Skattebetaleren 4 2005 by skattebetaleren

SKATTE betaleren 4–2005

www.skatt.no

NY SKATTEREFORM SIDE 6–21

FOTO: BO MATHISEN

SKATTE betaleren

Innhold

ISSN 0333–3868

Skattefritt: Uante veier

UTGIVER: Skattebetalerforeningen Tore Fritsch, adm. direktør tore.fritsch@skatt.no

Gjestespalten: Urettferdig skattedebatt!, av statsviter og økonom Kristin Taraldsrud Hoff 39

REDAKTØR: Bengt Eriksen bengt.eriksen@skatt.no REDAKSJONEN: Skattebetaleren Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no

Spørsmål og Svar 42 Oss skattebetalere imellom 44 Siste om skatt: Spørre først?

ABONNEMENT: Skattebetaleren inngår i medlemskapet i Skattebetalerforeningen. Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 260 kr (portotillegg: 100 kr til europeiske land og 170 kr til andre land): Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no ANNONSER: Vestad Media og Regnskap Magne Vestad Ullevålsveien 49 0171 OSLO Telefon: 21 66 02 78 E-post: magne.vestad@broadpark.no GRAFISK PRODUKSJON: MacCompaniet as Postboks 6672 St. Olavs plass Kristian Augusts gate 7A 0129 OSLO Telefon: 22 03 80 90 Telefaks: 22 03 80 95 E-post: john@maccompaniet.no

SKATTEREFORMEN 2006: Se hva som skjer! 6 Skattereformen 2006 8 Hva skjer med enkeltpersonforetakene? 10 Fast eiendom 12 Næringseiendom og generasjonsskifte 14 Næringsvirksomhet 18 Veien til skattefrihet 20 Tellende tall 22 Der inntektsskatten trykker 23

Boligsparing for ungdom (BSU): BSU er fortsatt gull verdt 24 Dette må du vite om BSU 26 Kommentar: Brudd på BSU-avtalen 26 Klart svar fra ligningskontoret 27 Forsinkelsesrenten er økt 27 Redusert tinglysningsgebyr 27 Hjemmekontoret tar sats 27 STATSBUDSJETTET: Revidert budsjett 28 Økt fradrag for pensjonistene 28 Skogbruksligning i revers 29

SKATTEOPPGJØRET 2004: Tid for kassaoppgjør – og eventuelt klage 30 Bøker mottatt av redaksjonen

Likevel kostfradrag for pendlere

MOMS: Høyesterett har talt: Momsfradrag ved oppføring av hotellrom 36 Momsplikten er ute å kjøre 37 SKATTEBETALERFORENINGEN INFORMERER: Kursmenyen er servert

Det må ikke kopieres fra denne publikasjon i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor (interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk). Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

FORSIDEBILDE: BO MATHISEN

KURS HØSTEN 2005 Skattebetalerforeningens kurs høsten 2005 Skattebetalerforeningens kurs er kjent for å ha dyktige forelesere med høy faglig kompetanse, utfyllende og grundig kursdokumentasjon og solid faglig innhold. Derfor får vi så gode evalueringer på kursene og derfor har vi så mange gjengangere på kursene våre. Vi ønsker nye og gamle kursdeltakere velkommen til høstens kurs. Lønnshåndtering utland – praktisk rettet, eksempler 03.11.05 Oslo

Bilbeskatning fra A til Å 14.09.05 Oslo

Representasjon 29.09.05 Oslo

Arveavgift og generasjonsskifte 20.09.05 Oslo

Skattereformen 12.10.05 Trondheim 13.10.05 Bergen 14.10.05 Oslo

Bokettersyn 09.11.05

Etablering av virksomhet 18.10.05

Ny bokføringslov Oslo 14.11.05 Bergen 15.11.05 Trondheim 17.11.05 Oslo

ANS inkl ny deltakermodell 22.09.05 20.10.05

Skattemessige forskjeller AS – enkeltpersonforetak 19.10.05 Oslo

Merverdiavgift – årlig oppdatering 29.11.05 Trondheim 01.12.05 Oslo

Naturalytelser (frynsegoder) 27.09.05 Oslo

Merverdiavgift innføring/tema 20.10.05 Oslo

Årets Sydenkurs Uke 47 Tenerife

Skattespørsmål ved arv og skifte 21.09.05 Oslo

Utgiftsgodtgjørelser (reiseregninger) Gjenlevende ektefelle 28.09.05 Oslo 02.11.05 Oslo

Oslo

Praktisk Skatte- og regnskapskurs Desember 26 norske byer

For beskrivelse av kursene og påmelding se www.skatt.no

Skattebetalerforeningen Postboks 213 Sentrum 0103 OSLO Tlf: 22 97 97 00 Fax: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Internett: www.skatt.no

www.skatt.no

Uante veier hidden side of everything. (Det er jeg ikke helt alene om forresten, for den var utsolgt i de fleste bokhandlerne i Oslo!) Den er skrevet av stjerneøkonomen Steven D. Levitt (University of Chicago) og skribenten Stephen J. Dubner (bl.a. New York Times og The New Yorker). De omtaler et barnehageeksperiment i Israel. Ti barnehager ble fulgt nøye i 20 uker. I gjennomsnitt hendte det åtte ganger i uken (i hver barnehage) at foreldrene kom etter stengetid for å hente barna sine. Siden dette irriterte de barnehageansatte (de ble irritable fordi de ikke fikk lønn for overtiden), ble det, etter den fjerde uken, innført en avgift på 3 dollar per barn som ble hentet for sent. Resultat: I gjennomsnitt økte antall for sent hentede barn fra åtte til 16 ganger per uke per barnehage. Tanken var fornuftig, men den ble dønn ufornuftig da resultatet kom for en dag. Det gikk slett ikke slik de hadde tenkt, de som innførte avgiften. Avgiften ble ansett for å være overtidsbetaling – og tydeligvis var prisen til å leve med for mange av foreldrene –, og dessuten oppfattet de det nå som legitimt å hente barna senere (det var jo ikke lenger "for sent")! Virkninger er hva de er. Hensikter er ofte noe annet. Jeg forstår at politikerne har til hensikt å gi oss insentiver når de griper etter universalverktøyet skatteog avgiftssystemet, men de bør innse at det er forsøkt før og at resultatet ofte har blitt så som så. Min post-ferie-tanke om å avgiftsbelegge epost må anses å være et sidespor. Jeg er villig til å høre på argumenter for og imot. Kan hende ombestemmer jeg meg igjen. Måtte politikerne ha tenkt nøyere enn meg på konsekvensene av det de lover i valgkampen, for nå skal jeg snart (be)stemme (meg)! BENGT ERIKSEN

Skattefritt

Det begynner å bli en stund siden, men jeg har altså, flere ganger, uttrykt skepsis overfor politikere som vil bruke skatteog avgiftssystemet til å løse ethvert velferdsproblem. Hverken politikernes tilbøyeligheter eller min skepsis har avtatt. Dette skrives rett før valget. Det leses – forhåpentligvis – rett etter valget. Akkurat nå vet jeg ikke om vi får flere eller færre skatter, eller om skattetrykket vil øke eller avta. Men én ting er sikkert: Jeg er blitt mer irritabel. Jeg lar meg irritere av at jeg – hvert år – skal bruke mine første arbeidsdager etter ferien til å gjennomgå en mengde meningsløs e-post. Når min innboks teller 100 uåpnede e-postmeldinger, blir jeg bare motløs. Det hjelper ikke det grann på mitt humør at min kompis har 3,7 ganger så mange. Jeg går ikke løs på sånne oppgaver med vellyst – selv ikke med oppladede batterier. Men jeg må. Jeg vet jo ikke hvor de jobbrelaterte ligger. Dessverre finnes det ikke, i hvert fall ikke meg bekjent, noe varselsystem som sier “kun disse er relevante” på min pc. Av den grunn tenkte jeg som politikerne ofte gjør: Kan vi ikke bare skattlegge uvesenet? Kvoten er 1.000 e-post i året. Resten avgiftsbelegges med 10 kroner stykket. Er det genialt, eller? For noen uker siden – rett etter at ferien var over – var jeg overbevist om det. For noe dager siden var jeg ikke like sikker. Nå heller jeg til at det er en dårlig idé. Hvem er “vi”? Hvordan skal det registreres og kontrolleres når akkurat jeg sender den første e-posten som utløser en avgift? Hvem eller hvilken instans skal registrere og kontrollere antall e-post? Hvorfor akkurat 10 kroner? Hvilke må få økte kvoter – av helt åpenbare grunner, selvsagt? Jeg har nettopp kastet meg over boken Freakonomics – A rogue economist explores the

FOTO: BO MATHISEN

Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Nettadresse: www.skatt.no

ADMINISTRASJON: Tore Fritsch, administrerende direktør Tore Carlsson, regnskapsmedarbeider Stine Farstad, kurs- og markedsansvarlig (permisjon) Astri Fyrand, abonnements- og medlemsansvarlig Birgitte Fleischer Hjelle, sekretær Wenche Jacobsen, sekretær

Bjørn Erik Skjefstadhagen, post/bud Inger Vik, kurssekretær

Rolf Lothe, advokatfullmektig (vikar) Trond Olsen, advokat Harry Tunheim, advokatfullmektig

SKATTEFAGLIG AVDELING: Gry Nilsen, avdelingsleder Hilde Alvsåker, avgiftsrådgiver Åse Kristin Nebb Ek, advokatfullmektig Ole Anders Grindalen, skatterådgiver (permisjon) Kirsti Holmstad, skatterådgiver Tonje Johnsrud, advokatfullmektig

SKATTETELEFONEN: Telefon: 22 97 97 10 (hverdager, kl. 12–15) Medlemsnummer må oppgis

SE HVA SO

Noen hevder det ikke er nødvendig med en ny skattereform. Andre mener det er for tidlig. Vi kan mene hva vi vil – heldigvis –, men en ny reform er på vei. “Ka skjer med gamma då?” spurte min foreleser i finansiell økonomi i 1992. Han var opptatt av opsjonsteori, og han ville vi skulle forstå hva som skjedde med opsjonsprisen når én av parameterne ble forandret. Foreleseren i skatterett var, naturlig nok, like opptatt av skattereformen som kom samme år. Foreleserne hadde det til felles at de var opptatt av virkninger. (Det vil si: Foreleseren i skatterett, som var jurist, var også ganske nøye med å påpeke at det var økonomene i utvalget som la frem 1992-reformen, som sto for de uoversiktlige konsekvensene ved reformforslaget, men det skal jeg la ligge. Reformen ble vedtatt, den!) Vi har levd med 1992-reformen i snart 14 år. Få, om noen, har tatt skade på sin sjel, men mange er dem som har jobbet med dens innhold. Nå, når tilpasningene er gjort, får vi en ny reform med virkning fra 2006. Er det nødvendig med en ny reform? Vet ikke, men som opplært til å se rasjonelt på hendelser i den omskiftelige omverdenen, kan jeg raskt slå fast at det vil lønne seg å sette seg inn i hva den nye reformen innebærer. Hva du bør gjøre, sett fra ditt ståsted, overlater jeg til juristene å avgjøre. De er blant annet opplært til å dømme. I den nye skattereformen får vi presentert fire nye beskatningsmodeller: foretaksmodellen, deltakermodellen og, aksjonærmodellen samt den såkalte fritaksmetoden. Med disse får nesten alle andre enn lønnstakere og pensjonister en "ny" beskatningsmodell å forholde seg til. Sentralt står anvendelsesområder, virkningstidspunkt og virkemåte for de ulike modellene.

FOTO: BO MATHISEN

Her, som ellers, er det opp til øyet som ser å vurdere hvor fornøyelig lesning dette er. Siden jeg er økonom, skal jeg holde meg for god til å dømme. Men én ting vet jeg: Hvis du ikke blir fornøyd, er det fåfengt å skylde på artikkelforfatterne. De har tross alt ikke vedtatt reformen (da ville jo alle blitt strålende fornøyd!).

BENGT ERIKSEN SKATTEBETALEREN 4-2005

SKATTEREFORMEN 2006

OM SKJER!

FOTO: BO MATHISEN

Skatte

20 En ny skattereform skal settes ut i livet fra 2006. Den medfører ikke så store omveltninger som reformen av 1992, men det kommer betydelige endringer i denne skattereformen også.

ÅSE KRISTIN NEBB EK, KIRSTI HOLMSTAD OG TROND OLSEN

I forbindelse med den nye skattereformen er det innført fire modeller: Foretaksmodellen Deltakermodellen Aksjonærmodellen Fritaksmetoden Dermed får stort sett alle andre enn lønnstakere og pensjonister en “ny” beskatningsmodell å hanskes med. Nedenfor ser vi nærmere på modellenes: 1. Anvendelsesområde 2. Virkningstidspunkt

SKATTEBETALEREN 4-2005

3. Virkemåte for de ulike modellene

Foretaksmodellen 1. Alle enkeltpersonforetak. Det vil si når én person, eventuelt sammen med ektefelle, driver næring. Hvorvidt enkeltpersonforetaket er registrert i Brønnøysund-registeret er uten betydning for den skattemessige behandlingen. Drives ikke næring, gjelder reglene for passiv kapitalplassering (ordinær kapitalskatt, 28 %). Nærmere om hva som er næring, kan du finne på side 18. 2. Fra og med inntektsåret 2006. Siste året med beregning av personinntekt etter dagens delingsmodell er inntektsåret 2005. 3. Personinntekt skal fortsatt beregnes – ikke lenger etter delingsmodellen, men etter foretaksmodellen. Personinntekt er grunnlaget for toppskatt og trygdeavgift. I realiteten er beregningen svært lik personinntektsberegningen

SKATTEREFORMEN 2006

ereformen

006 etter gjeldende delingsmodell. For nærmere omtale av foretaksmodellen, se side 18.

Deltakermodellen 1. Deltakere i Ansvarlige selskap (ANS), selskap med delt ansvar (DA), kommandittselskap (KS), partrederier, indre selskap og stille deltakere. 2. Fra og med inntektsåret 2006. Siste året med beregning av personinntekt er inntektsåret 2005. 3. Reglene om deltakerligning (nettoligning) videreføres. ANS, DA mv. skal med andre ord fortsatt ikke regnes som eget skattesubjekt. Selskapets overskudd/underskudd må derfor som før fordeles mellom deltakerne og skattlegges hos dem (28 %). Etter dagens regler får deltakere som er aktive i selskapet tilordnet personinntekt (så fremt mer enn 2/3 av selskapets deltakere er aktive). Personinntekt er grunnlaget for beregning

av trygdeavgift og ev. toppskatt. Fra 2006 skal det ikke lenger beregnes personinntekt for deltakere i deltakerlignede selskap. Pensjonsrettigheter må dermed opparbeides ved å ta ut arbeidsgodtgjørelse fra selskapet. I stedet for personinntektsberegning skal deltakerne skattlegges for det som utdeles til dem fra selskapet. Deltakeren skal som før skattlegges for sin andel av selskapets overskudd med 28 %. I tillegg skal han skattlegges med 28 % for midler han får utdelt fra selskapet, redusert med et skjermingsfradrag. Skjermingsfradraget fastsettes som hovedregel på grunnlag av deltakerens innskudd i selskapet multiplisert med en skjermingsrente (ca. 2,2 %). Marginalskattesatsen for deltakeren utgjør i utgangspunktet 48,16 % men reduseres i forhold til størrelsen på skjermingsfradraget. Beskatningen blir i prinsippet akkurat lik som for personlige aksjonærer i aksjeselskap. Skattetrykket på selskap og eier sett under ett

blir fra 2006 det samme uansett om man velger å organisere virksomheten sin som et ansvarlig selskap eller aksjeselskap.

Aksjonærmodellen 1. Personlige aksjonærer i aksjeselskap. 2. Fra og med inntektsåret 2006. Siste året med beregning av personinntekt i aksjeselskap var for selskapets inntekt i inntektsåret 2004 (tilordnes aksjonærene i 2005). 3. Fra inntektsåret 2006 blir utbytte utdelt til personlige aksjonærer skattepliktig. Utbyttet reduseres med et skjermingsfradrag (under forutsetning av at utbyttet er lovlig utdelt), før det skattlegges med 28 prosent. Skjermingsfradraget beregnes som hovedregel på grunnlag av aksjens kostpris multiplisert med en skjermingsrente (ca. 2,2 %). Selskapet skattlegges for sitt overskudd med 28 prosent som før. Dermed blir marginalskattesatsen (selskap og

aksjonær sett under ett) i utgangspunktet 48,16 prosent, men reduseres i forhold til størrelsen på skjermingsfradraget. En personlig aksjonærs salg av aksjer er skattepliktig som før, men gevinsten reduseres med et skjermingsfradrag før den skattlegges med 28 prosent (fradragsberettiget tap økes med skjermingsfradraget).

Fritaksmetoden 1. Metoden gjelder for aksjeselskaper og likestilte selskapers inntekt av aksjer og likestilte andeler, for eksempel grunnfondsbevis. 2. Allerede trådt i kraft: Fritaksmetoden trådte i kraft med virkning for utbytte som innvinnes fra 1. januar 2004 og for gevinster og tap som realisert fra og med 26. mars 2004. 3. Aksjeselskap som eier aksjer i andre selskap, kan motta aksjeutbytte skattefritt og selge sine aksjer uten gevinstbeskatning/fradragsrett for tap. SKATTEBETALEREN 4-2005

Hva skjer enkeltpers

FOTO: BO MATHISEN

Ingen uttaksbeskatning Personlige aksjonærer i aksjeselskap og deltakere i deltakerlignede selskap, skal fra 2006 skattlegges etter en såkalt uttaksmodell. Det vil si at beskatningen i stor grad vil basere seg på hva som tas ut av selskapene de er (med)eiere i. Et av de mest diskuterte temaene i denne skattereformen har vært om også beskatningen av selvstendig næringsdrivende skal kunne basere seg på hva som tas ut av foretaket. Konklusjonen er at de næringsdrivende må belage seg på en beskatning basert på det løpende overskuddet i foretaket, akkurat som i dag. Hva som eventuelt tas ut av midler fra foretaket, vil ikke ha noen betydning for beskatningen. Delingsmodellen forsvinner De selvstendige næringsdrivende i enkeltpersonforetak skal som før skattlegges for hele foretakets overskudd det året overskuddet er opptjent. Dette overskuddet skattlegges som alminnelig inntekt (28 %). Her blir det med andre ord ingen endringer. Sånn som reglene er i dag, kommer delingsmodellen inn i bildet og sørger for at aktive eiere av enkeltpersonforetak også får beregnet personinntekt av overskuddet. Denne personinntekten er grunnlag for trygde-

avgift (10,7 % for 2005) og eventuell toppskatt (maks. 15,5 % for 2005). Fra og med inntektsåret 2006 er imidlertid beregning av personinntekt etter delingsmodellen historie. Men enkeltpersonforetakene slipper likevel ikke unna beregning av personinntekt. Fra inntektsåret 2006 skal det fortsatt beregnes personinntekt – ikke etter delingsmodellen –, men etter foretaksmodellen. Foretaksmodellen Beregningen av personinntekt etter foretaksmodellen er i realiteten svært lik beregningen etter dagens delingsmodell. Lønnsfradraget videreføres akkurat som i dagens delingsmodell. Fradrag for kapitalavkastning videreføres også, men skifter navn til skjermingsfradrag, og kommer til å utgjøre bare cirka 3 prosent (i dag: 7 %). Men den aller viktigste forskjellen i personinntektsberegningen er kanskje at alle gevinster og tap ved salg av driftsmidler i næringen nå vil inngå i personinntektsberegningen. Resultatet er at slike gevinster skattlegges med trygdeavgift og eventuell toppskatt, i tillegg til 28 prosent kapitalskatt. (På samme måte vil et tap medføre en reduk-

SKATTEREFORMEN 2006

med onforetakene? sjon i grunnlaget for toppskatt og trygdeavgift.) Med andre ord kommer gevinst ved salg av goodwill, tomt og andre ikke-avskrivbare driftsmidler nå til å bli skattlagt med om lag 50 prosent i stedet for dagens 28 prosent. For slik det er etter dagens regler, holdes gevinster og tap ført på gevinst- og tapskonto utenfor personinntektsberegningen og skattlegges/fradragsføres bare med 28 prosent. Vær oppmerksom på at finansgevinster og -tap, typisk salg av aksjer, skal holdes utenfor personinntektsberegningen som før, og således skattlegges/fradragsføres bare med 28 prosent. Videre bør alle som har solgt driftsmidler med gevinst og ført gevinsten på gevinst- og tapskonto, følge godt med. Den gjenværende negative saldoen per 31.12.2004 bør – i den grad det er mulig – inntektsføres for inntektsåret 2005. Da slipper man unna med 28 prosent skatt på gevinsten. Dette gjelder selvfølgelig også slike gevinster som er realisert i 2005. Det er nemlig ikke foreslått noen overgangsregler for gevinster innvunnet før 2006, og konsekvensen er at alle gevinster som inntektsføres etter inntektsåret 2005,

Foretaksmodellen – hvem gjelder den for? Alle som driver næring alene – eventuelt sammen med ektefelle – skal beregne personinntekt etter den nye foretaksmodellen (se side 18 om næringsvirksomhet). Dersom aktiviteten ikke drives i tilstrekkelig stort omfang til å karakteriseres som næring, drives passiv kapitalplassering. Inntekter fra passiv kapitalplassering skattlegges alltid som alminnelig inntekt med “bare” 28 prosent kapitalskatt. Dette betyr at grensen mellom næring og passiv kapitalplassering blir svært avgjørende for beskatningen, og derfor bør alle som er i tvil om de driver næring få avklart det. Dersom næringen drives sammen med andre enn ektefelle (for eksempel samboer) og/eller barn over 16 år, foreligger det et deltakerlignet selskap. Da skal deltakermodellen gjelde. Drives næringen i et aksjeselskap, gjelder aksjonærmodellen.

2006 skal alle som driver næring (enkeltpersonforetak) beregne personinntekt, helt uavhengig av antall arbeidstimer eieren har i foretaket. Selv om eieren ikke har en eneste arbeidstime, skal det beregnes personinntekt. Dette er en svært viktig endring i forhold til dagens regler. I dag spiller det ingen rolle om man driver næring eller ei, så lenge man selv ikke er aktiv i virksomheten. Er man ikke aktiv, blir beskatningen ikke mer enn 28 prosent uansett. Men fra 2006 blir det alfa og omega for beskatningen å avgjøre om man driver næring eller ei. Drives næring blir resultatet nå en beskatning på om lag 50 prosent, selv om eieren ikke er aktiv. (Er personinntekten lavere enn innslagspunktet for toppskatt (381.000 kr i klasse 1 for 2005), er marginalskattesatsen 38,7 prosent.) For øvrig blir det ikke lenger forskjellsbehandling på liberale og ikke-liberale yrker. Alle yrkesgrupper skal beregne personinntekt uavhengig av eierens aktivitet, og det blir ikke noe tak for beregnet personinntekt for noen av yrkesgruppene.

Alle får personinntekt Fra og med inntektsåret

Negativ personinntekt Finansdepartementet har

skal inngå i personinntektsberegningen og dermed skattlegges med om lag 50 prosent.

bekreftet at negativ personinntekt beregnet etter dagens delingsmodell kan fremføres mot positiv beregnet personinntekt fra samme virksomhet i 2006 eller senere, selv om delingsmodellen erstattes av foretaksmodellen.

Skjermingsrenten Skjermingsrenten tar utgangspunkt i gjennomsnittlig årsrente på statsobligasjoner med fem års løpetid. Renten må fastsettes årlig, i ettertid, og det er for tidlig å si hva den vil bli i 2006. I anslagene ovenfor har vi tatt utgangspunkt i Statistisk Sentralbyrås indeks. Den viser at renten i juli 2005 var på 3,05 prosent. I aksjonærmodellen og deltakermodellen er skjermingsrenten lik statsobligasjonsrenten redusert med skatteeffekten (28 %). Med en gjennomsnittlig årsrente på 3,05 prosent, vil det gi en skjermingsrente på cirka 2,2 prosent (3,05 x 72 %). I foretaksmodellen er skjermingsrenten lik gjennomsnittlig statsobligasjonsrente før skatt.

SKATTEBETALEREN 4-2005

Fast eien Skatt på fast eiendom, særlig ved utleie, angår svært mange. Det er noe vi i Skattebetalerforeningen erfarer til stadighet. I forkant av en ny skattereform er spørsmålene selvsagt enda flere enn ellers. Mange som eier – og leier ut – fast eiendom spør seg i disse dager hvordan beskatningen blir etter ny skattereform. Blir beskat-

SKATTEBETALEREN 4-2005

ningen den samme som før, bør de overføre eiendommene til aksjeselskap eller beholde dem privat? De tre eksemplene nedenfor vil forhåpentligvis gi svar på noen av disse spørsmålene. Mange spør dessuten om de bør foreta generasjonsskifte i forkant av skattereformen. Dette avhenger av en rekke forhold som er nærmere omhandlet i artikkelen på side 14. I eksemplene nedenfor skal vi først se på to varianter av utleievirksomhet, der omfanget er såpass beskjedent at det ikke er næringsvirksomhet. Eksempel 3 tar for seg til-

fellet der en forretningseiendom er driftsmiddel i næring. EKSEMPEL 1 – Utleie av fast eiendom som ikke er næring Arne eier tre leiligheter (to i Oslo og én i Stavanger). Leilighetene leies ut til studenter. Skattemessig anses Arnes utleie for passiv kapitalplassering (ikke næring) siden han leier ut mindre enn fem leiligheter. Når det gjelder beskatningen av leieinntektene, gjelder de samme regler for 2006 som for 2005. Reglene er med andre ord uendret. For Arne betyr dette at han skal levere skjemaet RF–1189 “Årsoppgjør for utleie av fast eiendom” sammen med selvangivelsen, og overskuddet skattlegges “kun” med 28 prosent. Ved et eventuelt

salg av utleieleilighetene, vil gevinsten bli skattepliktig med 28 prosent. For Arne er det ikke lønnsomt å overføre utleievirksomheten til et aksjeselskap. De inntekter han vil få fra et aksjeselskap beskattes fra 2006 med en marginalskattesats på hele 48,16 prosent. Dessuten vil selve overføringen av eiendommene til aksjeselskapet utløse gevinstskatt. Det er med andre ord skattemessig gunstigst at all utleievirksomhet som ikke er næring, eies privat. EKSEMPEL 2 – Utleie av fast eiendom som er eiet i sameie Anne kjøpte et hus, “Villa’n”, i Tønsberg for fem år siden. Pengene hadde hun arvet fra sin mor. I alle disse årene har Anne leid ut “Villa’n” til en hyggelig familie. De to siste årene har imidlertid Annes økonomi skrantet. Dette er grunnen til at venninnen, Sara, nylig fikk kjøpe seg inn med en halvpart i “Villa’n”. Venninnene har med andre ord etablert et sameie. Et sameie blir etter dagens regler nettolignet når utleien til tredjemann utgjør mer

enn 25 prosent av full utnyttelse. “Villa’n” blir nettolignet siden Anne og Sara ikke selv bruker den. Nettolignet sameie er i dag skattemessig langt på vei likestilt med et deltakerlignet selskap. Spørsmålet Anne og Sara stiller seg er om sameiet fra 2006 må følge skattereglene for deltakerlignede selskaper (Deltakermodellen). Det ville i tilfelle bety en kraftig skatteskjerpelse. Slik er det imidlertid ikke. Fra 2006 oppheves reglene om nettoligning av sameier, og det skilles ikke lenger mellom brutto- og nettolignede sameier. Det som blir avgjørende i skattemessig sammenheng, er om sameiet driver næring eller ikke. På samme måte som for Arne er det ikke lønnsomt å overføre utleievirksomheten til et aksjeselskap.

FOTO: BO MATHISEN

EKSEMPEL 3 - Forretningseiendom som driftsmiddel i næring Ekteparet Haldis og Håkon driver et lite reklamebyrå fra et lite forretningslokale de selv eier. Forretningslokalet er på 90 kvadratmeter og ligger sentralt til i byen der de bor. Markedsverdien på lokalet er 2 millioner kroner. Nedskrevet saldoverdi er 500.000 kroner. Haldis og Håkon trekker på årene, og i løpet av noen få år kommer de til å pensjonere seg og selge hele reklamebyrået – inkludert forretningslokalet. Beskatningen av eiendommen Med unntak av forretningseiendommen har Haldis og Håkon kun ubetydelige driftsmidler, og de er selvsagt mest opptatt av hvordan beskatningen på denne eiendommen blir ved salget. Sånn som reglene er i dag vil gevinsten på forretningseiendommen bare bli skattlagt med 28 prosent. Årsaken er at gevinst ved salg av forretningseiendom – som avskrives på saldogruppe i – skal overføres

til

gevinst- og tapskonto. Gevinster som overføres til gevinst- og tapskonto skal etter dagens regler ikke være med i grunnlaget for beregning av personinntekt, og blir på denne måten ikke med i grunnlaget for trygdeavgift og toppskatt – bare 28 prosent kapitalskatt. Men fra og med 2006 skal alle gevinster ved salg av driftsmidler i enkeltpersonforetak inngå i personinntekten. Resultatet blir at driftsmiddelet skattlegges med om lag 50 prosent i stedet for dagens 28 prosent. Dette vil gjelde selv om Haldis og Håkon har solgt foretaket og gitt seg med næringen. Etter de nye reglene skal nemlig personinntekt (altså toppskatt og trygdeavgift) beregnes på gevinsten, selv om den periodiseres etter at næringen har opphørt. Dette er selvsagt dårlig nytt for Haldis og Håkon, som vil få en skattepliktig gevinst på forretningslokalet på hele 1,5 millioner kroner. I stedet for å få en beskatning på 420.000 kroner etter dagens regler (1.500.000 x 28 %), kan de nå regne med at omtrent halvparten av gevinsten – 750.000 kroner – forsvinner i skatt. Spørsmålet er om de kan unngå det! Et spørsmål om omdanning Hvis Haldis og Håkon velger å omdanne foretaket skattefritt til aksjeselskap og forretningslokalet følger med –, kan de enten selge aksjene eller innmaten (det vil si hver enkelt eiendel) når de senere ønsker å pen-

sjonere seg. Selges aksjene, får ikke kjøper oppjustert avskrivningsgrunnlaget på lokalet, og aksjeselskapet fortsetter å avskrive på det samme lave avskrivningsgrunnlaget. Det kan gi seg utslag i en lavere salgssum enn om forretningseiendommen ble solgt direkte. Selges eiendommen direkte fra aksjeselskapet, vil først selskapet bli skattlagt for hele salgsgevinsten med 28 prosent, og deretter, når pengene tas ut av selskapet, blir de skattlagt ytterligere med 28 prosent. Reglene er slik at fast eiendom som er driftsmiddel i den overførte næringen, ikke kreves overført til aksjeselskapet ved omdannelsen. Haldis og Håkon kan med andre ord velge å beholde forretningslokalet i privat eie, selv om de omdanner foretaket for øvrig. En omdanning, der forretningslokalet beholdes privat, er sannsynligvis den gunstigste løsningen for Haldis og Håkon. Da er for det første ikke lenger forretningslokalet et driftsmiddel i næring, og gevinsten vil således ikke inngå i personinntektsberegning. For det andre kan det ikke karakteriseres som næring at Haldis og Håkon leier ut lokalet til sitt eget aksjeselskap. Til det er lokalet for lite (mindre enn 500 kvm). Konklusjonen er derfor at i og med lokalet ikke er driftsmiddel i næring (bare et driftsmiddel i forbindelse med passiv utleie), kan Haldis og Håkon nå selge lokalet bare med kapitalskatt på 28 prosent – også etter skattereformen. SKATTEBETALEREN 4-2005

SKATTEREFORMEN 2006

dom

Næringsei generasjon Skattereformen vil slå negativt ut for utleievirksomhet som regnes som næringsvirksomhet.

FOTO: BO MATHISEN

Kari eier en forretningsgård, Industriveien 10. I alle år har Kari levert skjema RF–1189 “Årsoppgjør for utleie av fast eiendom”, og utleieinntekten fra forretningseiendommen er skattlagt som kapitalinntekt med 28 prosent. Eiendommen skal i 2006 overføres til datteren, Tina, som ønsker å fortsette med å leie den ut etter overføringen. Kari har hørt at det kan være mye å spare på å først overføre eiendommen til eget aksjeselskap – særlig i forbindelse med nye skatteregler fra 2006. Næring eller ei? Forretningseiendommen har et areal på 1.000 kvadratmeter og har fem utleieenheter. Bruttoleieinntekter vil i 2005 utgjøre 450.000 kroner, og leietakerne er ansvarlig for vedlikehold. I dette tilfellet står man overfor en utleie som, på grunn av utleiearealet, må anses som næringsvirksomhet. Kari har ikke utøvd aktivitet over 300 timer årlig i forbindelse med utleievirk-

SKATTEREFORMEN 2006

endom og nsskifte somheten, og anses dermed ikke som “aktiv”. Etter dagens regler slipper hun unna med 28 prosent beskatning, selv om utleien er så omfattende at det er næring. Nå må imidlertid Kari belage seg på å betale både trygdeavgift og eventuell toppskatt på overskuddet, i tillegg til 28 prosent kapitalskatt. Fra 2006 skal det nemlig beregnes personinntekt av næringsvirksomhet – helt uavhengig av eiers arbeidsinnsats. Skatte- og avgiftsmessige konsekvenser Ved generasjonsskifter må det foretas en helhetsvurdering av samlede skatteog avgiftsmessige konsekvenser. I tillegg vil private økonomiske forhold, likviditetsbetraktninger og selskapsrettslige forhold være av betydning ved gjennomføringen av et generasjonsskifte. Planlegging av generasjonsskifte kan dessuten sikre den ønskede fordeling av arven, herunder næringsvirksomhetens videre liv. Nedenfor ser vi på to alternative overføringer: Alternativ 1: Forretningsgården/virksomheten (enkeltpersonforetaket) overføres; og Alternativ 2: Utleievirksomheten omdannes

først til et aksjeselskap, deretter overføres aksjene. Alternativ 1: Overføring av forretningsgården (enkeltpersonfore taket) Det første spørsmålet fra Kari er om hun på noen måte blir skattlagt ved gaveoverføringen til datteren. Utgangspunktet er at en gavetransaksjon ikke utløser beskatning på giverens hånd, men reglene om uttaksbeskatning i skatteloven § 5–2 er et viktig unn-

er videre en forutsetning for å unnlate uttaksbeskatning at gavemottaker fortsetter driften av den overtatte næringsvirksomheten. Som nevnt ovenfor er utleien av denne forretningseiendommen så omfattende at den må klassifiseres som næringsinntekt slik at det skulle vært levert Næringsoppgave 1. Spørsmålet er om det kan bli et problem i denne forbindelse at Kari tidligere kun har levert utleieskjemaet RF–1189. I en bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet av 10. mai 2005, vurderte man om utleie av fast eiendom

tak fra denne hovedregel. Uttaksbeskatning inntrer blant annet ved gaveoverføring av forretningsbygg som har vært utleid og hvor kostprisen har kommet til fradrag ved ligningen i form av avskrivninger. Det er i så fall giveren som blir uttaksbeskattet for differansen mellom markedsverdi og saldogrunnlag for bygget. Regelen om uttaksbeskatning gjelder imidlertid ikke ved gave, gavesalg og arveforskudd av hel eller deler av næringsvirksomhet, såfremt gavemottakeren plikter å svare arveavgift. Det

Tinas skatteberegning etter foretaksmodellen (enkeltpersonforetak) Overskudd etter avskrivninger for 2006 (600.000 kr – 120.000 kr*) 480.000 kr – Skjermingsfradrag (5.880.000 kr** x 3 %) 176.400 kr = Beregnet personinntekt 303.600 kr Toppskatt = 0 (pga. personinntekt under beløpsgrensen) Trygdeavgift = 32.485 kr (303.600 kr x 10,7 %) Skatt på alminnelig inntekt = 134.400 kr (480.000 kr x 28 %) Samlet skatt: 166.885 kr Arveavgift og dokumentavgift: 964.000 kr Total skatt og arveavgift: 1.130.885 kr * Avskrivningsgrunnlaget er 6 mill. kr (lik arveavgiftsgrunnlaget). Diskontinuitetsprinsippet gir gavemottaker/arving anledning til å oppskrive avskrivningsgrunnlag og skattemessig inngangsverdi til arveavgiftsgrunnlaget. Avskrivningssatsen er 2 %. ** Skjermingsgrunnlaget er lik saldogrunnlaget pr. 31.12.06 (6.000.000 kr – 120.000

SKATTEBETALEREN 4-2005

var næringsvirksomhet, selv om det kun var benyttet årsoppgave for utleie av fast eiendom: “Skattedirektoratet finner etter en helhetsvurdering av det opplyste at utleievirksomheten i forhold til vurderingen av en eventuell fremtidig omdannelse, er å anse som næringsvirksomhet i skattelovens forstand. At virksomheten ikke er innrapport til ligningsmyndighetene tidligere i "Næringsoppgave 1", er ikke til hinder for at skattefri omdanning kan gjennomføres når vilkårene de facto er oppfylt.” Uttalelsen gjaldt omdannelse til aksjeselskap, men det samme må gjelde for gaveoverføring. Kari kan med andre ord overføre forretningseiendommen som gave til Tina uten å bli uttaksbeskattet. Dette fordi Tina plikter å svare arveavgift, og skal drive hele næringsvirksomheten videre. Arveavgift for Tina. Når Kari overfører forretningsgården som en gave til datteren, blir Tina pliktig til å svare arveavgift. Ved avgiftsberegningen har hun et fribeløp på 250.000 kroner. På gaveoverføringer fra foreldre er satsen

på de neste 300.000 kroner 8 prosent, mens satsen er 20 prosent for verdier over 550.000 kroner. Det er antatt salgsverdi på gavetidspunktet som er arveavgiftsgrunnlaget. Eventuell gjeld og andre forpliktelser som knytter seg til forretningsgården, kommer til fradrag. Arveavgiftsgrunnlaget i dette tilfellet blir lik salgsverdien på 6 millioner kroner og arveavgiften vil utgjøre 1.114.000 kroner (0 % av kr 250.000 + 8 % av kr 300.000 + 20 % av overskytende). Husk at dokumentavgift som er betalt ved overføring av fast eiendom kan kreves fratrukket i arveavgiften. Vilkåret er at eiendommen helt eller delvis har vært brukt og skal brukes i næringsvirksomhet, og at giver/arvelater og mottaker er i slekt med hverandre (jf. arveavgiftsloven § 19 A). Dokumentavgiften utgjør 2,5 prosent av antatt salgsverdi, i dette tilfellet 150.000 kroner. Etter fradrag for dokumentavgiften, er arveavgiften 964.000 kroner. Alternativ 2: Omdannelse til AS – overføring av aksjer Alternativet til å overføre

REGNSKAPSKONTOR Ønsker dere; - samarbeid med andre i bransjen - felles dataløsninger - felles innkjøp - felles rutiner ta kontakt med Jarle Haukeland 55 92 41 73 Mob- 97 97 48 62 E-post: jarle@renett.no

Hjemmeside; renett.no

SKATTEBETALEREN 4-2005

Skatteberegning etter aksjonærmodellen (aksjeselskap) Skatt på selskapet: Overskudd etter avskrivninger for 2006: 580.000 kr (600.000 kr – 20.000 kr*) Skatt = 162.400 kr (580.000 kr x 28 %) * Avskrivningsgrunnlaget er det samme som i enkeltpersonforetaket. Saldogrunnlaget er forutsatt å være 1 mill. kr. Avskrivningssatsen er 2 %. Tinas skatt: Utdeling av utbytte (overskudd etter skatt) (580.000 kr – 162.400 kr) 417.600 kr Skjermingsgrunnlag: 150.000 kr* Skjermingsfradrag: 3.000 kr (150.000 x 2 %) Skatt på utbytte: 116.088 kr ((417.600 kr – 3.000 kr) x 28 %) Samlet skatt selskap/aksjonær: 278.068 kr Arveavgift: 34.000 kr Total skatt og arveavgift: 312.488 kr * Ved innføringen av aksjonærmodellen er det innført kontinuitet ved overføring av aksjer, slik at Tina overtar Karis inngangsverdi på aksjene. Etter skatteloven § 9–7 kan likevel ikke inngangsverdien og skjermingsgrunnlaget settes høyere enn arveavgiftsgrunnlaget. Se nærmere om kontinuitet på aksjer i Skattebetaleren 3–2005 side 22. forretningseiendommen direkte til Tina, er at Kari foretar en omdannelse til aksjeselskap i 2005. Deretter gir hun Tina aksjene vederlagsfritt i 2006. Hovedregelen er at en omdannelse fra enkeltpersonforetak til aksjeselskap utløser gevinstbeskatning (realisasjonsbeskatning) hos eieren av enkeltpersonforetaket. For å unngå å bli skattlagt ved omdannelsen, vil imidlertid Kari velge en skattefri omdannelse etter reglene i skatteloven § 11–20. Et vilkår for skattefri omdannelse er at Kari selv blir sittende med minst 80 prosent av aksjene etter omdannelsen. Resten (20 %) kan eies av Tina. Det er ikke lenger lovfestet noe krav til hvor lang tid Kari må eie andelen på 80 prosent. Arveavgift. Ved å omorganisere utleievirksomhe-

ten til aksjeselskap og deretter gi Tina aksjer, kan arveavgiften reduseres betraktelig. Dette skyldes at arveavgiftsgrunnlaget på aksjer i ikke-børsnoterte selskap ikke settes til aksjenes markedsverdi, men til 30 prosent (ev. 100 %) av selskapets skattemessig formuesverdi. Normalt gir dette en svært mye lavere verdsettelse enn omsetningsverdien. Hvis selskapets skattemessige formuesverdi forutsettes å være 2 millioner kroner, blir Tinas arveavgiftsgrunnlag 600.000 kroner (2.000.000 kr x 30 %). Arveavgiften blir dermed 34.000 kroner. Virkninger av skattereformen fra 2006 Tinas samlede skatt (ikke arveavgiften) ble lavere ved skatteberegning etter fore-

Aksjeselskap/deltakerlignet selskap vil kunne være fordelaktig for virksomheter som har større overskudd enn innslagspunktet for toppskatten. For det første skyldes det at marginalskattesatsen blir hele 54,2 prosent etter foretaksmodellen (2005), men “kun” 48,16 prosent i aksjeselskap/deltakerlignet selskap (enda lavere dersom man tar med skjermingsfradraget). For det andre er aksjonærmodellen/deltakermodellen en uttaksmodell. Aksjonæren/deltakeren kan med andre ord få utsatt beskatningen til han trenger

Oppsummering I og med at Tina ikke skal selge forretningseiendommen etter overføringen, vil en overføring av aksjene være den gunstigste løsningen for henne. Det skyldes at Tina sparer betydelig med arveavgift ved å motta aksjene i stedet for forretningseiendommen direkte. De særdeles gunstige verdsettelsesreglene for ikkebørsnoterte aksjer ved beregning av arveavgift, kan bli endret. Det er derfor grunn til å vurdere generasjonsskifte allerede nå. Ved en omdannelse til aksjeselskap vil også formuesskatten bli redusert. Aksjene i et ikke-børsnotert selskap formuesverdsettes til 65 prosent av den skatte-

FOTO: BO MATHISEN

marginalskattesatsen inntil innslagspunktet for toppskatt (381.000 kr for 2005) "bare" vil være 38,7 prosent i enkeltpersonforetak. Marginalskattesatsen etter aksjonærmodellen/deltakermodellen vil, for selskap og aksjonær sett under ett, være hele 48,16 prosent (også under innslagpunktet for toppskatt); det opparbeides fulle trygderettigheter og pensjonspoeng på personinntekt etter foretaksmodellen inntil 6 G (for tiden 364.194 kr). Etter aksjonærmodellen/deltakermodellen er utbytte/uttak ikke personinntekt, og gir hverken trygderettigheter eller pensjonspoeng.

pengene. På den måten kan aksjeselskap/deltakerlignet selskap nærmest benyttes som en sparebøsse.

messige formuesverdien i selskapet. Aksjeselskapet selv betaler ikke formuesskatt. Kari og Tina velger en skattefri omdannelse av næringen, med overføring av aksjer med lav arveavgift og uendret avskrivningsgrunnlag i aksjeselskapet. Man må imidlertid alltid regne på om det er mer lønnsomt å overføre forretningseiendommen direkte til barn og barnebarn, med oppskriving av avskrivingsgrunnlaget. Hadde det vært aktuelt for Tina å selge forretningseiendommen, kunne det vært lønnsomt å overta forretningseiendommen direkte. Den latente gevinsten, som Kari selv ville utløst ved salg, ville da vært unngått ved at arveavgiftsgrunnlaget på forretningseiendommen blir satt lik omsetningsverdien på gave-

tidspunktet. Tina vil ved et senere salg av aksjene ikke kunne benytte høyere skattemessig inngangsverdi enn arveavgiftsgrunnlaget på 600.000 kroner. Det medfører en betydelig skattepliktig gevinst. Hvis man vet at det er aktuelt å selge aksjene senere, kunne man imidlertid valgt 100 prosent av skattemessig formuesverdi som arveavgiftsgrunnlag, slik at skattemessig inngangsverdi ble høyere og gevinsten tilsvarende lav. Selv om det innføres nye regler om kontinuitet ved overføring av aksjer som arv eller gave, vil betydningen for ikke-børsnoterte aksjer bli begrenset. Se nærmere om dette i Skattebetaleren 3–2005 side 22.

SKATTEREFORMEN 2006

taksmodellen enn etter aksjonærmodellen. Det skyldes høyere avskrivningsgrunnlag på forretningseiendommen i enkeltpersonforetaket, og at beregnet personinntekt i foretaket ikke utløste toppskatt. Konklusjonen blir at for virksomheter som har lavere overskudd enn innslagspunktet for toppskatt, vil det fortsatt kunne lønne seg med enkeltpersonforetak. Det skyldes at:

Næringsvirksomhet

FOTO: BO MATHISEN

Mange skatteregler er knyttet til begrepet næringsvirksomhet. Både fradragsrett, skatteplikt og skattesats er i ulike sammenhenger avhengig av om den aktivitet man har med å gjøre er næringsvirksomhet, og ikke for eksempel hobby eller inntekt av passiv kapital. Likevel finnes det ingen definisjon i skatteloven av hva som anses som næring.

SKATTEBETALEREN 4-2005

Retts- og ligningspraksis har lagt til grunn at næring er en vedvarende aktivitet som drives for egen regning og som er egnet til å gå med overskudd. Det er fire hovedvilkår som må være oppfylt for at en virksomhet skal regnes som næring: drives for utøverens egen regning og risiko en viss varighet og omfang egnet til å gi økonomisk overskudd innebærer aktivitet; det er ikke noe krav at eieren av virksomheten selv deltar aktivt i driften for at den skal anses som næringsvirksomhet. I forbindelse med ny

skattereform blir grensen mellom passiv kapitalplassering og næringsvirksomhet av enda større betydning enn tidligere. Skattebetalerforeningen ba i sin høringsuttalelse vedrørende Foretaksmodellen og Deltakermodellen om at det skulle utarbeides retningslinjer for å definere hva som er næring. Finansdepartementet mente imidlertid at det var tvilsomt om det kunne gis mer presise regler, og ville foreløpig ikke vurdere det nærmere. Særlig om fast eiendom – utleie Ved spørsmål om utleie av fast eiendom er næringsvirksomhet eller passiv kapitalavkastning, må det

ifølge retts- og ligningspraksis foretas en helhetsvurdering. I Lignings-ABC 2004 side 722 er det gitt nærmere anvisning på hvorvidt utleie av bygninger, herunder boligbygg er næringsvirksomhet. Ved helhetsvurderingen er blant annet følgende forhold avgjørende: “bygningens størrelse omfanget av aktiviteten (det legges vekt på fysisk arbeid, for eksempel vedlikehold, administrasjon, instruksjon, regnskapsførsel og lignende). Den aktivitet som administreres av personer ansatt hos skattyter, anses som utført av skattyter selv. Når administrasjon er satt bort til utenforstående er det avgjørende hvorvidt denne kan anses å være utført for den utenforståendes regning og risiko. Som et utgangspunkt kan det legges til grunn at det er næringsvirksomhet å leie ut til: forretningsformål, mer enn ca. 500 kvadratmeter, og boligformål, 5 leiligheter eller mer" Selv om utgangspunktet er at det skal foretas en helhetsvurdering, legger ligningsmyndighetene i praksis avgjørende vekt på "500 kvm / 5 leiligheter”-kriteriet.

Veie I sommer har hele Norge nynnet med når Ravi synger om “e-ore”. For skatterådgivere gir tittelen spesielle assosiasjoner. Overgangsregel E er et hett tema i 2005. Og: Det er også faktisk “første gang i historia” at vi har sett en slik skattefrihetsregel. Regelen åpner for å overføre aksjer med forventet gevinst til et aksjeselskap – skattefritt. KIRSTI HOLMSTAD GRY NILSEN

FOTO: BO MATHISEN

Aksjeselskapers inntekt av aksjer – både gevinster og utbytte – er skattefritt fra 2004. Skattefritaket gjelder bare for selskaper, ikke for personer. Det betyr at man må sørge for at aksjene eies av et aksjeselskap for å kunne nyte godt av fritaket. Utgangspunktet er at når aksjer eiet av en person blir overført til et aksjeselskap, vil dette utløse beskatning av aksjene. Det er imidlertid vedtatt en unntaksregel – Overgangsregel E – som gir mulighet for en personlig aksjonær til å overføre sine aksjer til et holdingselskap, uten at det utløser skatteplikt. Formålet med overgangsregelen er at personlige aksjonærer skal kunne komme i samme posisjon som aksjonærer som hele tiden har eid ak-

sjer gjennom et holdingselskap. Men: Det er ikke dermed sagt at det nå er fritt fram for alle aksjonærer. Overgangsregel E stiller krav som i stor grad begrenser antall aksjonærer som får muligheten til slike skattefrie overføringer. Tidsfristen Opprinnelig var det et krav at holdingselskapet (det vil si selskapet som aksjene overføres til) måtte være nystiftet, og at stiftelsen måtte være meldt Foretaksregisteret før utløpet av 2005. Ved en lovendring i sommer ble det imidlertid åpnet for at man også kan benytte et eksisterende selskap som holdingselskap. I et slikt tilfelle må det foretas en kapitalforhøyelse i forbindelse med at aksjene overføres, og forhøyelsen må være meldt Foretaksregisteret innen 31. desember 2005. Eierkravet Den største begrensningen ligger i eierkravet. Holdingselskapet må bli eier av minst 10 prosent av aksjene i det underliggende selskapet. Med andre ord må den personlige aksjonæren enten eie minst 10 prosent av aksjene i det underliggende selskapet alene, eller så må han få med seg andre aksjonærer (personlige og/eller selskapsaksjonærer) i det underliggende selskap for å oppfylle eierkravet. Viktig er det at skattyter(ne) må overføre samtlige av sine aksjer i det underliggende selskap til holdingselskapet. Husk også at skattefriheten etter overgangsregel

E bare gjelder personlige aksjonærer, så hvis selskapsaksjonærer deltar ved overføringen til holdingselskapet med sine aksjer, skal det foretas et realisasjonsoppgjør på selskapsaksjonærens hånd. I tilfelle holdingselskapet allerede er et eksisterende selskap, har departementet presisert at eierkravet anses oppfylt dersom det overføres en aksjepost som utgjør mindre enn 10 prosent, forutsatt at selskapet eier aksjer i det underliggende selskapet fra før, slik at 10 prosent kravet er oppfylt etter overføringen. Opprinnelig var eierkravet 90 prosent, men det ble redusert til 10 prosent ved et lovvedtak i sommer. Finansdepartementet ville at flere aksjonærer kunne benytte seg av fritaksregelen. Men departementet ønsket ikke å åpne for skattefrihet ved alle aksjeoverføringer. Derfor ble ikke eierkravet fjernet helt, noe som i praksis innebærer at eiere av børsnoterte aksjer ikke har glede av denne overgangsregelen. Unntaket må i så fall være når personer kjøper og selger børsnoterte aksjer i så stort omfang at det kan karakteriseres som næringsvirksomhet. Da kan næringsvirksomheten først omdannes skattefritt til et aksjeselskap, og deretter overføres alle aksjene til et holdingselskap. I en uttalelse av 14. mai 2005 har departementet uttalt at overgangsregel E kan benyttes selv om den skattefrie omdannelsen fra enkeltpersonforetak til aksjeselskap skjer i siste halvdel av 2005.

Kontinuitet Hensikten med overgangsregelen er at personer som eier aksjer privat skal kunne overføre disse aksjene til et aksjeselskap uten realisasjonsbeskatning. Hensikten er ikke at personlige aksjonærer gjennom bruk av overgangsregelen skal komme gunstigere ut ved en senere realisasjon av sine (vederlags-) aksjer i holdingselskapet, enn han ville ha gjort ved en realisasjon av aksjene i det underliggende selskapet. Derfor skal skattyters inngangsverdi på (vederlags-)aksjene i holdingselskapet være den samme som inngangsverdien var på de overførte aksjene (med tillegg av eventuelt kontantinnskudd). EKSEMPEL: Turid sitter med en 50 prosent aksjeandel i Drift AS. Aksjene har en salgsverdi på 190.000 kroner og skattemessig inngangsverdi er 130.000 kroner. Aksjeposten skal overføres til det nystiftede selskapet Investering AS. Etter overføringen vil 130.000 kroner være Turids inngangsverdi på aksjene i Investering AS. Andre skatteposisjoner knyttet til de overførte aksjene, som for eksempel innbetalt kapital, skal også videreføres uendret. Det er imidlertid ikke kontinuitet i forhold til formuesverdsettelsen på aksjene. Dette betyr at hvis holdingselskapet er nystiftet, blir formuesverdsettelsen på vederlagsaksjene satt til 65 prosent av aksjenes pålydende og i tillegg eventuell overkurs.

Andeler i deltakerlignede selskap Opprinnelig var det bare aksjer som kunne overføres skattefritt til holdingselskap. Departementet mente – etter å ha tenkt seg litt om – at også deltakere i deltakerlignede selskap burde få den samme mulighet som aksjonærer til å legge sine andeler inn i investeringsselskap (aksjeselskap) uten beskatning. Ved en lovendring i juni, ble dette gjort mulig også for deltakere i deltakerlignede selskap.

Fritaksmetoden Hovedtrekkene i metoden er skissert i Skattebetaleren 5–2004 (s. 20–21). Fritaksmetoden går ut på at et selskap som eier aksjer i et annet selskap, kan selge disse aksjene uten at selskapet blir beskattet for aksjegevinsten. I tråd med symmetriprinsippet vil det heller ikke gis fradrag for tap. På samme måte vil selskap som eier aksjer i andre selskap, kunne motta utbytte på disse aksjene uten beskatning. Fritaksmetoden trådte i kraft med virkning for utbytte som innvinnes fra 1. januar 2004, og for gevinster og tap som realisert fra og med 26. mars 2004. Metoden gjelder for aksjeselskaper og likestilte selskapers inntekt av aksjer og likestilte andeler, for eksempel grunnfondsbevis. Reglene for aksjeutbytte mottatt av en person endres med virkning fra 2006 (se egen artikkel).

SKATTEBETALEREN 4-2005

SKATTEREFORMEN 2006

n til skattefrihet

Tellende tall Tall teller, og blir talt. Slik er det også med lønnstall og skattetall. AV BENGT ERIKSEN

FOTO: BO MATHISEN

Fritt etter hukommelsen, lød ett av Piet Heins (Kumbel) mange Gruk slik: Det

er noe flott og finurlig ved tall. De vet hva de vil og gjør det de skal. Gruk er en sammentrekning av de danske ordene Grin (latter) og Suk (sukk). Kan hende hadde den godeste Hein lønnsbeskatning i tankene da han skrev dette. Kan hende hadde han det ikke. Okke som: Det er

fire år siden forrige stortingsvalg. En som tjente 200.000 kroner i 2001 fikk en samlet skatt på 51.252 kroner. Skatten utgjorde da 25,63 prosent av lønnen. En som samme år tjente 500.000 kroner, måtte ut med 188.110 kroner i skatt (37,62 %). Og en som tjente 700.000 kroner fikk 286.737 kroner i skatt (40,96 %). Logikken er glassklar: Dem som tjener mest, betaler mest i skatt – både absolutt (kr) og relativt sett (%). Det følger av vår progressive beskatning. Går vi fire år frem i tid, og snakker nåtid, er logikken den samme. Forholdstallene er nesten de samme, men bare nesten. Vi antar at lønningene har steget med 5 prosent i stortingsperioden vi har bak oss (2001–2005), og ser derfor på beskatningen av lønnsinntekter på henholdsvis 210.000, 525.000 og 735.000 kroner. Vi ser da at dem med høyere inntekter har hatt en større skattelette enn dem med 200.000

kroner i inntekt (210.000 kr). Dette skyldes toppskatten, som betales av den øverste delen av inntekten. Grensen for toppskatt var 289.000 kroner i 2001. Fra 2001 har toppskattegrensen økt med 92.000 kroner (31,83 %) til 381.000 kroner til 2005. Økningen er altså langt høyere enn pris/lønnsstigningen i samme periode. Samtidig er toppskattesatsen i perioden redusert fra 13,5 prosent i 2001 til 12 prosent i 2005. Ser vi på hvor stor del av lønnen som betales i skatt, er fremdeles prosentsatsen mye høyere for en som tjener 735.000 kroner (38,09 %) enn en som tjener 210.000 kroner (23,59 %). I 2001 var skatteprosentandelene henholdsvis 40,96 og 25,63 prosent. I samme periode har minstefradraget økt med 17.100 kroner, fra 40.300 til 57.400 kroner. Minstefradraget kommer alle lønnstakere til gode.

Lønn 2001, 700.000 kr:

Lønn 2001, 200.000 kr: Samlet skatt 51.252 (25,63 % av lønn) Lønn 2005, 210.000 kr: Samlet skatt 49.532 (23,59 % av lønn) Lønn 2001, 500.000 kr: Samlet skatt 188.110 (37,62 % av lønn) Lønn 2005, 525.000 kr: Samlet skatt 176.702 (33,66 % av lønn) Forutsetninger: Regnet med 5 prosent pris-/lønnsvekst fra 2001 til 2005. Ikke hensyntatt spesielle fradrag.

SKATTEBETALEREN 4-2005

Trygdeavgift + Skatt alminnelig inntekt (630.900 kr x 28 %) + Toppskatt ((700.000 kr – 289.000 kr) x 13,5 %) = Samlet skatt (40,96 % av brutto lønn)

54.600 kr 176.652 kr 55.485 kr 286.737 kr

Lønn 2005, 735.000 kr: Trygdeavgift + Skatt alminnelig inntekt ((735.000 kr – 91.600 kr) x 28 %) + Toppskatt ((735.000 kr – 381.000 kr) x 12 %) = Samlet skatt (38,09 % av brutto lønn)

57.330 kr 180.152 kr 42.480 kr 279.962 kr

Der inntektsskatten

TRYKKER I 2003 betalte voksne personer i Norge gjennomsnittlig 24,2 prosent i inntektsskatt. Gjennomsnittlig inntektsskatt i 1993–2003 var 24,7 prosent. Det slår Statistisk sentralbyrå (SSB) fast. AV BENGT ERIKSEN

SSB-forskerne Jon Epland, Ingrid Melby og Grethe Sparby har delt personene inn i ulike inntektsklasser (kvartiler, der 1. kvartil er den delen av befolkningen med lavest inntekt, og 4. kvartil den med høyest) etter bruttoinntekt. Fjerdedelen med lavest bruttoinntekt (under 130.000 kr) betalte en gjennomsnittsskatt på 9,6 prosent, mens fjerdedelen med høyest bruttoinntekt (over 334.000 kr) betalte 28 prosent. For 5-prosenten med høyest inntekt var skatten 27,5 prosent. Den siste prosenten av dem med høyest inntekt betalte 20,6 prosent. De 3.500 personene (siste promillen) med høyest bruttoinntekt (over 4 mill. kr) hadde en skatteprosent på 10,6. SSB-forskernes hovedforklaring på hvorfor skatteandelen blir lavere for med med høyest inntekt, er at en

stor del av deres bruttoinntekt er kapitalinntekter, spesielt aksjeutbytte. For prosenten med høyest bruttoinntekt utgjorde kapitalinntektene cirka 60 prosent av bruttoinntekten i 2003. Siden kapitalinntekter beskattes lavere enn arbeidsinntekter, og siden aksjeutbytte ikke skattlegges hos mottaker (men hos aksjeselskapet), blir resultatet lavere skatt. Den klart største komponenten er kommuneog fylkesskatten (39 prosent). Dernest fellesskatt (28 %) og medlemsavgifter til folketrygden (24 %). Toppskatt og formuesskatt utgjør henholdsvis 6 og 3 prosent. Forskerne slår fast, ikke helt overraskende, at det er "utlignet skatt" som er av størst interesse for skattebetalerne. Den utgjorde i overkant av 230 milliarder kroner i 2003.

Inntektene har økt mer enn fradragene Omregnet til faste priser har forskerne funnet at det ble utlignet 80 milliarder kroner mer i skatt i 2003 enn i 1993 (økning: 53 %). Bruttoinntektene økte med 300 milliarder kroner i samme periode, en økning på 45 prosent målt i faste priser. Veksten i bruttoinntekt skyldes først og fremst økte lønnsutbetalinger, men aksjeutbytte står for den prosentvis største økningen i perioden. Mottatt aksjeutbytte for husholdningene var på vel 9,1 milliarder i 1993 og 54,5 milliarder i 2003 – regnet i 2003-kroner. I perioden 1993–2003 har fradragene økt med 33 prosent i faste priser. Bruttoinntekten har økt med 45 prosent. Minstefradraget står for den største økningen i fradragene, hele 65 prosent målt i faste priser. I

tillegg til at maksimumsgrensen for minstefradraget har økt på 2000-tallet, ble det innført en nedre grense på fradrag i lønnsinntekt i 2000. Dette medførte at de med lave lønnsinntekter kunne trekke fra en større andel av lønnsinntekten før skatten ble beregnet. Alminnelig inntekt (bruttoinntekt fratrukket inntektsfradrag) er grunnlaget for beregning av kommuneog fellesskatt, der to av tre skattekroner ender opp. Siden fradragene ikke har holdt tritt med veksten i de skattepliktige inntektene, har alminnelig inntekt økt betydelig. Prosentvis økte alminnelig inntekt med nesten 54 prosent fra 1993 til 2003. Økningen i alminnelig inntekt forklarer derfor mye av økningen i utlignet skatt. Mer om dette på www.ssb.no (Valgaktuelt 2005).

Gjennomsnittlig utlignet skatt i prosent av bruttoinntekter for ulike inntektsgrupper. Bosatte personer 17 år og over. 1993–2003 År % 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993

Alle

1. kvartil 2. kvartil 3. kvartil 4.kvartil Siste 5 % Siste 1 % Siste 0,1

24,2 24,4 25,6 25,0 25,1 25,3 25,4 25,0 24,6 24,1 23,1

9,6 9,6 9,6 8,9 9,7 9,8 8,8 8,1 7,8 7,6 7,6

18,4 18,7 18,7 18,3 18,3 18,4 17,8 17,2 16,6 15,8 15,4

23,8 23,8 23,9 24,1 24,0 24,2 24,1 23,6 23,3 22,8 22,0

28,0 28,4 31,0 29,6 29,9 30,1 30,4 30,0 29,5 29,0 27,7

27,5 28,7 34,6 30,7 31,9 32,1 32,9 32,7 32,3 32,1 30,4

20,6 22,8 34,5 26,8 28,9 28,8 30,4 30,5 29,9 30,1 28,1

10,6 12,5 31,5 20,8 23,5 21,8 25,5 24,8 23,0 22,7 20,0

KILDE: SSB

SKATTEBETALEREN 4-2005

BSU

FOTO: BO MATHISEN

Hvis du klamrer deg til sikre pengeplasseringer, men samtidig vil ha høyere avkastning enn det høyrentekontoen gir, bør du skjele til BSUordningen. Den er fortsatt gull verdt – selv med dagens lave rentenivå. Men den gjelder bare for dem som er 33 år eller yngre. Av BENGT ERIKSEN

“BSU er undervurdert. Det er altfor få som tar med seg gaven fra ligningskontoret på 3.000 kroner året. Det blir gjerne mye oppmerksomhet rundt BSU i desember, men mange burde tenke på BSU-sparingen tidligere på året.” Det skal Postbankens informasjonssjef, Kirsten Birkeland, ha sagt til Aftenposten (11.2.2005). Vi er enig med henne. Derfor har vi flere ganger oppfordret unge mennesker til å benytte seg av BSUordningen. Og derfor gjør vi det igjen. Og vi kan sannsynligvis gjøre det igjen og igjen. Begrunnelsen er, som Birkeland påpeker, skattefordelen på 3.000 kroner.

fradrag (28 %), fordi hele beløpet fradras i skatten du skal betale. Hvis du oppnår 2,25 prosent årlig rente på henholdsvis en høyrentekonto og en BSU-konto, kan vi raskt bli enige om at 15.000 kroner etter ett år er blitt til 15.337,50 kroner (15.000 kr x 1,0225). Trekker vi i fra skatten på renteinntekten (337,50 kr x (1 – 28 %)), har du igjen 15.243 kroner (vi ser bort fra eventuell formuesskatt). Det tilsvarer sparebeløpet pluss avkastningen etter skatt. Men: I BSU-tilfellet sparer du i realiteten bare 12.000 kroner (15.000 kr – 20 %), og derfor blir dette så gunstig.

Du får 3.000 kroner Det er ikke fete rentesatser på innskuddet, ei heller skjulte fordeler i BSU-ordningen. Det er noe så enkelt som at du får 3.000 kroner av staten i form av et skattefradrag, hvilket teller mer enn et inntekts-

Prosent versus kroner Prosentregning kan, som all annen regning, være riktig eller gal. Men det er minst én ting til vi skal huske i den forbindelse: Det er kroner vi lever av, ikke prosenter. Våre beregninger viser

at hvis du setter inn maksimalt sparebeløp på 15.000 kroner hvert år i henholdsvis 1, 3 og 6 år, vil beløpene ha vokst til henholdsvis 15.243 kroner, 46.766 kroner og 96.760 kroner etter skatt (se egen oversikt). Avkastningen etter skatt utgjør henholdsvis 27,03 prosent, 13,27 prosent og 7,98 prosent (se “BSU-pengene yngler”). Det er så gunstig at du i dagens marked kan låne penger for å få råd til innskuddet, og likevel tjene penger på BSU-alternativet. Baksiden av høyere avkastning Den som krever høyere avkastning enn renten på ordinære bankinnskudd, må regne med noen ulemper. Den vanligste ulempen heter risiko (som f.eks. svingninger i aksjekurser el. lignende). I dette tilfellet heter ulempen uttaksbegrensninger. Det er regler, ser du, for når du kan ta ut

BSU-pengene yngler Antall år med innskudd Beløpet har vokst til (kr) Avkastning etter skatt (%) Avkastning før skatt (%)

1 15.243 27,03 37,54

3 46.766 13,27 18,43

6 96.760 7,98 11,08

Forutsetninger: Innskuddene utgjør 15.000 kroner (maksimalt årlig sparebeløp) i hhv. 1, 3 og 6 år Pengene settes inn rett før årsskiftet og forrentes med 2,25 % p.a. Oppspart beløp tas ut til godkjent formål ett år etter siste innskudd

er fortsatt gull verdt SKATTEBETALEREN 4-2005

BSU-pengene, og det er regler for hva du kan bruke dem til (se SB-FAKTA). Disse reglene må følges, ellers ryker hele skatteherligheten for samtlige år du har fått skattefradrag. Kort sagt må formålet være erverv (anskaffelse) av ny fast bolig. Sjekk den oversikten vi presenterer under saken SB-FAKTA. Og hvis du nærmer deg spe-

sielle tilfeller, må du lese nøye gjennom hva som står om BSU i Skatte-Nøkkelen 2004/2005 fra side 185 og utover. (Merk at dette tar for seg inntektsåret 2004, og at det i punkt 1 der står “(født i 1971 eller senere)”. Fra nå og fremover er det “født i 1972 eller senere”.

Dette må du vite om BSU Boligsparing for ungdom (BSU): 1 Vilkår for opprettelse av konto Er skattyter 33 år eller yngre (født i 1972 eller senere), kan han/hun opprette BSU-konto. Kontoen kan bare lyde på navnet til en person. Skattyter kan bare ha en konto, og kan bare inngå kontrakt en gang. 2 Sparebeløpet Skattyter kan innbetale sparebeløp til og med det året han/hun fyller 33 år. Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige kr 15.000 per inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige kr 100.000. Det kan ikke innbetales nye sparebeløp etter at skattyter har anvendt sparemidler eller brutt kontrakten. 3 Skattefradraget Fradrag i skatten gis med 20 % av innbetalt sparebeløp i inntektsåret, men skattefradraget er begrenset til årets inntektsskatt og trygdeavgift.

5 Kontraktbrudd Vilkårene for boligsparingen anses brutt ved uttak av innbetalt sparebeløp eller renter påløpt til og med det året skattyter fyller 33 år, når uttaket er anvendt til annet formål (se pkt. 4). Listen er ikke uttømmende.

KILDE: Skatte-Nøkkelen 2004/2005 (s. 185 f.)

SB-FAKTA 26

SKATTEBETALEREN 4-2005

Brudd på BSU-avtalen Jeg kjenner en mann som opplevde noe rart i fjor. Han vil jeg gjerne fortelle om. Det begynte med et brev fra mannens bankforbindelse, datert 24. mai 2004. I det sto det at mannen hadde brutt BSU-avtalen, enda han ikke hadde vært i nærheten av å bryte noe som helst. Banken hevdet at mannen hadde tatt ut 30.000 kroner fra BSU-kontoen seks dager tidligere, og minnet samtidig om vilkårene for sparing, skattefradrag, anvendelse av sparemidler – og litt til. Og så kom det: “Vi kan ikke se at vi har fått melding om at uttaket gjelder kjøp av bolig. BSU-avtalen står derfor oppført som brutt. Etter forskriftene for BSU er vi pålagt å melde dette til skattemyndighetene. Dersom årsak til uttaket likevel er erverv av ny fast bolig, ber vi om umiddelbar tilbakemelding.” Min mann kastet seg på telefonen. Høflig som bare en mann kan være, spurte han Bankens saksbehandler om dette var en fleip. “Nei,” kom det kontant, “du tok ut 30.000 kroner 18. mai i år.” Jeg skal gjøre en lang historie kort. Det var en annen mann enn mannen jeg har fortalt om som hadde tatt ut de 30.000 kronene. Frekt og freidig hadde vedkommende gått i Banken og hevet beløpet, med et falskt pass som legitimasjon. Gudene vet hva bankfunksjonæren drev med, for uttaket gikk som smurt. Nå løste det seg etter hvert for mannen jeg kjenner så godt. Banken tilbakeførte beløpet med forsikringer om at hvis skattemyndighetene mukket, skulle banken stille opp. Min mann mener fortsatt man bør stole på banken, for det løste seg til slutt. Det gjenstår bare å se om skattemyndighetene har noen spørsmål til mannen i forbindelse med uttaket! BENGT ERIKSEN FOTO: BO MATHISEN

4 Anvendelse av sparemidler Sparebeløpet må anvendes til å dekke kostnader til erverv av ny fast bolig. Uttak kan fordeles over flere inntektsår. Som ny fast bolig regnes bolig som er ervervet (anskaffet) til egen bruk og tilflyttet etter at avtalen om sparing ble inngått. Også bolig som er tilflyttet før avtale om sparing ble inngått, men hvor du senere får eiendomsretten til boligen, regnes som ny fast bolig.

KOMMENTAR

FOTO: BO MATHISEN

Klart svar fra ligningskontoret Fra 1. august kan du få bindende forhåndsuttalelser fra ligningskontoret. Som skattyter vil du noen ganger ha behov for å vite hvordan ligningskontoret vurderer de skattemessige konsekvensene av en disposisjon – i forkant av at den gjennomføres. Dette vil typisk gjelde ved salg av bolig- og fritidseiendom. Skatteetaten etablerte ordningen med bindende forhåndsuttalelser i 2001 for å skape større forutsigbarhet i skatteog avgiftssaker, og Skattedirektoratet har avgitt uttalelser si-

den da. Det nye er at også ligningskontorene kan gi uttalelser. Prisen på bindende forhåndsuttalelser fra ligningskontorene er et halvt rettsgebyr (422 kr). Prisen på en forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet er til sammenligning to ganger rettsgebyret, altså 1.690 kroner. Det er altså blitt billigere å kunne sove godt om natten. Uttalelse fra ligningskontoret er forbeholdt lønnstakere og pensjonister. Næringslivet er fremdeles henvist til Skattedirektoratet. Se for øvrig Tore Fritschs spalte Siste om skatt (s. 46).

Forsinkelsesrenten er økt Forsinkelsrenten er økt fra 8,75 til 9 prosent med virkning fra 1. juli 2005.

Redusert tinglysingsgebyr Tinglysingsgebyret ble redusert med 10 prosent fra 1. juli 2005. Dette vil blant annet gjøre det billigere å flytte et lån fra en bank til en annen, og slik bidra til å skjerpe konkurransen i lånemarkedet. Gebyret for å tinglyse panteobligasjoner og skadesløsbrev, reduseres med 211 kroner til 1.901 kroner. For tinglysing, registrering og anmerkninger i grunnboka, reduseres gebyret med 169 kroner til 1.521 kroner.

Alle offentlige gebyrer regnes ut ved å gange rettsgebyret (R) med en multiplikator. Multiplikatoren varierer fra sakstype til sakstype. Multiplikatoren i gebyret for tinglysing av hjemmelsoverganger med mer, reduseres 1. juli fra 2 R til 1,8 R. Videre reduseres multiplikatoren i gebyret for tinglysing av pantobligasjoner fra 2,5 til 2,25 R. KILDE: www.odin.no

Hjemmekontoret tar sats Boligskatten er fjernet fra 2005. Det har ført til lavere satser for fradrag for hjemmekontor. I Skattebetaleren 4-2004 side 6 skrev vi om hjemmekontor. Hvis du har innredet et eget rom til hjemmekontor, kan arbeidsgiver utbetale skattefri kontorgodtgjørelse. Er du næringsdrivende kan du kreve fradrag etter tilsvarende satser. Skattefri kontorgodtgjørelse ved prosentlignet bolig kan beregnes til en prosent-

sats av ligningsverdien. Den ordinære prosentsatsen er redusert fra 5 til 2,5 prosent med virkning fra 2005. Den tidligere prosentsatsen på 6,5 prosent, som inkluderer strøm og vask, er redusert til 4 prosent. Prosentsatsen er altså i begge alternativene redusert med 2,5 prosentpoeng. Reduksjonen har sin bakgrunn i tidligere regler hvor nettoinntekt av egen bolig ved prosentberegningen ble satt til 2,5 prosent av ligningsverdien. Det er ingen endringer i vilkårene for fradraget eller beregningsmåten.

28 års erfaring TILBYGG, REPARASJONER OG VEDLIKEHOLD SAMT OMLEGGING AV ALLE TYPER TAK

TØMRERMESTER OLA KRØTØ AS Tlf. 66 90 23 21 – Fax 66 90 36 01 1395 Hvalstad

SKATTEBETALEREN 4-2005

FOTO: BO MATHISEN

Revidert Juni var en travel måned for politikerne i finanskomiteen. Stortinget vedtok en rekke endringer, blant annet viktige deler av skattereformen. AV GRY NILSEN

De forslag til endringer som er omtalt i Skattebetaleren 3–2005 (s. 26–28) ble alle vedtatt. Dermed kan vi slå fast at hytter i borettslag er likestilt med andre hytter fra og med 2005. I Skattefunnordningen er det innført fradrag for ulønnet arbeidsinnsats fra 2005. Fradraget har tilbakevirkende kraft for årene 2002–2004, ikke bare 2002 og 2003 slik det opprinnelig var lagt opp til.

Skattereformen er nå vedtatt i hovedtrekk: Foretaksmodellen for selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) og deltakermodellen for deltakerlignede selskaper (ANS, DA m.fl.) ble vedtatt som foreslått (se Skattebetaleren 3–2005, s.26). Reglene ved arv og gave av aksjer som gjelder fra 2006 (se Skattebetaleren 3–2005, s. 22 f.), er endret. Den oppmykningen av

Økt fradrag for pensjonistene

Skogbruksligning i

Særfradraget for alders- og uførepensjonister er øket fra 18.360 til 19.368 kroner per år. Økningen gjelder fra 2005, og ble vedtatt i forbindelse med revidert budsjett. Månedsfradraget er økt fra 1.530 til 1.614 kroner, som altså på årsbasis

Skogbruket er en næring med svært varierende inntekter. Skattemessig har det derfor i en årrekke vært anledning til å fordele inntekten ved hjelp av gjennomsnittsligning, hvor inntekten settes til snittet av årsinntektene de siste fem årene. Denne regelen

gir et fradrag på 19.368. Det økte fradraget reduserer skatten med 282 kroner. Endringen har bare betydning for alders- og uførepensjonister. Grensen for å få særfradrag for store sykdomsutgifter er fremdeles 9.180 kroner per år.

budsjett overgangsregel E som var foreslått (se Skattebetaleren 3–20045, s. 28) gikk også igjennom. I tillegg de endringene som var foreslått, ble kostfradraget for pendlere gjeninnført (se egen artikkel på s. 34). Se nærmere omtale av skattereformen i denne utgaven (sidene 621).

revers ble opphevet fra og med 2005, men er nå gjeninnført. Hele endringen er altså reversert.

Skatteoppgjøret 2004

Tid for – og ev kommentarer og nødvendig dokumentasjon.

Det er det samme om du er næringsdrivende, lønnstaker eller pensjonist: Dem som ikke fikk skatteoppgjøret i sommer, skal få det 7. oktober. Se på det og sjekk tallene. Klagefristen er 28. oktober. AV BENGT ERIKSEN

Hvis tallene fra skattemyndighetene er gale – for eksempel at de ikke stemmer med din påstand i selvangivelsen, eller at dine endringer/tilføyelser ikke er hensyntatt – bør du klage på skatteoppgjøret. Klagefrist: 28. oktober. Varsel om endring av ligningen Hvis ligningskontoret har varslet om endring av ligningen, og du har kommet med kommentarer/dokumentasjon, må du sjekke

SKATTEBETALEREN 4-2005

om dine opplysninger er hensyntatt. Hvis du ikke svarte på varselbrevet, kan du regne med at ligningsmyndighetene har endret ligningen i tråd med det de varslet. Du har fortsatt klageadgang selv om du ikke svarte, og må derfor komme med

Forlenget klagefrist Ligningskontorene har en lovpålagt plikt til å varsle om endring av ligningen. Likevel hender det at ligningsmyndighetene stryker fradragsposter eller forhøyer inntektsposter uten å varsle skattyter. I så fall løper klagefristen fra det

Restskatt og tilgodebeløp Fristen for innbetaling av restskatt er tre uker etter utleggingen av ligningen, tidligst 28. oktober. Er restskatten 1.000 kroner eller mer, forfaller den i to like store terminer. Første termin er som nevnt over tre uker etter utleggsdato. Andre termin er fem uker senere (innen 2. desember). Restskatt under 100 kroner, det vil si 99 kroner eller mindre, inndrives ikke. Rentetillegg på restskatt er 3,1 prosent for de som får skatteoppgjøret i oktober. Vær oppmerksom på at du må betale restskatten til rett tid selv om du har sendt inn klage på ligningen. Tilgodebeløpet skal utbetales så snart som mulig, men normalt utbetales det i løpet av de første tre ukene. Mottas pengene senere enn seks uker etter at skattelistene ble lagt ut, har du krav på rentegodtgjørelse. Rentegodtgjørelse for høstutlegget i oktober er 3,1 prosent. Tilgodebeløp blir overført direkte til bankkonto eller via utbetalingskort.

kassaoppgjør ventuelt klage tidspunkt du ble klar over endringen. Husk at klagen må sendes innen tre uker fra du oppdaget feilen, men ikke lenger enn tre år etter inntektsåret det gjelder. Utsatt frist Utsettelse med klagefristen er ikke direkte omtalt i ligningsloven, men Finansdepartementet har antatt at ligningskontoret har adgang til å gi slik utsettelse.

Forutsetningen er at det søkes om dette innen klagefristens utløp (jf. LigningsABC 2004 side 364). Nødvendige opplysninger Trenger du opplysinger fra ligningskontoret før du klager, er klagefristen tre uker etter at ligningskontoret sendte de nødvendige opplysningene. Det forutsetter at du virkelig har behov for

ytterligere opplysninger for å kunne klage. Mener ligningskontoret at du har hatt tilstrekkelig opplysninger, løper ingen utsatt klagefrist. Hvorvidt det foreligger tilstrekkelig opplysninger til å klage på ligningen, kan prøves både av overordnet klageorgan og domstolene. Se lukket nett Eksempel på klage finner

du på Skattebetalerforeningens lukkede nettside på www.skatt.no. Gå inn på nettsiden, klikk på “Medlemssider”, logg deg inn med “Medlems-/ID.nr” og passordet 9797, klikk på “Temaer – FAQ" og deretter "Selvangivelsen”, så vil du finne eksemplet og mye annet nyttig i forbindelse med skatteoppgjøret og klage.

Lov- og forskriftssamling Merverdiavgiftsloven m.v. Avgiftsnytt 4/05 Avgiftsnytt 4/05 inneholder merverdiavgiftsloven med tilhørende forskrifter og kommentarer, lov om kompensasjonsordningen for kommuner med forskrift samt Stortingets årlige avgiftsvedtak (ájour pr 15.08.2005). Samlingen er meget brukervennlig med en oversiktelig innholdsfortegnelse og et fyldig stikkordsregister. Ett eksemplar inngår i abonnementet av Avgiftsnytt 2005. Pris pr stk Årsabonnement Avgiftsnytt for 2005

kr 280,kr 610,- for medlemmer kr 670,- for ikke-medlemmer

Jeg bestiller ___ eks av Lov- og forskriftssamlingen Avgiftsnytt 4/2005 a kr 280, Jeg bestiller årsabonnement på Avgiftsnytt 2005 Beløpet blir fakturert. Porto kommer i tillegg. Navn: Firma: Adresse:

Postnr./-sted:

Skattebetalerforeningen, Postboks 213 Sentrum, 0103 Oslo Tlf: 22 97 97 00 Faks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Internett: www.skatt.no

SKATTEBETALEREN 4-2005

BØKER MOTTATT AV REDAKSJONEN

Innføring i skatterett 2005–2006 Ifølge forlaget er boken skreddersydd for studenter i økonomisk-administrative fag på høyskole, og à jour med skattevedtaket for 2005. Boken tar sikte på å klargjøre skattereglene gjennom praktiske eksempler. Forfatteren, Lars Fallan, er professor ved Trondheim Økonomiske Høgskole og Norges Handelshøyskole. Han underviser blant annet i skatterett og skatteøkonomi. Innføring i skatterett 2005–2006 Lars Fallan Gyldendal Norsk Forlag AS, 23. utgave, 1. opplag 2005 399 kroner for 464 sider ISBN 82–05–33888–4 Innføring i skatterett 2005–2006 Studiebok Lars Fallan Gyldendal Norsk Forlag AS, 10. utgave, 2005 279 kroner og 360 sider ISBN 82–05–33892–2

Bedriftsøkonomisk analyse: Grunnleggende regnskap Boken er skrevet for det grunnleggende regnskapskurset (BAR1) i det treårige bachelorstudiet i økonomi og administrasjon, og den

SKATTEBETALEREN 4-2005

inneholder lett tilgjengelig teori, en rekke eksempler og et rikt utvalg av oppgaver. Øystein Hansen er høgskolelektor ved Høgskolen i Vestfold. Lars Ottesen og Alf H. Øyen har lang erfaring fra undervisning ved økonomiske høgskoler og økonomifag i videregående skole. Bedriftsøkonomisk analyse: Grunnleggende regnskap Øystein Hansen, Lars Ottesen og Alf H. Øyen Gyldendal Norsk Forlag AS, 2. utgave, 1. opplag 2005 349 kroner for 270 sider ISBN 82–05–34725–5

Bedriftsøkonomisk analyse: Finansregnskap med analyse Boken tar sikte på å dekke kurset Finansregnskap med analyse (BAF1) i det treårige bachelorstudiet i økonomi og administrasjon, og den søker å utvikle god forståelse for presentasjon og vurdering av poster i årsregnskapet samt for hvordan en analyse av regnspaksmaterialet kan fortelle noe om økonomien i foretaket. Forfatterne er de samme som i boken nevnt ovenfor. Bedriftsøkonomisk analyse: Finansregnskap med analyse

Øystein Hansen, Lars Ottesen og Alf H. Øyen Gyldendal Norsk Forlag AS, 2005 349 kroner for 350 sider ISBN 82–05–33826–4

Oppgaver i bedriftsskatterett – med løsninger Boken er basert på Arvid Aage Skaars og Tor S. Kildals lærebok Bedriftsskatterett. Oppgavesamlingen er à jour med skattevedtaket for 2005, og den dekker blant annet fritaksmetoden for aksjeselskaper, aksjonærmodellen for personer, deltakermodellen for eiere av ansvarlige selskaper mv. samt foretaksmodellen for personlige næringsdrivende. Forfatteren, Tor S. Kildal, er siviløkonom og statsautorisert revisor. han er studierektor ved Handelshøyskolen BI. Oppgaver i bedriftsskatterett - med løsninger Tor S. Kildal Gyldendal Norsk Forlag AS, 3. utgave, 1. opplag 2005 260 kroner for 225 sider ISBN 82–05–34514–7

Lærebok i merverdiavgift Ifølge forlaget er boken ny og fullstendig omarbeidet. Den er en praktisk og ajourført innføring i avgiftslov-

givningen, og er egnet for utdannelsen av revisorer, regnskapsførere, skattejurister og spesialiseringskurs på masterstudier. Også næringsdrivende og andre praktikere vil ha glede av boken. Forfatterne er Ole Gjems-Onstad, professor dr. juris i skatterett, og Tor S. Kildal, studierektor i skatterett. Begge ved Handelshøyskolen BI. Lærebok i merverdiavgift Ole Gjems-Onstad og Tor S Kildal Gyldendal Norsk Forlag, 2. utgave, 1. opplag 2005 370 kroner for 250 sider ISBN 82–05–29887–4

Merverdiavgiftshåndboken Boken gir en oversikt over avgiftsmyndighetenes praksis til merverdiavgiftsloven, med særlig vekt på de materielle bestemmelsene. Det er gjort omfattende henvisninger til Finansdepartementets og Skattedirektoratets uttalelser og meldinger, til rettspraksis og til praksis fra Klagenemnda for merverdiavgift. Løsningene som er angitt i denne boken vil normalt bli lagt til grunn av avgiftsmyndighetene. Merverdiavgiftshåndboken Skatteetaten Gyldendal Norsk Forlag AS, 3. utgave, 1. opplag 2005 420 kroner for 752 sider ISBN 82–05–34474–4

Verv en venn til

Skattebetalerforeningen – og få 5 skrapelodd – eller verv to nye medlemmer og få en flott sekk eller en kikkert som vervepremie

Sammenleggbar kikkert med etui.

skatt.no

Typer medlemskap: Personlig medlemskap, kr 385,- for 2005. Bedriftsmedlem, kr 950,- for 2005. Fyll ut kupongen og send den til oss i dag!

Praktisk ryggsekk med kraftig bæresystem. Sekken er også godt utstyrt med lommer og rom. Vennligst send vervepremien til: Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnr./ -sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Telefon dagtid: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Medlemsnummer: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . SB 4/05

Ønsket premie: Jeg har vervet et medlem og ønsker 5 skrapelodd som premie Jeg har vervet to medlemmer og ønsker 1 ryggsekk som premie 1 kikkert som premie Jeg har vervet et medlem, men ønsker å spare opp slik at jeg ved neste verving kan få en ryggsekk eller en kikkert. (Må skje i løpet av 6 mnd) Jeg har vervet: Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnr./ -sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tlf. nr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bedr. medl. Priv. medl. og Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnr./ -sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tlf. nr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bedr. medl. Priv. medl. Vervepremien sendes etter at kontingenten er betalt.

skatt.no

Skattebetalerforeningen postboks 213 Sentrum - 0103 OSLO Fax: 22 33 71 80

skatt.no

Likevel KOSTFRADRAG for pendlere

SKATTEBETALEREN 4-2005

Kostfradrag for pendlere er gjeninnført. Dermed er også arbeidsgivers dekning av kost for pendlere skattefri – igjen. AV ÅSE KRISTIN NEBB EK OG TONJE JOHNSRUD

I den grad disse satsene benyttes, er fradraget for småutgifter innbakt i satsene. Endringene medfører at arbeidsgivers dekning av kost til pendlere er skattefri for hele 2005 (m.a.o. som for tidligere år) under forutsetning av at kriteriene for skattefritak for øvrig er til stede. Det samme gjelder tariffmessig hyretillegg til sjøfolk og fri kost for sokkelarbeidere. Endringene gjelder også ved pendling mellom Norge og utlandet. De nye reglene innebærer at du totalt sett skal betale mindre skatt for 2005 enn det som er lagt til grunn ved fastsettelsen av ditt opprinnelige skattekort. For en vanlig ukependler med 5 dagers uke som har bodd på hybel, og

har pendlet hele året, er kostfradraget 39.840 kroner (166 kr x 240 dg.), noe som reduserer skatten med 11.155 kroner. For mye innbetalt forskuddstrekk for 2005, utbetales for de fleste i juni 2006. Alternativt kan du endre skattekortet for resten av året 2005. Dette kan gjøres ved å gå inn på skatteetatens nettsider www.skatteetaten.no (nøyaktig link: https://skort.skatteetaten.n o/skattekort/skattekort). Arbeidsgiver At reglene om kostfradrag er reversert, fører også til at arbeidsgiver har innberettet for mye arbeidsgiveravgift i første halvår. Arbeidsgiver kan korrigere dette på en av følgende to måter: Levere nye terminoppgaver for de tidligere terminene (terminene 1–3). For mye innbetalt arbeidsgiveravgift blir da tilbakebetalt. Korrigere i en senere termin. Arbeidsgiver betaler da mindre arbeidsgiveravgift denne terminen. FOTO: BO MATHISEN

I forrige utgave av Skattebetaleren (3–2005, s.14 f.) hadde vi en lengre artikkel om hvilke regler som gjelder for pendlere. Som det fremgikk der, ble kostfradraget for pendlere og sokkelarbeidere fjernet fra og med inntektsåret 2005. Begrunnelsen for å fjerne fradraget var at politikerne mente pendlere ikke hadde reelle merutgifter til kost ved å bo utenfor sitt virkelige hjem. Dessverre skar de alle over en kam, og glemte for eksempel de pendlerne som må bo på hotell. Disse pendlerne må uten tvil betale mer for maten enn om man har tilgang til eget kjøkken. Politikerne har nå endret standpunkt, og i behandlingen av revidert statsbudsjett i juni ble det gjort kort prosess: Reglene om kostfradrag som gjaldt til og med 2004, er gjeninnført, og gjelder hele inntektsåret 2005.

sannsynliggjør å ha bodd på hotell og har frokosten inkludert, inntil: kr 385 bor på pensjonat eller hybel/brakke uten kokemuligheter: kr 251 bor på hybel/brakke med kokemuligheter: kr 166

Inntektsåret 2005 Ansatte For de ansatte betyr forskriftsendringene at det igjen gis fradrag for kost dersom man fyller vilkårene for å være pendler. (Se mer om disse vilkårene i Skattebetaleren 3–2005, side 14 f.) Fradragets størrelse avhenger av hvordan man bor på arbeidsstedet, og for 2005 gjelder følgende satser: For arbeidstakere som: sannsynliggjør å ha bodd på hotell og har betalt frokosten selv, inntil: kr 460 SKATTEBETALEREN 4-2005

Høyesterett har talt:

Momsfradrag ved oppføring av hotellrom Høyesterett har satt punktum i en sak som gjaldt fradragsrett for moms på kostnader ved oppføring av hotellrom.

får man heller ikke fradrag for inngående moms. Men på hotellrommene omsettes det også momspliktige varer og tjenester, som minibar, betal-tv og telefon. Spørsmålet i saken var om eieren da allikevel hadde krav på fradrag for moms.

AV HILDE ALVSÅKER

Staten har avvist momsfradrag Staten har kategorisk avvist momsfradrag for hotellrom med den begrunnelse at rommene primært brukes til overnatting som ikke er momspliktig tjeneste. Omsetning fra minibar, betal-TV og telefon er

Porthuset AS eier et hotell som leies ut til hotelldrift. Selskapet krevde fradrag for moms på kostnader til oppføring av hotellrom og fellesareal (eksempelvis ganger og trapper). Det er ikke moms på utleie av hotellrom og dermed

Les om det som skjer når det skjer...

relativt liten i forhold til omsetning av overnattingstjenesten, og derfor av helt underordnet betydning for fradragsretten. Trondheim tingrett gav hotellet medhold, mens Frostating lagmannsrett gav staten enstemmig medhold (se Skattebetaleren 4–2004 s. 33 og 1–2005 s. 37). Høyesterett har satt punktum Høyesterett delte seg i et flertall (4), som var enig med tingretten, og et mindretall (1), som kom til samme resultat som lag-

mannsretten. Flertallet mente at det var tilstrekkelig nærhet mellom oppføringen av hotellrommene og de avgiftspliktige ytelsene som ble omsatt der til at det var fradragsrett. Den avgiftspliktige omsetning må anses som en del av hotellets samlede virksomhet. Det er ikke krav om at omsetningen innenfor og utenfor momsloven må være integrerte deler av samme virksomhet. Det er nok at kostnaden er relevant og har en naturlig og nær tilknytning til virksomheten. Høyesterett konkluderte med at ho-

Nr. 1 - 2002 - 85. r gang

Bankdrift p anbud Side 32

T¿ff jobb konvertere Side 14

H¿ring om omdanning Side 6

på papir og nett

Hunsbedt seiret i Høyesterett (s. 23).

SKATTEBETALEREN 4-2005

Hotell fikk fradrag for moms (s. 33).

Ikke momsfradrag på hotellrom (s. 37).

Momsplikten er ute å kjøre tellrommene hadde slik nærhet til den avgiftspliktige omsetningen på rommene. Flertallets avgjørelse er på linje med de andre dommene som Høyesterett har avsagt når det gjelder fradrag for moms (bl.a. Hunsbedt-dommen fra 2003). Høyesterett kom i den dommen til at en rallykjører fikk fradrag for moms på rallybilen fordi den ble brukt til reklame (se Skattebetaleren 1–2004 s. 23).

AV HILDE ALVSÅKER Borgarting lagmannsrett har i en dom den 17. juni 2005 kommet til at dette ikke er i strid med Grunnloven § 97, som forbyr å gi lover med tilbakevirkende kraft. Etter momsreformen i 2001 ble kjøreskoler avgiftspliktige. Et halvt år senere bestemte Stortinget at de allikevel ikke skulle være avgiftspliktige, men fra 2002 være unntatt momsloven – som alle andre undervisningssteder. Samtidig vedtok Stortinget at kjøreskolene måtte betale tilbake en forholdsmessig andel av den momsen som var trukket ifra ved kjøp av personkjøretøyer i tiden 1. juli til 31. desember 2001. Arves Trafikkskole kjøpte en bil høsten 2001. Trafikkskolen krevde og fikk fradrag for moms med 40.000 kroner. Senere ble den etterberegnet for manglende tilbakeføring av momsen, og den gikk da til sak mot staten.

Retten mente at lovvedtaket om tilbakeføring av moms var i strid med Grunnloven § 97. Tingretten la vekt på at borgerne skal kunne vite hvilke regler de har å forholde seg til. Kjøreskolen hadde fradragsført inngående avgift i samsvar med klar lovhjemmel høsten 2001, og i god tro innrettet seg på å beholde fradraget. Lagmannsretten opphevet tingrettsdommen Borgarting lagmannsrett var ikke enig med tingretten og opphevet dommen. Retten tok ikke direkte stilling til om loven var gitt med tilbakevirkende kraft, fordi retten mente at en eventuell tilbakevirkning ikke var i strid med Grunnloven fordi den ikke var urimelig. I vurderingen av om tilbakevirkingen var urimelig, la retten vekt på flere forhold: at Grunnlovsvernet er sterkere for den personlige frihet enn for økonomiske rettigheter; at tilbakeføringen gjaldt et begrenset tidsrom på

et halvt år; at Høyesterett aldri har satt til side en lov som stridende mot § 97 hvis lovteksten har vært klar og det ikke har vært tvil om at Stortinget har overveid forholdet til grunnloven og akseptert resultatet; at forutsetningen for fradraget ikke lenger var tilstede etter at kjøreskolene ble tatt ut av avgiftsområdet; at det var bransjen selv som hadde presset på for at kjøreskolene skulle ut av avgiftsområdet. Det var derfor kjent at kjøreskolenes avgiftsmessige stilling var i støpeskjeen høsten 2001; at hensikten med tilbakeføringsloven ikke var hensynet til statens inntekter, men til konkurransen mellom kjøreskolene. Hvis overgangsregelen ikke hadde blitt vedtatt, ville noen kjøreskoler fått en tilfeldig fordel i forhold til andre kjøreskoler. Dommen er anket til Høyesterett. FOTO: BO MATHISEN

Konsekvenser av dommen Med denne dommen vil hoteller kunne kreve tilbake moms for inntil ti år, alternativt 13 år. Men også andre virksomheter som har såkalt delt omsetning, som for eksempel kinoer og idrettsanlegg, vil kunne kreve fradrag for moms tilbake i tid. Det er imidlertid viktig å huske på at forskrift nummer 18 § 4 begrenser fradragsretten. Den avgiftspliktige omsetningen må være mer enn 5 prosent av den samlede omsetningen for å få rett til fradrag.

Stortinget påla kjøreskoler å betale tilbake moms på personbiler etter at kjøreskolene fra 2002 ikke lenger skulle være momspliktige.

Medhold i tingretten Oslo tingrett gav kjøreskolen fullt medhold (se Skattebetaleren 1–2004 s. 37). SKATTEBETALEREN 4-2005

Praktisk skatteog regnskapskurs 2005 Arendal 02.12.05, Clarion Hotel Tyholmen

Hamar 06.12.05, Scandic Hotel Hamar

Askim 05.12.05, Smaalenene Hotell

Harstad 07.12.05, Quality Hotel Articus

Bergen 12.12.05, Radisson SAS Hotel Norge 04.01.06, Radisson SAS Hotel Norge

Haugesund 13.12.05, Rica Maritim Hotel

Bodø 08.12.05, Rica Hotel Bodø

Oslo 07.12.05, Hotel Bristol 13.12.05, Grand Hotel 15.12.05, Hotel Bristol 03.01.06, Grand Hotel 05.01.06, Grand Hotel Røros 15.12.05, Quality Hotel

Jessheim 16.12.05, Clarion Hotel Oslo Airport

Sandefjord 07.12.05, Rica Park Hotel Sandefjord

Kongsvinger 02.12.05, Vinger Hotell

Drammen 01.12.05, First Hotel Ambassadeur

Skien 06.12.05, Rainbow Høyers Hotel

Kristiansand 15.12.05, Hotel Norge

Egersund 16.12.05, Grand Hotel

Stavanger 14.12.05, Radisson SAS Atlantic Hotel

Kristiansund 07.12.05, Rica Hotel Kristiansund

Fagernes 12.12.05, Quality Hotel Fagernes

Tromsø 06.12.05, Rica Ishavshotel

Molde 06.12.05, Quality Hotel Alexandra

Fredrikstad 16.12.05, Hotel City Gjøvik 19.12.05, Honne Hotell og Konf. senter

Trondheim 14.12.05, Radisson SAS Royal Garden

Mosjøen 13.12.05, Fru Haugans Hotel

Ålesund 15.12.05, Rica Parken Hotel

Blant årets temaer er: Nytt om lønnsinnberetning og selvangivelse Nye skatteregler og satser for 2005 Skatteregler og satser for 2006 Viktige dommer og uttalelser Ligningsskjemaer – de viktigste endringene. Nytt om regnskap i 2005 – Endringer i regnskapsloven. Merverdiavgift Ny bokføringslov og bokføringsforskrift Skattereform 2006

Kursavgift For medlemmer kr 1.990,For andre kr 2.340,Inkluderer kursdokumentasjon, lunsj og kaffe.

Kursdokumentasjon Hver kursdeltaker får utdelt en fyldig kursmappe. Viktige lov- og forskriftstekster er tatt inn i sin helhet. Med àjourføringstillegget som kommer i januar, er kursdokumentasjonen et meget godt oppslagsverk.

Påmelding Benytt denne blankett eller www.skatt.no

Oppdatering For autoriserte regnskapsførere: 1/2 dag skatt/avgift og 1/2 dag regnskap For revisorer: 3 timer skatt/avgift og 3 timer regnskap

Påmelding til Praktisk skatteog regnskapskurs 2005 Kursdeltaker

Kurssted

Dato

Kursavgift

Firma: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Medl.nr: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Postnr./sted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Tlf: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Faks: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . E-Post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skattebetalerforeningen, Øvre Vollgate 13, Postboks 213 Sentrum, 0103 OSLO Tlf: 22 97 97 00. Faks: 22 33 71 80. E-post: post@skatt.no. Internett: www.skatt.no

Gjestespaltist Kristin Taraldsrud Hoff er statsviter og økonom. Hun har skrevet hovedoppgave i statsvitenskap med tittelen "Rettferdig skattlegging – en analyse av det normative grunnlaget for rettferdig fordeling av skattebyrden" (UiO, 1998). Siden har hun vært administrerende direktør i analyseselskapet Opinion, og begynte i høst som analysesjef i Schibsted. Hun har ofte vært gjest i NRK-programmet "Politisk kvarter", og hun var NRKs politiske kommentator under stortingsvalget.

Tenk deg en valgkamp som virkelig handlet om rettferdig skattlegging! Det har nettopp vært valg, og – som vanlig – har partiene sloss om hvem som har den mest rettferdige skattepolitikken. Det har de ingen grunn til, og dessuten er det historieløst og kjedelig. I den politiske debatten dreier rettferdig skattlegging seg om innslagspunktet for toppskatten, som om rettferdigheten finnes et sted mellom 300.000 og 400.000 kroner. Så å si alle synspunkter i norsk politikk er preget av den samme rettferdighetstankegangen, nemlig at skattesystemet skal utjevne forskjeller mellom folk. Går man noe mer teoretisk til verks finner man at

rettferdighetsskalaen også rommer helt andre prinsipper for hvordan skattebyrden bør fordeles. Helt fra Thomas Aquinas’ tid diskuterte man med basis i naturretten at rettferdig skattlegging var at alle betalte like mye skatt siden alle mennesker er like mye verdt. Adam Smith fastslo at rettferdig skattlegging var å betale etter forbruk av offentlige goder. Siden har filosofer og økonomer som Pareto, Bentham og Mill kommet til at rettferdig skattlegging er å minimere det totale offer skattleggingen legger på sine innbyggere. Det er først de siste 150 år – gjennom bidrag fra blant andre Alfred Marshall og Charles Darwin – at ideen om at rettferdig skattlegging skal være en del av et omfattende sosialt omfordelingsopplegg, har utviklet seg. I dag er det ingen som stiller spørsmål ved progressiv beskatning. Debatten dreier seg om i hvilken grad man bør omfordele, og ikke om. Det hadde derfor vært en annen “schwung” på valgkampen dersom partiene virkelig hadde inntatt ulike rettferdighetsstandpunkter. Frp kunne gå inn for brukerprinsippet, slik at hver og en av oss betalte skatt etter hvor mye offentlige goder vi forbrukte. Det kunne bli interessant å høre dem rettferdiggjøre at man selv må betale for hvor mange politimenn man har lagt beslag på i året som har gått – Frp vil jo som kjent ha mange av dem. Venstre kunne være for grønne skatter, slik at skatten øremerkes de miljø-

skadene forbruket fører med seg. Bare synd da at en slik øremerking ikke ville gitt penger i statskassen. Alternativt – eller i tillegg – kunne Venstre gått inn for flat skatt: Alle betaler den samme prosentsatsen i skatt, og den gamle tienden ville kommet til heder og verdighet. Som skatt på forbruk ville dokumentavgiften være et rettferdig eksempel til etterfølgelse, og det på tross av at det ikke er så mange venstrefolk i borettslag. Arbeiderpartiet ville – som nå – være talsmenn for at rettferdig skattlegging må medføre omfattende omfordeling. Problemene ved dette er partiet vel kjent med: Insentiver til svart arbeid, ineffektivitet i økonomien, alminnelige lønnsmottakere (eller arbeiderpartivelgere som de også kalles) rammes hardest, mens de rikeste rike slipper billig. Kanskje det er derfor Røkke er en svoren Ap-mann? SV ville gå inn for at luksusgoder skulle beskattes knallhardt og arveavgiften økes dramatisk, fordi dette faktisk er tiltak som vil virke utjevnende. På den annen side ville det blitt mye vanskeligere å være idealist og akademikersosialist dersom staten skulle overtatt arven etter mamma og pappa. På den annen side – så lenge ingen skattereform passerer Finansdepartementet uten å være provenynøytral – det vil si at de skal ha inn like mye penger uansett hvordan det beskattes – er det kanskje det samme hva partiene mener. Men valgkampen hadde blitt mye artigere.

Urettferdig skattedebatt! SKATTEBETALEREN 4-2005

SKATTEBETALERFORENINGEN INFORMERER

Kursmenyen er servert MOSJØEN

TRONDHEIM KRISTIANSUND MOLDE ÅLESUND

BERGEN

RØROS

HAUGESUND

STAVANGER

FAGERNES

EGERSUND

GJØVIK

KRISTIANSAND

ARENDAL

KONGSVINGER OSLO JESSHEIM ASKIM

SKIEN

HAMAR

SANDEFJORD DRAMMEN

FREDRIKSTAD

TROMSØ HARSTAD

BODØ

Skattebetalerforeningens skattefaglige ansatte er stolte som bare kokker og kelnere kan være når de fra 1. desember i år og frem til 5. januar 2006 serverer sine høyt skattede budskap. Hele 26 norske byer/steder skal oppvartes. Det er tid for kurs. Skattebetalerforeningen har avholdt skatteog avgiftskurs siden den ble startet i 1952, og denne delen av virksomheten fortsetter med uforminsket styrke. Kursmenyen har opp gjennom årene vist seg å være appetittvekkende, for det er svært mange som har forsynt seg av godsakene.

Skattereformen er hovedmenyen på årets førjulsmeny, men selvfølgelig serveres også delikate sideretter om skatt og regnskap, lønnsinnberetning og selvangivelse, merverdiavgift og ny bokføringslov, for å nevne noe. Kursinnholdet og -informasjonen er naturlig nok oppdatert. Nærmere opplysninger om kurs og kurssted får du ved å gå inn på www.skatt.no eller ved å ringe 22 97 97 00. SKATTEBETALEREN 4-2005

Overføring av aksjer

Skattebetalerforeningens skattefaglige avdeling svarer deg: Tore Fritsch, Åse Kristin Nebb Ek, Kirsti Holmstad, Tonje Johnsrud, Rolf Lothe, Gry Nilsen, Trond Olsen, Harry Tunheim og Hilde Alvsåker.

Spørsmål: Jeg eier en del aksjer i ulike norske børsnoterte selskaper. Til sammen har aksjene en verdi på omtrent 1 million kroner. Jeg har blitt gjort oppmerksom på at aksjeselskaper ikke lenger betaler skatt av aksjegevinster, og jeg lurer derfor på om det er noen mulighet for at jeg kan opprette et aksjeselskap, som mine aksjer så kan overføres til, uten at jeg blir beskattet ved overføringen? Svar: Det er riktig at aksjeselskap ikke lenger betaler skatt av aksjegevinster, men en slik overføring som du beskriver vil normalt utløse beskatning. Det er riktig nok i forbindelse med skattereformen innført overgangsregler, som i visse tilfeller fritar privat eide aksjer fra gevinstbeskatning ved overføring til et aksjeselskap. Overgangsreglene får imidlertid bare an-

vendelse dersom aksjeselskapet som mottar aksjene (holdingselskapet) blir eier av minst 10 prosent av aksjene i det underliggende selskap. Vi ser at dette er lite aktuelt for personer som eier aksjer i børsnoterte selskaper, fordi de færreste privatpersoner har så store eierandeler. For ordens skyld nevnes at holdingselskapet kan overføres aksjeposter fra flere personer for å oppnå kravet til eierandel. En kan også overføre mindre enn 10 prosent av aksjene i det underliggende selskapet dersom holdingsel-

skapet allerede eier aksjer i det samme selskapet, slik at kravet til 10 prosent eierandel oppfylles etter at transaksjonen er foretatt. Det skal også nevnes at personer som har drevet aksjehandel som næringsvirksomhet kan omdanne denne virksomheten (enkeltpersonforetaket) til et aksjeselskap uten at dette utløser beskatning. Dette er imidlertid også forbeholdt de få, fordi en må ha drevet meget omfattende handel med aksjer før dette kan karakteriseres som næringsvirksomhet.

RISK i likvidasjonsår Spørsmål: Jeg er medeier i et aksjeselskap som planlegges avviklet i 2005. Aksjeselskapet forhåndslignes, og basert på forhåndsligningen vil det beregnes RISK-beløp for 2005. Mitt spørsmål er om dette RISK-beløpet innvirker på gevinstberegningen på mine aksjer i selskapet? Det heter jo at den som er eier av aksjene 1. januar 2006 skal godskrives RISK-beløpet for 2005. Hvordan blir dette når aksjene slettes i 2005, får jeg ikke benyttet dette RISK-beløpet? Svar:

42 SKATTEBETALEREN 4-2005

RISK-beløp basert på forskuddsligningen for 2005 må medtas ved beregning av gevinst/tap ved likvidasjonen, selv om aksjene ble slettet i 2005 og aksjene således ikke eksisterte 1. januar 2006. Dette RISK-beløpet, som er beregnet på grunnlag av selskapets tall fra 1. januar 2005 til tidspunktet for likvidasjon, skal tilordnes den aksjonær som eide aksjene på tidspunktet for forhåndsligning. Ved likvidasjon av selskapet i år skal du altså tilordnes RISKbeløp for 2005, fordi du var aksjonær på tidspunktet for forhåndsligning av selskapet.

For sent innlevert klage FOTO: BO MATHISEN

Utbytte i form av aksjer Spørsmål: Jeg har mottatt utbytte fra selskapet jeg har aksjer i. Utbyttet ble imidlertid ikke utbetalt i kontanter, men i form av aksjer i et annet selskap. Jeg ønsker nå å selge disse aksjene jeg mottok som utbytte, og jeg lurer i denne forbindelse på hva som skal settes som inngangsverdi på aksjene jeg

selger? Svar: I tilfeller hvor du som utbytte mottar aksjer i et annet selskap enn det utbytteutdelende selskap, skal inngangsverdien settes til omsetningsverdien på de mottatte aksjer. Normalt vil tidspunktet for verdivurderingen være da generalforsamlingen vedtok utbyttet.

Skatt til Norge eller Spania? Spørsmål: Jeg er frilansmusiker og har vært så heldig å få et kortvarig oppdrag (fire dager) i Spania. Min spanske oppdragsgiver sier at inntekten er skattepliktig til Spania. Er dette korrekt? Svar: Nei, dette er ikke korrekt. Inntekten vil være skattepliktig til Norge. Artikkel 14 i skatteavtalen med Spania bestemmer at inntekt som er opptjent under utøvelse av et såkalt “fritt yrke” normalt kun skal skattlegges i det landet utøveren er bosatt. Du er bosatt i Norge, og inntekten blir således skattepliktig hit. Inntekten kan likevel skattlegges i Spania dersom du i

Spania har et fast sted som regelmessig står til din disposisjon for utøvelsen av yrket, eller dersom du oppholder deg i Spania i mer enn 183 dager. Vi legger til grunn at du ikke har et slikt fast sted i Spania som regelmessig står til din disposisjon. Og når oppdraget bare har en varighet på fire dager, blir altså konklusjonen at inntekten kun er skattepliktig til Norge. Uttrykket “fritt yrke” omfatter for øvrig selvstendig virksomhet av vitenskapelig, litterær, kunstnerisk, pedagogisk eller undervisningsmessig art samt virksomhet som lege, advokat, ingeniør, arkitekt, tannlege og revisor.

Spørsmål: Jeg påklaget ligningen for 2003, men jeg fikk ikke medhold. Jeg vet at jeg har rett til å klage vedtaket inn for overligningsnemnda, men av ulike grunner har jeg oversittet klagefristen. Er det likevel noen mulighet for at klagen vil bli behandlet? Svar: Når ligningslovens klagefrist på tre uker er oversittet, er klageretten i utgangspunktet tapt. Den som skal behandle klagen (i ditt tilfelle overligningsnemnda) skal da vurdere om klagen likevel bør realitetsbehandles. Ved vurderingen skal det blant annet legges vekt på momenter som: spørsmålets betydning, skattyterens forhold, sakens opplysning, og den tid som er gått. Avgjørelsen foretas på bakgrunn av en helhetsvurdering. I spørsmålets betydning ligger det særlig at vurderingen skal baseres på hvorvidt endringsbeløpet er betydelig. Dersom den potensielle skattereduksjonen er stor, taler dette for å behandle klagen. Dersom det er forhold som du ikke kan lastes for (f.eks. sykdom) som er årsaken til at klagen ikke er le-

vert innen fristen, vil skattyters forhold være et moment som tilsier en realitetsbehandling av saken. Momentet vil derimot tale i mot deg dersom den tidligere fastsettelse av ligningen skyldes at du ikke har gjort en rimelig innsats for å oppfylle din opplysningsplikt. Din økonomi kan også være relevant, ved at svak økonomi kan skape et sterkt behov for å få rettet også mindre feil. Sakens opplysning er en vurdering av om saken er tilstrekkelig opplyst til å foreta en forsvarlig realitetsbehandling. Påliteligheten av de fremlagte opplysninger vil her være relevant, og kan få særlig betydning dersom det er gått lang tid. Også den tid som er gått vektlegges, og dette betyr simpelthen at jo kortere tid som er gått siden klagefristen gikk ut, jo lettere er det å få tatt klagen opp til behandling. Første skritt på veien til å få medhold i de spørsmål din klage reiser, er selvfølgelig at klagen realitetsbehandles. Det er derfor viktig at du argumenterer for en realitetsbehandling, og da i forhold til de ovennevnte momenter.

Arveavgift til Norge eller Tyskland? Spørsmål: Jeg er født og oppvokst i Norge, men er tysk statsborger da foreldrene mine er tyske. Min far flyttet tilbake til Tyskland i 2000. Jeg har mottatt en større pengegave fra min far. Skal jeg betale arveavgift til Norge? Svar: Det er arveavgiftsloven § 1 som regulerer ditt spørsmål. Det skal svares arveavgift til Norge dersom giver er bosatt i Norge eller er norsk statsborger når gaven ytes. Dersom giver verken er bo-

satt i Norge eller er norsk statsborger, har Norge ingen hjemmel for utligning av arveavgift (for annet en fast eiendom som ligger i Norge). Konklusjonen er altså at gaven ikke er avgiftspliktig til Norge. (Du bør imidlertid undersøke hvorvidt Tyskland har hjemmel for arveavgift.) Dersom din far hadde vært norsk statsborger, skulle det likevel ikke betales arveavgift til Norge dersom det ble svart arveavgift eller tilsvarende avgift til hans bostedsland. SKATTEBETALEREN 4-2005

MEDLEMSKAP 2005 Personlig medlemskap: 385 kr Bedriftsmedlemskap: 950 kr Støttemedlemskap: 200 kr Studentmedlemskap: 50 % medlems-kapsrabatt i to år

FORDELER 2005 Samtlige medlemskap (eksl. støttemedlemskap): Seks nummer i året av Skattebetaleren (portotillegg: 100 kr til europeiske land og 170 kr til andre land). Årlig utgave av Skatte-Nøkkelen – Skattebetalerforeningens håndbok om skatt. Skattefolder’n – Skattebetalerforeningens oppdaterte utvalg av aktuelle skatteog avgiftsbeløp og -satser. Ved deltakelse på foreningens skattekurs gis det en medlemsrabatt på kr 350, Redusert pris på Skattebetalerforeningens litteratur. 20 prosent rabatt på daTax-produkter som er formidlet av Skattebetalerforeningen. 15 prosent på Grunnpakken i Norsk Elektronisk Skattebibliotek. 25 prosent rabatt på bladet Bil (med stoff om firmabil). Telefon: 23 03 66 00 Redusert pris på kjøp av NetCom GSM mobiltelefon og mobiltelefonabonnement, cirka 14 prosent rabatt på samtaleavgifter. Gratis telefonbistand i privatøkonomiske spørsmål hos Formuesforvaltning ASA (ikke skattespørsmål). Telefon: 24 12 44 00 (kun tirsdager, kl. 1200–1500). Gratis telefonbistand i inntil en halv time per år for deg og øvrige i din husstand for skattespørsmål som har oppstått i den tid du har vært medlem av foreningen. Du får også bistand med skattespørsmål for foregående inntektsår. Bedriftsmedlemmer kan også gjøre henvendelser om ansattes skatteforhold. Eventuell fakturering av telefonbistand faktureres månedlig. Det faktureres først etter at man har benyttet seg av gratisbistanden inntil en halv time og etter at det er gitt varsel om det fra saksbehandler. Skattetelefonen: 22 97 97 10 (hverdager, kl. 12–15). Medlemsnummer må oppgis. Skriftlig bistand med utredning om skatteog avgiftsforhold, med utarbeidelse av klager mv. For slikt mer omfattende arbeid, avtales honorar etter en fordelaktig timesats. Mye praktisk skatteinformasjon på medlemssidene til www.skatt.no. Logg deg inn med medlemsnummer og passordet 9797.

44 SKATTEBETALEREN 4-2005

Kjøp bensin i helgen, for da er det billigst! Har du vært på Tusenfryd og planlegger ytterligere et besøk i løpet av sommeren, kjøp dag 2-billett til halv pris! Planlegg ferien i god tid: Flybilletter er billigst når de kjøpes lang tid i forveien! Valg av nettsted for billige billetter: www.restplasser.no, www.gotogate.no, www.travellink.no og www.ebookers.no. Det finnes mange gode tips som sikkert kan spare deg for mye penger, men denne gangen vil jeg komme med et tips som

går i en litt annen retning. Kall det gjerne et velmenende råd. Svært mange av oss lever i en hektisk hverdag med jobb, barn og fritidsaktiviteter. Begrepet tidsklemma er sannsynligvis ikke tatt ut av løse luften. Husk da å stoppe opp fem minutter en gang i blant for å kjenne solens varme på huden, lukten av syrinene som blomstrer, høstens friske luft, eller for å nyte synet av snødekte grantrær en kald januarkveld. Ta deg samtidig tid til å fortelle familie og venner at du er glad i dem, så lyser du også opp i andres

Sydenkurset Også i år er Skattebetalerforeningens Sydenkurs fullt. Kurset arrangeres for fjerde gang, og hvert år har det vært fulltegnet. I år skal vi ha med oss totalt 157 reisende, hvorav 95 kursdeltakere. I år går turen til Tenerife. Kurset inneholder nyttige og interessante temaer innen skatt, skattereform, regnskap og revisjon. Forelesere er Tore Fritsch, Tonje Johnsrud og Dag Ramsberg.

TONJE JOHNSRUD hverdag. Det handler om å nyte nuet og kjenne at man lever. Det er jo en gevinst i seg selv.

Flere besøker skatt.no

Stadig flere besøker Skattebetalerforeningens nettsider www.skatt.no. Det er vi naturlig nok veldig fornøyd med, siden det der ligger mye verdifull informasjon om skatt.

www.skatt.no: År 2005: 2004: 2003:

Unike brukere 261.440 (t.o.m. juli) 326.277 181.358

Oss skattebet

50 år 25 siden 1955 Nye jobsposter. Fredag 4. november kom forslag om nye, tunge byrder for oss alle: Økte utgifter til porto og dyrere telefon. Når det gjelder telefon, som allerede er et sterkt utnyttet skatteobjekt, gjelder forslaget både økt fastavgift og samtaleavgift. Grunnavgiften stiger med 2 kroner per måned i Oslo og Ber-

gen, med 1 krone per måned i andre deler av landet. Forslaget om økt porto går ut på at brev til og med 20 gram forhøyes fra 30 til 35 øre fra 1. januar 1956. Samtidig skal portoen for innenriks brevkort forhøyes fra 20 til 25 øre, og portoen for blad og tidsskrift med cirka 30 prosent fra 1. april neste år. For Postverkets vedkommende kalkulerer man med et beløp på rundt regnet 11 millioner kroner. SKATT OG BUDSJETT 4–1955

1980 Stortingsdebatten skapte ny uklarhet om Regjeringens skisse til skattereform.

Finanskomiteen har avgitt sin innstilling om Regjeringens opplegg til skattereform, og Stortinget har avgitt sin skattedebatt. Skatteskissen til daværende finansminister Per Kleppe fikk en blandet mottagelse da den ble fremlagt, og det er nå etter stortingsbehandlingen uklart hvor meget som er igjen av forslaget. Selv ikke Arbeiderpartiets fraksjon i finanskomiteen fant å kunne støtte vesentlige deler av reformforslaget. Det blir nå finansminister Ulf Sands oppgave å spikre sammen et revidert forslag til skattereform. SKATT OG BUDSJETT 4–1980

Skattefolder’n oppdatert på www.skatt.no Skattebetalerforeningens medlemmer og abonnenter på Skattebetaleren har mottatt papirutgaven av Skattefolder’n 2004/2004. Nå er Skattefolder’n oppdatert på foreningens nettside (adresse: http://www.skatt.no/index.asp?i=120<P>) Vi gjør samtidig oppmerksom på at papirutgaven dessverre inneholder en feil. Under punkt 7, Tjenestereise med overnatting – utland, står det 2004 i parentesen. Det skal selvfølgelig være 2005. Dette er rettet i nettutgaven.

Flat skattesats – not! Kunne vi ikke lage et enklere skattesystem med en flat skattesats? Svaret er entydig nei – ut fra de premisser et bredt stortingsflertall vil skal legges til grunn for skattereform. Regnestykkene er enkle: Sett for eksempel den nye flate skattesatsen til 35 prosent. Vi har allerede jukset i starten. Dette er ikke en flat skatt. Arbeidsgiveravgiften er også en skatt på lønn. Men alternativet, å oppheve arbeidsgiveravgiften og miste 92 milliarder kroner, er for Stortinget en absolutt umulighet. Men 35 prosent flat skatt pluss arbeidsgiveravgift for lønnstakere er også et helt urealistisk forslag i Norge. En rekke lavinntektsgrupper vill få høyere gjennomsnittlig skattesats enn i dag. OLE GJEMS-ONSTAD, professor i skatterett ved handelshøyskolen BI, VG-innlegg

Skattet sosialist

Hold deg oppdatert på

skatt.no

alere imellom

Eg er framleis sosialist og vel å betale 75 prosent i skatt. Resten av pengane gjer eg kva faen eg vil med. JAN GUILLOU, forfatter, Klassekampen

Norsk politikk Jeg er veldig sliten av å høre om de barnehagene. JOHN FREDRIKSEN, skipsreder, Aftenposten.no

SKATTEBETALEREN 4-2005

Siste om skatt

Spørre først?

SKATTEBETALEREN 4-2005

“Du må spørre om lov først.” Jeg hørte de ordene ofte nok i min barndom til at de sitter. Også baksiden på de gamle telefonkatalogene med “Spør først – grav siden” har gjort et uutslettelig inntrykk. Så jeg vet at glemmer man å spørre først, kan det straffe seg – både for barnet som litt for hastig kaster seg over kakefatet og for den som treffer litt galt med grabben på gravemaskinen. Selv har jeg kun erfaring med den første situasjonen. For oss skattebetalere er det heller ikke dumt å spørre først for å få oversikt over de skattemessige konsekvensene en etterfølgende handling kan medføre. Merk her ordene “spørre først”. Etter at du har solgt noe, kan det være greit å vite hvor mye som må settes av til å betale et kommende skattekrav, men da er det for sent å tilpasse seg. Å spørre for å få klarlagt de skattemessige konsekvenser på forhånd, er lurt. Men som ellers i livet: En uttalelse gitt muntlig har begrenset verdi. Har du derimot fått en bindende forhåndsuttalelse fra ligningsmyndighetene, kan du holde deg til den. Det var derfor en viktig endring da det i 2001 ble etablert en ordning der Skattedirektoratet kunne avgi bindende forhåndsuttalelser. Fra sommeren 2005 kan også ligningskontorene avgi bindende forhåndsuttalelser – langt billigere enn direktoratet. Er du lønnstaker eller pensjonist, er prisen 422 kroner, og det er virkelig billig. En bindende forhåndsuttalelse er glimrende når du får svaret du håpet på, men mindre hyggelig når svaret ikke er som forventet. Får du et mindre hyggelig svar, kan du jo argumentere for en annen løsning, men det skal nok en del til for at ligningskontoret skifter standpunkt. Spørsmålet blir da om du kan tilpasse deg slik at resultatet blir akseptabelt, for det kan man sikkert i mange tilfeller. Rett før sommeren avga Skattedirektoratet en uttalelse om en tomannsbolig. Førsteetasje var brukt som pendlerbolig, mens andreetasje var leid ut. Eieren av tomannsboligen vurderte å selge andreetasjen etter å ha bebodd førsteetasje i minst ett år, og bad om en bekreftelse for at opptjening av botid for en pendlerbolig gjaldt for hele tomannsboligen, slik at en gevinst ville være skattefri (slik det er når en del av en tomannsbolig brukes som egen bolig). At gevinst ved salg av pendlerbolig er skattefri når vilkårene til bo- og eiertid er

oppfylt, var ikke omstridt. Det følger av langvarig praksis. Skattedirektoratet kom imidlertid til at kun den delen som skattyter faktisk selv benyttet (her førsteetasje) kom inn under skattefritaket. Ved salg av hele boligen ville således en forholdsmessig del av gevinsten være skattepliktig, og ved salg av andreetasjen ville hele gevinsten være skattepliktig. Skattyter fikk ikke det ønskede svaret. Hadde skattyter spurt oss, ville vel vi ment at direktoratet hadde lagt seg på en snever, men holdbar fortolkning av praksis. Men siden man her hadde spurt først, var måten man kunne tilpasse seg på gitt. Skulle begge boenhetene selges, forutsatte skattefrihet for gevinsten at skattyter først solgte førsteetasje, og så brukte andreetasje som pendlerbolig i minst et år før den enheten ble solgt. Skulle bare en enhet selges, måtte man selge den man allerede hadde bebodd et år. Det er for sent å spørre når man har solgt. Da må man argumentere for den ønskede løsning, gi alle opplysninger i selvangivelsen, og så krysse fingrene å håpe det beste. TORE FRITSCH

Se for øvrig Klart svar fra ligningskontoret, s. 27.

B-BLAD Returadresse: Skattebetaleren Postboks 213, 0103 OSLO Ettersendes ikke ved varig adresseendring men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen