Studentavisen Unikum (2) 2018

Studentavisen for Agder

G R AT I S | F e b r u a r 2 0 1 8

Utforsker livsfarlig dop for å pugge bedre

“

Det funket fett, men jeg fikk voldsomt migrene og mistet matlysten.

Kvinne, 19 år

Endringer i kantina i makt over pensumlister i netthets i Student bucket list i Nesten påkjørt i Husleiejuss

Innhold

Leder Valgkomiteens hegemoni Hvem skal få lov å representere studenter i våre viktigste styrer, råd og utvalg? De erfarne, de frimodige, de nytenkende eller de offensive.

Det hviler selvsagt ikke noe motsetningsforhold mellom disse egenskapene.

Likevel var det et viktig spørsmål som Unikums skribent Bastian Wiik stilte i desemberutgaven av dette magasinet. Nemlig hvilke egenskaper som skal vektes når noen velges inn, mens andre velges bort.

Diskusjonen ble utløst etter at innstillingen til studentrepresentanter i universitetsstyret ble kjent. Valgkomiteen gikk for kontinuitet, og innstilte de som allerede satt der: Christine Alveberg og Kjetil Nyjordet. Spennende emner som Theodor Helland, Ingvild Sommerfelt og Robin Amir Moudnib nådde ikke opp.

STA-leder Kai Steffen Østensen og medlem i valgkomiteen, Kim Richard Henden Klem, engasjerte seg begge i debatten, hvor de proklamerer viktigheten av å kjenne til sakene, prosessene og menneskene. Noe de har rett i. Mye av årsaken til at studentenes makt er så lav som den er, skyldes at hyppige utskiftninger gjør at man sjelden rekker å etterlate seg et politisk fotspor. Der ansatte gjerne velges for fire eller seks år, velges studenter kun for ett år av gangen. Østensen sa det selv slik: “Selv om det er kjipt at erfarne får gjenvalg, er det også gunstig for studentene på UiA fordi det gir kontinuitet og studenter som kjenner til sakene som diskuteres. Det går selvsagt en grense, men jeg vil påstå at kjennskap til sakene noen ganger trumfer årlig utskiftning – uavhengig av nye perspektiver eller ikke.”

Det bør ikke hvile noen tvil om at de representantene som velges, må være dem som kan gjøre den beste jobben for oss studenter (ikke seg selv). Hvem som har gjort seg fortjent til en posisjon er derfor uvesentlig. Om man har sittet i vervet tidligere må man i enda større grad enn resterende kandidater kunne dokumentere at man har gjort en særskilt god jobb. Kontinuitet er i seg selv ingen egenskap dersom resultatene uteblir.

Grå, men trygg. Slik virket innstillingen til UiA-styret for oss som følger studentpolitikken utenfra. Valgkomiteens kjennskap til kandidatene trumfer helt klart vår. De har gjennomført nøye vurderinger og intervjuer med samtlige kandidater. Opplevelsen fra tilskuerplass er likevel at den føyer seg inn i et mønster hvor valgkomiteer på UiA ikke velger å se helhetlig på hvem som innstilles.

Spredning i kjønn, studieretning, alder, egenskaper og nasjonalitet er etter mitt skjønn avgjørende når mandatet er å være samtlige studenters representant. Å se bort fra helhetlig representasjon, og heller telle plusser og minuser på hver enkelte kandidat, mener jeg har negative ringvirkninger for de ganske ulike studentene man blir valgt til å representere.

Når valgkomiteen heller ikke tar stilling til at mannen de innstilte, også sitter som leder i SiA-styret, altså en gedigen interessekonflikt, er det grunn til å spørre oss om det er slik valgkomiteer skal jobbe i fremover. Den samme tanken fikk jeg i sommer da tre faste og to (av tre) varaer som ble innstilt til læringsmiljøutvalget, alle hadde samme kjønn.

Unikum mener at valgkomiteer må tenke helhetlig. At det ikke finnes rom for å droppe enkelte aspekter når listen settes opp. En innstilling bør være gryteklar anbefaling. Ikke en kladd.

(For dem som måtte lure: Studentparlamentet trosset innstillingen, og valgte Robin Amir Moudnib til universitetsstyret.)

Redaksjon: UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand S ORG.NR.: 984 544 677 TELEFON: 911 45 962 EPOST: red@unikumnett.no NETTSIDE: unikumnett.no TWITTER: twitter.com/unikumnett Facebook: facebook.com/studentavisenunikum Publisert februar 2018 Utgave nummer 2

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.

Ansvarlig redaktør : Matias Smørvik Redaktører: Mia Wright, Odd Magne Vatne, Kamilla Josefine Rudberg Grafisk ansvarlig: Vera Baklanova Forside: Magnus Hanserud Ljøstad Journalister/Skribenter: Nora Nussle Torvanger, Kristian Tyse Nygård, Roar Frivold Skotte, Franz Rose Bengtson, Katrine Tveito, Miriam Ormøy Ibsen, Mats Sauro Høimyr, Christian Aarstad, Sofie Søndergaard Klit, Thea Gvalia, Johannes Ward Heimdal, Åsmund Mjåland, Phally Long Prum, Daniel Hubner, Bastian Wiik, Aida Mahmody, Mia Wright, Didrik Rud, Pål Øymoen, Levi Jansen, Signe Seim Vestrheim, Lars Jørpeland

4

Endringer i kantina

6

Nesten påkjørt på sykkel

7

Vil bli NSO-leder

8

Hvem skal bestemme pensum?

10

Studentnytt

12

Husleiejuss

14

Fantastiske forelesere: Michael John Prince

16

Puggedop inntar lesesalene

20

Lær oss språk + månedenes ord

21

STA: Ansvaret er vårt

22

Misforståelser om feminisme

23

Netthets og negativ frihet

25

Kulturkalender + Unikum digger

26

Dødsdømt forlag lever

27

Oppskrift: Torsk

28

Student bucket list

30

The triumph of engineers

Matias Smørvik redaktor@unikumnett.no 911 45 962

GJESTESKRIBENTER: Kai Steffen Østensen, Jacob Haugmoen Handegard, Daniel Helland Fotografer: Tobias Hole Aasgaarden, Didrik Rud, Hanne Klingenberg, Magnus Hanserud Ljøstad, Yeonjae Kim, Didrik Eliassen Illustratører: Camilla Rennesund, Thea Gvalia, Gundersen, Odd Magne Vatne

Asbjørn

Oddane

DESKEN: Vera Baklanova, Sofie Søndergaard Klit, Thea Gvalia, Ida Elise Andersen, Mahamed Salad, Jorge Prieto KORREKTUR: Odd Magne Vatne DAGLIG LEDER: Saif Khan Trykking: Bjorvand & Co Opplag: 1200

februar 2018 unikum nr 2

3

Endringar i Noreg si

beste studentkantine Tekst: Signe Seim Vestrheim Foto: Yeonjae Kim

Seks år på rad har Kafé Kampus blitt kåra til landet si beste studentkantine.

Med eit slikt godt rykte - kvifor gjere endringar i kantina?

4

UIA-budsjettet

Nye endringar som vart sett i gang frå og med studieoppstart i januar inkluderer at det ikkje lenger er servering av mat etter klokka 16, medan ein før kunne kjøpa middag fram til klokka 17. Ei anna endring som er gjort er at det no ikkje lenger finst eit middagstilbod der ein kan velje seg ut ein rett på ein meny for ein gitt pris, men i staden kan ein velje kva matrettar- og kor mykje ein vil ha av kva rett i ei buffetordning.

Prisen kan ein også no regulere sjølv, då ein tek den mengda ein vil ha for 16,90 kr pr. hekto. Studentane har ulike meiningar om den nye ordninga, som kjøkkensjef og leiar for kantinedrifta gjerne vil høyra for å kunne gjere kantina best mogleg eigna for studentar.

Etter etterspurnad frå STA om å få middag på vekt i staden for faste menyar, tok leiinga for kantina desse ynskja med seg for å lage ei kantineordning som studentane ville ha. Kjøkkensjef Jette Kristensen og leiar for kantinedrifta, Jon Egil Andersen, meiner nemleg at kantina skal vera det beste moglege tilbodet for studentar. Kristensen hevdar også at ein like viktig grunn til at dei no er gått over til buffetordninga ”plukk og miks” er erfaringa dei har hatt med matsvinn. Kristensen meiner det er meir miljøvenleg at studentane sjølv forsyner seg med den matmengda dei vil ha.

Olea (20) og Linn-Katrin (20), som begge studerer samfunnsplanlegging, er nøgde med den nye kantineordninga, og tykkjer det er fint med ei forandring. Dei er begge to særs nøgde med at ein no kan plukka og miksa den maten ein sjølv ynskjer, og ser på det som eit stort pluss for miljøet at ein no forhåpentlegvis kastar mindre mat. Det einaste dei ser kan vera utfordrande for somme med buffetordninga er at det fort kan verta meir stress som kjøpar når ein plutseleg må plukke og mikse sjølv samstundes som ein må tenke på kor mykje det kjem til å koste. Dette seier også musikkstudenten Sindre (23) seg einig i. Han meiner at det var enklare før, ettersom ein kunne velje seg ein rett og vite akkurat kva rett ein fekk for den bestemte prisen på menyen. Kjøkkensjef Kristensen ser poenget til studentane, men seier at det er ein tilvenningssak

som truleg kjem til å lønna seg. Kristensen har forståing for at studentar fort kan gå på ein smell med tanke på mengde og pris dei fyrste gongane dei tek i bruk buffeten og vil gjerne ta omsyn til dette, men meiner også at når ein lærer seg å porsjonera riktig vil dette ha ein sunn effekt på både lommeboka og miljøet.

Fleire studentar meiner den nye opningstida er problematisk ettersom mange sluttar i forelesingar klokka 16 og rekk difor ikkje å nytte seg av middagstilboda i kantina. Til dette svarar kantineleiar Jon Egil Andersen at opningstidene er ei tilpassing som er gjort etter at dei over lenger tid har opplevd mindre pågang i kantina så seint på dagen. Jette Kristensen legg også til at sidan dei ynskjer at kantina skal vera eit tilbod som er mest mogleg ”inn i tida” og best tilpassa studentar har dei valt å kutte ut middagstilbodet, sidan dei ser at studentar ofte synest det er for tidleg å eta middag før klokka 17. Eit alternativ til dei som ynskjer å ete middag på universitetet er å kjøpe varm mat i kiosken, som også har fått eit utvida mattilbod og er ope til kl. 18. Kristensen ber også alle hugse på at i eksamenstida vert det sjølvsagt lengre opningstider for å tilpasse studentane sine behov.

Musikkfaglærarstudentane Ingrid (22) og Ida (22) meiner maten framleis er god i kantina, og synest det er fint at ein kan velje ulike rettar.

Det dei derimot ser på som ei utfordring er å vera allergikar når ein skal plukke og mikse mat i buffeten. Kjøkkensjef Kristensen er einig i at dette kan vera ei stor utfording når ein skal forsyne seg frå ein buffet. Dette er noko som kanskje var enklare når ein kunne bestille ein bestemt rett som ein visste var allergifri, utan å bekymra seg for om reiskap vart flytta mellom dei forskjellige rettane. Det er også noko som vil bli fylgt med på om det skulle verta eit stort problem. Jette Kristensen og Jon Egil Andersen tek gjerne i mot tips, meiningar og idear om kantina, ettersom målet ikkje er å gå i overskot, men å ha ei kantine som er det beste moglege tilbodet for studentar. 

februar 2018 unikum nr 2

5

Tekst: Matias Smørvik | Foto: Didrik Rud

– Nesten kjørt ned av hissig billist

UiA-student Saif Khan forteller at han var millimeter unna å bli påkjørt på universitetsaksen på vei fra UiA. Nesten-ulykken som skulle bli en skremmende start på dagen, fant sted mandag morgen, 29. januar. Klokken hadde akkurat passert 09 da Khan syklet på Østerveien i retning sentrum.

- Jeg var akkurat ferdig med å trene på Spicheren, og skulle på jobb i Kristiansand. Den første strekningen syklet jeg på fortauet. Da jeg nådde nedoverbakken ved Lovisenlund skole la jeg meg ut i bilveien. Det var ingen trafikk, og jeg foretrekker å sykle på bilveien for å unngå å treffe fotgjengere, forteller Khan.

Viste fingeren Kort tid etter at han hadde syklet ut i veien fikk han øye på en bil som sto parkert utenfor et boligfelt. For ordens skyld jobber Khan i studentavisen Unikum som daglig leder.

– Egentlig måtte han kjøre rundt for å komme ut på veien, men han kjørte rett over gangfeltet og mot meg. Det var nesten så han traff meg, men jeg kom meg heldigvis ut til siden. Det var veldig nære på, sier Khan.

Sjåføren fulgte opp med å tute og å vise fingeren. Khan og bilisten som virket å være i 50-årene havnet så i en voldsom diskusjon om hvorvidt syklister har rett til å ta i bruk bilveien.

Syklister spyles ned Etter konfrontasjonen tok Khan et bilde av bilen, som han ti minutter senere leverte på politistasjonen. Operasjonsleder John Repstad i Agder politidistrikt bekrefter overfor Unikum at de fikk en melding om uaktsom bilkjøring mandag morgen.

– Politiet har vært i kontakt med begge parter. Bilisten gir en litt annen versjon av forholdet. Saken er ikke anmeldt, derfor vil ikke saken bli etterforsket. Det med at syklister ikke kan bruke er bilveien er likevel helt feil. Syklister har like mye rett på veien som bilerførere, men man må følge trafikkreglene selvfølgelig, sier Repstad.

Han ønsker ikke å uttale seg nærmere om hvilken annen forklaring bilisten

6

NÆR PÅKJØRT

har gitt. At politiet får flere meldinger fra syklister som føler seg angrepet av bilister, legger han derimot ikke skjul på.

– Vi har hatt ganske mange av den type forhold. Som for eksempel at biler sneier syklister i høy hastighet eller skyter spylevæske mot dem. Særlig treningslag der syklistene kjører flere i bredden er utsatte. Det er også derfor man har kjørt mange kampanjer med blant annet Thor Hushovd og Vegvesenet. Det rare er at det bare er i Norge dette er et problem. Reiser du til Sør-Europa er situasjonen en helt annen. I Italia kan du ligge fire i bredden uten problem, der er de vant med syklister, sier Repstad.

Ble skjelven Khan sier han kom greit fra hendelsen, selv om det hele var en skummel opplevelse.

– Jeg ble temmelig overrasket da han dukket opp fra ingen sted. Da han nesten traff meg var jeg forbanna og etter hvert ble jeg skjelven, sier Khan.

Tekst og foto: Matias Smørvik

STA-leder Kai Steffen Østensen bekrefter på sin egen Facebook-side tirsdag 31. januar at han ønsker seg det høyeste vervet i norsk studentpolitikk.

Vil ha leder-vervet i Norsk Studentorganisasjon Østensen har i tre år vært en del av STA-styret ved UiA. Det første året satt han som tillitsvalgtansvarlig før han de to seneste årene har fungert som leder. På grunn av STAs valgordning kan han ikke stille til ledervervet en tredje gang, men tar altså nå fatt på et enda større verv - leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO).

– Jeg er veldig motivert for å jobbe videre for studenter. De erfaringene jeg har gjort meg som STA-leder tror jeg kan være verdifulle. Samtidig har jeg jobbet mye med politikk de siste fem årene, og føler meg komfortabel med det å potensielt være leder i NSO. Det jeg har lært meg de siste årene, tror jeg kan løfte organisasjonen, sier Østensen til Unikum.

I sitt kandidatur skriver han at han har fått være med på en politisk reise han simpelthen elsker og at han nå vil jobbe for mindre frafall i høyere utdanning og være premissleverandør for viktige studentsaker, samt hvilke arbeidsplasser Norge trenger i fremtiden.

Tre lange måneder Hvem som velges avgjøres på landsmøtet til NSO i Tønsberg 20.-22. april.

Tidligere er det kjent at Ida Austgulen fra Høgskolen i Bergen stiller til samme verv. Sannsynligvis vil også flere lansere sine kandidaturer i løpet av de neste dagene.

Kai Steffen Østensen, som under høstens stortingsvalg sto på nominasjonslisten til Arbeiderpartiet, sier han ser frem til valgkampen som venter ham.

– Det blir tre lange måneder før det endelig avgjøres. Jeg ser frem til en god

valgkamp hvor vi som er kandidater gjør hverandre gode. Det ligger et stort press på det å ønske seg et så stort og betydningsfullt verv, sier han.

Det “politiske spillet” NSO sine landsmøter har hatt rykte på seg for å ha vært preget av politisk spill, med utstrakt lobbyvirksomhet og sammensvergelser for å oppnå posisjoner. Dette bildet tegnet også studentavisen Universitas i etterkant av fjorårets valgthriller. Østensen tror ikke et slikt scenario blir tilfelle under årets valg.

- Vi har hatt en gjennomgang på valgkulturen under ledermøtene til NSO. Alle er opptatt av det skal være trygt å stille til valg, og at det handler om å finne de beste kandidatene til de ulike vervene. Det “spillet” vi har hørt om tror jeg vi i mindre grad vil oppleve i år, sier han.

Han poengterer at han har flere saker han brenner for, men at han har et sterkt ønske om å gjøre avstanden mellom NSO og de lokale studentdemokratiene mindre enn hva tilfellet er i dag.

- Det skjer mye bra i dag, og vi er heldige som har de tillitsvalgte vi har. Om vi kan forankre NSO sine gjennomslag i de lokale organisasjonene, kan vi stå enda sterkere som en studentbevegelse. Der har vi enda litt å gå på. Vi må legge inn støtet for å bygge gode lokale organisasjoner, sier Østensen.

Om Østensen blir valgt, vil han ikke være den første kandidaten fra UiA til å inneha vervet som leder av NSO. Øyvind Berdal satt nemlig som leder i studieåret 2012/13. 

FEBRUAR 2018 unikum nr 2

7

– Uheldig at emneansvarlig bestemmer hva som skal stå på pensum Tekst: Christian Aarstad

Ved flere utdanninger på UiA er det en person alene som bestemmer studentenes pensumlister.

Instituttleder Hans Hodne mener det er et stort problem dersom emneansvarlig får det siste ordet når listene lages.

Hvordan pensumlisten skal se ut er et vanskelig spørsmål. Utvelgelsesprosessen er forskjellig alt etter hvilken institusjon og hvilket institutt man tilhører.

Forelesere og kolleger kan i enkelte tilfeller også ha økonomisk interesse i å få bøker de selv har forfattet representert på pensumlister.

Ved institutt for religion, filosofi og historie på Universitetet i Agder er det et studieråd som har det endelige ordet for hvilke bøker som skal stå på pensumlisten. Dette forklarer førstelektor Andreas Aase til Unikum.

- Det er jo faglærere som kommer med innspill, så må vi sende det til studierådet. Og det er de som bestemmer, forteller Aase.

Emneansvarlig har makt Utvelgelsesprosessen er annerledes ved institutt for økonomi. Instituttleder Liv Bente Hannevik Friestad skriver i en e-post til Unikum at det er emneansvarlig som bestemmer, men at mange diskuterer med sine kollegaer om spørsmålet.

- Når det kommer til hvilken lærebok, hvilke forskningsartikler og annen litteratur som legges opp som pensum i det aktuelle semester, så er det den emneansvarliges oppgave. Den som er emneansvarlig er ansvarlig for det faglige innholdet og nivået for emnet, og han eller hun vurderer om det finnes pensumlitteratur som er bedre og mer dekkende for innholdet i emnet enn den som ble lagt til grunn da emnet ble etablert. Emneansvarlig beslutter hvilken pensumlitteratur som skal brukes det aktuelle semesteret, skriver instituttlederen.

- Ofte vil denne personen også være den som har utviklet emnet, forsker på tema relevant for emnet, er spesialist på feltet, og underviser hele eller det meste av emnet, men det er ikke alltid slik. Mange drøfter valg av pensumlitteratur for «sitt» emne med kolleger, fortsetter Friestad.

- Diskusjon basert på faglige argumenter Hans Hodne mener det er et stort problem at emneansvarlig er den som har det siste ordet. Hodne fungerer til daglig som instituttleder for religion, filosofi og historie, - Problemet oppstår når den som er emneansvarlig helt og holdent selv kan bestemme hva som skal stå på pensum. Det er uheldig, sier Hodne.

Hodne mener utvelgelsesprosessen ved sitt institutt er av god kvalitet. Han tenker at det ikke er noe problem at faglærerne gjerne kjenner de som sitter i studierådet.

- I studierådet sitter det to ansatte fra fagmiljøet, pluss to studenter og instituttleder. Vi er et stort institutt på UiA, men forholdene er jo så små at alle kjenner alle. Hvis man vil være halvkorrupt kan man sikkert få til det hvis man vil, men det er diskusjoner basert på faglige argumenter når vi diskuterer pensumlitteraturen, forklarer Hodne.

Gevinst for å skrive selv Ved institutt for religion, filosofi og historie er det en lang og stolt tradisjon for å skrive fagbøker for høyere utdanning. Hodne sier at han selv gjør det og at det er mange pensumbøker som er skrevet av folk i fagmiljøet.

Når man selv skriver pensumbøker, fører dette ofte til at man utvikler seg som foreleser. Man får nye impulser, dukker ned i ulike kilder og får et nærmere innblikk i det man arbeider med.

- Jeg tenker at det er veldig bra at det er noen lærere som prioriterer å skrive

8

hvem skal bestemme pensum?

lærebøker. Det er naturlig at det skjer knyttet opp mot de kursene som man underviser i.

Det som gir prestisje på et universitet er forskning. Det gir ikke mye goodwill eller prestisje å skrive lærebøker. Vi må være veldig forsiktige med å lage et system som tar motivasjonen fra oss som er interesserte i å skrive lærebøker, forteller Aase.

Han etablerte selv Portal forlag som blant annet utga en rekke lærebøker innen høyere utdanning, frem til de i 2017 ble kjøpt opp av Cappelen Damm.

- Det at jeg får anledning til å skrive lærebøker, er et av de viktigste bidragene til at jeg utvikler meg selv faglig. Mange av oss som driver mest med undervisning står i fare for å gjenta oss selv når vi foreleser. Skriver du lærebøker, må du oppdatere deg, du må ta deg sammen og lære deg noe nytt. Dette kommer studentene til gode, fortsetter han.

Tjener lite penger «Legitimeres korrupsjon i akademia?» var spørsmålet Jens Lægreid stilte til leserne av Khrono 28. desember. Lægreid er leder for studentparlamentet ved UiO og er spesielt kritisk til at de emneansvarlige kan ha økonomiske interesser.

11. januar kom det frem i Universitas at mangeårig emneansvarlig Ottar Hellevik har tjent et millionbeløp ved å ha boken sin på pensum siden 1970. I artikkelen kommer det frem at Cappelen oppgir at forfatteren får rundt 15 prosent av inntektene fra hvert boksalg.

- Akkurat det (at det er korrupsjon, journ.anm.) var et tips jeg fikk etter å ha snakket med fagkyndige. Det kan treffe innenfor korrupsjonsbestemmelser, men da blir det også en avveining om hvor mye gevinst det er snakk om.

Hvis det er snakk om stor gevinst og bruk av en tillitsposisjon til å erverve seg personlig gevinst, så kan det være innenfor å drøfting det. Korrupsjonslovgivningen i Norge er veldig bred, så det blir rettspraksis som må fange opp vurderingene. Det er ikke gjort noen lignende vurdering slik jeg har sett og jeg har ikke kompetanse til å ta den vurderingen selv, sier Lægreid til Unikum.

Aase sier selv at han bare har skrevet et hefte som studentene får. Han holder nå på med en lærebok om globaliseringens historie. I denne sammenheng skal Aase skrive en forfatterkontrakt som gjør det mulig å tjene penger. Han skal foreslå boken som pensum.

- Han som har skrevet denne artikkelen har et litt konspiratorisk utgangspunkt. Han ser ikke det positive i at vi som jobber på en forskningsinstitusjon også bruker tid på å skrive lærebøker. Og det ville jo vært rart om vi ikke skrev lærebøker i det som vi underviser i. Hvis du ikke har lov til å ha egne bøker på egne pensumlister, så synes jeg det ville vært ganske merkelig. Når han antyder at lærebokforfattere tjenester masse penger, så er ikke det sant for det store flertallet, sier Aase, som forteller at det kun er omtrent fem prosent av lærebokforfatterne som tjener gode penger.

Det er både økonomiske og faglige faktorer i spill her. De økonomiske, som Lægreid er mest kritisk til, og de faglige i at det kan behefte maktposisjoner og skape et ensformig perspektiv når faglærer har sin ene bok på pensumlisten. Siste ord om temaet er neppe sagt. 

Foto: Yeonjae Kim

Spiste 81.000 retter på en uke Rekordmange tok til Kristiansands restauranter under årets “spis uteuka”.

Hos mer en 50 spisesteder var det mulig å spise en rett for enten 100, 125 eller 150 kroner. I år (2018) ble det satt ny rekord med 80.936 solgte retter.

Det er nøyaktig 40 flere enn i fjor.

Henning Ross Vestavik, prosjektleder for «Spis Ute Uka» sier at han har lagt merke til at det blir større og større andel studenter som benytter seg av matfesten, som tidligere het «Spis for 100». Han er overbevist om at et slikt tiltak virker forlokkende på studentene.

– Med Palmesus og alt vi kan by på i Kristiansand, er det blitt en attraktiv by å bo i. «Spis Ute Uka» startet vi med for å få litt action i serveringsbransjen i det som før var den stilleste uka i februar. Nå har det endt opp med at det er 17.mai hver dag i byen, sier han til Unikum.

Viktig seier for Kunstsiloen Prosjektet tok et langt steg mot å bli realisert da Vest-Agder sa ja til å gi 25 millioner kroner til utbygging av kulturhuset.

Dermed er den siste av de offentlige finansieringspostene på plass. Arbeiderpartiet kunne i realiteten velte prosjektet da saken ble behandlet hos Fylkestinget 13. februar. Aps Randi Øverland hadde foreslått en alternativ finansieringsplan, som fikk en nokså lunken mottakelse blant de andre aktørene. En intern uenighet i partiet gjorde at representantene i partigruppa fikk stemme fritt, noe som endte med seier til Kunstsiloen og nei til den alternative finansieringen.

– Det er en gledens dag når fylkestingene med så stort flertall vedtar å støtte prosjektet. Dette er en viktig milepæl selv om det er mye arbeid som gjenstår, sa ordfører Harald Furre (H) til Fædrelandsvenen da saken var vedtatt.

– Hvor kan sultne studenter få mest mat for pengene?

– Jeg tenker at Snadderkiosken har et kjempetilbud med burger, brus og ventepølse. Der blir man garantert mett, sier Vestavik, og legger til at Snadderkiosken er en klassiker i byen som alle nye studenter bør oppleve.

Erfaringsmessig er det de største restaurantene, Mother India, Hos Naboen og Slakter Sørensen, som opplever mest trykk. I fjor serverte de mat til 5000 mennesker i løpet av uka.

– Det er tøff konkurranse i byen nå, med mange aktører på banen. Jo bedre jobb de gjør, jo enklere er det å få til at kundene kommer tilbake igjen, forteller han.

Stor undersøkelse vil vite hvordan du har det I starten av februar ble Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) 2018 sendt ut til alle norske studenter under 35 år. Undersøkelsen spør om en rekke temaer knyttet til studenters helse og trivsel, som psykisk helse, trakassering og mobbing. Den forrige ble gjennomført i 2016.

Resultatene fra undersøkelsen blir ofte sitert i politiske diskusjoner, samtidig som at den skal legge grunnlaget for helsehjelp til studenter.

Tirsdag 13. februar var det 17.000 studenter som hadde svart på undersøkelsen, noe som tilsvarer 10,6 prosent av de spurte. Kommunikasjonssjef i Sammen, Marita Monsen, mener det tallet er lavt.

– Vi ser vi må gjøre en innsats for å få flere studenter til å svare, sier hun til studentavisen Studvest.

De gjør nå det de kan for å øke svarandelen.

Foto: Yeonjae Kim

10

studentnytt

– Vi har både sendt live på Facebook og stått på stand på studentsenteret for å synliggjøre undersøkelsen. «Helsesista» har også snakket om den på Snapchat-kontoen sin, forteller Monsen.

Studentnytt Tekst: Matias Smørvik og Kamilla Rudberg

Foto: Elisabeth Rafshol

Unikum på Snapchat Studentavisen Unikum gjør sin debut på appen Snapchat. Legg oss til dersom du vil følge Unikums arbeid fra innsiden.

Det er også mulig å følge oss på Facebook, Instagram og unikumnett. no. I tillegg kan du abonnere på en rekke podkaster.

2300 studenter lurte Lånekassen - må betale Bor du hos foreldrene dine har du ikke krav på lån og stipend på linje med studenter som bor i for seg selv. I likhet med fjoråret har Lånekassen gjennomført en stikkontroll for å avdekke fusk. Der ble til sammen 2300 studenter tatt i juks.

Lånekassen sier til studentavisen Universitas at studenter forsøkte å jukse seg til hele 36 millioner i løpet av 2017. Det betyr at 2321 studenter må belage seg på et enda større studielån enn de kanskje hadde sett for seg. Den vanligste straffen er at stipend-andelen blir omgjort til lån.

– Å gi uriktige opplysninger til Lånekassen for å få et stipend de ikke har rett til, er misbruk av samfunnets velferdsgoder, sier Kristine Eilertsen, utviklingsdirektør i Lånekassen, til Universitas.

– Vi ser at andelen ligger jevnt på 4-5 prosent. De aller fleste studenter er ærlige, og det er vi veldig glad for. Bokontroller er et tiltak for å forebygge misbruk av ordningen med utdanningsstipend. Det er viktig at samfunnets velferdsordninger ikke misbrukes, og studiestøtte skal gå til de som har rett på det, sier Eilertsen.

Parkeringsavgift snart på plass Fra og med mars skal det ikke lenger være mulig å parkere gratis ved campus Kristiansand. Det skriver UiA på sine nettsider.

Det er godt over et år siden universitetsstyret, med støtte fra Studentparlamentet, vedtok at skal koste ti kroner dagen å la bilen stå på universitetet parkeringsplass. Ordningen som innføres vil være lik den som allerede er på plass i Grimstad.

– Hovedprinsippet blir at alle skal betale. Også toppledelsen, om noen skulle lure på det. El-bilene skal også betale som andre biler. Det vil koste 10 kroner å stå parkert i 14 timer – og ingen skal stå parkert lenger.

Handicap-parkeringen fortsetter som før, med offentlig godkjent bevis.

Brekker du beinet eller er midlertidig bevegelseshemmet, sjekk med Tilretteleggingskontoret om du kan få midlertidig tillatelse, skriver universitetet på sine nettsider.

Det er Europark som har vunnet anbudet om å drifte parkeringsavgiften og å dele ut eventuelle parkeringsbøter. Det varsles en strengere ordning, hvor også kreativ parkering blir straffet.

– Bare parkering innenfor oppmerkede felt, andre får gebyrer. De går for øvrig ikke i Europarks lommer – men inn på egen UiA-konto. Europark får ikke bonus for å skrive ut mange gebyrer heller, presiserer UiA. Når du har betalt for en dag, kan du kjøre av gårde og komme tilbake samme dag uten å betale en gang til. Men reiser du til Campus Grimstad må du betale der også.

Det blir satt av et større felt for gjester og korttidsparkering på de to øverste radene mot sverd-monumentet. Her blir satsen 20 kroner per time.

februar 2018 unikum nr 2

11

Plagsom nabo, med plagsomme unger Jeg har bodd i denne leiligheten i to uker og vil flytte ut! Da jeg var på visning, så jeg verken den store mugg-flekken ved sengen og var heller ikke klar over at småbarnsfamilien over ville bråke så mye om morgenen. Dette er sykt slitsom da jeg jobber flere nattskift og må sove når jeg kommer hjem. Det står at jeg har tre måneder oppsigelsestid i kontrakten, og det er lite trolig at huseieren finner noen andre til å ta over leiligheten frem til oppsigelsestiden går ut. Finnes det noen muligheter for å flytte ut, uten å måtte betale leie ut oppsigelsestiden?

Anders: Hvis muggsoppen er så omfattende at den medfører en mangel etter husleieloven, så kan du heve leieforholdet, som betyr at du kan flytte ut og ikke betale fra den dagen du flytter. Du må først gå i dialog med utleier, som skal gis sjansen til å utbedre mangelen.

Det kan jo tenkes at muggsoppen kan fjernes og at det kan tas grep så den ikke kommer tilbake. Når det gjelder bråk fra etasjen over, så må du tale normalt bråk fra normalt bruk av en familieleilighet i en bygning av den kvaliteten du leier i. Det er neppe hevingsgrunn at du synes det bråkes for mye om morgenen hvis det bare er snakk om vanlig livsutfoldelse. Da må du nok i stedet si opp leieavtalen og betale ut oppsigelselstiden.

Studentjuristen: Utgangspunktet er at man har risikoen for egne forutsetninger. Dette vil si at dersom det var avgjørende for deg at det skulle være stille og rolig på dagen, er dette noe du burde ha opplyst utleier om på forhånd. At du jobber nattevakt er vanskelig for utleier å vite, og vanlig støy fra naboer med barn er vanlig på dagtid.

Dersom du opplyste om dette på forhånd, og utleier gå deg uriktige opplysninger rundt dette, kan dette utgjøre en mangel som kan være et «vesentlig mislighold» av avtalen, og som derfor gir deg hevingsrett etter loven.

HJELP, JEG ER LEIETAKER! Tekst: Matias Smørvik | Illustrasjon: Odd Magne Vatne Leieavtalen er signert og flytteeskene er dyttet over dørstokken. Med forsiktig optimisme ser du fremover mot det som skal bli ditt nye hjem. Nå er det bare en ting som er sikkert: Dette kommer aldri til å gå helt etter planen.

På denne dobbeltsiden presenterer vi fem halvfiktive problemer, som Studentjuristen og Huseiernes Landsforbund har takket ja til å bryne seg på. For Studentjuristen har Embla Holltrø, Per Åsmund Sandåker og Elise Hanstveit Grepsly lånt sin ekspertise. For Huseiernes Landsforbund stilte jurist Anders Leisner.

Må jeg vaske en gang til?

Vi bor i et kollektiv med fire mennesker, som alle har signert en huskontrakt som løper ut 10. august. Siden jeg flyttet hjem til Molde før sommeren, så vasket jeg ut av rommet mitt allerede i starten av juni. I tillegg vasket og skrubbet jeg badet fullstendig rent, noe som er mer enn en fjerdedel av fellesområdet. Nå sier de jeg bor med at jeg må reise tilbake til Kristiansand for å være med å vaske fellesområdene. At jeg vasket for to måneder siden har tydeligvis ingenting å si, fordi det har blitt skittent igjen. Kan de virkelig kreve dette?

12

husleiejuss

Anders: Har du er leieforhold sammen med tre andre som løper ut 10. august så er dere i fellesskap ansvarlig for at leiligheten tilbakeleveres i ryddig og rengjort stand. At du har valgt å flytte ut før har ingen betydning. Du må enten selv være med å vaske før overlevering, eventuelt finne måter å belønne de andre leierne på så de rengjør for deg.

Studentjuristen: Husleieloven § 10-2. Tilbakelevering. Den dagen leieforholdet opphører, skal leieren stille husrommet med tilbehør til utleierens disposisjon. (...) Er ikke annet avtalt, skal husrommet med tilbehør være ryddet, rengjort og i samme stand som ved overtakelsen, bortsett fra den forringelse som skyldes alminnelig slit og elde, og de mangler som utleieren selv plikter å utbedre.

Etter dette tyder loven på at husrommet skal være rengjort den dagen leieforholdet opphører, altså 10. august. I så tilfelle kan de vel i prinsippet kreve at du sørger for å bidra til at pliktene etter loven / avtalen blir oppfylt; enten du selv kommer og vasker eller sørger for at noen andre tar din del av oppgaven.

Selv om du i dette tilfellet i utgangspunktet har tatt din del av oppgavene, vil det ikke være tilstrekkelig å gjøre dette flere måneder i forkant ettersom det naturligvis vil bli skittent igjen.

Vårt råd i en slik situasjon er at, før du reiser, avtaler med de andre i kollektivet hvordan rengjøring skal foregå ved opphør av leieforholdet.

Husleieavtalen Når man skal leie husrom inngås husleieavtaler. I Norge er det slik at det er avtalefrihet, og man kan i utgangspunktet avtale det man vil (med viktige unntak…). Men husleieloven inneholder likevel minstevilkår for hva en husleieavtale kan inneholde, det vil si at det kan ikke avtales eller gjøres gjeldende vilkår som er mindre gunstige for leieren enn det som følger av bestemmelsene i husleieloven.

- Studentjuristen

Gartner uten tillatelse Uten å spørre huseieren, har jeg sådd litt ulike planter og trær i hagen til huset vi leier. Det er snakk om tre busker, noen roser og to mindre trær. Jeg har også luket vekk noen av de buskene som var der. Nå ser hagen ganske annerledes (og mye penere) ut enn da vi flyttet inn. Det står i kontrakten at vi kan benytte utearealet fritt, men nå er huseieren ganske sint og krever penger for å sette hagen tilbake til status quo.

Hva skal jeg gjøre?

Anders: Også hagen skal leveres tilbake i noenlunde samme stand som da du overtok den. Du kan ikke fjerne planter og plante trær og busker uten å ha en avtale med utleier om dette. Du må nok finne deg i at utleier vil ha tilbake hagen sin slik den var.

Studentjuristen: Det er huseiers eiendom du bruker, og du skal etter husleieloven § 5-1 annet ledd “behandle husrommet med tilbørlig aktsomhet og for øvrig i samsvar med leieavtalen”. Utgangspunktet er altså leieavtalen, og denne må tolkes.

At leieavtalen sier at du kan ”benytte utearealet fritt” kan være litt vanskelig å tolke. Vår umiddelbare forståelse av dette er at man kan bruke utearealet fritt og oppholde seg der, men ikke endre utearealet fritt. Dette innebærer at du etter avtalen ikke har rett til å foreta endringer i hagen. Vårt råd: Snakk med huseier, kanskje dere kan bli enige om en løsning. Alltid spør huseier før du gjør noe på eller i eiendommen eller husrommet.

Sinnsykt irriterende kjærlighet Kjæresten til romkameraten er på besøk fem netter i uken. Minst! Hun bruker badet, tar opp plass og har til og med ryddet seg sin egen hylle i kjøleskap så vel som fryseren. Nå fant jeg akkurat ut at hun har registrert vår adresse som sin egen i folkeregisteret. Ingen spurte meg om det var greit at kollektivet med to personer plutselig ble til tre. Burde ikke kjæresten i minste fall betale husleie? Kan hun virkelig bare flytte inn, uten at jeg har noe jeg skulle sagt om saken?

Studentjuristen: I husleieloven § 7-1 første ledd står det at: “Leieren har rett til å ta opp i sin husstand sin ektefelle eller samboer, [...]. Opptak av andre personer i husstanden krever godkjenning fra utleieren.”

Vi forutsetter at det ikke er snakk om et ekteskap i dette tilfellet. Det kan være tale om etablering av et samboerskap mellom din romkamerat og kjæresten, noe det etter husleieloven ville være adgang til. Men loven forutsetter (etter dens forarbeider) at det må være tale om et stabilt kjærlighetsforhold hvor de har / eller tar sikte på å skape en felles økonomi, tar sikte på å bli ektefeller, lever i et ekteskapslignende forhold, har/har hatt/venter barn eller lignende. Vi vet ikke omfanget av dette kjærlighetsforholdet mellom din romkamerat og kjæresten hans, men ettersom dere her bor i et kollektiv og sannsynligvis er studenter antar vi at denne kjæresten ikke er å regne som “samboer” i lovens forstand.

Hvis det ikke her er snakk om en “samboer” må utleier godkjenne at kjæresten bor der.

Konklusjon: Dersom forholdet ikke er å anse som et samboerforhold har hun ikke rett til å bo der uten utleiers samtykke / godkjenning. Vårt råd er at du må snakke med utleier som deretter må ta tak i problemet.

Ulønnsom ærlighet I løpet av en fest klarte vi å knuse glassflaten som er festet til kjøkkenviften.

Jeg har virkelig ikke lyst til å betale for å få det fikset. Jeg vet at huseieren er ikke så nøye med å inspisere etter utvask og jeg er hundre prosent sikker på at han ikke kommer til å legge merke til det manglende glasset. Er jeg nødt til å si ifra?

Studentjuristen: Mellom deg som leier og utleier foreligger det et kontraktsforhold. I kontraktsretten finnes det et alminnelig lojalitetsprinsipp som innebærer at kontraktspartene skal vise lojalitet og gjensidig respekt og dette alene tilsier at du bør si fra om den knuste glassflaten. Du plikter si fra om den knuste glassflaten på kjøkkenviften, og vårt råd er at du bør holde dine forpliktelser.

Anders: Som leier er du ansvarlig for å levere tilbake leiligheten i samme stand som du overtok den, med fradrag for normal slit og elde. Å knuse en glassplate i løpet av en fest er ikke vanlig slitasje. Plata må erstattes.

februar 2018 unikum nr 2

13

Tekst og foto: Levi Jansen

Filmforsker som hater å parkere «Individet forholder seg til samfunnet, og vice versa.»

Fagfeltet hans går ut på at kultur skaper litteratur, og at litteratur skaper kultur. Det er i det minste den kortfatta forklaringen. Det er også viktig at studentene ser forbindelsen mellom kulturen og det som skjer historisk. Den hyppige bruken av estetiske elementer er et kjennetegn på at du er i en forelesning med Michel John Prince. Han har også gjort seg opp noen betraktninger om forskningsfeltet hans.

kommer han med to strofer av «The Tiger», et dikt av William Blake:

– Filmskapning, fra bok til film. Det er en prosess som for det første beskjeftiger mange mennesker, for det andre koster det veldig mye penger, og sist, men ikke minst, skal folk like den.

– Spørsmålet Blake kommer med er til en tiger. Hvem hadde tigeren lyst til å snakke med? Det er kreativt tenkt av Blake. Jeg er amatørmusiker på si, og jeg føler en tvang til å utfolde meg kreativt, og sånn jeg ser det er det å være foreleser også en kreativ uttrykksform; det er kunst. Akkurat som diktet. Individet forholder seg til samfunnet, og vice versa. Rent faglig er jeg opptatt av hvordan vi påvirkes av samfunnet og hvordan vi påvirker samfunnet. Hva gjør man med samfunnet som det er i dag, og hvordan vil vi videreutvikle det? Det handler det om.

For å være nominert som fantastisk foreleser bør man ha noen triks i ermet. Michael nøler litt før han gir uttrykk for at noen av knepene hans er «top secret», men noe er han komfortabel med å avsløre.

– Jeg tror at læring skjer best når studentene føler seg trygge, og derfor prøver jeg å bruke humor, dermed blir stemninga litt lett og ledig. Hvis stoffet er vinklet på forskjellige måter kan det være hjelpsomt hvis det i utgangspunktet er vanskelig å forstå.

Det hjelper selvfølgelig å vite hva du snakker om! Jeg bruker også engelsk skolemetode, som går ut på å sette pensum i en bredere kontekst. Måten jeg bruker rommet på er også et triks, jeg beveger meg mye, og det hender at jeg starter forelesninga fra bakerst i rommet så alle må snu seg. Det er selvfølgelig med det målet å få øya til folk opp fra skjermen. På samme måte bruker jeg øyekontakt. Det trengs en begeistret foreleser for å begeistre studentene.

– Jeg forstår veldig lite av dagens ungdom, sikkert mye fordi jeg knapt forstår meg selv. Hadde jeg ikke hatt en datter på samme alder som studentene mine ville jeg antakelig forstått enda mindre, men jeg prøver etter beste evne å gjøre stoffet spennende, forståelig og engasjerende.

– Hvorfor brenner du for faget ditt?

Han tar litt betenkningstid og endrer spørsmålet til «HVA får deg til å brenne?», dette for at svaret skal passe bedre. Deretter

14

Fantastiske Forelesere

«Tyger Tyger, burning bright, In the forests of the night; What immortal hand or eye, Could frame thy fearful symmetry?»

Til vanlig starter dagen til Michael med utsøkt kaffe ved skrivebordet hans hjemme, rundt syv om morgenen. Han sykler til jobb en gang mellom 9 og 12, sommer som vinter. Både han og kona eier to sykler for to årstider – altså fire til sammen. I disse dager er han opptatt med ufattelig mange veiledningsoppgaver for både bachelor – og masterstudenter. Michael elsker å kjøre bil, men hater å parkere.

Noen faste – Nevn 3 historiske personer du ville hatt rundt middagsbordet?

– I dag ville jeg laget lasagne og invitert Mark Twain, Kurt Vonnegut og David Foster Wallace. Ingen kvinner dessverre, men det går bra. Vi kan røyke sigarer og drikke whiskey.

– Beskriv studentene dine med 3 ord?

– Nysgjerrige, åpne og konsekvente.

– Hvilken opplevelse fra UIA husker du best?

– Jeg har god hukommelse, og det jeg husker best er faktisk job-

bintervjuet i februar 2005. Jeg måtte gå fra byen, og da jeg kom frem så jeg universitet ligge foran meg, dette var før det lå en kunnskapspark der. På vei gjennom kantina håpte jeg så inderlig på å få jobben, jeg ønsket virkelig å jobbe her. Det er et minne som dukker opp i hvert fall én gang i uka den dag i dag.

FANTASTISKE

– Hva ville du gjort hvis du ikke var foreleser?

– Skrevet romaner og musikk. Gjort noe kreativt.

– Hvilken bok leser du nå?

– Time out of Joint, av Philip K. Dick.

OG HVOR DE ER Å FINNE

– Hvilke hobbyer driver du med på fritiden?

– Lyddesign, synthesizers og gitar. Jeg har en gitarsamling på rundt 20 gitarer nå. Lager litt musikk med andre ord.

– Hvor går drømmereisen?

– Japan og Australia, men også Korea, på grunn av koreansk mat.

– Hva er din styrke som foreleser?

– Jeg er forberedt, tydelig og engasjert. Sikter alltid mot et poeng. 

MICHAEL JOHN PRINCE Stilling: Finnes: Underviser i:

Førsteamanuensis Institutt for fremmedspråk og oversetting Engelsk litteratur og angloamerikansk kulturvitenskap

Februar 2018 unikum nr 2

15

“Puggedop” og hvorfor det mest sannsynlig kommer til å skuffe deg Eksperter advarer mot mirakelmedisinene som tilsynelatende skal gjøre deg til en superstudent. Baksiden er en rekke negative bivirkninger dersom man bruker dem reseptbelagt medisin, uten diagnose.

Tekst: Mats S. Høimyr | Foto: Magnus Hanserud Ljøstad

I dag finnes det flere medikamenter som er til for å tvinge en overaktiv hjerne til å samle seg, og som skal gjøre det lettere for brukerne å fokusere på det de vil, fremfor alt som kan distrahere dem. Ifølge studentenes helseundersøkelse (2014) tyr 4,2 prosent av norske studenter til prestasjonsfremmede midler i studiene.

Medikamentene er hovedsakelig ment for personer som opplever konsentrasjonsvansker, som ADD eller ADHD. Men ryktene om en mirakelmedisin som gjør deg superproduktiv og fokusert i eksamenstiden er sterkt overdrevet om ikke helt falske, ifølge medisinske eksperter Unikum har snakket med.

Det kan være en fristende tanke for den overarbeidede studenten. Men dersom du ikke har symptomene som medisinene var designet for å fikse, har de ifølge eksperter heller ikke den effekten du ønsker deg. I stedet kan feilbruk være livsfarlig for personer disponert for hjertefeil. En kan også oppleve angst, depresjon og vrangforestillinger.

I løpet av de siste ti årene har bruken av prestasjonsfremmende medikamenter steget med litt over 150 % blant dem som er i den typiske studentalderen fra 18 til 30 år, viser tall fra Reseptregisteret i 2016. Av de 41 552 personene i denne aldersgruppen, befant 2541 seg i Agder-fylkene, viser tall fra 2016.

Har ikke opplevd problemet I dag har Ola Normann utrolig mange muligheter i livet, spesielt innenfor utdanning. Flere kjenner presset fra foreldre eller samfunnet rundt seg, og legger presset på seg selv for å prestere bra eller være best.

– Jeg kan se hvorfor dette er noe som enkelte studenter kan bli interessert i, for de opplever jo utrolig mange krav til hva de må prestere, sier Eli Stålesen, leder for SiA Helse.

SiA Helse forteller at de ikke har opplevd å få henvendelser relatert til bruken av det såkalte «puggedopet». Men de ser ikke ser bort fra at det trolig finnes universitetsstudenter som bruker medikamenter uten en nødvendig diagnose. Fordi det ikke har vært noen tilfeller av ulovlig bruk av prestasjonsfremmende midler ved UiA, har ulike instanser på universitetet og andre

16

puggedop

utdanningsinstitusjoner, samt SiA, liten erfaring med «puggedop»-tematikken.

– Det er ikke en problemstilling som vi har opplevd. Da studentskipnadene samlet seg i september var ikke “puggedop” et tema som dukket opp, sier Stålesen.

Men Stålesen kan fortelle at en SiA-ansatt tidligere skal ha spurt UiA-studenter om de ville ha brukt prestasjonsfremmende midler dersom de fikk fri tilgang til det. Da var det enkelte studenter som skal ha svart at de ville ha benyttet seg av medikamentene dersom de fikk muligheten til det.

Hvor kommer de fra?

De vanligste tablettene som brukes for å motvirke konsentrasjonsvansker i Norge er Ritalin, Adderall og Concerta. Disse kan fås på blå resept fra enhver lege eller psykiater som mener at du trenger dem. I noen tilfeller bruker studenter også amfetamin eller modafinil (narkolepsimedikament) til å øke konsentrasjonsevnen.

Utover blå resept finnes det ulike metoder å få tak «puggedop» på. De innebærer i nærmest alle tilfeller lovbrudd.

Den mest normale måten å få kjøpt “puggedop” ulovlig på, er på samme måte som med alle andre narkotiske stoffer; du må finne en selger som har det du leter etter. Den normale gateprisen for disse medikamentene er omtrent 100 kroner per pille, ifølge kildene Unikum har snakket med. Fordi flere av pillene også må tas jevnlig utover en lengre periode, vil metoden bli en dyr affære dersom brukeren ønsker å oppnå full effekt.

Unikum gjorde flere forsøk på å komme i kontakt med en person som drev med salg av medikamentene, uten å lykkes. Vi ble hovedsakelig møtt med setningen «jeg kjenner en fyr som kjenner en fyr», og etter over en måned med blindveier og flere som ikke å ønsket uttale seg. Vårt inntrykk er at det er et lukket miljø, bestående av venner som vil hjelpe venner, fremfor en organisert virksomhet.

Flere med en diagnose selger, eller gir bort, reseptbelagte legemidler til kjenninger fordi de tror det vil hjelpe dem de gir det til. 

Like populært blant kvinner og menn

Kvinne 27 år, feildiagnosert. Ritalin og Concerta – Jeg fikk Concerta først, men det hadde ingen effekt. Jeg fikk noen skjelvinger, men ellers merket jeg ingenting. Jeg var egentlig feildiagnostisert med ADD, men når Concerta ikke funket trodde de fortsatt at jeg hadde ADD, så da fikk jeg Ritalin. Medisinen gjorde bare at jeg fikk hjertebank, og jeg ble rastløs og klam. Jeg svettet mye i en times tid, også ble jeg bare sliten etterpå. Jeg gikk et halvt år på hver av dem. Legen trodde det bare var en tilvenningsperiode, og at effekten skulle roe seg mer ned. Derfor det gikk så lang tid før jeg fikk slutte. Da ville de også at jeg skulle prøve noen andre medisiner, men da ville jeg ikke mer. Medisinen gjorde meg effektiv i korte perioder, men de gjorde ikke at jeg husket eller gjorde noe bedre. Jeg tror det er en dårlig studiemåte å ta disse medikamentene uten diagnose for å prestere bedre.

februar 2018 unikum nr 2

17

Kvinne 19 år, fikk Ritalin av en venn: – En venn av meg spurte om jeg ville ha, og jeg brukte det for å konsentrere meg i eksamenstiden. Det funket fett selv om jeg ikke har påvist ADHD, men jeg fikk voldsomt mye migrene av det og mistet matlysten. Jeg ble skikkelig rolig og sov godt da jeg brukte, men sluttet etter tre uker fordi det egentlig ikke burde brukes av noen uten ADHD.

Vanskelig å forfalske Tiden for forfalsket resept er også over. Etter at e-resepter kom i 2014, har antallet forfalskede resepter sunket dramatisk.

- Det går ikke an å forfalske en e-resept. Jeg har i hvert fall ikke sett det bli gjort enda. Før kunne man bare gå på bakrommet og skrive ut en papirlapp med hva enn man ville, så var det bare å gå på forskjellige apotek før folk la to og to sammen. Men i dag skal alle resepter først registreres i reseptformidleren før de kan gis ut, forteller Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk.

Det samme gjelder postordre-medikamenter, ettersom metoder og teknologi for å undersøke innkommende post til landet blir bedre. Et enkelt google-søk viser deg veien til en uendelig liste med tvilsomme utenlandske online-apotek, som er villige til å selge deg mange forskjellige reseptbelagte medikamenter uten resept til tredoblet eller høyere pris.

– Det er en utrolig dårlig idé. Man må huske på at dette er regnet som et narkotisk stoff, så det er veldig strenge regler for dette.

Hvis man prøver å importere medikamenter og det blir oppdaget, får man et ublidt møte med politiet, sier Madsen.

Store konsekvenser Som nevnt har ikke Universitetet i Agder noen erfaring med «puggedop», og eksamenskontoret kunne derfor ikke gi oss et konkret svar på hva som vil skje med deg dersom du blir tatt på fersken i å misbruke «puggedop» i forkant av en eksamen.

4,2 % har prøvd puggedop

Ferske studenter: 2-3 % Erfarne studenter: 5-6 %

18

puggedop

– Vi har aldri vært i en situasjon hvor vi har opplevd dette, men det vil da eventuelt bli rapportert som mistanke om fusk. Og hvis det er mistanke om fusk så er det da en høyere instans som gir den endelige dommen, sier eksamensleder Linda Bø.

Konsekvensene for utdannelsen vil selvfølgelig komme i tillegg til straffen rettsvesenet vil pålegge deg for å være i besittelse av et narkotisk stoff.

En person som tar Ritalin eller Concerta, uten de sterke konsentrasjonsvanskene stoffet er ment for å bekjempe, er mer i faresonen for å oppleve de negative effektene stoffet har. Ifølge Madsen kan en person med normal konsentrasjonsevne faktisk oppleve motsatt effekt av pillene, altså at en opplever å bli sløv og lettere distrahert fremfor å bli mer fokusert og produktiv.

– Det er faktisk veldig paradoksalt. Sjansene for høyt blodtrykk, hjertebank og vekttap blir større, man får flyvende tanker og mister konsentrasjonsevnen dersom man tar Ritalin (og Concerta). Men hvis man har ADHD så blir dette redusert, forteller Madsen.

Fordi medisinene inneholder enten methylfenidaat eller amfetamin, er de klassifisert som narkotiske stoffer. I prinsippet vil det å bruke medikamentene jevnlig, uten å faktisk trenge det, være som å ta amfetamin. Personen vil derfor plages med alle bivirkningene som følger med det, inkludert abstinensplager.

Det som typisk blir sett på som «puggedop» er altså ikke noe man skal ta fordi man ønsker det, men fordi man trenger det.

Fra bunnen av våre hjerter ber vi deg pent om å gjøre det rette valget. 

Forekomsten er høyere hvis du: * Har strøket to eller flere ganger * Ikke lenger følger normert studieprogresjon * Sliter med eget selvbilde * Har redsel for muntlig fremlegg * Opplever eksamensangst * Har lav studiemestring

Dobbelt så mange kvinner som menn med mye eksamensangst og redsel for muntlige fremlegg bruker medikamentene.

2541 i aldersgruppen 18 til 30 år har resept på medisin for ADHD eller ADD på Agder.

Kilde: SHoT-undersøkelsen (2014) Reseptregisteret (2016)

Mann, 22 år fikk Concerta av en venn: – Jeg fikk Concerta av en kompis som ikke ville ha det, og jeg ville prøve å få bedre karakterer. Jeg brukte det i et år, men merket ikke så veldig forskjell. Jeg begynte å spise mindre og føle mindre. Det var ikke som om jeg var apatisk til alt, men det var som om følelsesregisteret sluttet å virke.

Jeg sluttet fordi resepten gikk ut. Jeg ville ikke anbefalt det med mindre du har en diagnose.

januar 2018 unikum nr 1

19

Gjør språk tilgjengelig

KOMMENTAR

Tekst: Jacob Haugmoen Handegard, UiA student på utveksling til Konstanz i Tyskland

En av de store fordelene ved å studere ved Universitetet i Konstanz er at man kan lære seg over 20 forskjellige språk uten å være redd for en stor regning. Et av UiAs tre satsningsområder er «Globalt mindset», dette satsningsområdet burde muliggjøre en storsatsning på lett tilgjengelig språkopplæring.

Ved Universitetet i Konstanz er det ikke bare de internasjonale studentene som får tilbudt språkopplæring på et lavt nivå, det tilbudet gjelder også for tyskerne som ønsker å bli introdusert for nye språk. Alt fra persisk til japansk til baskisk kan man lære seg, uten å ha forkunnskap. Dette øker ikke bare språkforståelsen til studentene, men det blir også enklere å få seg arbeid i utlandet, noe som utvilsomt kan bidra til å øke anerkjennelsen til UiA i Norge og i resten av verden.

Det finnes allerede god språkkompetanse på UiA. Det tilbys minst et årsstudium i de viktigste europeiske språkene. Årsstudiene er selvsagt et godt tilbud, men det burde være mulig å ta innføringskurs i et språk samtidig som man for eksempel følger en master i økonomi. Med litt investering bør det være mulig å tilby introduksjonskurs i fransk, tysk og spansk til UiA sine studenter. Dette vil ikke bare gi studentene ved UiA flere karrieremuligheter og en bredere kompetanse, men det vil også være et stort konkurransefortrinn for UiA i kampen om nye studenter. Sist, men ikke minst, vil det bidra godt til å fylle satsningsområdet «Globalt mindset» med innhold. 

Sinekyre

Den hedonistiske tredemølle Dette er beskrivelsen av drømmejobben. Dersom noen spurte Huckleberry Finn om hvilken jobb han ønsket seg når han ble stor ville han nok valgt en sinekyre-stilling. Beskrivelsen av en sinekyre er en stilling av høy anseelse med Den hedonistiske tredemølle er noe din alternative tante kan referere til, der hun rakker god lønn, men som ikke innebærer noen klare arbeidsoppgaver eller ansvar. ned på dine ønsker om materielle goder. ‘Alt er bare vas uansett! Du blir aldri lykkelig av Altså drømmejobben for late studenter eller mennesker som beskriver seg selv ting!’ sier hun mens de tusen ringene og arbånd på de gestikulererende armene hennes som folk som “jobber for å leve, som ikke lever for å jobbe”. klinger i kor.

Månedens ord av Roar 20

kommentar

Den beste kilden til sinekyre-stillinger for nåtidens late studenter er for eksempel Kanskje er det sant? Kongen av Bhutan mente at BNP ikke var noen korrekt målestokk på i administrasjonen i en mellomstor fylkeskommune, eller som næringsanssuksess og skapte heller World Happiness Index. På denne listen skåret selvsagt Bhutan varlig i Nissedal kommune. Landet som uten tvil har flest sinekyre-stillinger er adskillig bedre enn på BNP pr innbygger. Flaks! Dette varte jo dessverre kun frem til Bhutan Storbritannia. Der har de blant annet opphøyde stillinger for dørbankere i de fikk TV, og så hvordan alle andre hadde det. høyeste ordene i landet. Gentleman Usher of the Purple Rod for eksempel, banker én gang i året på ordenens dør, like før dronningen kommer inn og leverer ut Lykke, i alle fall i den vestlige verden, er forbundet med materialistiske goder. En hedonist medaljer i ordenen the Most Excellent Order of The British Empire, forbeholt de er en som til enhver tid ønsker å maksimere sin lykke. Det den hedonistiske tredemøllen mest ridderlige i riket. En rolig jobb, og hvis du lurer, ja det finnes Gentleman foreslår er at for hver handling du gjør for å øke din lykke, vil du til slutt ende opp på samme Usher i for alle forskjellige farger, med ulike dører å banke på. Her hjemme i lykke-nivå som før, hvor du igjen må gjøre en hedonistisk handling for å øke din lykke - også Norge får man klare seg med titler som ordenskansler i St. Olavs Orden.  kjent som ‘jaget’.

Så da kan du jo ved neste familiesamling si at det din skrullete tante snakker om, heter den hedonistiske tredemølle, og at du ikke har noen intensjoner om å slutte å løpe helt enda. 

Vi sa ja fordi ansvaret også er vårt For noen dager siden fikk vi et syvende medlem på laget i Studentorganisasjonen i Agder (STA) som skal jobbe for og med studentene, fra grasrota og opp til toppen hvor ledelsen på universitetet sitter. Han heter Mohammad og er en del av statistikken som aldri ser ut til å ende ta.

KOMMENTAR

Tekst: Kai Steffen Østensen, leder av Studentorganisasjonen i Agder

65 millioner mennesker er fremdeles på flukt. Mange av dem fra de landene vi så kom til Norge i 2015. En streng innvandringspolitikk fra Arbeiderpartiet på venstresiden til Fremskrittspartiet på høyresiden har redusert strømningene enkelte politikere mente ville ødelegge den norske kulturen. Men likevel står millioner av mennesker på grensen til Europa og roper om hjelp. Tilsynelatende uten at europeiske myndigheter gjør stort.

Som studentleder har jeg fått mange utfordringer. En av dem ble servert som ei kruttsalve på tampen av et møte for et par uker siden. Det var ikke krutt fordi vedkommende var sint, men fordi budskapet traff meg i magen.

Jobben min er hundre prosent betalt av Universitet i Agder (UiA) for å snakke studentenes sak og kreve forbedringer for mine medstudenter. Jeg inngår kompromisser som sikrer en bedre studiehverdag for de fleste av oss og til tider står vi ovenfor krevende prosesser for å heve kvaliteten på det universitetet skal tilby morgendagens studenter.

Men vi kan ikke bare kreve, og det var det budskapet jeg fikk servert over bordet.

I budsjettet til universitetet for 2018 fikk vi studentpolitikere gjennomslag for en halv million kroner mer til satsing på utsatte studentgrupper gjennom ordningen Students at Risk. Ordningen er ment for å gi studenter som lever under ekstreme regimer sin rett til utdanning. De er ofte i opposisjon til lederen av landet og derfor viktig for demokratiutvikling. Det å gi våre medstudenter i andre land kompetanse og kunnskap, kan velte diktatorer til fordel for mer demokrati og mer fred. Derfor mener jeg det er helt naturlig at Norge bistår dem, og at vårt universitet tar dem i mot.

Mohammad er ikke i dette programmet. Han har flyktet med båt over Middelhavet til Hellas. Han er en av de mange flyktningene vi har sett på TV-skjermene våre. Bildene som har klistret seg til hjernen, men som likevel i en travel hverdag forsvinner bort i uendelig mange gjøremål.

Han er året eldre enn meg. Han har sin historie fra Syria og jeg har min fra Norge. Vi begge kommer fra sør i landet vårt. Han er leder for sitt samarbeidsråd på integreringsskolen her i Kristiansand, og jeg er leder for studentene på UiA. Vi er veldig like, men samtidig veldig ulike. Hans historie er sterk og hans opplevelse er viktig. Jeg er derfor veldig glad for at STA-styret har sagt ja til å være praksisorganisasjon for en av dem som har måtte forlate alt sitt og starte på nytt.

For det er det man gjør når man flykter. Starter på skretsj.

Det er mange som mener at studentorganisasjonene kun skal snakke om studentboliger, kantinepriser og bedre kvalitet på undervisningen. Men akademia er så mye mer.

De lange historiene trekker seg langt tilbake og solidaritet vil for alltid være en viktig verdi i det arbeidet vi gjør. Ikke bare utdanner vi mennesker med dannelse og viten, vi bygger samfunn og strukturer for demokrati og frihet.

Tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sa det enkelt: akademia er ikke nøytralt. Akademia er basert på verdier. Verdier vi støtter og vi løfter frem.

Sitatet er gjengitt fritt, men budskapet er likevel klart.

Solidaritet i praksis er å hjelpe mennesker med det de trenger. Det er det STA gjør nå når Mohammad blir med oss. Selv om vi er studenter, kan vi hjelpe. Ikke bare for at et annet menneske skal oppnå utvikling, men fordi vi selv kan lære noe av det. Og tro meg, Mohammad vil lære meg mye – det har han allerede bevist.

Og det var derfor vi sa ja. Fordi ansvaret også er vårt. 

januar 2018 unikum nr 1

21

Den usmakelige misforståelsen av

feminismen

KOMMENTAR

Tekst: Daniel Helland

Av og til får jeg inntrykket av at noen har gjort det til en sport å kritisere feminismen. En fast regel ser ut til å være å først misforstå feminismen fullstendig, for så å undergrave den med polemikk og hersketeknikker. Derfor mener jeg det er på sin plass å oppklare noen vanlige misforståelser rundt hvilke motivasjoner og mål feminismen har. Håpet er at bedre kunnskap kan få kritikere og feminister i dialog, slik at vi sammen kan jobbe for et bedre, mer likestilt samfunn.

Hva er egentlig feminisme, og hva er målet? Feminismen er i all hovedsak en bevegelse og et tankesett som jobber for likestilling mellom kjønnene. Den opponerer spesielt mot underliggende holdninger om kjønnsroller, og det diskriminerende resultat slike holdninger har for kvinner. Eksempelvis har tanken om at menn er rasjonelle og kvinner mer følsomme, gjort at menn ofte ser sin plass som arbeidsomme samfunnsborgere, mens kvinner ofte ser sin plass som omsorgsgiverne i familien. Følgene av disse holdningene er at kvinner har fått en marginalisert posisjon i arbeidslivet. Selv etter tiår med kvinnekamp utgjør fortsatt kvinner en svak andel i lederstillinger, og tjener mindre enn menn for samme arbeid. Kvinner dominerer også i offentlig sektor og i tradisjonelle omsorgsyrker, og tyr ofte til deltidsarbeid.

Mange er skeptiske til disse opplysningene og tar til motmæle mot feminismen, men dessverre er dette realiteten i dag. (Kritikere henvises til tall fra senter for likestilling i Agder på http://senterforlikestilling.org/). Feminismens mål er å påvirke til holdningsendring både politisk og kulturelt, for å minimere ubalansen mellom kjønnene. En viktig oppklaring er at et likestilt samfunn ikke betyr absolutt lik arbeidsfordeling i alle yrker eller posisjoner. Det er like muligheter til å ta upåvirkede og frie valg som er målet.

Kjønn burde jo ikke bety noe for dine rettigheter og ditt arbeidsliv. Arbeidet for likestilling vil alltid være aktuelt, for vi er ofte blinde for våre egne holdninger, og vi må stadig passe på at lovverket vårt ikke diskriminerer.

Den politiske kampen er kanskje mest kjent, men noen kritikere retter også søkelyset mot feminismens inntog i den sosiale og personlige arenaen. For

22

Feminisme

hva har feminismen med hvordan vi lever våre liv å gjøre? Svaret ligger i å påpeke hvordan antagelser og holdninger til kjønn former oss og skaper forventinger til hvem vi skal være. Hva som er «kvinnelig» og «mannlig» har vi lært gjennom kulturen vår, historien, og media. Vi er ubevisst sosialisert inn i bestemte holdninger. Ta for eksempel kvinners fremstilling i film og reklame, der de ofte avbildes som tynne, høye, plettfrie modeller i lettkledd posering.

Det er selvfølgelig ikke noe galt i å se ut som reklamemodellene, men svært få kvinner passer inn i denne stereotypien. Feminister har derfor skapt store overskrifter ved å demonstrere mot slike kampanjer, for å fremme et mangfold av fasonger og personligheter som faktisk gjenspeiler hvem vi er. De sterke holdningene i kulturen vår skaper et urealistisk press på hvordan det forventes at vi skal være, og disse forventningene er noe vi aldri kan innfri.

Derfor er det viktig å jobbe for en holdningsendring også på kulturnivå. Et aktuelt eksempel på dette er #metoo-kampanjen.

Det finnes lover mot seksuell trakassering, men et underliggende tabu i kulturen vår og overstrukket toleranse for gråsoneoppførsel har ført til store mørketall.

Når mange står sammen i opposisjon og sier ifra om urett og diskriminering, fører det til forandring både politisk og kulturelt. Det trengs altså bevegelser som feminismen for at samfunnet skal være selvkritisk nok til å skape forandring.

Til slutt må det nevnes at disse problemene er viktige, selv om det kanskje finnes større problemer i andre land. For det finnes både store og små kamper, nært og fjernt, og alle er viktige for å nå en større grad av likestilling og rettferdighet. Det viktigste er at alle gjør sin beste innsats på sine områder. I lys av dette håper jeg kritikere opparbeider seg en bedre forståelse og større respekt for det overordnede feministiske prosjekt.

Tradisjonell feminisme har hatt hovedfokus på kvinners rolle (med god grunn,) men også menn burde ta dette til inspirasjon for å kjempe for sine rettigheter. Disse prosjektene er ikke motsetninger, og spesielt kontraproduktivt er det å aktivt jobbe mot hverandres rettigheter. Vi må kjempe for frihet, mangfold og muligheter for alle, der kjønn ikke er avgjørende. Feminismens overordnede mål er edelt, og jeg synes det fortjener vår respekt. 

“ Dette skulle jo egentlig handle mer om hvordan det anonyme og ansiktsløse debattklimaet i dag gjør oss til det fullstendig motsatte av hva debatten burde handle om.

Netthets, nettheks og negativ frihet

KOMMENTAR

Tekst: Roar Frivold Skotte

Under den siste eksamensperioden havnet jeg i snakk med en av disse hyggelige gamle mennene som skal ‘passe på’ oss under eksamenen. De som er en slags bisarr blanding av bøddel og bestefar. Jeg skulle ut og lufte meg litt og anledningen var moden for litt småsnakk.

“Det er helt forjævlig med Oslo altså” brummet han. “Åh?” svarte jeg, denne mannen var visst mer oppdatert enn meg på hva som rørte seg lenger nord.

“Jo, det er jo hu fryktelige Lan Marie Berg.” sa mannen, som den største selvfølge.

“Nå skal de ikke få lov til å kjøre bil i Oslo i det hele tatt, det blir for jævlig.”

Når sant skal sies ville nok forslaget om bilfritt sentrum forarget enhver bestefar innenfor Sinsenkrysset. Min bestefar har for lengst emigrert til Strømmen, og forholder seg hverken til byråder for miljø og samferdsel eller bompenger lenger.

Siden har jeg ikke tenkt så mye mer over denne samtalen. Videre snakket vi litt om hvor intrikat det i utgangspunktet er å kjøre i Oslo, særlig oppkjøringen var et lite helvete jo nærmere jeg kom ring 3. Men i mellomtiden fikk jo Lan Marie Berg både politieskorte og trusler om voldtekt til døde. Og da fløt tankene tilbake til min lokalsamfunnsengasjerte eksamensvakt. Kunne det virkelig være folk som han som satt med fråde rundt munnen og skrev sånt på internett? Dersom man tør å klikke på profilene til forfatterne av de sinte facebook-kommentarene er det ikke sjeldent man støter på en potensiell bestefar.

Nå skal ikke dette handle mer om Oslos byråder. Jeg måtte google meg til

Kristiansands tilsvarende, Stian Storbukås, og by- og miljøutvalgets oppgaver.

Dette skulle jo egentlig handle mer om hvordan det anonyme og ansiktsløse debattklimaet i dag gjør oss til det fullstendig motsatte av hva debatten burde handle om. Det burde ikke handle om at dersom man har kapasiteten til å voldta noen, så er alle de andre argumentene deres ugyldige.

Akkurat som at det egentlig ikke burde bety noe at Trump er ‘en tyrann’ når han sier at arbeidere i Amerika er undertrykte. Debatterer man mot det sterkeste argumentet, kan man i stedet finne frem til felles løsninger. Luftkvalitet er et problem i norske storbyer, og særlig i Oslo. Og kun fordi byråden er en kvinne eller asiatisk, så endrer ikke det faktum at det ifølge folkehelseinstituttet dør godt over hundre mennesker av luftforurensing hvert år i Oslo. Kanskje kommer vedkommende med radikale ideer? Men dersom dette hadde blitt tatt opp i en samtale, utenfor et virtuelt forum, ville de aller færreste av oss overfallsvoldtatt personen som kom med forslaget.

Kunstsilo, bilfritt sentrum, parkeringshus på torget og Me Too. Alle eksempler på ømme temaer hvor det fort blir hett i kommentarfeltet. Kanskje handler det om frihet? Menneskerettighetene legger en rekke føringer for hva folk skal være frie fra. Grunnloven også. Men det handler sjelden om hva folk egentlig skal være frie til? En frihet fra noe, er en negativ frihet. Fri fra bompenger, fri fra kollektivfelt og frihet fra forfølgelse etter dødstrusler i kommentarfelt.

Jeg vil gjerne understreke viktigheten av den positive friheten. Alle i kommentarfelt er frie til å skru av PC-en, pakke sammen sakene og flytte til Åmli.

De har nemlig hverken bompenger eller byråd i Aust-Agder. 

Februar 2018 unikum nr 2

23

Tilbudsguiden til et billigere og bedre studentliv

Annonse

KK ultur kalender Kristiansand

Grimstad

1.2-24.2 Hedda Gabler Kilden 16.2 Kamelen & dårlig vane m/ skurk Kick Scene 17.2 Sonny Alven Kick Scene 17.2 Latter Live Kilden 19.2 Harm og Hegseth Kick Scene 24.2-14.4 Sidespringers Kilden 26.2 Improteater-Maestro Håndverkeren 1.3 MacBeth –

teater allena med Lasse Åkerlund Kilden 2.3 Skambankt Kick Scene 3.3 The show must go on Kilden 8.3 TrashPop: hvitmalt gjerne + The modern times Teateret 10.3 Ingebjørn Bratland Teateret 12.3 Trollmannen frå OZ Kilden 16.3 Ingenting Kick Scene 16.3 Ondt blod + Support: kurrupt Østsia 21.3 Konspirasjonspoden live Østsia

16.2 Image in my music Grimstad kulturhus 7.3 Skambankt Bluebox 9.3 Dr. Bergland –

bryter taushetsplikten Grimstad kulturhus 9.3 Trommannen fra OZ Grimstad Kulturhus 20.3 Konspirasjonspoden live Bluebox

R

GE G I D M

U

UNIK

Tekst: Mia Wright

Skambankt Et band det nesten er flaks vi har. Skambankt ble nemlig i utgangspunktet kun dannet fordi et annet band falt igjennom på en spillejobb i 1994. Selv om de kun holdt sammen i underkant av et år den gang, kom de sterkt tilbake i 2003 og slapp sitt første album i 2004.

Siden den gang har vi elsket hardrock-bandet fra Jæren.

Nå kommer de til Kristiansand og inntar Kick Scene den 2. mars og Bluebox i Grimstad den 7. mars for å promotere sitt nye album ¨Horisonten brenner¨. Plata kom ut 9. februar, men i skrivende stund har kun sangen med samme navn som platen kommet ut på Spotify. Den ene utgitte låta er alene nok til at vi gleder oss til å høre hele platen i sitt fulle.

Dette er et band som ofte blir beskrevet som et av Norges barskeste band og har ofte fått gode kritikker for sine for tidligere album. Det er fire år siden forrige album og alt tilsier at dette albumet blir minst like godt.

Det er lenge siden Skambankt har spilt foran et publikum. Kristiansand og Grimstad er heldig som er på turnelisten. en tur på denne konserten er å anbefale. Billettsalget er godt i gang, det kan være lurt å ikke utsette kjøpet for lenge. 

februar 2018 unikum nr 2

25

Tekst: Sofie Søndergaard Klit | Foto: Yeonjae Kim

Dødfødt forlag lever i bedste velgående Forlæggerne så på udgivelsen af debutbogen som en begravelse, for det var utænkeligt at de skulle udgive mere. Nu ser de lyset.

Efter et år på kommunikationsstudiet på UiA opdagede Maja Hagen Torjussen at den del af kommunikationen som fascinerede hende var teksten. Med et ønske om at skabe noget og et ønske om at arbejde mere kreativt med tekst, flyttede hun til London hvor hun tog en bachelor i creative writing. Hjemvendt fra London begyndte Torjussen på en digtsamling og i den forbindelse gik hun gennem en ordning, hvor hun blev tildelt forfatteren Atle Håland som mentor. Det udviklede sig til et venskab.

– Vi snakkede meget om at vi ville flytte fra byen.

Vi savnede et sted i Kristiansand hvor folk kunne komme og skabe. Hvis folk ikke har et sted hvor de kan skabe, så slutter de med at skrive. Så enkelt er det. Efterhånden begyndte vi at spøge med at vi skulle starte vores eget forlag, siger Torjussen.

Torjussen og Håland følte at de narrede alle da de i april 2017 arrangerede en åbningsfest for Lik

26

Ungt forlag

forlag. De havde ingen anelse om hvordan de faktisk skulle realisere foretagendet. Da der alligevel kom en del folk på åbningsfesten, turde de ikke indrømme at det var en spøg.

– Vi tænkte “hvad nu hvis vi ikke får det til?”. Men så sendte folk bidrag ind til os, og vi tog kontakt til nogle mere etablerede, sørlandske forfattere.

Nils Christian Moe-Repstad og Terje Dragseth er to lyrikere som jeg respekterer meget, og de ønskede at være med på udgivelsen. Det er en tillidserklæring som betyder meget for os.

Målet er at samle de etablerede og uetablerede forfattere, og skabe en arena hvor alle kan lære noget. Forlaget skal være et led mellem ikke-publicering og de store forlag. De ønsker at skabe et uformelt klima med åben dialog. At det skal være hyggeligt er derfor vigtigt for forlaget.

– I december udgav vi så vores første bog, en skønlitterær antologi. Det blev vældig fint med prosecco og masse hygge, mindes Torjussen På forlaget har de observeret at i litteraturkritikken får en lyrikudgivelse ofte negativ omtale hvis den er for hverdagslig i sproget. Derfor vil Lik forlag i deres næste udgivelse slå et slag for prosadigtet og udgive en antologi som udeluk-

kende består af prosadigte. Torjussen uddyber at lyrik kommer i mange former og at hvis man kritiserer lyrikken for den form lyrikken er i, så fremmedgør man lyrikken. Digtsamlingen vil blive udgivet i juni og Torjussen understreger smilende at der selvfølgelig også vil blive serveret prosecco der.

Netop nu er Håland i permission frem til juni for at skrive, så det er Torjussen som har ansvaret for prosadigtsamlingen. Lik forlags næste projekt er et samarbejde med Cultiva Ekspress og Litteraturhuset i Kristiansand, hvor unge forfattere i alderen 20 til 35 år inviteres på en uges skriveworkshop i august på Metochi studiesenter, Lesvos. Opholdet skal blandt andet resultere i en ny antologi fra Lik forlag som efter planen skal publiceres på den Skagerrakske bokmesse som Lik forlag arrangerer i samarbejde med Lord Jim Publishing i Kristiansand Kunsthall, februar 2019.

– I starten lo vi lidt af at det var et dødfødt forlag og legede på den måde med forlagets navn. Vi ved stadig ikke hvordan fremtiden ser ud, men det er morsomt at se hvad vi kan få til. Det er ikke så vanskeligt når man bare tager et skridt af gangen, afslutter Torjussen. 

Torsk med salsa og blomkålpure

Ingredienser (til to): 400 g torsk 1 halv liten blomkål 1 boks cherry tomater 1/2 rødløk 2 ss kremfløte eller helmelk 10 asparges 1 lime litt fersk koriander om ønsket smør salt og pepper etter smak.

1. Kutt opp løken, tomat, 6 asparges i små terninger og finhakk koriander. Putt alt i en bolle og klem ut saften fra en halv lime og smak til med salt og pepper. Sett til siden 2. Kutt opp blomkålen i store terninger og kok den mør. Ha oppi resten av aspargesen i 30-40 sekunder før du tar de ut igjen. sett til siden.

3. Torsken trekkes i varmt vann med litt smør og salt i ca 10 minutter.

4. Putt blomkålen og kremfløten i en blender eller foodprossesor og bland til det er en pure. Smak til med salt og pepper.

5. Stek aspargesen kjapt i en glovarm stekepanne, ta av platen og klem over en halv lime og dryss over litt salt.

6. Kos dere.

Februar 2018 unikum nr 2

27

The student bucket list Vi bruker mye til på å stresse som studenter. Vi leser og leser, vi jobber hele tiden for nå drømmene våre. For mange er også en deltidsjobb en del av hverdagen og hvert semester ser ut til å gå raskere og raskere. Om du vil ha noen småting å mimre tilbake til når du er gammel, så har vi PÅL student ØYMOEN |FOTO: noen forslag. Uansett, prøv å gjør alt med et smil og husk å koseTEKST: deg som også. PRIVAT Tekst: Mia Amlie wright | foto: magnus hanserud ljøstad

1.

2.

3.

4.

5.

6.

28

Gå på skolen i noe helt latterlig eller uforglemmelig. Ballkjole, en onepiece eller kledd ut som en vaskebjørn. Eller endelig bare bruk den buksa du tror er litt for mye, men du falt for i butikken.

Ha en piknik på skolen. Det er mange flott steder på universitet som både kan funke for deg om du vil ta en morsom date eller en koselig lunsj med en venn. Pakk sammen et teppe og en kurv og fyll den med ting du liker.

Eller du kan ta med mat fra kantina.

Bli ordentlig kjent med en av professorene dine. Hør på hvordan de endte opp der. De er kunnskapsrike og kan mye mer enn faget sitt. De kan gi gode råd og veiledning til hvordan du skal bryte deg frem i alle mulige yrker.

Bli med i en studentaktivitet eller en gruppe. Det er kjempemange morsomme og interessante ting å bli med på innenfor all slags ting: sport, politikk og så mye mer. Dette kan være en kjempefin måte å bli kjent med nye mennesker, få kontaker og til og med venner for livet.

Sov på skolen. Dette gir deg kanskje ikke noe mer enn en morsom opplevelse, men er ikke det nok i mange tilfeller?

Ta en full vanlig dag på campus. Gjør alt du ville gjort hjemme, men på skolen. Puss tennene, ta en dusj, gå nummer to, spis frokost, lunsj og middag, se seriene dine, les og kos deg.

Student bucket list

7.

8.

9.

10.

Bli brisen eller mer på studentbaren før eller i mellom en forelesning. Tenk så moro timen blir. Gjør det gjerne med noen i klassen så dere kan dele gleden.

Gjør noe spesielt for en av professorene dine. Ta med en kopp kaffe eller et eple. Eller skriv en liten lapp om hvor flink han eller hun er. Små gleder er viktig. Tenk hvor mye av den gode energien du gir professoren kommer tilbake i timene dine.

Be ut han eller hun du har hatt et øye for. Om det er en i klassen eller en du ser i kantina ofte. Det verste som kan skje er at du gir den personen litt selvtillit, selv om du får et nei tilbake.

Det beste som kan skje er starten på noe evig vidunderlig.

Dette har vi snakket om før, men det er nok mange som har lyst og vi tror det kan være moro. Ha sex på campus. Bruk kondom. Ikke gjør det i Vrimle og sørg for ha det gøy.

februar 2018 unikum nr 2

29

The triumph of engin∑ers TEXT: PÅL ØYMOEN ILLUSTRATION: CAMILLA RENNESUND

It dawned on him. He realised it fully now. It filled him with only one emotion: Despair. His defence speech at the trial had not persuaded the jury. And he himself chose death over exile. “Leaving Athens, the only place with free speech, is worse than death.” he thought to himself.

Now though, his mind is struggling to make peace with his own mortality, which he knows he will face soon. He tries to do what he always does; reason: “If I die, and I am dead, I will not realise it. If there is some sort of afterlife, I will be positively surprised. Either way: There is nothing to fear.”

The woman took a deep breath and locked eyes with him. “Well, we have not moved you in the traditional sense. We have moved you through time.

2415 summers and winters have passed, Socrates. We call these “years”. Your lifetime has gone by 34 times without you. You have travelled through time, and the year is 2016. Do you understand?”

He lowered his eyebrows. Puckered his lips, and stared off into nothing for just a moment. He replied: “Is this the same bed you found me in?” Confusion dawned on the face of the woman.

This monologue in his mind did not give him the same satisfaction as a conversation. Alas, it did give his soul just enough peace to drift off into slumber.

Knowing full well that when he woke up, he had but one, final appointment.

Blinding light awoke him. A strong, increasingly loud noise too. This light blinded him even through his eyelids. Facing the wall, he tried to turn around, but all he could see was white. “Are you gods who have come to take me?!” covering his eyes from the painfully bright light. The noise was of the strangest kind. “Could this be the music of the gods?” he thought to himself.

Suddenly: Darkness. Silence. Apart from the ringing in his ears.

He became curious: “Has the sun died?” His eyes still adjusting to the darkness of the night, he could hear a voice speaking to him:

Everyone looked to her, anxiously awaiting a reply. “No,” she said, “it is not the same bed.” The crowd turning to Socrates. “I thought as much.” Socrates replied. “Then how can I have ended up in this bed, if I have not been moved? Reason defies this, does it not?”

A moment went by. A smile slowly crept up on her face. She turned to her colleagues: “We got the right one!” The smile contaminated the rest of the room, except for Socrates who was simply confused.

He was to rest that day, and watch far away vision, or television. The next day he was woken early, he had his most flavourful and extravagant breakfast ever, accompanied by the only woman who spoke the same language as he did. He spoke:

“Socrates, are you ok?” What a strange accent it was! Not Italian, nor Sicilian. And not Persian either. “Yes!” he replied, “I am here.”

“Stay where you are!” The strange accent interrupted him just as he was about to ask them. “We will come to you, and guide you to us. Please do not fight, there is not much time.” Soon he felt strange hands on his arms, lifting him gently, but steadily in a direction. It all happened so fast.

He felt ground under his feet. Colder. Like a sword. Metal. He was sat down, and strapped to a chair. Tightly. His eyesight was somewhat functional now. He never expected to see this: People. They spoke. A barbaric language. Nothing he could understand. Now they all sat down.

“What n...” An enormous pressure forced him down, everything was shaking, the noise returned, his consciousness was being pulled away from him, and there was nothing he could do. He was forced into sleep.

He woke up again, feeling disoriented. His body had taken some punishment. “Am I a soldier again?” People again. They looked at him. Confusion upon their faces. So much white. And these stones. So shiny. “Must be marble.” But there were moving images on them! “Stones of the gods. I am dead.” A woman rushed into the room. Stopping abruptly by the side of his bed. “Socrates, how are you feeling?” That strange accent again.

“I feel like a soldier after a fight. Tell me, where have you moved me?”

- So you know my name.

- Yes, we have been looking for you specifically. It is quite a miracle that you are here.

- Very well, but I do not know yours.

- My name is Sofia. It is a pleasure to meet you.

- Oh how I love you, Sofia. And what do you plan to do with me, am I your prisoner? Is this Athens?

30

the triumph of engineers

She went on to explain the differences of their circumstances, their eras. How technology has vastly improved our lives and decreased our suffering. How war is at an all time low, and how it doesn’t feel like it because media has war in it’s spotlight. “Today, I will show you some of humanities greatest achievements, and after that I will pose you a question, which we all believe you will be best qualified to answer.”

“How interesting!” he vigorously replied. “We must get to it at once!”

“The first I wish to show you is already all around us: Electricity. Nikola Tesla and Thomas Edison are those credited for this.

It is energy in the form of electricity, of lightning. You might say the power of Zeus runs through our streets, apartments and houses like veins, powering them and bringing them to life.

This power has been instrumental in most of our other achievements, allowing efficiency in labour and arithmetics, and increasing our worldwide well-being.” “Yes,” he replied wondrously, “Zeus was to be defeated by man after all.”

“This is a rocket. It is a vessel for people, star sailors, astronauts, which uses enormous amounts of energy to blast off into the sky, leaving the earth. We have actually landed on the lunar surface. It is a cold and dark place, like another reality, and it is yet to be colonised.” He was about to inquire before she interrupted him: “There are many things you still may not understand, such as planets, gravity, and space, but I ask of you kindly to bear with me.

These things would take much more than a day to explain, and you will be informed, eventually.” “Usually I would decline, but for you my dear Sofia, I accept.”

They went on to see the Eiffel tower, aeroplanes, cars of all kinds, virtual reality and the large hadron collider. Sofia felt an enormous sense of pride as she realised herself all the feats and accomplishments of humankind.

Proud that she could call this her time, how immense the progress from Socrates’ time was. How far they had come. With a frown on his face it was clear to Sofia that Socrates was flexing his cognitive muscles, trying as best he could to understand this strange world she called her own. But suddenly, a smile crept up, and he started giggling.

“I see now, my dearest Sofia I see how you have done this. These magnificent achievements, as you call them, I see how you have presented them to me. In order of the least impressive, to the most impressive! Sure, all these achievements are great, but they are achievements of the advanced carpenter, the builder, the… how do you call it? The engineer! What you have shown me now is simply the triumph of the engineer. I know what is at the end, you truly have saved the best for last, and I must say that the wisdom you are about to grant me will be of incalculable value.”

Sofia was puzzled, this was the end of their tour. Now awaited the question she wished to pose him, but her curiosity took over: “So, what is it you think is the grandest piece?”

“Surely, that is next! Yes, here you are unlocking the secrets of our world, but these secrets are again, important for the engineer, for the next big house, the next big vessel, the next planet.

No, what matters to us is not just the feats of the engineers, but of humanity as a whole. So tell me, my dearest Sofia, in these 2415 summers and winters you have had, humanity has had, since my time, visiting new worlds and discovering the fabric of the universe, what is the secret to the good life? Yes, tell me now! What are all the ethical secrets I strived so to try to unveil, how is a good and just state, and how is a good and just man? Tell me now my dear Sofia, I am dying to know!”

He was gleeful. Smiling. Excited to be showered with wisdom, but as Sofia searched her mind for this wisdom, she knew there was nothing to tell him.

“The ethical secrets are perhaps better hidden now than before.” she thought to herself, “We have all the resources we need to end suffering, still we put each other through hell.” Her face was empty. Expressionless. Sombre.

The high she felt from her pride of these achievements was flipped upside down, and now she was realising the emptiness and shallowness of it all.

Her voice was low and full of disappointment.  “I do not have them, Socrates. That is the very question I wanted to ask you.”

februar 2018 unikum nr 2

31