Skattebetaleren 1 2005 by skattebetaleren

SKATTE betaleren 1–2005

www.skatt.no

Næringsdrivendes selvangivelse:

NÅR SANT SKAL SIES Side 6–17

Skattereform i støpen

Side 18–21

FOTO: BO MATHISEN

SKATTE betaleren ISSN 0333–3868

FASTE SPALTER:

UTGIVER: Skattebetalerforeningen Tore Fritsch, adm. direktør tore.fritsch@skatt.no

Skattefritt: Si det med tall

REDAKTØR: Bengt Eriksen bengt.eriksen@skatt.no

Gjestespalten: Mappa mi, av Cappelen-redaktør Harriet Karoliussen

REDAKSJONEN: Skattebetaleren Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no

GRAFISK PRODUKSJON: MacCompaniet as Postboks 6672 St. Olavs plass Kristian Augusts gate 7A 0129 OSLO Telefon: 22 03 80 90 Telefaks: 22 03 80 95 E-post: john@maccompaniet.no

Det må ikke kopieres fra denne publikasjon i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor (interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk). Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Spørsmål og Svar 42 Oss skattebetalere imellom 44 Siste om skatt: Hver mann sitt aksjeselskap?

ABONNEMENT: Skattebetaleren inngår i medlemskapet i Skattebetalerforeningen. Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 260 kr (portotillegg: 100 kr til europeiske land og 170 kr til andre land): Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no ANNONSER: HS Media Mona Jørgensrud Postboks 80 2260 KIRKENÆR Telefon: 62 94 10 32 Telefaks: 62 94 10 35 E-post: mona.jorgensrud@hsmedia.no

Innhold

NÆRINGSDRIVENDES SELVANGIVELSE: Disse hersens tallene 6 Praktiske tips for næringsdrivende 6 Hva er problemet? 8 Elektronisk innlevering 9 Oversikt over Håkons firmautgifter 10 Endelig noen inntekter 11 Det koster å være selvstendig 12 Bit godt sammen 16

SKATTEREFORM: Skattereformen for selvstendig næringsdrivende og deltakerlignede selskaper 18 Omkamp om skjerminsgrenten 20 Ekstraskatt ved uttak (utbytte/utdeling) 21 Personinntekt kontra alminnelig inntekt 21 Utjevning av skattesatser 21 LØNNS- OG TREKKOPPGAVEN: Vær din egen revisor Feil og uenighet Kodegruppene Sivilombudsmannen om skattemessig bosted Når kommer avklaringen? BOLIG I 2005: Endelig slutt på fordelsbeskatning! Finansdepartementet om prosentlignet bolig Forlenget ligningsperiode Frist for innlevering av selvangivelsen Utenlandsregulativet

22 25 25 26 27

28 29 31

NYE REGLER FRA 2005: Firmabil, lønn eller kjøregodtgjørelse? Frikortgrensen i 2005 Lavere formuesskatt på fondsandeler En skattet oversikt

32 34 34 35

MOMS: Høyesterettsdom om momspliktig omsetning Moms i mente Ikke momsfradrag for hotellrom Momsfritak på innsaming til hjelpearbeidet etter flodbølgekatastrofen Matpakke er ikke et eget måltid Trekningen av reisegavekort

MEDLEMSINFORMASJON: Godt nytt år med nye satser og rabatter

36 36 37 37 40

31 31

FORSIDEBILDE: BO MATHISEN

Ole Anders Grindalen – Erland Nørstebø

Nærings-Nøkkelen 2004/2005 Din guide til utfylling av næringsoppgaven med tilhørende skjemaer for personlig næringsdrivende. Nærings-Nøkkelen 2004/2005 (9. utgave) er din guide og et praktisk verktøy for korrekt utfylling av næringsoppgaven (Næringsoppgave 1) som personlige næringsdrivende kan bruke for inntektsåret 2004. Korrekte ligningsoppgaver er en nødvendighet for riktig ligning av den næringsdrivende. Boken er bygd opp rundt et gjennomgående eksempel, som viser regnskapsføring og utfyllingen av de mest aktuelle ligningsoppgavene. De særskilte tilleggsskjemaer for enkelte næringer er ikke omtalt.

økkelen «Ha Nærings-N mer Nærings-Nøkkelen 2004/2005 omtaler også for hånden! For d ol kan vi mer inngående emner som er aktuelle både kompliserte forh s-Nøkkelen , Næring ved oppstart av og ved løpende drift av anbefale boken r overnæringsvirksomheten - bl.a. registrering av dersom du fortsatt ikke ha apsen til regnsk foretak, regnskapsregler, arbeidsgiveravlatt selvangivels lettlest, gift, bilhold, representasjon, tap på forfører. Boken er struktiv." oversiktlig og in dringer, reise og diett. Boken er derfor et i Gründer nyttig hjelpemiddel for personlig næringsBokanmeldelse drivende og deres rådgivere også i en god oken er e som ikke B « hele 2005. Boken foreligger r all ruktiv dning fo e på skjemautle i «En god og inst e v medio februar 2005. er hv e gis til en gler. g trygg guide som burd føler se g tilhørende re » ng ri næ r som starte fylling o rningkast 5» Te i e ls de Bokanmel eldelse ort Bokanm Økonomisk Rapp nger i Dine P

SB 1/2005

Boken bestiller du hos Skattebetalerforeningen Benytt gjerne våre internettsider; www.skatt.no, eller send bestilling pr. e-post, faks eller post

Ja takk! Jeg bestiller eks. av Nærings-Nøkkelen 2004/2005. Ordinær pris kr 370,-. Medlemspris kr 320,-.

Telefaksnumm 22 33 71 80 er

Beløpet blir fakturert. (Porto kommer i tillegg).

Navn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Postnr./-sted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Telefon: . . . . . . . . . . .Telefaks: . . . . . . . . .Medl.-/arb.nr: . . . . . . . . . . E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Postboks 213 Sentrum, 0103 Oslo Telefon 22 97 97 00 Telefaks 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Internett: www.skatt.no

Si det

Å si det som det er, er både lett og vanskelig. Lett, fordi vi burde vite hvordan det er fatt. Vanskelig, fordi det ikke alltid er lett å si det som det er. Dels fordi vi er usikre på om det er sånn eller slik, og dels fordi vi ønsker å komme så godt ut av det som mulig. Men la oss bli enig om én ting: Det vanskeligste av alt er å si noe når vi vet det er noe annet som er tilfelle. Det er selvangivelsestid for næringsdrivende. De skal angi seg selv, og de skal stort sett gjøre det med tall. Det står dem fritt å skrive noen ord i tillegg, men stort sett er dette tallenes tale. Og for å si det med danskene: Når maten er spist, er måltidet gjort, enten det er lite eller stort. Noen av Skattebetalerforeningens mange fremragende skatteeksperter, i dette tilfellet Åse Kristin Nebb Ek, Kirsti Holmstad og Harry Tunheim, har over 12 sider (s. 6–17) utstyrt en verktøykasse (nesten bokstavelig talt, med tanke på yrkeseksemplet som er valgt!) som de aller fleste næringsdrivende bør kunne ha nytte av før de går løs på selvangivelsen sin. I den ligger utstyr til å gå løs på hjemme-pc-ordningen, kjøp av arbeidstøy og verktøy, håndteringen av mobiltelefon og bredbånd, kjøp og bruk av bil i næring, hjemmekontoret, bespisning på vei fra én jobb til en annen eller såkalt overtidsmat – og mer til. Jeg ser at det er et kraftig understatement å be deg kikke på innholdet i det som er lagt oppi denne verktøykassen, men jeg sier det likevel. Du kan plukke som fra en meny, og du trenger ikke å lese ALT (selv om det anbefales). Uansett bør du gjøre deg kjent med utgangspunktet til “vår” kjære Håkon

(eksemplet vårt) før du plukker stoff som er relevant for deg. En skattereform for selvstendig næringsdrivende og deltakerlignende selskaper er også nært forestående. Selveste sjefen over alle sjefer, i hvert fall i Skattebetalerforeningens skattefaglige avdeling, Gry Nilsen, har på forbilledlig vis skrevet mye om hva det er verdt å vite i den forbindelse. Les hennes artikkel på sidene 18–21, men få også med deg høvdingen Tore Fritschs supplerende kommentar på side 46. Det er også litt å bite i for dem som skal samle trådene til den “vanlige” selvangivelsen. Artikkelen Vær din egen revisor er et nyttig bidrag i så måte (s. 22–25). Det er om å gjøre å legge forholdene til rette, sånn at det blir lettere når den leveringstiden kommer! Du har også kanskje en bolig – og en (firma)bil? Året 2005 byr sikkert på mangt, men også på skattefronten blir det nye ting å forholde seg til. Tore Fritsch har tatt for seg én av Skattebetalerforeningens kjernesaker – avskaffelsen av fordelsbeskatningen på boliger – på sidene 28–30, mens Harry Tunheim tar deg med på den kronglete bilveien på sidene 32–34. Det hjelper nok å være revisor eller regnskapsfører hvis man skal snakke tallenes språk helt flytende. På den annen side: Det hjelper betraktelig på budskapet å få hjelp av skattefaglig kyndige i Skattebetalerforeningen. Med dette er du gitt en håndsrekning til å snakke det språket som gjelder. God fornøyelse. BENGT ERIKSEN

Skattefritt

med tall

FOTO: BO MATHISEN

Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Nettadresse: www.skatt.no

ADMINISTRASJON: Tore Fritsch, administrerende direktør Magne Vestad, avdelingsdirektør Tove-Mette Brennhaug, sekretær (vikar) Tore Carlsson, regnskapsmedarbeider Stine Farstad, kurs- og markedsansvarlig Astri Fyrand, abonnements- og medlemsansvarlig

Wenche Jacobsen, sekretær Bjørn Erik Skjefstadhagen, post/bud Christin Reinemo, sekretær (permisjon) Inger Vik, kurssekretær SKATTEFAGLIG AVDELING: Gry Nilsen, avdelingsleder Hilde Alvsåker, avgiftsrådgiver Åse Kristin Nebb Ek, advokatfullmektig Ole Anders Grindalen, skatterådgiver (permisjon) Kirsti Holmstad, skatterådgiver

Tonje Johnsrud, advokatfullmektig Rolf Lothe, advokatfullmektig (vikar) Trond Olsen, advokat Harry Tunheim, advokatfullmektig SKATTETELEFONEN: Telefon: 22 97 97 10 (hverdager, kl. 12–15) Medlemsnummer må oppgis

DISSE HER TALLENE Nei, du er ikke alene. Skattebetalerforeningen får en strøm av henvendelser fra næringsdrivende når selvangivelsen skal skrives, og de kontakter oss sjelden av vellyst! Det er flaut å bare kunne spise graut, het det en gang. Med denne artikkelen utstyres du med tenner til å bite fra deg. Monteringen av utstyret tar en halv time fra du begynner å lese.

AV ÅSE KRISTIN NEBB EK, KIRSTI HOLMSTAD OG HARRY TUNHEIM

SKATTEBETALEREN 1-2005

Vi vil lære deg noe om regler og sammenhenger uten å virke belærende. Vi gir råd og vink som du vil dra nytte av når du går løs på næringsoppgaven. Igjen har vi valgt oss et par. Håkon og Haldis har vi kalt personene denne gangen. Håkon er snekker med eget firma. Haldis gjør en del kontorarbeid for sin mann. Nå er kanskje ikke du snekker, så hvorfor skal du da bruke en halvtime av din

dyrebare tid på dette? Vel, enkelte snekkere er også selvstendig næringsdrivende, må vite, og som andre selvstendige yrkesutøvere har de pc, arbeidstøy, verktøy og utstyr, (mobil)telefon og bredbånd, bil, hjemmekontor, forsikringer. Ja, de spiser til og med både i og etter arbeidstiden. Kort sagt: Mye er felles for selvstendig næringsdrivende. God fornøyelse på turen, og start nå!

Praktiske tips for næringsdrivende Et svært nyttig hjelpemiddel ved utfyllingen av næringsoppgaven med tilhørende skjemaer er Skattebetalerforeningens bok “Nærings-Nøkkelen 2004/2005”. Boken tar for seg utfyllingen av de enkelte skjemaer post-for-post, i tillegg til at enkelte emner omtales mer utførlig. Boken kan bestilles på vår nettside www.skatt.no eller på telefon 22979700. Praktiske tips for næringsdrivende fås også på ovennevnte nettsteds “MEDLEMSSIDER”, og da ved å bruke medlemsnummeret ditt som brukernavn og 9797 som passord. Regnskapsføringen kan du få god hjelp til ved bruk av regnskapsprogrammer fra daTax. Disse tilbys Skattebetalerforeningens medlemmer til redusert pris. For informasjon og bestilling se www.mamut.com/shop/rapidreg.asp?id=9.

NÆRINGSDRIVENDES SELVANGIVELSE

RSENS

FOTO: BO MATHISEN

Hva er pr Et problem kjennetegnes ved at det har én eller flere løsninger. Du ser dem kanskje ikke umiddelbart, men de er der. Men vi gjør som idrettsfolket, og kaller dem i stedet for utfordringer. Da må vi først få tak i hva utgangspunktet. Håkons er som følger.

SKATTEBETALEREN 1-2005

FOTO: BO MATHISEN

Håkon er snekker og han startet et eget firma i januar 2004. Nå skal han for første gang fylle ut alle skjemaene som en næringsdrivende plikter å fylle ut. Vi skal veilede Håkon gjennom jungelen av skjemaer og, ikke minst, gi ham svar på de spørsmålene som oppstår underveis. Skjemaer som må fylles ut Selvangivelsen (RF–1027). Næringsoppgave 1 (RF–1175). Personinntektsskjemaet (RF–1224). Som aktiv i egen næringsvirksomhet faller Håkons virksomhet inn under delingsmodellen. Dette skjemaet må derfor fylles ut. Avskrivningsskjemaet (RF–1084). Siden Håkon har avskrivbare driftsmidler (bil/pc) må dette skjemaet fylles ut. Bilskjemaet (RF–1125). Dette må fylles ut fordi Håkon har hatt utgifter til næringsbil. Håkon vet at han kan få alle skjemaene på ligningskontoret. Men han har også fått med seg at skjemaene kan lastes ned fra nettsidene www.skatt.no og www.skatteetaten.no. Overhold fristene Det er kanskje fristende å oversitte frister. Om ikke annet er det fort gjort. Vi får si det som det er: Ikke la deg friste, og ikke glem dem. Følgende gjelder (valgfritt): FRIST 31. MARS: Næringsdrivende som vil levere

papirutgaven. FRIST 31. MAI: Næringsdrivende som vil levere elektronisk via www.altinn.no. Siden Håkon startet opp firmaet sitt i 2004, vil han få tilsendt den delvis forhåndsutfylte selvangivelsen for lønnstakere og pensjonister. Dette betyr at han har frist til 30. april med å levere selvangivelsen, til tross for at han ble selvstendig næringsdrivende i 2004. Håkon må derfor fylle ut næringsoppgave 1 med pliktige vedlegg og overføre de aktuelle beløpene til post 5.0 på selvangivelsen, som skal leveres 31. mars (alternativt 31. mai). Neste år vil Håkon få tilsendt selvangivelsen for næringsdrivende. Dersom Håkon, i tillegg til å drive som snekker, også drev en annen type næring, skulle han likevel ha levert én næringsoppgave hvor overskuddet fra begge virksomhetene ble slått sammen. Han måtte imidlertid ha levert et personinntektsskjema for hver næring. Føre regnskapet selv? Da Håkon startet opp enkeltpersonforetaket sitt, be-

stemte han seg for å føre regnskapet selv. Årsaken var at han ikke ønsket å bruke penger på regnskapsfører. Dessuten ville han følge nøye med på firmaets økonomi. Håkon har full anledning til å føre regnskapet selv, for i et enkeltpersonforetak har man ikke plikt til å bruke regnskapsfører. Men Håkon har nå erfart at han, med sin begrensede fritid og regnskapsforståelse, bør skaffe seg regnskapsfører. Selv om dette vil koste ham noen tusenlapper i året, har han funnet ut at han kan tjene inn disse pengene igjen ved å jobbe med det han kan best. Med en omsetning på cirka 1,2 millioner kroner er det langt igjen før han plikter å skaffe revisor. Det trenger han først hvis firmaets omsetning passerer 5 millioner kroner. Kona trår til i firmaet Håkon har hatt god hjelp av sin kone Haldis i året som har gått. Hun har stort sett tatt seg av alt kontorarbeidet i firmaet. Håkon trodde at han måtte betale lønn til sin kone for dette arbeidet. Han blir derfor overrasket når vi forteller han at i ste-

Elektronisk innlevering Du kan velge å levere selvangivelsen og de nødvendige skjemaene elektronisk. Da kan du enten fylle ut skjemaene på pc-en, via skjemaportalen www.altinn.no, eller eksportere dem fra et regnskapsprogram eller lignende som støtter www.altinn.no -løsningen (eksempelvis daTax Totaløkonomi Pluss). For mer informasjon, se www.altinn.no eller www.skatteetaten.no.

SKATTEBETALEREN 1-2005

NÆRINGSDRIVENDES SELVANGIVELSE

oblemet?

det skal samlet overskudd i firmaet fordeles mellom han og Haldis. Overskuddet fordeles mellom dem i forhold til den arbeidsinnsatsen de hver har lagt ned i firmaet – i dette tilfellet 90 prosent på Håkon og 10 prosent på Haldis. I og med at Haldis er hjemmeværende og ikke har andre arbeidsinntekter, kan faktisk ekteparet på denne måten redusere samlet skatt med flere tusen kroner. Selve fordelingen av overskuddet mellom ektefellene skjer i post 0402 på side 4 i næringsoppgaven.

FOTO: BO MATHISEN

Bil må man ha I forbindelse med etableringen av firmaet kjøpte Håkon en brukt varebil. Den byttet han ut med en ny varebil i november. Selv om varebilene hovedsakelig

SKATTEBETALEREN 1-2005

ble brukt til kjøring i firmaets tjeneste, ble bilene en gang i mellom også brukt i forbindelse med private ærender. På grunn av den private bruken, må en del av Håkons samlede bilutgifter tilbakeføres og ikke gis til fradrag. Begrenset regnskapsplikt I og med at Håkons firma har mindre enn 20 millioner kroner i eiendeler og færre enn 20 ansatte, har firmaet kun begrenset regnskapsplikt. Begrenset regnskapsplikt betyr kort sagt at firmaets regnskap føres etter skattelovens regler, noe som blant annet betyr at kostnader som ikke er fradragsberettigete etter skatteloven ikke skal føres over resultatet i regnskapet,

men kun som egenkapitalkorreksjoner. Hvor og hvordan Håkon skal føre sine inntekter og kostnader i næringsoppgaven, har vi valgt å belyse i tilknytning til de enkelte postene nedenfor. Håkon har i tillegg hatt en del utgifter som han er usikker på om det er skattemessig fradrag for. Vi skal hjelpe han med å finne svaret.

Oversikt over Håkons firmautgifter

PC Regnskapsprogram Arbeidstøy (kjeledresser) Verktøy Telefon og bredbånd Bil Mat ved ekstra lange arbeidsdager Bompenger Hjemmekontor Forsikring bolig Kontingent (Skattebetalerforeningen) Julebord (kun Håkon og Haldis) Vin til oppdragsgivere

Livet som selvstendig næringsdrivende er ikke bare en lek, det er også en dans på roser. De heter inntekter.

Håkon har bare inntektsført de oppdragene han har fått betalt for i 2004. Denne feilen er ikke Håkon alene om å gjøre. Men vi kan meddele ham at inntektene skal føres i næringsoppgaven i det året oppdragene er utført, helt uavhengig av

når oppdraget blir fakturert og betalt av kunden. Avgiftspliktige salgsinntekter – post 3000 I denne posten fører Håkon inntektene fra oppdrag han har utført i 2004. Beløpet føres uten merverdiavgift. Inntekten føres i post 3000 fordi han er merverdiavgiftspliktig for sin virksomhet som snekker (se mer om dette under Med eller uten merverdiavgift). Bilgodtgjørelse – post 3900 Håkon har mottatt bilgodtgjørelse i forbindelse med oppdrag for kunder.

Som næringsdrivende må Håkon inntektsføre godtgjørelsen som driftsinntekt (post 3900). Bilgodtgjørelse

skal ikke føres i bilskjemaet når man er næringsdrivende.

Med eller uten merverdiavgift? I resultatregnskapet i næringsoppgaven (side 2) føres beløpene uten merverdiavgift. Hvis man ikke har fradragsrett for inngående avgift på enkelte kostnader, som for eksempel bilutgifter, føres beløpet inkludert merverdiavgift. Har næringen både avgiftsfri og avgiftspliktig omsetning, er det ikke full fradragsrett for anskaffelser som brukes i begge områder. Avgiften blir da å fordele skjønnsmessig ut fra eksempelvis omsetning. Det gis fullt fradrag for anskaffelser til bruk bare i den avgiftspliktige delen. Anskaffelser bare til bruk i den avgiftsfrie virksomheten, gir ikke rett til fradrag. For nærmere informasjon viser vi til Skattebetalerforeningens bok “Lærebok i merverdiavgift” (kan bestilles på www.skatt.no eller på telefon 22979700).

SKATTEBETALEREN 1-2005

NÆRINGSDRIVENDES SELVANGIVELSE

Endelig noen inntekter

Det koster 책

SELVSTEND

Husk at dette beløpet også skal føres i selvangivelsen som formue under post 4.4.1. Regnskapsprogram – post 6500 Verktøy, inventar mv. som ikke skal aktiveres Håkon ville føre firmaets regnskap selv og investerte i et regnskapsprogram. Dette programmet er derfor fradragsberettiget.

Utgiftene som Håkon har pådratt seg i forbindelse med firmaet skal føres til fradrag uavhengig av når Håkon faktisk betaler dem. I stedet skal Håkon fradragsføre utgiftene etter hvert som de påløper. PC – post 6000 Avskrivning Håkon kjøpte i 2004 en pc til firmaet. Den kostet mer enn 15.000 kroner (uten merverdiavgift) og skal dermed avskrives. For å få beregnet avskrivningen må avskrivningsskjemaet RF–1084 fylles ut. Avskrivningssatsen på kontormaskiner (saldogruppe a) er 30 prosent. Kjøp av driftsmidler i året, også mot slutten av året, gir rett til fulle skattemessige avskrivninger, forutsatt at de også er levert.

Verktøy – post 6500 Verktøy, inventar mv. som ikke skal aktiveres Uten verktøy duger snekkeren ikke. Håkon har i løpet av året kjøpt diverse verktøy som han skal bruke i firmaet. Føring i næringsoppgave: post 6500 (s. 2) Arbeidstøy (kjeledresser) – post 6500 Verktøy, inventar mv. som ikke skal aktiveres I løpet av året har Håkon kjøpt tre kjeledresser. Dette er arbeidstøy som ikke er egnet til privat bruk, og derfor kan hele utgiften fradragsføres. Føring i næringsoppgave: post 6500 (s. 2)

Føring i næringsoppgave: post 6995 (s. 2): 70 prosent av kostnadene føres her. post 2068 (s. 4): Tilbakeføring for privat andel, her 30 prosent, mot privatkonto da de totale telefonutgiftene er belastet virksomhetens bankkonto.

Bilen Varebilen Håkon kjøpte i januar 2004 ble brukt mer enn 6.000 kilometer i næring før den ble byttet ut i november. Varebilen som ble kjøpt i november brukte han cirka 2.000 kilometer i næring før årsskiftet. På årsbasis utgjør dette mer enn 6.000 kilometer. Begge bilene skal derfor regnes som avskrivbare driftsmid-

FOTO: BO MATHISEN

Føring i næringsoppgaven: post 6000 (s. 2): Her føres avskrivningsbeløpet. Dette er overført fra avskrivningsskjemaet post 110. post 1280 (s. 3): Her føres restsaldo etter årets avskrivning (avskrivningsskjema post 111).

Føring i næringsoppgave: post 6500 (s. 2)

Telefon og bredbånd – post 6995 Kontorkostnad, telefon, porto mv. Håkon har utgiftsført kostnader til telefon, mobiltelefon og bredbånd i sin helhet, selv om en del av kostnadene er knyttet til privat bruk. Derfor må det foretas en forholdsmessig fordeling av utgiftene slik at det bare er yrkesbruken det gis fradrag for. Håkon anslår en fordeling mellom firmaet og privat på henholdsvis 70 og 30 prosent.

være

DIG

SKATTEBETALEREN 1-2005

NÆRINGSDRIVENDES SELVANGIVELSE

FOTO: BO MATHISEN

Som man sår, høster man. Håkon klager ikke over størrelsen på firmaets inntekter, men han vil også gjerne ha med seg fradragene. Svært gjerne.

FOTO: BO MATHISEN

skal føres i selvangivelsen som formue under post 4.4.1. post 2075 (s. 4): Tilbakeføring for privat bruk. Hentet fra næringsoppgaven post 7099. Hvis Håkon hadde kjørt mindre enn 6.000 kilometer årlig i næringen med én bil (privatbil), skulle han ha krevd fradrag etter en sats på 3 kroner per kjørte kilometer i næringen i stedet for fradrag for faktiske kostnader/avskrivninger. Fradraget skulle i så fall vært ført i næringsoppgavens post 7080 (s. 2) og post 2057 (s. 4). Mat ved ekstra lange arbeidsdager – post 7165 Reise- og diettkostnader (ikke oppgavepliktig) Håkon har hatt ekstra matutgifter på arbeidsdager som har vart over 12 timer. Han har ikke spart på matkvitteringer. Vi mener at Håkon likevel kan fradragsføre 75 kroner for hver dag som han har jobbet over 12 timer, fordi han kan vise til timelister som godtgjør at han har hatt ekstra lange arbeidsdager.

ler. For å beregne avskrivningen må Håkon fylle ut avskrivningsskjemaet. Kjøpesummen på begge varebilene føres i skjemaets post 104a (fordi begge ble kjøpt i 2004). Salgssummen på varebilen føres i avskrivningsskjemaets post 106. Avskrivningssatsen på varebiler (saldogruppe c) er 20 prosent. Driftsutgiftene spesifiseres på hver bil i bilskjemaet og overføres næringsoppgaven (post 7000 (drivstoff), 7020 (vedlikehold), 7040 (forsikring og avgifter)). Bilene har også vært brukt privat og driftskostnadene skal derfor reduseres. Selve tilbakeføringen for privat bruk beregnes på bilskjemaet, og tilbakeføringsbeløpet føres fra bilskjemaets

SKATTEBETALEREN 1-2005

post 27 over til næringsoppgaven post 7099. Føring i næringsoppgaven: post 6000 (s. 2): Her føres avskrivningsbeløpet. Dette er overført fra avskrivningsskjemaet post 110. post 7000 (s. 2). Bensinkostnader. post 7020 (s. 2): Vedlikeholdskostnader. post 7040 (s. 2): Bilforsikring og avgifter. post 7099 (s. 2): Tilbakeføring for privat bruk. Beløpet fremkommer i post 27 på bilskjemaet. post 1239 (s. 3): Restsaldo etter årets avskrivning (avskrivningsskjema post 111). Husk at dette beløpet også

Føring i næringsoppgaven: post 7165 (s. 2) post 2058 (s. 4): Standardfradraget har ikke

medført noen utbetaling, og egenkapitalen er dermed ikke redusert. Bompenger – post 7165 Reise- og diettkostnader (ikke oppgavepliktig) Håkon har hatt utgifter til bompenger og parkering i forbindelse med oppdrag. Utgiftene er fradragsberettigede så lenge reisene anses som yrkesreiser (se nærmere om grensedragningen mellom yrkesreise/arbeidsreise i Skatte-Nøkkelen). Føring i næringsoppgaven: post 7165 (s. 2) Hjemmekontor – post 7700 Annen kostnad (fradragsberettiget) Firmaet har eget kontor i boligen som Håkon og Haldis eier og bebor selv. Boligen er totalt på 220 kvadratmeter og ligningsverdien er 350.000 kroner. Kontoret er på 20 kvadratmeter. Fradraget kan beregnes på tre måter, og Håkon skal selvfølgelig velge den gunstigste: Alternativ 1: (350.000 kr x 20/200 kvm) x 6,5 % Alternativ 2: (350.000 kr x 20/200 kvm) x 5 %. I tillegg kan årlig strømregning fordeles mellom kontoret og resten av boligen (slik: strømutgift x

FOTO: BO MATHISEN

20/220 kvm). Alternativ 3: Standardfradrag på 1.350 kroner årlig. Føring i næringsoppgaven: post 7700 (s. 2): Fradrag for hjemmekontor. post 2058 (s. 4): Standardfradraget har ikke medført noen utbetaling, og egenkapitalen er dermed ikke redusert. Vi gjør Håkon oppmerksom på fallgruven ved hjemmekontor for næringsdrivende. Dersom boligen selges vil gevinsten som faller på hjemmekontoret bli skattepliktig, uansett botid i boligen. Håkon bør derfor la være å bruke kontoret (og fradragsføre for hjemme-

kontor) det siste året før han eventuelt selger. Boligforsikring Håkon lurer på om han kan utgiftsføre en del av forsikringskostnaden på boligen siden han har hjemmekontor. Denne kostnaden ligger allerede innenfor sjablonregelen som anvendes ved beregning av hjemmekontorsfradraget. Håkon kan derfor ikke kreve ytterligere fradrag for denne utgiften. Kontingent (Skattebetalerforeningen) Håkon har betalt kontingent til Skattebetalerforeningen, men den er ikke skattemessig fradragsberettiget og skal ikke føres i resultatregnskapet. Siden ut-

giften er belastet virksomhetens bankkonto, må egenkapitalen reduseres med det samme beløp. Føring i næringsoppgaven: post 2052 (s. 4) Julebord (kun Håkon og Haldis) Håkon og Haldis kostet på seg et hyggelig julebord. Dessverre kan ikke utgiftene fradragsføres. Selvstendig næringsdrivende har ikke anledning til å benytte seg av de gunstige skattereglene som gjelder velferdstiltak, med mindre de har ansatte. Siden utgiften er belastet virksomhetens bankkonto, må egenkapitalen reduseres med det samme beløp.

Føring i næringsoppgaven: post 2053 (s. 4) Vin til oppdragsgivere Gaver i form av vin til bedriftens oppdragsgivere er ikke fradragsberettiget. Hadde Håkon ringt Skattebetalerforeningen kunne vi fortalt ham at han burde kjøpe blomster eller konfekt for å få skattemessig fradrag. Siden utgiften er belastet virksomhetens bankkonto, må egenkapitalen reduseres med det samme beløp. Føring i næringsoppgave: post 2053 (s. 4)

SKATTEBETALEREN 1-2005

Bit godt sa Håkon synes at side 4 i næringsoppgaven ser veldig vanskelig ut og forstår ikke helt poenget med den. Vi kan melde at side 4 i realiteten har to funksjoner: For det første skal man vise fordelingen av overskuddet hvis man driver flere ulike næringer (man skal som nevnt levere kun én næringsoppgave, selv om man driver flere næringer). Videre skal man foreta eventuell fordeling av overskuddet mellom ektefellene (post 0402). Beløpene som fremkommer her skal føres direkte over i ektefellenes selvangivelse post 2.7.5 (overskudd) eller post 3.2.19 (underskudd). For øvrig er det viktig at man i post 0402 krysser av for innlevering av personinntektsskjema (se egen sak). De aller fleste som driver enkeltpersonforetak skal levere personinntektsskjema. Se mer om vilkårene for å beregne personinntekt i Skatte-Nøkkelen under temaet Personinntekt. Når alle stemmer summer ... ... stemmer ingen summer. Eller hvordan var det igjen? Men uansett, resten av side 4 har ikke betydning for grunnlaget for beregning av skatt. Den er en kontrollberegning på hvordan egenkapitalen i næringsoppgavens post 9960 har fremkommet. Ved avstemmingen av egenkapitalen tar man utgangspunkt i egenkapitalen per 1.1. For det første må egen-

SKATTEBETALEREN 1-2005

kapitalen tillegges årsoverskuddet (reduseres med årsunderskudd) (post 0421). Uttak fra næringen til privat bruk påvirker ikke resultatet (føres kun mot privatkontoen), men har redusert egenkapitalen og må derfor trekkes fra (post 0422). Firmaets skattemessige egenkapital må også reduseres for kostnader som er belastet firmaets bankkonto, men som det ikke er skattemessig fradragsrett for (post 0423), for eksempel kontingent til Skattebetalerforeningen. Til sist må egenkapitalen korrigeres for utgifter/inntekter som har påvirket det skattemessige resultatet, men som ikke er belastet firmaets bankkonto (post 0424), for eksempel bruk av privat bil etter sats. Quo vadis? Eller: Hvor går du hen nå? Tja, si det. Men før du går noe sted, vil vi gjerne understreke følgende: Det er i din egeninteresse å få gjort dette skikkelig. Du er ikke tjent med å oversitte fristene nevnt tidligere. Og du er tjent med å få med deg alle de fradragene du har krav på. Og siden du har kastet deg ut i det som selvstendig næringsdrivende, regner vi med at du også kaster deg over dette. Om ikke av vellyst, så av – nettopp – ren og skjær egeninteresse. For var det ikke derfor du valgte å klare deg selv!

FOTO: BO MATHISEN

Det er igjen tid for å låne øre til idrettsutøverne. De har nemlig lært seg å bite tennene godt sammen når de henger med på oppløpsiden. Det er der du er nå, og oppløpsiden heter 4 – side 4, for å være korrekt.

NÆRINGSDRIVENDES SELVANGIVELSE

ammen

SKATTEBETALEREN 1-2005

SKATTEREF for selvstendig næringsdrivende og deltakerlignede selskaper Et utvalg kom 12. januar 2005 med forslag til nye skatteregler for beskatning av selvstendig næringsdrivende og deltakerlignede selskaper. AV GRY NILSEN

I regjeringens forslag til skattereform, fremlagt 26. mars 2004 (St.meld. 29 2003–2004), ble det foreslått å forlate dagens delingsmodell for deltakerlignede selskaper og enkeltpersonforetak. I stedet foreslo man å innføre en skjermingsmodell som nærmest var en videreføring av delingsmodellen. Stortingsflertallet ønsket imidlertid at skatt, utover ordinær skatt på alminnelig

SKATTEBETALEREN 1-2005

inntekt, først skulle ilegges ved uttak, slik prinsippet er for personlige aksjonærer i aksjeselskaper (aksjonærmodellen). Det ble derfor nedsatt et utvalg som skulle vurdere om det var mulig å innføre en uttaksmodell for enkeltpersonforetak og deltakerlignede selskaper. Opprinnelig skulle utvalget fremlagt forslaget sitt 15. desember 2004, men det fikk utsatt frist til 12. januar 2005. Utvalget går inn for at personlige deltakere i deltakerlignede selskaper i hovedtrekk skal skattlegges etter de samme prinsipper som personlige aksjonærer i aksjeselskaper (aksjonærmodellen). Dette systemet, basert på ekstra skatt ved uttak, er for deltakerlignede selskaper døpt “deltakermodellen”. For selvstendig næringsdrivende foreslår utvalget en “foretaksmodell”. I hovedtrekk er den identisk med det opprinnelige forslaget til skjermings-

modell slik det ble lagt frem i stortingsmeldingen. For personlig næringsdrivende ønsker man altså at all skattlegging fortsatt skal skje ved opptjening, og ikke ved uttak fra foretaket. Foretaksmodellen for selvstendig næringsdrivende Foretaksmodellen går ut på å skattlegge avkastningen utover et skjermingsfradrag som personinntekt. Selve beregningen av personinntekt følger dagens delingsregler. Begrepene er imidlertid nye. I stedet for kapitalavkastningsgrunnlag snakker man om skjermingsgrunnlag, og i stedet for kapitalavkastningsrate snakker man om skjermingsrente . Det skilles ikke lenger mellom aktive og passive deltakere, slik at foretaksmodellen gjelder alle selvstendig næringsdrivende. Det er ikke lenger noen forskjell mellom liberale og ikke-liberale yrker. Alle bransjer vil etter forslaget

omfattes av de (strengere) reglene som gjelder for liberale yrker. Det lå ikke i utvalgets mandat å drøfte foretaksmodellens (skjermingsmodellens) grunnleggende oppbygging. Noen forslag til endringer har utvalget likevel kommet med. I forhold til det opprinnelige forslaget foreslår utvalget følgende korrigeringer: Skjermingsrenten skal være på nivå med dagens kapitalavkastningssats (i 2004 og 2005 er den 7 %), og dermed betydelig over den risikofrie renten som gjelder for personlige aksjonærer i aksjonærmodellen. Gevinst ved salg av goodwill beskattes som personinntekt. All leverandørkreditt og kundefordringer holdes utenom skjermingsgrunnlaget. I det opprinnelige forslaget til skjermingsmodell er det foreslått at lønnsfradraget fjernes, noe som innebærer en betydelig skatte-

FORMEN

FOTO: BO MATHISEN

skjerpelse for enkeltpersonforetak med ansatte. Utvalget sier at det har vært delte meninger om det er riktig å fjerne dette fradraget, men at det lå utenfor deres mandat å uttale seg om spørsmålet. Utvalget antyder for øvrig at man bør vurdere å innføre et minstefradrag for selvstendig næringsdrivende, på linje med det som gjelder for lønnstakere. Deltakermodellen For personlige deltakere i deltakerlignede selskaper (blant annet ANS, DA), går utvalget inn for en uttaksmodell som bygger på aksjonærmodellen for personlige aksjonærer. Deltakerne vil bli ilagt en ekstra skatt i alminnelig inntekt ved utdeling av midler fra selskapet som overstiger et skjermingsfradrag. Skjermingsgrunnlaget er andelens innskudd/kostpris. (Ved overgang til ny ordning SKATTEBETALEREN 1-2005

er grunnlaget deltakers andel av selskapets netto skattemessige verdier.) Skjermingsrenten settes lik etter skatt-verdien av skjermingsrenten i aksjonærmodellen, men med et sjablontillegg. Grunnlaget for uttaksskatt er utdelt beløp, fratrukket skatt på overskuddet samt skjermingsfradraget. Skattlegging skjer ved utdeling, som fremgår av deltakerens egenkapitalkonto (i AS: utbytte). På samme måte som i aksjonærmodellen foreslås det regler om ekstrabeskatning av renter ved lån fra deltaker til selskap. Ved salg og annen realisasjon av andel kan ubenyttet skjermingsgrunnlag redusere gevinsten. Det innføres kontinuitet også ved arv- og gaveoverføring av andeler i

deltakerlignede selskaper. For selskapsdeltakere foreslås det at fritaksmodellen skal gjelde. Utvalget foreslår ingen endring i beskatningen av deltakerlignede selskaper for øvrig, og heller ingen endringer i kravene til regnskapsførsel og ligningsoppgaver. Utvalget går imidlertid inn for at særreglene før nettolignede sameier oppheves.

være vedtatt for å tre i kraft 1. januar 2006, samtidig med aksjonærmodellen for personlige aksjonærer. Forslag om endringer skal legges frem i forbindelse med revidert budsjettet for 2005 (dvs. i begynnelsen av mai i år). Innen den tid skal forslagene ha vært på høring, blant annet hos Skattebetalerforeningen.

Ikrafttredelse Nye regler forutsettes å

Omkamp om skjermingsrenten I den aksjonærmodellen som vil gjelde for personlige aksjonærer fra 2006, var målet ved fastsettelse av skjermingsrenten å finne en risikofri rente. Stortinget landet på å sette skjermingsrenten lik gjennomsnittlig årsrente på 5-årige statsobligasjoner. Utvalget som la frem sin innstilling 12. januar i år mener denne renten er for lav. Symmetrien i systemet brytes fordi man mister ubenyttet fradrag ved salg av andelen. For å kompensere for dette bør skjermingsrenten i deltakermodellen få et sjablontillegg. Også i aksjonærmodellen mister man ubenyttet skjermingsfradrag ved salg av aksjen. Blir det innført en rente med sjablontillegg i deltakermodellen, må det altså nødvendigvis også få betydning for renten i aksjonærmodellen.

Lærebok i merverdiavgift Ny utgave – januar 2005 Av Thor Refsland. Lærebok i merverdiavgift foreligger i ny ajourført utgave (6. utgave) og tar for seg de siste endringene i lov og forskrifter. Boken gir oversiktlig og lettfattelig informasjon om dagens avgiftssystem. Boken er nyttig for alle som ønsker å lære mer om merverdiavgift. Særlig for lærere og studenter ved universiteter og høyskoler, spesielt for de som utdanner seg innen områdene skatterett, avgiftsrett, revisjon og regnskap. Advokat Thor Refsland, som er forfatter av boken, var i en årrekke leder av avgiftsavdelingen i Skattedirektoratet, og er en av våre fremste avgiftseksperter. Boken bestiller du hos Skattebetalerforeningen. Benytt gjerne våre internettsider www.skatt.no eller tlf 22 97 97 00.

SKATTEBETALEREN 1-2005

ISBN: 82-7197-103-4

Medlemspris: Kr 310,-. Ordinær pris: Kr 360,-.

Ekstraskatt ved uttak (utbytte/utdeling) Et eksempel kan illustrere at deltakermodell og aksjonærmodell gir det samme økonomiske resultat: ANS 2 personlige deltakere / AS 2 personlige aksjonærer Overskudd 100.000 kroner For begge selskaper må det betales ordinær skatt på alminnelig inntekt: 28 % av 100.000 kr = 28.000 kr Rest til utdeling = 72.000 kr Denne skatten belastes selskapet i AS. Ved deltakerlignede selskaper er det deltakerne som er skattesubjekter og dermed de som betaler skatten. Tar ikke eierne ut noe fra selskapet, er det den endelige skatten. Dersom hele overskuddet tas ut av selskapet, skal det beskattes en gang til. Altså 28 prosent av 72.000 kroner, hvilket utgjør 20.160 kroner. Total skattebelastning er da 48.160 kroner (28.000 kr + 20.160 kr), det vil si 48,16 prosent av overskuddet på 100.000 kroner. Har deltakeren/aksjonæren et skjermingsgrunnlag, slik at det beregnes et skjermingsfradrag, reduseres den totale skatt ved uttak. Alternativ 1: Innskudd/kostpris andel 15.000 kroner / kostpris aksjer 15.000 kroner. Skjermingsrente 5 % (rente etter skatt, pluss sjablontillegg). Skjermingsfradraget utgjør dermed 750 kroner (5 % av 15.000 kr). Grunnlaget for beregning av ekstraskatt reduseres fra 72.000 til 71.250 kroner (72.000 kr – 750 kr).

Personinntekt kontra alminnelig inntekt Selvstendig næringsdrivende / enkeltpersonforetak vil etter forslaget fremdeles få beregnet personinntekt. For personlige aksjonærer i aksjeselskap og deltakere i deltakerlignede selskaper vil imidlertid ekstrabeskatningen komme som skatt på alminnelig inntekt. Målet er at skattebelastningen skal bli den samme. Det er verd å huske på at det kun er personinntekt som gir rettigheter og opptjening i trygdesystemet. Det innebærer at personer som driver sin næring i et AS eller i et deltakerlignet selskap selv må sørge for personinntekt. I AS vil det si lønn, mens det i deltakerlignede selskaper vil si særskilt arbeidsgodtgjørelse. Etter forslaget skal det ikke lenger være noen begrensning på beregning av trygdeavgift. Med andre ord skal man betale 7,8 prosent trygdeavgift av all lønn, og 10,7 prosent av all beregnet personinntekt fra næring. Når det gjelder ytelser fra trygdesystemet, er det derimot klare begrensinger. For sykepenger/fødselspenger er det kun inntekt opp til 6 G (348.834 kr) som tas med ved beregningen. (G = grunnbeløpet i folketrygden. Per 1. mai 2004 er G = 58.778 kr. Gjennomsnittlig G for 2004 = 58.139 kr, og 6 G = 348.834 kr.) For opptjening av pensjon (alder/uføre) medregnes inntekt opp til 6 G fullt ut. For inntekter mellom 6 og 12 G kun en tredjedel. Det vil si at “premien” som betales for inntekt mellom 6 og 12 G er svært høy i forhold til uttellingen. Det er derfor en alminnelig tommelfingerregel at optimal tilpasning til trygdesystemet er 6 G. (Den optimale skattemessige tilpasning er grensen for toppskatt. I 2005 er grensen for toppskatt i klasse 1 381.00 kr.) Den positive effekten av at ekstraskatten for deltakere/aksjonærer kommer i form av alminnelig inntekt, er at trygdeytelser ikke blir redusert. Det er en gledelig nyhet for AFP-pensjonister (AFP = avtalefestet pensjon) og andre som fremdeles har noe inntekt fra et AS eller deltakerlignet selskap.

Alternativ 2: Er kostpris (skjermingsgrunnlaget) på aksjene/andelene i stedet 100.000 kroner, vil skjermingsfradraget bli 5.000 kroner. Grunnlaget for ekstraskatt reduseres til 67.000 kroner (72.000 kr – 5.000 kr). Total skattebelastning på overskuddet reduseres da til 46.760 kroner (28.000 + (67.000 x 28%)).

Utjevning av skattesatser Skattereformen hviler på en reduksjon av toppskattesatsen og en reduksjon av formuesskatten. Allerede i 2005 er satsene noe redusert. For næringsinntekt under 381.000 kroner er marginalsatsen 38,7 prosent (28 + 10,7), for inntekt opptil 800.000 kroner er marginalsatsen nå 50,7 prosent (28 + 10,7 + 12), og for lønnsinntekt 47,8 prosent (28 + 7,8 + 12). Det er ikke lenger noen reduksjon av trygdeavgift fra 10,7 til 7,8 prosent for inntekt over 12 G. Så selv om den ekstra høye toppskatten er redusert fra 19,5 til 15,5 prosent, er ikke reduksjonen av marginalsatsen mer enn 1,1 prosent. Med andre ord: Høyeste marginale skattesats er nå 54,2 prosent (28 + 10,7 + 15,5). Reduksjonen av formuesskatten for 2005 er rent symbolsk. Fra 2006 vil det nok skje en mer reell reduksjon av formuesskatten.

SKATTEBETALEREN 1-2005

Vær din eg

REVISO AV BENGT ERIKSEN ÅSE KRISTIN NEBB EK

Du har alt å vinne på å gjøre det, og alt å tape på å ikke gjøre det. Kan det være noe å lure på? Neppe. Sjekk i vei! Lønn (kode 111–A) All utbetalt lønn innberettes (også ferie-, syke- og fødselspenger mv.). Sjekk at lønnsslippene stemmer. Lønn under 1.000 kroner (2.000 kr fra ideelle organisasjoner) fra én arbeidsgiver innenfor ett kalenderår er skattefri og skal ikke innrapporteres. Naturalytelser (kode 112–A) Alle mottatte skattepliktige naturalytelser (ytelser i annet enn penger) som ikke har egen kode skal finnes her (f.eks. skattepliktig fordel av fritt arbeidstøy, skattepliktig verdi av gaver i ansettelsesforhold og fri avis). Les mer om naturalytelser i Skatte-Nøkkelen (post 2.1.1). Skattefrie naturalytelser skal ikke innberettes. Firmabil (kode 118–A) Fordel ved fri bruk av firmabil sjablonberegnes til

SKATTEBETALEREN 1-2005

1.083 kilometer per påbegynt måned (13.000 km årlig). I tillegg kommer faktisk kjøring mellom hjem og arbeidssted. Hvis bilen er lite egnet til privat bruk og ikke benyttes til privatkjøring utover hjem–arbeid, skal det kun innberettes fordel for kjøring mellom hjem og arbeid (ikke standardfordelen på 13.000 km). Eksempel på en slik bil er varebil innredet med spesialutstyr (f.eks. hyller eller betydelige mengder verktøy). Du skal ikke skattlegges for reise hjem–arbeidssted hvis du ikke har brukt bil til jobben. Trekk derfor fra de dagene du har: syklet til jobben, vært på tjenestereise, vært hjemme, eller besøkt kunder direkte. Har du vært innom arbeidsstedet uten å gjøre daglige arbeidsoppgaver, men for eksempel bare levert eller hentet utstyr, skal du ikke skattlegges for slike reiser (anses for yrkesreiser). Kilometersatsene er basert på bilens prisklasse som fastsettes ut fra bilens opprinnelige listepris som ny (importørens rettledende pris levert importsted) med-

regnet avgifter og eventuelt ekstrautstyr. Kilometersatsene som skal anvendes i 2004 er uendret fra 2003 og er som følger: Prisklasse Kr pr. km: under kr 75.001 2,85 kr 75.001 – 100.000 3,45 kr 100.001 – 150.000 4,05 kr 150.001 – 200.000 4,70 kr 200.001 – 250.000 5,55 kr 250.001 – 300.000 6,40 over kr 300.000 7,00 Kjøring mellom hjem og arbeid som overstiger 4.000 kilometer per år skal fordelsberegnes med 1,40 kroner per kilometer. En særlig kostbar bil med listepris på over 450.000 kroner øker fordelsbeskatningen. I tillegg til satsen på 7 kroner per kilometer, skal 10 prosent av bilens listepris utover 450.000 kroner tillegges som skattepliktig fordel. Dersom arbeidstakeren i løpet av året har kjørt mer enn 40.000 kilometer i arbeidet, skal fordelen beregnes etter satsen som gjelder for prisklassen to trinn lavere enn den som følger av bilens listepris, men aldri lavere enn laveste sats. I et

FOTO: BO MATHISEN

Det er lett å se seg blind på egne tall, men det kan også hende du oppdager feil og mangler hvis du sjekker dem. Derfor anbefaler vi at du gjør nettopp det!

generelle ordning for ISDNabonnement utgjør 4.068 kroner for 2004. Dekning utover statens satser (kode 130–A). Får du dekket telefongodtgjørelse utover statens satser, skal arbeidsgiver fastsette en eventuell privat fordel som innberettes i kode 130–A. Kode 849 anvendes ikke i slike tilfeller. Får du dekket flere abonnementer av arbeidsgiver og ett eller flere av dem dekkes med inntil statens satser, bør du merke deg at kode 849 ikke skal benyttes. Abonnementene skal da innberettes samlet i kode 130–A.

slikt tilfelle økes grensen for særskilt dyr bil til 500.000 kroner. EKSEMPEL: Bilens listepris er 249.900 kroner. På årsbasis utgjør kjøring hjem–arbeidssted 5.600 kilometer. Beregningen blir som følger: + + =

1.083 km x 12 md. x kr 5,55 4.000 km x 5,55 1.600 km x kr 1,40 SUM FORDEL FRI BIL

SKATTEBETALEREN 1-2005

Telefon (kode 130–A/849) Dekning inntil statens satser (kode 849). Får du dekket telefon etter statens satser, skal hele beløpet føres i kode 849. I utgangspunktet får du dekket fastabonnement (etter prisen av Telenors basisabonne= = = =

kr 72.127 kr 22.200 kr 2.240 kr 96.567

ment) og 100 kroner i samtaletid per måned. Statens generelle ordning for et slikt abonnement utgjør 3.108 kroner for 2004. I tillegg kan det dekkes legitimerte tjenestesamtaler. Mobiltelefon kan dekkes med inntil samme beløp. (Arbeidsgiver kan dekke både vanlig telefon og mobiltelefon hvis du har behov for dette i tjenesten.) ISDNlinje kan også dekkes etter samme regelverk. Statens

Bredbånd (kode 849 og 111–A (199–A)/112–A Har du eget bredbåndsabonnement og arbeidsgiver dekker dine kostnader, har Finansdepartementet uttalt at det kan anvendes en sjablon for fordeling (50/50) av kostnadene til bredbåndsabonnementet mellom tjenstlig bruk (skattefritt) og privat bruk (skattepliktig). Kan det godtgjøres en annen fordeling som gir et annet resultat, vil dette kunne aksepteres. Den yrkesmessige delen som er skattefri, blir ikke innberettet (alternativt innberettet i kode 849). Den skattepliktige delen blir innberettet i kode 111–A eller i kode 199–A (ved naturalytelse i kode 112–A). Vær oppmerksom på at du kun kan oppnå fullt skattefritak (ingen innberetning) for arbeidsgivers dekning av bredbånd når dette er innenfor en hjemme-pc-ordning og det foreligger tjenstlig behov for utstyret. Det er imidlertid et vilkår for skattefritaket at det er arbeidsgiver som er avtalepart med leverandøren av internettabonnementet. Det er ikke krav om samtidighet mellom tegning av hjemme-pc-ordningen og

avtalen om internett, men skattefritaket foreligger bare så lenge hjemme-pcordningen består. Fast bilgodtgjørelse (kode 153–A) Koden brukes når det ikke er levert reiseregning til arbeidsgiver (eller arbeidsgiver ikke vil ha reiseregning) for bruk av egen bil i yrket. Du må selv beregne et eventuelt overskudd med bakgrunn i ført kjørebok. Kjøreboken må oppfylle de samme kravene som en reiseregning, altså med: arbeidstakers navn, adresse og underskrift dato for avreise og hjemkomst for hver yrkes/tjenestereise formålet med reisen fremstilling av reiseruten med angivelse av lokal kjøring på oppdragsstedet og årsaken til eventuelle omkjøringer totalt utkjørt distanse beregnet på grunnlag av bilens kilometerteller (ev. trippteller) ved begynnelsen og slutten av hver yrkes-/tjenestereise Statens satser gir ikke skattepliktig overskudd. Diett (kode 610–627) Statens innenlandsregulativ. Etter innenlandsregulativet er både satser og tidsintervaller for diettgodtgjørelse forskjellige avhengig av om reisen er med eller uten overnatting. Les

mer om satsene i “Skattefolder’n 2004/2005” som er vedlagt bladet. Skattemessig – tjenestereiser uten overnatting. Diett på tjenestereiser uten overnatting (kode 614) beskattes ikke. Skattemessig – tjenestereiser med overnatting. Følgende gjelder på tjenestereiser med overnatting (kode 610): Nattillegg utbetales når tre timer eller mer av natten tilbringes utenfor egen bopel og overnatting ikke skjer i hjemmet. Når overnatting skjer i hjemmet, må fem timer eller mer av natten tilbringes utenfor egen bopel for at nattillegg kan benyttes (dvs. komme hjem etter kl. 0300 eller reise før kl. 0100). Som natt regnes tidsrommet mellom klokken 2200 og 0600. På reise til og/eller fra et hotellopphold der reisen foretas med tog eller bil, kan du for disse reisedøgnene også motta satsen for hotell uten beskatning. Hvis du på tjenestereiser følger innenlandsregulativet, har du ved reiser på over 12 timer rett på 460 kroner per døgn. Overnatter du privat på en slik reise, har du fortsatt rett til 460 kroner for kosten i tillegg til 400 kroner i nattillegg (skattefritt), men skattemyndighetene anser 295 kroner av kostpengene som skattepliktig overskudd (differansen mellom hybel/brakkesats og hotell-

Kodegruppene Serie 000 100 200 300 400 500 600 700 800 900 950

Type ytelse Feriepengegrunnlag Lønn, honorar, trekkpliktige naturalytelser mv. Pensjoner og lignende Beløp fratrukket ved utbetalingen Utbetalinger til næringsdrivende, ekskl. mva. Trekkfrie naturalytelser Trekkfrie utgiftsgodtgjørelser til overnatting og kost Trekkfri bilgodtgjørelse mv. Andre trekkfrie utgiftsgodtgjørelser Annet Forskuddstrekk

Feil og uenighet Hvis du oppdager feil i lønns- og trekkoppgaven må du kontakte arbeidsgiver så han får sendt inn en endringsoppgave. Dette må gjøres innen 1. mars for at skattemyndighetene skal få med endringen(e) på selvangivelsen. Hvis du er uenig med oppgavegiver (f.eks.: du mener noe er kjøregodtgjørelse og oppgavegiver mener det er lønn), og oppgavegiver ikke vil endre opplysningene i oppgaven, kan du rette det oppførte beløp på selvangivelsen og gi en redegjørelse for årsaken til endringen.

sats). Det skattefrie kostbeløpet (hybel/brakkesats = 165 kroner) fremkommer i kode 623, mens det skattefrie nattillegget føres i kode 610. Skattepliktig beløp (295 kroner) føres i kode 155–A. Kan du dokumentere høyere kostutgifter enn 165 kroner, kan du redusere den oppgitte inntekten i kode 155–A.

dette at godtgjørelsen anses for skattepliktig inntekt. Kontroller om dette er korrekt innberettet. Passasjer- og tilhengertillegg oppgitt i kode 714 er skattefrie.

Bilgodtgjørelse (kode 711 og 714) Bilgodtgjørelse mottatt etter satsene i statens reiseregulativ skal oppgis i kode 711 (skattefri). Statens satser er 3 kroner per kilometer for de første 9.000 kilometerne. For overskytende yrkeskjøring er satsen 2,40 kroner per kilometer. Er bilgodtgjørelse innberettet i kode 153–A, betyr

REGNSKAPSKONTOR Vår målgruppe med denne annonsen er regnskapskontor med eller uten ansatte hjemmehørende i hele landet. Vi tilbyr full pakke med dataløsninger, rutiner og kundetilbud. Vårt konsept bygger på ansettelsesforhold basert på provisjon. Vi mener konseptet gir utviklingsmuligheter samtidig som arbeidssted og frihet til å disponere egen arbeidstid beholdes. Konseptet passer for den som ønsker å prioritere kundearbeid framfor arbeid med utvikling og nye programversjoner etc. Vi er representert på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet. I alt er vi 19 ansatte og ønsker nye opptak i løpet av året.

Driver du et regnskapskontor og ønsker å høre mer om vårt konsept? Ring Gunnar Halvorsen 53 76 62 51

5588 Ølen - e-mail: gh@halvorsen-regnskap.no

Autorisert regnskapsførerselskap

SKATTEBETALEREN 1-2005

Sivilombudsm skattemessig b Begrepene “fast bolig”, “sentrum for livsinteressene” og “vanlig opphold” åpner for tolkningstvil, noe også praktiseringen av bostedsbestemmelsen viser. Men Sivilombudsmannens uttalelse i en skattesak vil være gledelig lesning for mange. AV ÅSE KRISTIN NEBB EK

SKATTEBETALEREN 1-2005

Dersom du flytter fra Norge og tar opphold av en viss varigheti et annet land, vil du fanges opp av dette lands interne regler slik at du er skattepliktig dit på grunnlag av bosettelse. Problemet er imidlertid at selv om du flytter ut av Norge, så tilsier ikke det at du har brutt den skattemessige kontakten med Norge. De norske internreglene hjemler fortsatt full skatteplikt til Norge. Denne dobbeltbeskatningen løses ved å anvende skatteavtalen mellom de aktuelle landene. Begrepsmessige tolkninger For å kunne tolke skatteavtalen, må skattyters bosted etter skatteavtalens artikkel 4 nr. 2 (USA artikkel 3) fastlegges først. Utgangspunktet i skatteavtalene er at skattyter anses bosatt der han “disponerer fast bolig”. Disponerer han bolig i begge stater, anses han bosatt der han har “sentrum for livsinteressene”. Dersom sentrum for livsinteresser ikke er klart, eller skattyter ikke har bolig i noen av landene, er det avgjørende hvor han har “vanlig opphold”. Begrepene “fast bolig”, “sentrum for livsinteressene” og “vanlig opphold” åpner for tolkningstvil, noe også praktiseringen av bostedsbestemmelsen viser. Skattebetalerforeningen

har derfor tatt dette opp med Finansdepartementet i et brev sendt i fjor vår. En avklaring er ennå ikke mottatt. Jobber i Sverige, bor i Norge! I mellomtiden har Sivilombudsmannen uttalt seg i en skattesak, og uttalelsen vil være gledelig lesning for mange. Skattyter arbeidet og bodde i Sverige sammen med kone og tre barn i cirka to år. Boligen familien eide i Norge var utleid. I Sverige bodde familien, med unntak for den første måneden, i én og samme bolig under hele oppholdet. Dette var en bolig de leide. Skattyter fremla ved ligningen dokumentasjon fra svenske skattemyndigheter som viste at han ble skattlagt i Sverige, og at svenske myndigheter anså skattyter som (skattemessig) bosatt der både etter svensk internrett og etter den nordiske skatteavtalen. Ved vurdering av skatteavtalens artikkel 4 nr. 2 la overligningsnemnda i Norge til grunn at skattyter bare kunne sies å disponere fast bolig i Norge under arbeidsoppholdet i Sverige. Nemnda begrunnet sitt standpunkt med at utleien av boligen i Norge ikke fratok skattyter disposisjonsretten over den. Nemnda henviste til dansk retts-

praksis hvor en utleiet bolig ikke mistet sin karakter av å være den utflyttedes faste bolig før boligen var leid ut sammenhengende i minst tre år. Nemnda kom videre til at skattyter ikke disponerte fast bolig i Sverige. Dette ble begrunnet med at det ikke er naturlig å anse boligen(e) i Sverige for å være av “vedvarende karakter”, slik kommentarene til OECDs mønsteravtale legger vekt på, når oppholdet helt fra starten var tidsbegrenset til to år. Sivilombudsmannen uenig med nemnda Sivilombudsmannen sa seg uenig i nemndas vurderinger. Ved vurderingen av kriteriet “disponere fast bolig” må det etter Sivilombudsmannens oppfatning kreves at boligen er tilgjengelig for skattyterens bruk på rimelig kort varsel. Boligen skal også ha karakter av et hjem for skattyteren – utstyrt og møblert med skattyterens eiendeler. Når skattyter leier ut boligen sin i Norge, kan han således ikke sies å disponere fast bolig i Norge etter skatteavtalen. Sivilombudsmannen mener videre at to år må være mer enn tilstrekkelig tid til å etablere fast bolig i utlandet etter skatteavtalen.

annen om bosted

J TF

2.089 m

Bodo

Svartisen

1.915 m Rossvatnet

Vega

Vikna

Når kommer avklaringen?

N I Trondheim

Östersund

1.796 m

EN E R

Storsjon

Ljusgan

2.286 m Raum Snohetta a

Lag

2.469 m Galdopiggen

Leikanger

Sognafjord e

R N O R

erm

I dag er det skattyter selv som må ta kontakt medHitra kompetent myndighet i det landet de hevder seg bosatt i etter skatteavSmola talen. (For de som hevder seg bosatt i Norge etter skatteavtalen, er dette Skattedirektoratet.)

-B

Ang

Tunnsjoen

Sivilombudsmannen har også i et brev (november 2004) tatt opp med Finansdepartementet hvorvidt skatteavtalene pålegger skattemyndighetene et initiativ når statene konkluderer ulikt med hensyn til hvor det skatteavtalemessige bostedet ligger. Vi venter i spenning på en avklaring! Froya

Alesund

s am

Lillehammer

lälv

Mjosa

Falun

Glama

rälv

Kla

Bergen

Lage

n ard a

OSLO

Väster

Drammen Haugesund

Karlstad

Otra

n V ä r

GERRAK KA

ätt ern

Sira

Stavanger

Kristiansand

Fredrikstad

e r n

Skien

SKATTEBETALEREN 1-2005

Linköping

FOTO: BO MATHISEN

Det skjer mye gledelig for boligeierne for 2005. Inntektstillegget for bruk av egen bolig faller bort i 2005. Dette gjelder både for prosentlignede og regnskapslignede boliger. Selv om prosentinntekten, gjerne kalt boligskatten, fjernes, gjøres det ingen innstramninger i mulighetene for å få skattefrie leieinntekter. AV TORE FRITSCH

Bolig i 2005:

Ende ford 28

SKATTEBETALEREN 1-2005

I over 100 år har norske boligeiere blitt skattlagt for fordelen ved bruk av egen bolig og fritidsbolig. Fra og med 2005 skal det ikke lenger gis slikt inntektstillegg. Selve inntektstillegget for fordel ved bruk av egen bolig og fritidsbolig er frem til og med 2004 blitt fastsatt ved såkalt prosentligning. Prosentligning innebærer at det beregnes en sjablonmessig nettoinntekt tilsvarende en prosentvis andel av eiendommens ligningsverdi. Når vilkårene for prosentligning ikke var oppfylt, skulle boligen lignes etter regnskap (regnskapsligning). Hvorvidt eieren av boligen skulle prosentlignes eller regnskapslignes var avhengig av hva slags type bolig det var (kun enmannsog tomannsboliger kunne prosentlignes) og i hvilken grad eier selv benyttet hele eller deler av boligen. Eiendommens ligningsverdi har vært grunnlaget for prosentinntekten. Vilkårlig og urimelig forskjellsbehandling som følge av svært tilfeldige ligningsverdier har vært en av årsakene til at fordelsbeskatningen nå forsvinner. (Dagens tilfeldige ligningsverdier vil inntil videre kun påvirke grunnlaget for formuesskatt.) I selvangivelsen for 2004 I selvangivelsen for 2004

skal du for siste gang medta et inntektstillegg for fordelen av å bo i egen bolig. Inntektstillegget for 2004 blir litt mindre enn for 2003 da bunnfradraget (fribeløpet) er øket fra 80.000 kroner til 90.000 kroner. Prosentinntekten for egen bolig i 2004 er 2,5 prosent av ligningsverdier mellom 90.000 og 451.000 kroner, og 5 prosent av ligningsverdier over 451.000 kroner. For den som har prosentlignet bolig, blir 2004 det siste året det er mulig å kreve fradrag for en andel av vedlikeholdskostnader. Etter hovedregelen gis det ikke fradrag for vedlikehold når boligen prosentlignes, men fra denne hovedregelen gjelder to unntak: 1. Fradrag for kostnader til ekstraordinært vedlikehold (fradraget gis for den delen som overstiger 10.000 kr). 2. Fradrag for andel av vedlikeholdskostnader når eier tidligere har vært regnskapslignet for boligen (fradrag gis med 10 % av vedlikeholdsutgifter som overstiger 10.000 kr for hvert av de fem foregående årene eier har vært regnskapslignet). For den som bor i regnskapslignet bolig, skal det i regnskapet for boligen medtas både faktiske leieinntekter og markedsverdi for den delen av boligen som brukes selv. Det gjøres så fradrag for alle kostnader knyttet til boligen som ek-

Finansdepartementet om prosentlignet bolig i Ot. prp. nr. 1 (2004–2005) “Ved delvis utleie av boligen gjennomføres prosentligning bare dersom eieren benytter minst halvparten av boligen til egen bruk, regnet etter utleieverdi. Tomannsboliger prosentlignes også der den ene leiligheten leies ut, og boligeieren benytter minst halvparten av den andre leiligheten til egen bolig. Prosentligning gjennomføres for tomannsboliger selv om verdien av leiligheten eieren selv bruker, er mindre enn den utleide. Foreligger det flermannsbolig, dvs. en bolig med tre eller flere selvstendige familieleiligheter, gjennomføres ikke prosentligning når kun en av familieleilighetene benyttes av eieren. Dersom mer enn halvparten av boligen regnet etter utleieverdi leies ut, foretas prosentligning kun dersom utleieperioden er kortere enn halve inntektsåret. Er utleieperioden lenger, anvendes ikke prosentligning for noen deler av året.”

sempelvis forsikring, kommunale avgifter og vedlikehold. Nettoen kommer til inntekt/fradrag i alminnelig inntekt. 2005 – bolig som tidligere ble prosentlignet Fra 2005 oppheves reglene om prosentligning av bolig. Dermed blir det ikke lenger noen sjablonmessig beskatning av fordel ved bruk av egen bolig. I en sjablonmessig prosentinntekt lå alle faktiske inntekter og ordinære utgifter. Dette var begrunnelsen for at faktiske leieinntekter ikke ble ytterligere beskattet. Selv om prosentinntekt ikke lenger beregnes i 2005, er det likevel vedtatt regler som medfører at leieinntekter er skattefrie i samme omfang som før. Har eier brukt boligen slik at det skulle vært beregnet pro-

sentinntekt etter reglene fra 2004, er leieinntekter fortsatt skattefrie for 2005 og kommende år. EKSEMPEL på skattefrie leieinntekter: Utleie av én eller flere hybler (når eieren bebor størstedelen av boligen selv). Utleie av en familieleilighet i en tomannsbolig, når eier bebor den andre familieleiligheten. Det kan da også leies ut en hybel så lenge denne hybelen ikke regnes som selvstendig hybel. EKSEMPEL på skattepliktige leieinntekter: Når eieren selv bor i en familieleilighet, og har utleie av en familieleilighet og en selvstendig hybelleilighet (flermannsbolig)

elig slutt på elsbeskatning! SKATTEBETALEREN 1-2005

utleie av to familieleiligheter (flermannsbolig). Grensen mellom familieleilighet og hybel er fortsatt like viktig ved vurderingen av skattefrihet for leieinntekter. Familieleilighet er definert som boenhet egnet for to voksne og ett barn. En boenhet på under 40 kvadratmeter boareal regnes ikke som familieleilighet. I de tilfeller boligen består av to familieleiligheter og én eller flere hybler, er det avgjørende for skatteplikten om hybelen er en selvstendig hybel eller en uselvstendig hybel. Hybel med egen inngang og eget wc regnes som en selvstendig hybel. Nære slektningers bruk I utgangspunktet er det kun eieren av en bolig som kunne prosentlignes for denne, men etter langvarig ligningspraksis ble det også gjennomført prosentligning når boligen ble benyttet vederlagsfritt av eierens nære slektninger. Forutsetningen var at brukeren bar alle driftskostnader og brukte eiendommen slik at vilkårene for prosentligning hadde vært oppfylt om eieren hadde brukt eiendommen. Også denne gunstige praksisen fortsettes i 2005 og kommende år. Som nære slektninger regnes eksempelvis barn, søsken, foreldre, besteforeldre, søskenbarn og nevø/niese.

EKSEMPEL: Datter låner farens leilighet og dekker fellesutgiftene i sameiet og annet vedlikehold. Faren skal kun ha leiligheten med som formue. Datteren skattlegges ikke for noen skattepliktig fordel. Leier datteren ut en mindre andel av leiligheten, blir datter ikke skattlagt for slik leieinntekt. Er det derimot faren som skal ha slik leieinntekt, er man utenfor den lempelige praksisen. Da skattlegges faren for overskudd ved utleie, mens datteren skattlegges for fordel ved rimelig bruk (differansen mellom markedsleie og faktisk betaling). Fritidsbolig For fritidsboliger videreføres regelen om at for fritidseiendom som ville vært prosentlignet i 2004, er de første 10.000 kronene som mottas i leieinntekt skattefrie. Av brutto leieinntekt ut over 10.000 kroner, skal 85 prosent av dette beløpet medtas til beskatning. Vedlikehold Muligheten for fradrag for ekstraordinært vedlikehold samt fradrag for vedlikehold ved overgang fra regnskapslignet til prosentlignet bolig, er borte i 2005. Dette gjelder både for boliger og fritidsboliger. (Se under I selvangivelsen for 2004 s. 29.)

28 års erfaring TILBYGG, REPARASJONER OG VEDLIKEHOLD SAMT OMLEGGING AV ALLE TYPER TAK

TØMRERMESTER OLA KRØTØ AS Tlf. 66 90 23 21 – Fax 66 90 36 01 1395 Hvalstad

SKATTEBETALEREN 1-2005

2005 – regnskapslignede boliger Boliger som ikke oppfylte vilkårene for å kunne prosentlignes (hvert kalenderår vurderes for seg) skal regnskapslignes. Når boligen har vært utleid i sin helhet, skjer det ingen endring av reglene fra 2004 til 2005. Faktisk leieinntekt skal tas til inntekt og det gis fradrag for alle utgifter knyttet til boligen. I de tilfeller eier selv har benyttet deler av boligen skjer det endringer. Frem til og med 2004 var reglene slik at markedsverdien av den delen som eieren benyttet selv, skulle medtas i bruttoinntekten fra eiendommen. Fra og med 2005 endres reglene slik at den delen av boligen som benyttes av eier fritas for beskatning. Det skal således ikke lenger gjøres noe tillegg i brutto leieinntekt ved regnskapsligningen. Skattefritaket for egen bruk gjelder også hvor eieren benytter boligen selv en begrenset del av inntektsåret, og boligen ellers leies ut. I slike tilfeller skal imidlertid boligens kostnader fordeles mellom den skattefrie og den skattepliktige delen av boligen. I en del tilfeller vil det være lett å avgjøre hvilken del av boligen en kostnad har tilknytning til (eksempelvis ved utbedring av en bestemt skade). I andre tilfeller må det foretas en forholdsmessig fordeling av kostnadene. EKSEMPEL: Boligen består av fire identiske familieleiligheter (flermannsbolig), og eieren bruker én av disse som egen bolig. For de tre utleieenhetene mottas leie med 50.000 kroner per år fra hver leietaker. For 2004 er bruttoinntekten fra denne boligen 200.000 kroner (inkl. markedsverdi på eiers enhet). For 2005 er bruttoinntekten 150.000

kroner (intet tillegg for eiers bruk). Dersom eieren for begge årene hadde samlede utgifter knyttet til boligen på 120.000 kroner, ville det for 2004 oppstå en nettoinntekt som skulle medtas i selvangivelsen på 80.000 kroner. For 2005 vil nettoinntekten som skal medtas i selvangivelsen være 60.000 kroner (150.000 kr – (3/4 x 120.000)), forutsatt at alle kostnadene skulle fordeles likt. Hadde samlede utgifter utgjort 360.000 kroner, ville det for 2004 vært et fradragsberettiget underskudd på 160.000 kroner. For 2005 ville fradragsberettiget underskudd vært 120.000 kroner (150.000 kr – (3/4 x 360.000)), forutsatt at alle kostnadene skulle fordeles likt. Egen pendlerbolig Den som eier egen pendlerbolig skal i 2004 regnskapslignes (som før). Dette innebærer at skjemaet for utleie av fast eiendom leveres den kommunen der pendlerboligen ligger. Her medtas inntektstillegg for privat bruk som så reduseres med utgiftene på boligen (herunder også strøm og vedlikehold). Nettoen kommer til beskatning i kommunen der boligen ligger. I pendlerens bostedskommune kreves det fradrag for brutto inntektstillegg for privat bruk. I nye regler for 2005 er pendlerboliger ikke omtalt. Selv om regnskapslignede boliger som delvis brukes av eier får en forholdsmessig avkortning av påløpte kostnader, er det ingen grunn til å tro at tilsvarende prinsipp skal brukes på pendlerbolig. Det antas derfor at pendlere vil ha det samme netto fradraget som før.

Forlenget ligningsperiode

Utenlandsregulativet 2005

De færreste har nok merket noe særlig til det, men i 2004 skjedde det en endring for næringsdrivende som det er verdt å merke seg.

Satser i særavtalen for reiser utenlands er endret fra 1. januar 2005. De nye satsene finner du på www.skatt.no (velg reiseregulativ under Nyttige linker). Her er et lite utdrag:

AV TONJE JOHNSRUD Ligningsperioden har i alle år stått for meg som perioden fra selvangivelsen leveres og frem til skatteoppgjøret sendes ut. Tydeligst har dette vært for lønnsmottakere som normalt har fått skatteoppgjøret sitt i juni: Hvis ligningskontoret har hatt behov for å gjøre endringer i selvangivelsen, har ligningsperioden blitt forlenget slik at skatteoppgjøret først er blitt sendt ut på høsten. Som de sier på ligningskontoret: Man blir høstet. Heretter må jeg og alle andre venne oss til at for næringsdrivendes del vil ligningsperioden ikke lenger stoppe ved utsendelse av skatteoppgjøret. Ligningen vil nå bestå av to faser: Fra selvangivelsen leveres (se egen sak om frister) og frem til skatteoppgjøret sendes ut i oktober, skjer ligningen gjennom en grunnkontroll. Etter utlegget og frem til 31. mai året etter, blir utvalgte oppgaver gjenstand for en grundigere kontroll.

Hvis ligningskontoret ønsker å endre ligningen etter at skatteoppgjøret er sendt ut, plikter de å varsle deg om dette – uansett hva slags endring det er snakk om. Vi nærmer oss nå begrunnelsen for hvorfor jeg mener det er verdt å merke seg denne lovendringen. Det er nemlig slik at hvis du ønsker å motta et vedtak – og det er tross alt den beste måten å få en begrunnelse for endringen på –, må du svare på ligningskontorets henvendelse. Unnlater du å svare, vil du kun motta et korrigert skatteoppgjør en stund etter. Det er vel ikke bare jeg som er uenig med ligningskontoret i ny og ne, og skulle du ha et ønske om å påklage et vedtak fattet av ligningskontoret i ligningsperiodens fase to, bør du merke deg at det er overligningsnemnda som skal behandle klagen. Sammenlignet med endringer som gjøres i den ordinære ligningsperioden, mister du dermed én klageinstans. Men fortvil ikke, løsningen kommer her: Be om å få tilsendt ligningskontorets innstilling til overligningsnemnda. På denne måten får du muligheten til å supplere faktum, kommentere eventuelle misforståelser eller argumentere ytterligere, før saken ferdigbehandles.

Frist for innlevering av selvangivelsen Fra og med 2004 ble fristen for å levere selvangivelse for næringsdrivende endret. Hovedregelen er nå at selvangivelsen skal leveres innen 31. mai. Dette gjelder likevel kun dersom du leverer elektronisk via www.altinn.no. Ønsker du å levere papiroppgaver, må du sørge for at disse er levert innen 31. mars. Det er mulig å søke om utsettelse, men det vil ikke gis utsettelse lenger enn én måned, det vil si til 30. juni. For regnskapsførere og revisorer vil det kun bli gitt utsettelse for navngitte klienter.

Nattillegg

Kost

Belgia

1.090

830

– Brussel

1.330

830

Danmark

1.100

650

– København

1.270

710

Finland

1.220

590

Frankrike

980

620

– Paris

1.460

750

Hellas

1.230

680

– Athen

1.860

700

Irland

1.410

720

Island

1.300

730

Italia

1.100

700

– Milano

1.250

870

– Roma

1.250

750

– Venezia

1.370

900

Nederland

1.130

680

– Amsterdam

1.360

700

– den Haag

1.310

700

Polen

1.030

510

Portugal

1.200

500

Russland

680

490

Moskva

1.250

930

– St. Petersburg

1.320

640

Spania

750

700

– Barcelona

1.370

880

– Madrid

1.200

860

Storbritannia

1.300

670

– London

1.350

1.010

Sveits

1.100

640

– Genève

1.320

640

– Zürich

1.320

710

Sverige

1.520

600

Tyskland

1.200

640

– Berlin

1.200

710

– Düsseldorf

1.200

670

Østerrike

1.140

630

SKATTEBETALEREN 1-2005

Nye regler fra 2005:

Firmabil, lønn eller Fra og med 1.1.2005 er det innført nye regler for skattlegging av firmabiler. Skattepliktig inntektstillegg settes nå til 30 prosent av listeprisen som ny inntil 235.000 kroner, og 20 prosent over det. Listeprisen reduseres til 75 prosent for biler som er eldre enn tre år (regnet fra registreringsdato) per 1. januar i inntektsåret, og gir dermed lavere skatt for eldre firmabiler. Det gjøres ikke lenger tillegg for kjøring hjem–arbeid. AV HARRY TUNHEIM De nye reglene ble vedtatt slik som beskrevet i vår artikkel i Sb nr 5 for 2004 side 14-16. Sammenlignet med de regler som gjaldt tidligere, går skatten gjennomgående ned for biler med listepris på 300.000–400.000 kroner. Hvor mye skatten går ned, er avhengig av tidligere tillegg for kjøring mellom hjem og arbeidssted. Personer som har mye kjøring mellom hjem og arbeid vil komme gunstig ut. Eksempelvis vil en person som tidligere hadde en firmabil med listepris på 251.000 kroner med årlig kjøring

SKATTEBETALEREN 1-2005

hjem–arbeid på 4.000 kilometer få redusert det årlige inntektstillegget med 35.100 kroner de første tre årene etter første gangs registrering av bilen, mens inntektstillegget vil gå ned med 52.325 kroner fra og med år 4. Med en skattesats på 47,8 prosent (for lønn mellom 381.000 og 800.000 kroner i klasse 1) resulterer dette i lavere skatt de første tre årene med kroner 16.778 per år, mens skatten etter tre år reduseres med 25.011 kroner per år. Dyrere biler får derimot en skjerpet beskatning. Eksempelvis vil en bil med listepris på 750.000 kroner få et inntektstillegg de første tre årene som ligger 52.500 kroner høyere enn tidligere. Dersom bilen tidligere ble brukt til kjøring hjem–arbeid med 4000 kilometer, utgjør økningen 24.500 kroner. Med en skattesats på 47,8 prosent utgjør merskatten henholdsvis 25.095 kroner og 11.711 kroner. Skatten reduseres imidlertid betydelig etter tre år. Nye regler for de som ikke skal ha sjablontillegg Nye retningslinjer for hvordan skattepliktig fordel skal fastsettes for de som faller utenfor standardreglene er nå klare. Dette gjelder for eksempel lastebiler over 7.500 kg, busser registrert for mer enn 15 passasjerer, motorsykler og biler som er lite egnet til privat bruk og som kun brukes til privatkjøring mellom hjem og arbeid. Skattepliktig fordel for slike biler fastsettes til en

sats på 2,85 kroner pr km for faktisk kjøring mellom hjem og arbeidssted og for annen privatkjøring. For kjøring mellom hjem og arbeidssted over 4.000 km brukes satsen 1,40 kroner pr km. Dersom pensjonister og aksjonærer får disponere en firmabil, skal fordelen nå i

utgangspunktet beregnes ut fra vanlig prosentsatser som for vanlige firmabiler. Men dette beløpet skal divideres på 15.000 km for å komme frem til faktisk fordel pr kilometer. Denne satsen multipliseres deretter igjen med det faktiske antall kilometer bilen er brukt privat i løpet av inntektsåret.

kjøregodtgjørelse? Hva lønner seg, firmabil eller kontantlønn? Noen får valget fra sin arbeidsgiver om de vil ha lønn i form av kontantutbetaling eller firmabil til en gitt verdi som et frynsegode. Selv om det nå er blitt lavere skatt, særlig for rimelige og eldre firmabiler, er

det likevel ikke nødvendigvis slik at det lønner seg med firmabil fremfor å motta lønn og/eller kjøregodtgjørelse. Det som er viktig å huske på når dette regnestykket skal settes opp, er at skatten på firmabilen må dekkes ved hjelp av den øvrige kontantlønnen. Det som teller er hva

du sitter igjen med til slutt etter at alle utgifter er dekket. Sett at du som nyansatt får et tilbud om en grunnlønn på 400.000 kroner og i tillegg en firmabil som frynsegode med listepris på 300.000 kroner. Skatten på grunnlønnen på 400.000 kroner er beregnet til FOTO: BO MATHISEN

119.832 kroner. Tillegget for en slik bil vil være 83.500 kroner, slik at total skattepliktig inntekt vil være 483.500 kroner. Bruttoinntekten på 400.000 kroner må brukes til å dekke totalt utlignet skatt. Med en marginalskatt på 47,8 prosent vil skatten på firmabilen utgjøre 39.913 kroner. Sum skatt vil dermed utgjøre 159.745 kroner. Dette innebærer at etter at skatten er betalt vil du ha netto 240.255 kroner å leve av. Men da er kostnadene til bilhold allerede dekket. Det er imidlertid grunn til å huske på at firmabiltillegget ikke inngår i grunnlaget for beregning av feriepenger slik som ordinær lønn gjør. Ved å velge kontantlønn på 60.000 kroner i stedet for firmabil vil regnestykket bli seende slik ut: Bruttolønn vil da utgjøre 460.000 kroner, skatten på grunnlønnen på 400.000 kroner vil også her utgjøre 119.832 kroner, og skatten på “ekstralønnen” på 60.000 kroner vil utgjøre 28.680 kroner (basert på en skattesats på 47,8 prosent). Sum skatt vil da bli 148.512 kroner, og nettoinntekten etter skatt vil dermed utgjøre 311.488 kroner. Men i dette tilfellet må nettoinntekten brukes til å dekke bilutgiftene privat. Dersom vi legger til grunn et årlig verdifall på 17 prosent (saldoavskrivninger) på en bil til 300.000 kroner, vil totale verdifallskostnader første tre år utgjøre 128.463 kroner. I tillegg kommer årlige kostnader i form av rentekostnader på 9.000 kroner (3 SKATTEBETALEREN 1-2005

prosent rente), forsikringskostnader på 7.500 kroner og øvrige driftskostnader på cirka 18.500 kroner (basert på en kjørelengde på 15.000 km årlig). Totale bilkostnader vil dermed i gjennomsnitt de første tre år utgjøre cirka 77.800 kroner. Med en nettoinntekt på 311.488 kroner vil denne personen i utgangspunktet sitte igjen med 233.688 kroner etter at bilutgifter er dekket. Imidlertid vil “ekstralønnen” på 60.000 kroner gi grunnlag for beregning av feriepenger. Dette vil minst utgjøre 6.120 kroner (basert på feriepengesats på 10,2 prosent). Etter skatt vil netto feriepenger av “ekstralønnen” utgjøre 3.195 kroner. Totalt vil derfor den ansatte sitte igjen med 236.883 kroner. Konklusjon: Dette innebærer at det i dette tilfellet vil lønne seg å velge firmabil til en verdi av 300.000 kroner i stedet for et lønnstillegg på 60.000 kroner. Derimot vil det lønne seg å velge lønnstillegget dersom lønnstillegget som tilbys ligger på 70.000 kroner eller mer. Da vil netto inntekt å leve av utgjøre 242.636 kroner etter at skatt på lønn og feriepenger samt bilutgifter er betalt. Firmabil eller kjøregodtgjørelse? Dersom du sammen med kontantlønn har mulighet til å motta noe i form av skattefri kjøregodtgjørelse som følge av yrkeskjøring med din privatbil, kan dette ofte være mer lønnsomt enn å velge en firmabil med listepris på 300.000 kroner. I slike tilfeller vil den ansatte kunne motta skattefritt inntil 3 kroner per kilometer de første 9.000 kilometerne, og deretter 2,40 kroner per kilometer. Med for eksempel en årlig yrkeskjøring på 9.000 kilometer, vil

SKATTEBETALEREN 1-2005

den ansatte dermed kunne motta 27.000 kroner skattefritt. Dette innebærer at for en ansatt med en grunnlønn på 400.000 kroner som i tillegg mottar 40.000 kroner i kontantlønn samt 27.000 kroner i skattefri kjøregodtgjørelse, vil regnestykket bli seende ut slik: Skatt på grunnlønn på 400.000 kroner vil fortsatt utgjøre 119.832 kroner. Skatt på “ekstralønn” på 40.000 kroner vil utgjøre 19.120 kroner (47,8 prosent), men kjøregodtgjørelsen på 27.000 kroner vil være skattefri. I tillegg vil “ekstralønnen” på 40.000 kroner inngå i feriepengegrunnlaget. Med en feriepengesats på 10,2 prosent vil bruttoferiepenger utgjøre 4.080 kroner. Etter skatt på 47,8 prosent vil netto feriepenger utgjøre 2.130 kroner. Netto utbetaling fra arbeidsgiver vil dermed være 330.178 kroner. Dersom vi legger til grunn samme gjennomsnittlige bilkostnader som ovenfor, bortsett fra at driftskostnadene er oppgrosset basert på en kjørelengde på 24.000 kilometer, vil bilkostnadene utgjøre 88.921 kroner per år. Totalt vil den ansatte dermed sitte igjen med 241.257 kroner etter at bilutgiftene er dekket. Den ansatte vil i et slikt tilfelle altså sitte igjen med 1.002 kroner mer enn ved å takke ja til et tilbud om firmabil med listepris på 300.000 kroner.

Frikortgrensen i 2005 I Skattebetaleren 5–2004 og 6–2004 skrev vi at frikortgrensen for 2005 var fastsatt til 29.999 kroner. Finansdepartementet har tidligere oppgitt grensen til å være 30.000 kroner. Frikortgrensen for inntektsåret 2005 blir 29.997 kroner. Ikke store avviket, men avviket skyldes nye avrundingsregler når skatten skal beregnes. Tidligere skulle skattebeløpene avrundes ned til nærmeste krone, men fra 2005 skal vanlige avrundingsregler følges. Frikortgrensen beregnes slik (restskatt under 100 kroner innkreves ikke):

34.200 kroner, skal det kun beregnes trygdeavgift med 7,8 prosent (eller 3 %). MEN: Trygdeavgiften skal begrenses til 25 prosent av beløp over 29.600 kroner, her 397 kroner (25 % av (29.997 kr – 29.600 kr)). Hvis trygdeavgiften utgjør 99,25 kroner skal den avrundes til 99 kroner. Hadde opptjeningsgrunnlaget utgjort 29.998 eller 29.999 kroner, ville trygdeavgiften ha blitt 100 kroner (99,50 kr og 99,75 kr skal altså avrundes oppover). OLE ANDERS GRINDALEN

Når inntekten er under personfradraget på

Lavere formuesskatt på fondsandeler Fra og med 1. januar 2005 skal fondsandeler i verdipapirfond verdsettes lavere. Det betyr at muligheten til å krympe formuesskatten er utvidet. AV HARRY TUNHEIM Fra inntektsåret 2005 er skatteloven § 4–12 sjette lett endret slik at andel i verdipapirfond skal verdsettes til 65 prosent av kursverdien per 1. januar i ligningsåret (tidligere: 100 %). Av Lignings-ABC-en fremgår følgende: “Verdipapirfond inndeles bl.a. i: - aksjefond, dvs. verdipa-

pirfond som eier en eller flere aksjer - obligasjonsfond, dvs. verdipapirfond som etter vedtektene skal plassere midlene i andre verdipapirer enn aksjer pengemarkedsfond - kombinasjonsfond.” Dette betyr at også såkalte rentefond skal verdsettes til 65 prosent av kursverdien per 1. januar i inntektsåret. Som rentebærende fond regnes pengemarkedsfond og obligasjonsfond. Etter hva vi forstår er kjøp av denne type fondsandeler normalt å regne som en trygg investering. Det kan dermed se ut til at det fra 2005 er mulig å få redusert formuesskatt på en relativt trygg måte ved å sette formuen i rentebærende fond.

En skattet oversikt Tabellen under gir en oversikt over hovedgruppene av skatter og avgifter, og hvilken del av offentlig sektor som mottar disse. De samlede skatteog avgiftsinntektene til stat, kommuner og fylkeskommuner er anslått til cirka 750 milliarder kroner i 2004. Om lag 86 prosent av de totale skatteog avgiftsinntektene tilfaller staten, mens kommunenes og fylkeskommunenes andel er henholdsvis knapt 12 prosent og vel 2 prosent. Det meste av kommunenes og fylkeskommunenes skatteinntekter kommer fra inntekts- og formuesskatt fra personlige skattytere. Tabellen viser at vel 33 prosent av statens inntekter kommer fra merverdiavgift, særavgifter og toll. Knapt 24 prosent kommer fra inntekts- og formuesskatt samt trygdeavgift fra personlige skattytere, mens knapt 20 prosent er inntekts- og formuesskatt fra etterskuddspliktige samt arbeidsgiveravgift i Fastlands-Norge. Knapt 21 prosent av statens inntekter i 2004 kommer fra skatter og avgifter i petroleumssektoren. Andre skatter og avgifter utgjør knapt 3 prosent. 1) Totaltallene er i samsvar med definisjonene i nasjonalregnskapet, men inndelingen i skattearter er noe annerledes. 2) Medregnet tonnasjeskatt for rederier. 3) Blant annet Statens pensjonskasse. 4) Herunder en del inntektsposter som grupperes som skatteinntekter i nasjonalregnskapet, men som ikke føres som skatteinntekt i statsbudsjettet. Kilde: Finansdepartementet

Påløpte skatter og avgifter fordelt på skattekreditorer1). Anslag for 2004. Milliarder kroner Stat

Kommune

Fylke

I alt

Personlige skattytere

153,4

84,1

15,5

253,0

Skatt på alminnelig inntekt

71,9

78,5

15,5

165,8

Toppskatt

16,6

–

16,6

Trygdeavgift

62,5

–

62,5

Formuesskatt

2,4

5,6

–

8,0

Bedrifter (etterskuddspliktige)

38,2

1,3

0,2

39,7

(medregnet kraftverk)2)

38,0

1,3

0,2

39,6

Formuesskatt

0,2

0,0

–

0,2

Eiendomsskatt

–

3,3

–

3,3

Arbeidsgiveravgift

88,7

–

88,7

Avgifter

214,5

–

214,5

Merverdi- og investeringsavgift

139,3

–

139,3

Særavgifter og toll

75,3

–

75,3

Petroleum

133,5

–

133,5

Skatt på inntekt

128,9

–

128,9

Avgift på utvinning mv.

4,6

–

4,6

Andre skatter og avgifter

17,4

0,6

–

18,0

14,4

–

14,4

aksjonærer

1,3

–

1,3

Andre skatter og avgifter4)

1,8

0,6

–

2,4

Samlede skatter og avgifter

645,8

89,3

15,7

750,8

Herav direkte skatter

431,2

89,3

15,7

536,2

Inntektsskatt

Trygde- og pensjonspremier, andre stats- og trygderegnskaper3) Skatt på utbytte til utenlandske

SKATTEBETALEREN 1-2005

Høyesterettsdom om momspliktig omsetning Høyesterett avsa nylig en enstemmig dom i en sak som gjaldt spørsmålet om det var levert rådgivningstjenester som separate ytelser eller om de inngikk som en del av en vare. AV GRY NILSEN Geelmuyden.Kiese AS og Geelmuyden.Kiese Gruppen AS (GK) er selskaper som driver med informasjonsrådgivning. Dette omfatter rådgivning ved utarbeidelse av årsberetninger og andre publikasjoner både når det gjelder innhold og utforming. I tillegg påtar selskapene seg å ordne med trykking av publikasjoner for kunder som ønsker det. Forskjell på varer og tjenester Publikasjoner anses som vare i forhold til merverdiavgiftsloven, og det var enighet mellom partene om at det skulle svares moms av den tekniske produksjonen av disse. Spørsmålet i

saken var om det også skulle beregnes moms av den delen av vederlaget som gjaldt rådgivning. Før momsreformen i 2001 var denne type rådgivningstjeneste ikke momspliktig. Etter merverdiavgiftsloven § 18 første ledd skal det beregnes moms av vederlaget for den avgiftspliktige omsetningen. Staten hevdet at alle innsatsfaktorer, også alle tjenester som har vært benyttet for å produsere varen, skal momsberegnes uten hensyn til om tjenestene isolert sett er avgiftsfrie. Merverdiavgift ble på dette grunnlaget etterberegnet for hele det vederlaget kunden hadde betalt. Flere selvstendige ytelser? GK hevdet at rådgivningen forut for trykkingen var den dominerende ytelsen, og at denne tjenesten måtte anses som en selvstendig ytelse i forhold til den tekniske produksjonen. Subsidiært hevdet GK at de ikke hadde påtatt seg et totalansvar for årsberetningene. Når det gjaldt trykking av publikasjonene hadde selskapene ikke påtatt seg

det tekniske ansvaret, men kun formidlet kontakt mellom kunder og trykkeri. Tjenestene de hadde ytet i forbindelse med utarbeiding av publikasjonene skulle det derfor ikke beregnes moms av. Høyesterett tok først stilling til GKs subsidiære anførsel og kom til at all dokumentasjon knyttet til de konkrete avtaler tydet på at trykkeriene hadde vært GKs underleverandører. Det gikk klart frem av tilbudsbrev til kunder at GK påtok seg ansvaret for å produsere publikasjonen. Mange av kundene oppfattet det også slik, og i enkelte tilfeller kjente heller ikke kundene til hvilket trykkeri som var benyttet. Det neste spørsmålet retten tok stilling til var om det i forhold til merverdiavgiftsloven § 18 første ledd var omsetning av atskilte ytelser – de redaksjonelle tjenester (avgiftsfrie) og den tekniske produksjonen av publikasjonen. Disse tjenestene var priset særskilt på fakturaene, men retten mente det i seg selv ikke hadde betydning. Det hadde heller ikke betydning at rådgivningstjenester isolert

sett var avgiftsfrie tjenester. Det som etter Høyesteretts oppfatning var avgjørende var at GK hadde påtatt seg ansvaret for å produsere publikasjonene, og da kan de enkelte ytelser bak ikke anses som selvstendige ytelser. Det var ikke naturlig å anse rådgivningstjenestene som et avtalt tillegg til den tekniske produksjonen av publikasjonen. De var tvert imot en nødvendig og integrert del av det produkt som kundene bestilte.

stilt i desember 2004, men som først leveres i januar 2005, skal faktureres med de nye satsene. Er varen eller tjenesten levert i desember, men fakturert i januar 2005, skal de gamle satsene benyttes. For løpende levering (f.eks. telefon og strøm)

som er fakturert før 31. desember 2004, men som først leveres etter denne datoen, skal avgiftsberegnes etter de nye satsene. HILDE ALVSÅKER

Høyesterett opphevet tilleggsavgift Høyesterett opphevet imidlertid tilleggsavgiften. Et vilkår for å ilegge tilleggsavgift er at det er utvist uaktsomhet. Spørsmålet i denne saken framsto som uavklart og tvilsomt – GK fikk da også fullt medhold for sitt syn i lagmannsretten. Høyesterett mente derfor at GKs avgiftsberegning ikke var uaktsom. Av samme grunn ble saksomkostninger ikke tilkjent og partene måtte bære egne saksomkostninger for alle instanser.

Moms i mente Fra 1.januar 2005 er den generelle momssatsen økt fra 24 til 25 prosent. Den lavere satsen for matvarer er redusert fra 12 til 11 prosent. 36

SKATTEBETALEREN 1-2005

Personbefordring, NRK-lisens og kinobilletter (avgiftspliktig fra 1. januar i år) skal momsberegnes med 7 prosent. Det er leveringstidspunktet som er avgjørende for hvilken sats som skal benyttes. Varer som er be-

Ikke momsfradrag for hotellrom I den såkalte Porthusdommen av 22. desember 2004 ble det ikke gitt momsfradrag for hotellrom. AV HILDE ALVSÅKER Porthuset AS oppførte et hotell i Trondheim. Utleie av hotellrom er ikke momspliktig omsetning, men det er derimot serveringsvirksomheten. Et hotell har derfor omsetning både utenfor og innenfor merverdiavgiftslovens område, og det kan kreve fradrag for inngående moms på innkjøp som er til bruk i den avgiftspliktige delen. For kostnader som gjelder hele virksomheten, kan man kreve forholdsmessig fradrag. Salg fra rommene Tradisjonelt har det ikke

vært gitt fradrag for kostnader knyttet til hotellrom. Selskapet krevde likevel fradrag for moms for en andel av oppføringskostnadene av hotellrommene, fordi det blir omsatt avgiftspliktige tjenester på rommene som salg fra minibar, betalings-tv, telefon og internettilgang. Fylkesskattekontoret nektet fradrag for hotellrom i tre etasjer fordi de kun er hotellrom, fordi hotelldelen primært ble anskaffet til bruk utenfor avgiftsområdet (romutleie), og fordi momsen ville påløpt uavhengig av hvilke tilleggstjenester som omsettes på rommene. Disse tjenestene er selvstendige ytelser og er ikke en nødvendig forutsetning for romutleien. Porthuset AS hevdet at omsetning av avgiftspliktige tjenester på hotellrommene var betydelig og utgjorde 7–9 prosent av rom-

drag. Tjenestene var et tilbud til gjestene som de benytter i varierende grad. Tilknytningen blir derfor for tilfeldig og løs til at hotellrommene kan anses som en fellesanskaffelse som gir rett til delvis fradrag. Med unntak av kabelstrekk var rommene i liten grad planlagt i forhold til de avgiftspliktige tjenestene. Det er overnattingsfunksjonen som fremstår som det helt sentrale og dominerende elementet ved oppføringen av hotellrommene.

prisen. Etter Hunsbedtdommen i Høyesterett (dom av 22.12.03, se Skattebetaleren 1–2004) kan staten ikke lenger påberope primærbruk som avgjørende for fradragsretten. Overnatting er det sentrale Lagmannretten gav enstemmig staten medhold. Retten la vekt på at den avgiftspliktige omsetning på rommene var svært beskjeden i forhold til selve romutleien, og at det svekket tilknytningen mellom romutleien og de avgiftspliktige tjenestene. Det var ikke fremlagt dokumentasjon på at tjenestene var en nødvendig forutsetning for lønnsom hotelldrift. Det at det ble omsatt avgiftspliktige tjenester på hotellrommene var etter rettens mening ikke nok til å gi et forholdsmessig fra-

Momsfritak på innsamling til hjelpearbeidet etter flodbølgekatastrofen Regjeringen ønsker at støtten ved innsamlingsaksjoner skal gå ubeskåret til hjelpearbeidet. Finansdepartementet har derfor (6.1.2005) gitt momsfritak i de tilfeller der det ytes gratis tjenester til frivillige organisasjoner som ledd i en innsamlingsaksjon

i forbindelse med flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia. I en del av disse tilfellene er det etter merverdiavgiftsloven plikt til å beregne moms av tjenesten selv om den ytes gratis. Dette gjelder eksempelvis for aviser. Salg av annonseplass er en momspliktig tje-

neste, også når tjenesten ytes gratis. Fritaket omfatter de tilfeller hvor aviser stiller gratis annonseplass til disposisjon for frivillige og allmennyttige organisasjoner. Fritaket omfatter også transportører som gratis frakter malerier som kunst-

nere vederlagsfritt gir bort som auksjonsvare og hvor inntektene går til Norges Røde Kors, som overfører dem uavkortet til hjelp etter flodbølgekatastrofen. Også gratis nettauksjoner av donerte varer, for eksempel kunstverk, er fritatt. HILDE ALVSÅKER SKATTEBETALEREN 1-2005

Verv en venn til

Skattebetalerforeningen – og få 5 skrapelodd – eller verv to nye medlemmer og få en flott sekk eller en kikkert som vervepremie

Sammenleggbar kikkert med etui.

skatt.no

Typer medlemskap: Personlig medlemskap, kr 385,- for 2005. Bedriftsmedlem, kr 950,- for 2005. Fyll ut kupongen og send den til oss i dag!

Praktisk ryggsekk med kraftig bæresystem. Sekken er også godt utstyrt med lommer og rom. Vennligst send vervepremien til: Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnr./ -sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Telefon dagtid: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Medlemsnummer: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . SB 1/05

Ønsket premie: Jeg har vervet et medlem og ønsker 5 skrapelodd som premie Jeg har vervet to medlemmer og ønsker 1 ryggsekk som premie 1 kikkert som premie Jeg har vervet et medlem, men ønsker å spare opp slik at jeg ved neste verving kan få en ryggsekk eller en kikkert. (Må skje i løpet av 6 mnd) Jeg har vervet: Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnr./ -sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tlf. nr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bedr. medl. Priv. medl. og Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnr./ -sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tlf. nr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bedr. medl. Priv. medl. Vervepremien sendes etter at kontingenten er betalt.

skatt.no

Skattebetalerforeningen postboks 213 Sentrum - 0103 OSLO Fax: 22 33 71 80

skatt.no

Gjestespaltist Harriet Karoliussen er redaktør i J.W. Cappelens Forlags avdeling for norsk skjønnlitteratur, Aftenpostspaltist og deltaker i NRK-radioprogrammet Kveldsmat. Hun har tidligere vært redaktør i Morgenbladet, pratsom deltaker i NRK-radioprogrammet Holger Nielsens metode og VG-spaltist. Karoliussen er glødende opptatt av fotball. FOTO: BENGT ERIKSEN

Hvert år på denne tiden finner jeg frem en ny blå papirmappe som jeg nennsomt skriver “Skatt + et årstall på”, i år “Skatt 2004”. I denne mappen samler jeg alle konvolutter med lønnsog trekkoppgaver som renner inn fra hoved- og bijobber og alle årsoppgavene fra bankene jeg har kontakt med og de bankkonti jeg hadde kontakt med i noen få uker etter konfirmasjonen, konti det fremdeles står cirka 73 kroner på. Alt dette og noe annet samles i denne blå mappen. Gjerne uåpnede konvolutter, for jeg vet da hva som er inni. Lønns og trekks og års. Jeg har omtrent femten slike mapper, og tør ikke for noe i verden å kvitte meg med dem. At de skal ha noen nevneverdig verdi utenom å ta opp skap- og skuffeplass er helt umulig for meg å skjønne da jeg egentlig ikke har tro på at Skattefuten skal komme luskende og ta meg for en uoverensstemmelse fra 1994 da jeg vitterlig prøvde meg på et triks.

Mine smutthull er for små og alle titusener med restskatt har jeg betalt for lenge siden med renters renter og mer til. Problemet er at jeg samler på disse lyseblå mappene med lapper uten å gjøre noe med dem. Eller med Skatten. Jeg har for lengst sluttet å regne ut summen av alle inntekter og minstefradrag, og har heldigvis sluttet med å tro at jeg skal få kjøregodtgjørelse til Namsos når det er syv år siden jeg sluttet å være student og sytten år siden jeg flyttet derifra og har vært i fast jobb siden Norge slo Brasil i 1998 – en klar favoritt til århundrets øyeblikk i min bevisste Norgeshistorie. Jeg har sluttet å interessere meg for skatten og mappa mi og skattelettelsene partiet Høyre nå så liflig fronter i sitt nye partiprogram. Jeg føler at det ikke angår meg. Hvorfor reflekterer jeg ikke rundt bruken av de 35 prosentene jeg trekkes hver måned? Hvor mye går til skole, hvor stor prosent er helse, hvorfor så mye trekkes til kirke når jeg er utmeldt fra den? – og så videre. Jeg bare føyser det bort og regner likegyldig med at pengene blir fordelt vettug til fellesgodene og det sosialdemokratiske systemet. Det er skummelt. Det er skummelt at jeg samler på blå mapper med uåpnede konvolutter fra banker og arbeidsgivere, at jeg bevisstløs taster meg inn på Likningskontorets hjemmesider og vips er

Selvangivelsen levert uten at jeg har kontrollert en eneste sum, skjønt ligningen, reflektert rundt pensjonsordninger, skattefradrag, hva en milliardsløs på forsvarsbudsjettet har å si på “det er våre skattepenger det går ut over”, og traust blir trukket etter tabelltrekk år etter år. Tabell 7106? Finnes det for eksempel en tabell 367? Jeg kan uproblematisk gå med på at jeg er over gjennomsnittet sløv, kanskje til og med litt dum, siden jeg ikke setter meg ned og inn i den økonomien som holder meg i live og får landet til å gå. Samtidig har jeg på følelsen at jeg ikke er alene med å samle på mapper hvor skatteting ligger uåpnet som gammel hermetikk i vente på alt annet enn krisetider og skjulte pengeskatter. Jeg har vel blitt den sløve slaven av systemet myndighetene vil ha. Den som stille samler lapper, lydig godtar tabeller, bruker de mest forenklede Selvangivelsene og stolt – over å ha levert i tide – trykker på godkjenneknappen på www.skatteetaten.no hvert år. Stiller aldri et spørsmål, men samler og trykker. Håper en dag noen har bruk for mappa mi eller får meg til å forstå at innholdet har betydning.

Mappa mi SKATTEBETALEREN 1-2005

MATPAKKE er ikke et eget måltid Frostating lagmannsrett kom i en dom avsagt 25. oktober 2004 til at en ordinær norsk matpakke ikke kan anses som et eget måltid. Der fikk vi den! AV HILDE ALVSÅKER

Jotunheimen Fjellstue har tilbudt sine gjester å smøre matpakke ved frokosten. Ved momsberegningen ble matpakken ansett som en del av frokosten. Fylkesskattekontoret mente at matpakken måtte anses som et eget måltid, slik at frokost og matpakke ble ansett som halvpensjon, mens frokost, matpakke og middag ble ansett som helpensjon. På grunn av omklassifiseringen ble den delen av omsetningen som sjablonmessig anses som avgiftspliktig serveringstjeneste etter forskrift nr. 74 § 1 øket, og hotellet ble etterberegnet merverdiavgift med nesten 300.000 kroner. Lunsjerstatning Fjellstuen mente matpakken ikke var et eget måltid. Det er bare i de tilfeller matpakken erstatter lunsj-

måltidet at den kan anses som et måltid. Matpakkene koster i realiteten 18 kroner og da kan ikke hensikten med forskriften være at momsen skal beregnes av en verdi av 130 kroner! Lagmannsretten var enig og ga fjellstuen medhold. Retten la avgjørende vekt på vitneforkaringen fra en av de tre som var med å lage forskriften i sin tid. Vitnet mente at man med ordet “matpakke” i forskriften hadde siktet til noe som kom istedenfor et større måltid. Dette kunne for eksempel være matpakke for gjester som reiste før frokost eller for gjester som ønsket å spise ute i naturen istedenfor inne på hotellet. Når forskriften nevner “lettere servering” som måltid, var det typisk utendørs “påskelunsj” servert i fjellheimen eller enklere servering til sent ankomne gjester.

“Kalkylelogikk” Retten la videre vekt på kalkylene som fjellstuen hadde utarbeidet i ettertid, og mente at det var tatt rimelig høyde for matpakken i frokostverdien på 65 kroner. Omklassifiseringen fra fylkesskattekontoret innebar at frokost og matpakke skulle avgiftsberegnes av 195 kroner. Siden staten hadde akseptert at frokostverdien var 65 kroner innebar det at matpakkens verdi var 130 kroner. Det viste hvor urimelig det var å betrakte matpakken som eget måltid. Finansdepartementet var uenig i dommen, men valgte av prosessøkonomiske grunner ikke å anke. Departementet la også vekt på at forskrift nr. 74 skal endres.

Trekningen av reisegavekort ...

SKATTEBETALEREN 1-2005

eningens budbringer snakker vi om en sindig trønder, men også en som ble veldig glad da han fikk den hyggelige meldingen. Han hadde aldri i sitt liv vunnet noe (selv om han bor like ved Værrdal’n), og han ble mer og mer ivrig ettersom samtalen forløp :-). Bjørkli har vært medlem i foreningen siden 1981, og

vært på skattekursene i Trondheim – i hvert fall siden 2000. Skattebetalerforeningen gratulerer og ønsker god tur.

FOTO: PRIVAT

ble i dag (18.1.05) foretatt av direktør Tore Fritsch. Med bind for øynene trakk han ut ett medlemsnavn av bunken bestående av samtlige navn på ververe i 2004. Vinneren mottar et reisegavekort fra Star Tour pålydende 10.000 kroner. Og den heldige er: Magne Bjørkli (bildet). Ifølge Skattebetalerfor-

MEDLEMSINFORMASJON

GODT NYTT ÅR med nye satser og rabatter Skattebetalerforeningenhar nye satser og rabatter i 2005, og de fremgår her.

Nye satser for medlemskap for 2005 Personlig medlemskap kr 385 Bedriftsmedlemskap kr 950 Støttemedlemskap kr 200 Studentmedlemskap videreføres med 50 % rabatt i to år.

Juridisk bistand: Konferanser: kr 280 pr. halvtime (kr 350 inkl. mva.) Bistand til utfylling av næringsoppgaven: kr 400 pr. halvtime (kr 500 inkl. mva.) Klager, utredninger o.l.:

Abonnementer: Skattenytt Avgiftsnytt Skattebetaleren

kr 820 kr 670 kr 260

Rabatt for medlemmer: kr 60 kr 60

kr 800 pr. time ekskl. mva (minstepris) (kr 1.000 inkl. mva.); fra kr 800 til kr 1.600 ekskl. mva.

Satser for telefonbistand: Satser for telefonbistand utover den delen som inngår i den ordinære medlemsservicen (dvs. utover en halv time):

Medlemsrabatt ved deltakelse på skattekurs: kr 350 Personlige medlemmer: Bøker Næringsnøkkelen (februar 2005) kr 370 Lønnsnøkkelen (fra høst 2004) kr 370 Skattenøkkelen kr 240

Rabatt for medlemmer: kr 50 kr 50

kr 600 pr. time (kr 750 inkl. mva.) Foreninger/institusjoner: kr 800 pr. time (kr 1.000 inkl. mva.) Profesjonelle brukere og bedrifter: kr 1.000 pr. time (kr 1.250 inkl. mva.) MERK: Passordet for å komme inn på Skattebetalerforeningens medlemssider www.skatt.no er 9797 (i tillegg må du benytte medlemsnummeret ditt). Dette passordet ENDRES i april 2005. Det NYE passordet finner du i Skattebetaleren 2–2005.

SKATTEBETALEREN 1-2005

Tap på livrente Spørsmål: Jeg mottar månedlige utbetalinger fra en Unit Link-forsikring. Utbetalingene skal gå over ti år. Jeg har forstått at det fra og med 2004 er mulig å kreve fradrag for tap tilknyttet slik avtale, men hvordan beregner jeg tapet? Svar: For livrenteforsikring med in-

Skattebetalerforeningens skattefaglige avdeling svarer deg: Tore Fritsch, Åse Kristin Nebb Ek, Kirsti Holmstad, Tonje Johnsrud, Rolf Lothe, Gry Nilsen, Trond Olsen, Harry Tunheim og Hilde Alvsåker.

vesteringsvalg (Unit Link) uten garantert avkastning er det kun avkastningen som er skattepliktig. Dersom avkastningen er negativ, er det fra og med 2004 mulig å kreve fradrag for dette tapet. Det årlige tapet fastsettes som hovedregel til differansen mellom det aktuelle årets utbetalinger og et fradragsbeløp. Fradragsbeløpet set-

tes til summen av innbetalte premier dividert på det antall år livrenten skal løpe.

Studieopphold i Frankrike Spørsmål: Jeg er klar over at en kan få nedsatt skatten på lønnsinntekt ved arbeidsopphold i utlandet. Jeg har fått innvilget to års permisjon fra min arbeidsgiver for å studere i Frankrike, og under studietiden mottar jeg full lønn fra arbeidsgiver. Vil denne regelen gjelde for meg?

Svar: Regelen du sikter til er den såkalte ettårsregelen i skatteloven § 2–1 tiende ledd. Bestemmelsen fastslår at en person med et arbeidsopphold i utlandet av minst 12 måneders varighet etter nærmere regler får nedsatt skatten i Norge. Det er et krav at oppholdet i utlandet er et arbeidsopphold. Dette betyr

at et studieopphold ikke kvalifiserer til skattenedsettelse, og dette vil gjelde selv om du mottar full lønn under studieoppholdet. Du vil således dessverre falle utenfor regelens anvendelsesområde. Du kan lese mer om ettårsregelen på våre medlemssider på w.skatt.no.

Skattekortprosent Spørsmål: Hvordan kan jeg selv beregne skattekortprosenten? Svar: All pensjonsgivende inntekt (bruttolønn) blir i utgangspunktet utbetalt i 12 like deler. Skatten betales imidlertid i 10,5 måneder. Dette skyldes at det er én trekkfri måned på sommeren og halvt skattetrekk i desember. Skatten per måned (for 2005) er med andre ord lik forventet skatt (utlignet skatt) delt på 10,5 måneder. Skattekortprosenten er derfor referert til de måneder hvor skatt trekkes, og ikke til de trekkfrie måneder. For å finne skattekortprosenten for inntektsåret

42 SKATTEBETALEREN 1-2005

2005, må du ta stilling til hvilke inntekter og fradrag du vil ha for dette året. På bakgrunn av dette beregner du forventet skatt. Skattekortprosenten beregnes slik: ((Forventet skatt (kr)/10,5 md.) x 100) / (Brutto årslønn/12 md.) Pensjonister skal fordele skatten sin over 11 måneder, ikke over 10,5 måneder. Det er desember som er den trekkfrie måneden for pensjonistene. Skattekortprosenten beregnes slik regnestykket ovenfor viser, men slik at 10,5 md. skiftes ut med 11 md.

Minstefradrag Spørsmål: På side 6 i Skattebetaleren 5–2004 står det at minstefradraget for lønnsinntekter er hevet fra 24 prosent til 27 prosent, maksimalt 56.000 kroner. For pensjonsinntekter er satsen for fradraget uendret på 24 prosent, maksimalt 49.400 kroner. Hvorfor er det en forskjell i satsene mellom lønnsinntekt

og pensjonsinntekt som ved maksimalt fradrag utgjør en differanse i fradraget på 6.600 kroner? Svar: Som en følge av budsjettforliket er tallene noe endret fra det som fremgikk av Skattebetaleren 5–2004. Satsen på lønnsinntekt økes fra 24 prosent til 31 prosent. Høyeste minstefra-

Lån i utenlandsk bank Spørsmål: Jeg har kjøpt en andel i et fransk boligsameie. Kjøpet er fullfinansiert med lån i en fransk bank. Kan jeg trekke fra betalte gjeldsrenter i den norske selvangivelsen? Svar: Alle som er alminnelig skattepliktige til Norge skal skattlegges i Norge for alle sine inntekter og all sin formue uavhengig av hvor inntekten har sin kilde eller formuen befinner seg. På samme måte vil tilknyttede utgifter være fradragsberettigede. Dette gjelder også inntekter, utgifter, formue og gjeld knyttet til fast eiendom i utlandet. Du vil derfor kunne kreve fradrag for gjeldsrenter betalt i Frankrike. Gjeldsrenter må kunne dokumenteres betalt, og det anbefales at slik dokumentasjon vedlegges selvangivelsen. På den måten risikerer du ikke at ligningskontoret utsetter behandlingen av din selvangivelse til høstoppgjøret for å innhente slik dokumentasjon. Aktuelt skjema som må leveres sammen med selvangivelsen er RF–1231. Der oppføres også boligens verdi og den utenlandske gjelden. Ligningskontoret vil fastsette en

ligningsverdi på boligen etter forholdet mellom markedsverdi og ligningsverdi på tilsvarende bolig i den kommunen du bor – maksimalt 30 prosent. Kreditfradrag i skatten: Frankrike skattlegger fast eiendom med taxe d´habitation (tilsvarende vår prosentinntekt) og taxe fonciére (tilsvarende eiendomsskatten). Du kan kreve fradrag for dokumentert betalt taxe d'habitation i Frankrike på selvangivelsen i Norge via skjema RF-1147, men bare med den del av skatten i Norge som faller på prosentinntekten (fra og med inntektsåret 2005 beregnes det ikke lenger prosentinntekt i Norge). Ved beregning av kreditfradraget fordeles gjeldsrentene (i skjema RF1147) mellom Norge og Frankrike etter inntektens størrelse. Dette kan medføre at kreditfradraget blir noe lavere enn om gjeldsrentene ikke var tatt med. Du kan lese mer om dette på vår nettside www.skatt.no og boksen medlemssider til høyre på siden. Her taster du inn medlemsnummer og passord (9797). Til venstre på siden finner du nå “Temaer-FAQ”.

drag på lønn økes fra 47.500 kroner til 57.400 kroner. Satsen for pensjonsinntekt er uendret med 24 prosent. Høyeste minstefradrag på pensjon økes fra 47.500 kroner til 49.400 kroner. Når det gjelder begrunnelsen for forskjellen i satser og maksimalbeløp mellom lønnsinntekt og pensjonsinntekt, er dette noe som avgjø-

res politisk og som ofte ikke er nærmere begrunnet. Forskjellen kan ha sammenheng med at minstefradraget er en erstatning for faktiske utgifter knyttet til inntekts ervervelse. Det vil ofte være slik at de som jobber har større utgifter til inntekts ervervelse enn pensjonister. Aktuelle utgifter er for eksempel faglitteratur, arbeidstøy, reiseutgifter osv.

Utenlandsk hjelp i hjemmet Spørsmål: Jeg skal pusse opp stue, kjøkken og bad, og en polsk venn kan gjøre jobben i sin ferie for 35.000 kroner. I Polen jobber han som vaktmester. Hvordan forholder vi oss til norske skattemyndigheter, og må han betale skatt til Norge ? Svar: Når du betaler en person for å pusse opp huset ditt, skal han betale skatt på lønnsinntekten til Norge. Du må trekke skatt, og han må ha et skattekort. Det er viktig å merke seg at arbeidstakeren selv må møte opp på ligningskontoret for å få skattekort. Han må fremvise gyldig pass og oppholdstillatelse. Selvangivelsen skal leveres til det ligningskontoret som har skrevet ut skattekortet. I forhold til arbeidsgiveravgift gjelder de særskilte reglene for arbeid i hjemmet både norske og utenlandske arbeidstakere. Du trenger derfor ikke å betale arbeidsgiveravgift når samlet lønn for arbeid i hjemmet (dvs. både kontant lønn og andre ytelser som for eksempel kost og losji) for en husstand ikke er over

50.000 kroner i løpet av ett år. I slike tilfeller trenger du ikke å registrere deg som arbeidsgiver. Du må imidlertid sende inn lønnsoppgave til skattemyndighetene, men så lenge utbetalinger av lønn mv. for arbeid i hjemmet ikke blir over 50.000 kroner i løpet av året, kan du sende inn forenklet oppgjørsblankett etter hver lønnsutbetaling. Blanketten får du på skatteoppkreverkontoret. Merk at disse forenklede reglene ved arbeid i hjemmet bare gjelder mellom privatpersoner, og ikke hvis man engasjerer et firma eller en næringsdrivende på samme fagfelt. Mer informasjon finner du i Skattedirektoratets brosjyre “Lønnsarbeid i heimen – enklare og billegare” (se www.skattetaten.no).

SKATTEBETALEREN 1-2005

MEDLEMSKAP 2005 Personlig medlemskap: 385 kr Bedriftsmedlemskap: 950 kr Støttemedlemskap: 200 kr Studentmedlemskap: 50 % rabatt i to år

FORDELER 2005 Samtlige medlemskap (eksl. støttemedlemskap): Seks nummer i året av Skattebetaleren (portotillegg: 100 kr til europeiske land og 170 kr til andre land). Årlig utgave av Skatte-Nøkkelen – Skattebetalerforeningens håndbok om skatt. Skattefolder’n – Skattebetalerforeningens oppdaterte utvalg av aktuelle skatteog avgiftsbeløp og -satser. Ved deltakelse på foreningens skattekurs gis det en medlemsrabatt på kr 350, Redusert pris på Skattebetalerforeningens litteratur. 20 prosent rabatt på daTax-produkter som er formidlet av Skattebetalerforeningen. 15 prosent på Grunnpakken i Norsk Elektronisk Skattebibliotek. 25 prosent rabatt på bladet Bil (med stoff om firmabil). Telefon: 23 03 66 00 Redusert pris på kjøp av NetCom GSM mobiltelefon og mobiltelefonabonnement, cirka 14 prosent rabatt på samtaleavgifter. Gratis telefonbistand i privatøkonomiske spørsmål hos Formuesforvaltning Rådgivende Økonomer AS (ikke skattespørsmål). Telefon: 24 12 44 00 (kun tirsdager, kl. 1200–1500). Gratis telefonbistand i inntil en halv time per år for deg og øvrige i din husstand for skattespørsmål som har oppstått i den tid du har vært medlem av foreningen. Du får uansett bistand med skattespørsmål for foregående inntektsår. Bedriftsmedlemmer kan også gjøre henvendelser om ansattes skatteforhold. Eventuell fakturering av telefonbistand faktureres månedlig. Det faktureres først etter at man har benyttet seg av gratisbistanden inntil en halv time og etter at det er gitt varsel om det fra saksbehandler. Skattetelefonen: 22 97 97 10 (hverdager, kl. 12–15). Medlemsnummer må oppgis. Skriftlig bistand med utredning om skatteog avgiftsforhold, med utarbeidelse av klager mv. For slikt mer omfattende arbeid, avtales honorar etter en fordelaktig timesats. Mye praktisk skatteinformasjon på medlemssidene til www.skatt.no. Logg deg inn med medlemsnummer og passordet 9797.

44 SKATTEBETALEREN 1-2005

Det hender vi betaler blodpris for en vare eller tjeneste. Dels fordi vi ikke alltid kan gå til konkurrenten, dels fordi vi ikke ruineres av merprisen, men oftest fordi vi er sløve. Vi sender helt gale signaler til selgeren! Vi godtar altfor mye. Eksempelvis betaler vi for slett service, elendig mat og dovne pils – og så klager vi når vi kommer hjem. Hvis vi vil oppnå tilfredsstillelse med handelen, må vi endre atferd. Glem selgerens (manglende) service- og kvalitetskrav, for de kan jekkes opp – av oss. Derav kunden får rett (nei, ikke har!). Nylig hørte jeg om en som bad om egg og bacon til lunsj på en restaurant. Beklager, sa serveringsda-

men, det har vi ikke. Har dere ikke egg og bacon? spurte han forundret. Nei, var svaret. Men dere har kjøkken? undret mannen. Eh, ja. Dagen etter bestilte han det samme og fikk det samme svaret. Har dere fortsatt kjøkken? spurte han. Eh, ja. Flott, for jeg har med egg og bacon, sa han, og dro de butikkinnkjøpte varene opp av dresslommen. Det ble egg og bacon til lunsj, og mannen betalte selvfølgelig for tilberedning og servering og for at han fikk spise på restauranten. De aller fleste tilbydere får det hyggeligere – i vid forstand – hvis kunden er fornøyd med varen eller tjenesten som leveres. Det eneste vi bør gjøre er å bli

BENGT ERIKSEN litt mer oppvakte, litt mer brysomme og øve litt på klageformen (det går an å være hyggelig). Selgere blir ubønnhørlig smidigere etter hvert (hvis de fortsatt vil være selgere). Det kaller jeg en vinn-vinn-situasjon. Vi må ikke tåle så inderlig vel, en selger som ikke bryr seg om oss og seg selv!

Hold deg oppdatert på www.skatt.no Ny i skattefaglig avdeling Rolf Lothe (bildet) er tilsatt som advokatfullmektig i et ettårig vikariat i Skattebetalerforeningens skattefaglige avdeling. Lothe (30) er utdannet jurist ved Universitetet i Oslo (2002) med tilleggsutdanning fra Handelshøyskolen BI. Han har arbeidet ved Oslo likningskontors avdeling for lønnstakere og pensjonister siden 2002, og stort sett beskjeftiget seg med utenlandsbeskatning.

Oss skattebet

50 år 25 siden 1955 Det nye statsbudsjett var som ventet – temmelig fantasiløst. Dette er jo ingen nyhet. Det er den stadige gjentagelse: Hvert år nærer man håp om tegn til vilje og evne til å søke veier ut av det finansielle uføre vi er kommet inn i. Hvert år konstaterer man på ny at alt går i den gamle gjenge, uten vilje eller evne til å søke de veier som fø-

rer til økt stabilitet og mindre press på den enkelte skattyter, stor eller liten. vert år håper man på bedringer, og hvert år konstaterer man forværrelsen gjennom de økte byrder. Denne gangen er det bl.a. <I>transporten<P> som skal bære økt byrder. Det viktigste innenlandske transportmiddel – bilen – skal igjen få sine avgifter økt, til skade for hver eneste forbruker i dette land. SKATT OG BUDSJETT 1–1955

1980 I stortingsmeldingen om nasjonalbudsjettet for 1980 har Regjeringen lagt frem ho-

vedprinsippene for en omfattende reform av personbeskatningen. Norsk Skattebetalerforening finner saken så viktig at den har villet gi nedenstående uttalelse. Fremstillingen av reformen er imidlertid så kortfattet med hensyn til begrunnelse og fremgangsmåter at det ikke er lett å overskue de problemer som vil melde seg, og heller ikke konsekvensene av en eventuell reform. Det er derfor mulig at Norsk Skattebetalerforening finner å burde komme tilbake til saken når konturene av den tilsiktede reform er blitt klarere. SKATT OG BUDSJETT 1–1980

Nye satser for medlemskap for 2005

Handlekraft The government’s view of the economy could be summed up in a few short phrases: If it moves, tax it. If it keeps moving, regulate it. And if it stops moving, subsidize it. RONALD REAGAN (1911–2004), tidligere president i USA, www.quotationspage.com

Skattebesparelser “selger” Just let ’em feel that you can save ’em something on taxes and nobody will keep you out. WARREN BUFFET, amerikansk investorguru, www.taxanalysts.com

Personlig medlemskap

kr 385

Skattereformer

Bedriftsmedlemskap

kr 950

Støttemedlemskap

kr 200

Tax reform means “don’t tax you, don’t tax me, tax that fellow behind the tree.” RUSSEL LONG,

Studentmedlemskap videreføres med 50 % rabatt i to år.

www.quotationspage.com

Abonnementer: Skattenytt Avgiftsnytt Skattebetaleren

kr 820 kr 670 kr 260

Rabatt for medlemmer:

I havn

kr 60 kr 60 inkl. i medlemskap

An Englishman’s home is his tax haven. ECONOMIST,

alere imellom

www.taxanalysts.com

SKATTEBETALEREN 1-2005

Hver mann

Siste om skatt

sitt aksjeselskap?

SKATTEBETALEREN 1-2005

Regjeringens mål med den skattereform som langt på vei er vedtatt, og som trer i kraft full ut fra 2006, er å redusere marginalskatten på arbeidsinntekt, øke skatten på høy eieravkastning (avvikle delingsmodellen), innføre en viss utbytteskatt (avvikle RISK og godtgjørelse) og trappe ned formuesskatten. En del av de skatteletter dette medfører skal kompenseres gjennom innstramninger i eksisterende fradrag. Hele reformen er ikke på plass ennå, men viktige “modeller” er vedtatt og annen omstilling i forhold til satser og fradrag er påbegynt. Det er denne skattereformen som har medført at stadig flere skattytere stiller seg selv eller sin rådgiver spørsmålet: Bør jeg skaffe meg mitt eget aksjeselskap? Vi kommer ikke utenom litt mer om skattereformen der ett av hovedelementene (fritaksmodell) er vedtatt med virkning for 2004. Fritaksmodellen innebærer at aksjegevinster og utbytte er skattefrie for aksjeselskap. Det vil si: Selger jeg aksjer, er gevinst skattepliktig med en gang, men har jeg foretatt aksjeinvesteringen gjennom et holdingselskap, så slipper selskapet å skatte av gevinsten. Selskapet ville ikke fått fradrag for eventuelt tap på aksjene, det ville jeg fått, men hvem kjøper aksjer for å tape penger? Gjennom et holdingselskap kan jeg altså stadig fornye mine aksjeinvesteringer og verken gevinster eller utbytte skattlegges før jeg personlig tar ut utbytte. I 2006 blir det skatt på utbytte, ikke på alt utbytte, men skatt på den delen av utbytte som overstiger en skjermet avkastning. (Skjermet avkastning vil med dagens rentenivå ligge på drøyt 3 prosent av aksjens inngangsverdi.) Skattesatsen på skattepliktig utbytte er 28 prosent. I praksis vil samlet skatt på utbytte utgjøre et sted mellom null og 28 prosent, avhengig av hvor stor del av utbytte som er skattefritt. Null prosent skatt får vi i de tilfellene aksjeselskapet kun har inntekter i form av aksjegevinster og utbytte, samtidig som de personlige aksjonærene ikke tar ut mer utbytte enn det som er skjermet. Aksjeselskapet blir skattelagt for andre inntekter, og skattesatsen for 2006 blir nok som i dag 28 prosent. Så kommer skatt på uskjermet utbytte med 28 prosent, men denne skattleggingen utsettes til det år utbytte faktisk tas ut. For konsulenten med store driftsinntekter kan det være fristende med et eget selskap der store deler av overskuddet blir liggende. Selskapet skattlegges for 28

prosent, så utsettes den resterende delen av skatten som kan være differansen mellom 28 og 54,2 prosent. Hvor lang tid utsettelsen blir er avhengig av øvrig privatøkonomi eller skattereformens levetid. Hvordan de næringsdrivende skal skattlegges i 2006 er ennå ikke klart. Det ligger an til at for selskapsformer som ANS og KS kommer det en uttaksmodell, deltakermodellen som minner om aksjonærmodellen. Det kan være at denne blir et godt alternativ til eget aksjeselskap. For enkeltpersonforetak kommer det neppe noen uttaksmodell. Det vil si: Da beregnes personinntekt for hvert enkelte år omtrent slik som etter dagens delingsmodell, bare uten at det er noe krav til aktivitet. For dem som allerede er rike og har store inntekter i form av aksjegevinster og utbytte, er det ingen tvil om at det blir gunstig å foreta investeringene gjennom et holdingselskap. Det kommer nok også til å bli utvist stor kreativitet for at holdingselskapet skal få mest mulig av sine inntekter som aksjegevinster. For den som vurderer eget aksjeselskap er det viktig å regne merkostnadene med driften av selskapet opp mot spart skatt og verdien av utsatt skatt. Spart skatt er ikke bare skjermet avkastning og periodiseringsfordeler. Når selskapet har driftsinntekter hører det også med en vurdering av om det bør/må tas ut lønn. Ofte vil man som lønnstaker kunne få skattemessige fordeler som en næringsdrivende ikke kan få. Så spørsmålet om akkurat du bør ha ditt eget aksjeselskap er ikke så lett å besvare på generelt grunnlag. En skreddersydd løsning koster penger og bidrar til at ved denne skattereformen, som ved tidligere reformer, er skatterådgiverne blant de største vinnerne. De får alltid nok å gjøre. TORE FRITSCH

K U R S K U R S K U R S K U R S K U R S K U R S

Skattebetalerforeningens kurs våren 2005 Mer informasjon om kursene finner du på våre internettsider www.skatt.no Kurs

Dato

Bilbeskatning fra A til Å

10. mai i Oslo

Naturalytelser (frynsegoder)

24. mai i Oslo

Representasjon og sosiale kostnader

25. mai i Oslo

Gjenlevende ektefelle

7. juni i Oslo

Pensjon/Skatt

8. juni i Oslo

Aksjonærmodellen

15. juni i Oslo

Valg av selskapsform – Enkeltpersonforetak eller AS?

16. juni i Oslo

Sted: Tid:

K U R S K U R S K U R S

Kursene arrangeres på Vika Atrium Konferansesenter i Oslo. 09.00 til 15.30.

Mer utfyllende beskrivelse og mulighet for å melde seg på kursene, se www.skatt.no

Ja, takk send meg mer informasjon om Skattebetalerforeningens kurs!

K U R S

SB 1/05

Firma/Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

K U R S

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

K U R S K U R S

Postnr/Sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tlf:..............................................Faks: ..........................................Medl.nr/Ab.nr: ...........................

E-Post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skattebetalerforeningen Postboks 213 Sentrum 0103 OSLO Tlf: 22 97 97 00 Fax: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Internett: www.skatt.no

K U R S K U R S

B-BLAD Returadresse: Skattebetaleren Postboks 213, 0103 OSLO Ettersendes ikke ved varig adresseendring men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen