Skattebetaleren 05/2013 by skattebetaleren

SKATTE

BETALEREN Adjø, arveavgift Nr 5 2013

www.skattebetaleren.no

REGLERI

Lønn eller frynsegode? POLITIKKI

Ny regjering – ny retning DOMI

Prostitusjon er skatteog momspliktig

Skattekamp: - Rettferdig behandling fikk jeg først i retten

Smarte regnskapsførere og revisorer bruker Total Årsoppgjør

Scan QR-koden med mobilen din for å se video

Ikke ta vårt ord for det. Hør dem fortelle hvorfor:

www.mokastet.no/hvorfor

Skattebetaleren nr 5 / 2013

Innhold

Leder

Siden sist

Leserbrev

Siv satte spor Endringene som angår din lommebok i 2014.

Arveavgiften er historie Den nye regjeringen holdt fast ved løfte. Konkrete skatteløfter fra Siv og Erna Den nye regjeringen kom med en rekke konkrete skatteløfter i regjeringsplattformen. - Rettferdig behandling fikk jeg først i retten I seks år og gjennom to rettsinstanser kjempet Jørgen Haga mot Skatteetaten. Elektronisk skattekort fra 2014 Neste år slipper du å levere fra deg skattekortet til arbeidsgiveren din. Djevelen ligger i detaljene Endrede krav i bokføringsforskriften. Tapte millionbeløp Mener brev forsvant i posten – det kostet firmaet tre millioner kroner.

Arveavgiften er historie 20

Lønn eller frynsegode? 34 Vi viser deg hvorfor frynsegoder kan være et godt alternativ til lønnsøkning. Virtuell valuta kan gi skattesmell 36 Skattedirektoratet vil skattlegge bitcoins-gevinster. Skattefag: Inntekter fra prostitusjon er skatteog avgiftspliktige

forSIDE foto: frP/flIckr

Vi svarer deg

- Rettferdig behandling fikk jeg først i retten I seks år og gjennom to rettsinstanser kjempet Jørgen Haga mot Skatteetatenkraftige bedringer i BSU og IPS. Side 20

Tapte millionbeløp Mener brev forsvant i posten – det kostet firmaet tre millioner kroner. Side 32

38 40

Oss skattebetalere imellom 42 Rolf kommenterer

Den nye regjeringen holdt fast ved løfte. Side 14

Tall som teller

S  /

Skattefritt

STIG FLESLAND

Innsyn

3.200 Gjennomsnittlig skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner for personer bosatt i Oslo.

4.900 Gjennomsnittlig skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner for personer bosatt i Vest-Agder.

466.100 Gjennomsnittlig bankinnskudd for personer over 67 år.

688.701 Antallet personer som måtte betale formuesskatt.

1.006.143 Antallet skattebetalere som måtte betale toppskatt.

katteetaten kan endevende livet ditt . Og du har en ubetinget plikt til å gi opplysninger som kan ha betydning for ligningen din. Gjelder det samme omvendt? Har du rett til å få vite hvordan det arbeides med din sak? Svaret er et betinget ja. Men dessverre er det mye ved praktiseringen av dette innsynet som ikke er bra. Det virker rett og slett ikke som om staten vil gi oss innsynet vi trenger for å være trygge på at alt har gått riktig for seg alltid. Tidligere har vi i Skattebetaleren kunnet fortelle at enkelte medlemmer i skatteklagenemnda måtte fratre sine verv - og betale tilbake sine honorarer - da det ble kjent at de hadde avgjort skatteklager uten en gang å lese saksdokumentene. I den forbindelse fremkom det også at det fortsatt ikke finnes rutiner for å sjekke at de som har disse vervene faktisk leser dokumentene. Hvis det finnes flere medlemmer i skatteklagenemndene som mottar honorarer, bestemmer skjebnen til de som bruker tid og krefter på å klage, men ikke leser sakspapirene, er det ikke sikkert at vi får vite om det. En fersk dom fra Oslo tingrett viser oss dette. Her ville nemlig dataselskapet Visma ha innsyn i datalogger som kunne

vise om de medlemmene av skatteklagenemnda som hadde behandlet deres sak faktisk hadde logget seg på systemet hvor sakspapirene ligger. Har man ikke logget seg på systemet, og heller ikke bedt om opplysninger på annen måte, er det nærliggende å tro at man ikke har lest saksopplysningene før man avgjør skatteklagen. Men staten ville ikke gi ut disse opplysningene. Og da tingretten landet på en kjennelse i favør av Visma, altså at staten ble pålagt å gi ut dataloggene, anket staten. Denne holdningen er ikke unik. I denne utgaven forteller vi blant annet historien om Jørgen Haga, bedrift slederen som måtte gjennom to rett ssaker for å vinne frem med sin sak. Han og advokaten hans ble nektet innsyn i verdivurderingen som lå til grunn for selve hovedkravet. Dermed kunne Skatt øst kreve inn penger uten å måtte vise frem regnestykket som lå til grunn for kravet. Den nye regjeringen har varslet at rett ssikkerheten til skattebetalere skal prioriteres. Eksemplene vi trekker frem her er ikke unike, og selv om det fi nnes mer graverende eksempler enn dette, er begge eksemplene gode, selvstendige grunner til å jobbe videre med rett ssikkerhet.

Kilde: Skattestatistikk fra SSB, inntektsåret 2012

SKATTE

BETALEREN

Kongens gate 14 Postboks 213 Sentrum, 0103 Oslo Telefon 22 97 97 00 post@skattebetaleren.no

REDAKTØR: Stig Flesland stig.flesland@skatt.no ABONNEMENT: Skattebetaleren inngår i medlemskapet i Skattebetaler foreningen. Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 370 kroner.

ANNONSER: John Larsen, Media Team Telefon: 22 09 69 19 john@mediateam.no

UTGIVER: Skattebetalerforeningen

GRAFISK PRODUKSJON: Medier og Ledelse AS Telefon: 22 310 210

Forsidefoto: Bo Mathisen

TRYKK: Kroonpress, Estland

ISSN 0333–3868

signant.no

Bytt ut kulepenn og scanning med BankID Signér avtalene dine med BankID og få avansert elektronisk signatur på dine dokumenter.

Send

Signér

Hent signert dokument

Ta kontakt med oss på telefon 02575

utviklet av maestro

eller på e-post salg@maestro.no for mer informasjon og bestilling.

Signant_annonse_2_1013.indd 1

23.10.13 14:16

S  /

Siden sist Epostsvindel fra falsk Skatteetatenadresse henlagt

løpet av det siste året har svindlere flere ganger sendt ut epost som virker å komme fra Skatteetaten. Politiet finner ikke ut hvem som står bak, og har henlagt den første anmeldelsen. Det ser ut som om eposten kommer fra Skatteetaten ved første øyekast. Adressen er riktig, eller tilnærmet riktig, og eposten blir sendt ut mens mange venter på for eksempel skatteoppgjør. Men det er bare et simpelt svindelforsøk, og hva du enn gjør må du ikke oppgi opplysninger. – Slike falske e-poster og tekstmeldinger er ikke et ukjent fenomen og publikum må vise aktsomhet. Imidlertid vil Skatteetaten aldri be om kredittkortinformasjon, sikkerhetskoder, regninger, kopi av pass, førerkort eller kontonummer via e-post, sier sikkerhetssjef Svein Mobakken i Skattedirektoratet. Tre anmeldelser Det ferskeste svindelforsøket var i begynnelsen av oktober, da det ble sendt ut eposter til en rekke mottakere hvor de ble bedt om å gi fra seg forskjellig sensitiv informasjon som kan misbrukes.

– E-postene som ble sendt i begynnelsen av oktober hadde en avsenderadresse som ikke eksisterer i Skatteetatens systemer, og systemene har ikke blitt hacket. Årsaken til at det ser ut som Skatteetaten er avsender, er at svindlerne har sendt ut en e-post der de har lagt inn en falsk adresse i avsenderfeltet. – Vi fått videresendt litt over 500 e-poster i forbindelse med den siste runden med utsendelser, men er ikke kjent med at noen har gitt fra seg den informasjonen man ber om i eposten, fortsetter sikkerhetssjefen - som oppfordrer alle som mottar suspekte eposter til å sende dem inn til phishing@skatteetaten.no. Så langt har tre svindelforsøk blitt politianmeldt. – Den første politianmeldelsen er henlagt. Vi har forståelse for at det både er kapasitetskrevende og vanskelig å etterforske slik saker, men mener at svindelforsøkene er alvorlige. Skjer flere steder Denne type svindelforsøk er ikke noe nytt. I de siste årene har det gjentatte ganger blitt sendt ut eposter som ser ut som om de kommer fra en bank eller lignende, og hvor du blir bedt om å oppgi kredittkortnummer, passord til nettbank eller lignende. I tillegg har også Skatteetatens søsterorganisasjoner i Sverige og Danmark blitt ofre for samme type svindel. – Hvis man har gitt kort- og kodeopplysninger som ble etterspurt fra en svindel-e-post, sperr kort og konti så raskt som mulig. Ikke oppgi noe av informasjonen de ber om, eller svar på e-posten. Trykk ikke på noen eventuelle lenker eller vedlegg, sier Mobakken.

Historisk tilbakeblikk Skatteunndragelser

- Det beste virkemiddel mot store skatteunndragelser er å senke skattesatsene. Det sier lederen av Norsk Skattebetalerforening, advokat Finn Stranger, i en kommentar til forskningsresultatene som viser at vi har en skjult økonomi på mellom 10 og 15 prosent av virksomheten her i landet. Aftenposten, 10. desember 1980

Ikke feilfritt

Feilene florerer i skatteoppgjøret. Folk oppfordres til å sjekke tallene nøye. Mer enn hver tiende ligning blir trolig endret. - Samtlige poster i ligningen må sjekkes. Det kan oppstå feil i alle ledd, sier Erik Stenbeck, daglig leder i Norsk Skattebetalerforening. Vårt Land, 1. oktober 1993

Siv Jensen (Frp) om skattesystemet

- Hva er viktigst; et nøytralt og enkelt skattesystem, eller et som er mest mulig rettferdig? - Jo enklere og mer nøytralt et skattesystem er, jo bedre er det. Historien har vist oss at skattesystemet ikke er godt egnet til å drive kraftig omfordeling. Tilslutt ender man opp med såpass mange kompliserte løsninger at det blir rom for betydelige skattetilpasninger midt inne i virvaret. Kapital, 30. mai 2003

Nye takseringsregler Årlig kommer det takseringsregler som forteller hvilke satser du kan benytte i selvangivelse og regnskap – og hvordan forskjellige eiendeler kan verdsettes. Disse kan du finne hvis du går inn på våre nettsider på http://bit.ly/1cpOl24

S  /

Skattebetaleren.no – alltid oppdatert!

Mister momsmilliarder

rlig går staten glipp av mange milliarder i manglende moms-innbetaling. Nå vil Riksrevisjonen ha bedre kontroll og kraftigere reaksjoner mot synderne, skriver VG. Ifølge en rapport Riksrevisjonen publiserte i 2010 kan staten miste så mye som 30 milliarder momskroner årlig på grunn av svindel. Tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen har antydet at tallet er under 10 milliarder – noe som fortsatt er høyt. Skatteetaten går ikke god for noen av anslagene, men er enige i at mange momskroner forsvinner. – Skatteetaten har ikke sikre estimater for hvor store beløp som unndras. Dette skyldes delvis at kontrollvirksomheten vår er risikobasert, og at vi følgelig ikke utfører tilfeldige kontroller, sier regiondirektør Øivind Strømme i Skattedirektoratet til VG. Daværende finansminister Sigbjørn Johnsen ga derimot et anslag med utgangspunkt i estimater fra Sverige og Danmark på 6-8 milliarder. – Etter Riksrevisjonens vurdering gir dette klare indikasjoner på at staten kan gå glipp av betydelige inntekter fra merverdiavgiften, og at en effektiv kontroll er viktig for sikre mer korrekt fastsettelse av merverdiavgift, skriver Riksrevisjonen – ifølge VG.

Overrasket over skatteutvikling

kattekrim-sjef Jan-Egil Kristiansen mener ferske tall er overraskende – og kommer med en klar oppfordring. I løpet av de første åtte måneder i 2013 har 89 personer meldt fra om skjulte formuer og inntekter til Skatt øst. I hele fjor var det totalt 76 personer som meldte fra, og tallene så langt i år er nesten dobbelt så høye som i samme periode i fjor. – Vi er overrasket over at det har kommet så mange i år i forhold til i fjor. De siste årene har det vært en svak nedgang i antall personer som har tatt kontakt med oss. Hva som er forklaringen på økningen i år og om dette er en trend, kan være vanskelig å si. I det siste har det vært stor oppmerksomhet om automatisk utveksling av bank- og andre fi nansielle opplysninger mellom ulike land. Det er derfor en større risiko for at skjulte beløp i utlandet kan bli oppdaget, noe som kan være en forklaring. Vi oppfordrer dem som har skjulte formuer eller inntekter til å ta kontakt med oss dersom de skal unngå tilleggsskatt eller straff, sier skattekrimsjefen. Siden høsten 2007 har til sammen 759 meldt seg til Skatt øst med skjulte inntekter og formuer. Av disse har 486 personer fått økt sine skattbare inntekter med over 1 milliard kroner og formuer med over 26,2 milliarder kroner.

Bøndene vil ha endring

jerningen av arveavgift har gitt noen virkninger som ikke alle var klar over. For eksempel vil bønder – og andre grupper næringsdrivende – ikke ha mulighet til å skrive opp avskrivningsgrunnlaget for blant annet maskiner, buskap og varelager. Dette vil innebære en skatteskjerpelse – for eksempel for de som overtar en familiedrevet landbrukseiendom. Finansminister Siv Jensen mener imidlertid ikke at det er noen grunn til å holde fast ved de gamle reglene. – Forslaget til nye skatteregler ved generasjonsskifte er mer gunstig for landbruk enn for andre næringer. Det er imidlertid riktig at de regler som gjelder i dag, er enda mer fordelaktige. I landbruket (som i øvrige næringer) har man hatt muligheten til å redusere arveavgiften for eiendommer med avregning mot dokumentavgiften. Det har ført til at det i noen tilfeller har blitt liten eller ingen arveavgift å betale for landbrukseiendommer, skriver Jensen i et svar på et skriftlig spørsmål fra Knut Storberget (Ap). – I tillegg har man fått anledning til å skrive opp skattemessig verdi til

skiftetakst eller antatt salgsverdi, selv om arveavgift ikke er beregnet av en så høy verdi. Arveavgiftsgrunnlaget har nemlig blitt redusert med et avslag på 25 prosent av antatt salgsverdi. Denne muligheten til å skrive opp skattemessig inngangsverdi til en høyere verdi enn det som faktisk har dannet grunnlag for arveavgiftsberegningen, er en fordel for landbruket som ingen andre næringer har hatt, fortsettes det i brevet. Jensen peker også på at det, etter hennes mening, vil være urimelig å gi landbruksnæringen spesielle fordeler i denne saken. – Når arveavgiften fjernes er det ikke lenger noen grunn til at det skal være en ekstraordinær oppskrivning av skattemessig verdi på eiendeler og driftsmidler i landbruket ved generasjonsskifte. Tvert imot vil dette gi fordeler ved beskatningen som er i strid med alminnelige beskatningsprinsipper og som vil gi en ubegrunnet forskjellsbehandling av landbruksnæringen sammenlignet med andre næringer. Jeg mener imidlertid at det er rimelig at arving/gavemottaker

overtar den skattemessige posisjon som forgjengeren hadde til å selge skattefritt. Derfor har regjeringen foreslått et unntak fra kontinuitetsprinsippet for landbrukseiendommer. Siste ord er imidlertid ikke sagt. I budsjettavtalen regjeringspartiene har inngått med Venstre og KrF står det nemlig at regjeringen skal gjennomgå skatteregelverket for bøndene i lys av endringen av arveavgiften og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Skattebetaleren nr 5 / 2013

Leserbrev:

Forslag til endringer i det økonomiske opplegget for 2014 Av Bjørn Tore STølen et er mange som har store forventninger til den nye regjeringen om viktige endringer i det økonomiske opplegget for 2014 og de kommende årene i kjølvannet av det rødgrønne arrogante og misunnelsespregede skatteregimet de siste åtte årene. På det skatteøkonomiske området er det behov for betydelige omlegginger og justeringer. Jeg sender inn noen forslag, i uprioritert rekkefølge, som jeg håper blir vurdert ut fra det politiske grunnlaget Høyre og FrP står for. Noe av dette er allerede delvis med i regjerings-plattformen, men går trolig ikke langt nok. Noe kan gjennomføres allerede i 2014 og noe er mer langsiktig. Det er imidlertid nødvendig å starte på omleggingen allerede nå. Disse synspunktene er sendt Finanskomiteen og andre berørte komiteer. Her er mine synspunkter:

1. Skattesystemet må ha som siktemål en mest mulig flat beskatningsstruktur, slik at man unngår skatte-tilpasninger i samfunnet. Grep: Øk minstefradraget og innslagspunktet for toppskatten

betydelig og redusert satsen på alminnelig inntekt. Ingen med inntekt under 1,5 ganger gjennomsnittsinntekt i samfunnet bør betale toppskatt. 2. Sørg for at pensjonistene får kompensasjon for den betydelige skatteskjerpelsen endringene i pensjons-beskatningen medførte fra 1. januar 2011, trolig flere milliarder i økt skatt. F eks fikk flertallet av statspensjonistene økt skatt. Omleggingen skulle i følge den rødgrønne regjeringen være proveny-nøytral, som var en stor bløff. Regjeringen/komiteen må be Ssb om å beregne provenyeffekten i det nye systemet sammenlignet med en videreføring av det gamle, og så endre skattereglene slik at alle pensjons-nivåer kan si seg fornøyd med omleggingen. 3. Øk den tollfrie grensen for import fra utlandet til 1 500 kroner, og slik at kun tollverdi utover fribeløpet blir momsbelagt. Dagens håndheving av en 200-kroners grense medfører unødvendig mye byråkrati. Meg bekjendt har Stortinget vedtatt å heve grensen

Åpent brev til finansminister Siv Jensen Jeg er den person som i 2010 gikk til sak mot staten da det ble begått en feil i offentliggjøringen av min inntekt i skattelistene. Etter et par runder i retten ble den norske stat i 2012 dømt for å ha krenket meg. Dommen ble ikke anket, og er således rettskraftig. Men jeg har fortsatt ikke hørt et ord fra staten! Jeg merket meg dog i sluttprosedyren til statens advokat at det ble sagt: «Staten mener at personlig økonomi ikke er noen privatsak.»

Sitat slutt! Skal man følge den logikk så er vel personlig økonomi statens sak? Nå feier imidlertid andre koster i dørene. Jeg tenker at dersom en dom skal bety noe som helst (også for staten) burde jeg få en unnskyldning og mine kostnader dekket. Håper min kamp var et lite bidrag til den endelige fjerning av den siste statlige gapestokk!

Med hilsen Dagfinn Berg

til 1 000 kroner for mange år siden, men vedtaket er ikke iverksatt av Finansdepartementet. 4. Kutt ut unødvendige støtteordninger. F eks finnes det 1000som gjentas med bokstaver Ett Tusen- ulike foreninger/grupper/ ordninger som får støtte til integrering i det norske samfunnet, f eks støtteordninger som skal integrere våre nye landsmenn på universiteter. Hva ville være mer naturlig enn at disse meldte seg inn i en norsk studentforening? 5. I dag gjelder retten til fradrag alle typer renteutgifter; til bolig, til finansiering av en jordomseiling, til betaling av uansvarlig kredittgjeld og til finansiering av

Skattebetaleren nr 5 / 2013

Skattelistene offentlig - for siste gang? Skattelistene for inntektsåret 2012 ble natt til fredag offentlig. Det kan være siste gang. Av Stig FleSlAnd To dager etter at det siste skatteoppgjøret ble offentliggjort ble også skattelistene lagt ut. Det er populært, ikke minst blant norske medier, men også en god del privatpersoner, nærmere bestemt omtrent en av fem, velger å søke etter opplysninger i skattelistene.

x antall hytter på fjellet eller ved sjøen. Grep: Gi rentefradraget en profil som rendyrker fradrag for boligrenter. Det økte skatteprovenyet ved å rendyrke rentefradraget benyttes til en generell nedsettelse av skattesatsen 28 pst. på alminnelig inntekt. En nærmere beskrivelse av forslaget sendes komiteen ved en senere anledning 6. Reverser det useriøse forslaget fra Sigbjørn Johnsen om økt og mer byråkratisk skattelegging av utleieboliger. Her må gjeldende skatteregler videreføres, muligens med unntak av kravet om botid i ett av to siste kalenderår, som evt. kan økes til to siste år før salg finner sted, for å unngå

for mye spekulasjoner. Økt formuesverdi for utleieboliger må også strykes, selv om dette problemet nok vil forsvinne i takt med nedtrapping og avvikling av formuesskatten. 7. Likestill fradragsretten for boligrenter og beskatning av formue av bolig i utlandet for alle land der nordmenn eier bolig, ikke bare innenfor EØS-området. Det er ingen prinsipiell forskjell om du eier en fritidsbolig i Frankrike eller i f eks Thailand, der du ikke får fradrag for boligrenter, mens du får det i Frankrike og andre EØS-land. Bjørn Tore Stølen er samfunnsøkonom og tidligere sjeføkonom i YS.

Søker på 18 personer – Rundt 897.000 har i løpet av året vært inne og sett på skattelistene for 2011. Det er gjort nærmere 16,4 millioner søk, sier skattedirektør Hans Christian Holte i en pressemelding. Dette vil si at hver enkelt av de som har søkt på skattelistene i snitt har søkt på 18 personer. Søkene anonymiseres. Det vil si at Skatteetaten ikke sporer søkene. Folk kan se på likningsopplysninger for inntil 500 personer per måned - noe som åpenbart ikke er et stort problem. Pressen får fortsatt utlevert skattelistene til journalistiske formål etter at ansvarlig redaktør har undertegnet en avtale som regulerer bruken. Ved begynnelsen av oktober var det 87 redaktører/ medier som hadde signert en slik avtale. Siste gang? Både Høyre og Fremskrittspartiet har tidligere markert seg som sterke motstandere av offentlige skattelister, og i partienes regjeringserklæring fremkommer det at de vil innskrenke listene ytterligere. Blant annet har partiene foreslått at den som blir sjekket skal få vite at noen ser på hans eller hennes skatteinformasjon altså en ordning som minner mye om kredittsjekk.

Skattebetaleren nr 5 / 2013

Endringene som angår din lommebok i 2014

Siv satte spor

Som ventet inneholdt statsbudsjettet for 2014 noen «snubletråder», ettersom det var en avtroppende regjerings dokument. På tre uker rakk likevel den nye regjeringen å sette et klart preg på et nytt forslag. Endringene var mange da finansminister Siv Jensen skulle presentere sitt første statsbudsjett. Av Stig FleSlAnd

jerning av arveavgift, kutt i formuesskatt, kutt i skattesats og økt trygdeavgift. Det er bare noen av elementene i statsbudsjettet for 2014. Solberg-regjeringen kom i november med en rekke forslag til skatteendringer fra og med 2014. Mest fokus fikk arveavgiften – ettersom den fjernes fra 1. januar 2014 – men det er også en rekke andre endringer i budsjettet som kommer til å påvirke din lommebok. – Regjeringens forslag til skatteog avgiftsopplegg for 2014 markerer en ny retning i skatteog avgiftspolitikken, sier finansminister Siv Jensen i en melding.

Budsjettet innebærer lettelser både til personer og bedrifter, men samtidig forventer regjeringen å få tilbake noe av lettelsene gjennom såkalte dynamiske effekter – altså at vi bruker noen av kronene vi sparer i skatt på en slik måte at staten får skatteinntekter. – Velgerne har sagt tydelig i fra om at de ønsker ny politikk, ikke bare en ny regjering. I budsjettforslaget for 2014 tar vi de første skrittene i en ny og bedre retning. Vi styrker kunnskapsområdet, helse, samferdsel og asyl- og justissektoren. Regjeringen foreslår brede skattereduksjoner. Vi legger stor vekt på tiltak som kan sti-

mulere verdiskaping og fremme økt vekst, sier Jensen videre. Kutter skattesats Stoltenberg-regjeringen varslet allerede i mai at de ville senke skattesatsen på alminnelig inntekt for selskaper fra 28 prosent til 27 prosent som en konsekvens av at landene rundt oss senker skattene. Samtidig ble det satt ned et skatteutvalg, ledet av Hans Henrik Scheel, som skal se på bedriftsbeskatningen og personbeskatningen. Dette gav konsekvenser også for den nye regjeringens statsbudsjett. For det første skal skattesatsen på

foto: frp/flickr

Skattebetaleren nr 5 / 2013

alminnelig inntekt for personer også kuttes, slik at satsen på alminnelig inntekt reduseres til 27 prosent både for selskaper og personer. For en som har en alminnelig inntekt på 400.000 kroner vil denne endringen medføre en skattelette på 4.000 kroner. – Ulike satser inviterer til tilpasninger og er ingen god løsning, skrives det i budsjettet. At det er problematisk med ulike satser har også vært diskutert i fagmiljøer i tiden etter at det ble kjent at Stoltenberg-regjeringen ville senke bedriftsbeskatningen, og i så måte kommer den nye regjeringen fagmiljøet i møte.

Dernest bestemte regjeringen at de vil endre mandatet til Scheel-utvalget. Opprinnelig var dette å se på skatteendringer som var provenynøytrale, altså som ikke medførte hverken skatteletter eller skatteøkninger samlet sett. Nå sier regjeringen klart at de vil ha skatteletter, og at utvalget baserer sin innstilling på dette. Fjerner arvavgift – ikke formuesskatt Den nye regjeringen har vært en svoren motstander av både arveavgift og formuesskatt. Men i løpet av tre uker var det, selvsagt, begrenset hvor mye man

kunne forvente at skulle bli gjort. Som kjent valgte regjeringen å prioritere å fjerne arveavgiften fra neste år. Samtidig sørget de for å innføre kontinuitet (for mer om dette, se side 14 og utover), og på den måten dekke inn noe av det man ga i skattelette ved fjerning av arveavgiften. Formuesskatten reduseres marginalt. Stoltenberg-regjeringen foreslo i sitt forslag til statsbudsjett – som ble lagt frem i begynnelsen av oktober – å øke bunnfradraget til 1 million kroner. Dette holder den nye regjeringen fast ved. Kuttet i formuesskatten kommer ved å redusere satsen fra 1,1 til 1,0 prosent.

FERSK FINANSMINISTER: Siv Jensen overtok jobben som finansminister etter Sigbjørn Johnsen.

S  /

Tidligere har Høyre og Frp både foreslått å fjerne hele formuesskatten og øke bunnfradragene kraft ig. Ettersom man ikke gjør noe av dette nå øker nok forventningen til neste statsbudsjett. Gir med en hånd – og tar tilbake noe I sitt statsbudsjett foreslo Stoltenbergregjeringen å øke satsen i minstefra-

draget i lønn og trygd med 2 prosentenheter. Solberg-regjeringen dro det litt videre, og øker minstefradraget i lønn og trygd med ytterligere 1 prosentenhet. Dermed havner denne satsen på 43 prosent. Samtidig økes satsen i minstefradraget i pensjon med 1 prosentenhet til 27 prosent. I tillegg til at det gis skattelettelser, øker også trygdeavgiften med 0,4 pro-

sentenheter. Hvis vi ser endringene under ett redusert skattesats, økning av satsen i minstefradraget og økt trygdeavgift - er det dermed lett å hevde at regjeringen gir med en hånd - og tar igjen med den andre. Bedre med sparing Boligsparing er også noe som blir mer

– God nyhet for boligeiere Innføringen av kompliserte skatteregler ved salg av bolig ble foreslått innført av Stoltenberg-regjeringen. Solberg-regjeringen vraket reglene. Den nye regjeringen varslet i statsbudsjettet at regjeringen vil gå bort fra forslaget om nye regler for boligbeskatning. Dette forslaget fikk kraftig motbør fra flere organisasjoner og skatteeksperter. – Dette er åpenbart en god nyhet for boligeiere, sier Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen. I det vrakede forslaget ble det krevd at

du må ha kontroll på blant annet botid de siste 20 årene før salget og hvilke påkostninger som er gjort med boligen i hele din eiertid. Du måtte også kunne dokumentere eller sannsynliggjøre disse opplysningene for eksempel ved å fremvise kvitteringer på utførte påkostninger. I tillegg ville de nye reglene om botid gi forholdsvis beskjedne inntekter til statskassen.

– I sum var dette et forslag som ville ført til en unødvendig byråkratisering på et område som berører svært mange vanlige skattytere. Skatteetaten ville fått mange saker på bordet som ville vært svært krevende både for skattyter og Skatteetaten, og vi tror det vil være lite samsvar mellom ressursbruk og inntekter til staten, sier Lothe, og fortsetter: – Dersom det er et stort problem at eiere av utleieboliger tilpasser seg skattereglene på en uønsket måte, noe man faktisk ikke en gang vet, bør i det minste forslaget om endrede regler ut på høring slik at alle sider blir godt belyst før reglene eventuelt vedtas.

Unik kjørebok for deg med kjøregodtgjørelse

QUICKLOG

Ingen installasjon, umiddelbar tilgang fra web og app. Som medlem i Skattebetalerforeningen får du rabatt på ABAX QuickLog hvis du går inn på kjørebok.no og skriver inn TQHUSD som kampanjekode. Pris per måned for deg som medlem: kr 119,- eks. mva. (veil. kr 159,-)

Dette er ABAX QuickLog • • • • •

Full oversikt, historikk og backup. Før kjørebok fra WEB og/eller mobil Ivaretar alle krav til godtgjørelse Automatisk adresse og bedriftsoppslag. Kom à jour med hurtigføring på WEB!

Prøv i dag på www.kjørebok.no

S  /

lukrativt med ny regjering. Riktignok har ikke regjeringen endret BSU-ordningen så mye som man lovet i forkant, men boligsparing for ungdom er nå en ordning som kan brukes i større grad enn før. Det høyeste årlige sparebeløpet som gir skattefradrag økes fra 20.000 til 25.000 kroner, og taket for samlet sparing øker til 200.000 kroner. Samtidig velger regjeringen å ikke gjøre noe med spareordningen IPS (individuell pensjonssparing). Dette er en ordning som i stor grad har ligget brakk de siste årene på grunn av at den mer eller mindre er ulønnsom i sin nåværende form. Kom ikke næringslivet i møte Til tross for store protester fra næringslivet, blant annet fordi forslaget ble lagt frem uten høringsrunde, velger den nye regjeringen å beholde den forrige regjeringens forslag om å avskjære fradrag for interne rentekostnader som overstiger 30 prosent av selskapets resultat før skatt, renter og avskrivninger. Ifølge regjeringen vil forslaget motvirke at flernasjonale selskap flytter overskudd ut av landet og dermed reduserer skatten som betales til Norge. Regjeringen foreslår å heve terskelen for hvor store netto renter et selskap må ha for at de skal kunne få begrenset fradrag, fra 3 til 5 millioner kroner. Kompromiss om skatteklasse 2 Stoltenberg-regjeringen foreslo egentlig å fjerne skatteklasse 2 fra 2014 da det første budsjett forslaget ble fremlagt. Begrunnelsen var at dersom skatteklasse 2 ble opprett holdt ville det gi personer incentiver til å holde seg hjemme i stedet for å jobbe. De nye regjeringspartiene sa seg enige i argumentasjonen, og foreslo også at skatteklasse 2 skulle fjernes. Men dette ville ikke samarbeidspartiene til regjeringen ha noe av. Etter tautrekking i Stortinget endte det derfor med at skatteklasse 2 beholdes, om enn på et noe lavere nivå enn i dag. Fra og med neste år vil derfor skatteklasse 2 gi en uttelling som er noe lavere enn i år. Viderefører særfradrag En kanskje svært gledelig nyhet for noen er at særfradraget for store sykdomsutgifter skal videreføres med 2013-regler. I praksis vil det si at beløpsgrensen beholdes på 9.180 kroner, men for å

få fradraget må du ha hatt det i både 2010 og 2011. I tillegg vil du kun få 67 prosent av fradraget, ettersom man er midt inne i en nedtrappingsperiode for dette fradraget. Regjeringen varsler også at de vil se på hvordan de kan beholde særfradraget, men i en enklere form enn dagens variant. Dette er noe de vil komme tilbake til. Dyrere billiglån En svært dårlig nyhet (for mange) i statsbudsjettet – og som det nok har vært snakket om rundt mange middagsbord – er at påslaget i normrenten for skatt legging av rimelige lån i arbeidsforhold økes fra 0,5 til 1,25 prosentenhet. I utgangspunktet høres dette kanskje kjedelig ut – men konsekvensene er store. Dette rammer alle som har billige lån gjennom arbeidsgiver, og det rammer ikke minst alle med lån i Statens pensjonskasse. Egentlig skulle denne økningen også ha vært for Husbanken, men her snudde regjeringen etter forhandlinger med Venstre og Krf. Dermed blir økningen i påslaget her «kun» 1,0 prosentenhet. Skjulte skatteøkninger En god del fradragssatser og beløpsgrenser blir videreført på samme nivå som de var. Det innebærer i praksis en skatteskjerpelse. Dette gjelder blant annet jordbruksfradraget, fi skerfradraget, det særskilte fradraget i arbeidsinntekt, foreldrefradraget for legitimerte utgifter til pass og stell av barn, nedre grense for å betale trygdeavgift , særskilt fradrag i Nord-Troms og Finnmark, fradraget for skiferdrivere i Finnmark og Nord-Troms og sjømannsfradraget. Av andre, mindre justering, opprett holder regjeringen forslaget til Stoltenberg-regjeringen om å øke de skattefrie kilometergodtgjørelsene ved yrkeskjøring med privatbil til samme nivå som kilometersatsene som er framforhandlet mellom staten og hovedsammenslutningene i staten. Godtgjørelsen blir dermed skattefri ved anvendelse av disse kilometersatsene. På samme måte beholdes forslaget om at personer med alminnelig skatteplikt til Norge som eier bolig eller fritidsbolig i annen EØS-stat, skal ha fradragsrett for gjeld og gjeldsrenter på samme vilkår som om eiendommen hadde ligget i Norge.

Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser Personer Bedrifter

2013

28 pst. 28 pst.

2014

27 pst. 27 pst.

Toppskatt Trinn 1 Innslagspunkt Trinn 2 Innslagspunkt

509 600 kr 527 400 kr 828 300 kr 857 300 kr

Trygdeavgiftssats Lønnsinntekt Fiske, fangst og barnepass Annen næringsinntekt Pensjonsinntekt mv.

7,8 pst. 8,2 pst. 7,8 pst. 8,2 pst. 11,0 pst. 11,4 pst. 4,7 pst. 5,1 pst.

Høyeste effektive marginale skattesatser Lønnsinntekt ekskl. arbeidsgiveravgift Lønnsinntekt inkl. arbeidsgiveravgift Pensjonsinntekt Primærnæringsinntekt Annen næringsinntekt Utbytte og uttak

47,8 pst. 47,2 pst. 54,3 pst. 53,7 pst. 44,7 pst. 44,1 pst. 51,0 pst. 50,4 pst. 51,0 pst. 50,4 pst. 48,2 pst. 46,7 pst.

Personfradrag Klasse 1 Klasse 2

47 150 kr 48 800 kr 94 300 kr 72 000 kr

Minstefradrag i lønnsinntekt Sats Øvre grense

40,0 pst. 43,0 pst. 81 300 kr 84 150 kr

Minstefradrag i pensjonsinntekt Sats Øvre grense

26,0 68 050 kr

Særskilt skattefradrag for pensjonister Maksimalt beløp

30 300 kr 30 000 kr

Skattebegrensningsregelen for uførepensjonister mv. Avtrappingssats

55,0 pst. 55,0 pst.

Skattefri nettoinntekt Enslig Gift

127 000 kr 131 400 kr 116 700 kr 120 800 kr

27,0 pst. 70 400 kr

Særfradrag for store sykdomsutgifter Nedre grense 9 180 kr 9 180 kr Maksimalt årlig fradrag for innbetaling til individuell pensjonsordning 15 000 kr 15 000 kr Fradrag for reiser mellom hjem og arbeid Sats per km Nedre grense for fradraget Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner Maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv.

1,50/0,70 kr 1,50/0,70 kr 13 950 kr 15 000 kr 12 000 kr

16 800 kr

3 850 kr

Boligsparing for ungdom under 34 år (BSU) Sats for skattefradrag 20,0 pst. 20,0 pst. Maksimalt årlig sparebeløp 20 000 kr 25 000 kr Maksimalt samlet sparebeløp i ordningen 150 000 kr 200 000 kr Skattefri kilometergodtgjørelse ved yrkeskjøring med privatbil Sats per kilometer til og med 10 000 km 4,05 kr Sats per kilometer over 10 000 km 3,40 kr Formuesskatt Kommune Innslagspunkt Sats Stat Innslagspunkt Sats

4,05 kr 3,45 kr

870 000 kr 1 000 000 kr 0,7 pst. 0,7 pst. 870 000 kr 1 000 000 kr 0,4 pst. 0,3 pst.

Skattebetaleren nr 5 / 2013

Den nye regjeringen holdt fast ved løfte:

Adjø, arveavgift Arveavgiften er historie fra 1. januar 2014. Og dermed kommer den neppe tilbake igjen. Men hva betyr det egentlig at den forsvinner? Av Stig FleSlAnd

en store nyheten i statsbudsjettet for 2014, slik Solbergregjeringen vil ha det, var fjerningen av arveavgiften. Dette er et velkomment trekk, ettersom arveavgiften er blant de skattene som er mest mislikt i det norske folket – noe regjeringen kan ha hatt i tankene. – Arveavgiften rammer ofte de med lave og vanlige lønnsinntekter, og det oppleves som svært urettferdig å måtte betale en høy avgift for å arve et barndomshjem eller familiens fritidsbolig. Å fjerne arveavgiften vil lette generasjonsskifter i familiebedrifter og være et viktig forenklingstiltak, uttalte finansminister Siv Jensen i forbindelse med fremleggelsen av budsjettet. I tillegg argumenterte hun og regjeringen med at denne endringen vil lette likviditetsbelastningen ved generasjonsskifte i familiebedrifter og overføringen av familieeiendommer til neste generasjon. Det vil også innebære en forenkling for skattytere fordi de ikke lenger trenger å forholde seg til et omfattende arveavgiftsregelverk – og det vil redusere kostnadene til Skatteetaten. – Det er bra at regjeringen velger å fjerne arveavgiften. Men jeg tror ikke alle er klar over at de kan risikere å måtte betale langt mer i skatt enn arveavgift når de arver fra og med neste år. Flere vil kunne spare store penger på å gjøre grep før nyttår, sier Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen. Han oppfordrer medlemmer i Skattebetalerforeningen som er usikre på hvorvidt reglene angår dem til å ta kontakt. Særlig viktig er det å ta kontakt hvis man vurderer å overføre sekundærbolig eller næringsvirksomhet. Virkning fra nyttår Arveavgiften forsvinner fra 1. januar 2014. Rent konkret vil dette si at du slipper å betale arveavgift for gaver

som gis og arv etter dødsfall som inntreffer 1. januar 2014 eller senere. Er gavene gitt før 1. januar 2014, altså i 2013, eller det er snakk om arv etter dødsfall som er inntruffet før 1. januar 2014, må du betale arveavgift i tråd med reglene i arveavgiftsloven. Samtidig sies det eksplisitt at du ikke kan slippe arveavgift ved å be om offentlig skifte – som først avsluttes etter 1. januar 2014. Dette kunne vært et smutthull for mange, men ved løsningen regjeringen har valgt er dette smutthullet tettet før det i det hele tatt oppstod. Eksempel: Olav dør i september 2013. Boet skiftes offentlig, og bobehandlingen avsluttes i 2014. Arvingene betaler arveavgift etter satser og regler som gjaldt i 2013. – Hensynet til likebehandling tilsier at arv etter alle dødsfall som har skjedd før arveavgiften fjernes ved årsskiftet, medfører avgiftsplikt, skriver Finansdepartementet i sin redegjørelse. Konsekvensen av dette er at arv etter dødsfall som er inntruffet før 1. januar 2014, medfører plikt til å betale arveavgift. Denne plikten gjelder også når arvingene ved offentlig skifte får rådigheten over midlene – uansett når det måtte være. Dermed kan man fra og med neste år begynne å planlegge generasjonsskifter med andre hensyn liggende i bakhodet enn nødvendige tilpasninger til arveavgiftsreglene.

Kontinuitet Samtidig kommer det en annen nyhet som er koblet opp mot arv, gave og generasjonsskifter: Innføring av kontinuitet. Samtidig med fjerning av arveavgiften foreslås det nemlig en klar innstramming i skattereglene. Fra 1. januar

2014 blir det slik at arving/gavemottaker skal overta arvelaters/givers inngangsverdi på flere typer eiendeler enn tidligere. I dag er det slik at den skattemessige inngangsverdien ved overføringen normalt oppskrives til verdien ved dødsfallet/gavetidspunktet. Kontinuitet innebærer at arving eller gavemottaker ikke lenger kan oppskrive skattemessig inngangsverdi og avskrivningsgrunnlag til markedsverdi, men må overta forgjengerens skattemessige stilling. Ved overføring av næringsvirksomhet må mottaker fortsette å avskrive på det samme avskrivningsgrunnlaget som arvelater eller giver hadde. Verdistigning som

Skattebetaleren nr 5 / 2013

en gjenstand eller virksomhet har hatt i arvelaters eller givers eiertid, vil bli skattepliktig for mottaker når denne selges, og verdinedgang vil være fradragsberettiget. Det vil i praksis si at du etter nyttår kan motta for eksempel fast eiendom i arv eller gave uten å betale arveavgift. Du må imidlertid betale gevinstskatt basert på givers/arvelaters inngangsverdi når du selger eiendommen, dersom du ikke selv oppfyller kravene til eiertid og botid. Kontinuitetsprinsippet gjelder allerede for aksjer og andeler i deltakerlignede selskaper som overføres ved arv og gave.

Kan bety økt skatt Dette kan bety betydelig økt skatt for mange, for eksempel ved overføring av sekundærbolig. Også ved overføringen av næringsvirksomhet innføres kontinuitetsprinsippet, noe som kan slå tilsvarende negativt ut. Eksempel: Ekteparet A og B har en utleiebolig som de i sin tid betalte 1 million kroner for. I dag har boligen en verdi på 3 millioner kroner. Urealisert gevinst er dermed 2 millioner kroner. Dersom A og B selger boligen, gir dette en skatt på 540.000 kroner (kr 2 mill. * 27 %). A og B har en datter, C. Hvis A og B

gir bort boligen til C før 1. januar 2014, vil Cs inngangsverdi være 3 millioner kroner, fordi det gjelder et diskontinuitetsprinsipp ved overføring av denne type eiendeler. Den skattepliktige (urealiserte) gevinsten er dermed falt bort. Overføringen til C utløser en arveavgift på kr 179.600. Til gjengjeld vil C, dersom hun velger å selge leiligheten, bare skatte av verdi som overstiger 3 millioner kroner. Det vil si at familien sparer 360.400 kroner på å arve før nyttår enn å overføre etter nyttår. I et skatteog avgiftsmessig perspektiv er overføringen til C derfor gunstig.

GLEDER MANGE: - Det er bra at regjeringen velger å fjerne arveavgiften. Men jeg tror ikke alle er klar over at de risikerer å betale langt mer i skatt enn arveavgift, sier Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen.

S  /

Dersom leiligheten i stedet overføres til datteren i 2014 vil datteren C overta A og Bs inngangsverdi på 1 million kroner på eiendommen. Dersom C selger eiendommen gir dette en skattepliktig gevinst på 2 millioner kroner, mot tidligere 0 kroner. Skatten til C ved et salg øker altså med 540.000 kroner (27 %).

Samtidig er det ikke udelt negativt at det innføres kontinuitet, påpeker Frederik Zimmer, professor ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, overfor Skattebetaleren. – Ved stigende priser er kontinuitet normalt en ulempe for mottakere, fordi de får lavere inngangsverdi/avskrivningsgrunnlag. Ved synkende priser er det motsatt. En fordel med kontinuitet er at andre skatteposisjoner kan overføres, for eksempel rett til fremføring av underskudd eller gevinst/taps-konto. Dette vil være en åpenbar fordel ved generasjonsskifte i enkeltpersonforetak (nå må man gå veien om omdannelse til AS). Der virksomheten drives i selskaps form, er det allerede kontinuitet, for aksjer/andeler i kraft av 10-33 osv. og for selskapets eiendeler og skatteposisjoner ellers i kraft at disse er uberørt av at aksjer/andeler skifter eier, skriver Zimmer i en epost.

Unntak Det foreslås imidlertid omfattende unntak for kontinuitetsprinsippet for bolig, fritidsbolig og gårdsbruk/skogbruk som arvelater eller giver kunne solgt skattefritt . – Dersom avdøde eller giver kunne solgt sin bolig eller fritidsbolig skattefritt , foreslås det at mottaker også kan selge skattefritt ved arveoppgjøret. Dersom eiendommen beholdes, skal skatt på slik eiendom kun betales av eventuell skattepliktig gevinst opptjent i mottakers eiertid, skrives det i meldingen fra regjeringen. Eksempel: Dine foreldre dør 1. februar 2014, og du og dine to søsken skal arve eiendommene de eide. Foreldrene har bodd og brukt både boligen og hytta de 20 siste årene. I det de dør er det beregnet at boligen har en verdi på 4 millioner kroner og hytta en verdi på 2 millioner kroner. Ettersom foreldrene dine kunne solgt boligen og hytta skattefritt på tidspunktet de døde vil arvingenes inngangsverdi bli markedsverdien på det samme tidspunktet – altså samlet 6 millioner kroner. Dersom disse eiendommene selges

som en følge av arveoppgjøret vil dette si at du og dine søsken kan motta hele beløpet uten å betale arveavgift og skatt – to millioner kroner til hver av dere.

Eksempel: Dine foreldre dør 1. februar 2014, og du skal arve eiendommene de eide. Foreldrene har bodd og brukt både boligen og hytta de 20 siste årene. I det de dør er det beregnet at boligen har en verdi på 4 millioner kroner og hytta en verdi på 2 millioner kroner. Du flytter inn i boligen, og bruker hytta. Etter fire år flytter du, og selger boligen og hytta for henholdsvis 5 millioner kroner og 2,5 millioner kroner. Du vil da ha oppfylt kravet til botid for boligen, men ikke for hytta. Det medfører at du må skatte av gevinsten for hytta. Inngangsverdien din blir da 2 millioner kroner, og gevinsten 500.000 kroner. Av dette må du betale 27 prosent skatt, eller 135.000 kroner.

Endring i næringsvirksomhet En overgang til kontinuitet fører til en generell økning i inntektsskatten også for næringsdrivende. Faktisk er

FAKTA OM FORSLAGET Dødsdato avgjør Forslaget fra regjeringen er at det ikke skal betales arveavgift av arv som inntrer etter dødsfall som skjer etter 31. desember 2013. Heller ikke for gaver som ytes etter dette tidspunktet skal det betales arveavgift. For gaver som gis før årsskiftet og for arv etter dødsfall som skjer før årsskiftet, skal det betales arveavgift etter etter gjeldende satser. For å få en likebehandling er det dødsdato som avgjør avgiftsplikten, ikke når et eventuelt skifte er ferdig. Det er derfor ikke lenger noe å spare i arveavgift på å be om offentlig skifte av dødsboet.

Kontinuitet Kontinuitet betyr at arving eller gavemottaker overtar arvelaters eller givers inngangsverdi på overførte gjenstander ved et senere gevinstoppgjør. Kontinuitetsprinsippet gjelder allerede for aksjer og andeler i deltakerlignende selskaper som overføres ved arv og gave. Kontinuitet innebærer at arving eller gavemottaker ikke lenger kan oppskrive

skattemessig inngangsverdi og avskrivningsgrunnlag til markedsverdi, men må overta forgjengerens skattemessige stilling. Ved overføring av næringsvirksomhet må mottaker fortsette å avskrive på det samme avskrivningsgrunnlaget som arvelater eller giver hadde. Verdistigning som en gjenstand eller virksomhet har hatt i arvelaters eller givers eiertid, vil bli skattepliktig for mottaker når denne selges, og verdinedgang vil være fradragsberettiget.

Uskiftebo Arv etter førstavdøde som døde før 2014, blir fritatt for arveavgift når arvingene mottar arven i 2014 eller senere. Arvinger mottar arv etter førstavdøde når uskifteboet skiftes, når det foretas utdelinger, eller når uskifteboet skiftes etter lengstlevendes død. Eksempel: Per dør i 2013, og Unni velger å sitte i uskifte. I 2014 ombestemmer hun seg, og skifter med barna. Barnas arv er fritatt for arveavgift.

Inntektsytelser Inntektsytelser, så som livrenter, bruksrett mv. fritas for arveavgift hvis rådigheten går over 1. januar 2014 eller senere. Midler som består av inntektsnytelse, for eksempel livrente, løpende kapitalavkastning, bruksrett, grunnavgift mv., skal som hovedregel i sin helhet anses å være ervervet ved første termins forfall eller ved bruksrettens inntreden, jf. § 10 første ledd. For livsforsikringer som ikke kan gjenkjøpes og visse andre midler, hvis de vesentlig avhenger av en betingelse, inntrer ikke rådighetservervet før betingelsen er inntrådt, jf. § 10 annet ledd. Eksempel: Hvis livrente etter avdøde begynner å løpe 1. januar 2014 eller senere, er beløpet ikke arveavgiftspliktig.

Skattebetaleren nr 5 / 2013

betydningen større her enn for vanlige lønnsmottakere. For eiendommer som er gjenstand for gevinstbeskatning, som for eksempel utleieboliger og tomter, vil kontinuitetsprinsippet påvirke størrelsen av skattepliktig gevinst. I tillegg vil endringene ha betydning for fremtidige avskrivninger. – I tilfellene hvor mottakeren viderefører næringsvirksomheten, kan det bli noe økt skattebelastning gjennom lavere avskrivningsfradrag. Hvis næringsvirksomhet videreføres etter arv eller gave, vil imidlertid mottakeren i utgangspunktet komme i samme skattemessige stilling som forgjengeren, skrives det i tilleggsproposisjonen fra regjeringen. Endringen innebærer at man må finne frem til en historisk kostpris og påkostning(er). I noen tilfeller kan dette være lett, som for eksempel eiendeler som inngår i regnskapspliktig virksomhet. I andre tilfeller kan man derimot fort tenke seg at det er langt vanskeligere å finne riktig inngangsverdi. Det er for eksempel ikke vanskelig å se for seg at man kan havne i situasjoner der man ikke kan sannsynliggjøre påkostninger på en bolig gjort for 10 år siden. Når det gjelder fast eiendom utenfor næring som ikke er avskrivbar, herunder tomter og utleieboliger, er eiere i dag oppfordret til å ta vare på opplysninger om inngangsverdien for slike eiendommer. Finansdepartementet antar derfor at det i mange tilfeller vil være mulig å finne frem til en inngangsverdi ved å bruke grunnbok og eventuelt tidligere arveavgiftsfastsettelser. Uttaksbeskatning Med dagens regler er det uttaksbeskatning ved uttak av formuesgjenstand fra næringsvirksomhet til egen bruk og gaveoverføring. Ved gaveoverføring (ikke arv etter dødsfall) blir giver uttaksbeskattet, med samme konsekvens skattemessig som om gjenstanden mv. hadde blitt solgt (realisert). Uttaksbeskatning gjelder ved gaveoverføring fra alle typer virksomhet. Ved uttak fra et enkeltpersonforetak er det bare uttaksbeskatning hvis kostprisen er kommet til fradrag – helt eller delvis. Et eksempel er et nærings-

lokale som er avskrevet. Fra 2014 er det unntak fra uttaksbeskatning på givers hånd når gavemottakeren er arveberettiget etter loven, og vedkommende overtar hele eller deler av næringsvirksomheten med kontinuitet. Eksempel: Astrids far overlater bilforretningen til sin datter. Astrid beholder farens skattemessige verdier fullt ut. Faren skal ikke uttaksbeskattes. Men dersom gavemottaker ikke fortsetter givers næring, mener Finansdepartementet det bør foretas et skattemessig oppgjør på givers hånd i forbindelse med overføringen. OBS! Ved overføring av avskrevet eiendel som ikke er i næringsvirksomhet, blir det uttaksbeskatning hos giver.

GJØR DET LETTERE: Det blir langt lettere å gi arv og gaver til barna når arveavgiften forsvinner.

Skattebetaleren nr 5 / 2013

Regjeringsplattformen indikerer klar skatteretning:

Konkrete skatteløfter fra Siv og Erna Den nye regjeringen kom med en rekke konkrete skatteløfter i sin regjeringsplattform. Av Stig FleSlAnd

lere grupper kan vente seg redusert skatt i årene som kommer dersom den nye regjeringen får gjennomført skatteløftene sine. Les hele regjeringsplattformen her I Sundvolden-plattformen, et dokument på 75 sider, står det relativt mye om skatt - og duoen Erna Solberg og Siv Jensen kunne presentere en liten smørbrødliste av skatteløfter de vil ha gjennom i sin regjeringsperiode. En del av løftene ble innfridd allerede ved fremleggelsen av det første statsbudsjettet, blant annet fjerningen av arveavgift, mens andre løfter må jobbes mer med. Håper på ROT Av enkeltsaker er det spesielt muligheten for et ROT-fradrag fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen trekker frem. – Det er spennende at partiene varsler at de vil utrede gevinster og konsekvenser av et såkalt ROT-fradrag, og vår oppfordring er å sette fart i dette

arbeidet, sier Lothe. ROT-fradrag (rehabilitering, ombygging eller tilbygg) er et inntektsfradrag for privatpersoner på grunnlag av arbeidskostnader knyttet til oppussing av hjem og fritidsbolig. Fradraget har hatt positive virkninger i Sverige, hvor det både har redusert omfanget av det svarte arbeidet og gjort det mindre sosialt akseptabelt å kjøpe svart. Svart økonomi er uheldig, blant annet fordi det virker konkurransevridende; det er vanskelig for lovlydige håndverkere å konkurrere mot firmaer som verken betaler moms, arbeidsgiveravgift eller inntektsskatt. – Fordi en må kjøpe tjenestene hvitt for å få ROT-fradraget, vil kostnaden for hvitt og svart arbeid nærme seg hverandre for forbrukeren. Fradraget vil ganske sikkert ta bort en stor del av markedet for tilbyderne av svart arbeid, sier Lothe. Vil bedre rettssikkerheten I tillegg til enkeltforslag som fjerning

av arveavgift, reduksjon av skattesats og bedrede muligheter til sparing, er et av de viktigste punktene i erklæringen at regjeringen varsler en gjennomgang av rettssikkerheten til skattyter. – Mye fungerer bra i dag, men flere områder kan med fordel ses nærmere på. Vi mener at skatteklagenemndene, som altså er siste klageinstans i forvaltningen, må profesjonaliseres og være uavhengige. Her foregår det et arbeid i departementet, men foreløpig er det ikke klart hva arbeidet resulterer i, sier Lothe til Skattebetaleren, og fortsetter: – Videre ser vi at reglene om bevisavskjæring i skattesaker gir urimelige utslag. I skattesaker kan nye bevis normalt ikke legges frem for domstolene, noe som av og til fører til at skattyter ikke får rett, selv om han har rett. Slik bør det ikke være. Målsettingen må være riktig skatt, ikke mest mulig skatt. Til sist vil jeg peke på at det i dag er for dyrt å gå til domstolene med skattesaker. Dette kan avhjelpes noe ved at reglene dekning av saksom-

S  / FOTO: K JETIL REE

Skatteløftene i Sundvoldenerklæringen

kostninger legges om. Skatt yter bør oftere enn i dag slippe å dekke statens kostnader og han bør oftere enn i dag bli tilkjent sakskostnader. Sukrer pensjonssparingen - litt På forhånd hadde regjeringspartiene, gjennom sine partiprogrammer, forpliktet seg til å løfte pensjonssparingen. Individuell pensjonssparing, eller IPS, har i praksis blitt en ulønnsom og uforutsigbar spareform som det ikke er verdt å vurdere med dagens regler. Slik det fungerer nå får du skattefradrag på 28 prosent av det årlige sparebeløpet (sparebeløpet er med dagens regler begrenset til 15.000 kroner) og du skjermes for formuesskatt av de oppsparte midlene, men til gjengjeld skatt legges uttaket som inntekt. Løftene i partiprogrammene var å øke beløpsgrensene for årlig sparing og samlet sparing, samt å senke skatten på uttaket av de oppsparte pensjonsmidlene. Helt konkret vil det si at

partiene hadde lovet å senke skatten på uttak, slik at det ble en symmetri mellom innskudd og uttak. Dette har man delvis gått bort fra i regjeringsplatt formen. I dette dokumentet står det nå bare at IPS skal styrkes «for å gjøre det mer att raktivt å spare til pensjon». Regjeringen varsler også en økning i minstefradraget, noe som vil tilgodese de med lavest lønnsinntekter. Statsminister Erna Solberg uttalte i den sammenheng at en økning i minstefradraget vil stimulere til arbeid, ved at økningen bare gjelder for lønnsinntekt, og ikke for trygdeytelser. Dette mener Lothe kan slå feil. – Fra 2015 skal uførepensjon skattlegges på samme måte som lønn, altså med samme minstefradrag. Dersom de kommende reglene om beskatning av uførepensjon beholdes uendret, vil derfor også denne gruppen nyte godt av økningen, i strid med intensjonen bak forslaget, avslutter fagsjefen i Skattebetalerforeningen.

ENIGHET PÅ SUNDVOLDEN: At Erna Solberg skulle bli statsminister var nok noe av det letteste å bli enige om for Høyre og Frp.

■ Øke minstefradraget ■ Heve innslagspunktet for toppskatten. ■ Trappe ned formuesskatten ved å heve bunnfradraget og senke satsen. ■ Fjerne arveavgiften. ■ Styrke IPS-ordningen for å gjøre det mer attraktivt å spare til pensjon. ■ Styrke BSU-ordningen slik at flere unge kan få råd til å kjøpe bolig. ■ Utrede gevinster og konsekvenser av et ROT-fradrag. ■ Endre skattereglene for å stimulere ansattes medeierskap. ■ Gjennomgå og forbedre de skattemessige avskrivningsreglene for å gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig. ■ Foreta en helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene med sikte på endringer for å stimulere til bruk av ny teknologi, en sikrere bilpark og mer miljøvennlige valg. ■ Utrede de dynamiske effektene av skattelettelser. ■ Styrke fradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner. ■ Heve grensen for lønnsoppgaveplikt og arbeidsgiveravgiftsplikt for frivillige organisasjoner. ■ Frita fastmonterte, ikke-integrerte maskiner fra eiendomsskatt i industrianlegg (gjelder ikke kraftanlegg). ■ Sette ned en ny grønn skattekommisjon som skal fremme forslag om grønne skatteskift for å bidra til å nå målene i klimaforliket. ■ Heve grensen for tollfri import. ■ Foreta en bred vurdering av skatteyters rettssikkerhet og fremme forslag for å sikre skatteytere en bedre rettssikkerhet enn i dag. ■ Innføre et skattefradrag for ENØKinvesteringer i hjemmet. ■ Foreta en gjennomgang av kildeskatten. ■ Skattefunn skal styrkes. ■ Dagens rederiskatteordning skal beholdes. ■ Man skal bruke «målrettede skatteendringer for å styrke bondens økonomiske stilling». ■ Tilgangen til skattelistene skal også innskrenkes ytterligere, samt at du skal kunne få vite hvem som har sjekket dine opplysninger. ■ Kommuner som ikke krever inn eiendomsskatt skal ikke straffes økonomisk av staten for dette.

Skattebetaleren nr 5 / 2013

Måtte tappe selskapet for millionbeløp i skattekamp:

– Rettferdig behandling fikk jeg først i retten I seks år og gjennom to rettsinstanser kjempet Jørgen Haga mot Skatteetaten. Dommen i både tingretten og lagmannsretten var krystallklar. Nå håper han ingen andre må gjennom den samme prosessen. Av Stig FleSlAnd

–A

aby Marine har eksistert i 30 år, og vi har forhandlet båter fra Windy Boats til det man kaller high-end-markedet uten å få anmerkninger fra myndigheter eller revisor på driften vår i hele denne perioden. Da føles det ekstra tøft å få skattemyndighetene på nakken i en sak som aldri skulle vært i retten i første omgang – og i hvert fall ikke i to instanser – men som skulle vært skrinlagt før den nådde skatteklagenemnda, sier Jørgen Haga, daglig leder og eier av Aaby Marine, til Skattebetaleren. I april 2013 fikk Haga den endelige dommen i en sak som pågikk i nær seks år, og som Haga selv mener grenser opp mot forfølgelse. Skatt øst, på sin side, mener de ikke har så mye å

«Selv om det ikke er nødvendig for resultatet, vil lagmannsretten også si noe om skatte myndighetenes verdsettelse av aksjene»

beklage i saken. Men for å finne starten på historien må vi helt tilbake til 1990-tallet. En bilselger bytter beite Januar 1995 inngikk Jørgen Haga en avtale om kjøp av aksjene i selskapet Aaby Marine. Dette var et selskap som solgte Windy-båter på agentur, noe som passet Haga godt. Han kom fra en stilling som bilselger og ønsket seg inn som eier i et selskap. Etter avtalen skulle Haga kjøpe 48 prosent av selskapet i januar 1995 for 100.000, et kjøp som måtte innfris innen 14 måneder, og han skulle begynne å jobbe i selskapet fra 1. januar 1996 – med samme lønn som selger hadde i sin stilling som daglig leder. Hvis Haga gikk bort fra denne avtalen skulle selgeren ha gjenkjøpsrett for aksjene. I tillegg ble partene enige om at Haga skulle kjøpe den siste drøye halvdelen av selskapet i porsjoner fra 2001 og frem til 2005. Aksjene skulle overføres mot kontant betaling og til en pris som «tilsvarer aksjenes reelle verdi». Bak denne noe kryptiske formuleringen var det også formulert mer presist hva som var ment med reell verdi: «Med reell verdi menes at aktiva vurderes til markedsverdi med trekk for beregnet tap i fordringer og for latente skatter. Vurderingen av aksjenes verdi i henhold til dette, samt fastsettelse av overdragelsessummen foretas av selskapets revisor.»

Skattebetaleren nr 5 / 2013

ANBEFALER ADVOKATHJELP: - Get a lawyer, er rĂĽdet fra bedriftseier JĂ¸rgen Haga til andre som havner i lignende situasjoner som det han gjorde.

S  /

Avtalen inneholdt også flere bestemmelser om hva som skulle skje dersom en av partene ville selge aksjer, døde eller ble umyndiggjort, noe som ville gi den andre part forkjøps-/ innløsningsrett . Det som senere skulle vise seg å bli problematisk var at ikke alle aksjene ble kjøpt samtidig. Da hadde dette neppe blitt en sak. Men det visste ingen på dette tidspunktet. Tilleggsavtale regulerer pris I 2000 inngikk Haga og selgeren så en tilleggsavtale om aksjeoverføringen som justerte noe på tidspunktet Haga skulle kjøpe resten av selskapet og presiserte prisen. Haga skulle nå ha rett til å kjøpe 3 prosent av aksjene

1. mars 2001, noe som førte til at han hadde aksjemajoriteten med sine 51 prosent. De resterende 49 prosent av aksjene skulle Haga ha rett til å kjøpe pr 1. mars 2006. – Dette var en helt vanlig kjøpsavtale. Jeg skulle kjøpe nesten halvparten av selskapet med en gang, og resten av selskapet skulle kjøpes i løpet av 10 år. Avtalen ble inngått før jeg begynte å jobbe i selskapet, og regulerte også prisen på aksjene. I henhold til avtalen, som ble inngått mellom to likeverdige parter, skulle selskapet prises til bokført egenkapital i 2005, sier Haga til Skattebetaleren. Tanken bak prisingen var at dersom det hadde gått bra med selskapet i tiden frem til 2005 ville dette reflekteres

Erkjenner nesten ikke feil Skatt øst får flengende kritikk i dommen fra Borgarting lagmannsrett, og etter å ha tapt klart i to rettsinstanser lot de være å anke videre. Dommen er derfor rettskraftig. Men etaten mener åpenbart at det ikke er mye som er gjort feil i denne saken – til tross for kritikken. Via kommunikasjonsavdelingen er det disse svarene rettsavdelingen vil gi oss på våre spørsmål. – Hvilken kommentar har dere til dommen i lagmannsretten? – Skatt øst tar dommen til etterretning og har valgt å ikke anke til Høyesterett. – Hvorfor ble saken anket fra tingretten, der saksøker vant saken «fullt ut»? – Saken som sådan dreide seg om et forholdsvis stort beløp og Skatt øst var uenig i tingrettens dom og valgte derfor å anke til lagmannsretten. – Vurderte man på noe tidspunkt å stanse saken, altså å frafalle kravene? – Skatt øst vurderer fortløpende om det er de riktige sakene som behandles, både i rettsapparatet og i nemndssystemet. Det gjelder også i dette tilfellet. – Hva har Skatt øst lagt ned av ressurser, både mtp interne krefter og ekstern bistand, i denne saken? – Vi har ikke system for å registrere intern tidsbruk pr enkelt sak. Når det gjelder ekstern bistand har vi betalt kr 590.000 for ekstern advokatbistand knyttet til denne saken. – Lagmannsrettsdommen setter ikke Skatt østs arbeid, spesielt når det gjelder verdsettelsen av selskapet Aaby Marine, i et veldig godt lys. Skatt øst tilbakeviser sågar egen verdivurdering i lagmannsretten. Ble den første verdivurderingen kvalitetssikret på noen måte? Evt hvordan? – Skatt øst hadde tatt utgangspunkt i skattyters egne opplysninger om selskapets verdi, jf dommen øverst på side 6. Det dreide seg således kun om støtteberegninger for skattyters

egne opplysninger, et internt dokument. Det ble redegjort for fremgangsmåten ved skjønnsutøvelsen i vedtaket, se også dommen øverst på side 6. – I denne saken fikk heller ikke skattyter innsyn i verdsettelsen av selskapet. Hvorfor ikke? Er det vanlig praksis å nekte skattyter innsyn i dette grunnlagsmaterialet? – Bestemmelsene om partsinnsyn står i ligningsloven § 3-4, som sier at skattyteren har rett til å bli gjort kjent med saksdokument som angår hans ligning. Ligningsmyndighetene kan likevel holde tilbake dokument som er utarbeidet for saksforberedelsen av ligningsforvaltningen, jf § 3-4 nr. 2 c, interne dokumenter. Skatt øst forholder seg til retningslinjene som fremgår av Lignings ABC 2013 under kapitlet «Innsynsrett – egne forhold» side 660 pkt 4 flg. I dette tilfellet mente Skatt øst at forutsetningene for beregningen og sammenhengen med selskapets opplysninger om verdien, var tilstrekkelig forklart i vedtakene som det var gitt innsyn i. Skattyter ble gitt innsyn i støtteberegningene etter at det var tatt ut stevning. Praksis ved innsynsbegjæringer av denne typen er å vurdere hvert enkelt tilfelle mot bestemmelsene om partsinnsyn i ligningsloven § 3-4 samt hvorvidt det er anledning for å praktisere meroffentlighet i større eller mindre grad. – Gjøres det ofte så store feil i verdsettelsene som i denne saken? – Skatt øst bestreber seg alltid på å fatte korrekte vedtak med holdbare verdsettelser. I tilfelle feil må man forsøke å rette opp det og avverge tilsvarende feil i fremtiden. – Sett i etterkant, er det noe i denne saken som burde vært bedre behandlet fra deres side? I så fall: Hva ville dere gjort annerledes? – Vi erkjenner at de opprinnelige støtteberegningene inneholdt feil, og gjerne skulle sett at det hadde vært unngått.

enten i egenkapitalen eller gjennom utbytter frem til 2005. Den grunnleggende usikkerheten rundt selskapet ved at man var avhengig av at avtalen med Windy ble fornyet hvert år gjorde at begge parter sa seg fornøyd med en pris som baserte seg på bokført egenkapital. Dødsfallet Deretter skjedde ting som forandret alt. I 2005 døde selgeren – før de siste aksjene ble solgt til Haga. Disse aksjene ble overført sommeren 2006 – noen få måneder på overtid ifølge avtalen om salget av selskapet. Sluttseddelen sier at denne overføringen skjedde «i henhold til tilleggsavtalen av 9.11.2000». Betalingen var, i samsvar med avtalen, 49 prosent av den bokførte egenkapitalen ved utløpet av 2005 – eller litt over en million kroner. Selskapet behandlet denne transaksjonen som en endring på eiersiden. Hverken selskapet eller Haga anså at dette kjøpet av aksjer var å regne som skattepliktig inntekt på noen måte, og oppgav derfor heller ikke dette i sine selvangivelser for 2006. Det viste seg imidlertid at selgerens enke hadde ført opp denne transaksjonen i sin selvangivelse, og der hadde hun gått ut fra at selskapet var verdt 20 millioner kroner – og at andelen som ble solgt derfor var verdt omtrent 10 millioner kroner. Det ville Skatt øst nå gå nærmere i sømmene. Sommeren 2007 kom derfor brevet fra Skatteetaten i postkassen. Brevet I brevet ba Asker og Bærum ligningskontor om opplysninger fra selskapet, blant annet om å få en kopi av revisors verdivurdering i forbindelse med salget, opplysninger om aksjene ble forsøkt solgt til andre og kopi av salgsavtale og eventuell aksjonæravtale. Familieadvokaten til Haga svarte skattekontoret og la ved avtalen mellom Haga og selgeren av aksjene. – Jeg hadde ikke forventet dette brevet i det hele tatt . Her hevdet Skatteetaten plutselig at kjøpet av aksjene var en fordel jeg hadde fått fordi jeg jobbet i selskapet – noe som var helt feil, dette var jo en avtale som lå langt tilbake i tid. Dermed ville de skatt legge meg for fordelen og selskapet for arbeidsgiveravgiften, sier Haga til Skattebetaleren i dag. Brevet markerte starten på det som skulle bli en kamp for å bli forstått mer enn å bli trodd. Og en kamp for å få innsyn. I kommunikasjonen med skatte-

S  /

Kurs 2013

skatt - avgift - regnskap - økonomi Vi gjennomgår nyheter på skatteog avgiftsområdet for 2013 og 2014, og siste års endringer innen regnskap og bokføring. Kurset er vinklet mot små og mellomstore bedrifter, med utstrakt bruk av praktiske eksempler knyttet til din hverdag. Kurset gir 7 oppdateringstimer og koster kr 2 500,- for medlemmer. Fredrikstad Kongsvinger Ski Arendal Fagernes Tromsø Hamar Harstad Kristiansand Oslo Bodø Egersund Kongsberg Mosjøen Ålesund Skien Kristiansund Sandefjord Bergen Kragerø Trondheim Hønefoss Oslo Gardermoen Sarpsborg Gjøvik Stavanger Drammen Oslo Haugesund Oslo Stavanger Tønsberg Bergen Lillehammer Oslo Førde

2.12.2013 2.12.2013 2.12.2013 3.12.2013 3.12.2013 3.12.2013 4.12.2013 4.12.2013 4.12.2013 4.12.2013 5.12.2013 5.12.2013 5.12.2013 11.12.2013 11.12.2013 11.12.2013 11.12.2013 12.12.2013 12.12.2013 12.12.2013 12.12.2013 13.12.2013 13.12.2013 13.12.2013 16.12.2013 16.12.2013 17.12.2013 17.12.2013 18.12.2013 18.12.2013 7.1.2014 7.1.2014 8.1.2014 8.1.2014 9.1.2014 9.1.2014 13.1.2014

Rica City Hotel Kongsvinger Festning Thon Hotel Ski Clarion Hotel Tyholmen Quality Hotel & Resort Fagernes Radisson Blu Hotel Tromsø Scandic Hamar Clarion Collection Hotel Arcticus Hotel Norge Kristiansand Thon Hotel Bristol Rica Hotel Bodø Grand Hotel Egersund Quality Hotel Grand, Fru Haugans Hotel Rica Parken Hotel Clarion Collection Hotel Bryggeparken Rica Hotel Kristiansund Rica Park Hotel Sandefjord Radisson Blu Hotel Norge Kragerø spa og resort Radisson SAS Royal Garden Hotel Klækken Hotell Thon Hotel Bristol Clarion Hotel Oslo Airport Quality Hotel & Resort Sarpsborg Honne Hotell og Konferansesenter Quality Airport Hotel Stavanger First Hotel Ambassadeur Grand Hotel Rica Maritim Hotel Quality Hotel Expo Clarion Hotel Stavanger Quality Hotell Tønsberg Radisson Blu Hotel Norge Radisson Blu Hotel Lillehammer Thon Hotel Bristol Rica Sundfjord Hotel og Spa

Les mer og meld deg på: skatt.no

Julelun sj alle kur på s før nyttår!

Skattebetaleren nr 5 / 2013

kontoret uttalte familieadvokaten til Haga – ved minst en anledning – at selskapet kanskje kunne være verd 20 millioner kroner: «Ut fra mitt kjennskap til selskapet og min erfaring når det gjelder vanlige prinsipper for verdivurdering av bedrifter i forbindelse med salgsforhandlinger, synes dette for meg å være en relativt moderat vurdering.» Dermed fanget bordet. Får skattekrav Ligningskontoret varslet at de kom til å endre ligningen til Haga fordi «den nære tilknytning mellom Hagas ansettelsesforhold og det som ble ansett som erverv av aksjer til underpris, tilsa at det skulle beregnes arbeidsgiveravgift av den fordel som var tilfalt Haga.» Selskapets verdi ble fastsatt til å være over 20 millioner kroner – hovedsakelig fordi familieadvokaten hadde uttalt at dette kanskje kunne være rimelig å anta. I kommunikasjonen til skattekontoret heter det at man «anser etter en vurdering av ovennevnte uttalelse fra selskapets fullmektig, samt en vurdering basert på utviklingen av selskapets økonomi de siste årene at selskapet samlet er verdt minst kr 21 494 422.» I januar 2008 fikk derfor Haga plusset på inntekten sin med et millionbeløp. – I mine øyne var dette en oppkonstruert historie som var full av feil. For det første verdsatte man selskapet til flere titalls millioner kroner. Et selskap som hadde et agentur som kunne sies opp i løpet av 12 måneder. Dernest var det jo slik at dersom ligningskontoret faktisk hadde lest avtalen som ble inngått i 1995 burde dette endret bildet og de burde innsett at de ikke hadde noen sak, sier Haga i dag. – Jeg prøvde umiddelbart å få avtalt et møte med Skatt øst for å få forklart dette til dem, men uten hell. I det store og hele kan jeg ikke si noe annet enn at jeg føler jeg har blitt motarbeidet hele veien fra Skatteetaten, sier Haga videre. Det gikk ikke lang tid før han skjønte at for å vinne frem her trengte han en skatteadvokat.

Brukt millionbeløp – Jeg engasjerte advokat relativt hurtig, og spurte om hvor stort beløp jeg burde sette av. Svaret var at jeg burde ha et budsjett på 1 million kroner – dersom det verste skulle skje: jeg tapte saken og måtte dekke motpartens omkostninger. Det er også, etter min mening, et problem med tanke på rettssikkerheten. Du kan ikke forvente at alle har råd til å gjøre det samme som meg. Etter hvert sa også skatteklagenemnda seg enige med skattekontoret: Her måtte Haga ut med et millionbeløp fordi han hadde kjøpt aksjer for billig og det var en nær arbeidsmessig tilknytning – selv om det ikke var kjøp av aksjer fra arbeidsgiver, men medaksjonær. Men verdsettelsen av selskapet – selve grunnlaget for å i det hele tatt gå til sak – den fikk ikke Haga og advokaten hans se. Og det var det kanskje gode grunner til, for verdsettelsen var av det tynne slaget. – Jeg trodde jo at motparten hadde en sak da de valgte å ta dette til retten, og ikke minst da de valgte å anke saken videre fra tingretten. Staten må komme med noe jeg ikke forstår, tenkte jeg. De kommer til å legge frem faktum som gjør at det jeg ikke skjønner plutselig blir klart. Men det de kom med var jo bare pølsevev, sier Haga – og fortsetter: – I tingretten skjer så det som forbauser meg kanskje aller mest i denne saken, og det er når vi kaller inn et av de tre medlemmene i skatteklagenemnda som behandlet min sak. Jeg må innrømme at jeg ble satt ut da han, slik jeg tolket ham, sa at dersom man skal få en rettferdig behandling i skattesaker i dag må man ta saken sin til rettssystemet. Å risikere å betale en million for å få en rettferdig behandling er ikke det jeg forbinder med rettferdighet, og det er i mine øyne en stor trussel i forhold til rettsikkerheten. Overfor Skattebetaleren hevder medlemmet av skatteklagenemnda at han ikke har sagt dette, men han vil ikke kommentere saken ytterligere da den er avgjort av retten. Han vil heller ikke kommentere noe rundt nemndas behandling av saken.

«Etter lagmannsrettens syn er det også sannsynliggjort at det hefter flere feil ved skattekontorets verdsettelse»

Hemmelighold fra Skatteetaten Da skatteklagenemnda behandlet saken ble den avgjort uten dissens, og man lente seg på innstillingen fra det samme skattekontoret som hadde varslet at Haga måtte etterlignes i utgangspunktet. Og nemnda virket ikke å ta store hensyn til det faktum at verdsettelsen, som må kunne sies å være viktig i denne sammenhengen, ble holdt hemmelig for Haga og advokaten hans: «Det er hevdet i kommentarene til innstillingen at skattekontoret har holdt verdsettelsen hemmelig for selskapet, og at dette er en uakseptabel fremgangsmåte og at den mangler dekning i eksisterende rettskilder. Som nevnt ovenfor er verdiene av ak-

Skattebetaleren nr 5 / 2013

sjene fastsatt ved skjønn, og det er flere momenter som er med i skjønnsvurderingen. Det er selskapet/aksjonærene som har operert med en verdi på selskapet med kr 20 millioner.» Tingretten var imidlertid krystallklar da den behandlet saken i 2011. Her het det at Hagas kjøp av den siste, store aksjeposten på 49 prosent i 2006 – etter at den opprinnelige selgeren var død – var en «oppfyllelse av den opprinnelige avtale av 1995 slik denne var modifisert ved tilleggsavtalen av 2000. Hovedformålet med denne avtalen var overdragelse av virksomheten – Haga skulle over noe tid overta eieransvaret og driftsansvaret for Selskapet.» Dermed kom tingretten til at dette ikke var en «fordel vunnet ved arbeid»

fra Hagas side, og opphevet vedtaket om å ilegge ham ekstra skatt og selskapet hans ekstra arbeidsgiveravgift. I dommen heter det også at: «Saksøker har vunnet saken fullt ut og har etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd krav på full erstatning for sine sakskostnader. Retten finner ikke unntaksbestemmelsene i § 20-2 tredje ledd anvendelige.» På godt norsk betyr dette en knusende seier. Anken Men Skatt øst lot seg ikke knekke – og anket saken til lagmannsretten. – Jeg fryktet å tape i retten, men tross alt var det en lettelse å komme inn i rettssystemet med saken. Den

var jo klar, i hvert fall ifølge meg, og heldigvis var retten enig med meg – både i tingretten og i lagmannsretten. Men det jeg ikke skjønner er hvorfor motparten ikke stoppet saken tidligere. Kanskje spesielt etter at man tapte klart i tingretten, sier Haga. Og i Borgarting lagmannsrett var faktisk dommen hakket mer knusende enn i tingretten. Travle dommere fant sågar grunn til å skrive en god del ekstra om Skatt østs praksis når det gjaldt verdsettelse. Og ikke uten grunn. I selve saken fremkommer det nemlig at skattemyndighetene finner store svakheter ved egne verdivurderinger – og det ble lagt frem nye verdivurderinger – angivelig riktige. Skatteetatens egen ansatt – som vitnet i retten – kom med

OVERLEVDE PÅ GODE TIDER: Hadde det ikke vært for noen svært gode år i båtbransjen, kunne det blitt vanskelig å kjempe mot Skatteetaten, tror Jørgen Haga.

IKKE LETT Å STYRE: - Aaby Marine har eksistert i 30 år, og vi har forhandlet båter fra Windy Boats til det man kaller high end-markedet uten å få anmerkninger i denne perioden. Da føles det ekstra tøft å få skattemyndighetene på nakken i en sak som aldri skulle vært i retten, sier Jørgen Haga.

Skattebetaleren nr 5 / 2013

følgende utsagn: «Skatteetaten har regnet seg frem til en verdi av selskapet på ca 21,5 millioner kroner pr. mars 2006. Det er flere feil i denne verdsettelsen (egenkapitalavkastningskravet brukes på driftsresultatet, verdien reduseres for all gjeld, kontanter/bankinnskudd er ikke lagt til og balanseverdier som det er korrigert for er hentet fra regnskapet pr. 31.12.06). Alt i alt blir resultatet galt.» Ny verdivurdering Deretter foretok den sakkyndige fra Skatteetaten sin egen verdivurdering, hvor han blant annet forutsatte en fremtidig årlig vekst for selskapet på 10 prosent og baserte seg på årene 20032005 – svært gode år for båtbransjen i Norge – og landet på en verdsettelse som var nær det doble av det Skat-

teetaten først hadde hevdet. Denne verdsettelsen var Aaby svært kritisk til, og Aabys sakkyndige i ankesaken mente at uten tilleggsavtaler som ville forplikte Aaby til å fortsette å arbeide i selskapet ville selskapet ved et salg være verdt ned mot bokførte verdier – altså omtrent det beløpet Haga i sin tid hadde betalt. «Lagmannsretten bemerker at det er skattemyndighetenes skjønnsmessige verdsettelse av de overdratte aksjer i ligningsvedtakene som er gjenstand for prøving, ikke (…) etterfølgende vurdering. Når sistnevnte vurdering og innsigelsene mot denne trekkes frem, er det på bakgrunn av at denne vurdering er fremlagt av staten til støtte for at den skjønnsmessige verdsettelse som ligger til grunn for ligningsvedtaket, er rimelig og forsvarlig.

«Du stoler jo på staten, systemet vårt er i stor grad lagt opp til at du skal gjøre det»

Etter lagmannsrettens syn gir vurderingen (…) ikke støtte for at skattemyndighetenes verdivurdering er rimelig og forsvarlig.» Feil juss Når det gjaldt spørsmålet om hvorvidt kjøpet av aksjer var å betrakte som lønn, var retten også klar. «Når overdragelsen dessuten skjer suksessivt over en 10-års periode, og erververen på tidspunktet for den aktuelle disposisjon allerede er majoritetseier i selskapet, er medlem av selskapets styre og er den faktiske driver av virksomheten, dreier det seg om en disposisjon av en helt annen karakter. I et slikt tilfelle vil den omstendighet at erververen også er ansatt i selskapet, ikke være tilstrekkelig til å anse en eventuell fordel ved ervervet som vunnet ved arbeid. Uten at det er avgjørende bemerkes også at det etter lagmannsrettens syn ikke er noen holdepunkter for at skatte – eller avgiftsmessige forhold var av betydning for partene ved inngåelsen av avtalene mellom A og B, herunder for valget av metode for prisfastsettelsen. Det kan heller ikke sees at et

Skattebetaleren nr 5 / 2013

Vi mener:

Rak i ryggen – på feil grunnlag Prosessen Skatt øst har kjørt mot Aaby Marine virker å være basert på en merkelig forståelse av rett skatt til rett tid.

avtaleforhold av denne karakter generelt skulle være egnet for omgåelser av arbeidsskatteregelen.» – Lett å gi opp – Jeg håper det ikke er mange lignende saker som dette. For det er lett å gi opp, og dersom man gjør det ødelegger det livet ditt. Jeg var, tross alt, i en heldig situasjon, men jeg måtte tømme selskapet mitt for 7,5 millioner kroner for å innfri kravet fra Skatteetaten og kjempe mot dem i retten. Hadde jeg ikke tjent godt de siste årene før dette skjedde, på grunn av egeninnsats og et svært godt marked, så ville sannsynligvis selskapet gått konkurs, sier Haga, og fortsetter: – Min erfaring er at skatteklagenemndene slik de er i dag ikke fungerer i kompliserte saker. Dette var i utgangspunktet ikke en komplisert sak, men den ble gjort komplisert av Skatteetaten. Jeg kan ikke skjønne noe annet enn at denne saken må ha kostet flere millioner kroner for skattemyndighetene – noe som er helt bortkastet. Og la det være sagt: Jeg har forståelse for at noen gjør feil. Jeg gjør feil selv, og

er sikker på at også du som journalist gjør feil i løpet av et år. Men når vi gjør feil må vi sørge for å rette opp feilene og lære av dem. Her skjedde ikke dette. Jeg oppfattet denne prosessen mer og mer som en forfølgelse. Båtselgeren har lært mye, mener han, selv om det har vært en dyrekjøpt lærdom. Og den viktigste lærdommen er at han ikke lenger stoler på at alt blir gjort rett. – Du stoler jo på staten, systemet vårt er i stor grad lagt opp til at du skal gjøre det. Og du gjør i hvert fall det når det er klageinstanser, slik som det var her. Men når det viser seg at disse ikke fungerer, så må systemet endres. For min egen del kan jeg si at jeg nå har null tillit til skatteklagenemndene og jeg har meget begrenset tillit til Skatteetaten. – Hvilket råd vil du gi noen som havner i samme situasjon som deg? – Get a lawyer. Det er den veien man må gå for å få rettferdighet med dagens ordning.

et er ikke ofte man leser dommer fra en lagmannsrett der dommerne har følt et behov for å skrive mer enn de trengte. Det er heller ikke ofte man leser en dom som er så knusende mot en av partene som det man gjør hvis man leser dommen som falt i Borgarting lagmannsrett 29. april 2013. Aaby Marine vant frem i to instanser mot Skatteetaten etter noe som må sies å være en særdeles slett prosess fra Skatteetatens side. Hele saken kan du lese i denne utgaven av Skattebetaleren. Prosessen er faktisk så slett at det er vanskelig å vite hvor man skal begynne. Jørgen Haga, daglig leder i Aaby Marine, mener det er uforståelig at Skatteetaten anket – og takker noen gode år i markedet for at han kunne ta ut et millionbeløp fra bedriften for å betale skattekrav og advokatregninger. Uten denne muligheten ville han kanskje mistet bedriften – og mest sannsynlig tapt mot Skatt øst og skatteklagenemnda. Vi kan ikke si noe annet enn at vi er lett rystet. For det første støttet Skatteetaten seg på en «verdivurdering» nevnt omtrent i forbifarten av motparten. Denne holdt de fast ved. Argumentasjonen fra Skatteetatens side virket å være at «dersom ikke motparten kan motbevise summen de nevnte ved ett eller to tilfeller, så er det denne vi lander på». I tillegg kommer det som faktisk er selve saken: Jussen – og den dårlige vurderingen som ble gjort av Skatteetaten. Ikke minst da de valgte å anke en sak som ble fullstendig tapt i tingretten. Skatteetaten mente Haga hadde fått kjøpt aksjer for billig fordi han jobbet i Aaby Marine. Dommerne som har vurdert saken landet imidlertid på en helt annen konklusjon, noe som er enkelt å forstå. I bunnen av hele denne saken var det en avtale om at Haga skulle kjøpe Aaby Marine, en avtale som ble inngått omtrent ett år før han begynte å jobbe i selskapet. Det faktumet alene burde være nok til å tenke en ekstra gang på om dette var noe som var vunnet ved arbeid. Det er ikke betryggende å hverken lese eller høre om det som har skjedd i denne saken, og vi kan bare håpe at det ikke finnes flere lignende saker.

S  /

Elektronisk skattekort fra 2014:

Slutt på papirversjon av skattekortet Neste år slipper du å levere fra deg skattekortet til arbeidsgiveren din. AV STIG FLESLAND

ra og med inntektsåret 2014 er skattekortet kun elektronisk. Det vil si at du ikke vil få tilsendt skattekortet på papir slik du har pleid nå i desember. Du vil imidlertid få en skattekortmelding tilsendt, enten i posten eller i Altinn, som viser deg hvilket grunnlag skattetrekket er beregnet ut fra. Her vil det blant annet stå hvilken inntekt, formue og hvilke fradrag Skatteetaten legger til grunn når de regner ut hvor mye skatt du skal betale. Og du må selvsagt fortsatt sjekke at alt stemmer. Hvis du ser at noe ikke stemmer, for eksempel at du har byttet jobb og fått høyere eller lavere inntekt, må du endre skattekortet ditt . Og det er her de store fordelene med elektronisk skattekort spiller inn. Når du melder fra om at noe ikke stemmer, og det blir beregnet et nytt skattetrekk på deg, får du et nytt skattekort. Tidligere har du måttet levere dette på nytt . Det slipper

«Arbeidsgiveren din vil til enhver tid ha tilgang til det sist oppdaterte skattekortet ditt – uten at du trenger å tenke på det»

du nå. Arbeidsgiver blir nemlig varslet om at du har endret skattekortet ditt , og henter ut opplysningene om skattetrekk på nytt før neste lønning skal utbetales. Dermed vil arbeidsgiveren din til enhver tid ha tilgang til det sist oppdaterte skattekortet ditt – uten at du trenger å tenke på det. Arbeidsgiver Hva er så endringene for deg som arbeidsgiver? Som nevnt får du varsel dersom noen av dine ansatte endrer opplysninger i skattekortgrunnlaget, og du har derfor tilgang til det nyeste skattekortet med en gang det er oppdatert. Andre fordeler er at du slipper å forholde deg til et eget arkiv av skattekort på papir. Alle skattekortene til de ansatte er tilgjengelig gjennom enten ditt eget lønnssystem eller via Altinn. I motsetning til tidligere, der arbeidstaker leverte skattekortet på jobb, må arbeidsgiver nå hente ut skattekort elektronisk for de ansatte før lønnskjøringen i januar. 2013 har vært et frivillig prøveår for

arbeidsgivere. Ifølge Skatteetaten har de som har tatt i bruk den nye ordningen gitt utt rykk for at de synes den er enklere og bedre enn dagens manuelle ordning. Frikort Skal du ha frikort (lønn under 39.950 kroner) må du bestille dette elektronisk – via Altinn eller Skatteetatens sider. Etter å ha bestilt vil du få en egen frikortmelding når du har fått frikortet. Dersom du bare har en arbeidsgiver, og tjener mindre enn fribeløpet, er dette helt uproblematisk. Da trenger du som arbeidstaker ikke å gjøre noe mer. Men dersom du har flere arbeidsgivere må du benytte nett jenesten «Mitt frikort» hos Altinn/Skatteetaten. Den første arbeidsgiveren som bestiller frikortet ditt får hele fribeløpet. Dersom du får flere arbeidsgivere må fribeløpet fordeles mellom disse, og det er altså dette du må gjøre på tjenesten «Mitt frikort». Du varsles hver gang en ny arbeidsgiver bestiller frikortet ditt .

En praktisk håndbok

Bokens tredje utgave er oppdatert i henhold til Norsk RegnskapsStandard 6 Pensjonskostnader pr. november 2007. Metodikken for å fastsette forutsetningene er oppdatert i henhold til NRS(V) Veiledning Pensjonsforutsetninger pr. januar 2008. Det er regnet på et nytt eksempel, og både beregningen fra aktuar og noten er oppdatert med de to likestilte tilnærmingsmetodene for å regne arbeidsgiveravgift. Det endrede regelverket for kollektive livrenteavtaler er innarbeidet. Oppdateringen er utarbeidet av statsautorisert revisor Sissel Krossøy (PricewaterhouseCoopers), aktuar Gunn Albertsen (Storebrand Pensjonstjenester) samt advokatene Peter Hammerich og Klaus Henrik Wiese-Hansen (BA-HR).

Pensjonsordninger – regnskap og skatt

Skattefri omdanning

En praktisk håndbok

Orecusae si doluptatum idesti omnimus aeptur, aut idene con conseque ea corrum autatiis ipsam, temoluptatem ut explab inum, consectur re vitatum quidunt et dolorerrum quiae alis elenduntur, voluptat reicit, quiae venimincipic tesequo moluptium imolupt atissi arunt et ut eumquasim fuga. Ment voluptas que premporum labo. Dolenis es esti comnis idebis de sequis volorrunt, tori quassed magnamus, temque nos ere labor acero omnient maximi, elecus none cum que pa aces doles quate verum venis mod quas que sam, offic tem rerspic tatquam, untiam volorepe pe elit eum ellaudi ctaecer roritiis ernatium que nus.

Kr 360,–

En praktisk håndbok

Pensjonsordninger – regnskap og skatt er et samarbeidsprosjekt mellom Den norske Revisorforening og Den Norske Aktuarforening.

Medlem i Revisorforeningen:

Skattefri omdanning

Pensjonsordninger – regnskap og skatt

Abonnementsprisen for den årlige utgaven av Årsoppgjørsfacta er: – regnskap og skatt

Kr 355,– Skattefri omdanning

Kr 180,–

Ikke-medlem:

ISBN: 978-82-7082-xxx-x

y(7II2H0*SMNNKR(

Kr 260,– Årsoppgjørsfacta

Pensjonsordninger – regnskap og skatt

Skattefri omdanning

Årsoppgjørsfacta omtaler de viktigste regnskapsog skattereglene som du behøver å være kjent med i forbindelse med årsoppgjøret. Utgivelsesdato i 2014 er 16. januar.

Boken omtaler de mest aktuelle pensjonsordninger i Norge samt regnskapsmessig og skattemessig behandling av disse. Fjerde utgave: August 2013.

Boken behandler praktiske spørsmål som oppstår ved skattefri omdanning og skattemyndighetenes praksis belyses. Kombinert trykt utgave og eBok.

Revisors eHåndbok 2014 À jour januar og september En lisens til elektronisk bok (PDF) følger med den trykte boken.

* trykt på 2. omslagsside

5. utgave

Kr 990,– ifrs på norsk

ifrs på norsk

Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder

Boken presenterer de internasjonale regnskapsstandardene (IFRS) på norsk. Standardsamlingen er basert på IFRS-forskriften med vedlegg. Bokens del 2 gjengir forordninger som er ventet, men som ennå ikke er tillagt IFRS-forskriften. Del 3 gir en innføring i når og hvordan IFRS kan anvendes av norske foretak i konsern- og selskapsregnskapene, og gjengir norsk regelverk som gjelder i tillegg til IFRS-reglene, inkludert regelverket for forenklet IFRS. IFRS er relevant for børsnoterte foretak og foretak med utenlandske investorer og andre regnskapsbrukere som ønsker IFRS-rapportering. Norske foretak som benytter norsk god regnskapsskikk kan også bli berørt av IFRS-reglene. De norske regnskapsstandardene er påvirket av IFRS og har flere henvisninger som forutsetter tilgang til IFRS-standardene. Dette gjelder for eksempel NRS 15A om aksjebasert betaling, NRS 6A om pensjon og NRS(V) om anvendelse av IFRS-løsninger innenfor god regnskapsskikk.

11. utgave

Kr 825,–

ifrs på norsk

lovgivningen

2014

aksje

2013

Logg inn med din eKode* på www.revisorforeningen.no Velg Bøker og tidsskrifter og eBøker Les brukeravtalen* Når du aksepterer brukeravtalen, er du innlogget og kan lese og/eller lagre PDF-filen.

Kr 360,–

m Larsen og rådgiver Paal Braanaas e Revisorforening er ansvarlig for gen av denne utgaven.

Revisors Håndbok

Revisors Håndbok 2014

2013-utgaven er oppdatert per 1. mars 2013.

Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder

ISBN 978-82-7082-316-1 ISBN: 978-82-7082-310-9

y(7II2H0*SMNLQL(

2013

Revisors Håndbok 2014

IFRS på norsk

En samling av de viktigste lover, forskrifter, regler m.m. som gjelder for revisjon og regnskap. Kombinert trykt utgave og eBok. Kommer januar 2014.

De konsoliderte internasjonale regnskapsstandardene er oppdatert pr. 12. september 2013 med blant annet nye IFRS 10, 11, 12 og 13. Kombinert trykt utgave og eBok.

Norwegian Accountin

g Act

untin Norwegian Acco

g Act

Norwegian VAT Act

Bokføringsloven

NorwegiAN

VAT Act

Regnskapsmessig behandling innenfor GRS, IFRS og IFRS SME

y(7II2H0*SMNLTM(

82-312-3

ISBN: 978-82-70

y(7II2H0*SMNLMN(

Norwegian Bookkeeping Legislation Norwegian Accounting Act Norwegian Company Legislation

other Norwegian acts in english translation / Andre lover i engelsk oversettelse:

ISBN 978-82-7082-320-8

Reidar Jensen

Bart Kamp

revisorforeningen.no

y(7II2H0*SMNLLQ( Arne Bjørnstadjordet

y(7II2H0*SMNMKS(

revisorforeningen.no

Norwegian Company Legislation Norwegian accounting act Norwegian VaT act

10th edition / 10. utgave

ISBN: 978-82-7082-311-6

y(7II2H0*SMNNKR(

Bookkeeping Legislation

revisorforeningen.no

Kr 675,–

revisorforeningen.no

finansielle instrumenter

8. utgave

Kr 380,–

Bhilland endita vit faccabo. Itatiate noneceperit fugiti bea tium dicaeptatum reruptatio. Loreseq uissunt mo optur? Qui ut quis saesequ idestiam dis es dolum sendi iumquam, te cor rumende veriostorrum fugia tum commo magnimpeles min vendit et alis ipsanima que doloruntur suntiis essecus, test ut iuntionsed modiore sunt qui alit alit facerrum re officitate odistium repudant omnimus net occabor simenihit lacepe et quaerum eum sam verions equiae pratur a vit in por ari busa nissum duciate prem eve lia id et accus eos se et aut volorum non nobis aut ipsape liquae elis doluptaque nonecte mporum quianiendae exerspero esti sitatem quibusam commo lupis eosam nis inulparibus sam quamus denima corerer uptatin rem hari aut fugiat od molupta turesed quamet endio. Dicitem eatusdae repedia ssun tis aliquodissi quam aut et faceatem et exeruntota natur.

Norwegian Bookkeeping Legislation

Company Legislation Norwegian Bookkeeping Legislation

Accounting Act

Act no. 56 translation of Norwegian Company Legislation d ng Act is an English er en engelsk oversettelse It is a combine av Norwegian Accounti de norske aksjelovene accounts etc. relating to annual per 1 July 2011. of 17 July 1998 is updated as • lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskape book. This edition in the r printed-electronic • lov av 13. juni 1997 may take place nr. 45 om allmennaksjes of the eBook elskaper Additional updating Boken er to produkter ents. i ett: trykt bok og elektronisk lishing amendm done by Den (PDF). event of post-pub ents have been Denne utgaven er oppdatert amendm and later pr. 1. januar 2012. Ytterligere The translation oppdatering av eBoken kan bli gjort ved endringer som skjer orening. Revisorf etter utgivelsen. norske Norwegian Company Legislation lov av ble oversatt i 1997 av oversettelse av Norwegian Bookkeeping Legislation is an english translation of the Inter-Set revidert i 2000 av statsautoriser og r i ett: ng Act er en engelsk t translatør Douglas Ferguson, er to produkte Norwegian Bookkeeping Allegro act of 19 Norwegian Accounti Språktjenester. Senere kap m.v. Boken ASNovember 2004, the regulation endringer er gjort av Den rt pr. nr. 56 om årsregns norske Revisorforenin of 1 December 2004 and the Statements on good Bookkeeping Practice 17. juli 1998 utgaven er oppdate og Douglas Ferguson, g Allegro AS Språktjeneste isk (PDF). Denne bli gjort r. the Bookkeeping Standards Board. it is a combined printedtrykt bok og elektron issued by av eBoken kan re oppdatering 1. juli 2011. Ytterlige electronic book. This edition is updated as per 1 January 2012. Act is an english translation of Act no. 58 Norwegian of other utgivelsen. Norwegian VAT norske acts in english translation r som skjer etter av Den / Andre er gjort lover i engelsk ved endringe additional updating of the eBook may take place in the event of postJune 2009 relating to value added tax (the VAT Act), in force ringer 19 oversettelse: og senere oppdate elsen Oversett publishing amendments. from 1 January 2010. Revisorforening. This is a combined printed-electronic book, updated as per Norwegian Bo okkeeping Leg islation lover i engelsk / Andre Norwegian Bookkeeping Legislation was translated in 2005 by 1 July 2011. Additional updating of the eBook mayNorwegian Ac take place counting Act translation an Acts in English Other Norwegi Douglas Ferguson and Diana Killi, government authorised Translators, in the event of post-publishing amendments. Norwegian VAT Act oversettelse: allegro aS. Later amendments have been made by Douglas Ferguson. The translation has been done by Douglas Ferguson and Diana Killi, government Authorised Translators, Allegro AS Språktjenester. on ping Legislati Norwegian Bookkee Legislation ISBN 978-82-7082-31 Norwegian Company Norwegian Bookkeeping Legislation er en engelsk oversettelse av Norwegian VAT Act er en engelsk oversettelse av lov av 19. juni 2009 9-2 Act Norwegian VAT den norske bokføringsloven av 19. november 2004, bokføringsfornr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven), som trådte i kraft skriften av 1. desember 2004 og Bokføringslovutvalgets uttalelser 1. januar 2010. om god bokføringsskikk. Boken er to produkter i ett: trykt bok og Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF), og utgave 9th edition / 9. elektronisk (PDF). Denne utgaven er oppdatert pr. 1. januar 2012. denne utgaven er oppdatert pr. 1. juli 2011. Ytterligere oppdatering Ytterligere oppdatering av eBoken kan bli gjort ved endringer som av eBoken kan bli gjort ved endringer som skjer etter utgivelsen. skjer etter utgivelsen. Norwegian VAT Act er oversatt av statsautoriserte translatører Douglas Ferguson og Diana Killi, Allegro AS Språktjenester. Norwegian Bookkeeping Legislation ble oversatt i 2005 av statsautoriserte translatører Douglas Ferguson og Diana Killi, Allegro AS. Senere other Norwegian Acts in english translation / Andre lover i engelsk endringer er gjort av Douglas Ferguson. oversettelse:

Norwegian VAT Act

Bokføringsloven

Norwegian Company Legislation

ion

NorwegiaN

Norwegian Company Legislat

Norwegian Company Legislation is an english translation of the two Norwegian Companies acts: • Act no. 44 of 13 June 1997 relating to limited liability co mpanies • Act no. 45 of 13 June 1997 relating to public limited liab ility companies It is a combined printed-elec tronic book. This edition is u pdated as per 1 January 2012. Additional u pdating of the eBook may ta ke place in the event of post-publishing am endments. Norwegian Company Legisla tion was translated in 1997 by Inter-Set and revised in 2000 by Dou glas Ferguson, Government Authorised Translator, Allegro AS Språk tjenester. Later amendments have been made by Den norske Reviso rforening and Douglas Fergu son, Allegro AS Språktjenester.

NorwegiaN

Aksjelovgivningen Boken gir en oversikt over hovedelementene i aksjelovgivningen av 13. juni 1997. Ellevte utgave er ajourført med lovendringer pr. 1. juli 2013. Kombinert trykt utgave og eBok.

NORWEGIAN

er boken ajourført med lovendringer 13. For små aksjeselskaper er det vesentlige or stiftelse, kapitalforhold, avholdelse av amling og for selskapets organisering.

Børge Busvold

Pensjonsordninger

aksjelovgivningen

ed boken er å gi en oversikt over entene i aksjelovgivningen av 13. juni 1997. spesiell vekt på å presentere endringene i idligere aksjelov av 1976. Boken er rettet opp t med de endringer som har vært underveis.

bøker og tidsskrifter fra

Hans Robert Schwencke Børre Skisland

Bokføringsloven

Finansielle instrumenter

Engelske oversettelser av norske lover

En praktisk veiledning i bokføringsreglene med konkrete eksempler og gjengivelse av lov, forskrift og uttalelser om god bokføringsskikk. Kombinert trykt utgave og eBok. Åttende utgave: November 2013.

Boken omhandler regnskapsmessig behandling av finansielle instrumenter innenfor de tre regnskapsspråkene GRS, IFRS og IFRS SME. Boken er skrevet av en forfattergruppe fra fagavdelingen i BDO: Arne Bjørnstadjordet, Reidar Jensen, Bart Kamp, Hans Robert Schwencke og Børre Skisland. Januar 2013.

Bokføringsreglene (Bookkeeping Legislation) kr 500,– Merverdiavgiftsloven (VAT Act) kr 410,– Regnskapsloven (Accounting Act) kr 390,– Aksjelovene (Company Legislation) kr 550,–

Bestill og se flere bøker på revisorforeningen.no

Med trykt utgave følger en lisens til tittelens eBok.

Alle priser er ekskl. frakt, eksp.omk. og mva.

S  /

Endrede krav i bokføringsforskriften

Djevelen ligger i detaljene Bokføringsreglene er kanskje noen av de viktigste reglene å kunne for mange som jobber med regnskap daglig. Nå har det kommet regelendringer du bør kunne. AV HILDE ALVSÅKER

tatens inntekter fra merverdiavgift er basert på de tusener – for ikke å si millioner – av salgsbilag som lages hvert år. Dette er grunn laget for å kontrollere omsetningen og at og merverdiavgiften blir riktig beregnet. Det er bokføringsforskriften som stiller de konkrete og bestemte kravene til hvordan salgsdokumentet skal se ut. Salgsdokument skal være nummerert og inneholde dokumentasjonsdato, angivelse av selger og kjøper, ytelsens art og omfang, tidspunkt og sted for leveringen. Selger og kjøper skal være angitt med navn, adresse, organisasjonsnummer etterfulgt av bokstavene MVA hvis de er mvaregistrerte. Hvis selger er et AS eller fi lial av utenlandsk selskap, skal også ordet “Foretaksregistrert” skrives på salgsdokumentet. Dette kravet gjelder

«Endringen er en tilpasning til praksis, og betyr at utleier får redusert det avgiftsmessige likviditetstapet»

bare de som skal være registrert i foretaksregisteret. Fra 2014 blir det noen endringer i dokumentasjonskravene. Dokumentasjonsdatoen Dokumentasjonsdato er den dato faktura blir utstedt. Fra 2014 er det åpnet for at dokumentasjonsdato i noen tilfeller kan være en annen dato enn den faktiske dato fakturaen blir skrevet. Bokføringsforskriften § 5-1-3 får et nytt 3.ledd hvor det heter at salgsdokumentasjon som utstedes innen 15 virkedager i måneden, kan angi siste dato i foregående måned som dokumentasjonsdato. En forutsetning for dette er at varen eller tjenesten er levert på dette tidspunktet. Den nye bestemmelsen gjelder også for dokumentasjon av uttak. Denne endringen løser et praktisk problem for næringsdrivende, noe vi kan vise frem med et eksempel: Hvis selger den 10. januar 2013 fakturerer for varer og tjenester som er levert i desember 2012, skal fakturaen etter dagens regler (2013) bokføres den 10. januar 2013 hos både selger og kjøper. Selger skal rapportere den utgående merverdiavgiften på 1. terminoppgaven for 2013, og kjøper krever fradrag for inngående merverdiavgift i samme termin. Regnskaps- og skattemessig skal imidlertid fakturaen periodiseres til desember 2012. Fra og med neste år kan også mer-

S  /

verdiavgiften i vårt eksempel periodiseres til desember, noe som løser dette problemet ganske enkelt. Dokumentasjonsdato for husleie Fakturadato er styrende for innberetning av merverdiavgift . For husleie som faktureres for flere måneder, er fakturadato dokumentasjonsdato. Hvis utleier skriver faktura 28. februar for husleie som gjelder april, mai, juni, må utleier som beregner mva på husleien, ta med avgiften på 1. terminoppgaven, som er perioden for januarfebruar. På vanlig måte skal avgiften betales 1 måned og 10 dager etter utløpet av terminen, altså den 10. april. Det betyr at utleier må forskuttere mva for alle tre måneder den 10. april. Fra 2014 blir det mulig for de som fakturerer husleie på papir for flere perioder samtidig, å benytte forfallsdato som dokumentasjonsdato. Det betyr at hvis utleier skriver faktura 28. februar for april, mai og juni med forfallsdato 1. april, kan dokumentasjonsdato være 1. april. Dermed skal avgiften tas med i oppgaven for 2. termin, og betales 10. juni. Endringen er en tilpasning til praksis, og betyr at utleier får redusert det avgift smessige likviditetstapet, og at regnskapsog skattemessig bokføring blir den samme som den avgift smessige bokføringen. Endringen er tatt inn i bokføringsforskriften § 5-13 nytt fjerde ledd. Nummerering av salgsdokumentasjon I bokføringsforskriften § 5-1-1 er det krav om at salgsdokumentasjon skal være nummerert. Salgsdokumentasjonen må enten være forhåndsnummerert på trykte blanketter, være maskinelt tildelt nummer med en kontrollerbar sekvens, eller være merket på annen måte slik at fullstendig registrering av omsetningen kan kon-

trolleres på en enkel måte. Skattedirektoratet har vurdert spørsmålet om kvitteringsblokker med korte nummerserier, som er innkjøpt i bokhandel, tilfredsstiller kravet til nummerering av salgsdokumentet i bokføringsforskriften § 5-1-3. Svaret fremkommer i et brev til Norges Bondelag den 23. november 2012. I brevet heter det at slike kvitteringsblokker i utgangspunktet ikke tilfredsstiller kravene i bokføringsforskriften. Skattedirektoratet konkluderer likevel med at kvitteringsblokker med korte nummerserier, for eksempel 1- 50, kan benyttes dersom virksomheten har få transaksjoner pr år. Direktoratet anbefaler at det i slike tilfeller benyttes særskilt opptrykte fakturablanketter hvor selgers navn, organisasjonsnummer og bokstavene MVA er påtrykt. Konkursbo Konkursbo som er bokføringspliktige og skal levere omsetningsoppgaver, men som ikke er næringsdrivende, slipper fra neste år å nummerere salgsdokumenter. Det går fram av bokføringsforskriften § 5-1-3, i nytt femte ledd. Det er en forutsetning at det klart går fram av salgsdokumentet hvilke eiendeler som er solgt. Unntaket skyldes nok at det her dreier seg om et begrenset antall transaksjoner, i en begrenset periode, og at dermed ikke er nødvendig med nummerering for å kontrollere transaksjonene. Innkjøp direkte knyttet til driften Kjøpsdokumentet er det salgsdokument selger har utstedt. Er kjøper bokføringspliktig skal kjøpers navn i utgangspunktet alltid påføres, hvis varen eller tjenesten er beregnet for videresalg, som direkte innsatsfaktor i produksjonen eller tjenesteleveransen, eller der betaling skjer med kontanter for mer enn 40.000 kroner inklusive mva. Fra 2014 er det ikke nødvendig

å påføre kjøpers navn i disse tilfellene hvis varen/tjenesten er under 1.000 kroner inklusive mva. En snekker som kjøper inn spiker for 450 kroner for å bruke dem på et bygg han arbeider på, trenger da ikke faktura hvor navnet hans er påført. Kjøper snekkeren inn byggevarer for mer enn 1.000 kroner kontant, må han sørge for å få faktura med navnet sitt påført for å få fradrag. Bestemmelsen i bokføringsforskriften er flyttet fra § 5-12 til § 5-3-2a tredje ledd. Andre utgifter Når det kjøpes inn varer eller tjenester som ikke er beregnet på videresalg eller som er direkte innsatsfaktor i produksjonen eller tjenesteleveransen, kan angivelse av kjøper utelates når vederlaget er under kr 1.000. Dersom vederlaget er over kr 1.000 må kjøper angis, med mindre betalingen skjer med den bokføringspliktiges betalingskort. Det fremgår av bokføringsforskriften ny § 5-5-1 annet ledd, og er en presisering av gjeldende rett . For å ta et eksempel på en slik situasjon: Eieren handler inn julegaver til de ansatte for 15.000 kroner, og betaler varene med betalingskort. Endringen er en presisering av gjeldende rett og innebærer ingen realitetsendring. Kjøp av drivstoff Ved kjøp av drivstoff som betales kontant til bruk i person- eller varetransport, er det krav om at fakturaen inneholder kjøpers navn uansett beløpets størrelse. Ansattes utlegg Når ansatte legger ut for innkjøp til arbeidsgiver, blir det nå krav at fakturaen inneholder arbeidsgivers navn kun hvis kjøpet er for mer enn 1.000 kroner inklusive mva. Hvis kjøpet gjelder beløp under kr 1.000 må den ansatte lage en signert og datert oppstilling som viser hvilke kjøp som er foretatt.

Skattebetaleren nr 5 / 2013

Måtte betale millioner de egentlig kunne sluppet å betale:

- Vi taper millionbeløp på feil hos Posten eller Skatteetaten Subaru Norge mener det originale brevet de sendte til Skatt Øst må ha forsvunnet i posten eller hos Skatteetaten. Kopien ble sendt 10 dager for sent. Det koster bedriften tre millioner kroner. Av Stig FleSlAnd

10 dager for sent Subaru ble nektet momsrefusjon for 2011 fordi Skatt Øst mener Subaru søkte 10 dager for sent. Subaru Norge, på sin side, hevder søknaden ble sendt to måneder før fristen, og at brevet må ha kommet bort i postgangen eller hos skattemyndighetene. – Vi vurderer å gå rettens vei med denne saken, da vi synes dette er svært urimelig, sier informasjonsdirektør Stian Thrane i Subaru Norge. Saken har vært oppe på høyeste hold, det vil si Finansdepartementet. Svaret derfra kom i forrige uke, og var i likhet med svaret Subaru har fått tidligere negativt. Fraskriver seg ansvaret Skattedirektoratet mener at avsender også har et ansvar for at posten kommer frem. – Ved forsendelser hvor det er spesielt viktig for avsender at post kommer frem rettidig kan post alltid sendes rekommandert. Det er

også alltid en mulighet for avsender å kontakte mottaker, for eksempel skatteetaten, for å forsikre seg om at post er kommet frem innen en lov- eller forskriftsbestemt frist, sier seksjonssjef Lars Jone Skimmeland i Skattedirektoratet i en kommentar til HegnarOnline. Samtidig hevder Subaru at Skatt Øst i en e-post til et av Subaru Norges søsterselskaper (Autoindustri) ikke har kunnet bekrefte mottak av hver søknad. – Vi har dessverre ikke anledning til å bekrefte mottak av hver søknad og vi vil heller ikke kunne slå opp i systemet og sjekke om den er mottatt før alle de 1200 pluss søknadene er mottatt i juni og registrert inn i systemet (det vil si august/september), skrives det i denne e-posten. Bakgrunnen for saken Garantireparasjoner utført av næringsdrivende utenfor Norge har mva-fritak. I to år, 2010 og 2011, var det praksis at selskapet først måtte legge ut merverdiavgiften for deretter å få den refundert etter søknad. Fra og med 2012 er dette systemet avviklet, og garantireparasjoner er igjen fritatt for mva. Partene er enige om at Subaru Norge har lagt ut tre millioner kroner i mva. som selskapet hadde krav på å få refundert, men der slutter også enigheten.

foto: wikipedia

ubaru Norge har sannsynligvis gått på det som er en av de kjedeligste smellene i næringslivet i 2013, etter at Finansdepartementet gav et endelig nei på forespørselen om å gjøre om på et vedtak Skattedirektoratet gjorde i juni.

S  /

KANSKJE TIL RETTEN: - Vi vurderer å gå rettens vei med denne saken, sier informasjonsdirektøren i Subaru Norge.

Kronologien i saken 27.04.12: Subaru Norge søker om momsrefusjon på ca. 3 millioner kroner som fullmektig for Fuji Heavy Industrien. Dette er en teknisk refusjon av penger som Subaru Norge har lagt ut gjennom 2011. 10.07.12: Kopi av søknad sendes Skatt Øst per telefax fordi Skatt Øst ikke kan se å ha mottatt Subaru søknad i april.

16.10.12: Skatt Øst avslår refusjonssøknaden med den begrunnelse at fristen 1. juli ble oversittet med 10 dager. Det er ingen uenighet om den faktiske refusjonssøknaden.

02.11.12: Subaru Norge påklager Skatt Øst avslag til Skattedirektoratet. Subaru Norge understreker at søknad ble sendt i april, og at en kopi av søknaden 10 dager etter fristen uansett må være godt nok når det ikke er uenighet om sakens faktiske forhold. 03.06.13: Skattedirektoratet meddeler at klagen ikke kan etterkommes.

14.06.13: Subaru Norge anmoder Finansdepartementet om å omgjøre Skattedirektoratets vedtak. 26.09.13: Finansdepartementet sier endelig nei. http://www.regjeringen. no/nb/dep/fin/dok/andre/ brev/utvalgte-brev/2013/ anmodning-om-omgjoring-av-endelig-vedtak. html?id=736233

Skattebetaleren nr 5 / 2013

Gjør det meste ut av lønnsforhandlingene:

Skal du velge ekstra lønn eller frynsegode? Ofte blir en naturalytelse tilbudt i stedet for en lønnsøkning, eller man går noe ned i lønn mot at man får gitte naturalytelser. Lønner dette seg? Av Stig FleSlAnd

nkelte ganger er det gunstig å takke ja til frynsegoder i stedet for lønnsøkning. Og dersom du får valget, bør du uansett regne nøye på hva som lønner seg. Her kan vi vise hvordan du kan sjekke hva som er gunstig. La oss si at du har valget mellom en skattefri naturalytelse til en verdi av 10.000 kroner eller en lønnsøkning på 10.000 kroner. I tillegg må vi gjøre noen forutsetninger, slik at regnestykkene blir sammenlignbare: ■■ Arbeidsgiver følger arbeidsgiversatsen for sone 1, dvs.14,1 prosent. ■■ Skattyter har lønnsinntekt over grensen for toppskatt med lav sats, slik at marginal skattesats er 44,2 prosent. Lønnsomhet for den ansatte Ved en lønnsøkning på 10.000 kroner må du finne ut hvor mye du netto sitter igjen etter at skatt er betalt. Hvis du har en inntekt som er over grensen for toppskatt med 9 prosent (2014: inntekt mellom 527.400 og 857.300 kroner) skal lønnsøkningen beskattes med en sats på 44,2 prosent (27 + 8,2 + 9 prosent). Det vil si at 4.420 kroner forsvinner i skatt. Men i tillegg tas lønnsøkningen med i beregningen av feriepengegrunnlaget. Økningen her blir: 10.000 x 10,2 prosent = 1.020 kroner. Feriepengene er skattepliktige, slik at du sitter igjen med 563 kroner etter skatt. Ved en lønnsøkning på 10.000 kroner sitter du dermed igjen med 6.143 kroner netto (10.0004.420+563). Har du i stedet muligheten for å vel-

ge en skattefri naturalytelse på 10 000 kroner, så vil regnestykket bli langt enklere. Ettersom naturalytelsen er skattefri skal det ikke betales inntektsskatt av denne, og du sitter altså igjen med 10.000 kroner netto. Lønnsøkningen vil være med i pensjonsberegningen, noe den skattefrie naturalytelsen ikke vil være. Dette er ikke hensyntatt i beregningen. Lønnsomhet for arbeidsgiver Ved å gi den ansatte en lønnsøkning på 10.000 kroner så vil arbeidsgiver ha disse ekstra kostnadene: Arbeidsgiver må betale 14,1 prosent i arbeidsgiveravgift av 10.000 kroner = 1.410 kroner I tillegg skal lønnsøkningen tas med i feriepengegrunnlaget: 10.000 x 10,2 prosent = 1.020 kroner Det må også betales arbeidsgiveravgift av feriepengene: 14,1 prosent av 1.020 kroner = 144 kroner En lønnsøkning på 10.000 kroner vil altså medføre at arbeidsgiver må ut med 2.574 kroner i ekstra arbeidsgiveravgift og feriepenger. Arbeidsgiver kan fradragsføre arbeidsgiveravgift/feriepenger, noe som utgjør en reduksjon i arbeidsgivers skatt på 720 kroner. Gir i stedet arbeidsgiver en skattefri naturalytelse på 10.000 kroner slipper arbeidsgiver å betale arbeidsgiveravgift og feriepenger av naturalytelsen. Totale kostnader for arbeidsgiver vil altså utgjøre 10.000, og regnestykket viser at det fra arbeidsgivers ståsted er mest lønnsomt å gi skattefri naturalytelse til verdi av 10.000 kroner i stedet for lønnsøkning på 10.000 kroner.

S  /

FRI TRENING: Mange norske arbeidstakere kan nyte godt av gratis trening både i og utenfor arbeidstiden.

Skattefrie frynsegoder AVIS

BEDRIFTSHELSETJENESTE

For ansatte som, på grunn av et spesielt informasjonsbehov, får flere avisabonnementer av arbeidsgiver, regnes normalt bare ett abonnement som skattepliktig fordel. Fri avis er helt skattefri hvis den ansatte selv betaler for en dagsavis.

Følgende helsedekning er skattefri: ■ Når bedriftshelsetjenesten hovedsakelig omfatter forebyggende helseundersøkelser, slik som å avverge sykdom eller belastningsskade. ■ Ved mindre kurative tiltak, slik som for eksempel reseptutstedelse som ledd i en ellers vanlig forebyggende bedriftshelsetjeneste. ■ Ved forebyggende behandling av yrkesskader, f.eks massasje tilpasset bedriften.

TELEFON/MOBILTELEFON/ BREDBÅND Uavhengig av antall abonnement som arbeidsgiver dekker er det et inntektstillegg på 4.400 kroner. Dekning utover dette beløpet er dermed skattefritt. Sjablongen gjelder både naturalytelse og utgiftsgodtgjørelse. For de som kun får utgiftsgodtgjørelse skal inntektstillegget begrenses til dekket beløp dersom det er lavere en sjablongbeløpet.

HJEMME-PC Fordel ved privat bruk av datautstyr inklusive nettbrett, utlånt fra arbeidsgiver, regnes ikke som skattepliktig inntekt når utlånet er begrunnet i tjenstlig bruk.

BARNEHAGE Er arbeidsgiver eier/andelshaver i barnehagen, er plassen skattefri for den ansatte. Det er ikke krav om ansattes egenbetaling. Arbeidsgivers dekning til ansattes egen barnehageplass er ikke skattepliktig så fremt den ansattes egenbetaling tilsvarer maksimalpris (2012/2013: kr. 2.330), og oppad begrenset til kr 3.000 pr. måned pr. plass.

BEDRIFTSKANTINE Så lenge de ansatte dekker 40-50 prosent av arbeidsgivers selvkost av råvarene, er bedriftskantine skattefritt (forutsatt rimelig kantineordning).

TRIM OG HELSE Følgende velferdstiltak knyttet til trening er skattefrie: ■ Når arbeidsgiver selv innreder/ leier eget trimrom. ■ Når arbeidsgiver dekker bedriftsmedlemskap hvor det arrangeres et felles opplegg for de ansatte. Forutsetningen må være at alle eller en betydelig gruppe ansatte har en reell mulighet til å benytte seg av tilbudet, og at det er organisert fellestreninger. ■ Når arbeidsgiver leier helsestudioet for bestemte tidsrom i uken, og dette har preg av fellesarrangement. ■ Når arbeidsgiver leier inn en fysioterapeut eller en aerobicinstruktør som skal trene de ansatte i bedriftens lokaler. ■ Utlån av treningsutstyr til bruk ved fellestrening.

TURER Opphold på hotell mv., med inntil to overnattinger kan anses som rimelig velferdstiltak enten oppholdet er knyttet til helg eller ikke.

S  /

Skattedirektoratet med prinsipputtalelse:

Virtuell valuta kan gi skattesmell

Den virtuelle valutaen «bitcoins» har steget kraftig i verdi de siste årene. Nå skal gevinster skattlegges, mener Skatteetaten. AV STIG FLESLAND

apportene om store gevinster, både realiserte og urealiserte, på den virtuelle valutaen bitcoins har strømmet inn i norske medier de siste månedene. Ifølge aviser som Bergens Tidende, Aftenposten og Adresseavisen fi nnes det flere unge menn (foreløpig er det kun menn som har stått frem, oss bekjent) som har investert ekte, norske penger og endt opp med å tjene mye. Spesielt har historien om den unge

mannen Kristoffer Koch, som satset 150 kroner på bitcoins og som nå har verdier på flere millioner kroner, fenget interessen til mediene. Koch har vært snarrådig nok til å realisere deler av gevinsten sin, og ifølge NRK har dette ført til en milliongevinst. I etterkant har flere medier fortalt lignende historier. Og med kursutviklingen som har vært i denne valutaen er det ikke rart at det dukker opp mange historier. For to

Fakta om Bitcoin Bitcoin (av «bit» og engelske «coin» = mynt) er en digital valuta laget i 2009. Den totale Bitcoinøkonomien ble 18. november 2012 verdsatt til 122,252,993 USD (95,780,478 EUR). Til forskjell fra de fleste andre valutaer avhenger ikke Bitcoin av noen sentral utsteder. Bitcoin bruker kryptografi for å tilby grunnleggende sikkerhetsfunksjoner, som å forsikre at bitcoins bare kan brukes av personen som eier dem, og aldri mer enn én gang. Bitcoins design tillater anonymt eierskap og anonyme overføringer av verdier. Bitcoins kan lagres på en personlig datamaskin i form av en wallet-fil, eller hos en tredjeparts wallet-tjeneste. I begge tilfeller kan bitcoins sendes over internett til hvem som helst med en Bitcoin-adresse. Bitcoins peer-to-peer-topologi og fravær av sentralstyring gjør det umulig for noen autoritet, statlige eller andre, å manipulere verdien av valutaen ved å produsere mer av den og dermed indusere inflasjon. Utbredelsen av bitcoins er foreløpig relativt liten, men det er mulig å kjøpe ekte varer og tjenester i en lang rekke land – deriblant Sverige, Danmark og Finland. I oktober åpnet sågar verdens første bitcoin-minibank - i Canada. Både EU og flere land vurderer nå nøye hvordan de skal håndtere bitcoins skattemessig.

KILDE: WIKIPEDIA, BITCOIN.ORG,

år siden kunne du, på markedsplasser på internett, kjøpe en bitcoin for litt over 2 dollar. For ett år siden måtte du ut med 10 dollar. Ved utgangen av november 2013 selges en bitcoin for over 830 dollar på de forskjellige markedsplassene. I en prinsipputtalelse har Skattedirektoratet nå varslet at de kommer til å følge med på bitcoin fremover. Og skal vi tro skattemyndighetene risikerer noen å måtte betale mer skatt enn de tenkte for 2012. I prinsipputtalelsen skriver nemlig Skattedirektoratet følgende: Bitcoin er betegnet som «virtuell valuta» og har mange likhetstrekk med vanlige valutaer, selv om den ikke faller inn under definisjonen i valutaloven. Gevinst ved omsetning av bitcoins beskattes med 28 prosent. Gevinsten blir vurdert ut fra verdien av bitcoins ved kjøps- og salgstidspunktene. Tilsvarende er tap fradragsberett iget. Bitcoins som eies ved årsskiftet er formuesskattepliktig. Til gjengjeld kan du, noe som ikke er sannsynlig akkurat nå, trekke fra et eventuelt tap på bitcoin på selvangivelsen. I tillegg mener skattebyråkratene at omsetning av bitcoin er ordinær avgift spliktig omsetning av elektroniske tjenester.

Økonomisk styring og kontroll. Punktum.

Foto: Monkey Business

Finales programmer tar over der økonomisystemene stopper, og hjelper deg videre med årsregnskap, noteopplysninger, ligningsoppgaver, skatteberegning, avstemming, dokumentasjon, analyse- og nøkkeltallrapporter, prognoser, grafer, perioderapporter, konsernregnskap, avskrivninger, driftsmiddeloversikt, aksjeoversikt, kontantstrømoppstilling m.m. I tillegg valideres dataene automatisk mens du arbeider, slik at feilføringer avsløres umiddelbart. Gratis demoversjoner finner du hos www.finale.no.

Finale Systemer as

Tlf.: 4000 2215

e-post: firmapost@finale.no

SMS Finale til 26112

www.finale.no

S  /

Skattefag HIILDE ALVSÅKER, avgiftsrådgiver

Inntekter fra prostitusjon er skattepliktig og avgiftspliktig

KONSEKVENSER: Skatteetaten har også en informasjonsplikt, skriver Hilde Alvsåker.

Oslo tingrett gav Skatt øst medhold i at inntekter fra salg av seksuelle tjenester var skattepliktig og momspliktig. Spørsmålet nå blir om Skatt øst – og staten – kjenner rekkevidden av denne dommen.

Oslo tingrett falt det en svært interessant dom 19. juni 2013. Spørsmålet som var oppe var om salg av seksuelle tjenester er skattepliktig inntekt og avgiftspliktig omsetning. Om saken Saksforholdet er beskrevet slik i dommen: Saken gjelder spørsmålet om skatteplikt og plikt til å betale merverdiavgift ved salg av seksuelle tjenester. Saksøker, N, drev i 2006-2009 såkalt eskortevirksomhet som besto i massasje, striptease,seksuelle tjenester mv. Tjenesten ble i hovedsak drevet fra en leilighet på Frogner, men også fra hotell i Bergen. Skattemyndighetene ble kjent med virksomheten under etterforskning av straffesak og etterfølgende skattesak mot eierne av M, blant annet saksøkers ektefelle. Etterforskningen avdekket betydelige kontantbeløp og bankinnskudd tilhørende saksøker. For inntektsårene 2006 og 2008 leverte saksøker preutfylt selvangivelse, mens hun for inntektsårene 2007 og 2009 leverte selvangivelse ved «stille aksept». Det var ikke opplyst om næringsinntekter i noen av selvangivelsene. Ved skattekontorets brev 26. januar 2011 ble saksøker varslet om at skattemyndighetene vurderte å endre hennes ligning og å beregne merverdiavgift på

inntektene fra eskortetjenesten, samt ilegge tilleggsskatt og tilleggsavgift. Ligningen for inntektsårene 2006-2009 ble endret ved Skattekontorets vedtak 1. juli 2011. I vedtaket ble det dessuten beregnet merverdi av omsetningen i 2006 – 2010 samt ilagt 60 % tilleggsskatt og 60 % tilleggsavgift. Den 6. februar 2012 ble det avholdt utleggsforretning hos saksøker til sikring av skattedelen av kravet på til sammen kr 1 230 174. Det ble ikke funnet noe tilgjengelig for utlegg. Saksøker innga 21. juli 2011 klage over skattekontorets vedtak. Skatteklagenemnda fattet 7. mai 2012 vedtak om skatteplikt og 60 % tilleggsskatt for inntektsårene 2006-2009. Den skattepliktige inntekt er basert på et skjønn med utgangspunkt i bankutskrifter over kontantinnskudd på saksøkers konto i perioden. Det er videre tillagt kr 50 000 per år i antatt omsetning som er forbrukt direkte og som ikke er satt inn på konto. Summene er deretter omregnet fra brutto til netto inntekt etter fradrag av merverdiavgift. Videre er det gjort fradrag for faktiske kostnader til husleie og strøm på kr 68 400 og skjønnsmessig fradrag for andre kostnader på kr 120 000 pr. år. Netto inntektsøkningen i perioden er skjønnsmessig fastsatt til kr 955 475. Saksøker tok ut stevning 1. desember 2012 med påstand om opphevelse av både skatteog avgiftsvedtaket.

Avgiftsvedtaket ble sendt til Klagenemnda for merverdiavgift, og skattekontoret gjorde samtidig vedtak om reduksjon av merverdiavgiften, og av ilagt tilleggsavgift til 30 %, jf. brev 21. mars 2013.

Dommen Skattekontoret begrunnet etterberegningen med at det er en generell skatteplikt på inntekter opptjent i næring, jf. skatteloven § 5-1. Hverken skatteloven eller andre rettskilder gir grunnlag for å oppstille et unntak for inntekter fra prostitusjon. Det er også en generell plikt til å beregne utgående avgift ved omsetning av tjenester. Det er ikke oppstilt noen unntak for inntekter fra prostitusjon, hverken i merverdiavgift-

Skattebetaleren nr 5 / 2013

på prostitusjonsinntekter. Saksøkers manglende innberetning var derfor ikke uaktsom.

sloven eller andre sentrale rettskilder. Saksøker hevdet i retten at merverdiavgift på seksuelle tjenester vil være i strid med forbudet i straffeloven § 202 mot å fremme andres prostitusjon, idet betaling for seksuelle tjenester alltid ytes forskuddsvis. Kjøp av seksuelle tjenester er straffbart etter straffeloven § 202a. Den prostituerte kan ikke på statens vegne pålegges å kreve kunden for merverdiavgift på en straffbar betaling. I motsetning til skattekravet, som beregnes i ettertid ut fra hva som måtte være inntjent på saksøkers hånd det aktuelle skatteåret, knyttes merverdiavgiftskravet til den enkelte tjeneste fortløpende. Skatteetaten har dessuten i brev 4. april 2011 til PION uttalt at prostitu-

sjonstjenester ikke medfører plikt til registrering, hvilket innebærer at tjenesten ikke er merverdiavgiftspliktig. Uavhengig av avgiftsplikten er det ikke grunnlag for tilleggsavgift i saken. Tingretten kom til at salg av seksuelle tjenester både er skattepliktig inntekt og avgiftspliktig omsetning. Seksuelle tjenester er ikke uttrykkelig nevnt som et unntak hverken i skatteloven eller i mva-loven. Tingretten opphevet tilleggsskatten og tilleggsavgiften. Unnlatelsen av å oppgi inntektene til beskatning og å ikke mva-registrere virksomheten var unnskyldelig, fordi myndighetene har skapt uklarhet når det gjelder håndheving av skatteog avgiftsplikten

Vår kommentar I tillegg til de problemstillinger som er omtalt i dommen, er det en rekke andre spørsmål som etter vår mening bør avklares når det gjelder merverdiavgift. For det første bør skattemyndighetene nå aktivt informere bransjen om rettigheter og plikter etter mva-loven. Det omfatter både registreringsplikten, oppgaveplikten og rett til fradrag for inngående avgift. Utenlandske prostituerte som ikke har fast forretningssted eller hjemsted her i landet, skal være registrert ved representant. Det bør avklares om en representant risikerer å bli tiltalt for hallikvirksomhet. Avgiftssubjekter har rett til fradrag for inngående avgift. Hvis utleier av fast eiendom er frivillig registrert får leietaker fradrag for mva på husleien. Med avgiftsplikt på prostitusjonstjenester bør det vurderes om utleiere som leier ut til prostituerte kan frivillig registreres uten samtidig å bli straffedømt for hallikvirksomhet. I dommen går det fram at skatteklagenemnda hevdet at det skulle være skatteplikt, fordi virksomheten i dette tilfellet ble drevet profesjonelt og genererte inntekter utover nødvendig livsopphold. Betyr det at Skatteetaten mener det er et skille mellom de som har stor omsetning og de som har lav omsetning eller lav aktivitet? Det er ikke straffbart å selge seksuelle tjenester, men prostituerte kan nå bli straffet for momsunndragelser. Er det ønskelig å ramme prostituerte på den måten? Vi mener det hadde vært bedre om lovgiver hadde regulert forholdet, enn å overlate det til domstolen. Selv om lovgiver kan komme til at inntekter fra prostitusjon skal være skattepliktige, må omsetningen ikke nødvendigvis være momspliktig. Det er en rekke tjenester som er unntatt moms av ulike grunner. Hensikten med merverdiavgiften er å sørge for inntekter til staten. At staten skal ha inntekter av omsetning man ikke ønsker skal finne sted og som er straffbart å kjøpe, henger ikke sammen. Så lenge utleiere av fast eiendom risikerer å bli straffedømt etter hallikparagrafen, vil prostituerte ha relativt lave fradrag for inngående mva. Det kan derfor neppe være et poeng for prostituerte å ønske å være momsregistrerte.

S  /

Vi svarer deg HILDE ALVSÅKER avgiftsrådgiver

Rådgiverne i Skattebetalerforeningen gir deg svar på spørsmål om skatt, arv og avgift.

Separert – skatteklasse 2?

Jeg ble separert i sommer, og har overtatt omsorgen for min sønn på 17 år. Fra 1. juli har jeg fått utvidet barnetrygd. Har jeg krav på skatteklasse 2, som enslig forsørger?

Fra 2013 er retten til skatteklasse 2 falt bort for enslige forsørgere, og erstattet av et særfradrag på 3.930 kroner per måned. Det nye særfradraget gis kun til enslige forsørgere som mottar utvidet barnetrygd etter barnetrygdloven § 9. Utvidet barnetrygd er barnetrygd for ett barn mer enn forsørgeren faktisk bor sammen med, og gis bare enslige forsørgere med barn under 18 år.

Etter de gamle reglene ville du hatt krav på klasse 2, fordi situasjonen ved utgangen av året var avgjørende. Etter de nye reglene fra 2013 vil du ha krav på særfradrag for forsørgelse i seks måneder, noe som gir et særfradrag på 23.580 kroner. Særfradraget baseres på innberetning fra NAV, og fradraget skal derfor være forhåndsutfylt i selvangivelsen. Begrepet enslig forsørger kobles altså opp i mot retten til utvidet barnetrygd, og blir dermed snevrere enn tidligere. Retten til utvidet barnetrygd opphører dersom mottakeren har inngått samboerskap som har vart i mer enn 12 måneder, får barn sammen med samboer eller gifter seg. Det betyr at følgende personer, som tidligere ble lignet i klasse 2, ikke vil ha rett til særfradrag for enslige forsørgere: ■ Enslig forsørger med barn over 18 år, hvor barnet har lav eller ingen inntekt ■ Enslig forsørger med ny samboer uten felles barn, når samboerskapet har vart i mins 12 måneder (dersom de har felles barn, hadde de etter de tidligere regelene ikke rett til skatteklasse 2).

JOACHIM K. JOHANNESSEN advokatfullmektig

Justere mvafradrag?

Jeg driver gård og har vært momspliktig i mange år. Skattekontoret har nå slettet meg i Merverdiavgiftsregisteret, fordi omsetningen de siste tre årene har vært under kr 50 000. For fire år siden kjøpte jeg en traktor som kostet 310.000 kroner inkl mva, og fikk da fradrag for momsen. Spørsmålet er om jeg nå må justere dette fradraget?

Justeringsreglene gjelder for kapitalvarer. Kjøretøy som registreres for bruk på offentlig vei er ikke omfattet av justeringsreglene. Du betalte 62.000 kroner i mva ved anskaffelsen av traktoren, og den er dermed en kapitalvare som du har rett eller plikt til å justere momsen for ved bruksendring. Spørsmålet er om slettingen er en bruksendring som utløser justeringsplikt. I mva-loven § 9-2 står det at når bruken av en kapitalvare endres fra fradragsberettiget formål til ikke-fradragsberettiget formål, eller motsatt, får man plikt eller rett til å justere avgift. Når en virksomhet slettes fordi omsetningen er for lav, men virksomheten fortsatt drives, er formålet ikke endret til formål som ikke gir rett til fradrag. Traktoren er fortsatt til bruk i jordvirksomheten, og du har derfor ikke plikt til å justere tidligere fradrag.

S  /

ROLF LOTHE advokatfullmektig

GRY NILSEN advokat

Utsatt rådighet og arveavgift

Jeg har fått et vedtak om utsatt rådighet fra arveavgiftsmyndighetene, ettersom mine foreldre har beholdt full bruksrett til leiligheten etter gaveoverføring til meg i 2012. Blir det arveavgift hvis jeg får rådigheten i 2014 eller senere?

TROND OLSEN advokat

KJELL MAGNE RYLAND skatterådgiver

Arveavgiften er fjernet fra 2014, så det medfører at du slipper arveavgiften når bruksretten bortfaller fra 2014 eller senere.

Ny BSU-konto?

Jeg er 28 år og har allerede fylt opp BSU-kontoen min med maksbeløpet på kr 150.000. Kan jeg starte en ny konto hvis jeg bruker pengene på bolig nå?

Nei, en kan ikke opprette mer enn en BSU-konto. Og dersom du tar ut penger av kontoen, kan du ikke spare videre med fradragsrett. Maksimalbeløpet for sparing blir imidlertid hevet til kr 200.000 fra 2014. Det betyr altså at du kan spare videre i 2014, såfremt

du ikke tar ut penger eller avslutter kontoen nå. Årlig maksimalt sparebeløp øker også i 2014 til 25.000. Vi ser ikke bort i fra at maksimalt sparebeløp vil heves ytterligere i årene som kommer, noe som vil gjøre det enda mer lønnsomt å fortsette BSU-sparingen din.

Mobiltelefon og bredbånd

? !

Jeg har både mobiltelefon og bredbånd dekket av min arbeidsgiver. Jeg har hørt at skatte reglene på dette området legges om i fra 2014?

Fra 2014 innføres en litt forenklet modell. Ved naturalytelse (abonnementene står på arbeidsgiver) er fordelen kroner 4.400, uavhengig av hvor mange abonnementer du får dekket og uavhengig av hvor stor regningen er. Ved utgiftsgodtgjørelse, blir fordelen aldri større enn beløpet du får dekket. Samtidig blir det i begge tilfeller slik at det skattefrie bunndraget på kr 1.000 fjernes, og det blir ikke fradrag for egenbetaling. Der blir vanligere og vanligere at også andre tjenester enn ren telefoni dukker på telefonregningen, for eksempel nummeropplysning, givertelefoner, teletorgtjenester, film- og musikktjenester osv. Slike såkalte innholdstjenester betaler en ikke ytterligere skatt for dersom de beløper seg til inntil kroner 1.000 per år. Det er en forutsetning at du har såkalt tjenstlig behov for å komme inn under de omtalte reglene.

Fortsatt mulig å klage på selvangivelsen?

? !

Jeg har ikke klaget innen fristen for juni-oppgjøret 10. august, og lurer på om det likevel er mulig å få endret selvangivelsen for 2012? Du har ikke lenger rett til å få klagen behandlet. Selv om klagefristen er gått ut plikter skattekontoret likevel å vurdere om de skal behandle en klage som kommer etter fristen. I den forbindelse skal følgende momenter vurderes: Spørsmålets betydning, skattyters forhold, sakens opplysning og den tid som er gått. Skriv derfor en “anmodning om endring av ligningen” hvor du argumenterer for at klagen behandles, og hva du klager over. Vær oppmerksom på at det ikke nødvendigvis er slik at klagefristen har gått ut. Hvis skattekontoret har fraveket selvangivelsen din uten å varsle om det, løper fristen først fra det tidspunkt du ble klar over hva som har skjedd.

Skattebetaleren nr 5 / 2013

OVERTAR ETTER NILSEN: - Det er definitivt store sko å fylle når man overtar etter Gry Nilsen, sier Rolf Lothe, ny fagsjef i Skattebetalerforeningen.

Ny fagsjef En av de mest kjente advokatene i Skatte betalerforeningen, Gry Nilsen, har sluttet som fagsjef. Inn kommer en Nilsen karakteriserer som «svært solid».

olf Lothe overtok 1. oktober stillingen som Skattebetalerforeningens nye fagsjef etter Gry Nilsen. Lothe er født i 1974, er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo (2002) og har også tilleggsutdanning fra BI. Før han begynte i Skattebetalerforeningen – i 2005 – arbeidet han ved Oslo likningskontor. Til daglig vil han, som fagsjef, lede den skattefaglige avdelingen i Skattebetalerforeningen. Det innebærer blant annet at han vil jobbe opp mot myndigheter, presse og medlemmer når det gjelder faglige spørsmål – og dermed blir han et av foreningens viktigste ansikter utad. – Det er definitivt store sko å fylle når jeg nå overtar denne jobben. Gry Nilsen har jeg vært så heldig å få jobbe sammen med i flere år, og jeg kjenner henne som en drivende dyktig advo-

kat med stor arbeidskapasitet. Det blir derfor en stor utfordring å overta etter henne, men jeg er glad hun fortsatt kommer til å være tilknyttet Skattebetalerforeningen, sier Rolf Lothe til Skattebetaleren. Vært med siden 1999 Gry Nilsen, som mange av våre lesere sikkert kjenner igjen fra både våre spalter og øvrig media, skal fortsatt jobbe med blant annet kurs. – Det å arbeide med kursdokumentasjon og holde kurs har vært en sentral arbeidsoppgave for meg i alle de årene jeg har vært her i Skattebetalerforeningen, og jeg er glad for at jeg fortsatt kan jobbe med dette selv om jeg hverken kommer til å være fagsjef eller sitte så nærme på den skattefaglige avdelingen i foreningen som jeg har gjort i over et tiår, sier Nilsen.

Nilsen, som begynte i Skattebetalerforeningen i juni 1999 og ble fagsjef i oktober 2002, står foran et planlagt utenlandsopphold. Det er dette som gjør at hun har bedt om permisjon fra jobben som fagsjef, advokat og rådgiver. – Det har vært helt fantastisk å være her, og jeg er spesielt glad for at det er Rolf Lothe som overtar min rolle som fagsjef. Han er gjennomført solid, er svært dyktig faglig sett og vil kunne overta mine oppgaver på en god måte. Samtidig blir det rart å gjøre noe annet en periode, jeg må innrømme det. Fått ilddåp Som fagsjef har Lothe allerede figurert i media ved flere anledninger, både i forbindelse med offentliggjøringen av skattelistene og da de rødgrønne la frem sitt forslag til statsbudsjett 14. oktober. For medlemmene vil ikke byttet av fagsjef innebære noen endringer i tilbudet. – Vi har heldigvis veldig dyktige ansatte, og oppgavene som Nilsen tidligere hadde vil bli overtatt av de øvrige rådgiverne i Skattebetalerforeningen, sier Lothe.

Skattebetaleren nr 5 / 2013

Uddeling af forskningsmidler

NORDISK SKATTEVIDENSKABELIGT FORSKNINGSRÅD opslår herved stipendier til støtte af skattevidenskabelig forskning. Stipendierne uddeles ultimo maj måned 2014. Nordisk Skattevidenskabeligt Forskningsråd er oprettet ved en konvention mellem de nordiske lande og har til formål at fremme nordisk samarbejde inden for skatteforskning med særligt henblik på spørgsmål af fællesnordisk interesse. Nordisk Skattevidenskabeligt Forskningsråd retter sig mod såvel skattejuridisk som skatteøkonomisk samarbejde og forskning. De disponible midler kan uddeles i form af omkostningsdækning, herunder forskningsrejser, eller i form af stipendier til dækning af lønbortfald. Forskningsrådets ressourcer giver imidlertid normalt ikke mulighed for fuld- eller hovedfinansiering af mere omfattende projekter (flerårige projekter eller projekter med flere forskere), men forskningsrådet kan eventuelt i samarbejde med andre fonde delfinansiere projekter. Udgifter til deltagelse på konferencer dækkes normalt ikke. Undtagelse herfor kan gøres i tilfælde, hvor ansøgerens projekt skal præsenteres på konferencen og i tilfælde, hvor emnet for en konference specifikt omfatter ansøgerens forskningsemne. Stipendiemodtagere disponerer frit over forskningsproduktet, og forskningsrådet forbeholder sig ikke ret til at publicere resultatet af de projekter, som rådet finansierer. Ansøgning indleveres på særskilt blanket, hvor oplysninger om forskningsarbejdet, forventede omkostninger og tidsplan mv. må angives. Såfremt der i ansøgningen indgår overhead mv. til læreanstalter anmodes om dokumentation herfor. Ansøgningsblanket kan hentes på forskningsrådets hjemmeside: www.nsfr.dk. Ansøgningen skal fremsendes elektronisk i Word-format. Eventuelle bilag skal inkorporeres i ansøgningsdokumentet (således at den samlede ansøgning udgør ét elektronisk dokument). Ansøgninger må være sekretariatet i hænde senest den 1. april 2014. Næste uddeling forventes foretaget ultimo oktober måned 2014. Yderligere oplysninger kan fås ved henvendelse til forskningsrådets generalsekretær (mk@jura.au.dk) samt i Danmark Finland Norge Sverige Island

af professor Jane Bolander, professor Jan Pedersen og afdelingschef Birgitte Christensen; af professor Olli Ryynänen, professor Eva Liljeblom og finansråd Elina Pylkkänen; af afdelingsdirektør Ingrid Rasmussen, førsteamanuensis Annette Alstadsæter og professor Frederik Zimmer; af professor Henry Ohlsson, professor Robert Påhlsson og finansråd Per Classon; af afdelingsdirektør Gudrun Thorleifsdottir og professor Thórólfur Matthiasson.

Århus, den 8. november 2013 NORDISK SKATTEVIDENSKABELIGT FORSKNINGSRÅD Malene Kerzel Generalsekretær

S  /

Oss skattebetalere imellom

Skatt.no - min side

å våre internett sider, www.skatt.no, fi nner du oppdatert fagstoff og en rikholdig meny av aktuelle spørsmål og svar om skatt og avgift . Tilgangen til disse seksjonene er en medlemsfordel som krever innlogging med brukernavn og passord. Når du logger inn kan du også oppdatere informasjon om hvor du bor og hvordan vi kan nå deg, slik at denne informasjonen alltid er korrekt.

Bruk fordelene dine!

isste du at som medlem i Skattebetalerforeningen har flere unike medlemsfordeler du kan dra nytte av? Samarbeidsavtalen mellom Skattebetalerforeningen og Sparebank1 Oslo og Akershus gir deg for eksempel følgende fordeler på banktjenester: ■ Lavere rente på boliglån. ■ Fri etablering av boliglån. ■ 0,5 prosent lavere rente på billån.

Bor dere utenfor Oslo og Akershus? Da Sparebank 1 ikke er et konsern med datterselskap, men har tilknyttet alliansebanker rundt om i Norge, har disse sine egne fordelsprogram tilsvarende denne spesifi kke avtalen. Vi vil derfor oppfordre deg som bor utenfor Oslo og Akershus til å kontakte din lokale bank og sjekke tilbudene der først. For oversikten over medlemsfordelene vi kan tilby: http://bit.ly/1c6uCGs

■ Fri etablering av kontokreditt . I tillegg kommer rabatt på forsikringsprodukter. Du får rabatt for hvert forsikringsprodukt du tegner avtale på. Ved å bli totalkunde, det vil si å ha fem forsikringsprodukter + bankavtale, oppnår du en maksimal rabatt på 25 prosent. https://www.07040.no/skatt

Kjøp fagbøkene dine på skatt.no Skatterett for næringsdrivende 2013 Skatterett for næringsdrivende 2013 er egnet både som lærebok og som håndbok og oppslagsbok. Den gir en grundig behandling av de skatterettslige reglene som næringsdrivende, deres revisorer og skatterådgivere bør ha kjennskap til. Boken omhandler skatt på alminnelig inntekt og personinntekt både i og utenfor virksomhet samt skatt på formue. Gjennom hele teksten legges det stor vekt på å underbygge fremstillingen av gjeldende rett med henvisninger til dommer, uttalelser, skatterettslitteratur mv. Boken er ajourført i henhold til lover og regler pr. 1.1. 2013. Pris: kr 778,- pluss frakt

Bestill på skatt.no/bokhandel

Skattebetaleren nr 5 / 2013

Skatte- og avgiftssatser 2013 Formuesskatt personer Sats: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,1 % Fribeløp enslige/ektepar . . . . . . . . . . . . . . . . . . 870 .000/1 .740 .000 Alminnelig inntektsskatt for personer Fellesskatt til staten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13,75 % (10,25 % Nord-Troms og Finnmark) Kommune- og fylkesskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . 14,25 % Skattesatser for selskaper Alminnelig inntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 % Formue . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 % Toppskatt Personinntekt mellom 509 .600 og 828 .300 kr . . . . . . 9 % (7 % Nord-Troms og Finnmark) Personinntekt over 828 .300 kr . . . . . . . . . . . . . . 12 % Trygdeavgift Lønnsinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,8 % Næringsinntekt jordbruk, skogbruk . . . . . . . . . . . 11 % Næringsinntekt fiske , barnepass: . . . . . . . . . . . . 7,8 % Annen næringsinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 % Pensjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,7 % Nedre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 .600 kr Skattefradrag for alders-/AFP-pensjonister Maksimalt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 .300 kr Reduseres med 15,3 % for pensjonsinntekt mellom . 170 .750 - 259 .800 kr og med 6 % for pensjonsinntekt over . . . . . . . . . . 259 .800 kr Enkelte fradragssatser Personfradrag (klassefradrag) for klasse 1/2: . . 47 .150/94 .300 kr Minstefradrag i lønnsinntekt – sats 36 %: Nedre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 .800 kr Øvre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 .300 kr Minstefradrag i pensjonsinntekt – sats 26 %: Nedre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4000 kr Øvre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 .050 kr Foreldrefradrag – dokumenterte utgifter til pass og stell av barn: Maksimalt fradrag, ett barn . . . . . . . . . . . . . . . 25 .000 kr Deretter 15 .000 kroner for ytterligere barn under 12 år Særfradrag Enslig forsørger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 .930 kr pr . mnd Uførhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 .000 kr Sykdomsfradraget, faktiske utgifter på minst . . . . 9 .180 kr (fradrag for 67 % av utgiftene) Næringskjøring med privat bil – innland: . . . . . Under 10 000 km: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,05 kr per km (4,15 kr per km i Tromsø) Over 10 000 km: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,40 kr per km (3,50 kr per km i Tromsø) El-bil: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,20 kr per km Reiseutgifter hjem/arbeidssted og pendlers besøksreiser: reiselengde inntil 50 000 km i året . . . . . . . . . . . 1,50 kr per km Reiselengde over 50 000 km i året: . . . . . . . . . . 0,70 kr per km Bunnfradrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 .950 kr Fradrag for overtidsmat Daglige fravær fra hjemmet på 12 timer eller mer: . . 82 kr per dag Naturalytelser fra arbeidsgiver Rentefordel ved rimelige lån hos arbeidsgiver Normrentesats januar - desember 2013: . . . . . . . 2,25 % Firmabil – beregning av skattepliktig fordel 30 % av bilens listepris opp til . . . . . . . . . . . . . 275 .700 kr + 20 % av listepris over . . . . . . . . . . . . . . . . . 275 .700 kr Biler som er eldre enn 3 år per 1 . januar 2013 verdsettes til 75 % av listepris som ny ved fordelsberegningen . For el-biler brukes 50 % av listepris som ny, for el-biler eldre enn 3 år: 37,5 % . Arveavgift Generelt fribeløp Barn, fosterbarn, stebarn, foreldre Andre (bl .a . barnebarn) Av de første kr 470 .000 . . . . . . . . . . . . 0 % . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 % Av de neste kr 330 .000 . . . . . . . . . . . . 6 % . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 % Av overskytende beløp . . . . . . . . . . . . 10 % . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 % Årlig fribeløp Tilsvarende halvparten av folketrygdens grunnbeløp: . . . kr 41 .061 per år

SKATTETELEFONEN For skattespørsmål, ring 22 97 97 10 (hverdager kl . 12–15)

PRISER 2013 Personlig medlem: 450 kroner Bedriftsmedlem: 1 .100 kroner Studentmedlem: 220 kroner

MEDLEMSFORDELER ■■ Skattebetaleren – spekket med gode råd og aktuelle saker – levert i postkassen din . ■■ Tilgang til www .skatt .no . Det lukkede medlemsområdet inneholder arkiv av våre publikasjoner og besvarer en lang rekke spørsmål om avgifter og skatt . ■■ Skattehåndboken – en av Norges beste publikasjoner om skatt og selvangivelse – i elektronisk format . Boken tar for seg selvangivelsen, post for post, og er skrevet på en lettfattelig måte . Oppdatert hvert eneste år . Boken kan også fås tilsendt mot porto . ■■ Skattefolder'n – en hendig, liten folder med oversikt over de viktigste skatteog avgiftssatsene . ■■ En halv time gratis medlemsbistand per år (verdi 675 kroner pluss mva .) . ■■ Rabatter på kurs avholdt av Skattebetalerforeningen . ■■ Bistand til utredning av skattespørsmål og utarbeidelse av klager . Vi kan også føre skattesaker for domstolene dersom det skulle være nødvendig . ■■ Gjennom Nordnet får du bedre betingelser når du handler aksjer, og du kan delta gratis på aksjekurs . ■■ Spar penger hver gang du tanker opp bilen hos Esso . ■■ 20 % rabatt på da Tax-produkter og andre programvarer om økonomi . ■■ 15 % rabatt på grunnpakken i Norsk Elektronisk Skattebibliotek det første året . ■■ Skattebetalerforeningen har inngått samarbeid med Sparebank1 Oslo og Akershus . Avtalen sørger for at du som medlem får svært gunstige vilkår innen bank og forsikring . For mer informasjon, se https://www .07040 .no/skatt

S  /

Rolf kommenterer

Ny regjering – nye tanker Den nye finansministeren tar noen steg i en annen retning enn hennes forgjenger, skriver Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen.

skrivende stund har Høyre-Frpregjeringen, eller Solberg-regjeringen, sittet i omtrent en måned. Regjeringen har lagt frem sitt forslag til budsjett , og forhandlet om budsjettet med sine støttepartier i Stortinget – KrF og Venstre. Når det gjelder skatt , er fasiten så langt at det ikke har skjedd massive endringer, men vi har sett noen små skritt som er i en litt annen retning enn det den forrige regjeringen la opp til. Konkrete endringer er blant annet avvikling av arveavgiften, noe reduksjon i formuesskatten, redusert skattesats på alminnelig inntekt (delvis oppveiet av økt trygdeavgift), økte BSU-rammer, økt minstefradrag på lavere inntekter og økt gavefradrag. Vi er stort sett fornøyd med det som er lagt frem, men den viktigste endringen den nye regjeringen gjorde da de fl ikket på statsbudsjettet for 2014 er etter vårt syn den vi heldigvis ikke fi kk. Høyre-Frp-regjeringen reverserte nemlig den avgåtte regjeringens for-

slag til nye regler for boligbeskatning. Under budsjett høringen i Stortingets fi nanskomite ga vi utt rykk for vårt syn; kort sagt at de foreslåtte reglene var alt for kompliserte og ville bety en unødvendig byråkratisering på et område som fungerer godt i dag. Vi er derfor godt fornøyde med at regjeringen lot forslaget falle. Det var ikke uventet at regjeringen ville fjerne arveavgiften, men for noen var det kanskje litt uventet at de samtidig innfører et kontinuitetsprinsipp på inngangsverdien på de overførte eiendelene. Vi omtalte dette i forrige nummer av Skattebetaleren; at bortfall av arveavgift på 10 prosent kunne medføre (en høyere) gevinstbeskatning. Nå blir det altså slik, men først fra nyttår. Vår oppfordring er at du tenker igjennom om du bør foreta grep før årsskiftet – her er det mye å spare for mange. Det ser også ut til at regjeringen fra 2015 vil innføre et såkalt ROT-fradrag. Dette er et fradrag for visse utgifter til oppussing i eget hjem. Formålet med

«Den viktigste endringen den nye regjeringen gjorde da de flikket på statsbudsjettet for 2014 er etter vårt syn den vi heldigvis ikke fikk»

et slikt fradrag er å motvirke svart arbeid, som har blitt et stort problem i deler av byggebransjen. Vi tror et slikt fradrag er nødvendig, og hilser det velkommen. Riktignok er det slik at skattesystemet er bygget opp for å få inn penger til offentlig forbruk, og at en skal være forsiktig med å bruke reglene til å imøtese alle mulige gode formål. Av og til kan det likevel være klokt å benytte skattesystemet til å stimulere en gitt adferd. Det har vist seg umulig å bli kvitt en svært ødeleggende svart økonomi i denne delen av byggebransjen gjennom kontrolltiltak alene, og vi tror derfor det er nødvendig og klokt å innføre et ROT-fradrag. Ellers avslører den tidligere fremlagte regjeringsplattformen i hvilken retning regjeringen vil gå fremover. De uttaler blant annet at de ønsker å bedre vilkårene for norsk næringsliv og at det skal lønne seg mer å jobbe, spare og investere. De vil redusere det samlede skatteog avgiftsnivået, blant annet ved å redusere formuesskatten ytterligere, redusere toppskatten og øke de skattemessige incentivene til å spare, gjennom bedret pensjonssparing og innføring av en form for aksjesparing. Videre uttaler de at de skal forvalte de offentlige midlene effektivt for å sikre oss mest mulig velferd, og at de skal gjøre dette på en måte som viser respekt for skattebetalernes penger. Dette siste har kanskje litt preg av festtale, men vi synes likevel dette er lovende takter. Så får fremtiden vise om de klarer å leve opp til løftene.

Verv en venn Som medlem i Skattebetalerforeningen kjenner du allerede godt til de fordelene et medlemskap gir deg. Vi ønsker at flere skal kunne nyte godt av de fordelene du har, og til dette trenger vi din hjelp.

Verv en venn til Skattebetalerforeningen og du kan velge mellom følgende vervepremier: - Off -white Lexington dusjhåndkle (verdi 395,-) - ”Kjøtt og vin” av Trond Moi og Toralf Bølgen (verdi 449,-) - Gratis konferansetime hos Skattebetalerforeningen 30 min (verdi 625,-)

Skatt.no/verve

B-økonomi Returadresse: Skattebetaleren Postboks 213 0103 OSlO

AKELIUS ARENA

TILBY DINE KUNDER EN AHAOPPLEVELSE

Med nye Akelius Arena kan du gi klientene dine en ekte aha-opplevelse – og samtidig enda bedre rådgivning. Akelius Arena er en webtjeneste som bearbeider data fra Årsavslutning (inkl. transaksjoner fra bokføringen) til en gjennomtenkt og lettfattelig grafisk presentasjon. tilgjengelig når som helst fra hver datamaskin som har tilgang til internett enkelt for kunden å følge utviklingen løpende gjør dine kunder mer intressert i bokføringen gjør samarbeidet med dine kunder dypere. gjør det lettere å selge mere gode rådgivningtjenester Vi anbefaler varmt at du bestiller et gratis prøveabonnement allerede i dag!

Akelius’ Verden – vi står bak deg.