Skattebetaleren 6 2007 by skattebetaleren

SKATTE betaleren 6–2007

www.skatt.no

FÅ BEDRIFTEN PÅ LAGET Side 32

DET LØNNER SEG Å JOBBE Side 8

EN GRÜNDER I MAGEN? Side 14

Best i test 4 år på rad!

2007

2006

2005

2004

Regnskapssystem

Beste

20%

DaTax Totaløkonomi ble nok en gang kåret til Best i test. Programmet får topp karakter fordi det har høy funksjonalitet, gir mye for pengene og er svært brukervennlig.

medl em rabat st

DaTax Totaløkonomi Standard inkluderer: • Regnskap – Enkelt næringsregnskap med årsoppgjør og budsjett • Kontoplan – Standard og bransjetilpasset • Tilbud/Ordre/Faktura – Fakturering med overføring til regnskap • Kunde-/Leverandørreskontro – Utvidet kunderegister • Rapporter – Automatisk utfylling av næringsoppgaven – spar mye tid! • Kjørebok – Reiseregning med kjørebok • Personlig økonomi – Privatøkonomi med skatt og selvangivelse • Nettbank – Direkte bokføring fra nettbank til privatregnskap • Nettsted – Brukervennlig oppsett av nettsted og nettbutikk • Kontaktregister – Synkronisering mot Outlook og Skype

Kun

1.590,-

Obligatorisk serviceavtale kr 119,- per måned. Priser er eks. mva.

KJØP TESTVINNEREN I DAG! RING en av våre kunderådgivere på tlf 800 40 200 Les mer på: www.mamut.no/skattebetaleren

SKATTE betaleren ISSN 0333–3868

FASTE SPALTER Skattefritt: Har du mage til det? Siden sist

UTGIVER: Skattebetalerforeningen Jon H. Stordrange jon.stordrange@skatt.no

Skattefag: Nye uttaksregler for moms av Hilde Alvsåker 38

REDAKTØR: Kenneth Kvalvik kenneth.kvalvik@skatt.no

Gjestespalten: Budsjett med god likestillingsprofil av Kristin Halvorsen

Spørsmål og svar

REDAKSJONEN: Skattebetaleren Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no ABONNEMENT: Skattebetaleren inngår i medlemskapet i Skattebetalerforeningen. Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 285 kr (portotillegg: 85 kr til europeiske land og 115 kr til andre land): Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no

GRAFISK PRODUKSJON: MacCompaniet as Postboks 6672 St. Olavs plass Kristian Augusts gate 7A 0129 OSLO Telefon: 22 03 80 90 Telefaks: 22 03 80 95 E-post: john@maccompaniet.no

Det må ikke kopieres fra denne publikasjon i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor (interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk). Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Forsidefoto: Bo Mathisen

Oss skattebetalere imellom Skattelister, nei takk!

Siste om skatt: Nei til skattesnoking

Kursoversikt

Statsbudsjettet Stopper skattefri bolig i utlandet Jens slipper skatt

4 4

Jobb og bedrift Det lønner seg å jobbe! Skapte egen suksess Høys skattede gründere

8 14 16

Aksjer Krever opprydning i aksjerotet

Personlig økonomi Spar smart Med god samvittighet Hjelp på bar bakke Tør ikke å få barn Gullkantet pensjon AFP Med bedriften på laget

22 24 26 27 28 30 32

Din skatt God nattesøvn Skatt på utleie

34 36

Har du mage til det? Stadig flere kjøper seg fri fra husvasken. Mange av de kvinnene som nå tar seg av vask av gulv og vinduer, støvtørking og pussing er utenlandske. Selv vil nemlig ikke vi nordmenn jobbe med slikt. Vi vil jo veldig gjerne gjøre våre fattige østeuropeiske venner en tjeneste, og betaler dem svart, gjerne et godt hakk under lønna vi nok ellers ville ha betalt om det var en norsk kvinne vi hadde hyrt inn. For lønningene i Polen er jo langt unna det norske lønnsnivået, ikke sant? Men det vi gjør, er en skikkelig bjørnetjeneste. For de polske «vaskedamene» ønsker seg som regel slett ikke svart jobb. De ønsker seg hvit jobb og en lønn de kan skatte av til den norske stat. Undersøkelser viser nemlig at de svært gjerne kunne tenkt seg å bli i Norge en stund. De vil gjerne bidra med den arbeidskraften Norge så sårt trenger. Så lenge de jobber svart er imidlertid arbeidstillatelse utelukket. Samtidig går de glipp av feriepenger, sykepenger, de tjener ikke opp penger til pensjonisttilværelsen og de har ingen mulighet til å ta fødselspermisjon. Faktisk forteller polske kvinner at de så sårt ønsker seg barn. Men siden de

er tvunget til å jobbe svart i Norge, så tør de rett og slett ikke. For kommer de egentlig til å få noen oppfølging av norsk helsevesen, siden de jo ikke har arbeidstillatelse i Norge? Forholdene til disse i hovedsak polske kvinnene er rett og slett uverdige. Hvem har ansvaret? Jo, det har vi som leier dem inn svart til å gjøre rent hjemme. Er løsningen å kutte ut vaskehjelpen? For enkelte er det kanskje det. Men de som virkelig har innsett hvor fint det er med litt hjelp hjemme, bør i stedet hjelpe disse polske kvinnene til å få ryddige forhold og en lønn de faktisk kan leve på – og skatte av. Det koster papirarbeid og noen ekstra kroner. Til gjengjeld får du god samvittighet og en visshet om at den som gjør grovarbeidet hjemme hos deg faktisk kan få sykepenger, feriepenger – og kan få barn om hun ønsker det. Kenneth Kvalvik Redaktør

Skattefritt

ANNONSER: HS Media Postboks 80 2260 KIRKENÆR Telefon: 62 94 10 30 Telefaks: 62 94 10 35 E-post: hsmedia@hsmedia.no

3 6

Innhold

Stopper skattefri bolig i utlandet I mange år har visse offentlig ansatte sluppet å skatte av bolig betalt av arbeidsgiver på tjenestested i utlandet, selv om de ikke har oppfylt kravene til å være pendlere. Nå er det slutt. I AV GRY NILSEN

Endringen har ført til intern skattekrangel i regjeringen: Både utenriksminister Jonas Gahr Støre og forsvarsminister AnneGrete Strøm-Erichsen har protestert mot innskjerpingen. I februar i år fastslo Høyesterett i en dom at ansatte i private foretak måtte behandles på samme måte som offentlig ansatte, og dermed slippe skatt på bolig i utlandet betalt av arbeidsgiver. Konsekvensen av dommen var altså at ingen lønnsmottakere, verken offentlige eller private ansatte, skulle skattlegges for fordelen av at arbeidsgiver stilte fri bolig til disposisjon i arbeidslandet. Skatt fra 2008 Gleden ble imidlertid kortvarig. Fra 2008 er fri bolig ved arbeidsopphold i utlandet skattepliktig for alle

SKATTEBETALEREN 6-2007

ansatte. Arbeidsgiver får plikt til å betale arbeidsgiveravgift av verdien av fri bolig. Det er viktig å merke seg at forslaget ikke gjelder pendlerboliger som arbeidsgiver dekker. I praksis er det lagt til grunn at arbeidsgiver skattefritt kan dekke fri bolig i utlandet dersom arbeidstaker har en bolig i Norge som står tom under utenlandsoppholdet, selv om ar-

beidstaker i realiteten ikke oppfyller kravene til å være pendler, for eksempel fordi også familien bor på arbeidsstedet. Den foreslåtte innstrammingen endrer ikke på denne gunstige praktiseringen, slik at det bare er den gruppen arbeidstakere som ikke har en bolig i Norge, eller hvor denne er utleid, som blir berørt av regelendringen. Heller ikke feltmessig innkvartering av

militært personell under utenlandsoppdrag vil være skattepliktig. Skattefritt for alle Lovendringen gjelder først fra inntektsåret 2008. For inntektsåret 2007 vil Høyesteretts dom føre til at fri bolig i utlandet vil være skattefritt for alle – både privat og offentlig ansatte.

Jens slipper skatt I 2008 skal den nye statsministerboligen stå ferdig. Trolig blir det Jens Stoltenberg som får flytte inn i nyoppussede Parkveien 45 i Oslo. Og han slipper etter alt å dømme å skatte for boligen. Den skattemessige siden av innflyttingen i representasjonsboligen volder bry, og er viet et helt kapittel i odelstingsproposisjonen til statsbudsjettet. Etter vanlige regler er fri bolig i arbeidsforhold skattepliktig. I omtalen av lovendringen forutsettes Slik vil statsministerboligen se ut når den står ferdig neste høst. Bygningen til høyre er en forlengelse av regjeringens representasjonsbolig. det at boligen ikke skal skattlegges hvis gens markedsverdi. statsministeren beholder sin vanlige privatbolig. Grunnen til at man kan legge seg på et lavere Gjør han eller hun ikke det, må imidlertid fordenivå enn markedsverdi her er dels at statsministelen av fri bolig beskattes. ren ikke har noen valgmulighet når det gjelder Regjeringen legger opp til at statsministrene da valg av bolig, og at han eller hun forventes å må skatte av et beløp som tilsvarer «moderate flytte inn. boutgifter i Oslo for en voksen person med kjernefamilie». Normalt må den ansatte skatte av boli

EGD<G6BK6G: D< A£HC>C<:G/ A£CC

G:>H:

L:7 G:<>HIG:G>C<

HJEEDGI

@JGH

IGN<< A£CC D\i \ee ()%''' ble[\i epk\i ^f[k Xm m i Y\kp[\c`^\ bfdg\kXej\ ^a\eefd jeXik ), i% Ble[\e\ \i jm´ik ]fieµp[ d\[ fjj# e i m` jgµi j`\i d\i \ee 0, Xk [\ \i d\^\k ]fieµp[% ?lc[k C`cc\m`b \i kip^^_\k% k\c\]fe '0 (') nnn%_lc[k$c`cc\m`b%ef

SIDEN SIST gere tro på økonomien vår nå enn tidligere. To av ti av de spurte i en undersøkelse gjort av Opinion sier at de vil stramme inn forbruket på grunn av økte renter. En av tre nordmenn oppfatter renteøkningene den siste tiden som sterke, skriver Aftenposten. Flere sparer, viser undersøkelsen, men det er klart færre som har det bedre økonomisk nå enn i fjor, ifølge Opinion.

Lønnsom BSU

Boligsparing for ungdom (BSU) er lønnsomt. Du sparer skatt, samtidig som du får svært gode rentebetingelser. De fleste bankene gir nemlig ekstra gode rentebetingelser på de såkalte BSUkontoene. Ifølge Dine Penger var det Askim Sparebank som hadde den beste BSU-renta 5. november,

Skattesnytere slipper for lett

Skatt.no – alltid oppdatert!

Alt for få skattesnytere blir politianmeldt. Det mener riksrevisor Jørgen Kosmo. I en rapport fra riksrevisjonen kommer det klar kritikk mot manglende politianmeldelser av skattejuks som blir oppdaget. – Riktig beskatning er viktig både for enkeltmennesket og for fellesskapet. Skatteunndragelser i stor skala må etterforskes, påtales og eventuelt pådømmes, sier riksrevisor Jørgen Kosmo til NRK. Han mener mange flere saker kunne vært politianmeldt, for å unngå økonomisk kriminalitet og at tilliten til skatteetaten blir svekket. – Det er for lite ressurser i

med 6 prosent. Verst ut kom Oppdalsbanken med 4,8 prosent. Du kan flytte penger fra en BSU-konto til en annen uten at det skaper noe krøll med skattemyndighetene. Totalt kan du spare 15.000 kroner i året på BSU-konto. Maksimalt sparebeløp er 100.000 kroner. den delen av politiet som etterforsker slike saker. De blir nedprioritert, sier Kosmo til NRK. Likningssjef i Oslo, Inger Berit Andersen, innrømmer at flere saker kunne vært anmeldt. – Det er ikke noen vits i å sende saker til politiet som blir henlagt, sier hun.

Lånefesten avtar Ved utgangen av september hadde norske husholdninger 1.693 milliarder kroner i brutto gjeld. Da hadde gjelden de siste 12 månedene økt med 11,8 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det betyr at gjelden øker noe saktere enn tidligere. Samtidig viser spørreundersøkelser at vi har dårli-

Lite nytt fra Skattefunn Halvparten av prosjektene som finansieres gjennom Skattefunn-ordningen ender opp med en eller annen form for innovasjon, viser Statistisk sentralbyrås gjennomgang. Men innovasjonen dreier seg i de fleste tilfeller om et produkt som er nytt for selskapet – men ikke for markedet. Nye produksjonsprosesser er også et vanlig resultat av Skattefunnprosjektene. Bare i svært få tilfeller ender Skattefunn-prosjekter med egne patenter. Dersom Skattefunn-prosjektet er i samarbeid med andre bedrifter, høgskole eller universitet, er sjansen for at prosjektet skal ende opp med innovasjon større, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det er få forskjeller i antall vellykkede prosjekter fra region til region, men det er derimot store forskjeller når det gjelder hvor mange bedrifter som får godkjent Skattefunn-prosjekt fra område til område.

Nyheter om skatt i din innboks? Meld deg på vårt e-postbrev på www.skatt.no.

Lite aksjekunnskap Nordmenn har svært liten kunnskap om sparing i aksjer. Det viser en undersøkelse gjort av Synovate for stiftelsen Aksjenorge. Bare en av ti av de spurte vet at de kan handle i aksjer gjennom sin bankforbindelse. Bare 16 prosent av de spurte synes de har noen særlig kjennskap til hvordan man skal gå fram rent praktisk for å handle i aksjer. 22 prosent av befolkningen sparer i aksjer i selskaper notert på Oslo Børs, mens 20 prosent sparer i aksjefond. Den klart vanligste spareformen er bankinnskudd. De som ikke har aksjer i børsnoterte selskaper begrunner dette med at aksjesparing har for lav aktualitet, at kunnskapen er svært lav og at frykten for tap er utbredt. Bedre økonomi, kunnskap om aksjemarkedet og tilgang til en stor sum penger er det som skal til for at de skal kjøpe eller spare i aksjer.

Full skatt for spådamer Ringer du spådamer eller bestiller kinobilletter – og får dekket telefonen av jobben – kan du vente deg en ekstra skatteregning. Betaler jobben telefonregningen din, må du skatte av et standardbeløp på inntil 4.000 kroner. Men ringer du spådamer eller stemmer på Idol-stjerner, så må du skatte av mer. Regelverket rundt arbeidsgivers betaling av mobiltelefon, fasttelefon og bredbånd er relativt komplisert. Men

på et område er det enkelt: Innholdstjenester «til privat bruk» kommer i tillegg til standardbeløpet for privat bruk av telefonen. Dermed kan det skattepliktige beløpet på selvangivelsen bli atskillig høyere enn standardbeløpene på henholdsvis 4.000 kroner for ett abonnement, og 6.000 kroner for to eller flere abonnementer. «Arbeidstaker skal lønnsbeskattes for arbeidsgivers dekning av kostnader til privat bruk av innholdstjenester,» fastslår Skattedirektoratet. Nå har direktoratet gått nærmere inn på å definere hva slags innholdstjenester det er snakk om: • Alle firesifrede nummer – altså opplysningstjenester – i intervallet 1850-1899 • Informasjonstjenester, som for eksempel bestilling av kinobilletter, juridiske tjenester, givertelefoner og datasupporttjenester, som tilbys gjennom 820-serien. • Underholdningstjenester

som for eksempel spåtjenester, kontakttjenester, pratelinjer og konkurranser som tilbys gjennom 829-serien. • Alle SMS/MMS-meldinger som kommer fra fire- og femsifrede nummer.

Vi skatter stadig mer For 2006 betaler vi 276,5 milliarder kroner i skatt. Det er 13,5 milliarder kroner mer enn året før. Tallene fra Skattedirektoratet viser at det er 3.597.000 lønnstakere, pensjonister og næringsdrivende som har betalt denne skatten. Tre av fire skattebetalere har faktisk penger til gode etter at skatteåret er omme. Til sammen fikk vi igjen 26,3 milliarder kroner på skatten. Inkludert renter var det gjennomsnittlige tilgodebeløpet 9.927 kroner.

20 prosent fikk restskatt – på til sammen 16,6 milliarder kroner. Restskatten lå i snitt på 22.999 kroner. Hele 72 prosent av restskatten skal betales av skattytere som fikk skatteoppgjøret nå i høst. 24.000 fikk forsinkelsesavgift fordi de leverte selvangivelsen for sent. Dette er 6.000 færre enn i fjor. I alt ble det betalt 54 millioner kroner i forsinkelsesavgift. Vel 22.000 har fått tilleggsskatt fordi de ikke har levert selvangivelse før skatteoppgjøret var ferdig eller fordi de har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger. Dette er vel 800 færre enn i fjor. Total tilleggskatt var 444,2 millioner kroner.

SKATTEBETALEREN 6-2007

Det lønner s Norge AS trenger sårt mer arbeidskraft. Mange kloke hoder pønsker på hvordan vi skal få lokket hele folket ut i arbeid. Samtidig lever mange i den tro at «det ikke lønner seg å jobbe». Det stemmer sjelden. I AV GRY NILSEN

Fremdeles er det en mye større andel kvinner enn menn som enten står utenfor arbeidslivet, eller bare jobber deltid. Det er selvsagt mange årsaker til det. I denne omgangen skal vi se på noen myter som bidrar til at potensiell arbeidskraft holder seg utenfor arbeidslivet. Kort oppsummert kan mytene formuleres slik: 1. Alt går bort i skatt. 2. Pensjonen min blir uansett ikke høyere. 3. Jobber jeg, mister jeg trygden.

FOTO: BO MATHISEN

Jobb gir i nesten alle tilfeller mer penger å rutte med enn å gå hjemme.

eg å jobbe! «Alt går bort i skatt» mister den andre ektefellen fradraget, og må dermed betale i overkant av 10.000 kroner mer i skatt. Men allikevel øker jo familieinntekten. Eksempel: Mannen tjener 600.000 kroner. Kona er hjemmeværende. Kona tar deltidsjobb, og tjener 100.000 kroner. Mannens skatt øker med ca 10.000 kroner. Kona betaler ca 15.000 kroner totalt i skatt (7.800 kroner i trygdeavgift, og skatt av nettoinn-

tekt). Netto økning av familieinntekten: 75.000 kroner. Grunnen til at skattesatsen på de laveste inntektene er såpass moderat, er det såkalte lønnsfradraget. Minstefradraget er på 36 prosent av inntekten, men er minimum 31.800 kroner (begrenset oppad til inntekten). Dermed betaler man kun trygdeavgift, 7,8 prosent, på lønnsinntekt opp til ca 69.000 kroner (2007). Det er også lønnsfradraget som gjør det svært lønn-

somt å ha en liten lønnsinntekt ved siden av næringsinntekt. Eksempel: Selvstendig næringsdrivende med beregnet personinntekt 350.000 kroner. Jobber i tillegg som ansatt servitør i julebordsesongen, og tjener 30.000 kroner på det. Skatt på servitørlønnen er bare 2.340 kroner (kun trygdeavgift – 7,8 prosent).

FOTO: BO MATHISEN

At skattenivået i Norge er høyere enn mange kunne ønske er nok så. Men derfra til å hevde at alt går bort i skatt er et temmelig drøyt stykke. For lønn opptil 400.000 kroner er skattesatsen for den øverste del av inntekten (marginalsatsen) 35,8 prosent. For inntekt opp til 650.000 kroner er den 44,8 prosent, og for inntekt over 650.000 kroner er den 47,8 prosent. Tilsvarende satser for næringsinntekt er (i 2007) litt høyere, henholdsvis 38,7, 47,7 og 50,7 prosent. De generelle satsene gjelder også når man er gift. Hver eneste voksne person i Norge har i utgangspunktet krav på et personfradrag (tidligere klassefradrag). Er en av ektefellene uten inntekt, vil personfradraget flyttes over på den andre som har inntekt. Personfradraget har kun betydning ved beregning av alminnelig inntekt, altså 28 prosent skatt. Ett ekstra personfradrag (klasse 2), reduserer skatten med i overkant av 10.000 kroner (28 prosent av 37.000 kroner i 2007). Hvis den som er hjemmeværende begynner å jobbe og dermed bruker personfradraget sitt selv,

SKATTEBETALEREN 6-2007

«Pensjonen blir uansett ikke høyere» På et eller annet tidspunkt i løpet av voksenlivet vil de fleste av oss måtte erkjenne at pensjonsalderen ikke er noe fjernt og teoretisk, men faktisk vil bli en realitet innen en overskuelig fremtid. Fra samme tidspunkt våkner interessen for hva alderspensjonen vil bli. Når det gjelder hvordan lønn eller næringsinntekt kan påvirke fremtidig pensjon, er det hensiktsmessig å se på pensjon fra folketrygden først, og deretter hva som ligger i tjenestepensjonsordninger. Folketrygden Nettopp fordi mange kvinner har lave inntekter, er det dessverre noe i påstanden om at «pensjonen uansett ikke blir høyere». Vår nåværende folketrygdlov bygger på at alderspensjon er satt sammen av en grunnpensjon og en tilleggspensjon. Tilleggs-

pensjonen avhenger av arbeids- eller næringsinntekten. Det er viktig å ha en del år med (forholdsvis) høye inntekter, i og med at de 20 beste årene tas med («besteårsregelen»). Det mange glemmer at det også er viktig å sørge for flest mulig pensjonsår («alleårsregelen»). For å få full pensjon trenger man 40 opptjeningsår. For å få et pensjonsår trenger man en arbeids/næringsinntekt over 1 G (gjennomsnittlig G for 2007 er 65.050 kroner). Både noen gode år, og tilstrekkelig antall år, må altså være plass for å få maksimalt ut av alderspensjonen. Eksempel: Mari, som jobber deltid, sørger for tilstrekkelig antall pensjonsår. Men i og med at inntekten det enkelte år er svært lav, vil det gi mindre FOTO: BO MATHISEN

uttelling pensjonsmessig enn det hun kanskje tror. Selv om det er viktig med opptjeningsår, bør hun også – hvis mulig – sørge for å jobbe heltid noen år. Eksempel: Thea har vært selvstendig næringsdrivende hele livet, med en kombinasjon av underskudd (0 pensjonspoeng), og svært høye inntekter. Hun vil svi for de manglende opptjeningsårene i form av mye lavere alderspensjon. Merk: I og med at Thea har et «kunstnerisk» yrke nyter hun godt av en lovendring fra 2008, som gir en mye jevnere opptjening for denne gruppen av næringsdrivende. (Se egen artikkel s. 16). Fra 2010 kommer et nytt pensjonssystem hvor både «besteårsregelen» og «alleårsregelen» forsvinner. I stedet vil hver krone av arbeidsinntektene gjennom hele livet telle ved beregningen av pensjonen. Med andre ord – all inntekt – fra den første sommerjobben som tenåring, og til siste jobb som eksamensvakt som 75-åring – vil gi bedre pensjon. I stedet for kompliserte regnestykker med pensjonspoeng, blir opptjeningen 1,35 prosent av all inntekt gjennom hele yrkeskarrieren. Opptjeningen gjelder fra første krone, ikke som i dag hvor første G ikke gir pensjonsopptjening. Det er bare inntekt opp til et tak på 7 G – eller cirka 435.000 kroner per år, som gir opptjening. Tjenestepensjon I tillegg til økt pensjon fra folketrygden vil det å jobbe

SKATTEBETALEREN 6-2007

normalt føre til at du blir med i en tjenestepensjonsordning. Fra 2006 har de aller fleste bedrifter i Norge plikt til å ha en tjenestepensjonsordning. Bedriftene kan velge mellom innskuddspensjon og foretakspensjon. Innskuddet skal minimum være 2 prosent av inntekt mellom 1G og 12G, maksimalt 5 prosent av inntekt mellom 1G og 6G, og maksimalt 8 prosent av inntekt mellom 6G og 12G. Svært mange bedrifter velger minimumsløsningen, som er såpass lav at pensjonsopptjeningen blir heller dårlig. Fra 2008 innføres en mulighet for privat pensjonssparing med skattefordel, med fradrag for innskudd inntil 15.000 kroner per år. I mandatet til Banklovkommisjonen, som skal lage et utkast til en ny ordning, er det lagt opp til å vurdere om slik privat pensjonssparing kan kombineres med arbeidsgivers tjenestepensjonsordning. Hvis en slik løsning kommer på plass vil det være en gyllen mulighet for kvinner til å spare til en akseptabel pensjon. Eksempel: Eva tjener 300.000 kroner i året. Bedriften har minimumsløsning, altså 2 prosent per år, slik at årlig innskudd er 4.664 kroner. Dersom det åpnes for at Eva i tillegg kan spare inntil 15.000 kroner innenfor samme ordning, vil det kunne mangedoble pensjonssparingen hennes.

SVÆRT GUNSTIG:

BARE VI FÅR HA LOGOEN VÅR PÅ KORTET DITT

Som medlem i Skattebetalerforeningen får du 30 øre i rabatt pr. liter bensin og diesel (på pumpepris) og 20 % rabatt på bilvask. Kortet har ingen årsavgift.

Med Esso MasterCard kan du handle varer og tjenester og få inntil 45 dagers rentefri kreditt. Kortet kan brukes på alle MasterCard brukersteder over hele verden. Du får rabatt på drivstoff og bilvask hos Esso og du betaler ingen årsavgift! Klikk deg til dine medlemsfordeler pa www.skatt.no og last ned søknadsskjemaet.

«Jobber jeg, mister jeg trygden» Mottar du pensjon, er det forskjellige grenser for hvor mye du kan tjene uten at det går ut over pensjonen. Tjener du mer enn fribeløpene reduseres pensjonen. I tillegg må du ta hensyn til at skatt på lønn eller næringsinntekt er høyere enn skatt på pensjon. Det

skyldes at trygdeavgiften på pensjon er på bare 3 prosent, mot 7,8 prosent på lønn, og 10,7 prosent på personinntekt i næring. Jobb og alderspensjon Alderspensjonister får i dag avkortet pensjonen med 40

prosent, dersom de har arbeidsinntekt over 2 G –133.624 kroner. Avkortingen gjelder fra 67 år helt til fylte 70 år. Er lønn og næringsinntekt større enn 133.624 kroner, kan du som hovedregel likevel beholde seksti øre av pensjonen for hver FOTO: BO MATHISEN

krone du tjener over dette beløpet. Tjener en 67-åring 200.000 kroner, passerer hun altså grensa med ca 66.000 kroner. Dermed reduseres pensjonen med 40 prosent av dette beløpet – altså med ca 26.400 kroner. I 2008 fjernes denne avkortningen for 67-åringene, slik at disse kan jobbe fullt ut, uten å få avkortning. Dermed er det altså bare to årskull av alderspensjonister som får reduksjon av pensjonen fra fylte tjene ubegrenset uten at pensjonen blir redusert. Måneden etter at man har fylt 70 år kan man tjene så mye man vil uten at pensjonen reduseres. Fra 2010 innføres et nytt pensjonssystem som er basert på at pensjonen ikke skal reduseres – uansett alder. Jobb og uførepensjon Det første året med uførepensjon, «venteåret», er det ikke mulig å ha inntekt uten at pensjonen reduseres. Etter det kan du tjene inntil 1 G per år uten at uførepensjonen din blir redusert. Fra 1. mai 2007 er G 66.812 kroner. Denne friintektsgrensen gjelder både i forhold til uførepensjon fra folketrygden og uførepensjon fra Statens pensjonskasse. Når det gjelder Statens pensjonskasse er det i tillegg et vilkår at det dreier seg om «tilfeldig» inntekt, altså inntekt som ikke gir rett til medlemskap i Statens pensjonskasse eller kommunale pensjonskasser.

SKATTEBETALEREN 6-2007

Når friinntektsgrensen på ett grunnbeløp overskrides, skal uføregraden revurderes. Det skal med dagens regler ved revurdering tas hensyn til all inntekt, inkludert friinntekten. For uførepensjonister som fikk innvilget uførepensjon 31.12.03 eller tidligere er det en særregel. Hvis de er på reaktiviseringstiltak i regi av Arbeids- og velferdsetaten eller melder fra til etaten om sin yrkesaktivitet, og dermed har krav på hvilende pensjon, skal de etter reaktiveringsforskriften holde fribeløp på 1 G, utenfor ved revurdering av uførepensjonen. Dette medfører at det alltid vil lønne seg å jobbe mer. Forskriften har form av en forsøksordning som foreløpig gjelder fram til 1. januar 2009.

Jobb og AFP Ved full tidligpensjon (AFP) kan du ha en inntekt på inntil 15.000 kroner uten at pensjonen blir redusert noe. Tjener du mer, blir det etteroppgjør. I motsetning til det som gjelder for alders, uføre- og etterlattepensjon, er det ikke noe fribeløp. Har du først inntekt over 15.000 kroner tar man hensyn til hele beløpet når pensjonen skal reduseres. Reduksjonen settes til en prosent av tidligere arbeidsinntekt (pro rata reduksjon). Eksempel: Tjente AFPpensjonisten 400.000 kroner som fulltids yrkesaktiv så vil en deltidsstilling som gir inntekter på for eksempel 40.000 kroner føre til at pensjonen reduseres med 10 prosent. Var AFP-pensjonen opprinnelig satt til 260.000 kroner, vil den der-

med reduseres til 234.000 kroner. Jobb og etterlattepensjon Pensjonen blir redusert dersom du har eller kan forventes å ha egen arbeidsinntekt. Er arbeidsinntekten høyere enn halvparten av grunnbeløpet, skal 40 prosent av det overskytende gå til fradrag i pensjonen. Er du under 55 år, forventes det i utgangspunktet at du har en arbeidsinntekt på minst to ganger grunnbeløpet. Det første året etter dødsfallet blir regnet som en overgangsperiode. Det blir da ikke stilt krav til at du har egen inntekt. Pensjonen blir imidlertid avkortet for faktisk inntekt.

Hva slags inntekt påvirker pensjonen Det er kun personinntekt (pensjonsgivende inntekt) som vil kunne føre til reduksjon i pensjon, ikke kapitalinntekt, for eksempel renter eller aksjeutbytte. Pensjonsgivende inntekt omfatter tre typer inntekt: Lønn, beregnet personinntekt for næringsdrivende, og arbeidsgodtgjørelse for deltakere i deltakerlignede selskaper. Før AFP-pensjon fra LO/NHO-ordningene vil utbytte fra eget AS (eid 20% eller mer) kunne føre til reduksjon av pensjon.

Er du klar for en ny årsoppgjørsperiode? Sticos årsoppgjør er alltid oppdatert i forhold til regelendringer og nyheter. Programmet loser deg gjennom jobben fra start til mål, og har en logisk oppbygning som følger gangen i årsoppgjøret. I Sticos årsoppgjør kan du utarbeide ligningspapirer for alle selskapstyper, offentlig regnskap med noter, konsernregnskap og foreta skatteberegning. Alt i samme programpakke. Med Sticos årsoppgjør får du effektivitet i arbeidet.

Kampanjetilbud! Bestill Sticos årsoppgjør innen 20. desember og få 20 % rabatt. Se www.sticos.no for mer informasjon.

Sticos AS, Fjordgata 12, 7010 Trondheim, tlf. 7356 0000, post@sticos.no, www.sticos.no

SKATTEBETALEREN 6-2007

Skapte egen suksess Hun gikk svanger med både barn og forretningsidé. Nå er Bjørg Tveit Strøm mamma og bedriftseier med 70 ansatte på lønningslista. I AV KENNETH KVALVIK

I 1998 hadde Bjørg Tveit Strøm fått barn og gjorde ferdig hovedoppgaven sin. Samtidig hadde hun og ektemannen Eivind Strøm overtatt odelsgården hans. Hun ville ikke tilbake til klasserommet, og fant ut at driftsbygningen som aldri var tatt i bruk på gården kanskje egnet seg som barnehage. For Vestby kommune i Akershus hadde dårlig barnehagedekning.

Latteren stilnet I dag driver ekteparet fire barnehager. De har rundt 70 ansatte på lønningslista, og godt over 200 plasser i barnehagene. Men hun innrømmer at det var tøft å starte opp.

SKATTEBETALEREN 6-2007

To gode råd Bjørg Tveit Strøm har to gode råd til de som vil følge i hennes spor og starte egen bedrift. – Det aller, aller viktigste, er at du må sørge for å få god lønnsomhet i prosjektet. Du må budsjettere sikkert, for utgiftene blir alltid høyere enn du hadde regnet med, sier Tveit Strøm. For hun understreker at

barnehagedriften ikke er noe idealistisk prosjekt. Dette er en bedrift som skal gå med overskudd. – I tillegg må du virkelig mene det når du skal starte for deg selv, du må ha tro på din egen idé, sier hun. Det praktiske, som enkelte frykter skal kvele skapertrangen, er imidlertid ikke så ille som du kanskje tror. – Papirmølla er egentlig ikke noe problem. Du må bare ta deg tid til å sette deg ned med papirene, sier hun. Krydrer hverdagen Hva sitter hun så igjen med etter å ha skapt sin egen arbeidsplass? – Jeg føler jeg har mye mer frihet nå enn da jeg var lærer. Da følte jeg at jeg virkelig trengte ferien. Nå kan jeg jobbe mye mer uten det samme behovet, fordi jobben er så givende og selvstendig, sier hun.

Og hun setter stor pris på friheten til å styre sine egne dager. – Jeg har i mye større grad muligheten til å få litt krydder i hverdagen, som da jeg nylig var i Tyskland på et barnevernsoppdrag, sier Tveit Strøm. For Bjørg Tveit Strøm tar også på seg konsulentoppdrag for andre gründere, for barnevernet og attføringsbedrifter. Hun holder foredrag – og arbeider hardt med utvikling av nye ideer. Hva har så barna fått? Jo, de har fått en kommune med full barnehagedekning. I Vestby naturbarnehage har de fått et sted med fokus på miljø og nærhet til naturen. De får leke med dyrene og følge maten fra jord til bord. – Og det viktigste av alt: unger skal få være unger på sine egne premisser, sier bedriftseieren. FOTO: KENNETH KVALVIK

Ledd av – Da jeg først kom ned på kommunen og fortalte at jeg ville starte barnehage på gården, lo de bare av meg, forteller Tveit Strøm. Men latteren stilnet til slutt. Etter først å ha overbevist teknisk etat i kommunen om at det var mulig å lage barnehage på gården, var det en enkel sak å gjøre det samme overfor kommunelege, Mattilsynet og barnehagekonsulentene. De startet i det små, med 32 plasser – og rundt 20 barn, ettersom de minste barna tar to plasser. Deretter har det virkelig tatt av for Vestby naturbarnehage.

For med bare deltidsplass for eget barn i den kommunale barnehagen og en hovedoppgave å gjøre ferdig, ble det lite tid. – Jeg hadde nok aldri klart å gjennomføre dette om jeg hadde jobbet full tid, sier Tveit Strøm. Men med hjelp fra ektemannen har bedriften etappevis vokst seg stor og solid. Faktisk har det vanket både bygdeutviklingspris og innovasjonspris.

– Sørg for god lønnsomhet i prosjektet, er gründer Bjørg Tveit Strøms råd til andre som ønsker å starte bedrift.

Høyest markedsandel blant NARF-medlemmer 25,5%!

Jeg gjør årsoppgjør raskere enn dem....

... jeg benytter Total Årsoppgjør! Stadige nye reformer, nye lover, nye regelendringer, nye teknologier. Dette er forhold som revisorer og regnskapsførere er nødt til å tilpasse seg i en hektisk hverdag. Med tiden som en knapp ressurs, er det derfor viktig å ta i bruk det mest effektive verktøyet. I over 22 år har tusenvis av brukere latt seg imponere og begeistre av Total Årsoppgjør. Her er gode grunner for at også du bør velge denne løsningen: • Brukervennlig og funksjonelt • Enkelt og effektivt • Komplett og oppdatert

• Profesjonell og personlig brukerstøtte/oppfølging • Faglige og innholdsrike kurs • Markedets beste pris

Hele 99% av våre brukere er fornøyde med programmet - det håper vi at du også vil bli! Vi gjør det kompliserte enkelt!

Mer informasjon www.mokastet.no ﬁrmapost@mokastet.no Tlf. 69 15 84 00

SKATTEBETALEREN 6-2007

HĂ¸yt skatted

e gründere Mange sysler med tanken om å starte for seg selv. Drømmen er frihet, selvstendighet, og muligheter for høyere inntekt. Drømmer du derimot om lavere skatt, er ikke løsningen å bli næringsdrivende. I AV GRY NILSEN

FOTO: BO MATHISEN

Hvis du av ren nysgjerrighet tar en titt på «foretak» som er registrert i Enhetsregisteret, finner du fort ut at et av fire enkeltpersonforetak er startet av kvinner. Kvinner står bak hvert tredje nystiftede foretak. Kanskje er det skapertrangen som søker utløp. Det er ikke alltid det er like enkelt å få realisert seg selv gjennom en arbeidsgiver. Da blir løsningen selvstendighet. Det er positivt at noen tar tak i egen situasjon og skaper noe. Skal vi i Norge få en bedre likestilling og flere dyktige kvinner inn i styre og stell, er vi avhengig av at kvinner tør satse. Dyktige bedriftseiere er intet unntak. En høy pris? Mange har overdrevne forventninger til hvor skatte-

messig gunstig det er å drive for seg selv. Går driften primært ut på å selge egne arbeidstimer, er det relevant å sammenligne med skatt på en tilsvarende lønnsinntekt. Mange tror det åpner seg svært gunstige fradragsmuligheter som selvstendig næringsdrivende. Dessverre er de muligheten ganske begrenset: Skal du følge reglene, er det bare kostnader konkret knyttet til driften som kan fradragsføres, og hver eneste krone må dokumenteres med bilag. Har du i stedet en lønnsinntekt, innvilges du et sjablonmessig minstefradrag som i 2007 er på opptil 63.8000 kroner – uten at du trenger å ha hatt en eneste krone i utlegg. I tillegg er skattesatsen 2,9 prosent (fra 2008: 3,2 prosent) høyere enn for lønnsinntekt, på grunn av høyere trygdeavgiftssats. Dessuten: Skal du sikre deg samme trygderettigheter som lønnsmottakere trenger du tilleggsforsikring. Har du valgt beste løsning blir summen av skatt og forsikringspremie enda mindre gunstig. Det er altså ingen tvil om at dagens skattesystem favoriserer lønnsinntekter fremfor næringsinntekt. Situasjonen er en annen

hvis du driver en virksomhet hvor du selger andres arbeidstimer (har ansatte) eller varer, eller eventuelt bruker maskiner/driftsmidler i driften. Da er det jo ikke aktuelt å sammenligne med skatt på lønnsinntekt. I disse tilfellene er det mer relevant å sammenligne med andre organisasjonsformer, for eksempel aksjeselskap. I noen tilfeller er det gunstigere å drive som selvstendig næringsdrivende enn gjennom aksjeselskap, for eksempel når du har ansatte (på grunn av lønnsfradrag), og når bedriften går med underskudd (mulig å føre underskuddet til fradrag i annen inntekt, eventuelt overføre til ektefelle). Lønnsom fordeling Både skatte- og trygdereglene oppfordrer til en jevnest mulig inntekt. Det optimale er å oppnå en beregnet personinntekt på cirka 400.000 kroner – hvert år. Skattereglene åpner for flere måter å jevne ut inntektene på: Avskrivninger Har du avskrivbare driftsmidler vil avskrivningene redusere inntekten. Avskrivningssatsene er maksimalsatser. Det er med andre ord SKATTEBETALEREN 6-2007

fritt fram å bruke lavere satser, eventuelt sløyfe avskrivningene helt i de årene hvor overskuddet er lite.

Felles bedrift Driver en av ektefellene en næringsvirksomhet som begge jobber i, kan de fordele inntekt etter arbeidsinnsats. En slik fordeling er viktig både på grunn av skatt og trygd. Ektefeller har hver sin beløpsgrense for toppskatt. Eksempel: Kona er næringsdrivende frisør, med et lite kosmetikkutsalg. Beregnet personinntekt er 500.000 kroner. Mannen hennes fører regnskap, og avlaster bak disken, i tillegg til sin ordinære jobb hvor han tjener 300.000 kroner. I og med at mannen også arbeider i konas virksomhet, kan en passende del (ut fra arbeidsinnsats) av inntekten føres over på ham.

SKATTEBETALEREN 6-2007

Kunstnere Kunstnere, altså næringsdrivende som har opphavsrett til det de omsetter, har ofte sterkt varierende inntekter fra år til år. På grunn av de varierende inntektene, åpner skattereglene for å fordele inntekten over tre år. Der-

med reduseres eventuell toppskatt de årene kunstneren tjener godt. Eksempel: En bokillustratør har følgende inntekt i en tre års periode: • 2005: kr 100.000 • 2006: kr 50.000 • 2007: kr 850.000. Hvis inntekten fra 2007 skulle vært skattlagt utelukkende i 2007, ville illustratøren ha betalt toppskatt av 450.000 kroner (inntekt over 400.000 kroner). Ved å fordele inntekten over tre år slipper hun toppskatt, siden inntekten for hvert enkelt år, 333.333 kroner, ligger under grensen for toppskatt. Etter dagens regler har ikke denne inntektsfordelingen betydning for beregningen av trygdeavgift og opptjening av pensjonspoeng. Det kan koste dem mange pensjonspoeng. Fra 2008 er det lagt til rette for bedre opptjening i folketrygdsystemet. Etter dagens regler vil hun ikke opptjene pen-

sjonspoeng for 2006. Opptjening av pensjonspoeng forutsetter pensjonsgivende inntekt på minst 1G (i 2006: cirka 62.000 kroner). Illustratøren vil dessuten ha liten trygdemessig uttelling for en stor del av inntekten for 2007 (inntekt mellom 6G og 12G teller bare med en tredel, og inntekt over 12G gir ikke uttelling i trygdesystemet). Som følge av statsbudsjettet for 2008 vil omfordelingen også gjelde trygdeavgift og pensjonsgivende inntekt. I eksempelet ovenfor ville det tilsi opptjening av i overkant av fire pensjonspoeng per år, altså til sammen cirka 12 pensjonspoeng. Etter dagens regler vil kunstneren bare sitte igjen med i underkant av 8 pensjonspoeng totalt. Mer informasjon for gründere: skatt.no, bedin.no, brreg.no, kvinnovasjon.no.

FOTO: BO MATHISEN

Frivillig pensjonssparing Frivillig pensjonssparing er svært gunstig. Selvstendig næringsdrivende får fradrag for innskudd på inntil 4 prosent av inntekt mellom 1 og 12 G (I 2007: mellom 66.812 og 801.744 kroner). I tillegg til årets innskudd er det også mulig å få fradrag for innbetaling til innskuddsfond. Dermed kan du redusere inntekten i år med store overskudd, og bruke av innskuddsfondet til å betale innskudd i år hvor inntekten er lavere. Fradraget for innskudd til innskuddsfond er begrenset til 50 prosent av snittet av årets innskudd, og siste to års innskudd. Eksempel: Innskudd 2006: 20.000 kroner, 2007: 30.000 kroner, 2008: 18.000 kroner. I snitt: 22.666 kroner. Maksimalt fradrag for innbetaling til innskuddsfond blir 11.333 kroner.

Hvis 100.000 kroner av inntekten føres over på ham oppnår ekteparet følgende: Ingen av dem betaler toppskatt, i og med at begge er under grensen er på 400.000 kroner. Konas skatt blir 9.000 kroner lavere. I tillegg får mannen bedre pensjonsopptjening. Inntekt opp til 6 G (cirka 400.000 kroner) gir den beste uttellingen i trygdesystemet. Legg merke til at denne muligheten ikke gjelder for samboere: En som jobber i samboers bedrift, må enten ta ut lønn og beregne arbeidsgiveravgift, eller bli medeier (stifte selskap) for å få jevnet ut inntekten.

SKATTEBETALEREN 6-2007

19 Foto: Glenn Røkeberg

Plutselig kommer en lovendring og snur opp ned på alt Info Tjenester informerer raskt, slik at hverdagen i økonomiog personalavdelingen kan falle på plass igjen. Ring 07505 eller les mer på www.infotjenester.no

Beklager aksjerot Gang etter gang har aksjonærer meldt inn verdien av aksjene sine til skattemyndighetene. Tilbake har de fått feil på feil. Nå beklager Skattedirektoratet, og ber folk bruke klagemuligheten – også i 2008. I AV KENNETH KVALVIK

I vår var det nok en runde med aksjeskjemaer. Alle aksjonærer skulle melde inn anskaffelsesverdier til det såkalte Aksjonærregisteret. Det ble et salig rot, fordi tallene de fikk fra skattemyndighetene som utgangspunkt for sine oppgaver var preget av feil fra ende til annen. Men med hjelp fra revisorer og regnskapsførere, eller grundig jobb selv, fikk folk rettet opp opplysningene og sendt disse inn til Aksjonærregisteret. – Håpløst Og så var alt såre vel? Nei da, faktisk sitter mange med inntrykk av at ingenting av det de gjorde for å rette opp i rotet fra i vår har blitt korrigert. – Dette er fullstendig

SKATTEBETALEREN 6-2007

håpløst. Folk har gjentatte ganger funnet fram de riktige tallene og sendt dem inn til skatteetaten. Men der skjer det ingenting. Det er som å sende inn til en vegg. Du får tilbake akkurat de samme tallene som før du sendte inn korrigeringene, sier Jon H. Stordrange i Skattebetalerforeningen. Han peker på at feil tall kan gi feil skatt både for 2006 – og i framtiden, fordi anskaffelsesverdien vil bli hengende ved aksjene og avgjøre skatten ved årlig utbytte og på gevinsten når aksjen selges. Skattebetalerforeningen gikk i bresjen for at fristen for å klage på skattemyndighetenes vedtak om anskaffelsesverdier måtte forlenges. Det ble den også – med tre uker. Forstår frustrasjonen Skattedirektoratet innrømmer nå at det er feil i mange av vedtakene om anskaffelsesverdi som ble sendt ut i forbindelse med skatteoppgjøret i høst. – Hvis folk opplever at opplysninger de har levert inn ikke har blitt korrigert, så må vi bare beklage det sterkt. Det er forståelig at folk er frustrerte dersom de opplever at de har levert inn samme opplysninger

flere ganger, uten at det har blitt tatt hensyn til dette, sier seksjonssjef Tone Kaarbø i Skattedirektoratet. Årsaken til at skatteetaten har endt opp med andre opplysninger i vedtaket om anskaffelsesverdier kan være mange, mener Kaarbø, blant annet som følge av feil opplysninger fra selskap. Og hun skjønner at aksjonærer har store problemer med å forstå hvorfor deres egne opplysninger ikke er tatt hensyn til. – Avvikene er selvsagt uforståelige for skattyteren, vi skjønner det, sier Kaarbø. – Send klage Skattedirektoratet lover å gjøre det som er mulig for å få tallene riktig i Aksjonærregisteret. – Det er i både skattyters og vår interesse, sier hun. Hun ber derfor alle aksjonærer som er uenige i aksjeverdiene som er fastsatt av skatteetaten om å sende inn klage. Klagefristen var 22. november. Men finner du feil etter den tid, er det slett ikke for sent. – Vi vil også korrigere opplysninger i 2008 dersom skattyteren oppdager feil, lover Kaarbø.

Dette har vært et av hovedkravene til Skattebetalerforeningen, ettersom et feil beløp kan føre til at skattyteren risikerer å betale for mye skatt i flere år framover. Enkelte aksjonærer har ikke kunnskapen eller muligheten til å kontrollere opplysningene. Skattedirektoratet lover imidlertid at dersom det oppdages systemfeil, så skal anskaffelsesverdiene korrigeres også for de som ikke har levert inn klage. På respekten løs – Alle problemene med Aksjonærregisteret de siste to årene har ført til svært mye merarbeid for private aksjonærer. Mange av disse har måttet betale dyrt for bistand hos advokater, regnskapsførere eller revisorer, sier Stordrange. Han mener det vil være manglende respekt overfor skattyterne om Skattedirektoratet ikke nå kommer med klare svar på hva som har gått galt med Aksjonærregisteret – og forteller hva som gjøres for å rette opp i det som mange kaller et kaos.

BYTT UT DEN TRØTTE BANKEN DIN MED EN VÅKEN KAPITALFORVALTER. Vær obs, du som sparer på “høyrente” eller i et mer eller mindre tilfeldig spareprodukt i banken. I hvelvet er det mørkt og stille – veldig stille. Her slumrer sparepengene og du mister muligheter. Bytt bankens trøtte plasseringer mot en aktiv investeringsportefølje i Acta Kapitalforvaltning. Vi er Nordens største uavhengige kapitalforvalter og gir deg større muligheter, flere sparealternativ og mer personlig energi i rådgivingen. Du kommer til Acta ved å ringe 02100. Velkommen til en våknere verden.

JOBBER HARDT FOR PENGENE DINE. WWW.ACTA.NO

SKATTEBETALEREN 6-2007

SPAR S Pengene strømmer fort ut av konto. Likevel bør de aller fleste ha rom for litt sparing. Og da bør du tenke langsiktig. I AV KENNETH KVALVIK

Det er nok en myte at vi nordmenn gjemmer pengene under madrassen. I stedet gjemmer vi dem bak bordkledningen på huset eller støper dem ned sammen med varmekablene på badet. For vi har en enorm formue gjemt bort i boligene våre. Det bør vi gjøre noe med, mener økonomirådgiver Agnes Bergo i Pengedoktoren. Full gjennomgang Som uavhengig økonomirådgiver er et av de viktige temaene for Bergo nettopp sparing. Hvordan og hvor mye bør du egentlig spare? Det er det ikke noe fasitsvar på. Men en ting er sikkert:

Du bør sette deg inn i sparing i fond og aksjer en gang for alle, mener økonomirådgiver Agnes Bergo.

FOTO: SVERRE AURSTAD, DAMM

MART – Det første du må gjøre er å analysere din egen økonomiske situasjon, og blant annet se på gjeld, sier Bergo. Har du for eksempel kredittkortgjeld, eller forbrukslån, er ofte den beste formen for sparing å få nedbetalt denne ekstremt dyre gjelda så fort som mulig. Det er nemlig få spareprodukter som har en avkastning som kommer i nærheten av det du må ut med i ågerrente på forbrukslånet. Har du kontroll på kredittkortet, og sitter igjen med et boliglån, litt studiegjeld og kanskje et lite billån? Da bør du i første omgang bygge deg opp en økonomisk buffer. – For enslige bør denne være på rundt 40.00050.000 kroner, og mer for personer som har barn. Bufferen skal være så stor at du skal kunne betale bilreparasjon, en tannlegeregning og kjøpe ny vaskemaskin på en gang uten å måtte ta opp lån, sier Bergo. Tre spareformer Når du først skal tenke på sparing med lang horisont, er det tre spareformer som er vanlige: • Sparing i renter (bank, obligasjoner og penge-

markedsfond) • Sparing i eiendom • Sparing i aksjer Men nordmenn har ikke helt fått med seg denne tredelingen, mener Bergo. – For mange er situasjonen sånn at de har en bolig og en hytte på fjellet eller ved sjøen. Og har de penger til overs, måkes de inn i banken, sier Bergo. En av hovedårsakene til at vi pøser inn penger i boliger, og at stadig flere finner ut at de skal kjøpe en leilighet og leie ut, er at det skattemessig har vært svært lønnsomt å spare i bolig. Ligningsverdien på boliger settes nemlig til maksimalt 30 prosent av markedsverdien. Samtidig kan du i mange tilfeller selge bolig eller fritidsbolig med skattefri gevinst. – Noen tror jo fast eiendom alltid vil stige i verdi. Det tror ikke jeg. Jeg anbefaler folk å ha en fot innen alle de tre spareformene, sier Bergo. Hun peker på at det både koster tid og penger å vedlikeholde eiendommer man kjøper.

amerikanerne svært flinke på en ting – de aller, aller fleste investerer i aksjer. – Har du et rom i økonomien for sparing, er det greit å begynne i et globalt aksjefond, med god spredning på bransjer og geografi, sier Bergo. Hun mener det kan være lurt å opprette en fast spareavtale, der du setter av en sum i måneden til spareavtalen. – Men det er ikke det samme hvilket fond du velger! Noe av det skumleste du kan gjøre er å gå i banken og la selgeren velge for deg, sier Bergo, og peker på at mange banker jo har sine egne fond eller samarbeidspartnere som de selger for, og derfor anbefaler kun disse produktene. Velger du et aksjefond som har gjort det historisk sett et par prosentpoeng dårligere enn de beste, skal det mye til for at fondet noen gang tar igjen de beste. – Det er viktig at du leker med de flinkeste guttene og jentene i klassen helt fra begynnelsen av, sier Bergo.

Tenk amerikansk! I USA er det svært mange som leier bolig – og det er bare et mindretall som eier egen feriebolig. Derimot er

Voksenopplæring I framtiden vil du i stadig større grad selv måtte ta ansvar for at du får mest mulig ut av pensjonen. De

Økonomirådgiver Agnes Bergo.

fleste sitter nemlig med såkalte innskuddsbaserte pensjoner, der du selv må ta de riktige valgene om hvordan pengene dine skal forvaltes for at de skal gi størst mulig avkastning. – Den som investerer tid og kunnskap i dette vil komme mye bedre ut av det enn de som ikke tar seg bryet med å gjøre jobben med å sette seg inn i slik sparing nå, sier Bergo. Hun mener det er viktig å bruke tid på å legge en skikkelig sparestrategi, både for pensjonssparingen, men også for den langsiktige sparingen du gjør privat. – Bygg opp en skikkelig portefølje i alle de ulike spareformene. Lær deg dette selv, eller finn deg en rådgiver du kan spille på lag med, en som gir råd uavhengig av å skulle selge produkter. Da står du jo også forberedt om du skulle motta en arv eller en gevinst ved boligsalg, sier Bergo.

SKATTEBETALEREN 6-2007 FOTO: BO MATHISEN

Med god samvittighet FOTO: BO MATHISEN

Alle sier at du bør spare i aksjer eller fond. Men vil du egentlig at pengene dine skal brukes til å finansiere produksjon av våpen eller tobakk? Kanskje er etiske fond noe for deg. I AV KENNETH KVALVIK

Vi hører stadig kritikk av det statlige oljefondets plassering av penger. Pengene plasseres i regimer som Burma eller hos våpenprodusenter som lager landminer, blir vi fortalt. Men er det noe annerledes med aksjefondene som vi småsparere pøser milliarder av kroner inn i? Etisk sparing Det finnes godt og vel 450 forskjellige fond i den norske fondsjungelen. 12 av disse er ifølge Framtiden i våre hender såkalte «etiske fond». – Etiske fond har sosiale eller miljømessige retningslinjer for hvilke selskaper og bransjer de kan investere i, forklarer informasjonsansvarlig Guri Tajet i Framtiden i våre hender. Hun deler de etiske fondene inn i to kategorier:

Sparing i etiske fond gir god samvittighet – og i enkelte tilfeller også svært god lønnsomhet.

De som luker ut verstingene Disse fondene unnlater å investere i enkelte bransjer, som for eksempel olje, offshore, våpen, alkohol eller shipping. De unnlater gjerne også å investere i verstingselskaper (i en hvilken som helst bransje) som assosieres med brudd på FN-normer. De som investerer i de beste selskapene Disse fondene investerer i alle bransjer, men bare i selskaper som er etisk eller miljømessig blant de aller flinkeste i bransjen.

Etiske fond i Norge ABN AMRO Sustainable Global Equity Fund ABN AMRO Social Responsible Equity Fund Banco Humanfond Banco Norge Carnegie World Wide Etisk DnB NOR Grønt Norden DnB NOR Global Etisk (IV) DnB NOR Global Etisk (V) DnB NOR Miljøinvest Pluss Utland Etisk Storebrand Global Miljø Storebrand Global SRI

SKATTEBETALEREN 6-2007

FAKTA

– Det beste er hvis fondet både luker ut verstingene og at de finner fram til de flinkeste i de bransjene de velger å gå inn i, mener Tajet. Hva godtar du? Det første du bør gjøre dersom du har bestemt deg for at du skal spare med god samvittighet – i et etisk fond – er å bestemme deg for hva du mener er helt uakseptabelt å plassere penger i. For noen er det uakseptabelt å investere i våpenprodusenter, mens andre mener at tobakk og alkohol må ut. – Det er alltid nyttig å gå inn i det fondet du tenker å investere i og se på porteføljen, hvilke selskaper fondet er inne i. Da får du føling med hvilke praktiske konsekvenser de etiske retningslinjene har for det bestemte fondet, sier Tajet. Du bør også sjekke om fondet aktivt satser på å investere i de beste selskapene, og om fondet driver

med påvirkning av selskapene det går inn i, ved å stemme på generalforsamlinger og ved dialog med selskapene. Taper du penger? Det mange nok lurer på, er om de taper penger på å investere i de etiske fondene. Her er det vanskelig å gi et godt svar, ettersom lønnsomheten i de ulike fondene kan variere sterkt over tid. Men en undersøkelse Framtiden i våre hender gjorde i september viste at lønnsomheten i de etiske fondene slett ikke var noe dårligere. – De hadde omtrent den samme avkastningen som andre fond det er naturlig å sammenligne med. DnB Nors miljøfond er til og med et av de beste fondene totalt sett i år, sier Tajet. Hun understreker imidlertid at det er svært vanskelig å spå om den framtidige utviklingen til fondene.

www.fokus.no

Det er vi som gir deg pengene Foto: Studio Lasse Berre

FINN HARALD RYGH, SENIOR FINANSR DGIVER FOKUS BANK

LILL BENTE MOEN, KUNDER DGIVER FOKUS BANK

DAG PETTER S¯DERMANN, FINANSR DGIVER FOKUS BANK

du allerede har. Boligen din kan v¾re en skattekiste. Boligprisene har ¿kt kraftig de siste rene, og verdien p boligen din kan ha ¿kt betraktelig. Det kan derfor l¿nne seg frigj¿re noe av det du allerede eier eller ta en gjennomgang av ¿konomien for se p om du har de betingelsene du fortjener. Mange av v re kunder har valgt Fokus Boligkreditt. Med Fokus Boligkreditt kan du selv disponere pengene du har spart i boligen Ð dine penger. Gunstig l nerente, gode innskuddsbetingelser og ¿konomisk r dgivning. Det er noen av grunnene til at vi i Fokus Bank garanterer skattebetalerforeningens medlemmer at de vil bli forn¿yde.

Fokus Bank vokser raskest av alle banker du kan kontakte. Du n r oss p telefon 815 44 230 eller www.fokus.no/skattebetalerforeningen

SKATTEBETALEREN 6-2007

Hjelp på bar Stadig flere nordmenn kjøper seg fri fra husarbeidet. Det meste foregår svart – og de som utfører jobben står uten noen sosiale rettigheter. I AV KENNETH KVALVIK

En undersøkelse forskningsstiftelsen FAFO har gjort i Oslo-området viser nemlig at sju av ti polske kvinner som jobber med renhold verken betaler skatt til Norge eller Polen. De fleste av disse jobber ikke i firmaer, men jobber direkte for familier som ønsker litt hjelp hjemme.

Vi leier i mye større grad enn tidligere inn hjelp for å få vasket gulv og vinduer og tørket støv. Ofte er det østeuropeiske kvinner vi leier inn – og ofte betaler vi svart.

Vår egen skyld Forsker Jon Horgen Friberg ved FAFO mener at årsaken til at svart arbeid er så ekstremt utbredt blant disse østeuropeiske kvinnene er å finne hos

kjøper tjenestene så billig, tvinger de nærmest folk inn i en situasjon som er uholdbar over tid, sier forskeren.

kundene. – Mange av de polske kvinnene ønsker å jobbe hvitt, sier Horgen Friberg, og peker på at det nettopp er kravet for å kunne få arbeidstillatelse i Norge. Han mener det er oppdragsgivernes holdninger til utenlandske arbeidstakere som har skapt det store, svarte arbeidsmarkedet. – Nettopp fordi det er så billig har mange fått seg vaskehjelp. Men med de prisene som er i dette markedet, blir det nesten umulig å betale skatt. Når folk FOTO: BO MATHISEN

De fleste som jobber med renhold i private hjem jobber svart. Dermed går de glipp av viktige sosiale sikkerhetsnett.

SKATTEBETALEREN 6-2007

Uholdbart Svært mange av de som kommer til Norge for å jobbe har et ønske om å bli her i landet over tid. Det kommer godt med i et land med desperat behov for arbeidskraft. Men for svært mange av de polske kvinnene som kommer, er situasjonen alt annet enn ideell. Horgen Friberg peker på at det er et krav for å få arbeidstillatelse at man har fulltids jobb – og norsk lønn. For de østeuropeiske kvinnene fortoner dette seg omtrent som en umulighet. – For de polske kvinnene vi snakket med var det nesten umulig å få fulltids arbeid. De aller fleste ønsket seg mer jobb, men klarte ikke å få mer enn 20-30 timers jobb i uka, sier han. – De aller fleste ønsker å bli over tid, og da er det uholdbart å tjene så lite. De er fanget i en situasjon de ikke kan leve med. Uten rettigheter Mange tror kanskje at de gjør de østeuropeiske kvinnene en tjeneste når de betaler husvasken svart. For de fleste er det imidlertid en bjørnetjeneste. – Vi ser at det er disse som i størst grad blir lurt og unyttet, sier Jon Horgen Friberg. Mange kunne fortelle om arbeidsgivere som ikke betalte det som hadde blitt lovet. Slike historier var sjeldne blant de som jobbet i det «hvite» arbeids-

bakke markedet. I tillegg peker han på at disse kvinnene faller utenfor ethvert sosialt sikkerhetsnett. – De får ikke sykepenger, og står uten jobbsikkerhet i det hele tatt, sier han. Listen over rettigheter de går glipp av er lang. En av de viktigste er at de ikke tjener opp penger til pensjonisttilværelsen, verken i Norge eller i hjemlandet. Barnetrygd, arbeidsledighets trygd og andre rettigheter utenlandske arbeidstakere skal ha i Norge har de heller ikke mulighet til å kreve. De får ikke sykepenger. De får heller ikke feriepenger. Blir de syke eller tar ferie, står de altså helt uten noen form for støtte. De har ikke tilgang til helsetjenester i Norge, og får heller ikke fødselspenger ved svangerskap. Og som «svart» arbeidsta-

Konferanse, Oslo 23. – 24. januar 2008

ker har du følgelig heller ikke krav på arbeidstillatelse i Norge. Løsningen? Hva skal så til for å få redusert dette svarte arbeidet, som både er et samfunnsproblem og et problem for de som utfører arbeidet? – Det viktigste er kanskje at norske husholdninger må innse at de faktisk må betale skikkelig for rengjøringshjelp, sier FAFO-forskeren. Han mener imidlertid at myndighetene også kan gjøre sitt, ved å forenkle regelverket og kutte i papirmølla, blant annet for privatpersoner som leier inn vaskehjelp. I Skattebetaleren 4-2006 side 30 kan du lese mer om hvordan du skal gå fram for å få «hvit hjelp» hjemme.

Tør ikke få barn Anna kom sammen med mannen sin til Norge like etter at de giftet seg for tre år siden. De sparer opp til å kjøpe eiendom i Polen, og hun regner med at de vil bo i Norge i alle fall tre-fire år til. Anna har lyst på barn, men tar ikke sjansen på å bli gravid før hun kan få lovlig opphold i Norge. Hun jobber som vaskehjelp for private husholdninger, og alt hun tjener er svart. Anna ønsker seg hvitt arbeid, fordi hun mener det er nødvendig før hun kan bli gravid. Og da er det ikke fødselspermisjonen hun tenker på, men å kunne gå til legen i Norge. Når vi spør hva hun gjør om hun blir syk nå, banker hun i bordet, og sier at det har gått bra så langt, men skulle det skje noe, må hun reise hjem til Polen for legebesøk. Fra FAFO-rapporten «Polonia i Oslo. En studie i arbeidsog levekår blant polakker i hovedstadsområdet».

TEMA SKATT Den årlige møteplassen

> Transfer Pricing > Omorganisering av likningskontorene > Bruk av utenlandsk arbeidskraft

STATSSEKRETÆR GEIR AXELSEN ÅPNINGSINNLEGG

SKATTEEKSPERT TORE FRITSCH ORDSTYRER

For påmelding og informasjon: www.kan.no eller telefon 22 82 80 60

SKATTEBETALEREN 6-2007

Gullkantet Lønningene i offentlig sektor er ofte ikke spesielt å skryte av. Men pensjonsordningen er svært bra. I AV KENNETH KVALVIK

SKATTEBETALEREN 6-2007

God blir bedre? Fra 2010 får vi et nytt pensjonssystem, der pensjonen

skal beregnes ut fra hvor mye du har tjent gjennom hele arbeidslivet. Riktignok skal offentlig tjenestepensjoner ta del i hovedbesparelsene i modernisert folketrygd, med levealderjustering og lavere regulering av løpende pensjon, men utover dette er det mye som taler for at offentlig tjenestepensjoner ikke svekkes – at bruttoordningen i offentlig sektor videreføres. Sistnevnte har Plahte vanskelig for å forstå at kan la seg gjøre. – Det betyr i så fall at forskjellen mellom offentlige og private pensjonsordninger blir enda større, og at pensjonen for offentlig

ansatte blir enda mer gullkantet, sier Plahte, og føyer til: – Mange sier at offentlig sektor preges av dårlig lønn, men god pensjon. Men ingen trær vokser inn i himmelen. Plahte peker på at pensjonen jo ikke er noe du mottar i dag. – Pensjon er et verdifullt, men lite synlig gode. Det er heller ikke noe du har glede av nå, ikke noe du kan betale regningene dine med i dag, sier hun, og peker på at lønnsnivået i offentlig sektor jo ofte er lavere enn i det private. I dag bidrar offentlig ansatte selv med 2 prosent av pensjonsgrunnlaget (lønna) FOTO: BO MATHISEN

En rekke av de typiske kvinneyrkene i offentlig sektor er preget av lave lønninger. Da er det godt å vite at pensjonsordningen i hvert fall er blant Norges aller beste. Er du i jobb når du går av med pensjon, er du med 30 år i offentlig tjenestepensjon (kommune eller stat), garantert 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt. Det betyr at pensjonskassen kompenserer for eventuell manglende opptjening i folketrygden. – Dette er særlig bra for de som har vært hjemme med barn før 1992. Fram til da fikk man ikke pensjonsopptjening i folketrygden for omsorg for barn. Det spiller jo ingen rolle om du har tjent opp pensjon i tretti eller førti år i folketrygden, bare du har full opptjening i pensjonskassen, sier pensjonsrådgiver Alexandra Plahte i Steenberg & Plahte AS. Pensjonskassen kompenserer nemlig for manglende folketrygd. Hun peker også på at du fritt kan gå fra en jobb i kommune til en stilling i staten – og tilbake igjen – og fortsette pensjonsopptjeningen. Alle år i offentlig sektor summeres sammen når pensjonen skal regnes ut.

– Offentlig sektor har også gunstige permisjonsavtaler som sikrer pensjonsopptjening under en rekke ulike permisjoner, sier Plahte. I offentlig sektor har man i tillegg en meget god AFP-ordning. Som følge av denne kan man de siste to årene (altså fra 65 til 67 år) få pensjonen beregnet som en tjenestepensjon. Har du full opptjening i pensjonskassen får du da 66 prosent av pensjonsgrunnlaget de siste to årene.

En jobb i offentlig sektor kan være gull verdt når pensjonsalderen nærmer seg.

pensjon til pensjonskassen. Arbeidsgivers andel utgjĂ¸r mange ganger dette. Det har vĂŚrt diskutert om de ansattes andel skal Ă¸kes for ĂĽ beholde dagens pensjoner i et nytt pensjonssystem. â&#x20AC;&#x201C; Det betyr jo i sĂĽ fall at det blir enda mindre penger pĂĽ den mĂĽnedlige lĂ¸nnsslippen, sier Plahte. Deltidsfella? I det private trenger du bare ĂĽ jobbe 20 prosent fĂ¸r du skal med i pensjonsordningen som skal sikre deg mer penger i alderdommen. Jobber du i det offentlige,

er det ingen ekstra pensjon fĂ¸r du minst har 37,33 prosent stilling. Plahte peker ogsĂĽ pĂĽ at gruppelivsdekningen â&#x20AC;&#x201C; altsĂĽ engangserstatningen ved dĂ¸d â&#x20AC;&#x201C; i det offentlige normalt er dĂĽrligere enn i det private. â&#x20AC;&#x201C; Er du ansatt i staten, og har vĂŚrt ufĂ¸r i to ĂĽr, faller gruppelivsordningen i statens pensjonskasse bort, sier Plahte. Har man vĂŚrt ufĂ¸r i to ĂĽr kan jeg love deg det ikke lett ĂĽ fĂĽ en dĂ¸dsrisikoforsikring et annet sted, sier Plahte. Den offentlige pensjonen

er ogsĂĽ mye mindre fleksibel enn private lĂ¸sninger, mener hun. â&#x20AC;&#x201C; I offentlig sektor er det kun ektefeller som fĂĽr etterlattepensjon. Er dere samboere, er det ingen slik dekning, sier hun. I det private er det langt stĂ¸rre fleksibilitet hva gjelder valg av pensjonsordning og sammensetning av denne. â&#x20AC;&#x201C; Mens man i offentlig sektor har en hovedordning for alle, har man en rekke ulike ordninger i privat sektor. Erfaring tilsier at det som passer i en bedrift,

ikke nĂ¸dvendigvis passer i en annen. Dette har sammenheng med de ansattes alder, turnover, lĂ¸nn og liknende, sier Plahte. Du mĂĽ jobbe i tre ĂĽr i offentlig sektor for ĂĽ fĂĽ pensjonsuttelling. Har du jobbet i bare to ĂĽr, gir det deg ingenting i ekstra pensjon. Men de tre ĂĽrene regnes gjennom hele din yrkeskarriere i offentlig sektor. Har du rett pĂĽ fripolise i privat sektor, fĂĽr du med deg dette allerede etter ett ĂĽr.

Selv om du skal kjĂ¸pe system ut i fra dagens behov, er det lov ĂĽ tenke pĂĽ fremtiden! Uni Ă&#x2DC;konomiÂŽ er et brukervennlig og komplett Ă¸konomisystem som kan skreddersys GLWW ÂżUPD L GDJ VDPWLGLJ VRP GHW WDU KÂĄ\GH IRU Q\H XWIRUGULQJHU L IUHPWLGHQ VĂĽrt system er delt opp i 4 ulike pris- og funksjonsnivĂĽer og er derfor enkelt ĂĽ tilpasse etter behov. Starter man opp pĂĽ det fĂ¸rste trinnet kan man oppgradere via lisensnĂ¸kler. Slik kan man oppgradere eller utvide programmet og fĂĽ tilgang til ny funksjonalitet XWHQ n PnWWH Ă&#x20AC;\WWH Sn GDWD 2SSJUDGHULQJHQ YLO GD enkelt kunne skje via telefon. /ÂĄVQLQJHU IUD NU HNV PYD 5LQJHU GX RVV NDUWOHJJHU YL GLQ EHGULIWV EHKRY KHOW XIRUSOLNWHQGH

Kontakt oss:

Tlf. 55 38 77 77 e-post: salg@unimicro.no - Ă¸konomisystemer fra start til bĂ¸rs

unimicro.no

SKATTEBETALEREN 6-2007

I dag kan seks av ti arbeidstakere slutte å jobbe når de fyller 62 år. Men AFP-ordningen kan stå for fall. I AV KENNETH KVALVIK

Pensjonsalderen i Norge er på 70 år, med mulighet for å ta ut pensjon fra 67 år. Men det gjelder bare for fire av ti arbeidstakere. 650.000 offentlig ansatte og 605.000 ansatte i det private kan nemlig gå av allerede ved 62 år, fordi de omfattes av ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP). 62-åringene får altså utbetalt pensjon gjennom AFP-ordningen, samtidig som de opparbeider seg pensjonspoeng fram til 67 år i privat sektor, og til 65 år i offentlig sektor. At opptjeningen kun gjelder til 65 år i offentlig sektor har ingen betydning – Statens pensjonskasse kompenserer for redusert folketrygd. Problemet er bare at det er stor mangel på arbeidskraft i Norge. Fra 2010 trer en ny pensjonsreform i kraft. Målet med den er å få flere til å jobbe lenger

SKATTEBETALEREN 6-2007

enn de gjør i dag. Alle vil kunne gå av med pensjon fra fylte 62 år, men det vil straffe seg hardt økonomisk. Hva skjer da med alle de som i dag omfattes av AFP-ordningen? Det får vi trolig ikke svaret på før til neste år. Hva er AFP? Målet med AFP-ordningen var å gi sliterne i de tyngste yrkene en verdig avslutning på yrkeskarrieren, i stedet for at de skulle ende som uførepensjonister bare noen år før oppnådd pensjonsalder. AFP er sammensatt av en grunnpensjon, en tilleggspensjon beregnet ut fra hvor høy inntekt du har hatt, samt et AFP-tillegg. Pensjonen beregnes som om den ansatte hadde stått i stillingen til 67 år (65 år i offentlig sektor) . Grunnpensjonen er lik grunnbeløpet og var per 1. mai 2007 på 66.812 kroner. Tjener samboer eller ektefelle over 133.624 kroner (2 G), blir grunnpensjonen redusert til 85 prosent av G. Gifte og samboende pensjonister får dermed lavere grunnpensjon enn to enslige. Tilleggspensjonen regnes

ut fra hvor høy lønn du har hatt. Uansett er du sikret en tilleggspensjon lik særtillegget i folketrygden. AFP-tillegget er i LO/NHO-ordningen (den største ordningen i privat sektor) på 950 kroner i måneden og er skattefritt. I alle andre ordninger utgjør AFP-tillegget 20.400 kroner, men er til gjengjeld da skattepliktig. Hvem omfattes? Hvem som omfattes varierer fra ordning til ordning. Normalt må bedriften du jobber i ha vært med i AFPordningen i minst to år før du kan få AFP-pensjon, og du må ha vært ansatt i minst tre år. I LO/NHOordningen må du ha minst 20 prosent stilling i bedriften. Jobber du i et yrke eller omfattes av en avtale der du har rett til å gå av med pensjon før 67 år, faller du også utenfor AFP-ordningen. Unntaket er i staten hvor du kan velge mellom AFP og ordinær pensjon. Du må ha en pensjonsgivende inntekt på 66.812 kroner i året før fratredelsen. I tillegg må du ha hatt minst ti år med opptje-

ning fra fylte 50 år. I de ti beste årene fra 1967 fram til året for fratredelse, må du ha hatt en pensjonsgivende inntekt på minst 133.624 kroner (2G). Faller du ut? Blir du sykemeldt, beholder du AFP-rettighetene i 52 uker, dersom du har vært ansatt i bedriften de tre siste årene. I LO/NHO-ordningen summeres sykemeldingsperiodene i hele treårsperioden. Med andre ord: Har du vært fullt sykmeldt i mer enn 52 uker i løpet av de tre siste årene, mister du retten. Har du krav på AFP, er det du selv som bestemmer om du skal gå ut i pensjon ved fylte 62 år – dersom du tar ut helpensjon. Hvis du derimot ønsker å jobbe deltid, er du avhengig av at arbeidsgiver er enig i dette. Jobbe på si? Du kan tjene maks 15.000 kroner ved siden av AFPpensjonen (helpensjon), før denne avkortes. Feriepenger, provisjoner eller annen inntekt fra før du gikk av med pensjon teller imidlertid ikke med.

FOND Svakso mmerforf ond

Kina-fond b est ut av bø rsuro

Fond so m inves terer ide asiatisk eaksjem arkedene harklar tseg sommere godt gjennom ns børsturbulen s.Betyde lig verre hardet gå ttfor fon dene som inv esterer iNorge. CHRIS

TIAN BJ ERKNES hk`^l ^g^ DbgZ&_hg lm^ k^g]rk d^]^ ho^klbd ] ldbee^k l^` m^g ho^ lc^_hg]l k ghkld nm b ^ Zd& [·kl_Zee^m dnklnmobdebg` !l^ `kZ lmZkm^m b fb]m^ ^mm^k Zm _bdd"' EZ g Zo cne aZk hii b g] g ]] ^g dk^]bmm Dbg g¶k *, Z ZodZlm _k^f mbe ikhl^gm _kZ +) gbg` i ' cneb h` ghkld_hk b ]Z`' Dng mh Zg] k^ g ]] ^g oZem^]^ _hg] aZk hii e·i^m Zo ihlbmbo o^k]bn & mobd ]^g lZf ^mm Zo ]bl f^ i^kbh] ebg` b ]^m ZlbZmb l^ ^k h`l bggk^m ^g% h` ld^ Zdlc^f m^m fhm – Grun Zkd^]^m' aksjem nen til at det ark kinesiske hardt ram edet ikke HO ble like DetLDT STAND. markeden met som de fallet, har kinesi ves e er tlige først og den under aksjem ske derfor for Carnegie Wo fre arkedet nas øko liggende vek mst at ble ste avk tsatt den tredjerldwide ikkelik sten i Kienn i de nomi er mye hardtram e fonden astningen av dårligvestlige. ste met e nesiske de ti Dette gir rkere som siste 12 i DN-ligaen dev aks det est jem månedene ki- ma over de lige støtte, arkedet Avkastnin rke sie . g på de Bo Knud r porteføljefo ekstra som denei fonden Hi ti beste me e i per Managemsen i Carnegie rvalter skiller r.Derfor Fonl^_h c \ohh og de dene ent Norge Asset De ti beste ioden mellom 20. ti dårligste norskf Også når . eneste ren s og det som investere juli og 5. ma dyrr øvr Landkreditt septem orvaltede ningen n ser på kedeK dem som ige Norden i Norge ber Kina i Under bør er har fon løpet av det avkast- seg ina-fond er Terr suroen* bla bli a Asia nt tt str under bør sis den pos Avkastning asiatiske e som invest te året FOTO:R itivt ut. suroen affet hardest Odin 12,75 % den Mar ere de siste år EUTERS e. Fir itim siste må sterk utv aksjemarkede r i det neStorebrand fondene e av de 1,22 t hatt en ikling % 80,64 % dår WGA Health de nordiser spesielt innret ligste Terra Utby Care 0,24 % 33,20 % ke aksjem >_`_hmcp tte tet mot – En arkede Storebrand -0,02 % Av alle _ [emd_l 63,03 % Teknologi norske av årsakene til ne. de ti aks Storebrand -0,76 % aksjem ligaen var jefondene -0,28 % arkedet at det Asia A straffet det i DN eks har blitt Carnegie Med Ca wide -1,10 % fallet, er tra hardt un 7,07 % som kla rnegie World ical NOK der bør gjennom rte seg DnB Nor Hea -1,27 % sstort inn nok at Oslo Bø 12,21 % lth Care best rs børsturbu de siste må Postbanken -1,38 % som påv slag av syklisk har et nedene 21,03 % Helse 1,5 prosen lens. Fondet s tursituasjirkes mye av e aksjer fal -1,54 % 1,83 % kon mens næ t i løpet av pert drøyt kurssvin onen og har junk- De ti -1,56 % dår gni -3,1 over fem rmeste konku ioden, 2% sto lig nge ste re Nord ringsdire r, sier rrent fal pro ea Vekst t -4,25 % – Årsake sent. Forvaltni ktør Jarl Ulv investein i Od Orkla Fina ng pass god n til at vi klarte in ns Nordic Han pek . II nok at t gjennom bør oss såABN AMRO -9,21 % andelen er også på at vi sur Norge den sto ute defensive har hatt en sto oen er nla Orkl -9,25 % re ndske inv a Finans Nord på Oslo 17,77 % r and selskaper Bø jen, sie ic -9,25 % i portef el ke utslag rs bidrar til estorer Orkla Finans r 16,87 % å forste ølInvestment ene de ans Knudsen, som r- Storebra Fd – Når de . -9,46 % er en av 25,83 % nd Vekst Worldwidvarlige for utenland rene bli Carnegie Odin Europa e. -9,58 % ske r 15,54 % Han me i de per nervøse, selger investo- ABN -9,73 % ifere ma de først grad for ner at Carne AMRO Akti 19,7 2% rer rke v gie utså kre Ulvin. dene, for ABN AMRO -9,85 % som utl dittprobl i stor kla22,61 % Kapital øst På listen korreksjo e sommeren emene -10,21 % Odin Sverige har kla over de fonden 12,23 % s kraftig n. rt seg e e som – Vi val -10,37 % børsuroen bes 22,96 % fordi vi gte en defens , utmerk t gjennom DN -10, fon 84 % -ligaen dene seg er 22,46 % oppfatninlenge har vært iv linje positivt. også helse- Carn Fire av av den egie Worldwi 16,63 % feilpriset g at risiko de vesterer de ti beste fon har Delphi Nord dene ini hel komme , og at det derfor vært en – Helse sesektoren. DnB Nor SMB -1,56 % kredittm en tilstramn kunne sektor konjun ark ing i kturuavheen er relati Holberg Norg -5,22 % Den def edet, sier han vt 12,49 % derfor ngi e . g, ens og ikk ive imidlert KLP AksjeGl -8,10 % faller mi e unormalt det er 27,41 % id ha bid linjen kan obal Indeks det gik ratt til IV A Odin Europa -8,43 % rer underndre enn and at den k 32,80 % re sek gangen glipp av deler at fonet bredt Ulvin. -5,48 % før fallet av oppbørsfall, to- Odin Norden 25,43 % ha klart . sier Ska At helsef seg bra Til tross for å -9,85 % gen Kon-Tik 9,98 % gjennom i lite gjenn ondene har falt børsSkagen Glob -8,0 om 3 såp % 12,2 børsuroen ass 3% al skyldes , kan ogs Skagen Veks -5,98 % 16,98 % svært svaat de har utv å t iklet kt i period -5,99 % 30,95 % en før fall seg * Fra 20. juli et. -15 % -5,47 % 20,75 % til 5. septe 0% mber. 15 % -20 % 0 % 23,55 % 20©

Landkreditt Kina... “Norges eneste rendyrkede Kinafond skiller seg ut i oversikten over norske aksjefonds kursutvikling.” DN Privatøkonomi 14. september 2007

Best og dårligst i turbul ens

80 % grafikk/Kilde: Morningstar

DN PRIVA TØKON OMI SEP TEMBE R 2007

Aksjefondet Landkreditt Kina har fått mye oppmerksomhet i 2007, både som det beste fondet i 2006 og som nest beste fond så langt i 2007. Da Landkreditt Forvaltning for to år siden valgte å etablere Landkreditt Kina var det fordi vi hadde store forventninger til Kinas nye rolle i verdensøkonomien. Vi ønsket at kunder med langsiktige sparemidler skulle dra nytte av denne trenden. Til tross for den siste tids børsuro over hele verden, har børsene både i Hong Kong og Shanghai nådd nye toppnoteringer. Den underliggende veksten i den kinesiske økonomien er langt sterkere enn i de vestlige økonomier, og denne megatrenden ønsker våre andelseiere å ta del i.

Les mer om Landkreditt Kina på www.landkredittforvaltning.no eller ring 22 31 31 31.

- et smart valg!

SKATTEBETALEREN 6-2007

Med bedriften Stadig flere oppdager hvor viktig fysisk aktivitet er for helsa. Og får du bedriften med, kan det gjøre godt for lommeboka også. I AV KENNETH KVALVIK

I lang tid har treningskjedene drevet en intens påvirkningskampanje for å få skattefritak dersom jobben betaler for treningen din. Siden det fort koster noen tusen kroner i året å trene på senter, er det jo mange kroner å spare på et slikt skattefritak. Men det er faktisk allerede i dag mulig å trene skattefritt på arbeidsgivers regning. Det kan blant annet skje gjennom et bedriftsidrettslag. Du tenker kanskje automatisk på innendørsfotball eller volleyball. Men bedriftsidrett er så mye, mye mer. Populært og aktivt Høres dykking, dans, judo, seiling eller frisbee morsomt ut? Eller kanskje kickboksing, darts eller bridge er mer din stil? Listen over registrerte aktiviteter hos Norges Bedriftsidrettsforbund er lang og mangslungen.

n på laget Totalt har rundt 5.000 bedrifter registrert seg i forbundet – med rundt 340.000 medlemmer. Tallet på bedrifter har vært stabilt de siste årene. Men de enkelte bedriftsidrettslagene har mer aktivitet nå enn tidligere. En av grunnene er kanskje at man faktisk har åpnet for en lang rekke nye aktiviteter. – Vi ser at en del av de såkalte lavterskeltilbudene, der målet er å bevege på seg, uten at det nødvendigvis er i en konkurransesituasjon, er populære, sier Tom Gundersen, kommunikasjonssjef i Norges Bedriftsidrettsforbund.

FOTO: BO MATHISEN

Mer enn velferd Man har snakket veldig mye om såkalte velferdstiltak, som skal bedre den sosiale atmosfæren i bedriften. Men faktum er at mange store bedrifter ser på bedriftsidretten som en ren helseinvestering som skal kutte sykefravær. For mange bedrifter er det enda mer håndfaste mål som er grunnen til satsingen på bedriftsidretten. Norge opplever nemlig stor mangel på arbeidskraft for tiden. Dermed er konkurransen om de aller best kvalifiserte arbeidstakerne svært stor. – Vi opplever at flere og flere arbeidsgivere benytter seg av tilbudet om tilrettelagt fysisk aktivitet som et viktig konkurransefortrinn i kampen om de ansatte, sier Gundersen. Stort og smått Mange av bedriftene som deltar i bedriftsidretten er

større firmaer. Disse har som regel tilbud om mange forskjellige aktiviteter. Hva gjør du dersom du jobber i en liten bedrift? – Det skal jo mye til for å få halvparten av de ansatte i et lite firma til å bli med i en fotballserie, for eksempel. Vi har løsninger som gjør at flere bedrifter kan slå seg sammen om aktiviteter, og dermed ha et tilbud om fysisk aktivitet for de ansatte, sier Gundersen. Penger spart... Det er ikke nødvendig å være medlem i Norges Bedriftsidrettsforbund for å opprette bedriftsidrettslag. Det som er viktig, i hvert fall for økonomien, er at idrettslaget oppfyller kravene til skattemyndighetene. For det er ingen grunn til å legge skjul på at bedriftsidrettslag er en gunstig måte for bedriften å finansiere ansattes trening. De ansatte slipper nemlig å skatte av pengene som bedriften skyter inn i idrettslaget, samtidig som bedriften får fradrag for utgiftene. I skatteetatens «bibel», Lignings-ABC, er skattefri bedriftsidrett definert slik: «Arbeidsgivers dekning av kostnader til anskaffelser og drift i tilknytning til en bedrifts fotball/håndballag mv., vil være et velferdstiltak. Tiltaket vil være skattefritt dersom det er rimelig.» Utgiftene må altså gå til anskaffelser og drift, og utgiftene må være «rimelige». Det kan bety så mangt. Enkelte har hevdet at bedriftsidrettslaget for ek-

sempel kan kjøpe inn nye, dyre sykler, og parkere disse i garasjen hjemme hos medlemmene av idrettslaget – slik at de i praksis blir et frynsegode gjennom jobben. – Det er nok å trekke ting litt for langt, sier faglig leder, advokat Gry Nilsen, i Skattebetalerforeningen. Bedriften må gjerne investere i dyrt treningsutstyr, men skal du holde deg på den riktige siden av skatteloven, kan nok ikke de ansatte ta det med seg hjem etter endt trening. – Der det imidlertid ligger en åpning for goder utover det vanlige, er turer til treningssamlinger eller konkurranser, sier Nilsen.

Bedriftsidrettslaget kan altså sponse medlemmene til NM i Bridge med god samvittighet, eller VM i frisbee for den saks skyld. Men pass på, den sponsede turen kan ikke være to uker i Syden, med et par dagers idrettslig alibi. Det har vært skrevet med fete typer at bedriften «tjener penger» på å investere i bedriftsidrettslag. Det er nok ikke umiddelbart riktig. Men utgiftene kan trekkes fra på skatten, slik at bedriften får et fint tilskudd til investeringen.

– Bare fantasien setter grenser Ved Glava i Askim ville de ha hele bedriften med. Det resulterte i 12-kamp, med blant annet dart, sjakk og bowling på plakaten. – Vi ville gjerne ha noe som alle kunne være med på, sier ildsjelen bak 12-kampen, Bjørn Lindholm ved Glava i Askim. Han kom opp med ideen om en 12-kamp, med øvelser gjennom hele året. På programmet sto blant annet skyting, dart, bordtennis, benkpress, sykkelløp, kulekast, sjakk og bowling. Og hinderløype med blant annet strikkskyting, balansering på planke og kappgang med bæring av vannglass. For at det skulle bli ekstra rettferdig, ble det innført alderspoeng, slik at de litt eldre skulle kunne konkurrere med ungdommen under for eksempel sykkelløpet. I tillegg var bare 10 av de 12 grenene tellende. – Noen har jo sperrer for å være med på sjakk, mens andre ikke liker å løpe langt, sier han. Og konkurransebasillen bet skikkelig hos enkelte. Men siden det sosiale var det viktigste, ble det trukket ut gavekort blant alle de som deltok – mens de tre beste fikk pokaler. Uansett, for bedriften har 12-kampen vært udelt positivt, mener Lindholm. – Her kan ledelse og ansatte treffes på et helt uformelt nivå. Dette er jo mye bedre teambuilding enn å gå ut på byen en kveld sammen. 12-kampen går jo over hele året, sier han.

SKATTEBETALEREN 6-2007

Det er enkelt å sikre nattesøvnen – men det koster noen kroner å være ærlig skattebetaler.

God nattesøvn I kjølvannet av oppstandelsen rundt en Oslo-ordførers ikke oppgitte bankkonto i Sveits, strømmer nå folk til ligningskontorene for å opplyse om inntekter og formue i utlandet. Men hva blir skattekravet? I AV GRY NILSEN

Det heter seg at ren samvittighet ofte skyldes dårlig hukommelse, og når hukommelsen blir bedre, leder det til handling. Og i etterkant kan vi si med Ibsen at god samvittighet er en deilig sovepute. Det er lurt å opplyse fremfor å vente med at ligningskontoret oppdager. Når du gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til ligningskontoret skal du – som hovedregel – få tilleggsskatt med en normalsats på 30 prosent, og i verste fall 60 prosent. Det står i ligningsloven, sammen med andre regler som gjelder ligningskontorets saksbehandling. Tilleggsskatt kan beregnes med lavere sats eller sløyfes når skattyteren – eller arvingen – frivillig retter eller utfyller opplysninger som er gitt tidligere slik at det kan beregnes riktig skatt og avgift. Dette kalles «frivillig beriktigelse». Poenget er altså at det skjer frivillig, og at ikke foranledningen er at du vet at ligningskontoret uansett vil få opplysningene – for eksempel på grunn av varslet bokettersyn eller kontrollopplysninger fra utlandet. Hva blir regningen? Har du frivillig gitt opplysninger følger ligningsmyndighe-

SKATTEBETALEREN 6-2007

tene en praksis med å ilegge 1 prosent tilleggsskatt. Grunnen til at tilleggsskatten ikke sløyfes helt er at med tilleggsskatt følger hjemmel for å innkreve renter av kravet. Du må betale renter, 7 prosent, for alle år unntatt ligningsåret og vedtaksåret. Eksempel: I 2003 solgte Kari noen utenlandske aksjer med gevinst på 200.000 kroner. Hun opplyser om gevinsten i 2007 og får følgende skattekrav: Ordinær skatt (28 % av 200.000 kroner): Tilleggsskatt (1 % av 56.000 kroner): Samlet skatt: Renter av restskatt (3,1% av 56.000): Renter for årene 2005 og 2006:

56.000 kroner 560 kroner 56.560 kroner 1.736 kroner ca 8.000 kroner

Hva gjør jeg? Det er ikke spesielle formkrav eller skjemaer når du gir opplysninger om tidligere inntektsår. Skriv et brev til ligningskontoret med konkrete opplysninger om hvilke år det er snakk om, og beløp. Noe mer er det ikke nødvendig å si. Det viktigste er at ligningskontoret får tilstrekkelige opplysninger til å fastsette et skattekrav. Foreldede krav Skattekrav foreldes etter ti år. Har du uoppgitt formue eller inntekter fra 1996 eller tidligere har du altså ikke noen plikt til å gi opplysninger, eller betale skatt. Mange kan likevel ha et ønske om å gjøre opp for seg. Tidligere var dette et administrativt problem for skatteetaten, men det er problemet er løst nå, ved en forskriftsendring som legger til rette for slike innbetalinger.

SKATTEBETALEREN 6-2007

Skatt på utleie Reglene for skattefri utleie av egen bolig strammes inn fra 2008. Fra 2008 må de som leier ut hele eller vesentlig del av boligen mindre enn halve året betale skatt av leieinntektene. I AV ÅSE KRISTIN NEBB

GRY NILSEN

Det vil føre til at personer som fram til nå har kunnet leie ut skattefritt fra begynnelsen av juli det ene året til juli neste år, nå må skatte av utleien. Det vil for eksempel gjelde for de som bor borte i forbindelse med sabbatsår, studieopphold eller liknende. Slipper skatt I dag er utleie skattefritt i

årlige brutto leieinntekter på 20.000 kroner eller mindre skal være skattefrie. Faktiske driftskostnader er da heller ikke fradragsberettigede. Hvis årlig brutto leieinntekt overstiger denne beløpsgrensen, skal inntekten være skattepliktig fra første krone med fradrag for faktiske driftskostnader som nevnt ovenfor. Eksempel: Boligen leies ut for 9.000 kroner per måned i januar og februar 2008, frem til eier flytter inn 1. mars. I og med at leieinntektene for 2008 er under 20.000 kroner, er leieinntekten skattefri. Hadde utleien i stedet vart til 1. april, ville derimot utleieinntekten (27.000 kroner) vært skattepliktig.

to tilfeller: hvis du leier ut inntil 50 prosent av egen bolig, eller hvis du leier ut hele boligen under halve året. Det er den sistnevnte regelen, den såkalte «halvårsregelen», som endres fra 2008. Utleie av mer enn halvparten av egen bolig, regnet etter utleieverdi, blir skattepliktig. Slike utleieinntekter skal dermed skattlegges fullt ut med fradrag for faktiske utgifter, som for eksempel strøm, forsikring og kommunale avgifter. Eksempel: Utleie av hele boligen fra august og ut året. Eier har selv bodd i boligen fra januar til og med juli. Netto leieinntekter vil være skattefrie i 2007, men vil være skattepliktige i 2008. Minstebeløp For å skjerme lave utleieinntekter og korte utleieperioder, er det foreslått at FOTO: BO MATHISEN

Leier du ut boligen bare deler av året, risikerer du å måtte skatte av leien.

SKATTEBETALEREN 6-2007

Fradrag for vedlikehold For å få fradrag for vedlikeholdskostnader må utleien vare minst halve inntektsåret. Da skal nemlig boligen regnskapslignes. Eksempel: Boligen leies ut fra 15. juli og ut året. Utleier gis ikke fradrag for vedlikeholdskostnader. Hvis boligen i stedet leies ut fra 15. juni, gis det fradrag for vedlikeholdskostnadene. Tilpasning «Halvårsregelen» har i mange tilfeller vært et viktig økonomisk moment for dem som har tatt et sabbatsår eller studieår. Etter regelendringen kan det være lurt å reise tidligere i året, slik at utleien varer mer enn halve inntektsåret. Dette gjelder særlig dersom boligen er slitt og trenger vedlikehold.

Boligen skal da regnskapslignes etter de vanlige reglene. Vær likevel klar over at du ikke får fradragsført driftsutgifter og vedlikeholdsutgifter knyttet til de månedene du har brukt boligen selv. Eksempel: Hvis utleier flytter hjem tidlig i år to, se eksempelet ovenfor, kan det være at utleieinntektene ikke overstiger 20.000 kroner. Leieinntektene er i så tilfelle skattefrie. Når det gjelder vedlikehold, må eier i dette tilfellet sørge for at dette gjennomføres det første året, for å få fradragsført utgiftene. Det er en begrenset mulighet for fradrag for vedlikehold når boligen tidligere har vært fritakslignet. Det gis fullt fradrag for vedlikeholdskostnader inntil 10.000 kroner. Fradrag for overskytende beløp reduseres med 10 prosentpoeng for hvert år det ikke har vært skattepliktig utleieinntekt de siste fem årene. Eksempel: Eier har eid og bodd i boligen i fire år. I det femte året, 2008, leies boligen ut fra 1. mai. Vedlikeholdskostnadene er på 36.000 kroner. Eier kan fradragsføre 26.500 kroner (10.000 kroner + 60 % av 26.000 kroner). Fortsatt skattefritt Ved utleie av inntil 50 prosent av din egen bolig (regnet etter utleieverdi) er leieinntekten fortsatt skattefri. Det er altså fortsatt mulig med skattefri utleie for å finansiere egen bolig.

Bli medlem

i Aksjonærforeningen! – den private aksjonærs støttespiller Aksjonærforeningen i Norge er en uavhengig medlemsorganisasjon for aksje – og fondssparere. Foreningen har i over 30 år ivaretatt aksjonærenes interesse ovenfor myndigheter og selskaper, og vært initiativtager til å øke forståelsen for og betydningen av å spare i aksjer. Foreningen er partipolitisk nøytral, og er høringsorgan for Stortinget og regjeringen. Som medlem får du: Medlemsmagasinet Aksjonæren Vårt medlemsmagasin Aksjonæren gis ut fire ganger i året. Vi legger mye vekt på fundamentale analyser av selskaper og markedet, og er stolte av å ha noen av de mest fremtredende aktørene som skribenter og kommentatorer.

Investorkvelder Vi avholder jevnlige investorkvelder, og arrangerer kurs og konferanser over hele landet i samarbeid med Oslo Børs og utvalgte meglerhus.

Analyser og kommentarer Analyser, kommentarer og rapporter presenteres jevnlig på våre lukkede medlemssider.

Elektronisk nyhetsbrev I tillegg til Aksjonæren gir vi ut et elektronisk nyhetsbrev - @ksjebrevet - hvor vi oppdaterer våre medlemmer på hva som skjer i foreningen og hvordan vi forholder oss til aktuelle saker.

Markedsovervåkning Vi holder et våkent øye med aksjemarkedet og påpeker konsekvent forhold der allment anerkjente prinsipper for minoritetsvern, eierstyring og selskapsledelse tilsidesettes.

Langsiktig og regelmessig sparing i et variert utvalg aksjer er den enkleste, morsomste og mest lønnsomme spareformen som finnes.

Registrer deg som medlem på www.aksjonaerforeningen.no eller send en melding til post@aksjonaerforeningen.no Du kan også ringe oss på telefon 24 11 78 62

Kontingent: NOK 410,00*

Hjelp oss å utvikle en slagkraftig forening som ivaretar dine interesser – bli medlem i Aksjonærforeningen du også! * Gjelder personlig medlemskap.

FOTO: BO MATHISEN

Hilde Alvsåker er avgiftsmedarbeider i Skattebetalerforeningen

Nye uttaksregler for moms Stortinget vedtok 12. juni nye regler for moms på uttak av varer og tjenester, og nye justeringsregler for fradrag for inngående avgift. Hvilke konsekvenser får disse? Reglene i dag er slik at hvis en næringsdrivende tar ut en vare for å bruke den privat eller bruke den i en del av virksomheten som ikke er avgiftspliktig likestilles det med å selge varen, og man plikter å beregne mva. Tilsvarende gjelder for tjenester. Gratistjenester Fra 1. juli 2007 er dette endret for næringsdrivende som yter gratistjenester som veldedighet. Dette gjelder for eksempel advokater som gir gratis bistand til klienter, såkalt «pro-bono»-tjenester.

SKATTEBETALEREN 6-2007

I slike tilfeller skal nå advokaten slippe å beregne uttaksmoms. Fra 2008 skal moms ved uttak av varer kun beregnes i de tilfeller hvor den næringsdrivende har fått fradrag for inngående mva. Ved uttak av tjenester er det ikke en slik begrensning. Delt omsetning Plikten til å beregne mva ved uttak av tjenester til en del av virksomheten som er utenfor mva-loven, fjernes. Endringene er godt nytt for bedrifter som driver virksomhet både i og utenfor loven. For eksempel må en bank i dag som fakturerer kunder for sine juridiske tjenester (avgiftspliktig) beregne mva hvis slike tjenester ytes overfor banken selv, siden finansieringstjenester ikke er avgiftspliktige. I steden for å måtte beregne uttaksmoms får banken begrenset fradrag for inngående mva. Dette vil

bli mindre avgiftsbelastende for banken. Ordlyden i mva-loven § 10, 4.ledd er presisert slik at det går klart fram at det skal beregnes uttaksmva ved egen byggeledelse/byggeadministrasjon ved oppføring av bygg i egen regi. Justering av fradrag I dag har vi ingen generelle justeringsregler. Fradrag for inngående mva skal foretas på anskaffelsestidspunktet og senere endringer i bruken («omdisponering») har liten betydning for det opprinnelige fradraget. Det er kun ved omdisponering av bygg og av personbiler vi i dag har justeringsregler. Hvis bygg omdisponeres innen tre år etter fullføringen, må all avgift betales tilbake. Hvis personkjøretøy, som den næringsdrivende har fått fradrag for, omdisponeres innen tre år, må en forholdsmessig del av fradraget betales tilbake. Fra neste år får vi justeringsregler som skal gjelde

kapitalvarer som større driftsmidler (maskiner, inventar) og fast eiendom. De nye justeringsreglene innebærer at det ikke bare er på anskaffelsestidspunktet fradraget skal vurderes, men også ved senere bruk Justering skal skje når bruken endrer seg på en slik måte at retten til fradrag endres. Det gjelder enten driftsmiddelet brukes mer eller mindre i avgiftspliktig virksomhet, altså både til gunst og til skade for den næringsdrivende. Det opprinnelige fradraget skal bare justeres hvis endringen er mer enn 10 prosentpoeng pr år. Eksempel: Bedriften kjøper en kopimaskin som er ment brukt 40 prosent i den avgiftspliktige del av virksomheten, og 60 prosent i den avgiftsfrie. I år 3 viser det seg at 55 prosent av bruken gjelder den avgiftspliktige delen av virksomheten, og fradraget kan økes fordi endringen utgjør mer enn 10 prosentpoeng.

SKATTEFAG Utgangspunktet for justeringen er fradragsprosenten ved justeringsperiodens begynnelse. Justering skal skje på grunnlag av endring i bruken det enkelte regnskapsår i forhold til fradragsprosenten ved anskaffelsen. I eksempelet med kopimaskinen kan fradraget økes i år 3 med en 1/5 av 15 prosent. Forutsatt at kopimaskinen fortsetter å brukes 55 prosent til avgiftspliktig virksomhet, økes fradraget med 1/5 av 15 prosent både i år 4 og år 5.

Fast eiendom Bruksendring av bygg inntil 10 år etter oppføringen gir plikt til å tilbakeføre en forholdsmessig del av fradragsført mva eller rett til øking av fradraget. Rett til justering gjelder ikke bare ved oppføring av bygget, men også ved ombygging og påbygging, men ikke ved reparasjons- og vedlikeholdsarbeider. Vilkårene for justering er: • Inngående avgift på anskaffelseskostnaden må være større enn 100.000 kroner. • Endring av bruken er vesentlig. Justering skal skje ved salg eller annen overdra-

utleier ikke fradrag for mva på oppføringskostnadene. Når de nye justeringsreglene trer i kraft vil utleier i et slikt tilfelle kunne få 9/10 av den inngående avgiften tilbake. Utleier får ikke alt utbetalt med en gang, men 1/10 hvert år i ni år. Justering skal ikke skje hvis kjøperen har samme fradragsrett og overtar justeringsforpliktelsene, eller hvis utleier tar i bruk lokalene selv i egen avgiftspliktig virksomhet. Hvis mva-pliktig leietaker flytter ut og lokalene blir stående tomme en periode, er det for så vidt en omdisponering av bygget, men avgiften skal ikke justeres før en eventuell ikke mva-pliktig leietaker flytter inn.

gelse, ved endret bruk i egen virksomhet og ved fellesregistrering. En frivillig registrert utleier etter forskrift nr 117 omfattes av justeringsreglene. Hvis en avgiftspliktig leietaker byttes ut mot en leietaker som ikke har avgiftspliktig omsetning i justeringsperioden, er det en omdisponering av bygget og inngående avgift må reduseres. Men også hvis leietakeren endrer virksomheten fra mva-pliktig omsetning til virksomhet utenfor loven, må utleier foreta en justering av inngående mva. I dag er reglene slik at hvis man oppfører et bygg og leier ut til avgiftspliktige leietakere for eksempel i ett år før det søkes om frivillig registrering, får FOTO: BO MATHISEN

Driftsmidler Justeringsreglene skal gjelde større driftsmidler med lang brukstid. Verdien av driftsmiddelet må være så stor at den inngående avgiften ved kjøpet er større enn 50.000 kroner – altså per i dag 200.000 kroner netto kostnad ved 25 prosent sats. Justering skal skje ved salg, overdragelse av virksomhet, ved endret bruk innenfor den samlede virksomheten eller ved fellesregistrering. Justering skal ikke skje ved uttak til bruk utenfor den samlede virksomheten (for eksempel gave) eller til privat bruk. I slike tilfeller skal det beregnes uttaksmoms isteden. Justering skal heller ikke skje hvis kjøperen overtar justeringsforpliktelsene. Justeringsperioden for maskiner/inventar blir fem år. Biler holdes foreløpig utenfor ordningen, fordi det er forslag om endring

av avgiftsreglene for biler.

Hyttemoms I dag er det kun hytteutleie som skjer fra hoteller som er momspliktig. Som en følge av utvidet justeringsperiode fra tre år til ti år, vil også annen hytteutleie, som skjer som ledd i næringsvirksomhet, bli momspliktig fra neste år. De nye reglene vil gjelde fra 1. januar 2008. Bygg som blir oppført før den datoen følger treårsregelen og full tilbakeføring av inngående mva ved bruksendring. Bygg som blir oppført eller tatt i bruk etter den datoen, følger de nye justeringsreglene.

SKATTEBETALEREN 6-2007

Gjestespesial Kristin Halvorsen er finansminister og leder i Sosialistisk Venstreparti. Hun har studert sosialpedagogikk og kriminologi. Halvorsen er gift og har to barn.

Foto: Rune Kongsro

Jeg forlanger ikke at alle skal betale sin skatt med glede, men det er viktig at innbyggerne har forståelse for hvorfor de betaler skatt. Skatter og avgifter finansierer helse, velferd, infrastruktur, næringstiltak og andre utgifter over statsbudsjettet. Samtidig fungerer skattesystemet omfordelende ved at de som har mest, også betaler mest til fellesskapet. Den norske velferdsstaten har vært og er viktig for kvinner og for likestilling. Den er kjennetegnet ved at den er skattefinansiert, universelt utformet og ved relativt små lønnsforskjeller. De tjenester som det offentlige tilbyr gjør at kvinner, som tradisjonelt har hatt ansvaret for omsorgsoppgaver i familien, har kunnet ta seg lønnsarbeid i stedet. I tillegg er det offentlige en stor kvinnearbeidsplass. I 2006 var det bare Island og Danmark som hadde høyere sysselsettingsfrekvens blant kvinner enn oss. Det må vi ta vare på framover. Både fordi det er et mål i seg selv at alle som vil og kan skal kunne være i jobb, og fordi vi som fellesskap trenger alle hoder, hender, armer og bein til å løse de oppgavene vi ønsker å få gjort. Men Norge er ikke noe likestillingsparadis, selv om vi har kommet langt på mange områder. Kvinner har fremdeles både lavere inntekt og formue enn menn. To amerikanske forskere mente nylig at dette problemet kunne løses ved at kvinner fikk lavere skatt enn menn. Dette er selvfølgelig å begynne i feil ende. For det første sørger den progressive beskatningen allerede for en omfordeling fra dem som har mye, til dem som har mindre. For det andre, og langt viktigere, er det at

et slikt forslag langt på vei ville være å akseptere at vi ikke kommer i mål med kampen for likelønn. Målet må fortsatt være at kvinner og menn skal få lik lønn for likt arbeid. Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn legger føringer på hvordan den enkelte familie organiserer sin hverdag, både mht. uttak av fødselspermisjon, bruk av kontantstøtte og eventuell bruk av deltidsarbeid. Hvis far tjener mest, er det mest lønnsomt at det er mor som jobber mindre. Det får konsekvenser for pensjonsopptjening og økonomisk uavhengighet for kvinnen på den ene side, og for fars tid med barn og familie på den annen. Derfor er for eksempel barnehagesatsingen så viktig – også i et likestillingsperspektiv. Den gjør at både menn og kvinner kan være i arbeid. I forslaget til statsbudsjett for 2008 er det flere gode nyheter med god kvinne- og

familieprofil. Fradraget for utgifter til pass og stell av barn øker med 10 000 kroner per barn ut over det første. Dette innebærer en skattelettelse for familier med to barn i barnehage på inntil 2 800 kroner i 2008. Videre bedres selvstendig næringsdrivendes rettigheter i forbindelse med fødsel og adopsjon. Dette vil gjøre det lettere for kvinnelige næringsdrivende å kombinere jobb og familie, og kan stimulere flere kvinner til å starte egen næringsvirksomhet. For øvrig burde disse forslagene også være gode nyheter for menn. Blant annet håper Regjeringen at selvstendig næringsdrivende menn nå vil ta ut omsorgspermisjon i større grad. Selvstendig næringsdrivende fedre tar i dag ut kortere permisjon når de har fått barn, enn fedre som er arbeidstakere. Likestilling i hjemmet er som kjent en viktig forutsetning for likestilling i arbeidslivet.

Budsjett med god likestillingsprofil

Skattebetalerforeningens skattefaglige avdeling svarer deg: Gry Nilsen, Åse Kristin Nebb Ek, Therese Karoline Gjerde, Tonje Johnsrud, Rolf Lothe, Trond Olsen, Hilde Alvsåker, Torbjørg Kylland og Joachim Johannessen.

Du kan sende inn spørsmål til Skattebetalerforeningens jurister på nettstedet www.skatt.no. Du kan også ringe skattetelefonen på 22 97 97 10 mellom klokken 12 og 15 hverdager.

Fri bil og kilometergodtgjørelse Spørsmål: Jeg er ansatt i AS Drift, har en ordning med fri bil og jeg skatter av fri bruk på vanlig måte. I tillegg til jobben min i AS Drift har jeg betydelige politiske verv og kommunen utbetaler meg kilometergodtgjørelse. Er det riktig at denne kilometergodtgjørelsen er skattefri? Svar: Nei, denne kilometergodt-

gjørelsen du mottar er skattepliktig for deg. Arbeidsgiveren som utbetaler godtgjørelsen vet kanskje ikke at du har fri bil gjennom ditt ordinære arbeidsforhold og vil innrapportere godtgjørelsen som skattefri, men du må selv føre kilometergodtgjørelsen opp på selvangivelsen din som skattepliktig. Grunnen til at kilometergodtgjørelse som oftest er skattefri, er at du normalt

sett selv har utgifter til bruken (drivstoff med mer). Disse utgiftene har du ikke dersom du har fri bil gjennom arbeidsgiver og følgelig blir ikke kilometergodtgjørelsen din skattefri.

tære forhold. Er gevinst ved salg skattefri eller skattepliktig?

til fritidsbebyggelse, eller eiendommen er registrert som et naust. Det betyr at dersom du har brukt naustet som din egen fritidseiendom (hytte) i minst fem av de siste åtte år i egen eiertid, er gevinst ved salg skattefri. Men vær oppmerksom på at hvis naustet har svært lav standard eller teknisk verdi, kan salget betraktes som tomtesalg. Salg av tomt er alltid skattepliktig.

Salg av naust Spørsmål: Jeg har solgt et båtnaust. Området er ikke regulert til fritidsbebyggelse, og de andre naustene omkring er stort sett brukt til båtopplagring. For min del har naustet imidlertid fungert og vært brukt som en fritidseiendom. Det er innredet med møbler, kjøkkenkrok og enkle sani-

Svar: Skattemessig er det alltid de reelle forhold som betyr noe – selger du noe som for deg er en fritidseiendom, og som du har brukt som en fritidseiendom, er det reglene om salg av fritidseiendom som gjelder, uavhengig av om området ikke er regulert

Uførepensjon og kilometergodtgjørelse Spørsmål: Jeg viser til en sak hvor en ufør hadde tjent 250 kroner for mye og derfor fikk problemer med trygdekontoret. Jeg har vært ufør en tid, men har fått jobb noen timer i uken, noe som også innebærer noe kilometergodtgjørelse. Jeg har per i dag tjent 58.000 kroner, og har i tillegg fått en kilometergodtgjørelse på 8.000 kroner. Blir kilometergodtgjørelsen da regnet med i inntektsgrensen? Svar: Du kan tjene inntil 1 G per år uten at uførepensjonen din blir redusert. Fra 1. mai 2007 er 1 G 66.812 kroner. Det er bare lønn som

tas i betraktning. Hvis bilgodtgjørelsen du har mottatt gjelder kjøring for arbeidsgiver, er basert på reiseregning fra deg, og er maks 3 kroner per kilometer, regnes den som en dekning av utgifter, ikke lønn. Slik bilgodtgjørelse vil ikke påvirke uførepensjonen din. Beløpet skal stå i lønns- og trekkoppgavens kode 711. Har du derimot mottatt bilgodtgjørelse for privat kjøring, som er skattepliktig, er beløpet du har mottatt det samme som lønn, og må tas med når du regner ut hvor mye du kan tjene ved siden av.

SKATTEBETALEREN 6-2007

Skatt for gjenlevende ektefelle Spørsmål: Jeg har noen spørsmål når det gjelder gjenlevende ektefelles skattemessige posisjon. Må det betales skatt eller arveavgift i disse tilfellene: 1. Utbetaling av livsforsikringspremie til ektefelle ved forsikredes død, tegnet privat eller gjennom arbeidsgiver? 2. Enkepensjon? 3. Utbetalinger fra avdødes arbeidsgiver etter avtale? Svar: Gjenlevende ektefelle er fri-

tatt for arveavgift. Det følger av arveavgiftsloven § 4. Man betaler ikke inntektsskatt av arv ved ligningen. Dermed skal ikke gjenlevende betale verken skatt eller arveavgift av det som arves. Spørsmålet blir dermed hva som arves, og hva som er vanlig inntekt. 1. Utbetaling fra livsforsikrings- og gjeldsforsikringsavtale er å betrakte som arv, som det dermed ikke er noen skatt på. 2. Enkepensjon (etterlattepensjon) er ikke arv, men

ordinær pensjonsinntekt for den gjenlevende, som hun/han skatter av ved ligningen. 3. Når det gjelder beløp fra arbeidsgiver er reglene litt mer kronglete. * Lønn som avdøde hadde tjent opp, men som først blir utbetalt etter dødsfallet, er helt skattefri. * Lønn som er utbetalt etter dødsfallet, som ikke var opptjent (etterlønn): I utgangspunktet skattepliktig, men 1,5 G (altså i dag: 100.218 kroner) er skattefri.

Opparbeidelse av botid

Inntektsgrense for pensjonist Spørsmål: Jeg fylte 70 år i juli 2007. Hvor mye kan jeg tjene i inntektsåret 2007 uten å få avkortet min pensjon? Svar: I de 36 månedene fra 67 til 70 år kan du motta full alderspensjon fra folketrygden og samtidig tjene opp til 133.624 kroner per år (11.135 per måned), uten at du får mindre i pensjon. Denne begrensingen opphørte fra august i år for deg, i og med at du fylte 70 år i juli. De siste fem månedene i 2007 kan du altså i prinsippet tjene hvor mye du vil uten at pensjonen blir redusert. I og med at jeg ikke driver med trygd til daglig er jeg dessverre ikke sikker på hvordan din inntekt til og med juli, og fra august og ut året fastsettes.

42 SKATTEBETALEREN 6-2007

Spørsmål: Som en følge av at min kone fikk ny jobb, har vi blitt nødt til å flytte. Vi leier for tiden en leilighet i en annen kommune og har meldt flytting hit. Vår sønn bor nå i huset vi eier. Som en følge av at jobbsituasjonen til min kone ser ut til å vare lenge, tenker vi nå å selge dette huset. Må vi få solgt før det er gått ett år, eller vil den tiden sønnen vår bor i huset være tellende i vurderingen av botid? Svar: Hovedregelen ved salg av

bolig er at man skal ha eid den i minst ett år og bodd i den ett av de siste to årene forut for salget for å unngå gevinstbeskatning. Dersom man er forhindret fra å bruke boligen på grunn av for eksempel jobb, vil man i den tiden en slik brukshindring foreligger opparbeide seg botid på lik linje med om man faktisk bor der. Forutsetningen er at man ikke bor i annen bolig man selv eier, og at man på kjøpstidspunktet ikke kjente til brukshindringen. Slik du beskriver situasjonen kan dere derfor selge

boligen uten at det vil utløse gevinstbeskatning. I vedlegg til selvangivelsen for salgsåret bør du forklare når dere flyttet fra boligen og at det skjedde som en følge av jobb annet sted. Det er viktig å få frem at dere kun har leid bolig på arbeidsstedet. Oppgi hvor stor gevinsten er, men forklar at dere ikke tar den med til beskatning fordi dere mener å ha nødvendig bo- og eiertid etter brukshindringsreglene. At sønnen til din kone bruker boligen vil derimot ikke kunne gi dere nødvendig botid.

Fritaksmetoden – lavskatteland innen EØS Spørsmål: Stemmer det at regjeringen i statsbudsjettet for 2008 foreslår at fritaksmetoden ikke får anvendelse på utbytter fra lavskatteland innen EØS? Det vil jo i tilfelle si at utbytte et norsk selskap mottar fra et EØS-land med lave skatter på næringsinntekt, altså under to tredeler av 28 prosent blir skattepliktig? Svar: Nei, regjeringen foreslår

ikke noen endring i det grunnleggende, nemlig at fritaksmetoden gjelder innenfor hele EØS-området, også for lavskatteland. (Fritaksmetoden innebærer at alle aksjeinntekter er skattefrie når det er et aksjeselskap eller lignende som er aksjonær.) Men det foreslås et krav om reell selskapsetablering i vedkommende lavskatteland for at utbytte det norske selskapet mottar skal være

skattefritt. En «reell selskapsetablering» forutsetter at det både er etablert en reell «fysisk» virksomhet, og at det er en «økonomisk substans», altså påviselig inntekter fra egen virksomhet. Du kan lese mer om forslaget i Ot.prp. nr 1 2007-2008 kap. 14.2.

Ny litteratur fra Skattebetalerforeningen Nærings-Nøkkelen 2007/2008 Din guide til utfylling av næringsoppgaven med tilhørende skjemaer for personlig næringsdrivende. Boken er bygd opp rundt et gjennomgående eksempel, som viser regnskapsføring og utfylling av de mest aktuelle ligningsoppgavene. Ny selvangivelsesblankett i år - forhåndsutfylt selvangivelse til de som driver enkeltpersonsforetak. Nærings-Nøkkelen omtaler også mer inngående emner som er aktuelle både ved oppstart av og ved løpende drift av næringsvirksomheten. Av Ole Anders Grindalen og Erland Nørstebø. Boken foreligger i februar 2008. Pris: For medlemmer: kr 345,-. For øvrige: kr 395,-.

Lønns-Nøkkelen 2007/2008 Tidsbesparende guide til rask og riktig lønnsbehandling. Lønns-Nøkkelen er et uunnværlig og praktisk verktøy for korrekt lønnsinnberetning. Boken følger systematikken i kodeoversikten og forfatternes kommentarer gis fortløpende i tilknytning til den enkelte kode. Lønns-Nøkkelen er oppdatert med alle sats- og regelendringer for 2007. Rikt illustrert med eksempler. Av Harald Breivik og Truls Foss. Pris: For medlemmer: kr 345,-. For øvrige: kr 395,-. --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Bøkene bestiller du hos Skattebetalerforeningen. Benytt gjerne våre internettsider www.skatt.no eller send bestilling på faks eller post. Jeg bestiller ____ eks. av Nærings-Nøkkelen 2007/2008. Jeg bestiller ____ eks. av Lønns-Nøkkelen 2007/2008. Firma/Navn:______________________________________________________________________________ Adresse:_________________________________________________________________________________ Postnr./-sted:______________________________________________________________________________ Tlf:________________________ Faks:________________________ Medl.nr:__________________________ E-post:____________________________________________________________________________________________ Porto kommer i tillegg.

Skattebetalerforeningen Postboks 213 Sentrum 0103 Oslo Tlf: 22 97 97 00 Faks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no www.skatt.no

SKATTEBETALEREN 6-2007

FOTO: BO MATHISEN

Skattelister?

NEI TAKK! I høst ble norske nettaviser klikket ned av kikkerlystne nordmenn som fråtset i naboers og kollegaers inntekt og formue. Men likevel sier et klart flertall nei til offentlige skattelister. For første gang på flere år kunne media i år legge ut skattelistene i søkbar form på internett. Som ventet ble resultatet at rekordmange søkte opp inntekt, skatt og formue på venner og naboer. Sjansene for at noen søkte på akkurat ditt navn i år var store. For tallene på skattesøk var opp i millioner før oktober var omme. Klart nei Det var den rødgrønne regjeringen som åpnet for offentlige skattelister i søkbart format på internett, etter at Bondevik-regjeringen strammet til i 2004. Skat-

Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Nettadresse: www.skatt.no

tebetalerforeningen er svært kritisk til åpningen. Og foreningen fant ut at den like greit kunne spørre skattyterne hva de synes. I midten av oktober gjennomførte derfor Synovate en meningsmåling. Svaret var rimelig klart. 46 prosent av de spurte er definitivt motstandere av offentlige skattelister. Bare tre av ti er tilhengere av offentliggjøring, mens to av ti er usikre. En privatsak Tilhengerne av offentliggjøring hevder gjerne at dette er et viktig demokratisk prinsipp som gir innsyn og dermed en bedre mulighet til å gå skattesystemet etter i sømmene og se om dette er rettferdig. Det er en argumentasjon et flertall av de spurte ikke kjøper. I stedet mener de at inntekt, formue og betalt skatt er en privatsak. – Det er vi helt enige i. Disse opplysningene er en sak mellom den enkelte skattebetaler og liknings-

ADMINISTRASJON: Grethe Ekrol, markedskoordinator Stine Farstad, markedsansvarlig Astri Fyrand, økonomikonsulent Birgitte Fleischer Hjelle, markedskoordinator Wenche Jacobsen, administrasjonskoordinator Kenneth Kvalvik, redaktør Magne Moe, økonomiansvarlig

Hva du betalte i skatt av inntekten din bør ikke være offentlig informasjon, mener Skattebetalerforeningen. myndighetene, sier administrerende direktør Jon H. Stordrange i Skattebetalerforeningen, som i løpet av oktober måned frontet motstanden mot offentlige skat-

Bjørn Erik Skjefstadhagen, ekspeditør Jon H. Stordrange, administrerende direktør Inger Vik, kursansvarlig

SKATTEFAGLIG AVDELING: Hilde Alvsåker, avgiftsrådgiver Åse Kristin Nebb Ek, advokatfullmektig Therese Karoline Gjerde, advokatfullmektig Joachim Johannessen,

telister i en lang rekke medier. Kvinner imot – Det som er mest oppsiktsvekkende er at det er

advokatfullmektig Tonje Johnsrud, advokatfullmektig Torbjørg Kylland, skatterådgiver Rolf Lothe, advokatfullmektig Gry Nilsen, avdelingsleder Trond Olsen, advokat

SKATTETELEFONEN: Telefon: 22 97 97 10 (hverdager, kl. 12–15) Medlemsnummer må oppgis

Oss skattebetalere i mellom 44 SKATTEBETALEREN 6-2007

kvinner som er de sterkeste motstanderne av denne offentliggjøringen, sier Stordrange. Han peker også på andre tall som nok den rødgrønne regjeringen helst ikke hadde sett. – Det er nemlig interessant at folk med lavere inntekter har en tendens til å være mer kritiske til offentliggjøring enn andre inntektsgrupper, sier han. Det er altså ikke de med høyest inntekt som er mest redd for snoking i inntekt og formue. Derimot kan det tyde på at mange med lave inntekter og formuer frykter stigmatisering som følge av at deres økonomiske situasjon blir allment kjent. – For enkelte skoleung-

dommer er det en sport å finne ut hva foreldrene tjener, og elever fra lavinntektsfamilier blir ofte skadelidende, sier Stordrange. Medias innsyn Han medgir likevel at det kan være viktig for pressen å ha tilgang til disse dataene for å drive kritisk journalistikk. – Vi skal selvfølgelig ha en åpen og kontinuerlig diskusjon om skattesystemets rettferdighet og fordelingsmessige konsekvenser. Men dette kan gjøres med anonyme data og uten at pressen behøver å kjenne den enkeltes inntekt eller formue, sier Stordrange.

Personlig medlemskap: Bedriftsmedlemskap: Studentmedlemskap:

395 kroner 975 kroner 200 kroner

Medlemsfordeler i Skattebetalerforeningen Seks nummer av Skattebetaleren – vårt medlemsblad med aktuelle saker og temaer. Elektronisk utgave av Skatte-Nøkkelen - en av Norges beste publikasjoner om skatt og selvangivelse. SkatteNøkkelen omhandler selvangivelsen post-for-post, utgis årlig og er skrevet på en lettfattelig måte. Medlemmer kan få tilsendt Skatte-Nøkkelen i bokform mot porto. Skattefolder`n – En liten folder med oppdaterte utvalg av aktuelle skatte- og avgiftssatser. Gratis telefonbistand med inntil 30 minutter per år vedrørende skattespørsmål.

Endrer ikke eiendomsskatten En større endring i dagens eiendomsskatt må baseres på et bredt partipolitisk kompromiss på Stortinget. Dette er hovedkonklusjonen fra et debattmøte om eiendomskatt 3. november. Møtet ble arrangert av en nettverksgruppe blant samfunnsøkonomstudentene ved Universitetet i Oslo, og panelet besto av Marianne Agdestein, medlem av Stortingets finanskomite for Arbeiderpartiet, Svein Flåtten, medlem av Stortingets finanskomite for Høyre, Kjetil Storesletten, professor i samfunnsøkonomi, og Jon H. Stordrange, administrerende direktør i Skattebetalerforeningen. I sin innledning uttalte Stordrange at alle eiendomsrelaterte skatter og avgifter som eiendomsskatt, dokumentavgift og formuesskatt måtte ses i sammenheng når en skal debattere eiendomsskatt. Agdestein mente at det ikke var lett å diskutere eiendomsskatt siden det var

MEDLEMSKAP 2007

sterke følelser knyttet til egen bolig. På den annen side var Flåtten opptatt av eiendomsskatten som en form for dobbelbeskatning, som også rammer usosialt. Etter halvannen times intens debatt kan det konkluderes med at dagens regjering i hvert fall ikke vil endre dokumentavgiften. Ifølge Agdestein vil en fjerning av denne ikke gi lavere priser for kjøperne siden selgerne ville beregne seg en tilsvarende høyere pris. En omlegging eller økning av dagens eiendomsrelaterte skatter og avgifter må ifølge Agdestein baseres på et bredt politisk kompromiss på Stortinget for å sikre kontinuitet. Men Flåtten fra Høyre var svært avvisende til denne invitasjonen. Agdestein kunne imidlertid på oppfordring fra Stordrange love at en økning i eiendomskatt ville bli kompensert gjennom lavere skatter og avgifter på andre områder.

Skriftlig bistand til utredning av skattespørsmål og utarbeidelse av klager. Vi kan også føre skattesaker for domstolene. Tilgang til våre lukkede sider på nett – www.skatt.no – med et fyldig arkiv og elektroniske utgaver av bøker og tidsskrifter. Rabatter på praktiske skatte- og avgiftskurs, diverse bøker og blader. Fokus Bank-avtalen – meget gunstige betingelser på lån, innskudd og kundeprogram. Esso-avtalen – et av markedets beste bensintilbud. Nordnet-avtalen – handle aksjer til gunstig pris og delta gratis på aksjekurs. 20% rabatt på Nettopp.biz – en verktøykasse for økonomi og ledelse. 20 % rabatt på daTax-produkter og andre programvarer om økonomi. 15 % rabatt på Grunnpakken i Norsk Elektronisk Skattebibliotek første år. Redusert abonnementspris på bladet Bil (med artikler om firmabil). Bestilles på tlf: 23 03 66 00. Mer informasjon om dine medlemsfordeler finnes på vår hjemmeside www.skatt.no.

SKATTEBETALEREN 6-2007

SKATTEBETALEREN 5-2007

Denne høsten har vi igjen via internett kunnet kartlegge hva naboer, kollegaer, gamle tanter, svigerforeldre, venner og andre har i nettoinntekt, formue og utlignet skatt. Adgangen til skattelistene ble begrenset av den forrige regjeringen, noe som medførte at listene kun var tilgjengelige på skatteetatens hjemmesider i tre uker med begrensede søkemuligheter. Dagens regjering gjeninnførte full åpenhet i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i mai i år. I praksis medfører endringene at alle medier får oversendt skattelistene elektronisk og legger disse ut på sine nettutgaver. Disse listene vil sannsynligvis bli liggende der året rundt, og besøkstallene på ulike nettsteder med skattelister viser at svært mange har benyttet anledningen til å undersøke andres økonomi. Denne snokingen kan bære preg av underholdning og fremstår nesten som en folkesport. Skattebetalerforeningen har både i media og overfor ansvarlige politikere tydelig markert at vi er mot dagens offentliggjøring av skattelistene. Vi mener rent prinsipielt at hva den enkelte har i inntekt, formue og betaler i skatt er en sak mellom skattebetaleren og skattemyndighetene. Hvis det ikke skulle være politisk mulig å hindre offentliggjøring, må man i det minste gå tilbake til tidligere praksis med en begrenset publisering på skatteetatens hjemmesider. Da unngår man i hvert fall at dataene spres på nettet, blir liggende tilgjengelig konstant og kan kobles med andre data på en svært uheldig måte. En undersøkelse utført av Synovate for Skattebetalerforeningen i oktober viser at de fleste er enige i vårt standpunkt. Kun 32 prosent ønsker offentliggjøring, mens en av to er prinsipielt imot. Resten av respondentene er likegyldige til offentliggjøring eller svarer «vet ikke». Ønsker om å få frem hva de rike tjener og betaler i skatt er nok et viktig argument for offentliggjøring blant dagens regjeringspartier. Da er det ekstra interessant at personer med lav inntekt tenderer til å være sterkere motstandere av offentliggjøring enn de med høyere inntekter. Vi har eksempelvis mottatt mange konkrete historier om misbruk av skatteinformasjon på skolene, hvor barn med foreldre med lav inntekt har fått slengt ufine bemerkninger etter seg basert på data fra skattelistene. Tilhengere av offentliggjøring av skattelister hevder at åpenhet er nødvendig for å få en debatt om skattesystemets virkninger og kritisk journalistikk på dette området. Pressens omtale av skattelistene har så langt hovedsakelig fokusert på hva navngitte kjendiser og halvkjendiser på nasjonalt og lokalt nivå tjener. Den samfunnskritiske journalistikken er det mindre av. Denne kunne uansett baseres på generelle og anonymiserte data. Det er faktisk ikke nødven-

dig å navngi personer for å kunne få frem hvordan inntekter, formue og skatt er fordelt på nasjonalt eller lokalt nivå. Skulle pressen ha behov for data om enkeltpersoner i spesielle saker, kan disse innhentes vis ordinære kanaler som kredittopplysningsfirmaer. Noen hevder til og med at skattelistene bør publiseres slik at folk kan se om det er samsvar mellom den enkeltes inntekt, formue og skattebelastninger kontra levestandard i form av boliger, biler og båter. Skattebetalerforeningen ønsker selvsagt at skatteunndragelser skal forhindres på en effektiv måte, men dette er tross alt skattemyndighetenes oppgave og ansvar. Skatteetaten burde ha både myndighet, kompetanse og kapasitet til å ivareta denne funksjonen. Samtidig gir ikke opplysninger om nettoinntekt, formue og ilignet skatt den hele og fulle sannhet om en skattebetalers økonomi, noe som kan bidra til feil vurderinger og slutninger. Listene kan også inneholde direkte feil siden disse offentliggjøres før eventuell klagebehandling. Offentliggjøring av skattelister eller ei er i bunn og grunn et spørsmål om hva som tilhører den private sfæren kontra den offentlige. Så lenge to av tre skattebetalere synes at dette er private opplysninger eller ikke har behov for disse dataene, bør politikerne respektere dette og endre praksisen ved neste skatteoppgjør. Skattebetalerforeningen vil i hvert fall forfølge saken videre overfor relevante instanser med sikte på å hindre eller begrense offentliggjøringen i fremtiden. Jon H. Stordrange Administrerende direktør

FOTO: BO MATHISEN

Siste om skatt

Nei til skattesnoking

Praktisk skatte- og regnskapskurs 2007 Arendal 30.11.07,Thon Hotel Arendal

Hafjell 10.01.08, Quality Hotel & Resort Hafjell

Oslo 11.12.07, Grand Hotel

Askim 30.11.07, Smaalenene Hotell

Hamar 04.12.07, Scandic Hotel Hamar

13.12.07, Hotel Bristol 18.12.07, Hotel Bristol

Bergen 12.12.07, Radisson SAS Hotel Norge Bergen 08.01.08, Radisson SAS Hotel Norge Bergen

Harstad 05.12.07, Quality Hotel Articus

03.01.08, Grand Hotel 15.01.08, Grand Hotel

Bodø 06.12.07, Radisson SAS Hotel Bodø

Haugesund 12.12.07, Rica Maritim Hotel

Sandefjord 06.12.07, Rica Park Hotel Sandefjord

Drammen 14.12.07, Union Scene

Kongsvinger 30.11.07, Vinger Hotell & Spa

Skien 03.12.07, Comfort Hotel Bryggeparken

Egersund 14.12.07, Grand Hotell

Kristiansand 13.12.07, Hotel Norge

Stavanger 11.12.06, Radisson SAS Atlantic Hotel 09.01.08, Radisson SAS Atlantic Hotel

Fagernes 03.12.07, Quality Hotel & Resort Fagernes

Kristiansund 06.12.07, Rica Hotel Kristiansund

Tromsø 04.12.07, Rica Ishavshotel

Fredrikstad 29.11.07, Radisson SAS Hotel Fredrikstad

Molde 05.12.07, Quality Hotel Alexandra

Trondheim 12.12.07, Radisson SAS Royal Garden Hotel

Gardermoen 14.12.07, Clarion Hotel Oslo Airport

Mosjøen 11.12.07, Fru Haugans Hotel

Ålesund 13.12.07, Rica Parken Hotel

Gjøvik 17.12.07, Honne Hotell og Konferansesenter

Namsos 05.12.07, Tino`s Hotel

Blant årets temaer er: - Nye satser og skatteregler for 2007 - Nytt om selvangivelsen - Skatteregler og satser for 2008 - Viktige dommer og uttalelser - Ligningsskjemaer 2007 - Merverdiavgift - nye regler for justering av fradrag - Nytt om bokføring i 2007

Kursavgift: For medlemmer For øvrige

kr 2.090,-. kr 2.490,-.

Oppdatering: For autoriserte regnskapsførere: 4 timer skatt/avgift og 3 timer regnskap. For revisorer: 4 timer skatt/avgift og 3 timer regnskap.

Kursdokumentasjon: Hver kursdeltaker får utdelt en fyldig kursmappe. Viktige lov- og forskriftstekster er tatt inn i sin helthet. Kursmappen brukes som et viktig oppslagsverk etter kurset.

Påmelding til Praktisk skatte- og regnskapskurs 2007 Kursdeltaker

Kurssted

Dato

Firma:__________________________________________________________Medl.nr:______________________________ Adresse:_____________________________________________________________________________________________ Postnr./-sted:_________________________________________ Tlf:______________________ Faks:____________________ E-post:______________________________________________________________________________________________

Skattebetalerforeningen Postboks 213 Sentrum 0103 OSLO Tlf: 22 97 97 00 Faks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Internett: www.skatt.no

SKATTEBETALEREN 6-2007

B-BLAD Returadresse: Skattebetaleren Postboks 213, 0103 OSLO Ettersendes ikke ved varig adresseendring men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen