Skattebetaleren 4/2010 by skattebetaleren

SKATTE

BETALEREN Nr 4 2010 www.skattebetaleren.no

Start egen bedrift – la drømmen bli virkelighet Ny pensjonsreform Slik finner du – de beste rådene vinnerfondet

Jobb hjemmefra – spar skatt

Økonomisk styring og kontroll. Punktum.

Foto: Monkey Business

Finales programmer tar over der økonomisystemene stopper, og hjelper deg videre med årsregnskap, noteopplysninger, ligningsoppgaver, skatteberegning, avstemming, dokumentasjon, analyse- og nøkkeltallrapporter, grafer, perioderapporter, konsernregnskap, avskrivninger, driftsmiddeloversikt, aksjeoversikt, kontantstrømoppstilling m.m. I tillegg valideres dataene automatisk mens du arbeider, slik at feilføringer avsløres umiddelbart. Gratis demoversjoner finner du hos www.finale.no.

Finale Systemer as

Tlf.: 4000 2215

e-post: firmapost@finale.no

SMS Finale til 26112

For mer informasjon om Finales programmer send kodeord Finale til

eller send e-post til firmapost@finale.no

www.finale.no

Skattebetaleren nr 4 / 2010

Innhold Leder

Slik måler du opp boligen din

Gjør drømmen til virkelighet!

Må du levere regnskap? Og hvilket regnskap må du egentlig levere? Hvor?

Slik endrer du selskapsform

Firmabilen koster Valget av selskapsform avgjør hvor mye du må betale når firmabilen også benyttes privat.

Jobb hjemme – spar skatt

La staten sponse pensjonen din 22 Næringsdrivende har en unik mulighet til å la staten dekke over halvparten av den private pensjonssparingen. Hva med momsen? Skatt er ikke alt du må ta hensyn til når du starter for deg selv.

Når hobby blir jobb Inntekter fra hobbyen din kan være skattepliktige.

Når siste time har kommet Hva gjør du når selskapet ditt avgår ved døden?

Alle Får Pensjon

Misfornøyde med flytteskatten 34 Dokumentavgiften er Norges mest forhatte avgift. Finn fondet som kan ikle seg den gule trøyen

Skattefag: Til lands og til vanns – og i luften med

Gjestekommentar: Elektroniske offentlig tjenester 41 Vi svarer deg

Oss skattebetalere mellom

Gry kommenterer

Gjør drømmen til virkelighet! Det er ikke vanskelig å starte opp et selskap, men utfordringene står fort i kø. Slik går du frem når du vil bli din egen arbeidsgiver. Side 8

Jobb hjemme – spar skatt Å bruke egen bolig i forbindelse med næringsvirksomhet sikrer deg ikke bare en kort reisevei til jobben. Side 20

Alle Får Pensjon Den nye AFP-ordningen burde kanskje ha fått et annet navn. Det synes pensjonsekspert Alexandra Plahte, som mener usikkerheten rundt pensjoner er rekordhøy. Les rådene hun og andre pensjonseksperter har å komme med før pensjonsreformen trer i kraft. Side 30

Skattebetaleren nr 4 / 2010

Tall som teller

Skattefritt Ris, ikke ROS

12 % Andelen som oppgir at de har snytt på skatten.

3.220 Antallet konkurser og tvangs avviklinger første halvår.

4,87 mill Befolkningen i Norge per. 1. april 2010

2 mrd. Økningen i skatteinngang til primærkommunene i første halvår.

373,6 mrd. Samlet skatteinngang i Norge første halvår. Kilder: SSB, Brønnøysundregistrene og Synovate/Skattebetalerforeningen.

SKATTE

BETALEREN

Øvre Vollgate 13 Postboks 213 Sentrum, 0103 Oslo Telefon 22 97 97 00 post@skattebetaleren.no

katteetatens nedprioritering av kontroller innebærer en reell risiko for feil i selvangivelser, ifølge Riksrevisjonen. Unnskyldnin‑ gen til skatteetaten er omorganise‑ ringen av etaten. Denne omorganise‑ ringen, som har fått navnet ROS, har vært «universalunnskyldningen» til etaten siden begynnelsen av 2008. Riksrevisor Jørgen Kosmo var ikke veldig fornøyd med unnskyldningen da han kommenterte rapporten. Ifølge riksrevisoren var meningen med om‑ organiseringen å styrke kompetansen i etaten, få likebehandling av sakene og øke kontrollen av næringsdrivende og selskaper. Fasiten fra rapporten Kosmo la frem er at etaten stryker på sentrale punkter. Kompetansen er svekket, noe som gir seg uttrykk i at når de re‑ gionale skattekontorene får konkrete spørsmål kan de gi regelrett feil svar, eller ha en helt annen fortolkning enn Skattedirektoratet har. I begge tilfeller forårsaker dette ulikheter i behand‑ lingen av skattebetalerne, avhengig av hvem du møter på som saksbehandler eller hvor i landet du bor. Riksrevisjonen mener det bør være mulig å forvente en riktig behandling av sakene som behandles i skat‑ teetaten, uavhengig av om etaten omorganiseres eller ikke. Men en slik likebehandling har man ikke sett. «Vi forventer en snarlig bedring av situasjonen», er gjennomgangstonen fra Riksrevisjonen. Hva så med kontrollene? Det kapittelet er vel så nedslående les‑

Redaktør: Stig Flesland stig.flesland@skatt.no Abonnement: Skattebetaleren inngår i medlemskapet i Skattebetalerforeningen. Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 295 kroner.

Stig Flesland

ning. For det første har skatteetaten nedprioritert kontrollen av såkalte grunnlagsdata. Dette er de opplysnin‑ gene som står i selvangivelsen min og din, og som vi stoler på er korrekt. Et eksempel er verdifastsettelsen av biler. En av regionene har, formodentlig for å gjøre det enkelt, valgt å verdsette alle biler likt. Når kontrollen blir nedprioritert er det slett ikke utenkelig at du og jeg går glipp av store fradrag fordi opplysnin‑ gene skatteetaten fører opp i selvan‑ givelsen er feil. På den andre siden er det også mulig at mange slipper unna å betale den skatten de skulle. Begge deler slår feil ut. Samtidig skulle omorganiseringen sørge for at kontrollen med de nærings‑ drivende ble sterkere. Resultatet for de tre siste årene viser at andelen kontrol‑ ler med effekt har falt dramatisk. I til‑ legg har kontrollene blitt færre. Også dette har omorganiseringen skylden for, ifølge de ansvarlige myndigheter. Hvorfor blir det så slik? Ifølge tallene Riksrevisjonen la frem, har skattekontorenes ressursbruk i årsverk til ligning og kontroll av lønnstakere og pensjonister vært ufora ndret, mens man for næringsdrivende og selskaper har redusert ressursbruken med 3 prosent. Etter en slik revisjon, med disse resultatene er det bare å konstatere at skatteetaten fortjener ris. Og det hjelper ikke å skylde på ROS. Vi må kunne forvente en riktig behand‑ ling uavhengig av interne forhold i skatteetaten.

Annonser: HS Media Telefon: 62 94 69 04 veslemoy.saether@hsmedia.no

Utgiver: Skattebetalerforeningen

Grafisk Produksjon: Ad Fontes Medier AS Telefon: 22 310 210

ISSN 0333–3868

Trykk: Kroonpress, Estland

Opplag: 19.315

OPPLAGSKONTROLLERT

Skattebetaleren nr 4 / 2010

Foto: Crestock

Slik måler du opp boligen din Mange må i løpet av kort tid finne ut hvor stor boligen egentlig er. Ikke gå surr i begrepene når du skal fylle ut skjemaet fra skatteetaten.

MÅ MÅLE: Eiere av eneboliger må kanskje måle opp både høyde og bredde i de forskjellige rommene.

Av Stig Flesland

vis det ikke hadde vært for en omlegging i takstene for få år siden, ville oppmålingen vært langt enklere. Da hadde vi fort‑ satt snakket om boareal (BOA), og ikke om de nye begrepene primærrom (P‑rom) og sekundærrom (S-rom).

Definisjoner Bruttoareal (BTA) BTA er ved taksering definert som arealet som begrenses av omsluttende yttervegg i gulvhøyde og/eller til midt i skilleveggen til annen bruksenhet og/eller fellesareal. Bruttoarealer begrenses av ytterveggers utsider og/eller til midt i skillevegger mot annen bruksenhet/fellesareal.

Bruksareal (BRA) BRA er bruttoareal (BTA) minus arealet som opptas av yttervegger. Boenhetens totale bruksareal. Samlet BRA er P-rom + S-rom.

Primære rom (P-ROM) P-ROM er bruksareal av primærdelen. P-ROM måles til innside av omsluttende vegger for primærdelen. En samling primære rom (P-ROM) utgjør bygningens primærdel.

Størrelsen på boarealet ville alle som har kjøpt bolig de senere årene funnet frem til i prospektet, eller de kunne stolt på at det som er registrert om den i boligregisteret stemmer. Nå kan man ikke gjøre det. Mange vil nok slippe å finne frem målebåndet når de skal måle opp hvor stor boligen er – dette er opplysninger som vil være tilgjengelig fra da de kjøp‑ te boligen. Men for dem som må frem med målebåndet er det klare regler som gjelder. Norges Takseringsfor‑ bund har nemlig definert veldig klart hva som er P-rom og hva som ikke går under den benevnelsen. Ifølge definisjonen er følgende å be‑ trakte som P-rom: Kjellerstue, peisestue, TV-stue, loftsstue, lekerom, arbeidsrom, hjemmekontor, PC-rom, medierom, bibliotek, innredet hobbyrom, trim‑ rom (må ha fastmontert utstyr, for eksempel ribbevegger), stue, allrom, omkledningsrom, bad/dusjrom, toa‑ lett, vaskerom, entré/vindfang, kjøk‑ ken, soverom, bibliotek, innredet gang mellom P-Rom, trapp mellom

P-Rom og gang inklusive trapp mel‑ lom rom som er nevnt over. Det vil si at følgende rom ikke skal telle med når du skal måle opp og finne arealet primærrommene strekker seg over: Matkjeller, potetkjeller, uinnre‑ det kjellerrom, kott, uinnredet loft, boder, garderobe, oppbevaringsrom, lagerrom, garasje, fyrrom, søppelrom, tekniske rom og gang inklusive trapp mellom rom som er nevnt over (uan‑ sett innredning og hvor mye de er blitt påkostet). Hva så med rommene på loftet eller loftsleilighetene? Takhøyden er gjerne lavere i hele eller deler av rommene der. Da er det også litt verre å måle arealet helt presist, men reglene er klare. For at det skal være målbart skal takhøy‑ den være minst 1,90 meter, mens bred‑ den må være minst 60 centimeter. De‑ ler med skråtak skal måles med inntil 60 centimeter utenfor høyden på 1,90 meter. Det vil si at areal med lavere takhøyde enn 1,90 blir regnet som en del av P-rom-arealet – selv om du ikke kan stå oppreist der.

Skattebetaleren nr 4 / 2010

Siden sist

Skattebetaleren.no – alltid oppdatert!

Spar smart med BSU

–S

ett inn skattepenger, feriepen‑ ger eller penger fra sommer‑ jobben på BSU-kontoen, er rådet fra Stine Neverdal, senior kommunika‑ sjonsrådgiver i Finansnæringens Fel‑ lesorganisasjon (FNO). Hun påpeker at det spesielt er nå ungdom har anledning til å sette inn penger på BSU-kontoen. – Jeg tror mange unge mennesker i dag har mulighet til å sette av litt til BSU-sparing. Det vesentlige er om en prioriterer dette. Mange tar seg for eksempel råd til kostbare ferier flere ganger i året, eksklusive klær, tekno‑ logi og så videre, sier Neverdal. Imidlertid er det viktig at du ikke bruker BSU-kontoen hvis du ikke har skattepliktig inntekt. Da får du nemlig ikke nyte godt av skattefradraget. Tall fra FNO viser at det har vært en kraftig vekst i BSU-sparingen det siste året – etter at den rødgrønne regjerin‑ gen i fjor bedret ordningen.

– Andelen som har BSU i alders‑ gruppen 18–33 år er nå oppe i 60 prosent, opp fra 50 prosent i fjor, sier Neverdal. Ifølge FNO er det en klar over‑ vekt av kvinner som sparer i BSU. 65 prosent av kvinnene har BSU-konto, mens 55 prosent av mennene har det. Og mens under halvparten av sørlen‑ dingene har BSU-konto, velger nær‑

mere tre av fire på Vestlandet å spare på denne måten. – Ekspertene er nærmest samstemte i at BSU er en god spareordning ment for alle. At ordningen kun benyttes av vel‑ stående mennesker, avviser jeg. At BSU er en ekstremt gunstig spareordning som ofte blir omtalt som landets beste er hel‑ ler blant karakteristikkene som går igjen om BSU-ordningen, sier Neverdal.

EGEN BOLIG: Benytt feriepenger til å spare i BSU er rådet fra FNO.

Renteglede kan føre til skattesmell

a skattekortet ditt for i år ble skrevet ut, trodde Skatteeta‑ ten lånerentene skulle stige raskt i løpet av året. Slik ser det ikke ut til å gå. Det kan komme til å gi deg en baksmell på skatten dersom du ikke justerer skattetrekket. Har du gjeld er det isolert sett gode nyheter at lånerentene ikke stiger like raskt som Skatteetaten trodde før jul. Men du bør definitivt passe deg for en mulig baksmell på skatten neste år. I prognosene til Skatteetaten, som har basert sine tall på beregninger Finans‑ departementet har utført, er det forven‑ tet at rentene i gjennomsnitt skal ligge på omtrent 4,5 prosent i år. I Norges Banks siste prognose, som kom ut i juni, anslår sentralbanken at den gjennomsnittlige styringsrenten vil ligge

på 1,75 prosent i 2010. Renten du får i din bank er høyere enn dette, men det skal like fullt veldig mye til for at den gjen‑ nomsnittlige lånerenten kommer opp på 4,5 prosent. I juni var den gjennomsnitt‑ lige lånerenten for nye boliglån omtrent 3,5 prosent, ifølge tall fra Norsk Fami‑ lieøkonomi, gjengitt av Norges Bank. Hva så med resten av året? Ifølge Norges Banks egne prognoser skal ren‑ ten øke en gang senere i høst/vinter, og da med 0,25 prosentpoeng. Slår det til vil neppe boliglånsrenten din komme opp på 4-tallet i det hele tatt. Sannsyn‑ ligvis vil den gjennomsnittlige renten for 2010 ligge på omtrent 3,5 prosent. Altså ett prosentpoeng lavere enn Skat‑ teetaten har forutsatt. Har du et boliglån på 2 millioner kroner, må du betale 70.000 kroner i

renter i 2010 med en rente på 3,5 pro‑ sent. Men Skatteetaten har antatt at du skal betale 90.000 kroner i renter. Der‑ med har du 20.000 kroner lavere rente‑ kostnader enn Skatteetaten forventet du skulle få. Rentefradraget er på 28 prosent av betalte renter, noe som vil si at dersom du ikke justerer skattekortet, eller på andre måter betaler inn ekstra skatt, får en smell på skatten på 5.600 kroner i juni neste år. Du trenger ikke fylle ut noe når du vil betale mer skatt. Det holder at du gir beskjed til arbeidsgiveren din om at du vil trekkes ekstra i skatt resten av året. En annen løsning er at du kan sette av pengene selv, og på den måten få ren‑ tene på pengene. Hvis du får restskatt er den uansett rentefri hvis du betaler før utgangen av mai.

Skattebetaleren nr 4 / 2010

Nyheter om skatt i din innboks? Meld deg på vårt e-postbrev på www.skattebetaleren.no

Mange mistet skattepengene

all fra NAV viser at omtrent 15.000 personer fikk et min‑ dre godt skatteoppgjør enn de kanskje trodde de skulle få. Hvert år bruker NAV skatte oppg jøret til å motregne blant an‑ net bidragsg jeld fra norske fedre og mødre. I år fikk NAV inn 110 millio‑ ner kroner i denne skattemotregnin‑ gen, og av disse går 70 millioner til å dekke bidrag og bidragsforskudd. Verst gikk det for en person som egentlig hadde krav på å få igjen mye penger på skatten. Men det var før bi‑ dragsgjelden ble motregnet. NAV fikk inn 116.000 kroner fra denne ene per‑

sonen, noe som var den høyeste sum‑ men som ble krevd inn i år. – Det er fint å ha denne muligheten til å få inn barnebidrag. Dette er det enkelttiltaket som er mest effektivt for å få inn utestående bidrag eller feilut‑ betalte stønader, sier direktør i NAV Innkreving (NAVI), Nina Haugen. Brukerne skal også ha fått mulig‑ heten til å gjøre opp for seg før de blir skattemotregnet.

Varsler høyere skatter

Dyrest i Norge ommunen troner langt fra øverst på pallen når det gjelder eiendomspriser, men i 2009 slo ingen andre kommuner i Norge lille Naustdal kommune når det gjelder eiendomsskatt. Det viser tall fra SSB. Forskjellige takseringsmetoder og skattesatser gjør det vanskelig å sam‑ menligne eiendomsskatten over kom‑ munegrenser. Men SSB har gjort et forsøk, ved å sjekke hvor mye skatt en boligeier med en enebolig på 120 kva‑ dratmeter må betale. Fasiten viser at man i Naustdal måtte ut med 5.760 kro‑ ner i 2009 – noe som altså gjør kommu‑ nen til den dyreste i landet. Til sammen får kommunen inn like over fem mil‑ lioner kroner i eiendomsskatt. Dermed har innbyggerne i den lille kommunen mellom Florø og Førde på Vestlandet måttet tåle et kraftig hopp i eiendomsskatten. I 2008 kostet det 3.800 kroner i eiendomsskatt for en enebolig på 120 kvadratmeter. Motsatt vei har det gått for den dy‑ reste kommunen for to år siden: Gjø‑ vik. Der har eiendomsskatten for en normal bolig falt fra 5.400 til under 4.000 kroner.

– Jeg har forståelse for at det kan føles strengt, men dette er penger som folk har fått for mye, eller som de skyl‑ der i bidrag, sier Haugen. I gjennomsnitt ble det krevd inn 7.300 kroner fra dem som skylder bidrag, mens gjennomsnittskravet som ble krevd inn i andre saker var på 8.000 kroner. Samlet sett fikk NAV inn 9 millioner mindre enn året før, noe som blant annet skyldes at nord‑ menn flest fikk litt mindre tilbake på skatten i år.

Nest mest eiendomsskatt måtte inn‑ byggerne i Skjervøy i Troms betale, mens Østfold-kommunen Rygge kommer der‑ etter. Hva så med de store byene – der er jo her det er dyrest å kjøpe? I Oslo er det ikke eiendomsskatt, mens det kostet litt over 1.000-lappen i Bergen. I Stavanger, som kniver med Oslo om å ha de dyreste kvadratmeterprisene i Norge, måtte en boligeier med enebolig på 120 kvadrat‑ meter ut med 1.600 kroner. I trønder‑ hovedstaden var det betraktelig dyrere, med 3.640 kroner i eiendomsskatt. De ti dyreste kommunene Kommune Eiendomsskatt for enebolig på 120 kvm Naustdal 5.760 kroner Skjervøy 5.600 kroner Rygge 5.220 kroner Gildeskål 5.200 kroner Kristiansand 5.145 kroner Vadsø 5.070 kroner Moss 4.900 kroner Halden 4.875 kroner Finnøy 4.800 kroner Målselv 4.800 kroner Kilde: SSB

ldrebølgen kommer til å koste i form av høyere skatter. Det mener Raymond Johansen, partisekretær i Arbeiderpartiet. I et utspill i VG dro Johansen i sommer i gang en debatt om skattenivået som skapte bølger i et ellers feriestille Norge. – Det er ingen tvil om at skattedisku sjonen vil komme opp på nytt. Vi må disku tere hvordan vi skal finansiere velferdsstaten i fremtiden, uttalte Johansen til VG. Grunnen til den varslede diskusjonen er at antallet eldre stiger, og Johansen mener skatteinntektene må økes for å dekke kost‑ nadene dette medfører. Imidlertid vil skat‑ teøkningen ligge noen år frem i tid. Sann‑ synligvis vil det ikke være behov for økning før 2017, ifølge Aps partisekretær. – Men vi kommer ikke utenom en diskusjon om hvordan vi skal finansiere velferdsoppgavene, sier Johansen. Flere sentrale politikere på venstre‑ siden var enige med utspillet, og mange mente sågar at skattene burde økes lenge før Johansen foreslo. – Det kan være argumenter om tre år som gjør det nødvendig å ta en ny skatte debatt. De store inntektene får vi ved å øke skatten for middelklassen og høyere. Og vi kan vurdere å se på en prosentvis øk‑ ning på inntektsskatten, uttalte Thomas Breen, skattepolitisk talsmann i Ap, til A ftenposten.

Skattebetaleren nr 4 / 2010 GODT VERKTØY: Når du skal starte for deg selv bør du gjøre de nødvendige, og riktige, grepene.

Gjør drømmen til virkelighet! Mange drømmer om å starte for seg selv. Slik går du frem når du vil bli din egen arbeidsgiver. Av TORBJØRG KYLLAND

■■ Er du lei den jobben du har, du opplever du ikke får brukt ressursene dine fullt ut? ■■ Tar hobbyen din mer og mer tid og ser det ut til å være noe du kan satse mer på? ■■ Har du mistet jobben og jobbmar‑ kedet er tørket ut? ■■ Vil du tjene mer penger? ■■ Har du et unikt produkt du vil spre ut til folket? Dette er et knippe med argumenter vi hører fra etablerere. Mange starter også for seg selv med et ønske om å ha en større frihet over arbeidsdagen sin i egen virksomhet. I virkeligheten betyr den friheten mye mer jobbing enn du gjorde før. Grunnen til at du starter for deg selv er avgjørende for din suksess. Ikke det at det finnes bare en mulighet til suksess, men motivasjonen bak enga‑ sjementet er grunnleggende for å lyk‑ kes. For det første må du virkelig ville starte en bedrift med alle de herligheter og plikter som følger med. Vekten med argumenter for å ville noe bør være tyngre enn vekten med argumenter på den andre siden – å komme bort fra den arbeidssituasjonen du er i i dag. Fra drøm til virkelighet Det kan være en lang vei å gå fra vi‑

sjonen du har inni deg til du kan be‑ gynne å sette den i live. Det er veldig viktig å gjøre tanke- og papirarbeid grundig i forkant. Forretningsplanen skal begynne med å beskrive forretningsideen din. Det er din plan for din virksomhet. Hva og hvorfor er viktige spørsmål du må stille deg selv gjennom forret‑ ningsplanprosessen. Forretningsidé Skal gi svar på hva du gjør og hvorfor og hvordan du gjør det. Hvilke behov og forventninger er det ditt produkt/ tjenester skal dekke. Forretningsideen må være svært konkret, enkel, gjerne bare en setning, og når du leser den må det være tydelig hva du mener. Test den for vennene dine som tør å være ærlige mot deg for å se om den fungerer. Organisasjonen/bedriften Hvordan er bedriften bygd opp, er det deg alene, hvilke nettverk har du og hvordan skal du bruke nettverket ditt. Være tydelig på fortrinn du har og hvordan du mener du kan utnytte dem. Svakhetene i organisasjonen må også avdekkes for å se hvordan du kan minimalisere dem på ulike måter. Produktet Beskriv selve produktet og egenska‑ pene som gjør det unikt og salgbart. Markedet Hvem er målgruppen for produktet og hvordan få markedet til å se produktet og at de har behov for det? Det er viktig å analysere markedet, både det geografiske området du satser og

Foto: Bo Mathisen

et er mange gode og noen mindre gode grunner til å starte sin egen næringsvirk‑ somhet. Foranledningen for å starte en bedrift kan være mange, og det er ofte et skifte i omgivelsene som utløser handlingen.

Skattebetaleren nr 4 / 2010

hvilke segmenter i markedet du retter deg mot. Hva er sterke og svake sider i markedet og hvordan vil markedet rea‑ gere på økonomiske svingninger? Gjennomføringen Hvordan tenker du deg selve opp‑ starten, produksjonen, testsalg osv. I svært mange tilfeller bruker en bedrift lang tid fra drøm til bedrif‑ ten er blitt en lønnsom virkelighet. Hvordan skal du gjøre det? For noen vil det være lurt å starte i det små, be‑ holde jobben du har i dag ved siden av og ta utvidelser skritt for skritt. Det er denne metoden som gir størst økonomisk trygghet og minst risiko. Den andre ytterligheten er å satse på fulltid – og vel så det omtrent fra før‑ ste stund. Denne metoden vil kreve større grad av egen- eller ekstern kapital og ha en større risikof aktor for deg som bedriftsetablerer.

Budsjett, likviditet og resultat Om du liker tall eller ei, budsjett må du lage. Hvilke økonomiske mål du har for bedriften er noe av det mest vesentlige på sikt. Første året er målet kanskje å få overskudd, så er målet å kunne ta ut eieravkastning – lønn til deg selv, videre skal du kanskje utvide bedriften – ta ut mer lønn osv. – inves‑ tere mer osv. For å klare dette må du ha en plan for hvordan økonomien skal se ut, altså et budsjett. Et resultatbudsjett viser forholdet mellom inntekter og utgifter for en periode eller et år. Det er lurt å lage et resultatbudsjett per måned de første årene. I tillegg bør du ha årsbudsjett som viser hvordan du mener lønnsom‑ heten blir hvert år i en 5 års periode fremover. Det er dårlig likviditet som gjør at du går konkurs, derfor er det lurt å lage likviditetsbudsjett. Dette budsjettet skal vise forskjellen mellom

inn- og utbetalinger hver måned, hvert kvartal eller hvert år. Hvis det tar lang tid fra du kjøper varene du skal selge til du får oppgjør for det du har solgt er det spesielt viktig med likviditetsbudsjett. Når du senere skal se på skatt og merverdiavgift, vil du også se viktighe‑ ten av å vite når du skal betale skatten og merverdiavgiften. Budsjett til for‑ utsigbarhet og trygghet og mulighet til å oppdage faresignaler tidlig slik at du kan ta grep å gjøre noe med situasjo‑ nen før det er for sent. Risiko er også med på å gjøre livet mer spennende. Hvor stor grad av spenning du ønsker i livet ditt er veldig personavhengig. Det viktigste i forhold til risiko er å ha et forhold til det. Hva og hvor er risikoen i det du driver med? Ved å spørre deg det enkle spørsmålet kan du til en viss grad ha kontroll over risikoen i din bedrift. Bruk derfor tid til å vurdere risiko fortløpende.

Et viktig spørsmål du må ta stilling til er hvilken type selskap du skal opprette. Hver selskapstype har forskjellige egen skaper, og det er fordeler og ulemper ved dem som du bør være klar over. Noen enkle spørsmål kan være med på å avklare hvilken form du bør satse på: ■■ Starter du bedrift alene, eller sammen med noen? ■■ K rever satsingen store investeringer? ■■ Trenger du kapital utenfra?

Enkeltpersonforetak (Enk) Du som eier og innehaver er ansvarlig for bedriftens økonomiske og juridiske forpliktelser. Du skatter av overskudd i bedriften som om det var din «lønn». Helt fritt hva du vil gjøre med pengene i bedriften. Du kan gå personlig konkurs, får kun 65 % sykepenger opptil 6G etter 16 sykedager. Dvs. maks 280.823 på et helt år ved en inntekt på 432.000. Du har ikke rett til arbeidsledighetstrygd dersom du må legge ned bedriften. Ingen krav til egenkapital. Du får fradrag for underskudd i virksomhet i din personlige selvangivelse det året underskudd oppstår.

Ansvarlig selskap (ANS) Når to eller flere driver virksomhet

Foto: Scanstockphoto

Hvilken selskapsform skal jeg velge? sammen (ikke ektefeller) og begge er solidarisk ansvarlig for selskapets forpliktelser. Ikke krav til egenkapital. Sykepenger og fradrag som for Enk.

Delt ansvar (DA) Når to eller flere driver virksomhet sammen (ikke ektefeller). Deltaker er ansvarlig for selskapets forpliktelser begrenset til sin eierandel. Ellers likt som ANS.

Aksjeselskap (AS) Har krav til minst 100.000 kroner i kapital ved oppstart. Eiers ansvar er begrenset til aksjekapital. Ansatt kan ta ut lønn og selskapet må betale arbeidsgiveravgift. Underskudd utlignes mot senere års overskudd. Ansatt vil ha krav på sykepenger og arbeidsledighetstrygd. Flere formelle regler enn de andre selskapsformene. Krav til revisor og innsendingsplikt for regnskapet til Foretaksregisteret.

Norskregistrert Utenlandsk Foretak (NUF) Ofte et AS som er registrert i et annet land men driver virksomhet i Norge. Som AS, men ikke krav til innbetaling av aksjekapital etter norske regler og trenger vanligvis ikke revisor. Har innsendingsplikt for regnskapet til det norske Foretaksregisteret.

FORSKJELLEN: Starter du et aksjeselskap, koster det deg minimum 100.000 kroner. Men du begrenser samtidig risikoen.

Samvirkeforetak (SA) Selskapsform der samhandel er i fokus. Samvirke skal ivareta medlemmenes økonomiske interesser. Det er et begrenset eierskap til kapitalen i selskapet og dermed heller ingen risiko. En foretaksform mest egnet når det er ønskelig med et bredt medeierskap og lave etableringskostnader og begrenset ansvar.

Skattebetaleren nr 4 / 2010

Husk skatten Når du har startet et Enk eller Ans/Da, går det ikke noen direkte forbindelse fra Enhetsregisteret i Brønnøysund til skattekontoret om at du er blitt næringsdrivende og skal betale forskuddsskatt.

Registrere selskapet Alle foretak bør registreres i Enhetsre‑ gisteret i Brønnøysund. Dette er gra‑ tis og de får et organisasjonsnummer som identifiserer bedriften sammen med navnet. For å registrere bedrif‑ ten brukes skjemaet Samordnet regis‑ termelding del 1 og finnes på www. brreg.no. Hvis foretaket driver med avgiftspliktig omsetning (se avsnitt om moms) over 50.000 kroner i løpet av 12 måneder skal du også registre‑ res i merverdiavgiftsregisteret. Da skal samordnet registermelding del 2 fyl‑ les ut og sendes til Brønnøysund eller skattekontoret.

Foto: Scanstockphoto

om næringsdrivende i Enk, Ans og Da er du selv ansvarlig for skat‑ ten. Forskuddsskatten forfaller til betaling 15. mars, 15. mai, 15. septem‑ ber og 15. november med ¼ part hver gang. Du må selv sørge for å endre skat‑ tekortet ditt og oppgi at du er næ‑ ringsdrivende og at du både får næ‑ ringsinntekt og personinntekt fra næringsvirksomheten. Ut fra ditt forventede overskudd beregner skat‑ tekontoret hvor stor forskuddsskatten vil bli. Hvis du unnlater å betale en ter‑ min, eller betaler for lite, forfaller alle gjenstående terminer umiddelbart. Det koster dermed dyrt å slurve med skatten. Hvis du blir syk som nærings‑ drivende ser Nav på hva du har oppgitt som forventet inntekt til skattekonto‑ ret for å beregne sykepengene dine. For aksjeselskaper, NUF og sam‑ virker er reglene litt annerledes. Disse upersonlige skattyterne skal betale forskuddsskatten i løpet av året etter inntektsåret og kalles av den grunn etterskuddspliktige. Forskuddsskat‑ ten forfaller til betaling i to like store terminer 15. februar og 15. april.

Hvis du har, eller forventer å få, an‑ satte skal du registreres som arbeids‑ giver i arbeidsgiverregisteret. Dette er et av spørsmålene i samordnet regis‑ termelding del 1. Driver du varehandel, aksjeselskap, har mer enn fem faste ansatte i hoved‑ stilling, er et samvirkeforetak, en næ‑ ringsdrivende forening eller – stiftelse skal du i tillegg registreres i Foretaks‑ registeret. For å registreres her må du betale et gebyr. Se http://www.brreg. no/reg_gebyrer/ Hvilke feller finnes? Den største feilen gründere begår er å være overoptimistisk med tanke på økonomien. Mange dropper å lage for‑ retningsplan og bare stuper uti driften med en gang man har en idé. Stupet blir ofte til et mageplask som svir en god stund. Langt flere enn i dag burde fortsette i den jobben de har en stund til slik at de har penger til huslån, mat og klær uavhengig av hvordan bedrif‑ ten går. Hvis du har et realistisk for‑ hold til ditt eget privatforbruk vil du også vite hvor stor inntjeningen må være for å kunne holde på med bedrif‑ ten på heltid. Dårlig likviditetsstyring er også en vanlig feil. Det kan være like dumt å

bruke for lite penger i driften som for mye. Noen er veldig redde for å bruke for mye når det først begynner å gå bra og glemmer at det kanskje er da de skal utvide eller investere videre før penge‑ ne blir beskattet. På den andre side, en klassisk feil er også det å ekspandere for raskt uten å ha likviditet og kapa‑ sitet til veksten. Hvert skritt og hver mulighet må brukes riktig. Hvor mye koster det så å gjøre feil? Konkurs er den dyreste og mest al‑ vorlige konsekvens av å gjøre feil. En personlig konkurs vil du måtte bære med deg resten av livet. Det å merke signalene på at noe går i feil retning tror vi nok blir gjort, men altfor ofte blir signalene ignorert og «glemt» i stedet for at det blir gjort tiltak. Er du kommet inn i en vanskelig situasjon og ikke makter å ta grep selv, må du søke om hjelp. En regnskapsfører, revisor eller lignende kan være rett person. Gjelder det skatt og merverdiavgift vil du oppleve at staten er den vanskelig‑ ste kreditor å forhandle med – nesten umulig. Klarer du å håndtere de økono‑ miske forpliktelsene overfor staten, er det mye enklere å få til frivillige gjelds‑ ordninger med andre k reditorer.

GOD TANKE: Det er lurt å betale skatten i tide. Betaler du for sent, eller ikke i det hele tatt, en termin, forfaller alle de resterende terminene umiddelbart.

Skattebetaleren nr 4 / 2010

Må du levere regnskap? Og hvilket regnskap må du egentlig levere? Hvor? Av Kjell Magne Ryland

lle næringsdrivende virksom‑ heter er pliktige til å føre regn‑ skap etter bestemmelsene i bokføringsloven. Imidlertid avhenger regnskapsplikten etter regnskapsloven av organisasjonsformen du har valgt. Hvis du har organisert selskapet som aksjeselskap er det regnskapspliktig. I tillegg gjelder også regnskapsplikten for følgende selskaper: ■■ Ansvarlige selskap – dersom de enten har minst fem millioner i salgsinntekt, eller fem årsverk eller flere eller flere enn fem deltakere eller noen av deltakerne er en juridisk person, for eksempel aksjeselskap. ■■ Enkeltpersonforetak – dersom de har mer enn 20 ansatte eller har eiendeler med mer enn 20 millioner i samlet verdi. Regnskapspliktige virksomheter kan ikke nøye seg med å lage et skatte‑ messig årsresultat. De har i tillegg en plikt til å utarbeide årsregnskap etter regnskapsloven som minst består av resultat, balanse og noter samt årsbe‑ retning. Denne regnskapsinformasjonen skal være offentlig tilgjengelig. Årsregn‑ skapet skal sendes til Brønnøysund registrene, som tar seg av offentlig gjøringen. Bokføringsplikt for alle Bokføringsplikten innebærer plikt til bokføring, det vil si spesifikasjon, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger, og reglene for dette finnes i bokføringsloven og bokføringsforskriften. Plikt til løpende bokføring inne‑ bærer at du registrerer transaksjoner og andre regnskapsmessige disposi‑

sjoner som direkte påvirker balanse og resultat. Bokføringsreglene skal sikre tilfredsstillende registrering og dokumentasjon av disse trans‑ aksjonene, og dermed sikre de ulike brukerne av regnskapet pålitelig in‑ formasjon. Informasjonen skal kunne etterkontrolleres, og står sentralt i myndighetenes skatte- og avgiftskon‑ troll. Andre brukere av regnskapsin‑ formasjonen kan være investorer, kreditorer, ansatte og eiere. Føre regnskapet selv? Det er ikke et krav at du skal bruke en regnskapsfører til å hjelpe deg med regnskapet. Men de fleste som driver en virksomhet av noe omfang, vil som oftest finne ut at de sparer mye tid (og også penger) på å sette bort arbeidet til en regnskapsfører. En regnskapsfø‑ rer vil påse at regnskapet blir ført etter norsk lovgivning, hjelpe deg å fylle ut det som trengs av skjemaer/oppgaver og passe på forfallsdatoer for mer‑ verdiavgift, arbeidsgiveravgift, skat‑ tetrekk osv. Regnskapsfører vil også kunne tolke dine regnskapstall og gi deg økonomiske råd. Driver du en liten bedrift, uten ansatte og med relativt få bilag, bør det være mulig å få ført regn‑ skapet for 1.000–1.500 kroner per må‑ ned pluss noe ekstra i forbindelse med årsoppgjør og eventuell utfylling av næringsoppgave og selvangivelse. Velger du å føre regnskapet selv an‑ befaler vi at du i det minste får hjelp av en regnskapsfører eller revisor til å sette opp kontoplan og legge opp gode rutiner. Hva med revisor? Alle foretak som har regnskapsplikt har i utgangspunktet revisjonsplikt. Alle aksjeselskaper og allmennaksje‑ selskaper har ubetinget revisjonsplikt.

Det samme gjelder regnskapspliktige ansvarlige selskaper med bare juridis‑ ke personer (f.eks. AS) som deltakere, eller mer enn fem deltakere. Andre regnskapspliktige virksom heter, for eksempel enkeltperson foretak, ansvarlige selskaper og norsk‑ registrert utenlandsk foretak (NUF) har bare revisjonsplikt dersom de samlede driftsinntektene overstiger 5 m illioner. Levere ligning for AS Alle aksjeselskap skal levere «Selvan‑ givelse for aksjeselskaper, aksjefond, banker og andre upersonlige skattyt‑ ere» (RF-1028). Aksjeselskaper skal i tillegg minimum levere «Nærings‑ oppgave 2» (RF-1167) og «Avstem‑ ming av egenkapital» (RF-1052) som vedlegg til selvangivelsen. Har aksje‑ selskapet poster i balansen i nærings‑ oppgaven hvor de regnskapsmessige verdier er forskjellig fra de skattemes‑ sige, har en også pliktig til å levere «Spesifikasjon av forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier» (RF-1217). Det er styret, eller dets formann, som er ansvarlig for å levere selvan‑

Skattebetaleren nr 4 / 2010

Foto: Crestock

givelse på vegne av selskapet. Selv‑ angivelsesfristen er 31. mai i året etter inntektsåret ved elektronisk innlevering. Leveres selvangivelsen på papir er fristen 31. mars i året et‑ ter inntektsåret. Andre skjema som er vedlegg til selvangivelsen følger samme frist som for levering av selv‑ angivelsen. Ligning for ANS Et ansvarlig selskap må fylle ut «Sel‑ skapsoppgave for ansvarlige selskap mv.», (RF-1215) og «Selskapets oppgave over deltakerens formue og inntekt i ansvarlige selskap mv.» (RF-1233) i tillegg til næringsopp‑ gave. Den enkelte deltakeren fyller ut «Oppgave over deltakerens for‑ mue og inntekt i ansvarlige selska‑ per mv.» (RF-1221). Beløp fra denne overføres til deltakerens personlige selva ngivelse. Dersom du i løpet av inntektsåret har eid andel i deltakerlignet selskap, har du samme frist for å levere selvan‑ givelse som selskapet har frist for å le‑ vere selskapsoppgave, dvs. utgangen av mai i året etter inntektsåret. For‑ utsetningen er at det deltakerlignede

selskapet skal levere selskapsoppgave og leverer den elektronisk. Levere som næringsdrivende Er du registrert som eier av enkeltper‑ sonforetak mottar du «Selvangivelse for næringsdrivende mv.» (RF-1030). Enkeltpersoner som bare har bok‑ føringsplikt etter bokføringsloven, skal som hovedregel minimum levere «Næringsoppgave 1» (RF-1175) og «Skjema for beregning av personinn‑ tekt» (RF-1224) som vedlegg til selv‑ angivelsen. Andre relevante skjemaer kan være «Avskrivningsskjema» (RF-1084), «Opplysninger om bruk av bil» (RF1125) og «Gevinst- og tapskonto» (RF-1219). Fra og med inntektsåret 2009 kan noen enkeltpersonforetak med brutto næringsinntekt som ikke overstiger 50 000 kroner fritas fra plikten til å levere næringsoppgave som vedlegg til selvangivelsen. Det er imidlertid omfattende avgrensinger av hvilke enkeltpersonforetak som er fritatt fra å levere næringsoppgave. For mer ut‑ fyllende informasjon, se «Starthjelp for næringsdrivende» (RF-2003).

For enkeltpersonforetak som ikke le‑ verer næringsoppgave skal brutto drifts‑ inntekter, totale fradragsberettigede driftskostnader og driftsresultat føres direkte i selvangivelsen RF-1030. I tillegg til fritaket for plikten til å levere næringsoppgave er det også lempet på plikten til å levere skjema for beregning av personinntekt (RF1224) i disse tilfellene. Det skal fortsatt beregnes personinntekt, men «Skjema for beregning av personinntekt » (RF1224) er i disse tilfellene frivillig. Der‑ som du ikke leverer skjemaet, legges det beløp som du har ført i selvangi‑ velsen som driftsresultat til grunn som beregnet personinntekt ved skattebe‑ regningen. Skjemaet må imidlertid le‑ veres dersom du har negativ beregnet personinntekt det aktuelle inntektsår eller negativ beregnet personinntekt til fremføring fra tidligere år. For eiere av enkeltpersonforetak som skal levere forhåndsutfylt selv‑ angivelse for næringsdrivende er selv‑ angivelsesfristen 31. mai i året etter inntektsåret dersom selvangivelsen leveres elektronisk. Leveres selvan‑ givelsen på papir, skal selvangivelsen leveres senest 30. april.

UNNGÅ PROBLEMER: La en regnskaps fører ta hånd om regnskapet ditt dersom du får sving på omsetningen.

Skattebetaleren nr 4 / 2010

Endre selskapsform Da du begynte med selskapet var det kanskje riktig med enkeltpersonforetak. Men alt til sin tid – slik endrer du selskapsform. Av Trond Olsen

et å velge riktig selskapsform er viktig for alle som driver næringsvirksomhet. I tillegg til å ha kontroll over risikoen dersom det skulle gå galt, kan det også ha stor betydning i forhold til optimal skat‑ tetilpasning. Hvis du for eksempel driver person‑ lig næringsvirksomhet med overskudd som overstiger løpende behov for pen‑ ger, bør du absolutt vurdere om det kan være skattemessig lønnsomt med skattefri omdanning til AS eller til et deltakerlignet selskap. Endring av selskapsform kan også være aktuelt i forkant av et planlagt ge‑ nerasjonsskifte ved overføring av næ‑ ringsvirksomheten til neste generasjon. På den måten kan arveavgiften reduse‑ res, kanskje også betydelig, på grunn av de gunstige verdsettelsesreglene ved arv og gave av ikke-børsnoterte aksjer og andeler i deltakerlignede selskaper. Hva må du tenke på? Før du tar den endelige beslutningen om å endre selskapsform er det noen spørsmål du må tenke gjennom, og ha svar på:

■■ Foreligger det næringsvirksomhet? ■■ Skattefri eller skattepliktig omdanning? ■■ Hvordan skal omdanningen finansieres? ■■ Hvilket privatforbruk vil du ha, og har du behov for kapital? ■■ Påvirkning av formuesskatten? ■■ Forestående generasjonsskifte? ■■ Videre planer om å etablere holdingmodell? Når du oppretter det nye selskapet er det mulig å overføre gjeld til det – så‑ fremt den skattemessige egenkapitalen er positiv (minst 100.000 kroner til ak‑ sjekapital). For virksomheter med lave inngangsverdier på sine eiendeler (for eksempel eldre bygårder) kan det være en utfordring å overføre gjeld, nettopp fordi skattemessig egenkapital kan bli negativ. Dersom gjelden holdes uten‑ for ved omdanningen, er det viktig å tenke på hvordan gjelden rent likvidi‑ tetsmessig skal betjenes. Skattefri omdanning En omdanning av personlig nærings‑ virksomhet (ENK) til aksjeselskap

kan gjennomføres som en skatteplik‑ tig omdanning eller som en skattefri omdanning. Dersom omdanningen utføres skattefritt, utløser du ikke beskatning på eventuelle merverdier i virksomheten. For de fleste som driver personlig næringsvirksomhet er det mest aktuelt med en skattefri omdanning, og i så fall er det strenge regler som må følges. Er næringsvirksomhet organisert i enkeltpersonforetak eller deltaker lignet selskap, kan virksomheten skat‑ tefritt omdannes til et (annet) delta‑ kerlignet selskap eller et aksjeselskap. Det er imidlertid knyttet en del forutsetninger til en slik skattefri omdanning. En viktig forutsetning er kravet om skattemessig konti‑ nuitet. Det betyr at driftsmidlene overføres til nedskrevet verdi. Vær oppmerksom på at aksjeselskap ikke kan omdannes skattefritt til enkelt‑ personforetak eller deltakerlignet sel‑ skap. Det samme gjelder omdanning av deltakerlignet selskap til enkelt personforetak. Dette er kravene som må innfris for at omdanningen skal være skattefri:

Skattebetaleren nr 4 / 2010

Krav til foretak som overføres Skattefri omdanning forutsetter næ‑ ringsvirksomhet, og foretaket må derfor drive næring. Krav til det overtakende selskap Selskapet må være nystiftet i samsvar med aksjelovens regler, eventuelt kan det være et eksisterende selskap hvor det ikke har vært aktivitet.

Hovedregelen er at virksomhet, driftsmidler og forpliktelser skal over‑ føres til det nystiftede selskap i sin hel‑ het. Unntak i form av valgfrihet: Gjeldsposter: Det er ikke stilt krav om at gjeldsposter (pengegjeld), skal overføres til det nye selskapet ved skattef ri omdanning. Eier(ne) står fritt til å overføre hele eller deler av gjelden. Pengegjeld i et deltakerlignet

selskap som ikke er overført til det nye selskapet må fordeles på deltakerne i det deltakerlignede selskapet slik at nettoverdiene blir fordelt i forhold til deres eierandel. For aksjeselskap må det ikke overføres mer gjeld enn at aksjelovenes vilkår til minimum ak‑ sjekapital oppf ylles. Fast eiendom som er driftsmiddel i den overførte virksomheten, kreves

TAPER PÅ SKATT: Driver du for deg i selv i et enkeltpersonforetak, og gjør det bra, bør du vurdere å stifte aksjeselskap.

Esso_Annonse(B182x61H)_Skattebetalerne(ny):Esso_MC_annonse_1-4s 11.06.10 16.34 Side 1

Med Esso MasterCard får medlemmer: 8 8 8 8

30 øre i rabatt pr liter bensin og diesel på pumpepris 20% rabatt på bilvask Ingen årsavgift eller gebyr på kjøp Valgfri PIN-kode Send en SMS med SKATTEBETALERENE og din E-POSTADRESSE til 2290 (eks: SKATTEBETALERENE min@epost.no), så sender vi deg et søknadsskjema.

Sjekk ut mer info om Esso avtalen på www.skatt.no - Bli medlem Eff. rente 10.000-25,8%/20.000-24,3%/30.000-23,8%.

Skattebetaleren nr 4 / 2010

ikke overført ved omdanningen. Det‑ te gjelder selv om driften av eiendom‑ men isolert sett er så omfattende at driften anses som en egen virksomhet. Dersom eiendommen likevel overfø‑ res, må dette gjelde hele eiendommen, eventuelt hele næringsseksjonen(e) av seksjonert bygg. Er det flere faste ei‑ endommer som anses som driftsmid‑ del i virksomheten, kan skattyteren velge å overføre noen eiendommer til aksjeselskapet og la de øvrige bli væ‑ rende i personlig eie. Forutsetningen er at driften av de eiendommer som overføres vil inngå i en aktivitet som anses som virksomhet. Aksjer og andre finansaktiva eiet i eller utenfor virksomhet kan eier(ne) fritt velge å overføre til det nye selska‑ pet, eller la være. Eiendeler som ikke tillates overført er private aktiva, som for eksempel enebolig, fritidseiendom, boligseksjon i bygning, bil som ikke er yrkesbil og fritidsbåt. Krav om eierkontinuitet Tidligere eier eller ektefelle må eie minst 80 prosent av aksjekapitalen (ingen tidsgrense). Tidligere eiers arvinger, eller andre med særlig tilknytning til virksomheten, kan eie 20 prosent av aksjekapitalen. Tilsvarende krav til ei‑ erandel gjelder også for deltakerlignede selskaper. Krav om skattemessig kontinuitet Aksjekapitalens pålydende i det nye selskapet må ikke settes høyere enn den laveste av følgende nettoverdier: ■■ Skattemessig egenkapital, basert på de skattemessige inngangsverdier for overførte eiendeler, redusert med de overtatte gjeldsforpliktelser ■■ Reell egenkapital, dvs. omset‑ ningsverdien av eiendelene, redusert med de overtatte gjeldsforpliktelser. I private aksjeselskap (AS) må aksje‑ kapitalen være på minst kr 100.000,

Nyttig å vite Visste du at skattemyndighetene i en bindende forhåndsuttalelse har sagt at når en driver næring i form av utleie av leiligheter til boligformål, kan en beholde inntil fire leiligheter i privat eie og omdanne skattefritt de resterende til et selskap? Inntekten av leilighetene i privat eie skattlegges kun med 28 prosent. Husk at den delen som omdannes må være næringsvirksomhet (altså normalt mer enn fire enheter).

Foto: Bo Mathisen

AKSJER SOM NÆRING: Det er spesielt interessant å omdanne skattefritt dersom du investerer mye i aksjer.

og i allmenne aksjeselskap (ASA) på minst kr 1.000.000. Tidspunkt for overgang til selskapsligning Skattefri overgang til selskapsligning/ deltakerligning kan bare finne sted fra 1. januar i et inntektsår. Overgangen får virkning skattemessig allerede fra 1. januar i omdanningsåret dersom: ■■ Det dokumenteres at selskapet er stiftet og melding til foretaksregiste‑ ret er sendt innen 1. juli. ■■ Næringsdrivende har innrappor‑ tert lønn med plikt for selskapet til å betale arbeidsgiveravgift og foreta forskuddstrekk innen 1. juli. Er selskapet stiftet ved kontantinn‑ skudd og virksomheten senere over‑ føres uten kapitalutvidelse, må det dokumenteres ved revisorerklæring at overføringen fant sted innen 1. juli. Overføring må skje til et selskap som er lovlig stiftet i samsvar med reglene i aksjelovene eller selskapsloven. Er selskapet stiftet og melding sendt Foretaksregisteret innen 1. juli, kan sel‑ skapsligning/deltakerligning gjennom‑ føres med virkning fra 1. januar samme år. Forutsetningen er at det utarbeides et regnskap for selskapet fra 1. januar i omdanningsåret som inneholder inn‑ tektene og kostnadene vedrørende den overtatte virksomheten for hele inn‑ tektsåret. Krav til selskapets kontorsted Selskapet må være hjemmehørende i Norge. Det behøver ikke være hjem‑ mehørende i samme kommune som det tidligere enkeltpersonforetaket

eller selskapet. Et ENK kan etter gjel‑ dende rett ikke omdannes til et NUF. Grunnen er at overtakende selskap må være et selskap stiftet i henhold til norsk aksje/selskapslovgivning, og det vil jo ikke et NUF være. Skattepliktig omdanning? Hovedregelen er at all omdanning fra en eierform eller selskapsform til en annen innebærer en skattepliktig realisasjon av eiendelene som omdan‑ nes. Dersom en ikke foretar en skatte‑ fri omdanning, som beskrevet foran, må det derfor foretas et gevinst- og tapsoppgjør for alle eiendeler knyttet til den virksomheten som omdannes. Skattepliktig omdanning velges typisk dersom virkelig verdi på eiendelene er lavere enn skattemessig verdi, fordi en da får et fradragsberettiget tap. Når gevinsten skal beregnes settes det samlede vederlaget til verdien av aksjene/andelene i det nye selskapet. Tap hos overdrager i forhold til skat‑ temessig inngangsverdi på de enkelte eiendelene er bare fradragsberettiget dersom vederlaget for disse eiendelene er satt til omsetningsverdi. De skattemessige konsekvensene blir dermed: For det selgende selskapet (ENK): Gevinstbeskatning på de overførte eiendelene. Er aksjene verdt mer enn det de fysiske eiendelene er verdt, er differansen normalt goodwill. Goodwill skattlegges over gevinst- og tapskonto (dvs. 20 prosent hvert år). Dette inngår i personi nntekten. For det kjøpende selskapet (AS): Nye inngangsverdier og avskrivnings‑ grunnlag på driftsmidler (oppjustert til omsetningsverdi). Fast eiendom Driver man kjøp og salg av fast eien‑ dom i en slik utstrekning at det anses som næring, kan det også være mye å hente på riktig selskapsstruktur. Om‑ danning til aksjeselskap – og senere holdingstruktur – kan være gunstig og spare deg for skatt. Ved et salg av eiendommen kan du velge å selge aksjene i eiendomsselska‑ pet i stedet for selve eiendommen. For holdingselskapet vil 3 prosent av den‑ ne aksjegevinsten skattlegges med 28 prosent som følge av fritaksmetoden. Skattemyndighetene har adgang til å gjennomskjære illojale disposisjoner som kun har til hensikt å spare skatt. Velger man å organisere virksomheten

Skattebetaleren nr 4 / 2010

på denne måten, bør man derfor ha en velfundert forretningsplan. Investering i aksjer Anledningen til å omdanne skattefritt er spesielt interessant dersom man dri‑ ver med kjøp og salg av aksjer i et slikt omfang at det karakteriseres som næ‑ ringsvirksomhet. Av aksjegevinster og aksjeutbytte som opptjenes av et deltakerlignet sel‑ skap eller aksjeselskap, er nemlig kun 3 prosent skattepliktig i selskapet som følge av fritaksmetoden. Selskapet kan på den måten reinvestere i nye aksjer med midler som ikke først er skattlagt fullt ut med 28 prosent. Pengene blir først skattepliktig med 28 prosent ved utdeling til aksjonæren eller deltaker‑ ne personlig. Medaljens bakside er at tap ved salg av aksjer ikke er fradrags‑ berettiget for selskapet. Ved skattefri omdanning av annen næringsvirksomhet kan man samtidig overføre private aksjeposter, det vil si aksjeposter som ikke er knyttet til virk‑ somheten. Dette er bekreftet av Skatte‑

direktoratet i en bindende forhåndsut‑ talelse, og skyldes at det ikke er stillet krav i lovverket om at aksjene må være aksjer i næring. Det betyr at aksjer og an‑ dre finansaktiva fritt kan overføres uten å vurdere eventuell næringstilknytning. Reduser arveavgiften Dersom familiebedriften skal overføres til neste generasjon, er det viktig å være oppmerksom på at arveavgiftsreglene favoriserer overføring av virksomhet organisert som AS, ANS og KS. Det skyldes at arveavgiftsgrunnlaget for ikke-børsnoterte aksjer og andeler i deltakerlignede selskaper kan settes til bare 60 prosent av selskapets skatte messige formuesverdi for skattemessige formuesverdier opp til 10 millioner kro‑ ner. Skal familiebedriften beholdes, vil det dermed normalt sett være svært mye arveavgift å spare på grunn av gunstige verdsettelsesregler. Dette er i skarp motsetning til over‑ føring av enkeltpersonforetak, som vil medføre at eiendelenes virkelige verdi skal benyttes som arveavgiftsgrunn‑

rEtt på sØk. rEtt på fag. Bedriftsmanualen Bokføring og årsoppgjør er et webbasert søkeverktøy som gir deg direkte hjelp i ditt daglige arbeid med bokføring: 8 Raskt svar når du står fast i behandling av enkelttransaksjoner 8 Avklaringer knyttet til fagområdene regnskap, skatt og mva

Eksempel Salgsverdien på enkeltpersonforetaket er 8 millioner kroner, og skattemessig formuesverdi utgjør 800.000 kroner. Hvis enkeltpersonforetaket overføres som en gave til neste generasjon utgjør arveavgifts grunnlaget 8 millioner kroner. Dersom maksimal arveavgiftssats benyttes utgjør arveavgiften 10 prosent av 8 millioner = 800.000 kroner.

Hvis enkeltpersonforetaket hadde vært omdannet til et AS, ville arveavgiftsgrunnlaget vært redusert til 800.000 kroner (skattemessig verdi). Dersom arveavgiftsgrunnlaget settes til 60 prosent lik 480.000 kroner, reduseres dermed arveavgiften til 48.000 kroner (10 prosent av 480.000 kroner). Det vil si en reduksjon på 752.000 kroner.

lag. Dersom det på kort eller lang sikt er aktuelt med salg av hele deler av virksomheten etter overføringen, vil derimot den sparte arveavgiften kunne føre til økt skatt. I så fall vil det normalt ikke være lønnsomt med en skattefri omdanning før overføringen.

Vi vet hvor du står fast Gjennom snart 25 år har tusenvis av regnskapsførere og regnskapsmedarbeidere kontaktet Infotjenesters rådgivere for svar på spørsmål knyttet til fagområdene regnskap, skatt og merverdiavgift. I Bedriftsmanualen Bokføring og årsoppgjør har vi samlet vår fagkompetanse og erfaring fra dialog med kunder.

Skriv inn søkeord - få umiddelbart og korrekt svar!

nyhet! nå også mEd fordypnIng! Bedriftsmanualen Bokføring og årsoppgjør kan nå bygges ut med Xtra, fagartikler som går i dybden og forklarer deg hvorfor og hvordan! Xtra-artiklene inkluderer presentasjon av lovverk, standarder, fortolkninger, brev og uttalelser innenfor fagområdene. Les mer om Xtra på www.bedriftsmanualen.no

prØV gratIs

www.bedriftsmanualen.no

Et kompEtansEprodukt fra InfotjEnEstEr

tlf 07505 www.infotjenester.no

Skattebetaleren nr 4 / 2010

Firmabilen koster Valget av selskapsform avgjør hvor mye du må betale når firmabilen også benyttes privat. Av Kjell Magne Ryland

Påslag og listepris For inntektsåret 2010 fastsettes forde‑ len til 30 prosent for biler med listepris opp til og med 261.600 kroner. Hvis listeprisen på bilen er over denne gren‑ sen, synker påslaget til 20 prosent av verdien over 261.600 kroner. Hvis bilen er 3 år eller nyere per 1. januar i inntektsåret, det vil si regis‑ trert første gang i 2007 eller senere, blir fordelen regnet av 100 prosent av bilens listepris som ny. Er imidlertid bilen eldre enn dette, eller yrkeskjø‑ ringen overstiger 40.000 km i inn‑ tektsåret (reiser til og fra hjemmet regnes ikke med) blir fordelen reg‑ net av 75 prosent av bilens listepris som ny. Ved kombinasjon av disse to regnes fordelen av 56,25 prosent av bilens listepris som ny. Når det gjelder elbiler skal fordelen regnes av 50 prosent av bilens listepris som ny uavhengig av lengden på yrkes‑

Bilgodtgjørelse For 2010 er statens satser som følger: 0–9000 km Over 9000 km 0–9000 km (Tromsø) Over 9000 (Tromsø) Tillegg hver passasjer Tillegg tilhenger eller stor/tung last EL-bil (ikke hybridbil)

01.01–28.02 01.03–31.12 3,50 pr km 3,65 pr km 2,90 pr km 3,00 pr km 3,55 pr km 3,70 pr km 2,95 pr km 3,05 pr km 0,75 pr km 0,90 pr km 0,60 pr km

0,60 pr km

4,00 pr km

kjøring i året. Er elbilen eldre enn 3 år per 1. januar i inntektsåret blir fordelen regnet av 37,5 prosent av listeprisen. Eksempel: Du disponerer firmabil (ny) med listepris på kr 350.000 og kjører under 40.000 km i yrket i året. Beskatningsgrunnlag . . . . . . 350.000 30 % av 261.600 . . . . . . . . . . . . . 78.480 20 % av 88.400 . . . . . . . . . . . . . . 17.680 Fordel av firmabil . . . . . . . . . . . 96.160 Bilgodtgjørelse Alternativet til firmabil er å eie bilen privat og motta bilgodtgjørelse. Ved bruk av egen bil i yrket kan du motta skattefri kjøregodtgjørelse etter statens satser. For aksjeselskapet vil bilgodtgjør else for yrkeskjøring være trekkfri når godtgjørelsen er utbetalt som kilome‑ tergodtgjørelse etter statens satser (se tabell) og i samsvar med legitimasjons‑ kravene i skattebetalingsforskriften. Bilgodtgjørelse som ikke følger sta‑ tens satser (særavtale) og/eller ikke er i samsvar med legitimasjonskravene i skattebetalingsforskriften vil være trekkpliktig for selskapet i sin helhet. Bruttobeløpet skal da inngå i grunnla‑ get for arbeidsgiveravgift. Skattefritaket for bilgodtgjørelse etter statens satser gjelder ikke bil‑ godtgjørelse utbetalt for annet enn yrkesreise, for eksempel for besøks‑ reiser eller arbeidsreiser (hjem og fast arbeidssted). Regnskapsligning Lønnstakere som mottar bilgodtgjø‑ relse og som kjører mer enn 6.000 ki‑ lometer i yrket, kan alternativt velge å få fradrag for bilutgifter etter regnskap. I et slikt regnskap føres faktiske bilutgifter til fradrag og på inntektssiden kommer tilbakeføring for privat bruk samt den mottatte kilometergodtgjørelsen. Dette alternativet er som regel lite gunstig for

Foto: Bo Mathisen

eglene for bruk av firmabil vari‑ erer etter selskapsform. Bruker du bil som eies eller leases av aksjeselskapet, regnes fordelen som lønnsinntekt – og du må derfor betale skatt av denne. Fordelen beregnes ut fra bilens listepris. Selskapet på sin side, plikter å betale arbeidsgiverav‑ gift.

lønnstakere fordi eventuelt underskudd inngår i minstefradraget. Eier du ditt eget aksjeselskap og bruker bil i jobben, er det som oftest gunstigst å motta kjøregodtgjørelse i stedet for å ha bilen som firmabil. Dette skyldes at aksjeselskapet ditt må betale arbeidsgiveravgift i tillegg til at du blir beskattet for fordelen. Næring eller privat? Hvis du ikke driver aksjeselskap, men enkeltpersonforetak eller deltakerlig‑ net selskap, avgjøres beskatningen av om bilen anses som yrkes-/næringsbil eller privatbil. Biler anses å være yrkes-/næ‑ ringsbil (det vil si et driftsmiddel i næringen) hvis bilen kjøres mer enn 6.000 kilometer i yrket i året. Dette blir vurdert over en treårsperiode, og vil ved oppstart i et år gi fradrag i næring, såfremt fremtidig bruk vil overstige grensen. I noen tilfeller godtas en lavere årlig kjørelengde, for eksempel der kjøring er hensikts‑ messig på grunn av frakt og lignende. Hvis bilen kun brukes i yrket skal den godkjennes som næringsbil uansett kjørelengde. Ved bruk av flere biler

Skattebetaleren nr 4 / 2010

vurderes hver enkelt bil for seg. For yrkes-/næringsbiler kan det kre‑ ves fradrag for alle utgifter vedrørende bilen pluss avskrivninger. Avskrivnings‑ satsen er for inntektsåret 2010 på mak‑ simalt 20 prosent – uansett biltype. Reduksjon av fradrag Fradraget for bilutgifter skal imidlertid reduseres med utgiftene som gjelder den private bruken av bilen. Dette kan gjøres på to måter (valg‑ fritt):

■■ Den ene metoden er å bruke den beregningen som brukes for firma biler (sjablonregel), se over. ■■ Den andre metoden (som normalt er gunstigst) er å redusere samlede bilutgifter. Reduksjonen (tilbakeføringen) er 75 prosent av de samlede kostnader ved bilholdet tillagt verdiforringelse, eventuelt leasingleie. Eier du bilen selv, fastsettes den årlige verdiforringelsen til 17 % fra og med

Eksempel: Leasing Bil (ny) med listepris på 350.000 kroner inkludert ekstrautstyr. Faktiske bilutgifter er 55.000 kroner. Leasingleie 4.000 per måned. Sjablontillegg 261.600 x 30 % kr 78.480 88.400 x 20 % kr 17.680 Beregnet privat fordel kr 96.160

Beregnede samlede kostnader Driftskostn. inkl. leasingleie kr 103.000 75 % av kr 103.000

kr 77.250

Inntektstillegget for privat bruk vil være det som er lavest av sjablongtillegget og beregnede samlede kostnader. I eksemplet over skal altså 77.250 kroner legges til næringsinntekten. Selv om det foretas tilbakeføring for privat bruk av yrkesbil, skal du likevel ha fradrag i selvangivelsen for utgifter til reise mellom hjem og arbeidssted.

det inntektsåret bilen ble registrert første gang. Det opprinnelige saldo‑ grunnlaget er bilens listepris på tids‑ punktet for førstegangsregistrering. Leaser/leier du bilen, skal leien regnes med i de samlede kostnader i stedet for tillegget for verdifor ringelse. Når bilen blir privat Kjører du 6.000 kilometer eller min‑ dre i yrket i løpet av året anses ikke bilen som en yrkes-/næringsbil, men som en privatbil. Du vil da ikke kunne kreve fradrag for de faktiske kostnader ved bilholdet. I stedet vil du kunne kreve fradrag i næringsinntekten for bruk av egen bil etter antall kilometer. Antall kilometer som er kjørt i nærin‑ gen multipliseres med en sats på 3,65 kroner per kilometer. Fradraget etter denne regelen kan maksimalt utgjøre 21.900 kroner per bil (6.000 km x 3,65 kr). Bruker du flere biler, gjelder gren‑ sen på 6.000 kilometer eller 21.900 kroner per bil. Yrkeskjøringen må du dokumentere med en nøyaktig utfylt kjørebok eller lignende som viser reiseruten og for målet med reisen.

AVVEIING: Bruker du firmabil til private ærender, koster det deg fort tusenlapper.

Skattebetaleren nr 4 / 2010

et er gunstig å jobbe hjemme‑ fra. Også skattemessig. Imid‑ lertid bør du være på trygg grunn når det gjelder reglene, ellers risikerer du en skattesmell. En av de grunnleggende forutset‑ ningene er at lokalet i boligen kun er til bruk i næring. Enten det er et kon‑ tor, lager eller annet, må det være et eget rom i boligen, og det må kun bru‑ kes til næring. En kontorpult i stuen eller på gjesterommet er altså ikke tilstrekkelig. Samtidig er det en klar forskjell i reglene – avhengig av om du har et enkeltpersonforetak eller et eget ak‑ sjeselskap. For deg selv Driver man i et enkeltpersonforetak er foretaket og en selv en og samme. Det er ikke mulig å kreve husleie av seg selv. Er man selvstendig nærings‑ drivende kan man altså ikke stipulere en leie. I stedet kan næringsdrivende som har hjemmekontor i egen bolig, kreve fradrag i næringsoppgaven.

Fradraget settes til en andel av fak‑ tiske kostnader. Disse kostnadene må sannsynliggjøres, og de må bare gjelde hjemmekontordelen – og ikke boligdelen av huset. Kostnader som ikke kan henføres til spesielle deler av eiendommen, fordeles i forhold til leieverdien for boligdel og ervervsdel. Dette vil typisk være forsikring, kom‑ munale avgifter og ytre vedlikehold. Eksempel: Samlede utgifter til vedli‑ kehold, kommunale avgifter, villaeier‑ forsikring, innboforsikring og strøm mv. i løpet av året er 40.000 kroner. Hjemmekontoret utgjør 10 % av boli‑ garealet. Fradraget for hjemmekontor er 4.000 kroner. Det er imidlertid mulig å leie av samboer. Eier samboeren boligen fullt ut, kan man leie et lokale på vanlig måte. Eier man boligen sammen med samboer kan man leie halve lokalet. Eksempel: Et rekkehus eies av sam‑ boerpar med 50 prosent hver. Den ene bruker loftsetasjen som hjemmekon‑

tor. Leieverdien er stipulert til 1500 kroner måneden. Inngå leieavtale om å leie ideell halvpart, leien settes til 750 kroner måneden. For den delen han selv eier – fra‑ drag etter vanlige regler. I leid bolig settes fradraget til en for‑ holdsmessig andel av betalt husleie. Selskapskontor i aksjeselskap Drives næringen som aksjeselskap og det er behov for et kontor, kan en del av boligen leies ut til aksjeselskapet. Dette er svært gunstig skattemessig, og innebærer at selskapet får fradrag for betalt leie samtidig som inntekten er skattefri for aksjonæren. Har selskapet allerede et lokale, og det er snakk om et lokale til, et såkalt avdelingskontor, må det først klargjø‑ res om dette virkelig er et kontorlokale for selskapet, eller om det reelt sett er et ordinært hjemmekontor for en an‑ satt. I den forbindelse vil man både se på behovet. Viktige spørsmål som vil komme fra skattemyndighetene da – og som selskapet bør ha svar på – er:

Skattebetaleren nr 4 / 2010

Jobb hjemme – spar skatt Å bruke egen bolig i forbindelse med næringsvirksomhet sikrer deg ikke bare en kort reisevei til jobben. Av Gry Nilsen

IKKE NOK MED PULT: Hjemmekontoret må være et faktisk kontor – det holder ikke med en krok i stuen med tilhørende kontorpult.

■■ Trenger virkelig selskapet ytter ligere kontorplass? ■■ Er lokalet egnet for bedriften? (egen inngang, sanitærforhold mv.) Dette er spørsmål som definitivt bør avklares på forhånd! Leien fastsettes til vanlig markeds‑ leie for kontorlokaler. Det relevante spørsmålet i så måte er hva utleiepri‑ sen er dersom arealet brukes som kon‑ torlokale. At man kunne oppnådd en høyere leie ved utleie til bolig (hybel) er ikke relevant. Ved fastsettelse av markedsleie må det tas hensyn til at kontorlokaler i bolig i boligstrøk er mindre attraktivt. Spørsmålet om riktig leienivå har vært oppe i to lagmannsrettsdommer fra omtrent ti år tilbake i tid. Da kom man til at en passende leie for kon‑ torlokaler i en sokkeletasje i et bolig‑ strøk var 500 kroner per kvadratme‑ ter per år. Dette skjedde mot slutten av 1990-tallet, og i begge sakene var lokalet som ble utleid på omtrent 30 kvadratmeter. Den årlige leien var

dermed 15.000 kroner. Leieprisene har økt siden den gang. Tall fra Oslo viser at økningen er på i overkant av 30 prosent, og dermed skulle en leie på i underkant av 700 kroner per kva‑ dratmeter være kurant. Et notat om hva man har bygget på ved vurdering av antatt markedsleie bør uansett ligge som en del av regn‑ skapet. Ikke godkjent Hvis kontoret ikke blir regnet som en del av selskapets lokaler, vil en utbetaling fra selskapet anses som utgiftsgodtgjørelse. Da endrer kon‑ toret karakter fra å være et lokale for selskapet til å bli et regulært hjemmekontor. Hjemmekontorgodtgjørelsen fast‑ settes ut fra faktiske kostnader knyttet til hjemmekontoret. Faktiske kostna‑ der må sannsynliggjøres og de må bare gjelde hjemmekontordelen og ikke boligdelen av huset. Kostnader som ikke kan henføres til spesielle de‑ ler av eiendommen, typisk forsikring,

kommunale avgifter og ytre vedlike‑ hold, fordeles i forhold til leieverdien for boligdel og ervervsdel på samme måte som tidligere omtalt. Felle ved salg En viktig detalj å være oppmerksom på er at den delen av boligen som har vært benyttet til kontor i næringsvirk‑ somhet ikke kan selges med skattefri gevinst slik du ellers kan med bolig dersom du har bodd der lenge nok. Eksempel: Du driver for deg selv, og bruker en fjerdedel av boarealet i boligen din som kombinert kontor‑ lokale. Boligen, som ble kjøpt for 10 år siden for 2 millioner kroner, selges for 3,6 millioner kroner. Imidlertid er en fjerdedel av boligen brukt til næring, og dermed blir en fjerdedel av gevinsten, altså 400.000 kroner, skattepliktig. Et godt råd er derfor å skaffe et annet lokale for næringsvirksomheten der‑ som du har slikt i boligen og vurderer salg. Hvis ikke kan det koste deg dyrt.

Skattebetaleren nr 4 / 2010

La staten sponse pensjonen din Næringsdrivende har en unik mulighet til å la staten dekke over halvparten av den private pensjonssparingen. Av Mette Riise

jennom reglene om fri‑ villig innskuddspensjon for næringsdrivende kan virksomhetsutøvere spare til egen alderspensjon gjennom år‑ lige innskudd og på denne måten få dekket opptil 51 prosent av pensjonssparingen sin av sta‑ ten – avhengig av størrelsen på marginalskattesatsen. Maksimalt årlig innskudd er per i dag fire prosent av personinntekt mellom en og 12 ganger grunnbeløpet i fol‑ ketrygden (G), altså mellom 75.641 kroner og 907.692 kro‑ ner. Den gunstige siden ligger i at du får fradrag for hele premie‑ innbetalingen direkte i nærings‑ inntekten i post 5950, og ikke i selvangivelsen. Eksempel: Har du en høy inntekt og sparer maksi‑ malbeløpet på 33.282 kroner (4 prosent av inntekt mellom 1 og 12G) vil du kunne få en skattereduserende effekt på hele 16.974 kroner. Marginalskatten på høye inntekter er nemlig 51 prosent (alminnelig inntektsskatt 28 %, trygde avgift 11 % og toppskatt 12 %). Det vil si at staten sponser over halvparten av pensjonssparingen din. Kan bli bedre I utredningen NOU 2010:6 Pensjons‑ lovene og folketrygden I, foreslås det endringer for å tilpasse tjenestepensjo‑ ner til nye regler for alderspensjon fra folketrygden. I dag kan tjenestepen‑ sjon først tas ut fra fylte 67 år. Dette foreslås endret til fleksibelt uttak fra 62 år, med minimum 15 års utbetalings‑ tid. I dag er maksimal sats for sparing til alder for lønnsmottakere åtte pro‑

FØRST FYLLE, SÅ TØMME: La staten være med på å betale pensjonen din.

sent (for inntekt over 6 G), mens den for næringsdrivende er maksimalt fire prosent. Banklovkommisjonen mener det bør være samme prosentsats for lønnstakere og næringsdrivende. Det vil i så fall bety at sparebeløpet i eksempelet ovenfor ville øke til mak‑ simalt 55.218 kroner (5 % av inntekt mellom 1–6 G, 8% av inntekt mellom 6–12 G). Forslagene skal etter planen behandles og vedtas i høst, i forkant av det store pensjonsreformåret 2011. Det er også åpnet for at premie til uføre- og etterlattedekninger også kan fradragsføres i næringsinntekten. Det er imidlertid et krav for fradragsrett, at ordningen er knyttet opp mot din ek‑ sisterende innskuddspensjonsavtale.

Tilleggstrygd Som selvstendig næringsdrivende vil du ikke ha de samme rettigheter som lønnsmottakere hva gjelder sykepen‑ ger. Hovedregelen om sykepenger og fødselspenger er at du vil få dekket 65 prosent av inntektsgrunnlaget ditt opp til 6 G, (altså maksimalt circa 295.000 kroner per år), og det først etter seks‑ ten dager. Næringsdrivende kan velge å tegne en forsikring for tilleggstrygd, slik at man får dekning fra første dag og/eller 100 prosent i stedet for 65 pro‑ sent av inntektsgrunnlaget. Premien føres til fradag i selvangivelsen under post 3.2.18 (se post 2078 i nærings‑ oppgaven) og gir deg en skatteredu serende effekt på 28 prosent.

Føles Gammelbanken unødvendig firkantet? Ta ansvar, prøv en morsommere og mer lønnsom sparing hos Nordnet. Nå får du nå en startpakke til en verdi av 1 000 kroner.

Handel med finansielle instrumenter innebærer alltid en risiko. Dine investerte penger kan så vel øke som minske i verdi og det finnes ingen garanti for at du får tilbake den investerte kapitalen.

Skattebetaleren nr 4 / 2010

Hva med momsen? Skatt er ikke alt du må ta hensyn til når du starter for deg selv. Momsen skal også betales. Av Hilde Alvsåker

Inn i registeret Hvis alle tre vilkårene for registrering er oppfylt, er du pliktig å registrere virksomheten i momsregisteret. For noen få grupper som ikke er pliktig til å registrere seg, er det imidlertid en mulighet for å søke om frivillig regis‑ trering. Den viktigste gruppen her er de som leier ut fast eiendom til leieta‑ kere som er momspliktige. Virksomheter kan også søke om å bli forhåndsregistrert. Det vil si at du blir registrert før omsetningen har oversteget minstegrensen på 50.000 kroner. Fordelen med forhåndsregis‑ trering er at du får fradrag for inngå‑

ende moms tidligere. Det gjelder i de tilfeller hvor virksomheten har hatt anskaffelser for mer enn 250.000 kroner (inkl. moms), og disse anskaf‑ felsene har direkte sammenheng med den senere avgiftspliktige omsetnin‑ gen. Imidlertid må dette beløpet til‑ bakebetales dersom ikke vilkårene blir oppfylt senere. Selve registreringen skjer ved å sen‑ de en søknad til skattekontoret eller Brønnøysundregistrene. Registrerin‑ gen går raskere hvis du sender den til skattekontoret med kopi av fakturaer som viser omsetningen. Registrerin‑ gen skjer fra og med den terminen du sender ut en regning som gjør at om‑ setningen vil overstige 50.000 kroner, uten moms. Virkninger av registreringen Etter å ha blitt registrert må det faktu‑ reres med (utgående) moms. Men fra samme tid får du også rett til fradrag for (inngående) moms på innkjøpte varer og tjenester – enten de skal selges videre eller de skal brukes i virksom‑ heten. Omsetning av noen varer og tje‑ nester er imidlertid spesielt fritatt for å beregne utgående moms. Det gjelder for eksempel når du kjøper bøker i en bokhandel. Også eksportsalg er fritatt. Forskjellen på fritatt og unntatt om‑ setning er at når omsetning er fritatt har du krav på fradrag for inngående moms. Seks ganger i året må du sende inn omsetningsoppgaver som viser utgå‑ ende og inngående moms. Unntaket er hvis omsetningen er lavere enn 1 million kroner, da kan du slippe unna med en oppgave for hele året. Momssystemet er basert på tillit, men myndigheten har et ris bak spei‑ let. Hvis du ikke leverer omsetnings‑ oppgaver, eller beregner avgiften feil, vil omsetningen bli fastsatt ved skjønn, pluss renter og tilleggsavgift. Selv om du bruker regnskapsfører er det du

Foto: Bo Mathisen

en er kanskje lett å glemme, men hvis du vil starte for deg selv er den viktig å huske. Men det er ikke alle som trenger å tenke på den. Det er tre vilkår som alle må være oppfylt før en virksomhet kan bli momsregistrert. For det første må det omsettes va‑ rer og tjenester som er momspliktige. Hovedregelen er at omsetning av alle varer og tjenester er momspliktig, med mindre de er spesielt unntatt i moms‑ loven. Eksempel på slike unntak er helsetjenester, undervisning og utleie/ salg av fast eiendom. For det andre må omsetning og ut‑ tak av momspliktige varer og tjenester være mer enn 50.000 kroner i løpet av en periode på 12 måneder. Da snakker vi om det utfakturerte beløpet – uten moms, og det er ikke kalenderåret som gjelder. Starter omsetningen i oktober 2009 og det i mars er 2010 er fakturert for mer enn 50 000 kroner, er vilkå‑ ret oppfylt. Omsetning som ikke er momspliktig telles ikke med. For det tredje må virksomheten være næringsvirksomhet. Det betyr at den må drives av en selvstendig næ‑ ringsdrivende, og være egnet til å gå med overskudd. Det er ingen krav til selve organisa‑ sjonsformen.

som er ansvarlig for at avgiften blir riktig. Uttak Uttak av varer og tjenester fra virk‑ somheten, kan også være momspliktig. I disse tilfellene kalles det uttaksmoms, og det er du som tar ut varer som må betale. Eier du en butikk og tar med deg varer fra lageret til privat bruk, må du betale momsen selv. Avgiften skal beregnes av den samme prisen du ville tatt overfor kundene. Er du snekker med enkeltpersons foretak som bygger eget hus, må du betale uttaksmoms av dine egne tje‑ nester, samt av materialene som går med til huset. Dette gjelder selv om du jobber på huset i fritiden. Fradrag når du handler Når du er momspliktig har du, som nevnt, også krav på fradrag for moms du selv betaler ved kjøp av varer og tje‑ nester som er til bruk i virksomheten.

Skattebetaleren nr 4 / 2010

Hovedregelen er at man får fradrag for all moms, men det finnes noen viktige unntak. For eksempel får du ikke fra‑ drag for servering (kafé og restaurant‑ besøk) eller mat som kjøpes inn til de ansatte, representasjon eller gaver. Du får heller ikke fradrag for moms på personbiler og varebiler klasse 1, selv om de er til bruk i virksomheten. Det gjelder enten bilen kjøpes, leies el‑ ler leases. Heller ikke kostnader knyt‑ tet til drift og vedlikehold av bilen får du fradrag for. De eneste som får fra‑ drag for slike biler er bilforhandlere, de som leier ut biler yrkesmessig, samt drosjeeiere. Hva så hvis du handler noe som også brukes av deg privat? Svaret er at du da ikke får fradrag for momsen for hele kjøpet. Hvor stort fradrag du kan kreve, må du selv finne ut av. Her er det ingen sjablonregler. Regelen er at det er den antatte, faktiske bruken i virksomheten du får fradrag for. Dermed må du sann‑ synliggjøre at anslaget ditt er riktig.

Fradrag for gamle kjøp Etter at du har registrert firmaet i momsregisteret, kan du søke om å få fradrag for moms på varer og tjenester som er kjøpt før registreringen. Dette kalles tilbakegående avgiftsoppgjør. Du får imidlertid ikke fradrag for varer som er solgt uten utgående moms. Hvis kjøpene er gjort i den terminen du blir registrert, er det bare å kreve fradraget i den første omsetningsopp‑ gaven du sender inn. For kjøp som er gjort før dette må du sende søknad til skattekontoret, med kopi av fakturaer. Også her er det et krav at kjøpene er brukt i den momsregistrerte virksom‑ heten, og i tillegg kan det ikke ha gått mer enn tre år siden kjøpet. Virksomheten opphører Synker omsetningen under 50.000 kroner årlig, men det fortsatt er drift i selskapet, skal det være registrert i to hele kalenderår etter at omsetningen falt under grensen. I denne perioden

har du fortsatt fradragsrett for anskaf‑ felser. Etter tre år vil virksomheten bli slettet i Merverdiavgiftsregisteret. Siden virksomheten fortsatt er i drift skal det ikke beregnes uttaksmoms av driftsmidler og varer. Hvis virksomheten opphører må du melde fra til Merverdiavgiftsregisteret. Det skal beregnes utgående moms av driftsmidler og varer ved opphøret, enten de selges eller tas ut til privat bruk. Det kan også bli aktuelt å justere tidligere fradrag for inngående avgift. Dette gjelder for personbiler som virk‑ somheten har fått fradrag for, og for kapitalvarer. Med kapitalvarer menes maskiner og utstyr som kostet mer enn 250.000 kroner ved anskaffelsen, og fast eiendom hvor byggetiltaket kostet mer enn 500.000 kroner ved anskaffelsen, moms inkludert. Hvis opphøret skjer i justeringsperioden har man rett og plikt til å justere tidli‑ gere fradrag.

6 GANGER I ÅRET: Omsetnings oppgaver skal leveres annen hver måned.

Skattebetaleren nr 4 / 2010

Når hobby blir jobb Har du en hobby eller interesse som gir deg inntekter på si? Da kan inntektene være skattepliktige.

n hobby er normalt en aktivitet man utøver på fritiden fordi det gir glede, ikke for å tjene penger. Noen, kanskje spesielt ungdommer, skriver egne blogger på internett, andre samler på mynter eller lager smykker, synger, syr bunader eller tar bilder. Noen er likevel så dyktige på det de gjør at andre er villig til å betale for det. En hobbymusiker kan for eksempel bli leid inn til å spille på den årlige lokal‑ festivalen, eller en myntsamler kan selge mynter for flere tusen kroner. Dette utløser ikke nødvendigvis skat‑ teplikt, men det er viktig å vurdere om hobbyen i disse tilfellene er blitt til en skattepliktig virksomhet. Glidende overgang Ofte er det en glidende overgang mel‑ lom hobby og jobb – noe som startet som hobby ender som en bedrift. Et ty‑ pisk eksempel i disse dager er inntekter fra aktivitet på nettet, for eksempel en blogg. De aller fleste av dem som skri‑ ver innlegg i sin egen blogg på nettet tjener ikke penger på dette. Inntekter fra en blogg skiller seg i utgangspunktet ikke fra inntekter fra andre aktiviteter. Imidlertid kan du for eksempel få ganske store annonse‑ inntekter dersom det er mange som er interessert i det du skriver. Da kan blog‑ gingen få et så stort økonomisk omfang at det skattemessig regnes som en virk‑ somhet, og ikke en hobby. Kriteriene for at dette skal skje er at aktiviteten drives for egen regning og risiko, tar sikte på å ha en viss varighet og omfang, og at den er egnet til å gi overskudd. Innsats i stil med resultat Det er i praksis ikke oppstilt strenge krav til varighet og omfang, slik at det

TJENER PÅ NETT: Ungdommer har ofte egne blogger. Inntektene herfra er ikke nødvendigvis skattefrie.

Foto: Scanstockphoto

Av Gry Nilsen

viktigste kriteriet er om aktiviteten er egnet til å gi overskudd. Men det er ikke tilstrekkelig å vise til muligheten for et hvilket som helst overskudd. Overskuddet må dekke en rimelig for‑ rentning av det som er investert for å drive aktiviteten, og kunne forventes å gi en rimelig lønn sett i forhold til innsatsen som er lagt ned. Det er ikke unormalt å bli møtt med dette argumentet i underskudd‑ sår, altså når du prøver å få fradrag for tapet, men ikke får medhold. Men det er ingenting i veien for å bruke den samme argumentasjonen i år med små overskudd: «Overskuddet står ikke i naturlig sammenheng med den innsats som er nedlagt. Jeg har brukt mye tid

på dette fordi det er min hobby, men timelønnen blir svært lav». Dersom det økonomiske omfanget av for eksempel bloggingen ikke er så stort at bloggingen utgjør en virksomhet, er bloggingen en skattefri hobby/fritids‑ aktivitet. Det vil da heller ikke være fra‑ dragsrett for utgifter til bloggingen. Varer regnes som inntekt Hvis du derimot definitivt går over grensen for næringsvirksomhet vil alle inntekter være næringsinntekt. Typiske eksempler på inntekter fra nettet når du skriver en blogg er be‑ taling for annonser, som kan komme i form av faste betalinger eller bonus ut fra solgte produkter.

Skattebetaleren nr 4 / 2010

Inntekten trenger ikke å være pen‑ ger. Den kan også komme i form av for eksempel varer eller tjenester. Hvis du mottar produkter vil det regnes som skattepliktig inntekt – dersom produk‑ tet har en økonomisk verdi. Inntekten settes til omsetningsverdien, det vil si den prisen som må betales for produk‑ tet i butikken. I og med at grensen mellom hobby og næringsvirksomhet er nokså fly‑ tende lønner det seg å være forberedt på at inntektene kan bli skattepliktige. Ta vare på kvitteringer – selv om du mener det du driver med er en hob‑ byvirksomhet. Hvis du ikke skulle få rett, og hobby blir til næring, har du rett til fradrag for utgiftene du har hatt

knyttet til aktiviteten. Hvis du er i tvil om du har passert grensen og egentlig driver næringsvirksomhet, bør du gi opplysninger om aktiviteten i selvan‑ givelsen. Fradrag for underskudd Neste naturlige spørsmål blir om du kan ha krav på fradrag for eventuelt underskudd. Hvis du tror at inntek‑ tene på sikt vil øke, eller at utgiftene etter hvert vil reduseres, kan dette tilsi at du har en skattepliktig virksomhet som befinner seg i en oppstartsperio‑ de. I så fall har du krav på fradrag for underskuddet. Starter du for eksempel et musikk‑ band, vil utgiftene det første året bli

veldig store ettersom instrumenter og lydanlegg da må kjøpes inn. Inntekte‑ ne derimot vil normalt være lavest til å begynne med, før folk blir klar over bandet, og hører hvor god musikk dere i bandet egentlig spiller. Kunsten blir da å sannsynliggjøre for skattekonto‑ ret at spilleinntektene etter hvert vil bli så store at de overstiger utgiftene til vedlikehold og innkjøp av nye, eller flere, instrumenter, reise til og fra spil‑ lesteder, øvingslokaler, studioutgifter og så videre. I praksis aksepterer skat‑ tekontorene at oppstartsperioden va‑ rer i noen år. Arbeidsinntekt Hittil har vi sagt at hobby vil være skat‑ tefri. Imidlertid kan du få skatteplikt også uten at du blir kategorisert som næringsdrivende. For å bruke blogging som eksem‑ pel: Dersom en blogger inngår en avtale om å vise eller skrive om noe på bloggen sin mot vederlag kan dette anses som vederlag for arbeid. Veder‑ laget vil da være skattepliktig arbeids‑ inntekt (lønn). For eksempel kan en blogger inngå en avtale med en leve‑ randør av et produkt om å beskrive produktet i sin blogg mot at bloggeren får tilsendt produkter. Eksempel: Du skriver om en spe‑ siell mobiltelefonmodell, og får den samme mobiltelefonen gratis fra for‑ handleren. Telefonens verdi, for ek‑ sempel 3.000 kroner, er skattepliktig inntekt. Skatteplikten vil gjelde uavhengig av om bloggeren har noe glede av pro‑ duktet eller ikke, så lenge produktet har en økonomisk verdi. Produkter man ikke er interessert i bør altså re‑ turneres. Det er gjort unntak fra skatte plikten når samlede lønnsutbetalinger (penger, varer og tjenester) fra samme arbeidsg iver i løpet av inntektsåret ikke overstiger 1.000 kroner. Utgifter du i så fall har hatt til dette arbeidet gir rett til fradrag. Slike utgifter inngår imidlertid i minstef radraget, slik at fradragsret‑ ten som regel ikke vil ha noen reell betydning.

Skattebetaleren nr 4 / 2010

Når siste time har kommet Det er en sannhet uten noen som helst form for modifikasjoner: De fleste som starter et selskap må gi seg. Hva gjør du når selskapet ditt avgår ved døden? Av Joachim Johannessen

tatistikk fra SSB viser at veldig mange selskaper forsvinner et‑ ter noen år. Når du må melde opphør av et enkeltpersonforetak er det noe som er lite regulert, men for‑ holdsvis enkelt. Selv om virksomheten din er opp‑ hørt og du ikke har planer om å starte opp igjen, vil foretaket ditt fortsatt være registrert i Brønnøysundregis‑ trene. Men det er enkelt å slette en‑ keltpersonforetaket. Det eneste du trenger å gjøre er å sende inn «Samordnet registermelding» og krysse av i skjemaets post 2.4. Årsaken til at det er så enkelt å slette et enkeltpersonfo‑ retak er at foretaket og du personlig er å anse som ett. Eventuelle utestående krav mot foretaket vil du personlig være ansvarlig for, selv om foretaket er slettet. Forholdet til skattemyndigheter Det er ingen særskilte regler i skatte‑ loven som regulerer hva du skal gjøre ved opphør av ditt enkeltpersonfore‑ tak. Men når du skal levere selvangi‑ velsen for det året hvor virksomheten din er opphørt, må du også gi opplys‑ ninger om opphøret til skattemyndig‑ hetene. Hvis du etter at virksomheten er opphørt ikke har noen eiendeler i balansen eller restbeløp på eventuell gevinst/tapskonto, vil du fra og med neste år kunne ha krav på å få tilsendt selvangivelse for lønnstakere og pen‑ sjonister. Men det er ikke alltid at skattemyndighetene klarer å få med

seg dette – selv om du gir opplysnin‑ gene om opphøret i selvangivelsen for 2009. Og har skattemyndighetene først sendt ut selvangivelse for næ‑ ringsdrivende er det denne du må levere, selv om du faktisk ikke driver næringsvirksomhet dette året. Det kan derfor være smart å ta kon‑ takt med skattemyndighetene i god tid før selvangivelsen for 2010 sen‑ des ut, slik at de kan få registrert deg som «lønnstaker/pensjonist» i sine ligningssystemer. Men vi anbefaler likevel at dette først gjøres etter års‑ skiftet siden ligningssystemet tidligst er tilgjengelig for den enkelte saksbe‑ handler fra dette tidspunktet. Eksempel: Hvis virksomheten din er opphørt i 2009, må du kontakte skattemyndighetene i januar/februar 2011 for at de skal kunne få registrert deg som lønnstaker eller pensjonist i inntektsåret 2010. Dette må imidler‑ tid gjøres innen 15. februar 2011 hvis du skal få endret selvangivelsestype. Da skal du få tilsendt riktig selvan‑ givelse (for lønnstakere og pensjo nister), og slipper forhåpentligvis å måtte vente helt til oktober før du får skatteoppgjøret. I tillegg kan du be‑ nytte deg av leveringsfritaket hvis du hverken har korrigeringer eller tilføy‑ elser til de forhåndsutfylte opplysnin‑ gene i den tilsendte selvangivelsen. Endre forskuddsskatt En annen ting du må huske på når næringen opphører er å endre neste års forskuddsskatt. Forskuddsskat‑

ten endres nemlig ikke automatisk – selv om næringen din opphører. Og så lenge du ikke har sendt inn selv‑ angivelsen for opphørsåret når neste års forskuddsskatt utskrives, vil hel‑ ler ikke skattemyndighetene sitte inne med opplysninger om opphøret ditt. Du må derfor selv sørge for å endre opplysningene om næringsinntekt/ personinntekt i RF 1102 «Skjema for endring/krav om skattekort/forskuddsskatt» slik at forskuddsskatten settes til kroner 0. Det er smart å gjøre dette allerede når du mottar skjemaet i pos‑ ten i desember måned. Da unngår du å betale inn forskuddsskatt som ikke er reell. Hvis du har hatt avskrivbare drifts‑ midler i virksomheten din, bortfaller retten til avskrivning i det året hvor

29 Foto: Scanstockphoto

Skattebetaleren nr 4 / 2010

GIR OPP: De fleste som starter eget selskap må gi seg etter noen år. Grunnene er mange, pliktene er like.

virksomheten opphører siden de da ikke lenger er å anse som driftsmidler. Ikke helt ferdig Opphør av virksomheten påvirker ikke plikten til å inntektsføre eller ad‑ gangen til å fradragsføre negativ saldo eller gevinst/ tapskonto. Har du for eksempel en tom positiv saldo (du har tidligere solgt driftsmidler med tap, men har ikke fått fradrag for hele tapet ved opphøret) vil du kunne fortsette å avskrive denne. Man følger altså her de ordinære reglene selv om virksomhe‑ ten er opphørt. Selv om næringen er opphørt trenger du ikke å inntektsføre eventuelle gevinster raskere enn med de satsene som gjelder for den enkel‑ te avskrivningsgruppen – herunder gevinst-/tapskonto. Det skal betales

bruttoskatter (trygdeavgift og even‑ tuell toppskatt) av de beløpene som inntektsføres hvert år. Hvis driftsmidlene selges i opphør‑ såret følger man de vanlige reglene for beregning av gevinsten som om virksomheten var i drift. Hvis du ikke selger, men tar i bruk eiendelene privat, kan det bli snakk om uttaksbeskatning. Gevinsten kan enten inntektsføres i året, nedskrives på saldo eller over‑ føres gevinst- og tapskonto på vanlig måte. Tap ved uttak kan derimot ikke fradragsføres. Hva skjer med underskuddet? Har du et underskudd fra det året virksomheten opphører, vil du kunne fradragsføre dette mot andre inntek‑ ter samme år – eventuelt mot inntekt

fra ektefelle som du lignes sammen med. Men selv om du ikke har positiv inntekt slik at du får nyttiggjort deg underskuddet, vil du ha underskuddet i behold slik at du kan fremføre det til senere år med positiv inntekt. Dette gjelder bare alminnelig inntekt. Nega‑ tiv beregnet personinntekt som følge av underskuddet kan ikke fradras i andre inntekter enn senere positiv beregnet personinntekt fra samme type næring. I tillegg har man ved opphør av virk‑ somhet en mulighet til å kunne tilbake‑ føre underskuddet i opphørsåret mot positiv inntekt fra de to foregående inntektsårene. Hvis underskuddet ikke kan tilbakeføres eller du ikke øn‑ sker det, så vil den vanlige fremførings adgangen kunne benyttes.

Skattebetaleren nr 4 / 2010

Foto: Bo Mathisen

Skattebetaleren nr 4 / 2010

–E

n av de største utfordringene ved pensjonsreformen og ny AFP, er at det skjer så mange endrin‑ ger samtidig, sier Alexandra Plahte i Steenberg og Plahte. Hun er ekspert på pensjoner, og har mange bedrifter og private på kunde‑ listen – både innen privat og offent‑ lig sektor. Nå har interessen tatt seg så mye opp at hun i disse dager må si nei til nye privatpersoner som ber om hjelp. Hun har rett og slett ikke tid. Også andre pensjonseksperter har hendene fulle. Birger Myhr, daglig le‑ der i rådgivningsselskapet Pensjons‑ eksperten AS, synes det er merkelig at ikke foreningene har kommet sterkere på banen. – Det som er merkelig, sett utenfra, er at store arbeidstakerorganisasjoner virker å være uinteressert i denne re‑ formen og konsekvensene den har for medlemmene sine, sier han til Skatte‑ betaleren. Når vil du ha penger? Pensjonsreformen trer i kraft ved nytt‑ år, og før den tid må mange ta viktige valg om egen fremtid. – Man går nå fra en kollektiv tanke‑ gang, hvor pensjon var noe man fikk når man forlot yrkeslivet, til en mer individuell tankegang. Spørsmålet nå er ikke nødvendigvis når man skal fra‑ tre, men når man ønsker pensjonen sin utbetalt, sier Plahte, og fortsetter: – Akkurat det at man kan ta ut pen‑ sjon og fortsette i full stilling synes mange er underlig, men beregningen

baseres på et nøytralt prinsipp. Starter man utbetalingen tidlig, har man valgt å fordele pensjonen over flere år. Årlig pensjon blir følgelig lavere enn ved ut‑ satt uttak. Det er imidlertid ikke slik mange tror, at man risikerer å stå uten pensjon om man overlever statistikken. Både alderspensjon fra folketrygden og ny AFP (privat sektor) er livsvarige ytelser. Alt av endringer – og ikke minst alt av myter – medfører imidlertid stor usikkerhet hos mange, sier Plahte. Hennes erfaring er at mange lurer på hva de får i pensjon, og om de gjør feil valg når skal velge. I tillegg vet ikke mange hva de skal spørre om – eller hvor de skal spørre om hva. Har du egentlig krav på AFP? – En av grunnene til at folk sliter med å skjønne alt de leser og hører om ny AFP skyldes nok at den nye ordningen har samme navnet som en gammel ordning. Det er imidlertid lite med den nye ordningen som minner om dagens AFP, sier Plahte, og tilføyer: – Man kunne med fordel ha gitt den nye ordningen et annet navn enn AFP. Den gamle ordningen gjaldt bare de som gikk av før fylte 67 år – mens med den nye ordningen får «alle» AFP, uansett om de går av før 67 år eller ikke. En av usikkerhetene, som mange kanskje ikke har fått med seg, er hvem som har rett på den nye AFP-ordnin‑ gen. Den omfatter nemlig ikke alle ar‑ beidstakerne. Ny AFP gjelder i privat sektor, og forutsetter at bedriften har

tariffavtale om AFP. For ansatte i of‑ fentlig sektor videreføres dagens AFPordning i all hovedsak også fremover. – Er man i privat sektor med en AFP-ordning er det imidlertid lite tvil om at den ubestridte vinneren er den som fortsetter i arbeid, og samtidig får med seg en ny, livsvarig ytelse i form av AFP, sier Plahte. Dersom du velger å utsette uttaket av AFP, vil de årlige utbetalingene øke helt frem til du fyller 70. Da ordningen ble fremforhandlet krevde organisa‑ sjonene at 62-åringene, som ikke or‑ ket å jobbe videre, skulle få tilnærmet samme ytelser i den nye ordningen, som med dagens AFP-ordning. Når man fra politisk hold samtidig skulle ivareta hovedprinsippet i pensjonsre‑ formen om at det alltid skal lønne seg økonomisk og pensjonsmessig å jobbe, ble resultatet at de som fortsetter i stil‑ ling får mer. Valgets kval Mange i privat sektor må velge mel‑ lom ny AFP-ordning, eller AFP etter

MANGE LURER: Alexandra Plahte har jobbet med pensjon i mange år, men i år har det vært ekstra travelt.

Skattebetaleren nr 4 / 2010

dagens regler. Siste frist for dagens AFP er uttak 1. desember 2010. – Disse har en valgmulighet, uten å ha en retrettmulighet – noe som sikkert oppleves som skremmende for mange. Da sier det seg nesten selv hvor viktig det er å få både riktig og god informasjon, slik at det er mulig å få tilstrekkelig grunnlag til å treffe det riktige valget for seg. Heldigvis ser mange arbeidsgivere viktigheten av at ansatte har et godt grunnlag for sitt valg. I disse dager går derfor det meste av hverdagen vår med til individuell, uavhengig rådgivning for ansatte om‑ fattet av en AFP-ordning, sier Plahte. For dem som må velge før jul, er det en rekke ting å ha i tankene. De må både gjøre seg opp en mening om hvordan livet ser ut de neste årene, og være observante på fallgruvene som finnes. – Jeg vil tro det er et sted mellom 35.000 og 40.000 som kan velge mel‑ lom gammel og ny AFP. Her finnes det i hvert fall fallgruver å gå i, og mange risikerer å gjøre feil som kos‑ ter dyrt. Det som er viktig å merke seg er at disse ordningene opptjenes og utbetales på forskjellig måte, og hva som er riktig valg for den enkelte vil hovedsakelig avhenge av hva den en‑ kelte tenker om sin egen jobbsituasjon de neste fem årene, sier Birger Myhr, daglig leder i rådgivningsselskapet Pensjonseksperten. Hva vil du gjøre? Det er her dine fremtidsplaner kom‑ mer inn i bildet. Hvis du er blant de som må velge mellom ny og gammel AFP, og allerede nå vet nøyaktig hva du skal gjøre de neste årene, er det en‑ klere å velge riktig. – Hvis du tenker å trappe ned og ikke jobbe etter fylte 62 år, vil det uten unntak lønne seg med gammel AFPordning. Like entydig vil det lønne seg med ny AFP hvis du skal jobbe fem årsverk i perioden fra 62 til 67 år. Mellom null og fem fulle årsverk fin‑ nes det altså et skjæringspunkt hvor begge ordningene er likeverdige. Vårt inntrykk er at mange ønsker en gradvis nedtrapping eller planlegger

Viktige nettsteder ■■ www.minpensjon.no Oversikt over samlet pensjon ■■ w ww.nyafp.no Informasjon om ny AFP-ordning ■■ w ww.nav.no Din Pensjon, pensjonskalkulator

HVA FÅR VI? Det er ikke like lett for alle å finne ut hva som lønner seg. Bruker du kalkulatoren på

å avslutte yrkeslivet i løpet av denne femårsperioden, og da må det gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle for å finne ut hva som lønner seg, sier Myhr. Hva du har jobbet med, hvor mye du tjener og hva du planlegger å gjøre er alt‑ så avgjørende for hva som lønner seg. – Dersom du allerede har full opp‑ tjening, og inntekten kanskje er fal‑ lende, kan det fort lønne seg å velge ny AFP-ordning, selv om du planlegger å være yrkesaktiv bare en liten del av femårsperioden. Dette vil være tilfelle for den klassiske industriarbeideren som har jobbet i mange år. Motsatt vil det være for personer med akademisk bakgrunn, de har kanskje fortsatt høye inntekter og har ikke nødvendigvis full opptjening ennå. Da vil det lønne seg å velge gammel ordning, med mindre man planlegger å være yrkesaktiv en stor del av femårsperioden. Tilsva‑ rende vil det være for mange kvinner med korte pensjonsgivende karrièrer, sier Myhr.

Tips for næringsdrivende Også for selvstendig næringsdrivende vil det være muligheter til å gjøre til‑ pasninger for å komme best mulig ut. – Ingen har bedre muligheter til å utnytte svakhetene i overgangsreglene i pensjonssystemet enn selvstendig næringsdrivende, og spesielt de som har organisert virksomheten sin i et AS, sier Myhr. – Hva anbefaler du å gjøre? – Sørg for å ha 20 år med høy inntekt, og 40 år med inntekt som gir pensjons‑ poeng. Generelt sett prøver mange selv‑ stendig næringsdrivende å redusere løn‑ nen sin for å få lavere skatt. Det trenger ikke å være riktig løsning. For å sette det på spissen: Det er langt, langt bedre å ha 900.000 kroner i lønn et år for deretter å ha 100.000 året etter enn det er å ha 500.000 begge årene. Hvis man kan sty‑ re sin egen lønn på denne måten, vil det være gunstig med tanke på pensjonen. For dem som er på vei ut av arbeids‑ livet, men likevel beholder aksjeselska‑ pet og en viss aktivitet i næringen, er

Skattebetaleren nr 4 / 2010 Foto: Bo Mathisen

Roar Slyngstadli, fagsjef i Frende Livsforsikring, mener alle skriveriene rundt AFP-ordningen kan ha bidratt til å forvirre mer enn å opplyse. – Overalt kan de som tror de snart blir pensjonister lese om at de nå kan gå av med pensjon fra de er 62 år, men det er ikke ubetinget riktig. Det av‑ henger blant annet av inntekten din, og det er ikke sikkert du har rett til å gå av hvis du ikke har tjent nok. Derfor er det viktig at de med lav inntekt eller deltidsjobb sjekker hva de har rett til å gjøre. Dette kan de for eksempel gjøre på NAV sine nettsider, på tjenesten «Din Pensjon». De kan også kontakte NAV for å få beregnet hva de har krav på, sier Slyngstadli.

NAVs hjemmeside, vil du finne ut hvor mye du får i pensjon.

det også mulig å gjøre enkle grep som sikrer bedre pensjon. – En annen mulighet, som spesielt gjelder dem som har hatt høy lønn i mange år og god opptjening, er å la 500.000 stå igjen i selskapet. Da kan du jobbe litt hvert år de neste fem årene, og ta ut 100.000 i årlig lønn. Dersom man mangler fem år på full opptjening på det tidspunktet da virksomheten egentlig nedlegges, vil denne lønnen gi de pensjonspoengene som mangler. En slik disponering kan øke verdien av pensjonen med mange hundre tusen i forhold til utbetaling av utbytte. Dette er noe årskullene før 1953 kan gjøre, men også for noen årskull deretter vil dette være gunstig. Ikke helt nøytral ordning? – I prinsippet skal uttaket av alders‑ pensjon være nøytralt, slik at verdien av pensjonen blir lik uavhengig av når man starter utbetalingen, sier Myhr. Det vil si at du i sum skal få like mye, uavhengig av om du tar ut penger fra

du er 62 eller 70. Dette er imidlertid en sannhet med noen modifikasjoner. Det mener i hvert fall Myhr. – Nøytraliteten er kun tilfelle når man ser på bruttoutbetaling, ikke når man tar hensyn til skatteeffekter. De nye skattereglene for pensjonister innebærer at mange bør gjøre tilpas‑ ninger for å komme best mulig ut. Grunnen er at det er foreslått et nytt skattefradrag som skal kompensere for at andre fradragsmuligheter faller bort. Dette fradraget får du ikke hvis du har årlig pensjon over omtrent 320.000 kroner, sier han til Skatte‑ betaleren. Flere fallgruver Plahte peker også på en del fallgruver med ny ordning. Forutsetningen for å ta ut AFP før fylte 70 år er nemlig at man tar ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden. Et vilkår som kan medføre at de som har lav opptjening faktisk må vente til både 66 og 67 år før ny AFP kan aktiviseres.

Usikker med uførepensjon I tillegg er det slik at de som mottar ufø‑ repensjon fra folketrygden etter fylte 62 år, faktisk ikke har rett på ny AFP. – Ansatte med delvis uførepensjon er det derfor ekstra viktig å fange opp. De må ta et valg, ny AFP eller fortsatt uførepensjon, før de fyller 62 år, sier Plahte. – For årskullene 1944–1948 gjel‑ der overgangsregler i den forstand at de – for å få ny AFP – må si fra seg uførepensjonen fra folketrygden med virkning fra 1. januar 2011. Ettersom det er individuelt hva som lønner seg sier det seg selv at individuell informa‑ sjon og beregninger er viktig for den enkelte, sier hun. Plahte peker også på andre utfor‑ dringer som ligger foran oss. Særre‑ gler gjør at det er pensjonstyper som det fortsatt er usikkerhet rundt. For selv om vi har fått et mer bærekraftig pensjonssystem, gjenstår det fremde‑ les mye. Hverken uførepensjon eller gjenlevendepensjon (etterlattepen‑ sjon) er avklart. – La oss ta et eksempel: I dag er reglene for varig uførepensjon slik at jeg godskrives opptjening som om jeg hadde stått i stilling helt frem til fylte 67 år. Hvordan blir dette fremover når det ikke er noe «helt frem», men mu‑ lighet for fleksibelt uttak av alderspen‑ sjonen fra 62 til 75 år? spør Plahte. – I tillegg er det innført leveal‑ dersjustering som betyr at hvis gene‑ rasjonen min lever lengre må jeg enten ta til takke med lavere årlig pensjon eller kompensere ved å jobbe noe len‑ gre. Greit nok, men jeg har jo et vedtak som sier jeg ikke kan jobbe – jeg er jo arbeidsufør. Hva gjør jeg da? Mye av pensjonsreformen er avklart, men det er liten tvil om at det fortsatt gjenstår så vel mange endringer som utfordringer før man er endelig i mål, sier Plahte.

Skattebetaleren nr 4 / 2010

Misfornøyde med flytteskatten Dokumentavgiften er mislikt av syv av ti nordmenn. Det gjør den til Norges mest forhatte avgift. Av Stig Flesland

ele 68 prosent av de spurte i en undersøkelse Synovate har utført for Skattebetalerfore‑ ningen mener at dokumentavgiften er altfor høy eller noe for høy. Det er ett prosentpoeng mer enn i fjor, og doku‑ mentavgiften er dermed den avgiften vi er mest misfornøyd med. Dokumentavgiften, som er på 2,5 prosent av boligens verdi, legges til kjø‑ pesummen når man kjøper selveierboli‑ ger – og er med på å fordyre boligkjøpet for mange tusen nordmenn årlig. I flere år har avgiften vært blant de aller mest upopulære, og i like mange år har de po‑ litiske partiene lovet å kutte eller fjerne avgiften. Avgiften har likevel bestått, og lite tyder på at den skal fjernes nå. Ifølge undersøkelsen er prosentan‑ delen som mener dokumentavgiften er for lav på null prosent. Kun 14 prosent mener avgiften er på et passe høyt nivå. Misliker bilavgifter I fjor var det nybilavgiften som var mest mislikt. I år er det noe færre men‑ nesker som er misfornøyd med denne, men det er fortsatt såpass mange som 65 prosent av de spurte som mener avgiftsnivået på nye biler er for høyt. I undersøkelsen som ble utført i 2009 mente over 70 prosent av de spurte at avgiftene var for høye på nye biler. Det er kun to prosent som mener at avgif‑ tene, og dermed prisene, på nye biler er for lave. Også bensinavgiftene er for høye, ifølge folk flest. Her er imidlertid meningene noe mer delte. En av tre mener avgiftene er passe, mens 58 prosent mener de er altfor høye eller litt for høye. Bensinavgiften er sam‑ tidig den avgiften flest har en mening om – det er kun fem prosent som sier

Disse avgiftene hater vi Tallet viser andel som mener avgiften er altfor høy eller noe for høy. Dokumentavgift Nybil-avgift Arveavgift Bensinavgift Merverdiavgift Alkoholavgift Tobakksavgift

68 % 65 % 63 % 58 % 43 % 35 % 23 %

de ikke vet om avgiften er for høy el‑ ler ikke. Få vil heve avgiftene Mange mener avgiftene er for høye. I tillegg til de nevnte avgiftene er også motstanden svært stor mot arveavgif‑ ten. Hele 63 prosent mener denne er for høy, og de aller fleste mener den er altfor høy. Av de spurte mener 44 prosent arveavgiften, eller dødsskatten som den kalles blant enkelte, er altfor høy. Kun to prosent mener arveavgif‑ ten er for lav, og kunne gjerne tenke seg å sett at den var høyere. Det er et gjennomgående trekk at få vil øke avgiftene. Kun svært få tar til orde for å heve de forskjellige avgiftene vi betaler. Samtidig viser undersøkel‑ sen at mange av oss er fornøyde med nivået på avgiftene. Halvparten av oss mener for eksempel at momsen ligger på et passe nivå. Det samme trekket finner vi også når det spørres om skatt. Her er hele 62 prosent fornøyde med dagens nivå på vanlig inntektsskatt. Vil straffe røykerne De fleste avgiftene har sine tilhengere

og sine motstandere. Og spesielt for to‑ bakksavgiften er dette synlig. 23 pro‑ sent mener tobakksavgiftene er for høye, mens 29 prosent mener de er for lave. Tobakksavgiften er dermed den avgiften desidert flest mener bør øke. Alkoholavgiften er heller ikke veldig høy – ifølge folket. 35 prosent mener det, mens halvparten av de spurte mener avgiftsnivået på alkohol er passe. Det til tross for at de norske alkoholavgiftene sannsynligvis er helt i verdenstoppen, og vi opplever en betydelig handelslek‑ kasje på grunn av nivået. Kun 9 prosent mener avgiftene på alkoholholdig drik‑ ke er for lave, og vil øke dem. Passe fornøyd med skatt Undersøkelsen viser også at vi er gan‑ ske godt fornøyd med skattenivået. Gjennomgående er minst en av tre for‑ nøyd med dagens nivå. Det er imidler‑ tid enkelte unntak. Eiendomsskatten er mislikt av halvparten av oss, og er med det den mest mislikte skatten. Samtidig åpner over 10 prosent for å øke både toppskatt og skatt på kapi‑ talinntekt. Åtte prosent mener at for‑ muesskatten er for lav, og vil øke den. Kravene fra flere hold i regjeringen om å øke skattene, spesielt for de rike, kan derfor ikke sies å ha et bredt grunnlag i befolkningen. Målt mot stemningen for skatte nivået samme tid i fjor viser tallene at vi faktisk er litt mindre misfornøyd i år. Riktignok er det forholdsvis små endringer, men for både eiendoms‑ skatten og inntektsskatten er det gan‑ ske mange som er mindre misfornøyd i år. Så gjenstår det å se om det samme gjør seg gjeldende neste år – hvis det blir noe av de varslede skatte hoppene.

Skattebetaleren nr 4 / 2010

DOKUMENTERER MOTSTAND: Kjøper du en selveierbolig koster det deg 2,5 prosent i dokumentavgift. Undersøkelser viser at motstanden mot denne avgiften er svært stor.

Foto: Bo Mathisen

Skattebetaleren nr 4 / 2010

Finn fondet som kan ikle Glem de enkelte etap pene. Glem spurtene. Du vil ha aksjefondet som til slutt står i gul trøye i Paris. Da har du valgt fondet som har kommet seg raskest gjennom hele løypen. Av Helge B. Rutgersen

aksjefondverdenen er det Tour de France (TdF) hele tiden. Det handler om å ende opp med gul trøye på Champs-Élysées; trøyen til faller rytteren som sykler rittet med høyest gjennomsnittsfart. Vær klar over det, vinneren er sjel‑ den den absolutt beste spurteren, kla‑ treren, utforkjøreren eller temporyt‑ teren. Vinneren er den som hevder seg jevnt høyt oppe – hele tiden. Slik er også hverdagen for de beste aksje‑ fondene. Ha riktig perspektiv For å bruke aksjemarkedet som gene‑ rator for formuesøkning bør du ha en investeringshorisont på minst tre år (helst fem år eller mer). I et slikt tids‑ perspektiv vil aksjemarkedet garantert ha ned- og oppturer av forskjellig leng‑ de og styrke. Dermed må du ta hensyn til at det er summen av terrenget som avgjør gjennomsnittshastigheten fon‑ det ditt kan holde løpet gjennom. De fleste vil unngå å ha aksjefond som er rendyrkede spurtere; altså dem som evner å få opp en ekstrem hastig‑ het på en kort strekning, og som ma‑ nøvrerer seg frem blant andre som er

Foto: Scanpix

VINNER: Det lønner seg å være i toppen hele tiden. Målet er å vinne til slutt – ikke underveis.

Skattebetaleren nr 4 / 2010

seg den gule trøyen villige til å risikere alt for etappesei‑ eren. Dette er fondene som i perioder troner øverst på avkastningslistene, med misunnelsesverdige resultater. Dessverre er disse sjelden et godt in‑ strument for den langsiktige investor. Sats på en «allrounder» For de fleste er det mengden penger som avgjør hvordan man kan inves‑ tere, og man satser dermed gjerne alt på ett aksjefond. Da må man velge den kategorien som har mulighet til å inn‑ fri forventningene, og satse på aksje‑ fond med størst mulig investeringsu‑ nivers; nemlig de globale. Fondet bør òg ha størst mulig frihetsgrader til å manøvrere elegant gjennom hele løy‑ pen – beherske opp- og nedturer, lan‑ ge flate strekk, brostein og så videre. Dette er «allrounderen» som er god på det meste, men ikke nødvendigvis best i noe. Blant de bedre i det meste I motsetning til TdF prøver alle aksje‑ fond å fremstå som best i alt. For in‑ vestorer handler det derfor om å iden‑ tifisere den lille gruppen som evner å være blant de best under forskjellige markedsforhold og over tid. Hva er kjennetegnet på disse? ■■ Alle har deltatt i mange tilsva‑ rende ritt (= fondet, med samme forvalter/team, har minst tre års historikk med samme mandat, slik at man kan evaluere prestasjonen og statistisk beregne en fremtidig utvik‑ ling. Årsaken til at vi vil ha minst tre års historikk på forvalteren/temaet er enkel: Det er forvalterens hode som tar beslutningene, og følgelig er kilden til prestasjonen) ■■ Fullført flere tilsvarende ritt på en meget god gjennomsnittstid (= gitt høy avkastning og høy risikojustert

avkastning – avkastninger er høyere enn risikoen skulle tilsi – over tid) ■■ De har vært blant de beste i mange tilsvarende ritt (= tilhører gjennomgående de 25 prosent beste under varierende markedsforhold, både på avkastning, risiko og risiko‑ justert avkastning) ■■ Har egenskapene som gjør at de behersker alle rittets utfordringer (= en gjennomarbeidet investeringsfilo‑ sofi, -strategi og -prosess, med fokus på risikostyring) ■■ Et velpleid støtteapparat (= et team av forvaltere og analytikere, samt administrative ressurser, som legger forholdene til rette for at de riktige avgjørelsene tas på riktig tidspunkt) Tallenes klare tale Når du skal kvantifisere resultatene er det to parametre du er på jakt etter: Avkastning og risiko. Disse må du vurdere både separat og sammen, altså risikojustert avkastning. Du trenger ikke bry deg om de absolutte nivåene, da du allerede har bestemt deg for å bruke aksjemarkedet som generator for øke formuen. Du må beregne hvordan fondet har plassert seg i forhold til markedet og tilsvarende fond. Fondet bør minst ha slått markedet halvparten av tiden, og bør være blant de 25 prosent beste av konkurrentene. Se på avkastning over rullerende perioder (3, 6, 12, 36 og 60 måneder), samt kalenderår. Beregn hvordan fondet presterer i forhold til markedet og tilsvarende fond under ulike markedsforhold. Avkastning er i seg selv er ingen god indikator. Risiko er minst like viktig. Begrepet risiko favner bredt, og kan implisere alt fra å tape kapitalen, til mindre svingninger. Parametrene du bør vurdere er blant andre Beta (gitt at

Nyttige lenker på nett ■■ www.performance-measurement.org ■■ w ww.investopedia.com – søk på begrepet du vil lese mer om ■■ w ww.investorwords.com – søk på begrepet du vil lese mer om

R2 > 70), standardavvik (husk kurto‑ sen og skjevheten) og Tracking Error (se boksen Nyttige lenker på nett hvor du kan hente informasjon om disse pa‑ rametrene, samt hvordan de kalkule‑ res). Tommelfingerregelen er jo lavere tall, desto bedre. Vurder parametrene relativt til markedet og tilsvarende fond under ulike markedsforhold. Så til øvelsen som gir deg dine ende‑ lige svar, nemlig risikojustert avkast‑ ning. Her er du på jakt etter Alpha (gitt at R2 > 70), Information Ratio, Sharp ratio og Sortino Ratio, for å nevne noen (se boksen Nyttige lenker på nett). Du ønsker kun å vurdere fond som har produsert avkastning basert på god forvaltning, og ikke gjennom høy risiko. Den risikojusterte avkast‑ ningen skal være positive både relativt og absolutt sett. Den skal også være konsistent, og over tid tilhøre 1. kvartil relativt til tilsvarende fond. Gul trøye uten etappeseier Vinneren av TdF har sjelden mange etappeseirer. Slik er det òg for fondene som presterer best over tid; de troner sjelden øverst på de kortsiktige avkast‑ ningslistene. Men de leverer varene jevnt og trutt, og benytter sjelden høy risiko for å øke avkastningen. Dette er med andre ord fondene som har pre‑ stert så godt at det er meget høy sann‑ synlighet for at de også havner veldig høyt oppe på resultatlisten – kanskje sågar vinne – også i neste løp.

Skattebetaleren nr 4 / 2010

Skattefag Gry Nilsen

Til lands og til vanns – og i luften med Stadig flere kommuner innfører eiendomsskatt, og stadig flere typer eiendommer omfattes. Begrepet «eiendom» er i denne sammenhengen et ganske elastisk begrep.

iendomsskatt er en kommunal skatt som legges på ulike former for eiendom. Den betales ikke over skatteseddelen, og kommunen avgjør selv, etter bestemte regler, om det skal være eiendomsskatt, og hvor stor den skal være. Satsen for eiendomsskatten skal være mellom 2 og 7 promille av takst‑ grunnlaget. I 2009 var den gjennom‑ snittlige skattesatsen 5,9 promille. Det samme året hadde 299 kommuner, altså 7 av 10 kommuner i Norge, ei‑ endomsskatt i en eller annen form. Av disse hadde 112 innført eiendomsskatt i hele kommunen. Den samlede skat‑ teinngangen fra eiendomsskatten er i overkant av 6,5 milliarder kroner. Til lands Kommunal eiendomsskatt kan skri‑ ves ut på fast eiendom i kommunen, jf. eiendomsskatteloven § 3. Som fast eiendom regnes blant annet bygninger med tilhørende tomt, ubebygde tomter, samt anlegg og installasjoner («verk og bruk») som er stedbundne, det vil si at de ikke uten videre kan flyttes, jf. eien‑ domsskatteloven § 4 annet ledd. Noe av grunnen til at eiendoms‑ begrepet er forholdsvis vidt kan nok forklares med begrunnelsen for eien‑ domsskatt på verk og bruk (forarbeider fra 1875): «Navnet Eiendomsskat betegner neppe nøiagtigt, hvad der bør være Skattens egentlige Grund, nemlig

Fordeling af Skattebyrden paa de Næringsdrifter, der enten gjennem den ved dem beskjeftigede Arbeids‑ stok kunne forudsættes væsentlig at belaste Kommunens Budget (Fattig‑ væsen, Medicinalvæsen, Skolevæsen), eller som have fortrinlig Nytte af de Arbeider, til hvis Fremme Kommu‑ neskatten anvendes (Veie, Jernbaner og Kanaler).» I 2007 ble det åpnet for at det kunne skrives ut eiendomsskatt i hele kom‑ munen. Tidligere var det kun adgang til å skrive ut eiendomsskatt på «ver‑ ker og bruk» og i «bymessige strøk». En konsekvens av dette var at flere ty‑ piske hyttekommuner nå ilegger hytter og fritidsboliger eiendomsskatt. Det er imidlertid store forskjeller mellom kommunene når det gjelder hva de velger å skattlegge. For å bruke de sist tilgjengelige tallene fra Statis‑ tisk sentralbyrå: 133 av kommunene skrev i 2009 ut eiendomsskatt bare på verker og bruk, mens 54 kommuner valgte å utskrive eiendomsskatt på både verker og bruk og i områder utbygd på byvis. 112 kom‑ muner valgte å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. Fra 2007 til 2009 er antall kommuner som velger å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen, mer enn fordoblet. Til vanns Eiendomsskatt gjelder som nevnt bare for eiendom, som er stedbunden, altså

ikke uten videre flyttbar. I utgangs‑ punktet vil noe som er flyttbart bli betegnet som løsøre – ikke en sted‑ bunden eiendom. Hva så med flytebrygger, er de sted‑ bundne? Spørsmålet var oppe i Sarps‑ borg tingrett i år, og i dommen fra juli kom man frem til at flytebryggene i denne saken var å anse som fast eien‑ dom. Hovedgrunnen til dette var at de var festet til sjøbunnen også innenfor marbakken. Bryggene hadde ligget der i flere tiår, og var knyttet til land gjennom gangbro og kjettinger, og ble forsynt med strøm og vann fra land. Retten pek‑ te også på at det var rimelig å likestille flytebrygger med ordinære brygger, som helt klart omfattes av eiendomsskatt, all den stund de fyller samme behov. Da kunne det ikke være avgjørende at flytebrygger i forhold til andre regelsett, for eksempel avhendingsloven og pan‑ teloven, anses som løsøre. Dommen er anket til lagmannsretten, og den videre skjebnen vil sannsynligvis bli fulgt nøye av andre kommuner med tilsvarende skatteplaner. I fjor fikk kommunene adgang til å skrive ut eiendomsskatt på opp‑

39 Foto: Scanstockphoto

Skattebetaleren nr 4 / 2010

UKLART BEGREP: En tingrettsdom i Sarpsborg har skapt stor usikkerhet om hvor grensen for eiendomsskatt går.

drettsanlegg. Fra og med skatteåret 2009 ble flytende anlegg i sjø for opp‑ drett av fisk, skjell, skalldyr og andre marine arter likestilt med «verk og bruk», når anlegget har vært stasjo‑ nert i kommunen i over seks måneder i året før skatteåret, jf. eiendomsskat‑ teloven § 4 tredje ledd. Kommunene kunne tidligere ikke skrive ut eien‑ domsskatt på de fleste oppdrettsan‑ legg da de ikke er stedbundne. Etter lovendringen er det ikke lenger et krav om at oppdrettsanleggene må være stedbundne. Det er også andre typer anlegg og installasjoner i sjøen som kan bli ilagt eiendomsskatt. Eksempler på dette er rørledninger og andre anlegg som be‑ nyttes i petroleumsvirksomhet, elek‑ trisitets- og kommunikasjonskabler på sjøbunnen, faste vindmølleanlegg, anlegg for bølgekraft o.l. Det kan ikke skrives ut eiendomsskatt på anlegg og installasjoner i sjøområdet som ikke har en fast og varig tilknytning til sjøbun‑ nen, med unntak for oppdrettsanlegg. Tidligere hadde ikke eiendoms‑ skatteloven noen særskilt regulering av hvor langt ut i sjøområdet kommu‑

nene kunne skrive ut eiendomsskatt. Departementet har tidligere antatt at grensen for utskriving av eiendoms‑ skatt i sjøområdet gikk ved grensen for den private eiendomsretten. I praksis ville dette si ut til marbakken, en bratt bunnskråning utenfor strandområdet i sjøen, eller ved to meters dyp dersom det ikke er noen marebakke. Fra 2010 trekkes grensen for utskri‑ ving av eiendomsskatt i sjøområdet ved grunnlinjene. Grunnlinjene er rette linjer mellom de ytterste skjær ved lav‑ vann langs kysten, tvers over fjordmun‑ ninger. Grunnlinjene er yttergrensen for de indre farvann, og utgangspunktet for beregningen av sjøterritoriet og den økonomiske sonen. I luften med Det er imidlertid ikke bare til vanns vi ser at det er mulig å skattlegge ei‑ endommer. Også i luften finnes «ei‑ endom» – vel å merke så lenge kabler, master eller lignende anses som en del av verk eller bruk. Når det gjelder begrepet «verk og bruk» er det på ingen måte opplagt hvil‑ ke deler av et anlegg som skal tas med.

«Bygningar og anlegg skal reknast saman med verket eller bruket når dei høyrer til eller trengst til verksdrifta. Arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt, skal derimot ikkje reknast med utan tin‑ gen er ein part av sjølve føretaket.», jf. eiendomsskatteloven § 4 andre ledd tredje og fjerde punktum. I en høyesterettsdom fra 2006 (Rt. 2006 s. 1607) ble det slått fast at alle deler av Telenors telenett kunne tas med ved eiendomsskattetakserin‑ gen. Høyesterett siterte blant annet denne beskrivelsen av telenettet: «Selv om digitaliseringen av tele‑ nettet har ført til en miniatyrisering av de enkelte komponenter, samti‑ dig med at funksjonaliteten har blitt øket, så er de enkelte komponenter like stedbundne i dag som tidligere. Dette skyldes at komponentene er ko‑ blet sammen med ulike typer kabler. Inn til de enkelte sentraler /konsen‑ tratorer vil det være svært mange lin‑ jepar som samles. Kablene er enten gravd ned i grunnen eller hengt opp i rekker av stolper som gjør at disse ikke enkelt kan flyttes. Dermed kan heller ikke sentralen flyttes uten at kostnadene blir store.» Høyesterett kom til at alle tak‑ serte elementer i nettet var integrert på en slik måte at de måtte sees på som en nødvendig del av et helhetlig stedbundet anlegg og dermed kunne beskattes.

Fagdager i Oslo og Bergen

Oslo 28. og 29. september , Bergen 26. og 27. oktober

Skattebetalerforeningen arrangerer Fagdager i Oslo og Bergen for første gang. Fagdagene innholder våre mest etterspurte kurs, og du kan velge å delta på hele arrangementet, eller kun delta på de temaene som interesserer deg mest. Valget er ditt.

Dag 2:

Dag 1: Vanlige spørsmål – skatt og arveavgift (Modul 1)

Vanlige spørsmål – merverdiavgift (Modul 4)

Oslo: Tirsdag 28. september kl. 9.00 - 11.30

Oslo: Onsdag 29. september kl. 09.00 – 11.30

Bergen: Tirsdag 26. oktober kl. 9.00 - 11.30

Bergen: Onsdag 27. oktober kl. 09.00 – 11.30

Kursinnhold: Kurset gir deg svar på praktiske og aktuelle skatte- og

Kursinnhold: Fradrag for kostnader til bil og telefon, utleie av fritids-

avgiftsspørsmål - blant annet fritaksmetoden, lån fra foreldre til barn,

eiendom, avgiftsrefusjon ved tap på fordringer, næringsvirksomhet –

representasjon og bil.

når kan en virksomhet slettes av skattekontoret?

Oppdatering:

• For autoriserte regnskapsførere:

2 timer skatte- og avgiftsrett, 1 time rettslære

3 timer skatte- og avgiftsrett

• For revisorer: 2 timer skatterett, 1 time annet • For advokater: 3 timer oppdatering

• For revisorer: 3 timer skatterett • For advokater: 3 timer oppdatering

Forelesere: Rådgiverne i Skattebetalerforeningen.

Foreleser: Avgiftsrådgiver Hilde Alvsåker, Skattebetalerforeningen.

Bruk av regnskapstall (Modul 2) Oslo: Tirsdag 28. september kl. 12.30 - 15.00

Verdsettelse av fast eiendom (Modul 5)

Bergen: Tirsdag 26. oktober kl. 12.30 - 15.00

Oslo: Onsdag 29. september kl. 12.30 - 15.00

Kursinnhold: Hvordan gi kunden en merverdi av regnskapsføringen

Bergen: Onsdag 27. oktober kl. 12.30 - 15.00

gjennom gode analyser av regnskapet og bruk av prosjektregnskap

Kursinnhold: Gjennomgang av endrede regler for verdsettelse av boliger

og/eller avdelingsregnskap.

ognæringseiendom i Norge. Aktuelle spørsmål, blant annet kombinasjon

Oppdatering:

av bolig- og næringseiendom. Problemstillinger knyttet til investering i

• For autoriserte regnskapsførere:

fast eiendom i utlandet.

2 timer finansregnskap, 1 time RF/GRFS

• For revisorer: 2 timer regnskap, 1 time etikk • For advokater: 3 timer oppdatering

Oppdatering:

• For autoriserte regnskapsførere: 3 timer skatte- og avgiftsrett

Foreleser: Statsautorisert revisor Ståle Lorås, Inter revisjon AS.

• For revisorer: 3 timer skatterett • For advokater: 3 timer oppdatering

Skattefrie inntekter bolig (Modul 3)

Forelesere: Rådgiverne i Skattebetalerforeningen.

Oslo: Tirsdag 28. september kl. 12.30 - 15.00 Bergen: Tirsdag 26. oktober kl. 12.30 - 15.00

NUF eller AS (Modul 6)

Kursinnhold: Kurset tar for seg optimal skattetilpasning ved utleie og

Oslo: Onsdag 29. september kl. 12.30 - 15.00

salg – egen bolig, pendlerbolig og fritidseiendom.

Bergen: Onsdag 27. oktober kl. 12.30 - 15.00

Oppdatering:

Kursinnhold: Hvorfor velge NUF eller AS?

• For autoriserte regnskapsførere:

Praktisk gjennomgang av selskapsrett, formelle plikter, skatt og avgift.

3 timer skatte- og avgiftsrett

• For revisorer: 3 timer skatterett • For advokater: 3 timer oppdatering Forelesere: Rådgiverne i Skattebetalerforeningen.

Oppdatering:

• For autoriserte regnskapsførere: 1 time skatte- og avgiftsrett, 2 timer rettslære

• For revisorer: 1 time skatterett, 2 timer annet • For advokater: 3 timer oppdatering Forelesere: Rådgiverne i Skattebetalerforeningen

Priser Fagdager

Heldagskurs

Medlemmer: kr 1700,- per modul

Medlemmer: kr 2995,-

Øvrige: kr 1900,- per modul

Øvrige: kr 3450,-

Meld deg på flere moduler og få kr 200,- i rabatt per modul.

For mer informasjon og påmelding:

www.skatt.no

Skattebetaleren nr 4 / 2010

Gjestekommentar PhD Tor W. Andreassen er professor og leder av Institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI.

Tor W. Andreassen

Elektroniske offentlige tjenester Ingen skattebetaler liker å betale for mye skatt. Likevel gjør vi det gjennom en ineffektiv offentlig sektor.

tillegg sliter det offentlige med finansiering av tjenestet ilbudet og tilstrekkelig kapasitet til å møte en økt etterspørsel etter tjenes‑ tene. Kan økt bruk av selvbetjenings teknologi være en løsning som redusere offentlige utgifter, øker bru‑ kertilfredsheten og fristiller varme hender? Det høres kanskje for godt ut til å være sant, men svaret er ja. Dagens situasjon er at innbyg‑ gerne ønsker flere og bedre offentlige tjenester, men kapasiteten i form av menneskelige ressurser, er begrenset. Et forsiktig estimat på 10 prosent produktivitetsgevinst på grunn av selvbetjeningsteknologi skulle tilsi at om lag 80.000 offentlig ansatte kan fristilles til andre oppgaver. Om man antar at det offentlige oppnår den samme kostnadsreduksjonen (ca. 30 prosent) som privat bank sektor i forbindelse med innføring av selvbetjening, tilsier dette en reduk‑ sjon i offentlige utgifter på minst 100 milliarder kroner – per år. Dette er penger som kan sendes tilbake til skattebetalerne eller anvendes til å tilby flere og bedre offentlige tjenester.

Ifølge data fra Amerikansk kun‑ detilfredshetsindeks har innføring av elektroniske offentlige tjenester gjort brukerne mer tilfredse. Tilsva‑ rende ser vi fra Norsk Kundebaro‑ meter ved Handelshøyskolen BI at de rene nettbaserte forretningsmo‑ dellene gir svært høy kundetilfreds‑ het. Vi antar at tilsvarende resulta‑ ter innen offentlig tjenesteyting kan forventes i Norge – en effekt som vil komme som en bonus til de andre gevinstene. I forskningsprosjektet Verdidrevet serviceinnovasjon ved Handelshøy‑ skolen BI, (og hvor blant annet Skat‑ teetaten og Brønnøysundregistrene inngår) studerte vi befolkningens holdninger, modenhet og erfaringer med ny teknologi gjennom to nasjo‑ nale undersøkelser. 40 prosent av befolkningen er svært modne for å ta i bruk ny teknologi, mens 60 prosent er avventende – og til dels skeptiske. De vil se fordelene med teknologien før de adopterer den. Høy alder virker hemmende for folks vilje til å adoptere ny teknologi, men utdanning og inntekt har motsatt effekt. Overraskende mange (ca. 40 prosent) benytter fortsatt manuelle skjemaer, og kjennskapen til Altinn er svært lav. Her står man overfor et stort arbeid når det gjelder merke‑ varebygging og bevisstgjøring av tjenesten.

Blant de aktive brukerne av ltinn var tilfredshetsnivået i A nederste delen av «tilfreds like gyldig». Skåren er en oppfordring til å gjøre Altinn bedre på bruker‑ grensesnitt og funksjonalitet for at flere skal benytte portalen. At over 800.000 privatpersoner gikk direkte inn via Altinn, en tje‑ neste primært utviklet med nærings‑ livets behov for øye, for å sjekke fore‑ løpig skatteberegning i 2010, viser at alt ikke er kommunisert godt nok. Samlet tyder resultatene på at behovet for modernisering av offentl ige tjenester er stort, men de teknologiske løsningene er under‑ kommunisert og underutviklet. En målrettet informasjonskampan‑ je mot de ulike brukergruppene, vil kunne gi store effekter på befolk ningens vilje og evne til å adoptere og bruke selvbetjeningsteknologien i større skala. For å realisere de store gevinstene må man bedre tilpasse løsningene til de enkelte brukergruppenes forut‑ setninger samt informere dem på en måte som møter deres teknologisk nivå hva gjelder modenhet og hold‑ ning til bruk av teknologi. Innovasjon etter holdning og modenhet vil redu‑ sere risikoen ved innføring av store innovasjoner innen offentlig sektor og øke avkastningen på investert kapital i utviklingen av slike løsninger – noe skattebetalerne vil verdsette.

Skattebetaleren nr 4 / 2010

Vi svarer deg Hilde Alvsåker avgiftsrådgiver

Rådgiverne i Skattebetalerforeningen gir deg svar på spørsmål om skatt, arv og avgift.

Joachim K. Johannessen advokatfullmektig

? !

Jeg skal selge en del av tomt som jeg eier, hva er skattereglene for dette?

Rene tomtesalg er skattepliktige og gevinsten (differansen mellom utgangsverdi og inngangsverdi) skal skattlegges normalt som kapitalinntekt (28%). Er tomten en del av et jord- eller skogbruksareal vil salget som hovedregel anses som salg av et driftsmiddel og gevinst skal skattlegges som virksomhetsinntekt. Dette går jeg ikke nærmere inn på her. For å finne gevinst/tap må man foreta en fordeling av inngangsverdien på den solgte del og den gjenværende del. Sier man for eksempel at tomten er på 100 m² og i sin tid ble kjøpt for 10 000 kroner, og man senere selger 10 m² av tomten (10 %)– er det naturlig at inngangsverdien på solgt tomteareal utgjør 1000 kroner (10 % av totalt areal selges). Dette forutsetter selvsagt at tomten har en lik verdi uavhengig hvilke kvadratmetere som blir solgt. Resterende areal vil således i dette eksempelet ha en inngangsverdi på 9000 kroner. Denne inngangsverdien må legges til grunn ved et eventuelt senere salg av resttomten. Selges tomten for 2000 kroner så vil gevinsten utgjøre 1000 kroner.

Ligningsverdi og fradrag for takst

Jeg bestilte en takst for å vise ligningsmyndighetene at ligningsverdien på boligen min ligger over de lovlige 30 prosent. Kan jeg kreve fradrag for denne taksten?

Foto: Bo Mathisen

Salg av tomt

Det er kun fradragsrett for utgifter som er pådratt til vedlikehold, sikring eller erverv av skattepliktig inntekt. I og med at utgiften her er knyttet til skattepliktig formue, er det dessverre ikke fradragsrett.

GUNSTIG Å BO BILLIG: Det kan lønne seg, for barna, å bo i leilighet som foreldrene eier. Men ikke dersom det er gratis.

Bo gratis uten å skatte av fordel?

Min kone og jeg eier en leilighet som vi tenkte å la vår datter bo i sammen med en venninne. Kan vår datter bo der gratis uten at det får noen skattemessige konsekvenser for oss, og hva med denne venninnen – må vi skatte av leieinntekter fra henne?

Bor deres datter vederlagsfritt i deres bolig, så er dette i utgangspunktet en fordel for datter som skal skattlegges. Det er imidlertid gjort unntak fra dette utgangspunktet gjennom den såkalte nærstående regelen. Datter kan altså bo vederlags fritt i deres leilighet og uten at hun skal betale skatt av fordelen av å bo der gratis – men dette forutsetter at datter dekker ALLE driftskostnader, herunder ytre og indre vedlikehold, forsikring, kommunale avgifter osv. Foreldrene kan altså etter disse reglene ikke motta noen leie fra datter

og således er det heller ingen leie fra datter som det skal betales skatt av. Videre kan datter fremleie til venninne etter ordinære regler om skattefri utleie av bolig, som om datter var boligeieren selv. Med andre ord: datter kan leie ut inntil 50 prosent av leiligheten regnet etter utleieverdi til sin venninne. En forutsetning for dette er at det nettopp er datter som fremleier og at det er hun som mottar leieinntektene fra venninne. Dere kan altså IKKE motta leie fra venninne. (Det bør komme frem av leieavtale mellom datter og venninne at venninnen rent faktisk kun disponerer under halvparten av leiligheten regnet etter utleieverdi). På denne måten kan altså datter bo der gratis og samtidig motta leie fra venninne. Dere vil derimot ikke ha noen inntekter på leiligheten – men de løpende utgiftene med boligen blir jo dekket av datter.

Skattebetaleren nr 4 / 2010

Torbjørg Kylland skatterådgiver

Rolf Lothe advokatfullmektig

Gry Nilsen advokat

Trond Olsen advokat

Mette Riise advokatfullmektig

Kjell Magne Ryland skatterådgiver

Mine foreldre bor i Sverige og de er svenske statsborgere. De har heller aldri bodd i Norge. Jeg bor imidlertid i Norge og har gjort det fast de siste ti årene. Hva er reglene for arveavgift hvis jeg skal motta forskudd på arv fra mine foreldre?

Hovedregelen er at arveavgiftsplikt for Norge oppstår hvis arvelater ved sin død eller giver da gaven ble ytet enten var bosatt i Norge eller var norsk statsborger, eller de overførte midler har tilknytning til Norge. Dette gjelder også uavhengig eventuell avgiftsplikt i utlandet. Det er altså arvelaters/ givers forhold til Norge som er

avgjørende – ikke arvingens/ mottakerens. Er med andre ord dine foreldre, hverken bosatt i Norge eller norsk statsborger når de gir deg gave/ arv så skal du som hovedregel ikke betale arveavgift av arven/gaven selv om du som arving/mottaker bor i Norge og for øvrig er skattepliktig hit. Men et praktisk unntak: Dersom du arver/får en eiendom i Norge av dine foreldre vil det imidlertid bli arveavgift til Norge for eiendommen, til tross for at foreldrene dine hverken er norske statsborgere eller bosatt her (tilsvarende gjelder for arv/gave i form av løsøre, fordringer og rettig heter fra virksomhet i Norge).

Reduseres AFPpensjonen?

Etter gammel AFP-ordning kan man tjene maksimalt 15.000 kroner. Nå skal jeg selge en eiendom og lurer på om gevinsten ved salget

Fylle ut gaveskjema

? !

Min kone og jeg skal gi gave til vår datter og denne er arve avgiftspliktig, skal vi fylle ut ett eller to gaveskjemaer da? Melding om gave (RF-1616) skal sendes inn til skattekontoret innen en måned etter at gaven ble ytt. Det skal som hovedregel sendes inn en melding for hver mottaker. Når ektefeller gir gaver til et barn skal dermed kun ett skjema fylles ut og i skjemaets post 1.5 krysser dere av for om gaven er gitt fra felleseiemidler eller særeie osv.

Foto: Scanstockphoto

Forskudd på arv

KAN SLIPPE ARVEAVGIFT: Hvis arvelater er bosatt i Sverige og er svensk statsborger, skal du som hovedregel ikke betale arveavgift.

skal bli regnet som arbeidsinntekt slik at jeg får redusert min AFP-pensjon?

Det er kun personinntekter (lønn, pensjon osv.) som vil kunne føre til reduksjon i pensjon (dvs. inntekt det skal beregnes trygdeavgift og ev. toppskatt av). Det er først dersom du

Uskiftet bo

Jeg sitter i uskiftet bo etter avdød ektemann, og skal nå gi gave (et kontantbeløp) til vår felles sønn. Jeg har skjønt reglene slik at halvparten av beløpet skal anses som arv fra avdød far, mens andre halvpart skal anses som gave fra meg. I forhold til arveavgiftsmyndighetene så er jeg klar over at jeg skal sende inn et skjema, men hvilket skal jeg benytte: melding om gave eller melding om arv – ev. begge to?

Det stemmer at ved gave til felles arving (felles barn eller barnebarn dersom barnet til giver er død) fra lengstlevende ektefelle i et uskiftet bo, skal halvparten anses å komme som arv fra førsteavdøde og andre halvpart som gave fra lengstlevende. Ved utdeling fra uskiftet bo til felles arving slik som her, trenger man kun å sende inn gaveskjemaet (selv om strengt tatt halvparten av utdelingen anses som arv fra avdød far). Bare kryss av for feltet «felles arving» i skjemaets post 1.5.1. Skjemaet finnes på skatteetatens hjemmesider.

driver virksomhet med kjøp og salg av eiendommer at slik gevinst typisk skal personinntektsbeskattes. Inntekt ved salg av eiendommer, utenfor virksomhet, blir behandlet som kapitalinntekt, og du kan ha ubegrenset med kapitalinntekter ved siden av – uten at det reduserer din AFP-pensjon.

Slipper jeg å betale restskatten?

? !

Ved skatteoppgjøret mitt fikk jeg en restskatt på 99 kroner. Kan jeg slippe å betale denne?

Ja, det stemmer at skattytere slipper å betale restskatter som er under 100 kroner. Men renter kommer i tillegg ved denne beregningen av beløpsgrensen. Man må altså betale en restskatt på 99 kroner, fordi det blir over 100 kroner når renter legges på. Beløpsgrensen for å slippe restskatt ligger således på rundt 95 kroner (ikke 99) når man tar hensyn til rentene.

Skattebetaleren nr 4 / 2010

Oss skattebetalere imellom Fagdager i Oslo og Bergen

løpet av høsten 2010 kommer Skattebetalerforeningen for første gang til å arrangere egne fagdager. Dette er dager hvor kursdeltakerne kan velge å delta på hele el‑ ler deler av kurs som går over to dager. Fagdagene består av seks moduler, og er en kombinasjon av foreningens mest populære kurs. I første omgang satser vi på å arrangere disse fagdagene i Bergen og Oslo. Hver enkelt modul gir tre oppdateringsti‑ mer for autoriserte regnskapsførere, autoriserte revisorer og advokater. Se www.skatt.no/kurs for utfyllende informa‑ sjon om opplegget. I tillegg til fagdagene lanserer foreningen Regnskaps førerdagen i årets kurssesong. Dette kurset berører utvalgte spørsmål innen etikk, god regnskapsførerskikk og regn‑ skap. For mer informasjon, se www.skatt.no.

Nye styremedlemmer

rdinær generalforsamling i Skattebetalerforenin‑ gen ble avholdt onsdag 5. mai i foreningens loka‑ ler i Øvre voll gate 13 i Oslo. Tidligere varamed‑ lem statsautorisert revisor/siviløkonom Gunnar A. Dahl ble valgt som styremedlem for ett år og advokat Solveig Lindemark ble valgt som varamedlem for ett år.

Frokostseminar om statsbudsjettet

tatsbudsjettet for 2011 offent‑ liggjøres tirsdag 5. oktober. Dagen etter, onsdag 6. oktober, arrangerer Skattebetalerforeningen sitt årvisse frokostseminar om stats‑ budsjettet. Seminaret, som er gratis, finner sted på Håndverkeren i Oslo sentrum. Programmet starter klok‑ ken 08.00, men det blir registrering og servering av en lett frokost og kaffe fra klokken 07.45.

Det er Skattebetalerforeningens fa‑ gansvarlige, advokat Gry Nilsen, som åpner frokostseminaret med en gjen‑ nomgang av de viktigste skattemessige endringene i forslaget til statsbudsjett, før vi får en debatt mellom Jan Tore Sanner (H) og Torgeir Micaelsen (Ap). Etter debatten åpnes det for spørsmål fra salen. I fjor var det endringene i formues‑ skatten som skapte stor debatt, og over

100 personer møtte for å høre Nilsens gjennomgang, og ikke minst for å høre Sanner og Geir Axelsen (Ap) diskutere de nye reglene. I år er det ventet å kom‑ me flere forslag som kan skape debatt. Det er blant annet varslet at detaljene rundt den nye beskatningen av pen‑ sjonister blir offentliggjort, og i tillegg har to av regjeringspartiene ivret for å øke skattene, eller i det minste gjøre endringer for enkelte grupper.

Bjørn Petter Indahl

et er med sorg vi med‑ deler at advokat Bjørn Petter Indahl døde den 8. juni 2010. Bare 53 år gammel måtte han gi tapt for kreft. Indahl var en stor kapasitet på merverdiavgiftsrettens område. Han arbeidet mange år i skattee‑ taten og deretter som advokat, de

siste årene i Deloitte AS. Under‑ visning lå hans hjerte nær og for Skattebetalerforeningen holdt han flere kurs. I tillegg til å være en populær foredragsholder, var han også medlem av redaksjonen i tidsskriftet Avgiftsnytt. Alle som jobbet med ham i Skattebetalerforeningen satte

stor pris på samarbeidet. In‑ dahl var kunnskapsrik, alltid godt forberedt og alltid i godt humør. Vi vil savne hans vennlige vesen og smittende latter. Våre tanker går til Åse og barna, som har mistet en kjær ektefelle og far.

Skattebetaleren nr 4 / 2010

Skatte- og avgiftssatser 2010 Formuesskatt personer Sats: 1,1 % Fribeløp enslige/ektepar 700.000/1.400.000 Alminnelig inntektsskatt for personer Fellesskatt til staten 12,55 % (9,05 % Nord-Troms og Finnmark) Kommune- og fylkesskatt 15,45 % Skattesatser for selskaper Alminnelig inntekt 28 % Formue 0% Toppskatt Personinntekt mellom 456.400-741.700 9 % (7 % Nord Troms og Finnmark) Personinntekt over 741.700 12 % Trygdeavgift Lønnsinntekt 7,8 % Næringsinntekt jordbruk, skogbruk, fiske 7,8 % Annen næringsinntekt 11 % Pensjoner 3% Nedre grense 39.600 kr Enkelte fradragssatser Personfradrag (klassefradrag) for klasse 1 / 2 42.210 / 84.420 kr Minstefradrag i lønnsinntekt – sats 36 % Nedre grense 31.800 kr Øvre grense 72.800 kr Minstefradrag i pensjonsinntekt – sats 26 % Nedre grense 4.000 kr Øvre grense 60.950 kr Foreldrefradrag – dokumenterte utgifter til pass og stell av barn Maksimalt fradrag, ett barn 25.000 kr Makimalt fradrag, to barn 40.000 kr Deretter 15.000 kroner for ytterligere barn under 12 år Særfradrag Alder/uførhet pr. år 19.368 Sykdomsfradraget, faktiske utgifter på minst 9.180 kr Næringskjøring med privat bil -innland Under 9000 km: 3,65 kr pr km (3,70 kr pr km i Tromsø) Over 9000 km: 3,00 kr pr km (3,05 kr pr km i Tromsø) El-bil: 4,00 kr pr km Reiseutgifter hjem/arbeidssted og pendlers besøksreiser reiselengde inntil 35 000 km i året 1,50 kr pr.km Reiselengde over 35 000 km i året: 0,70 kr pr.km Bunnfradrag 13.700 kr Fradrag for overtidsmat Daglige fravær fra hjemmet på 12 timer eller mer: 81 kr per dag Naturalytelser fra arbeidsgiver Rentefordel ved rimelige lån hos arbeidsgiver Normrentesats september-oktober 2010: 2,75 % Firmabil – beregning av skattepliktig fordel 30 % av bilens listepris opp til 261.600 kr + 20 % av listepris over 261.600 kr Biler som eldre enn 3 år per 1,januar 2010 verdsettes til 75 % av listepris som ny ved fordels beregningen. For el-biler brukes 50 % av listepris som ny, for el-biler eldre enn 3 år: 37,5 %. Arveavgift Generelt fribeløp Barn, fosterbarn, Andre (bl.a. stebarn, foreldre barnebarn) Av de første kr 470.000 0% 0% Av de neste kr 330.000 6% 8% Av overskytende beløp 10 % 15 % Årlig fribeløp Tilsvarende halvparten av folketrygdens grunnbeløp: kr 36.440 pr.år

SKATTETELEFONEN For skattespørsmål, ring 22 97 97 10 (hverdager, kl. 12–15)

PRISER 2010 Personlig medlem: 435 kroner Bedriftsmedlem: 1.100 kroner Studentmedlem: 220 kroner

MEDLEMSFORDELER ■■ Seks utgaver av Skattebetaleren – spekket med gode råd og aktuelle saker – levert i postkassen din. ■■ Tilgang til www.skatt.no. Det lukkede medlemsområdet inneholder arkiv av våre publikasjoner og besvarer en lang rekke spørsmål om avgifter og skatt. ■■ Skattenøkkelen – en av Norges beste publikasjoner om skatt og selvangivelse – i elektronisk format. Boken tar for seg selvangivelsen, post for post, og er skrevet på en lettfattelig måte. Oppdatert hvert eneste år. Boken kan også fås tilsendt mot porto. ■■ Skattefolder'n – en hendig, liten folder med oversikt over de viktigste skatte- og avgiftssatsene. ■■ En halv time gratis medlemsbistand per år (verdi 675 kroner pluss mva.). ■■ Rabatter på kurs avholdt av Skattebetalerforeningen. ■■ Bistand til utredning av skatte spørsmål og utarbeidelse av klager. Vi kan også føre skattesaker for domstolene dersom det skulle være nødvendig. ■■ Svært gunstige betingelser på både innskudd og lån hos Fokus Bank – våre medlemmer får inntil 0,3 prosent lavere lånerente enn bankens laveste lånerente, og beste rente i sparekonto. Se www.fokus. no/skattebetalerforeningen for flere detaljer. ■■ Gjennom Nordnet får du bedre betingelser når du handler aksjer, og du kan delta gratis på aksjekurs. ■■ Spar penger hver gang du tanker opp bilen hos Esso. Medlemskap gir deg rabatt på 30 øre per liter. ■■ 20 % rabatt på daTax-produkter og andre programvarer om økonomi. ■■ 15 % rabatt på grunnpakken i Norsk Elektronisk Skattebibliotek det første året.

Skattebetaleren nr 4 / 2010

Gry kommenterer Gry Nilsen advokat

Fortsatt fradrag for sykdomsutgifter? Eller er det slutt – etter 70 år? Sterke krefter vil nå fjerne hele fradraget. Problemet er: Hva får vi i stedet?

et høringsnotat lagt frem av en arbeidsgruppe oppnevnt av Finansdepartementet foreslås det at fradraget for store sykdomsut‑ gifter fjernes, og erstattes av støt‑ teordninger over trygdebudsjettet. «Store» sykdomsutgifter er utgifter som overstiger 9.180 kroner, og om‑ fatter både medisin- og behandlings‑ utgifter, samt merutgifter for å leve et normalt liv, for eksempel utgifter til spesiell diett. I tillegg til Finansdepartementet og Skattedirektoratet har arbeids‑ gruppen bestått av representanter fra Arbeidsdepartementet, Helseog omsorgsdepartementet og Helse‑ direktoratet. Gruppen har vurdert om fradraget skal opprettholdes i det hele tatt, eventuelt om dagens system skulle justeres. Nå viser det seg altså at flertallet ønsker å fjerne ordningen, og flytte de sparte skat‑ tekronene over til helsesektoren i form av tilskudds- og/eller støtte‑ ordninger. Arbeidsgruppen har likevel vur‑ dert en kraftig innsnevring av dagens ordning, ved at de fleste av utgifts formålene faller bort, men kommet frem til at dette ikke er en løsning de vil gå inn for.

Vi er enig i at det har blitt vanske‑ lig å få plass til dagens sykdomsfra‑ drag i skattesystemet. Fradraget har utviklet seg slik at det nå er svært komplisert å vurdere fradraget, og det forutsetter helsefaglig kompetan‑ se saksbehandlerne ikke har. Dette gjør det i sin tur vanskeligere å få en likebehandling. Så en ting kan alle være enige om: Noe må gjøres med ordningen. Men hva? Ser man på arbeidsgruppens fremstilling av dagens tilstand i helsesektoren, kan det se ut som at man forutsetter at det finnes et tilbud innenfor offentlig norsk helsevesen. Grunnholdningen virker dermed å være at det å pådra seg store behand‑ lingsutgifter nærmest er selvvalgt. Den virkelighetsoppfatning vi i foreningen har, via vår kontakt med medlemmene, er at en rekke skatty tere er tvunget til å betale for både behandling og medisiner. Et ek‑ sempel er behandling for muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser. Virkelighetsbeskrivelsen i notatet bærer preg av at flertallet ønsker å kvitte seg med fradraget. Mindretal‑ let, bestående av Helsedepartementet og Helsedirektoratet, er noe mindre bastante i sine konklusjoner. Blant

annet går disse inn for at kiroprak‑ torbehandling, som det i dag ikke gis fradrag for, tas inn i ordningen. Saken kan stille seg noe an‑ nerledes når det gjelder utgifter til å opprettholde et «normalt» liv, for eksempel utgifter til transport, bil, kost, oppvarming etc. På dette området er det svært vanskelig for en saksbehandler på skattekontoret å vurdere grensen mellom ordinære privatutgifter på den ene siden, og merutgifter som skyldes sykdommen på den andre. For disse utgiftene fin‑ nes allerede ordningen med grunn‑ stønad fra NAV. Her kan sparte skattekroner overføres til NAV for å få en bedre grunnstønadsordning. I Skattebetalerforeningens høringsuttalelse har vi gått inn for å beholde sykdomsfradraget, om enn i en noe modifisert form. Grunnen til at vi ønsker å beholde ordningen er at vi er redd for at en del av medlemme‑ ne, og andre som i dag nyter godt av dette fradraget, vil komme dårligere ut dersom det fjernes helt. Sykdoms‑ fradraget har man ofte krav på når man er i en svært sårbar fase av livet, og det er viktig å sørge for at slike ut‑ satte grupper sikres den økonomiske kompensasjonen de har i dag.

Temadager Lønn

Mat og turer – ansatte og kunder og håndtering av lønnsområdet – eget AS

Skattebetaler foreningen

Pensjon

Pensjonsreform Oslo: onsdag 20. oktober kl. 9.00 – 15.30

Oslo: tirsdag 12. oktober kl. 09.00 - 15.30

Kursinnhold: Pensjonsreformen 2011 – alderspensjon fra folketrygden,

Kursinnhold: Kurset tar for seg problemstillinger knyttet til reiser,

bedriftens pensjonsordninger og AFP – en praktisk tilnærming.

overtid og servering, utbetaling av lønn, naturalytelser og utgifts-

Oppdatering:

godtgjørelser fra selskap man selv er ansatt i. I tillegg vil vanlige utfordringer knyttet til kundepleie bli belyst – blant annet grense mot ikke-fradragsberettiget representasjon.

Oppdatering:

• For autoriserte regnskapsførere: 6 timer skatte- og avgiftsrett, 1 time RF/GRFS

• For revisorer: 6 timer skatterett, 1 time etikk • For advokater: 7 timer oppdatering

Forelesere: Advokat Gry Nilsen og advokatfullmektig Mette Riise, Skattebetalerforeningen.

Utland

• For autoriserte regnskapsførere: 2 timer skatterett- og avgiftsrett, 5 timer rettslære

• For revisorer: 2 timer skatterett, 5 timer annet • For advokater: 7 timer oppdatering

Forelesere: Advokat Hilde Nordstoga, Steenberg Plahte AS, advokat Jan H. Bangen, Norges bondelag og advokat Gry Nilsen, Skattebetalerforeningen.

Selskapsform

Selskapsform, omdanning og generasjonsskifte med case Oslo: Onsdag 27. - torsdag 28. oktober kl. 9.00 – 15.30 Bergen: Mandag 1. – tirsdag 2. november kl 9.00 – 15.30

Utenlandske arbeidstakere i Norge

Kursinnhold: Praktisk kurs med vekt på selve gjennomføringen av eta-

Oslo: onsdag 13. oktober kl. 9.00 – 15.30

blering, stiftelse, registrering og omdannelse. Aktuelle spørsmål ved

Kursinnhold: Ved bruk av utenlandske ansatte må både arbeidsgiver

valg av selskapsform vil bli belyst med case. Fordeler med tidlig plan-

og arbeidstaker forholde seg til et komplisert regelverk. Kurset er en

legging av generasjonsskifte vil også bli belyst.

samlet gjennomgang av reglene som gjelder på området, og vil gjøre

Oppdatering:

deltakerne i stand til å håndtere disse i praksis.

Oppdatering:

• For autoriserte regnskapsførere: 5 timer skatte- og avgiftsrett, 2 timer rettslære

• For revisorer: 5 timer skatterett, 2 timer annet • For advokater: 7 timer oppdatering Forelesere: Advokatfullmektig Rolf Lothe og advokat Gry Nilsen, Skattebetalerforeningen.

Utenlandske næringsdrivende og selskaper i Norge Oslo: torsdag 14. oktober kl. 9.00 – 15.30

• For autoriserte regnskapsførere: 7 timer skatterett- og avgiftsrett, 7 timer rettslære

• For revisorer: 7 timer skatterett, 7 timer annet • For advokater: 14 timer oppdatering

Forelesere: Advokatene Peder Karlsson, Advokatfirmaet Harris DA, Marianne Killengreen, Grant Thornton Law Advokatfirma DA og advokat Trond Olsen, Skattebetalerforeningen.

Moms

MVA: Oppdatering og vanlige spørsmål Oslo: Tirsdag 2. nov. kl. 9.00 – 15.30

Kursinnhold: Kurset tar for seg skatte- og avgiftsspørsmål når uten-

Bergen: Tirsdag 9. nov. kl. 9.00 – 15.30

landske selskaper og næringsdrivende etablerer seg i Norge. De

Kursinnhold: Kurset gir en oppdatering av nyheter og aktuelle

formelle reglene, som plikt til registrering i Brønnøysundregristrene,

problemstillinger. Sentrale emner: Moms på kultur og idrett, kompen-

vil bli gjennomgått.

sasjonsordninger, samt nyheter for 2011 i statsbudsjettet. Andre del

Oppdatering:

tar for seg fradrag for bil og telefon, utleie av fritidseiendom, tap på

• For autoriserte regnskapsførere: 6 timer skatte- og avgiftsrett, 1 time rettslære

• For revisorer: 6 timer skatterett, 1 time annet • For advokater: 7 timer oppdatering Forelesere: Advokatfullmektig Rolf Lothe, advokatfullmektig Joachim Johannessen og avgiftsrådgiver Hilde Alvsåker, Skattebetalerforeningen.

fordringer og sletting av virksomheter.

Oppdatering:

• For autoriserte regnskapsførere: 7 timer skatterett- og avgiftsrett

• For revisorer: 7 timer skatterett • For advokater: 7 timer oppdatering Foreleser: Avgiftsrådgiver Hilde Alvsåker, Skattebetalerforeningen.

Regnskapsførerdagen (Oslo) God regnskapsførerskikk

Pakkeløsning: Kombinerer du Regnskapsførerdagen med det år-

Tidspunkt: Torsdag 11. november kl. 9.00 - 15.30

lige Skatte- og regnskapskurset og velger for eksempel modul 1,2,4

Kursinnhold: Utvalgte og aktuelle spørsmål innen etikk,

og 6 på Fagdagene, oppfyller du minstekravet til oppdateringstimer

god regnskapsførerskikk samt regnskap

for autoriserte regnskapsførere.

Oppdatering:

• For autoriserte regnskapsførere:3 timer RF/GRFS, 4 timer finansregnskap, (1 time bokføring)

• For revisorer: 3 timer etikk, 4 timer regnskap Foreleser: Statsautorisert revisor Dag Ramsberg; Horwath revisjon AS

Se Skatt.no.

B-Economic Returadresse: Skattebetaleren Postboks 213, 0103 Oslo Ann_Akelius_Skattebetaleren_aug2010:Layout 1

12-08-10

15:58

Side 1

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Profesjonelles førstevalg!

(Skjermbilde fra Akelius Skatt)

Raskt og effektivt! Økonomi og juss – programvare for profesjonelle brukere!

Skjemaoversikt Gir deg god oversikt over hva som er opprettet på klienten. Du beveger deg enkelt mellom de ulike skjemaene og har full kontroll.

Automatikken i programmet effektiviserer arbeidet med likningsskjemaene på en helt unik måte.

Rettledning Tilgang til rettledning til postene i det skjemaet du arbeider med.

Akelius AS er Norges største leverandør av skatt, juss- og årsavslutningsprogrammer. Vi har spesialisert oss på å tilby forenklede, praktiske og ikke minst brukervennlige programmer for deg. Ved hver endring i regelverket oppdaterer vi våre produkter fortløpende. Som abonnent på våre programmer er du garantert å alltid ha oppdatert regelverk tilgjengelig, samt ubegrenset brukerstøtte både teknisk og faglig. Samtlige av våre programmer er klientbaserte og brukerterskelen er svært lav. Velkommen til en sikrere, lettere og mer lønnsom arbeidsdag! For mer informasjon, besøk oss på www.akelius.no eller ring 22 34 60 00 Akelius AS tilbyr følgende abonnementspakker: Akelius Skatt : Utarbeider selvangivelse og skatteberegning for alle typer skattytere. Akelius Dokument : Inneholder mange praktiske juridiske dokumenter og blanketter. Akelius Økonomianalyse : Analyser, rapporter, investeringsanalyser, dgl. rapporter, verdi- og finansvurderinger m.m. Akelius Årsavslutning : Komplett regnskapsavslutning med noter, anleggsregister, årsberetning, offisielt regnskap, avstemming m.m. Akelius Regnskap : Komplett regnskapssystem for små og mellomstore bedrifter. Akelius Revisjon : Revisjonsverktøy (planlegging og dokumentasjon). Akelius Konsern : Konsolidering, eliminering, oppkjøpsanalyse m.m.