Skattebetaleren bedrift 01 2016

REVIDERT BUDSJETT 2016

HVA BETYR DET FOR DEG?

SKATTEBETALEREN #1 20 1 6

Kr.

Kr.

Kr.

Kr.

Kr. Kr.

Kr.

Kr. Kr.

NÆRINGSOPPGAVEN 10 poster du bør passe på

SKATTEFUNNT God idé kan gi skattefradrag

ARBEIDSLIV Frynsegoder - godt alternativ i lønnsforhandlinger

KOMMENTAR

Dette ble skatte­flikking - ikke skatte­ reform!

Advokathjelpen er nær...

SBF Skatteadvokater AS tilbyr privatpersoner, bedrifter, organisasjoner og foreninger helhetlig juridisk rådgivning til fornuftige priser innenfor områdene skatt, avgift og selskapsrett.

Vi kan bistå: … med alle skattespørsmål knyttet til privatpersoner og bedrifter … med planlegging og gjennomføring av generasjonsskifter … med rådgivning og gjennomføring i forbindelse med etablering av virksomhet, transaksjoner, oppkjøp og omstruktureringer … med skatte- og avgiftsspørsmål i internasjonale forhold … på alle stadier i klage- og tvistesaker overfor skattemyndighetene Hos SBF Skatteadvokater skal du være sikret tett oppfølgning av din sak, og vi skal oppnå best mulige resultater med riktig bruk av ressurser. Utstrakt samarbeid med Skattebetalerforeningen gir oss faglig tyngde.

Les mer om hva SBF Skatteadvokater AS kan hjelpe deg med på sbfskatteadvokater.no eller ring 45 95 61 71.

SBF skatteadvokater

| SKATTEFRITT |

Innhold 1 2016 3 Leder

Stig Flesland

16

4 Siden sist 7 Aktuelle bøker 8 Vi svarer deg 10 Revidert budsjett 2016 Siv Jensen presenterte få virkelige nyheter, men det var likevel ting å bite seg merke i da revidert budsjett ble lagt frem.

14 God idé kan gi skattefradrag SkatteFUNN kan gi deg skattefradrag samtidig som bedriften utvikles.

15 Skatt blir lettere for småbedrifter Næringsrapport skatt skal gi en enklere hverdag for mindre bedrifter.

16 Ti poster du bør passe på Næringsoppgaven skal leveres - her er bistand til noen poster.

18 Skatteinfo fra Skatteetaten 19 Får erstatning for skattefeil

18

20 Godt alternativ til lønnsøkning 22 Utnytt skattefrie grenser 23 Kombiner fag og sol!

25 Kommentar: Skatteflikking - ikke skattereform

Kongens gate 14, Pb 213 Sentrum, 0103 Oslo Telefon 22 97 97 00 post@skatt.no Redaktør: Stig Flesland stig.flesland@skatt.no

Utgiver: Skattebetalerforeningen Annonser: Per-Olav Leth, 07 Media Telefon: 918 16 012 perolav@07.no

På nett

I

fjor ble det vedtatt av politikerne, til tross for innsigelser fra blant annet Skattebetalerforeningen, Revisorforeningen, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening og Norges Bondelag, som alle gikk mot at alle næringsdrivende fra og med 2016 må levere selvangivelsen elektronisk.

Det er uten tvil mye positivt ved at næringsdrivende leverer elektronisk og ikke sender inn på papir. Samtidig er det prematurt å kreve at alle skal levere elektronisk når det fortsatt er ganske mange som bruker papir, og vi frykter at det påfører næringslivet svært unødvendige ekstrakostnader.

For et mindretall av de næringsdrivende, og særlig for de minste enkeltpersonforetakene, er det fortsatt slik at elektroniske løsninger er problematiske – av flere årsaker. Det kan være at de mangler nødvendig digital kompetanse, og ikke minst kan det være at de mangler tilgang til tjenesten. Resultatet av en tvungen løsning vil derfor for mange være at de må bistås av regnskapsfører og på den måten påføres en unødvendig ekstrakostnad. Dette er typisk næringsdrivende med lav omsetning, og kostnadene vil derfor bli uforholdsmessig høye, og konsekvensen vil derfor være at enkelte må avvikle virksomheten på grunn av de nye kravene.

Da forslaget var på høring ble det påpekt at de som ikke kan levere elektronisk selv kan få bistand på skattekontoret. Når mye av denne bistanden legges på internett uansett, er man på mange måter like langt – og de næringsdrivende som ikke har tilgang er bondefanget.

Alle bør på nett, av flere grunner, men hastverket man har hatt med å tvinge alle på nett har en betydelig kostnadsside for de mange små næringsdrivende.

Grafisk Produksjon: Medier og Ledelse AS Telefon: 22 310 210 Spørsmål? For skatte­ spørsmål, ring 22 97 97 10 (hverdager kl. 12–15)

Bruk oss!

Se oppdatert liste over medlemsfordeler på skatt.no Skattebetaleren XX / 2016 3

Siden sist Travelt med årsregn­ skapet

M

ange kan få det travelt med å levere årsregnskapet sitt i år.

Ordningen hvor man fikk en måneds lenger innsendingsfrist ved elektronisk innsending av årsregnskapet er nemlig avviklet fra og med i år.

Fristen for innsending av årsregnskapet for 2015 blir dermed 31. juli 2016.

Er du for sent ute begynner forsinkelsesgebyret å løpe dagen etter fristen har gått ut – 1. august. Rettsgebyret, som bestemmer størrelsen for forsinkelsesgebyret, er 1.025 kroner.

Vær også oppmerksom på følgende: I likhet med for regnskapsåret 2013 og 2014 blir det nå kun sendt ut påminnelse om manglende regnskap til registrert e-post adresse i Altinn-portalen.

Tidligere ble det sendt ut brev pr post fra Regnskapsregisteret. For 2014 ble det sendt ut en påminnelse i Altinnportalen ca. 20. august 2015 og det forventes at denne praksis fortsetter.

For regnskapsåret 2014 opplevde mange til dels lang saksbehandlingstid ved innsending av årsregnskapet. De som sendte inn helt oppunder eller på fristen den 31. august 2015 fikk tilbakemelding fra Regnskapsregisteret først i perioden mellom 25. september til 3. oktober 2015. Dette betyr at dersom det var mangler ved innsendelsen, vil det ha påløpt 4 uker med gebyrer ved ny innsendelse f.eks. 3. oktober 2015.

Praksisen for 2015 var imidlertid at de innsendingspliktige fikk en ny frist på 14 dager om man f.eks. manglet noter eller en kontantstrømoppstilling ved den opprinnelige innsendelsen. Det er ingen garanti for at denne liberale praksisen vil fortsette. Det er derfor gode grunner til å sende inn så raskt som mulig, slik at godkjenning foreligger før 31. juli hvert år. SB

4 Skattebetaleren Bedrift Nr 1 / 2016

Det BLIR flypassasjer-avgift

F

inansdepartementet bestemte endelig at det innført flypassasjeravgift fra og med 1. juni. Departementet har også fastsatt forskrift med nærmere bestemmelser om avgiften.

- Avgiften ble vedtatt av Stortinget før jul som en del av budsjettavtalen for 2016.

Stortinget vedtok både sats og fritak. Når Finansdepartementet i dag fastsetter forskriften og iverksetter avgiften med virkning fra 1. juni følger vi lojalt opp Stortingets vedtak om å innføre en flypassasjeravgift, sier finansminister Siv Jensen.

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) ga i mars uttrykk for at fritaket for transitt- og transferpassasjerer kunne innebære statsstøtte

og inviterte departementet til å pre-notifisere ordningen. Finansdepartementet mente at fritaket ikke var statsstøtte og derfor heller ikke notifikasjonspliktig, men siden ESA lovte å behandle saken raskt, besluttet departementet å utsette avgiften til 1. juni.

Finansdepartementet og ESA har den senere tid hatt en dialog om saken. Departementet har gitt ESA en nærmere redegjørelse for saken slik at ESA har grunnlag for å vurdere fritaket etter statsstøtteregelverket i EØS-avtalen.

ESA opplyser nå at de anser at fritaket ikke innebærer statsstøtte og derfor ikke er notifikasjonspliktig.

Avgiften gjelder for alle flyginger foretatt fra og med 1. juni. SB

Ny skatte­klagenemnd: Disse skal avgjøre skatteklager

F

inansdepartementet har oppnevnt advokat Gudrun Bugge Andvord (bildet, til venstre) som leder og professor Benn Folkvord (til høyre) som nestleder av den nye Skatteklagenemnda. I tillegg har departementet nå utnevnt både advokater og økonomer med og uten egen praksis, ansatte i akademia og øvrig offentlig ansatte til den nye, landsdekkende skatteklagenemnda.

– Den nye Skatteklagenemda skal styrke skattyters rettssikkerhet og sikre en effektiv behandling av klagesakene. Det er viktig at klagebehandlingen ikke tar for lang tid, og at klagen blir behandlet av en kompetent nemd, sier finansminister Siv Jensen.

Etter mye kritikk mot den gamle ordningen, blant annet fra Skattebetalerforeningen, valgte regjeringen i statsbudsjettet for 2015 å styrke klagebehandlingen på skatteområdet ved å opprette en ny landsdekkende skatteklagenemnd. Det ble innført strengere krav til kompetanse og arbeidserfaring for

Banker må informere bedre

medlemmene som utnevnes, og i tillegg ble det opprettet et eget sekretariat for å sikre at nemnda er uavhengig av skattemyndighetene.

Den nye Skatteklagenemnda etableres fra 1. juli 2016, og skal erstatte dagens fem regionale skatteklagenemnder, Klagenemnda for utenlandssaker, Klagenemnda for storbedrifter og Klagenemnda for merverdiavgift.

Sekretariatet som skal forberede sakene for nemnda er nå under etablering i Stavanger.

Nemnda består av leder, nestleder og 51 ordinære medlemmer og vil normalt arbeide inndelt i avdelinger på tre personer. Klagesakene kan i visse tilfeller gå videre til ny behandling i utvidet avdeling der fem personer inkludert nemnda leder eller nestleder deltar.

Blant medlemmer verdt å trekke frem er advokat Marianne B. Bugge, som er nestleder i styret i Skattebetalerforeningen samt partner i advokatfirmaet Harboe & Co og advokat Jan Syversen, som er tidligere daglig leder i Skattebetalerforeningen. SB

F

ra 1. juli 2016 skal banker og andre finansforetak lenke til Finansportalen.no.

På Finansportalen.no kan forbrukere sammenligne pris og vilkår på bank- forsikrings- og investeringsprodukter. Både banker og forsikringsselskaper har innrapporteringsplikt til finansportalen.

Finansdepartementet fastsatte i slutten av april en forskrift om at finansforetak som tilbyr produkter det informeres om på Finansportalen.no, skal ha en godt synlig lenke til portalen på forsiden på sine egne nettsider. Kravet gjelder også alle øvrige digitale plattformer hvor priser eller produkter presenteres.

Formålet med forskriften, som trer i kraft 1. juli 2016, er å gjøre det lettere for forbrukere å orientere seg i markedet, og legge til rette for økt konkurranse mellom tilbydere av finansielle produkter. SB Skattebetaleren Bedrift Nr 1 / 2016 5

559,Lignings-ABC 15/16

Lignings-ABC omtaler de fleste skattespørsmål for selskaper og personlige skattytere.

949,Skatterett for næringsdrivende 2016 Skatterett for næringsdrivende 2016 er egnet både som lærebok og som håndbok og oppslagsbok.

739,-

Fusjon og fisjon

Boken er en praktisk veiledning i gjennomføring av fusjon og fisjon, godt illustrert med eksempler.

890,-

859,-

Skatteparadisene og den internasjonale selskapsskatteretten

Årsregnskapet i teori og praksis 2015

Hvor finner vi skatteparadisene og hvordan har de utviklet seg til den nåværende stillingen i den globale økonomien?

Boken er den eneste komplette og oppdaterte boken om årsregnskapet og har kommet i ny utgave.

279,-

349,Pensjoner i et nøtteskall

Boken gir leseren en oversikt over pensjonsordninger i Norge og de reglene som gjelder for disse.

Personlig økonomi for pensjonister.

Nyt pensjonslivet med orden på økonomien! Boken viser hvordan du skaper balanse i økonomien og legger grunnlaget for et godt liv som pensjonist.

540,-

950,Skattelovsamlingen

Skattelovsamlingen er Norges mest komplette, oppdaterte og oversiktlige verktøy for alle som jobber med eller studerer årsregnskap og skattespørsmål.

Aktuell merverdiavgiftsrett

Denne boken avspeiler merverdiavgiften som et viktig, mangfoldig og internasjonalt rettsområde.

Gratis frakt på skatt.no/bokhandel

| Litteratur |

Aktuelle bøker

Pensjoner i et nøtteskall Jan L. Backer , Simen Lium Gyldendal Nøtteskall-serien fra Gyldndal tar sikte på å gi deg oversikt over det aller viktigste innen forskjellige temaer. I dette verket tar forfatterne for seg de ulike pensjonsordningene som finnes her i landet, og reglene som gjelder for de forskjellige ordningene.

De kommer derfor innom alderspensjon fra folketrygden, ulike former for privat tjenestepensjonsordning samt tjenestepensjonsordninger i offentlig sektor.

Forfatterne tar også for seg ordningene for avtalefestet pensjon (AFP) i henholdsvis privat og offentlig sektor samt noen hovedtyper av individuelle pensjonsordninger. Til slutt tar de for seg noen relevante problemstillinger.

Boken tar, som tittelen viser til, ikke mål av seg til å være et fullstendig læreverk innen temaet, men mer et oppslagsverk som fungerer godt dersom du er usikker på enkelte elementer innen pensjon. Det gjør den til et hendig verktøy for mennesker i en rekke posisjoner og næringer.

MVA-kommentaren Ole Gjems-Onstad, Tor S Kildal, Cecilie Aasprong Dyrnes, Roy K. Kristensen, Anders B. Mikelsen Gyldendal Moms har blitt et område som krever særlig kompetanse – ikke minst fordi man har sett at konsekvensene av å trå feil er store. I tillegg griper avgiften inn i en rekke transaksjoner. Jobber du for eksempel med salg eller fusjoner av forretningseiendommer, bør du definitivt kjenne til enkelte sider ved merverdiavgiftsreglene.

Denne boken tar for seg den forholdsvis ferske merverdiavgiftsloven, som trådte i kraft 1. januar 2010, og i tillegg inkluderer den blant annet kompensasjonsloven for kommuner, merverdiavgiftsforskriften og stortingsvedtaket om merverdiavgift for 2016.

Til sammen er den en relevant oppslagsbok for alle som jobber med merverdiavgift. Det gjelder for eksempel revisorer, advokater, regnskapsførere og økonomiledere i kommuner – for å nevne noen.

Revisors Håndbok 2016 Den norske Revisorforening Fagbokforlaget Klassikeren for revisorer er oppdatert for 2016.

De aller fleste vet nok hva de får når de kjøper denne boken, men vi kan like fullt gi en liten oppsummering: Her finnes en oversikt over det viktigste av lover, forskrifter, regler m.m. som forfatterne av erfaring vet at de som arbeider innen revisjon og regnskap, har bruk for i sitt arbeid.

Det er Den norske Revisorforening som fører boken i pennen. Denne utgaven er den 37. utgaven, og det er altså ikke helt uten grunn at den kalles klassiker.

Boken er ajourført pr. årsskiftet 2015/2016, og skal dermed være et oppdatert verktøy for hele året. SB

Skattebetaleren Bedrift Nr 1 / 2016 7

| SAMFUNNSLIV |

Revidert nasjonalbudsjett 2016

Ingen store nyheter Revidert budsjett ble presentert av finansminister Siv Jensen i midten av mai. Det var få nyheter hun hadde i dokumentmappen, men det var likefullt grep som er viktige for dem det gjelder.

F

lere av de mest interessante sakene som ble varslet om i revidert budsjett er egentlig saker som skal presenteres i full bredde i oktober – når statsbudsjettet for 2017 legges frem.

Det gjelder blant annet viktige momsavklaringer og en ny, foreløpig regel for formuesskatt.

Kan få utsettelse på formuesskatteregning Regjeringen vil, som en midlertidig ordning, utsette formuesskatten for eiere av virksomheter som går med regnskapsmessig underskudd i 2016. Detaljene blir imidlertid ikke klare før til høsten – og den endelige godkjenningen av forslaget kommer enda senere.

– Utsatt formuesskatt for eierne kan gjøre det enklere for virksomheter som ikke har god tilgang på kapital å holde aktiviteten oppe i en krevende periode, sier finansminister Siv Jensen.

Formuesskatten blir altså ikke redusert ytterligere, men den skadelige effekten av den – spesielt når virksomheten går med underskudd – skal reduseres.

I forslaget til revidert budsjett argumenterer regjeringen slik når den foreslår endringer: «Formuesskatten er spesielt utfordrende i

«

krevende tider fordi den må betales uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd. Mange virksomheter opplever nå en periode med manglede etterspørsel og bortfall av oppdrag. Dette vil føre til underskudd i mange virksomheters regnskap. Eiere kan likevel måtte ta ut utbytte fra disse virksomhetene for å betale formuesskatt. Selv om kapitaltilgangen generelt er god i norsk næringsliv, kan det være segmenter av virksomheter som har vanskelig for å finne finansiering til å opprettholde aktiviteten. Regjeringen ønsker å gi en midlertidig likviditetshjelp til eierne av slike virksomheter, slik at de ikke trenger å ta kapital ut av virksomheten for å betale formuesskatt.»

Ordningen skal «utformes på en praktikabel og mest mulig målrettet måte», og den skal altså gjøres gjeldende fra og med inntektsåret 2016. Det er uvisst hvor mange dette gjelder, hvor stor effekt det egentlig har, hvilken rente som må betales og så videre. Alt dette, og mere til, får vi først vite når kalenderen viser oktober.

Viktige momsavklaringer Finansdepartementet har de siste årene fått enkelte kompliserte problemstillinger innen merverdiavgiftsfeltet på sitt bord. Det har, ved et par anledninger, blitt varslet at regjeringen

Eiere kan likevel måtte ta ut utbytte fra disse virksomhetene for å betale formuesskatt»

8 Skattebetaleren Bedrift Nr 1 / 2016

FOTO: VIDAR RUUD / N T B SCANPIX

OVERSIKT OVER ENDRINGENE Iverksettelsen av flypassasjeravgiften blir utsatt til 1. juni 2016.

Skattebegrensingsregelen blir tilpasset trinnskatten.

Uttak av næringsmiddel som blir levert uten vederlag til veldedig formål, blir fritatt fra merverdiavgift.

Det blir innført en refusjonsordning for naturgass brukt som supplement til biogass.

Omfanget av varer som er omfatta av ITAavtalen som forplikter Norge til å avvikle toll på informasjonsteknologivarer, blir utvidet.

Lån fra deltakerlignede selskaper til personlig deltaker blir skattlagt på tilsvarende måte som utbytte.

Presiseringer i skattereglene for verdipapirfond.

Overgangsordninga for beskatning av skog som fra 2016 ikke lenger regnes som skogbruk, blir endret slik at skogeier kan velge å føre gjennomsnittsunderheng på gevinst- og tapskonto.

Produktavgifta til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringa reduseres fra 2,7 til 2,5 pst fra og med 1. juli 2016.

Kommunene får adgang til å frita fritidseiendommer fra eiendomsskatt.

Kommunene må benytte laveste skattesats på to promille for boliger og fritidsboliger første året det blir skrevet ut eiendomsskatt på slik eiendom.

Virkningstidspunktet for de nye avskrivingsreglene for vindkraft blir utsatt til 19. juni 2015.

Arbeidsgivere som foretar lønnstrekk for å dekke skatten til arbeidstakere på Svalbard, skal betale skatten seks ganger i året i stedet for to.

Det blir gjort klart at forskuddstrekkordningen for lønn skal gjelde for alle ytelser som blir skattlagt som lønn. Tidspunktet for når det kan gis fritak fra forskuddstrekk i pensjoner mv. blir endret. I beregningsgrunnlaget for forskuddstrekk skal det gjøres fradrag for pensjonsinnskudd til utenlandske pensjonsordninger.

I tillegg varslet regjeringen at enkelte saker vil bli omtalt bredere og/eller at det vil komme konkrete forslag i statsbudsjettet for 2017. Det gjelder følgende saker: I forbindelse med budsjettet for 2017 vil det bli foreslått en midlertidig og avgrenset ordning med utsatt formuesskatt for eiere av virksomheter som går med regnskapsmessig underskudd. Det tas sikte på at ordningen skal gjelde fra og med inntektsåret 2016.

Regjeringen vil derfor komme tilbake med en nærmere gjennomgang av momskompensasjonsordningen i statsbudsjettet for 2017, hvor problemstillingene knyttet til kulturhus og boliger for sosiale formål omtales særskilt.

Skattebetaleren Bedrift Nr 1 / 2016 9

| SAMFUNNSLIV | skulle komme med en gjennomgang av regelverket knyttet til momskompensasjon.

Denne avklaringen kommer først i forbindelse med statsbudsjettet i oktober, skrives det nå.

Det som skal avklares er blant annet hvordan man skal håndtere situasjonene som har oppstått ved bygging av kulturhus rundt om i kommune-Norge. Men det er også andre problemstillinger som må avklares.

Private skolers internatdel Elever på privatskoler kan ha rettskrav på undervisningsdelen, men elevene har ikke rettskrav på internatdelen. Regjeringen skriver at den ønsker å utvide kompensasjonsordningen til også å omfatte privatskolers anskaffelser til oppføring og drift av internatdelen i de tilfeller hvor bo- og undervisningstilbudet fremstår som koordinert og samlet, det vil si som et nødvendig hele.

Det er satt i gang et arbeid med dette, og det skal komme et forslag om en slik utvidelse i forbindelse med statsbudsjettet for 2017.

Utleie av boliger på helseog sosialområdet Hovedregelen er at kommuner ikke får kompensasjon når de selger eller leier ut bygg, anlegg eller annen fast eiendom til andre mot vederlag. Kompensasjon gis etter dagens regelverk kun for anskaffelser knyttet til oppføring og drift av boliger for helse- eller sosialformål.

Det kreves at boligene er særskilt tilrettelagte for slike formål. Private virksomheter omfattes dersom anskaffelsen skjer som ledd i utførelsen av en lovpålagt oppgave som nevnt over.

For all annen boligbygging i kommunal eller privat regi gis det ikke kompensasjon for merverdiavgift.

Det foreligger ikke problemer med egenregi i form av oppføring av bygg for helse- og sosiale formål. Nye konkurransevridninger mot annen boligbygging/drift av boliger kan også oppstå.

Regjeringen varsler at den skal komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2017.

Konkurransebegrensningsregelen En stor del av kommunal virksomhet angår kjerneområdet for kommunenes forpliktelser.

På merverdiavgiftsunntatte områder, eksempelvis innenfor kultur, kan imidlertid kommunene operere på et marked hvor det også finnes

«

private tilbydere. Private virksomhetene har på slike tjenesteområder hverken fradragsrett for inngående merverdiavgift eller rett til kompensasjon.

Etter merverdiavgiftskompensasjonsloven gis derfor ikke kompensasjon til kommuner når de har økonomisk aktivitet som kan være i konkurranse med virksomheter som ikke er kompensasjonsberettigete.

Regjeringen skriver at dens «utgangspunkt er at kommunal virksomhet og privat virksomhet som konkurrerer på samme marked skal behandles likt». Det jobbes derfor iherdig, får vi tro, med å undersøke hva som kan gjøres med regelverket uten at det kommer i strid med EØS-regler. I forbindelse med statsbudsjettet skal regjeringen etter planen legge frem en vurdering av hva som er mulig å gjøre.

Hytteeiere kan skjermes for eiendomsskatt Dersom norske kommuner vil det, kan norske hytteeiere nå skjermes for eiendomsskatt – selv om det innføres eiendomsskatt i hele kommunen.

I revidert nasjonalbudsjett foreslås det at kommunene får adgang til å frita fritidseiendommer fra eiendomsskatt. I dag må kommuner også skattlegge fritidseiendommer dersom de vil skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. Med den nye regelen, som skal gjelde fra 1. januar 2017, kan kommunene unnta fritidseiendommer fra eiendomsskatt – dersom kommunen ønsker det.

Hvorvidt noen kommuner faktisk kommer til å benytte seg av muligheten er imidlertid en helt annen sak, men i teorien kan dette grepet brukes til blant annet å legge bedre til rette for hytteutbygging. I praksis kan man fort se for seg at dette grepet også gjør det enda lettere å innføre eiendomsskatt, da man slipper å taksere hytter og i mye større grad kan lene seg på Skatteetatens ligningsverdier.

I tillegg foreslås det at kommuner ikke kan sette eiendomsskattesatsen høyere enn 2 promille det første året kommunen skriver ut eiendomsskatt på boliger. I dag kan kommunen innføre eiendomsskatt med en høyere sats dersom man allerede har eiendomsskatt på annen eiendom. Forslaget innebærer at kommunen må begynne med laveste skattesats også i disse tilfellene, og at økningen deretter må skje gradvis.

Hvorvidt noen kommuner faktisk kommer til å benytte seg av muligheten er imidlertid en helt annen sak»

10 Skattebetaleren Bedrift Nr 1 / 2016

11.000 får lavere skatt Innføringen av trinnskatt som erstatning for toppskatt har medført at en liten gruppe personer som skattlegges etter skattebegrensningsregelen fikk høyere skatt. Dette fikk de fordi skattebegrensningen bare gjaldt for skatt på alminnelig inntekt og trygdeavgift – ikke for trinnskatt og formuesskatt.

Med reglene som gjelder nå vil rundt 11.000 som skattlegges etter skattebegrensningsregelen betale trinnskatt i tillegg til 55 prosent skatt på nettoinntekt over en skattefri grense.

Regjeringen skriver at den ønsker å unngå innstrammingen for denne gruppen og foreslår at skatteavgrensingen også skal gjelde for trinn 1 og 2 i trinnskatten. Dette samsvarer med reglene som gjaldt frem til 2016. Endringen skal etter forslaget gjelde straks, med virkning fra og med inntektsåret 2016.

Det er imidlertid opp til hver enkelt skattyter som kan benytte seg av disse regelendringene å justere skattetrekket sitt for 2016 – hvis ikke vil de få ekstra penger til gode på skatten i skatteoppgjøret for 2016. De som blir omfattet av endringene, får i gjennomsnitt en skattelette på omtrent 1.100 kroner sammenlignet med vedtatte regler for 2016.

Skattlegger flere lån fra selskap Med virkning fra 7. oktober 2015 ble lån fra aksjeselskap til personlig aksjonær skattlagt som utbytte.Imidlertid ble ikke lån fra deltakerlignede selskaper, som for eksempel ansvarlige selskap og komandittselskap, ikke medregnet.

Dette endres fra og med 11. mai 2016. Dermed rettes det som virket som en forglemmelse fra Finansdepartementet opp.

Ifølge Finansdepartementet er lån fra deltakerlignede selskaper til personlig deltaker antageligvis lite utbredt i praksis, men de vil likevel sikre seg at det er en likebehandling mellom selskapsformer.

Derfor foreslår regjeringen at reglene om skattlegging av lån fra aksjeselskap til personlig aksjonær i skatteloven § 10-11 fjerde til sjette ledd skal gjelde tilsvarende for lån fra deltakarlignet selskap til personlig deltaker i slike selskap.

Det kan også tenkes at det finnes tilfeller der en personlig deltaker i et ansvarlig selskap får lån fra et selskap det ansvarlige selskapet eier aksjer i. Disse tilfellene er ikke omfattet av konserndefinisjonen i aksjeloven eller allmennaksjeloven, og vil derfor ikke bli omfattet av skatteloven § 10-11 fjerde ledd slik denne regelen er utformet i dag.

Finansdepartementet foreslår derfor at dette leddet blir endret slik at reglene omfatter lån til personlige skatteytere fra selskap de direkte eller indirekte eier aksjer eller andeler i. SB

FOTO: VIDAR RUUD / N T B SCANPIX

Skattebetaleren Bedrift Nr 1 / 2016 11

| FORSKNING |

Kan din bedrift benytte SkatteFUNN?

God idé kan gi skattefradrag

Dersom du har en god idé til hvordan du kan utvikle produkter eller tjenester som er til nytte for din bedrift kan du få støtte til dette gjennom et skattefradrag. Ordningen utvides stadig, og kalles SkatteFUNN. AV SIGBJØRN SØRENSEN

S

katteFUNN-ordningen ble opprettet i 2002, og målet var å motivere næringslivet til økt satsning på forskning og utvikling. Rent språklig står SkatteFUNN for «Skattefradrag for Forskning og Utvikling i et Nyskapende Næringsliv».

Dersom bedriften du eier eller jobber i utvikler nye produkter eller tjenester som er til nytte for bedriften kan du ha rett på 20 prosent skattefradrag av utviklingskostnadene (satsen gjelder SMB-bedrifter – for store bedrifter er satsen 18 prosent). Det vil si at dersom du bruker en million kroner, ja så kan du få tilbake 200.000 kroner. Her er det en beløpsgrense oppad, slik at du ikke kan få ubegrenset med fradrag – men for de fleste vil denne grensen være ganske uaktuell.

12 Skattebetaleren Bedrift Nr 1 / 2016

Hvem er det så som kan søke om dette

skattefradraget?

Kort sagt: Alle innen norsk næringsliv. Ordningen gjelder for alle næringer og selskapsformer, det er ingen begrensninger på antall ansatte eller omsetning og det er heller ingen begrensninger på tema for prosjektet som man søker om skattefradrag for. Det eneste kravet i så måte er at prosjektet er målrettet og avgrenset og handler om å utvikle en ny eller forbedret vare, tjeneste eller produksjonsprosess som er nyttig for bedriften.

Det er også et krav at bedriften er skattepliktig til Norge, men det er ikke et krav at den går med overskudd, faktisk betaler skatt eller lignende. Dersom bedriften går med underskudd kan man få støtten utbetalt av Skatteetaten – gjennom skatteoppgjøret.

For å få skattefradraget (eller utbetalt støtte) må prosjektet først godkjennes av Forskningsrådet. Det vil si at dere må skrive en søknad hvor det konkrete prosjektet beskrives. Dere kan søke når som helst, men dersom dere søker før 1. september er dere sikret behandling av saken det samme året. Ellers i året er det løpende saksbehandling. I tillegg må bedriften legge ved et revisorattestert skjema (Skatteetatens RF-1053) for sine prosjektkostnader i forbindelse med selvangivelsen.

Hvilke prosjekter er det dette typisk gjelder?

Det sentrale for å komme inn under ordningen er at det er noe nytt. Prosjektet bør representere noe nytt i markedet for din bransje.

Innenfor byggbransjen har mange av prosjektene som har fått støtte handlet om utvikling av byggvarer og valg av materialer. I det siste har SkatteFUNN støttet flere prosjekter for å bygge passiv- eller lavenergihus, IT-hjelpemidler for effektiv planlegging og drift av bygg, og mot sensorer og installasjoner for energieffektivisering og kontroll av maskiner og konstruksjoner.

Har du spørsmål rundt om din bedrift kan søke om SkatteFUNN eller ønsker bistand til å søke er det bare å kontakte SBF Skatteadvokater!

SB

| NÆRINGSDRIVENDE |

Nyvinning fra Skatteetaten:

Skatt blir lettere for småbedrifter 100.000 selskaper og enkeltpersonforetak kan få en langt enklere jobb med næringsoppgaven i tiden fremover.

S

katteetaten lanserte 31. mars en nyvinning som kan gjøre hverdagen til næringsdrivende som svetter når de tenker på næringsoppgaven mye enklere. Samlet sett regner man med at næringslivet sparer minst 100 millioner kroner hvert eneste år fremover.

Nyvinningen har fått navnet «Næringsrapport skatt». Tjenesten har tatt utgangspunkt i de 9 mest brukte skjemaene til selvangivelsene for mindre næringsdrivende og samlet disse i en ny og innsendingsløsning på nett.

I pilotgruppen som testet tjenesten opplevde de fleste som tidligere har levert i Altinn at de brukte mindre tid med den nye løsningen.

Løsningen er enkel å bruke i følge 88 prosent av pilotbrukerne, og 95 prosent sa de likte å bruke den.

Tidligere har denne gruppen næringsdrivende, typisk enkeltpersonforetak og mindre aksjeselskaper, måttet fylle ut flere forskjellige skjemaer som deretter har måttet vedlegges selvangivelsen. I tillegg har de måttet overføre poster/tall/beløp mellom skjemaene.

Nå skal de slippe det.

referansegruppen som har jobbet med dette prosjektet, og vi mener dette ser lovende ut for små næringsdrivende.

Samtidig er det verdt å påpeke at det at det har blitt enklere med selve rapporteringen ikke vil si at alt automatisk blir helt korrekt og feil-

fritt. Det er fortsatt de samme skattereglene som gjelder, og i enkelte tilfeller kan de være nokså kompliserte. Dermed er det fortsatt all mulig grunn til å bruke regnskapsfører og/eller en god skatterådgiver dersom du selv ikke har oversikt eller kontroll på reglene.

Målsetningen til Skatteetaten er at 100.000 næringsvirksomheter skal ta løsningen i bruk i løpet av de kommende to årene, men allerede i år håper Skatteetaten at nærmere 50.000 kommer til å benytte denne løsningen.

Unntak Det er enkelte næringsdrivende som ikke kan levere gjennom løsningen Næringsrapport skatt. Noen eksempler er næringsdrivende innen landbruk og transport. De må levere via Altinn.

Det er dessuten en rekke som ikke trenger denne løsningen, og det er de som har systemer som allerede snakker med Altinn. I tillegg trenger du ikke å bruke denne løsningen dersom du ikke har mer enn 50.000 i næringsinntekt i løpet av kalenderåret. SB

«

Det er fortsatt de samme skattereglene som gjelder, og i enkelte tilfeller kan de være nokså kompliserte.

Slik fungerer løsningen I den nye nettløsningen holder det at du legger inn regnskapstallene, nettløsningen beregner de skattemessige verdiene og systemet beregner/oppdaterer automatisk verdier etter hvert som du legger inn tall.

Når du har fylt inn alle feltene får du opp en bekreftelse på at innsendingen er fullført og da overføres i tillegg data fra Næringsrapport skatt til den personlige selvangivelsen din slik at du slipper dobbeltarbeid.

Blant det du slipper å gjøre av dobbeltarbeid er: Å hente opp de skjemaene du skal bruke. Å gå frem og tilbake mellom skjemaene du skal levere. Å gjenta de samme opplysningene i ulike skjema, år etter år.

Skattebetalerforeningen har vært med i Skattebetaleren Bedrift Nr 1 / 2016 13

| NÆRINGSDRIVENDE |

Vår guide til næringsoppgaven

10 poster du bør passe på

Det er mange som svetter over næringsoppgaven i mai. Vi har samlet noen tips til enkeltposter som kan være problematiske.

1 Arbeidstøy

3 Bil – Privat bruk av næringsbil

Det er mulig å få fradrag for klær som du bruker i forbindelse med jobben, imidlertid er kravene ganske strenge. Det er bare fradrag for arbeidstøy hvis du har en type jobb hvor det kreves spesielt arbeidstøy (som vernetøy), klær som ikke kan brukes privat (som sceneklær for en musiker) eller hvor det er spesielt stor slitasje på tøyet.

Det vil si at dersom du ser en gruppe musikere med sære klær, så kan det være en skattemessig årsak til nettopp det. Som en digresjon: ABBA benyttet seg av denne muligheten i mange år, og har senere hevdet at en av de viktigste årsakene var skattefradragene.

Hvis du bruker næringsbilen både i næring og privat, kan ditt enkeltpersonforetak trekke fra alle kostnader ved bilbruken, inklusive saldoavskrivning på bilens kostpris, men du blir også fordelsbeskattet for privat bruk.

Det samme gjelder hvis du bruker din private bil i næringen, men kjøringen i næringen overstiger 6.000 kilometer per år (per bil). Da betraktes bilen som et driftsmiddel for virksomheten din, og du får fradrag for alle faktiske kostnader, men blir også fordelsbeskattet.

Den private fordelen for bruk av næringsbil blir tillagt inntekten din med det laveste av to alternativer, og i praksis vil oftest alternativ 2 være det laveste:

2 Bil – Bruk av privat bil i næring Hvis du i løpet av året bruker din private bil i virksomheten, får du fradrag for 4,10 kroner per kilometer inntil 6.000 kilometer (per bil).

Maksimalt fradrag (per bil) blir dermed 24.600 kroner.

For å kreve fradraget anbefaler vi sterkt å bruke en kjørebok. Du har ingen plikt til å føre en slik bok, men en korrekt utfylt kjørebok som viser hvor mye du faktisk har kjørt i næringen vil ofte ha stor bevismessig verdi overfor skattemyndighetene. Kjøreboken skal inneholde dato, strekningsbeskrivelse (fra-til), hvorfor du kjørte og antall kilometer pr kjøring.

Krever du fradrag etter kilometersats trenger du ikke levere bilskjema (RF-1125).

Hvis du kjører mer enn 6.000 kilometer i næring med din egen bil, må du som hovedregel ta bilen inn i foretakets regnskap. Du kan da trekke fra alle kostnader ved bilbruken, inklusive saldoavskrivning på bilens kostpris, men i tillegg vil du bli fordelsbeskattet (les mer om det under «Bil – privat bruk av næringsbil»).

14 Skattebetaleren Bedrift Nr 1 / 2016

Alternativ 1: Sjablong som brukes for ansatte som har fri bil, dvs. 30 prosent av bilens listepris opp til 286.000 kroner og 20 prosent av det overskytende. Er bilen eldre enn tre år, blir bilens listepris redusert med 25 prosent.

Alternativ 2 Den private fordelen skal maksimalt utgjøre 75 prosent av alle driftsutgifter, inklusive verdiforringelse. Alle driftskostnader tas med, for eksempel årsavgift, forsikring og drivstoff.

Hvis du har leaset bilen inkluderer du leasingleien i driftskostnadene, mens hvis du eier bilen selv regnes det 17 prosent avskrivning av bilen.

4 Egen pensjonssparing Selvstendig næringsdrivende får fradrag for frivillig pensjonssparing. Maksimal sparing er 4 prosent av personinntekt (pensjonsgivende inntekt) mellom 1 G (grunnbeløpet i folketrygden) og 12 G. I tillegg kan du, dersom du har en slik pensjonssparing, velge å sikre deg ved

uførhet. Det gis også fradrag for det du betaler for innskuddsfritak ved uførhet.

Premien skal føres til fradrag i næringsoppgaven post 5950, ikke i selvangivelsen. Dette gjør ordningen særlig gunstig, litt avhengig av din marginalskatt.

Du kan få fradrag i næringsoppgaven for 2015 for premie som var innbetalt innen 31. mars 2016.

5 Kjøp av driftsmiddel Hvis du for eksempel har kjøpt verktøy eller kontormøbler og verdien per enhet er under 15.000 kroner, kan du fradragsføre hele beløpet direkte. Det stilles krav til at driftsmiddelet hovedsakelig er anskaffet til bruk i næringen og at det verdiforringes ved slit og elde.

Fradraget føres i næringsoppgavens post 6500. Dersom verdien er 15.000 kroner eller mer må driftsmiddelet tas inn på saldo og avskrives.

FOTO: SCANPIX

6 Kontingenter Hvis du er medlem av en yrkes- eller næringsorganisasjon kan du få fradrag for betalt kontingent. Det stilles krav til at organisasjonen er landsomfattende og har som formål å ivareta faglige og økonomiske interesser.

Fradraget er begrenset til 3.850 kroner eller 2 promille av virksomhetens samlede lønnsutbetaling året forut for inntektsåret. I tillegg er kontingent som du betaler til serviceorganisasjoner fradragsberettiget uten noen beløpsbegrensning.

Liste over godkjente serviceorganisasjoner finnes på: skatteetaten.no/ serviceorganisasjoner

7 Overtidsmat Hvis du har ekstra lange arbeidsdager (over 12 timer borte fra hjemmet) kan du som selvstendig næringsdrivende fradragsføre matutgifter inntil 86 kroner.

8 Reise og diett, ikke oppgavepliktig Som næringsdrivende er du underlagt bokføringsplikt, noe som betyr at alle kostnader må kunne dokumenteres (med originalbilag). Du kan altså ikke kreve fradrag for reise- og diettkostnader etter satser.

Dersom du for enkelte perioder mangler dokumentasjon eller har vanskeligheter med å skaffe dokumentasjon, men du likevel kan sannsynliggjøre utgiftene, kan du benytte Skatteetatens satser som utgangspunkt for skjønnsmessig fradrag. Beskriv i så fall dette i eget vedlegg til næringsoppgaven. Gir du ikke opplysninger kan du i verste fall bli ilagt tilleggsskatt på grunn av mangelfulle opplysninger.

Du kan fradragsføre alle reisekostnader som er pådratt i næringen, for eksempel reise til kunder, kurs, møter og lignende. Faktiske reise- og diettkostnader føres i næringsoppgaven post 7165.

9 Telefon og bredbånd Hvis du ikke har hjemmekontor kan utgifter til fasttelefon og bredbånd (elektroniske kommunikasjonstjenester) som er knyttet til kontoret føres til fradrag i sin helhet. Men hvis du bruker mobiltelefonen både på jobb og privat, får du imidlertid bare delvis fradrag.

Fradraget for mobiltelefonbruken reduseres med sjablongbeløpet for privat bruk, 4.392 kroner. Dette beløpet gjelder også om du har bredbåndabonnement som brukes både privat og i næring.

10 Utdanning Du kan kreve fradrag for kostnader til kurs som du tar for å vedlikeholde din utdannelse eller holde deg à jour med utviklingen innen ditt fagfelt. Forutsetningen er at du bruker denne utdannelsen i ditt daglige arbeid. Utgifter til grunnutdannelse og videreutdannelse er det ikke fradragsrett for. SB Skattebetaleren Bedrift Nr 1 / 2016 15

| NÆRINGSDRIVENDE |

Unngå problemer med tips:

Skatteinfo fra Skatteetaten To praktiske tips fra de som kontrollerer deg og din virksomhet.

Tips 1: Til regnskapsførere og revisorer Skatteetaten skriver i sitt faste skriv «Skatteinfo» at dersom du vurderer å søke om utsettelse på vegne av en av dine klienter, så bør du sjekke skatteplikten først. En søknad om utsettelse for ikke-skattepliktige medfører nemlig at at disse automatisk blir tatt inn i skattemanntallet. Det i sin tur kan medføre at Skatteetaten sender (unødvendige) purrebrev til ikkeskattepliktige.

Ikkeskattepliktige virksomheter er eksempelvis: ■■ foreninger, lag og stiftelser som har blitt vurdert til ikke å være skattepliktige ■■ aksjeselskaper som er stiftet i 2016 ■■ aksjeselskaper som er slettet ■■ kommuner og kommunale selskaper som ikke er skattepliktig

tilgodehaver og skyldner.

Samtidig må fordringen være endelig konstatert tapt før det foreligger fradragsrett. Dette finner du mer om i Finansdepartementets forskrift til Skatteloven (FSFIN) § 6-2.

Samtidig påpekes det at det ikke gis fradrag for tap på fordring for selskap som faller inn under fritaksmetoden, dersom skyldneren er objekt etter fritaksmetoden og selskapene må anses som nærstående.

Til slutt påpeker Skatteetaten at det er et

Tips 2: Tap på fordring Skatteetaten skriver at det årlig dukker opp tilfeller der det kreves skattemessig fradrag, men hvor det ikke er fradragsrett. I utgangspunktet er ikke dette noe galt, men etaten finner likevel grunn til å presisere regelverket.

For det første, skrives det, må tapet ha oppstått i skattyters egen næringsvirksomhet for at det skal være fradragsberettiget. I tillegg skal det være en særlig og nær tilknytning mellom selskapets næringsvirksomhet og fordringen.

Akkurat denne tilknytningen skriver Skatteetaten litt mer om, og presiserer at det stilles ganske strenge krav til tilknytningen – og gir eksempler: I en næringsvirksomhet som ikke driver med utlån av penger, vil fordring typisk være kundefordringer, fordringer ved salg av driftsmidler og lignende. Andre fordringer i virksomhet kan oppstå når hovedmotivet er å styrke virksomheten. Tilknytningskravet er oppfylt dersom det er sterk integrasjon mellom

16 Skattebetaleren Bedrift Nr 1 / 2016

eget krav om at dette tapsfradraget skal dokumenteres.

Det vil si: ■■ kopier av alle dokumenter som viser fordringens opprinnelse, som for eksempel lånekontrakt, styrevedtak/protokoll, regnskapsbilag m.m.

■■ dokumentasjon av at skattemessig fradragsført tap er endelig konstatert Ved kontroll skriver Skatteetaten at man vanligvis ber om følgende redegjørelser: ■■ redegjørelse for hva slags næringsvirksomhet skattyter utøver og næringsvirksomhetens omfang ■■ redegjørelse for motivet for fordringen og fordringens opprinnelse, samt dens tilknytning til næringsvirksomheten SB

| SKATTENYTT |

Uttalelse fra Sivilombudsmannen:

Får erstatning for skattefeil

Skatteetaten gav en feil uttalelse til en skattyter.

Det endte med klage, medhold og erstatning til skattyteren – dersom Sivilombudsmannens uttalelse blir fulgt opp.

H

va bør man kreve av en bindende forhåndsuttalelse fra Skatteetaten?

Helt åpenbart at den er bindende, men ifølge en fersk uttalelse fra Sivilombudsmannen bør man også forvente at vurderingene som er lagt til grunn er forsvarlige.

Et selskap ba i 2014 om en bindende forhåndsuttalelse for å avgjøre om virksomheten med forsikringsformidling var omfattet av avgiftsunntaket for finansielle tjenester (forsikringsformidling) eller om det måtte regnes som merverdiavgiftspliktig omsetning av tjenester. Selskapet vedla relevant dokumentasjon, og argumenterte selv for at det skulle være unntatt avgiftsplikt.

Skatt sør avga deretter en bindende forhåndsuttalelse hvor det ble konkludert med at forsikringsformidlingen ikke var unntatt avgift. Selskapet ba om at denne forhåndsuttalelsen ble omgjort, og i en ny bindende forhåndsuttalelse kom Skatt sør så til at selskapet likevel var unntatt avgift.

Selskapet ba om å få erstattet sakskostnadene fra Skatteetaten, men dette ble ikke tatt til følge.

Sivilombudsmannen konkluderer imidlertid med at selskapet like fullt bør få erstatning for sakskostnadene, og begrunner blant annet det med at Skatt sør åpenbart har gjort feil i saken.

«Skattedirektoratet har konkludert med at Skatteetaten var i faktisk og rettslig villfarelse

ved den første bindende forhåndsuttalelsen.

Skatt sør hadde «feilvurdert» rettskildene, men Skattedirektoratet ville ikke karakterisere vurderingen som uaktsom.

Ombudsmannen deler ikke dette synet. Skatteetaten forvalter riktignok et stort og ofte komplisert regelverk. I noen grad må det være relevant hvor komplisert og/eller uklar rettstilstanden er. Det skal heller ikke være slik at «feil» er synonymt med uaktsomhet. I så fall ville det i realiteten være tale om et objektivt ansvar, noe det ikke er grunnlag for. Imidlertid er det på det rene at rettsutviklingen etter Redcats-dommen og Finansdepartementets forståelse av dommens begrensede rekkevidde fremgår av sentrale rettskilder, jf. Merverdiavgiftshåndboken 10. utgave 2014 side 160 følgende.

I alle tilfelle kunne Skatt sør, dersom de oppfattet spørsmålet som for komplisert, ha avstått fra å avgi bindende forhåndsuttalelse eller oversendt saken til Skattedirektoratet.»

Dermed mener Sivilombudsmannen at Skatteetaten har ansvar for det økonomiske tapet som selskapet ble påført som følge av den første feilaktige bindende forhåndsuttalelsen. SB Skattebetaleren Bedrift Nr 1 / 2016 17

| ARBEIDSLIV |

Naturalytelser/frynsegoder:

Godt alternativ til lønnsøkning

Både arbeidsgiver og arbeidstager kan ha mye å hente på å bruke naturalytelser i stedet for lønnsøkninger.

N

aturalytelser er ytelser du får fra arbeidsgiver i annen form enn kontant lønn, dvs. ytelse i form av en vare eller tjeneste. Typiske eksempler er rentefordel ved rimelig lån, bruk av arbeidsgivers bil, fri telefon, gaver og barnehageplass.

I utgangspunktet er naturalytelser skattepliktige som lønn og verdsettes til full verdi.

Men det finnes mange særregler, blant annet om skattefritak, som vil kunne gjøre det gunstig å forhandle med arbeidsgiver om å få naturalytelser fremfor lønnstillegg.

Bør du takke ja til en naturalytelse?

Det er enkelte ting du som ansatt bør tenke igjennom før du takker ja til en naturalytelse.

En liste over noen relevante vurderingsmomenter vil være: ■■ Er denne ytelsen noe du ville brukt penger på uansett?

■■ Hva tilbyr arbeidsgiver som alternativ i kontant lønn?

■■ Mange naturalytelser verdsettes gunstig.

«

Sjekk om dette gjelder de ytelsene som din arbeidsgiver tilbyr.

■■ Det beregnes ikke feriepenger av naturalytelser.

■■ Naturalytelser tas ikke med i lønnsgrunnlaget i bedriftens pensjonsordning.

Hvilke frynsegoder er mest populære - De mest verdifulle frynsegodene er nok å få dekket utdanning eller å få fri barnehage, mener Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen.

Han mener det er smart for både arbeidstager og arbeidsgiver å ha et bevisst forhold til hva som kan benyttes av skattefrie naturalytelser.

- Man bør bruke dette i lønnsforhandlinger, og i flere tilfeller kan det være direkte lønnsomt å benytte seg av et frynsegode i stedet for å øke lønnen, sier han.

Muligheten til å ta utdannelse ved siden av jobben – på jobbens regning – er en mulighet som er gunstig for flere parter. Arbeidsgiver får tilbake en ansatt med økt kompetanse, og arbeidstager får flere strenger å spille på i arbeidslivet. Her er det imidlertid knyttet en del

De mest verdifulle frynsegodene er nok å få dekket utdanning eller å få fri barnehage»

Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen 18 Skattebetaleren Bedrift Nr 1 / 2016

vilkår til utdanningen for at dekningen skal være skattefri. Den skal blant annet ikke ha en varighet på mer enn fire semestre på full tid, eller tilsvarende omfang fordelt på lengre tid.

I tillegg må arbeidstager ha jobbet i heltidsstilling i minst ett år dersom hun skal ta en utdanning på minst to måneder.

Andre populære frynsegoder Billigere kantine. Dette er ikke skattepliktig så lenge bidraget fra de ansatte dekker arbeidsgivers utgifter til råvarer.

Firmahytte. Her må bedriften normalt sett ha mer enn 10 ansatte for at ikke godet skal være skattepliktig.

Trening på/med jobb. Egne trimrom og innleie av instruktører på arbeidsplassen er skattefritt. Det samme er tilskudd til bedriftsidrettslag. Sponsing av medlemskap på treningssenter er derimot skattepliktig.

Firmatur uten faglig innhold. Opphold på hotell inntil to overnattinger er skattefritt så lenge tilbudet omfatter alle eller flertallet av de ansatte.

Avis. Har du et spesielt informasjonsbehov og jobben derfor dekker flere abonnementer, skal du ikke fordelsbeskattes for mer enn det første abonnementet. Holder du en avis selv er fordelen skattefri.

Gaver. Det finnes en god del muligheter til å få gaver fra jobben skattefritt. Les mer på skatt.no. SB

Lønn eller skattepliktig naturalytelse?

For å vurdere om det er lønnsomt å velge en skattepliktig naturalytelse i stedet for kontant lønn må det settes opp et regnestykke for både den ansatte og arbeidsgiver. I eksempelet nedenfor tas det utgangspunkt i valgmuligheten mellom skattepliktig naturalytelse til en verdi av 10.000 kroner eller økning i lønn på 10.000 kroner.

Lønnsomhet for den ansatte: Som ansatt får du den samme skattebelastning av en skattepliktig naturalytelse som ved en lønnsøkning. Det vil si at den skattepliktige naturalytelsen/lønnsøkningen skal skattlegges slik: Hvis du har så høy inntekt at du kommer over grensen for trinnskatt 3, (2016: inntekt mellom 565.400 kroner og 909.500 kroner), skal lønnsøkningen beskattes med en sats på 43,9 prosent.

4.390 kroner forsvinner altså i skatt uansett om du mottar kontant lønn eller en skattepliktig naturalytelse. Den eneste forskjellen er at naturalytelsen ikke skal tas med i beregning av feriepenger - slik at 1.020 kroner (10,2 prosent av 10.000 kroner) «taper» den ansatte på å

velge naturalytelse i stedet for lønnsøkning i dette eksempelet. Feriepengene ville vært skattepliktige, slik at tapet reduseres med 43,9 prosent, forutsatt samme inntektsnivå.

Eksempelet har ikke tatt hensyn til pensjonsberegning.

Lønnsomhet for arbeidsgiver: Den direkte besparelse for arbeidsgiver vil i dette tilfelle ligge i sparte feriepenger ved å gi naturalytelse i stedet for lønnsøkning - altså: Ved lønnsøkning må arbeidsgiver betale 10,2 prosent av 10.000 kroner i feriepenger (1.020 kroner), samt arbeidsgiveravgift av feriepengene, 144 kroner.

Arbeidsgiveravgiften og feriepengene er fradragsberettigede for arbeidsgiver, slik at totale reduserte kostnader etter skatt utgjør 850 kroner.

Gunstig verdsettelse: Det kan imidlertid være lønnsomt for deg som arbeidstaker å motta naturalytelser der disse kan verdsettes lavere enn virkelig verdi og dermed ikke skattlegges fullt ut, for eksempel rimelig lån fra arbeidsgiver.

Hva er en skattefri naturalytelse verdt?

Det er åpenbart at en skattefri naturalytelse vil være mer gunstig enn lønnsøkning både for deg og din arbeidsgiver. Her følger et eksempel på hvordan du kan regne ut fordelen ved en skattefri naturalytelse.

Alternativ 1: Lønnsøkning kr 10.000 Tallene gjelder inntektsåret 2016. Det forutsettes at inntekten til den ansatte ligger innenfor grensene for trinnskatt trinn 3, altså mellom 565.400 og 909.500 kroner.

Brutto lønn kr 10.000 Skatt av lønn (10.000 x 43,9 %) - kr 4.390 Feriepenger (10.000 x 10,2 % ) + kr 1.020 * Skatt av feriepenger (1.020 x 43,9 %) - kr 448 Ved en lønnsøkning på kr 10.000 sitter du igjen med kr 6.182 Alternativ 2: Skattefri naturalytelse kr 10.000 Arbeidsgiver sparer: 14,1 % arbeidsgiveravgift av kr 10.000 kr 1.410 10,2 % feriepenger* kr 1.020 14,1 % arbeidsgiveravgift av kr 1.020 kr 288 Til sammen kr 2.574 - Skattereduksjon av kr 2.574 (kr 2.574 x 25 %) = kr 644 Netto besparelse for arbeidsgiver (kr 2.574- kr 644) = kr 1.930 * Ved avtalefestet rett til 5 uker ferie vil satsen være 12 %.

Skattebetaleren Bedrift Nr 1 / 2016 19

| ARBEIDSGIVER |

Ikke all inntekt er skattepliktig:

Utnytt skattefrie grenser All lønn er ikke skattepliktig – og i blant kan det lønne seg både for begge parter å benytte seg av de skattefrie grensene. AV STIG FLESLAND

I

utgangspunktet er all lønn skattepliktig, og den som utbetaler har arbeidsgiverplikter. I denne forbindelse vil det si plikt til å innberette lønnen, foreta forskuddstrekk av skatt og betale arbeidsgiveravgift. Men noen ørsmå unntak finnes.

De mest omtalte unntakene (beløpsgrensene) er tusenkronersgrensen og sekstusenkronersgrensen. Vi skal fortelle litt mer om dem – og om en annen grense som ikke er så godt kjent, men som like fullt kan benyttes.

1.000 kroner Dersom den samlede lønnsutbetalingen til en person i løpet av et inntektsår ikke overstiger 1.000 kroner – da er det heller ingen innberetningsplikt. Her må du også medregne verdien av eventuelle skattepliktige naturalytelser og/ eller trekkpliktige utgiftsgodtgjørelser.

Selv om beløpet er fritatt for innrapportering er det plikt til å betale arbeidsgiveravgift.

Lønn under grensen for lønnsopplysningsplikt er skattefri arbeidsinntekt og det er ingen plikt til å foreta forskuddstrekk.

Dette er ofte et aktuelt tema for boligsameier, som dermed kan gi styremedlemmer honorar skattefritt.

Overstiger beløpet 1.000 kroner skal hele beløpet innberettes som lønn.

20 Skattebetaleren Bedrift Nr 1 / 2016

6.000 kroner Får du utført arbeid på eller i tilknytning til egen bolig eller fritidsbolig (hytte, hus og/eller leilighet) er utbetalinger opp til og med 6.000 kroner skattefrie.

Fritakene gjelder bare for arbeid i tilknytning til eget hjem, det vil si der man bor, eller fritidsbolig man selv bruker. Hvis man får utført arbeid på for eksempel en utleieleilighet gjelder vanlige regler.

Arbeid på eller med tilknytning til egen bolig eller fritidsbolig inkluderer blant annet alt fra maling, snekring og vasking til plenklipping og luking. Normalt vil arbeidet rent fysisk utføres i eller rundt huset, for eksempel reparere et gjerde eller pusse vinduer. Men det er ikke noe absolutt krav. I noen tilfeller er det naturlig at jobben gjøres et annet sted. For eksempel at man betaler noen i syklubben for å lage marsipankake til et 40-årslag.

Mer tvilsomt er det når man har leid selskapslokale, og skal betale for et musikkinnslag eller servering. Da vil nok tilknytningen til eget hjem bli for svak.

Beløpsgrensen gjelder for huset/husstanden, slik at et samboerpar eller ektepar har et felles fribeløp ved utbetaling til en og samme person. Maksimalbeløpet gjelder under ett for hjemmet og hytta – har man hyret inn

hjelp med rydding av buskas på hytta, og hyrer samme person til å beskjære trær i hagen hjemme, er maksimalt beløp 6.000 kroner i året.

Men det er selvsagt ingenting i veien for at kona betaler naboen 3.000 kroner for å vaske takene, mens mannen hennes betaler sønnen til en kollega 4.000 kroner for å male garasjen.

Beløpsgrensen gjelder per mottaker. Det er likevel ikke fritt frem å betale uten å bli regnet som arbeidsgiver. Fritaket for arbeidsgiveravgift, hvor grensen er 60.000 kroner per år, gjelder for husstandens samlede utbetalinger.

Beløpsgrensen gjelder per år, så fordeles arbeidet over to år, for eksempel i desember og januar, kan samlet betaling for arbeidet bli opp til 12.000 kroner.

Skattefrie organisasjoner Ved utbetaling fra skattefrie selskaper og foreninger, er det innberetningsfritak hvis samlede lønnsutgifter for en person i løpet av inntektsåret ikke overstiger 10.000 kroner.

Uavhengig av om det er utbetalt lønn over eller under 10.000 kroner, vil trekkfri utgiftsgodtgjørelse som utbetales til dekning av merutgifter med årlig inntil 10.000 kroner ved et medlems innsats for sin forening, være fritatt for lønnsinnberetning. Dekkes mer enn 10.000 kroner, skal likevel hele utgiftsgodtggjørelsen lønnsinnberettes.

Grensen for når frivillige organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift er 55.000 kroner per ansatt/550.000 kroner per organisasjon.

SB

| FAGLIG OPPDATERING |

Skattebetalerforeningens utenlandskurs:

Kombiner kurs og ferie!

Visste du at du kan kombinere noen av våre mest populære og nyttige kurs med et utenlandsopphold? I år kan vi gi deg tre forskjellige alternativer å velge mellom – hvert med sitt sjarmerende særpreg.

Storbykurs i Barcelona Torsdag 1. og fredag 2. september arrangerer Skattebetalerforeningen storbykurs i Barcelona, byen som er manges favorittby. For her kan du kombinere kurs med kultur, god mat og vin, shopping behagelig klima, vakre strender og spektakulær arkitektur. Og med kurs torsdag og fredag er det mulig å bli igjen i helgen for å nyte mer av denne flotte byen.

I løpet av to undervisningsdager får du 14 oppdateringstimer. Kurset tar for seg nyheter og aktuelle skattespørsmål knyttet til blant annet fast eiendom, aksjer, naturalytelser og velferdstiltak, arv og gave og transaksjoner mellom nærstående.

I tillegg får du god innsikt i hvilke endringer som kommer på grunn av skattereformen – som ble behandlet i Stortinget våren 2016.

Kurset har en praktisk tilnærming med bruk av eksempler, dommer og uttalelser, og med relativt få deltakere legger vi opp til interessante utvekslinger av synspunkter og erfaringer som gir ytterligere dybde til kurset.

■■ Fremtidens skattesystem og skatteforvaltning ■■ Delingsøkonomi – skatte- og avgiftsmessige utfordringer ■■ Aktuell jus for regnskapsførere og revisorer – generasjonsskifte, arv og fremtidsfullmakter ■■ Merverdiavgift – registrering, delingsøkonomi, utland og nyheter ■■ Skikk og etikk – hva avdekkes av mangler gjennom Finanstilsynets rapporter og tilsyn ■■ Hvitvasking og risikostyring – gjennomgang av krav som stilles ■■ Finansregnskap – verdifastsettelse og estimater, IFRS nyheter ■■ Bokføring – oppbevaringsplikt, krav til kasseapparater og aktuelle nyheter

Årets sydenkurs 2016 For deg som vil ha et mer tradisjonelt reisemål og den mest omfattende oppdateringen, kan vi invitere deg med til «syden» - nærmere bestemt Amadores på Gran Canaria. Med vårt tradisjonsrike sydenkurs får du et fint avbrekk fra den norske kulden samtidig som kurset gir deg 26 oppdateringstimer av høy klasse og som dekker flere interessante temaer.

Kurset avholdes i uke 47, det vil si i slutten av november. Kursdagene er lagt opp slik at deltakerne har fri midt på dagen. I tillegg arrangeres det strandparty og vi har en festmiddag den siste kursdagen.

I løpet av uken får du med deg Skattebetalerforeningens «Praktisk skatte- og regnskapskurs», og i tillegg kommer vi innom en rekke andre temaer. Blant annet får dere en oversikt over skatte- og avgiftsmessige utfordringer med delingsøkonomien, kontantstrømanalyse, regnskapsanalyse, GRFS, risikostyring, fremtidsfullmakter, aktuelle problemstillinger ved årsoppgjøret og aktuelle problemstillinger ved generasjonsskifter.

For mer informasjon, besøk www.skatt.no/ kurs! SB

Storbykurs i Terracina Litt senere i september, nærmere bestemt uke 37 (12. – 16. september) arrangerer vi et ukelangt kurs i fantastiske Terracina utenfor Roma i Italia. Terracina, eller Anxur som byen het i romertiden, kan føre sin historie tilbake til etruskernes storhetstid 600 år f.Kr. Byen kom under romernes kontroll i år 519 f.Kr. Terracina har mye historie å by på, blant annet i den vakre gamlebyen, i tillegg til strandliv og hygge – dessuten ligger byen ikke langt borte fra pulserende Roma.

Kurset vårt gir 24 oppdateringstimer, og er naturlig nok en god del mer omfattende enn kurset i Barcelona.

Noen av temaene vi vil ta opp i løpet av uken er: ■■ De nye skattereglene for 2016 Skattebetaleren Bedrift Nr 1 / 2016 21

Vi svarer deg Rådgiverne i Skattebetalerforeningen gir deg svar på spørsmål om skatt, arv og avgift.

Jan H. Bangen Advokat

Næringsdrift fra Behandling av Leid lokale bolig – senere salg innskuddspensjon i egen bolig

? !

Dersom en driver virksomhet og bruker stuen i boligen til kontor nå og da, kan dette få konsekvenser for en eventuell senere realisasjon med kravene om bo- og eiertid?

For at noe skal anses som hjemmekontor, må det utelukkende brukes i næring. Så lenge du også bruker kontorlokalet privat er det ikke noe problem i forbindelse med senere realisasjon.

Det vil si at dersom du oppfyller kravene til bo- og eiertid kan du selge hele boligen som sådan uten å betale skatt av eventuell gevinst.

Men det medfører at du selvfølgelig ikke kan kreve fradrag i næringsoppgaven/selvangivelsen for hjemmekontor.

22 Skattebetaleren Bedrift Nr 1 / 2016

? !

Jeg er selvstendig næringsdrivende og har kjøpt innskuddspensjon gjennom Vital. Jeg betaler innskudd samt premie. Hvordan skal disse behandles i næringsoppgave/selvangivelse ? Hvilke poster skal benyttes ?

Innskuddet føres i næringsoppgavens 1 post 5950, og vil altså redusere din næringsinntekt. Dermed vil også grunnlaget for beregning av bruttoskatter (som du gjør i personinntektsksjemaet) bli redusert. Det er derfor frivillig pensjonssparing er så skattemessig gunstig. Inntil halvparten av innskuddet er altså «betalt» via reduserte skatter.

? !

Kan jeg kreve fradrag for en estimert husleie når jeg bruker rom i egen bolig i mitt enkeltpersonforetak?

Nei, det kan du nok ikke. Hadde du drevet i form av AS, kunne du på visse vilkår leid ut deler av boligen til AS’et og fått fradrag for husleien.

For enkeltpersonsforetak er det derimot kun mulig å kreve fradrag etter reglene om hjemmekontor.

Fradraget kan enten settes til 1.700 kroner per år, eller til forholdsmessig andel av faktiske utgifter (altså så stor andel av strøm, forsikring og liknende som faller på hjemmekontoret). Det er et vilkår for slikt fradrag at det dreier seg om rom/lokaler til eksklusiv bruk i næringen.

Hilde Alvsåker Avgiftsrådgiver

Rolf Lothe Advokatfullmektig

Trond Olsen Advokat

Fradrag for møbler?

? !

Jeg har kjøpt endel kontormøbler og PC-utstyr til min selvstendige næringsvirksomhet. Hvordan er det med fradragsretten?

Driftsmidler som ikke har en verdi på over 15.000 kroner kan fradragsføres i næringsoppgaven direkte (side 2).

Er verdien på over 15.000 kroner må utgiften aktiveres og avskrives. Inventar avskrives med en sats på 20 % årlig (saldogruppe d). Driftsmidler i saldogruppe d kan i ervervsåret startavskrives med inntil 10 % av kostpris i tillegg til ordinær saldoavskriving på 20 %. Kontormaskiner avskrives med en sats på 30 % årlig (saldogruppe a).

Det må føres eget saldoskjema, og avskrivingene føres til fradrag i næringsoppgaven.

Restsaldo skal også inn i næringsoppgavens side 3.

Kjell Magne Ryland Skatterådgiver

Bård Erlend Hansen Advokat

Underskudd pga driftskostnader

? !

Jeg har et enkeltpersonforetak som har ligget i dvale noen år. På tross av at foretaket p.t. er i dvale, har jeg enkelte løpende utgifter som kontorleie, PC-utstyr med mer. Kan jeg føre dette som fradrag med underskudd i enkeltmannsforetaket, og således minke min skattepliktige inntekt?

Hvis du fortsatt anses for å drive næring (se nedenfor), men bare har et opphold, kan du føre utgiftene til fradrag, slik at du får et underskudd. Fyll ut næringsoppgaven for å beregne underskuddet.

Dette underskuddet, som du fører over i selvangivelsen, vil redusere grunnlaget for 27 % skatt (alminnelig inntekt). Underskuddet vil ikke ha noe å si for bruttoskattene dine i år, trygdeavgift og toppskatt. Men fyll ut personinntektsksjemaet, og beregn fremfør negativ personinntekt.

Hvor lenge næringen kan ligge i dvale før det anses opphørt er et skjønnsmessig spørsmål som vil avgjøres av skattekontoret. Ett og halvt år er temmmelig lenge! Gi en grundig redegjørelse for hvorfor aktiviteten har ligget nede, og ikke minst:når aktiviteten forventes å ta seg opp igjen.

Joachim K. Johannessen Advokatfullmektig

Sigbjørn Sørensen Advokatfullmektig

Regnskap og Brønnøysund

? !

Hvem skal sende regnskapet til Brønnøysund?

Alle foretak som er regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-2 (dvs plikt til å utarbeide finansregnskap/årsregnskap) som har plikt til å sende inn regnskapet til Regnskapsregisteret i Brønnøysund.

Enkeltpersonforetak er først regnskapspliktige når verdien av eiendelene i virksomheten overstiger 20 mill kroner eller har mer enn 20 årsverk. De fleste enkeltpersonforetak har dermed ikke regnskapsplikt etter regnskapsloven, og har kun bokføringsloven å forholde seg til. Dermed slipper de også innsendingsplikten.

Deltakerlignende selskaper vil være unntatt fra regnskapsplikt og innsendingsplikt hvis alle disse vilkårene er oppfylt: Mindre enn 5 mill kroner i salgsinntekt Maksimalt 5 deltakere Gjennomsnittlig antall årsverk færre enn fem Ingen av deltakerne er juridisk person (AS el.l.)

Alle aksjeselskap og NUF er innsendingspliktige

Skattebetaleren Bedrift Nr 1 / 2016 23

10 min

Lønner det seg med lønn eller utbytte når ...?

5 min

5 min

Hvordan er det med lån mellom aksjonær og selskap?

I hvilken prisklasse lønner det seg å ha firmabil i?

Hvilken selskaps­ form vil lønne seg?

10 min

Som medlem i Skattebetalerforeningen får du tilgang til noen av Norges fremste skat­ tejuridiske eksperter innen skatt og avgift. Skattehjelptelefonen avregnes minutt for minutt. Bruker du ikke alt i løpet av året overfører vi resten av tiden til det påfølgende året slik at du er godt rustet den dagen du trenger hjelp.

Ring Skattehjelptelefonen på tel: 22 97 97 10 (husk å oppgi medlemsnummer)

Skatteflikking - ikke reform

Skatteforliket endte opp med flikking på dagens system og noen tilpasninger fra Scheel-rapporten.

AV ROLF LOTHE, FAGSJEF I SKATTEBETALERFORENINGEN

D

et ble ingen store overraskelser i det partiene ble enige om i det mye omtalte «skatteforliket». I stor grad snakker vi om en forlengelse av omleggingen som ble påbegynt i forrige statsbudsjett.

Kutter videre for bedrifter Den viktigste grunnen til at det trengtes en reform var at selskapsskatten skulle kuttes. Og det fortsetter man med.

Vi er fornøyde med at politikerne holder fast på planene om å senke selskapsskatten ytterligere – det er et nødvendig grep for å demme opp for uønskede tilpasninger over landegrensene.

Samtidig dukker det opp spørsmål om dette er lavt nok. Scheel-rapporten foreslo en skattesats på 20 prosent for bedriftene – nå har politikerne landet på 23 prosent. Årsaken til dette er blant annet at man har latt være å ta tøffe avgjørelser.

Vi har foreslått at man ikke trenger å ha samme skattesats på alminnelige inntekter for bedrifter som for personer – det ville gitt handlingsrom til å sette bedriftsbeskatningen ytterligere ned. Men regjeringen har ikke villet gå den retningen.

For folk flest Vi stiller oss altså negative til at omleggingen av inntektsbeskatningen for personer fastholdes. Kort sagt får fradragene lavere verdi med

skatteforliket. I tillegg øker bruken av bruttoskatter, skatt på inntekt uten å ta hensyn til fradrag. Økt bruk av bruttoskatter gjør at den enkeltes inntektsskatt dårligere reflekterer den enkeltes skatteevne.

Ellers tyder mye på at Scheel-utvalgets forslag om å fjerne en rekke skattefradrag ikke har fått gehør. Det mener vi er positivt, fordi de fleste av disse fradragene reelt sett er inntektstilknyttet eller er godt begrunnet på annen måte. At politikerne ikke senker nettoskatten like mye som Scheel-utvalget foreslo, minsker behovet for inndekning, og er nok også medvirkende.

Et punkt alle med hytter og fritidseiendommer bør være veldig oppmerksomme på er punktet om at regjeringen «bes gjennomgå og forbedre systemet for verdivurdering av fritidseiendom». Dette lukter sterkt av økt formuesskatt på fritidseiendom, og vil nok i så fall

oppleves urimelig for mange.

Fritidsboligen gir normalt ingen inntekt til å betale formuesskatten.

Aksjesmell Det er også besynderlig at en regjering som består av Høyre og Fremskrittspartiet tar til orde for – og får flertall for i Finanskomitéen – høyere skatt på aksjeinntekter enn på renteinntekter og utleieinntekter. Det vrir investeringene bort fra næringslivet og kan være med på å bidra til at man fortsatt investerer mye i bolig.

Forslaget om å øke skjermingsrenten vil imidlertid kunne motvirke dette og gjøre at den reelle satsforskjellen blir mindre. Det er også bra at skjermingsrenten øker, i dag er den så lav at skjermingen for mange i praksis er bortkastet, og heller koster mer i form av bistand til utfylling av nødvendige skjemaer enn den gir i skattelette. SB

«

Det er også besynderlig at en regjering som består av Høyre og Fremskrittspartiet tar til orde for høyere skatt på aksjeinntekter enn på renteinntekter og utleieinntekter.

Skattebetaleren Bedrift Nr 1 / 2016 25