Skattebetaleren 03 2022

Kongens gate 14

Postboks 213 Sentrum, 0103 Oslo Telefon 22 97 97 00 post@skatt.no

Redaktør: Martin Huseby Jensen martin.huseby.jensen @skatt.no

Abonnement: Skattebetaleren inngår i medlemskapet i Skattebetaler foreningen. Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 370 kroner.

Annonser: Martin Huseby Jensen martin.huseby.jensen @skatt.no

Grafisk Produksjon: Medier og Ledelse AS Telefon: 24 077 007

Trykk: Kroonpress, Estland

Utgiver: Skattebetalerforeningen ISSN 0333–3868

Forsidefoto: Ukjent/ Arbeiderbladet/ Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Neste utgave: 8. desember

Spørsmål?

For skattespørsmål, ring 22 97 97 10 (hverdager kl. 12–15)

Bruk oss!

Se oppdatert liste over medlemsfordeler på skatt.no

Innhold 3 2022

8 Fjern momsen fra strømregningen

Skattebetalerforeningen mener det er et riktig grep for å gi folk mer økonomisk armslag.

9 Opplever Skatteetaten som utilgjengelig

Det kommer stadige klager på at Skatteetaten ikke er tilgjengelig for brukerne.

17 Frykter for rettssikkerheten

Skattebetalerforeningen er bekymret for brukernes rettssikkerhet med foreslåtte endringer i Skatteklagenemnda.

18 Skattebetalerforeningen kritiske til høringsforslag

Forslaget til den såkalte «Stopp-regelen» fremstår som uferdig.

21 – Folk har skuldrene langt ned der

Møt kursholder Knut Sveen som lader opp til årets Sydenkurs.

28 Kommunenes viktige inntektskilde –eiendomsskatten

Eiendomsskatten engasjerer de fleste. Enkelte kommuner tar grep for å redusere den, men stadig flere innfører skatten.

35 Norge trenger prioriteringsdebatt om pengebruken

Høyere utdannings- og forskningsminister Ola Borten Moe mener staten har godt av å diskutere pengebruken i offentlige prosjekt.

39 – Formuesskatten er urimelig og gal

Flere formuende nordmenn flytter ut på grunn av høy formuesskatt. Det finnes andre alternativer, mener flere.

44 – Det ser ikke bra ut

Stortinget svarer Skatteetatens varsel i pendlerbolig-saken.

46 Sjekk at momsen er med på fakturaen

Det er oppdragsgiver og ikke entreprenørselskapets ansvar å passe på at momsen er betalt. Ny sak for Høyesterett.

48 Vi Svarer

Fast spalte med spørsmål og svar

Skatteetaten må gjøre seg tilgjengelig for skattebetalerne

Det er ikke godt nok når brev ikke når inn til Skatteetaten.

Vi er kommet langt i digitaliseringen i Norge. Veldig mange tjenester fra det offentlige er nå bare et taste trykk unna. Det er for mange vel dig bra. Det innebærer at vi lettere kan komme til informasjon og forhåpentligvis de svarene vi er på jakt etter. Samtidig som at vi står friere når oppgaver skal løses i hverdagen. Det er lenge siden sist jeg var i banken.

Slutt er det også på den tiden hvor vi kladdet skattemeldingen med blyant, før vi førte inn tallene i selve skjemaet. For hånd. Slutt er det også blitt på den nære relasjonen til skattekon torene. En gang var de spredd rundt i hele lan det. Og de var tilgjengelig for skattebetalerne. Digitalisering og sentralisering kan være bra, men det bør ikke gå på bekostning av brukerne. Det er for noen veldig dårlig.

I sommer kunne vi lese om Bjørn Alstad Wangen som gjorde gjentatte forsøk på å kom me i kontakt med Skatteetaten i brevs form. Han postlegger ikke bare ett, men to brev med spørsmål til etaten knyttet til skattemeldingen. Ukene gikk og Wangen mottok aldri noe svar fra rette myndighet. Dermed tok han med seg et tredje brev for å levere det direkte i resep sjonen på skattekontoret i Oslo. Det fikk han ikke lov til.

At Wangen heller ikke fikk hjelp over telefo

nen gjør ikke saken noe bedre. Etaten har svart til mediene at det var skjedd en feil. Brevet Wangen ventet svar på, ble ansett for å være et vedlegg til skattemeldingen hans. Derfor kom det heller ikke noe svar.

For de fleste er digitaliseringen en fin ting, men vi utgjør ikke alle. For noen er digitalise ringen en hemsko. For disse er avstanden til det offentlige blitt større. For selv om kanskje svarene bare er en telefonsamtale unna, inne bærer det ofte lang ventetid. Å sitte og vente i en time eller to i håp om å få svar, er ikke for alle. Den såkalte tilbakeringe-funksjonen kan vi godt diskutere, men jeg har også opplevd at den ikke fungerer.

Vi i Skattebetalerforeningen ser med bekym ring på distanseringen mellom det økende by råkratiet som gjemmer seg bak digitale murer og skattebetalerne. Skatteetaten ikke bare skal, men faktisk må være tilgjengelig for brukerne. Dette er det minste vi kan forvente. Skal etaten med troverdighet kunne kreve inn betaling av landets innbyggere, må de også være tilgjenge lige for spørsmål fra oss.

I så måte er det godt at skattedirektøren har tatt tak, og har møtt Wangen. Vi får håpe etaten setter service og ikke besparelser i førersetet fremover. SB

«Vi i Skattebetalerforeningen ser med bekymring på distanseringen mellom det økende byråkratiet som gjemmer seg bak digitale murer og skattebetalerne.

Martin Huseby Jensen

Vi har kursene

Siden sist

Sekundærboligandelen faller – peker på formueskatt

Den norske tennisstjernen

Investeringene i sekundærboligene har falt sammenhengende siden 2019, viser nye tall. Formueskatten skal være en av årsakene.

Tall fra Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) viser at andelen sekundærboliger i den samlede boligmassen falt fra 15,4 prosent i tredje kvartal i 2019 til 14,6 prosent i andre kvartal i år. Ifølge tallene fra NEF er det nå 9.339 færre sekundærboliger enn for tre år siden.

I en pressemelding sier administrerende direktør Carl O. Geving i NEF at en av årsakene til nedgangen skyldes formues beskatningen av sekundærboliger.

– Insentivet til å investere i sekundærbolig er svekket av ekstra høy formuesskatt på sekundærbolig og krav om 40 pro sent egenkapital som binder mye kapital i Oslo-husholdninger som kjøper sekundærbolig, sier Geving.

Det er særlig i Oslo nedgangen har vært tydelig. Her er ande len på sitt laveste siden NEF begynte å hente inn data i 2013.

For inntektsårene 2021 og 2022 settes formuesverdien på sekundærboliger til henholdsvis 90 og 95 prosent av boligver dien. Til sammenligning settes formuesverdien på primærbolig til 25 prosent av boligverdien. SB

Casper Ruud har levert en imponerende innsats på ten nisbanen denne sesongen. Etter å ha vunnet EFG Swiss Open i Gstaad for andre året på rad, har han også kastet seg inn i skattedebatten.

– Alt med Sveits minner meg litt om Norge, bortsett fra at dere betaler mindre skatt, sa Ruud til ATP TV like etter seieren.

Den 23 år gamle tennisproffen sto ifølge Finansavisen oppført med 2,9 millioner kroner i lignings inntekt, og betalte vel 83.000 kroner i skatt.

– Jeg synes dere har gode skatteregler, og jeg synes at nor ske politikere – jeg håper dere hører godt etter nå - kan redusere skattene litt i Norge, fortsatte Ruud.

Tenniskomeeten har også et heleid selskap som ifjor bokførte 17,7 millioner kroner i inntekter. I år har han spilt inn 30 millioner kroner i prispenger. SB

Tall som teller

Tar ekstra stort utbytte for å betale formuesskatten

for

Witzøe-familiens holdingselskap Kvarv hadde for 2021 et overskudd etter skatt på 2,7 milliarder kroner, melder E24.

Kvarv er største eier i oppdrettsgiganten SalMar.

Iårsberetningen heter det at formuesskat ten for eierne i Kvarv øker fra 287 til 535 millioner kroner, etter budsjettforliket med SV i desember 2021. Dette har medført at eierne tar ut et ekstra stort utbytte.

– Kvarv har for 2021 vedtatt et utbytte på 1,25 milliarder kroner for å betjene denne formuesskatten for i år og de nærmeste årene. Hver krone må tas ut av selskapets jobbska pende egenkapital, heter det i årsberetningen signert Gustav Witzøe senior som eier majori teten av stemmeberettigede a-aksjer.

Ikke utbyttebaroner

Witzøe understreker at familien betaler sin skatt med glede, såfremt det skjer på like vilkår med utenlandske konkurrenter og andre nærin ger, skriver Dagens Næringsliv.

– Det er ikke de norske eierne som er utbyt tebaroner. Det er staten som har bestemt denne tappin gen av norskeid bedriftska pital.

På spørsmål fra Finansavisen om vi noen gang vil se at formuesskat ten blir fjernet helt i Norge, svarer Witzøe:

tar ut milliardutbytte.

– For øyeblikket ser det mørkt ut. Før eller siden håper jeg norske politikere - i likhet med politikere i andre land - vil få opp øynene for at privat nasjonalt eierskap er viktig for landets fremtid. Jeg har all mulig respekt for utenland ske eiere og investorer som investerer i Norge. Men det bør være på like vilkår. SB

Å fjerne momsen på strømregningen er riktig og fornuftig

Det å bruke momsen for å endre folks levevaner er ingen god løsning, men å kutte den på strømregningen er et fornuftig trekk nå.

AV HILDE ALVSÅKER

Ien kronikk på NRK Ytring tar professor i finans Espen Gaarder Haug ved Han delshøyskolen NMBU til orde for å kutte momsen på strømregningen. Det er et forslag Skattebetalerforeningen støtter. Å benytte momsen som et politisk virkemid del for å få folk til å leve sunnere eller endre va ner, er ingen god løsning. Det har vi særavgifter til. Moms har vi først og fremst for at staten skal få inntekter. Det er de næringsdrivende som er pålagt å beregne og kreve opp moms og det er viktig at reglene er så enkle som mu lig å praktisere. Ethvert unntak eller fritak fra moms gjør at staten får mindre inntekter og praktiseringen blir vanskeligere. Når så er sagt kan nettoppforslaget fra professor Haug være et godt alternativ i en tid da den norske befolkning har fått mange uforutsette høyere kostnader i hverdagsøkonomien.

Moms på strøm øker med strømprisene og gir i disse tider staten uforutsette høye inntek ter. Skattebetalerforeningen mener at det gir myndighetene god grunn til å se på alternativer for å avhjelpe befolkningen i en vanskelig tid.

Det vil, som Haug foreslår, ikke være snakk om å avskaffe moms på strøm for alltid, men som et midlertidig tiltak.

I tillegg til dagens strømstøtteordning vil det kunne hjelpe husholdninger som sliter. Det vil

kunne hjelpe hytteeiere, og ikke minst vil det kunne hjelpe bedrifter som ikke har momsfra drag.

På toppen av dette vil det også kunne bidra til å rette opp skjevhetene strømprisene bi drar til. I Sør-Norge er strømprisene mer enn 100 ganger høyere enn det forbrukerne i nord betaler per kilowattime, på toppen av dette kommer moms på strømmen, noe de slipper i Nord-Norge.

I lovarbeidet fra 1969 vises det til at geogra fiske områder som ligger nord for Polarsirkelen har større behov for elektrisk kraft til belys ning enn i sør. En ytterligere belastning på toppen av høye kraftpriser i form av moms vil virke uheldig.

At gradestokken om vinteren kan være langt nede på de blå gradene også sørpå, tas ikke hen syn til her. Momsfritak på strømregningen for hele landet vil bidra til større likhet.

For staten er moms på strøm en god inn tektskilde. I 2021, da strømmen var dyr, tjente staten 25 milliarder kroner på strømmoms. Det var 9 milliarder kroner mer enn i 2019, som kan regnes som et normalår.

Strøm er en offentlig tjeneste som staten ikke skal tjene store penger på, derfor bør po litikerne vise vilje til å ta tak utover strømstøt ten. Dette forslaget er et slikt tak. SB

«Å benytte momsen som et politisk virkemiddel for å få folk til å leve sunnere eller endre vaner, er ingen god løsning. Det har vi særavgifter til.

Har digitaliseringen gått for langt?

Samfunnstjenestene våre er godt på vei digitalisert. Dette gjelder også Skatteetaten, men er det ene og alene positivt? Nei, mener mange.

AV MARTIN HUSEBY JENSEN

Denne sommeren har vi sett flere medieoppslag om skattebetalere som ikke får den hjelpen de tren ger. Hvorfor? Jo, fordi tjenestene til Skatteetaten er sentralisert og digitalisert. For mange er det en hverdag hvor man faller utenfor. Hvor hjelpen man etterlyser ikke gis som følge av at de ikke er digitale.

Enkelte vil kanskje tenke at folk bare må skjerpe seg. De må lære seg å følge med på samfunnets utvikling. Det er lett å si, men ikke alltid lett å følge.

På tampen av 2020 offentliggjorde Kompe tanse Norge tall som viste at flere enn 600.000 nordmenn over 16 år er såkalte ikke-digitale. Resultatet er basert på en spørreundersøkelse

gjennomført høsten 2020.

I hvilken grad er dette tatt høyde for i digi taliseringen og sentraliseringen av samfunns tjenestene, slik som Skatteetaten?

Flere faller utenfor

Direktoratet for høyere utdanning og kom petanses (Kompetanse Norge) undersøkelser viser at det er utfordringer knyttet til at noen ikke bruker digitale verktøy, og at det er ytter ligere flere med svake ferdigheter.

– Det er ikke er noen tvil om at alle tjenester vil være heldigitale fremover, men samtidig er det en del av befolkningen som ikke er klare for dette. Det vil medføre at heldigitalisering av offentlige tilbud og tjenester gjør det van

skelig for mange å få tilgang på det de trenger og har krav på. Det er økt oppmerksomhet knytta til utfordringene digitale løsninger gir. Det vil framover fortsatt være behov for tilbud og tjenester som ikke er heldigitale, og som gir muligheter for direkte oppmøte eller andre ikke-digitale muligheter, sier divisjonsdirektør Anders Fremming Anderssen i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse til Skattebe taleren.

Anderssen peker på flere faktorer som bidrar til utfordringene utover svak digital kompetanse. Som helserelaterte og/eller so siale barrierer, lav byråkratisk kompetanse og språkutfordringer.

– Desto flere barrierer, desto større utfor

Bjørn Alstad Wangen forsøkte å levere brev til Skatteetaten, men de ville ikke ta det imot. Nå har han hatt møte med skattedirektøren.

FOTO: KARL MARTIN JAKOBSEN, AVISA OSLO

dring for personen. Det viser også annen fors kning som NAV har fått utført på utfordringer knytta til digital sårbarhet, sier Anderssen.

Rapporten viser at dersom brukerne ikke får brukt de digitale løsningene, vil det kunne ha store konsekvenser for økonomiske, helserela terte og/eller juridiske situasjoner.

– Mange føler seg også ekskludert i møte med digitale selvhjelpsløsninger.

I en kronikk fra 2020 konkluderer Sintef med at kløften som digitaliseringsbølgen har skapt mellom folk med og uten grunnleggende it-ferdigheter, er blitt dypere under koronakri sen.

Mindre privat

Sylo Taraku i Tenketanken Agenda sier til Skattebetaleren at det for mange innvandrere kommer en ekstra dimensjon av utfordringer i kontakten med det offisielle Norge, slik som med Skatteetaten.

– En ting er det digitale, den andre er språ ket. Dette er en barriere som gjør det vanskelig. Mange voksne er avhengig av barna sine, eller andre familiemedlemmer, for å kunne lese ting fra det offentlige. Dermed blir ikke privatlivet deres like privat siden de må få hjelp med skat ten, påpeker han og legger til:

– I et mangfoldig samfunn er det også ut fordringer for offentlige etater å gjøre seg til gjengelig for alle, det så vi under koronapan demien da det var behov for å kommunisere ut mot alle.

Større uttrygghet

Forfatter og lederutvikler Loveleen Brenna har holdt foredrag og kurs for Skatteetaten om kommunikasjon. Hun forteller at det er flere forhold som spiller inn hva gjelder privatliv og det offentlige.

– Kulturen kan ha åpenhet med familien som en norm. Det betyr tillit, fellesskap og loja litet. Dermed blir kodebrikker, personnummer og innloggingsinformasjon delt i familien, og i noen tilfeller også venner og venners barn som kan hjelpe eldre, forklarer hun og legger til at avansert språk også kan føre til at de eldre tar tak i personen som kan norsk.

– For mange næringsdrivende, og særlig de som er nye i Norge, er skatter, moms og avgifter vanskelig å forstå. Svikter likviditeten er det moms og skatt som blir nedprioritert.

For noen år siden hospiterte Brenna i Skat teetaten, blant annet satt hun i skranken med en veileder som tok i mot brukere. Her opplevde hun utfordringen som oppstår når brukerne som henvender seg har høyere digital kompe tanse enn de som satt i skranken.

– Disse møtene ga veiledere en følelse av manglende mestring og økt usikkerhet. Disse utfordringene er ikke typisk bare for Skatteeta ten, men også for banker, forsikringsselskap og NAV for å nevne noen.

Frykten for å skrive feil i skjema, fører man ge til veiledningsskranken for å unngå økono miske konsekvenser.

– Omorganisering, sammenslåing av tjenes ter, desentralisering, digitalisering av tjenes ter og begrenset kunnskap om hvilken rolle og ansvarsområder de ulike instansene har kan gjøre det mer krevende for mange. For mange kunder med innvandrerbakgrunn kan utrygg

heten være enda større, fordi de ikke forstår systemet og mange kommer fra land hvor sta ten ofte står for korrupsjon, diskriminering og urettferdig behandling, utdyper Brenna.

Hun peker på at det er flere grupper som oppsøker hjelp hos etaten. For eksempel unge datakyndige som ikke er så gode på å søke opp informasjon. Eller personer som er i en over gangsfase i livet.

– Å forstå kunders behov, preferanser og atferd handler ikke bare om kundetilfredshet og god service, men også om økt effektivitet, omdømmebygging og gi den andre en opple velse av verdi.

