST AV

AN

IV

ER

SITE

språkviter

G

ETE

G

journalist

NG

V

ER

ER

SIT

s

bereist TET I ST AV

AN

G

U

N

N

jour

G

kunstlærer

VA

kroppsøvings lærer V

ER

U

U

SIT

IV

kunstlærer

kreativ

AN

kreativ

ER

N

U

kjemiker

E T I S T AV TET A

I

ER

ER

I

NG

IV

I

ER

ER

UN

IV

U

BLIR NOE

V

bereist

N

IV

ER

SITE

TET I ST A

VA

N

G

ER

MENS DU

zzmusike

ER

ER

VÆR NOE

rask

UN

UN

U

I U

N

ER

jurist

NG

UN

G

E T E T I S T AV A

I

N

E T E T I S T AV

UN

VA

SIT

kjemiker

målrettet

I

T E T I S T AVA ITE

ER

I

IV

SIT

UN

N

I T E T E T I S TA

ER

UN

G

E T E T I S T AVA

NG

V

I

SIT

ER

UN

ER

ER

T E T I S T AV A

UN

AN

U

U TET I ST A

V

ER

I

V

S ER

UN

ER

SITE

U

U

I E

ER

G

S ER

NG

historielektor historielektor

IV

ER

I

E T E T I S T AVA

TET I ST AV

V

ER

ER

NG

NG

ITE RS

kunnska søkend

ER

ER

lærer

SI N

ER

ER

T E T I S T AVA

TE T I ST ER AVV A

SIT

E SIT

ER

ER

V

E SIT

SITE

ER

ik kunnskapsr kunnskap srik lærer historiker

G

50

ER

UN

ER

I U

ER NIV

G

UN

UN

I

N E T E T I S T AV G AN SIT G

I

V

ER

N

V

R

UN

VA

VA

GE

UN

TET I ST A

U

SITE

I

ER

UN

IV

N

U

I U

N

UN

I

UN

UN

U

UN

kriseleder juris t

E T I S T AV TET A

TET I ST A

lærer

ER

I

NG

ER

SITE

AN

NG

ER

T E T I S T AVA ITE

NG

ER

SIT

E T E T I S T AV A

ER

G

lærer

AN

VA T I S T AV E TEN G A

IV

V

ER

S

SIT

ER

ER

ER

N

ER

SIT

– Kunst og håndverk har alltid vært en jazzmusi stor del av livet mitt,am og det biseriøetsfagfelt jeg r de å berikes med i jobbsammenheng. le T E T I ønsker S TA I T E se kSri VA ER TET I ST N IV SITE G N AV ER Her på UiS er jeg en studentmiljø S I T E T E T I S TA N I V del av et fiAnt G N VA ER N IV N og jeg trives veldig godt. Reidun Stoa, kriseled er amog bisi ETET I S øs årsstudium i kunst håndverk SIT ja

lærer

E T E T I S T AV A NG SIT T E TR ER S I T E V E I S T AV ER AN IV G N

reiselivssjef f reiselivssje

ER

V

E

V

ER

ER

N

IV

V

AN SIT GE ER E TE T I ST R VSIT AV ER AN G

NG

ER

VA

IV

kløktig kløk tig

TET I ST A

V

ER

pedagog

TA

N

ER

NG

N

ITE RS

ER

E T I S T AV TET A

ER

T E T I S T AV A

ER

ER

ER

SI

NG

barnevernsevernsbar pe dango g pedagog

G

gog

VA N E T E T I S T AV G A

ITE

begeistret

ER

N

TET I ST A

SIT

S ER

ER

VA

SITE

ER

I

V

ER

epleier

I ST A

ER

ER

pleier

IV

ER

U

ER

NG

N

U

G

U

N

T E T I S T AVA

E T E T I S T AV

U

VA

E T E T I S T AV

UN

sjonsavdelingen 2014 gen 2014 ikasjonsavdelin

Foto: Asbjørn Jensen/UiS

ET I S TA

byggingeniør

søkende

Strategi- og komm unika

mun Strategi- og kom

U

ergisk

sporty

DRAMA KUNST OG HÅNDVERK Framtidens samfunn trenger mennesker som er kreative. Årsstudiene Drama og Kunst & håndverk veksler mellom forelesninger, kunstneriske prosjekter og praktisk arbeid, hvor du får brukt dine kunstneriske evner. Årsstudiene kvalifiserer for arbeid innen skolen dersom du har en lærerutdanning i bunn. 51

DRAMA

ÅRSSTUDIUM 1 ÅR /60 STUDIEPOENG

Foto: Elisabeth Tønnessen

Bor det en drama- og teaterpedagog i deg? Forestiller du deg en hverdag der ingen dager er like og hvor du stadig blir utfordret? Søk dette studiet og du vil lære hvordan du kan bruke drama i skolen, og hvordan drama kan skape felleskap og utvikle identitet. Om studiet Dette studiet går over ett år og fokuserer i hovedsak på hvordan drama kan brukes i skole, organiserte fritidstilbud og i interkulturelt arbeid. I noen tilfeller er nettopp drama og teater det beste verktøyet for å skape en forståelse for hvordan mennesker og samfunn er bygd opp. Drama er et kunstfag som baserer seg på kollektiv skapende virksomhet. Undervisningen veksler mellom forelesning, drøfting, kunstneriske prosjekter og praktisk arbeid, hvor du får brukt dine kunstneriske evner. Drama er et kunst- og uttrykksfag med faglige forankringer i teaterkunsten og pedagogikken. Det er også et mulig fordypningsemne i grunnskolelærerutdanningene, og kvalifiserer for arbeid med drama og teater i skolen dersom du har en lærerutdanning. Studiet kan også kvalifisere deg til videre studier.

52

Hva lærer du? På dette studiet vil du lære å utvikle din egen kompetanse og evne til kommunikasjon og samspill. Det vil gi deg innsikt i hvordan dramatiske grunnelementer og virkemidler utgjør viktige deler av den menneskelige kommunikasjon og erkjennelse. I tillegg vil du lære mer om involvering og ledelse av skapende prosesser, og lære å beherske grunnleggende teaterteknikker som improvisasjon og rollearbeid. Lekens læringspotensial og pedagogikk er sentrale tema i studiet. Du vil også få innsikt i og erfaring med de forskjellige sidene ved en teaterproduksjon. Hva kan du bli? Du kan jobbe med å tilrettelegge og lede drama eller teaterarbeid i skole, kulturskole, interkulturelt arbeid og innen andre fritidstilbud.

Årsstudiet i drama er et kunstfag som baserer seg på kollektiv skapende virksomhet. Bildene viser studentenes oppsetning av «Mor Courage» i 2016.

Opptakskrav: GENS. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 618

www.uis.no/drama

KUNST OG HÅNDVERK

ÅRSSTUDIUM

1 ÅR/60 STUDIEPOENG Har du en spesiell interesse for kunstfaget? Liker du å arbeid med form, farge og visuell kommunikasjon? Ønsker du å utvikle og utfordre din egen kreativitet? Ønsker du å lære mer om å skape bilder, skulpturer, installasjoner eller å designe/redesigne egne produkter? Da kan årsstudiet i kunst og håndverk være midt i blinken for deg! Om studiet Dette studiet passer deg som er lærer eller for deg som ønsker å fordype deg i et visuelt kunstfag hvor praktisk estetisk arbeid i ulike materialer står sentralt, kombinert med kunsthistorie og fagdidaktikk. Kunst og håndverk er et kunst- og kulturfag og et praktisk estetisk ferdighetsfag. Eksamensformene under studiet vil være varierte, og du vil få prøve ulike uttrykksformer i kunstverdenen. På studiet vil du få mulighet til å arbeide med ulike to- og tredimensjonale materialer. Du vil eksperimentere med materialer og få prøve ut verkstedene for tegning, maling, grafikk, graffiti, data, tre, gips, leire, plast og tekstil. Studiet kan kvalifisere deg for videre kunststudier. Utdanningen er rettet inn mot pedagogisk arbeid i grunnskolen, og studiet er også et videreutdanningstilbud for lærere i grunnskolen.

53

Hva lærer du? Gjennom egen erfaring med materialer vil du lære om det å skape bilder, skulpturer, installasjoner og design/redesign. Du vil også lære om kunst og arkitekturhistorie gjennom forelesninger, galleri og museumsbesøk og i møte med kunst i lokalmiljøet. Du vil lære hvordan du kan gjennomføre undervisning i faget kunst og håndverk i grunnskolen. Under studiet vil du også lære mer om forsknings- og utviklingsarbeid i faget kunst og håndverk, der du skal gjennomføre en fordypningsoppgave. Hva kan du bli? Etter dette studiet kan du jobbe som kunstog håndverkslærer i skolen, dersom du har en lærerutdanning. Studiet kan også bli en del av en bachelor- eller mastergrad. Du kan også velge å gå videre på kunststudier, eller arbeide med kunst på andre måter. Opptakskrav: GENS. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 642

www.uis.no/kunst

Årsstudiet i kunst og håndverk passer for deg som er lærer eller for deg som ønsker å fordype deg i et visuelt kunstfag hvor praktisk estetisk arbeid med ulike materialer står sentralt.

UN

E

SITE

TET I ST A

VA

N

kunnskapsrik G

N

IV

språklærer

ER

SITE

TET I ST A

historiker

VA

N

G

N

IV

E

bereist

S

T E T I S T AV ITE A

E

ITE RS

TET I ST A

MENS DU BLIR NOE

UN

ER

SIT

E T E T I S T AV A

VA

N

G

N

IV

sporty IV

S ER

ITE

T E T I S T AV A

NG

E

E

ITE RS

TET I ST AV

AN

G

rektor IV

ER

E SIT

T E T I S T AV

N

kunstlær

kreativ U

ER

UN

IV

IV

AN

GE

IV

ER

SIT

E T E T I S TA

R

VÆR NOE

GE

ER

lærer

N

rask

– Med det høye nivået og smittende engasjementet til foreleserne mine er jeg takknemlig for at jeg valgte bachelorstudiet i engelsk her på UiS. Det sosiale miljøet hjelper også mye på motivasjonen: En møter alltid kjente på biblioteket, SiS sportssenter og Tappetårnet. Daniel Mathisen, bachelorstudent i engelsk

54

AN

UN

UN

UN

IV

E T E T I S T AV

R

GE

E

U

G

ER AN

NG

SIT

ER

rask

ER

ER

UN

N

IV

R

E T E T I S T AV

VA

GE

R

IV

SIT

TET I ST A

AN

ER

lærer

ER

SITE

E T E T I S T AV

UN

ER

SIT

ER

U

IV

ER

U

UN

ER

N

IV

U

GE

UN

AN

ER

Foto: Asbjørn Jensen/UiS

E T E T I S T AV

NG

IV

R

SIT

ER

VA

R

ER

VA

R

VAI V

E T I S TA

E T I S TA

R

I T E T E T I S TA

R

S ER

ET SIT

ET SIT

språkviter

bereis

SPRÅK OG LITTERATUR Er du språkmektig, har du et stort fortrinn i nær sagt alle yrker. Språk handler om kommunikasjon og identitet, enten det er morsmål eller fremmedspråk. Det er språket vårt som gjør det mulig å nyansere tanker og meninger, og som hjelper oss å unngå misforståelser. Språk er viktig i IKT, multimedia, teknologi, oljeindustri, internasjonal politikk, handel, reiseliv og ulike kultursammenhenger. Det vil dessuten være et stort behov for blant annet lektorer i språk i årene som kommer, og du vil være svært attraktiv på et bredt arbeidsmarked om du velger en språkutdanning.

55

ENGELSK

ÅRSSTUDIUM

180 STUDIEPOENG

60 STUDIEPOENG

Engelsk preger i stor grad vår hverdag. Bare tenk over hvor ofte du bruker engelske ord og uttrykk i ditt eget språk. Ønsker du å forbedre de praktiske og teoretiske kunnskapene dine i engelsk, bør du velge engelskstudier!

Engelsk er morsmål for flere hundre millioner mennesker og er et viktig andrespråk for langt flere. Årsstudium i engelsk er for deg som liker språk og som ønsker innsikt i de kulturer hvor engelsk brukes. Du ønsker bedre forståelse for og beherskelse av vår tids verdensspråk.

Om studiet I en globalisert verden er utdypende kunnskap om engelsk språk og kultur svært vesentlig for å kunne kommunisere effektivt. Økt innsikt i språkkulturene vil gi deg bedre forståelse for vår tids verdensspråk. Bachelorstudiet er bygget opp slik at du i tillegg til å fordype deg i engelsk, velger et fag 2. Du kan velge mellom blant annet nordisk, religionsstudier, historie og (avhengig av ledige plasser) samfunnsfag. Undervisningen foregår hovedsakelig som forelesninger, men inkluderer også seminarer, gruppearbeid og muntlige og skriftlige øvelser. 56

ENGELSK

BACHELOR 3 ÅR

Hva lærer du? Du vil lære å tilegne deg systematisert kunnskap om engelsk språk, litteratur og kultur. Studiet gir deg en innføring i engelsk lingvistikk og engelskspråklig litteratur, samfunn, kultur og historie. Studiet hjelper deg til å forbedre ferdighetene dine i det engelske språket. Du vil også lære å vurdere litterære verks kulturelle kontekst. Du får innsikt i hvordan de store engelskspråklige kulturene har utviklet seg og lærer teoretiske redskaper til å forstå litteratur, kultur og språk. Samtidig vil du bli trent i kritisk refleksjon og selvstendig arbeid. Hva kan du bli? Utdanningen gir deg en språk- og kulturkompetanse som er etterspurt innen næringsliv, reiseliv, internasjonalt arbeid, kulturformidling, administrasjon, kommunikasjon og media. Sammen med praktisk-pedagogisk utdanning gir studiet undervisningskompetanse på ungdomsog videregående skole. Du kan også søke videre på masterprogrammet i Literacy Studies. Opptakskrav: GENS. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 887 Utvekslingsmuligheter: Ett studieår m/fag 2, andre år av studieprogrammet: Dublin City University, University of Ljubljana, University of New Haven, USA med flere. Ett semester m/fag 1 vårsemesteret i 3. år ved Norwegian Study Centre i York.

www.uis.no/engelsk

Om studiet Engelskfaget åpner for økt innsikt i den anglo-amerikanske kulturarven. Årsstudiet i engelsk gir deg en allmenn innføring i engelsk språk og i engelskspråklig litteratur, kultur og samfunnsliv. Undervisningen foregår hovedsakelig som forelesninger, men inkluderer seminarer, gruppearbeid samt muntlige og skriftlige øvelser. Studiet er nyttig i alle yrker der engelskspråklig kompetanse og kommunikasjon står sentralt. Årsstudiet åpner for videre utdanning i faget, og kan bygges ut til en bachelorgrad i engelsk språk og litteratur. Hva lærer du? Under studiet vil du lære språk- og litteraturvitenskapelige begreper og termer. Du får trening i å drøfte faglige spørsmål, og du vil lære å mestre praktisk bruk av engelsk i skrift og tale. I tillegg vil du studere fag som gir deg innføring i sentrale tekster, forfattere og litterære perioder i engelskspråklig litteratur fra hele verden. Du får også en innføring i teoretisk engelsk grammatikk, språklære og sentral terminologi. Du vil også lære mer om amerikansk litteratur og kultur, og vil få muligheten til å undersøke litterære og kulturelle forestillinger gjennom en rekke sjangere fra tidlig kolonitid til moderne tid. I tillegg vil du få kunnskap om engelsk fonetikk og fonologi. Hva kan du bli? Studiet er nyttig i alle yrker der engelskspråklig kompetanse er sentral. Studiet legger også grunnlag for videre studier i faget. Opptakskrav: GENS. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 170

www.uis.no/engelsk-aar

ENGELSK

FORDYPNING DELTID 1 ÅR 30 STUDIEPOENG Hva er det som gjør at folk med forskjellig bakgrunn og i ulike aldersgrupper snakker engelsk på forskjellige måter? Snakker menn og kvinner forskjellig? Og hvordan ble begrepene “monstrøse” og “normalitet” oppfattet i engelsk litteratur og samfunn på 1800-tallet? I lingvistikkdelen av engelsk fordypning ser man på språklig variasjon, mens litteraturdelen undersøker begrepet “det monstrøse” i 1800-tallets litteratur. Om studiet Engelsk fordypning på bachelornivå er for deg som ønsker videre studier i engelsk språk, kultur og litteratur utover engelsk årsstudium. Fordypningen er i utvalgte emner innenfor ett eller flere av følgende områder: Engelsk språk/språkvitenskap, engelsk litteratur og/eller kulturkunnskap om engelskspråklige land. I høstsemesteret undervises det i engelsk språk og litteratur. Selve fordypningsoppgaven skriver du i vårsemesteret, med problemstilling enten fra språkvitenskap eller litteratur. Fordypningsstudiet gir sammen med andre studier kompetanse til masterstudier i Literacy Studies. Hva lærer du? I anvendt lingvistikk lærer du semantiske komponenter av forskjellige språkhandlinger, grunnleggende forskningsmetoder i språkhandling og hvordan språkhandlinger på engelsk påvirkes av konteksten. Du vil også gjennomføre et lite forskningsarbeid om likheter og forskjeller i språkhandlingsstrategier på engelsk og norsk. Hva kan du bli? Sammen med andre fag og praktiskpedagogisk utdanning gir studiet undevisningskompetanse på ungdoms- og videregående skole. Opptakskrav: minimum 50 studiepoeng i engelsk eller tilsvarende på innføringsnivå. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april.

www.uis.no/engelsk-fordypning

LITERACY STUDIES

MASTER

HELTID: 2 ÅR/120 STUDIEPOENG DELTID: 4 ÅR/120 STUDIEPOENG Har det noe for seg å lese Shakespeare i dag? Er det sant at SMS-språket er i ferd med å ødelegge det engelske språket? Hvordan lærer egentlig barn å lese og skrive? Lurer du på dette, kan engelsk lesevitenskap være noe for deg. Om studiet Som student på master i literacy studies ved UiS får du ta del i hvordan lesevitenskap endres i takt med et stadig økende og mer variert kommunikasjonslandskap. Ved å velge dette studiet får du en unik tverrfaglig kompetanse. I forhold til undervisnings- og forskningskompetanse tilsvarer studiet en mastergrad i engelsk med inngående kjennskap til studiet av bøker, lesing, skriving og tekster. Alle slags engelskspråklige tekster er interessante for studiet. Masterstudenter i literacy studies har skrevet oppgaver som omhandler alkymiske tekster, kokebøker, tekst i digitale medier, skriving på andrespråk. Alle veiledere er selv aktive forskere. Studiet tilbys både som et heltids- og deltidsstudium. Oppbygningen av deltidsstudiet er identisk med heltidsstudiet. Hva lærer du? Når du er ferdig med studiet vil du beherske akademisk engelsk flytende både muntlig og skriftlig og du vil kunne kommunisere tydelig og effektivt både i skriftlige og muntlige presentasjoner. Du vil også lære å gi og ta imot kritiske tilbakemeldinger slik at du kan arbeide konstruktivt med tekster. Hva kan du bli? Master i literacy studies passerfor deg som ønsker deg en karriere i skolen eller for deg som er på jakt etter en allsidig jobb innen for eksempel media-, kultur- eller forlagsvirksomhet. Opptakskrav: bachelorgrad eller tilsvarende med minst 80 studiepoeng i engelsk, inkludert minst 30 studiepoeng fordypning. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 2. semester (heltid): Universidad de Murcia, Spania, University of Mannheim, Tyskland, Adam Mickiewicz University, Polen med flere.

www.uis.no/literacy-studies

57

To text or not to text. That is the question. Har det noe for seg å lese Shakespeare i dag? Er det sant at SMS-språket er i ferd med å ødelegge språket? Hvordan lærer egentlig barn å lese og skrive? Lurer du på dette, kan engelsk lesevitenskap, literacy studies, være noe for deg.

NYSGJERRIG PÅ DOKTORGRADSSTUDIER? Se side 106 for informasjon om hvordan du kan gå helt til topps i det norske utdanningssystemet på UiS.

NORDISK SPRÅK OG LITTERATUR

BACHELOR 3 ÅR 180 STUDIEPOENG

Hva er godt språk? Hvordan kan man lese og analysere tekster fra forskjellige tider og i forskjellige sjangre? Hvordan preger den moderne medieutviklingen dagens kommunikasjon? Om studiet Bachelorprogrammet i nordisk språk og litteratur vil gi deg grunnleggende kunnskap om nordisk språk og litteratur, og bred analytisk kompetanse. Studiet er bygd opp slik at du i tillegg til å fordype deg i nordisk, velger et fag 2, hvor du blant annet kan velge mellom fagene engelsk, religionsstudier, historie og (avhengig av ledige plasser) samfunnsfag.

58

Hva lærer du? I løpet av dette studiet vil du få kunnskap om forskjellige sjangre og hvordan du kan analysere dem, hvordan språk og tekst er bygd opp og hvordan tekster og språk har utviklet seg historisk. I løpet av studiet vil du få en bred språkog tekstrelatert kompetanse. Du vil lære å analysere et bredt spekter av tekster. Du vil få kjennskap til både klassisk og moderne retorikk og retorisk teori, moderne språkog litteraturteori og ferdigheter til å bruke disse teoriene i konkret analyse. Du vil oppøve en kritisk tekstkompetanse på tvers av sjangre og historiske perioder og få kunnskap om hvordan tekster, sjangre og språk forandrer seg. Du vil utvikle dine ferdigheter i muntlig og skriftlig formidling. Eksempler på emner er Språkstruktur og språkvariasjon, Nordisk språk og språkhistorie, Tekst i kontekst, Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse. Hva kan du bli? Utdanningen gir en bred språklig og tekstuell kompetanse som er ettertraktet i næringsliv, kultursektor, reiseliv og mange andre deler av samfunnet. Du kan også jobbe med formidling eller som språkkonsulent. Sammen med praktisk-pedagogisk utdanning gir studiet undervisningskompetanse på ungdoms- og videregående skole. Studiet kvalifiserer til videre masterstudier i nordisk og lesevitenskap. Opptakskrav: GENS. Se side 110-111 for mer info. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 889 Utvekslingsmuligheter: Ett studieår m/fag 2, andre år av studieprogrammet: Dublin City University, University of Ljubljana, University of New Haven, USA med flere.

www.uis.no/nordisk

NORDISK

NORDISK

ÅRSSTUDIUM

FORDYPNING DELTID 1 ÅR

60 STUDIEPOENG

30 STUDIEPOENG

Hvordan forandrer språket og litteraturen seg? Hvorfor snakker og kommuniserer vi annerledes nå enn for hundre år siden? Hvordan skiller samtidslitteraturen seg fra tidligere tiders litteratur – og hva er felles? Hvordan er språket strukturert, og hva betyr språklig variasjon?

Hvorfor er samtidslitteraturen preget av at så mange forfattere skriver om seg selv? Hva kjennetegner den selvfremstillende litteraturen og hvordan står denne litteraturen i forhold til tidligere tiders biografiske og selvbiografiske skriving? Hva er tekstlingvistikk og semantikk?

Om studiet Språk og litteratur er alltid preget av tiden og kulturen den blir til i. Nordiskstudiet drøfter disse sammenhengene på en systematisk og analytisk måte. Årsstudiet i nordisk er et bredt sammensatt studium. Du vil få grunnleggende kunnskap i litterær, språklig og retorisk analyse. Du vil tilegne deg analytiske redskaper og teorier til å se tekster i sammenheng på tvers av tidsepoker og kulturelle kontekster. Studiet er bygd opp av fire emner: Språkstruktur og språkvariasjon, Nordisk språk og språkhistorie, Tekst i kontekst, Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse. Studiet gir bred tekst- og språkkompetanse, og er dermed nyttig for alle som arbeider med språk og kommunikasjon. Årsstudiet gir også grunnlag for videre studier.

Om studiet Nordisk fordypning bygger på nordisk årsstudium, og gir deg kunnskaper på et høyere faglig nivå. Undervisningen er fordelt over hele året. I høstsemesteret undervises det både i det litterære og det språklige emnet. I den språklige delen lærer du om tekstlingvistikk, semantikk og innholdssiden til språket. I den litterære delen vil du få omfattende kunnskap om selvfremstillende litteratur, tekster som tematiserer subjektets forhold til verden, og hvordan lese tekster i så forskjellige sjangre som romaner, dagbøker, brev, blogger og erindringstekster. I vårsemesteret skriver du en fordypningsoppgave enten innenfor den språklige eller litterære delen.

Hva lærer du? Gjennom studiet vil du tilegne deg kunnskaper om nordisk språk og litteratur. Du vil også lese tekster på svensk og dansk og få kunnskap om de forskjellige nordiske språkene. Du vil få verktøy til å arbeide analytisk med tekster i forskjellige sjangre; skjønnlitteratur, sakprosa og forskjellige mediesjangre. Dessuten vil du utvikle ferdigheter til å kunne gjøre selvstendige analyser både muntlig og skriftlig, og du vil få øvelse i å uttrykke deg på begge målformer.

Hva lærer du? Du vil lære hvordan språk og tekst påvirkes av forskjellige faktorer, og lære kritisk vurdering av verbalspråklige tekster i sammenheng med ulike brukssituasjoner. Du vil få innsikt i den historiske utviklingen av språk og tekst, og få grundig kjennskap til retoriske, narrative og andre estetiske strategier. Du vil få kunnskap om moderne språk og litteraturteori, og tilegne deg ferdigheter til å bruke disse i konkret analyse. Du vil oppøve din evne til kritisk tenking og til å reflektere over egen skriving og teoripraksis.

Hva kan du bli? Studiet er nyttig for alle yrker der det kreves solid tekstkompetanse. Det er naturlig å kombinere dette studiet med annen utdanning.

Hva kan du bli? Sammen med andre fag og praktiskpedagogisk utdanning gir studiet undervisningkompetanse på ungdoms- og videregående skole.

Opptakskrav: GENS. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 211

Opptakskrav: minimum 50 studiepoeng nordisk eller tilsvarende på innføringsnivå. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april.

www.uis.no/nordisk-aar

www.uis.no/nordisk-fordypning

NORDISK OG LESEVITENSKAP

MASTER

HELTID: 2 ÅR/120 STUDIEPOENG DELTID: 4 ÅR/120 STUDIEPOENG I dag er kommunikasjon gjennom tekst selve grunnlaget for vår deltakelse i samfunnslivet. Lesevitenskap er opptatt av alle typer tekst: fra handlelapper til romaner, fra SMS-tekster og graffiti til bruksanvisninger og reklametekster. I lesevitenskap spør vi: Hva er lesing? Har lesing betydning for tanken? Om studiet Lesevitenskap er studiet om lesingens og skrivingens rolle i kulturen. Masterstudiet gir deg en unik kompetanse på hvordan lesing organiserer verden og hvordan enkeltmennesket integrerer seg i samfunnet ved hjelp av lesing og skriving. Studiet kombinerer ulike tradisjoner rundt lesingens sosiale aspekt, leseutvikling og lesehemming, bokbransjen og leseren, og språklige aspekter. Studiet ser også på lesing i et historisk perspektiv. Da det startet opp, var dette studiet det første europeiske masterstudiet i lesevitenskap. En master i lesevitenskap tilsvarer en master i nordisk. Oppbygningen av deltidsstudiet er identisk med heltidsstudiet. Hva lærer du? Du lærer å forstå hva og hvordan både skriftlig og muntlig tekst kommuniserer og får videreutviklet din evne til å analysere språk og litteratur. Du får kunnskap om hovedtrekkene i lesehistorien fra antikken til i dag. Du vil lære å analysere endringer i lese- og skrivekunnskap og hvordan tekst brukes i samfunnet. Du vil lære om skriftspråkets egenart, norsk språkpolitikk, språkutviklingen i nyere tid og om teksters betydning. Hva kan du bli? Med master i lesevitenskap kan du arbeide i skoleverket, i media, på bibliotek, i forlag og innen offentlig administrasjon. Masterstudiet i lesevitenskap gir sammen med praktisk-pedagogisk utdanning lektorkompetanse slik at du kan undervise i norsk på ungdoms- og videregående skole. Fullført studium kan kvalifisere for opptak til doktorgradsprogrammet i lesevitenskap. Opptakskrav: bachelor/cand.mag./allmennlærerutdanning med minst 80 studiepoeng i norsk/nordisk fordypning eller tilsvarende, inklusive minimum 20 studiepoeng språk. Søknad: via lokalt opptak . Søknadsfrist: 15. april.

www.uis.no/lesevitenskap

59

Bachelor i nordisk språk og litteratur gir en bred språklig og tekstuell kompetanse som er ettertraktet i næringsliv, kultursektor, reiseliv og mange andre deler av samfunnet. Du kan også jobbe med formidling eller som språkkonsulent.

HVORFOR STUDERE SPRÅK OG LITTERATUR PÅ UIS: – Aktivt forskningsmiljø som bidrar til utvikling og nyskaping –Stort behov for engelskspråklig kompetanse i næringslivet – Stor etterspørsel etter norsklærere – Entusiastiske forelesere – Muligheter for internasjonal utveksling – Engasjerte studenter

G

IV

r

ER

S TA

SI

be

VA

N

G

U G

kriseleder IV

ER

SITE

TET I ST AV

AN

G

NG

V

ER

rask

ER

t

VÆR NOE MENS DU BLIR NOE

NG

G

ITE

V

ER

E

ER

T E T I S T AV A

AN

ER

SITE

TET I ST AV

sporty

E T E T I S T AV A

NG

ER

skroppsøving r re læ

NG

V

ER

GE

V

ER

SIT

E T E T I S T AV A

NG

I

E T E T I S T AV

SIT

IV

ER

SIT

E T E T I S T AV A

I

S ER

ER

N

NG

ER

journalist

R

språklærer

V

ER

ER

SIT

E T E T I S T AV A

NG

UN

E T E T I S T AVA

I

SIT

N

V

UN

ER

I

V

ER

NG

kunstlærer

UN

E T E T I S T AVA

VA

UN

T E T I S T AV A ITE

IT RS

ER

I

I

NG

SIT

TET I ST A

kjemiker

I

S ER

NG

I

E T E T I S T AV A

I

ER

kreativ

UN

I

UN

E

IT RS

60

ER

SITE

U V

ER

lærer

kunnskap

ER

bereist V

UN

UN

I

UN

NG

I

NG

IV

bereist

V

journalis

E T E T I S T AV A

r

UN

E T E T I S T AV A

I

SIT

E

I RS

E T I S T AV TET A

målrettet

I

ER

N

TET I ST A

UN

V

ER

historielektor

V

SIT

SITE

jazzmusike

ambisiøs U

N

ER

ER

UN

ER

språklærer

UN

NG

ER

UN

E T E T I S T AV A

V

IV

UN

SIT

I

ER

N

UN

E

NG

I

V

I RS

ER

V

G

kunstlærer E T I S T AV TET A

ER

AVA

lærer

N

rask

– Universitetet i Stavanger er veldig gode på realfag, med E T E T I S T AV A NG SIT ER ER T E T I S T AVA V I T E dyktige N G professorer og forelesere S ER ER V med bakgrunn fra ulike fagfelt, og de er flinke til å dele sine erfaringer leder krise med oss. Bachelorgraden i biologisk f reiselivssje kjemi ga meg en bred realfagsutdannelse, med undervisning i fag som Miljøkjemi & HMS, Genteknologi & Bioinformatikk samt Matematikk E T E T I S T AVA og Sannsynlighet. NG SIT ER ER E T I S T AV V TET AN S IJenny GE Kristine Mazarino, R E R V master i miljøovervåking og naturforvaltning srik

R

NG

I

VA

ER

U

I T E T E T I S TA

N

I

IV

S ER

sø VA

UN

N

lærer

kløktig

barnevernspedagog

V

ER

U

A

NG

TET I ST A

UN

E T E T I S T AV A

I

SIT

S ER

T E T I S T AV A ITE

I

ER

ER

SITE

UN

E

V

UN

V

I

NG

UN

I

T E T I S T AVA

NG IT ETE T I S TA S V ER ER

ER

V

ITE

E T E T I S T AV A

UN

ER

ist

S ER

IT RS

ER

Foto: Asbjørn Jensen/UiS

kreativ

munikasjons Strategi- og kom

G

IV

ER

lærer

4 avdelingen 201

AN

N

U

N

ER

U

U

I

AN

byggingeniø

I

ER

UN

N

kunnskapsst søkende ku ri nn ju skapsrik

lærer

godhjertet

T I ST AV

GE

ER

og Black.

U

NG

ER

ER

V

low æfarg reener Cyan, Magenta, Yel

sporty

ER

AN

G

REALFAG De fleste har opplevd gleden av å mestre en tilsynelatende umulig utfordring, og følt tilfredsheten ved å kunne bruke det de har lært til å løse komplekse oppgaver. Studerer du realfag, kan du oppleve dette nesten hver dag. Realfaglig kompetanse er en forutsetning for å kunne utvikle og ta i bruk ny teknologi. UiS tilbyr realfagsstudier i matematikk, fysikk, kjemi og biologisk kjemi, fag som er viktige for å kunne løse alt fra små utfordringer i hverdagen, til de helt store verdensproblemene. Med kompetanse innen realfag står du sterkt i dagens arbeidsmarked.

61

BIOLOGISK KJEMI

BIOLOGISK KJEMI

BACHELOR 3 ÅR

MASTER 2 ÅR

180 STUDIEPOENG

120 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK

I en verden hvor befolkningen øker dramatisk står vi overfor store utfordringer. Biologisk kjemi fokuserer på tre områder: helse, mat og miljø.

62

Om studiet Studiet passer deg som har interesse for biologi, kjemi og naturfag. Du bør ha anlegg for å forstå naturfaglige problemstillinger og ha evne til analytisk og strategisk tenking. Utdanningen er forskningsbasert og ligger på et internasjonalt høyt faglig nivå, og du får muligheten til å velge fordypning i både grunnleggende kjemiske og biologiske fag. Biologisk kjemi er læren om organismenes samspill med miljøet og de stoffene og prosesser som skjer i forskjellige organismer. Denne kunnskapen kan brukes til å forstå og behandle sykdommer, til å produsere trygge og sunne matvarer og til å utvikle et bærekraftig miljø. Med en utdanning i biologisk kjemi fra UiS kan du arbeide med forskning og analyse, eller utvikle livsviktige hormoner og vaksiner. Genteknologi, forskning på alternative energikilder og forurensing av naturen kan være andre spennende oppgaver du har i vente som biokjemiker.

Ønsker du å forske på biokjemiske prosesser i levende organismer? Da bør du vurdere en master i biologisk kjemi.

NYSGJERRIG PÅ DOKTORGRADSSTUDIER? Se side 106 for informasjon om hvordan du kan gå helt til topps i det norske utdanningssystemet på UiS.

Hva lærer du? Du lærer å beherske moderne eksperimentelle og teoretiske metoder for å kunne løse problemstillinger på det molekylære og cellulære plan innenfor biologi og kjemi. Under studiet vil du tilegne deg grundig kjennskap om temaet du velger å spesialisere deg i. Du vil i tillegg lære mer om vitenskapelig presentasjonsteknikk og rapportering. Under studiet vil du få kunnskap om biologisk kjemi, og du kan videre velge å spesialisere deg innen plantebiokjemi, proteinkjemi, matematiske modelleringer, biomedisin og industriell mikrobiologi. Du studerer emner som biofysikalsk kjemi og proteinkjemi og kan ta valgemner som molekylær kreftbiologi, næringsmiddelmikrobiologi og videregående organisk kjemi.

Hva lærer du? Du lærer å forstå de mange kjemiske prosessene som foregår i levende organismer. Du vil i tillegg lære deg å jobbe på et laboratorium. Du vil studere flere spesialemner som bioteknologi, cellebiologi, genteknologi, mikrobiologi, biomedisin og videregående organisk kjemi. Hva kan du bli? Du kan jobbe i miljøetater, forskningsinstitusjoner, på sykehus, i oppdrettsnæringen og næringsmiddelindustrien. Du kan også jobbe med praktisk laboratoriearbeid eller rådgivning, konsulentvirksomhet og sikkerhet. Opptakskrav: REALFA. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 860 Utvekslingsmuligheter 5. semester: University of Carlifornia, Berkeley, USA, University of Otago, New Zealand, Tecnologico de Monterrey, Mexico og mange flere.

www.uis.no/biokjemi

Om studiet Som masterstudent i biologisk kjemi vil du få muligheten til å delta i et anerkjent forskningsmiljø som er helt i front på området. Studiet legger til rette for at norske og internasjonale studenter kan studere sammen. Forelesningene er derfor på engelsk. Studiet bygger på en bachelorgrad i Biologisk kjemi eller Kjemi og miljø. Masterstudiet er toårig og består av en under-visningsdel og en forskningsdel. Under-visningen skjer ofte i små grupper med vekt på faglig dialog som undervisningsmetode. Du kan også bli kvalifisert for doktorgradsprogrammet i biologisk kjemi.

HVORFOR TA REALFAG PÅ UIS: – Sterkt fag- og studentmiljø innenfor realfag – Forelesere inkluderer studentene i forskningen sin – En bred utdanning som gjør deg attraktiv innenfor mange ulike bransjer – God kontakt med næringslivet

Hva kan du bli? Du kan jobbe med forskning eller i industrinæringen. Du kan også jobbe i laboratorier på sykehus, i oljeindustrien, i matindustrien eller andre institusjoner som trenger din kompetanse. Opptakskrav: bachelor i biologisk kjemi, bioteknologi eller ha tatt både kjemiske og molekylærbiologiske emner på til sammen 90 studiepoeng. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 2. semester: Lunds Universitet, Sverige, Universidad Catolica de Valencia, Spania, University of Otago, New Zealand med flere.

www.uis.no/biokjemi-ma

MATEMATIKK

MATEMATIKK OG FYSIKK

60 STUDIEPOENG

BACHELOR 3 ÅR

MASTER 2 ÅR

180 STUDIEPOENG

Synes du matematikk er spennende og morsomt? Har du en spesiell interesse for tall? Da kan årsstudiet i matematikk være noe for deg.

Matematikk og fysikk blir aldri umoderne eller overflødig, og samfunnet vil alltid ha behov for gode matematikere og fysikere.

120 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK

ÅRSSTUDIUM HELTID 1 ÅR/DELTID 2 ÅR

Om studiet Studiet gir deg en innføring i utvalgte, sentrale tema i ren og anvendt matematikk, og gir deg en solid basis for videre studier i realfag. Årsstudiet passer deg som ønsker å implementere matematikk i bachelorgraden din, for lærerstudenter som ønsker matematikk i undervisningsfeltet, for lærere i ungdomsskole eller videregående skole som vil oppgradere sin kompetanse i matematikk eller for deg som bare ønsker å lære mer matematikk. Om du ønsker, er det mulig å ta studiet over to år da det er sammensatt av flere mindre emner med separate eksamener. Det gir også deg som er i jobb mulighet til å ta dette studiet. Hva lærer du? Du vil få innføring i matematikkens historie, tallteori, gruppeteori, lineær algebra, statistikk og diskret matematikk. Etter studiet vil du ha mer kunnskap om sentrale klassiske områder innen matematikk. Du kan formulere problemstillinger i et matematisk språk og vil ha ferdigheter til å løse problemstillingene. Du får innføring i grunnleggende emner i reell analyse som grenser, kontinuitet, derivasjon, integrasjon og differensiallikninger. I tillegg til vil du lære mer om lineære likninger, matriser, vektorrom og egenverdier. Du vil studere emner som Grupper og symmetri og Matematikkens historie. I andre semester kan du velge mellom emnene Reell og kompleks kalkulus og Sannsynlighetsregning og statistikk 1. Hva kan du bli? Studiet gir grunnlag for videre realfagsstudier. Under studiet skal du ha tilegnet deg matematiske kunnskaper som er gode nok til å kunne undervise i matematikk på videregående skole. Opptakskrav: REALFA. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 205

www.uis.no/matematikk-aar

Om studiet Matematikk og fysikk utgjør det fundamentale grunnlaget for alle teknologiske og naturvitenskapelige fag. Solid kompetanse i disse to basalfagene er etterspurt i et økende antall bransjer. Å studere matematikk og fysikk handler om å lære seg logisk og kritisk tenkning, og å mestre den vitenskapelige metoden. Studiet består av teoretiske emner innenfor matematikk og fysikk. Flere av disse har innslag av laboratoriearbeid og programmeringsoppgaver som gjør deg i stand til å benytte kunnskapen i praktiske anvendelser. Hva lærer du? Bachelorstudiet i matematikk og fysikk setter deg i stand til å modellere fysiske systemer og å forstå det matematisknaturvitenskapelige grunnlaget for moderne teknologi. Det gir også trening i prosjektarbeid og formidling. Etter tre år med studier har du ferdigheter til å kunne formulere teknisk-naturvitenskapelige problemstillinger i et matematisk språk og løse disse analytisk, numerisk og statistisk. Studiet gir en bred og solid innføring i grunnleggende fysikk som termo- og fluiddynamikk, elektromagnetisme, spesiell relativitetsteori og kvante-mekanikk. I tillegg lærer du matematiske metoder som lineær algebra, diskret matematikk, differensiallikninger og vektoranalyse. Hva kan du bli? Med en bachelorgrad i matematikk og fysikk kan du få jobber i forskningsavdelinger, oljeselskaper, serviceselskaper, konsulentfirmaer, forvaltning, industri og skoleverk. Studiets generelle natur gjør det svært anvendelig på mange områder. Samtidig gir det et godt utgangspunkt for videre fordypning. Studiet kvalifiserer blant annet for opptak til det toårige masterprogrammet i matematikk og fysikk. Opptakskrav:REALFA. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 857 Utvekslingsmuligheter 4. og/eller 5. semester: Lunds Universitet, Sverige, Newcastle University, Storbritannia, University of Mississippi, USA med flere.

www.uis.no/mattefysikk

MATEMATIKK OG FYSIKK

Ved masterprogrammet i matematikk og fysikk får du avansert kunnskap om modellering av matematisk-fysiske system. Om studiet Fysikkforståelse og matematiske modeller lar oss trekke konklusjoner om alt fra utvikling av klima, til flyt i oljereservoarer, hjernens mange mysterier og utvikling av nye materialer og nanoteknologi. Studiet er internasjonalt og forelesningene foregår på engelsk. I løpet av det første året velger du fordypningsemner. Studiet gir deg stor frihet med tanke på framtidig yrkesvalg, da du vil få en allsidig bakgrunn for å kunne sette deg inn i nye og spesialiserte områder. Studiet kan også kvalifisere deg til videre doktorgradsstudier. Hva lærer du? Du lærer hvordan du kan syntetisere matematiske konsepter og metoder for å analysere og løse problemstillinger. I løpet av studiet velger du et spesialtema i forbindelse med masteroppgaven, og du lærer da vitenskapelig presentasjonsteknikk og rapportering. I løpet av studiet vil du trene deg selv i å nærme deg nye problemstillinger på en analytisk og systematisk måte. Du vil ta studieemner og lære mer om Klassisk mekanikk og feltteori og Matematisk modellering. I tillegg vil du få mulighet til å velge fordypningsemner i enten matematikk eller fysikk. Mastergraden kvalifiserer deg til doktorgradsstudier. Hva kan du bli? Du kan jobbe som matematikk- og fysikklærer. Du kan også jobbe i offentlig eller privat næringsliv, teknologibedrifter, innenfor medisin, oljebransjen eller private konsulentfirmaer. Opptakskrav: bachelor i matematikk eller fysikk. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 2. semester: Newcastle University, England, University of Mississippi, USA, University of Western Australia, Australia med flere.

www.uis.no/mattefysikk-ma

63

Pin: 38 x 38 mm

N

G

N

U TET I ST A

VA

N

IV

ER

SITE

TET I ST A

VA

N

G

G

ER

SITE

SIT

TET I ST A

VA

N

N

GE

G

IV

N

ER

SITE

TET I ST A

IV

ER

S

GE

N

AN

G

ER

SITE

TET I ST A

ER

SIT

VA

N

VA

N

N

G

kjemiker

E T E T I S T AV

AN

GE

IV

G

N

IV

ER

SITE

TET I ST A

VA

N

G

ER

SITE

TET I ST AV

AN

N G

GE

IV

U

AN

N

IV

ER

SITE

TET I ST AV

AN

G

U

VÆR NOE MENS DU BLIR NOE

N

U

N

G

GE

N

IV

ER

SITE

TET I ST A

VA

bereist

N

G

begeistret

IV

ER

SITE

TET I ST AV

AN

G

T E T I S T AV

AN

GE

IV

ER

SITE

TET I ST A

VA

N

SI

T I S TA TETE

VA

N

NG

ER

SITE

TET I ST AV

AN

N

IV

ER

SITE

TET I ST A

VA

G

N

IV

ER

SITE

TET I ST A

VA

N

G

genial

E

N

sporty

G

entusiastisk

journalist

ER

IV

G

N

IV

ER

SITE

TET I ST A

VA

N

G

ER

språklærer

AN

ER

rask

VA

rektor

ER

U

IV

E T E T I S T AV

N

sporty ER

ER

N

SIT

N

U

N

U

VA

TET I ST A

kroppsøvingslærer genial

ER

G

kunstlærer

ER

U

N

R

I T E T E T I S TA

GE

IV

bereist

råklærer RS

AN

U

IV

E T E T I S T AV

R

GE

SIT

SITE

ER

kreativ ER

ER

R

AN

IV

ER

T E T I S T AV

N

R

E SIT

N

E SIT

ER

lærer

GE

entusiastisk

journalist

U

U

IV

IV

ER

ER

N

G

jazzmusiker

U

målrettet

E T E T I S T AV

U

SIT

U

N

ER

N

ER

IV

GE

– Jeg har alltid visst at det er ingeniør jeg vil bli, og bygg I T E T E T I S TA RS VA VE G varN Irett og slettNdet alternativet som passet meg best. At jeg havnet i Stavanger kreativ men jeg ville var litt tilfeldig, ikke vært noe annet sted. Martine Grahl-Nielsen , bachelor i bygg

R

N

AN

VA

ER

VA

U

ambisiøs

E T E T I S T AV

N

ER

AN

T E T I S T AV ITE

U

IV

U

U

IV

N

kunstlærer

I T E T E T I S TA

G

ER

R

RS

N

R

E

reativ

VE

VA

kroppsøvingslærer

R

NG

TET I ST A

T E T I S T AV

U N

GE

ER

VA

SITE

N

N

ER

T I S TA

ER

TET I ST A

kunnskapssøkende begeistret IV

U

VA

his 64torielektor

TETE

IV

U

AN

U

N

E T E T I S T AV

AN

ER

SIT

kjemiker

TET I ST A

N

I

SITE

ER

SITE

N

R VE

R

ER

GE

ER

E SIT

ER

IV

ER

R

GE R

IV

AN

jazzmusiker

kriseleder

lrettet N

G

R

AN

AN

begeistret

E T E T I S T AV

U

U

N

SIT

ER

lærer

T E T I S T AV

TET I ST AV

U

G

ER

IV

U

N

GE

U

N

AN

ambisiøs ER

U

E T E T I S T AV

E T E T I S T AV

rektor

N

IV

ER

SITE

TET I ST A

VA

N

G

ER

SIT

SIT

ER

SITE

SITE

ER

ER

ER

R

R

IV

ER

IV

eleder N

IV

ER

E

byggingeniør R

NG

ER

engasjert

kreativ

R

VA

IV

U

VA

GE

U

TET I ST A

AN

U

N

SITE

E T E T I S T AV

U

ER

SIT

U

IV

E

kunnskapssøkende ER

U

N

ER

U

G

IV

NG

U

AN

kunnskapssøkende

E T I S TA

U

GE

VA

U

N

I T E T E T I S TA RS V

ER

U

E

AN

U

R

IV

ER

begeistret

ngeniør N

IV

ER

IV

R

E

R

NG

T E T I S T AV

T I S TA

R

VA

E SIT

ETE SIT

R

E T I S TA

Pin: 38 x 38 mm

Foto: Asbjørn Jensen/UiS

UIS.no

engasjert

INGENIØR OG SIVILINGENIØR Ingeniører løser dagens utfordringer på områder som helse, klima, energi, romfart og transport. Vi står overfor den største teknologiske revolusjonen i historien og ingeniører og teknologer skal føre oss gjennom den. Hvor enn du befinner deg i verden, og hva du enn bedriver, vil du på en eller annen måte benytte deg av teknologi som er skapt av ingeniører og sivilingeniører. Ved Universitetet i Stavanger kan du utdanne deg til både ingeniør og sivilingeniør, og du kan velge mellom mange ulike retninger. Alle våre ingeniørutdanninger gir deg grunnleggende kunnskaper i real- og metodefag som gjør deg i stand til å angripe kompliserte utfordringer på ditt fagfelt. Utdanningen vil gi deg utallige muligheter i arbeidslivet i alle slags bransjer i inn- og utland.

65

FORKURS FOR INGENIØRUTDANNING

REALFAGSKURS HALVÅRIG/1 ÅR

1 ÅR

Vil du bli ingeniør og har generell studiekompetanse, men mangler fordypning i matematikk og/eller i fysikk? Da kan realfagskurset være løsningen for deg.

Vil du bli ingeniør, men mangler formell kompetanse i ett eller flere fag? Da kan fullt forkurs være løsningen for deg.

66

Hva lærer du? Det overordnede målet er å kvalifisere deg til en framtidig ingeniørutdanning. Faginnholdet er ikke identisk med fag fra videregående skole, men læringsutbyttet er tilpasset slik at du skal kunne møte forberedt til en senere ingeniørutdanning. Fullt forkurs gir ikke generell studiekompetanse. Hva kan du bli? Fullt forkurs kvalifiserer for opptak ved bachelor- og masterstudier i ingeniørfag og maritim høgskoleutdanning. Opptakskrav: bestått og fullført yrkesfaglig videregående utdanning, uten påbygg til generell studiekompetanse, eller praksisfagbrev, eller realkompetanse. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april.

www.uis.no/forkurs

Foto: Elisabeth Tønnessen

Om kurset Kurset kan kombineres med jobb, all undervisning er på ettermiddagen. Vi tilbyr fleksible nettløsninger som gir deg mulighet til å følge forelesningen når og hvor det passer deg. Vi har et eget filmbibliotek som gjennomgår grunnleggende ferdigheter i matematikk og fysikk. Høy arbeidsinnsats er en forutsetning for å lykkes med kurset. Som forkursstudent vil du bli inkludert i alle studenttilbud/studentmiljø som Universitetet i Stavanger tilbyr. Fullt forkurs inneholder matematikk, fysikk, Norsk og Teknologi og samfunn. Eksamen er nasjonalgitt.

Vil du bli ingeniør og har generell studiekompetanse, men mangler fordypning i matematikk og/eller i fysikk? Da kan realfagskurset være løsningen for deg.

Om kurset Undervisningen foregår på ettermiddagstid på høst/vår og vårsemesteret på UiS. Vi tilbyr fleksible nettløsninger som gir deg mulighet til å følge forelesningene når og hvor du vil, og vi har et eget filmbibliotek som gjennomgår grunnleggende ferdigheter i matematikk og fysikk. Høy arbeidsinnsats er en forutsetning for å lykkes med kurset, men det er også en sammenheng mellom trivsel og faglig prestasjon. Som realfagstudent vil du bli inkludert i alle studenttilbud og være en del av vårt studiemiljø. Velger du vårt halvårige tilbud må du være klar over at studietiden brukt på to fag vil være som et fulltidsstudium å regne. Realfagskursene inneholder fagene Matematikk og Fysikk. Eksamene er nasjonalgitt, og er de samme som blir gitt til fullt forkurs for ingeniører, og til Realfagskurs helårig. Hva lærer du? Det overordnede målet er å kvalifisere deg til framtidig ingeniørutdanning eller realfagutdanning. Faginnholdet er ikke identisk med fag fra videregående skole, men læringsutbyttet er tilpasset slik at du skal kunne møte forberedt til en senere utdanning. Hva kan du bli? Realfagskurset, sammen med generell studiekompetanse, kvalifiserer for opptak ved bachelor- og masterstudiet i ingeniørfag, realfag og maritim høgskoleutdanning. Opptakskrav: generell studiekompetanse. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: Halvårig: 1. desember. 1 år: 15. april

www.uis.no/realfagskurs eller uis.no/realfagskurs-aar

ELEKTROINGENIØR Y-VEIEN

ELEKTROINGENIØR

BACHELOR 3 ÅR

BACHELOR 3 ÅR

180 STUDIEPOENG Få yrkesgrupper har i løpet av din levealder endret verden mer enn elektroingeniørene. De har utviklet mye av teknologien som vi i dag tar for gitt. Tenk bare på smarttelefoner, flatskjermer, roboter og alt annet som vi bruker i hverdagen som inneholder elektronikk.

Elektroingeniør yrkesveistudiet (Y-veien) bygger på relevant yrkesfaglig utdanning med fagprøve.

NYSGJERRIG PÅ DOKTORGRADSSTUDIER? Se side 106 for informasjon om hvordan du kan gå helt til topps i det norske utdanningssystemet på UiS.

Om studiet Elektrostudiet er høyteknologisk og bærer preg av det moderne samfunnets overgang fra analoge til digitale teknologier. De fleste elektroemnene inneholder laboratoriearbeid og er en blanding av praktisk og teoretisk oppgaveløsning, i tillegg til vanlige forelesningstimer. Studiet har spesialisering i Industriell automatisering. Foto: Karoline Reilstad

Om studiet Elektrostudiet er høyteknologisk og fronter det moderne samfunnets overgang fra analoge til digitale teknologier. De fleste elektroemnene inneholder laboratoriearbeid og en blanding av praktisk og teoretisk oppgaveløsning, i tillegg til vanlige forelesningstimer. Elektrokunnskap anvendes direkte i energisystemer for vindkraft, solenergi og vannkraft, det vil si teknolologiutvikling av smarte løsninger for framtidens bærekraftige byer. Studiet har spesialiseringen Industriell automatisering.

180 STUDIEPOENG

Hva lærer du? Som elektroingeniør har du en solid ingeniørfaglig kompetanse og behersker bruk av relevante instrumenter og dataprogrammer. Du lærer grunnleggende matematikk og fysikk som er nødvendig for å mestre de elektrotekniske fagene. Gjennom bacheloroppgaven bruker du alt du har lært og viser at du er i stand til å utføre praktisk ingeniørarbeid av høy kvalitet. Hva kan du bli? Du kan jobbe i energiindustrien, både i operatør- og leverandørselskapene, hvor det er mange ingeniørjobber innen det som bransjen kaller ”hvite disipliner”: elektro, instrumentering og automatisering. Som utdannet elektroingeniør kan du også jobbe i andre industrivirksomheter, i tele- og kommunikasjonsbedrifter, med fornybar energi eller i ulike konsulentselskaper. Opptakskrav: HING. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 005 Utvekslingsmuligheter 5. semester: Newcastle University, Storbritania, University of adelaide, Australia, The Hong Kong Polytechnic University, Hong Kong, og mange flere.

www.uis.no/elektro

Asbjørn Rørvik studerer elektroingeniør ved UiS og har utviklet en helt ny app som gjør det enklere for linjeforeninger og studenter å få oversikt over arrangementer og tilbud på universitetet. Rørvik har brukt flere hundre timer på å utvikle appen som heter «Studentappen Stavanger» – Det tar tid, men det er veldig gøy hvis du liker logikk. I tillegg gir arbeidet en utrolig mestringsfølelse, sier Rørvik.

Hva lærer du? To av realfag-emnene i y-veistudiet er tilpasset yrkesfaglig bakgrunn og er lagt til det første undervisningsåret. I disse emnene vil du oppleve spesielt tett oppfølging for på best mulig måte å lære gode og nye arbeidsvaner som universitetsstudent og ikke minst kunne oppnå nødvendig grunnlagskompetanse for etterfølgende emner. Som elektroingeniør har du en solid ingeniørfaglig kompetanse og behersker bruk av relevante instrumenter og dataprogrammer. Du lærer grunnleggende matematikk og fysikk som er nødvendig for å mestre de elektrotekniske fagene. Gjennom bacheloroppgaven bruker du alt du har lært og viser at du er i stand til å utføre praktisk ingeniørarbeid av høy kvalitet. Hva kan du bli? Du kan jobbe i energiindustrien, både i operatør- og leverandørselskapene, hvor det er mange ingeniørjobber innen det som bransjen kaller ”hvite disipliner”: elektro, instrumentering og automatisering. Som utdannet elektroingeniør kan du også jobbe i andre industrivirksomheter, i tele- og kommunikasjonsbedrifter, med fornybar energi eller i ulike konsulentselskaper. Opptakskrav: relevant videregående yrkesfaglig utdanning med læretid i bedrift og fagprøve eller relevant videregående yrkesfaglig utdanning med fagprøve etter 3-årig skole og minst ett års praksis etter fagbrev. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april.

www.uis.no/elektro-yvei

67

DATATEKNIKK

DATAINGENIØR

BACHELOR 3 ÅR

MASTER 2 ÅR

180 STUDIEPOENG

120 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK

Datateknikk handler om å bygge komplekse IT-systemer som er til nytte for mennesker og samfunnet generelt. På dataingeniørstudiet lærer du å sette samspillet mellom menneske og maskin i sentrum.

68

Er du interessert i data og teknologi? En mastergrad i informasjonsteknologi med spesialisering i datateknikk gjør deg kvalifisert for krevende og interessante arbeidsoppgaver innen IKT. Digital teknologi er overalt, det er elektro- og dataingeniører som virkeliggjør informasjonssamfunnet.

Om studiet Datautdanningen gir et godt grunnlag for en yrkeskarriere innen IKT. Som dataingeniør kan du jobbe med alt fra systemutvikling til styring og drift av maskiner og systemer. For å kunne operere de systemene du trenger som dataingeniør, vil du under studiene få gode kunnskaper i matematikk og mer spesialiserte tekniske fagområder. UiS har et sterkt forskningsmiljø innen dataanalyse og behandling av store datamengder. Denne teknologien retter seg blant annet mot integrerte operasjoner og smarte løsninger for framtidens bærekraftige byer. Undervisningen foregår gjennom forelesninger, oppgaveløsning, prosjektarbeid og laboratoriearbeid. Studier kan kvalifisere til videre masterstudier. Hva lærer du? På dette studiet vil du få grunnleggende opplæring i programmering, og ta fag som algoritmer og datastrukturer, databaser, kommunikasjonsnettverk og operativsystemer. Du vil lære hvordan du kan utvikle programvare, og du får mulighet til å delta i et prosjekt med fokus på programmering av roboter. Du vil lære mer om maskinvare, programvare, innebygde system, operativsystemer, webprogrammering, kommunikasjonsteknologi, databasesystemer og overordnet datamaskinstruktur – for å nevne noe. Hva kan du bli? Systemutvikler i offentlig og privat sektor, programvareutvikler i større konsern. IT-arkitekt i konsulentfirma eller driftsansvarlig ved en IT-avdeling. Opptakskrav: HING. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 004 Utvekslingsmuligheter 5. semester: Aalborg Universitet, Danmark, Seoul National University of Science & Technology, Sør-Korea, University of Mississippi, USA og mange flere.

www.uis.no/data

Om studiet Datateknikk er et internasjonalt studium hvor norske og utenlandske studenter studerer sammen. All undervisning foregår på engelsk, den engelske tittelen på studiet er Computer Science. På datateknikk tar du emner i programvareutvikling, sikkerhet og informasjonssystemer. Undervisningen varierer fra mer tradisjonelle forelesninger til øvinger, prosjektarbeid, laboratorieundervisning og innføring i moderne programvare. UiS har et sterkt forskningsmiljø innen dataanalyse og behandling av store datamengder. Denne teknologien retter seg blant annet mot integrerte operasjoner og smarte løsninger for framtidens bærekraftige byer. Studiet kan kvalifisere for opptak til doktorgradsstudier innen samme felt.

UiS satser på roboter: Institutt for data- og elektroteknikk videreutvikler sine studier innen automatiseringteknikk ved satsing på robotteknikk. De to humanoidrobotene ”Robert” og ”Roberta” brukes i undervisningen og kan blant annet programmeres til å gjenkjenne stemmer og ansikter.

Hva lærer du? Du vil ta emner der du lærer om styring, design og programmering av dataintensive systemer. I tillegg tar du fag som Sikkerhet og sårbarhet i nettverk. På dette studiet lærer du mer om de viktigste prinsippene som har muliggjort utviklingen av trådløs kommunikasjon. Hva kan du bli? Sivilingeniører innen datateknikk er etterspurt i nærmest alle bransjer, og dette studiet åpner for mange ulike typer jobber. Du kan jobbe i konsulentselskaper, elektroteknisk og datateknisk industri, kraft-forsyning, telekommunikasjonsbedrifter, flyselskaper, oljerelatert virksomhet, sykehus og andre offentlige etater. Opptakskrav: bachelor i ingeniørfag innen data eller tilsvarende, minst 50 studiepoeng med informatikk- eller datatekniske emner, og 30 studiepoeng i matematikk og statistikk. Laveste gjennomsnittskarakter for opptak er 3,0 ( C=3). Dekan kan godkjenne lavere karaktergrense dersom særlige forhold tilsier det. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 2. semester: University of Twente, Nederland, Seoul National University of Science & Technology, Sør-Korea, Griffith University, Australia og mange flere.

www.uis.no/datateknikk

AUTOMATISERING OG SIGNALBEHANDLING

INFORMASJONSTEKNOLOGI: ELEKTRO

INFORMASJONSTEKNOLOGI: DATA

MASTER 2 ÅR

MASTER 5 ÅR

MASTER 5 ÅR

120 STUDIEPOENG

300 STUDIEPOENG

300 STUDIEPOENG

Samtidig som behovet for manuell arbeidskraft gradvis forsvinner i det digitale samfunnet, øker behovet for ingeniører som kan konstruere intelligente systemer. Med en mastergrad i automatisering og signalbehandling kan du være med å forme en fantastisk framtid!

Informasjonsteknologi med spesialisering i elektro gir muligheter for mer avanserte og interessante arbeidsoppgaver innen kommunikasjonsteknologi, automasjon og robotteknologi.

Har du en spesiell interesse og teft for teknologi og data? Er du i tillegg teknisk anlagt? På informasjonsteknologi med spesialisering i data står mulighetene åpne for krevende og interessante arbeidsoppgaver innen kommunikasjonsteknologi og programvareutvikling.

Om studiet På masterstudiet i automatisering og signalbehandling bygger du videre på det grunnlaget du har fått i elektro- eller dataemner på bachelornivå. Studiet består av både obligatoriske emner og valgemner, og gir deg muligheten til å bryne deg på krevende og interessante arbeidsoppgaver innenfor automatisering og signalbehandling. En betydelig del av studiet er organisert som prosjektarbeid, hvor du blant annet får anledning til å arbeide med lego-, humanoid- og industriroboter. Studiet kan også kvalifisere deg til videre doktorgradsstudier. Hva lærer du? Du lærer å angripe de mest kompliserte utfordringene innenfor fagfeltet og å utvikle automatiserte systemer som kan utføre avanserte oppgaver. Studiet knytter sammen fag som signalbehandling, bildebehandling med robotsyn, mønstergjenkjenning, reguleringsteknikk og robotteknologi i større prosjekter. Du får en verktøykasse som gjør deg i stand til å gjennomføre selvstendig utviklings- og forskningsarbeid og benytte tung teori i praktiske anvendelser. Hva kan du bli? Studieprogrammet gir et stort mangfold av karrieremuligheter, spesielt innenfor forsknings- og utviklingsarbeid i industriselskaper og mindre bedrifter som utvikler innovativ teknologi. Det er ventet et stort behov i framtiden for kompetanse innen automatisering og signalbehandling. Opptakskrav: bachelor i ingeniørfag, elektro eller andre spesialiseringer med godt innslag av elektro- og dataemner og 30 studiepoeng matematikk og statistikk. Laveste gjennomsnittskarakter for opptak er 3,0 (C=3). Dekan kan godkjenne lavere karaktergrense dersom særlige forhold tilsier det. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 2. semester: University of Twente, Nederland, Seoul National University of Science & Technology, Sør-Korea, Griffith University, Australia og mange flere.

www.uis.no/automatisering

Om studiet Studiet kombinerer bachelor i ingeniørfag elektro og master i automatisering og signalbehandling. Utdanningen inneholder laboratoriearbeid og en blanding av praktisk og teoretisk oppgaveløsning, i tillegg til vanlige forelesningstimer. Du får tilgang til nytt labutstyr og roboter til bruk i undervisningen og prosjekter. Mastergraden gir grunnlag for videre doktorgradsstudier. Hva lærer du? Som elektroingeniør har du en solid ingeniørfaglig kompetanse og behersker bruk av relevante instrumenter og dataprogrammer. Du lærer grunnleggende matematikk og fysikk som er nødvendig for å mestre de elektrotekniske fagene. På masternivå vil du ta fordypning i automatisering og signalbehandling. Du vil studere emner som Signalbehandling, Bildebehandling med robotsyn, Mønstergjenkjenning og Systemidentifikasjon. Du kan også velge mellom flere valgemner i løpet av studiet. Hva kan du bli? Fagfeltet gir et stort mangfold av karrieremuligheter innenfor blant annet energiindustrien, automatisert boring, analyse av seismiske data, kommunikasjonsteknologi, utvikling av medisinsk teknisk utstyr og automatisering av produksjonsanlegg. Du søker opptak til informasjonsteknologi, femårig masterstudium. Ved semesterstart vil du få tilbud om å velge spesialisering data eller elektro. Opptakskrav: SIVING. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 803 Utvekslingsmuligheter i 5. og 8. semester: Se informasjon på elektroingeniør bachelor og automatisering og signalbehandling master.

www.uis.no/informasjonsteknologi

Om studiet Dette studiet er en kombinasjon av bachelor i ingeniørfag innen data og master i datateknikk. Datateknikk handler om å bygge komplekse IT-systemer som er til nytte for mennesker og samfunnet generelt. Noen eksempler er IT-systemene bak mobiltelefon og fildelingsnettverk. Du vil få tilgang til nytt lab-utstyr og roboter til bruk i undervisningen og prosjekter. Mastergraden gir grunnlag for videre doktorgradstudier. Hva lærer du? Som dataingeniørstudent vil du få grunnleggende opplæring i programmering. Blant andre viktige emner kan vi nevne algoritmer og datastrukturer, databaser, kommunikasjonsnettverk og operativsystemer. I det fjerde året fortsetter du på en mastergrad i datateknikk. All undervisning foregår på engelsk og den engelske tittelen på studiet er Computer Science. Det siste året kan du ta valgemner innen enten Mønstergjenkjenning, Pålitelighetsanalyse, Prosjekt i datateknikk eller Bildebehandling med robotsyn. Du vil lære å utvikle avanserte fildelingssystemer, lage digitale kart og geografiske informasjonssystemer. Hva kan du bli? Som dataingeniør kan du jobbe med alt fra programvareutvikling til styring av datanettverk. Du kan jobbe i konsulentselskaper, elektroteknisk og datateknisk industri, flyselskap, telekommunikasjonsbedrifter, oljerelatert virksomhet og offentlige etater. Du søker opptak til Informasjonsteknologi, femårig masterstudium. Ved semesterstart vil du få tilbud om å velge spesialisering data eller elektro. Opptakskrav: SIVING. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Utvekslingsmuligheter i 5. og 8. semester: Se informasjon på elektroingeniør bachelor og automatisering og signalbehandling master. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 803

www.uis.no/informasjonsteknologi

69

INDUSTRIELL ØKONOMI

MASTER 2 ÅR

120 STUDIEPOENG Masterstudiet i industriell økonomi kombinerer det beste fra to verdener. Krysningen av økonomi- og ledelsesfag sammen med en ingeniørfaglig fordypning har få paralleller innenfor høyere norsk utdanning. Etter fullført studium får du tittelen sivilingeniør, og du vil kunne velge mellom ulike yrkesretninger i skjæringspunktet mellom teknologi og økonomi. Lederstillinger er en naturlig karrierevei for mange kandidater.

70

– Universitetet i Stavanger er en arena for engasjerte og dyktige studenter, det er en plass hvor vi skaper et livlig studieløp sammen. Som industriell økonomi-student får jeg flere karrieremuligheter gjennom å kombinere mine interesser for økonomi, teknologi og ledelse. Vi er ikke bare en sosial gjeng som bidrar til et fantastisk studentmiljø, vi er også dedikerte og motiverte. Og ikke minst: Vi er flinke til å dele kunnskap og erfaringer med hverandre. Salam Hassan, master i industriell økonomi - petroleum

3+2-MODELLEN: Alle våre femårige masterutdanninger er fleksible. Det vil si at du først tar en treårig bachelorutdanning og fyller på med en toårig masterutdanning, som du ikke trenger å søke nytt opptak til. Det femårige masterprogrammet kalles 3+2-modellen. Etter tre år kan du ta ut en bachelorgrad dersom du skulle ønske å avbryte utdanningen din.

Om studiet Masterstudiet består av felles metodeemner, og kurspakker med spesialiseringer i økonomi og ledelse og ingeniørfaglig fordypning. De ingeniørfaglige emnene består normalt av en forhåndsgodkjent pakke som gir en ytterligere fordypning i den fagretningen du hadde på bachelornivå. Du står relativt fritt til å komponere egen profil basert på dine faglige styrker og interesser. Masteroppgaven skrives vanligvis i samarbeid med en bedrift. Etter fullført mastergrad er det mulig å søke opptak til doktorgradsprogrammet i risikostyring og samfunnssikkerhet. Hva lærer du? Du lærer å analysere tekniske og økonomiske problemer på en integrert måte. De tverrfaglige kunnskapene gjør at kandidatene kan løse tunge faglige utfordringer og lede avanserte prosjekter. ”Indøkere” er godt rustet til å kommunisere løsningsalternativer på kompliserte problemstillinger til ledere med både teknologi- og økonomibakgrunn. Hva kan du bli? Du kan jobbe i konsulent-, ingeniør- eller oljebransjen eller i bank og finans. Mulighetene er nærmest ubegrensede. Flere undersøkelser har vist at avgangsstudentene fra industriell økonomi i gjennomsnitt har den høyeste startlønnen i landet. Opptakskrav: treårig bachelorstudium i ingeniørfag i henhold til forskrift om rammeplan for treårig bachelorprogram i ingeniørfag, eller tilsvarende, i tillegg til bestått eksamen i mikroøkonomi og bedriftsøkonomi. Laveste gjennomsnittskarakter for opptak er 3,0 (C=3). Dekan kan godkjenne lavere karaktergrense dersom særlige forhold tilsier det. (Studenter som mangler mikroøkonomi og/eller bedriftsøkonomi må fullføre tilsvarende emner i løpet av første studieår.) Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 3. semester: Queensland University of Technology, Australia og Universidad de Politécnica de Valencia, Spania m.fl.

www.uis.no/indok-2

INDUSTRIELL ØKONOMI – PETROLEUM

MASTER 5 ÅR

300 STUDIEPOENG Krysningen av økonomi- og ledelsesfag sammen med en ingeniørfaglig fordypning har få paralleller innenfor høyere norsk utdanning. Etter fullført studium får du tittelen sivilingeniør, og du vil kunne velge mellom ulike yrkesretninger i skjæringspunktet mellom teknologi og økonomi. Om studiet Dette studiet er en kombinasjon av bachelor i ingeniørfag de første tre årene og teknisk eller økonomisk påbygg til master i teknologi de siste to årene. Masterstudiet består av felles metodeemner, og kurspakker med spesialiseringer i økonomi og ledelse og ingeniørfaglig fordypning. De ingeniørfaglige emnene består normalt av en forhåndsgodkjent pakke som gir en ytterligere fordypning i den fagretningen du hadde på bachelornivå. Etter fullført mastergrad er det mulig å søke opptak til doktorgradsprogrammet i risikostyring og samfunnssikkerhet.

Hva lærer du? Du lærer å analysere tekniske og økonomiske problemer på en integrert måte. De tverrfaglige kunnskapene gjør at du kan løse tunge faglige utfordringer og lede avanserte prosjekter. ”Indøkere” er godt rustet til å kommunisere løsningsalternativer på kompliserte problemstillinger til ledere med både teknologi- og økonomibakgrunn. Hva kan du bli? Du kan jobbe i konsulent-, ingeniør- eller oljebransjen eller i bank og finans. Mulighetene er nærmest ubegrensede. Flere undersøkelser har vist at avgangsstudentene fra industriell økonomi i gjennomsnitt har den høyeste startlønnen i landet. Opptakskrav: SIVING. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 800 Utvekslingsmuligheter : Se petroleumsteknologi bachelor 4. og/eller 5. semester side 80. Utveksling 9. semester: Griffith University, Australia, San Diego State University, USA, Universidad de Politécnica de Valencia, Spania med flere.

www.uis.no/indok-petroleum

INDUSTRIELL ØKONOMI – DATA, ELEKTRO, BYGG, MASKIN OG KJEMI OG MILJØ

MASTER 5 ÅR

300 STUDIEPOENG Masterstudiet i industriell økonomi gir deg en unik kombinasjon av ingeniør- og økonomiutdannelse, og den tverrfaglige kompetansen gjør deg svært attraktiv for arbeidsgivere i mange ulike bransjer.

Hva lærer du? Du vil lære å løse komplekse problemstillinger i tverrfaglige team. På bachelornivå vil du studere emner som alle de ulike bachelorene har felles som Fysikk, Matematikk og Miljøkjemi og HMS, deretter velger du fordypning. Du vil ta studieemner og spesialiseringer tilpasset bachelorgradsprogrammet som du har valgt. Du vil få tverrfaglig kunnskap som gjør deg godt rustet til å løse tunge faglige utfordringer og lede avanserte prosjekter. Hva kan du bli? Du kan jobbe i konsulent-, ingeniør- eller oljebransjen eller i bank og finans. Mulighetene er nærmest ubegrensede. Flere undersøkelser har vist at avgangsstudentene fra industriell økonomi i gjennomsnitt har den høyeste startlønnen i landet. Opptakskrav: SIVING. Se s. 110-111 for mer info. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 813 Utvekslingsmuligheter : Se aktuell bachelor for mer informasjon. Utveksling 9. semester: Griffith University, Australia, Universidad de Politécnica de Valencia, Spania m.fl.

www.uis.no/indok-5

Foto: Karoline Reilstad/UiS

Om studiet Studiet er en kombinasjon av bachelor i ingeniørfag de tre første årene og teknisk og økonomisk påbygg til master i teknologi de siste to årene. Du velger blant bachelorutdanningene Bygg, Data, Elektro, Kjemi og miljø og Maskin. Masterstudiet består av felles metodeemner, og kurspakker med spesialiseringer i økonomi og ledelse og ingeniørfaglig fordypning. Det er vekst i fornybarmarkedet, bedre politiske rammevilkår og synkende priser på fornybarteknologi - områder som du kan fordype deg innen industriell økonomi. Du står relativt fritt til å komponere egen profil basert på dine faglige interesser. Masteroppgaven skrives vanligvis i samarbeid med en bedrift. Etter fullført mastergrad er det mulig å søke opptak til doktorgradsprogrammet i risikostyring og samfunnssikkerhet.

71

Cato Vevatne, Håkon Kjerkreit, Kristian Sletten, Steffen Solberg og Tor Morten Finnesand i KVS technologies har utviklet en løsning som gjør slukking av tunnelbranner tryggere gjennom fjernstyring. Gründerbedriften springer ut av forskningsmiljøet ved UiS, og er en del av Norwegian Tunnel Safety Cluster (NTSC) og Validé Inkubator.

HVORFOR TA INGENIØRUTDANNING PÅ UIS: – Skreddersydde studier for arbeidslivets behov - Breddefag som gir deg mulighet til å jobbe i alle typer bransjer, både nasjonalt og internasjonalt – Svært gode muligheter til å knytte kontakter med næringslivet under studiet – Foreleserne er aktive forskere – Deltakelse i forskning som en del av bacheloroppgaven – Mye praktisk laboratoriearbeid – Relevante og tidsriktige studier – Tett samarbeid med flere forskningssentre, blant annet International Research Institute of Stavanger (IRIS)

BYPLANLEGGING

BYPLANLEGGING

MASTER 2 ÅR

MASTER 5 ÅR

120 STUDIEPOENG

300 STUDIEPOENG

Er du interessert i hvordan byene våre kan bli mer bærekraftige, effektive, trygge og gode å bo i? Det er et økende behov for kompetanse innen bærekraftig byutvikling og den fysiske utformingen av byen. Masterprogrammet i byplanlegging kvalifiserer deg til å planlegge og utforme fremtidens byer.

Ønsker du å være med på å utforme bygninger, plasser og områder i byen? Dette femårige masterstudiet gir deg en etterspurt kompetanse som sivilingeniør som kan kombinere teknisk innsikt med kreativitet. Om studiet I framtiden vil det være et økende behov for fagpersoner med innsikt i hvordan byer bør struktureres og utformes for at samfunnet og byene blir mer bærekraftige, levedyktig, tryggere og bedre steder å leve. For å få til et godt samarbeid mellom offentlige og private aktører trenger man kompetente planleggere og rådgivere med teknisk ingeniørkompetanse. Dette studiet er en kombinasjon av bachelorgrad i byggingeniør de første tre årene og mastergrad i byutvikling de siste to årene. Studiet vil gi deg mulighet til å jobbe med relevante problemstillinger knyttet til det lokale nærmiljøet. Studiets kombinasjon av teknologiske, samfunnsvitenskapelige og designmessige emner vil gi deg bred kompetanse.

Om studiet Byene i Norge og ellers i verden vokser raskt. For å sikre et godt samarbeid mellom private og offentlige aktører er det behov for ingeniører med teknisk innsikt og kreativ sensitivitet. Dette masterprogrammet vil gi deg kompetanse til å bli byplanlegger eller konsulent innen områder som byplanlegging, transportplanlegging, stedsutvikling og regionalplanlegging. Etter fullført masterstudium kan du kvalifiserer deg til doktorgradsstudiet innen risikostyring og samfunnssikkerhet.

72

Hva lærer du? På studiet lærer du om byer og regioner, hvordan de fungerer og vokser. Undervisningen har til hensikt å utvikle en kritisk tenkemåte når det gjelder planleggingsteori og prasis. I tillegg vil du utvikle en dypere forståelse for romlige og estetiske kvaliteter i byen. Tema som inngår i studiet er stedsutvikling, byregioner, integrert transport- og arealbruk, bærekraftig byutvikling og analysemetoder. Hva kan du bli? Studiets kombinasjon av teknologiske, samfunnsvitenskapelige og formgivningsemner gir bred kompetanse. Du kan jobbe med byplanlegging, forvaltning, utforming, forskning og formidling i private virksomheter, i staten eller i offentlige etater. Opptakskrav: treårig bachelorstudium i bygg i henhold til forskrift om rammeplan for treårig bachelorprogram i ingeniørfag, eller tilsvarende. Laveste gjennomsnittskarakter for opptak er 3,0 (C=3). Dekan kan godkjenne lavere karaktergrense dersom særlige forhold tilsier det. Kunnskap/kompetanse innen tilhørende digitale verktøy og fysisk planlegging, urban design eller reguleringsarbeid er sterkt anbefalt. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 3. semester: Aalborg Universitet Institutt for arkitektur og design, Danmark, Osaka Institute of Technology, Japan, San Diego State University, USA, Universidad Politécnica de Valencia, Spania med flere.

www.uis.no/byplanlegging-2

Master i byplanlegging gir deg kompetanse til å bli byplanlegger eller konsulent innen områder som byplanlegging, transportplanlegging, stedsutvikling og regionalplanlegging.

3+2-MODELLEN: Alle våre femårige masterutdanninger er fleksible. Det vil si at du først tar en treårig bachelorutdanning og fyller på med en toårig masterutdanning, som du ikke trenger å søke nytt opptak til. Det femårige masterprogrammet kalles 3+2 modellen. Etter tre år kan du ta ut en bachelorgrad dersom du skulle ønske å avbryte utdanningen din.

Hva lærer du? På studiet lærer du om by- og regionalplanlegging, formgiving, utbygging og drift av byområder. Undervisningen handler om utviklingen av urbane områder, by- og bygningskultur og du vil se nærmere på gode levekår og livskvalitet. Du vil lære hvordan du skal gjennomføre analyser av urbane situasjoner, utvikle ideer og tiltak og formidle dem. Her brukes ofte lokale og regionale situasjoner som utgangspunkt. Mastergraden gir deg mulighet til å ta doktorgradsutdanningen innen risikostyring og samfunnssikkerhet. Hva kan du bli? Studiets kombinasjon av teknologiske, samfunnsvitenskapelige og formgivingsemner gir bred kompetanse. Du kan jobbe med byplanlegging, forvaltning, utforming, forskning og formidling i private virksomheter, i staten eller i offentlige etater. Opptakskrav: SIVING. Se s.110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 938 Utvekslingsmuligheter: 5. semester på bachelornivå: Newcastle University, St.b.,Griffith University, Australia. 3. semester på masternivå: Aalborg Universitet Institutt for arkitektur og design, Danmark, Osaka Institute of Technology, Japan, San Diego State University, USA m.fl.

www.uis.no/byplanlegging-5

KONSTRUKSJONER OG MATERIALER: BYGG, STUDIERETNING KONSTRUKSJONSTEKNIKK

BYGGINGENIØR

BACHELOR 3 ÅR 180 STUDIEPOENG

Som byggingeniør er du med å utforme det meste du ser rundt deg , fra komplekse konstruksjoner til hus og industribygg.

MASTER 5 ÅR

300 STUDIEPOENG

Om studiet Byggingeniørstudiet gir deg spennende muligheter til å fordypning i konstruksjon, prosjektering og drift av bygninger, veier, broer, plattformer, tårn og andre konstruksjoner på land og offshore. Byggingeniører planlegger og prosjekterer nye bygg og anlegg samt forvalter, drifter og vedlikeholder eksisterende bygg. Du bør være interessert i realfag og tekniske løsninger og ønske å ta ansvar for små og store prosjekter. Etter første semester kan du velge mellom studieretningene Konstruksjonsteknikk, Byplanlegging og Teknisk planlegging.

Ønsker du å bli ingeniør, og har samtidig lyst til å spesialisere deg innen konstruksjoner og materialer? Dette studiet gir deg en tverrfaglig og etterspurt kompetanse som kvalifiserer deg for et bredt spekter av ulike virksomheter i næringslivet. Om studiet Det femårige masterstudiet i konstruksjoner og materialer med spesialisering i bygg følger den såkalte 3+2-modellen. Det betyr at du først tar en treårig bachelor i bygg med studieretning konstruksjonsteknikk før du fortsetter med toårig master innen konstruksjoner og materialer med fordypning i byggkonstruksjoner eller offshorekonstruksjoner. Mastergraden kan også kvalifisere deg til doktorgradsstudier i offshoreteknologi.

Hva lærer du? Under studiet får du kunnskaper om ulike materialer som ofte benyttes ved bygging av hus og broer. Du vil få en ingeniørfaglig digital kompetanse og lære å arbeide i laboratorier. Du vil ikke minst lære å finne praktiske løsninger for menneskers behov for byggverk av mange slag. Hva kan du bli? Du kan jobbe på rådgivnings- og prosjekteringskontor innen byggfag, på arkitektkontorer, i entreprenørfirma, i byggefirma, i offentlige forvaltningsorganer og på offshore ingeniørkontor. Du kan også søke opptak til videre masterstudier. Opptakskrav: HiNG. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 003 Utvekslingsmuligheter 5. semester: Aalborg Universitet, Danmark, Newcastle University, England, San Diego State University, USA, Universidad Politecnica de Valencia, Spania med flere.

www.uis.no/bygg

”Mission Impastabru” vant suverent da fire studentlag kjempet om å representere UiS i ”World championship in spaghetti bridge building” i Budapest 2017. Vinnerlagets konstruksjon tålte en last på hele 98 kilo før den kollapset!

Hva lærer du? I bachelorgradsprogrammet vil du få undervisning i blant annet byggadministrasjon hvor du vil lære å gjennomføre, planlegge og utføre et byggeprosjekt. Du kan også studere emner som konstruksjonslære hvor du vil få innføring i prosjektering av byggkonstruksjoner og elementmetoder. Andre emner du kan velge er Vegplanlegging, Økonomi og organisasjon eller Vektoranalyse. På masternivå får du valget mellom fordypning i byggkonstruksjoner eller i offshorekonstruksjoner. Om du velger byggkonstruksjoner vil du studere emner som materialmekanikk og konstruksjoners integritet. Hva kan du bli? Du kan jobbe med prosjektering og utbygging av infrastruktur, bygg- og anleggsvirksomhet, utvikling og produksjon av mekanisk industri og offshoresektoren, forskning og utvikling innen bygg- og maskinkonstruksjoner og materialer. Opptakskrav: SIVING.Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Utvekslingsmuligheter 2. eller 3. semester: Aalborg Universitet, Danmark,University of California, Berkeley, USA, Islands universitet, Island med flere. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 755

www.uis.no/konstruksjoner-5

73

KONSTRUKSJONER OG MATERIALER: BYGG- OG OFFSHOREKONSTRUKSJONER

MASTER 2 ÅR

120 STUDIEPOENG Studiet er sentralt i forbindelse med oppgraderingen av eksisterende konstruksjoner, samt bygging av konstruksjoner offshore og på land. Du får kunnskap i et fagområde som er viktig for landets industriutvikling.

74

Om studiet En mastergrad i konstruksjoner og materialer gir deg en kompetanse vi er avhengige av for å få Industri-Norge til å gå rundt. Studiet gir kompetanse om konstruksjonsteknikk, materialteknologi og maskintekniske systemer som er etterspurt innen ulike bransjer og fagområder. Kompetansen vil gjøre deg etterspurt i arbeidslivet både onshore og offshore. Studiet kan også gjøre deg kvalifisert til doktorgradsstudier i offshoreteknologi. Fordypning i byggkonstruksjoner: Du lærer om naturlaster og deres virkning på konstruksjoner, korrosjon, betongteknologi og betongkonstruksjoner og offshore materialteknologi. Valgemne i Levetidsforlengelse av konstruksjoner eller Offshore Wind Turbine Engineering. Fordypning i offshorekonstruksjoner: Du lærer om offshore feltutbygging, offshore materialteknologi, marinteknologi, marine operasjoner og om rørledninger og stigerør. For å hente opp olje og få transportert den til land kreves det store konstruksjoner. Disse konstruksjonene krever materialer med ulike egenskaper. Du lærer mer om disse materialene og deres egenskaper. Hva lærer du? Du lærer om mekanikk,konstruksjoners integritet og materialteknologi. Du vil lære å analysere og kontrollere svingninger i konstruksjoner og mekaniske systemer, samt utføre spennings- og tøyningsanalyser av forskjellige lastbærende konstruksjoner. Hva kan du bli? Studiet kvalifiserer deg for jobber med prosjektering og utbygging av infrastruktur, bygg- og anleggsvirksomhet, utvikling og produksjon av mekanisk industri og offshoresektoren, forskning /utvikling innen byggog maskinkonstruksjoner og materialer. Opptakskrav: bachelor i ingeniørfag innen bygg eller tilsvarende med et godt grunnlag innen konstruksjonstekniske emner. Du må også ha 30 studiepoeng i matematikk og statistikk. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april.

www.uis.no/konstruksjoner-2

MASKININGENIØR

BACHELOR 3 ÅR 180 STUDIEPOENG

Mekaniske komponenter finnes overalt! Se deg bare rundt i huset ditt eller i bilen din. Men de mekaniske komponentene fungerer bare om de er satt sammen på rett måte. Tenk litt på det, og sjekk samtidig ut maskiningeniørstudiet. Om studiet På maskiningeniørstudiet får du et godt grunnlag innen mekanikk, teknisk design, produktutvikling, produksjon og materialteknologi. Studiet er sammensatt av grunnlagsemner og kjerneemner i fagområdet med fokus på både teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter som gjør deg konkurransedyktig som maskiningeniør. Undervisningen foregår gjennom forelesninger, prosjektoppgaver og laboratoriearbeid. Studiet starter med å gi deg et godt grunnlag i matematikk og naturvitenskap som er et nødvendig redskap for å mestre de tekniske fagene. Du får innføring i ingeniørenes arbeidsmetoder, bruk av programmerings- og modelleringsverktøy, teknisk tegning, materialprøving og ikke minst teamarbeid. Studiet kvalifiserer til videre masterstudier. Hva lærer du? Under studiet vil du lære hvordan du skal foreta materialvalg og utvikle, dimensjonere og analysere mekaniske komponenter og konstruksjoner. Du vil lære konstruksjonsmekaniske beregninger, ulike mekanismer og transmisjonssystemer, materialenes mekaniske egenskaper, termodynamikk og fluiddynamikk, geometriske beskrivelser av komponenter eller produkter og systemer ved hjelp av moderne 3D-modelleringsverktøy. Du vil forstå prosessen fra produktidé til verdiskapende produkt. I tillegg vil du lære å bruke kunnskapen til å formulere, planlegge og løse tekniske problemer. Hva kan du bli? Du kan jobbe i mekanisk industri, prosessindustri og petroleums- og offshorenæringen, både i privat og offentlig sektor. Opptakskrav: HING. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 012 Utvekslingsmuligheter 5. semester: Linköpings Universitet, Sverige, Queensland University of Technology, Australia, University of Alaska Anchorage, USA, Thammasat University, Thailand med flere.

www.uis.no/maskin

KONSTRUKSJONER OG MATERIALER: MASKIN

MASTER 5 ÅR

300 STUDIEPOENG Har du lyst til å bli ingeniør? Har du i tillegg lyst til å spesialisere deg innenfor konstruksjoner og materialer? Dette studiet gir deg en etterspurt og tverrfaglig kompetanse som kvalifiserer deg til et bredt spekter av jobber ulike virksomheter i næringslivet. Om studiet Det femårige masterstudiet i konstruksjoner og materialer med spesialisering i maskin følger den såkalte 3+2-modellen. Det betyr at du først tar en treårig bachelor i maskin før du fortsetter med toårig master innen konstruksjoner og materialer med fordypning i maskinkonstruksjoner. Det unike med studiet er at du får en bred kompetanse som gir jobbmuligheter på mange ulike områder. Mastergraden kan også kvalifisere deg til å ta doktorgrad i offshoreteknologi. Hva lærer du? I bachelorgradsprogrammet vil du lære hvordan du skal foreta materialvalg og utvikle, dimensjonere og analysere mekaniske komponenter og konstruksjoner. I masterprogrammet vil du lære mer om konstruksjoners integritet, materialegenskaper, ulike typer korrosjon, videregående faststoffmekanikk, elementanalyse og ulike tiltak for å begrense svingninger av bygg- og maskinkonstruksjoner. Dessuten får du fordypning i anvendelse av diverse dataassisterte teknologier (IKT) i modellering, optimalisering og produksjon av maskintekniske systemer inklusiv 3Dprinting eller lagvis produksjon. Hva kan du bli? Du kan jobbe med konstruksjon, design, modellering og analyse av maskintekniske systemer innen mekanisk industri og offshoreindustri, forskning og utvikling samt konsulentvirksomhet innen maskinkonstruksjoner og materialteknologi. Opptakskrav:SIVING. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 755 Utvekslingsmuligheter 2. eller 3. semester: Danmarks tekniske Universitet, San Diego State University, USA, University of Adelaide, Australia .

www.uis.no/konstruksjoner-5

KONSTRUKSJONER OG MATERIALER: MASKINKONSTRUKSJONER

MASTER 2 ÅR

120 STUDIEPOENG Du blir spesielt ettertraktet for mange ulike arbeidsområder med en mastergrad i konstruksjoner og materialer med fordypning i maskin. Du får nemlig kompetanse innen et område som er helt nødvendig for industriutviklingen i Norge. Om studiet Studiet gir deg kompetanse innen konstruksjonsteknikk, materialteknologi og maskintekniske systemer. Det er sammensatt av grunnleggende metodeemner for studieprogrammet og spesifikke fordypningsemner innen maskinkonstruksjoner. Mastergraden gir deg en kompetanse som er like relevant for landbasert virksomhet som for arbeid offshore. Masteren kan gjøre deg kvalifisert for doktorgradsstudier i offshoreteknologi.

75

Hva lærer du? På studiet lærer du om konstruksjoners integritet og om materialegenskaper, ulike typer korrosjon, reduksjon av korrosjon og bruk av materialer offshore. Du vil også lære om videregående faststoffmekanikk og elementanalyse, og ulike tiltak for å begrense svingninger av bygg- og maskinkonstruksjoner og om strømningsprosesser. I tillegg vil du få opplæring i å bruke elektronmikroskop og transmisjonselektron-mikroskop. Det siste året får du fordypning i dataassisterte teknikker (IKT-anvendelser) innen modellering, simulering, optimalisering og tilvirkning, samt lære om teoretisk grunnlag og bruk av 3D-printing. Du får også velge mellom emnene Prosjektledelse 1, Offshore Wind Turbine Engineering og Levetidsforlengelse av konstruksjoner. Hva kan du bli? Du kan jobbe med konstruksjon, design, modellering og analyse av maskintekniske systemer innen mekanisk industri og offshoreindustri, forskning og utvikling samt konsulentvirksomhet innen maskinkonstruksjoner og materialteknologi. Opptakskrav: bachelor i maskin, material, marin, prosess el. tilsvarende m/godt grunnlag innen konstruksjons-, material og/el. strømningstekniske emner. Krav på 30 sp i matematikk og statistikk. Søknad: via lokalt opptak. Spesialisering velges etter oppstart. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 2. eller 3. semester: Danmarks tekniske Universitet, San Diego State University, USA, University of Adelaide, Australia.

www.uis.no/konstruksjoner-2

Robot for verdensrommet: Det ble en imponerende 10. plass for UiS Subsea i den internasjonale ROV-konkurransen som i år foregikk i NASAs Neutral Buoyancy Lab i Houston, USA. 20 UiS-studenter fra maskin, elektro og data samarbeidet om å konstruere en robot tilpasset verdensrommet.

INDUSTRIELL TEKNOLOGI OG DRIFTSLEDELSE

Marin- og offshoreteknologi vil gi deg kompetanse på offshoreinstallasjoner og undervannsanlegg, noe næringen har stort behov for.

MASTER 2 ÅR

120 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK Ønsker du å bli ingeniør med en tverrfaglig kompetanse som er etterspurt i både offentlig og privat sektor? Med en mastergrad i Industriell teknologi og driftsledelse får du nettopp dette.

76

Om studiet Studiet fokuserer hovedsakelig på teknologi, drifts- og ledelsesaspekter av komplekse tekniske systemer. Dette er relevant for offshore produksjonsplattformer, landbaserte produksjonsanlegg, prosessanlegg,teknisk infrastruktur, transport og andre fysiske systemer. Studiet er tverrfaglig og dekker blant annet områdene beslutninger og prestasjonsstyring, pålitelighet og vedlikehold, industrielle tjenester, risikostyring, menneskelige og organisatoriske forhold, økonomi og prosjektledelse – som alle har betydning under utvikling, utnyttelse og avvikling av tekniske systemer. Du får muligheten til å bryne deg på prosjekter og problemstillinger som hentes direkte fra offentlig og privat sektor. Studiet er et engelskspråklig program og all undervisning foregår på engelsk. Studiet kan kvalifisere til videre doktorgradsstudier. Hva lærer du? I programmet vil du fordype deg i en spennende grenseflate mellom teknologi, drift og ledelse. Noen av studieemnene er obligatoriske, men du får også muligheten til å velge mellom mange spennende fag. Det er store muligheter å tilbringe et semester som utvekslingsstudent ved en rekke anerkjente utenlandske universiteter, som QUT (Australia), Polimi (Italia), TU Delft (Nederland) med flere. Du står i stor grad fritt til å sette sammen din egen fagkombinasjon avhengig av dine interesser og forkunnskaper. Hva kan du bli? Du kan jobbe både i offentlig og privat sektor. Det er mange jobbmuligheter i olje- og gassindustrien, innen privat landbasert næringsliv, offentlig virksomhet, rådgivende kontor og entreprenørfirmaer. Opptakskrav: bachelor i ingeniørfag m/ min. 30 studiepoeng i matematikk og statistikk. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 3. semester: Delft University of Technology, Nederland, Politecnico di Milano, Italia med flere.

www.uis.no/industriell-teknologi

Årets droneprosjekt og problembaserte bacheloroppgave “Design and production of quadcopter”. Fra venstre: professor Dimitrios Pavlou, student Håkon A. Ystenæs, professor Per Martin Skjerpe og student Asdren Gjuka. Vårens droneprosjekt er å utvikle en profesjonell drone til bruk for overvåking av offshorestrukturer. Foto: Professor Arnfinn Nergaard.

OFFSHORETEKNOLOGI: BYGG, KONSTRUKSJONSTEKNIKK

OFFSHORETEKNOLOGI: MASKIN

MASTER 5 ÅR

MASTER 5 ÅR

300 STUDIEPOENG

300 STUDIEPOENG

Tar du en mastergrad i offshoreteknologi ved UiS vil du få kunnskap innen et vidt spekter av fagområder og en kompetanse som offshore og marine næringer er avhengige av.

Dette studiet konsentrerer seg om teknologien som blir brukt over havbunnen i forbindelse med offshore og marine næringer. Om studiet Det femårige masterstudiet med spesialisering i byggkonstruksjonsteknikk følger den såkalte 3+2-modellen. Det betyr at du først tar en treårig bachelor bygg før du fortsetter med toårig master innen offshoreteknologi. Du velger da enten masterstudiet i Industriell teknologi og driftsledelse, som gir deg en innføring i industrielle tjenester, drift og vedlikehold og tilstandsovervåkning. Eller du kan velge masterstudiet i marin- og offshoreteknologi, som gir deg kunnskap om systemer og operasjoner som inngår i marine aktiviteter. Studiet er lagt til rette for internasjonale studenter og undervisningen er på engelsk. Mastergraden kan gjøre deg kvalifisert til doktorgradsstudier. Hva lærer du? På bachelorprogrammet i bygg med studieretning konstruksjonsteknikk vil du lære om egenskapene til bygningsmaterialer og bruk av disse i bygninger. Du vil få en forståelse for gjennomføring, planlegging og utførelse av et byggeprosjekt. Om du velger industriell teknologi og driftsledelse på masternivå vil du få muligheten til å bryne deg på prosjekter og problemstillinger direkte fra offshorenæringen. Velger du i stedet marin- og offshoreteknologi får du en god kombinasjon av grunnleggende byggfagkunnskaper sammen med systemkunnskap om faste og flytende offshoreinstallasjoner og undervannsanlegg, samt marine anlegg for eksempel for havbruk og vind. Hva kan du bli? Du kan jobbe i bedrifter som driver offshore i olje- og gassindustrien og i marine næringer, innenfor privat landbasert næringsliv, offentlig virksomhet, rådgivende kontor og entreprenørfirmaer. Opptakskrav: SIVING. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 802 Utvekslingsmuligheter: 5. semester på bachelornivå, se info. byggingeniør bachelor. 9. semester på masternivå, se Industriell teknologi og driftsledelse eller Marin- og offshoreteknologi.

www.uis.no/offshore

PhD-studentene Etienne Cheynet (UiS) og Valerie Kummer (UiB) utforsker hvordan optiske vindmålere (lidarer) kan brukes i broprosjektering. Bildet er fra Lysefjorden. Foto: Professor Jasna Bogunovic Jakobsen.

3+2-MODELLEN: Alle våre femårige masterutdanninger er fleksible. Det vil si at du først tar en treårig bachelorutdanning og fyller på med en toårig masterutdanning, som du ikke trenger å søke nytt opptak til. Det femårige masterprogrammet kalles 3+2 modellen. Etter tre år kan du ta ut en bachelorgrad dersom du skulle ønske å avbryte utdanningen din.

Om studiet Det femårige masterstudiet med spesialisering i maskin følger den såkalte 3+2modellen. Det betyr at du først tar en treårig bachelor i maskin før du fortsetter med toårig master innen offshoreteknologi. Du velger da enten masterstudiet i industriell teknologi og driftsledelse, som gir deg en innføring i industrielle tjenester, drift og vedlikehold og tilstandsovervåkning. Eller du kan velge masterstudiet i marin- og offshoreteknologi, som gir deg kunnskap om systemer og operasjoner som inngår i marine aktiviteter. Studiet er lagt til rette for internasjonale studenter og undervisningen er på engelsk. Du kan kvalifisere deg til doktorgradstudier etter fullført master. Hva lærer du? I bachelorgradsprogrammet vil du lære hvordan du skal foreta materialvalg og utvikle, dimensjonere og analysere mekaniske komponenter og konstruksjoner. Du vil studere emner som Matematikk, Fysikk og Konstruksjonsmekanikk som gir deg grunnlaget du trenger videre i studiet. Velger du industriell teknologi og driftsledelse på masternivå får du muligheten til å bryne deg på prosjekter og problemstillinger som hentes direkte fra offshorenæringen. Om du i stedet velger marinog offshoreteknologi får du en god kombinasjon av grunnleggende maskinfagkunnskaper sammen med systemkunnskap om flytende offshoreinstallasjoner og undervannsanlegg. Hva kan du bli? Du kan jobbe i bedrifter som driver offshore i olje- og gassindustrien og i marine næringer, innenfor privat landbasert næringsliv, offentlig virksomhet, rådgivende kontor og entreprenørfirmaer. Opptakskrav: SIVING. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 802 Utvekslingsmuligheter: 5. semester på bachelornivå, se info. maskiningeniør bachelor. 9. semester på masternivå, se Industriell teknologi og driftsledelse eller Marin- og offshoreteknologi.

www.uis.no/offshore

77

MARIN- OG OFFSHORETEKNOLOGI

MASTER 2 ÅR

120 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK Dette studiet gir deg en tverrfaglig kompetanse som marin- og offshorenæringen er avhengig av.

Foto: Asbjørn Jensen/UiS

Om studiet UiS har lang erfaring og god kompetanse innen marin- og offshoreteknologi. Studiet bygger på grunnleggende matematiske emner og fokuserer i stor grad på fasthetslære, marinteknologi og marine operasjoner og dynamisk konstruksjonsanalyse. Disse kjernefagene utfylles med spesialfag og leder til mastergrad i marin- og offshoreteknologi. Dette er et studium som vil gi deg kompetanse på offshoreinstallasjoner og undervannsanlegg, samt marine anlegg for havbruk og vind. Studiet er et engelskspråklig program og all undervisning foregår på engelsk. Studiet kan også kvalifisere deg til doktorgradsstudier.

78

Hva lærer du? Utforming, utbygging, gjenbruk og fjerning av undervannsanlegg og faste og flytende offshoreinstallasjoner er aktuelle områder for dette studiet. Andre temaer er havbruk og offshore vindteknologi. Studiet forutsetter at du har en bachelorgrad i maskin, bygg, marinteknologi eller mekatronikk. Denne fagbakgrunnen gjør at du får en kombinasjon av maskinfag og systemkunnskap og operasjoner relatert til installasjon, drift og vedlikehold av anlegg. I studiet inngår et antall valgfag for eksempel innen beregningsmetodikk, vindturbinteknologi og brønnteknologi. – I de fleste ingeniørfag ved UiS er det fagkombinasjoner og teknologier som trengs for å bidra til å utvikle mer miljøvennlig energi, sier Siri Kalvig, leder for Forskningsnettverket for miljøvennlig energi ved UiS og IRIS. Innen masterprogrammet marinog offshoreteknologi er det blant annet mulig å spesialisere seg i vindturbin-teknologi. – Offshore vind har en fordel sammenlignet med landbaserte vindmøller fordi havet har mer vind og mer stabile vindressurser. Havet har også bedre plass til vindparker. Jeg er helt sikker på at det å høste fra havet, enten det er energi eller mat, vil bli en av de store næringer i framtiden, sier Kalvig.

Hva kan du bli? Mastergrad i marin- og offshoreteknologi er attraktivt for all marinaktivitet, inkludert selskaper som leverer utstyr og tjenester til offshoreindustrien. I tillegg er det mange jobbmuligheter både i energiselskap og i offentlig virksomhet. Opptakskrav: bachelor i maskin, bachelor i bygg med studieretning konstruksjonsteknikk eller andre relevante utdannelser. Du må også ha minimum 30 studiepoeng i matematikk og statistikkfag. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 2. semester: Delft Universiy of Technology, Nederland og Gubkin Russian State University of Oil and Gas, Russland. Del av Double Master Degree program in Offshore Field Development Technology.

www.uis.no/offshore-marin

RISIKOSTYRING

SAMFUNNSSIKKERHET

MASTER 2 ÅR

MASTER 2 ÅR

120 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK

120 STUDIEPOENG

Hva er en god beslutning under usikkerhet? Hva er akseptabel risiko? En helhetlig og sterk risikostyring er et viktig strategisk virkemiddel for å øke verdiskapning i et selskap. Masterstudiet i risikostyring gir deg toppkompetanse innen risiko og pålitelighet. Om studiet På dette studiet får du en solid bakgrunn og kompetanse for styring av risiko. I næringslivet og i offentlig sektor er det et økende behov for personer med høy kompetanse innen risikostyring. Du kan spesialisere deg innen Risikoanalyse og -styring, Offshore og teknisk sikkerhet, Pålitelighetsanalyse, Risiko og resiliens eller Cybersikkerhet. I tillegg får du mulighet til å tilpasse valgfag og masteroppgaven i den retningen du ønsker, der du også kan bruke din bakgrunn fra tidligere studier eller jobberfaringer. Studiet kan gjøre deg kvalifisert til doktorgradsprogrammet i risikostyring og samfunnssikkerhet. Hva lærer du? På dette studiet lærer du å analysere, beskrive og kommunisere risiko. Du får kunnskap om hvordan risiko kan styres slik at en får ønsket balanse mellom verdiskapning og gevinst på den ene siden, og fare for tap, ulykker og skader på den andre siden. Studiet tar for seg både formelle analysemetoder og ledelse i forbindelse med risikostyring. Du vil ta studieemner som Risikoanalyse og -styring, Pålitelighetsanalyse og Anvendt risikoanalyse offshore. Du får muligheten til å velge fordypningene Risikoanalyse og -styring, Offshore og teknisk sikkerhet, Pålitelighetsanalyse, Risiko og resiliens eller Cybersikkerhet. Hva kan du bli? Du kan jobbe med håndtering av risikostyring i de fleste næringer. Masterstudiet er hovedsakelig rettet mot yrker i energibransjen, konsulentbransjen og offentlige myndigheter. Opptakskrav: treårig bachelors ingeniørfag eller tilsvarende i henhold til forskrift om rammeplan for treårig bachelor i ingeniørfag, eller tilsvarende. Laveste gj.snittskarakter for opptak er 3,0. Dekan kan godkjenne lavere karaktergrense dersom særlige forhold tilsier det. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 3. semester: Lunds Universitet, Sverige, Politecnico di Milano, Italia med flere.

www.uis.no/risikostyring

Satsing på sikkerhet kan bidra til å redusere menneskelige, miljømessige og økonomiske tap ved ulykker og katastrofer. Vil du være med å bygge et sikrere og mer robust samfunn, bør du studere samfunnssikkerhet. Om studiet Dette er studiet for deg som ønsker å lære hvordan du gjennom bruk av ulike metoder som risiko- og sårbarhetsanalyser og andre planleggings-, styrings- og beslutningsverktøy, kan bidra til å hindre uønskede hendelser og hindre skadevirkningene hvis de likevel skjer. Studiet vektlegger hvordan informasjon om risiko kan utnyttes i samfunnets plan- og beslutningsprosesser, og du studerer granskning av alvorlige hendelser. En del av fagene er felles med det samfunnsvitenskapelige masterprogrammet i samfunnssikkerhet. Dette studiet kan også kvalifisere til doktorgradsprogrammet i risikostyring og samfunnssikkerhet. Hva lærer du? Du vil forstå mer om sårbarhet i samfunnets infrastruktur, risikoanalyse og risikohåndtering. Du studerer tekniske systemer innenfor transport, industri, kraft- og vannforsyning og helsetjenester. I tillegg tas krisehåndtering opp som eget tema. Her lærer du om utfordringene ulike foretak står overfor i akutte krisesituasjoner. Du lærer mer om krisehåndtering og risikobasert styring og tar fag som Risiko og samfunnssikkerhet, Infrastruktur og sårbarhet og Kvalitative metoder. Du kan også velge frie emner siste året: Endringsledelse, Pålitelighetsanalyse, Teknisk sikkerhet, Granskingsmetodikk eller Tekniske sikkerhetssystemer. Hva kan du bli? Studieprogrammet kvalifiserer deg til arbeid med sikkerhetstema innenfor ulike typer av stillinger som saksbehandler, rådgiver eller i lederfunksjoner innen en rekke samfunnssektorer og virksomhetsområder. Opptakskrav: treårig bachelorstudium i ingeniørfag i henhold til forskrift om rammeplan for treårig bachelorprogram i ingeniørfag, eller tilsvarende. Laveste gjennomsnittskarakter for opptak er 3,0. Dekan kan godkjenne lavere karaktergrense dersom særlige forhold tilsier det. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april Utvekslingsmuligheter 3. semester: Lunds Universitet, Sverige, Danmarks Tekniske Universitet, Aalborg Universitet, Danmark med flere.

www.uis.no/samfunnssikkerhet-tn

79

I 2016 lanserte UiS som det første universitetet i Norge, egne beredskapsfaddere. I løpet av fadderuken traff nye og gamle studenter Manvi Rohatgi og Pernille Cedergren Dysvik, som til daglig studerer samfunnsvitenskap ved UiS. – Beredskap trenger ikke å være avansert eller komplisert. Det handler først og fremst om å være forberedt på at noe kan skje og samtidig øke sannsynligheten for at det da går bra, sier beredskapsfadder Manvi Rohatgi.

PETROLEUMSGEOLOGI

MASTER 2 ÅR

180 STUDIEPOENG

120 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK

Geologi er læren om jordens opprinnelse, oppbygging og forandring. Læren har utviklet seg gjennom interessen for å utforske jordens oppbygning og fysiske utvikling. Som ingeniør med kompetanse i petroleumsgeologi, blir du med og tar ansvar for samspillet mellom teknologi, miljø og samfunn innenfor petroleumsleting og -utvinning.

80

PETROLEUMSGEOLOGI

BACHELOR 3 ÅR

Om studiet Petrolumsgeologer utgjør en viktig yrkesgruppe innen en rekke nærings- og samfunnsområder. På dette studiet vil du lære mer om leting og utvinning av olje og gass. På UiS vil du få undervisning i bruk av topp moderne programvare i geolaben vår. Utdanningen ligger på et høyt faglig internasjonalt nivå, og de fleste av emnene vil bli forelest på engelsk. Under studiet vil du også få sjansen til å delta på spennende feltekskursjoner. Fullført bachelorgrad kan kvalifisere til opptak til masterstudier i petroleumsgeologi. En grad i petroleumsgeologi åpner også for muligheter til å utforske andre disipliner - for eksempel økonomisk geologi, som omfatter blant annet vannforsyning eller gruvedrift - på land eller på havbunnen. Hva lærer du? Du lærer å anvende kunnskap i matematikk, fysikk og kjemi og geologiske emner til å løse problemstillinger innenfor leting og utvinning av hydrokarboner. Du vil møte ulike arbeids- og undervisningsformer som bruk av moderne datateknologi og praktiske oppgaver, og lære mer om jordas berggrunn og dens energiressurser. Du vil studere emner som Geologi, Fysikk, Reservoarteknikk og Geofysikk og brønnlogging. Men viktigst av alt vil du forstå mer om jordens berggrunn og dens energiressurser. Hva kan du bli? Du blir utdannet som ingeniør i petroleumsgeologi og kan jobbe i olje- og gassindustrien, landbasert industri, serviceindustri og i offentlige etater. Opptakskrav: HING. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 947 Utvekslingssmuligheter 4. og 5. semester: Montanuniversität Leoben, Østerrike, Universidad de Alicante, Spania, California State University - Bakersfield, USA med flere.

www.uis.no/petroleumsgeo

På masterstudiet i petroleumsgeologi lærer du mer om hvordan geologiske og geofysiske metoder kan brukes for å påvise ressurser i jordskorpa. Masterprogrammet er for deg som vil være med på utviklingen innen lete- og produksjonsteknologi. Programmet gir kompetanse innen geologi som er anvendelig også utenfor petroleumssektoren. Om studiet Masterprogramme har fokus på leting og utvinning i forbindelse med petroleumsnæringen. Gjennom de siste tiårene har utvinningsgraden økt fra 20 til 50 prosent av den oljen som fins i reservoarene. Ytterligere forbedringer i produksjonseffektiviteten er mulig, og dette potensialet representerer enorme verdier. Til arbeidet trengs dyktige teknologer med et høyt faglig nivå. Er det deg? For masterprogrammet i petroleumsgeologi er det anbefalt at du har gode engelskkunnskaper. Studiet kan også kvalifisere deg til videre doktorgradsstudier. Hva lærer du? Studiet vil gi deg kunnskapen du trenger om hva som må gjøres for å få produsert mest mulig av olje og gass ut av reservoarene på den mest lønnsomme og beste måten. Du vil lære mer om refleksjonsseismiske metoder, geofysiske prinsipper og geologisk modellering. I tillegg vil du få god kunnskap om petrofysikk og seismisk data og analyseringsmetoder du kan bruke for å lete og produsere hydrokarboner. Du vil også studere emner som gir deg gode ferdigheter i metoder for tolkning av jordskorpen. Hva kan du bli? Etter dette studiet vil du kunne jobbe i olje- og gassindustrien eller som konsulent i både privat og offentlig sektor, eller med undervisning og forskning. Opptakskrav: bachelor i petroleumsgeologi eller tilsvarende, i tillegg til minimum 30 studiepoeng i matematikk og statistikk og minimum 40 studiepoeng i geofag. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 3. semester: Montanuniversität Leoben, Østerrike, University of Coimbra, Portugal, Universidad de Alicante, Spania, University of Adelaide, Australia og California State University - Bakersfield, USA.

www.uis.no/petroleumsgeo-ma

PETROLEUMSTEKNOLOGI

BACHELOR 3 ÅR 180 STUDIEPOENG

På petroleumsteknologi ved UiS møter du kompetanse som er i front internasjonalt, og du blir godt rustet til å møte de ut fordringene bransjen har i vente. Om studiet Som petroleumsingeniør arbeider du innen olje- og gassbransjen, gjerne med ansvar for områder som produksjon, boring eller reservoar. På dette studiet blir du kvalifisert til land- og offshorebaserte stillinger. Utdanningen ligger på et høyt faglig internasjonalt nivå, og noen av emnene blir forelest på engelsk. Hva lærer du? Studiet bygger på et godt grunnlag i matematikk og naturfag som er nødvendig for de mest sentrale emnene som reservoarteknikk, boring og produksjon av olje og gass. Du lærer hva som må gjøres for å produsere mest mulig av oljen og gassen i reservoarene på en økonomisk og miljømessig god måte. Du vil få kompetanse om oljeutvinningsprosesser som inkluderer boring, reservoarteknikk og petroleumsproduksjon. Du vil løse problemer ved hjelp av dataverktøy og lære mer om den norske styringsmodellen for petroleumsvirksomheten. Hva kan du bli? Med utdanning innenfor petroleumsteknologi har du interessante jobbmuligheter både i Norge og internasjonalt. Du kan jobbe hos land- og offshorebaserte operatører, service- eller ingeniørselskaper som planlegger, designer, bygger, drifter og vedlikeholder olje- og gassfelt. Opptakskrav: HING. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Utvekslingsmuligheter 4. og 5. semester: Aachen University, Tyskland, Montanuniversität Leoben, Østerrike, Universidad de Alicante, Spania, The University of Adelaide, Australia og California State University - Bakersfield, USA. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 015

www.uis.no/petroleum

PETROLEUMSTEKNOLOGI: BORETEKNOLOGI RESERVOARTEKNOLOGI NATURGASSTEKNOLOGI MASTER 5 ÅR 300 STUDIEPOENG

Snurr film: Møt Marco som studerer petroleumsteknologi ved UiS. Bli med til laboratoriet og finn ut hvorfor petroleumsteknologi passer perfekt for en som er glad i både ekstremsport og realfag. www.uis.no/om-uis/studentliv/filmer/

Masterstudiet i petroleumsteknologi kvalifiserer deg til en internasjonal karriere innen olje- og gassindustrien. Dette er studiet for deg som er god i realfag og som har en interesse for utvikling og bruk av teknologi. Er du samtidig nysgjerrig på utfordringene i olje- og gassindustrien og ønsker å bidra til at Norge utnytter sine olje- og gassressurser på best mulig måte, både økonomisk og miljømessig, så er dette studiet for deg. Om studiet Det teknologisk-naturvitenskapelige fakultetet har bred kontakt med næringslivet og med forskningen på området. På studiet får du kunnskap om produksjonsteknikker for å få mest mulig av oljen og gassen ut av reservoarene på en økonomisk og miljømessig god måte. Studiet baserer seg på 3+2-modellen, som vil si at du blir tatt opp på et femårig mastergradsprogram. Der vil du først ta en bachelor i petroleumsteknologi før du fortsetter med den toårige masteren, der du velger mellom tre forskjellige spesialiseringer: Boreteknologi, reservoarteknologi eller naturgassteknologi. Studiet kan også kvalifisere deg til videre doktorgradsstudier i petroleumsteknologi.

– I petroleumsteknologi kommer jeg tett på både boreprosessene og utvikling av industrien, og får også kunnskap om hvordan Norge skal fortsette å være innovative med tanke på forurensing og framtidige miljømål. Linjeforeningen har tett samarbeid med bedriftene og siden industrien er så internasjonal har vi veldig fleksible muligheter for både utveksling og senere jobb. Silje Marie Angell, bachelorstudent petroleumsingeniør

Spesialisering i boreteknologi Med denne fordypningen vil du ta studieemner som Retningsboring og brønnstrømming, Brønnkomplettering og Planlegging, styring og økonomi i boreoperasjoner. I faget videregående brønnteknologi vil du lære mer om ulike typer rigger og avanserte boreoperasjoner. Spesialisering i reservoarteknologi Gjennom de siste tiårene har Norge økt utvinningsgraden av olje fra reservoarene fra cirka 20 til 50 prosent. Men det finnes rom for forbedringer i produksjonseffektiviteten, noe som kan innebære enorme verdier. Med spesialisering i reservoarteknologi vil du få økonomisk og miljømessig kunnskap om hva som må til for å få olje og gass ut av reservoarene. Videre vil du lære mer om reservoarsimulering, formasjonsevaluering og brønntesting i tillegg til reservoarkjemi og geomekanikk.

Spesialisering i naturgassteknologi Norge blir i økende grad en gassprodusent og Europa vil ha behov for norsk gass i mange tiår framover. Spesialiseringen i naturgass omfatter i hovedsak oppstrøms og midtstrømsaktiviteter, men mindre vekt på nedstrømsaktivitet. Spesialiseringen vil gi økt innsikt i gassers oppførsel i reservoaret, produksjon og transport av gass, samt behandling av gasser som rensing, tørking, sparasjon med mer. Ulike aspekt angående omdanning, bruk og lagring av naturgasser omhandles også. Hva lærer du? På bachelornivå vil du ta studieemner som Fysikk, Petroleum, Reservoarteknikk, Geologi og Produksjon av olje og gass. Du vil lære mer om begreper og definisjoner som brukes i reservoarteknikk, og om grunnleggende prinsipper for bruk av boreog brønnvæsker. Du vil også lære mer om kraft og kraftsystemet som brukes innen konstruksjonsmekanikk. Hva kan du bli? Du kan jobbe som sivilingeniør i den internasjonale olje- og gassindustrien. Du kan også jobbe innen variert landbasert industri eller med forskning og undervisning. Opptakskrav: SIVING. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 801 Utvekslingsmuligheter: Bachelor 5. semester: Aachen University, Tyskland, The University of Adelaide, Australia, California State University Bakersfield, USA. m.fl. Master 3. semester: Danmarks Tekniske Universitet, Montanuniversität Leoben, Østerrike, University of North Dakota, USA m.fl.

www.uis.no/petroleum-5

81

PETROLEUMSTEKNOLOGI: BORE- OG BRØNNTEKNOLOGI

MASTER 2 ÅR

120 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK Foto: Siri Jeanette Pedersen/UiS

Vil du være med å skape framtidens løsninger og lære hvordan petroleumsforekomster påvises og utvinnes på en mest mulig miljøvennlig og kostnadseffektiv måte? Søk masterprogrammet i petroleumsteknologi med spesialisering i bore- og brønnteknologi! Om studiet Dette studiet gir deg mulighet til å være med på utviklingen av lete- og produksjonsteknologi både i Norge og internasjonalt. Studiet tilbys både norske og internasjonale studenter, og all undervisning på studiet foregår på engelsk. Studiet kan også kvalifisere deg til videre doktorgradsstudier innen petroleumsteknologi.

82

Hva lærer du? Under studiet vil du lære mer om ulike faser av livssyklusen for en brønn. Du vil få innføring i planlegging og gjennomføring av retningsboring i ulike brønntyper. I tillegg vil du lære mer om matematiske modeller og hvordan de kan brukes til å gi en beskrivelse av strømningsprosesser som finner sted både i reservoar og brønn. Du vil også lære mer om ulike rigger og avanserte boreoperasjoner, og du vil få en grundig gjennomgang av dagens og fremtidige metoder innen automatisert boring. Under studiet vil du også lære mer om risikoanalyser og beslutningsstøtte som knyttes opp mot brønnplanlegging og utførelse av boreoperasjoner. Hva kan du bli? Du utdanner deg til sivilingeniør med internasjonal kompetanse innen petroleum og reservoarteknologi. Det gjør deg rustet til et vidt spekter av jobber innen olje- og gassindustrien.

Europamestre i petroleum 2016, fra venstre: Camilo Andrés Cárdenas Medina, Vebjørn Langåker, Madhan Nur Agista, Jugal Bodawala, Sindre Forsetløkken og Jon Oscar Spieler. UiS slo ut 22 andre universitetslag i den europeiske kunnskapskonkurransen PetroBowl. Turen gikk dermed videre til Dubai og VM. I PetroBowl kjemper studentlag fra hele verden mot hverandre i en fartsfylt konkurranse som dekker tekniske og ikke-tekniske aspekter ved olje- og gassindustrien. – Turen til Dubai var fantastisk. Vi fikk nye internasjonale nettverk og lærte ikke minst mye nytt om bransjen, forteller Camilo Andrés Cárdenas Medina.

Opptakskrav: treårig bachelor i petroleumsteknologi eller petroleumsgeologi m/min. 20 sp fordypningsemner i petroleumsteknologi, i henhold til forskrift om rammeplan for treårig bachelorprogram i ingeniørfag eller tilsvarende. Treårig bachelor i andre ingeniørfag m/40 sp fordypningsemner i petroleumsteknologi kan også gi grunnlag for å søke opptak. Grense på laveste gjennomsnittskarakter C for opptak . Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 3. semester: Danmarks Tekniske Universitet, Montanuniversität Leoben, Østerrike, University of North Dakota, USA med flere.

www.uis.no/petroleum-2

PETROLEUMSTEKNOLOGI: RESERVOARTEKNOLOGI

PETROLEUMSTEKNOLOGI: NATURGASSTEKNOLOGI

MASTER 2 ÅR

MASTER 2 ÅR

120 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK

120 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK

Vil du være med å utvikle lete- og produksjonsteknologien i Norge og internasjonalt?

Norge blir i økende grad en gassprodusent og blant annet Europa vil ha behov for norsk gass i mange år framover. Overgang fra kull og olje til naturgass i energiproduksjon gir raskt store miljøgevinster globalt. Søk dette studiet og du kan bidra til å styrke Norges posisjon i gass og energimarkedet!

Om studiet På dette masterstudiet vil du lære mer om hvordan petroleumsforekomster påvises og utvinnes på en mest mulig miljøvennlig og kostnadseffektiv måte for å sikre god verdiskapning for samfunnet. Etter endt utdanning får du mulighet til å være med på utviklingen av lete- og produksjonsteknologi i Norge og internasjonalt. Studiet tilbys både norske og internasjonale studenter og kan kvalifisere deg videre til doktorgradsstudier innen petroleumsteknologi. Hva lærer du? Under studiet vil du lære mer om ulike faser av livssyklusen for en brønn. Du vil få innføring i planlegging og gjennomføring av retningsboring i ulike brønntyper. Reservoarteknologi omfatter beskrivelse av bergarts- og væskeegenskaper samt planlegging og optimalisering av utvinning av olje og gass ved hjelp av numeriske modeller. Du vil også lære mer om teknikker for økt oljeutvinning (IOR), som brukes i stor grad i oljeindustrien for å minimalisere restolje ved slutten av produksjonen. Et viktig fokus vil være å forstå hvordan vannkjemi kan påvirke tofase-strømningsfunksjoner og dermed oljeutvinningen, det vil du lære i studieemnet Kjerneskalamodellering og tolkning. Hva kan du bli? Du utdanner deg til å bli sivilingeniør med internasjonal kompetanse innenfor petroleum og reservoarteknologi. Det gjør deg rustet til et vidt spekter av jobber innen olje- og gassindustrien. Opptakskrav: bachelor i ingeniørfag innen petroleumsteknologi eller petroleumsgeologi m/ min. 20 sp i petroleumsteknologi. I tillegg kreves det 30 studiepoeng i matematikk og statistikk m/ vektoranalyse. Treårig bachelorstudium i andre ingeniørfag m/40 sp fordypningsemner i petroleumsteknologi kan også gi grunnlag for å søke opptak på 2-årig master i petroleumsteknologi. Grense på laveste gjennomsnittskarakter C for opptak. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 3. semester: Danmarks Tekniske Universitet, Montanuniversität Leoben, Østerrike, University of North Dakota, USA med flere.

www.uis.no/petroleum-2

Om studiet Studiet passer deg som er interessert i påvisning og produksjon av olje og gass fra reservoar, samt produksjon av flytende drivstoff fra naturgass eller biogass. Etter endt utdanning kan du være med på utviklingen av lete-, produksjons- og gassteknologi i Norge og internasjonalt. Studiet kvalifiserer til doktorgradsstudier innen petroleumsteknologi. Hva lærer du? Under studiet vil du lære mer om gassreservoar og gassproduksjon, ulike faser av livssyklusen for en brønn, LNG-teknologi og gassverdikjeden fra reservoar til marked. I tredje semester kan du velge blant flere spesialemner og lære mer om blant annet gassproduksjon, konvertering fra naturgass/biogass til flytende drivstoff, flerfasestrømning, fluidmåling og kontroll samt kraftproduksjon. Hva kan du bli? Du blir sivilingeniør med internasjonal kompetanse innen petroleum og reservoarteknologi. De fleste internasjonale studier innen gassteknologi er fokusert rundt nedstrømsaktivitet og anvendelse av gassen, mens studiet ved UiS er det eneste som i tillegg dekker elementer helt fra reservoaret og til forbruker. Det gjør deg godt rustet til et vidt spekter av jobber innen olje- og gassindustrien både nasjonalt og internasjonalt. Opptakskrav: bachelor i petroleumsteknologi eller petroleumsgeologi m/min. 20 sp i petroleumsteknologi. I tilegg kreves 30 sp i matematikk og statistikk m/vektoranalyse. Treårig bachelor i andre ingeniørfag m/30 sp fordypningsemner i petroleumsteknologi kan gi grunnlag for å søke opptak.Grense på laveste gj.snittskarakter C. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 3. semester: Montanuniversität Leoben, Østerrike, University of North Dakota, USA med flere.

www.uis.no/petroleum-2

HVORFOR TA INGENIØRUTDANNING PÅ UIS: – Skreddersydde studier for arbeidslivets behov - Breddefag som gir deg mulighet til å jobbe i alle typer bransjer, både nasjonalt og internasjonalt – Svært gode muligheter til å knytte kontakter med næringslivet under studiet – Foreleserne er aktive forskere – Får ta del i forskningen som en del av bacheloroppgaven – Mye praktisk laboratoriearbeid – Tett samarbeid med flere forskningssentre, blant annet International Research Institute of Stavanger 3+2-MODELLEN: Alle våre femårige masterutdanninger er fleksible. Det vil si at du først tar en treårig bachelorutdanning og fyller på med en toårig masterutdanning, som du ikke trenger å søke nytt opptak til. Det femårige masterprogrammet kalles 3+2 modellen. Etter tre år kan du ta ut en bachelorgrad dersom du skulle ønske å avbryte utdanningen din.

83

KJEMI OG MILJØ

MILJØOVERVÅKING OG NATURFORVALTNING

BACHELOR 3 ÅR

MASTER 2 ÅR

180 STUDIEPOENG

120 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK

De fleste miljøutfordringer har kjemiske problemstillinger i bunn og vil kreve gode kjemikunnskaper for å kunne løses. Har du lyst å være med å løse framtidens utfordringer?

Det søkes stadig etter nye områder for leting og utvinning av olje og gass i det nordlige Europa, Russland og Nord-Amerika. Mange av disse områdene er uberørte, og spesielt følsomme for skadelige miljøeffekter. Vil du sørge for at industri og myndigheter får hjelp av spesialisert personell i prosessen?

Om studiet En kjemiingeniør arbeider med kjemiske prosesser. På dette studiet vil du lære om kjemi og miljø, noe som vil gi deg et godt grunnlag for å forstå prosessene og mekanismene i naturen og gjøre deg godt rustet til å finne de beste løsningene for framtiden. På bachelorstudiet i kjemi og miljø får du en fleksibel utdannelse som kan benyttes i flere typer jobber. I arbeidet med bacheloroppgaven får du mulighet til å ta del i forskningen som pågår ved universitetet, eller du kan velge å skrive for bedrifter som UiS har et samarbeid med. Studiet kvalifiserer for videre opptak på masterstudier.

Om studiet Med en master i miljøovervåking og naturforvaltning får du en miljøkompetanse med relevans til nordlige områder. Masterutdanningen er utviklet og gjennomført i tett samarbeid med det anerkjente St. Petersburg State University. Studiet vil gjøre deg kvalifisert for internasjonale jobber i olje- og gassindustrien. På studiet vil du ta både teoretisk- og praktisk-orienterte fag, i tillegg til flere laboratorieøvelser og feltstudier. Ett semester vil bli holdt ved det samarbeidende universitetet i Russland. Mastergraden gir deg mulighet til videre doktorgradsstudier.

84

Hva lærer du? Du vil få innføring i matematikk, statistikk, praktisk laboratoriearbeid og prosessfag. Denne unike blandingen av basiskunnskaper vil gjøre deg attraktiv for mange ulike arbeidsgivere. Du vil få teoretiske og tekniske kunnskaper, som gjør at du vil forstå samspillet mellom teknologi, miljø og samfunn. Du vil få en bred kunnskap innen ulike kjemifag, miljølære, vann og avløp, mikrobiologi og bore-og brønn-væsker for å nevne noe. Du vil lære hva det innebærer å arbeide på et laboratorium, men også å bruke dataverktøy og simuleringsprogrammer.

Hva lærer du? Du vil delta i vitenskapelige og tekniske prosjekter som dreier seg om miljøanalyser og vurderinger. Du vil lære å kommunisere med fagfolk og eksperter innen fagfeltet på et vitenskapelig nivå, og planlegge, gjennomføre og rapportere miljøundersøkelser. Du vil lære mer om vannkjemi og mikrobiell økologi. I tillegg får du bred kunnskap om utslipp, omdanning og transport av viktige komponenter som kan være avgjørende for miljøkvalitet i ferskvann, sjøvann og for levende organismer i disse økosystemene. Etter studiet vil du inneha kompetanse om miljøanalyse og forvaltning og geoøkologi og menneskeskapt påvirkning. Du vil også ha grunnleggende kunnskap om offshoreteknologi.

Hva kan du bli? Du kan jobbe i serviceselskaper for oljeindustrien, konsulentselskaper, forskningsinstitutter, statlige institusjoner og private bedrifter. Opptakskrav: HING. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 009 Utvekslingsmuligheter 5. semester: Griffith University, Australia, University of Wisconsin - Platteville, USA, Newcastle University, England med flere.

www.uis.no/kjemi

Hva kan du bli? Du kan jobbe innen offentlig miljøforvaltning, energiselskaper, konsulentselskaper og andre miljørelaterte bedrifter.

På bachelor i kjemi og miljø vil du få innføring i matematikk, statistikk, praktisk laboratoriearbeid og prosessfag. Denne unike kombinasjonen av basiskunnskaper vil gjør deg attraktiv for mange ulike arbeidsgivere.

Opptakskrav: bachelor innen miljøteknologi, kjemi, biologi, marinbiologi eller økologi. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsemester: 2. semester ved Saint Petersburg State University i Russland.

www.uis.no/miljo-natur

Foto: Elisabeth Tønnessen

MILJØTEKNOLOGI

MASTER 2 ÅR

120 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK Masterprogrammet i miljøteknologi fokuserer på bærekraftig og fornuftig bruk av miljøet. Om studiet Masterutdannelsen i miljøteknologi tar for seg konkrete problemstillinger i akvatisk miljø og tiltak som kan gjøres for å redusere skadevirkningene av menneskelig aktivitet. Under studiet velger du å spesialisere deg innen enten Offshore Environmetal Technology eller Water Science and Technology. Velger du en spesialisering innen vannvitenskap, vil du lære mer om akvatisk kjemi og økologi samt teknologier for behandling av vann og avløpsvann. Velger du Offshore-spesialiseringen får du et forsprang om du ønsker å arbeide i olje- og gassindustrien eller i en offshorerelatert bedrift. Studiet kan kvalifisere deg til doktorgradsstudier. Hva lærer du? Etter endte studier innehar du kunnskap som kreves for å bli ansvarlig vannforvalter eller ingeniør. Velger du spesialiseringen i Offshore Environmental Engineering, vil du ta fag innen olje og gassutvinning, produksjonsteknologi og miljøforvaltning. Dette passer for deg som er interessert i tekniske og administrative metoder for miljøforvaltning i offshore-industrien. Velger du en spesialisering i Water Science and Technology, vil du få en grunnleggende basis i naturvitenskap og forskning. Du vil lære mer om akvatiske prosesser og mekanismer som er avgjørende for forståelsen av naturlige vannmiljø og vår bruk av disse. I tillegg vil du lære mer om miljøbioteknologi og vannbehandling. Hva kan du bli? Du blir kvalifisert for stillinger innen miljøteknologi og miljøforvaltning. Du kan jobbe innen offentlige og private forskningsinstitusjoner, miljøforvaltning eller som teknisk konsulent og miljørådgiver i industribedrifter. Opptakskrav: bachelor i ingeniørfag eller tilsvarende nivå innen miljøteknologi, miljøvitenskap, kjemi, bioteknologi eller lignende fagfelt. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utveksling 2. eller 3. semester: Institut Polytechnique LaSalle Beauvais, Frankrike, Newcastle University, Storbritannia, University of California, Berkeley, USA med flere.

www.uis.no/miljoteknologi

85

Helene Nes tar masterstudier i miljøteknologi. Feltarbeidet til masteroppgaven ble gjennomført ved Danmarks Tekniske Universitetet, DTU, på Grønland. – Miljøteknologi tar for seg konkrete problemstillinger i akvatisk miljø og tiltak som gjøres for å redusere skadevirkningene av menneskelig aktivitet. På Grønland undersøkte jeg alternativer for håndtering av avløpsslam i et arktisk miljø. Det var interessant og utfordrende fordi området er avsidesliggende. Prosesser som er velkjente og velfungerende i tempererte områder er ikke nødvendigvis velegnet for arktiske forhold. Helene om bildene fra Grønland: Øverst: Rett bak studentboligen er det en langrennsløype, og man får leid ski for hele sesongen fra den lokale sportsbutikken. Feltarbeid til masteroppgaven ble gjennomført i en kum i Sisimiut, Grønland. Arctic Circle Race er et årlig skirenn som strekker seg over tre dager hvor man overnatter i telt. Det er med deltagere fra hele verden. Her er jeg sammen med Chloè Potier, også student ved DTU, fra Frankrike. Studentene fra DTU i Sisimiut har sine egne sledehunder.

8 mm

Pin: 38 x 3

38 x 38 mm E T I S T AV A

NG

V

ER

ER

nskapsende

ER

SITE

IV

t

G

I

G

ER

UN

ER

E RR GG E

UN

I

UN

I

geistret enb geas jert

I

UN

TET I S TA

VA

N

U

N

IV

ER

SITE

TET I S TA

VA

N

SI

E T I S T AV A TET

NG

ER

V

UN

ER

r

AN

SI

TET

IV

ER

SITE

TET I S TA V

AN

N

IV

ER

SITE

TET I S TA

ER

ER

NG

T

NG

V

ER

N

IV

E

VA

TET I S TA

VA

ER

SI

TET

E T I S T AV A

MENS DU BLIR NOE

IV

ER

SITE

TET I S TA

VA

N

ER

VÆR NOE

N

G

ER

sporty

U

E T I S T AV A

NG

rektor

NG

ER

UN

I

TET

R

tisk

I

GE

UN

entusias

ingskroppsøv lærer

V

ER

SI

TET

V

E

RS

TE ITE

T I S T AV

AN

GE

E T I S T AV A

NG

ER

R

genial

t journalis

N

bereist

N G

U

TETET I ST RSI A

SI

N

ER

genial

er språkvit

N

ER

bereist

VA

ER

AN

V

V

E

I RS

E T I S T AV A TET

NG

ER

I

SI

T I S T AV ETE A

UN

NG

rask VA

E T I S T AV A

SITE

I ER

TET I S TA

I

V

UN IV

SITE

V

ER

U

journalist

G

U

N

ER

ER

G

T

T I S T AV ETE A

N

ER

U

G

SI

IV

entusiastisk

ER

UN

TET I S TA V

kreativ

ER

ER

N

rer kunstlæ

I

NG

kunstlærer

V

ER

I

ER

UN

SITE

NG

T SI

ER

kroppsøving slærer V

U

V

T I S T AV ETE

G

E T I S T AV A TET

ER

N

begeistret

ER

IV

VA

kjemiker

t målrette

G

N

E T I S T AV A

I

ER

TET I S TA

ER

SI

TET

E T I S T AV A

NG

I

SITE

historike

U

TET

G

SI

NG

SI

SITE

I

ER

ER

ER

E T I S T AV A

ER

ER

UN

NG

kjemiker

V

TET

V

IV

I

SI

r

N

ER

I

ER

U

UN

IV

ER

G

N

N

jazzmusike

V

86 historielektor U

VA

UN

E T I S T AV A

TET I S TA

ER

TET

SITE

G

SI

ER

ER

ER

IV

G

ambisiøs

N

I

ER

U

UN

N

UN

VA

kriseled

I

E

TETET I ST RSI A

UN

IV

eng asjert

T E T I S T AV A NG ITE ER RS TE SEIITTEET E TT II SSTTAA ERRSV VVAA IVVE I NN NN UU

ER

N

ER

ambis

er

U

NG

TET I S TA

G

lærer

E T I S T AV A

kreativ

pskunnska d søken e

G

N

TET

ER

VA – Jeg valgte ved N å studere idrett T T E T UiS I ST SI E AV TET I S ER AN SITE TA IV VA ER N fordi jeg er glad i fysiskUaktivitet, IV N N U E T I S T AV A samt interessert i å lære om hvordan TET NG r SI ER R bekroppen geistre E V ku t fungerer. Målet mitt å ap bli I T E T E T I S TAVA N nner sk sG S ER ER kreativ V kroppsøvingslærer fotballtrener. E T I S T AVog søkende AN TET GE SI ER V Sasa Nedic, bachelorR i idrett/ T I S T AV iker ETE AN GE jazzmus R kroppsøving iøs

U

SI

UN

NG

UN

ER

begeistre

eniør bygging

E

T

I

V

I RS

T I S T AV ETE A

UN

NG

ER

I TET

NG

I

SI

T E T I S T AV A

UN

ER

ITE

S ER

I

V

UN

I S T AV A

V

UUN NI I

T I S ETTEET I S TTAAVVAA N N GG IITTE RSS EERR EER VV

sporty

rektor

ER

Foto: Morten Berentsen

no

IDRETT/KROPPSØVING God idrettsundervisning gir positive mestringsopplevelser og et styrket selvbilde. Gjennom våre studier i idrett kan du lære hvordan du tilrettelegger for aktiviteter tilpasset ulike aldersgrupper og forutsetninger. UiS tilbyr utdanning som gir deg kunnskap om sammenhenger mellom trening (fysisk aktivitet), ferdighetsutvikling og helse. Undervisningen bygger på en kombinasjon av praktisk idretts- og aktivitetslære og teoretiske idrettsfag. Studiene har hovedfokus på instruksjon av barn og unge og kan blant annet knyttes til arbeid innenfor frivillig idrett, treningsinstitutter eller offentlig idrettsvirksomhet.

87

Foto: Morten Berentsen

IDRETT

ÅRSSTUDIUM 60 STUDIEPOENG Er du sporty og glad i å bevege deg? Driver du med idrett og ønsker å lære bort hvordan man kan mestre ulike aktiviteter? På årsstudiet i idrett vil du lære om kroppsøving og idrettsfaget, og du vil få mulighet til å være i full aktivitet i undervisningstiden. Om studiet Har du tenkt over at lek kan være viktig for barns utvikling og læring? Eller at det er en sammenheng mellom fysisk aktivitet og psykisk helse? Årsstudiet i idrett går over ett år og vil gjøre deg i stand til å tilrettelegge ulike aktiviteter tilpasset forskjellige aldersgrupper. Studiet har hovedfokus på instruksjon av barn og unge, og kan blant annet knyttes til arbeid innen frivillig idrett, treningsinstitutter eller offentlig idrettsvirksomhet. Studiet samsvarer med det første året på bachelorstudiet i idrett, som du kan søke deg inn på etter endt årsstudium. Det er en fordel å være i god fysisk form og svømmedyktig, da du må bestå ulike fysiske arbeidskrav i løpet av studiet.

88

Hva lærer du? Du vil lære å tilrettelegge for stimulerende aktivitetsmiljø for barn og unge. I tillegg vil du få kunnskaper om ulike teorier og begreper som er sentrale i kroppsøving og idrett. Du vil studere emner som friluftsliv, ski og skøyter og lek, idrett og dans - og lære mer om hvordan du kan undervise i uteskole og friluftsliv i tillegg til å bruke leken som naturlig utgangspunkt for idretter. I løpet av studiet vil du lære mer om idretter som dans, fotball, svømming, livredning, friluftsliv, friidrett og mange flere spennende og morsomme aktiviteter. Du vil også lære å analysere idrettsgrupper og finne ut hvordan konkurranse kan virke på prestasjonen. HVORFOR TA IDRETT PÅ UIS: – Friluftslivsprofil hvor vi tar i bruk nærmiljøet, kysten, innsjøer, skogen og ikke minst høgfjellet. – Norges beste studenttreningssenter som klasserom. Mye kjekk idrett drives inne. – God kontakt med idretten i Rogaland . – Spennende forskning gir tidsriktig pensum. – Muligheter for internasjonal utveksling. –Godt faglig og sosialt miljø. Man sveises sammen på tur!

Hva kan du bli? Etter at du er ferdig med dette studiet kan du jobbe som instruktør eller veileder innen frivillig idrett, eller i annen privat og offentlig virksomhet. Opptakskrav: GENS. Krav om politiattest og tuberkuloseundersøkelse. Se side 110-111 for mer informasjon . Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 649

www.uis.no/idrett-aar

IDRETT

BACHELOR 3 ÅR 180 STUDIEPOENG Er du glad i å være aktiv og har et ønske om å lære bort hvordan man best mulig kan mestre ulike idretter? På bachelorprogrammet i idrett vil du lære om spennende tema som instruktørarbeid, idrettspsykologi, ernæring, treningstvang, psykologiske aspekter ved idrettsskader og livsstilssykdommer. Om studiet På dette studiet vil du utvikle ferdigheter som instruktør og du vil lære å veilede ulike idrettsgrupper. Du vil lære å se sammenhenger mellom trening (fysisk aktivitet), ferdighetsutvikling og helse, samt utvikle kunnskapene dine om lek, dans, ulike idretter og friluftsliv. I tillegg vil du lære mer om instruktørarbeid: Hvordan planlegge, tilrettelegge, gjennomføre, veilede og vurdere allsidig fysisk aktivitet? Du bør være i god form og være svømmedyktig for å kunne ta en bachelor i idrett, da du i løpet av studiet må bestå ulike fysiske arbeidskrav. Studiet kvalifiserer til masterstudier i utdanningsvitenskap med fordypning i idrett og kroppsøving. Hva lærer du? Du vil lære mer om trening og helse og hvordan tilrettelegge fysisk aktivitet for barn, unge og voksne. Under studiet vil du også lære hva idrett kan bety både for menneskers glede, utvikling og helse, men også for samfunnet som helhet. Grunnleggende kunnskap om ernæring og kostholdet til den norske befolkningen, samt betydningen av kosthold for prestasjon og restitusjonen i ulike idretter, står også sentralt i studiet.

89

MASTER I UTDANNINGSVITENSKAP IDRETT/ KROPPSØVING Se side 49

Hva kan du bli? Etter endt utdannelse kan du jobbe med idrett innen ulike organisasjoner som treningssentre, idrettslag og lignende. Dersom du tar PPU etter endt studie, kan du jobbe som faglærer i kroppsøving. Opptakskrav: GENS. Krav om politiattest og tuberkuloseundersøkelse. Se side 110-111 for mer informasjon . Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 440 Utvekslingsmuligheter: 3. semester og/eller 4. semester: Charles University, Tsjekkia , SUNY Brockport, USA, University of Otago, New Zealand med flere.

www.uis.no/idrett-ba

Ser dette moro ut? Dette er bilder studenter har tatt på tur i regi av idrettsutdanningen ved UiS.

V

ER

AN

I

R

NI

VE

RSI

ER

pskunnska søkende

t

begeistre

TETET I ST A

VA

N

ITETET I

G

ST RS AV VE facebook.com/imdbjergsted AN NI

ER

V

ER

UN

R

ambisiøs

AN

ER

RSI

TETET I ST

AV

AN

E T I S T AV A

NG

ER

AV

kjemiker

AN

ER

AV

U

kroppsøvin gslærer

ER

UN

AN

ER

SI

TET

E T I S T AV A

NG

V

VE

RSI

TETET I ST

AV

AN

U

NI

VE

RSI

TETET I ST

SI

TET

E T I S T AV A

t

R

VE

RSI

TETET I ST A

VA

ER

NI

V

S I T E T E T I S TA ER

VA

T E T I S T AV

TE SI

RSI

TETET I ST

TE ITE

genial V

ER

E T I S T AV A

N

AN

AV

GE

sk

BLIR NOE

ER

tisk

ER

SI

TET

E T I S T AV A

NG

ER

R

E

RS

T I S T AV

U

NI

VE

RSI

TETET I ST

AV

AN

ER

MENS DU

RSI

genial

AN

G

ER

VÆR NOE

NG

entusias

N

AN

sporty

G

sporty

VE

GE

rektor

TETET I ST A

VA

N

– Jeg skjønte tidlig at musikken kom til å ha en sentral rolle i livet mitt. engDerfor ble en konservatorieutdannelse asjert et naturlig valg for meg. På Institutt for musikk og dans ved UiS får jeg mulighet til å virkelig fordype meg som utøvende musiker i et kreativt miljø sammen med utrolig dyktige studenter, lærere og gjestelærere fra hele verden. Vegard Ese, bachelorstudent i musikk

ER

SI

TET

E T I S T AV A

NG

I

NG

bereist

AN

U

bereist

GE

I

ER

UN

ER

r språklære AV

TET

V

I

NG

V

UN NI

NI

ER

VE

journalist

G

U

SI

ER

E T I S T AV A TET

NI

ER

G

SI

begeistre AN

t journalis

ER

kunstlære r

ER

T I S T AV

entusiasti

ER

G

U

V

N

V

rer kunstlæ

kreativ AV

VA

NI

R

I

TETET I ST

ER

90

RSI

TETET I ST A

UN

VE

RSI

I

V

G

U

NI

VE

I

AN

UN

NG

TETET I ST

I

S

NI

t

ER

ER

RSI

U

begeistre

G

V

VE

ER

kjemiker E T I S T AV A

NI

V

S ER

TE ITE

G

U

T ITE

kreativ

ingskroppsøv r lære

UN

TETET I ST

ER

I

RSI

NG

UN

TET

I

SI

E T I S T AV A

UN

VE

TET

V

er

I

ER

UN

NI

SI

ER

ER

G

U

U

jazzmusik V

t målrette

ER

G

ER

NG

VE

G

V

E T I S T AV A TET

NI

AN

UN

AV

I

TETET I ST

ambisiøs

E

R

I

RSI

UN

VE

U

I RS

GE

UN

NI

G

U

AN

iker jazzmus

I

GE

er

kriseled

T I S T AV

TE ITE

I

NG

AV

V

UN

E T I S T AV A

TETET I ST

I

TET

RSI

ER

SI

VE

G

ER

kunnskap ssøkende S ER

NI

ER

AN

V

U

G

ER

t

T I S T AV

G

begeistre

TE ITE

kreativ

UN

NG

U

iør

S

E T I S T AV A

I

ER

U

ER

TET

SI

UN

G

iør ggingen

V

ER

I

NG

UN

T E T I S T AV A

rektor

ER

Foto: Asbjørn Jensen/UiS

TE SI

MUSIKK OG DANS Med spesialiserte lærere og et aktivt studentmiljø, vil du ha de beste forutsetninger for å bygge kompetanse og utvikle dine kunstneriske ferdigheter gjennom våre studier. Institutt for musikk og dans har et spennende studietilbud innen musikk og dans, samt PPU og opptaksteknikk. Vi utdanner utøvende musikere og dirigenter, dansere, instrumentalpedagoger, dansepedagoger og kulturarbeidere til et regionalt, nasjonalt og internasjonalt marked. Studiene baseres på fordypning innenfor utøvende disipliner med et spesialisert hovedområde. Studentene våre blir utøvere og pedagoger på et høyt nivå, med en reflektert holdning til tradisjon så vel som nyskaping. Vårt institutt ligger vakkert til i Bjergsted kulturpark.

VIKTIG INFORMASJON Vi gjør oppmerksom på at det er egne søknads- og opptaksprosedyrer ved utdanningene innen musikk og dans. Søknadsfrister Musikkstudier: 15. desember Dans: 1. februar Musikkproduksjon og opptaksteknikk: 1. mars PPU i skapende og utøvende kunstfag: 1. mars Digitale dirigentstudier: 1. mars

91

UTØVENDE MUSIKK

BACHELOR 4 ÅR

60 STUDIEPOENG

240 STUDIEPOENG

Årsstudiet i utøvende musikk er et ettårig program med ulike kombinasjoner av spesialiserte praktiske emner i utøvende musikk.

Bachelor i utøvende musikk er et fireårig program innen klassisk musikk, jazz/ improvisasjonsmusikk eller korpsdirigering.

Om studiet Årsstudiet i utøvende musikk retter seg mot søkere i avsluttende år av videregående skole i musikk, dans, drama eller folkehøgskole, og andre som er interessert i et første kjennskap til utøvende musikkstudier. En sentral del av utdanningen er workshops, konserter, deltakelse i mesterklasser og individuelle timer med hovedinstrumentlærer. Som student hos oss møter du et internasjonalt studiemiljø med studenter og faglærere fra hele verden. Du får valget mellom emnekombinasjoner som inkluderer Instrumentalemne og jazz/ improvisasjon og Instrumentalemne og kammermusikk/teori. Studiet kan være et grunnlag for videre studier i musikk. Det vises også til nettbasert enkeltemne i korpsdireksjon, underlagt årsstudiet. Se egen informasjon om Digitale dirigentstudier. Hva lærer du? Du lærer å kunne foreta selvstendige valg av arbeidsformer for musikalsk forming og formidling. Under studiet vil du få kunnskap om kunstfaglig forskning, prosjektarbeid og musikkvitenskap. På dette studiet vil du få en innføring i instrumental og vokal utøving. Du vil lære mer om solospill, sang, samspill og improvisasjon. I løpet av studieåret vil du ha utviklet et teknisk nivå og en musikalsk forståelse. Du vil også lære hvilke typer rammeverk som danner utgangspunkt for samspill og fordypning i improvisasjonsteknikker, mer om rytmikk, trinnanalyse, skala, sats og akkord. Hva kan du bli? Studiet gir deg et bredt perspektiv på musikk- og formidlingsfeltet. Har du et høyt amatørnivå på et instrumentalområde, kan studiet også tas som et tilleggsstudium dersom du har annen utdanningsbakgrunn. Du kan også velge å søke deg videre til andre musikkstudier. Opptakskrav: generell studiekompetanse og bestått opptaksprøve. Det er egne søknads- og opptaksprosedyrer – og krav til opptaksprøver. Søknadsfrist: 15. desember.

www.uis.no/musikk-aar

Foto: Morten Berentsen (2)

92

UTØVENDE MUSIKK

ÅRSSTUDIUM

HVORFOR STUDERE MUSIKK OG DANS PÅ UIS: – Samarbeid med Stavanger symfoniorkester (SSO) - Samarbeid med byens jazz/ improvisasjonsmiljø – Profilerte lærere og gjesteforelesere på høyt utøvernivå – Egne profilerte studentensembler både for musikere og dansere – Gode muligheter for deltakelse på konserter og forestillinger på ulike scener i regionen – Godt studentmiljø på vår unike Campus Bjergsted

Om studiet Studiet henvender seg til unge musikktalenter med ambisjoner om å utvikle sin kunstneriske og instrumentaltekniske kompetanse. Studiet utgjør startblokken for et vidtfavnende entreprenørskap innen kunstområdet og kulturfeltet. Det tas høyde for en profesjonell musikkvirkelighet i stadig forandring og utvikling. Studiets generelle oppbygning introduserer studenten for en relevant historisk-, estetisk- og teknisk basis, bestående av både praktiske og teoretiske emner. Undervisningen varierer fra praktisk undervisning individuelt og i grupper, til forelesning og prosjektarbeid. Det kreves obligatorisk tilstedeværelse på undervisning og prosjekter. Du får mulighet til å søke om utveksling i vårsemesteret tredje studieår. Hva lærer du? Du lærer hvordan du kan jobbe målrettet og selvstendig, alene og sammen med andre på et profesjonelt nivå mot dine kunstneriske mål. Under studiet er det lagt vekt på at du både skal utvikle dine utøvende ferdigheter og øke din forståelse for musikk som kunstform. Du vil lære om formidling på ditt hovedinstrument, og utvikle ferdighetene dine som musiker og instrumentalist. I tillegg vil du opparbeide deg kunnskap om arrangering, komponering, musikkteknologi, entreprenørskap og andre yrkesrelevante fagområder. Du vil også lære mer om repertoar, improvisasjon, akkompagnement og samspill. Hva kan du bli? Studiet forbereder deg til arbeid som profesjonell musiker i på ulike arenaer, blant annet orkester eller kammermusiker, akkompagnatør, bandmusiker, solist eller frilanser. I 2. avdeling kan du foreta et veivalg som bestemmer hovedvektlegging disse to årene: integrert praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) som gir yrkeskompetanse som instrumetalpedagog, eller integrert musikkproduksjon og opptaksteknikk. Studiet kvalifiserer også for søknad til høyere grads studier innenfor musikk enten ved IMD eller andre tilsvarende institusjoner nasjonalt og internasjonalt. Opptakskrav: generell studiekompetanse og opptaksprøve. Det er egne søknads- og opptaksprosedyrer – med krav til opptaksprøver. Søknadsfrist: 15. desember.

www.uis.no/musikk-ba

UTØVENDE MUSIKK

UTØVENDE MUSIKK

VIDEREUTDANNING

HELTID 2 ÅR DELTID 3 ÅR 120 STUDIEPOENG

HELTID 1 ÅR 60 STUDIEPOENG Foto: Morten Berentsen (2)

MASTER

Master i utøvende musikk er et toårig program innen klassisk musikk, jazz/ improvisasjonsmusikk eller dirigering. Om studiet Dette studiet gir deg mulighet for videre fordypning og refleksjon som utøvende musiker, og vil bidra til å utvikle din kompetanse som utøver til ulike profesjonelle arenaer. Det kreves at du holder et høyt kunstnerisk nivå og at du har omfattende repertoarkunnskap. Avhengig av sjanger vil du under studiet delta i jazzensembler og kammermusikkensembler, medvirke i større oppsetninger og orkesterproduksjoner. Du vil i tillegg ha dine egne masterprosjekter med stor vekt på ditt hovedinstrument. Studiet er åpent for studenter fra de fleste stilarter og genrer, med forbehold om tilgjengelig ekspertise til veiledning og undervisning innenfor ditt valgte spesialområde. Hva lærer du? Undervisning i ditt hovedinstrument utgjør hovedtyngden av studiet. I tillegg til egenøving og innstudering av solorepertoar vil du også jobbe med ensemblespill og teoriog refleksjonsemner som støtter opp om din utøving. I løpet av studietiden skal du også arrangere konserter og fordype deg i et utøvende masterprosjekt. Hva kan du bli? Masterprogrammet i utøvende musikk utdanner musikere, dirigenter og sangere til et allsidig profesjonelt utøverfelt, og til yrker som utøvere i orkester, band, kor med mer. Sammen med praktiskpedagogisk utdanning kan du også jobbe som instrumental-lærer i skoleverket. Opptakskrav: fullført og bestått bachelor i utøvende musikk eller tilsvarende utdanninger. Opptak vurderes videre på grunnlag av opptaksprøver. Det er egne søknads- og opptaksprosedyrer. Søknadsfrist: 15. desember.

www.uis.no/musikk-ma

Mastergradsstudiet i utøvende musikk retter seg mot instrumentalister, dirigenter og sangere innen klassisk musikk eller jazz/improvisasjonsmusikk, som har ønske om en videre karriere som utøver. Det kreves at du holder et høyt kunstnerisk nivå og at du har omfattende repertoarkunnskap.

Ønsker du å videreutvikle dine instrumentale ferdigheter og din kunstneriske profil på ditt hovedinstrument? Om studiet Undervisningen foregår ved individuell veiledning, ensembleaktivitet, mesterklasser, utøvende prosjekter og seminarer. Studiet tilbyr ulike veivalg: Instrument/ vokal i tillegg til en av disse: kammermusikk, jazzensemble, kammermusikk – akkompagnement, kammermusikk - tidlig musikk, biinstrument og dirigering. Hva lærer du? Studiet gir en mulighet til påbygging- og fordypning i forlengelsen av bachelorprogrammet i utøvende musikk. Her får du rike muligheter for å videreutvikle din kunstneriske profil og identitet, samtidig som du fortsatt jobber med ditt utøvende nivå som musiker. Formidling på et høyt musikalsk plan vil være gjennomgående i hele studieåret. Om du velger å fordype deg i kammermusikk/jazzensemble vil du utvikle evne til kammermusikalsk samspill, og få en kunstnerisk forståelse for ulike stilarter og uttrykksmåter. Du vil også lære å lede og instruere kammermusikk/jazzensemble på ulike nivåer. Studiet er fleksibelt for studenter som ønsker lengre utvekslingsopphold hos en av våre utenlandske samarbeidspartnere. Hva kan du bli? Du kan arbeide som profesjonell musiker, og/eller kombinere studiet med pedagogikk og jobbe som musikklærer. Du kan også jobbe med korps og kammermusikk. Opptakskrav: fullført og bestått bachelorgrad i utøvende musikk eller tilsvarende utdanning. Opptak vurderes videre på grunnlag av opptaksprøver. Det er egne søknads- og opptaksprosedyrer og krav til opptaksprøver. Søknadsfrist: 15. desember.

www.uis.no/musikk-vu

93

POSTGRADUATE DIPLOMA IN MUSIC PERFORMANCE

DANS

BACHELOR 3 ÅR Foto: Rune Bergan

VIDEREUTDANNING 1 ÅR 60 STUDIEPOENG

Postgraduate Diploma in Music Performance (PDM) er for deg som har fullført master i utøvende musikk , og som ønsker en videre fordypning innen et spesielt repertoarområde eller relevant utøvertema. Studiet er også åpent for ensember.

Hva lærer du? Ved siden av det musikkfaglige vektlegger studiet praktiske aspekter som allsidig utøvende yrkesinnsats, egenlansering og konsertproduksjon. Etter fullført og bestått eksamen skal du ha dannet et instrumentalteknisk og musikalsk grunnlag for en profesjonell karriere som musiker. Hva kan du bli? Studiet legger grunnlaget for en profesjonell karriere som musiker så vel som for andre oppgaver i kultursektoren generelt.

www.uis.no/music-performance

Ved å ta videreutdanning i musikkproduksjon og opptaksteknikk ved UiS lærer du om teknikker og ulike verktøy du kan bruke til innspilling av musikk under både konserter og i studio. Du utvikler teknikk og ferdigheter gjennom praktiske prosjekter og arbeidsoppgaver.

Foto: Morten Berentsen

Opptakskrav: fullført og bestått mastergrad i utøvende musikk. Opptak vurderes videre på grunnlag av opptaksprøver. Kravene til utøvende ferdigheter vil være meget høye. Det er egne søknads- og opptaksprosedyrer. Søknadsfrist: 15. desember.

Foto: Mark Drews

94

Om studiet Postgraduate Diploma in Music Performance (PDM) er det høyeste studienivået for utøvende musikk, og krever høye praktiske og kunstneriske ferdigheter, utøverkompetanse og selvstendighet i studieprosessen. Arbeidsmåtene er i hovedsak individuell undervisning og egenøving, men også oppgaver/prosjekter innen akkompagnement, konserter og formidlingsvirksomhet, repertoarorientering, kammermusikk/ensember, mesterklasser og interpretasjon.

Bachelor i dans er en treårig utdanning som forbereder deg til et profesjonelt yrkesliv som utøvende og medskapende dansekunstner, eller til videre studier innen dans. Studiet har hovedfokus på moderne dans og samtidsdans, og omfatter både praktiske og teoretiske emner som gir deg et helhetlig læringsutbytte.

180 STUDIEPOENG Bachelor i dans er et treårig program med hovedfokus på moderne dans og samtidsdans. Om studiet Studiet forbereder deg til et profesjonelt yrkesliv som utøvende og medskapende dansekunstner, eller til videre studier innen dans. Studiet har hovedfokus på moderne dans og samtidsdans, og omfatter både praktiske og teoretiske emner som gir deg et helhetlig læringsutbytte. Som student ved danseutdanningen ved UiS møter du et bredt spekter av arbeidsformer som praktisk undervisning i grupper, forelesninger og prosjekt- og forestillingsarbeid. Du får daglig trening i moderne dans og samtidsdans. Du får blant annet arbeide med repertoar, improvisasjon og koreografi. Du får mulighet til å søke om utveksling i høstsemesteret tredje studieår. Hva lærer du? Etter fullført studium skal du ha tilegnet deg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som setter deg i stand til å formidle den sceniske dansen på en måte som har relevans i samtiden. Med denne kompetansen vil du kunne bidra til forandring og ny utvikling i fagfeltet. Læringsformene legger opp til en god sammenheng mellom praktisk, kunstnerisk arbeid og den teori som belyser kunstfeltet. Det undersøkende er gjennomgående for studiet, og du blir utfordret til selvstendighet og kritisk refleksjon omkring deg selv og ditt kunstneriske virke. Hva kan du bli? Studiet forbereder deg til et yrkesliv som dansekunstner eller til videre studier innen dans eller relaterte fag. Med et tilleggsår i Praktisk-pedagogisk Utdanning (PPU) er du kvalifisert til å arbeide som dansepedagog. Opptakskrav: generell studiekompetanse og opptaksprøve. Det er egne søknads- og opptaksprosedyrer. Søknadsfrist: 1. februar.

www.uis.no/dans-ba

VIKTIG INFORMASJON Søknadsfrist for musikkstudier: 15. desember Søknadsfrist for dans: 1. februar

MUSIKKPRODUKSJON OG OPPTAKSTEKNIKK

DIGITALE DIRIGENTSTUDIER

VIDEREUTDANNING 1 ÅR

DELTID ENKELTEMNE 1 ÅR

60 STUDIEPOENG UNDERVISNING PÅ ENGELSK

30 STUDIEPOENG

Denne videreutdanningen er for deg som har spesiell interesse for musikkteknologi, opptak og lydproduksjon. Her får du praksis sammen med profesjonelle ensembler og musikere fra hele verden. Om studiet Studiet henvender seg spesielt til musikkarbeidere eller musikere med ulike erfaringer i feltet. Undervisningen fordeles mellom individuell rådgivning, gruppearbeid i klasserom og praksis. Under studiet får du erfaring med hvordan du best kan jobbe med forskjellige musikksjangre, og bidra i ulike musikkproduksjoner. Studiet har en internasjonal profil, med et begrenset antall kvalifiserte deltakere. All undervisning vil foregå på engelsk, og det er derfor krav til gode engelskkunnskaper. Hva lærer du? Du vil lære om teknikker og ulike verktøy du kan bruke til innspilling av musikk under både konserter og i studio, og utvikle teknikk og ferdigheter gjennom praktiske prosjekt og arbeidsoppgaver. Hva kan du bli? Dette studiet kvalifiserer deg til å jobbe profesjonelt innen musikkproduksjon og opptaksteknikk. Opptakskrav: fullført og bestått bachelorgrad i musikk, lydteknikk, multimedia og eller tilsvarende fagfelt. Det er egne søknads- og opptaksprosedyrer. Søknadsfrist: 1. mars.

www.uis.no/musikkprod

VIKTIG INFORMASJON Søknadsfrist for musikkproduksjon, digitale dirigentstudier og PPU er 1. mars.

Digitale dirigentstudier er en fleksibel og arbeidsmarkedtilpasset tilleggsutdanning i korpsdirigering som inkluderer veiledning direkte ved dirigentens arbeidsplass. Om studiet Målgruppen for studiet er korpsdirigenter som allerede er i arbeid, og som ønsker en tilleggsutdanning. Det er en forutsetning at du har tilgang til et korps for å ha praksis. Undervisningen er lagt opp til at du deltar på tre ulike samlinger i Stavanger. Den første samlingen er et femdagers oppstartskurs i august i forbindelse med Dirigentuka. Resten av studiene foregår via nettundervisning. Den nettbaserte undervisningen omfatter ti ulike foredrag med tilhørende digitale oppgaver. I tillegg får hver student veiledningstimer via videosamtale der man evaluerer studentens praksis med eget korps. Hva lærer du? Gjennom studiet tilegner du deg en forståelse for dirigentrollens vesentlige pedagogiske prinsipper og ulike innstuderingsmetoder. Du vil utvikle kompetanse i grunnleggende dirigenttekniske øvelser og prinsipper som hjelp til forståelse og løsning av mange dirigenttekniske utfordringer. Studiet fremmer kunnskap om ulike instrumenter og hvordan de noteres. Du vil kunne bidra til å bygge gode korps, både musikalsk og gjennom ditt engasjement i det organisatoriske arbeidet. Hva kan du bli? Dette studiet vil gi deg videre kompetanse til arbeid som korpsdirigent. Digitale dirigentstudier gir grunnlag for å søke på Digitale skolekorpsstudier. Digitale skolekorpsstudier Deltid enkeltemne 1 år, 30 studiepoeng. Digitale skolekorpsstudier er en fleksibel, prosjekt- og nettbasert tilleggsutdanning, spesielt rettet mot skolekorpsdirigenter og aspirantkorpsdirigenter. Studiet er et spesialiseringskurs for dirigenter som allerede har gjennomført Digitale dirigentstudier eller annen, tilsvarende utdanning. Den praktiske gjennomføringen av emnet vil legges opp tilsvarende Digitale dirigentstudier. Opptakskrav: Det er egne søknads- og opptaksprosedyrer. Søknadsfrist: 1. mars

www.uis.no/dirigent

PRAKTISKPEDAGOGISK UTDANNING (PPU) I SKAPENDE OG UTØVENDE KUNSTFAG

PÅBYGNINGSSTUDIUM HELTID 1 ÅR/DELTID 2 ÅR 60 STUDIEPOENG

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i skapende og utøvende kunstfag er et påbygningsstudium som passer for deg som har tatt utøvende utdanning i musikk, dans eller teater/drama, og som ønsker pedagogisk og didaktisk kompetanse i tillegg. Om studiet Studiet kan velges som heltidsstudium på ett år, eller deltidsstudium over to år. Obligatoriske emner er Pedagogikk I og II, Kunstfagdidaktikk I og II og Praksis. Som student får du videre veivalg mellom musikk, dans eller teater/drama. Hva lærer du? Gjennom studiet skal du bli bevisst ditt faglige ståsted, din praksisteori og dine holdninger til pedagogisk arbeid. Gjennom praksisopplæring og teoristudier skal du utvikle kyndighet og evne til refleksjon. Du blir trent i å analysere og vurdere tilpasset opplæring og gjøre rede for musikalsk, danserisk og kreativ utvikling hos barn, unge og voksne. Du lærer å identifisere lærevansker og atferdsproblemer og iverksette tiltak. Du får innsikt i ulike typer foreldresamarbeid med tanke på elevenes læring og utvikling. Hva kan du bli? Dersom du har praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og utøvende utdanning i musikk, dans eller andre skapende fag, kan du arbeide som pedagog innen ditt fagfelt på mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen, i kulturskole og i kulturvirksomhet. Har du universitets- eller høgskoleutdanning av høyere grad kan du bli kvalifiserert for undervisning i videregående skole og ved universitet og høgskoler. Opptakskrav: fullført bachelor i utøvende musikk, dans eller drama/teater for å kunne søke opptak til studiet, der den utøvende/skapende fordypningen må tilsvare minst 120 studiepoeng. Det kan bli krevd utøvende opptaksprøve og intervju som vurderingsgrunnlag for opptak. Det er egne søknads- og opptaksprosedyrer. Søknadsfrist: 1. mars.

www.uis.no/ppu-kunstfag

95

E

UN

GE

IV

TET I ST A

VA

N

G

SITE

TET I ST AV

AN

BLIR NOE

IV

ER

ET SIT

SITE

TET I ST A

VA

N

bereist

N

UN

UN

VA

NG

U

E

IV

SITE

TET I ST A

språklærer N

IV

ER

VA

N

G

IV

ER

SITE

TET I ST A

VA

N

N

N

IV

S ER

I T E T E T I S TA

VA

N

IV

U

UN TET I ST A

VA

N

G

AN

UN

T E T I S T AV ITE

GE

IV

ER

N

ER

SITE

TET I ST A

VA

N

sporty

SIT

E T E T I S T AV

AN

GE

genial

journalist G

ER

E SIT

T E T I S T AV

AN

GE

IV

bereist

ER

SITE

TET I ST A

VA

N

IV

ER

SIT

E T E T I S T AV

AN

sporty G

entusiastisk

G

N

IV

ER

journalist

G

SITE

SITE

TET I ST A

VA

N

G

genial

G

N

IV

ER

SITE

TET I ST AV

AN

G

rektor

GE

UN

E T I S TA

kroppsøvingslærer

G

ER

begeistret

U

SITE

U

MENS DU

G

U

ER

U ER

N

kunstlærer

ER

VÆR NOE

UN

U

GE

rask kjemiker

ER

I

VA

UN

AN

UN

E T E T I S T AV

TET I ST A

ER

språklærer

E

IV

S ER

UN

UN

UN

U

U U

IV

IV

SIT

N

R VE

jazzmusiker

ER

U

IV

U

U

UN

UN U

N

ER

SITE

kreativ

G

U

U

U U

ER

N

UN

UN

UN

UN

U

lærer

IV

IV

ER

SIT

E T E T I S T AV

AN

GE

R

U

AN

N

R

TET I ST AV

kunstlærer

G

G

GE

R

N

NG

ER

VA

IV

S ER

T E T I S T AV ITE A

ER

TET I ST A

N

AN

entusiastisk

engasjert

R

SITE

E

VA

E T E T I S T AV

ER

ER

NG

ER

IV

E

RS

T E T I S T AV ITE A

E

kreativ

ER

N

IV

SIT

R

SITE

ER

kreativ

N

kroppsøvingslærer

R

ER

N

G

ER

G

N

TET I ST A

ER

ER

ER

GE

IV

R

IV

AN

R

N

ER

N

IV

ER

ER VA

VA

ITE RS

R

R

TET I ST A

GE

E

ER

ER IV

96

SITE

AN

E

kjemiker

kunnskapssøkende

ambisiøs

målrettet

ER

E T E T I S T AV

IV

TET I ST A

R

SIT

G

E T E T I S T AV A SIT ER IT E TE T I ST E AV RS E AN IV G N

IV

R

ER

N

ITE RS

ER

IV

apsrik kunn krsk ise leder

N

IV

GE

IV

E T E T I S T AV

R

AN

E

AN

IT RS

R

E

AN G TE T I STE AV

NG

E

I RS

R

IV

ITE RS

R

N

E T E T I S T AV

ER

SIT

E

VA

målrettet

ER

ER

IV

IT RS

E T E T I S TA

E T I S TA V TET

R

R

ER

IV

Foto: Asbjørn Jensen/UiS

Pin: 38 x 38 mm

– Jeg studerer journalistikk fordi jeg er samfunnsengasjert E T E T I S T AV AN SIT E T E T I S T AV GE ER A N ønsker å gi dem SIT og som ikke har IV GE ER E T T I IV E S TA IT RS VA E TET I ST så lett for N å bli hørt en stemme. SITE AV IV R G N E AN IV G N UiS tilbyr et godt studiemiljø riehisto eret hav av utvekslingsmuligheter. kriseledog lektor bygging Derfor enville iørjeg studere beher. geistret Julia Horn, bachelor i journalistikk

s-

begeistret

jazzmusiker

ambisiøs

kriseleder

lærer

kløktig

U

UN

NG

R

G

VA

S

ER

R

no IV

rektor

MEDIEFAG Er du interessert i verden? Vil du være med å definere og dirigere den offentlige samtalen? Massemediene har en stor plass i samfunnet. Vi mottar og søker informasjon, nyheter og underholdning døgnet rundt. Samtidig har medievirkeligheten kanskje aldri vært mer demokratisk. Med sosiale medier kan vi enkelt delta i samfunnsdebatten og umiddelbart kommentere og dokumentere hendelser og begivenheter. Det er viktig at det finnes folk med en profesjonell tilnærming til nyhetsog fjernsynsproduksjon. Historier og begivenheter må settes i sammenheng og sees i et større perspektiv.

97

JOURNALISTIKK

FJERNSYNS- OG MULTIMEDIEPRODUKSJON

BACHELOR 3 ÅR 180 STUDIEPOENG

BACHELOR 3 ÅR 180 STUDIEPOENG

Vaktbikkje, møkkagraver, bladfyk, den fjerde statsmakt. Journalister har blitt kalt mye opp gjennom tidene, men en journalist er først og fremst en kritisk formidler av virkeligheten. Som journalist vil du være med å påvirke samfunnet.

98

Takket være levende bilder får mennesker formidlet historier og hendelser på en måte som ord alene ikke makter. På fjernsyns- og multimedieproduksjon lærer du å skape de levende bildene og lyden som virkelig kan gjøre inntrykk på publikum.

Om studiet Samfunnsengasjert, kreativ, god framstillingsevne, sosial, nysgjerrig og god til å jobbe under press er egenskaper som kjennetegner en dyktig journalist. På journaliststudiet vil du lære hvordan du kan analysere hendelser og utviklingstrekk. Journalistutdanningen ved UiS er yrkesrettet, og det veksles mellom teori og praksis gjennom hele studiet. Journalistens rolle i samfunnet står sentralt. Samtidig legges det stor vekt på praktisk multimediekompetanse, det vil si ferdigheter til å arbeide som journalist både for avis, radio, fjernsyn og nett. Praksisen varer et helt semester. Studiet krever at studentene behersker norsk flytende skriftlig og muntlig. Hva lærer du? På journaliststudiet får du øve deg som journalist i avis, tv, radio, og på nett. Du får opplæring i journalistisk metode, fortellerteknikk, etikk og kommunikasjon. I tillegg får du spisse din egen kompetanse ved å ta fag innen samfunnssikkerhet, statsvitenskap, økonomi og sosiologi. Etter endt studium skal du mestre grunnleggende journalistiske metoder og sjangre, og kunne arbeide i en avis-, radio-, nett- og fjernsynsredaksjon. Du får en grunnleggende forståelse for samfunnsvitenskapelige problemstillinger og metoder, og lærer hvordan du kan samle inn opplysninger og formidle disse gjennom ulike medier. Hva kan du bli? Som journalist kan du jobbe i avis eller magasin, være reporter i en TV-kanal, radiojournalist, eller nettjournalist. Journalistutdanningen gir ellers kunnskap og erfaring som vil være nyttig kompetanse i mange ulike stillinger både i det offentlige og i det private næringsliv. Opptakskrav: GENS. Se side 110 for mer informasjon. For informasjon om praksiskvote se side 111. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 454 Utvekslingsmuligheter 5. semester: San Diego State University, USA, Danmark Medieog journalisthøyskole, Danmark, University of Adelaide, Australia og mange flere.

www.uis.no/journalistikk

Om studiet Fjernsyns- og multimedieproduksjon er rettet mot produksjonsarbeid innen lydog bildemedier. Du vil på dette studiet få utviklet dine tekniske, journalistiske og estetiske ferdigheter. Du får tilgang til et eget redaksjonsområde med moderne og profesjonelt produksjonsutstyr. Studiet går over tre år, inkludert en praksisperiode i en ekstern produksjonsbedrift i inntil seks uker. I studiet inngår emner som krever at studentene behersker norsk flytende.

HVORFOR TA MEDIEFAG PÅ UIS: – Eget redaksjonsområde for studenter – Et helt semester med praksis for journaliststudenter – TV- og radiostudio med moderne produksjonsutstyr – Samarbeid med næringslivet i lokale TV- og filmproduksjoner

Hva lærer du? Under studiet vil du lære å beherske og utnytte teknikker for å formidle det du ønsker, enten det er i kortfilm, dokumentarfilm, nyhetsreportasje eller flerkameraproduksjon i studio. Du vil få god kunnskap om områder som foto, fortellerteknikk og dramaturgi, lyddesign og musikkopptak. Studiet er praktisk rettet. Teori og praktisk arbeid kombineres gjennom hele utdanningen. Etter fullført utdanning skal du kunne håndtere profesjonelt medieteknisk utstyr og kjenne produksjons- og fortellerteknikker, slik at du kan arbeide i et produksjonsteam. Hva kan du bli? Etter endt utdanning kan du jobbe som innholdsprodusent i en mediebedrift. Det betyr at du vil kunne utføre de fleste fagoppgaver innen produksjon av fjernsyn, film og multimedie - fra fotograf, lyssetter, lydopptak til redigerer og lyddesigner. Du kan også jobbe som journalist og produsent i radio og TV. Studiet gir også opplæring i de fleste funksjoner innen produksjon av flerkameraprogram for TV. Opptakskrav: GENS. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 046 Utvekslingsmuligheter 5. semester: Danmark Medie- og journalisthøyskole, Griffith University, Australia og Hawaii Pacific University, USA.

www.uis.no/multimedia

DOKUMENTARPRODUKSJON

MASTER 2 ÅR

120 STUDIEPOENG I et stadig mer fragmentert informasjonssamfunn der høyt tempo og korte frister truer det journalistiske samfunnsoppdraget, er denne masteren en motvekt med fokus på kvalitet og grundighet. Er du interessert i å produsere dokumentarer og virkelig gå i dybden på stoffet? Søk master i dokumentarproduksjon!

Foto: Asbjørn Jensen/UiS (2)

Om studiet Studiet gir innsikt i sentrale begreper og teoretiske perspektiv innen dokumentargenren. Som student få du utvikle dine kreative evner gjennom produksjon av lengre dokumentarer. Det er opptak til studiet annet hvert år. Neste opptak er i 2017. Studiet krever en bachelorgrad innen journalistikk, fjernsyn og multimedie-produksjon eller annen praktisk medieutdanning. Du må legge ved en arbeidsprøve og et essay når du søker opptak. Studiet kvalifiserer til søknad om opptak på det nasjonale stipendprogrammet for kunstnerisk utvikling. Hva lærer du? Ved endt studium skal du mestre verkproduksjon på et høyt kvalitetsmessig nivå, både kunstnerisk, journalistisk og teknisk. Du skal ha fått en dypere forståelse for dokumentar både når det gjelder medium, sjanger og metode. Ved fullført studium skal du ha evne til kritisk refleksjon basert på sentrale begreper og teorier innen kommunikasjon og medievitenskap. Som en del av utdanningen får du kunnskap om den historiske utviklingen av dokumentarproduksjon i trykte medier, radio, fjernsyn og film. Kombinasjonen av metode, teori og produksjonsrettede fag skal gi deg de ferdigheter som kreves for å lede og gjennomføre profesjonell dokumentarproduksjon. Hva kan du bli? Studiet vil kvalifisere deg for arbeid knyttet til redaksjoner som driver undersøkende journalistikk eller til stillinger på mellomledernivå i ulike mediehus. Som ferdig utdannet skal du også kunne utvikle egne prosjekter eller jobbe for uavhengige produsenter som driver med dokumentarproduksjon. Opptakskrav: bachelor i mediefag, arbeidsprøve og essay. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april

www.uis.no/dokumentarprod

I fjernsyns- og multimedieproduksjonstudiet vil du lære å beherske og utnytte teknikker for å formidle det du ønsker, enten det er i kortfilm, dokumentarfilm, nyhetsreportasje eller flerkameraproduksjon i studio. En master i dokumentarproduksjon kvalifiserer deg for arbeid knyttet til redaksjoner som driver undersøkende journalistikk eller til stillinger på mellomledernivå i ulike mediehus. Som ferdig utdannet skal du også kunne utvikle egne prosjekter eller jobbe for uavhengige produsenter som driver med dokumentarproduksjon.

99

G E Strategi- og kommunikasjonsavde lingen 2014

SITE

TET I ST A

VA

N

G

G

U

T I S T AV ETE

AN

GE

UN

VA

N

U

AN

G

U

N

IV

ER

SITE

TET I ST A

VA

N

G

N

IV

ER

SITE

TET I ST AV

AN

I

UN

NG

AN

G

historielektor

R

ER

N

IV

ER

SITE

TET I ST A

VA

N

G

N

målrettet

VA

N

G

IV

ER

SITE

TET I ST A

VA

N

G

ER

SITE

TET I ST A

VA

N

G

N

IV

ER

SITE

TET I ST AV

AN

ER

SITE

TET I ST A

VA

N

G

U

N

IV

ER

kreativ

G

TET I ST A

VA

N

G

N

SITE

TET I ST A

VA

N

IV

ER

SITE

TET I ST A

VA

N

G

kroppsøvingslærer

G

kunstlærer

N

IV

ER

SITE

TET I ST AV

AN

e

G

ER

historiker

SITE

ER

kunnskapsrik

IV

ER

lærer

N

ER

U

ER

U

N

ER

kjemiker

rektor

TET I ST A

IV

U

SITE

GE

TET I ST AV

IV

ER

jurist AN

SITE

N

kunnskapssøkende

ER

T I S T AV

ER

ER

V

S ER

TE ITE

IV

G

T E T I S T rettsvitenskap fordi – Jeg studerer SITE AV ER AN TET I ST IV SITE G AV detN er et utrolig spennende, nyttig ER AN IV G N og fremtidsrettet fag. Bachelorstudiet vedam UiS er fleksibelt og gir en unik bisiøs jazz læresituasjon med små klasser ogmusiker høy faglig kvalitet. Erik Midtbø Kvamme, Bachelor rettsvitenskap

G

kriseleder

ER

U

N

AN

U

TET I ST AV

TET I ST AV

U

U

G

U

SITE

ER

U

TET I ST A

lærer

ER

ER

SITE

U

ER

sporty IV

ER

U

IV

E T I S T AV A

N

IV

genial

reiselivssjef

N

IV

journalist

100

SITE

TET I ST A

VA

ER

SITE

TET I ST A

VA

N

G

N

IV

ER

SITE

TET I ST A

VA

N

G

ER

VÆR NOE MENS DU BLIR NOE

IV

ER

SITE

TET I ST AV

AN

G

U

språkviter

bereist

N

IV

ER

SITE

TET I ST A

VA

N

G

ER

rask

N

ER

U

IV

ER

U

ER

N

sporty

U

ER

U

T ITE

N

kløktig

R

I

T SI

ER

U

N

ER

rnalist N

VA

SITE

ER

ER

TET I ST A

ER

ER

NG

SITE

IV

begeistret

ER

V

E T I S T AV A

ER

ER

barnevernspedagog

IV

ER

U

N

N

U

ER

U

IV

ER

U

N

G

byggingeniør

k tusiastis enfacebook.com/handelshogskolenveduis

øvingsrer

N

U

R

VA

IV

U

U

UN

kunnskapssøkende

N

ER

AN

G

Foto: Asbjørn Jensen/UiS

jurist

ER

I

NG

ER

T AV

S

T E T I S T AV A

ITE

ER

V

S ER

ER

godhjertet

N

IV

ER

r

ØKONOMI OG JUSS I en organisasjon tas det mange beslutninger i løpet av en dag. Noen store, andre små, men alle er viktige for virksomheten. Det er avgjørende at beslutningene tas på et riktig grunnlag, og da er det behov for drevne folk med kompetanse innenfor alle de økonomiske og juridiske fagområdene.

101

RETTSVITENSKAP

BACHELOR 3 ÅR 180 STUDIEPOENG

Vil du jobbe med juridiske problemstillinger? Rettsvitenskap gir deg grunnleggende forståelse for rettssystemet og juridisk metode. Om studiet Samfunnet blir mer og mer regulert av lover, kontrakter og ulike former for vedtak. Lover og andre formelle regler har en sentral plass i et moderne demokratisk samfunn. Antallet lover og regler har økt vesentlig de siste årene. Det er et økende behov for juridisk kompetanse på flere områder, og på rettsvitenskap lærer du å bruke regler som i stadig større grad styrer vår hverdag.

102

Hva lærer du? Studiet vil gi deg kunnskap om sentrale juridiske begreper, metode og verdier. I tillegg vil du få en grundig innføring i noen av de viktigste rettsområdene innen privat og offentlig sektor. Etter at du har lært juridisk metode, vil du være i stand til å analysere praktiske og teoretiske rettsspørsmål. Studiet vil gi deg kunnskap om sentrale deler av norsk rett og utvalgte deler av internasjonal rett, og du vil lære å identifisere og løse juridiske problemer. Hva kan du bli? Bachelorprogrammet i rettsvitenskap retter seg mot arbeid innen oljerelatert virksomhet, bank og forsikring, forretningsvirksomhet, offentlig forvaltning og undervisning. Opptakskrav: GENS. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 526

www.uis.no/rettsvitenskap

REGNSKAP OG REVISJON

REGNSKAP OG REVISJON

BACHELOR 3 ÅR

MASTER 2 ÅR

180 STUDIEPOENG

120 STUDIEPOENG

I Norge må man enten være registrert revisor eller statsautorisert revisor for å kunne revidere regnskap for revisjonspliktige selskaper. Kanskje blir du en av dem?

Ønsker du en høyere utdanning som gir deg dybdekunnskap om regnskap, strategisk økonomistyring, juss og finans – og som gir deg et viktig fundament for å bli morgendagens leder? Da kan master i regnskap og revisjon ved UiS være det rette valget.

Om studiet Bachelorprogrammet gir deg en yrkesorientert utdanning innen økonomi og regnskap. Du blir kvalifisert til å utføre regnskap og revisjon av bedrifter, organisasjoner og offentlig sektor. Studiet kvalifiserer til det toårige masterstudiet i regnskap og revisjon. Studiet går over tre år, og for å bli registrert revisor trenger du i tillegg tre års praksis. Det er Finanstilsynet som gir autorisasjon. Hva lærer du? Studiet skal sette deg i stand til å vurdere konsekvensene av samfunnsøkonomiske beslutninger. Etter endte studier skal du ha faglig innsikt, analytisk trening og en forståelse av problemer som kan oppstå innen regnskap og revisjonsfag. Du lærer om ulike verktøy og metoder som brukes innen regnskap og revisjon, og skal etter fullført studium kunne gi en kritisk og selvstendig vurdering av bedrifters årsregnskap. Hva kan du bli? Du kan bli revisor, rådgiver eller konsulent i nasjonale og internasjonale revisjonsselskaper. Du kan også starte eget regnskapsbyrå eller jobbe i Skatteetaten og regnskaps- og økonomiavdelingen til større bedrifter. Jobbmulighetene er mange. Opptakskrav: GENS. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 318

www.uis.no/revisjon

Om studiet Master i regnskap og revisjon (MRR) er et toårig profesjonsstudium som i tillegg gir kompetanse som statsautorisert revisor. I studiet inngår emner innen regnskap, revisjon, juss, strategisk økonomistyring og finans. Mastergraden i regnskap og revisjon gir grunnlag til å søke på doktorgradsstudier. Hva lærer du? I tillegg til avansert kompetanse innen regnskap, revisjon, strategisk økonomistyring og verdsettelse, får du inngående kunnskap om relevante deler av foretaksretten og skatte- og avgiftsrett. Du lærer å løse avanserte bedriftsøkonomiske problemstillinger. Hva kan du bli? Med mastergrad i regnskap og revisjon er du etterspurt i arbeidsmarkedet både lokalt og nasjonalt. Kompetansen er etterspurt i alle bransjer: i revisjonsbransjen, i næringslivet for øvrig og i kommunal og i offentlig sektor. Opptakskrav: Fullført og bestått en av følgende bachelorgrader (tilsvarende 180 studiepoeng): Bachelor i regnskap og revisjon (i henhold til NRØA-plan), bachelor i økonomi og administrasjon (i henhold til NRØA-plan), bachelor i rettsvitenskap (søker med en bachelor eller mastergrad innenfor rettsvitenskap eller juridisk embetseksamen må ha tilsvarende 30 studiepoeng innenfor bedriftsøkonomiske emner eller ha skrevet masteroppgave innenfor regnskap, skatt eller revisjon). Det kreves et gjennomsnitt på minst 3,0 av alle eksamensresultat som inngår i opptaksgrunnlaget. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: .15. april. Utvekslingsmuligheter 2. semester: Karl-Franzens University Graz, Østerrike, Århus Universitetet, Danmark, Lund Universitetet, Sverige med flere.

www.uis.no/mrr

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON

SIVILØKONOMUTDANNING, ØKONOMI OG ADMINISTRASJON

BACHELOR 3 ÅR

MASTER

180 STUDIEPOENG

SPESIALISERINGSRETNINGER: INNOVASJON, ØKONOMISK ANALYSE,

Vil du bli økonom? En økonom er glad i tall og er oppdatert på økonomien i samfunnet. Det er behov for økonomer i alle fagfelt, og dette studiet er perfekt for deg som ønsker gode og allsidige muligheter på arbeidsmarkedet. Om studiet Studiet spenner fra bedriftsøkonomi, regnskap og samfunnsøkonomi til markedsføring, strategi og ledelse. Etter endt utdannelse vil du være kvalifisert til å ivareta økonomiske og administrative arbeidsoppgaver i privat næringsliv, organisasjoner og offentlig sektor. Studiet kvalifiserer også til det toårige masterstudiet i økonomi og administrasjon (siviløkonomstudiet). Hva lærer du? Under studiet vil du få en forståelse av hvordan økonomiske analyser gjøres og hvordan du best mulig kan ta beslutninger innen økonomi og administrasjon. Etter endt utdanning vil du ha grunnleggende faglig innsikt, være analytisk trent og forstå deg på mulige problemer innen fagområdet. Etter å ha fullført utdanningen vil du være i stand til å identifisere, analysere og vurdere rammer for og konsekvenser av beslutninger og prosjekter. I tillegg vil du ha særskilt kompetanse innen en valgt fordypningsoppgave og være trent i innovativ tenkning og entreprenørskap. Hva kan du bli? Bachelorprogrammet gir deg gode og allsidige muligheter i arbeidsmarkedet, og du finner tidligere studenter «overalt»: Bank, finans, revisjon og forsikring; informasjonsteknologi, handel, transport, shipping, industri og energi; offentlig virksomhet og konsulentvirksomhet. Opptakskrav: GENS. Se side 110-111 for mer informasjon. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode: 217 369 Utvekslingsmuligheter 5. semester: KU Leuven , Belgia, EDC Paris Business School, Frankrike, State University of New York - Brockport, University of Otago, New Zealand med flere.

www.uis.no/okadm

ANVENDT FINANS, STRATEGI OG LEDELSE Siviløkonomistudiet gir en bred og spennende faglig plattform som gjør deg attraktiv på dagens arbeidsmarked. Handelshøgskolen ved UiS har nær kontakt med næringslivet og et aktivt studentmiljø.

2 ÅR /120 STUDIEPOENG

5 ÅR /300 STUDIEPOENG

Om studiet Siviløkonomstudiet er blant de mest anerkjente utdanningene i landet og gir deg allsidige karrieremuligheter. Du velger mellom fire spesialiseringer: Innovasjon, Økonomisk analyse, Anvendt finans og Strategi og ledelse. Noen emner gis på tvers av spesialiseringene, andre er spesifikt rettet mot valgt fagområde. Det legges også opp til en betydelig grad av valg underveis.

Om studiet

Hva lærer du? Det gis undervisning i et spekter av emner; du vil møte på fagområder som finans, markedsføring, strategi, organisasjon, ledelse, samfunnsøkonomi, regnskap, revisjon, rettsvitenskap og operasjonsledelse. Anvendt finans: Spesialiseringen forbereder deg på arbeid med finansielle problemstillinger, blant annet å velge foretakets finansieringsstruktur, gjøre verdsettinger, evaluere oppkjøpsbeslutninger og forvalte investeringsporteføljer. Innovasjon: Spesialiseringen gir deg en forståelse av betydningen av innovasjon for den enkelte bedrift og for samfunnet som helhet. Spesialiseringen gir innblikk i hvordan innovasjonsprosesser foregår og hvordan strategier og organisering påvirker bedriftenes evne til å innovere. Strategi og ledelse: Spesialiseringen handler om de store spørsmålene for en organisasjon; hvilke kunder vil vi ha, hvordan skal vi tjene penger, hvem er våre konkurrenter, hvordan skal vi organisere oss? Økonomisk analyse: Spesialiseringen gir deg verktøy til å analysere økonomiske sammenhenger i næringsliv og samfunnet forøvrig.

finans, markedsføring, strategi, organisa-

Hva kan du bli? Siviløkonomistudiet gir deg svært allsidige karrieremuligheter innen privat- og offentlig sektor. Fullført studium kvalifiserer deg også for opptak til doktorgradsprogrammer. Opptakskrav: bachelor i økonomiskadministrative fag eller revisjonsfag. Søknad: via lokalt opptak. Søknadsfrist: 15. april. Utvekslingsmuligheter 3. semester: Oxford Brookes University, Storbritania, KU Leuven, Belgia og mange flere.

www.uis.no/sivilokonom-2

Den femårige mastermodellen baserer seg på 3+2-modellen: Du blir tatt opp på et femårig mastergradsprogram, hvor du først tar en bachelor i økonomi og administrasjon før du fortsetter med den toårige masteren. Hva lærer du? Det gis undervisning i et bredt spekter av emner; du vil møte på fagområder som sjon, ledelse, samfunnsøkonomi, regnskap, revisjon, rettsvitenskap og operasjonsledelse. Se spesialisering master økonomi og administrasjon 2 år. Hva kan du bli? Siviløkonomistudiet gir deg svært allsidige karrieremuligheter innen privat- og offentlig sektor. Fullført studium kvalifiserer deg også for opptak til doktorgradsprogrammer. Opptakskrav: MATRS. Se side 110-111 for mer info. Søknad: via Samordna opptak. Søknadsfrist: 15. april. Søkerkode 5-årig: 217 345 Utvekslingsmuligheter: se økonomi og administrasjon bachelor og master 2 år

www.uis.no/sivilokonom-5

103

ETTER- OG VIDEREUTDANNING Kombiner jobb og utdanning! UiS EVU er Universitetet i Stavanger

104

sin enhet for etter- og videreutdanning. Vår oppgave er å administrere all EVU-virksomhet som faglig utvikles av de ulike instituttene. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr vi kurs både med og uten studiepoeng. Alle EVU-studiene er skreddersydde for deg som ønsker å kombinere jobb og utdanning. EVU tilbyr blant annet fem ulike masterprogram: master i serviceledelse, Executive MBA, master i risikostyring og sikkerhetsledelse, master i relasjonsbehandling og Master in Technology and Operations Management.

EXECUTIVE MASTER IN BUSINESS ADMINISTRATION

MASTER, DELTID 90 STUDIEPOENG

Det er et stort behov for kompetanse innen økonomi, administrasjon og ledelse, markedet ønsker flere gode ledere som kan takle morgendagens utfordringer. Executive MBA-programmet er utviklet av Handelshøgskolen ved UiS i samarbeid med en rekke samfunns- og næringslivsaktører. Du vil få innsikt i et bredt spekter av teorier, teknikker og praksis innenfor økonomi og ledelse. Om studiet I vårt Executive MBA-program har du stor valgfrihet blant mange fag. I tillegg kan du velge om du ønsker å ta hele masterutdannelsen, eller bare plukke enkelte kurs. Kurs som inngår i programmet: Lederskap og mestring 10 sp, Strategi 10 sp, Strategisk Økonomistyring 10 sp, Prosjektledelse 10 sp, Adferdsøkonomi 10 sp, Endringsledelse 10 sp, Fremsynsledelse 10 sp, Strategisk HRM 10 sp, Kontrakt og leverandørrelasjoner 10 sp, Prosjektanalyse 10 sp, Forretningsmodell innovasjon og markedsutvikling 10 sp, Energiøkonomi 10 sp og masteroppgave 30 sp. Studiet er et betalingsstudium. Hva lærer du? Executive MBA ved UiS gir deg bred og avansert innsikt i det bedriftsøkonomiske fagområdet økonomi og ledelse. Den typiske målgruppen for dette studiet er ledere eller kommende ledere i både private og offentlige virksomheter, med et ønske om å gjøre ting bedre. Hva kan du bli? En Executive MBA gir deg en internasjonal tittel og mulighet til å søke jobb over hele verden.

– Da jeg bestemte meg for en EMBA var det viktig med en profesjonell læringsinstitusjon og ikke minst muligheten for å sette sammen min egen fagkombinasjon. Og da ble det jo full klaff med EMBA-programmet hos UiS. Arlin Opsahl Mæland Chief Compliance Officer (CCO) Skandiabanken ASA.

Opptakskrav: godkjent bachelor eller annen treårig høgskole/universitetsutdannelse (180 studiepoeng). I tillegg kreves minimum to års arbeidserfaring. Søknad: EVU-søknadsweb. Søknadsfrist: Det er løpende opptak til masteren. Du må søke om opptak til hvert enkelt emne.

www.uis.no/EMBA

SERVICELEDELSE

MASTER, DELTID 90 STUDIEPOENG

Dette masterstudiet fokuserer på emnene du vil ha bruk for i din karriereutvikling innen typiske serviceorganisasjoner, hvor lederes relasjoner til kollegaer og kunder er det aller viktigste. Gjennom studiet får du utvikle ditt talent og du blir introdusert for verktøyene du trenger for å sikre en livslang karriere. Om studiet Utdanningen legger vekt på kompetanse i strategisk tenkning, ledelse, menneskelige handlingsmønstre og samfunnsforståelse, økonomistyring og relasjonsbygging, organisasjonsidentitet, kommunikasjon og markedsføring. Dette er en erfaringsbasert master på 90 studiepoeng med estimert studietid på tre år, men du kan også ta enkeltemner etter det tidsperspektivet som passer best for deg. Mastergraden består av tre obligatoriske emner, hvert på 20 studiepoeng: Filosofi og serviceledelse, Relasjonsbygging og økonomisk styring, Marked, metode og organisasjonsidentitet, samt en avsluttende masteroppgave på 30 studiepoeng. Studiet er et betalingsstudium. Hva lærer du? Utdanningen gir ytterligere kompetanse knyttet til samhandling mellom mennesker, håndtering av styringssystemer og samfunnskommunikasjon. Gjennom de ulike enkeltemnene vil du få innsikt i filosofiske, psykologiske og strategiske sider ved ledelse. Du vil lære om motivasjon, arbeidsmiljø og teamutvikling. Studiet skal stimulere til å tenke nytt og dermed utfordre tradisjonelle lederroller. Den faglige profilen er bygget opp slik at den henvender seg til en bred målgruppe både innenfor den privat og offentlig sektor. Hva kan du bli? Studiet passer for alle som ønsker å ta en lederutdanning, og som jobber i bransjer hvor relasjoner mellom mennesker er en viktig del av jobben. Opptakskrav: bachelor eller annen grad eller utdanningsløp på minimum tre år (180 studiepoeng). I tillegg kreves minst to års arbeidserfaring. Søknad: EVU-søknadsweb. Søknadsfrist: Det er løpende opptak til studieprogrammet. Du må søke opptak til hvert enkelt emne.

www.uis.no/service

RISIKOSTYRING OG SIKKERHETSLEDELSE

RELASJONSBEHANDLING

MASTER, DELTID

MASTER, DELTID

90 STUDIEPOENG

90 STUDIEPOENG

Trusler mot sikkerhet kan være både naturog menneskeskapte. Med denne masteren vil du utvikle din forståelse for risiko, sikkerhet og sårbarhet i organisasjonen du jobber. Om studiet Dine erfaringer fra yrkeslivet tillegges stor vekt i undervisning, prosjektarbeid, eksamen og masteroppgaven. UiS har et sterkt forskningsmiljø innen samfunnssikkerhet og risikostyring, og du vil møte forelesere og veiledere med lang forskningserfaring. Studiet består av: Risiko, sikkerhet og sårbarhet 20 sp, Dimensjonering, etablering og håndtering av beredskap 10 sp, Sikring/security risikostyring og sikkerhet ift. tilsiktede angrep 10 sp, Risikoanalyse 10 sp, Risikostyring 10 sp, HMS 10 sp, Risikostyring og rettslig regulering 10 sp, Granskingsmetodikk 10 sp, Risiko og sikkerhet i kriseog konflikt-områder 10 sp og masteroppgave 30 sp. Studiet er et betalingsstudium. Hva lærer du? Hva bidrar til ulykker? Og hvordan kan vi unngå uønskede hendelser i organisasjoner og samfunnet for øvrig? Dette vil du lære om på studiet. Du kan i stor grad tilpasse mastergradstudiet til din fagbakgrunn. Hva kan du bli? Mastergraden gjør deg ytterligere kvalifisert til å arbeide med risiko, sikkerhet og sårbarhet på din arbeidsplass. Studiet vil også gi deg konkurransefortrinn ved søking på stillinger med ansvarsområder innen risiko og sikkerhet. Opptakskrav: bachelorgrad (180 studiepoeng). I tillegg kreves minst to års relevant yrkespraksis. Søknad: EVU-søknadsweb. Søknadsfrist: Det er løpende opptak til masterutdannelsen. Du må søke om opptak til hvert enkelt emne. Blir du tatt opp til emnet Risiko, sikkerhet og sårbarhet, er du automatisk kvalifisert til masteroppgaven når valgemnene er avlagt.

www.uis.no/sikkerhet

I løpet av det siste tiåret har det skjedd betydelige endringer i behandling og forståelse av mennesker med psykiske lidelser. Med begrepet «relasjonell behandling» har den humanistiske psykiatrien fått et gjennombrudd nettopp på et relasjonelt nivå. Om studiet I studiet kan du velge fordypning innen miljøterapi eller individualterapi. Utdanningen er tilpasset fagpersoner med bachelor eller tilsvarende innen helse-/ sosialfag og som arbeider miljøterapeutisk eller individualterapeutisk med personer med psykiske lidelser i 1. eller 2. linjetjenesten. Studiet er også åpent for kommunalt ansatte som har behov for denne type utdanning i sitt arbeidsforhold. Studiet er et betalingsstudium. Kurs som inngår i programmet: Psykodynamisk tenkning og forståelse 15 sp., Hvordan forstå og bruke relasjonen Miljøterapeutisk/ Individual-terapeutisk 30 sp., Samspillets og samhandlingens betydning for bedringsprosesser 15 sp. og masteroppgave 30 sp. Hva lærer du? Forskning innenfor emnet har resultert i metode og teori som har stor verdi i arbeidet med pasienter som hemmes av sviktende evne til kommunikasjon og kontakt med andre mennesker. Gjennom mange års klinisk erfaring med disse metodene, har relasjonell behandling blitt en viktig del av det psykiske fagfeltet. Å bringe den erfaringsbaserte kunnskapen fram i en tilgjengelig form er et hovedfokus i denne erfaringsbaserte mastergraden. Opptakskrav: bachelorgrad. Det stilles krav til at søkere har minimum 3 års relevant klinisk erfaring. Det forutsettes også at studentene er i relevant klinisk praksis under hele utdanningen, enten individualterapeutisk eller miljøterapeutisk ut fra studieretning som velges. Søknad: EVU-søknadsweb. Søknadsfrist: Hver annet år.

www.uis.no/relasjonsbehandling

TECHNOLOGY AND OPERATIONS MANAGEMENT

MASTER, DELTID 90 STUDIEPOENG

UNDERVISNING PÅ ENGELSK Ønsker du en tverrfaglig utdanning innen industri og driftsledelse? Denne erfaringsbaserte masteren byr på en kombinasjon av tekniske fag og ledelsesfag. Du lærer om systemteknikk, teknologi og driftsoptimalisering og ledelsesprosesser. Om studiet Masterstudiet retter seg mot ingeniører/ teknisk personell med erfaring fra næringslivet og/eller offentlig sektor. Det at graden inneholder både tekniske fag og ledelsesfag er unikt i Norge. Masteren er relevant for deg som arbeider i en bedrift eller offentlig institusjon med aktivitet relatert til systemteknikk, industriell produksjon, prosess eller design, drift og vedlikehold, risikostyring eller kostnadsberegning. Masteren består av følgende emner: Introduction to Industrial asset management 5 sp, Engineering economics 10 sp, Maintenance engineering & management 10 sp, Risk governance & communications 5 sp, Industrial decisions & Performance management 10 sp, Supply Chain and Lean Management 10 sp, Technology based services & innovation 10 sp og HumanTechnology-Organization 10 sp. All undervisning gis på engelsk. Studiet er et betalingsstudium. Hva lærer du? På studiet lærer du om industriell kapitalforvaltning og økonomi, vedlikehold, risikostyring og kommunikasjon, beslutningstaking og resultatstyring. Som en del av graden kan du også ta emner i blant annet driftsadministrasjon og teknologibaserte tjenester og innovasjon. Hva kan du bli? Studiet passer for deg som har ingeniørfaglig/teknisk bakgrunn og er eller ønsker å bli leder. Opptakskrav: bachelor/cand.mag/annen grad eller utdanningsløp av minimum tre års omfang (180 sp) i et teknisk fag. I tillegg må du ha to års arbeidserfaring innen privat eller offentlig sektor. Søknad: EVU-søknadsweb. Søknadsfrist: Det er løpende opptak til studieprogrammet. Du må søke opptak til hvert enkelt emne.

www.uis.no/mtom

105

EMNEOVERSIKT KURS EVU 2017 Alle etter- og videreutdanningstilbud er skreddersydd for deg som ønsker å kombinere jobb og utdanning: Adferdsøkonomi www.uis.no/emba Dimensjonering, etablering og håndtering av beredskap www.uis.no/sikkerhet Endringsledelse/Change Leadership www.uis.no/emba Energiøkonomi www.uis.no/emba Engineering economics www.uis.no/mtom Executive MBA grunnmodul www.uis.no/emba Filosofi og serviceledelse www.uis.no/service

PH.D.-UTDANNING Ønsker du å bli forsker eller drive med annet vitenskapelig arbeid innenfor privat eller offentlig sektor? Gjør du en god innsats på bachelorog master-nivå åpnes mulighetene for å ta en ph.d.-grad, en utdanning som kvalifiserer til forskningsvirksomhet på høyt faglig nivå, og til annet arbeid hvor det stilles høye krav til vitenskapelig innsikt. En doktorgrad fra UiS gir dessuten grunnlag for ledende arbeid innen privat og offentlig næringsliv.

Forretningsmodellinnovasjon og markedsutvikling www.uis.no/emba Granskingsmetodikk www.uis.no/sikkerhet Helse-, miljø- og sikkerhetsledelse www.uis.no/sikkerhet Human – Technology – Organization www.uis.no/mtom 106

Industrial decisions and performance management www.uis.no/mtom Introduction to Industrial asset management www.uis.no/mtom Koding i skolen www.uis.no/evu Kontrakt og leverandørrelasjoner www.uis.no/emba Maintenance engineering and management www.uis.no/mtom Marked, metode og organisasjonsidentitet www.uis.no/service Norwegian course for foreigners with higher education, level A1, A2 and B1 www.uis.no/evu Supply Chain and Lean Management www. uis.no/mtom Pasientsikkerhet www.uis.no/sikkerhet Prosjektanalyse www.uis.no/emba Prosjektledelse www.uis.no/emba Psykisk helsepedagogikk www.uis.no/evu Risiko og sikkerhet i krise- og konfliktområder www.uis.no/sikkerhet Risikoanalyse www.uis.no/sikkerhet Risikostyring www.uis.no/sikkerhet Risikostyring og rettslig regulering www.uis.no/sikkerhet Risk governance and communications www.uis.no/mtom SIKRING/SECURITY – Risikostyring og sik-

UiS tilbyr i dag ph.d.-utdanning innenfor disse fagområdene: – Kjemi og biovitenskap – Helse og medisin – Informasjonsteknologi, matematikk og fysikk – Lesevitenskap – Ledelse, økonomi og reiseliv – Offshoreteknologi – Petroleumsteknologi – Risikostyring og samfunnssikkerhet, samfunnsvitenskapelig retning – Risikostyring og samfunnssikkerhet, teknisk-naturvitenskapelig retning – Sosiologi, sosialt arbeid og kultur & samfunn – Utdanningsvitenskap Philosophiae Doctor (ph.d.) Fullført ph.d.-utdanning gir graden Philosophiae Doctor. Det er vanlig at ph.d.-kandidater får lønn og kontorplass, enten fra universitetet eller fra eksterne bedrifter og organisasjoner, mens de gjennomfører sitt ph.d.studium. Studiet er normert til tre års fulltidsstudium, og er i hovedsak et forskningsarbeid under veiledning, som består av flere komponenter:

kerhet i forhold til tilsiktede angrep www.uis.no/sikkerhet Strategisk fremsynsledelse www.uis.no/emba Technology based services and innovation www.uis.no/mtom Voksenpedagogikk/Lese- og skriveopplæring for voksne www.uis.no/evu

Avhandlingen Hovedkomponenten i ph.d.-utdanningen er avhandlingen. Den skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid av internasjonal standard, og skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap på fagområdet.

Deltagelse i forskningsmiljøer En ph.d.-kandidat har normalt minst to veiledere som skal veilede kandidaten i det faglige arbeidet med avhandlingen og forskningen. Det er blant annet veiledernes oppgave å presentere studenten for andre aktive forskningsmiljøer, både nasjonalt og internasjonalt. Opplæringsdelen I tillegg til arbeidet med avhandlingen skal alle ph.d.-kandidater fullføre en kursdel, kalt opplæringsdelen. Opplæringsdelen inneholder den faglige og metodiske skoleringen som er nødvendig for arbeidet med avhandlingen og for å gi dypere innsikt i fagområdet. Utenlandsopphold Normalt skal ph.d.-kandidater ved UiS tilbringe minst tre måneder av studietiden ved en utenlandsk forskningsinstitusjon der det er mulig å arbeide med problemstillinger i avhandlingen og få nye perspektiv på forskningsarbeidet. Prøveforelesning og disputas Avslutningsvis kommer prøveforelesning og disputas, en offentlig drøfting og forsvar av den vitenskapelige avhandlingen. Opptakskrav/søknad For å bli tatt opp til et ph.d.-program kreves det høyere utdanning tilsvarende mastergrad innenfor det aktuelle fagområdet med gjennomsnittskarakter ikke dårligere enn B. Ph.d.-studiene har løpende opptak. For mer informasjon se: www.uis.no/forskerutdanning

I godt innovativt selskap Som eneste norske medlem i nettverket European Consortium of Innovative Universities (ECIU) er UiS blitt enda mer internasjonalt. Dette samarbeidet åpner for store muligheter for studenter som er interessert i et annerledes utvekslingssemester! Illustrasjon: Berit Sømme

De 12 universitetene i ECIU-nettverket har mye til felles: De er unge, satser på innovasjon, tilrettelegger for studententreprenørskap og arbeider aktivt for verdiskaping i sine respektive regioner. Nettverket har fokus på innovasjon og nyskaping i nært samarbeid med arbeidslivet. Dette gir spennende muligheter for deg som student, for eksempel til å bli med på innovasjonskonseptet DEMOLA (www.uis.no/demola). Enkelte studier har også avtaler som gjør det mulig for studenter å dra på utveksling til ECIU-universiteter i Spania, Irland, Sverige, Mexico, Danmark, Nederland, Litauen og Finland. Går du med en grunder i magen og er interessert i entreprenørskap? Undersøk dine muligheter blant våre partnere!

Tampere University of Technology

Universitetet i Stavanger

107

Linköping Universitet

Aalborg Universitet

University of Twente

Universitetet i Stavanger Hamburg University of Technology

Dublin City University Kaunas University of Technology

Universitat Autonoma de Barcelona University of Aveiro

Assosierte medlemmer: Southern Federal University, Russland Tecnológico de Monterrey, Mexico

Foto: Kjell Stokke/UiS

Ph.d. (Doktorgrad) 3 år

<<

<<

<<

Master 2 år

Master 5 år

Profesjonsstudie 4-5 år

Bachelor 3 år Årsstudium 1 år

BESØK OSS PÅ UTDANNINGSMESSER

108

GRADSTRUKTUR

Bruk noen timer på en utdanningsmesse nær deg og få nyttig informasjon om dine muligheter for valg av utdanning og yrke! Du møter våre dyktige studentambassadører som forteller deg om studiemuligheter ved Universitetet i Stavanger. I 2017 er vi er representert på følgende utdanningsmesser:

Studietilbudet ved UiS spenner fra grunnstudier til doktorgradsstudier.

Lillestrøm 9-10. januar Kristiansand 16-17. januar Sandefjord 19-20. januar Stavanger 23-24. januar Bergen 26-27. januar Trondheim 2-3. februar Oslo 15-16. februar Haugesund, februar Sauda, januar Stord, januar

Årsstudium Spesifisert emnegruppe innenfor et fast fagområde på til sammen 60 studiepoeng.

VI BESØKER DEG! Sammen med studenter fra alle universiteter i Norge besøker våre UiS-ambassadører videregående skoler i store deler av landet. Sør-Trøndelag uke 3, 4 og 5 Hedmark og Oppland uke 5 og 6 Sogn og Fjordane uke 2 Møre og Romsdal uke 4 og 5 Hordaland uke 1, 2, 3 og 4 Rogaland uke 4, 5 og 6 Aust- og Vest-Agder uke 4 og 5 Telemark uke 6 Oslo uke 2, 3 og 4 Buskerud og Vestfold uke 5 og 6 Akershus uke 1, 2 og 3 Østfold uke 4

Treårige program av lavere grad gir tittelen bachelor. Toårige program på høyere nivå etter bachelor kan gi graden master. For å oppnå en grad må studenten få opptak til, fullføre og bestå et studieprogram. Grunnstudium Studium der opptakskravet er generell studiekompetanse med eventuelle tilleggskrav .

Bachelorgrad Studieprogram som går over tre år og gir 180 studiepoeng. Ferdigutdannede kandidater får tittelen bachelor. Selvvalgt bachelor Studenter som selv setter sammen studieløp utenfor de faste organiserte programmene og tilfredsstiller bachelorforskriftenes krav til fordypning på 80 studiepoeng, bredde på 60 studiepoeng og total mengde studiepoeng (180), kan søke om å få graden bachelor. Studenter som vil søke om «frie» bachelorløp, må kontakte universitetet eller det enkelte fakultet for nærmere informasjon. Påbyggingsstudier/videreutdanning Studier som bygger på fullført grunnutdanning fra høgskole eller universitet. For enkelte studium kan det også være krav om praksis. Mastergrad Et toårig masterprogram (120 studiepoeng) bygger på minst en treårig relevant bachelorgrad eller en tilsvarende høgskole- eller universitetsutdanning. Universitetet i Stavanger tilbyr også noen femårige masterprogram (300 studiepoeng). De tre første årene av programmet er på bachelornivå, og de to siste årene er på masternivå. Ph.d.-program Doktorgraden ph.d. er den høyeste formen for gradsutdanning ved et universitet eller høgskole, og er basert på fullført mastergrad med mer. Programmene blir lyst ut og varer vanligvis i tre år.

SØKING OG OPPTAK Opptak til studier ved Universitetet i Stavanger skjer hovedsakelig på to ulike måter. De fleste grunnstudiene er med i Samordna opptak. De andre studiene har lokalt opptak med søknad via Søknadsweb på www.uis.no. SAMORDNA OPPTAK Samordna opptak er et felles nasjonalt opptak for grunnstudier ved universitetene og de statlige høgskolene. Søkere må søke opptak gjennom www.samordnaopptak.no, hvor du følger veiledningen og fyller ut den elektroniske søknaden. Opptakskravet er generell studiekompetanse med eventuelle tilleggskrav. Nettsiden forklarer detaljert hvordan du søker et studium, opptaksprosess, opptakskrav med mer. Siden åpnes for søknader ca. 1. februar. Ordinær søknadsfrist er 15. april. LOKALT OPPTAK Mastergradsstudier (toårige), påbyggingsstudier og videreutdanninger har lokalt opptak via UiS sin Søknadsweb. Se mer informasjon på www.uis.no/lokaltopptak. De fleste lokale opptak åpnes for søking ca. 1. februar. Ordinær søknadsfrist er 15. april. (Halvårig realfagskurs i vårsemesteret søkes fra 15.oktober til 01.desember). RESTPLASSER På noen av studieprogrammene blir det restplasser etter det ordinære opptaket. Du vil finne oversikt på www.uis.no/ledigeplasser eller www.samordnaopptak.no.

ÅPEN DAG Vi åpner campus for alle interesserte tirsdag 7. mars 2017

VIKTIGE DATOER 15. desember: søknad til studieprogrammene i utøvende musikk. 1. februar: søknad til bachelor i dans. 1. februar: Samordna opptak åpner for søknader. 1. mars: for søkere med opptaksgrunnlag fra land utenfor Norden, realkompetanse, opptak på særskilte vilkår/spesiell vurdering og behov for forhåndsløfte. For mer informasjon om de ulike opptaksgrunnlagene og forhåndsløfte, se www.samordnaopptak.no NB! Noen videreutdanninger ved IMD og noen toårige masterstudier har søknadsfrist 1. mars, se søknadsfrist under hvert enkelt studieprogram.

På Åpen dag får du informasjon om alle studiene våre, du treffer studenter og ansatte som kan svare på spørsmål du måtte ha om studier og studentliv, du får mulighet til å se deg rundt på campus og delta på interessante foredrag som holdes spesielt denne dagen. For mer informasjon se www.uis.no/apendag

15. april: ordinær søknadsfrist. Dette gjelder også søkere som avslutter videregående skole samme vår som en søker opptak. 1. juni: siste frist for omprioriteringer av studieønsker for masterutdanninger- og videreutdanninger via lokalt opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. 1. juli: frist for ettersending av skolegang/utdanning for de som avlegger eksamen i vårsemesteret i søknadsåret. Frist for omprioritering av studieønsker. Også ettersendingsfrist for lokalt opptak. 20. juli: omkring 20. juli vil søkere til grunnstudiene få melding om resultatet av hovedopptaket. Restetorget vil gi en oversikt over ledige studieplasser i Samordna opptak. 25.juli: siste frist for utsending av tilbud i lokale opptak 26. juli : svarfrist for hovedopptaket via Samordna opptak. Frist for å takke ja til å stå på venteliste. 15. august: semesterstart ved Universitetet i Stavanger. Opptak til enkeltemner: Det er mulig å søke opptak til emner. Fristen for å søke er 1. august for høstsemesteret og 1. desember for vårsemesteret.

UiS ALUMNI

Universitetets eget nettverk for tidligere studenter, UiS Alumni, kan gi deg svar på spørsmål om studier. Alumnimedlemmer kan være mentorer, komme på besøk og fortelle om sine erfaringer fra arbeidslivet. Gjennom UiS Alumni vil du ha et godt utgangspunkt for fremtidig nettverksbygging, også når du er ferdig med studiene. Les mer om UiS Alumni: alumni.uis.no

109

VEILEDNINGSTJENESTEN Det kan være vanskelig å bestemme seg for hvilken utdanning man skal søke. Venner og familie kan ha meninger og gi velmenende råd, men det er ditt valg. Dersom du sliter med å bestemme deg, kan det være lurt med en veiledningstime. Veiledning er en samtale som skal bidra til refleksjon over dine muligheter slik at du kan ta gode og informerte valg som er riktige for deg. Samtalen tar alltid utgangspunkt i dine individuelle behov for veiledning, og vi snakker om det som er viktig for deg, og det du lurer på. Veiledningstjenesten holder til i 1. etasje i Arne Rettedals hus på campus Ullandhaug. I tillegg finnes det egne studiekonsulenter for alle studieprogrammene, som kan svare på spesifikke spørsmål om de ulike utdanningene. Dersom du ønsker å snakke med en veileder kan du sende e-post til studieveiledning@uis.no. 110

Tilrettelegging Dersom du har behov for tilrettelegging av studiet ditt på bakgrunn av en funksjonsnedsettelse, er det viktig at du tar tidlig kontakt med oss. Det øker sjansen for at vi kan hjelpe deg så godt som mulig, og at du får hjelp når du trenger den. Les mer om hva vi kan hjelpe deg med, og hva du må huske på selv på nett: http://student.uis.no/studiehverdag/ tilrettelegging/ Tilrettelegging for toppidrettsutøvere Universitetet i Stavanger og Olympiatoppen har en samarbeidsavtale hvor toppidrettsutøvere kan få mulighet til særskilt tilrettelegging i studietiden. For mer informasjon se http://student.uis.no/studiehverdag/ tilrettelegging/ Karriereplanlegging I løpet av studietiden vil tanker og spørsmål rundt veien videre melde seg. Kanskje har du spørsmål om videre studier, overgangen fra studier til jobb eller hvordan du kan påvirke mulighetene dine som jobbsøker. Viktige elementer i karriereplanlegging er for eksempel innhenting av informasjon om arbeidsmarkedet, kartlegging av hvilke verdier og interesser du har og bevissthet om din egen kompetanse. Karriereveiledning kan bidra til å klargjøre de valgene du står overfor og hva som blir riktig for deg. V eiledningstjenesten ved UiS tilbyr individuell karriereveiledning og kurs for studenter. Aktuelle tema er jobbsøking, CV / søknad, kompetansebevissthet og intervjutrening.

OPPTAKSKRAV TIL STUDIER VIA SAMORDNA OPPTAK Universitetet i Stavanger krever generell studiekompetanse for opptak til de ulike grunnutdanningene. Merk at enkelte studieprogram kan ha bestemte krav i tillegg til generell studiekompetanse. GENS Generell studiekompetanse kan du få på flere måter. Det vanligste er treårig videregående skole, yrkesfag med påbygg, eller 23/5-regelen Du kan lese mer om disse og andre veier til generell studiekompetanse på nettsiden www.samordnaopptak.no. Spesielle opptakskrav I tillegg til kravet om generell studiekompetanse er det fastsatt spesielle opptakskrav for enkelte studieprogram. HING Generell studiekompetanse og Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og R2 og Fysikk 1. Har du bestått 2-årig teknisk fagskole (rammeplan fra 1998/99 eller tidligere ordninger) eller 1-årig forkurs for ingeniørog maritim høyskoleutdanning er du kvalifisert uten generell studiekompetanse eller spesielle opptakskrav. Har du godkjent teknisk fagskoleutdanning etter Lov om fagskoleutdanning av 2003, må du dokumentere kunnskaper tilsvarende Matematikk R1 og R2 og Fysikk1. KJØK Generell studiekompetanse og fagbrev som kokk, institusjonskokk, servitør, resepsjonist, pølsemaker, baker, konditor eller tilsvarende. LÆREAL Generell studiekompetanse og • gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og • minst 35 skolepoeng og • matematikk R1(eller S1 og S2) og enten matematikk R2 eller fysikk 1 og 2 eller kjemi 1 og 2 eller biologi 1 og 2 eller informasjonsteknologi 1 og 2 eller geofag 1 og 2 eller teknologi og forskningslære 1 og 2. LÆRER Generell studiekompetanse og • gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og • gjennomsnittskarakter 4 eller bedre i matematikk (224 timer) og •minst 35 skolepoeng Du dekker karakterkravet i matematikk hvis du har ett av følgende programfag: S1, S2, R1 eller R2. Søkere som dekker opptakskravene til grunnskolelærer- og 5-årig lektorutdanninger etter den gamle ordningen, men som i 2016 ikke dekker kravet om minst karakteren 4 i matematikk, vil få tilbud om forkurs. Det vil si at hvis du har • gjennomsnittskarakter mellom 3 og 4 i matematikk (224 timer) • gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og •minst 35 skolepoeng får du tilbud om forkurs for å dekke kravet om minst karakteren 4 i matematikk. Hvis du består forkurset, dekker du karakterkravet i matematikk til grunnskolelærer og 5-årig lektorutdanning. Resultatet av forkurset teller ikke med i rangeringen av søknaden, og det gir ikke uttelling hvis du søker andre studier. Forkurset varer i 4 uker, og tilbys sommeren før studiestart. Kunnskapsdepartementet kommer tilbake med mer informasjon om dette, som Samordna opptak vil videreformidle. MATRS Generell studiekompetanse og Matematikk R1 eller Matematikk S1 og S2. REALFA Generell studiekompetanse og Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og enten Matematikk R2 eller Fysikk 1 og 2 eller Kjemi 1 og 2 eller Biologi 1 og 2 eller Informasjonsteknologi 1 og 2 eller Geofag 1 og 2 eller Teknologi og forskningslære 1 og 2. SIVING Generell studiekompetanse og Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og R2 og Fysikk 1. Har du bestått 1-årig forkurs for ingeniør- og maritim høgskoleutdanning er du kvalifisert uten generell studiekompetanse eller spesielle opptakskrav. Har du 2-årig teknisk fagskole (rammeplan fra 1998/99 eller tidligere ordninger) må du dokumentere kunnskaper tilsvarende Matematikk R2. Har du godkjent teknisk fagskoleutdanning etter Lov om fagskoleutdanning av 2003, må du dokumentere kunnskaper tilsvarende Matematikk R1 og R2 og Fysikk 1. Det stilles ikke krav om generell studiekompetanse for søkere med bestått 2-årig teknisk fagskole.

Foto: Elisabeth Tønnessen

KVOTER Kvote for førstegangsvitnemål: Kvote for førstegangsvitnemål er for søkere som ikke fyller mer enn 21 år i søknadsåret, og som etter tre år i videregående opplæring har fått utstedt førstegangsvitnemål som gir generell studiekompetanse. Ordinær kvote: Alle søkere konkurrerer i ordinær kvote. I denne kvoten konkurrerer du med konkurransepoengene dine. Konkurransepoeng er summen av skolepoeng, alderspoeng og tilleggspoeng. Forkurskvote: På 3-årige ingeniørutdanninger er inntil 20 % av studieplassene reservert for søkere med ettårig forkurs med full fagkrets. Du har full fagkrets hvis du har fullt forkurs, uten fritak i fag. Har du vitnemål fra forkurs med fritak i ett eller to fag, vil du ikke konkurrere i forkurskvoten. Forkurset må være godkjent. Du blir poengberegnet på grunnlag av karakterene dine fra forkurset, slik at du får en karakterpoengsum. I denne kvoten konkurrerer du bare med karakterpoengsummen din, og du får ikke med tilleggspoeng eller alderspoeng. Praksiskvote bachelor i journalistikk: Opptak til journalistutdanningen skjer etter de samme reglene som ved andre grunnutdanninger ved universitetet, men inntil 10 prosent av studentene kan bli tatt opp i en egen kvote, der en får tilleggspoeng for journalistisk praksis. Kravet om generell studiekompetanse gjelder også for søkere i denne gruppen. Praksiskvote bachelor i hotelledelse: Fra og med opptaket 2016 vil inntil 50% av studieplassene bli satt av til de som har minst et års relevant praksis fra hotell/restaurantbransjen. ANDRE KRAV Krav om politiattest Etter Lov om universiteter og høyskoler er det krav om politiattest ved opptak til studier der studenter i forbindelse med obligatorisk praksisopplæring/klinisk undervisning kommer i kontakt med pasienter, barnehagebarn, elever eller andre. Ved UiS gjelder reglene om politiattest følgende studier: • Barnevernspedagogutdanning • Barnehagelærerutdanning • Grunnskolelærerutdanning • Idrett, bachelor og årstudium • Lektorutdanninger • Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) • Sykepleierutdanning • Sosialt arbeid Dersom politiattesten viser at du er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep eller grove voldsbrudd, kan det få konsekvenser for gjennomføringen av visse studier. Søkere som får tilbud om plass ved et av disse studiene, og som ikke har merknad på politiattesten, skal legge fram politiattesten for lærestedet senest ved studiestart. Søkere som får tilbud om plass ved et av disse studiene, og som har merknad på politiattesten, skal sende politiattesten til lærestedet innen 3 uker etter at de fikk tilbud om studieplass. En eventuell avgjørelse om utestenging blir fattet av lærestedets klagenemd. Hvordan søke om politiattest? Du må få opptak til studiet, før du kan søke om politiattest. Politiattesten får du ved å sende en søknad til politiet. Attesten skal ikke være eldre enn tre måneder. Hvis du ikke leverer politiattesten, får du ikke anledning til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring. Dette betyr at du ikke får anledning til å gjennomføre utdanningen. Krav om medisinsk testing I forbindelse med praksis eller klinisk undervisning må studenter ved bestemte utdanninger og/eller ved bestemte praksissteder gjennomføre undersøkelser for tuberkulose og meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA). Tuberkuloseundersøking Studenter ved helse-/sosialfagutdanninger og lærerutdanninger plikter å gjennomgå tuberkuloseundersøking. Krav til testing gjelder også ved andre utdanninger dersom du har praksis/klinisk undervisning innen helse/sosialsektor eller pedagogisk sektor. Kravet gjelder dersom du de tre siste årene har oppholdt deg minst 3 måneder i land utenfor Vest-Europa, USA, Canada, Australia, New Zealand eller Japan, og skal være i Norge lengre enn tre måneder. Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) Studenter som skal ha praksis eller klinisk undervisning ved sykehus, sykehjem og andre boformer for heldøgns pleie, plikter å gjennomgå undersøking for meticillinresistente gule stafylokokker. Kravet gjelder dersom du i løpet av de siste 12 månedene har arbeidet i helsevesenet eller har vært innlagt på helseinstitusjoner i land utenfor Norden. Kravet til undersøking gjelder også dersom du i løpet av de siste 6 månedene på andre måter kan ha vært utsatt for smitte i Norge eller i utlandet.

GRATIS IT-OPPLÆRING TIL STUDENTER Universitetet i Stavangers IT-avdeling tilbyr gratis IT-opplæring til alle nye studenter. I høstsemesteret kan du delta på en serie kurs innen Office pakken. Her er noen eksempler på våre mest populære kurs: Samarbeid med Office365: Praktisk opplæring i Office365 som gjør samarbeid enklere. Du kan jobbe med Office hvor som helst og du kan dele dem med andre, og til og med redigere dem samtidig med andre i sanntid. Excel: Praktisk opplæring i Excel, som er det mest fleksible og profesjonelle regnearkprogrammet der du vil lære om funksjoner, enkle formler, formatering, flere regneark og utskrift. PowerPoint: Praktisk opplæring i PowerPoint som er det mest fleksible og profesjonelle presentasjonsprogrammet der du vil lære om utforming, tekst, bilder, figurer og fremvisning. Word: Praktisk opplæring i Word som er det mest fleksible og profesjonelle tekstbehandlingsprogrammet og du vil lære redigering, formatering, sideformatering, språkverktøy, tabeller og maler. Fullstendig oversikt over IT-avdelingen ved UiS sine tjenester finner du på student.uis.no/it-hjelp/

111

1. Ivar Langens hus 2. Kjølv Egelands hus 2B. Universitetsbiblioteket 3. SiS sportssenter 4. Paviljong 4 5. Elise Ottesen-Jensens hus 6. Studentenes hus 7. Ellen og Axel Lunds hus 8. Kitty Kiellands hus 9. Paviljong 14 10. Arne Rettedals hus 11. Kjell Arholms hus 12. Paviljong 13 - Skolestua 13. Hagbard Lines hus 14. Paviljong 9 15. Studentboliger 16. Hulda Garborgs hus 17. Måltidets hus 18. Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning

n

S t av a n g

e r s e nt r

um

16

ossen Madlakr

e Tel

gr

af

1 D

15 15

5 A

6

B

7

F

E

ktør H efteyes v ei

15

C

2

d ire

K j e l l A r h o l m s g ate

13 8

3

10

4 9

14

12 11

15 Kri

sti ne Bo nn

Kj

ev

ies

15

el

lA

rh

ol

m

ve

sg

i

at

e

18

112

ULLANDHAUG CAMPUS

P r o f e s s o r O l av H a n s s e n s ve i

17

Stavanger Lufthavn Sola Sandnes

Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Telefon: 51 83 10 00 www.uis.no

StOr – StudentOrganisasjonen

Opptakskontoret Arne Rettedals hus Telefon: 51 83 10 52 E-post: opptak@uis.no

www.stavangerstudent.no

Studieveiledning Arne Rettedals hus Telefon: 51 83 10 60 E-post: studieveiledning@uis.no Universitetsbiblioteket Kjølv Egelands hus Telefon: 51 83 11 00 UiS EVU Etter- og videreutdanning Kitty Kiellands hus Telefon: 51 83 30 41 E-post: evu@uis.no SiS – Studentsamskipnaden i Stavanger Kitty Kiellands hus Telefon: 51 83 33 00 E-post: sis@sis.uis.no www.sis.uis.no

Studentenes hus Telefon: 51 83 24 02 E-post: stor@stor.uis.no

Det humanistiske fakultet, fakultetsadministrasjonen Hagbard Line-huset, 2. etasje Telefon: 51 83 34 00 Institutt for musikk og dans Bjergsted Telefon: 51 83 40 00 Institutt for kultur- og språkvitenskap Hulda Garborgs hus Telefon: 51 83 34 00 Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Hagbard Line-huset Telefon: 51 83 34 00 Institutt for barnehagelærerutdanning Hagbard Line-huset Telefon: 51 83 34 00

Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning Professor Olav Hanssens vei 10 Telefon: 51 83 32 00

Det teknisk-naturviten-

Nasjonalt senter for læringsmiljø og adferdsforskning Hulda Garborgs hus Telefon: 51 83 29 00

Telefon: 51 83 17 00

Det samfunnsvitenskapelige fakultet, fakultetsadministrasjonen Kjølv Egelands hus, C-335 Telefon: 51 83 15 00

Institutt for matematikk og naturvitenskap Kjølv Egelands hus Telefon: 51 83 17 00

Norsk hotellhøgskole (NHS) Ellen og Axel Lunds hus Telefon: 51 83 37 00 Handelshøgskolen ved UiS Ellen og Axel Lunds hus Telefon: 51 83 15 55 Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag Kjølv Egelands hus Telefon: 51 83 15 00/15 35 Institutt for sosialfag Institutt for helsefag Kjell Arholms hus Telefon: 51 83 41 00

skapelige fakultet, fakultetsadministrasjonen Kjølv Egelands hus, D-320

Institutt for petroleumsteknologi Kjølv Egelands hus, E-302 Telefon: 51 83 17 25

Institutt for dataog elektroteknikk Kjølv Egelands hus Telefon: 51 83 17 00 Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi Kjølv Egelands hus Telefon: 51 83 17 00 Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging Kjølv Egelands hus Telefon: 51 83 17 00

Illustrasjon: Berit Sømme

Jernaldergården

U l l a n d h a u g ve i e

U

SIT

E T E T I S TA

VA

kroppsøvingslærer

ET I ST AV

AN

G

U

ET I ST AV

AN

journalist VA

NG

N

IV

ER

AN

G

N

IV

ER

SIT

E T E T I S TA V

AN

G

E T E T I S TA V

genial AN

G

U

E T E T I S TA

VA

NG

sporty G

U

AN

N

IV

ER

N

IV

S ER

ITET

ET I ST AV

AN

G

genial

E T E T I S TA

VA

NG

U

SIT

sporty

E T E T I S TA

VA

rektor

Poenggrenser for de ulike studiene ved UiS høsten 2016 NG

N

IV

ER

SIT

E T E T I S TA

VA

rektor

Utdanning

ORD.

Først. Forkurs

Barnehagelærerutdanning bachelor

34.8

28.8

Barnehagelærerutdanning, deltid bachelor

39.1

AK

Barnevern bachelor Biologisk kjemi bachelor

43.5 46.1

38.3 43.4

Byggingeniør bachelor 50.0 45.2 32.0 Byplanlegging master 5 år 47.8 43.2 Dataingeniør bachelor 48.4 38.6 AK Drama årsstudium AK AK Elektroingeniør bachelor 43.8 AK 32,5 NG ER

R VE

SIT

En poenggrense er aldri bestemt på forhånd, men avgjøres av flere faktorer. De kan derfor variere fra år til år. Her vises poenggrensene etter suppleringsopptaket i fjor. Mer informasjon finner du på Samordna opptak sine nettsider. www.samordnaopptak.no

ER

S

I

SIT

ER

ER

ET I ST AV ITET

N

R VE

entusiastisk

Til mange studier er det flere kvalifiserte søkere enn det er studieplasser. Derfor har studiene poenggrenser. Poenggrensene angir den med lavest poengsum som kom inn i opptaket. Det er en indikasjon på hvor vanskelig det er å komme inn på et studium.

ER

U

SIT

ER

I

entusiastisk

E T E T I S TA V

G

journalist

N

SIT

ER

U

ER

U

IV

ITET

U

ET I ST A

ER

st N

N

IV

U

U

ITET

G

IV

NG

ER

AN

VA

ER

S ER

N

S ER

kroppsøvingslærer

T AV

S TA

SIT

ER

ER

ærer N

ER

Foto: Asbjørn Jensen/UiS

G

IV

IV

ER

AN

N

begeistret

jazzmusiker

T AV

NG

ER

U

ITET

ER

ER

IV

N

S ER

IV

ER

ER

ker

N

U

G

ER

AN

U

T AV

Engelsk språk og litteratur bachelor Engelsk årsstudium Fjernsyns- og multimedieproduksjon bachelor Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn, deltid Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn, matematikk Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn, norsk Historie bachelor Historie årsstudium Hotelledelse bachelor Idrett/kroppsøving bachelor Idrett/kroppsøving årsstudium Industriell økonomi, andre linjer master 5 år Industriell økonomi, petroleumsteknologi master 5 år Informasjonsteknologi master 5 år Journalistikk bachelor Kjemi og miljø bachelor Konstruksjoner og materialer master 5 år Kunst og håndverk, årsstudium Lektor 8.-13. trinn, humanistiske fag , master Lektor 8.-13. trinn, realfag, master Maskiningeniør bachelor Matematikk årsstudium Matematikk og fysikk bachelor Nordisk årsstudium Nordisk språk og litteratur bachelor

AK 41.2 44.7 36.1 AK 44.4 AK AK 40.8 AK 41.2 41.6 58.6 59.8 50.8 43.0 AK 52.6 44.0 43.7 47.9 46.2 54.4 AK AK AK

AK AK 38.4 37.1 AK 42.7 AK AK AK 39.3 37.9 40.0 50.6 41.8 44.4 40.8 AK AK 32.9 42.7 44.3 36.4 AK AK AK AK

Offshoreteknologi master 5 år Petroleumsgeologi bachelor Petroleumsteknologi bachelor Petroleumsteknologi master 5 år Regnskap og revisjon bachelor Reiselivsledelse bachelor Religion årsstudium Restaurantledelse årsstudium Rettsvitenskap bachelor Sosialt arbeid bachelor Sosiologi bachelor Sosiologi årsstudium Statsvitenskap bachelor Sykepleie bachelor Økonomi og administrasjon - siviløkonom, master 5 år Økonomi og administrasjon bachelor

AK AK AK AK 49.6 36.3 AK AK 53.1 46.7 41.0 45.2 40.0 46.2 53.1 47.1

AK AK AK AK 39.3 33.6 AK AK 47.9 42.1 34.7 39.7 37.6 39.3 49.3 42.7

ORD.: Ordinær kvote Først.: Kvote for førstegangsvitnemål Forkurs: Forkurskvote AK: alle kvalifiserte søkere

AK

32.5

AK

Årsstudier Historie Religion

HOTELL OG REISELIV Bachelorstudier Hotelledelse Hotelledelse Y-vei Reiselivsledelse Årsstudium Restaurantledelse

Årsstudium Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Årsstudium Idrett/kroppsøving

Femårig master Grunnskolelærer 1.–7. trinn Grunnskolelærer 5.–10. trinn, norsk Grunnskolelærer 5.–10. trinn, matematikk Lektor 8.–13. trinn Lektor realfag 8.–13. trinn

DRAMA OG KUNST & HÅNDVERK Årsstudier Drama Kunst og håndverk

U

ER

SITE

VA

N

G

Vær noe

TE

T E T I S TAVA

NG

ER

I

Vær noe

TET I ST A

U

Femårig master i teknologi (siv.ing.) Byplanlegging Informasjonsteknologi Industriell økonomi Konstruksjoner og materialer Offshoreteknologi Petroleumsteknologi

Bachelorstudium Idrett/kroppsøving

R

I

Bachelorstudium Barnehagelærer

IDRETT

GE

UN

Bachelor i ingeniørfag Bygg Data Elektro Elektro Y-vei Kjemi og miljø Maskin Petroleumsgeologi Petroleumsteknologi

N

IV

SI

N

IV

ER

SITE

mens du blir noe

TET I ST A

VA

N

G

mens du blir noe

STUDIETILBUD 2017–2018

Bachelorstudium Historie

LÆRERUTDANNINGER

ER

ER

HISTORIE OG RELIGION

E

AN

ER

Bachelorstudier Sykepleie Barnevern (barnevernspedagog) Sosialt arbeid (sosionom)

INGENIØR OG SIVILINGENIØR

UNIVERSITETET I STAVANGER

HELSE- OG SOSIALFAG

V

T I S TAV

UN

VÅRE GRUNNUTDANNINGER:

RS

TE ITE

V

MEDIEFAG Bachelorstudier Journalistikk Fjernsyns- og multimedieproduksjon

MUSIKK OG DANS Bachelorstudier Utøvende musikk Dans Årsstudier Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Utøvende musikk

SPRÅK OG LITTERATUR Bachelorstudier Engelsk språk og litteratur Nordisk språk og litteratur Årsstudier Engelsk Nordisk

VÆR NOE MENS DU BLIR NOE

REALFAG Bachelorstudier Biologisk kjemi Matematikk og fysikk Årsstudium Matematikk

SAMFUNNSFAG Bachelorstudier Sosiologi Statsvitenskap Årsstudium Sosiologi

UNIVERSITETET I STAVANGER STUDIETILBUD 2017-2018

ØKONOMI OG JUSS Bachelorstudier Økonomi og administrasjon Regnskap og revisjon Rettsvitenskap Femårig master Siviløkonom

www.uis.no facebook.com/UniStavanger @UniStavanger @UniStavanger @UniStavanger