Skattebetaleren 5 2005 by skattebetaleren

SKATTE betaleren 5–2005

www.skatt.no

BOLIGSKATT I 2005 Side 6–13

Bondevikregjeringens forslag til statsbudsjett 2006 Side 14–26

FOTO: BO MATHISEN

SKATTE betaleren ISSN 0333–3868

FASTE SPALTER:

UTGIVER: Skattebetalerforeningen Gry Nilsen, adm. direktør (fung.) gry.nilsen@skatt.no

Skattefritt: Palpitasjoner og cardialgia

REDAKTØR: Bengt Eriksen bengt.eriksen@skatt.no

Gjestespesial: Takk for meg, sier avtroppende direktør Tore Fritsch

REDAKSJONEN: Skattebetaleren Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no

GRAFISK PRODUKSJON: MacCompaniet as Postboks 6672 St. Olavs plass Kristian Augusts gate 7A 0129 OSLO Telefon: 22 03 80 90 Telefaks: 22 03 80 95 E-post: john@maccompaniet.no

Det må ikke kopieres fra denne publikasjon i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor (interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk). Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Spørsmål og Svar 34 Oss skattebetalere imellom 36

ABONNEMENT: Skattebetaleren inngår i medlemskapet i Skattebetalerforeningen. Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 260 kr (portotillegg: 100 kr til europeiske land og 170 kr til andre land): Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no ANNONSER: Vestad Media og Regnskap Magne Vestad Ullevålsveien 49 0171 OSLO Telefon: 21 66 02 78 E-post: magne.vestad@broadpark.no

Innhold

Siste om skatt: Til offentlig skue

BOLIGSKATT: Våre skattede hjem 6 Bolig i 2005 9 Hva er nytt for 2005? 9 Prosentligning er tingen 10 Fritidsbolig 10 Familieleiligheter 10 Barn og svigermor kan bety trøbbel 11 Har du en flermannsbolig? 11 Eiendom stilt til gratis disposisjon 11 Ligning ved salg 12 Ettårsregel 12 Botid – selv om du ikke bor i boligen 12 Hvilke eiendommer kan selges skattefritt? 13 Hvilket inntektsår beskattes inntekten? 13 Beregning av gevinst/tap 13

STATSBUDSJETTET: Bondevik-regjeringen: Skatte- og avgiftsforslag i 2006-budsjettet 14 Hjemme-pc-ordningen 18

Telefon og bredbånd – skatten skjerpes Festetomter – betinget skattefritak Skogvern – betinget skattefritak Skjerpede regler for noen lønnstakergrupper Økt moms for matmons Fradrag for aksjekostnader innenfor fritaksmetoden Fremføring av underskudd Rødgrønn programerklæring Kommentar: Et skattemessig unntaksår Flytt på nettet

22 24

Revisjonsplikt for NUF-selskaper? Grunnbeløpet (G) er 60.699 kr Fradragsrett for gaver til organisasjoner Fri telefon i 2005? Utlignet skatt økte med 6 prosent

Bøker mottatt av redaksjonen

Ny skattebetalingslov vedtatt

20 21 21

26 26 27

27 27 27 27 28

FORSIDEBILDE: BO MATHISEN

Praktisk skatte- og regnskapskurs 2005 Arendal 02.12.05, Clarion Hotel Tyholmen

Hamar 06.12.05, Scandic Hotel Hamar

Askim 05.12.05, Smaalenene Hotell

Harstad 07.12.05, Quality Hotel Articus

Bergen 12.12.05, Radisson SAS Hotel Norge 04.01.06, Radisson SAS Hotel Norge

Haugesund 13.12.05, Rica Maritim Hotel

Bodø 08.12.05, Radisson SAS Hotel

Oslo 07.12.05, Hotel Bristol 13.12.05, Grand Hotel 15.12.05, Hotel Bristol 03.01.06, Grand Hotel 05.01.06, Grand Hotel Røros 15.12.05, Quality Hotel

Jessheim 16.12.05, Clarion Hotel Oslo Airport

Sandefjord 07.12.05, Rica Park Hotel Sandefjord

Kongsvinger 02.12.05, Vinger Hotell

Drammen 01.12.05, First Hotel Ambassadeur

Skien 06.12.05, Rainbow Høyers Hotel

Kristiansand 15.12.05, Hotel Norge

Egersund 16.12.05, Grand Hotel

Stavanger 14.12.05, Radisson SAS Atlantic Hotel

Kristiansund 07.12.05, Rica Hotel Kristiansund

Fagernes 12.12.05, Quality Hotel Fagernes

Tromsø 06.12.05, Rica Ishavshotel

Molde 06.12.05, Quality Hotel Alexandra

Fredrikstad 16.12.05, Hotel City Gjøvik (Biri) 19.12.05, Honne Hotell og Konf. senter

Trondheim 14.12.05, Radisson SAS Royal Garden

Mosjøen 13.12.05, Fru Haugans Hotel

Ålesund 15.12.05, Rica Parken Hotel

Blant årets temaer er: G Nytt om lønnsinnberetning og selvangivelse G Nye skatteregler og satser for 2005 G Skatteregler og satser for 2006 G Viktige dommer og uttalelser G Ligningsskjemaer – de viktigste endringene G Nytt om regnskap i 2005 – Endringer i regnskapsloven G Merverdiavgift G Ny bokføringslov og bokføringsforskrift G Skattereform 2006

Kursavgift For medlemmer kr 1.990,For andre kr 2.340,Inkluderer kursdokumentasjon, lunsj og kaffe.

Kursdokumentasjon Hver kursdeltaker får utdelt en fyldig kursmappe. Viktige lov- og forskriftstekster er tatt inn i sin helhet. Med àjourføringstillegget som kommer i januar, er kursdokumentasjonen et meget godt oppslagsverk.

Påmelding Benytt denne blankett eller www.skatt.no

Oppdatering For autoriserte regnskapsførere: 1/2 dag skatt/avgift og 1/2 dag regnskap For revisorer: 3 timer skatt/avgift og 3 timer regnskap

Påmelding til Praktisk skatte- og regnskapskurs 2005 Kursdeltaker

Kurssted

Dato

Kursavgift

Firma: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Medl.nr: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Postnr./sted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Tlf: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Faks: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . E-Post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skattebetalerforeningen, Øvre Vollgate 13, Postboks 213 Sentrum, 0103 OSLO Tlf: 22 97 97 00. Faks: 22 33 71 80. E-post: post@skatt.no. Internett: www.skatt.no

Palpitasjoner og cardialgia

Skattefritt

For noen år siden, nærmere bestemt i Skattebetaleren 6–1997, skrev vi om en som hadde store problemer med å betale skatt. Han ville ikke betale skatt, og hevdet at han ble syk av det. Etter et besøk hos legen, ble han utstyrt med en legeattest som sa at det å måtte betale skatt påførte ham en betydelig helsemessig belastning. Symptomene var palpitasjoner (kraftig hjertebank), cardialgia (sure oppstøt), kvalme, redusert appetitt, betydelige konsentrasjonsproblemer og tap av nattesøvn. Av legeattesten fremgikk det at det var en klar sammenheng mellom nevnte symptomer og kravet om å betale skatt. Artikkelen fra 1997 dukket opp i bevisstheten min da jeg leste Dagbladets nettutgave 4. september i år (dagbladet.no). “Tull med tall koster dyrt,” var tittelen, og ifølge avisen viser undersøkelser at fire av ti nordmenn har problemer med å forstå selvangivelsen. De er heller ikke i stand til å skille dårlige lån fra gode. Hele 39,9 prosent av alle nordmenn mellom 16 og 65 år befinner seg visst nok på nivå 1 eller 2 på “tallforståelsesskalaen” (5 er maks). Ifølge OECD er det vurdert som utilstrekkelig for de utfordringene fremtidens arbeids- og samfunnsliv forventes å stille til folk! (For ordens skyld: OECD står for Organisation of Economic Co-operation and Development, eller Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, om du vil.) Jeg kan ikke nok om nivå 1 og 2 på den nevnte tallforståelsesskalaen til å si

noe vettugt om den. Men jeg forstår følgende: Hvis det faktisk er slik at 40 prosent av alle nordmenn mellom 16 og 65 år ikke har tilstrekkelig tallkunnskaper om det som forventes av dem, blir det særs ubehagelig for dem å holde seg orientert i dagens samfunn – enn si greie jobben sin. Vi nedlesses av tester, sammenligninger og rangeringer. Det er rett og slett veldig mange tall å forholde seg til. La gå at fire av ti ikke får med seg om et digitalkamera bør ha så og så mange piksler for å anses bra nok. Verre blir det når de skal ta stilling til veiledninger og skjemaer fra skatteetaten, bank- og forsikringsbransjen og dess like. Det siste er noe vi “må” i et moderne samfunn som vårt. Det går an å ha et greit liv selv om man ikke leser Skattebetaleren, men vi vil tro at mye blir lettere dersom den leses – og at det som blir lest er forståelig. Skattebetaleren kan dessverre ikke gjøre annet for å øke tallforståelsen enn å skrive innsiktsfullt og lettfattelig om skatt (den handler blant annet om tall!). Men skulle vi gjøre det vanskeligere enn det er, ber vi pent om å få beskjed. Skatt er vanskelig nok som det er, om ikke vi som kan det skal rote det ytterligere til med klønete sammenligninger og uforståelige regnestykker. Også i denne utgaven har vi bestrebet oss på å unngå det siste. God lesning. BENGT ERIKSEN

FOTO: BO MATHISEN

Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Nettadresse: www.skatt.no

ADMINISTRASJON: Gry Nilsen, administrerende direktør (fung.) Tore Carlsson, regnskapsmedarbeider Stine Farstad, kurs- og markedsansvarlig (permisjon) Astri Fyrand, abonnements- og medlemsansvarlig Birgitte Fleischer Hjelle, sekretær Wenche Jacobsen, sekretær

Bjørn Erik Skjefstadhagen, post/bud Marianne Strandberg, kurs- og markedsavdeling (vikar) Inger Vik, kurssekretær

SKATTEFAGLIG AVDELING: Gry Nilsen, avdelingsleder Hilde Alvsåker, avgiftsrådgiver Åse Kristin Nebb Ek, advokatfullmektig Ole Anders Grindalen, skatterådgiver (permisjon)

Kirsti Holmstad, skatterådgiver Tonje Johnsrud, advokatfullmektig Torbjørg Kylland, skatterådgiver (vikar) Rolf Lothe, advokatfullmektig (vikar) Trond Olsen, advokat SKATTETELEFONEN: Telefon: 22 97 97 10 (hverdager, kl. 12–15) Medlemsnummer må oppgis

V책re skatt

FOTO: BO MATHISEN

Forrige gang Skattebetaleren hadde bolig som tema (3–2003), sammenlignet vi boligen vår med et skattkammer. Sammenligningen står seg fortsatt. Forskjellen mellom den gang og nå er at reglene er endret. Det blir et nytt "boligskattespill". Vi har redet ut hva du som boligeier må forholde deg til, og hva du kan gjøre og hva du bør tenke igjennom hvis du skal selge eller leie ut. Til deg som er glad i ditt skattkammer: God lesning.

BOLIGSKATT I

ede hjem

Bolig i

SKATTEBETALEREN 5-2005

FOTO: BO MATHISEN

BOLIGSKATT I

2005 Det har skjedd endringer i boligreglene for 2005. Følgelig: Dette må du vite om bolig og fritidseiendom hva gjelder utleie og salg for 2005. I AV ÅSE KRISTIN NEBB EK

ROLF LOTHE

Det er få ting vi eier som binder mer kapital enn boligen. Det dreier seg altså om mange penger hvis du leier ut eller selger boligen din, og du bør derfor ha tungen rett i munnen. Men før det må du vite hvilke regler som gjelder for 2005. Her kommer “rettledningen”.

Hva er nytt for 2005? Fordelsbeskatningen av egen bolig og fritidsbolig er avviklet fra og med inntektsåret 2005. Dette betyr at det ikke lenger skal beregnes inntekt for fordel av å bo i egen bolig. Selv om fordelsbeskatningen på egen bolig er fjernet, vil likevel leieinntekter som i dag inngår i prosentligningen fortsatt være skattefri. Det blir derfor fortsatt viktig å vurdere om boligen din skal prosentlignes (skattefrie leieinntekter) eller regnskapslignes (skattepliktige leieinntekter). Har du en regnskapslignet bolig, skal du ikke lenger skattlegges for den delen du bruker selv. Du vil da heller ikke få fradragsført utgifter – herunder vedlikehold – knyttet til egen boligdel. Ligningsverdien skal fortsatt formuesbeskattes med maksimalt 30 prosent av markedsverdi. Vær oppmerksom på at du ikke lenger får fradrag for ekstraordinær skade. SKATTEBETALEREN 5-2005

Prosentligning er tingen

Fritidsbolig Du skal ikke lenger skattlegges for fordel av egen fritidsbolig, men det er fortsatt formuesskatt på ligningsverdien. Ved utleie er de første 10.000 kronene skattefrie, mens kun 85 prosent av leieinntektene utover 10.000 kroner beskattes (28 %). For å kunne selge fritidseiendommen du eier skattefritt, må du ha brukt den som egen fritidseiendom i fem av de åtte siste årene.

gen minst halve året. Ved vurderingen av om man har leid ut størstedelen av boligen eller selv har bebodd størstedelen, er det ikke arealet som vurderes, men utleieverdien. Med utleieverdi menes en normal utleieverdi for vedkommende leilighet/boligdel på det frie marked. Det er ikke uvanlig at mindre enheter har en høyere utleieverdi per kvadratmeter enn større enheter. Tomannsbolig er en bolig med to familieleiligheter. Prosentligning foretas når du som eier bor i den ene leiligheten. Du kan gjerne bo i den minste leiligheten, og det er tilstrekkelig at du bebor denne minst halve året.

FOTO: BO MATHISEN

Ved å leie ut den boligen du selv eier og bebor, har du store muligheter for skattefrie leieinntekter. Forutsetningen er at du bruker boligen slik at vilkårene for prosentligning oppfylles. Merk at det kun er “eneboliger” og “tomannsboliger” som kan prosentlignes. Enebolig er en bolig med en familieleilighet (se egen ramme). Det vil si at leilighet, rekkehus og lignende også kan omfattes av begrepet enebolig i denne sammenheng. En bolig med en familieleielighet og én eller flere hybler, er også en enebolig. Prosentligning stiller krav til egen bruk. En enebolig skal prosentlignes når eieren selv har brukt størstedelen av boli-

Famili

Eiendom stilt til gratis disposisjon

Lar du voksne barn eller svigermor benytte deler av boligen, kan også en slik del av huset anses som hybel eller familieleilighet. Har du en tomannsbolig der den ene familieleiligheten leies ut og der det eldste barnet skal klare seg selv i kjelleretasjen, kan overraskelsen bli stor. Når barnet ikke lenger regnes som en del av husstanden, men har egen husholdning i hybelen i kjelleren og hybelen har egen inngang og wc, så er jo dette en selvstendig hybel. Boligen er da ikke lenger en tomannsbolig, men en flermannsbolig. Ikke bare skal mottatt leieinntekt beskattes, men det skal også fastsettes en skattepliktig fordel av egen bruk hos barnet tilsvarende markedsleie (minus betalt leie). Selv om du da ved regnskapsligningen vil ha rett til fradrag for faste utgifter og vedlikehold på utleiedelene, kan det skattepliktige overskuddet i mange tilfeller bli betydelig. FOTO: BO MATHISEN

For at en boenhet skal kunne karakteriseres som en familieleilighet, må den være egnet som bolig for en familie med to voksne og ett barn. Ligningsmyndighetene legger vekt på følgende momenter: G eget bad/dusj G eget toalett G soverom (sovealkove) G kjøkken G størrelsen på leiligheten Merk at momentene må ses i sammenheng. Selv om ett eller flere av momentene ikke foreligger, utelukker ikke dette at boenheten kan anses som en familieleilighet. Normalt vil en leilighet med boareal under 40 kvadratmeter ikke anses som familieleilighet, men som en hybel.

BOLIGSKATT I

eleiligheter Barn og svigermor kan bety trøbbel

Lar du nær familie få disponere boligen din (også fritidsbolig) gratis, men slik at de bærer alle vedlikeholdskostnader og andre driftskostnader, gjennomføres prosentligning på brukeren såfremt vilkårene for øvrig er oppfylt. Fra og med 2005 skal ikke brukeren fordelsbeskattes, men du som eier må fortsatt formuesbeskattes av ligningsverdien.

FOTO: BO MATHISEN

Har du en flermannsbolig? store vedlikeholdsbehov, kan imidlertid regnskapsligning være svært gunstig. Vær imidlertid oppmerksom på at du ikke får fratrukket vedlikeholdsutgifter knyttet til den delen du bruker selv. Dette er nytt for 2005. Regnskapsligning innebærer at du skal frem til et nettoresultat der du tar fak-

tiske leieinntekter med til beskatning. Leieverdi på egen boligdel tas ikke med. Det gis fradrag for faktiske kostnader, men ikke på egen boligdel. Ved regnskapsligning skal skjemaet RF–1189 "Årsoppgjør for utleie av fast eiendom" fylles ut og vedlegges selvangivelsen. ILLUSTRASJON: JAN SYVERSEN

Vi har også noe som kalles flermannsboliger, og de kan noen ganger gjøre det vanskelig å trekke den skattemessige grensen. Spesielt gjelder det for grenseområdet tomannsbolig og flermannsbolig. Flermannsbolig er tre eller flere selvstendige familieleiligheter (medregnet egen boligdel). Også en bygning med to familieleiligheter og en hybelleilighet med egen inngang og wc (selvstendig hybel), er flermannsbolig. Det er ikke noe krav at hybelleiligheten skal ha eget kjøkken, soverom eller dusj for å anses som selvstendig boenhet. Kravet til egen inngang er oppfylt hvis det er egen låsbar dør til boenheten. Flermannsboliger er for de fleste rene skattebomber, ettersom de alltid skal regnskapslignes. Har boligen

SKATTEBETALEREN 5-2005

Ligning ve Selger du boligen din, er gevinsten i utgangspunktet skattepliktig. Men ingen regel uten unntak. I dette tilfellet er unntakene omfattende, noe vi skal se nærmere på.

Ettårsregel tegner en kjøpekontrakt 15. mars 2004 og flytter inn i boligen 1. mai 2004. Året etter selger du leiligheten ved kontrakt av 4. april 2005, med overtakelse 1. juni 2005. Gevinsten ved salget blir skattepliktig fordi ettårskravet ikke er oppfylt. For å oppnå skattefritak måtte kontrakten ha vært inngått etter 1. mai 2005. I og med at kontraktsdatoen er så sentral, er det

viktig at du kjenner til hva som ligger i uttrykket “bindende avtale”. I en uttalelse har Finansdepartementet sagt følgende om dette: “… realisasjon må anses å ha funnet sted når kjøper og selger på en bindende og endelig måte har blitt enige om at gjenstanden skal overdras og de vesentligste vilkår for overdragelsen, herunder prisen, er bindende fastsatt. Ved for ek-

sempel salg av bolig vil realisasjon oftest foreligge ved akseptert bud eller annen inngåelse av kjøpsavtale hvor de viktigste vilkår er fastsatt.” Vær oppmerksom på at en kontrakt normalt anses inngått allerede når du har akseptert budet. Er det i budet tatt vesentlige forbehold, vil det være datoen for undertegning som legges til grunn. FOTO: BO MATHISEN

Ettårsregelen er avgjørende for om boligsalget ditt gir penger i statskassa. Regelen refererer seg til både botid og eiertid. Har du benyttet boligen som egen bolig i minst ett av de to siste årene, kan den selges skattefritt. Regelen gjelder for alle boligtyper; villaer, selveier- og andelsleiligheter, og så videre. Dersom du har et tap, kan du ikke fradragsføre tapet dersom ettårsregelen er oppfylt. Eiertiden begynner å løpe fra overtakelsesdagen, mens botiden løper fra det tidspunkt du flytter inn i boligen. Normalt vil dette være sammenfallende tidspunkt. Ettårsregelen (botiden) avbrytes ved det første av to tidspunkter: 1. når bindende avtale/kontrakt inngås; eller 2. ved overtakelsesdato. Normalt kommer datoen for kontraktsinngåelsen først. EKSEMPEL: Du under-

Botid – selv om du ikke bor i boligen Ovenfor har vi sett at det stilles krav til botid før du kan selge boligen din skattefritt. Det er ikke alltid tilfelle. Dersom du har måttet fraflytte boligen på grunn av arbeid, helsemessige el-

SKATTEBETALEREN 5-2005

ler lignende grunner, kan du få godskrevet botid selv om du ikke bor i boligen. For å få godskrevet botid, er det et krav om at du ikke kjente til denne brukshindringen da du ervervet boli-

gen. Regelen gjelder også dersom du planla å bruke boligen som fast bolig, men brukshindringen gjør at du er forhindret fra å tilflytte den. Merk at botid etter denne

regelen kan opparbeides også om boligen leies ut, men ikke dersom du eller din ektefelle bor i en annen bolig som dere eier.

Hvilket inntektsår beskattes inntekten?

Hvilke eiendommer kan selges skattefritt? nende funksjon til hovedhuset, for eksempel en frittstående bygning som leies ut til bolig eller næringsformål, kan ikke selges skattefritt. Er deler av boligen brukt i næringsvirksomhet, enten som hjemmekontor i næringen din eller ved utleie til andres næring, vil denne delen av gevinsten alltid være skattepliktig ved salget. Et tips for næringsdrivende som krever fradrag for hjemmekontor, er å ikke føre dette fradraget året før du skal selge. Vær oppmerksom på at dersom eiendommen din er seksjonert, vil hver seksjon bedømmes for seg ved vurdering av skattefritaket. Eksempelvis vil skattefritaket ved en seksjonert tomannsbolig begrense seg til din boligdel. Er du pendler og benytter en tomannsbolig som pendlerbolig, gjelder skattefritaket kun den delen som er benyttet som pendlerleilighet, ikke den delen du har leid ut.

FOTO: BO MATHISEN

Skattefritaket knytter seg til den boligen du benytter som eget hjem. Du må ha brukt minst halvparten av huset (regnet etter utleieverdi) for å kunne selge det hele skattefritt. Har du en tomannsbolig, er du heldig. Da er det nemlig tilstrekkelig at du bor i halvparten av den minste leiligheten. Har du bodd i mindre enn halve huset, er det bare den del av gevinsten som knytter seg til din boligdel som kan selges skattefritt. Skattefelle? Stor tomt er vel og bra, men ikke alltid. Da tenker vi ikke på plenklipping, men salg. Det er ikke sikkert at hele eiendommen kan selges skattefritt når tomten er stor. Det er kun en naturlig arrondert tomt til huset, med tilliggende bygninger, som kan selges skattefritt sammen med huset. Har du en eiendom med flere bygninger, for eksempel garasje og uthus, kan disse selges skattefritt sammen med hovedhuset. Bygninger som ikke har en tje-

BOLIGSKATT I

d salg

Har du solgt boligen din, må du gi opplysninger om det i selvangivelsen. Mener du at gevinsten skal være skattefri, må du begrunne det. Dersom gevinsten er skattepliktig, må du legge med en gevinstberegning (se egen ramme). En gevinst beskattes det året den er realisert og innvunnet. Ved salg av fast eiendom vil det si det tidspunkt eiendommen overtas av kjøper.

Tidspunktet kjøpesummen forfaller til betaling er således ikke avgjørende. EKSEMPEL: Du inngår en kontrakt om salg av bolig 15. desember 2004, med overtakelse av kjøper og betaling av kjøpesum 1. februar 2005. Gevinsten skal beskattes i inntektsåret 2005. Hadde overtakelsen skjedd 20. desember 2004, skulle gevinsten vært beskattet i 2004.

Beregning av gevinst/tap FOTO: BO MATHISEN

Gevinst fremkommer som differansen mellom utgangsverdi (salgssum) og inngangsverdi. I inngangsverdien ligger følgende: G kjøpesum G dokumentavgift G tinglysingsgebyr G påkostninger (ikke vedlikehold)* G oppregulering i enkelte tilfeller** G meglergebyr G annonsekostnader G takst av eiendommen *om skillet påkostning/vedlikehold, se Skatte-Nøkkelen 2004–2005, side 183 f. ** om oppregulering for eiendommer ervervet i 1990 eller tidligere, se Skatte-Nøkkelen 2004–2005, side 216. Skattesatsen på gevinst ved salg av boligeiendommer (utenfor næring) er 28 prosent. Tap vil gi tilsvarende fradrag i utlignet skatt.

SKATTEBETALEREN 5-2005

Bondevik-regjeringen:

Skatte- og avg

2006-BU Følgende er den Bondevik-ledede regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2006. Merk at den påtroppende Stoltenberg-ledede regjeringen har varslet flere og betydelige endringer i sitt forslag til statsbudsjett, og at mange av forslagene har hensyntatt føringene i skattereformen av 2006.

I STATSBUDSJETTET 2006:

HILDE ALVSÅKER, ÅSE KRISTIN NEBB EK, BENGT ERIKSEN, KIRSTI HOLMSTAD, TONJE JOHNSRUD, TORBJØRG KYLLAND, ROLF LOTHE, GRY NILSEN OG TROND OLSEN

SKATTEBETALEREN 5-2005

fra 381.000 til 400.000 kroner, mens det i klasse 2 økes fra 393.700 til 400.000 kroner. Trinn 2: Satsen reduseres fra 15,5 til 12 prosent. Innslagspunktet for både klasse 1 og 2 er uendret (800.000 kr). Skatt på alminnelig inntekt Satsen er uendret (28 %). Det samme gjelder for personer i Finnmark og NordTroms (24,5 %).

Trygdeavgift Satsene er uendret for lønnsinntekt (7,8 %), næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og fiske (7,8 %) og annen næringsinntekt (10,7 %). Trygdeavgiften beregnes av personinntekt. Satsen for inntekter som ikke gir pensjonspoeng, i hovedsak pensjonsinntekt, er 3 prosent.

Maksimale marginalskattesatser Satsen for alminnelig inntekt er uendret og 28 prosent. Satsen for lønn reduseres fra dagens 51,3 prosent (28 + 7,8 + 15,5) til 47,8 prosent (28 + 7,8 + 12). Satsen for næringsinntekt endres fra dagens 54,2 prosent (28 + 10,7 + 15,5) til 50,7 prosent (28 + 10,7 + 12). Marginalskatt for personinntekt som “kun” gir toppskatt i trinn 1, reduseres fra 47,8 prosent (28 + 7,8 + 12,0) til 42,8 prosent (28 + 7,8 + 7,0).

Toppskatt Trinn 1: Satsen reduseres fra 12 til 7 prosent. Innslagspunktet i klasse 1 økes

Personfradrag Klasse 1: Personfradraget (tidligere: klassefradraget) økes fra 34.200 til 35.400

kroner. Klasse 2: Fradraget økes fra 68.400 til 70.800 kroner. Minstefradrag for lønnsinntekt Satsen økes fra 31 til 33,5 prosent. Høyeste minstefradrag økes fra 57.400 til 63.700 kroner. Nedre grense er uendret (4.000 kr). Minstefradrag for pensjonsinntekt Satsen er uendret (24 %). Øvre grense økes fra 49.400 til 51.100 kroner. Nedre grense er uendret (4.000 kr). Særskilt fradrag i arbeidsinntekt (lønnsfradrag) Fradraget er uendret (31.800 kr). Særfradrag for alder og uførhet mv. Fullt særfradrag er uendret (19.368 kr per år). Særfradrag for store sykdomsutgifter Minimumsbeløpet for dokumenterte sykdomsutgifter er uendret (9180 kr). Oppad er beløpet uendret (ubegrenset).

FOTO: BO MATHISEN

DSJETTET

FORSLAG TIL 2006-BUDSJETTET I

iftsforslag i

Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt Dette gis hovedsakelig til pensjonister. Øvre grense for skattefrie nettoinntekter økes fra 92.100 til 95.300 kroner for enslige og fra 151.000 til 156.300 kroner for ektepar. Grensen for beregning av formuestillegg og sats er uendret (hhv. 200.000 kr og 2 %).

11.640 kroner per barn per år frem til barnet fyller 18 år. Den ekstra barnetrygden for Finnmark og NordTroms opprettholdes på 3.840 kroner pr. barn pr. år. Ett småbarnstillegg gis til enslige forsørgere som har barn under tre år og som oppfyller vilkårene for full overgangsstønad. Tillegget er på 7.920 kroner per år.

Særskilt fradrag i Finnmark og NordTroms Fradragene er uendrede (hhv. 15.000 kr i klasse 1 og 30.000 kr i klasse 2).

Boligsparing for ungdom (BSU) Satsen er uendret (20 %), men årlig sparebeløp økes fra 15.000 til 20.000 kroner. Samlet sparebeløp er uendret (100.000 kr).

Maksimalt fradrag for premie innbetalt til individuelle pensjonsavtaler (IPA) Maksimalt fradrag er uendret (40.000 kr).

Frikortgrensen Grensen for frikort er uendret (29.997 kr) ved at fribeløpet for beregning av trygdeavgift forblir 29.600 kroner.

Fagforeningskontingent Maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent er uendret (1.800 kr).

Arbeidsgiveravgift Landets kommuner er inndelt i fem soner. Sonene 2–4 skal fortsatt betale arbeidsgiveravgiftssatsene som gjaldt for 2003 (hhv. 10,6 %, 6,4 % og 5,1 %) inntil differansen mellom det foretaket faktisk betalte i arbeidsgiveravgift (etter 2003-reglene) og det foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift ved en sats på 14,1 prosent er lik fribeløpet. I 2006 er fribeløpet 270.000 kroner per foretak. For alle som er 62 år og eldre, gjelder en redusert sats på 4 prosentpoeng.

Gaver til frivillige organisasjoner Fradraget økes fra 12.000 til 15.000 kroner. Fradrag for reiser mellom hjem og arbeidssted Nedre grense for fradraget er uendret (12.800 kr). Det samme er kilometersatsen (1,40 kr). Foreldrefradrag for dokumenterte kostnader til pass og stell av barn Øvre grense for ett barn er uendret (25.000 kr). Tillegg per barn, 5.000 kroner utover det første er også uendret. Generelle satser for barnetrygd per år Barnetrygdsatsene foreslås videreført på samme nominelle nivå som i 2005. Den generelle barnetrygden blir

SKATTEBETALEREN 5-2005

Satsene i 2006 er: Sone 1 og 2: 14,1 % (uendret) Sone 3: 12,1 % (økt fra 10,2 %) Sone 4: 11,7 % (økt fra 9,5 %) Sone 5: 0 % (uendret) Ekstra arbeidsgiveravgift over 16 G: bortfaller

Normrentesats for beregning av fordel av lån hos arbeidsgiver Normrenten kan justeres annenhver måned. For hele 2005 er den 2,5 prosent. Merverdiavgift Det foreslås at matmomsen økes fra 11 til 13 prosent og at satsen for persontransport, kino, NRK økes fra 7 til 8 prosent. Beregnet inntekt av egen bolig og fritidshus Fordelsbeskatning av egen bolig og fritidshus gjennom prosentligning er fjernet fra 2005. Det foreslås ingen endring for 2006.

Avskrivningssatsene Forslag om økning av avskrivningssatsen for maskiner mv. (saldogruppe d) fra 20 til 25 prosent. Jordbruksfradraget Ingen endringer er foreslått. Sjømanns- og fiskerfradraget Det maksimale sjømannsog fiskerfradraget og satsen er uendret (hhv. 80.000 kr og 30 %).

Formuesskatt Bunnfradraget økes fra 151.000 til 190.000 kroner. Klasse 2 oppheves, og ektefeller får hvert sitt bunnfradrag, altså til sammen 380.000 kroner. Maksimal formuesskattesats til stat og kommune reduseres fra 1,1 til 0,9 prosent. Avgift på arv og gaver Avgiftssatsene er uendrede. Det foreslås at fribeløpet økes fra 250.000 til 500.000 kroner og at intervallet for lav sats (8 el. 10 %) økes fra 300.000 til 600.000 kroner.

Andre foreslåtte endringer: G Det foreslås skjerping i beskatning av arbeidsgivers dekning av telefon, mobiltelefon og bredbånd, og at det settes et tak på 10.000 kroner for hjemme-pc-ordninger med lønnstrekk. G Skattefritaket for fri kost for sokkelarbeidere oppheves. G Skattefritaket på hyretillegg for sjøfolk oppheves. G Adgang til å fremføre underskudd etter opphør av næring G Adgang til fradrag for kostnader som refererer seg til selskapers aksjeinvesteringer (gjelder ikke direkte ervervskostnader som skal aktiveres sammen med kostpris) G Utflyttingsskatt på latent aksjegevinst ved flytting fra Norge når gevinsten overstiger 200.000 kroner. G Avdragsordning for arveavgift ved generasjonsskifte i familiebedrifter G Innføring av moms på overnattingstjenester (hotellrom) med 8 prosent.

Hjemme-pc Ordningen med hjemme-pc utplassert av arbeidsgiver, foreslås begrenset. Avtaler om trekk i bruttolønn for å dekke kostnadene til datautstyret, kan ikke overstige totalt 10.000 kroner i løpet av en treårsperiode. Begrensningen vil gjelde for avtaler om hjemme-pc ordning inngått fra og med 14. oktober.

FOTO: BO MATHISEN

Siden 1997 har vi hatt regler for beskatning av arbeidstakers bruk av datautstyr utlånt fra arbeidsgiver. Begrunnelsen for å innføre reglene var dels ligningstekniske hensyn og dels et ønske om å bygge opp den alminnelige it-kompetanse som yrkeslivet vil ha økt behov for i fremtiden. Er arbeidsgiver villig til å låne ut datautstyr, vil dette være skattefritt under forutsetning av at utlånet er begrunnet i “tjenstlig bruk”. Arbeidsgiver kan låne ut utstyret uten noen form for leie, men det vanligste er likevel at den ansatte dekker en del av omkostningene. Ordningen forutsetter en avtale om reduksjon av lønn. Lønnstrekk innebærer at arbeidsgiver trekker arbeidstaker i bruttolønn for finansiering av datautstyr. Den reduserte lønnen legges til grunn for skattetrekket og arbeidsgiveravgiften, men den ansatte beholder tidligere lønn som grunnlag for feriepenger og

opptjening av pensjon i private pensjonsordninger. Skal man selv kjøpe en pc, må man gjøre det med lønn som allerede er skattlagt. I og med at lønnstrekkordningen er gunstig for både arbeidsgiver og ansatt, er den svært populær. Departementet påpeker at ordningen med skattefritak for hjemme-pc i dag har fått et helt annet innhold enn det som var tilfellet ved innføringen i 1997. Dette skyldes først og fremst at det er mange flere komponenter som i dag kan anses som “tilleggsutstyr” til pcene. Mye av dette utstyret, herunder videokameraer og store flatskjermer, vil primært fylle private behov og bør, etter departementets oppfatning, være unntatt fra den gunstige hjemmepc-ordningen. Departementet mener det er behov for å revidere reglene om skattefritak for hjemme-pc utplassert av arbeidsgiver. Beløpsbegrensning Regjeringen foreslår at ord-

28 års erfaring TILBYGG, REPARASJONER OG VEDLIKEHOLD SAMT OMLEGGING AV ALLE TYPER TAK

ningen med hjemme-pc utplassert av arbeidsgiver begrenses, slik at avtaler om trekk i bruttolønn for å dekke kostnadene til datautstyret ikke kan overstige totalt 10.000 kroner i løpet av en treårsperiode.

internettutgifter gjennom hjemme-pc-ordningen bortfaller, og at dekning av disse utgifter i stedet behandles etter de nye reglene for beskatning av elektronisk kommunikasjon (se side 20).

Begrensing av hva som kan inngå i en hjemme-pc-ordning Departementet foreslår også enkelte presiseringer av hva slags utstyr som kan og må inngå i en hjemmepc-ordning. Det foreslås at arbeidstaker innenfor bruttotrekkordningen må finansiere en vanlig, komplett hjemme-pc/datamaskin, det vi si datamaskin inkludert skjerm, tastatur, mus og programvare. Bærbar pc vil fortsatt være greit. I tillegg foreslår departementet at ordningen med dekning av

Rent utlån – uten trekk Det er ikke foreslått endringer ved rent utlån av hjemme-pc, altså der den ansatte ikke er med på å finansiere ordningen. Det vil si at hvis arbeidsgiver mener den ansatte har et tjenstlig behov som går utover det som lar seg dekke via lønnstrekkordningen, kan arbeidsgiver kjøpe og låne ut slikt utstyr uten at dette utløser skatteplikt for den ansatte.

REGNSKAPSKONTOR Ønsker dere; - samarbeid med andre i bransjen - felles dataløsninger - felles innkjøp - felles rutiner ta kontakt med Jarle Haukeland 55 92 41 73 Mob- 97 97 48 62 E-post: jarle@renett.no

TØMRERMESTER OLA KRØTØ AS Tlf. 66 90 23 21 – Fax 66 90 36 01 1395 Hvalstad

Hjemmeside; renett.no

SKATTEBETALEREN 5-2005

FORSLAG TIL 2006-BUDSJETTET I

-ordningen

TELEFON OG BREDBÅND – skatten skjerpes Reglene for beskatning av arbeidsgivers dekning av elektronisk kommunikasjon (fasttelefon, mobiltelefon og bredbånd mv.) foreslås lagt om til en sjablonbeskatningsmodell. Forslaget innebærer skatteskjerpelse for de aller fleste.

Den vanligste telefongodtgjørelsen i Norge følger statens ordning: Hvis arbeidstaker på grunn av arbeidet har behov for telefon hjemme, kan arbeidsgiver dekke 3.200 kroner per år og i tillegg ekstra abonnementsavgift på grunn av isdn-abonnement. Dessuten kan samtaleavgifter etter spesifisert regning dekkes innenfor statens ordning. Også mobiltelefonutgiftene kan bli dekket med samme sum som ved analog hjemmetelefon (3.200 kr). Det forutsettes at “sterke tjenstlige grunner” tilsier det. Ved bredbåndsabonnement kan arbeidsgiver dekke 50 prosent – forutsatt

tjenstlig bruk. Har den ansatte hjemme-pc-ordning, kan han få bruke arbeidsgivers bredbåndsabonnement skattefritt. Disse ordningene mener departementet er for gunstige, og foreslår en ny sjablon.

1.000 kroner. Det betyr at arbeidsgivers dekning av utgifter mellom 1.000 og 5.000 kroner (mellom 1.000 og 7.000 kroner ved flere abonnementer) blir tillagt lønnsinntekten og beskattes som lønn. Kommunikasjonsutgifter utover 5.000 (7.000) kroner anses i sin helhet som tjenstlig bruk og anses ikke å innebære noen skattepliktig fordel. Modellen skal gjelde enten arbeidsgiveren står som abonnent (naturalytelse) eller den ansatte får dekket sine kostnader (utgiftsgodtgjørelse). EKSEMPEL: Den ansatte har en avtale om telefondekning etter statens ordning for henholdsvis hjemmetelefon og mobiltelefon, totalt 6.400 kroner. I 2005 kan denne utgiftsgodtgjørelsen mottas skattefritt. Fra 2006 må den ansatte skatte av 5.400 kroner (6.400 – 1.000 kroner).

Sjablon Sjablonmodellen går ut på at skattepliktig fordel i utgangspunktet settes til opptil 4.000 kroner for ett abonnement. Når arbeidsgiver dekker mer enn ett abonnement, settes skattemessig fordel til opptil 6.000 kroner. For å skjerme dem med små utgifter, foreslås det å innføre et ikkeskattepliktig bunnbeløp på

FOTO: BO MATHISEN

SKATTEBETALEREN 5-2005

Felles for telefon og bredbånd Departementet mener at det bør være samme regler for beskatning av internetttilgang som for telefoni. Dette skyldes at de tradisjonelle skillene mellom ulike kommunikasjonsløsninger endres raskt og over tid blir mindre. For eksempel kan bredbånd i dag også brukes til telefoni (ip-telefoni). Bredbåndsdekning foreslås derfor omfattet av sjablonregelverket for elektronisk kommunikasjon, og slike ytelser tas derfor ut av regelverket for hjemme-pcordningen.

Etter at ny tomtefestelov har åpnet for at festeren i visse tilfelle kan kreve å kjøpe (innløse) tomten, foreslås det nå regler for å hjelpe bortfester.

Det foreslås at regelverket for betinget skattefritak endres. Innløsning av festetomt fra bortfester til fester der festeren kunne ha krevd tvungen innløsning etter loven, eller med hjemmel i frivillig vilkår i en festeavtale, bør omfattes av ordningen med betinget skattefritak ved ufrivillig

realisasjon. Det foreslås samtidig en justering med hensyn til kravet til reinvesteringsobjektene. Dette er en oppfølgning av omtalen av behovet for slike korrigeringer i Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) som Stortingets finanskomité sluttet seg til i Innst. O. nr. 125 kapittel 23. Vilkåret for at bortfester kan kreve betinget skattefritak ved innløsning av festet tomt har til nå vært basert på et ufrivillig salg fra skattyters side. Det betingede skattefritaket er foreslått å gjelde både når fester kan kreve tomten innløst etter lov om tomtefeste eller etter festeavtale. I

praksis vil det ofte bety når det er gått 30 år av festetiden, senere hver gang det er gått ti nye år, eller når festetiden er ute. I tilfeller der festet gjelder tomt til fritidshus og tomten hører til en landbrukseiendom som oppfyller vilkår etter forskrift nr 570 av 8. juni 2001, kan ikke fester kreve innløsning. Det vil dermed ikke være betinget skattefritak ved realisasjon av slike festetomter for bortfester. Det må reinvesteres i fast eiendom, det vil si areal, bygg og anlegg som inngår i eierens øvrige næringsvirksomhet eller utleie av næringseiendom. Utvi-

delsen av hva en kan investere i vil gjelde både erverv av nye objekt og påkostning av tidligere ervervede objekter. Unntak vil være løsøreinvesteringer og løpende driftsutgifter i næring. Det kan heller ikke investeres betinget skattefritt i bolig eller fritidsbolig selv om dette gir utleieinntekter. Ettårsfristen for reinvestering ved betinget skattefritak foreslås utvidet til tre år. Endringene er foreslått gjeldene fra inntektsåret 2006.

Skogvern – betinget skattefritak Ved skogvern etter naturvernloven blir vernekategorien som regel naturreservat. Skogeier og rettighetshaver kan da kreve full erstatning for de økonomiske tap som de lider etter fredningen.

I statsbudsjettet for 2006 er det foreslått at regelverket for betinget skattefritak også skal gjelde for skogvern etter naturvernloven. Reinvestering for skogvernerstatninger vil i stor grad gi skogeier adgang til å kjøpe nye skogarealer samt investere i skogeiendommer skogeier hadde fra før, eksempelvis kjøp/påkostning på bygg og anlegg. Departementet gir uttrykk for at

det skal aksepteres en liberal forståelse av skogbruk i denne sammenheng, og det nevnes spesielt utmarksaktiviteter knyttet til skogen. Det foreslås også åpnet for reinvestering i annen virksomhet som skattyter driver innenfor områder i jordbruksproduksjon og biinntekter knyttet til jordbruket, dersom skogeiendommen drives i kombinasjon med slik virksomhet.

Når det gjelder omfanget av biinntekter knyttet til jordbruket, vil det dreie seg om virksomheter som utnytter gårdens eller distriktets ressurser. Ordningen med betinget skattefritak ved reinvestering er foreslått å gjelde fra 1. januar 2005. Den forlengede reinvesteringsperioden fra ett til tre år, vil ikke gjelde før fra og med 2006.

Gratis til de 99 første bestillinger

Webbasert regnskapssystem REGNSKAPSPAKKE & ÅRSOPPGJØRSPROGRAM integrert med Altinn

SKATTEBETALEREN 5-2005

FORSLAG TIL 2006-BUDSJETTET I

Festetomter – betinget skattefritak

Flere skattytergrupper vil betale mer skatt dersom forslagene går igjennom. Forslagene berører blant annet utlendinger som er midlertidig i Norge, inklusiv artister. Utlendinger samme fradragsrett som nordmenn Departementet foreslår å innføre samme fradragsrett for personer bosatt i andre EØS-land som for fysiske personer med alminnelig skatteplikt til Norge. Fradragsretten vil være betinget av at det alt vesentlige av skattyterens totale inntekt beskattes her. Det foreslås at denne gruppen skal ha rett til de samme fradragene som skattytere med alminnelig skatteplikt, med unntak av fradrag for renteutgifter. Det vil kun være fradragsrett for renter av den gjeld som knytter seg til inntektsopptjening i Norge. Utenlandske artister Det foreslås endringer i artistskatteloven, slik at utenlandske artister gis adgang til å velge mellom beskatning etter artistskattelovens regler og beskatning etter de alminnelige reglene. Innstramming av standardfradraget Når det innføres fradragsrett for begrenset skattepliktige fysiske personer fra andre EØS-land på lik linje med personer bosatt i Norge, bør det etter regjeringens syn samtidig stram-

Skjerpede regler for noen lønnstakergrupper 22

SKATTEBETALEREN 5-2005

FOTO: BO MATHISEN

Departementet foreslår justeringer (les:begrensninger) i det særskilte standardfradraget for utenlandske arbeidstakere. Satsen reduseres fra 15 til 10 prosent, det innføres et tak på 40.000 kroner, og fradraget skal bare gis for to år, mot i dag fire år. Som ledd i EØS-tilpasningen foreslår Regjeringen å innføre fradragsrett for fysiske personer som er begrenset skattepliktige fra andre EØS-land på lik linje med personer bosatt i Norge. Det foreslås – nok at gang – at hyretillegg til sjøfolk og kost for sokkelarbeidere skal beskattes.

feller bli uforholdsmessig stort sammenliknet med de fradragene det er ment å skulle erstatte. Eksempelvis hadde cirka 1.000 personer 100.000 kroner eller mer i standardfradrag i 2003. Standardfradraget ble innført av forenklingshensyn fordi skattemyndighetene mangler dokumentasjon over hvilke kostnader skattyterne hadde i forbindelse med sitt arbeidsopphold i Norge. Hensynet til forenkling taler etter regjeringens syn for at standardfradraget videreføres, men at det strammes inn. Regjeringen foreslår derfor å redusere satsen fra 15 til 10 prosent samtidig som det innføres et øvre tak på fradraget på 40.000 kroner. Det foreslås i tillegg at antall år midlertidig bosatte i Norge kan motta standardfradrag, reduseres fra inntil fire år til de to første ligningene.

Fri kost for sokkelarbeidere og hyretillegg for sjøfolk Regjeringen foreslår på nytt å fjerne det særskilte skattefritaket for hyretillegg, det vil si kostgodtgjørelse til sjøfolk for perioden de er på land, og for fri kost for ansatte på sokkelen. Disse skattefritakene ble vedtatt fjernet i forbindelse med budsjettet i 2005, men ble

senere reversert i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005. Forslagene om innstramminger er i tråd med prinsippene om beskatning av naturalytelser i St.meld. nr. 29 (2003–2004) om skattereformen. Skattesystemet bør likestille naturalytelser med kontant lønn for å oppnå et rettferdig og nøytralt beskatningssystem.

Avdragsordning for arveavgift ved overdragelse av familiebedrifter Ved overføring av næringsvirksomhet til neste generasjon, kan arveavgift i noen tilfeller bli en betydelig belastning. Departementet foreslår at det innføres en mulighet til å betale arveavgiften i avdrag over syv

år – rentefritt. Ordningen skal omfatte alle foretaksformer, inklusive enkeltpersonforetak. Det foreslås en rekke betingelser for ordningen, blant annet om at mottaker beholder minst 50 prosent av eiendelene.

Lov- og forskriftssamling Merverdiavgiftsloven m.v. Avgiftsnytt 4/05 Avgiftsnytt 4/05 inneholder merverdiavgiftsloven med tilhørende forskrifter og kommentarer, lov om kompensasjonsordningen for kommuner med forskrift samt Stortingets årlige avgiftsvedtak (ájour pr 15.08.2005). Samlingen er meget brukervennlig med en oversiktelig innholdsfortegnelse og et fyldig stikkordsregister. Ett eksemplar inngår i abonnementet av Avgiftsnytt 2005. Pris pr stk Årsabonnement Avgiftsnytt for 2005

kr 280,kr 610,- for medlemmer kr 670,- for ikke-medlemmer

I Jeg bestiller ___ eks av Lov- og forskriftssamlingen Avgiftsnytt 4/2005 a kr 280,I Jeg bestiller årsabonnement på Avgiftsnytt 2005 Beløpet blir fakturert. Porto kommer i tillegg. Navn: Firma: Adresse:

Postnr./-sted:

Skattebetalerforeningen, Postboks 213 Sentrum, 0103 Oslo Tlf: 22 97 97 00 Faks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Internett: www.skatt.no

SKATTEBETALEREN 5-2005

FORSLAG TIL 2006-BUDSJETTET I

mes inn i det særskilte standardfradraget som utenlandske skattytere kan kreve i dag. Økningen i minstefradraget de senere årene tilsier også at standardfradraget strammes inn. Begrenset skattepliktige personer (dvs. som ikke er bosatt i Norge) har i dag, i tillegg til minstefradrag og personfradrag med mer, rett til et særskilt standardfradrag på 15 prosent av den arbeidsinntekten som inngår i grunnlaget for minstefradraget. Midlertidig bosatte som ikke har til hensikt å bo her mer enn fire år, har tilsvarende fradragsrett. Standardfradraget erstatter blant annet fradrag for arbeidsreiser, merkostnader ved opphold utenfor hjemmet, losji og besøksreiser for pendlere, særfradrag for uførhet, sykdomskostnader og alder med mer. Standardfradraget har ingen øvre grense. Fradraget kan i mange til-

Økt moms for

MATMONS Matmomsen foreslås økt med 18 prosent, mens momsen på kinobilletter og NRK-lisens foreslås økt med 14 prosent. Er det trim- og mosjonsdepartementet som har vært på ferde her?

Noe slikt departement eksisterer ikke, oss bekjent, men det kan minne om et signal om at vi bør spise mindre – eller kjøpe billigere matvarer? – og komme oss ut av kinosetet og tvgodstolen. Satsøkning på mat, transport og fornøyelser Regjeringen foreslår å øke matmomsen fra 11 prosent til 13 prosent. Økningen begrunnes med at den reduserte matmomsen som kom i 2001 og 2004, bare i begrenset grad kom forbrukerne til gode. Det foreslås også å øke satsen på persontransport, kinobilletter og NRK-lisens fra 7 prosent til 8 prosent. Satsøkningene vil gi staten 1,2 milliarder kroner mer i inntekter. Moms på hotellrom Som en følge av Porthusdommen, som Høyesterett avsa i juni i år (se for øvrig Skattebetaleren 4–2005, side 36–37), foreslås det at hotellrom blir momspliktig, men med redusert sats. Ho-

tellene får fullt fradrag for moms på sine anskaffelser (25 %), men skal bare beregne 8 prosent moms på utleien av hotellrom. Forslaget innebærer at det blir enklere å administrere avgiften når hotellene slipper å fordele den inngående momsen. Dyrere med mobil i utlandet Regjeringen foreslår at mobiltelefonsamtaler i utlandet, av personer bosatt i Norge, skal avgiftsbelegges. Dette er sammenfallende med EUs regler. Dermed unngås null- eller dobbelbeskatning. Billigere å danse I tråd med Stortingets ønske har regjeringen foreslått å unnta inngangspenger til dansetilstelninger fra moms. Unntaket er begrenset til å gjelde arrangementer der det er meningen og mulighet for gjestene til å danse til levende musikk. Unntaket omfatter derfor ikke diskotek. Heller ikke servering eller kiosk-

salg i forbindelse med dansearrangement er unntatt. Alternative helsetjenester For å likestille alternative helsetjenester avgiftsmessig, foreslås det å avgrense helseunntaket til å gjelde utøvere som registrerer seg frivillig i et eget register. Forslaget har vært på høring, med frist 1. oktober 2005. Det er foreslått en romslig overgangsperiode på ett til to år for de som i dag driver tjenester som er unntatt. Kompensasjonsordning for statlige helseforetak Forslaget om at kompensasjonsordningen skal utvides til også å gjelde statlige helseforetak fra 1. januar 2006, er utsatt inntil investeringene i helseforetakene reduseres til et normalt nivå.

Mat for moms G G G G G G G

Matmomsen økes fra 11 til 13 prosent. På persontransport, kino, NRK-lisens økes momsen fra 7 prosent til 8 prosent. Moms på hotellrom med 8 prosent. Moms på teletjenester i utlandet fra norske abonnenter. Unntak for moms på dansetilstelninger fra 1. januar. Lovfesting av tannlegers (ofl.) fritak på utleie av utstyr fra 1. mars 2006. Alternativ helsebehandling – ordning med frivillig registrering for alle utøvere av alternative helsetjenester. Likestilling av alternative helsetjenester uansett hvem som utfører dem. G Kompensasjonsordning for statlige helseforetak – utsettes. G Kompensasjonsordningen – endringer som følge av ny bokføringslov.

SKATTEBETALEREN 5-2005

Ved innføring av fritaksmetoden ble fradragsmuligheten for kostnader tilknyttet aksjeinntekter med videre fjernet. Regjeringen Bondevik foreslår nå å gjeninnføre fradragsretten for løpende kostnader med tilknytning til skattefrie aksjeinntekter fra og med 2005. Forslaget omfatter ikke kostnader i forbindelse med kjøp og salg av aksjer. Fritaksmetoden for beskatning av aksjeinntekter med videre i selskapssektoren, som ble innført med virkning fra og med 26. mars 2004, innebærer at kostnader tilknyttet aksjeinntekter med videre som er skattefrie etter fritaksmetoden ikke kan føres til fradrag. Dette følger av at den generelle fradragsbestemmelsen i skatteloven § 6–1 bare omfatter kostnader med tilknytning til skattepliktige inntekter. Fritaksmetoden, herunder fjerningen av fradraget for aksjeeierkostnader, innebærer at selskaper i større grad enn tidligere må skille mellom kostnader som er knyttet til henholds-

vis skattepliktige og skattefrie inntekter. Det kan være vanskelig å avgjøre om kostnadene relaterer seg til det ene eller andre. Dette gjelder blant annet kostnader knyttet til internrevisjon og generalforsamling i morselskapet. Administrative hensyn tilsier derfor at fradraget gjeninnføres. Dette vil i tillegg gi større likebehandling av næringsvirksomhet organisert i konsernstruktur og næringsvirksomhet som er organisert i underavdelinger innenfor et selskap. Departementet foreslår å innføre fradragsrett for eierkostnader som ville vært direkte fradragsberettiget før fritaksmetoden ble innført, det vil si løpende aksjeeierkostnader med tilknytning til skattefrie aksjeinntekter med videre. Fradragsretten for løpende eierkostnader er foreslått innført med virkning fra inntektsåret 2005. For aktiveringspliktige kostnader, det vil si kostnader som skal regnes som en del av aksjens kostpris, typisk utgifter til megler, gebyrer, forhandlinger og kontraktsutforming med videre, foreslås ingen endring. Det betyr at selskapsaksjonærer ikke på noe tidspunkt vil ha fradragsrett for slike aktiveringspliktige ervervs- og realisasjonskostnader innenfor fritaksmetoden.

Det foreslås å avvikle gjeldende tiårsbegrensning i retten til fremføring av underskudd. Det foreslås også å oppheve regelen om bortfall av rett til å fremføre underskudd ved opphør av næring. I næringsvirksomhet som går med underskudd er det mulig å fremføre underskuddet til senere år, for på den måten å få benyttet fradraget. Fremføringsretten er begrenset til 10 år, og gjelder ikke når næringen opphører. Finansdepartementet foreslår nå å avvikle den gjeldende tiårsbegrensningen i retten til fremføring av underskudd. Det foreslås også å oppheve regelen om bortfall av rett til å fremføre underskudd ved opphør av næring. Forslaget er en oppfølging av Skattemeldingen (St.meld. nr. 29 (2003–2004) Om skattereform) hvor departementet

FORSLAG TIL 2006-BUDSJETTET I

Fradrag for Fremføring aksjekostna- av underder innenfor skudd fritaksmetoden gikk inn for endringer i reglene om fremføring av underskudd. Da bestemmelsen om bortfall av rett til fremføring etter opphør ble innført, var det ikke adgang til å føre underskudd i en virksomhet til fradrag i overskudd fra en annen virksomhet. Etter gjeldende regler er det vid adgang til å avregne underskudd fra en virksomhet mot andre virksomhetsinntekter (inkl. lønnsinntekt) før virksomheten opphører. Det er derfor ikke sterke grunner til at retten til fremføring skal bortfalle når virksomheten opphører. Bestemmelsen medfører også avgrensningsproblemer fordi det kan være vanskelig å avgjøre når en virksomhet faktisk har opphørt. Hvis forslaget vedtas er det gode nyheter for næringsdrivende, som ikke bare har måttet nedlegge virksomheten, men i tillegg opplever at underskudd ikke gir fradragsrett etter at næringen er opphørt.

Fradrag for gaver til politiske partier Etter gjeldende regler er det kun fradragsrett for gaver til ideelle og allmennyttige organisasjoner. Maksimalgrensen er for 2005 på 12.000 kroner. Med “ideelle og allmennyttige” menes organisasjoner som driver hjelpearbeid, barne- og ung-

domsarbeid, arbeid for menneskerettigheter, livssyn, religion osv. Departementet foreslår at fradragsretten skal utvides til å gjelde gaver til politiske partier, vel å merke registrerte partier.

SKATTEBETALEREN 5-2005

Rødgrønn programerklæring Den påtroppende rødgrønne regjeringen, ledet av Jens Stoltenberg, har også en skatte- og avgiftspolitikk, må vite, og den skiller seg “noe” fra den avtroppende regjeringens ditto. Bare se her. I en programerklæring fra Soria Moria kom det frem at regjeringen Stoltenberg vil arbeide for et skattesystem som gir stabile inntekter til fellesskapet, bidrar til en rettferdig fordeling, et bedre miljø, fremmer sysselsettingen i hele landet og som bedrer økonomiens virkemåte. Dessuten vil den at skattesystemet i sterkere grad enn i dag bidrar til en mer rettferdig inntektsfordeling i samfunnet. Skatt på aksjeutbytte skal gjeninnføres. Kampen mot skatteunndragelser skal skjerpes. Stabile og konkurransedyktige skattemessige rammevilkår for næringslivet, er viktig i de rødgrønnes skatte- og avgiftspolitikk, og den vil i kommende stortingsperiode videreføre det samlede skatte- og avgiftsnivået fra 2004. Samtidig sier den at det er rom for å skape en bedre fordeling og tiltak som kan fremme vekst og sysselsetting. Den påtroppende regjeringen vil gjennomgå skatte- og avgiftssystemet og foreta endringer for å fremme en miljøvennlig atferd. Dette skal skje innenfor en provenynøytral ramme. Regjeringen Stoltenberg medgir at internasjonaliseringen av økonomien og produksjonen skaper skattekonkurranse landene imellom. Utfordringen er å utforme et norsk skatte- og avgiftssystem uten å svekke næringslivets konkurransemuligheter. Men

den hevder at den vil finne beskatningsformer som gjør det vanskelig å unndra seg beskatning gjennom tilpasninger eller utflagging, og at den vil arbeide for internasjonale skatteavtaler som begrenser muligheten for skatteunndragelser. Den rødgrønne regjeringen vil blant annet: G videreføre det samlede skatte- og avgiftsnivået som gjaldt for 2004; G jevne ut forskjellen i beskatningen av henholdsvis arbeids- og kapitalinntekter, blant annet ved å innføre skatt på aksjeutbytte; G øke fradraget for fagforeningskontingent til det dobbelte av dagens nivå; G ha en gjennomgang av særavgiftssystemet for å endre avgifter som er en ulempe for norske produksjonsarbeidsplasser blant annet i konkurranse mot import; G ha en omlegging av bilavgiftene for å stimulere til sikrere og mer miljøvennlige biler; G styrke skatteetaten og intensivere arbeidet mot svart arbeid og skatteunndragelser; G at samboere som har bodd sammen i to år eller mer skal ha samme rett til fritak for arveavgift som ektefeller og samboere med barn; G øke fribeløpet for ungdom; G beholde fradraget for gaver til frivillige organisasjoner; og G gjøre generasjonsskifter i familiebedrifter lettere ved å gjennomgå arveavgiften.

KOMMENTAR

Et skattemessig unntaksår Budsjettforslagene presentert i denne utgaven av Skattebetaleren, vil ikke bli vedtatt. Knappe fire uker etter Bondevik-regjeringens avgang, legger Stoltenbergregjeringen frem sitt opplegg for statlige inntekter og kostnader i 2006. Skattemessig er det et uvanlig år vi går inn i. Fra 1. januar virker skattereformen, 14 år etter siste reform. Poenget med reformen er å beskatte investert kapital høyere. En risikofri avkastning av investert kapital skal fortsatt bare beskattes med flat sats (28 %). All annen avkastning beskattes ekstra. For aksjonærer og selskapsdeltakere kommer ekstraskatten ved uttak av utbytte/overskudd. Selvstendig næringsdri-

SKATTEBETALEREN 5-2005

vende får ekstraskatten fortløpende. Målet med reformen er én skattesats for arbeidsinntekter og høy avkastning av næringskapital. Da må satsstrukturen angripes. Det har vært bred enighet om at toppskattesatsen må reduseres, slik at marginalsats for lønn / beregnet personinntekt blir lik høyeste sats for kapitalavkastning (48,16 %). En underlig formulering i Soria Moria-erklæringen fra de rødgrønne, stiller spørsmål ved om politikerne nå vil gå en annen vei: Beholde eller øke marginalsatsen på lønn og beregnet personinntekt, og i stedet øke skatten på høy eieravkastning. Økes denne satsen til 38 prosent, slik det har vært antydet, vil

høyeste sats for eieravkastning øke til 55,36 prosent. Da vil marginalsatsene for lønn være på 2004-nivå. I det opprinnelig forslaget til skattereform, var det lagt opp til endringer for privatpersoner: En rekke fradrag skulle fjernes og minstefradraget skulle økes. Det ble også foreslått å øke skattegrunnlaget for lønnstakere ved å fjerne en del av de gunstige reglene for naturalytelser (frynsegoder). Dette er fulgt opp i statsbudsjettforslaget. To vanlige frynsegoder berøres: Hjemme-pc og telefon/bredbånd. Det er ikke overraskende at myndighetene vil begrense hjemme-pc-ordningen. PC-pakkene har vokst langt utover det som var det opprinnelig formå-

let. Forsøket på å oppdra arbeidsgivere, pc-leverandører og ansatte til at ordningen kun skal gjelde “tjenstlig bruk”, har ikke vært helt vellykket. Mange av pc-pakkene inneholder deler som kun har privat interesse (store skjermer, avanserte printere/scannere mv.). Innstramminger er derfor på sin plass. Spørsmålet er om man har gått for langt. Antakelig bør beløpsgrensen økes, slik at det er mulig å fange opp utstyr som er tjenstlig begrunnet. Det er mulig å få standard pc-utstyr for 10.000 kroner, men mange yrkesgrupper har behov for mer enn standardløsningen. Og: Det er viktig å huske at flere og flere har hjemmekontor. GRY NILSEN

Flytt på nettet

Revisjonsplikt for NUF-selskaper?

Fri telefon i 2005?

Nå kan du melde flytting til folkeregisteret på www.skatteetaten.no. Alle som flytter innenlands kan bruke Skatteetatens nye nettjeneste. Men de praktiske sidene ved flyttingen, må du ta deg av selv!

Antall registrerte NUF-selskaper (Norskregistrert Utenlandsk Foretak) øker stadig i omfang her til lands. Etter alt å dømme er mange av disse NUF-selskapene kun registrert i utlandet, mens hele virksomheten drives i Norge. Etter dagens regler inntrer ikke revisjonsplikten for disse selskapene før omsetningen har passert 5 millioner kroner. Det gjelder ikke tilsvarende unntak for aksjesel-

Dekning av telefonutgifter etter statens ordning er endret fra 1. januar 2005. Det skilles ikke lenger mellom dekning som gjelder abonnement og det som er tellerskritt. Det gis i stedet et standardbeløp som omfatter begge deler. Dekning med inntil 800 kroner per kvartal, det vil si 3.200 kroner per år, kan utbetales trekk- og skattefritt. Har den ansatte lavere telefonkostnader enn dette, er det de faktiske utgiftene som kan dekkes. Når det gjelder dekning av spesifiserte tjenestesamtaler, har det vært uklart hva som kan dekkes innenfor statens ordning. Vær oppmerksom på at spesifiserte tjenestesamtaler kan dekkes i tillegg til standardbeløpet. Dette gjelder for hele 2005. Ansatt med ISDN-abonnement kan i tillegg motta dekning av merprisen for ISDN-abonnement sammenlignet med et analogt abonnement hos samme teleoperatør. Det er fortsatt ikke klart hva som gjelder for ektefeller hvor begge mottar utgiftsdekning. Skattereglene er som før. Det har ikke skjedd endringer hverken i innberetning, trekk eller arbeidsgiveravgift. Det som er skrevet om fri telefon i Skattebetaleren 2–2005 (s. 40), gjelder fortsatt!

– Det er mer enn en halv million som flytter hvert år i Norge, så vi er glad for å kunne tilby dem en moderne og enkel måte å melde flytting på, sier skattedirektør Bjarne Hope i en pressemelding fra Skattedirektoratet (29.8.2005). Informasjon og hjelpetekster gjør det enkelt å fylle ut, og du kan melde flytting for alle som er registrert bosatt i samme husstand som deg. I tillegg til tilgang til internettet, må du ha fødselsnummer og PIN-kode fra selvangivelsen eller skattekortet for hånden. Hvis du ikke har PIN-kodene, kan du be om å få tilsendt en engangskode. Du får en kvittering på nettet når flyttemeldingen er sendt (kan også fåes på epost). Flyttemelding på nettet gjelder for flytting i Norge. Alle som er registrert bosatt i Norge som er over 18 år og som ikke er registrert med hemmelig adresse, kan levere flyttemelding på nettet. Flyttemelding skal sendes åtte dager etter flytting. Det skal også sendes flyttemelding for flytting innenfor samme kommune. Kilde: Skattedirektoratet

skaper hjemmehørende i Norge. Finansdepartementet stiller spørsmål ved om det er rimelig at NUF-selskaper skal ha andre vilkår enn norske aksjeselskaper, og har derfor bedt Skattedirektoratet vurdere revisjonsplikt for disse selskapene. Vi tenker vårt om hva resultatet av den vurderingen blir! KIRSTI HOLMSTAD

Grunnbeløpet (G) er 60.699 kr Stortinget har økt grunnbeløpet (G) fra 58.778 kroner til 60.699 kroner fra 1. mai 2005. Stortinget vedtok det nye grunnbeløpet 16. juni 2005. Fra samme tidspunkt vil grunnpensjonen til ektefeller og samboere øke fra 82,5 til 85 prosent av G. Gjennomsnittlig G i 2005 blir 60.059 kroner. Øvrige sentrale G-grenser blir: 3/5 G 1,5 G 6G 12 G 16 G 75 G 134 G

36.419 kr* 91.049 kr** 360.354 kr 720.708 kr 960.944 kr 4.504.425 kr 8.047.906 kr

* Skattefri grense for rentefordel ved lån i arbeidsforhold ** Skattefrie utdannelsesutgifter ved opphør av arbeidsforhold KILDE: www.trygdeetaten.no

Fradragsrett for gaver til organisasjoner I 2005 gis det inntektsfradrag med inntil 12.000 kroner for gaver til ideelle (frivillige) organisasjoner med nasjonalt omfang. Ved gaver til tro- og livsynssamfunn som ikke har nasjonalt omfang, er kravet at disse

må være tilknyttet en registreringsenhet. Uansett: For å oppnå fradragsrett, er det viktig at gaven er registrert hos organisasjonen. Inntektsfradraget er doblet fra 2004; da var det kun 6.000 kroner.

Listen over organisasjoner som omfattes finner du på wwww.skatteeaten.no, velg knappen “Arv og gaver” og deretter “Gaver til frivillige organisasjoner – godkjente organisasjoner”. Kilde: Finansdepartementet

SKATTEBETALEREN 5-2005

SSBs skattestatistikk:

Utlignet skatt økte Sum utlignet skatt for forskuddspliktige utgjorde 250,1 milliarder kroner i 2004, en økning på nærmere 6 prosent fra året før. Gjennomsnittlig utlignet skatt utgjorde 73.300 kroner. Det fremgår av Statistisk sentralbyrås Skattestatistikk, forskuddspliktige. Skatteoppgjøret, 2004.

SSB-statistikken omfatter skatteoppgjøret for alle forskuddspliktige i 2004, inklusive lønnstakere og pensjonister som fikk skatteoppgjøret i juni. Inntekts- og formuesskatt Samlet utlignet skatt før fradrag og nedsettelser utgjorde 273,4 milliarder kroner. Av dette utgjorde skatt på inntekt til kommune og fylke 103,7 milliarder, fellesskatten 80,1 milliarder og formuesskatt til kommune og stat 8,6 milliarder kroner. Toppskatt og medlemsavgift til folketrygden utgjorde henholdsvis 16,5 og 63,5 milliarder kroner.

Fradrag og nedsettelser Fradrag og nedsettelser i skatt utgjorde til sammen 23,3 milliarder kroner. Av dette utgjorde godtgjørelsesfradraget nærmere 75 prosent. Formuesskatt Utlignet formuesskatt til kommune og stat var på 8,6 milliarder kroner før skattefradrag. Nærmere 1,3 millioner personer fikk utlignet formuesskatt, hvorav 839.000 personer var 55 år eller eldre. Toppskatt 752.000 personer fikk utlignet toppskatt på til sammen 16,5 milliarder kroner i 2004. Dette er 13.000 færre

personer enn året før. Av de som får utlignet toppskatt, er 25 prosent kvinner. (Se egen tabell.) Aksjeutbytte Forskuddspliktige mottok til sammen 62,7 milliarder kroner i aksjeutbytte i 2004 mot 54,9 milliarder kroner året før. Av dette ble 22,1 milliarder kroner eller en tredel mottatt av lønnstakere og pensjonister som fikk skatteoppgjøret i juni. Lønnstakere og pensjonister som mottok aksjeutbytte fikk i gjennomsnitt 88.600 kroner. Ved å legge til de som får skatteoppgjøret i oktober, blir tilsvarende gjennomsnitt på 171.900 kroner. Kilde: www.ssb.no

Toppskattegrunnlag og toppskatt, etter kjønn. 2000–2004 2000

2001

2002

2003

2004

Alle Toppskattegrunnlag. Mill. kr Toppskatt. Mill.kr Antall med toppskatt

741.985 15.572 894.202

788.966 17.339 931.360

835.489 16.484 826.137

870.293 16.006 764.903

907.069 16.532 752.195

Menn Toppskattegrunnlag. Mill. kr Toppskatt. Mill. kr Antall med toppskatt

451.621 13.361 669.451

479.691 14.754 689.392

504.984 14.065 621.905

521.570 13.593 573.539

542.516 14.028 564.386

Kvinner Toppskattegrunnlag. Mill. kr Toppskatt. Mill. kr Antall med toppskatt

290.364 2.211 224.751

309.275 2.585 241.968

330.504 2.419 204.232

348.724 2.413 191.364

364.553 2.504 187.809

Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)

SKATTEBETALEREN 5-2005

med 6 prosent Tilgodebeløp og restskatt Av i alt 3.524.000 lønnstakere, pensjonister og personlig næringsdrivende, hadde hele 74 prosent av skattyterne tilgodebeløp med til sammen 22,8 milliarder kroner. Gjennomsnittlig tilgodebeløp (inkl. renter) utgjorde 8.700 kroner. I alt fikk 704.000 restskatt, 27.000 færre enn i

fjor. Totalbeløpet er 12,2 milliarder kroner. Gjennomsnittlig restskatt har økt med over 1.600 kroner til 17.300 kroner. Færre betaler restskatten som tilleggsforskudd. I år betalte 292.000 skattytere i alt 7,5 milliarder kroner før fristen gikk ut 30. april. Det var 28.000 færre enn i fjor, mens det ble innbetalt over 786 millioner

kroner mer enn i fjor. Over 29.000 fikk forsinkelsesavgift fordi de leverte selvangivelsen for sent. Dette er en økning på 12 prosent fra 2004, og skyldes at det da blant annet ble gitt fristutsettelse for næringsdrivende på grunn av ny årssyklus. Nesten 25.000 fikk tilleggsskatt (også omtalt som straffeskatt), enten fordi de ikke leverte selvangivelse

før skatteoppgjøret ble klart eller fordi de gav uriktige eller ufullstendige opplysninger. Dette er noe færre enn på samme tidspunkt i fjor. Over halvparten av lønnstakerne og pensjonistene (55 %) og 65 prosent av de næringsdrivende leverte selvangivelsen elektronisk i år. I fjor leverte henholdsvis 37 og 39 elektronisk. Kilde: Skattedirektoratet

SKATTEBETALEREN 5-2005

BØKER MOTTATT AV REDAKSJONEN

Økonomisk politikk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet Boken ser på ansvars- og oppgavefordelingen mellom offentlig og privat sektor fra et velferdsøkonomisk ståsted. Avregulering av offentlig virksomhet som har hatt monopol, er et sentralt tema. Et annet er prinsippene for samfunnsøkonomisk lønnsomhet av offentlige prosjekter. Videre tar boken for seg ineffektiv og markedsdrevet ressursbruk som følge av eksterne virkninger, og forholdet mellom myndighetene og markedet når det gjelder muligheter og former for korreksjon av slik markedssvikt. Forfatter er Kåre P. Hagen, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole. Hagen har offentlig sektors økonomi og tele- og nettverksøkonomi som spesialområder.

Lovsamlingen for regnskapsførere 2005 Denne mursteinen av en lovsamling er ifølge forlaget “skreddersydd” for yrkesgruppen regnskapsførere. Boken, som er utviklet av Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF), gjennom selskapet NARF Ekstra AS, inneholder relevante lover og forskrifter fra regnskaps-, skatte- og avgiftsretten, med henvisninger til selskapsrettslige, forretningsjuridiske og arbeidsrettslige lovkilder. Lovsamlingen for regnskapsførere 2005 NARF Ekstra AS Gyldendal Akademisk, 3. utgave, 1. opplag 2005 1.090 kroner og 1.300 sider ISBN 82–05–34948–7

Økonomisk politikk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet Kåre P. Hagen J.W. Cappelens Forlag, 2. utgave, 2005 449 kroner for 384 sider ISBN 82–02–24274–6

Økonomileksikon “6.000 oppslagsord om økonomi og arbeidsliv.” Det er det du får i denne boken – hvilket kan være nyttig når fagfolk strør om seg med begreper i den offentlige debatten. Boken tar for seg både norske og internasjonale uttrykk, omtaler kjente økonomer og viktige personer, og har med oppslagsord innenfor data-, arbeids- og organisasjonslivet. Leksikonet er skrevet for ikke-

SKATTEBETALEREN 5-2005

økonomer som ønsker bedre forståelse for økonomi og bedre evne til å forholde seg til økonomiske utfordringer. Boka er gjennomgått av fageksperter innen økonomi, og er ifølge forlaget det største norske økonomiske leksikonet på markedet. Økonomileksikon Arild Lillebø N.W. Damm & Søn AS, 1. opplag 2005 499 kroner og 504 sider ISBN 82–04–10167–8

Året s jul egav e!

Verv en venn til Skattebetalerforeningen

Gi bort to personlige medlemskap i Skattebetalerforeningen i julegave, og betal kun for ett! Nå har du muligheten til å starte julegaveinnkjøpene dine. Du kan glede to venner, naboer eller kollegaer ved å gi de et personlig medlemskap i Skattebetalerforeningen i julegave. Du får regningen, og betaler kun for ett av medlemskapene, totalt kr 395,-.

Gavekort Personlig medlemskap for 2006 i Skattebetalerforeningen. Medlemskapene kan kun gis bort til nye medlemmer. Kampanjen varer til 9.12.05. Det gis ikke ut vervepremie til den som benytter seg av tilbudet.

Alle medlemmer har fortsatt også muligheten til å verve på vanlig måte, og velge blant våre vervepremier: 5 skrapelodd for 1 medlem og kikkert eller ryggsekk for 2 vervede medlemmer.

Pris personlig medlemskap for 2006: kr 395,-. Vennligst send vervepremien/regningen til: Navn: Adresse:

Postnr./ -sted:

Telefon dagtid:

Medl.nr:

E-Post: Ønsket premie:

I I I I

Jeg ønsker å gi bort 2 personlige medlemskap i julegave og betaler kun kr 395,-. Jeg har vervet et medlem og ønsker 5 skrapelodd som premie Jeg har vervet to medlemmer og ønsker:

1 ryggsekk som premie

kikkert som premie

Jeg har vervet et medlem, men ønsker å spare opp slik at jeg ved neste verving kan få en ryggsekk eller en kikkert (Må skje i løpet av 6 mnd)

Jeg har vervet/ønsker å gi bort medlemskap til: Navn: Adresse:

Postnr./ -sted:

Tlf:

E-Post:

og Navn: Adresse:

Postnr./ -sted:

Tlf:

E-Post:

Premien sendes så snart kontingenten er betalt.

Skattebetalerforeningen, postboks 213 Sentrum - 0103 OSLO Tlf: 22 97 97 00 Faks: 22 33 71 80 www.skatt.no

NY skattebetalingslov vedtatt Skattebetalingsloven regulerer selve betalingen av skatte- og avgiftskrav, altså betaling, forfall, renter, foreldelse og ansvar for skatte- og avgiftskravene, også videre. Den nye loven er primært en lovteknisk modernisering, og innebærer altså ikke så store endringer i regelverket. Den nye loven skal gjelde for de fleste skatte- og avgiftskrav, og hovedmålet er å samle og forenkle alle de ulike reglene på området. Loven vil antakelig først tre i kraft i 2007 eller 2008. I AV GRY NILSEN Samlingen av reglene vil gjøre det enklere å finne fram til hvilke regler som gjelder. I dag er reglene plassert rundt i en rekke forskjellige bestemmelser, avhengig av type skattekrav. Nå er reglene samlet

SKATTEBETALEREN 5-2005

for alle typer skatte- og avgiftskrav: ordinær skatt og arbeidsgiveravgift, petroleumsskatt, moms, arveavgift, særavgifter, motorvognavgifter og toll. Det blir også færre forskjeller og mer enhetlige regler for de ulike skatte- og avgiftskravene. Når det gjelder lovens oppbygging, er det laget et egne kapitler som regulerer den tradisjonelle kemnerfunksjonen, med andre ord forskuddstrekk, restskatt, avregning og så videre av skatt – det som i dag er regulert i gjeldende skattebetalingslov. Loven legger til rette for at de mer enn 100 forskriftene til det regelverket loven erstatter, kan reduseres til en eller noen få samleforskrifter, for øvrig slik Skattebetalerforeningen foreslo i sin høringsuttalelse fra november 2003. Fortsatt kommunale skatteutvalg I det opprinnelige forslag til lov ble dagens ordning, hvor skatteutvalgene og formannskapene i kommunen har oppgaver i forbindelse med nedsettelse av skattekrav, foreslått ikke videreført. Finanskomiteens flertall gikk inn for å beholde ordningen med skatteut-

valg. Flertallet gikk dessuten inn for at det som i dag ikke skal være noen klageadgang for avgjørelser i skatteutvalgene. Renter Det ble opprinnelig foreslått objektive regler om renter av skatte- og avgiftskrav som oppstår som følge av økning av en tidligere fastsettelse (f.eks. endring av ligning). Stortingsflertallet mente at det ikke bør foretas renteberegning i de tilfeller skattyter ikke kan bebreides for at skatten ikke ble korrekt i første omgang. Komiteen uttalte: “Komiteen viser også til at det kan oppstå urimeligheter dersom skattyter får tilbakebetalt for mye i skatt og gjør ligningskontoret oppmerksom på dette og deretter blir pålagt å betale renter i tillegg til det skyldige skattebeløp. For mye tilbakebetalt skatt eller for lite innkrevd skatt kan for eksempel skyldes at skatte- og avgiftsmyndighetene har glemt å ta med en aksjegevinst som skattyter har oppgitt. Selv om det er åpenbart at hovedbeløpet her må innbetales med alminnelig forfallsfrist mener komiteen likevel at det i en slik situasjon vil være urimelig å kreve renter på beløpet dersom den for-

sinkede innkrevingen skyldes forhold som kan legges skatte- og avgiftsmyndighetene til last, eller som skatte- og avgiftsmyndighetene er nærmest til å bære ansvaret for.” Finanskomiteen la dessuten vekt på departementets vurdering om at vilkårene for å få fritak for utskrevet forskuddsskatt ikke blir praktisert for strengt. Reglene om forskuddsskatt og forskuddstrekk i ny skattebetalingslov “bør praktiseres på en lempelig måte og med sikte på at skattyter ikke kommer urimelig ut. Dette gjelder spesielt dersom langvarig sykdom eller lignende medfører bortfall av inntekt.”

Gjestespesial Tore Fritsch er jurist og har arbeidet i Skattebetalerforeningen siden 1990. Først som saksbehandler, dernest som leder av skattefaglige avdeling. Siden 2002 har han vært foreningens administrerende direktør. Han har holdt en rekke kurs for foreningen og har i flere år vært foreningens “ansikt” utad når avisene skulle ha en skatteekspert til å besvare spørsmål om selvangivelsen på sine nettsider.

Hvis det går an å legge igjen litt av hjertet sitt i en jobb man har avsluttet, har jeg gjort det i Skattebetalerforeningen. Da jeg begynte der i 1990, hadde jeg noen års erfaring fra Oslo likningskontor. Den største forskjellen var kravene til å være faglig oppdatert. I Skattebetalerforeningen fulgte man utviklingen av nye regler. Det å være tett på utviklingen kombinert med medlemskontakt, var inspirerende. I mange tilfeller var det medlemskontakten som gav innsikt i de praktiske problemene nye og gamle regler medførte. De som jobber med medlemsbistand i Skattebetalerforeningen, erfarer fort at virkeligheten er langt mer nyansert enn lovgiver klarer å tenke seg. Her har Skattebetalerforeningen en av sine store styrker: Den har et godt grunnlag for å være et talerør for vanlige skattytere overfor myndighetene. Den vet hvor skoen trykker. Man må ha en god del idealisme for å jobbe i Skattebetalerforeningen, og det er ikke uten grunn at Don Quijote er figuren Skattebetalerforeningen har trykket til sitt bryst. Av og til har det vært som å gå til angrep om vindmøllene – en kamp som ikke kan vinnes for vindmøllene eller systemet maler videre uavhengig av de små lansestikk som vi kan bidra med. Noen ganger har det ført til endringer til det bedre for skattebetalerne. Det har vært verdt strevet. Uansett: Noe rettferdig skattesystem finnes ikke. I Skattebetalerforeningen har jeg lært at det å ha rett ikke alltid er det samme som å få rett. Jeg har også erfart at vi har vunnet frem med svært mange klagesaker for

medlemmene. I det norske skattesystemet er det rom for store forbedringer. Vårt system er nok ikke verre enn i mange land det kan være naturlig å sammenligne oss med, men tenk hvor mye bedre vi skattebetalere ville hatt det om: G systemet hadde vært mer forutsigbart? G politikeren hadde latt være å “forenkle” det så ofte? G byråkratiet hadde tatt litt mer praktiske hensyn? G ligningskontorene hadde klart å praktisere regelverket likt overfor oss skattytere? Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli i foreningen i 15 år. Gode kollegaer, spennende oppgaver og ikke minst medlemskontakt får ta sin del av “skylden”. Selv om jeg er over i nytt arbeid skal jeg heldigvis holde kurs for Skattebetalerforeningens medlemmer i november og desember. Jeg trives med å holde kurs, selv om ved første forsøk var så nervøs at det ble 20 minutter høytlesning fra manus – det var helt grusomt. Skattebetalerforeningen skal ivareta medlemmenes behov. Informasjon og medlemsservice er det naturlig å gi direkte til medlemmene, men medlemmene burde verdsette at både politikere og skatteetaten anser Skattebetalerforeningen som skattebetalernes talerør. Jeg skal opprettholde mitt

medlemskap i foreningen – selv om jeg tror det går noen år før jeg får bruk for bistand i egne skatteforhold. Takk til medlemmene. Uten dere, ingen forening. Skattebetalerforeningen bestemmer ikke reglene, men påvirke dem kan den. Særlig hvis mange nok er medlemmer. Deretter: Takk til mine kollegaer. De har til de grader bidratt til en spennende arbeidsplass. Til sist en takk til mange i skatteetaten. Der er det mange flinke personer som jeg er svært glad for å ha blitt kjent med. Der finnes også en del riktige “skattefuter” som sørger for at Skattebetalerforeningen vil ha nok å gjøre i årene fremover. Min kamp mot vindmøllene er over, og i e-postadressen min er skatt byttet ut med formue. Om det gir noen forandring, gjenstår å se. Takk for 15 fine år. Takk for meg.

Takk for meg SKATTEBETALEREN 5-2005

Hjemmekontor

Skattebetalerforeningens skattefaglige avdeling svarer deg: Gry Nilsen, Åse Kristin Nebb Ek, Kirsti Holmstad, Tonje Johnsrud, Rolf Lothe, Trond Olsen, Hilde Alvsåker og Torbjørg Kylland.

1) 4 prosent av hjemmekontorets andel av husets totale ligningsverdi (utgjør hjemmekontoret 10 kvm og huset totalt 100 kvm, vil dette si at 10 prosent av ligningsverdien faller på hjemmekontoret; fradraget settes

til 4 prosent av dette beløpet) 2) 2,5 prosent av hjemmekontorets andel av husets totale ligningsverdi, tillagt faktiske kostnader som for eksempel lys, varme og vask. FOTO: BO MATHISEN

Spørsmål Jeg er ansatt i et konsulentfirma og har nå fått anledning til å sitte hjemme og jobbe et par dager i uken. I den forbindelse lurer jeg på om det vil være mulig for meg å kreve fradrag for noen av de utgiftene som dette vil medføre? Svar Utgifter til hjemmekontor er i utgangspunktet fradragsberettigede, men disse utgiftene inngår i minstefradraget. Dette betyr at du i realiteten ikke får fradrag, med mindre summen av dine faktiske utgifter overstiger minstefradraget (som for 2005 er 57.400 kr). Vi vil i stedet anbefale deg å høre med arbeidsgiver om du kan få en utgiftsgodtgjørelse til dekning av hjemmekontorutgiftene. En slik godtgjørelse vil nemlig være skattefri hvis du holder deg til et beløp som er beregnet på én av følgende to måter:

Særfradrag for store sykdomsutgifter Spørsmål Jeg har diabetes og har derfor tidligere automatisk fått et halvt særfradag. Jeg har forstått det slik at jeg fra og med 2005 må dokumentere at jeg har utgifter som overstiger 9.180 kroner, men hvordan gjør jeg dette rent praktisk? Svar Fra og med inntektsåret 2005 må alle som krever særfradrag for store sykdomsutgifter sannsynliggjøre at de har merutgifter knyttet til sin sykdom eller skade. Dette gjelder også for deg som har diabetes. For å få fradrag må merutgiftene minst utgjøre 9.180 kroner. Merutgiftene for en med diabetes vil vel hovedsakelig relatere seg til mat, og det er derfor bare én ting vi kan si: Ta vare på kvitteringer ved

34 SKATTEBETALEREN 5-2005

kjøp av mat. Summér matutgiftene for hele året, og krev fradrag for den delen av utgiftene som overstiger det du ville brukt på mat hvis du ikke hadde diabetes. I første omgang ville vi nok ikke lagt ved alle kvitteringene i selvangivelsen, men du bør lage et vedlegg der du viser hvordan du har kommet frem til det fradragsførte beløpet. Forklar deretter at du har kvitteringer som ligningskontoret kan få se hvis de ønsker det. Det er en viss mulighet for at vi i forbindelse med statsbudsjettet kan oppleve at særregelen for diabetikere – om automatisk fradragsrett ved fremleggelse av legeattest – gjeninnføres. Alle de tre partiene i den nye regjeringen har nemlig hatt uttalelser som taler for en slik endring.

Gevinstberegning ved bytte av bolig Spørsmål: Min mor og jeg har tenkt å bytte boliger med hverandre. Min mor kjøpte sin bolig i 1995 for 1 million kroner. Boligen har i dag en verdi på cirka 2 millioner kroner. Når det gjelder min bolig, har den i dag en markedsverdi på 1,5 millioner kroner. Boligen ble i 1998 kjøpt for 1,1, millioner kroner. Hverken min mor eller jeg har brukt disse boligene som egen bolig. Hvilke skatte- og avgiftsmessige konsekvenser vil et slikt bytte innebære? Svar: Etter hovedregelen er det

skatteplikt for gevinst ved realisasjon av bolig, og bytte av bolig anses som realisasjon. Dette betyr at bytte av bolig skattemessig behandles på lik linje med salg/kjøp (dette gjelder alle boligtyper). Det gjelder omfattende fritak for skatteplikten, helt eller delvis, på grunnlag av eier-/botid. Du sier imidlertid at dere ikke har brukt boligene som egen bolig. Vi legger derfor til grunn at dere ikke har brukt boligen som egen bolig i minst ett av de to siste årene eller at botid er opptjent på annen måte. Dette fører til at unntakene ikke kommer til anvenFOTO: BO MATHISEN

delse, og at eventuell gevinst blir skattepliktig etter hovedregelen. Gevinsten eller tapet beregnes som en differanse mellom utgangsverdi og inngangsverdi (det er den boligen man selger/bytter bort som ligger til grunn for beregningen). Med utgangsverdi menes enten salgspris eller bytteverdi. Sistnevnte vil være verdien på den bolig som det byttes mot, så lenge det ikke foreligger noe gaveelement (se nedenfor). Med inngangsverdi menes kjøpspris pluss påkostninger på den boligen man selger/bytter bort. Differansen gir enten en skattepliktig gevinst med 28 prosent, eller et skattemessig fradrag med samme sats (alminnelig inntekt). I de tilfeller hvor verdien på den ene boligen er lavere/høyere enn den andre boligen, vil en av dere oppnå en bedre “betaling” (ved byttet) enn hva opprinnelig bolig faktisk er verdt. Hos dere vil følgende gevinstberegning bli foretatt: Hos din mor: Utgangsverdien er 1,5 millioner kroner (verdien på den bolig som det byttes mot – dvs. den “betaling” din mor fikk for sin bolig) fratrukket inngangsverdien som var 1 million kroner. Din mor har et-

ter dette mottatt en gevinst på 500.000 kroner, som føres opp i selvangivelsen. Den skattemessige effekt utgjør 140.000 kroner (500.000 kr x 28 %). Siden utgangsverdien er lavere ved byttet enn hva den ville ha vært ved et salg til markedspris, får din mor en mindre gevinst ved å bytte fremfor å selge. Hos deg: Din bolig hadde en inngangsverdi pålydende kroner 1,1 million kroner. Markedsverdien på denne boligen er i dag 1,5 millioner kroner, men ved byttet “betaler” din mor 2 millioner kroner (som er markedsverdien på din mors bolig). Du får derfor 500.000 kroner mer enn hva markedsverdien tilsier. Dette er en gave som skal med i avgiftsgrunnlaget (jf. arveavgiftsloven § 2). Utgangsverdien settes derfor til 1,5 millioner kroner (markedspris på din bolig), slik at du oppnår en gevinst på 400.000 kroner som skal beskattes med 28 prosent. Differansen mellom 1,5 millioner og 2 millioner kroner følger arveavgiftsreglene. Hos begge: Dokumentavgift vil beregnes med 2, 5 prosent ved begge overføringer.

SB RETTER

Skatt til Norge eller Spania? I Skattebetaleren 4–2005 svarte vi på et spørsmål fra en leser vedrørende skatteplikten for frilansmusiker med oppdrag i Spania. Vi skrev at inntekten opptjent i Spania var skattepliktig kun til Norge. Dette er ikke korrekt. Inntekten er skattepliktig både til Norge og Spania. Dette fremkommer av skatteavtalens artikkel 17 som regulerer skatteplikten for artister og idrettsutøvere. Dobbeltbeskatning unngås ved at det i Norge gis fradrag for den skatt som er

SKATTEBETALEREN 5-2005

MEDLEMSKAP 2005 Personlig medlemskap: 385 kr Bedriftsmedlemskap: 950 kr Støttemedlemskap: 200 kr Studentmedlemskap: 50 % medlems-kapsrabatt i to år

FORDELER 2005 Samtlige medlemskap (eksl. støttemedlemskap): G Seks nummer i året av Skattebetaleren (portotillegg: 100 kr til europeiske land og 170 kr til andre land). G Årlig utgave av Skatte-Nøkkelen – Skattebetalerforeningens håndbok om skatt. G Skattefolder’n – Skattebetalerforeningens oppdaterte utvalg av aktuelle skatte- og avgiftsbeløp og -satser. G Ved deltakelse på foreningens skattekurs gis det en medlemsrabatt på kr 350,G Redusert pris på Skattebetalerforeningens litteratur. G 20 prosent rabatt på daTax-produkter som er formidlet av Skattebetalerforeningen. G 15 prosent på Grunnpakken i Norsk Elektronisk Skattebibliotek. G 25 prosent rabatt på bladet Bil (med stoff om firmabil). Telefon: 23 03 66 00 G Redusert pris på kjøp av NetCom GSM mobiltelefon og mobiltelefonabonnement, cirka 14 prosent rabatt på samtaleavgifter. G Gratis telefonbistand i privatøkonomiske spørsmål hos Formuesforvaltning ASA (ikke skattespørsmål). Telefon: 24 12 44 00 (kun tirsdager, kl. 1200–1500). G Gratis telefonbistand i inntil en halv time per år for deg og øvrige i din husstand for skattespørsmål som har oppstått i den tid du har vært medlem av foreningen. Du får også bistand med skattespørsmål for foregående inntektsår. Bedriftsmedlemmer kan også gjøre henvendelser om ansattes skatteforhold. Eventuell fakturering av telefonbistand faktureres månedlig. Det faktureres først etter at man har benyttet seg av gratisbistanden inntil en halv time og etter at det er gitt varsel om det fra saksbehandler. Skattetelefonen: 22 97 97 10 (hverdager, kl. 12–15). Medlemsnummer må oppgis. G Skriftlig bistand med utredning om skatte- og avgiftsforhold, med utarbeidelse av klager mv. For slikt mer omfattende arbeid, avtales honorar etter en fordelaktig timesats. G Mye praktisk skatteinformasjon på medlemssidene til www.skatt.no. Logg deg inn med medlemsnummer og passordet 9797.

36 SKATTEBETALEREN 5-2005

Fagfolk er hva de er. Av den grunn har jeg aldri skjønt hvorfor jeg skal slite meg ut på ting jeg ikke kan. Jeg trykket derfor David Ricardos teori, den om komparative fortrinn (fra 1817), til mitt bryst da jeg kom over den i økonomipensumet. Penger jeg tjener på det jeg kan, brukes til å betale fagfolk som gjør det de kan bedre. Det er genialt. Jeg har problemer med å forstå hvorfor vi har utviklet en ikke ubetydelig motstand mot å betale for tjenester. Varer er greit, liksom, for vi innser at vi ikke kan være selv-

forsynte, men tjenester, nei da kvier vi oss. Mitt økonomitips er såre enkelt: Ikke slit deg ut på jobber som håndverkere gjør raskere og bedre. Ikke bruk tid på pc- og bredbåndsløsninger heller. Gjør i det hele tatt fint lite av det du ikke kan bedre enn noen andre. Bruk penger tjent på det du er god til for å få ordnet det du må. Jeg får legge til følgende, hvilket jeg har nevnt før i denne spalten: 1) Det er om å gjøre å ikke ha for mange ting som skal ordnes og vedlikeholdes, 2) det er om å gjøre å få det lille som skal ordnes

BENGT ERIKSEN til å bli ordentlig, og 3) det er bare verdt å gjøre det selv hvis du har stor glede av arbeidet med det. Igjen: Less is more (time).

Stor interesse for aksjetips Skattebetalerens artikkel “Gi aksjer som gave” (Skattebetaleren 3–2005, side 22–25), fikk ben å gå på i pressen. Flere mediehus fulgte opp med å videreformidle råd som “Aksjene snart mindre attraktive” (forbruker.no), “Gi bort aksjer i gave nå” (Dagens Næringsliv), “La aksjene gå i arv nå” (Aftenposten) og “Store penger i aksjefond?” (Hegnar Online). I de nevnte sakene er enten Skattebetaleren eller Skattebetalerforeningen nevnt, eller også er en av Skattebetalerforeningens skattefaglige ansatte intervjuet. Morsomt, synes nå vi.

Oss skattebet

50 år 25 siden 1955 SKATT OG BUDSJETTs (nest)siste nummer i 1955 ble et dobbeltnummer (5 og 6). Man ville ha med hele “Nøkkelen til selvangivelsen for 1955”. SKATT OG BUDSJETT 5–6 1955 ble innledet med blant annet følgende: “Nøkkelen til selvangivelsen for 1955” er, av Knut Krag, utarbeidet så kort og konsentrert som mulig. Dersom det enkelte medlem av Norsk

Skattebetalerforening ønsker nærmere opplysning om noe enkelt punkt, står foreningens sekretariat til disposisjon og vil besvare enklere spørsmål pr. telefon, pr. brev eller i SKATT OG BUDSJETT.” SKATT OG BUDSJETT 5–6 1955

1980 Skattepolitikernes moral (SKATT OG BUDSJETT 5–1980 gjengav (deler av) et leserinnlegg i Aftenposten). En uke før skolestart hadde en av våre offentlige skoler i helsesektoren ikke fått lærer i et forholdsvis sentralt fag. Den henvendte seg da til meg for å høre om jeg ville påta meg jobben. Lønnen var ca. 178 kroner timen, og faget var

interessant. Jeg spurte derfor ligningskontoret hva jeg ville ha igjen for arbeidet. Hvis jeg forsto dem rett, ville det offentlige, som driver skolen, ta tilbake 140 av de 178 kronene, mens jeg ville beholde 38 kroner. Med forberedelser, reisetid osv. ville jeg sitte igjen med knapt 20 kroner timen for å bruke min fritid på å hjelpe samfunnet med å utdanne hardt tiltrengt helsepersonell. At jeg sa nei takk til jobben, går jeg ut fra vil bli forstått. Men ved å se litt på tallene, kan man jo fundere over hvor grådigheten befinner seg. SKATT OG BUDSJETT 5–1980

Vikar i skattefaglig Torbjørg Kylland (bildet) har et vikariat som skatterådgiver i Skattebetalerforeningen fra oktober til desember i år. Kylland er utdannet høyskolekandidat i landbruksøkonomiske fag, og hun har åtte års praksis fra regnskapskontor, herav seks år som daglig leder ved Ås Regnskapslag. De tre siste årene har hun vært økonomirådgiver på selvstendig basis med lokalisering Ås i Follo.

Hold deg oppdatert på

skatt.no

alere imellom

Flere skattekroner Totalt hadde vi over 967 milliarder kroner i skattbar formue i fjor, 56 milliarder kroner mer enn året før. Høyere inntekter og større formue gir også klare utslag på skatteinnbetalingene. I 2004 bidro nordmenn med over 268 milliarder kroner til stats- og kommunekassene. I snitt betalte vi nesten 70.000 kroner i skatt. Den personen som tjente mest i fjor, bidro samtidig med 657 millioner kroner til fellesskapet. dn.no, som har hentet tall fra analyseselskapet Lindorff Decision

Se på naboen Hvis trafikken blir som i fjor, blir det over 20 millioner søk i ligningslistene de neste ukene. TV 2 Nettavisen mener at det er en viktig demokratisk rettighet å sjekke hvordan skattesystemet virker. GUNNAR STAVRUM, sjefredaktør i TV 2 Nettavisen, leder i nettavisen

Lappete, lusete, fillete, ren, pen, edelsten Påtroppende statsminister Jens Stoltenberg har lovet null skattelettelser til "eldreomsorgen skinner". Siden det vil ta sin tid, nesten uansett hvor mye penger som pøses inn i sektoren, blir det neppe skattelettelser med det første. Derfor har neppe Bondevik-regjeringens forslag på 2,8 milliarder kroner i skattelette noen særlig sjanse til å bli vedtatt. GUNNAR STAVRUM, sjefredaktør i TV 2 Nettavisen, leder i nettavisen

SKATTEBETALEREN 5-2005

Siste om skatt

Til offentlig skue

SKATTEBETALEREN 5-2005

Med oktober kommer mørke, regnfulle kvelder – godt egnet til å sitte foran pc-en og surfe på internettet. Samtidig legges skattelistene ut på nettet – en fin mulighet for enkel moro for folket. I Norge står offentlighet sterkt – vi har til og med en egen offentlighetslov. Hvorfor? Jo for at menigmann skal kunne vite hva som foregår i forvaltningen – at forvaltningen følger lover og spilleregler. Offentliggjøring av skattelistene har samme begrunnelse – hver og en skal kunne kontrollere at ligningsmyndighetene gjør jobben sin. Og jobben: Det er å sørge for at hver og en betaler skatt slik de skal. Begrunnelsen for offentliggjøring formuleres ofte slik at vi alle skal kunne kontrollere at hver og en av oss bidrar til fellesskapet – etter evne. Og det høres jo fint ut, men er det noen realitet i den kontrollen? Jeg er fristet til å svare: Stort sett nei. I de snart 20 årene jeg har jobbet med skatt, kan jeg ikke huske et konkret eksempel på at det er blitt oppdaget feil ved ligningen ved gjennomgåelsen av skattelistene. Det er mulig at ligningsmyndighetene mottar noen tips om svart arbeid, men jeg tror det også er minimalt. I høringsrunden i forbindelse med at offentliggjøringen ble begrenset til å gjelde tre uker, var det statlige ligningsutvalget blant dem som var mest kritisk til offentliggjøring. Når det gjelder behovet for å konstatere at alle bidrar til fellesskapet forutsetter det at ligningstallene er korrekte. Det er de ikke alltid. Opplysningene som legges ut er tall før klagerundene, og kan med andre ord være feilaktige. Noen tall er også direkte misvisende: En person som kun mottar aksjeutbytte skal normalt ikke betale inntektsskatt slik skattesystemet er i dag (2005). Overskuddet (som jo danner grunnlaget for utbyttet) er endelig beskattet i selskapet. Likevel vil det fremgå av skattelistene at vedkommende aksjonær betaler inntektsskatt. Disse og andre feilkilder ved skattelistene er vel noe av grunnen til at Riksrevisjonen og ligningsnemndene fortsatt bør ta seg av kontrollen med at ligningen gjennomføres som den skal. Derfor synes jeg de fine ordene om behovet for offentliggjøring kan bli nokså hule. Skattelistene fungerer i realiteten som en offentliggjøring av den enkeltes privatøkonomi – ikke av ligningsmyndighetenes utførelse av sitt arbeid. Og da er det grunn til å stille spørsmålet: Er publisering av privatpersoners

inntekt og formue en statlig oppgave? Etter min mening: Tvert imot. Myndighetenes oppgave skal vel være å verne om privatlivets fred – noe som inkluderer opplysninger om økonomi. Jeg blir ofte møtt med at dette mener Skattebetalerforeningen på grunn av sin medlemsmasse – som visstnok kun består av bemidlede personer med behov for hemmelighold. Til det vil jeg svare: Skattebetalerforeningen har medlemmer med både høy og lav inntekt. Etter min mening har begge grupper interesse av at inntektsopplysninger forblir private. Vi i Skattebetalerforeningen er fullstendig klar over at vi politisk sett er i mindretall. En trøst kan det være at vårt synspunkt deles av flertallet av politikerne i våre naboland. Verken Sverige eller Danmark publiserer skattelistene på internettet. Pressen har gått sterkt inn for offentliggjøring, og ønsker å få tilbake ordningen med at skattelistene ligger ute hele året. Det er ikke vanskelig å se pressens behov. Økonomijournalister vil i noen saker ha behov for å kunne innhente inntektsopplysninger om enkeltpersoner, og det er viktig å finne en hensiktmessig ordning for utlevering av opplysninger til dem. Poenget er bare at en fullstendig og massiv offentliggjøring på nettet er helt unødvendig for å sikre en kritisk næringslivsjournalistikk. GRY NILSEN

B-BLAD Returadresse: Skattebetaleren Postboks 213, 0103 OSLO Ettersendes ikke ved varig adresseendring men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen