Skattebetaleren 6 2008 by skattebetaleren

SKATTE betaleren 6–2008

www.skatt.no

SPAR SKATT FØR NYTTÅR s. 12

BILLIGE NORGE

s. 30

Innhold

SKATTE betaleren

FASTE SPALTER Skattefritt: Økonomisk bølgedal

ISSN 0333–3868

Siden sist

UTGIVER: Skattebetalerforeningen Jon H. Stordrange jon.stordrange@skatt.no

Skattefag Skatt på smøreturer av Gry Nilsen og Therese Karoline Gjerde 34

REDAKTØR: Kenneth Kvalvik kenneth.kvalvik@skatt.no REDAKSJONEN: Skattebetaleren Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no ABONNEMENT: Skattebetaleren inngår i medlemskapet i Skattebetalerforeningen. Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 295 kr (portotillegg: 85 kr til europeiske land og 115 kr til andre land): Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no

GRAFISK PRODUKSJON: MacCompaniet as Postboks 6672 St. Olavs plass Kristian Augusts gate 7A 0129 OSLO Telefon: 22 03 80 90 Telefaks: 22 03 80 95 E-post: john@maccompaniet.no

Det må ikke kopieres fra denne publikasjon i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor (interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk). Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Forsidefoto: Bo Mathisen

Spørsmål og svar Oss skattebetalere imellom Skattenytt moderniseres Skatt.no på din side Ny på skattetelefonen Ga ris og ros i Stortinget

44 45 45 45

Siste om skatt: Stadige feil i skatteetaten 46

For investoren Billige Norge Hvor skal du investere?

En siste sjekk Skattetips i siste liten Spar til bolig! Vær gavmild! Kjøp av bolig - over i et nytt år Pensjon med skattefradrag

Dette klager vi på Flere bukker under Henter skjulte penger hjem

12 14 16

30 31 32 38 39

18 19

Skattegunstig sparing Krever bedre skattelister

20 22

Bolig og skatt Bolig og hytte som skattkammer Når du selger Låner til eiendom

24 26 28

Økonomisk bølgedal Finanskrisen har preget norske medier i lange tider. Etter flere års økonomisk opptur, har det for mange vært vanskelig å omstille seg til en situasjon med knappe ressurser. Men vi vet å se det positive i hverdagen. Det at en rekke banker nesten gikk over ende, førte til at Norges Bank fulgte etter resten av Europa og satte ned renta. Etter et kraftig rentehopp de siste par årene, så er altså renta på vei ned. Og lenger ned skal den, ifølge ekspertene som uttaler seg i media. Det gjenstår likevel å se om Norges Bank hører på de samme ekspertene. At vi er inne i en økonomisk bølgedal gikk nok raskt opp for de fleste. Det tok ikke lang tid før finanskrisen resulterte i arbeidsledige nordmenn. Bedrifter sliter, og nedskjæringene har startet. Vi har i flere år hatt et luksusproblem, vi har ikke hatt nok arbeidskraft til å utføre alt det vi gjerne skulle fått gjort. Bedriftene har rundhåndet hyret inn ansatte, og i enkelte bransjer har det nærmest vært budrunder for å ansette de mest attraktive jobbsøkerne. I denne utgaven av Skattebetaleren skriver vi om et tema som dessverre vil gjelde stadig flere – nedbemanninger, oppsigelser og sluttpakker. Arbeidsle-

dighet vil nok en gang bli et tema. Den rødgrønne regjeringen har flertall på Stortinget. Det burde tilsi at statsbudsjettet som ble lagt fram i oktober, skulle gli glatt gjennom endelig stortingsvedtak. I år blir imidlertid debatten rundt budsjettet knallhard. Årsaken er enkel. Statsbudsjettet ble laget før finanskrisen var et faktum. Det betyr at virkemidlene i budsjettet ikke var tilpasset den nye økonomiske hverdagen. Kravene om endringer i budsjettet lot heller ikke vente på seg – også innad i regjeringspartiene. Først i midten av desember blir budsjettet banket gjennom i Stortinget. Det har kommet en lang rekke krav om skattekutt, for å gi drahjelp til norsk økonomi. Etter å ha fått innprentet i flere år at vi bruker for mye penger, og sparer for lite, er nå budskapet et annet. Nå skal vi kjøre bankkortet godt og varmt, for å holde sysselsettingen oppe. Kenneth Kvalvik Redaktør

Skattefritt

ANNONSER: HS Media Postboks 80 2260 KIRKENÆR Telefon: 62 94 10 30 Telefaks: 62 94 10 35 E-post: hsmedia@hsmedia.no

Gjestespalten: Et spørsmål om verdier av Heidi Nordby Lunde 40

– Kutt momsen 4 Skattehjelp i nedgangstider 8 Refser mangelfull varsling 10

– Kutt momsen – Kutt i momsen i stedet for skattekutt for alle vil gi høyere etterspørsel og aktivitetsnivå, og dermed gi lavere arbeidsledighet, sier administrerende direktør Jon H. Stordrange i Skattebetalerforeningen. Uttalelsen kommer etter at YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund) foreslo et skattekutt på 10.000 kroner til alle norske skattytere. – Vi trenger tiltak som treffer den vanlige mannen i gaten. Derfor foreslår vi et engangs skattekutt på 10.000 kroner for neste år.

SKATTEBETALEREN 6-2008

Et slikt flatt skattekutt vil gi relativt mest til folk med lavere og mindre inntekter, uttalte YS-leder Tore Eugen Kvalheim i et intervju med Dagens Næringsliv. Skattebetalerforeningens leder Jon H. Stordrange er helt uenig. Han mener at et flatt skattekutt for alle vil ha en lite sosial profil, ettersom personer med lav skattbar inntekt, som studenter og minstepensjonister, i liten grad vil nyte godt av det. – Målrettede avgifter Målet med et slikt skattekutt skal være å få økt etterspørsel og aktivitet i norsk økonomi. Det mener Stordrange bør løses gjennom å kutte i avgifter – og da fortrinnsvis i momsen.

– YS anslår at deres forslag netto vil koste omkring 20 milliarder kroner. For dette beløpet kan momsen reduseres fra 25 til 22 prosent, sier Stordrange. Stordrange understreker at Skattebetalerforeningen selvsagt er positiv til kutt i inntektsskatten, men at dette ikke er den beste medisinen i dagens situasjon. Et generelt skattekutt vil få mange til å øke sparingen – og dermed ikke resultere i økt etterspørsel. Kutter man i avgiftene, vil det imidlertid oppfordre til økt etterspørsel, redusere grensehandelen og redusere det økende inflasjonspresset, mener han. – Norges Bank er opptatt av inflasjonen når renten skal fastsettes. Avgiftsreduksjoner vil gjøre det let-

tere å redusere rentenivået, sier Stordrange. Sosial slagside Han mener også at et momskutt vil ha gode sosiale effekter. – En slik endring vil komme alle samfunnslag til gode. Men det vil ha størst betydning for de med lavest inntekt, sier Stordrange. Han understreker imidlertid at et momskutt kan ende opp i lomma til leverandørene av produktene, ved at kuttet ikke resulterer i en tilsvarende nedgang i prisene som forbrukerne betaler. – Her bør konkurransesituasjonen og kontrolltiltak redusere fristelsene, sier Stordrange.

SIDEN SIST Svak skatteøkning Det ble innbetalt 560 milliarder kroner i skatt i årets ti første måneder. Det er 1,5 prosent eller 8 milliarder kroner mer enn på samme tid i fjor. Årsaken til at økningen er så lav, skyldes fall i skatteinntektene fra oljeindustrien. Nedgangen i skatteinnbetalingen fra kontinentalsokkelen var på 40 milliarder kroner, eller 13,6 prosent, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå. Med i tallene er også 174 millioner kroner i skatt til Svalbard, som for første gang er med på statistikken over skatteinntekter. Kommunene fikk fra januar til og med oktober inn 82,5 milliarder kroner i skatt, en økning på 7,4 prosent, mens fylkene fikk inn 16,9 milliarder kroner, en økning på 7,5 prosent. Arbeidsgiveravgiften utgjorde 95,9 milliarder kroner, mens medlemspremien til Folketrygden var 64,8 milliarder kroner.

Boplikt på sommerhuset

Skatt.no – alltid oppdatert!

I dag går ofte eneboliger i arv og blir til sommerhus. Men det kan bli vanskelig i årene som kommer. Regjeringen åpner nå for at kommunene kan innføre boplikt også på arvede eiendommer, noe de ikke kan i dag. Det har nemlig vært et unntak fra boplikten for slektninger, skriver Aftenposten. – Over 40 kommuner støtter muligheten til å oppheve slektskapsunntaket.

Dette vil kunne bidra til en lokal styring som innebærer at boliger med attraktiv beliggenhet i større grad enn i dag vil bli brukt som helårsboliger, sier Lars Peder Brekk (Sp), landbruks- og matminister. Bakgrunnen for at kommuner ønsker å ha boplikt også for arvede eneboliger, er at de er misfornøyde med at disse brukes til sommerhus i stedet for å brukes som helårsboliger.

Billigere jobblån Norges Bank har kuttet renta. Det gir også billigere lån fra arbeidsgiver. Lån gjennom arbeidsgiver er et av de aller beste frynsegodene – så fremt arbeidsgiver er gavmild. Reglene er slik at du kan låne helt rentefritt fra arbeidsgiver, dersom du ikke låner mer enn 60 prosent av folketrygdens grunnbeløp – etter 1. mai i år 42.153 kroner, og betaler lånet tilbake i løpet av ett år. Er lånet større, eller du bruker lenger tid på tilbakebetalingen, skal du skatte av fordelen dersom renta er ekstra lav. Denne rentegrensa er den såkalte «normrente for beskatning av rimelige lån hos arbeidsgiver». Renta settes av Finansdepartementet opptil seks ganger i året. Ved starten av 2008 lå denne renta på 5,25 prosent. Det betydde at dersom du lånte fra arbeidsgiver, så kunne du få en rente på minimum 5,25 prosent uten å betale skatt. Men senere har renta økt, og er 6,25 prosent fra sep-

tember og ut året. Nå følger renta også Norges Banks rentekutt – i hvert fall til en viss grad. For januar og februar er nemlig normrenta satt ned til 6,0 prosent. Rentekuttet har altså ikke vært like stort som kuttene til Norges Bank. Men fortvil ikke, det finnes likevel gode muligheter om arbeidsgiver er grei. Du kan for eksempel låne 100.000 kroner helt rentefritt. Det betyr at du skal skatte av 6 prosent av denne summen - 6.000 kroner. Men samtidig er det jo fradrag for gjeldsrenter i selvangivelsen, slik at det går opp i opp. Skatten blir derfor null. Regnestykket ender imidlertid ikke helt i null, av den enkle grunn at det beregnes folketrygdavgift og eventuell toppskatt av beløpet. Det vil uansett bli et svært billig lån.

Dropper Barcelonaturen Finansuro og økonomisk nedtur gir seg fort utslag i norske ferievaner. Det første vi dropper er langhelga til London, Barcelona eller København. Reiseselskapene er blant de aller første som merker den økonomiske nedturen. Spontanturer og langweekender i utlandet er de første som ryker, sier Rolf Forsdahl, reisebransjedirektør i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon til NTB. Sommerferien er det imidlertid ikke fare for at vi dropper. Men også her ven-

Nyheter om skatt i din innboks? Meld deg på vårt e-postbrev på www.skatt.no. ter reiselivsbransjen at folk gjør endringer. – De velger en rimeligere reiseform til og fra bestemmelsesstedet, og reisemålet er gjerne rimeligere enn hva de har valgt tidligere. Dessuten vil de ikke bruke like mye penger på reisemålet som de vanligvis gjør, og som norske turister er viden kjent for å gjøre, sier Forsdahl til NTB.

Høyesterett skjerper kravene til beviser før ligningsmyndighetene kan ilegge skattytere tilleggsskatt. Skattemyndighetene mente at det var så stor aktivitet i enkeltpersonforetaket at det skulle tas ut personinntekt og ila 60 prosent tilleggsskatt. Mannen valgte å gå til søksmål. I retten hevdet mannen at det måtte stilles strengere krav til beviser før ligningsmyndighetene kan ilegge tilleggsskatt. Det gir Høyesterett ham nå medhold i. Selv om Høyesterett mener at det holder med «sannsynlighetsovervekt» for å kreve at det tas ut personinntekt, mente flertallet at det måtte være «overveiende sannsynlig» at vilkårene for å kunne ilegge tilleggsskatt var til stede. Dermed fastslår Høyesterett at det må settes strengere beviskrav for å ilegge tilleggsskatt. I praksis betyr avgjørelsen i Høyesterett at skattemyndighetene framover i mange saker ikke kan ilegge tilleggsskatt – dersom de ikke har gode nok beviser for

Færre velger diesel Stadig færre velger å kjøpe bil som går på diesel når de

svært like – i enkelte tilfeller er dieselen dyrere. Ifølge Aftenposten kan endringen i bilsalget også skyldes at enkelte produsenter har utviklet svært bensingjerrige motorer.

kjøper ny bil. Likevel selges det fortsatt flere dieselbiler enn bensinbiler, skriver Aftenposten. I oktober ble det registrert 5.962 dieseldrevne personbiler her i landet. Dette utgjør en andel på 68,7 prosent. I oktober i fjor var dieselandelen 77 prosent. En av årsakene til at færre nå velger diesel er at drivstoffsprisene er endret i forhold til i fjor. Da var dieselen ofte en krone billigere enn bensin. I dag er prisene

Pensjonen i aksjer FOTO: BO MATHISEN

Strengere krav til tilleggsskatt

overtredelser av regelverket. Høyesteretts standpunkt er et brudd med skattemyndighetenes praksis. De har tidligere lagt til grunn sannsynlighetsovervekt. Dermed kan mange skattytere feilaktig ha blitt ilagt tileggsskatt.

900.000 nordmenn har en såkalt innskuddsbasert pensjonsordning gjennom jobben. Mye av disse pengene er plassert i aksjer. Det kan være risikabelt, viser årets aksjeutvikling. Har du hele pensjonssparingen plassert i aksjer, ja, da risikerer du å miste sparegevinsten. – Ja. Det er ikke noen maksimumsgrense for hvor mye som kan plasseres i aksjemarkedet. Det er ganske vanlig å satse nokså tungt i aksjemarkedet, sier forsker Axel West Pedersen til NA24. Du reduserer risikoen ved å kutte i andelen aksjer i pensjonssparingen. Det kan imidlertid redusere avkastningen på sparingen over tid. Kommunikasjonsdirektør Leif Osland i Finansnæringens Hovedorganisasjon kommer med følgende råd til pensjonssparerne. – Du bør ta høy risiko når du er ung, og så trappe ned risikoen når du blir eldre. Man bør kunne sove godt om natten til tross for svingningene som har vært i det siste, sier han til NA24.

SKATTEBETALEREN 6-2008

Skattehjelp i nedg Vi er på full fart inn i en økonomisk bølgedal. Mange mister jobben. Kan du i det minste få litt skattehjelp? I AV JORUNN LANGE

Vi har hatt en skikkelig økonomisk opptur de siste årene. Mangel på arbeidskraft har satt en stopper for mange prosjekter. Arbeidsledigheten har sunket til rekordlave nivåer. Men finanskrisen startet en økonomisk nedtur, som fører til at stadig flere bedrifter nedbemanner. I utgangspunktet skal all

utbetaling fra arbeidsgiver til ansatte skattlegges som lønn. Dette gjelder også om utbetalingen skjer i forbindelse med en oppsigelse. Det finnes likevel grep for å redusere skatten så mye som mulig. Sluttpakken Mange får tilbud om såkalte sluttpakker – en engangsutbetaling av fremtidig lønn mot at man frivillig slutter i jobben. Slike sluttpakker er skattepliktige som ordinær lønn. Når alt blir utbetalt på en gang kommer du fort over nivået for toppskatt. Det betyr at du må betale mer skatt på sluttpakken enn om du hadde fått løn-

nen utbetalt over flere år. Men det er mulig å unngå denne ekstra skattebelastningen. Hvis det fremgår av avtalen med arbeidsgiver at du ikke har krav på sluttpakken nå, men får den utbetalt over to eller tre år, slipper du at så store deler av sluttpakken havner over grensen for toppskatt. For de over 50 Dersom du er over 50 år, og får et sluttvederlag som følger en avtale mellom hovedorganisasjonene i arbeidslivet, vil du kunne få utbetalt summen helt skattefritt. Dette gjelder også arbeidstakers egen «ufrivil-

lige» oppsigelse i en situasjon der bedriften er tvunget til nedbemanning. I utgangspunktet er det et vilkår at overenskomsten er inngått mellom hovedorganisasjoner i arbeidslivet. I praksis er det åpnet for at avtaler mellom staten og en av hovedorganisasjonene og avtaler mellom andre organisasjoner som ikke er hovedorganisasjoner omfattes, men forutsetningen er da at partenes plikter ligger innenfor rammene av LO-NHO-avtalen. Det kan i tillegg utbetales et skattefritt sluttvederlag etter avtale mellom den enkelte arbeidsgiver og arbeidstaker med 50 prosent av det beløpet som arbeids-

Stadig flere bedrifter velger å nedbemanne. Er du heldig får du med deg en skattevennlig sluttpakke.

SKATTEBETALEREN 6-2008

angstider takeren har krav på etter tariffavtalen. Overstiger sluttvederlaget beløpsgrensen for skattefritak, vil hele sluttvederlaget være skattepliktig. Usaklig oppsigelse Erstatning i forbindelse med opphør av arbeidsforhold er som hovedregel skattepliktig. Men dersom du har vært utsatt for en såkalt usaklig oppsigelse eller urettmessig avskjed, kan du få en erstatning på inntil 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden, i dag 105.384 kroner, uten å måtte skatte av beløpet. En oppsigelse er usaklig når den bryter med arbeidsmiljøloven. Erstatningen kan også være skattefri om du selv har sagt opp i samme situasjon under trussel om oppsigelse. Du og arbeidsgiver må kunne dokumentere at oppsigelsen var ulovlig. Skattefri erstatning skal innberettes i kode 911. Arbeidsgiver kan også skattefritt dekke dine utgifter til advokat i forbindelse med tvisten. I sjeldne tilfeller utbetales menerstatning eller oppreisning etter skadeerstatningsloven. Slike erstatninger er i sin helhet skattefrie. Ta utdanning! Mister du jobben kan arbeidsgiver dekke utgiftene til utdanning med inntil 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (105.385 kroner). Det er en forutsetning at du kan bruke kompetansen du opparbeider deg ved søking på jobb hos en annen arbeidsgiver.

Din tidligere arbeidsgiver kan dekke utgifter til bøker, skolepenger, eksamensgebyr, reiseutgifter og merutgifter hvis du må bo hjemmefra for å ta utdannelsen. Arbeidsgiver kan også dekke utgifter til coaching i forbindelse med nytt yrkesvalg. For å kunne få dette utbetalt skattefritt, må du sette opp en oppgave over utgiftene på forhånd, og lage en endelig oversikt over utgiftene etter endt utdannelse. Fradrag for ny jobb? Enkelte pådrar seg utgifter i forbindelse med framtidig jobb etter at de har sluttet eller blitt sagt opp. For å få fradrag for disse utgiftene, må utgiftene knytte seg til, og være nødvendig for å få ny jobb. I Skattebetaleren 4-2008 side 14 så vi nærmere på Korsvold-saken, der en tidligere næringslivsleder fikk medhold i Høyesterett for fradrag for utgifter til å renvaske seg og dermed kunne få nye topplederjobber i næringslivet. For vanlig arbeidstakere er det mer nærliggende å ha utgifter til karriereveiledning, hjelp med jobbsøknader og lignende. Dette er imidlertid utgifter som antakeligvis faller inn under minstefradraget, slik at du i praksis ikke har noen glede av fradraget hvis utgiftene ikke overstiger 67.000 kroner. Dermed bør du i stedet forhandle om å få dekket utgiftene og heller tåle litt mindre i lønn.

SKATTEBETALEREN 6-2008

Refser mange Mange skattytere sperret nok øynene opp da de fikk skatteoppgjøret. De hadde nemlig ikke fått varsel om at skatteetaten endret ligningen deres. – Helt uakseptabelt, mener Skattebetalerforeningen. I AV KENNETH KVALVIK

Skattebetalerforeningen ble kontaktet av en rekke skattytere etter at skatteoppgjøret ble sendt ut. Felles for dem alle var at de ikke hadde fått noe skikkelig varsel om at selvangivelsen var endret. – Dette er rett og slett et brudd med ligningsloven, sier administrerende direktør Jon H. Stordrange i Skattebetalerforeningen. – Mistet klageadgang En gjennomgang fra Skattedirektoratet viste at den mangelfulle varslingen gjaldt rundt 5.000 skattytere som har fått ligningen behandlet av Skatt Øst. I de rundt 5.000 varsel-

FOTO: BO MATHISEN

Skatteetaten har brutt ligningsloven, ved å ikke varsle om endringer i ligningen, sier Jon H. Stordrange, administrerende direktør i Skattebetalerforeningen.

brevene som ble sendt ut var det brukt standardformuleringer som verken viste hvilke endringer som var gjort eller hvilke opplysninger skattemyndighetene ikke godtok. Det ble da en tilnærmet umulig oppgave å nøste i skatteoppgjøret for å se hva som var endret, og om man burde klage. Mange fikk brevene tett opp mot skatteoppgjøret – i enkelte tilfeller kom varselbrevene først etter at skatteoppgjøret var klart. Dermed fikk ikke skattyterne muligheten til å sende inn dokumentasjon på for eksempel fradrag for å støtte opp om selvangivelsen. – I realiteten har de mistet en klageadgang ved denne framgangsmåten, sier Stordrange. Han peker på at den mangelfulle varslingen er et brudd på ligningsloven. Her fastslås det at skattyter skal varsles dersom det blir gjort endringer i selvangivelsen, for eksempel ved at det plusses på inntekter eller fradrag fjernes. – Brudd med rutiner Skattedirektoratet legger seg fullstendig flat og fastslår at dette er en grov feil i saksbehandlingen. Seksjonsleder Anita Grini påpeker at ligningslovens regler er til for at eventuelle feil eller misforståelser skal klargjøres før ligningsmyndighetene gjør endringer i selvangivelsen. – Varselet skal derfor

lfull varsling være utformet slik at skattyteren forstår hvilken endring det gjelder og hva som er grunnlaget for denne. Er et varselbrev så generelt utformet at dette ikke fremgår tilstrekkelig tydelig, er ikke gjeldende retningslinjer om krav til varselets innhold godt nok ivaretatt, sier Grini. Har du ikke fått varsel om at skattekontoret har endret selvangivelsen, kan du klage på dette innen tre uker etter at du oppdaget dette. Hun understreker imidlertid at det finnes situasjoner der det ikke er pålagt å varsle, når endringen er under lovfestede beløpsgrenser eller det strykes en post som ikke er fradrags-

Registrerte ikke forskuddet Mange skattytere har opplevd at de ikke har fått godskrevet innbetalt tilleggsforskudd på skatteoppgjøret sitt. Det er uklart om dette skyldes Sofie – det nye regnskapsprogrammet til skatteoppkreveren – eller det forhold at skattyter selv må finne det såkalte «kid-nummeret» på nettet. Feilene gjelder både tilleggsforskudd innbetalt før 31.12.07 og før ordinær frist 30.april/31.mai i år. Skal du betale inn tilleggsforskudd er det viktig å velge riktig skatteår for at kidnummeret på innbetaling skal bli riktig. Riktig skatteår er det året som skatten gjelder. Det vil si at når du kommer til april neste år og skal betale inn tilleggsforskudd, er riktig skatteår 2008 og ikke 2009.

berettiget, og skattyter har fått strøket en tilsvarende post ved tidligere ligning. Men ifølge Grini er det ikke dette som har skjedd med de 5.000 skattyterne som ikke fikk skikkelig varsling. Intern svikt forklarer det hele. – Det ser ut til at skattekontorets interne rutiner for kvalitetssikring i dette tilfellet ikke har vært gode nok, sier Grini. Hun forteller at ledelsen i Skatt Øst nå går gjennom rutinene for å sikre at varsling skjer i henhold til ligningsloven. Samtidig lover skatteetaten at de som ikke har fått skikkelig varsling skal få god oppfølging videre, med nye og detaljerte varslingsbrev – der det framgår hvilken post i selvangivelsen som er fraveket og hvilken forklaring eller dokumentasjon som savnes. Alle ble lovet ny klagefrist – og Skatt Øst styrket førstelinjetjenesten for å bistå skattytere med spørsmål. Kritisk til standardbrev Skattebetalerforeningen blir stadig vekk kontaktet av skattytere som får brev fra ligningsmyndighetene, som de føler ikke svarer på deres spørsmål. Årsaken er at en i stadig større grad bruker standardbrev. Det er Skattebetalerforeningen kritisk til: – Slike brev bør i størst mulig grad gjelde den enkelte skattyters situasjon. Det krever trolig ekstra

innsats fra skatteetaten, men da slipper man å bruke tid og krefter på misforståelser og feil, sier Stordrange. Skattedirektoratet mener imidlertid det ikke er til å unngå at det brukes standardbrev. – Dreier det seg om henvendelser av samme karakter til mange, kan sentralt utarbeidede og kvalitetssikrede standardtekster være et godt alternativ, blant annet som et instrument for å sikre rettssikkerhet og likebehandling, sier Grini. Hun er imidlertid ikke kategorisk i sitt svar. – Standardtekstene må likevel brukes med forstand og med de individuelle tilpasninger som er nødvendige for saken, sier Grini. Hun understreker også at skatteetaten gjerne vil ha innspill dersom brev føles lite tilpasset mottakerne. – God dialog – Det overordnede målet er å komme fram til riktig fastsettelse av skatt for hver enkelt skattyter. I dette arbeidet er reglene for saksbehandling i ligningsloven et viktig verktøy. Skattedirektoratet er derfor svært opptatt av at disse følges og at skattyters rettssikkerhet blir ivaretatt som forutsatt, sier Grini. Stordrange i Skattebetalerforeningen er enig i denne ambisjonen. Men han føler ikke at skatteetaten alltid lever opp til dette i praksis.

– Ved å ha en god og individuell dialog med den enkelte skattyter kan mange misforståelser og klager unngås. Da får man mer fornøyde skattytere, og etaten sparer tid ved at problemene løses effektivt på et tidlig stadium, sier Stordrange.

Feil på 5.000 giroer Mangelfull varsling var ikke eneste feilen i forbindelse med skatteoppgjøret. Skattemyndighetene sendte også ut 5.000 giroer med feil. Det som først ble betegnet som en liten feil som rammet rundt 100 skattytere vokste fort. Rundt 5.000 skattytere skal ha mottatt giroer med feil. I noen tilfeller er det blitt feil betalingsinformasjon i girodelen på dokumentet som er sendt ut. Korrekt informasjon om KID, beløp og kontonummer står øverst på dokumentet, opplyser Skattedirektoratet. Dersom du allerede hadde betalt inn giroen med feil på, lover Skattedirektoratet at de vil ta kontakt, for at du skal få korrigert innbetalingen. Dette skapte imidlertid enda flere problemer. Skatteetaten valgte nemlig å holde tilbake rundt 125.000 giroer mens de sjekket hva som var galt. Disse skulle vært sendt ut 15.oktober, men ble først sendt to uker senere. Dermed ble det svært kort frist for de som skulle betale restskatt. Skattedirektoratet ber nok en gang om unnskyldning. – Vi beklager det som er skjedd og vil sørge for at skattyter blir holdt skadesløs, sier avdelingsdirektør Jan Magnus i Skattedirektoratet til Dagens Næringsliv.

SKATTEBETALEREN 6-2008

Skattetips i

Året er snart omme. Men det er forsatt ikke for sent til å spare noen skattekroner. I AV TORBJØRG KYLLAND

På de neste sidene kan du lese mer om de viktigste sparetipsene. Spar til bolig Husk å sette inn penger i boligsparing for ungdom (BSU) før nyttår. Til og med året du fyller 33 år kan du spare inntil 15.000 kroner og få skattefradrag på 20 prosent av sparebeløpet. Sparer du maksimalbeløpet, gir det deg 3.000 kro-

SKATTEBETALEREN 6-2008

ner i spart skatt. Samlet sparebeløp kan ikke overstige 100.000. Spar til pensjon Det eneste som er sikkert om pensjon er at det er usikkert hvor stor den blir. Det er ingen tvil om at det er lurt å spare selv til pensjon. En måte du kan gjøre det på er å inngå en avtale med en bank eller forsikringsselskap der du innbetaler inntil 15.000 kroner i året. Pengene er bundet frem til du blir pensjonist og som kompensasjon for at du binder sparekapitalen får du 28 prosent skattefradrag for det årlige sparebeløpet. Vær oppmerksom på at du minst må betale 31

prosent skatt av utbetalingen som pensjonist. Gavmild? Gi en gave på opptil 33.406 kroner (halvparten av grunnbeløpet i folketrygden) til barn, svigerbarn og barnebarn før nyttår. Dermed regnes det ikke arveavgift på beløpet. Skal du dele ut til frivillig organisasjoner, om det så bare er 500 kroner, bør du gjøre det før nyttår. Da får du skattefradraget i selvangivelsen for 2008. Penger på bok Selger du boligen nå før nyttår, og venter på at prisene skal synke før du kjøper ny, kan du få en lite

hyggelig overraskelse – et hopp i formuesskatten. Når du eier bolig, skal du betale formuesskatt av maksimalt 30 prosent av boligens verdi. Penger på bok gjør deg mer formuende. Du betaler nemlig formuesskatt av 100 prosent av verdien på pengene du har i banken. Har du kjøpt bolig, men ikke overtatt råderetten på den, altså bare innbetalt et innskudd, blir innskuddet å regne som fordring og dermed skattepliktig formue i sin helhet. Det er bare når du eier bolig at du kan bruke ligningsverdien (maksimalt 30 prosent av omsetningsverdi) som formuesgrunnlag.

FOTO: BO MATHISEN

siste liten

For næringsdrivende Selvstendig næringsdrivende får fradrag for frivillig pensjonssparing etter innskuddspensjonsloven. Maksimal sparing er 4 prosent av personinntekt (pensjonsgivende inntekt) mellom 1 og 12 G (altså mellom 69 .108 kroner og 829.296 kroner). I tillegg kan du, dersom du har en slik pensjonssparing, velge å sikre deg ved uførhet. Det gis også fradrag for premie til premiefritak ved uførhet. Det gis fradrag for inntektsåret 2008 så lenge premien er betalt innen 31.mars 2009. Pensjonssparing etter innskuddspensjonsloven er

skattemessig gunstig: Fradraget reduserer også grunnlaget for bruttoskatter. Det betyr at du får følgende uttelling: • Inntekt inntil 420.000 kroner: 39 % • Inntekt mellom 420 og 682.500: 48 % • Inntekt over 682.500: 51 %

Avskrivninger Er du næringsdrivende skal driftsmidler (maskiner, datautstyr, møbler osv.) med kostpris over 15.000 kroner avskrives. Avskrivningsbeløpet føres til fradrag i næringsoppgaven. Utstyr, verktøy og andre driftsmidler som brukes i næringen som koster

Eksempel: Beregnet personinntekt i næringen: Sparing alderspensjon: 4 % av 600.000 kroner: Risikodekninger (uførhet, premiefritak etc.): Samlet innskudd: Skattereduksjon: (48 % av 34.000 kroner): Reell kostnad

669.108 kroner

under 15.000 kroner kan du kostnadsføre i kjøpsåret. Skal du investere, er det best å gjøre det før nyttår. Avskrivingsbeløpet – den andelen av kjøpesummen som du hvert enkelt år får fradrag for – blir like stor uansett når på året du har investert. Kjøper du redskap for 100.000 kroner nå i desember, får du fradrag for 20.000 kroner ved ligningen for 2008.

24.000 kroner 10.000 kroner 34.000 kroner 16.320 kroner 17.680 kroner

SKATTEBETALEREN 6-2008

Spar til bolig! Har du noen kroner til overs, er det knapt noen spareform som er mer lønnsom enn boligsparing for ungdom (BSU). Har du ikke satt av årets beløp, bør du virkelig gjøre det før nyttår. Boligsparing for ungdom gir svært gode renter i bankene, samtidig som du også sparer skatt. Her får du altså både i pose og sekk. Men for å kunne få fradrag for pengene som står på kontoen, må pengene stå inne over et årsskifte. Få maks ut av BSU-en Ønsker du deg maksimalt fradrag, betyr dette at du

må «bruke opp» hele beløpet før nyttår – ved å sette inn maksbeløpet. Dette er for 2008 på 15.000 kroner. Maks 20 prosent av beløpet går til fradrag i skatten. Det betyr at dersom du setter av 15.000 kroner i år, så har du i tillegg til gode renter på pengene sikret deg opptil 3.000 kroner i skattefradrag. Størrelsen på fradraget avhenger nemlig av om du har skattbar inntekt. Så sant du betaler minst 3.000 kroner i trygdeavgift eller skatt, så kan du dra full nytte av fradraget. Maksimalt sparebeløp er 100.000 kroner. Det betyr at når du har nådd grensen, får du ikke spart mer i BSU. Dersom du har tenkt å bruke BSU-sparingen for alt det den er verdt, så bør

du unngå å sette av penger på BSU-kontoen i år der du ikke har skattbar inntekt, for ikke å sløse bort fradraget.

avslutter den i år, får du ikke noe skattefradrag for årets innbetalinger.

Blir enda gunstigere De gode nyhetene er imidlertid at regjeringen øker BSU-fradraget til en maksimalgrense på 150.000 kroner. Til neste år vil du kunne sette inn 20.000 kroner på kontoen – og få 4.000 kroner i fradrag. Selv om du tidligere har nådd grensen på 100.000 kroner kan du fra neste år igjen sette inn penger på BSU-kontoen – så fremt du ikke har brukt av kontoen. Da er nemlig sparingen regnet som avsluttet og kontoen er sperret for nye innbetalinger. Dersom du har satt inn penger på kontoen i år – og FOTO: BO MATHISEN

Det kan være lurt å starte sparingen til egen bolig tidlig. Tjener du litt ved siden av studiene, er BSU-sparing en gyllen mulighet.

SKATTEBETALEREN 6-2008

Bytt bank! Det er enkelte betingelser for å kunne sikre seg BSUkonto. Du må være 33 år eller yngre for å kunne spare i BSU. Kontoen kan bare lyde på en person – du og kjæresten kan ikke spare på samme konto. Du kan heller ikke ha flere BSUkontoer i forskjellige banker. Men det du kan gjøre er å flytte over BSU-kontoen til den banken som har de beste rentebetingelsene. Da denne artikkelen ble skrevet, var beste BSUrente på 7,7 prosent i Halden SpareBank 1, mens Statsbygd Sparebank kom dårligst ut med 6,35 prosent, ifølge oversikten på Finansportalen.no. Til boligkjøp Det er et krav at sparebeløpet brukes til kjøp av ny fast bolig. Du kan ta ut penger over flere inntektsår. Bodde du i boligen da du inngikk BSU-avtalen, men kjøpte den senere, så er dette innenfor BSU-reglene. Vilkårene for boligsparingen anses brutt ved uttak av innbetalt sparebeløp eller renter påløpt til og med det året du fyller 33 år, når pengene er brukt til annet formål enn kjøp av bolig. Skattefradrag som skyldes BSU står ikke i selvangivelsen, men det fremkommer som egen post i skatteberegningen som ligger ved selvangivelsen.

SKATTEBETALEREN 6-2008

Har du litt penger til overs – og kunne tenke deg å gi barn eller barnebarn en skjerv? Da bør du fylle opp kontoene deres før nyttår. Reglene for arveavgift er nemlig endret, slik at du med god samvittighet kan gi barn eller barnebarn opptil 33.406 kroner i året uten å måtte tenke på arveavgift i det hele tatt. – Beløpsgrensen gjelder for hver giver. Det betyr at et foreldrepar kan gi hvert barn 66.812 kroner i året uten at én eneste krone må betales i arveavgift, sier Trond Olsen, advokat i Skattebetalerforeningen. Mange spørsmål Svært mange tar kontakt med Skattebetalerforeningen for å høre nettopp om hvordan de på best mulig måte kan støtte barn og barnebarn økonomisk uten at det er staten som stikker av med pengene. – Vi får svært mange spørsmål om slike skattefrie gaver, fastslår Olsen. Han påpeker at dette er en gyllen mulighet til å redusere arveavgiften også i det lange løp, ved at gaver gis hvert år. Regelen gjelder for alle som mottar avgiftspliktig gave. Fribeløpet er knyttet til grunnbeløpet i folketrygden (G) – nærmere bestemt er det satt til halvparten av G-beløpet som gjaldt ved årets begynnelse. For gaver i 2008 er beløpet 33.406 kroner. Til neste år øker dette beløpet til 35.128 kroner. Gir du en gave på over 33.406 kroner i år, vil det overskytende gå inn i fribeløpsgrensen i arveavgiften, som for 2008 er på 250.000 kroner. Til neste år økes

SKATTEBETALEREN 6-2008

denne øvre fribeløpsgrensen til hele 470.000 kroner. Ikke bryt grensen Har barn eller barnebarn ikke fått over 250.000 kroner i gaver ennå, så bør dere passe på at denne grensen ikke blir brutt i år. Den kraftige økningen i fribeløpet til neste år er nemlig verdt å få med seg. – Dersom barna ikke har brutt grensen på 250.000 kroner, kan de nemlig nytte den nye fribeløpsgrensen fullt ut, sier Olsen. Men samtidig kan det være lurt å bruke hele det årlige fribeløpet på en halv G. Det teller nemlig ikke med når en senere regner ut det ordinære fribeløpet i arveavgiften. – Du kan ikke overføre ubenyttet fribeløp til neste år. Dersom du ikke bruker hele fribeløpet for gaver før 1. januar neste år, så har du gått glipp av den gylne muligheten til å gi en helt avgiftsfri gave, sier Olsen. Før måtte gavene være gitt i forbindelse med en spesiell anledning – konfirmasjon, bryllup, bursdag – for å være avgiftsfrie. Hadde du god økonomi, mente skattemyndighetene at du burde kunne gi større gave avgiftsfritt enn de med lavere inntekt. Slik er det ikke lenger. Gaven kan gis i kontanter helt uavhengig av de «spesielle anledningene». Så lenge gaven ikke overstiger beløpsgrensen på 33.406 kroner, trenger du heller ikke rapportere gaven inn til skattekontoret. Men bryter du denne grensen – men er likevel innenfor fribeløpet på 250.000 kroner (for 2008), skal du innrapportere dette til skattekontoret. Da bruker du skjema RF- 1616. Avgift på julegaven? Det er ikke fritt hva som kan gis, og til hvem det kan gis. For det første må det

Vær ga

vmild!

FOTO: BO MATHISEN

Fribeløpet gjelder pr. år, og kan ikke overføres til neste år.

være snakk om en gave – ikke arv etter et dødsfall. Dessuten kan bare fysiske personer motta slike avgiftsfrie gaver – ikke organisasjoner eller selskaper. Du kan heller ikke gi bort ikke-børsnoterte aksjer eller andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap innen dette fribeløpet på en halv G. Du får heller ikke fritak for arveavgift for andre typer verdipapirer som ikke er notert på børs. Fast eiendom kan heller ikke gis bort etter disse reglene. Men den avgiftsfrie gaven på 33.406 kroner trenger ikke å være i rene penger. Du kan gi bort både aksjefond og børsnoterte aksjer. Ettergivelse av renter og avdrag på lån fra for eksempel foreldre kan også omfattes. – Det som imidlertid få tenker over, er at gaver som PC-er, stereoanlegg, reiser eller moped regnes inn under dette beløpet. Har du allerede brukt opp årets fribeløp, blir julegavene i utgangspunktet avgiftspliktige, sier Olsen. Hjelp til utdanning Har du barn eller barnebarn som er under utdanning, kan dere imidlertid øke gavene ytterligere. Det er nemlig egne regler for «periodiske ytelser» i forbindelse med utdanning. Dette kan gis avgiftsfritt i tillegg til det årlige fribeløpet. Det betyr at du i tillegg til fribeløpet kan dekke skolepenger – semesteravgift, eksamensgebyr og skolemateriell. Men utgiftene må kunne dokumenteres. Her er det store penger som kan gis avgiftsfritt. – For eksempel har departementet godtatt 500.000 kroner over 56 uker med månedlige innbetalinger i forbindelse med en flygerutdannelse i utlan-

det, sier Olsen. I tillegg kan dere dekke vanlige leveomkostninger under utdannelsen – opptil rundt 80.000 kroner i året. Dette kan komme i tillegg til stipend og lån fra Lånekassen. Det er imidlertid ett ufravikelig krav. Pengene skal utbetales løpende gjennom året, og ikke gjennom en engangsutbetaling. På med spanderbuksene Du kan også «spandere» på barn og barnebarn uten at det skal beregnes arveavgift av dette. Dette betyr at du kan betale bryllup, en felles middag eller felles reise en eller flere ganger i løpet av et år, uten at dette skal regnes med i det årlige fribeløpet. Men det må dreie seg om «naturalia som forbrukes ved anledningen». Du må ta hele regningen – den kan ikke deles med barna eller barnebarna. – Her er det en felle å gå i. Du kan ikke betale en reise for barnebarnet uten selv å være med, dersom dette skal komme under disse spanderingsreglene, sier Olsen. Du kan heller ikke «spandere» en gjenstand i gave til barnebarnet. En slik gave vil i stedet komme inn under fribeløpet. Uskiftet bo Det er mulig å benytte det årlige fribeløpet også ved gaver fra et uskiftet bo. Men du kan ikke da få fribeløp fra begge foreldrene dine. Bare utdeling fra lengstlevende forelder anses gave som innenfor fribeløpet, mens det fra første døde forelder anses som arv. Fribeløpet omfatter ikke overtakelse av boet eller skifte etter dødsfall.

SKATTEBETALEREN 6-2008

Kjøp av bolig – over i et nytt år Ved kjøp og salg av bolig over årsskiftet, er det noen skattemessige konsekvenser det er greit å være klar over. I AV TROND OLSEN

Den formuesmessige fordelen med bolig- og fritidseiendommer, er at disse har lav ligningsverdi. Hva skjer dersom du selger boligen din, og sitter med en stor kontantbeholdning ved årsskiftet?

Ja, da må du være klar over at du mest sannsynlig får formuesskatt – i hvert fall dersom gjelden er gjort opp. For det er formuen ved årsskiftet som er avgjørende for om du skal betale formuesskatt eller ikke. Har du inngått avtale om kjøp av bolig før årsskiftet, er det normalt fortsatt selger som har råderetten over eiendommen. I et slikt tilfelle anses kontrakten som uoppfylt fra begge parter, og det er selgeren som må ta med boligen som sin formue.

Har du betalt forskudd til selger, skal du føre opp forskuddsbetalingen som en utestående fordring i selvangivelsen. Selger skal på sin side føre beløpet som gjeld. Bygge bolig Også her vil de skattemessige konsekvensene avhenge av hvor langt du har kommet i prosessen per årsskiftet. Kjøpt tomt: Selv om tomt ikke nyter godt av den samme gunstige verdsettelsen som bolig- og fritidseiendommer, FOTO: BO MATHISEN

Selger dere boligen, så kan det bli en saftig skattesmell om dere ikke kjøper igjen før året er omme.

SKATTEBETALEREN 6-2008

kan formuesgrunnlaget likevel være hyggelig. Utgangspunktet er at overdragelse av tomt i seg selv ikke gir grunnlag for økning av ligningsverdien. Dette betyr at du har rett til å fortsette med tidligere eiers ligningsverdi. Dersom verdien på tomten er økt grunnet påkostninger, skal ligningsverdien forhøyes. Under byggeperioden: Et hus under oppføring skal også tas med som formue. Her er praksis at bygg under oppføring verdsettes til 20-30 prosent av medgåtte kostnader ved årsskiftet. Ferdighus: Her må det fastsettes en ordinær ligningsverdi. Noen kommuner har egne retningslinjer for beregning av ligningsverdi. Dersom det ikke foreligger egne retningslinjer, blir ligningsverdien gjerne fastsatt til 20-30 prosent av boligens kostpris, inkludert verdien av eget arbeid og tomtekostnad. En ligningsverdi på ny bolig bør ikke avvike vesentlig fra ligningsverdien på sammenlignbare boliger innen kommunen. I og med at det i dag gjelder en regel som begrenser ligningsverdien til maksimalt 30 prosent av virkelig verdi, vil gjennomsnittet i en kommune nødvendigvis ligge en del under 30 prosent. I mangel av andre holdepunkter bør derfor en ligningsverdi på 20 prosent av kostpris være et naturlig utgangspunkt.

Dersom du ønsker å spare litt ekstra til pensjonen, så har du mulighet til å få litt skattehjelp.

Pensjon med skattefradrag Det er igjen mulig å spare til pensjon med skatterabatt. Men skal du benytte deg av årets regler, må du sørge for å betale inn før nyttår. I AV GRY NILSEN

Fra 2008 er det innført en ny individuell pensjonsordning (IPS) der det gis fradrag per år med inntil 15.000 kroner. Sparer du 15.000 kroner blir skatten redusert med 4.200 kroner. Utbetalingene beskattes som pensjon, altså med skatt av alminnelig inntekt, trygdeavgift (3 prosent) og eventuell toppskatt, maksimalt 43 prosent. Sparingen er fritatt for formuesskatt. Ikke før du er 67 Hovedformålet med å tegne IPS er å sikre alderdom-

men, og alle slike avtaler gir rett til alderspensjon. I tillegg kan avtalen omfatte innskuddsfritak ved uførhet, rett til uførepensjon eller andre uføreytelser, etterlattepensjon og barnepensjon. Pensjonsalderen er satt til minimum 67 år, og sparepengene bindes til da. De som har et yrke med en lavere aldersgrense kan starte pensjonsutbetalingene da. Pensjonen blir utbetalt terminvis minst frem til fylte 77 år og i minst 10 år. Sparingen Du kan velge mellom en pensjonsforsikringsavtale, som gir en garantert utbetaling, eller pensjonsspareavtale, hvor du selv velger hvor innskuddene skal plasseres. En slik spareavtale betyr at avkastningen bestemmer hvor mye du får utbetalt i pensjon. Du velger selv

hvilken spareprofil du vil plassere sparepengene dine i, og du kan bytte profil underveis. Det vanlige er å velge å plassere med mer risiko, altså i aksjemarkedet, når man er ung, og gradvis velge lavere risikoprofil etter hvert som man blir eldre. Det er for eksempel mulig å plassere pengene på en vanlig bankkonto. Knyttet til jobben Du kan også knytte en individuell pensjonsspareavtale til den pensjonsordningen du har gjennom jobben. Sparingen i IPS plasseres i en egen underportefølje i porteføljen hos arbeidsgiver for å kunne forvaltes på samme måte. Man håper at det vil gi lavere kostnader, slik at nettoavkastningen øker. Har du gammel IPA? I forbindelse med at fradragsretten i den gamle

IPA-ordningen ble fjernet, ble det vedtatt overgangsregler. Individuell pensjonsavtale etter skatteloven (gammel IPA-ordning) avvikles etter 31. desember 2008. Det er mulig å flytte IPA-midler til en ny individuell pensjonsordning uten ny helseerklæring og med et begrenset gebyr. Opprinnelig var fristen 31. desember 2010. Ettersom ny ordning allerede er på plass, og for å unngå «spekulasjon» overfor selskapene ved forverring av helsen er det vedtatt at fristen forkortes til 30. juni 2009. Hvis innestående beløp per 31. desember 2006 ikke var mer enn 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (94.338 kroner) kan du kreve hele sparebeløpet utbetalt. Fristen for å kreve utbetaling er 31. desember 2010. SKATTEBETALEREN 6-2008

Skattegunstig Finansuroen har til fulle vist at det kan være lurt å sette av sparepenger til dårligere tider. Men hvordan sparer du skatt samtidig?

Det er særlig tre typer skatt som dukker opp når vi snakker om sparing: formuesskatt på det du eier, skatt på årlig avkastning

(renter, utbytte, utleie) og skatt på gevinst ved salg. Bolig og hytte Det er ingen hemmelighet: Norske skatteregler favoriserer fast eiendom, særlig bolig og fritidsbolig til eget bruk. Både bolig og fritidsbolig kan selges skattefritt, og det er gunstige regler for utleie. Også når det gjelder formuesskatt er bolig gunstig: Boliger og fritidseiendommer har en lav ligningsverdi. Det merker du hvis du

Ligningsverdien for bolig og fritidsbolig kan aldri utgjøre mer enn 30 prosent av markedsverdien. Dermed er det å kjøpe bolig fremdeles den mest effektive måten å redusere formuen på. Men legg merke til at det er flere skjerpelser både i 2008 og 2009. Både for 2008 og 2009 økes ligningsverdiene med 10 prosent. På fire år har ligningsverdien på bolig og fritidsbolig økt med 66,4 prosent. Driver du med omfattende utleie kan formuen øke mer. Normalt regnes utleie av fem leiligheter eller mer som næringsmessig utleie. Utleieleilighetene regnes da som «næringseiendom», og berøres av de nye reglene for fastsettelse av ligningsverdi som gjelder fra 2009. Ligningsverdien settes til 40 prosent av kapitalisert utleieverdi, som er ment å tilsvare 40 prosent av markedsverdi. Fra 2008 skal verdien av festetomt tas med når ligningsverdien fastsettes. I stedet for å bare oppgi bygningen i selvangivelsen skal man altså nå ta med både tomt og bygning. På vanlig måte er det ligningsverdi som skal brukes, altså maksimalt 30 prosent av markedsverdi (ofte mye lavere). Denne ligningsverdien skal reduseres med nåverdien (kapitalisert verdi) av fremtidige festeavgifter. Og på vanlig måte vil selvfølgelig gjeld redusere formue. Eksempel 1: Ligningsverdi hytte: Ligningsverdi tomt: Årlig festeavgift: Ny ligningsverd fra 2008: Fradrag for kapitalisert forpliktelse Ny ligningsverdi

200.000 kroner 70.000 kroner 3.500 kroner 270.000 kroner 35.000 kroner 235.000 kroner

Eksempel 2: En vanlig hytteeiendom har en samlet ligningsverdi på 500.000 kroner, herav 100.000 kroner på tomten. Årlig festeavgift er 10.000 kroner. Festerens formuesskatt blir i dette tilfellet uendret. Det skyldes at økningen i formue på 100.000 kroner (ligningsverdi på tomten) fullt ut oppveies av at den kapitaliserte verdien av festeavgiften fastsettes som gjeld (ti ganger årsbeløpet på 10.000 kroner).

SKATTEBETALEREN 6-2008

FOTO: BO MATHISEN

Bolig og formue Hvor bør dere plassere pengene? Det kan være lurt å tenke på de skattemessige konsekvensene av sparingen. selger boligen, og sitter med en stor kontantbeholdning ved årsskiftet – da må du nemlig ut med formuesskatt på hele pengesummen. Pendlerbolig Muligheten for å selge skattefritt, og lav ligningsverdi, gjelder ikke bare bolig og fritidsbolig, men også pendlerbolig. Eksempel: Du og familien selger byleiligheten, og flytter til småbruk 12 mil unna. Samtidig kjøper dere en liten leilighet i byen, som brukes to-tre ganger i uken i forbindelse med jobb de dagene du/dere må på kontoret. Denne leiligheten kan i likhet med egen bolig

selges skattefritt etter ett års bo-/eiertid. Innbo Også det å investere i innbo til bolig og fritidsbolig er gunstig. Det du kjøper av kunst og antikviter til bruk i hus og hytte kan selges skattefritt. Formuen verdsettes til maksimalt 40 prosent av forsikringssummen: • kr 0-1.000.000: 0 • kr 1.000.000-1.400.000: 20% av verdien over kr 1.000.000 • over kr 1.400.000: kr 80.000 pluss 40% av verdien over kr 1.400.000 Skatt på rente Skatt på renteinntekter er

sparing

28 prosent. Har du for eksempel hatt renteinntekter på 50.000 kroner, er skatten 14.000 kroner, slik at du netto sitter igjen med 36.000 kroner. Ikke lenger rentefradrag Rentefradraget reduserer grunnlaget for 28 prosent skatt. Betaler du 60.000 kroner i renter, reduseres skatten med 16.800 kroner. Når gjelden er innfridd, og du ikke har den renteutgiften som er forutsatt, blir skatten høyere enn det som er lagt til grunn i skattekortet. Eksempel: A har en leilighet verdt 3 millioner kro-

ner med ligningsverdi 500.000 kroner. Hun har 1,5 million kroner i gjeld til 6,5 prosent rente, og betaler 97.500 kroner i rente per år. A selger boligen og har kontantene (1,5 mill kroner) i bank over årsskiftet til en rentesats på 5,5 prosent, og får 82.500 kroner i renteinntekt per år. Slik øker skatten: Formuesskatt av 1,5 mill kr (se tabell): 12.270 kroner Skatt av renteinntekt (28 % av 82.500): 23.100 kr Ikke lenger rentefradrag (28 % av 97.500): 27.300 kr Økt skatt: 62.670 kroner

Skatteeffekten av å sitte på gjerdet Mange har solgt bolig i 2007 og 2008, uten å kjøpe ny bolig. De leier bolig i påvente av at boligprisene skal gå ned. Mange av dem må for første gang betale formuesskatt, og må skatte av renteinntektene. Disse skattene er det ofte ikke tatt hensyn til i skattekortet, og vedkommende får restskatt som en lite hyggelig overraskelse. Har man solgt bolig, og dermed slettet gjeld, og setter pengene i banken, vil skatten øke slik: Formuesskatt: Man betaler formuesskatt av det man eier (netto formue) ved årsskiftet. Netto formue er summen av eiendeler etter fradrag for gjeld. Det er kun situasjonen per 31.desember som er interessant. Formuesskatt beregnes slik (av netto formue): 2008: Av de første 350.000 kroner: 0 Av de neste 190.000 kroner: 0,9 % Av overskytende (over 540.000 kroner): 1,1 %. 2009: Av de første 470.000 kroner: 0 Av overskytende:1,1 %.

SKATTEBETALEREN 6-2008

Media vil bruke skattelistene for å avsløre skattejuks. Men feil tall legges ut – og rettes ikke. I AV KENNETH KVALVIK

Det er Skattedirektoratets forklaring på hvordan de kunne sende fullt personnummer ut til ti norske medieredaksjoner som avslører at mediene ikke korrigerer skattelistene. 145 norske medier fikk oversendt de fullstendige skattelistene i oktober 2007. Men bare ti redaksjoner ville ha de siste oppdateringene av skattelistene, ifølge en forklaring Skattedirektoratet har avgitt. Pålagt oppdatering – Hvis politikerne absolutt vil ha skattelistene tilgjengelige på 145 nettsteder året rundt, burde de i hvert fall sørge for at disse er korrekte. Media bør være pålagt å oppdatere skattelistene straks nye og korrigerte data er tilgjengelige fra skatteetatens side, sier administrerende direktør i Skattebetalerforeningen, Jon H. Stordrange. Ifølge Skattedirektoratets forklaring tok det svært lang tid før de ti redaksjonene som faktisk mottok oppdaterte CD-er valgte å teste disse for å forsøke å korrigere sine skattetall. For inntektsåret 2005 ble det gjort hele 135.000 endringer i ligningen. Dette er altså tall som de fleste redaksjoner velger å ikke ta med i sine skattesøk.

SKATTEBETALEREN 6-2008

– Ser poenget Arne Jenssen, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, er fast på at norske medier skal kunne publisere skattelistene i elektronisk form på nett også i framtiden. – Men på den annen side bør redaktørene etterstrebe å ha korrekte og oppdaterte lister på nettet, sier Jensen. Skattebetalerforeningen blir kontaktet av enkeltpersoner som synes det er belastende at feil tall blir liggende på nettet året rundt. Det har Jensen full forståelse for. Han mener imidlertid at skattemyndighetene må bidra for å sørge for at listene er korrekte. – For å få tilgang til disse oppdaterte tallene, må redaksjonene ut med 20.000 kroner i året. Skatteetaten burde slutte med denne overprisingen, og i stedet gjøre det så enkelt og billig som mulig for redaksjonene, sier Jensen, som avviser at et direkte påbud er veien å gå. For tidlig på nett – Skattelistene burde heller ikke offentliggjøres før skattyter har fått skatteoppgjøret i posten og gjennomgått dette. Da kunne de største og mest åpenbare feil vært rettet før listene ble offentliggjort, sier Stordrange. Dersom du ved en feil fikk en null for mye i inntekten, vil dette ligge ute i skattesøket hele året - selv om du fikk endret det ved å kontakte skattekontoret dagen etter, så fremt redaksjonene ikke oppdaterer sine lister.

FOTO: BO MATHISEN

Krever bedre

skattelister Sagt om skattelistene Debatten om skattelistene har gått høyt på nettstedet Neitilskattelister.no. Her gir vi et lite utdrag.

Mot offentliggjøring: Jeg vet om flere personer som bruker denne muligheten til å grafse i naboers, kollegers og bekjentes økonomiske anliggender, og som i noen grad sågar bruker opplysningene i mobbesammenheng. Mange av dei som går inn på skattelistene for å «smugtitte» har ikkje nok kunnskap om kva som kan liggje bak tala. Mange spesielle forhold gjer at listene like snart gir desinformasjon som informasjon.

Skattelisten er en uting. Om den publiseres på nettet eller på papir er ikke vesentlig. Jeg kjenner intet annet land hvor man publiserer skattelister. Når barn helt ned i barneskolealder bruker skolens PC'er til å sjekke inntekten til venners foreldre blir det helt galt. Skjønner ikke politikerne hvilke konsekvenser dette kan få med hensyn til mobbing?

Dette er et system som minner betenkelig om det de drev med i Øst-Tyskland og Sovjet. Her legger sosialistene opp til at hvis naboen har litt for fin bil i forhold til inntekten, skal angivertelefonen kime hos ligningskontoret. Et slikt samfunn vil vi ikke ha. Trodde virkelig at gapestokken var avskaffet for lenge siden. Denne snokingen og grafsingen i andres privatøkonomi gjør meg kvalm. Hadde vært fint om noen kunne prøve dette for Menneskerettighetsdomstolen... Det skatteetaten her gjør er å oppfordre til angiveri, i ren kommuniststil.

I alle skoletrinn helt ned til barneskolenivå har jeg sett at skattelistene har blitt store nyheter for elevene. Inntektene til elevenes respektive foreldre blir offentliggjort i klasserommet, og dette kan ofte bli en kilde til mobbing. Særlig ser jeg at dette blir en stor belastning for barn av foreldre med lavere inntekter. Innsyn i skattelistene er ikke en naturlig del av et demokrati. Tvert imot bryter det med alle demokratiske prinsipper. Som individ er du fullstendig prisgitt myndighetenes misbruk av personlige opplysninger.

For offentliggjøring: Synes offentliggjøring er et bra tiltak av myndighetene, vi trenger et mer gjennomsiktig samfunn.

Jeg er totalt uenig i denne aksjonen. Den er til dels feil og usaklig. Inntekt er en offentlig sak i et demokratisk sosialistisk samfunn. På denne måten er det en offentlig sak å vite hva inntekten til alle registrerte skattebetalere er, for å vite hvor mye du bidrar til fellesskapet. Ja, til ytringsfrihet. Ja, til et åpent samfunn med tilgang til offentlig informasjon. Nei, til hemmelighold. Jeg setter pris på å kunne se litt gjennom skattelistene hver gang den offentliggjøres. Hvor mye tjente egentlig mine kolleger i fjor – og ikke minst min sjef...? Slike ting er artige – og jeg ser ikke helt deres argumenter for å unndra dette fra offentligheten.

Jeg synes det er kjempefint at skattelistene legges ut i media. De som vil se kan se og de som ikke vil se kan la være. Jeg for min del er ikke spesielt interessert i skatteoppgjøret, men titter litt allikevel. I Portugal kan alle se hvem som ikke har betalt parkeringsboten foreksempel og det skulle det ha vært i Norge også. Innsyn i skattelistene er en naturlig del av demokratiske mekanismer som fremmer innsyn og hemmer korrupsjon. Når dommer, aksjonærlister, eiendomsoverdragelser og alle andre saker er innsynsberettiget, ville det være merkelig om ikke disse hovedtallene også var det.

Innsyn i skattelister har da ingenting med snoking å gjøre... Nå må dere ikke bli paranoide. Start heller med et opprop mot lagring og bruk av personalia, kredittopplysninger, bruksmønster, etc på internett!!!

Noen av kommentarene er forkortet, og skrivefeil er rettet opp. I midten av november var det kommet inn nær 10.000 underskrifter på www.neitilskattelister.no.

Bolig og hytte so Har du planer om utleie eller salg av bolig og hytte, må du kjenne til skattereglene. For spart skatt gir som kjent mer igjen i lommeboka. I AV TROND OLSEN

Her viser vi deg veien til skattefrie kroner ved utleie og salg. Hvis skattepliktig utleie, gevinst og tap ikke er til å unngå, så bør du sjekke våre tips som kan redusere skatten. Skattefrie leieinntekter Bor du i en bolig du selv eier, skal boligen normalt fritakslignes. Når boligen fritakslignes er dine eventuelle leieinntekter skattefrie. Men hold tungen rett i munnen – det er mange fallgruver. Den viktigste tommelfingerregelen er:

Godt tips I Vurderer du å bygge bolig? Her er et par gunstige byggealternativer: • Én familieleilighet og så mange hybelleiligheter som mulig (utleieverdien av hybelleilighetene må ikke overstige utleieverdien av familieleiligheten). • To familieleiligheter og en eller to hybelleiligheter. Familieleilighetene har eget toalett, men felles oppgang med hybelleilighetene. I oppgangen befinner familieleilighetens gjestetoalett seg, og dette vil være hybelleilighetens eneste WC.

SKATTEBETALEREN 6-2008

Både eneboliger, tomannsboliger og leiligheter kan fritakslignes. Hvis du har leid ut deler av den boligen du eier og bor i og har oppfylt vilkårene for fritaksligning, er leieinntekten sannsynligvis skattefri. Ett utleieforhold Så lenge du bare har ett utleieforhold og bruker resten og størstedelen av boligen selv, er leieinntekten skattefri. Det gjelder uansett om det er en enebolig eller tomannsbolig, for da er vilkårene for fritaksligning oppfylt. Har du enebolig skal du fortsatt fritakslignes når leieverdien av hyblene er mindre enn leieverdien av egen bolig. Husk at det ikke er uvanlig at mindre enheter har høyere utleie-

verdi per kvadratmeter enn større enheter. Har du en tomannsbolig, er det tilstrekkelig at du har bodd i den ene av to familieleilighetene størstedelen av året. Ved utleie av tomannsbolig skjer det ingen vurdering av om du bebor det største eller minste arealet regnet etter utleieverdi, slik som for eneboliger. Flere utleieforhold – pass opp! Har du flere utleieforhold, må du vurdere om noen av utleieenhetene regnes som familieleilighet. Vær derfor oppmerksom på grensedragningen mellom tomannsbolig og flermannsbolig. En tomannsbolig inneholder to familieleiligheter.

Ved hybelutleie i en tomannsbolig blir leieinntektene skattefrie hvis hybelen er en uselvstendig boenhet (felles inngang eller wc med en annen boenhet). En bygning med tre eller flere selvstendige familieleiligheter, er en flermannsbolig. Flermannsboliger skal alltid regnskapslignes, og leieinntektene er skattepliktige. En boligeiendom med to familieleiligheter og en hybelleilighet med egen inngang og wc, er også en flermannsbolig. Kravet til egen inngang anses oppfylt hvis det er en egen låsbar dør til boenheten. Som du skjønner er det mange tusen kroner å spare på å kjenne grensen mellom en tomannsbolig og en flermannsbolig.

m skattkammer Utleie av en større del av boligen Med utleie av større del av boligen menes at mer enn halvparten av boligen er leid ut regnet etter utleieverdiene. Utleieverdien er lik det som er vanlig husleie for en tilsvarende boenhet, og ikke det som faktisk blir betalt i husleie. Leies hele eller større del av boligen ut for mer enn 20.000 kroner er utleieinntektene fra boligen skattepliktige. Ved vurderingen av om beløpsgrensen på 20.000 kroner er overskredet, skal ikke utleieinntekter fra en tidsperiode hvor eieren benytter minst halvparten av boligen til egen bruk regnes med. Vær oppmerksom på tomannsbolig-fella, ettersom

Skattedirektoratet har uttalt følgende: «Har eieren leid ut hele eller større del av sin leilighet for mer enn 20.000 kroner i inntektsåret, er alle utleieinntektene fra begge leilighetene skattepliktige.» Skattefri garasjehybel Utgangspunktet er at selvstendige bygninger på en eiendom vurderes hver for seg med hensyn til vilkårene for fritaksligning. Frittliggende bygninger skal likevel vurderes sammen med hovedbygningen når bruken av bygningen totalt sett er nært og direkte knyttet til hovedbygningen som fritakslignes. I Lignings-ABC er det uttalt at også «en dobbelt garasje med en hybelleilighet over ses under ett med hovedbygningen, selv om leieverdien av hybelen er større enn leieverdien av garasjedelen».

Et definisjonsspørsmål Flermannsbolig En bygning med tre eller flere selvstendige familieleiligheter er å anse som en flermannsbolig. Det samme gjelder en bygning med to familieleiligheter og minst én selvstendig hybelleilighet.

Godt tips II For noen kan hyttedrømmen oppnås ved at hytta leies ut i startfasen. Kjøper du en hytte som trenger betydelig vedlikehold, kan utleie og regnskapsligning være et gunstig alternativ. Du får hytta billigere, og kan kreve fradrag for den delen av istandsettingen som er vedlikehold. Dette reduserer skattepliktig overskudd ved utleien, eventuelt øker underskuddet som kan fradragsføres i annen inntekt. Når vedlikeholdsarbeidene er utført, kan du selv begynne å benytte hytta, slik at vilkårene for fritaksligning blir oppfylt.

Familieleiligheter For at en boenhet skal kunne karakteriseres som en familieleilighet, må den være egnet som bolig for en familie med to voksne og ett barn. Ligningsmyndighetene legger vekt på følgende momenter: • eget bad / egen dusj • eget toalett • soverom (sovealkove) • kjøkken • størrelsen på leiligheten Merk at momentene ses i sammenheng. Selv om ett eller flere av momentene ikke foreligger, utelukker ikke dette at boenheten kan anses som en familieleilighet. Normalt vil en leilighet med boareal under 40 kvadratmeter ikke anses som familieleilighet, men som en hybel. Selvstendig hybelleilighet En selvstendig hybelleilighet er en boenhet som har egen inngang og wc. Det kreves ikke at boenheten har egen inngang til bygningen, så fremt den har egen låsbar dør som skiller den fra felles trappeoppgang. Det er heller ikke noe krav at hybelleiligheten har eget kjøkken, soverom eller dusjmuligheter.

SKATTEBETALEREN 6-2008

Skattefri hytteutleie Forutsetningen for at du skal få skattefritak på leieinntektene, er at hytta kan fritakslignes. Det vil si at hytteeieren selv bruker eiendommen som fritidsbolig. Typiske fritidseiendommer er hytter og landsteder, men også andre eiendommer, som for eksempel en byleilighet, kan anses som fritidsbolig. I så fall er de første 10.000 kronene av utleieinntektene skattefrie, mens kun 85 prosent av leieinntektene utover 10.000 kroner beskattes. Hvis du leier ut hytta for 30.000 kroner, sitter du igjen med 25.240 kroner etter skatt ((Leieinntekt 10.000 kr) x 85 % x 28%). Du får ikke fradrag for utgifter ved utleie. Eier du flere fritakslignede hytter, gis fribeløp med 10.000 kroner for hver eiendom. Merk: Skattefritaket gjelder ikke «utleiehytter». Forutsetningen for fritaksligning og skattefritak er at du over tid benytter hytta i rimelig omfang og at den ikke bare har karakter av å være utleiehytte. Er hytta til ren utleie, blir leieinntektene skattepliktige fullt ut. Få med fradragene Hvis boligen eller hytta ikke skal fritakslignes, skal den regnskapslignes. Det betyr at alle leieinntekter er skattepliktige. Samtidig gis det fradrag for alle utgifter. Regnskapsligning kan lønne seg, hvis det er store utgifter, for eksempel på grunn av omfattende vedlikehold.

SKATTEBETALEREN 6-2008

Når du sel Et bolig- eller hyttesalg kan som alle andre salg gi gevinst eller tap. Hvis du planlegger ørlite grann, kan eventuelt gevinst tas ut skattefritt eller et tap gi skattefradrag. Gevinst ved salg av bolig er skattefri når du har eid eiendommen i mer enn ett år og brukt den som egen bolig i minst ett av de to

siste årene før salg (eller annen realisasjon). For fritidseiendommer er gevinsten skattefri når du har eid eiendommen i mer enn fem år og har brukt den som egen fritidseiendom i minst fem av de siste åtte år før salget. Det er ikke noe krav at brukstiden skal være sammenhengende for at gevinsten skal anses skattefri. Du kan derfor legge sammen flere brukstidsperioder innenfor henholdsvis de siste to årene (bolig) og de

siste åtte årene (hytte). Skjer salget uten at boog eierkravet er oppfylt, er gevinsten skattepliktig og tapet fradragsberettiget. Merk at salg av boligeiendom og fritidseiendom med stor tomt delvis kan være gjenstand for tomtebeskatning fordi kun naturlig arrondert tomt regnes for å være salg av bolig eller fritidseiendom. Veldig mange som selger bolig kjenner heller ikke til regelen om brukshindring. Den går ut på føl-

ger gende: Hvis du har vært forhindret fra å bruke boligen på grunn av arbeid, helsemessige årsaker eller lignende, kan den tiden likevel regnes som botid i boligen som selges. Dette gjelder likevel bare dersom: • du ikke har eid boligen du i mellomtiden har bodd i • ikke kjente eller burde kjenne til brukshindringen da boligen ble anskaffet. Reglene om brukshindring er nærmere beskrevet på vår hjemmeside skatt.no. Skattepliktig salg Dersom gevinsten er skattepliktig, kan du redusere gevinsten eller øke tapet ved å få med deg alle fradragene. Omkostninger i forbindelse med kjøp og salg er

Godt tips III Dersom du er familieforsørger og pendler mellom bostedkommune og arbeidskommune, kan det være gunstig å kjøpe hus eller leilighet i arbeidskommunen. I hvert fall dersom boligmarkedet er oppadgående. Som pendler har du faktisk anledning til å opparbeide deg botid i to boliger, slik at du kan selge pendlerboligen uten å skatte av gevinsten. Forutsetningen er at du har brukt denne boligen i betydelig utstrekning i ett av de to siste årene før salget. Ifølge en forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet fra mars 2003, gjelder dette også dersom mindre enn halvparten av boligen har vært leid ut.

fradragsberettiget, og du kan derfor trekke fra for eksempel meglerhonorarer, annonser, takst, tinglysingsgebyr og dokumentavgift. Også påkostninger som er gjort i eiertiden kan redusere gevinsten eller øke tapsfradraget. Som påkostninger regnes blant annet tilbygg, modernisering og endring av eiendommen. Har du på fritiden utført arbeid på egen bolig som regnes som påkostning, kan verdien av eget arbeid (og venners arbeid) tillegges kostprisen. Begrunnelsen ligger i at verdien av eget arbeid på egen fritakslignet bolig eller hytte er en skattefri fordel. Verdien av eget arbeid skal svare til hva det vanligvis ville kostet å få arbeid av samme kvalitet utført av andre. Leveres timelister, vil normalt timegodtgjørelsen måtte settes lavere enn det en håndverker ville ha opp-

nådd. Det gis ikke noe eget fradrag for vedlikeholdsutgifter på fritakslignet bolig eller hytte. Ved skattepliktig utleie, vil vedlikeholdsutgiftene imidlertid være hensyntatt i regnskapsligningen. Eget arbeid på regnskapslignet bolig og hytte er skattepliktig, og fradrag for slike utgifter får dermed ingen effekt. Merk at skattepliktig gevinst på bolig ervervet i 1990 eller tidligere, kan reduseres ved at det foretas kostprisregulering av kjøpesum og påkostninger. Kostprisreguleringen kan derimot ikke foretas for å øke tapsfradraget. Når du går med tap Selger du med et tap, er det viktig at du ikke har oppfylt kravene til eier- og botid. Det samme gjelder kravene om brukshindring. Fradrag for tap forutsetter nemlig at du oppfyller tilsvarende vilkår som de

som utløser gevinstbeskatning dersom boligen ble solgt med gevinst. Vær oppmerksom på at det er bindende avtale om salg som avbryter bruksfristen, og at en kontrakt normalt anses inngått allerede når du har akseptert budet. Det vil si at du ikke opparbeider botid etter aksept av budet, selv om du bor i boligen frem til overlevering. Tapsfradrag kan dermed sikres ved aksept av bud, før vilkårene for skattefritt salg er oppfylt. Påkostninger bidrar til å øke tapsfradraget eller redusere gevinsten. Du må derfor vite forskjellen på vedlikehold og påkostninger for å dra nytte av denne fordelen, som har en verdi på 28 prosent. Ved salg av fast eiendom skal skattepliktig gevinst og fradragsberettiget tap først tas med i det året eiendommen overtas av kjøper.

Slik beregner du tapet Salgssum minus meglerprovisjon, annonser, takst o.l. - Kjøpesum i 2001: - Dokumentavgift - Tinglysing - Påkostninger: - Eget arbeid (vennetjenester) - Utvidelse av elektrisk anlegg (nye kurser og flere kontaktpunkter) - Nytt bad i stedet for kjellerrom - Ny kjøkkeninnredning høyere standard, med utvidelse av under-/overskap (både vedlikehold og påkostning) skjønnsmessig fastsatt til = TAP (selvangivelsens post 3.3.6)

kr 1.600.000 kr 1.500.000 kr 37.500 kr 1.548 kr

40.000

kr kr

20.000 70.000

kr kr

15.018 - 84.006

SKATTEBETALEREN 6-2008

Låner til eiendom Kraftig prisstigning og lav formuesverdi har gjort at investering i eiendom har vært en gyllen mulighet. Det viser da også tallenes tale.

sett at stadig flere velger å investere i eiendom. Bryter vi ned tallene, ser vi at det er store forskjeller i investeringene rundt om i landet. Vest-Agder har hatt den største veksten i lån til eiendomsdrift. I dette fylket har utlånene til denne næringen økt fra 1,9 milliarder kroner ved utgangen av 1997 til drøye 14 milliar-

SKATTEBETALEREN 6-2008

Målt i absolutte utlånstall lå Oslo på topp i utlån til eiendomsdrift med utestående lån på til sammen 127 milliarder kroner ved utgangen av 2007. Til sammenligning var bankenes utlån til eiendomsdrift i Finnmark kun 2 milliarder kroner i samme periode.

Troms

Finnmark

Nordland

Sør-Trøndelag

Nord-Trøndelag

Møre og Romsdal

Sogn og Fjordane

Rogaland

Hordaland

Vest-Agder

Aust-Agder

Vestfold

Telemark

Buskerud

Oppland

Oslo

Hedmark

Østfold

Troms

Bankenes utlån til eiendomsdrift fordelt på fylke per 31.12.2007. Milliarder kroner

Finnmark

Nordland

Sør-Trøndelag

Nord-Trøndelag

Møre og Romsdal

Rogaland

Sogn og Fjordane

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Hordaland

Vest-Agder

Aust-Agder

Vestfold

Telemark

Buskerud

Oppland

Oslo

Hedmark

Østfold

Akershus

Total prosentvis vekst i bankers utlån til eiendomsdrift 1997–2007

der kroner ved utgangen av 2007. Veksten har vært størst de tre siste årene, fastslår SSB. Utlån til eiendomsdrift utgjorde størst andel av de totale næringsutlånene i Vestfold fylke med 59 prosent. Lavest andel hadde Sogn og Fjordane, der kun 22 prosent av bankenes totale næringsutlån gikk til eiendomsdrift.

Akershus

Statistisk sentralbyrå (SSB) har sett på bankenes totale utlån til norske bedrifter. I 2007 var dette utlånet på rundt 870 milliarder kroner. Hele 43 prosent av dette beløpet ble lånt ut til eiendomsdrift, viser tallene. Økningen i utlån til eiendomsdrift har vært særdeles kraftig de ti siste årene. Næringen har nær firedoblet seg. Det må sees i sammenheng med den store aktiviteten i eiendomsmarkedet de siste årene, ifølge SSB. I en periode med sterk prisøkning på eiendom – og svært gunstige skattebetingelser, har blant annet Skattebetalerforeningen

SKATTEBETALEREN 6-2008

BILLIGE NORGE Det er ikke ofte vi hører det. Men Norge er faktisk billig – i hvert fall ved kjøp og salg av bolig. I AV KENNETH KVALVIK

Det er imidlertid ikke norske boliger som er billige – selv om boligprisene nå er i ferd med å synke etter mange års prishopp. I stedet er det kostnadene ved selve kjøpet eller salget som er lave. Det mener i hvert fall Global Property Guide, som er et nettsted for boliginvestorer som ser på muligheter for investeringer i eiendom verden over. – De totale transaksjonskostnadene er svært lave i Norge, fastslår nettstedet. Dejlige Danmark De peker på at dokumentavgiften er på 2,5 prosent, mens en betaler mellom 1 og 2,5 prosent til eiendomsmegleren. Dermed er hele kostnaden ved transaksjonen mellom 3,75 og 5,7 prosent når alle utgifter er inkludert, ifølge nettstedet. Det er imidlertid en del dyrere enn i Danmark, der totalkostnaden regnes til mellom 1,3 prosent og 3 prosent. Sverige er dyrere, med mellom 4,5 prosent og 7,5 prosent. Finland tar imidlertid kaka, med mellom 7,7 og 10,2 prosent. Det blir uansett bare småpenger mot i Russland, der hver fjerde rubel forsvinner i forbindelse med boligsalg. Og det blir verre: På Seychellene går hele 42 prosent av transaksjonskostnadene bort til stat eller eiendomsmegler. Kjøper du på Sri Lanka må du ut med 100 prosent av eiendommens verdi i skatt. Med andre utgifter, kommer du fort opp i 110 prosent. Dette kan man imidlertid unngå ved å feste eiendommen over 99 år i stedet for å kjøpe.

SKATTEBETALEREN 6-2008

Ser en på kostnader ved kjøp og salg verden over, er altså Danmark helt i bunn, sammen med blant annet Hongkong. Men også Norge kommer svært gunstig ut på denne oversikten. Høy skatt Likevel er ikke Norge noe attraktivt land for boliginvesteringer. Årsaken er enkel: Global Property Guide anslår nemlig avkastningen på eiendomsinvesteringer i Norge til å være på maks 5 prosent ved utleie, samtidig som den kraftige prisstigningen i boligprisene nå har stanset opp. Nettstedet mener også at det norske skattenivået er høyt, og det påpekes at Norge har både formuesskatt og kommunal eiendomsskatt. Danmark lokker med både lavere kostnader ved kjøp og salg, samtidig som skattenivået for investorene er lavere. Våre svenske naboer får imidlertid samme dom som Norge – skattenivået er høyt. Vil slåss med Danmark Det er billig å kjøpe og selge bolig i Norge. Det mener selvsagt eiendomsmeglerne selv skyldes «de billigste meglertjenestene i verden». Men de mener det offentlige stikker av med for mye. – Vi mener dokumentavgiften er en flytteskatt som rammer feil, sier leder Christian Dreyer i Norges Eiendomsmeglerforbund. Han mener dokumentavgiften på 2,5 prosent av salgssummen er alt for høy. Men han innser at det ikke er noe politisk flertall for å få fjernet denne.

– Da må vi i stedet se på måter som gjør det enklere for førstegangskjøpere å komme inn på boligmarkedet, sier Dreyer. Norges Eiendomsmeglerforbund foreslår derfor at en innfører et bunnfradrag i dokumentavgiften – for eksempel slik at det ikke betales dokumentavgift på de første 1,5 millioner kroner ved boligkjøp. – Skattegrunnlaget på omsetning av bolig i Norge er for høyt. Det offentlige bør ha andre steder å ta inn disse pengene, sier Dreyer. Får støtte Dreyer har støtte hos blant annet Høyre for et slikt bunnfradrag i dokumentavgiften. – Vi går inn for et bunnfradrag i dokumentavgiften for førstegangskjøpere, uttalte Høyres nestleder Jan Tore Sanner på et møte i regi av Skattebetalerforeningen etter at statsbudsjettet ble lagt fram i oktober. Men den rødgrønne regjeringen har gjort det helt klart at den ikke har tenkt å gjøre noe med dokumentavgiften. Det fastslo finansminister Kristin Halvorsen klart og tydelig nylig. At boligomsetning i Norge er billig i forhold til i andre land øker neppe lysten til å redusere avgiften. Som statssekretær Geir Axelsen uttalte etter at budsjettet ble lagt fram: – Det er i praksis et spørsmål om prioritering. Vi har ment at det har vært viktigere å øke bunnfradraget i formuesskatten, foreldrefradraget og fagforeningsfradraget.

Mange drømmer om sol og hvite strender. Men hvor kan du tjene penger samtidig, om du kjøper deg feriebolig?

Hvor skal du investere? Drømmer du om strålende sol og lange hvite strender? Og vil samtidig tjene noen ekstra kroner? Mange nordmenn har kjøpt seg bolig i utlandet. Nå er eiendomsprisene i ferd med å synke verden over. Da lurer enkelte på om ikke tiden er inne for å investere. Men hvor bør du kjøpe om du har som mål å tjene noen kroner på investeringen? Nettstedet Global Property Guide har sett på nettopp dette. Her gjør vi en kort oppsummering. Europa Lav prisvekst og dårlig avkastning preger investeringer i Europa. Bare i ti land kan du vente en avkastning på mer enn 5 prosent. Nettstedet har denne konklusjonen: – Vi må rett ut si til boligkjøpere – har du kanskje vurdert å IKKE kjøpe? Likevel peker de ut det populære ferielandet Tyrkia som best for investe-

ringene. Lave priser, vakkert land og god mat lokker, mens politisk ustabilitet kan føre til at dagens høye vekst kan snu. Ungarn og Ukraina pekes på som de to nest beste landene for investeringer – men ikke akkurat å anbefale likevel. I Ungarns tilfelle på grunn av høye skatter, mens Ukraina har høy inflasjon. Nord-Amerika Mange nordmenn har kjøpt seg feriebolig i Florida. Skal du tjene penger, bør du imidlertid ikke tenke på USA i det hele tatt – til tross for at prisene har falt kraftig som følge av den økonomiske krisen. «Bunnen er ikke nådd, ikke i det hele tatt,» konkluderer nettstedet. I Canada er det fortsatt mulig å gjøre gode kjøp enkelte steder, men høye skatter er avskrekkende. Asia Det er fullt mulig å gjøre penger i det asiatiske markedet. Men på grunn av skatter, eiendomsmeglerhonorarer og avgifter, så kan

det som ser ut som gode kjøp i Indonesia og på Filippinene fort bli mindre lønnsomt. Best ut kommer Mongolia, men det er neppe et aktuelt marked for de fleste. Derimot kan du fortsatt gjøre gode kjøp i Thailand og Malaysia. Du bør også ta med Kambodsja i vurderingen – dersom du har en langsiktig horisont på investeringen. Sør-Amerika Det er i Sør-Amerika du kan gjøre kuppene, ifølge Global Property Guide. Nordmenn har fått øynene opp for Brasil. Det er også en anbefaling fra nettstedet – for de som ser 15 år framover. Har du kortere sikt på investeringen, kommer Columbia, Panama, Peru, Uruguay og Nicaragua godt ut. Uruguay får for eksempel skryt for sine vakre strender, samtidig som prisene er lavere og samfunnet tryggere enn i mer kjente Argentina.

skikkelig turistboom gjør Midtøsten attraktivt for boligkjøpere. Dubai er sikkert, men trolig overbygd. I Egypt er avkastningen høy, særlig i området rundt Kairo. Men det understrekes at politisk uro kan føre til fall også i boligprisene. Marokko, som har slitt økonomisk, opplever at stadig flere turister inntar landet. Det gjør det attraktivt også for boligkjøp. På grunn av at mange irakere har valgt å flykte fra hjemlandet har prisene i Jordan steget kraftig. Men her blir det understreket at landets økonomiske vekst har vært svært lav. Stillehavet Både Australia og New Zealand har de siste årene hatt en kraftig vekst i boligprisene. Men de dagene er over. Høy lånerente presser prisene ned. Men avkastningen er fortsatt god i byer som Sydney og Auckland, så det er ikke ventet noe prisras.

Midtøsten Høye oljeinntekter og en SKATTEBETALEREN 6-2008

Dette klager Kutt i fradrag for syke og pendlere. Det er to av de vanligste årsakene til at folk velger å klage på skatten i år. I AV TORBJØRG KYLLAND

Skattebetalerforeningen har fått en rekke henvendelser etter at skatteoppgjøret for 2007 var klart i oktober. Mange opplever at de har fått strøket fradrag de

SKATTEBETALEREN 6-2008

hadde ført opp i selvangivelsen. Fikk ikke særfradrag Det er tilfellet for mange skattytere som i år ikke har fått innvilget særfradrag for sykdomsutgifter som de har krevd i selvangivelsen. Mange opplever det som urimelig at de nå får strøket fradraget, når de de over flere år har fått godkjent fradraget med akkurat samme dokumentasjon som de sendte i år. Er du en av disse bør du

allerede nå forberede neste års dokumentasjon. Vedlagt selvangivelsen må du legge ved en kopi av legeattest som viser at du har en «varig» sykdom eller svakhet. Be legen skrive tydelig i legeattesten at sykdommen er varig/kronisk. På den måten slipper du en diskusjon med likningskontoret på dette punktet. Du må ha utgifter over 9.180 kroner for å kunne få fradrag. Fradraget tilsvarer dine faktiske utgifter.

Husk kvitteringene! Vi anbefaler deg å ta vare på alt av kvitteringer vedrørende sykdomsutgiftene. Skriv i vedlegget til selvangivelsen at likningskontoret kan få se kvitteringene dersom det er ønskelig. Det er i utgangspunktet ingen øvre grense for hvor stort fradrag du kan få, men dersom dette særfradraget gjør at du får en negativ alminnelig inntekt, vil du ikke kunne kreve fradrag for underskuddet senere år. Utgangspunktet er at merutgifter i forbindelse

vi på med sykdommen er fradragsberettigede. Det vil si utgifter du ikke ville hatt som frisk, og som du ikke har fått dekket på annen måte. Dette kan egentlig være hva som helst, men mest vanlig er selvfølgelig utgifter til medisin, legehonorar, reseptutskrivning og egenandeler. Vær kreativ! Tenk nøye gjennom hva du bruker penger på som kanskje naboen din slipper unna.

Restskatt for pendlere Pendlerutgifter er også poster som skattekontoret har villet se nærmere på ved årets ligning. Flere opplever derfor at restskatten er høyere enn forventet fordi skattekontoret har strøket fradraget. Er du i tvil om hva skattekontoret vil ha av dokumentasjon utover det du har oppgitt, kan det være lurt å ta kontakt med saksbehandler på skattekontoret for å få konkretisert hvilken dokumentasjon de

mener du ikke har oppgitt eller som er for svak. Dobbel formue Det er heller ikke rart at mange bønder er blitt svært så formuende ved ligningen i år. Mange har nemlig blitt ført opp med verdien på landbrukseiendommen to ganger. Skattekontoret innrømmer at det er en systemfeil og tar opp rettingen på eget initiativ. Ved innsending fra enkelte fagsystem er også for-

eldrefradraget falt ut ved ligningsbehandlingen. Skattekontoret har lovet å rette opp dette også, men bare i de tilfellene de ser at barnehagen eller liknende har innberettet foreldrebetalingen. Har du utgifter til dagmamma eller privat barnehage som ikke har sendt innberetning til skattekontoret må du huske å klage.

SKATTEBETALEREN 6-2008

FOTO: BO MATHISEN

Gry Nilsen er advokat og faglig leder i Skattebetalerforeningen Therese Karoline Gjerde er advokat i Skattebetalerforeningen

Skatt på smøreturer Det er viktig å ta vare på de gode kundene. Men det er lett å gå seg vill i skattereglene. Skattemyndighetene har de siste årene satt inn store ressurser på å kontrollere bedriftenes kundepleie. Dette har i mange tilfeller avstedkommet store skatteregninger, misfornøyde kunder, og negativ medieomtale. Det er derfor viktig å ha kunnskap internt i bedriftene om hvordan man håndterer utgiftene og hvilke plikter man har. Pleie eller reklame? Utgifter til kundepleie eller representasjon er, i motsetning til markedsføring og reklame, ikke fradragsberettiget for arrangøren. Noen vil nok si at utgifter til kundepleie nettopp er reklame og markedsføring, og det har de på en måte rett i. Men det er en grensegang. Kundepleie er mer rettet inn mot å knytte til seg en definert gruppe mennesker, skape kontak-

SKATTEBETALEREN 6-2008

ter og relasjoner – som å ta med bedriftens forhandlere på en hygge-tur for kanskje å få dem til å selge arrangørens produkt fremfor konkurrentens. Reklame og markedsføring er tiltak rettet mot en mer udefinert bruker- eller kundegruppe med det for øye å for eksempel få dem til å kjøpe et produkt. Er det snakk om å ta med kunder, forhandlere eller ansatte i slike bedrifter på sosiale turer, er dette ikke fradragsberettiget kundepleie. Fordelen for deltakeren er skattepliktig som lønn. For å unngå dette må man sørge for at turen hovedsakelig har et faglig formål. Det er viktig at dette gjennomføres kvantitativ og kvalitativt. Risikerer full skatt Det er særlig turer til store sportsarrangementer, som OL og VM, hvor mange større selskaper har tatt med viktige kunder på ukeslange turer, som har blitt viet oppmerksomhet av skattemyndighetene og av media. Kostnaden til disse turene kan fort komme opp i

mellom 30.000 og 50.000 kroner per person. Er dette en ren hyggetur, er det ingen tvil om at det dreier seg om representasjon. Konsekvensen for arrangøren er at fradrag er utelukket, og en får arbeidsgiverplikter overfor deltakerne. Dette innebærer plikt for arrangøren til å innberette, betale arbeidsgiveravgift og foreta forskuddstrekk i fordelen. Merk at dette gjelder selv om arrangøren ikke er formell arbeidsgiver for deltakerne! Effekten for kunden eller andre forretningsforbindelser som er blitt påspandert er at turen betraktes som en skattepliktig naturalytelse, med full lønnsbeskatning. Dette gjelder selv om ikke kundene er ansatt i arrangørselskapet. Det er nok at fordelen er foranlediget av den jobben de har. Feriefølelse Hvordan gjøres dette i praksis? Arrangørbedriften må innhente personopplysninger og skattekort fra deltakerne. Fordelen må

så verdsettes – normalt vil det være deltakerens andel av turens totale kostnader. Deretter må arrangøren innberette fordelen i kode 112 A på ordinær lønns- og trekkoppgave for deltakeren. Arbeidsgiveravgift skal betales på vanlig måte, og det skal sørges for forskuddstrekk. Dette siste er ikke ukomplisert. Det som ytes er jo en naturalytelse – det er altså ingen kontanter å holde tilbake for å betale inn forskuddstrekket. Måten å løse dette på er å sende melding til vedkommende deltakers skattekontor, opplyse om fordelen og størrelsen på dette, og be om at kemneren utskriver forskuddsskatt isteden. Kun på denne måten blir arrangøren fri for trekkansvar. Mange vil nok hevde at fordelsbeskatningen ikke er riktig. Turen var jo et jobbarrangement. Når det gjelder vurdering av skatteplikten tar myndighetene ikke hensyn til at feriefølelsen kanskje ikke er helt til stede, at vedkommende følte seg forpliktet til å delta eller

SKATTEFAG

Tar du med kontaktene dine på fotballtur, bør du også sørge for å ha programmet fylt med faglige innslag. liknende. Det er det objektive feriepreget som avgjør! Er du derimot i realiteten på jobb, altså slik at det er snakk om tjenestereise, skal du ikke skatte. Men i hvilke tilfeller du er på jobb, og i hvilke tilfeller du er på «skjult» ferie, er ikke alltid åpenbart. Dette kan gjelde både for de inviterte deltakerne og de ansatte i arrangørbedriften. Ofte vil det være vanskelig å vise at man har hatt en faglig agenda uten at det er helt konkrete, og kvantitativt og kvalitativt omfattende oppgaver en er satt til å utføre eller delta på. På jobb eller ikke? Det fikk en kvinnelig kommunikasjonsleder erfare. I 2000 ble hun hyret av et

stort teleselskap til å lede en gruppe kunder av et datterselskap på tur til Sydney-OL. Selv jobbet hun i et av de andre datterselskapene i konsernet. Hun var altså å anse som en ansatt i arrangørbedriften. Skattemyndighetene skattla henne for hele reisekostnaden, opprinnelig 56.000 kroner, senere satt ned til 30.000 kroner, og ila tilleggsskatt fordi beløpet ikke var oppgitt i selvangivelsen. Hun hevdet forgjeves at hun var reiseleder for gruppen, og hadde en rekke oppgaver som koordinator under oppholdet. Først ved Oslo tingretts dom tidligere i år, og med en advokatregning på 250.000 kroner i lommen, vant hun frem.

Dommeren i saken hadde større forståelse enn ligningsmyndighetene for at det å lede en slik gruppe krevde sin kvinne, ikke minst når det gjaldt planlegging i forkant, og siterte i den forbindelse Peer Gynt: «' Ja, tenke det; ønske det; ville det med; men gjøre det! Nei; det skjønner jeg ikke', tør illustrere at det kan ligge mange og lange overvegingar bak ei handling, og det er ikkje berre dei aktive handlingane som kan vere arbeid. Også passive gjeremål som det å ha ansvar for at programmet går etter planen, og å følgje opp at andre gjer jobben sin, er arbeid sjølv om det kan vere vanskeleg både å konkretisere og kvantifisere slike gjeremål.»

Dommeren konkluderte med at kvinnen hadde hatt hendene fulle som reiseleder, og det til tross for at selve opplegget var tilrettelagt av et reiseselskap. Faglig utbytte? Arrangerer du en tur som først og fremst har et faglig formål, er det full fradragsrett for arrangør, og ikke skatteplikt for kunden som deltar. Vi snakker da ikke om representasjon. Vil man unngå arbeidsgiverplikter, skatteplikt og nektede fradrag, må man sørge for å klart være innenfor hva som kreves av faglig innhold – som nevnt både kvantitativt og kvalitativt. I den forbindelse er dokumentasjon svært viktig. Når det gjelder det kvantitative kravet må

SKATTEBETALEREN 6-2008

Gir turen en skikkelig feriefølelse? Da kan det hende at du skal skatte av «smøringen».

man sørge for å fylle opp nok tid med en faglig agenda. Det er vanskelig å si akkurat hva som kreves her, men hoveddelen av tiden innenfor vanlig arbeidstid må være viet faglige temaer. Så til det kvalitative kravet. Innholdsmessig må det faglige opplegget ha skikkelig substans. Det kan være seg kurs, foredrag, produktinformasjon eller fabrikkbesøk. At en gruppe eiendomsmeglere kjører sightseeingbuss rundt i Barcelona for å lære om arkitektur kan være tvilsomt. Er dette egentlig faglig? Det holder ikke med en agenda for å vise det faglige opplegget, men man må selvsagt ha en slik agenda. Innholdet av den må i tillegg kunne sannsynliggjøres: Du må kunne dokumentere det faglige innholdet på turen ved å henvise til bilag for betaling av foreleser, leie av forelesningslokaler, transport til fabrikken og liknende. Kan man også fremskaffe bilder og referat time for time er det en fordel. Har du deltatt på en tur i egenskap av reiseleder eller koordinator gjelder det

SKATTEBETALEREN 6-2008

SKATTEFAG samme, selv om de andre deltakernes tur hovedsakelig var feriepreget – sørg for at du selv eller bedriften du jobber i tar vare på dokumentasjon av hva slags plikter du har hatt, og hvilke oppgaver du har utført på turen. Mange bedrifter velger å legge turene sine til typiske feriereisemål, som London, Svalbard eller på safari i Afrika. Det er i og for seg ikke noe galt i dette. Skattemyndighetene kan ikke stille krav til hensiktsmessigheten av en pådratt utgift – trengte de streng tatt å dra til Afrika for å lære om produktene og ha salgsmøte? Men, det at man har lagt en tur til et slikt sted kan ta fokuset vekk fra det faglige og føre til at man lettere vil kunne si at det sosiale formålet overgår det faglige. Man kan her si at det om mulig stilles enda større krav til sannsynliggjøringen av det faglige formål og innhold. Økt bevissthet Skattemyndighetenes økte fokus på kontroll av kundereiser krever at også bedriftene øker bevisstheten. Det lyder enklere enn det er i virkeligheten. Bedriftenes utgifter til kundepleie og relasjonsbygging er i mange tilfelle svært effektiv markedsføring, og slik sett noe man skulle regne med at arrangøren fikk fradrag for. Mange av deltakerne vil oppleve at turen er jobb-

preget, og aldeles ikke noen feriereise, og reagerer med overraskelse når de får vite at de kanskje må skatte av turen. Det er med andre ord et sprik mellom hvordan bedriftene som arrangører og de inviterte deltakerne opplever virkeligheten, og hvordan reglene er utformet og blir praktisert. Står du som arrangør av en feriepreget reise bør du derfor ta ditt ansvar alvorlig, og sørge for å informere. Du bør være klar over at utgiften ikke er fradragsberettiget, og sørge for at dette er kjent i bedriften. Det er som regel ikke her de største feilene gjøres. De største feilene gjøres overfor kundene og deltakerne, hvilket er svært uheldig for samarbeidsklimaet. Er det hevet over enhver tvil at turen er sosial og at det vil innebære skatteplikt, må du sørge for at pliktene som arbeidsgiver blir oppfylt. Det hender ofte at deltakerne ikke er klar over at fordelen blir skattepliktig, slik at din rolle her bør være å informere i forkant. Gjør deltakerne klar over konsekvensene. Er man bevisst dette, blir det stort sett ingen sure miner – men de kommer garantert om man uten forvarsel plutselig får brev fra skattekontoret om endring av ligning og påplussing av inntekt for den turen man var med på. Da er de gode relasjo-

nene som turen nettopp skulle medføre kanskje en saga blott. Er du usikker på om turen vil innebære skatteplikt – er det representasjon, eller er det en faglig tur – så bør du opplyse forretningsforbindelsene om dette. Det aller beste vil kanskje være å lage et skriv hvor du redegjør for turen, agenda (omfanget av det faglige), egne vurderinger og konklusjon, slik at hver og en deltaker, og arrangørbedriften kan vedlegge dette som bilag til selvangivelsen. Dette er god service! Da har du oppfylt opplysningsplikten overfor skattekontoret, og du unngår i hvert fall tilleggsskatt om skattekontoret skulle ende på at dette er kundepleie eller representasjon. Er du helt sikker på at turen er faglig nok til at vi ikke lenger snakker om kundepleie og skatteplikt, behøver ikke deltakerne redegjøre for noe i sine selvangivelser, og arrangørene kan fradragsføre kostnadene på vanlig måte. Vær imidlertid klar over at mange har bommet på slike vurderinger før, og at det ofte kan være lurt med noen kommentarer i selvangivelsen. «Sponse skatten» Mange arrangører ønsker ikke at deltakerne skal måtte betale skatt på fordelen ved deltakelse. Det er måter å unngå dette på.

Arrangøren kan «grosse opp» fordelen til deltakerne og selv stå for betaling av skatt, slik at den byrden ikke tilkommer deltakerne. I praksis gjøres dette ved at man innberetter et høyere beløp enn den reelle fordelen (et bruttobeløp, som minus skatt vil utgjøre den reelle fordelen). Arrangøren betaler inn denne skatten i forskuddstrekk fra egen lomme, og betaler arbeidsgiveravgift på det høyere beløpet. Dette høyere beløpet vil da fremkomme på deltakerens selvangivelse, men deltakeren slipper å betale skatten selv. Dette er dyrt for arrangøren, men kanskje verdt det for at kunden skal være fornøyd. Ved å informere og gjøre det riktig skattemessig i forkant, unngår man at turen som var ment som et positivt bidrag til et godt samarbeid får et lite hyggelig utfall. En skatteregning i ettertid som deltakeren ikke var klar over skaper stort sett ganske dårlig klima. Det har også vært stort fokus på grensen mellom representasjon og straffbar korrupsjon, en grense man for enhver pris bør holde seg på den rette siden av. De negative konsekvensene av dårlig PR her kan ha stor innvirkning på en bedrift, så stor at man kunne spart seg hele smøreturen.

SKATTEBETALEREN 6-2008

Flere bukker under Tallet på konkurser og tvangsavviklinger har økt kraftig den siste tiden. Konkursregisterets statistikk viser at tallet på konkurser fra nyttår til 30. september økte med 14,3 prosent i forhold til samme periode i fjor, mens antallet tvangsavviklinger i samme periode økte med 5,1 prosent. I alt var det 2.446 konkurser og 927 tvangsavviklinger hittil fram til utgangen av september, mens det i samme periode i fjor var 2.140 konkurser og 882 tvangsavviklinger. Det er store variasjoner

fra fylke til fylke. Vest-Agder har størst økning i konkurstallet, med 183,9 prosent. Finnmark har størst nedgang i konkurstallet, med 34,3 prosent færre konkurser. – Trolig er det den generelle økonomiske situasjonen i samfunnet som vi nå kan avlese i antallet konkurser og tvangsavviklinger, sier underdirektør ved Konkursregisteret i Brønnøysund, Karl Erik Rørmark.

Antall konkurser, tvangsavviklinger og konkurskarantener pr. 30.09.2008 sammenliknet med samme dato året før: Konkurser Fylke

Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Utenlands Ukjent Sum

2008

Tvangsavviklinger

2007 Endring %

2008

Konkurskarantener

2007 Endring %

Nye pr. 30.09.08

Løpende pr. 30.09.08

162 257 436 70 111 141 131 78 52 88 138 201 44 104 162 60 119 66 23 3 0

131 290 485 56 49 113 118 61 33 31 96 147 41 80 121 50 116 82 35 3 2

+23,7 -11,4 -10,1 +25,0 +126,5 +24,8 +11,0 +27,9 +57,6 +183,9 +43,8 +36,7 +7,3 +30,0 +33,9 +20,0 +2,6 -19,5 -34,3 0,0 -100,0

50 118 232 28 23 67 37 30 8 13 64 98 7 29 34 15 19 38 17 0 0

44 102 216 20 24 50 44 23 7 25 72 104 5 38 39 7 20 15 27 0 0

+13,6 +15,7 +7,4 +40,0 -4,2 +34,0 -15,9 +30,4 +14,3 -48,0 -11,1 -5,8 +40,0 -23,7 -12,8 +114,3 -5,0 +153,3 -37,0 0,0 0,0

24 28 44 5 5 40 20 2 9 3 18 13 1 13 9 1 10 8 6 6 0

50 65 77 18 14 72 36 6 22 11 40 27 3 31 19 6 23 19 12 12 1

2 446

2 140

+14,3

927

882

+5,1

265

564 Kilde: Konkursregisteret

SKATTEBETALEREN 6-2008

Stadig flere henter hjem penger fra skjulte kontoer i utlandet. En av årsakene er at tiltroen til norske banker er større.

Henter skjulte penger hjem Nordmenn med penger skjult i utenlandske banker vurderer nå å flytte pengene hjem – og oppgi dem til beskatning. Skattebetalerforeningen har blitt kontaktet av flere som har penger på konto i utlandet, men som nå vil flytte pengene hjem. – Mange er nå mer opptatt av at pengene er sikre enn av å slippe skatt, sier skatterådgiver Torbjørg Kylland. Tillit til norske banker I fjor ble det avslørt at Oslos ordfører hadde uoppgitte penger på en sveitsisk konto, med det resultat at han måtte gå fra stillingen. Det førte til at mange andre med penger i utenland-

ske banker valgte å flytte disse hjem – og oppgi dem til norske skattemyndigheter. Nå kan det se ut til at vi får en ny runde med hjemflytting av penger. Denne gangen skyldes trolig ærligheten mest frykt for tap av sparepengene. En av årsakene til at så mange nå vil flytte pengene til norske banker, er at banksikringsordningene i Norge oppfattes som bedre enn i en del andre land. Finanskrisen har fått mange til å frykte at de vil tape sparebeløpene de har på konto i utlandet dersom banken går overende. I tillegg er valutasituasjonen slik at det kan være lønnsomt å hente pengene hjem nå. Slipper tilleggsskatt De som flytter pengene fra utenlandske kontoer til en norsk bank lurer ofte på

hvilke skattemessige konsekvenser dette får, ettersom de ikke har oppgitt formuen i selvangivelsen tidligere. Dersom du uoppfordret oppgir formuen til ligningsmyndighetene, blir den ekstra skatteregningen liten. – Kommer du ligningsmyndighetene i forkjøpet og sender melding om at du har penger stående på konto i utlandet slipper du unna med bare én prosent tilleggsskatt, sier Kylland. I tillegg til 1,1 prosent formuesskatt, må du betale renter av skatten du skulle betalt. «Skatteamnesti» Frivillig korrigering av slike opplysninger gjelder også for eksempel eiendom i utlandet. Har du feriebolig i utlandet, skal også denne med på norsk selvangivelse. Mange har enten ikke

visst dette, eller bevisst omgått regelverket. Men stadig flere velger å oppgi eiendommen på selvangivelsen. Skattedirektoratet har tidligere uttalt at de vil se med stor velvilje på de som frivillig oppgir slik eiendom. Dersom dette derimot blir oppdaget etter kontrolltiltak, truer skattemyndighetene med tilleggsskatt på opptil 60 prosent. Husk at Norge har en såkalt skattemessig «unntaksavtale» med enkelte land. Har du feriebolig i disse landene, skal ikke denne tas som en del av norsk formue. Til gjengjeld får du heller ikke fradrag for en forholdsmessig del av gjeldsrentene dine.

SKATTEBETALEREN 6-2008

Gjestespesial Heidi Nordby Lunde er borgerredaktør i ABC Nyheter og programleder i Studio 5 på TV-kanalen Fem. Hun er også kjent som bloggeren VamPus på nett. Hun har sagt ja til å stå på stortingslisten til Høyre. Foto: Fem

I 1949 dro en ung kvinne fra gården i Nord-Norge der hun hadde vokst opp for å søke lykken i storbyen. Som eldste i en søskenflokk på seks var hun vant til å ta sin del av ansvaret, og hun hadde også jobbet som tjenestepike hos en storbonde et stykke unna barndomshjemmet. Med det hun eide i en koffert begynte hun reisen mot hovedstaden. Hun fikk arbeid som tjenestepike hos en legefamilie i Helgesensgate på Grünerløkka. Senere ble hun stuepike på hotell og servitør. Alltid like pliktoppfyllende. Alltid like hardtarbeidende. Da Kåre Willoch kom til makten i 1981 jobbet hun som servitør på et utested i Oslo. Godt over tyve år senere kunne hun si til barnebarnet at hun faktisk merket forskjell da Willoch-regjeringen kom. Det min mormor merket var nemlig at hun satt igjen med mer penger i måneden. Uten at hun hadde gått opp i lønn. Plutselig var det mulig å unne seg en varm vinterkåpe etter å ha betalt strøm, husleie, mat og andre faste utgifter. Dereguleringen av boligmarkedet på begynnelsen av 80-tallet gjorde også at hun, som enslig kvinne, for første gang fikk kjøpt sin egen leilighet på Trosterud i Groruddalen. Det var sikkert mange rikinger som også nøt godt av dette. Men for å være helt ærlig så er jeg ikke så opptatt av de rike. De klarer seg. Jeg er mer opptatt av alle de som jobber og sliter for å betale de faste regningene, unne ungene varme vinterkåper og kanskje ta med familien til Syden til sommeren. For meg er det viktigere å sørge for at flest mulig kan leve av egen inntekt, enn «å ta de rike». Skatt er ikke et økonomisk spørsmål, men et verdispørs-

mål. Vi jobber ikke for staten, men for oss selv. For å kunne skape et godt liv for oss selv og vår familie. Får barnefamiliene beholde mer av pengene sine selv, har de flere muligheter til å prioritere hva som er viktigst for familien nå – betale ned mer av lånet, kjøpe vinterklær eller betale for fritidsaktivitetene til ungene. Jo mer av lønnen mor og far betaler til staten, jo mindre mulighet har de til å velge selv. Det kan godt hende at skattepengene gir flere og billigere fritidsaktiviteter til ungene, men hva hjelper vel det dersom de egentlig trengte varme vinterklær? Det sies at penger er makt. Jeg overraskes stadig av hvor villige nordmenn er til å gi fra seg makten over egne valg og prioriteringer. Det sies også at politikerforakten er stor hos nordmenn. Allikevel ser mange ut til å mene at beslutningene om deres egne liv tas best av folk de forakter. Skatt er faktisk også et spørsmål om maktfordelingen i samfunnet. Dersom politikerne be-

stemmer mer, bestemmer befolkningen mindre. Når staten tar over halvparten av lønnen vår så er det for eksempel de færreste av oss som kan velge andre alternativer enn det offentlige tilbudet. Med litt flaks slipper man å bli korridorpasient eller bli stuet vekk inne på et ubrukt kott om man skulle bli syk. Men man er altså prisgitt flaks for å få igjen noe for det man har betalt inn. Jeg tror dette er mulig å gjøre noe med. Ikke gjennom å øke skattene, men gjennom å organisere samfunnet på en annen måte. Ofte glemmer man de små menneskene når man snakker om de store linjene. Det var nok ikke min mormor Willoch hadde i tankene da han satte i gang skattereformer og dereguleringer. Men det han gjorde betydde en forskjell. Fordi hun fikk beholde mer av inntekten sin selv. Det ga henne mer frihet og flere muligheter. Politikk burde handle om nettopp det.

Et spørsmål om verdier

Skattebetalerforeningens skattefaglige avdeling svarer deg: Gry Nilsen, Therese Karoline Gjerde, Jorunn Lange, Kjell Magne Ryland, Mette Riise, Rolf Lothe, Trond Olsen, Hilde Alvsåker, Torbjørg Kylland og Joachim Johannessen.

Du kan sende inn spørsmål til Skattebetalerforeningens jurister på nettstedet www.skatt.no. Du kan også ringe skattetelefonen på 22 97 97 10 mellom klokken 12 og 15 hverdager.

Arve med nytt fribeløp? Spørsmål: Jeg mottok arv for 30 år siden og det ble da benyttet fribeløp, selvfølgelig. Er det mulig å arve og få «nytt» fribeløp nå, eller er det bare oppad til ny grense? Svar: Det er ikke helt enkle regler for hvordan arveavgiften skal beregnes dersom det skjer porsjonsvis utdeling. Dersom du ikke har mottatt arv eller gave ut over fribeløpet som gjaldt da, nyter

du godt av en senere økning i fribeløpet fullt ut. Det vil si at når du mottok gave (jeg antar at det er snakk om forskudd på arv) for 30 år siden og arveverdien kun utgjorde datidens fribeløp så har du til gode det som fribeløpet senere er økt til. Mottar du for eksempel arv i 2009 vil fribeløpet du har til gode være det nye fribeløpet på 470.000 kroner minus det beløpet du mottok avgiftsfritt for 30 år siden. Dersom utdelingen for 30

år siden medførte at du da måtte betale arveavgift, blir beregningen av arveavgift ved senere utdeling noe mer komplisert. Da legges det til grunn et sammenleggingsprinsipp. Ved senere utdeling så må du beregne arveavgift av summen av samtlige avgiftsgrunnlag og deretter avgift av tidligere grunnlag. Differansen mellom de beregnede beløp utgjør avgiften på arven eller gaven du mottok sist.

MVA-fradrag for parkering og leiebil? Spørsmål: Det er ikke fradrag for mva for personbiler og varebiler klasse 1. Kan en mva-registrert næringsdrivende likevel kreve fradrag for utgifter til parkering, når en ansatt bruker sin egen private bil til tjenestekjøring, eller leiebil på reiser?

Svar: Det er ikke fradragsrett for personbiler og varebiler, verken når det gjelder kjøp, leie, leasing, vedlikehold eller driftsutgifter. Det betyr at du ikke får mva-fradrag for parkeringsutgifter for slike biler. Ansatte som bruker egen bil på tjenestereise får kjøregodtgjørelse av arbeidsgiver til dekning av drift og slitasje på bilen. Hvis bilen ikke er personbil/varebil klasse 1, kan

arbeidsgiver få fradrag for mva på parkeringsutgifter som den ansatte kan dokumentere. Det er fradragsrett for mva på persontransport, som for eksempel fly, tog og taxi, men altså ikke ved bruk og leie av personbil/varebil klasse 1. Det er derfor ikke mulig å kreve fradrag for mva ved leie av bil.

Endringer i fritaksmetoden Spørsmål: Det er foreslått innført skatt av 3 prosent av aksjegevinster innenfor fritaksmetoden uten fradrag for tap. I avisen leser jeg at ved trading er det bruttogevinster som skal beskattes, uavhengig av tap på andre transaksjoner. Det vil si at hvis man kjøper og selger Statoil-aksjer mange ganger pr. dag og vinner på halvparten av transaksjonene og taper på de andre, skal man betale

skatt av 3 prosent av alle transaksjoner med gevinst, selv om nettoresultatet blir 0. Kan dette stemme? Svar: Nei. Grunnlaget er netto skattefrie inntekter, altså alle gevinster minus alle tap. Er de samlede gevinstene 100, samlede tap 80,blir beregningsgrunnlaget 20. Et eventuelt netto tap kan ikke fremføres til neste år.

SKATTEBETALEREN 6-2008

Sommerpendling Spørsmål: Jeg måtte jobbe i seks uker på et arbeidssted 40 mil fra leiligheten. Arbeidsgiver betalte for reise tur/retur. Arbeidsgiver betalte også for losji i perioden jeg var der. Kan jeg da kreve fradrag for hjemreiser og kost? Jeg vil også senere måtte jobbe i lengre perioder hjemmefra. Jeg lurer på hva som er gunstigst skattemessig. Jeg kommer til å reise hjem forholdsvis ofte, enten med fly eller bil. Svar: Når du av hensyn til ditt arbeid må bo utenfor din faste bolig, så er det som hovedregel fradragsrett for

hjemreiser. Du har også fradragsrett for merutgifter til kost og losji. Forutsetningen er at du oppfyller vilkårene til pendlerstatus. Pendlerstatus kan gis både for gifte/samboere og enslige. Såkalte familiependlere, som må bo borte fra familien (ektefelle, barn) på grunn av arbeid, har pendlerstatus. For enslige stilles det strengere krav til pendlerstatus. Det stilles da blant annet krav til hvor ofte man pendler. Pendlere har krav på fradrag for reise til hjemstedet for de kostnader som sammen med reisefradrag mellom arbeidssted og bolig i arbeidskommunen,

overstiger 12.800 kroner. Hvis du har brukt fly på hjemreisen kan du velge å kreve fradrag for faktiske kostnader. I tillegg kommer det avstandsfradrag for resten av reisen. Fradraget gis for det antall besøk som faktisk har funnet sted. Du bør være oppmerksom på at skattekontoret kan kreve antall besøk dokumentert eller sannsynliggjort. For eksempel bør du ta vare på bensinkvitteringer, bom avgifter eller flybilletter. Merkostnader til kost er fradragsberettiget så lenge du selv betaler for maten. Som hovedregel kan man

kreve fradrag etter fastsatte satser. Merkostnadene inngår ikke i minstefradraget. Dersom du selv skal dekke kostnader til hybel eller campingvogn på arbeidsstedet så er dette fradragsberretiget. Fradrag kan dekkes etter faktiske kostnader. Avslutningsvis gjør vi oppmerksom på det at det er mulig å gi skattefri godtgjørelse fra arbeidsgiver på alle utgifter som knytter seg til arbeidsoppholdet. Dette vil stort sett alltid lønne seg.

har ikke brukt den som egen bolig i ett av de siste to årene før du selger, kan du få avkortet salgssummen med utgifter som meglerhonorar, annonsering, påkost-

ninger. For borettslagsleiligheter må en fastsette leilighetens bruttoverdi per 1.januar i henholdsvis kjøps- og salgsåret.

Utleie av leilighet

42 SKATTEBETALEREN 6-2008

Svar: For at du skal kunne fradragsføre kostnader til leiligheten må leieinntektene være skattepliktige. Ved regnskapslignet bolig kan du kreve fradrag for utgifter i forbindelse med utleien, for eksempel forsikring, fellesutgifter, vedlikeholdsutgifter og strøm og kommunale avgifter. Selger du leiligheten, og

FOTO: BO MATHISEN

Spørsmål: Jeg har kjøpt en borettslagsleilighet som jeg har pusset opp en del. Ettersom det har vært vanskelig å selge leiligheten, så har jeg leid den ut i stedet. Hvordan skal kostnader fordeles? Hva skal fremkomme på skjema for utleie av bolig og hva kan knyttes opp til salgstidspunktet for leiligheten?

Særfradrag for ektefeller

Tapte på aksjene Spørsmål: Jeg tapte et ganske stort beløp på aksjer. Jeg lignes sammen med min ektefelle. Hva blir de skattemessige konsekvensene av dette?

FOTO: BO MATHISEN

Svar: Ubenyttet benyttet tap, også tap ved realisasjon av aksjer, kan fremføres i alminnelig inntekt senere år. Tap utenfor virksomhet er fradragsberettiget, se skatteloven § 10-31 og § 10-37. Når ektefeller blir lignet sammen og en av dem ikke får dekket underskudd, blir underskuddet trukket fra i den andre ektefelles inntekt så langt denne rekker. Underskuddet vil fremkomme av ektefellens selvangivelse. Underskuddet vil ikke komme direkte frem i skatteoppgjøret. Udekket underskudd opp-

Spørsmål: Vi er gift og lurer på hvordan det skattemessige blir når vi går av med pensjon. Vi har hørt at det finnes et særfradrag for pensjonister.

stått ved ligningen i et tidligere år kan fremføres mot positiv alminnelig inntekt senere inntektsår hos samme skattyter og/eller ektefelle. Det er skattyter som skal kreve fradrag for tidligere års underskudd. Underskuddet fremføres mot alminnelig inntekt det første året og så langt denne er positiv. Dersom skattyter unnlater å kreve fradrag for hele eller deler av det fremførbare underskuddet, faller dette bort. Se nærmere i LigningsABC 07/08 side 1094.

Svar: Fullt særfradrag på grunn av alder eller uførhet utgjør i 2008 1.614 kroner per måned eller 19.368 kroner i året for enslige. Særfradraget er et fradrag i alminnelig inntekt. Ektefeller som lignes sammen (felles eller særskilt) har til sammen bare ett fullt særfradrag. Dette gjelder som hovedregel selv om begge hver for seg fyller kravene til fullt særfradrag for alder og/eller supplerende stønad. Har bare en av ektefellene krav på særfradraget gis fradraget til denne ektefellen.

For den tiden begge har krav særfradrag, skal fradraget fordeles med en halvpart på hver. Hvis inntekten til den ektefellen som mottar særfradraget ikke er stor nok til å dekke fradraget, overføres det overskytende til den andre. Ektefeller som begge får redusert alderspensjon, skal ha særfradrag i forhold til den høyeste andelen av full pensjon som blir utbetalt vedkommende i måneden. Et unntak fra hovedregelen om ett felles særfradrag for ektefeller er tilfeller hvor begge ektefellene hadde rett til særfradrag på grunn av uførhet før eldste ektefelle fylte 67 år. De beholder da samlede månedlige særfradrag de tidligere har hatt krav på som uføre.

FOTO: BO MATHISEN

Hobbybedrift Spørsmål: Jeg er vanlig lønnsmottaker. Nå har jeg lyst til å starte en nettside, og registrere et enkeltpersonsforetak. På lang sikt vil nettsiden kanskje generere noen inntekter, men neppe mer enn 20.000 kroner i året. Hvordan vil i så fall dette påvirke mine selvangivelse? Må jeg levere egen selvangivelse for foretaket, og skatte av inntektene? Bør jeg vurdere en annen selskapsform? Svar: For å registrere et enkeltpersonsforetak i Enhetsregistret må du drive næringsvirksomhet. Den viktigste grensen mellom virksomhet og ikke økonomisk aktivitet, for eksempel hobby, er kravet om at aktiviteten er egnet til å gi økonomiske fordeler. Det betyr at nettsiden må være egnet til å gi overskudd over tid. For at det

skal foreligge virksomhet må aktiviteten ha en viss omfang, en viss varighet og være drevet for eierens egen regning og risiko. Dersom omsetningen overstiger 50.000 kroner i løpet av en periode på 12 måneder skal enmannsforetaket også registreres i merverdiavgiftsmantallet. Dette er et tilknyttet register av Enhetsregisteret. Eier av enkeltpersonforetak skal, som et vedlegg til selvangivelsen RF-1030 (selvangivelse for næringsdrivende), levere næringsoppgave 1, RF-1175. Det er foreslått at næringsdrivende med omsetning under 50.000 kroner pr. år skal slippe å levere næringsoppgave. Dette forenklede regelverk er imidlertid ennå ikke vedtatt. Forutsatt at aktiviteten med nettsiden er egnet til å gå med overskudd, så vil

aktiviteten fort bli ansett for næring skattemessig. På skatteområdet er det ingen eksakt beløpsgrense, slik tilfellet er for registrering i avgiftsmanntallet. Inntektene i enkeltpersonforetak skal beskattes fortløpende. Dette gjelder uavhengig av om overskuddet tas ut av virksomheten eller ikke. Det skal beregnes personinntekt. Personlig næringsdrivende beskattes etter en skjermingsmetode, også kalt foretaksmodellen. Enmannsforetak passer i utgangspunktet for firmaer: • med lav risiko • i en oppstartsfase • med få eiendeler • med liten kontantstrøm Aksjeselskap passer for firmaer: • med høy risiko • med store verdier • flere eiere • høy avkastning

Pensjonist med inntekt Spørsmål: Som AFP-pensjonist kan jeg tjene inntil 15.000 kroner pr. år uten at pensjonen blir redusert. Gjelder dette også ved kapitalinntekt, som inntekter fra salg av hus eller eiendeler? Svar: Begrensinger i AFP-pensjonen gjelder kun lønnsinntekt eller annen personinntekt. Kapitalinntekter påvirker med andre ord ikke AFPordningen. Salg av bolig vil dermed ikke påvirke pensjonen din.

SKATTEBETALEREN 6-2008

Skattenytt moderniseres Skattebetalerforeningen har utgitt Skattenytt i en årrekke. Nå er tiden inne for en modernisering. Fra nyttår går vi over til elektronisk publisering og fast utgivelse en gang per måned. I tillegg vil det komme ekstrautgaver hvis det foreligger nye og sentrale dommer eller andre viktige skattefaglige nyheter. Den nye varianten av Skattenytt vil bli utformet

som et nyhetsbrev og være en uunnværlig oppdateringskilde for alle som jobber med skattejus eller har spesiell interesse for faget. Publikasjonen vil være tilgjengelig via e-post og i et eget søkbart og passordbeskyttet arkiv på www.skatt.no/skattenytt. Siden vi etter omleggingen sparer kostnader til trykking og porto, blir abonnementsprisen redu-

sert fra 795 kroner til 490 kroner per år. Skulle noen ønske å abonnere på Skattenytt uten å ha tilgang til mail eller internett, kan man be om å få papirkopi sendt i posten. Vi vil i så tilfelle beregne oss et tillegg for kopiering og porto. Alle dagens abonnenter vil få brev om endringene i god tid før nyttår. De vil også få gratis tilgang til de to første utgavene slik at de

kan teste endringene før nytt abonnement betales. Dette krever selvsagt at epostadresse oppgis. Nye abonnenter er selvsagt også velkomne og kan kontakte oss på e-post: post@skatt.no.

God jul! Skattebetalerforeningen ønsker deg og dine en riktig god jul! Foreningens administrasjon er åpen fra klokken 09.00 til 15.00 i romjulen, men har stengt på julaften og nyttårsaften.

Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Nettadresse: www.skatt.no

ADMINISTRASJON: Grethe Bagger Ekrol, markedskoordinator Astri Fyrand, økonomikonsulent Birgitte Fleischer Hjelle, markedskoordinator Wenche Jacobsen, administrasjonskoordinator Kenneth Kvalvik, redaktør Magne Moe, økonomiansvarlig Bjørn Erik Skjefstadhagen, ekspeditør

Jon H. Stordrange, administrerende direktør Inger Vik, kursansvarlig Trond Erik de Flon, Markedsansvarlig

SKATTEFAGLIG AVDELING: Hilde Alvsåker, avgiftsrådgiver Therese Karoline Gjerde, advokat (permisjon) Joachim Johannessen, advokatfullmektig Torbjørg Kylland, skatterådgiver

Jorunn Lauge, advokatfullmektig Rolf Lothe, advokatfullmektig Gry Nilsen, avdelingsleder Trond Olsen, advokat Kjell Magne Ryland, skatterådgiver Mette Riise, juridisk konsulent

SKATTETELEFONEN: Telefon: 22 97 97 10 (hverdager, kl. 12–15) Medlemsnummer må oppgis

Oss skattebetalere i mellom 44 SKATTEBETALEREN 6-2008

Skatt.no på din side Nettstedet Skatt.no har gått gjennom noen endringer «under innpakningen». Blant annet har innloggingen blitt endret. Det betyr at enkelte som ikke har vært innom nettsiden på en stund blir nødt til å hente nytt passord når de forsøker å logge seg inn. På den annen side, nettstedet har fått funksjonalitet som enkelte har etterlyst lenge: Du kan nå endre adresse, telefonnummer, epostadresse og passord selv. Du må logge inn først for å benytte denne funksjonaliteten – lenkene til å endre dette finner du under knappen for å logge inn eller ut i menyen til venstre på siden.

Dersom du flytter på deg for en kortere periode, så kan du også føre inn midlertidig adresse her, med fra- og til-dato. Husk å sende en e-post til oss dersom du flytter utenlands over en periode. Dersom du ønsker å unngå et portotillegg, kan vi holde tilbake Skattebetaleren. Du vil fortsatt kunne lese bladet – men i elektronisk format på Skatt.no. Nytt er det også at det er mulig å få tilgang til Skattebetalerforeningens tjenester umiddelbart – ved å betale med kort. Det er også mulig å betale for bøker med kort på nett – og dermed spare noen kroner.

MEDLEMSKAP 2009 Personlig medlemskap: Bedriftsmedlemskap: Studentmedlemskap:

415 kroner 1100 kroner 210 kroner

Medlemsfordeler i Skattebetalerforeningen Seks nummer av Skattebetaleren – vårt medlemsblad med aktuelle saker og temaer. Elektronisk utgave av Skatte-Nøkkelen - en av Norges beste publikasjoner om skatt og selvangivelse. SkatteNøkkelen omhandler selvangivelsen post-for-post, utgis årlig og er skrevet på en lettfattelig måte. Medlemmer kan få tilsendt Skatte-Nøkkelen i bokform mot porto. Skattefolder`n – En liten folder med oppdaterte utvalg av aktuelle skatte- og avgiftssatser. Gratis telefonbistand med inntil 30 minutter per år vedrørende skattespørsmål. Skriftlig bistand til utredning av skattespørsmål og utarbeidelse av klager. Vi kan også føre skattesaker for domstolene.

Ny på skattetelefonen Mette Riise er ansatt som vikar i Skattebetalerforeningens skattefaglig avdeling frem til 31.12.09. Hun er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo, og har til nå jobbet deltid i Skattebe-

talerforeningen. Hun har også jobbet i Huseiernes Landsforbund. Hun vil jobbe mye med Skattenytt, men kommer også til å skrive for Skattebetaleren og Skatt.no.

Tilgang til våre lukkede sider på nett – www.skatt.no – med et fyldig arkiv og elektroniske utgaver av bøker og tidsskrifter. Rabatter på praktiske skatte- og avgiftskurs, diverse bøker og blader. Fokus Bank-avtalen – meget gunstige betingelser på lån, innskudd og kundeprogram. Esso-avtalen – et av markedets beste bensintilbud.

Ga ris og ros i Stortinget Skattebetalerforeningen roste regjeringens økning av rammene for boligsparing for ungdom (BSU) og hevingen av bunnfradragene i arveavgiften og formuesskatten under høringen om statsbudsjettet i Stortingets finanskomité 16 oktober. Men administrerende direktør Jon H. Stordrange var kritisk til at regjeringen skjerper arveavgiften for bedrifter som går over til neste generasjon. I

stedet burde arveavgiften fjernes helt, uttalte Stordrange. Han hevdet også at nye regler for formuesskatt på næringsbygg var for lite konkrete og burde utsettes. Skattebetalerforeningen oppfordret også Finanskomiteen til å se på reglene for skatteberegning for minstepensjonister og trygdede, og det ble uttrykt en viss bekymring for situasjonen i skatteetaten.

Nordnet-avtalen – handle aksjer til gunstig pris og delta gratis på aksjekurs. 20 % rabatt på daTax-produkter og andre programvarer om økonomi. 15 % rabatt på Grunnpakken i Norsk Elektronisk Skattebibliotek første år. Redusert abonnementspris på bladet Bil (med artikler om firmabil). Bestilles på tlf: 23 03 66 00. Mer informasjon om dine medlemsfordeler finnes på vår hjemmeside www.skatt.no.

SKATTEBETALEREN 6-2008

Skatteetaten må være effektiv og imøtekommende for å kunne gi skattyterne tilstrekkelig veiledning og yte en rask saksbehandling. Dette skal imidlertid ikke gå på bekostning av rettssikkerheten og krav om likebehandling. Etaten sitter også på en rekke sensitive persondata og forvalter svært store beløp på vegne av skattyterne og samfunnet. Dette krever en sikker og feilfri behandling. De siste måneders erfaringer viser at det dessverre er langt igjen til etaten kan tilfredsstille disse kravene fra skattyterne og samfunnet for øvrig: For det første ble cd-er med personnummer til alle norske skattytere sendt til ulike medier i sommer. Disse cd-ene innholdt også oppdaterte ligningstall. Spredning av disse dataene til «uheldige miljøer» kan få store og alvorlige konsekvenser. Denne fadesen skyldes ifølge skatteetaten selv at skriftelige rutiner ble fraveket under ferieavvikling. Datatilsynet har i ettertid foretatt et såkalt stedlig tilsyn hos skatteetaten, hvor de var spesielt opptatt av å kartlegge holdningene til datasikkerhet. For det andre oppsto det en rekke problemer da de første skatteoppgjørene kom i juni. Mange tenåringer med egen inntekt fikk ved en feiltakelse tilbakeført sine forskuddstrekk, men måtte senere betale de samme pengene tilbake til kemneren. Skattytere som hadde fått utsatt fristen for å levere selvangivelsen, fikk skatteoppgjøret før selvangivelsen var levert og uten at nødvendige fradrag var kommet med. Kommentarer gitt under selvangivelsens punkt fem har til tider blitt neglisjert, og en del skattytere har ikke fått godskrevet innbetalt tilleggsforskudd og dermed fått tilsvarende høy restskatt. For det tredje har heller ikke høstens skatteoppgjør vært problemfritt. Mange eiere av landbrukseiendommer fikk oppført formuesverdiene av eiendommen to ganger. En del næringsdrivende har ikke fått foreldrefradrag, og 5.000 skattytere fikk tilsendt giro med feil til bruk ved innbetaling av restskatt. Hele 125.000 skattytere fikk ikke tilsendt giro for innbetaling av restskatt før det var to dager igjen til forfall. For det fjerde brøt skatteetaten ligningslovens krav om varsling ved endring av ligningen ved høstens skatteoppgjør. Mens en del skattytere ikke fikk melding om endring i inntekts- eller fradragsposter før skatteoppgjøret kom, fikk andre et mangelfullt varsel uten angivelse av hva som var endret og grunnlaget for dette. Skattyterne mistet dermed muligheten til å fremskaffe dokumentasjon og få endret ligningen før skatteoppgjøret foreligger. Dermed taper man en klagemulighet, eventuell restskatt må innbetales og man får feil tall i skattelistene i rundt 140 nettmedier de neste 12 måneder. For det femte har mange skattytere fått erfare de negative sidene ved skatteetatens omorganisering, som blant annet har medført at behand-

lingen av selvangivelsene i økende grad blir flyttet fra skattyters lokale skattekontor og til andre deler av landet. Dessverre har ikke tidligere godkjent dokumentasjon for ulike fradrag blitt overført sammen med selvangivelsene, og mange skattytere har dermed måtte bruke mye tid og krefter på å fremskaffe dokumentasjonen på nytt. Alle skattytere skal nå bruke et sentralt telefonnummer ved henvendelse til skatteetaten, og det er dermed svært vanskelig å komme i kontakt med riktig saksbehandler og få rettet feil på en effektiv måte. De ulike problemene skyldes nok i hovedtrekk at omorganiseringen ved nyttårsskiftet var for omfattende og kom for raskt. I tillegg er det tydelig at en del IT-baserte løsninger ikke blir tilstrekkelig testet før igangsetting. Skriftlige rutiner blir ikke etterlevd. Noen vil også hevde at Skatteetaten stadig pålegges mange nye oppgaver uten at nødvendige ressurser stilles til disposisjon. De siste månedenes feil er av varierende omfang og alvorlighetsgrad, men samlet fører de til at tilliten til etaten svekkes. Både politikere, Finansdepartementet og skatteetaten selv må påse at ulike data behandles på en sikrere og mer korrekt måte i fremtiden. Skattebetalerforeningen vil på sin side følge nøye med på utviklingen for å sikre at skattyterne får god veiledning og et riktig skatteoppgjør innen rimelig tid basert på en sikker og feilfri behandling av ulike data. Dette må gjøres på en effektiv og ubyråkratisk måte slik at skatteinntektene ikke sløses bort i unødvendig administrasjon. Jon H. Stordrange Administrerende direktør

FOTO: BO MATHISEN

Siste om skatt

Stadige feil i skatteetaten

SKATTEBETALEREN 6-2008

B-BLAD Returadresse: Skattebetaleren Postboks 213, 0103 OSLO Ettersendes ikke ved varig adresseendring men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen