Skattebetaleren 5 2010 by skattebetaleren

SKATTE

BETALEREN Nr 5 2010 www.skattebetaleren.no

Derfor lønner det seg å være gift Skatteetaten får kritikk

Ny pensjonistskatt Spar smart rammer hardt i fond

Økonomisk styring og kontroll. Punktum.

Foto: Monkey Business

Finales programmer tar over der økonomisystemene stopper, og hjelper deg videre med årsregnskap, noteopplysninger, ligningsoppgaver, skatteberegning, avstemming, dokumentasjon, analyse- og nøkkeltallrapporter, grafer, perioderapporter, konsernregnskap, avskrivninger, driftsmiddeloversikt, aksjeoversikt, kontantstrømoppstilling m.m. I tillegg valideres dataene automatisk mens du arbeider, slik at feilføringer avsløres umiddelbart. Gratis demoversjoner finner du hos www.finale.no.

Finale Systemer as

Tlf.: 4000 2215

e-post: firmapost@finale.no

SMS Finale til 26112

For mer informasjon om Finales programmer send kodeord Finale til

eller send e-post til firmapost@finale.no

www.finale.no

Skattebetaleren nr 5 / 2010

Innhold Leder

De borgerlige vant «skattevalget» 5 Svenskene stemte mot skatteøkninger. – De lot seg lure, mener professor Frank H. Aarebrot. Siden sist

Din nye pensjonistskatt

Fordyrer elektroniske tjenester 14 Nedlastingsmomsen kommer til å gjøre en rekke internettjenester dyrere. Budsjettendringene 16 Dette var endringene i statsbudsjettet Samboere er ikke likestilt med gifte Mange tror kanskje at det ikke spiller noen rolle om de er gift eller samboere. Det er feil.

Din nye pensjonistskatt

Arv og uskifte for samboere Samboere fikk bedre rettigheter fra og med i fjor sommer.

Unngå de klassiske tabbene

- Utilfredsstillende løsning Pensjonister med middels høy pensjon kan bli skattetapere.

De nye reglene for beskatning av pensjonister gir skattelette for mange, men slår hardt ut for andre. Side 8

Hardt skattede dokumenter 32 Boligprisene stiger fortsatt. Det håver staten inn på. I år betaler vi godt over 5 milliarder kroner i dokumentavgift. - Riksrevisjonen vil alltid finne noe å kritisere hos oss

Unngå de klassiske tabbene

Fond: Sett sammen vinnerlaget

Norske par, både gifte og samboere, er altfor sløve til å tenke på papirarbeidet når forhold innledes. Det mener advokater som er eksperter på feltet. Les om fellene du bør unngå. Side 26

Skattefag: Hva kan domstolene prøve i en skattesak?

Gjestekommentar: Må det svi å betala skatt?

Vi svarer deg

Oss skattebetalere mellom

Gry kommenterer

- Riksrevisjonen vil alltid finne noe å kritisere hos oss Skattedirektøren innrømmer forbedringspotensial etter at Riksrevisjonen kom med ny bredside mot Skatteetaten. Side 34

Tall som teller

Skattebetaleren nr 5 / 2010

Skattefritt STIG FLESLAND

Prakteksempel på misbruk

F 0 nytt særfradrag for alder.

2,27 avgift per sigarett.

75 150 Minstefradrag i lønnsinntekt, øvre grense

471.200 Første innslagspunkt for toppskatten.

765.800 andre innslagspunkt for toppskatten.

SKATTE

BETALEREN

Øvre Vollgate 13 postboks 213 Sentrum, 0103 oslo telefon 22 97 97 00 post@skattebetaleren.no

or bare få år siden var det forbudt å fotografere skattelistene. Nå ligger skattelistene åpent tilgjengelig på nett hele året. Hvis ikke utviklingen snart stopper kan man like godt stemple tallene i pannen på folk. Det var neppe for å gi mediene et nytt forretningsområde skattelistene igjen ble tilgjengelig på nettet hele året fra 2008. Stoltenberg-regjeringen valgte heller å fokusere på at det var viktig med åpenhet – for demokratiet. De samme ordene brukes ofte av medlemmer av pressen. Forsvarstalene kommer i bunn og grunn ganske ofte når det nærmer seg tiden for offentliggjøring av skattelistene. Mon tro hvorfor. Kan det være at enkelte redaktører faktisk skjønner at de har en dårlig sak? I fjor eksploderte det med forskjellige applikasjoner som knyttet skattelistene opp mot andre tjenester. På Facebook fi nner man nå frem til hvor mye vennene tjener med få museklikk, og dersom man laster ned en applikasjon til en iPhone kan man enkelt bruke kartsøk for å fi nne frem til hvem som tjener mye penger i et bestemt nabolag. I fjor tok enkelte mediehus sågar betalt for denne type applikasjoner. Er det dette som er viktig demokratisk debatt? Det er formodentlig bare et tidsspørsmål før man bruker kombinasjonen telefonens posisjonering, satellittbilder av hus og skattelister til å peke ut hvem som bor hvor – og hvor

REDAKTØR: Stig Flesland stig.flesland@skatt.no ABONNEMENT: Skattebetaleren inngår i medlemskapet i Skattebetaler foreningen. Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 295 kroner.

mye vedkommende personer hadde i skattbar inntekt året før. Samtidig har flere eksperter på ID-tyveri ropt varsko når det gjelder misbruk av skattelisteopplysningene. Dagens regjering har varslet at de skulle se på praksisen med vidåpne skattelister, men den har åpenbart ikke hastverk. For to år siden fremkom det i en spørreundersøkelse Synovate utførte for Skattebetalerforeningen at det er de med lavest inntekt som gruer seg til skattelistene kommer. Det er denne gruppen som blir stigmatisert og sett litt misbilligende på. Det er barna til dem med lav inntekt som får høre det på skolen. Etter at skattelistene ble lagt ut i fjor, var Frelsesarmeen blant de mest skeptiske. Imidlertid druknet saken litt i myriadene av andre saker om skattelistene. Det fi nnes faktisk en vei som kan gås som både hensyntar medienes behov for innsyn, det behovet vi andre måtte ha og hensynet til personvernet. Den enkleste måten å gjøre dette på er å innskrenke bruken av opplysningene – gjerne ved å kun la Skatteetaten publisere skattelistene – enten via Altinn eller en egen nett side. Da vil vi i det minste ha fått et seriøst hinder for dem som ønsker å tråkke på personvernet til andre. Det er nemlig en forskjell på åpenhet og åpenhet.

ANNONSER: HS Media telefon: 62 94 69 04 veslemoy.saether@hsmedia.no

UTGIVER: Skattebetalerforeningen

GRAFISK PRODUKSJON: ad Fontes Medier aS telefon: 22 310 210

ISSN 0333–3868

TRYKK: Kroonpress, Estland

Opplag: 19.315

OPPLAGSKONTROLLERT

Foto: Scanpix

Skattebetaleren nr 5 / 2010

De borgerlige vant «skattevalget» Svenskene stemte mot skatteøkninger. – De lot seg lure, mener professor Frank H. Aarebrot. – Valget var tapt allerede i mai, mener sjefen for Skattebetalerforeningen i Sverige. Av Stig FleSlAnd

et endte med konservativ valgseier i Sverige i september. Men skattevalget, som det har blitt fremstilt som, er bare staffasje – mener professor Frank H. Aarebrot. – Man hadde jo et valg mellom to reelle alternativer, og retorikken ble påvirket av det. Men egentlig er jo dette et velgerbedrag, og kanskje spesielt i Sverige − som ikke har oljepenger. For så lenge man går til valg på å beholde et så høyt velferdsnivå, betalt av det offentlige, lar det seg ikke gjøre å kutte skattene stort. Man kan selvsagt flikke litt og gjøre endringer, men i det store og hele lar velgerne seg lure. Robert Gidehag, VD i Skattebetalarnas Förening, mener også valget bar tydelig preg av å være et valg mellom to klare alternativer – som begge brukte retoriske grep gjennom valgkampen. – Allerede tidlig i valgkampen fikk vi tydelige alternativer i og med at de rødgrønne gikk til valg på å øke skat-

tene med 18 milliarder. Et manifest som ble fremlagt i mai, sier Gidehag til Skattebetaleren. Gidehag mener valget kan ha gått tapt for de rødgrønne allerede i mai − fire måneder før valget − da partiene la frem felles budsjettforslag. Etter hvert ble det vanskeligere å tro på retorikken de benyttet, mener han. – Selv om de rødgrønne, ifølge de forslagene som ble lagt frem, bare ville droppe å gi dem med høyest inntekt det største skattefradraget («Jobbskatteavdraget»), fremgikk det imidlertid av retorikken at de hadde problemer med reduksjonen også for de andre gruppene. Det skapte en spenning mellom forslag og retorikk som gjorde at fradraget hele tiden ble liggende som et bakteppe i diskusjonene, sier Gidehag, og legger til: – Etter hvert endret bildet seg, og skattereduksjoner for pensjonister ble et fremtredende tema i sluttspurten. Her kom begge sidene med forslag til

hvordan pensjonistskatten skulle senkes. I tillegg ble de rødgrønnes forslag om å fjerne fradraget for tjenester i hjemmet og økt bensinskatt viktige temaer i debatten. Aarebrot fulgte valgkampen fra Norge, men han mener å kjenne igjen trekkene fra flere tidligere valgkamper. Det partiet med best retorikk vinner. – Begge partiene tjente på en slik skattedebatt. Man får opp engasjementet, og mange går til valgurnene med troen om at de kan være med på å påvirke. Men det viser seg jo, slik det gjør når man går helt tilbake til middelalderen, at det er middelklassen som uansett må betale skattene. De fattige slipper unna, det er alle enige om, mens de rike klarer å komme seg unna. Dermed er det litt overraskende at en etter hvert høyt utdannet middelklasse lar seg føre bak lyset gang etter gang. Men når vi ser på resultatet i Sverige er det klart at de borgerlige vant retorikkampen.

ALLIANSEN SEIRET: Velgerne lar seg likevel lure av valgløfter og skattediskusjoner, mener professor Frank H. Aarebrot.

Skattebetaleren nr 5 / 2010

Siden sist

Skattebetaleren.no – alltid oppdatert!

Boligskatterot

elefonen har knapt vært stille på sentralbordet i Rana kommune etter at både Skatteetaten og kommunen skal vite mer om boligen til innbyggerne. Det skriver Rana Blad. Årsaken er at kommunen skal taksere eiendommene i kommunen i forbindelse med den kommunale eiendomsskatten samtidig som alle må rapportere inn boligtype, størrelse og byggeår til Skatteetaten. Og forvirringen blir ikke mindre av at hverken begreper eller verdier samsvarer. For mens Skatteetaten ber boligeiere oppgi størrelsen på boligen ved å måle opp primærrom, eller P-ROM, bruker Rana kommune PROM til å beskrive hvilken promillesats kommunen skal benytte når boligen skal skattlegges. Og det stopper ikke der. Skatteetaten bruker gjennomsnittlige tall fra Statistisk sentralbyrå til å beregne en antatt markedsverdi på bo-

ligen, mens Rana kommune prøver å anslå en verdi på hver enkelt bolig ved taksering. Dermed får innbyggerne i Rana kommune to forskjellige takster å forholde seg til i løpet av kort tid. – Dette er en forvirring som både vi

og skattemyndighetene har bidratt til. Det er rent tilfeldig at vi holder på med dette samtidig, og det er særdeles uheldig, sier Geir Gisnås, informasjonssjef i Rana kommune til Rana Blad.

Må betale full skatt i desember

Fotos: scanstockphoto

ensjonister som bor i utlandet og betaler kildeskatt må betale full skatt – også i desember. Det skriver Skatteetaten på sine hjemmesider. Normalt sett blir ikke pensjonister trukket i skatt i pensjonsutbetalingen for desember, men gruppen som betaler kildeskatt får altså ikke nyte godt av dette fritaket. I utgangspunktet er kildeskatten på 15 prosent av brutto pensjon, og dette skal trekkes automatisk hver måned når pensjonen utbetales. – Trekkfritaket for pensjon i desember måned gjelder derfor ikke for pensjon som utbetales fra Norge til personer som ikke er skattemessig bosatt i Norge. For disse pensjonsutbetalingene skal det trekkes kildeskatt også på pensjonsutbetalingen i desember, skriver Skatteetaten.

Skattebetaleren nr 5 / 2010

Nyheter om skatt i din innboks? Meld deg på vårt e-postbrev på www.skattebetaleren.no

Får ikke bruke «skattefradrag»

orbrukerombudet og Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) har satt foten ned for finansnæringens markedsføring av individuell pensjonssparing (IPS), og gir nå ut en egen veiledning til hvordan IPS markedsføres. Det er spesielt bruken av ordene skattefradrag og skattefordel som nå må tones ned. – Opplysninger om kostnader og avkastning/risiko må formidles på en riktig og informativ måte. Det skal være enkelt for forbrukerne å sammenligne ulike spareløsninger og tilbud fra ulike tilbydere, sier fungerende forbru-

kerombud Gry Nergård. Grunnen til dette er at IPS gir deg fradrag ved sparing, men utbetalingen skal skattlegges som pensjon, og det er derfor usikkert hvor stor «skattefordelen» er. Det kommer ikke alltid like tydelig frem i markedsføringen. – Markedsføring som fremhever skattefordelen ved IPS-sparing må gi en balansert fremstilling av denne. Det vil være villedende og i strid med markedsføringsloven § 7 å omtale skattefordelene i markedsføringen uten at det også fremkommer at utbetaling beskattes, skrives det i veiledningen Forbrukerombudet og FNO har utarbeidet.

Endret definisjon like før fristen

elt fra de første brevene ble sendt ut – i september – opererte Skatteetaten med at garderobe inngår i P-rom-arealet. Kun få dager før fristen gikk ut snudde imidlertid etaten – etter henvendelse fra Skattebetaleren. I den opprinnelige definisjonen av p-rom som Skatteetaten opererte med sto det eksplisitt at garderober skulle regnes med. Det er imidlertid stikk motsatt definisjon av hva Norges Takseringsforbund opererer med, og Skatteetaten valgte derfor å «presisere» definisjonen av p-rom. – Garderobe skal ikke regnes som P-ROM. Vår nettside blir oppdatert i henhold til dette, uttalte Skatteetaten i en e-post. Samtidig presiseres det hva som egentlig regnes for å være en garderobe. – Men når det gjelder reglene for hva som anses som målbart areal i rom som regnes som P-ROM, skal det underliggende arealet til garderobe-

skap regnes med ved beregningen av hvor stort det primære rommet er. Fristen for å levere inn boligopplysninger var 15. oktober. Imidlertid var dette fristen for å få med opplysningene før skattekortet for 2011 blir utskrevet. Hvis du skal rekke å ha med opplysningene på den delvis forhåndsutfylte selvangivelsen, må du levere inn opplysninger før 1. februar neste år.

Innfører flere skatteoppgjør

este år slipper flere hundre tusen skattytere å vente til oktober for å få skatteoppgjøret sitt. Regjeringen foreslår å åpne for at skatteoppgjøret for personlige skattytere kan sendes ut i flere puljer enn de to man har i dag – juniog oktoberoppgjøret. I en pressemelding skriver Finansdepartementet at det er rom for to til tre oppgjørspuljer mellom de to man har i dag, slik at flere av dem som i dag må vente til oktober kan få skatteoppgjøret tidligere. – Ved å gjøre dette, vil skattyterne få bedre service og fleksibiliteten i skattemyndighetenes arbeid øker, sier finansminister Sigbjørn Johnsen. Regjeringen foreslår også å oppheve kravet om at skatteoppgjøret skal kunngjøres. I dag har kunngjøringen blant annet betydning for beregningen av klage- og søksmålsfristene og for fristene for beregning av forfall for restskatt, og er utgangspunktet for rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av skatt. Som følge av forslaget om å oppheve kravet om kunngjøring, foreslår Regjeringen at beregningene i stedet knyttes til tidspunktet for når melding om skatteoppgjøret er sendt til skattyter. Klagefristen skal utvides til seks uker, med 10. august som tidligste klagefrist for junioppgjøret. Restskatt vil forfalle med samme betalingsfrister som i dag, regnet fra melding om skatteoppgjøret er sendt skattyter. Tidligst mulige forfallstidspunkt for restskatt vil fortsatt være 20. august. Tilgodebeløp skal utbetales skattyter så snart som mulig, og senest tre uker etter at skatteoppgjøret er sendt ut.

Skattebetaleren nr 5 / 2010

STORE ENDRINGER I VENTE: De nye reglene for beskatning av pensjonister er positive for svært mange med lav pensjon, men de med høyere pensjon får en kraftig innskjerping.

Din nye pensjonistskatt De nye reglene for beskatning av pensjonister gir skattelette for mange, men slår hardt ut for andre. Av Gry NilseN

I korte trekk Det første møtet pensjonister får med de nye reglene i 2011 er når selvangivelsen skal leveres i april 2012. I selvangivelsen er eneste endring at særfradraget forsvinner (gjelder pensjonister over 67 år). Alle andre fradrag, inklusive rentefradraget, er som før. Neste gang man merker at det er nye regler er når skatteoppgjøret kommer i juni. Ved ordinær skatteberegning øker skatten, fordi trygdeavgiften øker med 1,7 prosentpoeng. Dette gir en ganske kraftig skatteskjerpelse. Mange pensjonister vil også få et skattefradrag. Dette skattefradraget er på maksimalt 28.150 kroner. Det er denne skattereduksjonsregelen som er helt ny. Reduksjonsbeløpet krymper når pensjonen overstiger 158.650 kroner (cirka minstepensjon). Og mens dagens regel for å begrense skatten tar hensyn til utgifter, altså inntekt minus fradrag, vil dette ikke være tilfelle med de nye reglene. De er basert på brutto pensjon (og pensjonsgrad) og ingenting annet. Hverken andre inntekter eller fradrag vil ha noe å si for hvor mye skatten reduseres. Et viktig poeng er at minstepensjo-

nistene uansett ikke kommer til å betale skatt hverken med gamle eller nye regler. Fastsettes årlig Skattefradraget som erstatter skattebegrensningsregelen skal fastsettes årlig av Stortinget, og tilpasses folketrygdens satser, slik at minstepensjonistene ikke skal betale skatt. Den nye skattefradragsordningen vil omfatte alle som mottar alderspensjon fra folketrygden. I tillegg skal også mottakere av dagens AFP i offentlig og privat sektor, tilpasset AFP i offentlig sektor og mottakere av tilsvarende pensjoner som folketrygdens alderspensjon og AFP fra EØS-land, omfattes av skattefradraget. Tilleggspensjoner fra andre pensjonsordninger enn folketrygden, slik som tjenestepensjoner og ny AFP i privat sektor, vil ikke gi selvstendig rett til skattefradrag. Mange av disse ordningene stiller imidlertid krav om samtidig uttak av alderspensjon fra folketrygden. Fradraget skal fastsettes individuelt, uten hensyn til en eventuell ektefelles eller meldepliktig samboers pensjonsinntekt Fradraget avkortes Nivået på maksimalt skattefradrag settes etter forslaget slik at pensjonister som kun har pensjonsinntekt tilsvarende litt over folketrygdens garantipensjon å leve av, ikke

Foto: Colourbox

tatsbudsjettet bekreftet det de fleste visste eller trodde: Det kommer nye regler for beskatning av pensjonister som vil gjelde allerede fra 1. januar 2011. Og de vil gjelde både for dagens pensjonister og kommende grupper.

Skattebetaleren nr 5 / 2010

Pensjonsgrad Det er to andre faktorer som også påvirker størrelsen på fradraget: – Skattyters pensjonsgrad – Antall måneder med pensjon i inntektsåret Fradraget påvirkes altså av beslutningen om hvor mye du tar ut i pensjon. Etter de nye reglene om fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden kan pensjonen tas ut helt eller delvis, og graderingen kan være 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent. Dette innebærer at en person som tar ut 60 prosent alderspensjon fra folketrygden kun får 60 prosent av maksimalt skattefradrag. Fullt skattefradrag er 28 150 kroner. For en person som er 62 år eller eldre og

USIKKER FREMTID: Har du gjeld og relativt lav pensjon rammes du ekstra hardt.

Foto: Colourbox

betaler skatt av pensjonsinntekten. Utover dette avkortes skattefradraget mot samlet brutto pensjonsinntekt. Skattefradrag avkortes med 15,3 prosent av samlet pensjonsinntekt mellom 158 650 kroner og 242 000 kroner, og med 6 prosent av overskytende pensjonsinntekt. Skattefradraget vil være utfaset ved en samlet pensjon på 498 500 kroner. Ved avkortingen tas alle pensjonsinntekter med, både pensjon fra folketrygden, AFP-pensjon, pensjon fra pensjonsordninger i arbeidsforhold, pensjon over drift, utenlandske pensjoner mv. Skattefradraget skal ikke avkortes mot arbeidsinntekter. Årsaken er at hensikten med de omfattende endringene er å redusere marginalskatten på arbeid for pensjonister som vil utnytte arbeidsevnen i tillegg til å ta ut alderspensjon.

som har rett til å ta ut 100 pst. pensjon fra folketrygden, vil maksimalt skattefradrag variere på følgende måte: ■■ 28 150 kroner ved 100 pst. pensjonsgrad ■■ 22 520 kroner ved 80 pst. pensjonsgrad ■■ 16 890 kroner ved 60 pst. pensjonsgrad ■■ 14 075 kroner ved 50 pst. pensjonsgrad ■■ 11 260 kroner ved 40 pst. pensjonsgrad ■■ 5 630 kroner ved 20 pst. pensjonsgrad

Skattelette eller skatteskjerpelse? Ifølge Finansdepartementet vil cirka 60

Hva består endringene i? Dagens skattebegrensningsregel skal erstattes av et nytt skattefradrag for alders- og AFPpensjonister. Skattefradraget skal fastsettes individuelt for den enkelte skattyter, uavhengig av ektefelles inntekt. Særfradraget for alder oppheves. Trygdeavgiften for pensjonsinntekt økes. Sammenligning gamle og nye regler Sammenligning Minstefradrag Særfradrag trygdeavgift Skattebegrensning

Nye regler 26 %, lavere maksbeløp enn lønn Nei 4,7 % Skattefradrag

Gamle regler 26 %, lavere maksbeløp enn lønn Ja, 19.368 3% Skattebegrensning

Sammenligning av skattereduksjon Ektefeller

Nye regler Fastsettes individuelt

type pensjon

Alderspensjon

Gamle regler Felles beløpsgrense ektefeller Pensjon (alders og uførepensjon mv.

prosent av pensjonistene komme bedre ut, 11 prosent vil få uendret skatt, og cirka 30 prosent vil få skatteskjerpelse. Knekkpunktet går normalt ved en pensjon på 318.000 kroner. Et ektepar på 67 og 70 år med henholdsvis 250.000 og 220.000 kroner i pensjon vil få en skattelette på over 15.000 kroner. En enslig pensjonist på 62 år med 440.000 kroner i pensjon vil få økt skatt på i underkant av 4.000 kroner. Er vedkommende 67 år eller eldre, slik at man også må ta med effekten av bortfall av særfradrag, er skatteskjerpelsen i overkant av 9.000 kroner. Ved pensjoner over 498.500 kroner vil ikke skattefradraget lenger gi noen skattereduserende effekt. For pensjoner over dette nivået er det altså snakk om en ren skatteskjerpelse, både økt trygdeavgift og bortfall av særfradrag. En liten, vanskeligstilt gruppe kommer spesielt dårlig ut. Dagens regel for å begrense skatten er basert på nettoinntekt, altså inntekt (pensjonen) minus fradrag (for eksempel renteutgifter). Har man lav inntekt og høye fradrag, reduseres skatten tilsvarende. Den regelen for å redusere skatten som innføres fra 2011 er derimot basert på brutto pensjon (og pensjonsgrad), ingenting annet. Verken andre inntekter eller fradrag vil ha noe å si for hvor mye skatten settes ned. Det kan få drastiske konsekvenser for personer med relativt lav pensjon og gjeld. Se nærmere side 31 og eksempel side 13. Skattekortet for 2011 Skattedirektoratet og NAV må etablere rutiner og tilpasse sine systemer til de nye skattereglene, slik at forskuddstrek-

Skattebetaleren nr 5 / 2010

ket for 2011 så langt som mulig tilsvarer utlignet skatt. I høringsrunden påpekte NAV at det var umulig å levere fullgode data som gjorde at skattekortene ble korrekt utskrevet. Nå har imidlertid NAV klart å levere data til Skatteetaten likevel. – Utfordringen vi pekte på i høringssvaret er håndtert og vi leverer alle data Skattetaten har bedt om i tide, sier Åste Dahle Sundet, kommunikasjonsrådgiver i NAV, til Skattebetaleren. Dermed leverer NAV altså �fullgode data� til Skatteetaten for utskrivning av skattekort for 2011. Imidlertid er det en gruppe NAV ikke leverer data for. – NAV leverer ikke data for personer som har fått innvilget vedtak om pensjonsytelser frem i tid, dette vil blant annet gjelde personer som har fått innvilget fleksibel alderspensjon fra 01.01.2011. Dette er i tråd med vanlig praksis, etaten leverer ikke skattedata for fremtidige ytelser, og Skatteetaten har heller ikke bedt NAV om slike data, sier Sundet. Ifølge NAV må personer som har søkt om alderspensjon fra 2011 selv

ta kontakt med Skatteetaten og be om endring i skattekort dersom dette er relevant, og selv oppgi de opplysninger som Skatteetaten har behov for i den forbindelse. Dette vil for eksempel kunne omfatte informasjon om bruker vil avslutte sitt arbeidsforhold eller fortsatt stå i arbeid samtidig med uttak av fleksibel alderspensjon, opplysninger som Skatteetaten uansett ikke kan få fra NAV.

ges etter skattebegrensningsregelen, får høy marginalskatt (55 prosent) på arbeidsinntekt. Mange pensjonister som ønsker å øke arbeidsinnsatsen, må derfor betale mer skatt av denne ekstrainntekten enn vanlige lønnstakere. Dessuten kan det, etter dagens regler, lønne seg å ta ut litt pensjon og samtidig redusere arbeidsinnsatsen. Lite gunstig pensjonssparing Med den foreslåtte omleggingen av beskatningen for alderspensjon, har den private pensjonssparingsformen IPS (individuell pensjonssparing) blitt enda mindre lønnsom enn før for store grupper. Skattefordelen med IPS er at en får fradrag i inntekt på sparetidspunktet, at avkastningen ikke blir skatt lagt før utbetalingstidspunktet og at innestående ikke er skattepliktig formue. Fradraget ved innbetaling gis imidlertid bare i nettoinntekten, det har altså en verdi på bare 28 prosent. Tidligere var marginalskatten for pensjonsinntekt for store grupper pensjonister 31 prosent. Med den foreslåtte

Hvorfor er det nødvendig å endre skattereglene for pensjonister? Skattereglene endres slik at det blir mer lønnsomt å fortsette å arbeide etter fylte 62 år. Dette er også ett av hovedmålene med pensjonsreformen. Med ny alderspensjon blir det mulig å kombinere arbeidsinntekt med pensjonsinntekt uten at pensjonen avkortes. Det er viktig at skattereglene støtter opp under pensjonsreformen og motiverer eldre til å stå lenger i arbeid. Hovedproblemet i dag er at pensjonister med så lav inntekt at de skatt leg-

GJØR

STYRE

TIL BUSINESS

STYREARBEID ENKELT, STRUKTURERT OG PROFESJONELT

Med Bedriftmanualen STYRE klientversjon kan styresekretærrollen gjøres til inntektsbringende satsningsområde! Klientversjonen av Bedriftsmanualen STYRE er et verktøy som enkelt og profesjonelt administrerer og strukturerer styrearbeidet for et ubegrenset antall klienter. Nyttig for regnskapsførere og andre som ønsker å tilby styresekretærtjenester.

ARBEIDSLIVETS SPILLEREGLER - ulike roller, ulike behov Infotjenester støtter og utvikler arbeidslivet ved å levere kurs og webbaserte fag- og kompetanseverktøy innen HR, ledelse, HMS, lønn og regnskap

Les mer her:

www.bedriftsmanualen.no

SE VIDEO

PRØV GRATIS

www.bedriftsmanualen.no

ET KOMPETANSEPRODUKT FRA INFOTJENESTER

tlf 07505 www.infotjenester.no

nr 5 / 2010 Høyest markedsandelSkattebetaleren blant NARF-medlemmer 25,5%!

Jeg gjør årsoppgjør raskere enn dem....

... jeg benytter Total Årsoppgjør! Stadige nye reformer, nye lover, nye regelendringer, nye teknologier. Dette er forhold som revisorer og regnskapsførere er nødt til å tilpasse seg i en hektisk hverdag. Med tiden som en knapp ressurs, er det derfor viktig å ta i bruk det mest effektive verktøyet. I 25 år har tusenvis av brukere latt seg imponere og begeistre av Total Årsoppgjør. Her er gode grunner for at også du bør velge denne løsningen: • Brukervennlig og funksjonelt • Enkelt og effektivt • Komplett og oppdatert

• Profesjonell og personlig brukerstøtte/oppfølging • Faglige og innholdsrike kurs • Markedets beste pris

Hele 99% av våre brukere er fornøyde med programmet - det håper vi at du også vil bli! Vi gjør det kompliserte enkelt!

Mer informasjon www.mokastet.no ﬁrmapost@mokastet.no Tlf. 69 15 84 00

Skattebetaleren nr 5 / 2010

omleggingen av pensjonsskatten, vil marginalskatten på pensjon aldri bli lavere enn 38,7 prosent, dersom samlet pensjon er høyere enn 158.650 kroner. Følgende marginalskatter vil gjelde for de ulike inntektsintervallene: ■■ kr 158.650 til kr 242.000: 48 % ■■ kr 242.000 til 471.200: 38,7 ■■ kr 471.200 til kr 498.600: 47,7 % ■■ kr 498.600 til 765.800: 41,7 % ■■ 44,7 % på overskytende.

Når skatten ved utbetaling aldri kan bli lavere enn 38,7 prosent, er denne spareformen for de fleste langt mindre lønnsom enn tidligere. Hva med uførepensjonister? Dagens skattebegrensningsregel videreføres for uførepensjonister og mottakere av visse behovsprøvde ytelser, slik som overgangsstønad, pensjon til etterlatte og pensjon til tidligere familiepleier. Imidlertid endres re-

gelen slik at skattereduksjonen som hovedregel beregnes individuelt for ektefeller, ikke samlet som i dag. For å kompensere for økt trygdeavgift økes særfradraget for uførhet fra 19.368 til 32.000 kroner per år. Et lovforslag om ny uførestønad og alderspensjon til uføre skal etter planen legges frem for Stortinget i desember 2010. Skattereglene for mottakere av ny uførepensjon vil bli vurdert i den forbindelse.

Regneeksempler Slik avkortes fradraget lars har en samlet pensjonsinntekt på 250.000 kroner, og tar ut 100 prosent pensjon. Fullt skattefradrag er 28.150 kroner, men dette avkortes fordi pensjonen overstiger 158.650 kroner. I intervallet 158 650 kroner til 242 000 kroner avkortes fradraget med 15,3 prosent, mens det avkortes med 6 prosent for overstigende beløp. For lars avkortes dermed skattefradraget med 12 753 kroner + 480 kroner, til sammen 13 233 kroner. Skattefradraget blir dermed (28.150 – 13 233) 14.917 kroner. Eva får en bruttopensjon på 120.000 kroner, men tar bare ut delvis pensjon. Pensjonsgraden hennes er 50 prosent. Maksimalt skattefradrag for Eva blir da satt til 50 prosent av fullt skattefradrag, dvs. 0,5 * 28.150 = 14.075 kroner Grensen for avkorting av skattefradraget blir tilsvarende satt til 50 prosent av full grense, dvs. 0,5 * 158.650 = 79.325 kroner. Siden Evas brutto pensjonsinntekt overstiger 79 325 kroner, skal hennes skattefradrag reduseres med 15,3 pst. av den delen av pensjonsinntekten som overstiger grensen opp til 121 000 kroner. Det vil si 0,153 *(120.000 – 79.325) = 6.223 kroner. Skattefradraget for Eva blir da 14.075 – 6.223 = 7.852 kroner

tap av særfradrag for alder, skattemessig effekt: 19.368 x 28 % = 5.423 kroner Økt skatt: 16.813 kroner (11.390 + 5.423) Nb: regnestykkene forutsetter at alle øvrige tall relevante for skatten er de samme. Det viser altså skatteeffekten isolert sett. Dersom fradragene øker (for eksempel) vil selvfølgelig skatten samlet sett ikke øke så mye.

Skatteskjerpelse med høye renteutgifter En pensjonist med moderat pensjon kan også få en skattesmell med de nye reglene. I vårt eksempel har en alderspensjonist 250.000 kroner i pensjon, og renteutgifter på 40.000 kroner. Skatt etter gamle regler (eller for uførepensjonister etter nye regler): Skattebegrensningsregelen gjør at en ikke skal betale mer enn 55 prosent skatt av nettoinntekten som overstiger 117.400 kroner. Nettoinntekt blir: 250.000 – 62.950 (minstefradrag) – 40.000 (renteutgifter) = 147.050 kroner

Høye pensjoner rammes hardt

Skatt blir (147.050 – 117.400) * 55 % = 16.307 kroner

En 70 år gammel enslig mann mottar blant annet alderspensjon fra folketrygden og Statens Pensjonskasse. Den samlede pensjonen er på omtrent 500.000 kroner. Hvor mye mer skatt må han regne med å måtte betale i 2011?

Skatt etter nye regler for alderspensjonister

Økt trygdeavgift fra 3 til 4,7 prosent utgjør: 500.000 x 1,7 % = 8.500 kroner.

250.000 – 62.950 – 40.000 – 43.600 (personfradrag) = 103.450 * 28 % = 28.966 kroner

Særfradrag for alder (som man tidligere fikk fra fylte 67 år) vil han ikke få i 2011 ettersom dette fradraget er foreslått fjernet fra og med 2011. Den skattemessige effekten av dette er: 19.368 x 28 % = 5.423 kroner.

Skatt før skattebegrensning 11.750 + 28.966 = 40.716 kroner

Med en pensjon på 500.000 kroner, vil han for 2011 ikke få nytte av det nye skattefradraget som skal innføres. Pensjonsinntekten er for høy til å kunne få skattefradraget. Med andre ord vil han med de nye reglene betale 13.923 kroner (8.500 + 5.423) mer i skatt enn han ville ha betalt etter de gamle reglene.

trygdeavgift 11 750 kroner (250 000 * 4,7 %) Skatt på alminnelig inntekt:

Nedsettelse i skatt gis i utgangspunktet med 28.150 kroner, men dette skal reduseres dersom pensjonen er høyere enn 158.650 kroner: 242.000 – 158.650 = 83.350 * 15,3 % = 12.753 kroner 250.000 – 242.000 = 8 000 * 6 % = 480 kroner reduksjonen blir altså 13.233 kroner, slik at gjenstående skattebegrensning er 14.917 kroner (28.150 – 13.233).

Med en pensjon på 670.000 kroner vil skatteskjerpelsen bli:

Samlet skatt etter nye regler blir da: 40.716 – 14.917 = 25.799 kroner

Økt trygdeavgift fra 3 til 4,7 prosent: 670.000 x 1,7 % = 11.390 kroner

Dermed vil skatten øke med 9.492 kroner, fra 16.307 kroner til 25.799 kroner, fra 2010 til 2011 for denne alderspensjonisten.

Skattebetaleren nr 5 / 2010

Fordyrer elektroniske tjenester Nedlastingsmomsen kommer til å gjøre en rekke internettjenester dyrere. Av Hilde AlvSåker

tatsbudsjettets største «snakkis» for bokbransjen og den yngre generasjonen var forslaget om å innføre 25 prosent moms på elektroniske tjenester som privatpersoner kjøper fra utlandet. Det betyr at det – fra 1. juli – blir dyrere å laste ned musikk, filmer og e-bøker.

Hvorfor moms? Begrunnelsen for forslaget er at man ønsker like regler – enten tjenester kjøpes fra et selskap i Norge eller fra et basert i utlandet – og uansett hvem som er kjøper. Elektroniske tjenester har vært momspliktige ved innenlands omsetning siden 2001. Det er derfor

konkurransevridende når norske leverandører må selge med moms, mens utenlandske leverandører kan selge uten moms. Næringsdrivende og offentlig myndighet som kjøper elektroniske tjenester fra utlandet må i dag beregne moms selv og betale denne, mens privatpersoner som kjøper elektroniske tjenester fra utlandet slipper å betale. Ettersom privatpersoner handler stadig mer fra utlandet via internett, blant annet har nettopp musikk, film og bøker stått for mye av dette, er det derfor blitt viktigere for regjeringen å tette dette hullet i momssystemet. Samtidig betyr forslaget selvsagt mer penger i statskassen. Det er imidlertid en forskjell som vil bli opprettholdt. I dag er det fritak for moms på aviser og bøker som selges i papirutgave, fordi man ønsker å verne om det norske språk. Fritaket gjelder også aviser og bøker på andre språk. Omsettes aviser og bøker derimot elektronisk anses det som omsetning av tjenester, og det må beregnes moms fordi fritaket ikke omfatter tjenester – bare varer. Innholdet og språket er altså det samme, men det blir en forskjell momsmessig etter hvordan innholdet «pakkes inn» – om det er papir eller elektronisk.

Foto: Colourbox

OMDISKUTERT MOMS: Mange, kanskje spesielt yngre, er storkonsumenter av tjenester på internett og rammes av nedlastingsmoms.

Hvem har ansvaret for momsen? Det er den utenlandske leverandøren som får ansvaret for å beregne og betale norsk moms. I prinsippet kreves ikke momsen opp på en annen måte enn ved innenlandsk omsetning, altså at leverandøren fakturerer vederlaget

Skattebetaleren nr 5 / 2010

for tjenesten med tillegg av merverdiavgift, og deretter innberetter og betaler momsen til staten. Dette betyr at utenlandske leverandører må registrere seg i Norge. Virksomheter som ikke har fast forretningssted eller hjemsted i Norge må registreres ved norsk representant. Regjeringen regner med at de største aktørene vil registrere seg i Norge, men det er et åpent spørsmål hva de mange tusen mindre leverandører kommer til å gjøre, og hvilke sanksjoner som finnes overfor selgere som ikke registrerer seg. Problemet er at norske myndigheter har begrenset med muligheter til å kreve inn momsen fra utenlandske selgere. Innfordring forutsetter at Norge har bistandsavtale med det aktuelle landet. Som et alternativ til ordningen med norsk representant er det planer om en forenklet registreringsordning, noe som vil gjøre etterlevelsen så enkel som mulig for utenlandske tilbydere. Den forenklede ordningen vil ligne på den som er etablert i EU, og som har vist seg

å fungere godt der. For å minske faren for svindel vil utenlandske leverandører som registreres etter en forenklet registreringsordning, ikke kunne trekke inngående moms ifra den utgående momsen. Ofte vil utenlandske selgere ha lite norsk inngående moms å trekke ifra. I de tilfeller de har pådratt seg kostnader med norsk moms, må de søke om refusjon av denne. Det tar tid å få på plass de praktiske og tekniske forhold for en slik forenklet ordning, og det er derfor nedlastingsmomsen først gjelder fra 1. juli 2011.

ger mer vekt på konkurransehensynet overfor norsk leverandører, og har ikke ønsket å heve grensen. Fritaket gjelder bare for varer, og ikke for elektroniske tjenester. Ved kjøp av elektroniske tjenester fra utlandet skjer det ingen tollbehandling, og det er selgeren som skal beregne momsen. Moms på elektroniske tjenester fra utlandet medfører ikke ekstra arbeid for norske privatpersoner, og det er derfor ikke grunn til å ha et tilsvarende fritak ved kjøp av tjenester som ved kjøp av varer av mindre verdi.

Fritaksgrense Innførsel av varer er som hovedregel momspliktig, men hvis varens verdi er under 200 kroner slipper kjøperen å betale moms og toll. Begrunnelsen for fritaket er at det skal være enklere å administrere små forsendelser både for tollmyndigheten og for privatpersoner. Fritaket innebærer en konkurranseulempe for norske leverandører. Mange mener at verdigrensen på 200 kroner er altfor lav, men Stortinget leg-

Elektroniske tjenester Med elektronisk tjeneste menes tjenester som faktisk leveres elektronisk over internett, kabelnett, satellitt eller andre elektronisk nett. Elektroniske tjenester omfatter digitaliserte produkter som bøker, film, musikk, spill og programvare. Men også fasttelefon, mobiltelefon, bredbånd, internettilgang, samt radio og tV er omfattet.

Otto Risanger NY ANSATTEGODER BOK! SKATT – SKATT IKKE

Nyttig oppslagsbok for alle tillitsvalgte som gir god oversikt over ytelser til ansatte i tillegg til ordinær lønn! Frynsegodene er ordnet etter tema og boken vil være et godt verktøy for tillitsvalgte i kontakten med arbeidsgiver. Økonomiekspert Otto Risanger gir en oversikt over de mest brukte frynsegodene, og en innføring i når det er skatte- og avgiftsplikt og når en kan få fritak for de forskjellige godene. ISBN 978-82-450-0641-4 | 400 sider | Kr 489,–

✔ OPPSLAGSVERK FOR TILLITSVALGTE! ✔ 106 FRYNSEGODER! ✔ VERDIVURDERING, SKATTEFRITT OG SKATTEPLIKTIG!

www.fagbokforlaget.no ordre@fagbokforlaget.no ordretelefon: 55 38 88 38 Skattebetaleren annonse.indd 1

14.10.2010 14:58:33

Skattebetaleren nr 5 / 2010

Endringene i budsjettet

Dette er oversikten over endringene i statsbudsjettet.

UTVIDER GAVEORDNING: Etter påtrykk fra EFTA-domstolen utvides dagens gavefradragsordning til å gjelde hele EØS-området.

rdningen med skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner utvides til også å gjelde organisasjoner i EØS-området. Fradraget gis for gaver opp til 12.000 kroner til frivillige organisasjoner som oppfyller bestemte krav, og utvidelsen kommer etter at EFTAs overvåkingsorgan ESA mente den norske gavefradragsordningen var i strid med EØS-avtalen. – Denne endringen betyr at personer som skatter til Norge og som ønsker å støtte en frivillig organisasjon i et EØS-land, kan få skattefradrag for gaven, uttalte finansminister Sigbjørn Johnsen da endringen ble offentliggjort. Samtidig strammes det også inn litt på hvilke organisasjoner som kan få gaver. «Av administrative grunner» foreslår Regjeringen å fjerne fradragsrett for gaver til mindre tros- og livssynssamfunn uten nasjonalt omfang. Ifølge regjeringen vil dette berøre organisasjoner som mottar om lag tre

prosent av det totale beløp som gis til tros- og livssynssamfunn i dag. Det gis også fradrag for gaver til organisasjoner med kulturvern som formål, og her varsles det at det kommer bestemmelser som skal fastsette hvilke områder innenfor kulturvern som skal kvalifisere for å komme inn under gavefradragsordningen. Bakgrunnen er at kulturbegrepene i Europa er mangfoldige og uoversiktlige, og det kan derfor være behov for å få en klar og stram nok avgrensing av hva som ligger i begrepet. Ifølge forslaget i statsbudsjettet skal Skattedirektoratet hvert år offentliggjøre en liste over hvilke frivillige organisasjoner som har mottatt fradragsberettigede gaver, og samlet gavebeløp den enkelte organisasjon har mottatt. Utvidelsen av ordningen til organisasjoner i EØS-området gis virkning allerede fra inntektsåret 2010, mens innstramningene gis virkning fra inntektsåret 2011.

Skrinlegger tiltak mot skatteunndragelser I statsbudsjettet fremgår det også at flere av tiltakene Skatteunndragelsesutvalget kom med i 2009 ikke vil bli gjennomført. Dette gjelder blant annet følgende tiltak: ■■ Diverse tiltak mot merverdiavgiftsunndragelser ■■ Offentlighet ved ilagt tilleggsskatt ■■ Oppgaveplikt for utbetalinger til næringsdrivende – utvidelse ■■ Lovfesting av plikt for styrebehandling av skatt og avgift i AS og ASA ■■ Forslag om å innføre et solidaransvar for skatter og avgifter i bygg- og anleggsbransjen. Samtidig jobbes det blant annet videre med følgende tiltak: ■■ Revisjonsplikt for NUF ■■ NUF – forslag om å innføre krav om reell virksomhet i etableringslandet for at selskapet kan registreres i Norge

Foto: Colourbox

Av Trond olSen

Skattebetaleren nr 5 / 2010

■■ NUF – norskregistrert avdeling av et utenlandsk foretak skal anses å ha den samme heftelsesformen som hovedselskapet. ■■ Godkjennelsesordning for kassasystemer ■■ Personaljournal for virksomheter innen bransjene restaurant, frisør/ skjønnhetspleie og bilpleie/ bilverksteder. Toppskatten Satsene for toppskatten foreslås holdt uendret på ni prosent (trinn 1) og 12 prosent (trinn 2), mens innslagspunktene økes med anslått lønnsvekst på 3,25 prosent til 471.200 kroner på trinn 1 og 765.800 kroner på trinn 2. Det innebærer at toppskatten holdes reelt uendret. Hensikten er å unngå endringer som øker den skattemessige forskjellsbehandlingen av arbeids- og kapitalinntekter, og dermed insentivene til å drive skattetilpasning. Minstefradraget Minstefradraget fastsettes som en andel av inntekten med en øvre og nedre grense. Skillet mellom minstefradrag for lønnsinntekt og minstefradrag for pensjonsinntekt foreslås opprettholdt. Regjeringen foreslår at satsene i minstefradraget holdet uendret, mens de øvre grensene oppjusteres med anslått lønnsvekst. Dette innebærer at minstefradraget for lønnsinntekt fortsatt blir 36 pst. av bruttoinntekten, mens maksimumsbeløpet økes til 75.150 kroner. For pensjonsinntekt blir de motsvarende tall hhv. 26 pst. og 62.950 kroner. Reisefradraget Reisefradrag gis til yrkesaktive med reisekostnader – typisk mellom hjem og

arbeidssted – som overstiger en nedre grense. (Normale, mindre reisekostnader anses å være inkludert i minstefradraget.) Uavhengig av reisemåte og faktiske reisekostnader, er reisefradraget for 2010 kr 1,50 per kilometer (kr 0,70 per km over 35.000). Disse satsene foreslås videreført i 2011, mens den nedre grense foreslås prisjustert fra 13.700 kroner til 13.950 kroner. Det innebærer at man i 2011 må reise mer enn 9.300 km for å ha glede av fradraget. Formuesskatt og arveavgift Bunnfradragene ved formuesbeskatningen foreslås videreført uendret i 2011 med 700.000 kroner for enslig og 1,4 mill. kroner for ektepar mv. Det samme gjelder satsen på 1,1 pst. av overskytende nettoformue (0,7 pst. til kommunen og 0,4 pst. til staten). Også fribeløp og satser for arveavgift foreslås uendret i 2011. Dette innebærer en reell skatteskjerpelse på disse postene, anslått til i alt 387 mill. kroner i 2011. Nye regler for reisegodtgjørelse m.v. Regjeringen mener at den hittil praktiserte kobling mellom den skattemessige behandling av utgiftsgodtgjørelser for tjenestereiser og særavtaler i staten (statens satser) er prinsipielt uheldig. Koblingen fører til at skattereglene på dette området i realiteten fastsettes av noen av partene i arbeidslivet, og dermed unntas fra de vanlige prosedyrene for fastsetting av skatteregler. Regjeringen har på denne bakgrunn bestemt at skattereglene for reisegodtgjørelse m.v. skal frikobles fra statens særavtaler med virkning fra 2011. Dette vil imidlertid ikke få noen øyeblikkelige skattemessige konsekvenser for arbeidstakerne. Det forutsettes nemlig at

de gjeldende skattefrie nivågrensene skal videreføres i 2011, men nå som selvstendige skatteregler. Den fremtidige ordning blir at grensene skal fastsettes av Finansdepartementet i samarbeid med Skattedirektoratet. Utvider eiendomsskatten Årlig innhenter norske kommuner over 6 milliarder kroner i eiendomsskatt. Nå skal det bli enklere å skattlegge næringsbygg i kommunene som ennå ikke har innført eiendomsskatt. – Gjeldende regler er til hinder for kommuner som ønsker å skrive ut eiendomsskatt på for eksempel kjøpesentre, kontorbygg og hoteller, men ikke ønsker å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. Denne begrensningen foreslår vi nå å fjerne, sier Sigbjørn Johnsen. Det er i dag fire ulike alternativer for utskriving av eiendomsskatt: i hele kommunen, i bymessig strøk, på verk og bruk samt i bymessige strøk og på verk og bruk. I praksis innebærer Regjeringens forslag at det også åpnes for å skrive ut eiendomsskatt på: ■■ verk og bruk og annen næringseiendom i hele kommunen, og ■■ all eiendom i bymessig strøk og på verk og bruk og annen næringseiendom i hele kommunen. Imidlertid skjermer regjeringen landbrukseiendommer, som fortsatt vil være fritatt. Regjeringen foreslår at endringene i eigedomsskattelova trer i kraft med virkning fra skatteåret 2011. Fordi eiendomsskatten normalt skal skrives ut innen 1. mars i skatteåret, gis de kommunene som ønsker å benytte seg av de nye reglene frist til utgangen av juni 2011 med å skrive ut skatt på «næringseiendom».

Esso_Annonse(B182x61H)_Skattebetalerne(ny):Esso_MC_annonse_1-4s 11.06.10 16.34 Side 1

Med Esso MasterCard får medlemmer: 8 8 8 8

30 øre i rabatt pr liter bensin og diesel på pumpepris 20% rabatt på bilvask Ingen årsavgift eller gebyr på kjøp Valgfri PIN-kode Send en SMS med SKATTEBETALERENE og din E-POSTADRESSE til 2290 (eks: SKATTEBETALERENE min@epost.no), så sender vi deg et søknadsskjema.

Sjekk ut mer info om Esso avtalen på www.skatt.no - Bli medlem Eff. rente 10.000-25,8%/20.000-24,3%/30.000-23,8%.

Skattebetaleren nr 5 / 2010

Samboere er ikke likestilt med gifte Mange tror kanskje at det ikke spiller noen rolle om de er gift eller samboere. Det er feil. Av Gry NilseN

or elleve år siden ble det foreslått en rekke endringer av regler for samboere. I årene som er gått er flere av disse forslagene fulgt opp. Overføring av eiendom Dokumentavgift på 2,5 prosent av kjøpesummen skal betales når hjemmelen til fast eiendom blir tinglyst overført. I forbindelse med at et par flytter sammen kan det være aktuelt for den ene å kjøpe seg inn i den andres bolig. Når de flytter fra hverandre vil kanskje den ene sitte med boligen alene og løser ut den andre. Ektefeller har fritak for dokumentavgift i begge tilfeller. Når det gjelder samboere er det bare fritak når samboerskapet oppløses – enten fordi de går fra hverandre eller at den ene dør. Fritaket forutsetter enten to års samboerskap eller at man har (eventuelt venter, har hatt) felles barn. Kravet om to års samboerskap forsvant fra 2009 ved dødsfall, men gjelder fremdeles når man går fra hverandre. Når det gjelder salg av bolig etter et brudd er også samboere likestilt med gifte. Av forskjellige grunner vil i noen tilfelle den parten som flytter la den andre bo igjen i boligen noen år, uten et skifteoppgjør. Ved et senere salg har ikke denne parten bodd i boligen, men «godskrives» likevel den andres botid slik at også hans/hennes del av gevinsten blir skattefri. For samboere gjelder regelen bare hvor samboerne har (eller hatt) felles barn.

FORDEL Å VÆRE GIFT: Fordelene med å gifte seg er mange.

Arveavgift Samboere slipper arveavgift hvis de har bodd sammen i to år eller har (eventuelt venter, har hatt) felles barn. Fra 1. juli 2009 har samboere en begrenset rett til å arve hverandre og en begrenset rett til uskifte.

Ligning Mange av de andre reglene man møter i forbindelse selvangivelse og ligning gir derimot forskjellige løsninger for samboere og ektefeller. For eksempel kan ikke samboere fritt fordele gjeldsrenter, de kan ikke overføre underskudd og de får ikke klasse to hvis den andre er uten inntekt og blir forsørget. Å være samboer kan imidlertid også være skattemessig lønnsomt: En samboer kan for eksempel leie ut lokale fra boligen til sin samboer som er næringsdrivende. Meldepliktige samboere Mange tror de er «meldepliktige» samboere og dermed likestilt med ektefeller skattemessig. Meldepliktige samboere er et begrep som kommer fra trygdereglene. Folketrygdloven definerer samboere som noen som har eller hatt felles barn, eller tidligere har vært gift. Disse samboerne har meldeplikt etter ett års samboerskap – vel å merke hvis de mottar pensjon eller overgangsstønad. Meldepliktige samboere, med andre ord pensjonister eller stønadsmottakere, likestilles ofte med ektefeller etter skatteloven. Alle andre, altså lønnsmottakere, næringsdrivende og studenter må derimot gifte seg for å «komme inn i varmen». Total likestilling skattemessig I forbindelse med statsbudsjettet for 2007 påla Stortinget regjeringen å gjennomgå reglene for samboere med sikte på større skatte- og avgiftsmessig likestilling med ektefeller. Det er liten tvil om at en slik opprydning er viktig. Dagens «likestillings» – regler er fragmentariske. I tillegg opereres det med forskjellige definisjoner av samboerbegrepet. Vi bør i det minste ha en felles definisjon, og rett og slett bli enige om hva en samboer egentlig er.

Foto: Colourbox

Skattebetaleren nr 5 / 2010

Fordeler med å være gift eller samboer Forsørger ektefelle

Fri fordeling av fradrag

Hvis den ene ektefellen ikke tjener penger, og derfor har lav eller ingen nettoinntekt, kan den andre ektefellen lignes i skatteklasse 2. Det gjelder for eksempel der den ene studerer, og den andre jobber. Skatteklasse 2 innebærer ett ekstra personfradrag som i 2010 utgjør 42.210 kroner. Dette har en skatteeffekt på 11.819 kroner (penger tilbake i lommeboka). Denne regelen gjelder ikke for samboere, og det gjør at samboere hvor den ene er uten inntekt går glipp av nesten 12.000 kroner.

Ektefeller kan fritt fordele de fleste fradrag, for eksempel gjeldsrentefradrag. En slik frihet har ikke samboere. Skal gjeldsrentefradraget fordeles, må begge samboerne være forpliktet ovenfor banken eller andre kreditorer. Et tilfelle det kan ha betydning å flytte på fradragene, er dersom ektefellene er i skatteklasse 1 og en av ektefellene har lav inntekt og ikke får benyttet person- og minstefradraget fullt ut på grunn av andre fradrag.

Samboere med særkullsbarn ofte har samboere barn fra tidligere forhold (særkullsbarn), og fortsetter å være enslige forsørgere, med rett til skatteklasse 2, og fullt foreldrefradrag. Skattefordelen som enslig forsørger (klasse 2) forsvinner imidlertid den dagen samboere får felles barn. Så fort man gifter seg opphører også retten til klasse 2 som enslig forsørger, selv om hverdagen for så vidt er den samme. Samboere som bare har særkullsbarn, og særlig hvis de har høye utgifter til barnehage eller lignende, bør derfor fortsette som samboere så lenge de ikke får felles barn. legg merke til at trygdefordelen som enslig forsørger (dobbelt barnetrygd med mer) forsvinner allerede når man blir samboer.

Formuesskatt Samboere har hvert sitt fribeløp ved beregning av formuesskatt. Det samme har ektefeller. I motsetning til ektefeller regnes samboere som to enslige personer. Har den ene formue og den andre netto gjeld, kan man spare skattekroner på et giftermål. (Eksempel: Den ene samboer har nedbetalt gjeld, bolig med ligningsverdi 2 millioner, ingen annen formue. Den andre eier en hytte med lav ligningsverdi, ingen annen formue og har 1,5 millioner i gjeld. Formuesskatt som samboere: 14.300 kroner. Som gift vil formue og gjeld beregnes under ett, ingen formuesskatt.) Samboere med barn fra tidligere forhold, som regnes som enslige forsørgere, bør veie eventuell spart formuesskatt mot tap av klasse 2 hvis de gifter seg.

Felles bedrift Driver en av ektefellene en næringsvirksomhet, som begge jobber i, kan de fordele inntekt etter arbeidsinnsats. En samboer som jobber i samboers bedrift, må enten ta ut lønn (med arbeidsgiveravgift), eller bli medeier (stifte selskap).

Pendlerfradrag Ektefeller som pendler, blir normalt godtatt som pendlere. En samboer som pendler, og som ikke har felles barn eller hjem med særkullsbarn, følger de strengere reglene som gjelder for enslige. For å avgjøre om man kan godtas som pendler, må man se på boligene, eventuelt hvor mange døgn man er på hvert enkelt sted osv. Pendlerfradrag kan utgjøre store beløp. Merutgiftene beregnes imidlertid på samme måte for ektefeller og samboere.

Underskudd Går den ene ektefellen med underskudd et år (utgifter høyere enn inntekter), føres dette automatisk over på den andre. En samboer som får underskudd, må fremføre til neste år.

Salg av felles bolig Hovedregelen ved salg av bolig er at eventuell gevinst blir skattefri dersom selger har eid boligen i mer enn ett år, og bodd i boligen minst ett av de to siste årene før salget. I forbindelse med et samlivsbrudd er nok den vanligste situasjonen at én av partene raskt flytter ut. Av flere grunner kan det fort gå mer enn ett år før det eventuelt blir snakk om å selge boligen, og etter hovedregelen vil da den utflyttede part måtte skatte av sin andel av gevinsten. Denne urimeligheten er det heldigvis tatt høyde for, slik at den av ektefellene som først flytter vil opparbeide seg botid på lik linje med den som blir boende. Fra og med 2004 gjelder denne regelen også for samboere som har eller har hatt felles barn. Andre samboere, herunder meldepliktige samboere, bør derimot passe på å selge innen ett år fra utflyttingen hvis det ligger an til skattefri gevinst ved salget.

Skattebegrensning Fra og med 2011 ses ektefeller som

hovedregel for seg ved beregning av skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt, se side 8 flg om endrede skatteregler for pensjonister. Det er altså ikke lenger noen forskjell mellomektefeller, samboere og enslige ved reduksjon av skatt for pensjonister.

Dokumentavgift Samboere må betale dokumentavgift (2,5 %) hvis de kjøper seg inn i samboerens bolig/fritidsbolig, og ønsker å stå som hjemmelshaver (offisiell eier). Ektefeller som gjør det samme slipper dokumentavgiften. Eksempel: Per og Kari har vært samboere en stund, og Per ønsker å kjøpe seg inn i Karis bolig, som hun eide fra før og som nå er deres felles bolig. boligen har en takst på 2 500 000 kroner. Per ville for å kjøpe seg inn i boligen med 1 250 000 kroner betale kr 31.250 kroner i dokumentavgift til staten. Det er for så vidt ikke noe hast med å gjennomføre dette, så siden de likevel skal gifte seg om syv måneder, venter Per med å kjøpe seg inn i boligen til etter bryllupet, og sparer dermed 31 250 kroner. Det gjelder likevel et unntak for samboere ved overføring av tidligere felles bolig (ikke fritidseiendom) ved samlivsbrudd eller den enes død.

Arveavgift Verken ektefeller eller samboere betaler arveavgift ved gaveoverføring til hverandre, eller når de arver hverandre. For ektefeller gjelder dette uansett hvor lenge ekteskapet har bestått. For samboere gjelder fritaket bare hvis samboerne har bodd sammen i minst to år, har felles barn eller har vært gift med hverandre.

Skattebetaleren nr 5 / 2010

Arv og uskifte for samboere Fra og med i fjor sommer fikk samboere bedre rettigheter når det gjelder arv, men forskjellene mellom gifte og samboende er fortsatt store. Her får du en oversikt over reglene, og tips og råd til både samboere og ektefeller.

Foto: Colourbox

Av Trond olsen

å arve 4 G forutsetter for det første at dødsboet etter den avdøde har en nettoverdi som er på minst dette beløpet.

Arveretten for samboere Den gjenlevende samboerens rett til

■■ Dødsboet etter den avdøde består av alt det samboeren etterlater seg av verdier og gjeld. ■■ Utgjør dødsboet en nettoverdi på 4 G eller mindre, har den gjenlevende rett til å arve alt samboeren etterlater seg. ■■ Den gjenlevende samboerens rett til å arve inntil 4 G går foran arveretten til den avdøde samboerens barn. Dersom dere setter opp et testament kan det i dette fastsettes fritt at den andre samboeren skal arve mer eller mindre enn det som følger av loven. Men det stilles krav til hvordan dette skal gjøres. ■■ Hvis arveretten reduseres ved testament, må den andre samboeren

amboere med felles barn har nå rett til å arve hverandre. Beløpet er fastsatt til fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4 G), noe som fra 1. mai 2010 tilsvarer 302.564 kroner. Dette er nedfelt i arveloven, og trenger ikke å være fastsatt i et testament, og det gjelder også for samboere som har hatt eller venter barn sammen. Selv om samboere med felles barn har fått arverett, er det likevel stor forskjell i forhold til ektefeller. Ektefellers arverett etter loven er fortsatt betydelig mer omfattende (se faktaboks om «Ektefellers arverett»). For samboere som ikke omfattes av disse reglene, må testament benyttes for å sikre gjenlevende samboer arverett.

varsles for at en slik testamentsbestemmelse skal være gyldig. ■■ Hvis arveretten økes ved testament, er adgangen begrenset av barnas pliktdelsarv (to tredeler av arven er forbeholdt barna). Det vil si at samboeren maksimalt kan arve en tredel. Pliktdelsarven er begrenset til en million kroner for hvert av barna, slik at alt det overskytende likevel kan testamenteres til fordel for samboeren. Samboere uten felles barn – husk testament! Samboere som ikke har felles barn, og som ønsker at den andre samboeren skal ha rett til arv, må fastsette det i testament. Det er altfor mange samboere som ikke har gjensidig testament, og som får store problemer med å beholde felles bolig og hytte når arvingene til avdøde samboer krever sin arv.

Skattebetaleren nr 5 / 2010

Vårt klare råd er derfor at samboere bør snakke om dette, og opprette et gjensidig testament. Vær dessuten oppmerksom på at særkullsbarn har krav på pliktdelsarv, og det begrenser gjenlevende samboers arverett etter testament. Har man vært samboere i fem år eller mer, kan man likevel fastsette at den andre samboeren skal ha rett til en arv på inntil 4 G, som går foran særkullsbarns rett til pliktdelsarv. Samboer og uskifte Hvis du velger å sitte i uskifte med avdødes eiendeler, spiller det en stor rolle om dere var gift eller «bare» var samboere. Ektefeller som velger uskifte disponerer over alt avdøde ektefelle etterlot seg – nesten som en ordinær eier (se faktaboks om «Gift og uskifte»). Samboere med felles barn har derimot bare en begrenset rett til å sitte i uskifte med bestemte eiendeler. Disse eiendelene er: samboernes felles bolig og innbo, samt fritidseiendom og bil. For fritidseiendom og bil er det også et vilkår at eiendelen har vært til felles bruk. Retten til å sitte i uskifte følger direkte av arveloven. Også for samboer gjelder det at den som sitter i uskifte med den avdødes eiendeler kan råde over eiendelene nesten som en eier. Heller ikke samboere kan imidlertid gi bort fast eiendom eller gi andre gaver som står i misforhold til boets størrelse. Etterlater den avdøde seg særkullsbarn, må den gjenlevende samboeren ha samtykke fra disse barna for å kunne sitte i uskifte. Det er mulig å gjøre avtaler om dette på forhånd.

Ektefellers Ektefellers arverett arverett Hvor mye ektefellen arver avhenger av hvem de andre arvingene er, nærmere bestemt hvor nært de sto den avdøde. Ektefellens arverett: Hvis den avdøde hadde livsarvinger (barn, barnebarn): en firedel, men minst 4 G, som fra 1. mai 2010 er 302.564 kroner. Hvis avdøde ikke hadde livsarvinger, men foreldre, søsken, nieser og nevøer: halvparten, men minst 6 G, som fra 1. mai 2010 er 453.846 kroner. Bare fjerne slektninger (besteforeldre, onkler, tanter, kusiner, fettere): Ektefellen arver alt.

Farlig gjeldsansvar En samboer som velger å overta eiendeler i uskifte, må også overta ansvaret for all gjeld som påhvilte den avdøde, ikke bare gjeld som er knyttet til de eiendelene som overtas uskiftet. Det vil derfor være viktig for den gjenlevende å vurdere den gjeldsbelastningen dette vil innebære. Selv om gjeldsbelastningen er akseptabel, er det også andre kostnader knyttet til det å eie fast eiendom og bil, for eksempel ulike skatte- og avgiftskrav og utgifter til vedlikehold og reparasjoner. Den gjenlevende bør derfor tenke

nøye gjennom om han eller hun er tjent med å overta eiendelene uskiftet. Uskifte ved testament Det kan fastsettes i testament at den andre samboeren skal ha rett til å sitte i uskifte med alle eller flere eiendeler enn det som følger av loven. Selv om det ikke er fastsatt i testament, kan gjenlevende samboer med samtykke fra arvingene sitte i uskifte med alle eller flere eiendeler. Hvis den andre samboeren er varslet, kan det fastsettes i testament at retten til å sitte i uskifte begrenses til færre eiendeler enn det som følger av

Skattebetaleren nr 5 / 2010

loven, eventuelt at det ikke skal foreligge rett til uskifte. Samboere som ikke har felles barn, har ikke rett til å sitte i uskifte etter hverandre. Vær derfor særlig oppmerksom på at en slik rett heller ikke kan fastsettes i testament. Hva lønner seg? Så langt om reglene og hvordan de forskjellige formene fungerer. Men hva lønner seg egentlig for deg? I to tilfeller er det helt klart lønnsomt å velge skifte: Er det ikke større nettoverdier enn at samboeren eller ektefellen blir enearving til alt på

grunn av reglene om minstearv, bør man unngå uskifte. Det samme gjelder hvis gjelden overstiger eiendelene: Ved uskifte overtar man ansvaret for avdødes gjeld – og i slike tilfeller vil du bare pådra deg en forpliktelse. Som regel bør heller ikke yngre etterlatte velge uskifte. Ofte må de likevel skifte etter noen år fordi de ønsker å gifte seg på nytt eller få ny samboer. I andre tilfelle kan uskifte være eneste reelle valg. Har gjenlevende ektefelle eller samboer dårlig økonomi kan det være at han eller hun ikke har råd til å skifte: Hadde avdøde

Hvilke samboere omfattes? Samboere som har felles barn omfattes av reglene om rett til arv og uskifte. Det gjør også samboere som har hatt eller venter barn sammen. Med samboerskap menes etter arveloven at to personer over 18 år lever sammen i et ekteskapslignende forhold. Det regnes ikke som samboerskap om en eller begge av partene samtidig er gift, registrert partner eller samboer med en annen. Det regnes heller ikke som samboerskap om det er søsken eller foreldre og barn som bor sammen. Det at man faktisk lever sammen, er det viktigste kjennetegnet på samboerskap. Men retten til arv eller uskifte faller ikke nødvendigvis bort dersom det er gode grunner for at samboerne i en periode bor hver for seg, for eksempel i forbindelse med utdanning, arbeid eller institusjonsopphold.

Hva betyr uskiftet bo? Skifte betyr at arven gjøres opp. Ved uskifte er det ektefellen eller samboen som råder over det den avdøde etterlatte seg, og skiftet, eller arveoppgjøret, utsettes til senere. Valget mellom skifte eller uskifte er en avgjørelse som må tas i løpet av relativt kort tid. Du har en frist på 60 dager til å bestemme deg for om du skal sitte i uskiftet bo fra den dagen din ektefelle eller samboer dør. begjæres uskifte må skjema «Melding om uskiftet bo» leveres tingretten innen fristen. Før det begjæres uskifte må du altså nøye vurdere hvorvidt dette er den mest hensiktsmessige ordningen, ettersom du i så fall overtar ansvaret også for avdødes gjeld. I enkelte tilfeller, for eksempel hvis den avdøde ektefellen var selvstendig næringsdrivende, kan det være en stor fordel å få oversikt over situasjonen før du tar avgjørelsen om hva som skal skje med arven. I verste fall, og dette finnes det eksempler på, kan en kreditor dukke opp med et stort krav som gjør at din beslutning om å velge uskifte viser seg å være en stor feil. Hvis du er i tvil om avdøde ektefelle eller samboers gjeld, bør du få tingretten til å rykke inn i Norsk lysingsblad og lokal avis et såkalt proklama. Et proklama oppfordrer kreditorer som har krav på avdøde til å melde seg innen 6 uker. Dersom kravene ikke meldes innen fristen bortfaller de. Vær oppmerksom på at proklamaet ikke gjelder skattekrav og pantekrav, og sjekk derfor selv med skatteoppkreveren, Statens kartverk og løsøreregisteret i brønnøysund. Gebyret til tingretten er i 2010 3.440 kroner (4 x rettsgebyret). Dette er en billig forsikring mot å arve ukjent gjeld, og husk at det er for sent å angre når uskifteattest er utstedt.

NÅ TIL KUN:

220,-

pr. stk - eks. mva.

ÅrSregNSKAPSboK & STyreProToKoLL Adekvat Arkiv er en sikkerhetsperm for forskriftsmessig oppbevaring og ryddig presentasjon av årsregnskap, styreprotokoll, referat fra generalforsamling, aksjebok og daglig leders rapport til styret. Sett inn rapporter i glassklare og nummererte plastlommer. Det elegante omslaget sørger for en delikat og profesjonell presentasjon. Med Adekvat Arkiv slipper du å klippe og lime inn i papirprotokoller. ProdUKTbeSKrIveLSe: • Omslag i elegant, lærimitert kunststoff (sort). • 20 innsveisede plastlommer, forhåndsnummererte sider (1-40). • Klare plastlommer på omslagets forside og rygg for innstikk av etikett, visittkort e.l. • En innholdsfortegnelse på omslagets 2. side og en plastlomme på 3. omslagsside for innstikk av informasjon e.l. • Ingen hjelpemidler er nødvendig.

BESTILL PÅ www.adekvat.no Adekvat Info AS Pb. 1113 Valaskjold, 1705 Sarpsborg Tlf.: 69 88 88 00 Fax: 69 88 86 00 e-post: adekvat@adekvat.no

vær rAS

TilbudeKt! gjelder u novemb t 2010! er

Skattebetaleren nr 5 / 2010

barn, arver ektefellen bare en fi redel og samboer 4 G, se faktabokser om ektefellers og samboers arverett. Eksempel: Samboerne eier til sammen 2,4 millioner i nettoverdier, som hovedsakelig knytter seg til felles bolig. Hvis vi forutsetter at dette skal likeledes, vil det si at den avdøde etterlater seg 1,2 millioner kroner. Av det arver den gjenlevende samboeren 302.564 kroner (4 G), og barna arver 897.436 kroner. Hvis barna krever pengene utbetalt, vil det være en stor økonomisk påkjenning for den som sitter igjen. Utover disse forholdsvis klare tilfellene er det ikke mulig å gi noe absolutt råd om hva som lønner seg uten å kjenne hver enkelt sak. Uskiftefeller Det er forskjell mellom samboere og ektefeller når det gjelder hva som inngår i uskifteboet. For gjenlevende samboer vil det som han eller hun senere blir eier av, og som hører naturlig sammen med eiendelene tatt over uskiftet gå inn i uskifteboet. Det gjelder for eksempel nytt innbo i bolig eller fritidsbolig, og verdistigning på slike eiendeler som skyldes vedlikehold eller påkostning. Eksempel: Ida sitter i uskifte etter sin samboer, og overtok hus, fritidsbolig og huslån. Nettoverdi på mannens del var rundt 2 million kroner. En stund senere arver Eva 500.000 kroner av en barnløs tante, og pengene bruker hun til vedlikehold og påkostning på hytte og bolig. Denne arven må hun dele med de andre arvingene ved et senere arveoppgjør. Hadde hun valgt skifte i stedet, ville hun ha sluppet dette. Ved salg av bolig eller fritidsbolig vil eventuelt overskudd ved salget også gå inn i uskifteboet. Det samme vil et senere kjøp av en ny bolig eller fritidsbolig. For ektefeller vil uskiftebo medføre at alt du senere mottar skal inn i boet. Det gjelder ikke bare arv, gaver og lønn. Det er også viktig å vite at det også gjelder livsforsikringen etter den avdøde. Ved et arveoppgjør går hele livsforsikringssummen direkte til den som er begunstiget – normalt den gjenlevende ektefellen. Dette gjelder imidlertid ikke hvis du velger uskifte – da går hele beløpet inn

Gift og uskifte Dersom ektefeller velger å sitte i et uskifte vil det si at du disponerer over alt din tidligere ektefelle etterlot seg – nesten som en ordinær eier. Det betyr for eksempel at han eller hun både kan kjøpe og selge bolig og bruke av sparepengene. Noen begrensninger er det likevel. En som sitter i uskifte kan ikke selge fast eiendom til underpris eller gi bort fast eiendom. I tillegg har ikke den som sitter i uskifte adgang til å bruke penger langt over evne. I utgangspunktet står den gjenlevende fritt til å bruke penger for å opprettholde sin levestandard, men hvis du «forringer boet vesentlig» kan arvingene gripe inn. Som hovedregel forutsetter uskifte at ektefellene hadde felleseie, altså ikke særeie. Felleseie er det man har hvis man ikke har avtalt noe spesielt. Har ektefellene særeie er uskifte ikke aktuelt. Men det finnes unntak: Mange av de ektefellene som inngår ektepakt om særeie bestemmer «særeie i live, felleseie ved død». Med andre ord slik at særeie bare gjelder ved skilsmisse. oppløses ekteskapet ved at den ene dør, har de vanlig felleseie.

Selv om ektefellene har særeie, kan den som sitter igjen velge uskifte hvis de andre arvingene samtykker. Normalt kan man bare sitte i uskifte med felles barn – ikke særkullsbarn (altså barn den avdøde hadde med en annen partner). Men også her finnes det unntak: Det er mulig å få samtykke fra arvingene. Dessuten er det mulig å skifte med noen arvinger, og sitte i uskifte med resten. Et veldig viktig poeng å tenke på før du eventuelt velger uskifte er at alt du senere mottar inngår i boet. Eksempel: Ida sitter i uskifte etter sin mann, og overtok hus og huslån. Nettoverdi på mannens del var rundt 2 million kroner. En stund senere arver Eva 4 millioner kroner av en barnløs tante. Denne arven må hun dele med de andre arvingene ved et senere arveoppgjør. Hadde hun valgt skifte i stedet, ville hun ha sluppet dette. ofte blir det ikke noe arveoppgjør før lengstlevende ektefelle dør. Men ønsker den som sitter i uskifte å gifte seg på nytt, må det skiftes.

Formuesskatt for samboere brutto formue (det man eier per 31.12, bolig, hytte, bankinnskudd, aksjer etc.) minus gjeld er netto formue. Hvis netto formue overstiger 700.000 kroner betales 1,1 % formuesskatt. Ektepar har to fribeløp, og betaler formuesskatt hvis netto formue overstiger 1,4 millioner kroner (2010-tall). tidligere var det bare ektefeller som kunne lignes felles for formue og gjeld, men fra og med inntektsåret 2009 kan også samboere likestilles med ektefeller, vel å merke bare ved dødsfall. regelendringen gjelder for gjenlevende etter samboer som døde 1. juli 2009 eller senere, og forutsetter at gjenlevende samboer overtar hele eller deler av avdød samboers eiendeler i uskifte. I slike tilfeller skal gjenlevende samboer ha lik skattemessig behandling som gjenlevende ektefeller i uskifte. Det kan slå gunstig ut.

i uskifteboet. Og ved skifte av uskiftebo er det alltid likedeling hvis det har vært felleseie. Om den enkelte gjenlevende samboer eller ektefelle er best tjent med å sitte i uskifte eller å ta arv, kommer an på hans eller hennes livssituasjon og økonomi og på den gjeldsbelastningen og de kostnadene som vil følge med eiendelene som overtas uskiftet. Både for ektefeller og gjenlevende

Eksempel – kun uskifte: Et samboerpar hvor den ene (gjenlevende) har en arvet eiendom, med ligningsverdi på 3 millioner, ingen gjeld. Samboere eier sammen felles bolig med 50 % hver. Ligningsverdien på denne boligen er 1,2 millioner, like stor som gjelden. De eier ikke noe annet. Samboeren som dør, har ingen nettoformue. Den avdøde samboeren, som sitter i uskifte, ber om å bli lignet under ett med avdøde. I stedet for et fribeløp på 700.000 kroner, får han et fribeløp på 1,4 millioner, og formuesskatten reduseres med 7.700 kroner. Gjenlevende samboere som ikke har gitt opplysninger til skattekontoret om overtakelse av uskiftebo etter 1. juli 2009, og hvor regelendringen ikke er hensyntatt, må klage på ligningen for 2009.

samboere må det foretas en konkret vurdering. Ofte vil det lønne seg å overta boet uskiftet sent i livet eller der det ikke er aktuelt å innlede et nytt , varig forhold. Den som er ung eller holder muligheten åpen for å inngå et nytt ekteskap eller samboerskap, vil ofte være best tjent med å motta arv. Konklusjon: Uskifte passer normalt best for eldre uten særkullsbarn.

Skattebetaleren nr 5 / 2010

TesTamenT: Testament kan fremdeles være aktuelt for samboere.

Unngå de klassiske tabbene – En av de største fellene for samboere er at de ikke tenker på at den andre parten kan dø, mener advokat. Han mener norske par, både gifte og samboere, er altfor sløve til å tenke på papirarbeidet når forhold innledes. Av Stig FleSlAnd

-D

e viktigste forskjellene mellom det å være gift og det å være samboer er at man har visse skattemessige fordeler ved å være gift, og dersom det kommer til en skilsmisse eller den ene av partene dør vil man fordele felleseie. Samboere har i utgangspunktet kun eneeie, og samboere trenger derfor en kontrakt og et gjensidig testament hvis de skal være sikret dersom noe skulle skje, sier advokat Bjørn I.C. Østberg i Advokatfirmaet Arntsen AS til Skattebetaleren. – Loven heter ekteskapsloven, og er ment for gifte – selv om den kan brukes analogt for samboere. Det kan være vanskelig å inngå en samboerkontrakt hvis man fokuserer kun på samlivsbrudd. Men Østberg mener man bør inngå kontrakt og testament – kanskje ikke minst fordi noe annet utenkelig kan skje. – En av de største fellene for samboere er at de ikke tenker på at den andre parten kan dø. Hvis man da ikke har et testament, risikerer man at arvingene kommer på banen og den gjenlevende samboeren kan bli stående igjen på bar

bakke. Uten sted å bo og uten penger. Et godt eksempel på hva som kan gå galt har vi sett i Sverige: med forfatteren Stieg Larsson sin samboer − de hadde ikke noe testamente og familien krevde i utgangspunktet alt, sier Østberg. – Et typisk eksempel er at mannen eier leiligheten og fokuserer på å nedbetale på lånet, mens kvinnen dekker løpende utgifter, som for eksempel mat og strøm. I et slikt tilfelle er det kvinnen som taper alt dersom det blir brudd eller mannen faller fra – og det ikke er inngått gjensidig testament. – Er det vanlig med samboeravtaler? – Samboende er overhodet ikke flinke til å bruke denne type avtaler – det er i hvert fall min erfaring. – Hvorfor det, tror du? – Mange er nok ikke klar over reglene og hvordan det kan slå ut ved enten ett brudd eller dersom en av dem faller fra. Andre igjen ser ikke behovet før det dukker opp og da er det gjerne for sent. Advokat Thormod Bjerkholt i Advokatfirmaet Grindstad & Co mener menn i større grad enn kvinner er observante når det gjelder

Foto: Colourbox

Skattebetaleren nr 5 / 2010

Foto: Colourbox

Skattebetaleren nr 5 / 2010

samBOeRFeLLe: – Situasjonen vi ser etter Stieg Larssons død i Sverige er et godt eksempel på hva som kan skje, mener advokat.

økonomien i forholdet, og hvordan det kan slå ut. – Menn går ofte inn i forholdet med en annen bevissthet rundt dette med økonomi. Mange kvinner er fortsatt for preget av følelser når det gjelder økonomiske spørsmål. En etablert mann med gjeldfritt hus vil for eksempel aldri ta det med inn i et ekteskap som felleseie. Skulle de skille seg igjen, vil alt annet deles likt, men han vil fortsatt ha huset, sier han til Skattebetaleren. – Grunnen til at det ikke er veldig utbredt med avtaler er at dette av naturlige grunner ikke er det første man spør etter når man går inn i et forhold. Mange kan oppleve en slik forespørsel eller ønske som mistillit. Da blir spørsmålet om dette er så viktig at du er villig til å ofre forholdet. Men for de aller fleste kommer ikke krangelen i forkant – den kommer i etterkant. Det er derfor å foretrekke å bli enige før man begynner å krangle. Jeg ser ofte at det går veldig greit når partene er omtrent likeverdige – altså at de eier like mye eller på andre måter er jevnbyrdige. I andre tilfeller er den svakeste parten, altså økonomisk sett, ofte motvillig til å gå med på en avtale. Bjerkholt tror mange samboere ikke er klar over hvor stor risiko de løper når de flytter inn hos kjæresten − uten å ha papirene i orden.

– Flytter du inn hos noen og blir samboer med den personen, leier du egentlig bare husrom. Det er mange som trår feil her, og står igjen på bar bakke etter at forholdet er over, sier han til Skattebetaleren. – Samboere står langt friere enn ektepar når det gjelder avtalefrihet. Den svake parten er betraktelig svakere enn hva tilfellet er i et ekteskap fordi vedkommende i utgangspunktet ikke har noen lovfestede rettigheter. Man kan fremstille et vederlagskrav, men verdien av sideinnsats, for eksempel arbeid i hjemmet, er relativt lav. Skal samboeren – eller ektefellen ved særeie – ha mulighet til å nå frem med et vederlagskrav, må denne dokumentere at den andre har blitt rikere som følge av vedkommendes innsats etter at vedkommende har dekket sin del av bokostnadene og øvrige underholdskostnader. Det vil si at vedkommende må ha bidratt med vesentlig mer enn vedkommende har bodd, spist og drukket for. Skitne skilsmisser – Veldig mange skilsmisser kan bli, og blir, skitne skilsmisser, og en ektepakt vil i så måte være med på å hindre en potensielt stor konflikt mellom to parter. Er det i tillegg barn i bildet er dette en kompliserende faktor ved et brudd, og nok en grunn til å ha en konkret av-

tale å forholde seg til, mener Østberg. Selv om en avtale om formuesforholdet (ektepakt/samboeravtale) kan være et vanskelig tema å ta opp med sin kjære bør man ta det opp så tidlig som mulig. Tas spørsmålet først opp etter at man er gift eller at man har vært sammen i flere år tenker gjerne den andre at noe er galt. Det trenger det ikke å være. – Det vil alltid være enklere å få på plass en avtale med en gang man går inn i et forhold eller et ekteskap enn det vil være å få en klar avtale etter at det har gått noe tid. På dette tidspunktet er man for det første gode venner, og i tillegg er det er mye enklere å ha en klar oversikt over hvem som faktisk tar med seg hva inn i forholdet, altså hva som skal skjevdeles ved et eventuelt brudd eller dødsfall, sier Østberg, og fortsetter: – Hvis man først har kommet i en situasjon hvor ekteskapet halter, vil det være langt vanskeligere å få begge partene med på å skrive ektepakt. Man stoler ikke på hverandre når man er oppe i en skilsmisseperiode, noe jeg har sett ofte. Imidlertid er det ikke uvanlig at man inngår ektepakt etter en separasjonsperiode hvor man så har bitt enige om å forsøke igjen. Grunnen til dette er at eiendeler man har opparbeidet seg i denne perioden ville vært den andre uvedkommen om man hadde gjennomført

Skattebetaler foreningen

Praktisk skatte- og regnskapskurs Årets kurs tar for seg skatte- og avgiftsendringer for 2010 og 2011, blant annet nye regler for verdsettelse av boligeiendommer og ikke-utleid næringseiendom, nyheter i statsbudsjettet og årets viktigste dommer og uttalelser. Kurset tar også for seg siste års endringer innen regnskap og bokføring, og endringer i ligningsskjemaer. Kursdokumentasjonen

Sted

Dato

Hotell

Hver deltaker får utdelt en kursmappe med utfyllende dokumentasjon.

Fredrikstad

01.12.2010

Rica City Hotel

I tillegg er viktige lov- og forskriftstekster samt uttalelser fra skatte-

Arendal

02.12.2010

Thon Hotel Arendal

Ski

02.12.2010

Thon Hotel Ski

oppslagsverk også etter kurset.

Kongsvinger

02.12.2010

Vinger Hotell & Spa

Hamar

03.12.2010

Scandic Hamar

Oppdatering:

Oslo

06.12.2010

Grand Hotel

Tromsø

06.12.2010

Radisson Blu Hotel Tromsø

Drammen

07.12.2010

First Hotel Ambassadeur

Haugesund

07.12.2010

Rica Maritim Hotel

Harstad

07.12.2010

Clarion Collection Hotel Arcticus

Bodø

08.12.2010

Radisson Blu Hotel Bodø

Kristiansund

08.12.2010

Rica Hotel Kristiansund

Gjøvik

13.12.2010

Honne Hotell og Konferansesenter

Stavanger

13.12.2010

Quality Airport Hotel Stavanger

Bergen

14.12.2010

Radisson Blu Hotel Norge Bergen

Fagernes

14.12.2010

Quality Hotel & Resort Fagernes

Mosjøen

14.12.2010

Fru Haugans Hotel

Trondheim

15.12.2010

Radisson Blu Royal Garden Hotel

Kristiansand

15.12.2010

Hotel Norge Rica Partner Hotel

Sandefjord

15.12.2010

Rica Park Hotel Sandefjord

Ålesund

16.12.2010

Rica Parken Hotel

Skien

16.12.2010

Clarion Collection Hotel Bryggeparken

Egersund

16.12.2010

Grand Hotell AS

Oslo

17.12.2010

Thon Hotel Bristol

Gardermoen

17.12.2010

Scandic Oslo Airport

Oslo

20.12.2010

Thon Hotel Bristol

Stavanger

05.01.2011

Clarion Hotel Stavanger

Oslo

05.01.2011

Thon Hotel Bristol

Bergen

06.01.2011

Radisson Blu Hotel Norge Bergen

Hafjell

06.01.2011

Quality Hotel & Resort Hafjell

Oslo

12.01.2011

Grand Hotel

myndighetene tatt inn i sin helhet. Foran i kursmappen er det et meget detaljert stikkordregister, som gjør at dokumentasjonen er et nyttig

• For autoriserte regnskapsførere: 4 timer skatterett/avgiftsrett, 3 timer finansregnskap hvorav 2 timer er innenfor bokføringsregelverket.

• For revisorer: 4 timer skatterett, 3 timer regnskap. • For advokater: 7 timer oppdatering.

Tromsø Harstad

Bodø

Mosjøen

Trondheim Kristiansund Fagernes Gjøvik

Ålesund

Hafjell Hamar Kongsvinger

Bergen

Haugesund Stavanger

Egersund

Kristiansand

Gardermoen Oslo Ski Drammen Fredrikstad Sandefjord Skien Arendal

Kusravgift

Medlemmer: 2 210,Øvrige: 2 675,-

Skatt.no

Skattebetaleren nr 5 / 2010

en skilsmisse, men ved gjenopptak av ekteskapet så blir det felleseie, vel å merke om man da ikke alt har en ektepakt som sier at alt man eier og har er særeie. Da ønsker en del å holde i alle fall det man har opparbeidet i separasjonstiden utenfor felleseiet. Ikke alt skal nødvendigvis deles likt selv om man ikke har ektepakt. Også ektefeller med felleseie kan kreve deler av felleseie holdt utenfor delingen. Utgangspunktet er at dette gjelder det hver av partene hadde med seg inn i ekteskapet og senere erverver ved arv og gave fra andre enn ektefellen – dette kalles skjevdeling. Det er kun den beholdne verdien pluss avkastningen av dette som kan skjevdeles. Blandes dette sammen med felleseiet eller felleseiemidlene kan det være vanskelig å dokumentere at man har midlene i behold. Ombyttes midlene må man kunne følge dem tilbake til det opprinnelige, man kan gjerne kalle det «prinsippet om den røde tråd.» Det kan med andre ord ha stor betydning hvilke midler man bruker til hva. Følgende eksempel kan illustrere dette: Begge ektefellene arver kr 100.000 og får samtidig kr 100.000 i bonus på jobb. Mannen bruker arven på nedbetaling av boliggjeld og bonusen på forbruk og ferie. Kvinnen gjør det motsatte, bruker arven på forbruk og ferie og bonusen på nedbetaling av gjeld. Så går de fra hverandre. Mannen vil da kunne kreve sin arv holdt utenfor delingen, mens kvinnens nedbetaling av gjeld med bonus blir delt mellom dem. Og det er også Østbergs erfaring at menn er den økonomisk bevisste parten i et forhold: – Menn er ofte langt mer bevisst enn kvinner når det gjelder skjevdeling. Hus mest vanlig Det vanligste formuesobjektet som er gjenstand for krangel er boligen. – Hvordan verdsetter man boligen i et skilsmisseoppgjør? – Det normale er at hver av partene har sin takstmann, og at de blir enige. Det kan enten skje ved at man går ut fra snittet på takstene eller ved at takstmennene møtes og argumenterer seg frem til en takst begge går god for. Imidlertid er det et fåtall som har økonomi til å beholde boligen ved et oppgjør, og dermed må den ofte selges, sier Østberg. Hva er det som skal deles Det er de verdiene man har på skjæringstidspunktet som skal deles.

Skjæringstidspunktet er enten når begjæringen om separasjon kom inn til fylkesmannen eller når man faktisk flyttet fra hverandre om dette skjedde først. – I advokatbransjen spøker man med at det beste er å skille seg 31. desember. Da har man skattemessige verdier å forholde seg til, noe som forenkler oppgjøret. Østberg advarer også mot en vanlig feil mange med anstrengt økonomi begår. – En klassisk felle mange dessverre går i er når en av partene gir bort for eksempel boligen til den andre som dennes særeie, dersom han eller hun frykter fremtidige økonomiske problemer. Da holder man boligen borte fra kreditorene, men samtidig er det slik at bordet fanger. Har man gitt bort boligen mister man den også i et skilsmisseoppgjør. Det man da heller må gjøre er å gi den i gave til den andre. Boligen vil da etter en stund være utenfor kreditorenes rekkevidde men fremdeles felleseie, slik at verdien av den blir delt ved en eventuell skilsmisse. Gaveoverføring av fast eiendom mellom ektefeller må for øvrig skje ved ektepakt for å være gyldig. Kan ramme selvstendig næringsdrivende Oppretter du et selskap mens du er gift, må du også være oppmerksom på at dette blir gjenstand for deling ved et brudd, advarer begge advokatene. Det kan for eksempel ramme selvstendig næringsdrivende hardt – dersom man er i en oppbyggingsfase og ikke nødvendigvis har mange verdier. – Hvis man bringer inn et firma i ekteskapet, kan dette skjevdeles. Men hvis man starter opp næringsvirksomhet mens man er gift, skal det likedeles, sier Bjerkholt, og fortsetter: – For å sette det på spissen: Har man en avtale om særeie må man aldri, aldri slippe den andre til når det gjelder betjening av lån, vedlikehold eller påkostninger, idet dette vil gi motparten mulighet til å fremme et vederlagskrav for den verdiøkning vedkommende har bidratt til. Rent praktisk lar det seg løse ved å ha adskilte økonomier, men med felles konto som dekker de faste utgiftene der begge betaler inn etter behov og evne. Alt som berører særeieobjektet må holdes utenfor. Når det først skjærer seg risikerer du å tape stort dersom du ikke har sikret deg. Og selv om det vanligvis er kvinner som taper fordi menn er mer øko-

nomis bevisste, er det ikke gitt at menn alltid vinner. – Et godt eksempel på hvor mye du kan tape finner vi i rettsavgjørelser. Et av de mer ekstreme tilfelle var snekkeren som bygde ny hytte på eiendommen kona hadde særeie på. Verdiøkningen ble beregnet til 3 millioner kroner. I retten fikk han 800.000 i vederlag, et av de høyeste vederlagskravene som er gitt. Eller kvinner, som har gått hjemme og passet barn og sørget for at mannen har kunnet bygge opp sin særeieformue, men som blir avspist med minimale beløp i vederlag, sier Bjerkholt. – Men det er ikke bare samlivsbrudd man må ha i bakhodet. Det er vel så viktig å se på hva som skjer ved dødsfall. Og her er nok mange ektefeller ikke klar over at den gjenværende parten arver særeie og skjevdelingsmidler gjennom pliktarven på 1/4. Skal ektefellen fratas denne arveretten må det opprettes et testament som ektefellen kjenner til. Samboere uten barn har ingen arverett overhodet uten etter testament, og står derfor svært utsatt til ved dødsfall. – Hvis man vil unngå problemer er det absolutt å anbefale ektefeller å oppsøke en dyktig advokat på området, sette opp ektepakt og testament eller samlivsavtale og testament. Det gir en trygghet. Man inngår ikke bare et følelsesmessig ekteskap, det er også en situasjon hvor man tar med seg hver sin økonomi og danner en felles økonomi. Hvis man overfører dette til næringslivet: Du vil neppe se to bedrifter samarbeide og eventuelt slå seg sammen uten å ha en klar og god kontrakt i bunnen. Men med en gang kjærligheten er med i bildet lukker vi øynene litt. Jeg har sett eksempler på noen som går inn i ekteskap nummer to – etter at det første har endt med krangel fordi man ikke hadde ektepakt – uten at man synes å ha lært. Det tilhører imidlertid unntakene. De som har brent seg er flinkere til å inngå avtaler enn de som ikke har brent seg. – Vi så ofte på 1990-tallet at det ikke var penger man kranglet om når man skulle skille seg, men at man skulle fordele gjelden. Det er ikke så ofte vi ser dette nå, men dersom det er underbalanse i boet må denne dekkes likt dersom boet for øvrig skal deles likt, sier Bjerkholt, og avslutter: – Risikosporten i samliv er å gå inn i et forhold med to økonomier – uten å ha en avtale i bunnen. Kjærlighet og følelser er aldri til å stole på!

Skattebetaleren nr 5 / 2010

TapeR: Pensjonister med middels pensjon og gjeld taper på de nye reglene

- Utilfredsstillende løsning E

n av tapergruppene ved innføringen av nye regler for beskatning av pensjonister er de med middels pensjon og gjeld (se også egen sak side 8-13). Skattebetalerforeningen var kritisk i høringsrunden til at denne gruppen ble rammet hardt, men uten å bli hørt av Finansdepartementet. Etter et medieoppslag åpnet imidlertid Roger Schjerva, statssekretær i Finansdepartementet, for å se på saken på nytt − og vurdere en overgangsordning for denne gruppen. – For å unngå stor skatteøkning for de som har lagt seg opp stor gjeld vil vi ta i bruk skattelovens bestemmelse om skattenedsettelse for skattytere med liten skatteevne. Vi vil sørge for at renteutgifter ikke gir grunnlag for en slik skatteøkning neste år og for en overgangsperiode, uttalte Schjerva til nettavisen NA24.no. Dette karakteriserer Skattebetalerforeningen som en «utilfredsstillende

løsning» − noe som også ble formidlet til finanskomiteen på Stortinget da det var åpen høring om statsbudsjettet. – Det er slik at skattyter selv må søke om den skattebegrensningen Schjerva viser til. Mange vil selvfølgelig ikke være klar over dette, og vil derfor ikke søke. Bare av den grunn er «løsningen» fra departementet sterkt utilfredsstillende, mener advokatfullmektig Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen. I tillegg peker Lothe på at vilkårene er skjønnspregede. – Skattebegrensning kan bare innrømmes når ens økonomiske stilling etter en totalvurdering er slik at det foreligger et påtakelig behov for skattebegrensning. Beregningsgrunnlaget skal tillegges inntekt tilhørende personer som deltar i skattyterens husholdning, for eksempel samboer, søsken og barn, i den utstrekning disse har inntekt utover det som antas å medgå til eget underhold. I praksis er det et

svært trangt nåløye å få en slik skattenedsettelse. Hverken Lothe eller Gry Nilsen, fagsjef i Skattebetalerforeningen, har tro på at disse pensjonistene fanges opp av reglene Schjerva peker på. – Vi har liten tro på at denne gruppen pensjonister vil fanges opp av skattebegrensningsregler som ikke er obligatoriske. Selv med en klar instruks om at disse sakene skal identifiseres og tas opp på eget initiativ, har vi vanskelig for å se at ligningsmyndighetene har gode nok systemer/rutiner til å fange opp denne gruppen, sier Nilsen. I tillegg til å ta opp de nye reglene for pensjonistbeskatning i høringen, fokuserte foreningen også på pensjonssparingsformen IPS og skjevhet i momsregler. Hele notatet som ble delt ut til medlemmene i finanskomiteen finner du på internett (www. skatt.no).

Foto: regjeringen.no

Av Stig FleSlAnd

RogeR SchjeRva: statssekretær i Finansdepartementet

Skattebetaleren nr 5 / 2010

Hardt skattede dokumenter Boligprisene stiger fortsatt. Det håver staten inn på. I år betaler vi godt over 5 milliarder kroner i dokumentavgift. Av Torbjørg KyllAnd

i nordmenn liker ikke avgifter. Og vi er ekstra kritiske til dokumentavgiften. Når vi går i banken og låner oss til fant for å kjøpe bolig (selveier), må vi nemlig ut med 2,5 prosent av kjøpesummen til staten. Det betyr at staten sikrer seg 50.000 kroner i dokumentavgift for en bolig som selges til 2 million kroner. Dokumentavgiften skal betales ved tinglysing av visse dokumenter. Den vanligste måten å komme i befatning med dokumentavgiften, er ved tinglysing av skjøte på fast eiendom i forbindelse med kjøp av bolig eller annen fast eiendom. Arv gir fritak Men det er ikke alltid du må punge ut med dokumentavgiften. Det kan være mye penger å spare dersom du er klar over unntakene. Det gjelder særlig for dem som skal overta bolig eller eiendom etter foreldre eller andre slektninger. Vi ser at mange ikke er klar over at man ikke betaler dokumentavgift på arvet eiendom etter avdøde slektninger. Hvis man derimot får eiendommen eller boligen som forskudd på arv altså mens foreldrene lever, må man betale dokumentavgiften – i tillegg til arveavgiften, som vil gjelde for begge tilfellene. Ved gave/forskudd på arv fra uskiftebo, altså når den ene av foreldrene er død, og den andre sitter i uskifte, er det bare arvedelen etter avdøde som gir fritak. Eksempel 1: Inger og Vidar arver til sammen verdier for 2 millioner kroner – en eiendom verdt 1 million kroner og resten kontanter. Inger overtar eiendommen og Vidar overtar kontantene. Arvinger som overtar fast eiendom er fritatt for dokumentavgift. Men Inger slipper ikke helt å betale dokumentavgift. I utgangspunktet arver hun nemlig halvparten kontanter og halvparten fast eiendom. Det er sin ideelle arvede andel

av fast eiendom hun slipper å betale dokumentavgift av. Hun må betale dokumentavgift av den andre halvparten av boligens verdi, altså av 500.000 kroner. Eksempel 2: Rita har fått testamentert et bolighus fra sin onkel i Lier. Som hovedregel er testamentsarv dokumentavgiftspliktig, men er testamentsarving også arving etter loven, er arvedel etter loven fritatt for dokumentavgift. Eksempel 3: Eva, som er enebarn, overtar hus verdt 1 million kroner av sin mor, som sitter i uskiftet bo etter sin ektefelle. Hun får det i gave. Det blir ikke beregnet dokumentavgift av arvedelen etter far, bare av gavedelen fra mor. Grunnlaget for dokumentavgift blir 625.000 kroner (det gis fritak for arvedelen etter far, som er ¾ av 500.000 kroner, dvs. 375.000 kroner). Eksempel 4: Rita får ei hytte i gave/forskudd på arv fra sine foreldre som er i live. Det blir beregnet dokumentavgift fullt ut for denne gaven ved hjemmelsoverføring. Fritaket for dokumentavgift gjelder bare ved arv etter dødsfall eller ved utdeling fra uskifte. Grunnlaget for dokumentavgift for gaven er det samme som grunnlaget for arveavgift; full omsetningsverdi. I dette tilfellet blir det altså både dokumentavgift og arveavgift. Dokumentavgift og arveavgift Dokumentavgiften som blir betalt er en omkostning som gir fradrag i grunnlaget for arveavgift. Dette gjelder i alle tilfeller det gis gave eller arv. For å kompensere på urimeligheten med både arveavgift og dokumentavgift ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter gis det fradrag direkte i arveavgiften for det beløp som er innbetalt i dokumentavgift. Ved bruk av denne regelen kan man ikke kreve fradrag for dokumentavgiften i arveavgiftsgrunn-

laget. Det er også en rentefri avdragsordning for arveavgiften. Sameie Det er også unntak for overføring av egen andel ved overtakelse av eiendom når et sameie blir oppløst. Eksempel: Tre søsken eier en hytte sammen med tredjedel hver. Den yngste kjøper ut de to andre. Hun slipper å betale dokumentavgift på egen andel, og betaler altså dokumentavgift av to tredeler av omsetningsverdien. Mellom ektefeller Ved overføring mellom ektefeller betales ikke dokumentavgift. Ved separasjon eller skilsmisse og ved dødsfall gjelder fritaket bare felleseie. Eksempel 1: Ekteparet Jens og Hanne eier en bolig. Det er Hanne som har hjemmel til eiendommen. Etter å ha vært gift i 25 år har de funnet ut at det er mer riktig at begge står som hjemmelshavere. For at Jens skal få overført hjemmel til en halvpart av eiendommen må det utstedes et skjøte mellom ektefellene. For å unngå dokumentavgiften må skjøtet påføres teksten «overdragelse mellom ektefeller» i punkt 3 om salgsverdi og avgiftsgrunnlag. I tillegg til signatur med vitner, må de legge ved dokumentasjon på ekteskapet. De slipper dokumentavgift, men må betale et tinglysingsgebyr. Eksempel 2: Turid var gift med Peder som nettopp døde. Det var Peder som hadde hjemmel til boligen. Turid velger å sitte i uskifte etter Peder. For at hjemmelen skal overføres til henne, er det nok at hun fyller ut skjema for hjemmelsoverføring (GA5307B Dokumentet finnes på: http:// blanketter.ft.dep.no/).

Skattebetaleren nr 5 / 2010

Samboere Ved overføring av fast eiendom mellom samboere er hovedregelen at det skal betales dokumentavgift. Det er først ved samlivsbrudd mellom samboere at overføring av hjemmel til det som har vært felles bolig er fritatt for dokumentavgift. Overføring av hjemmel til hytte etter samlivsbrudd er ikke fritatt for samboere. Et endelig opphør av samboerskap og dødsfall regnes som samlivsbrudd mellom samboere. For at man skal få fritak for dokumentavgift ved samlivsbrudd må to personer ha levd sammen i et ekteskapslignende forhold. I tillegg må samboere hatt felles folkeregistrert adresse i minst to år før bruddet, eller vente, ha eller ha hatt felles barn. Når samboerskap oppløses ved den enes død, er det tilstrekkelig at paret på tidspunkt for dødsfallet har felles folkeregistret adresse i den felles bolig.

Flere unntak Det finnes også andre måter å unngå dokumentavgiften. Kjøper du en nyoppført bolig betaler du bare dokumentavgift av tomteverdien. Står bygningen på festet tomt slipper du dokumentavgift helt. Når boliger og hytter på festet tomt blir solgt, skal det betales dokumentavgift av bebyggelsens verdi, inkludert festeretten. Ved innløsing av festetomter er det tomtens salgsverdi som er avgiftsgrunnlaget. Når tomten er innløst til pris som følge av tomtefesteloven, kan innløsningspris brukes som avgiftsgrunnlag. Men festeretten må ha vært tinglyst for at kun tomtens salgsverdi/innløsningssum kan brukes som avgiftsgrunnlag. Hvis festeretten ikke var tinglyst inngår verdien av eventuelle bygninger på tomten i avgiftsgrunnlaget. Du betaler ikke dokumentavgift for andel eller aksjer i borettslag eller i boligaksjeselskap. Alle slike andeler og aksjer skal fra 1. juli i år registreres, men du slipper altså avgiften. I stedet betales et gebyr til borettslaget. Eksempel: Har selv bygd hytte på festet grunn, men ikke tinglyst festeforholdet.

Nå ønsker man å kjøpe festetomten. Siden det ikke er et tinglyst festeforhold blir det å regne dokumentavgift av både tomtens og bygningens verdi når man kjøper festetomten. Man må i praksis betale dokumentavgift for en hytte man selv har bekostet og bygd. Ikke vent med å tinglyse Det lønner seg sjelden å vente med tinglysingen når du overtar bolig. Det kan gi en kraftig ekstraregning i form av økt dokumentavgift. En høyesterettsdom bekrefter at det er verdien av eiendommen på tinglysingstidspunktet, og ikke kjøpstidspunktet, som skal legges til grunn ved beregning av dokumentavgift når du kjøper fast bolig. I den aktuelle saken ble en halvparten av en bolig kjøpt i 1989, men kjøpet ble først tinglyst i 2007. Eieren endte i dette tilfellet opp med en kraftig ekstraregning på grunn av at prisene på eiendom hadde gått opp så mye på de 18 årene. Konklusjonen er altså at det neppe lønner seg å vente med tinglysing for å spare dokumentavgift – i hvert fall i perioder der boligprisene stiger.

FORDYRER BOLIGKJØP: Dokumentavgiften fordyrer boligkjøpet ditt, men det er ikke alltid du trenger å betale den.

Foto: Colourbox

Det er hverken dokumentavgift eller tinglysingsgebyr ved en slik hjemmelsoverføring. Ved hjemmelsoverføring til gjenlevende ektefelle som ikke skal sitte i uskifte, påløper det tinglysingsgebyr.

Skattebetaleren nr 5 / 2010

– Riksrevisjonen vil alltid finne noe å kritisere hos oss Skattedirektøren innrømmer forbedringspotensial etter at Riksrevisjonen kom med ny bredside mot Skatteetaten. Av Stig FleSlAnd

iksrevisjonen kom med flengende kritikk av Skatteetaten i august. Spesielt var det likebehandlingen av skattytere og risikoen for feil i grunnlagsdata som var gjenstand for kritikk. Dårlig kontroll I oktober fikk Skatteetaten atter en gang kritikk av riksrevisor Jørgen Kosmo – selv om kritikken druknet i forhold til det andre etater fikk. Like fullt var det relativt kraftig kost skattedirektør Svein Kristensen måtte tåle å lese. – Både Skattedirektoratet og Finansdepartementet har kommentert denne rapporten grundig i løpet av prosessen som har ledet frem til den endelige rapporten. Men når jeg ser resultatet, ser jeg jo at våre kommentarer ikke har endret Riksrevisjonens rapport, sier skattedirektør Svein Kristensen. – Men når det er sagt: Vi er opptatt av å gjøre en god jobb, og tar Riksrevisjonens rapport alvorlig. Ifølge Riksrevisjonen er Skatteetatens kontroll av næringsdrivende og selskaper for dårlig, påliteligheten i rapporteringen er ikke bra nok, det er ulik praksis internt i Skatteetaten når det gjelder ileggelse av tilleggsavgift ved oppgavekontroll på merverdiavgift og det er usikkerhet knyttet til restansene ved Skatteoppkrever utland. Samlet førte dette til at Riksrevisjonen i pressemeldingen uttalte at den var «særlig kritisk» til Skatteetaten. Uenig med kritikk Kristensen er imidlertid ikke enig i all kritikken som kommer fra riksrevisor Kosmo.

– I rapporten står det at det har vært en vridning mot at enklere saker prioriteres i kontroller. Vi er uenige i dette, og mener vi tar veldig tunge saker. I fjor avdekket vi 24 milliarder gjennom bokettersyn. Vi synes det viser at vi vektlegger tunge saker. I år når vi også målet for antall bokettersyn, og er dermed i rute også der. Men samtidig er vi enige med Riksrevisjonen at vi burde hatt en mer omfattende næringsligning. – Riksrevisjonen sier også at rapporteringen deres er upresis, både når det gjelder tall og ordlyd. – Vi har hatt problemer med definisjonene, men har nå presisert dette internt og vi har en klarere definisjon av de ulike kontrolltypene enn det vi hadde før. – Er dette et forsøk på å sminke virkeligheten? – Nei, det er det ikke. Vi har en egeninteresse i å få frem riktige tall. Likebehandlet ikke I august fremkom det tydelig at skattebetalere blir behandlet ulikt avhengig av hvor i landet saken blir behandlet. Den samme kritikken har også kommet mot hvilke grenser Skatteetaten har for å ilegge tilleggsskatt, og i oktober fant Riksrevisjonen flere eksempler på ulik behandling. – Både i rapporten som kom i august og rapporten som kom i dag blir det fremhevet at det ikke er likebehandling. I august var det for personlige skattytere og i oktober er det på momsfeltet. Kan vi stole på at vi blir behandlet likt hos Skatteetaten? – Det har aldri vært mer likebehandling enn det er nå i Skatteetaten. Vi har omorganisert til fem skattekon-

torer, og dermed fått en mer enhetlig behandling. Når det gjelder ileggelse av tilleggsskatt har etaten nå lik håndheving. Når det gjelder moms åpner loven for bruk av skjønn og behandlingen på dette feltet må bli mer likt – Anmelder alt I tillegg påpeker Riksrevisjonen at straffbare forhold ikke blir anmeldt, noe Kristensen bekrefter at har vært en praksis tidligere. – Dere skriver at kapasiteten hos politiet påvirker anmeldelsespraksisen til Skatteetaten. Sendes ikke alle straffbare forhold over til politiet? – Enkelte skatteregioner unnlot å anmelde saker de regnet med at politiet ikke hadde kapasitet til å behandle. Nå følger imidlertid alle regionene retningslinjene. Antall saker som er anmeldt hittil i år viser dette. – Er det noen grunn til at sakene ikke sendes over? – Når skattekontoret opplevde at sakene kom i retur på grunn av kapasitet, har vel noen vurdert det dit hen at man vil prioritere administrative reaksjoner i stedet for å anmelde. Dette er reaksjoner som svir godt for dem som blir rammet. – Vil alltid være noe – Det at dere får særlig kritikk av Riksrevisjonen, hvordan tar dere det? – Vi synes at Riksrevisjonen gjør en viktig jobb. Men en organisasjon som vår vil alltid komme til å få merknader av Riksrevisjonen i slike rapporter. Vi er en stor organisasjon, og det vil alltid være ting å forbedre. – Vil det si at det alltid vil være noe Riksrevisjonen kan kritisere Skatteetaten for?

Skattebetaleren nr 5 / 2010

Foto: Scanpix

IKKE FORNØYD MED KRITIKK: Skattedirektør Svein Kristensen mener imidlertid at ikke all kritikk er rettferdig.

– Riksrevisjonen vil alltid finne noe, i likhet med vår internrevisjon, som kan forbedres. Men vi ønsker selvsagt at de skal finne så lite som mulig, og at vi kan vise til forbedringer. Men noe vil det alltid være å forbedre. Dette skriver Riksrevisjonen Skatteetaten har ikke innfridd målene om mer kontroll av komplekse og tyn-

gre saker, samtidig som kontrollvolumet opprettholdes. Tvert imot viser revisjonen at skatteetatens kontrollvirksomhet over flere år har vist en vridning fra tyngre kontroller til mer avgrensede kontroller. Det er påvist redusert treffprosent på regnskapskontroller og oppgavekontroller og nedgang i antall anmeldelser. Det er fortsatt mangelfull pålitelighet i skat-

teetatens rapportering av data. For øvrig vises det til resultatene fra forvaltningsrevisjonen som ble lagt fram i august i år – Dokument 3:11 (2009–2010) – som påpeker at skatteetatens kontroll av selvangivelser og grunnlagsdata har vært lavt prioritert de senere årene, og det er stor variasjon i kontrollomfanget mellom skatteregionene.

FOTO: SCANPIX

Skattebetaleren nr 5 / 2010

Sett sammen vinnerlaget

For mange investorer satser alt (for mye) på et usikkert kort. Ved heller å satse litt på ﬂere muligheter samtidig, ville de ﬂeste vunnet oftere og – til slutt – mer. AV HELGE B. RUTGERSEN

essverre vil vi alltid bomme på noen av våre investeringer. Derfor bør vi spre oss på ﬂere investeringer samtidig, slik at vi i sum treffer hyppigere enn vi bommer. Da vil vi kunne unngå de dypeste nedturene, og således sikre oss en langt bedre utvikling på den totale investeringen.

Nok spredning, men også nok risiko Tenk deg at du skal investere med

en horisont på ti år, der du ønsker en portefølje med en del risiko. Da må du være villig til å akseptere periodevis negativ utvikling, men samtidig vil du med høy sannsynlighet ende i positivt terreng; både absolutt sett , men også relativt sett i forhold til om pengene hadde stått i banken. Dermed kan vi for eksempel ende opp med en portefølje som dette: ■ Aksjer: 75 prosent (hvorav 30 prosent i Europa, 30 prosent i Nord-

Amerika og 15 prosent ellers i verden) ■ Obligasjoner: 20 prosent ■ Sertifi kater: 5 prosent Ta hensyn til motstanderen En måte å gjøre dette på er ved å tenke på porteføljen din som et fotballag. Laget består av elleve spillere pluss reserver. Både her og i virkeligheten lar vi reservene sitte på benken, og konsentrerer oss i første rekke om førstelaget. Hver av de elleve spillerne har

Skattebetaleren nr 5 / 2010

spesifikke oppgaver, og må ha forskjellige ferdigheter for å dekke oppgavene best mulig. Men det er ikke ferdighetene til de individuelle spillerne som er avgjørende for prestasjonen til laget. Det viktigste er nemlig hvordan laget fungerer sammen. Og da må man ta hensyn til motstanderen. Må spille hverandre gode Vi velger å sette sammen laget i en 4-4-2 formasjon (denne kan endres ut fra forventninger og risikonivå). I mål setter vi et norsk pengemarkedsfond med lav risiko. Dette fondet skal redde alt som ikke er stoppet tidligere. Her vil du ikke ta unødvendig risiko, men sikre deg at du har en stødig, traust og trygg sisteskanse. På høyre- og venstreback setter vi obligasjonsfond som investerer henholdsvis i foretaksobligasjoner og fremvoksende markeder. Dog avhengig av utsiktene (motstanderen), er det ofte smart å ha backer som kan bidra til at laget kan holde seg i angrep (kanskje slå et og annet målgivende innlegg), men det viktigste er at backene evner å løpe mye, både opp i angrep og ned

igjen i forsvar. Du vil ikke gi motstanderen fritt leide på én av sidene dine. Våre to midtstoppere består av et obligasjonsfond som investerer i statsobligasjoner globalt og et som investerer i alle typer obligasjoner verden over. Førstnevnte er den stødige, ragende spilleren som organiserer og styrer forsvaret. Blir nesten aldri med opp i angrep, og holder seg hele tiden som bakerste mann i forsvaret. Den andre er litt mer offensiv; blir av og til med opp i angrep, men har en svært defensiv legning. Kantspillerne i porteføljen vår er aksjefond som investerer henholdsvis i Asia og fremvoksende markeder. Dette er bidragsytere som har mest offensive egenskaper, løper mye og er aggressive. De vil tidvis bli utspilt, slik at de ikke kan bidra i forsvar. Er avhengig av å bli spilt fri av de sentrale midtbanespillerne. På sentral midtbane skal vi ha to aksjefond; et som investerer i Europa og et som investerer i Nord-Amerika. Dette er ballfordelerne som spiller de andre i posisjon og legger opp det offensive spillet. Har gjerne god teknikk og holder på ballen. Offensiv legning,

men har en tendens til å like seg bak i angrepsrekken. Til slutt har vi våre to spisser. Også her går vi for aksjefond, og da snakker vi om fond som investerer i en snever region (à la Norden), et lite land (à la Norge), i en spesiell sektor eller i råvarer (à la gull eller matvare). Her er det snakk om tilnærmet null defensive egenskaper. Er helt avhengig av å få innlegg fra dem som spiller på kanten av midtbanen, eller få oppspill fra den sentrale midtbanen. Den ene spissen kan være et oppspillspunkt, mens den andre er ultraaggressiv som kun jakter på mål. Begge er de som typisk står igjen og ser på at lagkameratene jobber i forsvar. Gode resultater gjennom samarbeid Nå har du et lag som både kan score mål (gi god avkastning), samtidig som det evner å stoppe de mest aggressive angrepene og kontringene (unngå de dypeste fallene). Dermed står porteføljen din seg rustet til å møte de utfordringene som kommer – både i form av motstandere, baneforhold og klima. Kanskje kommer du helt til sluttspillet i Champions League?

Spredning: Tenk på porteføljen som et fotballag.

S   / 

Skattefag ROLF LOTHE

Hva kan domstolene prøve i en skattesak? Domstolene kan opprettholde et ligningsvedtak på et annet rettslig grunnlag enn det ligningsmyndighetene bygget på. Det er imidlertid en forutsetning at domstolene behandler den samme privatrettslige disposisjon som ligningsmyndighetene behandlet.

ndertiden påberoper ligningsmyndighetene seg ved domstolsbehandlingen et annet faktisk grunnlag for skatteplikt enn de selv benyttet ved ligningsbehandlingen. Det oppstår da spørsmål om domstolen kan pådømme saken med utgangspunkt i dette andre faktiske grunnlaget. Den seneste dommen i så måte er høyesterett sdommen av 1.

«Spørsmålet som Høyesterett måtte ta stilling til ble dermed todelt» september 2010 i den såkalte Firstsaken. Det materielle spørsmålet i saken gjaldt den skattemessige bedømmelsen av eventuelle fordeler ansatte i det nystiftede verdipapirforetaket First Securities ASA fi kk ved tegning av aksjer i selskapet. Faktum i saken var i korte trekk at en gruppe arbeidstakere i fellesskap brøt med sin tidligere arbeidsgiver og stiftet selskapet First Securities ASA. I dette nye selskapet ble det tegnet 1 million aksjer med pålydende 10 kroner og tegningskurs 50 kroner. Forut for stiftelsen hadde det vært samtaler med SpareBank1Gruppen om kjøp av 51 prosent av aksjene i det nye selskapet for 175 millioner kroner. Det ble imidlertid ikke inn-

gått noen avtale, men i stedet bestemt av SpareBank1Gruppen at saken ble utsatt . Etter stiftelsen av selskapet ble forhandlingene med SpareBank1Gruppen gjenopptatt , og det ble inngått en aksjekjøpsavtale som innebar at samtlige aksjonærer i First solgte 51 prosent av sine aksjer til SpareBank1Gruppen for til sammen 175 millioner kroner. Aksjekjøpsavtalen bygget på en forutsetning om at selgerne hadde plikt til å arbeide i selskapet. Riksskattenemnda hadde i sitt vedtak bygget på at det for aksjonærene forelå en merverdi allerede ved stiftelsen av selskapet og at deler av denne merverdien var skattepliktig som lønn. Av interesse her er at staten for domstolene i tillegg anførte som et subsidiært grunnlag at det var salget av aksjene som utløste skatteplikt for merverdien som lønnsinntekt, altså et annet faktisk grunnlag enn Riksskattenemnda hadde lagt til grunn for skatteplikten. Spørsmålet som Høyesterett måtte ta stilling til ble dermed todelt: Ikke bare om deler av en eventuell merverdi ved selve tegningen av aksjene var skattepliktig som lønn, men også – hvis dette ble besvart benektende – om det senere salget utløste lønnsbeskatning, og herunder altså om Høyesterett hadde prosessuell adgang til å behandle dette andre spørsmålet.

Høyesterett tilbakeviste statens prinsipale anførsel etter en forholdsvis kort drøftelse. Når det gjaldt spørsmålet om den prosessuelle adgangen til å behandle statens subsidiære anførsel, påpekte Høyesterett at det er lovligheten av Riksskattenemndas vedtak som skal prøves, og at domstolene ved denne prøvingen står fritt i sin rett sanvendelse. Høyesterett fremholdt at det er sikker rett at domstolene kan opprett holde et vedtak på et annet rett slig grunnlag enn det ligningsmyndighetene har bygget på. Høyesterett fastslo imidlertid, på grunnlag av tidligere rett spraksis, at det er en forutsetning at domstolene behandler den samme privatrett slige disposisjon som ligningsmyndighetene. Det er grunnleggende at domstolene ikke skal opptre som ligningsorgan, og retten utt alte i denne sammenheng at grensen her i noen grad er skjønnsmessig, men at det ikke fi nnes eksempler på høyesterett spraksis hvor en ligning er opprett holdt ut ifra en vurdering av en annen transaksjon enn den ligningsmyndighetene mente var utløsende for vedtaket. Høyesteretts standpunkt var altså at dersom skatteplikten eventuelt følger av en annen transaksjon en den ligningsmyndighetene har bygget skatteplikten

S   / 

FOTO: SCANSTOCKPHOTO

SKAPTE BØLGER: Høyesterettsdommen i den såkalte First-saken skapte bølger da den kom i høst.

trollen av et ligningsvedtak. Høyesterett har i flere avgjørelser slått fast at en skatt yter ikke kan komme med nye bevis for domstolen som han hadde særlig oppfordring til å komme med under ligningsbehandlingen, se som eksempel dommen i Rt. 2006 side 404. Dette er imidlertid et annet spørsmål enn spørsmålet om en ligning kan opprett holdes på et annet faktisk grunnlag enn ligningsmyndighetene bygget på. I First-saken var det en tilsynelatende enighet mellom partene om at det ikke var brakt inn et annet faktum for domstolene enn det som forelå for Riksskattenemnda, noe også Høyesterett la til grunn. Heller ikke dette kunne imidlertid «reparere» Riksskattenemndas vedtak.

på, har domstolen ikke prosessuell adgang til å behandle spørsmålet. Staten fremholdt i forhold til deres subsidiære anførsel at både erverv og realisasjon var ledd i en samlet transaksjonsrekke der det nærmest var tilfeldig hvilket ledd man valgte å beskatte. Høyesterett la imidlertid til grunn at kjøpet av aksjene og salget av aksjene var to klart forskjellige privatrett slige disposisjoner, og at det derfor ikke var samme sak som ble bedømt. Det kunne ikke være avgjørende om ligningen bygget på at den økonomiske fordelen var den samme i begge tilfelle, noe som Høyesterett

heller ikke fant opplagt at den var. I denne saken var det på det rene at begge grunnlagene, både skatteplikt ved tegning og ved salg, var vurdert av ligningsmyndighetene. Statens subsidiære anførsel hadde således vært fremme også tidligere i ligningsbehandlingen, og var altså ikke noe nytt for skatt yterne. Dette hadde imidlertid ikke avgjørende betydning for Høyesterett; så lenge Riksskattenemnda bygget skatteplikten på selve tegningen av aksjene, var det kun dette som kunne prøves av retten. Undertiden reises det også spørsmål om hvilke (nye) faktiske opplysninger som kan trekkes inn ved domstolskon-

Avsluttende bemerkninger Det er en helt grunnleggende rollefordeling mellom forvaltningen og ligningsmyndighetene: Domstolene skal prøve vedtak fattet av ligningsmyndighetene og ikke selv opptre som ligningsorgan. Retten skal altså begrense seg til å prøve lovligheten av det vedtaket den får seg forelagt. Ved denne prøvingen står domstolene fritt i sin rett sanvendelse. Det er således sikker rett at domstolene kan opprettholde et ligningsvedtak på et annet rett slig grunnlag enn det ligningsmyndighetene har bygget på. Det er imidlertid en forutsetning ved prøvingen at domstolene behandler den samme privatrett slige disposisjon som ligningsmyndighetene behandlet. Domstolene har ikke prosessuell adgang til å prøve en ligning ut fra en vurdering av en annen transaksjon eller begivenhet enn den ligningsmyndighetene mente var utløsende for skatteplikten. Dersom så hadde vært tilfelle, ville domstolene i realiteten selv opptrådt som et ligningsorgan.

Uni Økonomi

- kåret til Norges beste regnskapssystem!

Beste re

nskapss Uni Øko ystem 20 nomi® er “Best i te 10 9. septem st” i PC b e r 2 0 1 W økonom 0 i- og reg orld Norges sto kåret til nskapsp r e rogramm test av er. Uni Økonomi® er utviklet for å gi deg som kundeet brukervennlig, innholdsrikt og moderne verktøy! I programmet får du blant annet tilgang til:

• • • • •

Gratis nettbutikk Elektroniske faktura Tilpasset bilagsføring CRM funksjonalitet Vare, kunde og leverandør historikk

Handler dere nå får dere med 3mnd gratis oppslag på Websticos! Ring oss i dag: tlf. 55 38 77 77 eller bestill på www.unimicro.no

ra: f s i Pr

, 0 49 eks

mva

FOTO: THOMAS MOSS, ICU.NO

S   / 

Gjestekommentar ARNE HJELTNES

ARNE HJELTNES er humorist, forfatter, programleder, sentralstyremedlem i Høyre og adm.dir. i Creuna A/S.

Skal det svi å betala skatt? Ifølge enkelte svir det ikkje nok å betala skatt.

Noreg er det vanlege folk som betalar gildet. På venstresida brukar dei mykje tid på dei såkalla «rikingane», men det er symbolpolitikk. For i Noreg har me ikkje nok rikingar til å ta rekninga. Det er berre 50.000 av oss nordmenn som tener meir enn ein million. Det betyr at auka skattebyrde vil falla på vanlege nordmenn. Å hevda at rikingane skal få svi, er difor å lura folk. Den sterke oppslutninga om ein god velferdsstat fi nansiert av skatt , er heilt avhengig av respekt for skattebetalarane sin innsats. Pengane er ikkje politikarane eller staten sine. Dei er våre felles bidrag. Korleis staten brukar dei, vedkjem difor alle oss som betalar skatt . I gamle dagar hadde AP slagordet «Gjør din plikt, krev din rett». For at me skal klara å halda på denne store oppslutninga om den «norske modellen», må begge delar vera på plass. Ikkje berre «krev din rett». Viss vanlege folk, som skal betala for velferda vår, opplever at stadig fleire står utafor arbeidslivet eller at staten misbruker pengane dei samlar inn, er

den «norske modellen» ute å køyre. Når sentrale politikarar på venstresida no er på banen med ein bodskap om auka skatt , sagar dei i realiteten over greina dei sit på. Det er både trist og historielaust. Men endå verre er det når me kan lesa i VG at leiaren i Sør-Trøndelag Ap, Eva Kristin Hansen uttalar: «Folk med høye inntekter bør bidra mer. Det svir ikke akkurat for folk som tjener over 600.000 kroner i Norge nå». Det er altså endå eit mål med skattepolitikken til dei raudgrøne, utover å skapa, dela og fordela, nemleg at det skal svi. Det held ikkje å krevja inn halvparten av inntekta til dei som «gjer si plikt», viss dei er så heldige at dei ved hardt arbeid klarar å tena godt. I dag betalar snart 900.000 nordmenn toppskatt . Heilt vanlege folk. Men det er altså ikkje bra nok. Det må svi i tillegg. Det er historielaust og økonomisk veldig tåpeleg. Me treng folk som jobbar og skapar utafor den varme, trygge staten. Problemet er dessutan at skatt innkrevjinga i Noreg ikkje er rett ferdig. Viss det var slik at dei raudgrøne ville bruka skatt til å jamna ut skilnader, så skulle ein tru at skatt på ekstra innsats i form av arbeid eller kapital, ikkje burde straffast høgare enn Lotto,

arv eller sparing i bustad. Viss pengane kjem lett til deg, så er skattesatsane lågast. Jobbar du hardt for dei, må du skatta meir. Teorien om at meir skatt berre kan utskrivast for å fylla på behovet i staten, er ein skrivebordsøving. Eg har i alle fall lært at skatt er avhengig av inntekt (bortsett frå formuesskatt som folk må betala av pengar dei ikkje har tent eller tatt ut). Nyleg kunne me høyra Inga Marte Thorkildsen fortelja at grunnen til at SV vil halda på formuesskatten. SV kan ikkje godta at 27 av 34 norske milliardærar vert nullskatteytarar. Skattesystemet vårt skal altså leggast opp etter nokre få individ. Folk som eig hotell, fabrikkar eller andre verksemder rundt om i landet, skal altså få gjennomgå, fordi SV skal ta nokre få namngjetne personar. Det er vel ikkje slik me opnar ein enklare og mindre byråkratisk velferdsfordeling? Skatt er ikkje noko me kan produsera. Pengar som vert til overs, som staten ikkje tek, går til forbruk, investeringar og sparing. Altså slike ting som gjer at samfunnet går rundt. Viss staten brukar pengane fornuft ig og i respekt for korleis dei er skapte, vil me nordmenn framleis slutta opp kring den «norske modellen». Men viss målet med skattepolitikken er at folk skal få svi, trur eg dei raudgrøne er på ville vegar.

S   / 

Vi svarer deg HILDE ALVSÅKER avgiftsrådgiver

JOACHIM K. JOHANNESSEN advokatfullmektig

FOTO: SCANSTOCKPHOTO

Rådgiverne i Skattebetalerforeningen gir deg svar på spørsmål om skatt, arv og avgift.

Ny ligningsverdi på bolig

Kan vi få rede på av skattemyndighetene hvilken «salgsverdi» som ligger til grunn ved fastsettelse av ny ligningsverdi på min enebolig, og hvordan klager jeg eventuelt på ligningsverdien?

Den første gangen den nye ligningsverdien vil bli hensyntatt er når du får skattekortet for 2011 i desember. Der vil den nye ligningsverdien ligge inne. Den vil også være forhåndsutfylt i selvangivelsen for 2010, som du får i mars 2011. Når det gjelder klager på ligningsverdien er det i skatteloven fastsatt grenser for hvor høy boligens ligningsverdi kan være i forhold til reell markedsverdi.

Grensene er forskjellige for primær- og sekundærboliger. Med primærbolig menes den boligen hvor du var fast bosatt ved utgangen av inntektsåret. Det vil som regel være der hvor du har folkeregistrert adresse pr. 31/12. Er du eier av andre boliger, regnes disse som sekundærboliger. Den konkrete reelle markedsverdi på din bolig vil ikke nødvendigvis samsvare med slike statistiske beregninger for tilsvarende eiendommer som skattemyndighetene bygger på i sine beregninger. Det er derfor en sikkerhetsventil som sier at den sjablonfastsatte ligningsverdien ikke skal overstige 30 prosent av den reelle markedsverdien

på primærboligen (for sekundærboliger er grensen på 60 prosent av reell markedsverdi). Dersom ligningsverdien overstiger dette nivået kan du kreve ligningsverdien som er forhåndsutfylt i selvangivelsen nedsatt til 30 prosent av markedsverdien (eventuelt 60 prosent av markedsverdien). Enten ved levering av selvangivelsen, innen 30. april 2011, eller ved senere klage. Men du må dokumentere reell markedsverdi. Dette gjøres typisk ved å fremlegge en verdivurdering eller takst. Vi har mer om hvordan du skal klage på våre hjemmesider, www.skatt.no, under tema Bolig/eiendom.

S   / 

TORBJØRG KYLLAND skatterådgiver

ROLF LOTHE advokatfullmektig

GRY NILSEN advokat

TROND OLSEN advokat

METTE RIISE advokatfullmektig

KJELL MAGNE RYLAND skatterådgiver

Arveavgift på arv til veldedige organisasjoner

Hvis jeg oppretter et testament hvor jeg tilgodeser ulike veldedige organisasjoner (eksempelvis Redd Barna) – må da organisasjonen betale arveavgift ved senere arveoppgjør?

I utgangspunktet er all arv arveavgiftspliktig for mottaker – selv om mottaker er en organisasjon. Arveavgiftsloven oppstiller imidlertid et unntak i § 4 femte ledd for arv (og gave) «til juridisk person med allmennyttig formål». Det vil først og fremst si religiøse, kulturelle,

humanitære og veldedige formål. Politiske formål er derimot ansett å falle utenfor. Det beror på en konkret vurdering av om vilkårene er oppfylt. Rene veldedige organisasjoner, som for eksempel Redd Barna, vil kunne motta arv i henhold til testamente uten å måtte betale arveavgift.

Tjenestereise ut fra pendlerbolig

Kan en pendler motta både kostgodtgjørelse (bor privat på hybel med kokemulighet) per døgn og samtidig motta diettgodtgjørelse tjenestereiser ut fra pendlerbolig?

Svaret er ja. Som pendler kan du hvert døgn du bor utenfor eget bosted motta 189 kroner i kostgodtgjørelse

uten å måtte skatte av det. For å kunne motta godtgjørelse til kost på dagsturer, må det foreligge en tjenestereise for den ansatte. Det står i Lignings-ABC side 770 punkt 3.3.5 at «Mottar en pendler kostgodtgjørelse for fravær fra pendlerbolig i forbindelse med tjenestereiser uten overnatting utenfor pendlerboligen, skal fradraget for

(mer-) kostnader ved arbeidsopphold utenfor det egentlige hjemmet i utgangspunktet ikke reduseres. Kostgodtgjørelse for reiser uten overnatting behandles etter de vanlige regler.»

? !

Jeg kjøpte et verdifullt bilde for ti år siden, og har tenkt å selge det nå. Må jeg skatte av en eventuell gevinst ved salget? Etter skatteloven § 9-3(1) litra a er gevinst ved realisasjon av innbo eller løsøre som er brukt av eieren eller familien skattefritt. Loven gir ingen nærmere anvisning på hvilken art av innbo som faller inn under lovens bestemmelse. Innbo er et vidt begrep, hvor klart kunst isolert sett faller inn under. Har altså bildet vært i din bolig og vært «brukt» som ordinært innbo, så vil dette tale for at gevinst ved senere salg av bildet ikke skal skattlegges som inntekt. (MEN dersom bildet mer har hatt preg av å være en investeringsgjenstand med henblikk på å oppnå en økonomisk gevinst ved senere salg er det mer tvilsomt om

skattefritaksregelen kan benyttes). Har bildet ikke vært brukt privat (men for eksempel hengt på kontoret), vil gevinst uansett være skattepliktig (normalt med en sats på 28 %) − og ev. tap være fradragsberettiget. (Har du hatt en større aktivitet med kjøp og salg av kunst som sådan, kan aktiviteten anses som virksomhet og gevinsten skattlegges deretter). Hvorvidt det blir skatteplikt på bildet eller ikke ved senere salg, beror som du skjønner på om bildet kan karakteriseres som privat innbo for selger eller ikke − og ikke investeringsgjenstand. Det bør fremgå av selvangivelsen at du har tjent penger på et ev. salg, og hvis vilkårene for skattefri gevinst er oppfylt så skriver du bare at det er brukt som innbo i ditt hjem forut for salget og vis til skatteloven § 9-3(1) litra a.

FOTO: SCANSTOCKPHOTO

Skatt ved salg av kunst

SKATTEFRITT: Kunst som har hengt på veggen i stua kan vanligvis selges skattefritt.

Skattebetaleren nr 5 / 2010

Foto: Stig FleSland

Oss skattebetalere imellom

Frokostmøte om statsbudsjettet

agen etter statsbudsjettet for 2011 ble lagt frem, onsdag 6. oktober, arrangerte Skattebetalerforeningen et frokostseminar hvor de skattemessige endringene i budsjettet ble presentert av advokat Gry Nilsen, fagsjef i Skattebetalerforeningen. Torgeir Micaelsen (AP) og Jan Tore Sanner (H) utgjorde panelet i debatten som fulgte etterpå. Til tross for høstferie i Oslo møtte over 70 interesserte medlemmer opp for å høre på både Nilsen og de to stortingsrepresentantene. Nilsen viste hvordan de ulike forslagene, både når det gjelder pensjonistbeskatning og andre endringer, slo ut for enkeltgrupper. De viktigste temaene som ble gjennomgått var blant annet de nye reglene for pensjonister, at man åpner for eiendomsskatt på næringseiendom og innføringen av merverdiavgift på kjøp av elektroniske tjenester fra utlandet. Debatten mellom Micaelsen og Sanner ble en kort, men intens diskusjon om endringene i budsjettet – og hvilke konsekvenser disse vil gi. Det var i særdeleshet formuesskatt og eiendomsskatt som ble hete temaer, både i debatten og ikke minst etter debatten. Da det ble åpnet for spørsmål fra salen, var mange kritiske til nettopp formuesskatt og eiendomsskatt, og politikerne fikk mulighet til å svare for seg på best mulig vis.

Nytt fra ESSO

sso MasterCard tilbyr medlemmer i Skattebetalerforeningen rabatt på drivstoff og bilvask. Nytt av året er at Esso MasterCard også tilbyr id-forsikring. Konsekvensene av et id-tyveri kan bli at man får problemer med å ta opp lån og få utstedt kredittkort. Man kan også få kostnader med varer og tjenester man ikke har kjøpt. Å få ryddet opp i en slik situasjon kan bli både dyrt og tidkrevende. Id-forsikringen dekker kostnader forbundet med slike saker, og gir deg et unikt servicekonsept dersom uhellet skulle være ute.

Fagdager i Oslo

kattebetalerforeningen arrangerte for første gang egne fagdager i Oslo 28.–29. september. Fagdagene besto av seks forskjellige moduler, eller temaer. Temaene var: ■■ Vanlige spørsmål – skatt og arveavgift ■■ Bruk av regnskapstall ■■ Skattefrie inntekter bolig ■■ Vanlige spørsmål – merverdiavgift ■■ Verdsettelse av fast eiendom ■■ NUF eller AS Alle modulene ble godt besøkt, og tilbakemeldingene i etterkant av kurset viser at dette er et konsept vi sannsynligvis kommer til å se mer til.

Skattebetaleren nr 5 / 2010

Skatte- og avgiftssatser 2010 Formuesskatt personer Sats: 1,1 % Fribeløp enslige/ektepar 700.000/1.400.000 Alminnelig inntektsskatt for personer Fellesskatt til staten 12,55 % (9,05 % nord-troms og Finnmark) Kommune- og fylkesskatt 15,45 % Skattesatser for selskaper alminnelig inntekt 28 % Formue 0% Toppskatt Personinntekt mellom 456.400-741.700 9 % (7 % nord-troms og Finnmark) Personinntekt over 741.700 12 % Trygdeavgift lønnsinntekt 7,8 % næringsinntekt jordbruk, skogbruk, fiske 7,8 % annen næringsinntekt 11 % Pensjoner 3% nedre grense 39.600 kr Enkelte fradragssatser Personfradrag (klassefradrag) for klasse 1 / 2 42.210 / 84.420 kr Minstefradrag i lønnsinntekt – sats 36 % nedre grense 31.800 kr Øvre grense 72.800 kr Minstefradrag i pensjonsinntekt – sats 26 % nedre grense 4.000 kr Øvre grense 60.950 kr Foreldrefradrag – dokumenterte utgifter til pass og stell av barn Maksimalt fradrag, ett barn 25.000 kr Makimalt fradrag, to barn 40.000 kr deretter 15.000 kroner for ytterligere barn under 12 år Særfradrag alder/uførhet pr. år 19.368 kr Sykdomsfradraget, faktiske utgifter på minst 9.180 kr Næringskjøring med privat bil -innland Under 9000 km: 3,65 kr pr km (3,70 kr pr km i tromsø) over 9000 km: 3,00 kr pr km (3,05 kr pr km i tromsø) el-bil: 4,00 kr pr km Reiseutgifter hjem/arbeidssted og pendlers besøksreiser reiselengde inntil 35 000 km i året 1,50 kr pr.km Reiselengde over 35 000 km i året: 0,70 kr pr.km Bunnfradrag 13.700 kr Fradrag for overtidsmat daglige fravær fra hjemmet på 12 timer eller mer: 81 kr per dag Naturalytelser fra arbeidsgiver Rentefordel ved rimelige lån hos arbeidsgiver normrentesats september-oktober 2010: 2,75 % Firmabil – beregning av skattepliktig fordel 30 % av bilens listepris opp til 261.600 kr + 20 % av listepris over 261.600 kr Biler som eldre enn 3 år per 1. januar 2010 verdsettes til 75 % av listepris som ny ved fordelsberegningen. For el-biler brukes 50 % av listepris som ny, for el-biler eldre enn 3 år: 37,5 %. Arveavgift Generelt fribeløp Barn, fosterbarn, andre (bl.a. stebarn, foreldre barnebarn) av de første kr 470.000 0% 0% av de neste kr 330.000 6% 8% av overskytende beløp 10 % 15 % Årlig fribeløp tilsvarende halvparten av folketrygdens grunnbeløp: kr 36.440 pr.år

SKATTETELEFONEN For skattespørsmål, ring 22 97 97 10 (hverdager, kl. 12–15)

PRISER 2010 Personlig medlem: 435 kroner Bedriftsmedlem: 1.100 kroner Studentmedlem: 220 kroner

MEDLEMSFORDELER ■■ Seks utgaver av Skattebetaleren – spekket med gode råd og aktuelle saker – levert i postkassen din. ■■ tilgang til www.skatt.no. det lukkede medlemsområdet inneholder arkiv av våre publikasjoner og besvarer en lang rekke spørsmål om avgifter og skatt. ■■ Skattenøkkelen – en av norges beste publikasjoner om skatt og selvangivelse – i elektronisk format. Boken tar for seg selvangivelsen, post for post, og er skrevet på en lettfattelig måte. oppdatert hvert eneste år. Boken kan også fås tilsendt mot porto. ■■ Skattefolder'n – en hendig, liten folder med oversikt over de viktigste skatte- og avgiftssatsene. ■■ en halv time gratis medlemsbistand per år (verdi 675 kroner pluss mva.). ■■ Rabatter på kurs avholdt av Skattebetalerforeningen. ■■ Bistand til utredning av skattespørsmål og utarbeidelse av klager. Vi kan også føre skattesaker for domstolene dersom det skulle være nødvendig. ■■ Svært gunstige betingelser på både innskudd og lån hos Fokus Bank – våre medlemmer får inntil 0,3 prosent lavere lånerente enn bankens laveste lånerente, og beste rente i sparekonto. Se www.fokus. no/skattebetalerforeningen for flere detaljer. ■■ gjennom Nordnet får du bedre betingelser når du handler aksjer, og du kan delta gratis på aksjekurs. ■■ Spar penger hver gang du tanker opp bilen hos Esso. Medlemskap gir deg rabatt på 30 øre per liter. ■■ 20 % rabatt på da Tax-produkter og andre programvarer om økonomi. ■■ 15 % rabatt på grunnpakken i Norsk Elektronisk Skattebibliotek det første året.

S   / 

Gry kommenterer GRY NILSEN advokat

Internasjonal skattelisteinteresse Den 20. oktober ble skattelistene lagt ut. Nok en gang vakte det internasjonal oppmerksomhet. I de fleste andre land er en slik offentliggjøring oppsiktsvekkende. Slike opplysninger er strengt taushetsbelagte. Vi i Skattebetalerforeningen er tidligere blitt intervjuet blant annet i amerikansk og tysk presse. I år er det fransk presse som har latt seg forundre.

et de først og fremst lurer på er begrunnelsen for dagens praksis med offentlige skattelister. Svaret er at begrunnelsen for offentliggjøring av skattelistene har vært at hver og en av oss skal kunne kontrollere at ligningsmyndighetene gjør jobben sin. Den jobben er å sørge for at hver og en betaler riktig skatt , og at vi bidrar til fellesskapet etter evne. De tre siste årene, det vil si etter at skattelistene igjen ble lagt ut på nettet og dermed er tilgjengelig for søk hele året, har vi imidlertid sett at dette har gått mer i retning av at skattelistene dreier seg om ren underholdning. De fi ne ordene om behovet for offentliggjøring kan bli nokså hule. Skattelistene fungerer i realiteten som en offentliggjøring av den enkeltes privatøkonomi – ikke som en kontrollmulighet av ligningsmyndighetenes utførelse av sitt arbeid. Og da er det grunn til å stille spørsmålet: Er publisering av privatpersoners inntekt og formue en statlig oppgave? Etter min mening er svaret: Tvert imot. Myndighetenes oppgave skal være å verne om privatlivets fred – noe som inkluderer opplysninger om økonomi. Det er derfor svært gledelig at også Regjeringen nå synes å helle

mot dette synspunktet. Høsten 2009 ble spørsmålet om kriminelles bruk av skattelister tatt opp av Justisdepartementet og Finansdepartementet, og Politidirektoratet fi kk i oppdrag å undersøke koblingen mellom kriminalitet og skattelister. I en pressemelding fra 18. juni i år konkluderte Finansdepartementet med at: ”Politiets gjennomgang indikerer at det ikke er grunnlag for å anta at informasjon fra listene benyttes i stor utstrekning til målrett ing av kriminalitet, men det foreligger enkelteksempler der det er indikasjoner på slik bruk. Det fi nnes også eksempler på at skattelistene brukes til kommersielle formål, for eksempel ved tilbud om oppslag i skattelistene gjennom en SMS-tjeneste (…) Regjeringen har ikke tatt stilling til om det bør gjøres endringer i reglene om offentliggjøring av skattelistene. Det må foretas en grundig avveining av kryssende samfunnsmessige hensyn. Dersom det skulle vise seg at det er behov for endringer, tar departementet sikte på å sende forslag om endringer på høring i løpet av høsten 2010. Eventuelle endringer vil da kunne få virkning for utleggelsen av skattelistene høsten 2011.” Samme dag som skattelistene ble

lagt frem uttalte statsminister Jens Stoltenberg på nyhetene at reglene for offentliggjøring måtte endres for å verne om folks privatliv. Det tolker jeg slik at det vil komme endringer fra og med neste år. Antakelig er den økende kommersialiseringen rundt skattelistene en grunn til at Regjeringen nå griper inn. Dessuten kan frykten for at det kommer en dom som fastslår at norsk lovgivning er ulovlig også være med på å stramme inn. I en juridisk utredning utført for Skattebetalerforeningen i 2008 ble det konkludert med at dagens praksis kan være i strid med den europeiske menneskerett ighetskonvensjonen, men dette er ikke prøvd for domstolene. Stoltenberg la til at man fortsatt ville sørge for åpenhet, men i en annen form. Det er et viktig poeng. Det er ikke vanskelig å se pressens behov for offentliggjøring. Økonomijournalister vil i noen saker ha behov for å kunne innhente inntektsopplysninger om enkeltpersoner, og det er viktig å fi nne en hensiktsmessig ordning som sikrer at opplysningene er offentlige i så øyemed. Poenget er bare at en fullstendig og massiv offentliggjøring på nettet er helt unødvendig for å sikre en kritisk næringslivsjournalistikk.

Skattebetaler foreningen

Sted

Dato

Hotell

Hver deltaker får utdelt en kursmappe med utfyllende dokumentasjon.

Fredrikstad

01.12.2010

Rica City Hotel

I tillegg er viktige lov- og forskriftstekster samt uttalelser fra skatte-

Arendal

02.12.2010

Thon Hotel Arendal

Ski

02.12.2010

Thon Hotel Ski

oppslagsverk også etter kurset.

Kongsvinger

02.12.2010

Vinger Hotell & Spa

Hamar

03.12.2010

Scandic Hamar

Oppdatering:

Oslo

06.12.2010

Grand Hotel

Tromsø

06.12.2010

Radisson Blu Hotel Tromsø

Drammen

07.12.2010

First Hotel Ambassadeur

Haugesund

07.12.2010

Rica Maritim Hotel

Harstad

07.12.2010

Clarion Collection Hotel Arcticus

Bodø

08.12.2010

Radisson Blu Hotel Bodø

Kristiansund

08.12.2010

Rica Hotel Kristiansund

Gjøvik

13.12.2010

Honne Hotell og Konferansesenter

Stavanger

13.12.2010

Quality Airport Hotel Stavanger

Bergen

14.12.2010

Radisson Blu Hotel Norge Bergen

Fagernes

14.12.2010

Quality Hotel & Resort Fagernes

Mosjøen

14.12.2010

Fru Haugans Hotel

Trondheim

15.12.2010

Radisson Blu Royal Garden Hotel

Kristiansand

15.12.2010

Hotel Norge Rica Partner Hotel

Sandefjord

15.12.2010

Rica Park Hotel Sandefjord

Ålesund

16.12.2010

Rica Parken Hotel

Skien

16.12.2010

Clarion Collection Hotel Bryggeparken

Egersund

16.12.2010

Grand Hotell AS

Oslo

17.12.2010

Thon Hotel Bristol

Gardermoen

17.12.2010

Scandic Oslo Airport

Oslo

20.12.2010

Thon Hotel Bristol

Stavanger

05.01.2011

Clarion Hotel Stavanger

Oslo

05.01.2011

Thon Hotel Bristol

Bergen

06.01.2011

Radisson Blu Hotel Norge Bergen

Hafjell

06.01.2011

Quality Hotel & Resort Hafjell

Oslo

12.01.2011

Grand Hotel

myndighetene tatt inn i sin helhet. Foran i kursmappen er det et meget detaljert stikkordregister, som gjør at dokumentasjonen er et nyttig

• For autoriserte regnskapsførere: 4 timer skatterett/avgiftsrett, 3 timer finansregnskap hvorav 2 timer er innenfor bokføringsregelverket.

• For revisorer: 4 timer skatterett, 3 timer regnskap. • For advokater: 7 timer oppdatering.

Tromsø Harstad

Bodø

Mosjøen

Trondheim Kristiansund Fagernes Gjøvik

Ålesund

Hafjell Hamar Kongsvinger

Bergen

Haugesund Stavanger

Egersund

Kristiansand

Gardermoen Oslo Ski Drammen Fredrikstad Sandefjord Skien Arendal

Kusravgift

Medlemmer: 2 210,Øvrige: 2 675,-

Skatt.no

B-ECONOMIC Returadresse: Skattebetaleren Postboks 213, 0103 OSLO Ann_Akelius_Skattebetaleren_aug2010:Layout 1

12-08-10

15:58

Side 1

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Profesjonelles førstevalg!

(Skjermbilde fra Akelius Skatt)

Raskt og effektivt! Økonomi og juss – programvare for profesjonelle brukere!

Skjemaoversikt Gir deg god oversikt over hva som er opprettet på klienten. Du beveger deg enkelt mellom de ulike skjemaene og har full kontroll.

Automatikken i programmet effektiviserer arbeidet med likningsskjemaene på en helt unik måte.

Rettledning Tilgang til rettledning til postene i det skjemaet du arbeider med.

Akelius AS er Norges største leverandør av skatt, juss- og årsavslutningsprogrammer. Vi har spesialisert oss på å tilby forenklede, praktiske og ikke minst brukervennlige programmer for deg. Ved hver endring i regelverket oppdaterer vi våre produkter fortløpende. Som abonnent på våre programmer er du garantert å alltid ha oppdatert regelverk tilgjengelig, samt ubegrenset brukerstøtte både teknisk og faglig. Samtlige av våre programmer er klientbaserte og brukerterskelen er svært lav. Velkommen til en sikrere, lettere og mer lønnsom arbeidsdag! For mer informasjon, besøk oss på www.akelius.no eller ring 22 34 60 00 Akelius AS tilbyr følgende abonnementspakker: Akelius Skatt : Utarbeider selvangivelse og skatteberegning for alle typer skattytere. Akelius Dokument : Inneholder mange praktiske juridiske dokumenter og blanketter. Akelius Økonomianalyse : Analyser, rapporter, investeringsanalyser, dgl. rapporter, verdi- og finansvurderinger m.m. Akelius Årsavslutning : Komplett regnskapsavslutning med noter, anleggsregister, årsberetning, offisielt regnskap, avstemming m.m. Akelius Regnskap : Komplett regnskapssystem for små og mellomstore bedrifter. Akelius Revisjon : Revisjonsverktøy (planlegging og dokumentasjon). Akelius Konsern : Konsolidering, eliminering, oppkjøpsanalyse m.m.