Skattebetaleren bedrift 2 2015

SKATTEBETALEREN # 2 20 1 5

MOMS

STATS­BUDSJETTET 2016

– GJØR GREP FØR NYTTÅR!

Slik skriver du faktura

EARN-OUT Fire gode råd

HØYESTERETT Dobbelt­beskatning er ulovlig KOMMENTAR

Det store spørsmålet er: Hvor langt ned skal skatte­ satsen?

Fordel for deg som bedriftsmedlem!

Visste du at du som bedriftsmedlem har tilgang til Skattenytt?

Skattenytt har fyldige referater fra domspraksis, om uttalelser og nyheter på lovgivningsfronten.

Skattenytt er beregnet på de som har skatt som daglig virkeområde, som for eksempel revisorer, regnskapsførere og advokater.

Du finner Skattenytt ved å logge inn på ”min side” på skatt.no: Skatt.no/min-side

| SKATTEFRITT |

Innhold 2 2015 3 Leder

Stig Flesland

22

4 Siden sist 7 Aktuelle bøker 8 Slik skriver du en faktura En faktura må skrives på en bestemt måte.

Slik unngår du å gjøre kostbare feil.

H

10 Fire råd til deg som kjøper eller selger bedrift Reglene om earn-out har vært gjenstand for rettssaker. Dette er fire gode råd å ta med seg.

12 Høyesterett: Dobbeltbeskatning er ulovlig Har du skattet av en inntekt ett år, skal du faktisk ikke skatte av den også året etter.

15 Kan du få fradrag for parkeringsbot?

I blant kan du faktisk det.

STATSBUDSJETTET 2016: 16 - Gjør grep før nyttår - spar penger Våre rådgivere gir gode råd for bedrifter.

15

Hvor langt ned skal vi?

18 Næringsdrivende tvinges til å levere elektronisk 19 Husk kvittering for småutgifter 20 Ny modell for å beregne normrenten 21 Lån fra selskap til personlig aksjonær = Utbytte

vor langt ned skal skattesatsen på alminnelig inntekt for bedrifter?

Det er egentlig det store spørsmålet fremover. Det virker å være bred politisk enighet rundt det faktum at selskapsskatten er for høy i Norge i dag, men det er ikke enighet om hvor langt ned man skal.

Regjeringen skriver i skattemeldingen at satsen skal ned til 22 prosent. Arbeiderpartiet har, i sitt eget forslag, sagt at 23 prosent får være nok.

Samtidig sier en av nestorene i norsk skatterett, Frederik Zimmer, at man kan tenke seg at satsen fortsetter nedover – og sågar kommer helt ned til null. Det er ikke et scenario som er naturlig å se for seg i dag, men det indikerer noe om hvilken retning satsene har. Samtidig er det også interessant fordi en slik utvikling vil utfordre et av hovedprinsippene fra 1992-reformen: At skattesatsen på alminnelig inntekt for selskaper og personer skulle være lik.

Skulle vi - om noen år – være i den situasjonen at det fortsatt er behov for å kutte selskapsbeskatningen, vil det være vanskelig å senke skattesatsen på alminnelig inntekt for personer samtidig. Og dermed er det lett å se for seg en kontinuerlig skattedebatt de kommende årene. SB

22 Nye regler for yrkesbil

Kongens gate 14, Pb 213 Sentrum, 0103 Oslo Telefon 22 97 97 00 post@skatt.no Redaktør: Stig Flesland stig.flesland@skatt.no

Utgiver: Skattebetalerforeningen Annonser: Per-Olav Leth, 07 Media Telefon: 918 16 012 perolav@07.no

Grafisk Produksjon: Medier og Ledelse AS Telefon: 22 310 210

Bruk oss!

Se oppdatert liste over medlemsfordeler på skatt.no

Spørsmål? For skatte­ spørsmål, ring 22 97 97 10 (hverdager kl. 12–15) Skattebetaleren Bedrift Nr 2 / 2015 3

Siden sist Får fortsatt inntekter fra arveavgift Arveavgiften bortfalt 1. januar 2014, men staten hadde like fullt inntekter fra arveavgiften på 1,5 milliarder kroner i 2014. Det viser tall fra SSB/ Skatteetaten. Statens inntekter fra arveavgiften falt med 800 millioner kroner målt mot 2013, men selv om inntektene nok vil fortsette å falle videre kommer det også til å bli betalt inn arveavgift i 2015.

Grunnen til at det fortsatt tikker inn penger til felleskassen er at det er at Skatteetaten fortsatt har en viss restanse av saker. Tall Skattebetaleren har fått indikerer at det gjenstår rundt 10 arveavgiftssaker, og behandlingen av disse kan strekke seg ut til 2016.

Kan Skatteetaten få ut taushetsbelagte opplysninger?

Finansdepartementet har i et brev til Helse- og omsorgsdepartementet vurdert forholdet mellom helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke til kontroll etter ligningsloven.

Spørsmålet ble tatt opp i tilknytning til en klage over pålegg om kontroll hos en lege.

Finansdepartementet vurderer om det forhold at arkivet inneholder pasientjournaler med taushetsbelagt informasjon setter grenser for hva skatteetaten kan kopiere med hjemmel i lignl. § 6-5 jf. § 6-1.

Finansdepartementet vurderer i uttalelsen forholdet mellom helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke til kontroll etter ligningsloven. Etter ligningsloven § 6-5 nr. 2 skal den opplysningspliktige gi ligningsmyndighetene adgang til gjennomsyn av arkiver.

4 Skattebetaleren Bedrift Nr 2 / 2015

I den forbindelse «kan ligningsmyndighetene foreta kopiering til datalagringsmedium for senere gjennomgang hos den opplysningspliktige eller hos ligningsmyndighetene.»

Departementet legger likevel til grunn at Skatteetaten som den klare hovedregel, ikke skal kopiere hele arkivet til skattyter dersom sensitive opplysninger som eksempelvis pasientjournaler enkelt kan skilles ut. Skulle opplysningene i pasientjournalene være lagret på en slik måte at det vil være vanskelig for skattemyndighetene å skille dem fra annet materiale ved kopiering av resten av arkivet, må skattemyndighetene vurdere behovet for å kopiere, herunder behovet for å motvirke at skattyter vanskeliggjør kontrollen, opp mot personverninteressene.

Fradrag for kostnader på boligeiendom En dom av 10. juli 2015 i Stavanger tingrett (dommen er anket) gav ikke skattyter medhold i at han skulle ha fradrag for kostnader på boligeiendom.

Skattyter eide to eiendommer, i henholdsvis Alta og i Lund. Spørsmålet i saken var om skattyter hadde fradragsrett for vedlikeholdskostnader på eiendommene i perioden 2010 til 2012.

Eiendommen i Alta ble kjøpt i 1974, og skattyter bodde til og fra boligen i 30 år, før han i 2004 flyttet permanent til en annen bolig. Boligen består av tre boenheter, med en leilighet i første etasje og to leiligheter/hybler i andre etasje.

Etter at skattyter flyttet fra Alta i 2004, sto leiligheten i første etatsje tom, før hele huset fra 1. august 2014 ble utleid for kr 22.000 per måned. Boligen i Lund ble kjøpt i 2008. I årene etter ble det foretatt vedlikehold/oppgraderinger på boligen, og eiendommen ble leid ut fra 1. juli 2014 for kr 4.800 per år. Utleieinntekten var lav fordi sentrale deler av utbedringsarbeidet gjensto. For boligen i Alta la tingretten til grunn at leiligheten i første etasje ikke hadde vært forsøkt utleid i den aktuelle perioden, slik at tilhørende kostnader ikke var fradragsberettigede. Toårsfristen i ligningsloven § 9-6 nr. 3 bokstav b var ikke til hinder for endring av ligningen.

Når det gjaldt boligen i Lund la retten til grunn at det ikke var sannsynliggjort at skattyter pådro seg kostnadene for å sikre fremtidig inntekt, jf. skatteloven § 6-1. Skattyters motiver fremsto som uklare på tidspunktet kostnadene ble pådratt.

Tandberg Television vant i tingretten Ericsson Television vant frem i tingretten mot Staten ved Skatt øst. Det fremkommer av en dom av 6. august 2015.

Saken gjaldt spørsmål om beskatning av inntekter fra lisensiering av teknologi-rettigheter.

Tandberg Television AS (TAT AS) hadde et britisk datterselskap, Tandberg Television LTD (TAT Ltd).

I 2007 ble teknologirettigheter solgt til Ericsson AB, og det første spørsmålet i saken var om hvordan eierskapet til rettighetene var fordelt mellom TAT AS og TAT Ltd. Ligningsmyndighetene mente TAT AS eide en større andel, og skattla en større del av inntektene ved salget i TAT AS. Det andre spørsmålet i saken var om TAT Ltd betalte en

markedsmessig royalty til TAT AS for lisensiering av teknologirettighetene i inntektsårene 2004 til 2007. Fordi ligningsmyndighetene mente TAT AS eide en større andel av rettighetene, mente de at royaltybetalingene ikke var markedsmessige.

Videre var det spørsmål om ileggelse av tilleggsskatt på økt salgsverderlag og økte royaltyinntekter. Tingretten la til grunn at ligningen måtte oppheves, da TAT AS eide en større del av teknologirettighetene enn lagt til grunn av ligningsmyndighetene. Retten hadde ikke tilstrekkelige holdepunkter for å gjøre en nærmere fordeling av eierforholdet, men overlot dette til ny vurdering fra ligningsmyndighetenes side. Vedtaket vedrørende tilleggsskatten ble opphevet. Den nærmere vurdering og beregning ville avhenge av hvordan eierskapet rent faktisk ble fordelt.

Har du spørsmål om boligsalg, boligkjøp eller eiendomsmegling?

RING

4000 01 02

nefbolighjelp.no

Forbrukerrådgiveren for bolighandelen forbrukerrådgiver 190x62.indd 1

15.52 Skattebetaleren Bedrift 10.09.15 Nr 2 / 2015 5

Kurs 2015 Praktisk skatte- og regnskapskurs I løpet av dette kurset blir du oppdatert på nyheter på skatte- og avgiftsområdet for 2015 og 2016, og siste års endringer innen regnskap og bokføring. Du får også en god gjennomgang av endringer i statsbudsjettet for 2016 og revidert budsjett for 2015.

Kurset gir 7 oppdateringstimer og koster kr 2 800,- for medlemmer.

Fredrikstad Kongsvinger Ski Arendal Fagernes Tromsø Hamar Kristiansand Oslo Egersund Kongsberg Molde Oslo Kristiansund Sandefjord Gardermoen Sarpsborg Bergen Mosjøen Gjøvik Ålesund Skien Trondheim Stavanger Drammen Haugesund Oslo

30.nov 30.nov 30.nov 01.des 01.des 01.des 02.des 02.des 02.des 03.des 03.des 03.des 07.des 11.des 11.des 11.des 14.des 14.des 14.des 15.des 15.des 15.des 15.des 16.des 16.des 16.des 17.des

Rica City Hotel Vinger Hotel Thon Hotel Ski Clairon hotel Tyholmen Quality Hotel & Resort Fagernes Radisson Blu Hotel Tromsø Scandic Hamar Hotel Norge Kristiansand Thon Hotel Bristol Grand Hotell Egersund Quality Hotel Grand, Rica Seilet Thon Hotel Bristol Rica Hotel Kristiansund Rica Park Hotel Sandefjord Clarion Hotel Oslo Airport Quality Hotel & Resort Sarpsborg Radisson Blu Hotel Norge Fru Haugans Hotel Honne Hotell og Konferansesenter Scandic Parken Hotel Clarion Collection hotel Bryggeparken Radisson SAS Royal Garden Hotel Quality Airport Hotel Stavanger First Hotel Ambassadeur Rica Maritim Hotel Thon Hotel Bristol

Oslo Stavanger Bergen Lillehammer Oslo

06.jan 06.jan 07.jan 07.jan 14.jan

Thon Hotel Bristol Clarion Hotel Stavanger Radisson Blu Hotel Norge Radisson Blu Hotel Lillehammer Thon Hotel Bristol

Les mer og bestill på skatt.no

Julelun sj alle kur på s før nyttår!

| Litteratur |

Aktuelle bøker Bokføringsloven Fagbokforlaget Forfatter: Jan Terje Kaaby 2.utgave Utgivelsesår: 2015

Styrearbeid Fagbokforlaget Forfattere: Tore Bråthen, Bjørn A. Bøhleng Utgivelsesår: 2015

«Bokføringsloven 2. utg.» gir kommentarer til bestemmelsene i bokføringsloven av 2004 med forskrifter. I kommentarene omtales forarbeider, bokføringsstandarder og uttalelser om god bokføringsskikk, uttalelser fra Skattedirektoratet og Finansdepartementet, relevante artikler og andre kilder. Boken har i tillegg en egen del om eksterne regnskapsføreres og revisorers ansvar og oppgaver knyttet til bokføringsreglene. Denne utgaven er oppdatert med bokføringsreglene pr. januar 2015. I tillegg er omtalen på enkelte områder utvidet.

Bokføring danner grunnlaget for finansiell rapportering, herunder årsregnskap, ligningsoppgaver, omsetningsoppgaver for merverdiavgift og a-meldinger på lønnsområdet. Av den grunn er bokføringsreglene sentrale for interne regnskapsfunksjoner og for eksterne regnskapsførere. Revisorer skal på sin side se til at foretakene oppfyller plikten til ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon i samsvar med bokføringsreglene. Ved offentlig etterkontroll kreves det at kontrollørene har inngående bokføringskompetanse.

Studenter som skal lære seg regnskapsføring, revisjon eller annet kontrollarbeid, har på samme måte behov for å tilegne seg kunnskaper om bokføringsreglene.

Boken gir en innføring i juridiske spørsmål som er sentrale for styrearbeidet. Her behandles bl.a. rammene rundt styrevervet, styrets oppgaver, styreinstruks, styrelederen, formaliteter omkring styrebehandlingen, styret og generalforsamlingen, årsplan, årsberetning og aksjonæravtaler. Boken inneholder også praktiske eksempler på styrets arbeid. Teori og praksis er bundet sammen ved at eksemplene er kommentert og forklart.

Forfatterne har hovedsakelig sin bakgrunn fra Handelshøyskolen BI. Bråthen er i dag leder for Institutt for rettsvitenskap ved BI, og har utgitt flere bøker og artikler om forskjellige juridiske emner, bl.a. innenfor fagområdet selskapsrett. Bøhleng har lederutdanning, og har erfaring som daglig leder og styreleder.

Norsk bedriftsskatterett Gyldendal Forfattere: Ole Gjems-Onstad, Sanaz Ormaz Ferdowsi, Benn Folkvord, Eivind Furuseth Utgivelsesår: 2015 Norsk Bedriftsskatterett, som nå foreligger i niende utgave, er en omfattende og relativt fullstendig fremstilling av bedriftsbeskatningen i Norge til bruk for praktikere og videregående studenter.

Det skrives at bokens primære siktemål er «å gjøre skatterådgivere og ansatte i ligningsetaten bedre kvalifisert i sin omgang med regelverket. Leseren blir med på en bred, dyptpløyende og ajourført gjennomgang av den skatterett som møter det norske næringsliv.»

I verket tar forfatterne for seg nye regler som avskåret rentefradrag mellom nærstående, reglene om skattemessig kontinuitet ved arv og gave, den nyeste utvikling ved skattemessig gjennomskjæring, endringene av reglene om deltakerlignede selskap og den siste utviklingen innen internasjonal skatterett.

I tillegg til å være en ren lærebok har forfatterne også flere steder kritiske kommentarer til utformingen av norsk bedriftsbeskatning, noe som gjør boken til noe mer enn en objektiv gjennomgang av regelverket.

Dekningsloven med kommentarer Gyldendal Forfattere: Kristoffer Aasebø, Leif Petter Madsen, Siv Sandvik Utgivelsesår: 2015 Boken er ment som et oppslagsverk for advokater, finansinstitusjoner, inkassoselskaper, gjeldsrådgivere, domstoler, namsmyndigheter og andre som blir berørt av dekningslovens bestemmelser.

Dekningsloven regulerer hvilke eiendeler som omfattes av kreditorenes beslagsrett, reglene om private beslagsforbud, beslagsretten i selskapsforhold og bestemmelsene om omstøtelse. Videre regulerer dekningsloven kreditorfellesskapet ved insolvensbehandling av bo og omfatter regler om kreditorenes dividenderett, forholdet til skyldnerens kontraktsmessige forpliktelser, stillingen til kreditorer med særskilt dekningsadgang og prioritetsreglene.

Skattebetaleren Bedrift Nr 2 / 2015 7

| Merverdiavgift |

Næringsdrivende

Slik skriver du en faktura

Det er lett å skrive en faktura, tenker du kanskje.

Vel. Tro om igjen.

D

et finnes flere eksempler på at næringsdrivende har blitt nektet fradrag for inngående merverdiavgift fordi de har slurvet med å skrive – eller lese – en faktura. Vi har derfor laget en liten guide til deg.

For å få fradrag for mva ved kjøp av varer og tjenester, må kjøpet dokumenteres ved bilag.

I bokføringsforskriften § 5-1-1 er det bestemte krav til hva en faktura skal inneholde.

Kravene er flere: ■■ Fakturaen skal være nummerert.

■■ Fakturaen skal være datert.

■■ Både selger og kjøper skal være angitt.

■■ Hva og hvor mye som er levert av varer og tjenester skal være beskrevet.

■■ Tidspunkt og sted for levering skal fremgå.

■■ Vederlag, betalingsforfall og eventuell mva og andre avgifter skal også fremgå av salgsdokumentasjonen.

«

Utfyllende om kravene I bokføringsforskriften § 5-1-2 er det nærmere krav til angivelse av partene. Kjøper skal være angitt ved navn og adresse eller organisasjonsnummer. I noen tilfeller er det på nærmere vilkår ikke nødvendig å angi kjøper, som f.eks. ved salg til private eller når ansatte har utlegg for arbeidsgiver.

Selger skal være angitt ved navn og organisasjonsnummer. Hvis kjøper og selger er registrert i Merverdiavgiftsregisteret skal bokstavene MVA stå etter organisasjonsnummeret.

Kravet om angivelse av partene er nok det som praktiseres mest strengt av skattekontorene.

Salgsdokumentasjonen skal gjenspeile de reelle forhold, som hvem som er partene i handelen og hva som er omsatt.

Denskal også være formelt riktig i forhold til kravene i bokføringsforskriften.

Be om ny faktura?

Hvis fakturaen ikke er formelt riktig, må kjø-

Hvis selger har anført mva på fakturaen, men ikke skrevet bokstavene MVA bak organisasjonsnummeret, må kjøper undersøke om selger er registrert i Merverdiavgiftsregisteret.

8 Skattebetaleren Bedrift Nr 2 / 2015

per be selger om en ny faktura. Det hender det ikke lar seg gjøre, for eksempel fordi selger er gått konkurs. Dersom det ikke er mulig å få ny faktura, må kjøper kunne sannsynliggjøre at kjøpet er en reell utgift i virksomheten. Dette fremgår av bokføringsforskriften § 5-5-1 siste ledd.

Det betyr at selv om det er formelle feil ved fakturaen, mister ikke kjøper fradragsretten bare av den grunn. Utgangspunktet når man skal vurdere om fradrag kan nektes på grunn av formelle feil, er hvilken betydning feilen har for å avgjøre om det faktisk er gjort en anskaffelse som gir rett til fradrag.

SIVILOMBUDSMANNEN AVGJORDE SAK

Står det MVA? Hvis selger har anført mva på fakturaen, men ikke skrevet bokstavene MVA bak organisasjonsnummeret, må kjøper undersøke om selger er registrert i Merverdiavgiftsregisteret.

Hvis selger er registrert, så har kjøper fradragsretten i behold. Det er ikke det formelle som er det viktigste, men det underliggende forhold at selger faktisk er registrert. De formelle kravene skal bare bidra til at de underliggende krav blir overholdt. Dette fremgår av Skattedirektoratets uttalelse i 2008, som er gjengitt i Merverdiavgiftshåndboken.

Hvis selger derimot ikke er registrert, kan

kjøper ikke kreve fradrag for inngående mva fordi kjøper da vet at selger ikke har rett til å fakturere med mva. Kjøper mister fradragsretten selv om han ikke positivt vet at selger ikke er registrert, fordi kjøper burde ha undersøkt forholdet.

Om selger faktisk innbetaler den utgående avgiften har, som den store hovedregel, ikke betydning for kjøpers fradragsrett. Kjøper kan heller ikke få opplyst fra skattekontoret om selger betaler inn mva. Det er taushetsbelagte opplysninger som skattekontoret ikke kan si noe om. SB

En sak om kjøpers fradragsrett når fakturaen ikke er formelt riktig, ble forelagt Sivilombudsmannen i fjor (sak nr. 2014/1276).

Det gjaldt to nærstående selskaper hvor selskap B leide ut lokaler til selskap A. B var frivillig registrert for utleie og fakturerte derfor husleien med mva. B hadde et nytt økonomisystem og fikk tekniske problemer med utstedelse av fakturaer.

Som følge av dette ble husleien til A produserte på As fakturaformular. Feilen ble oppdaget, men B klarte ikke å rette feilen i systemet. B rettet da fakturaen for hånd ved å tilføye ordet «X» etter firmanavnet og stryke over As organisasjonsnummer.

B bokførte fakturaen og den ble deretter sendt til A, som trakk i fra mva. Skattekontoret tilbakeførte fradraget og ila tilleggsavgift, fordi fakturaen manglet selgers organisasjonsnummer og bokstavene MVA. A klaget til Klagenemnda for mva som fastholdt vedtaket.

Sivilombudsmannen spurte Skattedirektoratet om Klagenemnda hadde vært for strenge når det gjaldt dokumentasjonskravene. Direktoratet svarte ar vedtaket var i strid med gjeldende rett og vedtaket ble senere opphevet.

Selv om selgers navn og organisasjonsnummer manglet på fakturaen, var man ikke i tvil om hvem som var partene og at det reelle forholdet var at B leiede ut til A. Selskapene hadde samme postadresse, så adressen som var oppgitt på fakturaen var riktig. B var registrert og A hadde positiv kunnskap om det.

Når det gjaldt tilføyelsen av ordet «X» som var gjort for hånd, la direktoratet til grunn at den var gjort av selger som hadde en identisk faktura i sitt regnskap.

Selger kunne da ikke ha endret sin faktura etter oversendelsen til kjøper i strid med regnskapsloven § 10, som sier at dokumentasjonen ikke skal endres etter utstedelse. Uansett kunne den manuelle tilføyelsen av ordet «X» ikke gi grunn til å nekte fradrag i denne saken.

Skattebetaleren Bedrift Nr 2 / 2015 9

| KJØP OG SALG AV SELSKAPER |

Earn-out-regler skaper hodebry:

Fire råd

til deg som kjøper eller selger bedrift Både kjøper og selger av en bedrift kan risikere å få en ubehagelig høy skatteregning dersom de trår feil.

Vi gir deg fire råd til hvordan du kan redusere risikoen for dette.

V

ed kjøp og salg av selskaper og næringsvirksomhet for øvrig er det mye man må passe på. Prisen er gjerne det overordnede både for kjøper og selger, men det er viktig å tenke på at det er beløp etter skatt som er mest interessant.

Et forhold som kan påvirke skatten er dersom fortsetter å arbeide for selskapet, eller det etableres andre bindinger mellom selgeren og selskapet.

Utgangspunktet Det helt grunnleggende utgangspunktet ved salg av aksjer eller innmat, er at vederlaget skattemessig skal behandles som kapitalinntekt.

Er det snakk om salg av aksjer gjennom selskap er gevinsten da skattefri (fritaksmetoden).

Er det snakk om salg av virksomhet, skal vederlaget fordeles på de enkelte driftsmidler, og gevinsten skal skattlegges som kapitalinntekt (med eventuell utsatt beskatning etter reglene om gevinst- og tapskonto).

Omklassifisering av gevinst?

I noen tilfeller ser imidlertid skattemyndighetene det slik at kjøperen betaler for noe mer 10 Skattebetaleren Bedrift Nr 2 / 2015

enn selve virksomheten. For eksempel kan det være dersom kjøperen gjerne vil ha med seg tidligere eier videre som ansatt.

Da oppstår det fort spørsmål om hele eller deler av vederlaget for salget av aksjene/foretaket egentlig er lønn og ikke kapitalinntekt.

I så fall kan salgssummen omklassifiseres fra kapitalinntekt til lønn eller virksomhetsinntekt av Skatteetaten – noe som kan være aktuelt i de såkalte «earn-out» tilfellene.

Konsekvensene er store dersom dette skulle skje: ■■ Kapitalinntekt skattlegges med 27 %.

Dersom det snakk om aksjer eller sel skapsandeler som eies gjennom holdings elskap er gevinst skattefri (fritaksmeto den).

■■ Marginal skattesats på arbeidsinntekter er 47,2 %. I tillegg kommer arbeidsgiverav gift (maksimalt 14,1 %).

■■ Marginal skattesats på næringsinntekt er 50,4 %.

Fordi det også kan være spørsmål om arbeidsgiveravgift, er spørsmålet om risiko for omklassifisering derfor ikke bare relevant for selgeren. Arbeidsgiveravgiften vil redusere verdien

på selskapet – og dermed redusere verdien på kjøperens investering.

Det er altså i begge parters interesse at man gjør dette riktig.

Når er man i faresonen?

Begrepet «earn-out» benyttes normalt for når hele eller deler av kjøpesummen ved salg av en virksomhet er avhengig av at målselskapet oppnår visse finansielle resultater. Dette kan for eksempel være at kjøpesummen knyttes opp mot og avhenger av fremtidig inntjening i selskapet.

I skatteretten betegner «earn-out»-begrepet først og fremst i de tilfellene der selgeren av virksomheten påtar seg bindinger til virksomheten, typisk ved å fortsette å arbeide i bedriften eller at han forplikter seg til ikke å starte konkurrerende virksomhet. Men helt generelt er spørsmålet altså om kjøperen betaler for mer enn selve foretaket.

Det er gjerne kjøperen som ønsker en slik binding. Det kan for eksempel være viktig for å sikre kontinuitet i kundemassen eller ha et godt forhold til leverandører og andre ansatte. Vi ser gjerne at det særlig i oppstartsbedrifter eller bedrifter med stor humankapital er aktuelt med slike bindinger eller klausuler, da selgeren

«

Nøkkelspørsmålet for både kjøper og selger er da hvordan man da reduserer risiko for at skattemyndighetene mener at vederlaget for salg av bedriften skal skattlegges som lønn - ikke kapitalinntekt.

i slike tilfeller ofte har en særlig kompetanse eller nettverk som er viktig for foretaket og den videre utviklingen.

Hvorvidt det er grunnlag for omklassifisering må vurderes helt konkret. Det er et hovedspørsmål man ser på i disse tilfellene, og det er om vederlaget for aksjene eller foretaket i realiteten er inntekt som kan tilskrives arbeidsforholdet – ikke selgerens eierposisjon.

For at skattemessig omklassifisering skal bli aktuelt, er det altså ikke tilstrekkelig i seg selv at deler av kjøpesummen gjøres resultatavhengig – det må i tillegg konstateres at selgeren fortsatt er bundet til selskapet.

Slike bindinger kan være både formelle og uformelle. Men man er helt klart i faresonen dersom selgeren forplikter seg til å arbeide i virksomheten en periode etter salget. Skattemyndighetene vil også kunne konkludere med omklassifisering dersom det i avtaleverket er restriksjoner for adgangen til å drive konkurrerende virksomhet.

Også mer uformelle bindinger kan utgjøre en risiko for omklassifisering – og dermed høyere skatt. Et eksempel er bestemmelser om at selgeren har rett eller plikt til å reinvestere hele eller deler av vederlaget i bedriften. Hvis dette i tillegg er kombinert med bestemmelser om

prising ved senere uttreden fra selskapet øker sannsynligheten for omklassifisering.

Spørsmålet er altså om selgeren påtar seg formelle eller uformelle bindinger. I tillegg legger skattemyndighetene også stor vekt på om salgssummen er høyere enn det foretakets verdier og inntjeningsevne kan forklare. Det man kan kalle «personavhengig goodwill» trekkes altså ut av markedsverdien.

Det er ikke avgjørende for denne vurderingen at selger mottar en markedsmessig lønn.

Fire råd for å redusere risiko Nøkkelspørsmålet for både kjøper og selger er da hvordan man da reduserer risiko for at skattemyndighetene mener at vederlaget for salg av bedriften skal skattlegges som lønn - ikke kapitalinntekt.

Det grunnleggende her er at både selger og kjøper er klar over problemstillingen. Da må man også tenke skatt og skattemessige konsekvenser tidlig i prosessen. Og som sagt: Dette er et viktig tema for både kjøper og selger. En omklassifisering til lønn resulterer i høyere kostnader for selskapet.

1) Unngå bindinger. Ettersom spørsmålene om binding og betaling for personavhengig good-

will er sentrale vurderingstemaer, bør man i størst mulig grad unngå fortsatt binding til selskapet, og man kan redusere risiko ved å «akseptere» en viss lønnsbeskatning – f.eks. ved å prise enkeltelementer særskilt. Avtaler man en «bonus» og aksepterer at det skattlegges som lønn, kan risikoen for at skattemyndighetene ser på hele vederlaget som lønn være mindre.

2) Finn markedspris. Dokumentasjon i form av en verdivurdering som viser at selskapet er priset i henhold til markedspris vil være klokt for å sikre at vederlaget skal skattlegges som kapitalinntekt.

3) Likebehandling av selgere. Dersom det er flere selgere, og noen er passive aksjonærer, vil det etter vårt syn ikke være grunnlag for omklassifisering dersom alle selgerne får samme vederlag.

4) Få hjelp. Endelig mener vi at det ikke skal være grunnlag for å omklassifisere vederlag i henhold til «klassisk earn-out klausul» - det vil si at vederlaget gjøres resultatavhengig men uten at selgeren påtar seg noen formelle eller uformelle bindinger til selskapet. Første bud er derfor å være seg bevisst problemstillingen, og eventuelt søke kvalifisert rådgivning. SB Skattebetaleren Bedrift Nr 2 / 2015 11

| REGELVERK |

Aktuell dom

Høyesterett:

Dobbeltbeskatning er ulovlig En fersk dom fra Høyesterett sier klart fra at dobbeltbeskatning er forbudt. I dommen, som ble avsagt 14. september 2015, fikk en skattyter medhold i at et ligningsvedtak måtte oppheves fordi det innebar at samme inntekt ble skattlagt to ganger.

–D

ommen er svært klar. Høyesterett var ikke i tvil om at dobbeltbeskatningen var ulovlig, sier Andreas Bullen, advokat og partner i

Wiersholm.

Bullen førte saken for skattyteren i Høyesterett, og sier at saken også er prinsipielt viktig.

– Dommen er prinsipiell. Den slår fast at juridisk dobbeltbeskatning – dvs. skattlegging av samme inntekt to ganger hos samme skattyter – er ulovlig i en nasjonal kontekst. Den slår også fast at det er ligningsmyndighetene som plikter å påse at dobbeltbeskatning ikke finner sted.

Selv om dobbeltbeskatningsforbudet er et fundamentalt prinsipp i norsk skatterett, er det begrenset med rettspraksis om forbudet og det er i liten grad behandlet i juridisk teori. Fraværet av rettspraksis henger formodentlig sammen med at nasjonal dobbeltbeskatning er en sjeldenhet – hvilket i og for seg er et sunnhetstegn.

«

Enstemmig Høyesterett I denne saken, som Skatteetaten tapte enstemmig i Høyesterett, fikk skattyter flyttet deler av inntekten sin fra 2006 til 2005 som en følge av et bokettersyn. Dette medførte at Skatteetaten endret ligningen for 2005 – noe som medførte en høyere skatt for skattyteren.

Skatteetaten fant imidlertid ut at det ble for arbeidskrevende å endre ligningen for 2006 – og klagefristen var gått ut for skattyter. Dermed ble denne stående, selv om også Skatteetaten ved flere anledninger måtte medgi at denne behandlingen innebar at den samme inntekten ble beskattet både i 2006 og i 2005.

– Er du overrasket over at Skatteetaten ikke har tatt opp ligningen for 2006 til ny behandling, selv om etaten har erkjent at det har forekommet dobbeltbeskatning?

– Domstolsbehandlingen av saken synes å bekrefte at det ikke finnes et eneste eksempel på at endret tidfesting tidligere har medført

Vi kan bare applaudere for at Høyesterett «skar igjennom»

12 Skattebetaleren Bedrift Nr 2 / 2015

dobbeltbeskatning. Dersom tidfestingen endres blir inntektsposten «flyttet» fra et inntektsår til et annet av ligningsmyndigheten av eget tiltak. Det skjer således en konsekvensendring.

I Barlaup-saken hadde Skatt øst og Skatt sør derimot «dobbeltperiodisert» inntekten. I lys av tidligere praksis (hvor konsekvensendringer foretas) må man kunne si at det var overraskende at ligningsmyndighetene ikke selv sørget for å avverge dobbeltbeskatningen, sier Andreas Bullen til Skattebetaleren.

Prosessen – Jeg mener Høyesterett kom til et riktig resultat på riktig rettslig grunnlag, fortsetter Bullen.

– Skattyter anførte prinsipalt krenkelse

av forbudet mot nasjonal dobbeltbeskatning, subsidiært usaklig forskjellsbehandling og atter subsidiært krenkelse av vernet om eiendom i EMK P1-1. Høyesterett gav skattyter medhold i den prinsipale anførselen, og vurderte derfor ikke de subsidiære. Etter mitt syn var dette det mest nærliggende, og derfor også det riktige grunnlaget å avgjøre saken på. Statens hovedanførsel var at skattyter hadde angrepet feil vedtak. Vedtak 1 (tidfestet inntekten i inntektsåret 2006) ble fattet høsten 2007, mens vedtak 2 (tidfestet inntekten i inntektsåret 2005) ble fattet sommeren 2010. Det var vedtak 2 som skapte dobbeltbeskatningen. Staten pekte på at vedtak 1 led av en tidfestingsfeil, og mente skattyter skulle angrepet dobbeltbeskatningen ved å påstå dette vedtaket ugyldig. Ved-

tak 1 var imidlertid i samsvar med påstanden i skattyters selvangivelse og han hadde ingen foranledning for å angripe dette. Et søksmål med påstand om ugyldighet pga. dobbeltbeskatning ville blitt avvist på grunn av mangel på rettslig interesse, idet skattyter først ble utsatt for en aktuell dobbeltbeskatning da vedtak 2 ble fattet. Da vedtak 2 ble fattet var fristene for å angripe vedtak 1 utløpt for over to år siden. Skattyter hadde derfor ikke mulighet til å angripe dobbeltbeskatningen gjennom søksmål mot vedtak 1. Det er derfor betryggende å se at Høyesterett var av den klare oppfatning at skattyter kunne angripe dobbeltbeskatningen ved å ta ut søksmål mot vedtak 2.

– Kjenner du til andre, lignende tilfeller, av dobbeltbeskatning?

– Nei. Lagmannsrettens mindretall påpekte at staten ikke hadde fremlagt et eneste eksempel på at endret tidfesting tidligere hadde skapt dobbeltbeskatning. Staten la heller ikke frem eksempler på slik praksis for Høyesterett. I lys av dette anførte skattyter subsidiært at klagevedtaket var ugyldig fordi det innebar usaklig forskjellsbehandling: ikke nok med at skattyter ble dobbeltbeskattet pga. endret tidfesting, han så ut til å være den eneste som noen gang hadde blitt dobbeltbeskattet pga. av endret tidfesting.

Høyesterett trengte imidlertid ikke ta stilling til den subsidiære anførselen, idet retten gav skattyter medhold i den prinsipale anførselen.

Dommen får støtte Jan Syversen, tidligere administrerende direkSkattebetaleren Bedrift Nr 2 / 2015 13

| REGELVERK | tør i Skattebetalerforeningen og kommentator i Skattenytt, kommenterer dommen slik: «Det viktigste ved denne dom er at Høyesterett fastslår på bakgrunn av en gjennomgang av de foreliggende kilder, at det foreligger et generelt forbud mot dobbeltbeskatning i norsk skatterett – et forbud som Skatteetaten må forholde seg til – hvilket de valgte ikke å gjøre i denne sak.»

Han mener også at det er overraskende at skattemyndighetene valgte den løsningen de gjorde.

«Vi kan bare applaudere for at Høyesterett «skar igjennom» og la til grunn at det gjelder et generelt dobbeltbeskatningsforbud i norsk skatterett som gjelder uavhengig av om dobbeltbeskatningen oppstår som følge av endringen av ligningen for et tidligere eller senere inntektsår. Man kan også bli noe forbauset over at ligningsmyndighetene i en sak som dette gikk inn for en løsning basert på en svært formell tolkning av reglene – en tolkning som fremstår som åpenbart urimelig for skattyter

KORT OMTALE AV DOMMEN Saksforholdet – dobbeltbeskatning av lønnsinntekt: Skattyter var hovedaksjonær i Noble Art AS (heretter Noble Art). I en årrekke leverte han ikke sine selvangivelser i tide og daværende Drammen ligningskontor (nå Skatt sør) fastsatte lønnsinntekt fra Noble Art for 2006 ved skjønn – vedtak 12.10.2007. Etter innlevering av selvangivelse for 2005 og 2006 02.11.2007 ble skattyters påstand om lønn utbetalt i 2006 fra Noble Art akseptert ved endringsvedtak 13.11.2007 (vedtak 1).

Etter et bokettersyn som Skatt øst gjennomførte i Noble Art ble skattyters inntekt (alminnelig inntekt og personinntekt) for 2005 økt med 2,5 millioner kroner ved et endringsvedtak 15.12.2008. Bakgrunnen var at uttak som var ført på en mellomregningskonto i selskapet Euroteam AS (heretter Euroteam) – hvor skattyter var ansatt som salgsdirektør – ikke ble godtatt som et reelt låneforhold, men ble ansett som lønn.

Skattyter klaget på vedtaket og anførte at kr. 1 215 408,33 av de beløp som ble tillagt inntekten for inntektsårene 2004 og 2005 allerede var oppgitt og beskattet i ligningsåret 2006 etter endringsvedtaket i 2007 (vedtak 1) og at det følgelig forelå en ulovlig dobbeltbeskatning etter norsk skatterett.

Skatteklagenemnda fattet deretter vedtak 14.07.2010 (vedtak 2) hvor inntekten i 2003, 2004 og 2005 ble økt med henholdsvis 400 000, 893 522 og 2 039 071 kroner. Skatteklagenemnda uttalte at den ikke ville ta hensyn til om inntektstillegget i 2005 også var blitt skattlagt i 2006. I vedtaket ble skattyter henvist til å klage på vedtaket for 2006 hvis dette skulle være tilfellet (se sitatet i avsnitt 5 i dommen) – en påfallende begrunnelse siden klage- og søksmålsfristen for endringsvedtaket for 2006 for lengst var utløpt slik at skattyter ikke hadde noe umiddelbart krav på å få overprøvd vedtaket for inntektsåret 2006 (vedtak 1).

Klagesaken: Skattyter påklagde vedtakene og anførte at ligningen for 2006 måtte endres slik at inntekt som allerede var skattlagt i 2005 måtte komme til fradrag ved ligningen for det siste år. Skatt sør avslo å behandle klagen siden klagefristen etter ligningsloven 9-2 nr.

9 (nå § 9-2 nr. 8) var utløpt. Det ble også lagt til grunn at det ikke var grunnlag for ligningsmyndighetene til å ta opp endringssak etter ligningsloven § 9-5 nr. 7. Det at det forelå dobbeltbeskatning av samme inntekt var altså ikke tilstrekkelig grunn til å ta opp ligningen for 2006 (vedtak 1) – et høyst overraskende og lite rimelig standpunkt.

Rettslig overprøving: Skattyter bragte endringsvedtaket inn for rettslig overprøving. Oslo tingsrett opphevet skatteklagenemndas vedtak i dommen av 25.06.2012 hvor saksøker også ble tilkjent sakskostnader. Borgarting lagmannsrett – flertallet – kom til motsatt resultat i sin dom av 18.12.2014 hvor staten ble frifunnet, men uten at sakskostnader ble idømt. Mindretallet – en dommer – kom imidlertid til at det forelå en ulovlig dobbeltbeskatning i vedtaket for 2005 med mindre ligningsmyndighetene korrigerte for dette – enten i vedtaket

14 Skattebetaleren Bedrift Nr 2 / 2015

og som ville ha innebåret en sterk begrensning i forbudet mot dobbeltbeskatning av inntekt i Norge.»

Syversen tar også til orde for at norsk skattelov bør endres i etterkant av denne dommen: «Så helt til slutt: Er ikke et generelt dobbeltbeskatningsforbud i norsk skatterett et såpass viktig prinsipp at det burde fremgå uttrykkelig av skatteloven? Etter min mening er svaret åpenbart ja!» SB

for 2005 eller ved en endring av vedtaket for 2006.

Høyesterett kom til samme resultat som tingretten for så vidt gjaldt det materielle spørsmål: Endringsvedtaket av 14.07.2010 (vedtak 2) måtte oppheves da det forelå en dobbeltbeskatning av inntekt i dette og det tidligere vedtak av 13.11.2007 (vedtak 1). Skattyter ble tilkjent sakskostnader med 1,2 millioner kroner for Høyesterett, men ikke for de underordnede instanser.

Høyesteretts syn - dobbeltbeskatningsspørsmålet: Retten tok utgangspunkt i § 17 første ledd i skatteloven 1911 om at inntekt (og formue) skattlegges i bopelskommunen «for så vidt formuen eller inntekten ikke lovlig er å beskatte i noen annen kommune her i riket eller gjennom noen annen ligning». Bestemmelsen ble i tidligere rettspraksis oppfattet som et alminnelig forbud mot dobbeltbeskatning. Det samme har kommet til uttrykk i skatterettslig teori, bl.a.

Skattelovkommentaren 1997/98 (forfattet av Greni, Syversen, Trosvik og Aarbakke), se sitatet fra boken i avsnitt 29. Ved den tekniske revisjon av skatteloven ble § 17 første ledd i 1911-loven erstattet av § 3-1 i nåværende skattelov – en bestemmelse hvor forbudet mot dobbeltbeskatning ikke er kommet til uttrykk på samme måte som tidligere. Men forarbeidene gir uttrykk for at hensikten med revisjonen var «å gjengi gjeldende skatterett med uendret realitet så langt det er mulig» (se sitatet i avsnitt 32 samt forarbeidene i Ot.prp. nr. 86 (1997-98) s. 6). I tillegg bygger også ligningsloven § 9-2 nr. 1 bokstav c om klage til Skattedirektoratet når inntekt eller formue er skattlagt i flere kommuner, på at det gjelder et dobbeltbeskatningsforbud i norsk skatterett – noe som utdypes i forarbeidene til bestemmelsen (Ot.prp. nr. 29 (1978-79) s. 107, se avsnitt 35).

Staten hadde en formell anførsel om at et angrep på ligningen for året 2005 på grunnlag av at det forelå en dobbeltbeskatning for inntekt ilignet for inntektsåret 2006, ikke kunne hensyntas når klageog søksmålsfrist for sistnevnte år var utløpt. Men Høyesterett fant her at det ikke var mulig å øke skattegrunnlaget for inntektsåret 2005 uten å ta hensyn til at det da kunne foreligge en dobbeltbeskatning av inntekt ilignet i 2006 – dvs. uten samtidig å redusere inntektsgrunnlaget for dette år. Plikten til å unngå dobbeltbeskatning er altså ikke avhengig av om klagefristen er utløpt for ett eller flere av de årene som omfattes av dobbeltbeskatningen.

Høyesterett fastslår videre at myndighetene står fritt i hvorledes dobbeltbeskatning skal unngås. De kan velge å foreta en justering for begge år, eventuelt å redusere inntekten for 2005 dersom inntekten for 2006 blir stående uforandret. Skattyter ville uansett alternativ kunne få overprøvd dobbeltbeskatningsspørsmålet ved klagebehandling.

Skattyter ble tilkjent sakskostnader for Høyesterett med noe i overkant av 1,2 millioner kroner – men den seirende part fikk ikke dekket sakskostnader for tingrett og lagmannsrett.

(Omtalen er hentet fra Skattenytt - for å lese flere aktuelle dommer, logg inn på skatt.no)

| Næringsdrivende |

Kan du få fradrag for parkeringsbot?

I visse tilfeller kan du faktisk få skatte­ fradrag for bøter. Vi viser hvilke.

N

ormalt sett får du ikke fradrag for bøter. I Lignings-ABC skisseres hovedregelen opp slik: «Bøter, gebyrer mv. av overveiende straffelignende karakter (pønal karakter) ilagt med hjemmel i lov eller forskrift, er ikke fradragsberettigede ved inntektsligningen selv om de øvrige vilkår for fradragsrett foreligger. Dette gjelder selv om den ulovlige handlingen er utført nettopp for å øke inntektene i yrket.»

Eksempler på bøter eller gebyrer er tilleggsskatt, overtredelsesgebyr ved manglende etterlevelse av pliktene til å føre personalliste, fartsbøter og ulovlig stans/parkering på offentlig vei.

Hovedregelen omfatter også andre typer bøter eller gebyrer, gjerne dersom de er pålagt med hjemmel i lov eller forskrift og de har overveiende samme karakter av straff som bøter, som f.eks. børsbøter.

Fradrag Imidlertid finnes det muligheter til å få fradrag. Dette gjelder, ifølge Lignings-ABC: «Gebyrer ved for sent leverte oppgaver, manglende betaling mv., vil normalt ikke anses å være av overveiende straffelignende karakter.

Dette gjelder f.eks. tilleggsavgift som skyldes

manglende betaling eller overskridelse av parkeringstiden på parkeringsplass, forsinkelsesavgift etter lignl. § 10-1, forsinkelsesgebyr etter regnskapsloven § 8-3 Bot, gebyr mv. og forhøyet utgående merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-2.»

Det vil altså si at dersom du står parkert lovlig, men glemmer å fylle på parkometeret og får bot, så er det mulig å få fradrag for boten dersom dette skjedde i nærings- eller yrkessammenheng.

Andre fritak Det er også mulig å få fradrag for andre typer gebyrer. Skattemyndighetene skisserer blant annet opp at dersom gebyr ikke er pålagt med hjemmel i lov eller forskrift, vil disse gebyrene være fradragsberettigede hvis vilkårene for øvrig er oppfylt. Et eksempel kan være gebyr ved mislighold av kontrakt.

Dette gjelder f.eks. dagbøter i virksomhet og tilleggsavgift ved parkering på parkeringsplass. SB

Skattebetaleren Bedrift Nr 2 / 2015 15

| REGELVERK |

Statsbudsjettet 2016

– Gjør grep før nyttår – spar Både Bård Erlend Hansen, advokat i SBF Skatte­ advokater, og Sigbjørn Sørensen, advokat­ fullmektig i Skattebetalerforeningen, er enige om at endringene i statsbudsjettet gjør det høyaktuelt å gjøre konkrete grep før nyttår for å spare penger.

H

ovedtrekkene i budsjettet – og skattemeldingen – er at bedriftsbeskatningen skal senkes. Det kommer alle bedrifter til gode. Men det er også spesifikke endringer som gjør det aktuelt for enkelte næringsdrivende å foreta grep nå.

– Det aller mest nærliggende for mange å gjøre er å ta utbytte i år dersom du er i posisjon til det. Fra og med 1. januar vil utbyttebeskatningen øke, og signalene i skattemeldingen er at beskatningen av utbytte vil øke ytterligere i årene som kommer, sier Bård Erlend Hansen i SBF Skatteadvokater.

Forslaget til regjeringen er å dreie mer av 16 Skattebetaleren Bedrift Nr 2 / 2015

skatten over på bruttoinntekten, og det vil også svekke effekten av fradragene – også for næringsdrivende.

Lån blir utbytte I tillegg til utbyttebeskatningen er det en annen regelendring Hansen mener kan bety mye for mange. Med virkning fra 7. oktober, altså den samme dagen som budsjettet ble lagt frem, blir nemlig lån fra selskap til aksjonær regnet som utbytte. Det vil si at lån fra selskap til aksjonær som er tatt opp etter denne datoen blir betraktet som utbytte, men i tillegg bør du passe deg for noen andre lånevarianter også.

– Aksjonærer bør passe på at de ikke videre-

fører eller forlenger lån som er forfalt. Det vil bli betraktet som utbytte med de nye reglene.

I tillegg vil en økning av saldo på lån som opprinnelig er tatt opp før innføringen av regelen, regnes som opptak av et nytt lån. Det vil si at økningen av saldoen på det eksisterende lånet skattlegges som utbytte, sier Hansen.

Fritaket for dokumentavgift, på den andre siden, er veldig positivt, mener Hansen.

– Dette er en utviding av fritaket for dokumentavgift, og det vil gjøre det lettere å omorganisere selskaper så lenge man har skattemessig kontinuitet. Denne endringen er etterlengtet for de som vurderer omdannelse av et enkeltpersonforetak (ENK) eller ansvarlig selskap (ANS) til et aksjeselskap (AS), sier advokaten.

Store endringer for landbruket Både Hansen og advokatfullmektig Sigbjørn Sørensen peker også på at skatteendringer for landbruket gjør det aktuelt å fremskynde enkelte prosesser, men at andre prosesser bør utsettes til 2016.

– Når det gjelder skattleggingen av landbruk har vi i Skattebetalerforeningen allerede fått

DETTE ER DE VIKTIGSTE ENDRINGER FOR NÆRINGSDRIVENDE: Regjeringen følger Scheel-utvalgets anbefaling om å senke skatt på alminnelig inntekt både for personer og selskap fra 27 % til 25 % fra 2016.

Som en konsekvens av dette økes utbytteskatten, slik at marginalskatten blir omtrent som på 2015-nivå.

INNSTRAMNING I REGLENE OM FRADRAG FOR RENTEKOSTNADER Fra og med 2014 er det innført regler om begrensing av fradrag for renter som skattyter betaler til nærstående. Disse reglene gjelder for alle selskapsinnretninger som er egne skattesubjekter. I tillegg omfattes deltakerlignende selskaper, NOKUS-selskaper og innretninger som har begrenset skatteplikt til Norge.

Frem til nå har reglene innebåret at det ikke gis fradrag for rentekostnader betalt til nærstående som overstiger 30 % av en bestemt beregning («EBITDA», inntjening før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger).

I forslaget fra regjeringen er det forslag om å endre rammene for fradraget fra 30 % til 25 % av grunnlaget.

penger! flere henvendelser. Her er det åpenbart positivt at regjeringen rydder i opp i vanskelige problemstillinger for skogeiere. Tidligere har praksis vært at grensen for såkalt husbehovsskog også har blitt ansett som grensen for virksomhet. I praksis har det dermed vist seg at grensen for virksomhet har blitt trukket svært lavt, omtrent ved tilvekst på 5 kubikkmeter per år, sier Sørensen.

– Med de nye reglene sier Finansdepartementet at skog med årlig nyttbar tilvekst under 100 kubikkmeter normalt ikke oppfyller krav til virksomhet og at skog med årlig nyttbar tilvekst over 200 kubikkmeter normalt sett oppfyller krav til virksomhet. Er tilveksten mellom 100 og 200 kubikkmeter skal det gjøres en totalvurdering. I praksis er dette svært positivt for skogeiere – og det bør medføre at salg av skogeiendommer godt kan utsettes til 2016.

Når det gjelder generasjonsskifter er det imidlertid enkelte som bør være raske.

– Dersom landbrukseiendommen uansett skal overføres i familien er vårt råd at man selger før årsskiftet – hvis mulig – fordi regjeringen foreslår å oppheve gevinstfritaket, sier Hansen. SB

SKATTEFUNNORDNINGEN Skattefunnordningen gir næringslivet skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling (FoU). Formålet er å stimulere næringslivets egen FoU-innsats. Det foreslås i statsbudsjettet for 2016 å øke det maksimale fradragsgrunnlaget fra 15 til 20 mill. kroner i Skattefunn for kostnader til egen FoU. Videre foreslås det også å øke den øvre grense for innkjøpt FoU fra godkjente forskningsinstitusjoner fra 33 til 40 mill. kroner. Det foreslås at samlet sum av kostnader til egenutført og innkjøpt FoU ikke kan overstige 40 mill. kroner.

AVSKJÆRING AV FRITAKSMETODEN I VISSE TILFELLER Fritaksmetoden innebærer at aksjeinntekter mv. er skattefrie for selskaper som er aksjonærer. Formålet bak regelen er å unngå økonomisk dobbeltbeskatning for selskaper.

Tilsvarende vil ikke selskap få fradrag realisasjonstap innenfor fritaksmetoden.

Metoden omfatter både løpende avkastning og realisasjon.

Fritaksmetoden gjelder også over landegrensene, med visse unntak.

For å motvirke internasjonal skatteplanlegging foreslås det i statsbudsjettet for 2016 å avskjære bruken av fritaksmetoden i tilfeller hvor utdelende selskap gis fradrag for utdelingen. Eksempel på det kan være dersom èt lands skattesystem behandler et finansielt instrument som et lån, mens det andre landet behandler det samme som egenkapital (såkalte hybride instrumenter).

Dette kan lede til dobbelt ikke-beskatning.

Dette vil regjeringen til livs ved å avskjære bruken av fritaksmetoden i de tilfeller hvor det utdelende selskapet gis fradrag for utdelingen. Virkningen vil være at slike inntekter i stedet skal skattes etter de alminnelige reglene.

ENDRING AV REGLENE OM BEHANDLING AV VERDIPAPIRFOND I dag er det skattereglene for verdipapirfond basert på en sondring mellom aksjefond og obligasjonsfond. Det foreslås å endre reglene slik at det tas mer hensyn til at det kan være ulike typer verdipapir i samme fond.

Slik det er i dag så innebærer regelverket en viss dobbeltbeskatning av renter i fond med både aksjer og rentepapir, sammenlignet med direkteeide rentepapir. Videre så legger dagens regler til rette for muligheter for skattemessige tilpasninger.

I nytt forslag fjernes betegnelsen aksjefond for skatteformål, slik at alle verdipapirfond blir subjekt etter fritaksmetoden. Behandlingen skattemessig blir da lik både dersom verdipapirene eies direkte eller gjennom fond.

Håpet til regjeringen er at dette vil gi mer likeartede rammebetingelser for ulike typer norske og utenlandske fond, og bidra til at konkurransesituasjonen i markedet blir mer rettferdig.

FRITAK FOR DOKUMENTAVGIFT VED OMORGANISERING MED SKATTEMESSIG KONTINUITET Det foreslås ikke endring i avgiftssatsen, men det foreslås å endre regelverket for hvilke omorganiseringer (fusjon, fisjon, samt omdanning av virksomhet) det ikke skal betales dokumentavgift for. Det foreslås fritak for dokumentavgift for tilfeller for omorganiseringer som gjennomføres ved skattemessig kontinuitet etter skatteloven §§ 11-2 til 11-5, § 11-11 og § 11-20 med til­hørende forskrifter. Tilsvarende fritak ­foreslås for omregistreringsavgift.

ENDRET LANDBRUKSBESKATNING Regjeringen foreslår at gevinst ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk og skogbruk ikke skal inngå i personinntektsgrunnlaget for enkeltpersonforetak fra 2016. Forslaget innebærer at gevinst knyttet til landbrukseiendom i enkeltpersonforetak kun bli beskattet med satsen for alminnelig inntekt.

Samtidig foreslås det at det særskilte skattefritaket for gevinster ved salg av landbrukseiendommer internt i familien avvikles.

I tillegg foreslås det endringer for skog­eiere og for gevinster ved tomtesalg.

Regjeringen varsler også at det kommer flere forslag på høring i høst.

Skattebetaleren Bedrift Nr 2 / 2015 17

| REGELVERK |

Statsbudsjettet 2016

Nærings­drivende tvinges til å levere elektronisk Til tross for innsigelser fra blant annet Skattebetalerforeningen skal næringsdrivende nå tvinges til å levere selvangivelsen elektronisk.

A

lle næringsdrivende må levere selvangivelsen elektronisk neste år. Det mener regjeringen, som foreslår dette i statsbudsjettet for 2016. Forslaget er identisk med det forslaget Skattedirektoratet gikk inn for tidli­ gere i 2015.

Her anbefalte direktoratet å innføre krav om elektronisk levering av selvangivelsen for næringsdrivende og at muligheten til å søke dispensasjon fra plikten til å levere merverdi­ avgiftsoppgaven elektronisk blir opphevet.

⅙ av de næringsdrivende nå må legge om vane­ ne sine og rapportere elektronisk i stedet for på papir. Finansdepartementet innser at dette vil være kompliserende for noen næringsdrivende «Enkelte skattytere kan nok oppleve at plikt til elektronisk innlevering gjør leveringsprosessen mer komplisert enn de er vant til. Særlig må det antas at dette gjelder næringsdrivende med så lav omsetning (under 50 000 kr) at de er fritatt fra plikten til å levere næringsoppgave. Imidlertid har disse allerede en forenklet innlevering i Altinn.»

En av seks påvirkes

Plikten til å levere elektronisk foreslås innført for alle skattytere som driver virksomhet, uav­ hengig av selskapsform. Som virksomhet an­ ses selvstendig økonomisk aktivitet av en viss karakter og omfang, egnet til å gi overskudd og utøvet for den skattepliktiges egen regning og risiko. Det stilles ikke krav om at eieren av virksomheten personlig deltar aktivt i driften for at den skal anses som virksomhet.

Samtidig må virksomhet avgrenses mot ansettelsesforhold og annet arbeid for andre utenfor virksomhet (for eksempel enkeltstå­ ende og mer tilfeldige oppdrag), passiv kapital­ avkastning, tilfeldig inntekt og ikke-økonomisk aktivitet.

Samtidig mener Finansdepartementet at det er en gruppe næringsdrivende som må vurde­

For inntektsåret 2013 var andelen elektronisk rapportering av selvangivelser fra næringslivet 84,5 prosent. Nye næringsdrivende og personer som registrerer seg i enhetsregisteret i løpet av året får tilsendt selvangivelse for næringsdri­ vende. Det samme får personer som er regis­ trert i merverdiavgiftsregisteret og deltagere i deltagerlignet selskap.

Dersom en lønnstaker eller pensjonist ett år rapporterer næringsinntekt vil vedkommen­ de påfølgende år bli tilsendt selvangivelse for næringsdrivende med plikt til å levere denne.

Næringsdrivende med brutto driftsinntekt som ikke overstiger 50 000 kroner kan i mange til­ feller slippe å levere næringsoppgave.

Forslaget vil dermed innebære at nærmere

«

Gjelder alle som driver virksomhet

Enkelte av disse skattyterne vil kunne oppleve det som byrdefullt å måtte levere elektronisk.

18 Skattebetaleren Bedrift Nr 2 / 2015

res nærmere; personlig næringsdrivende.

«Dette er personer som har en eller annen type næringsvirksomhet fra personlig utøvet virksomhet. Denne gruppen er mangfoldig sammensatt og omfanget av næringsvirksomhet varierer sterkt. Enkelte av disse skattyterne vil kunne oppleve det som byrdefullt å måtte levere elektronisk.

Særlig vil nok dette gjelde næringsdrivende med så liten omsetning (driftsinntekt under 50 000 kr) at de er fritatt fra å levere næringsoppgave.»

Finansdepartementet mener imidlertid nye elektroniske løsninger vil gjøre det lettere for denne gruppen å levere elektronisk.

Virksomheter med driftsinntekt under 50 000 kroner har en forenklet innlevering i Altinn, som er en forenklet versjon av nærings­ oppgaven. For næringsdrivende med enkle skattemessige forhold, men med driftsinntekt over 50 000 kroner, utvikler Skatteetaten nå en enklere selvangivelse. Denne skal kunne bru­ kes fra 1. januar 2016. Også virksomheter med inntekter under 50 000 kroner vil kunne velge å bruke den nye selvangivelsen.

Kritiske eksperter Både Skattebetalerforeningen, Revisorforenin­ gen, NARF og Bondelaget gikk mot forslaget om tvungen elektronisk levering, og alle instan­ sene fokuserte på at det fortsatt er en gruppe skattytere som på grunn av begrenset teknisk erfaring og kompetanse anser det som ønskelig å levere på papir.

Finansdepartementet skriver at det har vur­ dert hensynet til disse skattyterne, men har kommet til at dette hensynet ikke er tungtvei­ ende nok vurdert opp mot gevinstene elektro­

| REGELVERK |

Statsbudsjettet 2016

Husk kvittering for småutgifter!

Fradragsretten for ulegitimerte småutgifter forsvinner neste år som en konsekvens av et ønske om å forenkle regelverket. nisk levering vil innebære.

«Forbedret datakvalitet som innebærer at flere skattytere får korrekt skatteoppgjør og gir færre klagesaker vil være en fordel også for denne gruppen.»

Få hjelp av Skatteetaten?

I høringsutkastet ble det foreslått at Skatteetaten skal tilby veiledning til dem som mener det er vanskelig med elektronisk innlevering.

Det mener flere, deriblant Skattebetalerforeningen, at høres mer ut som ønsketenkning fremfor et reelt alternativ.

Dersom man ser for seg at de næringsdrivende skal få bistand på skattekontoret, men ikke kan bestille time i forkant, er dette en tidkrevende løsning som i hvert fall ikke gavner de næringsdrivende.

Revisorforeningen har etterlyst kunnskap om årsakene til at næringsdrivende velger å levere på papir: «Rapporten tyder på at det ikke er undersøkt hvorfor 15 % av de næringsdrivende fortsatt leverer på papir, selv om rapporten indikerer at det er enklere å levere på nett.

Vi mener at det bør undersøkes hvorfor en betydelig andel ikke ser dette potensialet før det påføres plikt og påfølgende bøter.

Det kan være flere gode grunner til at papirinnlevering av selvangivelsen fortsatt bør være et alternativ. Dette kan være enklere i forhold til vedlegg, det er et system som den oppgavepliktige kjenner, det kan være kompliserte forhold som gjør at et manuelt system er enklere å håndtere eller andre grunner.» SB

R

egjeringen sparer et millionbeløp på å kutte ut fradragsretten for ulegitimerte småutgifter neste år. Dette dreier seg vanligvis om merutgifter til for eksempel avis, telefon og drikke når reise og opphold dekkes av staten eller man bruker

Skatteplikt Ulegitimerte godtgjørelser til småutgifter som utbetales etter 1. januar 2016, vil være skattepliktige. Dermed blir det slutt på at skattytere som har opphold utenfor hjemmet på grunn av arbeid kan kreve fradrag for ulegitimerte småutgifter. For inntektsåret 2014 var disse satsene på 100 kroner per døgn innenlands, og beløpet kunne utbetales skattefritt til den ansatte - uten krav om dokumentasjon for faktiske utgifter.

Finansdepartementet argumenterer med at dette er et fradrag som har utspilt sin rolle.

«Fjerning av godtgjørelsen for ulegitimerte småutgifter kan også sees i sammenheng med at den nå har mindre praktisk betydning.

Arbeidstaker har i mindre grad enn tidligere ekstrautgifter til telefon og avis mv. på reise.»

Dokumenterte kostnader Det er bare retten til fradrag eller skattefri dekning av ulegitimerte småutgifter som oppheves. Dokumenterte merkostnader som skattyter har på grunn av fravær fra hjemmet ved yrkesopphold eller pendleropphold,

vil fortsatt kunne dekkes skattefritt eller fradragsføres.

Mange offentlige og private arbeidsgivere velger å følge statens reiseregulativ for sine ansatte selv om de ikke er bundet av det. De har kunnet utbetale godtgjørelse til småutgifter etter Særavtalen for reiser utenlands for statens regning med sats på 90 kroner per døgn. Ulegitimerte godtgjørelser til småutgifter som utbetales etter 1. januar 2016, vil imidlertid være skattepliktige.

Det er usikkert hvor stort omfang skattefrie utgiftsgodtgjørelser har. Tall fra Skattedirektoratet kan tyde på at skattefri utgiftsgodtgjørelse utgjorde om lag 70 millioner kroner i 2013. Mer enn 20.000 skattytere, hvorav de fleste er sjøfolk mv., har fradragsført småutgifter med inntil 100 kroner per døgn i 2013. Gjennomsnittlig fradrag var 11.000 kroner. SB

«

Ulegitimerte godtgjørelser til småutgifter som utbetales etter 1. januar 2016, vil være skattepliktige.

Skattebetaleren Bedrift Nr 2 / 2015 19

| REGELVERK |

Statsbudsjettet 2016

Ny modell for å beregne normrenten Fra og med nyttår kommer det en helt ny modell for å beregne normrenten.

N

ormrenten er den laveste renten en arbeidsgiver kan tilby på lån til arbeidstaker uten at det må betales skatt på fordel av lav rente. Dersom arbeidsgivere tilbyr lån til en lavere rente enn normrenten, skal det betales skatt av denne fordelen. Den skattepliktige rentefordelen settes til differansen mellom normrenten og renten som skattyter betaler.

Normrenten fastsettes nå med utgangspunkt i den effektive renten på statskasseveksler med 0- 3 måneders løpetid. Normrenten beregnes som et gjennomsnitt av den observerte renten over en periode på to måneder (observasjonsperioden). Den beregnes innen én uke etter observasjonsperiodens slutt og gjelder fra to måneder etter observasjonsperiodens slutt.

Fra nyttår skal imidlertid renten beregnes på en helt ny måte - og det blir slutt på at den kun kan endres 6 ganger i året.

Slik skal den fastsettes Den nye modellen for å fastsette normrenten tar utgangspunkt i data som rapporteres til Finansportalen, som er Forbrukerrådets portal på internett for finansielle tjenester. Portalen innhenter blant annet priser på lån fra norske banker.

For å beregne normrenten tar man utgangspunkt i hvilken rente som tilbys boliglån på 1,5 millioner kroner når man kan stille 50 prosent sikkerhet. Det beregnes deretter et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene med landsdekkende markedsområde og uten spesielle krav til yrkestilknytning eller medlemskap.

Den beregnede gjennomsnittsrenten betegnes basisrenten. Fra basisrenten gjøres det et fradrag slik at normrenten ikke skal ligge nevneverdig over de aller beste lånetilbudene i markedet. Fradraget settes til 0,15 prosentenheter. Dersom utviklingen av basisrenten tilsier en endring på minst 0,10 prosentenheter, endres normrenten.

20 Skattebetaleren Bedrift Nr 2 / 2015

Finansdepartementet får ansvaret for å fastsette basisrenten og normrenten, og det legges opp til at innhentede renter fra Finansportalen i hver kalendermåned legges til grunn som observert rente for hver måned. De fem beste rentene på observasjonstidspunktene i hver av månedene i tomånedersperiodene januar og februar, mars og april, mai og juni, juli og august, september og oktober og november og desember, registreres. Gjennomsnittet av de registrerte rentene regnes ut med tre desimaler og avrundes deretter til nærmeste 0,10 prosentenheter. Det innebærer at dagens metode for avrunding beholdes.

Også reglene for tidspunkt for offentliggjøring av normrente og hvilken periode normrenten skal gjelde for (beregningsperioden) videreføres.

Ny bruk Den nye modellen antas over tid å gi mer presise anslag på faktisk markedsrente enn dagens metode. Men Finansdepartementet skriver at det ikke er til å unngå at enkeltpersoner i perioder vil kunne få en lavere rente enn normrenten i det private markedet. Dette til tross; departementet ser ikke tungtveiende grunner til å ha en «normrente som tar høyde for absolutt alle tilfeller».

Endringen av modellen for å fastsette normrenten antas ikke å ha provenyvirkninger, og normrenten skal fortsatt publiseres på Skattedirektoratets hjemmesider på internett. Endringen av forskriften vil ha effekt for normrenten som gjelder fra 1. mars 2016.

Finansdepartementet, i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, tar sikte på at tilsvarende beregningsmodell med nødvendige tilpasninger også skal gjøres gjeldende for lånerentene i Statens lånekasse for utdanning og i Husbanken. Boliglånsrenten i Statens pensjonskasse (SPK) vil fortsatt følge normrenten. SB

«

Reglene for tidspunkt for offentliggjøring av normrente og hvilken periode normrenten skal gjelde for (beregningsperioden) videreføres.

| REGELVERK |

Statsbudsjettet 2016

Lån fra selskap til personlig aksjonær = utbytte Det har tidligere blitt omtalt som et smutthull.

Fra og med 7. oktober tok det slutt.

R

egjeringen tok antageligvis noen aksjonærer på sengen da den foreslo at lån fra selskap til personlig aksjonær skal anses som utbytte – med umiddelbar virkning. Regjeringen fulgte dermed Scheel-utvalgets forslag. Finansdepartementet beskriver dette på følgende måte i statsbudsjettet: «Lån fra selskap til personlig aksjonær har økt betydelig etter innføringen av aksjonærmodellen. Økningen kan ha sammenheng med at mange personlige aksjonærer vurderer lån som et godt alternativ til å ta ut utbytte. Ved å ta opp lån kan aksjonæren få tilgang på midlene til private formål uten å ta ut utbytte.»

Regjeringen foreslår derfor at lån fra selskap til personlig aksjonær skal anses som utbytte hos mottakeren og dermed skattlegges etter aksjonærmodellen. Dette innebærer at den delen av lånet (eventuelt sammen med ordinært utbytte) som overstiger skjermingsfradraget, skattlegges som alminnelig inntekt på aksjonærens hånd.

Omfattende omfang I 2006 utgjorde lån fra aksjeselskap med min-

«

dre enn seks eiere til personlige aksjonærer 6,7 mrd. kroner. Dette økte til 22,1 mrd. kroner i 2013.

Finansdepartementet skriver at det i dag kan spørsmål i enkelte tilfeller om lån fra selskap til personlige aksjonærer er faktiske, reelle låneforhold.

Hvis skattemyndighetene, med dagens regler, kommer til at det ikke foreligger en reell tilbakebetalingsplikt, kan lånet dermed omklassifiseres til utbytte. Imidlertid er dette en ressurskrevende vurdering for skattemyndighetene, noe Finansdepartementet mener taler for nye regler.

Nedbetaling av lån som tidligere er utbyttebeskattet skal, ifølge forslaget, behandles som innskudd av ny kapital på aksjonærens hånd.

Det vil si at tilbakebetalingsbeløpet fordeles og legges til inngangsverdien på aksjonærens aksjer.

Imidlertid påpekes det også at det er behov for unntak fra regelen. For eksempel kan kunder i banker i mange tilfeller eie en mindre aksjepost i banken.

Dette er unntak som vil reguleres i forskrift.

Finansdepartementet skriver at det i dag kan spørsmål i enkelte tilfeller om lån fra selskap til personlige aksjonærer er faktiske, reelle låneforhold.

Personlige aksjonærer Hvis det foreligger et reelt lån, skal lånet fortsatt behandles som et lån i andre sammenhenger. Det vil for eksempel si at det gis fradrag for gjelden i aksjonærens formuesskattegrunnlag.

Finansdepartementet skriver at det legger til grunn at den skattemessige behandlingen på aksjonærnivå ikke får betydning på selskapsnivå. Selskapene vil fortsatt behandle aksjonærlån som en fordring.

Tilpasningsmulighetene knyttet til aksjonærlån som er omtalt ovenfor, er ikke aktuelle for skattytere som er omfattet av fritaksmetoden.

Departementets forslag om å anse aksjonærlån som utbytte er derfor begrenset til å gjelde for personlige aksjonærer.

Regelen vil også omfatte lån til aksjonærens nærstående. Nærstående defineres i denne sammenheng på samme måte som i skatteloven § 10-11 annet ledd siste punktum. Det vil si aksjonærens ektefelle eller personer som aksjonæren er i slekt eller svogerskap med i opp eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som onkel eller tante.

Dette bør du også passe på Lån som tas opp 7. oktober eller senere omfattes av reglene om utbyttebeskatning. I tillegg kommer også endringer i lånet – som du kanskje ikke hadde i tankene, men som du definitivt bør tenke over: Økning av saldo på lån som opprinnelig er tatt opp før innføringen av regelen, skal behandles på samme måte som opptak av et nytt lån. Det vil si at økningen av saldoen på det eksisterende lånet skattlegges som utbytte.

Videreføring eller forlengelse av lån som er forfalt, skal også behandles som opptak av nytt lån. SB

Skattebetaleren Bedrift Nr 2 / 2015 21

| REGELVERK |

Statsbudsjettet 2016

Nye regler for yrkesbil Hverdagen for den som bruker yrkesbil skal bli enklere å etterleve. Det er målet med de nye reglene.

D

et vil bli innført en felles kilometersats, klarere tolkning av «sporadisk bruk» og strengere krav til dokumentasjon av faktisk bruk av yrkesbiler. Det er noen av punktene som ligger i forslaget fra regjeringen.

Yrkesbiler – definisjon De gjeldende kravene for å bli definert som yrkesbil er skjønnsmessige og har ført til mye usikkerhet. Skattedirektoratet har derfor foreslått at kravene knyttet til bilens egenskaper skulle gjøres objektive ved å knytte dem til definisjoner i forskrift om engangsavgift på motorvogner.

Finansdepartementet følger i statsbudsjettet opp direktoratets forslag. Dermed blir skjønnsmessige kriterier erstattet av en henvisning til definisjoner av kjøretøyene (i forskrift 19. mars 2001 nr. 268 om engangsavgift på motorvogner). Det vil i praksis si at bilene som vil bli omfattet av dette regelverket er: ■■ varebiler klasse 2 (jf. forskriftens § 2-3) ■■ lastebiler med totalvekt under 7 501 kg (jf. forskriftens § 2-6) Det åpnes nå for at yrkesbiler kan skattlegges enten etter individuell beregning eller etter sjablongmetoden for firmabiler, men med et bunnfradrag. Denne sjablongmetoden med bunnfradrag skal også kunne anvendes når yrkesbilen brukes privat til annet enn arbeidsreiser (reiser mellom hjem og arbeidssted).

Finansdepartementet skriver at formålet med endringene ikke først og fremst er å lempe på firmabilbeskatningen for ansatte generelt.

De som ikke har behov for en yrkesbil i tjenes-

«

ten, skattlegges derfor fortsatt etter den ordinære sjablongmetoden. Den lavere listeprisen for klasse 2-varebiler og lastebiler vil, som i dag, gi en noe lavere skattepliktig fordel enn for tilsvarende personbiler for de som disponerer en slik bil som firmabil.

Både Skattedirektoratet og Finansdepartementet mener det skal være et vilkår for å bruke skattereglene for yrkesbil at den ansatte har «tjenstlig behov» for en klasse 2-varebil eller lastebil. Eksempelvis vil snekkere og rørleggere normalt ha tjenstlig behov for en slik bil.

Ansatte i administrasjonen vil derimot normalt ikke ha behov for en yrkesbil for å utføre sine arbeidsoppgaver.

Imidlertid skal et vilkår om tjenstlig behov ikke praktiseres strengt, ifølge de samme instansene.

Krav til dokumentasjon Dagens regler angir ikke konkrete krav til hvordan den faktiske bruken av yrkesbilen skal sannsynliggjøres eller dokumenteres. Det har ført til usikkerhet hos både arbeidsgivere og arbeidstagere.

Finansdepartementet har nå kommet til at det bør være et vilkår for å benytte individuell verdsetting at kjøringen dokumenteres med elektronisk kjørebok, eksempelvis basert på GPS-sporing.

Det vil bli stilt krav om at yrkeskjøringen dokumenteres, og det er differansen mellom det samlede antall kilometer bilen er kjørt og den dokumenterte yrkeskjøringen som skal anses som privat bruk og skattlegges etter en fast sats per kilometer.

Både Skattedirektoratet og Finansdepartementet mener det skal være et vilkår for å bruke skattereglene for yrkesbil at den ansatte har ‘tjenstlig behov’ for en klasse 2-varebil eller lastebil.

22 Skattebetaleren Bedrift Nr 2 / 2015

Dersom dokumentasjonen er mangelfull, men de øvrige vilkårene for å benytte skattereglene for yrkesbil er oppfylt, skal fordelen fastsettes etter sjablongmetoden med bunnfradrag.

I tillegg har dagens regler for yrkesbiler vært særlig kritisert fordi individuell verdsettelse bare kan brukes når bilen «ikke brukes privat utover arbeidsreise». Det er et vilkår som oppleves både urimelig og svært lite praktisk, særlig i de tilfellene der det er naturlig å bringe/hente barn i barnehage eller å handle på vei til eller fra jobb. I prinsippet ville den minste omvei fra korteste arbeidsreise medføre at fordelen ved privat bruk skal verdsettes etter sjablongregelen for ordinære firmabiler.

Når det innføres vilkår om elektronisk kjørebok for individuell verdsettelse, mener departementet at det er forsvarlig å åpne for slik verdsettelse også når yrkesbilen brukes privat til annet enn arbeidsreiser.

Redusert sjablongbeskatning Sjablongbeskatning medfører ofte en høyere skattepliktig fordel enn ved individuell verdsetting. Dette gjelder særlig hvis bilen brukes lite privat, eventuelt i kombinasjon med at bilen har høy listepris.

Finansdepartementet mener at den foreslåtte sjablongbeskatningen, med fradrag, for yrkesbiler vil gi et mer «korrekt uttrykk for privatfordelen» av slike biler. Dette skyldes at disse bilene generelt sett er mindre egnet for privat bruk enn personbiler, og at det er grunn til å anta at de normalt brukes mindre privat enn tilsvarende personbiler. Det vil derfor bli innført lavere sjablongbeskatning for yrkesbiler enn den ordinære sjablongbeskatningen av firmabiler. Det gjøres ved å innføre et progressivt bunnfradrag i grunnlaget for beregning av den private fordelen av yrkesbil.

Denne sjablongbeskatningsmodellen vil gjøre det relativt sett mindre lønnsomt å benytte individuell verdsetting, og Finansdepartementet antar at flere vil oppleve at den skattepliktige fordelen etter sjablongmetoden med bunnfradrag er rimelig, og velge denne

metoden framfor den mer ressurskrevende individuelle verdsettingsmetoden.

Metoden Finansdepartementet har falt ned på er at beregningsgrunnlaget for fordelen etter den ordinære sjablongmetoden for firmabil, redusert med 50 prosent. Reduksjonen av beregningsgrunnlaget skal imidlertid ikke overstige 150 000 kroner. Dette innebærer at maksimalt bunnfradrag oppnås for biler med et beregningsgrunnlag på minst 300 000 kroner.

Normalt er beregningsgrunnlaget det samme som bilens listepris som ny. For elbiler og biler som er eldre enn tre år, skal imidlertid beregningsgrunnlaget etter sjablongmetoden med dagens regler settes til henholdsvis 50 og 75 prosent av bilens listepris som ny.

Elbiler som benyttes som yrkesbil, får ikke redusert beregningsgrunnlaget etter sjablongmetoden for yrkesbil. For ordinære firmabiler vil fortsatt beregningsgrunnlaget etter sjablongmetoden reduseres med 50 prosent for elbiler, men her gjelder altså ikke bunnfradraget for yrkesbiler.

Sats og sporadisk bruk Det er i dag to ulike kilometersatser ved individuell beregning av privat fordel ved bruk av yrkesbil. For 2015 er satsene for arbeidsreiser 3,40 kroner per kilometer for de første 4.000 kilometerne og 1,50 kroner for de overstigende.

For 2016 vil det være én sats, og den vil være 3,40 kroner per kilometer.

Også for såkalt sporadisk bruk kommer det forenklinger. Etter gjeldende regler kan ansatte bruke arbeidsgivers bil privat i enkeltstående tilfeller uten at det anses som en skattepliktig fordel. Hvis derimot den ansatte har adgang til «bruk med en viss regularitet eller varighet», anses dette ikke som sporadisk.

Dette er en skjønnsmessig grensedragning, og den er vanskelig å forholde seg til. Ikke minst fordi bruk som overstiger rammene for sporadisk bruk, utløser sjablongbeskatning etter de ordinære reglene for firmabil.

Nå har Finansdepartementet landet på at bruk som ikke overstiger 10 dager i året eller 1.000 km per år, ikke skal anses som sporadisk.

Skattedirektoratets høring omfattet også et forslag om å forenkle sjablongmetoden for ordinære firmabiler som kjøres mer enn 40.000 kilometer i yrket i året. For disse tilfellene settes beregningsgrunnlaget i dag til 75 prosent av bilens listepris som ny.

Skattedirektoratet foreslo å oppheve denne regelen. Departementet har kommet til at regelen kan opprettholdes, men at det stilles som vilkår at yrkeskjøringen dokumenteres ved elektronisk kjørebok. Derved vil det fortsatt være mulig å oppnå redusert sjablongbeskatning i disse tilfellene, gitt at man benytter elektronisk kjørebok som dokumenterer yrkeskjøringen. SB Skattebetaleren Bedrift Nr 2 / 2015 23