Skattebetaleren 4 2009 by skattebetaleren

SKATTE BETALEREN 4–2009

Halverte eiendomsskatten – gir deg oppskriften De hemmelige studenttriksene Slik unngår du boligfellen

www.skattebetaleren.no

Dette MÅ du vite om skatt for barn og unge

o,-

Få DN gratis hjem i 3 uker, inkludert DN fredag med magasinet D2 og DN lørdag. Ring 815 11 815 eller gå inn på dn.no/skatt Tilbudet gjelder innen Norge.

INNHOLDH Den skal tidlig krøkes

Siden sist

– Mistenkeliggjør samtlige 12 skattebetalere Skatteunndragelsesutvalget foreslår omfattende endringer, men møter motbør hos Skattebetalerforeningen. Slik unngår du sparetabbene 13 Agnes Bergo i Pengedoktoren lever av å gi gode råd om penger. Her gir hun sine beste sparetips for barn og ungdom. Når barna skal bo for seg selv 22 Det er tøft å komme inn på boligmarkedet. Men hvordan kan foreldre bidra slik at alle kommer best mulig ut når det gjelder skatt og arveavgift? Verdifull sparing 27 BSU-sparing er både populært og svært gunstig. Men det er klare krav til hvordan du kan bruke pengene. De ”hemmelige” studenttriksene 28 Årlig går studenter glipp av verdifulle skattekroner fordi de ikke kjenner de godt gjemte triksene.

Forhatt eiendomsskatt Formuesskatten fikk mye oppmerksomhet i valgkampen, men på grasrota er det eiendomsskatten som engasjerer. Landet rundt kommer det klagerop. I Rollag halverte man skatten for hytteeierne – les hvordan.

Side 8

Slik blir du egen sjef 30 Mange går rundt med en drøm om å starte egen bedrift. Det er enklere enn du tror. Ikke gå i boligfella 32 Kjøp og salg av bolig involverer ofte svært store pengesummer. Samtidig skal du ha tunga rett i munnen for å unngå en ekstra skatteregning. Privatøkonomi 34 Du kan spare flere titusener ved å bytte bank. – Bilavgiftene er for høye! 36 Noen avgifter og skatter er mer forhatt enn andre – øverst troner nybilavgiften. Men samtidig er det enkelte avgifter som er for lave – skal vi tro folk flest.

Gode råd for foreldre Du kan få fradrag for barnepass. Du kan få fradrag for kjøreturer til barnehagen. Og selve barnehagen kan være gratis uten at du må betale ekstra skatt. Du må bare vite hvordan – her får du tipsene.

Side 16

Ny mva-lov fra 2010

En dum og umoralsk skatt

Vi svarer deg

Oss skattebetalere imellom

Ungdomstiden er tøff på mange måter. Lysten til å kjøpe ting er ofte større enn evnen til å få nok penger. Da er gode råd enkle å få.

En viktig, men glemt gruppe

Side 20

Når ukepengene ikke lenger strekker til

SKATTEBETALEREN 4-2009

TALLENES TALE

SKATTEFRITT FOTO: CRESTOCK.COM

25,3 Dette var gjennomsnittlig utlignet skatt i prosent av bruttoinntekt for norske skattytere i 2007. Tallet var uendret fra året før.

1.900 Gjennomsnittlig fradrag for boligsparing for dem som har fått fradrag, ifølge det foreløpige skatteoppgjøret for 2008.

10.100 Gjennomsnittlig Finnmarksfradrag for dem som har fått det, ifølge det foreløpige skatteoppgjøret for 2008.

252.769 Antall personer over 17 år som fikk fradrag for BSUkontoen sin i 2007.

2.465.676.000.000 Størrelsen på oljefondet, eller Statens pensjonsfond utland, ved utgangen av juli. Kilder: SSB og Norges Bank

SKATTE BETALEREN Øvre Vollgate 13 Postboks 213 Sentrum 0103 Oslo Tlf. 22 97 97 00 post@skattebetaleren.no

SKATTEBETALEREN 4-2009

Den skal tidlig krøkes Den beste gaven er ikke den man får, men den man gir. Det ser vi ikke minst ved at mange foreldre – for ikke å snakke om besteforeldrene – står klare til nettopp å støtte de unge og håpefulle barna i familien rent økonomisk. Men spørsmålene står i kø, enten det gjelder sparing for barn i veldig ung alder eller økonomisk støtte til litt eldre barn, som er i ferd med å ta sine første, prøvende steg ut i verden på egen hånd. I denne utgaven av Skattebetaleren har vi samlet en rekke gode tips for deg som vil hjelpe barn eller barnebarn med å få en god start på livet. Det er nemlig nok av fallgruber – både for barna selv og for deg som vil hjelpe. Samtidig er det ikke vanskelig å peke på grep som – i all sin enkelhet – er både svært gode og fornuftige. Det å benytte seg av mulighetene som ligger i skattesystemet også for de små er både klokt og lønnsomt. Og skulle det ha den bivirkningen at barna får et bevisst forhold til penger, sparing og skatt er det bare en god bonus. Veldig mange unge har nemlig, som ”pengedoktor” Agnes Bergo senere i bladet poengterer, et mindre bevisst forhold til penger og sparing. Dette er også noe som gjelder for dem som er litt eldre. Trekket med å gjøre selvangivelsen enklere har ført til at mange nå fullstendig lar være å sjekke det viktigste årlige dokumentet for egen økonomi. Som hovedregel går det greit, men undersøkelser fra Danmark har vist at danske skattytere går glipp av svære beløp – eller snyter seg selv for skatt – fordi de for eksempel ikke får de fradragene de skal ha. Forhåpentligvis vil bistand fra gode rådgivere i Skattebetalerforeningen hjelpe deg

REDAKTØR Stig Flesland stig.flesland@skatt.no ABONNEMENT: Skattebetaleren inngår i medlemskapet i Skattebetalerforeningen. Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 295 kroner.

ANNONSER: HS Media Telefon: 62 94 69 01 mia.berg@hsmedia.no GRAFISK PRODUKSJON: MacCompaniet as Tlf. 22 03 80 90 TRYKK: Norprint

som medlem til å unngå å snyte deg selv – altså spare penger. Gjennom tiden har en rekke medlemmer kunnet spare store penger på grunn av gode råd fra disse rådgiverne – enten ved å få dem på skattetelefonen eller her i Skattebetaleren. Som ny redaktør i bladet håper jeg å kunne videreføre det mine forgjengere har klart før meg: Gi dere som lesere et blad som gir tips som lønner seg for lommeboken og saker som er med på å skape skattedebatt.

UTGIVER Skattebetalerforeningen Opplag: 19.315 ISSN 0333–3868

SIDEN SIST

Skattebetaleren.no – alltid oppdatert!

FOTO: ARBEIDERPARTIET

Ny skatteavtale i havn

Vil beregne skattefridag

Norge snører igjen skattenettet. I løpet av våren og sommeren er avtaler med Sveits, Singapore, British Virgin Islands og Liechtenstein tegnet. Tidligere er det inngått lignende avtaler med Jersey, Guernsey, Isle of Man, Cayman Islands og Bermuda. De nordiske landene har gått sammen for å forsøke å stoppe internasjonale skatteunndragelser, noe som har resultert i disse avtalene. - Nordmenn kan etter hvert bare glemme at penger på bok i disse bankene er skjult for norske skattemyndigheter. Det er selvsagt skattemessig helt greit å ha konto i disse bankene, så lenge de blir oppgitt i selvangivelsen her hjemme, sier finansminister Kristin Halvorsen.

Kutter dokumentavgiften Rundt 7.000 tomtefestere kan glede seg over lavere dokumentavgift, dersom de vil løse inn tomten. Reglene for hvordan dokumentavgiften beregnes for festeavtaler som reguleres av tomtefesteinstruksen blir nå endret. – Dette vil innebære en stor fordel for innløserne som fester tomt av Opplysningsvesenets fond. Dokumentavgiften blir nå vesentlig lavere enn om markedsverdien skulle benyttes som avgiftsgrunnlag, sier finansminister Kristin Halvorsen. Fra nå av er den den faktiske innløsningssummen som skal brukes ved beregningen av dokumentavgiften.

Nye, svenske regler innført fra 1.juli gir en skattereduksjon på opptil 50.000 svenske kroner per person, per år, på tjenester utført i hjemmet. Men i motsetning til andre fradrag gis dette fradraget direkte på fakturaen, slik at kunden får en redusert regning og firmaet som utfører jobben får penger tilbake fra myndighetene. - Grunnreglene i det nye systemet er at jobben skal være gjort og at selskapet skal ha fått betalt av kunden innen man kan få penger av oss. I en rekke tilfeller ser vi at selskaper sender søknader om refundering til oss allerede i det øyeblikket man fakturerer kunden, eller at man krever forskuddsbetaling av kunden for å kunne sende inn søknad til oss raskere, sier Hans-Erik Axelsson i Skatteverket i en pressemelding. Svenskene vil ikke betale ut penger før det faktisk er utført en jobb, og nå varsler Skatteverket at en rekke svenske håndverkere kommer til å bli sjekket ekstra nøye i løpet av høsten. - I mange saker handler dette sikkert om at man har misforstått reglene. Men man kan heller ikke utelukke at dette dreier seg om bevisst juks, der jobben overhodet ikke har blitt gjort eller betalt. Derfor kommer vi i løpet av høsten til å undersøke selskapene som har utført disse tjenestene, sier Axelsson. 6

SKATTEBETALEREN 4-2009

FOTO: MARIUS HORGEN NILSEN/SCANDINAVIANSTOCKPHOTO.COM

Svensk skatteproblem

Finansdepartementet bør hvert år regne ut den såkalte skattefridagen. Det foreslo Fremskrittspartiet før sommeren. I fjor anslo Skattebetalerforeningen skattefridagen til å komme 20. juli. Hvis du kun betalte skatter og avgifter fram til denne datoen, ville du kunne stikke hele lønna i egen lomme etter dette. Utregningen er gjort på at anslag for gjennomsnittsinntekter. Det gjøres slike anslag i en lang rekke land. I USA kommer skattefridagen i midten av april, mens den i Sverige kommer cirka 29. juli. I et Dok:8-forslag gikk Fremskrittspartiet inn for at Finansdepartementet begynner en utregning av denne skattefrihetsdagen. «En årlig beregning av skattefrihetsdagen kan bli et nyttig redskap for å synliggjøre hvordan skattetrykket utvikler seg i Norge. Siden mange andre land også beregner denne dagen, vil en slik beregning i tillegg gi en indikasjon på hvordan skattetrykket i Norge utvikler seg i forhold til våre konkurrentland,» heter det i forslaget. Forslaget ble imidlertid avvist.

Nyheter om skatt i din innboks? Meld deg på vårt e-postbrev på www.skattebetaleren.no.

Økt boligskatt for bedre fordeling En rekke tiltak må til for å redusere økte samfunnsforskjeller. Det skal boligskatt og økt toppskatt finansiere. Det må en lang rekke tiltak til for å fjerne økende inntektsforskjeller i Norge, mener det regjeringsoppnevnte Fordelingsutvalget. Flere barn i bedre barnehager, flere som fullfører videregående skole og utdanning for arbeidsledige er noen av tiltakene som foreslås. Det kan finansieres gjennom, økt toppskatt, innføring av boligskatt, og økt verdsettelse av bolig i formuesskatten, mener utvalget. Administrerende direktør Jon H. Stordrange i Skattebetalerforeningen sier at han er forundret over forslaget om økt boligskatt. - En begrenset beskatning av bolig gjør det mulig for folk med moderate inntekter å eie sin egen bolig, noe som gir en utjevnende effekt i seg selv, sier han.

Havnet i uføre Vågsøy kommune i Sogn og Fjordane har havnet i et skikkelig uføre etter at kommunen tapte hele 15 millioner på å være vertshavn for Tall Ships Race i 2008. For å kompensere for dette tapet ville kommunen, som står på ROBEKlisten, innføre eiendomsskatt i 2009. Vedtaket om eiendomsskatt ble gjort i mars, mens selve taksten er datert i juli. Det har fått enkelte til å heve øyenbrynene i kommunen. Normalt sett skal kravet sendes ut innen 1.mars. Det finnes en liten åpning for å sende ut taksten senere, men Jon H. Stordrange, adm.dir. i Skattebetalerforeningen mener det kan se ut som om kommunen har sendt ut taksten for sent og at det nå er fritt frem for dem som har blitt ilagt eiendomsskatt og ikke fått kravet før sommeren å klage på vedtaket.

FOTO:CRESTOCK.COM

Med Russland mot skattejuks Norske skattemyndigheter vil samarbeide med Russland for å bekjempe svart økonomi. I samarbeidet deltar også arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene er med i det som heter Regionalt samarbeid mot svart økonomi, melder NTB. Sammen møtte de russiske skattemyndigheter i Murmansk, blant annet for å få til et holdningsskapende arbeid med mål om å få bukt med svart arbeid.

Skattemotstander ble skattesjef Frp-politiker Terje Halleland er sterk motstander av eiendomsskatten. Men han fikk likevel jobben med å styre takseringen av eiendommer i Vindafjord kommune, skriver avisen Grannar. – Jeg ble valgt inn i skattenemnda mot min vilje, og det sier hva jeg mener om å måtte ta denne jobben. Det kunne jeg godt vært uten. Det blir snakk om å gjøre en jobb ut fra de retningslinjene som blir vedtatt politisk.

Vil du forske på skatt? Vil du forske på skattejuridiske eller samfunnsøkonomiske aspekter ved skatt? Da har du muligheten til å søke stipender fra Nordisk Skattevitenskapelig Forskningsråd. Stipendet kan dekke rene utgifter, for eksempel til studiereiser, eller for å dekke bortfall av inntekt under studiet. Stipendiatene disponerer fritt over forskningsproduktet, og forskningsrådet forbeholder seg ikke rett til å publisere resultatet. Les mer om stipendet på www.nsfr.net. Søknadsfrist er 1. oktober.

Lav norsk skatt Norge er et av de landene i Europa som har lavest skatt på arbeidsinntekt, ifølge OECD-tall. Verst ut er det Belgia som kommer, med 56 prosent skatt på en vanlig industriarbeiderlønn. I Norge er samme tall 38 prosent, skriver Bergens Tidende. – Det er viktig å legge merke til at momsen ikke er med i denne sammenligningen. Hvis momsen var med, ville vi sett større spredning. Dessuten ville både Norge og de øvrige nordiske landene kommet høyere opp på listen, sier Kjetil Storesletten, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo til Bergens Tidende. Han understreker at på grunn av høye oljeinntekter er skattetrykket uansett mye lavere i Norge enn i våre nordiske naboland. SKATTEBETALEREN 4-2009

Slangen i hytteparadis FOTO: BO MATHISEN

Det var formuesskatten som stakk av med oppmerksomheten i valgkampen, men på grasrota er det eiendomsskatten som engasjerer. Både hytteeiere og huseiere landet rundt har protestert kraftig mot den kommunale skatten. Av STIG FLESLAND

Seks milliarder kroner ble hanket inn i eiendomsskatt av norske kommuner i 2008, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Nesten 300 kommuner har nå innført eiendomsskatt, og stadig flere står i kø for både å innføre og for å utvide skatten til å gjelde større deler av kommunen og flere eiendomstyper.

Halverte skatten En av disse kommunene er Rollag kommune i Numedal. Her førte inntektssvikt og økende utgifter til at kommunen i 2008 vedtok å innføre eiendomsskatt for boliger og hytter. - Det vi ser er at dette ikke rammer de ressurssterke – de klarer å argumentere for å få rettet de feilene som er gjort. De som ikke er så ressurssterke eller er redd for offentlig byråkrati blir imidlertid rammet, sier Hans Petter Madsen i Vegglifjell Hytteforening til Skattebetaleren. - En og en har man lite å stille opp med overfor kommunen. Men når vi har gått sammen og gjort felles front 8

SKATTEBETALEREN 4-2009

SKAPER BØLGER: Eiendomsskatten, spesielt på hytter, har satt sinnene i kok blant eiere både langs kysten og inne i landet.

mot kommunen har vi fått større gjennomslag, fortsetter den engasjerte hytteeieren. En hytte på 100 kvadratmeter ble opprinnelig verdsatt til 10.000 kroner per kvadratmeter, samtidig som en sonefaktor doblet verdien slik at taksten ble 2 millioner kroner. Skattesatsen var på 0,35 prosent, noe som utgjør 7.000 kroner. Organiserte protester har imidlertid redusert både kvadratmeterprisen, sonefaktoren og skattesatsen, slik at eieren av en slik hytte på 100 kvadratmeter nå må ut med 3.375 kroner – mer enn en halvering av eiendomsskatten.

Fjernes skatten igjen?

Store hytteprotester Da kommunestyret vedtok å innføre skatten førte dette til store ramaskrik fra både fastboende og hytteeiere. I kommunen ligger Vegglifjell, og i dette området ligger svært mange hytter. Og spesielt hytteeierne har vært misfornøyde med beslutningen om å innføre eiendomsskatt. - Vi sitter med følelsen at vi betaler og betaler, men får lite igjen fra kommunen, sier Hans Petter Madsen i Veggli-

fjell Hytteforening til Skattebetaleren. Det er den børsnoterte bedriften Kongsberg Automotive som er hjørnesteinsbedriften i Rollag kommune, men Madsen mener kommunen kanskje har like store inntekter på hytteeierne – som altså finnes i stort monn. Likevel føler mange av hytteeierne at de blir en melkeku for en kommune med dårlig råd. - Løypenettet betales av hytteeiere, veien opp til fjellet eies og drives av grunneieren i samarbeid med hytteeierne. Følelsen er at kommunen gir veldig lite igjen i forhold til den store skatteinngangen de får fra oss. Samtidig har kommunen lagt seg på en svært tøff linje i takseringen av eiendommene. Personlig har jeg en hytte som kostet en million. Den ble først taksert til 2,1 millioner. Hadde kommunen lagt seg litt ned på takseringen, tror jeg denne skatten ville vært lettere å svelge for mange, sier Madsen.

Overkjørte Bergen kommune I Bergen slo fylkesmannen ned på eiendomsskatten på grunn av det de mente var forskjellsbehandling. I et vedtak som ble publisert i begynnelsen av juli kom fylkesmannen frem til at kommunens vedtak om eiendomsskatten var ugyldig. - Dette handler overhodet ikke om at fylkesmannen har hendene nede i lommene til skattebetalerne. Vi tar ikke standpunkt til om det skal utlignes eiendomsskatt i kommunen eller ikke. Vi tar heller ikke stilling til hvor stor eiendomsskatten skal være. Det er kommunen selv som suverent avgjør disse to spørsmålene innen lovens rammer, sier Rune Fjeld, assisterende fylkesmann i Hordaland, til Skattebetaleren. - Imidlertid dreier dette seg om fordelingen av skatten mellom dem som må betale eiendomsskatt. Slik takseringssystemet er i Bergen kommune, mener vi det

SKATTEBETALEREN 4-2009

L L

Skatten ble krevd inn for for første gang i år, og etter planen skal eiendomsskatten være midlertidig. Det tør imidlertid ikke Rollag-ordføreren å love. - Jeg håper eiendomsskatten er tidsavgrenset. Det var det som var intensjonen da vi innførte den. Nå jobber vi med å drive mer rasjonelt i

kommunen, men så lenge Kongsberg Automotive sliter merker også kommunen det. Så i inneværende økonomiplanperiode ser jeg ikke for meg at vi kan fjerne skatten, sier Steinar Berthelsen, ordfører i Rollag kommune, til Skattebetaleren. - Min rolle er å fronte beslutningen når den er tatt i kommunestyret. Og det er klart: Eiendomsskatt er ikke førstevalget. Man vet at det blir diskusjoner, fortsetter Berthelsen.

Vanskelig taksering I den mye mindre kommunen Rollag innrømmer ordføreren at takseringen, som har en prislapp på omtrent en mil-

lion kroner, har vært problematisk. - Vurderingen av hva som er takstverdien er vanskelig, og det ble ikke lettere etter at finanskrisen begynte. Vi har imidlertid prøvd å gjøre dette på det vi mener er den best mulige måten, sier Berthelsen. Motstanden har imidlertid vært massiv. Til sammen har 2.300 eiendommer blitt taksert. Mellom 400 og 450 har funnet god nok grunn til å klage. - Klagebehandlingen etter takseringen er nå en utfordring. Det har kommet uforholdsmessig mange klager, og selv om det er en demokratisk rett å klage er det nok noen som burde ha tenkt seg om litt før de klaget, sier Berthelsen til Skattebetaleren. - Hver enkelt klage blir behandlet på vanlig måte, men når det er større saker, som for eksempel når hytteforeninger kommer, har både ordfører og rådmannen vært involvert.

Slik kuttet de eiendomsskatten 1. Finn et organ som kan fronte protesten, enkeltpersoner har lite gjennomslag på de store linjene 2. Selv om en primært kjemper mot innføring eller fjerning av skatten - jobb samtidig med argumentasjon for å få ned skattenivået 3. Sett deg godt inn i lovverket. En kan argumentere mye med lovgivers intensjon 4. Sjekk hvordan praksisen er i andre kommuner 5. Når en argumenterer, vær bevisst på når en argumenterer ut fra et rent juridisk synspunkt og når en argumenterer ut fra hva som er rimelig 6. Jobb mye med pressen for å skape en opinion og forståelse for saken 7. Ikke vær redd for å ta kontakt med topplederne i kommunen 8. Hvis en går på tvers av normal saksbehandling - gjør det på en forsiktig måte 9. Få utarbeidet standard klageskriv som kan hjelpe de som ikke har satt seg like godt inn i saken 10. Bruk eventuelt ankemuligheter til fylkesmannen hvis det er brudd på forvaltningsregleverket

SKATTEBETALEREN 4-2009

FOTO: SEBASTIAAN VAN DER VELDEN/ SCANDINAVIANSTOCKPHOTO.COM

oppstår usaklige forskjeller mellom skattebetalerne, sett hen til eiendommenes omsetningsverdi. Noen har en eiendomsskattetakst som i alle fall er fire ganger høyere, sett i forhold til boligens omsetningsverdi, enn andre. Dette strider, etter vår mening, med det strenge likhetsprinsipp vi har i skatteretten. Vårt syn er at når man har eiendomsskatt, skal det være noenlunde likhet for dem som skal betale, sier Fjeld. Politikerne i Bergen har klaget svært høylydt, og til lokalavisen BA sier Monica Mæland, byrådsleder i Bergen kommune, at fylkesmannen har misforstått fakta. – Når man har brukt et halvt år på en lovlighetskontroll så kunne vi forventet at det ble konkludert på riktig faktum i saken, sier Mæland.

PROBLEMER I BERGEN: Fylkesmannen i Hordaland mente eiendomsskatten i Bergen kommune var ulovlig. Lokalpolitikerne er helt uenige.

- Dårlig forarbeid Kritiske røster mener de mange klagene skyldes at den sakkyndige nemnden er for svak. Det tilbakeviser Rollag-ordføreren og mener nemnden, som består av tre eks-politikere, har god nok kompetanse og peker på at de har bred erfaring fra både politikken og samfunnet for øvrig. - Jeg tror politikere, med den erfaringen disse har, gjør en vel så god jobb som takstmenn og andre med konkret erfaring med taksering. Madsen mener at kommunen gjorde altfor dårlig forarbeid da skatten ble innført, noe som er grunnen til at skatten er kraftig redusert i forhold til det opprinnelige forslaget. - Vi har jobbet mye med å sette oss inn i saken, lovverket og selv om vi har møtt til dels kraftig motgang har vi ikke gitt oss. I møter har dette etter hvert betalt seg. Den som er best forberedt er den som vinner forhandlingen, sier Madsen. Saken har fått mye medieoppmerksomhet, noe hytteeieren fra Drammen mener har vært med på å sette politikerne under press. Samtidig måtte hytteeierne ty til drastiske grep for å nå frem med sitt syn. - Oppmerksomheten rundt saken har vært stor, noe som har vært med på å sette et press på politikerne underveis. Imidlertid føler ikke jeg

at kommunestyret har blitt godt nok orientert underveis. De får kortversjonen fra administrasjonen, uten å få presentert "motpartens" syn som en nødvendig del av bakgrunnsinformasjon. Dermed endte det opp med at vi sendte brev hjem til alle kommunestyrerepresentanter for å informere dem direkte. Etter det brøt flere av dem ut og stemte ned forslaget om å innføre skatten med 3,5 promille. Hytteeierne mener også at skatten nå er et demokratisk problem. Det er imidlertid noe de ser på muligheten for å gjøre noe med, forteller Madsen til Skattebetaleren. - Som et mulig tiltak for å skaffe politisk flertall for de som ikke ønsker eiendomsskatten ser vi på muligheten

Fakta om eiendomsskatt Eiendomsskatt er en kommunal skatt som er innført i 293 norske kommuner. De siste årene har antall kommuner som har eiendomsskatt økt – ved utgangen av 2007 var det 272 kommuner som hadde innført eiendomsskatt. Også skatteinntektene fra eiendomsskatten øker. I 2008 fikk kommunene inn til sammen 6,2 milliarder i inntekter fra denne skatten, mot 5,6 milliarder året før.

FOTO: STIG FLESLAND

FATTIG KOMMUNE: Rollag kommune har merket konsekvensene av finanskrisen etter at hjørnesteinsbedriften Kongsberg Automotive måtte nedbemanne.

HAR FRONTET KLAGENE: Hans Petter Madsen i Vegglifjell Hytteeierforening har hatt møter med både ordfører og rådmann for å få endringer i eiendomsskatten.

for å melde flytting med det formålet å stemme ved neste kommunevalg.

fra kommune til kommune. - Hva vil du anbefale leserne å gjøre når kommunen vurderer å innføre skatten? - Kommunestyrene kan fatte vedtak om innføring av eiendomsskatt for hele eller deler av kommunen. Kommunestyret må i denne forbindelse også fatte vedtak om hvordan takstene skal fastsettes og hvorvidt det skal være reduksjonsfaktorer og bunnfradrag. Satsen skal imidlertid starte på to promille, og det er viktig at skattyterne følger med på at kommunestyret velger en sammenfallende og rettferdig takseringsmetode for alle eiendommer. Det er så om å gjøre at ens egen takst virker rimelig i forhold til takstkriterier,

- Forsøker å utnytte hytteeierne Jon H. Stordrange, administrerende direktør i Skattebetalerforeningen, sier at henvendelsene om eiendomsskatt tikker inn jevnt og trutt til foreningen. - Ja, det er en gjenganger. De siste to årene har det vært spesielt mye om eiendomsskatt på fritidsboliger. Mange føler at kommunene forsøker å utnytte hytteeierne ved å ilegge dem en forholdsvis stor andel av skattebelastningen siden hytteeierne ikke har stemmerett ved kommunevalg og dermed ikke kan

”straffe” skatteglade lokalpolitikere ved stemmeurnene. Det store problemet med eiendomsskatten er, ifølge Stordrange, at skatten rammer usosialt og at det er store forskjeller i praksisen kommunene imellom. - Skattebetalerforeningen er skeptisk til eiendomsskatten generelt fordi den rammer usosialt og ikke tar hensyn til inntekt og løpende skatteevne. Det har i mange år vært et politisk mål at alle skal kunne eie sin egen bolig, og da kan ikke denne gjøres til et skatteobjekt. I tillegg gir dagens regler kommunene alt for stor frihet med hensyn til utforming av eiendomsskatten, noe som medfører stor grad av forskjellsbehandling

eiendommens verdi og takstene på sammenlignbare eiendommer. Gjør den ikke det, bør man klage og få en ny vurdering. Skattyterne har bare en administrativ klageadgang, og det er dermed om å gjøre å begrunne klagen på en grundig måte. Vinner man ikke frem, må saken overlates til rettapparatet. De fleste vil imidlertid kvie seg for å ta rettslige skritt fordi advokatkostnader og prosessrisikoen ikke står i forhold til en eventuell besparelse hvis man får gjennomslag. De begrensede administrative klagemuligheter bidrar etter vår oppfatning til en svekkelse av skattyters rettssikkerhet.

Eiendomsskatt påvirker boligprisene Innføringen av eiendomsskatt fører til lavere boligpriser, ifølge en masteroppgave fra Universitetet i Oslo. Einar Thorsrud Lømo, som i 2008 skrev en mastergradsoppgave ved Universitetet i Oslo, fant frem til at eiendomsskatt kan ha innvirkning på boligprisene i norske kommuner. Dette samsvarer i så fall med funn fra utenlandske studier. - Resultatene fra den empiriske tilnærmingen i denne masteroppgaven indikerer at eiendomsskatten kapitaliseres i boligprisen, skriver Lømo i oppgaven. Et av eksemplene han trekker frem er fra Telemark. I Notodden ble alle eiendommene taksert på nytt i 2005, noe som førte til at prisene der steg langt

mindre enn nesten alle sammenlignbare kommuner i nærheten. Også i Risør så man, ifølge oppgaven, den samme effekten da kommunen vedtok å innføre skatten i 2002. Her var imidlertid prisfallet midlertidig, og i årene etter steg boligprisene i Risør mer enn for sammenlignbare kommuner i Aust-Agder. - Casestudiene kunne indikere at eiendomsskatten har en negativ effekt på norske boligpriser, men her er det viktig å påpeke at vi ikke har noen garanti for at det er konjunktursvingninger som har ført til endringene vi så i boligprisen, skriver Lømo. I oppgaven skriver Lømo at det er naturlig å tro at antallet kommuner med eiendomsskatt vil øke i tiden som kom-

mer. - Det er tendens at norske kommuner med eiendomsskatt ligger i nærheten av hverandre. Kombinasjonen av en tendens til at eiendomsskatten innføres og at kommunene har lettere for å innføre eiendomsskatt når kommuner i geografisk nærhet gjør det, kan implisere at det er rasjonelt å tro at eiendomsskatten øker i fremtiden, skriver Lømo, og fortsetter: - Dersom eiendomsskatten slår ut i økte lokale kollektive goder så kan det være at effekten på boligprisen ikke blir så stor, men dersom eiendomsskatt ikke slår fullt ut i økt omfang av lokale kollektive goder kan boligprisene i fremtiden reduseres av den økte skatten, alt annet gitt. SKATTEBETALEREN 4-2009

– Mistenkeliggjør samtlige skattbetalere FOTO: BØRGE SANDNES/ SCANDINAVIANSTOCKPHOTO.COM

Skatteunndragelsesutvalget foreslår omfattende endringer, men møter motbør hos Skattebetalerforeningen. Av STIG FLESLAND

Det regjeringsoppnevnte Skatteunndragelsesutvalget la i vinter frem en rekke forslag til tiltak som skal redusere omfanget av skatteunndragelser. For omfattende og urimelige, mener Skattebetalerforeningen. - Etter vårt syn er utvalgets arbeid gjennomgående preget av en mistenkeliggjøring av skattyter som det ikke er grunnlag for, skriver foreningen i sin høringsuttalelse – som ble sendt til Finansdepartementet før sommerferien. Gry Nilsen, leder av skattefaglig avdeling i Skattebetalerforeningen var selv med i utvalget, og kjenner godt til tiltakene som er presentert. Hun mener mange av dem går alt for langt. - Det er positivt at man ønsker å gjøre noe med skatteunndragelser. Unndragelser og svart arbeid er konkurransevridende for næringslivet og gjør at lovlydige borgere må betale for dem som tjener på å unndra skatt. I tillegg er det grunn til å tro at skatteunndragelser er koblet til annen type kriminalitet, noe som er med på å gjøre det ekstra viktig å angripe problemet, sier Nilsen. - Men når det er sagt synes jeg man har gått altfor 12

SKATTEBETALEREN 4-2009

langt i en rekke av tiltakene som er foreslått av utvalget, fortsetter Nilsen. I høringsbrevet peker foreningen spesielt på følgende virkemidler: Utstrakt ansvar for tredjemann, bruk av taushetsbelagt informasjon, tilleggsskatt ved feil i skatteoppgjøret som skyldes skattemyndighetene, trussel om offentliggjøring av vedtak om forhøyet tilleggsskatt og en generell nedvurdering av personvernhensyn. - Vi tror den utstrakte bruk av sanksjoner og trusler er overdreven og uheldig fordi den ikke vil oppfattes som legitim i store deler av befolkningen. Dette kan ha uheldige virkninger for samarbeidsklima og skattemoral som ikke bør nedvurderes, skriver foreningen videre i høringsbrevet. Gry Nilsen mener selve utgangspunktet er feil. - Tankegangen synes å være at kontrollen av skattyterne skal baseres på enda mer omfattende datainnsamling enn i dag, sier Nilsen. Det betyr mer arbeid og større byrder på den lovlydige delen av de næringsdrivende. I tillegg har utvalget manglet viktig kompetanse

GJØR DEG KRIMINELL: Mange risikerer å bli lovbrytere dersom skatteunndragelsesutvalgets forslag blir ny lov.

som vi absolutt burde hatt med, sier Nilsen. Det er i særdeleshet personvernkompetanse hun peker på som mangler i utvalget. Hun er også svært kritisk til at dem som blir ilagt tilleggsskatt kan få sakene sine offentliggjort – slik utvalget har foreslått. - Å offentliggjøre vedtak fra skatteetaten kan ikke sammenlignes med offentliggjøring av dommer. Rettsavgjørelser om tilleggsskatt undergis en langt mer betryggende og grundig saksbehandling, og samlet sett utgjør de noen få hvert år, sier Nilsen.

Et annet forslag som Nilsen mener er feil, er forslaget om at det skal bli langt vanskeligere å betale med kontanter. I utgangspunktet høres det fornuftig ut å begrense muligheten til bruk av kontanter. Men når Skatteunndragelsesutvalget foreslår at du som kjøper kan bli ansvarlig dersom selger unndrar moms og skatt allerede ved kjøp på 10.000 kroner, er beløpsgrensen så lav at forslaget vil kunne ramme ordinære kjøp.

Slik unngår du sparetabbene

Av STIG FLESLAND

FOTO: CRESTOCK.COM

Agnes Bergo i Pengedoktoren har rådgitt en rekke foreldre som vil gi penger til barna sine. Her kommer hun med sine beste tips.

L L

Helt fra barn er små begynner foreldre og annen slekt å spare på vegne av dem. Det kan begynne med kronestykker eller hundrelapper – på sparegrisen eller i fond. Agnes Bergo, daglig leder i Pengedoktoren, har grundig kjennskap til temaet. Som gjesteforeleser ved NHH i Bergen, forfatter og foredragsholder har hun kommet inn på temaet med jevne mellomrom. Hun trekker frem aksjefond som en god løsning for dem som vil spare til barn. - Mine egne barn har spart i aksjefond siden de ble født. De fikk ikke bankkonto før de var en 12 - 13 år gamle, sier Agnes Bergo. - Barn har lang tidshorisont, og sparing til barn kan gjerne foregå i aksjefond. Det er risiko knyttet til slike investeringer, og penger plassert i aksjer og aksjefond vil alltid være utsatt for svingninger. Men barns lange tidshorisont øker sannsynligheten for meravkastning ved sparing i aksjer i forhold til bank.

«UANSVARLIG» UNGDOM: Mange ungdommer har et bevisstløst forhold til sparing, mener Agnes Bergo, og oppfordrer foreldrene til å hjelpe barna med dette. SKATTEBETALEREN 4-2009

Tre ulemper ved å spare i barnets navn

Fakta

1. Overformynderiet Overformynderiet skal forvalte umyndiges midler dersom verdiene overstiger 75 000 kroner. De er pålagt ved lov å forvalte pengene inntil barna blir myndige. Det er for så vidt ingen ulempe hvis midlene står på høyrentekonto i banken, for overformynderiet oppnår vanligvis bedre vilkår og høyere avkastning enn småsparere flest. Men overformynderiet er ikke glad i aksjer. Aksjefond er egentlig ulovlig for barn, hevder overformynderiet. Hvis foreldrene har valgt aksjefond som sparing for barna, og verdien er over 75 000 kroner, må det søkes om tillatelse til å fortsette sparingen. Det er imidlertid en spesiell bestemmelse som sier at foreldrene kan beholde råderetten dersom barna har fått en gave eller arv, og giver/arvelater har bestemt i gavedokument eller gyldig testament at overformynderiet ikke skal forvalte verdien på vegne av barna.

nets underhold – må kontoen stå i fars eller mors navn. I så fall har mor og/eller far full disposisjonsrett, og kan gjøre med pengene som de vil, sier Bergo. - Men dersom barnetrygden går inn på en konto i barnets navn, vil det si at pengene fullt ut skal tilhøre barnet, fortsetter hun.

Fraskriver seg ansvar Når barna blir ungdommer er det oftest dem selv som tar ansvaret for sparingen. Skjønt – det er kanskje nettopp det de ikke gjør. Den vanligste feilen blant unge er nemlig ansvarsfraskrivelse, mener Bergo. - En gjengangerfeil kan være at ungdom på 18 år ikke har den nødvendige forFOTO: SVERRE AURSTAD, CAPPELEN DAMM

2. Mulighet for redusert studielån De fleste barn skal ta utdannelse, og vil da være avhengig av lån og stipend fra lånekassen. 40 prosent av lånet blir omgjort til stipend etter siste eksamen dersom studenten følger normal studieprogresjon. Men dersom studenten har en formue som overstiger 253 932 i 2009, mister han eller hun stipendet. Da må hvert øre betales tilbake.

netrygden tilhører barnet, eller mor til barnet ettersom NAV i utgangspunktet overfører barnetrygden til mors konto. - Barnetrygden tilhører den eller dem som har det daglige ansvaret for barnet. Det er normalt foreldrene i fellesskap, men det kan også være en verge. Den politiske intensjonen med barnetrygden er at pengene skal bidra til å dekke utgifter knyttet til den mindreåriges underhold, sier Bergo. - Dersom foreldrene ønsker å spare barnetrygden på konto i banken, må de altså først gjøre seg opp en mening om hvordan pengene skal brukes. Dersom barnetrygden skal brukes etter lovens intensjon – altså til bar-

3. Redusert innflytelse Dersom sparingen foregår i barnets navn, vil barnet få full råderett over pengene når han eller hun fyller 18 år. Det er ikke alle barn som er modne nok til å forvalte penger på 18-årsdagen. Hvis foreldrene ønsker innflytelse, er det lettest om sparingen foregår i deres navn.

Unngå selgere Den største fordelen ved aksjefond er spredningen av risiko, mener Bergo. Samtidig er det viktig å følge med på hvilke kostnader som ligger i hvert fond. Den aller største faren, ifølge Bergo, er imidlertid å la selgere bestemme hvor pengene til barna skal plasseres. - Den største faren ved all sparing er å la banken eller andre selgere velge spareprodukter for deg, sier hun, og peker på hvor stor forskjell det er på å velge et godt fond og et dårlig fond: - Det beste globale aksjefondet har i løpet av de siste sju årene gitt en årlig avkastning på 12,76 prosent (per 29.06 2009). Det er svært imponerende, særlig tatt i betraktning finanskrisen og 14

SKATTEBETALEREN 4-2009

den forferdelige høsten vi hadde på aksjemarkedet i fjor. Det dårligste globale aksjefondet har i samme periode gitt et tap på 4,46 prosent hvert eneste år. Det er altså en forskjell på over 17 prosent avkastning hvert eneste år på beste og dårligste fond. Da er det ekstremt viktig å velge riktig. Her er det ingen annen utvei enn å gjøre hjemmeleksen selv, eller søke nøytral rådgivning, sier Bergo.

Misforståelser om barnetrygd Veldig mange foreldre setter barnetrygden rett inn på kontoen til barnet slik at pengene på den måten spares til senere bruk. Bergo mener at det er en utbredt misforståelse at bar-

STOLER PÅ AKSJER: Agnes Bergo er ofte brukt som ekspert i media – hun har latt barna spare i aksjefond siden de ble født. Bankkonto fikk de først da de var 12-13 år.

ståelsen for at penger må forvaltes. De har heller ikke skjønt hvor vanskelig det er å faktisk legge penger til side og bygge opp en sparekapital. Følgelig kan de ha en tendens til å bruke pengene ukritisk, sier hun. Det aller beste sparetipset for ungdom, uten tvil, er å spare på BSU. Og dersom ikke ungdommene klarer å bruke opp kvoten selv er det et godt bidrag å hjelpe dem. - Beste formen for "ungdomsbidrag" er å hjelpe dem til å fylle kvoten på BSU. BSU er den aller mest lønnsomme formen for sparing under forutsetning av at ungdommen betaler skatt, sier Bergo. BSU (Boligsparing for ungdom) ble innført for å stimulere unge mennesker til å spare til egen bolig, og er forbeholdt dem som er 33 år eller yngre. Maksimalt årlig

sparebeløp med skattefradrag er fra i år av økt til 20 000 kroner. Det er fullt mulig å spare mer, men da uten fradrag i skatten. Totalt kan man spare 150 000 kroner med skattefradrag. Det er heller ingen bindingstid på pengene. Ungdommen kan ta ut pengene når som helst. Men det er et krav at pengene brukes enten som egenkapital til bolig som er anskaffet etter at BSU-kontoen ble etablert, eller til nedbetaling av ny boliggjeld. Hvis midlene brukes til andre formål, må skattefordelen betales tilbake. Imidlertid er det viktig å huske et par ting, mener Bergo: - En BSU-konto kan opprettes bare én gang. Hvis kontoen først er avsluttet, kan det ikke etableres en ny selv om kunden ennå ikke er

To ulemper ved å spare i foreldrenes navn:

Fakta

1. Arveavgift Vanligvis vil gaver til barn bestå av noen hundrelapper til jul og bursdager. Det er selvsagt ingen arveavgift på så små gaver. Faktisk kan foreldre og besteforeldre gi barn og barnebarn et halvt grunnbeløp hver, for tiden 35 128 kroner hvert eneste år, uten at det blir snakk om arveavgift. Men dersom summen av pengegavene til barna blir riktig forvaltet gjennom oppveksten, kan verdiene bli betydelige. Når pengene en gang skal overføres til barnet, kan beløpet være så stort at det må betales arveavgift. Barn kan motta inntil 470 000 kroner i fribeløp, men overføringer ut over det halve grunnbeløpet skal innrapporteres som forskudd på arv, og vil redusere fribeløpet. 2. Feil bruk Når sparepengene til barna står i foreldrenes navn, har det hendt pengene forsvinner hvis foreldrene skiller lag. Da kan barnas penger gå inn i boet som deles.

fylt 33 år. Det er også viktig å være klar over at det ikke gis skattefritak for det året pengene tas ut. Det kan der-

for lønne seg å vente til man blir 34 med å bruke pengene.

SKATTEBETALEREN 4-2009

Gode råd for foreldre Du kan få fradrag for barnepass, kjøreturer til barnehagen og i tillegg kan selve barnehagen være gratis. Av GRY NILSEN

FRADRAG FOR BARN: Har du utgifter til barnepass kan det trekkes fra på skatten (ill.foto) 16

SKATTEBETALEREN 4-2009

FOTO: CRESTOCK.COM

FOTO: BO MATHISEN

PENGER Å SPARE: Mange går glipp av fradragene siden de ikke er forhåndsutfylt i selvangivelsen. altså ikke fradrag. Er utgiftene lavere enn maksgrensen får man fradrag for det man har betalt. Eksempel: Familen har to barn under 12 år. Det ene barnet går i SFO, med årlig utgift 19.000 kroner, det andre passes av bestemor mot ikke oppgitt betaling. Fradraget er 19.000 kroner.

Fradrag for reiser Fradragene stopper ikke ved de rene utgiftene til barnepass. Er utgiftene ovenfor lavere enn maksgrensen, kan det kreves fradrag for kjøring til barnehage, SFO eller dagmamma med 1,50 kroner per kilometer. Dette gjelder bare når det brukes bil. Fradraget er begrenset til merkjøringen. Med andre ord: Ligger barnehagen på vei til jobb får man ikke fradrag. Eksempel: Dere har ett barn, og SFO-utgiftene er på 20.000 kroner per år. Daglig merdistanse for å kjøre barnet til SFO er 5 km tur/retur. Fradraget for transport blir: 5 km x 230 dager x 1,50 kroner = 1.725 kroner. Totalt fradrag 21.725 kroner.

Hvem får fradraget? Normalt fordeles fradraget med en halvpart på hver av foreldrene, enten de er samboere eller ektefeller, men det er fullt mulig å fordele på annen måte hvis man ønsker det. Bor foreldrene hver for seg etter samlivsbrudd, er det den som har daglig omsorg som kan kreve foreldrefradrag. SKATTEBETALEREN 4-2009

L L

Dokumenterte utgifter til pass og stell av barn under 12 år er fradragsberettigede, og det gjelder blant annet barnehageutgifter, betaling til dagmamma og utgifter til skolefritidsordning. Dette er fradrag mange kanskje mister – de er nemlig ikke nødvendigvis forhåndsutfylt i selvangivelsen. For 2009 er maksimalt fradrag 25.000 kroner for ett barn. Deretter øker beløpet med 15.000 kroner for hvert ekstra barn. Eksempel: En familie med to barn som går i henholdsvis barnehage og SFO har samlede utgifter på 41.000 kroner. Fradrag i 2009: 40.000 kroner (kr 25.000 + kr 15.000) For en familie med tre barn innebærer dette at maksimalt fradrag vil utgjøre 55.000 kroner (kr 25.000 + kr 15.000 + kr 15.000). Det er uten betydning om alle utgiftene faktisk knytter seg til kun ett eller to av barna. Eksempel: En familie har tre barn under 12 år. Ett av barna er i barnehage, ett i SFO, og det eldste barnet går hjem etter skole, slik at det ikke er noen utgifter til barnepass. Foreldrene betaler 53.000 kroner for barnehage og SFO, og fradraget er også 53.000 kroner. Ved kommunal barnehage eller SFO er beløpet forhåndsutfylt i selvangivelsen. Har dere privat barnehage eller dagmamma, må dere selv huske å føre fradraget i selvangivelsen post 3.2.10. Fradraget må imidlertid kunne dokumenteres. Har man betalt svart får man

FOTO: BO MATHISEN

GRATIS BARNEHAGE: Et av de gunstigste frynsegodene en barnefamilie kan få er gratis barnehageplass (Ill.foto)

Bedriften betaler Et av de gunstigste frynsegodene en barnefamilie kan få er gratis barnehageplass. Å benytte arbeidsgivers barnehageplass er skattefritt hvis plassen kan anses som en bedriftsbarnehage. Vilkårene er at arbeidsgiver er andelshaver eller eier og dermed har reserverte barnehageplasser. Arbeidsgiver må videre ha vedtektsfestede rettigheter med hensyn til antall barnehageplasser og innflytelse over driften som samsvarer forholdsmessig med eierandelen/innskuddet. Også arbeidsgivers dekning av utgifter til barnehageplasser som ikke fyller vilkårene for å være bedriftsbarnehage er skattefri når arbeidsgivers dekning gjelder beløp utover maksimalprisen. Eneste vilkår vil være at utgiftene går til dekning av plasser for de ansattes egne barn og at det reelt sett er arbeidsgiver som dekker utgiften. Eksempel: Barnehagen koster 2.800 kroner per måned. Maksprisen for 2009 er 2.330 kroner. Arbeidsgiver kan dekke 470 kroner per måned skattefritt. Dekker arbeidsgiver mer, er det overskytende skattepliktig.

Pass på klassen Skal du i skatteklasse 1 eller skatte18

SKATTEBETALEREN 4-2009

klasse 2? Et av de vanligste spørsmålene Skattebetalerforeningen får i april, er nettopp spørsmålet om skatteklasse. For hva skal til for å komme i gunstige skatteklasse 2? Det kan være svært lønnsomt å sjekke at du er plassert i riktig skatteklasse. Det kan du nemlig tjene over 10.000 kroner på. Er du enslig forsørger, har du rett til skatteklasse 2. For ektefeller vil valget av skatteklasse avhenge av begge ektefellenes inntekt. Skatteberegningen tar automatisk hensyn til den skatteklassen som er gunstigst for ektefellene.

Barn eller ei Både ektefeller og samboere lignes normalt i klasse 1, også når de får barn. Forskjellen mellom samboere og ektefeller viser seg først i de tilfellene den ene parten blir uten inntekt, for eksempel på grunn av omsorg for barn. Ektefeller med barn, hvor den ene er hjemme med barnet, uten inntekt, lignes i klasse 2. Samboere har ikke krav på klasse 2 selv om de forsørger den andre samboeren. Eksempel: Et ungt par hvor hun først studerer i fire år, og deretter får barn, og er hjemmeværende i to år – hele tiden uten inntekt. Er paret gift, vil

han få klasse 2 som reduserer skatten med 11.424 kroner i 2009, til sammen over 60.000 kroner hvis en legger sammen besparelsen ved klasse 2 i alle de årene han er forsørger. Er de samboere, skatter han som enhver annen singel person. Dersom dere giftet dere mellom 1. november 2008 og 31. desember 2009 blir dere ikke regnet som ektefeller skattemessig, men blir lignet på lik linje som samboere for inntektsåret 2009. Dersom en av dere har ingen eller svært lav inntekt, vil det være lønnsomt å lignes i skatteklasse 2. Dette krever at den ektefellen med lavest inntekt uttrykkelig må kreve å bli lignet sammen med den andre.

Samlivsbrudd For ektefeller uten barn fører et samlivsbrudd til at de blir lignet som to selvstendige skattytere i skatteklasse 1 for hele inntektsåret. Har de barn, fører et samlivsbrudd til at den ene eller begge blir betegnet som ”enslig forsørger” med rett til skatteklasse 2. Skatteklasse 2 gis da for hele inntektsåret. Hovedregelen er at den som har omsorgen alene for barn under 18 år anses som enslig forsørger. Dersom omsorgen er delt mellom to foreldre, vil det være

FOTO: BO MATHISEN

FRADRAG FOR HENTING: Det er mulig å få fradrag for både henting og levering i barnehagen. (Ill.foto) den av foreldrene barnet bor mest hos som får skatteklasse 2. Hvert barn vurderes for seg. Det betyr at begge foreldrene kan anses som eneforsørgere, så sant et av barna bor mest hos dem. Delingen av barneflokken skal være reell og av varig karakter. Husk at du teller antall dager når du skal avgjøre hvem barnet bor mest hos. Men hva når barna bor like mye hos pappa som hos mamma? Da får foreldrene klasse 2 annet hvert år.

Nye forhold Ofte ender en skilsmisse med at foreldrene finner nye partnere. Hva skjer da med skatteklassen? Hvis en enslig forsørger blir samboer på nytt, påvirker dette i utgangspunktet ikke statusen som enslig forsørger, og hun eller han vil fortsatt få skatteklasse 2. Har samboerne ikke felles barn, men kun barn fra tidligere forhold, har de rett på skatteklasse 2 hvis de har hovedomsorg for barnet. Den retten faller bort dersom samboerne får felles barn eller inngår ekteskap. Dersom de nye samboerne får barn sammen eller gifter seg, vil vedkommende ikke lenger anses som enslig forsørger.

Eksempel: Du og eksen delte omsorgen for barnet, og fikk skatteklasse 2 hvert andre år. Men eksen har giftet seg på nytt. Dermed mister han skatteklasse 2. Du beholder skatteklasse 2 hvert andre år så fremt dere forsatt har delt omsorg for barnet. Vær likevel klar over at dersom samboerne ikke har felles barn, men gifter seg i perioden 1. november 2008 til 31. desember 2009, lignes samboerne hver for seg. Dette betyr at de for inntektsåret 2009 vil kunne være enslig forsørgere.

Når barna vokser Hva skjer når barna blir myndige? Du kan faktisk regnes som enslig forsørger, selv om barnet er over 18 år. Men da kreves det at barnets beregnede inntekt ikke er over 35.000 kroner. Alle barnets inntekter teller med, både renteinntekt, arbeidsinntekt og skattefrie barnebidrag. Minstefradraget kan ikke trekkes fra. Eksempel: Barnet, som fyller 18 år i 2009, har flg inntekter: arbeidsinntekt: 12.000 kroner, renteinntekt: 2.000 kroner, barnebidrag: 20.000 kroner, til sammen 34.000 kroner.

Mor, som enslig forsørger kan kreve klasse 2. Har barnet rett til lån fra Statens lånekasse, eller har avtjent førstegangstjeneste, har du ikke krav på skatteklasse 2.

Uttelling i kroner I klasse 2 får du dobbelt personfradrag. For inntektsåret 2009 reduserer det skatten med 11.424 kroner. Bor foreldrene hver for seg etter samlivsbrudd, er det den som har daglig omsorg som kan kreve foreldrefradrag. Den som anses som enslig forsørger får også foreldrefradraget. Maksimalt fradrag gir 7.000 kroner mindre i skatt for ett barn, og 11.200 kroner mindre for to barn. Du trenger ikke skatte av barnebidrag. Det betyr at den som betaler barnebidraget heller ikke får fradrag i skatten for pengene. NB! Dersom du oppdager at du i tidligere år har blitt lignet i skatteklasse 1 selv om du skulle hatt klasse 2, bør du søke om å få endret ligning. Skriv et brev til skattekontoret!

SKATTEBETALEREN 4-2009

Når ukepengene ikke Ungdomstiden er tøff på mange måter. Lysten til å kjøpe ting er ofte større enn evnen til å få nok penger. Da er gode råd enkle å få. Av GRY NILSEN

Ungdomstiden er svært vanskelig for mange ungdommer – av flere grunner. Det er her de begynner å få sin egen identitet, og dette kan ofte medføre en søken etter noe som også koster penger. Riktige klær koster. Det samme gjør fritidsaktiviteter av forskjellig slag. For ikke å snakke om iPhone og andre kule produkter. Da strekker ikke lommepengene til lenge, og det er bare å komme seg ut i arbeidslivet for de håpefulle. Dermed kan første møte med skattefuten være like rundt hjørnet.

Skiller tenåringer Dersom barnet er 12 år, eller yngre, skal inntekten føres i foreldrenes selvangivelse. Men samtidig er det viktig å få med følgende: Det skal beregnes et eget minstefradrag for barnets inntekt. Det skal kun beregnes 3 prosent trygdeavgift av denne inntekten. Begrensningsregelen på 25 prosent på trygdeavgift gjelder ikke. Merk at et skattefritt beløp på 10.000 kroner for lønnsinntekt for barn under 13 år. Ungdom mellom 13 og 16 år som jobber ved siden av skolen, må levere egen selvangivelse – selv om de jobber for mamma eller pappa. Men det er bare det de tjener på jobben som skal inn på selvangivelsen. Alt annet skal inn på dine foreldres selvangivelser. Etter 17 års-dagen endrer det seg imidlertid. Da blir ungdommene ansvarlig for 20

SKATTEBETALEREN 4-2009

den hele og fulle selvangivelsen på egen hånd. Det inkluderer også barnepensjon.

Gyllent frikort For deg som ungdom er det viktig å huske at du faktisk kan tjene en god del uten å betale en eneste krone i skatt. Det du må sørge for, er å skaffe deg et såkalt frikort. Det gir deg muligheten til å tjene 39.997 kroner uten å måtte betale skatt i 2009. Husk at selv om du har frikort, må du levere selvangivelse. Men det er først når du kommer over denne grensen at du også må skaffe deg skattekort – og betale skatt. Skattekort kan du skaffe på www.skatteetaten.no. Og selv om du tjener over frikortgrensen, er det ingen krise. Du kan faktisk tjene ganske mye mer før du må

betale noe særlig skatt. Det skyldes at minstefradraget og personfradraget er ganske høyt. Dermed slipper du unna med bare å betale trygdeavgift, som er på 7,8 prosent dersom du er 17 år eller eldre, eller på 3 prosent dersom du er 16 år eller yngre. Eksempler: Sylvia (17) trener ofte og jobber i en sportsbutikk etter skoletid og i enkelte helger. Hun tjener i 2009 72.600 kroner. I selvangivelsen får hun et minstefradrag på 31.800 kroner – i tillegg til et personfradrag på 40.800 kroner. Hun har ikke andre fradrag, men siden minstefradrag og personfradrag er like stort som inntekten, skal hun ikke betale inntektsskatt, som er på 28 prosent. Hun må imidlertid betale

Fradrag for barnearbeid Barnearbeid er faktisk noe du som forelder kan få skattefradrag for. Dersom du har satt barna i jobb i egen bedrift kan du få skattefradrag for en viss timelønn. Dette gjelder vel å merke for ungdom som jobber i bedriften mens de går på skolen. Du kan lønne 13-åringen med 63 kroner timen - og få fratrekk for hele lønningen. Når barnet blir 14 år, kan lønna være 71 kroner, 15åringer kan få 81 kroner timen, 16-åringer 91 kroner og 17-åringer 96 kroner. Disse satsene justeres opp årlig. Timelønnsatsene gjelder uansett når på døgnet eller i uka arbeidet blir gjort, ifølge Skatteetaten. Brød, melk og mors kjøttkaker er slett ikke betaling, uansett hvor mye man kan prøve å si til barna at godt kosthold er viktig – og dyrt. Foreldrene får ikke fradragsføre mat som lønn for barnas arbeid. I tillegg til vanlig lønns- og trekkoppgave skal foreldre som har barn i jobb i egen bedrift fylle ut skjemaet “Særskilt oppgave over lønn og annen godtgjørelse til ektefelle og barn” (RF-1160). Dette skal leveres sammen med selvangivelsen.

lenger strekker til trygdeavgift med 7,8 prosent av hele inntekten – altså totalt 5.663 kroner. Hadde inntekten vært over 72.600 kroner, hadde hun måttet betale 28 prosent skatt av det overskytende, samt 7,8 prosent trygdeavgift. Med andre ord: Hadde hun tjent 90.000 kroner, ville skatten blitt 11.724 kroner. Petter (17) har fått sommerjobb i parkvesenet i hjembyen. Han tjener 48.000 kroner. Fordi inntekten hans overstiger frikortgrensa, må han betale trygdeavgift. I utgangspunktet skulle han altså betale 3.744 kroner i trygdeavgift (48.000 kr x 7,8 prosent). Men her får han hjelp av regelverket. Trygdeavgiften skal ikke overstige 25 prosent av den delen av inntekten som overstiger 39.600 kroner i 2009. For Petter betyr dette at trygdeavgiften uansett ikke skal utgjøre mer enn 2.100 kroner.

Fradraget Har du tjent over frikortsgrensa, skal du skatte av pengene du har tjent. Men først har du krav på et minstefradrag, som skal utgjøre 36 prosent av lønnsinntekten, men maksimalt 70.350 kroner. Du har uansett krav på minst 31.800 kroner i minstefradrag – så sant du ikke tjente mindre enn det. Har du for eksempel tjent 45.000 kroner, har du krav på minstefradrag på 31.800 kroner.

Strøjobber

Tenker du smart skattemessig, satser du på mange strøjobber for ulike oppdragsgivere. Du kan nemlig tjene en tusenlapp fra en arbeidsgiver uten å måtte skatte en krone av pengene. Gjør du samme jobb for en skattefri organisasjon, kan du tjene 4.000 kroner uten å måtte skatte av pengene. Den samme grensen på 4.000 kroner gjelder også når du jobber for private, for eksempel med snømåking, malerarbeid, barnepass eller plenklipp.

ter. Han skal ikke betale verken formuesskatt eller inntektsskatt, fordi han får egne fribeløp. Hadde beløpet i stedet vært arv eller penger spart opp av foreldrene, ville skatt på rentene vært 2.800 kroner, og formuesskatten opp til 4.400 kroner (avhengig av om foreldrene har netto formue over fribeløpet). FOTO: JACOB WACHERHAUSEN/ SCANDINAVIANSTOCKPHOTO.COM

Hva med formue? Hva skjer så hvis barna bygger seg opp en formue? Da må du vanligvis skatte mer som forelder. De vanlige reglene om formuesskatt gjelder også barns formue. Ved nettoformue over fribeløpet på 470.000 kroner er det formuesskatt på 1,1 prosent. Barn som er 16 år eller yngre lignes sammen med foreldrene, og får ikke eget fribeløp. Formuen legges til foreldrenes formue. Imidlertid gjelder ikke dette barn som har mottatt erstatning etter skadeserstatningsloven. Disse lignes særskilt, dvs. at de får et eget fribeløp i formuesskatten også når de er 16 år eller yngre. Regelen har også betydning for avkastningen av formuen, ettersom de får et eget personfradrag ved ligningen. Eksempel: Eivind (13) har mottatt 400.000 kroner i erstatning, som er plassert i banken og har gitt 10.000 kroner i ren-

KOSTER Å VÆRE UNG: Det er krevende å ha blide og fornøyde ungdommer i huset. Og i hvert fall dyrt.

Barn som er 21 år eller yngre og fått erstatning og er blitt minst 50 % uføre er helt fritatt for formuesskatt. Det samme gjelder erstatning for tap av forsørger. Fritaket gjelder også formue plassert i livrente, men bare erstatningssum fastsatt før 6. oktober 2006, og investert i livrente før 30. juni 2007.

Det er tøft å komme inn på dagens boligmarked. Derfor ønsker mange foreldre å tre støttende til. Men hvordan skal dette gjøres slik at alle parter kommer best mulig ut både når det gjelder skatt og arveavgift? Av REDAKSJONEN

Når barna skal bo for seg selv 22

SKATTEBETALEREN 4-2009

FOTO: BO MATHISEN

Foreldrene eier … og barna bruker

Fremleie og utleie I mange tilfeller er det aktuelt at sønnen eller datteren får inn en kamerat eller en venninne i leiligheten. Om kameraten betaler noe for seg, og om det er foreldrene eller barna som i så fall mottar leiebetalingen varierer. Spørsmålet er om inntekten er skattepliktig eller ikke.

Barnet får leieinntektene Dersom barnets bruk er skattefri etter «nærståenderegelen» kan barnet leie ut inntil 50 prosent av boligen regnet etter utleieverdien skattefritt (etter de vanlige reglene om skattefri utleie av bolig). Det vil si at barnet bærer alle løpende utgifter, men verken blir skattlagt for den frie bruken eller utleieinntektene fra kameraten. En forutsetning er at kameraten kun har tilgang til inntil 50 prosent av boligen. Dette bør avtales skriftlig. Dersom vilkårene for «nærståenderegelen» ikke er til stede, og barnet skattlegges for den frie bruken, er fremleieinntekter skattepliktige kapitalinntekter for barnet. Foreldrene får leien Når foreldrene leier ut deler av boligen til en tredjeperson, er disse inntektene skat-

tepliktige for foreldrene. I og med at foreldrene ikke bor i boligen selv, er den jo en regnskapslignet bolig for dem. «Nærståenderegelen» kan da ikke brukes for barnet og det skal beregnes en skattepliktig fordel for barnets frie bruk.

Salget Har man eid en bolig i minst ett år, og brukt den som egen bolig minst ett av de to siste årene, kan boligen selges med skattefri gevinst, men uten fradrag for tap. Det er eier selv som må oppfylle kravene til botid, og det skjer ingen identifikasjon mellom foreldre og barn her. I de tilfellene hvor foreldre kjøper og barn bor, har ikke eierne oppfylt vilkåret om botid for skattefritt salg. Hele gevinsten vil da være skattepliktig! Eneste mulighet på å få dette til er at for-

SKATTEBETALEREN 4-2009

L L

Ved utleie til andre er det vanlig å få betalt markedspris. Når foreldre eier bolig og barna bruker denne, er det vanlig at dette gjøres vederlagsfritt eller til en lavere leie enn hva andre ville ha betalt. Normalt er vederlagsfri bruk av andres gjenstander skattepliktig inntekt. Det vil si at den fordelen et barn har av å bruke foreldrenes bolig er skattepliktig. Kunne foreldrene eksempelvis leid ut boligen for 10.000 kroner i måneden, er det den fordelen sønnen eller datteren skal skattlegges for med 28 prosent. For foreldrene får dette den konsekvens at boligen skal regnskapslignes og utleieskjema (RF-1189) må fylles ut. Men, når det gjelder for-

eldre og barn er det et unntak fra denne regelen. Dersom barnet betaler alle løpende utgifter (som strøm, forsikring, kommunale avgifter, fellesutgifter og husleie) og står for alt løpende vedlikehold, skal de likevel ikke fordelsbeskattes. På denne måten kan man unngå at man blir skattlagt for den frie bruken. Foreldrene fører imidlertid, som eiere, ligningsverdien som formue i sin selvangivelse på vanlig måte.

eldrene rent faktisk og reelt flytter inn i boligen minst ett av de to siste årene før salg. Foreldrene får altså ikke nyte godt av sine barns brukstid ved et salg. Flyttingen må være helt reell. Folkeregistrering på boligens adresse er ikke nok. Selges boligen med tap, vil imidlertid manglende botid være en fordel for foreldrene. Har foreldrene ikke bodd i boligen, vil de nemlig få fradrag for det tapet de har lidt ved salg.

Barnet eier … og får låne av foreldrene Når barnet selv kjøper bolig med lånte eller egne midler, blir barnet ene og alene eier av boligen. Dette har én stor fordel: nemlig at boligen kan selges med skattefri gevinst når den en gang skal selges (forutsatt at vilkårene for øvrig er oppfylt). Dette kan aldri foreldrene gjøre når de eier og lar barnet bruke boligen. Boligprisene er i dag høye og mange barn har problemer med å få låne det de trenger. Har foreldrene ekstra kontanter, kan det være en god start for barna å få låne disse pengene i tillegg til de kontantene ungdommen har fått lånt selv. Har ikke foreldrene disse pengene til rådighet, er en annen løsning at foreldrene stiller som kausjonister i tillegg til at banken har sikkerhet i leiligheten. Dette vil imidlertid være en ugunstig løsning siden banken vil forlange en forholdsvis høy rente på den delen av lånet som overstiger 60 prosent av boligens verdi. Mange foreldre har god sikkerhet i egen bolig. En mulighet kan da være at foreldrene tar opp et mindre lån som barnet igjen låner av foreldrene for å dekke inn 24

SKATTEBETALEREN 4-2009

FOTO: BO MATHISEN

GODT MED HJELP: Foreldre stiller ofte opp for barn som skal kjøpe sin første bolig. Da er det viktig å ha papirene i orden med en egen låneavtale.

Periode

Normrenten – betaling av rente

Normrente etter 28 % 28% fradrag – forskudd på arv

Normrente for januar og februar 2009

6,00 %

4,32 %

Normrente for mars og april 2009

5,25 %

3,78 %

Normrente for mai og juni 2009

3,25 %

2,34 %

Normrente for juli og august 2009

2,75 %

1,98 %

Normrente for september og oktober 2009

2,25 %

1,62 %

resterende kostnad på kjøp av boligdrømmen. Da vil barnet stille med «egenkapital» ved sin søknad om lån av banken. Den beste tilpasning er at lånet kommer innenfor 60 prosent sikkerhet og ned på billigste rente. Et lån mellom foreldre og barn bør være forankret i en låneavtale. Selve lånesummen er en vanlig gjeld for barnet, som fører denne i sin selvangivelse, og en fordring for foreldrene, som fører denne som en formuespost i sin selvangivelse.

fogden. Gaven utgjør altså 3 prosent - 28 prosent = 2,16 prosent.

Gavmildt lån En mye brukt variant for å spare arveavgift er at foreldrene hvert år ettergir renter og avdrag på lånet til barna innenfor det årlige fribeløpet for gaver, som i år er på 35.128 kroner fra hver giver til hvert barn. Skattemyndighetene godtar dette forutsatt at det foreligger en reell låneavtale hvor rente- og avdragsbetingelser er klart definert. Vær oppmerksom på at det årlige fribeløpet for gaver ikke kan benyttes til å overføre en eierandel i boligen hvert år. Merk imidlertid at Finansdepartementet har uttalt at rentefri gjeld for barnet vil kunne anses like reell som rentebærende gjeld, og at rentefritak mellom foreldre og barn i seg selv vil være en gave som avkorter det årlige fribeløpet for gaver. Denne avklaringen gjør at mange foreldre velger rentefrie låneavtaler. Husk at rentegaven først vil redusere det årlige fribeløpet, før gjenværende beløp kan benyttes til reduksjon av gjeld. Ved slike avtaler må det i ettertid kunne påvises hvordan fribeløpet hvert år er benyttet i forhold til rentegaven og avdrag. Merk at det ikke bør nedfelles i låneavtalen at renter og gjeld skal ettergis årlig, for det kan føre til at lånet anses som forskudd på arv. Foreldrene må derfor hvert år ta stilling til om renter og gjeld skal ettergis. SKATTEBETALEREN 4-2009

L L

Renter Mange ønsker ikke å kreve renter fra sine barn. Det er i og for seg helt greit, men da skal man være klar over at manglende, eller for lav rente kan utløse arveavgift. Det at barnet slipper å betale renter på et lån, eller betaler lavere rente enn markedsrente, ses nemlig på som forskudd på arv. Det er to alternativer for å løse dette problemet. Det ene er å likevel la barnet betale en minimumsrente. Ved å ta utgangspunkt i den såkalte normrenten i arbeidsforhold vil man unngå at det foreligger et gaveelement. Ovenfor finner du normrenten i 2009 (til og med oktober) – se kolonnen «Normrenten – betaling av rente». Normrenta justeres hver andre måned, og publiseres på www.skatteetaten.no. Faktisk betalt rente blir skattepliktig inntekt for foreldrene, og barnet får fradrag. Den andre måten å gjøre

dette på er å droppe rentebetalingen, og rapportere inn rentefordelen til skattefogden som forskudd på arv. Fordelen beregnes ut i fra normrentesatsene som er gjengitt i tabellen over, men det skal gjøres fradrag for de 28 prosent barnet ville ha fått rentefradrag for på selvangivelsen dersom de rent faktisk var betalt (se kolonnen «Normrente etter 28 % fradrag – forskudd på arv». Eksempel: Lånet i hele 2009 er 500.000 kroner (ingen nedbetaling i 2009). La oss for enkelhetsskyld si at normrenten har vært konstant i hele 2009 på 4,5 prosent. Rentebeløpet utgjør da 22.500 kroner. Etter fradrag på 28 prosent gjenstår 16.200 kroner, som er det beløp som eventuelt skal meldes til skattefogden som forskudd på arv, og som begynner å spise av de 470.000 avgiftsfrie kronene fra hver av foreldrene. Forskudd på arv meldes på gaveskjema RF-1616 som finnes på skatteetaten sine hjemmesider. Selvsagt går det an å avtale en kombinasjon av gave/forskudd på arv og rentebetaling. Hvis man avtaler at det skal betales 1 prosent rente, og normrenten i den perioden er 4 prosent, vil de 3 prosentene i differanse utgjøre forskudd på arv. De 1 prosentene som faktisk betales, får barnet fradrag for, og foreldrene skattlegges. De 3 prosentene som utgjør gaveelementet skal reduseres med 28 prosent skattefradrag før gaven meldes til skatte-

Student Dersom barnet er under utdannelse, så kan det være gunstig å benytte både det årlige fribeløpet for gaver sammen med avgiftsfri støtte til utdannelse. Vi har jo ofte flagget muligheten til å avgiftsfritt støtte barn under utdanning med pengebeløp. Slik støtte skal medgå til å dekke leveomkostninger eller studierelaterte utgifter som for eksempel semesteravgift og bøker. Innenfor reglene kan man faktisk også ettergi renter på private lån mellom foreldre og barn, men ikke avdrag. Ettersom avgiftsfri støtte under utdannelse kommer i tillegg til det årlige fribeløpet, kan foreldrene dermed ettergi avdragene innenfor det årlige fribeløpet.

Gi penger i gave

Hva med lånekassa? Barnets eiendeler kan medføre at lånekassen ikke vil gi barnet fullt lån/stipend. Lånekassen går imidlertid etter 26

SKATTEBETALEREN 4-2009

noen betydning i forhold til Lånekassen. Sjekk ligningsverdien på den boligen dere kjøper!

For å beholde maksimalt stipend må du ikke ha nettoformue over disse grensene:

Kalenderår

For enslig søker

Samlet for søker og ektefelle/samboer med felles barn

2008

kr 241 840

kr 464 558

2009

kr 253 932

kr 487 786

2010

kr -

Foreldre og barn eier sammen Kjøper foreldre og barn en leilighet sammen blir dette å regne som et helt ordinært sameie. Det betyr at hver av eierne på sin selvangivelse fører sin andel av inntekter, fradrag, formue og gjeld. Dersom eiendommen helt eller delvis leies ut, og utleieinntektene er skattepliktige, må hver og en føre sin andel av inntektene i sin selvangivelse. Ved skattepliktig utleie må utleieskjemaet RF-1189 fylles ut og vedlegges selvangivelsen. «Nærståenderegelen» som vi har omtalt tidligere i denne artikkelen, gjelder barnets bruk av foreldrenes andel av boligen. Hva formuen angår, må hver av sameierne føre opp sin andel av ligningsverdien. Dersom ligningsverdien er på 300.000 kroner, og mor og far eier 60 prosent og barnet eier 40 prosent, skal foreldrene føre opp 180.000 kroner som formue i sin selvangivelse, og barnet 120.000 kroner. Hva som skal føres av gjeld og gjeldsrenter i de respektive selvangivelsene, er noe vi ofte får spørsmål om. Her varierer det en del hvordan man formelt har innrettet seg overfor banken. Noen ganger er det bare foreldrene som står som ansvarlige for lånet overfor banken, og andre ganger står alle sameierne som ansvarlige. Noen ganger betaler hver

og en renter og avdrag på sin andel av lånet, mens andre ganger betaler foreldrene alt, slik at de også betaler renter og avdrag på lån som formelt sett er barnets. Hva da? Det avgjørende skattemessig er alltid de reelle ansvarsforhold. Det vil si at hver av sameierne må føre opp den delen av gjelden hver og en av dem reelt sett hefter for. Er de reelle forhold et annet enn det som formelt fremgår av lånepapirene i banken, bør det finnes en avtale mellom foreldrene og barna som sier noe om hva som er reelt. Hver av sameierne kan føre opp de gjeldsrenter de FOTO: BO MATHISEN

Å sponse barna med penger til egen bolig er kanskje det enkleste, ryddigste og mest gunstige dersom man har økonomi til det, og et ønske om å tilgodese barnet på denne måten. En pengegave vil her utvilsomt bli ansett som forskudd på arv, men har foreldrene økonomi til å gi slike gaver, skal jo pengene bli barnas en eller annen gang, og det er kanskje nå de trenger det aller mest? Pengebeløpet skal meldes til skattefogden på skjema RF-1616 (gavemelding), og det skal betales arveavgift dersom man kommer opp i avgiftspliktige beløp. Man kan motta 470.000 kroner fra hver av foreldrene, og de neste 330.000 kronene fra hver er det 6 prosent avgift på. En kan derfor gi 940.000 kroner fra foreldrene uten avgift, og da er man godt på vei til en liten hybel. Vær da klar over at fribeløpet er brukt opp for alltid.

skattepliktig nettoformue. Når barnet eier bolig, kan nettoformuen være så lav at det ikke har betydning (bolig verdsettes til maksimalt 30 prosent av markedsverdi). Dersom barnet har en eller annen form for gjeld, for eksempel at det allerede har lån til lånekassen, vil hele boligformuen kunne spises opp av gjelden, og det at det eier en bolig vil ikke ha

rent faktisk har betalt på den gjelden de selv hefter for. Det vil si: dersom både barnet og foreldrene hefter for hver sin halvpart av gjelden, men det kun er foreldrene som betaler ned på renter og avdrag, så kan foreldrene føre 50 prosent av de rentene de har betalt på egen lånedel til fradrag, barnet får ikke fradrag for noen renter, og det blir i tillegg spørsmål om barnet har mottatt forskudd på arv som er avgiftspliktig i og med at foreldrene har dekket barnets kostnader. Det er også viktig å være klar over konsekvensene ved salg av en sameieeiendom. Husk at eier selv må ha brukt boligen som egen bolig minst ett av de to siste år før salg for å kunne selge med skattefri gevinst. Ofte vil kun barnet ha bodd i eiendommen, mens foreldrene har bodd i sitt eget hus. Den andelen av gevinsten som da faller på foreldrenes eiendel blir dermed uansett skattepliktig. Barnet må ha oppfylt kravene til boog eiertid for å få sin andel av gevinsten skattefri. Mange tror at barn identifiseres med foreldre i forhold til om kravet til botid for foreldrene er oppfylt, men det er ikke riktig. Eneste måte foreldrenes andel av gevinsten kan bli skattefri, er at foreldrene rent faktisk flytter til eiendommen selv og oppfyller kravet til botid.

Verdifull sparing BSU-sparing er den mest gunstige måten å spare på for ungdom. Men hvordan kan du bruke pengene? Av REDAKSJONEN

Er du 33 år eller yngre kan du opprette en boligsparekonto for ungdom, bedre kjent som BSU-konto (se også artikkel på side 13). Skattefradraget er på 20 prosent av det du setter inn på BSU-kontoen. Maksimalt årlig sparebeløp er 20.000 kroner. Dette gir maksimalt et fradrag på 4.000 kroner direkte i skatten. Det er mulig å spare inntil 150.000 kroner.

Kan miste skattefradraget - BSU-sparing er en svært gunstig spareform for ungdom. Men for å få effekt av sparingen - altså få skattefradraget – er du nødt til å ha en inntekt som er så høy at du betaler skatt, sier Gry Nilsen. La oss se på et eksempel.

Tenk rente

19 år gamle Trine har nettopp fått 20.000 kroner i gave fra besteforeldrene. Pengene plasseres på BSUkontoen. Trine har hatt sommerjobb, men tjente ikke noe utover frikortet. I utgangspunktet skulle BSU-innskuddet gitt et skattefradrag på 4.000 kroner. Men siden Trine ikke betaler skatt på det hun tjente på sommerjobben, får hun heller ikke noe BSU-fradrag. Dersom du har tenkt å bruke BSU-sparingen for alt det den er verdt, så bør du unngå å sette av penger på BSU-kontoen i år der du ikke har tilstrekkelig skattbar inntekt, for ikke å sløse bort fradraget. I 2009 må du ha hatt en inntekt på 55.900 kroner for å få fullt BSUfradrag.

Skattefradraget er heller ikke alt. Ved å inngå en avtale om BSU-konto blir du nesten automatisk kvalifisert til god innskuddsrente – og god lånerente. Mange banker gir deg nemlig både god rente på innskuddet og de beste betingelsene i banken på ditt første lån dersom du har BSU-sparing i banken. Rentevilkårene kan du enkelt sjekke på www.finansportalen.no. Etter reglene har du bare en mulighet for BSU-sparing, men dette hindrer ikke at du kan overføre kontoen til en bank som gir deg bedre rente eller gunstigere betingelser på andre måter.

Bruke BSU?

FOTO: BO MATHISEN

GULL VERDT: En hundrelapp i BSU-sparing gir deg fordeler du ikke får med annen sparing. Benytt den hvis du kan!

Det er et krav at sparebeløpet på kontoen brukes til kjøp av ny, fast bolig. Du kan ta ut penger over flere inntektsår. Bodde du i boligen da du inngikk BSU-avtalen, men kjøpte den senere, så er dette innenfor BSU-reglene. Skal du imidlertid bruke pengene på BSU-kontoen til å betale boliggjeld, må du ha flyttet inn i boligen etter at du opprettet kontoen. Muligheten til skattefradrag forsvinner fra og med det året du bruker BSUpengene. Rentene må du skatte av som inntekt det året rentene har påløpt. Skulle du bli fristet til å bruke pengene på BSU-kontoen til noe annet enn bolig bør du tenke deg om minst en gang. Da risikerer du nemlig en fet skatteregning. – Hvis du bryter vilkårene for skattefradraget på BSUsparingen etter at du har fått skattefradrag blir fradraget tilbakeført, advarer Nilsen.

SKATTEBETALEREN 4-2009

PENGENE FLAKSER AV GÅRDE: Studenter lever ofte fra hånd til munn – ikke alle vet om at det er mulig å spare store penger på skatten.

De ”hemmelige” studenttriksene Lav inntekt og jobb ved siden av studiene behøver ikke å bety at du har rett på mer fradrag enn du faktisk får. Noen studenttriks er så godt gjemt at de nesten er hemmelige. Av GRY NILSEN

SKATTEBETALEREN 4-2009

En rekke personer, spesielt ungdommer, har en beskjeden inntekt – samtidig som de har høye fradrag på grunn av renter. Et godt eksempel er studenter som velger å kjøpe bolig, for lånte penger, i stedet for å leie. Dermed har de krav på, i noen tilfeller, ganske høye rentefradrag. Men i og med at de har en relativt beskjeden inntekt får de ikke benyttet seg av skattefradraget fullt ut. Det kan få svært hyggelige konsekvenser for neste års selvangivelse. Når fradragene overstiger skattepliktig inntekt ender du opp med en negativ inntekt. Dette kan overføres til neste år og benyttes hvis du da har en skattbar inntekt. Framførbart underskudd gjelder i alle tilfelle der fradragene overstiger inntektene slik at inntekten blir negativ. Eksempel: Studenten har lønnsinntekt på 100.000 kroner, og renteutgifter på 80.000 kroner. Minstefradraget er 36.000 kroner, og fremførbart underskudd er 16.000 kroner. De årene inntekten går i null eller blir negativ går man glipp av personfradraget. Personfradraget er et fradrag som legges inn ved skatteberegningen. I 2009 er personfradraget 40.800 kro-

ner i klasse 1. Er man gift overføres underskuddet automatisk til ektefellen, og ektefellen får personfradraget i stedet. Men er man singel eller samboer må man selv føre opp underskuddet i neste års selvangivelse.

Lett å overse I skatteoppgjøret fra året før er fremførbart underskudd bare markert ved et minustegn etter tallet. Så det kan være lett å overse. Ta vare på skatteoppgjøret/utskrift av ligningen du fikk i juni (evt .får i oktober), og pass på å føre opp underskuddet i neste års selvangivelse. Underskuddet skal føres i post 3.3.11. Heldigvis vil ikke et underskudd påvirke verken egen eller ektefelles trygderettigheter. Rentefradraget påvirker bare nettoinntekten, ikke bruttoinntekten. Det er bruttoinntekten (for eksem-

Fakta om underskudd Alle typer fradrag, ikke bare rentefradrag, vil kunne føre til underskudd. De vanligste er tap ved salg av aksjer eller andre verdipapirer, tap ved salg bolig man ikke har bodd i og underskudd ved skattepliktig utleie.

FOTO: BO MATHISEN

pel brutto lønn) som avgjør hva slags rettigheter man har i trygdesystemet. På tilsvarende måte: rentefradraget påvirker ikke hva man skal betale i trygdeavgift og eventuell toppskatt. Har man lønn, pensjon eller næringsinntekt vil altså ikke skatten komme i null selv om nettoinntekten gjør det. Eksempel: Brutto lønn er 420.00 kroner, alminnelig inntekt (netto inntekt) er 0. Skatt på inntekten er 32.760 kroner (7,8 prosent trygdeavgift).

Husk pendlerfradraget Mange unge som bor hjemmefra har krav på pendlerfradrag. Dette fradraget er aldri forhåndsutfylt i selvangivelsen, og det er lett å gå glipp av skattekroner. Vilkåret for å få fradrag er at man bor borte på grunn av arbeid. Å bo borte fra hjemmet på grunn av studier gir ikke rett til fradrag. For å fastslå om noen bor borte fra hjemmet, må man avgjøre hvor vedkommende skal regnes som bosatt. Personer som er 21 år eller yngre regnes for å være bosatt i foreldrehjemmet. Når de må bo borte på grunn av jobb vil de ha krav på pendlerfradrag. Det samme gjelder de som er 22 år eller eldre, og bare har en såkalt ”uselvstendig bolig”. Det viktigste kriteriet for en uselvstendig bolig er at den er under 30 kvm. Les mer på skatt.no. I studieåret, hvor hovedbeskjeftigelsen er skolegang/studier, har man ikke krav på pendlerfradrag. Men hvis studenten blir værende på studiet for å jobbe heltid, for eksempel i sommermånedene, er vilkåret om fravær på grunn av jobb oppfylt. Dermed betraktes ungdommen som pendler de sommerukene han eller hun jobber på studiestedet.

Hvilke fradrag Hvis du regnes som pendler har du krav på følgende: a) Merutgifter til kost med 182 kroner per dag (de dagene du er på studiestedet og jobber). b) Husleie, men bare hvis du også betaler husleie på hjemstedet ditt. c) Hjemreiser i jobbperioden med 1,50 kroner per kilometer. Det er imidlertid et bunnfradrag på 13.700 kroner som er felles for daglige arbeidsreiser og for pendleres hjemreiser. Det er bare beløp som overstiger bunnfradraget som kan føres til fradrag i selvangivelsen. I praksis vil de fleste studenter og ungdommer kun ha krav på fradrag for kost. Bruk feltet “Beløp som ikke er forhåndsutfylt” og skriv fradraget i post 3.2.7. Vis beregningen i 5.0 “Tilleggsopplysninger”. Eksempel: Kamilla tar utdannelse i Kristiansand. Etter eksamen første år jobber hun 6 uker heltid i Kristiansand før hun drar til hjemstedet sitt i Larvik. Hun betaler ikke husleie hjemme hos foreldrene sine, og reiser hjem hver helg med buss. Fradraget beregnes slik: Merutgifter kost: 182 kroner x 30 dager 5.460 kroner Reisefradrag: 196 km x 2 x 4 turer x 1,50 per km 2.352 kroner Fratrukket bunnfradraget på 13.700 kroner 0 kroner Samlet fradrag 5.460 kroner

Ikke bare studenter, men også ungdom i jobb vil ha krav på tilsvarende fradrag, etter tilsvarende regler. Og da vil fradragene kunne bli tilsvarende høyere.

SKATTEBETALEREN 4-2009

IKKE VANSKELIG: Det å bli egen sjef og starte virksomhet er gjort i løpet av få minutter. Det å få den lønnsom kan ta litt lengre tid.

Slik blir du din egen sjef Mange går rundt med en drøm om å starte egen bedrift. Det er enklere enn du tror å starte enkeltpersonforetak – men ansvaret er stort. Av TORBJØRG KYLLAND

Før du starter opp egen bedrift, bør du tenke godt gjennom forretningsplan og økonomisk situasjon. Skal du starte et enkeltpersonforetak (ENK) må virksomheten nemlig ha et visst omfang over tid – og ha som formål å gå med overskudd. Rene hobbyaktiviteter egner seg altså ikke som enkeltpersonforetak.

Slik gjør du Alle enkeltpersonforetak har rett til å registrere seg i Enhetsregisteret i Brønnøysund og på den måten få en formell identifikasjon på at man driver et foretak. Du registrerer foretaket ved å fylle ut samordnet registermelding del 1 og sende til Enhetsregisteret elektronisk via Altinn, eller på papir. Begge deler er gratis. Når du har sendt meldingen blir du tildelt et organisasjonsnummer. Sammen med firmanavnet skal organisasjonsnummeret identifisere foretaket ditt. Dersom du skal drive varehandel, regner med å ha ansatte, eller skal drive med 30

SKATTEBETALEREN 4-2009

salg av varer eller tjenester som er merverdiavgiftspliktige, er det lovpålagt å være registrert. Selv om du ikke pliktig til det, det er ryddigst å være registrert.

Hva driver du med? Det er viktig at du tenker nøye gjennom punktet om virksomhetens art og bransje når du fyller ut registermeldingen. Gi en så nøyaktig beskrivelse som mulig og nevn alle de områdene du har planer å drive med. Skriv for eksempel hvilke varer som produseres eller selges, eller hvilke tjenester eller aktiviteter som utføres. Eksempler kan være butikkhandel med dagligvarer, konsulentvirksomhet innen salg og markedsføring, jordbruksvirksomhet med kjøttog melkeproduksjon og liknende. Avslutt gjerne med «...og det som naurlig hører inn under dette». Det er kun de enkeltpersonforetakene som driver varehandel eller har mer enn fem ansatte som i tillegg må registreres i Foretaksregiste-

FOTO: BO MATHISEN

ret. Denne registreringen koster 2.000 kroner ved elektronisk registrering og 2.500 kroner ved innsending på papir. Foretaket får da utstedt en firmaattest.

Ikke for samboere Det er bare én person som kan være eier av et enkeltpersonforetak. Eieren må være myndig og foretaket må ha norsk forretningsadresse. Det er ingen krav til egenkapital og ingen særskilte regler innenfor selskapsrett hvis du har under 30 ansatte. Samboere kan ikke drive et enkeltpersonforetak sammen. Men det er egne regler i skatteloven som gir ektefeller mulighet til å dele inntekt fra et enkeltpersonforetak. Eieren må følge skattelovens regler for næringsvirksomhet og bokføringslovens regler om føring av regnskap.

Personlig ansvar Enkeltpersonforetak er næringsvirksomhet som drives for egen regning og risiko. Innehaveren blir ofte omtalt som selvstendig næringsdrivende. Som innehaver har du det fulle og hele økonomiske ansvaret for virksomhetens forpliktelser. Det skilles ikke mellom ditt private og næringsmessige ansvar. Skylder firmaet ditt penger, kan kreditorene gå på deg privat – og ta huset,

bilen, båten eller liknende. Går virksomheten din konkurs, går du konkurs privat også. Konsekvensen av en personlig konkurs er stor. Dersom du ikke senere ved gjeldsordning eller på annen måte klarer å få gjort opp for deg, vil gjelden du har pådratt deg kunne forfølge deg resten av livet.

Færre rettigheter Som næringsdrivende må du betale høyere skatt i form av 3,2 prosent høyere trygdeavgift enn lønnsmottakere. På vanlig måte er det bare 65 prosent av inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet, 437.000 kroner, som kompenseres ved sykdom. Sykepenger til næringsdrivende er 65 prosent av næringsinntekt opp til 6G, men ved tilleggsforsikring gjennom Nav kan du få sykepenger maksimalt opp til 100 prosent. Fra 1. juli 2008 fikk selvstendig næringsdrivende rett til 100 prosent fødselspenger uten forsikring, men også dette begrenset opp til 437.000 kroner. Selvstendig næringsdrivende har ikke rett til dagpenger ved arbeidsledighet, dersom virksomheten de driver ikke får nok oppdrag.

Skatt og regnskap

må selv gi beskjed til skattekontoret om forventet inntekt fra foretaket. Skattekontoret vil ut fra inntektsopplysningene beregne en forskuddsskatt. Den totale skatten blir fordelt på fire like terminer, og skal betales 15. mars, 15. mai, 15. september og 15. november. Har du ikke penger til å betale første termin i mars, må du søke skatteoppkreveren om utsettelse av betaling i begrunnet søknad. Du kan utsette betalingen dersom inntekten fra virksomheten din fordeler seg på en særlig ujevn måte. Ved endringer i inntektsgrunnlaget som ikke vil være forbigående, er det lurt å søke om endret skattekort for å få en korrigert forskuddsskatt. Dersom du unnlater å betale en termin innen forfall, forfaller resterende terminer i sin helhet. Enkeltpersonforetak har plikt til å føre regnskap etter bokføringsloven. Dette er et svært detaljert og omfattende regelverk som kan synes komplisert for en liten bedrift. Men reglene må følges. Spesielt er det viktig med riktig dokumentasjon av kontantomsetning. Du kan lese mer om Enkeltpersonforetak på Bedin.no og Brreg.no.

Selvstendig næringsdrivende

Når det tar slutt Det er like lett å avslutte et enkeltpersonforetak som det er å opprette det. Har du vært registrert i Enhetsregisteret, noe som de aller fleste er, så tar det enda kortere tid å sende inn melding om sletting av foretaket enn å registrere det. Men det kan ta litt tid før skattekontoret oppdager at du har sluttet virksomheten din. For å slippe å betale inn forskuddsskatt på en inntekt du ikke har, bør du gi beskjed om at virksomheten er nedlagt, og be om å få endret skattekortet. Du vil motta selvangivelsen for lønns-

mottakere fra og med året etter at skattekontoret har fått beskjed om at foretaket er lagt ned. Har du eiendeler i virksomheten når du avvikler, må du enten selge dem eller ta disse ut privat. Ved uttak må du sette en markedspris på eiendelene og firmaet ditt må skatte av en eventuell gevinst ved «salget». Har du krevd fradrag for merverdiavgift ved anskaffelsen, må du også beregne merverdiavgift dersom du overtar disse privat. Gjelden i selskapet videreføres på deg privat når virksomheten opphører.

SKATTEBETALEREN 4-2009

Ikke gå i boligfella Kjøp og salg av bolig involverer ofte svært store pengesummer. Samtidig skal du ha tunga rett i munnen for å unngå en ekstra skatteregning. Av GRY NILSEN

Går du med overskudd ved salg av fast eiendom, skal du skatte av gevinsten. Taper du penger får du fradrag i skatten. Slik er hovedregelen for skattlegging ved salg av fast eiendom. Men det finnes viktige unntak ved salg av bolig, fritidsbolig og pendlerbolig. I de fleste tilfellene kan disse selges uten at du må skatte av gevinsten. Men samtidig må du tåle å miste fradraget ved et eventuelt tap.

Slipp skatten Har du benyttet boligen som egen bolig i minst ett av de to siste årene, kan den selges skattefritt. Regelen gjelder for alle boligtyper, som villaer, selveier- og andelsleiligheter. Botiden må ligge innenfor de siste 24 månedene før salget. Du har ingen glede av botid fra tiden før det. Eksempel: Et etablert ektepar har bodd i eneboligen i 25 år, og skal nå selge. Det ventes at de vil ende med en stor gevinst. De har allerede kjøpt seg en leilighet, som de flyttet inn i november 2008. Dersom gevinsten ved salget av eneboligen skal være skattefri, må eneboligen selges innen november 2009. Får de ikke solgt innen november, må de flytte tilbake til eneboligen, og bo mens de igjen forsøker å selge. Botiden må være reell. Det er altså den konkrete datoen for innflytting og utflytting som avgjør. 32

SKATTEBETALEREN 4-2009

I en fersk dom gjaldt spørsmålet når eier hadde flyttet ut av sin tidligere bolig. Han solgte boligen i november, og hevdet at han flyttet ut november året før. Både skattemyndighetene og retten kom imidlertid til at han reelt sett flyttet ut i september. Retten la blant annet vekt på at han hadde meldt flytting til folkeregisteret i september, og at også andre opplysninger tydet på at han flyttet da. Dermed hadde han ikke tilstrekkelig botid i løpet av de siste 24 måneder før salget, og gevinsten ble skattepliktig. Har du leid ut boligen, må du flytte inn og bo der ett år for å kunne selge skattefritt. Innflyttingen må være reell. Eksempel: Leiligheten har vært leid ut siden 2005. Eier flytter inn 1. juli 2009. Hun kan først selge – altså akseptere et bindende bud – etter 1. juli 2010, dersom hun ønsker å slippe skatt på gevinsten. Mange har en mindre gevinst ved boligsalget, for eksempel 50.000 kroner. De vurderer å flytte inn i boligen, for å slippe å skatte av forventet gevinst. Men ved slike lave gevinster er tilfellet ofte at selger reellt sett har tapt penger. Du kan nemlig trekke fra for eksempel dokumentavgift eller gebyr til borettslaget, samt alle salgskostnader, som meglerhonorar, annonsekostnader og utgifter til styling av boligen.

Da blir det lønnsomt å ikke oppfylle kravet om botid, slik at du i stedet får fradrag for tapet.

Hindret fra bruk Enkelte er forhindret fra å bo i egen bolig på grunn av for eksempel sykdom eller jobb. Du kan likevel opparbeide deg botid for å selge skattefritt, ved å påberope deg brukshindring. Det forutsetter at du ikke har kjøpt deg ny bolig, og at du ikke visste om brukshindringen på forhånd. Eksempel: Du kjøpte og flyttet inn i boligen i 2005, men har ikke bodd i den siden mars 2007 på grunn av arbeid i en annen by. Du blir da godskrevet botid på grunn av brukshindringen, og gevinsten vil være skattefri – så fremt du ikke har kjøpt deg ny bolig, og du ikke visste at du måtte flytte til en annen by da du kjøpte boligen i 2005. Mange pensjonister må etter hvert flytte på institusjon. Så lenge de ikke kjøper ny bolig, kan de selge hjemmet sitt skattefritt. Ektefeller nyter godt av den andres botid ved samlivsbrudd. Også samboere nyter godt av den andres botid, men bare hvis de har felles barn. Eksempel: Paret kjøpte bolig i 2004. Etter separasjonen flyttet den ene av ektefellene ut, men paret eier fremdeles boligen sammen. Boligen kan selges skattefritt hvis den ene av de tidligere ektefellene bor der.

FOTO: BO MATHISEN

Det holder altså at en av ektefellene fortsatt bor i boligen. Den utflyttede ektefellen nyter godt av den andres botid.

Hjelp med tapet Har du bodd i boligen i minst ett av de to siste årene, kan du altså selge skattefritt. Men det betyr samtidig at du ikke får noe skattefradrag om du selger boligen med tap. Ligger du an til å tape på salget, bør du altså sørge for at ettårsregelen ikke er oppfylt. Har du litt tid på deg før du skal selge, bør du altså planlegge flyttingen slik at du faller utenfor regelen om å ha bodd i boligen i ett av de to siste årene. Har du nettopp kjøpt boligen, og du regner med å selge med tap, må boligen selges innen et år etter innflytting for å få fradrag for tapet. Eksempel: Du kjøpte leiligheten i 2008, og flyttet inn 1. juni samme år. Hvis du skal få fradrag for tapet må du selge innen 1. juni 2009. Alternativt kan du bo der lenger, men flytte ut, og leie ut minst ett år før du selger. Etter ettårsregelen må du ha bodd i boligen i minst ett av de to siste år. Det betyr altså at hvis du allerede har bodd i boligen i minst ett år, må du leie ut i minst ett år for å få fradrag for tapet. Som vi så over, åpner skattereglene for at du kan selge egen bolig skattefritt selv om du ikke har bodd

PÅ VEI UT: For å få skattefri gevinst på salg av boligen din må du ha bodd der i 12 av de siste 24 månedene.

der. Et typisk eksempel er at du må flytte på grunn av jobb i annen by, sykdom eller lignende. Disse reglene vil også føre til at du ikke får fradrag for tap hvis betingelsene for brukshindring er oppfylt. Eksempel: Du har bodd i boligen siden 2006. Høsten 2007 fikk du tilbud om jobb i Danmark og du flyttet 1. november 2007. Fordi du ikke eier bolig i Danmark, gjelder reglene om brukshindring for deg. Det betyr at du fortsetter å opparbeide deg botid selv om boligen i Norge er leid ut. Har du et tap og ønsker å selge, må du kjøpe deg ny bolig. Denne boligen overtar du 1. april 2008. Du får fradragsført et tap dersom du venter med å inngå

bindende avtale eller kontrakt med ny kjøper etter 1. april 2009. Da er ettårskravet ikke oppfylt. Dersom du ikke ønsker å kjøpe ny bolig, men likevel håper på å få fradragsført tapet, må du ikke inngå bindende avtale eller kontrakt med ny kjøper før ett år har gått etter at brukshindringen opphørte.

Avgjørende datoer Eiertiden begynner å løpe fra dagen du overtar, mens botiden løper fra det tidspunkt du flytter inn i boligen. Normalt vil dette være sammenfallende tidspunkt. Vær klar over at botiden avbrytes ved det første av to tidspunkter: når bindende avtale om salg inngås eller ved overtakelsesdato. I alle vanlige tilfelle er det altså

avtaledatoen avgjørende. Vær oppmerksom på at en avtale normalt anses inngått allerede når du har akseptert budet. Er det i budet tatt vesentlige forbehold, vil det være datoen for undertegning som legges til grunn. Eksempel: Du undertegner en kjøpekontrakt 15. mars 2008 og flytter inn i boligen 1. mai samme år. 4. april 2009 inngår du avtale om salg av leiligheten, med overtakelse 1. juni. Eventuelt tap ved salget blir fradragsberettiget, og eventuell gevinst skattepliktig, fordi ettårskravet ikke er oppfylt. Hadde kontrakten blitt inngått 2. mai eller senere, ville du ikke kunne kreve fradrag for tapet, og hadde ikke måttet skatte av gevinst. SKATTEBETALEREN 4-2009

PRIVATØKONOMI

Bytt bank – spar tusener Svært mange holder seg trofast til banken sin. Det koster dem atskillige kroner i løpet av året, og ikke er det gitt at du får bedre service for pengene heller.

Med litt enkel bruk av internett er det mulig å spare store beløp med kun få tastetrykk. På nettstedet finansportalen.no finner du en oversikt over hvilke betingelser du kan få i norske banker. Dette gjelder ikke bare for innskudd eller lån, men også gebyrer og det er lett å sammenligne banker med hverandre. Nettstedet, som ble opprettet i begynnelsen av 2008, har hatt over en halv million besøkende siden den gang.

Ifølge redaktør i Finansportalen, Elisabeth Realfsen, hadde 5.575 brukere sendt epost via nettstedet til en bank. Noen har sendt henvendelse om å bytte bank, mens andre vil gi sin nåværende bank en sjanse til – hvis betingelsene bedres. Vi har testet hvilke banker som kommer best ut i to gitte eksempler: Person/familie med 50.000 kroner på bok (i snitt) gjennom året, to millioner i lån og hus med

verdi på tre millioner. Samlet årsinntekt på 800.000. Person/familie med 500.000 på bok gjennom året, gjeldfrie, hus med verdi på tre millioner og samlet årsinntekt på 800.000. I det første tilfellet er forskjellen mellom beste og dårligste bank på hele 30.000 kroner i året. Best ut kommer du med Nordea, tett fulgt av Skagerakdirektebank og DnB Nor. De to FOTO: BO MATHISEN

MYE Å TENKE PÅ: Du kan spare mange tusenlapper ved å sammenligne tilbud fra forskjellige banker. 34

SKATTEBETALEREN 4-2009

FOTO: NORGES BANK

9,2 prosent av lånene som husholdningene har i bankene har nå fast rente. Dette er første gang at tallet på fastrentelån har økt de siste to årene. Likevel er andelen fastrentelån nå betydelig lavere enn det den var for fem år siden, opplyser Statistisk sentralbyrå. Flere økonomer har gått ut med anbefalinger om å binde hele eller deler av boliglånet. En av disse er sentralbanksjef Svein Gjedrem. – Både for norsk økonomi som helhet og for husholdningene ville det være bedre om flere valgte fastrente, uttalte Gjedrem til VG.

Tekster som aldri før

Klager mest på parkeringsbøter

I fjor sendte vi 6,25 milliarder tekstmeldinger. I snitt sendte hver mobilkunde 55 flere meldinger – eller i snitt 1.312 SMS-er, ifølge Post- og teletilsynet. Vi prater i mobilen i snitt nesten tre timer i måneden. Til tross for finanskrise og mørke spådommer, brukte vi altså mobilen enda flittigere enn året før. – Nordmenns kommunikasjonsvaner synes ikke å påvirkes i retning mer beskjeden mobilbruk. Tvert imot fortsetter vi å prate mer i mobilen, og vi sender flere SMS. Kanskje er det viktigere enn noen gang å holde kontakt når det butter imot på flere områder, sier direktør Willy Jensen i Post- og teletilsynet.

Parkeringsklagenemnda var den klagenemnda som behandlet flest klager i fjor. Det endte med at vel fire av ti klagere fikk medhold etter å ha fått parkeringsbøter, skriver Stavanger Aftenblad. Det er Boligtvistnemnda som oftest gir medhold i klagene. Her fikk 76 prosent av klagerne rett i sin klage. Bare en av ti av de som klaget til Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon fikk medhold.

skap i organisasjoner, som for eksempel Skattebetalerforeningen, som kan gi deg noe ekstra. Flere organisasjoner, både arbeidstakerorganisasjoner og andre, har samarbeid med banker og finansinstitusjoner om spesielt gode betingelser. Men dersom du vil spare enda mer, råder vi deg til å være ”utro” mot banken. Det vil si at du benytter deg av de beste lånetilbudene der du

TV på kjøpet Markedsføringsloven blir nå endret. Det betyr at boligselgere nå for eksempel kan lokke med «tv på kjøpet». Det blir også mulig å koble kjøp av varer og tjenester og gaver til veldedighet, skriver Dine Penger. Loven fastslår at du må ha gitt samtykke før bedrifter kan sende deg reklame per e-post, tekstmelding eller faks. Det blir også krevd skriftlig aksept før et telefonsalg er gyldig.

kan få dem uforpliktende, altså uten å binde deg til tunge lojalitetsprogrammer. Samtidig bruker du det beste uforpliktende innskuddsalternativet og den minst gebyrtunge banken ved bruk av kort. Dette vil sannsynligvis være mye mer lønnsomt enn dersom du er lojal til en enkelt bank.

FOTO: BO MATHISEN

storbankene krever at du er tilknyttet et kundelojalitetsprogram for å få de oppgitte betingelsene. Dårligst ut i den første testen kommer Etne Sparebank, fulgt av Nesset Sparebank og Meldal Sparebank. I det andre tilfellet endrer bildet seg ganske kraftig. Best ut kommer da Sparebank 1 SR-Bank, hvor brukeren tjener 16.000 kroner på ett år. Rett bak kommer Stadsbygd Sparebank og Hegra Sparebank. Imidlertid bør du holde deg langt unna Aasen Sparebank, Bien Sparebank og Sparebank 1 Nord-Norge dersom du har mye penger i banken og er gjeldsfri. I løpet av ett år taper du mellom 668 og 804 kroner på å ha penger i banken hos disse bankene. Da er beløpet justert for gebyrer og renter. Forskjellen på beste og dårligste bank blir dermed nærmere 17.000 kroner i løpet av ett år. Hvordan går du så frem for å bytte bank? Det er svært lett. Dersom du har notert opp hvor mye du har i lån, innskudd og inntekt er det bare å legge inn disse tallene på Finansportalen.no og se hvilken bank som kommer best ut. Legg imidlertid merke til at det kan være knyttet spesielle klausuler til tilbudene fra banken. Dette kan være alt fra geografisk tilhørighet til at du må være tilknyttet en programpakke fra banken. Summen du får oppgitt på nettstedet skal like fullt være justert for kostnadene ved disse klausulene. Samtidig er det verdt å sjekke om du har medlem-

Flere binder renten

SKATTEBETALEREN 4-2009

– Bilavgiftene er for høye! Noen avgifter og skatter er mer forhatt enn andre – øverst troner nybilavgiften. Men samtidig er det enkelte avgifter som er for lave – skal vi tro folk flest.

En undersøkelse utført i juni av Synovate på vegne av Skattebetalerforeningen har fått bred dekning i media i sommer. Funnene har vært så interessante at de har avstedkommet en sterk diskusjon rundt både skatt og moral.

”Greit nok” med svart betaling Undersøkelsen viser nemlig at 43 prosent av befolkningen mener det er ”greit nok” med svart betaling for å få gjort en mindre jobb på hus eller hytte. Dette er høye tall, og funnet ble presentert samme dag som det ble kjent at en skattyter i Rogaland har fått betinget fengselsstraff etter å ha brukt svart betaling for å få utført en jobb på nettopp hytten. Samtidig viser undersøkelsen at 41 prosent oppgir at de selv, eller husstanden, har betalt for svart arbeid. - Dette er et høyt tall og viser at holdningskapende arbeid og trusler om kontroller ikke virker. Det bør i stedet innføres et skattefradrag ved kjøp av enkelte ”hvite” tjenester i hjemmet. Dette er gjort i Finland og Sverige med svært gode resultater, sier administrerende direktør i Skattebetalerforeningen, Jon H. Stordrange, i en kommentar.

og avgiftene ikke bør økes etter valget. Samtidig viste undersøkelsen også at diskusjonen i sommer rundt skatt har sin grobunn i folkedypet. 59 prosent mente at skatteog avgiftspolitikken ville ha betydning for hvilket parti de ville stemme på ved det nylig avholdte valget. Årlig hentes milliarder inn i avgifter som norske forbrukere virkelig ikke liker. Ifølge undersøkelsen er det nybilavgiften som er den verste. Hele 72 prosent av de spurte meder at denne avgif-

ten er alt for høy eller noe for høy. Også den mye omtalte dokumentavgiften vil mange ha bort. To av tre spurte pekte på denne avgiften da de ble bedt om å nevne en avgift som var for høy.

Og avgifter som vi ikke hater Samtidig viste undersøkelsen at stadig flere synes skattenivået på vanlig inntektsskatt er greit. Mens halvparten var misfornøyde med nivået i 2006, viser tal-

Avgiftene vi hater Skatt er viktig for folk flest, og det er mange som mener at vi betaler for mye i skatter og avgifter. Ifølge undersøkelsen mener hele 83 prosent at de samlede skattene 36

SKATTEBETALEREN 4-2009

SUSER AV GÅRDE: Folk flest i Norge mener bilavgiftene er for høye, viser en undersøkelse utført av Synovate for Skattebetalerforeningen.

lene nå at bare 36 prosent av de spurte mente nivået var for høyt. Til gjengjeld mener mange fortsatt at den mye diskuterte eiendomsskatten er for høy. Enkelte avgifter mener mange imidlertid at kan økes, virker det som. Avgiftene på tobakk og alkohol møter i hvert fall mye mindre motstand enn tidligere. For tre år siden mente 53 prosent at avgiftene på alkohol var for høye – i år er tallet 38 prosent. Tobakksavgiftene er heller ikke spesielt

høye, mente de spurte. En av fire mente avgiftene var for høye, mens langt flere mente avgiftene var for lave.

Toppskatten rammer vanlige folk

FOTO: MARIA BERGLIND/SCANDINAVIANSTOCKPHOTO.COM

For første gang ble det også spurt konkret om toppskatt. Og skal vi tro svarene har politikerne en stor oppgave foran seg med å forsvare at nesten halvparten av arbeidstakerne må betale toppskatt. To av tre spurte mener at en lønnstaker med 450.000 i årlig inntekt ikke bør betale toppskatt. Samtidig mener omtrent like mange at folk med inntekter som er lavere enn 350.000 bør betale mindre i skatt. - Dette betyr at svært mange er enige i Skattebetalerforeningens synspunkter. Vi ønsker en økning i minstefradraget for at de med lav inntekt skal få lettelser. I tillegg jobber vi for å få hevet inslagspunktet for laveste toppskattnivå fra 441.000 til opp mot 500.000 slik at skattytere med en middels inntekt slipper toppskatt, sier Stordrange. Hva så med dem som tjener mer enn 500.000 kroner? Ifølge undersøkelsen møter disse mindre sympati, men det er fortsatt noe. 34 prosent mener at folk med mer enn en halv million i inntekt betaler for mye i skatt. Her finner vi imidlertid et par svært interessante forskjeller i forhold til partitilhørighet. Ikke veldig overraskende, kanskje, er det borgerlig side som mener at

de med mer enn en halv million betaler for mye i skatt. Halvparten av de som stemmer borgerlig har dette synspunktet, mens bare 18 prosent av de som stemmer rødgrønt mener skattebelastningen er for høy for denne inntektsgruppen. Samtidig viser undersøkelsen at 74 prosent av de som stemmer borgerlig vil ha skattelette for dem som tjener mindre enn 350.000. Litt over halvparten av de som stemmer rød-grønt ville ha det samme – og her var

faktisk hele 26 prosent uenige med påstanden om at de med inntekt på mindre enn 350.000 betalte for mye i skatt. De som ble spurt i undersøkelsen hadde også meninger om hvordan skattepengene ble brukt. Overraskende mange har svart at de synes politikerne sløser med skattepengene – hele 62 prosent mente dette. Når pengene først skal brukes er det i særdeleshet sykehus og helse, skole og utdanning og samferdsel som prioriteres.

VESTFOLD Regnskapskontor med potensiale. Ca. 3 årsverk, ca. 2 mill.(pluss) omsetning vurderes solgt. Kun seriøse henvendelser. Bill. merk.

Faktura og eventuelle svar sendes til HOLMESTRAND OG OMEGNS REGNSKAPSSENTRAL AS P.B. 217 3081 HOLMESTRAND

SKATTEBETALEREN 4-2009

FOTO: BO MATHISEN

Av Hilde Alvsåker

Ny mva-lov fra 2010 Stortinget vedtok ny mva-lov den 19.juni 2009 - på dagen 40 år etter at den første momsloven ble vedtatt. Den moderniserte loven erstatter mva-loven fra 1969 og skal gjelde fra 1. januar 2010. Formålet med den nye loven er å gjøre mva-regelverket mer brukervennlig.

SKATTEBETALEREN 4-2009

Det er 40 år siden merverdiavgiftsloven ble vedtatt, og det har etter hvert bygget seg opp et behov for å modernisere både språk og utforming av loven. Det har dessuten vært store endringer i reglene siden loven ble vedtatt, noe som har medført at loven er blitt lite oversiktlig og vanskelig å finne fram i. Dette skyldes ikke minst merverdiavgiftsreformen i 2001, som innførte en generell merverdiavgiftsplikt på tjenester. I denne forbindelse ble det tilføyd en rekke nye bestemmelser uten at lovens systematikk ble endret. Videre har det vært et problem at Finansdepartementet har gitt mange fritak fra avgiftsplikten med hjemmel i mva-lovens § 70, og at mange av disse fritakene ikke har vært publisert. Disse fritakene blir nå implementert i den nye loven.

Den nye loven Den nye loven innebærer en teknisk revisjon av loven for å gjøre regelverket lettere tilgjengelig og forståelig. Loven er derfor omarbeidet og modernisert blant annet med hensyn til struktur og språk, men innholdet i reglene er stort sett ikke endret. Det innebærer at tolkningsmateriale som forarbeider og dommer knyttet til dagens mva-lov fortsatt vil ha sin verdi. Det er allikevel enkelte materielle endringer. Kontinentalsokkelen vil heretter regnes helt utenfor mva-lovens område. Avgiftsberegningen ved innførsel og utførsel av varer og tjenester likestilles med utlandet. Det betyr at mannskap som har kjøpt varer avgiftsfritt på sokkelen, må betale mva ved innførsel til fastlandet. Videre vil bruken av fritaksbestemmelsen i § 70 begrenses. Det vil ikke lenger være adgang til å

unnta enkelte grupper og enkelte transaksjoner fra mva-lovens område gjennom § 70-fritak. For å forenkle reglene er i tillegg enkelte fritak av mindre betydning ikke videreført. Videre er Finansdepartementets adgang til å omgjøre Klagenemndas vedtak oppheve: Fra neste år må departementet gå til søksmål mot Klagenemndas formann dersom departementet er uenig i et vedtak.

Systematikken I den nye loven kommer hovedreglene bedre fram ved at bestemmelsene er samlet etter sin saklige sammenheng. Alle bestemmelser vedrørende ett område som for eksempel fritaket for bøker er samlet på samme sted i loven. Det gjør det lettere å finne fram til reglene, men samtidig betyr det at den nye loven har vokst i omfang. Overskriftene til kapitler,

SKATTEFAG FOTO: EIVIND ARNTSEN/SCANDINAVIANSTOCKPHOTO.COM

paragrafgrupper og enkeltparagrafer angir stikkordsmessig hovedinnholdet i bestemmelsene. Paragrafnummereringen blir ny med utgangspunkt i systemet til skatteloven og skattebetalingsloven. Uforholdsmessig store paragrafer er delt opp i mindre, slik at det skal bli lettere å finne frem. Satsene for mva som vedtas av Stortinget hvert år, blir tatt inn i lovteksten, istedenfor som i dag i et eget vedtak. Loven blir også enklere og klarere fordi foreldede og uaktuelle bestemmelser er fjernet.

Forskrifter Den nye merverdiavgiftsloven forutsetter også en revisjon av gjeldende forskrifter. Siden merverdiavgiftssystemet ble innført, er det fastsatt i alt 134 forskrifter. Mange av forskriftene er opphevet, men omfanget av materielle bestemmelser fastsatt i forskrift er likevel fortsatt stort. Utkast til nye forskrifter er sendt på høring med frist til 21.september for å komme med innspill. Systematikken i forskriftene følger loven, slik at for eksempel fritaket for bøker som er omtalt i § 6-3 i loven har samme paragraf-nummer i forskriften.

SKATTEBETALEREN 4-2009

En dum og umoralsk skatt

FOTO: OLE ALVIK

Gjestekommentar

Christian Vennerød

Christian Vennerød er utdannet siviløkonom og er tidligere eier, redaktør og journalist i bladet Dine Penger. I dag er han en aktiv samfunnsdebattant og forretningsmann som har medvirket i blant annet TV2s ”Skaperen” og for tiden er han programleder i TV3s ”Luksusfellen”.

En riktig skatt må bygge på akseptable moralske prinsipper. Den må heller ikke vri borgernes oppførsel i ufornuftig retning. Formuesskatten stryker når den vurderes mot disse to kravene. Skatt er medlemskontingenten i klubben Norge. Vår nasjonale klubb har en medlemskontingent som er svært forskjellig fra andre klubber her i landet, fordi rike medlemmer må betale mer enn andre. Dette er egentlig helt udemokratisk, men likevel godtatt av de fleste. Formuesskatten lar seg uansett ikke forsvare. Stein Erik Hagen er i sommer blitt hundset av statsministeren og finansministeren for at han ikke vil betale ca 100 millioner årlig bare i formuesskatt som medlemskontingent for seg og sin familie og sine bedrifter. (I tillegg betaler han og firmaene inntektsskatt, som normalt er et mye større beløp, men som varierer fra år til år.) Hagen har sagt at det kan være rimelig å betale mer i inntektsskatt, men at formuesskatten er feil. For meg er det lett å være enig med Hagen. Det er to prinsipper som må gjelde om man skal godta en skatt. Den må bygge på akseptable moralske prinsipper, og den må ikke føre til ufornuftige økonomiske beslutninger blant borgerne. Formuesskatten stryker når man vurderer mot begge disse kravene. La oss ta moralen først. Det kan ikke være riktig med en skatt som straffer dem som sparer pengene sine i stedet for å bruke dem opp. Dette er helt uakseptabelt både ut fra individets rett til å bestemme selv over når det vil bruke sine egne penger, og ut fra at samfunnet ikke bør legge et forbrukspress på sine borgere. Et annet alvorlig problem er at penger bare bør beskattes én gang. Det er ille nok at inntektsskatten ble betalt da man tjente pengene, og at man etterpå beskatter det som er igjen. Men det som er helt forferde-

lig, er at man fortsetter å gjøre dette hvert eneste år! En formuesskatt på 1,1 % høres ikke så mye ut. – Herregud, gjerrigknarkene får jo beholde 98,9 %, sier mange som selv ikke har formue. Men dette er å lukke øynene for at formuesskatten kommer igjen hvert eneste år. Etter 20 år har formuesskatten tatt ca 20 % av sparepengene. Dette er en forferdelig opplevelse for de personene som har spart penger for å ha til sin alderdom, fordi de ikke har fete pensjoner fra store private bedrifter eller fra det offentlige, slik som Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen. Pensjonsrettigheter er reelt sett også en formue, men denne formuen beskattes ikke med formuesskatt. For meg blir det litt ekkelt at de som trygt kan se alderdommen i møte gjennom svært gode pensjonsrettigheter som ikke formuesbeskattes, sjikanerer dem som mangler slike privilegier og som bare vil beholde verdien av sparepengene sine. Når vi i tillegg vet at de personene som i praksis særlig rammes av formuesskatten er de som er svært forsiktige og ikke foretar seg noen finansielle krumspring for å redusere skatten (f eks ved å lånefinansiere eiendomsinvesteringer, noe som lett kan redusere den skattepliktige formuen til null), ser vi at formuesskatten særlig rammer de forsiktige og sparsommelige. For å komme unna formuesskatten er det mange nordmenn som er blitt boligspekulanter, noe de ellers ikke ville blitt. Det påfører dem ekstra risiko, og det har utvilsomt bidratt til å presse opp boligprisene. Det er usunt for Norge å ha en umoralsk skatt som i tillegg gir slike effekter.

SKATTEBETALEREN 4-2009

VI SVARER DEG

Rådgiverne i Skattebetalerforeningen gir deg svar på spørsmål om skatt, arv og avgift her i

Formuesskatt - skattebegrensning

Godtgjørelse for overnatting Skattebetaleforeningen sier i Skattefolder’n 2008-2009 at det er legitimerte utgifter til overnatting som dekkes trekk- og avgiftsfritt. Dekning utover dette er trekk- og avgiftspliktig. Statens særavtale sier at beløp som dekkes ikke kan overstige dokumenterte utgifter til overnatting. Nattillegget blir da kun å se på som et maksimumsbeløp for godtgjørelse. Betyr det at det har vært enda en innskjerpelse som Skattebetalerforeningen ikke har fått med seg?

Min formue er så høy at jeg vanligvis har fått nedsatt formuesskatten min. Hvordan er det med bruk av 80% regelen ved ligningen for 2008. Er det 0,8 % eller 1,1 % skatt av nettoformuen man skal betale hvis man omfattes om 80% reglen?

Etter hovedregelen skal det betales formuesskatt med 1,1 % hvis man har netto formue over fribeløpet (i 2008: 350.000 kroner). Ved høy formue kombinert med (relativt sett) moderat eller lav inntekt, begrenses formuesskatten (80 % -regelen). Formuesskatten nedsettes slik at samlede skatter ikke overstiger 80 % av vedkommendes alminnelige inntekt (nettoinntekt). Skatt av nettoformue over 1 million kroner kan likevel ikke settes ned til under 0,8 % (i 2007: 0,6 %). Vær klar over at fra og med 2009 oppheves 80%regelen.Fra 2009 vil det altså måtte betales 1,1 % formuesskatt på all formue over fribeløpet (i 2009: 470.000 kroner) uansett om formuesskatten overstiger alminnelig inntekt.

Etter råd fra banken investerte jeg i forskjellige spareprodukter, som ble solgt med gevinst i 2007. Nå har jag fått krav fra skatteetaten om å betale restskatt på 34.500 kroner. Skattekontoret sier jeg må betale tilleggsskatt fordi gevinsten ikke var ført opp i selvangivelsen. Kan det være riktig? Alle inntekter fra banken har i alle år vært forhåndsutfylt i selvangivelsen. Banken sier de har sendt meg et brev om at jeg selv måtte føre opp dette beløpet. Hva gjør jeg?

For inntektsåret 2007 har du fått en restskatt på kr 34.500. Denne restskatten skyldes at du hadde gevinster som ikke var oppgitt i selvangivelsen. Gevinstene er skattepliktig med en skattesats på 28 prosent. Denne skatten må uansett betales. I tillegg har du fått til-

FOTO: BO MATHISEN

SKATTEBETALEREN 4-2009

og eventuelt andre, for eksempel kommunalt ansatte, som omfattes av statens personalbestemmelser . Arbeidsgivere i private bedrifter og organisasjoner står fritt i forhold til denne maksimalgrensen. De kan velge å ikke ha noe maksimalbeløp, eller eventuelt å ha en høyere eller lavere maksimalsum for hotellovernatting i sin bedrift eller organisasjon. Hilsen Mette

Investerte i spareprodukter

Hilsen Mette

Det som står i Skattefolder`n er den skattemessige siden: Legitimerte utgifter til overnatting kan dekkes trekk- og avgiftsfritt. I og med at dette er en ren refusjon (utbetaling knyttet til kvittering eller annet originalbilag), gjelder det ikke noe maksimalbeløp skattemessig. For en gruppe, de statsansatte, angir reiseregulativet også hva arbeidsgiver maksimalt vil dekke. Dette er en rent personalmessig side av reiseregulativet, og berører bare statsansatte,

leggsskatt med 15 prosent av kr 30.000 fordi gevinsten ikke var oppført i din selvangivelse. Spørsmålet er om det kan være grunnlag for å påklage tilleggsskatten. I utgangspunktet ilegges tilleggsskatten etter objektive kriterier, det vil si at det er tilstrekkelig til å ilegges tilleggsskatt at inntekten rent faktisk ikke var oppført i selvangivelsen. En spør altså vanligvis ikke hvorfor en ikke oppga inntekten til beskatning.

I enkelte tilfeller kan en likevel slippe tilleggsskatt, altså til tross for at en ikke hadde opplyst om inntekten i selvangivelsen. Dette gjelder blant annet dersom alderdom eller uerfarenhet gjør at det ikke kan legges deg til last at ikke gevinstene var oppført i selvangivelsen. Dette er ganske strenge vilkår, og det er etter min vurdering svært usikkert om en klage vil kunne føre frem. Dersom du ønsker å skrive en klage selv, bør du henvise til at du er 76 år gammel, at de relevante beløpene fra banken i mange år har vært ferdigutfylt i selvangivelsen, at du tidligere ikke har hatt slike spareprodukter og at du ikke forstod at beløpene ikke fremgikk av den ferdigutfylte selvangivelsen. Hilsen Rolf

Hilde Alvsåker Avgiftsrådgiver

Joachim K. Johannessen Advokatfullmektig

Torbjørg Kylland Skatterådgiver

Rolf Lothe Advokatfullmektig

Gry Nilsen Advokat

Trond Olsen Advokat

Mette Riise Advokatfullmektig

Kjell Magne Ryland Skatterådgiver

Skattebetaleren

Feriehus i Danmark Jeg har nylig kjøpt fritidshus i Danmark. Her er det relativt høye eiendomsskatter etc. Hvilke rettigheter og plikter har jeg med tanke på norsk skatt? Jeg har banklån i Danmark men ingen inntekt der.

Fritidseiendommen tas med som formue i selvangivelsen som om den skulle ligget i Norge. Ved levering av selvangivelsen for 2009

(neste vår) opplyser du om størrelse, alder og hva du kjøpte den for. Skattekontoret vil så fastsette en ligningsverdi på eiendommen. Ligningsverdien skal settes lik en tilsvarende eiendom i Norge, normalt ca 20 % av markedsverdi. Markedsverdi vil være lik din kjøpspris hvis du har kjøpt på det åpne marked. Du får fullt fradrag for gjeld og renter av gjeld selv

om lånet er tatt opp i Danmark. Det gis fradrag i norsk skatt for tilsvarende skatt betalt i Danmark. For å få fradrag må det være snakk om en direkte skatt, og dansk Eiendomsverdiskat er ikke en slik skatt. Hvis du leier ut kan du kreve fradrag for dansk eiendomsskatt når du beregner skattepliktig nettoinntekt ved utleien. Skatter du av leie-

Jeg solgte bensinstasjonen min for 2.5 millioner kroner. Verdien i regnskapet var på 500.000 kroner, slik at det ble en gevinst på 2 millioner kroner. Hva blir skatten?

Gevinst ved salg av driftsmidler fra næring har en marginal skattesats på 51 prosent. Du kan imidlertid overføre gevinsten til gevinstog tapskonto, slik at du

Hilsen Gry

Selskapet gikk konkurs, hvem betaler skatt?

Skatt på salg av bensinstasjon

inntekten til Danmark, kan du kreve fradrag i norsk skatt for inntektsskatt betalt i Danmark. Hvis du derimot selv skal bruke fritidseiendommen, og ikke leie ut, er det ikke aktuelt med fradrag for skatt betalt i Danmark.

bare inntektsfører minst 20 prosent av gevinsten hvert år. På den måten får du utsettelse med å betale skatten. Du kan eventuelt også redusere marginalskatten til 37 eller 48 prosent, ved at du unngår eller får lavere toppskatt. Men det vil avhenge av de øvrige inntekter (lønn, pensjon, næringsinntekt) du måtte ha disse årene.

Dersom man har vært ansatt i et aksjeselskap som har gått konkurs, og det viser seg i ettertid at selskapets ledelse ikke har foretatt innbetaling av skatt til det offentlige for de ansatte, hvem er da ansvarlig for å få innbetalt dette? Kan kemneren forlange at de tidligere ansatte i selskapet selv må innbetale dette, eller er det den tidligere ledelsen/styret i selskapet som holdes ansvarlig for den manglende innbetalingen av skatt for de ansatte? Hvis det siste er tilfelle, kan man da henvise krav om manglende innbetaling av skatt i fra kemneren til selskapets tidligere ledelse/ evt. styre?

Hilsen Torbjørg

FOTO: BO MATHISEN

Ansvaret for betaling av skatt følger av skattebetalingsloven § 16-20 (gammel lov § 49). Det er aksjeselskapet som sådan, ikke de ansatte, som har ansvaret. Det kan bli aktuelt med

erstatningsansvar, først og fremst for styret i selskapet. Selv om forskuddstrekk ikke er innbetalt kan de ansatte godskrives forskuddstrekk. Det følger av skattebetalingsloven § 7-1 (gammel lov § 22). Forutsetningen er at trekket enten er gjennomført (men ikke innbetalt), eller at den ansatte kan legitimere, for eksempel ved lønnslipp, bankutskrift el.l. at trekk er foretatt. For å bli godskrevet forskuddstrekk må den ansatte ha vært i god tro, altså ha hatt grunn til å tro at arbeidsgiver har gjennomført trekk og innbetalt trekkbeløpet. Hvis den ansatte sitter i selskapets ledelse vil man normalt legge til grunn at han ikke har vært i god tro. Hilsen Gry

SKATTEBETALEREN 4-2009

OSS SKATTEBETALERE IMELLOM FOTO: KNUT EKANGER/SCANDINAVIANSTOCKPHOTO.COM

Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Nettadresse: www.skatt.no ADMINISTRASJON: Grethe Bagger Ekrol, markedskoordinator Trond Erik de Flon, Markedsansvarlig Astri Fyrand, økonomikonsulent Birgitte Fleischer Hjelle, markedskoordinator Wenche Jacobsen, administrasjonskoordinator Stig Flesland, redaktør Magne Moe, økonomiansvarlig Bjørn Erik Skjefstadhagen, ekspeditør Jon H. Stordrange, administrerende direktør Inger Vik, kursansvarlig

SKATTEFAGLIG AVDELING: Hilde Alvsåker, avgiftsrådgiver Therese Karoline Gjerde, advokat (permisjon) Joachim Johannessen, advokatfullmektig (permisjon) Torbjørg Kylland, skatterådgiver Rolf Lothe, advokatfullmektig Gry Nilsen, avdelingsleder Trond Olsen, advokat Mette Riise, advokatfullmektig Kjell Magne Ryland, skatterådgiver SKATTETELEFONEN: Telefon: 22 97 97 10 (hverdager, kl. 12–15) Medlemsnummer må oppgis

SKATTEBETALEREN 4-2009

OFTE SITERT: Skattebetalerforeningen ble flittig sitert i sommeravisene.

Foreningen i media Sommermånedene ble preget av skattedebatt, og Skattebetalerforeningen var i løpet av juli måned i media 122 ganger. Det er viktig for foreningen å delta i den offentlige diskusjon i viktige skatteog avgiftssaker. Den største saken i juli var Stein Erik Hagens offentlige flyttemelding og utfall mot formuesskatten, noe som senere ble nedtonet til hans barns flyttemelding. Saken fikk voldsom oppmerksomhet og Skattebetalerforeningen kommenterte flere av forholdene i saken. Skattebetalerforeningen har også vært synlig på grunn av resultatene i en spørreundersøkelse utført av Synovate (se også side XX). Har fremkom det blant annet at over fire av ti synes det er greit å få utført arbeid i hjemmet

eller på fritidsboligen svart. Dette kan høres uskyldig ut, men summen av alle disse småarbeidene er at milliardbeløp unndras felleskassa. Dersom én betaler mindre, må de andre betale mer. «Nedslående» og «skuffende», er foreningens kommentar til tallene. Samme undersøkelse viste også at 83 prosent av de spurte mener at skattene ikke bør økes etter stortingsvalget. Snaut 60 prosent oppgir at skatteog avgiftspolitikk vil ha betydning for valg av parti. 28 prosent sier de vil stemme på et parti som vil redusere skatter og avgifter.

MEDLEMSKAP 2009 Personlig medlemskap: 415 kroner Bedriftsmedlemskap: 1100 kroner Studentmedlemskap: 210 kroner

Nye styremedlemmer Ordinær generalforsamling i Skattebetalerforeningen ble avholdt onsdag 13. mai klokken 18.00 i foreningens lokaler i Øvre Vollgate 13 i Oslo. Det var i forkant klart at styremedlemmene Geir Riise og Gunnar Apeland ikke ønsket å fortsette i sine styreverv. De har gjennom flere år lagt ned en betydelig innsats for foreningen. To nye styremedlemmer ble valgt. Salgs- og markedsdirektør Jon Anders Tangnes, og tidligere varamedlem Advokat Marianne Brockmann Bugge. Advokatfullmektig Kari Elisabeth Christiansen ble valgt inn som varamedlem.

Medlemsfordeler i Skattebetalerforeningen Seks nummer av Skattebetaleren – vårt medlemsblad med aktuelle saker og temaer.

Aktiviteter utover høsten FOTO: ARBEIDERPARTIET

Etter planen skal forslag til statsbudsjett offentliggjøres tirsdag 13. oktober. Skattebetalerforeningen vil også i år invitere medlemmene i Oslo-området til et frokostseminar allerede onsdag 14. oktober. Her vil Skattebetalerforeningens jurister presentere de viktigske skatteog avgiftsmessige endringer. I tillegg vil statssekretær Geir KLAR FOR KURS: Geir Axelsen (Ap) stiller på frokostseminar Axelsen (Ap) og Jan Tore Sanner (H) stille dagen etter at statsbudsjettet blir lagt frem. for å diskutere budsjettet – med mindre valget medfører radikale endringer. Det vil også bli arrangert temakvelder i samarbeid med Fokus Bank i Stavanger, Ålesund og Tromsø i løpet av høsten. Tema er ikke bestemt. Alle medlemmer som bor i området vil bli invitert.

Elektronisk utgave av SkatteNøkkelen - en av Norges beste publikasjoner om skatt og selvangivelse. Skatte-Nøkkelen omhandler selvangivelsen post-for-post, utgis årlig og er skrevet på en lettfattelig måte. Medlemmer kan få tilsendt Skatte-Nøkkelen i bokform mot porto. Skattefolder`n – En liten folder med utvalg av aktuelle skatteog avgiftssatser. Gratis telefonbistand inntil 30 minutter per år vedrørende skattespørsmål. Skriftlig bistand til utredning av skattespørsmål og utarbeidelse av klager. Vi kan også føre skattesaker for domstolene. Tilgang til våre lukkede sider på nett – www.skatt.no – med et fyldig arkiv og elektroniske utgaver av bøker og tidsskrifter. Rabatter på praktiske skatteog avgiftskurs, diverse bøker og blader. Fokus Bank-avtalen – meget gunstige betingelser på lån, innskudd og kundeprogram. Esso-avtalen – fordelaktig drivstoffavtale.

Ny redaktør i Skattebetaleren Kenneth Kvalvik har sluttet i Skattebetalerforeningen og begynt som nettredaktør i Helse- og omsorgsdepartementet. Foreningens nye redaktør heter Stig Flesland, og han har journalistisk erfaring fra blant annet Kapital og NA24.no. Nå får han ansvaret for Skattebetaleren og Skattebetaleren.no. - Det å ta et fagblad videre inn i fremtiden i dagens mediebilde er en utfordrende jobb. Men med fundamentet som finnes i Skattebetalerforeningen, med en svært dyktig faglig avdeling og en stor medlemsmasse, ligger alt til rette for at både bladet

og nettstedet kan fortsette å holde det høye nivået det har, sier den nye redaktøren. Flesland er utdannet siviløkonom og kommer opprinnelig fra Osterøy utenfor Bergen. Økonomiutdanningen ble fullført i 2000, og han har siden jobbet i flere medierelaterte yrker. Blant annet har han jobbet som kommunikasjonsrådgiver over en toårsperiode.

Nordnet-avtalen – handle aksjer til gunstig pris og delta gratis på aksjekurs. 20 % rabatt på daTax-produkter og andre programvarer om økonomi. 15 % rabatt på Grunnpakken i Norsk Elektronisk Skattebibliotek første år. Redusert abonnementspris på bladet Bil (med artikler om firmabil). Bestilles på tlf: 23 03 66 00. Mer informasjon om dine medlemsfordeler finnes på vår hjemmeside www.skatt.no.

SKATTEBETALEREN 4-2009

Jon kommenterer

En viktig, men glemt gruppe Jon H. Stordrange, administrerende direktør

Selvstendige næringsdrivende er en viktig del av norsk næringsliv og står for en vesentlig del av verdiskapningen. Dette gjelder enten de forblir små enkeltpersonforetak eller utvikler seg til større bedrifter med nye og lønnsomme arbeidsplasser. Denne gruppens betydning fremheves gjerne i politikernes festtaler, men glemmes lett når skattepolitikken fastlegges og de sosiale ordninger videreutvikles.

SKATTEBETALEREN 4-2009

Manglende prioritering av de selvstendige næringsdrivende har medført at denne gruppen i gjennomsnitt betaler 30.000 kroner eller åtte prosentpoeng mer i skatt enn lønnsmottakere med samme inntekt. Denne forskjellen har økt med 10.000 kroner siden 2002, og alle disse tallene fremgår av beregninger gjort av Norges Bondelag og publisert i Nationen 29.05.09. Tallene gjelder imidlertid ikke for bønder, som har egne fradrag. De rammer i stedet 140.000 ordinære næringsdrivende, som blant annet består av ulike håndverkergrupper, kunstnere, frisører, sjåfører, terapeuter, konsulenter og leger, veterinærer eller tannleger med egen praksis. De store forskjellene i utlignet skatt skyldes i hovedsak følgende forhold: Næringsdrivende betaler 11 prosent i trygdeavgift, mens ordinære lønnsmottakere slipper unna med 7,8 prosent. Det må også betales formuesskatt av alle aktiva som trengs for å drive næringsvirksomheten, og alt overskudd beskattes det året overskuddet oppstår. Dette gjelder selv om overskuddet investeres i næringsvirksomheten og bidrar til å utvikle denne. Næringsdrivende har ikke har krav på minstefradrag på linje med ordinære lønnsmottakere. Dette fradraget har økt fra 7.000 kroner i 1989 og til 70.350 kroner i 2009 og gis fullt ut til alle lønnsmottakere med inntekt fra 194.440 kroner og oppover. Denne gruppen har dermed ikke fått den skattelettelsen økningen i minstefradraget har representert for ordinære lønnsmottakere. De største skattemessige forskjeller kan på en enkelt måte utlignes ved å innføre et næringsfradrag for næringsdrivende på linje med minstefradraget for lønnsmottakere. Dette vil være spesielt gunstig for næringsdrivende med lave inntekter og lette det økonomiske presset i etableringsfasen.

Når det gjelder sosialt sikkerhetsnett og offentlige ytelser, er det også et misforhold mellom ytelsene til lønnsmottakere og næringsdrivende til tross for at sistnevnte gruppe betaler mer i skatt. Mens lønnsmottakere får lønn fra arbeidsgiver ved barns sykdom og de 16 første dagene ved egen sykdom, må næringsdrivende selv dekke kostnadene ved slikt fravær. Ved sykdom utover 16 dager får lønnsmottakere av det offentlige dekket inntil seks G, 437.286 kroner, på årsbasis, mens næringsdrivende må nøye seg med inntil 65 prosent av seks G, 284.236 kroner. Næringsdrivende kan imidlertid for egen regning forsikre seg slik at ytelsene blir høyere og utbetalingene starter før det har gått 16 dager. Det mest betenkelige og urettferdige er imidlertid at næringsdrivende ikke har krav på arbeidsledighetstrygd hvis oppdragsmengden minker og inntektene forsvinner. Dette skaper en unødig usikkerhet og økonomisk risiko, og denne forskjellsbehandlingen må korrigeres for å redusere den mest åpenbare differansen i ytelser mellom arbeidstakere og næringsdrivende. Skattebetalerforeningen jobber aktivt for å få fjernet forskjellene mellom selvstendig næringsdrivende og lønnsmottakere når det gjelder skatt og sosiale ytelser. Hvis næringsdrivende sikres økt likebehandling på disse områdene, vil den økonomiske risikoen og den høye arbeidsbelastningen bli lettere å bære. Dette vil gi flere næringsdrivende og dermed høyere sysselsetting og vekst, noe hele det norske samfunnet vil tjene på.

Jon H. Stordrange Administrerende direktør

B-BLAD Returadresse: Skattebetaleren Postboks 213, 0103 OSLO Ettersendes ikke ved varig adresseendring men sendes tilbake til senderen med