Fikk ikke levere brev

I sommer kunne vi lese om Bjørn Alstad Wan gen som ved gjentatte anledninger forsøkte å sende inn et brev til Skatteetaten. Wangen hadde spørsmål til skattemeldingen han ville ha svar på. To ganger sendte Wangen samme brevet i posten. Da uker og måneder gikk uten at et svar kom, møtte han personlig opp med brevet i resepsjonen i Oslo.

Wangen ønsket å levere brevet fysisk, siden han ikke fikk svar i posten. Det fikk han ikke lov til. I resepsjonen tok de ikke imot post og har ikke lenger en postkasse av frykt for inn brudd.

Skattekontoret i Oslo er ikke det eneste som ikke tar imot post ved kontoret. I slutten av april fortalte lokalavisen Varden at postkassen ved skattekontoret i Skien er plombert. Årsaken skal ha vært at ikke så mange benyttet seg av tilbudet, dermed ble postkassen fjernet.

– Dette er óg et grep for å få flere til å levere selvangivelsen elektronisk, forklarte avdelings direktør Elisabeth Fischer i Skatt sør.

Altså ble brukerne bedt om å sende skat

«En ting er det digitale, den andre er språket. Dette er en barriere som gjør det vanskelig. Mange voksne er avhengig av barna sine, eller andre familiemedlemmer, for å kunne lese ting fra det offentlige.

temelding på papir til etatens postboks i Mo i Rana.

Utilgjengelig landet rundt

«Selv om jeg har passert 80 år, er jeg såpass op pegående at jeg skjønner at digitaliseringen har kommet altfor langt. Tenk på alle de eldre som ikke behersker digitaliseringen, og ikke orker å forholde seg til dette! De kan ofte bli taperne når de forsøker å hevde sine rettigheter.» skrev Wangen i sitt leserinnlegg i Aftenposten.

Wangen er langt fra den eneste. 23. august publiserte Bergensavisen (BA) et leserinnlegg fra Bjørn Hauge som er blant dem som etterly ser skattepengene sine. Hauge har levert skat temeldingen innen tiden, men den er levert på papir.

«Dette skjer hvert bidige år, og jeg føler at vi som er så «syndige» og leverer skattemeldingen på papir i dagens digitale samfunn blir straf fet for å påføre etaten ekstraarbeid. Denne sen drektigheten er vel mer eller mindre et verktøy for å tvinge alle, og da særlig eldre, over på den digitale plattformen. Det som forundrer meg mest er at når så mange nå leverer digital skat temelding – kanskje uten i det hele tatt å ha sjekket skattemeldingen på skatteetaten sin side – burde behandlingen gå mye raskere enn tidligere.» skriver han og understreker at noe kjappere har det så langt ikke gått.

– Jeg har mottatt mange henvendelser i et terkant av medieomtalen, også fra folk som føler situasjonen som håpløs, forteller Wangen til Skattebetaleren.

Wangens leserinnlegg i Aftenposten vekket mange reaksjoner. Aftenposten var på leder

plass tilhenger av digitaliseringen i det norske samfunnet:

«Men det er grunn til å understreke at of fentlig sektor er mer enn en produksjonsenhet. Ikke alt kan handle om maksimal effektivitet. Staten og kommunene er tross alt til for bor gerne.»

Respekt for skattebetalerne

– Dette handler om service, sier rådgiver Hilde Alvsåker i Skattebetalerforeningen. – Om de er redd for innbrudd i postkassen, burde de sett etter andre mulige løsninger. At de ikke tar imot brev i resepsjonen vitner om lavmåls ser vice. Her gjør skatteetaten seg utilgjengelig, og det virker som om de ikke identifiserer seg med skattebetalernes situasjon.

Rådgiveren mener det må være mulig å finne alternative løsninger slik at de som trenger det, kan levere brev direkte til etaten i deres lokaler.

Å vise til at dette er et tilbud knapt noen etter spør, mener hun ikke er godt nok.

Alvsåker peker på at digitaliseringen gjør hverdagen rimeligere for tilbyderne, men hva med brukerne? Gjør etaten det godt nok for dem?

– Det handler om respekt for andre mennes ker. De er til for oss, slår hun fast.

Begrenser tilgangen

Det er ikke lenger bare å møte opp på skatte kontorene, som det også blir stadig færre av. Da Skatteetaten presenterte utredning om ny kontorstruktur i 2016, vurderte etaten at 40 kontorer var nok til å sikre effektiv drift. Sam tidig la de opp til 53 kontorer den gang - for å

være sikre. Ved tusenårsskiftet var det i alt 436 skatte- og ligningskontor. 15 år senere var tallet redusert til 107 skattekontorer.

I utredningen viser etaten til at antall hen vendelser i skranke er tett på halvert i perio den 2012 til 2015. I samme periode gikk antall henvendelser per telefon ned med i rundt 13 prosent.

Skattebetalerforeningens Hilde Alvsåker spør seg hvorfor antall henvendelser per te lefon faller. Om skattebetalerne deler Bjørn Wangens opplevelse med å vente i halvannen time og ikke få svar. Eller verre, om de venter i halvannen time uten å få hjelp.

Noen tall

«Forventningen til god service har sammen heng med forvaltningens generelle veilednings plikt. Skatteetaten skal gjøre det enkelt å følge opp plikter og begrense byrder som pålegges personer og virksomheter. » heter det i utred ningsdokumentet.

Sylo

FOTO:

«Her gjør skatteetaten seg utilgjengelig, og det virker som om de ikke identifiserer seg med skattebetalernes situasjon.

Hilde Alvsåker mener Skatteetaten har en del å gå på for å møte servicenivået brukerne bør få.

FOTO: HANS KRISTIAN THORBJØRNSEN

Siden har digitaliseringen økt farten.

Ferske tall Skattebetalerforeningen har fått fra Skatteetaten viser at i første halvår i år mot tok Skatteetaten nesten 1,17 millioner anrop på telefonen. Etaten besvarte samtidig 870.000 anrop i tidsrommet. Altså går 300.000 anrop ubesvart.

Hva gjelder henvendelse i skattekontorenes skranke viser det at etaten hadde i alt 54.751 skrankehenvendelser. Dette tallet inkluderer også de som ikke møtte til timene de hadde av talt. Etaten har estimert at drop-in henvendel ser i skranke har ligget på rundt 6.700 besøk.

Bruken av nettstedet skatteetaten.no hadde en eksplosiv økning i 2020, som trolig skyldes koronapandemien. Fra 2019 til 2020 økte antall brukere på nettsiden med 36,77 prosent til like under 17,7 millioner brukere.

Måtte få nabohjelp

– Vi som tok de tyngste takene etter krigen, har jobbet og betalt skatt hele livet blir ikke tatt hensyn til lenger fordi vi ikke er på nett. Jeg har ikke ord for hva jeg synes om det, sa Erna Johannessen til lokalavisa Østlendingen sommeren 2020. Da hadde hun forsøkt å betale restskatt og viste til at hun for første gang ikke fikk med en giro med skatteoppgjøret. Johan nessen hadde over telefonen avtalt med skatte kontoret om å økte trekkprosenten. Det skjedde ikke og dermed endte hun opp med restskatt. At hun den gang ikke fikk en giro, viste seg å være en teknisk feil. Johannessen forsøkte å henvende seg på skattekontoret, men pan demien satt en stopper for dette. Så kom hun gjennom til en saksbehandler som ga henne

kontonummer og kid-kode over telefonen slik at hun kunne betale inn restskatten. Det viste seg ikke å fungere. Etter mye om og men, og ny telefon til Skatteetaten, fikk Johannessen betalt takket være en god nabo.

Ingen postkasser

Skattebetaleren har stilt Skatteetaten flere spørsmål om tilgjengelighet og hvilke grep eta ten nå tar i kjølvannet av Bjørn Alstad Wangens henvendelse. En kjerne i saken til Wangen er manglende mulighet til å levere brev fysisk.

– Skatteetaten har tidligere hatt postkasser ved skattekontorene, men post til Skatteetaten vil kunne inneholde personsensitiv informa sjon og fysiske brev til Skatteetaten bør derfor sendes i posten. Vi har et sentralt postmottak som håndterer posten som kommer inn til Skatteetaten, for å sikre en enhetlig og trygg levering av post i hele landet, forklarer  divi sjonsdirektør, Marta Johanne Gjengedal, i Skat teetaten.

I Skattebetalerforeningen stusser Hilde Alvsåker over svaret. Hun peker på at det tross alt er mer publikumsvennlig å ha på plass en postkasse, og at denne kan være lukket på samme måte som Postens postkasser er det. Dessuten tviler hun på at det er særlig mange som benytter seg av et slikt tilbud.

– Det kan ikke være et kjempeproblem, men det er tydelig at etaten ikke vil ha det slik. Dermed bryr de seg heller ikke særlig om bru kerne. De kommer ikke skattyter i møte, men velger heller å si at «slik er det». Hvor mye ville det kostet å ha en postkasse? Wangen forsøkte å levere i åpningstidene, men fikk ikke lov. Det

er skuffende at de ikke tar signalene fra forbru kerne, sier Alvsåker.

Ikke digital - har fin nettside

I våre spørsmål viser vi til tall fra Kompetanse Norge nevnt over, og spør i hvilken grad etaten selv mener de møter de ikke-digitale.

– Alle som har behov for hjelp skal få den hjelpen de trenger, uavhengig av hvor i landet du bor eller hvilken digital kompetanse du har. Våre nettsider inneholder svært mye informa sjon som vil hjelpe mange, og der er det mulig å kontakte oss. Hvis du ikke er komfortabel med data, er vi også tilgjengelige på telefon, svarer Gjengedal.

Divisjonsdirektøren viser til at de mottar rundt 2,5 millioner henvendelser i alle deres kanaler gjennom et år.

– De aller fleste henvendelser kan løses digi talt eller på telefon, men ser våre veiledere at det enkleste for brukeren er å få en time ved et skattekontor for å løse henvendelsen, så skal vi tilrettelegge for det, understreker divisjons direktøren.

– Er du ikke digital har du kanskje ikke pc en gang, eller vet hvordan den skal brukes. Dette er god dag mann økseskaft-svar, sier Alvsåker i Skattebetalerforeningen. Hun blir sittende igjen med flere spørsmål enn svar.

– Etaten har som intensjon å tilrettelegge for fysisk time, men hvor ofte gjøres dette. De vet jo ikke om de som forsøker å ringe dem får svarene de er på jakt etter.

Skammelig kundeservice Wangen forsøkte å ringe Skatteetaten, men at ventetiden ble veldig lang. Slik mener Gjengedal

Det er viktig å sette brukerne i stand til å handle riktig, sier divisjonsdirektør Marta Johanne Gjengedal i Skatteetaten.

FOTO: SKATTEETATEN

Loveleen Brenna har hospitert i og kurset Skatteetaten i kommunikasjon. Hun ser flere utfordringer i dialogen med brukerne.

FOTO: ANDERS BERGERSEN.

DIGITALISERING

ikke er situasjonen i dag.

– De siste tre ukene har gjennomsnittlig ventetid ligget på mellom 24 og 34 minutter. Samtidig har noen av køene hatt ventetid på 1 minutt i denne perioden, men på enkelte dager og i pressperioder vil det kunne oppstå lengre svartid.

Det stemmer ikke særlig overens med Gro Hillestad Thunes opplevelse. I begynnelsen av september forteller hun i Aftenposten at da hun forsøkte å komme i kontakt med etaten over telefonen var ventetiden 93 minutter.

«Skatteetaten må vi alle forholde oss til, også vi som er hel- eller halvgamle. Den elendige servicen skattemyndighetene har å by på om dagen, er virkelig en skam.»

Alvsåker stiller seg undrende til påstanden om at ventetiden har vært nede i så lite som ett minutt. Hun mener det er forståelig at man ikke får svar med en gang, men å måtte vente en halvtime mener hun ikke er godt nok.

– Det er arrogant at denne ventetiden ikke anses som et problem i etaten. Hvordan jobber de med å forbedre dette? spør Alvsåker og vi ser til at det handler om antall mennesker som møter skattebetalerne og deres kompetanse.

– 25 prosent får ikke svar på anropet. Det er helt klart for få ansatte som svarer på telefo nen. Det høres fint og flott når de sier at jobber med det,yr men det er et svar som ikke gir noe.

Svarene av de runde ord

Gjengedal sier til at dersom man ikke umid delbart får svar, så bør man forsøk igjen, eller benytte seg av muligheten for at etaten skal ringe dem tilbake.

– Hvilke grep vil brukerne oppleve at Skatte etaten tar fremover for å øke tilgjengeligheten?

– For oss er det viktig at vi setter brukerne i stand til å handle riktig. Skatteetaten jobber kontinuerlig med å forbedre tjenestene slik at det skal være enkelt å gjøre riktig. Forbedrings arbeidet, inkludert veiledningstjenesten vår, er et pågående arbeid. Når du tar kontakt med oss skal veilederne våre være imøtekommende og sørge for at du får den hjelpen du trenger. I til legg til å ha god faglig kvalitet i veiledningen, jobber vi med samtaleteknikk og samtalekva litet for å kunne gi de som tar kontakt med oss en god brukeropplevelse, forklarer Gjengedal.

– I kjølvannet av Wangens opplevelser sitter vi igjen med et inntrykk av at de ikke tenker å endre på noen ting, det er forbløffende. Det er skuffende. Svarene de gir her er veldig runde. Skatteetaten forklarer ikke hva de gjør konkret eller hvordan de jobber, konkluderer Alvsåker.

Vedum vil sikre tilgjengelighet for alle

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier til Skattebetalerforeningen at for de fleste fungerer digitaliseringen godt. Det gir en tilgjengelighet som oppleves som perfekt, dersom man er digital.

– Men så er det for store deler fortsatt litt fremmed. Dette har jeg pågående dialog med Skatteetaten om. Senest i går var jeg på Tynset og snakket med avdelingen som har nasjonalt ansvar for brukerkontakt om dette. Det vil alltid komme enkeltepisoder som denne med Wangen, men det er viktig at det også gjøres mye godt arbeid, sier Vedum og legger til:

– I enkelte perioder er det ganske stor pågang på telefontjenesten, som skaper lang ventetid. Da bør brukerne ha mulighet til å møte opp fysisk. Skatteetaten må ha det jeg kaller varme ventiler som sørger for å hjelpe skattebetalere som ikke får til det digitale. Jeg forstår at det kan være vanskelig å få til i store systemer som etaten, men det er egentlig min jobb å sikre tilgjengeligheten.

Store endringer

Vedum setter pris på at befolkningen viser Skatteetaten stor tillit. Og de digitale løsnin gene er perfekt for mange private og enkelt mannsforetak, for dem har automatiseringen vært til stor hjelp. Samtidig gir han uttrykk for at man må evne å kunne ha to tanker i hodet samtidig - både fortreffeligheten ved det digitale og mulighetene det byr på - og samtidig ikke glemme de som faller utenom,

enten på grunn av alder, språk eller generell usikkerhet.

– Det er tross alt skjedd store endringer fra den gang vi hadde kemnerkontor over hele landet. For skattebetalerne var det lav terskel for å ta kontakt for å få hjelp der. Nå er det digitalt eller over telefonen, men at det blir et hundre prosent perfekt tror jeg nok det aldri vil bli.

Må se på ventetid

– Aftenposten fortalte nettopp om en kvinne som måtte velge halvannen time for å få hjelp på telefonen, er det godt nok?

– Det er noe av det vi må se på. Det kan være enkeltdager hvor trykket er ekstra høyt. Vi er nødt til å se på snittet gjennom året, og på de dagene det er topper. Og så må vi se på hvordan dette kan møtes. Halvannen time er veldig lenge, sier finansministeren.

Han peker på at etatens tilbud om å ringe tilbake til de som henvender seg kanskje kan bli enda bedre.

– Selv om mye er bra, så kan ting alltids gjøres bedre. Jeg oppfatter at ledelsen er opptatt av dette. Jeg har et personlig enga sjement i å sikre tilgjengeligheten. Særlig er jeg engasjert i at eldre som blir usikre i møte med staten skal få hjelp.

– Vedum må rydde opp i urettferdigheten

hvor store beløp som er investert i utenlandske aksjer gjennom aksjesparekonto.

Vedum understreker at han opplever ordnin gen som positiv.

Meget uheldig

«Jeg er enig i at dobbeltbeskatning av utbytte fra utenlandske aksjer er uheldig.» skriver finansminister Trygve Slagsvold Vedum i et svar til stortings representant Heidi Nordby Lunde (H).

Lunde har stilt et skriftlig spørsmål til Ved um om finansministeren vil sørge for at utbytte fra utenlandske aksjer ikke dobbeltbeskattes for personer som sparer på aksjesparekonto og fondskonto.

Aksjesparekonto (ASK) ble innført under Solberg-regjeringen. Ordningen innebærer at de som sparer i aksjer kan kjøpe og selge så mange aksjer de ønsker, uten å måtte betale skatt løpende. Først når aksjonæren tar ut ge vinst fra kontoen, må skatten betales.

Utsatt skatt i ASK gjaldt i utgangspunktet kun gevinster. En av begrunnelsen i forarbei dene for at utbytte ikke ble omfattet var uklar heter knyttet til: «hvorvidt og hvordan det skal gis fradrag (kredit) i norsk skatt for kildeskatt trukket i utlandet når investeringen som ut byttet knytter seg til, er omfattet av aksjespa rekontoen og kommer til beskatning i Norge først i et senere år enn det året kildeskatt er

trukket», påpeker advokat Joachim Johannes sen i SBF skatteadvokater til Skattebetaleren.

– Slik reglene er nå, så innebærer det at mange skattytere risikerer «dobbeltbeskat ning» på utbytte hvis de ikke tar tilstrekkelige skattepliktige uttak fra ASK i det samme året som kildeskatten blir trukket, sier Johannes sen.

Positiv til ordningen

Finansministeren peker videre på at utsatt skatteplikt for utbytte som går inn på aksjesparekonto er årsaken til at aksjonærene ikke får utnyttet fradraget for utenlandsk kilde skatt.

«Utsatt skatteplikt gjør at aksjonæren nor malt ikke vil ha skattepliktig utenlandsinn tekt, og derfor i praksis ikke får fradrag for utenlandsk kildeskatt. På samme måte som for fritaksmetoden, er det heller ikke for disse ordningene gitt særregler om fradrag for uten landsk kildeskatt.»

Finansministeren viser til at det i 2020 var rundt én million aksjesparekontoer eid av i 760.000 individer, og at det ikke finnes data på

Johannnessen i Skattebetalerforeningens peker på at det er særdeles uheldig at flere skattyt ere helt ufrivillig har havnet i en felle hvor de risikerer å betale 15 % i kildeskatt, for så nye 35,2 % i skatt når utbyttet tas ut av kontoen ett år senere.

– Samlet sett så vil dette kunne gi en beskat ning på 50,2 %, sier han.

Mange av skattyterne handlet i god tro da de benyttet overgangsordningen og overførte sine utenlandske aksjer til en ASK før 2019. Etter endringen i 2019 risikerer de dobbeltbeskat ning.

– Flere skattytere er blitt fanget i en «skat tefelle» ved at man har utenlandske «utbytteaksjer» liggende på en ASK. Det er nok mange skattytere som ikke er klar over dette selv, og da har man jo heller ikke noen mulighet til å foreta nødvendige tilpasninger for unngå «dob beltbeskatningen».

– Dette er en uholdbar situasjon, og Finans departementet burde helt klart komme opp med løsninger for å unngå dette.

Johannesen mener at en mulig løsning er å gi skattyter valgadgang til å bestemme om utbytte skal inn på ASK eller ei. Alternativet er at det lages et unntak fra dagens regler om at innskutt kapital må tas ut først. SB

Finansministeren setter døra på gløtt for dobbeltbeskatningen av utbytte fra utenlandske selskap. Situasjonen nå er uholdbar og har ført til at flere aksjonærer sitter i «skattefeller».

FOTO:ISTOCKPHOTO

Ikke vær redd for å spørre

Vi har kursene som gir svarene

Skattebetalerforeningens kurs sørger for at du alltid er oppdatert på skatt og regnskap. Se alle våre kurs på skatt.no/kurs

Frykter for rettssikkerheten i Skatteklagenemnda

Seks år etter at den landsdekkende nemnda ble etablert har sakene hopet seg opp, som følge av lang behandlingstid. Ved inngangen til 2022 lå det i nemnda 1.619 saker ubehandlet. Av disse var 58 prosent av sakene eldre enn ett år.

Nemnda er delt inn i to avdelinger, almin nelig avdeling og stor avdeling. Det finnes flere alminnelige avdelinger som består av tre med lemmer, og én avdeling med fem medlemmer. Dette er stor avdeling. Alminnelig avdeling be handler saker ut fra skriftlig behandling, stor avdeling avgjør saker i møtet.

I dag er det slik at sakene i alminnelig avde ling avgjøres enstemmig. Dersom enighet ikke oppnås, eller om ett av medlemmene krever det, vil saken bli fremmet for behandling i stor avdeling. 14 prosent av sakene fikk endret utfall i stor avdeling.

Uholdbar lang ventetid

Skattebetalerforeningen er bekymret over den lange saksbehandlingstiden i nemnda.

« ... det er selvfølgelig uholdbart for skatt yter å måtte vente urimelig lenge - ofte mer enn ett år - på å få sin klage behandlet. Det er derfor nødvendig å sette inn tiltak.» heter det i Skattebetalerforeningens høringsuttalelse.

Skattebetalerforeningen er imidlertid ikke enig i at de foreslåtte tiltak fordi «de vil svekke skattyters rettssikkerhet, samtidig som andre tiltak vil være mer effektive for å redusere saksbehandlingstiden.»

I høringsuttalelsen peker Skattebetalerfore ningen på at skattyters rettssikkerhet tidligere er svekket gjennom at behandling av klagesa ker om tvangsmulkt etter a-opplysningsloven og saker som gjelder beløp under 25.000 kroner som overført fra klagenemnda til Skattedirek toratet.

Med høye kostnader knyttet til domstolsbe handling, er det sjeldent aktuelt å trekke skatte saker for retten. I aller fleste tilfeller får sakene endelig konklusjon i nemnda.

“Det er derfor viktig at saksbehandlingen i forvaltningen er så grundig og god som det er mulig å få til innenfor forsvarlige rammer.”

Feil angrepsvinkel

Etter Skattebetalerforeningens syn bør proble met med store restanser og lang saksbehand lingstid angripes fra en annen kant:

«Etaten bruker i dag ressurser på en grun dig saksforberedelse og klargjøring før saken sendes til sekretariatet. Vi ser bare en begren set verdi i denne grundige gjennomgangen fra etatens side, da det lett blir dobbeltarbeid når sekretariatet uansett må sette seg inn i sakens dokumenter på fritt grunnlag. Det meste av ressursene som går med til gjennomgangen bør etter vårt syn flyttes fra skattekontorene til sekretariatet. Slik vil sekretariatet få tilført nødvendige ressurser til å sikre en forsvarlig saksbehandlingstid, uten at total ressursbruk økes. Etatens befatning bør etter vårt syn be grenses til en enkel gjennomgang av klagene, slik at klager hvor etaten finner å kunne gi medhold kan sorteres ut.» SB

SKATTEETATEN

FORESLÅR AT:

■ Alminnelig avdeling skal kunne treffe beslutninger i alminnelig flertall. Men at medlemmenes mulighet til å kunne kreve at saken skal behandles i stor avdeling opphører.

■ Ledelsen i nemnda skal kunne beslutte om en sak skal overføres til stor avdeling, uten at den har vært til behandling i alminnelig avdeling. Dette kan også skje etter ønske fra medlemmer i alminnelig avdeling.

■ Endringene iverksettes umiddelbart.

På forsommeren ble det klart at Skattedirektoratet ønsker å forenkle saksbehandlingen i Skatteklagenemnda. Bakgrunnen er lang saksbehandlingstid. Skattebetalerforeningen er bekymret for rettssikkerheten til klagerne.

Skattebetalerforeningen kritisk til skattehøring

AV MARTIN HUSEBY JENSEN

Iforrige utgave av Skattebetalerne fortalte vi om hvordan finansdepartementet øn sker å få bukt med privat konsum i sel skap. Gjennom en såkalt «stoppregel» vil myndighetene få slutt på at en del firma eiere har formuesobjekt til disposisjon i sine selskap. Det er snakk om fly, helikopter, båt og bolig.

Dersom Stortinget er enig med departemen tets forslag, vil de ovennevnte objektene bli kraftig skattet gjennom en sjablong.

«De foreslåtte nivåene på sjablongbeskat ningen helt urealistisk høye, og svært mye høyere enn behovet tilsier. Forslaget fremstår også uferdig og mangelfullt utredet. Det er for eksempel lite problematisert og utredet hva reglene faktisk vil bety for helt ordinær virk

somhet i ulike bransjer, og det må være helt selvsagt at det nedfelles et unntak for eiendeler som utelukkende brukes i inntektsgivende ak tivitet.» heter det i høringsuttalelsen fra Skat tebetalerforeningen.

Frykter for rettssikkerheten

I sitt forslag til regelendring legger departe mentet bevisbyrden på skattyter. Altså må selskap med formuesobjekt stå for dokumen tasjonen som viser hvorvidt formuesobjektet er benyttet til inntektsgivende virksomhet eller ei.

«Dersom de foreslåtte endringer vedtas vil det bety en vesentlig svekking av skattyters rettssikkerhet på skatteområdet. En kan fort bli møtt med skattekrav i millionklassen for feil som i utgangspunktet er ganske uskyldige.»

«Dersom de foreslåtte endringer vedtas vil det bety en vesentlig svekking av skattyters rettssikkerhet på skatteområdet.

Skattebetalerforeningen mener at finansdepartementets forslag til skattlegging av privat forbruk i selskap er mangelfullt. Vi er langt fra eneste som er kritiske til forslaget fra regjeringen.

«Skattyter kan komme i skade for å bryte skat tereglene, uten at dette er bevisst. En beskat ning etter forslaget vil da være helt urimelig, og samtidig økonomisk helt ødeleggende for eier og selskap.»

I et tenkt eksempel kjøpte et selskap som er heleid av en person ei bedriftshytte til 5 millio ner kroner. Da hytta ble kjøpt i 2010 var det 15 ansatte i selskapet, men så kommer vanskelige tider som har ført til at bemanningen er redu sert til 8 ansatte i 2022. Dermed har selskapet for få ansatte til å ha en bedriftshytte.

«Selskapet får i 2028 bokettersyn for årene 2023 til 2027. Skattekontoret påpeker da at sel skapet fra 2022 har hatt for få ansatte til å ha en bedriftshytte, og at reglene om privat kon sum i selskap da kommer til anvendelse. Sel skapet får et inntektspåslag på til sammen 6,5 millioner kroner for årene 2023 til 2027, og eier utbyttebeskattes for et tilsvarende beløp. Skat tekontoret finner også at det er grunnlag for å ilegge tilleggsskatt med 20 prosent av unndratt

skatt, både for selskap og aksjonær.»

«Vi har ikke tidligere sett lovforslag som til de grader avviker mellom faktisk inntekt og skattepliktig inntekt. Den samlede virkningen av hva som utløser beskatningen, nivået på beskatningen og at skattyter har bevisbyrden, gjør det svært risikofylt å drive virksomhet i berørte bransjer.»

Skattebetalerforeningen mener forslaget til regelendring ikke er balansert, og oppfordrer departementet til å utarbeide et nytt forslag, hvor skattemyndighetenes behov i større grad er balansert opp mot skattyters rettssikkerhet.

Foreslår revisjonsplikt

Flere titalls høringsuttalelser er kommet til fristen. Blant disse er flere advokatkontor, in teresseorganisasjoner, hovedorganisasjoner og aktører i marked som vil kunne rammes av en eventuell regelendring.

Deriblant finner vi familieeide Flakk Grup pen i Ålesund. Konsernet driver stort innen

reiseliv og har ifølge høringsuttalelsen blant annet 7 helikoptre. I sin uttalelse gjør konser net det klart at datterselskapet som eier disse helikoptrene ikke vil kunne videreføre virk somheten dersom forslaget fra departementet blir vedtatt.

«Vi mener den beste løsningen vil være å innføre revisjonsplikt på alle selskapet som har denne type formuesobjekter. Og å inn føre vesentlig høyere straffeskatt for de som måtte bruke slike formuesobjekter privat uten å innrapportere. Dette vil både ha en betyde lig preventiv effekt og gi skattemyndighetene inntekter som vil kunne finansiere de ekstra ressursene som er nødvendig for å følge opp slike saker.» skriver administrerende direktør Knut Flakk i Flakk Gruppen.

Skiller ikke godt nok

Norsk Eiendom, som omfatter 280 eiendomsut viklere - og forvaltere mener at sjablongreglene ikke i tilstrekkelig grad avgrenser mot tilfeller

hvor de aktuelle formuesgodene er en naturlig del av virksomheten.

«Der eiendelene inngår i en inntektsgivende aktivitet i selskapet, bør skattlegging kun skje dersom det foreligger faktisk privat bruk. Det er viktig at dette hensyntas ved den videre ut formingen av regelverket.»

Hovedorganisasjonen Virke viser til hytte utleie ved skidestinasjoner, hvor hytter er til gjengelig for eier om sommeren, men at det i realiteten ikke er slik at de disponeres av eier. “Tvert imot medfører som regel perioder uten utleie, høyere kostnader på grunn av vedlike hold, varme og strøm.”

Virke foreslår at departementet lager en av grensing i de nye særreglene for bedrifter som driver med utleievirksomhet, for eksempel innen reiseliv og overnatting. Virke skriver vi dere at plikten hos bedrifter for å bevise fravær av bruk ikke bare virker i overkant ressurskre vende, men også lite hensiktsmessig.

Bryter menneskerettigheter

Advokatfirmaet Wiersholm anfører at blir forslaget gjeldende regel, er det ikke propor sjonalt og i strid med menneskerettighetslov givningen.

De viser til at dersom selskapet kjøpte et fly til 100 millioner kroner, og så delte dette som utbytte til sin aksjonær, ville dette blitt utbyt tebeskattet med 100 millioner kroner én gang. Dersom forslaget blir en realitet mener Wiers holm at både aksjonæren og selskapet vil bli utbyttebeskattet med 104 millioner kroner på årlig basis.

«En slik pønal beskatning er helt frikoblet fra reell økonomisk inntekt, den er uproporsjo nal og antakelig i strid med EMK protokoll 1-1.»

Foreslår egne regler

«Skattedirektoratet er enig i at innføring av re

gler som foreslått uten at det samtidig innføres unntaksregler kan ramme foretak og eiere som i utgangspunktet ikke bør omfattes av regler om privat konsum i selskap.» skriver Skatteeta ten i sin høringsuttalelse.

Etaten peker på at erfaringer fra i dag gjør at skjønnsmessige vurderinger må unngås så langt det lar seg gjøre. Og at dersom det inn føres unntaksregler for angitte tilfeller hvor formuesgoder ikke er benyttet privat, er det viktig at det er skattepliktig som må doku mentere bruken og bevisbyrden. For eksempel gjennom en loggbok eller lignende.

«Det er kun dersom dokumentasjonskravet oppfylles og det er sannsynliggjort at det ikke har vært privat bruk av eller disposisjonsrett til formuesgodet at en eventuell unntaksregel kan påberopes.»

Etaten understreker at det er viktig at krite riene er objektive og forutsigbare, og peker på at det i praksis er krevende å vurdere bevisene for hva som er motivasjonen bak anskaffelsen av et formuesgode.

Etaten mener at det kan vurderes om det bør være egne regler for de ulike formuesgodene.  SB

FAKTA

Finansdepartementet ønsker å få bukt med privat forbruk i selskap. Altså for muesobjekt som står til disposisjon for eier(e).

Det foreslås høy sjablongbeskatning for forskjellige formuesobjekt:

■ For boligeiendom og fritidseiendom foreslås høyeste beløpet av omsetnings verdi og anskaffelseskostnader tillagt påkostninger. Den skattepliktige fordelen settes til 0,5 prosent av beregningsgrunn laget per uke, altså 26 prosent per år.r år.

■ For båt, fly og helikopter foreslår depar tementet at anskaffelseskostnad tillagt påkostninger utgjør beregningsgrunnla get. Den skattepliktige fordelen ved båt utgjør 2 prosent av beregningsgrunnlaget per uke, eller 104 prosent per år. Uavhen gig av sesong. Den skattepliktige fordelen ved fly og helikopter foreslås satt til 2 prosent av beregningsgrunnlaget per uke. Altså 104 prosent per år.

■ Beregningsgrunnlaget hvor selskapet leier eller leaser formuesobjekt, fastset tes på samme måte som om objektet var eid av selskapet.

■ Det legges opp til at bevisbyrden tillegges skattyter.

–Folk har skuldrene langt nede der. Det er godt

AV KJELL MAGNE RYLAND OG MARTIN HUSEBY JENSEN

–Om ikke mange ukene er det tid for å pakke kofferten og vende nesa til Gran Canaria, hvordan har tilbakemeldin gene du har fått fra tidligere deltakere vært?

– Det har stort sett vært gode tilbakemeldin ger og jeg tror folk trives godt med konseptet. Det gir både godt faglig utbytte og så får de mye sosialt ut av det. Sydenkurset er et av de få ste dene hvor du treffer foreleser på kveldstid og ellers under oppholdet. Da blir mye faglig prat

også utenfor kursrommene. Folk har skuldre ne langt nede på de kursene der, det merker vi gjennom mange spørsmål. Det er godt.

– Kan du si litt om hvilke kurs du holder i år, og hvorfor du har valgt nettopp disse temaene?

– Jeg forsøker å være så tidsaktuell som overhodet mulig, det mener jeg er viktig for å sørge for at deltakerne er oppdatert. I tillegg jobber jeg en del med regnskapsbransjen og ser mye av hvor skoen trykker. Jeg sørger for å ha oversikt over aktuelle områder, og ikke minst

KNUT SVEEN (57)

■ Bosatt på Hamar

■ Statsautorisert revisor og er eier og daglig leder Knut Sveen Consult.

■ Han har bakgrunn fra RSM Norge AS, KPMG og som partner i Sandberg Revi sjon AS.

■ Sveen er styreleder i en rekke selskap.

■ Hos Skattebetalerforeningen foreleser Sveen finansregnskap og revisordelen.

I mer enn ti år har Knut Sveen vært foreleser for Skattebetalerforeningen. Mange har møtt ham på praktisk skatteog regnskapskursene våre landet rundt. Han har også i flere år vært blant foreleserne på vårt populære sydenkurs. Så også i år.

på områdene jeg får mange spørsmål rundt. Det er en av grunnene til at jeg også venter så lenge som mulig med å legge opp temaene, for å være så aktuell som mulig, forteller Sveen.

I år har han avvikling av aksjeselskap på planen, både hva gjelder selskaps-, skatte- og regnskapsrett. Og så må vi ikke se bort fra re visordelen av de praktiske skatte- og regnskaps kurset hvor vi møter dere rundt om i landet. Sveen peker på at det også er en del på kursene knyttet til god regnskapsskikk for små selskap.

– Et annet tema jeg skal ha er innføring ver divurderinger av små aksjeselskaper. Regn skapsfører er ofte den første som får henven delsen fra sine kunder, da er nyttig ikke å være helt blank. Det er en fordel at man har noen av begrepene inne og vet hvordan å tenke rundt verdsettelsen av selskapene, sier Sveen som mener at dette kurset vil bli matnyttig. Særlig om for de som skal bistå med salg og kjøp av selskap, eller arv og overdragelse.

– Vi har fokus på de små foretakene på alle temaene.

– Blir det enda bedre regnskapsskikk fremover som følge av endringene i regnskapsførerloven?

– Ja, jeg tror at det som endres nå bidrar til noen forenklinger, som er positivt. Samtidig bidrar noen av forenklingene til å svekke in formasjonsverdiene i regnskapene. Noteopp lysningene er redusert og det er ikke fullt så bra for en del regnskapsbrukere.

– Du er også foreleser (og manusforfatter) for revisordelen på Skattebetalerforeningen årlige oppdateringskurs «Praktisk skatte- og regnskaps kurs». Hvilke endringer vil du trekke frem som de viktigste som kommer på områdene regnskap, bokføring, revisjon og aksjelov for inntektsårene 2022?

– Innen bokføring blir det ikke de store endringene, men på regnskapssiden kommer det noen nyheter. Som god regnskapsskikk for små foretak og også noe i innholdet for øvrige foretak. Og så har vi merverdiavgift, der er det alltid en del nyheter å hente. Her skriver Hilde Alvsåker hos dere, og jeg bidrar med plansjer. Og så ser det ut til at det blir enda flere end ringer i selskapslovgivningen å presentere. Vi forsøker å få med oss mest mulig som folk kan ta med seg i sin hverdag

– Vet vi noe om hva som kommer av endrin gene på disse områdene for inntektsåret 2023?

– Vi håper hele tiden at det skal skje mer innen regnskap, det ble dessverre ikke noe av de store endringene som tidligere er foreslått på regnskapslovgivningen - heller ikke i år.

Vi i Skattebetalerforeningen har en forholds vis stor portefølje av nettkurs hvor du er en av våre mest benyttede forelesere. Det siste kurset du spilte inn for oss var «Endrede notekrav 2021 – små foretak». Jeg har forstått at det har vært til dels store endringer på dette området. Kan du si litt om de vesentligste endringene og hvorfor det er viktig å ha kjennskap til disse?

– Notekravene kan være omfattende, sam tidig er det slik at selv om de obligatoriske kravene er redusert, stilles det høyere krav til bruken skjønn om hva som må med slik loven krever. Hvorfor dette er viktig – jo fordi man sikrer at man ikke tar med informasjon som ikke er nødvendig og skaper unødvendig jobb. Det lett å oppfattes som om man ikke har hengt med faglig dersom notene som alltid har vært med er endret.

– På hvilke måte vil du si ny teknologi og di gitalisering har påvirket regnskapsføreryrket?

– Teknologien har påvirket i høyeste grad. Vi har en helt annen verden nå enn for bare fem år siden. Teknologien vil nok også bidra til enda større endringer i tiden som kommer. Den gjør at kravene til regnskapsførere øker kraftig. I og med at teknologien hjelper til i arbeidet, så vil det si at det krever mye mer å forstå regnska pet, og å bruke det til rådgivning for kundene.

– Er rådgiverrollen blitt viktigere?

– Det er blitt mye viktigere og en mye større del av jobben. De gamle regnskapsførerne som synes det var gøy med løpende bokføring og avstemming er på vei ut. Det er ikke der ho vedtjenesten ligger lenger. Nå handler det om å rapportere, analysere og gi tilbakemelding til kunden og bruke dette til aktiv rådgivning.

– Ny revisorlov trådte i kraft fra 01.01.2021. Hva vil du si er de viktigste/største endringene?

– Jeg oppfatter at det er mer samordning in

ternasjonalt og betydelig mer vekt på revisors rolle i forhold til revisjon av misligheter hos kundene. Standardene er i større grad tatt inn i lovteksten.

– Hva tenker du om de nye reglene for etterut danning i ny revisorlov?

– Nå er det større frihet til hvilke kurs man tar, det tror jeg vil føre til at man i større grad kan ta kursene man ønsker seg og ikke bare de kursene man må ta. Det tror jeg er bra. Og så er antall obligatoriske timer økt med 15 timer, det er bra for kompetansen. Kurs er viktig!

– Våren 2020 ble det innført de mest inngri

– Jeg synes det er usedvanlig artig å holde kurs forteller Knut Sveen.

pende tiltakene i det norske samfunn i fredstid som følge av covid-19-pandemien. Har korona pandemien påvirket måten revisjonsbransjen jobber på?

– Mitt generelle inntrykk er at revisorer job ber mye mer fra kontorene sine enn tidligere. Dermed er den fysiske kundekontakten redu sert, det synes jeg personlig er uheldig. Samti dig er teknologien kommet så langt at man kan sitte og jobbe i kundens systemer og ha møter på teams fra kontoret. Jeg synes personlig det er viktig å kunne se kunden i «hvitøyet» Revi sjonsarbeidet er vesentlig endret som følge av teknologien, og er med det blitt mer it-basert. Det er blitt mer revisjon av it-systemer og bruk

av analyser. Jeg tror ikke det er så mange som går og blar i bilag lenger. Den tiden tror jeg nok er over.

– Revisor skal primært kontrollerer at års regnskapet til revisjonspliktige virksomheter er utført i forhold til gjeldende lover og regler. Hvor viktig vil du si at det er at revisoren også bidrar med annen type bistand og rådgivning?

– Det strammes stadig inn på hva revisor kan gjøre og ikke å gjøre. Uavhengighetsbiten er nå enda mer fremtredende og det legges mer vekt på den. For de minste revisjonsselskapene kan det være en ulempe fordi man blir bundet på hender og føtter. Samtidig har selskapene

også økt i retning av mer rene rådgivningssel skap/avdelinger

– Til slutt, hva får Knut Sveen til å danse?

– Ha-ha. Da må det være virkelig god mu sikk. Og så ren glede da, for eksempel godt for nøyde kunder og kursdeltakere. Og så når mitt lille fotballag i Vest-London, Brentford gjør det bra. Jeg synes det også er usedvanlig artig å holde kurs. Særlig når det er ordentlig dialog under kurset med spørsmål underveis det er kjempegøy. Det trigger meg. SB

Nye nettkurs fra Skattebetalerforeningen

Bokføring –kontantsalg og kassasystemer

Kontantsalg innebærer kort sagt at kunden betaler ved levering – det oppstår verken for skudd fra kunden eller kreditt til kunden. Veldig mange foretak har kontantsalg i en eller annen form. I dette kurset ser vi nærmere på reglene om kontantsalg og kassasystem.

Kurset tar for seg følgende temaer:

■ Definisjon – hva er kontantsalg?

■ Hvilke regler gjelder for kontantsalg?

■ Registrering av kontantsalg

■ Dokumentasjon av kontantsalg

■ Unntaksregler

■ Bokføring av kontantsalg

Pris

■ Ordinær pris: 1 500,00 kr

■ Medlemmer: 1 100,00 kr

Oppdateringstimer:

■ Revisor: 2 timer finansregnskap

■ Regnskapsfører: 2 timer bokføring

■ Advokat: 2 timer juridisk oppdatering

Kursleder:

■ Jan Terje Kaaby

Jan Terje Kaaby er senior manager i BDOs fagavdeling, og er siviløkonom, statsautorisert revisor og autorisert regnskapsfører. Han er anerkjent som en av Norges beste på sine fagfelt.

MVA –

Overdragelse av virksomhet

Ved omsetning av varelager og driftsmidler, kan det være spørsmål om omsetningen skal faktureres uten utgående mva, fordi den skjer som ledd i overdragelse av virksomheten. Vi ser nærmere på vilkårene for fritaket, og hvilke momenter som er aktuelle i vurderingen av om fritaket kommer til anvendelse.

Spørsmålet om fritak er ofte aktuell ved omsetning etter at selger er gått konkurs, og har betydning for om kjøper har rett til fradrag for inngående mva.

Ved overdragelse kan det være plikt til å justere mva på kapitalvarer, men her er reglene som gjelder for fast eiendom og driftsmidler forskjellige.

Pris

■ Ordinær pris: 1 000,00 kr

■ Medlemmer: 700,00 kr

Oppdateringstimer

■ Revisor: 1 time skatte- og avgiftsrett

■ Regnskapsfører: 1 time skatte- og avgiftsrett

■ Advokat: 1 time juridisk oppdatering

Kursleder: Hilde Alvsåker

Hilde Alvsåker er redaktør av Avgiftsnytt. Som jurist i Skattebetalerforeningen arbeider hun med mva som spesialfelt. Hun underviser i mva ved Oslo Met og er en flittig benyttet foredragsholder.

Regnskap –Investeringer i aksjer og andeler

mv.

Kurset tar for seg de vanligste formene for enkle investeringer i aksjer og andeler mv.

Kurset omhandler i hovedsak reglene for selskapsregnskapet i små foretak, men også reglene for øvrige foretak blir berørt. Både kort- og langsiktige investeringer omhandles, herunder investering i datterselskap, tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet. Kur set omhandler ikke konsernregnskap, derivater, sikringsbokføring eller IFRS.

I kurset gjennomgås følgende temaer:

■ Definisjon av finansielle instrumenter.

■ Relevante regler i regnskapsloven og god regnskapsskikk.

■ Regnskapsføring ved anskaffelse av aksjer og andeler.

■ Vurdering av aksjer og andeler på balansedagen.

■ Regnskapsføring av utbytte og andre utdelinger.

■ Regnskapsføring ved realisasjon av aksjer og andeler.

■ Dokumentasjon av balansen.

■ Presentasjon i resultatregnskapet og balansen.

■ Krav til noteopplysninger i årsregnskapet.

Pris

■ Ordinær pris: 1 500,00 kr

■ Medlemmer: 1 100,00 kr

Oppdateringstimer:

■ Regnskapsfører: 2 timer finansregnskap

■ Revisorer: 2 timer finansregnskap

■ Advokater: 2 timer juridisk oppdatering

Kursleder:

■ Jan Terje Kaaby

Jan Terje Kaaby er senior manager i BDOs fagavdeling, og er siviløkonom, statsautorisert revisor og autorisert regnskapsfører. Han er anerkjent som en av Norges beste på sine fagfelt.

Bokføring

- Netthandel

Netthandelen har vokst jevnt og trutt over mange år, og mange foretak har kastet seg på netthandelsbølgen. I dette kurset ser vi nær mere på bokføringsmessige problemstillinger knyttet til ulike former for netthandel.

Kurset tar for seg følgende temaer:

■ Definisjoner – netthandel, internettsalg, kontantsalg mv.

■ Dokumentasjon av salg ved ulike typer netthandel

■ Bokføring av ulike typer netthandel i hoved bok og reskontro

■ Eksempel – case

Pris

■ Ordinær pris: 1 500,00 kr

■ Medlemmer: 1 100,00 kr

Oppdateringstimer:

■ Revisor: 2 timer finansregnskap

■ Regnskapsfører: 2 timer bokføring

■ Advokat: 2 timer juridisk oppdatering

Kursleder:

■ Jan Terje Kaaby

Jan Terje Kaaby er senior manager i BDOs fagavdeling, og er siviløkonom, statsautorisert revisor og autorisert regnskapsfører. Han er anerkjent som en av Norges beste på sine fagfelt.

Endringer i kjøpemønstre, måten å tilegne seg ny kompetanse på, økningen av nettkurs og fremveksten av fleksible og kon kurransedyktige abonnementer har ført til at vi nå utvikler og vil lansere et bedre og mer fleksibelt nettkurs-abonnement i slutten av mars.

Abonnementet sørger for at du får oppdateringen du trenger til en rimelig pris – og et tilbud om ekstra påfyll utover dette – uten ekstra kostnader. Ikke stopp ved tilfredsstilt krav til oppdateringstimer, men velg alle kursene du ønsker. Dette blir et tilbud som sørger for at du, eller dine ansatte, vedlikeholder kompetansen dere vil ha.

Kjøp nettkursabonnement å få tilgang på over 150 kurstimer. Nye, alltid tidsrelevante nettkurs vil fortløpende bli inkludert i abonnementet.

Kursabonnementet gir deg tilgang til alle våre nettkurs ut kalenderåret.

Ukedag Dato Sted Hotell

Onsdag 30.11. SKIEN Clarion Collection Hotel Bryggeparken Torsdag 1.12. KONGSVINGER Vinger Hotel Mandag 5.12. FREDRIKSTAD Scandic City Mandag 5.12. GJØVIK Honne Hotell og Konferansesenter Tirsdag 6.12. SANDEFJORD Scandic Park Sandefjord Tirsdag 6.12. HAUGESUND Clarion Collection Hotel Amanda Onsdag 7.12. EGERSUND Grand Hotell Egersund Torsdag 8.12. BERGEN Hotel Norge Torsdag 8.12. STAVANGER Quality Airport Hotel Stavanger Mandag 12.12. OSLO Grand Hotel Tirsdag 13.12. ÅLESUND Scandic Parken Tirsdag 13.12. TRONDHEIM Clarion Hotel Trondheim Onsdag 14.12. KRISTIANSUND Thon Hotel Kristiansund

Torsdag 15.12. MOLDE Scandic Alexandra Torsdag 15.12. HAMAR Scandic Hamar

Fredag 16.12. GARDERMOEN Clarion Hotel & Congress Oslo Airport

Fredag 16.12. DRAMMEN Scandic Ambassadeur (tidl. First)

Onsdag 4.1.2023 OSLO Grand Hotel

Flere nye kurs fra Skattebetalerforeningen

som jobber i et annet land enn de bor i.

September har fått fotfeste når dette skri ves. Kveldene er igjen mørke og kjølige. Skolen er i gang og snart skifter trærne farger. Med høsten kommer også ønsket om kurs.

Skattebetalerforeningen har mer enn 60 digitale kurs som våre nettkursabonnenter i sær nyter godt av. Samtidig har ikke forenin gen laurbærblader vi legger oss på for å hvile. På forsommeren tok fagsjef Rolf Lothe tak i den foreslåtte «stoppregelen» for privat kon sum i selskap. Senere i år holder Knut Sveen kurs om den nye regnskapsloven og GRFS.

Men allerede når du blar i dette magasinet er to helt nye kurs å finne i vårt kurstilbud.

Verdens største land

Mange jobber i verdens største land, utlandet. Kanskje har de eiendom i varmere strøk eller på steder som ligger høyere enn vår egen fjellheim.

Fagsjef Rolf Lothe tar i kurset Utland for seg blant annet kildeskatten for arbeidstakere

– Men det er ikke bare kildeskatt. Det er også et generelt utenlandskurs om man har jobb i utlandet eller om man for eksempel har eiendom i et annet land. Hva gjør man for å føre skatten riktig, sier kursansvarlig Kjell Magne Ryland i Skattebetalerforeningen.

Ryland peker på at kurset i første omgang er vektet på de som bor i Norge, men jobber i andre land. Dette er en stund siden kurset sist stod på menyen.

– Vi får mange spørsmål om temaet, så vi tror dette er et kurs som kan være interessant for mange.

Før sommeren sendte Finansdepartemen tet endringer i ettårs-regelen på høring, dette er også gjenstand for drøftelser i kurset. Dessuten har vi tidligere i år også publisert 11 nye nettkurs, og enda flere står på planen.

Moms på tap

Et annet splitter nytt kurs er det avgifts- og momsekspert Hilde Alvsåker som står for.

Hun tar for seg moms på fordringer.

– Det er nok mye usikkerhet om når man har rett til å endre tidligere beregnet utgående moms, ikke minst i de tilfeller det er tvist om et krav og kunden ikke vil betale. På kurset går vi gjennom vilkårene som må være oppfylt for at selger skal kunne få tilbake innbetalt moms fra staten.

Flere oppdateringer

I tillegg til helt nye kurs, oppdateres også flere av Skattebetalerforeningens kurs løpende. Dette basert på endringer i regelverk eller nye dommer.

Gjennom september kommer det oppda tering i kurs om MVA og næringsvirksomhet. Aksjer og skatt for privatpersoner og Formues fastsettelse av næringseiendom.

Som nevnt kommer det kurs om den nye regnskapsloven denne høsten.

– I tillegg kommer andre kurs på finans området. Dessuten skal vi spille inn kurs om verdsettelse av aksjeselskap med Knut Sveen. Her får vi en del spørsmål som understreker usikkerheten som preger bransjen. Det skal vi gjøre noe med. Her snakker vi om et grunnleg gende kurs.

HOLD DEG OPPDATERT: SKATT.NO/KURS

Kildeskatt, moms på tapte krav og flere andre temaer står i kø når Skattebetalerforeningen forbereder kurshøsten.

Eiendomsskatten

– kommunenes ekstrainntekt

Seks av ti kommuner har eiendomsskatt over hele kommunen. Kun tre av ti er tilhengere av skatten som stadig er gjenstand for debatt. For norske kommuner er dette en viktig inntektskilde for å opprettholde tjenestetilbudet. Samtidig arbeides det i flere kommuner med å holde den på lavt nivå.

Vil redusere eiendomsskatten

Porsgrunn-ordfører Robin Martin Kåss (Ap) mener eiendomsskatten slår skjevt ut. Den tar ikke hensyn til om boligen har wow-faktor eller ei. Det vil han ta tak i, uten å gjøre en omtaksering.

Det går godt for Porsgrunn kommu ne, skal vi tro lokalavisen Varden. Kommunen får millioninntekter fra sine 14,8 prosent av aksjene i Skagerak Energi, og eiendomsskat ten leverer langt over budsjett.

Nettopp den siste inntektskilden ønsker ord fører Robin Martin Kåss fra Arbeiderpartiet å gjøre noe med. Siste skatteoppgjør førte til at Porsgrunn kommune fikk 30 millioner kroner mer enn kommunen hadde budsjettert med.

Hovedårsaken til dette er overgangen fra kommunal taksering av boliger, til å benytte seg av Skatteetatens taksering. Da skiftet skjed de, var de kommunale takstene allerede blitt gamle. Dermed steg verdiene på boligene. Kåss peker på at selv om de kommunale takstene er langt mer nøyaktige, så tar de ikke med verdistigningene. Det er for kostbart, forklarer han, å skulle gjennomføre taksering av kommunens rundt 12.000 boliger som det i dag betales ei

endoms-skatt for.

– Vi visste at omleggingen hadde ført til en god stigning i inntektene fra eiendomsskatt, men utviklingen viste seg å være høyere enn vi trodde, sier Kåss.

Bunnfradraget kompenserer

Samtidig mener han det er ulempe i systemet ved å benytte seg av Skatteetatens vurderinger, de tar ikke for seg alt som gir utslag i boligens verdi. De kommunale takseringene er mer treffsikre, forklarer han, mens Skatteetaten regulerer seg hvert år.

– Det vi har sett er at takstene til Skatteetaten er relativt grovmaskede. De tar ikke innover seg ting som strandlinje, utsikt, støy og vedlikehold. Da vil et slikt bunnfradrag kunne kompensere for dem som mener de er kommet skjevt ut. Samtidig bidrar etatens vurderinger til at vi unngår de ekstreme utslagene. Har man bodd i en bolig i mange år og gjort end

FAKTA:

Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå er det i 2022 i alt 320 kommuner i Norge som har eiendomsskatt. 36 kommuner har valgt ikke å kreve inn dette.

Av de 320 kommunene er det 233 som beskatter bolig og fritidseiendom. I hen hold til loven kan kommunene selv velge å kreve inn eiendomsskatt.

Etter nyttår 2021 kan kommunene skatte

4 promille av eiendommens verdi.

Har nedtrapping av eiendomsskatten i kommunens økonomiplan

ringer som gjør at den stiger i verdi, så vil eta tens takst i liten grad ta opp i seg slike ting. På mange måter kan man si at det er urettferdig. Men det gir forutsigbarhet for skattebetalerne og for kommunen.

Men det gjelder de som har fått for høy takst, sier han.

Porsgrunn kommune tar 4 promille i eien domsskatt. Da stanger kommunen i taket. Det er ikke lov å ta mer. Samtidig innførte kom munen et bunnfradrag på 250.000 kroner i fjor. Nettopp dette bunnfradraget ønsker ordføre ren å øke ytterligere.

– Vi kunne innført høyere bunnfradrag i desember, men det har vi mulighet til det nå, sier Kåss. Han viser til regnestykket sitt som forteller at for hver 250.000 kroner i bunnfra drag vil husstanden få 1.000 kroner mindre i eiendomsskatt.

– Det er en liten håndsrekning selv om det ikke vil dekke alt av utgifter, men jeg tror det er

Ordfører Robin Koss i Porsgrunn

bra. Jeg mener dette er en god måte å begrense eiendomsskatten på. Det ingen skatter opple ves som rettferdig, men det er få ting som gir bedre korrelasjon mellom rikdom og det å eie mye eiendom. Det er generelt uttrykk for god skatteevne. Samtidig er det vanlig at folk eier sin egen bolig.

Vil ikke kutte helt

I tillegg til høyere inntekter enn budsjettert, har kommunens sosiale utbetalinger vært lavere enn antatt. Dermed går mye riktig for økonomien. Kåss understreker at det samtidig er viktig ikke å la høye inntekter gå utover den effektive driften kommunen er avhengig av.

– Men det gir rom for å kunne redusere noe på eiendomsskatten. Det tror jeg er bra, for prisene på mye går oppover, så om noe kan gå nedover er det bra, sier Kåss som selv var med å stemme for innføringen av eiendomsskatt.

For selv om han erkjenner at folk nok kan oppleve eiendomsskatten som urettferdig og en

dobbeltbeskatning, vil han holde på inntekts kilden. Og selv om bunnfradraget økes er det langt ifra slik at Porsgrunn ønsker å gjøre for eiendomsskatten det Bø i Vesterålen gjorde for formuesskatten.

– Vi har aldri tatt mål av oss å være billigst, det kommer vi aldri til å være, men jeg tror man må prøve ikke å ta inn mer enn det man må for å drive kommunen på en god måte. Men heller ikke mindre enn man trenger, da skyver vi kostnadene foran oss.

Endringen han lufter, og som han venter på forslag fra rådmannen er ment å være langsik tig.

Går flertallet i kommunestyret for å øke bunnfradraget, betyr det færre millioner i inntekter neste år. Å øke bunnfradraget med 250.000 kroner koster 12 millioner. Merinntek tene fra i år skal bidra til å finansiere dette, slik at totalinntektene til kommunen er nok til å dekke særlig de økte behovene i eldreomsorgen, forklarer Kåss.

Ikke alle bevisst

I forkant av skattemeldingsperioden ber Skat tebetalerforeningen skattebetalerne om å se ekstra nøye på etatens vurdering av boligen. Dette fordi tallene legges til grunn for eien domsskatten.

Før kommunen gikk over til å benytte Skat teetatens verdivurdering opplevde Kåss liten bevissthet rundt det å sjekke posten for formue og bolig i skattemeldingen. Det har siden endret seg.

– Da giroene kom begynte folk å lure på hvor beløpet stammet fra. Det økte bevissthe ten. Ved overgangen fikk vi enormt med klager. Den førte til at skatten steg, og folk var ikke bevisst hvilken takst som lå i skattemeldingen. Men mange fikk redusert etter å ha klaget. Man skal ikke være redd for å klage.

En ned, en annen opp

Samtidig som Kåss mener det blir for kostbart for kommunen å gjennomføre takst av samtlige helårsboliger i Porsgrunn, har kommunen tatt grep og gjennomført taksering av fritidsboliger og næringseiendom.

– Det gjorde at det ble mindre svingninger, samt at vi prøver å være mest mulig forutsig bare. Denne omtakseringen er mer kompleks. Noen saker er så komplisert at vi ikke vet utfal let av sakene det er klaget på ennå, sier Kåss om skatteklager som er kommet fra næringslivet.

Han viser samtidig til at industrieiendom mer beskattes lavere etter at maskinskatten ble besluttet fjernet i Solberg-regjeringen i 2017. Den gang var anslaget at kommunene ville ha tapte inntekter på 1,2 milliarder kroner i året. Med stor tungindustri på Herøya påvirket dette pengestrømmen til Porsgrunn kommune.

– Det vi ser er at når vi har en grundigere taksering blir skatten høyere.

Selv om kommunen tar grep for å redusere eiendomsskatten er ikke det dermed ensbety dende med lavere kostnader.

Kåss er som de fleste andre bekymret for økt inflasjon, økt strømkostnader, høyere renter og høyere levekostnader. Med en kraftavhengig in dustri kan det slå uheldig ut for sysselsettingen i Porsgrunn.

Skal kostnadene kuttes betyr det ofte lavere sysselsetting. Det fører med seg lavere skatte inntekter og økte sosiale kostnader.

– Vi må se på totaliteten i inntekt og tilbud. Vi har investert mye i vann, og her vil det være behov for mer fremover. Vi forvalter kommu nens verdier i et generasjonsperspektiv. Enten vann og vei eller eierskap i kraftselskap. Det er innbyggernes penger til syvende og sist, avslut ter Kåss.

Har nedtrapping av eiendomsskatten i kommunens økonomiplan

AV MARTIN HUSEBY JENSEN

12millioner kroner i året får Ran daberg kommune i Rogaland inn i eiendomsskatt i året. Disse pengene regnes som frie midler.

De siste tre årene har kommunen gradvis redu sert eiendomsskatten for bolig og fritidseien dom. I skrivende stund er den på 1,95 promille, altså under halvparten av makssatsen.

– Vi er helt på bunn, og så har vi en gradvis nedtrapping av eiendomsskatten i kommunens økonomiplan, forteller ordfører Jarle Bø (Sp) i Randaberg og viser nedtrappingen av eien domsskatten.

Får ny takst

I sommer gjennomførte kommunen nye tak seringer av boliger og fritidseiendommer i kommunen. Tiden var kommet, da den forrige takseringen nærmet seg ti år gammel. Randa berg har i motsetning til Porsgrunn valgt ikke å benytte seg av Skatteetatens beregninger når eiendomsskatten skal sendes ut.

Ordføreren forklarer at Skatteetatens grunnbeløp ikke nødvendigvis gjenspeiler

endringene i markedsverdien, og peker på at et gammelt hus som har hatt mange oppgra deringer ikke vil få riktig eiendomsskatt ut fra sjablongen.

– Med den nye taksten så er det ikke slik at

I Randaberg kommune har de redusert eiendomsskatten tre år på rad. Nå gjennomfører kommunen ny taksering av boligene – stiger verdien så skal ikke det koste skattebetalerne mer.

«Det er ikke slik at vi ønsker å ta inn eiendomsskatt. Derfor er jeg glad for at vi kan redusere den litt.

Ingen planer

kommunen skal ta mer inn i eiendomsskatt. En bolig med rett verdi vil ikke oppleve endringer i eiendomsskatten, snarere handler det om å kartlegge eventuelle feil. Slik at innkrevingen blir riktig. Alle skal betale likt og rett, sier Bø.

Ordføreren er opptatt av at skatten, når den først skal kreves inn, er riktig.

– Vi har ingen ønsker om å øke inntektene fra eiendomsskatten utover økt antall boliger.

Ønsker ikke eiendomsskatt

Da Bø for en del år tilbake satt som varaord fører i kommunen, klarte de å avskaffe eien domsskatten. Men det holdt bare ett år, så var det valg og ny politisk ledelse innførte beskat ningen igjen.

– Det er ikke slik at vi ønsker å ta inn ei endomsskatt. Derfor er jeg glad for at vi kan redusere den litt. Målet er å se om vi klarer å redusere eiendomsskatten ytterligere, slår han fast.

Tidligere hadde kommunen også et bunnfra drag på eiendomsskatten, men det ble fjernet helt. Blant annet fordi det bidro til en skjev deling.

– Vi så at enkeltleiligheter på rundt 60-70 kvadratmeter som kanskje var helt nye og var verdt 6 millioner ikke fikk eiendomsskatt, mens et gammelt hus derimot måtte betale fullt ut.

Det ble ingen sosial profil på bunnfradraget, forklarer ordføreren.

Ordføreren forteller at med bunnfradraget fjernet, begynte arbeidet med å redusere eien domsskatten.

– Vi har vært opptatt av hele veien at vi dri ver inn en skatt som på mange måter kan føles som urettferdig og feil. Vi forstår det, derfor er det viktig at alle betaler riktig og så lavt som mulig.

Anstrengt, men sunn

Det handler om god økonomistyring, sier Bø, og å levere gode tjenester til innbyggerne. Dessuten er det viktig å ha et driftsresultat som sikrer tjenester og fornuftige langsiktige investeringer.

– Randaberg har en anstrengt, men sunn økonomi, så det er ekstremt viktig at vi holder oss til budsjettallene som vedtas, slår ordføre ren fast og fortsetter: – Det går fint om vi hol der det vi lover.

Nedtrapping av eiendomsskatten til tross, det foreligger ingen ambisjoner om at kommu nen skal bli helt fri for eiendomsskatt. Og selv med en nedtrapping utgjør 12 millioner svært lite i en budsjett på like under milliarden.

– Men det bidrar til at vi kan gjøre litt ekstra på noen områder. SB

AV MARTIN HUSEBY JENSEN

En gang var det bare noen titalls kommuner som hadde eiendoms skatt i hele kommunen. Altså kom muner som krever inn eiendoms skatt på bolig og fritidsbolig. I 2007 var det 55 kommuner som krevde dette. Siden har antallet steget til 233 kommuner i inneværende år.

Forbrukerorganisasjonen Huseierne har samlet inn informasjon fra alle 356 kom munene i landet vårt. Huseierne har sett på hvor mye kommunene har budsjettert med i inntekter fra eiendomsskatten.

Foreløpige tall fra SSB viser at det i fjor ble krevd inn 7,58 milliarder kroner i eiendoms

Antall kommuner som krever inn eiendomsskatten har økt betraktelig de siste

15 årene. Borte blir skatten neppe.

Ordfører Jarle Bø (Sp) i Randaberg .

om å kutte i eiendomsskatten

skatt. Ifølge Huseierne er det i år til sammen budsjettert med 8,02 milliarder kroner i inn tekter fra eiendomsskatten. Altså en økning på 439 millioner kroner fra i fjor.

– Det er en kraftig økning og en utvikling vi ikke liker. Det bør ikke være eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig og det bør heller ikke innføres statlig eiendomsskatt. Boligen er folks hjem, ikke et skatteobjekt, sier generalsekre tær Morten Andreas Meyer i Huseierne til egen nettside.

Skatteinntektene øker

Tallene synes ikke å bli lavere, selv om noen kommuner forsøker å ta grep for å redusere eiendomsskatten. Ifølge Huseierne viser tallene de har hentet inn at eiendomsskatten i 2025 vil bringe inn 8,6 milliarder kroner i inntekter.

I alt 104 kommuner benytter seg av Skat teetatens formuesverdi når eiendomsskatten skal beregnes. Økt eiendomsskatt i disse kom munene skyldes i stor grad økte boligprisersom i Oslo, Bergen og Trondheim. I hovedsta den alene er det ventet at eiendomsskatten fra 2021 til 2022 stiger med 73,5 millioner til 720 millioner kroner.

Ingen kuttplaner i Oslo

I Oslo utgjør inntektene fra eiendomsskatt

1.670 millioner kroner i 2021, eller omtrent

2 prosent av driftsregnskapet. Finansbyråd Einar Wilhelmsen peker på at innføringen av eiendomsskatt i 2016 ble gjort for å øke tjenes tetilbudet til innbyggerne.

– Ifølge kommuneloven skal årsbudsjettet settes opp i balanse og være realistisk. Der som kommunen slutter å kreve inn eiendoms skatt må planlagte utgifter kuttes tilsvarende. Byrådet har høye ambisjoner for kommunens tjenestetilbud og har ingen planer om å kutte i verken tjenestetilbudet eller eiendomsskatten, sier Wilhelmsen til Skattebetaleren.

Han viser til at det ikke foreligger noen pla ner om å endre på kommunens opplegg for eiendomsskatt. Oslo har i dag bunnfradrag på inntil 4 millioner kroner per boenhet, samt at kommunen benytter seg av en skattesats på 3 promille.

Vil gi lavere tilbud

– Er det noen vei, tror du, utenom eiendoms skatten for de kommunene som ennå ikke skattleg ger bolig og fritidseiendom?

– Det enkelte kommunestyret må selv be stemme om det ønsker å kreve inn eiendoms

skatt og hvilket nivå og profil de ønsker å ha på en eventuell skatt. Eiendomsskatten er imid lertid en av svært få muligheter en kommune har til å øke sine inntekter for å heve tjeneste tilbudet i kommunen. Uten eiendomsskatt må en kommune ha et noe lavere tjenestetilbud til innbyggerne sine enn den ellers ville hatt, sier finansbyråden.

– Dette byrådet har tatt den politiske kost naden ved å gjeninnføre eiendomsskatt i Oslo for å kunne øke tjenestetilbudet til kommunens innbyggere. Vi har for øyeblikket ingen planer om å fase ut eiendomsskatten.   SB

«Eiendomsskatten er imidlertid en av svært få muligheter en kommune har til å øke sine inntekter for å heve tjenestetilbudet i kommunen.

Kommunene bør

ikke ha en hvilepute

Eiendomsskatt engasjerer norske skattebetalere. Den oppleves som urimelig og som en dobbeltbeskatning. Skattebetalerne har allerede betalt skatt på inntektene som brukes til å finansiere kjøp av eiendom.

I2017 gjennomførte VG en meningsmåling som viste at 56 prosent av de spurte sa nei til eiendomsskatt. Bare 27,8 prosent av de spurte var for denne skatten. Skat tebetalerforeningen gjennomførte et par år tidligere en lignende undersøkelse, da sa 77 prosent av de spurte nei til økt skatt på bolig.

Gjennom de siste ti årene har vi sett at kom munenes inntekter fra eiendomsskatt øker. Mens kommunene krevde inn 8,9 milliarder kroner i 2013, ble det i 2020 krevd inn 14,8 milliarder kroner. Det tilsvarer en økning på 66,3 prosent.

I den samme perioden har antall kommuner med eiendomsskatt i hele kommunen økt fra 177 til 233 kommuner.

Nesten 82 prosent eier sin egen bolig. Dette er et resultat av en villet politikk hvor bolig har vært skattefavorisert. Langt høyere enn vi ser i andre land. Det bidrar til trygghet og stabilitet for den enkelte. Lav skatt på bolig bidrar til at vi velger å eie boligene våre.

Å argumentere for at eiendomsskatten bi

drar til et robust skattesystem, holder heller ikke. I Norge betaler de aller fleste skatten de skal, derfor er heller ikke eiendomsskatten et nødvendig onde.

Skattebetalerforeningen ser også at eien domsskatten rammer skjevt. Den tar ikke høy de for lånegraden på boligen. Eiendomsskatten skjelner ikke på om boligen er kraftig belånt eller om den er gjeldfri. På toppen av dette gir ikke bolig noen avkastning som kan finansi ere skatten, dermed er eiendomsskatten størst problem for dem med lavest inntekter. Vi ser at kostnadene knyttet til eiendomsskatt også lem pes over på leietakere i form av økte leiepriser.

Det problematiske er at eiendomsskatten fort blir en hvilepute for norske kommuner. Skattebetalerforeningen ser positivt på at en kelte kommuner reduserer denne kostnaden for innbyggerne sine. Enten det er gjennom økt bunnfradrag eller redusert promille i skatt. Samtidig ser vi at flere kommuner velter drifts kostnadene sine over på innbyggerne i form av høyere skatter. Det begrenser i hvilken grad

kommunene sørger for effektiv drift og unød vendig sløsing av skattepengene.

Når kommunene sier at inntektene fra eien domsskatten er øremerket den ene eller andre kostnaden, blir vi sittende igjen med spørsmå let: Hvorfor det? For kommunene har et ansvar om å opprettholde tjenester for sine skattebe talere, uavhengig av eiendomsskatten. Da blir den som nevnt en hvilepute.

I fjor droppet to mindre kommuner eien domsskatten, en kommune innførte den. Igjen er det bare noen og 30 kommuner som ikke krever inn eiendomsskatt på bolig og fritids eiendom.

Skattebetalerforeningen anerkjenner at ei endomsskatten har hjulpet mange kommuner med å få orden i økonomien. Samtidig ser vi at mange av landets kommuner heller ikke holder budsjett. Enten det er på kostnadssiden eller på inntektssiden.

Fremfor økt og utvidet eiendomsskatt øn sker vi økt og utvidet økonomikontroll. Det bør også landets kommuner ønske seg. SB

Statsråd Ola Borten Moe etterlyste blomster fra Skattebetalerforeningen etter å ha kuttet kostnadene i NTNUs nye campusutbygging. Han mener det er behov for en prioriteringsdebatt om offentlig pengebruk.

Mener Norge trenger prioriteringsdebatt om pengebruken

Med stadig strammere økonomi og tøffere prioriteringer i samfunnet for øvrig, mener statsråd Ola Borten Moe at det er god grunn til å prioritere også hardere når skattebetalernes penger skal benyttes.

AV MARTIN HUSEBY JENSEN

FOTO: SENTERPARTIET

–H

va, har du ikke med blom ster, sier forskningsmi nister Ola Borten Moe til undertegnede når vi møtes i departementet i Oslo sen trum. Statsråden smiler underfundig i det han setter seg i sofaen på andre siden av bordet.

I midten av august ble han intervjuet av kunnskapsavisen Khrono om hva han var mest fornøyd med i sin tid som forsknings- og høy ere utdanningsminister. Borten Moe viste blant annet til hvordan han grep inn byggeprosjektet for NTNUs nye campus i Trondheim og fikk re dusert byggekostnadene kraftig.

– Jeg synes egentlig jeg fortjener blomster fra Skattebetalerforeningen, sa statsråden tre uker før møtet med ham finner sted.

– Jeg visste svaret om blomstene før jeg stilte spørsmålet, sier Borten Moe mens han skjen ker kaffe. – Det er en spissformulering for å il lustrere et poeng. Ett til enhver tid enkelt og sunt poeng om at vi som sitter i regjering har et ansvar for å sørge for at vi får mest ut av pengene vi har til disposisjon. Det er snakk om penger som du og jeg har betalt inn over skat teseddelen. Vi bør behandle disse pengene med respekt.

– Synes du kolleger opp gjennom tidene har vært flinke til det?

– Jeg tror at vi Norge har godt av en reell prioriteringsdiskusjon fordi vi har penger som er lett tilgjengelig. Det gjelder ikke bare i re gjering, men i alle våre offentlige system. De pengene vi bruker er hardt opptjente skatte- og avgiftspenger, men vi har i Norge også stort til fang av grunnrente og superprofitt som egent lig er gratispenger i systemet. Fra blant annet olje og gass, og vannkraft. Det har gjort at prio riteringsdiskusjonene i Norge er blitt tatt let tere på enn i mange andre land, sier statsråden.

Ny økonomisk hverdag

Han mener at i den situasjonen som nå utvi kler seg i markoøkonomien er det sunt for den norske offentlige pengebruken. Med stadig høyere priser, høyere rente og et overopphetet finansmarked er det rom for strammere prio riteringer.

– Det er ingen kapasitet i økonomien. Nesten alle er i jobb, så det er ingenting å hente der. Det er økte kostnader for alle oss som bor her, i tillegg går renten opp. For første gang siden slutten av 1990-tallet er ikke løsningen å bruke mer oljepenger. Det er en ny situasjon for det politiske systemet og det er en ny situasjon for den norske offentlighet. Offentligheten og vi som innbyggere har vent oss til at dersom en krise oppstår, så er staten der og plukker opp regningen. Det går ikke lenger. Det er kontra produktivt å hive offentlige penger inn i den situasjonen vi er i nå, det vil gjøre situasjonen

OLA BORTEN MOE

vondt verre, slår han fast.

Derfor mener statsråden at vi sitter igjen med en reell prioriteringsdiskusjon knyttet til offentlig pengebruk. En diskusjon som i større grad ligner på den virkeligheten alle land rundt oss befinner seg i.

Ville du brukt egne penger?

Borten Moe mener at fellesskapets penger skal benyttes så effektiv som mulig. Altså handler det om å få mest mulig ut av hver krone. Samti dig må det vises måtehold. Statsråden mener en god inngang på det er å ha som utgangspunkt å forestille seg at midlene som benyttes er ens egne skattepenger.

– Spørsmålet som er naturlig å stille er at dersom du selv hadde måtte betale for prosjek tet, ville du da brukt pengene på dette formålet. Dette må også følges opp i praksis. Så om man ser prosjekt, systemer eller strukturer som er unødvendig kostbare, eller som har unødven dig høye transaksjonskostnader, eller dersom vurderingen av prosjektet er slik at man ikke får igjen verdiene som settes inn - da må du inn og justere eller kutte, slår han fast og viser til at det var nettopp dette som skjedde med prosjektet på NTNU.

Prosjektet hadde ifølge statsråden en ufor klarlig høy enhetskostnad som det var mulig å gjøre noe med.

– Da er jeg fornøyd.

– Man blir nødvendigvis ikke populær av å kutte.

– Er du sikker på det? Hvem er mot å spare penger?

Ingen må gå

– Tas det for lett på kostnadene, altså er vi så på oljesteroidene at vi går med skylapper når skat tebetalernes penger brukes?

– Jeg tror det er sunt for oss alle å stramme inn. Både i privat og offentlig sektor. Det er mange involvert i store prosjekt og mye kan skjære seg. Samtidig er det underveis fair å si i Norge at vi kanskje er blitt litt fartsblinde over tid. Det er ingen kritikk, men en refleksjon over utviklingen i samfunnet, sier Borten Moe.

Borten Moe viser til tidligere prosjekt som sprakk. Deriblant oljeraffineriet på Mongstad som i budsjettprognose viste en sprekk på 4 milliarder kroner (tilsvarer én Mong) som det ble kraftig bråk rundt, og hvor adminis trerende direktør og styret gikk av. Det viste seg senere å bli en god investering for Norge. Statsråden spør hva som skal til i dag for at et styre vil trekke seg.

– Det skjer ikke. Ta t-banen med 8 kilometer fra Majorstua til Fornebu som sikkert vil koste over 30 milliarder. Den blir jo bygd. Det blir bråk, men ingen mister jobben. Vi stiller ingen til ansvar for budsjettsprekker.

«Ting sprekker absolutt og relativt med enorme beløp… og det er jo ikke greit. Vi har som samfunn utviklet en toleranse for at det skjer, og så går verden videre. Det er den letteste måten å takle det på, og det er blitt en del av norsk virkelighet.

Listen over prosjekter som ender med bud sjettsprekk er lang. Det viser arbeidet med å gjennomgå listen over mulige kandidater til Sløseriprisen. Listen er lang og mye lenger enn vi får tid til i vår samtale med statsråden og len ger enn det er plass til i denne artikkelen. Også i hans egen sektor. Det var også en av grunnene til at han avsatte styret i Forskningsrådet etter at de styrte rådet mot et milliardunderskudd.

– Ting sprekker absolutt og relativt med enorme beløp…og det er jo ikke greit. Vi har som samfunn utviklet en toleranse for at det skjer, og så går verden videre. Det er den let teste måten å takle det på, og det er blitt en del av norsk virkelighet.

Samtidig mener Borten Moe at det ikke er slik at iveren etter å sette i gang prosjekter trumfer gjennomgang og kvalitetssikring. I praksis mener han at det brukes veldig mye penger på konsulenter for å sikre kvaliteten i prosjektene. Tidvis, mener han, kan det være kontraproduktivt gjennom at man ikke går i markedet på riktig tidspunkt for å hente inn tilbud og dermed ikke utfordres prosjektene på det han mener er de riktige og viktige tingene.

Dyrt å gjøre alt fra bunnen av Borten Moe mener NTNU er et eksempel på dette. Gikk prosjektet tidligere i markedet og utfordret entreprenørene i hvordan de kunne optimalisere prosjektet, ville kostnadene vært lavere.

– Sagt med andre ord: Grunnen til at biler er relativt billig er fordi de serieproduseres med standardiserte løsninger. Hadde du tegnet bilen selv og sendt den til Mercedes for å få dem til å produsere denne, så ville det kostet skjorta. Og det er litt det vi holder på med innen bygg. Jeg tror ikke svaret er enda mer rigide syste mer for kvalitetssikring, men heller å utfordre byggebransjen for å utløse innovasjon og bygg kvalitet.

Borten Moe mener at de som forvalter of fentlige penger i stor grad er dyktige folk. Han tror at det noen ganger handler om systemer, men fremfor alt kultur og normer.

– Når penger er lett tilgjengelig, så blir de brukt, slik er det i privatøkonomien vår også. Har du enorm vekst over tid så legger man også til seg andre vaner. Det er veldig menneskelig. Spørsmålet er om den norske butikken kan dri ves mer effektivt enn den gjøres nå. Jeg over bevist om at det kan den.

Statsråden peker på statsbudsjettet som i inneværende år har 1.100 milliarder kroner på utgiftssiden. Det er omtrent på samme størrelse med det Sveriges statsbudsjett er på, bortsett fra at Sverige har dobbelt så mange innbyggere som Norge. Sammenligner vi med Finland som har 150.000 flere innbygger enn Norge, er statsbudsjettet på 640 milliarder kro

ner. Nesten halvparten av det norske.

– Det er ingen som reiser til Finland og ten ker at det er et dårlig land. Det er same-same på en måte. Det er den nordiske modellen.

Enorme budsjetter

Med stadig flere pensjonister og mindre barne kull, vil kostnadssiden øke ytterligere.

– Det fremtiden finansdepartementet i flere år har varslet at vil komme, er her snart. Skal vi sikre fremtiden må vi sørge for effektiv penge bruk i dag. Det er ikke noe mål å halvere stats budsjettet vårt, men vi kan bruke Finland som referansepunkt til hvordan vi kan bruke pen gene mer effektivt. For oss som har alle disse pengene er det fornuftig å kikke over grensa for å se hvordan vi kan være mer effektive. For blant annet å frigjøre kapasitet.

– Tror du det er tverrpolitisk enighet om å strupe pengebruken?

– Nei, det er det ikke.

– I regjeringen?

– Ja, og det er varslet at statsbudsjettet i år ser annerledes ut enn tidligere. Det blir stram mere

Hvilke prosjekter ville statsråden ha stanset om han kunne? Fornebubanen ville nok vært fristende. Og rundt Oslo mener han det er mye potensiale.

– Det hagler med tosifrede milliardprosjekt rundt Oslo som sprekker på budsjett. Både stat lige og kommunale. Det er absurde beløp vi snakker om. Og så er disse enten avgiftsfinan siert eller så er de skattefinansiert. Summene er enorme. Vi kan snu på det, hadde du visst at Fornebubanen ville koste 30 milliarder kroner, ville du da ha bygget den? SB

– Trolig redusert skatt på lavere inntekter

AV MARTIN HUSEBY JENSEN

– Hvilke forventninger har dere til at regjeringen endrer på skattesatsene?

– Vi må ta utgangspunkt i Hurdalsplattfor men der Regjeringen også varsler sin skattepolitikk for perioden. Samtidig har det kommet signaler om at deler av politikken i plattformen ikke vil bli gjennomført på grunn av at ram mebetingelsene har endret seg. Det er usikkert i hvilken grad dette får betydning for skattepolitikken. Regjeringen vil trolig fortsette å redusere skatten på lave inntekter, inkludert lønnsinntekter. Regjeringen og SV har også innført et nytt trinn i trinnskatten, og dermed økt skatten på høye lønnsinntekter.

– I den økonomiske situasjonen landet befinner seg i, bør skattefradragene justeres - i så fall hvor dan?

– Generelt bør skattegrunnlagene være så brede som mulig, slik at satsene kan holdes lave. Skattepolitikken er dessuten ikke så godt egnet for kortsiktige endringer ut fra den øko nomiske situasjonen. Det er viktigere å ha et godt utformet skattesystem som står seg over tid. Et effektivt skattesystem med brede grunn lag og lave satser gjør at de automatiske stabili satorene får virke best mulig, dvs. at skatteinn

tektene går ned i nedgangskonjunkturer og opp i oppgangskonjunkturer, selv om skattereglene ikke endres.

– Satsen på marginalskatt på lønn 53,9 prosent, og på utbytte 49,5 prosent. Hvor sannsynlig er det at denne økes?

– Vi mener at ingen av disse marginalskatte satsene bør økes. Høyere marginalskatt på lønn kan få konsekvenser for arbeidstilbudet. Opp justeringsfaktoren på utbytte ble økt betydelig i 2022. Sammen med økningen i formuesskatten, innebærer dette en betydelig skatteøkning på norsk, privateid næringskapital. Det er uheldig. I tillegg medfører den høye satsen på utbytte (aksjeutbytte og gevinster mv.) sammenlignet med andre kapitalinntekter, spenninger i sys temet, noe Finansdepartementet også pekte på da forslaget om økt oppjusteringsfaktorer ble lagt frem i fjor høst. Det ble påpekt at utbytteskatten ikke burde økes ytterligere før man har vurdert nærmere hvor store satsforskjel ler skattesystemet tåler, også mellom utbytte og andre kapitalinntekter.

– Formueskatten er gjenstand for debatt og delte meninger, hvor går grensen for hvor mye den skal økes? Og hva med modell på arbeidende

kapital - hva forventer dere her?

– Vi mener grensen allerede er nådd. Formu esskatten ble økt betydelig i år. Høyeste skat tesats er nå på 1,1 prosent. Den største skatteskjerpelsen kom på næringsrelatert kapital, der verdsettelsesrabatten samtidig ble redusert fra 45 til 25 pst. I Hurdalsplattformen ble det vars let at verdsettelsesrabatten skal ned til 20 pst. Det håper vi ikke skjer. Formuesskatten vil nå sammen med annen skatt på kapital medføre en svært høy beskatning av norskeid nærings kapital. Endringene medfører dessuten at for skjellen i beskatning av investeringer i egen bo lig og næringsvirksomhet øker ytterligere. Det er uheldig at skattesystemet stimulerer til in vesteringer i bolig fremfor næringsvirksomhet.

– I hvilken grad tror dere vi vil se endringer i moms- og avgiftsregimet?

– Her vet vi ikke mer enn det som er varslet enten i Hurdalsplattformen eller på andre må ter. For eksempel vil det bli innført merverdi avgift på el-bil (verdien over 500 000 kroner).

Dette er en endring vi støtter. Etter hvert som bilparken i større og større grad består av nul lutslippsbiler, blir også inntektstapet for staten ved el-bilfordelene større og større. SB

Vi stilte NHOs sjeføkonom Øystein Dørum noen spørsmål om hvilke forventninger han har til statsbudsjettet og skattene.

Formuesskatten er urimelig og gal

Igjen flytter formuende skattebetalere ut av Norge på grunn av høyt skattetrykk. Formuesskatten bør byttes ut med andre løsninger, mener noen. –Vi skal passe oss for tiggere i dress.

FORMUESSKATTEN:

Skatt på kapitalbeholdning.

■ Formueskatt har vært i tilbakegang siste 20 årene. I dag er Norge sammen med Frankrike, Sveits og Spania eneste landene med formuesskatt i Europa.

For inntektsåret 2022 økte skattesatsen til staten:

■ Skattebetalere med formue over 1,7 millioner kroner betaler 0,7 prosent til kommunen og 0,25 prosent til staten.

■ Skattebetalere med formue over 20 millioner betaler 0,7 prosent til kommunen og 0,4 prosent til staten.

■ Verdsettelsesrabatten er endret over tid. I 2021 var den på 45 prosent. I 2022 er den på 25 prosent.

Imidten av august ble det klart at en av Norges rikeste menn Kjell Inge Røkke melder flytting ut av Norge til Sveits.

– Jeg har valgt Lugano som mitt nye bosted – det er verken billigst eller har de laveste skattene, skrev Røkke i et brev til medarbeidere og aksjonærer.

Dagens Næringsliv skriver dagen etter at flyttingen ble kjent at Røkke betalte 175 mil lioner kroner i personlig skatt i 2020. Det gjør ham til landets største skattebetaler. Ifølge avisen har Røkke betalt drøye 1,5 milliarder kroner i skatt de siste 13 årene.

Finansavisen har beregnet at Røkke for inneværende inntektsår må betale 360 millio ner i formuesskatt. For å finansiere dette har Røkke tatt utbytte på 612 millioner kroner, som igjen skattlegges med 250 millioner kroner.

Flere flytter ut

Dermed føyer Røkke seg i rekken av formu ende nordmenn som flytter ut av landet. Sist var Bjørn Dæhlie som i februar kunngjorde at han flyttet til Sveits.

I kjølvannet av Røkkes utflytting er det kom met flere reaksjoner fra politisk hold.

– Folk må velge hvor de vil bo, og jeg vil ikke kommentere enkelttilfeller. Men å flytte til ut landet for å slippe skatt i Norge mener jeg at er ugreit. Den norske modellen er bygget på et spleiselag, sier statsminister Jonas Gahr Støre til VG.

Jeg mener det ikke er synd på Røkke. Men det er en utfordring for mange at de må ta

ut store beløp av selskapene sine for å betale formuesskatt, understreket Høyre-leder Erna Solberg overfor E24.

i prinsippet knyttet til formuesbeskatningen.

– Den er urimelig og gal, og så er den lite effektiv. Formuesskatten skiller mellom nord menn og utlendinger, da vil avkastningen gå marginalt ned i norske selskap sammenlignet med de som bor i utlandet. Det er feil, slår han fast.

Hegnar peker på at en skjevhet i dagens ord ning er at investorer og industrieiere skattleg ges for eierposter uavhengig av om selskapet tjener eller taper penger. I så måte mener han det faller seg naturlig å se mot utlandet.

– Det er tre land i verden som har formu esskatt. Dersom dette hadde det vært en god måte å skattlegge på ville alle andre land også gjort det. Sverige ga opp formuesskatten. Du blir beskattet for at du har en eierandel, ikke utifra hva du tjener. Det slår tøffere ut enn hva folk tror, sier Hegnar.

Forventer høyere skatt

Svenskene avskaffet formuesskatten i 2007.

Trygve Hegnar forventer at flere med store formuer vil flytte fra Norge i tiden som kommer på grunn av formuesskatten.

FOTO: MARTIN HUSEBY JENSEN.

EXIT-SKATT

■ Gjelder for personer som har flyttet til utlandet og har urealiserte gevinster eller tap på mer enn 500.000 kroner.

■ Om gevinst eller tap realiseres før det er gått fem år, blir beløpet skattepliktig i Norge.

■ Skjer realisering etter fem år, vil salg være skattefritt.

■ Skattyter skal i perioden på fem år ha fast opphold i utlandet og ikke oppholde seg i Norge i perioder på mer enn til sammen 60 dager.

■ Verken skattyter eller nær familie skal disponere bolig i Norge i denne tiden.

Dette gjorde landet for å tiltrekke seg mer risi kovillig kapital og på den måten sikre små og mellomstore selskap. I 2006 hentet den svenske stat inn 5 milliarder fra skatteordningen. En del mindre enn i Norge hvor inntektene fra for muesskatten har gradvis økt. For inntektsåret er formuesskatten økt med 0,10 prosentpoeng til 0,95 prosent.

– Og så øker man satsen og tar bort rabatter. Skattesatsen er økt kraftig de siste årene og det kommer til å bli verre, sier Hegnar.

I forkant av budsjettforhandlingene har finansminister Trygve Slagsvold Vedum og statsminister Jonas Gahr Støre varslet om et stramt budsjett.

– Forventer du ytterligere streng formues skatt i budsjettet?

– Jeg er sikker på at det blir strengere.

Flere vil nok flytte Hegnar forventer at vi kan se at flere med stor formue vil flytte ut av Norge som følge av den

«Det er tre land i verden som har formuesskatt. Dersom dette hadde det vært en god måte å skattlegge på ville alle andre land også gjort det.

høye skatten.

– Hvis formuesskatten økes ytterligere, vil nok flere flytte. Jeg kan også tenke hvem, men det skal jeg ikke spekulere i her. Det er flere som har flyttet over kort tid. Det er ikke lenge siden Dæhlie flyttet. Det er en jevn strøm hele tiden og det vil øke. De kan for eksempel flytte til Sverige, der er det ingen formuesskatt, gjen tar han.

Så hva er løsningen? Regjeringen vurderer å se på en såkalt exit-skatt (se faktaboks), og de ser på mulighetene for å utvide 5-årsregelen. Kanskje til å vare i 13 år. Det får Hegnar til å stusse.

– Jeg mener det er rart at gevinsten på aksjer som du ikke har realisert skal skattlegges den dagen man flytter ut, eller så må vente i fem år for da er det ikke lenger skattepliktig. Jeg synes kanskje ikke det er opplagt at det er Norge som skal ha skatteinntektene når man har bodd fire år i et annet land.

– Hvordan skal vi i så fall forhindre utflytting?

– En løsning er å øke selskapsskatten fra 22 til 25 prosent. Det er bedre å bli beskattet på gevinsten i selskapet enn eierposten man eier. Noen vil si at et alternativ er å øke utbyt teskatten med 2 prosentpoeng mot ikke å ha formuesskatt. Da vil nok flere bli boende i Nor ge. Ulempen er at det er de mest innovative og som setter i gang nye ting, det er de som stikker av. Vi burde jobbe for å holde på disse folkene.

Uventet flyttemelding

Forfatter og prosjektleder Mathilde Fasting i Civita forteller hun ble overrasket da nyheten om Kjell Inge Røkkes flytting ble kjent.

– Når Røkke flytter da er det alvor. Jeg hadde ikke trodd han kom til å gjøre det. Både med tanke på de gangene han har uttalte seg og sin relative tilknytning til Ap politisk. Mange ville trodd han var en av dem som ville bli i Norge, sier hun til Skattebetaleren.

Hun peker på at det er de siste årene at Røkke har betalt formuesskatt. Nå må han

dessuten ta betydelig utbytte for å betale for muesskatten. Over en million i skatt hver dag. Samtidig har selskapene hans betalt skatt.

– Jeg er overrasket over at han flyttet så fort, men jeg er ikke overrasket over at folk flytter ut for å omgå formuesskatten generelt, sier Fas ting og legger til:

– Litt spøkefullt kan man si at Kjell Inge Røk ke gjør Norge en tjeneste ved å flytte ut. På den måten slipper Aker-selskapene å betale store utbytter for at han skal kunne betale formues skatten. Over de neste ti årene kan det føre til at Aker-selskapene sparer opp mot 8 milliarder kroner som kan gi mer kraft til finansielle mu ligheter, sier hun.

Flytter ikke at og fram Fasting mener enkelte politikere begår «news peak» når de sier at Norge har lav kapitalbe skatning.

– I fjor så jeg nærmere på hvordan kapital beskatningen slår ut for næringsvirksomhet.

Mathilde Fasting mener det er grunn til å se på andre skattemodeller som kan gi staten inntekter fremfor formuesskatten.

FOTO: CF-WESENBERG/KOLONIHAVEN.NO

Isolerer vi delen av befolkningen som eier næ ringsvirksomhet er vi helt i tetsjiktet og etter den siste innstrammingen er vi nok på topp i OECD. Tar vi med folks ordinære formue som eiendom er snittet lavt, men det blir ikke riktig å benytte dette som eksempel når vi snakker om kapitalbeskatning.

Om å utvide 5-årsregelen mener Fasting ikke er nevneverdig heldig.

– Vi har vel ikke sett et rush av nordmenn som flytter hjem igjen når de først har flyttet. Tror vi virkelig disse personene hopper frem og tilbake over landegrensene? Min hypotese er at de ikke kommer tilbake. Om de innen EUregler kan forlenge, så må de gjerne vurdere det. Da får de i hvert fall folk til å flytte ut. Men da oppstår også et nytt dilemma, for på sikt er det ikke sikkert at vi vil se arbeidsplassene de har bygget opp blir igjen i Norge. Det er grunn til å anta at investeringsperspektivet endres for de som bor ute. De investerer i områder de kjenner best, altså der de oppholder seg.

Foreslår utvidet eiendomsskatt

Civita mener det er behov for å se på andre løs ninger. Utbytteskatten er grei, mener de, men i stedet for formuesskatten er det grunn til å heller se på en utvidet næringseiendomsskatt.

– Dersom denne utformes riktig, for det er mye verdier som ligger i fast eiendom, vil det også bidra til å rette opp skjevheten mellom utenlandske og norske eiere. På denne måten

vil utenlandske investorer som har eiendom i Norge også kunne skattlegges, sier Fasting og peker mot andre land hvor dette praktiseres.

– Rettferdigheten i et slikt system ligger i at man beskatter noe man ikke kan flytte, og det blir ikke urettferdig belastning for noen eiere. Og likviditetsmessig slipper man at eiere må ta utbytte fra selskapet for å betale en person lig skatt.

Fasting viser til at provenyet fra formues skatten har fordoblet seg fra 2021. Samlet er formuesskatt og utbytteskatt for inntektsåret 2022 er estimert til 47 milliarder. Av dette ut gjør nominell formuesskatt 15,2 milliarder, det er en økning på 8 milliarder fra 2021.

– I overkant av 420.000 personer betaler for muesskatt, 92 prosent av disse har formuer på under 10 millioner. Mange av dem betaler ikke de store millionbeløp.

Arveavgift uten dødsfall

En såkalt «exit-skatt» som enkelte har tatt til orde for, tror hun heller ikke er en god løsning.

– Begynner de å true med en exit-skatt –altså skatt på opparbeidet fortjeneste når man flytter – jeg vet ikke om det er mulig, det vil uansett være veldig spesielt å gjøre det. Det blir som å kreve en gigantisk arveavgift og så er ikke vedkommende død. Det spørs om det er en god løsning.

– Kanskje kommer skatteutvalget til å se nærmere på dette, sier hun.

– Vi skal vokte oss for tigger i dress, mener fagsjef Andreas Halse i Tankesmien Agenda.

«Det er også veldig mye som tyder

formuesskatten

godt.

staten kutter

formuesskatten, må inntektene hentes andre steder.

NOEN ANDRE SOM HAR MELDT FLYTTING

■ Reder John Fredriksen meldte flytting til Kypros i 2006

■ Eiendomsinvestor Tord Ueland Kolstad fra Bodø meldte flytting til Sveits dagen etter Kjell Inge Røkke.

■ Konsernsjef Christian Sinding i inves teringsselskapet EQT Partners flyttet til Sveits i 2014.

■ Styreleder og eier av Viking Cruises, Torstein Hagen flyttet fra Norge i 1966. Bor i Sveits.

■ Investor og styrelder Stein Erik Hagen i Orkla/Canica bor i Sveits.

■ Styreleder Caroline Hagen Kjos i inves teringsselskapet Canica flyttet til Sveits i 2009. Canica er største eier i Orkla ASA.

■ Skistjerne og gründer Bjørn Dæhlie meldte flytting til Sveits i februar 2022.

■ Dyreparken-eier Per G. Braathen bor i Storbritannia.

Det blir den ikke om vi samtidig skal skjerme kapitalinntekter fra beskatning.

Halse mener at forslag om å øke utbytteskatt for å redusere eller fjerne formuesskatten ikke er foreslått fordi det er en god deal for staten.

– Dette er ikke foreslått av omtanke for statskassen eller veldedighet, men mange går kreativt til verks for å redusere kapitalbeskat ningen, påpeker Halse.

Må bidra mer

Han er enig i at eiendomsbeskatningen skal styrkes, men ikke at den skal erstatte formu esskatten.

– Nå står vi i en situasjon hvor mange sliter med å få ting til å gå rundt. Skal vi da fjerne eller redusere skattetrykket er ikke det for milliardærer, men for vanlige folk, sier Halse og legger til: Den er rar denne omsorgen for de rike når andre sliter med å få endene til å møtes. Det er en gal prioritering å fjerne formuesskatten.

– Enkelte forventer mulig økning av formu esskatten i kommende statsbudsjett, er det en løsning?

Misforstått omsorg

Fagsjef Andreas Halse i Tankesmien Agenda

skrev nylig kronikken «Kjære Høyre, se opp for tiggere i dress» i Aftenposten. Her pekte han på at «Manglende budsjettdisiplin og sosialisme for næringslivet er en åpenbar fare for norsk velstand og verdiskaping på lang sikt.»

Halse sier til Skattebetaleren at det har vært mye fokus på hvor mye Røkke betaler i skatt eller ei, men mindre på at han også har vært dyr i drift for staten. Halse peker på at Røkke har kostet starten dyrt helt fra at vi subsidierte ombyggingen av amerikanske fiskebåter på 80tallet til Aker-transaksjonen på 2000-tallet som førte til milliardtap for staten. De store skat tekuttene han fikk gjennom ved den såkalte oljeskattepakken er et siste eksempel.

– Han har hatt god tilgang til fellesskapets midler. Det har blitt dyrt. Vi skal passe oss for tiggere i dress. Her er høyresiden i norsk poli tikk sårbare, men også venstresiden må passe seg for rikinger som fremstiller seg som filan troper og sosialdemokrater. Røkke har hatt gode tider med en raus velferdsstat for kapita lister av riktig type.

– Formuesskatten fungerer godt

Halse mener at skattenivået ikke kan planleg ges etter enkeltpersoners flyttemønstre.

– Det er også veldig mye som tyder på formu esskatten fungerer godt. Dersom staten kutter i formuesskatten, må inntektene hentes andre steder. Personskatten på inntekt bør være så lav som mulig for folk med vanlige inntekter.

– Jeg er for å se på måter å flytte mer av skat tetrykket fra arbeid til kapital. Om for mueskatten bør økes eller ikke nå må ses i sam menheng i sammenheng med andre skatter. Men vi bør finne måter for å få de som tjener mest til å bidra mer til samfunnet, det er helt åpenbart.

Sparer millioner på flytting

– Når en er bosatt i Norge er en formuesskat tepliktig til Norge for all formue, både formue som befinner seg i Norge og formue i utlandet.

En er for eksempel formuesskattepliktig til Norge for verdien av aksjer, både i norske og utenlandske selskap, sier fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen.

Foreningen er prinsipielt motstandere av formuesskatten. Han peker på at den generelle formuesskatteplikten kan falle bort hvis en flytter til utlandet. Og at en blir da formues skattepliktig bare for visse typer formue som befinner seg i Norge.

– I en slik situasjon vil en for eksempel ikke være formuesskattepliktig for verdien av ak sjer, heller ikke i norske selskaper. Dersom en har betydelige aksjeverdier, kan en dermed spare mye formuesskatt på ikke å være bosatt i Norge. For 2022 er skattesatsen 0,95 % for for mue som overstiger 1,7 millioner kroner, mens den er 1,1 prosent for formue som overstiger 20 millioner kroner. Børsnoterte aksjer verdset tes til 75 prosent av virkelig verdi. Har en for eksempel børsnoterte aksjer til en verdi av 10 milliarder kroner, vil en hvert år spare mer enn 80 millioner kroner i formuesskatt på å være bosatt i utlandet. SB

Vil ha debatt om «femårsreglen»

I kjølvannet av Kjell Inge Røkkes flytting fra Norge varsler stortingsrepresentant Hadia Tajik at regjeringen vil se på den såkalte «femårsregelen».

Denne regelen innebærer at man ikke skatter av kapitalgevinst etter å ha bodd minst fem år i utlandet.

– I stedet for fem, kan det være ti eller 15 år, gjorde Tajik klart i Politisk Kvarter i NRK. Hun understreket at hun er opptatt av å ha en regel som i seg selv kan motivere noen til å flytte til utlandet.

– For så å være der noen år og så komme tilbake med gevinsten som de slapp å skatte av.

Tajik mener at en endring av regelen vil kunne ha tilbakevirkende kraft.

Advokat og partner i advokatfirmaet Schjødt Cecilie Amdahl forteller om mar kant økning i henvendelser fra personer som ønsker å flytte utenlands på grunn av skattenivået.

– Det er mange gonger fleire personar som er interessert, og som også gjennom fører, sier Amdahl til NRK.

Stortinget uenig i skattekrav:

– Det ser ikke pent ut

Skattebetalerforeningen har forståelse for mye av Stortingets argumentasjon i sitt svar til Skatteetaten.

det vanskelig å se at den ligningspraksis Skat teetaten viser til, er tilstrekkelig fast og klar til å utgjøre noen vektig rettskilde.»

Stortingets administrasjon mener at det under enhver omstendighet ikke er grunnlag for tilleggsskatt, fordi en eventuell opplysnings svikt er unnskyldelig.

Tidligere i år varslet Skatteetaten end ring av grunnlaget for arbeidsgiver avgift og tilleggsskatt til Stortingets administrasjon og til Statsministe rens kontor. Det ble vist til at flere av representantene på Stortinget hadde mottatt skattefri pendlerbolig uten å nødvendigvis ha krav på dette.

I sitt ti sider lange svar til Skatteetatens varsel tilbakeviser fungerende direktør Kyrre Grimstad i Stortingets administrasjon langt på vei Skatteetatens lovforståelse på flere om råder.

Det er to grunnvilkår for at en skal kunne få pendlerbolig bekostet av arbeidsgiver skat tefritt. For det første må den ansatte være «pendler», og for det andre må vedkommende ha «merkostnader» knyttet til pendlingen.

Det er særlig tolkningen av vilkåret om mer kostnader det er uenighet om.

Stortingets administrasjon kan ikke se at det er hjemmel i lov for et krav om kostnader på hjemstedet som vilkår for å kunne få dekket pendlerbolig skattefritt.

Ingen langvarig praksis

Administrasjonen er videre uenig med Skat teetaten når etaten legger til grunn at enhver utleie av hele eller

deler av boligen på hjemstedet utløser full be skatning av pendlerboligen - uavhengig av om leieforholdet har vært kortvarig, til beskjedne beløp eller det bare er mindre arealer av boli gen som leies ut. Administrasjonen kan ikke se at et slikt krav er hjemlet, og kan heller ikke se at dette har vært fast og langvarig praksis:

«Skatteetaten uttaler i Rapporten at etatens regelforståelse blant annet bygger på fast og langvarig ligningspraksis - helt siden pendler reglene ble innført i 1927. I Skatterevisjonens rapport er dette imøtegått ved en grundig re degjørelse for lovhistorikk og ligningspraksis.

Vi viser til dette, og vil her bare påpeke at Skat teetatens praksis også i nyere tid har vært spri kende når det gjelder sentrale spørsmål i sa ken. I vårt brev 22. mars 2022 punkt 5.7 nevnes Skatteetatens veiledning til Statsministerens kontor (SMK). Det foreligger både en konkret sak fra 2021 om en foreldrehjemspendler og en veiledende tolkningsuttalelse fra 2020 som legger til grunn at delvis utleie på hjemstedet ikke diskvalifiserer pendleren fra å ha «mer kostnader».

Ikke grunnlag for tilleggsskatt

I begge disse tilfellene ble det gitt uttrykk for at pendlerne kunne motta pendlerbolig skatte fritt. Når det foreligger nylige eksempler på veiledning og praksis som ikke er i tråd med Skat teetatens stand punkt i Rap porten, er

Det vises til at tolkningen av begrenset «merkostnader», og rekkevidden av dette, i beste fall har vært uklar, noe som illustreres av at Skatteetaten så sent som i 2020 og 2021 har gitt uttrykk for en annen oppfatning av reglene, både når det gjelder fordrehjemspendling og delvis utleie av boligen på hjemstedet.

Videre hevder Stortingets administrasjon at de gjennom mange år fått mangelfull veiled ning fra Skatteetaten om merkostnadsbegre pet. Uklare regler og mangelfull veiledning fra Skatteetaten tilsier da at tilleggsskatt ikke kan ilegges.

Heller ikke på Statsministerens kontor kom mer de etatens varsel i møte.

Mye støy

Fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen kommenterer svarbrevene slik:

– Dette er en sak som har skapt mye støy i media og som selvfølgelig er politisk delikat. Det ser ikke pent ut når Stortinget er uenig med Skatteetaten, som jo er forvaltningens fagetat med ansvar for å forvalte og fortolke skattere gelverket, sier Lothe og legger til: – For meg er saken likevel først og fremst faglig interessant.

Partene har ulik forståelse av pendlervilkåre ne. Og jeg må si jeg har forståelse for mye av det Stortingets administrasjon trekker frem. For meg kom det for eksempel som en over raskelse at Skatteetaten hevder at en ikke kan leie ut noen del av sin egen bolig dersom en skal anses som pendler. Dette vil kunne få følger for mange ordinære pendlere, og siste ord er nok ikke sagt i dette spørsmålet.

– Når det gjelder eventuell tilleggsskatt, så kjenner ikke jeg til korrespondansen mellom Skatteetaten og Stortingets administrasjon opp gjennom årene, men mye tyder vel på at veiled ningen har vært noe uklar. Så får Skatteetaten vurdere om uklare regler og mangelfull veiled ning er tilstrekkelig grunnlag for ikke å ilegge tilleggsskatt, dersom Skatteetaten fastholder sine standpunkt i de materielle spørsmålene. SB

på

du svar på det

Sjekk fakturaen NØYE

AV HILDE ALVSÅKER

Det kan oppleves som lettere å bare betale fakturaen uten å sjekke om alt er riktig. Særlig om sluttsum men stemmer overens med det som var avtalt. Dessverre blir det lett for komplisert, og i verste fall kan det havne i retten.

Krevde moms fra kjøper

Et serbisk entreprenørselskap drev virksom het i Norge i flere år uten å være registrert for moms. Etter kontroll etterberegnet Skatte etaten selskapet for manglende oppkreving av moms, men klarte ikke å inndrive kravet. Da kravet mot selskapet ikke gikk gjennom, gikk Skatteetaten på kjøperne og krevde erstatning for statens tap av momsinntekter.

De fleste av selskapets kunder har akseptert å betale erstatning, men tre av dem har avvist kravet og endt med å gå til sak mot staten. I den ene saken avsa Borgarting lagmannsrett dom 15. mars i år. Der fikk kjøper delvis med hold av retten. Det var Finansdepartement ikke fornøyd med og har anket avgjørelsen til Høyesterett.

Slik fungerer det

Hovedregelen er at det er selger som er ansvar lig for å beregne og betale inn mva til staten.

Privatpersoner som har kjøpt svart arbeid, har tidligere løpt liten risiko for sanksjoner.

I de siste par årene har imidlertid staten gått på private kjøpere med hjemmel i alminnelige

erstatningsrettslige regler for å få bukt med problemet. I dommen bestrides ikke adgangen til å kreve erstatning, men kjøper mener kravet til aktsomhet er for strengt.

I den aktuelle saken inngikk kjøper en av tale med det serbiske selskapet om oppføring av bolig for kr 4.2 millioner. Byggingen star tet, men da leveringstiden på seks måneder ble overskredet, hevet kjøper avtalen og boligen ble ferdigstilt av andre entreprenører. Til sammen hadde kjøper da betalt kr 1.9 millioner til det serbiske selskapet.

Verken i kontrakten eller på fakturaer var moms nevnt. Entreprenøren var et utenlandsk selskap med adresse i utlandet og betaling gikk direkte til utlandet. Det er verdt å merke at pri sen var uvanlig lav, men at det likevel hand let om store beløp. Kjøper hadde også betalt 20.000 kroner kontant uten kvittering til an satte hos entreprenøren.

Skattekontoret etterberegnet moms med 20 prosent av dette beløpet (bruttometoden) med kr 388.000. Når entreprenørselskapet ikke betalte, gikk staten på kjøper og krevde beløpet erstattet av kjøper. Dette fordi kjøper burde ha forstått at entreprenøren ikke kom til å beregne mva.

Kjøper hevdet at han ikke hadde forutset ninger for å forstå dette. Det er ikke et krav at kontrakten skal inneholde opplysninger om mva. Det var avtalt to betalinger som var for skuddsbetalinger. Endelig betaling ble aldri foretatt og dermed ble ikke moms beregnet.

Selv om det gjaldt et utenlandske selskap, gikk all kommunikasjon på norsk og betalin gen skjedde via bank.

Kjøper burde vært mer aktsom Lagmannsretten var enig med staten i at kjø per ikke hadde vært tilstrekkelig aktsom, men satte ned erstatningsbeløpet, fordi de første betalingene var forskudd hvor det ikke skal beregnes mva.

Det er ikke et krav at det skal fremgå av en

Kjøper kan bli erstatningspliktig for selgers manglende beregning av moms.

«Finansielle forskudd skal

ikke beregnes med mva. Det er først når varer og tjenester blir levert selger har omsetning og plikt til å beregne mva.

kontrakt om selger er registrert i Merverdiav giftsregisteret. Det er heller ikke et krav at for bruker skal undersøke om selger er registrert.

Retten mente imidlertid at i dette tilfellet ville det vært naturlig, siden det gjaldt betyde lige beløp og et relativt stort byggeprosjekt. Det er også allment kjent at det er mye svart arbeid i byggebransjen. Når entreprenøren i tillegg var et utenlandsk selskap med adresse i Serbia og betalingen skulle skje til utlandet, tilsa det at kjøper burde være mer aktsom.

Selv om kjøper betalte via bank, betyr ikke det at kjøper har vært tilstrekkelig aktsom. Beløpene som ble betalt var store, og det ville være upraktisk å betale på annen måte enn via bank.

Kjøper mente han ikke hadde forutsetninger til å forstå at entreprenøren unndro mva. Det var lagmannsretten ikke enig i. Det hadde vært lett for kjøper å ta spørsmålet opp med entre prenøren, men han gjorde ingen undersøkelser og stilte ikke spørsmål om mva var inkludert i prisen. Det mente retten sterkt underbygger at han var uaktsom.

Å betale i forkant

De tre første fakturaene gjaldt innkjøp av ma terialer og beløpene ble betegnet som «Deposi tum». I informasjon til valutaregisteret frem gikk det at betalingen gjaldt forskuddsbetaling for byggevarer.

Finansielle forskudd skal ikke beregnes med mva. Det er først når varer og tjenester blir levert selger har omsetning og plikt til å beregne mva.

Lagmannsretten kom derfor til at de tre før ste fakturaene gjaldt forskuddsbetaling, som ikke skulle vært beregnet med mva.

Etter en samlet vurdering kom retten til at fra den første faktura som gjaldt utført ar beid, burde kjøper ha forstått at mva ikke ble beregnet og at entreprenøren dermed unndro moms. SB

Vi svarer deg

Tap ved salg av arvet bolig

Tingskade utenfor inntektsgivende aktivitet

?Jeg har arvet bolig fra min mor i juni 2022, som hun kunne solgt skat tefritt. Boligen ble solgt i august for 4.000.000 kroner, og som var i samsvar med meglervurdering i juni. I forbindelse med salget har jeg hatt kostnader på 120.000 kroner til megler, annonsering og gebyrer. Er det skatteplikt på salget?

!Salg av arvet bolig eller fritidsbolig regnes som realisasjon, og gevinst er skattepliktig og tap er fradragsberet tiget. For boliger og fritidsboliger som giver eller arvelater kunne solgt skat tefritt skal skattemessig inngangsverdi settes til markedsverdien på dødstidspunktet eller gavetidspunktet. Dette fører til at verdistig ning i arvelaters eller givers eiertid blir fritatt for gevinstbeskatning. Du har solgt arvet bolig kort tid etter dødsfallet, og salgssummen er i tråd med verdivurderingen, slik at det må antas at det ikke har vært noen verdistigning fremt til salget. Skattemessig inngangsverdi settes til 4.000.000 kroner, og på grunn av omkostnin gene ved salget får du et fradragsberettiget tap på 120.000, og sparer 26.400 kroner i skatt. I skattemeldingen for 2022 må du fylle inn salgssum, kostnader og skattemes sig inngangsverdi. Vi anbefaler at du lager et vedlegg med opplysninger om at mor kunne solgt boligen skattefritt, og redegjøre for at salgssummen tilsvarer markedsverdien på dødstidspunktet.

?Jeg har hatt vannskade på min primærbolig, og skal utføre arbeidet selv på fritiden. Forsikringsselska pet dekker skaden, og har utmålt erstatning etter en timesats for mitt arbeid. Er erstatningen for mitt arbeid skattepliktig?

!Dersom du mottar en erstatning for del vis skade på et formuesobjekt utenfor inntektsgivende aktivitet, og reparerer skaden selv, er ingen del av erstatningen skattepliktig. I den grad erstatningen benyttes til reparasjon skal det heller ikke foretas nedskrivning av kostprisen. I Skattedi rektoratets Skatte-ABC kap. Skadeserstatning fremkommer også følgende: «Det forekommer også at skattyter utfører reparasjonen selv når skaden skal dekkes av et forsikringssel skap. I slike tilfeller utmåles erstatningen fra forsikringsselskapet etter en timesats for skattyters arbeid. Denne del av utbetalingen anses ikke som skattepliktig arbeidsvederlag, men som en skattefri skadeserstatning, jf. FIN 27. november 1985 i Utv. 1985/676.»

Det må imidlertid tas standpunkt til om verdiskapningen ved ditt arbeid er skattepliktig fordel ved arbeid uavhengig av erstatningsut betalingen. Ettersom du utfører arbeid på egen primær bolig på fritiden er heller ikke verdi skapningen av arbeidet skattepliktig, jf  skat teloven § 5-15 første ledd bokstav j nr. 6.

Skal det beregnes mva på husleie?

?Vi leier ut boligen vår. Skal vi beregne moms på husleien?

!Nei, utleie av bolig til boligformål er ikke momspliktig.

Leies boligen ut som ferieleilighet, kan utleien imidlertid være moms-pliktig hvis utleien anses som næringsvirksom het. Det må avgjøres konkret, men generelt kan man si at hvis utleien kun gjelder én leilighet som man også bruker selv privat, vil det ikke anses som næringsvirksomhet.

Fremførbart underskudd i AS

?Jeg har avsluttet konsulentvirk somhet i mitt aksjeselskap, og har starte med utleie av fast eiendom. Har jeg mulighet til å benytte frem førbart underskudd fra avsluttet konsulentvirksomhet i utleieinntekten?

!Det er ikke noe krav om at næringen eller inntektskilden underskuddet var tilknyttet skal fortsette, og det er hel ler ingen tidsgrense ved fremføring av underskudd. jf. skatteloven § 14-6. Det vil si at du kan benytte fremførbart underskudd i utleieinntekten.

Tap ved salg av leilighet Salg av boligkontrakt

?Jeg tapte 60.000 kroner ved salg av selveierleilighet, som ble kjøpt for flere år siden. Har tidligere hatt adresse der. Er dette tapet, samt utgifter til megler fradragsberettiget?

!Dersom du ikke fysisk har bodd i lei ligheten minst ett av de to siste årene vil du ha krav på fradrag for tapet ved salget. Salgskostnader som for eksem pel meglerutgifter, takst, annonsering og boligstyling vil kunne fradragsføres. Det samme gjelder kostnader ved kjøpet som ting lysingsgebyr og dokumentavgift, og eventuelle påkostninger underveis. Merk at det er om du fysisk har bodd der som avgjør om du har fradragsrett for tapet, ikke om du faktisk har hatt din adresse der.

Fradrag for mva på leie og drivstoff?

Skatt ved uttak fra aksjesparekonto?

?Jeg trenger midler til kjøp av hytte, og vurderer å ta ut midler fra min aksjesparekonto (ASK). Satt inn min arv på 1 million kroner for noen år siden, og har nå stående 1.2 millio ner kroner etter salg av aksjene på aksjespare kontoen. Hva blir skattekonsekvensene?

!Du kan når som helst ta ut innskutt beløp (kostprisen) skattefritt. Tar du ut mer enn innskuddet blir det overskytende skattlagt etter fradrag for eventuelt skjermingsfradrag. I 2022 er skattesat sen 35,2 prosent, og tar du 200.000 kroner mer enn innskuddet etter skjermingsfradraget blir skatten altså 70.400 kroner.

Spørsmål om skatteplikt til Norge

?Jeg kjøpte en boligkontrakt og solgte denne videre før boligen var ferdigstilt. Dette er den eneste kontrakten jeg har kjøpt og videre solgt i år. Det ga god fortjeneste, og planlegger å gjøre det igjen, og regner med at gevinst regnes som kapitalinntekt?

!: Hvis du bare har kjøpt en kontrakt og solgt denne videre, vil det regnes som kapitalinntekt, ettersom aktiviteten og omfanget normalt ikke har vært stor nok til å anse det som næringsinntekt. Men hvis du kjøper og selger slike kontrakter mer systematisk og bruker en del tid på å sondere markedet i forkant av slike kjøp, vil det kunne bli snakk om næringsinntekt. Hvis aktiviteten din er lav, vil man ved vurderingen av om dette er anse som kapital- eller næringsinntekt, kunne se hen til de kvantiative grensene for utleietilfellene hvor i utgangspunktet utleie av 4 enheter eller mindre er å anse som kapitalinntekt.

?Kunden har avtale med Avis om å leie biler til sine selgere. Får de mva fradrag på leie og drivstoff?

!Hvis kostnadene gjelder personbiler eller varebil klasse 1, er det ikke fradragsrett for mva. For varebil klasse 2 og større biler er det imidlertid fradragsrett.

?Jeg har bodd i utlandet i 5 år, og er skattemessig utflyttet. Jeg vurde rer å kjøpe en hytte i Norge, som jeg vil benytte et par måneder på sommeren. Vil jeg da automatisk bli regnet som innflyttet til Norge igjen?

!Når du er skattemessig emigrert fra Norge, så må du oppholde deg i Norge 183 dager i løpet av en tolvmåneders periode, eller 270 dager i løpet av en trettiseksmånedersperiode for igjen å bli ansett som skattemessig bosatt her, jf. skat teloven § 2-1:

Imellom

Bruk dine medlemsfordeler!

Billigere leiebil

Som medlem av Skattebetalerforeningen får du 20 % rabatt på netto døgnpris på leiebil i Norge hos Europcar. Når du leier bil må du oppgi Skattebetalerforeningens avtalenum mer: 53305452.

Du kan reservere leiebil på følgende måter: Internett: www.europcar.no. Legg inn Skat tebetalerforeningens avtalenummer i feltet «legg inn kode».

Europcar App: Applikasjonen kan lastes ned gratis til iOS og Android. Legg inn avtalenum mer i feltet «Jeg har en kampanjekode».

Europcar Servicesenter i Norge: 815 51 800 / post@europcar.no

Åpningstid: mandag til fredag 08:00 – 15:00.

For en enkel, rask og smidig leieprosess kan du knytte medlemsfordelen opp mot et personlig Europcar Privilege leiebilkort. Vennligst oppgi avtalenummeret som gjelder for Skattebetalerforeningens medlemmer på søknadsskjemaet.

Europcar er det ledende bilutleieselskapet i Europa og har vunnet prisen «Europe’s Leading Car Rental Company» 14 år på rad i World Tra vel Awards, samt vunnet prisen «World’s Lead ing Green Transport Solution» åtte ganger og hvert år siden 2010. I Norge har vi en moderne bilpark på ca. 2000 biler fordelt på våre 73 utleiestasjoner over hele landet.

Rabattert parkering på Gardermoen

Som medlem får du 10 % rabatt på forhånds bestilt parkering på Oslo lufthavn. Rabatten gjelder forhåndsbestilling i parkeringshuset nærmest terminalen – P10.

Slik får du rabatten:

1. Gå inn på https://avinor.no/flyplass/oslo/ parkering/

2. Velg ønsket dato for inn- og utkjøring

3. Klikk Finn parkering

4. Trykk på + RABATTKODE? og legg inn: SKATTNO1019

Hotellovernatting hos Choice

Vi har inngått en hotellavtale med Nordic Choice Hotels som alle våre medlemmer kan benytte seg av. Booking ID for medlemmer: 60243367

De over 187 hotellene i kjeden markedsfø res i det nordiske markedet under kjede navnene Comfort Hotels, Quality Hotels, Clarion Hotels, Clarion Collection Hotels og frittstående hoteller. Hver kjede dekker ulike behov. For eksempel tilbyr Clarion Collectionhotellene bl.a. gratis kveldsmat og en egen salong med tanke på de som bor ofte på hotell. Quality-hotellene har spesialisert seg på kursog konferansegjester.

Les mer om Nordic Choice Hotels på nordicchoicehotels.no

Rimeligere strøm

Fjordkraft og Skattebetalerforeningen har et samarbeid som gjør at alle bedrift og privat medlemmer nå kan bestille vår spesialavtale på strøm. Dermed får du som medlem enda mer for pengene!

Spotpris privat

Som medlem av Skattebetalerforeningen får du vår mest populære strømavtale enda billigere. Du får strømmen din til spotpris og betaler kun månedsbeløp. I tillegg kommer innkjøpskostnader og påslag, som inkluderer lovpålagte elsertifikatkostnader

Spotpris bedrift

Som medlem av Skattebetalerforeningen får bedriften din vår mest populære strømavtale enda billigere. Du får strømmen din til spotpris og betaler kun månedsbeløp. I tillegg kommer innkjøpskostnader og påslag, som inkluderer lovpålagte elsertifikatkostnader.

For mer informasjon og bestilling, gå til www.fjordkraft.no/skatt

Gode priser på rengjøring

Freska er Nordens raskest voksende leveran dør av hjemmerenhold. Hver måned utfører de profesjonelt og sikkert renhold i tusenvis av norske hjem. Deres kundetilfredshet er 4,7 av 5 stjerner i snitt etter over 150 000 oppdrag. Alle Freskas renholdere får en omfattende opplæring, og du får alltid vurdere jobben som er gjort. Har du spørsmål kan du kontakte deres dyktige kundeservice på telefon eller e-post.

Freska tilbyr 5% rabatt på fast renhold for Skattebetalerforeningens medlemmer ved bruk av rabattkoden under. Du kan enkelt

velge tidspunkt og bestille på freska.no:

■ Gå til Freska.no

■ Tast inn postkode og størrelsen på ditt hjem

■ Velg en tid som passer for deg

■ Betalt trygt på nett og benytt rabattkoden

SB

■ Din renholder kommer til ønsket tidspunkt og du kan nyte et skinnende rent hjem. SB

Skatte- og avgiftssatser 2022

Formuesskatt personer

Sats: 0,95 %

Sats for formue over 20 millioner: 1,1 %

Fribeløp enslige/ektepar 1,7 mill /3,4 mill

Alminnelig inntektsskatt for personer

Fellesskatt til staten 8,65 % (5,15 % Nord-Troms og Finnmark)

Kommune- og fylkesskatt 13,35 %

Skattesatser for selskaper

Alminnelig inntekt 22 %

Formueskatt 0 %

Trinnskatt

Trinn 1 – innslagspunkt/sats

190 350 / 1,7 %

Trinn 2 – innslagspunkt/sats 267 900 / 4,0 %

Trinn 3 – innslagspunkt/sats 643 800 / 13,4 %

Trinn 4 – innslagspunkt/sats 969 200 / 16,4 %

Trinn 5 – innslagspunkt/sats 2 000 000 / 17,4 %

Trygdeavgift

Lønnsinntekt, næringsinntekt fiske 8,0 %

Næringsinntekt 11,2 %

Pensjoner 5,1 %

Personinntekt til personer under 17 år og over 69 år 5,1 %

Nedre grense 64 650 kr

Skattefradrag for alders-/AFP-pensjonister

Maksimalt 33 400 kr

Men reduseres med en sats på 16,7 % mellom 210 950 kr og med 6 % for pensjonsinntekt over 318 000 kr

Enkelte fradragssatser

Personfradrag (klassefradrag) 58 250 kr

Minstefradrag i lønnsinntekt – sats 46 %: Nedre grense 31 800 kr Øvre grense 109 950 kr

Minstefradrag i pensjonsinntekt – sats 40 %:

Nedre grense 4000 kr Øvre grense 90 800 kr

Foreldrefradrag – dokumenterte utgifter til pass og stell av barn:

Maksimalt fradrag, ett barn 25 000 kr

Deretter 15 000 kroner for ytterligere barn under 12 år

Særfradrag

Enslig forsørger 4 373 kr pr mnd Sykdomsfradraget, faktiske utgifter på minst 9 180 kr (fradrag for 67 % av utgiftene)

Næringskjøring med privat bil – innland og utland:

Under 10 000 km: 3,50 kr per km

Over 10 000 km: 3,50 kr per km El-bil: 3,50 kr per km

Reiseutgifter hjem/arbeidssted og pendlers besøksreiser: Reiselengde inntil 58 788 km i året 1,65 kr per km

Bunnfradrag 14 000 kr

Naturalytelser fra arbeidsgiver

Rentefordel ved rimelige lån hos arbeidsgiver

Normrente for september – oktober 2022 2,0 prosent

Normrente for november – desember 2022 2,3 prosent

Firmabil – beregning av skattepliktig fordel

30 % av bilens listepris opp til 329 600 kr + 20 % av listepris over 329 600 kr