Skattebetaleren 1 2008 by skattebetaleren

SKATTE betaleren 1–2008

www.skatt.no

SPE PÅ PENSJONEN Side 14

VI TITTER I SPÅKULEN. HVORDAN BLIR SKATTEN? Side 28

SKATTE betaleren ISSN 0333–3868 UTGIVER: Skattebetalerforeningen Jon H. Stordrange jon.stordrange@skatt.no

Innhold

FASTE SPALTER Skattefritt: Mellom barken og veden

Siden sist

Skattefaglig Får du bo der du bor? av Therese Karoline Gjerde

Gladmelding til aksjeeiere

Frivillige organisasjoner En høyt skattet innsats 8 Söta brors boligskatt

12 14 16 18

REDAKTØR: Kenneth Kvalvik kenneth.kvalvik@skatt.no

Gjestespalten: Al Gores skattevri av Steinar Lem

Pensjon Spar til pensjonen Ny eller gammel pensjon

REDAKSJONEN: Skattebetaleren Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no

Spørsmål og svar

En ærlig drosjeeier

Oss skattebetalere imellom Si din mening! Skatte-Nøkkelen 2007/2008 Forske på skatt?

44 44

Eiendomsskatten Brutte løfter om eienomsskatt 20 Risikerer «velgerstraff» 21 Burde ha skjønt realitetene 22

45 45

ABONNEMENT: Skattebetaleren inngår i medlemskapet i Skattebetalerforeningen. Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 285 kr (portotillegg: 85 kr til europeiske land og 115 kr til andre land): Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no

Siste om skatt: Skattedebatten er i gang

GRAFISK PRODUKSJON: MacCompaniet as Postboks 6672 St. Olavs plass Kristian Augusts gate 7A 0129 OSLO Telefon: 22 03 80 90 Telefaks: 22 03 80 95 E-post: john@maccompaniet.no

Det må ikke kopieres fra denne publikasjon i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor (interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk). Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Forsidefoto: Bo Mathisen

Mellom barken og veden Valgkampen i høst var preget av heftige løfter. Politikerne hadde friskt i minne pene økninger i kommunebudsjettene. Men de ble fort satt på plass – rådmennenes forslag til budsjetter viste umiddelbart at kommuneøkonomien i 2008 kommer til å bli svært stram. Det første mange politikere måtte gjøre etter kommunevalget høsten 2007 var å vurdere enten en innføring av eiendomsskatt i kommunen, å utvide den allerede eksisterende eiendomsskatten, eller å skru opp skattesatsen. En liten økning i skatteinntektene gir nemlig slett ikke mer velferd. Kommunene har våknet opp til en svært tøff hverdag – økte inntekter er ikke i nærheten av å dekke opp for økte lønnsutgifter og pensjonskostnader. Mange kommuner må stramme inn livreima neste år. Det har skapt debatt på det rikspolitiske planet. En rekke sentrale politikere i de rødgrønne partiene, SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, har nemlig tatt til orde for økte skatter som løsning på offentlige pengeproblemer. For enigheten er relativt stor – løsningen er ikke å pøse inn ekstra oljemilliarder, mener mange. Faktisk ivret en tidligere Høyre-statsråd frampå om økte skatter, men Victor Norman ble fort avvist av sine partikol-

legaer. Opposisjonen mener slett ikke at økte skatter er løsningen. Mangel på arbeidskraft er det store problemet for det offentlige Norge. Og det kan lavere skatter gjøre noe med, ettersom flere vil komme ut i jobb om de tjener mer på det, mener de. Dermed er frontene klare foran valget i 2009. Det tegner til å bli et skikkelig skattevalg. En god del av denne debatten håper vi å ta på nettstedet Skatt.no. Her har vi nemlig invitert en rekke politikere til å delta i skattedebatten på vår blogg. I tillegg vil en rekke framtredende fagfolk bidra med sine meninger. Allerede før jul kom de første innleggene. Debatten kommer bare til å tilta i styrke. Men viktigst av alt: alle har en stemme! Skatt.no har åpnet for kommentarer på alle artikler. Vi ønsker nemlig tilbakemelding fra våre lesere, samtidig som vi håper på en bred og åpen debatt om skatt – uten personsjikane og useriøse utspill. Bli med – si din mening! Kenneth Kvalvik Redaktør

Skattefritt

ANNONSER: HS Media Postboks 80 2260 KIRKENÆR Telefon: 62 94 10 30 Telefaks: 62 94 10 35 E-post: hsmedia@hsmedia.no

Skatteråd for dagmammaer 23 Jobbe under Sydens sol? 24 Formuesskatten må reformeres eller oppheves 27 Hva vil fremtiden bringe? 28 Fradrag ble hvit vask 32 Skatteåret 2008 34 Lar renta flyte 37 Tax and relax 38

Gladmelding til aksjeeiere Eier du aksjer og mottar utbytte? Da har vi en gladmelding – ditt skattefrie utbytte økte med over 50 prosent i fjor. Hvor mye skatt du skal betale av utbytte du mottar av dine aksjer avgjøres av den såkalte skjermingsrenten. Den blir klar først etter at inntektsåret er over. Det betyr at skjermingsrenten for 2007 først ble klar i januar i år. Da var også fasiten klar for hvor mye skatt som skal betales. Skjermingsrenten brukes for å regne ut skattefri del av utbytte fra aksjeselskap til personlige aksjonærer og utdelinger fra deltakerlignede selskaper til personlig deltaker. Det er

kun utbytte eller utdeling utover skjermingsfradrag (skjermingsrente x skjermingsgrunnlag), som er skattepliktig. Solid økning Renten gjelder for inntektsåret 2007, altså utbytter og utdelinger foretatt i 2007. Skjermingsrente for aksjonærmodellen (utbytte) og deltakermodellen ble 3,3 prosent i 2007, altså over 50 prosents økning fra 2006, da skjermingsrenten var 2,1 prosent. Aksjonærmodellen gjelder for personlige aksjonærer som mottar utbytte fra norske og utenlandske aksjeselskap og andeler i aksjefond, grunnfondsbevis, andeler i samvirkeforetak og liknende. Skjermingsgrunnlaget blir beregnet for den enkelte aksje. Har du

lavere utbytte enn det skjermingsfradraget tilsier, kan du bruke dette til fradrag på følgende års selvangivelse. Er du personlig deltaker i såkalte deltakerlignede selskaper, blir du lignet etter deltakermodellen. Personlige deltakere skal skattlegges med 28 prosent for den delen av overskuddet de får utdelt fra selskapet, og som overstiger et skjermingsfradrag. I tillegg skal deltakeren, på samme måte som før, skattlegges for sin andel av selskapets overskudd (nettoligningsreglene). Et eksempel kan forklare effekten: Du har kjøpt aksjer i et selskap for 50.000 kroner. Både i 2006 og 2007 utdeler selskapet 3.000 kroner i utbytte. I 2006 var 1.050 kro-

ner av utbyttet skattefritt (50.000 x 2,1 prosent). I 2007 er 1.650 kroner av utbyttet skattefritt (50.000 x 3,3 prosent). Renten for utdelinger og utbytte i 2008 fastsettes først i januar 2009. For næringsdrivende Skjermingsrenten for beregning av personinntekt for selvstendig næringsdrivende er 4,6 prosent i 2007. I den såkalte foretaksmodellen skal overskuddet i bedriften skattlegges som personinntekt – utover et skjermingsfradrag – som altså i 2007 beregnes av 4,6 prosent rente. Alle enkeltpersonforetak omfattes av denne modellen – og man ser ikke på om eieren er aktiv eller passiv i selskapets drift. FOTO: BO MATHISEN

Mottok du utbytte fra aksjer i fjor? Da øker den skattefrie andelen med et fint lite hopp.

SKATTEBETALEREN 1-2008

SIDEN SIST Lavere aksjeutbytte Skatteplanlegging gjorde at utbytte på aksjer falt dramatisk fra 2005 til 2006. Det er en av hovedgrunnene til at nordmenns bruttoinntekt falt i 2006. Fra 2006 ble aksjeutbytte ut over et skjermingsfradrag skattepliktig. Det tok mange konsekvensen av allerede i 2005 – da det ble utbetalt rekordstort aksjeutbytte, siden utbyttet fortsatt var skattefritt. I 2005 var derfor aksjeutbyttet på 99,3 milliarder kroner. I 2006 falt dette til 7,4 milliarder kroner, inkludert skjerming, opplyser Statistisk sentralbyrå. Dermed hadde nordmenn over 17 år en skattepliktig bruttoinntekt i 2006 på 1.071 milliarder kroner, en nedgang på 35 milliarder kroner fra året før. Lønnsinntekten steg imidlertid med 59 milliarder kroner, vel 8 prosent, fra året før. Men de som har høyest bruttoinntekt har opplevd at denne falt. Det skyldes at det er nettopp denne gruppen som i 2005 mottok rekordstort aksjeutbytte.

Dyrere å utsette skatten

Skatt.no – alltid oppdatert!

Det blir enda dyrere å utsette skattebetalingen. Ekstra ille er det om du ikke betaler restskatten i tide. Får du skatteoppgjøret i juni – slik de fleste av oss gjør – øker renten på restskatt fra 2,8 prosent til 3,9 prosent, opplyser Finansdepartementet. Næringsdrivende og enkelte andre får skatteopp-

gjøret i oktober. For disse øker renten på restskatt fra 3,1 prosent til 4,8 prosent. Har du penger til gode på skatten, får du også renter på pengene. Også disse rentene blir økt: • Fra 2,5 prosent til 3,6 prosent for de som får oppgjør i juni • Fra 3,1 prosent til 4,5 prosent for de som får oppgjør i oktober Har du fått krav om restskatt, bør du sørge for å få dette betalt innen fristen. Det er nemlig svært dyrt å utsette betalingen. Fra nyttår er forsinkelsesrenten på 12,25 prosent – opp fra 11,5 prosent i siste halvår 2007.

«Fant» skjulte skattemillioner Over 200 millioner kroner fra skjulte kontoer i utlandet ble i fjor innrapportert til norske myndigheter. I fjor høst gikk Oslos ordfører Per Ditlev-Simonsen av etter at det ble kjent at han hadde penger på en sveitsisk konto uten at dette ble opplyst om til norske skattemyndigheter. Etter dette har 56 personer kontaktet sitt lokale ligningskontor og opplyst om skjulte kontoer i utlandet. Til sammen har de opplyst om godt over 200 millioner kroner som skattemyndighetene ikke visste noe om. To av disse hadde over 40 millioner kroner på kontoene sine i skatteparadiser. – For å si det rett ut. Dette er oppsiktsvekkende, sier kontrollsjef Jan-Egil Kristiansen ved Oslo ligningskontor til Aftenposten. Dersom du frivillig opplyser om skjult formue i utlan-

det, slipper du unna med skatten du skulle betalt, 1 prosent tilleggsskatt – og renter på skattekravet. Er det skattemyndighetene som oppdager formuen risikerer du opptil 60 prosent tilleggsskatt.

To av tre bedrifter går dukken I 2001 startet optimistiske gründere vel 35.500 nye bedrifter. Men grunnlaget for mange av bedriftene var nok for spinkelt. Fire år senere var to av tre av bedriftene borte igjen. Statistisk sentralbyrå opplyser at det var størst sjanse for at bedrifter innenfor bygg og anlegg og i kraftog vannforsyning skulle overleve. Var bedriften organisert som et aksjeselskap, økte det også overlevelsessjansen. Dersom bedriften hadde ansatte, var sjansen størst for at den skulle overleve de fire første årene. Bare 29 prosent av enkeltpersonforetakene som ble etablert i 2001 var fortsatt i drift i 2005. Hvor mye bedriften omsatte for det året den ble etablert hadde også mye å si for om den ville være i drift etter fire år. Sju av ti av bedriftene som ble etablert i 2001 hadde en omsetning under 100.000 kroner dette året. Bare 28 prosent av disse var fortsatt i drift i 2005. Men tallene viser at svært mange bedrifter er døgnfluer. Bare vel halvparten av alle nyetablerte foretak i 2001, 2002, 2003 og 2004 overlevde ett år.

Nyheter om skatt i din innboks? Meld deg på vårt e-postbrev på www.skatt.no.

Lønnsveksten blir høyere, mens renta kanskje holder seg stabil. Slik ser næringslivsledere og økonomer på 2008. TNS Gallup gjennomførte før jul sin såkalte forventningsundersøkelse, der økonomer, partene i sentrale arbeidslivsorganisasjoner, næringslivsledere og norske husholdninger blir intervjuet per e-post og telefon. Undersøkelsen viser at det forventes høyere lønnsvekst for 2007 og 2008 enn ved målingen i det foregående kvartalet. Næringslivslederne og partene i arbeidslivet oppjusterte sitt estimat for lønnsvekst i 2007, mens økonomene beholdt sitt estimat fra tredje kvartal 2007. For 2008 forventes det høyere lønnsvekst blant alle tre grupper. Husholdningene forventer en høyere lønnsvekst de neste 12 månedene enn ved målingen i tredje kvartal. Blant husholdningene er andelen som forventer høyere innskudds- og lånerente de neste 12 månedene lavere enn i tredje kvartal. Mens 82,7 prosent forventet en høyere rente de neste 12 månedene i tredje kvartal, svarte 66,4 prosent av de spurte det samme i fjerde kvartal. Andelen som forventer et fall i renten er på 4,3 prosent mot 2,2 prosent i forrige måling. Størst økning er det i andelen som forventer at renten skal forbli på det nivået den er på i dag med 25,2 prosent mot 11,4 prosent i tredje kvartal.

FOTO: BO MATHISEN

Gull og grønne skoger

Får kopiere alle data Skattemyndighetene kan kreve å få kopier av dataservere til bruk av skattemessig kontroll. Det fastslår Høyesterett. Bakgrunnen er at et selskap i Bergen ble pålagt å levere en kopi av materiale fra en server til skattemyndighetene under bokettersyn. Dette ville selskapet ikke gå med på, ettersom serveren også inneholdt data fra andre selskaper. Men Høyesterett fastslår nå at ligningsloven gir adgang til hele skattyters arkiv – også til dataservere. Og skattemyndighetene har ikke bare krav på å få lese innholdet på serveren, men kan også kreve å få en kopi – for å få tilgang til eksempelvis slettede dokumenter. Et mindretall i Høyesterett

mente at skattemyndighetene måtte nøye seg med gjennomsyn av serveren på stedet, og at sterke hensyn til personvern og rettssikkerhet talte mot å utlevere en komplett kopi av dataserveren.

Leverer på nett To av tre bedrifter leverer sine skjemaer til det offentlige elektronisk. Det viser en undersøkelse gjort for Altinn. – Altinn har skapt store samfunnsøkonomiske gevinster. Både myndigheter og næringsliv sparer store ressurser på elektronisk innlevering av skjemaer til det offentlige, sier Erik Fossum, direktør ved Brønnøysundregistrene, som har ansvaret for forvaltningen av Altinn-løsningen. På mindre enn tre år har

andelen foretak og enheter som leverer skjemaer via Altinn gått opp fra et av fire til to av tre. Blant bedriftslederne som kjenner til Altinn er det hele 86 prosent som har levert skjemaer via portalen. – I Norge finnes det nesten en halv million bedrifter. Når disse går fra å levere på papir til å levere elektronisk, snakker vi om en e-revolusjon med store effektivitetsgevinster, sier Fossum. Det er i de minste bedriftene at flest oppgir at de bruker Altinn. Dette får stor effekt i et land med forholdsvis mange små bedrifter. Av landets 180.000 bedrifter som har ansatte, har over halvparten av disse mindre enn fem ansatte. Tre av fire brukere mener at deres bedrift bruker mindre tid på offentlige skjemaer ved bruk av Altinn.

SKATTEBETALEREN 1-2008

En hĂ¸yt ska

ttet innsats Frivillige står på døgnet rundt for å holde idretten i gang, de driver suppekjøkken og støtter opp om trengende. Derfor er det vel bare rett at de også får noen skattegoder? I AV JOACHIM K.

JOHANNESSEN HILDE ALVSÅKER

Det finnes en rekke regler i skatte- og avgiftssystemet som både forbedrer og forenkler de økonomiske rammebetingelsene for såkalte frivillige organisasjoner. Fra og med 2008 er det vedtatt ytterligere lettelser ved at grensene for betaling av arbeidsgiveravgift og lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner øker. Hovedformålet med disse økningene er å gjøre det enklere for frivillige organisasjoner å rekruttere og beholde trenere, ledere, instruktører og andre som gjør en frivillig innsats.

FOTO: BO MATHISEN

Frivillige holder norsk idrett i gang. Det får de en liten påskjønnelse for også skattemessig.

Hvem omfattes? For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner ble det i 1998 innført en nedre beløpsgrense for betaling av arbeidsgiveravgift. Det finnes ingen klar definisjon av hva som menes med en veldedig eller allmennyttig institusjon/organisasjon, men typisk vil idrettslag, kor, korps, humanitære og kristelige organisasjoner omfattes. Nærings-, yrkes- og arbeidslivsorganisasjoner, fagforeninger, politiske partier, vitenskapelige organisasjoner og studentorganisasjoner faller utenfor. Spørsmålet om en organisasjon kan regnes som allmennyttig og veldedig avgjøres av ligningsmyndighetene etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Arbeidsgiveravgiften Med virkning fra 2008 er den nedre grensen for betaling av arbeidsgiveravgift økt fra 300.000 kroner til 450.000 kroner for organisasjonens samlede lønnsutbetalinger, og fra 30.000 til 45.000 kroner for lønnsutbetalinger til den enkelte arbeidstaker når organisasjonens samlede lønnsutbetalinger er under 450.000 kroner. Hvis grensen på 450.000 kroner overskrides, skal det betales arbeidsgiveravgift av de samlede lønnsutbetalingene.

Hvis grensen for den enkelte arbeidstaker på 45.000 kroner overskrides, skal det betales arbeidsgiveravgift av vedkommendes totale lønn. Organisasjonen/institusjonen vil fortsatt ha fritak for utbetalinger til andre ansatte så lenge de er under 45.000 kroner-grensen og organisasjonens samlede utbetalinger ikke overskrider grensen på 450.000 kroner. Ved beregningen av organisasjonens samlede lønnsutbetalinger, skal både lønn over og under 45.000 kroner regnes med. Eksempel: Et idrettslag har i 2008 ti ansatte. En ansatt mottar 50.000 kroner i lønn, mens de ni andre mottar 44.000 kroner i lønn hver. Dette innebærer at organisasjonen må betale arbeidsgiveravgift av lønnsutbetalingen på 50.000 kroner siden denne er over grensen på 45.000 kroner. På den andre siden slipper idrettslaget å betale arbeidsgiveravgift på lønnsutbetalingene til de ni andre siden den enkelte utbetaling er under 45.000 kroner og organisasjonens samlede lønnsutbetalinger på 446.000 kroner (kr 50 000 + 9 x kr 44 000) er under 450.000 kroner-grensen. Dersom en arbeidstaker i løpet av året passerer fritaksgrensen på 45.000 kroner for arbeidsgiveravgift eller organisasjonen totalt

passerer grensen på 450.000 kroner, må det foretas en etterberegning av arbeidsgiveravgift av det som tidligere er utbetalt. For senere utbetalinger skal det beregnes arbeidsgiveravgift på vanlig måte. Ikke fritak Fritaket for arbeidsgiveravgift gjelder ikke for lønn som stammer fra organisasjonens/institusjonens næringsvirksomhet når omsetningen er over 140.000 kroner. Hvis derimot omsetningen fra virksomheten ikke overstiger 140.000 kroner, vil lønn fra denne delen tas med ved vurderingen av om fritaksgrensen for arbeidsgiveravgift er passert. Denne beløpsgrensen har sammenheng med at tilsvarende overskudd på økonomisk virksomhet for veldedige og allmennyttige organisasjoner er fritatt for skatteplikt. Oppgaveplikt For skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner er det også lempeligere regler i forhold til selve lønnsoppgaveplikten, som nevnt i skatteloven § 2-32 første ledd. Ifølge denne bestemmelsen omfattes «Mild stiftelse, kirkesamfunn, menighet, selskap eller innretning som ikke har erverv til formål». Lønnsoppgaveplikten er i SKATTEBETALEREN 1-2008

motsetning til fritaket for arbeidsgiveravgiften ikke begrenset til bare å gjelde de såkalte allmennyttige og veldedige organisasjonene. Med virkning fra 2008 er grensen for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner økt fra 2.000 kroner til 4.000 kroner. Dette innebærer at organisasjonen er fritatt for innberetningsplikt når samlede utbetalinger til en ansatt i løpet av året ikke overstiger 4.000 kroner. I tillegg til lønnsutbetalinger på 4.000 kroner kan også trekkfri utgiftsgodtgjørelse som utbetales til dekning av merutgifter med inntil 10.000 kroner ved et medlems «innsats eller opptreden» for sin forening, være fritatt for lønnsinnberetning. Det samme gjelder trekkfri utgiftsgodtgjørelse som utbetales til noen i lønnet stilling i vedkommende selskap for å dekke utgifter til transport til og fra arrangementer eller liknende hvor organisasjonen medvirker. Grensene for lønnsutbetaling og trekkfrie utgiftsgodtgjørelser holdes atskilt, slik at en overskridelse av lønnsutbetalingen ikke får noen innvirkning på den trekkfrie utgiftsgodtgjørelsen og motsatt. Hvis beløpsgrensene derimot overskrides, så skal hele beløpet innberettes – ikke bare det overskytende. Blir du næringsdrivende? Beløpsgrensen på 4.000 kroner gjelder for hver enkelt arbeidsgiver og det er ingenting i veien for at du kan jobbe for flere frivillige organisasjoner som alle utbetaler 4.000 kroner. Lønnsutbetalingene fra frivillige organisasjoner som ikke overstiger 4.000 kroner og som ikke er innberetningspliktig er heller ikke skattepliktig for mottaker. Det betyr at en person

SKATTEBETALEREN 1-2008

kan motta ganske store inntekter skattefritt hvis han har flere arbeidsgivere. Men det går selvsagt en grense for hvor mange oppdragsgivere man kan ha før man eventuelt vil bli ansett for å drive næringsvirksomhet – med tilhørende skatteplikt. Hva med momsen? Veldedige og allmennyttige organisasjoner kan være momspliktig for en del av virksomheten. I utgangspunktet skal de følge de vanlige reglene i merverdiavgiftsloven, men det gjelder også her en del spesielle regler for disse organisasjonene. Virksomheter som omsetter avgiftspliktige varer og tjenester skal registreres i avgiftsmanntallet når omsetning og uttak overstiger 50.000 kroner i løpet av en 12-månedersperiode. Frivillige organisasjoner skal imidlertid først registreres når avgiftspliktig omsetning og uttak til sammen har oversteget 140.000 kroner.

Én eller flere? I utgangspunktet anses en organisasjon som én enhet, ett avgiftssubjekt. Organisasjoner med selvstendige undergrupper kan imidlertid søke skattekontoret om at hver av gruppene registreres som egne avgiftssubjekter. Dette kan ha betydning både når det gjelder spørsmålet om de driver næringsvirksomhet og i forhold til minstegrensen og dermed registreringsplikten. Et idrettslag har for eksempel en fotballgruppe som har omsetningen over 140.000 kroner, og fotballgruppen må registreres i avgiftsmanntallet. Håndballgruppen derimot har bare 100.000 kroner i omsetning. Hvis fotball- og håndballgruppen anses som forskjellige avgiftssubjekt skal håndballgruppen ikke registreres. Hvis en frivillig organisasjon splittes opp i flere avgiftssubjekter må det føres egne regnskap, undergruppene må ha egne styrer og det må avholdes egne årsmøter.

Det er ikke anledning til å splitte opp for eksempel fotballgruppen i enkeltlag, som for eksempel juniorlag og lilleputtlag. Undergruppens virksomhet kan heller ikke splittes opp etter bransje, som for eksempel kioskvirksomhet, flyttevirksomhet og lignende. Lav omsetning? Hvis omsetningen er under 1.000.000 kroner per år, kan det søkes om å få levere én omsetningsoppgave i året istedenfor seks oppgaver per år. Det skal ikke beregnes avgift av medlemskontingenter. Det skal heller ikke beregnes avgift av varer og tjenester som medlemmene mottar, når de er betalt gjennom kontingenten. Dette kan være medlemsblad, drakter, uniformer, treningsmateriell eller musikkinstrumenter. Hvis det derimot kreves opp særskilt vederlag for slike ytelser i tillegg til den vanlige kontingenten, skal det beregnes mva av den delen som anses å dekke de avgiftspliktige ytelsene.

FOTO: BO MATHISEN

SKATTEBETALEREN 1-2008

Söta brors

Svært mange nordmenn har latt seg lokke av idylliske Sverige. Og nå har det også skattemessig blitt mer attraktivt å kjøpe svensk bolig. Foto: Karin Lindström.

Mange nordmenn eier fast eiendom i Sverige. Nå er reglene i Sverige for beskatning av denne betydelig endret. Vi gir deg oversikten. I AV THERESE KAROLINE

GJERDE

Har du inntekter fra – eller formue i – et annet land, er det sannsynlig at skattemyndighetene i dette landet vil beskatte denne inntekten eller formuen. Det er jo naturlig at en stat ønsker proveny av inntekter og formuer som har tilknytning dit. Når det gjelder fast eiendom i Sverige spesielt, fin-

SKATTEBETALEREN 1-2008

nes det regler i svensk skattelovgivning som gir Sverige beskatningsrett til inntekter og formue av slik eiendom, selv om eieren er bosatt i et annet land. Disse reglene skal vi se litt nærmere på her. I Norge har vi et såkalt globalinntekts/-formuesprinsipp. Det innebærer at alle personer som er skattemessig bosatt i Norge skal ta med all inntekt og all formue fra Norge og fra utlandet på sin selvangivelse i Norge. Det betyr at inntekt og formue fra en eiendom som ligger i Sverige også skal tas med i den norske selvangivelsen og skattlegges her. Det kan da oppstå dobbeltbeskatningsproblemer som må løses ved hjelp av

regler i skattelov eller skatteavtale.

Svenske regler Formuesskatt Det ble nylig besluttet i Riksdagen at formuesskatten i Sverige skal avvikles fra og med 2007. Det betyr at det i Sverige ikke lenger betales noen form for formuesskatt på fast eiendom som ligger i Sverige. Tidligere var det slik at det skulle betales 1,5 prosent formuesskatt for netto formue over 1,5 million. Eiendommen skal tas med som formue i Norge. Det skal fastsettes en norsk ligningsverdi på eiendom-

men, og den inngår som vanlig skattepliktig formue i den norske selvangivelsen. Helt unna formuesskatt kommer du derfor ikke, men det blir heller ikke snakk om noen dobbeltbeskatning! Fastighetsskatt Sverige har lenge hatt fastighetsskatt på fast eiendom, som er en slags eiendomsskatt. Også for denne skattetypen har Riksdagen besluttet endringer, disse fra 2008. I 2007 beregnes fastighetsskatten til 1 prosent av takseringsverdien av eiendommen, som normalt ligger på cirka 75 prosent av markedsverdien. I tillegg betaler du 2 svenske kroner

boligskatt per kvadratmeter tomt, men aldri mer enn 5.000 svenske kroner. Fra 2008 blir fastighetsskatten betydelig redusert. Nå blir skatten 0,75 prosent av takseringsverdien, men maksimalt 6.000 svenske kroner. Dette innebærer en betydelig lemping av denne beskatningen. I og med at fastighetsskatten ikke er samme skattetype som formuesskatten som ilegges på eiendommen i Norge, og det heller ikke betales noe eiendomsskatt eller lignende på en svensk bolig i Norge, får vi heller ikke her noen dobbeltbeskatningsproblematikk. Leieinntekter Har du utleieinntekter blir disse også skattepliktige til Sverige, med en sats på 30 prosent. Når det gjelder fradrag for utgifter i forbindelse med utleie er dette sjablonfastsatt til 4.000 svenske kroner uansett størrelsen på faktiske kostnader. I tillegg reduseres inntekten med 20 prosent før den beskattes. I Norge tas inntektene til beskatning på vanlig måte etter norske regler. Er det en eiendom som delvis brukes av eier som fritidsbolig, skal 85 prosent av leieinntekter som overstiger 10.000 kroner skattlegges med 28 prosent. Der er også faktiske kostnader irrelevant. Er det ingen utleie, blir det heller ingen skattepliktig inntekt, og er det et rent utleieobjekt, skattlegges differansen mellom brutto utleieinntekter og faktiske

kostnader med 28 prosent. Her vil det som vi skjønner kunne oppstå en dobbeltbeskatningssituasjon som må løses ved hjelp av den såkalte kreditmetoden. Du får ved bruk av denne metoden fradrag for den skatten som er betalt på inntekten i Sverige. Fradrag må kreves i selvangivelsen på skjema RF-1147, og betalt skatt i Sverige må dokumenteres. Gevinst ved salg Også i forhold til beskatning av gevinst har det skjedd regelendringer i Sverige. I 2007 og tidligere var det slik at to tredeler av gevinsten skattlegges med 30 prosent. Nå fra 2008 er skattegrunnlaget redusert til 22/30, som altså er en lemping. I Norge har vi som kjent unntak fra skatteplikten ved salg av fast eiendom som er brukt som bolig eller fritidseiendom. I mange tilfeller vil det derfor heller ikke her bli snakk om noen dobbeltbeskatning. Men, det kan jo hende at vilkårene for skattefritt salg ikke alltid er oppfylt, og i slike tilfeller får du da krav på kreditfradrag på samme måte som beskrevet ovenfor vedrørende skatt på leieinntekter. Arveavgift Merk også at selv om ikke Sverige har noen arveavgift, vil fast eiendom som mottas som arv eller gave fra en person bosatt i Norge, eller en norsk statsborger, inngå i avgiftsgrunnlaget for beregning av

arveavgift i Norge. Dette er nytt for arv mottatt eller gaver som er gitt fra og med 25. august 2007. Tidligere var Norges adgang til å beregne avgift på slik formuesovergang begrenset i arveavgiftsavtale med Sverige. Søk svenske råd Som norsk jurist skal en være forsiktig med å gi råd og uttale seg bastant om andre lands rettsregler, rett og slett fordi skatteretten er svært dynamisk, og du ofte ikke klarer å skaffe seg full oversikt.

Denne artikkelen er utarbeidet i samarbeid med Skattebetalarna, den svenske skattebetalerforeningen. Vi vil alltid anbefale at du tar kontakt med skattemyndigheter eller rådgiver i utlandet for å få førstehåndsinformasjon om regler, selvangivelsesplikt og andre plikter der. Se www.skatteverket.se for mer informasjon.

Den forhatte fastighetskatten har blitt kuttet kraftig. Foto: E. K. Peinerud. SKATTEBETALEREN 1-2008

Spar til pe Privat pensjonssparing er på plass igjen fra og med i år. Det er gode nyheter særlig for de med begrenset opptjeningstid og dårlige ordninger gjennom jobben. I AV KENNETH KVALVIK

Før jul kom Banklovkommisjonen med sitt forslag til regelverk for den private pensjonssparingen som skal innføres som et ledd i pensjonsforliket mellom regjeringen, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti. Arbeidet i kommisjonen ble framskyndet, for å kunne innføre ordningen allerede i år. En kort høringsfrist tilsier at ordningen kan vedtas før sommerferien. Mangedoblet sparing De fleste norske bedrifter har valgt den laveste pensjonsdekningen tillatt – 2 prosent av lønn. Det betyr at dersom du tjener 300.000 kroner i året, får du et årlig innskudd i pensjonsordningen på jobben på 4.664 kroner. Det betales ikke innskudd av den første G-en eller de første 66.812 kronene av årslønnen. Det er ikke mye å skryte av. Dersom du allerede har jobbet noen år uten pensjonssparing, blir det ikke mange oppsparte kronene før pensjonsalderen er et faktum.

SKATTEBETALEREN 1-2008

Men etter alt og dømme vil du fra og med i år kunne spare 15.000 kroner ekstra privat med skattefordeler. Det betyr altså at mange vil kunne mangedoble pensjonssparingen. – Sparebeløpet burde vært større, men ordningen vil være ekstra viktig for de med begrenset opptjeningstid og lavt årlig innskudd fra arbeidsgivers side, sier Jon H. Stordrange, administrerende direktør i Skattebetalerforeningen. Fjernet og kuttet Den rødgrønne regjeringen valgte i mai 2006 å fjerne individuelle pensjonsavtaler (IPA). Men for å få på plass en pensjonsreform, måtte regjeringen gå med på en ny spareordning. Beløpet du kan spare med skattefordeler er imidlertid sterkt redusert – fra 40.000 til 15.000 kroner. Men sparingen blir betraktelig mer fleksibel, dersom lovforslaget som Banklovkommisjonen presenterte før jul blir vedtatt. Det skyldes blant annet at forslag Skattebetalerforeningen har stått bak nå trolig blir en del av regelverket. – Vi vant fram med to av våre viktigste krav, sier Stordrange. Han er godt fornøyd med lovforslaget Banklovkommisjonen har lagt fram. I brev til finansministeren, og i møter med Finanskomiteen og Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget har nemlig Skattebetalerforeningen foreslått at per-

soner som ønsker å spare til egen pensjon skal kunne gjøre dette på den pensjonskontoen arbeidstakeren allerede har som følge av tjenestepensjonsordningen de omfattes av. – Dagens regler for obligatorisk tjenestepensjon (OTP) er svært rigide. Minimumsløsningen er på bare to prosent av lønn. Kombinasjonen av sparing gjennom tjenestepensjonen og en ny privat pensjonsordning gir økt fleksibilitet. Det er spesielt viktig for eldre arbeidstakere som vil få begrenset opptjening innen OTP-ordningen, sier Stordrange. Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) er enig. – Svært mange har minimumsløsning i OTP. Det er derfor positivt at det kan legges inn en tilleggssparing i denne løsningen, sier Leif Osland, kommunikasjonsdirektør i FNH. Han er glad for den økte fleksibiliteten, men tror ikke regelverket vil gjøre det mulig å få til en full sammensmelting av OTPkontoen i forbindelse med jobben og den private pensjonssparingen. Sparte gebyrer Det blir ikke bare enklere å skulle spare til pensjonen på en konto man allerede har. Det bør også bli billigere. – Ved å samle sparingen på en pensjonskonto vil man også spare gebyrer og administrasjonskostnader, få bedre oversikt og lette sparingen ved at arbeidsgi-

ver trekker et fast beløp hver måned, sier Stordrange. Banklovkommisjonen er enig i at individuelle pensjonsavtaler knyttet opp til tjenestepensjon gjennom jobben bør gi billigere tjenester: «Dette vil muliggjøre en rasjonell samordning av oppbygging og forvaltning av pensjonskapital, utbetaling av pensjonsytelser og bidra til å gi kunden en bedre oversikt over samlede pensjonsrettigheter til enhver tid. Det bør også kunne gi rasjonaliseringsgevinster og kostnadsreduksjoner». Økt konkurranse Skattebetalerforeningen ba også om at pensjonssparingen ble åpnet opp, slik at folk kan velge andre spareformer enn i livselskaper. Her følger Banklovkommisjonen opp: «Individuelle pensjonsavtaler kan inngås i form av innskuddspensjonsavtaler eller pensjonsforsikringsavtaler. Innskuddspensjonsavtaler kan i utgangspunktet tilbys av banker, livsforsikringsselskaper, pensjonsforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond». – Det er positivt at man kan velge om sparing skal skje i livselskaper, bank eller verdipapirfond. Dette gir økt konkurranse, noe som igjen vil gi lavere kostnader for sparerne og større produktbredde, sier Stordrange. Det er også Finansnæ-

nsjonen – Ingen gavepakke Stordrange er kritisk til at den nye private pensjonsspareordningen bare er på 15.000 kroner i året. Administrasjonskostnader til pensjonsavtalen regnes med i beløpet på 15.000 kroner. Men Stordrange håper at dette beløpet vil bli hevet i årene som kommer. Samtidig understreker han at dette ikke er noen ren gavepakke fra myndighetene. De 15.000 kronene er ikke fritatt skatt. Du skal imidlertid ikke betale skatten før du får pengene utbetalt som pensjon. – Og trygdeavgift og eventuell toppskatt betaler man to ganger. Men trygdeavgiften er bare på tre prosent som pensjonist – og en hyggelig avkastning bør kompensere noe av denne begrensede dobbelbeskatningen, sier Stordrange. Finansnæringens Hovedorganisasjon er derimot mest opptatt av at ordningen må innføres så raskt som mulig. Etter at IPA-avtalene ble fjernet i 2006 har premier innskutt i pensjonssparing blitt redusert med 30 prosent. – Det er bra at det kun var i 2007 at Norge var det eneste landet i EØS-området uten en pensjonssparing med skattefordeler, sier Osland.

FOTO: BO MATHISEN

ringens Hovedorganisasjon enig i. – Vi er for dette, for vi vil da få en sunn og god konkurranse om midlene, sier Leif Osland.

Snart kan alle spare litt ekstra til pensjonisttilværelsen.

Ny eller gammel pensjon?

SKATTEBETALEREN 1-2008

omtalt her gjelder modell for opptjening av alderspensjon i folketrygden. Pensjonsreformen som er planlagt innført i 2010 vil på andre områder påvirke også pensjonister født før 1954. Dette gjelder nye regler for regulering av løpende pensjoner, som vil gjelde alle pensjonister, og levealdersjusteringen som vil gjelde alle nye pensjonister fra 2010.

8/10

7/10

1953-kullet – bare dagens system

6/10

5/10

1963-kullet – bare nytt system

4/10

3/10

Garanti – pensjonsnivået minst tilsvarende opptjente rettigheter

2/10

1/10

I Dagens alderspensjon

(Kilde: Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

1963

1962

1961

0 1960

8/10

1959

9/10

1958

9/10

Gradvis innfasing – årskullene 1954 – 1962

1957

1956

Ti års overgang Dersom du er født i 1963, så skal du omfattes helt og fullt av ny ordning. Er du født i 1953, omfattes du helt av gammel ordning. De ni årgangene mellom 1953 og 1963 får en kombinasjon av ny og gammel ordning,

Garanti For å sikre at ingen taper pensjonsrettigheter som er opptjent før 2010, vil regjeringen foreslå at overgangsreglene suppleres med en garanti. Garantien skal sikre et pensjonsnivå ved pensjonsuttak fra 67 år og før levealdersjustering som minst tilsvarer opptjente rettigheter ved utgangen av 2009. Overgangsreglene som er

1955

Vi har tidligere omtalt pensjonsreformen som trår i kraft i 2010 (se Skattebetaleren 6-2006). Men det har vært en del uklarheter om enkeltspørsmål i reformen. Det har blant annet vært uvisst hvem som skal omfattes av den nye pensjonen som innføres fra 2010, og hvem som skal tjene opp til pensjon etter dagens regelverk. Men før jul lettet arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen på sløret.

økonomisk betydning verken for staten eller for pensjonistene, understreker han.

1954

I AV KENNETH KVALVIK

foreslår regjeringen. Er du født i 1954 får du 90 prosent pensjon fra gammel ordning og 10 prosent fra ny ordning. Er du født i 1955, får du 80 prosent fra gammel ordning og 20 prosent fra ny ordning (se grafikk). Opprinnelig var det foreslått at denne overgangsperioden fra gammel til ny ordning skulle være 15 år. Hanssen begrunner reduksjonen til ti år med at det blir kortere tid der man er nødt til å forholde seg til tre pensjonsordninger. – Dette får ikke noen

1953

Er du født i 1963 eller senere, omfattes du av den nye pensjonsordningen i folketrygden som blir innført i 2010 fullt og helt.

I Ny alderspensjon

SKATTEBETALEREN 1-2008

En ĂŚrlig

drosjeeier Drosjeeiere sto i kø og innrømmet drosjejuks i fjor høst. Samtidig fikk Terje Sæther endelig oppreising – en ærlig drosjeeier ble endelig trodd av skattemyndighetene. I AV KENNETH KVALVIK

Drosjeeiere i Oslo har fått et svært dårlig rykte, som følge av omfattende skattejuks de siste årene. Men ikke alle jukser. Terje Sæther sitter ved kjøkkenbordet på gården sin i Agnvik utenfor Molde. I hendene holder han brevet fra fylkesskattekontoret. Et brev som en gang for alle setter sluttstrek for en årelang kamp mot skattemyndighetene. – Jeg hadde aldri trodd at skattemyndighetene ville gi seg, sier han. Ble borte Sæther var en gang en av Oslos mest originale drosjesjåfører, i sine gamle, restaurerte Mercedeser. Så kom motgangen. Overfall i drosja, så ran. Mor døde, og Sæther valgte å reise til hjem til Agnvik for å være hos sin far. Etter en tid gikk faren også bort. Midt i det hele skulle selvangivelse leveres. Og

– Jeg ble ikke glad engang, sier Terje Sæther, etter endelig å ha vunnet fram med skattesaken sin. Foto: Kenneth Kvalvik

med hjelp fra en kamerat fikk Sæther fylt ut alle papirer, og postlagt den. Dermed var saken ute av verden. Det han ikke visste, var at ligningskontoret aldri registrerte å ha mottatt selvangivelsen. Enten forsvant den i posten, eller så ble den rotet bort på ligningskontoret. Søkk vekk er den i hvert fall. Dermed startet problemene. Ligningskontoret sendte ut purrebrev. Men brevet endte i postkassa til Sæthers foreldre – på en gård ingen bodde lenger! Terje Sæther var tilbake i Oslo da søsteren hans oppdaget brevet i foreldrenes postkasse. Det hadde gått flere måneder da han endelig fikk det, høsten 2001. Imens hadde han allerede blitt skjønnslignet – og ilagt 30 prosent tilleggsskatt. Fikk hjelp Fristen for å påklage ligningen var også utløpt. Sæther klaget saken inn til ligningsnemnda, men saken ble avvist fordi nemnda ikke trodde på at han hadde levert selvangivelsen slik han hevdet. Med hjelp fra Skattebetalerforeningen klaget han inn saken til overligningsnemnda. Med samme resultat. Ingen trodde ham. Der kunne det stoppet. Men Skattebetalerforeningen trodde virkelig på Sæther. Med advokathjelp blir saken oversendt til Skattedirektoratet for vur-

dering. Plutselig er det noen som tror på Sæther. Saken går videre til Oslo fylkesskattenemnd – som også tror på Sæther. Fylkesskattenemnda krever at Oslo ligningskontor skal se på saken igjen. Og i høst kom beskjeden, skjønnsligningen blir frafalt – og tilleggsskatten trukket tilbake. – Jeg ble ikke glad en gang. Denne skattesaken har vært helt jævlig, sier Sæther og ser ned på hendene sine. Truet med tvangssalg Det endte med at han solgte leiligheten i Oslo, og flyttet ut på gården han kjøpte i hjembygda i 1964. Men heller ikke det var lett. Kemneren ville nemlig legge gården ut på tvangssalg, for å dekke skattekravet. – Jeg måtte ringe dem og si at saken ikke var endelig avgjort enda. Hva skulle de gjøre dersom de tvangssolgte gården min, og så fikk jeg medhold senere? Og det var jo nettopp det som skjedde. Sæther sitter nå med papirene i hånda som sier at han kan vente seg mange skattekroner tilbake. Og heldigvis fikk han stanset tvangssalget. – Jeg ble rett og slett sjokkert over at de endelig greier å finne ut av dette etter seks år. Byråkratiet bak har vært helt utrolig, sier Sæther. Lykken har snudd seg, endelig er Sæther også funnet kredittverdig i den lo-

kale banken. Et lite lån skal sikre at han endelig får pusset opp gården som har stått ubebodd i nær tretti år. Nytter å ta kampen Hovedårsaken til at Sæther faktisk ble trodd til slutt, er at han hadde tatt vare på kladden av selvangivelsen – og forklaringen til en venn som hjalp ham å fylle ut papirene, sier advokatfullmektig Åse Kristin Nebb Ek i Skattebetalerforeningen. – Det som er gledelig er at Skattedirektoratet faktisk foretok en selvstendig vurdering av saken, og at både direktoratet og fylkesskattenemnda trodde ham. Det er nemlig svært sjelden vi ser at saker blir sendt tilbake til ligningskontoret for realitetsbehandling, sier Nebb Ek. Den eneste muligheten skattyter har for å nå frem, er ved å gå rettens vei. – Men fordi dette er kostnadskrevende og skattyter i slike saker ofte er i pengenød, blir dette mer en teoretisk løsning enn praktisk mulig, sier Nebb Ek. SKATTEBETALEREN 1-2008

Brutte løft EIENDOMS Valgflesket satt løst før kommunevalget i høst. Men den økonomiske hverdagen kom fort når budsjetter skulle snekres. Etter valget oppdaget mange lokalpolitikere at løfter om eiendomsskatten ble umulig å holde. I AV KENNETH KVALVIK

I fjor hadde totalt 284 kommuner innført eiendomsskatt, mens 147 kommuner mente å greie seg uten. Totalt hentet de inn rundt 4,9 milliarder kroner – en økning på godt over 670 milli-

oner kroner fra året før. En av grunnene til denne økningen var at kommunene fikk anledning til å skrive ut eiendomsskatt også utenfor «tettbygde» strøk. 54 kommuner innførte i fjor den såkalte hytteskatten. I høst var det kommunevalg. Eiendomsskatten var et sentralt tema mange steder. Løftene var mange. Men hva skjedde egentlig? — Brennhett tema De som har fulgt veldig nøye med på temaet eiendomsskatt i lokale papiraviser og nettaviser vil fort oppdage en trend – i svært mange tilfeller anklages kommunepolitikerne for løftebrudd. Hvorfor? Fordi eiendomsskatten ikke ble fjer-

net eller redusert, slik løftet var, eller fordi eiendomsskatten tvert imot blir innført, utvidet eller skattesatsen økt. – Dette er et brennhett lokalpolitisk tema, medgir Olav Ulleren, administrerende direktør i KS, som er kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon. Ulleren peker på at selv om regjeringen har økt overføringene til kommunene i årets budsjett, så er dette ikke nok til å veie opp for økte utgifter og lønnskostnader. – Det er ingen lokalpolitikere som tyr til eiendomsskatten for å bli populær. Det er slik at de fleste kommunene har valget mellom å kutte i tjenestetilbudet eller å øke inntektene. Og

eiendomsskatten er i realiteten kommunenes eneste lokale skatt, sier han. Men burde ikke lokalpolitikerne ha skjønt dette lenge før de kom med fett valgflesk? – Nei, de har nok ikke sovet i timen. Situasjonen mange lokalpolitikere trodde de gikk til valg på var ikke den samme når de skulle lage budsjett, sier Ulleren. Han peker på at blant annet Statistisk sentralbyrå oppjusterte kostnadsnivået hver gang de publiserte tall i 2007. Det betød i realiteten at valgløftene ble vanskeligere og vanskeligere å oppfylle utover fjoråret – fram mot budsjettvedtakene i kommunene.

FOTO: BO MATHISEN

Mange øker KS har gjort en spørreundersøkelse etter at budsjettene for 2008 i Norges 431 kommuner ble vedtatt. Av 250 kommuner som har svart, er det ti kommuner som i dag ikke har eiendomsskatt som vil innføre den i år. Av de 139 kommunene som har eiendomsskatt vil 27 prosent øke denne skatten i år, mens 10 prosent har planer om å kutte i eiendomsskatten. Løftebruddet En av de som har blitt anklaget for å fare med løfte-

SKATTEBETALEREN 1-2008

er om SKATT brudd, er ordfører Geir Ove Bakken (Ap) i Alta kommune. Han ble spurt om Arbeiderpartiet gikk med planer om økt eiendomsskatt før kommunevalget. Det svarte han nei på. Men da budsjettet skulle snekres sammen etter valget, oppdaget politikerne at den økonomiske hverdagen blir meget tøff. Flertallet i kommunestyret gikk inn for å utrede eiendomsskatt i hele kommunen. Avgjørelsen faller først senere i år. Alternativet er harde kutt. – I budsjettet for 2008 har vi lagt inn forutsetninger fra rådmannen om at vi fra 2009 trenger merinntekter på 20 millioner kroner for å forsvare tjenestetilbudet, sier Bakken. – Vi må velge å kutte i tjenester eller å se på økt eiendomsskatt, sier Bakken, og føyer til: – Som ordfører er det helt uaktuelt å være med på å forringe tilbudet på barnehager, skole og helsetjenester. Skjønner han at velgerne som stemte på ham tross sin motstand mot eiendomsskatt nå føler seg lurt? – På en måte skjønner jeg det. Eiendomsskatten er jo en skatt som ikke oppfattes som rettferdig av alle. Men ønsker vi å forsvare tjenestetilbudet og ha en god kommune å bo i, har vi

ikke mange valgene, sier han. Hoppet av Under valgkampen i høst framstilte Fremskrittspartiet seg som garantist mot økt eiendomsskatt. En av de som sto på stand og talte varmt for kutt i eiendomsskatten var Asle LorchFalch som stilte til valg for Frp i Eidskog. I dag er han ute av partiet, sitter i formannskapet i kommunen – og taler varmt for eiendomsskatten. – Vi er helt avhengige av eiendomsskatten for å ha en viss velferdsnorm i kommunen – og unngå å kutte mer i skole og sykehjem enn vi allerede må, sier han. Lorch-Falch måtte innse at de økonomiske konsekvensene av å kutte i eiendomsskatten var helt andre enn det han hadde sett for seg før valget. – Derfor var også det første jeg måtte gjøre å legge meg paddeflat, og gå på talerstolen i kommunestyret og be om unnskyldning overfor velgerne og mine politiske motstandere om det jeg hadde stått for i valgkampen. Men det er greit at folk tar meg for det i ettertid, det må jeg tåle, sier han. Det ER løftebrudd En annen som har fått pas-

set påskrevet for «løftebrudd», er Tromsøs ordfører Arild Hausberg (Ap). Men det har han full forståelse for. – For det er jo et løftebrudd, fastslår han, og peker på at han i valgkampen lovte at eiendomsskatten i hvert fall ikke skulle økes om han fikk sitte i ordførerstolen. Men etter valget var det klart for budsjett. Rådmannen foreslo økt eiendomsskatt med 15 millioner kroner – eller kutt i sykehjem og skoler. – Det er fælt å bryte et løfte om eiendomsskatten, fordi det er så konkret. Øker du den med en krone, så har du økt den. Men det ville vært verre å se foreldre med barn i skolen i øynene og fortelle dem at det blir færre bøker eller lærere. Av alle onder valgte vi altså eiendomsskatten, sier Hausberg, og legger til at økningen i skatten ble redusert til en tredel av rådmannens forslag – uten at det ble kutt i skoler og sykehjem. Selv om han har et ønske om en redusert eiendomsskatt en gang i framtiden, fastslår Tromsø-ordføreren at det er vanskelig. Per i dag gir eiendomsskatten inntekter som finansierer rundt 150 av kommunens 800 lærerstillinger.

Risikerer «velgerstraff» Partiene som har brutt løfter om eiendomsskatten risikerer å bli straffet ved senere valg. Det sier valgforsker Bernt Aardal. – Partiene bør generelt sett være litt mer tilbakeholdne på hva de lover i valgkampen, mener Bernt Aardal. Han mener mange politikere nok er litt løsslupne i hva de lover i en tøff valgkamp. – Først når de får ansvaret etter valget ser de jo hvordan kommuneøkonomien henger i hop, sier han. Aardal mener at brutte valgløfter fort kan få en boomerangeffekt som slår tilbake på politikerne. – Det vil kunne svekke tilliten til dem i framtiden, slik at folk tenker «kan vi stole på det dere sier nå?». Dermed kommer de i en situasjon der opposisjonen sitter med svært gode kort ved neste korsvei, sier Aardal. Han understreker også at alle partiene i god tid i forkant av fjorårets valg visste at kommuneøkonomien ville bli stram. Derfor hadde de trolig tjent på å være noe mer forsiktige i sine løfter. Men samtidig understreker han: – Den politiske hukommelsen er veldig kort hos velgerne. Vi ser at tilliten til politikerne svinger over tid, men tilliten til lokalpolitikerne og lokaldemokratiet er større enn til rikspolitikerne. Måten man argumenterer for løftebruddet er også avgjørende. Det er lettere å få aksept for dette dersom man argumenterer for at det er nødvendig for å ta vare på syke, barn og eldre, ifølge Aardal. – Men hvis det sittende styret heller ikke greier å innfri på disse områdene, begynner det å bli en lang liste over synder, og man risikerer å få velgerne mot seg ved neste valg.

SKATTEBETALEREN 1-2008

Burde ha skjønt realitetene Skattebetalerforeningen er kritisk til dagens eiendomsskatt. Men ekstra ille blir det når politikerne lover en ting og gjør noe helt annet i praksis. Jon H. Stordrange, administrerende direktør i Skattebetalerforeningen, har en rekke ganger uttalt seg kritisk til eiendomsskatten.

Nå viser det seg altså at i flere tilfeller har velgerne «blitt lurt» av politikerne. Løftene de folkevalgte kom med greide de i mange tilfeller ikke å holde. Unnskyldningene deres holder ikke, mener Stordrange. – Finnes alternativer – Det er ekstra ille at de bryter sine løfter. Politikerne må selvsagt forholde seg til de økonomiske realiteter i kommunen, også i valgkampen, og burde langt tidligere ha skjønt at komFOTO: BO MATHISEN

muneøkonomien ville bli stram, sier Stordrange. Han peker også på at det faktisk finnes alternativer til eiendomsskatt – gjennom mer effektiv drift av kommunen og en redusert satsing på tiltak som ligger utenfor kommunens kjerneområder. Dette synspunktet støttes av mange velgere. I en undersøkelse gjennomført av Synovate for Skattebetalerforeningen sist sommer hevder 51 prosent av de spurte at det sløses med penger i deres kommune. Samtidig mener Skattebetalerforeningen at eiendomsskatten slik regelverket er lagt opp i dag gir for store muligheter til forskjellsbehandling. Det er nemlig opp til kommunene å velge sats for eiendomsskatten på mellom 2 og 7 promille. Kommunene kan også selv velge om eiendomsskatten skal beregnes ut fra boligens fulle markedsverdi eller en lavere verdig. Kommunene står også fritt til å innføre et bunnfradrag i eiendomsskatten. – Usosial skatt Stordrange mener også eiendomsskatten er en usosial skatt. – Siden det ikke tas hensyn til eiers inntekt, må en minstepensjonist ut med samme beløp som folk med svært høye inntekter, sier han. Samtidig understreker han at eiendomsskatt på fritidsboliger utgjør et de-

SKATTEBETALEREN 1-2008

mokratisk problem. – Du har jo ikke stemmerrett i hyttekommunen, og kan derfor ikke påvirke om kommunen skal ha eiendomsskatt eller ei. Hytteeiere kan heller ikke påvirke eiendomskattens størrelse eller hva pengene skal brukes til, sier Stordrange. Det er også fare for at kommunepolitikerne vil bli ekstra interessert i hyttefolkets penger – og gjennom regler for eiendomsskatten gjøre det slik at de fastboende betaler mindre enn de som eier fritidsboliger i kommunen. Det har allerede blitt lansert et par slike forsøk. Disse har imidlertid blitt stoppet før de har blitt realisert. Fire ganger skatt Gjennom eiendomsskatten blir de samme pengene beskattet fire ganger, mener Stordrange. – Boligen ble kjøpt og eventuelt nedbetalt med penger som allerede var skattlagte. Samtidig blir ligningstaksten på boligen tatt med i grunnlaget for formuesskatt og du må betale 2,5 prosent av boligens verdi i dokumentavgift ved kjøp – og kommunens utgifter til vann, kloakk og annen infrastruktur blir betalt gjennom kommunale avgifter, sier han.

Skatteråd for dagmammaer

Passer du barn hjemme hos deg selv? Da får du fradrag for utgifter og slitasje. Med bedre barnehagedekning har det også blitt færre dagmammaer. Men fortsatt er det mange som passer andres barn. Gjør du det, bør du også passe på å få med standardfradraget på 900 kroner i måneden – per barn. Opptil halvparten i fradrag Det er imidlertid en grense

for hvor mye du kan få fradrag for – fradraget kan nemlig ikke være mer enn halvparten av det du får utbetalt for å passe barna. I stedet for et slikt standardfradrag kan du kreve fradrag for dokumenterte faktiske utgifter. Som dagmamma som passer barn hjemme hos deg selv, regnes du som selvstendig næringsdrivende. Men dersom barna er under 12 år, eller er eldre, men trenger spesiell pleie, slipper du unna en del krav. Du behøver ikke føre regnskap, og du trenger heller ikke legge nærings-

oppgave eller eget oppgjørsskjema ved selvangivelsen. Må selv betale skatten Det blir ikke trukket skatt automatisk. I stedet må du selv betale forskuddsskatt, som blir beregnet av skattekontoret. Denne betales inn over fire innbetalinger gjennom året. Du skal også betale trygdeavgift etter samme sats som lønnstakere. Du slipper altså billigere unna enn andre næringsdrivende. Personinntekten – som gir grunnlag for beregning av pensjon, trygdeavgift og

toppskatt, beregnes som det du har fått betalt for barnepass, minus utgifter til mat og slitasje på bolig. Dersom du har en personinntekt som er større enn grunnbeløpet i folketrygden – altså 66.812 kroner – begynner du opptjening av pensjonspoeng. Du har også rett til sykepenger, dersom du tjener over 50 prosent av grunnbeløpet, og betaler skatt og folketrygdavgift.

SKATTEBETALEREN 1-2008

Jobbe under Kunne du tenkt deg å ha arbeidsdagen på stranda?

I dagens elektroniske samfunn har mange muligheten til å jobbe fra utlandet. Kanskje frister solkysten i Spania, eller de svenske skoger? Det kan være skattemessig utfordrende. I AV THERESE KAROLINE

GJERDE

SKATTEBETALEREN 1-2008

I mange yrker krever ikke arbeidsgiver at du fysisk er til stede på jobb hver dag. Så lenge du har PC og nettilgang, kan jobben utføres hvor som helst. Mange benytter denne muligheten til å bosette seg i et annet land, og bare tilbringe deler av tiden på kontoret i Norge. Det en skal være klar over er at dette både kan bli utfordrende skattemessig for den ansatte og for arbeidsgiver.

For den ansatte En person vil i de aller fleste tilfeller fortsatt være skattepliktig til Norge for alle sine inntekter og all sin formue, selv om deler av jobben utføres i utlandet og man fysisk tilbringer mye tid utenfor Norges grenser. Det mange ikke tenker på er at en også kan bli skattepliktig til det landet man oppholder seg i og utfører jobben fra. De fleste land har regler som sier noe om skatteplikt

på lønn for arbeid utført på deres territorium. Da spiller det ofte ikke noen rolle om arbeidsgiver er norsk, eller om arbeidet er utført på hjemmekontor. Mange land har også regler om skatteplikt basert kun på tilstedeværelse i det aktuelle landet. Dette må du sjekke, for det kan være plikter å oppfylle, og skatter å betale som det vil kunne bli dyrt å ikke forholde seg til.

Sydens sol? Dobbel skatt? Blir det skatteplikt i det andre landet ser vi fort at vi får utfordringer. Vi havner i en situasjon med mulig dobbel beskatning. Da må du kjenne til regler i skatteloven og i skatteavtale for å forhindre å bli skattet i hjel. I de tilfellene vi snakker om her, hvor du oppholder deg i Norge kanskje en uke eller to per måned, vil det først og fremst være i skatteavtalene vi kan finne løsningen på problemet. Skatteavtaler har vi med de fleste aktuelle land (ca 80 totalt). Stort sett legger skatteavtalene opp til at lønnen kan skattlegges fullt ut i det landet arbeidet er utført. Det vil si at Norge i de fleste tilfeller har ansvaret for å avhjelpe dobbeltbeskatningen. Dette gjøres på ulike måter i de ulike skatteavtaler. Enten gjøres det ved at en forholdsmessig del av skatten i Norge settes ned – den delen av skatten i Norge som skyldes inntekten opptjent for arbeid i utlandet (alternativ fordeling/fordeling med progresjon), eller så gjøres det ved at Norge må innrømme fradrag i utlignet skatt for den skatten som er betalt i utlandet (kreditmetoden). For å kreve skattenedsettelse i Norge må du vite hvilken metode du skal bruke, og du må kreve skattenedsettelse i selvangivelsen på riktig skjema

og med riktig dokumentasjon. Ekstra sjekk Arbeider du i utlandet i mindre enn 183 dager i løpet av en tolvmånedersperiode eller i løpet av inntektsåret, må du sjekke skatteavtalen ekstra nøye, for da kan det hende at skatteavtalen bestemmer at bare Norge har rett til å beskatte lønnsinntekten. Dette må en i så fall argumentere for overfor de utenlandske skattemyndighetene. Som du skjønner er dette et komplekst regelverk, og ofte er det god grunn til å få kyndig hjelp til selvangivelsen i begge land. Det kan også være grunn til å undersøke nærmere reglene for fradrag eller dekning av kostnader i forbindelse med reise til og fra utlandet og merutgifter til bolig og kost. Her kan det være muligheter, men vilkårene er i mange tilfeller strenge, og det er heller ikke alltid at et fradrag blir så mye verdt når man for eksempel skal kreve skattenedsettelse i Norge etter de to ovenfor nevnte metoder. Trygd Trygderettigheter er en helt annen sak. Her skal du virkelig holde tungen rett i munnen, for er det noe som er viktig, så er det å ha tilstrekkelig dekning dersom noe uforutsett skulle skje, for eksempel ved sykdom. Det er nemlig ikke slik

at du kan regne med å fortsatt være medlem av norsk trygd når du bor i utlandet – om enn bare deler av året, eller jobber i utlandet – om enn bare deler av arbeidstiden. Folketrygdloven har nemlig som utgangspunkt og hovedregel at du skal trygdes i det landet du jobber i, og da kan du uten å vite det plutselig være utenfor norsk trygd, og dekningsløs dersom noe skulle skje. Her må du selv sjekke hvilke regler som gjelder og hvilke muligheter du har. Ofte vil Norge ha trygdeavtaler på plass som gir oss

den endelige løsningen. Det har vi for eksempel med alle EØS-land, så bor du delvis i et EØS-land, delvis i Norge, er det EØS-avtalen, eller EØF-rådsforordningen om trygd som er avgjørende. Jobber du delvis i Norge, delvis i et EØS-land skal du trygdes i det landet du er bosatt i. Tilbringer du mesteparten av tiden i utlandet, vil det fort bli i utlandet! Det finnes imidlertid muligheter for å søke om fortsatt medlemskap i norsk trygd, men det må du selv gjøre og sørge for at alt kommer på plass.

Eller hva med å jobbe fra de svenske skoger? SKATTEBETALEREN 1-2008

Kanskje du foretrekker å jobbe ved ditt eget helt private svømmebasseng? Arbeidsgivers plikter Når en arbeidsgiver har folk som jobber for seg i et annet land kan det hende det medfører plikt til å innberette, gjøre forskuddstrekk og liknende i utlandet. Det må sjekkes! Pliktene vedvarer som vanlig i Norge i tillegg. Den kanskje største fella en arbeidsgiver kan gå i er hvor det skal betales arbeidsgiveravgift. Er den ansatte trygdet i et annet EØS-land, skal nemlig arbeidsgiver også betale arbeidsgiveravgift i dette landet etter dets interne regler. I Sverige er for eksempel arbeidsgiveravgiften vesentlig høyere enn i Norge – faktisk over 30 prosent, og det kan jo bli en ubehagelig overraskelse for arbeidsgiver dersom han ikke har hatt noe ord med i laget i forhold til hvor den

SKATTEBETALEREN 1-2008

ansatte skal få lov til å jobbe fra. Fast driftssted Det som kanskje verre er, er at arbeidsgiver, ved at du utfører deler av din jobb i utlandet kan bli skattepliktig for deler av sin virksomhetsinntekt i utlandet – det etableres det vi kaller et fast driftssted. Drives arbeidsgivers kjernevirksomhet fra et sted i utlandet for eksempel gjennom en ansatt som jobber ute, kan det medføre at det skattemessig etableres en filial som skal skattlegges i utlandet. Merk at dette kan skje selv om bedriften ikke har tatt stilling til om den ønsker det, og ikke formelt har gjennomført det. Det vil innebære nye plikter overfor utenlandske skattemyndigheter, og dobbeltbeskatningsproblema-

tikk i Norge, som må løses ved hjelp av skatteavtaler. Det er vanskelig å si hva som skal til for å etablere et fast driftssted, men vår erfaring er at det skal forholdsvis lite til. Spørsmålet blir heller om dette fanges opp i utlandet dersom du ikke foretar deg noe, men det skal ikke vi spekulere i – det endrer jo ikke de pliktene du i tilfelle har. Det er faktisk slik at et hjemmekontor kan etablere et fast driftsted. Som hovedregel skal det seks måneders virksomhet til gjennom kontoret i utlandet for at det etableres et fast driftssted, men det er for så vidt ikke noe krav om kontinuerlig virksomhet. Etableres det et fast driftssted vil selskapet måtte oppgi de inntekter og de utgifter som naturlig må tilordnes virksomheten til driftsstedet i utlandet.

Fort komplisert Som du skjønner kan det som i utgangspunktet virket som en god ide bli forholdsvis komplisert, så det kan være gode grunner for å undersøke nøye konsekvensene før du setter i gang noe arbeid i utlandet. I forhold til norske regler bidrar Skattebetalerforeningen gjerne, men hva som er reglene i utlandet bør alltid undersøkes med lokale kompetente folk. Vær klar over at dette med skatteregler ved flytting, virksomhet og arbeid over landegrensene krever en del av rådgiveren du bruker, så spør alltid om vedkommende er ekspert på akkurat dette. Det er mange som kan mye skatt, men som ikke nødvendigvis er eksperter på dette.

Les bloggen på skatt.no

Formuesskatten må reformeres eller oppheves En formuesskatt kan i og for seg ha atskillig for seg. Men den vi har i Norge i dag, har ikke vært reformert og er dypt urettferdig. Den må enten reformeres eller oppheves. I AV FREDERIK ZIMMER

Formuesskatten er historisk begrunnet med at kapitalinntekt ble ansett for å ha større skatteevne enn annen inntekt, for kapitalinntekt ville man jo ha selv om arbeidsevnen forsvinner. Om man ikke lar seg overbevise av denne begrunnelsen i dag, kan en formuesskatt nå begrunnes med at kapitalinntekter gjennomgående skattlegges lavere enn arbeidsinntekter, særlig på høyt nivå, og at en formuesskatt – helt eller delvis – kan kompensere for dette. Dessuten er det jo fortsatt slik at den som har formue, er bedre stilt enn den som ikke har formue. Men da må formuesskatten oppfylle visse minstekrav til rettferdighet, særlig slik at ulike former for formue skattlegges noenlunde likt. Det gjør ikke dagens formuesskatt. Det skyldes særlig to forhold: Fast eiendom – og særlig boligeiendom – verdsettes som kjent vilt ulikt og stort

sett langt under de reelle verdiene. Sannsynligvis er det også slik at verdifulle eiendommer systematisk undervurderes mer enn mindre verdifulle eiendommer. Og selv om aksjerabatten er i ferd med å forsvinne, verdsettes ikkebørsnoterte aksjer likevel mye gunstigere enn andre finansielle objekter, som stort sett verdsettes til markedsverdi. Det skyldes at verdsettelsen av aksjene er basert på selskapets formuesskattemessige verdier. Eier selskapet fast eiendom, går denne inn i beregningsgrunnlaget med til dels lave verdier. Og immaterielle verdier – ikke minst goodwill – er rett og slett unntatt. Det skal ofte ikke så mye gjeld til for helt å eliminere de skattepliktige verdiene. Hvis aksjene børsnoteres, blir gjerne formuesskatteverdien langt høyere, for da vil den fulle verdi av faste eiendommer og immaterielle verdier bli reflektert i børskursen. Å gå på børs kan derfor bli dyrt. Kort sagt: Det er svært gunstig å eie fast eiendom og ikke-børsnoterte aksjer og svært ugunstig å ha penger i banken og å eie børsnoterte aksjer og aksjefondsandeler. Det er neppe grunn til å tvile på at den fordelaktige behandlingen av fast eiendom, sammen med gunstige inntektsskatteregler, herunder rentefradraget, bidrar til etterspør-

selspress og dermed til prisstigning på fast eiendom. Regjeringen har sagt at den vil satse på formuesskatten og har foretatt visse endringer. Men det er ikke kommet noen som helst signaler om at man tar sikte på en reform som kan få bukt med de grunnleggende urettferdighetene. Det er skuffende, ikke minst i betraktning av at regjeringen setter rettferdighet, også i skattesystemet, høyt (hvilken regjering gjør for øvrig ikke det). Men det er ikke overraskende. For en grundig reform forutsetter at man gjør noe med verdsettelse av bl.a. boligeiendommer og ”familiebedrifter” (dvs. ikkebørsnoterte aksjeselskaper), og det er som kjent politisk brennbart. Det er ikke sannsynlig at det politiske miljøet vil klare dette. Da gjenstår bare én mulighet: Å oppheve formuesskatten. Det har som kjent skjedd i en rekke land, som har erfart at det er vanskelig å få formuesskatten til å fungere godt. Men det vil neppe skje under det nåværende regime. I Tyskland ble formuesskatten opphevet av Høyesterett fordi den stred mot konstitusjonens likhetsgrunnsetning. Slik opererer ikke domstolene i Norge, og det er kanskje like greit. Men det innebærer at vi sannsynligvis må leve med en dypt urettferdig formuesskatt på ube-

stemt tid. Med mindre banksparerne gjør opprør. En opphevelse av formuesskatten vil isolert sett gi mange kapitaleiere vesentlig skattelettelse. Det er det ingen grunn til. En opphevelse av formuesskatten bør derfor kobles sammen med en økning av inntektsskatten på kapitalinntekt. Det vil også innebære den fordel at gapet i skattesats mellom kapital- og arbeidsinntekt reduseres. Vi har faktisk en mulighet til å gjøre to gunstige reformer i én operasjon.

Dette innlegget er hentet fra bloggen på www.skatt.no/blogg. Har du kommentarer? Si din mening der!

Frederik Zimmer er professor i skatterett ved Universitetet i Oslo. Han har vært leder av Oljeskattenemnda og overligningsnemnda ved Sentralskattekontoret for storbedrifter. Zimmer ledet det statlig oppnevnte Eiendomsskatteutvalget og Arveavgiftsutvalget. Han var redaktør for tidsskriftet Skatterett, og har skrevet flere lærebøker om skatt.

SKATTEBETALEREN 1-2008

HVA VIL FREMT Statsbudsjettet for 2008 var ikke veldig spennende. Men det er mange skatteendringer i vente, blant annet når det gjelder arveavgift. AV GRY NILSEN Denne stortingsperioden har vært preget av innføring av skattereformen i 2006. Utover det har både skattenivå og regler vært stabile. Men alt tyder på at neste stortingsperiode kan bli mer spennende. Det er nemlig en rekke større skatte- og avgiftsendringer på trappene. Arveavgift Regjeringen arbeider nå med å ajourføre statistikken på arveavgiftsområdet for å ha et godt grunnlag for mulige endringer av reglene. Regjeringen mener det er behov for å forbedre arveavgiften, og viser til forslagene i NOU 2000: 8 Arveavgift. I utredningen ble det foreslått en rekke endringer, blant annet en mer reell verdsettelse av eiendeler som arves. I dag verdsettes ikkebørsnoterte aksjer og andeler i deltakerlignede selskaper til 30 eller 100 prosent av skattemessig formuesverdi. I utredningen ble det foreslått at også disse selskapene skulle verdsettes til omsetningsverdi. Utvalget gikk inn for å ta utgangspunkt i selskapets formuesverdi, uten rabatt. Deretter skulle diffe-

SKATTEBETALEREN 1-2008

ransen mellom ligningsverdi og omsetningsverdi for fast eiendom legges til. Dessuten skulle det tas med immaterielle verdier i arveavgiftsgrunnlaget, for eksempel goodwill. Eksempel: Selskap med eget forretningslokale, omsetningsverdi 1 million kroner, ligningsverdi 450.000 kroner, driftsmidler nedskrevet verdi 200.000 kroner, og goodwill og patenter omsetningsverdi 300.000 kroner. Skattemessig formuesverdi av selskapet er 650.000 kroner (egenutviklet goodwill og patenter tas ikke med), og arveavgiftsgrunnlaget kan settes ned til 30 prosent av 650.000 kroner, altså til 195.000 kroner. Ut fra utvalgets forslag ville grunnlaget for arveavgift øke til 1,5 million kroner. Grunnlaget vil altså øke betraktelig, men det skulle kombineres med lavere satser, og mulighet for rentefri utsettelse med betalingen. Det siste er allerede gjennomført. I tillegg gikk flertallet i utvalget inn for kontinuitet, altså at skattemessig inngangsverdi ved arv eller gave ikke oppskrives. Det siste er allerede gjennomført for aksjer og andeler, mens vi fremdeles har diskontinuitet når det gjelder for eksempel fast eiendom. Et eksempel kan illustrere forskjellen mellom kontinuitet og diskontinuitet: En tomt og en børsnotert aksjepost er begge kjøpt for 200.000 kroner. Ved dødsfallet er verdien 500.000 kroner. Tomten: Arvingene betaler arveavgift av 500.000 kroner, som

også blir deres skattemessige inngangsverdi. Ved et senere salg skatter de bare av verdistigning etter dødsfallet (altså over 500.000 kroner). Aksjene: Arvingene skal betale arveavgift av 500.000 kroner, men fordi det ligger en latent gevinst her på 300.000 kroner reduseres grunnlaget for arveavgift ned til 440.000 kroner (20 prosent av 300.000 kroner). Ved et senere salg må arvingene skatte av hele verdistigningen, ikke bare verdistigning etter dødsfallet.

Økt bunnfradrag I utredningen ble det også foreslått høyere bunnfradrag: 400.000 kroner (som i dag tilsvarer rundt 450.000 kroner) for barn og foreldre, og 200.000 kroner for andre, for eksempel barnebarn. I ettertid er som kjent bunnfradraget økt til 250.000 kroner for alle. Samtidig har vi hatt en kraftig prisvekst på boliger og fritidsboliger, noe som nok vil påvirke justeringen av bunnfradraget. Utvalget ønsket seg en flat sats på 12 prosent arveavgift, som skal være lik

IDEN BRINGE? for alle. I dag har vi høy og lav sats, og lavere satser for barn og foreldre. For barn og foreldre er satsen henholdsvis 8 prosent og 20 prosent, og for andre er den henholdsvis 10 prosent og 30 prosent. Arbeidet med arveavgiften er lagt opp slik at det kan være mulig med endringer i budsjettet for 2009. Hva med skattereformen? Regjeringen varslet i forbindelse med statsbudsjettet at den vil undersøke om skattereformen har virket

etter sin hensikt. Hensikten var å stoppe skattetilpasning, og øke skatten på utbytter til personlige eiere. Hvilke endringer man har i tankene dersom reformen ikke har virket etter hensikten er det ikke sagt noe spesifikt om.

satt i utlandet. Finansdepartementet går nå inn for å gjøre noe med det: i et forslag som nå er på høring foreslås det å innføre kildeskatt på pensjoner som utbetales fra Norge til personer som er bosatt i utlandet. Skatteavtalene kan føre til at Norge likevel ikke kan beskatte pensjonen, og det kan derfor være aktuelt også å forsøke å endre skatteavtalene.

Kildeskatt på pensjoner Etter presseoppslagene rundt vår tidligere statsminister er det vel ikke mange som har gått glipp av at Norge mangler hjemmel for å beskatte pensjoner betalt til personer boFOTO: BO MATHISEN

Pensjonsreform Fra 2010 får vi en ny folketrygd. Reformen legger vekt på at det skal lønne seg å arbeide lenger, og at det skal være lett å kombinere pensjon og arbeid. Regjeringen sier om dette: «Det vil kreve visse tilpasninger i dagens skattesystem for pensjonister. Det legges vekt på at dette skal gjennomføres med akseptable proveny- og fordelingsvirkninger. Det tas sikte på at justerte skatteregler skal være på plass i god tid før nye pensjonsregler trer i kraft fra 2010.» Fra 2008 vil det igjen være mulig å spare til egen pensjon med skattefradrag, se egen artikkel side 14. Samboere likestilles Finanskomiteen i Stortinget har bedt regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av om det er områder innenfor skatte- og avgiftsretten

Regjeringen har varslet en omlegging av arveavgiften. Det kan det bli mye politisk bråk om.

hvor samboere bør likestilles med ektefeller. På en del områder er det allerede likestilling, men en del gjenstår, for eksempel når det gjelder rett til å få klasse 2 når man forsørger sin samboer. Særavgiftsutvalget Utvalget som vurderte særavgiftene, avga sin innstilling NOU 2007: 8 «En vurdering av særavgiftene» 22. juni 2007. Utvalget har vurdert hvordan dagens særavgifter ivaretar målene om å skaffe staten inntekter og korrigere for eksterne kostnader. Utvalget foreslår at noen avgifter økes, blant annet på diesel, tobakk og alkohol, mens andre bør senkes, for eksempel engangsavgift på bil. Dokumentavgiften regnes i dag som en særavgift. Utvalget gikk inn for at det skal betales dokumentavgift også av borettslags- og aksjeleiligheter. Næringslivet bør fritas for dokumentavgift. Utvalget mente at dokumentavgiften bør reduseres over tid, og heller erstattes av en tilsvarende økning i bolig/eiendomsbeskatning. Forslagene har vært på høring med frist 20. oktober 2007, og er nå til behandling i Finansdepartementet. Ny mva-lov Gjeldende merverdiavgiftslov er fra 1969. Etter 40 års trofast innsats avløses den av ny lov fra 1. januar 2009, samtidig med innføring av ny tollov.

SKATTEBETALEREN 1-2008

FOTO: BO MATHISEN

Therese Karoline Gjerde er advokatfullmektig i Skattebetalerforeningen.

Får du bo der du bor? De fleste av oss forbinder begrepet bosatt med det stedet du har etablert deg enten alene eller med familien, kanskje til og med sammen med en studiekompis. Vi har vel alle en følelse av hva som er vårt bosted. I skatte- og avgiftsmessig sammenheng er du imidlertid ikke nødvendigvis bosatt der du er bosatt… Du skal nemlig virkelig holde tungen rett i munnen når du bruker begrepet bosatt i skatte- og avgiftsmessig sammenheng. Dette begrepet har nemlig én betydning i dagligtalen, og er i tillegg definert på forskjellige måter i forhold til hvor du er trygdemessig bosatt, folkeregisterbosatt, fødsels- og personnummerbosatt, skattemessig bosatt etter skatteloven, skattemessig bosatt etter skatteavtale, skattemessig bosatt etter pendlerreglene, og til slutt i forbindelse med arveav-

SKATTEBETALEREN 1-2008

gift. I tillegg er det sikkert noe jeg har glemt… Trygdemessig bosatt I folketrygdloven er bostedsbegrepet definert i § 2-1. Innflyttere blir bosatt når oppholdet er ment å vare, eller har vart minst 12 måneder. En person som flytter til Norge, regnes som bosatt fra innreisedatoen. For utflyttere som er bosatt, opphører bostedet ved opphold som er ment å vare mer enn 12 måneder, eller dersom du oppholder deg i utlandet mer enn seks måneder per år i to eller flere påfølgende år. En skal imidlertid være klar over at trygdetilknytningen ikke alltid følger bostedsbegrepet i folketrygdloven på grunn av trygdeavtaler. Folkeregisterbosatt Alle som er bosatt i Norge plikter å være registrert i Folkeregisteret. Det som kan være vanskelig å avgjøre er når en person blir bosatt ved flytting til Norge, når du ikke lenger er bosatt ved utflytting, eller hvor du er bo-

satt ved flytting/pendling innenfor Norges grenser. Folkeregisterloven har ingen god definisjon på bosted annet enn at minst seks måneder i utlandet (utflytting) medfører at en ikke lenger er bosatt i Norge, og at minst seks måneder i Norge (innflytting) medfører bosted i Norge. Nærmere definisjoner finner vi i forskrift til folkeregisterloven. Denne forskriften er kanskje mest praktisk dersom du er i en pendlersituasjon, og bestemmer at du som hovedregel er bosatt der du har din overveiende døgnhvile. Fødsels- og personnummer Alle som er bosatt i Norge har krav på et fødsels- og personnummer. Dette følger av folkeregisterloven § 4. Hvem som er bosatt her følger som for folkeregistreringen av forskrift, og innebærer at du er bosatt dersom du har tatt opphold her av ikke bare midlertidig karakter. Opphold av minst seks måneders varighet er uansett boset-

telse som kvalifiserer til fødsels- og personnummer. Alle de som ikke blir bosatt her får tildelt et dnummer, som ser helt likt ut som et fødsels- og personnummer bortsett fra at det første tallet i fødselsdatoen din påplusses 4. Skattemessig bosatt Som skattemessig bosatt i Norge er du fullt ut skattepliktig for alle inntekter og all formue uavhengig av hvor inntekten er opptjent og hvor formuen befinner seg. Bosatt blir du dersom du oppholder deg i Norge mer enn 183 dager i løpet av enhver 12-månedersperiode, eller 270 dager i løpet av enhver periode på 36 måneder. Dette følger av skatteloven § 2-1. I samme bestemmelse finner vi regler om når skattemessig bosted opphører ved utflytting. For at bostedet skal opphøre må du ha tatt fast opphold i utlandet, du kan ikke disponere bolig i Norge, og du kan ikke oppholde deg i Norge mer enn 61 dager i kalenderåret. Vilkårene må for de som

SKATTEFAG har bodd i Norge minst ti år av sitt liv være oppfylt i minst tre år etter utflyttingsåret, og du er først kvitt bostedsstempelet det fjerde året etter utflyttingsåret. Har du bodd i Norge i mindre enn ti år, kan du bli utflyttet raskere. Bosatt etter skatteavtale Skatteavtalene er viktige redskaper for å finne løsninger på situasjoner hvor en person har inntekter som blir skattepliktige i to eller flere land. For i det hele tatt å kunne bruke skatteavtalen, må vi finne ut hvor en person er bosatt etter skatteavtalens definisjon, hvilket er en helt annen vurdering enn bosted etter skatteloven og de andre definisjonene vi har vært gjennom.

Er du bare bosatt i ett land etter intern skattelov, er det også der du er bosatt etter skatteavtalen. Ofte vil du være bosatt i begge land etter skattelovgivningen, og da må du nærmere vurdere hvor du er bosatt etter skatteavtale. Dette vil for eksempel være veldig praktisk dersom du har midlertidig arbeidsopphold i et annet land enn det du normalt bor i. Ved den videre vurderingen blir det første spørsmålet om vedkommende har fast bolig i ett eller flere land. Har du fast bolig i begge land må du se på sentrum for livsinteressene. Har du ikke fast bolig i noe land, går du videre og ser på hvor du har ditt vanlige opphold over en viss tid. Det samme gjør du dersom sentrum for

livsinteressene heller ikke avgjør. Har du vanlig opphold i begge eller ingen land, er det statsborgerskap som avgjør, og hvis heller ikke det avgjør saken, må myndighetene gjøre en avtale seg imellom. Pendling Når du skal vurdere om du er skattemessig pendler med krav på pendlerfradrag eller skattefri pendlergodtgjørelse fra arbeidsgiver, må du også vurdere hvor du er bosatt. Det er nemlig der du er bosatt som er utgangspunktet for pendlingen. Er du bosatt på arbeidsstedet, er det jo ikke snakk om skattemessig pendling – du må da ikke bo utenfor hjemmet på grunn av ditt arbeid – hjemmet er jo på arbeidsstedet. For å avgjøre hvor en

person er bosatt i forhold til pendlerreglene, bruker du de samme reglene som gjelder folkeregistrering i folkeregisterforskriften § 2. Som nevnt er det normalt slik at du er bosatt der du har din overveiende døgnhvile, men det kan også være slik at du er bosatt på det stedet du ikke har din overveiende døgnhvile. Det kommer an på boligen og pendlerboligens størrelse, tilgjengelighet og beskaffenhet. Arv Også i forhold til reglene om arveavgift er bosted et viktig begrep. Avgiftsplikt til Norge blir det nemlig når den som gir en gave eller arvelater er norsk statsborger eller bosatt i Norge. Det kan jo føre til at personer som bor i utlandet kan måtte betale arveavgift til Norge. Dette bostedsbegrepet er vel kanskje det mest uklare av dem alle. Det er ikke definert i loven, og heller ikke andre steder. Det er imidlertid skrevet noe om dette i litteraturen, blant annet at det kreves en viss – ikke altfor løs – tilknytning til landet… Rene ferier i Norge medfører selvsagt ikke bosted, og dør du på ferie i utlandet er du selvsagt også fortsatt bosatt i Norge. Har du et grensetilfelle, bør du selv sette deg ned å lese teorien om dette.

Det kan være greit å sjekke regelverket før du velger å flytte ut av landet.

SKATTEBETALEREN 1-2008

Frad hvit Svart arbeid i hjemmet var et stort problem i Finland. I dag gjøres tilnærmet alt hvitt. Årsaken er enkel, skattebetalerne fikk et lite fradrag. I AV KENNETH KVALVIK

– Husholdsfradraget har fungert veldig bra når det gjelder å redusere markedet for svart arbeid, sier Teemu Lehtinen, leder i Veronmaksajat, den finske skattebetalerforeningen. Da fradraget ble innført i 1997, var det relativt omstridt. Enkelte mente man ville få en ny underklasse i det finske samfunnet. I dag er imidlertid ordningen omfavnet av hele det politiske miljøet. Den svenske regjeringen har kopiert den finske modellen, og innførte et lignende fradrag.

Helt hvitt – Effektene av fradraget har vært svært positive. Vi har nå åpne markeder, der det før bare var et svart FOTO: BO MATHISEN

Svart renhold i hjemmet forsvant «over natten» da Finland innførte fradrag for hjelp i boligen.

rag ble vask marked – eller ikke noe tilbud i det hele tatt. Vanlige familier har fått muligheten til å få en enklere hverdag, sier Lehtinen. Under et seminar nylig, innrømmet finansminister Kristin Halvorsen at svart arbeid i norske hjem er et stort problem. Slik var det også i Finland, forteller Lehtinen. – Et eksempel er innleid renhold i private hjem. Hvis dette ble utført før, foregikk det alltid svart. Før vi fikk fradraget, fantes

Finlands husholdningsfradrag * Fradraget er direkte på skatten som skal betales, ikke på inntekten. * I 2007 er fradraget 2.300 euro – vel 18.000 kroner per skattyter. * Kjøper du tjenestene av en bedrift, kan du trekke fra 60 prosent av momspliktig beløp. * Kjøper du tjenestene fra personer du ansetter direkte kan du trekke fra 30 prosent av lønnen, samt arbeidsgiveravgift, folketrygdavgift og liknende. * Fradraget kan brukes til å finansiere renhold, omsorgstjenester, og vedlikehold eller ombygging av bolig eller fritidsbolig. * I 2005 benyttet nær 219.000 skattytere seg av fradraget. De betalte 1,1 milliarder kroner mindre i skatt som følge av fradraget.

det ikke noe åpent marked for slike tjenester, ingen bedrifter tilbød dette. I dag har vi et stort antall selskaper som har gått inn i dette nye markedet og tilbyr nå renhold til vanlige familier, sier lederen for foreningen som har godt over 180.000 medlemmer i Finland. Han mener fradraget har vært helt avgjørende for utviklingen av en helt ny type bedrifter, som tilbyr hvit hjelp i hjemmet. Bare i 2003 mener finske myndigheter at fradraget gjorde rundt 2.000 årsverk utført «svart» om til hvit arbeidskraft. Siden den gang har bruken av fradraget steget med nærmere 50 prosent. Norsk skepsis Finansminister Kristin Halvorsen fastholder imidlertid motstanden mot et fradrag for tjenester i norske husholdninger. – Jeg er skeptisk til at denne typen ordninger vil være med på minske kjøp og salg av svart arbeid i privatmarkedet, uttalte Halvorsen på et seminar. Hun er kritisk til å gi skattelettelser på tjenestene i en bransje fordi det foregår mye svart arbeid i denne. Hun peker også på at de som i dag opererer hvitt vil bli omfattet av et eventuelt skattefradrag. Hovedargumentet som

har vært brukt mot «den finske modellen», har imidlertid vært at Norge opplever en stor mangel på arbeidskraft. Slik var det ikke da fradraget ble innført i Finland. Svart i dag Men ifølge Lehtinen holder ikke denne argumentasjonen. – Også i Finland opplever vi mangel på arbeidskraft, særlig i Helsinki-regionen, sier han, og peker på at mange leier inn arbeidskraft fra Øst-Europa, og da særlig fra Estland. En rapport fra forskningsstiftelsen FAFO som ble publisert nylig viste at det allerede i dag er svært mange polske kvinner som utfører renhold i norske hjem. Men de aller, aller fleste av disse jobber svart. Men det er ikke etter eget ønske. – Mange av de polske kvinnene ønsker å jobbe hvitt, sier FAFO-forsker Jon Horgen Friberg, og peker på at dette er kravet for å få gyldig arbeidstillatelse i Norge. Skuffet Skattebetalerforeningen er skuffet over Finansministerens negative holdning til et skattefradrag. – Her i Norge har vi lenge prøvd med kontroller, holdningsskapende arbeid

Fradraget for hjelp i hjemmet har vært en suksess, mener lederen av Veronmaksajat, den finske skattebetalerforeningen, Teemu Lehtinen. Foto: Veronmaksajat og forenklinger uten at svart arbeid er redusert. Da er på tide å prøve noe nytt, som beviselig har fungert andre steder, sier administrerende direktør i den norske Skattebetalerforeningen, Jon H. Stordrange. Han legger til at det også er svært viktig å få folk over fra svart arbeid til hvitt, slik at alle opparbeider seg trygde- og pensjonsrettigheter.

Fradrag på norsk * Regner man om til norske forhold vil et fradrag i skatt på 18.000 kroner tilsi 28.037 kroner i inntekt dersom du ikke betaler toppskatt. Ligger du på toppskattnivå 1 utgjør dette 32.608 kroner i inntekt. * Betaler du hvitt er 300 kroner en realistisk timespris for kjøp av renholdstjenester. Det betyr at du skal tjene nærmere 1 million kroner i året for å kunne dekke hvit vaskehjelp krone for krone med egen inntekt.

SKATTEBETALEREN 1-2008

Skatteåret 2008 blir året der foreldre og besteforeldre med god samvittighet godt kan grave litt ekstra dypt i lommeboka. Fra nyttår ble det innført en grense for hvor mye du kan gi i gaver hvert år uten å måtte ut med arveavgift. Beløpet er satt til et halvt grunnbeløp (G), som ved inngangen av året var 33.406 kroner. Fribeløpet gjelder for hver person du mottar avgiftspliktig gave fra. Det betyr at hvert barn maksimalt kan motta vel 200.000 kroner i året fra foreldre og besteforeldre uten å måtte betale en krone i arveavgift til staten. Dermed fjernes også den gamle regelen som gikk ut på at barna kunne motta såkalte «vanlige» gaver ved spesielle anledninger uten å måtte betale arveavgift. Hvor mye disse gavene kunne være verdt var et vurderingsspørsmål – hadde du god økonomi, kunne du også gi større gaver. Fribeløpet på 33.406 kroner gjelder ikke bare penger, men også gjenstander, som for eksempel PC

Foreldre med utgifter til barnepass er blant de som virkelig har grunn til å glede seg over skatteåret 2008.

SKATTEBETALEREN 1-2008

2008 eller stereoanlegg. Du kan gi bort aksjefondsandeler og børsnoterte aksjer, men verdipapirer som ikke er notert på Oslo Børs kommer ikke under fribeløpet. Det gjør heller ikke andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper. Husk at dersom du bruker opp hele fribeløpet, så blir også bursdagsgaver og julegaver avgiftspliktige! Gaver innenfor det årlige fribeløpet er ikke oppgavepliktige. Større gaver er derimot oppgavepliktige, selv om hele gaven er avgiftsfri på grunn av det ordinære fribeløpet på 250.000 kroner. Mer til foreldre Har du mer enn ett barn, økes foreldrefradraget. I 2007 var fradraget på maksimalt 25.000 kroner for ett barn, og 5.000 kroner for hvert ekstra barn. I år er dette økt til 15.000 kroner for hvert barn utover det første. Fradraget blir gitt for utgifter til pass og stell av barn – men du må dokumentere disse utgiftene. Det har ingenting å si om

Hva skjer i år? Nyhetene vi omtaler her ender opp som tall i selvangivelsen først i 2009. I neste nummer av Skattebetaleren vil vi gå grundig gjennom selvangivelsen for inntektsåret 2007, både for lønnsmottakere og pensjonister og for næringsdrivende.

alle utgiftene dreier seg om pass av kun det ene barnet. Har du to barn blir maksimalt fradrag i 2008 40.000 kroner – og 55.000 kroner for tre barn. Årsaken til at foreldre får denne gavepakken er at regjeringen ikke greide å oppfylle løftet om å senke maksprisen i barnehagene. Regjeringen gir nå også arbeidsgivere muligheten til å sponse barnehageplass også i barnehager som ikke regnes som bedriftsbarnehager. Men det er kun det beløpet som går ut over maksprisen som kan betales skattefritt for den ansatte. Et lite nederlag Det var kun på ett lite punkt at regjeringens skatteopplegg ikke gikk glatt gjennom på Stortinget. Det gjaldt skattlegging av ansatte på arbeidsopphold i utlandet. Offentlig ansatte har kunnet få dekket fri bolig i utlandet uten å skatte av dette, selv om de ikke kan regnes som pendlere. Det samme bestemte Høyesterett i fjor måtte gjelde også ansatte i private virksomheter. Regjeringen ønsket å stramme inn – og gjøre fri bolig skattepliktig – så fremt den ansatte ikke kunne regnes som pendler. Men her ble det et lite nederlag. Store protester førte til at de som reiste ut før nyttår først må skatte av fri bolig i 2011. De som reiser ut i år må imidlertid

skatte fra første stund. Drar du på tjenestereise, kunne du tidligere enten få dekket reelle kostnader eller få utbetaling i samsvar med reiseregulativet når det gjaldt overnatting (nattillegg). Det gjorde det mulig for enkelte å «gå med overskudd» på slike tjenestereiser – uten at de måtte skatte av det. Nå må du dokumentere utgiftene til hotell eller pensjonat – uansett om det er reise innenlands eller utenlands – og får dekket disse. Innenlands kan du imidlertid fortsatt få dekket 400 kroner uten kvittering, uten at du må skatte. Det er fortsatt mulig å få skattefri diett etter statens satser. Skattet utleie Mange som har reist utenlands har benyttet seg av en gunstig regel – leide du ut hele boligen i mindre enn et halvt år, var leieinntektene skattefrie, så fremt du selv bodde i boligen resten av året. Mange fordelte oppholdet slik at de var ute i et år fordelt på to inntektsår, slik at de kom unna skatt.

Dette blir fra i år ikke lenger mulig. Leier du ut hele boligen, selv om det er i mindre enn halve året, må du nå skatte av leieinntektene – så fremt leien ikke er på 20.000 kroner eller mindre. Inntekter over 20.000 skattes fra første krone. Du får fradrag for faktiske utgifter, som strøm, forsikring og kommunale avgifter. Men du kan ikke trekke fra utgifter til vedlikehold dersom du ikke leier ut i over et halvt år. Det betyr at du bør planlegge utleien slik at den varer over seks måneder i 2008, dersom du likevel har tenkt å pusse opp. Da skal boligen regnskapslignes, og du kan trekke fra utgifter til både drift og vedlikehold. På formuen løs Bunnfradraget i formuesskatten blir hevet i år fra 220.000 til 350.000 kroner. Ektefeller skal dermed ikke betale formuesskatt før deres felles formue overstiger 700.000 kroner. Det skal gjøre at rundt 180.000 færre skattytere betaler formuesskatt i år.

Endelig utfylt Næringsdrivende vil i år for første gang motta en forhåndsutfylt selvangivelse. Skattemyndighetene sitter allerede på en rekke av de opplysningene som næringsdrivende har måttet fylle ut på egen hånd i selvangivelsen. Det skal det bli slutt på. I vår kommer disse opplysningene ferdigutfylt. Leverer du på papir, får du også forlenget frist for å levere – fra 31. mars til 30. april, som er fristen for å levere selvangivelse for lønnsmottakere og pensjonister. Leverer du elektronisk, er fristen uendret – selvangivelsen skal inn innen 31. mai.

SKATTEBETALEREN 1-2008

Men samtidig øker ligningsverdien på boligen din med 10 prosent. Men den øvre grensen på 30 prosent av markedsverdi gjelder fortsatt. Det betyr at du ved ligningen i 2009 bør være ekstra påpasselig når det gjelder verdsettelse av boligen. Fører økningen på 10 prosent til at du kommer over maksgrensen, kan du få verdien redusert ved å legge ved takst. Har du aksjer, må du i år

se at skatterabatten forsvinner. I 2007 ble aksjer, grunnfondsbevis og aksjefond verdsatt til 85 prosent av markedsverdien. I år er det full formuesskatt på de samme. Har du børsnoterte aksjer, settes verdien lik kursverdien. Har du aksjefond, settes verdien lik andelsverdien. Har du aksjer som ikke er børsnoterte, blir verdien satt lik aksjens andel av selskapets skattemessige

formuesverdi. Regelverket blir skjerpet ytterligere inn for de med ekstra store formuer. Når samlet skatt blir på mer enn 80 prosent av alminnelig inntekt, trår det inn en skattebegrensningsregel, som gjør at formuesskatten reduseres. Fra og med i år blir imidlertid ikke denne begrensningen like gunstig som tidligere. Det skyldes at aksjeinntekter helt og fullt skal

tas med i inntekten når skattebegrensningen skal vurderes – uten at skattyteren får trukket fra skjermingsfradraget. Dermed rammes de med ekstra høye aksjeinntekter hardest. I tillegg vil skattesatsen for formue over 1 million øke fra maksimalt 0,6 prosent til 0,8 prosent – selv om du har skattebegrensning.

nummer (tlf. 80 800 000) å forholde deg til. Det betyr at den som svarer deg neppe sitter på det lokale skattekontoret – trolig sitter ligningsfunksjonæren på en helt annen kant av landet. Folk på det sentrale østlandsområdet vil oppleve at selvangivelsene blir

sendt til blant annet NordNorge for behandling. Og ønsker du å klage på skatten, vil du ikke lenger gjøre det til den lokale ligningsnemnda. Nå skal først skattekontoret se på saken på ny. Deretter er den regionale skatteklagenemnda neste trinn i klageprosessen.

En ny skatteetat Skatteetaten har vært gjennom en «bli ny»-kur. Fra 1. januar ble etaten delt inn i fem regioner, og lokale skattekontorer forsvant. Ligningskontor, folkeregister, skattefogdkontor og fylkesskattekontor har blitt til én enhet. Skattekontoret skal nå

SKATTEBETALEREN 1-2008

fatte vedtak om skatt, trygdeavgift, arbeidsgiveravgift, merverdiavgift, arveavgift – og sørge for folkeregistrering. Men det er fortsatt den lokale kemneren som skal kreve inn skattepengene. For deg som skattyter betyr omorganiseringen at du får et sentralt telefon-

Lar renta flyte Renta har økt gjentatte ganger den siste tiden. Likevel er det svært få nordmenn som velger å binde renta på lånene sine. I AV KENNETH KVALVIK

Den 12. mars 2004 besluttet Norges Bank å sette den såkalte styringsrenta til 1,75 prosent. Siden den gang har renta gjort en lang rekke hopp – til 5,25 prosent i desember 2007. Og det er forventet at renta kan stige ytterligere. Det har også norske lånetakere fått merke, ved økt rente på lånene sine. Men faktisk har økte renter slett ikke gitt seg utslag i at flere velger å binde renta. Tvert imot. Sære nordmenn? Da renta var på sitt laveste i 2004, hadde 18 prosent av norske låntakere fastrente. Siden den gang har denne andelen sunket til bare 8,2 prosent, opplyser Statistisk sentralbyrå.

Folk som tar opp lån i Husbanken eller Lånekassen velger imidlertid oftere fastrente. Her har vel en av tre valgt å binde renta, ifølge statistikken. Likevel er det norske lånemarkedet milevis unna det vi finner i Sverige og i Danmark, der det er svært vanlig å ta opp lån med fast rente. – Hvorfor er det denne store forskjellen? – Mye av årsaken er nok rett og slett tradisjon og historie, sier Arne Hyttnes, administrerende direktør i Sparebankforeningen. Han peker blant annet på at organiseringen av boligfinansieringen i våre naboland har favorisert fastrentelån, i motsetning til hvordan situasjonen har vært i Norge. – Det er nok også fristende for mange som skal ta opp lån der og da å velge flytende rente i stedet for å plusse på en prosent for fast rente i perioder der denne differansen er stor, sier Hyttnes. Han mener også at folk som ble hengende igjen i dyre fastrentelån på begyn-

nelsen av 1990-tallet, da renta var rekordhøy, for så å falle kraftig, nok nå neppe ønsker seg tilbake til tider med bundet rente igjen. Forutsigbart For det koster å velge fast rente. Disse lånene er normalt dyrere enn lån med flytende rente – i hvert fall når lånekontrakten inngås. Men i dag er prisforskjellen mellom lån med fast og flytende rente mindre enn på lenge – faktisk helt nede i 0,25 prosentpoeng enkelte steder. – Differansen er nå så liten at fastrentelån burde være interessant for mange, sier Hyttnes. Men han påpeker at fastrentelån er aller best egnet for de som allerede har en presset økonomi. – Det blir da en slags forsikringspremie, som gir deg et forutsigbart rentenivå, slik at du ikke får noen overraskelser. I teorien skal nemlig flytende rente lønne seg over tid. Ser vi rentenivået over en lengre periode, skal nemlig rentenivået da ligge

– Flere burde vurdere å binde renta, mener administrerende direktør Arne Hyttnes i Sparebankforeningen. Foto: Sparebankforeningen

lavere enn med fast rente, etter de fleste eksperters mening. – Men vi har også hatt perioder der folk har kunnet tjene godt på fast rente, sier Hyttnes. Betale seg ut Men han understreker at dersom renta kan gå opp, så kan den også gå ned. – Da jeg var banksjef, hendte det jo at jeg hadde fortvilte folk på kontoret, som var bundet til kostbare fastrentekontrakter, sier han. Du kan når som helst avslutte en fastrentekontrakt. Men dersom rentenivået har falt etter at du inngikk kontrakten, må du betale en overkurs. Du kan velge å binde hele eller deler av lånet. – Flere burde i det minste vurdere å binde deler av lånet, for å redusere noe av risikoen ved økte renter, sier Hyttnes.

SKATTEBETALEREN 1-2008

Tax and re Mye sol og varme – og nyttige kurs. Det var 116 svært fornøyde deltakere som vendte nesen hjem etter siste sydenkurs. I AV TONJE JOHNSRUD

Den 18. november 2007 kunne 4 forelesere og 116 kursdeltakere legge bort skjerf, votter og tykke vinterjakker for en ukes tid. Kursen satte vi mot Playa de las Americas på Tenerife – og siste utgave av Skattebetalerforeningens sydenkurs. Det var mange hils og nikk ved innsjekkingen. Av 116 deltakere, var det bare 40 som ikke hadde deltatt på kurset tidligere. Ni av deltakerne var med på kurs for femte gang – mens to, Unni T. Krogh og Marit Karlsen – har vært med hvert eneste år! Vel framme ble hver av deltakerne utstyrt med sin egen knall grønne t-skjorte – med mottoet for kurset:

«tax and relax». Vi skal lære, men også ha det gøy. I første pause serveres te, kaffe og masse forskjellige kjeks- og kakevarianter som får det til å buldre i magen på en kakemoms som meg. Det aner meg at det kan bli litt vanskelig å få folk tilbake til neste forelesningstime, men de overrasker meg positivt! 15 minutter senere sitter de på plass og er lydhøre, engasjerte, smilende og konsentrerte. Mandag, onsdag og fredag har vi forelesning også på kveldstid, men det virker som om noen timer i sola midt på dagen bare motiverer deltakerne til å stille på kurs. At det serveres øl, vin og kanapeer i siste pause hjelper sikkert også… Én av de mange tingene som er så hyggelig på sydenkurset, er at vi treffes også utenfor kurslokalet. Det er ikke uvanlig å bruke en halv time på å krysse bassengområdet, og på kvelden har vi fast møteplass for de som ønsker

Sydenkursets veteraner. Bak fra venstre: Hilde Sveen, AnneMari K. Flaterås, Unni Heisum, Ole Haugsmoen, Eva Sveen Skoglund, Anne Norshus og Sissel Fagerli. Foran fra venstre: Kåre Espeseth, Tonje Johnsrud og Gunnar Nilsen.

Hotellets bassengområde en stille kveldstime mens størsteparten av hotellgjestene er på forelesning.

SKATTEBETALEREN 1-2008

noen å gå ut sammen med. Og at folk trives med sydenkurset, og også har stort faglig utbytte er det ingen tvil om. For ikke før hadde folk landet på Gardermoen igjen etter endt kurs, før telefonen til kursansvarlig begynte å kime

– folk ville gjerne reservere plass til 2008-utgaven av sydenkurset. Synes du dette høres ut som noe du kunne tenkt deg å være en del av? Hold av uke 47 i 2008 for da vender vi nok en gang nesen sydover…

lax Forfriskninger må til! Og det er noe for enhver gane….

Det kan være hardt å komme hjem til norske kaffepauser etter slik oppvartning!

Fra forelesningen i arveavgift. Tre av dagene var alle deltakerne samlet i en større sal med tilhørende «pauserom» på en fantastisk terrasse med panoramautsikt over havet.

Det blir mye fritid i løpet av uka også. Her er det foreleser Dag Ramsberg som må konstatere at motstanderlaget har scoret mål i vannpolo. SKATTEBETALEREN 1-2008

Gjestespesial Steinar Lem er talsperson for Framtiden i våre hender. Han har i en årrekke vært ansikt utad for miljøorganisasjonen. Lem er utdannet ved Universitetet i Oslo, er gift og har to barn. Han har gitt ut flere bøker, både skjønnlitteratur og tre faglitterære bøker.

Foto: Framtiden i våre hender

Vi vil alle gjerne betale minst mulig skatt. Selv hadde jeg funnet det betimelig om akkurat jeg slapp helt. Staten er raus med mange typer støtte. Jeg ville følgelig ikke en gang protestert om staten valgte å øke lønna mi med 40 prosent i stedet for å krympe den. Jeg tilhører samtidig dem som gjerne vil ha rask og god medisinsk behandling hvis jeg trenger det, og jeg vil ikke ligge på korridoren. Velferdstaten har tverrpolitisk aksept i Norge. Skattemoralen er ikke dårlig så lenge vi har følelsen av at skattepengene blir fornuftig brukt, og fordelingen av byrdene mellom ulike grupper ikke er helt urimelig. Men hva med nordmenns bidrag til den globale, kollektive klimatrusselen? Opinionens syn har endret seg dramatisk de siste årene, som følge av spektakulære tv-katastrofer, unormalt vær i eget land også, og massiv enighet om alvoret blant forskerne. Mannen som fikk flest stemmer ved presidentvalget i USA for drøyt syv år siden var en av fjorårets fredsprisvinnere, under massiv applaus. Bare Frp og partiet Rødt surmulte. Under sitt Norges-opphold antydet Al Gore at statens inntekter burde komme fra avgifter på forurensing og naturødeleggelser, ikke fra inntektsskatt. Senere modererte han seg: Han ønsker mer skatt på forurensing og mindre på inntekt. Med god grunn. Vi har to typer kapital: Økonomisk kapital og naturkapital. Den siste utgjør betingelsene for vår velferd og til og med overlevelse: Ferskvann, klima, matjord, marine økosystemer som gir fisk, skoger som binder karbon … Begynner denne veven av ressurser og biologisk mangfold for alvor å rakne, blir ikke mennesket

stående igjen som en siste, ensom art. Selv om vi på kort sikt blir rikere ved å bryte ned naturkapitalen er det som å ta ut alt du har i banken og bruke det opp på ett års heidundrandes festing: Sikkert gøy, men tro ikke at du ble rikere av det. Du ble fattigere. Prisen for at breene i Himalaya smelter, og store deler av Kina og India vil mangle ferskvann, blir dramatisk høy – i form av massedød, krigssituasjoner og en ødelagt verdensøkonomi. Å skattlegge miljøødeleggelser har tre hensikter: Å redusere skadene, å øke konkurransedyktigheten til miljøvennlige alternativer, og å skaffe penger til å legge om energisystemene og naturbruken. Det er ingen menneskerett å kjøre 13 mil til jobb daglig. Det er ingen menneskerett å fly stadig mer, slik nordmenn gjør. Det er en forbrytelse at vår økonomiske vekst øker klimautslippene – i år og til neste år. Det er en forbrytelse å pumpe opp det vi kan av petroleum. Blir fossil energi dyrere,

vil verden raskt utvikle vindog solenergi. Solstrøm koster i California nå 60 øre per kilowattime – og prisen synker. Med økte skatter på fossil energi, kan vi finansiere solenergi i fattige land og få høyhastighetstog i Norge. Viljen til å betale mer øker når vi både ser at pengene brukes til miljøformål – og vi får lavere skatt. Det er ikke et problem at folk bruker mer penger på å spise på gourmetrestauranter, og til kvalitetsvin. Å kjøpe et trykk av Franz Widerberg koster penger, men skader ikke miljøet. Menneskelig arbeid som å kjøpe massasjetjenester eller få noen til å gjøre rent, kan vi unne oss mer av med god samvittighet. Men hvis forurensingen reduseres, reduseres også statens inntekter? Jo da, i framtiden må vi forhåpentligvis øke personbeskatningen igjen for å opprettholde fellesgodene. Hvis et skatteskifte da har bidratt avgjørende til å sikre menneskehetens framtid, skal vi se det rolig og takknemlig i møte.

Al Gores skattevri

Skattebetalerforeningens skattefaglige avdeling svarer deg: Gry Nilsen, Åse Kristin Nebb Ek, Therese Karoline Gjerde, Tonje Johnsrud, Rolf Lothe, Trond Olsen, Hilde Alvsåker, Torbjørg Kylland og Joachim Johannessen.

Du kan sende inn spørsmål til Skattebetalerforeningens jurister på nettstedet www.skatt.no. Du kan også ringe skattetelefonen på 22 97 97 10 mellom klokken 12 og 15 hverdager.

Fri telefon Spørsmål: Jeg leser i Skattebetaleren nummer 5-2006 om telefon som frynsegode. Jeg var av den formening at opp til 1.000 kroner ved ett abonnement var ytelsen «fri», og mellom 1.000 og 5.000 kroner skal beløpet fordelsbeskattes. Beløp over 5.000 er frie. I Skattebetaleren står det at dersom du selv dekker privat bruk, som er satt til 4.000 for ett abonnement, er dekning fra arbeidsgiver skattefri. Hva er riktig?

nement og 6.000 kroner for to eller flere abonnement. Dekker arbeidsgiver hele mobiltelefonregningen, og den er på 20.000 kroner, er skattepliktig beløp 4.000 kroner. Er hele regningen på 3.500 kroner, er skattepliktig beløp 2.500 kroner, fordi den første tusenlappen er skattefri. Hvis den ansatte betaler

en del av telefonregningen selv, regnes det som betaling for privat bruk, som reduserer det beløpet man skal skatte av. Hvis den ansatte i eksempelet ovenfor selv betaler 4.000 kroner av mobiltelefonregningen, og arbeidsgiver dekker resten, 16.000 kroner, er dekningen skattefri.

Svar: Begge deler er riktig. Dekker arbeidsgiver hele regningen skal du uansett hvor høy regningen er, maksimalt skatte av sjablonbeløpene, altså henholdsvis 4.000 kroner for ett abon-

Skatt på nattillegg fra 2008 Spørsmål: I det siste har jeg fått høre litt forskjellige ting vedrørende nattillegg ved utenlandsreiser. Derfor ber jeg om et klargjørende svar: Dersom en arbeidstaker reiser på tjenestereise til utlandet og bor privat, kan han da på sin reiseregning kreve nattillegg i henhold til statens regulativ. Er dette på noen måte skattepliktig selv om det skal innrapporteres? Hvilke dokumentasjonskrav utenom reisedokumentet som viser at du har reist utenlands kreves? Må du oppgi at du har bodd privat med navn/adresse på reiseregningen? Svar: Reglene for nattillegg er endret fra 2008. Endringen gjelder bare skattemessig behandling, ikke hva man (brutto) har krav på å få utbetalt. Hvis det følger av arbeidsavtalen at du har krav på nattillegg etter statens

satser, vil ikke skattereglene påvirke det. Endringen består i at ikke hele utbetalingen automatisk er skattefri. Når det gjelder endret skattemessig behandling gjelder følgende: Bare dokumenterte overnattingsutgifter kan utbetales trekkfritt og skattefritt. Den ansatte må legge frem hotellregning eller utskrift som viser betaling for å dokumentere utgiftene sine. Dette gjelder både ved reiser i Norge og i utlandet. Utbetaler arbeidsgiver mer enn det den ansatte kan dokumentere, skal det overskytende behandles som lønn, altså tas med i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget, og innberettes som skattepliktig beløp for den ansatte. Innenlands sats for udokumentert privat overnatting, 400 kroner, kan fremdeles utbetales avgifts- og skattefritt.

SKATTEBETALEREN 1-2008

Aksjer – skjerming og verdi Spørsmål: I forbindelse med overgang til aksjonærmodellen er jeg en av de mange som har strevet med å få riktige verdier inn i aksjonærregisteret. Nå har jeg imidlertid et lite problem med en av aksjene mine. Dette gjelder aksjer jeg har eid lenge, fra før 1.1.1989, slik at jeg har kunne benytte meg av overgangsregelen i 1992 for alternative inngangsverdier. For mitt vedkommende er aksjens pålydende 200 kroner, skattemessig formuesverdi per aksje null kroner, regnskapsmessig egenkapital per aksje null kroner og takst per aksje 8000 kroner. Jeg valgte selvsagt den høyeste inngangsverdien –

altså taksten. Mitt lokale ligningskontor sier imidlertid nå at det kun er aksjens andel av selskapets skattemessige formuesverdi eller historisk kostpris som kan benyttes, og at takstverdien ikke kan anvendes som grunnlag for anskaffelsesverdi og beregning av skjermingsgrunnlag. Er det riktig? Svar: Bra at du gjør ditt beste for å få riktige verdier inn i aksjonærregisteret. Det er ikke alltid en enkel jobb, og vanskelige regler, som i dette tilfellet, gjør det jo ekstra komplisert. Når det gjelder bruk av alternativ verdsetting i 1992 gjelder dette kun oppregule-

ring av inngangsverdien på aksjene. Det vil si den verdien gevinst eller tap skal beregnes ut i fra. Ved fastsettelse av inngangsverdi kan man velge mellom alle de alternativene du nevner – altså historisk kostpris, skattemessig formuesverdi, regnskapsmessige verdi eller takst. I forhold til skjermingsgrunnlaget, altså grunnlaget som bestemmer hvor mye skattefritt utbytte du kan få på aksjene, kan du kun bruke andel av skattemessig formuesverdi eller historisk kostpris. Det er skjermingsgrunnlaget som skal inn på aksjeskjemaet.

Mine, dine, våre barn Spørsmål: Jeg og ektefellen har en felles sønn, jeg har fire særkullsbarn, og hun har tre. Vi har felleseie. Hvordan skal boet gjøres opp hvis jeg dør?

Fradrag for kontingent

Svar: Hvis boet skal gjøres opp ved din død har din kone krav på en fjerdedel (minimum 4 G, som idag er 267.248 kroner) av din andel av felleseiemidlene (arveloven § 6). Dine fire særkullsbarn og deres ene felles barn skal dele resten likt.

Spørsmål: Arbeidsgiver dekker mitt medlemskap i Juristforeningen og Advokatforeningen. Er dette beløpet skattepliktig? Får jeg fradrag? Svar: Kontingenten til Juristforeningen er en vanlig fagforeningskontingent som gir fradragsrett. Arbeidsgivers dekning av kontingenten (den er vel på ca 1500 kroner) er likevel skattepliktig for deg, men du kan kreve fradrag på samme måte som om du hadde betalt den selv. Kontingenten til Advokatforeningen er ikke fradragsberettiget, og arbeidsgivers dekning er skattepliktig.

42 SKATTEBETALEREN 1-2008

Betalingsfrister Spørsmål: Jeg har mottatt en giro der betalingsfristen er gitt som et antall dager fra en gitt dato. Hva er riktig betalingsfrist i et slikt tilfelle? Jeg har hørt to alternativer: • man skal telle antall virkedager (ikke inkludere lørdag og søndag)

• man skal regne alle kalenderdager for å finne betalingsfristen. Svar: Du skal telle alle kalenderdager. Det følger imidlertid av gjeldsbrevsloven § 5 «Forfell gjeldsbrevet på ein sundag eller annen helge-

dag eller på ein laurdag eller på den 1. eller 17. mai, blir forfallsdagen utdrygd til yrkedagen etter. Dette gjeld òg når gjeldsbrevet lyder på betaling innen ein serskild nemnd frist som går ut på ein helgedag eller på ein laurdag eller på 1. eller 17. mai».

NATOpensjon Spørsmål: Jeg har tidligere jobbet for NATO i inn og utland, og får en såkalt NATO-pensjon. Skal den skattlegges i Norge? Svar: Ja, det skal den. Finansdepartementet har i 2006 uttalt at slik pensjon er fullt ut skattepliktig til Norge.

Tilbakebetalt lån Spørsmål: Hvordan kan jeg overføre lånte penger til mine foreldre uten at de må betale skatt? Jeg fikk tidligere i år hjelp av mine foreldre ved et eiendomskjøp hvor de spyttet i 300.000 kroner som de overførte direkte til megler. Eiendommen ble kjøpt i mitt og min kones navn. Nå har vi tatt opp lån fra banken og vil gjerne overføre tilbake pengene til mine foreldre. Men jeg vil selvsagt ikke at de skal skatte av disse pengene. Hvordan unngår vi dette? Svar: Opplys i merknadsfeltet i selvangivelsen at dere i noen måneder lånte pengene av foreldrene dine.

Bryllup og skatteklasse Spørsmål: Min samboer og jeg vurderer å gifte oss. Må bryllupet være før en spesiell dato for at vi skal kunne få skatteklasse 2? Svar: Nei. Så lenge dere er gift før årsskiftet kan dere få klasse 2, som gis der den ene ektefellen forsørger den andre. Den som forsørger får to personfradrag, slik at skatten reduseres med drøyt 10.000 kroner. Husk at dere ikke vil få klasse 2 automatisk. Den av dere som tjener minst ber om å bli lignet sammen med den andre. Bruk merknadsfeltet i selvangivelsen.

Oppregulert boligverdi? Spørsmål: I et dødsbo ble en bolig satt avgiftsmessig til 1 million kroner i 1996. Boligen selges i 2007 for 2,5 millioner kroner. Kan vi inflasjonsjustere denne inngangsverdien?

Svar: Nei, dessverre. Det er ikke lenger mulighet for å justere opp inngangsverdien slik at gevinsten blir mindre. Muligheten til å inflasjonsjustere inngangsverdien forsvant i forbindelse med skatterefor-

men av 1992. Det er bare eiendommer som er ervervet i 1990 eller tidligere som kan oppreguleres.

Støtte under utdannelse Spørsmål: Bestemor vil hjelpe meg med finansiering av utdannelse. Jeg vet at frigrensen er på 250.000 kroner, og at dette blir sett på som forskudd av arv. Spørsmålet mitt er om jeg vil unngå avgiftsberegningen med et privatlån? Hvor stor må prosentsatsen være?

sighet, for eksempel månedlig eller kvartalsvis. I praksis er det godtatt at pengene settes inn på en bankkonto med instruks til banken om at mottaker skal disponere pengene etter regelmessige utbetalinger. På grunn av kravet til løpende ytelser, er engangsbeløp ikke unntatt

fra avgiftsplikt. Det vil si at støtte til utdannelse med et større engangsbeløp, det være seg når studiet påbegynnes, under utdannelsen eller ved avslutningen til nedbetaling eller ettergivelse av lån, er en avgiftspliktig gave.

Svar: I stedet for lån kan dere titte nærmere på de svært gunstige reglene for å støtte barn og barnebarn mens de tar utdannelse. Det kreves at ytelsene skal være periodiske, som betyr at pengene må utdeles under utdanningen. Utdelingen bør også skje med en viss regelmesSKATTEBETALEREN 1-2008

Si din mening!

Like før jul gikk det ut en rekke invitasjoner til politikere, økonomer, jurister og andre til å bli med og «blogge» på Skatt.no. De skal få komme med sitt syn på skatt og avgifter ut fra et politisk eller faglig ståsted. – Målet er å få til en bred debatt om skattesystemet, skattenivået, regelverk og avgifter, sier Jon H. Stordrange, administrerende direktør og Gry Nilsen, faglig leder og advokat, begge fra Skattebetalerforeningen. Inviterer til debatt For selv om skattetemaer ofte tas opp i mediene, så er det med ujevne mellomrom, og det legges sjelden opp til en bred debatt. – Skattebetalerforeningen ønsker økt debatt om skattesystemet. Jeg er

Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Nettadresse: www.skatt.no

enig i at det er behov for det. Det vi kan kalle den «smale» skattedebatten, om de konkrete reglene, er viktig nok, men vi trenger flere med i den bredere debatten, skriver Ellen Mulstad i NHO i sitt første blogginnlegg. Det som skaper debatt i mediene er nemlig ofte smale saker, gjerne med fokus på enkeltpersoner. Vi husker jo en Oslo-ordførers formue i utlandet, en tippedirektørs skattefrie hagestell – og Gro Harlem Brundtlands Frankrikeopphold. Men sjeldnere går mediene dypere til verks, og lar flere synspunkter komme til orde. Det håper Skattebetalerforeningen at bloggen vil gjøre noe med. – Bli med! Samtidig er målet å trekke leserne med. Det er nemlig åpnet for kommentarer til artiklene på Skatt.no. Håpet er at leserne virkelig skal bruke denne muligheten til å komme med sine innspill og utfall – på en seriøs måte, helt uten den personsjikanen som preger enkelte andre nettmedier. Og det er ingen tvil om at ADMINISTRASJON: Grethe Ekrol, markedskoordinator Stine Farstad, markedsansvarlig Astri Fyrand, økonomikonsulent Birgitte Fleischer Hjelle, markedskoordinator Wenche Jacobsen, administrasjonskoordinator Kenneth Kvalvik, redaktør Magne Moe, økonomiansvarlig

FOTO: BO MATHISEN

Skatt blir et svært viktig tema foran neste års valg. Og Skattebetalerforeningen ønsker debatten velkommen – og inviterer også deg med i diskusjonen på nettstedet Skatt.no.

Advokat Gry Nilsen og administrerende direktør Jon H. Stordrange i Skattebetalerforeningen inviterer til debatt i bloggen på Skatt.no. bloggerne setter pris på å kunne få en debatt om sine innlegg. – Jeg er glad for ha blitt Bjørn Erik Skjefstadhagen, ekspeditør Jon H. Stordrange, administrerende direktør Inger Vik, kursansvarlig

SKATTEFAGLIG AVDELING: Hilde Alvsåker, avgiftsrådgiver Åse Kristin Nebb Ek, advokatfullmektig Therese Karoline Gjerde, advokatfullmektig Joachim Johannessen,

invitert med i Skattebetalerforeningens blogg og håper jeg kan bidra med nyttig informasjon fra mitt aradvokatfullmektig Tonje Johnsrud, advokatfullmektig Torbjørg Kylland, skatterådgiver Rolf Lothe, advokatfullmektig Gry Nilsen, avdelingsleder Trond Olsen, advokat

SKATTETELEFONEN: Telefon: 22 97 97 10 (hverdager, kl. 12–15) Medlemsnummer må oppgis

Oss skattebetalere i mellom 44 SKATTEBETALEREN 1-2008

beid i Stortinget og ikke minst få nyttige tips, innspill og kommentarer fra brukere av bloggen, skriver Høyres Svein Flåtten i sitt første blogginnlegg. Det er nemlig ingen tvil om at politikerne nok vil bruke bloggen til å lufte politiske temaer. Men målet

er også å trekke den skattefaglige debatten inn på Skatt.no. – Vi har derfor invitert en rekke av de fremste fagpersonene til å diskutere med oss på nettet, sier Gry Nilsen. Bloggen finner du på www.skatt.no/blogg.

MEDLEMSKAP 2008 Personlig medlemskap: Bedriftsmedlemskap: Studentmedlemskap:

395 kroner 975 kroner 200 kroner

Medlemsfordeler i Skattebetalerforeningen Seks nummer av Skattebetaleren – vårt medlemsblad med aktuelle saker og temaer.

Skatte-Nøkkelen 2007/2008 Skatte-Nøkkelen har hvert år kommet i postkassen til alle våre medlemmer. Nå tar PC-en over – for miljøets og kostnadenes skyld. I stedet blir boken gjort tilgjengelig for medlemmene i elektronisk versjon på Skatt.no. Men de som gjerne vil ha papirversjonen av SkatteNøkkelen trenger ikke å fortvile. Dersom du vil ha boken tilsendt, kan du få det, mot en liten regning på kr 65,- som dekker porto og ekspedisjonskostnader. Er du en av de som ønsker papirversjonen, bestiller du enten ved å ringe oss

Skattefolder`n – En liten folder med oppdaterte utvalg av aktuelle skatte- og avgiftssatser. Gratis telefonbistand med inntil 30 minutter per år vedrørende skattespørsmål. Skriftlig bistand til utredning av skattespørsmål og utarbeidelse av klager. Vi kan også føre skattesaker for domstolene. Tilgang til våre lukkede sider på nett – www.skatt.no – med et fyldig arkiv og elektroniske utgaver av bøker og tidsskrifter. på tlf 22 97 97 00, eller ved å sende e-post til: post@skatt.no. Du kan også benytte deg av vedlagte bestillingskupong.

Forske på skatt? Går du med et skattefaglig forskningsprosjekt i magen? Nå kan du søke om prosjektstøtte. I april deler nemlig Nordisk skattevitenskaplig forskningsråd ut stipender til skatteøkonomisk og skattejuridisk forskning med spørsmål av fellesnordisk interesse. Stipendiene kan brukes til å dekke utgifter, som for eksempel reiser, eller for å erstatte bortfall av lønn under forskningsprosjektet. Det blir imidlertid

Elektronisk utgave av Skatte-Nøkkelen - en av Norges beste publikasjoner om skatt og selvangivelse. SkatteNøkkelen omhandler selvangivelsen post-for-post, utgis årlig og er skrevet på en lettfattelig måte. Medlemmer kan få tilsendt Skatte-Nøkkelen i bokform mot porto.

understreket at stipendiene normalt ikke kan fullfinansiere større prosjekter, men forskningsrådet stiller seg åpent til å bli med og delfinanisere prosjekter. Stipendiatene disponerer fritt over forskningsproduktet, og forskningsrådet forbeholder seg ikke retten til å publisere resultatet av prosjektene. Søknad må leveres senest 1. mars. Les mer på nettstedet: http://www.nsfr.net.

Rabatter på praktiske skatte- og avgiftskurs, diverse bøker og blader. Fokus Bank-avtalen – meget gunstige betingelser på lån, innskudd og kundeprogram. Esso-avtalen – et av markedets beste bensintilbud. Nordnet-avtalen – handle aksjer til gunstig pris og delta gratis på aksjekurs. 20% rabatt på Nettopp.biz – en verktøykasse for økonomi og ledelse. 20 % rabatt på daTax-produkter og andre programvarer om økonomi. 15 % rabatt på Grunnpakken i Norsk Elektronisk Skattebibliotek første år. Redusert abonnementspris på bladet Bil (med artikler om firmabil). Bestilles på tlf: 23 03 66 00. Mer informasjon om dine medlemsfordeler finnes på vår hjemmeside www.skatt.no.

SKATTEBETALEREN 1-2008

De siste ukene har det blusset opp en interessant skattedebatt, som antageligvis vil fortsette med varierende styrke frem til stortingsvalget i 2009. Diskusjonen har dreid seg om hvorvidt skatter og avgifter bør økes nå eller senere og hvordan disse eventuelt kan bidra til en annen fordeling og en mer miljøvennlig adferd. Debatten har så langt vært basert på fire ulike postulat, som Skattebetalerforeningen har klare meninger om: For det første blir det hevdet at skattenivået må heves for å øke det offentliges inntekter. Salderingen av statsbudsjettet for 2007 viser at skatteinntektene har blitt 40-50 milliarder kroner høyere enn forutsatt, og vi bruker langt mindre av oljeinntektene enn handlingsregelen tilsier. Det er dermed ikke penger, men arbeidskraft som er knapphetsfaktoren i Norge i dag. En økning i inntektsskatten vil forsterke dette problemet ved at det blir mindre lønnsomt å jobbe for enkelte grupper. Dermed vil flere jobbe mindre overtid, gå over til deltidsarbeid eller velge å stå utenfor arbeidsmarkedet. For det andre blir det påstått at skattene for privatpersoner må økes for å redusere privat etterspørsel og dermed frigjøre ressurser til å styrke offentlig sektor. Dette minner litt om gammel motkonjunkturpolitikk, hvor økte skatter skulle minske presset i økonomien i gode tider og reduserte skatter skulle stimulere etterspørselen ved lavkonjunktur. Dessverre var erfaringene med denne politikken at det var lett å øke skattene ved høykonjunktur, men verre å redusere disse i nedgangstider. I tillegg er det vanskelig å time og dosere medisinen. Kommer tiltakene for sent og for sterkt, kan disse forsterke konjunktursvingningene i stedet for å dempe disse. Vi ser eksempelvis allerede en nedadgående etterspørsel på bygg- og anleggssiden, og skattemessige tiltak for å redusere privat etterspørsel vil da forsterke nedgangstrenden. Selv om renten har en usosial omfordelingseffekt, er denne et langt mer effektivt virkemiddel for å påvirke privat etterspørsel. Alternativt kan man også redusere det private forbruket ved å gjeninnføre skattestimulert sparing. For det tredje blir det fremhevet at skattene bør økes for å få en bedre fordeling mellom ulike grupper. Er det politiske ønsker om en annen fordeling, kan dette uten problemer gjøres innenfor de rammene dagens skattenivå representerer. Det er til og med mulig å få en annen fordeling ved å senke skattene for utvalgte grupper og beholde dagens nivå for andre skattytere. Hvis det skulle være aktuelt å endre fordelingen, har velgerne krav på et klart svar på hvem som skal betale mindre, hvem som skal betale mer og hvordan og hvorfor dette skal gjøres. For det fjerde blir det uttrykt ønsker om at avgiftspolitikken, og særavgiftene spesielt, i større grad må motivere til ønsket adferd. Klimautfordringene tilsier at det må oppmuntres til å velge miljøvennlige løsninger, og miljøba-

serte avgifter må være av en viss størrelse for virkelig å endre vår adferd i en mer miljøvennlig retning. Miljøavgiftene kan ikke komme på toppen av alle dagens skatter og må derfor kompenseres gjennom en tilsvarende reduksjon i inntektsskatten eller andre avgifter. Ønsker om sterkere omfordeling og behovet for å motivere til mer miljøvennlig adferd vil imidlertid være vanskelige å kombinere. Skatt på inntekt og formue kan lett graderes i forhold til skattyternes inntekt og økonomi for øvrig, mens miljøbaserte avgifter nødvendigvis må ta utgangspunkt i den enkeltes individuelle forbruk og adferd for å få nødvendig effekt. Miljøvennlig adferd er i begrenset grad knyttet til egen inntekt eller formue og vil dermed ramme personer med lav inntekt sterkere enn andre. Samtidig vil skattytere bosatt i de større byene ha langt lettere for å tilpasse sin adferd og forbruksmønster til nye miljøskatter og avgifter enn personer i mer grisgrendte strøk. Disse er eksempelvis mer avhengige av daglig bilbruk, mens folk i de større byene lettere kan velge kollektiv transport. Det virker som om politikerne viker unna en debatt om motsetningene mellom målene om fordeling og mer miljøvennlig adferd. Problemstillingen blir avfeid med utsagn om at vi skal veksle inn enkelte av dagens skatter og avgifter med mer miljørettede alternativer uten at dette skal påvirke skattenivået for folk flest. Skattebetalerne har dermed til gode å få vite hvordan dette skal gjøres uten at det totale skatte- og avgiftsnivået endres og en rettferdig fordeling opprettholdes. Jon H. Stordrange Administrerende direktør

FOTO: BO MATHISEN

Siste om skatt

Skattedebatten er i gang

Nærings-Nøkkelen 2007/20008 Din guide til utfylling av næringsoppgaven med tilhørende skjemaer for personlig næringsdrivende

Korrekte ligningsoppgaver er en nødvendighet for riktig ligning av den næringsdrivende. Boken er bygd opp rundt et gjennomgående eksempel, som viser regnskapsføring og utfylling av de mest aktuelle ligningsoppgavene. Nærings-Nøkkelen omtaler også mer inngående emner som er aktuelle både ved oppstart av og ved løpende drift av næringsvirksomheten. Boken er derfor et nyttig hjelpemiddel for personlig næringsdrivende og deres rådgivere også i hele 2008. Ny selvangivelsesblankett i år - forhåndsutfylt selvangivelse til de som driver enkeltpersonsforetak. Boken er skrevet av Ole Anders Grindalen, Skatt øst og Erland Nørstebø, Adv.fa. PricewaterhouseCoopers AS. Begge har tidligere arbeidet i Skattebetalerforeningen. Boken foreligger i begynnelsen av mars. Pris: For medlemmer: kr 345,-. For øvrige: kr 395,-.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Nærings-Nøkkelen bestiller du hos Skattebetalerforeningen. Benytt gjerne våre internettsider www.skatt.no eller send bestilling på faks eller post. Jeg bestiller _______ eks. av Nærings-Nøkkelen 2007/2008. Firma/Navn:______________________________________________________________________________ Adresse:_________________________________________________________________________________ Postnr./-sted:______________________________________________________________________________ Tlf:________________________ Faks:________________________ Medl.nr:__________________________ E-post:____________________________________________________________________________________________ Porto kommer i tillegg.

Skattebetalerforeningen Postboks 213 Sentrum 0103 Oslo Tlf: 22 97 97 00 Faks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no www.skatt.no

SKATTEBETALEREN 1-2008

B-BLAD Returadresse: Skattebetaleren Postboks 213, 0103 OSLO Ettersendes ikke ved varig adresseendring men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen