Skattebetaleren 5 2008 by skattebetaleren

SKATTE betaleren 5–2008

www.skatt.no

TIL KAMP MOT SKATTELISTENE Side 16

BØR DU VENTE MED ARVEN? Side 21

SKATTE betaleren ISSN 0333–3868 UTGIVER: Skattebetalerforeningen Jon H. Stordrange jon.stordrange@skatt.no REDAKTØR: Kenneth Kvalvik kenneth.kvalvik@skatt.no REDAKSJONEN: Skattebetaleren Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no ABONNEMENT: Skattebetaleren inngår i medlemskapet i Skattebetalerforeningen. Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 285 kr (portotillegg: 85 kr til europeiske land og 115 kr til andre land): Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no

GRAFISK PRODUKSJON: MacCompaniet as Postboks 6672 St. Olavs plass Kristian Augusts gate 7A 0129 OSLO Telefon: 22 03 80 90 Telefaks: 22 03 80 95 E-post: john@maccompaniet.no

Det må ikke kopieres fra denne publikasjon i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor (interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk). Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Forsidefoto: Bo Mathisen

Siden sist Skattefag Skatt på åndsverk av Mette Riise

3 6

Gjestespalten: En finansminister også på skattyternes side? Av Svein Flåtten 40 Spørsmål og svar

Oss skattebetalere imellom Dokumentavgiften består 44 Siste om skatt: Den forhatte dokumentavgiften

Innhold Eiendomsskatt Venter på svar Tvinges til lønn Ønsker skattekommisjon Ikke vent med å tinglyse Skattekutt ved lav omsetning Skylder du mva eller skatt? Skattelistene En norsk skandale Til kamp mot skattelistene Statsbudsjettet Gir og tar Vent med gavene til neste år Kan du utsette arveoppgjøret? Andre endringer

4 8 10 11 12 12 14 16

Arv over flere år 22 Dyrt generasjonsskifte 24 Rammer næringseiendommer 26 Boligene øker i verdi 28 Budsjett for næringsdrivende 30 Kortnytt om budsjettet 31 Får du fradrag for tapene? 32 God sparing blir bedre 34 Bil i egen næring 35

18 20 21 21

Dataskandale Skattedirektoratet sendte ut 11 CD-er med svært privat informasjon – alle skattyteres fulle personnummer – til en rekke norske medier. Direktoratet har i en redegjørelse for finansministeren og Datatilsynet uttalt at skriftlige instruksjoner ikke var blitt fulgt til punkt og prikke når listene til mediene skulle lages. Det hele var «en glipp» i forbindelse med ferieavvikling, opplyser direktoratet. At det ble brukt samme nøkkel for å låse opp innholdet på CD-ene som for et år tilbake var ikke så farlig, mente direktoratet. Skattedirektoratet innrømmer feil. Men det kan synes som om man ikke helt evner å se hvor alvorlig det er at personnumrene til alle norske skattytere ble utlevert – sammen med opplysninger om netto inntekt, formue og betalt skatt. Datatilsynet har gang på gang påpekt norske myndigheters lemfeldige omgang med sensitive opplysninger. Men aldri før har vi sett en skandale av slike proporsjoner. Nå kan det imidlertid synes som om opplysningene som ble sendt ut ikke ble spredd videre. Redaksjonene valgte å gi tilbake CDene. Samtidig har alle uttalt at de heller ikke har tatt noen kopier av den svært omfattende informasjonen de nå satt på, informasjon som i deres journalistiske arbeid trolig kunne vært svært nyttig.

Dette er informasjon som hadde vært verdt store pengesummer på «det svarte markedet». En slik samlet databank over alle norske skattytere hadde nok både identitetstyver og useriøse markedsføringsselskaper tatt imot med åpne armer. Skattedirektoratet har varslet bot og bedring – dette skal ikke skje igjen. Men når det skal så lite til som ferieavvikling for at de mest sensitive opplysninger går rett ut, uten noen form for etterkontroll, er det betryggende at Datatilsynet velger å gripe inn. Tilsynet har fastslått at det ikke er fornøyd med svarene de fikk fra Skattedirektoratet. Samtidig påpeker Datatilsynet at skatteetaten håndterer enorme mengder opplysninger. Tilsynet krever nå en redegjørelse også av direktoratets ledelse om hva som gjøres for å sikre at disse opplysningene håndteres på en sikker måte. Underforstått betyr nok dette at tilsynet ikke slår seg til ro med at skatteetaten lettvint skylder på ferieavvikling. Forhåpentligvis resulterer ikke dette bare i nye rutiner i Skattedirektoratet, men også et nytt syn på datasikkerhet, som forhindrer at vi igjen ser skandaler av et slikt omfang. Kenneth Kvalvik Redaktør

Skattefritt

ANNONSER: HS Media Postboks 80 2260 KIRKENÆR Telefon: 62 94 10 30 Telefaks: 62 94 10 35 E-post: hsmedia@hsmedia.no

FASTE SPALTER Skattefritt: Dataskandale

Venter på svar Mange av de som klagde på hytteskatten i Kragerø har fått medhold. Men Skattebetalerforeningen venter fortsatt på et avklarende svar.

Store ulikheter Det er imidlertid fortsatt store ulikheter i takseringen av eiendommene, fastslår Jon H. Stordrange, administrerende direktør i Skattebetalerforeningen. – Mens noen takster ligger på markedsverdi, har eksempelvis avisen Varden funnet ut at Stein Erik Hagens hytte har fått en takst på 17 millioner til tross for at kostpris ligger på bortimot 60 millioner, sier Stordrange. Han tar imidlertid Kragerøs klagesaksbehandling som en delvis seier for Skattebetalerforeningens syn om at Kragerø kom-

SKATTEBETALEREN 5-2008

har fått de med mest tvilsom takst til å klage. Fastholder klage Kritikken av Kragerøs eiendomsskatt ligger imidlertid fast: – Vi mener fortsatt at innføringen av eiendomsskatten er ulovlig, fordi kommunen har brukt ulike prinsipper for å fastsette verdien av fastboendes eiendommer og fritidsboliger. Mens takstene på fritidsboliger har vært fastsatt via individuell taksering, har det vært brukt sjablonsatser på eiendommene til fastboende, sier

Stordrange, og peker på at nesten ingen av de fastboende har valgt å klage på eiendomsskatten. Skattebetalerforeningen opprettholder derfor klagen på bruk av ulike prinsipper for verdifastsetting av eiendommer. Denne ligger til behandling hos Fylkesmannen i Telemark. – Hvis ikke Fylkesmannen tar tak i saken, vil vi ta dette videre med Sivilombudsmannen, sier Stordrange.

FOTO: BO MATHISEN

På oppfordring fra Skattebetalerforeningen valgte svært mange hytteeiere i Kragerø å klage på eiendomsskatten, som ble innført fra og med i år. Årsaken til at hytteeierne burde klage var enkel, Kragerø bedriver ulovlig forskjellsbehandling av hytteeiere og fastboende, mener Skattebetalerforeningen. Nå viser det seg at også Kragerø kommune mener at eiendomsskatten på hytter i svært mange tilfeller var alt for høy. Et flertall av de klagene som er behandlet har gitt som resultat en til dels kraftig reduksjon av eiendomsskatten.

mune ulovlig forskjellsbehandler fastboende og hytteeiere. – Denne retretten fra Kragerø kommunes side viser at takseringen av fritidseiendommer i Kragerø er preget av tilfeldigheter og et altfor dårlig arbeid. Dette har gått utover skattebetalernes rettssikkerhet, og de som ikke har fulgt med i debatten, kontrollert egen takst og klaget, risikerer nå å måtte betale for høy eiendomsskatt i mange år fremover, sier Stordrange. Han håper imidlertid at medieoppmerksomheten

Skattebetalerforeningen krever at hytteeiere og fastboende blir likebehandlet.

SIDEN SIST Skattegave fra staten Det bør være et tak på statens inntekter. Får staten inn mer penger enn ventet, bør du få ekstra skattepenger rett inn på konto. Det mener i hvert fall Skattebetalarna, den svenske skattebetalerforeningen. I et avisinnlegg går sjefsøkonom Nils Bohlin inn for et inntektstak for staten. – Det legges ned stor kraft for å fastslå et tak for statens utgifter. Det samme burde gjelde for inntektene, skriver Bohlin i Hudiksvalla Tidning. – Det er en spennende tanke. Når sysselsettingen og inntektsveksten er høy som i dag, vil staten få inn mer i inntektsskatt enn beregnet siden skattegrunnlaget øker. Dette burde direkte eller indirekte komme skattebetalerne til gode, sier administrerende direktør i Skatebetalerforeningen, Jon H. stordrange.

Tror ikke juks blir oppdaget

Skatt.no – alltid oppdatert!

En av fire bedrifter tviler på at de vil bli tatt dersom de lar være å rapportere inn skatter og avgifter. Til tross for at skattemyndighetene de siste årene har gjennomført en rekke store aksjoner i et forsøk på å slå ned på svart økonomi, har det blitt flere virksomheter som tror at de kan slippe unna å rapportere skatter og avgifter inn til myndighetene, skriver Dagens Næringsliv. Økningen har vært fra

15 prosent av de spurte i 2005 til 27 prosent i 2007, viser undersøkelsen gjort av Perduco for Næringslivets Sikkerhetsråd. Det er særlig bedrifter innen hotell- og restaurantbransjen og i bygg- og anleggsbransjen som tror de kan slippe unna med skatte- og avgiftsjuks. Det til tross for at nettopp disse bransjene har vært i fokus for mye av skattemyndighetenes oppmerksomhet. – Dette viser at vi må være mer kraftfulle, sier Monica Bredesen, leder av kontrollseksjonen i Skattedirektoratet til Dagens Næringsliv.

Lavere lønnsomhet Allerede før finanskrisen slo som hardest inn over norske

grenser ventet norske bedrifter at lønnsomheten ville falle. TNS Gallups lønnsomhetsindeks falt fra 14,5 poeng i andre kvartal 2008 til 10,2 poeng, som er det laveste nivået siden målingene startet i 2002. Næringslivslederne svarer også i større grad at lønnsomheten til deres virksomhet har gått ned de siste 12 månedene. Andelen næringslivsledere som tror de vil ha flere ansatte går ned fra 41,0 til 26,3 prosent fra andre til tredje kvartal. Andelen næringslivsledere som tror de vil ha færre ansatte om 12 måneder økte i tredje kvartal 2008 til 18,8 prosent, mens andelen som mener de vil ha like mange ansatte om 12 måneder som i dag går opp fra 47,1 prosent i andre kvartal til 54,9 prosent i tredje kvartal.

Nyheter om skatt i din innboks? Meld deg på vårt e-postbrev på www.skatt.no.

Over 25.000 uten regnskap Da Regnskapsregisteret sjekket status 1. september 2008, manglet 25.326 årsregnskap for regnskapsåret 2007. Det utgjør 11,9 prosent av alle de som har innsendingsplikt. 12.118 (47,8 prosent) av enhetene som er ilagt forsinkelsesgebyr i år har også måttet betale gebyr tidligere. Av disse har 6.286 (24,8 prosent) blitt ilagt gebyr for andre gang, 2.496 (9,8 prosent) for tredje gang, og 3.336 (13,2 prosent) enheter mer enn tre ganger. For aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller boligbyggelag som ikke har sendt inn årsregnskapet innen seks måneder etter at fristen gikk ut, vil Regnskapsregisteret sende melding til tingretten, som så avgjør om enheten skal tvangsoppløses.

Stadig flere til inkasso Stadig flere betalinger havner til inkasso. Og beløpene øker. I løpet av første halvår fikk innkassoselskapene inn 2.288.000 nye saker til behandling. Det er 160.000 saker flere enn på samme tid i fjor. Det er en økning på 7,5 prosent, ifølge Kredittilsynet. Det har heller aldri før blitt avsluttet så mange inkassosaker som i første halvår i år. Inkassobransjen har heller aldri hatt så mange inkassosaker til behandling som ved utgangen av første halvår i år. Inkassosaker til behandling ved utgangen av årets

seks første måneder representerte misligholdte forpliktelser på hele 49,2 milliarder kroner. Innkassobransjen innkasserte 8,53 milliarder kroner i løpet av første halvår.

Forskjellene øker Pensjonsreformen vil bedre statens finanser. Flere vil være i jobb – men forskjellene mellom pensjonister vil øke. Ifølge forskere fra Statistisk sentralbyrå vil altså statens finanser som en engangseffekt bedres som følge av pensjonsreformen. I tillegg vil flere være i jobb. Dermed vil man oppnå to av de viktigste målene med den kommende pensjonsreformen. Offentlige utgifter, inklusive pensjonsutgiftene, vil på lang sikt vokse betydelig raskere enn skattegrunnlaget, mener forskerne. Pensjonsreformen bidrar også til å øke inntektsforskjeller blant pensjonistene. Særlig kjønnsgapet i gjennomsnittlig pensjonsinntekt kommer til å øke. Hovedårsaken er sterkere sammenheng mellom pensjon og inntekt i nytt system.

Middelmådig? Norsk konkurranseevne blir stadig dårligere i forhold til våre naboland. Det viser statistikk fra NHO. Konkurranseevnebarometeret 2008 viser at Norge har tapt terreng i forhold til våre viktigste handelspartnere siden 2005, på politik-

kområder som er sentrale for bedriftenes konkurransekraft. – Norge har forutsetninger for å gjøre det mye bedre. I stedet er vi middelmådige, sier direktør for næringspolitikk i NHO, Petter H. Brubakk. Brubakk peker på at Norge blant annet gjør det dårligere på de områdene som Stortinget, gjennom handlingsregelen, har bestemt seg for å satse på: Infrastruktur, forskning og utdanning, samt «vekstskapende skattelettelser»: – Det er kritisk når vi taper på utdanning, når næringslivet etterspør stadig mer kompetent arbeidskraft. Det er også kritisk når vi taper på transport, med store avstander til konkurrerende markeder, sier Brubakk. – Vi har ikke brukt de gode tidene, de fete årene, på å forberede oss på de dårlige.

Flere går dukken Tallet på konkurser fra nyttår til 30. september i år økte med 14,3 prosent i forhold til samme periode i fjor, mens antallet tvangsavviklinger i samme periode økte med 5,1 prosent. I alt har det vært 2.446 konkurser og 927 tvangsavviklinger hittil i år, mens det i den tilsvarende perioden i fjor var 2.140 konkurser og 882 tvangsavviklinger, viser tall fra Konkursregisteret. Det er store variasjoner fra fylke til fylke. Vest-Agder har størst økning i konkurstallet, med 183,9 prosent. Finnmark har størst nedgang i konkurstallet, med 34,3 prosent færre konkurser hittil

i år sammenliknet med samme tidsrom i fjor. – Trolig er det den generelle økonomiske situasjonen i samfunnet som vi nå kan avlese i antallet konkurser og tvangsavviklinger, sier underdirektør ved Konkursregisteret i Brønnøysund, Karl Erik Rørmark.

Liberale Norge Norge er et markedsliberalt land. Men det finnes unntak – arbeidsmarkedet og handelsbarrierer, ifølge Civita. Konklusjonen kommer på bakgrunn av en studie fra kanadiske Frasier Institute, som har sett på den økonomiske friheten i 141 land. I denne studien kommer Norge på 23.plass totalt. På topp kommer Hongkong, men både Island, Danmark og Finland har mer økonomisk frihet enn Norge – mens Sverige er mindre åpent, mener Frasier Institute. En av årsakene til at Norge kommer godt ut, er at vi har relativt lav marginalskatt. På områdene rettsvesen og eiendomsrettigheter kommer Norge godt ut. Men vi får «dårlige karakterer» på grunn av høye tollbarrierer. Norge har også flere reguleringer på arbeidsmarkedet enn de mest markedsliberale landene. Civita konkluderer med at Norge på enkelte områder er mer markedsliberalt enn både USA og Storbritannia, mens at vi på andre områder har et «forbedringspotensiale».

SKATTEBETALEREN 5-2008

Tvinges til lø Du kan ikke velge selv om du vil ta ut lønn fra selskapet ditt. Skattemyndighetene varsler at de vil slå hardt ned på det de mener er rene «sparegriser». I AV ROLF LOTHE

Mange har valgt å verken ta ut lønn eller utbytte fra egne selskaper. Nå tvinges noen til å ta ut skattbar inntekt. – Det vi ser er at en rekke selskaper er blitt sparegrisselskaper, hvor det ikke tas ut lønn og utbytte. Det skjer til tross for at selskapene belastes med kostnader og reiseutgifter og annet som er relatert til

arbeid, sier underdirektør Monica Sivertsen i Skatt Øst til Dagens Næringsliv. Ikke noe valg Dersom du eier et aksjeselskap er det to måter å få ut opptjente penger fra selskapet på: enten som lønn eller som utbytte. Det er ikke valgfritt å ta ut midler som lønn eller utbytte. Dersom du arbeider i selskapet skal du i utgangspunktet ta ut markedslønn. Fram til skattereformen trådte i kraft i 2006, var det stor forskjell på skattesatsene for henholdsvis lønn og utbytte. Lønn ble skattlagt med inntil 51 prosent, pluss arbeidsgiveravgift, mens utbytte var skattefritt for aksjonær, men ble skattlagt med 28 prosent i selskapet. Dette gjorde det selvføl-

gelig fristende for en arbeidende aksjonær å ta ut utbytte i stedet for lønn. Dersom skattyter ikke tok ut lønn, kunne ligningsmyndighetene i visse tilfeller likevel ligne ham som om det var tatt ut lønn, fordi skattyters tilpasning kunne sies å være illojal mot skattereglenes formål. Fra 2006 har vi fått nye regler. Overskudd i aksjeselskap skattlegges fortsatt med 28 prosent, men fra 2006 skattlegges aksjonæren i tillegg for utdelt utbytte. Utbytte som utbetales til aksjonær gir ikke fradragsrett i selskapet, noe som betyr at det allerede er skattlagt med 28 prosent før det deles ut til aksjonær. Når utbyttet også er skattepliktig med 28 prosent hos aksjonær – hvis vi ser bort i

Skattemyndighetene sjekker konsulentbransjen ekstra godt – og mange kan bli tvunget til å ta ut lønn av eget AS.

SKATTEBETALEREN 5-2008

fra skjermingsfradraget – betyr dette at utbyttet skattlegges med til sammen 48,16 prosent. Dersom du i stedet velger å ta ut midlene som lønn skattlegges denne med en marginalsats på opptil 47,8 prosent (for inntekt over 650.000 kroner), samtidig som den er fradragsberettiget i selskapet. Innføringen av skatt på utbytte har dermed ført til at skattesatsene på lønn og utbytte har blitt forholdsvis like. Selskapet må imidlertid betale opptil 14,1 prosent i arbeidsgiveravgift av lønnsutbetalingene. Denne avgiften er også fradragsberettiget i selskapet, slik at den netto utgjør opptil 10,15 prosent. Samlet skatt på lønn – selskap og aksjonær sett under ett – blir altså på opptil 57,95 prosent. Denne satsen kan imidlertid ikke direkte sammenlignes med samlet skatt på utbytte fordi lønnsutbetalingen gir trygderettigheter, noe utbyttebetalingen ikke gjør. Står du friere? Det har vært diskutert hvorvidt denne harmoniseringen av skattesatser mellom lønn og utbytte har gjort at aksjonær som samtidig er arbeidstaker står friere enn han gjorde tidligere i forhold til om en skulle ta ut midlene som lønn eller som utbytte. Det er i forarbeidene til skattereformen ikke sagt noe om denne problematikken hva gjelder aksjeselskap, men i forarbeidene til

nn de tilsvarende regler i ansvarlige selskap heter det: «Departementet er enig med utvalget i at gjennomskjæring generelt vil være et lite hensiktsmessig virkemiddel for å bøte på systemsvakheter i form av betydelige ulikheter i satsstrukturen for ulike inntektsarter. (…) Det vil imidlertid være adgang for ligningsmyndighetene til å foreta gjennomskjæring i tilfeller med illojal tilpasning.» Det kan på bakgrunn av uttalelsen se ut som forarbeidene legger opp til en forsiktig praksis; at det skal mye til for at utbytte kan omklassifiseres til lønn. Som vi ser av Skatt Østs uttalelse til Dagens Næringsliv, foretar imidlertid ligningsmyndighetene fortsatt en slik omklassifisering i enkeltsaker. Vær oppmerksom! Dette har de nok i prinsippet anledning til i visse tilfeller. Det er derfor grunn til å være oppmerksom på reglene. Ligger det en omfattende arbeidsinnsats til grunn for inntektene, samtidig som selskapet går med solid overskudd, er det nok gode grunner for å hevde at du må ta ut lønn. Dersom du i slike tilfeller bare tar ut utbytte, eller veldig lav lønn, er det helt klart fare for at (deler av) utbyttet omklassifiseres til lønn. Når det gjelder hvor stor del av utbyttet som skal omklassifiseres til lønn, er regelen at du i utgangspunktet skal ha markeds-

lønn for det arbeidet du har utført. Det blir også rettesnoren ved omklassifiseringen. Hva som er markedslønn varierer naturligvis sterkt fra bransje til bransje, og er også avhengig av hvilken jobb arbeidstakeren (aksjonæren) utfører i selskapet. Dersom det er andre ansatte i selskapet som utfører samme type arbeid, vil dette kunne gi et veiledende utgangspunkt, i andre tilfeller må en se hen til bransjen for øvrig. Klare saker Det er altså sannsynligvis fortsatt åpent for en viss bruk av tvangslønn i saker hvor uttatt lønn ligger klart under markedslønn. Vi har foreløpig ingen rettsavgjørelser på dette området etter den nye skattereformen trådte i kraft, så det er fortsatt noe usikkert hvor omfattende gjennomskjæringsadgangen er. Dette er imidlertid ikke millimeterjuss. Etter vårt syn bør derfor ligningsmyndighetene konsentrere seg om de helt klare sakene: hvor det er tatt ut klart mindre enn markedslønn, det foreligger et solid overskudd og hvor aksjonær har utført betydelig arbeid for selskapet.

SKATTEBETALEREN 5-2008

Ønsker skattekommisjon Det bør opprettes en «gjenopptakelseskommisjon» for skattesaker. Skatteetatens ligningsvedtak bør kunne overprøves av et uavhengig kontrollorgan. I AV KENNETH KVALVIK

Nylig skrev Aftenposten om Hans Norum, som ble skjønnslignet og til slutt endte som uførepensjonist. Også Skattebetalerforeningen har sett flere eksempler på slike saker, der ligningsmyndighetenes behandling av skattesaker har fått store konsekvenser for enkeltpersoner. Skattytere forteller at de har opplevd reneste «Kafka-prosesser», der skattemyndighetene slett ikke har ønsket å høre skattyters versjon av hendelsesforløpet. – Må ta faktiske feil I noen saker har enkeltpersonene hatt de personlige og økonomiske ressursene som skal til for å kjempe fram sin sak i retten. I andre tilfeller har støttespillere – som Skattebetalerforeningens jurister – greid å overbevise skattemyndigheter eller ligningsnemnder om at skattemyndighetenes tolkninger ikke er riktige. Da komikeren Jon Schau fikk lagt fram sin skattesak

SKATTEBETALEREN 5-2008

i full offentlighet, skjedde det endelig noe. Finansminister Kristin Halvorsen fastslo at myndighetene skulle møte skattyterne på en annen måte enn tidligere. Vi ser imidlertid stadig vekk at folk ender opp med ruinerte liv etter møtet med skattemyndighetene. – Jeg mener at vi i tilknytning til skatteetaten bør ha et uavhenig kontrollorgan som kan vurdere om det er begått faktiske feil i ligningsvedtak – noe tilsvarende gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker, sier advokat Jan Syversen, tidligere leder i Skattebetalerforeningen. – Korrigerer ikke Det har vært framme en rekke saker der tvilsomme avgjørelser fra skattemyndighetenes side har ført til økonomisk ruin for skattyteren. – Å bli fratatt det økonomiske grunnlaget for et meningsfylt liv på grunn av skattetekniske spekulasjoner er etter min mening like alvorlig som når noen blir straffet for noe de ikke har gjort, sier Syversen. Også i saker hvor det i etterkant kan synes helt klart at skatteetaten har tatt feil, har det vært vanskelig å få myndighetene til å snu og ettergi sine krav. – Det er et stort problem at skatteetaten selv ikke prioriterer å gå tilbake og korrigere tidligere feilaktige vedtak, sier Syversen.

– Lengre straff enn drapsmenn Syversen får støtte av advokat Paul Rynning, som har hatt en rekke skattesaker, særlig blant selvstendig næringsdrivende, og sett hvilke følger disse sakene kan få for enkeltpersoner. – Det er jo ikke slik at når gammel urett blir gammel nok, så blir den rett. Jo eldre slike saker blir, jo lenger har folk måttet leve med konsekvensene av skattemyndighetenes feil, sier Rynning, og legger til: – Drapsmenn slipper ut etter 6-10 år, mens skatteofre bærer byrden med seg hele livet. I dag er det en tiårsgrense for når skattesaker kan tas opp igjen. Eldre saker bør kunne gjenopptas av en skattekommisjon, mener Rynning. Men i tillegg mener han at skattemyndighetene må frafalle gamle skattekrav. – I Sverige inndriver man ikke skattegjeld i mer enn fem år, sier Rynning. Vekk med masseproduksjon Skattebetalerforeningen mener skattemyndighetene i mye større grad må bort fra hurtigbehandling av ligningsvedtak. – Slik det er nå, masseproduseres disse vedtakene, uten at saksbehandleren går grundig inn i den enkelte sak. Det er svært begrenset tid til å grave frem opplysninger om den enkelte skattyter, sier advokatfullmektig Rolf Lothe

i Skattebetalerforeningen. Lothe mener skatteetaten er nødt til å bruke mer tid på den enkelte sak, slik at saksbehandleren kan gjøre seg opp en begrunnet mening om skattyterens faktiske inntekter. I større grad enn tidligere må skattemyndighetene også bedrive oppsøkende virksomhet – ta telefonen fatt eller besøke skattyteren for å avklare opplysninger. – De må ha som overordnet mål å oppnå kontakt med denne gruppen skattytere. Bare slik kan de komme fram til riktig inntekt ved for eksempel skjønnsligning, sier han. Ting rører seg Skatteetaten har nå satt ned egne grupper med ansatte som skal jobbe med vanskeligstilte skattytere. I noen tilfeller oppsøker de også skattyterne. Dette er for lite og for sent, mener advokat Paul Rynning. – Ligningsmyndighetene har oversikt over de vanskeligstilte skattyterene i sine systemer. De bør selv ta grep, oppsøke disse aktivt og sanere gjeld, sier Rynning. Han peker på at skattegjelden som blir drevet inn ofte ikke på langt nær er nok til å dekke uførepensjonen som mange av skattyterne tvinges inn i.

FOTO: BO MATHISEN

Du kan tape mye på å vente med å tinglyse boligovertakelsen.

Ikke vent med å tinglyse Det lønner seg sjelden å vente med tinglysingen når du overtar bolig. Det kan gi en kraftig ekstraregning i form av økt dokumentavgift. I AV GRY NILSEN

Dette var tilfellet i en sak som var oppe for Høyesterett i september i år. I 1989 kjøpte en kvinne halvparten av en bolig til en avtalt kjøpesum på i underkant av 300.000 kroner. Men det ble ikke under-

tegnet noe skjøte – og kjøpet ble heller ikke tinglyst. Det ville hun gjøre noe med i 2007, altså 18 år senere. Ved tinglysingen oppga hun 300.000 kroner som grunnlag for dokumentavgiften på 2,5 prosent. Kartverket ville vite hva dagens markedsverdi var for å beregne dokumentavgiften. Boligprisene har som kjent steget kraftig i årene som har gått – og dermed ville avgiften hun måtte ut med bli mye høyere. Det ble henvist til § 7 i dokumentsavgiftsloven: «Avgift av dokument som gjelder overføring av hjem-

mel som eier til fast eiendom beregnes av salgsverdien av fast eiendom..." Høyesterett var enig med Kartverket i at det er verdien på eiendommen på tinglysingstidspunktet som skal legges til grunn ved beregning av dokumentavgift på fast eiendom. Med «dokument» sikter loven til skjøtet, ikke til den opprinnelige avtalen om kjøp. Retten kom til at lovens ordlyd ikke var helt klar, men at det var mange grunner til å la markedsverdien ved tinglysingstidspunktet danne grunnlaget for beregning av dokumentavgift.

Høyesterett vektla blant annet at dette stemmer best med skatteevneprinsippet, at det er enkelt å administrerere, og at det er på tidspunktet for tinglysing du oppnår rettsvern. Dette er i tråd med rundskriv fra Toll- og Avgiftsdirektoratet: Det er verdien på tidspunktet for den «formelle eiendomsoverdragelsen» – tinglysingstidspunktet – som danner grunnlaget for dokumentavgift. Konklusjonen er altså at det neppe lønner seg å vente med tinglysing for å spare dokumentavgift – i hvert fall i perioder der boligprisene stiger. SKATTEBETALEREN 5-2008

Skattekutt ved lav omsetning Skattedirektoratet foreslår forenklinger for næringsdrivende med omsetning på under 50.000 kroner i året. I AV TORBJØRG KYLLAND

med homeparty og lignende virksomheter som grenser mot hobby. Men lønnsomme tilpasninger vil det alltid bli. En lønnsmottaker, for eksempel i eget AS, vil kunne ha en konsulentinntekt på inntil 50.000 kroner og kun betale 28 prosent skatt av denne inntekten. I

tillegg vil han kunne ha lønnsinntekt der det betales marginalt 47,8 prosent skatt. Dette betyr at det blir enda mer lønnsomt å ha litt næringsvirksomhet i tillegg til lønnen. Enklere bokføring Det er også foreslått for-

enklede bokførings- og dokumentasjonskrav for disse små næringsdrivende. Bokføringsloven er for omfattende for mange små næringsdrivende, og det vil være nok å spare på bilag og kvitteringer samt å lage en oppstilling over inntekter og utgifter knyttet til virksomheten.

Forenklingen går i hovedsak ut på at de slipper å fylle ut næringsoppgave og personinntektsskjema. I stedet kan de føre opp brutto inntekter og brutto utgifter i selvangivelsen og bli skattlagt med 28 prosent av netto resultat. Det blir frivillig å betale trygdeavgift. Den eneste ulempen som kan tenkes er dersom du ønsker å skaffe deg maksimalt med pensjonspoeng. Da bør du likevel sørge for å fylle ut skjema for beregning av personinntekt og heller betale trygdeavgiften. Næring eller hobby? Forslaget er ment å omfatte de som for eksempel driver

Det skal bli enklere å drive bedrift med lav omsetning.

Skylder du mva eller skatt? Skylder du skatter eller avgifter? Da kan du få problemer dersom du jobber for det offentlige. Skattebetalingsloven gir det offentlige – kemneren eller skattekontoret – mulighet til motregning av en fordring du har til dem, dersom du skylder mva eller skatt. Det er ganske kjent at dersom du skylder mva og skal ha mva til gode får du aldri pengene utbetalt, de går rett inn til kemneren til dekning av mvakravet. Mindre kjent er det at det offentlige også kan motregne mot en faktura du har sendt til det offentlige. Ved oppdrag og anbud for stat og kommune må næringsdrivende og selskap legge ved en attest som bekrefter at de ikke skylder skatter eller avgifter til det offentlige. Likevel er det jo sånn at et skatte- eller avgiftskrav kan oppstå etter at kontrakten er inngått. Hvis det for eksempel gjelder et skattekrav til en kommune og du har oppdrag for en annen kommune, kan den kommune du skylder skatt til motregne skattekravet i faktura som du har sendt.

SKATTEBETALEREN 5-2008

Anmeldelse, granskning og skattedirektøren inn på teppet. Det ble resultatet da norske medier fikk tilsendt personnumrene til alle norske skattytere. I AV KENNETH KVALVIK

Skattedirektoratet sendte i sommer ut 11 CD-er med skatteopplysninger til en rekke norske redaksjoner. CD-ene inneholdt oppdaterte opplysninger til skattesøkene som ligger ute på internett. Det skulle være en ren rutineoperasjon. Det ble det på langt nær. Opplysningene som ble sendt til redaksjonene var kryptert – altså passordbeskyttet – slik at ingen uvedkommende skulle få tilgang til informasjonen. Men passordet var det samme som ble brukt ved en liknende utsendelse nær et år tidligere. Og da CD-platen ble åpnet, oppdaget NRKs teknikere fort at noe var galt. Informasjonen stemte ikke med det de hadde fått før. I tillegg til informasjon om inntekt, formue og skatt, inneholdt CD-ene personnumrene til alle norske skattytere.

Reaksjonene lot ikke vente på seg: – Dette er en skandale, var konklusjonen til seniorrådgiver Guro Slettemark i Datatilsynet. Finansminister Kristin Halvorsen kalte skattedirektør Svein Kristensen inn på teppet for å avkreve en skikkelig forklaring etter fadesen. Det samme forlangte Datatilsynet. – Saken er meget alvorlig, fastslo Halvorsen, som avkrevde klare svar fra skattedirektøren. Svaret kom da også – i form av et åtte sider langt notat, der direktoratet går i dybden på det de kaller en «beklagelig feil».

Redaksjonene som mottok CD-ene med fullstendige personnumre kunne bruke en gammel nøkkel for å låse opp informasjonen. Det synes ikke direktoratet er rart. «Siden abonnentene er de samme i hele perioden har ikke nøkkelskifte vært vurdert som kritisk, så lenge vi ikke er kjent med at nøkkelen er kompromittert/kjent av andre enn de vi har avtale med. Nøkkelen har derfor i praksis vært den samme i hele avtaleperioden,» skriver direktoratet. Etter påtrykk fikk Skattedirektoratet inn de feilsendte CD-ene.

«Feriekrøll» Ifølge direktoratet oppsto problemene i forbindelse med ferieavvikling. Personen som laget listene for pressen skal ikke ha fulgt den skriftlige veiledningen, og dermed glemt «å vaske» bort personnumrene fra listen. «Hadde rutinebeskrivelsen blitt fulgt, er det lite sannsynlig at produksjonsfeilen ville ha oppstått,» heter det i redegjørelsen fra skattedirektøren.

Krever flere svar – Flere av redaksjonene opplyser at de aldri åpnet den krypterte CD-en. Alle bekrefter skriftlig at de ikke har kopier av opplysningene, sier Halvorsen.

Skattebetalerforeningen startet i midten av oktober en underskriftskampanje mot skattelistene. Målet var å stanse «naboens snoking».

SKATTEBETALEREN 5-2008

Datatilsynet var imidlertid ikke helt fornøyd med svarene og valgte å foreta en egen granskning av Skattedirektoratet. – Vi mener at saken ikke er tilstrekkelig opplyst. Dette må vi komme til bunns i, sier avdelingsdirektør Leif T. Aanensen i Datatilsynet. Han utelukker ikke reaksjoner etter personnummerfadesen, og påpeker at Datatilsynet blant annet vil se nøye på rollen til ledelsen i Skattedirektoratet, som ansvarlig for direktoratets forvaltning av personopplysninger. Skattedirektoratet valgte i kjøvannet av skandalen å stanse praksisen med å sende pressen skatteopplysninger på CD. I stedet ble det satt opp filservere, for å bedre sikkerheten og unngå liknende fadeser.

Skattedirektoratet ble politianmeldt etter personnummerfadesen. – Jeg synes dette er et så grovt brudd på personopplysningsloven at det måte politianmeldes, sier Tommy Tenden, som leverte inn en skriftlig anmeldelse til politiet i Trondheim. Det samme gjorde hans far, Terje Kulvik. Det er ikke nok at Skattedirektoratet har lagt seg flat, og varsler intern granskning etter det direktoratet kaller «en glipp», mener Tenden. – Jeg opplever det slik at direktoratet forsøker å bagatellisere dette gjennom å skylde på en glipp fra en medarbeider. Men for meg synes dette som et soleklart brudd på personopplysningsloven, sier Tenden. Tenden reagerer også på at det ikke var skatteetaten selv som oppdaget at personnumrene ble sendt ut, men at det var en journalist fra NRK som oppdaget dette.

EN NORSK SKANDALE Godtroende nordmenn Også i utlandet vekker «dataskandalen på norsk» oppsikt. I Tyskland, hvor personvern har stått sentralt i samfunnsdebatten den siste tiden, er man oppriktig forbauset over norske forhold. I et innslag på TV-kanalen ZDF er man overrasket over hvor «godtroende» nordmenn er. Ikke bare offentliggjøres både inntekt og formue på internett. Nå har også Skattedirektoratet sendt ut personnumrene til nær 4 millioner skattytere. I TV-reportasjen fokuseres det på faren for at kriminelle skal kunne begå ulovligheter på bakgrunn av personnumrene som ble sendt ut fra direktoratet. Men den tyske TV-kanalen ser også med forbauselse på at at norske myndigheter offentliggjør inntekt og formue over internett. Dette er helt uhørt i Tyskland. TV-kanalen illustrerer dette ved å vise hvordan man med et enkelt nettsøk kan sammenlikne inntekt og formue til Tyskland-vennen Wenche Myhre og statsminister Jens Stoltenberg.

FOTO: BO MATHISEN

Anmeldte direktoratet

Skattelistene må vekk fra internett. Nå kan også du si din mening. I midten av oktober la media igjen søkbare skattelister ut på internett. Der blir de helt til nye lister kommer neste år. Det har ikke Skattebetalerforeningen tenkt å slå seg til ro med. Først la foreningen fram en egen juridisk betenkning som viser at skattelistene på nett kan stride mot Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), som også er innlemmet i norsk rett. Deretter tok foreningen opp saken med Stortingets finanskomité. Uten hell, finansminister Kristin Halvorsen står fullt og fast på at skattelistene skal være tilgjengelige i elektronisk form for media – og dermed ute på internett også i framtiden. Gir seg ikke

Skattebetalerforeningen nekter imidlertid å gi opp kampen mot listene. Like før skattelistene for inntektsåret 2008 ble lagt ut, startet foreningen like godt en underskriftskampanje på nett: www.neitilskattelister.no. – Vi lanserte denne kampanjen, fordi vi mener det er viktig å markere overfor politikerne at motstanden mot skattelistene er svært stor, sier administrerende direktør Jon H. Stordrange i Skattebetalerforeningen. På nettstedet oppfordres motstandere av skattelister på nett til å skrive under på et opprop mot disse listene. – Underskriftene vil vi i etterkant overlevere finansminister Kristin Halvorsen, som jo står fast på at disse opplysningene skal legges ut på nett, til spott og spe, sier Stordrange. E-postaksjon

Skattebetalerforeningen sendte ut e-post til sine medlemmer, og ba de som støtter aksjonen om

å skrive under på oppropet. Og de ble bedt om å sende e-posten videre. - Det gir oss en fin «smitteeffekt», slik at vi når så mange som mulig. Derfor opprettet vi også en egen gruppe på Facebook, siden en av fire nordmenn jo er brukere der, sier Stordrange. Han understreker at aksjonen er et eksperiment fra Skattebetalerforeningens side. Aldri før har man tatt i bruk ny teknologi på denne måten for å nå ut og engasjere så mange medlemmer – og andre som er enige i skattelistemotstanden. Men at engasjementet er der, er han ikke i tvil om. – Vi får stadig henvendelser fra medlemmer som reagerer sterkt på at opplysninger om inntekt og formue skal deles med nysgjerrige naboer og kollegaer, sier Stordrange. - Ser deg

«Naboen ser deg» er gjennomgangstema for kampanjen. Det er ikke uten grunn. – Det viser seg nemlig at de som søker på skattelistene på nett gjør det nettopp fordi de er nysgjerrige. Hvert år blir det utført flere millioner søk i nettavisenes skattelister. Å føre en demokratisk kontroll med skattesystemet er et av argumentene som brukes for å offentliggjøre disse listene. Men fungerer egentlig dette? Synovate har på vegne av Skattebetalerforeningen kartlagt hvordan skattelistene faktisk brukes. Resultatet viser at usle 2 prosent av de spurte begrunner søket sitt i at de ønsket å avsløre svart arbeid og sjekke at skattesystemet fungerer. Hele 67 prosent – altså to av tre – sier at de søker for å tilfredsstille sin nysgjerrighet, rett og slett. Det stemmer godt overens med det inntrykket Datatilsynet har av skattelistene. – Nesten alle bruker jo skattelistene til underholdning. Myn-

TIL KAMP MOT 16

SKATTEBETALEREN 5-2008

dighetene tar ikke nok hensyn til at skattelistene i liten grad brukes til det de er ment for – å kontrollere skattelovgivningen. I stedet er det kikkermentaliteten som blir tilfredsstilt, sier informasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet. Han peker på et annet moment som han mener bør telle med større tyngde når myndighetene skal avgjøre om skattelistene skal legges ut på nettet: – Skattelistene er jo også et godt verktøy for kriminelle som skal finne ofre. Listene er godt egnet som utgangspunkt for blant annet identitetstyveri. Det burde myndighetene legge inn i regnestykket, sier Skåra. Mange motstandere

Stordrange reagerer også på at den rødgrønne regjeringen har valgt å offentliggjøre skattelistene på nett, til tross for at lovligheten av dette kan være helt på kanten i forhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). – Menneskerettsekspert og advokat Kyrre Eggen konkluderer nettopp med dette i en utredning gjort for Skattebetalerforeningen, sier Stordrange. Eggen mener ikke at skattelistene i seg selv strider mot menneskerettighetene. I stedet peker han på at publiseringen på nett, slik den praktiseres i dag, kan være i strid med retten til å holde opplysninger private. – Norske myndigheter balanserer altså på en knivsegg i forhold til menneskerettighetskonvensjonen i dette spørsmålet, sier Stordrange. Han mener at myndighetene i stedet bør ta konsekvensen av skatt, formue og inntekt er et forhold mellom den enkelte skattyter og skattemyndighetene. – Dette er ikke opplysninger som skal brukes som ren underholdning av nysgjerrige nordmenn, sier Stordrange, og oppfordrer alle som er enige med foreningen til å skrive under oppropet på neitilskattelister.no.

FAKTA

Søk i skattelistene Rundt 40 prosent av de spurte har søkt aktivt i skattelistene på nettet. Av disse 40 prosentene søkte: • 61 prosent på nærmeste familie • 53 prosent på seg selv • 42 prosent på venner • 26 prosent på jobbkolleger • 25 prosent på annen slekt • 23 prosent på naboer • 18 prosent på kjendiser • 6 prosent på politikere Kilde: Synovate

SKATTELISTENE SKATTEBETALEREN 5-2008

FOTO: BO MATHISEN

Selv om skattesøkene er blant nettavisenes mest besøkte sider, er det ikke slik at det norske folk trykker nettlistene til sitt bryst. 46 prosent av de spurte mener tvert imot at skattelistene bør fjernes fra internett. Bare 32 prosent mener at det er greit at informasjon om inntekt, formue og skatt ligger tilgjengelig for alle og enhver på internett. Mange tror kanskje at det er de med høyest inntekt som er mest imot offentlige skattelister, fordi de ikke vil vise fram sin «rikdom». Slik er det slett ikke. Faktisk er det slik at det er de som har lavest inntekt som er de største motstanderne mot at skattelistene ligger på nettet. Det er i tråd med tilbakemeldingene Skattebetalerforeningen får, ifølge Stordrange. – Vi har blitt kontaktet av mange foreldre som er fortvilte over at barna deres blir plaget eller mobbet, etter at man i klassen har laget lister over foreldrenes inntekt og formue. Det er alltid verst å skille seg ut i negativ retning, i dette tilfellet ved at foreldrene har dårligere økonomi enn det som er tilfelle for resten av klassen, sier Stordrange.

– På kanten

KOMMENTAR:NN

Gir og tar

SKATTEBETALEREN 5-2008

gledelige nyheten i budsjettet. Både høyere fribeløp og lavere avgiftssatser betyr at arveavgiften ved ordinære familieoppgjør blir kraftig redusert. På den annen side skal det betales høyere arveavgift ved overføring av ikke-børsnoterte selskaper eller familiebedrifter. Når det gjelder formuesskatten, heves fribeløpet fra 350.000 til 470.000. Dette medfører en viss reduksjon i formuesskatten for en del skattytere, men for mange vil økningen i fribeløpet ”spises opp” av en ytterligere økning i ligningstaksten på boliger og hytter på 10 prosent. Regjeringen øker også formuesskatten for de rikeste ved at den såkalte ”80-prosentsregelen” fjernes og ligningsverdien på næringseiendommer økes betraktelig. De vanlige skattesatsene er uendret for 2009, og minstefradrag, personfradrag og innslagspunktene for toppskatt er økt i tråd med den gjennomsnittlige lønnsveksten. Inntektsskatten blir dermed uendret for 2009. Det er også to små ting å glede seg over i statsbudsjettet:

Bunnfradragene i arveavgiften og formuesskatten økes kraftig. Men staten skal ha inn like mye i skatt som før.

FOTO: BO MATHISEN

Finansminister Kristin Halvorsen la frem forslag til statsbudsjett for 2009 tirsdag 7. oktober. Det var som vanlig en del rykter og bevisste lekkasjer i forkant. Rammen rundt budsjettfremleggelsen var imidlertid litt spesiell i år: For det første startet den voldsomme finanskrisen noen få uker før budsjettfremleggelsen, og budsjettets innhold var dermed basert på langt mer positive økonomiske rammebetingelser enn de som rådet ved offentliggjøringen. Dette medfører at både Storting og regjering må være villige til å endre viktige elementer i budsjettet før endelig vedtak i desember. Det bør også åpnes for å endre et godkjent budsjett på nyåret hvis krisen blir langvarig og omfattende. For det andre er dette regjeringens siste budsjettforslag før Stortingsvalget i 2009, og det var dermed store forventninger til at viktige punkter i den såkalte Soria Moria-erklæringen skulle realiseres. Dagens regjering har også sagt at skatte- og avgiftsnivået fra 2004 skal opprettholdes inneværende stortingsperiode. Skattebetalerforeningen og andre med klare ønsker om reduserte avgifter og lavere skatt via høyere minstefradrag og økninger i innslagspunktet for toppskatt hadde dermed begrensede forventninger til statsbudsjettet. Endringene i arveavgiften er imidlertid den mest

STATSBUDSJETTET I

• Boligsparing for Ungdom (BSU) forbedres ved at maksimalt sparebeløp heves fra 100.000 til 150.000 kroner og årlig beløp økes fra 15.000 til 20.000 kroner. Manglende regulering av disse satsene de siste årene ble tatt opp i et brev fra Skattebetalerforeningen til finansministeren i mars i år. • Beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt ved kjøp av tjenester blant private økes fra 2.000 til 4.000

kroner. Behovet for å øke denne grensen ble fra vår side tatt opp med Stortingets Finanskomite på et møte i mai i år. Regjeringen har i tillegg foreslått en endring i bilavgiftene, som medfører at små, miljøvennlige biler blir billigere og større biler får en avgiftsøkning. Firmabilskatt på el-biler reduseres, og barn under 13 år skal kunne tjene inntil 10.000 kroner i året. I tillegg har det blitt klart at

pensjonsreformen utsettes fra 2010 til 2011. Alt i alt inneholder budsjettet visse lettelser for den jevne skattyter, noe reduksjonen i arveavgiften må ta mesteparten av æren for. På den annen side strammes skatte- og avgiftsskruen for personer med høy formue og arvinger av ikke-børsnoterte selskaper, noe som kan være feil virkemiddel når både eiendomsinvesteringer og verdipapirer har rast nedover i verdi under

finanskrisen. Økt skatt for denne gruppen kan medføre at viktige arbeidsplasser blir borte fordi noen velger å legge ned familiebedriften eller flytte formuen til utlandet. Denne skatteskjerpelsen kan medføre at vi i realiteten sager over den grenen vi sitter på. Jon H. Stordrange Administrerende direktør

SKATTEBETALEREN 5-2008

Planlegger du å gi barn og barnebarn gaver før årsskiftet? Det kan være svært lønnsomt å vente med gavene til neste år. I AV TROND OLSEN

I statsbudsjettet for 2009 foreslår regjeringen å øke fribeløpet ved arv og gaver fra 250.000 kroner til 470.000 kroner. Fribeløpet har ikke vært endret siden 2003. I tillegg reduseres satsene for arveavgift. Regjeringens forslag betyr at du fra 2009 ikke betaler avgift på arv og gaver på opptil 470.000 kroner. • I tillegg blir arveavgiftssatsene for de neste 330.000 kroner redusert fra 8 til 6 prosent for barn og foreldre, og fra 10 til 8 prosent for andre mottakere (blant annet barnebarn). • Innslagspunktet for høy sats økes fra 550.000 til 800.000 kroner, satsene halveres fra 20 til 10 prosent for barn og foreldre. For andre mottakere endres satsene fra 30 til 15 prosent. Sparer stort Fribeløpet ved beregning av arveavgift gjelder fra hver giver eller arvelater til hver mottager eller arving. Mottar du 470.000 kroner i gave fra henholdsvis foreldre og to par besteforeldre, vil du slippe arveavgift på 2.820.000 kroner i 2009. Hvis gaven i stedet hadde blitt gitt i 2008 ville bare 1,5 million kroner kunne overføres uten avgift. Ved beregningen av arveavgift skal avgiftsgrunnlaget rundes av til nærmeste hele 1.000 kroner. I tillegg kan du fra samme person motta det årlige fribeløpet på gaver tilsvarende halvparten av folketrygdens grunnbeløp (G). I 2009 vil dette utgjøre 35.128 kroner (opp fra 33.406 kroner i 2008). Splitt opp gaven Det kan være store penger å spare på å splitte opp gaver. La oss se på noen eksempler. Avgiftsfri hytte: Dersom bestemor og bestefar hver i 2009 overfører 470.000 kroner til sønn, datter, svigersønn og svigerdatter, samt til de fire barnebarna, kan 7.520.000 kroner overføres som forskudd på arv uten at én eneste krone betales i arveavgift. Etter dagens regler vil kun 4 millioner kunne overføres

SKATTEBETALEREN 5-2008

Du kan spare mye arveavgift ved å splitte opp gaver.

uten arveavgift. Her kan altså for eksempel en hytte med svært høy verdi overføres til neste generasjon uten arveavgift. Billig boligoverføring: Hvis mor eller far har planer om å overføre huset verdt 3 millioner til datteren, vil arveavgiften i 2008 bli 428.000 kroner. Venter de til neste år blir arveavgiften redusert til 179.600 kroner, og spart arveavgift blir 248.400 kroner. Slik har vi regnet: 2 x 0 % av 470.000 kroner kr 0 2 x 6 % av 330.000 kroner kr 39.600 2 x 10 % av 700.000 kroner kr 140.000 Total arveavgift kr 179.600 Vent også med hytta! Bestemor og bestefar ønsker å overføre hytta på 2 millioner til sitt eneste barnebarn, og sparer 217.200 kroner i arveavgift ved å vente til neste år. I 2008 vil arveavgiften utgjøre 330.000 kroner, men reduseres i 2009 til 112.800 kroner. Slik har vi regnet: 2 x 0 % av 470.000 kroner kr 0 2 x 8 % av 330.000 kroner kr 52.800 2 x 15 % av 200.000 kroner kr 60.000 Total arveavgift kr 112.800

FOTO: BO MATHISEN

Vent med gavene til neste år

STATSBUDSJETTET I

Kan du utsette arveoppgjøret? Fribeløpet i arveavgiften øker og avgiftssatsen reduseres. Da er det fristende å utsette arveoppgjøret. Lar det seg gjøre? Det er to tidspunkt å forholde seg til når det gjelder arveoppgjør etter dødsfall. De fleste arvinger velger privat skifte, som betyr at de selv tar ansvaret for avdødes gjeld, og fordeling av arven. Arven regnes i så fall som ervervet når dødsfallet skjer. Her må du bruke de arveavgiftsreglene og satsene som gjaldt det året vedkommende døde. Det betyr at ved et dødsfall i 2008, er det ved privat skifte ikke mulig å gjøre seg nytte av det økte fribeløpet – fra 250.000 kroner i år til 470.000 kroner neste år – og reduserte avgiftssatser. Men det finnes en løsning: Offentlig skifte. Ved offentlig skifte skal arveavgiftsberegningen først foretas ved utdeling (utlodning) av arvemidlene. For dødsfall i 2008 vil det fort kunne være aktuelt

først neste år. I så fall gjelder nye fribeløp og satser for 2009. Det er imidlertid ingen enkel løsning å si at dersom du vil benytte deg av lavere satser og økt fribeløp, så velg offentlig skifte. Offentlig skifte medfører nemlig økte omkostninger for arvingene, og må vurderes opp mot spart arveavgift. Ved offentlig skifte er det tingretten som overtar arveoppgjøret. Det skjer typisk hvis ingen av arvingene tar på seg ansvaret for avdødes gjeld, eller dersom arvingene ikke blir enige om fordelingen av arven. Selv om det allerede er innledet privat skifte, er det likevel mulig å kreve offentlig skifte hvis privat skifte ikke er avsluttet. Offentlig skifte kan fort bli dyrt. Gebyret for offentlig skifte er 21.500 kroner. Hvis tingretten velger å oppnevne en bobestyrer, fordi arveoppgjøret er omfattende, blir gebyret halvert. Men da kommer advokatutgifter til bobestyreren i tillegg, slik at det man sparer i arveavgift på offentlig skifte fort risikerer å bli «spist opp».

Andre endringer Fradraget for begravelses- og skifteomkostninger øker Fradrag for ulegitimerte utgifter til begravelse, gravsted og skifte økes fra 35.000 kroner til 0,5 G (folketrygdens grunnbeløp) ved årets begynnelse, det vil si 35.128 kroner i 2009. Øk-

ningen er liten, men det er positivt at beløpet nå vil endres hvert år i samsvar med grunnbeløpet. Mindreårige arvinger – økning av ekstrafradraget Det ekstra fradraget ved arv (ikke gave) for avgiftspliktige som ikke har fylt 21

år økes. Fradraget er i dag 50.000 kroner ganger antall år under 21 år. Beløpet økes til 1G ved årets begynnelse, det vil si 70.256 kroner per år i 2009. Sjablonmessig aldersfradag Privatbiler, motorsykler, snøscootere, mopeder, mo-

pedbiler og campingvogner vil fra 2009 bli verdsatt etter samme metode som i formuesskatten, det vil si til listepris redusert med et sjablonmessig aldersfradrag.

SKATTEBETALEREN 5-2008

FOTO: BO MATHISEN

STATSBUDSJETTET I

Kan du nyte godt av nye arveregler når du allerede har mottatt arv?

Arv over flere år Hva gjør du når du allerede har fått gaver og brukt opp fribeløpet som gjelder per i dag? I AV TROND OLSEN

Økningen av fribeløpet i 2009 får konsekvenser for utdeling av gaver før og etter årsskiftet. Merk at så lenge gavene du har mottatt tidligere er innenfor fribeløpet, nyter du godt av økningen i fribeløpet fullt ut. Når arven deles ut i flere porsjoner, for eksempel ved gave (arveforskudd regnes som gave), skal det betales arveavgift ved hver slik utdeling. Prinsippet er at alt som en person mottar fra samme arvelater (giver) ved utregningen av arveavgiften, skal ses i sammenheng. Dette kalles «sammenleggingsprinsippet», og innebærer altså at du ikke får fradrag for tidligere faktisk betalt arveavgift. Ved første utdeling beregnes avgiften direkte på grunnlag av satsene for det året gaven ble gitt. Ved senere utdelinger beregnes arveavgiften av summen av samtlige avgiftsgrunnlag og deretter avgift av tidligere grunnlag. Differansen mellom disse beløpene utgjør arveavgiften på det du mottar sist. I begge beregningene brukes satsene for det året den siste gaven eller arven er delt ut. La oss se på et eksempel Far, som er skilt, har i 2008 gitt sin datter 500.000 kroner som forskudd på arv. Planen er at datteren skal motta 500.000 kroner til neste år. Spørsmålet blir hvilke konsekvenser det får når fribeløpet økes i 2009. Arveavgiftsberegning for 2008 Far gir i 2008 datteren 500.000 kroner som forskudd på arv. Hun har ikke tidligere fått avgiftspliktige gaver. Arveavgiften blir for datteren 20.000 kroner.

Slik ser beregningen ut: Beløp Arveavgift i prosent 250.000 kr 0% 250.000 kr 8% SUM

Arveavgiftsberegning for 2009 Far gir datteren ytterligere 500.000 kroner som forskudd på arv i 2009. Ved beregningen skal en bruke satsene for det året den siste gaven er delt ut. Arveavgiften beregnes først av summen av samtlige avgiftsgrunnlag, det vil si 1.000.000 kroner. Avgiften blir for 2009: Beløp Arveavgift i prosent Arveavgift i kroner 470.000 kr 0% 0 kr 330.000 kr 6% 19.800 kr 200.000 kr 10% 20.000 kr SUM 39.800 kr Deretter beregnes avgift på den tidligere utdelte gaven, det vil si 500.000 kroner. Arveavgiften etter satsene for 2009 for den tidligere utdelte gaven på 500.000 kroner, blir 1.800 kroner: Beløp Arveavgift i prosent Arveavgift i kroner 470.000 kr 0% 0 kr 30.000 kr 6% 1.800 kr SUM 1.800 kr For gaven på 500.000 kroner som datteren mottar i 2009 vil arveavgiften bli 38.000 kroner (39.800 kroner - 1.800 kroner). Hun får altså bare fradrag for 1.800 kroner, selv om hun tidligere har betalt 20.000 kroner i arveavgift. Konklusjon Samlet arveavgift for gaven utdelt i 2008 og 2009 utgjør dermed 58.000 kroner (20.000 kroner + 38.000 kroner). Hvis far hadde delt ut hele gaven i 2009, ville arveavgiften på grunn av endringen av fribeløpet for 2009 bare utgjort 39.800 kroner. Datteren ville spart 18.200 kroner (58.000 – 39.800), hvis hun hadde fått hele gaven i 2009. Hvis hun derimot Til andre hadde fått hele gaven i 2008, ville hun (også barnebarn) ha betalt 114.000 kroner i arveavgift, Ingen avgift og vi ser at i et slikt tilfelle ville arveav8 % (2008: 10 %) giften på samme gave i 2009 bli redu15 % (2008: 30 %) sert med hele 74.200 kroner.

Satsene for arveavgift fra 2009 Av arv og gaver:

Til barn, foreldre, fosterbarn og stebarn

Av de første kr 470.000 Av de neste kr 330 000 Av overskytende

Ingen avgift 6 % (2008: 8 %) 10 % (2008: 20 %)

SKATTEBETALEREN 5-2008

Arveavgift i kroner 0 kr 20.000 kr 20.000 kr

SKATTEBETALEREN 5-2008

Dyrt genera Det blir en kraftig skjerping av arveavgiften for de som vil føre bedriften over til en ny generasjon. I AV TROND OLSEN

Regjeringen foreslo som forventet betydelige skjerpelser i arveavgiften ved generasjonsskifter. I forrige nummer av Skattebetaleren anbefalte vi derfor folk å vurdere generasjonsskifte før fremleggelsen av budsjettet. Selv om dette ikke er gjort, vil det fortsatt kunne være arveavgift å spare ved en overføring av ikke-børsnoterte aksjeselskaper og ansvarlige selskaper til neste generasjon. Det gjelder familieselskaper med næringseiendom, hvor det fra 2009 skjer en betydelig økning av formuesverdien og dermed arveavgiftsgrunnlaget (se egen artikkel s. 28).

De som fulgte rådene våre i forrige nummer av Skattebetaleren sparte trolig store summer i arveavgift ved generasjonsskifte.

SKATTEBETALEREN 5-2008

Gjelder allerede Det har tidligere vært svært gunstige arveavgiftsregler ved gave eller arv av slike aksjer og selskapsandeler, ettersom verdien ved verdsettelsen ikke fulgte hovedregelen om virkelig verdi, men ble satt til enten 100 eller 30 prosent (70 prosent rabatt) av selskapets skattemessige verdier per 1. januar i overføringsåret. Denne rabatten reduseres altså fra 70 til 40 prosent, slik at verdien kan

settes til enten 100 eller 60 prosent av selskapets skattemessige verdier. I tillegg innføres det et tak på rabatten på ti millioner, som gjør at aksjer og selskapsandeler over denne grensen inngår i arveavgiftsgrunnlaget uten rabatt. Taket på rabatten knytter seg til den samlede verdien av ikke-børsnoterte aksjer og selskapsandeler som en arving eller gavemottaker mottar. Det skal kun være ett rabatt-tak for

hver mottaker, uansett hvor mange ganger en person mottar aksjer eller andeler i arv eller gave, eller hvem som er arvelater eller giver. Ved anvendelsen av det samlede rabatt-taket skal det tas hensyn til gave fra og med 7. oktober 2008, og arv fra og med 1. januar 2009. Det innebærer at gaver som ytes fra og med 7. oktober 2008 vil redusere rabatt-taket for den enkelte mottaker for gave og arv etter årsskiftet. Arveavgiftsreglene ble

STATSBUDSJETTET I

sjonsskifte endret allerede fra midten av oktober. Innstrammingene vedrørende aksjerabatten og eierstyrte endringer av selskapets kapital, ble innført som et strakstiltak for avgiftspliktige gaver med virkning fra 14. oktober 2008. Begrunnelsen for dette hastevedtaket i Stortinget var at regjeringen fryktet omfattende tilpasninger i form av forserte gaver i resten av 2008 i et forsøk på å unngå arveavgift. Ved arv av slike aksjer og sel-

skapsandeler får regelendringene først virkning fra 2009. Stopper tilpasninger Fordi ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper verdsettes per 1. januar i det året aksjene eller andelene overføres (se egen faktaboks om rådighetserverv), vil endringer i verdien frem til arv eller gave mottas ikke fanges opp. Det gir rom for omgåelser gjennom tilpasninger

i tiden mellom 1. januar og arv/gavetidspunktet. Eksempel: Far overfører i mars 2009 aksjer med formuesverdi per 1.januar 2009 på 1 million. Arveavgiftsgrunnlaget kan settes til 60 prosent av denne formuesverdien, altså 600.000 kroner. I februar 2009 økes aksjekapitalen med 500.000 kroner. Etter regelendringen vil arveavgiftsgrunnlaget vil dermed øke tilsvarende, altså til 1,5 millioner kroner hvis det er FOTO: BO MATHISEN

nyttet 100 prosent av formuesverdi, eller til 900.000 kroner hvis det er nyttet 60 prosent. Tidligere kunne slike disposjoner rammes av ulovfestet gjennomskjæring. Regjeringen mener at en lovregulering på dette område vil gi klarere og mer tilgjengelige regler, og bedre forutsigbarheten. Formålet med regelendringen er å få en riktigere verdsettelse av aksjer og selskapsandeler der eierne har foretatt disposisjoner i tiden mellom 1. januar og rådighetservervet som påvirker arveavgiftsgrunnlaget. Typiske endringer vil være hvor eier enten tilfører selskapet kapital eller tar ut kapital, hvor antall aksjer eller andeler i selskapet er endret uten at det samtidig er foretatt endringer i selskapskapitalen, endringer ved fusjon eller fisjon, eller hvor selskapet kjøper eller selger egne aksjer. Endringer som skyldes ordinær drift skal ikke regnes med.

Rådighetservervet Gaver: «Rådigheten» er gått over når gaven ytes. Arv: Det avgjørende tidspunkt for arveovergang følger av arveavgiftsloven § 9. Ved privat skifte: Ved arvelaters død. Ved offentlig skifte: utlodning, altså når boet gjøres opp, og penger og eiendeler fordeles.

SKATTEBETALEREN 5-2008

Rammer nærin Formuesverdien på næringseiendom øker kraftig. Dermed øker også arveavgiftsgrunnlaget hvis næringseiendommen ligger i et aksjeselskap eller ansvarlig selskap. I AV TROND OLSEN

Kraftig økning Regjeringen har valgt å beholde ligningsverdien, men øker i stedet ligningsverdien på næringseiendom betydelig fra 2009, se egen artikkel s. 28.

FOTO: BO MATHISEN

Arveavgiftsgrunnlaget for ikke-børsnoterte aksjer og selskapsandeler fastsettes ut fra selskapets skattemessige formuesverdi per 1. januar i rådighetsåret (det året man mottar gave eller arv). Selskapets skattemessige formuesverdi er vanligvis langt lavere enn markedsverdien. Det gjelder særlig for selskaper som eier fast eiendom. Ifølge Finansdepartementet ligger formuesverdien (ligningsverdien) av næringseiendommer i Norge på cirka 25 prosent av markedsverdien. Det var derfor knyttet særlig spenning til om regjeringen ville foreslå at fast eiendom i selskaper skulle verdsettes til markedsverdi ved arveavgiftsberegningen.

SKATTEBETALEREN 5-2008

Har du næringseiendom, og vurderer å gi selskapet videre til neste generasjon? Da bør du vurdere å gjennomføre arveoppgjøret allerede i år.

Dermed øker også arveavgiftsgrunnlaget ved generasjonsskifte av familieselskaper med næringseiendom. For både ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper vil endringene i formuesverdsettelsen av næringseiendom få virkning for arveavgift på arv og gave fra og med 1. januar 2009. Hva kan dere spare? Skal familiebedrifter med næringseiendom beholdes i familien, kan det være grunn til å planlegge et generasjonsskifte i år. Det må imidlertid foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, for det vil kunne være fordelaktig for noen å vente til 2009 på grunn av økning av fribeløpet og reduksjon av satsene. To eksempler viser forskjellen ved å foreta et generasjonsskifte av familieaksjeselskap med næringseiendom etter dagens regler (vedtatt 14.10 i år), sammenlignet med reglene som kommer fra 2009. I begge tilfeller er det en mor som ønsker å overføre aksjene i familieselskapet til datteren. Eksempel 1: Selskapet har ikke gjeld og eier kun et næringsbygg benyttet i driften (altså ikke utleid), hvor ligningsverdien per 1.januar 2008 er 800.000 kroner og markedsverdien ca. 5 milloner kroner.

Arveavgift ved overføring i perioden 14.okt. – 31.des.2008: Grunnlaget er 60 % av formuesverdi (800.000): 480.000 kroner. Arveavgiften er 20 % av grunnlaget (480.000): 96.000 kroner. Arveavgift ved overføring etter 1. jan 2009: Formuesverdien øker til 1.408.000 kroner. (Først økning til 2008-nivå med 10 %, deretter til 2009-nivå med 60 %.) Grunnlaget er 60 % av formuesverdien (1.408.000): 844.800 kroner. Arveavgiften er 10 % av grunnlaget (844.800): 84.480 kroner. Datteren vil med andre ord spare arveavgift ved å vente til 2009. Hvis hun ikke hadde brukt opp fribeløpet ville det lønnet seg enda mer å vente til neste år. Eksempel 2: Selskapet har ikke gjeld og eier kun et næringsbygg benyttet i driften (altså ikke utleid), hvor ligningsverdien er 10 millioner kroner og markedsverdien ca. 30 milloner kroner. Etter dagens regler er arveavgiftsgrunnlaget på ikke-børsnoterte aksjer enten 60 eller 100 prosent av selskapets skattemessig formuesverdi. Hvis selskapets skattemessige formuesverdi per 1.1.2008 er 10 millioner kroner, blir arveavgiftsgrunnlaget for datteren 6 millioner kroner (10 mill. x 60 %). Datteren har tidli-

gere mottatt betydelige gaver, og må bruke den høyeste satsen på 20 prosent. Arveavgiften blir dermed 1,2 millioner kroner for gaver etter 14. oktober 2008. For gaveoverføring før dette tidspunktet ville arveavgiften utgjort 600.000 kroner. Det er for enkelthet skyld lagt til grunn at skattemessig formuesverdi bare består av næringseiendommen. Hvis hun først får aksjene i 2009, blir regnestykket et annet. Først økes ligningsverdien til 17,6 millioner kroner. På grunn av økningen i formuesverdien vil deler av arven overstige rabattaket på 10 millioner kroner. Arveavgiftsgrunnlaget for datteren blir dermed 13,6 mill. kroner (10 mill. x 60 % + 7,6 mill. x 100%), og arveavgiften er 10 % av grunnlaget, altså 1,36 millioner kroner. NB! Vi har ikke tatt hensyn til fradrag for latent skatt, som kan redusere arveavgiftsgrunnlaget. Hvis hun hadde innrettet seg før endring av reglene i 2008, slik vi anbefalte i forrige nummer av Skattebetaleren, ville hun spart hele 760.00 kroner. Konklusjon: For de med store formuer i slike selskaper, vil rabatt-taket føre til den største økningen av arveavgiften, uavhengig av om gaveoverføringen skjer før eller etter årsskiftet.

sjonsskifte må det vurderes konkret om det vil kunne være fordelaktig å vente til 2009. Eksemplene gjelder aksjeselskap, hvor grunnlaget for arveavgift er knyttet til formuesverdien. Eies næringseiendom i et enkeltpersonforetak vil ikke endringen i formuesverdien påvirke arveavgiften. For disse eiendommene er grunnlaget for arveavgift omsetningsverdi, uansett om overføringen skjer i 2008 eller 2009. I slike tilfeller vil det derfor nesten uten unntak være gunstig å vente til 2009, for å nyte godt av reduksjon i avgiftssatsene og økning av fribeløpet. Uansett resultataet av regnestykket: Et vellykket generasjonsskifte krever god planlegging, og ofte er det andre hensyn enn skatt og arveavgift som blir avgjørende. Bedre avdragsordning Regjeringen foreslår fra 2009 å utvide dagens rentefrie avdragsordning for betaling av arveavgiften ved overføring av familiebedrifter. Betalingsperioden utvides fra sju til tolv år, og størrelsesbegrensningen på hvilke foretak som omfattes av ordningen fjernes. Endringen gjelder for både selskaper og enkeltpersonforetak.

Tenk nøye gjennom Eksemplene illustrerer at ved vurdering av generaSKATTEBETALEREN 5-2008

STATSBUDSJETTET I

gseiendommer

Boligene Boligmarkedet er preget av fallende priser. Men ligningsverdien stiger. Har du næringseiendom må du tåle et skikkelig hopp. I AV TORBJØRG KYLLAND OG

GRY NILSEN

Maksimal ligningsverdi for boliger og fritidsboliger er fortsatt på 30 prosent av markedsverdien. På fire år har ligningsverdien på bolig og fritidsbolig økt med 66,4 prosent: Eksempel: • Ligningsverdi 2005: 500.000 kroner • Ligningsverdi 2006: 625.000 kroner • Ligningsverdi 2007: 687.500 kroner • Ligningsverdi 2008: 756.250 kroner • Ligningsverdi 2009: 831.875 kroner

FAKTA

Fribeløpet øker Bunnfradraget i formuesskatten er i år på 350.000 kroner. Dette økes til 470.000 kroner neste år, ifølge budsjettforslaget. Regjeringen har også fjernet den laveste satsen i formuesskatten, slik at all formue over 470.000 kroner skattlegges med 1,1 prosent. Fribeløpet er økt slik de siste årene: 2005: 151.000 kroner 2006: 200.000 Ektefeller får hvert sitt fribeløp 2007: 220.000 kroner 2008: 350.000 kroner 2009: 470.000 kroner

SKATTEBETALEREN 5-2008

Verdsatt næringseiendom Det er foreslått et nytt system for verdsettelse av næringseiendom for å gi en bedre sammenheng mellom ligningsverdier og markedsverdier enn i dag. I praksis betyr det at ligningsverdien for næringsbygg skal øke opp til 40 prosent av markedsverdi ved utgangen av 2009. Den nye metoden for verdsettelse av næringseiendom må ses i sammenheng med forslaget om å øke bunnfradraget i formuesskatten, samt skjerpede

regler for arv eller gave av eiendom i selskap. Utleie av næringseiendom Ligningsmessig formuesfastsettelse av næringseiendom skal fra 2009 skje med utgangspunkt i eiers faktiske utleieinntekter og beregnes etter en fastsatt beregningsmetode (kapitalisert utleieverdi). Ligningsverdien settes til 40 prosent av den kapitaliserte utleieverdien fra og med inntektsåret 2009. Har eiendommen bare vært leid ut noen måneder, for eksempel på grunn av vedlikehold, skal utleieinntekt deles på antall måneder bygget har vært utleid, og så ganges med 12. Det samme gjelder når bygget kjøpes eller selges i løpet av året. Er leien kunstig lav på grunn av utleie til nærstående, kan leien fastsettes ved skjønn. Brutto leieinntekter skal reduseres med eierkostnader knyttet til utleien, slik som vedlikehold, kommunale avgifter, eiendomsskatt, byggforsikring og forvaltningskostnader. Fradraget fastsettes som et standardfradrag. Standardfradraget skal utferdiges i forskrift som skal sendes på høring, så hvor stort dette fradraget blir er usikkert. Hvilken kapitaliseringsfaktor som skal brukes er heller ikke beskrevet. Den rent praktiske gjennomføringen av dette skjer ved at det blir et eget

STATSBUDSJETTET I

stiger i verdi skjema laget av skattemyndighetene for innrapportering av leieinntekter og beregning av utleieverdi. Skjema skal leveres som vedlegg til selvangivelsen for det aktuelle inntektsåret. Verdsettelsen skal bygge på et glidende gjennomsnitt av utleieinntekter, for eksempel de siste tre inntektsårene. Det vil ikke være mulig å benytte et glidende gjennomsnitt i innføringsåret. Nærmere regulering vil eventuelt skje i forskrift. Ved første gangs utleie (blant annet for nybygg) må bygget verdsettes med utgangspunkt i inntektsårets utleieinntekt. Næringseiendom som ikke leies ut For de næringseiendommene som ikke leies ut er det fastsatt egne regler. Her skal ligningsverdien økes med 60 prosent, det vil si at anslått gjennomsnittlig ligningsverdi som andel av markedsverdi øker fra 25 prosent til 40 prosent. For å sikre større grad av likebehandling vil departementet arbeide med sikte på å utforme en ny sjablonmetode for å verdsette næringseiendom som ikke leies ut. Hva er næringseiendom? Den nye verdsettelsesmetoden gjelder i utgangspunktet for all næringseiendom, for eksempel kontorbygg, fabrikkbygg, hotell, parkeringshus og liknende, også

næringseiendom i utlandet. Den gjelder ikke for jordog skogbrukseiendommer eller næringseiendommer benyttet til kraftproduksjon. Legg merke til at endringen også gjelder utleie av bolig og fritidseiendom som er næringsvirksomhet. Dette betyr at reglene for næringsmessig utleie av bolig og fritidsbolig (fem leiligheter eller mer) avgjør om ligningsverdien skal økes med 10 eller 60 prosent. Dermed blir grensen på fem leiligheter enda viktigere enn før – den er avgjørende både for om maksimal inntektsskatt er 28 eller 51 prosent, og grunnlaget for formuesskatt. Eksempel: En utleier har fire leiligheter som i 2008 hadde ligningsverdi på 500.000 kroner hver. Ligningsverdien blir i 2009 på 550.000 kroner for hver leilighet. Hadde utleier hatt fem leiligheter ville hun derimot fått en ligningsverdi som forutsetningsvis skal opp til 800.000 kroner per stykk. Hvor mye ligningsverdien konkret øker avhenger av utleieinntektene, samt hvilket standardfradrag og hvilken kapitaliseringsfaktor som blir innført. Se nærmere om utleie av bolig i Skattebetaleren nr. 4-2008 s. 20.

maksimalgrensen for ligningsverdi av næringseiendom (sikkerhetsventilen) reduseres fra 80 prosent til 60 prosent av eiendommens markedsverdi. Sikkerhetsventilen på næringseiendom vil korrigere der leieinntektene er betydelig høyere enn markedsverdien på bygget skulle tilsi. For verdsettelse av næringsbygg i ikke-børsnoterte aksjeselskap, vil de nye prinsippene for formuesberegning gjelde allerede fra fastsetting av formue pr 1. januar 2009 (selskapets selvangivelse for 2008). Det er fordi selskapet selv ikke betaler formuesskatt, men aksjonærene gjør det i form av formue på sine aksjer. Skattlegging av formue på aksjene skjer hos aksjonær et år på etterskudd. Den formuen aksjene var verdsatt til pr 1. januar 2009 blir først skattlagt hos aksjonærene i 2009.

Beregningen blir slik: Brutto leieinntekt - Standardfradrag = Netto leieinntekt Netto leieinntekt multiplisert med kapitaliseringsfaktoren er lik beregnet markedsverdi. Ligningsverdien settes til 40 prosent av beregnet markedsverdi

FOTO: BO MATHISEN

Reduserer taket Det foreslås samtidig at SKATTEBETALEREN 5-2008

Budsjett for næringsdrivende Statsbudsjettet har også andre nyheter for næringsdrivende. I AV TORBJØRG KYLLAND,

JORUNN LANGE OG THERESE KAROLINE GJERDE

Faste tekniske installasjoner i næringsbygg får fra 2009 en egen saldogruppe for separat avskrivning, med en avskrivningssats på ti prosent. I dag avskrives disse sammen med bygget, med en sats på to prosent for forretningsbygg og fire prosent for øvrige næringsbygg. Eksempler på slike installasjoner er varmean-

legg, kjøle- og fryseanlegg, elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg og andre tekniske installasjoner som er en integrert del av bygningen. Dagens avskrivningsregler for bygg gir sterke insentiver til å investere i gammel teknologi ved utskifting av faste tekniske installasjoner i bygg i stedet for i mer energieffektive løsninger. Det skyldes at reinvesteringer i tekniske installasjoner som ikke innebærer en standardhevning, altså gammel teknologi, kan utgiftsføres direkte, mens energieffektive løsninger, som ofte innebærer standardhevning, vil måtte aktiveres og avskri-

Skattemyndighetene vil nå kunne kopiere hele harddisken ved bokettersyn.

SKATTEBETALEREN 5-2008

ves med to eller fire prosent. Eksempel: En bedrift som i dag har oljefyringsanlegg ønsker å installere varmepumpe i sitt kontorbygg med kostpris 700.000 kroner. I 2008 vil investeringen bli lagt til saldoen for bygget, og avskrivning første året vil bli 14.000 kroner (2 prosent av 700.000 kroner). Utsettes investeringen til 2009 øker avskrivningen første år til 70.000 kroner. (Dersom bedriften i stedet reparerer eksisterende oljefyranlegg for 80.000 kroner, er fradraget det samme både i 2008 og 2009. Utbedring av eksisterende anlegg regnes som vedlikehold som gir fradragsrett i året.) Skjerpet aksjeskatt Fritaksmetoden innebærer et generelt skattefritak for gevinster og utbytter innenfor selskapssektoren, for eksempel der et aksjeselskap eier aksjer i et annet aksjeselskap. Innstrammingen innebærer at skattefritaket begrenses, slik at 3 prosent av inntektene nå blir skattepliktige. Grunnen til innstrammingen er at aksjeselskaper som kun har skattefrie inntekter, allikevel har rett til fradrag for noen kostnader. For eksempel vil det være fradrag for utgifter til regnskapsfører, selv om selskapet kun har inntekter som er skattefrie. Det er altså manglende symmetri. Denne fradragsretten er et-

ter departementets syn ikke godt begrunnet, og for liberal. Det foreslås derfor en sjablongmessig tilbakeføring av fradrag ved at man må inntektsføre 3 prosent av de inntektene som er skattefrie under fritaksmetoden. Får kopiere disken Skatte- og avgiftsmyndighetene kan kreve «dokumenter» utlevert i forbindelse med bokettersyn og andre kontroller hos næringsdrivende. I lovteksten presiseres det nå at dette inkluderer elektronisk lagrede dokumenter. Samtidig utvides myndighetenes rett til innsyn ved at det åpnes for såkalt speilkopiering, det vil si at også slettede elektroniske dokumenter og opplysninger skal utleveres, samt programmer og programsystemer. Flere høringsinstanser, blant annet NHO, Advokatforeningen, Datatilsynet og Skattebetalerforeningen var i høringsrunden kritisk til at ligningsmyndighetene rutinemessig skal kunne speilkopiere dokumenter. Ved speilkopiering er det en risiko for at feillagrede sensitive opplysninger blir utlevert til skatte- og avgiftmyndighetene. Regjeringen går likevel inn for en slik endring, og for at endringen skal gjelde fra 2008.

Gir og tar Minstepensjonistene får en økning i pensjonen. Grensen for skattefri inntekt justeres også opp. Men grensen for formue som tas med som inntekt justeres ikke. Som følge av trygdeoppgjøret tidligere i år ble minstepensjonen hevet. Da lovet også regjeringen å heve grensen for skattefri inntekt tilsvarende, for å unngå at økningen i pensjon blir spist opp av økt skatt. Regjeringen foreslår nå å øke inntektsgrensen for ektepar i 2008 fra 171.500 til 181.800 kroner og i 2009 til 198.150 kroner. Grensen for å betale skatt for enslige justeres i 2009 med anslått lønnsvekst til 109.850 kroner. Skattebegrensningsregelen er ment å sikre at minstepensjonister skal slippe å betale skatt. Men når man skal finne frem til hva inntekten er, tar man med 1,5 prosent av formue som overstiger 200.000 kroner. Denne beløpsgrensen på 200.000 kroner har stått stille siden 2006. Samtidig har ligningsverdien på boliger økt med 66,4 prosent i samme periode. Dermed er det stadig flere minstepensjonister som risikerer å måtte betale skatt. Det er Skattebetalerforeningen kritisk til. –Mange av dem har jo nedbetalt boliglånet. Men de får ikke noe mer betalingsevne av den grunn, sier faglig leder, advokat Gry Nilsen i Skattebetalerforeningen. Hun peker på at en minstepensjonist med treroms leilighet som i 2005 hadde en ligningsverdi på 300.000 kroner til neste år vil ha en

ligningsverdi på nær 500.000 kroner. – Det vil gi pensjonisten et inntektstillegg på 4.500 kroner, fastslår Nilsen. Hun mener beløpsgrensen på 200.000 kroner bør justeres, i det minste i takt med økning av ligningsverdien. – Etter min mening ville det korrekte være å koble til fribeløpet i formuesskatten, altså 470.000 kroner i 2009, sier Nilsen.

Tar de rike? Den såkalte 80-prosentregelen skal bort. Slik skal de rike betale mer skatt, mener regjeringen. Formuesskatten er på 1,1 prosent av nettoformuen per 31.12 i inntektsåret. For personer med høy formue kombinert med lav eller middels inntekt vil det kunne medføre at hele inntekten går bort i skatt. Av den grunn begrenses skatten i slike tilfeller. Samlet skatt skal ikke overstige 80 prosent av alminnelig inntekt (nettoinntekt). Er den høyere, settes formuesskatten ned, men ikke lenger ned enn at man uansett skal betale minst 0,8 prosent formuesskatt. Nå foreslår regjeringen at 80-prosentregelen fjernes, slik at all formue over 470.000 kroner skal skattlegges med 1,1 prosent. Endringen vil føre til en kraftig skjerpelse av formuesskatten for de med høy formue, og er en videreføring av skjerpelser som ble innført for 2008.

Samboere og dokumentavgift Når fritaket for dokumentavgift ved overføring av fast eiendom mellom samboere med samlivsbrudd ble innført fra 2007, ble det også stilt krav om at samboeren måtte hatt enten to års felles folkeregistrert adresse eller at paret venter, har eller har hatt felles barn. Det ble ved fritaket fra januar 2007 presisert at vilkårene også gjaldt ved den ene samboerens død. Departementet har funnet ut at kravet til to års felles folkeregistrert adresse ikke bør gjelde ved dødsfall. Dette innebærer at det er tilstrekkelig at paret på tidspunktet for dødsfallet har felles folkeregistrert adresse i den felles bolig.

Øker fagforeningsfradraget Som varslet øker regjeringen fradraget for fagforeningskontingenten for 2009 til 3.600 kroner. Det er 450 kroner mer enn fradraget var for 2008. Den rødgrønne regjeringen har dermed doblet fagforeningsfradraget siden den kom til makten for snart fire år siden.

Ingen store endringer i reisefradraget Fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted økes fra og med inntektsåret 2009 med 10 øre samtidig som nedre grense for å kreve fradrag økes med 900 kroner. Regjeringens forslag be-

tyr at du fra 2009 får økt kilometersatsen for reiser inntil 35 000 kilometer med 10 øre, til 1,50 kroner. Samtidig økes nedre grense for reisefradrag fra 12.800 til 13.700 kroner. Dette innebærer at det stort sett er det samme antall yrkesaktive som får nyte godt av reisefradraget, ifølge regjeringen. Eksempel: Du har i 2008 og 2009 arbeidsreiser på til sammen 10.000 kilometer per år: 2008: 10.000 x 1,40 14.000 kr. - Bunnfradrag 12.800 kr Totalt fradrag 1.200 kr 2009 10.000 x 1,50 15.000 kr - Bunnfradrag 13.700 kr Totalt fradrag 1.300 kr

Utsetter pensjonsreformen Pensjonsreformen blir utsatt med ett år, til 2011. Det private og offentlige skal få tid til å forberede seg til reformen, ifølge regjeringen. I fjor ble det innført en ordning med at 67-åringer kunne jobbe ved siden av pensjonen uten å få avkortning. Til tross for at pensjonsreformen blir utsatt, velger man å fortsette dette, slik at 68-åringer til neste år kan jobbe ved siden av pensjonen uten avkortning.

Økt fradrag for reindrift og fiskere Det særskilte inntektsfradraget for reineiere økes fra 36.000 til 54.200 kroner. I tillegg gis det et prosentvis fradrag med 32 prosent av inntekten begrenset oppad til maksimalt 142.000 kroner. Fiskerfradraget økes fra 115.000 til 150.000 kroner. SKATTEBETALEREN 5-2008

STATSBUDSJETTET I

KORTNYTT OM BUDSJETTET

Får du fradrag Mange opplever at aksjer og verdipapirer stuper i verdi, som følge av finanskrisen. Enkelte har mistet bankinnskudd i utenlandske banker, kausjonister må punge ut. Kan du få skattefradrag? I AV GRY NILSEN

Det som er helt klart er at tap på aksjer og andre verdipapir kan føres til fradrag i selvangivelsen. Men for at tapet skal ha noen effekt på inntekten må aksjene eller verdipapirene realiseres, altså sel-

ges. Du kan ikke gi dem bort – det må skje en realisasjon, med andre ord avtales en kjøpesum (vederlag). Legg merke til at det må ligge en realitet i at du har gått ut av aksjen. Det må med andre ord være en risiko for at aksjen stiger i den perioden du ikke sitter som eier, slik at det blir dyrere å gå inn igjen. Går du umiddelbart inn i samme aksje, fordi du forventer prisstigning, kan du risikere at skattemyndighetene vil mene at det ikke er noen realitet i salget, og nekte deg fradrag for tapet. Hvor lang tid du må være ute av aksjen må vurderes konkret. I disse turbulente tider er det liten tvil om at risikoen for å miste et oppsving kan skje fra en dag til en annen, i

hvert fall så lenge det dreier seg om børsnoterte aksjer. Underskudd Har du et betydelig tap, så mye at inntekten går under 0, overføres resten av tapet til ektefellen. Slik er det ikke for samboere. Er du samboer betraktes du som singel, og tapet fremføres til neste år i stedet. Selv om nettoinntekten kommer ned på 0, vil ikke det påvirke grunnlaget for bruttoskattene, altså trygdeavgift og toppskatt. Har du en lønnsinntekt på 600.000 kroner, og (netto) inntekt kommer ned i 0, må du likevel betale 63.000 kroner i skatt. Den positive siden er at rettighetene i folketrygdesyste-

met ikke påvirkes – den pensjonsgivende inntekten er altså ikke berørt av at nettoinntekten (alminnelig inntekt) er 0. For aksjeinvesteringer lagt i AS, som er omfattet av skattefriheten i fritaksmetoden, er det ikke fradrag for tap. Her er det symmetri: fordi en gevinst ikke ville vært skattepliktig, får du ikke fradrag for tap. Har du derimot investeringer som ikke omfattes av skattefrihet, for eksempel utenlandske aksjer utenfor EØS – får du fradrag for tapet. Arveavgift og aksjer Den nye ordningen med et årlig avgiftsfritt beløp på en halv G omfatter alle typer gaver, også børsnoterte aksjer. FOTO: BO MATHISEN

SKATTEBETALEREN 5-2008

for tapene? En periode med lave aksjekurser er et gunstig tidspunkt å gi bort aksjer. Eventuell plikt til å betale arveavgift vurderes ut fra markedspris den dagen gaven gis. Når det gjelder skatt, vil barnet, (eller barnebarnet) overta foreldrenes (besteforeldrenes) opprinnelig inngangsverdi, men begrenset til dagens verdi. Tapte penger Tapt bankinnskudd og tap på lån eller kausjon gir normalt ikke rett til fradrag i selvangivelsen. Den fordringen du har på banken du har skutt

penger inn i eller firmaet eller personen du har lånt penger til kalles «enkle fordringer». Enkle fordringer gir bare fradragsrett hvis de er knyttet til næringsvirksomhet. Et klassisk eksempel er en person som driver virksomhet gjennom eget AS, og som enten har lånt penger inn til selskapet eller har kausjonert for selskapets forpliktelser. Blir ikke lånet betalt, eventuelt blir kausjonsansvaret gjort gjeldende, har du et krav (en fordring) mot selskapet. Selv om det kan konstateres at selskapet ikke kan betale, slik at ta-

konstaterte at tapet ikke var fradragsberettiget fordi det ikke hadde sterk nok tilknytning til den ordinære gårdsdriften eierne drev. Et annet eksempel er tapt bankinnskudd i utenlandske banker. Når du setter inn penger i banken anses det at du har lånt penger til banken. Går innskuddet tapt, har du ikke rett til fradrag.

pet er endelig, er det vanligvis ikke mulig å få fradrag for tapet. For å få fradrag må tapet være oppstått i næring. Det forutsetter at den som har gitt lån selv er næringsdrivende, og at lånet er gitt for å fremme egen næringsvirksomhet. Dette spørsmålet var oppe i en høyesterettsdom tidligere i år. Flere gårdbrukere hadde gått sammen om å opprette norsk Struts AS, og hadde lånt inn penger og kausjonert for selskapets lån. Selskapet gikk konkurs, og gårdbrukerne satt igjen med betydelige tap. Høyesterett

SKATTEBETALEREN 5-2008

God sparing blir bedre Det blir enda gunstigere å spare til sin første bolig. Nå kan du høvle 4.000 kroner av skatten – og sikre deg de beste sparerentene samtidig.

må det årlige sparebeløpet stå inne over et årsskifte. De pengene som er satt inn det året man avslutter kontoen får man ikke fradrag for.

Boligsparing for ungdom (BSU) blir fra neste år enda gunstigere. Det er kanskje ikke så dumt, ettersom summen man har kunnet spare har stått i ro i en rekke år – samtidig som boligprisene har skutt i været. Nå kan det se ut som om pristoppen på boliger er nådd. Samtidig økes sparebeløpet i BSU-ordningen kraftig. Fram til og med 2008 har maksimalt sparebeløp i BSU vært 100.000 kroner. Nå økes dette til 150.000 kroner. Skattekuttet I 2008 kunne du maksimalt spare 15.000 kroner i året i ordningen. Nå økes denne grensen til 20.000 kroner. Skattefradraget er på maksimalt 20 prosent av dette beløpet. Det betyr at mens du tidligere kunne spare 3.000 kroner i skatt på å spare i BSU, så kan du neste år spare 4.000 kroner i skatt, samtidig som du legger deg opp penger til bolig. Det er slett ikke verst, når en tenker på at sparerentene for de som plasserer pengene i BSU også er blant de aller beste. BSU-ordningen er med andre ord blitt enda et hakk gunstigere for ungdom. For å få rett til fradrag

SKATTEBETALEREN 5-2008

Sparer du til din første bolig? Da kan du glede deg over enda bedre BSU-betingelser.

Du må ha inntekt Du må være 33 år eller yngre for å opprette BSUkonto. Kontoen kan bare lyde på en person, og du kan bare ha en BSU-konto av gangen. Du kan betale inn penger til og med det året du fyller 33 år. Har du først begynt å bruke av sparebeløpet eller brutt kontrakten, kan du ikke betale inn nye penger på BSU-kontoen. Men dersom du har stanget i taket på 100.000 kroner, men ikke brukt av pengene, kan du nå betale inn igjen opp til den nye grensen på 150.000 kroner. Husk at skattefradraget er begrenset til årets inntekt. Det betyr at dersom du ikke har skattbar inntekt, så får du heller ikke fradrag for BSU-sparingen. Dersom du har store spareambisjoner, bør du i så fall heller sette pengene inn på en høyrentekonto, og «spare» BSU-sparingen til senere år der du har inntekt og også sparer skatt. Sparebeløpet må brukes til å dekke kostnadene til kjøp av ny fast bolig. Du kan ta ut penger fra sparingen over flere år. Har du først tatt ut penger – eller renter – anses BSUkontrakten som brutt, og du kan ikke sett inn nye penger på kontoen. Husk at skattefradraget ikke står i selvangivelsen. Det forekommer som egen post i skatteberegningen som ligger ved selvangivelsen.

Bil i egen NÆRING? Lønner det seg å ha bil som du også bruker privat i firmaet? I AV TORBJØRG KYLLAND

Forutsetningen for dette spørsmålet er at du bruker firmabilen noe privat og er innenfor fordelsbeskatning av privat bruk av firmabil. Forhold som er viktig for vurdering av lønnsomhet privatbil eller firmabil: • Hvor mye bruker du bilen privat? • Hvor dyr er bilen i drift? • Bytter du ofte til ny bil?

visse tilfelle kan få fradrag for deler av momsen selv om du ikke har bilen i næringsvirksomheten din (se artikkel i Skattebetaleren nr. 6-2006). Et annet forhold som kan gjøre næringsbilen mer lønnsom er at du bruker bilen svært lite i virksomheten din i forhold til den totale bruken. Bil i AS Vurderingen blir litt annerledes hvis valget står mellom å få skattefri kilometergodtgjørelse for bruk av privatbil eller ha firmabil i ditt eget aksjeselskap. Her vil fokus være hvordan få penger eller fordeler ut fra selskapet med minst mulig skatt.

Jo mer du kan få ut i skattefri kilometergodtgjørelse jo mer lønnsomt vil det være å bruke privatbilen. Men også det kommer an på hvor mye du kjører privat i løpet av et år. Du må minst kjøre 15.000 kilometer privat før du skal begynne å tenke firmabil. Det er heller ikke her et unisont skjæringspunkt for når det lønner seg med firmabil, men i selskap kommer det også arbeidsgiveravgift på privat fordel av firmabil, noe som gjør det mindre gunstig for deg som eier. Husk at momsfradraget selskapet får, kan veie opp noe av ulempene. FOTO: BO MATHISEN

Privat eller i næring I enkeltpersonforetak kan du få fradrag for bruk av privatbilen din med 3 kroner per km (kr 3,50 fra 2008) for kjøring i næring inntil 6.000 kilometer per bil. Du kan med andre ord få et fradrag på inntil 18.000 (fra 2008: 21.000) kroner i næringsinntekten din uten at du behøver å dokumentere annet enn at du faktisk har brukt bilen så mye i virksomheten din. Det anbefales å dokumentere kjøringen med kjørebok. Alternativet er å ta bilen inn som et driftsmiddel i næringen slik at bilen er næringsbil. Da får du fradrag for alle driftsomkostningene og avskrivninger. Bruker du bilen privat blir du tillagt en privat fordel etter sjablong (se artikkel om firmabil i Skattebetaleren nr. 4-2008 s. 23). Dette inntektstillegget gjør

at næringsdrivende kan risikere en privat fordel som er høyere enn kostnadene. Derfor kan du i stedet velge et inntektstillegg på 75 prosent av driftskostnadene. I praksis får du altså bare fradrag for 25 prosent av driftskostnader inkludert avskrivninger. For at næringsbil skal lønne seg bedre enn å bruke privatbilen, må næringsbilen ha opp mot 80.000 kroner i driftskostnader inklusive avskrivninger hvert år. Et annet moment som kan være avgjørende er om du kjøper ny bil svært ofte. Fordelen med å få fradrag for momsen, kan være med å gjøre næringsbil mer lønnsomt. Men husk at du i

Lønner det seg å kjøre firmaets bil også privat? SKATTEBETALEREN 5-2008

FOTO: TROND ERIK DE FLON

Mette Riise jobber deltid i Skattebetalerforeningen og er utdannet jurist høsten 2008.

Skatt på åndsverk Hvordan skal inntekter fra åndsverk og andre royalties skattelegges? Og hva med inntekter knyttet til at et program sendes i reprise på tv?

Med åndsverk menes verk av enhver art og uttrykksmåte, såfremt de er preget av et visst minimum av skapende innsats fra opphavsmannens side. Åndsverksloven inneholder en liste over de mest praktiske formene for åndsverk. Eksempler på åndsverk som gir opphavsrettkan være et musikkstykke eller en roman. Royalties er en slags betaling for bruk av andres opphavsrett. Forlag betaler gjerne royalty for å bruke forfatterens skrevne tekster. Skuespillere og andre tv-personligheter får ofte betalt for gjentatt sending av programmer de har vært med i – såkalt reprisehonorar.

SKATTEBETALEREN 5-2008

Flytende grenser Slike former for inntekter kan ofte være vanskelige å vurdere skattemessig: er det ordinær lønnsinntekt, næringsinntekt eller er det kapitalinntekt2? I mange tilfeller kan det være en flytende grense mellom arbeidstakere og personer som driver næringsvirksomhet. Grensegangen mellom arbeid/virksomhet og kapital kan være av stor interesse, siden du ikke betaler trygdeavgift eller toppskatt på kapitalinntekt, og dermed kun betaler 28 prosent skatt. Det er med andre ord svært fordelaktig å få kategorisert sin inntekt som kapitalinntekt. Personinntekt skal i hovedsak være et resultat av personlig innsats og ikke kapitalavkastning. Inntekt uten arbeid Felles for åndsverksinntekter og reprisehonorar er at de kan minne om kapitalinntekter ettersom du ikke alltid har utøvet noen aktivitet i det år inntekten opptjenes. Bøker kan bli trykket opp og solgt flere år etter

at forfatteren skrev boken. Repriser av en tv-serie kan gi nye inntekter for skuespilleren selv om dette skjer mange år etter at serien ble spilt inn. Lignings-ABC beskriver slike inntekter som virksomhetsinntekter og drøfter i svært liten grad muligheten for å klassifisere inntektene på en annen måte. Det er usikkert om uttalelsene kun er ment som en nedtegnelse av den praktiske hovedregel eller om det er mer materiellrettslige begrensninger de søker å oppnå. Imidlertid har Skattedirektoratet kommet med flere uttalelser som åpner for et mindre ensrettet syn. Konkret vurdering En konkret vurdering av aktivitetens omfang og karakter avgjør om inntekter knyttet til åndsverk og royalties regnes som arbeidsinntekt, virksomhetsinntekt eller kapitalinntekt. Er for eksempel kunstnere eller forfattere ansatt, er de å betrakte som vanlige lønnmottakere og

inntektene, også for åndsverk, skal skattlegges på samme måte som for andre lønnsmottakere. Det vil si at inntekten både skal være gjenstand for alminnelig inntektsberegning samt personinntektsberegning. Et utslag av dette er at journalister i Dagbladet eller skuespillere ansatt på Nathionalteateret anses som ordinære lønnsmottakere. Personinntekt skal beregnes av fordelen vunnet ved arbeid jf sktl §12-2(1) litra a. Grensen mellom virksomhetsinntekt og arbeidsinntekt er ikke alltid klar. Et eksempel hvor inntektene ble ansett som arbeidsinntekt er den såkalte «EMI-dommen». Her ble inntektene etter platesalg til en artist regnet som arbeidsinntekt fordi Høyesterett mente at forholdende totalt sett minnet mest om arbeid3. Et annet eksempel fra Høyesterett er en dom hvor en arbeidstaker hadde designet en skisse til et instrument som kunne avdekke feil i høyspentanlegg. Dette var

SKATTEFAG ikke en del av oppdraget for arbeidstakeren. Spørsmålet var om vederlaget for denne patentbare oppfinnelsen skulle beskattes som arbeidsinntekt eller kapitalinntekt. Her har skatteyter med andre ord en immateriell rett, en patentrettighet, som faller inn under ordlyden i skl § 5-20. Høyesterett fastslo at det var en sammenheng mellom betalingen for oppfinnelsen og ingeniørens arbeidsforhold som medførte at inntekten skulle klassifiseres som lønnsinntekt. Inntekt i næring Svært ofte driver kunstnere og forfattere egen virksomhet slik at de beskattes som næringsdrivende. Da vil inntektene knyttet til åndsverk eller royalties inngå i personbeskatningen. Et eksempel fra en avgjørelse i Asker og Bærum tingrett: Her var det inngått en lisensavtale hvor et firma skulle få lov til å bruke navnet til skattyter A i visse sammenhenger mot et avtalt vederlag. Skattyteren ønsket å få skattlagt inntektene som kapitalinntekt. Dette fordi utleie av rettigheten til å bruke navnet var en immateriell rettighet, hvor

Skattesatser: Kapitalinntekt: 28 % Næringsinntekt: opptil 51 % Lønnsinntekt: opptil 47,8 %

avkastningen er kapitalinntekt. Skatteyter fikk ikke medhold i dette da tingretten fant at det var en så nær sammenheng mellom As virksomhet og lisensinntekten at det var naturlig å anse lisensinntektene som vunnet ved virksomhet. Kapitalinntekt En tredje inntektsgruppe er kapitalinntekt. Skattelovens § 5-20 sier at avkastning utenfor virksomhet av immaterielle rettigheter (rettigheter som gjelder åndsprodukter) er en fordel vunnet ved kapital. For eksempel anses inntekter fra royalty som kapitalinntekt der de er overdratt til andre enn opphavsmannen. Men i enkelte sammenhenger kan det tenkes at forfatterinntekter er kapitalinntekter også på opphavsmannens hånd.4 Avgrensningen mot avkastning i virksomhet medfører at svært mange praktiske tilfeller likevel ikke regnes som kapitalinntekt. Får du imidlertid først regnet inntektene som kapitalinntekt, slipper du altså unna med 28 prosent skatt. Lønnsom reprise Reprisegodtgjørelse er inntekter som ikke knytter seg til et bestemt arbeid. Arbeidsinnsatsen er allerede gjort og vederlaget er mottatt. Reprisegodtgjørelsen er usikker – skal det sendes

en reprise i det hele tatt? Hvordan skal slike inntekter behandles, er det arbeidsinntekt eller kan det være kapitalinntekt? Det er nærliggende å tenke seg at ettersom reprisen er såpass nært knyttet til et arbeidsforhold, så er den videre godtgjørelse for en reprise også å anse som fordel vunnet ved arbeid, eventuelt næringsvirksomhet. Dette samsvarer med det vurderingstemaet rettpraksis har lagt seg på. Åndsverkslovens §1 Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket. Med åndsverk forståes i denne lov litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform, så som 1) skrifter av alle slag, 2) muntlige foredrag, 3) sceneverk, så vel dramatiske og musikkdramatiske som koreografiske verk og pantomimer, samt hørespill, 4) musikkverk, med eller uten tekst, 5) filmverk, 6) fotografiske verk, 7) malerier, tegninger, grafikk og lignende billedkunst, 8) skulptur av alle slag, 9) bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket, 10) billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, så vel forbildet som selve verket, 11) kart, samt tegninger og grafiske og plastiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk art, 12) datamaskinprogrammer, 13) oversettelser og bearbeidelser av verk som er nevnt foran.

Imidlertid har Skattedirektoratet lagt til grunn i flere uttalelser at honorar for reprisesendinger skal regnes som utbetaling på grunn av immateriell rettighet. Dette innebærer at reprisehonoraret er å betrakte som kapitalinntekt – med lav skatt. Men driver artisten eller skuespilleren næring, så beregnes reprisehonorar som virksomhetsinntekt og skal beskattes deretter. Man kan imidlertid stille spørsmål ved om man bør kunne regne reprisehonorar som kapitalinntekt selv om man driver næringsvirksomhet. Det kan argumenteres med at honoraret er en like betinget og usikker inntekt for næringsdrivende som for lønnsmottagere. Tilsvarende står næringsdrivende og arbeidstakere likt ved at reprisehonorar typisk ikke knytter seg til en konkret arbeidsinnsats. Dette synet har imidlertid ikke fått gjennomslagskraft hos ligningsmyndighetene per dags dato. 1) Jon Gisle m.fl.: Jusleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2003 2) Problemstilling hentet fra spesialoppgave skrevet av Nils Einar Ljosland vår 2004: ”Beskatning av forfatterinntekter”. 3) Ljosland behandler denne dommen i sin oppgave. 4) Problemstilling tatt opp av Ljosland.

SKATTEBETALEREN 5-2008

Gjestespesial Svein Flåtten er stortingsrepresentant fra Vestfold. Han er Høyres skattepolitiske talsmann og sitter i finanskomiteen. Han har bakgrunn som bedriftsleder og er fortsatt eier av to mellomstore industribedrifter. Han er også leder av Vestfold Høyre. Foto: Høyre

Det var nok mange av oss, undertegnede inklusive, som nikket gjenkjennende da Aftenposten for kort tid tilbake brakte reportasjer om en enkelt skattyters ublide møte med skattemyndighetene. Avisen kunne meget veldokumentert fortelle oss hvordan en skattyter som hadde drevet mindre næringsvirksomhet hadde gått det jeg vil kalle den «klassiske veien» i møte med ligningsvesen og skattemyndigheter. Først skjønnsligning som man ikke har ressurser til å stå opp imot. Deretter runder med ligningskontor som har bestemt seg for fasiten på et tidlig tidspunkt og til slutt med ligningsnnemnder som ikke har kompetanse eller kapasitet til å gi skattytere den behandling og den rettssikkerhet man trenger. Så gjenstår bare rettsapparatet som de færreste har krefter og økonomiske ressursser til å bruke. Historien som ble fortalt i avisen er etter alt å dømme bare toppen av et isfjell. Jeg har selv sittet mange år i en lokal ligningsnemnd i en større kommune før jeg ble innvalgt på Stortinget. Saker med kraftige påplussinger i skjønnsligning og derpå følgende prosessuelle runddanser i ligningsnemnden var mange. Selvsagt var dette ofte på sin plass og riktig vurdert av skattemyndighetene. Men altfor mange ganger satt jeg med en følelse av at mennesker med for svake ressurser ble kjørt over av systemet, og at vi som ligningsnemnd ikke var i stand til å gjennomføre vårt legmannsskjønn på en god nok måte. Historisk har kompetansen i de politisk oppnevnte

ligningsnemndene vært svak. Legmannsskjønnet kan nok ofte ha vært til stede, men sakenes kompleksitet gjorde som regel at det var umulig å hevde slikt skjønn med den overflatiske kunnskap om saken det var mulig å tilegne seg. Resultatet ble da ofte summarisk behandling av skattyters klager og at administrasjonens (ligningskontorets) innstilling vant frem i nemndsbehandlingen. Særlig gjaldt dette i større, kompliserte saker som hadde gått over noe tid og hvor bare det å tilegne seg historikken i den enkelte sak kunne være svært arbeidskrevende. Men også etter nyordningen av ligningsetaten, hvor det kreves mer faglig kompetanse blant nemndsmedlemmene, mener jeg at problemene er mye av de samme. Medlemmene er nok faglig i bedre stand til en vurdering av sakene, men omfanget av den totale

saksmengden og sakenes kompleksitet er slik at jeg er svært usikker på om skattyternes rettssikkerhet er tilstrekkelig ivaretatt. Dette har å gjøre med den tidsbruken som er nødvendig for å sikre slik rettssikkerhet. Høyre og undertegnede har tatt opp dette med finansministeren og vil i Stortingets spørretime i oktober spørre henne om hva hun vil foreta seg for å forsikre seg om at alle skattytere får den rettssikkerhet de har krav på under ligningsbehandlingen. Så vil nok noen spørre om hva som er Høyres oppskrift i forhold til dette problemet. Vi har ingen universalløsninger. Men jeg mener at dette i utgangspunktet har mye med hvordan skattyterne møtes av skattemyndighetene. At man møtes med respekt og uten forutinntatte holdninger uansett sak, person og forhistorie må være et selvsagt premiss for den videre behandlingen av klagesaker. Så har noen slått til lyd for en gjenopptakelseskommisjon av saker, eller en slags ekstra ankedomstol. Det kan være en vei å gå i gamle, vanskelige saker, men kanskje ikke så praktisk i den løpende behandling av klagesaker. Jeg tror først vi må erkjenne at dette er et større problem enn de enkeltsaker aviser fra tid til annen tar tak i, og at problemet ikke bare eksisterer i store skattesaker men også i små saker. Derfor er det viktig å forvisse seg om at den som er ansvarlig, nemlig finansministeren, vil forsikre skattyterne om at hun også er på deres side i forhold til rettssikkerheten.

En finansminister også på skattyternes side?

Skattebetalerforeningens skattefaglige avdeling svarer deg: Gry Nilsen, Therese Karoline Gjerde, Jorunn Lange, Kjell Magne Ryland, Mette Riise, Rolf Lothe, Trond Olsen, Hilde Alvsåker, Torbjørg Kylland og Joachim Johannessen.

Du kan sende inn spørsmål til Skattebetalerforeningens jurister på nettstedet www.skatt.no. Du kan også ringe skattetelefonen på 22 97 97 10 mellom klokken 12 og 15 hverdager.

Inntekt fra næringslokale Spørsmål: Jeg har inntekt fra et næringslokale. Er inntekten skattepliktig eller er dette valgfritt? Hvis jeg skatter av inntekten, så får jeg vel fradrag for alle utgifter? Hvilken timesats skal i så tilfelle benyttes for mitt eget arbeid i denne sammenheng? Fin-

nes det noen «standard» timesats på egeninnsatsen når en er vaktmester og håndtlanger for leietakerne? Svar: Avkastning av kapital er skattepliktig etter skatteloven § 5-1. Du har ingen mulighet til å velge å ikke ta inn-

tekten til beskatning. Du kan få fradrag for utgifter til drift og vedlikehold, men ikke påkostning eller standardheving. Du får fradrag for egeninnsats som vaktmester eller håndtlanger, men det samme beløpet må inntektsføres, slik at resultatet er null.

Krav på skatteklasse 2? Spørsmål: Jeg ble enkemann i fjor, og har nå eneansvaret for tre barn. Jeg har foretatt skifte. Jeg mener jeg har krav på klasse 2 som aleneforsørger, men skattekontoret nekter meg det. I tillegg har de endret ligningen, og både min avdøde kone og jeg har fått beregnet toppskatt på ca 20.000 kroner hver,

selv om jeg bare tjener så vidt over 400.000 kroner, og hun tjente under 400.000 kroner. Svar: Når du har skiftet med din kone skal dere ikke lenger lignes som ektefeller. Din avdøde kone lignes som enslig, i klasse 1, og du skal lignes som enslig forsørger, i klasse 2. Dermed har du krav på ett ekstra klassefradrag, som i 2007 var 37.000 kroner, noe som reduserer skatten med 10.360 kroner. Fribeløpet for toppskatt er i 2007 på 400.000 kroner,

og fribeløpet skal ikke reduseres ved dødsfall i løpet av året. At dere begge er ilignet betydelig toppskatt skyldes rett og slett en feil ved skattekontoret. Antakelig er årsaken til feilberegningen at dere er blitt manuelt plassert i klasse 2F. Skriv en kort klage hvor du påpeker dette. Når det gjelder klassefradraget kan du henvise til Lignings-ABC 2007 s. 650, kapittelet «Klassefastsettelse», punkt 7.1, tredje avsnitt.

Gave fra mor som sitter i uskifte med stefar Spørsmål: Min mor sitter i uskifte med min stefar. Stefar har vært min eneste far i hele oppveksten, da min biologiske far døde da jeg var liten. Mor har nå gitt meg en pengegave, og jeg lurer på om deler av dette anses å komme fra stefar. Hvordan blir arveavgiften da?

å komme med en halvpart fra hver av foreldrene. Det er en forutsetning at barnet er foreldrenes felles arving, og det er nok dessverre ikke tilfelle her med mindre du er adoptert av din stefar. Det betyr at hele gaven anses å komme fra din mor, og vil betraktes som forskudd på arv fra henne.

Svar: Utdeling fra uskiftebo til barn anses i utgangspunktet SKATTEBETALEREN 5-2008

Forskeropphold i USA Spørsmål: Jeg skal ha et forskeropphold i USA fra august og 12 måneder fremover. Lønn utbetales fra norsk arbeidsgiver. Hvordan blir skatten? Svar: Utgangspunktet er at brutto lønn opptjent ved forskeropphold i USA er fullt ut skattepliktig til Norge, og skal inn i selvangivelsen. På visse vilkår er du imidlertid

berettiget til en skattenedsettelse etter skatteavtalen mellom Norge og USA artikkel 15. Vilkåret er at du «mottar innbydelse fra Regjeringen i den annen Kontraherende Stat (altså i USA) eller av et universitet eller en annen anerkjent undervisningsanstalt i den sistnevnte Kontraherende Stat (altså i USA) til å oppholde seg der i et tidsrom som ikke ventes å over-

stige to år». Det må altså være en slik invitasjon på plass som du vedlegger selvangivelsen i Norge og krever skattenedsettelse. Selve skattenedsettelsen kreves i skjema RF-1150 som vedlegg til selvangivelsen. Skattenedsettelse fungerer slik at du får ettergitt den delen av total skatt i Norge som skyldes inntekten opptjent ved arbeid i utlandet. Oppfyller du ikke vilkårene i artikkel 15, kan man oppnå samme resultatet ved bruk av artikkel 14, som gjelder vanlig lønnsinntekt ved arbeid i utlandet. I dette tilfellet gjelder det begrensninger dersom du i et kalenderår oppholder deg mindre enn 183 dager i USA, og får lønn utbetalt fra Norge, slik tilfellet vil være i 2009 hvis du reiser i august. Du må da skatte fullt til Norge i 2009, og kan eventuelt få skattenedsettelse i 2010.

Du kan kontakte skattekontoret ditt på forhånd, før utflytting, og få aksept for skattenedsettelse etter disse reglene (fortrinnsvis da førstnevnte). Det vil da bli tatt hensyn til skattenedsettelsen i skattekortet, slik at du får et lavere løpende skattetrekk. Du må selvsagt også undersøke skatteplikten til USA og plikter der borte med skatteetat/rådgiver i USA. Når det gjelder trygderegler lever de et helt eget liv uavhengig av skatteplikten. Skattenedsettelsen beskrevet over omfatter ikke trygdeavgift. Ta kontakt med NAV Utland for å avklare trygdetilhørigheten din. Skal du ikke trygdes i Norge må skattekontoret få beskjed om det og bekreftelse fra NAV må vedlegges selvangivelse og eventuelt skattekortsøknad for at det ikke skal ilegges trygdeavgift.

Banksparing med garantert avkastning (BMA) Spørsmål: For ett år siden gikk jeg inn på en avtale om banksparing med garantert avkastning (BMA). Nå trenger jeg pengene, og må gå ut før bindingstiden. Banken har

42 SKATTEBETALEREN 5-2008

gitt meg beskjed om at jeg mister en del av innskuddet når jeg går ut før bindingstiden. Visstnok får jeg heller ikke fradrag for dette tapet. Kan det stemme?

Svar: Det stemmer nok dessverre. La meg starte med å fortelle litt generelt om skattereglene knyttet til banksparing med garantert avkastning. Det innskuddet du gjør betraktes som et ordinært bankinnskudd, med andre ord slik at du har en fordring på banken på det samme beløpet. I stedet for renter får du en avkastning knyttet til aksjemarkedet. Skattemessig regnes imidlertid avkastningen som renter, og er skattepliktig. Sitter du med en BMA ut bindingstiden har du krav på å få tilbakebetalt det samme beløpet (innskuddet ditt), samt en viss avkastning. Ved innløsing får du fradrag for det etableringsgebyret du betalte da du tegnet avtalen. Innløser du før bindingstiden er ute belastes du et så-

kalt avbruddsgebyr som gjør at du taper en del av innskuddet ditt. I realiteten er dette «gebyret» rett og slett differansen mellom pålydende (ditt opprinnelige innskudd) og det du nå får utbetalt. Dette tapet gis det ikke fradrag for. Etter skattereglene er det ikke fradrag for en privatpersons tap på såkalt enkle fordringer, for eksempel et bankinnskudd, som her. Den avkastningen du får utbetalt ved innløsningen likestilles som nevnt med renter, og skal i utgangspunktet skattlegges fullt ut. I praksis aksepteres det at denne avkastningen motregnes mot gebyret, slik at bare en eventuell avkastning som overstiger avbruddsgebyret beskattes.

Skattetrekk på styrehonorar Spørsmål: Vi utbetaler styrehonorar til et advokatkontor som er organisert som et aksjeselskap. Hvordan blir det med skattetrekk og arbeidsgiveravgift? Svar: Etter skatteloven § 5-10 bokstav b er styrehonorar arbeidsinntekt, og dermed blir det skattetrekk og arbeidsgiveravgift på vanlig måte. Styrehonoraret skal innberettes på det enkelte styremedlemmet, ikke aksjeselskapet.

Kontor i stua Spørsmål: Jeg driver virksomhet og bruker stua i boligen til kontor nå og da. Kan dette få konsekvenser for et eventuelt senere salg, særlig når det gjelder kravene om bo- og eiertid? Svar: For at noe skal anses som hjemmekontor, må det utelukkende brukes i næring. Så lenge du også bruker kontorlokalet privat er det ikke noe problem i forhold til senere salg. Det vil si at dersom du oppfyller kravene til bo- og eiertid kan du selge hele boligen som sådan uten å betale skatt av eventuell gevinst. Men det medfører at du selvfølgelig ikke kan kreve fradrag i selvangivelsen for hjemmekontor.

Mva på vinteropplag av båter

Salg av hytte

Spørsmål: Jeg skal leie ut deler av driftsbygningen min til vinteropplag av båter. I tillegg skal jeg ta opp båten fra båthavn, transportere til vinteropplag og sette den ut igjen til våren. Skal dette faktureres med eller uten merverdiavgift?

Spørsmål: Jeg har innløst festetomten til hytta min nå i 2008. Hytta har jeg eid og brukt i ti år. Kan jeg selge alt skattefritt?

Svar: Mottak av båter i vinteropplag er i utgangspunktet avgiftspliktig oppbevaring av varer og ikke utleie av grunnareal der båtene står. Imidlertid har skattedirektoratet i brev av 14.11.2002 uttalt at «i den utstrekning plassene stilles til disposisjon for båteiere uten nærmere tilsyn fra utleier, vil denne delen av virksomheten anses som utleie av fast eiendom og således være utenfor avgiftsområdet». Det betyr at dersom du som utleier skal ha tilsyn med båten, skal leien faktureres med mva. Dette med tilsyn og lignende må avta-

Svar: Eiertid for tomt og hytte skal vurderes hver for seg. Hytta kan du selge skattefritt, men gevinsten ved salg av tomten blir skattepliktig. Det innebærer at du må eie hytte og tomt i minst fem år for at en gevinst på tomtedelen (en naturlig arrondert tomt til hytta) er skattefri etter reglene om salg av fritidseiendom.

les og fremgå av skriftlig avtale. Tjenester vedrørende opphaling og utsetting av båter eller tauing til og fra slipp er avgiftspliktige tjenester. Hvis du kommer til at vinteropplaget er uten mva i

ditt tilfelle, må du, som jeg nevnte, se til at dere ikke krever fradrag for mva på drift (strøm, vedlikehold) av den delen av driftsbygningen som brukes til vinteropplaget.

SKATTEBETALEREN 5-2008

Dokumentavgiften består FOTO: KENNETH KVALVIK

Dokumentavgiften blir værende uansett hvem som vinner valget neste år. Det ble klart under Skattebetalerforeningens budsjettdebatt. I AV KENNETH KVALVIK OG

TROND ERIK DE FLON

Under Skattebetalerforeningens frokostmøte om statsbudsjettet ble det slått grundig fast at dokumentavgiften er kommet for å bli. Statssekretær Geir Axelsen (Ap) i Finansdepartementet møtte Høyres nestleder Jan Tore Sanner til budsjettdebatt. Skattebetalerforeningens administrerende direktør Jon H. Stordrange ville ha svar på noe det ikke sto noe om i statsbudsjettet - nemlig dokumentavgiften. Den videreføres slik den er i dag - 2,5 prosent av kjøpesummen skal fortsatt inn i statskassen. – Hva har dere tenkt å gjøre for å fjerne denne usosiale skatten, ville Stordrange vite. Høyres Jan Tore Sanner og Aps Geir Axelsen fortsatte debatten også ute på fortauet.

Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Nettadresse: www.skatt.no

ADMINISTRASJON: Grethe Bagger Ekrol, markedskoordinator Astri Fyrand, økonomikonsulent Birgitte Fleischer Hjelle, markedskoordinator Wenche Jacobsen, administrasjonskoordinator Kenneth Kvalvik, redaktør Magne Moe, økonomiansvarlig Bjørn Erik Skjefstadhagen, ekspeditør

Fjernes ikke Svaret var i praksis enkelt – svært lite: – Det er i praksis et spørsmål om prioritering. Vi har ment at det har vært viktigere å øke bunnfradraget i formuesskatten, foreldrefradraget og fagforeningsfradraget, svarte Axelsen. Heller ikke Høyre vil gjøre noe drastisk med dokumentavgiften. – Vi har gått inn for å innføre et bunnfradrag for unge førstegangskjøpere i dokumentavgiften, men vi har ikke gått inn for å fjerne hele dokumentavgiften, sa Sanner. Ifølge Sanner risikerer man at det er boligselgeren som stikker av med hele gevinsten dersom dokumentavgiften blir fjernet. – Vi er svært skuffet over disse signalene fra både den rød-grønne og borgerlige side. Mye tyder dermed på at dokumentavgiften også vil bestå etter stortingsvalget neste år, sier Stordrange. – Meningsløst Naturlig nok sto endringene i arveavgiften og formuesskatten sentralt under

Jon H. Stordrange, administrerende direktør Inger Vik, kursansvarlig Trond Erik de Flon, Markedsansvarlig

Jorunn Lauge, advokatfullmektig Rolf Lothe, advokatfullmektig Gry Nilsen, avdelingsleder Trond Olsen, advokat Kjell Magne Ryland, skatterådgiver

SKATTEFAGLIG AVDELING: Hilde Alvsåker, avgiftsrådgiver Therese Karoline Gjerde, advokat Joachim Johannessen, advokatfullmektig Torbjørg Kylland, skatterådgiver

SKATTETELEFONEN: Telefon: 22 97 97 10 (hverdager, kl. 12–15) Medlemsnummer må oppgis

Oss skattebetalere i mellom 44 SKATTEBETALEREN 5-2008

MEDLEMSKAP 2009 FOTO: TROND ERIK DE FLON

Senterpartiets Magnhild Eia og Høyres Bent Høie var sterkt uenige i hvorvidt regjeringens veisatsing er tilfredsstillende. debattmøtet. Innskjerping i formuesskatten, samt reduksjon i rabatten ved generasjonsskifte for selskaper med ikke-børsnoterte aksjer var punkter Sanner var meget kritisk til. – Det er helt meningsløst at man skal tappe bedrifter ved å øke formuesskatten og trappe opp arveavgiften. Det vi trenger er flere som starter bedrifter, og da bør vi i stedet trappe ned formuesskatten, sa Sanner. Axelsen på sin side mener at endringene regjeringen introduserer i neste års statsbudsjett er udramatiske. – Vi innfører lettelser for 90 prosent. Formuesskatten og arveavgiften skal bidra til en mer rettferdig fordeling, og ikke treffe vanlige folk. Heftig debatt Skattebetalerforeningen arrangerte også budsjettmøte i Stavanger, torsdag 9. oktober. Her ble det fokusert på lokale temaer, med Bent Høie (Høyre), Rolf Terje Klungland (Arbeiderpartiet), Magnhild Eia (Senterpartiet), Helge Solum Larsen (Venstre) og Ketil Solvik-Olsen

(Fremskrittspartiet) i panelet. Samferdselssituasjonen i Rogaland, Universitetet i Stavanger, forskning og helse ble de heteste spørsmålene. Men også finanskrisen sto sentralt. Bent Høie (H) gikk sterkt ut mot de rødgrønne representantene og åpnet diskusjonen med følgende utsagn: – Vi gjør med dette statsbudsjettet stikk motsatt av resten av verden i dagens markedssituasjon, skjerper skatten. Og dermed var debatten godt i gang. Arbeiderpartiets Rolf Terje Klungland forsvarte statsbudsjettet sammen med Senterpartiets Magnhild Eia. – Norsk paradoks Det kom tydelig frem under debatten at tilhørerne ikke er fornøyde med regjeringens satsning på forskning og utvikling. – Det er et paradoks at Norge skal være ett av verdens beste land på innovasjon, samtidig som vi ligger helt på bunn når det gjelder bevilgninger, sa Venstres Helge Solum Larsen. Det kom flere spørsmål om samferdsel, og det hersker total uenighet blant partiene om dagens regjering følger nasjonal transportplan eller ikke. – Det har aldri blitt bevilget mer penger til vei, sa Magnhild Eia, men fikk fort svar fra Høyres Bent Høie: – Penger løser ikke alle problemer. Vi trenger nye, kreative løsninger for å få mest mulig vei for hver krone vi bruker.

Personlig medlemskap: Bedriftsmedlemskap: Studentmedlemskap:

415 kroner 1100 kroner 211 kroner

Medlemsfordeler i Skattebetalerforeningen Seks nummer av Skattebetaleren – vårt medlemsblad med aktuelle saker og temaer. Elektronisk utgave av Skatte-Nøkkelen - en av Norges beste publikasjoner om skatt og selvangivelse. SkatteNøkkelen omhandler selvangivelsen post-for-post, utgis årlig og er skrevet på en lettfattelig måte. Medlemmer kan få tilsendt Skatte-Nøkkelen i bokform mot porto. Skattefolder`n – En liten folder med oppdaterte utvalg av aktuelle skatte- og avgiftssatser. Gratis telefonbistand med inntil 30 minutter per år vedrørende skattespørsmål. Skriftlig bistand til utredning av skattespørsmål og utarbeidelse av klager. Vi kan også føre skattesaker for domstolene. Tilgang til våre lukkede sider på nett – www.skatt.no – med et fyldig arkiv og elektroniske utgaver av bøker og tidsskrifter. Rabatter på praktiske skatte- og avgiftskurs, diverse bøker og blader. Fokus Bank-avtalen – meget gunstige betingelser på lån, innskudd og kundeprogram. Esso-avtalen – et av markedets beste bensintilbud. Nordnet-avtalen – handle aksjer til gunstig pris og delta gratis på aksjekurs. 20 % rabatt på daTax-produkter og andre programvarer om økonomi. 15 % rabatt på Grunnpakken i Norsk Elektronisk Skattebibliotek første år. Redusert abonnementspris på bladet Bil (med artikler om firmabil). Bestilles på tlf: 23 03 66 00. Mer informasjon om dine medlemsfordeler finnes på vår hjemmeside www.skatt.no.

SKATTEBETALEREN 5-2008

Diskusjonen om dokumentavgiften blusset opp igjen på ettersommeren. På spørsmål fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter fra Fremskrittspartiet avviste finansminister Kristin Halvorsen kategorisk å fjerne eller redusere dokumentavgiften. Denne holdningen står i sterk kontrast til hennes uttalelser på landsmøtet i SV for tre år siden, hvor hun gikk inn for å fjerne dokumentavgiften for ungdom under 30 år. Dokumentavgiften utgjør 2,5 prosent av en eiendoms salgsbeløp eller antatte markedsverdi på tinglysningstidspunktet. Avgiften er langt høyere enn det offentliges kostnader ved hjemmelsoverføringer og har dermed primært til hensikt å skaffe inntekter til statskassen. Skattebetalerforeningen er svært skuffet over finansminsterens avvisende holdning til å fjerne eller redusere denne avgiften av følgende årsaker: For det første er dokumentavgiften direkte usosial siden den primært rammer unge i etableringsfasen. Et ungt par som starter klatringen i boligmarkedet med en toroms leilighet, avanserer til en treroms og til slutt ender i et familierekkehus, vil i dagens boligmarked betale mellom 200.000 og 300.000 kroner i samlet dokumentavgift. Denne perioden av livet er ofte preget av stram økonomi på grunn av betaling av renter og avdrag på både bolig- og studielån, store barnehageutgifter og forholdsvis høye kostnader til mat og klær. For det andre er vi nå i en ideell situasjon for fjerning av dokumentavgiften. Politikerne har tidligere uttrykt at dokumentavgiften ikke kan fjernes i et boligmarked preget av stor etterspørsel og økende priser fordi lettelsen da vil havne i selgernes lommer. Nå er imidlertid boligmarkedet avventende og preget av redusert etterspørsel og prisnivå. Det medfører at lettelser primært vil komme unge i etableringsfasen til gode. Det må også nevnes at dokumentavgiften ble hevet på 1980tallet for å motvirke en sterk økning i boligprisene. Hvis politikerne følger samme logikken i nedgangstider som i oppgangstider, burde dokumentavgiften nå senkes for å sikre en viss prisstabilitet. For det tredje har politikerne utvist stor grad av grådighet når det gjelder dokumentavgiften og dermed gjort seg unødvendig avhengige av inntektene fra denne avgiften. Det er de siste årene lagt inn inntektsøkninger på bortimot en milliard kroner i statsbudsjettet hvert år, noe som har vært mulig ved å opprettholde prosentsatsen på 2,5 mens boligprisene har økt kraftig. Dokumentavgiften skal i 2008 gi et proveny på 5,8

milliarder kroner, mens inntekten i 2004 var nede i 3,2 milliarder kroner. Hadde politikerne i stedet beholdt 2004-nivået i budsjettene gjennom en reduksjon av prosentsatsen etter hvert som prisene har steget, kunne avgiften i dag vært begrenset til 1,35 prosent. I følge en undersøkelse gjennomført av Synovate for Skattebetalerforeningen i juni i år mener hele 68 prosent av de sppurte at dokumentavgiften er for høy, noe som gjør denne til Norges mest upopulære avgift. Det er på tide at politikerne også innser at dokumentavgiften har svært uheldige sider og at denne må fjernes. Skulle det imidlertid ikke være mulig å finne budsjettmessig inndekning for tapte inntekter fra ett år til et annet, kan dokumentavgiften fases ut over tre til fem år. Dette kan eksempelvis gjøres ved å innføre et bunnfradrag som økes fra år til år inntil avgiften fjernes helt. Det nærmer seg stortingsvalg, og Skattebetalerforeningen vil bidra til å sette dokumentavgiften på dagsorden frem mot valget. Selv om dokumentavgiften for de fleste kun vil utgjøre ett av mange elementer ved valg av parti, er det viktig å få frem hva de ulike partiene vil gjøre med denne usosiale og urettferdige avgiften den kommende stortingsperioden. Jon H. Stordrange Administrerende direktør

FOTO: BO MATHISEN

Siste om skatt

Den forhatte dokumentavgiften

SKATTEBETALEREN 5-2008

B-BLAD Returadresse: Skattebetaleren Postboks 213, 0103 OSLO Ettersendes ikke ved varig adresseendring men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen