Skattebetaleren 1 2004 by skattebetaleren

SKATTE betaleren 1–2004

www.skatt.no

Næringsdrivendes selvangivelse:

NÅR TALLENE TELLER

side 6 – 15

FOTO: BO MATHISEN

SKATTE betaleren ISSN 0333–3868 UTGIVER: Skattebetalerforeningen Tore Fritsch, adm. direktør tore.fritsch@skatt.no REDAKTØR: Bengt Eriksen bengt.eriksen@skatt.no REDAKSJONEN: Skattebetaleren Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no

PREPRESS: MacCompaniet as Postboks 6672 St. Olavs plass Kristian Augusts gate 7A 0129 OSLO Telefon: 22 03 80 90 Telefaks: 22 03 80 95 E-post: john@maccompaniet.no TRYKK: Naper Oslo Skattebetaleren utgis av Skattebetalerforeningen 6 ganger per år. Godkjent distribuert opplag 1. halvår 2003: 22.179 Copyright © 2003 Skattebetalerforeningen and its licensors. All rights reserved.

Det må ikke kopieres fra denne publikasjon i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor (interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk). Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

FASTE SPALTER: Skattefritt Ikke bruk Snæbbusmetoden!

Gjestespalten Fra feminisme til kuer og skattekister, av førsteamanuensis og forfatter Helene Uri

Fadums spalte The Bigger Picture

Spørsmål og Svar 42

ABONNEMENT: Skattebetaleren inngår i medlemskapet i Skattebetalerforeningen. Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 230 kr (portotillegg: 100 kr til europeiske land og 170 kr til andre land): Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no ANNONSER: HS Media Mona Jørgensrud Postboks 80 2260 KIRKENÆR Telefon: 62 94 10 32 Telefaks: 62 94 10 35 E-post: mona.jorgensrud@hsmedia.no

Innhold

Oss skattebetalere imellom 44

NÆRINGSDRIVENDES SELVANGIVELSE

Nye immigrasjonsregler fra 2004:

Når tallene teller

Regnskapsføring

"Spaniafarerne lures tilbake!"

Elektronisk innlevering

Merverdiavgiftspliktige

Nye rentesatser på tilgodebeløp og restskatt

NY selvangivelsesfrist for næringsdrivende – men ikke for lønnstakere og pensjonister 16

Ny episode om bøter og gebyr 20

Siste om skatt Stille før skattereformstorm?

Kort bindingstid?

Finansiering av skattevitenskapelig forskning

Diktet skattesvar

Skatteskjerpelse for utlendinger

Skattebetalerforeningen: Kritisk til forslag til ny skatteinnkrevingslov

Skattebetalerforeningen endret skattebibelen

Nytt aksjonærregister:

Tungen rett i munnen

Med parkdress og sponset plass 21

Nytt i forbindelse med ligningsbehandlingen

Forskuddssatser for 2004

Differensiert arbeidsgiveravgift:

NORGE måtte bøye seg

Hunsbedt seiret i Høyesterett

Skatten din i 2004

En årlig sjekk av LØNN OG TREKK

Svenskene slipper arveavgift – mellom ektefeller og samboere

3,25 % normrente også fra 1. mars

Gal ligningspraksis i 47 år: Renter på tilleggsskatt er ulovlig

Firmabilen skjener videre

Ulovlig utbytteskatt?

Grunnlovsstridig stortingsvedtak?

DEBATT Ligningsnemnda – et foreldet organ?

Forsidebildet: Bo Mathisen

Ole Anders Grindalen – Erland Nørstebø

Nærings-Nøkkelen 2003/2004 Din guide til utfylling av næringsoppgaven med tilhørende skjemaer for personlig næringsdrivende. Nærings-Nøkkelen 2003/2004 (8. utgave) er din guide og et praktisk verktøy for korrekt utfylling av næringsoppgaven (Næringsoppgave 1) som personlige næringsdrivende kan bruke for inntektsåret 2003. Korrekte ligningsoppgaver er en nødvendighet for riktig ligning av den næringsdrivende. Boken er bygd opp rundt et gjennomgående eksempel, som viser regnskapsføring og utfyllingen av de mest aktuelle ligningsoppgavene. Nærings-Nøkkelen 2003/2004 omtaler også mer inngående emner som er aktuelle både kelen «Ha Næringsnøk er ved oppstart av og ved løpende drift av m r Fo ! for hånden næringsvirksomheten - bl.a. registrering av kan vi d ol rh kompliserte fo nøkkelen, sforetak, regnskapsregler, arbeidsgiveravng ri befale boken Næ r overlatt an gift, bilhold, representasjon, tap på forha dersom du ikke er. re dringer, reise og diett. Boken er derfor til gnskapsfør selvangivelsen lig , oversikt et nyttig hjelpemiddel for personlig Boken er lettlest iv.» kt næringsdrivende og deres rådgivere også i og instru i Gründer hele 2004. Boken foreligger i Bokanmeldelse månedsskiftet januar/februar. d er en go «Boken alle som ikke r ruktiv NB: Det særskilte dning fo e på skjemautle «En god og inst i e v er hv g e gis til en tilleggsskjemaet for gler. g tryg guide som burd føler se g tilhørende re » ng ri næ r o te primærnæring er ikke som star fylling rningkast 5» Te i omtalt (RF 1177). e ls de el Bokanm eldelse ort Bokanm Økonomisk Rapp enger i Dine P

ISBN: 82-7197-094-1

SB 1/2004

Boken bestiller du hos Skattebetalerforeningen Benytt gjerne våre internettsider; www.skatt.no, eller send bestilling pr. e-post, faks eller post

Ja takk! Jeg bestiller eks. av Nærings-Nøkkelen 2003/2004. Ordinær pris kr 350,-. Medlemspris kr 310,-.

Telefaksnumm 22 33 71 80 er

Beløpet blir fakturert. (Porto kommer i tillegg).

Navn

Medl.-/ab.nr:

Adresse Postnr./-sted Telefon:

Telefaks:

Dato:

Postboks 213 Sentrum, 0103 Oslo Telefon 22 97 97 00 Telefaks 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Internett: www.skatt.no

Ikke bruk

Snæbbus-metoden!

Skattefritt

Jeg er lønnstaker og kan derfor ikke kreve hva det skal være til fradrag. Det hyggelige med det er at det blir mindre plunder når jeg skal skrive selvangivelsen. Nå har det seg sånn at jeg også er litt næringsdrivende. Omfanget er ikke all verden, men da jeg skulle meddele et offentlig kontor om at deler av næringsvirksomheten var merverdiavgiftspliktig, fikk jeg kalde føtter. Jeg hadde jo ikke noe ønske om å komme inn i merverdiavgiftsmanntallet, men etter å ha vurdert de tørre fakta, arbeidsoppdragets art og så videre, virket det riktig at jeg også skulle håndtere de merverdiavgiftsmessige sidene ved oppdragene. Jeg skrev da en "søknad" til det offentlige kontoret det måtte angå om å få komme inn i merverdiavgiftsmanntallet. Da brevet var sendt ventet jeg i grunnen bare "takk så hyggelig og det er i orden" tilbake. Men nei da. Hva var det jeg mente med det? Hadde jeg tenkt å trenge meg inn i det gode selskap uten ytterligere dokumentasjon og enda flere argumenter som kunne bære saken min? Ny "søknad" ble skrevet og sendt. I brevet som kom i retur sto det at kontoret ikke kunne avgjøre om jeg faktisk var avgiftspliktig. De bad derfor om en nærmere redegjørelse. Nå må jeg skynde meg å legge til at jeg ikke bebreider det offentlige kontoret; det har helt sikkert gjort det som riktig var. Men grunnen til at jeg begynte å fryse litt på bena var at jeg fryktet det var mer plunder i vente. Mye mer. Og det var vel ikke det – plunder, altså – jeg hadde tenkt å pådra meg med dette.

Etter min tredje "søknad" kom svarbrevet jeg i min villfarelse trodde var såkalt planke. I det viste kontoret til min melding om at virksomheten omfattes av merverdiavgiftsloven. Videre bekreftet det at jeg i henhold til merverdiavgiftsloven § 28 er registrert i avgiftsmanntallet. For ordens skyld fulgte det med en mengde informasjonsskriv og skjemaer. Puh! Etter det vurderte jeg å bruke Snæbbusmetoden ved neste korsvei. Heldigvis slo jeg det raskt fra meg igjen. Det er nåværende rektor på Norges Handelshøyskole, Per Ivar Gjærum, som gjorde meg oppmerksom på metoden. I boken Prosjektanalyse – snarveier, hjelpemidler, fallgruver, gjengav han den tidligere FFK-helten Per "Snæbbus" Kristoffersens forklaring på hvordan han greide å score så mange mål. "Jeg lokker øya og brenner te," svarte Snæbbus. Intet mindre. (Gjærum tar et forbehold, for han skriver at det visst nok skal ha vært Snæbbus som svarte dette!) Noen av oss tror at lærdommen fra fotballbanen kan brukes i andre sammenhenger. Det er nok riktig, men all lærdommen vi fikk med oss fra spill på løkka kan ikke brukes i selvangivelsesøyemed. Jeg anbefaler ikke Snæbbus-metoden. Selv etter en smule oppgitthet etter de tre "søknadene", velger jeg å være så grundig og nøyaktig som jeg bare kan når selvangivelsen skal fylles ut. Om ikke annet, vil jeg gjøre det for å ivareta egeninteressen. Og så skal jeg skjenke en tanke til alle dere som har langt flere tall og skjemaer å holde orden på enn meg. BENGT ERIKSEN

FOTO: BO MATHISEN

Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Nettadresse: www.skatt.no

ADMINISTRASJON: Tore Fritsch, administrerende direktør Magne Vestad, avdelingsdirektør Tove-Mette Brennhaug, sekretær (vikar) Tore Carlsson, regnskapsmedarbeider Stine Farstad, kurs- og markedsansvarlig Astri Fyrand, abonnements- og medlemsansvarlig

Wenche Jacobsen, sekretær Bjørn Erik Skjefstadhagen, post/bud Christin Reinemo, sekretær (permisjon) Inger Vik, kurssekretær SKATTEFAGLIG AVDELING: Gry Nilsen, avdelingsleder Hilde Alvsåker, avgiftsrådgiver Åse Kristin Nebb Ek, advokatfullmektig Ole Anders Grindalen, skatterådgiver Kirsti Holmstad,

skatterådgiver (permisjon) Tonje Johnsrud, advokatfullmektig Therese Larsen, advokatfullmektig (vikar) Trond Olsen, advokat Harry Tunheim, advokatfullmektig SKATTETELEFONEN: Telefon: 22 97 97 10 (hverdager, kl. 12–15) Medlemsnummer må oppgis

NÆRINGSDRIVENDES SELVANGIVELSESFRIST:

31. mars 2004 (papirutgaven)

31. mai 2004 (elektronisk – www.altinn.no)

“Det er noe flott og finurlig med tall, de vet hva de vil og gjør det de skal." Omtrent slik går et gruk av Piet Hein (Kumbel). Snart skal skattemyndighetene ha de næringsdrivendes 2003-tall. De kan sendes elektronisk via www.altinn.no, med frist 31. mai 2004, eller festes til papirutgaven, med frist 31. mars 2004. De skal leveres på fastsatte skjemaer, og utsettelse innrømmes ikke utover 30. juni 2004. Flere av skjemaene som skal leveres i år er endret, blant annet Næringsoppgave 1 og skjema for beregning av personinntekt, men vi hjelper deg med satser, poster og tall på ferden. AV OLE ANDERS GRINDALEN

TONJE JOHNSRUD

Når TELL Det er ikke noe krav om at selvstendig næringsdrivende skal ha egen regnskapsfører, men vi vil likevel anbefale dette. Det er jo mest fornuftig å overlate til regnskapsføreren det han virkelig kan, og frigjøre din tid til det du virkelig kan. Revisor plikter du først ha når omsetningen passerer 5 millioner kroner. En regnskapsfører skal selvsagt ha betaling, og mange næringsdrivende velger derfor selv å føre regnskapet og fylle ut ligningspapirene. Denne artikkelen er ment som en veiledning til hvordan dette kan gjøres, og vi bruker ekteparet Truls og Trine som eksempel. Truls og Trine Trine startet opp som selvstendig næringsdrivende i konsulentbransjen i liten skala i 2002. Truls har fast jobb, men jobber også deltid i virksomheten sammen med ektefellen sin. Skattemessig anses ektefeller for å drive felles bedrift og ikke deltakerlignet selskap

SKATTEBETALEREN 1-2004

(ANS, DA). Overskuddet i næringen kan da fordeles dem imellom etter arbeidsinnsats. Med andre ord: Man kan ikke betale lønn til ektefelle i et slikt tilfelle. Næringsoppgaven De fleste selvstendige næringsdrivende skal bruke Næringsoppgave 1, det vil si de som har begrenset regnskapsplikt etter regnskapsloven. Hvis du har eiendeler i balansen (Næringsoppgave 1 side 4 post 9950) med verdi under 20 millioner kroner eller inntil 20 ansatte, har du begrenset regnskapsplikt. Har du som de fleste andre selvstendige næringsdrivende begrenset regnskapsplikt, er det et skattemessig oppgjør som skal utarbeides, og det er derfor de skattemessige verdiene som skal føres i næringsoppgaven. Spesifikasjon av kontantuttak med videre skal det opplyses om under privatkonto, mens fordeling av næringsinntekt mellom ektefeller og egenkapitalavstemming skal gjennomføres på side 4 i

NÆRINGSDRIVENDES SELVANGIVELSE

tallene ER oppgaven. Nederst på side 4 skal din underskrift og annen informasjon tilføyes. Det er adgang til å velge å følge reglene for full regnskapsplikt og levere Næringsoppgave 2, men dette kommer vi ikke nærmere inn på her. Næringsoppgave 1 (RF–1175), personinntektsskjema (RF–1224), avskriv-

ningsskjema (RF–1084) og bilskjema (RF–1125) kan fås på ligningskontoret. Disse og alle andre skjemaer kan du også laste ned fra www.skatt.no eller www.skatteetaten.no. Her finner du også rettledninger til de fleste skjemaer. Næringsoppgave 1 skal for inntekståret 2003 også leveres av næringsdri-

vende innenfor jordbruk/ gartneri, skogbruk, pelsdyrnæring og reindrift. For disse næringene har Skattedirektoratet utarbeidet en spesiell rettledning (RF–1178). I tillegg er det utarbeidet egne tilleggsskjemaer for de som driver primærnæringer (RF-1177), drosje- og lastebilnæring (RF-1223) og for overnat-

tings- og serveringssteder (RF-1122). Næringsoppgavens side 1 Her skal det gis informasjon om virksomhetens adresse med videre. Siden dette er ektefellenes felles bedrift velger de å føre Trines navn og fødselsnummer

SKATTEBETALEREN 1-2004

på forsiden. De krysser nei på spørsmålene om næringsoppgaven og/eller regnskapet er ført av ekstern regnskapsfører. Da ekteparet ikke omsetter varer fylles ikke postene for dette (post 0110–0260) ut. De har heller ikke hatt noe tap på kundefordringer, og velger derfor å ikke fylle ut postene 0310–0340. Næringsoppgavens side 2 Post 3000 Salgsinntekt og uttak, avgiftspliktig. Truls og Trine har hatt inntekter av sin konsulentvirksomhet på 800.000 kroner i løpet av året. Trine startet opp sin virksomhet året før. Tallene fra fjorårets regnskap skal gjengis i næringsoppgaven. De hadde i 2002 en omsetning på 30.000 kroner og ble derfor merverdiavgiftspliktig fra 1. januar 2003. Trine er registrert i merverdiavgiftsmanntallet per 1. januar 2003 (i 2004 er grensen for registrering i merverdiavgiftsmanntallet forhøyet til 50.000 kroner). Beløpene i næringsoppgaven føres som utgangspunkt uten merverdiavgift (se nærmere om merverdiavgift i egen ramme). Beløpet i post 3000 føres også under post 9900. Post 6000 Avskrivninger. Det er i 2003 kjøpt inn nytt pc-utstyr til bedriften for 66.667 kroner (uten merverdiavgift). Avskrivning på kontormaskiner kan gjøres med inntil 30 prosent. Dette blir 20.000 kroner i 2003. Beløpet er overført fra avskrivningsskjemaet (RF–1084, se side 15) post 110. Restsaldo etter årets avskrivning utgjør

SKATTEBETALEREN 1-2004

46.667 kroner. Beløpet føres i balansen under post 1280 (næringsoppgaven side 3). NB: Kjøp av driftsmidler i året, også ved kjøp 31.12.2003, gir rett til fulle avskrivninger. Kjøpesummen avkortes ikke forholdsmessig slik man gjør etter regnskapslovens regler. Post 6500 Verktøy, inventar mv. som ikke skal aktiveres. Det er kjøpt inn kontormøbler for 12.550 kroner. Siden beløpet er under 15.000 kroner kan beløpet fradragsføres direkte. En forutsetning for dette er imidlertid at driftsmiddelet hovedsakelig er anskaffet til bruk i inn-

tektsgivende virksomhet og forringes i verdi ved slit og elde. Dersom verdien hadde vært over 15.000 kroner måtte man foretatt saldoavskrivninger. Post 6995 Kontorkostnad, telefon, porto mv. Kontorrekvisita med videre som er anskaffet i løpet av året utgjør 8.000 kroner, mens totale telefonkostnader inkludert bredbånd utgjør 12.653 kroner. Ved bruk av privattelefon i virksomheten skal det foretas en forholdsmessig fordeling av utgiftene slik at det kun er yrkesbruken (og tilhørende merverdiavgift) det gis fradrag for. Dersom to-

tale telefonutgifter belastets virksomhetens bankkonto og føres i regnskapet, må det gjøres en tilbakeføring for privat andel mot privatkonto i post 2068 på side 4 i næringsoppgaven. Utgiftsføringen i post 6995 skal da ikke inneholde den private andelen. Trine har opprettet eget nummer for virksomheten, og dermed er alle utgiftene fradragsberettiget. Post 7080 Bilkostnader, bruk av privat bil i næring. Truls og Trine bruker egen privatbil til å kjøre 5.493 kilometer i yrket. Det er ført kjørebok som viser hvem de har vært

stede på i forhold til næringen de driver. Post 7700 Annen kostnad fradragsberettiget. Det er her ført 3.473 kroner som utgjør fradrag for hjemmekontor (se beregningen under Hjemmekontor). Post 9920/9930. Her er sumposten av næringsinntekten i post 9900 på 800.000 kroner og kostnadene i post 9910 på 80.882 kroner. Differansen på 719.118 kroner utgjør overskuddet som overføres til post 0401 på side 4 og til skjema for beregning av personinntekt (se Personinntekt).

Næringsoppgavens side 3 Post 1280. Det ble innkjøpt pc-utstyr i 2003 for 66.667 kroner. Årets kostnad i form av avskrivninger utgjør 20.000 kroner (se post 6000 over). Resterende beløp etter årets avskrivning føres i balansen med 46.667 kroner. Beløpet skal også føres i selvangivelsen som formue under post 4.4.1. Post 1500. Her føres kundefordringer per 31.12.03 som ikke er innbetalt. I eksemplet utgjør dette 80.000 kroner (inkl. mva). Er det oppdrag som er utført, men ikke fakturert per 31.12.03, skal dette

Post 3000 – skyldig avgift 192.000 kroner (kr 800.000 x 24 %) Post 6500 – avgift til gode 3.012 kroner Post 6995 – avgift til gode 4.956 kroner

SKATTEBETALEREN 1-2004

NÆRINGSDRIVENDES SELVANGIVELSE

hos (navn og adresse), reiseruten og formålet med reisen. Til sammen gir dette et fradrag på 16.479 koner som er ført i post 7080 i næringsoppgaven. Egenkapitalen må avstemmes da bilgodtgjørelsen ikke er en kontantutbetaling. Beløpet skal dermed også føres i post 2058 på side 4 i næringsoppgaven. Post 7165 Reise- og diettkostnader, ikke oppgavepliktig. Det kan her kun føres diettutgifter som er dokumentert med bilag. For Truls og Trine utgjør dette 7.727 kroner. Utgiftene var til en messe de hadde behov for å være til

også føres under post 1500. Beløpet skal også føres i selvangivelsen som formue under post 4.1.6. Post 1920. For lettere å kunne ha en oversikt over virksomhetens inntekter og utgifter, har Truls og Trine opprettet egen bankkonto som kun brukes i virksomheten. Saldo per 31.12.03 etter at renter er tilført, utgjør 202.470 kroner. Beløpet skal også føres i selvangivelsen som formue under post 4.1.1. Rentene på bankkontoen utgjør 3.218 kroner og føres under post 0412 på side 4. Post 2050. Her fremkommer virksomhetens egenkapital etter årets resultat (se post 0420–0425). Post 2400. Virksomheten skylder en leverandør 4.500 kroner og fører dette som gjeld. Beløpet føres også i selvangivelsen under post 4.8.1. Post 2740. Selv om utgangspunktet er at det skal sendes inn terminvise omsetningsoppgaver, er det for noen adgang til å levere årsoppgave. Dette gjelder virksomheter med omsetning mindre enn 1 million kroner. Fristen for å levere årsoppgave og innbetaling er 10. februar 2004. Truls og Trine har valgt å levere årsoppgave for merverdiavgift. I balansen har de ført opp skyldig merverdiavgift til staten med 168.032 kroner. Beløpene er hentet fra:

Post 1280 – avgift til gode 16.000 kroner

Beløpet skal også føres i selvangivelsen som gjeld under post 4.8.1. Post 9950/9995. Disse postene er sumposter av balansens debet- og kreditside. Disse skal være like. Debetsiden (eiendeler) viser virksomhetens eierandeler i form av pc, kundefordringer og bankinnskudd. Kreditsiden (egenkapital og gjeld) viser hvordan dette er finansiert. For eksempel viser bankinnskudd at man har satt av penger til merverdiavgiftsoppgjøret som skal skje 10. februar 2004. Næringsoppgavens side 4 Her skal du gjøre opp status i forhold til ditt kontantuttak, innskudd, bruk av privatbil i næringen med videre. Her skal du også gjøre endringer i forhold til egenkapitalen i ditt regnskap. Spesifikasjon av privatkonto Under postene 2063–2078 vises private disposisjoner som er foretatt i virksomheten. Disse disposisjonene skal ikke føres i resultatregnskapet, men mot privatkontoen, og vil altså ikke påvirke resultatet. Truls og Trine har tatt ut kontanter av virksomheten med til sammen 325.323 kroner, som føres i post 2069. Ekteparet har betalt forskuddsskatt for 2003 på til sammen 260.000 kroner som er belastet virksomhetens bankkonto, og føres i post 2069. Eventuell tilbakeføring for privat bruk av nærings-

SKATTEBETALEREN 1-2004

bil (se eget tema) i post 7099, skal også føres i post 2069. Næringskostnader uten fradragsrett/ egenkapitalkorreksjoner Under post 2052 fremkommer betalt medlemskontingent til Skattebetalerforeningen med 360 kroner. Virksomheten har hatt denne utgiften, men den er ikke skattemessig fradragsberettiget. Utgiften er be-

lastet virksomhetens bankkonto, men er ikke ført som en kostnad i det skattemessige resultatregnskapet. Egenkapitalen må dermed reduseres med det samme beløpet. Sumpost 2060 avstemmes mot egenkapitalen under post 0423. Post 2058 (Bruk av privatbil etter sats) inneholder beløpet som er utgiftsført under post 7080 med 16.479 kroner. Post 7080 er en fradragspost som ikke medfører noen utbetaling, og

egenkapitalen blir dermed ikke redusert. I årsoverskuddet som tillegges egenkapitalen (post 0421) må beløpet legges til slik at utgående egenkapital blir korrekt. Det samme gjelder fradrag for hjemmekontor som er ført i post 7700 med 3.473 kroner og som også legges til i post 2058. Sumpost 2070 på 19.952 kroner flyttes ned til post 0424.

res i post 0413 og under selvangivelsens post 3.3.1. Det er bare renteinntekter og -utgifter knyttet til bedriftskontoen som skal føres opp her. Egenkapitalavstemming Her fremkommer virksomhetens egenkapital ved utgangen av året:

Post 0420 Skattemessig egenkapital pr. 31.12.02 kr 0 Post 0421 Overskuddet i bedriften kr 722.336 Post 0422 Privat uttak av kontanter/ skatter kr –585.323 Post 0423 Kostnad som ikke gir fradragsrett kr –360 Post 0424 Kostnad uten utbetaling kr 19.952 Post 0425 Egenkapital pr. 31.12.03 kr 156.604

Utgifter til yrkesbiler Biler anses å være driftsmiddel i næring dersom bilen kjøres mer enn 6.000 kilometer i yrket i året. Dette blir vurdert over en treårsperiode. I slike tilfeller kan det kreves fradrag for alle utgifter vedrørende bilen pluss avskrivninger. Postene som brukes i næringsoppgaven er 7000, 7020 og 7040. Bilutgiftene fylles ut på et eget bilskjema (RF–1125), mens avskrivningene kreves på det vanlige avskrivningsskjemaet (RF–1084) og føres i post 6000. Vanligvis brukes også en slik bil privat, og da skal de fradragsberettigede bilutgiftene reduseres (tilbakeføres). Post

7099 brukes til dette formålet (husk fortegnet i denne posten). Tilbakeføringsbeløpet kan beregnes på to måter (valgfritt), og det lønner seg å velge den måten som gir laveste beløp. Enten beregnes tilbakeføringsbeløpet ut fra en standard kjørelengde på 1.083 kilometer per måned multiplisert med fastsatte satser etter bilens listepris som ny, eller ved at det foretas reduksjon av samlede bilutgifter (ikke avskrivninger). Tilbakeføringen utgjør 75 prosent av bilens driftsutgifter tillagt 10 prosent av bilens listepris som ny. 10-prosent tillegget brukes ikke når bilen er eldre enn 10 år. Som bilutgifter regnes ikke bompenger, parkeringsutgifter, piggdekkavgifter eller lignende. Normalt vil det lønne seg å velge 75 prosent tilbakeføring fremfor tilbakeføring etter standard kjørelengde. Når bilutgiftene er lave, vil tilbakeføringsreglene føre til at fradraget i næringen blir null kroner. Skattemyndighetene har faktisk også lagt til grunn at en slik tilbakeføring for privat fordel i verste fall kan medføre et inntektstillegg. Dette ble særlig aktuelt etter at tilbakeføringsbeløpet ble øket til 75 prosent av bilkostnadene. Det vil her lønne seg å

kreve fradrag etter 75-prosentsregelen. Dette vil etter skattemyndighetenes oppfatning medføre et inntektstillegg på 3.000 kroner (faktiske bilutgifter på 60.000 kr – tilbakeføring etter 75prosentsregelen på 63.000 kr). Det gis imidlertid fradrag for avskrivninger på bil utenom tilbakeføringsregelen. Selv om det foretas en tilbakeføring for privat bruk av yrkesbil skal du ha fradrag i selvangivelsen for utgifter til reise mellom hjem og arbeidssted på vanlig måte som lønnstakere. Ofte vil en tilbakeføring for privat bruk medføre at det i praksis ikke gis fradrag for utgifter til reise mellom hjem og arbeidssted. Bruk av egen privat bil i yrket – kjøring under 6.000 km Selv om bilen ikke regnes som driftsmiddel i næringen fordi yrkeskjøringen er under 6.000 kilometer per år, kan det likevel kreves fradrag for utgifter ved bruk av privatbilen i næringen (jf. Truls og Trine i eksemplet over). Dette gjøres ved at antall kilometer som er kjørt i næringen multipliseres med en sats som på 3 kroner per kilometer(for Tromsø er satsen 3,05 kr). I post 7080 skal fradra-

EKSEMPEL: Bil med listepris på 240.000 kroner, ingen kjøring hjem–arbeid og faktiske bilutgifter utgjør 60.000 kroner. Tilbakeføring etter sjablon (som for firmabil): 13.000 km x 5,55 kr = 72.150 kr Tilbakeføring etter 75-prosentsregel: Faktiske utgifter (60.000 kr) + 10 % av bilens listepris (24.000 kr) utgjør 84.000 kr; 75 % x 84.000 kr = 63.000 kr SKATTEBETALEREN 1-2004

NÆRINGSDRIVENDES SELVANGIVELSE

Personinntekt, årsresultat og fordeling av inntekt mellom ektefeller Næringsinntekten fra post 9930 overføres til post 0401. Under post(ene) 0402 A opplyses det om type næring som drives. Det svares ja eller nei om personinntekt skal beregnes (se nedenfor). Hvis det drives flere typer næring fordeles dette på hver sin post under 0402. Beløpet under post 0402E overføres skjema for beregning av personinntekt (se nedenfor). Fordelingen mellom ektefeller med felles bedrift gjennomføres under post 0402 F/G. Overskuddet fordeles i utgangspunktet etter arbeidsinnsatsen i virksomheten. Er arbeidsinnsatsen tilnærmet lik, vil også overskuddet kunne deles likt. Dette gjelder også den beregnede personinntekten. En slik fordeling kan være skattemessig gunstig (når begge arbeider i bedriften) siden dette får betydning for toppskattegrunnlaget hos den enkelte. Husk også at det er personinntekten som gir rettigheter i trygdesystemet! Truls og Trine fordeler overskuddet etter arbeidsinnsats med 75 prosent på Trine og 25 prosent på Truls. Det samme gjøres med renteinntektene under post 0412 (se nedenfor). Beløpene i post 0403 skal også føres i selvangivelsen under post 2.7.4. I postene 0410 til 9940 fremkommer årsresultat. I post 0412 føres renteinntekter, som også tas med i selvangivelsen under post 3.1.1. Eventuelle gjeldsrenter fø-

get etter nøyaktig utfylt kjørebok eller tilsvarende føres. Samme beløp føres i post 2058 på næringsoppgavens side 4. Det er ikke nødvendig å levere bilskjemaet når det kreves fradrag etter kilometersats for yrkesreiser. Hjemmekontor I prosentlignet bolig, det vil si boligen du selv eier og bor i, kan det kreves fradrag for hjemmekontor som kun brukes i næringsvirksomhet. Forutsetningen er at hjemmekontoret er et eget rom og ikke en del av et annet rom. Truls og Trine bruker et eget rom i sin bolig til kontor og vil derfor kreve fradrag for dette. Boligen er på 220 kvadratmeter og har en ligningsverdi på 363.364 kroner. Kontoret er på 20 kvadratmeter. Fradraget kan beregnes på tre alternative måter: 1. 6,5 prosent av den delen av ligningsverdien som faller på hjemmekontoret fordelt etter utleieverdi (i praksis fordel etter kvm.). Dette beregnes slik: 363.364 kr x 20/200 kvm. = 36.364 kr, som utgjør hjemmekontorets andel av ligningsverdien. Av dette kan det kreves fradrag med 6,5 prosent, som utgjør 2.364 kr 2. 5 prosent av andelen av ligningsverdien som faller på hjemmekontoret med tillegg for sannsynliggjorte/dokumenterte utgifter til vask, strøm og lignende. I vårt eksempel vil et fradrag etter denne regelen utgjøre 36.364 kr x 5 % = 1.818 kr. I tillegg kan vi forutsette en årlig strømregning på 16.000 kr hvilket medfører at det kan

SKATTEBETALEREN 1-2004

trekkes fra 1.455 kr på hjemmekontoret (16.000 kr x 20/220 kvm.). Videre kan det skjønnsmessig legges til 200 kr for vaskeutgifter, slik at totalt fradrag etter denne regelen vil utgjøre 3.473 kr. 3. Et standardfradrag som utgjør 1.350 kr i året Å fordele utgiftene til strøm og brensel etter antall kvadratmeter, bør kunne godkjennes av ligningsmyndighetene. Dersom hjemmekontoret inneholder en del strømkrevende utstyr som pc, telefaks og lignende, vil det trolig lønne seg å velge alternativ 2. Utgifter til hjemmekontor i prosentlignet bolig er ingen kostnad som medfører en utbetaling fra virksomheten, men er et skattemessig fradrag. Truls og Trine fører derfor 3.473 kroner i post 7700. Det samme beløpet føres i næringsopp-

gavens side 4 under post 2058. Ved hjemmekontor i leiet bolig føres andel husleie til fradrag i regnskapet under post 6300 i næringsoppgaven. Øvrige utgifter føres i postene 6340, 6395 eller 7500. Hjemmekontor i utleiebolig I boliger som direktelignes (regnskapslignes) på grunn av utleie, gis det et skjønnsmessig fradrag for utgifter til hjemmekontor. Leien fordeles normalt på antall kvadratmeter. Fradraget gis ut fra markedsverdien som brukes ved inntektsfastsettelsen i skjema RF–1189. Dersom det er innredet et hjemmekontor i leiet bolig, skal fradrag for hjemmekontoret fastsettes ved en forholdsmessig fordeling av utgiftene i forhold til leieverdien. Utgiftene som kan fordeles er husleie,

strøm og oppvarming. Fordeling ut fra antall kvadratmeter vil i praksis bli godkjent. Utgifter til hjemmekontor i regnskapslignet bolig er heller ingen kostnad etter regnskapslovens regler, men kun et skattemessig fradrag. Men i motsetning til fradrag for hjemmekontor i prosentlignet bolig, er fradraget her basert på påløpte/betalte kostnader. Som selvstendig næringsdrivende fører man dette under post 7700 på side 2 i næringsoppgaven (andre fradrag). Skattefelle ved hjemmekontor Ulempen ved å bruke et rom i egen bolig til hjemmekontor, er at man ikke opparbeider botid i hjemmekontordelen. Dette får konsekvenser for bestemmelsene om botid når det gjelder skattefri gevinst ved salg av bolig.

Regnskapsføring Husk at du som næringsdrivende skal føre et skattemessig regnskap. Inntekter skal inntektsføres når arbeidet er utført uavhengig av når oppdraget blir betalt. Utgifter skal fradragsføres når de er påløpt, også her uavhengig av betalingstidspunktet. Dette kalles realisasjonsprinsippet. Regnskapet skal basere seg på bilag som du må oppbevare i ordnede former i ti år. Skatteetaten kan avholde bokettersyn/kontroll hos alle næringsdrivende. Skattebetalerforeningens bok på dette området er Nærings-Nøkkelen 2003/2004. Boken tar for seg utfylling av næringsoppgaven og de mest aktuelle ligningsskjemaene post for post. I tillegg omtales enkelte emner mer inngående. Boken kan bestilles på vår nettside www.skatt.no eller ved å ringe 22 97 97 00. Pris for medlemmer er 310 kroner. For ikke-medlemmer koster den 350 kroner. Regnskapsføringen og utfylling av Næringsoppgave 1 kan du få god hjelp til ved bruk av regnskapsprogrammer fra daTax. Disse tilbys Skattebetalerforeningens medlemmer til medlemspris. For mer informasjon og eventuell bestilling se www.mamut.com/skattebetalerforeningen. Demoversjon av programmene kan også lastes ned fra www.datax.no – velg deretter support/last ned. Ved bruk av daTax Totaløkonomi Pluss kan du eksportere skjemaene direkte inn elektronisk til skattemyndighetene via det nye skjemaportalen www.altinn.no. Du har da frist 31. mai

Har du hjemmekontor i en bolig som kan selges med gevinst, bør du avvikle hjemmekontoret i minst ett år før salget slik at det kan opparbeides botid også i denne delen av boligen. På denne måten vil en gevinst som faller på hjemmekontordelen også være skattefri. Dersom et eventuelt salg ligger an til tap, vil det være gunstig å ikke opparbeide botid i denne delen, slik at et tap på hjemme-

kontoret vil være fradragsberettiget. Diett Næringsdrivende er underlagt begrenset eller full regnskapsplikt. Alle utgifter må dermed som utgangspunkt dokumenteres med originalkvitteringer. Man kan ikke kreve fradrag for utgifter til reise- og diettkostnader etter statens satser eller fastsatte forskuddssatser, da dette ikke

er faktiske kostnader. Næringsdrivende kan kreve fradrag for utgifter til reise og diett som er pådratt i næringen. Dette kan eksempelvis være reise til kunder, møter og lignende. Utgiftene kan kreves fratrukket etter originalbilag. Sammen med originalbilaget bør det redegjøres for hvorfor utgiftene er fradragsført, det vil si formålet med reisen. Dersom en næringsdri-

Personinntekt etter delingsmodellen Inntekt fra virksomhet skyldes dels arbeidsinnsats og dels avkastning på den kapital som er investert. Delingsmodellen er en metode for å komme frem til den delen av foretakets inntekt som knytter seg til eierens arbeidsinnsats, og denne inntekten skal skattlegges med toppskatt og trygdeavgift. Det må vurderes konkret om vilkårene for å beregne personinntekt foreligger. Truls og Trine driver i forhold til delingsmodellen en liberal virksomhet. Eiere i slik liberal virksomhet anses som aktive når aktiviteten er mer enn sporadisk (grensen går normalt på ca 40 timer). Truls og Trine er dermed aktive og krysser derfor av for delingsplikt på næringsoppgavens siste side (post 0402 A). De fyller videre ut hvert sitt skjema for beregning av personinntekt RF–1224. På skjemaets side 1 og post 1.1 føres næringsinntekt i næringsoppgavens post 0402 E med 719.118 kroner. Deretter trekkes det fra en beregnet SKATTEBETALEREN 1-2004

NÆRINGSDRIVENDES SELVANGIVELSE

vende mottar godtgjørelse for dekning av slike reiseutgifter, skal godtgjørelsen inntektsføres i regnskapet. Det kan samtidig kreves fradrag for dokumenterte utgifter på vanlig måte. Hvis man for enkelte perioder mangler dokumentasjon eller ikke har fått kvittering, noe som kan forekomme, kan statens satser benyttes som utgangspunkt for et skjønnsmessig fradrag. Fradrag føres i post 7165.

snittlig kapitalavkastningsgrunnlag utgjør 63.333 kroner og med en faktor på 10 prosent blir beregnet kapitalavkastning på 6.333 kroner. Skjemaets post 3 blir dermed på 712.785 kroner. Ektefellenes prosentvise andel av næringsinntekten oppgis i post 5.1, her 75/25 prosent. Da de ikke har noen ansatte fylles ikke post 6 ut. Beløpet fra forsidens post 3 overføres til post 7.2 og med utgangspunkt i post 7.3 (her 75 %) blir beløpet i post 7.4 på 534.589 kroner. Samme summen føres under postene 7.12/7.15/7.18/7.21. Den beregnede personinntekten som etter hvert fremkommer i post 7.21 i personinntektsskjemaet, overføres til de aktuelle postene i selvangivelsens side 1. I dette eksemplet post 1.6.2.

kapitalavkastning. Den beregnede kapitalavkastningen utgjør kapitalavkastningsgrunnlaget (KAG) multiplisert med kapitalavkastningsraten. I KAG medtas driftsmidler med videre som er brukt i virksomheten. For inntektsåret 2003 ligger kapitalavkastningsraten mellom 0 og 10 prosent (i 2004: 0–7 %). Velges en lavere sats en maksimalsatsen, må dette

SKATTEBETALEREN 1-2004

velges i hele prosentenheter. Normalt velges maksimalsatsen for å redusere personinntekten mest mulig. Er personinntekten lav i utgangspunktet eller man ønsker å opparbeide pensjonspoeng, kan det derimot være hensiktsmessig å velge en lavere kapitalavkastningsrate. I kapitalavkastningsgrunnlaget tar Truls og

Trine med utgående verdi for pc-utstyret (46.667 kr) som er avskrevet og utgående verdi på kundefordringer med 80.000 kroner. Virksomheten har ingen inngående verdi da pc-utstyret er innkjøpt i løpet av året og de ikke har noen kundefordringer per 01.01.03. Virksomheter som er startet i 2003 kan medta åpningsbalansen som inngående verdi. Gjennom-

I resultatregnskapet og i de fleste poster i næringsoppgavene føres beløpene uten merverdiavgift. Hvis man ikke har fradragsrett for inngående avgift på enkelte kostnader som for eksempel bilutgifter, føres beløpet inkludert merverdiavgift. Drives næringen med både avgiftsfri og avgiftspliktig omsetning, er det ikke fullt ut fradragsrett for anskaffelser som brukes i begge områder. Avgiften blir da å fordele etter skjønn ut fra for eksempel omsetning. Anskaffelser til bruk kun i den avgiftspliktige delen gis det fullt fradrag for, mens anskaffelser kun til bruk i den avgiftsfrie virksomhetsdelen ikke gir rett til fradrag. For ytterligere informasjon på dette feltet viser vi til Skattebetalerforeningens bok Lærebok i merverdiavgift. Boken kan bestilles på nettsiden www.skatt.no eller ved å ringe 22 97 97 00.

Elektronisk levering Du kan velge å levere selvangivelsen elektronisk. Da har du innleveringsfrist 31. mai 2004. Du kan enten fylle ut skjemaene direkte på skjerm via skjemaportalen www.altinn.no eller eksportere fra et regnskapsprogram eller lignende som støtter altinn.no-løsningen, som for eksempel daTax Totaløkonomi Pluss (se for øvrig under sak om Regnskapsføring). Mer informasjon finner du hos www.altinn.no eller www.skatteetaten.no

SKATTEBETALEREN 1-2004

NÆRINGSDRIVENDES SELVANGIVELSE

Merverdiavgiftspliktige

Nye rentesatser på tilgodebeløp og restskatt Stortinget vedtok rett før jul i fjor nye rentesatser for tilbakebetaling av skatt (tilgodebeløp) og restskatt med virkning for skatteoppgjøret for inntektsåret 2003. Bakgrunnen for endringene er nedgangen i rentenivået i 2003. Nedenfor finner du en oversikt over de viktigste endringene: GAMMEL SATS

NY SATS

Tilbakebetaling av for mye innbetalt forskuddstrekk/forskuddsskatt (høstutlegg)

3,1 %

Tilbakebetaling av for mye innbetalt forskuddstrekk/forskuddsskatt (vårutlegg)

2,5 %

Tilbakebetaling av for mye innbetalt tilleggsforskudd (høstutlegg)

1,2 %

0,9 %

Tilbakebetaling av for mye innbetalt tilleggsforskudd (vårutlegg)

0,5 %

0,3 %

1,3 %

3,1 %

4,5 %

2,8 %

1,7 %

Skatt til gode:

Tilbakebetaling av for mye innbetalt forhåndsskatt (etterskuddsskattepliktige) Restskatt: Innbetaling av restskatt (høstutlegg) Innbetaling av restskatt (vårutlegg) Innbetaling av restskatt (etterskuddsskattepliktige) Forsinkelsesrenten er satt ned fra 12 til 9,25 prosent med virkning fra 1. januar 2004.

THERESE KAROLINE LARSEN

NY selvangivelsesfrist for næringsdrivende – men ikke for lønnstakere og pensjonister Selvangivelsesfristen for næringsdrivende er endret. Den nye fristen gjelder allerede selvangivelsen for 2003. Fristen for næringsdrivende som leverer selvangivelsen elektronisk er endret fra 28. februar til 31. mai 2004. De som fortsatt ønsker å levere selvangivelsen på papir, må merke seg at selvangivelsesfristen er 31. mars 2004. For lønnstakere og pensjonister har det ikke

skjedd endringer med selvangivelsesfristen. Fristen er derfor fortsatt 30. april 2004. Ifølge skatteetaten.no starter utsendelsen av selvangivelsene i uke 14 (29. mars – 1. april). Skattytere i Oslo, Akershus, Østfold, i kommunene Gran og Lunner i Oppland og i HedmarkskommuneneÅsnes, Grue, Eidsvåg, Sør-Odal, Nord-Odal og Kongsvinger får selvangivelsen tilsendt etter påske (13. – 15. april).

SKATTEBETALEREN 1-200416

SKATTEBALEREN 6-2003

Fristutsettelse Det kan søkes om fristutsettelse for lønnstakere og pensjonister. Ektefeller har ikke samme frist, og må eventuelt sende hver sin søknad. Fristutsettelse for den ene ektefellen gjelder kun for denne og ikke for den andre ektefellen. Adgangen til å gi fristutsettelse til næringsdrivende vil bli mer begrenset enn tidligere. Utsettelse gis bare til regnskapsføreres og revisorers navngitte klien-

ter. Det kan ikke gis utsettelse lenger enn én måned, det vil si til 30. juni. Fristutsettelse gitt i en kommune gjelder også øvrige kommuner. ÅSE KRISTIN NEBB EK

Nytt i forbindelse med LIGNINGSBEHANDLINGEN Det innføres ny årssyklus for ligning av næringsdrivende. Næringsdrivende vil få skatteoppgjøret 1. oktober. Ligningsperioden deles nå inn i to faser og varer i 12 måneder. I den første fasen, det vil si fra innlevering av selvangivelsen og frem til utleggelsen av skatteoppgjøret (1. oktober), skjer ligningen gjennom en grunnkontroll. I den andre fasen, det vil si etter utlegg og frem til 31. mai året etter, vil utvalgte oppgaver bli gjenstand for grundigere kontroll. Ved endring i selvangivelsen som foretas etter

skatteoppgjøret (andre fase), har ligningskontoret en ubetinget plikt til å varsle skattyter. Skattyter på sin side har rett til å komme med tilsvar med utfyllende opplysninger. Har skattyter gitt tilsvar, skal endring etter utlegg skje som et vedtak (med krav til begrunnelse). I disse tilfellene vil klagefristen løpe fra mottakelsen av vedtaket. Dersom det ikke gis tilsvar, vil skattyter derimot ikke få noe vedtak, og klagefristen løper da fra skattyter mottar det korrigerte skatteoppgjøret i posten. Klage over vedtak etter utlegg går rett til

overligningsnemnda. Av denne grunn er det nå viktigere enn noen gang å be om innsyn i ligningskontorets innstilling til overligningsnemnda. Husk å be om dette når du sender klagen. Lønnstakere og pensjonister For lønnstakere og pensjonister som bruker den (delvis) forhåndsutfylte selvangivelsen, gjennomføres ligningsbehandlingen som tidligere. Ligningen legges ut for de aller fleste den 21. juni 2004. Høstutlegget er 8. oktober 2004.

Ligningskontoret kan velge å vente til høsten med utleggelsen. Dette kan være aktuelt når: Det er bedt om utsettelse til etter 30. april. Ligningskontoret ønsker å sjekke enkelte forhold nærmere. Ektefellen er næringsdrivende. Nytt av året er ellers at papirutgaven av skattelistene ikke blir lagt ut på ligningskontoret i forbindelse med juniutlegget. ÅSE KRISTIN NEBB EK

Forskuddssatser for 2004 Her er satsene som skal brukes ved forskuddstrekket i 2004. Satsene for fri bil er uendret. Normrenten (tidligere: normalenten) ved beregning av rimelig lån i arbeidsforhold er satt til 3,25 prosent for perioden januar–februar 2004. Skattedirektoratets forskuddssatser for trekkfri kostgodtgjøring: For arbeidstakere som bor på pensjonat eller hybel/brakke uten kokemuligheter kr 250 For arbeidstakere som bor på hybel/brakke med kokemuligheter eller har overnattet privat kr 165 Fri kost og losji – satser per døgn: Fritt opphold – kost og losji kr 93 Fri kost – alle måltider kr 68 Fri kost – to måltider kr 53 Fri kost – ett måltid kr 35 Fritt losji – ett eller delt rom kr 25 Satser – fordel ved privat bruk av firmabil – kjøring mellom hjem og arbeidssted: Satsene er uendret fra 2003. Privat kjørelengde: 13.000 kilometer per år (1.083 km per måned) pluss antall kilometer mellom hjem og arbeidssted. Fordelen beregnes etter følgende satser:

Prisklasser Under kr 75 001 kr 75.001–100 000 kr 100.001–150 000 kr 150.001–200 000 kr 200.001–250 000 kr 250.001–300 000 Over kr 300.000

Kr per km 2,85 3,45 4,05 4,70 5,55 6,40 7,00

Kjøring hjem–arbeid over 4.000 km

1,40

Er listeprisen høyere enn 450.000 kroner, økes beregningsgrunnlaget med 10 prosent av listeprisen over 450.000 kroner. Ved yrkeskjøring mer enn 40.000 kilometer i året, kan det brukes to trinn lavere sats enn satsen ifølge listeprisen. I slike tilfeller skal grunnlaget økes med 10 prosent av listepris over 500.000 kroner. Sats for trekkfri reisegodtgjøring – hjemreise for pendler: Trekkfri reisegodtgjøring ved hjemreise for pendler (ikke dagpendler) dekket av arbeidsgiver: per km inntil 35.000 km per år kr 1,40 per km over 35.000 km per år kr 0,70 Rentefordel ved rimelig lån i arbeidsforhold: Normrentesatsen kan endres inntil seks ganger per år. Normrentesatsen er 3,25 prosent for perioden januar– februar 2004. Også for perioden mars–april 2004 er satsen 3,25 prosent. SKATTEBETALEREN 1-2004

Nye immigrasjonsregler fra 2004:

“Spaniafa lures tilba Det er mange fallgruver i skattesystemet. Nye immigrasjonsregler åpner for en ny "felle" for dem som tidligere har emigrert fra Norge og trodd at full skatteplikt hit var et avsluttet kapittel. Eksempelvis pensjonister i Spania må se opp: Oppholder de seg i Norge like lenge som før, kan de fra 2005 eller 2006 bli fullt ut skattepliktig til Norge igjen. AV TORE FRITSCH Fra 2004 gjelder det nye regler for når full skatteplikt som bosatt i Norge inntrer. De nye reglene gjelder naturligvis alle skattytere, ikke bare pensjonister. Fra 2004 inntrer full skatteplikt til Norge ved: 1. Opphold i Norge i mer enn 183 dager i løpet av enhver 12-månedersperiode; eller

SKATTEBETALEREN 1-2004

2. Opphold i Norge i mer enn 270 dager i løpet av enhver 36-månedersperiode. Den fulle skatteplikten vil først oppstå fra det inntektsår oppholdet i Norge overstiger det aktuelle antall dager. Merk deg alternativ 2. Det er ikke nytt at skatteplikten til Norge henger sammen med faktisk opphold i Norge. Det første alternativet, opphold i Norge på mer enn 183 dager i løpet av en 12-månedersperiode, er ikke ulikt det regelveket vi hadde frem til og med 2003. Og det virker også som det er "allment kjent" at har man først flyttet ut, så kan man ikke være i Norge så mye som halve året. Det er alternativ 2), om at opphold i Norge i mer enn 270 dager i løpet av enhver 36-månedersperiode medfører full skatteplikt, som nok kommer som en overraskelse for mange. Svært mange av de som har emigrert de senere årene, og dermed avbrutt sin fulle skatteplikt til Norge, har etter godkjent emigrasjon likevel vært en god del i Norge. Det har ikke vært

uvanlig med opphold i Norge i deler av sommerhalvåret og en tur for å hilse på slektninger ved juletider og lignende. Oppholdene i Norge kan ha variert fra eksempelvis 90 til 140 dager. Dette gikk helt greit frem til og med 2003 (så lenge man ikke kunne sies å ha tatt fast opphold i Norge). Men for den som fortsetter slik i 2004 og kommende år, inntrer altså den fulle skatteplikten på nytt i 2005 eller 2006. Hvor lenge kan du være i Norge? Med opphold på 136 dager i Norge i både 2004 og 2005, inntrer den fulle skatteplikten fra 1. januar 2005. Dette fordi man i løpet av 2005 har vært i Norge i mer enn 270 dager i løpet av en 36-månedersperiode. For den som er i Norge i drøyt 90 dager i året i 2004, 2005 og 2006, altså at man i løpet av 2006 har oppholdt seg mer enn 270 dager i Norge regnet fra 1. januar 2004, vil den fulle skatteplikten inntre i 1. januar 2006. Det er heller ikke noe godt råd å si at man kan være i Norge i inntil 90 dager per år, for dette blir kun riktig dersom det dreier seg

om de samme datoene. Er man eksempelvis i Norge fra 1. juli til 28. september i 2004 (90 dager), fra 15. mai til 12. august 2005 (90 dager) og fra 1. juni til 29. august i 2006 (90 dager) så går dette greit, så lenge man ikke er innom Norge igjen før 1. juli 2007. Er man det vil oppholdet i Norge i 36-månedersperioden fra 1. juli 2004 til 30. juni 2007 overstige 270 dager. Det er også viktig å huske på at ved beregning av antall dager i Norge skal alle hele eller deler av kalenderdøgn med opphold i Norge medregnes som hel dag. De som kun er i Norge en helg fra fredag ettermiddag til søndag formiddag får dette regnet som tre dager, selv om oppholdet varte mindre enn 48 timer. Vanskelig å kontrollere Det er ingen tvil om at det vil være vanskelig for ligningsmyndighetene å vite hvor vi skattytere er til enhver tid. Men regelverket er slik at det er vi skattytere som plikter å gi alle opplysninger i vår selvangivelse. Mange av dem som risikerer å bli fanget opp av full

FOTO: JAN PETTER LYNAU/SCANPIX

rerne ke!” skatteplikt, leverer jo selvangivelse til Norge som begrensede skattepliktige. Skattepliktig som bosatt i Norge Er man å regne som skattpliktig som bosatt i Norge, innebærer dette at man er skattepliktig til Norge for all formue og inntekt, etter norske interne regler. En begrensing av norsk beskatning kan imidlertid følge av skatteavtale mellom Norge og det land man ellers oppholder seg i. For den som kan dokumentere at en er skattepliktig som bosatt etter skatteavtalen i det annet land, behøver ikke den utvidede skatteplikten til Norge medføre noen form for økt beskatning. I så fall består ulempen kun av merarbeid ved levering av fullstendig norsk selvangivelse og årlig innhenting av bekreftelse for begrensning av norsk skatteplikt. For den som oppholder seg i et land Norge ikke har skatteavtale med, vil det å bli fanget opp av full norsk skatteplikt kunne medføre en betydelig skatteøkning.

Ny episode om bøter og gebyr Det er ikke mer enn noen måneder siden vi sist skrev om bøter og gebyr. Vi langet da ut et spark til ligningsmyndighetene for ulogisk regelverk. Nå kan vi glede dere med at Skattedirektoratet har endret sin oppfatning. AV TONJE JOHNSRUD Dersom du på yrkesreise pådrar deg en parkeringsbot, er spørsmålet om boten vil være fradragsberettiget eventuelt skattefri for ansatte som får dekket den av arbeidsgiver. FOTO: BO MATHISEN

Frem til i dag har det vært avgjørende om det offentlige eller private har skrevet ut boten, og dette virker unektelig litt merkelig. I en uttalelse fra september 2003, gir Skattedirektoratet uttrykk for en annen og mer logisk forståelse, og denne vil bli inntatt i Lignings-ABC for 2003. Den nye forståelsen innebærer at dersom du pådrar deg en bot med hjemmel i lov, for eksempel for å ha parkert ulovlig på offentlig vei, vil du ikke kunne kreve fradrag og arbeidsgivers dekning vil være skattepliktig. Begrunnelsen er at slike bøter og gebyrer er straffelignende. Hvis du derimot blir ilagt en tilleggsavgift på grunn av manglende betaling eller overskridelse av parkeringstiden på parkeringsplassen, er dette ikke straffelignende og beløpet er fradragsberettiget/skattefritt. Dette gjelder uansett om parkeringsplassen er privat eller offentlig. Takk til Skattedirektoratet som har fulgt fjellvettregel nummer 8: Vend i tide, det er ingen skam å snu!

Skattebetalerforeningen:

Kritisk til forslag til ny skatteinnkrevingslov Finansdepartementet har lagt frem forslag om en ny felles lov for å regulere alle forhold omkring innkreving av skatter og avgifter. Skattebetalerforeningen hadde en rekke kritiske bemerkninger til utkastet. AV GRY NILSEN Finansdepartementets forslag til ny skatteinnkrevingslov tar sikte på å regulere alle forhold om innkreving av skatter og avgifter, så som: regulering av betalingsfrister, renter, utlegg og annen tvangsinndrivelse, ettergivelse og så videre. Loven vil omfatte alle typer skatt og avgift, det vil si både skatt, moms, arveavgift, toll og særavgifter. Hvis loven vedtas, vil den tre inn i stedet for dagens skattebetalingslov og en rekke andre bestemmelser spredt omkring i lovverket. Skattebetalerforeningen med kritiske merknader Skattebetalerforeningen var i utgangspunktet posi-

tiv til en slik opprydding, men mente at det utkastet som ble presentert ikke var brukervennlig nok. I lovutkastet er det i stor utstrekning brukt henvisninger mellom de enkelte bestemmelsene og andre lover, slik at det blir vanskelig å orientere seg for den alminnelige bruker. Foreningen var også kritisk til forslaget om redusert adgang til å få nedsatt eller slettet skattegjeld. I sin uttalelse gikk foreningen inn for å beholde de skatteutvalgene vi har i dag fremfor å få en sentral instans til å avgjøre disse sakene. I tillegg fastholdt Skattebetalerforeningen sitt standpunkt om at det kun skal ilegges renter i de endringssakene hvor det er ilagt tilleggsskatt. Departementet foreslo – som det har gjort før – at det skal beregnes renter i alle endringssaker, uansett om skattyter er å bebreide eller ikke. En eventuell ny lov er forventet å tre i kraft 1. januar 2005.

Skattebetalerforeningen endret skattebibelen Skattebetalerforeningen jobber hele tiden for å bedre regelverket. Nå har foreningen fått endret reglene for rimelig lån i arbeidsforhold til gunst for skattyter. AV TONJE JOHNSRUD

SKATTEBETALEREN 1-2004

Hovedregelen for lån i arbeidsforhold, er at eventuell rentefordel er skattepliktig. Dersom lånet ikke overstiger 3/5 G (tilsvarer pr. i dag 34.116 kr) på utbetalingstidspunktet og tilbakebetalingen skal skje i løpet av ett år, vil likevel rentefordelen være skattefri. Inntil nå har Skattedirektoratet hevdet at denne unntaksbestemmelsen kun

gjelder for ett slikt lån i hvert arbeidsforhold. På bakgrunn av en henvendelse fra Skattebetalerforeningen, har direktoratet nå inntatt et annet standpunkt: "Skattedirektoratet har vurdert spørsmålet om begrensning i forhold til muligheten for flere lån i samme arbeidsforhold på nytt og har ikke funnet grunn til å opprettholde

noen slik begrensning. Dette vil bli hensyntatt ved utarbeidelsen av kommende utgave av Lignings-ABC." Spørsmålet nå blir selvfølgelig hvor mange slike lån som kan gis skattefritt. Det gjenstår å se, men regelen er ment som en unntaksbestemmelse og i dette ligger det en naturlig begrensning.

Med parkdress og sponset plass AV GRY NILSEN Skattefritaket gjelder for såkalte bedriftsbarnhager. Uttrykket er litt villedende, for det er ikke noe krav at det må dreie seg om typiske bedriftsbarnehager slik man snakker om det i dagligtale (f.eks. på sykehus). Det er tilstrekkelig at arbeidsgiver går inn som medeier eller eventuelt andelshaver, og det er det siste som er mest aktuelt i praksis. De fleste private barnehager i dag er organisert som andelslag, hvor man kjøper en andel idet barnet starter i barnehagen. Prislappen på den enkelte andelen er vanligvis beskjeden, som regel noen få tusenlapper. Arbeidsgiver må altså gå inn som andelshaver, og være ansvarlig og ha rettigheter som enhver annen. Andelen må gi rett til å disponere plass. Det er dermed også arbeidsgiver som gjør

avtale med barnehagen. Dette er viktig! Er det den ansatte selv som har plassen, og arbeidsgiver dekker regningen som blir levert, blir dekningen regnet som lønn.

FOTO: STEIN J. BJØRGE/SCANPIX

Fra 2004 er barnehageplass skattefri selv om den ansatte ikke betaler egenandel.

Ansattes egenbetaling Frem til og med 2002 var det et krav om at den ansatte måtte betale 18.000 kroner selv for første barn, og deretter 9.000 kroner årlig for øvrige barn. Kravet til egenbetaling ble i 2003 halvert, det vil si 9.000 kroner for første barn og deretter 4.500 kroner for øvrige barn. (Kravene til egenbetaling gjelder hele året: Har barnet bare hatt plass halve året i 2003, må den ansatte kun betale 4.500 kroner.) Fra 2004 er kravet til egenbetaling fjernet helt. Det er med andre ord mulig å motta betydelige verdier skattefritt! Avtale med arbeidsgiver Vanligvis vil arbeidsgiver kreve at lønnen reduseres dersom arbeidsgiver skal betale barnehageplassen. Den ansatte bør da huske

Hva med kommunale barnehager? I det såkalte "barnhageforliket", inntatt i Innst. S. Nr. 250 (2002–2003) er det forutsatt at skattefriheten også skal omfatte kommunale barnehager. Dette er det imidlertid ikke sagt noe om i forskriften, heller ikke ved den endringen som ble foretatt fra 2004. Antakelig er det per i dag ikke aktuelt for arbeidsgivere å kjøpe seg inn i kommunale barnehager, slik at en eventuell uklar skattehjemmel ikke er noe aktuelt problem.

på to ting: Ved å motta naturalytelse i stedet for lønn går mann glipp av feriepenger. For de med fem ukers ferie er satsen 12 prosent av feriepengegrunnlaget. Når det gjelder verdien av å slippe barnehageregningen må man også ta med

i vurderingen at barnhageutgifter er fradragsberettiget ved ligningen. Fradraget er begrenset til 25.000 kroner for ett barn, 30.000 kroner for to eller flere. Det gir redusert skatt med henholdsvis 7.000 kroner for ett barn eller 8.400 for to barn.

SKATTEBETALEREN 1-2004

Differensiert arbeidsgiveravgift:

NORGE måtte bøye seg Norge har i en årrekke hatt differensierte satser for arbeidsgiveravgift for å sikre arbeidsplasser i distriktene. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) betrakter dette som ulovlig statsstøtte, og har pålagt Norge å redusere subsidieringen av distriktene. Systemet for geografisk differensiering av arbeidsgiveravgiften er derfor lagt om fra 2004. AV GRY NILSEN

SKATTEBETALEREN 1-2004

Hovedtrekkene i det nye systemet. Inntil videre er landets kommuner fremdeles delt opp i 5 soner, hvor satsen fremdeles vil variere fra 0 til 14, 1 prosent. Sone 5 (Nord-Troms og Finnmark) beholder 0-satsen som før. Når det gjelder sone 4 (Nordland, store deler av Troms m. fl.), sone 3 (utvalgte kommuner i NordTrøndelag, Møre og Romsdal, Oppland og Hedmark) og sone 2 (utvalgte kommuner i en rekke fylker i NordTrøndelag og sørover) er det nå som hovedregel vanlig sats, hvilket vil si 14,1 prosent (tidligere fra 5,1 % i sone 4 til 10,6 % i sone 2). Denne hovedregelen vil bare berøre de aller største arbeidsgiverne. I henhold til EØS-regleverket er det tillatt med såkalt bagatellmessig støtte på 100.000 euro over en treårsperiode. For sone 2, 3 og 4 er det derfor innført en ordning med fribeløp når differansen i beregnet arbeidsgiveravgift mellom satser i 2003 og nye satser utgjør mindre enn 270.000 kroner. De forhøyede satsene brukes først når grensen er overskredet. Eksisterende (gamle) satser på 10, 6 prosent (sone 2), 6,4 % (sone 3) og 5,1 % (sone 4) videreføres til fribeløpet er benyttet fullt ut. Det betyr i praksis at bedrifter med opp til ti ansatte skjermes helt i sone 3 og 4. Det samme gjør de med om lag 20 ansatte i sone 2.

Det er fremdeles den ansattes skattekommune som er bestemmende for avgiftssonen. Overgangsperiode Regjeringen har fått ESAs aksept for en overgangsperiode frem til 2007 for sone 3 og 4. For disse sonene vil det først bli full arbeidsgiveravgiftssats i 2007. Med virkning fra 1. januar 2007 er det med andre

ord i utgangspunktet én sats på arbeidsgiveravgift. Støtteordninger og unntak Fiskeri og landbruk får beholde tidligere satser. For å hjelpe bedriftene er det innført transportstøtte og kompensasjonsordninger for offentlig sektor. I tillegg er el. avgift fjernet for all næringsvirksomhet.

EKSEMPEL for sone 2: Lønn 7,7 mill. kr, ca. 20 ansatte: ((7,7 mill. kr x 14,1 %) – (7,7 mill. kr x 10,6 %)) = 270.000 kr EKSEMPEL for sone 3: Lønn 3,5 mill. kr, ca. 10 ansatte: ((3,5 mill. kr x 14,1 %) – (3,5 mill. kr x 6,4 %)) = 270.000 kr EKSEMPEL for sone 4: Lønn 3 mill. kr, ca. 10 ansatte: ((3 mill. kr x 14,1 %) – (3 mill. kr x 5,1 %)) = 270.000 kr

Sone 3 Sone 4

2004 8,3 % 7,3 %

2005 10,2 % 9,5 %

2006 12,1 % 11,7 %

2007 14,1 % 14,1 %

Andre satser som før Endringen når det gjelder differensierte satser berører ikke andre særregler om satser. Den reduserte arbeidsgiveravgiften for ansatte over 62 år, som ble innført med virkning fra 1. juli 2003, gjelder fortsatt. Satsen settes for disse ned inntil 4 prosentpoeng, slik at satsen i sone I er 10, 1 % (14,1 %–4 %). Satsen benyttes på lønn, naturalytelser og trekkpliktige utgiftsgodtgjørelser. Den ekstra arbeidsgiveravgiften på høye lønninger (kakseskatten) er også som før. På lønn over 16 G (895.424 kr) skal det i tillegg til vanlig arbeidsgiveravgift betales en ekstraavgift på 12,5 %. (G = gj.sn. grunnbeløp i fol-

Hunsbedt seiret i Høyesterett En enstemmig Høyesterett har gitt Hunsbedt Racing AS medhold i kravet om momsfradrag på rallycrossbil. Dommen får stor betydning for idrettsutøvere og idrettslag som finansierer idrettsaktiviteter med reklameinntekter. AV HILDE ALVSÅKER Hunsbedt Racing AS finansierer virksomheten til rallycrosskjører Ludvig Hunsbedt. Spørsmålet i saken var om aksjeselskapet hadde krav på fradrag for inngående merverdiavgift på utgifter til drift og vedlikehold av rallycrossbilen. Bilen er påklistret reklame som gir reklameinntekter som det skal beregnes utgående moms av. Motorsport er derimot ikke momspliktig virksomhet. Hunsbedt Racing AS har inntekter både i form av pengepremier i billøp og reklameinntekter. Inntektene fra billøpene er imidlertid svært beskjedne i forhold til reklameinntektene. Som ledd i avtalen med sponsorene, reiser Hunsbedt rundt med bilen cirka 200 dager i året for å vise den frem på messer, kjøpesentra og lignende. Selskapet krevde fradrag for alle kostnader til bilen fordi den var til bruk i reklamevirksomheten.

Staten nektet fradrag med den begrunnelse at motorsport var hovedhensikten, mens reklamevirksomheten var sekundær. Moms på kostnader som kun gjaldt reklame hadde selskapet selvsagt krav på. Naturlig tilknytning til reklamevirksomheten En enstemmig Høyesterett gav selskapet medhold. Retten mente kostnadene til kjøp og drift av bilen hadde en nær og naturlig tilknytning til reklamevirksomheten, og at selskapet derfor hadde krav på momsfradrag. Reklamevirksomheten kan ikke skilles fra rallycrossvirksomheten, men inngår som en integrert del og danner det økonomiske fundamentet for rallycrosskjøringen. Høyesterett skriver i dommen at det ikke kan stilles opp en generell regel om at hvis kostnaden primært er til bruk utenfor loven, har man ikke krav på fradrag. Dette er en innskrenkende tolkning av merverdiavgiftsloven § 21 til borgernes ugunst. Selv om forvaltningen har praktisert et slikt skille, kan det ikke legges vekt på denne praksisen. Retten så ikke bort fra at det i enkelte tilfeller kan være et moment om den primære bruk skjer i virksomhet som ligger utenfor loven, men det må da i tilfelle gjelde en virksomhet som er helt atskilt fra den avgiftpliktige virksomheten.

Forholdsmessig fradrag Når et driftsmiddel, som her, blir benyttet både i virksomhet innenfor og utenfor loven, er hovedregelen at det bare kan kreves et forholdsmessig fradrag. Hvis omsetningen i den del av virksomheten som faller utenfor loven er ubetydelig i forhold til den avgiftspliktige omsetningen, får man imidlertid fullt fradrag. Med ubetydelig menes her mindre enn 5 prosent. Pengepremiene fra billøpene var 3–4 prosent av den samlede omsetningen, og

Høyesterett gav derfor selskapet fullt fradrag for inngående avgift. Virkninger av dommen Dommen er interessant, spesielt for idrettsutøvere og idrettslag som finansierer idretten med reklameinntekter eller gjennom annen avgiftspliktig virksomhet. Ved kjøp av sportsutstyr og ved bygging av idrettsanlegg må idrettsutøvere og idrettslag nå kunne kreve fradrag for kostnadene.

VINNER PÅ ALLE BANER: Rallycrosskjører Ludvig Hunsbedt (bildet) vinner ikke bare på Lyngårbanen. Nå har også selskapet Hunsbedt Racing AS, som finansierer rallycrossvirksomheten hans, også fått enstemmig støtte fra Høyesterett om momsfradrag for rallycrossbilen og -virksomheten. FOTO: Jarl Fr. Erichsen/Scanpix.. SKATTEBETALEREN 1-2004

Skatten d Skattesatser, fribeløp og justering av noen fradragssatser i 2004 ble som i regjeringens budsjettforslag for 2004 (se Skattebetaleren 5–2003 s. 6). Forslaget og budsjettforliket med Arbeiderpartiet innebærer for de fleste at den samme prosentvise delen av lønnen går med til skatt og avgift. I statsbudsjettet er det lagt til grunn en forventet lønnsøkning i 2004 på 4 prosent. Samme prosentsats er brukt ved justering av fribeløp med videre. Unntaket her rammer de lavtlønte. Det særskilte minstefradraget som gis til de med lønn inntil 132.500 kroner justeres ikke og beholdes uforandret (se i tabellen på de med lønn på 100.000 kroner). Forskjellen i skatt fra 2003 til 2004 er beregnet i tabellen. Skatt er beregnet i skatteklasse 1 og 2 (enslig forsørger / ekte-

SKATTEBEREGNING FOR INNTEKTSÅRET 2003 Særskilt inntektsfradrag: Minstefradrag: Personfradrag klasse 1: Personfradrag klasse 2: Toppskatt klasse 1: Nedre grense: Øvre grense: Toppskatt klasse 2: Nedre grense: Øvre grense: Trygdeavgift - lønnsinntekt: Skattesats nettoinntekt

31800 24 % 31600 63200

45700 (MAKS)

340700 872000

13,50 % 19,50 %

364000 872000

13,50 19,50 7,80 28,00

% % % %

SKATTEBEREGNING I SKATTEKLASSE 1: Personinntekt/lønn

100000 150000 185000 200000 250000 300000 350000 400000 600000 850000 900000

Minste-

Alminnelig fradrag

31800 36000 44400 45700 45700 45700 45700 45700 45700 45700 45700

68200 114000 140600 154300 204300 254300 304300 354300 554300 804300 854300

Grunnlag inntekt

36600 82400 109000 122700 172700 222700 272700 322700 522700 772700 822700

Inntektsinntektsskatt

10248 23072 30520 34356 48356 62356 76356 90356 146356 216356 230356

Toppskatt skatt

0 0 0 0 0 0 1256 8006 35006 68756 77186

Trygdeavgift

Sum skatt

7800 11700 14430 15600 19500 23400 27300 31200 46800 66300 70200

18048 34772 44950 49956 67856 85756 104912 129562 228162 351412 377742

Trygdeavgift

Sum skatt

7800 11700 14430 15600 19500 23400 27300 31200 46800 66300 70200

9200 25924 36102 41108 59008 76908 94808 117568 216168 339418 365748

Skatt i %

18,0 % 23,2 % 24,3 % 25,0 % 27,1 % 28,6 % 30,0 % 32,4 % 38,0 % 41,3 % 42,0 %

SKATTEBEREGNING I SKATTEKLASSE 2: Personinntekt/lønn

100000 150000 185000 200000 250000 300000 350000 400000 600000 850000 900000

Minste-

Alminnelig fradrag

31800 36000 44400 45700 45700 45700 45700 45700 45700 45700 45700

68200 114000 140600 154300 204300 254300 304300 354300 554300 804300 854300

SKATTEBETALEREN 1-2004

Grunnlag inntekt

5000 50800 77400 91100 141100 191100 241100 291100 491100 741100 791100

Inntektsinntektsskatt

1400 14224 21672 25508 39508 53508 67508 81508 137508 207508 221508

Toppskatt skatt

0 0 0 0 0 0 0 4860 31860 65610 74040

Skatt i %

9,2 % 17,3 % 19,5 % 20,6 % 23,6 % 25,6 % 27,1 % 29,4 % 36,0 % 39,9 % 40,6 %

in i 2004 feller der kun én har inntekt) i utvalgte intervaller. I tabellen er det kun hensyntatt minstefradrag. De fleste med lån vil i 2004, som i 2003, oppleve at privatøkonomien bedres på grunn av synkende rentenivå. De med rentefradrag vil oppleve en "økning" i skatten fordi rentefradraget på selvangivelsen reduseres, men de sitter igjen med 72 prosent av rentenedsettelsen. Hvis vi ser på tabellen for 2003 i skatteklasse 1 og en lønnsinntekt på 300.000 kroner, ser vi at samlet skatt utgjorde 85.756 kroner. I prosent av lønnen utgjorde det 28,6 prosent. I tabellen for 2004 må vi se på lønn med 312.000 kroner (4 prosents økning). Total skatt i skatteklasse 1 utgjør da 89.184 kroner. I prosent av lønnen utgjør det 28,6 prosent. Prosentvis økning i skatt hos lavtlønte fremgår i tabellen der lønnen er 100.000 kroner i 2003 og 104.000 kroner i 2004.

SKATTEBEREGNING FOR INNTEKTSÅRET 2004 Særskilt inntektsfradrag: Minstefradrag: Personfradrag klasse 1: Personfradrag klasse 2: Toppskatt klasse 1: Nedre grense: Øvre grense: Toppskatt klasse 2: Nedre grense: Øvre grense: Trygdeavgift - lønnsinntekt: Skattesats nettoinntekt Forventet lønnsvekst

31800 24 % 32900 65800

47500 (MAKS)

354300 906900

13,50 % 19,50 %

378600 906900

13,50 19,50 7,80 28,00 4,00

% % % % %

SKATTEBEREGNING I SKATTEKLASSE 1: Personinntekt/lønn

104000 156000 192400 208000 260000 312000 364000 416000 624000 884000 936000

Minste-

Alminnelig fradrag

31800 37440 46176 47500 47500 47500 47500 47500 47500 47500 47500

72200 118560 146224 160500 212500 264500 316500 368500 576500 836500 888500

Grunnlag inntekt

Inntektsinntektsskatt

Toppskatt skatt

Trygdeavgift

Sum skatt

Skatt i %

39300 85660 113324 127600 179600 231600 283600 335600 543600 803600 855600

11004 23985 31731 35728 50288 64848 79408 93968 152208 225008 239568

0 0 0 0 0 0 1310 8330 36410 71510 80276

8112 12168 15007 16224 20280 24336 28392 32448 48672 68952 73008

19116 36153 46738 51952 70568 89184 109110 134746 237290 365470 392852

18,4 % 23,2 % 24,3 % 25,0 % 27,1 % 28,6 % 30,0 % 32,4 % 38,0 % 41,3 % 42,0 %

SKATTEBEREGNING I SKATTEKLASSE 2: Personinntekt/lønn

104000 156000 192400 208000 260000 312000 364000 416000 624000 884000 936000

Minste-

Alminnelig fradrag

Grunnlag inntekt

Inntektsinntektsskatt

Toppskatt skatt

Trygdeavgift

Sum skatt

Skatt i %

31800 37440 46176 47500 47500 47500 47500 47500 47500 47500 47500

72200 118560 146224 160500 212500 264500 316500 368500 576500 836500 888500

6400 52760 80424 94700 146700 198700 250700 302700 510700 770700 822700

1792 14773 22519 26516 41076 55636 70196 84756 142996 215796 230356

0 0 0 0 0 0 0 5049 33129 68229 76995

8112 12168 15007 16224 20280 24336 28392 32448 48672 68952 73008

9904 26941 37526 42740 61356 79972 98588 122253 224797 352977 380359

9,5 % 17,3 % 19,5 % 20,5 % 23,6 % 25,6 % 27,1 % 29,4 % 36,0 % 39,9 % 40,6 %

SKATTEBETALEREN 1-2004

Det er tre gode råd å gi deg når du nå mottar lønns- og trekkoppgaven(e): sjekk, sjekk og sjekk. For enten er de korrekte, eller så inneholder de feil eller også er du uenig med oppgavegiver. AV BENGT ERIKSEN OG ÅSE KRISTIN NEBB EK

For 2003 er arbeidsgivers behandling av bilgodtgjørelse igjen slik de var før 2002. De spesielle kodene som gjaldt for 2002 er derfor opphevet. Kontrollpunktene nedenfor er ellers uendret fra 2002 til 2003. Lønn (kode 111–A) Her skal all lønn du har fått utbetalt innberettes (også ferie-, syke- og fødselspenger mv.). Sjekk at beløpene på lønnslippene stemmer. Har du hatt flere arbeidsgivere, så sjekk om du har mottatt oppgaver fra alle. Husk at lønn under 1.000 kroner (2.000 kr fra ideelle organisasjoner) fra én arbeidsgiver innenfor ett

kalenderår, verken skal skattlegges eller innrapporteres. Naturalytelser (kode 112–A) Alle mottatte skattepliktige naturalytelser (ytelser i annet enn penger) som ikke har egen kode, skal finnes her (f.eks. skattepliktig fordel av fritt arbeidstøy, skattepliktig verdi av gaver i ansettelsesforhold og fri avis). Les mer om naturalytelser i Skatte-Nøkkelen (post 2.1.1). Skattefrie naturalytelser skal ikke innberettes. Firmabil (kode 118–A) Fordel ved fri bruk av firmabil beregnes med utgangspunkt i at du kjører 1.083 kilometer per påbegynt måned (13.000 km årlig). I tillegg kommer faktisk reise mellom hjem og arbeidssted. Hvis bilen er lite egnet til privat bruk og heller ikke benyttes til privat kjøring utover kjøring hjem–arbeid, skal det kun innberettes fordel for kjøring mellom hjem og arbeid (ikke standardfordelen på 13.000 km). Biler som er lite egnet til privat bruk vil typisk være varebiler innredet med spe-

sialutstyr (f.eks. hyller eller betydelige mengder verktøy). Kontroller at du ikke skatter for reise hjem–arbeidssted når du ikke har brukt bil til jobben. Trekk derfor ut de dagene du har: syklet til jobben, vært på tjenestereise, vært hjemme eller besøkt kunder direkte. Har du vært innom arbeidsstedet uten å gjøre dine daglige arbeidsoppgaver (levert eller hentet utstyr), skal du heller ikke skattlegges for slike reiser (anses for yrkesreiser). Kilometersatsene er basert på bilens prisklasse som fastsettes ut fra bilens opprinnelige listepris som ny (importørens rettledende pris levert importsted) medregnet avgifter og eventuelt ekstrautstyr. Kilometersatsene som skal anvendes i 2003 er uendret fra 2002 og er følgende: Prisklasse under kr 75.001 kr 75.001 – 100.000 kr 100.001 – 150.000 kr 150.001 – 200.000 kr 200.001 – 250.000 kr 250.001 – 300.000 over kr 300.000 Vær oppmerksom på at for kjøring mellom hjem og arbeidssted som overstiger

4.000 kilometer per år, skal fordelen beregnes etter en sats på 1,40 kroner per kilometer. En særlig kostbar bil med listepris på over 450.000 kroner øker fordelsbeskatningen. I tillegg til satsen på 7 kroner per kilometer, skal 10 prosent av bilens listepris utover 450.000 kroner tillegges som skattepliktig lønnsfordel. Dersom arbeidstakeren i løpet av året har kjørt mer enn 40.000 kilometer i arbeidet, skal fordelen beregnes etter satsen som gjelder for prisklassen to trinn lavere enn den som følger av bilens listepris, men aldri lavere enn laveste sats. I et slikt tilfelle økes også grensen for særskilt dyr bil til 500.000 kroner. EKSEMPEL: Bilens listepris er 249.900 kroner. På årsbasis utgjør kjøring Kr pr. km: 2,85 3,45 4,05 4,70 5,55 6,40 7,00 hjem–arbeidssted 5.600 kilometer. Beregningen blir som følger:

En årlig sjekk av

LØNN OG TREKK 26

SKATTEBETALEREN 1-2004

1.083 km x 12 md. x kr 5,55 + 4.000 km x 5,55 + 1.600 km x kr 1,40 = SUM FORDEL FRI BIL Telefon (kode 130–A/849) Dekning inntil statens satser (kode 849). Får du dekket telefon etter statens satser, skal hele beløpet føres i kode 849. Beløpet er skattefritt. I utgangspunktet får du dekket fastabonnement (etter prisen av Telenors basisabonnement) og 100 kroner i samtaletid per måned. Statens generelle ordning for et slikt abonnement utgjør 3.108 kroner for 2003. I tillegg kan det dekkes legitimerte tjenestesamtaler. Mobiltelefon kan dekkes med inntil samme beløp. (Arbeidsgiver kan dekke både vanlig telefon og mobiltelefon hvis du har behov for dette i tjenesten.) ISDN-linje kan dekkes i stedet for analog hjemmetelefon etter samme regelverk. Statens generelle ordning for ISDN-abonnement utgjør 4.068 kroner for 2003. Dekning utover statens satser (kode 130–A). Får du dekket telefongodtgjørelse utover statens satser, er det arbeidsgiver som

= = = =

Alle abonnementene skal da være innberettet samlet under kode 130–A.

kr 72.127 kr 22.200 kr 2.240 kr 96.567

fastsetter en eventuell skattepliktig fordel som innberettes i kode 130–A. Kode 849 anvendes ikke i slike tilfeller. Får du dekket flere abonnementer av arbeidsgiver og ett eller flere av dem dekkes utover statens satser, bør du merke deg at kode 849 ikke skal benyttes.

Fast bilgodtgjørelse (kode 153–A) Denne koden brukes når det ikke er levert reiseregning til arbeidsgiver (eller arbeidsgiver ikke vil ha reiseregning) for bruk av egen bil i yrket. Under denne koden må du selv beregne et eventuelt overskudd med bakgrunn i ført kjørebok.

Kjøreboken må oppfylle de samme kravene som en reiseregning, det vil si at den må inneholde: arbeidstakers navn og adresse og underskrift dato for avreise og hjemkomst for hver yrkes-/tjenestereise formålet med reisen fremstilling av reiseruten med angivelse av lokal kjøring på oppdragsstedet og årsaken til eventuelle omkjøringer

123456789

SKATTEVIK BIL 3333 SKATTEVIG

3333 SKATTEVIG 22 11 64 325 26

NORDMANN OLA Stredet 15A 3333 SKATTEVIG

355.238

3332 SKATTDAL X

1.200

635

320.593

102.994

118-A

96567

Fri bil, listepris 249.000 Tidsrom: 01.01 – 31.12 Antall km: – hjem/arb.: 5.600

849 610

3108

Trekkfri telefongodtgjørelse Diettgodtgj: m/overn. på tj.reise – inn-/utl. Herav diettg.: 9846 Antall døgn: 26

SKATTEBETALEREN 1-2004

totalt utkjørt distanse beregnet på grunnlag av bilens kilometerteller (ev. trippteller) ved begynnelsen og slutten av hver yrkes-/tjenestereise Statens satser ikke gir skattepliktig overskudd. Diett (kode 610–627) Statens innenlandsregulativ. Etter innenlandsregulativet er både satser og tidsintervaller for diettgodtgjørelse forskjellige avhengig av om reisen er med eller uten overnatting. Les mer om satsene i "Skattefolder’n 2003/2004" som er vedlagt bladet. Tjenestereiser uten overnatting. Diett på tjenestereiser uten overnatting (kode 614) beskattes ikke. Tjenestereiser med overnatting. Følgende gjelder på tjenestereiser med overnatting (kode 610): Nattillegg utbetales når tre timer eller mer av natten tilbringes utenfor egen bopel og overnatting ikke skjer i hjemmet. Når overnatting skjer i hjemmet, må fem timer eller mer av natten tilbringes utenfor egen bopel for at nattillegg kan benyttes. Som natt regnes tiden mellom klokken 2200 og 0600. På reise til og/eller fra et

hotellopphold der reisen foretas med tog eller bil, kan du for disse reisedøgnene også motta satsen for hotell uten beskatning. Husk derfor at hvis du på tjenestereiser følger innenlandsregulativet, har du ved reiser på over 12 timer rett på 460 kroner per døgn. Overnatter du privat på en slik reise, har du fortsatt rett til 460 kroner for kosten i tillegg til 400 kroner i nattillegg (skattefritt), men skattemyndighetene anser 301 kroner av kostpengene som skattepliktig overskudd (differansen mellom hybel/brakkesats og hotellsats). Det skattefrie kostbeløpet (hybel/brakkesats = 159 kroner) fremkommer i kode 623, mens det skattefrie nattillegget føres i kode 610. Skattepliktig beløp (301 kroner) føres i kode 155–A. Kan du dokumentere høyere kostutgifter enn 159 kroner, kan du redusere den oppgitte inntekten i kode 155–A. Bilgodtgjørelse (kode 711/713 og 714) Bilgodtgjørelse mottatt etter satsene i statens reiseregulativ skal oppgis i kode 711 (alternativt for inntektsåret 2003: kode 713). Bilgodtgjørelse innberettet i kodene 711 eller 713 er

REGNSKAPSKONTOR Vår målgruppe med denne annonsen er regnskapskontor med eller uten ansatte hjemmehørende i hele landet. Vi tilbyr full pakke med dataløsninger, rutiner og kundetilbud. Vårt konsept bygger ansettelsesforhold basert på provisjon. Vi mener konseptet gir utviklingsmuligheter samtidig som arbeidssted og frihet til å disponere egen arbeidstid beholdes. Konseptet passer for den som ønsker å prioritere kundearbeid framfor arbeid med utvikling og nye programversjoner etc. Vi er representert på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet. I alt er vi 19 ansatte og ønsker nye opptak i løpet av året.

Driver du et regnskapskontor og ønsker å høre mer om vårt konsept? Ring Gunnar Halvorsen 53 76 62 51

Hvis oppgaven ikke stemmer Hva gjør du hvis du oppdager feil i lønns- og trekkoppgaven? Da må du kontakte arbeidsgiveren så han får sendt inn en endringsoppgave. Dette må gjøres innen 1. mars for at skattemyndighetene skal få med endringen(e) på selvangivelsen. Er du uenig med oppgavegiver om hva som skal stå i oppgaven? Hvis du for eksempel mener noe er kjøregodtgjørelse og oppgavegiver mener det er lønn, og oppgavegiver av den grunn ikke er villig til å endre opplysningene i oppgaven, kan du rette det oppførte beløp på selvangivelsen og gi en redegjørelse for årsaken til endringen. skattefri – uansett kjørelengde. Statens satser er 3 kroner per kilometer for de første 9.000 kilometerne. For overskytende yrkeskjøring er satsen 2,40 kroner per kilometer. Er bilgodtgjørelse innbe-

rettet i kode 153–A, betyr dette at godtgjørelsen anses for skattepliktig inntekt. Kontroller da om dette er korrekt innberettet. Passasjer- og tilhengertillegg oppgitt i kode 714 er skattefrie.

Oversikt over kodegruppene Serie Type ytelse 000 Feriepengegrunnlag 100 Lønn, honorar, trekkpliktige naturalytelser mv. 200 Pensjoner og lignende 300 Beløp fratrukket ved utbetalingen 400 Utbetalinger til næringsdrivende, ekskl. mva. 500 Trekkfrie naturalytelser 600 Trekkfrie utgiftsgodtgjørelser til overnatting og kost 700 Trekkfri bilgodtgjørelse mv. 800 Andre trekkfrie utgiftsgodtgjørelser 900 Annet

SB-FAKTA

27 års erfaring TILBYGG, REPARASJONER OG VEDLIKEHOLD SAMT OMLEGGING AV ALLE TYPER TAK

TØMRERMESTER OLA KRØTØ AS 5588 Ølen - e-mail: gh@halvorsen-regnskap.no

Autorisert regnskapsførerselskap

SKATTEBETALEREN 1-2004

Tlf. 66 90 23 21 – Fax 66 90 36 01

Svenskene slipper arveavgift – mellom ektefeller og samboere Fra 1. januar i år slipper svenske ektefeller og samboere å betale arveavgift når de arver hverandre. Den svenske skattebetalerforeningen Skattebetalarna jubler, men jobber videre med å gjøre regelendringen gjeldende fra 1. januar 2003 og for å fjerne arveavgiften i sin helhet. Skattebetalarna har i lang tid jobbet for å fjerne arveavgiften. Det vil den fortsette med, men den anser fjerningen av arveavgift mellom ektefeller og sambo-

Kort bindingstid? Spørsmålet er ledende, for ikke å si villedende – vi ser det. Men umiddelbart stusset vi da vi besøkte skatteetaten.no og fikk øye på teksten: "Bindende forhåndsuttalelse, 31. desember 2003, oppdatert 9. januar 2004". Hvis en bindende forhåndsuttalelse oppdateres bare åtte dager etter at uttalelsen var avgitt, var det jo ikke særlig til bindingstid. Det ville da bli særdeles vanskelig å innrette seg etter uttalelsen(e) – noe som vel er det stikk motsatte av poenget med bindende forhåndsuttalelser. Heldigvis er det vel snarere slik at det er selve nettsiden som er oppdatert 9. januar og at den bindende forhåndsuttalelsen av 31. desember 2003 først er offentliggjort på internettet 9. januar 2004! Vi velger å tro det. Og vi velger å tro at du kan stole på at uttalelsen(e) ikke er endret i takt med tidsrommet mellom de nevnte datoene. I motsatt fall lover vi å melde fra.

ere som en etappeseier. Foreningens sjefjurist, Elisabeth Sjödén, mener regelen som nå gjelder fra 1. januar i år bør få tilbakevirkende kraft og dermed gjelde fra 1. januar 2003. – At arveavgiften nå avskaffes mellom ektefeller og samboere er et første steg på veien for å droppe arveavgiften i sin helhet. Skattebetalarna vil jobbe ufortrødent videre mot dette mål, sier Sjödén til Skattebetalarnas tidsskrift Sunt Förnuft. BENGT ERIKSEN

Finansiering av skattevitenskapelig forskning Skattevitenskapelig forskningsråd utlyser hvert år midler til – nettopp – skattevitenskapelig forskning. Det gjør de også i år. Eventuelle søkere skal vite at forskningsrådet stort sett støtter forskere med prosjekter som kan gi ny innsikt om skatter og deres effekter – og særlig de som kan ha fellesnordisk interesse. Søknadsfristen er 7. mars 2004. Mer informasjon fås ved henvendelse til forskningsrådets generalsekretær Astrid Erlingsen (Finansdepartementet, Skattelovavdelingen, Postboks 8008 Dep., 0030 Oslo; telefon 22 24 42 58, faks 22 24 95 11, Astrid.Erlingsen@Finans.dep.No) eller ved å besøke forskningsrådets nettside http//www.nordskatt.org

3,25 % normrente også fra 1. mars Normrentesatsen (tidligere: normalrentesatsen) som skal brukes ved beskatning av rimelig lån i arbeidsforhold er 3,25 prosent i perioden januar–februar 2004. Det er også klart at den blir 3,25 prosent i perioden mars–april 2004. Normrentesatsen kan etter regelendring fra 1. januar 2004 bli endret inntil seks ganger per år (hver annen måned).

Diktet skattesvar Finansdepartementet har mottatt en mengde smaksprøver på sjokolade- og godteriprodukter fra fabrikkansatte i Norge. I tillegg til kraftige protester på sjokolade- og sukkervareavgiften, selvsagt. Finansminister Per-Kristian Foss og ekspedisjonssjef Thorbjørn Gjølstad har svart med en verseformet redegjørelse (åtte vers i alt) med følgende innledning: "Til orientering nevnes at denne avgiften er 82 år gammel, pålegges i år med kr 15,45 pr kg og gir et proveny i statskassen på ca. en milliard kroner. Redegjørelsen gjengis nedenfor, og kan fritt nytes, suges, tygges, svelges, kopieres eller gjengis." Per-Kristian og sjokoladefabrikkene Spørsmålet virker fullt betimelig. Er det ikke klart og veldig urimelig å belaste livets søte smågodteri med forsurende avgiftsplageri? [...] Den saklige forklaring som kan avgis om sjokoladeavgiftens eksistensielle basis, er at statskassen trenger disse kroner og ører. Da kan det ikke gis ved våre dører. [...] Et langsiktig mål for sjokoladeavgiften bør være å finne plass i budsjettforskriften til en styrt avvikling som vi kan berede med innsparinger uten hyl og vrede. Det siste er ikke synderlig lett for noen, så vi kan ikke love å være sterke i troen. Men lev søtt i håpet om en avviklingsfest. Avgiftsfri sjokolade smaker visst aller best. Med hilsen Per-Kristian Statsråd Thorbjørn Gjølstad Ekspedisjonssjef Kilde: http://www.hoyre.no/Saker/1074785531.05 SKATTEBETALEREN 1-2004

Verv en venn til

Skattebetalerforeningen – og få 5 skrapelodd – eller verv to nye medlemmer og få en flott sekk eller en kikkert som vervepremie

Du som leser dette er selv medlem av Skattebetalerforeningen. Kanskje du har en eller flere ganger nytt godt av foreningens bistand i konkrete saker. Eller du har først og fremst hatt nytte av foreningens “hjelp til selvhjelp” – tidsskriftet “Skattebetaleren” og boken “SkatteNøkkelen”. Er dine naboer, omgangsvenner og kollegaer medlemmer i Skattebetalerforeningen og er sikret den samme hjelp og den samme trygghet? Du vet jo hva foreningen står for – hvorfor ikke anbefale dem et medlemskap?

skatt.no

Typer medlemskap: Personlig medlemskap, kr 375,- for 2004. Bedriftsmedlem, kr 925,- for 2004. Fyll ut kupongen og send den til oss i dag!

Sammenleggbar kikkert med etui.

Praktisk ryggsekk med kraftig bæresystem. Sekken er også godt utstyrt med lommer og rom.

Vennligst send vervepremien til: Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnr./ -sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Telefon dagtid: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Medlemsnummer: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . SB 1/04

Ønsket premie: Jeg har vervet et medlem og ønsker 5 skrapelodd som premie Jeg har vervet to medlemmer og ønsker 1 ryggsekk som premie 1 kikkert som premie Jeg har vervet et medlem, men ønsker å spare opp slik at jeg ved neste verving kan få en ryggsekk eller en kikkert. (Må skje i løpet av 6 mnd) Jeg har vervet: Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnr./ -sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tlf. nr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bedr. medl. Priv. medl. og Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnr./ -sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tlf. nr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bedr. medl. Priv. medl. Vervepremien sendes etter at kontingenten er betalt.

skatt.no

Skattebetalerforeningen postboks 213 Sentrum - 0103 OSLO Fax: 22 33 71 80

skatt.no

Skatteskjerpelse for utlendinger Med virkning for 2003 gjelder nye regler som vil øke norsk beskatning for mange utlendinger med midlertidig arbeidsopphold i Norge. Det er når arbeidsgiver har dekket pendlerutgifter at det kan oppstå en ekstra skattebelastning. Dette kan komme som en overraskelse for mange ved innleveringen av selvangivelsen for 2003. Endrede regler kan også medføre økt arbeidsgiveravgift for arbeidsgiver, men det er bare hvis arbeidsgiver ikke kan regelverket godt nok. AV TORE FRITSCH Det er kun utlendinger fra andre EØS-land som kan få fradrag for pendlerutgifter for opphold utenfor sitt utenlandske hjem. Det utenlandske hjem må da regnes som vedkommendes skattemessige bosted etter de norske pendlerreglene. Utlendinger som har et midlertidig opphold i Norge kan velge mellom å få fradrag for sine faktiske utgifter eller et standardfradrag

på 15 prosent av brutto lønnsinntekter. Velges standardfradraget, gis det ikke fradrag for bla pendlerutgifter og renteutgifter. Før ... Frem til og med 2002 var det skattemessig svært gunstig dersom arbeidsgiver dekket utlendingens pendlerutgifter. Dekket arbeidsgiver pendlerutgifter som fri bolig, hjemreiser til utlandet etter regning eller merutgifter til losji etter brakkesats, fremkom det intet skattemessig overskudd på en slik utgiftsdekning. Samtidig kunne utlendingen kreve 15 prosent standardfradrag. ... og nå Fra og med 2003 ble reglene endret slik at de som krever 15 prosent standardfradrag beskattes for arbeidsgivers eventuelle dekning av pendlerutgifter. Alternativt kan utlendingen velge å la være å kreve 15 prosent standardfradrag, og da kan pendlerutgiftene dekkes uten beskatning. Hva som lønner seg vil være avhengig av vedkommendes lønn og størrelsen på pendlerutgiftene som dekkes. EKSEMPEL: X har i 2003 hatt en lønn på 450.000 kroner og fått dekket 50.000 kroner i pendlerutgifter. Velges 15 prosent standardfradrag, skal arbeidsgiverens dekning av pendlerutgifter skattlegges. Med brutto lønnsinntekt på 500.000 kroner (450.000 kr

+ 50.000 kr) utgjør standardfradraget 75.000 kroner (15 %). Det kommer til fradrag i alminnelig inntekt i selvangivelsens post 3.3.7 og reduserer skatten med 21.000 kroner (75.000 kr x 28 %). Gir X avkall på 15 prosent standardfradrag, skattlegges han ikke for arbeidsgivers dekning av pendlerutgiftene. Hans brutto lønnsinntekt er dermed 50.000 kroner lavere. Når bruttoinntekten reduseres til 450.000 kroner, reduseres skatten med 24.650 kroner (50.000 kr x 49,3 %). Her lønner det seg for X å få arbeidsgivers dekning av pendlerutgiftene skattefritt. Hadde X hatt 100.000 kroner mer i lønn, ville det vært mer å spare i skatt ved å kreve standardfradraget. Brutto lønnsinntekt ville da vært 600.000 kroner (550.000 kr + 50.000 kr), som ville gitt et standardfradraget på 90.000 kroner. Skattebesparelsen ville da vært 25.200 kroner. Utlendingen må altså foreta en beregning tilsvarende den i eksempelet over for å finne ut hva som lønner seg for ham. Han behøver ikke bestemme seg for hva han velger før selvangivelsen skal leveres.

om dekningen av pendlerutgifter skal med i grunnlaget for forskuddstrekk. Skal det med i grunnlaget for forskuddstrekk, skal det også beregnes arbeidsgiveravgift. Hvorvidt det skal foretas forskuddstrekk på grunnlag av dekningen av pendlerutgiftene, er avhengig av den ansattes skattekort. Har den ansatte et skattekort som ikke tar hensyn til 15 prosent standardfradrag (dvs. et skattekort med tabell 71xx/72xx), skal det ikke foretas skattetrekk og heller ikke beregnes arbeidsgiveravgift. Har derimot den ansatte et skattekort som tar hensyn til 15 prosent standardfradrag (dvs. et skattekort med tabell 73xx), skal det foretas skattetrekk og ikke beregnes arbeidsgiveravgift. Dette vil gjelde for utbetalinger etter 1. mai 2003. For arbeidsgiver burde det være enkelt: Skal det skje en dekning av pendlerutgifter, så sørg for at den ansatte har korrekt skattekort. Den ansatte vil jo uansett kunne velge den for ham skattemessige gunstigste løsningen ved innlevering av selvangivelsen.

Hva arbeidsgiver skal passe på Mens den ansatte kan vente til han skal levere selvangivelsen med å bestemme seg for hvilket alternativ som er mest gunstig, må arbeidsgiver fortløpende ta stilling til SKATTEBETALEREN 1-2004

Nytt aksjonærregister:

Tungen rett i munnen Aksjeselskapene har nå strevd med opplysningene skatteetaten skal ha i forbindelse med et sentralt aksjonærregister. Det hyggelige er at aksjeeierne får det enklere ved utfylling av selvangivelsen. Men det første året må de bidra litt selv. AV OLE ANDERS GRINDALEN Selskapene skal ha gjort aksjeeiernes selvangivelsesjobb lettere. Opplysninger om formuesverdi og utbytte blir påført alle aksjeeieres selvangivelser (tidligere: kun VPS-aksjer). Har du solgt aksjer, slipper du nå å tenke på RISK, justeringsfaktorer, utbyttekorrigeringer med videre – skjemaet for solgte aksjer blir nå ferdig utfylt av skattemyndighetene. Med bakgrunn i selskapenes innsendte opplysninger skal alle aksjeeiere få tilsendt en beholdningsoversikt. De som har solgt aksjer vil få tilsendt en realisasjonsoversikt. Beholdningsoversikt Før aksjonæren leverer 2003-selvangivelsen, vil han få tilsendt en beholdningsoversikt basert på opplysninger som er sendt fra selskapene til aksjonærregisteret. Aksjonæren må selv

SKATTEBETALEREN 1-2004

påse at beholdningsoversikten er korrekt. Han må regne med å påføre ervervsdato (kjøps- og/eller arvetidspunktet). Anskaffelsesverdien trenger han ikke opplyse om nå (kan vente til salget skjer), men vi anbefaler at han gjør det. Etter endring av informasjonen sender aksjonæren beholdningsoversikten til ligningskontoret sammen med selvangivelsen. I år kan endringer kun gjøres manuelt, men skatteetaten regner med at dette kan gjøres elektronisk senere. Forhåpentligvis neste år. Hvis det er feil i antall aksjer, pålydende eller RISK-beløp, må aksjonæren melde fra til selskapet. Andre ting som kan endres eller påføres fremgår av skatteetatens følgeskriv til beholdningsoversikten. Tallene fra selskapene (også de korrigerte) må overføres til selvangivelsen hvis disse ikke er påført fra ligningsmyndighetene (f.eks. formuesverdi og utbytte). Beholdningsoversikten vil, når den er komplett, vise aksjonæren skattemessig gevinst/tap han kan vente seg ved salg. Hva med aksjens kostpris? Skatteetaten skal ha fått den informasjonen selskapene besitter. Men: Mange selskaper har ikke nødvendigvis informasjon om hva aksjonæren betalte for aksjen (kostprisen) eller det oppgitte grunnlaget til ar-

veavgiftsmyndighetene. Selskapene har heller ingen lovpålagt plikt til å innrapportere dette til skattemyndighetene. Slike opplysninger gis frivillig. Innhenting av slike opplysninger kan bli en krevende oppgave for selskapene, derfor har de fått forlenget frist når det gjelder dette (31.5.2004). Ervervstidspunktet (kjøpsdatoen) skal selskapene opplyse om, og her er også fristen 31. mai 2004. Hvis selskapene melder inn denne informasjonen og den er registrert hos skatteetaten senest 4. mars 2004, skal den komme med på beholdningsoversikten som sendes aksjonærene. Mange vil ved salg komme bedre ut (mindre gevinst) ved å velge de oppregulerte inngangsverdien per 1. januar 1992. Denne inngangsverdien kan brukes når aksjene kunne vært solgt skattefritt per 1. januar 1992. Aksjene må da være ervervet før 1. januar 1989. Ifølge skatteetaten skal de oppregulerte inngangsverdien i de fleste tilfellene bli hentet inn automatisk. Realisasjonsoversikt Har du solgt aksjer vil opplysningene fra aksjonærregisteret gi skatteetaten grunnlag for å lage en realisasjonsoppgave (RF–1061). Men som på beholdningsoversikten kan det hende du må tilføye og/eller endre informasjonen. Videre fremgangsmåte følger av skatteetatens følgeskriv.

Er forslaget på realisasjonsoversikten fra skatteetaten korrekt og alle dine aksjetransaksjoner er kommet med, slipper du å levere skjemaet RF–1061. Har du solgt aksjer og dette ikke fremgår av realisasjonsoversikten, må du selv fylle ut RF–1061 og korrigere selvangivelsen. De som leverer selvangivelse for næringsdrivende må selv overføre tallene til de respektive poster i selvangivelsesskjemaet. Frister Oppgavene blir tilsendt litt før eller sammen med selvangivelsen. Frist for innsendelse vil da følge din selvangivelsesfrist:

lønnsmottaker/pensjonist 30. april 2004 næringsdrivende som leverer papirutgaven 31. mars 2004 næringsdrivende som leverer elektronisk via www.altinn.no 31. mai 2004 Vi håper og tror et elektronisk aksjonærregister vil hjelpe på de mange talløvelsene en aksjonær skal gjennom, men her er det mange faktorer å holde orden på. Vi minner om at selvangivelsesnummeret til Skattebetaleren, som kommer i april, vil vise hvordan aksjesalg skal håndteres skattemessig.

Gal ligningspraksis i 47 år:

Renter på tilleggsskatt er ulovlig En dom i Gulating lagmannsrett av 19. september 2003 slår bena under en 47-årig ligningspraksis. Ligningsmyndighetene har siden 1957 latt tilleggsskatt inngå i beregningsgrunnlaget for rentetillegget i etterskuddsskatten for aksjeselskaper. Ifølge lagmannsretten er dette ikke hjemlet i norsk lov og dessuten i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Nå varsler finansminister PerKristian Foss regelendringer. AV TROND OLSEN

I forbindelse med et bokettersyn i det sveitsiske selskapet Allseas Marine Contractors S.A for inntektsårene 1990–1993 ble det foretatt nye skatteavregninger. Saken gjaldt beregning av etterskuddsskatt etter skattebetalingsloven § 27 nummer 7, hvor det fremgår at "dersom resterende skatt overstiger halvparten av utlignet skatt skal skattyter svare rente av

differansen etter nærmere regler [...] [vår utheving]". Spørsmålet i saken var om ilagt tilleggsskatt omfattes av uttrykkene "resterende skatt" og "utlignet skatt", slik at tilleggsskatten inngår i beregningsgrunnlaget for rentetillegget etter skattebetalingsloven § 27 nummer 7. Lagmannsretten kom til samme resultat som tingretten, og fastslo at ordlyden i skattebetalingsloven § 27 nummer 7 ikke gir hjemmel for å la ilagt tilleggsskatt etter ligningsloven § 10–2 inngå ved beregningen av rentetillegget i etterskuddsskatten. Retten tok utgangspunkt i legalitetsprinsippet; at pålegg om skatteplikt krever hjemmel i lov. At tilleggsskatt regnes som straff etter EMK, skjerpet ytterligere kravet om en uttrykkelig hjemmel. Retten konkluderte med at ligningspraksis ikke kunne kompensere for manglende hjemmel. For øvrig viste retten til at man også holder slik tilleggsskatt utenfor ved renteberegningen etter ligningsloven § 9–10 i forbindelse med etterfølgende endringssak for forskuddsskattepliktige. Staten har ikke anket dommen, og den er dermed rettskraftig. Hva nå? Spørsmålet er nå om alle de skattyterne som er ilagt ulovlige renter nå må saksøke staten for å få pengene tilbake. Stortingsrepresentant

Gjermund Hagesæter (Frp) har på bakgrunn av dommen stilt spørsmål til finansminister Per-Kristian Foss om han vil sørge for at denne ulovlige praksisen straks opphører og at ulovlig innkrevd rente blir tilbakebetalt. I sitt svarbrev av 8. desember 2003 har finansministeren blant annet uttalt følgende: "Dommen ble ikke anket fordi begrunnelsen for denne rentetypen saken gjelder, rentetillegg av resterende skatt (og av restskatt for personlige skattyter), ikke slår til for den del av resterende skatt som skyldes ilagt tilleggsskatt. Regelverket vil derfor bli foreslått endret i samsvar med dommen. Dette kan gjøres av departementet i forskrift. Skattedirektoratet er allerede i ferd med å endre rutinene slik at fremtidig praksis blir i samsvar med resultatet i dommen og den

kommende forskriftsendring. Renteberegningen i alle saker hvor avgjørelse om rentetillegg er truffet etter dommen vil også bli korrigert og eventuelt tilgodebeløp tilbakebetalt. For tiden utreder departementet om hvor langt tilbakebetaling bør kunne skje i tidligere saker. Denne utredningen må skje i nært samarbeid med Skattedirektoratet, og det er for tidlig å angi noe mulig resultat." Så vidt vi vet jobber departementet nå med retningslinjer for tilbakebetaling, og at dette arbeidet er gitt høy prioritet.

RETTSKRAFTIG DOM: I denne sal i Gulating lagmannsrett falt dommen som slo bena under en 47-årig ligningspraksis. Nå varsler finansminister Per-Kristian Foss regelendringer. FOTO: Gulating lagmannsrett. SKATTEBETALEREN 1-2004

Lærebok i merverdiavgift Ny utgave Lærebok i merverdiavgift Av Thor Refsland kommer nå i ny ajourført (januar 2004) utgave. Lærebok i merverdiavgift tar for seg de siste endringene i lov og forskrifter, bl.a. den nye generelle kompensasjonsordningen for kommuner og at persontransport er blitt avgiftspliktig Boken gir oversiktlig og lettfattelig informasjon om dagens avgiftssystem. Boken er nyttig for alle som ønsker å lære mer om merverdiavgift. Særlig for lærere og studenter ved universiteter og høyskoler, spesielt for de som utdanner seg innen områdene skatterett, avgiftsrett, revisjon og regnskap. Advokat Thor Refsland, som er forfatter av boken, var i en årrekke leder av avgiftsavdelingen i Skattedirektoratet, og er en av våre fremste avgiftseksperter. ISBN: 82-7197-097-6

Medlemspris: Kr 310,-.

SB 1/04

Boken bestiller du hos Skattebetalerforeningen. Benytt gjerne våre internettsider, www.skatt.no, eller send bestilling pr e-post, faks eller post. Ja takk! Jeg bestiller ________ eks. av "Lærebok i merverdiavgift". Ordinær pris kr 360,-. Medlemspris kr 310,-. (Beløpet blir fakturert. Porto kommer i tillegg.)

Firma/Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Postnr/Sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tlf:..............................................Faks: ..........................................Medl.nr/Ab.nr: ........................... E-Post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skattebetalerforeningen Postboks 213 Sentrum 0103 OSLO Tlf: 22 97 97 00 Fax: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Internett: www.skatt.no

Skattedirektoratet bestemte seg for å ikke sette ned firmabilsatsene for 2003. Gjeldende satser er dermed forskuddssatser for 2004. Skattebetalerforeningen er dypt uenig med direktoratet og har på nytt tatt saken opp med Sivilombudsmannen. AV HARRY TUNHEIM Til tross for henstillingen fra Sivilombudsmannen om å gjennomgå firmabilsatsene, valgte direktoratet å opprettholde gjeldende satser. Skattebetalerforeningen og dens seks samarbeidsorganisasjoner skrev derfor et nytt brev til finansministeren der vi uttrykte vår skuffelse over at Sivilombudsmannens anmodning ikke etterkommes. Finansministeren svarte at en bred gjennomgåelse av firmabilbeskatningen er nødvendig for å få et best mulig beslutningsgrunnlag for eventuelle endringsforslag. Og videre: At departementet ikke har kommet langt nok til at satsene for 2003 og forskuddsatsene for 2004 kunne endres. Dypt uenig med direktoratet Skattebetalerforeningen, sammen med de seks andre organisasjonene, er dypt ue-

nig i at firmabilsatsene ikke kan justeres isolert fra det øvrige regelsett om firmabiler. Vår skuffelse over at satsene ikke blir justert nå skyldes også at organisasjonene allerede i mai 2002 oversendte en rapport til skattemyndighetene hvor det ble dokumentert at firmabilsatsene var satt for høyt, og hvor vi anmodet om en nærmere gjennomgåelse fra myndighetenes side. Først etter Sivilombudsmannens uttalelser i saken i løpet av 2003 ble det vist forståelse fra skattemyndighetenes side for at en gjennomgåelse av satsene var nødvendig. Nytt svar fra Sivilombudsmannen Skattebetalerforeningen og de seks organisasjonene har sendt et nytt brev til Sivilombudsmannen, og rett før Skattebetaleren gikk i trykken kom svaret. Sivilombudsmannen gir uttrykk for at ombudsmannen vanskelig kan gjøre noe mer konkret i saken så lenge departementet foretar en bred gjennomgåelse av firmabilbeskatningen. Men ombudsmannen forutsetter at departementets arbeid påbegynnes og gjennomføres uten unødige forsinkelser.

FOTO: BO MATHISEN

Firmabilen skjener videre

Kort historikk Skattebetalerforeningen har sammen med seks andre organisasjoner klaget til Sivilombudsmannen over nivået på firmabilsatsene som brukes ved fastsettelse av skattepliktig fordel ved å disponere firmabil. Etter at Sivilombudsmannen nå har behandlet klagen, kritiseres direktoratet for måten satsene fastsettes på. Firmabilsaken er behørig omtalt i Skattebetaleren 3–2002 (s. 15), 4–2002 (s. 13), 4–2003 (s. 26–27), 5–2003 (s. 42–43) og 6–2003 (s. 18).

Samarbeidsorganisasjonene Dette er organisasjonene som sammen har kjempet for lavere firmabilbeskatning: Skattebetalerforeningen Selgerforbundet/Norges Handelsreisendes Landsforbund Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Bilimportørenes Landsforening Finansieringsselskapenes Forening Norges Bilbransjeforbund Organisasjonene har sammen utarbeidet rapporten Om skatt og arbeidsgiveravgift på firmabiler, kjøregodtgjørelser og yrkesbiler. Rapporten finnes på Skattebetalerforeningens nettside skatt.no og på nettsiden nbf.no.

SB-FAKTA SKATTEBETALEREN 1-2004

Ulovlig utbytteskatt? Mens EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har trukket seg tilbake for å vurdere om norsk beskatning av utenlandske aksjonærer strider mot EØS-avtalen, har Oslo tingrett tatt saken i egne hender. 14. november 2003 ble det avsagt en dom som kan få stor betydning for utlendinger som mottar utbytte av aksjer i norske selskaper – og for staten dersom de må tilbakebetale ulovlig innkrevd skatt. AV THERESE KAROLINE LARSEN Etter skatteloven § 10–12 får skattytere som har alminnelig skatteplikt til Norge godtgjørelsesfradrag for skatt betalt på aksjeutbytte. I praksis betyr dette at utbytte er skattfri inntekt for mottaker. Bakgrunnen for denne skattelempningen er ønsket om å motvirke dobbeltbeskatning av selskap og aksjonær, idet det som deles ut som utbytte allerede er beskattet som inntekt på selskapets hånd. Aksjonærer som ikke er alminnelig skattepliktige til Norge etter skatteloven, omfattes ikke av denne re-

SKATTEBETALEREN 1-2004

gelen, men er blitt beskattet i Norge for denne inntekten – vanligvis med 15 prosent. Det er bankene som administrerer utbytteutbetalingene til utlandet som må holde tilbake skatt og betale denne inn til staten. Hvorfor spørsmålet ble satt på spissen På grunn av kildeskatten for utlendinger var det flere utenlandske aksjonærer som solgte sine aksjer til nordmenn med opsjon om gjenkjøp rett før generalforsamlingen, for så og kjøpe aksjene tilbake kort tid etter utbytteutdelingen. Slik unngikk de utenlandske aksjonærene kildeskatt på aksjeutbyttet. Da dette ble kjent, gjennomførte Skattedirektoratet kontroller hvor flere slike oppkonstruerte eierforhold ble gjenstand for gjennomskjæring. På denne bakgrunn ble CBK (Christiania Bank og Kreditkasse ASA – nå Nordea) holdt ansvarlig av ligningsmyndighetene for manglende innbetaling av kildeskatt. Da saken kom opp for retten, var saksøkers prinsipale anførsel at kildeskatten strider mot EØS-avtalens artikkel 40 om fri bevegelighet av kapital. Retten var enig med saksøker, og i henhold til EØS-loven § 1 og 2 skal EØS-avtalen ved motstrid gå foran norsk lov. Ligningsmyndighetenes vedtak om CBKs ansvar for kildeskatten ble dermed opphevet.

Hvilke konsekvenser får dette? I henhold til opplysninger fra Oslo tingrett er dommen anket, men det er ikke fastsatt noen dato for ankeforhandlingene. Det innebærer at vi foreløpig ikke kan trekke noen sikre slutninger ut av dommen, og at rettstilstanden inntil videre vil være uendret. Den gir imidlertid signaler man som utenlandsk aksjonær bør følge opp ved klage til ligningsmyndighetene. Dersom anken ikke fører frem i noen instanser, blir konsekvensen at de samme regler må gjelde for utenlandske aksjonærer som for aksjonærer som er alminnelig skattepliktige til Norge – det vil si i praksis skattefrihet på utbytte. I hvert fall enn så lenge ... Nye utbytteregler? Skauge-utvalget foreslår en ny modell for beskatning av utbytte som vil gjelde både nordmenn og utlendinger. Du kan lese mer om aksjonærmodellen på våre hjemmesider www.skatt.no. Hva som blir resultatet er vanskelig å si, men at det kommer nye regler er nokså sikkert. Et annet spørsmål er om dommen vil ha tilbakevirkende kraft på den kildeskatt staten allerede har krevd inn fra utenlandske aksjonærer, og i tilfelle fra hvilket tidspunkt. Staten risikerer i tilfelle å måtte betale tilbake de beløp som ulovlig er innkrevd i kilde-

skatt! Tall fra Skattedirektoratet, gjengitt i Aftenposten 19.11.03, viser at det for 2000 ble betalt in 449 millioner kroner i kildeskatt. For 2001 var tallet 452 millioner kroner. Innen ankesaken er avsluttet kan ESA ha kommet med pålegg i forhold til aksjonærbeskatningen, eller i motsatt fall funnet ut at ordningen er forenlig med EØS-avtalen. Finansdepartementet har foreløpig ikke kommet med noe offisielt standpunkt eller føringer – og venter muligens på at domstolene skal ta endelig stilling til saken på egen hånd.

Andre regelendringer som følge av EØS-avtalen I Skattebetaleren 5–2002 hadde vi en artikkel om EØSavtalens innvirkning på norsk skatterett. Siden den gang har Stortinget vedtatt følgende nye tilpasninger:

Med virkning fra inntektsåret 2003: lotterigevinster fra EØS-land er skattefrie dersom spillet er basert på lov/offentlig tillatelse, og er underlagt offentlig regulering og kontroll. Med virkning fra 1.1.2004: likestilling av utenlandske og norske forsikringsselskap slik at også avkastning av forsikring tegnet i EØS-stat skattlegges fortløpende mens utbetalingen blir skattefri. BSU-ordningen utvidet til også å gjelde innskudd i utenlandske (EØS-) banker.

Grunnlovsstridig stortingsvedtak?

AV HILDE ALVSÅKER

Etter momsreformen i 2001 ble kjøreskoler avgiftspliktige. Et halvt år senere bestemte Stortinget at kjøreskolene likevel ikke skulle være avgiftspliktige, men fra 2002 være unntatt momsloven som alle andre undervisningssteder. Samtidig vedtok Stortinget at kjøreskolene måtte betale tilbake en forholdsmessig andel av moms, som var trukket i fra ved kjøp av personbiler og motorsykler i tiden 1. juli 2001 til 31. desember 2001. Vedtaket var spesielt av flere grunner: For det første gav Stortinget en lov med tilbakevirkende kraft. Loven ble vedtatt i desember 2001 med virkning tilbake til 1. juli samme år. For det

andre er det ingen andre grupper som er blitt pålagt den samme tilbakeføringen når virksomheten endrer status avgiftmessig på grunn av en lovendring. For eksempel var luftfartsselskapene i samme stilling som kjøreskolene uten at de ble pålagt å tilbakeføre moms på innkjøpte fly. Videre er det spesielt at kjøreskolene kun ble pålagt tilbakeføring av avgift på personkjøretøy, og ikke på vare- og lastebiler, kontorutgifter eller andre kostnader i virksomheten. Arves Trafikkskole, som var blitt etterberegnet for manglende tilbakeføring av avgift, gikk til sak mot staten. Oslo tingrett gav kjøre-

skolen fullt medhold i dom av 4. desember 2003. Retten mente at lovvedtaket om tilbakeføring var i strid med Grunnloven § 97 som forbyr å gi lover med tilbakevirkende kraft. Borgerne skal kunne vite hvilke regler de har å forholde seg til. Kjøreskolen hadde fradragsført inngående avgift i samsvar med klar lovhjemmel høsten 2001, og i god tro innrettet seg på å beholde fradraget. Lovvedtaket i desember 2001 virker tilbake på et avgiftsoppgjør som allerede har funnet sted. Retten opphevet derfor fylkesskattekontorets etterberegningsvedtak fordi det var ugyldig. Staten har anket dommen.

FOTO: BO MATHISEN

Stortinget påla kjøreskoler å betale tilbake moms på personbiler etter at kjøreskolene fra 2002 ikke lenger skulle være momspliktige. Oslo tingrett har i en nylig avsagt dom kommet til at dette er i strid med Grunnloven § 97, som forbyr å gi lover med tilbakevirkende kraft.

SKATTEBETALEREN 1-2004

DEBATT

Ligningsnemnda – et foreldet organ? Etter å ha vært medlem i Ligningsnemnda i Bodø fra 2001 og frem til i dag mener jeg at svaret er et ubetinget ja. Jeg skal forsøke å begrunne mitt standpunkt nærmere. Fra høsten 2001 og frem til i dag har jeg vært med på å behandle over 200 saker i ligningsnemnda. I det enkelte møte har det vært forskjellige saksmengder. I gjennomsnitt omkring 30 saker i hvert møte. De fleste av de saker som blir lagt fram for nemnda er etter min vurdering relativt enkle å ta standpunkt til dersom medlemmene har et minimum av kunnskaper i skattespørsmål og bruker sunn fornuft. Kompliserte skattespørsmål Cirka 10 prosent av de sakene ligningsnemnda i denne perioden fikk til behandling var av mer komplisert art. Dette er saker som krever meget høy kompetanse for å kunne ta stilling til. Etter min vurdering mangler medlemmene av nemnda, inkludert meg selv, slik spisskompetanse. Når kompetansen ikke er til stede burde slike saker etter min vurdering ikke behandles i nemnda, men sendes videre til et mer kompetent organ (overligningsnemnda?). Når nemnda likevel er nødt til å ta stilling, blir det naturligvis et-

SKATTEBETALEREN 1-2004

ter bingometoden, eller i praksis det som saksbehandleren foreslår. Det er å føre skattyteren bak lyset når det av vedtaket framgår at ligningsnemnda har fått seg forelagt, vurdert og tatt stilling til saker hvor nemndas medlemmer knapt har forstått problemstillingen og slett ingen formening har om hva riktig lovanvendelse, rettspraksis og så videre skal gi som svar. Tilleggsskatt En betydelig del av sakene som ligningsnemnda får til behandling gjelder tilleggsskatt. Slik jeg kjenner arbeidet i ligningsnemnda er det ingen kultur for å drøfte den enkelte saken, og jeg savner en mer kritisk vurdering av bruken av tilleggsskatt. Det er min påstand at det gjennom år er blitt en ligningspraksis som følges automatisk, men som skattyteren ofte føler er svært urettferdig. Min innvending mot ileggelse av tilleggsskatt er spesielt på tre områder:

Når regelverket er komplisert og vanskelig å praktisere. Når skattyteren gjør feil på områder ligningskontorer likevel har opplysning om via kontrolloppgaver. Utilsiktede feil som blir oppdaget ved f.eks. bokettersyn. Etter min mening har

ligningspraksis ført til en for snever oppfatning av hva som er "unnskyldelig". Det praktiseres ofte som om det kun er "sykdom, alderdom eller uerfarenhet" som er fritaksgrunner, mens det av forarbeidene til loven framgår at "også andre årsaker" kan tilsi at tilleggsskatten frafalles. Under ileggelse av tilleggsskatt er det plass til et visst skjønn. Etter min mening praktiseres reglene ofte lite nyansert. Det er etter min mening svært mye å utsette på regelverket som nemnden må forholde seg til, men på dette området kunne ligningsnemnda bidra til litt mer rettferdig behandling av skattyterne. Nødvendige endringer Skal ligningsnemnda ha noen framtid bør det etter min mening gjennomføres endringer. De nødvendige endringene bør ses i lys av dagens svært kompliserte skatteregler. Ligningsnemnda må tilføres en fagperson, for eksempel revisor, advokat eller andre som arbeider med skattespørsmål. Øvrige medlemmer av nemnda bør bestå av personer med variert bakgrunn og ikke ha for lang funksjonstid. Heving av ligningsnemndas arbeid til et anstendig nivå vil selvsagt kreve mer omtanke i valg av medlemmer og en godtgjørelse som står i forhold til kvaliteten på arbeidet som forventes.

Dersom nødvendige endringer gjennomføres, har jeg tro på at nemndsfunksjonen har en viktig plass i systemet fortsatt. Det hevdes ofte at skattytere som mener seg uriktig behandlet kan gå til domstolene med sine saker. Det koster imidlertid så mye å reise sak at det er et utall av tvilsspørsmål som aldri blir prøvet i rettsapparatet på grunn av beløpsstørrelsen. Jeg tenker da på tvister som omfatter skatt i størrelsesorden opp til 100.000 kroner. Det er å håpe at både skatteetaten og det politiske miljøet tar tak i problemet. ELLING MEBY Bodø

Debatt Debattinnlegg undertegnes med fullt navn i Skattebetaleren. Adresse og telefonnummer må også oppgis til redaksjonen. Skattebetaleren forbeholder seg retten til å lagre og utgi alt stoff i bladet i elektronisk form. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innsendte manuskripter. Debattinnlegg honoreres ikke og blir ikke returnert. Telefaks: 22 33 71 80

Gjestespaltist Helene Uri er første-

amanuensis ved Institutt for lingvistiske fag, Universitetet i Oslo. Hun er også forfatter, og har foreløpig utgitt tre barnebøker og tre romaner (Dyp rød 315, Honningtunger, Engel av nylon). Bøkene har fått gode anmeldelser og er oversatt til flere språk og Uri har fått Kulturdepartementets pris for beste fagbok. Hun er aktuell med den populærvitenskapelige boken Hva er språk.

Foto: Bengt Eriksen

For en stund siden ringte det en sjarmerende mann og spurte om jeg ville være gjestespaltist i Skattebetaleren. – Kanskje, sa jeg. – Kan jeg skrive om det jeg vil? – Nei. – Å. Hva skal jeg skrive om da? – Skatt, svarte den sjarmerende med honningrøst. – Skatt? sa jeg, – men det kan jeg ingenting om. – Desto bedre, sa mannen, – og dessuten vet du noe. Du betaler da skatt? – Jo, sa jeg og bestemte meg for å si nei. – Vi har ikke så mange kvinnelige bidragsytere. – Jeg stiller, sa jeg kontant. Jeg skriver romaner om kvinner. Det hender at jeg føler meg feministisk. Det har hendt at jeg har blitt omtalt som det også. Du er kommet til rett kvinne, sa jeg inn i røret. Jeg ranket meg. Representant for kvinnekjønnet! Angeren inntrådte øyeblikkelig. Ja, jeg vet at jeg betaler skatt, men jeg vet ikke noe mer. Jeg er nemlig gift med en økonom. Og er man gift med økonomer, fyller man ikke ut selvangivelser. Selv om man er en moderne, likestillingsopptatt, samfunnsengasjert kvinne, selv om man av og til føler seg som – og fra tid til annen blir omtalt som – feminist. Jeg gjør iallfall ikke det. Representant for kvinne-

kjønnet. Pinlig. La meg ile til å fortelle at mannen min stryker sine egne skjorter, og det hender at han stryker en av mine også. Jeg er mislykket som velopplyst skattebetaler, men jeg kan skrive noe om ordet skatt. Mitt virke som lingvist gir meg foreløpig også mer skattbar inntekt enn royalty av romaner om kvinner. På norsk betyr skatt tre forskjellige ting, som betydningsmessig henger sammen. Skatt betyr samling av penger eller av verdifulle ting (som Matteus sier: "Samle eder ikke skatter på jorden"). Det betyr noe som har særlig stor verdi for en person ("Barna er mine kosteligste skatter"). Eller det betyr avgift til det offentlige (som i ordet skattebetaler). Skatt het på norrønt skattr. Russerne har lånt dette ordet fra oss, men på russisk betyr skot kveg. Det viser at storfe har vært brukt som betalingsmiddel og som skatt. Og hva heter avgift på engelsk? Jo, fee, som er samme ord som fe. Fe har samme opphav som latin pecus, som betyr småfe (geiter, sauer, svin). Herfra kommer ordet pekuniær, som vi bruker om noe som har med penger og økonomi å gjøre. På engelsk må vi oversette skatt (som dette bladet handler om) med tax. Tax kommer trolig av latin taxare, som betyr verdsette (jf. taksere). Den andre typen skatt heter treasure på engelsk, tesoro på italiensk og spansk, trésor på fransk. Alle ordene henger sam-

men med det greske ordet thesauros, som betyr både skatt og gjemmested for verdifulle ting (på engelsk brukes thesaurus for synonymordbok – altså en ordskatt). I kister oppbevarer vi skatter. Fiscus på latin betyr kiste eller kurv, og den samme roten finner vi i fiskal, som i fiskal toll. På fransk heter skatt til staten impôt, på italiensk imposta. Begge ordene kommer fra et latinsk verb som betyr pålegge. På russisk heter skatt nalog. Det betyr også noe som er pålagt. Na betyr på, og log henger sammen med et verb som betyr legge. Ordet for elskerinne har samme opprinnelse: Det heter en nalozhnitsa, direkte oversatt en påliggerske. Så skatt (i betydningen skatt til staten) og elskerinne har samme utgangspunkt på russisk; begge deler er noe som legges på! Og på både for eksempel fransk, italiensk og norsk brukes ett og samme ord (henholdsvis trésor, tesoro og skatt) om noe verdifullt (sjørøverskatt) og om noen man setter pris på ("Skal jeg stryke kjolen din, skatten min?"). Her har vi pussig nok en lignende kobling som russerne, men på en helt annen måte. Jeg liker den russiske minst, uten at jeg vet om det har noe med feminisme å gjøre …

Fra feminisme til kuer og skattekister SKATTEBETALEREN 1-2004

Skattebetalerforeningens kurs våren 2004

K U R S

Mer informasjon om kursene finner du på våre internettsider www.skatt.no

K U R S

Naturalytelser (frynsegoder) – 12. mai i Oslo Kurset inneholder en gjennomgang av: Firmabil, hjemme-PC, bredbånd, telefon, gaver fra arbeidsgiver, rimelige lån, avis, forsikring, arbeidstøy, skattefri utdanning, pendlere, rabatter, skattefri barnehage, skattefri helsedekning. Kurset behandler de sentrale reglene for skatteplikt, forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift og innberetning av naturalytelser.

K U R S

K U R S K U R S K U R S K U R S K U R S

Representasjon og sosiale kostnader – 13. mai i Oslo Første halvdel av kurset inneholder en gjennomgang av reglene for skattefrie velferdstiltak og sosiale kostnader innad i bedriften, blant annet weekendopphold, teaterbesøk og andre sosiale tiltak, bedriftshytte, bedriftshelsetjeneste, trimtilbud, bedriftskantine, kurs. Etter lunsj gjennomgås regler for representasjonskostnader, bevertningsutgifter, studiereiser/kundereiser, gaver til forretningsforbindelser, reklame, sponsing. Bokettersyn – 15. juni i Oslo Kurset gir grundig kunnskap om de rettigheter og plikter den næringsdrivende har ved bokettersyn (ligningsloven). Kurset gir også råd på hva man skal passe på ved regnskapsføring og årsavslutning på utvalgte områder. Valg av selskapsform – Enkeltmannsforetak eller AS? – 16. juni i Oslo Kurset gir en kort, oversiktlig og lettfattelig presentasjon av skattemessige konsekvenser av å velge hhv AS eller enkeltmannsforetak. Kurset inneholder en introduksjon med en presentasjon av de forskjellige selskapsformer, og en kort gjennomgang av relevante trygde- og merverdiavgiftsregler. Kursene arrangeres på Vika Atrium Konferansesenter i Oslo. Tid: 09.00 til 15.30. Kursavgift: For medlemmer/abonnenter:

Kr 2.950,-. Kr 2.650,-.

K U R S K U R S

Pakkepris: Kr 700,- i rabatt dersom man melder seg på to kurs i samme serie (Serie I: Naturalytelser/Representasjon – Serie II: Bokettersyn/Valg av selskapsform).

K U R S

SB 1/04

Meld deg på kurset på skatt.no eller send inn din påmelding via post eller faks innen 10 dager før kursstart. Du mottar kursbekreftelse i posten. Jeg melder meg på kurs: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jeg melder meg på kurs: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Firma: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

K U R S K U R S

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

K U R S

Postnr/Sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tlf:..............................................Faks: ..........................................Medl.nr/Ab.nr: ........................... E-Post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skattebetalerforeningen Postboks 213 Sentrum 0103 OSLO Tlf: 22 97 97 00 Fax: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Internett: www.skatt.no

K U R S

The Bigger

Picture trodd, som meg, at årets oppgang for aksjer har rettet litt på situasjonen. Så forteller en helsides Morgan Stanley-annonse i Financial Times at situasjonen er vesentlig forverret i løpet av 2003. Det er tøft for systemene at vi lever lenger og derfor skal ha mer penger ut. Det er tøft at aksjemarkedene falt, og at stigningen i år først kom når aksjeporteføljene var redusert til et minimum. Men det virkelig tøffe, som Morgan Stanley tar opp, er at renteforventningene nå realistisk sett må være lave. Eksempelvis kunne et fond på 10 millioner kroner gi 10 prosent i avkastning; 1 millioner kroner til pensjoner for få år siden. Da behøvde ikke fondet være så stort. I dag må renteforventningene kanskje halveres. For å få den nødvendige avkastning blir behovet for størrelsen på fondet om ikke dobling så i alle fall en kraftig økning. Vi ser et voksende hull. Men livsforsikringsselskapene, pensjonskassene, bedriftene og statsbudsjettene har tid på seg til å gjøre noe med dette. Det er verken i år eller neste år at pensjonistenes krav ikke lar seg oppfylle. Problemet er fokusert, og mange steder er man begynt på en kur. Fokuserte problemområder blir sjelden akutte i stor skala. Disse enorme utfordringer til tross: Vi lever ikke lenger i skyggene av den kalde krigen med risiko for en altomfattende atomkrig. Dagens utfordringer synes mindre i dette perspektivet. Dagens situasjon er faktisk en god del bedre enn på mange år, økonomisk nå med en begynnende ny oppgangskonjunktur, politisk med en rekke faremomenter, men kanskje mindre fare enn vi har levd med før. Og aksjemarkedene som nå en del steder har 50 prosent stigning bak seg, er kanskje bare halvveis mot tidligere topper. Vi ser en verdensøkonomi som er i gradvis bedring. Den første og kraftigste stigning er forbeholdt de som tar størst risiko, før tåken letter. Det kan meget vel være mer igjen, Risikoen for at dette kan gå bra noen år er til stede, så bare forsiktighet kan bli litt dyrt.

FINN FADUM er i dag frittstående finansrådgiver. Han har ledet Storebrands verdipapiravdeling i 23 år og vært leder av Alfred Berg Norge i fem år.

Fadums spalte

Overskriften lyder bra. Det gjelder å ha det store overblikket. Det er en engelsk meglervenn som minner meg om det. Dessverre har vi vel ikke monopol på det verken han eller jeg, men et forsøk kan jo gjøres. Hvor befinner vi oss egentlig i et litt langsiktig perspektiv? La meg snevre problemstillingen inn til den økonomiske del av verdenssituasjonen. Det er relativt lett å bli sugd med i øyeblikkets viktigste begivenheter. Kanskje vil disse vise seg ikke å være så viktige likevel! I dag fokuserer vi (aksjeanalytikere) på dollarfall, et USA som låner mer enn godt er med for høy forbruksetterspørsel basert på lånte midler. Vi har vært gjennom en periode der pensjonsforpliktelser synes langt fra sikret med svake forsikringsselskaper og svake offentlige finanser. Politisk er det "krigstilstand" mot terrorister og en fastlåst situasjon i Midtøsten. Dollarfall kan bli alvorlig, men hittil er ikke fallet lenger enn ned til et sunnere nivå når noe må gjøres for å bedre USAs handelsbalanse. De største "spillerne" i valutamarkedene er sentralbankene i land med de store valutaoverskudd som Japan, Kina og andre land i Østen. De har intet ønske om å svekke dollaren eller medvirke til presset. Tvert imot. De ønsker å fortsette med sine handelsoverskudd, for dette gir eksportvekst og sysselsetting hjemme. Så får det heller være at eksporten betales for med dollar som de egentlig ikke har bruk for. De har sikkert nok av dem, men å selge seg ned ville svekke dollarkursen ytterligere og redusere verdien av deres egen valutareserve. Noe krakk kommer kanskje ikke, selv om "vi regnekyndige" går og venter på det og IMF (International Monetary Fund) har pekt på risikoen. USAs forbrukere lever på lånte midler. Det må briste! Ja, kanskje det, men når? Med renten ned på et minimumsnivå (laveste på 40 år), er en høy gjeldsbelastning ingen tyngende forpliktelse i det daglige. Ved høyere rente ja, men ikke nå – og kanskje ikke på de første år. Ting kan endre seg gradvis under marsjen. Pensjonsforpliktelsene er det verre med. Livsforsikringsselskapene, pensjonskassene og de statlige (folketrygd)fond i mange land er fortsatt ute å kjøre, og det samme gjelder bedrifter som har gitt bindene tilsagn om pensjoner deres egne pensjonskasser ikke har midler til å oppfylle. Enkelte har kanskje

Standardfradrag for utlendinger Spørsmål: I selvangivelsen krevde jeg standardfradrag på 15 prosent for utenlandske arbeidstakere. Ved ligningen fikk jeg ikke fradrag for betalte gjeldsrenter. Ligningskontoret sa at det var fordi jeg fikk standardfradrag. Er dette riktig?

Svar: Standardfradraget gis istedenfor visse andre fradrag. Dette er for eksempel merutgifter i forbindelse med pendling, gjeldsrenter, tap ved salg av aksjer, for å nevne noen. For en mer omfattende oppstilling se Skatte-Nøkkelen

2003/2004 side 87 og 88. Før du krever standardfradrag bør du derfor summere fradragene som fanges opp av standardfradraget og se om det lønner seg for deg å kreve standardfradraget eller alternativt fradrag for faktiske utgifter/tap.

Særfradrag for sykdomsutgifter Skattebetalerforeningens skattefaglige avdeling svarer deg: Tore Fritsch, Ole Anders Grindalen, Åse Kristin Nebb Ek, Kirsti Holmstad (permisjon), Tonje Johnsrud, Gry Nilsen, Trond Olsen, Harry Tunheim, Hilde Alvsåker og Therese Larsen.

Spørsmål: Jeg har dessverre fått en sykdom som legene betegner som varig, og som jeg har store utgifter knyttet til. Hva må jeg gjøre for å få fradrag for slike utgifter ved ligningen? Svar: Særfradrag for store sykdomsutgifter ved varig sykdom eller svakhet innrømmes under forutsetning av at to vilkår er oppfylt:

Du må ved legeerklæring dokumentere at tilstanden er varig. Slik legeerklæring må utstedes og vedlegges for hvert år det er aktuelt å kreve fradrag. Du må dokumentere at utgiftene i tilknytning til denne sykdommen er store nok. Dersom du kan dokumentere utgifter på 6.120 kroner får du automatisk fradrag på 9.180 kroner. Har du hatt høyere utgifter enn 9.180

Behandlingsutgifter Spørsmål: Jeg driver en bedrift med få ansatte, og er veldig avhengig av at ingen av nøkkelpersonene blir langtids sykemeldte. En av de ansatte sliter med ryggproblemer som kan behandles operativt, men ventelistene i det offentlige er veldig lange. I mellomtiden går han sykemeldt i lange perioder, og jeg vurderer derfor å betale for en operasjon på en privat klinikk. Vil dette utløse skatteplikt for den ansatte? Hva med fradragsrett for meg? Det er kanskje et moment at jeg ikke ønsker å binde meg til å måtte betale behandlingsutgifter for de andre ansatte? Svar: Fra og med 1. januar 2003 er det mulig for arbeidsgivere å betale for ansattes behandlingsutgifter uten at

42 SKATTEBETALEREN 1-2004

kroner, kan du kreve fradrag for faktiske utgifter. Utgiftene må i tilfelle dokumenteres krone for krone med kvitteringer. Før fradraget i selvangivelsens post 5. Før opp post 3.5.5. Særfradrag sykdomsutgifter og beløpet. Du kan lese mer om dette samt spesialtilfeller i Skatte-Nøkkelen 2003/2004 (s. 100 – 101).

dette utløser skatteplikt. Det er en forutsetning at det er konstatert en skade eller sykdom hos den ansatte, at det foreligger henvisning fra lege, at operasjonen er utført av helsepersonell og at klinikken som utfører operasjonen ikke mottar noen form for driftstilskudd eller refusjon i anledning operasjonen. Dersom disse vilkårene er oppfylt, vil du som arbeidsgiver få fradrag samt slippe å betale arbeidsgiveravgift. I motsetning til for andre velferdstiltak, er det ikke et vilkår for å oppnå skattefritak at ordningen gjelder for alle de ansatte. Du står dermed fritt til å si nei dersom flere ansatte skulle ønske å få tilsvarende dekning på en senere tidspunkt.

Diett når reisen varer mer enn ett døgn Spørsmål: Jeg har et spørsmål som gjelder statens reiseregulativ for innenlandsreiser: Hvordan beregnes dietten i tilfeller hvor en kommer i grenselandet mellom to satser, for eksempel hvis en er tilbake på hjemstedet fem og en halv time inn i et nytt døgn etter en overnatting?

Svar: Med døgn regnes etter statens reiseregulativ 24 timer fra det klokkeslett tjenestereisen begynner. Dersom tjenestereisen varer minst seks timer inn i nytt døgn, kan det etter reiseregulativet utbetales diettgodtgjørelse for et helt kostdøgn til. Her anvendes satsene for overnatting. En reise som varer fra mandag kl. 07.00 til tirsdag

Svar:

ting kan således ikke benyttes i kombinasjon med satser med overnatting.) Med ande ord: Selv om satsen for reise uten overnatting som varer 5 – 9 er 140 kroner, kan ikke dette gis i tillegg til døgnsatsen på 460 kroner. I ditt eksempel vil samlet utbetaling være 460 kroner.

Listepris på gammel firmabil

Salg av bolig Spørsmål: Jeg har et spørsmål vedrørende beskatning ved salg av bolig. Jeg har ikke fysisk bodd i leiligheten i Norge i de senere år, siden jeg har vært på kontinuerlig utenlandsopphold for min arbeidsgiver. Leiligheten har ikke vært utleid i noen periode mens jeg har vært utenlands. Leiligheten har stått ubrukt med mine møbler og eiendeler. Jeg har vært bosatt i og jobbet i Belgia siden mars 2002. Ligningsvesenet i Norge ser meg fortsatt som bosatt i og skattepliktig til Norge. Jeg har betalt formueskatt av leiligheten til Norge. Ved retur til Norge denne våren blir det ikke aktuelt å flytte tilbake til leiligheten blant annet på grunn av at familien har økt med to medlemmer siden jeg reiste ut. Hvis jeg nå selger leiligheten, blir den da gevinstbeskattet siden jeg fysisk ikke har bodd der i ett av de to siste år, eller er det gyldig grunn at jeg har vært utenlands i tjeneste?

kl. 14.00 gir rett til to døgns diettgodtgjørelse (dvs. 2 x 460 kr. = 920 kr.), eventuelt redusert for frokost eller andre måltider. I ditt eksempel er vedkommende tilbake på hjemstedet fem og en halv time inn i et nytt døgn. Reisen må vurderes under ett, slik at reisen kun gir adgang til å utbetale diettgodtgjørelse for ett døgn. (Satser uten overnat-

Du kan godskrives botid ved ikke-bruk av bolig dersom du har vært forhindret fra å bruke boligen, blant annet på grunn av arbeidsmessige forhold slik tilfellet er her. Forutsetningen er at du ikke har eid bolig på arbeidsstedet. Forutsatt at du kun har leid bolig på arbeidsstedet, vil du dermed opparbeide botid ved ikkebruk så lenge brukshindringen (arbeidet i utlandet) foreligger. Det har ingen betydning om du har leid ut leiligheten i Norge eller ikke. Brukshindringen vil i ditt tilfelle opphøre fra det tidspunkt du kom tilbake til Norge. Det at du må flytte til en annen bolig på grunn av familieforøkelse godkjennes ikke som botid ved ikke bruk. For å kunne selge skattefritt må du dermed selge boligen innen ett år etter at du returnerer til Norge.

Spørsmål: Jeg har et problem vedrørende en klients fordel av bil. Han kjøpte i 2002 en gammel Mercedes 1991modell. Etter grunnlagsdatakontroll fra kommunekasserer ble det fastslått at denne gamle bilen kostet 692.000 kroner som ny i 1991. Det var ikke enkelt for kontrolløren å finne denne listeprisen, da selv ikke importører kunne svare. Vår klient trodde ikke det fantes så dyre Mercedeser i 1991, og i hvert fall ikke den han hadde kjøpt. Dette blir en gedigen skattebombe for klienten og forhøyet arbeidsgiveravgift for selskapet. Jeg har forsket på dette, og funnet en setning jeg gjerne skulle hatt mer forklaring på. "I særlige tilfelle hvor listeprisen ikke står i forhold til fordelen ved den private bruk, kan fordelen beregnes på grunnlag av satsen i en annen prisklasse enn bilens opprinnelige listepris tilsier." Denne bilen er jo 13 år gammel, og det er jo en anseelig alder for en bil. Kan fordelen beregnes etter en lavere sats?

ler legges opprinnelig listepris som ny til grunn for valg av fordelssats. Det er importørens veiledende listepris levert importsted som gjelder. Dette gjelder også når bilen er kjøpt brukt. Bestemmelsen om at det i særlige tilfeller kan benyttes en annen lavere listepris når listeprisen ikke står i forhold til fordelen ved den private bruk, er myntet på lastebil med vekt over 3.500 kilo og andre større eller spesialinnredede varevogner. Motsatt kan det ved omfattende ombygging av bilen benyttes en høyere listepris enn den opprinnelige. Det forhold at bilen er 13 år gammel blir hensyntatt ved at den historiske listeprisen for denne type bil lå på et lavere nivå for 13 år siden enn hva listeprisen er for en tilsvarende bil i dag.

Svar: Ved beskatning av firmabiSKATTEBETALEREN 1-2004

MEDLEMSKAP 2004 Personlig medlemskap: 375 kr Bedriftsmedlemskap: 925 kr Støttemedlemskap: 200 kr Studentmedlemskap: 50 % rabatt i to år

FORDELER 2004 Samtlige medlemskap (eksl. støttemedlemskap): Seks nummer i året av Skattebetaleren (portotillegg: 100 kr til europeiske land og 170 kr til andre land). Årlig utgave av Skatte-Nøkkelen – Skattebetalerforeningens håndbok om skatt. Skattefolder’n – Skattebetalerforeningens oppdaterte utvalg av aktuelle skatte- og avgiftsbeløp og -satser. Ved deltakelse på foreningens skattekurs gis det en medlemsrabatt på kr 350, Redusert pris på Skattebetalerforeningens litteratur. 20 prosent rabatt på daTax-produkter som er formidlet av Skattebetalerforeningen. 15 prosent på Grunnpakken i Norsk Elektronisk Skattebibliotek. 25 prosent rabatt på bladet Bil (med stoff om firmabil). Telefon: 23 03 66 00 Redusert pris på kjøp av NetCom GSM mobiltelefon og mobiltelefonabonnement, cirka 14 prosent rabatt på samtaleavgifter. Gratis telefonbistand i privatøkonomiske spørsmål hos Formuesforvaltning Rådgivende Økonomer AS (ikke skattespørsmål). Telefon: 24 12 44 00 (kun tirsdager, kl. 1200–1500). Gratis telefonbistand i inntil en halv time per år for deg og øvrige i din husstand for skattespørsmål som har oppstått i den tid du har vært medlem av foreningen. Du får uansett bistand med skattespørsmål for foregående inntektsår. Bedriftsmedlemmer kan også gjøre henvendelser om ansattes skatteforhold. Eventuell fakturering av telefonbistand faktureres månedlig. Det faktureres først etter at man har benyttet seg av gratisbistanden inntil en halv time og etter at det er gitt varsel om det fra saksbehandler. Det faktureres i så fall etter følgende satser per halve time: Skattetelefonen: 22 97 97 10 (hverdager, kl. 12–15). Medlemsnummer må oppgis. Skriftlig bistand med utredning om skatte- og avgiftsforhold, med utarbeidelse av klager mv. For slikt mer omfattende arbeid, avtales honorar etter en fordelaktig timesats.

44 SKATTEBETALEREN 1-2004

Skal du selge bolig? La meg i så fall være ubeskjeden nok til å komme med et lite råd: Legg annonsen ut på internettet! Vi har nettopp solgt vår bolig. Vi startet tradisjonelt og rykket inn en annonse i avisen. Vi visste lite om hva det innebar, men vi gjorde det nå fordi vi trodde det var stedet å annonsere. Ganske raskt erfarte vi at det kostet en liten formue. Men hvem er det egentlig som leser avisannonser nå om dagen? spurte vi oss da vi så at responsen uteble. Kort tid etter kastet vi oss på nettbølgen. En utfordring med annonser – enten det

nå er i aviser eller på internettet – er å skille seg fra mengden. Etter standard annonsering i aviser og på internettet og labert oppmøte på første helg med visninger, var vi lydhøre da megleren tilbød oss annonseplass på FINNs startportal (www.finn.no). Vi slo til, og vår bolig – og fem andre – sto og skinte for seg selv. Neste visningshelg var oppmøtet langt bedre og boligen ble solgt rett etter helgen. Annonsen på internettet var langt rimeligere enn i avisen. Faktisk kostet det oss cirka en fjerdedel av annonseprisen i avis. Om du synes boligsalget går

ÅSE KRISTIN NEBB EK

tregt, så skaff deg annonseplass sentralt på nettet. Det er der du møter flest potensielle kjøpere. Tror jeg. Det virket i hvert fall prima for oss, og det som nevnt til en langt rimeligere penge.

Feil om normrentesats i Skattefolder’n Det har beklageligvis sneket seg inn en feil i Skattefolder’n som er vedlagt denne ugaven av Skattebetaleren.

Under punkt 4 Fordelsbeskatning – Rimelig lån i arbeidsforhold – står det at normrenten for mars–april 2004 er

3 prosent. Det riktige er 3,25 prosent. Igjen: Vi beklager så mye.

Nesten all time high Skattebetalerforeningens Praktisk skatte- og regnskapskurs satt nesten rekord i antall deltakere i 2003. Hele 2.192 deltok på foreningens mange kurs fra Syden (Gran Canaria) i sør til Tromsø i nord. Det manglet 49

deltakere for å slå toppåret 2000 (2.240 deltakere). Siden 2000-kurset er Arendal, Askim, Egersund og Syden blitt nye kurssteder. Foreningens skattefaglige ansatte flyr nå bokstavelig talt land og strand

rundt – for ikke å si til utlandet – for å oppdatere landets borgere om skattereglene. Skattebetalerforeningen er de mange kursdeltakerne en stor takk skyldig.

Oss skattebet

50 år 25 siden 1954

Formue- og inntektsskatt til Staten 1954–55 (inntektsåret 1953). På et punkt håper vi at en enstemmig Finanskomité endrer forslaget før det går videre til Stortinget; nemlig når det gjelder toppskatt på inntekt. Vi har tidligere påpekt at opprettholdelse av høyeste sats for inntektsskatt for personlige skattytere, 65 pst., er det reneste anstaltmakeri, idet praktisk talt alle som betaler denne toppskatt, etter søknad vil få penger tilbake av statskassen, i henhold til skatteved-

takets spesielle begrensningsregel – den såkalte 85 pst.begrensning. Opprettholdelse av den høye toppsats vil i praksis bety inn og ut av statskasen, og forholdet innebærer dermed bare unødig strev for både skattytere og det offentlige. [...] Senking til 60 eller helst 55 pst. vil derfor være en rent praktisk forholdsregel, som ikke vil innebære noen tap for statskassen. SKATT OG BUDSJETT 1–1954

1979

Tak for fradragsberettigede renter: HEIA FINANSDEPARTEMENTET! Av høyesterettsadvokat Håkon Løchen Det fremgår av avisene at Finansdepartementet i nærmeste fremtid vil fremlegge forslag til endringer i personbeskatningen. Ifølge fi-

nansminister Kleppe vil et viktig punkt i denne forbindelse bli å innføre et tak for fradragsberettigede renter [...]. [...] Alle samfunnsbevisste mennesker – og endel flere – vil med den største interesse, om enn ikke forventning, se frem til lovproposisjonen. Det dreier seg om spørsmål som lenge har vært aktuelle i mange land, og som er analysert fra en rekke forskjellige synsvinkler av økonomer i inn- og utland. Vi vil derfor sikkert få et solid og veldokumentert materiale fremlagt fra departementet. SKATT OG BUDSJETT 1–1979

Hold deg oppdatert på

skatt.no

alere imellom

– Banoun must be read! Det er liten grunn til å tro at Bettina Banouns doktorgrad, som ble publisert som bok før disputasen, vil gå inn i historien [...]. Men mange skattekyndige som famler i omgåelseslærens tåke, kan merke seg et tilsvarende råd: Banoun must be read! Men man kan presisere. Banouns doktorgrad er ujevn. Del 4 der konklusjonene trekkes, er ofte en perle. Andre steder er ikke avhandlingen like tilfredsstillende. Det gjelder særlig Del 2. Den danske annenopponenten hadde under disputasen en ikke lite typisk dansk, og godt syrlig kommentar: "Som medlem av bedømmelseskomiteen er min oppgave å være kritisk. Det er i dag en lett utfordring, for her er mye å kritisere!" OLE GJEMS-ONSTAD, professor i skatterett ved Handelshøyskolen BI og Høgskolen i Stavanger, anmelder Bettina Banouns bok Omgåelse av skattereglene. En studie av høyesterettspraksis. Cappelen Akademisk 2003, tidsskriftet Skatterett 3–2003

SKATTEBETALEREN 1-2004

Siste om skatt

Stille før skattereformstorm?

SKATTEBETALEREN 1-2004

Skattemessig var statsbudsjettet for 2004 det kjedeligste på mange år. Det skjedde knapt noe av betydning. De skatteletter vi personlige skattytere er forespeilet av den sittende regjering, synes nå knyttet til en kommende skattereform. Finansdepartementet har nå i litt over et år jobbet med det som kan bli den største, og egentlig også den første, skattereform siden 1991–1992. Med utgangspunkt i Skaugeutvalgets forslag fremlagt 6. februar 2003, er vi forespeilet redusert toppskatt, lavere formuesskatt og økning av enkelte fribeløp. På den annen side følger det også med forslag om økt beskatning av fast eiendom, helt eller delvis fjerning av en rekke fradrag og en ny form for utbyttebeskatning. Skaugeutvalget la med sitt forslag til utbytteskatt opp til en modell med svært kompliserte regler. Den såkalte aksjonærmodellen med skjermingsfradrag var så komplisert at den blant flertallet av landets skatteeksperter ble ansett moden for begravelse før den var endelig utredet. Men utfallet, enten det blir i form av en modifisert aksjonærmodell eller noe annet, er trolig likevel gitt. Det blir skatt på utbytte! Dette tvinger seg frem av én helt gal grunn og en noe riktigere grunn. Den gale grunnen er den oppfatning som er skapt av en del politikere, med god hjelp av dagspressen, nemlig at utbytte er skattefritt og at det nærmest er umoralsk å ta ut maksimalt utbytte. (Sånn sett er det synd at systemet for utbyttebeskatning ikke ble lagt om for lenge siden, slik at selskapet hadde fradragsrett og aksjonæren ble skattlagt.) Den noe riktigere grunnen er at dagens system, med en forholdsvis lettvint måte å tilpasse seg delingsreglene på, gjør at det i mange tilfeller er for lett å omgjøre arbeidsinntekt til kapitalinntekt. En konsekvens av en utbyttebeskatning vil være begrenset motivasjon for slike tilpasninger. Den største urimelighet med dagens skattesystem er imidlertid satsforskjellen mellom skatt på arbeidsinntekt og skatt på kapitalinntekt. Forslagene om redusert toppskatt og utbytteskatt på utbytte utover en normalavkastning, er utvilsomt egnet for å redusere en slik forskjellsbehandling. Men det er nettopp disse tiltakene som hver for seg kommer til å skape storm. Særlig reduksjonen i toppskatt bryter med den gamle norske Robin Hood-tankegangen om at enhver endring bør gi øket skatt til høytlønnede og lavere skatt til de med lavere inntekter. Det blir derfor spennende å se om

det er et tilstrekkelig politisk flertall som har mot og vilje til å gjennomføre en reform som har som en av sine effekter at en del høytlønnede får de største skattelettene. Det er et viktig moment at det kun er høytlønnede som ikke har tilpasset seg, som får skattelette. De som gjennom tilpasninger har fått store kapitalinntekter i stedet for arbeidsinntekt, får jo økt beskatning. Jeg frykter imidlertid at vårens debatt i for stor grad blir en debatt om skattelette for de høytlønnede. I så fall spørs det om det finnes et tilstrekkelig bredt politisk flertall som kan sørge for en skattereform i det hele tatt, eller om vi risikerer en halvveis reform og der resultatet blir et lappeteppe. Når det gjelder skattesatser, skulle jeg gjerne sett at våre politikere klart hadde tatt stilling til hva som burde være maksimal skattesats. Jeg synes at alle med arbeidsinntekt burde beholde minst halvparten selv. Slik er det ikke i dag. Er du blant det flertallet av heltids arbeidende lønnstakere som betaler toppskatt, og som velger å jobbe overtid, er situasjonen slik: Sitter du igjen med 10.000 kroner, så har det offentlige sikret seg litt over 12.500 kroner i inntektsskatt og arbeidsgiveravgift (14,1 prosent). Har du så høy lønn at du får den høyeste toppskatten og ekstra arbeidsgiveravgift, er tallene at med 10.000 kroner til deg så har det offentlige sikret seg over 18.300 kroner. Det bør bli en spennende skattedebatt før våre politikere tar sommerferie i år, og debatten vil nok fortsette ut over høsten. Vi i Skattebetalerforeningen vil gjøre vårt for å fremme synspunktene til vanlige skattytere i denne debatten. Og det kan godt være at noe av det viktigste blir å sikre at enkelte fradrag består. Så gjenstår det å se om det blir mest reform eller mest storm.

TORE FRITSCH

Returadresse: Skattebetaleren Postboks 213, 0103 OSLO Ettersendes ikke ved varig adresseendring men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen