Skattebetaleren 1 2003 by skattebetaleren

SKATTE betaleren 1–2003

www.skatt.no

12 sider om

NÆRINGSDRIVENDES SELVANGIVELSE Side 6–17

Oppsigelser og sluttpakker

Side 24–27

Innhold

SKATTE betaleren ISSN 0333–3868

FASTE SPALTER:

UTGIVER: Skattebetalerforeningen Tore Fritsch, adm. direktør tore.fritsch@skatt.no

Skattefritt Stjernepakke til Norman

REDAKTØR: Bengt Eriksen bengt.eriksen@skatt.no REDAKSJONEN: Skattebetaleren Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no ABONNEMENT: Skattebetaleren inngår i medlemskapet i Skattebetalerforeningen. Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 230 kr (portotillegg: 100 kr til europeiske land og 170 kr til andre land): Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no ANNONSER: HS Media Mona Jørgensrud Postboks 80 2260 KIRKENÆR Telefon: 62 94 10 32 Telefaks: 62 94 10 35 E-post: mona.jorgensrud@hsmedia.no PREPRESS: MacCompaniet as Postboks 6672 St. Olavs plass Kristian Augusts gate 7A 0129 OSLO Telefon: 22 03 80 90 Telefaks: 22 03 80 95 E-post: john@maccompaniet.no TRYKK: Naper Oslo Skattebetaleren utgis av Skattebetalerforeningen 6 ganger per år. Godkjent distribuert opplag 1. halvår 2002: 23.433 Copyright © 2003 Skattebetalerforeningen and its licensors. All rights reserved.

Det må ikke kopieres fra denne publikasjon i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor (interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk). Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Gjestespalten Skattebetaler – er det meg?, av strategisk rådgiver, (tekst)forfatter og Mr. Stabæk Ingebrigt Steen Jensen 38 Fadums spalte Hukommelse er farlige greier!

Spørsmål og Svar 42 NÆRINGSDRIVENDES SELVANGIVELSE:

Ansattes reise til undervisningssted

Næringsdrivendes ferd til skattemyndighetene

NOTISER:

... og notiser i den forbindelse

Selvangivelsesstatistikk 2001 fra SSB

Rattsø-utvalget: Foreslår generell momskompensasjon

LØNNS- OG TREKKOPPGAVENE: Se på lønns- og trekkoppgavene NÅ!

NRK-lisensen blir momspliktig Helserelaterte tjenester fritas for moms Mer kjøtt og slikkeri

Siste om skatt Gode og dårlige nyheter 46

SVAR TIL GJESTEPALTIST: Spennende nok, Steen Jensen?

Skattereform på skatt.no

30 30

PÅ VIKENDE KURS: Skattekurs til tusener

OPPSIGELSER OG SLUTTPAKKER:

Oss skattebetalere imellom 44

Forsidebildet: Scanpix. 32

Kursveteran med 28 strake33 ARTIKKELSERIE:

Skatt ved arbeidsoppholdets slutt

Arveavgift ved bruksrett

– Søk en tidlig løsning

Forskuddssatser for 2003

Nye skatteavtaler i 2003

Rettsgebyret

Ole Anders Grindalen – Erland Nørstebø

Nærings-Nøkkelen 2002/2003 Din guide til utfylling av næringsoppgaven med tilhørende skjemaer for personlig næringsdrivende. NÆRINGS-NØKKELEN 2002/2003 (7. utgave) er din guide og et praktisk verktøy for korrekt utfylling av næringsoppgaven (Næringsoppgave 1) som personlige næringsdrivende kan bruke for inntektsåret 2002. Korrekte ligningsoppgaver er en nødvendighet for riktig ligning av den næringsdrivende. Boken er bygd opp rundt et gjennomgående eksempel, som viser regnskapsføring og utfyllingen av de mest aktuelle ligningsoppgavene.

kelen «Ha Næringsnøk er m for hånden! For old kan vi kompliserte forh s-nøkkelen, Næring anbefale boken har overlatt ik dersom du ke er. til regnskapsfør selvangivelsen lig kt si er , ov Boken er lettlest iv.» kt ru st in og

NÆRINGS-NØKKELEN 2002/2003 omtaler også mer inngående emner som er aktuelle både ved oppstart av og ved løpende drift av næringsvirksomheten – bl.a. registrering av foretak, regnskapsregler, arbeidsgiveravgift, bilhold, representasjon, tap på fordringer, reise og diett. Boken er i Gründer Bokanmeldelse derfor et nyttig hjelpemiddel for d er en go personlig næringsdrivende og «Boken alle som ikke ruktiv utg for deres rådgivere også «En god og inst eilednin ygge på skjema . v er hv en l ti s r r e gi i hele 2003. ler seg t tilhørende regle guide som burd ø f » ng ri g som starter næ fylling o rningkast 5» e T i e ls Bokanmelde eldelse ort Bokanm r Økonomisk Rapp e Penge i Din

ISBN: 82-7197-092-5

SB 1/2003

Boken bestiller du hos Skattebetalerforeningen Benytt gjerne våre internettsider; www.skatt.no, eller send bestilling pr. e-post, faks eller post

Ja takk! Jeg bestiller eks. av Nærings-Nøkkelen 2002/2003. Ordinær pris kr 330,-. Medlemspris kr 300,-.

Telefaksnumm 22 33 71 80 er

Beløpet blir fakturert. (Porto kommer i tillegg).

Navn

Medl.-/ab.nr:

Adresse Postnr./-sted Telefon:

Telefaks:

Dato:

Postboks 213 Sentrum, 0103 Oslo Telefon 22 97 97 00 Telefaks 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Internett: www.skatt.no

Stjernepakke

til Norman

Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Nettadresse: www.skatt.no

Første gang jeg luftet dette, var i Skattebetaleren 1–1998. Da skrev jeg “Det burde vært pålagt brannvesenet å sende opp raketter og lignende natt til 1. januar; brannmannskapet hadde hatt det morsommere på jobb, halvfulle nordmenn kunne fortsatt opplevd det hele og tabloidavisenes førstesider ville ikke vært ’Huset brant ned’.” Tenk det, minister! Hvis du forbyr fyrverkeri på privat hånd, kan edru brannfolk stå på strategiske plasser i byene rundt om og tenne på fyrverkeriet. Vi hadde sluppet å bekymre oss for om ulykken rammer oss, herligheten kunne vært finansiert med besparelsene i forsikringsutbetalingene (alternativ forsikringspremie). Og så ville det antakelig blitt penere. Ville ikke det ha vært lurt? Det blir kanskje ikke rare fyrverkeriet på landsbasis, men tross alt kan Finansnæringens Hovedorganisasjon melde at forsikringsselskapene i perioden fra og med 1985 til og med 2001 i gjennomsnitt har betalt ut erstatningsbeløp på 5,5 millioner kroner hvert eneste år (nesten 94 millioner kroner til sammen) som følge av fyrverkeriulykker. Jeg er ikke tilhenger av å bruke skattesystemet som universalverktøy, men her synes betalingsvilligheten å være skyhøy. Alternativt kan staten bidra med et ekstra festtilskudd. I min høyst private spørreundersøkelse ble forslaget nedstemt med knappest mulig margin. Antakelig fordi vi fratas godet med å sende opp fyrverkeri i halvfrossen og bedugget tilstand. Men jeg spør nå likevel: Lover du å tenke over forslaget, Norman?

ADMINISTRASJON: Tore Fritsch, administrerende direktør Magne Vestad, avdelingsdirektør Tore Carlsson, regnskapsmedarbeider Stine Farstad, kurs- og markedsansvarlig Astri Fyrand, abonnements- og medlemsansvarlig Wenche Jacobsen, sekretær

Christin Reinemo, sekretær (permisjon) Janne Sletteland, sekretær (vikar) Inger Vik, kurssekretær SKATTEFAGLIG AVDELING: Gry Nilsen, avdelingsleder Hilde Alvsåker, avgiftsrådgiver Åse Kristin Nebb Ek, advokatfullmektig Ole Anders Grindalen, skatterådgiver Kirsti Holmstad,

Skattefritt

Brannsjefene i landets største byer er mer enn lei konsekvensene ved privat bruk av fyrverkeri på nyttårsaftenen. – Det er på høy tid at vi får slutt på dette vannviddet, sier brannsjef Kåre Steinsvik i Ålesund til Aftensposten Aften fredag 3. januar 2003. – Gleden ved fyrverkeri veier tyngre enn de negative tingene som skjer, og vi skal ha veldig tungtveiende grunner for å ha et nasjonalt forbud, er kommentaren til arbeidsog administrasjonsminister Victor D. Norman. Han er visstnok ansvarlig for landets fyrverkerilover. Norman legger til at det er mulig å ha bestemte, avgrensede utskytingssteder og forby fyrverkeri i områder der brannvesenet mener det er en fare for bebyggelsen. Norman er betydelig klokere enn meg. Det vet jeg ettersom jeg har lest en del av økonomibøkene hans. Hyggelig og imøtekommende er han også. Noen uker før jeg traff ham i Risør hadde Norman, i sin spalte i Dagens Næringsliv, invitert leserne inn hvis de var veien forbi Danielsens trapper (D. for Danielsen). Jeg hadde ikke tenkt å besøke ham, men var nysgjerrig på hvor trappene var. Siden Norman plutselig sto foran meg i fiskekakekø på brygga, var det enklest å spørre ham. – Der, sa han, etter å ha snudd seg 180 grader. Du må bare stikke innom senere. Som dere skjønner skulle jeg gjerne sagt meg enig med ministeren, men dessverre. Jeg får heller leve med at det er jeg som får gubbestempelet i pannen etter dette. For jeg skjønner ikke det spøtt av begrunnelsen hans. Eller snarere: Jeg, eller snarere enn venn av meg, har et bedre forslag, ja faktisk stjernepakke å tilby ministeren.

skatterådgiver (permisjon) Tonje Johnsrud, advokatfullmektig (permisjon) Trond Olsen, advokat Harry Tunheim, advokatfullmektig SKATTETELEFONEN: Telefon: 22 97 97 10 (hverdager, kl. 12–15) Medlemsnummer må oppgis

: T S FRI

r a u r b e f . 8 2 003 2

Næring

ferd til skattem

En næringsdrivende kan saktens ha behov for å sove bort sommernatten, men han bør ikke sove ved utfyllingen av selvangivelsen. Innen 28. februar 2003 skal skattemyndighetene ha mottatt alle relevante opplysninger om den næringsdrivendes virksomhet for 2002. Og det på dertil egnede skjemaer. Denne gjennomgåelsen hjelper deg med satser, poster og tall på skjemaferden. AV OLE ANDERS GRINDALEN OG HARRY TUNHEIM

SKATTEBETALEREN 1-2003

Det er ikke noe krav om at selvstendig næringsdrivende skal har egen regnskapsfører. Revisor må du først ha når omsetningen passerer 5 millioner kroner. Mange næringsdrivende velger derfor selv å føre regnskap og fylle ut ligningspapirene. Artikkelen er ment som en veiledning til hvordan dette kan gjøres, og vi skal bruke ekteparet Truls og Trine som eksempel. Trine startet opp som selvstendig næringsdrivende i konsulentbransjen for ett år siden. Truls sa opp sin faste jobb og jobber nå i virksomheten sammen med ektefellen sin. Skattemessig driver de en felles bedrift og ikke noe deltakerlignet selskap (ANS, DA), og overskuddet i næringen kan da fordeles dem imellom etter arbeidsinnsats. Med andre ord: Man kan ikke betale lønn til ektefelle i et slikt tilfelle.

Næringsoppgaven Det er normalt Næringsoppgave 1 som skal fylles ut av selvstendige næringsdrivende, det vil si de som har begrenset regnskapsplikt etter regnskapsloven. Hvis du har eiendeler med verdi under 20 millioner kroner eller inntil 20 ansatte, har du begrenset regnskapsplikt. Har du som de fleste selvstendige næringsdrivende begrenset regnskapsplikt, er det et skattemessig oppgjør som skal utarbeides, og det er derfor de skattemessige verdiene som skal føres i næringsoppgaven. Spesifikasjon av privatuttak, fordeling av næringsinntekt mellom ektefeller og egenkapitalavstemming, skal gjennomføres på side 4 i oppgaven. Nederst på side 4 skal din underskrift og annen informasjon tilføyes. Det er adgang til å velge å følge reglene for full regnskapsplikt og levere Næ-

ringsoppgave 2, men dette kommer vi ikke nærmere inn på her. Næringsoppgave 1 (RF–1175), personinntektsskjema (RF–1224), avskrivningsskjema (RF–1084) og bilskjemat (RF–1125) kan fås på ligningskontoret. Disse og alle andre skjemaer kan du også laste ned fra www.skatt.no eller www.skatteetaten.no. Næringsoppgave 1 for 2002 kan valgfritt nyttes av næringsdrivende innenfor jordbruk/gartneri, skogbruk, pelsdyrnæring og reindrift. For disse næringene har Skattedirektoratet utarbeidet en spesiell rettledning (RF–1178). Ferdig utfylte skjemaer i forhold til eksemplet i denne artikkelen, kan du laste ned fra Skattebetalerforeningens nettadresse www.skatt.no.

NÆRINGSDRIVENDES SELVANGIVELSE

sdrivendes yndighetene Næringsoppgavens side 1 Her skal det gis informasjon om virksomhetens adresse med videre. Siden dette er ektefellenes felles bedrift velger de å føre Trines navn og fødselsnummer på forsiden. Da ekteparet ikke omsetter varer fylles ikke postene for dette (post

0110–0260) ut. De har heller ikke hatt noe tap på kundefordringer, og fyller derfor ikke ut postene 0410–0460. Næringsoppgavens side 2 Post 3000 Salgsinntekt og uttak, avgiftspliktig. Truls og Trine har hatt inn-

tekter av sin konsulentvirksomhet på 800.000 kroner i løpet av året. Trine startet opp sin virksomhet året før. Hun passerte i fjor en omsetning på 30.000 kroner og ble derfor merverdiavgiftspliktig fra 1. januar 2002. Hun er registrert i merverdiavgiftsmanntallet per 1. januar 2002. Beløpet skal li-

kevel føres uten merverdiavgift i næringsoppgaven. Post 6000 Avskrivninger. Det er kjøpt inn pcutstyr til bedriften. Avskrivning på kontormaskiner kan gjøres med inntil 30 prosent. Dette blir i 2002 inntil 20.000 kroner. Beløpet er overført fra avskrivningsskjemaet

SKATTEBETALEREN 1-2003

(RF–1084) post 110. Restsaldo etter årets avskrivning på 46.667 kroner føres i balansen under post 1280 (næringsoppgaven s. 3). NB: Kjøp av driftsmidler i året, også ved kjøp 31.12., gir rett til fulle avskrivninger. Disse avkortes ikke forholdsmessig slik man gjør etter regnskapslovens regler. Post 6500 Verktøy, inventar mv. som ikke skal aktiveres. Det er kjøpt inn kontormøbler for 12.550 kroner. Siden beløpet er under 15.000 kroner kan beløpet fradragsføres di-

SKATTEBETALEREN 1-2003

rekte. En forutsetning for dette er imidlertid at driftsmiddelet hovedsakelig er anskaffet til bruk i inntektsgivende virksomhet og forringes i verdi ved slit og elde. Dersom verdien hadde vært over 15.000 kroner måtte man foretatt saldoavskrivninger. Post 6995 Kontorkostnad, telefon, porto mv. Kontorrekvisita med videre som er anskaffet i løpet av året utgjør 8.000 kroner, mens totale telefonkostnader utgjør 12.653 kroner. Ved bruk av privattelefon i virksomheten skal det fore-

tas en forholdsmessig fordeling av utgiftene slik at det kun er yrkesbruken (og tilhørende merverdiavgift) det gis fradrag for. Dersom totale telefonutgifter belastets virksomhetens bankkonto og føres i regnskapet, må det gjøres en tilbakeføring for privat andel mot privatkonto i post 2068 på side 4 i næringsoppgaven. Utgiftsføringen i post 6995 skal da ikke inneholde den private andelen. Trine har opprettet eget nummer for virksomheten, og dermed er alle utgiftene fradragsberettiget.

Post 7080 Bilkostnader, bruk av privat bil i næring. Truls og Trine bruker egen privatbil til å kjøre 5.400 kilometer i yrket. Det er ført kjørebok som viser reiseruten og formålet med reisen. 1.400 kilometer ble kjørt mens satsen var 3,20 kroner før 1. april 2002, mens 4.000 kilometer ble kjørt etter dette tidspunktet hvor satsen var redusert til 3,00 kroner per kilometer. Til sammen gir dette et fradrag på 16.480 koner som er ført i post 7080 i næringsoppgaven. Beløpet skal også føres i post 2057 på side 4 i næringsoppgaven. Post 7165 Reise- og diettkostnader, ikke oppgavepliktig. Det kan her kun føres diettutgifter som er dokumentert med bilag. For Truls og Trine utgjør dette 7.727 kroner. Utgiftene var til en messe de hadde behov for å være til stede på i forhold til næringen de driver. Post 7700 Annen kostnad fradragsberettiget. Det er her ført 3.473 kroner som utgjør fradrag for hjemmekontor (se beregningen under Hjemmekontor). Post 9920. Her er sumposten av næringsinntekten i post 9900 på 800.000 kroner og kostnadene i post 9920 på 80.883 kroner. Differansen på 719.117 kroner utgjør overskuddet som overføres til skjema for beregning av personinntekt (se Personinntekt). Næringsoppgavens side 3 Post 1280. Det ble innkjøpt pc-utstyr i 2002 for 66.667 kroner. Årets kostnad i form av avskrivning utgjør 20.000 kroner (se post 6000 over). Resterende beløp et-

NÆRINGSDRIVENDES SELVANGIVELSE

ter årets avskrivning føres i balansen med 46.667 kroner. Beløpet skal også føres i selvangivelsen som formue under post 4.4.1. Post 1500. Her føres kundefordringer per 31.12.02 som ikke er innbetalt. I eksemplet utgjør dette 80.000 kroner (inkl. mva). Er det oppdrag som er utført, men ikke fakturert per 31.12.02, skal dette beløpet føres under post 1530. Beløpet skal også føres i selvangivelsen som formue under post 4.1.6. Post 1920. For lettere å kunne ha en oversikt over virksomhetens inntekter og utgifter, har Truls og Trine opprettet egen bankkonto som kun brukes i virksomheten. Saldo per 31.12.02 etter at renter er tilført, utgjør 205.692 kroner. Beløpet skal også føres i selvangivelsen som formue under post 4.1.1. Se mer om renter under post 0407 (Årsresultat). Post 2050. Her fremkommer virksomhetens egenkapital etter årets resultat (se post 0410–0415). Post 2400. Virksomheten skylder en leverandør 4.500 kroner og fører dette som gjeld. Beløpet føres også i selvangivelsen under post 4.8.1. Post 2740. Selv om utgangspunktet er at det skal sendes inn terminvise omsetningsoppgaver, er det for noen adgang til å levere årsoppgave. Dette gjelder virksomheter med liten omsetning. Med liten omsetning regnes virksomheter med omsetning mindre enn 1 million kroner. Fristen for å levere årsoppgave og innbetaling er 10. februar 2003. Truls og Trine har valgt å levere årsoppgave for merverdiavgift. I balansen har de ført opp skyldig SKATTEBETALEREN 1-2003

merverdiavgift til staten med 168.032 kroner. Beløpene er hentet fra:

Post 3000 – skyldig avgift 192.000 kroner (kr 800.000 + 24 %) Post 6500 – avgift til gode 3.012 kroner Post 6995 – avgift til gode 4.956 kroner Post 1280 – avgift til gode 16.000 kroner

Beløpet skal også føres i selvangivelsen som gjeld under post 4.8.1. Virksomheten skal ikke betale investeringsavgift da virksomheten de driver først ble avgiftspliktig ved momsreformen i 2001. (Investeringsavgiften opphørte for alle 1. oktober 2002.) Post 9950/9995. Disse postene er sumposter av balansens debet- og kreditside. Disse skal være like. Debetsiden (eiendeler) viser virksomhetens eierandeler i form av pc, kundefordringer og bankinnskudd. Kreditsiden (egenkapital og gjeld) viser hvordan dette er finansiert. For eksempel viser bankinnskudd at man har satt av penger til merverdiavgiftsoppgjøret som

SKATTEBETALEREN 1-2003

skal skje 10. februar 2003. Spesifikasjon av privatkonto Under postene 2061 til 2078 vises private disposisjoner som er foretatt i virksomheten. Disse disposisjonene skal ikke føres i resultatregnskapet, men mot privatkontoen, og vil altså ikke påvirke resultatet. Truls og Trine har tatt ut kontanter av virksomheten med til sammen 325.323 kroner, som føres i post 2061. Ekteparet har fått betalt forskuddsskatt for 2002 på til sammen 260.000 kroner som er belastet virksomhetens bankkonto, og føres i post 2072. Eventuell tilbakeføring for privat bruk av næringsbil (se eget tema) i post 7099, skal også føres i post 2075. Næringskostnader uten fradragsrett/ egenkapitalkorreksjoner Under post 2052/2060 fremkommer betalt medlemskontingent til Skattebetalerforeningen. Virksomheten har hatt denne utgiften, men den er ikke skattemes-

Sumpost 2070 flyttes ned til post 0414. Årsresultat og fordeling av inntekt mellom ektefeller I felles bedrifter fordeles overskuddet i utgangspunktet etter arbeidsinnsatsen i virksomheten. Er arbeidsinnsatsen tilnærmet lik, vil også overskuddet kunne deles likt. Dette gjelder også den beregnede personinntekten. En slik fordeling kan være skattemessig gunstig når begge arbeider i bedriften siden dette får betydning for toppskattegrunnlaget hos den enkelte. Husk også at det er personinntekten som gir rettigheter i trygdesystemet! Fordelingen gjennomføres under post 9930. Truls og Trine har jobbet like mye og

fordeler derfor overskuddet likt. Det samme gjøres med renteinntektene. I postene 0401 til 9940 fremkommer årsresultat fra post 9930. Beløpet skal også føres i selvangivelsen under post 2.7.4. Videre korrigeres det for renteinntekter i post 0407 som også føres i selvangivelsen under i post 3.1.1. Eventuelle gjeldsrenter føres i post 0408 og under i selvangivelsens post 3.3.1. Det er bare renteinntekter og -utgifter knyttet til bedriftskontoen som skal føres opp her. Egenkapitalavstemming Her fremkommer virksomhetens egenkapital ved utgangen av året: Post 0411 Overskuddet i bedriften kr 725.553

Post 0412 Privat uttak av kontanter/skatter kr –585.323 Post 0413 Kostnad som ikke gir fradragsrett kr –320 Post 0414 Kostnad uten utbetaling kr 19.917 Post 0415 Egenkapital per 31.12.2002 kr 159.827

Utgifter til yrkesbiler Biler anses å være driftsmiddel i næring dersom bilen kjøres mer enn 6.000 kilometer i yrket i året. Dette blir vurdert over en tre-årsperiode. I slike tilfeller kan det kreves fradrag for alle utgifter vedrørende bilen pluss avskivninger. Postene som brukes i næringsoppgaven er 7000, 7020 og 7040. Bilutgiftene fylles ut på et eget bilskjema (RF–1125), mens

SKATTEBETALEREN 1-2003

NÆRINGSDRIVENDES SELVANGIVELSE

sig fradragsberettiget. Utgiften er belastet virksomhetens bankkonto, men er ikke ført som en kostnad i det skattemessige resultatregnskapet. Egenkapitalen må dermed reduseres med det samme beløpet. Post 2060 avstemmes mot egenkapitalen under post 0413. Post 2057 (Bruk av privatbil etter sats) inneholder beløpet som er utgiftsført under post 7080. Post 7080 er en fradragspost som ikke medfører noen utbetaling, og egenkapitalen blir dermed ikke redusert. I årsoverskuddet som tillegges egenkapitalen (post 0411) må beløpet legges til slik at utgående egenkapital blir korrekt. Det samme gjelder fradrag for hjemmekontor som er ført i post 7700 og som legges til i post 2058.

Det vil her lønne seg å kreve fradrag etter 75-prosentsregelen. Dette vil i praksis medføre at bilutgiftene settes til null kroner. Hvis en skal legge til grunn skattemyndighetenes muntlige uttalelse, skal dette i praksis medføre et inntektstillegg på 3.000 kroner (faktiske bilutgifter på 60.000 kr – tilbakeføringen etter 75-prosentsregelen = 3.000 kroner). Det gis imidlertid fradrag for avskrivninger på bil utenom tilbakeføringsregelen. Bruk av 75-prosentregelen kan medføre at retten til fradrag for reise mellom hjem og det sted næringen drives fra reduseres eller faller helt bort. En slik begrensning er kun aktuell når slik reise har skjedd med næringsbilen. Dette er nærmere beskrevet i Skatte-Nøkkelen 2002/2003 side 168.

avskrivningene kreves på det vanlige avskrivningsskjemaet (RF–1084) og føres i post 6000. Vanligvis brukes også en slik bil privat, og da skal de fradragsberettigede bilutgiftene reduseres. Post 7099 brukes til dette formålet (husk fortegnet i denne posten). Dette kan gjøres på to måter (valgfritt), men den som gir det laveste beløpet bør benyttes. Enten gjøres dette ut fra en standard kjørelengde på 1.083 kilometer per måned multiplisert med fastsatte satser etter bilens listepris som ny (se side 21), eller dette kan gjøres ved at det foretas reduksjon av samlede bilutgifter (ikke avskrivninger). Reduksjonen

SKATTEBETALEREN 1-2003

(tilbakeføringen) er 75 prosent av summen av (driftsutgifter og 10 % av bilens listepris som ny). Faktoren med 10 prosent av bilens listepris brukes ikke når bilen er over 10 år. Som bilutgifter regnes ikke bompenger, parkeringsutgifter, piggdekkavgifter eller lignende. Normalt gir det høyest fradrag å velge 75 prosent tilbakeføring fremfor tilbakeføring etter standard kjørelengde. Når bilutgiftene er lave, kan en slik beregning føre til at fradraget i næringen blir null kroner. Skattemyndighetene har faktisk også muntlig gitt uttrykk for at en slik tilbakeføring for privat fordel i verste fall

kan medføre et inntektstillegg. Dette er særlig aktuelt nå etter at tilbakeføringen skal skje med 75 prosent av bilkostnadene. Følgende EKSEMPEL viser dette i praksis: Bil med listepris på 240.000 kroner, ingen kjøring mellom hjem og arbeid. Faktiske bilutgifter er 60.000 kroner. Tilbakeføring etter sjablon (som for firmabil): 13.000 km x 5,55 kr = 72.150 kr Tilbakeføring etter 75prosentsregel: Faktiske utgifter (60.000 kr) + 10 % av bilens listepris (24.000 kr) = 84.000 kr. 75 % x 84.000 kr = 63.000 kr

Bruk av egen privat bil i yrket – kjøring under 6.000 km Selv om bilen ikke regnes som driftsmiddel i næring når kjøringen er under 6.000 kilometer per år, kan det likevel kreves fradrag for utgifter ved bruk av privatbilen i næringen (jf. Truls og Trine i eksemplet over). Dette gjøres ved at antall kilometer som er kjørt i næringen multipliseres med en sats som lå på 3,20 kroner per kilometer for kjøring frem til 1. april 2002, og er 3,00 kroner per kilometer for kjøring etter dette tidspunktet. (For Tromsø er satsene henholdsvis 3,25 og 3,05 kr.) I post 7080 skal fradraget etter nøyaktig utfylt kjørebok eller tilsvarende føres. Samme beløp føres i post 2057 på næringsoppgavens side 4. Det er ikke nødven-

Hjemmekontor I prosentlignet bolig, det vil si boligen du selv eier og bor i, kan det kreves fradrag for hjemmekontor som kun brukes i næringsvirksomhet. Forutsetningen er at hjemmekontoret er et eget rom og ikke en del av et annet rom. Truls og Trine bruker et eget rom i sin bolig til kontor og vil derfor kreve fradrag for dette. Boligen er på 220 kvadratmeter og har en ligningsverdi på 440.000 kroner. Kontoret er på 20 kvadratmeter. Fradraget kan beregnes på 3 alternative måter: 1. 6,5 prosent av den delen av ligningsverdien som faller på hjemmekonto-

ret fordelt etter utleieverdi (i praksis fordel etter kvm). Dette beregnes slik: 440.000 kr x 20/220 kvm = 40.000 kr, som utgjør hjemmekontorets andel av ligningsverdien. Av dette kan det igjen kreves fradrag med 6,5 prosent, som utgjør 2.600 kr. 2. 5 prosent av andelen av ligningsverdien som faller på hjemmekontoret med tillegg for sannsynliggjorte/dokumenterte utgifter til vaske, strøm og lignende. I dette tilfellet vil et fradrag etter denne regelen utgjøre 40.000 kr x 5 % = 2.000 kr. I tillegg kan vi forutsette en årlig strømregning på 16.200 kr hvilket medfører at det kan trekkes fra 1.473 kr på

hjemmekontoret (16.200 kr x 20/220 kvm). Totalt fradrag blir etter denne regelen 3.473 kr. 3. Et standardfradrag som utgjør 1.350 kr i året. Å fordele utgiftene til strøm og brensel etter antall kvadratmeter, bør kunne godkjennes av ligningsmyndighetene. Det vil trolig lønne seg å velge alternativ 2 og kreve en slik fordeling sammen med 5 prosent av ligningsverdien. Hjemmekontoret bør i så fall inneholde en del strømkrevende utstyr som pc, telefaks og lignende. Utgifter til hjemmekontor i prosentlignet bolig er ingen kostnad som medfører noen utbetaling fra virksomheten, men er et skattemessig fradrag. Truls og

Trine fører derfor 3.473 kroner i post 7700. Det samme beløpet føres i næringsoppgavens side 4 under post 2058. Ved hjemmekontor i leiet bolig føres andel husleie til fradrag i regnskapet under post 6300 i næringsoppgaven. Øvrige utgifter føres i postene 6340, 6395 eller 7500. Hjemmekontor i utleiebolig I boliger som direktelignes (regnskapslignes) på grunn av utleie, gis det et skjønnsmessig fradrag for utgifter til hjemmekontor. Leien fordeles normalt på antall kvadratmeter. Fradraget gis ut fra markedsverdien som brukes ved inntektsfastsettelsen i skjema RF–1189.

SKATTEBETALEREN 1-2003

NÆRINGSDRIVENDES SELVANGIVELSE

dig å levere bilskjemaet når det kreves fradrag etter kilometersats for yrkesreiser.

44444

Dersom det er innredet et hjemmekontor i leiet bolig, skal fradrag for hjemmekontoret fastsettes ved en forholdsmessig fordeling av utgiftene i forhold til leieverdien. Utgiftene som kan fordeles er husleie, strøm og oppvarming. Fordeling ut fra antall kvadratmeter vil i praksis bli godkjent. Utgifter til hjemmekontor i regnskapslignet bolig er heller ingen kostnad etter regnskapslovens regler, men kun et skattemessig fradrag. Men i motsetning til fradrag for hjemmekontor i prosentlignet bolig, er fradraget her basert på påløpte/betalte kostnader. Som selvstendig næringsdrivende fører man dette under post 7700 på side 2 i næringsoppgaven (andre fradrag). Skattefelle ved hjemmekontor Ulempen ved å bruke et rom i egen bolig til hjemmekontor, er at man ikke opparbeider botid i hjemmekontordelen. Dette får konsekvenser for bestemmelsene om botid når det gjelder skattefri gevinst ved salg av bolig. Har du hjemmekontor i en bolig som kan selges med gevinst, bør du avvikle hjemmekontoret i minst ett år før salget slik at det kan opparbeides botid også i denne delen av boligen. På denne måten vil en gevinst som faller på hjemmekontordelen også være skattefri. Dersom et eventuelt salg ligger an til tap, vil det være gunstig å ikke opparbeide botid i denne delen, slik at et tap på hjemmekontoret vil være fradragsberettiget. Diett Næringsdrivende er under-

SKATTEBETALEREN 1-2003

111 111 111

lagt begrenset eller full regnskapsplikt. Alle utgifter må dermed som utgangspunkt dokumenteres med originalkvitteringer. Man kan ikke kreve fradrag for utgifter til reise- og diettkostnader etter statens satser eller fastsatte forskuddssatser, da de er forbeholdt lønnstakere. Næringsdrivende kan kreve fradrag for utgifter til reise og diett som er pådratt i næringen. Dette kan være

reise til kunder, møter og lignende. Utgiftene kan kreves fratrukket etter originalbilag. Sammen med originalbilaget bør det redegjøres for hvorfor utgiftene er fradragsført, det vil si formålet med reisen. Dersom en næringsdrivende mottar godtgjørelse for dekning av slike utgifter, skal godtgjørelsen inntektsføres i regnskapet. Man kan videre kreve fradrag for dokumenterte ut-

gifter. Hvis man for enkelte perioder mangler dokumentasjon eller ikke har fått kvittering, noe som kan forekomme, kan statens satser benyttes som utgangspunkt for et skjønnsmessig fradrag. Fradrag føres i post 7165. Personinntekt etter delingsmodellen Inntekt fra virksomhet skyldes dels arbeidsinnsats

SKATTEBETALEREN 1-2003

NÆRINGSDRIVENDES SELVANGIVELSE

og dels avkastning på den kapital som er investert. Delingsmodellen er en metode for å komme frem til den delen av foretakets inntekt som knytter seg til arbeidsinnsatsen, og denne skal skattlegges med toppskatt og trygdeavgift. Det må vurderes konkret om vilkårene for å beregne delingsinntekt foreligger. Truls og Trine er aktive i egen virksomhet og krysser derfor av for delingsplikt på næringsoppgavens første side og fyller ut hvert sitt skjema for beregning av personinntekt RF–1224. De driver i forhold til delingsmodellen en liberal virksomhet. Det tidligere kravet til minst 300 timers aktivitet i delingsmodellen gjelder ikke for liberal virksomhet. På skjemaets side 1 føres næringsinntekt i næringsoppgavens post 9920 med 719.117 kroner. Deretter trekkes fra en beregnet kapitalavkastning. Den beregnede kapitalavkastningen utgjør kapitalavkastningsgrunnlaget (KAG) multiplisert med kapitalavkastningsraten. Her medtas driftsmidler med videre som er brukt i virksomheten. For inntektsåret 2002 ligger kapitalavkastningsraten mellom 0 og 10 prosent. Velges en lavere sats en maksimalsatsen, må dette velges i hele prosentenheter. Normalt velges maksimalsatsen for å redusere personinntekten mest mulig. Er personinntekten lav i utgangspunktet eller man ønsker å opparbeide pensjonspoeng, kan det derimot være hensiktsmessig å velge en lavere kapitalavkastningsrate. I kapitalavkastningsgrunnlaget tar Truls og Trine med utgående verdi

for pc-utstyret (46.667 kr) som er avskrevet og utgående verdi på kundefordringer med 80.000 kroner. Virksomheten har ingen inngående verdi da pc-utstyret er innkjøpt i løpet av året og de ikke har noen kundefordringer per 01.01.02. Virksomheter som er startet i 2002 kan medta åpningsbalansen som inngående verdi. Gjennomsnittlig kapitalavkastningsgrunnlag utgjør 63.333 kroner og med en faktor på 10 prosent blir beregnet kapitalavkastning på 6.333 kroner. Skjemaets post 4 blir dermed på 712.784 kroner. Ektefellenes prosentvise andel av næringsinntekten oppgis i post 5.11, her 50 prosent. Da de ikke har noen ansatt fylles ikke post 6 ut. Beløpet fra forsidens post 4 overføres til post 7.2 og med utgangspunkt i post 7.3 (50 %) blir beløpet i post 7.4 på 356.392 kroner. Samme summen føres under postene 7.12/7.15/7.18. Den beregnede personinntekten som etter hvert fremkommer i post 7.18 i personinntektsskjemaet, overføres til de aktuelle postene i selvangivelsens side 1. I dette eksemplet post 1.6.2.

SKATTEBETALEREN 1-2003

Regnskapsføring

Elektronisk levering

Husk at du som næringsdrivende skal føre et skattemessig regnskap. Inntekter skal inntektsføres når arbeidet er utført uavhengig av når oppdraget blir betalt. Utgifter skal fradragsføres når de er påløpt, også her uavhengig av betalingstidspunktet. Dette kalles realisasjonsprinsippet. Regnskapet skal basere seg på bilag som du må oppbevare i ordnede former og i ti år. Skatteetaten kan avholde bokettersyn/kontroll hos alle næringsdrivende. Skattebetalerforeningens bok på dette området er Nærings-Nøkkelen 2002/2003. Boken kan bestilles på nettsiden www.skatt.no eller ved å ringe 22 97 97 00. Pris for medlemmer er 300 kroner. For ikke-medlemmer koster den 330 kroner. Regnskapsføringen og utfylling av Næringsoppgave 1 kan du få god hjelp til ved bruk av regnskapsprogrammer fra daTax. Disse tilbys Skattebetalerforeningens medlemmer til “medlemspris”. For mer info og eventuell bestilling se www.mamut.com/skattebetalerforeningen. Demoversjon av programmene kan også lastes ned fra www.datax.no – velg deretter support/last ned.

Du kan velge å levere selvangivelsen elektronisk. Da har du automatisk utvidet innleveringsfrist til 31. mars 2003. Men for å kunne gjøre dette trenger du et årsoppgjørsprogram som for eksempel daTax Totaløkonomi Pluss (se for øvrig under sak om Regnskapsføring) eller Akelius Skatt. Til begge disse programmene trenger du gratis programvare fra Skatteetaten. Sistnevnte kan du laste ned fra nettsiden www.avgiver.no.

Merverdiavgiftspliktige I resultatregnskapet og i de fleste poster i næringsoppgavene føres beløpene uten merverdiavgift. Hvis man ikke har fradragsrett for inngående avgift på enkelte kostnader som for eksempel bilutgifter, føres beløpet inkludert merverdiavgift. Drives næringen med både avgiftsfri og avgiftspliktig omsetning, er det ikke fullt ut fradragsrett for anskaffelser som brukes i begge områder. Avgiften blir da å fordele etter skjønn utfra for eksempel omsetning. Anskaffelser til bruk kun i den avgiftspliktige delen gis det fullt fradrag for, mens anskaffelser kun til bruk i den avgiftsfrie virksomhetsdelen gir ikke rett til fradrag. For ytterligere informasjon på dette feltet viser vi til Skattebetalerforeningens bok “Lærebok i merverdiavgift”. Boken kan bestilles på nettsiden www.skatt.no eller ved å ringe 22 97 97 00.

Regnskapsførerne har som vanlig inngått avtale med Skattedirektoratet om puljevis innlevering av selvangivelser. Det innebærer at bare 10 prosent av selvangivelsene leveres innen den “egentlige” fristen 28. februar 2003. Det vil bli tøffe dager for revisorer og regnskapsførere så sent som i april og mai 2003: Innlevering innen

Fredag 28. februar

Fredag 4. april

Fredag 9. mai

Fredag 30. mai

Forskuddspliktige

10 %

40 %

35 %

15 %

Etterskuddspliktige

10 %

40 %

30 %

20 %

Deltakerliknede selskaper

10 %

90 %

RISK per 1.1.2002 RISK per 1. januar 2002 som skal brukes ved salg av aksjer i 2002, vil være tilgjenglig på Skatteetatens hjemmeside senest 11. februar 2003. Fra Skattebetalerforeningens nettside www.skatt.no (nyttige linker) har du direkte link til RISK-registeret og tilhørende skjema som skal brukes ved salg (RF–1061).

Ligningsverdier for børsnoterte aksjer (hovedlisten og SMB), grunnfondsbevis, andeler i verdipapirfond og børsnoterte obligasjonslån, fastsettes av Norges Fondsmeglerforbund. Ligningsverdier per 1. januar 2003 som skal brukes på selvangivelsen for inntektsåret 2002 finner du på www.nfmf.no – velg deretter ligningskurser. Selskapene, inkludert ikkebørsnoterte, vil også underrette sine aksjonærer mv. om de samme verdiene.

Takseringsregler for 2002 På slutten av hvert år presenterer Skattedirektoratet tall for ligningen – det vil si de verdsettelsene som skal brukes på fradrags- og inntektsposter hvor man ikke har konkrete beløp å forholde seg til. I år presenteres takseringsreglene på en ny måte. AV GRY NILSEN Første del er generelt om verdsettelse av fradrags- og inntektsposter. Andre del gjelder næringsdrivende,mens tredje og siste del gjelder jordog skogbruk mv. Representasjon – bespisning Kostnader til representasjon er ikke fradragsberettiget, men det er en unntaksregel for bespisning av forretningsforbindelser. Beløpsgrensen har lenge vært 200 kroner per deltaker. Med virkning for 2002 er den økt til 300 kroner per deltaker. Øvrige vilkår

for fradrag er de samme: den som krever fradrag er næringsdrivende kostnaden må knytte seg til virksomheten bespisningen finner sted i forretningstiden eller i umiddelbar forbindelse med forhandlinger eller demonstrasjon av varer bespisningen finner sted på arbeidsstedet eller, hvis det ikke er kantine eller annen rimelig serveringsmulighet der, på spisested i nærheten, det ikke serveres vin eller brennevin (øl er ok!) Når kostnader til bespisning av forretningsforbindelser er fradragsberettiget, kan det også kreves fradrag for kostnader vedrørende eier, ansatt, styremedlem og lignende som etter en rimelig vurdering må delta i bevertningen. Diettgodtgjørelse på tjenestereiser uten overnatting Ansatte som får diett etter statens satser vil fra 2002

aldri få noe skattemessig overskudd (dersom det er levert korrekt reiseregning og det gjelder en tjenestereise!). Den tidligere beskatning av diett på dagreiser som oversteg 4.500 kroner per år er altså bortfalt. Bilgodtgjørelse Kilometergodtgjørelse etter statens satser er fra og med 2002 alltid skattefri – uansett kjørelengde (forutsatt korrekt reiseregning og kjøring ved yrkes- eller tjenestereise!). Regelen for beregning som gav overskudd på kilometergodtgjørelse over 12.000 kilometer er altså borte. For de ansatte er bilgodtgjørelsens brokete vei gjennom 2002 endt lykkelig, uavhengig av om kilometergodtgjørelse (etter statens satser) er fordelt på kode 711, 713, 712–A eller 152–A på lønns- og trekkoppgaven!

SKATTEBETALEREN 1-2003

NÆRINGSDRIVENDES SELVANGIVELSE

Regnskapsførerne leverer puljevis

Formue i aksjer mv.

Selvangivelsesstatistikk 2001

Fradragene økte sterkt De samlede inntektsfradragene økte med 29,3 milliarder kroner eller 15 prosent fra 2000 til 2001 og utgjorde 225,3 milliarder kroner. Renter av gjeld økte med 11,4 milliarder kroner, mens minstefradraget økte med 9,4 milliarder kroner. Det viser Statistisk sentralbyrås (SSB) selvangivelsesstatistikk for 2001. AV BENGT ERIKSEN I perioden 1998–2001 har de samlede inntektsfradragene økt med nesten 40 prosent, mens bruttoinntekten har økt med snaue 20 prosent. Inntektsfradragene utgjorde i gjennomsnitt 65.700 kroner for bosatte personer i alderen 17 år eller eldre i 2001. Minstefradraget utgjør cirka halvparten av inntektsfradragene, mens renter av gjeld står for nærmere 30 prosent. Økningen i minstefradraget skyldes i stor grad endringen i maksimumssatsen, som i 2001 var på 40.300 kroner. Minstefradraget var på til sammen 114,4 milliarder kroner, mens renter av gjeld utgjorde 65,4 milliarder kroner. Til sammen 2.291.000 personer betalte i gjennomsnitt 28.500 kroner i renter på gjeld. Tap ved salg av aksjer økte med 180 prosent fra 2000 til 2001, til 9,5 milliarder kroner. Dette gav et gjennomsnitt på 66.500 kroner for de 143.000 personene som solgte aksjer med

SKATTEBETALEREN 1-2003

tap. Nesten dobbelt så mange personer tapte på salg av aksjer i 2001 sammenlignet med året før. Redusert alminnelig inntekt Ved at inntektsfradragene økte mer enn bruttoinntekten, var alminnelig inntekt nesten 3 milliarder kroner lavere i 2001 enn i 2000. Det er første gangen siden 1993 at alminnelig inntekt ble redusert. Bruttoinntekten økte med 26,3 milliarder kroner fra 2000 til 855,6 milliarder i 2001. Sterk reduksjon i mottatt aksjeutbytte Samlet mottatt aksjeutbytte i husholdningene ble sterkt redusert i 2001. En av årsakene er ekstra utlignet skatt på utbytte for deler av 2000 og hele 2001. Personer som mottok aksjeutbytte fikk redusert godtgjørelse på mottatt utbytte utover 10.000 kroner, en regel som ble opphevet fra og med 1. januar 2002. Mens det var en økning på 10,1 milliarder kroner i mottatt aksjeutbytte for personlige aksjeeiere fra 1999 til 2000, var det en nedgang på 16 milliarder kroner fra 2000 til 2001. Det var likevel 24.200 flere personer som mottok aksjeutbytte i 2001 enn året før. Mottatt aksjeutbytte utgjorde 19,1 milliarder kroner i 1999, 29,3 milliarder kroner i 2000 og 13,2 milliarder kroner i 2001. 82 prosent av alt mottatt aksjeutbytte fikk redusert godtgjørelse i 2001. Gevinst ved salg av aksjer ble redusert med 55 prosent til 8,3 milliarder kroner fra 2000 til 2001. I 2001 var gjennomsnittet på 40.400 kroner for de 167.100 personene som

solgte aksjer med gevinst. Året før solgte 234.400 personer aksjer med en gjennomsnittlig gevinst på 78.800 kroner. Bruttoinntekt 24.400 bosatte personer i alderen 17 år og eldre hadde ikke bruttoinntekt. I den andre enden av fordelingen ser en at tallet på personer med bruttoinntekt over 1 million kroner har gått ned med 5 prosent fra 2000 til 2001. Det siste kan forklares med lavere aksjeutbytte og nedgang på børsen. Bruttoinntekt, som inneholder lønnsinntekt, pensjoner, inntekt fra næringsvirksomhet og kapitalinntekter, utgjorde i gjennomsnitt 245.600 kroner for personer med inntekt i 2001. Gjennomsnittlig lønnsinntekt utgjorde 231.500 kroner i 2001, en økning på 5,5 prosent fra året før. De 10 prosent av personene med høyest bruttoinntekt mottok over 27 prosent av all inntekt. Bruttoinntekta for disse utgjorde i gjennomsnitt 679.100 kroner. Den prosenten med aller høyest bruttoinntekt har over 7 prosent av inntekten, med et gjennomsnitt på 1.752.000 kroner. Redusert nettoformue Gjelden økte mer enn bruttoformuen. Det førte til at nettoformuen ble redusert når vi regner om til faste priser. Samlet bruttoformue utgjorde hele 1.376 milliarder kroner, mens nettoformuen var på 428 milliarder kroner. Verdipapirer registrert i Verdipapirsentralen (VPS) fikk redusert ligningsverdien med 622 millioner kro-

ner fra 2000 til 2001. Verdipapirer som ikke er registrert i VPS fikk i samme periode en økning i ligningsverdien på nærmere 5 prosent, til 146,7 milliarder kroner. Summen av bankinnskudd økte med 10 prosent fra 2000, til 393,5 milliarder kroner. Personer med bankinnskudd hadde i gjennomsnitt 116.500 kroner i banken. Mer gjeld Gjelden økte med nesten 92 milliarder kroner, eller 11 prosent, til 948,4 milliarder kroner i 2001. Personer med gjeld hadde i gjennomsnitt 417.400 kroner i gjeld, mot 383.800 kroner året før. Høyest nettoformue hadde de i aldersgruppen 67–79 år, med et gjennomsnitt på 459.100 kroner.

Om statistikkgrunnlaget Statistikkgrunnlaget omfatter 4.690.252 personer med et ligningsforhold til Norge, medregnet 1.983 personer på Svalbard. Av disse er 4.520.879 bosatt i landet, mens 169.373 enten er dødsbo, utvandret eller av andre årsaker lignet i Norge uten å bo her. I SSBs tabeller, som ikke er inntatt her, er det benyttet tall for bosette personer i alderen 17 år eller eldre. Ved utgangen av 2001 var dette 3.508.217 personer. Fra og med 2000 er personer lignet på Svalbard med i statistikken. Det var 1.458 bosette personer i alderen 17 år eller eldre med et ligningsforhold til Svalbard i 2001. De fleste av disse er lignet både på fastlandet og på Sval-

Verv en venn til

– og få 5 skrapelodd – eller verv to nye medlemmer og få en flott sekk eller en kikkert som vervepremie

Du som leser dette er selv medlem av Skattebetalerforeningen. Kanskje du har en eller flere ganger nytt godt av foreningens bistand i konkrete saker. Eller du har først og fremst hatt nytte av foreningens “hjelp til selvhjelp” – tidsskriftet “Skattebetaleren” og boken “SkatteNøkkelen”. Er dine naboer, omgangsvenner og kollegaer medlemmer i Skattebetalerforeningen og er sikret den samme hjelp og den samme trygghet? Du vet jo hva foreningen står for – hvorfor ikke anbefale dem et medlemskap? Typer medlemskap: Personlig medlemskap med skattejuridisk bistand, kr 360,- for 2003. Bedriftsmedlem med skattejuridisk bistand, kr 890,- for 2003.

50 ÅR FOR RIKTIG OG RETTFERDIG SKATT

Fyll ut kupongen og send den til oss i dag!

Sammenleggbar kikkert med etui.

Praktisk ryggsekk med kraftig bæresystem. Sekken er også godt utstyrt med lommer og rom.

Vennligst send vervepremien til:

DU TRENGER OSS – VI TREGER DEG!

Skattebetalerforeningen

Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnr./ -sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Telefon dagtid: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Medlemsnummer: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ønsket premie: Jeg har vervet et medlem og ønsker 5 skrapelodd som premie Jeg har vervet to medlemmer og ønsker 1 ryggsekk som premie 1 kikkert som premie Jeg har vervet et medlem, men ønsker å spare opp slik at jeg ved neste verving kan få en ryggsekk eller en kikkert. (Må skje i løpet av 6 mnd) Jeg har vervet: Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnr./ -sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tlf. nr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bedr. medl. Priv. medl. og Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnr./ -sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tlf. nr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bedr. medl. Priv. medl. Vervepremien sendes etter at kontingenten er betalt.

skatt.no

Skattebetalerforeningen postboks 213 Sentrum - 00103 OSLO Fax: 22 33 71 80

skatt.no

Jeg mottok min første lønns- og trekkoppgave allerede tidlig i januar i år. Den puttet jeg i en skuff og der ligger den ennå – uten å være sjekket. Som Albert Åberg SKAL JEG BARE gjøre alt annet først, før jeg setter av tid til mer inngående undersøkelser av disse nokså kjedelige “lappene”. Jeg antar at du kjenner deg igjen! Men setter du av litt tid nå, vil livet fortone seg enklere i april. AV ÅSE KRISTIN NEBB EK

Arbeidsgiver, banker, forsikringsselskap og andre kan gjøre feil ved utfylling og innsendelse av de ulike oppgaver. Opplysningene går rett inn i Skattedirektoratets datamaskin og videre ut på den delvis utfylte selvangivelsen. Du må derfor selv sjekke at opplysningene stemmer! Det er to åpenbare fordeler ved å se nærmere på lønns- og trekkoppgavene med en gang: 1. Du vil få korrekte tall på den delvis utfylte selvangivelsen, hvilket gir deg en riktig skatteberegning i april (dersom du ikke har andre tilføyelser i selvangivelsen). 2. Du vil ha større mulighet for å få eventuelle skattepenger utbetalt i juni. Nedenfor skal vi se nærmere på noen punkter som du gjør lurt i å sjekke. Vær oppmerksom på at det for inntektsåret 2002 har skjedd skattelempning både ved bilgodtgjørelse og ved diett uten overnatting, mens det for firmabil er innført skatteskjerpelse.

Lønn (kode 111–A) Her skal all lønn du har fått utbetalt innberettes. Her kan blant annet nevnes ferie-, syke- og fødselspenger. Gjennomgå lønnslippene og sjekk at beløpene stemmer. Husk at lønn under 1.000 kroner (2.000 kroner fra ideelle organisasjoner) fra én arbeidsgiver innenfor ett kalenderår, ikke skal skattlegges og heller ikke innrapporteres.

Naturalytelser (kode 112–A) Alle mottatte skattepliktige naturalytelser (det vil si ytelser i annet enn penger) som ikke har egen kode, skal finnes her. Dette vil for eksempel gjelde skattepliktig fordel av fritt arbeidstøy, skattepliktig verdi av gaver i ansettelsesforhold og fri avis. Du kan lese mer om naturalytelser i SkatteNøkkelen under post 2.1.1. Skattefrie naturalytelser skal som hovedregel ikke innberettes.

Firmabil (kode 118–A) Under denne koden innberettes fordel ved fri bruk av firmabil. Nytt for inntektsåret 2002 er at fordelen er forhøyet og beregnes nå med utgangspunkt i at du kjører 1.083 kilometer per påbegynt måned (13.000 km årlig). I tillegg skal faktisk reise mellom hjem og arbeidssted tillegges. I de tilfeller hvor bilen er lite egnet til privat bruk og heller ikke benyttes til privat kjøring utover kjøring mellom hjem og arbeid, skal det kun innberettes fordel for kjøring mellom hjem og arbeid (og ikke standardfordelen på 13.000 km). Biler som er lite egnet til privat bruk vil typisk være varebiler innredet med spesialutstyr (for eksempel hyller eller betydelige mengder verktøy). Kontroller at du ikke skatter for reise mellom hjem og arbeidssted når du ikke har brukt bil til jobben. Trekk derfor ut de dagene du har syklet til jobben, vært på tjenestereise, vært hjemme eller besøkt kunder

Se på lønns- og

NÅ! 20

SKATTEBETALEREN 1-2003

direkte. Har du vært innom arbeidet uten å gjøre dine daglige arbeidsoppgaver (du leverer eller henter utstyr), skal du heller ikke skattlegges for slike reiser (anses for yrkesreiser). Kilometersatsene er basert på bilens prisklasse som fastsettes ut fra bilens opprinnelige listepris som ny (importørens rettledende pris levert importsted) medregnet avgifter og eventuelt ekstrautstyr. Kilometersatsene som skal anvendes i 2002 er uendret fra 2001 og er følgende: Prisklasse under kr 75.001 kr 75.001 – 100.000 kr 100.001 – 150.000 kr 150.001 – 200.000 kr 200.001 – 250.000 kr 250.001 – 300.000 over kr 300.000 Vær oppmerksom på at for kjøring mellom hjem og arbeidssted som overstiger 4.000 kilometer per år, skal fordelen beregnes etter en sats på 1,40 per kilometer. Har du en særlig kostbar

bil med listepris på over 450.000 kroner, økes fordelsbeskatningen. I tillegg til satsen på 7 kroner per kilometer, skal 10 prosent av bilens listepris utover 450.000 kroner tillegges som en skattepliktig fordel. Dersom arbeidstakeren i løpet av året har kjørt mer enn 40.000 kilometer i arbeidet, skal fordelen beregnes etter satsen som gjelder for prisklassen to trinn lavere enn den som følger av bilens listepris, men aldri lavere enn laveste sats. I et slikt tilfelle økes også grenKr pr. km: 2,85 3,45 4,05 4,70 5,55 6,40 7,00 sen for særskilt dyr bil til 500.000 kroner. EKSEMPEL: Med utgangspunkt i en bil med listepris på 249.900 kroner, og at kjørte kilometer mellom hjem og arbeidssted på års-

1.083 km x 12 md. x kr 5,55 + 4.000 km x 5,55 + 1.600 km x kr 1,40 = SUM FORDEL FRI BIL

basis utgjør 5.600 kilometer, blir beregningen som øverst på siden. På grunn av sen regelendring kan din arbeidsgiver ha innberettet noe av fordelen med fri bil i kode 549. I denne koden vil økningen av antall kilometer fra 833 til 1.083 (250 km) for hver av månedene januar og februar være oppgitt. Total skattepliktig fordel av fri bil finnes i kodene 118-A og 549. Telefon (kode 130–A/849) Dekning inntil statens satser (kode 849). Får du dekket telefon etter statens satser, skal hele beløpet føres i kode 849. I utgangspunktet får du dekket fastabonnement (etter prisen av Telenors basisabonnement) og 100 kroner i samtaletid per måned. Statens generelle ordning for et

= = = =

kr 72.127 kr 22.200 kr 2.240 kr 96.567

slikt abonnement utgjør 3.072 kroner for 2002. I tillegg kan det dekkes legitimerte tjenestesamtaler. Mobiltelefon kan dekkes med inntil samme beløp. (Arbeidsgiver kan dekke både vanlig telefon og mobiltelefon hvis du har behov for dette i tjenesten). ISDNlinje kan også dekkes etter samme regelverk. Statens generelle ordning for ISDNabonnement utgjør 3.996 kroner for 2002. Dekning utover statens satser (kode 130–A). Får du dekket telefongodtgjørelse utover statens satser, er det arbeidsgiver som fastsetter en eventuell privat fordel som innberettes i kode 130–A. Kode 849 anvendes ikke i slike tilfelle. Får du dekket flere abonnementer av arbeidsgiver og ett eller flere av dem dekkes med inntil statens satser, bør du merke deg at

trekkoppgavene

SKATTEBETALEREN 1-2003

kode 849 ikke benyttes i slike tilfelle. Abonnementene skal da være innberettet under kode 130–A. Fast bilgodtgjørelse (kode 153–A) Denne koden brukes når det ikke er levert reiseregning til arbeidsgiver (eller arbeidsgiver ikke vil ha reiseregning) for bruk av egen bil i yrket. Under denne koden må du selv beregne et eventuelt overskudd med bakgrunn i ført kjørebok. Kjøreboken må oppfylle de samme kravene som en reiseregning, det vil si at den må inneholde: arbeidstakers navn og adresse og underskrift dato for avreise og hjemkomst for hver yrkes-/tjenestereise formålet med reisen fremstilling av reiseruten med angivelse av lokal kjøring på oppdragsstedet og årsaken til eventuelle omkjøringer totalt utkjørt distanse beregnet på grunnlag av bilens kilometerteller (ev. trippteller) ved begynnelsen og slutten av hver yrkes-/tjenestereise Vær oppmerksom på at statens satser ikke gir skattepliktig overskudd. Det er således innført skattelette for de som har mye yrke-

skjøring (12.000 km eller mer) for inntektsåret 2002. Diett (kode 610–627) Statens innenlandsregulativ. Fra og med 1. april 2002 er både satsene og tidsintervallene for diettgodtgjørelse etter innenlandsregulativet forskjellige avhengig av om reisen er med eller uten overnatting. Dette er et skille vi ikke tidligere har hatt i regulativet ved utbetaling av diettgodtgjørelse. For reiser uten overnatting er satsene betydelig redusert. De nye satsene brukes på reiser som er foretatt fra og med 1. april 2002. Reiser før dette behandles etter de tidligere satsene selv om utbetalingen av reiseoppgjøret skjer etter 1. april 2002. Nærmere om disse satsene finner du i “Skattefolder’n 2002/2003” som er vedlagt bladet. Skattemessig – tjenestereiser uten overnatting. Hva gjelder den skattemessige behandlingen, har det tidligere blitt skilt mellom tjenestereiser med og uten overnatting. Nytt for inntektsåret 2002 er at det skattemessig ikke lenger skilles mellom reiser med og uten overnatting. Fra og med 2002 bortfaller således beskatningen av di-

Oversikt over kodegruppene Serie Type ytelse 000 100 200 300 400 500 600 700 800 900 950

Feriepengegrunnlag Lønn, honorar, trekkpliktige naturalytelser mv. Pensjoner og lignende Beløp fratrukket ved utbetalingen Utbetalinger til næringsdrivende, ekskl. mva. Trekkfrie naturalytelser Trekkfrie utgiftsgodtgjørelser til overnatting og kost Trekkfri bilgodtgjørelse mv. Andre trekkfrie utgiftsgodtgjørelser Annet Forskuddstrekk

SB-FAKTA 22

SKATTEBETALEREN 1-2003

ett på tjenestereiser uten overnatting (kode 614). Tidligere var regelen slik at 50 prosent av utbetalt diett utover 4.500 kroner skulle skattlegges. Skattemessig – tjenestereiser med overnatting. Følgende gjelder på tjenestereiser med overnatting (kode 610): Nattillegg utbetales når tre timer eller mer av natten tilbringes utenfor egen bopel og overnatting ikke skjer i hjemmet. Når overnatting skjer i hjemmet, må fem timer eller mer av natten tilbringes utenfor egen bopel for at nattillegg kan benyttes. Som natt regnes tiden mellom klokken 2200 og 0600. På reise til og/eller fra et hotellopphold der reisen foretas med tog eller bil, kan du for disse reisedøgnene også motta satsen for hotell uten beskatning. Husk derfor at hvis du på tjenestereiser følger innenlandsregulativet, har du ved reiser på over 12 timer rett på 460 kroner per døgn. Overnatter du privat på en slik reise, har du fortsatt rett til 460 kroner for kosten i tillegg til 400 kroner i nattillegg (skattefritt), men skattemyndighetene anser 306 kroner av kostpengene som skattepliktig overskudd (differansen mellom hybel/brakkesats og hotellsats). Det skattefrie kostbeløpet (hybel/brakkesats = 154 kroner) fremkommer i kode 623, mens det skattefrie nattillegget føres i kode 610. Skattepliktig beløp (306 kroner) føres i kode 155–A. Kan du dokumentere høyere kostutgifter enn 154 kroner, kan du redusere den oppgitte inntekten i kode 155–A. Bilgodtgjørelse (kode 711, 712–A, 152–A, 713 og 714) Det har vært mye frem og tilbake hva gjelder reglene

om kilometergodtgjørelse i 2002. Dette har resultert i totalt fire koder for innberetning av bilgodtgjørelse. Det som er viktig å være oppmerksom på her, er at kilometergodtgjørelse etter statens satser er skattefri fra 1. januar 2002. Bilgodtgjørelse som er innberettet i kodene 711, 712–A, 152–A og 713, er således skattefri. Statens satser er 3 kroner per kilometer for de første 9.000 kilometerne (kr 3,20 per km før 1. april 2002). For overskytende yrkeskjøring er satsen 2,40 kroner per kilometer (kr 2,60 per km før 1. april 2002). De nye satsene brukes på kjøring som er foretatt fra og med 1. april 2002. Kjøring før dette tidspunkt gir rett på de høyere satser selv om utbetalingen av kilometergodtgjørelsen skjer etter 1. april 2002. Er bilgodtgjørelse innberettet i kode 153–A (se Fast bilgodtgjørelse), betyr dette at godtgjørelsen anses for skattepliktig inntekt. Kontroller da om dette er korrekt innberettet. Passasjer- og tilhengertillegg oppgitt i kode 714, er skattefrie. Feil i oppgaven Hva skal du gjøre hvis du oppdager feil i lønnsog trekkoppgaven? Da må du kontakte arbeidsgiveren så han får sendt inn en endringsoppgave. Dette må gjøres innen 1. mars for at skattemyndighetene skal få med endringen(e) på selvangivelsen. Er du uenig med oppgavegiver om hva som skal stå i oppgaven? Hvis for eksempel du mener noe er kjøregodtgjørelse, mens oppgavegiver mener det er lønn, og oppgavegiver av den grunn ikke er villig til å endre opplysningene i oppgaven, kan du rette det oppførte beløp på selvangivelsen og gi en redegjørelse for årsaken til endringen.

Skattebetalerforeningen inviterer til

KonferanseCruise til København i Reiseregninger/Lønnsinnberetning 20. – 22. mai 2003 Få med deg kurset "Reiseregninger/Lønnsinnberetning" i maritime omgivelser med DFDS Seaways til København. At du får fradrag for alt sammen gjør det hele desto hyggeligere. Avreise er tirsdag 20. mai fra Oslo kl. 1700. MERK: Vi starter kurset kl. 1400 samme dag (på båten) og holder på i fire timer. Neste morgen ankommer vi København kl. 0915. Da har du syv timer til disposisjon i København. Kursets del 2 starter onsdag kl. 1630 og varer til kl. 1830. Vi vil legge opp til felles middag begge dager, og gjerne felles samling i København dersom det er ønskelig.

ser, og være fortrolige med Særavtale for reiser for statens reiser. Forelesere:

Kurset passer for: Lønns- og økonomimedarbeidere, regnskapsførere og revisorer som ønsker en grunnleggende innføring i reglene for utgiftsgodtgjørelse.

Pris: Kr 3950,-. Prisen inkluderer: Kurs (6 timer), kursmateriell og kaffepauser på kurset. Båtreisen Oslo/København t/r i utvendig dobbeltlugar. Frokostbuffet begge dager, middag begge dager (1x3 retters valgfri Festmeny inkl. vin ad libitum og kaffe avec og Det Store Kolde Bord inkl. 1 øl/min.vann el. 1 gl. vin). Tillegg for enkel lugar: kr 500,-.

Kursinnhold: Kurset tar sikte på å gi en bred presentasjon av arbeidsgivers behandling av utgiftsgodtgjørelser og refusjoner ved tjenestereiser, og omfatter: Særavtale for reiser innenlands og utenlands, satser og regler Vilkårene for trekkfritak og fritak fra arbeidsgiveravgift Innberetning med korrekt bruk av koder, basert på kodeoversiktens 8. utgave. Legitimasjonskravene, dvs. korrekt utfylling av reiseregning Merverdiavgiftsbehandling av refusjoner og utgiftsgodtgjørelser Næringsdrivendes fradrag for reiseutgifter Andre utgiftsgodtgjørelser, bl.a. til telefon, PC, bredbånd og hjemmekontor Kurset er praktisk rettet, og det er lagt vekt på bruk av eksempler. Målet er at deltakerne etter kurset skal beherske hovedreglene for dekning av utgifter på tjenesterei

Skatterådgiver Ole Anders Grindalen, Skattebetalerforeningen. Advokat Gry Nilsen, Skattebetalerforeningen

Forbehold: Vi tar forbehold om tilstrekkelig antall deltakere på kurset. Vi tar også forbehold om endringer i timeplanen/programmet. Påmeldingsfrist: 10. april 2003. Vi gjør oppmerksom på at når det gjelder fordeling av lugarer, så gjelder "førstemann til mølla"- prinsippet og at kurset kan bli fullt før fristens utløp. Godkjenning: Kursene blir søkt godkjent av Kredittilsynet som etterutdanningskurs for revisorer. Alle deltakere får kursbevis.

Ja, jeg melder meg på KonferanseCruise til København i "Reiseregninger/Lønnsinnberetning" 20. - 22. mai 2003. _____ Jeg ønsker utvendig dobbeltlugar og betaler kursavgiften som er kr 3950,-. _____ Jeg ønsker enkel utvendig lugar og betaler kr 4450,-. Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Firma: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnr/Sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tlf: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Faks: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Medl-/abnr: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skattebetalerforeningen, PB 213 Sentrum, 0103 Oslo Tlf: 22 97 97 00 Faks. 22 33 71 80 E-Post: post@skatt.no Internett: www.skatt.no

Skatt ved forholdets Vi kommer stadig over oppsigelser i næringslivet som følge av dårligere tider. I slike situasjoner oppstår særlig spørsmål om skatteregler og andre juridiske forhold. I nedgangsog rasjonaliseringstider, blir ansatte ofte tilbudt såkalte sluttpakker for å si opp ansettelsesforholdet frivillig. Enkelte gunstige skatteregler kan gjøre det særlig attraktivt å takke ja til slike sluttpakker. AV HARRY TUNHEIM Utgangspunktet er at all utbetaling fra arbeidsgiver til ansatt er skattepliktig som lønnsinntekt. Dette gjelder altså selv om utbetalingen skjer i forbindelse med opphør av et arbeidsforhold. Men det finnes enkelte grep som kan gjøres for å spare skatt på utbetaling i forbindelse med opphør av et arbeidsforhold. Fordeling av sluttvederlag Det normale ved sluttpak-

SKATTEBETALEREN 1-2003

ker er at den ansatte tilbys en engangsutbetaling mot å avslutte arbeidsforholdet frivillig. Utbetalingens størrelse er ofte knyttet til tidligere årslønn, og den kommer da på toppen av øvrig lønn. Ved å få hele utbetalingen på en gang, kommer man raskt over toppskattegrunnlaget. Dette kan føre til høyere skattebelastning enn om utbetalingen ble fordelt over flere år. I praksis er det derfor åpnet for å inngå en avtale med arbeidsgiver om at utbetalingen skjer over to eller eventuelt tre år. Da vil skattebelastningen på sluttvederlaget bli redusert. Men: Det er verdt å merke seg at den ansatte unngår ikke skattlegging for sluttpakken under ett hvis han etter avtalen har mulighet til å få utbetalt sluttvederlaget på et tidligere tidspunkt, men velger å vente med å motta utbetalingen. Studieutgifter dekket skattefritt Arbeidsgiver kan på visse vilkår dekke utgifter til utdannelse ved opphør av arbeidsforhold skattefritt inntil 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (for tiden 81.255 kr). Forutsetningen er at utdannelsen gir kompetanse som kan brukes ved søking av nytt arbeid hos

annen arbeidsgiver. Stipendiet kan dekke utgifter til bøker, skolepenger, eksamens- og utdannelseskostnader, reiseutgifter og merutgifter ved opphold utenfor hjemmet. Et vilkår for skattefritak på godtgjørelse er at det utarbeides en oppgave over utgiftene på forhånd, og en endelig oversikt over utgiftene ved endt utdannelse.

Tariffestet for de over 50 år Sluttvederlag som utbetales etter overenskomst mellom hovedorganisasjoner i forbindelse med oppsigelse, er skattefritt. I en nylig avsagt dom fra Bergen tingrett (ikke rettskraftig) ble det fastslått at ordningen kun gjelder i de tilfeller hvor arbeidsgiver går til oppsigelse, og ikke i de tilfeller hvor arbeidstaker selv sier opp sin stilling. Forholdet var her at en ansatt i Pos-

Sluttvederlagsordningen mellom LO og NHO Arbeidstakere som har fylt 50 år og som arbeider i bedrifter som er omfattet av sluttvederlagsordningen vil, om de oppfyller bestemte tildelingskriterier, kunne få sluttvederlag. Dette er et økonomisk tilskudd til de som ufrivillig mister arbeidet, dvs. blir oppsagt eller må slutte på grunn av egen sykdom før ordinær pensjonsalder for stillingen. Ordningen gjelder ikke i offentlig sektor. Det gjelder bestemte regler for arbeidsforholdes varighet, og det må foreligge tariffavtale på arbeidsplassen. Gjeldende satser er ikke justert på fire år: Med virkning fra 1. mars 1998 gjelder følgende for hel stilling (normalt 37,5 timer i uken) : 50 år: 51 år: 52 år: 53 år: 54 år: 55 år: 56 år: 57 år: 58 år:

kr 14.400 kr 14.400 kr 15.600 kr 15.600 kr 18.600 kr 18.600 kr 21.500 kr 21.500 kr 24.000

59 år: 60 år: 61 år: 62 år: 63 år: 64 år: 65 år: 66 år:

kr 27.000 kr 28.800 kr 31.200 kr 57.000 kr 45.600 kr 34.200 kr 22.800 kr 11.400

arbeidsslutt ten Norge frivillig gikk med på å si opp sin stilling mot å få et sluttvederlag, fremfor at Posten iverksatte oppsigelse. Etter rettens mening måtte unntaket fra skatteplikt i skatteloven tolkes til kun å gjelde ved oppsigelse fra arbeidsgivers side. Det kan i tillegg utbetales skattefritt et tilleggssluttvederlag etter avtale mellom den enkelte arbeidsgiver og arbeidstaker med 50 prosent av det beløpet som arbeidstakeren har krav på etter tariffavtalen. For en person på 62 år kan det etter denne ordningen utbetales 85.500 kroner skattefritt (se egen sak). I kombinasjon med AFP-pensjon Dersom en arbeidstaker mottar AFP-pensjon og i tillegg får utbetalt sluttvederlag etter overenskomst mellom hovedorganisasjonene med månedlige beløp, er sluttvederlaget skattefritt inntil 950 kroner per måned. AFP-ordningen gjelder i utgangspunktet kun for arbeidstakere fra 64 til 67 år, men kan i visse tilfeller også godkjennes for 62eller 63-åringer. Ikke-tariffestede sluttvederlag Utbetaling av sluttvederlag som ikke omfattes av overenskomsten mellom hovedorganisasjoner, er i ut-

gangspunktet skattepliktig. Skatten kan likevel ettergis dersom det er klart at utbetalingen er av samme art som ville fulgt av en tariffavtale. Søknad om ettergivelse sendes ligningskontoret, men behandles av skatteutvalget i kommunen. Opphør av arbeidsforhold Som utgangspunkt er også erstatning i forbindelse med opphør av arbeidsforhold skattepliktig som lønnsinn-

tekt. Unntak gjelder for erstatning for ikke-økonomisk skade ved usaklig oppsigelse for inntil 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (for tiden 81.255 kr). Skattefritaket forutsetter at oppsigelsen er ulovlig etter arbeidsmiljøloven § 62. Tilsvarende gjelder for erstatning ved urettmessig avskjed etter bestemmelsene i arbeidsmiljøloven § 66. Det må dokumenteres at den ansatte er oppsagt ulovlig. Slike erstatninger kan også

være skattefri der den ansatte sier opp under trussel om oppsigelse. Ménerstatning som utbetales for ikke-økonomisk skade (skadeerstatningsloven § 3–2 eller 3–5) eller oppreisning (§ 3–6) er i sin helhet skattefri. En nærmere redegjørelse for slike erstatninger finnes i en tidligere artikkel i Skattebetaleren (6–99, side 12–13).

SKATTEBETALEREN 1-2003

TRAVEL MANN GJØR SÅ GODT HAN KAN. Advokat Bernt Nakken har jobbet med arbeidsrett i over 25 år, men sjelden har pågangen vært større enn nå. Søk en tidlig løsning er hans generelle råd. FOTO: BENGT ERIKSEN

Advokat Bernt Nakken har jobbet med arbeidsrett i 25 år. Han representerer både arbeidstakere og arbeidsgivere og har erfart både fornuftige og gode oppsigelsessaker, men også de ufine og klønete. Hans generelle råd til de involverte parter er: Legg arbeid i å finne frem til fornuftige, balanserte løsninger på konflikten på et tidlig tidspunkt av sakens behandling for unngå en langvarig, kostbar og ikke minst belastende tvistesak. Bruk gjerne sluttpakker, det kan være en god investering for begge parter.

AV BENGT ERIKSEN

SKATTEBETALEREN 1-2003

– Søk en tidlig løsning Bernt Nakken er en travel mann for tiden. I desember ble det ikke tid til sårt etterlengtede skiturer. Klientenes behov medførte at han prioriterte annerledes. Han måtte gå diagonalgang i retten i stedet. Nyåret begynte der det forrige slapp. – Det er for så vidt ikke noe å klage over for arbeidet engasjerer meg. Det stramme arbeidsmarkedet innebærer dessverre at det

er noen fortvilte som må vente, sier han. Ventetid er ganske langt unna det arbeidsrettsadvokaten anbefaler i forbindelse med oppsigelsessaker. – Min generelle anbefaling, enten man er på den ene eller andre siden av bordet, er å legge ned tid i forhandlinger i sakens innledningsfase for å finne frem til en for begge parter fornuftig løsning. Det kan

være en god investering for begge parter. Både sett ut i fra et økonomisk ståsted og ikke minst også ut ifra det å redusere de menneskelige belastninger ved at en slik sak trekker i langdrag. Arbeidstaker vil kunne oppnå en nødvendig økonomisk trygghet og drahjelp i en rimelig overgangstid mens han søker nytt arbeid, samtidig som han i en slik situasjon normalt også vil ha

støtte fra tidligere arbeidsgiver i sine bestrebelser. Dessuten er min erfaring at mange tunge menneskelig belastninger unngås eller reduseres ved en slik løsning. For arbeidsgiver er det normalt lite ønskelig å ha en ansatt som det er erklært at det ikke lenger er behov for og som har fått oppsigelse. Dessuten vil den berørte ansatte svært ofte være lite motivert i det daglig arbeidet som en naturlig følge av oppsigelsen. Jeg legger riktig nok ikke i dette at man for en hver pris skal akseptere avtaleløsninger, men at det kan være mye å vinne dersom partene lykkes i å finne frem til løsninger som for begge er noenlunde tilfredsstillende, sier Nakken. Mange saker Nakken har arbeidet innenfor det arbeidsrettslige området i cirka 25 år. Først arbeidet han i Pairindustriens Arbeidsgiverforening (som i dag er integrert i Prosessindustriens Landsforening (PIL)), og siden 1989 som privatpraktiserende advokat. Han medgir at det er

mange oppsigelsessaker for tiden, både enkeltsaker og såkalte masseoppsigelsessaker. – Jeg erfarer svært ulike grunnlag for oppsigelser. Dessuten er det stor variasjon i hvorledes arbeidsgiver håndterer sakene. Det hender nok at kreativiteten kan gå vel langt i enkelte tilfeller, hvilket kan koste dyrt når feil må korrigeres. En oppsigelse vil normalt representere en stor belastning for den som blir berørt, og derfor er det viktig at arbeidsgiver håndterer saken saksbehandlingsmessig korrekt og fornuftig. Ved en slik korrekt behandling kan arbeidsgiver bidra til å redusere belastningene i stor grad. Regelverket relatert til saksbehandling er delvis regulert i arbeidsmiljøloven, i avtaleverket i arbeidslivet og gjennom ordinære arbeidsrettslig prinsipper. – Det er dessuten grunn til å minne om at det ikke skader med bruk av sunn fornuft, sier han. De sakene han har erfart som tyngst, er når arbeidstaker regelrett er frosset ut eller forsøkt frosset ut fra sin arbeidsplass. – Dette kan skje på ulike måter, men vi snakker her om trakassering og mobbing. De som utsettes for dette, gjennomgår belastninger som det ikke er mulig å beskrive og som dessverre ofte får langtidsvirkninger. Nakken anslår at cirka 90 prosent av de arbeidsrettslige sakene han er involvert i løses gjennom forhandlinger. Arbeidsledighetstrygd – Jeg har i den senere tid erfart at noen har kommet tilbake til meg etter å akseptert en sluttpakke. De har vært overrasket over at de ikke har fått arbeidsledighetstrygd ved henvendelse til Aetat. Det er imid-

lertid korrekt at en oppsagt som mottar etterlønn i form av en sluttpakke hvor utbetalingen defineres som inntektstap, ikke har rett til arbeidsledighetstrygd før perioden med kompensasjon er over. Dersom en oppsagt får et engangsbeløp utbetalt som en sluttkompenasjon som er definert som tap av inntekt/fremtidig inntekt, vil Aetat regne ut hvor mange måneder den økonomiske pakken kompenserer for beregnet ut i fra vedkommendes månedslønn. Det er først deretter at Aetat, etter søknad, utbetaler arbeidsledighetstrygd, sier han. Det er også et poeng å nevne at Aetat i utgangspunktet sier nei til arbeidsledighetstrygd fra første dag etter at nevnte kompensasjonsperiode er over dersom søkeren har sagt opp frivillig. I så fall gjelder en ventetid på åtte uker. – Dette kan være et problem for de som inngår sluttpakker. Min erfaring med Aetat er imidlertid at dersom den berørte har med seg eksempelvis en overtallighetserklæring fra sin arbeidsgiver, hvor det bekreftes at alternativet til sluttpakke ville ha vært oppsigelse, utvises det fleksibilitet fra myndighetens side.

penger som hovedregel skal utbetales sammen med sluttoppgjør for en som blir oppsagt. Normalt vil det si samtidig med siste lønnsutbetaling. Partene kan imidlertid avtale noe annet. Ifølge Nakken er det ganske vanlig at partene utsetter utbetalingen av feriepenger til januar året etter at oppsigelsen finner sted (ferieåret), spesielt dersom oppsigelsen skjer godt inne i det såkalte opptjeningsåret. Feriepengene kan da utbetales uten at det foretas skattetrekk, hvilket mange finner hensiktsmessig. – Det kan riktig nok til dette bemerkes at det tas høyde for feriepengeutbetalingen i skattetrekk som foretas over et inntektsår. Han nevner imidlertid en hake ved å utsette feriepengeutbetalingen, for det kan være at arbeidsgiver har en svak økonomi og at det eksempelvis er fare for konkurs. – En slik eventualitet bør vurderes når det tas stilling til utbalingstidspunkt for feriepenger. Selv om det statlige garantifond innenfor sine økonomiske begrensinger kan bøte noe på en slik mulig fare, er veien om garantifondet erfaringmessig en langdryg prosess, sier han.

Feriepenger – Omfanget av den økonomiske kompensasjonen i en sluttpakke, varierer fra sak til sak. Hvorvidt det skal regnes feriepenger av kompensasjonsbeløpet eller ikke, varierer også mye avhengig av hva som avtales. Av ferieloven fremgår det imidlertid at feriepenger skal beregnes av arbeidsvederlag, og det er derfor ganske vanlig at beregning av feriepenger relatert til sluttpakker er begrenset til utbetaling for den avtalte oppsigelsestid. Det følger videre av ferieloven at ferie-

Ny erfaring Nakken har riktignok erfart mange skiftninger i arbeidsmarkedet, men han kan ikke huske et så vidt raskt skifte som har funnet sted nå det siste halve året. – Mange sliter lenge for å skaffe seg nytt arbeid, selv om de har meget solide kvalifikasjoner. Vi har svært mange usedvanlig godt kvalifiserte arbeidsledige i dag. Han liker det ikke, for han kjenner alt for godt til belastningen for de som går ledig.

SKATTEBETALEREN 1-2003

Ansattes reise til undervisningssted Er du så heldig å få dekket dine utdanningskostnader skattefritt av arbeidsgiver – også reiskostnader? Ja, da bør du lese dette! For Finansdepartementet har nå uttalt seg om skattemessig behandling av slik dekning. Av ÅSE KRISTIN NEBB EK

Dekning av utgifter til utdanning i arbeidsforhold er skattefritt under visse forutsetninger (jf. skatteloven § 5–15). Etter Finansdepartementets forskrift til skatteloven (FSFIN) omfatter skattefritaket blant annet arbeidsgiver dekning av reise til undervisningsstedet. Skattebetalerforeningen har fått mange spørsmål fra medlemmer om hvor store reisekostnader den ansatte kan få dekket skattefritt når den ansatte bruker egen bil til kjøring mellom permanent eller midlertidig hjem og utdanningssted. Derfor skrev Skattebetalerforeningen høsten 2001 et brev til Skattedirektoratet om den nærmere forståelse av nevnte regelverk. Nå har Skattebetalerforeningen fått svar fra Skattedirektoratet som har forelagt spørsmålet for Finansdepartementet. Og svaret er strengere enn antatt. Reise fra bolig på hjemstedet til bolig på undervisningsstedet Skattytere som på grunn av

SKATTEBETALEREN 1-2003

utdanningen må bo utenfor sitt egentlige hjem, kan skattefritt få dekket sine merutgifter til opphold utenfor hjemmet, inkludert såkalte besøksreiser til hjemmet (på samme måte som arbeidspendlere). Eks: Den ansatte, som bor og jobber i Kristiansand, skal i en seks måneders periode studere i Stavanger, og skaffer seg hybel der. Hver helg reiser hun hjem til Kristiansand. Arbeidsgiver kan da dekke hennes reisekostnader med 1,40 kroner per kilometer. Den første og siste reise til utdanningsstedet når du har pendlerbolig (dvs. oppstart og avslutning av utdannelsen) regnes som “yrkesreise”. Det innebærer at det kan gis dekning etter høyere sats for disse reisene. Dersom den ansatte i eksemplet ovenfor bruker egen bil ved første reise til Stavanger, og siste fra Stavanger, vil hun skattefritt kunne motta statens satser for disse to turene. Statens sats er 3 kroner per kilometer for de første 9.000 kilometer, deretter 2,40 kroner per kilometer.

Daglig reise mellom bolig/pendlerbolig og utdanningssted Finansdepartementet mener at arbeidsgivers dekning av daglige reisekostnader mellom bolig/pendlerbolig og utdanningssted ikke omfattes av skattefritaket for fri utdanning i arbeidsforhold. Det vil si at dekning av slike kostnader behandles på samme måte som dekning av reisekostnader mellom hjem og arbeidssted. Det innebærer at utdanningsstedet betraktes som arbeidssted og reisen dit følger de vanlige regler for arbeidsreise/yrkesreise (FSFIN § 6–44). Etter disse reglene blir reise til "fast arbeidssted" normalt betraktet som såkalt “arbeidsreise”. Godtgjørelse til dekning av slike reiser, skal behandles som lønn. Hvis reisen derimot blir klassifisert som “yrkesreise”, kan arbeidsgiver gi ordinær kilometergodtgjørelse etter statens satser (se ovenfor). Det fremgår av departementets brev: “Men skattefrihet (og nettometoder) blir aktuell der hvor reisen mellom bolig/losji og utdanningsstedet kan

klassifiseres som yrkesreise etter FSFIN §§ 6–44–10 flg. Departementet vil vurdere nærmere om dette bør presiseres i den nye forskriften.” Etter FSFIN § 6–44–11 tredje ledd bokstav b er “Særskilt sted for møte, kurs og lignende …” å betrakte som et “ikke-fast arbeidssted” (uavhengig av kursets lengde) og reisen til og fra blir dermed klassifisert som yrkesreise. Det er viktig å legge merke til uttrykket “særskilt sted”. Det

innebærer at undervisningen må foregå på et annet sted enn arbeidsstedet. Ut fra forskriften er det da naturlig å konkludere med at daglig reise hjemmefra til (særskilt) undervisningssted normalt er yrkesreise. Finansdepartementets tolkningsuttalelse på dette punkt presiserer imidlertid: "Bestemmelsen i tredje ledd bokstav b kommer bare til anvendelse i de tilfeller der det ikke foreligger fast arbeidssted etter første ledd

a." Det henvises her til den såkalte to-månedersregelen, hvor fast arbeidssted fastsettes til det sted hvor man har arbeidet flest dager i løpet av en to-månedersperiode (januar og februar er første periode). Antakelig må dette forståes slik at når den ansatte hovedsakelig eller utelukkende reiser til undervisningsstedet i perioden, vil reisen anses som arbeidsreise. Derimot: Hvis den ansatte kombinerer utdannelse med jobb i perio-

den, og tilbringer flest dager på arbeid i perioden, vil reise til undervisningsstedet anses som yrkesreise. (Som nevnt kan arbeidsgiver ved yrkesreiser gi trekk- og skattefri kilometergodtgjørelse etter statens satser.) Forskriften er imidlertid noe uklar på dette punkt, og bør klargjøres nærmere.

UTLYSNING AV MIDLER TIL SKATTEVITENSKAPELIG FORSKNING

Nordisk skattevitenskapelig forskningsråd utlyser herved ledige midler for skattevitenskapelig forskning for utdeling primo april 2003. Nordisk skattevitenskapelig forskningsråd er opprettet ved en konvensjon mellom de nordiske landene, og har som hovedoppgave å fremme nordisk samarbeid innen skatteforskningen. Forskningsrådet støtter primært prosjekter som kan gi ny innsikt om ulike skatter og deres effekter. Det legges særskilt vekt på spørsmål av fellesnordisk interesse. Rådet søker å fremme sitt formål blant annet gjennom utdeling av midler til eksterne forskningsprosjekter og gjennom prosjekter i egen regi. De eksterne forskningsprosjekter kan angå skatterettslige spørsmål eller skatterelaterte økonomiske spørsmål (eventuelt begge deler). Midler kan bevilges for alle typer prosjekter innen de nevnte forskningsområder, uten at det er noen forutsetning at temaet er av fellesnordisk interesse. De disponible midler kan utdeles i form av dekning av kostnader eller stipendier, herunder dekning av lønnsbortfall ved hel eller delvis permisjon i en kortere periode. Forskningsrådets ressurser tillater imidlertid normalt ikke

full- eller hovedfinansiering av mer omfattende prosjekter (flerårige prosjekter eller prosjekter med flere forskere), men forskningsrådet kan eventuelt i samarbeid med andre fond delfinansiere prosjekter. Stipendmottaker disponerer fritt over forskningsproduktet, og forskningsrådet forbeholder seg ikke rett til å publisere resultatet av prosjekter det finansierer. Søknad innleveres på særskilt blankett hvor opplysninger om forskningsarbeidet, forventede kostnader og tidsplan mv. må oppgis. Søknadsblankett fås ved henvendelse til forskningsrådets generalsekretær Omar G. Dajani, Universitetet i Oslo, Institutt for offentlig rett, Postboks 6706 St. Olavs plass, 0130 Oslo, NORGE (Tlf + 47 90 69 05 43, fax + 47 22 85 94 20 eller e-post: o.g.dajani@jus.uio.no). Søknadsblanketten kan også lastes ned fra forskningsrådets hjemmeside: www.nordskatt.org. Søknader må være sekretariatet i hende senest 10. mars 2003.

Danmark av professor Aage Michelsen, professor Jan Pedersen og afdelingschef Jens Drejer; Finland av professor Kari S. Tikka, professor Eva Liljeblom og finansrådet Gustav Teir; Norge av ekspedisjonssjef Thorbjørn Gjølstad, professor Vidar Christiansen og professor Frederik Zimmer; Sverige av professor Peter Melz, departementsrådet Johan Svanberg og professor Jan Södersten. Island av afdelingschef Ragnheidur Snorradottir. Oslo, 23. desember 2002 NORDISK SKATTEVITENSKAPELIG FORSKNINGSRÅD Omar G. Dajani generalsekretær

SKATTEBETALEREN 1-2003

NRK-lisensen blir momspliktig Fra nyttår er NRK blitt momspliktig for kringkastingsvirksomheten. Det betyr at det blir moms på lisensen, men bare med 12 prosent. Grunnen til at NRK blir momspliktig er at man ønsker at NRK skal ha fradragsrett for moms på varer og tjenester som kjøpes inn, slik at det ikke er momsen som avgjør om NRK velger å kjøpe programmer eller lage dem selv. Det er ikke meningen at staten skal få økte inntekter, og moms på lisensen skal derfor kun være 12 prosent istedenfor 24 prosent. Allikevel vil staten få økte inntekter, og Stortinget har derfor bestemt at den overskytende momsen, som er beregnet til 150 millioner kroner per år, skal pløyes tilbake til NRK. Denne endringen kunne ha vært gjennomført uten økonomiske konsekvenser for NRK, lisensbetalerne og staten. Man ønsker imidlertid å styrke NRKs økonomi, og Stortinget har derfor vedtatt en reell økning av lisensen. HILDE ALVSÅKER

Helserelaterte tjenester fritas for moms Stortinget har i statsbudsjettforliket for 2003 vedtatt et generelt momsunntak for helserelaterte tjenester. Helsetjenester innenfor skolemedisinen har hele tiden vært unntatt moms. Det samme har akupunktur og homøopati vært, mens annen alternativ medisin har vært momspliktig med mindre de har vært utøvet av autorisert helsepersonell. Med alternativ medisin menes terapi- og behandlingsformer som vanligvis ikke ytes innenfor den etablerte helsetjenesten. Unntaket som er innført fra 2003 er generelt utformet. Hvilke tjenester som vil omfattes vil bli regulert i forskrift nummer 119. Unntaket vil blant annet omfatte osteopati, naprapati, soneterapi, aromaterapi, ernæringsterapi og urtemedisin. Det er imidlertid ikke bestemt fra hvilken dato unntaket for helserelaterte tjenester skal gjelde. Helsedepartementet skal sende forslag om ny lov om alternativ behandling på høring våren 2003. Forslaget omfatter også at det opprettes en frivillig registerordning for helsepersonell og andre som utøver alternativ medisin. Når en slik registerordning er etablert, vil det bli bestemt hvilke alternative tjenester som vil bli unntatt, og fra hvilket tidspunkt unntaket skal gjelde. HILDE ALVSÅKER

Mer kjøtt og slikkeri Nå kan du kjøpe mer kjøtt og slikkeri på utenlandsturen. Finansdepartementets nye forskrift om toll- og avgiftsfri innførsel av reisegods innebærer både økte kvoter og økte verdigrenser. Reglene gjelder fra 10. januar i år. AV HILDE ALVSÅKER

Forskriften innebærer nye og enklere regler ved innførsel av reisegods, og de gjelder når varene er til eget privat bruk. Hvis varene skal videreselges eller brukes i næringsvirksomhet, må det beregnes toll og avgift ved innførselen. Verdigrensene er økt med 1.000 kroner. Har man vært ute av landet i mindre enn 24 timer kan man nå avgiftsfritt innføre reisegods med inntil 3.000 kroner. Har man vært i utlandet i mer enn ett døgn, kan man ta med varer til en verdi av 6.000 kroner. Verdigrensene gjelder alle varer, også de som er kvotebelagt. Kvotene Kvoten på landbruksprodukter er fjernet. Dette gjelder varer som meieriprodukter, korn, mel, frukt, bær, grønnsaker, planter med mer. Av disse varene

kan man ta med så mye man vil, så lenge man holder seg under verdigrensene. Kvoten for kjøtt, kjøttprodukter og ost er økt til 10 kilo. Det spiller ingen rolle hvordan vektfordelingen er mellom de nevnte varene bare man holder seg innenfor totalkvoten på 10 kilo. Kvotene på sukker og godteri, som før var henholdsvis fem og ett kilo, er fjernet. Bildeler, fjernsyn, sykler, kjøleskap og frysere er kun omfattet av verdigrensene. Av hensyn til sikkerhet og veterinærkontroll er det fortsatt noen varer det er restriksjoner på ved innførsel. Det gjelder for eksempel poteter og planter til dyrking. Hvis du fortsatt er i tvil, kan du alltids kontakte tollvesenet!

26 års erfaring TILBYGG, REPARASJONER SAMT FUKT OG KONDENSPROBLEMER I TRE- OG MURHUS

TØMRERMESTER OLA KRØTØ AS Tlf. 66 90 23 21 – Fax 66 90 36 01

SKATTEBETALEREN 1-2003

Rattsø-utvalget:

Foreslår generell momskompensasjon Siden 1995 har kommunene hatt begrenset momskompensasjonsordning ved kjøp av varer og tjenester. Det såkalte Rattsøutvalget foreslår nå en generell ordning for å sikre like konkurransevilkår for private tilbydere. Utvalgets forslag skal ut på høring til våren.

AV HILDE ALVSÅKER

Rett før jul la Rattsø-utvalget, ledet av professor Jørn Rattsø, frem sin rapport for finansministeren. Utvalget foreslår at det innføres generell kompensasjon for alle varer og tjenester som kommunene kjøper inn. Utvalget mener dette vil innebære en forenkling for kommunene, sikre like

konkurransevilkår for private, og bidra til bedre og billigere tjenester for kommunene. Ordningen skal finansieres på samme måte som dagens kompensasjonsordning ved at statens overføringer til kommunene reduseres tilsvarende. For staten blir kompensasjonen derfor fortsatt et nullspill. For at det ikke skal oppstå nye konkurransevridninger, mener utvalget at ordningen også bør omfatte private og offentlige organisasjoner som inngår i kommunenes planer. For eksempel bør private barnehager som ikke mottar kommunale tilskudd omfattes av ordningen. Siden 1995 har det vært en begrenset kompensasjonsordning for merverdiavgift på tjenester på enkelte områder som bygg, vaskeri og renhold. Det har vært reist spørsmål om ordningen har fungert etter hensikten. Uansett er spørsmål om konkurransevridning blitt mer aktuelt etter momsreformen i 2001, fordi flere tjenester er blitt avgiftspliktige.

Mer nøytral merverdiavgiftsordning Utvalget ble satt ned i januar 2002 og skulle se på løsninger som fører til at merverdiavgiften virker nøytral enten kommunene kjøper tjenester fra private næringsdrivende eller produserer dem selv. Kommunene er for mesteparten av sin virksomhet ikke momspliktig, og får derfor ikke fradrag for moms. Det er

derfor lønnsomt for dem å produsere tjenester selv fremfor å kjøpe fra private næringsdrivende. Utvalget skulle også vurdere regler som virker nøytrale ved kommunalt samarbeid. Utvalget har vurdert flere ulike modeller for hvordan man kan unngå at momsen virker konkurransevridende. Forslaget skal ut på høring denne våren.

REGNSKAPSKONTOR Vår målgruppe med denne annonsen er regnskapskontor med eller uten ansatte hjemmehørende i hele landet. Vi tilbyr full pakke med dataløsninger, rutiner og kundetilbud. Vårt konsept bygger ansettelsesforhold basert på provisjon. Vi mener konseptet gir utviklingsmuligheter samtidig som arbeidssted og frihet til å disponere egen arbeidstid beholdes. Konseptet passer for den som ønsker å prioritere kundearbeid framfor arbeid med utvikling og nye programversjoner etc. Vi er representert på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet. I alt er vi 19 ansatte og ønsker nye opptak i løpet av året.

Driver du et regnskapskontor og ønsker å høre mer om vårt konsept? Ring Gunnar Halvorsen 53 76 62 51 RING 00 41 91 610 2040 69 19 62 26 5588 Ølen - e-mail: gh@halvorsen-regnskap.no

Autorisert regnskapsførerselskap

SKATTEBETALEREN 1-2003

Skattekurs til tus – denne gang med sol og I over 40 år har Skattebetalerforeningen holdt sitt årlige skatteog regnskapskurs rundt om i Norge. I desember 2002 holdt foreningen sitt første skatteog regnskapskurs i utlandet. Med 74 kursdeltakere, 40 ledsagere og tre forelesere gikk turen til Gran Canaria. Det årlige en-dagsskattekurset ble som vanlig avviklet i desember i 24 byer i Norge. Med nesten 2.200 deltakere og i tillegg drøyt 500 på egne ekstrakurs, er dette et svært viktig arrangement for Skattebetalerforeningen. Vi får gitt mye nyttig informasjon til våre medlemmer – så godt som

alle deltakerne er medlemmer – og vi får inntekter som er helt nødvendige for å drive foreningen. Det skjer stadig endring av skattereglene og det er viktig å holde seg oppdatert. Det var nettopp endring av skattereglene og større mulighet for fullt fradrag for kurs i utlandet som var årsaken til at det i 2002 ble planlagt ikke bare en dag, men en hel uke med skatt i sydligere strøk. Det vil si: Vi skulle ha fire dager med kurs og fri i helgen samt reisedagen. Med litt forskjellig ankomsttidspunkt (fredag 13.12 /lørdag 14.12) kom deltakerne fra nesten hele landet til samling på Vingsenteret i Arguineguin på Gran Canaria. Hensikten var at det skulle bli en lærerik uke der det i tillegg skulle være anledning til å nyte solen og ha det trive-

lig. Nettopp for å kunne nyte solen ble undervisning avviklet fra klokken 9 til 12 og fra 16 til 19. Det startet svært bra. Vi kom fra svært mange kuldegrader til gode 20 plussgrader og vel så det, og lørdagen og søndagen var nøyaktig som bestilt når det gjaldt vær. Vi møttes til et kort informasjonsmøte søndag morgen. Her fikk alle deltakere utdelt T-skjorter. Gulltrykket på T-skjortene gjorde at vi virkelig lyste opp når vi vandret rundt ved bassenget. Mandagen, som var første kursdag, startet med noe overskyet vær. Men verre skulle det bli, været altså. Innen tirsdagen hadde vi fått en nedbørsmengde som hadde vært stor nok til å avverge den hjemlige “kraftkrise”. Det eneste som fenomen som kunne overgå vannmengden

HØYT SKATTET GJENG. Foreleserne Kristen Elstad i Horwath Revisjon (til venstre) og Skattebetalerforeningens Åse Kristin Nebb Ek har tatt vel i mot de ivrige kursdeltakerne som var hele 74 i tallet. FOTO: Skattebetalerforeningen.

SKATTEBETALEREN 1-2003

fra oven var intensiteten av lyn og torden. Min påstand er at Kanariøyene ikke er skapt for slikt vær. Det var i alle fall ikke tomme vannmagasin som var årsaken til stadige strømavbrudd. Som min medforeleser sa: – Strømmen går jo hver gang jeg er i dusjen. Hotellet hadde riktig nok et nødaggregat som virket – en gang i blant. Da jeg tirsdag ettermiddag stod og foreleste med en parafinlampe i hånden og lynene utenfor absolutt var til god hjelp for å kunne lese egne notater, følte jeg meg ikke særlig høy i hatten. Hva hadde vi egentlig tatt folk med på? Heldigvis varte perioden med totalt mørke ikke særlig lenger enn en drøy halvtime (føltes mye lenger), og best av alt: Onsdag morgen kom det været vi fortjente, nemlig det av den praktfulle sorten. Slik forble det resten av uken. Ved vår festmiddag torsdag kveld hadde vi alle sammen fått riktig brukbar farge. Selv om jeg, som ansvarlig for turen og foredragsholder, ikke er den mest habile til å innestå for at turen også faglig var vellykket, så sier jeg det likevel. Vi er godt fornøyd med tilbakemeldingene fra deltakerne og vi har fått flere gode tips som forhåpentligvis gjør at vi som arrangører har lært hvordan det kan gjøres ytterligere forbedringer. På vegne av alle tre forelesere sendes en særlig takk til damene på første rad og gutta på rom 415 (det siste under litt tvil).

ener Kursveteran

varme med 28 strake Det ble riktignok svært hektisk å komme hjem rett før julaften, særlig for en som overhodet ikke hadde påbegynt juleforberedelsene. I 2003 blir det derfor sydenkurs rundt uke 47 slik at vi får god margin både i forhold til merverdiavgiftstermin og juleforberedelser. Nærmere detaljer om kursinnhold og sted vil bli lagt ut på www.skatt.no og sendt direkte til alle kursdeltakere som vi har registrert i 2002. Så kom deg i posisjon for å delta på kurs i november 2003, da stiller vi vel ved bassenget med følgende påskrift på T-skjorten: “Jeg får fradrag for turen min – får du?”. TORE FRITSCH

NÅR DET REGNER BLIR MAN VÅT. Skattebetalerforeningens administrerende direktør Tore Fritsch (til venstre) og advokatfullmektig Åse Kristin Nebb Ek har endelig kommet under tak. Kort tid i forveien ble de rammet av ett av mange regnskyll på Kanariøyene i desember. FOTO: Skattebetalerforeningen

Regnskapsfører Trond Nilsen (56) i NorDan AS har kanskje deltatt på 28 skatteog regnskapskurs i regi av Skattebetalerforeningen. Sagt annerledes: Han har antakelig deltatt hvert eneste år siden 1975. AV BENGT ERIKSEN Det blir både kanskje og antakelig i vår streben etter å finne ut hvor mange ganger han har deltatt og dermed når første gang var. Faktum er i hvert fall som følger: Trond Nilsen har vært regnskapsfører i NorDan siden 1974. Hvis vi antar at hans første skatteog regnskapskurs var i 1975, har han stått på kursdeltakerlisten hele 28 ganger medregnet 2002-kurset. Og vi tror han så gjerne når han sier han har vært med hvert eneste år. Vindus-, balkong- og skyvedørsprodusenten NorDan ligger på Moi i Lund kommune. Bedriften har fire separate fabrikker i Norge og hovedkontor i Sverige, og den eksporterer varer til blant annet England, Danmark og Sverige. Nilsen medgir villig at han har hatt stort utbytte av det årlige skatteog regnskapskurset – det skulle vel nesten bare mangle! –, og nevner at det stadig har skjedd forbedringer i de årene han har vært kursdeltaker. – Først og fremst på materiellsiden, sier han. Før var det så som så, men nå er det blitt et bra verktøy som man kan bruke gjennom året. Det er første gang i Nilsens kurshistorie at han har kunnet delta på kurs i avviklet i Egersund. Det

KURSVETERAN. Regnskapsfører Trond Nilsen (56) i NorDan har antakelig deltatt på 28 strake skatteog regnskapskurs i regi av Skattebetalerforeningen. Noen bedre? FOTO: NorDan

sparte ham for mye reisetid. – Før dro jeg gjerne til Kristiansand eller til Stavanger. I 2002 holdt det med en tur bare noen mil unna, og det satt jeg pris på. Venter i det lengste hvert år Nilsen har tenkt seg om før han har meldt seg på kurs hver gang. Men tenkepausen har utelukkende vært

fordi han har ønsket så oppdatert informasjon som mulig på kurset. – I og med at budsjettrunden på Stortinget ikke pleier å være ferdig før et stykke ut i desember, har jeg ventet i det lengste med å delta hvert år, sier han, før han ber om tillatelse til å fremheve Skattebetalerforeningens tidligere og avdøde direktør Erik Stenbeck. – Han var en fremragende foredragsholder og en mann vi etter hvert ble kjent med. – Når ser vi deg igjen på kurs? – Ved neste korsvei, forhåpentligvis. Og hvert år etter det så lenge helsa holder, sier han. Han synes for øvrig Skattebetalerforeningen har vært vel sparsomme med hyllesten av seg selv og sin 50-årsfeiring i kursmateriellet. Underforstått: Foreningen kunne godt ha kostet på seg mer egenstas uten at det hadde blitt for voldsomt for ham. Såpass har foreningen visstnok fortjent! Takk for det, kjære kursveteran. Noen bedre? I så fall inviteres du herved til å "melde" deg! OG TIL TROND NILSEN: Blomster er på vei fra Skattebetalerforeningen. SKATTEBETALEREN 1-2003

ARVEAVGIFT ved bruksrett Ved gaveoverføring (arveforskudd) av bolig og hytte, ønsker giver ofte å forbeholde seg bruksrett. Denne retten får skatteog arveavgiftsmessige konsekvenser, og det bør derfor vurderes om bruksretten er ønskelig. Skattedirektoratet har i kommende utgave av Arveavgifts-ABC anvist hvordan årlig verdi av fradragsberettiget bruksrett i arveavgiftsgrunnlaget skal beregnes. AV TROND OLSEN I det følgende forutsettes at gaven ytes til personer som er giverens nærmeste arvinger etter loven (typisk: barn), og slik at arveavgiftsplikt utløses. Utgangspunktet er at det skal beregnes og betales arveavgift idet gavemottaker får rådighet over gaven. Avgiftspliktig gave anses ytet når giver med endelig virkning har gitt fra seg hele eller deler av rådigheten (jf. arveavgiftsloven § 9 og § 2 tredje ledd). Når det gis gave med forbehold om bruksrett, må

SKATTEBETALEREN 1-2003

det vurderes om den vesentlige delen av rådigheten er gått over til gavemottaker. Altså om gavemottakeren står fritt med hensyn til bruk, utleie, salg og pantsettelse. Ved vurderingen er det de reelle forhold som skal legges til grunn. Fri bruksrett er utsatt rådighet En overdragelse av bolig fra foreldre til barn med fri bruksrett for foreldrene, medfører avgiftsberegning på det tidspunkt bruksretten faller bort. Først da får gavemottaker full rådighet over boligen. Dersom det ikke kreves fradrag for bruksretten, godtas det i praksis likevel umiddelbar avgiftsberegning basert på verdien av eiendommen på overføringstidspunktet. Bruksrett til bolig Hvis giver forbeholder seg bruksretten til mindre enn halvparten av boligarealet, vil den vesentlige rådigheten kunne anses å ha gått over til barna (gavemottaker). Typisk gjelder det når giver forbeholder seg bruksrett til en hybelleilighet i boligen. Hvis derimot giver skal dele bad, kjøkken og stue med mottaker, er det avgjørende om giver har samme faktiske og prak-

T T E R S K U BR

tiske nytte av boligen som tidligere. I så fall vil det føre til utsatt rådighetserverv. I kommende ArveavgiftsABC (se Arveavgifts-ABC i støpeskjeen) har Skattedirektoratet uttalt følgende: “Forskjellig fra eneboliger som inneholder en hybelleilighet, er boliger med flere selvstendige boenheter (ofte benevnt som vertikaleller horisontaldelt tomannsbolig). Disse vil bestå av to boenheter og skal i relasjon til rådighetsspørsmålet vurderes hver for seg: Den boligenheten som giver forbeholder seg bruksrett til har han fortsatt rådigheten over; mens over den boligenheten som overdras anses

rådigheten oppgitt. Dette gjelder uavhengig av om den ene boligenheten er større enn den andre. Det er heller ikke avgjørende at en eiendom er tinglyst som en enebolig. Hvorvidt boligen kan karakteriseres som en bolig med flere boenheter eller ikke må avgjøres etter en konkret vurdering.” I vurderingen av om det foreligger en eller flere boenheter er følgende momenter sentrale: eget bad/dusj/toalett må i alminnelighet ligge i tilknytning til boenheten, de kan ikke ligge i en tilleggsdel, for eksempel i en kjeller; krav til kjøkkenløsning – nokså enkle kjøkken-

løsninger kan godtas for mindre leiligheter; størrelsen på leiligheten kan være avgjørende – nettoareal under 40 kvadratmeter anses som hovedregel for små til å regnes som boenhet for en familie. Når det gjelder leiligheter, vises det til at de sjelden vil være store nok til å romme hva som kan karakteriseres som to boenheter, og giver antas derfor å ha vesentlig samme faktiske og praktiske nytte av boligen som tidligere.

Verdsettelse av bruksrettsfradraget Dersom man etter en kon-

kret vurdering (se over) kommer til at bruksretten det er tatt forbehold om ikke er vesentlig, medfører det at rådigheten er gått over til gavemottaker. Det innebærer at det skal beregnes arveavgift. I slike tilfeller kan den kapitaliserte verdien av bruksretten kreves fradratt arveavgiftsgrunnlaget, det vil si bruttoverdien til boligen eller hytta (jf. arveavgiftsloven § 15 og 13). Fradrag for den kapitaliserte verdien av bruksrett som ikke er vesentlig, vil dermed medføre at arveavgiftskravet reduseres. Utformingen av bruksretten og faktisk bruk er derfor avgjørende for om den kapitaliserte verdien av

bruksretten kan fradragsføres i arveavgiftsgrunnlaget. I Arveavgifts-ABC-ens kapittel om Utsatt rådighetserverv er det gitt sjablonregler for hvordan den årlige verdien av bruksretten skal beregnes: “Verdien av bruksrett for boligeiendommer ansettes på grunnlag av den årlige verdi. Ved ansettelse av denne årlige verdi skal en legge til grunn at en boligeiendom vil ha en avkastning på 10 %. Fradraget skal utgjøre så stor andel av avkastningen som bruksretten gjør av boligarealet. Unntak kan gjøres hvis dokumenterte omstendigheter tilsier et ikke ubetydelig avvik.” Det er gitt følgende eksempel: “En bolig er verdt kr 1.000.000,– og har et boligareal på 100 kvadratmeter. Giver har forbeholdt bruksrett til 30 kvadratmeter. Setter vi den årlige avkastningen til 10 % vil verdien av den totale årlige bruksrett bli: Kr 1.000.000 x 10 % = kr 100.000 Bruksrettens andel av boligarealet utgjør 30/100 eller 30 %. Den årlige verdien av bruksretten vil da bli: Kr 100.000 x 30 % = kr 30.0000. Bruksrettens årlige verdi kapitaliseres så etter reglene i arveavgiftsloven § 13.”

Fradrag for verdien av bruksretten gis i arveavgiftsgrunnlaget etter arveavgiftsloven § 15 (se eksempel nedenfor). Bruksrett til fritidsbolig En overføring av fritidsbolig med forbehold om bruksrett, gjør det vanskeligere å vurdere om rådigheten er gått over til gavemottaker. I Arveavgifts-ABC er det gitt følgende retningslinjer: “Det legges til grunn at årlig bruksperiode for fritidseiendommer utgjør 8 uker. Hvis giver/arvelater tar forbehold om bruksrett til fritidseiendom i mer enn 4 uker pr. kalenderår, anses ikke rådigheten å ha gått over til mottakeren. Unntak kan gjøres hvis dokumenterte omstendigheter tilsier et ikke ubetydelig avvik. En fritidseiendom skal vurderes som en enhet, selv om den består av flere bygninger. Unntak gjøres hvis bygningene er boenheter med egne bad/toalett og kjøkken. Bruksrettsavtalen må dokumenteres ved fremleggelse av skriftlig avtale.” Hvis giver anses å ha gitt fra seg rådigheten, skal det altså innrømmes fradrag for verdien av bruksretten etter reglene i arveavgiftsloven § 15 tredje ledd og § 13 første og fjerde ledd. I Arveavgifts-ABC fastSKATTEBETALEREN 1-2003

settes den årlige verdien av bruksretten på bakgrunn av eiendommens årlige avkastning: “For fritidseiendommer legges til grunn en årlig avkastning på 4 %. Videre legges det til grunn at årlig bruksperiode for fritidseiendommer utgjør 8 uker, og at giver kan forbeholde seg bruksrett i maks 4 uker pr. år. Unntak gjøres hvis dokumenterte omstendigheter tilsier et ikke ubetydelig avvik.” Det er gitt følgende eksempel: “En eiendom med verdi kr 400.000 vil gi en årlig avkastning (4 % av eiendommens verdi) på kr 16.000. Den påregnelige årlige bruksperiode for eiendommen er 8 uker. Avkastningen pr. uke blir da: kr 16.000 / 8 = kr 2.000. Giver kan forbeholde seg bruksrett i maks. 4 uker pr. år. Den årlige verdien av bruksretten blir således: kr 2.000 x 4 = kr 8.000. Bruksrettens årlige verdi kapitaliseres så etter reglene i aal. § 13.” EKSEMPEL: Kari (75) sitter i uskiftet bo (tidligere felleseie) og synes at vedlikehold og ansvar for hytta er blitt for krevende. Hun ønsker at sønnen Ola skal ta over, men ønsker seg samtidig en bruksrett. Hun godtar at bruksretten begrenses til fire uker, slik at det innrømmes fradrag for bruksretten ved arveavgiftsberegningen. Salgsverdien på hytta er 1 million kroner. Årlig avkastning på hytta blir dermed 40.000 kroner (kr 1 mill. x 4 %).

Årlig bruksperiode for eiendommen er åtte uker, og avkastningen per uke blir da 5.000 kroner (kr 40.000 / 8 uker). Kari kan i forhold til uttalelsen i ArveavgiftsABC forbeholde seg bruksrett i fire uker, og den årlige verdien av bruksretten blir 20.000 kroner (kr 5.000 x 4 uker). I arveavgiftsloven § 13 har en kvinne på 75 år statistisk sett 12 år igjen å leve. Kapitaliseringsfaktoren blir da 9,760, og bruksrettsfradraget blir dermed 195.200 kroner (kr 20.000 x 9,760). I tillegg kommer fradrag for tinglysingsgebyr med 1.400 kroner og dokumentavgift med 2,5 prosent av omsetningsverdien. Det skal imidlertid ikke svares dokumentavgift av den arvede andel (fra avdøde far), som ved overføringen fra uskiftet bo i dokumentavgiftssammenheng utgjør 3/8, det vil si 375.000 kroner. Resten regnes å komme som forskudd på arv fra gjenlevende, og er dermed ikke fritatt for dokumentavgift. Dokumentavgiften blir dermed 15.625 kroner (kr 625.000 x 2,5 %). Samlet arveavgift av arv og gave fra foreldrene utgjør etter dette 23.022 kroner ((kr 393.887 – kr 250.000 (fribeløp)) x 8 % x 2). Uten fradrag for bruksretten ville arveavgiften utgjort 38.666 kroner. I dette tilfellet sparer Ola 15.616 kroner (kr 195.200 x 8 %) i arveavgift på grunn av fradrag for bruksrett. Hvis

Bruksrett til bolig og hytte Skattebetaleren vil i to artikler ta for seg arveavgifts- og skattemessige konsekvenser ved bruksrett til bolig og hytte. I denne artikkelen ser vi på arveavgiftsmessige virkninger av bruksretten, mens vi i neste utgave ser på sammenhengen mellom skatt og arveavgift når det er avtalt bruksrett.

SB-ARTIKKELSERIE 36

SKATTEBETALEREN 1-2003

Arveavgiftsberegningen Hytta (verdsettes til antatt salgsverdi) – Fradrag for kapitalisert verdi for bruksretten – Tinglysing – Dokumentavgift

kr kr kr

195.200 1.400 15.625

= Sum

787.775

sønnen allerede hadde mottatt forskudd på arv, slik at maksimalsatsen for arveavgift med 20 prosent kommer til anvendelse, kunne han derimot ha spart 39.040 kroner i arveavgift (kr 195.200 x 20 %). Selv om det er noe arveavgift å spare på bruksretten, kan ordningen raskt bli ugunstig på grunn av at mor

kr 1.000.000

skattlegges for vederlagsfri bruk. Det bemerkes at Kari blir skattepliktig for selve bruken – ikke bruksretten (jf. skatteloven § 5–20 tredje ledd). Mer om dette i neste utgave.

Arveavgifts-ABC i støpeskjeen Skattedirektoratets Lignings-ABC er vel kjent, men nå utarbeides også en tilsvarende bok på arveavgiftsområdet. Arveavgifts-ABC er imidlertid foreløpig kun ment for internt bruk på skattefogdkontorene. Det er likevel all grunn til, både for praktikere og avgiftspliktige, å kjenne til, at det materialet som er ferdig er offentlig. Det kan fåes ved henvendelse til skattefogden. Det er visstnok ikke fastsatt en frist for når Arveavgifts-ABC skal være ferdig. Skattedirektoratet har imidlertid uttalt at de på et senere tidspunkt vil ta stilling til om oppslagsverket skal gjøres allment tilgjengelig, og eventuelt hvordan. I mellomtiden har de gitt følgende direktiv for offentliggjøring: “Dersom skattefogdkontorene på forespørsel lar publikum få kopier av hele eller deler av kapitlene, er det viktig at det understrekes at oppslagsverket er under utvikling, og at Skattedirektoratet på et senere tidspunkt vil kunne endre/rette innholdet.” Skattebetalerforeningen ønsker en slik samling velkommen, men oppfordrer Skattedirektoratet til å legge de delene som er ferdig ut på skatteetatens nettsider (www.skatteetaten.no). Skattedirektoratets synspunkter i foreløpige ABCkapitler er retningsgivende for skattefogden, og det er uheldig hvis det utvikler seg praksis som den avgiftspliktig ikke er kjent med eller har tilgang til. For eksempel er det gitt anvisning på sjablonregler når det gjelder fradrag for bruksrett i arveavgiftsgrunnlaget ved overføring av bolig og fritidseiendommer. Følgende kapitler er foreløpig kommet ut i den kommende utgaven av Arveavgifts-ABC-en: Forvaltningsrettslige problemstillinger Avgiftsfrihet for periodiske ytelser og leilighetsgaver Rådighet Utsatt rådighet Forsikringer Frafall Verdsettelse av aksjer Fradrag

Forskuddssatser for 2003 Tiden nærmer seg raskt datoen for første arbeidsgivertermin, og Skattedirektoratet har offentliggjort de satsene som skal brukes ved verdsettelse av naturalytelser de ansatte mottar. En gledelig nyhet er at satsene for firmabil er uforandret fra 2002 (og 2001).

AV GRY NILSEN Satser – fordel ved privat bruk av firmabil – kjøring mellom hjem og arbeidssted. Privat kjørelengde: 13.000 kilometer per år (1.083 km per måned) pluss antall kilometer mellom hjem og arbeidssted. Fordelen beregnes etter følgende satser:

Prisklasser Kr per km Under kr 75 001 2,85 kr 75.001–100 000 3,45 kr 100.001–150 000 4,05 kr 150.001–200 000 4,70 kr 200.001–250 000 5,55 kr 250.001–300 000 6,40 Over kr 300.000 7,00 Kjøring hjem/arbeid over 4.000 km

1,40

Er listeprisen høyere enn 450.000 kroner, økes beregningsgrunnlaget med 10 prosent av listeprisen over 450.000 kroner. Ved yrkeskjøring mer enn 40.000 kilometer i året, kan det brukes to trinn lavere sats enn satsen ifølge listeprisen. I slike tilfeller skal grunnlaget økes med 10 prosent av listepris over 500.000 kroner. Dekning av utgifter for pendlere Har man ansatte som skat-

Nye skatteavtaler i 2003 Nye skatteavtaler med Canada og Russland trådte i kraft med virkning fra 1. januar 2003. De nye skatteavtalene erstatter avtalene med Sovjetunionen av 1980 og avtalen med Canada av 1966 som gjelder ut inntektsåret 2002. Avtaletekstene er inntatt i St.prp. nr. 47 (1995–96) og St.prp. nr. 12 (2002–03). En tilleggsavtale med Frankrike er også trådt i kraft, og den endrer reglene for offentlige tjenester (St.prp. nr. 3 (1999–2000)). Det samme gjelder en avtale med Sverige som fastsetter særregler for virksomhet i forbindelse med bygging av en ny grensebro

ved Svinesund (St.prp. nr. 14 (2002–03)). En oversikt over skatteavtaler mellom Norge og andre stater finner du på nettsiden odin.dep.no/fin. Velg “skatter og avgifter” til venstre på siden, så vil du finne skatteavtalene. (KILDE: Finansdepartementet)

temessig er pendlere, er satsen for merutgifter til kost øket noe. Dekning av reiseutgifter står stille (1,40 kr per km). Skattedirektoratets forskuddssatser for trekkfri kostgodtgjøring: For arbeidstakere som bor på pensjonat eller hybel/brakke uten kokemuligheter kr 241 For arbeidstakere som bor på hybel/brakke med kokemuligheter eller har overnattet privat kr 159 Sats for trekkfri reisegodtgjøring – hjemreise for pendler: per km inntil 35.000 km per år kr 1,40 per km over 35.000 km per år kr 0,70 Fri kost Ansatte som ikke er pendlere, men likevel mottar fri kost (og ev. losji) fra ar-

beidsgiver, skal beskattes for verdien. Satsene følger nedenfor. Fri kost og losji – satser per døgn: Fritt opphold – kost og losji kr 88 Fri kost – alle måltider kr 65 Fri kost – to måltider kr 51 Fri kost – ett måltid kr 34 Fritt losji – ett eller delt rom kr 23 Rimelig lån i arbeidsforhold Normalrentesatsen er gått opp fra 6 prosent til 6,5 prosent i 2003. Det innebærer at renten på ansattes lån hos arbeidsgiver må økes et halvt prosentpoeng fra 2003 for å unngå beskatning.

Rettsgebyret Rettsgebyret er øket til 700 kroner med virkning fra 1. januar 2003. Det har betydning for alle gebyrer til staten, blant annet ved tinglysning. Samtidig er rettsgebyrene endret slik at satsen for tinglysning er økt til 2 x rettsgebyret og tinglysning av panteobligasjoner er økt til 2,5 x rettsgebyret. Noen eksempler: A. Registrering i Foretaksregisteret Første gangs registrering av AS mv.: Første gangs registrering av ANS mv. og enmannsforetak:

2.800 kr

B. Ektepaktregisteret Tinglysning av ektepakt:

1.400 kr

C. Tinglysning – fast eiendom Tinglysning i grunnboken: Tinglysing av pantobligasjon:

1.400 kr 1.750 kr

D. Bindende forhåndsuttalelser For privatpersoner: For bedrifter (“små” i regnskapslovens forstand):

6.300 kr

1.400 kr 5.600 kr GRY NILSEN

SKATTEBETALEREN 1-2003

Gjestespaltist Ingebrigt Steen Jensen er strategisk rådgiver og med i ledergruppen i selskapet Dinamo. Han er universitetsutdannet i fagene engelsk, norsk og statsvitenskap og har fire års journalisterfaring. Mest av alt er han kjent som prisbelønt reklametekstforfatter og Mr. Stabæk Fotball. Før jul utkom boken hans “Ona Fyr – for deg som vil lykkes sammen med andre”. FOTO: BENGT ERIKSEN

Norge er fullt av foreninger som skal tale “vår” sak. Til og med min. Huseierforeningen er det noe som heter. Den skal representere alle huseiere, da sikkert, men sjefen der har aldri snakket med meg og sier sjelden noe offentlig som jeg er enig i. Norges Automobilforbund sier at “bilistene er mot høye bensinprise”, men jeg er ikke blitt forespurt og synes høye bensinpriser er ok. Hva så med “Skattebetaleren Ingebrigt”? Står Skattebetalerforeningen for det jeg står for, eller snakker de på vegne av alle oss som betaler skatt (det vil vel si stort sett alle voksne nordmenn) uten å vite hva vi mener? Jeg spør kun. Jeg vet ikke hva Skattebetalerforeningen står for. Kanskje står de for at vi bør betale mindre skatt? Eller at skatten vi betaler burde være mer rettferdig? Eller at den burde brukes bedre? Hvis den står for de to siste sakene, er jeg helt med. Hvis den står for den første, er jeg helt mot.

Jeg betaler formuer i skatt. Inntektsskatt, forskuddsskatt, formuesskatt, restskatt, renter på restskatt og inkassosalær på ikke innbetalte renter på restskatt. Jeg føler at jeg sender penger til Kommunekassereren i Bærum Kommune like ofte som jeg betaler parkeringsbøter, hvilket vil si tre–fire ganger i måneden. Det er forresten Kommunekassereren som innkrever bøtene også, stort sett. Likevel vil jeg påstå at jeg stort sett betaler min skatt med glede. Jeg har i liten grad drevet intrikat skatteplanlegging for å redusere inntektskatten eller unngå formuesskatt, for eksempel. Skatt er viktig utfra fordelingshensyn, for å sikre at fellesskapet gjør de viktige felles oppgavene ordentlig og for å unngå overoppheting i økonomien, som det vel heter på fint. Det er mange gode grunner for å betale skatt med glede. Men betalingsviljen gleden er kanskje et litt for sterkt ord?) hviler på noen fundamentale premisser: At alle bidrar på en rettferdig måte. Og at pengene ikke søles bort på omorganisering av fylkeskommunen. Hvis disse to premissene ryker, ryker hele greia. Håper politikerne i landet og kommunekassereren i Bærum er klar over det. En venn av meg har en kjepphest når det gjelder dette som ikke er så dum: En delvis øremerking av personskatten. Det vil si at jeg for eksempel får øremerke 15 prosent av det jeg betaler i stats- og kommuneskatt selv. Altså at 85 prosent går i det store sluket, og at jeg selv bestemmer hva de siste 15 prosentene skal gå til.

Da kan jeg øremerke dem til idrett, kultur, distriktsoverføring og bistand, for eksempel. Kanskje det er en gammel idé, men jeg synes den er kjempegod og har ikke hørt den presentert tidligere. Litt byråkrati blir det sikkert å holde orden på alt sammen, men oppsiden er kjempestor: Økt fokus på hva skattepengene faktisk går til. Større følelse av myndighet på egne vegne. En spennende kartlegging av hva det norske folk, distriktsvis og til sammen, synes fortjener skattepengene våre. Et slikt opplegg ville skapt nærhet, eierfølelse og opplevelse av ansvar, tror jeg. Det ville åpnet for tallløse, interessante diskusjoner i venneflokk, selskapsliv og samliv. Slik at ordet “skatt” ikke alltid utløste en flom av skjellsord og frustrasjon, men elementer av bevissthet og klok meningsutveksling. Eller mindre klok, men i hvert fall meningsutveksling. Jeg tror en slik nasjonal øvelse ville gitt interessante resultater. Tipper at “helse” og “pensjoner”, som er det helligste vi har her i landet, hadde kommet et langt stykke ned på listen, og at idrett, kultur og skole hadde kommet høyt. Tror “bistand” kunne overrasket positivt. Kanskje Distrikts-Norge hadde fått seg en gledelig overraskelse også? Er dette en mulig tanke? Jeg spør redaktør Eriksen eller sjefen for Skattebetalerforeningen, som sikkert utgir seg for å representere meg, og synes det hadde vært spennende med et svar. Kanskje noen lesere har synspunkter? Jeg lover å følge med og kanskje melde meg inn, hvis det skjer noe spennende.

Skattebetaler – er det meg? 38

SKATTEBETALEREN 1-2003

Spennende nok, Steen Jensen? Takk for at du utfordrer oss til å svare på hva vi vil som forening. Kanskje er svaret spennende nok til at du melder deg inn i Skattebetalerforeningen! Med “Er dette en mulig tanke?”, oppfatter jeg at du sikter til din venns kjepphest om delvis øremerking av personskatten. Det er en spennende tanke i forhold til bevisstgjøring av hva skattepengene går til, men med stor fare for økt byråkrati. Jeg ville videre vært redd for at politikerne først hadde sett hvordan vi skattytere hadde fordelt disse øremerkede midlene, og så fordelt resten slik at sluttresultatet ble omtrent som før. Et lite element av øremerking har vi imidlertid fått allerede gjennom fradragsrett for gaver til en del allmennyttige organisasjoner. Her må du riktig nok dekke størstedelen av gaven selv, og så yter det offentlige en andel på 28 prosent ved din skattereduksjon. Fra og med 2003 kan du kreve fradrag for inntil 6.000 kroner til godkjente allmennyttige organisasjoner. Hva står Skattebetalerforeningen egentlig for? Er det kun mindre skatt, så er dette ingen forening for deg. Er det derimot slik at skatten burde være mer rettferdig eller at skattepengene brukes bedre, så er du helt med. Skattebetalerforeningen er ingen “Nei til all skatt”forening. I vårt prinsipprogram står det blant annet at vi vil “arbeide for at skattenivået skal være så lavt som mulig ut fra det velferdsnivået som politikerne fastsetter og som det er bred enighet om i befolk-

ningen”. Vi stiller altså krav til det offentlige om en rasjonell og hensiktsmessig forvaltning av skattepengene. Skattebetalerforeningen vil gjerne ha et system med flat eller flatere skatt, det vil si mindre forskjell mellom beskatningen av arbeidsinntekt og kapitalinntekt. Og når vi først er inne på skattenivået, så ser vi gjerne at det blir litt lavere og mer på linje med nivået i de øvrige europeiske landene. Vi er faktisk mer opptatt av rettssikkerhet, likebehandling og forutberegnlighet for skattyterne, enn av selve skattenivået. Eksempelvis er dagens system for behandling av klager alt for dårlig. Avgjørelsesmyndigheten er lagt til nemnder som mangler fagkunnskap og de er som regel ikke i stand til å kontrollere ligningskontorets forslag til vedtak på forsvarlig vis. Når neste skritt er domstolsbehandling med en risiko for betydelige saksomkostninger – selv om man vinner frem –, så sier det seg selv at her er mange uløste oppgaver. Vet du, Steen Jensen, hvilke plikter og rettigheter du har på skatterettens område? Hvis du vet det fullt og helt, så tror vi du tilhører et mindretall av gruppen skattebetalere. Hvis du, som normalt er, ikke vet det, så tror vi du vil ha nytte av det viktige informasjonsarbeidet vi bedriver. Informasjon er etter vår mening viktig for at du og andre skattebetalere skal betale en så korrekt skatt som mulig. Målet er at medlemmene både skal gjøre riktige valg og at de

ikke skal betale mer skatt enn nødvendig. Er du i tvil om et beløp kan føres til fradrag eller skal føres opp som inntekt, ville du ikke da spurt oss om råd fremfor likningskontoret? Vi hjelper våre medlemmer med mange konkrete råd, og vi tør påstå at vi er faglig dyktige og gir seriøs informasjon. Ellers ville vel ikke ligningsmyndighetene ha sendt mange hundre av sine ansatte på våre skattekurs hvert år! Vi ønsker oss et enklere regelverk. Som høringsinstans forsøker vi å påvirke nye regler slik at utformingen blir enkel og at de etterlater minst mulig rom for tolkninger som kan gi vilkårlig forskjellsbehandling. Ved vårt betydelige kontaktnett over hele landet (les: medlemmer) erfarer vi hvor regelverket er uklart. Derfor tar vi jevnlig opp prinsipielle spørsmål med myndighetene for å få avklaringer som medfører større grad av likebehandling. Når det gjelder ditt spørsmål om mer rettferdig skatt, så høres det jo flott ut at skattesystemet skal bli mer rettferdig. Etter å ha jobbet med skatt i mange år føler jeg imidlertid at ordet “rettferdig” gjennomgående misbrukes i skattesammenheng. Så godt som alle endringer begrunnes med at de er rimelige eller rettferdige. Vi er enig i at det er rettferdig at de med høy inntekt skal betale mer skatt enn de med lav inntekt. Kanskje er det også rettferdig at det skal betales skatt på formue. Men når den norske formuesbeskatningen fører til at mangemillionærer ikke får

skattepliktig formue mens enkelte minstepensjonister rammes, tillater vi oss å påpeke misforholdet mellom hensikten med formuesbeskatningen og resultatet av den. Kjære Steen Jensen. Våre medlemmer orienteres om hva som skjer på skatteområdet og kan også få noe personlig bistand. Om det virker spennende nok til at du melder deg inn, er selvfølgelig opp til deg å avgjøre. Svar avlagt. Og uansett: Velkommen skal du være. TORE FRITSCH administrerende direktør i Skattebetalerforeningen

Skattereform på skatt.no Ekspertutvalget, ledet av tidligere finansminister Arne Skauge, som har vurdert endringer i inntekts- og formuesskatten, skulle etter planen levere sin innstilling innen utgangen av 2002. I skrivende stund er den nye fristen 6. februar 2003, det vil si samme dag som Skattebetaleren er ferdigtrykket (sic!). – Fristen er knapp, ingen tvil om det. Mandatet gir en grei ramme, men det blir en tøff oppgave, sa utvalgsleder Arne Skauge i et intervju med Skattebetaleren i januar i fjor. Nå kan vi med visshet fastslå at fristen ble for knapp. Det innebærer at Skattebetaleren ikke gis muligheten til å gjengi noe av det innstillingen bærer bud om i denne utgaven. For som nevnt: Utgaven kommer fra støpen samme dag som Skauge overleverer sin innstilling til finansminister Per-Kristian Foss 6. februar i år. Derfor må vi be dere om å besøke Skattebetalerforeningens nettside skatt.no for oppdatert informasjon om innholdet i innstillingen. Men: Vi kommer selvfølgelig tilbake med utførlig informasjon om ekspertutvalgets innstilling i Skattebetaleren 2–2003.

SKATTEBETALEREN 1-2003

FIKK FORLENGET FRIST. Lederen av ekspertutvalget som har vurdert endringer i inntekts- og formuesskatten, tidligere finansminister Arne Skauge (bildet), har i skrivende stund fått forlenget frist til 6. februar 2003 med å levere en innstilling. FOTO: BENGT ERIKSEN

Skattereform 8. januar 2002 ble det kjent at Regjeringen har oppnevnt et ekspertutvalg som skal vurdere endringer i inntekts- og formueskatten. Utvalget er ledet av Arne Skauge, tidligere finansminister og nå administrerende direktør i Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH). Det lille Skauge sa om “resultatet” i Skattebetaleren 1–2002 var: – Skattesystemet må gi konkurransedyktige betingelser for næringslivet. Folk må føle at skattene er rimelig rettferdige. Målet må være forenkling. Finansminister PerKristian Foss sa følgende om hva som bør komme ut av utvalgets arbeid på NHOs årskonferanse 8. januar 2002: “Utvalget skal i særlig grad vurdere utformingen av inntekts- og formuesbeskatningen, både ut fra hensynet til effektiv ressursbruk, fordeling og enkelhet. I tillegg skal det vurderes om skatteog avgiftssystemet er godt nok tilpasset økt internasjonal mobilitet av kapital og arbeidskraft. Utvalget skal vurdere tiltak som kan redusere forskjellen mellom den høyeste samlede marginalskatten på henholdsvis arbeidsog kapitalinntekter, endringer i formuesbeskatningen og endringer som kan bidra til økt stabilitet og forutsigbarhet i skatteog avgiftssystemet. Minst ett av utvalgets forslag skal gi uendrede skatteog avgiftsinntekter, men vi vil også be utvalget vurdere hvordan en bør disponere en samlet skattelettelse på 8–10 milliarder kroner. Utvalget skal levere sin innstilling innen utgangen av 2002. Det tas sikte på at nye regler kan tre i kraft med virkning fra 2004.” BENGT ERIKSEN

Hukommelse er

farlige greier!

mellom 5 og 10 prosent i aksjer. Er de på vei mot 0,8 prosent igjen? Den store statistiske sannhet om aksjer er at aksjer gir 3 prosent mer i avkastning enn bankinnskudd og obligasjoner, sett som snitt over de siste 100 år. Denne sannhet gjelder dessverre ikke livselskaper, for de kjøper mest på toppene og selger på bunnene slik regelverket er. Regelverket skal sikre soliditeten i livselskapene. Måtte de lykkes i et hvert fall der! De har nå som neste problem en stor eksponering i fast eiendom, og Norge ligger på Europatoppen i ledighet for kontorlokaler. De må skrive opp verdiene i gode år, og nå omvendt i svake. Livselskapene har ikke lenger evne til å bære risiko. Den evnen fjernet “Løyning-reformen” for noen år siden. Det var godt ment, den skulle styrke konkurransen med flytterett for kunder. Det er ikke bare i Norge at hukommelsen og særlig den triste erfaring er farlig. Jeg minnes en venn i USA som hadde avansert til Vice Chairman for USAs og kanskje verdens største forsikringsselskap/pengebinge. Han var av de enkle, fri for høy sigarføring. Min lille uro når jeg presenterte ham for utedoen på låven i vårt paradis, var ubegrunnet: “Oh Finn, I am so disappointed. I had hoped it was a twin seat like the one we had as a child.” Vel, hans kommentar til markedet på slutten av 70-årene var “aldri mer vanlige obligasjoner”. 20 år med stigende inflasjon og rente den gang ødela enhver obligasjonsinvestering. Beslutningen ble truffet på det galest tenkelige tidspunkt, på toppen av rentekurven. Hukommelse er farlig. Selvsagt skal man ikke glemme historien. Den er viktig, og mye gjentar seg. Trender har en tendens til å forsterke seg selv. Den farligste setning innen verdipapiranalyse er: “This time it’s all different.” Men hukommelsen må ikke styre våre beslutninger alene. Det er viktige vendepunkter som må registreres, som at krigen mot inflasjonen er bak oss, antakelig for en lang periode. Vi har påbegynt en resesjon som kan bli lenger enn nødvendig når kampen mot inflasjonen fortsatt er på agendaen. Penger i bank og obligasjoner er en god idé fortsatt.

FINN FADUM er i dag frittstående finansrådgiver. Han har ledet Storebrands verdipapiravdeling i 23 år og vært leder av Alfred Berg Norge i fem år.

Fadums spalte

Sentralbanksjef Svein Gjedrem og hans europeiske kollegaer husker inflasjonen og kriger mot den med en etter forholdene høy rente. Kampen mot inflasjonen er for lengst vunnet, men kampen fortsetter. Det er nedfelt i instruksene. Finansminister Per-Kristian Foss og hans europeiske kollegaer husker også inflasjonen og kriger mot den med stramt budsjett. Balansert budsjett forlanges i det samstemte politiske manifest i Norge. Maksimalt 3 prosent underskudd i statsbudsjettene er nedtegnet i avtaleverket i EU. Finanstidsskriftet Bank Credit Analyst har følgende beskrivelse av situasjonen: “Outlook 2003: There is a tendency for policymakers to keep fighting the last war long after the victory has been declared.” Faren ved dette er at problemet i Norge i dag, og i en god del av resten av verden, ikke er inflasjon, men deflasjon. Den kamp vi ser ført i dag kan i sine konsekvenser minne litt om den historiske kamp “tilbake til gullstandarden”. Dit vil man ikke, så nå har man et nytt navn: Balanse, maksimalt 3 prosent underskudd selv i dårlige tider. Det finansmistrene ikke makter med stramt nok budsjett, må sentralbanksjefene ta igjen med en relativt høy rente. Dette skrives ikke for å påvirke de som styrer. De har sine instrukser å holde seg til. Instruksene er tuftet på hukommelsen om mangeårig inflasjon. Det er en treg materie å endre. Når jeg skriver så er det for å minne investorer om dette makroøkonomiske bakgrunnsteppe. Det blir ikke noen ny fart i økonomien i Europa eller i Norge så lenge myndighetene fortsatt kjemper den gamle krigen mot inflasjon. Investorer har dertil sin egen hukommelse å slite med. Nå har vi tre år med aksjetap. Det er en lærdom som sent vil bli glemt. Mange hev seg på i den siste fase av den “evige” oppgangen. Ta kommunen som solgte kraftverket sitt og plasserte en del av pengene i aksjer. Nå heter det “aldri mer”. Man har da lært. Historien eller hukommelsen skremmer. Det blir en stund til det kommer nye investorer til markedet, og mange er ikke ferdig med sine salg enda. Livsforsikringsselskapene i Norge er det tristeste eksempel hos oss. De er nybegynnere i aksjemarkedet alle sammen. I 1980 hadde de 0,8 prosent av sin forvaltningskapital plassert i aksjer. For tre år siden, inspirert av den kursoppgang de selv med sine kjøp hadde vært med på å lage, var de kommet opp i over 30 prosent. Nå med tre års fall er de nede på

Arve hus, tomt eller penger?

Skattebetalerforeningens skattefaglige avdeling svarer deg: Tore Fritsch, Ole Anders Grindalen, Åse Kristin Nebb Ek, Kirsti Holmstad (permisjon), Tonje Johnsrud (permisjon), Gry Nilsen, Trond Olsen, Harry Tunheim og Hilde Alvsåker.

Spørsmål: Vi ønsker å gi vår eneste datter forskudd på arv med 3 millioner kroner. Hun ønsker å kjøpe seg en bolig for pengene. Vi har imidlertid en stor tomt hvor det vurderes å oppføre to hus, og et alternativ kan være å gi vår datter et av husene. I så fall får hun et hus til byggepris, og betaler eventuelt lavere arveavgift enn om huset kjøpes til markedspris. For å kunne gi forskudd på arv skal vi først selge noen andre tomter. Hvor mye må hun betale i arveavgift? Lønner det seg å arve hus, tomt eller penger? Et hus kan jo være verdt mer enn taksten, og da blir avgiften mindre i forhold til reell verdi. Svar: Stortinget fastsetter hvert år satsene for avgiften på arv og gaver. Avgiften blir beregnet etter satsene for det året gaven ble gitt eller arven falt. I forbindelse med statsbudsjettet for 2003 ble fribeløpet øket til 250.000

ÅL M G RS O Ø L VA SP Å S M G RS O Ø L SP Å SM

L Å R M S VA R S L Ø G Å P S L O SM Å ØR M S SP R

Ø P

42 SKATTEBETALEREN 1-2003

kroner. Satsene for 2003 er: Til foreldre, barn, fosterbarn og stebarn som arvelater eller giveren har oppfostret Av de første kr 250.000 (fribeløp): ingen avgift Av de neste kr 300.000: 8 prosent Av overskytende: 20 prosent Ved beregningen av arveavgiften skal avgiftsgrunnlaget rundes av ned til nærmeste hele 1.000 kroner. Det bemerkes at beløpene gjelder gave og arv fra en person. Beregning av arveavgift: Det legges til grunn at datteren ikke har mottatt gaver (forskudd på arv) tidligere. Gave fra felleseie blir regnet å være gitt med en halvpart fra hver av dere. Dersom datteren får 3 millioner kroner fra dere, det vil si 1,5 millioner kroner fra hver av foreldrene, blir arveavgiften etter satsene for 2003 følgende: Fribeløp kr 250.000 x 0 % kr 0 Av de neste kr 300.000 x 8 % kr 24.000 Av overskytende kr 950.000 x 20 %kr 190.000 SUM Arveavgift per forelder kr 214.000 Den samlede arveavgiften blir dermed 428.000 kroner (214.000 kr x 2). Det bemerkes at alt som en person mottar fra samme giver (arvelater) ved beregning av arveavgiften, skal ses i sammenheng. Ved senere utdelinger regner en først ut arveavgift av gaven eller arven medregnet tidligere mottatt gave (forskudd på arv). Deretter beregnes det avgift av tidligere mottatt gave. Differansen mellom de to beregninger utgjør arveavgiften ved den siste ut-

delingen. Ved begge beregninger skal en bruke de avgiftssatser som gjaldt ved den siste utdelingen. Etter arveavgiftsloven § 11 skal midlene verdsettes til den antatte salgsverdi ved gaveoverføringen eller dødstidspunktet ved arv. Ved overføring av hus til datteren, må det svares 2,5 prosent i dokumentavgift av omsetningsverdien samt tinglysingsgebyr med 1.050 kroner. Det vil derfor ikke lønne seg først å kjøpe et hus som etter kort tid skal overdras til datteren. Leilighetens antatte salgsverdi kan ikke settes lavere en kjøpesummen, og det lønner seg i et slikt tilfelle å gi datteren pengene. Dersom dere gir datteren et nyoppført hus, vil verdsettelsen bero på et skjønn, ettersom det er vanskelig å vite “antatt salgsverdi” før huset faktisk er solgt. Skattefogden godtar i mange tilfeller en “forsiktig skjønnsmessig verdsettelse av fast eiendom,” og det stilles ikke krav om takst. Datteren kan i et slikt tilfelle forsøke å benytte byggeprisen og tomteverdi som arveavgiftsgrunnlag. Finner skattefogden at verdifastsettelsen er satt for lavt, kan de fastsette en høyere verdi eller avholde takst. Hvis det føres opp et tilsvarende hus som selges, vil imidlertid antatt salgsverdi være kjent. Ved overføring av hus til datteren påløper som nevnt over dokumentavgift og tinglysingsgebyr. Overføring av nyoppført hus til datteren vil kunne være gunstig arveavgiftsmessig, hvis skattefogden godtar byggeprisen og tomteverdien som arveavgiftsgrunnlag. Skattemessig får det heller ingen betydning, såfremt hun ikke selger huset før vilkårene for skattefritt salg er oppfylt. Skattemessige konsekvenser: Arv og gave anses ikke som realisasjon (eller annen skatteutløsende begivenhet). Selve gaveoverføringen eller

senere arvefall utløser derfor ikke skatteplikt hos giver eller arvelater. Det vil derfor ikke bli spørsmål om gevinstbeskatning ved vederlagsfri overføring av hus eller tomt til datteren. For datteren er formuesforøkelse ved arv og gave ikke skattepliktig inntekt. Salg av tomt vil imidlertid alltid være skattepliktig, og det lønner seg i så fall for dere å overføre tomter med latent skattepliktig gevinst til datteren i stedet for kontanter. Dette på bakgrunn av at datteren (gavemottaker, herunder arving) får anledning til å oppregulere skattemessig inngangsverdi til omsetningsverdien ved gaveoverføringen eller dødsfallet. Ved senere salg eller annen skattepliktig realisasjon av tomten, kan inngangsverdien imidlertid ikke settes høyere enn den verdi som er lagt til grunn for arveavgiften. Her er det imidlertid mange som går rett i skattefellen, fordi man forsøker å redusere arveavgiften ved å oppgi en lav verdi på tomten. Godtar skattefogden verdien, blir dette altså skattemessig inngangsverdi og eventuell gevinst blir skatte-

pliktig med 28 prosent. Det er bedre med maksimalt 20 prosent i arveavgift enn 28 prosent skatt. Det er derfor viktig at omsetningsverdien av tomten på gavetidspunket benyttes som arveavgiftsgrunnlag. Når det overføres gaver med latente skattepliktige gevinster, og datteren for eksempel selger tomten kort tid etter overføringen, vil ligningsmyndighetene kunne hevde at det foreligger uakseptabel omgåelse av reglene om gevinstbeskatning. Ligningsmyndighetene vil da kunne foreta såkalt gjennomskjæring i medhold av de alminnelige gjennomskjæringsbestemmelsene. Det vil si at ligningsmyndighetene ser bort fra gaveoverføringen, og foretar gevinstbeskatning på givers hånd. Det avgjørende er ikke hvilken tid som er gått etter overtakelsen, men om datteren kan sies å ha blitt reell eier. Som reell eier må datteren kunne råde fritt over tomten, blant annet fritt kunne bestemme om tomten skal selges eller ikke.

Kilometergodtgjørelse og selvangivelse Spørsmål: Jeg har i 2002 mottatt kilometergodtgjørelse etter statens satser fra min arbeidsgiver. Med alt rotet som har vært på dette området lurer jeg på hva jeg skal gjøre på min selvangivelse for 2002. Svar: Kilometergodtgjørelse etter statens satser er i 2002 (og 2003) skattefri. Du skal dermed ikke oppgi noe til beskatning så lenge legitimasjonsbestemmelsene er oppfylt. Det vil si at du har levert reiseregning eller ført kjørebok som oppfyller minstekravene som er:

arbeidstakers navn og adresse og underskrift; dato for avreise og hjemkomst for hver yrkes-/tjenestereise; formålet med reisen; fremstilling av reiseruten med angivelse av lokal kjøring på oppdragsstedet og årsaken til eventuelle omkjøringer; og totalt utkjørt distanse beregnet på grunnlag av bilens kilometerteller (ev. trippteller) ved begynnelsen og slutten av hver yrkes-/tjenestereise.

Beregning av skattekortprosent Spørsmål: Hvordan kan jeg selv beregne skattekortprosenten? Svar: All pensjonsgivende inntekt (bruttolønn) blir i utgangspunktet utbetalt i 12 like deler. Skatten betales imidlertid i 10,5 måneder. Dette skyldes at det er én trekkfri måned på sommeren og halvt skattetrekk i desember. Skatten per måned (for 2003) er med andre ord lik forventet skatt (utlignet skatt) delt på 10,5 måneder. Skat-

tekortprosenten er derfor referert til de måneder hvor skatt trekkes, og ikke til de trekkfrie måneder. For å finne skattekortprosenten for inntektsåret 2003, må du ta stilling til hvilke inntekter og fradrag du vil ha for dette året. På bakgrunn av dette beregner du forventet skatt. Skattekortprosenten beregnes slik: (Forventet skatt (i kr) / 10,5 md.) x 100 / (Brutto årslønn / 12 md.)

MERK: Pensjonister skal fordele skatten sin over 11 måneder og ikke over 10,5 måneder. Det er desember som er den trekkfrie måneden for pensjonistene. Skattekortprosenten beregnes slik regnestykket viser, men slik at 10,5 md. skiftes ut med 11 md.

Fradrag for kontorplass på toget Spørsmål: Jeg pendler fra Sandefjord til Oslo fire dager i uken, og benytter reisetiden til å jobbe. Jeg har derfor valgt å bruke NSBs tilbud om Inter City Kontor-plass, som blant annet har strømuttak for pc-bruk. Har jeg fradragsrett for denne ekstrautgiften ved ligningen? Kan arbeidsgiver dekke utgiften uten at det blir regnet som lønn for meg?

“inntekts ervervelse”, og er i prinsippet fradragsberettigede. Slike utgifter inngår imidlertid i minstefradraget, slik at de (normalt) ikke kommer reelt til fradrag. Merutgiften oppstår kun som følge av du skal jobbe på toget, og vi mener derfor at din arbeidsgiver kan refundere denne “kontorutgiften” uten at det oppstår skatteplikt for deg. I tilfelle bør utgiften legitimeres med selve billetten.

Svar: Kontorutgifter er utgifter til

Fradrag for dokumentavgift og tinglysningsgebyr? Spørsmål: Kan jeg ved kjøp av bolig trekke fra dokumentavgift og tinglysningsgebyr? Svar: Dokumentavgift og tinglys-

ningsgebyr anses som en del av kjøpesummen på eiendommen. Dette kommer derfor først til fradrag når eiendommen selges og salget utløser skatteplikt.

SKATTEBETALEREN 1-2003

MEDLEMSKAP 2003 Medlemskap uten skattejuridisk bistand: Personlig medlemskap: Bedriftsmedlemskap:

260 kr 540 kr

Medlemskap med skattejuridisk bistand: Personlig medlemskap: Bedriftsmedlemskap:

360 kr 890 kr

FORDELER 2003 Samtlige medlemskap: Seks nummer i året av Skattebetaleren (portotillegg: 100 kr til europeiske land og 170 kr til andre land). Årlig utgave av Skatte-Nøkkelen – Skattebetalerforeningens håndbok om skatt. Skattefolder’n – Skattebetalerforeningens oppdaterte utvalg av aktuelle skatteog avgiftsbeløp og satser. Redusert pris på Skattebetalerforeningens litteratur og kursavgifter. 20 prosent rabatt på daTax-produkter som er formidlet av Skattebetalerforeningen. Redusert pris på Grunnpakken i Norsk Elektronisk Skattebibliotek. Redusert abonnementspris på bladet Firmabil. Telefon: 23 03 66 00 Redusert pris på kjøp av NetCom GSM mobiltelefon og mobiltelefonabonnement. Gratis telefonbistand i privatøkonomiske spørsmål hos Formuesforvaltning Rådgivende Økonomer. Telefon: 24 12 44 00 (tirsdag, kl. 1130–1500) Medlemskap med skattejuridisk bistand har i tillegg følgende fordeler: Gratis telefonbistand for deg og din husstand for alle skattespørsmål som har oppstått i den tid du har vært medlem av foreningen. Du får uansett bistand med skattespørsmål for foregående inntektsår. Bedriftsmedlemmer kan også gjøre henvendelser om ansattes skatteforhold. Skattetelefonen: 22 97 97 10 (hverdager, kl. 12–15) Medlemsnummer må oppgis. Skriftlig bistand med utredning om skatteog avgiftsforhold, med utarbeidelse av klager mv. For slikt mer omfattende arbeid, avtales honorar etter en fordelaktig timesats. Juridisk bistand fra foreningens landsdekkende nett av distriktkontakter (privatpraktiserende advokater med egne honorarsatser). Telefon: 22 97 97 00. Gratis telefonbistand i skattespørsmål hos skattebetalerforeningene i Sverige og Finland. Telefon: 22 97 97 00 Gunstige lånebetingelser og kundefordelsprogrammer samt råd om pengeplassering i DnB. Telefon: 22 48 15 24

44 SKATTEBETALEREN 1-2003

Økt mediedekning Skattebetalerforeningen opplevde å bli hyppigere sitert i 2002 i aviser, tidsskrifter, internettet/byrå, tv, radio og tekst-tv enn året før. Hele 277 ganger fant Observer Norge AS såkalte klipp med relasjon til Skattebetalerforeningen. Det er 99 flere klipp enn i 2001. 2002 gir et gjennomsnitt på 23 per måned. Ikke overraskende gav selvangivelsesmåneden april størst uttelling med hele 84 klipp. Antall klipp multiplisert med det respektive mediets opplag, gav en spredning på 49,2 millioner i 2002. Det er over 10 millioner mer enn i 2001. Den gjennomsnittlige månedlige spredningen i 2002 utgjorde 4,1 millioner. (KILDE: Observer Norge AS)

Skatte-Nøkkelen 2002/2003 og cd-rom Da Skatte-Nøkkelen 2002/2003 ble sendt ut i månedsskiftet januar–februar 2003, fulgte det verken med cdrom (elektronisk utgave) eller skatteberegningsprogram. Når det gjelder den elektroniske utgaven av Skatte-Nøkkelen 2002/2003, så er det på sidene 1 og

3 i papirutgaven, altså selve boken, henvist til en nettadresse der den kan lastes ned. Skatteberegningsprogrammet er som før en begrenset utgave av daTax’ versjon. Det kan hentes ved å klikke på en link på vår nettside skatt.no.

Utvidet skattetelefontid i april Skattetelefontiden utvides torsdag 10. og fredag 11. april samt på hverdagene i perioden tirsdag 22. til onsdag 30. april. Skattetelefonen besvares da fra klokken 0900 til 1500. I dagene før påske, det vil si mandag 14. til onsdag 16. april, besvares skattetelefontiden til vanlig tid, altså mellom klokken 1200 og 1500. Skattetelefonen er kun et tilbud til dem som har medlemskap med skattejuridisk bistand, og medlemsnummer må oppgis.

Oss skattebet

50 år 25 siden 1953 Vi presenterer det første nummer av SKATT og BUDSJETT, organ for Norsk Skattebetalerforening. Tidsskriftet, som etter planene skal utkomme minst 6 ganger i året, vil gi saklige orienteringer i skattespørsmål. [...] En ting ønsker vi ikke: negativisme og kverulering. Foreningen som

sådan er partipolitisk nøytral, tidsskriftet også. Upolitisk kan det ikke alltid være. Det ligger i sakens natur. Men det vil kunne arbeide på tvers av alle politiske skillelinjer – i stimulerende retning, så langt evner og midler rekker. SKATT OG BUDSJETT 1–1953 (red. avsluttet 10.12.53)

1978

skatt, nemlig en toppsats på 2,6 prosent. Deretter følger India og Sverige med 2 prosent som topp. Av 54 land som den finske professor Edvard Andersson innsamlet oppgaver for, hadde 40 ingen formuesskatt overhodet. Over 1 prosent lå bare de foran nevnte pluss Argentina, som stanset ved 1,5 prosent. SKATT OG BUDSJETT 1–1978

VERDENS HØYESTE FORMUESSKATT. Norge og Finland er de to stater som har den tvilsomme æren av å ha verdens høyeste maksimumssatser for formues-

TIPS

Mitt

Ta toget – spar tid og penger. Det er mottoet til NSB. Som daglig pendler mellom Leirsund og Oslo synes jeg toget er både mer behagelig og billigere enn bruk av bil. Forutsetningen er at toget er i rute. I januar har toget til stadighet vært forsinket og ruteavganger er blitt innstilt. Det merket jeg til gagns en dag på vei hjem da toget var nærmere 50 minutter forsinket. På perrongen var det svinaktig kaldt, men NSB holdt oss reisende i sving. Først kom det ingen informasjon (som normalt), deretter ble vi henvist til spor 15. Vel om bord i toget kom det beskjed fra lokfører om at dette var toget til Gjøvik. En vennlig konduktør henviste oss til spor 6. Nesten

fremme kom det fra høyttaleren at vårt tog likevel kommer på spor 15. Forsinkelsen førte til at jeg ikke rakk siste korrespondere buss hjem fra Lillestrøm, og da første tog mot Leirsund ble innstilt var humøret på topp! På stasjonen var det fullstendig kaos, og køen til luka var lang. Jeg bestemte meg likevel for å høre om NSB ordnet med alternativ transport. Det var smart, for på den måten fikk jeg rekvisisjon til drosje frem til døra. Mitt tips er altså at du ikke må la deg stoppe av manglende informasjon, forsinkelser og innstilte avganger. For det går alltid et ….

Fotnote: Ifølge transportvilkårene plikter NSB å

Professoralt om utbytteskatt “over there” Now lots of income faces double taxation, in the sense that the same dollar gets taxed more than once along the way. For example, most of us pay income and payroll taxes when we earn our salary, then pay sales taxes when we spend it. So why has it suddenly become urgent to ensure that dividends, in particular, never be taxed more than once? PAUL KRUGMAN, professor i økonomi ved Princeton University i USA, kommenterer Bush-administrasjonens forslag til skatteog økonomiplan i sin faste spalte i avisen The New York Times

Skatteplanlegging

TROND OLSEN transportere kundene i lokaltrafikken og på mellomdistansestrekninger til sitt bestemmelsessted innen en halvtime etter oppsatt rutetabell. Ved forsinkelser på over 30 minutter, vil du ha krav på å få dekket ekstra utgifter dersom ikke NSB har stilt med alternativ transport.

alere imellom

Skatteplanlegging blir ofte fremstilt som en suspekt aktivitet og nærmest synonymt med skatteomgåelser og skatteunndragelser. Da er det kanskje dristig av meg å påvise at slik planlegging er både lønnsomt, lovlig og tåler et etisk søkelys. Skatteplanlegging er rett og slett valg av tilpasninger som ligger trygt innenfor gjeldende skattelovgivning, og som heller ikke er i strid med lovgivers intensjoner med reglene. LARS FALLAN, dr.oecon. fra Norges Handelshøyskole med avhandling om skatteplanlegging i næringsvirksomhet, Dagens Næringsliv

SKATTEBETALEREN 1-2003

Gode og dårlige

Siste om skatt

nyheter

SKATTEBETALEREN 1-2003

Når dette skrives er det to uker til Skauge-utvalget legger frem sin innstilling til prinsipper ved en ny skattereform. Det er drøye to år siden initiativet til en skattereform ble tatt. Da ble vi blant annet forespeilet en mer rettferdig fordeling og en tilnærming av satsene for beskatning av kapital- og arbeidsinntekter, slik at delingsmodellen kunne avvikles. Deler av utvalgets innstilling har lekket ut og blitt omtalt i avisene. Vi vet nå litt om det som vil bli foreslått, men vi kjenner ennå ikke helheten og detaljene. Når dette leses er forslaget kjent, men den politiske behandlingen gjenstår. Hvor mye av det som foreslåes som vil bli virkelighet, gjenstår å se. Blir det virkelig en skattereform eller kun flikking på det eksisterende system? Sikkert er det at det vil gå med mye spalteplass i Skattebetaleren fra og med kommende utgave. Akkurat nå er det bare to forhold jeg vil trekke frem. En god og en dårlig nyhet. Og de lar seg kommentere uten å kjenne detaljene. Utvalget vil halvere (eller redusere) formuesskatten. Dette er et skritt i riktig retning. Generelt kan vi si at formuesskatt er en form for dobbeltbeskatning. Mange andre land har allerede skjønt det og derfor avskaffet formuesskatten. Her burde Norge følge etter fullt ut. De norske reglene for beskatning av formue har mange særregler, blant annet om hvordan formuen skal verdsettes. Resultatet er at formuesbeskatningen treffer dårlig, i hvert fall hvis hensikten virkelig er å ramme de rikeste av oss. Formuesskatten har lenge vært en veldig tilfeldig skatt som i for stor grad har rammet pensjonister med nedbetalt bolig og noen kroner på bok. Ved en halvering av formuesskatten burde det være rom for både lavere sats og økning av fribeløp. Særlig en økning av fribeløp har vært noe Skattebetalerforeningen har etterlyst lenge. Reduseres formuesskatten må det imidlertid kunne godtas en noe hardere beskatning på faktisk formuesavkastning. Dette kommer nok, siden en reduksjon av forskjellen i beskatning av kapital- og arbeidsinntekter er en av de få føringene utvalget har fått. Det virker imidlertid skremmende at utvalget synes at fast eiendom bør beskattes hardere enn i dag. Det er få ting som engasjerer og ergrer skattebetalere mer enn det inntektstillegget vi får for å eie vår egen bolig. Inntektstillegget har nok en grei juridisk begrunnelse, men de færreste forstår logikken. Selv synes jeg ikke anskaffelse av eller investering i egen bolig kan sammenlignes med annen kapitalinvestering. Kjøp av egen bolig er en investering i trygghet og livskvalitet som det er lang tradi-

sjon for. Jeg tror ikke at vi overinvesterer i bolig for å spare skatt. Det er derfor all grunn til å si nei til “økt husleie” til staten. Skattebetalerforeningen ønsker en reduksjon av boligbeskatningen. Kan den ikke fjernes helt, bør i alle fall vanlige boliger skjermes. Men, kan mange sikkert spørre, er dette en aktuell problemstilling da, for har ikke vår sittende regjering lovet å fjerne boligskatten? Om dette løftet holdes gjenstår å se, og fjernes dette inntektstillegget så er det flott – så lenge vi ikke får andre og hardere former for boligbeskatning isteden for. Utvalget ser ut til å gå inn for en økt eiendomsskatt, og synes også å mene at fradraget for gjeldsrenter må vurderes på nytt og begrenses dersom inntektstillegget faller bort. Mister vi fradragsretten for renter på boliggjelden vår helt eller delvis eller får vi en eiendomsskatt på halvparten av hva de har i Sverige, så gjør vi et svært dårlig bytte. Det blir jo ikke bedre om staten setter et annet navn på “husleien”, eller om det er kommunen og ikke staten som krever inn beløpet. Om det heter inntektstillegg for å bo i egen bolig som kommer over skattesedelen eller om det heter eiendomsskatt som innkreves direkte, spiller liten rolle for den som må betale. Fjernes inntektstillegget for egen bolig, så forsvinner dagens begrunnelse for skattefrie leieinntekter. Det er da all grunn til å tro at også utleie av deler av egen bolig vil bli skattlagt. En ordning der vanlig hybelutleie unntas fra beskatning gjennom et fribeløp, og en andel av overskytende skattlegges (samme prinsippet som for utleie av fritidseiendom, men med noe høyere fribeløp), vil være en enkel regel og sannsynligvis det beste de med leieinntekter kan håpe på. Tore Fritsch

Returadresse: Skattebetaleren Postboks 213, 0103 OSLO Ettersendes ikke ved varig adresseendring men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen