Unikum 6 – 2016 (august) by Studentavisen Unikum

Studentavisen for Agder

N r. 6 | Ă&#x2026; r g a n g 1 7 | A u g u s t 2 0 1 6

Ny student? Gled deg til festen

Stor studiestartguide s. 8-13

Studenthus til sentrum i Den store vannkrigen I Automatisk eksamensbegrunnelse I Julie Bergan I nytt sta-styre I Kick

Innhold

Leder Ha deg vekk, ekle folkesykdom Du har kanskje lagt merke til henne. Hun du bare ser de to gangene i uka. Hun finner seg gjerne en pyntelig plass, med minst én stols mellomrom til nærmeste student. Skriver flittig ned sine notater før hun forsvinner ved forelesningens slutt. Alt du vet om henne, er hvordan hun ser ut. Nå er det urettferdig å trekke ensomhets-paralellen tvert når du ser noen spise alene i kantina. Jeg spiser minst åtti prosent av mine måltider alene, uten at det skal definere meg mer enn nødvendig. Men vi kommer ikke bort fra at vi har et ensomhetsproblem, og det vil vi ha så lenge vi fortsetter å spasere handlingslammede forbi hverandre. Ensomhet er like farlig som å røyke, uttalte vår helseminister Bent Høie om vår tids folkesykdom. Jeg tør påstå at problemet er større enn som så. Ensomme dør tidligere, utvikler lettere sykdommer og har jevnt over dårligere livskvalitet. Da er det et lite paradoks at tiden som gjerne omtales som et mekka for aktivitet, spinnvill moro og nye mennesker, også er en tid hvor så mange mennesker glipper unna fellesskapet og havner utenfor. Gjør denne øvelsen: Se deg rundt på oppropet, tell hvor mange du har i klassen. To måneder senere gjør du øvelsen på nytt. Hvor ble de av, så mange av dem? – Universitetet var ikke noe for meg, vil de kanskje svare om du møter på dem på butikken senere. Det vi ikke vet, er om de ville gitt samme svar om de hver morgen ble møtt med ti «hei», seks spørsmål om pokémonsamlingen og tre invitasjoner til

kantinelunsj. 16 prosent av oss er emosjonelt ensomme, viser SHoT-undersøkelsen. Særlig menn sliter med å danne seg nettverk på studiestedet. De spurte studentene er nesten samstemte i at fadderperioden er essensiell for å knytte til seg fortrolige vennskap og nettverk. Jeg ønsker alle en knall fadderperiode, men håper det er lov å si hei til en fremmed også i de 50 ukene som følger. I april tok en gjeng ivrige studenter grep. De la fra seg pensum for en kveld og inviterte alle UiAs studenter til speeddating på Østsia. Ikke bare ble det fullbooket, sjelden har vel så mange fra så mange ulike studieretning utvekslet navn, vitser og personlige livshistorer. Det første arrangørene i Prosperitas svarte da jeg spurte hvorfor de gadd, var følgende: Det er så himla vanskelig å komme i kontakt med andre studenter. I hvert fall etter at fadderperioden er over. En liten anmodning fra en medstudent til en annen. Bit i deg ubehagligheten og snakk med sidemannen. Ikke vær kresen i valg av venner. By på deg selv. Tenk positivt. Og bli med på et eller annet. Om du er usikker på hva, har jeg gode kilder på at de har det fantastisk morsomt i Unikum.

En håndfull studentnytt

Gi oss automatisk begrunnelse

Stor studiestart-guide

Velkomsthilsen fra STA

Gammelt teaterbygg skal bli studenthus

Møt den nye STA-lederen

Et varsku til nye studenter

Slik blir pengene fordelt

Er Kick blitt et uoffisielt studenthus?

Stalin skapte Marxist-Leninismen

Derfor bør du sjekke ut studentidrett

Tilbakeblikk til 2005: Medlemsboom i Unikum

Måkeokkupasjonen

Matias Smørvik redaktor@unikumnett.no 911 45 962

Redaksjon: UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand S ORG.NR.: 984 544 677 MVA TELEFON: 38 14 21 95/ 46 24 92 51 EPOST: red@unikumnett.no NETTSIDE: www.unikumnett.no TWITTER: www.twitter.com/unikumnett Facebook: www.facebook.com/studentavisenunikum Årgang 16 Publisert mai 2016 Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre skoler tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. Unikum forholder seg til Vær Varsom-plakaten og Pressens Faglige Utvalg. Føler du deg utrettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.

Ansvarlig redaktør : Matias Smørvik Redaktører: Targeir Attestog, Nora Nussle Torvanger, Kristian Tyse Nygård Grafisk ansvarlig: Vera Baklanova nettredaktør: Targeir Attestog Forside: Hans Petter Back-Mannsverk Journalister: Matias Smørvik, Nora Nussle Torvanger, Targeir Attestog, Bjørnar Dahl, Kristian Tyse Nygård, Kristoffer Andersen, Roar Frivold Skotte, Asle Ydestad Tellefsen, Franz Rose GJESTESKRIBENTER: Jacob Haugmoen, Kristian Bjelbøe Bakken, Petter Hebnes Andersen, Kai Steffen Østensen

Fotografer: Matias Smørvik, Kristian Tyse Nygård, Bjørnar Dahl Illustratører: Asbjørn Oddane Gundersen DESKEN: Vera Baklanova, Matias Smørvik, Kristian Tyse Nygård, Targeir Attestog KORREKTUR: Targeir Attestog, Kristian Tyse Nygård, Matias Smørvik DAGLIG LEDER: Kjetil Nyjordet Trykking: Bjorvand & Co Opplag: 1200

Mai 2016 unikum nr 5

En håndfull studentnytt Tekst: Matias Smørvik

Eier fremfor å leie En undersøkelse gjennomført av TNS Gallup viser at 17 prosent av studentene i aldersgruppen 19 til 29 år eier egen bolig. I fjor var det 14 prosent. Denne utviklingen skjer samtidig som at boligprisene er rekordhøye. – Tross høye boligpriser, og mer usikre tider i norsk økonomi fortsetter unge å stresse seg inn i boligmarkedet. Inngangsbilletten er høy, og de ferske tallene vitner om at mange foreldre har gravd dypt i lommeboken for at barna skal realisere boligdrømmen, sier forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea til NTB. Hun har likevel betenkeligheter med å ta opp boliglån i det blinde. Det kan bli en verkebyll om du blir tvunget til å selge. – Høy gjeldsgrad gjør økonomien svært sårbar. Som student kan det være vanskelig å vite med sikkerhet hvor man vil få jobb etter fullførte studier. Studiene kan også åpne muligheter for utenlandsopphold, eller andre grunner til forflytning. Det er vanskeligere om du er boligeier, sier hun.

Kristiansand i Pokémon-toppen Norges sjette største kommune, er den femte mest populære å spille mobilspillet Pokémon Go, viser Telias trafikk. Og det er liten tvil om at Pokémon Go for alvor har inntatt sørlandsbyen Kristiansand. Tar man turen til Bystranda er det ikke vanskelig å spotte de ivrige poké-jegerne. Ifølge poké-ekspert Fredrik Lindgren er det enkelte steder det er lurt å besøke, om man effektivt vil fylle ut pokedeksen. – Det er flere hotspots i Kristiansand sentrum. Om du vil fange mange pokémon er Bystranda eller Odderøya best. Der er det tre pokéstops tett på hverandre slik at man kan stå midt i og fange pokémons fra alle kantene, sier han.

studentnytt

Dette betinger at det er lures på pokéstopene. UiA får også godkjent som pokémonsted, men på grunn av at pokéstopene er så langt unna hverandre, når ikke campusområdet helt til topps. Han forteller at det er litt tilfeldig hvor det spawner ulike pokémon, men at det er noen steder hvor pokémon går igjen. – Jeg vet at i Kristiansand så er det alt for mange subats, drowzees og pidgeys, humrer Lindgren. Han gir denne omtrentlige oversikten over hvor enkelte pokémons går igjen: Hånes: Pidgey, weedle, catherpie. Lund: Pidgey, weedle, catherpie. Sentrum: Pidgey, weedle, catherpie, drowzee. Søm: Magnemite, voltorb.

På vei mot elleve måneder studiestøtte

Disse studiene har strengest karakterkrav

Under revidert nasjonalbudsjett kom regjeringen med et forslag for å gradvis innføre 11 måneders studiestøtte med start i 2017 og opptrapping mot 2020. Denne sommeren ble forslaget godkjent i Stortinget. Det foreslås at studenter fra og med våren 2017 får utbetalt rundt 2.600 kroner mer i basisstøtte enn med dagens regelverk. De neste tre årene vil støtten øke tilsvarende. De nye tiltakene gjøres fordi studentene ofte handler i en skvis ved mai-måneden, hvor de enten må jobbe for å tjene penger til husleie i juni, eller lese på eksamen. Ordningen er forbeholdt heltidsstudenter.

Å komme inn på PPU er tøffere enn det mest populære sivilingeniør-studiet. Rundt 55 prosent av de som fikk tilbud om å komme inn på UiA er kvinner. Noe som betyr at kvinneovervekten man ser på landsbasis også gjelder for UiA. Universitetet skriver i en pressemelding at flere kvinner vil inn i ingeniørstudiene, og flere menn vil bli sykepleiere enn tidligere. I lærerutdanningene – fra barnehage til videregående – er kvinneandelen stabilt høy – men avtakende mot lektorutdanningene. Utviklingsstudiene fortsetter også med høy kvinneandel.

Frykter kamp om leseplassene Aldri før har så mange søkere fått tilbud om studieplass ved Universitetet i Agder. Hele 7.509 nye studenter blir tatt inn denne høsten, noe som er snaut 500 flere enn i fjor. Det ser dermed ut å bli 12.000 studenter på de to campusene sammenlagt, uten at de til nå har fått noe mer plass å boltre seg på. Studentorganisasjonen i Agder (STA) var de første til å reagere da det ble kjent at det i år vil bli enda trangere om plassen. De hadde helst sett at man avventet å ta inn flere søkere til nye bygg sto klare. – For mange studenter føles kapasiteten på areal allerede sprengt. Til tross for at UiA har vedtatt å utvide campusområdene, er det likevel for mange studenter å huse før byggene er ferdige, sier leder i STA, Kai Steffen Østensen. – Vi må møte realitetene og se at antallet studenter man ønsker velkommen til studiestart er for stort i forhold til reell plass i forelesningssaler, leseplasser, grupperom og kantine, sier han. Universitetet sier til Unikum at de gjør grep for å håndtere den nye studentmassen, uten at de vil hevde at det var feil å ta inn så mange studenter. – Vi er klar over situasjonen, og som STA-lederen også påpeker, så er vi i gang med å bygge nye undervisnings- og grupperom på begge campusene. De første skal være ferdige til bruk våren 2017. I tillegg ser vi på hvordan vi kan utnytte eksisterende lokaler enda bedre. Vi er glad for at studentorganisasjonen engasjerer seg i saken, og har invitert til et felles møte for å få deres innspill til det videre arbeidet med å utvikle campusene til beste for våre studenter, svarer studiedirektør Grete Hilding.

I det lokale opptaket har praktisk-pedagogisk utdanning økt kraftig i antall tilbudte studieplasser. Dette skyldes blant annet at UiA er tildelt nye studieplasser øremerket til PPU. Søkingen har også vært formidabel av to grunner: mange med realfagsbakgrunn ønsker å bli pedagoger og at det neste år trolig vil innføres krav om master for å komme inn på utdanningen. Ingeniørfagene som holder til i Grimstad har falt noe i popularitet. Noe som kan forklares ved at arbeidsmarkedet har forandret seg som følge av den svake oljeprisen. – Søkertallene til de fleste ingeniørstudiene i Samordna opptak gikk ned i år. Ikke uventet har dette gitt utslag i noe lavere poenggrenser for flere av disse studiene. For 3-årig ingeniørutdanning i data samt for det 5-årige masterprogrammet i industriell økonomi og teknologiledelse er det imidlertid vanskeligere å komme inn i år enn i 2015, sier studiedirektør Greta Hilding. 1. Årstudium i pedagogikk: 55,7 (41,0) poeng 2. Master i industriell økonomi: 55,3 (50,4) poeng 3. Lektorutdanning i historie: 53,1 (48,8) poeng 4. Bachelor i rettsvitenskap: 52,3 (48,6) poeng 5. Årsstudium i kommunikasjon : 52,3 (35,5) poeng 6. Årsstudium i ernæring, mat og kultur: 51,7 (43,0) poeng 7. Bachelor i sosialt arbeid: 50,5 (43,8) poeng 8. Lektorutdanning i samfunnskunnskap: 50,4 (46,8) poeng 9. Bachelor i skolebibliotekkunnskap: 50,4 (alle) poeng 10. Bachelor i bioingeniør: 50,1 (44,2) poeng På landsbasis er medisin ved Universitetet i Oslo det vanskeligste studiet å komme inn på. Profesjonsstudiene i psykologi, odontologi, industriell økonomi og nanoteknologi stiller også skyhøye karakterkrav.

August 2016 unikum nr 6

Gi studentene mer læring. Gi oss begrunnelse. tekst: Studentrepresentant i studieutvalget, Jacob Haugmoen Handegard. Fagpolitisk ansvarlig i STA, Kristian B Bakken.

Hva betydde egentlig den karakteren jeg fikk på eksamen? Skal jeg klage? Dette er to vanlige spørsmål mange studenter stiller seg i juni og januar. Et spørsmål mange stiller seg etter å ha gjennomført et emne er om man kunne gjort noe annerledes, noe bedre. Dagens ordning krever at studenten selv må be om begrunnelse på karakteren sin. Universitetet er da lovpålagt til å gi begrunnelse. Vi ønsker at studentene skal få automatisk begrunnelse på karakteren. Det vil gi et større læringsutbytte for studentene. Studentorganisasjonen i Agder har vedtatt, både i sitt politiske måldokument og som en egen resolusjon at studenter skal få automatisk begrunnelse på gitt karakter. NSO har vedtatt det samme i sin handlingsplan for 2016-2017. Studentbevegelsen har et klart ønske om å skape en forandring som gir studentene mer læring, fordi læringsprosessen stopper ikke etter eksamen, den er kontinuerlig. Tilbakemelding og medvirkning er to av områdene hvor UIA scorer dårlig på studiebarometeret. Ønsket om automatisk begrunnelse er saken som har engasjert mest blant vanlige studenter det siste året. Innføring av automatisk begrunnelse vil både gi studentene større følelse av å bli hørt, men vil også gi dem bedre tilbakemelding på sitt arbeid.

Kommentar

For å forebygge frafall og styrke gjennomføring er det viktig at universiteter og høyskoler er villige til å se på alle virkemidler som kan sørge for mer læring. En god utdanningsprosess får vi gjennom å sikre god læring i alle ledd. Et ledd hvor vi åpenbart kan hente ut mer læring er vurdering- og tilbakemeldingsleddet. Hvem av de faglige ansatte ville ikke anbefalt sine barn å be om begrunnelse av karakter? Ved Universitetet i Oslo har de innført en prøveordning med automatisk begrunnelse. Der har man sett at kostnaden ved å ha automatisk begrunnelse ikke er vesentlig høyere enn kostnaden rundt dagens klageordning. Man får altså et større læringsutbytte uten en vesentlig økning av ressursbruk. En ordning med automatisk begrunnelse sparer sensor, eksamenskontor og studenten tid, og tid, det er penger. Økonomi er uansett ikke alt, dette handler om å øke studentenes læringsutbytte. Vi må alltid etterstrebe best mulig læring for at studentene og Norge skal lykkes. Et kjent argument som brukes mot å innføre nye tiltak er at vi ikke har nok kunnskap. Universiteter og høyskoler må være en ideell plattform for å teste tiltak som kan styrke læring. Hvis tiltakene koster mer enn de smaker kan de alltids reverseres. Vi må alltid ønske å forbedre oss. Hvis ikke universitets og høyskolesektoren viser vilje til læring og fornyelse, hvem skal da gå foran?

august 2016 unikum nr 6

studiestart – fadder

Tekst: Matias Smørvik | Foto: Helene Fosse

Fadderne på Campus Grimstad oppfordres til å være noen skikkelige stabeis når det gjelder å få med seg alle nye fadderbarn på fadderperioden.

De siste årene har deltakelsen i fadderperioden vært nokså ujevn på de ulike studiene. Da årets fadderansvarlig Eirin Eidsheim var fadder i fjor var det derimot uten et eneste frafall. Nå håper hun på tilsvarende deltakelse hos alle faddergrupper. – Det burde ikke være sånn at bare de mest ivrige blir med. Da vi fikk med alle sammen i fjor, var det fordi vi nærmest tvang de med. Faddere må være bestemt. Ring gjerne og hør hvorfor de ikke dukket opp den ene gangen. Tør å pushe litt, forteller Eidsheim, og bemerker at fadderungene hennes fortsatt henger sammen ett år etter at hun var deres fadder. Hun understreker at de har en fordel i Grimstad i forhold til Kristiansand, fordi de har flere faddere per fadderbarn. – Fadderperioden er viktig. Mange forventer at det kun skal handle om å dra ut på byen, men det er ikke riktig. Det er i fadderperioden det er lettest å skape venner, bli integrert og kjent med stedet du skal studere de kanskje fem neste årene, sier hun. De stiller strenge krav til fadderne, blant annet at de skal finne på minst en aktivitet som ikke involverer alkohol og festing. Campus Grimstad er som nevnt godt forspent på faddere, men de skulle ønske at flere vil stille som MOT-faddere. Dette er for dem som ønsker en litt roligere start på året, og mindre fokus på fest og alkohol. Det ideelle ville vært én MOT-fadder per faddergruppe. Nå er det istedet minst en MOT-fadder per studium. Likevel garanterer Eidsheim at alle som ønsker seg en MOT-fadder, skal få det. Hun har følgende råd å gi nye fadderbarn: – Det er bare å tvinge seg selv til å være med. Ha guts til å dra på en aktivitet, selv om du er alene. Jeg garanterer deg at mange er i samme situasjon, råder hun.

10.00: Offisiell åpning av studiestart i Kristiansand og Grimstad. 18.00: Faddervors på Plenen. 20.30: Konsert på Plenen med KELVIN. 21.30: Konsert på Plenen med Sondre Justad. 23.00: Konsert med Sara&Arash på Østsia. 23.00: Konsert med Coucheron på Bluebox. 16. august 12.00: Sykkelauksjon på campus. 14.00: Den store vannkrigen 2016 på plenen. Gratis mat, ingen påmelding. 14.00: UiA OPEN – Sandvolleyballturnering. 20.00: Konsert med Sondre Justad på Bluebox. 20.00: Afterparty på Kick, arrangert av Mercurius. 23.00: Konsert med Coucheron på Østsia. Gratis for alle studenter. 17. august 16.00: Pub til pub. 18.00: Shuffleboardturnering på Østsia. Ta med en venn for å stille lag. 21.00: Utekino på plenen. Anbefales å komme tidlig.

Grimstad Kristiansand

15. august

Kulturkalender

Studiestart 8

– Alle skal med

Skal lære studenter å trives Tekst og foto: Matias Smørvik

De omtaler det som den viktigste uken i semesteret. Nå gir Østsia bånn gass for å sette seg selv i godt lys.

– Vi skal lære folk å ha det gøy. Både som student på universitetet, men ikke minst som gjester på Østsia, sier arrangementansvarlig Preben Jakobsen Bjørnestad. Han ramser med glede opp rekken av aktiviteter som er planlagt på Kristiansands studentpub i ukens første semester. Målet er å gi et riktig bra førsteinntrykk, slik at gjester kommer tilbake og at studenter melder seg som frivillig. Anslagsvis har de behov for minst 30 nye frivillige, i tillegg til ny quizmaster. Morsomme, enkle spørsmål Det første tidligere studenter sannsynligvis vil bite seg merke i, er det nye interiøret i barlokalet. De slitte sofaene og lave bordene, er fjernet. Nye Østsia har fått en forhøyhning i et slags platå på vestsiden av baren. Det har kommet boder hvor man kan sitte mer isolert, nye stoler og høye bord.

semesteret fikk de til en god miks. Det skal ikke være sånn at man må være helt edru for å kunne vinne. Det skal gå an å ta seg noen pils, kose seg og samtidig få litt hjernetrim, svarer Jakobsen Bjørnestad. Få, men gode fester Det Bjørnestad gleder seg desidert mest til er fredagens trafikklysfest. – Man stiller i enten grønne, gule eller røde klær. Hvor grønt betyr at man er singel, ledig og klar for å ha det litt gøy senere på kvelden. Gul betyr at man er åpen for en flørt, men at man holder seg litt tilbake. Du har kanskje et noe uavklart forhold, men ikke helt lagt fra deg tanken på å ha det gøy. Går du i rødt så har du kjæreste, men ønsker å møte noen nye mennesker eller henge med en kompis eller venninne.

– Den nye løsningen gjør det lettere for flere å sitte sammen. Trolig gjør denne endringen at vi kan ta inn 4–5 nye lag på torsdagsquizen. Dessuten er det mer appellerende å sitte der inne nå, enn tidligere. De siste årene har Østsia bare begynt å se bedre og bedre ut, skryter Jakobsen Bjørnestad.

– Sjekking blir lettere når man kan sile ut de single?

På semesterets første onsdag arrangeres shuffleboardturnering hvor man er to på hvert lag. På torsdag er det quiz, og erfaringsmessig blir det trangt om plassene.

Ellers håper han at noen turtelduer finner tonen i løpet av festen.

– Det er lurt å skrive seg på listen i baren ganske tidlig. Den første quizen er veldig populær. Det trenger heller ikke være dumt å møte opp halv ni, om man ønsker seg en god sitteplass, råder han. – Dere har holdt quizen gående ganske lenge nå. Hva skyldes det? – Jeg tror folk setter pris på at spørsmålene er morsomme. Vi hadde en periode i forrige semester hvor det ble for vanskelige spørsmål, men mot slutten av

– Absolutt. Men jeg må videreformidle en streng beskjed fra vaktsjefen om at sex på do ikke er tillatt, oppfordrer han.

– Det er alltid positivt om noen har en god historie etter at de har vært på festene våre, så lenge det ikke er en dum historie. Vi vil at folk skal ha det gøy på Østsia. Om det å hooke er noe folk syns er gøy, så hook i vei, ler han. – Det er ikke mange slike fester i løpet av et år? – Nei, vi er et kulturhus, og satser mer på konserter og ellers et bredt utvalg i arrangementer. Vi har funnet ut at det kan være litt vanskelig å konkurrere med de store ustestedene i sentrum om festene. Derfor har vi bestemt oss for å ha tre skikkelig kule fester i løpet av semesteret, fremfor å ha seks som er helt ok, sier Jakobsen Bjørnestad.

august 2016 unikum nr 6

Fyrer av 6.000 vannballonger Tekst og foto: Matias Smørvik

– Ingen skal gå tørre hjem fra dette arrangementet, garanterer herrene som har stelt i stand Den store vannkrigen på plenen.

på Facebook har de i skrivende stund 800 «skal» eller «interessert». I tillegg kommer alle nyinnflyttede som ikke kjenner til arrangementet. Gjengen hadde i grunn sett for seg en rundt 100 stykker. Derfor måtte de nylig gå til innkjøp av ytterligere 4.000 ballonger. På samme tidspunkt arrangeres volleyballcupen UiA Open, for dem som ikke like å blir å våte. Reglene er som følger: Alle spillerne blir fordelt på to lag. På samme måte som i kanonball kan man ikke gå over midtstreken som skiller de to lagene. Blir man våt, er man ute av spill og kan ikke lenger konkurrere om førsteplass. Når alle ballonger er kastet, teller man hvor mange spillere som er igjen på hvert lag. Det laget med flest spillere blir delt i to nye lag, og disse kjører den samme rutinen på nytt. Taperlaget er ute av konkurransen. – Til slutt skal det stå en person på hver side av plenen og konkurrere om seieren, forteller Bergsted. Han advarer deltakerne mot å gjemme seg, eller å stille seg bakerst. – Gjør du det, er du nok blant de første som ryker. Det står dommere rundt banen med vannballonger klare. De kastes på alle som står stille i mer enn fem sekunder, sier han.

prøver ut ballongene før det braker løs.

De ville prøve noe nytt og spennende. Svaret ble en ellevill vannkrig. – Alle sammen er glad i å ha det gøy og å leke. Men det er ikke alle som sier det høyt. Vel, vi sier det høyt, sier Christoffer Daniel Bergsted i studentforeningen Lagunen, som også står ansvarlig for festivalen Bris.

Studiestart – vannkrig

– Du trenger ikke nødvendigvis ha en god kastearm. Men det å være god til å dukke og å unngå å bli truffet, er nok en kjempefordel. Jeg vil anbefale å øve på kanonball, sier medarrangør Anders Hansen, før han legger til: – Vannskrekk er definitivt en fordel. Når vinneren er kåret, fordeles alle de gjenværende ballongene på dem som har røket ut, og det blir en ny vannkrig hvor alle kan kaste på alle. En kan til og med fyre av mot dommerne.

18. august

Kulturkalender

Studiestart

Og han er åpenbart ikke alene om å like lek. Etter at de la ut arrangementet

– Hvilke tips vil dere gi til dem med vinnerambisjoner?

16.00: City run i Grimstad. 18.00: Bris Festival. En fullspekket festival på Tresse med blant annet Julie Bergan, CLMD og Skinnydays. 19.00: Quiz på Bluebox. 19.30: Klassisk orkestermusik ledes av Cathrine Winnes på Kilden. Inneholder et utvalg fra musikken som vil bli fremført i sesongen 2016/2017. 21.00: Torsdagsquiz på Østsia. Påmelding i baren. 19. august 12.00: Olympiaden, konkurranse med ulike uofisielle olympiske grener i regi av GSI. 16.00: Rebusløp. Vær kreative, ha det gøy og bli bedre kjent med campus Kristiansand! Her er det noe for alle. Oppmøte for alle lag kl 16 på Stiften. 18.00: Trafikklysfest på Østsia. Kle deg i grønt om singel, gult om usikker, og rødt hvis opptatt. 20. august 20.00: Stand-up med Ørjan Burøe og Jonis fra Latter Live i Oslo. Arrange mentsted kommer (usikkert tidspunkt). 20.00: Togaparty på Bluebox.

Grimstad Kristiansand

ØVING: Christian Danielsen (t. v) og Christoffer Daniel Bergsted

Løper på seg alle verdens farger Tekst: Asle Ydestad Tellefsen | Foto: Steffan Hestenes

Årets mest fargefulle stevne står for tur når campus Grimstad inviterer til et løp du sjelden har sett maken til, så fremt du ikke er fargeblind.

For andre året på rad arrangeres Color Festival i Grimstad lørdag 27. august. Festivalen består først i et løp gjennom Grimstad med farger og moro, før den fortsetter på Torskeholmen hvor man kan nyte god asiatisk mat og drikke.

Konseptet skal bidra til å å knytte sammen universitetscampusene, like fullt som kommunene. Noe de også forsøkte i fjor. I underkant av 2.000 mennesker var med på dagen, og det håpes på samme folkemengde i år også.

– Color festival, rent fysisk, er et 5 km langt løp i Grimstad hvor man blir kastet farger på lags veien og har det gøy. Løpet på fem kilometer er laget slik at alle skal kunne gjennomføre det uansett hva. Om man vil løpe, gå, hoppe, krype så skal man fint kunne fullføre distansen om man er 3 eller 90 år, sier medarrangør Andreas Fjetland.

– Har dere lært noe fra i fjor som dere vil satse på å forbedre i år?

Etter hvert som man løper, blir man kastet flere og flere farger på. Når man til slutt når mållinjen vil deltakerne være ganske så fargerrike. Men ikke minst handler denne dagen om å møte andre, knytte nye bånd og ha det gøy. – Hvordan fikk dere idéen til denne festivalen og hvor lang tid har dere brukt på å realisere den? – Ideen lå litt i vinden idet vi startet med planleggingen. Vi ønsket å gjøre noe som kunne hjelpe med å knytte bånd mellom campusene og kommunene og ved januar i fjor begynte vi å jobbe med en Color Festival. Så fort fjorårets festival var over, begynte vi å se på tilbakemeldinger og forbedringer. Vi ønsker å skape noe som er gøy, positivt for de som er med, familievennlig og som fører med seg visjonen om å dra sammen Kristiansand og Grimstad litt mer, sier Fjetland.

– Vi har lært masse fra i fjor, for da var vi tross alt helt ferske i gamet. I år vil konserten som starter etter løpet være litt mer intim, og vi fokuserer mer på DJ i år. Vi har i år også redusert prisen på mat og drikke, slik at den blir litt mer tilpasset studenter. Det er også satt opp flere gratis drikkestasjoner og slikt, så det skal ikke være noe problem med å få i seg rikelig med vann og mat. Bussene går også hjem litt tidligere i år, etter ønsker i fjor. Vi har flyttet konsertlokasjonen til Torskeholmen, som er nær der den var i fjor men litt mer intim, samtidig som vi har den samme gode utsikten og gode scenen i samarbeid med gode, lokale aktører. Her vil festivalen fortsette etter løpet. Det er dessuten lett for folk å komme seg fra Kristiansand til festivalen. På nettsiden deres finner man i tillegg til billetter, en egen bussbillett som kan ta deg fra Kristiansand til festivalstarten i god tid til start og tilbake igjen rett etter konsertene. I tillegg er det mange andre busser som kjører på strekningen. Arrangørene anbefaler hvite klær til festivalen. Du vil bli gitt en T-skjorte rett før start om du ikke allerede har en, og fargene går lett av i vask i ettertid. Samtidig vil du også få med solbriller for øynene, og en fargepakke så du kan kaste farger på vennene dine! Ellers trenger du kun å tenke på å ta med deg godt humør. Alt annet du skulle trenge vil kunne fås gitt gratis eller kan kjøpes på festivalen.

august 2016 unikum nr 6

Unikum digger Sondre Tekst: Nora Nusle Torvanger | Foto: Matias Smørvik

Noen musikkopplevelser huskes bedre andre. Og en sjelden gang faller vår kulturredaktør Nora pladask for en artist. I denne Unikum-utgaven anbefaler vi Norges nye kjæledegge og kvinnebedårer, Sondre Justad.

Sondre Justad er en norsk popartist og låtskriver fra Henningsvær i Lofoten. Det unge talentet gav ut sin første singel i 2014, «Nu har du mæ», som høstet veldig god kritikk i norske medier. Låta ble også B-listet på NRK P3 og A-listet på NRK P1. Etter en uforglemmelig opptreden hos Christine i P3 der han covret Sam Smiths «Stay with me», ble han nedringt av beundrende fans, og det ble nok et oppsving i karrieren hans. Det siste året har Justad sluppet en rekke singler, blant annet «Tilbake» og «Det e over», før han i oktober gav han ut det kritikerroste albumet «Riv i hjertet», som ble hyllet av norske fans. Dagbladet har omtalt Justad som «popens nye wonderboy», og han ble nominert til årets popsolist, årets album og årets nykommer under Spellemannprisen 2015.

– Gjennombruddet ble rett og slett en ny start, og det er ingen tvil om at mye har forandret seg etter det. Det er helt utrolig fascinerende hvor mye kraft en låt faktisk kan ha!» fortalte Sondre Justad da vi intervjuet han i november. Sceneshowet under konsertene til Justad kan minne om Håkan Hellstrøm sin energiske, sprudlende og fengende stil – det blir ikke kjedelig et sekund. Musikken hans blir beskrevet som sårbar, eksistensialistisk, melankolsk og medrivende, og tekstene hans sitter langt inne i hjerterota. Dessuten klarer Justad å lage noe helt særegent sammenlignet med andre norske artister, særlig ved å synge på nordnorsk dialekt. Han legger ikke skjul på at sangene hans består av mye romanse- og kjærlighetstematikk – og -problematikk. - For meg er personlighet i tekstene veldig viktig. Absolutt. Det hender ofte at jeg skriver tekster til sangene mine på iPhonen, fordi jeg brått kommer på en fin tekst. Budskapet er har mye å si. Det er det flere som har ringt meg og sagt at musikken min faktisk har hjulpet dem. Det er veldig fint at jeg kan formidle noe meningsfullt, og at jeg gjennom musikken kan gjøre noe godt for andre som kanskje har en vanskelig periode, fortalte Justad. Justad er for tiden på norgesturné, og han har besøkt et bredt spekter av plasser rundt omkring i det langstrakte land; alt fra den samiske Riddu Riđđu-festivalen i Nord-Troms, VG-lista Topp 20 i Oslo og Trondheim, og Skral i Grimstad. Den 15. august kommer Sondre Justad til studiestartfestivalen i Kristiansand, og dagen etter inntar han Bluebox i Grimstad. Vi gleder oss!

12 studiestart – artister

16.00: City run i Grimstad 23. august 10.00: Gratis inngang i Dyreparken og Badeland for alle studenter. Husk Studentbevis. 17.00: Poker på Bluebox. 18.00: Brettspill og Super Smash Bros. på Østsia. 20.00: Plumbo spiller på Loftet. 24. august

Grimstad Kristiansand

Kulturkalender

Studiestart

22. august

19.00: Pub til pub. Det skal sankes poeng med ulike aktiviteter hos de forskjellige utestedene i Kristiansand sentrum. 26. august 21.00: Konsert med Marit Larsen på Østsia. 20.00: Improforestilling med Bare Flax på Bluebox. 20.00: Rainbowparty på skyline. 21.00: Casual Friday på Bluebox med Beerpongturnering. 27. august

14.00: Grimstad Color Festival 2016. Sørlandets mest fargerike folkefest starter i sentrum av Grimstad. 28. august 14.00: Volleyballturnering på Groos. 31. august 20.00: Stand-up på Østsia med Christian Mikkelsen og Olav Svarstad Haugland.

Julie på topp – både i form og på hitlistene Tekst: Matias Smørvik | Foto: Johanna Siring/Warner Music

Ingen norske artister kan i skrivende stund skryte på seg større suksess enn hva Julie Bergan for tiden opplever med sin monsterhit Arigato. Streaming-tallene taler for seg. I løpet av de fire ukene låten har vært ute, er den spilt 12 og en halv millioner ganger på Spotify. Hun har vikariert på toppen av VG-lista og tatt et spranghopp opp på P3s A-liste. Torsdag 18. august spiller hun for nye og erfarne studenter under Brisfestivalen på Tresse. Gikk lynkjapt Selv beskriver hovedpersonen den elleville responsen som sinnssykt gøy, men uforventet. – Det føles jo veldig bra. Det er noe jeg og folk rundt meg har jobbet lenge for å oppnå. Jeg skjønner det ikke helt, men det er utrolig stas å vite at låta er tatt så godt imot, sier hun til Unikum. Hverdagen har ikke forandret seg mye i takt med lyttertallene. Det er blitt litt mer å gjøre, men ellers går livet som normalt. – Jeg skrev låten litt tidligere i år, da jeg jobbet i Sverige. På den tiden hadde den en helt annen produksjon. Så sendte jeg den videre til produsenten min, Joakim Haukaas. Fra det tidspunktet gikk det slag i slag, og jeg fikk høre første utkastet i mai.

ganger, før det til slutt blir «wow, den er kjempekul!». Hiten kom ikke lang tid etter at hun medvirket på P3-remixen av Attitude-problem. Også den fikk solid respons og ble hyllet for sin feministiske fremtoning med seks beinharde damer som rapper i den mannsdominerte sjangeren. Da muligheten poppet opp var Bergan skråsikker på at dette ville hun gi seg ut på, til tross for at hun aldri har rappet på utgitt musikk før. – Plateselskapet var nok litt mer tvilende enn hva jeg var. Jeg hadde så lyst til å rappe, forteller hun entustiastisk. Hiphop-fantasten Bergan ser ikke bort fra at hun kommer til å rappe igjen, men at hun primært fokuserer på popsang. Teksten skrev hun sammen med Kaveh, og etter noen runder i studio fikk hun akkurat den «attituden» låtsamarbeidet trengte. Ut av komfortsonen Bergan satser nå alt på musikken.

Da hun litt senere kom hjem fra USA-tur, ønsket de å gi ut Arigato.

– Det er alltid pros og cons, men for min del uansett hva man gjør i livet. Det jeg driver med nå, er det jeg aller helst vil gjøre. Jeg ikke at jeg har satt noe på vent. Studene vil alltid være der, om det en dag skulle gå skikkelig dårlig innimellom.

– Alt gikk så veldig fort. Jeg tenkte «oi, skal vi gi den ut allerede». Jeg fikk ikke særlig med tid til å reflektere over låta, slik det har vært tidligere, forteller artisten.

– Om du skulle studert, hva ville det vært?

Ville rappe Skepsisen forsvant da stemmen hennes var å høre på nærmest samtlige norske radiostasjoner denne sommeren. Hun er derimot ikke enig i at alle likte Arigato momentant. – Nei, nå har jeg hørt litt forskjellig. Personlig syns jeg den er litt rar og uforutsigbar, den har en litt annerledes struktur enn hva jeg har gjort tidligere. Første gang folk hører den, er det litt sånn «hæ?». Og så hører de den igjen et par

– Om jeg ikke kunne valgt musikk, eller dans, så hadde jeg drevet på med journalistikk, tror jeg. Eventuelt noe rettet mot management. På forspørsel har hun delt noen tips til dem som i disse dager tar fatt på et nytt liv som student i Kristiansand: – Jeg har stor tro på at man skal teste ut nye ting. Ta sjanser og vær uredd. Forstå at du ikke alltid trenger å være i komfortsonen, for det er ikke der du bestandig vokser. Og for å bli skikkelig god på en ting, så er det kun hard jobbing som teller. Selv om man alltid skal sette pris på de sosiale tingene også, råder hun.

august 2016 unikum nr 6

Endelig er vi tilbake igjen!

Tekst: Kai Steffen Østensen (STA-leder)

Sommerøla er parkert i kjøleskapet. Den nye skjorta er kjøpt inn til studiestarten. Partybrillene til fadderuka er klare. Lånekassen sender i disse tider ut storstipendet. Alt er som det skal. Vi er endelig i gang! Jeg burde kanskje ønske deg som er ny spesielt velkommen nå. Og det skal jeg. Men først vil jeg takke for at du som har valgt å bo på UiA over flere år igjen stiller opp med UiA-koppen i den ene hånden og iPhonen i den andre – det kan tross alt hende at vi har fått pokémoner i Vrimlehallen i løpet av sommeren. Det er godt å se menneskene tar sin vanlige plass i gangene på universitetet vårt. Det er godt å se at du er klar for å starte innkjøringen mot en hektisk eksamensperiode som hvert semester bare plutselig er der. Og kanskje best er det å se iveren etter å ville bli noe. For noen handler det om å fullføre, komme seg ut i jobb og bli ferdig. For andre handler det om å dypdykke så lenge man kan før arbeidslivet røsker deg ut fra biblioteket og inn på den nye kontorplassen din. Mitt aller beste tips til deg som har vært her før og som kommer tilbake – år etter år: nyt tiden du har. Plutselig er den over, og voksenlivet har for alvor startet. Han nye Som student for første gang eller som ny student ved UiA, skal du aldri være redd for at du ikke passer inn. Vi er like mangfoldige som vi har bredde i fagene vi tilbyr. Vi utdanner sykehusklovner, engelsklærere og biologer. Ja, vi har alle regnbuens åtte farger spradende rundt i campusgata i Grimstad. Du skal være stolt av å studere ved Sørlandets universitet. For det er det vi er. Den store kunnskapsbastionen på Sørlandet som gir regionen viktig kompetanse, som tiltrekker folk Kristiansand og Grimstad aldri ville hatt

14 Velkommen fra Sta

ellers – og kanskje viktigst: meg og deg. Regionen får unge livsnytere ute etter selvrealisering og personlig utvikling. Og de som kun vil drikke øl, da. Du nye er hjertelig velkommen til oss. Og du skal føle at dette blir ditt hjem for et eller fem år. Du skal føle at middagen i kantina blir som mammas hjemmelagde. Og du skal føle at Andreas Aases historieforelesninger kl. 08.00 mandag morgen alltid vil være de mest spennende. Selv på en blåmandag. Bruk tiden godt Som studentleder skal jeg også komme med et ønske til deg. Et ønske om at du engasjerer deg. Min forgjenger Silje W. Hammerstad gjorde det samme. Engasjementet var dessverre ikke til å juble over. Derfor prøver jeg igjen i år. Vær med på å påvirke din utdanning. Meld deg inn som tillitsvalgt. Engasjer deg i de mange studentforeningene vi har. Bruk aktivitetene på campus til å få nye venner og å komme inn i miljøer du ikke visste fantes. Et av dem er hos Croquet-gutta. De hvite blazerne i seg selv er nytt, men vennskapet de har seg imellom gjør universitetstida bedre. Og det er slike folk vi vil ha – de som engasjerer seg og gjør UiA til et levende universitet. Jeg kunne nevnt mange. Pangea, Rethorica, Unikum (som du leser nå), Motor UiA, ja og den nye (ikkeetablerte) muslimske studentforeningen Tanwir har jobbet med det siste året. Bruk tiden på UiA godt – den varer ikke evig og du vil trolig ikke få den igjen. Velkommen skal du være til å bidra i fellesskapet. I studentbevegelsen. Og velkommen som medlem (det ble du da du betalte semesteravgiften og takket ja til studieplassen din) hos oss i Studentorganisasjonen i Agder. Det kan jo være lurt å nevne at vi er her for deg. Jeg gleder meg til å se deg bruke campusområdene, byen og folket. Jeg gleder meg til å bli kjent med deg!

Annosnse

august 2016 unikum nr 6

I emning: Kjetil Nordhus (til venstre) er ansatt med mandat til å gjøre gamle Agder Teater (midten) til et studentog litteraturhus. Leder Jon Henrik Thovildsen og utfordret til å illustrere et nytt potensiellt studenthus, hvor de tok utgangspunkt i teaterbygget.

Nedslitt teater skal bli Tekst og foto: Matias Smørvik | Illustrasjon: Asbjørn Oddane Gundersen

Nedstøvet og lite brukt er kjenningsmelodien som gjerne brukes om gamle Agder Teater de siste årene. Nå svis det av med både menneskelig og økonomisk kapital for at bygget igjen skal skinne for Kristiansands innbyggere.

At bygget bærer på mye historie eksisterer det liten tvil om når vi vandrer fra den ene scenen til den andre. Setene er gjennomslitt, lyset nekter å skru seg på og gulvet er nær å falle fra hverandre. Men, det er ikke det nyansatt daglig leder Kjetil Nordhus påpeker når vi vandrer rundt i det store lokalet i starten av sommerens fellesferie. Solgt som studenthus Med store armer og bærende stemme roper han nærmest ut om improteater, studentrevy, debatter og musikkfestivaler. For å nevne noe. Ambisjonene er ikke mindre enn at han på maskinen hjemme har et ark med drøyt hundre ideer han vil sette til livs. Så gjenstår det å finne ut hva som er mulig og hva folk vil ha. Det gamle bygget rett overfor kinoen har stått forholdsvis tomt siden 2011. Da flyttet teateret sin base til moderne Kilden på Odderøya. Siden har huset vært en verkebylle for Kristiansands politikere. Kun sporadisk har det blitt brukt som øvingsområde og andre prosjekter som for det meste har flydd under radaren. Riving ble diskutert, men ideen ble skrotet da den utvendige fassaden ble gjort verneverdig. Universitetet takket i fjor nei til å kjøp, da drift- og renoveringskostnadene ville bli for høye, men i mars kom Kristiansands Næringsselskap på banen. Teaterbygget og eiendommene rundt ble solgt for 21,5 millioner kroner, mot at det bygges om til et studentog litteraturhus. Siden har også nabo og Caledonien-eier Endre Glastad kjøpt seg inn på eiersiden, i håp om å skape et levende kvartal.

16 Studenthus i teaterbygg

At byens studenter skulle få et tilbud i sentrum var en av grunnene til at byens folkevalgte sa ja til salg. Fra før av har studentene Østsia ved universitetet. Denne studenpuben har derimot ikke samme potensial til å huse like store arrangementer og artister med en kapasitet til rundt 350 gjester. Dessuten ligger den en god busstur unna sentrum og appelerer lite til studentene ved de utdanningsinstitusjonene som ikke er UiA. Samlingspunkt Før fellesferien ble nevnte Nordhus engasjert og startet i august offisielt sitt virke som eneste ansatt i gamle Agder Teater. Den tidligere Sørf- og Sørveiv-lederen erkjenner at det er en enorm oppussingsjobb som må til før bygget når sitt potensial. Samtidig varsler han streng prioritering av det som er «viktig». Terskelen for å skape noe på huset skal være lavest mulig, da må også prisene være lave, mener Nordhus. – Dette skal ikke bli en kopi av Kilden, slår han bestemt fast. Samtidig svarer han at han tar mandatet om å gjøre bygget til et studenthus på dypeste alvor. – Jeg kan ikke tvinge studenter til å ta huset i bruk, men vi kan involvere studenter, og legge forholdene til rette for for at huset besøkes. Dette kan delvis gjøres med å ha en appelerende prispolitikk, med billigere billetter, mat og drikke for studenter. Men jeg tror ikke det er nok. Og der er min filosofi at “to for én” er vel og bra det, men det skal ikke være vår salgsplakat

nestleder i studentforeningen Studenthus til sentrum ønsker at huset skal drives frivillig av studenter, øverst til høyre en tegning fra da fem aktive studenter ble

et studentmekka inn mot studentmassen. Vi vil skape et samlingspunkt hvor studenter kan komme sammen. Unge mennesker som vil være med å skape noe, med ulike ambisjoner bør finne en møteplass her inne.

som sosial tilhørlighet og medbestemmelse. Det er den beste måten å få studenter til å føle tilknytting til et hus. Men om vi skal ha en frivillighetsmodell, så må studentene få bestemme selv, mener Thorvildsen.

Frivilligdebatten

Han ser for seg en modell, hvor et styre bestående av et flertall av studenter sitter som øverste organ. Fra der kan huset ha mennesker som er administrativt ansatt, selv om driften i størst mulig grad vil være frivillig. Huset skal være åpent for alle innbyggere, og også kunne ha arrangementer rettet mot andre deler av befolkningen. Studentaktivitet skal uansett alltid ha førsteprioritet.

I bygget råder han nå over en hovedscene, hvor salen per nå er fylt med seter og takhøyden er majestetisk. Dessuten er det to mindre scener, som kan brukes til klubb, bar, konserter, debatter, teater og andre påfunn. Mellom scenene går ganger med flere tilhørende rom, backstageområder, sminkerom, lager og lignende som kan tas i bruk på ulikt hvis. Ved inngangen, bedre kjent som fojaeen er det ønske om bar/kafé og matservering. Her er det også ambisjoner om ulike avlukkede områder hvor studenter og andre kan ha midlertidige arbeidsstasjoner. Målsettingen er at bygget skal holde åpent til 02.00 syv dager i uken. Potensielt kan gamle Agder Teater huse godt over tusen mennesker. Dessuten fulgte nærliggende eiendom med på kjøpet. Nordhus håper at flere studentaktiviteter med tid vil ha fast tilholdsted i bygget. Et diskusjonstema han trolig ikke kommer unna, og som en allerede har sett konturen av, er om studenter skal involveres i driften. I mai gikk en gruppe studenter sammen og dannet studentforeningen Studenthus til Kristiansand. Styret består i stor grad av studenter med tilhold i Stiften, og vil jobbe politisk mot å få et studentdrevet hus i sentrum på linje med andre studentbyer. Leder Jon Henrik Thorvildsen er kategorisk på at de ønsker et frivillig drevet hus, hvor studenter sitter i ledelsen. For stort for bare studenter – Slik det er nå, har ikke studenter et fast tilholdssted i sentrum og det er i sentrum studenter drar når de er ute. Vi mener at hvis vi skal ha økonomi til å ha studentvennlige priser og gode bookinger så må det være et hus tuftet på frivillighet. Hvor studenter jobber uten lønn, men har andre fordeler

– Mer enn 8.000 studenter vil ha tilhold i Kristiansand i studieåret som kommer. Jeg tror det er fullt mulig å rekruttere nok studenter til å drifte huset, sier han. Daglig leder Kjetil Nordhus hadde tidlig i sommer et møte med studentene. Til Unikum er han klar på at den modellen som er foreslått, ikke er aktuell. – Jeg har tenkt mye på hva et studenthus er og hva et litteraturhus er. Om jeg skal være ærlig så tror jeg dette huset er for stort til at det bare kan være studenter her. Jeg har ingen planer om å være avvisende overfor et spennende initiativ, for de sitter på gode tanker. Det jeg tror er at det finnes ulike måter å gjøre dette på, men at vi ikke er helt «der ennå. Vi må snu dette til en utfordring, hvor vi sammen kan finne en løsning som er ideell for alle parter, sier han. Han trekker frem at ulike studentgrupper kan ha driftansvar for deler av huset, eller prosjekter, som eksempel på hvordan man potensielt kan involvere studenter. Utover det vil huset ha betalte ansatte, men han utelukker ikke at det også vil være noe frivillig engasjementer etter en stund. – Vi vil ha profesjonelle betalte ansatte i huset, fra bartendere til teknikkere. Mange av disse skal være studenter, påpeker han.

august 2016 unikum nr 6

Fersk STA-leder vil Én av Kai Steffen Østensens største ambisjon som nyvalgt STA-leder er å få studentene engasjert i sin egen hverdag. Løsningen er å gjøre studentpolitikk mindre skummelt. Vi tok en prat med mannen som skal representere oss det neste studieåret.

STA er studentenes interesseorganisasjon og skal jobbe for blant annet faglig kvalitet og velferden til studentene, men kanskje aller viktigst er vi den instansen på Sørlandet som jobber for at studenter blir hørt. Jeg håper vi klarer å være den synlige organisasjonen vi bør være. STA har nok slitt i mange perioder med å ikke være synlige nok for de 12.000 studentene vi representerer. Vi må finne de mekanismene som gjør at vi åpner oss opp og gjør oss gjennomsiktige, slik at studentene kan se hva vi faktisk gjør, samtidig som vi blir mer synlige utad. Har du en strategi klar for å gjøre STA mer synlig? Ja, vi har lagd en strategi gjennom studentparlamentet i forhold til hvilke politiske og organisatoriske prioriteringer vi ønsker, men personlig tenker jeg det handler om å gjøre politikk ufarlig. Mange ser på politikk som litt farlig og noe som andre tar seg av. Politikk er i prinsippet noe enhver student skal engasjere seg i. Det å få politikken ned på studentnivået, altså det som skjer i Vrimlehallen eller på gata i Grimstad, der folk er, det tror jeg er viktig. Det er liksom mitt lille mål. Ryktene sier at du er en ganske aktiv kar. Hvor mange verv har du per dags dato?

Hei, og gratulerer som ny leder av STA. Har du noen mening om hvorfor du ble valgt til dette vervet? Vi hadde en god valgkamp alle vi tre som stilte til dette vervet, men jeg tror nok kanskje min politiske tyngde var avgjørende for at jeg fikk ledervervet. Hadde det vært mer organisatorisk rettet og at studentparlamentet ikke hadde bestemt at vervet skulle være mer politisk, så hadde jeg nok ikke stilt like sterkt. Først kan du kanskje fortelle nye studenter hva STA er og hva din rolle er som leder for STA?

Navn: Irene Bredal Stilling: Organisasjonssekretær Alder: 38 Studium: Studerer ikke, er ansatt i en 100 prosent stilling Hva gjør jeg i STA: Jeg er kontinuiteten i STA, ordner alt det praktiske, er referent på møter, har ansvar for STA-resepsjonen, HMS-ansvarlig, økonomiansvar, rådgiver, hjelper, fikser, bestiller og plastrer. Hva brenner du for: Jeg brenner for at alle studenter skal få en best mulig faglig og relevant utdanning, og at livet utenfor studiene skal være så bra at man ikke behøver å bekymre seg for penger, bolig og venner.

Ny STA-LeDER

Det er litt vanskelig å si. Det er litt ad-hoc-verv også, noen som kommer og noen som går, men av faste verv er det tretten som jeg har møteplikt til – det er nok opp mot tjue når jeg plusser på de andre. Jeg er medlem av fylkestinget, hovedutvalget for kultur- og utdanning, fagskolestyret, rådet for Agder folkehøyskole og landbruksutvalget i Farsund kommune; i tillegg er jeg kommunestyrerepresentant i Farsund kommune, leder for studentorganisasjonen i Agder (STA), rådsmedlem i Agder og Telemark bispedømme, medlem av kirkemøtet, vara til kirkerådet, styremedlem i Landsstyret for Ung kirkesang og varamedlem i landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Får du tid til studier midt oppi alt dette? Nå har jeg vært så heldig at studentdemokratiet har frikjøpt to studenter 100% – meg og nestleder (Helene Vedal, red. anm.). Det neste året skal jeg derfor egentlig ikke drive med studier, men på grunn av lånekassen må jeg ta 10 studiepoeng til

Navn: Clare Hildebrandt Stilling: Tillitsvalgtansvarlig Alder: 34 Studium: Master i innovasjon og kunnskapsutvikling Hva gjør jeg i STA: Min rolle er å være til støtte for tillitsvalgte og holder dialogen i gang mellom studentene, studieavdelingen og fakultetsledere. Hva brenner jeg for: Jeg har en sterk tro på at vi som studenter kan bidra til en positiv utvikling av vårt universitet om vi er flinke til å engasjere oss og bruke kvalitetssystemet som er på plass til å fremme konstruktivt kritikk og forslag til endring på en saklig måte.

ufarliggjøre politikken Tekst: bjørnar dahl | Foto: bjørnar dahl, sta-arkivet

våren. Utover det er målet mitt å fokusere mest mulig på studentene. Hvor lang progresjon har du hatt i studiet så langt? Jeg er vel en av de som koster mest i dette samfunnet, siden jeg er deltidsstudent. Jeg er nå på mitt tredje år på bachelor og blir nok ikke ferdig før om to år til. Formelt sett skal jeg starte på andre semester på andre året, så jeg henger litt etter. Hvorfor er det viktig for studenter å engasjere seg? Det handler enkelt og greit om at hvis studenter ønsker å ha en stemme, må de velge å engasjere seg. Det er ingen som snakker for dem, men STA skal være en organisasjon som skal legge til rette for at de kan bruke stemmen sin. Vi kommer ikke til å snakke for dem hvis de ikke selv sier hva de mener. Hvis man ikke engasjerer seg, vil man ikke få gjennomslag for det man vil. Vil man for eksempel ha andre vurderingsformer enn bare en skriftlig eksamen, eller ønsker man å ha faglige mentorer sånn at man i større grad kan få oppfølging i undervisningen, da må man si det. Ønsker man et studentombud som kan hjelpe til med problemer som for eksempel å klage på karakteren, da må man si det. Det har jo studentene gjort, derfor har vi fått det inn i politiske måldokument, og målet er å få gjennomslag for disse tingene det neste året. Det betyr at vi trenger ny politikk og nye tanker for året som kommer – og det studentene må komme med. Å engasjere seg er kanskje det aller viktigste man kan gjøre i studietiden, det er nå man har muligheten til det. I denne perioden av livet er man ikke forpliktet til å jobbe, men kun til å lese og studere; å engasjere seg i tillegg til dette vil nok styrke mer enn det vil redusere den faglige forståelsen. Hva er ditt beste råd til nye studenter (bortsett fra å engasjere seg selvfølgelig)? Er det noe du gjerne skulle visst selv som fersk student? Jeg tror at noe av det viktigste man kan gjøre som student, er å bruke de mulighetene man har som student og friheten man har til å kunne utforske

Navn: Kristian Bjelbøle Bakken Stilling: Fagpolitisk ansvarlig Alder: 23 Studium: Master i Statsvitenskap og ledelsesfag Hva gjør jeg i STA: Jobber med STAs fag- og forskningspolitikk Hva brenner jeg for: Jeg vil at studenter skal få en best mulig studiehverdag, både når det gjelder det faglige, men også det sosiale.

mest mulig. Det handler om å engasjere seg, men også om det sosiale livet; det handler om det å delta i studentaktiviteter som er gøye og som er mer enn bare det å dra på fest. Jeg vil oppfordre studentene på Universitetet i Agder til å kanskje bytte ut ølen en gang i måneden med en aktivitet, fordi jeg tror det også vil skape et mye større samhold på universitetet enn vi har i dag. Vi er 12 000 studenter. Det kan være vanskelig å skape et samhold mellom de 12 000, men at vi ikke har en skikkelig studentbevegelse i Agder, det er det nok ikke noe tvil om. Jeg skulle ønske vi hadde en mye tydeligere studentbevegelse som var mye mer tydelig på hvilke krav de hadde, også når det gjelder politiske saker ute i samfunnet som integrering, bygging av veier og miljø. Jeg savner studenter som står på barrikadene for slike ting, og jeg skulle ønske man turte å si mer ifra. Synes du dagens studenter er for passive i forhold til slike ting? Jeg vil ikke bruke ordet passiv, men ordet slapp. Ikke slapp i form av at de ikke leser – for det gjør de. Men de er så pliktoppfyllende at de ikke tør å være litt rebelske. Jeg skulle ønske vi hadde en studentgenerasjon som i 1968, da det var store studentdemonstrasjoner som bidro til å heve studiestøtten slik at studentene kunne leve av den. Men i dag godtar de fleste studenter at man må jobbe ved siden av studiene istedenfor å gjøre noe med den lave studiestøtten. Det er dessverre bare et mindretall som gjør noe med det, og det er de man finner i råd, i styrer, i utvalg, i studentparlamentet og i STA-styret. Jeg skulle ønske vi hadde en sterkere studentstemme på Agder. Jeg tror nok likevel vi representerer mange i det at mange kjenner seg igjen i utfordringene når vi først adresser dem, men jeg skulle ønske at det var studentene selv som adresserte utfordringene før enkeltpersoner i STA-styret eller i studentparlamentet gjorde det. At det ofte er de samme personene som sirkulerer mellom vervene på Agder, er noe som kan diskuteres om er positivt eller negativt. Jeg tror ikke det er ensidig negativt, men det vil jo til syvende og sist skape litt utfordringer når det gjelder rolleforståelse og hvilke hatter man har på seg. Får man flere inn, vil det skape et bedre og bredere idégrunnlag, og man får flere engasjerte studenter, og det trenger vi. Vi trenger flere engasjerte studenter som kan snakke om studentenes rettigheter. Takk for praten, så får jeg ønske deg en videre fin sommer!

Navn: Sunniva Flak Fekjær Stilling: Velferdpolitisk ansvarlig i STA Alder: 21 – snart 22 Studium: Statsvitenskap Hva gjør jeg i STA: Jobber for studenters velferd og prøver å gjøre hverdagen til studentene ved UiA så enkel og grei som mulig. Hva brenner jeg for: Hvis jeg skulle valgt en ting, vil jeg si studenters psykiske helse. I tillegg til dette er jeg opptatt av at alle studenter på UIA skal føle seg inkludert og hørt.

Navn: Helene Vedal Stilling: Nestleder Alder: 25 Studium: Ikke student. Arbeider 100 prosent, frikjøpt i STA Hva gjør jeg i STA: Som nestleder har jeg blant annet ansvar for STA sin internasjonale politikk. Jeg er også en ressursperson for de andre i styret og bistår der det er nødvendig. Hva brenner jeg for: Jeg brenner for kvalitet i utdanningen, og gleder meg til kvalitetsmeldingen for høyere utdanning som kommer i 2017.

August 2016 unikum nr 6

deg til et verdig medlem av norsk intelligentsia. Du skal bli en kritisk, litterær snobb og en intellektuell outsider. Men det tar tid. Og det hele starter med kaffen. «Kaffe var en drøm for Isak, et eventyr og en regnbue.» Det gjelder også for en velfungerende student. Du vil møte på universitetet 42 sekunder før forelesning, slik at du får anskaffet deg en kopp kaffe i god tid. Du vil pines i de syv minuttene kaffen ennå er for varm for konsumering. Men så er du i gang. Så studerer du. Under forelesning vil du fra begynnelsen av være respektabelt utstyrt med laptop, men den ufullførte digitaliseringen av akademia, kombinert med sjarmen ved penn og notatbok vil omsider få deg over på riktig side. En ekte student har ikke notatene sine lagret i elektroniske dokumenter ‒ det er for risikabelt og dessuten altfor ryddig. System og orden må naturligvis etterlates i tidligere liv. I livet forut for studentlivet. I en studentbolig finnes det ikke rom for orden. Det finnes ikke rom for stillhet. Og det finnes ikke rom for tørkestativ. Men skittentøy er det plass til. Og oppvask, store hauger med oppvask som venter tålmodig på menneskelig kontakt. I en ellers stinn brakke er kjøleskapet det eneste som aldri fyller seg opp. Havregryn. Tunfisk i vann. 5 kilo ris fra asiabutikk. Studenttilværelsen skal forme deg til et økonomisk geni.

Tekst: Franz Rose

Et varsku til de nye studenter Er du en av dem som lot seg lokke av studentlivets søte duft? Studentlivet. Livet som student. Et liv hvor hver dag er et sosialt fyrverkeri, og hver kveld fremkaller smilende medstudenter og alkoholenheter i ubegrensede mengder. Et liv lokalisert ved den marginale skillelinjen mellom det ansvarsløse ungdomslivet og det sørgmodige livet som voksen og etablert. Er du førsteårsstudent, akademisk rekrutt? Er du debutant i dette universitetslivet? Da anbefaler jeg at du spisser ører og absorberer mitt varsku. Du har kanskje allerede fått smaken av studentlivet. Kanskje befinner du deg midt inne i denne kaotiske og inntrykksfulle uken som er begynnelsen. Forspillet. Prologen på ditt nye liv. Studiestartuken. Som imidlertid representerer alt annet enn studiestart. Hvis fadderuken har gitt deg livsgnist og fremtidsoptimisme, så har den tjent sitt formål. Hvis fadderuken mot formodning ikke har innfridd til dine forventninger, så kan du slappe helt av. Den tar slutt. Og den viser seg ikke igjen. På en stund. Studiestartuken er nemlig lureri. Bedrageri av den utspekulerte typen. Studiestartuken er lokkemat, et digert kommersielt agn. Konserter, øl i plastglass, rebusløp, og attraktive faddere. Triks som skal hjelpe naiv ungdom med å erkjenne at de har valgt riktig vei i livet. Men disse tingene, plastkoppene, øl-stafettene, de attraktive fadderne ‒ de er bare temporære. Midlertidige. Kortvarige. Bak fasaden lurer det reelle studielivet. Det egentlige livet som student. Det virkelige studentlivet. Din nye hverdag. Din nye tilværelse, vil komme sigende. Sakte men ustanselig vil studentlivet transformere

20 Ihjjgjgh

Men det er ikke hverdagen, de dagligdagse gjøremålene, omgivelsene eller maten en spiser som utgjør den store forskjellen mellom studenter og vanlige mennesker. Alt dette er med i pakken. Studentliv, ja. Men hva som viktigere er; studentmentaliteten. Du skal lære å sette pris på bokstaver. Bokstaver satt i system, så de gir mening. De skal leses hardt og lenge. Tunge bøker. Tykke bøker. Andres observasjoner, tanker og konklusjoner. Varsku! Du skal ikke pugge. Aldri pugge. Du skal lese, forske og forstå. Og en gang i halvåret skal du få dine egne bokstaver. Noen stikker deg i hjertet, noen konstaterer hvem du er. At du er intellektuell, at du med selvstendighet og presisjon er i stand til å gjenfortelle og drøfte hva andre mennesker før deg har hatt i sinnet. Dette arbeidet, lesingen, skrivingen, din nye livstil. Det danner grunnlaget for en omveltning av din personlighet og karakter. En karismatisk revolusjon. På kort tid vil du bli det som vanlige mennesker (som resultat av snevert vokabular) kaller for «nerd». Men med hodet hevet høyt soler du deg i andres beundring. Det er med den klareste bevissthet at en ekte student egner all sin tid til tanker og analyser. En student forholder seg rasjonelt, objektivt reflekterende, men likevel abstrakt til sin omverden. Kløfta mellom deg og normale mennesker vil stadig ekspandere. Varsku! Du vil ikke være en enhet i den den store blåøyde massen. Det vil vokse frem en skepsis fra ditt indre. Du vil se mistroisk på massemedia. Du vil ha evig mistillit til politikk. Du vil helst pumpe ut samfunnskritikk i alle retninger hver eneste dag. Men du vil også beherske deg. For du gjennomskuer konspirasjoner. Du kjenner lusene på gangen. Du tar rivaliserende part i enhver diskusjon, ikke for å ydmyke, men fordi du er opplært til å drøfte. Du vil kunne overbevise fanatiske ateister om at Richard Dawkins skriver barnebøker. Du spør gjerne en kapitalist om det ikke er moralsk suspekt å dyrke profitt. Du er ikke mer intelligent, du bare anvender intelligensen din på en hensiktsmessig måte i møte med omverden. Du er reflekterende, drøftende og ambivalent. Du er student. Dette høres kanskje blærete ut. Alle studenter er da ikke så selvgode og innbilske? Kanskje ikke. Men når dine venner fra ungdomstiden fortsatt heroiserer skuespillere, popartister eller fotballspillere for sine overmenneskelige evner. Og du har møtt din livsledsager i en avdød intellektuell. Om det så blir Nietzsche, Kant eller gamle Sokrates som sprenger dine filosofiske begrensninger. Eller om du ender opp med å hylle Adam Smith, Marx eller Knut Hamsun. Jo dypere du graver i litteraturen, jo vanskeligere vil det bli å få hodet over vannet igjen. Når mennesker rundt deg panegyrisk hører på house-musikk, og du allerede har blitt en trofast P2-lytter. Når idolet ditt ikke er Dan Blizerian, men en 52 år gammel foreleser med brun blazer av cord-fløyel. Blir det da lett å møte mennesker med felles interesser? Hva skal du så gjøre? Kommer du til å slite deg ut? Vel, jeg tror ikke det. Studentlivet kan faktisk være ganske bekymringsløst og fritt. Det er bevist gjentatte ganger at studenter jobber turnus. Fire måneder av, og to uker på. To intense uker med blodslit og tårer rett før eksamen. Det er denne velsignede balansen som gjør studenter til studenter. Kommer du til å bli en outsider? Nei. For du studerer på universitetet. Her er det tusenvis som deg. I nøyaktig samme situasjon. De har gått i samme felle. Og de er alltid beredt. Klare for å ta en kaffe med deg. Klare for dype diskusjoner om litteratur, musikk, økonomi, religion, samfunnet eller om livet selv, studentlivet. De er klare for å ta en øl med deg. På Østsia, i ekte ølglass. Det blir vakkert. Vel bekomme, Student.

august 2016 unikum nr 6

Slik ble studentmidlene fordelt Flere studentaktiviteter må skuffet se at de denne høsten ikke får pengene de har bedt om.

Tekst: Matias Smørvik

Foran hvert semester står studentforeninger og andre studentaktiviteter i Agder fritt til å søke Velferdstinget om støtte til sine studenttilbud. I løpet av et kalenderår, altså to semester, kan det deles ut opp til 1,75 millioner kroner, i tillegg til eventuelle resterende midler fra tidligere år, som ikke er oppbrukt. Det store beløpet finansieres i stor grad gjennom studieavgiften, som studentene selv betaler ved semesterstart. I sommer ble søknadene til driftsmidler behandlet, hvor det ble søkt om i overkant av én million kroner. Da kun 680.654 av disse kronene er innvilget, vil det også si at noen studentaktiviteter skuffet må se at de ikke får de midlene som de hadde sett for seg. Verdt å merke seg er at flere studentaktiviteter ikke får støtte på grunn av manglende dokumentasjon i sine søknader. Det stilles strenge krav til regnskap, budsjett og at det tydelig spesifiseres hva pengene går til. Argumentasjonen bør helst også være i orden. Blant dem som har fått null kroner i støtte finner vi GSI Sykling, linjeforeningen Curatos og Studentradioen i Kristiansand. Etter hva Unikum får opplyst, så finnes det likevel midler i studentradioen til å drive podcast- og webradio-virksomhet. De er likevel i skrivende stund uten aktivitetsleder. Utover dette får KSI 70.000 kroner mindre enn de har bedt om, og Unikum, som du nå leser, kuttes 26.000 kroner i trykkemidler. Noe som kan bety både færre utgaver, og færre sider dette

Studentsosiale midler

studieåret. Det ferske tidskriftet Prosperitas-magasinet blir ikke annerkjent som å være en studentavis, og får ikke støtte til trykking. KRIK og UiA Lacrosse er blant idrettene som får betydelig mindre enn hva de har bedt om. Man kan også lese ut fra tildelingene at studentidretten står sterkt i Kristiansand og Grimstad. KSI er tildelt over 211.000 kroner, GSI 119.000 kroner. Samtidig får Studentorganisasjonen i Agder 108.480 kroner til disposisjon det kommende semesteret. Driftsmidler, som er omtalt i denne saken, er en av to poster hvor aktivitetene kan søke finansiering. Det er også søkt om investeringsmidler for i underkant av 560.000 kroner. Dette gjelder utstyr og andre engangsinvesteringer som holder i flere år. Disse søknadene blir trolig ikke behandlet før i begynnelsen av høstsemesteret. Høstens tildeling ser ut til å ha gått relativt smertefritt for seg, sammenlignet med høsten 2015. Da ble det delt ut et rekordlavt beløp, og flere aktiviteter sto i fare for å legge ned. Grunnen for skivebommen var at det tidligere på året var delt ut altfor mye midler, og dermed var bankkontoen skrapt. Velferdstinget ble i etterkant oppløst etter initativ fra de mindre utdanningsinstitusjonene sine tillitsvalgte. På sommeren tok STA på seg ansvar for å dele ut midler, og oppdaget at det likevel fantes tilgjengelige midler. Høsten 2015 ble et nytt Velferdsting dannet.

Aktivitet Alibiet Amnestystudentene

Søkt om

Fikk 2300

Forklaring 2300 Alt ok.

1700

700

Bjelken

34.500

1.500

Bondebrølet

10.000

Alt ok.

7.400

Alt ok.

Copia

400

350

Curatos

500

Emporium

525

Canonicus

Dekker ikke persontransport. Støtter ikke sosiale eller faglige arrangementer.

Reelt søknadsbeløp. Brukt gammel søknad.

525 Alt ok.

Flying UiA

2.858

1.858

Dekker ikke sosiale arrangementer.

Fjell og fjære

9.620

8.900

Dekker ikke ved.

118.940

115.940

30.850

4.000

GSI GSI Fotball GSI Håndball GSI Lacrosse

2250

Dekker ikke transport.

2250 Alt ok.

38.319

7.319

GSI Sykling

6960

Justitus

3235

Kristiansand Kristelige studentlag

Dekker ikke gensere i driftssøknad.

Dekker kun 2.000 til turnering. Stryker baller på grunn av tidligere tildelinger. Manglende dokumentasjon.

1735 Kutter klistemerker dokumentasjon.

grunnet

manglende

3.500

900

Lady Klukk

17.400

13.200

Mekanikum

1.090

10.90

Alt ok.

47.200

2.200

Verkstedleie dekkes av SiA.

1.500

1.200

Dekker ikke arrangement, maks 500 i kopi/print.

Motor UiA Open source UiA Politicus Master Prosperitas Quantum Rhetorica

900 3.000 11.725 1.800

Viser til regelverk. Kutter kontorrekvisitter og hyttetur.

900 Alt ok. 900 Anser ikke prosperitasmagasinet som å være en tilsvarende studentavis. 11.725

Alt ok.

800 Roll up er investeringsmidler.

Spadser og Blæse ensambelet

15.440

14.940

Dekker kun 500 til kopi.

Spillopus

10.800

Alt ok.

108.480

Alt ok.

11.650

5.400

Kuttet i ulike poster.

4.400

4.000

Dekker ikke stands/promo.

KRIK Grimstad

14.000

10.900

KRIK Kristiansand

10.300

5.800

Studentradioen

19.035

STA Start UiA Stiften

Systematicus

1.260

Tesla

1.900

Turisticous

1.050

UiA Beta

Manglende spesifisering i søknad. Gis kun støtte til halleie. Får ikke tilgang til regnskap. Manglende dokumentasjon.

460 Godkjenner ikke bed pres. Alt ok. Manglende dokumentasjon.

5.500

2.000

UiA Lacrosse

52.450

33.700

Kuttet i ulike poster, halvert antall baller.

Unikum

97.300

69.700

Søkt om generelt for mye penger. Kutter 26.000 i trykk.

293.315

211.015

Kuttet i dommerutbetaling for basketball, halleie for cheerleading, serieavgift for fotball damer og herrer, serieavgift for futsal, kampavgift og serieavgift for innebandy, medlemskapsavgift for golf og flere kutt hos Lacrosse.

1.045.032

680.654

KSI

total

Godkjenner ikke midler til transport.

august 2016 unikum nr 6

Kick _ et fremvoksende studenthus? På Kick får enkelte studenter spesialbehandling som billigere alkohol og kortere kø, mens resten må stå utenfor og vente. Er dette konturer på et organisk studenthus i sentrum? Hvorfor får ikke da alle studentene like fordeler?

tekst: roar frivold skotte illustrasjon: asbjørn oddane gundersen

På dansegulvet er det alltid fullt på torsdager. Musikken har klare rytmer som kan sees igjen i den duvende massen på gulvet. De ser ut som en egen liten enhet, alle disse menneskene. Stuper man uti derimot, blir det fort noe annet. Alle på dansegulvet er kjente for deg. Små vink fra alle hjørnene er rettet mot deg. Alle smiler. Slik er livet på et sted der alle kjenner alle, der alle har den samme sinnsinnstilling, alderen og rusmengden. Slike steder hvor alle møtes på samme tid hver uke, og «byen» fort blir ensbetydende med. Dette er et hus for likesinnede. I alle fall for studenter. Studenter med et lite merke på bank-kortet sitt. Enten fra studentorganissjoner som Mercurius, Emporium, Justitius eller Touristicus. Ja, til og med KSI får fordeler på Kick! Har du flaks, har nemlig dine respektive studentorganisasjoner ordnet for deg et helt eget sted. Der du kan droppe køen, komme inn gratis – og for de ekstra heldige – også henge fra deg jakken uten å betale. Kick nattklubb har skapt seg et eget studenthus. Ja, de aller fleste bartenderne og dørvaktene er sågar også studenter. Med alt snakket om at kommunen har kjøpt lokaler for å gi det til studentene, så har Kick, uten hjelp fra kommunen, allerede skapt en atmosfære for studentene der de kan danse og føle seg litt ekstra tilpass når de skipper køen. Men hva tjener egentlig utesteder i Kristiansand på å gjøre jobben som i de fleste andre studentbyene er overlatt til studentene, universitetene og kommunen? Kick har peilet seg særlig inn på fakultetet Handelshøyskolen ved UiA, for her har samtlige studentorganisasjoner fått i stand en avtale med Kick, så da er det ikke rart at man etter hvert kjenner igjen fjesene på

Kommentar: kick

utestedene, de fleste er fra samme fakultet. Det Kick har klart ved denne avtalen er å skape et fast sted for medlemmene av HH ved UiA, da avtalen Kick har med studentorganisasjonene innskrenker retten til å bruke andre lokaler når de skal ha arrangementer. Avtalen krever også (den ene avtalen Unikum faktisk fikk informasjon om) at studentorganisasjonen arrangerer én fest i året hos Kick. På denne måten har Kick sikret seg en trygg og fast kundegruppe, særlig fra HH-fakultetet. Noe som er godt gjort i en by som Kristiansand, hvor utesteder går konkurs både til høyre og venstre. Kick er blitt mindre avhengig av oljearbeidere, og den generelle økonomien, da studenter mottar det samme stipendet likegyldig av hvor mange i kommunen som mister jobben. Avtalene studentforeningene har med Kick, har vært vanskelige å få tak i, men fordelene er ikke vanskelige å finne ut av. Alle i studentforeningene fronter stolt sine fordeler. Både Mercurius, Justitius og Emporium har egne grupper på Facebook der fordelene studentene får på Kick blir ramset opp og informasjon om kommende arrangement blir delt. Gruppene er ganske like, informasjonen om fordelene er mulig å lese for alle, men for å se hva som blir postet i gruppen må man være medlem i organisasjonen. Til tross for at alle de tre øvrige studentorganisasjonene er medlem av Handelshøgskolen på UiA er dog ikke avtalene like. For der Mercurius får gratis garderobe, får ikke Justitius og Emporium samme fordelen. Det er i alle fall ikke nevnt blant fordelene på Facebook, slik som det er for Mercurius. Riktignok er Mercurius større enn de to andre studentorganisasjonene. Men det ville vel i teorien bety at Kick heller vil fylle garderoben med gratis jakker, enn å la de som betaler for garderobe få en plass. Er forskjellsbehandling kutymet til byens nyeste «studenthus»?

august 2016 unikum nr 6

Stalin skapte

marxist-leninismen tekst: Kristoffer Andersen

Er marxist-leninismen Lenins egen oppfinnelse? Hvilken rolle spiller Stalin for den marxist-leninistiske ideologi? Kan man se marxist-leninismen uavhengig av Stalins forståelse og fortolkninger av ideologien? Dette og mer vil bli besvart i følgende tekst, ved en pedagogisk sammenligning av Sovjetunionens viktigste ideologer opp mot noen av kristendommens mest sentrale personligheter, for lettere å forstå deres historiske funksjon. Marxist-leninismens betingelse Dokumentaren «Stalin: Man of Steel» av History Channel fra 2006 tar blant annet opp Stalins rolle som oppfinner av den ideologiske retningen kalt marxist-leninisme. Foruten å tolke Stalin som kultleder på grunn av hans politiske føringer om lederdyrkelse, påstås det i tillegg mot slutten av dokumentaren at Stalin kan gjenkjennes som fungerende yppersteprest for hans stiftede religion, kalt marxist-leninismen. Hva mener dokumentarskaperne med dette utsagnet? For lettere å kunne forstå sammenhengen dette er sagt i, er det verdt å se på Johan Galtungs bok fra 1984 kalt «Hitlerisme, stalinisme, reaganisme. Tre variasjoner over et tema av Orwell». Her skriver Galtung blant annet hvordan stalinismen kan forstås ut ifra rollefunksjonen til store personligheter innenfor den kristne trostradisjon. Jeg kommer til å gjennomgå Galtungs idé, men ut ifra perspektivet som dokumentaren «Stalin: Man of Steel» av History Channel (2006) har, som fokuserer på marxist-leninismen, og ikke stalinismen som sågar (selv om det kan sies å være en svært tett tilknytning mellom disse). Poenget her er ikke å nedverdige noens tro, men utelukkende å bruke et kulturelt betinget pedagogisk hjelpemiddel som sammenligningsgrunnlag for lettere å kunne forstå funksjonen til marxist-leninismens ideologer i dannelsen av denne ideologien. Ideologenes rollefunksjon Galtung (1984) sammenligner Marx sin rolle i den kommunistiske ideologi med Gud i kristendommen. De er begge grunnleggere på hver sin måte. Gud i kristen trostradisjon anses som grunnleggeren av den kristne tro ved utgangspunkt i Bibelen, mens Marx til sammenligning anses som den vitenskapelige kommunismens ideologiske far ved verket Kapitalen. De er begge, på godt og vondt, utgangspunktet for hva som senere skal skje i deres navn. Lenin anses av marxist-leninister som den personen som praktiserer og virkeliggjør Marx sine ideer og teori. Han kan minne om den rolle Jesus spiller i den kristne trostradisjon. De er begge barn av deres tro, eller ideologi, og begge praktiserer det de tror på (på hver sin måte, vel å merke). Lenin anses av marxist-leninister som det vaskeekte barn av Marx sine ideologiske føringer, noe som også Jesus anses å være av Gud i den kristne trostradisjon. Hvilken funksjon har så Stalin oppi alt dette? Overnevnte dokumentar fra 2006 gir uttrykk for at den ideologiske retningen som kalles marxist-leninisme er betinget av forståelsen av Stalin som den største fortolker. Dette er forøvrig noe som kan forstås å ha sterk sammenheng med den tilnærmede kultlignende lederdyrkelse i stalinismen. Rollen Stalin innehar som marxist-leninismens største vitne, forkjemper og teoretiker er noe som kan sammenlignes med Paulus i den kristne trostradisjon, som anses av mange kristne som kanskje det

Kommentar

største vitnet, forkjemper og fortolker av Jesus budskap. Stalins betydning History Channels dokumentar fra 2006 er begge enige om at marxist-leninismen som ideologi var avhengig av Stalins maktinnflytelse. Ettersom han hadde reell makt i Sovjet før han kom i noen formell lederstilling, hadde han mulighet til å definere marxist-leninismen som en selvstendig ideologi. Følgelig var det også Stalin som sørget for at dyrkelsen av Lenin som ideolog og person skulle finne sted i Sovjet. På den måten håpte Stalin å vinne folkets gunst ved å bli kjent som Lenins fremste trofaste disippel. Dette blir i dokumentaren fra 2006 tolket som en strategi for å utmanøvrere Trotskij som reell rival om ledervervet. Med andre ord eksisterte ikke marxist-leninismen før Stalin definerte at det var en egen ideologi. På den måten var man som marxist-leninist i Sovjet avhengig av å høre på Stalin sin fortolkning av ideologien, ettersom han strengt tatt var ideologiens oppfinner. Stalin hevdet at han fulgte i Lenins fotspor, og at han fortsatte arbeidet som Lenin hadde satt i gang. Om Stalin ikke hadde fått reell makt i Sovjet, slik at han ikke kunne ha konstruert og definert marxist-leninismen, er det ikke sikkert denne ideologien hadde oppstått som en selvstendig ideologisk retning i utgangspunktet. Ettersom marxist-leninismen avhenger av Stalins fortolkning og forståelse, tilsier dette at man, frivillig eller ufrivillig, må ta Stalins perspektiv med på kjøpet, da han har betinget dens eksistens ut ifra sitt eget formål. På den måten kan vi lettere forstå History Channels dokumentar fra 2006 sin sammenligning av Stalin som marxist-leninismens yppersteprest. Slik Paulus i kristen trostradisjon forstås å inneha rollen som den kristne ideologis forkjemper og talsmann, kan også Stalin til sammenligning anses å inneha rollen som den marxist-leninistiske ideologis forkjemper og talsmann. Forskjellen er at han til syvende og sist også kan anses som ideologiens konstruktør, ifølge dokumentaren fra 2006. Oppsummerende hovedpoeng Poenget med denne teksten er at man ideologisk sett ikke uten videre kan se bort fra Stalins egen ideologi, kalt stalinisme, ettersom han hadde den dominerende innflytelsen på forståelsen og fortolkningen av marxist-leninismen som ideologi. Om man skulle være fan av Lenin i tråd med den marxist-leninistiske ideologi, vil man også måtte iberegne å måtte stole på Stalins forståelse av Lenins ideologi. Årsaken til dette er at det var han som stod for å definere marxist-leninismen som en egen ideologisk retning ut ifra sine egne premisser. Dette fører i sin tur til at det er helt naturlig å se på Stalin som Lenins naturlige ideologiske etterfølger, noe som leder oss rett inn i stalinismen. Man kan med andre ord ikke forstå marxist-leninismen uten samtidig å måtte stole på Stalins betingede forståelse, ettersom det var han som til syvende og sist konstruerte ideologien. I kristendommen kan dette minne om Paulus´ påvirkning på vår forståelse av Jesus. Sosial konstruksjonisme, altså bevisstheten om det sosialt skapte ved samfunnet, er et nøkkelbegrep vi trenger å pleie jevnlig for å kunne tenke kritisk omkring ulike samfunnsforhold og samfunnsfenomener.

Derfor bør du sjekke ut studentidretten i Kristiansand

Jeg husker fortsatt tiden da jeg spilte fotball og innebandy som liten, hvordan samholdet på kamper og turneringer var. Gleden av å møte opp på trening blant venner, skåre mål, redde mål eller takle noen. Det begynner å bli en del år siden.

Tekst: Petter Andersen (aktivitetsleder for KSI Innebandy og nestleder i KSI)

Stort sett de aller fleste av oss sluttet med idrett da vi ble over 15 år. Topping av lag, pubertetsskader eller rett og slett gikk litt lei. Men så kommer tiden hvor man er ferdig med videregående skolegang. Studentidrettene er idrettslaget som tar inn både de som spiller aktivt og de som kommer tilbake til idretten. Så om du kommer rett fra et idrettslag fra hjemstedet ditt eller sluttet for et par år siden, er studentidretten der du kan oppleve nye minner eller gjenoppleve gamle. Igjennom alle mine år som aktivitetsleder har jeg opplevd både nye og tidligere idrettsutøvere. Jeg har opplevd nederlag og edelt metall. Men min største glede er hver gang jeg åpner dørene til hallen og ser mine medspillere klare til trening. Trening har en positiv effekt på både psykisk og fysisk helse. Og forskning anslår

at man yter bedre i hverdagen med trening. For en student kan det gjerne bety en høyere karakter? Studenter er en ferskvare, og man er student mellom 3 og 5 år (bachelor/ master). Dette fører til at vi hele tiden må ha en god rekruttering, og når vi har en så stor gjennomstrømming av mennesker, har vi forsøkt å perfeksjonere terskelen for å starte hos oss. Vi kan stille med over 20 forskjellige idretter som ofte sprer seg på herrer, damer og mix. Det som er også veldig gøy, er at vi ser at mange velger nye idretter som de gjerne ikke har prøvd før. Studenter har i en årrekke importert idretter som ikke er vanlig her i Norge: amerikanske, engelske og ikke minst idretter som man kjenner igjen fra fantasibøker (slå opp «rumpeldunk» på YouTube). Min idrett er innebandy, og den gangen jeg tok over laget hadde jeg aldri hatt et verv innenfor idretten. Studentidretten har betalt for kurs og opplæring innen idrettsledelse, noe som jeg tror jeg ikke hadde fått meg, hadde det ikke vært for studentidretten. Men det er ikke bare kursing, det er også erfaring. Det å snakke til en stor forsamling, til å ta valg som ikke alltid blir tatt godt imot av alle. I dag har jeg tatt steget videre og arbeider som nestleder. Mitt ansvarsområde har blitt rammevilkårene til KSI, og dette er det største satsingsområdet styret jobber med. Det å kunne gi rimelige priser, gjør at flere får muligheten til å kunne være med. Når denne artikkelen er utgitt, har nok sesongen startet, men du er hjertelig velkommen til å møte opp på treninger. Og om det skulle være fullt, ja, kanskje du kan prøve en av de andre 20 idrettene vi har eller melde inn et forslag.

august 2016 unikum nr 6

Navn: Jorun Héron-Kummen Ansvarlig redaktør november 2004 – mars 2006 Nyhetsredaktør 2003–2004 Styremedlem mars 2006 – mars 2007 Andre studentverv: Leder for FN-studentene, styremedlem i Politicus, vert i ukentlig program i Studentradioen i Kristiansand, styremedlem i interESST alumi (UiO, 2007–2008) Utdanning: Bachelor i samfunnsvitenskap og -historie, HiA 2006; Master i europeisk samfunn, vitenskap og teknologi, UiO 2009; Årsstudium med pedagogikk og fransk, HiØ 2015; Årsstudium i norsk språk og litteratur, HiT 2016 Jobb i dag: Lektor ved Frederik II videregående skole, Østfold Sivilstatus: Gift, har ett barn

Tekst: Targeir Attestog Foto: Privat, Unikums arkiv

Jorun Héron-Kummen, som hun heter i dag, synes det er veldig artig å se at Unikum fortsatt er i full drift. Hun forteller at hun er en av mange som har lagt ned flere sene nattetimer, (blod), svette og tårer for avisens fremdrift og virke. Hvordan ble du ansvarlig redaktør i Unikum?

Vi jobbet hardt for å utvikle en sosial plattform som overføres fra år til år. Den kom ikke gratis og krevde stor personlig innsats fra noen ildsjeler, samt økonomiske midler til sosialt samvær slik at medlemmene følte seg verdsatte.

Jon Herland tok over vervet som ansvarlig redaktør for Unikum etter Mari [Helland], men ble sittende mer eller mindre helt alene med avisen. Han ble fullstendig utbrent og var først og fremst interessert i å få noen andre til å ta over vervet hans så fort som mulig. Da jeg begynte i avisen var vi 6 eller 7 medarbeidere. Jeg ble først nyhetsredaktør og senere valgt av medlemmene som ansvarlig redaktør da Jon gikk av.

Vi holdt også en klar flat organisasjonsstruktur der lederne delegerte mye ansvar til medlemmene dersom de ønsket det. På den måten fikk medlemmene et eierskapsforhold til avisen som alle dro stor nytte av totalt sett.

Hva slags saker var du og redaksjonen opptatt av?

Vi arrangerte få formelle fester og lignende i Unikum, men den faste gjengen og noen andre medlemmer bodde mer eller mindre i lokalene der vi arbeidet døgnet rundt. Vi pleide å feire litt etter publiseringen av hvert nummer, men det skjedde stort sett relativt uformelt så vidt jeg husker. Det sosiale miljøet var derimot aldeles utmerket likevel.

Fra å være en avis på 7 medarbeidere, ble vi totalt 64 aktive medlemmer med arbeidskrav da jeg forlot vervet. Grunnen til min fratredelse var at jeg ble leder for FN-studentene, som var en helt ny organisasjon ved UiA og som krevde all min tid, men jeg ble sittende som styremedlem i Unikum i ett år til. Etter hvert som avisen ekspanderte, etablerte vi nye mellomledere, og avisens innhold ble mer differensiert og tilpasset målgruppene. Vi fikk blant annet nettredaktør, desksjef, kulturredaktør, samt en ordinær sekretærstilling i 50% som skulle ta seg av alt det administrative ved avisen. De respektive avdelingene jobbet relativt autonomt, med jevnlig rapporteringsplikt til meg. Dermed varierte innholdet og avisens retning i henhold til mellomledernes fokus og virke.

Hvordan klarte dere å rekruttere så mange nye?

Unikum i 2005

Hvordan var det med sosiale arrangement i Unikum?

Hvordan var annonsesalget i din tid? Litt av grunnen til vår ekspansjon og suksess var at annonsesalget gikk særdeles bra. Super-Chris, som han selv betegnet seg, var suveren til å selge annonser. Jeg skal ikke uttale meg spesifikt om hvor stort overskuddet var, fordi dette tok først og fremst økonomiansvarlig seg av, men det holdt iallfall til å kjøpe inn nye møbler (en beige sofa og nye skrivebord), samt en legendarisk tur til London for alle Unikums medlemmer. På denne måten

2005

– medlemsboom i Unikum Fra november 2004 til mars 2006 var Jorun Kummen sjefredaktør i Unikum. I hennes tid økte medlemstallet fra syv til 64, og avisen fikk dermed flere underredaktører for å administrere disse i underredaksjoner. Unikum ble for fullt et sted hvor man kunne utvikle seg faglig og sosialt og få seg venner for livet.

fikk vi etablert et sosialt fellesskap og forpliktet medlemmene til å jobbe for avisen innenfor en gitt periode for å sikre kontinuitet. De eksterne styremedlemmene i Unikum hadde vært totalt fraværende inntil vi tok denne turen, men da vi begynte å bruke penger, kom de fort på banen. Siden leste de alltid innkallingen og sakslisten jeg sendte, og ble i det hele tatt mer engasjerte i vervene sine, noe vi satte stor pris på. Hvordan var distribusjonen? Vi stod selv for distribusjonen, som gikk på rundgang i redaksjonen. Hvordan fungerte det med det tekniske? Det var Jon Herland som kjøpte inn nye Mac-er og digitalkameraer. Det tekniske fungerte helt fint og vi hadde alt vi trengte av digitale verktøy. Hvordan var det med bruken av unikumnett.no på din tid? Hvor mange var med på å publisere der? Unikumnett.no var en del av avisen, men det tok tid før vi fikk en nettansvarlig som la ut og opprettet saker. Vi forsøkte å skrive noen nyheter kun for nettet, men denne redaksjonen hadde et stort forbedringspotensial også da jeg forlot redaktørrollen. Hva slags nytte har du fått av Unikum-medlemskapet i karrieren din? Jeg har hatt en enorm nytte av min tid i Unikum, og det tror jeg gjelder

for samtlige av medlemmene fra min tid. Til tross for at jeg ikke tok journalistikkhøgskolen selv, har jeg hatt mange spennende jobber innenfor kommunikasjon og journalistikk i ettertid, blant annet i Forskningsrådet, Legeforeningen og Kirkens Nødhjelp. Jeg vet at min tid i Unikum har vært utslagsgivende for en del av stillingene jeg har fått, så jeg anbefaler alle studenter å tenke helhetlig med tanke på utdanning. Arbeidsgiver vil være interessert i både praktisk og teoretisk kompetanse ved ansettelse, At jeg nå har endt opp som lektor på en videregående skole i Østfold, er fullstendig basert på eget valg. Jeg kunne nok ha fortsatt karrieren blant spennende, dog krevende jobber, men valgte isteden et mer familievennlig og givende yrke for meg personlig til slutt. Riktig nok vet jeg at flere av våre ordinære medlemmer har havnet i sentrale posisjoner blant annet i Fædrelandsvennen, NRK, TV2 og Aftenposten. Jorun møter fortsatt med jevne mellomrom en gjeng blant den daværende «harde» kjernen i Unikum. Disse er tidligere nyhetsredaktør Wenche Haugen Grimsby, skribent med ekstraverv Torunn Helene Helgheim, skribent og kåsør Håvard Mongstad og illustratør Kenneth Iversen. På disse treffene kommer iblant også Joruns sjefredaktør-etterfølger Adina Hozan Bajalan og Mona Harbakk, som var nyhetsredaktør i en periode. Jorun poengterer at hun kun var én av mange som jobbet hardt for avisen og fortjener ikke all ære for driften. Hun ønsker at Unikum også i dag skal fokusere på at avisen er en arena der man kan få venner for livet, et miljø der man kan utvikle seg faglig og sosialt, og at slike verv kan være profittgivende og avgjørende for ansettelser i fremtiden.

august 2016 unikum nr 6

Måkeokkupasjonen tekst: Kristian Tyse Nygård | illustrasjon: Asbjørn Oddane Gundersen

Måkeokkupasjonen

Jeg tolererer måker. Det er kanskje ikke så sterkt uttrykt, men ta i betraktning at jeg som oftest hater dem og at dette er et aldri så lite gjennombrudd for meg og min nestekjærlighet. Denne toleransen vil dog sannsynligvis ikke vare til morgengry, men akkurat nå, her jeg ligger i en solseng på takterrassen til et bokollektiv i Kristiansand sentrum og ser på en surmulende måke som sitter oppå det hvitflekkete drivhuset – akkurat nå aksepterer og tolererer jeg disse fjærkreene som har delvis okkupert takterrassen jeg betaler 5000 kr i måneden for å kunne bruke, takterrassen måkene har erklært for sitt eget med avføringen sin. Måker har fått hard medfart i norsk underholdningshistorie. Odd Børretzen uttrykte et poetisk hat for deres skrikende «ska-ha! ska-ha!», mens Dagfinn Lyngbø mente at måkene gir faen. La det være sagt med én gang at denne kritikken er berettiget; jævlene «ska-ha!» takterrassen min, de gir faen i mennesker og de elsker å yppe seg, spesielt når du bare vil ligge og slappe av. De elsker å fly lavt og duppe et øyeblikk i flyvebanen sin rett over deg som for å si «Kommer og tar deg! IKKE! Hehe, vart du skræmt no? Slapp av, skal ikke gjøre deg noe. Eller skal jeg det? Neida, neida, bare ligg der du helt stille og i ro, ikke gå noe sted mens jeg sirkler over deg. Lufta er fri for alle …» Måker er definitivt blant de mindre sympatiske vesenene i fugleriket, bare noen få trinn over gribbene – og de spiser jo lik. Eneste hverdagsnytten de gjør for seg – og det bare på sommerstid – er som fiskeslorengjørere, og dette gjør de ikke som noen tjeneste, men kun av en egoistisk lyst etter noen kjappe proteiner. Man sløyer fisken etter turen ut på sjøen, kaster lunger, tarmer, hjerter og gjeller uti vannet, og da ser man fuglene stupe nedi vannet, snappe innvollene med nebbet, kaste dem opp i luften og sluke dem inn i gapet; det ser ikke ut som de nyter den engang. Takken man får er at de spruter den hvite avføringen sin – som du og fiskesloet har vært delaktig i å produsere – utover båten din, som om det skulle oppmuntre deg til flere fisketurer. Kanskje det verste med måker er de forbanna ansiktene deres. Bokstavelig talt forbanna, for måker ser konstant ut som om de er et feilblikk eller en enkel misforståelse unna fra å klikke, som om de nettopp fikk vite at kjæresten har vært utro med sjefen hver helg det siste halvåret. Dette sinnet får de utløp for på de eneste måtene de kan: med skriking og skiting. Jeg er for øvrig overbevist om at avføring er det nærmeste måker kommer kunstneriske uttrykk. Dette er tenkelig en såpass innarbeidet del av atferden deres at repetisjonen får dem til å kjede seg nok til å eksperimentere. «Hm, trenger litt flere flekker der borte for å balansere komposisjonen. Oj, han der må

jeg treffe sånn at jeg får et bevegelig element i installasjonen!» Takterrassen min har to innganger, og den kjappeste av dem er en metallisk, sirkulær trapp som går langs siden av bygget som bokollektivet befinner seg i, og det er nettopp denne måkene har okkupert. Så snart jeg nærmer meg trappen blir det Hitchcockstemning: to-tre måker flakser lavt, skriker mot fjeset mitt, stuper ned og trekker seg opp igjen som en Spitfire på jakt etter en Messerschmitt, mens en annen måke flyr høyt over hustakene og slår alarm til resten av flyvåpenet, som dukker opp i formasjon fra bak hustoppene, i en manøver som ber om å bli akkompagnert av Wagners «Valkyrienes flukt». Og man er selv bare et forfengelig menneske som helst ønsker å komme på jobb uten arr over hele ansiktet. Jeg viser flokken fingeren og går beseiret og ydmyket til motsatt ende av bygget og tar heisen opp til terrassen i stedet. Jeg legger meg ned på solsengen et stykke unna vingekrekene, som fortsatt ikke har tilgitt meg; de sirkler rundt som gribber, på vakt og med flyvåpenet i beredskapsmodus. Hva er det som feiler dem? Hva er det de er så paranoide for? Hvorfor kan jeg ikke bare komme og gå som jeg vil uten at de tar det som en provokasjon? Jeg vil jo bare lese litt i solen og spare et minutts tid på ferden opp til terrassen. Så blir jeg slått av et minne: for et par ukers tid siden så jeg et rede på nabotaket med to-tre små egg av den svartflekkete og gule sorten som er typisk for måker. Akkurat nå er det sikkert to-tre svarte, små måkeunger som tasser rundt på skråtaket, svake og forsvarsløse. Jeg kan ikke klandre måkene for mye for å tross alt bare ville beskytte ungene sine. Og herregud, det er da ikke som om det er umulig for meg å komme meg til taket – jeg kan jo ta heisen, det er egentlig en behagelig oppgradering, selv om trappen er en mer tidsbesparende og direkte rute. Hva er mitt ønske om å komme meg litt fortere opp på taket mot et morsinstinkts dype behov for å beskytte sine etterkommere og investering for fremtiden og evigheten? Sant nok, det beste hadde vært om de bare skjønte at jeg har null interesse for de inntil videre hjelpeløse og ubrukelige produktene av eggene de presset ut etter det jeg antar var en natt med tilfeldig måkesex (for de driver neppe med familieplanlegging), men måkene vet ikke bedre. De er uvitende og redde, og de handler deretter – de er i grunnen akkurat som oss. Men jeg forventer likevel at de skralende fjærkreene for faen roer seg ned så snart avkommet er vingedyktig. Jeg betaler faktisk for tilgangen til denne takterrassen, mens dere bare er noen høylytte, aggressive, urbane snyltere. Vet dere i det hele tatt hva penger er for noe? Nei, for dere er en gjeng med snyltere alle sammen! Bare vent til jeg har råd til en hagle! Jeg får fortsatt ikke vekk den hvite flekken fra skjorten, uansett hvor mye jeg vasker den ...

august 2016 unikum nr 6