Skattebetaleren 2 2003 by skattebetaleren

SKATTE betaleren 2–2003

www.skatt.no

INTERVJUET:

Don Hyggelig SIDE 28

SELVANGIVELSEN:

TIPS før sannhetens øyeblikk SIDE 6–25 Styrets beretning, årsregnskap og generalforsamling SIDE 40–45

Innhold

SKATTE betaleren ISSN 0333–3868

FASTE SPALTER:

UTGIVER: Skattebetalerforeningen Tore Fritsch, adm. direktør tore.fritsch@skatt.no

Skattefritt Ferdig på 1–2–3!

Gjestespalten Idrett, skatt og moral, av professor Sigmund Loland ved Norges Idrettshøgskole 46

REDAKTØR: Bengt Eriksen bengt.eriksen@skatt.no REDAKSJONEN: Skattebetaleren Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no ABONNEMENT: Skattebetaleren inngår i medlemskapet i Skattebetalerforeningen. Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 230 kr (portotillegg: 100 kr til europeiske land og 170 kr til andre land): Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no ANNONSER: HS Media Mona Jørgensrud Postboks 80 2260 KIRKENÆR Telefon: 62 94 10 32 Telefaks: 62 94 10 35 E-post: mona.jorgensrud@hsmedia.no PREPRESS: MacCompaniet as Postboks 6672 St. Olavs plass Kristian Augusts gate 7A 0129 OSLO Telefon: 22 03 80 90 Telefaks: 22 03 80 95 E-post: john@maccompaniet.no TRYKK: Naper Oslo Skattebetaleren utgis av Skattebetalerforeningen 6 ganger per år. Godkjent distribuert opplag 1. halvår 2002: 23.433 Copyright © 2003 Skattebetalerforeningen and its licensors. All rights reserved.

Fadums spalte Hukommelse er farlige greier!

Spørsmål og Svar 50

SELVANGIVELSEN: Sannhetens øyeblikk Send selvangivelsen med sms!

6 7

– Skattefritt eller skattepliktig boligsalg? 9 10

I utlandet:

Omsorg, sykdom, ektefeller:

Små endringer i tilleggsskatten

33 33

– Særfradrag for store sykdomsutgifter

Pendler eller dagpendler?

Snart billig barnehage?

– Ola i Sverige

Til slutt:

– Fritidsbolig i utlandet

– Minstefradrag eller faktiske utgifter?

– Selvangivelsesnotiser

– Husk 3.3.7!

– Lav inntekt – ingen skatt?

TILLEGGSSKATTEUTVALGET:

Glemte EØS-pendlere!

– Skattefri bilgodtgjørelse ved yrkeskjøring 16

– Nordmann i utlandet

– Kjørebok kan redusere bilskatt

Siste om skatt Skatt som fortjent?

– Delt omsorg for barn

– Hva lønner seg for ektefeller?

Bil og kjøring:

Oss skattebetalere imellom 52

Gevinst eller tap: – Eier eller har solgt aksjer

– Når er utleie skattefritt? 8

– Ekstraordinær skade på bolig eller hytte

– Firmabil – dag ut og dag inn 16 – Pendlende fradrag

Bolig og fritidseiendom:

KOMMENTAR: Populær nullskattyter

ARTIKKELSERIE: Skatt vs. Arveavgift ved bruksrett på bolig/hytte 36

FORSIDEBILDE: Bo Mathisen SKATTEUTVALGET: Skatteutvalgets hovedforslag

NOTISER: 26

INTERVJUET: Det må ikke kopieres fra denne publikasjon i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor (interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk). Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Don Hyggelig – intervju med sivilombudsmann Arne Fliflet,Don Quijoteprisvinner 2003 28

Foreslår forlenget selvangivelsesfrist for næringsdrivende

Statens reiseregulativ innenlands

Statens ordning for fri telefon i 2003

MEDLEMSINFORMASJON: Styrets beretning for 2002

Revisors beretning

Firmabilsak til Sivilombudsmannen

Generalforsamling 2002

Danskene skattlegger øl som frynsegode

Resultatregnskap med noter

Balanse med noter

Ferdig på 1–2–3!

Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Nettadresse: www.skatt.no

På sidene 6–25 gir Skattebetalerforeningens skattefaglige ansatte deg råd og vink om enkelte temaer som kan være aktuelle for deg og din selvangivelse. Artiklene gir ikke uttømmende informasjon om temaene som tas opp, men de peker på forhold det er verdt å merke seg. Hvis du plasserer egeninteressen fremst i pannen og er skjerpet som bare en kniv kan være, så kan du oppleve gleden ved arbeidet med selvangivelsen og gevinsten ved å gjøre det grundig. Det tar nok litt mer enn en halvtime, men så skal det heller ikke gjøres hver dag. Husk at det er dine penger, og at du vet mye mer om deg selv enn det skattemyndighetene gjør. Skattebetalerforeningens Don Quijote-pris er i år tildelt sivilombudsmann Arne Fliflet. På side 28 har jeg valgt å kalle ham Don Hyggelig, og ikke uten grunn. Han er en dønn hyggelig person. Dessuten – og det er derfor han er tildelt prisen – har Sivilombudsmannens kontor ved flere anledninger uttalt seg slik at det har gagnet skattyternes rettssikkerhet. Spesielt gjelder det i saken om din og min innsynsrett i egne klagesaker til ligningsmyndighetene. Viktig medlemsinformasjon får du ved å lese styrets beretning for 2002 på sidene 40–45. Fortløpende kommer også Skattebetalerforeningens årsregnskap for fjoråret. På side 43 bør du merke deg tidspunktet for generalforsamling 2002 hvis du ønsker å overvære den.

Skattefritt

Selvangivelsen har det til felles med egentrening at mange snakker gjerne lett og ivrig om temaet, mens ditto får gangsperre når de skal ut i praksis. Jeg er ingen skatteekspert i det fagmiljøet jeg er omringet av, men jeg har forstått såpass: Utfyllingen av selvangivelsen er for de fleste av oss 1) en forholdsvis enkel øvelse, 2) det gir god privatøkonomisk oversikt og 3) det tar ikke spesielt mye av vår tid. Det er altså stort sett unnagjort på 1–2–3! Jeg er med på at pliktfølelsen kan bidra til gangsperre, men til tross for det tror jeg vi kan få hjelp på veien ved å lære litt elementær psykologi fra idrett og kultur. På neste side har jeg brukt tyrefekterens utfordringer som et bilde på det du og jeg står overfor når vi skal fylle ut selvangivelsen. Tilsvarende er det med idrettsfolk. De drives av egeninteresse, blant flere andre ting, og de bruker den som motivasjonsfaktor når de skal gjennom enkelte ubehageligheter for å oppnå noe. Egeninteressen er en god læremester. Hvis du betrakter lønns- og bankoppgaver, skjemaer og tall på en armlengdes avstand, vil du oppdage at selvangivelsen dreier seg om mennesker og penger. Din selvangivelse dreier seg om dine penger. Anita A. Aadland er direktør ved avdeling for fysisk aktivitet i Sosial- og helsedirektoratet. For en stund siden sa hun omtrent som følger til Aftenposten Aften: Det er nesten utrolig hva en halvtimes mosjon (f.eks. spasertur) hver dag har å si for helse og velvære. Og det er 48 halvtimer i døgnet, så det skulle være mulig og avse én av dem. Igjen ser vi det: Det er de små skrittene som fører oss til målet; ikke den massive planleggingen og det tunge løftet en gang for alle.

God lesning!

ADMINISTRASJON: Tore Fritsch, administrerende direktør Magne Vestad, avdelingsdirektør Tore Carlsson, regnskapsmedarbeider Stine Farstad, kurs- og markedsansvarlig Astri Fyrand, abonnements- og medlemsansvarlig Wenche Jacobsen, sekretær

BENGT ERIKSEN

Christin Reinemo, sekretær (permisjon) Janne Sletteland, sekretær (vikar) Inger Vik, kurssekretær SKATTEFAGLIG AVDELING: Gry Nilsen, avdelingsleder Hilde Alvsåker, avgiftsrådgiver Åse Kristin Nebb Ek, advokatfullmektig Ole Anders Grindalen, skatterådgiver Kirsti Holmstad,

skatterådgiver (permisjon) Tonje Johnsrud, advokatfullmektig (permisjon) Trond Olsen, advokat Harry Tunheim, advokatfullmektig SKATTETELEFONEN: Telefon: 22 97 97 10 (hverdager, kl. 12–15) Medlemsnummer må oppgis

: T S I R F

l i r p a . 30 2003 El momento de la verdad, hentet fra tyrefekterarenaen, er når tyrefekteren – øye til øye med tyren – har gjort seg klar for å sette inn det siste avgjørende støtet. Det er nå det gjelder. Lykkes han med å gi tyren en så lite smertefull død som mulig? Og lykkes han med den elegante og teknisk fullkomne avslutningen publikum forlanger av ham? Det vet han aldri, tyrefekteren, men egeninteressen driver ham inn i en tilstand med full skjerping. Alt annet er stengt ute fra bevisstheten. Det er nå, akkurat nå når tyren skal angripe, det gjelder. Nå – eller aldri!

AV BENGT ERIKSEN

SKATTEBETALEREN 2-2003

Fullt så dramatisk er det heldigvis ikke når vi konfronteres med den årlige selvangivelsen. Min innledning må heller ikke tas til inntekt for at den måten å avlive dyr på er forsvarlig. Men for alle som vil se, er det mulig å ta med seg noe fra den situasjonen tyrefekteren står overfor når selvangivelsen serveres oss med returfrist: Det er vårt sannhetens øyeblikk og egeninteressen bør også skjerpe oss. Tror du selvangivelsen er ferdig utfylt? Da er mitt motspørsmål: Har du råd til å tro at noen er bedre enn deg til å ivareta din økonomiske egeninteresse? Jeg insinuerer ikke at skattemyndighetene lurer deg opp i stry når de nå har hjulpet deg på veien, men de vet på langt nær alt om deg og ditt. Dertil kommer at det hender selv den beste skattebyråkrat gjør feil! Derfor: Sjekk at de opplysningene skattemyndighetene har forhåndsutfylt for deg stemmer med din egen dokumentasjon (lønns- og trekkoppgaver, bank- og forsikringsutskrifter mv.). Sett inn tall på bakgrunn av informasjon bare du sitter med og som ikke skattemyndighetene vet noe om. Og gjør det innen onsdag 30. april 2003, er du snill. For din egen skyld og bare det.

Sannh øyebli Sjekkliste ved levering Alle må levere selvangivelsen – selv de som ikke har endringer eller ikke skal påføre noe. Nytt av året er for øvrig at sistnevnte gruppe kan sende inn selvangivelsen med SMS (se egen sak). Du er med det bare noen mobile tastetrykk unna å få jobben gjort. Sjekk også om du kan levere selvangivelsen via internettet på skatteetaten.no eller telefonisk (815 22 012). Men som alltid kan du levere den tilsendte selvangivelsen per post eller direkte til ligningskontoret. Husk i så fall underskrift! Trenger du utsettelse? Hvis du mener deg berettiget til utsettelse med innlevering av selvangivelsen, må du søke ligningskontoret skriftlig innen 30. april 2003. Utsettelsesfristen er avhengig av skattyternes behov og avviklingen av ligningsarbeidet. Normalt gis det ikke mer enn 14 dagers utsettelse. Merk at innvilget utsettelse kan føre til at

skatteoppgjøret ditt kommer i oktober i stedet for i juni. Gis en ektefelle utsettelse, gjelder utsettelsen bare vedkommende. Den andre ektefellen får ikke dermed utsettelse (SkatteNøkkelen side 295 f.). Juni- eller oktoberutlegg? Leverer du selvangivelsen innen fristen, skal det godt gjøres om du ikke kommer med i juni-utlegget. Altså får du beskjed om tilgodebeløp og/eller restskatt før sommerferien. I motsatt fall, får du skatteoppgjøret ditt i oktober. Tilgodebeløp eller restskatt? Uavhengig av juni eller oktober: Har du penger til gode, kan du få beløpet rett inn på din egen bankkonto. Får du restskatt, kan du unngå rentetillegg ved å betale tilleggsforskudd innen 30. april 2003. På side 24 finner du henvisninger til hvordan du kan beregne skatten din. Rentetillegget er 4,5 prosent fra første krone hvis du får skatteopp-

Du har som skattyter fortsatt det hele og fulle ansvar for at opplysningene i selvangivelsen er korrekte!

”

Er du i tvil om et beløp er fradragsberettiget? Før det opp, og forklar hvorfor du krever fradraget.

”

gjøret i juni og 5 prosent hvis du får det i oktober. Rentetillegg beregnes ikke for alders- og uføretrygdede med skattebegrensning. For sent levert eller ikke levert Leverer du selvangivelsen for sent, må du regne med forsinkelsesavgift. Leverer du ikke selvangivelsen før ligningen legges ut eller glemmer du å skrive under, anses selvangivelsen for ikke levert. da kan formue og inntekt fastsettes ved skjønn, og du må betale tilleggsskatt. Quo vadis Veien videre. På de neste sidene har jeg – sammen med ekspertene i Skattebetalerforeningens skattefaglige avdeling – skrevet side opp og side ned om bolig, bil, hus og fritidseiendom, Ola Nordmann i utlandet, ektefeller, aksjer, arv og gave, fradrag og huskelister og

SELVANGIVELSEN

etens kk

Send selvangivelsen med

SMS!

mye mer i forbindelse med utfyllingen av selvangivelsen. Det er på langt nær uttømmende, men etter vårt skjønn dekker de gjengangerne av spørsmål Skattebetalerforeningen får i disse og kommende dager. For i noen grad å bøte på de ufullkommenheter som noen artikler ubønnhørlig har i seg, har vi stadige henvisninger til foreningens skattehåndbok SkatteNøkkelen. Og når den nevnes, er det naturlig nok siste utgave (2002/2003) vi henviser til. Dessuten sender vi våre lesere stadig til nettsidene skatt.no. Bruk disse kildene hvis du ikke synes artikkelen tar for seg det du leter etter. Kilder: Skatte-Nøkkelen, Rettledning til selvangivelsen 2002 (skatteetaten.no)

Hvis du ikke skal endre noe på selvangivelsen, kan du levere selvangivelsen med SMS. Gjør du det, er du med i trekningen av tre 5.000-kroners mobiltelefoner! Hvor ble det av gravalvoret og slitet med selvangivelsene? Alt vi grudde oss til å gjøre og gledet oss til å få unna er nå – nesten – en saga blott! For nå har du – helt sant og kors på halsen – skattemyndighetenes tillatelse til å sende selvangivelsen som SMS (Short Message Service eller tekstmelding) fra mobiltelefonen. MEN: Dette betinger at du ikke skal rette, stryke eller tilføye noe av det som står i den selvangivelsen du først mottar fra skattemyndighetene. Levering over SMS er en enkel, rask og sikker

måte å levere selvangivelsen på, skriver Skattedirektoratet på skatteetaten.no, og følger opp med en bruksanvisning: Skriv SKATT<mellomrom>fødselsnummer 11 siffer<mellomrom>PINkode 5 siffer og send meldingen til kortnummer 2080. PIN-koden finner du på selvangivelsen. Send for eksempel SKATT 03114700231 12345 til 2080. Husk mellomrom! Du får kvittering på SMS når selvangivelsen er mottatt. Referansenummeret i meldingen er ditt bevis på at selvangivelsen er levert. Å levere selvangivelsen med SMS koster det samme som ved en ordinær tekstmelding. FOTNOTE: Du blir også med i trekningen av 10 kontantkort til 500 kroner stykket. Trekning: 15. mai 2003. BENGT ERIKSEN

Skatteekspertenes råd (s. 8–25)

Tore Fritsch

Gry Nilsen

Ole Anders Grindalen

Trond Olsen

Harry Tunheim

SKATTEBETALEREN 2-2003

Når er utleie skattefritt? Har du leid ut deler av den boligen du eier og bor i, er leieinntekten sannsynligvis skattefri. Forutsetningen er at du har brukt boligen slik at vilkårene for prosentligning er oppfylt. Merk at det kun er eneboliger og tomannsboliger som kan prosentlignes. Du plikter ikke å opplyse om skattefrie inntekter, men det er fornuftig å opplyse nærmere om leieforholdet. I så fall må ligningskontoret endre ligningen innen to år og du unngår eventuell tilleggsskatt. Ett utleieforhold Så lenge du bare har ett utleieforhold og bruker resten og størstedelen av boligen selv, er leieinntekten skattefri. Det gjelder uansett om det er en enebolig eller tomannsbolig, for da er vilkårene for prosentligning oppfylt. Har du enebolig skal du fortsatt prosentlignes når leieverdien av hyblene er mindre enn leieverdien av egen bolig. (Det er ikke uvanlig at mindre enheter har høyere utleieverdi per kvadratmeter enn større enheter.)

SKATTEBETALEREN 2-2003

Har du en tomannsbolig er det tilstrekkelig at du har bodd i den ene av to familieleilighetene størstedelen av året. Ved utleie av tomannsbolig, skjer det ingen vurdering av om du bebor det største eller minste arealet regnet etter utleieverdi, slik som for eneboligen. Flere utleieforhold kan gi skattesjokk Når du har flere utleieforhold, må du vurdere om noen av utleieenhetene regnes som familieleilighet. I så fall må du være oppmerksom på grensedragningen mellom tomannsbolig og flermannsbolig. En tomannsbolig inneholder to familieleiligheter. Ved hybelutleie i en tomannsbolig blir leieinntektene skattefrie såfremt hybelen er en uselvstendig boenhet. Det vil si at hybelleiligheten har felles inngang og wc med en annen boenhet. En bygning med tre eller flere selvstendige familieleiligheter, er en flermannsbolig. Flermannsboliger skal alltid regnskapslignes, og leieinntektene er skattepliktige. En boligeiendom med to familieleiligheter og en hybelleilighet med egen inngang og wc, er også en flermannsbolig. Kravet til

egen inngang anses oppfylt hvis det er en egen låsbar dør til boenheten. Gunstig særregel Har du leid ut hele boligen, er det et vilkår for prosentligning at utleien ikke overstiger halve året og at du selv bor i boligen resten av året (her vurderes hvert kalenderår for seg). Oppfyller du de vilkårene er leieinntekten skattefri. Smart kombinasjon Du kan også bli prosentlignet hvis hybelen leies ut hele året og hele boligen leies ut deler av året. Leier du ut en hybel som utgjør mindre enn halvparten av boligen regnet etter utleieverdi, kan egen boligdel også leies ut under seks måneder hvis du bebor huset resten av året. Skattefri utleie av garasjehybler Utgangspunktet er at selvstendige bygninger på en eiendom vurderes hver for seg med hensyn til vilkårene for prosentligning. Frittliggende bygninger skal likevel vurderes sammen med hovedbygningen når bruken av bygningen totalt sett er nært og direkte knyttet til hovedbygningen som prosentlignes. I Lignings-ABC 2002 er det uttalt at også “en dob-

belt garasje med en hybelleilighet over ses under ett med hovedbygningen, selv om leieverdien av hybelen er større enn leieverdien av garasjedelen”. I selvangivelsen Gi opplysninger om skattefri utleie i post 5.0 i selvangivelsen. Dermed unngår du tilleggsskatt. Er utleien skattepliktig, skal boligen regnskapslignes og skjema RF–1189 “Årsoppgjør for utleie mv. av fast eiendom” vedlegges eller sendes ligningskontoret i eiendomskommunen. På skjemaet fører du leieinntekter og egenleie for eventuell egen boligdel fratrukket alle utgifter (f.eks. fellesutgifter, kommunale avgifter, forsikring, vedlikehold og utgifter til tilsyn). Overskudd og underskudd føres i post 5.0. Henvis til henholdsvis post 2.8.4 og 3.2.17. TROND OLSEN

Salg av bolig utløser ingen gevinstbeskatning dersom eiendommen er brukt som egen bolig i minst 12 av de siste 24 månedene før salg. For fritidseiendom er regelen at denne må være brukt som egen fritidseiendom i minst fem av de siste åtte årene før salget. Salg av tomt er uansett skattepliktig. MERK at salg av boligeiendom og fritidseiendom med stor tomt delvis kan være gjenstand for tomtebeskatning fordi kun noe av dette regnes for å være salg av bolig eller fritidseiendom. Veldig mange som selger bolig kjenner ikke til rege-

Skattefritt eller skattepliktig BOLIGSALG? len om brukshindring. Den går ut på følgende: Hvis du har vært forhindret fra å bruke boligen på grunn av arbeid, helsemessige eller lignende grunner, kan den tiden likevel regnes som botid i boligen som selges. Dette gjelder likevel bare dersom: du ikke har eid boligen du i mellomtiden har bodd i; og ikke kjente eller burde kjenne til brukshindringen da boligen ble anskaffet. Reglene om brukshindring er nærmere beskrevet i Skatte-Nøkkelen på side 208. Trekk fra påkostninger Dersom gevinsten er skattepliktig, kan du redusere gevinsten ved å trekke fra påkostninger som er gjort i eiertiden. Dette kan for eksempel være tilbygg på boli-

gen, nye vegger eller riving av gamle vegger, standardforbedring på kjøkkeninnredning og så videre. Også dokumentavgift og omkostninger i forbindelse med kjøp og salg er fradragsberettiget (f.eks. meglerhonorar).

men. Dette blir ofte tilsendt før selvangivelsen leveres inn og er begrunnet i et ønske fra ligningsmyndighetene om å få tilsendt opplysninger på et så tidlig tidspunkt som mulig. Det at du får tilsendt et slikt skjema betyr likevel ikke at ligningskontoret har tatt stilling til om gevinsten er skattepliktig. Du må derfor selv vurdere om gevinsten er skattefri ved innlevering av selvangivelsen. Er gevinsten skattepliktig må selve gevinsten beregnes og føres i selvangivelsen, eventuelt på eget skjema som sendes ligningskontoret i eiendomskommunen.

Bolig anskaffet før 1990 Hvis boligen er anskaffet før 1990, kan inngangsverdien kostprisreguleres. Dette innebærer at inngangsverdien ved gevinstberegningen øker, noe som kan bidra til at skattepliktig gevinst blir desto lavere. Satsene for oppregulering finner du i Skatte-Nøkkelen på side 213. DU må vurdere Mange skattytere som har solgt bolig eller fritidsbolig opplever å få tilsendt et skjema som må fylles ut angående salg av eiendomFOTO: BO MATHISEN

Postene i selvangivelsen Gevinst ved salg av bolig skal føres i selvangivelsens post 2.8.5. Hvis gevinsten er skattefri, skal du likevel opplyse om salget i post 5.0 Tilleggsopplysninger eller på eget ark. Hvis du er usikker på om gevinsten er skattepliktig, kan du unnlate å føre opp gevinsten i post 2.8.5, men da må du gi opplysninger som er nødvendige for at ligningskontoret skal kunne ta stilling til skatteplikten. Eventuelt tap som følge av boligsalg skal føres i post 3.3.6. HARRY TUNHEIM SKATTEBETALEREN 2-2003

SELVANGIVELSEN

Som oftest er salgsgevinsten skattefri når du har bodd i boligen, men selv når du ikke har bodd i boligen kan gevinsten være skattefri. Ved en eventuell skattlegging av gevinst er det viktig at du får med deg alle fradragene.

Bindende forhåndsuttalelser

Ekstraordinær skade på

BOLIG eller HYTTE Har du hatt ekstraordinær skade på bolig eller hytte – og begge er prosentlignet –, kan du kreve fradrag for utgifter som overstiger 10.000 kroner. Er eiendommen forsikret, kan det kreves fradrag for utgifter over 10.000 kroner som ikke dekkes av forsikringen. Verdien på fradraget er 28 prosent. Som ekstraordinær skade anses: Naturskade (herunder skade på grunn av storm, vannskade, sopp og husbukk mv.) Brannskade Skade ved hærverk Material- og konstruksjonsfeil ved oppføring av bygget Fradragsretten omfatter ikke vedlikeholdskostnader som skyldes elde og slitasje. Altså: Påregnelige skader som følge av forsømt vedlikehold anses ikke som ekstraordinære. Verdien av eget arbeid skal ikke medregnes

som vedlikeholdskostnad med mindre du er inntektslignet for beløpet. Finansdepartementet hevder at dette gjelder selv om verdien av arbeidet er skattefritt. Fradrag for ekstraordinær skade kreves i selvangivelsens post 3.3.7 og føres i post 5.0 (se eksempel VEDLEGG 1 med spesifikasjon av utgiftene vedrørende den ekstraordinære skaden). TROND OLSEN

Selvangivelsen 2002 – VEDLEGG 1 – Vedlikeholds-/reparasjonskostnader som skyldes ekstraordinær skade post 3.3.7. Truls Hansen, fødselsnummer 141354 26167 Jeg krever fradrag for ekstraordinære vedlikeholdskostnader med … kroner. + + – =

Materialer iht. bilag Utgifter til snekker Skadetakstrapport Egenandel SUM FRADRAG

... kroner ... kroner ... kroner 10.000 kroner ... kroner

Dokumentasjon i form av bilag kan fremlegges på forespørsel. Vedlegg: Skadetakstrapport Dato 30.04.2003

SKATTEBETALEREN 2-2003

Underskrift Truls Hansen

Her er to eksempler på bindende forhåndsuttalelser fra Skattedirektoratet i 2002 (skatteetaten.no/publikasjoner) i saker vedrørende ekstraordinær skade. Vi har omarbeidet og kuttet teksten noe. Fuktskader på bad Ekteparet overtok i desember 2001 en del av en tomannsbolig. I april 2002 oppdaget de fuktskade i himling på kjøkkenet og tilkalte takstmann. Skattemyndighetene: Kjøper vil ha fradragsrett for kostnader til utbedring av ekstraordinær skade oppstått i tidligere eieres eiertid. Vi forutsetter at tidligere eier ikke har fått/vil motta erstatning. Det er i takstrapport lagt til grunn at badegulvet ikke tilfredsstiller byggeforskriftene som gjaldt da badet ble bygget i 1995. Der heter det blant annet at et badegulv skal være tett. Videre fremholdes det at slike sluk har vist seg å være en skadeutsatt konstruksjonsløsning. Skattedirektoratet forstår ovennevnte takstrapport slik at man i realiteten står overfor en konstruksjonsfeil, selv om dette uttrykket ikke direkte er brukt i noen av rapportene. Det vises her til at membranen i henhold til leverandørens leggeanvisning ikke er lagt tilstrekkelig under slukets klemring, eller at det er gjort og at membranen senere har sklidd opp. En finner at de kostnader som skyldes nevnte årsak vil være fradragsberettiget for skattyter for den delen av kostnadene som overstiger 10.000 kroner. Kostnad som anses dekket ved erstatning fra selger/selgers forsikringsselskap vil ikke komme til fradrag. Kostnader forbundet med standardheving gir heller ikke rett til fradrag. Mangler på grunnmur Skattemyndighetene: Det er opplyst at det foreligger store bygningsmessige mangler på husets grunnmur. Manglene er opplyst å skyldes en konstruksjonsfeil, da grunnmuren er satt opp med stein som går i oppløsning. Det er ikke bare skader som følge av naturuhell som ras, storm eller lignende som skal regnes som ekstraordinære skader. Også utgifter til reparasjon som skyldes klart påviselige materialfeil, kan anses som ekstrautgifter som det kan innrømmes fradrag for. Skattedirektoratet legger til grunn at konstruksjonsfeilen på boligeiendommens grunnmur slik denne er beskrevet, er å anse som en ekstraordinær skade etter skatteloven § 7–13.

Verv en venn til

Skattebetalerforeningen – og få 5 skrapelodd – eller verv to nye medlemmer og få en flott sekk eller en kikkert som vervepremie

Du som leser dette er selv medlem av Skattebetalerforeningen. Kanskje du har en eller flere ganger nytt godt av foreningens bistand i konkrete saker. Eller du har først og fremst hatt nytte av foreningens “hjelp til selvhjelp” – tidsskriftet “Skattebetaleren” og boken “SkatteNøkkelen”. Er dine naboer, omgangsvenner og kollegaer medlemmer i Skattebetalerforeningen og er sikret den samme hjelp og den samme trygghet? Du vet jo hva foreningen står for – hvorfor ikke anbefale dem et medlemskap?

skatt.no

Typer medlemskap: Personlig medlemskap med skattejuridisk bistand, kr 360,- for 2003. Bedriftsmedlem med skattejuridisk bistand, kr 890,- for 2003. Fyll ut kupongen og send den til oss i dag!

Sammenleggbar kikkert med etui.

Praktisk ryggsekk med kraftig bæresystem. Sekken er også godt utstyrt med lommer og rom.

Vennligst send vervepremien til: Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnr./ -sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Telefon dagtid: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Medlemsnummer: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ønsket premie: Jeg har vervet et medlem og ønsker 5 skrapelodd som premie Jeg har vervet to medlemmer og ønsker 1 ryggsekk som premie 1 kikkert som premie Jeg har vervet et medlem, men ønsker å spare opp slik at jeg ved neste verving kan få en ryggsekk eller en kikkert. (Må skje i løpet av 6 mnd) SB 2/03

Jeg har vervet: Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnr./ -sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tlf. nr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bedr. medl. Priv. medl. og Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnr./ -sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tlf. nr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bedr. medl. Priv. medl. Vervepremien sendes etter at kontingenten er betalt.

skatt.no

Skattebetalerforeningen postboks 213 Sentrum - 00103 OSLO Fax: 22 33 71 80

skatt.no

Nordmann i

UTLANDET Har du formue eller inntekt i utlandet? spør skattemyndighetene på baksiden av selvangivelsen. Krysser du av for ja i post 1.5.6, må du fylle ut flere skjemaer. På den annen side: Du må ikke finne på å svare nei hvis faktum er ja. For her er både skattefradrag og avtaler å ta hensyn til.

SKATTEBETALEREN 2-2003

Unngå dobbeltbeskatning Norge bruker flere metoder for å unngå dobbeltbeskatning. I 2002 fikk vi en ny ett-årsregel som gjør det enklere å slippe norsk skatt på lønnsinntekt opptjent i utlandet. Har du formue/ inntekt i utlandet, vil du normalt bli skattlagt i Norge for disse. Det er tre metoder som brukes etter skatteavtalene for å unngå dobbeltbeskatning. Hvilken

metode som brukes, fremgår av den enkelte skatteavtale. Kreditmetoden – formue/inntekt i utlandet beskattes i begge land. Det gis fradrag i utlignet skatt i Norge for dokumentert skatt betalt i utlandet. Fradraget begrenses til norsk skatt på formuen/inntekten, og kan ikke overstige det beløp som faktisk er betalt i skatt i utlandet Alternativ fordeling – formue/inntekt i utlandet beskattes i begge land. Norsk skatt nedsettes deretter forholdsmessig uavhengig av hvilken skatt som faktisk er betalt i utlandet. Fordelingsmetoden (unntaksmetoden) – i slike tilfeller vil Norge avstå fra å beskatte formue og inntekt som etter avtalen kan skattlegges i utlandet. (Fra og med 2003 vil Norge bruke progresjonsforbeholdet i de fleste skatteavtaler på lønnsinntekter. Dette

medfører samme behandling som ved alternativ fordeling.) De fleste skatteavtaler bruker kreditmetoden. Den nordiske skatteavtalen bruker alternativ fordeling på lønn og pensjon. Har ikke Norge skatteavtale med landet, brukes kreditmetoden. Hvis skatteavtalen ikke benyttes for å unngå dobbeltbeskatning brukes normalt kreditmetoden, i noen tilfeller brukes alternativ fordeling. Arbeidsopphold over 12 måneder Ved arbeidsopphold over ett år kan alternativ fordelingsmetode normalt brukes på lønn. Det er som nevnt nytt fra og med 1. januar 2002. Det skyldes endring i norsk lov og følger ikke av skatteavtalene. Opphold som er påbegynt i 2002 må ha en varighet på minst 12 måneder for å kunne benyttes i 2002. Opphold i Norge FOTO: BO MATHISEN

Som skattyter bosatt i Norge skal du oppgi inntekt/formue i utlandet i norsk selvangivelse. Utgangspunktet er at norske skattemyndigheter skattlegger deg fullt ut og gir deg de fradrag du har rett på. Det hjemlige ligningskontor skal ta stilling til hvordan en eventuell skatteavtale påvirker beskatningen. Fradrag for skatt betalt i utlandet innrømmes først etter at du har fylt ut og sendt inn tilhørende skjemaer. Hovedregelen er: Du skattlegges i Norge fullt ut for inntekt og formue i utlandet (globalinntektsprinsippet). I tillegg kan det

være at landet du har formuen og/eller inntekten i også skattlegger deg. Som hovedregel skal du ha fradrag i norsk skatt for betalt skatt i utlandet på denne inntekten/formuen. Dette gjøres ved at skatt på globalinntekten settes ned med andelen som henføres til inntekt/formue fra utlandet Dette er igjen avhengig av den enkelte skatteavtale og hvilken metode som brukes for å unngå dobbeltbeskatning. Trygdeavgiften følger egne regler (se egen sak). Denne andelen beregnes ut fra skjemaene du må fylle ut. Du blir dermed ikke dobbeltbeskattet. Men du skattlegges etter det norske skattenivået. Emnet er også omtalt i Skatte-Nøkkelen på side 349 f.

Trygdeavgiften

Skatteavtalene En oversikt over skatteavtaler og henvisning til de fleste skatteavtaler finner du på Skattebetalerforeningens nettside skatt.no (under linker – skatteavtaler). Hvilke skatter den enkelte skatteavtalen omfatter, følger normalt av artikkel 2. Hvordan dobbeltbeskatning skal unngås, følger av artikkel 23. Men ikke fortvil når du leser det – for dessverre er ikke teksten i skatteavtalene lett å forstå. På foreningens nettside vil du også finne linker til andre lands skattesystemer (Ut i verden). ... og skjemaene Her er det flere skjemaer som skal benyttes. Hvilke(t) skjemaer du skal benytte er avhengig av hva slags formue/inntekt det gjelder og hvordan Norge skal behandle disse for å unngå dobbeltbeskatning. Skjema-

ene får du på ligningskontoret eller du kan laste de ned fra skatt.no. Skjemaene som skal benyttes er: Lønn/Pensjon. Skal du kreve fradrag for faktisk betalt skatt i utlandet, skal du bruke RF–1147 Kreditfradrag. Dette vil være land vi har skatteavtale med som bruker kreditmetoden. Dette vil for eksempel gjelde ved arbeidsopphold i Storbritannia i under ett år. Har du vært i Storbritannia i over ett år, eller hvis oppholdet sammen med opphold i 2003 er over ett år, brukes normalt RF–1150 Alternativ fordeling. Har du jobbet eller mottar du pensjon fra et av de nordiske landene, brukes også RF–1150. I skjemaene skal du først oppgi lønnsinntekt/pensjon fra utlandet. Deretter skal du fordele fradrag mellom norsk og utenlandsk inntekt. Noen fradrag skal tilordnes inntekten i utlandet direkte (selvangivelsens post 3.2.7 – 3.2.12), som for eksempel merutgifter til kost under utenlandsoppholdet. Minstefradraget fordeles forholdsmessig mellom inntekt i Norge og utlandet. Renteutgifter og andre fradrag (selvangivelsens post 3.3.1 – 3.3.9) fordeles forholdsmessig mellom norsk og utenlandsk inntekt. (Se Ola i Sverige – eksempel og skjema.) Bankinnskudd, gjeld, aksjer, mv. Innskudd og gjeld i utenlands bank med videre skal du opplyse om i RF–1231. Her skal du også opplyse om eventuelt betalt skatt i utlandet på renteinntekter. Aksjer i utlandet og skatt på utbytte skal oppgis i RF–1232. Fradrag for skatt betalt i utlandet skal du opplyse om

Norsk arbeidsgiver (utsendt medarbeider): Under 12 måneder ute, trygdeavgift i Norge. Over 12 måneder ute, ikke trygdeavgift i Norge. Hvis opphold i EØS-land er du trygdet i arbeidslandet. Ved opphold i annet land kan du søke om frivillig medlemskap i folketrygden. Utenlandsk arbeidsgiver: Ved utenlandsopphold der arbeidstakeren lønnes fra utenlandsk arbeidsgiver, er man ikke lenger medlem av folketrygden fra utreisen. Det må eventuelt søkes om medlemskap i folketrygden. Pensjonister bosatt i Norge betaler trygdeavgift ved pensjon fra utlandet slik: Skal ikke betale norsk trygdeavgift av pensjonen hvis han kun mottar offentlig pensjon bare fra et annet EØS-land (dvs mottar ikke norsk offentlig pensjon). I tillegg kan pensjonisten motta norsk/utenlandsk privat pensjon. Skal betale norsk trygdeavgift av all pensjon hvis han har offentlig pensjon både fra Norge og et annet EØSland. Ligningsmyndighetene i Norge fastsetter trygdeavgift så fremt det ikke legges frem melding fra trygdemyndighetene i Norge om fritak. Norge har trygdeavtaler med følgende land: Sveits, Tyrkia, USA, Canada, Quebec, Chile, Kroatia og Slovenia. Disse avtalene har bestemmelser om at norske statsborgere som arbeider i det andre landet skal være underlagt trygdelovgivningen i arbeidslandet. Hvert enkelte lands regler avgjør trygderettigheter man har. Dette må undersøi RF–1150. Når du er trukket kildeskatt i utlandet på aksjeutbytte, som normalt er på 15 prosent, vil nok ligningskontoret godta at du ikke fyller ut RF–1150, men kun RF–1232. Fast eiendom. Se artikkelen Fritidsbolig i UTLANDET på side 15. Skal oppgis i NOK Du må oppgi formue/inntekt i norske kroner. For formue benyttes kursen per 31.12. For inntekter/utgifter

Valuta

brukes dagskurs, månedskurs eller gjennomsnittlig årskurs. Valutakurser for 2002 finner du på skatt.no under linker, men de vanligste kursene finner du nederst på siden. Dagskursene finner du på Norges Banks nettside www.norgesbank.no under statistikk. OLE ANDERS GRINDALEN

Gjennomsnittlig årskurs Svenske kroner (SEK) kr 81,97 Euro (EUR) kr 7,5074 US dollar (USD) kr 7,9724 Britiske pund (GBP) kr 11,947

Kurs per 31.12. kr 79,48 kr 7,2910 kr 6,9657 kr 11,195

SKATTEBETALEREN 2-2003

SELVANGIVELSEN

i denne perioden kan utgjøre inntil seks dager i gjennomsnitt per måned. Den nye ettårsregelen krever ikke at du, som tidligere, må dokumentere skatteplikt som innenlandsboende i arbeidslandet. EKSEMPEL: Ola Nordmann arbeider i utlandet fra april 2002 til juni 2003. Fra januar til april 2002 har han lønnsinntekt i Norge på 100.000 kroner. Inntekten i utlandet i 2002 er på 200.000 kroner. Samlet skatt i Norge beregnes ut fra 300.000 kroner. Enkelt fortalt nedsettes total inntektsskatt i Norge med rundt to tredjedeler (2/3) som faller på lønnsinntekt i utlandet (se egen sak, Trygdeavgiften). Regelen er omtalt i Skattebetaleren 3–2002 side 18.

Trygdeavgiften er ikke omfattet av skatteavtaler Norge har med andre land. Trygdeavgift betales etter følgende hovedregler ved arbeidsopphold i utlandet:

Ola Nordmann

Ola i Sverige

010160 11111

Skattebetalerveien 1

3600

Sverige

200 000

SEK

SKATTEBETALEREN 2-2003

rige. Minstefradraget fordeles forholdsmessig mellom lønn i Norge og i Sverige. Utgiftene til kost er i forbindelse med oppholdet i Sverige og henføres dermed til inntekt opptjent i Sverige. Renteutgiftene fordeles forholdsmessig mellom alminnelig inntekt i Norge og i Sverige. Ola har fylt ut dette skjemaet slik: Skatten som skal fordeles mellom inntekt i Norge og i Sverige er: Skatt på alminnelig inntekt (felles-/kommune- og fylkesskatt) kr 87.555 Toppskatt kr 12.676 Ut fra skjemaet RF–1150 blir skatten som skal henføres til svensk inntekt som vist i beregningen under skjemaet.

+ = + – – – =

Post 2.1.1 Lønn fra Y AS 2.1.1 Lønn fra X AB SUM LØNN 3.1.1 Renteinntekt 3.2.1 Minstefradrag 3.2.7 Merutgifter kost 3.3.1 Renteutgifter SUM ALMINNELIG INNTEKT

0,8197 163 940

163 940 43 000 163 940 413 940 Merutgifter til kost

Ola Nordmann har i 2002 jobbet fem måneder i Sverige. Han var ansatt i det svenske selskapet X AB. Under oppholdet i Sverige hadde han en lønnsinntekt på 200.000 svenske kroner. Omregnet til norske kroner etter en gjennomsnittlig årskurs på 81,97 blir dette 163.940 norske kroner (kursen finner du på skatt.no). Under oppholdet i Sverige dekket hans arbeidsgiver leien på leiligheten han bodde i. Kost måtte han dekke selv. Reiseutgiftene ble dekket av svensk arbeidsgiver. I Sverige har han betalt flat skatt med 25 prosent (på grunn av opphold under seks måneder). Den utgjør 40.985 norske kroner (25 % av kr 163.940). Resten av året har han jobbet i Norge. Lønnsinntekten i Norge var 250.000 kroner. Ola er skattemessig bosatt i Norge og skal derfor i sin selvangivelse ta med lønnsinntekten fra Sverige. Olas selvangivelse ser slik ut (se ramme til høyre): Siden Ola har hatt inntekt fra Sverige, skal han i tillegg fylle ut skjema for nedsettelse av inntektsskatt på lønn (RF–1150). Gjennom dette skjemaet finner man hvor mye av den totale skatten som skal henføres til lønn fra Sverige. Den totale skatten nedsettes med den andelen som faller på inntekten fra Sve-

SKATTVIK

17 030 3.2.7

17 710

34 740

10 643 129 200 353 486

3 890 125 310

30.04.03

Andel skatt på alminnelig inntekt ((kr 125.310 x kr 87.555)/kr 342.800) = kr 32.006 Andel toppskatt ((kr 163.940 x kr 12.676)/413.900) = kr 5.021

Sum nedsettelse etter alternativ fordelingsmetode blir da på 37.027 kroner. Dette beløpet vil på Olas skatteoppgjør komme frem

kr kr kr kr kr kr kr kr

34 740 129 200

3 890

Skattvik

163 940

kr 37.027

som kreditfradrag etter alternativ fordelingsmetode. Den totale skatten blir dermed redusert fra 119.731 til 82.704 kroner.

250.000 163.940 413.940 256 43.000 17.710 (115 døgn á kr 154) 10.643 kr 353.486 342.843

Ut fra disse opplysningen skulle Olas skatt for 2002 bli (enslig i skatteklasse 1 – inntekt avrundes ned til nærmeste 100):

+ + + =

Fellsskatt (kr 342.800 – 30.100) x 13,7 % Kommune- og fylkeskatt (kr 342.800 – 30.100) x 14,3 % Toppskatt (kr 413.900 – kr 320.000) x 13,5 % Trygdeavgift (kr 250.000 x 7,8 %) SUM SKATT

*) På lønnsinntekten fra Sverige er dette betalt i Sverige.

= = = = =

kr kr kr kr kr

42.839 44.716 12.676 19.500 *) 119.731

Er du en av dem som har fritidsbolig i utlandet? I så fall kan vi bekrefte at reglene til dels er kompliserte. Her viser vi deg hva du må få med i selvangivelsen. Fra og med 2001 er det skatt på formue i utlandet. Inntekt av og gevinst ved salg av fast eiendom er også som utgangspunkt skattepliktig til Norge, men dette kan være begrenset i skatteavtale med det aktuelle landet. Skatteavtalene bygger enten på kreditmetoden eller på unntaksmetoden. Kreditmetoden Norge benytter kreditmetoden i skatteavtalen med de fleste europeiske land (unntak nevnes under Unntaksmetoden). Har du fritidseiendom i land hvor det i skatteavtalen benyttes kreditmetoden eller i land Norge ikke har skatteavtale med, gjelder følgende: Formuen tas med i post 4.6.1.Formuesverdien settes til det som antas å ville blitt ligningsverdi på eiendommen i Norge. Fordel ved privat bruk tas med som prosentinntekt i post 2.8.6 (som i

post 2.8.2) dersom eiendommen er brukt som egen fritidseiendom. Er eiendommen leid ut må det vurderes om denne skal direktelignes, eller om dette skal følge reglene for delvis utleie av fritidseiendom hvor 85 prosent av leieinntektene over 10.000 kroner tas med som inntekt. I begge tilfeller føres inntektene i post 2.8.6. Ved utleie skal skjema “Årsoppgjør for utleie av fast eiendom” fylles ut (RF–1189). Ved delvis utleie, hvor eiendommen skal prosentlignes i tillegg til leieinntektene, kan inntekten spesifiseres i vedlegg. I tillegg skal skjema "Spesifikasjon av formue/gjeld og inntekt/fradrag med tilknytning til utlandet" (RF–1231) fylles ut. Gevinst/tap ved salg av eiendom tas med i post 3.1.6 (3.3.6) dersom gevinst/tap skal tas med etter vanlige norske interne regler. For å unngå dobbeltbeskatning på slik inntekt og formue er det viktig at du fyller ut og legger ved selvangivelsen skjemaet “Fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet (kreditfradag) for lønnsmottakere, pensjonister og personlig næringsdrivende 2002” (RF–1147).

Med det kan du få fradrag i norsk skatt for skatt betalt til eiendomsstaten. Maksimalt kreditfradrag kan likevel ikke overstige den norske inntektsskatten som faller på utenlandsinntekten. Normalt vil det ikke bli gitt inntektstillegg for egen bruk i eiendomslandet, og da er det ingen utenlands skatt å kreve fradrag for. Det at det betales eiendomsskatt i utlandet gir ikke grunnlag for reduksjon i norsk skatt. For nærmere orientering om utylling av skjema RF–1147 viser vi til Skattebetaleren 2–2002 side 20. Unntaksmetoden Ved utgangen av inntektsåret 2002 brukes unntaksmetoden (fordelingsmetoden) i skatteavtalen med Belgia, Bulgaria, Irland, Kroatia, Malta, Slovenia, Portugal, Sveits og Tyskland. For fritidseiendom som ligger i disse landene skal ligningsverdi på eiendommen føres opp i post 4.6.1. Inntekten fra eiendommen er imidlertid ikke skattepliktig til Norge. På den annen side vil gjeld og gjeldsrenter kunne bli redusert dersom du har eiendom i et av disse landene.

Fastsettelse av ligningsverdi Ved eiendom i utlandet skal forholdet mellom ligningsverdi og markedsverdi være det samme for den utenlandske eiendommen som for den du eier i Norge. Hvis for eksempel ligningsverdien på eiendommen du bor i/eier i Norge utgjør 20 prosent av markedsverdien, skal ligningsverdien på utenlandseiendommen utgjøre det samme. Dersom du ikke har eiendom i Norge, må ligningsverdien på eiendommen i utlandet settes skjønnsmessig. For eldre eiendommer kan denne gjennomgående settes lavt. For nyoppført eiendom tas det utgangspunkt i kjøpesum/byggekostnad, og ligningsverdien kan settes til et sted mellom 20 til 30 prosent av kostpris.

HARRY TUNHEIM SKATTEBETALEREN 2-2003

SELVANGIVELSEN

Fritidsbolig i UTLANDET

Kjørebok kan redusere bilskatt

Skattefri bilgodtgjørelse ved yrkeskjøring

Mange arbeidstakere får utbetalt fast bilgodtgjørelse (billønn) i tillegg til kontant lønn. Leverer du kjørebok sammen med selvangivelsen, kan du få redusert skatt på bilgodtgjørelsen for den yrkeskjøringen du har hatt.

Gladnyhet til alle som kjører langt i yrkessammenheng: Bilgodtgjørelse etter statens satser er fra 2002 skattefri – uansett hvor langt du har kjørt! Det er med andre ord ikke lenger nødvendig å beregne et overskudd i selvangivelsen ved kjøring over 12.000 kilometer.

Normalt blir bilgodtgjørelse utbetalt til arbeidstaker på grunnlag av reiseregninger som den ansatte leverer sin arbeidsgiver. Slik bilgodtgjørelse blir innberettet som en trekkfri bilgodtgjørelse, og blir dermed også skattefri. Enkelte skattytere får utbetalt bilgodtgjørelse som en fast sum per måned eller per år, gjerne uavhengig av hvor langt arbeidstaker kjører i yrket. Slik godtgjørelse kan av arbeidsgiver splittes i en trekkpliktig del og en trekkfri del på lønns- og trekkoppgaven ved innberetningen, på bakgrunn av legitimert tjenestegjøring ved reiseregning eller kjørebok. Dersom slik kjøring ikke er legitimert fra arbeidstaker, skal hele godtgjørelsen innberettes som trekk- og avgiftspliktig. Den vil da være skattepliktig for den ansatte.

SKATTEBETALEREN 2-2003

Hvis du leverer kjørebok ... Selv om dette er innberettet fullt ut som en trekkpliktig godtgjørelse av arbeidsgiver, kan du få redusert skatt for slik godtgjørelse. Men da må du lever en kjørebok som viser all yrkeskjøring i løpet av året sammen med selvangivelsen. For at dette skal kunne skje, må godtgjørelsen sammenholdes med legitimert tjenestegjøring gjennom kjørebok, og kun overskuddet er skattepliktig som lønn. Ligningskontoret kan derfor ikke nekte en slik reduksjon i skattepliktig inntekt under henvisning til hvordan dette er innberettet fra arbeidsgiver. HARRY TUNHEIM

Året 2002 var preget av en rekke endringer omkring bilgodtgjørelse. For ansatte har det hele endt godt: Reglene er faktisk blitt gunstigere enn tidligere. Det eneste aberet er en litt kronglete lønns- og trekkoppgave. Du kan oppleve at arbeidsgiveren din har brukt hele fire forskjellige koder for å fortelle én ting,

nemlig at det dreier seg om bilgodtgjørelse etter statens satser som er skattefri. Det gjelder kodene 711, 712–A, 713 og 152–A. MEN: Hvis arbeidsgiver har brukt koden 153–A, innbærer det en skattepliktig lønnsfordel for deg. Dette kan skyldes at arbeidsgiver har utbetalt bilgodtgjørelse utover statens sats. Har dere i bedriften en avtale om 3,50 kroner per kilometer for tjenestekjøring, vil 50 øre per kilometer (før 1. april 2002: 30 øre) være skattepliktig og fremgå av kode 153–A. Passeres 9.000 kilometer, vil eventuelt skattepliktig del utgjøre 60 øre mer per kilometer. MERK: Skattefriheten forutsetter at det dreier seg om yrkes-/tjenestekjøring, og at det er levert reiseregning. GRY NILSEN

FIRMABIL – dag ut og dag inn Hvis du bruker firmabil mellom hjem og arbeidssted, skal du i tillegg til sjablonbeskatningen (13.000 km) skattlegges for faktisk kjøring mellom hjem og arbeidssted. Normalt anses du for å jobbe 230 dager i året. Hvis du har fått en femte ferieuke, anses du for å jobbe 226 dager. Antall dager skal reduseres med sykefraværsdager og andre dager (utover normal ferie) man ikke har vært på arbeid.

FOTO: BO MATHISEN

De med dobbel husholdning kan ha krav på pendlerfradrag ved ligningen. Men det er tre viktige forutsetninger som må ligge i bunnen for slikt fradrag.

De tre forutsetningene er som følger: 1. Det dobbelte husholderi må skyldes jobb (ikke studier, pensjonisttilværelse eller fritid). 2. Du må få skattemessig aksept som pendler. 3. Utgiftene må ikke være dekket av arbeidsgiver. Er disse forutsetningene oppfylt, kan du ha krav på ganske betydelige fradrag. Er du pendler? Hvis vi forutsetter at det er på grunn av jobb at du har skaffet deg en ekstra bolig, blir neste spørsmål om du er pendler. Er du gift, og ektefellen bor på hjemstedet ditt, er det normalt kurant å få pendlerstatus. Er du enslig eller eventuelt samboer uten barn, blir reglene straks mer kompliserte. (Se Skatte-Nøkkelen s. 269–271 for en gjennomgåelse av reglene.) Fradrag Det er tre typer fradrag for pendlere: Fradrag for husleie; Merutgifter til kost; og Reise fra pendlersted til hjemsted (besøksreiser). EKSEMPEL: Du har vært pendler hele året, og leier en hybel på arbeidsstedet som du betaler 3.000 kroner i måneden for. Du reiser hjem hver helg. Husleie (kr 3.000 x 12 md.) kr 36.000 + Merutgifter kost

(240 dg. x kr 154) kr 36.950 SUM kr 72.960 Fradraget må spesifiseres på et eget ark. Du bruker rubrikk 5 i selvangivelsen og fører: Post 3.2.7 Merutgifter ved opphold utenfor hjemmet kr 72.960. I tillegg har du krav på fradrag for hjemreiser (spesifiseres på samme ark). Fradraget utgjør 1,40 kroner per kilometer opp til 35.000 kilometer. Har du 40 hjemreiser i løpet av året og distansen mellom arbeidsstedet og pendlerstedet er 150 kilometer, blir fradraget: Hjemreiser (150 km x 40 x 2 x kr 1,40) kr 16.800 – Egenandel kr 9.200 = SUM kr 7.600 Dette fradraget fører du også under rubrikken 5 i selvangivelsen: Post 3.2.8 Besøksreise til hjemstedet kr 7.600. MERK: Har du også daglige reiser mellom boligen på arbeidsstedet og stedet du jobber, har du krav på fradrag for det i tillegg. Er reiseavstanden fra hybel til arbeid fem kilometer hver vei, blir reisefradraget 3.220 kroner (230 dg. x 5 km x 2 x kr 1,40). Beløpet legges til i post 3.2.8. Samlet fradrag øker dermed til 10.820 kroner (kr 16.800 + kr 3.220 – kr 9.200). GRY NILSEN SKATTEBETALEREN 2-2003

SELVANGIVELSEN

PENDLENDE FRADRAG

Hvis du solgte aksjer i 2002, bør du skride til selvangivelsesverket som om du var ansvarlig for en kulinarisk aften. Mye kan gå galt hvis du søler med ingrediensene og slurver med rekkefølgen. Selvangivelsen bør serveres på en seng av grundighet.

Enten du solgte aksjer i 2002 med gevinst eller tap, skal aksjeeventyret innberettes i selvangivelsen. Med på lasset til ligningskontoret skal du også ha et ferdig utfylt RF–1061. På sidene 109–126 i Skatte-Nøkkelen finner du det meste av det du trenger å vite – krydret med eksempler. Tap og vinn ... Hvis du solgte aksjer i 2002 med tap, får du fradrag for tapet. Tapet føres til fradrag mot alle andre inntekter. Tapsfradraget beregnes normalt som differansen

mellom det du betalte for aksjen (inngangsverdi) og det du solgte den for – justert med RISK-beløp i eiertiden (se egen sak Solgte aksjer?). Gevinst beregnes på samme måte, men den er naturlig nok skattepliktig. Skattesatsen er 28 prosent (24,5 prosent i Nord-Troms og Finnmark). (Se SkatteNøkkelen side 111 og 113 f.) Utbytteskatt Enkelte – også politikere – uttaler seg litt sleivet om utbytteskatt på aksjer. Faktum er at det er utbytteskatt på aksjer, men det er aksjeselskapet som betaler skatten. Utdelt utbytte regnes som skattepliktig inntekt for deg som aksjonær, men den såkalte godtgjørelsesmetoden sørger for – med visse unntak – at du får godtgjort den skatt et eventuelt aksjeutbytte har påført deg. Godtgjørelsen gis som skattefradrag ved skatteoppgjøret, og hensikten med metoden er å unngå dobbeltbeskatning. (Se Skatte-Nøkkelen side 124 f.) Formue Hvis du fortsatt var aksjonær ved årsskiftet, følger det naturlig at du må betale

formuesskatt. Forutsatt, selvfølgelig, at formuen overstiger fribeløpet (se Skatte-Nøkkelen side 304). Hvis du eide aksjer over årsskiftet, besørges innrapporteringen av ligningsverdien av Verdipapirsentralen (VPS) – vel å merke hvis det var VPS-aksjer. I motsatt fall skal du motta en aksjonæroppgave fra aksjeselskapet, og du må selv

føre tallene inn i selvangivelsen. Børsnoterte aksjer verdsettes i alminnelighet til kursverdien 1. januar 2003. Aksje notert på SMB-listen ved Oslo Børs verdsettes til 65 prosent av kursverdien samme dato. Ikke-børsnotert aksje skal derimot verdsettes til 65 prosent av aksjens forholdsmessige andel av ak-

Eier eller har solgt

AKSJER

SKATTEBETALEREN 2-2003

Skjemaet RF–1061 Det såkalte aksjeskjemaet må fylles ut og vedlegges hvis du solgte aksjer i 2002.

Post 101–107 Opplysningspostene Start med å fylle ut opplysninger om selskapet og antall solgte aksjer mv. Post 201 Realisasjonsvederlag Normalt: salgssum (se Skatte-Nøkkelen side 113). Post 202 Inngangsverdi Normalt: kjøpesum (se Skatte-Nøkkelen side 114). Post 203 RISK Regulering av Inngangsverdi med endring i Skattlagt Kapital (se Skatte-Nøkkelen side 115). Post 207 Korrigert inngangsverdi Normalt: kjøpesum pluss RISK-beløp, dvs. summen av post 202 og 203, men RISK-beløpet kan også være negativt slik at det reduserer inngangsverdien. Post 208 gevinst/tap Normalt: differansen mellom post 201 og 207. Føres over til skjemaets 4. side i enten post 301 (gevinst) eller post 302 (tap).

ENKELT EKSEMPEL: Kari kjøpte 50 aksjer á 75 kr i august 1999. RISK-beløpene er: 5 kr i 2000; 0,70 kr i 2001; –2 kr i 2002. Samlet RISK er 3,70 kr per aksje (5 kr + 0,70 kr – 2 kr). Kari solgte aksjene i september 2002 for 67 kr per aksje. Meglerprovisjon/kurtasje var 278 kr i 1999 og 357 kr i 2002 – totalt 635 kr.

sjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar 2002 fordelt etter pålydende. Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til 65 prosent av aksjens antatte salgsverdi 1. januar 2003. Aksjen kan verdsettes til 65 prosent av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets skattemessige for-

muesverdi hvis aksjonæren krever det og kan sannsynliggjøre formuesverdien. (Se Skatte-Nøkkelen side 110 f.) Solgte du aksjen før årsskiftet 2002–03, kan du like naturlig glemme formuesskatt hva gjelder aksjer.

I post 201: (50 aksjer á 67 kr): 3.350 kr I post 202: (50 aksjer á 75 kr) 3.750 kr I post 203: (3,70 kr x 50 aksjer): 185 kr I post 207: (3.750 kr + 185 kr) 3.935 kr I post 208: Tap (3.350 kr – 3.925 kr) 585 kr I post 302: Tap I post 303: Omkostninger I post 304: Tap (585 kr + 635 kr)

585 kr 635 kr 1.220 kr

Netto gevinst eller tap fra aksjegevinstskjemaets post 304 føres opp under post 5.0 Tilleggsopplysninger i selvangivelsen. Mer utfyllende opplysninger finner du i Skatte-Nøkkelen.

BENGT ERIKSEN

Verdipapirfond og AMS

Mer informasjon

Hvis du solgte andeler i verdipapirfond i 2002, er eventuell gevinst skattepliktig inntekt og eventuelt tap fradragsberettiget. Hvis du eide andeler i verdipapirfond over årsskiftet, skal beholdningen med i formuesskattegrunnlaget. Verdsettelsesgrunnlaget er andelsverdien 1. januar 2003. AMS-ordningen (aksjesparing med skattefradrag) opphørte med virkning fra og med inntektsåret 2000. Dermed får man ikke lenger skattefradrag ved kjøp av andeler i verdipapirfond eller kjøp/tegning av aksjer/grunnfondsbevis i selskap registrert i Verdipapirsentralen (VPS). Bindingstiden ble opphevet fra og med 2002. Ved realisasjon (salg mv.) i 2002 skal det ikke gjøres skattetillegg og tidligere oppnådd skattefordel beholdes uansett eiertid.

Det er mange kilder til informasjon om aksjer i selvangivelsen. Her er et utvalg:

Skattebetalerforeningen (skatt.no, Skatte-Nøkkelen 2002/2003 og Skattefolder’n 2002/2003) Skattedirektoratet (skatteetaten.no, rettledning til selvangivelsen) Aksjonærforeningen (aksjonaerforeningen.no) Verdipapirsentralen (vps.no) Oslo Børs (ose.no) Dagens Næringsliv (dn.no eller papirutgaven) Finansavisen (hegnar.no/finansavisen eller papirutgaven) Aksjeselskapet (ofte "aksjeselskapsnavnet.no") SKATTEBETALEREN 2-2003

SELVANGIVELSEN

FOTO: BO MATHISEN

Solgt aksjer?

Delt omsorg FOR BARN Den som har daglig omsorg for barn kan kreve klasse 2 ved ligningen. Har foreldrene delt omsorg, slik at barna bor like mye hos begge foreldrene, skal de ha klasse 2 annethvert år. Hva betyr det å bli lignet i klasse 2? Ligning i klasse 2 har betydning på tre områder: 1. Personfradraget øker (skatten reduseres). 2. Innslagspunktet for toppskatt øker (toppskatten reduseres). 3. Innslagspunktet for formuesskatt øker (formues-

skatten reduseres). Altså: 1. Ved ligning i klasse 2 øker personfradraget til 60.200 kroner (30.100 kr i klasse 1). Personfradraget er det tidligere klassefradraget og det såkalte fribeløpet ved beregning av skatt på alminnelig inntekt. 2. Ved ligning i klasse 2 skal det betales toppskatt først når bruttoinntekten overstiger 342.200 kroner (grensen i klasse 1 er 320.000 kr). Et EKSEMPEL illustrerer den økonomiske effekten av å lignes i klasse 2 i stedet for i klasse 1: Skattyters lønnsinntekt er 350.000 kroner (ingen nettoformue). Skatten blir da redusert

med 8.428 kroner på grunn av et ekstra personfradrag, og 2.997 kroner på grunn av redusert toppskatt ((342.200 kr – 320.000 kr) x 13,5 %). Til sammen utgjør skattereduksjonen 11.425 kroner. Hvordan krever du klasse 2? Du må be om klasse 2 i rubrikk 5 i selvangivelsen ved å skrive: “Kari Normann, fødselsnummer 123456 78901, og jeg har delt omsorg for Eva Normann, fødselsnummer 012345 67890. Jeg ber om å bli lignet i klasse 2 for 2002.” MERK: Det året du får klasse 2, gis det ikke fradrag for barnebidrag. GRY NILSEN

Har du eller en du forsørger hatt store sykdomsutgifter, kan du ha krav på særfradrag i alminnelig inntekt med 28 prosent. Du må ha hatt utgifter i forbindelse med varig sykdom på minst 6.120 kroner i 2002. Har du det, får du automatisk et halvt særfradrag med 9.180 kroner. Alternativt kan du kreve fradrag for faktiske utgifter, dersom disse er høyere og kan dokumenteres.

FOTO: BO MATHISEN

Særf sykd 20

SKATTEBETALEREN 2-2003

Tina Hansen, fødselsnummer 131415 16178 Jeg hatt store sykdomsutgifter på grunn av …(se vedlagte legeattest) og krever særfradrag med …kroner: Merutgifter til medisiner som ikke er på blå resept + Kjøring til behandling hos lege (kr 1,40 x ant. km) + Egenandel hos lege + Ombygging av boligen pga. sykdommen = SUM FRADRAG Som varig sykdom regnes lidelse som har vart eller antas å vare i mer enn to år. Du plikter å legge ved legeattest i selvangivelsen. Utgifter utenfor det offentlige helsevesen kan bare medtas dersom det ikke finnes et reelt tilbud innenfor

... kroner ... kroner ... kroner ... kroner ... kroner

Dokumentasjon i form av bilag kan fremlegges på forespørsel. Dato 30.04.2003

FOTO: BO MATHISEN

det offentlige helsevesen. I tillegg må behandlingen anses som faglig forsvarlig. Lang ventetid, for eksempel, kan gi grunnlag for fradrag for utgifter ved privat klinikk. Ved avslag kan du kreve at fylkeslegen avgjør om særfradrag kan innrømmes for utgifter til behandling utenfor norsk offentlig helsevesen. Merk at det kun er merutgifter knyttet til sykdommen som gir fradragsrett. Eksempler på slike er utgifter til medisiner, egenandel hos leger som har avtale med det offentlige, utgifter til tilsyn og pleie i hjemmet, fordyret kosthold (f.eks. diett) og transportkostnader (f.eks. kjøring til lege og sykehus – satsen er kr 1,40 pr. km). Også utgifter som er medgått til å besøke den

Underskrift Tina Hansen syke medregnes hvis det er ektefellen eller forsørget barn som er varig syk. Hvis du ikke har dokumentasjon på sykdomsutgiftene (kvitteringer mv.), må du sannsynliggjøre utgiftene og opplyse om at de er skjønnsmessig fastsatt. Særfradrag kreves i post

3.5 og føres opp i post 5.0 i selvangivelsen. Nedenfor ser du et eksempel på eget vedlegg med spesifikasjon av sykdomsutgifter. TROND OLSEN

Hva kan gi særfradrag? Særfradrag gis for eksempel for sykdomskostnader til: Diabetes (halvt særfradrag gis uten spesifikasjon av merutgifter) Ulike funksjonshemninger Ryggproblemer Benskjørhet Dysleksi Allergi Tannkjøttsykdom (herunder innsetting av bro/nye tenner) Tanngnissing (vanlig tannbehandling faller utenfor)

fradrag for store omsutgifter SKATTEBETALEREN 2-2003

SELVANGIVELSEN

FOTO: BO MATHISEN

Selvangivelsen 2002 – Vedlegg 1 – Særfradrag for store sykdomsutgifter post 3.5.

Hva lønner seg for

EKTEFELLE

Ektefeller som var gift med hverandre før 1. november 2001, plasseres automatisk i den skatteklasse som for 2002 samlet sett gir dem lavest skatt. At det virkelig har skjedd en slik vurdering, er markert ved at det ved ligning i klasse 1 er medtatt en E etter tallet 1. Ved ligning i klasse 2 er det medtatt en F etter tallet 2. Dersom samlet skatt er lik

SKATTEBETALEREN 2-2003

ved særskilt ligning i klasse 1 sammenlignet med felles ligning i klasse 2, skjer beskatningen i klasse 1. Har ektefellen med lavest inntekt en nettoinntekt som er på 30.100 kroner eller høyere, vil samlet skatt ikke påvirkes av klasse eller ytterligere fordeling av inntekt/fradrag. Ektefeller som inngikk ekteskap etter 31. oktober 2001 lignes i utgangspunktet hver for seg i klasse 1, men ektefellen med lavest inntekt kan likevel kreve å bli lignet sammen med den andre ektefellen i klasse 2. Dette vil kun lønne seg når ektefellen med lavest inntekt har ingen eller svært lav inntekt (se nedenfor). Her foretar ligningsmyndighetene ingen automatisk vurdering av hva som lønner seg. Grunnen til at det kan være lønnsomt med felles ligning i klasse 2, er at fribeløpene ved skatteberegningen er høyere enn i klasse 1. For 2002 er følgende fribeløp aktuelle: Fribeløp for toppskatt er 320.000 kroner i klasse 1 og 342.200 kroner i klasse 2. Toppskatt er på 13,5 prosent (9,5 prosent i Finmark og NordTroms). Toppskattesatsen er 19,5 prosent når grunnlagt overstiger

830.000, uavhengig av skatteklasse. Fribeløp for alminnelig inntekt (personfradrag) er 30.100 kroner i klasse 1 og 60.200 kroner i klasse 2. Skatt på alminnelig inntekt er 28 prosent.

EKSEMPEL: Har ektefelle X en inntekt (lønnsinntekt eller annen personinntekt, hvis ikke annet nevnes senere) på 300.000 kroner samtidig som den annen ektefelle Y ikke har inntekt, oppnås en skattebesparelse på 8.428 FOTO: BO MATHISEN

Hvordan kan ektefeller kontrollere at de er kommet i riktig skatteklasse? Lønner det seg å bli lignet i skatteklasse 2, og hvor mye bør ektefelle med lavest inntekt tjene? Kan ektefeller fritt fordele inntekter og fradrag, og hva lønner seg i så fall? Her er rådene til ektefeller som har vært skattemessig bosatt i Norge i hele 2002 og som ikke kommer inn under de særlige regler som kan gjelde ved arbeidsopphold i utlandet.

kroner (kr 30.100 x 28 %) ved ligning i klasse 2 istedenfor klasse 1. Hadde X hatt en inntekt på 342.200 eller høyere, ville X i tillegg ha spart toppskatt (13,5 %) med 2.997 kroner. Samlet skattebesparelse ved ligning i klasse 2 fremfor klasse 1 ville da vært 11.425 kroner. Får ektefelle Y egen inntekt, vil denne bli lignet sammen med inntekten til X i klasse 2. Fordelen ved å lignes felles i klasse 2 fremfor særskilt i klasse 1 blir da mindre etter hvert som Ys inntekt øker, inntil det blir mest fordelaktig å lignes særskilt i klasse 1. Grensebeløpet Siden det kan være to variabler som påvirker grensen for når man går fra klasse 2 til klasse 1, kan man uten videre si nøyaktig hvor grensen går. Forutsettes det at den ene ektefellen har en inntekt som overstiger 342.200 kroner, at høyeste toppskattesats ikke er aktuell og at ektefellen med lav inntekt kun har lønnsinntekt, går grensen mellom ligning felles i klasse 2 eller særskilt i klasse 1 ved en lønnsinntekt mellom 40.700 og 40.800 kroner. Rett rundt en slik grense er det svært liten forskjell i samlet skatt ved felles ligning i

Hvor mye bør ektefellen tjene? Selv om det må betales skatt, vil det alltid lønne seg å tjene litt til. Det kan likevel være greit å vite hvilken marginalskatt man har.

1. Forutsetning: Ektefelle X har i 2002 en inntekt mellom 342.200 kroner og 789.200 kroner. Med marginalskatt menes her skatteøkningen for ektefellene samlet sett på de siste 100 kronene som ektefellen Y tjener innenfor intervallet. Ys lønnsMarginalinntekt skatt Kr 0–23.000 13,5 % Kr 23.100–31.800 38,5 % Kr 31.900–33.400 66,5 % Kr 33.500–40.700 49,3 % Kr 40.800–61.900 7,8 % Kr 62.000–138.300 35,8 % Kr 138.400–187.000 29,6 % Kr 187.100–320.000 35,8 % Kr 320.100–830.000 49,3 % I et slikt tilfelle viser marginalskatteoversikten at Y har en svært lav skattebelastning i intervallet 40.800–61.900 kroner. 2. Forutsetning: Ektefelle X har i 2002 en inntekt som er 280.300 kroner eller lavere. Med marginalskatt menes her skatteøkningen for ektefellene samlet sett på de siste 100 kronene som ektefellen Y tjener innenfor intervallet. Ys lønnsMarginalinntekt skatt Kr 0–23.000 0% Kr 23.100–31.800 25 % Kr 31.900–33.400 53 % Kr 33.500–138.300 5,8 % Kr 138.400–187.000 29,6 % Kr 187.100–320.000 35,8 % Kr 320.100–830.000 49,3 % Fordeling av inntekt/fradrag Inntekt som lønn, pensjon og næringsinntekt skal skattlegges hos den av ektefellene som har opptjent inntekten. Driver ektefellene næring i felleskap eller bidrar den ene ektefellen med arbeid i den annens næring, kan næringsinntekten fordeles ut fra arbeidsinnsatsen. Ved en slik vurdering må både kvalitet og

omfang tas i betraktning. Formuesavkastning skal skattlegges hos den som oppebærer fordelen. I praksis skjer det ingen overprøvning av ektefellenes fordeling av kapitalinntekter som fordel av egen bolig, renteinntekter og aksjegevinster. Fradrag knyttet til bestemte inntektsposter føres hos den ektefelle som skattlegges for den aktuelle inntekt. Fradrag som ikke knytter seg til noen bestemt inntektspost, skal i utgangspunktet tilordnes den som er ansvarlig for kostnaden. I praksis godtas det ektefellene er enige om. Behovet for å fordele kapitalinntekter og fradrag oppstår kun i tilfeller der den ene ektefellen har svært lav netto inntekt. Er summen av begge ektefellers personinntekt 342.200 kroner eller lavere, har fordelingen av øvrige inntekter og fradrag ingen betydning for samlet skatt. Det er imidlertid en grei hovedregel at så lenge begge ektefellene for 2002 har en nettoinntekt (sum alminnelig inntekt) på 30.100 kroner eller mer, så behøver man ikke gjøre noe. En annen fordeling av kapitalinntekter og kapitalutgifter vil ikke påvirke samlet skatt, kun fordelingen av skatten mellom ektefellene. TORE FRITSCH

Merk at ...

alle tall gjelder for inntektsåret 2002 når vi skriver inntekt menes lønnsinntekt eller annen personinntekt

SKATTEBETALEREN 2-2003

SELVANGIVELSE

ER?

klasse 2 sammenlignet med særskilt ligning i klasse 1. Når ektefellen med lav inntekt kun har lønnsinntekt, vil en lønnsinntekt mellom 22.200 og 40.700 kroner gi en nettoinntekt mellom 0 og 8.900 kroner (får lønnsfradrag på 31.800, dog ikke høyere enn selve lønnen). Her blir ektefellene lignet i felles i klasse 2. Det betales da mer toppskatt enn ved ligning særskilt i klasse 1. På den annen side får man da utnyttet resterende del av personfradraget. Når ektefellen med lav inntekt kun har lønnsinntekt, vil en lønnsinntekt mellom 40.800 og 61.800 kroner gi en nettoinntekt mellom 9.000 og 30.000 kroner. Her vil ektefellene bli lignet særskilt i klasse 1, siden spart toppskatt utgjør mer enn manglende utnyttelse av personfradraget. Dersom ektefellen med lav inntekt i tillegg til lønnen hadde hatt kapitalinntekter ville personfradraget blitt utnyttet bedre. Dersom ektefellen med høyest inntekt har inntekt som er 280.300 kroner eller lavere og ektefellen med lav inntekt kun har lønnsinntekt, går grensen mellom ligning felles i klasse 2 eller særskilt i klasse 1 ved en lønnsinntekt på 61.900 kroner. Her vil fordeling av inntekter/fradrag ikke påvirke samlet skatt, unntatt hvis lønnsinntekten er over 61.900 kroner samtidig som nettoinntekten er under 30.100 kroner.

10.000-kronerspørsmålet Har du i 2002 mottatt 10.000 kroner eller mer i arv eller gave? I så fall skal du krysse av for det på selvangivelsen som forklaring på endringer i formue. Formuesforøkelse ved arv og gave er ikke skattepliktig inntekt, men hele beløpet skal likevel oppgis i selvangivelsens post 1.5.3. Det forklarer hvorfor formuen har økt mer enn skattepliktig inntekt tilsier. I tillegg til opplysninger om mottatt arv eller gave i selvangivelsen, må du sende særskilt melding om arve- eller gavebeløpet til skattefogden.

Minstefradrag eller faktiske utgifter? Hvis du har hatt utgifter tilsvarende én eller flere av de 17 punktene som nevnes her, bør du vurdere å erstatte minstefradraget med fradrag for faktiske utgifter. Merk at alle punktene er jobbrelaterte utgifter.

Minstefradraget (post 3.2.1) er et standardfradrag som gis i stedet for faktiske utgifter knyttet til lønn, pensjon, mottatt underholdsbidrag, naturalytelser og overskudd på godtgjørelser. Minstefradraget utgjør 23 prosent, men kan ikke settes høyere enn 43.000 kroner eller lavere enn 4.000 kroner (med mindre inntekten er lavere). Det gunstigste for lønnstaker er at arbeidsgiver dekker tjenesteutgifter direkte eller som utgiftsgodtgjørelse; da oppnår lønnstaker minstefradrag uten selv å ha betalt tjenesteutgiften. Mer om minstefradraget finner du i Skatte-Nøkkelen på side 50 f. Hvis faktiske utgifter overstiger minstefradraget, fører du i stedet utgiftene i post 3.2.2 under post 5.0 Tilleggsopplysninger. Redegjør for utgiftene du mener er fradragsberettiget. Mer om faktiske utgifter finner

SKATTEBETALEREN 2-2003

du i Skatte-Nøkkelen på side 56 f. Her er en 17-punktsliste over faktiske utgifter med fradragsrett: 1. Arbeidstøy, dvs. klær som ikke er egnet til privat bruk, f.eks. verneutstyr, og/eller tøy som slites raskt. 2. Aviser, abonnement utelukkende av hensyn til arbeidet. 3. PC-utstyr, hovedsakelig kjøpt av hensyn til jobben. 4. Faglitteratur, kjøpt for å holde deg à jour med utviklingen innen yrket; standardfradrag uten dokumentasjon 1.350 kroner. 5. Flytteutgifter, på grunn av ny jobb (f.eks. utgifter til flytting av innbo og løsøre, pakking, emballasje, rengjøring, opprydding, nødvendig lagerleie, transport, særskilt forsikring av innbo under transport og lagring, reiseutgifter, mat og overnatting for deg og din familie). 6. Hjemmekontor, men det stilles krav om eget rom og at kontoret bare brukes i yrket. Fradrag etter hjemmekontorsregelen, eller standardfradrag 1.350 kroner. 7. Juridisk bistand/prosessomkostninger, f.eks. i forbindelse med oppsigelse eller tvist om lønnsfastsettelse. 8. Kongresser i inn-/ut-

land, forutsetter deltakelse for å holde deg à jour innen yrket. 9. Kontormøbler/-rekvisita, i tilknytning til godkjent hjemmekontor. 10.Kurs og møter hjemme i forbindelse med jobben, fradrag gis med 6 kroner per deltaker per møte. 11.Overtidsmat – arbeidsdager over 12 timer, standardfradraget er 75 kroner per døgn, hvis du ikke har tatt vare på kvitteringer. 12.Syke- og ulykkesforsikring, fradrag med inntil 700 kroner. 13.Telefon, tjenestesamtaler er fradragsberettiget. 14.Underskudd, på godtgjørelse til dekning av tjenesteutgifter i form av bilhold, uniform, kontorhold eller annet, og godtgjørelsen ikke har vært tilstrekkelig til å dekke de faktiske utgiftene, er underskuddene fradragsberettiget som tjenesteutgifter. 15.Utdannelsesutgifter, herunder studiereiser, som er nødvendig for å fortsette i stillingen eller holde deg faglig à jour. 16.Verktøy, som du selv må holde i arbeidet, er fradragsberettiget. 17.Vikar, har du betalt for vikar ved fravær fra jobben, har du fradragsrett for det vikaren har fått utbetalt. BENGT ERIKSEN

Lånt penger av arbeidsgiver? Hvis du har rimelig lån i arbeidsforhold, skal du ha fradrag både for skattepliktig rentefordel og betalt rente. Husk også å oppgi restgjeld ved årsskiftet.

Skyldig arveavgift Hvis du skylder arveavgift ved utgangen av 2002, kan du føre opp det du skylder som gjeld i post 4.8.1. Vips, så sparer du eventuell formuesskatt! Hvis du ikke har mottatt krav om skyldig arveavgift, må du selv beregne skyldig beløp (Skatte-Nøkkelen side 107).

Skatteberegningen Vi har i år ikke noe skjema for beregning av skatt inntatt i Skattebetaleren. Skjemaet for beregning av skatten finner du på side 24 i veiledningen til selvangivelsen (den veiledningen skattemyndighetene sender deg sammen med selvangivelsen). Selvangivelsen til lønnsmottakere og pensjonister sendes ut i begynnelsen av april. Ytterligere hjelp til skatteberegning finnes i Skatte-Nøkkelen side 303. Hvordan du skal beregne skatten på nytt etter at du har gjort endringer, står omtalt på side 306. Skattetabeller finnes på side 370 og utover. Har du tilgang til internettet? På Skattebetalerforeningens nettside skatt.no finner du link til gratis skatteprogram fra daTax/Mamut (Skattetorget) og til skatteetatens egen skattekalkulator (Nyttige linker). OLE ANDERS GRINDALEN

Selvangivelsens post 3.3.7 har etternavnet Andre kostnader/fradrag. Vi serverer et knippe fradrag det er lett å glemme i farten. Sjekk om noen av dem er aktuelle for deg. En mer utførlig liste finner du i Skatte-Nøkkelen på side 82 f. Aksjer – forvaltningsutgifter Utgifter til løpende forvaltning av aksjer og andre verdipapirer, utgifter til å holde seg orientert i markedet og årsavgift til VPS v/kontofører. Bankboks Utgifter til bankboksleie under forutsetning av at det er “inntektsgivende papirer” i boksen.

Ekstraordinær skade Prosentlignet bolig med skader på hus eller i hagen. Skade som følge av f.eks. naturens herjinger, sopp eller husbukk, brann, hærverk og utgifter til reparasjoner ved klart påviselige material- og konstruksjonsfeil. Fradragsretten gjelder utgifter utover 10.000 kroner og som ikke dekkes av forsikringen. Gaver Til institusjoner som driver forskning i samarbeid med staten og/eller gaver til visse frivillige organisasjoner. Juridisk bistand I saker som påvirker din skattepliktige inntekt eller hvis du er involvert i tilsva-

rende saker. Gjelder saken egen arbeidsinntekt, er fradrag et alternativ til minstefradraget. Det er ikke fradragsrett for utgifter til juridisk bistand i skattesaker eller i skifte- og barnefordelingstvister. Prosentlignet bolig – vedlikeholdsfradrag Har du tatt i bruk en bolig som tidligere har vært regnskapslignet på din hånd, har du i de nærmeste årene fortsatt rett til fradrag for den del av vedlikeholdsutgiftene som overstiger 10.000 kroner. Du har rett til fradrag med 10 prosent for hvert av de foregående fem år du er blitt regnskapslignet. Tok du boligen i bruk som egen bolig i 2001, etter at du hadde

leid den ut i fem år, kan du i 2001 føre til fradrag 50 prosent av den delen av vedlikeholdsutgiftene som overstiger 10.000 kroner. Standardfradrag for utlendinger Har oppholdet i Norge vart mindre enn fire år, har du krav på et standardfradrag lik 15 prosent av brutto lønnsinntekt. Fradraget fører du post 3.3.7, i feltet "5.0 Tilleggsopplysninger" og det erstatter blant annet fradragsrett for gjeldsrenter, underholdsbidrag og merutgifter i forbindelse med arbeidsopphold utenfor hjemmet. BENGT ERIKSEN

Lav inntekt – ingen skatt? Man skal ha temmelig lav inntekt for å slippe skatt i kongeriket Norge. Likevel: De av oss med aller lavest inntekt slipper skatt. Noe direkte krav på skattebegrensning er det bare uføre- og alderspensjonister som har. For andre med lave inntekter vurderer ligningskontoret konkret om man kan få skattebegrensning. Pensjonister Er du pensjonist, har du krav på skattebegrensning hvis alminnelig inntekt (nettoinntekt) er under den

beløpsgrensen som fastsettes hvert år. Skattebegrensingen blir gitt automatisk, man trenger altså ikke kreve det på selvangivelsen. For å undersøke om du vil få skattebegrensning, må du foreta en liten regneoperasjon. Er du enslig må du ha en nettoinntekt (selvangivelsen post 3.4) på maks 81.100 kroner for å slippe skatt helt. Hvordan finner du så nettoinntekten? Ta utgangspunkt i brutto pensjon (sjekk slippen fra trygdekontoret). La oss si den er på 120.000 kroner. Du har krav på et minstefradrag på 23 prosent, hvilket utgjør 27.600 kroner. Hvis du ikke har andre utgifter du kan kreve fradrag for, er din nettoinntekt da 92.400 kroner. (Legg merke til at du i denne sammenhengen ikke kan gjøre fradrag for sær-

fradrag.) Din nettoinntekt ligger over maksimumsbeløpet, slik at du bare får en delvis begrensning av skatten. Skatten vil maksimalt være 55 prosent av differansen mellom 92.400 og 81.100 kroner, det vil si 6.215 kroner. Dette betyr at du har fått betydelig lavere skatt enn etter ordinære regler. Skattebegrensningsbeløpet er spesifisert på en egen linje i det skatteoppgjøret du mottar. MERK: Har du positiv formue over 200.000 kroner, vil regnestykket ta seg annerledes ut på to måter: Du vil da få et "inntektstillegg" på 2 prosent av formuen over 200.000 kroner, og du vil ikke få noen begrensning av formuesskatten. Andre Hvis du ikke er pensjonist,

men har lav inntekt av andre grunner, er det straks langt vanskeligere å få skattebegrensning. En annen forskjell er at du må søke om det, gjerne i form av et vedlegg til selvangivelsen. Det beror det på en konkret privatøkonomisk vurdering, med andre ord om dine månedlige (nødvendige) utgifter er så høye i forhold til dine inntekter at du av den grunn får nedsatt eller ingen skatt. Legg merke til at man også tar hensyn til hva samboer eller ektefelle tjener, og også til skattefrie inntekter, for eksempel barnetrygd og studielån (studenter vil svært sjelden få skattebegrensning!). GRY NILSEN

SKATTEBETALEREN 2-2003

SELVANGIVELSEN

HUSK 3.3.7!

Skatteutva hovedforsl Her er oversikten over Skatteutvalgets hovedforslag. Utvalget – som ble ledet av tidligere finansminister Arne Skauge – la frem sine forslag 6. februar i år etter drøyt ett års arbeid. Flere av forslagene anses kontroversielle, og det er lite trolig at alle forslagene passerer Stortinget uhindret – enn si uendret.

Satser Skatt på alminnelig inntekt Uendret sats på 28 prosent. Trygdeavgift Nedre grense for beregning av trygdeavgift, som i dag er på 23.000 kroner, oppheves for alle over 17 år. Satsen for trygdeavgift på næringsinntekt reduseres fra 10,7 til 10,4 prosent, mens redusert sats for næringsinntekt over 12 G oppheves. Arbeidsgiveravgift Ekstra arbeidsgiveravgift

SKATTEBETALEREN 2-2003

på 12,5 prosent for lønnsinntekter over 16 G (i 2003: 851.728 kr) oppheves. Toppskatt Satsene reduseres til 7 prosent over 360.000 kroner og til 12 prosent over 720.000 kroner, mot i dag 13,5 prosent over 340.700 kroner og 19,5 prosent over 872.000 kroner (i klasse 1). Skatt for personer Inntektsskattegrunnlaget for personer Følgende fradrag/fradragsordninger foreslås opphevet: Boligsparing for ungdom (BSU). Gaver til frivillige organisasjoner. Fagforeningskontingent. Sjømanns- og fiskerfradraget. Særfradraget for store sykdomsutgifter. Foreldrefradraget. Særfradraget for forsørgelse. Skatteklasse 2.

Og videre at: Fradrag for daglig arbeidsreise strammes inn, men bør på sikt oppheves. Skattereglene for pendlere strammes inn, men bør på sikt oppheves.

Naturalytelser Utvalget foreslår at en på noe sikt legger om skattleg-

gingen til et prinsipp om verdsettelse til markedsverdi med et bunnfradrag, men foreslår at en strammer inn noen ordninger også på kort sikt. Forenkling av fradragsstruktur for lavinntekter Dagens nedre grense for minstefradrag for lønnsinntekter (lønnsfradraget) på 31.800 oppheves. Tosatsstruktur i minstefradraget: Nedre grense for minstefradrag utgjør 20.000 kroner. Minstefradraget beregnes til 40 prosent av brutto lønns- og pensjonsinntekter inntil minstefradraget utgjør 26.000 kroner, deretter 20 prosent opp til 57.200 kroner, mot i dag 23 prosent av inntekten, maksimum 45.700 kroner. Pensjonistbeskatning Særfradraget for alder og uførhet oppheves. Endringer i skattebegrensningsregelen for de med lav alminnelig inntekt: Formuestillegget oppheves og skattefri nettoinntekt reduseres til 76.400/124.700 kroner og avtrappingssatsen reduseres fra 55 til 50 prosent. Skatt for bedrifter Inntektsskattegrunnlaget for bedrifter Fastsettelse av alminnelig inntekt:

Retten til fradrag for tap på fordring utvides noe. Retten til samordning av underskudd mot annen inntekt utvides til å gjelde også ved opphør av virksomheten. Begrensningen av fremføringsadgangen for underskudd (10 år) oppheves. Adgang til å foreta omorganisering av virksomhet over landegrensene uten at beskatning utløses på selskapets eller aksjonærens hånd. Skattefradrag for Forskning og Utvikling (FoU) gjøres om til en tilskuddsordning.

Delingsmodell og alternativer til delingsmodell Utbytte- og gevinstskatt for personer Utbytter og gevinster/tap utover risikofri rente etter skatt skattlegges som alminnelig inntekt (aksjonærmodellen). Utbytte- og gevinstbeskatning for selskaper Ingen forslag til endring, men utvalget ber departementet vurdere alternativer i oppfølgingsarbeidet.

Delingsmodellen for aktive aksjonærer Oppheves.

algets ag Delingsmodellen for ANS/KS Ingen forslag til endring, men utvalget ber departementet vurdere selskapsligning/uttaksbeskatning/ stram delingsmodell. Delingsmodellen for personlig næringsdrivende Enkelte innstramminger, blant annet: Vilkår: Eierandel 50 prosent, mot i dag 66,6 prosent. Utvidet krets for identifikasjon. Fjerning av 300-timersregelen. Beregning: Videreføre et strammere lønnsfradrag, redusert fra 20 til 10 prosent av lønnskostnadene. Økte tak for beregning. Kapitalavkastningsgrunnlaget (KAG) fastsettes til skattemessig verdi. Symmetri avskrivning/inntektsføring (herunder goodwill). Utvalget ber departementet utrede uttaksbeskatning. Skatt på eiendom mv. Formuesskatt Kort sikt: Generell verdsettelsesregel på 30 prosent av markedsverdi for boliger. Oppheve skatteklasse 2

(ektefeller får hvert sitt bunnfradrag). Øke bunnfradrag. Lang sikt: Oppheve formuesskatten fullt ut. Skatt på fast eiendom Kort sikt: Justere satser og bunnfradrag og øke ligningsverdiene. Oppfølging av eiendomsskatteutvalgets forslag om at eventuell eiendomsskatt må gjelde alle eiendommer i kommunen. Lang sikt: Trappe opp fordelsbeskatning, eventuelt legge om til obligatorisk eiendomsskatt. Skattlegging av arv Uendret på kort sikt. På lang sikt grunnlagsutvidelser og opptrapping. Moms Indirekte skatter Nullsatser i momssystemet oppheves. Felles sats for alle varer og tjenester (redusert sats på matvarer fjernes). Kilde: Pressemelding fra Skatteutvalget 6.3.2003; odin.dep.no

BENGT ERIKSEN og GRY NILSEN

NY SKATTEREFORM? Skatteutvalgets leder, tidligere finansminister Arne Skauge (bildet), la frem utvalgets forslag 6. februar i år – etter drøyt ett års arbeid. Nå gjenstår det å se om vi faktisk får en reform. Det er lite trolig at alle forslagene passerer Stortinget uten endringer. FOTO: BENGT ERIKSEN SKATTEBETALEREN 2-2003

Don Hyg

MED FALKEBLIKK PÅ FORVALTNINGEN: Sivilombudsmann Arne Fliflet følger nøye med på forvaltningens gjøren og laden. Så nøye at han nylig ble beæret med Skattebetalerforeningens Don Quijote-pris. Han fikk prisen først og fremst fordi han slo ned på skattyternes manglende innsynsrett i egne klagesaker til ligningsforvaltningen. FOTO: BENGT ERIKSEN

SKATTEBETALEREN 2-2003

ggelig

Kanskje er han ditt siste håp hvis du bestrider et forvaltningsvedtak. Helt sikkert er det i hvert fall at sivilombudsmann Arne Fliflet er den 29. personen som er tildelt Skattebetalerforeningens Don Quijote-pris. AV BENGT ERIKSEN På Statistisk sentralbyrås nettsider ssb.no fant jeg at det er 3, 2, 1 eller 0 menn som har Arne som første eller eneste fornavn og Fliflet som etternavn. Melding til SSB og andre interesserte: Det er i hvert fall én mann som har Arne som fornavn og Fliflet som etternavn. Han er Sivilombudsmannen in persona. Tirsdag 18. mars 2003 ble han slått til Ridder av den brukne lanse og Skattebetalerforeningen og tildelt tittelen Don Quijote under devisen Contra potentes nemo est munitus satis, tamen Sivilombudsmannen multos adiuvat (utlagt: Ingen er tilstrekkelig beskyttet mot de mektige, men Sivilombudsmannen hjelper mange). – Hvor kommer Fliflet-navnet fra? – Fra Gausdal, sier Fliflet. Selv er han Oslo-gutt. Annetsteds på nettet ble det bekreftet med to stedsnavn: Fliflet og Flifletlia. Nu vel. Arne Fliflet har altså gjort seg såpass bemerket som sivilombudsmann at han fortjener Skattebetalerforeningens Don-tittel. Det var den såkalte innsynsrettsaken som veide tungt da valget falt på Fliflet. Sivilombudsmannen reagerte på vegne av skattyterne da han i februar 2001 slo ned på skattemyndighetenes praktisering av denne retten. Da SKATTEBETALEREN 2-2003

fikk skattyterne knapt se første halvdel av ligningskontorets forslag til vedtak i ligningsnemnda. Etter mye frem og tilbake og etter finansminister Per-Kristian Foss’ svar i Stortingets spørretime i oktober i fjor, gjorde Skattedirektoratet kuvending. Skattyterne kan nå kreve å få se hele ligningskontorets forslag til vedtak med begrunnelse før saken behandles i nemndene. (Mer om saken i Skattebetaleren 6–2002 på side 10.)

En seier for rettssikkerheten Sivilombudsmann Fliflet har en stor del av æren for dette. Skattebetalerforeningen, som også jobbet iherdig med spørsmålet, var da også meget tilfreds med utfallet. – Dette er en seier for rettssikkerheten, sa administrerende direktør Tore Fritsch da full innsynsrett var et faktum. I forbindelse med Don Quijote-prisutdelingen sa Fritsch at Sivilombudsmannen er en nyttig “medspiller” for Skattebeta-

lerforeningen når det gjelder å holde ligningskontorene i ørene, og at mange har fått god assistanse fra Sivilombudsmannens kontor i konkrete skattesaker. Særlig i saker med formelle feil og lang saksbehandlingstid. – Dette var en viktig sak. Det er viktig for tilliten til ligningsforvaltningen at den følger en praksis med innsyn og åpenhet, sier Fliflet. Trenger vi forvaltningsdomstoler? Soria Moria konferansesenter 18. april 2002: Trenger vi forvaltningsdomstoler i Norge? Det var tittelen på et innlegg Fliflet holdt på Trygderettens jubileumskonferanse. Han åpnet med å sitere fra avdøde jussprofessor Torstein Eckhoffs tiltredelsesforelesning ved Universitet i Oslo 16. desember 1957: Av de tre statsmakter – Stortinget, forvaltningen og domstolene – er forvaltningen den som etter alminnelig oppfatning gir størst grunn til bekymring. Fliflet siterte så fra King’s Bench Reports (1924, vol. i, p. 259 for virkelig interesserte): It’s not merely of some importance but is of fundamental importance that justice should not only be done, but should manifestly and undoubtedly be seen to be done. Nå tilføyer Fliflet at det er overmåte viktig for forvaltningens autoritet at avgjørelsene fattes på en måte

ARNE FLIFLET Født i 1946 i Oslo. Cand.jur. i 1971, universitetslektor ved juridisk fakultet i Oslo (1973–76), dommerfullmektig i Sunnfjord (1974–75), advokatfullmektig (1975–76), ansatt hos Regjeringsadvokaten (1976–86; fra 1979 som høyesterettsadvokat, hvorav konstituert statsadvokat 1980–81), privatpraktiserende advokat og fast forsvarer i Eidsivating lagmannsrett (1989–90). Sivilombudsmann siden 1990. Har skrevet og bidratt til flere bøker, deriblant om statsforfatningsrett og kommentarutgave til grunnloven.

SKATTEBETALEREN 2-2003

som fremstår som tillitvekkende. – Jeg synes det er grunn til å stille spørsmålet. Rettsreglene er kompliserte, organene som håndhever retten blir flere og flere, og veien frem til rettsavklaring blir tyngre og mer kostbar å gå for den enkelte. I årsmeldingen som snart kommer har jeg sammenfattet mitt syn på rettssikkerhetsbehovet slik: Rettssikkerhet er rettsavklaring til rett tid. Stortingets tillitsmann Sivilombudsmannen er en særegen institusjon. Den er ment å skulle være lett tilgjengelig og arbeide på en enkel og tillitvekkende måte. Sivilombudsmannen er Stortingets tillitsmann og må ses i lys av og i forlengelsen av det demokratiske mandatet de folkevalgte har. Institusjonen ble opprettet fordi de folkevalgte følte behov for å ha en lov- og rettskyndig person de kunne henvise borgerne til når borgerne mente de var utsatt for urett fra myndighetenes side. Ombudsmannen skulle samtidig være et supplement og et alternativ til domstoler og advokater. Noen domstol skulle imidlertid ombudsmannen ikke være, men da institusjonen ble opprettet kom den snart til å fylle det tomrommet som fraværet av forvaltningsdomstoler representerte. – Fra 1962 til 1970 fikk vi tre lover som er avgjørende for utøvelsen av Sivilombudsmannens virke. Vi fikk ombudsmannsloven i 1962, forvaltningsloven i 1967 og offentlighetsloven i 1970. Til sammen utgjorde disse lovene en viktig forvaltningsreform. Ombudsmannen, som var en del av denne reformen, bør derfor fortsatt se sin oppgave i et reformperspektiv. Rettssik-

kerheten må utvikles i pakt med tidens krav. Ifølge Fliflet har forholdet til publikum og presse vært i en rivende utvikling. – Jeg har prøvd å vise et personlig ansikt mot offentligheten. Det er imidlertid ikke mulig å ha personlig kontakt med hver enkelt klager. Men jeg legger stor vekt på å organisere arbeidet slik at det blir mulig å ha en reell personlig innflytelse på de sakene som behandles. Men med så mange saker som behandles hvert år, er jeg helt avhengig av å ha dyktige medarbeidere med sunt skjønn og god og allsidig juridisk innsikt. Sivilombudsmannens kontor avslutter cirka 2.200 saker i året, og Fliflet avgjør cirka 1.200 av disse selv. Og så skriver han jeg – ikke man, en eller kontoret. Det har ombudsmannen alltid gjort. – Jeg har et folkevalgt mandat, et personlig verv, og vil være en motvekt til forvaltningen og det upersonlige byråkratiet. Han er kjapp når jeg spør om han møter mange kverulanter på sin vei. – Ingen kverulanter klager til meg, men det hender det er noen som ligner. Men de skal også møtes med respekt. Det er respekt for den enkelte og dennes sak det dypest sett handler om, sier han. Nå blir det antakelig galt å påstå at han har avgjort cirka 15.000 saker siden han ble sivilombudsmann i 1990, men det er liten tvil om at han har hatt betydelig innflytelse. Det er også galt å påstå at det er skattesaker som preger Sivilombudsmannens gjøren og laden, for i perioden 2000–2002 utgjorde de cirka 100 saker per år eller 4,5 prosent av alle avsluttede saker. – Føler du avmakt noen ganger?

– Ikke avmakt. Jeg skal behandle enkeltsaker og har ikke noe generelt tilsynsansvar for hele forvaltningen. Men jeg kunne ønsket meg at vi alle – forvaltningen også – i litt større grad kunne ta innover oss at vi kan ha tatt feil. Det kan tenkes at slutninger vi trekker er basert på gale forutsetninger! Det er hensynet til likebehandling som må veie tungt og det betyr nok at det ofte er vanskelig å gjøre forandringer. Men det skal forvaltningen ha: Når jeg ber den se på saker på nytt, så gjør den det. Men jeg sier nødvendigvis ikke samtidig hva avgjørelsen skal bli. Det er forvaltningens oppgave å treffe avgjørelsene.

skuffet. Tenk på den flotte jobben og de viktige utfordringene jeg har! Søkeprosessen gav meg dessuten en nyttig erfaring. Søkerlisten var jo offentlig tilgjengelig – noe jeg har jobbet for at den skal være –, så jeg fikk jo erfare ubehagelighetene ved det.

Smakte sin egen medisin Sivilombudsmann Arne Fliflet og høyesterettsdommer Tore Schei ble av Dagsavisen i april i fjor spådd å være to av de heteste kandidatene blant søkerne til embetet som høyesterettsjustitiarius etter Carsten Smith. Valget falt på Schei. – Ble du skuffet? Fliflet tar betenkningstid før han svarer. – Høyesterett fikk i hvert fall en bra mann, sier han og ler. Men nei, jeg ble ikke

Svigermors drøm? At Fliflet tenker seg om før han svarer, er ikke overraskende. Det er lite slinger i valsen der i gården, skal vi tro de som kjenner ham. De beskriver ham som grundig, bokorm, veldig historieinteressert, morsom, god imitator (Francis Bull er spesialiteten), søkende, kunnskapsrik, impulsiv, engasjert, veldig sosial, friluftsmann (men litt mindre med årene). En av dem la også til: Arne fortjener de fleste superlativene det er

REGNSKAPSKONTOR Vår målgruppe med denne annonsen er regnskapskontor med eller uten ansatte hjemmehørende i hele landet. Vi tilbyr full pakke med dataløsninger, rutiner og kundetilbud. Vårt konsept bygger ansettelsesforhold basert på provisjon. Vi mener konseptet gir utviklingsmuligheter samtidig som arbeidssted og frihet til å disponere egen arbeidstid beholdes. Konseptet passer for den som ønsker å prioritere kundearbeid framfor arbeid med utvikling og nye programversjoner etc. Vi er representert på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet. I alt er vi 19 ansatte og ønsker nye opptak i løpet av året.

Driver du et regnskapskontor og ønsker å høre mer om vårt konsept? Ring Gunnar Halvorsen 53 76 62 51

Don Quijote-prisen Romanfiguren Don Quijote de la Mancha i forfatteren Miguel de Cervantes Saavedras (1547–1616) bok, forleste seg på ridderromaner og viet sitt liv til å forsvare sin utkåredes og alle andre jomfruers ære. Don Quijote-prisen tildeles en person som har bidratt til å ivareta skattyternes interesser overfor det offentlige, og man blir slått til Ridder av den brukne lanse og Skattebetalerforeningen. mulig å henge på en mann! – Har du aldri spyttet på gaten eller støtet noen, Fliflet? – Jeg har gjort begge deler, dessverre, svarer han litt brydd. Mest er han brydd for at personen Arne Fliflet trekkes frem, for han anser ikke sine personlige egenskaper som viktig i intervjuer om ham som sivilombudsmann. Noe motvillig supplerer han beskrivelsene. – Jeg vil gjerne komme godt ut av det med mine medmennesker, og forsøker hele tiden å revidere inntrykkene jeg måtte ha. Jeg kjenner meg igjen i sosial, for jeg er glad i mennesker. Etter å ha intervjuet Fliflet, er mitt inntrykk at han har liten grunn til å frykte litt offentliggjøring om sin egen person. Han var meget romslig med tiden, usedvanlig hyggelig og selvuhøytidelig (han kastet slipset og takket for at jeg var uformell). I Fliflets ånd forsøkte jeg å revidere mitt inntrykk da jeg møtte ham igjen på prisutdelingen, men inn-

trykket er det samme. Superlativene som nevnt over sitter på Fliflet, og det skader ikke saken at han noe motvillig snakker om sin egen person! Men tilbake til saken: Hva konkluderte Fliflet med på Trygderettens jubileumskonferanse (Trenger vi forvaltningsdomstoler i Norge?)? – Jeg tror vi bør få forvaltningsdomstoler, men vi bør tenke grundig gjennom hva slags saker og hvilke spørsmål som skal avgjøres i slike domstoler. Vi må være villige til å ta opp nedarvede og tilvante forestillinger til kritisk vurdering. Tillit og troverdighet er viktige i den forbindelse. Det er legitimiteten det handler om, og autoritet må gå hånd i hånd med legitimitet. I domstolene møter partene på like fot, i samme forum. Avgjørelsene fattes etter forutbestemte regler og domstolene fremstår derfor som demokratiske. Gratulerer med prisen, forresten!

26 års erfaring TILBYGG, REPARASJONER SAMT FUKT OG KONDENSPROBLEMER I TRE- OG MURHUS

TØMRERMESTER OLA KRØTØ AS 5588 Ølen - e-mail: gh@halvorsen-regnskap.no

Autorisert regnskapsførerselskap

Tlf. 66 90 23 21 – Fax 66 90 36 01 1395 Hvalstad

SKATTEBETALEREN 2-2003

Foreslår forlenget selvangivelsesfrist for næringsdrivende Skattemyndighetene har foreslått å forlenge selvangivelsesfristen for næringsdrivende fra utgangen av februar til 31. mai. Ordningen foreslås å tre i kraft fra og med neste år, det vil si selvangivelsen for inntektsåret 2003. Det foreslås at også personlig næringsdrivende skal kunne bruke såkalt forhåndsutfylt selvangivelse. Denne må da suppleres med øvrige skjemaer som for eksempel næringsoppgaven.

I begynnelsen av oktober skal man motta skatteoppgjøret etter innlevert selvangivelse. Ligningskontoret kan deretter foreta endringer av ligningen frem til og med 31. mai året etter. Skattebetalerforeningen er en av høringsinstansene og foreningens høringsuttalelse vil bli lagt ut på nettsiden skatt.no (Skattetorget). Høringsfristen er 1. juni 2003. Du finner mer informasjon om forslaget på Finansdepartementets nettside http://odin.dep.no/fin/ under aktuelt og høringssaker (eller via skatt.no).

Statens reiseregulativ innenlands Avtalen forlenges fra 1. mars 2003 til 1. mars 2004. Det vil si: Det er ingen endring i satser for bilgodtgjørelse, diett og nattillegg. Link til reiseregulativet

finner du på vår nettside skatt.no (Nyttige linker – Reiseregulativ). Husk korrekt utfylt reiseregning!

Statens ordning for fri telefon i 2003

Basisabonnement (hjemmetelefon og mobiltelefon): Per kvartal: kr 777 (kr 300 i samtaleavgift + fast avgift) Per år: kr 3.108 + legitimerte tjenesamtaler

Basis ISDN-abonnement (hjemmetelefon):

SKATTEBETALEREN 2-2003

Per kvartal: kr 1.017 (kr 300 i samtaleavgift + fast avgift) Per år: kr 4.068 + legitimerte tjenesamtaler Statens ordning tar utgangspunkt i Telenors priser per 1.3.2003. Hvis disse endres, vil Statens ordning for fri telefon endres tilsvarende.

Firmabilsak til Sivilombudsmannen Skattebetalerforeningen og seks andre organisasjoner har klaget Skattedirektoratets firmabilsatser inn til Sivilombudsmannen (se også skatt.no). Organisasjonene mener gjeldende kilometersatser er høyere enn faktiske bilholdskostnader. Sivilombudsmannen ber nå direktoratet redegjøre for prinsippene som ligger til grunn for fastsettingen av kilometersatsene, hvilket faktisk grunnlag de årlige fastsettingene bygger på og for forholdet mellom standardsatser og faktiske kostnader ved bilhold. Privat fordel ved bruk av firmabil fastsettes i dag et-

ter antatt årlig kjørelengde på 13.000 kilometer med tillegg av kjøring mellom hjem og arbeidssted, multiplisert med direktoratets kilometersatser. – Vi håper Sivilombudsmannens engasjement i saken bidrar til riktigere bilbeskatning, sier administrerende direktør Tore Fritsch.

Danskene skattlegger øl som frynsegode Danske bryggeriarbeidere har mottatt øl som frynsegode. Det blir heretter skattlagt av danske skattemyndigheter. Det ligger fast etter en runde i rettsapparatet. Ifølge Aftenposten (23. februar 2003) har et dansk bryggeri gitt sine arbeidere to kasser øl og mineralvann i måneden – gratis. Det gikk visstnok fint helt til danske skattemyndigheter forhøyet inntektene til medarbeiderne med 1.139 danske kroner som følge av frynsegodet. Bryggeriet forsvarte

frynsegodeordningen med at det var en nødvendig sammenheng mellom de gratis drikkevarene til bruk i hjemmets lune rede og utførelsen av selve arbeidet, da bryggeriet anser arbeiderne som ambassadører for det som produseres og selges og at dette var smaksprøver. Det danske rettsapparatet kjøpte ikke den forklaringen, og heretter blir den enkelte bryggeriarbeider beskattet for en inntekt som svarer til verdien av drikkevarene som mottas på årsbasis. Snakk om bakrus!

Små endringer i TILLEGGSSKATTEN Tilleggsskatteutvalget la frem sitt forslag til endringer i reglene for tilleggsskatt (straffeskatt) 11. februar 2003. Det foreslår regelendringer når skattyter leverer selvangivelsen for sent eller ikke leverer i det hele tatt. Finansdepartementet sender utredningen på høring før det fremmer forslag om lovendringer for Stortinget. Skattebetalerforeningen er høringsinstans. AV GRY NILSEN

Hovedregler som før Flertallet i utvalget foreslår at hovedtrekkene i dagens system videreføres. Det innebærer at skattyter kan ilegges 30 prosent tilleggsskatt når han uaktsomt gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til ligningsmyndighetene. Satsen kan økes til 60 prosent når skattyter har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig. Utvalget foreslår visse modifiseringer i kravet til skattyters aktsomhet. Ikke levert selvangivelse Utvalget foreslår endringer når det gjelder skattytere som ikke leverer selvangivelse: Når skattyter ikke leverer den forhåndsutfylte selvangivelsen, men rik-

tige opplysninger fremgår av denne, skal det ikke ilegges tilleggsskatt. Leveres selvangivelsen for sent eller ikke i det hele tatt, ilegges et standardgebyr. Etter dagens regler ilegges full tilleggsskatt når det ikke leveres selvangivelse. Tilleggsskatt og EMK For at tilleggsskattereglene skal oppfylle kravene til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK), foreslår utvalget en lovfesting av de saksbehandlingsreglene som følger av EMK – blant annet om varsling.

ter på skyldig skatt i alle endringssaker og ønsker dermed å trekke inn den likviditetsfordel skattyter har fått ved et forsinket skattekrav – uansett om skattyter kan lastes for forsinkelsen eller ikke. Utvalgets mindretall (Jan Syversen) ønsker å beholde dagens regler. Etter dagens regler kommer det kun rentebelastning for forsinket innbetaling når det ilegges tilleggsskatt. Skattebetalerforeningen skal avgi sin høringsuttalelse i juni i år, og Skattebetaleren kommer tilbake til saken etter det.

Renter ved endring av ligningen Utvalgets flertall går inn for at det skal beregnes ren-

Glemte EØS-pendlere! Fra og med 1. januar 2003 ble beskatning av kost, losji og besøksreiser i hjemmet endret for mange utenlandske pendlere (EØS-pendlere). De som krever 15 prosent standardfradrag beskattes for arbeidsgivers dekning av kost, losji og besøksreiser i hjemmet. Skattemyndighetene glemte regelendringen i årets første fire måneder, men regelen er på plass med virkning fra 1. mai 2003. AV OLE ANDERS GRINDALEN

Tidligere kunne utenlandske pendlere (EØS-pendlere) få dekket slike ytelser av arbeidsgiver skattefritt og samtidig få 15 prosent standardfradrag. Dekning gjennom utgiftsgodtgjørelse eller en naturalytelse ble

behandlet på samme måte. Heretter skattlegges utenlandske pendlere som mottar slik ytelse fra arbeidsgiver hvis de krever 15 prosent standardfradrag. Men hva lønner seg for en pendler som mottar slik dekning

fra arbeidsgiver? Som en tommelfingerregel lønner det seg ikke for en pendler å kreve 15 prosent standardfradrag. På den måten vil den ansatte spare skatt og arbeidsgiver vil spare arbeidsgiveravgift. Regelendringen har også betydning for arbeidsgiver når det gjelder arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk. Men her glemte skattemyndighetene lovendringen i årets fire første måneder. Regelen er på plass med virkning fra 1. mai 2003. Det medfører at ytelser til kost, losji og besøksreiser i hjemmet til de som har rett til 15 prosent standardfradrag, ikke skal belastes med arbeidsgiveravgift og bli gjenstand for

forskuddstrekk i perioden januar–april 2003. Skattekortet Behandlingen av arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk er avhengig av hvilket skattekort den utenlandske pendleren har. Dette medfører følgende behandling fra og med 1. mai 2003: Tabell 7100/7200 tar ikke hensyn til 15 prosent standardfradrag = ikke arbeidsgiveravgift/forskuddstrekk (nettometoden). Tabell 7350 eller høyere tar hensyn til 15 prosent standardfradrag = arbeidsgiveravgift/forskuddstrekk (bruttometoden).

SKATTEBETALEREN 2-2003

Bil i næring strippes FOR FRADRAG Fra 2002 er det innført nye regler for fradrag for yrkesbil, når bilen også brukes privat. Kostnadene skal nå reduseres med 75 prosent, mot tidligere 50 prosent. Med det får den næringsdrivende kun fradrag for 25 prosent av sine kostnader. Den reelle effekten av reglene er enda verre. Skattemyndighetene har inntatt det standpunkt at den såkalte "reduksjonen" av utgifter i realiteten kan medføre et inntektstillegg i stedet. Forstå det den som kan – Skattebetalerforeningen gjør det ikke.

Følgende eksempel kan illustrere problemstillingen: I 2002 hadde Petter en næringsbil som han også benyttet privat. Kostpris og bilens listepris som ny er 250.000 kroner. I 2002 har bilen et avskrivningsgrunnlag på 106.538 kroner og avskrivninger utgjør 15.980 kroner. Bilens faktiske driftsutgifter i 2002 er 40.000 kroner. Maksimal tilbakeføring er 75 prosent av 65.000 kroner (kr 40.000 + kr 25.000), lik 48.750 kroner. Man kan tenke seg tre alternativer for den skattemessige behandlingen:

AV GRY NILSEN

Alternativ A Maksimal tilbakeføring til 75 prosent (kr 40.000 + kr 25.000), lik 48.750 kroner, motregnes mot faktiske driftsutgifter på 40.000 kroner. Det medfører at samtlige driftsutgifter tilbakeføres, men så stopper det. For Petter innebærer det at faktiske avskrivninger med 15.980 kroner er det fradrag han oppnår ved å ha næringsbil. Alternativ B Tilbakeføring for privat bruk beregnes til maksimalt 48.750 kroner (75-prosentregelen) som så avregnes mot driftsutgifter på 40.000 kroner og deretter

mot faktiske avskrivninger med 15.980 kroner. Med det sitter Petter igjen med et redusert fradrag for avskrivninger på 7.320 kroner. Alternativ C Hadde kostprisen på bilen i stedet vært 450.000 kroner, ville tilbakeføringsbeløpet vært på 63.750 kroner. Tilbakeføringen ville i tilfelle "slukt" både driftsutgifter på 40.000 kroner og hele avskrivningen på 15.980 kroner, og den resterende del av tilbakeføringen på 7.770 kroner regnes som en inntekt for Inger. Resultatet blir dermed at Petter samlet sett får et inntektstillegg fordi han har en næringsbil. A, B eller C? Skattedirektoratet har muntlig uttrykt at det er alternativ B eller C som er korrekt. Skattebetalerforeningen er sterkt uenig i det, da det er nok så klart at disse løsningene ikke kan være riktige. Skattebetalerforeningen har henvendt seg til Finansdepartementet med anmodning om en uttalelse, og hvis nødvendig lovendring, som sikrer næringsdrivende fradrag for bilkostnader. Brevet ligger på nettsiden skatt.no.

Pendler eller dagpendler? Det er ikke alltid lett å bli akseptert som pendler av skattemyndighetene. Det fikk en ung mann fra Østfold erfare. AV GRY NILSEN Han krevde fradrag for pendlerutgifter på drøye 90.000 kroner ved lig-

SKATTEBETALEREN 2-2003

ningen. Utgiftene refererte seg til merutgifter til kost og losji samt reiser hjem i helgene. I Oslo delte han leilighet med to andre. Samtidig hadde han et rom hjemme hos sin mor, et tettsted som ligger 65 kilometer fra Oslo. Dommeren kom til at det var hjemme hos mor han hadde sitt skattemessige bosted. Dermed var det duket for at han fikk fradrag

for utgiftene knyttet til ukedagene, hvor han bodde i leiligheten i Oslo. Men den gang ei. Etter ligningsmyndighetenes, og dommerens, oppfatning er det ikke nødvendig å ha pendlerleilighet i Oslo når man bor bare 65 kilometer fra Oslo og kollektivtilbudet er bra. Det er alminnelig å dagpendle en slik distanse og det må spesielle forhold til, for eksempel mye kveldsarbeid eller

lignende, for at det skal være nødvendig å ha pendlerbolig da. Slike spesielle forhold var det ikke her, og skattyter tapte dermed saken i tingretten.

Snart billig barnehage?

Forskriften som åpner for at arbeidsgiverbetalt barnehageplass ikke skal skattlegges er nå ute på høring. En av høringsinstansene er selvsagt Skattebetalerforeningen. Finansdepartementet foreslår to alternative løsninger: En videreføring av nåværende begrensede forskrift med en liten endring, og ett som er i tråd med hva Stortinget ønsker. AV OLE ANDERS GRINDALEN Den hyggeligste varianten innebærer et generelt skattefritak for arbeidsgiverfinansiert barnehage. Dette gjelder både i private og i offentlige barnehager. Da dette gjelder frem til barnet fyller 12 år, vil dette også omfatte skolefritidsordningen. Arbeidsgiver kan enten betale regningen for deg, eller du kan få refusjon. Du

kan dermed inngå en avtale med arbeidsgiver om en lønnsreduksjon på samme måte som med hjemme-pcordningen, og dermed blir barnehageutgiftene kanskje halvert. Denne ordningen krever at det er en reell lønnsreduksjon som også gir lavere feriepengegrunnlag med videre. Bruttolønnstrekk er altså ikke tillatt. Foreldrefradraget på selvangivelsen vil i et slikt tilfelle bortfalle. Vi minner om at dette kun er et utkast til forskrift og at den endelige forskriften antas å komme i løpet av mai 2003. Saken skal behandles sammen med revidert nasjonalbudsjett. Signaler fra regjeringen tyder på at det blir kamp om denne ordningen på nytt i Stortinget, fordi den anses å bli for kostbar. Skattebetalerforeningens høringsuttalelse blir lagt ut på vår nettside skatt.no (Skattetorget). Høringsfristen er 11. april 2003. Du finner mer informasjon om forslaget på Finansdepartementets nettside http://odin.dep. no/fin/ under aktuelt og høringssaker (eller via nevnte hjemmeside skatt.no).

KOMMENTAR

Populær nullskattyter I utgangspunktet er vi høyt skattede individer – men det er nok bare utgangspunktet. Lykkes du for eksempel bare delvis med å bli populær på tv, så utløses skatt på popularitetshonoraret. Står du alene og øverst på popularitetspallen til slutt, så utløses ingen skatt. Slik er det bare, ifølge skattemyndighetene. Finansdepartementet har nemlig konkludert med at sluttgevinsten til vinneren i en reality-serie på tv er skattefri. For ikke-departementalt ansatte fortoner begrunnelsen seg noe underlig: “I denne saken fremtrer gevinsten som resultatet av en konkurransemessig evalueringsprosess som ikke er basert på utdanning, yrke eller andre arbeidsferdigheter, men på rent menneskelige egenskaper (popularitet). Departementet er derfor kommet til at gevinsten – i motsetning til det ukentlige honoraret for deltakelsen – faller inn under skattefritaksregelen for gevinst i massemedia.” Altså: Vinneren fikk alle popularitetspengene skattefritt – nærmere bestemt 1 million kroner. Øvrige deltakere i samme reality-serie, de som bare ble litt populære og som mottok 2.000 kroner per uke, ble beskattet. Pengene de mottok ble ansett

som lønn, altså som fordel (vederlag) vunnet ved arbeid. En kjent skuespiller sa en gang: Først går man så gruelig meget igjennom, og så blir man populær. Departementet ser ut til å ha landet på en variant av dette: Først blir man populær, og så går man så gruelig meget igjennom. Kanskje departementet mener det er nok straff å bli så populær som bare vinnere av reality-serier blir! Fotnote: Skattedirektoratet konkluderte med at også sluttgevinsten skulle være skattepliktig, men det ble altså overprøvd av Finansdepartementet. Store Bror vet å verdsette populære vinnere, må vite! BENGT ERIKSEN og GRY NILSEN

SKATTEBETALEREN 2-2003

SKATT vs. A ved bruksrett på bolig/hytte I forrige utgave av Skattebetaleren (1–2003) belyste vi arveavgiftsmessige virkninger av bruksrett knyttet til bolig og hytte. Her ser vi nærmere på sammenhengen mellom skatt og arveavgift når det er avtalt bruksrett. AV TROND OLSEN

Selve gaveoverføringen av bolig eller hytte utløser ikke skatteplikt hos giver. Det skyldes at arv og gave ikke anses som realisasjon eller annen skatteutløsende begivenhet (jf. skatteloven § 9–2 (3)). Realisasjon er et vilkår for gevinstbeskatning og finner sted når eierstillingen eller annen rettighetsstilling til en gjenstand overføres til andre mot vederlag. Siden gaveoverføringer ikke anses som realisasjon blir det ikke gevinstbeskatning eller tapsfradrag for giver. For gavemottaker er formuesforøkelse ved gave ikke skattepliktig inntekt (jf. skatteloven § 5–50 (3)). Gavemottaker kan regne omsetningsverdien av boligen og hytta ved ervervet som sin inngangsverdi. Det at inngangsverdien skal fastsettes til omsetningsverdi uavhengig av verdiene

SKATTEBETALEREN 2-2003

på givers hånd, blir ofte omtalt som en oppskrivningsrett. Men dersom inngangsverdien på givers hånd overstiger omsetningsverdien ved gaveervervet, innebærer prinsippet også en nedskrivningsplikt. Gavemottaker trer altså ikke inn i givers skatterettslige stilling, men får sine skatteposisjoner bestemt ut fra sine egne forhold. Dette følger av diskontinuitetsprinsippet i skatteretten; et prinsipp som har sitt grunnlag i rettspraksis, og som nå er forutsatt for så vidt gjelder inngangsverdi i skatteloven § 9–7. Samordning arveavgift og skatt For gavemottaker er hovedregelen som nevnt at den skattemessige inngangsverdi settes til omsetningsverdien ved gaveervervet. Samtidig sier skatteloven § 9–7 at skattemessig inngangsverdi på gjenstanden aldri kan settes høyere enn verdien som er lagt til grunn for arveavgiftsgrunnlaget. Bestemmelsen innebærer at den skattemessige inngangsverdi ofte ikke blir satt til faktisk omsetningsverdi fordi bolig og hytte godtas verdsatt forsiktig ved arveavgiftsberegningen. Det til tross for at arveavgiftsloven sier at arveavgiftspliktige midler skal fastsettes til antatt salgsverdi. Hvis giver har forbeholdt seg bruksrett, regnes denne ikke med i gavemottakers inngangsverdi.

Vederlagsfri bruk er skattepliktig inntekt For giveren er fordelen ved helt eller delvis vederlagsfri bruk av bolig eller hytte skattepliktig (skatteloven § 5–20 (3)). Det gjelder uansett hvordan fordelen er oppstått, og det er uten betydning om bruksretten er etablert ved gaveoverføring (arveforskudd). Fordelen ved hel eller delvis fri bolig fastsettes mest mulig i overensstemmelse med hva leieverdien er for tilsvarende bolig eller hytte. Hvis brukeren dekker noen av driftsutgiftene, ansettes nettofordelen skjønnsmessig. Gunstigere med prosentligning av brukeren Når bolig eller hytte brukes vederlagsfritt av eierens nære slektninger (f.eks. søsken, foreldre, besteforeldre, nevø/niese) og disse betaler alle drifts- og vedlikeholdskostnader, er det ligningspraksis for at brukerne kan prosentlignes. Forutsetningen er at vilkårene for prosentligning for øvrig er til stede. Brukeren blir beskattet for prosentinntekten, men det gis ikke noe bunnfradrag. Det skjer ingen fordelsbeskatning eller annen bolig- eller hyttebeskatning av gavemottakeren (eieren), med unntak av formuesskatten. I andre tilfeller foretas direkte ligning (regnskapsligning) av gavemottaker (ny eier). Det medfører inn-

tektsføring av verdien av bruksretten (skatteloven § 5–20 (3), jf. § 7–1 b), samtidig som det innrømmes fradrag for verdien av fri bolig eller hytte som brukeren (giveren) også er inntektsbeskattet for (jf. skatteloven § 6–41). Nettoeffekten blir dermed at det gis fradrag for drifts- og vedlikeholdsutgifter ved regnskapsligningen. Det forekommer at bruksrett avtales for at gavemottaker av bolig eller hytte kan oppnå slikt fradrag for vedlikeholdskostnader. En fordelsbeskatning av brukeren (giver) for leieverdien av fri bolig, vil normalt medføre en betydelig høyere skattepliktig inntekt for giver og gavemottaker totalt. Når bruksretten opphører vil gavemottaker (eieren) heller ikke kunne selge boligen skattefritt, ettersom brukerens botid ikke kan påberopes av gavemottaker (eieren). Gavemottaker må først opparbeide egen botid før boligen eller hytta kan selges skattefritt. Forutsetningen er at vilkårene for skattefritt salg er oppfylt. Samordning av arveavgift og gevinstbeskatning av samme beløp Etter skattelovens regler skal inngangsverdien settes lik boligens eller hyttas omsetningsverdi på gavetidspunktet. Skattemessig anses gaveoverføringen å foreligge ved eiendomsrettens

ARVEAVGIFT FOTO: BO MATHISEN

overgang, som i mangel av andre holdepunkter kan være allerede på avtale/skjøtetidspunktet (tidligere belyst i Skattebetaleren 3–1998 s. 30 og 4–1998 s. 26). I Skattedirektoratets Fellesskriv arveavgift A1/2001 uttales følgende: “Det legges til grunn at det er korrekt etter forståelsen av skatteloven § 9–7 (tidligere § 42 annet ledd annet punktum) at den skattemessige ervervelsen anses å skje ved det formelle overdragelsestidspunkt, her det formelle gavetidspunkt. Det vises til Lignings-ABC 1999 s. 480 pkt 2.6. Inngangsverdien vil måtte settes til eiendommens omsetningsverdi på gavetidspunktet. Det skal ikke gjøres tillegg i inngangsverdien for verdien av giverens bruksrett.” Denne uttalelsen er ikke i tråd med rettspraksis, hvor det er lagt til grunn at tidspunktet for eiendomsrettens overgang skattemessig må fastsettes etter en konkret helhetsvurdering. Det formelle overdragelses-/gavetidspunkt vil bare være et moment ved denne helhetsvurderingen. I en dom i Gausdal herredsrett (22.12.2000) uttales følgende: “Det er imidlertid sikker rett at ervervstidspunktet fastsettes til det tidspunkt eiendomsretten til boligen er gått over til gavemottaker. Eiendomsretten utgjør et knippe av faktiske, og juridiske funksjoner og disse kan gå over fra selger/giver SKATTEBETALEREN 2-2003

til kjøper/gavemottaker på forskjellige tidspunkter. Retts- og ligningspraksis på område synes ikke å være klar og entydig. Tidspunktet for eiendomsrettens overgang må etter dette fastsettes etter konkret helhetsvurdering der en rekke momenter kommer i betraktning, herunder hvem som har hatt juridisk og faktisk råderett, oppebåret avkastning av eiendommen mv. Retten vil imidlertid tilføye at i den aktuelle helhetsvurdering er overdragelse av skjøte alene ikke tilstrekkelig til at skattyter anses som eier.” Etter en helhetsvurdering kom retten til at skattemessig ervervstidspunkt måtte settes til skjøtetidspunktet (det formelle overdragelsestidspunkt). Dette medfører at tidspunktet for erverv i skattemessig forstand ikke behøver å være sammenfallende med tidspunktet for arveavgiftsmessig rådighetserverv

i de tilfeller der rådighetservervet er utsatt på grunn av givers bruksrett. For at det ikke skal bli svært urimelig for de avgiftspliktige ved salg av bolig eller hytte, har Skattedirektoratet i Fellesskriv arveavgift A1/2001 gitt anvisning på at gevinstskatten (28 %) på eiendommens verdistigning fra gavetidspunktet til bruksrettens opphør kan gå direkte til fradrag i arveavgiften, altså ikke bare i arveavgiftsgrunnlaget. Fradraget skal gjøres i arveavgiften beregnet av det samme beløp / i det samme tidsintervallet. Den beregnede arveavgift kan være lavere enn skatten. Skattebeløpet kommer da til fradrag så langt arveavgiften for dette intervallet må tilbakebetales. EKSEMPEL 1: Mor, som satt i uskiftet bo, overførte boligeiendommen vederlagsfritt i 1999 som

gave til voksen datter. Moren tok forbehold om bruksrett i sin levetid. Den vesentlige rådigheten over boligeiendommen hadde dermed ikke gått over til datteren, og det ble ikke gitt fradrag for bruksretten. Skattefogden fattet bruksrettsvedtak, og beregningen av arveavgiften ble utsatt til bruksretten opphørte ved mors død våren 2002 (jf. arveavgiftsloven § 9 og 2 tredje ledd). Moren ble skattlagt for fordel av vederlagsfri bruk. Datteren ble regnskapslignet for boligen og måtte inntektsføre fordel av borett, men hun krevde fradrag for fordelen etter skatteloven § 6–41. Datteren har siden overføringen oppgitt boligens ligningsverdi som formue. Det ble lagt til grunn at datteren skattemessig ervervet boligen på gavetidspunktet. Inngangsverdien ble således satt til omsetningsverdien på gave-

Årets kursoversikt Bokettersyn – 15. mai og 20. november i Oslo Valg av selskapsform – 16. september i Oslo Arveavgift og generasjonsskifte – høst 2003 i Oslo Skattespørsmål ved arv og gave, herunder generasjonsskifte – høst 2003 i Oslo Praha kurs – 25. – 28. september i Praha Reiseregninger – 14. oktober i Oslo Naturalytelser (frynsegoder) – 15. oktober i Oslo Skattespørsmål ved flytting til utlandet og ved kjøp av eiendom i utlandet – 28. oktober i Oslo Lønnshåndtering - utland – 29. oktober i Oslo Bilbeskatning fra A til Å – 5. november i Oslo Praktisk skatteog regnskapskurs på Tenerife – 16. – 23. november Merverdiavgift – nyheter og aktuelle problemstillinger – 2. desember i Bergen og 4. desember i Oslo Praktisk skatteog regnskapskurs – desember 2003 en rekke steder i landet

Mer ufyllende beskrivelse av kursene og full oversikt over datoer finner du på våre internettsider www.skatt.no.

SKATTEBETALEREN 2-2003

tidspunktet i 1999. Det følger imidlertid av retts- og ligningspraksis at den kapitaliserte verdien av bruksretten ikke kan tillegges inngangsverdien. Datteren solgte boligen for 1 million kroner kort tid etter morens død. Skattemessig inngangsverdi skal fastsettes til boligens omsetningsverdi på gavetidspunktet i 1999 (takst kr 800.000 uten bruksrett). Boligens omsetningsverdi i 1999 med påheftet bruksrett er usikker, og kunne bare vært fastslått ved et eventuelt salg til utenforstående. Ved gaveoverføring må derfor omsetningsverdien fastsettes ved individuelt skjønn. Ved skjønnsfastsettelsen blir spørsmålet hva en utenforstående ville betalt for boligeiendommen med den påheftede bruksretten. Det bemerkes at fastsettelse av den kapitaliserte verdien av bruksretten etter arveavgiftsreglene ikke er avgjørende, men bare kan være et veiledende moment ved forannevnte skjønnsfastsettelse av omsetningsverdien. I dette tilfellet er bruksretten skjønnsmessig verdsatt til 250.000 kroner, slik at datterens skattemessig inngangsverdi (omsetningsverdien på gavetidspunktet i 1999) blir 550.000 kroner (kr 800.000 – kr 250.000). Arveavgiftsgrunnlaget for boligen er lik omsetningsverdien ved rådighetservervet. I 2002 var den 1 million kroner. Skattemessig inngangsverdi kan ikke settes høyere enn arveavgiftsgrunnlaget, men den kan settes lavere. Utgangsverdi er salgssummen på 1 million kroner fratrukket omkostninger ved salget. Skattepliktig gevinst utgjør 450.000 kroner (kr 1 million – kr 550.000) og med 28 prosent skattesats utgjør gevinstskatten

126.000 kroner. Arveavgiften blir først beregnet ved bortfall av foreldrenes bruksrett. Arveavgiftsgrunnlaget blir derfor omsetningsverdien på dødstidspunktet med 1 million kroner, som regnes å komme med en halvpart hver fra avdøde mor og far. Arveavgiften utgjør dermed samlet 40.000 kroner ((kr 500.000 – kr 250.000 (fribeløp)) x 8 % x 2). Datteren kan imidlertid kreve fradrag for betalt skatt på gevinsten med 126.000 kroner direkte i arveavgiften, slik at arveavgiften blir redusert fra 40.000 kroner til 0 kroner (jf. Skattedirektoratets Fellesskriv arveavgift A1/2001). Gevinstskatten utgjør dermed den samlede skatteog arveavgiftsbelastningen i dette tilfellet. Dette eksemplet viser at skattebelastningen likevel blir stor, og at det i stedet vil lønne seg å vente med overføringen av boligeiendommen til bruksretten opphører. På den måten unngås gevinstbeskatningen, og det blir her bare arveavgift å betale med 40.000 kroner. Dersom datteren på sikt flytter inn i boligen og dermed oppfyller vilkårene for skattefritt salg, vil det kunne lønne seg å få beregnet arveavgiften nå uten fradrag for bruksrett. EKSEMPEL 2: Dersom datteren hadde flyt-

tet inn i boligen og moren bare hadde fått bruksrett til en hybel på 40 kvadratmeter, kunne datteren krevd fradrag for den kapitaliserte verdien av bruksretten i arveavgiftsberegningen. Boligens salgsverdi er 800.000 kroner og boligarealet er på 100 kvadratmeter. Total årlig verdi av bruksretten blir 80.000 kroner (kr 800.000 x 10 %; se verdsettelse av bruksrettsfradraget i Skattebetaleren 1–2003 side 34–36). Årlig leieverdi av hybelleiligheten blir 32.000 kroner (kr 80.000 x 40/100). Verdien av fremtidig årlig bruksrett blir regnet etter dagens verdi etter hvor lang tid den kan antas å vare (nåverdi). Ifølge tabeller gitt i arveavgiftsloven § 13 har en 77 år gammel kvinne ti års forventet restlevetid, og den årlige leieverdien på 32.000 kroner multipliseres derfor med faktoren 8,435 for å finne den kapitaliserte verdien av bruksretten for ti år. Den kapitaliserte verdien utgjør dermed 269.920 kroner i forhold til arveavgiftsberegningen. Arveavgiftsberegningen ville da blitt: Omsetningsverdi 1999 kr 800.000 *) – Kapitalisert verdi av bruksrett kr 269.920 *) + 28 % skatt av kapitalisert verdi kr 75.577 *) = SUM kr 605.657 *) *) Når den avgiftspliktige kan kreve fradrag ved inntektslig-

Bruksrett til bolig og hytte Skattebetaleren har i to artikler belyst de arveavgiftsmessige og skattemessige konsekvensene ved bruksrett til bolig og hytte. I denne artikkelen ser vi på sammenhengen mellom skatt og arveavgift når det er avtalt bruksrett. I forrige artikkel skrev vi om de arveavgiftsmessige virkningene av bruksretten (Skattebetaleren 1–2003 s. 34–36).

SB-ARTIKKELSERIE

ningen for verdien av fri bolig eller hytte som brukeren er inntektsbeskattet for, skal fradraget for bruksrett i arveavgiftsgrunnlaget reduseres med den satsen som gjelder ved fastsettelsen av alminnelig inntekt, jf. arveavgiftsloven § 15 tredje ledd).

Arveavgiften utgjør etter dette 8.453 kroner (((kr 605.657/2) – kr 250.000) x 8 % x 2). Ved salget i 2002 blir det ingen gevinstbeskatning fordi datteren oppfyller vilkårene for eier- og botid og dermed kan selge boligen skattefritt. Det er viktig å være klar over at utformingen av bruksretten vil være avgjørende for om den skal kunne fradras i arveavgiftsgrunnlaget, og at den kapitaliserte verdien av bruksretten ikke regnes med i inngangsverdien ved skattepliktig salg. Oppsummering/ Konklusjon Det som i forhold til arveavgiften kan tale for en vederlagsfri gaveoverføring av hus og hytter, er at man forventer en betydelig verdistigning på eiendommene. Selv om foreldrene beholder bruksretten, kan det i slike tilfeller være lønnsomt med arveavgiftsberegning umiddelbart uten fradrag for bruksrett. Ved gaveoverføring (forskudd på arv) må imidlertid barna betale dokumentavgift med 2,5 prosent av eiendommenes omsetningsverdi og tinglysingsgebyr ved overføring av hjemmel til eiendommen. Det gis ikke fradrag for bruksrett ved beregning av dokumentavgift. Overføres eiendommen senere som arv, unngår barna dokumentavgift på den arvede delen. Når det for barna ikke er aktuelt å selge eiendommen etter gaveoverføringen, vil en forsiktig verdsettelse av bolig og hytte i arveavgiftsgrunnlaget ikke få skattemessige konsekvenser. Det

vil for eksempel gjelde i de tilfellene barna selv etter overtakelsen oppfyller vilkårene for å kunne selge skattefritt. I så fall kan det være gunstig å kreve fradrag for bruksrett til hytte, såfremt ikke fordelsbeskatningen av giver spiser opp verdien av redusert arveavgift. Hvis barna skal selge hus eller hytte etter overføringen, er det et svært viktig poeng at arveavgiftsgrunnlaget treffer reell omsetningsverdi. Dersom salgssummen tilsvarer arveavgiftsgrunnlaget, blir det normalt ingen gevinst og følgelig heller ingen gevinstbeskatning. Arveavgiften på maksimalt 20 prosent (til barn) er lavere enn skattesatsen på 28 prosent. I slike tilfeller vil overføring av bolig eller hytte til barna (arvinger), med forbehold om bruksrett for giver, kunne innebære en betydelig skattebelastning. Det fører dels til vesentlig høyere gevinstbeskatning og dels til høyere fordelsbeskatning av giver på grunn av bruksretten (se EKSEMPEL 1 ovenfor). Her vil det derfor normalt lønne seg at foreldrene beholder eiendomsretten så lenge boforholdet løper, slik at barna kan benytte omsetningsverdien på gave- eller dødstidspunktet som arveavgiftsgrunnlag og skattemessig inngangsverdi. Dette for å unngå gevinstbeskatning ved senere skattepliktig salg. Rådet blir derfor at man bør tenke nøye over skatteog avgiftsmessige konsekvenser før det avtales bruksrett for giver.

SKATTEBETALEREN 2-2003

STYRETS BERETNING FOR 2002 Skattebetalerforeningen og Skattebetalernes Advokat og Servicekontor AS 1 Generelt Skattebetalerforeningen feiret i mars 2002 sitt 50-årsjubileum, og i april 2002 vedtok styret et nytt skattepolitisk prinsippog handlingsprogram (omtalt i eget punkt). Styrets anser det som sin oppgave å sikre at vanlige skattebetalere også i fremtiden har en forening som kan: representere dem i skattepolitiske spørsmål; drive med generelt opplysningsarbeide; og yte bistand i skattesaker. Både skattebetalerne og Skattebetalerforeningens styre mistet en viktig støttespiller da høyesterettsadvokat John Petter Sandborg (styremedlem i Skattebetalerforeningen siden 1983) døde 9. juni 2002. I slutten av oktober 2002 fikk Skattebetalerforeningen ny leder etter at advokat dr. juris Jan Syversen, leder siden 1. januar 2000, valgte å gå av. Hans etterfølger, advokat Tore Fritsch, har arbeidet i Skattebetalerforeningen siden 1990, de siste årene som leder av foreningens skattefaglige avdeling. Selv om styret ikke er tilfreds med medlemsutviklingen og foreningens økonomiske resultat, så vil styret takke de ansatte i Skattebetalerforeningen for deres betydelige arbeidsinnsats i 2002. I en ideell stiftelse som Skattebetalerforeningen vil både medlemsmasse og økonomisk resultat i stor grad være avhengig av tilbud og riktig prising av tjenester, her ligger den store utfordringen både for styret og administrasjon i tiden som kommer.

heter til å påta seg oppdrag. 2.3 Skattepolitisk aktivitet Bilbeskatning Skattebetalerforeningen reagerte sterkt på de skjerpelser som ble gjennomført i statsbudsjettet for 2002 (vedtatt nov/des 2001) med hensyn til bilbeskatningen. Dette gjaldt både beskatningen av firmabil og kjøregodtgjørelse for bruk av egen bil i tjeneste. Foreningen er av den oppfatning at de satser som benyttes for firmabil ligger for høyt i forhold til faktiske utgifter. I tillegg beregnes den private fordelen ut fra et antall kilometer som ligger høyere enn gjennomsnittsbrukeren. Samlet fører dette til at skattyters fordel (tillegget i inntekt) ofte overstiger arbeidsgivers faktiske kostnader. Tilsvarende urimelige utslag kan også forekomme hos en rekke næringsdrivende med næringsbil. Når det gjaldt kjøregodtgjørelse fikk Skattebetalerforeningen og andre berørte, gjennomslag for sine synspunkter. Den skatteskjerpelsen som var vedtatt ved starten av 2002 ble ikke bare reversert, i tillegg kom nye regler som gjorde all kilometergodtgjørelse etter statens satser (når legitimasjonskrav er oppfylt) skattefri. Skattebetalerforeningen har i 2002 deltatt i en uoffisiell arbeidsgruppe, hvor representanter fra ulike organisasjoner innen bilbransjen og næringsliv er representert. Dette samarbeidet fortsetter i 2003 og innebærer krav overfor lovgiver om en gjennomgåelse av svakhetene i bilbeskatningen – både firmabil og kjøregodtgjørelse. Målet er nye regler som gir lavere beskatning og færre urimelige konsekvenser.

2 Oversikt over foreningens virksomhet siste år 2.1 Skattebetalerforeningens hovedoppgaver Skattebetalerforeningens viktigste arbeidsoppgaver i 2002 har vært å: yte skatteog avgiftsbistand til våre medlemmer; drive opplysnings- og informasjonsvirksomhet om eksisterende og nye skatteog avgiftsregler; samt å drive skattepolitisk virksomhet – å være en aktiv pådriver og medspiller i den skattepolitiske samfunnsdebatten med sikte på å oppnå bedre og mer oversiktlige skatteregler med størst mulig grad av forutberegnelighet for skattebetalerne.

Rett til innsyn i likningskontorets forslag til vedtak Sivilombudsmannen gjorde det i 2001 klart at en skattyter som krevde det, hadde rett til å få se ligningskontorets forslag til vedtak før dette ble behandlet av nemnda. I august 2002 "presiserte" Skattedirektoratet at denne innsynsretten skulle respekteres, men at skattyter likevel ikke skulle få se hele forslaget til vedtak. Det måtte holde at man fikk se den delen som gjaldt sakens faktum og skattyters egne argumenter. Ligningskontorets drøftelse og konklusjon skulle være hemmelig. Skattebetalerforeningen reagerte sterkt på en slik innsnevring av skattyters rettigheter og tok spørsmålet opp med medlemmene i Stortingets finanskomité, Finansdepartementet og Sivilombudsmannen. Spørsmålet ble også tatt opp i Stortingets spørretime. Skattedirektoratet ombestemte seg fort, slik at det nå er uomtvistelig at skattyter har rett til å se hele innstillingen til vedtak før endelig vedtak fattes (når han har bedt om det). Skattebetalerforeningen anser dette som en praktisk og prinsipielt viktig seier for oss skattebetalere, som vil bidra til å styrke skattyternes rettssikkerhet.

2.2 Skattebetalerforeningens advokat- og servicekontor Som en følge av endrede merverdiavgiftsregler ble avgiftspliktige advokat- og serviceaktiviteter sommeren 2001 overført til Skattebetalerforeningens Advokat- og Servicekontor AS (SbAS). Hovedvirksomheten til SbAS er å yte medlemmene tjenester som ikke er inkludert i medlemskontingenten, bl.a. konferanser, mer omfattende utredninger av skatteog avgiftsspørsmål, utarbeidelse av ligningsklager og prosessoppdrag i skatteog avgiftssaker. Omsetningen i SbAS utgjorde i 2002 632.942 kroner, som er en fordobling i forhold til 2001 der omsetningen for årets siste seks måneder utgjorde 151.034 kroner. Oppdragene har i det vesentligste bestått i utarbeidelse av klager. Det faglige arbeid i SbAS er utført av skatterådgivere og advokater i Skattebetalerforeningens skattefaglige avdeling, ved at de også er deltidsansatt i SbAS. Gjennom SbAS kan Skattebetalerforeningen yte mer omfattende profesjonell skatteog avgiftsbistand enn det som kan dekkes av et medlemskap, i konkurranse med privatpraktiserende advokater. Siden SbAS skal være et supplerende tilbud til vanlig medlemskap, tas det kun oppdrag fra medlemmer. I perioder med stor pågang med vanlig medlemsservice eller ved lav bemanning, har SbAS begrensede mulig-

SKATTEBETALEREN 2-2003

Tilleggsskatt Skattebetalerforeningen har i mange år hatt rettssikkerhet i skatteog avgiftsforvaltningen som en av sine merkesaker. Vi har sett mange eksempler på at ligningsmyndighetene ilegger tilleggsskatt nærmest automatisk – uten å gi skattyter en reell mulighet til å få tatt hensyn til unnskyldelige momenter. I 2002 har foreningens tidligere leder Jan Syversen deltatt i et utvalg – tilleggsskatteutvalget – som har vurdert endringer i regelverket. Utvalget la frem sin innstilling 11. februar 2003. Her er det forslag om en rekke forbedringer, men enkelte forslag synes fremmet ut fra hva som er praktisk for skatteetaten og med liten tanke på skattyter (Jan Syversen har dissentert mot disse forslagene). Dette er forhold som det vil bli arbeidet videre med i 2003.

Arbeidet med ny skattereform Skattebetalerforeningen har i flere år vært en pådriver for å få en utvikling i retning av et flatere skattesystem, som blant annet vil innebære en reduksjon av forskjellene i skattesats mellom kapital og arbeid. Foreningens tidligere leder Jan Syversen har i 2002 sittet i et lovutvalg – Skauge-utvalget – som hadde som sitt mandat å utrede en mulig ny skattereform i Norge. Dette utvalget la frem sin innstilling 6. februar 2003. Skattebetalerforeningens styreformann har sittet i en referansegruppe som har kommet med innspill til utvalget. Dette skatteutvalget har foreslått prinsipper for et nytt system, men etterlater seg også mange ubesvarte spørsmål og løse tråder. Her har Skattebetalerforeningen en betydelig utfordring i å følge opp den prosess som vil pågå i 2003 og fremover. 2.4 Skatteinformasjon – kurs og tidsskrifter Skattebetalerforeningen har benyttet store ressurser til informasjon om skattespørsmål i form av mange og omfattende kurs, hvor vårt årlige oppdateringskurs om skatt og regnskap må sies å være en markedsleder. Moderniseringen av våre skatteog avgiftstidsskrifter fortsetter og Avgiftsnytt er kommet i nytt format i 2002. I tiden som kommer ligger utfordringen i å tilby våre abonnenter tilfredstillende elektroniske løsninger som supplement, og på sikt eventuelt som erstatning for dagens papirutgaver. Ny teknologi vil kunne lette både søk og lagring samtidig som nyheter kan komme enda raskere ut. 2.5 Internettsiden "skatt.no" Skattebetalerforeningen har siden 2000 vært representert på nettet under adressen "skatt.no". Her legges det jevnlig ut skattenyheter og tips samt informasjon om foreningen. Våre sider er allerede godt besøkt og har et jevnt stigende antall av brukere. I 2002 har sidene vært åpne for alle på nettet, men det er påbegynt et arbeid som vil medføre at størstedelen av informasjonen kun vil bli tilgjengelig for medlemmene. Med slike lukkede medlemssider vil også en større andel av foreningens publikasjoner bli gjort tilgjengelig elektronisk. 2.6 Medlemsservice En betydelig del av foreningens virksomhet går med til regulær medlemsservice – som innebærer å besvare skattespørsmål fra medlemmene. Spørsmål mottas både per telefon og skriftlig. Innenfor medlemsservicen ligger det som kan besvares per telefon. (Skriftlige henvendelser besvares også per telefon med mindre det er mer hensiktsmessig med et kort skriftlig svar.) Denne service har også i 2002 vært økende og legger beslag på en meget betydelig andel av våre ressurser. Medlemmene har i økende grad tatt i bruk e-post ved sine henvendelser til oss. Medlemsservice er ellers omtalt som eget punkt 5. Om Skattebetalerforeningens skattepolitiske prinsippog handlingsprogram Styret vedtok 5. april 2002 et nytt skattepolitisk prinsippog handlingsprogram. Dette prinsippog handlingsprogrammet bryter ikke med hovedlinjene i tidligere skattepolitiske handlingsprogram, men er mer utfyllende og inneholder også noen nye punkter. Kravene om enklere regler, eller i det minste en klar utforming av skatte og avgiftsreglene samt kravene om forutberegnlighet og likebehandling er der fortsatt. Kravet om økt rettsikkerhet i ligningsforvaltningen er også like viktig som før. Når det gjelder boligskatt så vil Skattebetalerforeningen arbeide aktivt for at det innføres skjermingsregler som medfører at en bolig av normal standard og størrelse ikke blir skattlagt. Det er også viktig at det utarbeides verdsettelsesregler som fører til en høy grad av likebehandling. Dagens fastsettelse av ligningsverdier på boligeiendommer fører til en høy grad av forskjellsbehandling av like eller likeverdige boliger. Når det gjelder rettssikkerhet i ligningsforvaltningen så vil Skattebetalerforeningen blant annet arbeide for at innstillingen til klagevedtak utarbeides av et annet organ enn det som har truffet tidligere avgjørelse, slik at klagebehandlingen skal være en reell overprøving av ligningskontorets avgjørelser. For å sikre dette bør medlemmene av nemndene ikke være politisk oppnevnt, men må oppnevnes på grunnlag av faglige kvalifikasjoner, yrkespraksis og tilsvarende kriterier. Videre må nemndsmedlemmene få tilstrekkelig opplæring. Skattebetalerforeningen vil arbeide for en utvidelse av muligheten til

å få dekket saksomkostninger ved klage. Skattebetalerforeningen vil arbeide for at skattereglene i størst mulig utstrekning blir nøytrale, og mener det er særlig viktig at ulike kapitalkilder skattlegges mest mulig likt uavhengig av hvilke organisasjonsformer som velges. Skattebetalerforeningen vil arbeide for et skattesystem med lave skattesatser, med realistisk og riktig skattegrunnlag som reflekterer verdiskapningen i en virksomhet eller den reelle avkastning av en inntektskilde. 4 Medlemsforhold 4.1 Redusert medlemsantall Ved årsskiftet 2002/2003 hadde foreningen 21.312 medlemmer, fordelt på henholdsvis 17.992 personlige medlemmer og 3.320 bedriftsmedlemmer. Medlemstallet har sunket det siste året med 1.089 medlemmer, 1.075 personlige medlemmer og 14 bedriftsmedlemmer. Medlemskontingentene ble øket fra 2001 til 2002, hvilket innebærer at i 2002 har: medlemskontingenten for personlige medlemmer og bedriftsmedlemmer uten skattejuridisk bistand vært henholdsvis 240 og 490 kroner; og medlemskontingenten for personlige medlemmer og bedriftsmedlemmer med skattejuridisk bistand har vært henholdsvis 320 og 780 kroner. 4.2 Medlemstilbud Skattebetalerforeningen har i det alt vesentlige videreført eksisterende medlemstilbud til sine medlemmer i 2002. Samtlige medlemmer i Skattebetalerforeningen hadde følgende fordeler i 2002: Seks utgaver av tidsskriftet Skattebetaleren. Årlig utgave av Skatte-Nøkkelen – Skattebetalerforeningens håndbok om skatt. Skatte-Nøkkelen ble også gjort tilgjengelig elektronisk, ikke som egen CD, men boken kunne lastes ned fra nettet for den som gjennom papirutgaven hadde tilgang til korrekt adresse. Redusert pris på: Skattebetalerforeningens litteratur og kursavgifter, grunnpakken i Norsk Elektronisk Skattebibliotek, daTax Privatøkonomi samt årsabonnement på bladet Bil. De med medlemskap som inkluderer skattejuridisk bistand, har i tillegg hatt følgende fordeler i 2002: Gratis telefonbistand for medlemmet og hans husstand for alle skattespørsmål oppstått i den tid man har vært medlem av foreningen. Bedriftsmedlemmer kan også gjøre henvendelser om ansattes skatteforhold og merverdiavgiftsspørsmål. Gratis vurdering av kurante skriftelige saker som kan besvares per telefon. Rimelig fakturering for skriftlig bistand (det påløper aldri kostnader uten at medlemmet er varslet på forhånd).

5 Nærmere om foreningens virksomhet i 2002 5.1 Medlemsservice Generelt Medlemsservice er et høyt prioritert område og opptar en vesentlig del av foreningens tid og økonomiske ressurser. Styret konstaterer at selv om medlemstallet har sunket i 2002, så har det likevel vært en økning av antall henvendelser fra medlemmene. Med stadig økende kostnader til direkte medlemsservice er situasjonen blitt at foreningen gjennom kontingenten ikke får dekket sine løpende kostnader til å opprettholde denne service. Det må fortløpende vurderes om det er riktig bruk av foreningens ressurser at en så stor andel går med til den direkte medlemsservicen slik at det blir mindre disponible ressurser til andre viktige arbeidsoppgaver. Styret er imidlertid innstilt på å opprettholde en høy grad av medlemsservice også i fremtiden, men nevnte forhold har medført at foreningen har måttet innføre visse restriksjoner på den medlemsservice som er inkludert i kontingenten. Det er derfor i foreningens medlemsbetingelser foretatt en viss avklaring av hvilke former for bistand som er inkludert i medlemskontingenten og hva som skal faktureres særskilt etter at oppdraget er overført til foreningens advokatkontor. På sikt må det tilstrebes en kontingentstruktur som i større grad enn i dag medfører at medlemmer med lite behov for bistand har en lavere kontingent enn de med et jevnlig og stort behov for bistand. Skattetelefonen

SKATTEBETALEREN 2-2003

Det foreligger ingen tall for innkomne samtaler på "skattetelefonen" i 2002. Her mangler foreningen et oppgradert telefonsystem. Inntrykket er imidlertid at telefonpågangen i 2002 ikke avviker vesentlig fra foregående år. Skriftlige saker Foreningens skattefaglige avdeling har besvart 1.367 skriftlige saker i 2002. Det er en økning på 4 prosent i forhold til 2001 (1.317). Avdelingen forelegges spørsmål fra hele skatteområdet – både person-, nærings- og selskapsbeskatning. Av temaer som hyppig går igjen kan nevnes bil- og boligbeskatning samt skatteog arveavgiftsspørsmål ved arv/gave og generasjonsskifte. Antallet av spørsmål i forbindelse med norsk beskatning ved utenlandsopphold (arbeidsopphold/etablering) er også blitt betydelig. Konferanser Det er avholdt 376 konferanser på dag- og kveldstid i 2002 for foreningens medlemmer, mot 417 i 2001. Antall konferanser som kun gjelder utfylling av selvangivelse er blitt noe færre. Ellers byr konferansene på problemstillinger fra hele skatteområdet. En del av oppfølgingen innebærer utforming av klager, og dette håndteres av SbAS mot fakturering. 5.2 Skattebetaleren Tidsskriftet Skattebetaleren er foreningens viktigste informasjonsorgan. Gjennomsnittsopplaget for Skattebetaleren utgjorde 23.433 i første halvår 2002. Opplagstallet for første halvår 2001 utgjorde 23.717. Opplaget er godkjent av Fagpressens Mediekontroll. 5.3 Kursvirksomheten Følgende kurs ble avholdt i 2002: – Naturalytelser (frynsegoder) – Bilbeskatning fra A til Å – Reiseregninger – Bokettersyn – Valg av selskapsform – Arveavgift og generasjonsskifte – Skattespørsmål ved arv og gave, herunder generasjonsskifte – Praktisk skatteog regnskapskurs Det var 2.434 personer som deltok på foreningens ulike kurs i 2002, mot 2.586 i 2001. Foreningens viktigste kurs, det årlige "praktisk skatteog regnskapskurset", hadde sitt nest høyeste deltakerantall noensinne med 2.207 deltagere (rekorden er på 2.241 deltakere). Skattebetalerforeningen avholdt også sitt første kurs i utlandet, på Gran Canaria, med 74 deltakere og cirka 40 ledsagere. I alt ble det innenlands gjennomført over 30 ordinære dager med kurs på 26 forskjellige steder fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord. I tillegg til foreningens ordinære kurs, har det vært avholdt spesialtilpassede kurs for enkelte revisjonsfirmaer og ligningskontor/fylkesskattekontor, med til sammen cirka 600 deltakere. Det er nedlagt et betydelig arbeid med kursdokumentasjon. For årets praktiske skatteog regnskapskurs utgjorde kursmateriellet et trykket kompendium på 280 sider som utarbeides umiddelbart etter at statsbudsjettet foreligger samt at deltakerne får ettersendt et oppdateringshefte. Tilbakemeldingene fra kursdeltakerne på evalueringsskjemaene har vært meget positive. 5.4 Publikasjoner og bøker En vesentlig del av foreningens opplysningsvirksomhet går ut på å utgi tidsskrifter og bøker om skatter og avgifter. I 2002 har foreningen hatt følgende tidsskrifter og bøker på abonnements- og/eller salgslisten sin: Tidsskrifter: – Skattebetaleren – SkatteNytt (SkN) – AvgiftsNytt (AvgN) – Trygd&Pensjon Bøker: – Skatte-Nøkkelen 2002-2003 – Nærings-Nøkkelen 2002-2003 – Lønns-Nøkkelen 2002

SKATTEBETALEREN 2-2003

– Arveavgiftsloven med kommentarer – Lærebok i merverdiavgift – Merverdiavgiftsloven med kommentarer del I – Merverdiavgiftsloven med kommentarer del II 5.5 Skattebetalerforeningen i mediene En samlet oversikt basert på opplysninger fra firmaet Observer Norge AS – som registrerer alle opplysninger om foreningen i aviser, tidsskrifter, radio og tv –, viser at søkeordene "Skattebetalerforeningen", "Skattebetaleren", "Tore Fritsch" og/eller "Jan Syversen" ble nevnt 277 ganger i 2002. Det er 99 flere enn i 2001 (178 ganger). Hvis vi multipliserer antall ganger søkeordene dukket opp (klipp) med det respektive mediums opplags- / lytter- og seertall, kommer vi frem til det Observer Norge AS kaller "spredning". Denne beregningsmåten innebærer at de fire søkerordene ble nevnt i alt 49.222.569 ganger i 2002. Det er en økning på 10.237.411 ganger i forhold til 2001. Det er viktig at Skattebetalerforeningen er synlig i samfunnsdebatten, og slik sett er aktiv deltakelse i de ulike medienes temavalg og vinklinger om skatt av vesentlig betydning. Styret anser det som viktig at Skattebetalerforeningens administrasjon fortsetter å være meget aktiv og serviceorientert i sitt forhold til mediene. På en slik måte kan verdifull informasjon om gjeldende regler spres, dessuten er mediene viktige støttespillere i arbeidet med å få gehør for konstruktive forslag til forbedringer. 5.6 Annen ekstern virksomhet Nordisk skattemøte I 2002 ble det årlige møtet mellom skattebetalerforeningene i Finland, Sverige, Danmark og Norge avholdt i München. Sverige, som var vert for årets møte, hadde etter invitasjon fra Skattebetalerforeningen i Bayern, funnet det hensiktsmessig å kombinere det vanlige nordiske møte med innslag fra Skattebetalerforeningen i Bayern. Skattebetalerforeningen var representert ved Jan Syversen, Tore Fritsch, Trond Olsen, Ole Anders Grindalen og Harry Tunheim. Møte i WTA (World Taxpayers Associations) og ETA (European Taxpayers Association) ble ikke avholdt i 2002. Don Quijote-prisen Høyesterettsadvokat Morten Wishmann ble på foreningens årsmiddag 10. april 2002 tildelt Skattebetalerforeningens utmerkelse, Don Quijote-prisen, der prisvinneren også slås til ridder av den brukne lanse. Juryens begrunnet tildelingen med det banebrytende initiativ og arbeid som Wishmann hadde vist i forbindelse med spørsmålet om i hvilken grad den europeiske menneskerettskonvensjon beskytter skattytere som er ilagt tilleggsskatt. Wishmanns klient vant frem i plenum i Høyesterett sommeren 2000. 5.7 Prosessfondet Skattebetalerforeningen har et prosessfond som kan yte bidrag til saksomkostninger i skatteog avgiftssaker. Det ytes kun bidrag til saker av mer prinsipiell karakter. I 2002 kom det kun inn 5 søknader til fondet. Foreningens prosessfond skal stimulere til rettslig prøvelse av ligningsvedtak hvor saken anses prosedabel, hvilket må anses som et bidrag til øket rettssikkerhet for skattebetalerne. 5.8 Økonomi og regnskap Det økonomiske resultat av foreningens virksomhet i år 2002 er fortsatt ikke tilfredsstillende, og dette er det tredje året foreningen samlet sett går med underskudd. Skattebetalerforeningen hadde – som det fremgår av regnskap med noter – i 2002, av en driftsinntekt på 18.668.486 kroner, et driftsunderskudd på 1.194.640 kroner. Etter netto finansinntekter på 834.393 kroner, ble resultatet et underskudd på 360.247 kroner, som foreslås dekket av foreningens egenkapital. Driftsresultatet er 678.252 kroner bedre enn for 2001, men på grunn av lavere netto finansinntekter er samlet resultat kun 10.225 kroner bedre enn for 2001. Regnskapet er avlagt under forutsetning av fortsatt drift. Kontingenten er økt også for 2003 samtidig som antall ansatte i administrasjonen er redusert med en stilling. Med et stabilt medlemstall vil foreningens drift få en betydelig bedre balanse. Det må påregnes at foreningen også i fremtiden må justere kontingentene eller ta seg betalt for flere tjenester, slik at det blir et rimelig forhold mellom de tjenester foreningen yter og kontingenter og øvrige inntekter. 6

Andre forhold

6.1 Arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet ved administrasjonen er godt. 6.2 Likestilling Likestillingen er godt ivaretatt ved kontoret. Det er ved utgangen av 2002 ansatt 8 menn og 10 kvinner. Fra november 2002 er en av foreningens tre lederstillinger besatt av en kvinne.

6.3 Tillitsvalgte mv. Følgende personer har hatt tillitsverv i Skattebetalerforeningen i 2002: Styret: Advokat Åse Bjøntegård (formann), advokat Jan-Ola Hedblad (nestformann), advokat Erik Wahlstrøm, administrerende direktør Gunnar Apeland, administrerende direktør Christian Rytter, advokat Jan Kolbjørnsen, advokat Dagny Kjøde og fagsjef Geir Riise (innvalgt som varamedlem, har erstattet John Petter Sandborg). Varamedlemmer: Siviløkonom Marit Foss Hegle og statsautorisert revisor Erik Limi. Det er avholdt 8 styremøter. Det er utbetalt 136.400 kroner i styrehonorar. Revisorer: Statsaut. revisorer Kjelstrup & Wiggen AS. Desisorer: Advokat Hans Otto Meyer og advokat Truls Leikvang. Varamedlem: Underdirektør Elisabet Landmark. Valgkomité: Advokat Bjørg Ven og advokat Olav Klingenberg. 6.4 Administrasjonen Skattebetalerforeningens administrasjon har i 2002 bestått av: adm. direktør dr. juris Jan Syversen, (til 21. oktober 2002), advokat Tore Fritsch (adm. direktør fra 21. oktober 2002), avdelingsdirektør Magne Vestad, markedsansvarlig Stine Farstad (Marianne Strandberg – vikar), Tore Carlsson, Astri Fyrand, Wenche Jacobsen, Christin Reinemo (Janne Sletteland – vikar), Inger Vik og Bjørn Erik Skjefstadhagen. Skattebetalerforeningens skattefaglige avdeling har i 2002 bestått av: advokat Tore Fritsch (avdelingsdirektør frem til 21. oktober), advokat Gry Nilsen (fungerende avdelingsdirektør ut 2002, fast avdelingsdirektør fra 1.1. 2003), skatterådgiver Ole Anders Grindalen, advokat Trond Olsen, skatterådgiver Kirsti B. Holmstad, advokatfullmektig Harry Tunheim, advokatfullmektig Tonje Johnsrud, advokatfullmektig Åse Kristin Nebb Ek. Avgiftsrådgiver Hilde Alvsåker har vært ansatt i 50-prosentstilling. I tillegg ble det engasjert ekstrahjelp til medlemsservice i april. Skattebetalerens redaksjon har i 2002 bestått av: Ansvarlig utgiver Jan Syversen / Tore Fritsch og redaktør Bengt Eriksen. Syversen/Fritsch har vært ansvarlig redaktør av SkatteNytt hvor Gry Nilsen har vært redaktør. Syversen/Fritsch har også vært ansvarlig redaktør av AvgiftsNytt. Trygd & Pensjon har hatt Bengt Eriksen som redaktør og Gry Nilsen som redaksjonsmedlem. *** Oslo, 28. mars 2003 Styret Åse Bjøntegård

Jan-Ola Hedblad

Erik Wahlstrøm

Gunnar Apeland

Christian Rytter jr.

Jan Kolbjørnsen

Dagny Kjøde

Geir Riise

Generalforsamling 2002 Ordinær generalforsamling i Skattebetalerforeningen avholdes mandag 12. mai 2003 kl. 1730 i foreningens lokaler i Øvre Vollgate 13 i Oslo. Dagsordenen (Vedtektenes § 10): 1. Generalforsamlingen åpnes av styrets formann, i dennes fravær av nestformannen. 2. Prøvelse av generalforsamlingens lovlighet. 3. Valg av møteleder. 4. Valg av 2 medlemmer til å undertegne protokollen sammen med møtelederen. 5. Styrets årsberetning. 6. Regnskap med revisors beretning. 7. Desisorenes merknader. 8. Avgjørelse av spørsmål om ansvarsfrihet for styret. 9. Fastsettelse av kontingent for 2004. 10. Fastsettelse av godtgjørelse til revisor for 2002 og til styrets medlemmer for 2003. 11. Valg av styrets nestformann. 12. Valg av 3 styremedlemmer og varamedlemmer. 13. Valg av 2 desisorer og varamedlem. 14. Valg av 2 valgkomitémedlemmer. 15. Nye medlemskategorier 16. Eventuelt Når det gjelder punkt 9 foreligger forslag om at styret gis fullmakt til å fastsette kontingenten for 2004 i løpet av høsten 2003. Når det gjelder punkt 15 foreligger forslag om å be styret vurdere omfanget av servicegrad som bør ligge i de enkelte medlemskapskategorier samt at styret får fullmakt til å opprette nye eller endre eksisterende medlemskategorier med virkning for 2004.

Oslo, 28. mars 2003 Styret i Skattebetalerforeningen

SKATTEBETALEREN 2-2003

SKATTEBETALERFORENINGEN RESULTATREGNSKAP FOR 2002 Noter 1

2002

2001

18 668 486 18 668 486

17 450 173 17 450 173

19 304 096 559 030

18 876 897 446 121

Sum

19 863 126

19 323 018

Resultat fra årets aktivitet

-1 194 640

-1 872 845

1 178 253 149 901

1 502 419

1 328 154

1 502 419

-466 912 -26 849 -493 761

834 393

1 502 419

-360 247

-370 426

-360 247

-370 426

-360 247

-370 426

AKTIVITETSINNTEKTER OG -KOSTNADER Inntekter Sum inntekter Aktivitetskostnader

2 3

Aktivitetskostnader og administrasjon Avskrivninger/nedskrivninger

FINANSINNTEKTER: Renteinntekter Aksjesalg Sum finansinntekter FINANSKOSTNADER: 7

Tap på andeler Andre finanskostnader Sum finanskostnader Sum netto finansposter Underskudd Disposisjoner Overført fra egenkapitalen Sum disposisjoner

NOTER TIL REGNSKAPET FOR 2002 Beskrivelse av regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Obligasjoner er anskaffet med sikte på "hold til forfall". Obligasjonene er behandlet til amortisert verdi, dvs. over-/underkurs avvikles lineært over løpetiden frem til forfall. Varelageret er verdsatt til produksjonskost.

Note 1 - Inntekter 2002 Medlemskontingenter 7 967 181 Abonnenter 3 082 011 Annonseinntekter 700 596 Diverse andre inntekter 714 207 Kursinntekter 4 918 575 Salg av bøker, materiell ol. 1 285 917 Sum 18 668 486 Annonseinntekter er inkludert utlegg på kr 84 965,Note 2 - Kostnader/Pensjonspremiefond Kostnader: Lønn og honoraer 10 449 602 Kontordrift 3 723 624 Aktiviteter 4 152 320 Reklame 978 255 Tap på fordringer 295 19 304 096

SKATTEBETALEREN 2-2003

2001 7 457 244 2 842 806 593 673 338 227 4 799 200 1 419 022 17 450 173

Kostnader i forbindelse med foreningens 50-årsjubileum utgjorde Kr 309 089,Ansatte: Det har vært 19 ansatte, herav 2 i deltid. Revisjonshonorar: Kostnadsført honorar til revisor utgjør kr. 31 400,- for revisjon og kr 11 325,for andre tjenester. Lønn og styrehonorar: Det har vært skifte av admninistrerende direktør 21.oktober 2002. Lønn direktør JSY : kr 992 212,- (inkl. firmabil.) Lønn direktør TFR : kr 155 554,- fra 21.10.02 Honorar styreformann: 59 000,Styrehonorar, utbetalt i 2002: kr. 136 400,-

Pensjonspremiefond Foreningen har et pensjonspremiefond i Gjensidige på kr 475 603,- pr. 31.12.2002 Fondet kan kun brukes til dekning av premie til kollektiv pensjonsordning for de ansatte. Note 3 - Driftsmidler Varige driftsmidler er oppført med kostpris etter fradrag for bedriftsøkonomiske avskrivninger. Inventar/ Kunst kontorutstyr Dataanlegg Totalt Anskaffelseskost pr. 1.1. Tilgang i året Avgang i året

9 800 319 4 247 013 3 976 551 846 715 6 298 18 876 897

26 790 10 788

575 612 1 153 675 45 045 218 256

1 756 077 274 089 –

Anskaffelseskost pr. 31.12. 37 578 Akk. avskr. pr. 31.12. -

620 657 1 371 931 410 529 489 653

2 030 166 900 182

Bokført verdi pr. 31.12.

37 578

210 128

882 278

1 129 984

Årets ord. avskrivninger Avskrivningssats

119 197

425 263 20 %

544 460 20 %

SKATTEBETALERFORENINGEN BALANSE PR. 31. DESEMBER Noter 3 3 3

4 5

2002

2001

37 578 210 129 882 278

26 790 284 280 1 089 288

Sum varige driftsmidler

1 129 985

1 400 358

Finansielle anleggsmidler: Aksjer i datterselskap Obligasjoner og andre fordringer Depositum

105 895 10 202 278 296 944

105 895 11 377 623 278 495

Sum finansielle anleggsmidler

10 605 117

11 762 013

Sum anleggsmidler

11 735 102

13 162 371

14 567

592 514 2 034 391

763 814 2 102 577

2 626 905

2 866 391

4 130 271

2 816 150

4 130 271

2 816 150

Anleggsmidler: Varige driftsmidler: Kunst Inventar Dataanlegg

Omløpsmidler: Varer: 6 6

Fordringer: Debitorer Andre fordringer Sum fordringer

Kortsiktig finansinvestering: Kortsiktig finansinvestering Sum kortsiktig finansinvestering

Bankinnskudd, kontanter og lignenede: Kontanter, bank

4 868 450

3 386 615

4 868 450

3 386 615

Sum omløpsmidler

11 625 626

9 083 723

Sum eiendeler

23 360 728

22 246 093

GJELD OG EGENKAPITAL: Opptjent egenkapital

17 045 471

17 405 718

1 478 284 1 529 061 944 355 2 363 557

589 075 756 336 810 179 2 684 785

6 315 256

4 840 375

23 360 728

22 246 093

Sum bankinnskudd og kontanter

Kortsiktig gjeld Forskuddsbetalte inntekter Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital

Varige driftsmidler er avskrevet lineært over driftsmidlets antatte økonomiske levetid. Note 4 - Aksjer i datterselskap Eierandeler i aksjer i datterselskap er regnskapsført etter kostmetoden. Foreningen eier samtlige aksjer i Skattebetalernes Advokat og Servicekontor AS (SbAS). AS'et er stiftet i 2001 og årsoverskuddet for 2002 utgjør kr 64,- Egenkapitalen pr 31.12 utgjør kr. 109 559 Note 5 - Obligasjoner og andre fordringer Obligasjoner: Obligasjonene er bokført til kr 9 057 116,- Markedsverdien på de bokførte obligasjonene er på kr 9 080 400,Lån til ansatte: Lån til ansatte utgjør kr 1 145 162,- er renteberegnet med normalrentesatsen for gunstige lån i arbeidsforhold, dvs. 6 %. Det er individuelle nedbetalingsplaner for lånene. Det er stilt betryggende sikkerhet for fordringene. Note 6 - Fordringer Fordringer er oppført til pålydende etter avsetning til fradrag for tap på fordringer. Pålydende er kr 672 514,- og avsetning til tap på fordring er kr 80 000,Sum kundefordringer er kr 592 514,-

Note 7 - Kortsiktig finansinvestering Det er kjøpt fondsandeler i Avanse Industri og Avanse Norden. Disse har hatt en verdireduksjon på kr. 466 912,- som er kostnadsført under finanskostnader. Note 8 - Kontanter og bank Av innestående i bank er kr 599 920,- bundne skattetrekksmidler. Beløpet dekker skattetrekk pr. 31.12.2002

Note 9 - Opptjent egenkapital Opptjent egenkapital 01.01. Årets resultat

2002 17 405 718 -360 247

2001 17 776 144 -370 426

Opptjent egenkapital 31.12.

17 045 471

17 405 718

Oslo, 28.03.2003 Styret Åse Bjøntegård Jan-Ola Hedblad Christian Rytter jr.

Erik Wahlstrøm Gunnar Apeland Jan Kolbjørnsen

Dagny Kjøde Geir Riise

SKATTEBETALEREN 2-2003

Gjestespaltist Sigmund Loland er dr.scient. og professor ved Institutt for samfunnsfag ved Norges Idrettshøgskole (NIH). Han hentes stadig frem av mediene når begivenheter som berører idrettens etiske og moralske standarder er på dagsordenen. Han har skrevet flere bøker, og blant dem Toppidrettens pris og Fair play in sport. FOTO: BENGT ERIKSEN

Med sine rundt 1,7 millioner medlemskap er Norges idrettsforbund landets suverent største organisasjon. Minst like mange nordmenn betaler skatt. Selv om idretten primært er en barne- og ungdomsorganisasjon og skattebetalere er voksne kvinner og menn, har virksomhetene noe felles. Både i idretten og i skattesammenheng står rettferdighetshensyn sentralt, og i begge sammenhenger leder kortsiktig egeninteresse til regelbrudd og juks. La meg illustrere med noen eksempler på typiske former for idretts- og skattejuks og diskutere konsekvensene. Klassisk juks er å bryte reglene for å få fordeler med håp om ikke å bli tatt for det. Et eksempel er forsøket på å skjule en hands i fotball for å få kontroll over ballen Et annet eksempel er

å unnlate å føre opp en biinntekt i selvangivelsen i den hensikt å beholde pengene selv. Våre reaksjoner når juksere blir tatt bygger på felles prinsipper. Et første hensyn er å gjenopprette den opprinnelige situasjonen. Hands fører til at laget mister ballen, skatteunndragelsen skal tilbakebetales. Men det er ikke nok. Jukseren bryter felles regler i jakten på fordeler andre ikke får. Magefølelsen krever mer enn gjenoppretting. Videre skal straffen virke preventivt og forhindre at juks brer om seg. I fotball kan det vanke advarsler og gule og røde kort, i skattesaker både tilleggsskatt og fengselsstraff. En annen form for regelbrudd er det vi kan kalle profesjonelle eller taktiske feil. Til forskjell fra juks bryter vi nå reglene åpenlyst. Vi vet at vi blir avslørt, men tar straffen med åpne øyne. Grunnen er forestillingen om å tjene på regelbruddet på sikt. Eksempler kan være en ishockeyspiller som åpent slår ned nøkkelspilleren i motstanderlaget, eller en megler som tydelig bryter skatteregler for aksjehandel. Fordelen ved å

sette ut motstandernes stjernespiller er større enn ulempene ved utvisning. Megleren vurderer fortjenesten på aksjehandelen som større enn boten mekleren vet vil komme. Hvordan reagerer vi på profesjonelle feil? Ofte unnskylder regelbryterne seg med å vise til svakheter i regelverket. Og det er på sin plass. Både ishockey- og skatteregler bør ha straffeutmåling som står i forhold til forseelsen. Dermed vil profesjonelle feil bli meningsløse. Kanskje skattereglene har mer å hente enn ishockeyreglene i så henseende! Likevel er ikke mangelfulle regelverk en fullgod unnskyldning. Fullkomne regelverk finnes ikke. Selv de mest detaljerte regler har åpninger som kan utnyttes. Regelbrytere overser elegant intensjonen i reglene, eller, for å si det høytidelig: reglenes ånd, og leter etter fortolkninger som maksimerer deres kortsiktige egeninteresse. Derfor uttrykker profesjonelle feil et holdningsproblem. Jeg uthever ordet “kortsiktig” her. I vanlig språkbruk forbinder vi profesjo-

Idrett, skatt og moral 46

SKATTEBETALEREN 2-2003

nalitet med dyktighet og kvalitetssans – med yrkesmoral. Vi viser til den dyktige snekkeren, til den lojale politikeren, til den saklige forskeren. En bransje der profesjonelle feil florerer, saboterer kvalitetsstandarder og kultiverer smålighet og sær egeninteresse. Bransjen forfaller. En idrett som setter brutalitet foran ferdighet, vil få problemer med rekrutteringen. Et aksjemarked som mangler samfunnets tillit, er ferdig. Kanskje kan vi hevde at “profesjonelle feil” egentlig uttrykker en spesielt høy grad av uprofesjonalitet? En tredje type juks som brer om seg, er det idretten kaller filming. Filming innebærer at personer later som om de blir utsatt for regelbrudd uten at bruddet egentlig finner sted. Fotballspilleren som filmer felling i straffeområdet, kan få straffespark. I tillegg påfører spilleren straff på en uskyldig som faktisk risikerer utvisning. Vi finner tilsvarende normbrudd i de fleste former for menneskelig samhandling. Jeg tenker på det kjente fenomenet “å skyve skylden over på”, å bebreide og straffe andre for forhold de ikke har ansvar for, gjerne for å få en fordel selv. Jeg er usikker på om vi kan finne direkte paralleller i skattesaker. Kanskje nærmer vi oss der noen bransjer bevisst overdriver klagingen på egne konkurransevilkår og gjør sitt beste for å tegne et falskt bilde av konkurrentenes fortrinn? Bransjen dekker til egne gunstige betingelser, gjerne på bekostning av konkurrenter med mål om at de skal skatteog tollbelastes ekstra hardt. Igjen kan vi diskutere passende reaksjon. Som ved andre regelbrudd oppstår kravet om å gjenopprette den opprinnelige situasjonen. I tillegg er “filming” et

grovt regelbrudd fordi konsekvensen er at uskyldige straffes. I idrett innebærer tilleggstraffen advarsler og til dels utvisning. Bransjer som bevisst fortegner egne og konkurrenters vilkår med ønske om å ramme konkurrentene, bør få offentlig korreks med påfølgende imagetap. Vi bør etterprøve og sette tydelige grenser for falsk proteksjonisme i næringslivet. Refleksjon omkring ulike former for juks leder mot prinsipielle spørsmål. Juks i alle varianter handler om å bryte felles regler og normer for å nå eksklusive fordeler. Men slike brudd gir kun mening dersom flertallet følger reglene. Snyter alle på skatten, eller filmer alle i fotball, går samfunnet og fotballen mot oppløsning. Regelbryteren nyter godt av fellesskapet som fair deltakere tilbyr uten å yte sin del. Det er derfor regelbrytere betegnes som gratispassasjerer, eller, noe mer nedsettende, som snyltere. Juks framstår som en direkte trussel mot et grunnleggende likhetsideal. Likhetsidealet sier ikke at alle skal behandles likt i alle sammenhenger, men at både likebehandling og forskjellsbehandling skal ha grunnlag i normer og regler vi har kommet fram til i prosesser der vi har tatt del som likeverdige. Dette er idealet i ethvert demokratisk samfunn. Er reglene fundert på enighet blant likeverdige, er det urimelig å forlange at andre skal holde dem uten å yte det samme selv. Vi kan definere fairness som en plikt i idrett, i skattesammenheng, og i samfunnet for øvrig. Men fairness kan også bety noe mer. “Fair” kommer fra fæger, som i tillegg til upartisk og rettferdig også kan bety beundringsverdig, fagert, flott. Nå snakker vi ikke om moralske minstekrav men

om mer enn det vi kan forlange – om handlingsidealer. Et eksempel kan være en heltedåd: å stupe ut i en skummende elv med risiko for eget liv for å redde en annen. Mindre dramatiske eksempler kan være å stille opp for en kollega som har blitt behandlet urettferdig med risiko for å lide samme urett selv, eller å yte ekstra økonomisk støtte utover innbetalt skatt til de som trenger det mest. Det siste uttrykker raushet. Raushet vitner om styrke og integritet og har stor gjenklang i menneskelige fellesskap. Raushet forteller at vår samhandling ikke bare handler om meg og mine særinteresser, men om en felles søken etter goder der alle parter er like mye verdt. Å kjempe mot juks og å kultivere fairness, innebærer store utfordringer. På individnivå trenger vi sosialiseringsarenaer der barn og unge lærer hverandre å

kjenne som likeverdige moralske aktører i streben etter gode fellesskap. På strukturnivå trenger vi regelverk og praksis som tar likeverd alvorlig og der det er balanse mellom forseelse og straff. Opplever vi idretts- og skatteregler som et rettferdig uttrykk for fellesinteresser, vil de fleste unngå juks av indre overbevisning. Her har nok skattemyndighetene en betydelig større utfordring enn idretten. Så kan vi selvfølgelig stille spørsmål ved om fairnessidealer har noen sjanse i et samfunn som ifølge kritikerne dyrker individualismen og den kortsiktige egeninteressen. Spørsmålet er vel heller hvordan vi skal kunne klare oss uten. Kanskje står vi foran et verdimessig klimaskifte der fellesskapstanken vil komme til heder og verdighet igjen?

SKATTEBETALEREN 2-2003

Svein Tore Nilsen – Jan Syversen – Tore Fritsch

SKATTE-NØKKELEN 2002/2003 Norges beste håndbok i skatt og fradrag!

Få med deg alle fradragene

Skatte-Nøkkelen er bestselgeren blant skattehåndbøker. Boken er delt inn i to deler: Del I: Selvangivelsen post for post Del II: ABC-emnedel – viktige skattetemaer med særlig vekt på personlige skattytere. Blant emnene som tas opp er: • Slik får du med alle fradrag • Hvordan beregne skatten selv • Behandler forhåndsutfylt selvangivelse og selvangivelse for næringsdrivende • Nyttig oppslagsverk om skatt i hele 2003 • Rikt illustrert med eksempler Skatte-Nøkkelen 2002/2003 er et uunværlig verktøy for korrekt utfylling av selvangivelsen. Erfaringene viser at det er viktigere enn noensinne å kontrollere at tallene i den ferdig utfylte selvangivelsen er korrekte. Skattebetalerforeningen har gitt skattejuridisk bistand til sine medlemmer i 50 år, og vet av erfaring hvor problemene dukker opp.

ISBN 82-7197-091-7. Pris kr 220,-

rSkattebetale emmer dl e m s n e g n i n e for tis a r g n e k o b r få

Egne emner om: • Aksjer – gevinst/tap • Arveavgift • Bil/firmabil • Bolig – skattefri gevinst og utleie • Kost og losji • Pendlere • Reisefradrag • Skattefrie inntekter • Særfradrag

SB 2/03

Skatte-Nøkkelen bestiller du hos Skattebetalerforeningen i dag! Benytt gjerne våre internettsider; www.skatt.no, eller send bestilling pr faks eller post

Ja, takk! Jeg bestiller

.................

eks. av Skatte-Nøkkelen 2002/2003.

Pris kr 220,-. Beløpet blir fakturert. Porto kommer i tillegg.

Navn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medl. nr.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse

......................................................................................................

Postnr./-sted

..............................................................................................

Telefon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Telefaks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . E-post

..................................

Postboks 213 Sentrum, 0103 Oslo. Telefon 22 97 97 00 Telefaks 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no www.skatt.no

Pensjonsgap kaller “financial reality”. Regnskapsavleggelsene utover i 2003 for fjoråret kan bli spennende lesning. Foreløpig har 12 selskaper, inkludert IBM og GM, redusert aksjonærenes egenkapital med 40 milliarder dollar for overførsel til pensjonsavsetninger. For GM alene, verdens største bilfabrikant, har de redusert aksjonærenes egenkapital med 13,6 milliarder dollar, det vil si med 69 prosent som følge av siste års pensjonstap. Nå har de redusert den ventede avkastning på pensjonsfondet fra 10 til 9 prosent. 9 prosent er ikke spesielt lavt, når de reelt sett tapte 7 prosent i 2002. Min worry: Man er bare begynt på en realisme i regnskapsføringen. Det er ikke så mye mer å gjøre, for det er ikke mer egenkapital å hente. GM har ikke egenkapital igjen til å gå videre. Eller ta IBM, de benyttet en 10 prosent ventet avkastning i 2000 og 2001 med “inntektsføring” av i alt 12,2 milliarder dollar i disse år. For disse år var den reelle avkastning minus 2,8 milliarder dollar. De førte over 4 milliarder dollar til sitt pensjonsfond ved siste årsskifte for å gi den nødvendige dekning. Man har begynt en prosess. P/E-tall er ikke lenger særlig meningsfulle så lenge tapene ikke er tatt. Og selskapenes viste egenkapital, kalt “shareholders equity” eller “company’s net worth”, er heller ikke mye å stole på før det er ryddet opp. Bare synd det er for lite egenkapital igjen til å få dette på plass. Jeg lurer litt på om dette betyr at verden “går under” hvis retningen for trenden på New Yorks Wall Street og i Londons City er toneangivende. Antakelig står det ikke noe særlig bedre til i resten av den siviliserte verden, med Japan og Sveits som de virkelig problematiske land. Jeg ser ikke store muligheten for en oppgang på verdens børser før det er ryddet opp. I ryddeprosessen bør aksjeinvesteringene som mitt råd holdes på det minimum man har lagt seg på som en langsiktig strategi. Det kan jo være jeg oppfatter problemene litt pessimistisk. Jeg har tenkt å anbefale aksjer igjen, men regner med å se det an en tiårs tid – eller 15. Forrige downperiode varte i 15 år, fra 1966 til 1981.

FINN FADUM er i dag frittstående finansrådgiver. Han har ledet Storebrands verdipapiravdeling i 23 år og vært leder av Alfred Berg Norge i fem år.

Fadums spalte

200 milliarder dollar er tapt for pensjonsfondene til USAs 500 største bedrifter (S&P 500) de siste to år. Mer enn 100 milliarder pund var tapt for engelske pensjonsfond siste år. Betyr det noe, for oss? “The industry’s love affair with equities is turning sour” er kommentaren i Financial Times. Vil verden bestå likevel? Et selskaps pensjonsforpliktelser rammes nå på to måter. Investeringsporteføljene i pensjonsfondene som er bygget opp over mange år for å dekke pensjonsforpliktelsene i bedriftene, har mistet en stor del av sin verdi ved aksjekursfallet – for aksjer nå 40 prosent på tre år. Dette må fylles opp, om ikke med en gang så over en periode. I mange år har bedriftene sluppet å betale inn til pensjonskassene sine, for de har fylt opp “seg selv” ved verdistigningen på aksjer. Nå blir det motsatt. Dernest: Når aktuarene regner ut hvor stort pensjonsfondet trenger å være, så tar de hensyn til fondets årlige avkastning. I mange år frem til 2000 har de oppnådd 10 prosent og mer. Den kapital som trengs for å betale pensjonene er mindre jo høyere avkastning de kan regne med. Nå er rentenivået lavt, cirka 1 prosent på bankinnskudd og under 4 prosent på ti års statsobligasjoner der borte. Er 6 prosent en mer sannsynlig avkastning fremover, og ikke 10 prosent? For hver prosent man reduserer forventningene, trengs i størrelsesorden 20 prosent større fond. Stock Exchange Commission (SEC) er bekymret. Regnskapene viser stort sett ikke tapene. Man må lete i notene til regnskapene for å finne ut noe om dette. Man har fulgt regnskapsforskriftene fra The Financial Accounting Standards Board (FASB). Disse skriver seg fra de gode år 1980–2000 da aksjekursene tidoblet seg. (NB: Overskuddene bare tredoblet seg.) Fremfor å ta inn et tosifret avkastningstall i gode år, lite i de magre, så skulle man benytte seg av et skjønnet normaltall for avkastning som snitt hvert år. Bedriftene måtte selv definere sitt ventede normaltall. 10 prosent var ok i lange tider, men neppe nå lenger. “Pension disclosures must reflect financial reality and be as transparent as possible” sier SEC Commissioner Harvey Goldschmid. Nye toner! To tredjedeler av overskuddet ville vært spist opp i 2001 med utgiftsføring av det som manglet i pensjonsavsetning i det året, ifølge en analyse av Credit Suisse First Boston i september 2002. Tallet er neppe mindre i dag. Price/Earnings (P/E) var i USA i overkant av 30 på forhånd. Det er dyrt. Det blir ikke billigere ved innføring av det SEC

Ikke-seksjonert tomannsbolig

Skattebetalerforeningens skattefaglige avdeling svarer deg: Tore Fritsch, Ole Anders Grindalen, Åse Kristin Nebb Ek, Kirsti Holmstad (permisjon), Tonje Johnsrud (permisjon), Gry Nilsen, Trond Olsen, Harry Tunheim og Hilde Alvsåker.

Spørsmål:

Svar:

I 2003 kjøpte jeg en tomannsbolig. Jeg bor selv i den ene leiligheten, og den andre leies ut. Ved forespørsel til mitt lokale ligningskontor får jeg opplyst at jeg må skatte av leieinntektene på den utleide delen. Leilighetene er helt like av størrelse, 90 kvm. Grunnen til at jeg skal skattlegges, er at leilighetene har vært sitt gårdsog bruksnummer. Tomannsboligen er altså ikke seksjonert. Er dette riktig? Jeg har oppfattet at reglene tilsier at utleie av en leilighet i tomannsbolig er skattefri, når jeg bor i den andre selv.

En tilsvarende problemstilling har vært til behandling i Borgarting lagmannsrett (dom avsagt 3. mai 2002, gjengitt i Utvalget 2002 side 1019). Retten la til grunn at en tomannsbolig som har to forskjellige gårds- og bruksnummer skattemessig skal vurderes som to selvstendige objekter, og ikke som en tomannsbolig. Retten la også vekt på at eiendommen ble bebygd med sikte på salg av boligenhetene hver for seg. Hver boenhet ble markedsført og solgt som sammenføyde eneboliger. Hvor av-

gjørende den siste vurderingen i dommen er, er det vanskelig å si noe om. Ligningskontoret har, slik vi oppfatter dommen, gitt deg riktig svar. Den delen du bor i selv skal dermed prosentlignes, og den delen du leier ut skal direktelignes (regnskapslignes). For å få utleieinntekten skattefri, må eiendommen skattemessig behandles som en tomannsbolig. Dette kan du få til ved å sammenføye eiendommen til ett gårds- og bruksnummer. Dommen er ikke anket.

Er skyldig arveavgift gjeld? Spørsmål:

Svar:

Min mor døde i desember 2002, og som enearving lurer jeg på om skyldig arveavgift regnes som gjeld.

Skyldig arveavgift ved utgangen av 2002 regnes som gjeld. Har du ikke mottatt noe krav om arveavgift,

må du selv beregne denne og føre den som gjeld i selvangivelsens post 4.8.1 (se Skatte-Nøkkelen side 136 f.).

Momspliktig vareagent? Spørsmål:

Jeg lurer på om jeg skal bli vareagent for et utenlandsk firma. Blir jeg momspliktig da? Svar:

En vareagent er en som formidler kontakt mellom kjøper og selger. Agenten mottar ordrer til hovedmannen og kan inngå kontrakter i hovedmannens navn, men agenten har selv ikke noe med varene og faktureringen å gjøre. Kommunikasjonen med kundene skjer ofte via Internett, telefon, faks , på utstillinger eller ved kundebesøk hvor vareprøver tas med. Tidligere kunne vareagenter søke om å bli frivillig registrert i momsmanntallet. Hvis man hadde oppdrag for utenlandske firmaer, skulle det imidlertid ikke beregnes utgående avgift av

50 SKATTEBETALEREN 2-2003

denne provisjonen. Etter momsreformen i 2001 plikter vareagenter å registrere seg i merverdiavgiftsmanntallet. Hvis du som selvstendig næringsdrivende (ikke lønnsmottaker) skal arbeide for et utenlandsk firma som vareagent, må du registrere deg i merverdiavgiftsmanntallet når omsetningen din har passert 30.000 kroner. Du får da rett til fradrag for merverdiavgift på varer og tjenester du selv kjøper inn. Agentens formidlingstjenester blir utført i Norge, men for et utenlandsk firma. I utgangspunktet skal det da beregnes norsk moms, men Finansdepartementet har akseptert at tjenestene kan fjernleveres til utlandet og det skal da ikke beregnes utgående merverdiavgift av provisjonen.

Bruk av privat bil i næringsvirksomhet Spørsmål:

Jeg driver et lite firma, og har blant annet en del kjøring til kunder. Jeg er klar over at jeg da kan fradragsføre for bruk av bil etter statens satser. I 2002 har jeg brukt begge familiens biler i driften og kjørt til sammen 9.000 kilometer. Dette fradraget, på 27.000 kroner, har jeg ført i post 7080 i næringsoppgaven. Kjøringen er fortløpende ført i kjørebok i løpet av året. En bekjent av meg hevder at jeg maksimalt kan fradragsføre 6.000 kilometer. Stemmer det? Svar:

Grensen på 6.000 kilometer gjelder per bil. Har man to biler og faktisk bruker begge i næring, kan man kreve fradrag for inntil 6.000 km per bil. Fradraget ditt kan altså gjerne utgjøre 9.000 km så lenge du har brukt to biler.

Momsfradrag for parkeringsplass? Spørsmål: Vår bedrift leier kontorlokaler med parkeringsplasser i underetasjen, og mottar husleie med moms. Spørsmålet er om vi får vi fradrag for momsen på parkeringsplassene? Svar: Siden det er beregnet moms på husleien, betyr det at utleier er frivillig registrert for utleie av fast eiendom og at bedriften som leier er en avgiftspliktig virksomhet. Hvis leien av parkeringsplassene

i underetasjen er en del av leien av kontorlokalene, får leietaker fullt fradrag for momsen. Dette gjelder selv om parkeringsplassene benyttes til parkering av bedriftens egne personbiler eller ansattes biler. Man får fradrag etter reglene om leie av fast eiendom, og det spørres ikke etter hvordan man disponerer lokalene man leier. Hvis man derimot leier parkeringsplasser et annet sted, i et annet bygg, parkeringshus eller parkerings-

plass på gaten, er fradragsretten avhengig av hvordan plassen brukes. Da anses det nemlig ikke som leie av fast eiendom, men som leie av parkeringsplass fra parkeringsvirksomhet. Benyttes p-plassen til bedriftens varebil eller lastebil, som brukes til varetransport, får man fradrag for momsen. Er det personbiler som parkeres får man ikke fradrag. Begrunnelsen er at parkeringen anses som utgift til drift av personbiler, som er helt avskåret fradragsrett.

Momsfradrag leasingutgifter? Spørsmål:

Jeg leaser en bil til bruk i min næringsvirksomhet. Har jeg fradragsrett for merverdiavgift på leasingsutgiftene, og må jeg i tilfelle beregne investeringsavgift? Svar:

Utgifter til personbiler har man ikke fradragsrett for, selv om bilen er til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Hvis man leaser en varebil eller lastebil som benyttes til varetransport, kan man trekke fra merverdiavgift på leasingleien. Hvis bilen også brukes privat eller til personbefordring i virksomheten, kan man ikke kreve fullt fradrag for avgiften, men bare så stort fradrag som tilsvarer det bilen brukes til varetransporten. Den som leaser skal ikke beregne investeringsavgift, fordi man ikke eier driftsmiddelet. Det er leasingselskapet som eier bilen og som skal beregne investeringsavgift. Biler som leies/leases ut og hvor engangsavgiften er fastsatt etter 1. april 2001, er imidlertid unntatt fra investeringsavgift.

Momspliktig vareagent #2? Spørsmål:

Svar:

Vi driver en bedrift som selger en del varer til utlandet. Til å hjelpe oss med dette salget benytter vi utenlandske vareagenter. Spørsmålet er om det blir merverdiavgift på provisjonen vareagentene fakturerer oss?

Vareagentenes tjenester kan bli avgiftspliktig i utlandet hvis tjenesten anses levert der. Hvis tjenesten anses fjernlevert til Norge, er det bedriften (kjøperen) som må beregne merverdiavgift, fordi tjenesten anses som

innført til Norge. Merverdiavgift ved innførsel av tjenester er en relativt ny regel som kom i 2001 (forskrift nr. 121). Siden den norske bedriften er momsregistrert, har den fradragsrett for innførselsavgiften. Merverdiavgiften går altså i null for kjø-

peren i dette tilfellet, men den skal allikevel tas med i omsetningsoppgaven. Beregningsgrunnlaget og utgående avgift skal tas med i post 6, og fradrag for inngående avgift i post 8 i oppgaven.

SKATTEBETALEREN 2-2003

MEDLEMSKAP 2003 Medlemskap uten skattejuridisk bistand: Personlig medlemskap: Bedriftsmedlemskap:

260 kr 540 kr

Medlemskap med skattejuridisk bistand: Personlig medlemskap: Bedriftsmedlemskap:

360 kr 890 kr

NYHET: Søk på skatt.no

FORDELER 2003 Samtlige medlemskap: Seks nummer i året av Skattebetaleren (portotillegg: 100 kr til europeiske land og 170 kr til andre land). Årlig utgave av Skatte-Nøkkelen – Skattebetalerforeningens håndbok om skatt. Skattefolder’n – Skattebetalerforeningens oppdaterte utvalg av aktuelle skatteog avgiftsbeløp og satser. Redusert pris på Skattebetalerforeningens litteratur og kursavgifter. 20 prosent rabatt på daTax-produkter som er formidlet av Skattebetalerforeningen. Redusert pris på Grunnpakken i Norsk Elektronisk Skattebibliotek. Redusert abonnementspris på bladet Bil (med artikler om firmabil). Telefon: 23 03 66 00 Redusert pris på kjøp av NetCom GSM mobiltelefon og mobiltelefonabonnement. Gratis telefonbistand i privatøkonomiske spørsmål hos Formuesforvaltning Rådgivende Økonomer. Telefon: 24 12 44 00 (tirsdag, kl. 1130–1500) Medlemskap med skattejuridisk bistand har i tillegg følgende fordeler: Gratis telefonbistand for deg og din husstand for alle skattespørsmål som har oppstått i den tid du har vært medlem av foreningen. Du får uansett bistand med skattespørsmål for foregående inntektsår. Bedriftsmedlemmer kan også gjøre henvendelser om ansattes skatteforhold. Skattetelefonen: 22 97 97 10 (hverdager, kl. 12–15) Medlemsnummer må oppgis. Skriftlig bistand med utredning om skatteog avgiftsforhold, med utarbeidelse av klager mv. For slikt mer omfattende arbeid, avtales honorar etter en fordelaktig timesats. Juridisk bistand fra foreningens landsdekkende nett av distriktkontakter (privatpraktiserende advokater med egne honorarsatser). Telefon: 22 97 97 00. Gratis telefonbistand i skattespørsmål hos skattebetalerforeningene i Sverige og Finland. Telefon: 22 97 97 00 Gunstige lånebetingelser og kundefordelsprogrammer samt råd om pengeplassering i DnB. Telefon: 22 48 15 24

52 SKATTEBETALEREN 2-2003

HUSK MERK e-post MED

Skattebetalerforeningens nettside skatt.no er nå utstyrt med søkefunksjon. Dermed er det raskere vei frem til det du måtte lete etter av tidligere saker!

TELEFONNUMMER Kjære e-postavsender Når du sender skattespørsmål per e-post til Skattebetalerforeningen, minner vi om at du må påføre ditt telefonnummer og når det er mulig å nå deg på dette. Skattebetalerforeningens skattfaglige ansatte vil så gjerne svare deg, men de bruker uforholdsmessig lang tid på å spore deg opp fordi e-posten din sjelden inneholder ditt telefonnummer på dagtid. Konsekvensen er at svaret lar vente på seg. Grunnen til at vi gjerne vil ha telefonnummeret ditt er enten for å oppklare hva du faktisk spør om eller fordi spørsmålet enklest og mest presist besvares per telefon. Så derfor: På forhånd takk!

Beste hilsen Skattebetalerforeningen PS! Henstillingen går til dem som har medlemskap med skattejuridisk bistand.

Rettelser i skattelitteratur Det hender dessverre at det sniker seg inn en feil eller to i bøker utgitt av Skattebetalerforeningen. Vi beklager på det sterkeste at det skjer, men med så mange tall og regneeksempler over så mange sider er det nesten uunngåelig. Vi har rettet opp noen av feilene fra i går på foreningens nettside skatt.no. Hvis du går inn på den og klikker på knappen Litteratur (se valgene vannrett nesten øverst på siden) og deretter på Endringer/rettelser til bøker o.l. (nederst av valgene loddrett), så vil du se de feilene vi har funnet og dermed rettet. Hvis noen der ute skulle finne feil som vi ikke har oppdaget, ber vi om at dere melder fra om slike til post@skatt.no. Igjen: Vi beklager det inntrufne.

Oss skattebet

1953 Eksistensminimum må være fritatt for direkte skatter. Det er et gammelt krav at eksistensminimum må være fritatt for direkte skatter. Men hva er eksistensminimum? Det er ytterst vanskelig å fastsette, fordi det varierer med behovene som ofte er sosialt betinget. Det varierer også med et utall av andre faktorer, – etter distrikter, by og land, etter husleien i nye og gamle bygg osv., osv. [...] Ser vi da på Oslo finner vi at minsteutgiftene

Mange av oss er medlemmer av forskjellige foreninger. De senere årene er det blitt vanlig å tilby medlemmene andre fordeler enn det som naturlig hører inn under medlemskapet. Mitt sparetips er å sørge for å benytte seg av disse fordelene. Kunsten er bare å huske på at medlemskap man allerede har betalt for, kan gi rimelige tilbud ved en rekke kjøp. Du blir nemlig sjeldent spurt om det når du kjøper noe. Er du medlem av De norske Bokklubbene, noe over 700.000 personer er, får du 20–25 prosent rabatt på billetter til opera, revy og teatre, blant annet Riksteateret. Rabatten gjelder inntil to billetter. Når billet-

for enkeltpersoner er 200–250 kr pr. mnd., eller henholdsvis kr 2.400–3.000 og kr 3.600–4.800 for to personer. Dette er et grovt gjennomsnitt. Utgiftene kan ligge atskillig høyere (sosialt betinget), men neppe synderlig lavere. Skatt av så lave inntekter som dette, burde ikke forekomme, fordi hver krone her er nødvendig til dekning av et minimumsforbruk. [...]. SKATT OG BUDSJETT 1–1953 (red. avsluttet 10.12.53)

1978 SKATTESTATISTIKK 1976. Statistisk sentralbyrås skattestatistikk for 1976 viser at gjennomsnittlig

tene koster mellom 200 og 300 kroner per person, sparer man fort 100 til 150 kroner på en teaterkveld. Mange som bor i Oslo er medlem av OBOS og får dermed tilsvarende tilbud om billigere billetter til teater og konserter. I tillegg til en rekke andre fordeler, får de kjøpt bensin 25 øre rimeligere per liter nå de tanker hos Shell. Husk å sjekke hva dine medlemskap kan gi deg av tilbud. Det kan være billigere forsikring, strøm, telefon, rabatt ved kjøp av varer i bestemte forretninger, billigere inngangsbillett til museer eller tilbud på bestemte reiser. Og husk å ha medlemskortet med deg. Det må du nemlig vise fram når du skal

nettoinntekt pluss særfradrag pr. personlig skattyter ved kommuneskatteligningen var kr 48.500. Gjennomsnittsinntekten økte med 14 % fra 1975 til 1976. [...] Utlignet skatt i alt utgjorde kr 35,6 mrd. Kommuneskatten, statsskatten og medlemsavgiften til folketrygden beløp seg til henholdsvis kr 18,6 mrd., kr 10,3 mrd. og kr 7,2 mrd. Fradrag i skatten knyttet til banksparing/ livsforsikring og forsørgerstønad var kr 0,5 mrd. Utlignet skatt i alt gikk opp med 20 % fra 1975 til 1976. SKATT OG BUDSJETT 2–1978

Legitimitet Et skattelovverk som avviker for sterkt fra hva folk mener er rett og rimelig, vil kunne lide samme skjebne som om huset var bygd på sandgrunn. MAGNUS AARBAKKE, høyesterettsdommer og tidligere professor i skatterett ved UiO, Knophs oversikt over Norges rett (10. utg.)

Skattebetalerforeningslegitimitet Et forslag som blant annet Skattebetalerforeningen beskriver som dypt usosialt fordi "skattefri" barnehageplass vil være gunstigere jo mer man tjener. KJELL MAGNE BONDEVIK, statsminister, innlegg i VG

Hva lærte du av det? At tillit – også til en skatterådgiver – er bra, men at kontroll alltid er bedre. GIORGIO ARMANI, moteskaper, sagt til der Spiegel, gjengitt i Kapital HILDE ALVSÅKER kjøpe. Eller ta med siste side av medlemsbladet hvor navnet og medlemsnummer ditt står.

alere imellom

Professoralt om kjendiser og rikfolk Så lenge ligningsverdiene [på eiendom] er så lave som i dag, fra noen få prosent og opptil 20–30 prosent av markedsverdien, og så lenge formuesskatten er så høy, vil folk naturlig nok fortsette å investere i eiendom. Det er i iveren etter å unngå formuesskatten at kjendiser og rikfolk bygger villaer og hytter i 100-millionersklassen fremfor å investere i annen virksomhet. GUTTORM SCHJELDERUP, professor ved Norges Handelshøyskole, Dagbladet

SKATTEBETALEREN 2-2003

Siste om skatt

Skatt som fortjent?

SKATTEBETALEREN 2-2003

April er blitt måneden for selvangivelsen. Etter å ha mottatt den delvis utfylte selvangivelsen og gjort jobben med å fylle ut det som mangler, får vi dommen. Blir det restskatt i år igjen eller har vi en hyggelig utbetaling i vente? April blir uansett måneden der vi virkelig møter skattesystemet og skattetrykket, samtidig som vi lønnstakere nok spør oss hvor pengene er blitt av. De fleste av oss ønsker oss nok noe lavere skatt! Skaugeutvalgets innstilling er referert på side 26. Det er hyggelig lesning for noen og mindre hyggelig for andre. De som fulgte med i avisoppslagene rett etter at forslagene ble presentert, fikk med seg at det er de med høy personinntekt og formue som vil få størst skattelette med de forslagene. Dette fordi forslagene innebærer en vesentlig reduksjon av toppskatten og en halvering av formuesskatten. Selv påstår utvalget at forslagene vil gi skattelette til alle skattytergrupper, men at det vil være enkeltpersoner som kommer dårligere ut. Den som ikke betaler toppskatt og ikke har formue, men som mister retten til en del fradrag, kan få en skatteskjerpelse. Beskatningen av fast eiendom som egen bolig foreslås også økt betydelig. Samlet legger utvalget opp til skattelettelser på cirka 10 milliarder kroner. Skaugeutvalget påpeker at det må ses på helheten i forslagene. Det er vi enige i, for helheten er god. Etter Skattebetalerforeningens oppfatning er det riktig med en senkning av toppskatten. Ingen burde ha en marginalskatt (skatt på sist tjente krone/overtidsskatt) på mer enn 50 prosent. Dessuten er det ingen tvil om at den store forskjellen mellom beskatning av arbeidsinntekt (fra 35,8 til 55,3 prosent på lønn) og kapitalinntekt (28 prosent) er hovedårsaken til omfattende skattetilpasning. Å se bort fra dette og ut fra sosiale hensyn fastholde at de med høy personinntekt skal ha høy marginalskatt, er naivt. Det er også riktig å redusere formuesskatten. At formuesbeskatning er dobbeltbeskatning har Skattebetalerforeningen ment lenge. Så lenge formuesskatten ikke fjernes helt, er det større fribeløp som må prioriteres. Men så kommer det ubehagelige, nemlig fjerning av en rekke fradrag. Noen av fradragene skal delvis erstattes med støtteordninger. Eksempelvis skal bortfallet av særfradrag for store sykdomsutgifter delvis kompenseres med økt mulighet for trygdeytelser. Når det gjelder hva som delvis skal komme i stedet for og redusere effekten av de fradragene som foreslås fjernet, etterlates en rekke løse tråder. Det er stor forskjell på de fradragsordningene som foreslås fjernet. Pendlerfradraget fore-

slås først strammet inn og fjernet på sikt. Det kan ikke støttes. Den som reiser fra sitt hjem og tar arbeid annet sted har utvilsomt flere utgifter enn den som arbeider på hjemstedet. Utgiftene er nødvendige og burde redusere skatten. Andre fradrag, som fradraget for gaver (dvs. valgfrie) til frivillige organisasjoner, er det vanskeligere å finne noen god begrunnelse for. Det verste i Skaugeutvalgets innstilling er synet på beskatning av egen bolig. Investering i bolig betraktes på linje med annen kapitalinvestering, slik at nytten av å bo i egen bolig bør skattlegges som annen avkastning. Skattebetalerforeningen mener investering i egen bolig er en investering i trygghet og livskvalitet som det er lang tradisjon for i Norge. Skattebetalerforeningen mener at vanlige boliger ikke bør skattlegges i det hele tatt. Om en eventuell boligbeskatning heter inntektstillegg eller eiendomsskatt, har ingen betydning. Skaugeutvalget har også foreslått delvis innstramning i og delvis erstatning for delingsmodellen. En aksjonærmodell der utdeling av utbytte over en normalavkastning skattlegges er teoretisk spennende, men antas å bli svært vanskelig (umulig?) å håndtere i praksis. Fra bredt politisk hold har Skaugeutvalget fått ros for godt håndverk. Men det skal usedvanlig mye kompromissvilje til for at det skal bli et bredt flertall på Stortinget for en slik ny skattereform. Dermed ligger det an til videre flikking på vårt lappeteppe av et skattesystem, der enkle regler og større forutsigbarhet ikke kommer øverst på prioriteringslisten. Så når jeg på slutten av april betaler min restskatt (for å slippe rentetillegg), vet jeg at vi skattebetalere går spennende tider i møte.

TORE FRITSCH

B-BLAD Returadresse: Skattebetaleren Postboks 213, 0103 OSLO Ettersendes ikke ved varig adresseendring men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen