Skattebetaleren 2 2008 by skattebetaleren

SKATTE betaleren 2–2008

www.skatt.no

ALT OM SELVANGIVELSEN

SKATTE betaleren ISSN 0333–3868 UTGIVER: Skattebetalerforeningen Jon H. Stordrange jon.stordrange@skatt.no REDAKTØR: Kenneth Kvalvik kenneth.kvalvik@skatt.no REDAKSJONEN: Skattebetaleren Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no ABONNEMENT: Skattebetaleren inngår i medlemskapet i Skattebetalerforeningen. Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 285 kr (portotillegg: 85 kr til europeiske land og 115 kr til andre land): Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no

GRAFISK PRODUKSJON: MacCompaniet as Postboks 6672 St. Olavs plass Kristian Augusts gate 7A 0129 OSLO Telefon: 22 03 80 90 Telefaks: 22 03 80 95 E-post: john@maccompaniet.no

Det må ikke kopieres fra denne publikasjon i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor (interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk). Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Forsidefoto: Bo Mathisen

Skattefritt: Viktig sjekk

Siden sist

Gjestespalten: Kommentatorene av Sissel Benneche Osvold 40 Spørsmål og svar 42 Oss skattebetalere imellom 44 Møt oss på nettet! 44 Klar for kurs? 45 Siste om skatt: Miljø og avgifter

Alt om selvangivelsen Nytt år, nye muligheter Hva er nytt for 2007? Har du fått med deg fradragene? Må du levere? For deg over 67 Det norske hus Klasseskille Få aksjene riktig! Renter og restskatt Eiendom i utlandet

6 8 10 14 16 18 21 22 23 24

Få hjelp med skjemaene Komplisert for frilansere

29 32

Årsrapport for 2007 Et spennende år 33 Styrets beretning 35 Regnskap 36 Revisors beretning 38 Generalforsamling 39 Tillitsvalgte og ansatte 39

For næringsdrivende Selvangivelse med litt hjelp 25 De viktige fradragene 26 Slik leverer du 28

Viktig sjekk I forkant av at den årlige leveringen av selvangivelsen, har avisspaltene vært fylt av artikler om ”stille aksept” – at du slipper å levere selvangivelsen om du ikke har endringer til den forhåndsutfylte. Det store fokuset på årets nyhet, at en del skattytere ikke trenger å sende inn selvangivelsen, kan imidlertid slå feil ut. Fire av ti skattytere enten gruer seg til selvangivelsen eller synes dette er svært vanskelig, ifølge en meningsmåling gjort av Synovate for Skattebetalerforeningen. Fristelsen kan fort bli litt for stor. En del kan komme til å droppe den viktige sjekken av tallene og postene i selvangivelsen, og bare velge å stole på at skattemyndighetene sitter på den hele og fulle sannheten. Det stemmer i mange tilfeller ikke. Manglende sjekk kan komme til å koste dyrt i form av for mange betalte skattekroner. At det fort blir galt, viser de 13.500 klagene på skatten som likningsmyndighetene behandlet i fjor. I 42 prosent av tilfellene viste det seg at det var skattyter som hadde rett, og fikk redusert skatten. Men når sant skal sies, norske skattebetalere er særdeles pliktoppfyllende. I snitt bruker vi over en time på å sjekke tall, og korrigere. Og når skatteoppgjø-

ret kommer, sjekker åtte av ti dette grundig, for å se om tallene stemmer. For vi vet godt om vi skal ha penger til gode eller må betale restskatt. I tillegg er vi også ganske så lovlydige. Bare en av ti spurte ville ha sneket seg urettmessig til et fradrag på 5.000 kroner. Det til tross for at de færreste av oss har tro på at skattemyndighetene vil oppdage feil eller juks gjennom kontroller av selvangivelsene. Inntrykket av at folk snyter på skatten så fort de ser sitt snitt til det, stemmer altså ikke. I undersøkelsen svarer bare 7 prosent av de spurte at de noen gang med viten og vilje har oppgitt feil opplysninger. Kanskje skyldes det at halvparten av oss synes inntektsskatten er helt grei. Men uansett, vi skal betale riktig skatt. De færreste vil vel betale mer inn til statskassen enn nødvendig. Så oppfordringen er enkel: sjekk selvangivelsen skikkelig, enten du er lønnsmottaker, pensjonist eller selvstendig næringsdrivende. Kenneth Kvalvik Redaktør

Skattefritt

ANNONSER: HS Media Postboks 80 2260 KIRKENÆR Telefon: 62 94 10 30 Telefaks: 62 94 10 35 E-post: hsmedia@hsmedia.no

Innhold

FASTE SPALTER

SIDEN SIST Få kvinner med full pensjon I år er det første året noen kan få full pensjonsopptjening. Det klarte bare 7,5 prosent av kvinnene. Folketrygden trådte i kraft i 1967. Dermed var 2007 det første året pensjonister kunne sikre seg full opptjening av pensjonspoeng. Men det var få kvinner som greide det – bare 7,5 prosent i 2007, mot 49,3 prosent menn. – Noe av årsaken til denne skjevfordelingen er at flere kvinner i kortere eller lengre perioder har vært hjemmearbeidende og arbeidet deltid enn menn, sier Hilde Olsen, direktør for pensjon og ytelser i NAV. Ved utgangen av 2007 var det 639.255 personer som mottok alderspensjon. De siste fire årene har antallet økt med 15.500 personer. Andelen med tilleggspensjon har økt fra 86 prosent i 1998 til 92 prosent i 2007. Tall fra NAV viser at det er færre nye pensjonister med høyest mulig opptje-

ning i 2007 enn i 1998. – Det skyldes delvis at flere har arbeidet og bodd i utlandet og har hatt færre år med opptjening i Norge, og delvis at flere personer har innvandret til landet og ikke har hatt mulighet til full opptjening, sier Olsen.

Tetter skattehull Myndighetene vil skatteparadisene til livs. Nå undertegner de nordiske landene en skatteavtale med Isle of Man. Ifølge finansminister Kristin Halvorsen er dette bare den første i en rekke avtaler de nordiske landene kommer til å inngå. – Vi har også intensivert arbeidet med å inngå lignende avtaler med andre aktuelle lukkede finanssentra. Dette er viktige tiltak mot skatteunndragelser og korrupsjon, sier hun. Avtalen vil gi norske skattemyndigheter muligheter som ikke foreligger i dag til å få innsyn i og å innhente informasjon som sikrer riktig fastsettelse av norsk skattegrunnlag, ifølge Finansde-

partementet. Det forhandles for tiden om inngåelse av slike avtaler med blant annet Jersey, Guernsey, Aruba og Nederlandske Antiller. Det planlegges videre forhandlinger med Cayman Islands, Bermuda, British Virgin Islands, Bahamas og Andorra.

Nummer-kaos i Oslo Godt og vel 100.000 Oslo–beboere skulle tidlig i februar innrapportere sitt bolignummer. Det førte til fullstendig telefonkaos. Siden de fleste mottakerne ikke hadde bolignummer fra før, måtte de kontakte Statens kartverk for å få et slikt nummer. Men Kartverket hadde slett ikke kapasitet til å motta mellom 100.000 og 130.000 telefoner på en liten uke... – Dette er et skrekkeksempel på dårlig samordning mellom ulike statlige organer, som går utover oss skattebetalere. Man burde selvsagt ha sjekket telefonkapasiteten før man ba tusenvis av personer om å henvende seg til ett telefonnummer på få dager. I tillegg burde det selvsagt være mulig å bli betjent per e-post, sier administrerende direktør Jon H. Stordrange i Skattebetalerforeningen.

– Nei til tvangsblotting Skatt.no – alltid oppdatert!

Skattelistene bør fjernes fra nettet. Skattebetalerforeningen får nå støtte i sitt krav av Elektronisk Forpost Norge (EFN). Skattebetalerforeningen har tidligere gått ut med

Nyheter om skatt i din innboks? Meld deg på vårt e-postbrev på www.skatt.no. kraftig kritikk av regjeringens avgjørelse om å la norske medier legge ut skattelistene på nett. Dette støtter nå EFN. – Denne ufrivillige offentlige blottleggingen av personopplysninger kan føre til en rekke konsekvenser og scenarier som lovbestemmerne ikke har sett. Ungdom opplever å bli mobbet på skolen og rangert. Naboer eller kolleger grafser og sladrer. Arbeidsmiljø eller fremtidsutsikter skades eller reduseres, heter det i en pressemelding fra EFN. EFN reagerer på at inntekt, bossted, alder nå ligger ute hele året på nett. – Hele året! Bor du alene på et øde sted? Er du i tillegg oppe i årene og har litt penger? Verdens innbruddstyver og ranere, og kadrer av svindlere på nett takker den norske staten for godt samarbeid, uttaler organisasjonen. Selvangivelsen er en personlig kontrakt mellom individ og skatteetat – og ikke noe som alle skal ha innsyn i, mener EFN. – Det oppleves som et overgrep at man nå ikke kan ha det minste kontroll med sine egne personopplysninger og hvor de spres, mener EFN.

Avgiftsfri massasje Revisjonsfirmaet kan betale massasje for sine ansatte uten å måtte punge ut med arbeidsgiveravgift. Det fastslår Skattedirektoratet. Revisjonsfirmaet ønsket å tilby massasje til sine ansatte, for å redusere belastningsskader og dermed få ned sykefraværet.

Revisjonsfirmaet pekte blant annet på at perioden med årsoppgjør fører til svært stor arbeidsbelastning på de ansatte, med mye overtid. Det kombinert med ensidig og statisk arbeidsstilling har ført til langvarige sykemeldinger på grunn av belastningsplager. I en bindende forhåndsuttalelse konkluderer Skattedirektoratet med at revisjonsfirmaet bør slippe å betale arbeidsgiveravgift på massasjeutgiftene. "Skattedirektoratet legger til grunn at massasjen i dette tilfellet skal utføres på profesjonelt grunnlag, av en utdannet massør, og den vil skje i nær tilknytning til arbeidssituasjonen, idet den skal utføres i arbeidsgivers kontorlokaler. Under disse forhold fremstår tilbudet ikke som et ensidig tilbud til arbeidstakerne, men like mye i arbeidsgivers interesse, idet et slikt tilbud erfaringsmessig forebygger/helbreder belastningsplager og derved forebygger mer langvarige skader og sykefravær," heter det i forhåndsuttalelsen. Konklusjonen er at det heller ikke er noen skattepliktig fordel for den ansatte: "Når Revisjonsselskapet som arbeidsgiver, iverksetter tiltak med sikte på å avhjelpe de problemene som er forårsaket av selve arbeidet, innebærer dette i utgangspunktet ikke noen skattepliktig fordel for de ansatte," skriver Skattedirektoratet.

Nei til skattebytte NHO foreslår å bytte formuesskatten med en statlig eiendomsskatt. – Direkte

frekt, mener Skattebetalerforeningen. Det var NHO–sjef Finn Bergesen jr som i Dagens Næringsliv foreslo å bytte ut dagens formuesskatt med en statlig eiendomsskatt. Det er administrerende direktør Jon H. Stordrange meget kritisk til. – Det er direkte frekt å sende regningen på å fjerne formuesskatten til boligeierne, sier Stordrange til avisen. NHO og flere andre næringsorganisasjoner har gått sammen i en allianse for å fjerne formuesskatten på "arbeidende kapital". Men det ble da ikke sagt noe om hvordan tapet av statlige inntekter skulle dekkes inn. – Men så slapp altså NHO–sjef Finn Bergesen jr. katta ut av sekken og gikk ut med forslaget om eiendomsskatt i stedet for formuesskatt. Regningen skal vel gå til skattebetalerne. Næringslivet skal få skattefritak og vi andre betaler, sier Stordrange til Dagens Næringsliv.

Svarte restauranter Fire av ti ansatte i restaurantbransjen i Oslo jobber svart. Det viser skattemyndighetenes kontroller. – Etter mange år med tiltak og kontroller kan vi ikke registrere forbedring blant restaurantene, sier kemner Astri Marija Rosenqvist til Aftenposten. I fjor ble en av tre restauranter i Oslo kontrollert. Skatteetaten understreker imidlertid at tallene nok ikke er dekkende for restaurantbransjen sett under ett. – Vi plukker ut restauran-

ter der det er størst sannsynlighet for å finne brudd på reglene, sier Rosenqvist til avisen. NHO Reiseliv tror det er store summer som blir unndratt i restaurantbransjen. – Tapte skatte– og avgiftsinntekter er rundt 400 millioner kroner i og rundt Oslo, sier styreleder Espen Holm til Aftenposten.

Ja til skattet parkering Fri parkering på jobben bør skattlegges, mener finansminister Kristin Halvorsen. Problemet er bare å finne riktige regler. Det er Fremskrittspartiets Gjermund Hagesæter som vil vite hva finansministeren synes om veidirektørens forslag om å skattlegge gratis parkering på jobben. Og Halvorsen er rimelig klar i sitt svar: – På generelt grunnlag mener jeg at privat fordel av fri parkering bør beskattes, skriver finansministeren i sitt svar, og fortsetter: – I tillegg til å være prinsipielt riktig skattemessig, mener jeg skatt på parkering er et godt politisk tiltak sett i et miljøperspektiv, fordi et slikt tiltak vil forsterke incentivene til å velge andre transportformer enn bilen i forbindelse med arbeidsreiser. Ifølge Halvorsen er det rent praktiske utfordringer som gjør at fri parkering ikke blir skattlagt allerede i dag. Blant annet vil verdien av fri parkering variere sterkt mellom de store byene og mer landlige områder. I tillegg er det ikke en enkel oppgave å fastslå omfanget av den enkelte ansattes bruk av parkeringen. SKATTEBETALEREN 2-2008

Nytt år, nye muligheter Så var det på tide å levere selvangivelsen igjen. Eller trenger du virkelig det? I år kan du for første gang med god samvittighet droppe å levere selvangivelsen. Vel å merke kun om du ikke har noen som helst endringer til det du finner i den forhåndsutfylte versjonen du får tilsendt fra skatteetaten. Men spørsmålet er jo, bør du bruke muligheten? – Ja, dersom du faktisk har gått nøye gjennom selvangivelsen og funnet at du ikke har noen endringer i det hele tatt, så kan du med stor trygghet la være å levere selvangivelsen i år, sier administrerende direktør Jon H. Stordrange i Skattebetalerforeningen. Fullt gjennomslag Det blir nemlig fra i år innført såkalt «stille aksept».

Det betyr at dersom du ikke leverer selvangivelsen, så regner skattemyndighetene med at du har godkjent den forhåndsutfylte selvangivelsen som du fikk tilsendt. Stordrange var svært skeptisk til ordningen, da forslaget ble sendt på høring. – Oppdaget du at det var feil ved selvangivelsen etter at fristen var ute, og du hadde benyttet deg av stille aksept, så ble det ifølge lovforslaget regnet som om at du likevel ikke hadde levert selvangivelsen – med de straffereaksjonene som følger av dette, sier Stordrange. I sitt høringsbrev leverte Skattebetalerforeningen krass kritikk av forslaget. Og da statsbudsjettet ble lagt fram i fjor høst, viste det seg at regjeringen hadde tatt hvert eneste punkt til følge. – Vi vil derfor anbefale alle som kan bruke stille

ikke er riktig fordelt mellom ektefeller. Det du uansett bør gjøre, er å gå gjennom selvangivelsen like grundig som du alltid har gjort. Fyller du ut selvangivelsen elektronisk, bør du jo laste ned SkatteNøkkelen i elektronisk form, sånn at du kan få en grundig veiledning steg for steg gjennom selvangivelsen.

aksept om å gjøre det, sier Stordrange. Målet med stille aksept er nemlig å spare inn ressurser i skatteetaten, ressurser som i stedet kan brukes til å følge opp at skattereglene virkelig blir etterlevd. Grundig sjekk Det er likevel et stort «men» – du bør sjekke selvangivelsen i år like nøye som du har gjort alle tidligere år. Det er nemlig viktig at stille aksept ikke blir en sovepute. Svært mange vil nemlig oppdage at de ikke kan bruke stille aksept likevel – fordi forslaget til selvangivelse de mottar fra skatteetaten ikke er den hele og fulle sannhet. Mange vil oppdage at de er plassert i feil skatteklasse. Eller at de ikke har fått oppført alle de fradragene de har krav på. Andre finner ut at det mangler inntekter eller at fradrag FOTO: BO MATHISEN

SKATTEBETALEREN 2-2008

Har du aksjer? Dersom du har aksjer, har du sikkert fått med deg alt kaoset det har vært med innføring av skattereformen og registrering av såkalt «inngangsverdi» på aksjene. Denne skulle fastsettes endelig i fjor høst. Men på grunn av ekstremt mye rot, måtte skattemyndighetene forlenge fristen – og i høst ble det fastslått at skattemyndighetene også vil endre inngangsverdier på aksjene i 2008. – Det betyr at du i forbindelse med selvangivelsen og årets aksjeskjemaer nok en gang bør gå grundig gjennom alle tallene, for å forsikre deg om at alt er rett. I år er nemlig siste frist til å endre på tallene som vil avgjøre hvor mye du skal skatte av utbytte og av gevinsten når du selger aksjene, sier Stordrange. Han understreker at alle de som har fått null i inngangsverdi bør være ekstra påpasselig, disse risikerer nemlig full skatt på utbytte og salgsbeløp.

PERSONLIG SKATTYTER I

SKATTEBETALEREN 2-2008

Hva er nytt for I AV THERESE KAROLINE GJERDE

På formuesskattesiden har det heller ikke skjedd noen endringer i satsene, men her er innslagspunktene regulert til skattyters gunst:

Stille aksept Nytt for 2007 er at du faktisk kan la være å levere selvangivelsen og fortsatt anses for å ha levert den.

Skattesatser Det er ingen endringer i satsene for beregning av verken skatt på alminnelig inntekt (28 prosent), toppskatt (9 eller 12 prosent) eller trygdeavgift (3, 7,8 eller 10,7 prosent) fra 2006 til 2007, men som vanlig er det justeringer i innslagspunktene for toppskatt. Innslagspunktet i trinn 1 er underregulert – altså oppjustert med en mindre prosent enn lønnsveksten. Det betyr at flere personer må betale toppskatt i 2007 enn i 2006 – altså en skatteskjerpelse. Innslagspunktet i trinn 2 er satt betydelig ned, hvilket også betyr en skjerpelse. Innslagspunktene for toppskatten er: (2006: 394.000 kr.) (2006: 394.000 - 750.000 kr.) (2006: 750.000 kr. -)

Med en brutto lønnsinntekt på 700.000 kroner betaler du 960 kroner mer i toppskatt i 2007 enn i 2006.

SKATTEBETALEREN 2-2008

0 – 220.000: 220.000 – 540.000: 540.000 kr. - :

0% 0,9 % 1,1 %

(2006: 0 – 200.000 kr.) (2006: 200.000 – 540.000 kr.) (2006: samme)

Med en netto formue på 500.000 kroner betalte du 180 kroner mer i formuesskatt i 2006 enn i 2007. Det har også skjedd noen endringer i grunnlaget for formuesskatten: Aksjerabatten er ytterligere redusert: for børsnoterte aksjer, ikke-børsnoterte aksjer og aksjefond har man i mange år fått litt rabatt på verdsettelsen før formuesskatten beregnes. For 2006 var rabatten 20 prosent, men for 2007 er den redusert til 15 prosent, slik at det er 85 prosent av verdsettelsesgrunnlaget for denne typen verdipapirer som skal med i skattepliktig formuesgrunnlag. Ligningsverdi på eiendom: formuesgrunnlaget økes sjablongmessig med 10 prosent. Det vil si at dersom ligningsverdien din i 2006 var 400.000 kroner, vil den i 2007 være oppført med 440.000 kroner. Dette gjelder all eiendom, også eiendom i utlandet, men ikke skog og kraftverk. Grensen på at ligningsverdien på bolig og fritidsbolig kan være maks 30 prosent av markedsverdi gjelder fortsatt. Har du næringseiendom eller tomt (all eiendom bortsett FOTO: BO MATHISEN

Fradrag Som vanlig har vi fra et år til et annet fått en justering av de sjablongmessige fradragene: Personfradraget har økt til 37.000 kroner i klasse 1 (2006: 35.400 kroner) og 74.000 kroner i klasse 2 (2006: 70.800 kroner). Selve fradraget fremgår ingen steder på selvangivelsen, men hvor stort personfradrag du får ved skatteberegningen vises ved om du står i klasse 1 eller 2 øverst på selvangivelsens første side. Minstefradraget har også økt for både lønnstakere og pensjonister, men ikke mer enn antatt lønnsvekst. For lønnsmottakere er satsen fast på 36 prosent (34 prosent i 2006), men maksbeløpet har økt fra 61.100 kroner i 2006 til 63.800 kroner i 2007. Lønnsfradraget er fortsatt på 31.800 kroner. For pensjonister er satsen økt fra 24 til 26 prosent, og økningen i maksbeløp fra 51.100 kroner i 2006 til 53.400 kroner i 2007. Det er ingen endringer i minstebeløpene. I tillegg har fradragsrammen for fagforeningskontingent økt fra 2.250 kroner i 2006 til 2.700 kroner i 2007. For øvrig er det ingen endringer i satsene eller reglene for foreldrefradrag, pendlerfradrag, særfradrag, gavefradrag, og rentefradrag.

0 - 400.000 kr.: 0% 400.000 - 650.000 kr.: 9 % 650.000 kr. - : 12 %

fra bolig, fritidsbolig, skog og kraftverk) er det fra 2007 innført en maksgrense for ligningsverdien på 80 prosent av markedsverdi. Individuelle livrenter: Gjenkjøpsverdien av individuelle livrenter er skattepliktig fra 2007. Tidligere har dette vært skattefritt. Ønsker du å avslutte sparingen og plassere pengene i noe annet har du mulighet til gjenkjøp. Dette kan for eksempel være aktuelt for studenter som kan få støtten fra lånekassen redusert på grunn av formuen.

Firmabil Har du firmabil hos din arbeidsgiver beregnes fordelen slik: Bilens listepris som ny: 300.000 kroner Kjøpsår: 2006 Skattepliktig fordel: 243.300 kroner x 30 % = 72.990 kr. + (300.000 – 243.300) kr. x 20 % = 11.340 kr. Totalt: 84.330 kr. (Er bilen eldre enn tre år 1. januar i inntektsåret, blir grunnlaget for beregning 75 prosent av listepris som ny). Knekkpunktet mellom bruk av 20 og 30 prosent ved beregningen har økt fra 239.100 kroner i 2006 til 243.300 kroner i 2007. Skattebegrensning I reglene om skattebegrensning er det gjort enkelte justeringer i beløpsgrensene for skattefri nettoinntekt: Enslige: 99.600 kroner (2006: 95.300 kroner) Ektepar: 163.300 kroner (2006 156.300 kroner) Overskytende inntekt skattlegges med 55 prosent flatt, eller det foretas en ordinær skatteberegning alt ettersom hva som lønner seg. Ved beregningen av om nettoinntekten ligger innenfor de skattefrie beløpene skal inntekten tillegges 1,5 prosent av netto formue utover 200.000 kroner (2 prosent i 2006). Se mer om skattebegrensning og hvordan dette beregnes i Skatte-Nøkkelen på side 272. Skjermingsrenta For de som har aksjer kan det være greit å vite at skjermingsrenta for 2007 er 3,3 prosent (2,1 prosent i 2006). Har du et skjermingsgrunnlag på 1.000 kroner (inngangsverdi på aksjen), kan du på denne aksjen få 33 kroner i skattefritt utbytte i 2007 dersom du var eier av aksjen per 31.12.07. Utflyttingsskatt på aksjer Fra 2007 er det innført nye regler om skattlegging av gevin-

ster på aksjer dersom du flytter til utlandet og enten emigrerer skattemessig eller flytter bosted i henhold til skatteavtale. Dersom du i selvangivelsen for 2007 påberoper deg skattemessig emigrasjon eller flytting av bosted skal du imidlertid være klar over at samlede latente gevinster på aksjer (norske og utenlandske), opsjoner og liknende på over 500.000 kroner skal tas med i selvangivelsen – som om de var solgt dagen før emigrasjon/flytting av bosted. Selve skatten blir ikke innfordret med mindre du i løpet av de fem neste årene selger. Men inntekten skal likevel inngå på selvangivelsen, og skatten skal beregnes. Flytter du/bor du i et land utenfor EØS må du i tillegg stille sikkerhet for kravet. Alle må gi opplysninger i selvangivelsen, også de med gevinst under 500.000 kroner. Kreditfradrag Har du inntekt fra utlandet og skal kreve alternativt fordelingsfradrag eller kreditfradrag gjelder nye regler fra 2007 for beregningen av størrelsen på fradraget. Dette er endringer til gunst for skattyter, og fører til at utfylling av skjemaene RF-1147 (kreditskjema) og RF-1150 (alternativt fordelingsskjema) skal fylles ut litt annerledes enn før. De største endringene er: • Har du inntekt fra utlandet i form av lønn eller pensjon skal gjeldsrenter ikke fordeles i skjemaet. Det betyr at du får full uttelling for rentefradraget i norsk inntekt, og høyere kreditfradrag eller alternativt fordelingsfradrag. • Er under 90 prosent av totale inntekter fra lønn, pensjon eller virksomhet slik inntekt fra et annet EØS-land, skal du heller ikke fordele foreldrefradrag, særfradrag, minstefradrag eller fradragsberettiget underholdsbidrag i skjemaet. (Personfradraget skal heller ikke fordeles, men det gjøres uansett ikke i skjemaet, og er ikke noe du trenger å tenke på). Dette er også gunstig for deg av samme grunn som for rentene. Endringer for aksjeeiere I forbindelse med statsbudsjettet for 2008 ble det vedtatt enkelte regler som skulle gjøre opp for tidligere urettferdigheter. Rammes du, må du reagere i selvangivelsen: Er du en av dem som har fått redusert RISK’en basert på utbytte du ikke har mottatt? Da må du kreve inngangsverdien din økt med utbyttet du ikke mottok senest i selvangivelsen for 2007 dersom aksjene er i behold! Har du solgt aksjene før 2007 må du klage! Se mer om dette på www.skatt.no.

SKATTEBETALEREN 2-2008

PERSONLIG SKATTYTER I

007?

Har du fått med Gå gjennom listen og huk av hvilke fradrag du må huske på å få med deg på selvangivelsen! Listen gjelder personlige skattytere med inntekt i form av lønn og pensjon. I AV THERESE KAROLINE GJERDE

Fradrag

Post

Beskrivelse

Advokathjelp

3.3.7

Utgifter til advokat er kun fradragsberettiget dersom utgiften er pådratt for å sikre, vedlikeholde eller erverve skattepliktig inntekt. Er utgiften relatert til lønnsinntekt går fradraget istedenfor minstefradraget, og inn i post 3.2.2.

Aksjehandel

3.3.7

Har du utgifter til PC, bredbånd, telefon, tidsskrifter eller annet i forbindelse med aksjehandel eller annen aktivitet som gir deg skattepliktig inntekt, så kan dette være fradragsberettiget. Husk at mye av dette også kan brukes privat, så ofte kan du ikke trekke fra hele kostnaden. Gjør et anslag, og forklar og spesifiser overfor skattekontoret i selvangivelsen.

Alternativt fordelingsfradrag

Skjema RF-1150

Har du jobbet i utlandet eller har pensjon fra et nordisk land kan du ha krav på alternativt fordelingsfradrag i skatten. Har du lønnsinntekt fra utlandet kan du ha krav på fradrag dersom vilkårene etter den såkalte ettårsregelen er oppfylt, eller dersom du har jobbet i et land vi har unntaksskatteavtale med. Fradraget er en forholdsmessig nedsettelse av skatten i Norge med den delen av skatten som skyldes utenlandsinntekten.

Arbeidsreise

3.2.8

Fradrag for reiser til og fra jobb. Man multipliserer antall kilometer med en sats på 1,40 kroner. Overstiger antall kilometer 35.000 i løpet av et år, bruker man 0,70 kroner per kilometer på overskytende. Man må trekke fra et bunnbeløp på 12.800 kroner som ikke er fradragsberettiget.

Bankboks

3.3.7

Utgifter til bankboks er fradragsberettiget dersom du oppbevarer inntektsgivende verdipapirer der.

Bompenger

3.2.8

Kun fradragsrett dersom bilbruk til og fra jobb fører til minst 2 timer kortere reise- og ventetid regnet under ett for hver gang du reiser hjemmefra til du kommer hjem igjen, sammenlignet med bruk av rutegående transportmiddel. For å få fradrag må samlede utgifter til bom og ferge overstige 3.300 kroner per år. Er vilkårene oppfylt får du fradrag for de samlede utgifter.

Boligselskap

3.3.4

Fradragsberettigede kostnader som andelseier eller sameier i boligsameie blir som regel innrapportert fra sameiet, og kommer forhåndsutfylt på selvangivelsen.

BSU

Skatteoppgjøret

Sjekk at du har fått med BSU-fradrag i skatteberegningen dersom du har spart. Fradraget er på inntil 3000 kroner direkte i skatten. Hvor stort fradrag du får på din BSU-sparing avhenger av hvor mye du har spart i løpet av året: 20 prosent av sparebeløpet (maks 15.000 kroner).

Fagforeningskontingent

3.2.11

Det gis fradrag for kontingent betalt til fagforening med inntil 2.700 kroner. Ofte vil fradraget være forhåndsutfylt på selvangivelsen. Fradrag kan ikke kreves av pensjonister som fortsatt står i fagforeningen etter at de har sluttet å jobbe.

Faglitteratur

3.2.2

Utgifter til faglitteratur i tilknytning til din jobb inngår i minstefradraget, så dette er kun aktuelt hvis du krever faktiske utgifter istedenfor.

Faktiske utgifter (istedenfor minstefradrag)

3.2.2

Her fører du fradrag for faktiske utgifter til erverv, sikring eller vedlikehold av skattepliktig lønns- eller pensjonsinntekt som i tilfelle kommer istedenfor minstefradraget. Lag et vedlegg hvor du spesifiserer utgiftene du krever fradratt. Dette kan være advokatutgifter, hjemmekontor, fagbøker, arbeidsklær og liknende. Husk å stryke minstefradraget.

Ferge

3.2.8

Se ”Bompenger” – de samme regler gjelder.

SKATTEBETALEREN 2-2008

Fradrag

Post

Beskrivelse

Flyttekostnader

3.2.2

Dette er et fradrag for deg som har måttet flytte på grunn av arbeidet. Beløpet inngår i minstefradraget, så det er kun aktuelt hvis du krever fradrag for faktiske utgifter. Prøv heller å få beløpet dekket skattefritt av arbeidsgiver.

Foreldrefradrag

3.2.10

Dokumenterte utgifter til pass og stell av barn under 12 år, for eksempel SFO eller barnehage kan trekkes fra. Fradrag kan kreves for utgifter inntil 25.000 kroner for ett barn, og inntil 5.000 kroner for hvert ytterligere barn.

Gaver

3.3.7

Gaver til frivillige organisasjoner er fradragsberettigede med inntil 12.000 kroner, men gave til den enkelte mottaker må for å telle med være på minst 500 kroner i året. Gaven må være innberettet til Skattedirektoratet, og vil stå oppført på den forhåndsutfylte selvangivelsen.

Hjemmekontor

3.2.2

Dette er et fradrag for deg som har et rom hjemme som er i eksklusiv bruk i jobb for arbeidsgiver. Fradraget settes sjablongmessig til 1500 kroner året, eller alternativt de faktiske utgifter til strøm, og utgifter til boligen som kan tilordnes dette rommet. Fradraget inngår i minstefradraget, så det er kun aktuelt hvis du krever faktiske utgifter istedenfor. Prøv heller å få beløpet dekket skattefritt av arbeidsgiver!

Kreditfradrag

Skjema RF-1147

Har du inntekt fra utlandet, for eksempel utbytte fra utenlandsk selskap, renteinntekt i utenlandsk bank, eller lønn/pensjon fra utlandet, og du har betalt skatt i utlandet, kan du ha krav på kreditfradrag i Norge for skatten du har betalt. Har du lønn fra utlandet og alternativt fordelingsfradrag er et alternativ, vil det lønne seg.

Lån i arbeidsforhold rentefordelen

3.3.1

Har du lån i arbeidsforhold, og har betalt renter, eller er skattlagt for rentefordelen, husk på å kreve rentefradrag.

FOTO: BO MATHISEN

SKATTEBETALEREN 2-2008

PERSONLIG SKATTYTER I

deg fradragene?

Fradrag

Post

Beskrivelse

Minstefradrag

3.2.1

Dette er et sjablongmessig fradrag som gis automatisk i lønnsinntekt og pensjonsinntekt som kompensasjon for utgifter man har til å erverve, sikre eller vedlikeholde skattepliktig lønns- eller pensjonsinntekt. Man kan kreve faktiske utgifter isteden, men for at det skal lønne seg må de faktiske utgiftene være høyere enn dette standard sjablongbeløpet. For lønnsmottakere er minstefradraget 36 prosent av brutto lønn (maks 63.800 kroner, og minimum 31.800 kroner med mindre lønnen er lavere enn 31.800 kroner), for pensjonister 26 prosent (maks 53.400 kroner). Se ”Faktiske utgifter”.

Pendlerfradrag

3.2.7/ 3.2.9

Oppfyller du vilkårene for å være skattemessig pendler (du bor utenfor ditt hjem på grunn av ditt arbeid, og kravene til pendlerhyppighet og bolig er oppfylt) har du krav på pendlerfradrag hvis du ikke får dekket utgiftene skattefritt av arbeidsgiver. Har du ektefelle og/eller mindreårige barn på hjemstedet anses du automatisk for å være pendler når jobben krever at du har et sekundærhjem. Er du singel eller samboende, må flere vilkår være oppfylt: pendling minst hver 3. uke (unntak ved spesielt lang reise), samt at det stilles vilkår til størrelse og beskaffenhet av boligene dine. Fradragene er: • kost: (post 3.2.7) Fradrag etter sats for hvert døgn du oppholder deg på pendlerstedet. Den vanligste satsen er 169 kroner per døgn dersom du bor i en bolig med kokemuligheter. Bor du på hybel eller brakke uten kokemuligheter brukes 261 kroner, og for hotell 385/460 kroner med eller uten frokost • losji: (3.2.7) dokumenterte utgifter • reise: (3.2.9) 1,40 kroner per kilometer/0,70 når antall kilometer overstiger 35.000, eventuelt dokumenterte utgifter til flybilletter. Man må trekke fra et bunnbeløp på 12.800 kroner som ikke er fradragsberettiget.

Personfradrag

Om du har fått riktig personfradrag avhenger av at du har blitt satt i riktig skatteklasse. Sjekk på toppen av selvangivelsen.

Rentefradrag

3.3.1

Alle renter på gjeld som er betalt i løpet av året kan fradragsføres. Dette gjelder renter på både norsk og utenlandsk gjeld. Vær imidlertid klar over at rentefradraget begrenses dersom du har fast eiendom i et såkalt ”unntaksskatteavtale land”. Husk at du kun kan få fradrag for renter du selv har betalt på din egen gjeld, men ektefeller kan, i motsetning til samboere, fritt fordele gjeld og gjeldsrenter mellom seg.

Sjøfolk og fiskere

3.2.14

Det gis et særskilt fradrag til sjøfolk og fiskere på 80.000 kroner dersom inntekten er på minst 266.666 kroner. Er inntekten lavere, kan det kreves fradrag med 30 prosent av inntekten.

Skatteklasse

Se ”Personfradrag”

Skjermingsfradrag

RF-1088/ 1059

Har du utbytte fra norske eller utenlandske aksjer, pass på at skattepliktig beløp reduseres med skjermingsfradraget. Skjermingsfradrag forutsetter at du eide aksjene per 31.12.07. Fradraget fremgår av RF-1088 for aksjer du har i norske selskaper, men du må selv kreve det og regne det ut dersom du har mottatt utbytte på aksjer i utenlandske selskaper i RF-1059.

Standardfradrag for utlendinger

3.3.7

Utlendinger har de to første år i Norge krav på standardfradrag på 10 prosent av brutto lønn, maks 40.000 kroner. Fradraget går istedenfor en del andre fradrag, for eksempel rentefradrag og pendlerfradrag, så man må rett og slett regne på hva som lønner seg.

Særfradrag for alder 3.5.1

Fra og med fylte 70 år (67 år hvis du mottar pensjon) har du krav på særfradrag for alder med 1.614 kroner per måned.

Særfradrag for lettere nedsatt ervervsevne

Er ervervsevnen din varig nedsatt, men av lett karakter, har du krav på særfradrag med 9.180 kroner per år. Det må gjøres en vurdering av din (og eventuell ektefelles) økonomi.

3.5.3

Særfradrag for 3.5.4 store sykdomsutgifter

SKATTEBETALEREN 2-2008

Har du en varig sykdom (minst to år), og store sykdomsutgifter (minst 9.180 kroner) kan du kreve fradrag for sannsynliggjorte merutgifter som skyldes sykdommen. For noen år siden ble diabetikere likestilt med andre som krever fradrag for store sykdomsutgifter når det gjaldt sannsynliggjøring av utgifter. Det kan imidlertid også for 2007 legges til grunn et sjablongbeløp på

Fradrag

Post

Beskrivelse 4.000 kroner som merutgifter til kost dersom ikke høyere utgifter kan sannsynliggjøres. Vær klar over at man som diabetiker likevel må kunne sannsynliggjøre utgifter totalt sett på minst 9.180 kroner for å få fradrag. For alle som krever fradraget anbefaler vi at det lages et vedlegg hvor utgiftene spesifiseres, og at legeattest legges ved.

Særfradrag for uførhet

3.5.2

Mottar du tidsbegrenset uførestønad, foreløpig uførepensjon etter folketrygdloven eller uførepensjon, har du krav på særfradrag med 1.614 kroner per måned. For lavere uføregrad enn 2/3 har du krav på 807 kroner per måned i fradrag. Du har ikke krav på fradraget dersom du mottar uførepensjon fra et forsikringsselskap og rehabiliterings-/attføringspenger fra folketrygden med mindre du allerede før 2007 mottok slike ytelser i kombinasjon med uførepensjon.

Tap på valuta

3.3.7

Har du tapt på valutahandel eller valutalån er dette fradragsberettiget. Lag et oppsett som viser utregningen av tapet i selvangivelsen.

Tap ved realisasjon av aksjer

3.3.8

I denne posten fører du opp tap som fremkommer i ”Oppgave over aksjer og grunnfondsbevis 2007” – RF-1088.

Tap ved realisasjon av verdipapirfond

3.3.9

Her fører du opp tap på verdipapirfond.

Tap ved realisasjon av aksjer mv som ikke er omfattet av 3.3.8/3.3.9

3.3.10

Alle andre tap på aksjer eller verdipapirer føres her. Dette gjelder for eksempel tap på utenlandske aksjer. Tapet må spesifiseres i skjema RF-1061.

Tap ved salg av bolig eller annen eiendom

3.3.6

Har du solgt eiendom med tap, så kan tapet være fradragsberettiget. Merk at dersom du oppfyller vilkårene for skattefritt salg av bolig (eid i minst ett år og brukt som egen bolig i minst ett av de to siste årene i egen eiertid) eller fritidseiendom (eid i minst fem år og brukt som egen fritidseiendom minst fem av de siste åtte år) får du ikke fradrag for tapet. Fradragsberettiget tap bør dokumenteres i vedlegg.

Underskudd fra tidligere år

3.3.11

Husk på denne posten dersom du hadde underskudd i fjor, ellers risikerer du å ”miste” underskuddet.

Underskudd ved utleie av fast eiendom

3.3.12

Har du underskudd ved utleie av fast eiendom skal beløpet føres her som fradrag. Regnskapet som viser hvordan du har kommet frem til underskuddet skal spesifiseres i skjema RF-1189.

Utdanning

3.2.2

Det gis ikke fradrag for utgifter til en grunnutdannelse, men dersom du selv har måttet dekke kurs eller annen utdanning for å holde ved like utdanningen din for å kunne gjøre din jobb, så er det fradragsrett, men bare dersom du krever fradrag for faktiske kostnader i stedet for minstefradrag. Det samme gjelder utgifter til tilleggsutdanning på grunn av nye kompetansekrav som er nødvendig for å beholde stillingen.

Vedlikehold

3.3.6/ RF-1189

Vedlikeholdskostnader er fradragsberettigede dersom du har en regnskapslignet (utleie)eiendom. Vedlikeholdskostnadene skal føres til fradrag i utleieskjemaet RF-1189, hvor nettoresultatet blir enten negativt (overføres til post 3.3.6) eller positivt (overføres til post 2.8.2). Merk at det er kun fradragsrett for vedlikeholdskostnader og ikke påkostninger. Grensedragningen mellom vedlikehold og påkostninger er ikke alltid lett å trekke, men kort fortalt er en påkostning noe som setter eiendommen i en bedre stand enn det den noen gang har vært i, også i tidligere eiers eiertid. Et eksempel er å skifte ut våtromstapet med fliser, eller gulvbelegg med parkett. Merkostnaden vil her være en påkostning. Hadde man byttet gulvbelegget med et tilsvarende, men nytt gulvbelegg, hadde det vært vedlikehold. Du kan lese mer om dette i Skatte-Nøkkelen på side 166.

Yrkesreiser

3.2.2

Får du ikke kjøregodtgjørelse for bruk av egen bil på yrkesreiser av arbeidsgiver, kan du kreve fradrag for 3 kroner per kilometer, men bare dersom du krever fradrag for faktiske kostnader i stedet for minstefradrag. Se nærmere under ”Faktiske kostnader”.

SKATTEBETALEREN 2-2008

PERSONLIG SKATTYTER I

Må du levere? Minst seks av ti skattytere hadde ingen endringer til selvangivelsen i fjor. I år betyr det at disse helt kan droppe å levere. Er du en av dem? I AV ROLF LOTHE

Fra inntektsåret 2007 er det slik at du som mottar forhåndsutfylt selvangivelse for lønnstakere og pensjonister ikke trenger å levere denne dersom de forhåndsutfylte opplysningene er korrekte og fullstendige. Over 60 prosent av skattyterne som mottok forhåndsutfylt selvangivelse for inntektsåret 2006, leverte selvangivelsen uten endringer eller tilføyelser.

Er du en av disse i år, kan du altså denne gang unnlate å levere. Dette må du sjekke Det er imidlertid viktig at de ferdigutfylte opplysningene i selvangivelsen gjennomgås grundig. Opplysninger som normalt vil være ferdigutfylt er særlig innberettede opplysninger fra tredjemenn, så som arbeidsgiver, pensjonsutbetaler, bank, forsikringsselskap, boligselskap, barnehage, skolefritidsordning, fagforening, gaver til frivillige organisasjoner, med mer. Andre opplysninger som er ferdigutfylt er skatteetatens eksterne grunnlagsdata fra tidligere år, som opplysninger om fast eiendom og motorkjøretøy.

der, endring av skatteklasse, privat dagmamma, sykdomsfradrag, kjøp eller salg av bolig. Disse opplysningene blir ikke innberettet av andre, og må derfor påføres selv. Du må da supplere de ferdigutfylte opplysningene og levere på vanlig måte. Dersom du ikke leverer – til tross for at opplysningene ikke var fullstendige og korrekte – vil du likevel anses å ha levert selvangivelse med de ferdigutfylte opplysninger. Dette betyr at du ikke risikerer forsinkelsesavgift, selv om du korrigerer selvangivelsen etter innleveringsfristen.

Dersom disse opplysningene ikke er korrekte, må du korrigere dem, og levere selvangivelsen på vanlig måte. Har for eksempel fagforeningen ikke gitt opplysninger om din innbetalte fagforeningskontingent, må du selv rette opp dette i selvangivelsen. Er det fullstendig? Er derimot alle opplysningene korrekte, kan du unnlate å levere selvangivelsen dersom de også er fullstendige, det vil si at du ikke har andre inntekter, fradrag, formue eller gjeld enn de opplysninger som er innberettet. Andre opplysninger kan for eksempel være private lån eller fordringer, utleieinntekter, formue eller inntekt i utlandet, reisekostnaFOTO: BO MATHISEN

SKATTEBETALEREN 2-2008

Tilleggskatt? Du kan imidlertid risikere tilleggsskatt dersom du etter selvangivelsesfristens utløp kommer med opplysninger om inntekter eller formue som du skulle ha kommet med i selvangivelsen. Tilleggsskatten ilegges i utgangspunktet med 30 prosent, men settes normalt ned til 1 prosent, eventuelt bortfaller, når skattyter selv kommer med opplysningene. Vilkåret for nedsatt eller bortfalt tilleggsskatt er at rettingen ikke kan anses fremkalt ved kontrolltiltak fra skattemyndighetenes side, eller ved opplysninger som ligningsmyndighetene har eller kunne ha fått fra andre. Oppdager du feil ved skatteoppgjøret eller oppdager at du har glemt et fradrag, vil klageretten være i behold på vanlig måte, til tross for at selvangivelsen ikke inneholdt fullstendige og korrekte opplysninger.

SKATTEBETALEREN 2-2008

For deg Det går ingen magisk skattegrense ved fylte 67 år, men enkelte forskjeller er det likevel ved skattleggingen av lønnstakere og pensjonister. Vi ser nærmere på enkelte av særreglene og satsene. I AV TONJE JOHNSRUD

Enslige pensjonister med nettoinntekt på inntil 99.600 kroner, og gifte pensjonister med total nettoinntekt på inntil 163.300 kroner (for 2008: 104.600 eller 171.500 kroner) slipper å betale trygdeavgift og skatt på alminnelig inntekt. Som nettoinntekt regnes årets alminnelige inntekt før særfradrag (fra og med 2008 skal også skattefritt aksjeutbytte inngå i beregningsgrunnlaget, mens inntektstillegget ved utdeling fra ansvarlige selskaper ikke skal inngå). Dersom nettoformuen overstiger 200.000 kroner, skal nettoinntekten påplusses 1,5 prosent av overskytende formue. Det er naturlig nok noen som vil ha inntekt utover beløpsgrensene, og da vil skattleggingen bli som følger: • Ingen skatt for nettoinntekt opp til grensebeløpene

SKATTEBETALEREN 2-2008

• 55 prosent skatt av overskytende inntekt Husk likevel at dette er en skattebegrensningsregel. Dersom 55 prosent av overskytende inntekt medfører høyere skatt enn ved vanlig skatteberegning, skal skatten beregnes som for alle andre. Særfradrag Som pensjonist har du fra måneden etter at du fyller 67 år krav på et særfradrag for alder. Fullt særfradrag utgjør 1.614 kroner per måned, hvilket tilsvarer 19.368 kroner per år. Har du mottatt så stor lønnsinntekt i løpet av året at pensjonsutbetalingen din er redusert, vil særfradraget bli redusert tilsvarende. Fradraget gis i alminnelig inntekt, så effekten blir redusert skatt med 28 prosent av fradragsbeløpet (5.423 kroner mindre i skatt ved fullt fradrag). Om det skyldes ”stordriftsfordeler” er vanskelig å si, men ektefeller får til sammen bare ett fullt særfradrag for alder. Normalt deles dette likt mellom ektefellene. Ufør? Har du hatt krav på særfradrag for uførhet før du ble alderspensjonist, vil dette fradraget bli erstattet med særfradrag for alder fra og med måneden etter at du fyller 67 år. Fradragene er like store, så for enslige vil ikke denne overgangen ha noen effekt.

Ettersom ektefeller som hovedregel kun skal motta totalt ett særfradrag for alder, og fordi særfradrag for alder ”går foran” særfradraget for uførhet, vil 67-årsdagen kunne medføre endringer i fordelingen av særfradrag mellom ektefellene. Vi skal se på tre forskjellige situasjoner: 1) Eldste ektefelle mottar særfradrag for uførhet før fylte 67 år Ettersom særfradraget for alder tilsvarer særfradraget for uførhet, vil den eldste i dette tilfellet ikke merke noen forskjell ved overgangen til alderspensjon. Fradraget blir som før 19.368 kroner per år. Idet yngste ektefelle fyller 67 år, skal særfradraget deles mellom de to. 2) Yngste ektefelle mottar særfradrag for uførhet idet eldste ektefelle fyller 67 år Frem til den eldste ektefellen fyller 67 år, får yngste ektefelle særfradrag for uførhet. Fra og med måneden etter at eldste ektefelle fyller 67 år og går over på alderspensjon, forsvinner fradragsretten for uførhet for yngste ektefelle. I stedet gis det fullt fradrag for alder til eldste ektefelle. Når så den yngste ektefellen fyller 67 år, vil fradraget bli likt fordelt mellom de to.

3) Begge ektefeller mottar særfradrag for uførhet før de fyller 67 år I denne situasjonen har ektefellene krav på like stort særfradrag for alder som de tidligere fikk i særfradrag for uførhet. Hadde begge krav på fullt særfradrag for uførhet, medfører dette at begge også vil få fullt særfradrag for alder. Dersom du fyller vilkårene for rett til særfradrag for store sykdomsutgifter, kan du få dette fradraget i tillegg til særfradraget for alder.

Minstefradrag Minstefradraget er et standardfradrag knyttet til lønn og pensjon. Fradraget kommer i stedet for faktiske utgifter knyttet til å sikre, erverve eller vedlikeholde slike inntekter. Ettersom det er antatt at lønnstakere har større utgifter knyttet til sin inntekt enn det pensjonister har, er satsene for minstefradraget ulike: • For pensjonister settes minstefradraget til 26 prosent av pensjonen, men minimum 4.000 kroner og maksimum 53.400 kroner.

• For lønnsmottakere settes minstefradraget til 36 prosent av lønnen, men minimum 31.800 kroner (kan likevel ikke overstige lønnen) og maksimum 63.800 kroner. Lønn og pensjon Mange pensjonister velger å jobbe litt, og de mottar dermed lønn i tillegg til sin pensjonsutbetaling. I en slik situasjon skal minstefradraget settes til det høyeste av: 1) Beregnet minstefradrag bare av lønnen (minimumsgrensen på 31.800 FOTO: BO MATHISEN

kroner kan da benyttes) 2) Summen av beregnet minstefradrag for lønnen og pensjonen, men da uten å kunne bruke minimumsgrensen på 31.800 kroner ved beregning av minstefradraget for lønnen. Maksimalt fradrag etter dette alternativet settes til 63.800 kroner. Eksempel: Oddvar har i 2007 mottatt pensjon med 150.000 kroner i tillegg til en lønn på 40.000 kroner. Fradraget etter alternativ 1 blir 31.800 kroner, mens fradraget etter alternativ 2 blir 53.400 kroner (kr 40.000 x 36 % + kr 150.000 x 26 %). Oddvar kan da kreve fradrag etter bestemmelsen i alternativ 2. Trygdeavgift Trygdeavgiften settes som hovedregel til 3 prosent av pensjonsinntekten og 7,8 prosent av lønnsinntekten. Dette skillet kan forklares med at kun lønnen er pensjonsgivende (inngår i grunnlaget for beregning av pensjonspoeng). Fra og med året etter fylte 69 år, skal trygdeavgiften for alle typer personinntekt – også lønnsinntekt – settes til 3 prosent. Til gjengjeld opparbeider man seg ikke lenger pensjonspoeng.

Fagforeningen De fleste melder seg vel inn i en fagforening med den forhåpning at foreningen vil jobbe for blant annet høyere lønn. Nettopp her ligger også begrunnelsen for fradragsretten: Kontingenten blir da en utgift til å ”sikre, erverve eller vedlikeholde” en inntekt. Til tross for den siste tidens kamp om AFP, er det likevel slik at fagforeningene normalt ikke kjemper for økte pensjonsutbetalinger. Derfor er det et krav at du må ha vært i lønnet arbeid i løpet av året for å få fagforeningsfradrag. Ettersom det ikke er oppstilt noen beløpsgrense, vil likevel enhver lønnsutbetaling gi rett til fullt fradrag på inntil 2.700 kroner.

Særfradrag for alder Særfradrag for alder reduserer din nettoinntekt. Dersom du har fått skatten begrenset etter skattebegrensningsregelen, betaler du i realiteten ikke skatt på alminnelig inntekt, og du får heller ingen effekt av særfradraget.

SKATTEBETALEREN 2-2008

PERSONLIG SKATTYTER I

over 67

DET NORS

PERSONLIG SKATTYTER I

KE HUS I Norge eier en veldig stor andel av befolkningen egen bolig eller fritidsbolig. Uansett om vi bruker den selv, leier den ut, låner den bort, pusser opp eller selger, oppstår det spørsmål knyttet til skatt.

FOTO: BO MATHISEN

Aller først er det verdt å nevne at skatteetaten er omorganisert siden forrige selvangivelse ble levert. For deg som eier av fast eiendom merkes dette først og fremst ved at du nå kan sende alle opplysningene til ett skattekontor. Dette gjelder selv om du har eiendom i en annen kommune enn bostedskommunen.

2007 skal ligningsverdien oppjusteres med 10 prosent. Ved salg av bolig eller fritidsbolig, skal kjøper fortsette å benytte selgers ligningsverdi. Dette gjelder selv om ligningsverdien ligger vesentlig lavere enn salgssummen. Dersom den generelle økningen av ligningsverdiene medfører at din ligningsverdi overstiger grensen på 30 prosent, kan du legge ved en takst eller verdivurdering og be om at ligningsverdien settes ned. Merk at taksten eller verdivurderingen må være foretatt etter at fjorårets ligning ble lagt ut. Har du allerede fått en nedjustering av ligningsverdien, kan du ikke kreve ny nedjustering de to neste årene. Det er videre et vilkår at ligningsverdien overstiger 36 prosent av markedsverdien før ny nedjustering kan kreves.

Ligningsverdi Norge er ett av kun fire land i Europa som fortsatt har formuesskatt, men bolig- og fritidseiendommer verdsettes i det minste relativt lavt: Ligningsverdien skal ikke overstige 30 prosent av markedsverdien. Ligningsverdien fastsettes av skattekontoret det året eiendommen er ferdigstilt, og tas med hos den som er eier ved utgangen av året (selvangivelsens post 4.3.2 for bolig og 4.3.3 for fritidseiendom). En del år vedtas en generell økning av alle ligningsverdier, og for inntektsåret

Skal barna bo? Bruker du din egen bolig eller fritidsbolig, skal du ikke skattlegges for denne bruken. Dette gjelder også i de tilfellene du har så omfattende utleie at eiendommen skal regnskapslignes. Ønsker du å la junior bo i en eiendom du eier? Da gjelder å trå varsomt så ikke skatteplikt oppstår. Vederlagsfri bruk av andres faste eiendom er i utgangspunktet skattepliktig. Med en markedsleie på for eksempel 6.000 kroner i måneden, må junior ut med 20.160 kroner i skatt i løpet av året.

I AV TONJE JOHNSRUD

Måten å løse dette på, er å la junior dekke forsikring, fellesutgifter, vedlikeholdsutgifter og andre løpende utgifter knyttet til boligen. Det følger av praksis at boligen da kan fritakslignes på juniors hånd. Ligningsverdien føres fortsatt hos deg som eier. Leie ut? Det avgjørende for om utleieinntekter fra egen bolig er skattepliktige eller ikke, er om boligen kan sies å være fritakslignet eller regnskapslignet. Det er fritaksligning som gir skattefrie leieinntekter, men da kan utgiftene til gjengjeld ikke fradragsføres. Kort fortalt kan vi si at følgende boliger skal fritakslignes: • bolig bestående av én familieleilighet, hvis eier selv benytter minst halvparten (regnet etter utleieverdi) • bolig bestående av to familieleiligheter, hvis eieren benytter minst halvparten (regnet etter utleieverdi) av den ene leiligheten. Som familieleilighet menes en boenhet av en slik karakter at den er egnet som bolig for en familie med to voksne og ett barn. En leilighet på mer enn 40 kvadratmeter vil fort bli ansett som en slik familieleilighet. Dersom boligen ikke kan fritakslignes, skal alle leieinntektene skattlegges. Til gjengjeld får du fradrag for alle faktiske utgifter. Inntekter og fradrag føres i

skjema RF-1189, og overskuddet føres til selvangivelsens post 2.8.2 (eventuelt underskudd føres i post 3.3.12). Leie ut hytta? Ved utleie av fritakslignet fritidseiendom, er hovedregelen at du kan motta inntil 10.000 kroner i skattefrie leieinntekter. Av overstigende leieinntekter skal du ta med 85 prosent til beskatning. Ettersom eiendommen er fritakslignet får du ikke fradrag for utgifter knyttet til utleien. Den skattepliktige delen av leieinntektene føres i selvangivelsens post 2.8.3. Dersom utleien blir så omfattende at fritidsboligen får karakter av å være utleieeiendom, skal den regnskapslignes. Skjema RF1189 skal da fylles ut, og overskudd eller tap føres til post 2.8.2/3.3.12. Annen eiendom Det er bare bolig eller fritidsbolig som kan fritakslignes. Leier du ut annen type eiendom, vil leieinntektene være skattepliktige og eventuelle utgifter fradragsberettigede (skjema RF-1189). Vær klar over at det kan bli snakk om næringsvirksomhet – og dermed strengere beskatning – dersom du leier ut mer enn for eksempel fire boenheter. For mer informasjon om denne grensen mellom passiv kapitalplassering og næringsvirksomhet, se Lignings-ABC under emnet SKATTEBETALEREN 2-2008

”Virksomhet – allment” punkt 3.3.11. Salg av bolig Har du solgt bolig eller fritidseiendom i løpet av året, må du vurdere om du fyller vilkårene for å slippe skatt på gevinsten. Uavhengig av om det blir skatteplikt eller ikke, må du gi opplysninger om salget i selvangivelsen. For å unngå gevinstbeskatning ved salg av egen bolig, er vilkåret at du har eid boligen i minst ett år, og at du har brukt minst halvparten av den som egen bolig i 12 av de siste 24 månedene før salget. Har du en tomannsbolig holder det at du har brukt én av de to leilighetene på nevnte måte (forutsetningen er at boligen ikke er seksjonert). Hvis du har vært forhindret fra å bruke boligen på grunn av arbeid, helsemessige grunner eller lignende, får du godkjent botid for den perioden slik brukshindring foreligger. Forutsetningen er at du ikke kjente til eller burde kjenne til FOTO: BO MATHISEN

brukshindringen da du kjøpte boligen, og at du ikke samtidig bor i annen bolig du selv eller ektefelle eier. I vedlegget til selvangivelsen må du forklare at boligen er solgt og vise at du fyller de nevnte vilkårene. Det er i tillegg fornuftig å oppgi kjøpesum og salgssum, slik at skattekontoret selv kan beregne gevinsten dersom de mener den likevel er skattepliktig. Pendler eller hytte? Pendlerbolig hvor du bor på grunn av arbeid kan selges skattefritt etter de samme reglene som gjelder vanlig bolig (ett års eiertid og brukstid ett av de to siste årene). Dette gjelder selv om du i samme periode har opparbeidet deg botid i en bolig på hjemstedet. Ved salg av fritidseiendom er vilkåret for skattefritak at du har vært eier i minst fem år, og at du har brukt eiendommen som egen fritidsbolig i fem av de siste åtte årene før salget. Regelen om brukshindring

gjelder ikke for fritidseiendom. Beregne gevinsten Dersom du ikke fyller vilkårene for å selge skattefritt, for eksempel fordi du selger en utleiebolig, må du i et vedlegg til selvangivelsen beregne gevinsten eller tapet. Gevinsten settes til differansen mellom en inngangsverdi og en utgangsverdi. Utgangsverdien utgjør salgssummen fratrukket utgifter i forbindelse med salget (meglerhonorar, annonseutgifter og lignende). Inngangsverdien settes til kjøpesummen (eventuelt arveavgiftsgrunnlaget for arvet eiendom) inkludert utgifter i forbindelse med kjøpet (som dokumentavgift og tinglysningsgebyr). Har du hatt utgifter til påkostning i løpet av eiertiden, skal disse kostnadene redusere gevinsten. Som påkostning menes utgifter til å sette boligen i en bedre stand enn den noen gang har vært (for eksempel ut-

gifter til parkett der det tidligere har vært vinylbelegg), men også utgifter til endringer som ikke har medført verdiøkning (for eksempel å flytte på en vegg). En krone i dag er ikke like mye verdt som en krone for 20 år siden. Likevel får du ikke oppregulert inngangsverdien med denne begrunnelsen. Som en følge av en overgangsregel er det likevel mulig å få oppregulert inngangsverdien dersom boligen er anskaffet før 1991. Det er fastsatt prosentsatser som varierer avhengig av hvilket år boligen er anskaffet. Satsene finner du i ”SkatteNøkkelen 2007/2008” side 207. Gevinsten eller tapet skal som hovedregel tas med i selvangivelsen for det inntektsåret kjøper overtar eiendommen. Gevinsten føres i post 2.8.4, mens eventuelt tap kan fradragsføres i post 3.3.6.

FOTO: BO MATHISEN

Klasseskillet i skatteverdenen er de siste årene blitt stadig mindre. Men du bør likevel sjekke at du er i riktig skatteklasse. I AV TONJE JOHNSRUD

Tidligere hadde skatteklassen betydning både for toppskatt og skatt på alminnelig inntekt. I dag innebærer klasse 2 kun at du får et dobbelt personfradrag som reduserer alminnelig inntekt. Personfradraget for 2007 utgjør 37.000 kroner, hvilket innebærer en redusert skatt på 10.360 kroner som følge av klasse 2. Hvem skal lignes i klasse 2? Det er bare enslige forsørgere og ektefeller som lignes under ett, som kan kreve å bli lignet i klasse 2. Ektefeller Ligning ”under ett” innebærer at ektefellenes inntekt slås sammen og at skatten deretter beregnes som om den kun var opptjent av den ene ektefellen (trygdeavgiften beregnes likevel alltid atskilt). Dersom ektefellen med høyest inntekt er i toppskatteposisjon, medfører dette at også den andre ektefellens inntekt kommer med i beregningsgrunnlaget for toppskatt. Som regel vil det derfor lønne seg å bli skattlagt hver for seg. Skattekontoret skal automatisk plassere ektefeller i den skatteklassen som er gunstigst for dem,

men hvis du giftet deg etter 31. oktober 2006, må du eventuelt i selvangivelsen for 2007 kreve at dere blir lignet sammen i klasse 2. Det kan være greit å vite at dette ikke lønner seg dersom ektefellen med høyest inntekt har toppskatt (med 9 prosent) og den andre ektefellen har inntekt som overstiger ca 52.000 kroner (forutsetter her at sistnevnte ektefelle ikke har kapitalinntekter). Dersom ektefellen med høyest inntekt betaler toppskatt med 12 prosent (ved inntekt over 650.000 kroner) går grensen ved ca 48.100 kroner. Enslig forsørger Som enslig forsørger menes person som alene har omsorgen for barn under 18 år. Følgende personer kan derfor anses som enslige

forsørgere i 2007: • ugifte (samboere med felles barn kan likevel aldri anses som enslige forsørgere) • enker og enkemenn • skilte og separerte (faktisk separasjon ved årets utgang er tilstrekkelig) • gifte (uten felles barn) hvis ekteskapet er inngått etter 31. oktober 2006 og de ikke krever å bli lignet under ett. I tillegg kan du kreve klasse 2 hvis du har omsorgen og faktisk forsørger barn som fyller eller har fylt 18 år. Kort fortalt innebærer dette at barnets beregnede inntekt ikke må overstige 32.000 kroner (les mer om dette på www.skatt.no). Ved skilsmisse og separasjon er det den ektefellen som overtar eneomsorgen

som har rett til klasse 2. Er det flere barn kan det innrømmes klasse 2 til begge foreldrene dersom hver av dem beholder eneomsorgen for minst ett av barna (under forutsetning av at barna faktisk bor atskilt). Det er etter hvert blitt vanlig med delt omsorg, men dette gir likevel ikke rett til klasse 2 for begge foreldrene. I slike tilfeller gis dobbelt personfradrag til den av foreldrene barnet har bodd hos største delen av året. Hvis barnet oppholder seg like lenge hos hver av foreldrene, vil de normalt bli ansett som enslige forsørgere annet hvert år. Den som har barnet boende hos seg ved utgangen av skilsmisse- eller separasjonsåret starter som enslig forsørger og får klasse 2 dette året. SKATTEBETALEREN 2-2008

PERSONLIG SKATTYTER I

Klasseskille

Få aksjene riktig! Det har de siste årene vært svært mye rot og usikkerhet rundt aksjer i forbindelse med selvangivelsen og det nye Aksjonærregisteret. I år bør du få det riktig. I AV ROLF LOTHE

Aksjonæroppgaven blir i år sendt ut i slutten av mars. Oppgaven gir opplysninger om din beholdning av norske aksjer og grunnfondsbevis ved årsskiftet, samt opplysninger om realisasjon av slike i inntektsåret 2007. Du bør gå grundig gjennom opplysningene i oppgaven og påse at disse stemmer. Oppgaven består av tre deler: skattepliktige sumposter som skal overføres til selvangivelsen, oversikt over selskaper og spesifikasjon av selskap og aksjeklasse. Til selvangivelsen Når det gjelder oppgavens første del består denne altså av sumposter, det vil si summen av opplysningene om alle aksjer/grunnfondsbevis i oppgaven. Sumpostene er skattepliktig utbytte (post 110), skattepliktig gevinst (post 120), fradragsberettiget tap (post 130) og ligningsverdi (post 140). Disse postene skal overføres til selvangivelsen. Likningsverdi for VPS-registrerte selskaper er forhåndsutfylt i selvangivelsen, og disse verdiene vil derfor ikke være med i post 140.

SKATTEBETALEREN 2-2008

Husk å endre sumpostene dersom du endrer opplysninger lenger bak i oppgaven, slik at riktig beløp blir overført til selvangivelsen. Ikke alle selskaper Andre del av oppgaven er en oversikt over selskapene du har aksjer i. Påse at alle selskaper du har aksjer eller grunnfondsbevis i er omfattet av oppgaven. Aksjer i utenlandske selskaper er ikke med i oppgaven. Vær oppmerksom på at enkelte selskaper registrert på Oslo Børs er utenlandske og at de således ikke er omfattet av oppgaven. Det kan også forekomme at aksjer i noen norske selskaper ikke er med i oppgaven fordi selskapet ikke har levert inn godkjent oppgave til aksjonærregisteret. Dersom du ved utgangen av 2007 eide aksjer som ikke er med i oppgaven må du levere skjemaet RF1059 ”Skjema for fastsettelse av inngangsverdi og beregning av skattepliktig utbytte for aksjer/andeler i 2007”. Dersom du har realisert aksjer i løpet av 2007 som ikke er med på oppgaven fra aksjonærregisteret skal du levere skjemaet RF1061 ”Oppgave over realisasjon av aksjer mv. 2007”. Skjemaene får du på skattekontoret, eller de kan lastes ned fra www.skatteetaten.no. Dersom du leverer via www.altinn.no vil skjemaene også være tilgjengelige der. Utbytte og gevinst/tap Oppgavens tredje del gir en spesifikasjon per selskap og

aksjeklasse. Spesifikasjonen omfatter: • Aksjer i behold ved utgangen av året og skjermingsfradrag knyttet til disse • Utbytteopplysninger og skjermingsfradrag på aksjer du eide ved utgangen av året • Utbytteopplysninger på realiserte aksjer • Opplysninger om gevinst/tap på realiserte aksjer Dette er oppgavens viktigste del og du må være nøye med å kontrollere de gitte opplysningene. Dette gjelder spesielt anskaffelsesdato (postene 301, 312, 401, 410), inngangsverdi (postene 304, 415), realisasjonsvederlag per anskaffelse (post 414) og utbytte per aksje (postene 315, 404). Retting og levering Finner du feil i oppgaven må dette rettes. Dette vil kunne endre beløpene som skal overføres til selvangivelsen. Du får hjelp til å beregne de nye beløpene som skal føres i postene 110-140 hvis du leverer elektronisk. Leverer du oppgaven på www.altinn.no med endringer, vil du få en oppdatert oppgave. Den oppdaterte oppgaven vil da vise beløpene i postene 110-140 som skal overføres til selvangivelsen. Oppdateringen vil ta noen dager og du bør derfor levere i god tid før selvangivelsesfristen. Før 2007? Dersom du eide aksjene også i 2006 skal opplysningene i utgangspunktet

være korrekte fordi disse skal være rettet ved forrige innlevering av aksjonæroppgaven. Skattedirektoratet har tidligere uttalt at slike opplysninger ikke skal kunne korrigeres etter utløpet av klagefristen i fjor høst. Direktoratet har imidlertid gått tilbake på denne uttalelsen, slik at opplysningene kan korrigeres i hele 2008. Vær imidlertid oppmerksom på at dersom du endrer opplysninger om likningsfastsettelse av aksjer og grunnfondsbevis anskaffet før 2007, vil endringen bli behandlet som en klage på likningen for inntektsåret 2006, og oppgaven må i så fall leveres på papir. Innleveringsfristen på aksjonæroppgaven er den samme som for selvangivelsen, altså 30. april for lønnstakere og pensjonister. Næringsdrivende har frist til 31. mai.

Skattepliktig utbytte/ gevinst Skjermingsfradrag reduserer skattepliktig utbytte og gevinst. Skjermingsfradraget for inntektsåret 2007 er aksjens inngangsverdi multiplisert med en skjermingsrente på 3,3 prosent. Ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år tillegges årets skjermingsfradrag.

Det generelle rentenivået i Norge har økt betraktelig det siste året, og da øker selvfølgelig også renten som kreves på eventuell restskatt. Husk at det er mulig å unngå denne renten fullstendig. I AV TONJE JOHNSRUD

I år må du ut med 3,9 prosent i renter, dersom du i juni får et skatteoppgjør som viser at du skylder penger. Mottar du skatte-

oppgjøret ditt i oktober, vil renten øke til 4,8 prosent. Denne renten kan du likevel helt slippe unna dersom du beregner restskatten din og betaler denne innen 30. april. Nytt for i år er at næringsdrivende på tilsvarende måte kan unngå renter ved å betale inn et tilleggsforskudd innen 31. mai (fristen var tidligere 30. april). Restskatten forfaller til betaling 20. august hvis du får skatteoppgjøret ditt i juni. Dersom restskatten overstiger 1.000 kroner blir den fordelt på to terminer med siste forfall 24. september.

For de som mottar skatteoppgjøret i oktober er tilsvarende frister henholdsvis 2. november og 7. desember. Betaler du etter disse fristene løper det en forsinkelsesrente som for tiden er på hele 12,25 prosent. Denne renten løper også hvis du får godkjent en betalingsutsettelse eller inngår en avdragsordning. Har du i stedet mulighet til å låne pengene i banken ved for eksempel å utvide boliglånet, vil dette derfor helt klart lønne seg. For mange kommer restskatten som en lite hyggelig overraskelse, og på et

tidspunkt da man gjerne skulle gitt andre utgifter prioritet. For å unngå dette kan det derfor være fornuftig å sjekke grunnlagene i skattekortet for 2008. Dersom du vet at lønnen der er lavere enn forventet eller fradragene er satt for høyt, kan du enkelt unngå restskatt neste år ved å be om et nytt skattekort. Dette kan du gjøre på Skatteetaten.no eller ved å korrigere og sende inn skjemaet som fulgte med skattekortet, RF-1102.

SKATTEBETALEREN 2-2008

PERSONLIG SKATTYTER I

Renter og restskatt

Eiendom i utlandet Svært mange har eiendom i utlandet. Hva gjør du i selvangivelsen? I AV THERESE KAROLINE

GJERDE

Det er norsk skatt også på formue i utlandet. Inntekt av utleie og gevinst ved salg av fast eiendom er også som utgangspunkt skattepliktig til Norge, men dette kan være begrenset i skatteavtale med det aktuelle landet. Skatteavtalene bygger enten på kreditmetoden eller på unntaksmetoden. Kreditmetoden Norge benytter kreditmetoden i skatteavtalen med de fleste europeiske land (unntak nevnes under ”Unntaksmetoden”). Har du fritidseiendom i land hvor det

i skatteavtalen benyttes kreditmetoden eller i land Norge ikke har skatteavtale med, gjelder følgende: • Formuen tas med i post 4.6.1. Formuesverdien settes til det som antas å ville blitt ligningsverdi på eiendommen i Norge. • Er eiendommen leid ut, føres inntektene i post 2.8.5. Ved utleie skal skjema ”Årsoppgjør for utleie av fast eiendom” fylles ut (RF–1189). Gevinst eller tap ved salg av eiendom tas med i post 3.1.11 (3.3.6) dersom gevinsten eller tapet skal tas med etter vanlige norske regler. • For å unngå dobbeltbeskatning på slik inntekt og formue er det viktig at du fyller ut og legger ved selvangivelsen skjemaet ”Fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet (kreditfradag)

for lønnsmottakere, pensjonister og personlig næringsdrivende 2007” (RF–1147). Med det kan du få fradrag i norsk skatt for skatt betalt til landet du har eiendommen i. Det at det betales eiendomsskatt i utlandet gir ikke grunnlag for reduksjon i norsk skatt. • Utenlandske bankinnskudd føres opp i selvangivelsen med det fulle beløp, utenlandske aksjer føres opp med 85 prosent av verdsettelsesgrunnlaget – som regel omsetningsverdi per 31.12.07.

Unntaksmetoden Fast eiendom som ligger i Tyskland, Brasil, Italia, USA og andre land vi har en såkalt unntaksskatteavtale med skal ikke med i skattegrunnlaget. For en komplett liste se www.skatt.no under fanen Utland. I de tilfellene du har fast eiendom i et av disse landene vil gjeld og gjeldsrentefradraget ditt i Norge bli redusert med den andel av din totale formue som befinner seg i utlandet.

Fastsettelse av ligningsverdi Verdien skal være lik ligningsverdien på tilsvarende eiendom i din kommune i Norge. Hvis for eksempel ligningsverdien i bostedskommunen utgjør 20 prosent av markedsverdien, skal ligningsverdien på utenlandseiendommen utgjøre det samme.

Selvangivelsen for 2007 Det har vært mye fokus på skatteunndragelser og de som har gjemt bort større og mindre formuer i utlandet. Kanskje lurer du på om du skal krype til korset og gjøre opp for gamle synder. Å oppgi utenlandsformuen du hadde i 2007 på selvangivelsen for 2007 får ingen andre konsekvenser enn at formuen vil inngå i formuesskattegrunnlaget ditt.

Hva med tidligere år? Har du bestemt deg for å fortelle ligningsmyndighetene om formue i utlandet som du ikke har oppgitt i tidligere års ligning må du regne med at skatteetaten gjør en endring av ligningen din. De har mulighet til å endre ligningen din ti år tilbake i tid, men det er ikke alltid man benytter seg av muligheten til å endre alle disse årene. Nå kan det jo hende at du ikke risikerer noen verdens ting, for dersom du ikke – selv inkludert formuen i utlandet – kommer i formuesskatteposisjon, så vil jo ikke endring av tidligere års ligning avstedkomme noen ekstraskatt. Er du i formuesskatteposisjon kan du imidlertid i tillegg til økt skatt også risikere tilleggsskatt i og med at du i de selvangivelsene du ikke oppga utenlandsformuen ikke har gitt riktige og fullstendige opplysninger, og dermed har fått for lav skatt.

SKATTEBETALEREN 2-2008

I år får personlig næringsdrivende for første gang forhåndsutfylt selvangivelse. Men fortsatt må du selv sørge for å få fylt ut næringsoppgaven. I år er det innført stille aksept. Du trenger ikke å levere selvangivelsen om du ikke har endringer til den forhåndsutfylte. – Men dette vil ikke gjelde næringsdrivende da de må supplere med opplysninger gjennom næringsoppgaven, sier Ole Anders Grindalen, seniorrådgiver i Skatt øst – og forfatter av boken ”Nærings-Nøkkelen”, som er næringsdrivendes guide til utfylling av nettopp næringsoppgaven. Et bidrag Men du får faktisk god hjelp i den forhåndsutfylte selvangivelsen, understreker han. – Den forhåndsutfylte selvangivelsen vil omfatte de samme opplysningene som den som lønnsmottakere og pensjonister mot-

tar. Dette vil blant annet være renter og saldo på bankinnskudd, fradragsberettigede gjeldsrenter og gjeld i banker, barnehageutgifter og eventuell lønnsinntekt, understreker Grindalen. På oppgavene du får tilsendt fra bank og liknende vil det være påført om opplysningene er sendt ligningsmyndighetene. I de fleste tilfellene vil da opplysningen være med på den forhåndsutfylte selvangivelsen for næringsdrivende. Har du som næringsdrivende mottatt lønns- og trekkoppgave med kode 401 – utbetaling til næringsdrivende – vil dette fremkomme på selvangivelsen, men kun som en informasjon, og vil ikke være med i grunnlaget for beskatning. Dobbelt opp? De fleste poster som skal med i næringsoppgaven vil ikke være med i selvangivelsen for næringsdrivende, med unntak av blant annet bankopplysninger. Disse vil som tidligere måtte overføres til selvangivelsen. – Her må du passe på slik at beløpene ikke blir tatt med to ganger. Biler vil

også kunne være påført selvangivelsen, men er det en bil som brukes i næringen og skal saldoavskrives, er det nedskrevet verdi som skal oppgis som skattepliktig formue, sier Grindalen. Leverandørgjeld, skyldig merverdiavgift og lignende er ikke med på den forhåndsutfylte selvangivelsen. Du bør også sjekke nøye for å se om ting kommer dobbelt opp i den forhåndsutfylte selvangivelsen. Få nyheter – Ellers er det få nyheter for næringsdrivende. I næringsoppgaven er det bare noen små endringer, sier Grindalen. For ektefeller som driver felles bedrift har ett skjema blitt borte, i år trenger de kun levere ett personinntektsskjema. Grensen for fradragsberettiget servering ved representasjon er økt fra 300 kroner til 360 kroner. – En annen nyhet i år for de som leverer på papir er at de kun skal levere selvangivelsen med vedlegg til det skattekontoret de tilhører. Tidligere måtte de le-

vere både til sin bostedskommune og til næringskommunen, sier han. Det er heller ikke gitt at du skal levere selvangivelsen til din bostedskommune. Du skal sende selvangivelsen til det skattekontoret som er påført selvangivelsen du får tilsendt. Andre nyheter Den nye fristen for å levere selvangivelsen på papir er 30. april. Leverer du elektronisk via www.altinn.no, er fristen 31. mai. Årets versjon av Altinn skal ha bedre navigering og forenklinger for skattytere uten årsoppgjørsprogram. Hvis for eksempel posten for saldoavskrivninger fylles ut på nett, ”tvinges” du til å levere skjema for saldo- og lineære avskrivninger. Har du derimot fylt ut vedleggsskjema, vil posten i Næringsoppgaven og/eller selvangivelsen bli fylt ut automatisk. Alle årsoppgjørsprogram laster ned forhåndsutfylte opplysninger fra selvangivelsen fra og med 3. april fra Altinn.

SKATTEBETALEREN 2-2008

NÆRINGSDRIVENDE SKATTYTER I

FOTO: BO MATHISEN

Selvangivelse med litt hjelp

De viktige frad Du skal betale riktig skatt. Da er det viktig å få med seg fradragene. I AV JOACHIM K.

JOHANNESSEN

Selv om du som selvstendig næringsdrivende for første gang i år får tilsendt ferdigutfylt selvangivelse, må du som før fortsatt ha kontroll på alle kostnader som vedrører selve driften av virksomheten. Utfyllingen av næringsoppgaven og andre pliktige vedlegg må du derfor som tidligere år fylle ut på egen hånd. For å hjelpe deg litt på vei har vi derfor nedenfor behandlet noen av de vanligste fradragene samt hvor i næringsoppgaven disse skal føres. Bilkostnader Hvis du i løpet av året bruker din private bil i virksomheten, får du fradrag for 3 kroner per kilometer inntil 6.000 kilometer per bil. For Tromsø er denne satsen 3,05 kroner. Maksimalt fradrag per bil blir 18.000/18.300 kroner. Du er ikke pliktig til å føre kjørebok, men en korrekt utfylt kjørebok som viser hvor mye du faktisk har kjørt i næringen vil ofte ha stor bevismessig verdi overfor ligningsmyndighetene. Krever du fradrag etter kilometersatsen trenger du ikke levere bilskjema (RF 1125 B). Fradraget skal føres direkte i næringsoppgaven post 7080 og 2057. Hvis derimot kjøringen i næringen overstiger 6.000

SKATTEBETALEREN 2-2008

kilometer per år skal bilen anses som en næringsbil. Dette har blant annet den konsekvens at alle kostnadene vedrørende bilen (både private og i næring) må føres i regnskapet. Du må foreta en tilbakeføring på 75 prosent av kostnadene for fordelen ved å benytte bilen privat, slik at du i realiteten bare får fradrag for 25 prosent. Kjøring mellom hjem og arbeid er å betraktes som privatkjøring. Hjemmekontor Næringsdrivende som har hjemmekontor i egen bolig kan kreve fradrag i næringsoppgaven post 7700. Det forutsettes at kontoret kun er til bruk i næring. Fradraget for hjemmekontor kan gis med et årlig standardbeløp på 1.500 kroner. I stedet for standardfradraget kan eieren kreve fradrag for faktiske kostnader knyttet til hjemmekontoret. Faktiske kostnader må sannsynliggjøres og de må bare gjelde hjemmekontordelen og ikke boligdelen av huset. Kostnader som ikke gjelder spesifikke deler av eiendommen, fordeles i forhold til leieverdien for boligdel og hjemmekontordel. Dette vil typisk være forsikring, kommunale avgifter og ytre vedlikehold. I leid bolig settes fradraget til en forholdsmessig andel av betalt husleie og fradraget føres i næringsoppgaven post 6300. Eventuelle øvrige kostnader som ikke inngår i husleien føres i postene 6340 (lys, varme), 6395 (renovasjon, vann, renhold) og 7500 (forsikring).

Telefon og bredbånd Hvis du har næringskontor utenfor din egen bolig så vil utgifter til fasttelefon og bredbånd tilknyttet kontoret i utgangspunktet kunne fradragsføres fullt ut. Hvis du i tillegg har en mobiltelefon som du bruker både i næringen og privat, så må du redusere utgiftene vedrørende bruken av mobilen med et sjablonmessig beløp på inntil 4.000 kroner. Når mobiltelefonen disponeres privat så er det altså ikke fradrag for utgifter mellom 1.000 og 5.000 kroner (gjelder for ett abonnement). Utgiftene utover dette kan fradragsføres fullt ut. De fradragsberettigede kostnadene føres i næringsoppgaven post 6995, mens den delen av regningen som ikke anses som fradragsberettiget (sjablonbeløpet) føres i post 2068. Reiseutgifter Som næringsdrivende er du underlagt regnskapsplikt, hvilket innebærer at alle kostnader må kunne dokumenteres med orginalbilag. Du kan altså ikke kreve fradrag for reiser etter statens satser. Hvis du mottar reisegodtgjørelse etter statens satser fra en av dine oppdragsgivere, så må du inntektsføre denne godtgjørelsen i regnskapet og fradragsføre dine faktiske kostnader. Du kan fradragsføre alle reisekostnader som er pådratt i næringen, for eksempel reise til kunder, kurs, møter og lignende.

Overtidsmat Hvis du har ekstra lange arbeidsdager (over 12 timer) kan du som selvstendig næringsdrivende fradragsføre matutgiftene dine. Faktiske reise- og diettkostnader føres i næringsoppgaven post 7165. Kontingenter Hvis du er medlem av en yrkes- eller næringsorganisasjon kan du få fradrag for betalt kontingent. Det stilles krav til at organisasjonen er landsomfattende og har som formål å ivareta faglige og økonomiske interesser. Fradraget er begrenset til 2.700 kroner eller 2 promille av virksomhetens samlede lønnsutbetaling. I tillegg vil kontingent som du betaler til serviceorganisasjoner være fradragsberettiget uten noen beløpsbegrensning. En oversikt over hvilke serviceorganisasjoner som gir rett til fradrag finner du i LigningsABC 2007 side 659 – 667. Fradrag for kontingenter føres i næringsoppgaven post 7495. Utdanning Du kan kreve fradrag for kostnader til kurs som du tar for å vedlikeholde din utdannelse eller holde deg à jour med utviklingen innen ditt fagfelt. Forutsetningen er at du bruker denne utdannelsen i ditt daglige arbeid. Fradraget føres i næringsoppgaven post 6995. Pensjonssparing Hvis du har opprettet en innskuddsbasert tjeneste-

ragene

Sykdom, fødsel, ulykke Næringsdrivende har ved sykdom krav på sykepenger først etter 16 dager, og da begrenset til 65 prosent av personinntekten – opp til 6 G (1 G= 66.812 kroner fra 1.mai 2007). Det kan tegnes forsikring med folketrygden for å få høyere dekning av inntektstapet. Øvre grense for sykepengegrunnlaget på 6G (grunnbeløp) gjelder selv om forsikring er tegnet. Det kan tegnes tre alternative forsikringer: • 65 prosent av sykepengegrunnlaget fra første sykedag • 100 prosent av sykepengegrunnlaget fra 17. sykedag • 100 prosent av sykepengegrunnlaget fra første sykedag Premien fastsettes i prosent av forventet pensjonsgivende årsinntekt som selvstendig næringsdrivende. Høyeste premiegrunnlag er seks ganger grunnbeløpet.

Premien skal inn på selvangivelsen post 3.2.18. Tilleggsdekning for sykepenger tegnet i et forsikringsselskap er ikke fradragsberettiget, verken i næringsoppgaven eller på selvangivelsen. Det er mulig å tegne en frivillig yrkesskadedekning hos trygdekontoret. En slik forsikring gir rett til særytelser ved yrkesskade, for eksempel menerstatning. Du får fradrag for premien (0,4 prosent) i selvangivelsen post 3.2.2. Uføre- og ulykkesforsikring for næringsdrivende er begrenset til 700 kroner, som føres i selvangivelsen post 3.2.2. Små innkjøp Hvis du for eksempel har kjøpt verktøy eller kontormøbler og verdien per enhet er under 15.000 kroner, kan du fradragsføre hele beløpet direkte. Det stilles krav til at driftsmiddelet hovedsakelig er anskaffet til bruk i næringen og verdiforringes ved slit og elde. Dersom verdien hadde vært over 15 000 kroner måtte du ha foretatt saldoavskrivninger. Fradraget føres i næringsoppgaven post 6500. Arbeidstøy Hvis du har kjøpt arbeidstøy som du bruker i virksomheten og som ikke er egnet til privat bruk (som vernesko, hjelm, kjeledress) kan du fradragsføre utgiften fullt ut. Fradraget føres i næringsoppgaven post 6500.

FOTO: BO MATHISEN

pensjon vil du kunne få fradrag i næringsinntekten for premien som du har innbetalt. Innskuddet er begrenset til 4 prosent av beregnet personinntekt mellom 1 G (grunnbeløpet i folketrygden) og 12 G. Premien skal føres til fradrag i næringsoppgaven post 5950 og ikke i selvangivelsen. Dette gjør ordningen særlig gunstig siden du da kan få en skattebesparende effekt på inntil 50,7 prosent. Du kan få fradrag i næringsoppgaven for 2007 for premie som innbetales innen 31. mars 2008.

Slik leverer du Årets nyhet er at som selvstendig næringsdrivende får du også tilsendt en forhåndsutfylt selvangivelse. Denne vil ligge klar på din side i Altinn i begynnelsen av april. I AV GRY NILSEN OG

TORBJØRG KYLLAND

Forutsetningen er at du har gitt likningskontoret beskjed om at du er næringsdrivende. Hvis likningskontoret tror du er lønnmottaker, må du selv opprette en selvangivelse for næringsdrivende – og opplysningene vil ikke være forhåndsutfylt.

Uansett, begynn med selvangivelsen, så næringsoppgaven og personinntektsskjema. Altinn Dersom du ikke har vært inne i Altinn tidligere, må du bruke pin-koder fra skattekortet eller selvangivelsen, eller få tilsendt dette fra skatteetaten/altinn for å logge deg på første gang. Du får også disse pin-kodene på selvangivelsen som blir sendt deg i begynnelsen av april. Første gang du logger deg inn, oppretter du et passord og legger inn mobilnummer og e-post. Neste gang vil du kunne logge deg inn med personnummer og få tilsendt en pinkode på mobilen. Har du tippekort (Buypass, smartkort), kan du i stedet logge deg på med

det. Da trenger du en kortleser som kobles til PC-en, og må taste inn kortkoden. Utfylling Når du først er kommet inn i Altinn, er det bare å begynne å fylle ut. Selvangivelsen ligger som hovedskjema, mens næringsoppgave er definert som vedleggsskjema. Når du vil sette inn et tall et sted som krever vedleggsskjema får du beskjed om det må opprettes først. Det er naturlig å begynne med næringsoppgaven. Inntekter og kostnader føres på s. 2 i næringsoppgaven Balansen, på næringsoppgavens s. 3, skal vise bedriftens økonomiske status per 31.12. Typiske eiendeler er bygninger, kundefordringer, bankinnskudd, kassebeholdning. Bygninger føres opp med skattemessig nedskrevet verdi. Kundefordringer, altså regninger du har sendt, men hvor pengene ikke er kommet inn på konto enda, føres opp. Et enkeltpersonforetak er pliktig til å ha en egen bankkonto for sin virksomhet. Saldo pr 31.12 skal oppgis både i næringsoppgaven og er forhåndsutfylt i selvangivelsen. Få med gjelden Har du eiendeler du har lånt til, skal gjelden inn i næringsoppgaven. Dette er spesielt viktig fordi når du skal fylle ut skjema for beregning av personinntekt, så vil du kunne føre rentekostnadene på lånet til fradrag. Dette betyr at du får fradrag for rentekostnadene med samme margi-

SKATTEBETALEREN 2-2008

nalsats som du har på inntekt. Er du momsregistrert for din virksomhet vil skyldig merverdiavgift være gjeld ved årsskiftet. Skyldig merverdiavgift skal føres i post 2740. Ubetalte regninger skal føres opp som leverandørgjeld i post 2400. Differansen mellom eiendeler og gjeld blir egenkapitalen, post 9960, og skal overføres til side 4 i post 0420. Har du driftsmidler som avskrives, må avskrivningsskjema opprettes, eventuelt bilskjema dersom du har bil i næring. Skjema for beregning av personinntekt må også alle næringsdrivende sende inn. Til selvangivelsen Tallene fra næringsoppgaven og personinntektsskjemaet føres over i selvangivelsen. Overskudd fra næringsoppgaven føres over i selvangivelsen post 2.7.6, mens eventuelt underskudd føres på samme linje, i post 3.2.19. Positiv beregnet personinntekt fra personinntektsskjemaet føres over i post 1.6.2 i selvangivelsen. Når det gjelder eiendeler og gjeld, vil noen av beløpene være forhåndsutfylt, for eksempel bankinnskudd, bankgjeld, bygninger osv. Derimot skal for eksempel leverandørgjeld overføres til selvangivelsen. For en del av disse postene er det ikke satt av noen egen linje i den forhåndsutfylte selvangivelsen, så her må du selv finne riktig post og føre opp beløpet i post 5.0.

SKJEMAENE Det kan være vanskelig å helt skjønne hvordan skjemaene skal fylles ut. Vi går derfor gjennom et eksempel, for å se hvordan dette gjøres i praksis. I AV TROND OLSEN, ÅSE

KRISTIN NEBB EK BJØRG KYLLAND

TOR-

”Tina” kjøpte en bygård i januar 2007 med sju utleieleiligheter, og har fått klar beskjed fra ligningsmyndighetene om at utleien anses som næring. Hun gruer seg til utfylling av selvangivelsen, og har hørt at som næringsdrivende må det betales 50,7 prosent skatt på leieinntektene. Hun trenger råd og tips, og lurer på om det blir noe igjen etter at skatten er betalt. Det er for så vidt riktig at marginalskattesatsen er 50,7 på næringsinntekt, men det gjelder bare så fremt beregnet personinntekt medfører toppskatt med høyeste sats. Her kommer derfor vår sjekkliste, og hjelp til utfylling av ligningsskjemaene. Hvilke skjemaer? Som næringsdrivende må alltid skjemaet ”Næringsoppgave 1”, og skjema for beregning av personinntekt leveres sammen med selvangivelsen. Tina leier bare ut til boligformål, og kan av den grunn ikke kreve avskriv-

ninger på bygården. Hun trenger derfor ikke å fylle ut saldoskjema, som er pliktig skjema for næringer med avskrivbare bygninger. Det er heller ikke andre skjemaer som er aktuelle, og hun kan derfor starte opp med å fylle ut næringsoppgaven. Skjemaene finner hun på skatteetaten.no eller direkte i altinn.no

Næringsoppgaven Regnskapet for bygården er ført etter bokføringslovens regler. Inntekter og kostnader er dokumentert ved original bilag, men disse behøver en ikke legge ved. I regnskapet er det sum poster som skal overføres til næringsoppgaven. (Vi har i eksempel nedenfor brukt hele tusen tall, men det er ikke lov å avrunde beløpene). Skattepliktig inntekt (overskudd) eller underskudd i næringsoppgaven overføres til personinntektsskjema og selvangivelsen. Side 1 i næringsoppgaven er rask å fylle ut ettersom det verken foreligger varelager eller kundefordringer. Bygården har gitt gode inntekter i 2007, og leieinntektene på 730.000 kroner føres rett inn i næringsoppgaven: • Post 3600 Leieinntekt fast eiendom

• Post 9900 Sum driftsinntekt Den viktigste jobben, det er å finne frem til de fradragsberettigede utgiftene. Disse er følgende; • Post 6340 Lys, varme: 7.000 kroner (fellesareal) NB! Leietakerne dekker sin egen strøm. • Post 6395 Renovasjon, vann, avløp, renhold: 25.000 kroner • Post 6600 Reparasjon og vedlikehold av bygninger: 99.000 kroner • Post 6995 Kontorkostnad, porto.: 1.000 kroner • Post 7500 Forsikringspremie: 48.000 kroner • Post 9910 Sum driftskostnader: 180.000 kroner Virksomheten kommer dermed ut med et skattepliktig overskudd på 550.000 kroner ( 730.000 kr - 180.000 kr), som føres i: • Post 9920 Driftsresultat • Post 9930 Næringsinntekt overføres side 4. Er det kostnader som er fradragsberettiget, men som du ikke vet hvor hører hjemme på skjema, kan du lage et vedlegg med forklaring og føre de opp i post 7700. Da er det bare å gå løs på balansen på side 3. Som næringsdrivende må det utarbeides et skattemessig årsoppgjør, hvor balansen føres etter reglene i skatteloven. Det vil si at du må legge til grunn byggets skattemessig verdi. Bygget er ikke avskrivbart, og det skal derfor benyttes kostpris 11 millioner

kroner (kjøpesum) pluss påkostninger 200.000 kroner i løpet av året i: • Post 1160 Boliger, inkl. tomter, hytter mv: 11.200.000 kroner • Post 9950 Sum eiendeler: 11.200.000 kroner I tråd med bokføringsloven er det en egen konto som virksomhetens inntekter og kostnader går via. Saldo ved årsskiftet skal inn i balansen. • Post 1920 Bankinnskudd: 100.000 kroner Bygget ble finansiert med noe egenkapital og resten lån. Gjeld med 8 millioner kroner overføres: • Post 2220 Foretaksgjeld til kredittinstitusjoner: 8.000.000 kroner • Post 9990 Sum gjeld 8.000.000 kroner Nå kan hun gjøre ferdig balansen på side 3 i næringsoppgaven, ettersom skattemessig egenkapital og gjeld skal være lik eiendeler: • Post 2050 Annen egenkapital: 3,3 millioner kroner (11,2 mill. kr + 0,1 mill. – 8 mill. kr) • Post 9960 Sum skattemessig egenkapital • Post 9995 Sum egenkapital og gjeld: 11, 3 mill.kr. (post 9960 og 9990) Så kan Tina begynne på siste side i skjema, og her må først overskuddet på 550.000 kroner spesifiseres, og overføres til selvangivelsen post 2.7.6 (RF-1030) og personinntektsskjema (RF-1224): • Post 0401 Overført fra post 9930 SKATTEBETALEREN 2-2008

NÆRINGSDRIVENDE SKATTYTER I

Få hjelp med

FOTO: BO MATHISEN

• Post 0402 E Skattepliktig inntekt (beløp under E overføres RF-1224 og RF-1030) Tina kommer fram til et årsresultat på 155.000 kroner: • Post 0410 Totalt over/underskudd fra (post 0401): 550.000 kroner • Post 0412 Renteinntekter: 5.000 kroner NB! Føres til inntekt i selvangivelsen • Post 0413 Rentekostnader: - 400.000 kroner NB! Føres til fradrag i selvangivelsen • Post 9940 Årsresultat: 155.000 kroner I egenkapitalkorreksjoner og spesifikasjon av privat konto føres: • Post 2055 Innskudd kontanter: 3,4 mill.kroner • Post 2070 Sum egenkapitalkorreksjoner: 3,4 mill. kroner • Post 2061 Kontantuttak: 150.000 kroner • Post 2069 Diverse andre private kostnader: 105.000 kroner • Post 2079: Sum privatkonto: 255.000 kroner Så foretar hun til slutt egenkapitalavstemming: • 0420 Skattemessig egenkapital per 31.12.2006: 0 kroner • 04521 Årsresultat fra post 9940: 155.000 kroner • 0422 Privatkonto fra post 2079: - 255.000 kroner • 0424 Egenkapitalkorreksjoner spesifisert ovenfor fra post 2070: + 3,3 mill.kr. • 0425 Sum skattemessig egenkapital per 31.12.2007 – skal være lik post 9960: 3,3 mill.kr. Pust ut, regnskapet gikk opp, og næringsoppgaven er ferdig. Da gjenstår utfylling av personinntektsskjema, som blir helt avgjørende for skattebelastningen og pensjonspoengene.

Viktig å merke seg Middelverdi Driftsmidler som er anskaffet i løpet av inntektsåret skal ikke være med i inngående skjermingsgrunnlag. Driftsmidler som er realisert i løpet av året skal ikke være med i utgående skjermingsgrunnlag. Gjeld og gjeldsrenter Skjermingsgrunnlaget skal reduseres med leverandørgjeld og forskudd fra kunder. Skjermingsgrunnlaget skal også reduseres med foretaksgjeld til banker og liknende. Gjeld til privatpersoner skal holdes utenfor. Med foretaksgjeld menes gjeld tilknyttet foretaket og som er tatt med i regnskapet, eierens private gjeld skal ikke tas med. Hvis det er tatt opp lån med pant i privat bolig vil dette anses som foretaksgjeld dersom lånet er anvendt i foretaket. Har du mer eiendeler enn gjeld, får du full glede av gjeldsrentene. Høy gjeld gir høye gjeldsrenter som igjen vil redusere grunnlaget for bruttoskatt. I tillegg får du glede av et skjermingsfradrag.

det er altså normalt skattemessig inngangsverdi som skal anvendes her). I vårt eksempel har bygården en kostpris, inkludert dokumentavgift og tinglysningsgebyr, på 11 millioner kroner (høyere enn ligningsverdien, som er på 3 millioner kroner). Denne verdien føres under ”inngående verdi”. I løpet av året er det

foretatt påkostninger med 200.000 kroner. Dette øker kostprisen slik at utgående verdi blir 11,2 millioner kroner. Middelverdien (gjennomsnitt) blir 11,1 millioner kroner. I vårt eksempel er gjelden den samme både ved årets inngang og årets utgang, 8 millioner kroner.

I vårt eksempel skal følgende poster fylles ut i personinntektsskjemaet: Post 1.1 Netto næringsinntekt (fra RF-1175 post 0402E) - Post 1.2 gjeldsrenter bank (5 %) = Post 1.7 Sum - Post 1.8 skjermingsfradrag: Post 2.2, 2.8 og 2.9: eiendeler kr 11,1 mill* - Post 2.10: gjeld kr 8 mill = post 2.11 (skj.grunnlag) kr 3,1 mill Post 1.8 a); kr 3,1 mill x 4,6 % = Post (1.9),1.17, 1.22 og 1.26 Beregnet personinntekt

Har du mer gjeld enn eiendeler, må du forholdsmessig redusere gjeldsrentefradraget i tillegg til at du ikke oppnår noe skjermingsfradrag. Dersom eksempelvis skjermingsgrunnlaget er minus 1 million kroner og rentesatsen er 5 prosent, vil gjeldsrentene (50.000 kroner) knyttet til denne millionen ikke kunne fradragsføres i post 1.2. Dersom du er i en slik situasjon, må du selv gjøre en manuell beregning for å finne det korrekte beløpet som skal føres i post 1.2. Skjermingsfradrag Skjermingsfradrag = skjermingsgrunnlag (eiendeler virket i virksomheten) x rente Skjermingsrenten for 2007 er 4,6 % (for næringsdrivende). Det kan velges en lavere rente!

kr 550.000 kr 400.000 kr 150.000

kr 142.600 kr 7.400

SKATTEBETALEREN 2-2008

NÆRINGSDRIVENDE SKATTYTER I

Det er virksomhetens næringsinntekt som er grunnlaget for beregning av personinntekten. Det er likevel slik at det kun skal beregnes bruttoskatter (trygdeavgift og eventuelt toppskatt) av den delen av næringen som anses å komme fra arbeid. Avkastning av kapital skal skjermes fra bruttoskatter. Dette utgjør det såkalte skjermingsfradraget. I tillegg skal gjeldsrenter i næring redusere personinntekten. Man kan med andre ord få redusert næringsinntekten så mye at det er lite igjen å beregne bruttoskatter av. Fordi Tina har høye gjeldsrenter samt et positivt skjermingsgrunnlag, blir beregnet personinntekt (grunnlaget for beregning av trygdeavgift og eventuell toppskatt) redusert betraktelig. Av netto næringsinntekt, 550.000 kroner, skal det beregnes 28 prosent mens det kun skal beregnes bruttoskatter av 7.400 kroner (10,7 prosent, 19,7 prosent eller 22,7 prosent), alt ettersom det kun skal beregnes trygdeavgift, eller i tillegg toppskatt i trinn 1 eller 2. * Bygården er ikke avskrivbar og skal verdsettes til den høyeste verdi av leilighetenes kostpris og ligningsverdi (for avskrevet forretningseiendom er det den skattemessige verdien,

FOTO: BO MATHISEN

Personinntektsskjemaet

Komplisert for frilansere Det å ha full oversikt over sine plikter og rettigheter i forhold til offentlige myndigheter er for frilansere ingen enkel oppgave. I AV JOACHIM K. JOHAN-

NESSEN

En frilanser defineres ofte som en ikke-ansatt arbeidstaker som utfører arbeid uten å være i et ansettelsesforhold. Dette gjelder blant annet journalister,

kunstnere og skuespillere som ikke har en fast stilling i en avis, et kunstgalleri eller et filmselskap, men som likevel utfører et eller flere arbeidsoppdrag for disse. Hvis du som frilanser mottar lønn fra oppdragsgiveren, vil du skattemessig likestilles med ordinære lønnstakere. Oppdragsgiver må derfor trekke skatt og betale arbeidsgiveravgift som om du var vanlig ansatt. Selv om du som frilanser mottar lønnsinntekt så vil du i relasjon til en rekke andre lover og regler like-

vel ikke ha de samme rettighetene som ordinære lønnstakere i faste arbeidsforhold.

detrygd samt tilleggsforsikring hvis du ønsker bedre betingelser for utbetaling av sykepenger.

Svakere vern For det første vil du ikke ha krav på feriepenger og du vil heller ikke ha de samme rettighetene som en arbeidstaker i forhold til arbeidsmiljøloven. Du har heller ikke krav på yrkesskadetrygd eller yrkesskadeforsikring, og sykepenger vil du først få utbetalt fra den 17. sykedagen. Du har dog mulighet til å tegne frivillig yrkesska-

Lønn eller næring? Mange driver næringsvirksomhet ved siden av jobben som frilanser. Det vil ofte kunne være vanskelig å avgjøre om du i forhold til de enkelte oppdragsgivere skal anses som frilanser, med lønnsinntekt, eller som selvstendig næringsdrivende. Hvis du oppfyller vilkårene for å drive næringsvirksomhet må du selv sørge for innbetaling av forskuddsskatt. Oppdragsgiver skal ikke betale arbeidsgiveravgift. I tillegg må du betale en høyere trygdeavgift som næringsdrivende – 10,7 prosent i 2007 og 11 prosent i 2008 – enn som lønnsmottaker, som har 7,8 prosent trygdeavgift. Hva med selvangivelsen? Hvis du som frilanser har en kombinasjon av både lønnsinntekt og næringsinntekt så vil du kunne ha krav på både minstefradrag i lønnsinntekten og fradrag for dine faktiske kostnader i næringen. I den utstrekning utgiftene relaterer seg til både lønnsinntekten og næringsinntekten så må du foreta en fordeling av kostnadene slik at du ikke får fradrag for samme kostnad to ganger. Du må derfor redusere de fradragsberettigede kostnadene i næringsoppgaven din slik at du der kun fradragsfører det som faktisk relaterer seg til næringsinntekten.

SKATTEBETALEREN 2-2008

Skattebetalerforeningen hadde et aktivt og spennende år i 2007. Medlemsutviklingen har snudd, og foreningen nærmer seg igjen 20.000 medlemmer. Vi satte også ny rekord med hensyn til antall deltakere på våre skattekurs, stadig flere medlemmer får skattejuridisk bistand og vi har ”nærmer seg fått gjennomslag i viktige skattepolitiske saker. For20.000 eningen har også fått større medlemmer” og bredere oppmerksomhet i media enn tidligere. 1. Strategi

Styret vedtok en ny strategi på ettersommeren 2006, som skal være retningsgivende for prioriteringer og drift til 2010. I følge visjonen skal vi ”gjøre skattehverdagen enklere”. Samtidig skal foreningen fremstå som kompetent, modig og tilgjengelig, og vår virksomhet skal baseres på fire pilarer: • Påvirke skatte- og avgiftspolitikken • Informere om skatt og skatterelaterte temaer • Bistå enkeltmedlemmer i skattejuridiske spørsmål • Skape avgifts- og skatteengasjement Det har i løpet av høsten også blitt utarbeidet en konkret treårsplan, ”gjøre synliggjør hvilke resskattehverdagen som surser som kreves for å realisere strategien. For enklere” øvrig blir strategien realisert via årlige handlingsplaner, som er nært knyttet til budsjett og godkjennes av foreningens styre. Strategien legger større vekt på skattepolitikk enn tidligere, og foreningens skattepolitiske prinsipprogram har derfor blitt oppdatert i 2007. 2. Aktiviteter

Skattebetalerforeningens aktiviteter kan grupperes i henhold til de fire strategiske pilarene: 2.1. Påvirke skatte- og avgiftspolitikken

Skattebetalerforeningen påvirker skatte- og avgiftspolitikken gjennom omtale av ulike problemstillinger i media, direkte kontakt med politikere samt embetsverk og via skriftlige og muntlige høringer. Følgende saker har vært prioritert i 2007: • Skattebetalerforeningen er kritisk til dagens eiendomsskatt og har vært spesielt negativ til endringene i juni 2006, som gir kommunene anledning til å utskrive eiendomsskatt på fritidsboliger. Hytteeiere har ikke stemmerett ved lokalvalg, og det kan dermed være fristende for lokalpolitikere å kreve en forholdsvis høy skatt av hytteeierne og skjerme lokalbefolkningen. Skattebetalerforeningen har på denne bakgrunn tatt opp takseringen i Trysil med Finansdepartementet og startet en dialog med Sivilombudsmannen om prinsipielle sider ved eiendomskatt på fritidsboliger.

• Særavgiftsutvalget kom med sin innstilling i juni, og Skattebetalerforeningen fikk komme med innspill gjennom en referansegruppe og høringskommentarer. Vi la vekt på de usosiale sidene ved dokumentavgiften, som etter vår mening må fjernes. Foreningen mener også at eventuelle nye miljøavgifter i størst mulig grad bør øremerkes til miljøtiltak og kompenseres via reduksjon i andre skatter og avgifter. • Vi har fortsatt fokusert på svart arbeid og muligheter for å redusere omfanget i private husholdninger ved å gi adgang til å trekke fra kostnader på selvangivelsen ved kjøp av enklere tjenester. Finland har hatt gode erfaringer med en slik ordning, og Sverige innførte et lignende fradrag i sommer. • Rammene for pensjonsreformen ble lagt i 2006. Skattebetalerforeningen mener at forholdet mellom innbetaling og fremtidige ytelser ikke er tilstrekkelig så lenge inntekt over 7,1 G ikke gir opptjening. Det ble til slutt enighet om gjeninnføring av privat pensjonssparing med skatteincitament, og Banklovkommisjonen åpner for å kombinere privat pensjonssparing med kollektive ordninger. Sparingen kan skje både i livselskap, verdipapirfond og bank. Disse punktene samsvarer med Skattebetalerforeningens forslag, som ble presentert på høringer både i Stortingets Arbeids- og sosialkomite samt Finanskomiteen. • Skattebetalerforeningen har deltatt på høringer i Finanskomiteen i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i mai og statsbudsjettet i oktober. Vi har vektlagt ulike ting på disse høringene, men har hele tiden uttrykt bekymring for økningen i budsjettenes utgiftsside. Denne kan skape press i økonomien og øke behovet for rentehevinger. Samtidig har vi etterlyst sparestimulerende tiltak og vært kritiske til den stadige økningen i formuesfastsettelsen på aksjer og fond. • Reglene for offentliggjø”mot ring av skattelister ble offentliggjøring endret i vår, noe som medførte at media igjen av skattelister” fikk anledning til å publisere skattelistene da oppgjøret for 2006 var klart i oktober. Skattebetalerforeningen er prinsipielt mot offentliggjøringen, og vi vil fortsatt jobbe aktivt på ulike felt for å få våre politikere til å avvikle ordningen. Subsidiært ønsker vi å få gjenninnført praksis fra perioden 2004 til 2006, hvor listene kun ble offentliggjort på Skatteetatens hjemmesider i en begrenset periode. Skattebetalerforeningen har gjennomført tre landsomfattende undersøkelser av holdningene til en del skatte- og avgiftsmessige spørsmål. En undersøkelse viste blant annet at kun en av tre er for offentliggjøring av skattelister og en annen at nordmenn er mer skeptiske til avgiftsnivået enn størrelsen på inntektsskatten. Den tredje undersøkelsen viste blant annet at en av fem gruer seg til selvangivelsen og at vi i gjennomsnitt bruker halvannen time på denne.

SKATTEBETALEREN 2-2008

ÅRSRAPPORT FOR 2007 I

Et spennende år

2.2. Informere om skatt og skatterelaterte temaer

Skattebetalerforeningen har en rekke ulike kanaler for informasjon om skatt overfor medlemmer og andre målgrupper. Skattebetaleren er imidlertid fortsatt det viktigste kontaktpunktet, og opplaget har nå passert 20.000 eksemplarer. Fagpressens leserundersøkelse viser at hver utgave har over 50.000 lesere. Skatt.no fikk nytt utseende og struktur høsten 2006 og blir stadig videreutviklet med hensyn til både innhold og form. Nettstedet består av et åpent område og en lukket del, som er forbeholdt våre medlemmer. Skatt.no har nå passert 15.000 unike brukere per måned. Foreningens medlemmer fikk også i januar 2007 tilsendt Skatte-Nøkkelen og Skattefolder’n i papirformat. I tillegg kommer Nærings-Nøkkelen og Lønns-Nøkkelen, som tilbys medlemmene til en rabattert pris. Foreningen utgir også Skattenytt og Avgiftsnytt med henholdsvis 12 og seks utgaver per år. Medlemmene får rabatt på disse, men antallet abonnenter har vært svakt nedadgående fra år til år. Våre kurs er den viktigste direkte kanalen for informasjon om skatt og genererer en vesentlig del av foreningens inntekter. Kursene er åpne for alle, men medlemmer får en betydelig rabatt på kursavgiften. Praktisk skatte- og regnskapskurs er foreningens viktigste tilbud og ble i 2007 arrangert på 33 ulike steder. Antall deltakere var totalt 2.472 mot 2.447 året før. Vi hadde 449 deltakere på våre øvrige kurs. I tillegg ”2.472 bedriftsinterne kursdeltakere” kommer kurs, som det er en økende interesse for. 2.3. Bistå enkeltmedlemmer i skattejuridiske spørsmål

Bistand i skattejuridiske spørsmål er den viktigste fordelen for våre medlemmer. Denne tjenesten ytes via skattetelefonen, e-post og personlige konferanser i våre lokaler. Den første halve timen er gratis, og bistand utover dette faktureres til rimelige priser. 5.873 telefoner ensSkattebetalerforeningsaksbehandlere har og 1.752 siste år besvart 5.873 telefoner og 1.752 e–poster e–poster fra våre medlemmer. I april måned var det hele 1.123 telefoner. Antall henvendelser har økt betraktelig det siste året, og spørsmålene er mer komplekse og tidkrevende å besvare enn tidligere. Foruten konkrete spørsmål knyttet til selvangivelse og næringsoppgave, har mange vært opptatt av arveavgift og andre spørsmål om overføringer til neste generasjon. Skatt på bolig og annen fast eiendom har også vært en gjenganger. Vi har i tillegg fulgt opp og vunnet klagesaker på vegne av våre medlemmer. Skattebetalerforeningen har også et eget prosessfond, som kan yte støtte til domstolsbehandling av saker av prinsipiell interesse. Foreningen har i 2007 innvilget støtte til en sak. Skattebetalerforeningen ønsker selvsagt også at Skatteetaten skal være tilgjengelig og yte nødvendig bistand overfor skattebetalerne. Vi har på denne bakgrunn tatt opp følgende: • Det har vært store problemer med Aksjonærregisteret, som har skapt mye hodebry ved gjennomgang av selvan-

SKATTEBETALEREN 2-2008

givelsen i april og skatteoppgjøret i oktober. På grunn av feilene fikk vi utsatt selvangivelsesfristen for personlige skattytere med aksjer i vår og fristen for klage ”store på vedtak om anskaffelproblemer med sesverdier i høst. Det har vært en omfattende Aksjonærbrevveksling med Skatteetaten om probleregisteret” mene, som også har vært fulgt opp med ulike møter. Blant annet har det vist seg at 3.000 korrigerte oppgaver ikke er blitt registrert og at varsel ikke er sendt til skattyterne i tråd med kravene i Ligningsloven. • Skatteetaten ble omorganisert fra nyttår, og Skattebetalerforeningen er kritiske til deler av endringene. 400.000 selvangivelser fra Oslo-området skal etter planen behandles i Midt- og Nord-Norge, noe som medfører at en eventuell klage også må sendes til et skattekontor i en annen landsdel. Målsetning”våre ene om redusert saksbehandlingstid er for lite innsigelser ble ambisiøse, og færre tatt til følge” nemndnivåer medfører at skattyter lettere tvinges over i det ordinære rettsapparatet. Dette vil mange vegre seg mot på grunn av kostnader og prosessrisiko. Det er imidlertid positivt at nemndene i større grad skal bemannes med fagfolk. • Finansdepartementet sendte ut et høringsnotat i mars vedrørende ”stille aksept”, som medfører at skattyter ikke behøver å levere selvangivelsen hvis man ikke har endringer. Skattebetalerforeningen var i sin høringsuttalelse svært kritisk til de foreslåtte regler, som ville ramme skattyternes rettssikkerhet ved at klageadgangen ble redusert hvis man ikke leverte. Endelige regler kom som en del av Statsbudsjettet for 2008, og våre innsigelser ble fullt og helt tatt til følge. Man kan dermed trygt la være å sende inn selvangivelsen i april såfremt man ikke har endringer. 2.4. Skape avgifts- og skatteengasjement

Foruten å skape avgifts- og skatteengasjement ved å ta opp aktuelle temaer i media, ønsker Skattebetalerforeningen å mobilisere medlemmene gjennom lokale arrangement. Vi har hatt seminarer for våre medlemmer i samarbeid med Fokus Bank i Oslo, Tønsberg, Bergen og Trondheim. Vi har også i samarbeid med Nordnet gjennomført fire kurs om aksjer og skatt i Oslo og ett i henholdsvis Bergen, Halden og Lillehammer. ”videreutviklet Det ble også arrangert medlemset frokostseminar i Oslo i oktober for medlemmer fordeler” og presse om statsbudsjettet for 2008. 3. Annet

For å gjøre det direkte lønnsomt å være medlem over tid, har Skattebetalerforeningen videreutviklet de økonomiske medlemsfordelene. Disse består av drivstoffavtale med Esso og bankavtale med Fokus Bank. I tillegg gis det gunstige betingelser ved kjøp og salg av aksjer gjennom Nordnet, og NettoppBiz tilbyr våre medlemmer en omfattende rabatt ved kjøp av abonnement på deres elektroniske hjelpemidler.

Skattebetalerforeningen ble dannet i 1952 og skal i følge vedtektene være en partipolitisk nøytral organisasjon. Foreningen skal være skattebetalernes talerør overfor skattemyndighetene, politiske organer og media i generelle skattespørsmål. Organisasjonen skal også informere om skattemessige spørsmål og bistå medlemmer i enkeltsaker. Foreningens administrasjon holder til i Øvre Vollgate 13 i Oslo Sentrum. Skattebetalerforeningen mottar ikke noe driftstilskudd eller offentlig støtte og er dermed avhengig av medlemskontingent, inntekter fra kurs og salg av skatterelatert litteratur. Skattebetalerforeningen består av følgende regnskapsmessige og juridiske enheter: • Skattebetalerforeningen med datterselskapet Skattebetalernes Advokat- og Servicekontor AS. Sistnevnte er 100 prosent eid av Skattebetalerforeningen. • Prosessfondet, som basert på søknad deler ut støtte til domstolsbehandling av saker av prinsipiell betydning. I tillegg kommer Pensjonsfondet, som etter søknad dekker foreningens direkte pensjonsforpliktelser. Begge disse enhetene har separate regnskaper og er registrert i Stiftelsesregisteret. Skattebetalerforeningens Jubileumsfond, som deler ut stipend til forskning innen skatterett, administreres og forvaltes i sin helhet av Unifor. 1. Medlems- og kursutviklingen

Per 1. oktober 2007 hadde Skattebetalerforeningen i alt 18.317 medlemmer, som bestod av 15.492 personlige medlemmer og 2.825 bedriftsmedlemmer. På samme tidspunkt året før hadde foreningen 17.484 medlemmer, og vi har dermed hatt en økning på 4,8 prosent. Vi har som mål å øke medlemsmassen med fem prosent i året og skal dermed ha 19.250 medlemmer per 1. oktober 2008. Dette skal primært gjøres ved å styrke medlemstilbudet ytterligere og utvise større aktivitet på den skattepolitiske siden. Kontingenten har vært uendret de siste årene, og for 2007 var denne på 395 kroner for personlige medlemmer og 975 kroner for bedrifter. Kursvirksomheten er viktig for foreningen, og antall deltakere og omsetning lå på samme nivå som i 2006. Salget av skatterelatert litteratur har også vært tilfredsstillende til tross for en liten og forventet tilbakegang for visse publikasjoner.

3. Andre forhold

Arbeidsmiljøet i foreningen er godt. Sykefraværet har ligget på 3,8 prosent når fravær knyttet til syke barn er holdt utenfor. Det har ikke oppstått skader eller ulykker i forbindelse med utføring av arbeidet. Foreningen hadde 16,7 årsverk ved utgangen av 2006, og ingen ansatte sluttet i 2007. Foreningens virksomhet er ikke til skade for det ytre miljø. En økende overgang av publisering via nett kontra trykte medier bidrar positivt miljømessig sett. Styret i foreningen består av tre kvinner og fem menn. I administrasjonen var det ved utgangen av 2007 ansatt syv menn og 11 kvinner. To av foreningens tre lederstillinger er besatt av kvinner, og det er på denne bakgrunn ikke iverksatt spesielle tiltak for å fremme likestilling mellom kjønnene. 4. Budsjett for 2008

Styret har valgt å ikke heve kontingentsatsene for 2008, og disse vil dermed fortsatt utgjøre 395 kroner og 975 kroner for henholdsvis personlige medlemmer og bedriftsmedlemmer. Styret har også for 2008 godkjent et budsjett med et visst underskudd for å ta igjen et etterslep på investeringssiden og dermed finansiere nytt telefonisystem og kombinert medlems- og saksbehandlingssystem. Det er også en viss kostnadsmessig usikkerhet knyttet til eventuelt bytte av kontorer eller ombygging av dagens lokaler. Budsjettering med et visst underskudd for 2008 er etter styrets oppfatning fullt forsvarlig når man tar foreningens utviklingspotensial og egenkapitalandel i betraktning.

Oslo, 12. mars 2008

Åse Bjøntegård

Jan-Ola Hedblad

Styreleder

Nestleder

Dagny Kjøde

Per Langballe

Geir Riise

Karine Ugland Virik

Gunnar Apeland

Erik Limi

2. Økonomi og regnskap

Skattebetalerforeningen hadde i 2007 totale driftsinntekter på 19.858.923 kroner, noe som representerer en økning på 60.203 kroner i forhold til 2006. Totale driftskostnader utgjør 20.786.985 kroner, og disse er 83.119 kroner lavere enn i 2006. Foreningen får dermed et negativt resultat på 928.062 kroner før netto finansinntekter og et overskudd på 29.000 kroner etter netto finansinntekter. Til tross for et moderat overskudd er 2007-resultatet langt bedre enn årsbudsjettet, som ble godkjent av styret høsten 2006. Styret tillot da et underskudd for å ta inn igjen et visst etterslep på investeringssiden og skape et bedre grunnlag for fremtidig utvikling. Styret mener vilkårene for fortsatt drift er til stede, og regnskapet er avlagt under denne forutsetning.

Jon H. Stordrange Administrerende direktør

SKATTEBETALEREN 2-2008

ÅRSRAPPORT FOR 2007 I

Styrets beretning

SKATTEBETALERFORENINGENS RESULTATREGNSKAP 2007 Noter 1

Aktivitetsinntekter og -kosntader Inntekter Sum inntekter

2007

2006

19 858 923 19 858 923

19 798 720 19 798 720

2,3 4

Aktivitetskostnader Aktivitetskostnader og administrasjon Avskrivninger Sum kostnader

20 567 134 219 851 20 786 985

20 227 274 642 830 20 870 104

-928 062

-1 071 384

1 132 158 100 1 132 258

1 122 658 599 1 123 257

Finanskostnader Andre finanskostnader Sum finanskostnader

175 196 175 196

196 231 196 231

Sum netto finansposter

957 062

927 026

Ordinært resultat

29 000

-144 358

Disposisjoner Overført fra/til egenkapitalen

29 000

-144 358

Sum disposisjoner

29 000

-144 358

Resultat fra årets akttivitet Finansinntekter Renteinntekter Finansinntekter Sum finansinntekter

SKATTEBETALERFORENINGENS BALANSE PR 31.12.2007 EIENDLER Noter Anleggsmidler: Varige driftsmidler: 4 Kunst 4 Biler 4 Inventar 4 Data-anlegg Sum varige driftsmidler 5 6

Finansielle anleggsmidler Aksjer i datterselskap Obligasjoner og andre fordringer Depositum Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler

2007

2006

37 578 132 632 81 027 322 898 574 134

37 578 176 842 104 176 355 091 673 687

105 895 11 437 971 439 964 11 983 830

105 895 15 443 383 420 517 15 969 795

12 557 964

16 643 482

Omløpsmidler 7 7

Fordringer Debitorer Andre fordringer Sum fordringer

987 977 2 013 070 3 001 047

868 983 1 572 837 2 441 820

Bankinnskudd, kontanter og lignende Kontanter, bank Sum bankinnskudd og kontanter

9 070 177 9 070 177

5 707 782 5 707 782

Sum omløpsmidler

12 071 224

8 149 602

SUM EIENDELER

24 629 187

24 793 084

Opptjent egenkapital

19 583 469

19 554 469

Kortsiktig gjeld Forskuddsbetalte inntekter Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld

553 564 1 616 867 875 858 1 999 429 5 045 718

511 848 1 994 412 930 862 1 801 493 5 238 615

SUM GJELD OG EGENKAPITAL

24 629 187

24 793 084

GJELD OG EGENKAPITAL 9

Oslo 12. mars 2008

Åse Bjøntegård styreleder

Jan-Ola Hedblad nestleder

Gunnar Apeland

Dagny Kjøde

Per Langballe

Erik Limi

Geir Riise

Kari Ugland Virik

Jon H. Stordrange Administrerende direktør

SKATTEBETALEREN 2-2008

Beskrivelse av regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Anleggsmidlene vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Obligasjoner er anskaffet med sikte på «hold til forfall», obligasjonene er behandlet til kjøpspris, dog slik at over-/ underkurs avvikles lineært over løpetiden frem til forfall. Medlemskap, abonnements-og kursinntekter inntektsføres det året de opptjenes. Andre inntekter som varesalg inntektsføres ved levering. Note 1 - Inntekter Medlemskontingenter Abonnenter Annonseinntekter Diverse andre inntekter Kursinntekter Salg av bøker, materiell og lignende. Sum

2007 8 822 817 2 170 366 761 250 289 561 6 648 320 1 166 609 19 858 923

2006 8 163 732 2 242 735 594 191 874 499 6 753 125 1 170 438 19 798 720

Note 2 - Kostnader Lønn fratrukket sykepenger Pensjoner Arbeidsgiveravgift Royalty Andre personalkostnader Kontordrift Aktiviteter Reklame Tap på fordringer

2007 8 195 167 661 505 1 309 798 438 210 1 319 017 2 928 173 4 239 896 1 470 938 4 430 20 567 134

2006 7 554 864 609 490 1 236 435 366 789 1 169 199 3 771 561 3 895 521 1 624 271 -856 20 227 274

Ansatte: Foreningen hadde pr. 31.12.2007 16,7 årsverk Revisjonshonorar: Revisjonshonorar er kostnadsført med kr 52 500 for revisjon og kr 40 100 for annen bistand (inkl mva med kr 18 364) Lønn og styrehonorar: Lønn til administrerende direktør var i 2007 kr 1 037 555, verdi av fri bil kr 84 315 og pensjonsinnskudd kr 93 463. Styrehonorar styreleder er kr 85 050. Øvrig styrehonorar er kr 122 350.

Note 3 - Pensjoner Skattebetalerforeningen er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Foreningens pensjonsordning tilfredsstiller kravene i denne loven. Årets premie er kostnadsført med kr 661 505. Note 4 - Driftsmidler Varige driftsmidler er oppført med kostpris etter fradrag for bedriftsøkonomiske avskrivninger. Anskaffelser og avskrivninger Anskaffelseskost pr 01.01.07 Tilgang i året Avgang i året Anskaffelseskost pr 31.12..07 Akk. avskrivninger pr. 31.12.2007 Bokført verdi 31.12.2007 Årets avskrivninger

Bil 221 052 221 052 88 420 132 632 44 210

Kunst 37 578 37 578 37 578 -

Inventar 1 132 540 1 132 540 1 051 514 81 027 23 150

Data 2 660 211 120 297 2 780 508 2 457 612 322 898 152 491

20 %

30 %

Prosentsatser ordinære avskrivninger

Sum 4 051 381 120 297 4 171 678 3 597 546 574 134 219 851

Note 5 - Aksjer i datterselskap Foreningen eier alle aksjene i Skattebetalernes Advokat og Servicekontor AS som ble stiftet i 2001. Aksjene er regnskapsført etter kostmetoden. Selskapet hadde i 2007 et underskudd på kr.185. Egenkapitalen pr. 31.12.2007 var kr. 58 501. Note 6 - Obligasjoner og andre fordringer Obligasjoner Obligasjonene er bokført til verdi på kr 9 208 721. Markedsverdien på de bokførte oblligasjonene var pr. 31.12.2007 på kr 9 203 200. Det er i 2007 investert i alt 2 000 000 i aksjefond, 1 mill i Holberg og 1 mill i Skagen KonTiki. Verdien på disse var pr 31.12.2007 kr 2 008 059. Lån til ansatte Pr. 31.12.2007 hadde foreningen ytet lån til de ansatte med kr 229 243. Det er stillet betryggende sikkerhet for lånene. Note 7 - Fordringer Det er avsatt kr 80 000 til tap på fordringer. Note 8 - Kontanter og bank Av innestående i bank er kr 591 465 innestående på skattekonto. Beløpet dekker skyldig skattetrekk pr 31.12.2007. Note 9 - Opptjent egenkapital Opptjent egenkapital pr 01.01 Årets resultat Opptjent egenkapital pr 31.12

2007 19 554 469 29 000 19 583 469

2006 19 698 826 -144 358 19 554 469

Skattebetalerforeningens styre. Fra venstre: Gunnar Apeland, Karine Ugland Virik, Geir Riise, Per Langballe, Dagny Kjøde, Erik Limi, Jan-Ola Hedblad (nestleder) og Åse Bjøntegård (styreleder). SKATTEBETALEREN 2-2008

ÅRSRAPPORT FOR 2007 I

NOTER TIL REGNSKAPET FOR 2007

SKATTEBETALEREN 2-2008

Ordinær generalforsamling i Skattebetalerforeningen avholdes onsdag 14. mai klokken 18.00 i foreningens lokaler i Øvre Vollgate 13 i Oslo. Følgende saker behandles i henhold til vedtektenes § 9: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14.

Generalforsamlingen åpnes av styreleder Prøvelse av generalforsamlingens lovlighet Valg av møteleder Valg av to medlemmer til å undertegne protokollen sammen med møteleder Styrets årsberetning Regnskap med revisors beretning Kontrollkomiteens rapport Forslag til retningslinjer for utbetaling av honorarer* Fastsettelse av kontingent for 2008** Fastsettelse av godtgjørelse til revisor for 2007 og til styrets medlemmer for 2008 Valg av styreleder*** Valg av tre styremedlemmer og valg av tre varamedlemmer*** Valg av valgkomitemedlemmer Eventuelt

Kontrollkomiteens forslag til retningslinjer er i sin helhet tilgjengelig på www.skatt.no. Disse kan også fås ved henvendelse til Skattebetalerforeningen på telefon 22 97 97 00 eller e-post: post@skatt.no

I følge vedtektenes § 9, punkt 8 kan generalforsamlingen gi styret fullmakt til å foreta kontingentfastsettelsen senere samme år.

*** Ved valg av styreleder, nestleder, styremedlemmer og varamedlemmer er kun de kandidater som innehar eksisterende verv eller er foreslått av valgkomiteen eller som det er innkommet skriftlig forslag på før 31. januar i året for generalforsamlingen som er valgbare. Dette fremgår av vedtektenes § 9, punkt 10.

TILLITSVALGTE OG ANSATTE I SKATTEBETALERFORENINGEN Styret Advokat Åse Bjøntegård (styreleder) Advokat Jan-Ola Hedblad (nestleder) Administrerende direktør Gunnar Apeland Advokat Dagny Kjøde Statsautorisert revisor Per Langballe Statsautorisert revisor Erik Limi Direktør Geir Riise Direktør Karine Ugland Virik

Ansatte Markedsansvarlig Stine Farstad Økonomikonsulent Astri Fyrand Markedskoordinator Birgitte Fleischer Hjelle Administrasjonskoordinator Wenche Jacobsen Redaktør Kenneth Kvalvik Økonomiansvarlig Magne Moe Ekspeditør Bjørn-Erik Skjefstadhagen Administrerende direktør Jon H. Stordrange Kursansvarlig Inger Vik

I tillegg har styret hatt følgende varamedlemmer:

Grethe Bagger Ekrol har vært engasjert som vikar mesteparten av året. Først som vikar for Birgitte Hjelle Fleischer, som hadde fødselspermisjon frem til 01.07.07. Fra og med midten av september har Grethe Bagger Ekrol vært vikar i 80 prosent stilling for å avlaste i forbindelse med en delvis sykemelding av langvarig karakter. Advokatfullmektig Joachim Johannessen tiltrådte i august 2007. For øvrig har skattefaglig avdeling bestått av:

Siviløkonom/Statsautorisert revisor Gunnar A. Dahl Advokat Marianne Killengreen Siviløkonom/Statsautorisert revisor Bente Nyrud Gobel Revisor Statsautorisert revisor Erik Olsen fra Kjelstrup & Wiggen AS. Ble gjenvalgt for to år på generalforsamlingen i mai 2007. Kontrollkomite Advokat Truls Leikvang Advokat Hans Otto Meyer Advokat Jenny Sevaldson Valgkomité Advokat Olav Klingenberg Advokat Jan Kolbjørnsen

Avgiftsrådgiver Hilde Alvsåker Advokatfullmektig Åse Kristin Nebb Ek Advokat Therese Karoline Gjerde Advokatfullmektig Tonje Johnsrud Skatterådgiver Torbjørg Kylland Advokatfullmektig Rolf Lothe Advokat og avdelingsleder Gry Nilsen Advokat Trond Olsen Fire av de ansatte har redusert stillingsbrøk. Totalt antall årsverk i administrasjonen utgjør dermed 16,7 per 31.12.07. SKATTEBETALEREN 2-2008

ÅRSRAPPORT FOR 2007 I

GENERALFORSAMLING

Gjestespesial Sissel Benneche Osvold gikk av med avtalefestet pensjon i 2007. Hun har lang fartstid som journalist, blant annet i NRK. Hun var journalist, kommentator og spaltist i Dagbladet fram til i fjor, og er særlig kjent for sin faste spalte ”Sidesprang”. Hun har blitt tildelt Den store journalistprisen og en rekke språkpriser. Foto: Dan P. Neegaard, Aftenposten/Scanpix

De er mange, godt betalt og særdeles synlige. Daglig ber de om ordet for å fortelle oss hva de har tenkt siden sist. Siden i går, for eksempel. Noen stormer fram med løftet øyenbryn og snøfter blasert før de gyver løs og forklarer oss at fortsatt er jorda rund. Andre har ligget våkne hele natta og grublet over for eksempel pensjonsreformen for å gi oss, med stor møye og mange bisetninger, ikke bare en egen oppfatning av besteårsregelen, men en nagende uro over bærekraften i folketrygden som til slutt munner ut i den overskyggende og kinkige avtalefestete pensjonen. For hvem er nå egentlig sliterne nå som smelteverksarbeiderne bare blir færre? Slik ligger de og stirrer i taket i grålysningen og kjemper med tankens kraft til beste for oss lesere, lyttere og seere som ellers måtte klare oss gjennom dagen uten å vite at nettopp denne kvinnen, denne mannen, dette samfunnsengasjerte mennesket med tilgang til spalteplass på papir og nett, mikrofon og kamera, eller aller helst alt sammen, har funnet ut at likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen er gift med Terje Osmundsen som tidligere var gift med kona til selveste Jan Egeland, det gode mennesket fra Stavanger og nær venn av Jonas Gahr Støre, så heretter snakker vi om nettverk, mine damer og herrer… Et helt samfunn, altså, i gang der ute, med sitt mylder av hendelser og innfløkte sammenhenger, med sine nettverk og kanaler, bakrom og forskningsutredninger, klimapanel, kriger og kåringer av verdens beste, verste, mektigste og

vakreste, skilsmisser og nye parforhold – å sette tennene i for dem som er utvalgt til å stille verden i perspektiv for oss. Og der er de. En hel liten hær på vei inn og ut av hverandres spalter, radioog TV-studioer, forsider og nettmøter for å fortelle oss hvordan det står til der ute. Egentlig, altså. Hva som ligger bak. Hvem som skjuler seg bak fasaden, hvor og når. Hvordan kan vi ellers vite forskjellen på juridisk og politisk inhabilitet, en type kunnskap som skiller den innsiktsfulle fra tullingen, hvis jeg forstår mine kommentatorer rett. I løpet av det siste tiåret har analysen og kommentaren overtatt som journalistikkens fornemste sjanger med tilsvarende status for analytikeren, eller kommentatoren om du vil. Alminnelige nyhetsjegere og gravejournalister får nemlig ikke sine navn og bilder på forsidene sammen med finanskjendisene, Idol-vinnerne og statsministeren. Det er først når en journalist har satt navnet på sin egen kommentar om Valla-saken at Viggo Johansen og Tabloid ringer. Og så sitter de der da, rundt bordet mens fanfaren toner ut og er plutselig påført en autoritet av ekspertise, en gylden tilhørighet til det verdensomspennende nettverket av mediemakt som i dag må være representert i ethvert diskusjonspanel som foregir å kunne forklare oss hva alt betyr – egentlig. Det får ikke hjelpe hvis det skorter på innsikten. Poenget er at kommentatorene fra media alltid svarer ja når de blir invitert til offentlig ordskifte. De møter fram om ikke i kraft av sin innsikt så i kraft av sin posisjon som kommentator, og en kommentator skal nå en gang kommentere, så her

er vi og hva gjelder det denne gangen? Akkurat nå gjelder det pensjonsreformen og AFP. Et utrolig usexy emne som egentlig hører hjemme i spesialbladene for eldre, hvis det ikke var for at LO har gjort det til selveste fanesaken under lønnsoppgjøret i vår. Dermed er det de kjedelige, litt eldre kommentatorene som settes på saken etter søvnløse netters intense grubling. Det er de som kjenner regelverket i Folketrygden og planene for de nye NAV-kontorene. Det er de som husker hva statssekretæren i Fiskeridepartementet het under Borten-regjeringen. Men heldigvis for TV står nå en ung, sint, radikal og ganske pen kommentator, Magnus Marsdal, på barrikadene for AFP og snakker om klassekamp og heier ungt og friskt på sliterne fra fortida. Enda jeg tenker at av hensyn til leserne, lytterne og seerne burde LO innse at framtidas slitere egentlig er dagens stjerneombruste kommentatorer. Fordi i likhet med førskolelærere og smelteverksarbeidere så varer ingen kommentator hele veien til framtidas pensjonsalder etter helst fylte 70 år. Det hjelper ikke at de fleste kommentatorer er bekymret for folketrygden og bæreevnen og smiler av regjeringen som kommer til å la LO vinne. Det er nemlig med kommentatorer som med flyvertinner. Plutselig har hverdagen overtatt for glamouren. Og kanskje har vi ikke engang bruk for kommentatorer i framtida når hvem som helst legger ut sine egne analyser på nettet. Kommentatorene kommer heller ikke til å omskolere seg til førskolelærere for å gjøre gagns arbeid til glede

Kommenta

for samfunnet. De kommer i stedet til å gå der og slenge. Eller produsere kommentarer vi ikke lenger vil vite av. Hysj, vil vi si og huske hvordan det var da kommentatorene hadde vett nok til å ta AFPen sin og holde kjeft. Men ennå handler heldigvis den offentlige debatten rett som det er om det gamle gode politiske spillet og de like gamle og intrikate politiske nettverkene. Slik legitimerer kommentatorene ennå sin virksomhet og framstår som nødvendige i en vond og vanskelig verden. Hvordan skulle vi ellers lære om forskjellen på juridisk og politisk habilitet? Bare den som har hørt og sett Arne Strand fra Dagsavisen rope i triumf på direktesendt TV, før likestillingsministeren måtte gå, at "juridisk habilitet, ja vel, men hva med den politiske?" aner at det til ære for kommentatorene er mye ubegripelig mellom Akersgata og Løvebakken enn de fleste andre andre steder. Ramin-Osmundsen for eksempel. Bare den som har hørt de politiske redaktørene legge ut om skjulte og usunne nettverk mellom politikkens aktører, altså våre folkevalgte aktører, kan la seg forføre til å glemme nettverkene mellom medienes politiske aktører. Selv glemte jeg å klippe ut Dagbladets politiske oversikt over hvem som er gift med hvem, i slekt med eller nabo med, bekjent av, eller enda verre, barn av, og visstnok nesten utgjør et så mektig dynasti at nå snakker vi snart om et anslag mot demokratiet. Uten at jeg har sett en tilsvarende oversikt over hvem som bor sammen med hvem, ved siden av hvem og er omgangsvenner

med hvem innen medienes kommentatorkorps der statusen enn så lenge er nesten like høy som i regjeringen og der mye politisk makt utøves. Og kanskje er det like greit. Trolig gjør det lite fra eller til om noen forteller oss at en sentral NRK-kommentator i Ramin-Osmundsen-saken er gift med en av toppene i staben til en av Osmundsens regjeringskolleger, han var forresten sentral kommentator i media før han ble regjeringens mann i staben. Elitenes ferd ut og inn av maktens ulike kontorer er nemlig så selvsagt og triviell at var det ikke fordi vi har kommentatorer som forstår seg på de politiske nettverkene og spillet som foregår her, så ville vi andre knapt tillegge det noen som helst verdi at barneombud Reidar Hjermann ikke fikk forlenget sitt åremål automatisk. Vi ville trolig syntes det var helt i orden at han måtte gå og heller etterlyst en saftig kommentar som krevde at alle ombudene løsrives fra departementenes klamme grep. Slik vi krevde det da barneombud Trond Waage ble underlagt departementet. På den annen side ville vi da ikke visst at Terje Osmundsen har vært gift med Jan Egelands nåværende kone. Vi ville heller ikke ha visst at tidligere likestillingsombud Anne Lise Ryel må være det nærmeste et nettopp avgått barneombud kommer venninnen fra helvetet. På den tredje side vet vi nå forskjellen mellom juridisk og politisk habilitet. Eller vet vi det?

torene

Skattebetalerforeningens skattefaglige avdeling svarer deg: Gry Nilsen, Åse Kristin Nebb Ek, Therese Karoline Gjerde, Tonje Johnsrud, Rolf Lothe, Trond Olsen, Hilde Alvsåker, Torbjørg Kylland og Joachim Johannessen.

Du kan sende inn spørsmål til Skattebetalerforeningens jurister på nettstedet www.skatt.no. Du kan også ringe skattetelefonen på 22 97 97 10 mellom klokken 12 og 15 hverdager.

Livsforsikring fra Tyskland Spørsmål: Jeg tegnet for 20 år siden en livsforsikring (kapitalforsikring med garantert avkastning) i Tyskland, som jeg hvert år siden har innbetalt et fast beløp på. Når jeg fyller 60 år i 2008, vil det oppsparte beløpet komme til utbetaling i en engangssum. Jeg har fått opplyst at beløpet er skattefritt i Tyskland, men må det oppgis i Norge? Svar Utbetaling fra kapitalforsikring med garantert avkast-

ning tegnet før 1. januar 2004 i selskap hjemmehørende i annen EØS-stat, regnes i utgangspunktet ikke som skattepliktig inntekt. Dette følger av skatteloven § 5-21. Dette gjelder likevel bare dersom du i selvangivelsen for inntektsåret 2004 oppga til beskatning all avkastning som så langt var opptjent. Til og med inntektsåret 2003 ble avkastning først skattlagt på utbetalingstidspunktet, men fra 2004 har avkastningen vært skattepliktig etter hvert som den

Dekning av treningsavtale Spørsmål: Jeg lurer på om det er mulig å unngå fordelsbeskatning for ansatte når arbeidsgiver dekker treningsavtale for hver enkelt ansatt på treningsstudio. Kan for eksempel fordelsbeskatning unngås ved å trekke egenandel av den ansatte på 50 kroner i måneden, slik jeg vet at mange bedrifter gjør?

Svar: Når arbeidsgiver dekker den enkeltes treningsavtale, er dette en skattepliktig fordel for den ansatte som skal skattlegges fullt ut som lønn.

En egenbetaling vil ikke «reparere» dette. En egenbetaling vil redusere den skattepliktige fordelen krone for krone.

Skatt ved salg av tomt Spørsmål: Jeg har et spørsmål angående beskatning av eiendom som blir solgt til kommunen. Når beskattes en med 28 prosent og når med 51 prosent? Svar: Jeg forutsetter at salget gjelder tomt. Skattesatsen for vederlaget ved salg eller ekspropriasjon beror på om vederlaget kan sies å være næringsinntekt eller kapitalinntekt. Gevinst, altså differansen mellom utgangsverdi, erstatningsbeløpet, og inngangsverdien, det du i sin tid betalte for tomten pluss eventuelle påkostninger og omkostninger i forbindelse med salget, er uansett skattepliktig som alminnelig inntekt med en sats på 28 prosent. Kapitalinntekt beskattes kun med 28 prosent, mens

42 SKATTEBETALEREN 2-2008

har påløpt. Som en overgangsregel ble det derfor bestemt at påløpt avkastning per 31.12.2003 skulle skattlegges ved ligningen for 2004. Dersom nevnte avkastning ikke ble skattlagt ved ligningen for 2004, skal opptjent avkastning og innbetalte premier til og med 31.12.2003 skattlegges ved den senere utbetalingen – altså når engangsbeløpet kommer.

på næringsinntekt må man i tillegg betale toppskatt og trygdeavgift, slik at skatten kan komme opp i 51 prosent (i 2007: 50,7 prosent). Salg av en enkeltstående tomt er normalt kapitalinntekt. Det samme gjelder salg av et råtomtområde. Ved salg av tomter hvor arealet har inngått som driftsmiddel i en virksomhet, for eksempel en jord- eller skogbrukseiendom, er tomtegevinsten en del av næringsinntekten. Salg av festetomt regnes derimot som kapitalinntekt. Arbeidet med tilrettelegging av tomtearealet kan anses som virksomhet i seg selv. Det legges vekt på blant annet aktivitetens omfang og varighet. Skatteetaten har kommet med flere bindende forhåndsuttalelser hvor de har tatt stilling til om tilretteleggingen er næring, slik at det skal betales bruttoskatter.

Hvem får fradrag? Spørsmål: Datteren min, som studerer, skal ta opp lån i banken fordi hun har tenkt å kjøpe seg en leilighet. Hun vil da være hovedlåntaker, mens jeg som far blir medlåntaker. Kan jeg som medlåntaker betale rentene og trekke fra lånekostnaden og gjelden i min selvangivelse? Kan jeg så skrive låneavtale med min datter der hun betaler meg renter etter normrenten (eller etter annen rentesats), men der jeg ettergir dette som støtte til studier? Er det slik at for 2008 så kommer fribeløpet på 33.406 kroner i tillegg til studiestøtte, eller skal studiestøtte regnes inn i dette beløpet? Svar: Det er bare den som er ansvarlig for gjelden som ho-

vedlåntaker som i utgangspunktet kan få fradrag for gjelden og gjeldsrentene i sin selvangivelse. Fradrag forutsetter videre at det er den som er ansvarlig som også har betalt rentene, altså din datter. Hvis du likevel velger å betale renter og avdrag innebærer dette at du ikke har fradragsrett fordi du ikke er ansvarlig for lånet. Dette skal da anses som en gave fra deg til din datter og gaver er ikke fradragsberettigede. Det aller beste ville vært at dere hadde to låneforhold: 1) Din datter låner penger av deg. 2) Du alene er ansvarlig for lånet til banken, og betaler renter og avdrag. Da ville du fått fullt fradrag for de betalte rentene

til banken. Avtalte renter og avdrag på lånet til din datter kunne deretter blitt ettergitt. Slik støtte til løpende betaling av gjeldsrenter (ikke avdrag) kan ifølge regelen om periodiske ytelser under utdanning gis uten arveavgift når barnet studerer. Men summen av en slik ettergivelse og annen dekning til leveomkostninger kan ikke overstige lånekassens grense for studiestøtte til borteboende studenter som utgjør rundt 83.000 kroner per år. I tillegg til dette kan man yte et årlig fribeløp (nytt fra og med 2008) for «ordinære» gaver som tilsvarer halvparten av folketrygdens grunnbeløp (for 2008: 33.406 kroner). Gaver fra begge foreldrene kan utgjøre 66.812 kroner.

Penger til for eksempel å betale avdrag på lån kan være en slik gave. Holder man seg innenfor nevnte grenser, har man ingen rapporteringsplikt til skattekontoret. I tillegg er fribeløpet på 250.000 kroner fra hver giver til hver mottaker fortsatt i behold. Alternativt kan du gi penger til din datter slik at hun kan betale banken selv. Du vil da ikke ha fradragsrett for beløpet gitt til din datter, men hun får fullt fradrag for renter betalt til banken. For at din datter skal få glede av dette rentefradraget, forutsetter dette at hun har en inntekt som i hvert fall overstiger 70.650 kroner i 2008 (minstefradrag på 31.800 kroner pluss personfradrag på 38.850 kroner).

Fradrag for kurs? Spørsmål: Jeg driver privatpraksis som psykologspesialist. Likningskontoret vil ikke akseptere fradragsrett for utgifter jeg har hatt til seminarer og kurs i forbindelse med min utdanning til psykoanalytiker. Hvordan skal jeg beskrive disse utgiftene slik at det er fradragsberettiget? Det er vanlig blant mine kollegaer å trekke fra slike utgifter.

Svar: Det er kun skattemessig fradragsrett for utgifter til utdanning for å vedlikeholde en allerede oppnådd grad eller kompetanse. Kostnader til å oppnå en bestemt kompetanse, grunnutdannelse, videreutdannelse, spesialisering og så videre er det i utgangspunktet ikke fradragsrett for. Dette gjelder selv om utdanningen tas som flere korte kurs eller kveldskurs ved si-

den av ordinær jobb. Så vidt jeg kan bedømme vil utdanning til psykoanalytiker være en spesialisering av din utdannelse og vil således ikke være fradragsberettiget for deg. Selv om du sier det er vanlig blant dine kollegaer å trekke fra slike utgifter, er det ikke sikkert de har prøvd saken ovenfor ligningsmyndighetene – og at de derfor har ført opp et uriktig fradrag.

på jobben tidlig fordi alarmen var utløst eller liknende. Dette spørsmålet ble tatt opp med Skattedirektoratet av en avis på vegne av ansatte i trykkeri, pakkeri og redaksjon. Skattedirektoratet konkluderte nettopp med at reiser som følger av en ordinær turnusplan uansett ikke er ekstraordinære selv om man begynner eller avslutter arbeidsdagen på tidspunkt

hvor det ikke går offentlig kommunikasjon. Begrunnelsen fra direktoratets side var at disse reisene fremsto som ordinære og forutsigbare for de ansatte.

Skatt på drosjepenger? Spørsmål: Jeg jobber en del tidlige morgenvakter (begynner klokken 05.00). Siden det ikke går noe kollektivtrafikk på denne tiden tar jeg drosje og får pengene refundert av arbeidsgiver. Nå hevder arbeidsgiver at dette er skattepliktig. Er dette riktig? Jeg mener å ha lest et sted at man ikke skal beskattes i slike tilfeller?

Svar: Arbeidsgiver har dessverre rett i at denne refusjonen er skattepliktig. Det å starte så tidlig er en del av den ordinære arbeidsavtalen (ikke noe ekstraordinært i arbeidsforholdet). Dekning av drosjeregninger er bare skattefri når det er nødvendig med drosje på grunn av spesielle (ekstraordinære) forhold, for eksempel hvis du måtte dra

SKATTEBETALEREN 2-2008

Møt oss på nettet! I april får du som vanlig muligheten til å stille oss spørsmål på nettmøter. Nytt av året er at vi også gir skattetips på webTV. Av og til er det bare en enkel avklaring som skal til for å få levert selvangivelsen. Da kan du som medlem enten ringe skattetelefonen eller sende et spørsmål på e-post – eller delta med spørsmål på et av våre nettmøter. I år blir det to runder med nettmøter. I april holder vi tre nettmøter med tema selvangivelse: torsdag 3. april, onsdag 23. april og mandag 28. april – hver gang fra klokken 11 til 12. Her kommer fokus til å være skattespørsmål som lønnsmottakere og pensjonister har. I mars holder vi to egne nettmøter med fokus på næringsdrivende: onsdag 14. mai og onsdag 28. mai – begge ganger fra kl. 11 til 12. Nettmøtene blir åpne for både medlemmer og andre med skattespørsmål. Men

Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Nettadresse: www.skatt.no

gir ikke Skattebetalerforeningen da ut sine viktigste medlemsfordeler gratis til de som ikke er medlemmer? – Nei, det gjør vi ikke. Skatteinformasjon i april er svært viktig. Og den informasjonen vi greier å gi på nettmøter er av en annen type enn det vi gir i våre skatteråd til medlemmer. På nettmøtene må svarene bli mer generelle, sier administrerende direktør Jon H. Stordrange i Skattebetalerforeningen. Han peker på at de som har mer spesifikke spørsmål om sin egen økonomi og skatteforhold fortsatt må ta kontakt direkte med medlemstjenesten. Stordrange stiller i tillegg på eget nettmøte sammen med advokatene Gry Nilsen og Therese Karoline Gjerde, med fokus på revidert nasjonalbudsjett som legges fram torsdag 15. mai. Nettmøtet holdes dagen etter, fredag 16. mai fra kl. 11 til 12. Der kommenterer Stordrange det politiske innholdet i det forslaget regjeringen legger fram, mens Nilsen og Gjerde svarer på de juridiske nyhetene. I år får du også sjansen til å stifte nærmere kjennADMINISTRASJON: Grethe Bagger Ekrol, markedskoordinator Stine Farstad, markedsansvarlig Astri Fyrand, økonomikonsulent Birgitte Fleischer Hjelle, markedskoordinator Wenche Jacobsen, administrasjonskoordinator Kenneth Kvalvik, redaktør Magne Moe, økonomiansvarlig

Advokatfullmektig Tonje Johnsrud og Joachim Johannessen blir å treffe på web-TV på Skatt.no

skap til advokatfullmektig Tonje Johnsrud og advokatfullmektig Joachim K. Johannessen i SkattebetalerBjørn Erik Skjefstadhagen, ekspeditør Jon H. Stordrange, administrerende direktør Inger Vik, kursansvarlig

SKATTEFAGLIG AVDELING: Hilde Alvsåker, avgiftsrådgiver Åse Kristin Nebb Ek, advokatfullmektig Therese Karoline Gjerde, advokat Joachim Johannessen,

foreningen. For første gang skal nemlig Skatt.no presentere skatteråd i videoformat. advokatfullmektig Tonje Johnsrud, advokatfullmektig Torbjørg Kylland, skatterådgiver Rolf Lothe, advokatfullmektig Gry Nilsen, avdelingsleder Trond Olsen, advokat

SKATTETELEFONEN: Telefon: 22 97 97 10 (hverdager, kl. 12–15) Medlemsnummer må oppgis

Oss skattebetalere i mellom 44 SKATTEBETALEREN 2-2008

Erfaring som kursforelesere er gull verdt når skatterådene skal presenteres raskt og enkelt. – Vi ønsker å spre skatteinformasjonen så vidt og bredt som mulig, for å nå så mange vi kan. Derfor vil vi også laste opp videoene på videodelingstjenesten Youtube, sier Stordrange. Skattebetalerforeningen vil også i samarbeid med VG og Dine Penger delta på enkelte møter rundt om i landet i slutten av april for å gi råd og vink om skatt. – Dette gjør vi for å nå ut til nye målgrupper, og forhåpentligvis rekruttere nye medlemmer, sier Stordrange.

giftsreglene. – Vi vil selvsagt tilpasse våre kurs om arv, slik at vi kan informere om disse nye reglene grundig så snart de er lagt fram, sier Gjerde. I fjor ble det introdusert nye kurs om merverdiavgift, fast eiendom og avgifter og investeringer i fast eiendom. Disse kursene ble svært godt mottatt, og blir når satset ekstra på. – Som et pilotprosjekt vil vi i år arrangere kortere kurs i bedrifter med fokus på kundepleie og på naturalytelser, så ta gjerne kontakt om dette er interessant. Dette er temaer som er svært aktuelle for tiden, sier Gjerde.

Klar for kurs? Også i år serverer Skattebetalerforeningen en variert kursmeny med pene rabatter for sine medlemmer. Naturlig nok er det det praktiske skatte- og regnskapskurset som arrangeres hvert år i desember og januar som representerer den tyngste kurssatsingen i år. Allerede dagen etter at det populære sydenkurset var over i fjor, begynte folk å melde sin interesse for årets kurs. Men kurskalenderen er fyldig. Nytt i 2007 var det at det ble arrangert fire heldagskurs med tema utland og skatt for både personer og selskaper, og dette videreføres selvsagt også i 2008. – Vi får for tiden svært mange henvendelser om utland og skatt, så det er helt klart behov for å spre kunnskap om disse temaene, sier advokat Therese Karoline Gjerde i Skattebetalerforeningen. Når statsbudsjettet blir lagt fram i høst, er det varslet endringer i arveav-

Utvidet åpningstid Mot slutten av april, når innspurten for levering av selvangivelsen virkelig starter, utvides telefontiden på medlemstelefonen. Det blir da mulig å stille skattespørsmål per telefon fra klokken 09.00 til 11.30 og fra 12.00 til 15.00. Det er selvsagt også mulig å sende inn spørsmål på adressen post@skatt.no eller via skjema på www.skatt.no. Skatte-Nøkkelen i posten? April er selvangivelsestid. I år sendes ikke Skatte-Nøkkelen ut automatisk til medlemmene. I stedet anbefaler vi å bruke den elektroniske versjonen på Skatt.no. Men vil du helst ha den i papirform, kan du sende en e-post til post@skatt.no eller ring 22 97 97 00, så sender vi deg den mot et porto- og ekspedisjonsgebyr på 65 kroner.

MEDLEMSKAP 2008 Personlig medlemskap: Bedriftsmedlemskap: Studentmedlemskap:

395 kroner 975 kroner 200 kroner

Medlemsfordeler i Skattebetalerforeningen Seks nummer av Skattebetaleren – vårt medlemsblad med aktuelle saker og temaer. Elektronisk utgave av Skatte-Nøkkelen - en av Norges beste publikasjoner om skatt og selvangivelse. SkatteNøkkelen omhandler selvangivelsen post-for-post, utgis årlig og er skrevet på en lettfattelig måte. Medlemmer kan få tilsendt Skatte-Nøkkelen i bokform mot porto. Skattefolder`n – En liten folder med oppdaterte utvalg av aktuelle skatte- og avgiftssatser. Gratis telefonbistand med inntil 30 minutter per år vedrørende skattespørsmål. Skriftlig bistand til utredning av skattespørsmål og utarbeidelse av klager. Vi kan også føre skattesaker for domstolene. Tilgang til våre lukkede sider på nett – www.skatt.no – med et fyldig arkiv og elektroniske utgaver av bøker og tidsskrifter. Rabatter på praktiske skatte- og avgiftskurs, diverse bøker og blader. Fokus Bank-avtalen – meget gunstige betingelser på lån, innskudd og kundeprogram. Esso-avtalen – et av markedets beste bensintilbud. Nordnet-avtalen – handle aksjer til gunstig pris og delta gratis på aksjekurs. 20 % rabatt på daTax-produkter og andre programvarer om økonomi. 15 % rabatt på Grunnpakken i Norsk Elektronisk Skattebibliotek første år. Redusert abonnementspris på bladet Bil (med artikler om firmabil). Bestilles på tlf: 23 03 66 00. Mer informasjon om dine medlemsfordeler finnes på vår hjemmeside www.skatt.no.

SKATTEBETALEREN 2-2008

Trondheims planer om å innføre en ekstra bensinavgift har satt fart i diskusjonen om klimautfordringer og miljøavgifter. Denne debatten har imidlertid en tendens til å dreie seg om bil - til tross for at bilbruken kun representerer en brøkdel av de totale klimautslippene i Norge. I tillegg har vi allerede noen av verdens høyeste avgifter på drivstoff og biler. Diskusjonen bør heller få et bredere perspektiv og i større grad fokusere på andre forurensningskilder. Før man innfører nye eller økte avgifter, må det også klarlegges hvordan man kan oppnå aksept og forståelse for disse blant folk flest. Fem forhold vil antageligvis være avgjørende i denne forbindelse: For det første må man ikke bare tenke pisk i form av avgifter, men også ha noen positive gulrøtter for å motivere til mer miljøvennlige valg og adferd. Dette kan gjøres ved å senke prisen på de miljøvennlige alternativene via eksempelvis gradert merverdiavgiftssats. Når det gjelder transport, nytter det lite å heve bensinavgiftene så lenge det ikke finnes noe kollektivt transporttilbud eller dette er preget av få avganger, irregularitet, høy pris, dårlig teknisk standard eller underkapasitet. For det andre må nye eller økte avgifter kompenseres fullt og helt via lettelser i andre avgifter eller skatter slik at det totale skatte- og avgiftstrykket ikke økes. Offentlig sektor mangler ikke først og fremst penger, men arbeidskraft til å utføre viktige oppgaver. I tillegg er det stort sett forbruk som har negativ miljøeffekt og ikke arbeid. Det er dermed gode grunner for å senke inntektsskatten slik at det blir mer lønnsomt for flere å ta del i arbeidslivet eller øke arbeidsinnsatsen gjennom høyere stillingsbrøker eller mer overtid. Dette kan gjøres ved å heve minstefradraget og innslagspunktet for laveste toppskattnivå. For det tredje må ikke nye og økte avgifter få uheldige fordelingsmessige konsekvenser. Skatt på inntekt og formue kan lett graderes i forhold til skatteevne, mens miljøavgifter nødvendigvis må ta utgangspunkt i den enkeltes individuelle forbruk og adferd for å få effekt. Personer med lav inntekt eller begrensede muligheter for å endre forbruk i mer miljøvennlig retning vil dermed bli rammet ekstra hardt. Dette krever kompenserende tiltak. Skal eksempelvis bilbruk avgiftsbelegges ytterligere, må inntektsfradraget for kostnader ved kjøring mellom hjem og arbeidssted økes betraktelig for de som virkelig ikke har andre alternativer enn privatbil til denne transportetappen. For det fjerde bør inntektene fra nye og økte miljøavgifter i større grad anvendes til miljørettede tiltak. Dette medfører at våre politikere ikke lenger kan innføre nye avgifter og heve

de gamle ved å vise til miljøaspektet og la inntektene fullt og helt gå rett inn i statskassen. Større grad av øremerking til miljøtiltak vil dermed fremtvinge en del interessante og utfordrende omprioriteringer på politisk plan. For det femte må nye og økte miljøavgifter harmoniseres med nivået på tilsvarende avgifter i andre land for å unngå ordinær handelslekkasje og andre tilpasninger fra forbrukernes side. I tillegg vil næringslivet protestere hvis deres konkurranseevne svekkes gjennom et omfattende og særnorsk avgiftsregime. Det kan i neste omgang medføre at produksjonen flyttes til andre land med færre utslippsbegrensninger og dermed bidrar til større globale utslipp. Man er dermed ikke bare avhengig av internasjonal enighet om at klimautslippene skal reduseres, men i stor grad også enighet om hvordan dette skal gjøres. Disse fem punktene kan være vanskelig å balansere og kombinere, og muligens må et helt nytt skatte- og avgiftssystem utvikles på sikt for å oppnå ønskede resultater. Den vanlige forbruker må uansett endre sin adferd i en mer miljøvennlig retning. Men det er ikke rett og rimelig at skattebetalerne skal sitte igjen med hele regningen uten at eventuelle nye og høyere avgifter kompenseres gjennom andre skattelettelser. Jon H. Stordrange Administrerende direktør

FOTO: BO MATHISEN

Siste om skatt

Miljø og avgifter

Nærings-Nøkkelen 2007/2008 Din guide til utfylling av næringsoppgaven med tilhørende skjemaer for personlig næringsdrivende

Korrekte ligningsoppgaver er en nødvendighet for riktig ligning av den næringsdrivende. Boken er bygd opp rundt et gjennomgående eksempel, som viser regnskapsføring og utfylling av de mest aktuelle ligningsoppgavene. Nærings-Nøkkelen omtaler også mer inngående emner som er aktuelle både ved oppstart av og ved løpende drift av næringsvirksomheten. Boken er derfor et nyttig hjelpemiddel for personlig næringsdrivende og deres rådgivere også i hele 2008. Ny selvangivelsesblankett i år - forhåndsutfylt selvangivelse til de som driver enkeltpersonsforetak. Boken er skrevet av Ole Anders Grindalen, Skatt øst Oslo og Erland Nørstebø, Adv.fa. PricewaterhouseCoopers AS. Begge har tidligere arbeidet i Skattebetalerforeningen.

Pris: For medlemmer: kr 345,-. For øvrige: kr 395,-.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Nærings-Nøkkelen bestiller du hos Skattebetalerforeningen. Benytt gjerne våre internettsider www.skatt.no eller send bestilling på faks eller post. Jeg bestiller _______ eks. av Nærings-Nøkkelen 2007/2008. Firma/Navn:______________________________________________________________________________ Adresse:_________________________________________________________________________________ Postnr./-sted:______________________________________________________________________________ Tlf:________________________ Faks:________________________ Medl.nr:__________________________ E-post:____________________________________________________________________________________________ Porto kommer i tillegg.

Skattebetalerforeningen Postboks 213 Sentrum 0103 Oslo Tlf: 22 97 97 00 Faks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no www.skatt.no

SKATTEBETALEREN 2-2008

B-BLAD Returadresse: Skattebetaleren Postboks 213, 0103 OSLO Ettersendes ikke ved varig adresseendring men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen