Skattebetaleren 4 2006 by skattebetaleren

SKATTE betaleren 4–2006

www.skatt.no

Tema: Rettssikkerhet

s. 6-19

Meningsmåling: Skatten vår

s. 22

FOTO: BO MATHISEN

SKATTE betaleren ISSN 0333–3868 UTGIVER: Skattebetalerforeningen Jon H. Stordrange jon.stordrange@skatt.no REDAKTØR: Kenneth Kvalvik kenneth.kvalvik@skatt.no

Skatt er penger

Tøff kamp mot det offentlige

Staten – en knallhard kreditor

– Skattebetalernes penger 11 – Et økonomisk banesår

For treg klagebehandling 14 Slik klager du

Hold orden i papirene

– Driver kun sandpåstrøing

SKATTEN VÅR: Lønner firmabilen seg?

Meningsmåling: Skatten vår

2006 – en skatteodyssé

Fattig etter ferien?

Sponset vaskehjelp

Hvit hjelp ut av tidsklemma

Ha is i magen

Det må ikke kopieres fra denne publikasjon i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor (interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk). Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Forsidefoto: Bo Mathisen

Gjestespalten: For sikkerhets skyld av Jon Schau

Medlemsprofilen

Bli med på skattefrokost

Siste om skatt: Skatteforvirring

Kursoversikt

FOTO: BO MATHISEN

TEMA: RETTSSIKKERHET: – Psykisk knekket av momsen

Lover bedre telefonservice 15 Skattebetaleren utgis av Skattebetalerforeningen 6 ganger per år. Godkjent distribuert opplag 1. halvår 2005: 19.365

Oss skattebetalere imellom 43

ABONNEMENT: Skattebetaleren inngår i medlemskapet i Skattebetalerforeningen. Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 270 kr (portotillegg: 100 kr til europeiske land og 170 kr til andre land): Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no

GRAFISK PRODUKSJON: MacCompaniet as Postboks 6672 St. Olavs plass Kristian Augusts gate 7A 0129 OSLO Telefon: 22 03 80 90 Telefaks: 22 03 80 95 E-post: john@maccompaniet.no

FASTE SPALTER Skattefritt: Knust av skatten

Spørsmål og svar 40

REDAKSJONEN: Skattebetaleren Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no

ANNONSER: HS Media Postboks 80 2260 KIRKENÆR Telefon: 62 94 10 30 Telefaks: 62 94 10 35 E-post: hsmedia@hsmedia.no

Innhold

TEMA: AKSJER Klag på utbytteskatten Aksjespareklubb og skatt

34 36

Verv en venn til

Skattebetalerforeningen – og få 5 skrapelodd – eller verv to nye medlemmer og få en flott sekk eller en kikkert som vervepremie

Sammenleggbar kikkert med etui.

skatt.no

Typer medlemskap: Personlig medlemskap, kr 395,- for 2006. Bedriftsmedlem, kr 975,- for 2006. Fyll ut kupongen og send den til oss i dag!

Vennligst send vervepremien til:

Praktisk ryggsekk med kraftig bæresystem. Sekken er også godt utstyrt med lommer og rom.

Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnr./ -sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Telefon dagtid: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Medlemsnummer: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . SB 4/06

Ønsket premie: Jeg har vervet et medlem og ønsker 5 skrapelodd som premie Jeg har vervet to medlemmer og ønsker 1 ryggsekk som premie 1 kikkert som premie Jeg har vervet et medlem, men ønsker å spare opp slik at jeg ved neste verving kan få en ryggsekk eller en kikkert. (Må skje i løpet av 6 mnd) Jeg har vervet: Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnr./ -sted:

..........................

Tlf. nr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bedr. medl. Priv. medl. og Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnr./ -sted:

..........................

Tlf. nr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bedr. medl. Priv. medl. Vervepremien sendes etter at kontingenten er betalt.

Skattebetalerforeningen Postboks 213 Sentrum 0103 OSLO Tlf: 22 97 97 00 Faks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Internett: www.skatt.no

Knust av skatten

ADMINISTRASJON: Jon H. Stordrange, administrerende direktør Magne Moe, økonomiansvarlig Stine Farstad, markedsansvarlig Astri Fyrand, økonomikonsulent Grethe Ekrol, markedskoordinator

Wenche Jacobsen, administrasjonskoordinator Bjørn Erik Skjefstadhagen, ekspeditør Inger Vik, kursansvarlig Kenneth Kvalvik, redaktør

SKATTEFAGLIG AVDELING: Gry Nilsen, avdelingsleder Hilde Alvsåker, avgiftsrådgiver Åse Kristin Nebb Ek, advokatfullmektig

FOTO: BO MATHISEN

Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Nettadresse: www.skatt.no

å finne de riktige stedene å stramme inn når skatteskjerpelser på 2 milliarder kroner skal hentes inn i høstens statsbudsjett. Ikke nok med at vi synes at vi betaler nok i skatt, vi er også villige til å gjøre kjeltringer av oss, dersom det er noen kroner å hente på det, viser undersøkelsen. Halvparten av oss synes det er helt greit å betale svart dersom vi skulle ha gjort et lite stykke arbeid på hus eller hytte. Meningsmålingen gir imidlertid politikerne klar beskjed om hva de skal prioritere: Helse, utdanning, eldreomsorg og samferdsel topper listen over hva folk mener det offentlige skal bruke penger på. Pensjonen må vi i stadig større grad betale selv. Med innføringen av obligatorisk tjenestepensjon, har regjeringen samtidig satt foten ned for andre ordninger for pensjonssparing. Alternativene til IPA og livrente er ikke mange, forteller Finansnæringens Hovedorganisasjon. Men kampen for skattefordeler for pensjonsordningene er ikke over. Med god økonomi og lav arbeidsledighet jakter vi nordmenn på det gode liv. I en hektisk hverdag er det mange som ønsker seg hjelp hjemme. Ofte resulterer det i svart arbeid. Men det er faktisk enkelt å få gjort jobben hvitt. Det tjener alle på. I dette nummeret omtaler vi også det finske husholdsfradraget, som gir et skikkelig skatteløft for de som trenger litt hjelp hjemme. I Sverige diskuterer man allerede å innføre et liknende fradrag, mens opposisjonen her hjemme ser på muligheten for å få ”sponset” vaskehjelp som svært spennende. Så kjør skattedebatt i det som kan bli en spennende budsjetthøst!

Skattefritt

Vi skal betale den skatten vi skal, verken mer eller mindre. Men for noen går det galt. Skikkelig galt. De blir offer for tallvegring og økonomisk rot. Med på lasset følger samlivsbrudd og ofte psykiske lidelser. Og så står kemneren på døra, med uoverkommelige skattekrav. I dette nummeret av Skattebetaleren retter vi fokus mot skjebnene til de som virkelig kommer ut og kjøre i møtet med ligningsmyndighetene. Mange føler de møter en etat som er ute etter å ta dem, et stivbent regelverk som slett ikke ser de menneskelige sidene av en skattesak. I media har vi sett flere saker den siste tiden, der folk har stått fram og fortalt hvordan skattekrav og besøk av kemneren har ødelagt livene deres. Skatteetaten har grepet fatt i problemstillingen. Men det er fortsatt rom for forbedringer. For skattekravene rammer hardt. Mange sliter med skattegjeld resten av livet. - Drapsmenn får starte på nytt når de kommer ut av fengselet etter seks-sju års soning. Men har du blitt skjønnslignet, så må du leve med konsekvensene resten av livet, sier advokat Paul Rynning. Han har lang erfaring fra gjeldssaker, og mener det offentlige er en urimelig tøff kreditor. Andre betaler faktisk for mye skatt. En av årsakene er at folk ikke benytter seg av klagemuligheten i forbindelse med skatteoppgjøret. Mange stoler blindt på at det ligningsmyndighetene gjør er korrekt. Slik er det slett ikke. I to av tre klager er det nettopp klageren som får medhold. Mener du skatteoppgjøret er uriktig, så klag! Dersom du trenger hjelp til klagen finnes det også muligheter for å få dekket saksomkostninger. I sommer tok skattedebatten av, med friske utspill fra blant annet Senterpartiets Per Olaf Lundteigen. For folk har skjønt at skatt dreier seg om skoler, helsetjenester og velferd – samt hvor mye av lønningsposen du selv får beholde. En meningsmåling gjort av Synovate MMI for Skattebetalerforeningen viser at det store flertall av folket synes vi betaler nok i skatter og avgifter. Det blir derfor en utfordring for regjeringen

Tonje Johnsrud, advokatfullmektig Torbjørg Kylland, skatterådgiver Rolf Lothe, advokatfullmektig Trond Olsen, advokat Therese Karoline Gjerde, advokatfullmektig SKATTETELEFONEN: Telefon: 22 97 97 10 (hverdager, kl. 12–15) Medlemsnummer må oppgis

SKATTEBETALEREN 4-2006

I årevis har han levd med trusselen om å bli kastet ut av egen leilighet. Årsaken er et snart 20 år gammelt momskrav som bare vokser og vokser. AV KENNETH KVALVIK

David Søbo sitter på kjøkkenet med kaffekoppen foran seg og ser ned på hendene. Han skulle så gjerne kjørt lastebil eller gravemaskin. I stedet lever han på uføretrygd. – Jeg har vært innom en lang rekke leger, psykologer og professorer. De konkluderer alle med at jeg er psykisk brutt ned på grunn av mine økonomiske problemer, sier Søbo. Personlig konkurs Det hele startet på midten av 1980-tallet. Da fikk Søbo skrapet sammen nok penger til å kjøpe seg en liten gravemaskin og en lastebil. Dermed startet han egen bedrift. Jobben gikk fint, men regnskapet ble det bare rot med. – Jeg fikk momsregninger som bare ble større og større, uten at jeg hadde noen mulighet for å betale dem, forteller Søbo. I 1988 ble det full stopp, Søbo ble slått personlig konkurs. Men han heftet selv for momsregningen på vel 340.000 kroner – pluss en tilleggsavgift på 30 prosent. Den hadde han ingen

mulighet for å betale, for han måtte selge både gravemaskin og lastebil. Samtidig ble det samlivsbrudd, Søbo endte opp på sosialen. Tredoblet regning Imens vokser regningen stadig – og var i april kommet opp i nærmere 920.000 kroner. Forsinkelsesrenten er på 12,25 prosent. Summen tårner seg opp, uten at Søbo har noen mulighet til å betale for seg. – Med 6.000 kroner utbetalt fra trygdekontoret, som skal betale husleie, strøm, klær og mat, skjønner vel alle det, sier Søbo. I årene som har gått har Søbo kjempet for å få ettergitt momskravet. Hvert forsøk har blitt møtt med avslag. I stedet mottar Søbo jevnlig brev med varsel om tvangsinndrivelse av kravet. Så lenge skattefogden minner om kravet blir det nemlig ikke foreldet. Frykten Søbo frykter at leiligheten hans blir tvangssolgt og at han blir kastet på gata. Den frykten har han levd med i mange år. Særlig tungt var det når de troppet opp på døren med varsel om begjæring av tvangsutlegging. – De kommer alltid i drosje, med drosjesjåføren som vitne, sier Søbo, som forteller at han fortsatt stivner fullstendig til når det stopper en drosje utenfor blokken. Søbo har flere ganger søkt advokathjelp i et forsøk på å få ettergitt momsgjelden – uten hell. Nå er han i ferd med å gi opp. – Jeg har ikke forhåpninger om noe som helst, kanskje blir jeg aldri kvitt kravet. Disse nedverdigende truslene om tvangsinndrivelse har blitt livet mitt, sier Søbo, som nå har bedt Skattebetalerforeningen gjøre et siste forsøk på å få til en ordning

som gjør at han kan bli kvitt trusselen om å bli kastet på gata en gang for alle. – Å bli kvitt dette kravet hadde vært som å komme i sjuende himmel. Da kunne jeg kanskje kommet meg ut i jobb igjen, tenker han. – En vanlig skjebne Tilfeller som David Søbo har Skattebetalerforeningen truffet på en rekke ganger. – Det starter ofte med en kombinasjon av dårlige tider eller uheldige omstendigheter, kombinert med overmot – og problemer for egen bedrift, sier advokat Gry Nilsen i Skattebetalerforeningen. Økonomiske problemer fører ofte til problemer på hjemmebane. I mange tilfeller ender det med samlivsbrudd og personlige problemer. – Dette igjen fører til at oppgaver til skatte- og avgiftsmyndighetene ikke blir levert, med skjønnsligning som resultat. Den kreditoren det er enklest å overse i første omgang er staten. For sent oppdager man at det nettopp er staten man burde prioritert, sier Nilsen. – Må komme i møte Skattebetalerforeningen har sett mange tilfeller av personer som virkelig har kommet skjevt ut i møtet med det offentlige på grunn av skattekrav. – Staten og kommunene har et felles ansvar for å komme skatteskjebnene i møte! Jeg tror det er behov for at det offentlige løfter blikket fra skrivebordet, og tenker i fugleperspektiv. Ja, det er viktig å inndrive - men til hvilken pris for den enkelte? Målsetning må være å få den enkelte tilbake i samfunnet – selv om det betyr noen færre skattekroner i nuet, sier Nilsen.

– Ps

RETTSSIKKERHET FOTO: BO MATHISEN

ykisk knekket av momsen

KOMMENTAR

Skatt er penger AV GRY NILSEN

Skatt er penger. Med dette selvfølgelige utgangspunkt kan man utlede to ting: Mange skattebetalere vil gjøre mye, også ulovlig ting, for å slippe å betale. Og Skatteetaten – som holder seg til loven – vil gjøre svært mye for å kreve inn skatten. Kemneren og skatteoppkreveren kan i Norge vise til svært gode resultater når det gjelder å inndrive skatt. Det er selvfølgelig positivt at folk betaler den skatten de skal. Men samtidig stiller vi oss spørsmålet om ikke enkeltpersoner blir skadelidende av all denne

effektiviteten. I vårt daglige arbeid treffer vi mange skattebetalere som til tross for betalingsvilje har problemer med å få gjort opp for seg. Det skyldes ofte at vedkommende har vært i en livssituasjon der fokus ikke har vært rettet mot levering av selvangivelse, betaling av restskatt og liknende. Dessverre viser det seg at når livet rundt har falt på plass, er det svært vanskelig å få skattekravet til å gjøre det samme. Vi ønsker oss at skattemyndighetene tenker forebyggende, slik at færre kommer i denne situasjonen. Men skattemyndighetene må også vise vilje til å hjelpe de som har fått problemer, gjerne med hjemmebesøk fra ligningsmyndighetene, slik det prøves ut i flere områder. I tillegg vil forhåndsutfylt selvangivelse for næ-

ringsdrivende, samt ”stille aksept” av selvangivelsen (at selvangivelsen anses levert hvis skattyteren ikke foretar seg noe) føre til betydelig færre som ikke leverer oppgaver. Er først skattekravet der, og det er så høyt at det ikke er mulig å betale, trengs hjelp og informasjon. Skatte- og avgiftskrav omfattes ikke av ordningen med fri rettshjelp, og det er sjelden ”skatteskjebner” har råd til å betale advokat eller annen rådgiver. Skattyter må slippe å bli møtt av ”dette er ikke mitt bord”. Staten og kommunene har et felles ansvar for å komme skatteskjebnene i møte! Av og til må man se bort fra målsettingen om å inndrive så mye som mulig av skattekronene og i stedet hjelpe enkeltmennesker tilbake til samfunnet. Lovgiverne har forutsatt FOTO: BO MATHISEN

SKATTEBETALEREN 4-2006

at det i noen tilfeller er urimelig eller umulig å inndrive skatte- og avgiftskrav, og åpnet for at kravet nedsettes eller faller bort. Det ser ikke ut til at myndighetene bruker denne muligheten i noen særlig grad. Vår erfaring er at det er svært vanskelig å oppnå nedsettelse av skattegjeld. Vi opplever at selv langtids trygdede, godt opp i årene, ikke får ettergitt krav. For oss som rådgivere er det vanskelig å se at de på noe tidspunkt vil ha mulighet for å betale. Å opprettholde kravet fremtrer som meningsløst, en meningsløshet som innebærer en betydelig byrde for vedkommende. Det er behov for å gjennomgå de instrukser som gis fra høyeste hold ned til de enkelte kontor og skatteutvalg. Nye instrukser bør uttrykkelig presisere at nedsettelse av skattekrav ikke er et nødvendig onde, men noe som bør skje i en viss utstrekning. Politikerne bør komme på banen for å øke muligheten til å ettergi rentekrav, og det må bli enklere å få til en gjeldsordning. Skattebetalerforeningen vil fortsette å jobbe for et forenklet og rettferdig system rettet mot enkeltpersonene. Heldigvis er vi ikke alene om å engasjere oss i ”skatteskjebnenes” situasjon. Skattemyndighetene og en rekke politikere og enkeltpersoner ser også behovet for å gjøre noe. Det lover godt for å finne gode løsninger.

I skattesaker viser det seg at ligningsmyndighetene ofte ikke har retten på sin side. Men motbakkene er mange, lange og bratte for de som tør ta opp kampen mot det offentliges skarpskodde advokater. Ofte er det bare de mest ressurssterke som vinner fram. AV KENNETH KVALVIK

Store utgifter Anders Ryssdal, leder for Advokatforeningen, fastslår at mange nok synes at kostnadene blir for store når de skal kjempe sin skattekamp mot det offentlige.

gå videre med sin sak, nettopp fordi det krever økonomiske ressurser. – Hvis skattyteren ikke vinner fram i ligningsnemndene, så er det jo betydelige kostnader forbundet med å gå til en sivil sak mot det offentlige, fastslår Ryssdal. – Det kan helt klart være et rettssikkerhetsproblem at den jevne skattyter ikke ser seg råd til å ta opp kampen mot det offentlige. Staten prosederer jo på skattebetalernes regning og kan legge ubegrensede ressurser i en enkelt sak, mens den lille mann må vurdere sin bruk av penger på advokater opp mot det som det er rimelig å få igjen, sier Ryssdal.

Mange faller fra Han er ikke i tvil om at en del nok velger å droppe å

Spare på kruttet – Det jeg reagerer sterkest på er at skattyteren ikke får dekket saksomkostninger til ligningsnemnda, bare overligningsnemnda. Dermed oppfordrer man jo nærmest folk til å spare på kruttet til klagen havner i overligningsnemnda, sier advokat Morten Wishman i Bull & Co, som har ført en lang rekke skattesaker både for ligningsnemnder og domstol. Han er svært kritisk til at skattekrav blir inndrevet før klagesaken er avgjort. Wishman viser til enkeltmannsforetak som har bokettersyn, der resultatet blir at kontoer blir frosset. – I realiteten er de dømt på forhånd. Advokaten skal jo ha penger, men pengene

FOTO: BO MATHISEN

– Det er alltid en fare for at de aller svakeste ikke benytter seg av klageretten og at saken deres dermed aldri kommer fram, sier Trond Røed, som sitter i overligningsnemnda i Drammen. Han mener at det i mange tilfeller er feil skattesaker som blir klaget inn. – Vi ser at det er en del som forsøker å tøye strikken, og som egentlig ikke hadde trengt å klage på ligningskontorets avgjørelse. Men det som bekymrer meg mest er de som kanskje burde klaget, men aldri gjør det, fordi beløpet er så lite eller fordi de ikke har ressurser til det, sier Røed.

– For det første har ligningskontorene stor innflytelse når klagesakene skal legges fram i ligningsnemndene. Mange opplever at de må bruke advokat eller revisor, for å få satt saken sin i riktig lys. Dermed må folk ofte regne med omfattende saksomkostninger, sier Ryssdal. Men det er når skattyteren taper sin sak i ligningsnemnd og overligningsnemnd at problemene oppstår. – Prosessreglene er slik at selv om skattyteren får medhold i sin sak i domstolen, så kan retten bestemme at vedkommende kun skal ha dekket deler av sine saksomkostninger, sier Ryssdal.

RETTSSIKKERHET

Tøff kamp mot det offentlige sitter kemneren på. Det er en vesentlig svakhet ved systemet, sier Wishman. – Skattytere som havner i krig med skattemyndighetene blir beskåret alle midler, og er dermed ute av stand til å forsvare seg, sier han. Må kle av seg Han reagerer også på at skattytere ved for eksempel bokettersyn kan bli nødt til å legge fram dokumentasjon på advokatbistand de har fått i nettopp den aktuelle skattesaken. – Skattyter får jo ikke innsyn i statens korrespondanse med statens advokat. Da slåss man ikke med like våpen. Folk kan bli nødt til å kle av seg helt. Enkeltmenneskets beskyttelse er i møtet med det offentlige mindre viktig enn samfunnets tarv. I dag betyr den personlige beskatningen så lite i forhold til den totale økonomien at det ikke er rimelig at skattyternes rettssikkerhet blir satt til side, sier Wishman. Selv har han relativt gode erfaringer med å få dekket saksomkostninger fra overligningsnemnda og domstolene – dersom han vinner fram med klientenes skattesaker. – Men der hvor skattyteren ikke får medhold, synes jeg ofte retten går for hardt ut i å kreve at skattyteren skal dekke motpartens – altså statens – omkostninger, sier Wishman.

SKATTEBETALEREN 4-2006

Staten – en knallhard

KREDITOR – Staten er en knallhard kreditor, som kan slå beina aldeles under folk. Jeg har truffet på kemnere som jeg ikke ville ha unt mine verste fiender. AV KENNETH KVALVIK

Det sier advokat Paul Rynning, som har jobbet mye med gjeldssaker. Han er ikke i tvil: – Staten er helt klart den vanskeligste kreditoren jeg har vært borti. Vurderte å slutte På slutten av 1980-tallet og gjennom 1990-tallet jobbet Rynning med en lang rekke

gjeldssaker. Men møtet med det offentlige holdt på å ta knekken på all arbeidsglede. – Det var så tungt å arbeide med sånne holdninger som det jeg møtte i det offentlige at jeg var på vei bort fra yrket, sier han. Aller verst var møtet med et kemnerkontor i Finnmark i forbindelse med gjeldsproblematikk til en klient. – De var helt rabiate. Kemneren var så ille at jeg ikke ville unt mine verste fiender å komme i klørne på ham. Evnen til empati og det å se vedkommende person som lider var helt fraværende, sier Rynning. Han peker på den lokale kommunekassereren i Farsund, som hele tiden har ønsket å hjelpe.

– Men de har hatt svært små rammer for det de kan ettergi.

han flere ganger måtte be private, banker eller finansinstitusjoner akseptere at staten fikk bedre betingelser i et forsøk på å få til en gjeldsordning for sine klienter.

– Hard kreditor Rynning understreker at holdningene varierer sterkt fra fylke til fylke. Men inntrykket er helt klart: – Det offentlige er en hard kreditor, og slår aldeles beina under enkelte. Han har gjennomført en lang rekke gjeldsforhandlinger. Svært ofte var det nettopp det offentlige som krevde mest og som hadde størst problemer med å ettergi krav. – Erfaringen er at Lånekassen og det offentlige er de verste kreditorene. Jeg har aldri fått noen hjelp fra det offentlige for å finne løsninger i gjeldssaker, sier advokaten, som forteller at FOTO: BO MATHISEN

SKATTEBETALEREN 4-2006

– Ødelagte skjebner Rynning har inntrykk av at det er svært vanskelig å få ettergitt gjeld til staten, selv om det er helt klart at vedkommende aldri vil klare å betale tilbake gjelden sin. – Den nye gjeldsloven gjør at det er mulig å få til en umiddelbar gjeldssanering. Men først må noen snakke veldig tydelig i systemet, før praksis blir lagt om. Han etterlyser en mer helhetlig tankegang i det offentlige, og peker på at statens harde innkrevingsregler er med på å skape sosialklienter og uføretrygdede. – Hvor lenge skal de holde på kravene sine? Jeg har sett flere som har endt opp med uførepensjoner som koster staten et par hundre tusen kroner hvert eneste år i mange år, i tillegg til alle de ødelagte skjebnene. Det er en gåte hvorfor man ikke greier å tenke helhetlig. – Drapsmenn får starte på nytt når de kommer ut av fengselet etter seks-sju års soning. Men har du blitt skjønnslignet, så må du leve med konsekvensene resten av livet, sier Rynning.

I fjor fikk noe over 1.600 personer helt eller delvis ettergitt skatte- eller avgiftskrav. Som kreditor mener skattemyndighetene å være i en særstilling, men vil ikke være strengere enn nødvendig. AV KENNETH KVALVIK

– Årlig blir det ettergitt betydelige skatte- og avgiftskrav, sier kontorsjef Eve V. Bergli i Skattedirektoratet. Skattemyndighetene

har imidlertid fått kritikk for å være en vanskelig kreditor, som ofte blokkerer muligheten for å få til en gjeldsordning. – Vi har ikke noe ønske om å være strengere enn det som er nødvendig for å løse våre oppgaver, sier Bergli. Men hun fastslår at skattemyndighetene nok i enkelte tilfeller ikke går med på gjeldsordninger som private kreditorer og banker åpner for. – I motsetning til private kreditorer, inndriver vi skattebetalernes penger som skal gå tilbake til fellesskapet. På den måten står våre krav i en særstilling, sier Bergli.

Skattedirektoratet frykter at dersom man er for rause med gjeldsordninger, så vil det redusere den generelle viljen til å betale skatte- og avgiftskrav. Advokat Paul Rynning, som har stor erfaring fra gjeldssaker, har inntrykk av at det ofte er vilje til å finne en løsning lokalt, men at dette stoppes av sentrale retningslinjer. – Til dette kommenterer direktoratet at det er helt nødvendig med sentrale retningslinjer på dette området. Dette kan særlig begrunnes ut fra hensynet til likebehandling. Retningslinjene er ment å hindre usaklig forskjellsbehand-

ling, men gir også rom for en viss grad av skjønnsutøvelse, sier Bergli. Skattedirektoratet har forståelse for at manglende gjeldsordninger kan føre til store problemer for enkeltmennesker. – Vi har fokus på denne problemstillingen og ser fortløpende på ulike muligheter for å redusere uheldige utslag av regelverket, sier Eve V. Bergli.

SKATTEBETALEREN 4-2006

RETTSSIKKERHET

FOTO: BO MATHISEN

– Skattebetalernes penger

– Et økonom

FOTO: BO MATHISEN

Har du gitt uriktige eller ikke fullstendige opplysninger til ligningsmyndighetene risikerer du tilleggsskatt på opp til 60 prosent av skatten du opprinnelig skulle ha betalt. – Det kan gi skattyter et økonomisk banesår, sier advokat Christian Bruusgaard. AV KENNETH KVALVIK

Hvis du gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til skatte- og avgiftsmyndighetene, kan du ilegges en tilleggsskatt med 30 til 60 prosent av det du skulle ha betalt i skatt. Når det gjelder merverdiavgift, kan tilleggsavgiften ilegges med inntil 100 prosent av den opprinnelige avgiften. 29.000 personlige skattytere og 3.100 selskaper ble i fjor ilagt tilleggsskatt. For privatpersonene utgjorde dette 518 millioner kroner, mens bedriftene måtte ut med 100 millioner kroner. De kan i tillegg straffes med fengsel eller bøter. Dobbel straff Høyesterett har konstatert at tilleggsskatt er straff. Det betyr at hvis man får både tilleggsskatt og fengselsstraff, så kan det stride mot forbudet mot dobbeltstraff i den europeiske menneskerettskonvensjonen.

– Jeg er personlig glad for denne avklaringen, sier advokat Christian Bruusgaard i Thommessen advokatfirma. Bruusgaard understreker at tilleggskatt er et nødvendig redskap for ligningsmyndighetene, for å få riktige ligninger. Og han mener å merke en mer nyansert holdning fra ligningsmyndighetenes side i dag enn for bare få år siden. – Kanskje er det nettopp debatten om dobbel straff som har gjort at det nå er lettere å nå fram med at det foreligger unnskyldende vilkår som gjør at man ikke bør bruke tilleggskatt i enkelte saker, sier Bruusgaard. Tenke helhet Han understreker at folk som trikser med skattereglene må akseptere en kraftig reaksjon fra ligningsmyndighetene. Bruusgaard mener imidlertid at normen for hva som kan unnskyldes blir satt for strengt av ligningsmyndighetene. – De må akseptere at det skjer feil hos skattyterne uten at det automatisk gir tilleggsskatt. Det bør reserveres for de grove tilfellene, sier Bruusgaard. Han etterlyser en større helhetstenkning hos ligningsmyndighetene. – Når det ilegges tilleggsskatt er det viktig at en ser på totalvirkningen. Tilleggsskatten utløser renter, og summen av tilleggsskatten og rentene kan gi skattyter et økonomisk ba-

RETTSSIKKERHET

isk banesår misk nesår og livsvarige problemer, sier Christian Bruusgaard. Ikke strammet inn Ligningsnemnder Skattebetalerforeningen har vært i kontakt med mener å se en tendens til at ligningsmyndighetene i større grad ilegger strengeste form av tilleggsskatt. Men Skattedirektoratet understreker at dette vurderes i den enkelte sak. – Valg av sats skjer ut fra en konkret vurdering av forholdets alvorlighetsgrad. Det er ikke i senere tid gitt sentrale retningslinjer om noen tilstramming av praksis i valg av sats, fastslår Anita Grini, seksjonssjef i Skattedirektoratet. Tilleggsskatt skal opp i ligningsnemndene. Ofte blir satsen for tilleggsskatt redusert her. – Vi vil ikke se bort fra at den tendensen som beskrives kan være riktig. En årsak kan ligge i at folkevalgte nemnder i enkelte tilfeller har et annet syn på de skjønnsmessige vurderingene som må gjøres enn fagetaten, sier Grini. Hun understreker at det kun er vurderinger av enkeltsaken som avgjør om det ilegges tilleggsskatt eller ikke. Det gjøres ingen vurdering av om skattyteren vil være i stand til å gjøre opp for seg. – Etter gjeldende regler er skattyters betalingsevne ikke et relevant moment i denne vurderingen, understreker Grini.

SKATTEBETALEREN 4-2006

– FOR TREG

klagebehandling Skattebetalerforeningen opplever ofte at folk som klager på ligningen må vente i over et år på å få klagen behandlet – selv om det kun dreier seg om enkle rettinger. AV KENNETH KVALVIK

– Det er ikke uvanlig at folk må vente i både ett og to år på å få klagen sin behandlet, sier advokat Trond Olsen i Skattebetalerforeningen. Et raskt sveip innom advokatene i foreningen viser at det faktisk er klager helt fra 2004 som ennå ikke er besvart. Det er ikke holdbart, mener Olsen. Det var også bakgrunnen for at Skattebetalerforeningen i mars 2005 hadde et møte

SKATTEBETALEREN 4-2006

med Skattedirektoratet for å diskutere tiltak for å korte ned saksbehandlingstiden. – Må sortere – Vi ser at folk må vente i svært lang tid. Det er selvsagt en økonomisk belastning for de som må vente på å få penger tilbake, understreker Olsen. Skatten må betales selv om man klager. Han etterlyser en større grad av sortering av klagene, slik at de enkle sakene raskt kan løses. Skattebetalerforeningen mener også ligningsmyndighetene må se på hvordan de formulerer brevene sine. – Folk får ofte et standardbrev som skal gjelde for en lang rekke situasjoner. Vi opplever at mange av de som tar kontakt med oss blir svært frustrerte fordi de synes brevene er mer forvirrende enn oppklarende, sier Olsen.

Han mener skattemyndighetene i større grad bør henvende seg til den enkelte, og spørre direkte om hvilke opplysninger de måtte trenge. – Eller så kan de bare ta telefonen for å få oppklart ting som er uklare, sier Olsen. – Når klagen er sendt inn får skattyter et brev om forventet saksbehandlingstid, for eksempel tre måneder. Selv om det tar lenger tid, både seks og ni måneder, får ikke skattyter ny beskjed. Vet ligningskontoret at saksbehandlingstiden blir lengre, bør de gi beskjed om det med en gang, sier Olsen. Nyansert Skattedirektoratet mener imidlertid det ikke står så ille til med klagesaksbehandlingen. – Vårt generelle inntrykk er at enkle rettinger normalt tas raskt. Det er ingen mening i at store og kompliserte saker skal blokkere for rask behandling av kurante saker, sier seksjonssjef Anita Grini i Skattedirektoratet. Hun mener bildet er mer nyansert enn det Trond Olsen tegner. – Hele 76 prosent av klagene fra personlige skattytere som fikk skatteoppgjøret i juni 2005 var behandlet innen seks uker etter klagefristen, sier Grini, og legger til at ni av ti klagesaker var avgjort innen det

hadde gått tre måneder. Hun understreker at det satses bevisst på å få ned saksbehandlingstiden. – At enkle rettinger av småfeil for folk som har fått juni utlegg går raskere nå enn før, merker vi også, sier Olsen. Men for klagesaker for folk som får ligningen i oktober er det fremdeles for lang saksbehandlingstid. Nye rutiner? Skattebetalerforeningen har etterlyst muligheten for å følge klagesaken på internett, og der finne for eksempel navn og kontaktinformasjon på saksbehandler. Dette blir ikke vurdert av Skattedirektoratet. – Vi etterlyser også en tilbakemelding fra ligningsmyndighetene, gjerne i brevs form om når en klagesak kan forventes ferdigbehandlet. Det kan forhindre unødvendig usikkerhet hos skattebetaleren, sier Olsen. Det er et forslag Skattedirektoratet vil se på. – Vi antar at dette i en viss utstrekning allerede gjøres. Vi vil likevel se nærmere på om det bør utarbeides en egen rutine for dette i mer komplekse og tidkrevende saker, sier Grini.

RETTSSIKKERHET

Lover bedre telefonservice Skatteetaten fikk mye kjeft fra sinte skattytere da selvangivelsen skulle leveres i vår. Telefonservicen var alt for dårlig, mente mange. Neste år blir det mye bedre, lover etaten. AV KENNETH KVALVIK

– Telefonservicen var rett og slett for dårlig. Vi fikk mange henvendelser fra medlemmer som klagde på at det var svært vanskelig å komme fram på de nye regionale 815-nummerene. Det var lang ventetid, og mange kom fram til feil person når de endelig kom gjennom på telefonen, sier administrerende direktør Jon H. Stordrange i Skattebetalerforeningen. Informasjonsdirektør Lise Halvorsen i Skattedirektoratet understreker at mange av problemene som skattyterne møtte på skyldtes tekniske problemer.

– Disse må utbedres av leverandøren. Skattedirektoratet har stilt klare krav til leverandøren om forbedringer når det gjelder kapasitet og feilfri leveranse. Leverandøren har garantert forbedringer og gjennomført en rekke tiltak og rutiner som skal løse problemene, sier Halvorsen. Ser på prisene Mange reagerer også på prisnivået på 815-nummeret. – Tellerskrittene på 815nummerene koster mer enn vanlig, og tellerskrittene løper raskt mens folk venter på svar, sier Stordrange i Skattebetalerforeningen. Skatteetaten beklager den negative omtalen prisnivået på telefontjenesten har vært utsatt for, men understreker at etaten selv ikke tjener penger på tjenesten. – Vi vil også om mulig sette i verk tiltak som gir lavere priser for våre brukere, sier Halvorsen.

Skattebetalerforeningen er også kritisk til at det er vanskelig å komme i kontakt med saksbehandler når folk ringer 815-nummeret. Frustrasjon – Vi har også opplevd at folk som jobber på ligningskontorene synes det er frustrerende at de er nødt til å ta imot beskjed, ringe opp saksbehandler, som igjen ringer opp skattyteren. Det blir unødig tungvint, sier Stordrange. Halvorsen mener imidlertid at de fleste skattyterne vil få god hjelp uten å gå direkte til saksbehandler, ettersom de som besvarer telefonene sitter på datasystemer som gir informasjon om den enkeltes sak. – Når det er behov for å snakke med en bestemt saksbehandler, kan veileder sette over til riktig person eller gjøre avtale om å ringe tilbake. Det kan også avtales møte med en bestemt saksbehandler, sier

Halvorsen, og legger til: – Vår telefontjeneste er under utvikling og vårt mål er at innringere skal oppleve imøtekommenhet, korrekte svar og god veiledning i møte med Skatteetaten. Få tak i saksbehandler Skatteetaten er nå i ferd med å etablere en ny rutine for de som har skriftlige saker med etaten. – Saksbehandlers interne telefonnummer vil fremkomme i saksdokumentene slik at skattyteren skal ha mulighet til å ta direkte kontakt med saksbehandleren, sier Halvorsen. Jon H. Stordrange lover at Skattebetalerforeningen vil følge nøye med i tiden som kommer, og spesielt når selvangivelsen skal leveres neste år. – Vi håper selvsagt at skattyterne da skal få den servicen de har krav på og behov for, sier Stordrange.

SKATTEBETALEREN 4-2006

Klag på Er du misfornøyd med skatteoppgjøret? Da bør du klage! Det er nemlig slett ikke sikkert at det er ligningskontoret som har rett. AV ÅSE KRISTIN

NEBB EK 6. oktober legges skatteoppgjøret ut for lønnstakere og pensjonister som har måttet vente til høstutlegget samt for næringsdrivende. Er du en av dem som finner feil i skatteoppgjøret, skal du ikke nøle med å sende klage. I fjor kom det inn totalt 60.000 klager. I over to av tre klagesaker ble det gjort endringer på likningen. Feil i skatteoppgjøret Det er ingen tvil om at det til tider kan gå litt fort i svingene når selvangivelsene skal gjennomgås av ligningsmyndighetene. Derfor blir det ekstra viktig å sjekke om ditt skatteoppgjør samsvarer med den selvangivelsen du sendte inn. Stemmer inntektene? Og har du fått de fradragene du har krav på? Som vedlegg til skatteoppgjøret finner du ”Utskrift av ligningen”. Dette vedlegget viser to kolonner. Venstre kolonne viser tall ”Fra selvangivelsen”. Høyre kolonne, ”Likningsgrunnlag”, viser tallene som er lagt til grunn av ligningsmyndighetene. Vær oppmerksom på at det ikke alltid er tilstrekke-

SKATTEBETALEREN 4-2006

lig å sammenligne disse to kolonnene. Vi har sett eksempler på at kolonnen tall fra selvangivelsen ikke stemmer overens med det som opprinnelig er ført i den innsendte selvangivelse. Ta derfor frem kopien av selvangivelsen og sammenlign med tallene i høyre kolonne, ”Likningsgrunnlag”. I de fleste tilfeller har du krav på å bli varslet dersom ligningsmyndighetene ikke er enig i din påstand. Likevel ser vi at dette av og til utelates og det foreligger ingen sanksjoner ved en slik forglemmelse. Klagefristen er 27. oktober Det å overholde klagefristen er viktig. Det er nok med poststempling samme dag, men vi anbefaler deg likevel å starte i god tid. Det viser seg ofte at beløp må dokumenteres eller at fakta må kontrolleres. Da løper tiden fort. Hvis du skjønner at det ikke er mulig å få klagen ferdig i tide, har du to muligheter. For det første kan du søke ligningskontoret om utsatt klagefrist. Som regel vil dette være enkelt å få til, men husk at søknaden må sendes i så god tid at ligningskontoret rekker å svare deg før klagefristen går ut. For det andre kan du sende en foreløpig klage der du kort forklarer hva du vil klage på, og vise til at nærmere opplysninger vil bli ettersendt innen en fastsatt dato.

Har ligningskontoret gjort en åpenbar feil, som det vil være veldig enkelt å korrigere, er det mulig å ringe ligningskontoret og be om at de korrigerer feilen på eget initiativ. Det kan for eksempel være at lønnen på 10.000 kroner har kommet inn med en null for mye. I alle andre tilfeller skal klagen være skriftlig. Hva bør klagen inneholde? I klagebrevet må du oppgi personopplysninger som navn, adresse og fødselsnummer. Så må du forklare ligningskontoret hva du mener er feil med skatteoppgjøret. Er du for eksempel ikke innrømmet fradrag for pendlerutgifter, kan du vise til den innsendte selvangivelsens post 3.2.7, og forklare at beløpet du hadde oppført ikke er tatt hensyn til ved ligningen. Like viktig er det å forklare hvorfor du mener ligningen er feil, og det gjelder særlig når ligningskontoret har varslet deg om hvorfor de har strøket et fradrag, eller tatt med en ekstra inntekt. Loven stiller ofte flere vilkår for at for eksempel et fradrag skal kunne innrømmes. Dette kan utgjøre klagens disposisjon. For hvert punkt forklarer du regelen slik du har forstått den, og så gir du en redegjørelse for de aktuelle fakta som knytter seg til dette. Hvis ligningskontoret har sagt noe om hvilket vilkår de mener du ikke opp-

fyller, bør du selvfølgelig si mest om dette vilkåret. Husk at det er bedre å gi for mange enn for få opplysninger. Til sist kan du konkludere med at vilkåret er oppfylt, ved å vise at faktum i din sak passer med lovens krav. I Skatte-Nøkkelen 2005/2006 (side 221) har vi tatt inn et eksempel på hvordan en klage kan se ut. Kvitteringer eller annen dokumentasjon på at påstandene dine er korrekte, kan vedlegges klagen hvis du tror det er nødvendig. Er du usikker, kan du fortelle ligningskontoret hva du har av dokumentasjon, og be om at de tar kontakt hvis de ønsker å se nærmere på dette. Nytt av året er at du kan klage via nettet. For å komme til tjenesten går du inn på følgende nettside: www.skatteetaten.no/klage.

Logg deg på med personnummer og PIN-kode fra selvangivelsen. Hvem klager du til? Første klageinstans er ligningsnemnda. Send likevel klagen til ligningskontoret. I de fleste tilfeller er det også ligningskontoret som behandler klagen. Har du ikke fått medhold i din første klage, er det overligningsnemnda som er rette klageinstans. Klagen skal fortsatt sendes til ligningskontoret, som nok en gang vurderer saken og gir sin innstilling til overligningsnemnda. Får du heller ikke medhold av overligningsnemnda, er faren stor for at du må gå rettens vei for å få en ny vurdering. Fylkesskattenemnda behandler nemlig normalt bare saker der overligningsnemnda har truffet et vedtak som

medfører høyere skatt enn det som ville følge av ligningskontoret eller ligningsnemndas vedtak. Behandler fylkesskattenemnda klagen og fatter et vedtak som medfører enda høyere skatt, kan du klage videre til Riksskattenemnda. Søksmålsfristen på seks måneder begynner da å løpe fra endelig vedtak er fattet. Selv om du ikke har klagerett til fylkesskattenemnda, har du anledning til å be fylkesskattekontoret kreve slik behandling. Det er likevel viktig å være klar over at i slike tilfeller løper søksmålsfristen fra da overligningsnemnda fattet sitt vedtak.

FOTO: BO MATHISEN

Innsyn Når du sender inn en klage, forbereder ligningskontoret saken for nemnda og kommer med forslag til vedtak. Dersom du ber om det i klagen, har ligningskontoret plikt til å sende deg denne innstillingen. Du vil da få en frist for å komme med ytterligere kommentarer og avklare misforståelser. Når fristen er ute, vil innstillingen avgis nemnda for vedtak. Bruk denne muligheten, det kan lønne seg! Er du næringsdrivende? Er du næringsdrivende må du være klar over at ligningsmyndighetene etter høstutlegget og frem til 31. mai året etter vil ta en grundigere kontroll ved utvalgte oppgaver. Er du en av dem som får

et varsel etter utlegget, har du rett til å gi tilsvar. En endring skal da i tilfelle skje ved vedtak, med krav om begrunnelse. Vær oppmerksom på at klage over vedtak etter utlegg går rett til overligningsnemnda. Har du ikke gitt tilsvar, vil det kun bli sendt ut et korrigert skatteoppgjør. Du har fått restskatt Det kan nok oppleves som urimelig, men fremgår det av skatteoppgjøret at du skylder skatt, er du uansett klage nødt til å betale dette til vanlig tid. Dette gjelder også dersom en endring av ligningen på grunn av klage vil medføre at du har skatt til gode. Begrunnelsen er at det ikke skal være mulig å utsette innbetalingen av restskatt ved å sende en klage som åpenbart ikke kan føre frem. Hvis du ikke betalte restskatten ved forfall, bør du kontakte kemneren straks. De kan inngå en nedbetalingsordning. Husk at renter løper selv om det er inngått betalingsordning. Ligningskontoret kan ved helt opplagte feil sende forhåndsmelding til kemnerkontoret om at restskatten vil bli endret. Du må be ligningskontoret sende slik melding. Kemnerkontoret gir da normalt utsettelse med innbetaling av restskatt til nytt korrigert skatteoppgjør foreligger.

Saksomkostninger Det er mange som ikke er klar over at man i visse tilfeller kan få dekket kostnadene til klagesaken. Dersom overligningsnemnda eller en senere klageinstans (ikke ligningsnemnda) har gitt deg helt eller delvis medhold i klagen din, kan du kreve dekning for sakskostnadene. Forutsetningen er at kostnadene er vesentlige, pådratt med god grunn og det er urimelig at du selv må dekke dem. Saksomkostningene må overstige 1.500 kroner for å kunne anses som vesentlige. I praksis har du ikke hatt vesentlige sakskostnader hvis ikke sakkyndig bistand (advokat, revisor eller lignende) har vært engasjert. Dersom ligningsmyndighetene begår feil eller du har fremlagt et fullstendig korrekt faktum allerede ved første klageinstans, anses det som urimelig at du skal dekke kostnadene selv. Kravet om å få dekket saksomkostningene må være fremsatt overfor overlignings-, fylkesskatte- eller Riksskattenemnda innen tre uker etter at du mottok nemndas vedtak. Dersom du får avslag på søknaden, kan vedtaket påklages til fylkesskattenemnda hvis det er overligningsnemnda som har avslått søknaden, eller Riksskattenemnda hvis det er fylkesskattenemnda som har avlått søknaden.

SKATTEBETALEREN 4-2006

RETTSSIKKERHET

skatten!

Hold orden i papirene! Rot i papirene koster mange skattytere tusenvis av kroner hvert eneste år. Så hold orden i papirkaoset! Det skjer så alt for ofte, folk krever fradrag i selvangivelsen. Så kommer brevet fra ligningskontoret, som krever dokumentasjon for utgiftene du vil ha fradrag for. Men papirene har gått i søppelkurven for lenge siden. – Dessverre ser vi gang på gang at papirer går i papirdunken ved utgangen av året. Dermed går våre medlemmer glipp av store skattefradrag, sier advokat Gry Nilsen i Skattebetalerforeningen. Taper klagesakene Det bekrefter også Trond Røed, som sitter i overlig-

ningsnemnda i Drammen. I mange tilfeller blir skattyternes klager avvist, selv om overligningsnemnda ikke har noen grunn til å tvile på at det klageren forklarer er riktig. Dokumentasjonen mangler nemlig. – Vi har sett mange eksempler på at folk har kommet uheldig ut, selv om vi ikke har vært i tvil om de faktiske forhold. Vi ser mange tilfeller der folk tar alt for lett på dokumentasjonen. Det kan fort dreie seg om store beløp i tapte fradrag for enkeltpersoner, sier Røed. Han ber særlig alle næringsdrivende med yrkesbil om å føre grundig kjørebok. Det er en gjenganger i ligningsnemnda at folk får klagen sin avvist fordi de ikke har dokumentert kjøringen godt nok. I arkivet Gry Nilsen er ikke i tvil,

dersom du noen gang tenker at denne utgiften kan jeg få fradrag for, eller denne inntekten må med, så ta for all del vare på papirene. – Finn frem en svær konvolutt eller lag en mappe, og ta vare på kvitteringer og liknende. Har du papirfobi så skann det inn på PC-en. Men husk å ta sikkerhetskopi, sier Nilsen. Vanligvis er det ikke nødvendig å sende inn dokumentasjonen i første omgang. Husk likevel å oppbevare dokumentasjonen. Hvis ligningskontoret spør, eller når du skriver klage, send dokumentene inn, helst med en nummerert liste over vedleggene. Ligningsmyndighetene har full adgang til å ta opp og endre ligning innen to år. Med andre ord: Selv om du har fått godkjent et fradrag ved ligningen for 2005, kan ligningsmyndighetene fritt ombestemme seg innen utløpet av 2007. Er det gitt «ufullstendige eller uriktige» opplysninger kan ligningskontoret endre ti år tilbake i tid. Du trenger papirene når… Dette er typiske tilfeller hvor dokumentasjonen er ekstra viktig: • Fradrag for store sykdomsutgifter: Ta vare på kvitteringer og legeerklæring. Lag en egen, fortløpende oversikt over andre merutgifter som skyldes sykdom. • Pendling: Ta vare på

SKATTEBETALEREN 4-2006

•

• •

•

bankutskrifter som viser betalt husleie. Noter i 7. sans eller elektronisk kalender de helgene du drar til hjemstedet ditt. Skattepliktig utleie av leiligheter eller annen fast eiendom: Ta vare på kvitteringer på betalt forsikring, kommunale avgifter og så videre. Husk også å lage oversikt (mest mulig spesifiserte) over utgifter som ikke kan direkte dokumenteres med kvitteringer, for eksempel kjøring i forbindelse med utleie eller salg av bolig. Skattepliktig utleie: Omfattende opppussing hvor en del av arbeidet ikke er fradragsberettiget: Ta bilder før og etter oppgradering, i tillegg til kvitteringer, anbud og så videre. Skattepliktig salg av fast eiendom: Megleroppgave, kvitteringer, oversikt over andre utgifter, for eksempel kjøring i forbindelse med visning. Aksjer: ta vare på sluttsedler og andre papirer. Næringsdrivende: Uttak til privat bruk av bil eller andre gjenstander: Klipp ut annonser for tilsvarende bil eller gjenstand som kan indikere prisnivået. Bil som kun brukes i næringsvirksomhet, ikke privat: Før kjørebok.

AV KENNETH KVALVIK

Skattebetalerforeningen har lenge vært kritisk til hvordan ligningsnemndene fungerer. Et av de viktigste ankepunktene har vært at medlemmene i ligningsnemndene er utnevnt på bakgrunn av en politisk sammensetting, ikke på grunn av sin fagkunnskap. – I mange tilfeller fungerer ligningsnemndene som et sandpåstrøingsorgan for avgjørelser som ligningskontorene har tatt, sier advokat Åse Bjøntegård, styreleder i Skattebetalerforeningen og leder for Asker og Bærum ligningsnemnd. – Ikke selvstendige Hun peker på at i saker der det ikke er noe klart ja eller nei i lovverket, ender ligningsnemndene opp med å følge instrukser som Skattedirektoratet har gitt ligningskontorene. – Dermed foretar ikke nemndene den selvstendige vurderingen av sakene slik

de skal på vegne av skattebetalerne, sier hun. Trond Røed, medlem av overligningsnemnda i Drammen, er ikke enig. – Jeg føler sakene vi behandler i nemnda er godt belyste. Vi lekfolk kan se på sakene fra en annen vinkel enn fagfolk, mener han. Han føler ikke at ligningskontoret styrer sakene som nemndene behandler. Skattebetalerforeningen har vært kritisk til at det er samme ligningskontor som behandler ligningen, som også innstiller til vedtak både for ligningsnemnd og overligningsnemnd. Det mener Røed ikke er noen aktuell problemstilling. – Vi er klare på at vi i overligningsnemnda skal diskutere saken på fritt grunnlag. Kompetansen hos oss er absolutt tilfredsstillende, og det kan ofte virke som en konkurranse om hvem som stiller best forberedt og har lest saksdokumentene best når nemnda møtes, sier Røed. Stort arbeidspress Men Knut Kirkeby, medlem av Follo ligningsnemnd, innrømmer at arbeidspresset i nemnda er stort. – Vi behandler ofte mellom 40 og 60 saker på hvert møte. Sist gang fikk vi 2,2 kilo dokumenter til sakene som skulle behandles, sier han. Han understreker imidlertid at mange av sakene

er gjengangere – saker som man enkelt kan avgjøre. – Har ikke en person levert selvangivelsen, er jo saken rimelig grei. Men både Kirkeby og Røed føler seg bundet av lovverket. – Den første tiden rente jeg hodet i lovverket gang etter gang. Jussen slo i hjel skjønnet, sier Kirkeby. – Jeg hadde nok også sett at lovverket ble endret, slik at vi oftere kunne lagt det skjønnsmessige til grunn, sier Røed. Reform av nemndene Skatteetaten skal omorganiseres. Det gjør at også nemndsystemet trolig blir endret. Det er foreslått at nemndene blir slått sammen til fem regionnemnder, som i mye større grad enn før er profesjonalisert. – Vi hilser en kompetanseheving velkommen. Men med bare fem nemnder, er det jo ikke mange saker de kan behandle, sier Åse Bjøntegård. Hun peker også på at det er foreslått at skattesaker i større grad

enn før skal behandles i andre deler av landet enn der skattyteren bor. – Da er det viktig at når ligningen skal omgjøres eller saken blir klaget inn, så må saken tilbakeføres til det ligningskontoret der skattyteren bor. Det vil være helt urimelig om et ligningskontor i Lofoten skal behandle en klagesak for en skattyter som bor i Oslo, sier Bjøntegård. Profesjonaliseringen av ligningsnemndene blir imidlertid ikke like godt mottatt av Trond Røed og Knut Kirkeby. – Lokalkunnskap er viktig. Og i et landbruksområde som vårt, kan faktisk bønder ha like god faglig kompetanse i mange saker, mener Kirkeby, medlem av ligningsnemnda i Follo. – Jeg tror vi lekfolk i større grad evner å ta menneskelige hensyn i enkeltsaker enn det jurister gjør, fastholder Trond Røed i Drammen overligningsnemnd.

FOTO: BO MATHISEN

Ligningsnemndene skal sørge for skattebetalernes rettssikkerhet når de klager inn avgjørelser fra ligningskontorene. – Men det nemndene driver med er kun sandpåstrøing, mener Åse Bjøntegård, styreleder i Skattebetalerforeningen.

RETTSSIKKERHET

– Driver kun sandpåstrøing

SKATTEBETALEREN 4-2006

PROGRAMVARE OG TJENESTER INNEN REISEREGNING

SUPPORT

KURS

JURIDISK BISTAND OG OPPSLAGSVERK

FOTO: EVA LENE GILJE ØSTENSEN

LØNN OG PERSONAL

ENKELT

TRYGT

Tiden er en knapp ressurs. Derfor har vi lagt like stor vekt på brukervennlighet og en svært god brukerstøtte, som på gode løsninger. Vårt fokus er på brukerens hverdag og hjelpen er aldri mer enn en telefonsamtale unna. Huldt & Lillevik gjør det enkelt, sparer tid og er kostnadseffektiv for bedriften. 25 års erfaring med brukervennlige løsninger. Mer enn 12.000 kunder i Norge. Kundene er svært fornøyd med oss, når vi spør sier mer enn 95% at de er meget fornøyd. Med Huldt & Lillevik programvareløsninger er du trygg, fordi jobben blir utført, korrekt og til rett tid, hver gang. Huldt & Lillevik er trygghet. Tlf 09102, www.huldt-lillevik.no

PART OF PERSONEC

Lønner firmabilen seg? AV GRY NILSEN

Det kryr av firmabil-kalkulatorer på nettet. De gir deg muligheten til å regne på de økonomiske konsekvensene av å skaffe seg firmabil. Men før du begynner på finregningen, er det et par tommelfingerregler som kan hjelpe et stykke på vei:

Jo mer du kjører privat, jo mer lønnsomt er det med firmabil. Firmabilskatten er beregnet ut fra en tenkt privat kjøring på 15.000 kilometer per år. Det betyr i teorien at dersom du kjører akkurat 15.000 kilometer, så skal det være likegyldig om du velger bil eller lønnstillegg. Kjører du bare 10.000 kilometer privat i året kan du altså regne med at firmabil ikke er gunstig økonomisk sett. På den annen side: Cruiser du rundt

Slik skattes du av firmabilen Inntektstillegg er 30 prosent av de første 239.100 kroner, 20 prosent av overskytende. Dette kommer på toppen av annen lønn.

25.000 kilometer hvert år, er det antakelig lukrativt med firmabil. I tillegg bør du ta en kikk på skattereglene. Reglene er gunstige for biler eldre enn tre år – og elektriske biler. Er bilen eldre enn tre år, reduseres grunnlaget til 75 prosent. Var prisen på den nye bilen 400.000 kroner er firmabiltillegget 104.000 kroner. Når bilen er tre år, reduseres tillegget med 20.000 kroner – altså ned til 84.000 kroner. Husk også de gunstige

reglene for lån. Er arbeidsgiver villig til å gi deg billån, kan dere avtale rente på 3,25 prosent. Et lønnstillegg kombinert med et rimelig lån kan være et interessant alternativ til firmabil.

FOTO: BO MATHISEN

Skal du be sjefen om firmabil eller et fint lønnshopp? Sjekk først hva som lønner seg!

Eksempel: • Bil med listepris 239.100 kroner: inntektstillegget blir på 71.730 kroner (30 prosent av 239.100) • Bil med listepris 300.000 kroner: inntektstillegget på 84.000 kroner (må plusse på 20 prosent av det som overstiger 239.100 kroner) • Bil med listepris 400.000 kroner: inntektstillegget på 104.000 kroner (må plusse på 20 prosent av det som overstiger 239.100 kroner)

Unntaksregel: I de tilfellene listepris ”ikke står i forhold til fordelen” skal lønnsfordel fastsettes skjønnsmessig. Det betyr at det beløpet du skal skatte av kan bli både høyere og lavere enn etter standardregelen. Minimumsbeløpet er 42.000 kroner per år, mens det ikke er satt noe maksimumsbeløp. Dette gjelder blant annet hvis du har firmabil som er: • Veteranbil. Kostprisen er da veldig lav, og lønnsfordel må fastsettes skjønnsmessig. Har du en bil fra 1960, der kostprisen er 15.000 kroner, må fordelen minst settes til 42.000 kroner. • Spesialinnredet, spesielt stor, pansret eller lignende. Dette er biler som er spesielt dyre i innkjøp på grunn av arbeidsgivers behov. Den ansatte skal slippe å skatte av den merprisen på bilen som skyldes yrket. Eksempel: En varebil koster normalt 350.000 kroner. På grunn av jobbrelaterte spesialinnredninger koster bilen 500.000 kroner. Den ansatte må da kun skatte av 350.000 kroner • Ombygget. Bilen er gammel, med lav kostpris, men er blitt ombygget og fremstår som ny. Lønnsfordelen må fastsettes skjønnsmessig – ut fra den standard bilen har etter ombygging.

SKATTEBETALEREN 4-2006

Skatten Skattedebatten har rast i sommer. Vi har spurt det norske folk hva de synes om skatt. Svarene overrasker.

giftspolitikken har stor betydning for hvilket parti de vil stemme på. Undersøkelsen viser at det er Fremskrittspartiet som har vunnet folkets gunst i skatte- og avgiftspolitikken. 21 prosent svarer at de synes best om Frps skattepolitikk, mens 17 prosent gir Arbeiderpartiet sin støtte. Høyre får 14 prosent, SV 5 prosent, Venstre 3 prosent, KrF 2 prosent og RV 1 prosent. Og folket taler med klar og tydelig røst når de forteller hva skattepengene bør brukes til. Helse, utdanning, eldreomsorg og samferdsel topper listen, mens kultur, idrett og Forsvaret er eksempler på ting folk slett ikke vil prioritere. Uansett bør politikerne ikke røre rentefradraget på selvangivelsen. En av tre av de spurte sier nemlig at en fjerning av fradraget vil ha en stor negativ konsekvens for deres personlige økonomi.

AV KENNETH KVALVIK

På oppdrag fra Skattebetalerforeningen har Synovate MMI gjennomført en landsomfattende spørreundersøkelse om skatter og avgifter. Målet var å lodde det norske folks syn på skatter og avgifter. En av tre mener de betaler alt for mye eller for mye i skatt, viser undersøkelsen. Bare 3 prosent mener de betaler for lite, mens 55 prosent hevder at de betaler passe mye. – Regjeringen planlegger å øke skatten med to milliarder kroner neste år og dermed få skatten opp igjen på 2004-nivå. Denne undersøkelsen viser at velgerne har liten forståelse for en slik økning, sier Jon H. Stordrange, administrerende direktør i Skattebetalerforeningen.

Liker ikke avgifter Men det er avgiftene vi er sinte på. Faktisk sier hele 71 prosent av de spurte at avgiftsnivået i Norge er for høyt. Og at avgiftsnivået er for høyt er det bred enighet om i hele folket. 79 prosent av de som sier at de ville stemt Høyre,

Signal til politikerne I sommer har media skrevet side opp og side ned om skattepolitikken. For det opptar det norske folk. 41 prosent av de spurte sier nemlig at skatte- og av-

33 10%

20%

30%

40%

50%

21 60%

70%

80%

90%

Svært stor betydning

Stor betydning

Verken eller

Ingen betydning

Vet ikke

Ikke relevant/stemmer ikke

SKATTEBETALEREN 4-2006

gratis avis er for hardt skattlagt i dag. Gjerne svart Økonomisk kriminalitet blir viet stadig større oppmerksomhet. Likevel svarer nær halvparten av de spurte at det er helt greit å betale svart for å få utført en mindre jobb på hytta eller egen bolig. – Dette er et høyt tall, men med dagens skattesystem tjener både oppdragsiver og arbeidstaker på svart oppgjør. Samfunnet og de ærlige skattebetalerne er taperne, sier Stordrange. 42 prosent av de spurte sier at det er greit å ikke føre opp en ekstrainntekt på 5.000 kroner som ligningsmyndighetene ikke fikk med seg i den ferdigutfylte selvangivelsen. Færre synes det er greit å kreve et fradrag i selvangivelsen på samme beløp når de strengt tatt ikke har krav på det. Undersøkelsen viser at kvinner er mer lovlydige enn menn, og at de unge i større grad er villige til å betale svart.

Det går en grense Går vi nærmere inn i temaet, finner vi fort ut at hele 78 prosent av de spurte mener at ingen bør betale mer enn halvparten av inntekten sin i skatt. Samtidig er det bred enighet om å heve taket for toppskatt fra dagens 394.000 kroner. 62 prosent av de spurte vil også fjerne eiendomsskatten, formueskatten og arveavgiften. – Velgerne viser liten forståelse for skatt på eiendeler eller arv, sier Stordrange. Dette oppfattes fort som en dobbelbeskatning fordi formue og bolig er anskaffet med allerede beskattede midler. 46 prosent av de spurte mener frynsegoder som fri mobiltelefon fra jobben og

Avgiftene vi elsker å hate Nordmenn liker å komme seg rundt. Og i et langstrakt land vil vi helst kjøre i egen bil. Derfor er det

Som skattyter – føler du at du bidrar med; alt for mye, for mye, passe mye, for lite eller alt for lite skatt via selvangivelsen?

Hvor stor betydning har partienes skatte- og avgiftspolitikk for ditt partivalg ved Stortingsvalg? 8

Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet mener avgiftene er for høye, mens 62 prosent av de som ville stemt på Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet svarer det samme. Bare 1 prosent av de spurte vil ha høyere avgifter. – I gjennomsnitt betaler vi 30 øre i avgifter for hver krone vi forbruker i Norge, hevder Stordrange. Dette er et høyt tall, og mange synes at avgifter rammer svært skjevt sosialt sett.

2 5 100%

Liten betydning

16 0%

10%

18 20%

30%

40%

50%

60%

212 6 70%

80%

90%

Alt for mye

For mye

Passe mye

For lite

Alt for lite

Vet ikke

Ikke relevant/betaler ikke skatt

100%

MENINGSMÅLING

vår

mener disse avgiftene er for høye. Men misnøyen er stor også med dokumentavgiften ved kjøp av bolig. 70 prosent mener den er for høy, mens 64 prosent mener arveavgiften er for høy. 61 prosent vil ha ned momsen, mens noe over halvparten av de spurte mener at alkoholavgiften bør kuttes. Men tobakksavgiften er helt grei, mener det norske folk. Bare 36 prosent av de spurte mener den er for høy.

kanskje ikke så rart at bensinavgiften og nybilavgiften er de avgiftene vi er mest misfornøyde med? – Velgerne synes nok det er underlig at vi som oljeproduserende nasjon skal ha de høyeste bensinavgiftene i Europa. Men regjeringen har varslet en omlegging av bilavgiften i forbindelse med statsbudsjettet for neste år. Den bør redusere de totale bilavgiftene, sier Stordrange. 76 prosent av de spurte

Som forbruker – føler du at avgiftsnivået i Norge er; alt for høyt, for høyt, passe høyt, for lavt eller alt for lavt? 38 0%

10%

20%

30%

40%

50%

12 2

33 60%

70%

80%

90%

100%

Hva er din oppfatning av skatte og avgiftsnivået i Norge – når det gjelder dokumentavgift ved boligkjøp? 57 0%

10%

20%

40%

30%

Alt for høyt

Noe for høyt

Alt for lavt

Vet ikke

50%

60%

16 1

70%

80%

Passe høyt

90%

100%

Noe for lavt

Hva er din oppfatning av skatte og avgiftsnivået i Norge – når det gjelder bensinavgiften? 58 0%

10%

20%

30%

40%

Alt for høyt

Noe for høyt

Alt for lavt

Vet ikke

50%

60%

70%

80%

Passe høyt

11 6 90%

100%

Noe for lavt

Hva er din oppfatning av skatte og avgiftsnivået i Norge – når det gjelder nybil-avgift? 60 0%

16 10%

20%

30%

40%

Alt for høyt

For høyt

Passe høyt

For lavt

Alt for høyt

Noe for høyt

Alt for lavt

Vet ikke

Ikke relevant/betaler ikke avgifter

Alt for lavt

Vet ikke

50%

60%

70%

Passe høyt

9 11 80%

14 90%

100%

Noe for lavt

SKATTEBETALEREN 4-2006

2006 – en s 34 prosent, øvre grense 61.100 kroner. For pensjonister er satsen uforandret på 24 prosent, mens maksimalbeløpet er øket til 51.100 kroner. Personfradrag: Person-/ klassefradraget er 35.400 kroner. Samlet sett vil økningen i minstefradrag og personfradrag gi en skattelette på 1.372 kroner (hvis man ser bort fra reduksjon i kroneverdi).

2006 har brakt med seg en lang rekke nyheter innen skatt både for private og næringsdrivende. Her får du kjapt oversikten over de viktigste endringene. AV GRY NILSEN

For privatpersoner Fradrag Minstefradrag: Satsen for minstefradraget i lønn er

SKATTEBETALEREN 4-2006 FOTO: BO MATHISEN

Andre fradrag: De aller fleste fradrag er uforandret, med samme kronebeløp. Det eneste unntaket er fradrag for fagforeningskontingent, som i 2006 er 2.250 kroner. Toppskatt Toppskatten er 9 prosent for inntekt mellom 394.000 kroner og 750.000 kroner, og 12 prosent for inntekt over 750.000 kroner. Økt innslagspunkt for klasse 2 (enslige forsørgere med mer) er borte. Skattesatsen for alminnelig inntekt er fremdeles 28 prosent. Normrenten Normrente for rimelige lån i arbeidsforhold er: januarfebruar: 2,5 prosent, marsaugust: 2,75 prosent, september-oktober 3,25 prosent.

katteodyssé Regelendringer To frynsegoder er borte: skattefri dekning av utgifter til behandling eller helsetjenester og kleskonto. Reglene for telefon og hjemme-PC er innskjerpet. Noen yrkesgrupper har fått skjerpede regler: Standardfradrag for utlendinger er blitt mindre gunstig. Sokkelarbeidere med lønnsinntekt over 600.000 kroner, og sjømenn med hyretillegg over 1.375 kroner per måned må fra 1. juli i år skatte av fri kost/hyretillegg. Alle samboere som har bodd sammen i minst to år er fritatt fra plikten til å betale arveavgift. I forbindelse med obligatorisk tjenestepensjon, er reglene for innskuddspensjon endret. Den ansatte kan være med på å betale gildet, og får da fradrag for betalt innskudd. Fradrag for premie til PA er borte fra 12. mai. Aksjonærer kan risikere å måtte betale skatt av en del av det aksjeutbyttet de mottar i 2006. Formuesskatt Formuesskatt, altså en generell skatt av det man eier er temmelig særnorsk. Total skatt avhenger av hvordan eiendelene verdsettes, og hva slags satser og fribeløp som fastsettes. Verdsettelse Aksjer, grunnfondsbevis og andeler i verdipapirfond, verdsettes i 2006 til 80 prosent av markedsverdi. Ligningsverdiene på bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom økes med 25 prosent. Den øvre gren-

sen på 30 prosent av markedsverdien for boliger og fritidseiendommer beholdes. Satser og fribeløp Innslagspunktet (fribeløpet) er 200.000 kroner. Ektefeller har fra 2006 hvert sitt, altså to bunnfradrag. Satsene er som før, maksimalt 1,1 prosent av netto formue.

For næringsdrivende Skatt for eiere Fra 2006 er beskatning av eiere av næringsvirksomhet lagt om. Personlige næringsdrivende i enkeltpersonforetak skal fortsatt ekstrabeskattes ved opptjening - etter foretaksmodellen. Foretaksmodellen er en videreføring av dagens delingsmodell, og selve beregningen av personinntekten er stort sett som før. En del skjerpinger er det likevel: Lønnsfradraget er redusert til 15 prosent, effekten av gjeld er endret, og det øvre taket på personinntekt er borte. Den endringen som har fått mest oppmerksomhet er likevel at foretaksmodellen vil gjelde alle som driver næring, altså ikke bare aktive eiere, men også de som passivt mottar inntekter. Også for personlige ak-

sjonærer er skattereglene nye, enten det dreier seg om aksjer i egen bedrift, eller aksjeposter i store børsnoterte selskaper. Etter aksjonærmodellen er utbytte utdelt til personlige aksjonærer skattepliktig. Utbyttet reduseres med et skjermingsfradrag før det skattlegges med 28 prosent. Skjermingsfradraget (altså den skattefrie delen av utbyttet) beregnes som hovedregel på grunnlag av aksjens kostpris multiplisert med en skjermingsrente (trolig rundt 2,2 prosent). Skjermingsrenten er basert på gjennomsnittlig rente på 3-måneders statskasseveksler. Deltakere i deltakerlignede selskap skal fra 2006 skattlegges i all hovedsak som aksjonærer – etter deltakermodellen. Skatt for bedriftene Når det er et aksjeselskap eller et deltakerlignet selskap som eier aksjer i andre selskap, kan selskapet motta aksjeutbytte skattefritt og selge sine aksjer uten å skatte av gevinsten, men har da heller ikke fradragsrett for tap. Dette er fritaksmetoden, som trådte i kraft med virkning for utbytte som innvinnes fra 1. januar 2004 og for gevinster og tap realisert fra og med 26. mars 2004. Selv om aksjeinntekter ikke er skattepliktige, er det likevel fra 2005 fradragsrett for aksjeeierkostnader, unntatt kostnader ved kjøp og salg. Deltakerlignet selskap er likstilt med aksjeselskap når det gjelder aksjegevinster fra og med 12. mai i år.

Annen næringsbeskatning: • Tiårsbegrensningen for rett til fremføring av underskudd er borte. Det er anledning til å fremføre underskudd etter opphør av virksomhet. • Ekstra arbeidsgiveravgift for lønn over 16 G (grunnbeløp) er borte. • Fritak for arbeidsgiveravgift ved forskuttering av sykepenger. • Avdragsordning for arveavgift ved overdragelse av familiebedrifter. • Utflyttingsskatt på latente (urealiserte) aksjegevinster over 200.000 kroner ved flytting fra Norge. Obligatorisk tjenestepensjon: Ordningen er innført fra 1. juli 2006. Arbeidsgiverne har frist til utgangen av året med å tegne forsikring for de ansatte. Det er åpnet for at også selvstendig næringsdrivende eller deltaker i deltakerlignet selskap kan benytte ordningen. Moms Satsen for matmomsen er økt fra 11 til 13 prosent. Satsen for kinobilletter, NRK-lisens og persontransport er økt fra 7 til 8 prosent. Det er innført moms på hotellrom fra 1. september 2006. Fra 2006 er ny bokføringslov obligatorisk, og allerede fra 2005 har realisasjonsprinsippet erstattet regnskapsprinsippet som tidfestingsregel for regnskapspliktige.

SKATTEBETALEREN 4-2006

Fattig ett

Etter uker med sus og dus og heftig bruk av plastkort er det på tide å tenke økonomi igjen. Her er gode sparetips! AV GRY NILSEN

Det første du bør gjøre er å ta en prat med sjefen. Det finnes nemlig gode ordninger for deg som vil spare litt penger. Telefon og bredbånd Er det slik at du bruker både hjemmetelefon, mobiltelefon og internett i forbindelse med jobben din, er det fornuftig å få arbeidsgiver til å dekke hele eller deler av denne regningen. Dette fordi det ikke er noen ekstra beskatning på dekning av det tredje abonnementet. Eksempel Du har følgende årlige telefon og bredbåndsutgifter: Hjemmetelefon: 7.000 kroner, mobiltelefon: 9.000 kroner, bredbånd: 4.000 kroner, til sammen 20.000 kroner. Arbeidsgiver vurderer jobbrelatert bruk, og går med å dekke 15.000 kroner. Da skulle du i utgangspunktet skatte av 6.000 kroner. Men fordi egenbetalingen, 5.000 kroner, skal redusere den skattepliktige fordelen krone for krone, er skattepliktig fordel i dette tilfellet kun 1.000 kroner. Denne særregelen ser vi mange arbeidsgivere ikke

er klar over (sjekk derfor lønnsslippen din nøye). Hjemme-PC Fra 2006 er hjemme-PCordningen med lønnstrekk skjerpet inn. Ordingen gjelder nå bare for en ”klassisk” PC: altså PC, skjerm, tastatur, mus. Maksbeløpet er 280 kroner måneden, for eksempel 10.080 kroner hvis det er avtalt en 36 måneders periode. Du bør derfor tenke alternative løsninger: • Det er fremdeles ingen beløpsbegrensning når det gjelder rent utlån fra arbeidsgiver. • Det er heller ingen endring når det gjelder mulighet for utgiftsgodtgjørelse ved kjøp av PC. Fordelen med å kjøpe PC-en selv i stedet for å låne er åpenbar: PC-en er din til odel og eie, og det dukker ikke opp en regning den dagen du slutter. Utgiftsgodtgjørelsen er skattefri så lenge den dekker den forholdsmessige del av prisen som gjelder bruk i jobb. For eksempel dersom din bærbare PC koster 15.000 kroner og den jobbrelaterte bruken er 60 prosent, kan du motta 9.000 kroner som skattefri utgiftsgodtgjørelse. Sju kroner dagen En annen type utgiftsgodtgjørelse det er lett å glemme er den såkalte 7kroners-regelen. Den åpner for at du som ansatt kan motta 7 kroner per dag – skattefritt – fra

arbeidsgiver for å dekke slitasje/bruk av private gjenstander i jobben. Regner vi med 240 arbeidsdager, utgjør 7 kroner per dag 1.680 kroner skattefritt per år. Husk å levere et undertegnet ark til arbeidsgiver om hva beløpet gjelder. Utdanning Kleskonto er borte fra og med 2006. Sørg for å velge andre frynsegoder i stedet – for eksempel dekning av utgifter til utdannelse. Det er ingen øvre grense på dekning av utdannelsesutgifter, og utdannelsen kan tas i Norge eller i utlandet, og gjelde kompetanse både i forhold til nåværende og fremtidig jobb. Legg også merke til at det er fullt mulig å få skattefri sluttpakke på inntil 94.338 kroner (1,5 G) under forutsetning av at du tar en utdannelse som du kan nyttiggjøre deg ved søking av ny jobb. Overtidsmat Tilhører du den voksende gruppen av nordmenn som lider av ”bussen hjemskrekk” og dermed sitter lenge på jobben, har du sikkert hørt om fradrag for overtidsmat. I prinsippet er det et slikt fradrag – for ansatte som av og til må være over 12 timer borte på grunn av jobb. Problemet er bare at dette fradraget går inn i minstefradraget, slik at det i praksis ikke er noe eget fradrag. Det eneste fornuftige alternativet er å la arbeidsgi-

ver dekke overtidsmaten – det er skattefritt. I motsetning til det mange tror, er det ikke noen beløpsgrense når arbeidsgiveren dekker maten. Men de rene luksusmiddagene kan jo bli betraktet som fordekt lønn. Tusenlappen Lønn under 1.000 kroner per år fra en arbeidsgiver er skattefritt. Som privat arbeidsgiver slipper du arbeidsgiveravgift opp til 50.000 kroner per år. Hvorfor ikke sette i gang familiens tenåringer med å vaske og stelle hos besteforeldre? Sparing Den beste presangen fra snille besteforeldre til de unge og håpefulle er penger øremerket BSU-konto! Sparing på opptil 15.000 kroner i året gir et skattefradrag på 20 prosent, maks 3.000 kroner i året. Men husk: For å få full utnyttelse av skattefordelen, forutsetter dette at barnebarnet har egen inntekt på 38.500 kroner eller mer. Legg også merke til at samlet innbetalt sparebeløp på kontoen ikke kan overstige 100.000 kroner. Ordningen gjelder til og med det året man fyller 33 år.

ter ferien? SKATTEBETALEREN 4-2006

Sponset v Trenger du hjelp med å få klippet plenen, malt huset, måkt snø eller pass til din gamle mor? Da kan du få sponsehjelp fra staten – dersom du bor i Finland. AV KENNETH KVALVIK

Finland innførte for noen år tilbake et såkalt husholdningsfradrag. Det gir opptil 9.000 kroner i fradrag på skatten per skatty-

ter i en husholdning. Staten sponser alt fra stell av barn og eldre, matlaging, vaskehjelp, hjelp til innkjøp og dataopplæring for eldre. Det eneste kravet er at du kjøper tjenestene fra bedrifter eller selvstendig næringsdrivende. I Finland betegnes ordningen som en suksess. I løpet av 2003 og 2004 skapte ordningen rundt 10.000 arbeidsplasser, samtidig som man regner med å ha redusert svart arbeid betraktelig. Nå går debatten om ordningen livlig i

både Sverige og Danmark. Og også her til lands ser man med stor interesse på det finske eksperimentet. – Reduserer svart arbeid – Dette er et svært interessant forslag som fortjener en grundig debatt og utredning, sier Høyres nestleder Jan Tore Sanner til Skattebetaleren. Han peker på en rekke positive effekter av en slik ordning. – Siden man må kjøpe tjenestene fra bedriftene og

dokumentere dette for å få fradrag, kan fradraget være med på å få mye av den omfattende svarte virksomheten i Norge inn i ordnede former. – Må utredes Ulf Leirstein, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet og fraksjonsleder i finanskomiteen på Stortinget er enig. – Dette er et spenstig og meget godt forslag. Vi vet at det er mye svart arbeid i Norge. En av grunnene til dette er det høye skatte-

Sticos Fagkonferanse Trondheim 2. og 3. november 2006 Faglige dager Sett av to dager i november til fagkonferanse med tema innen regnskap, lønn og avgift. Du får faglig påfyll servert av inspirerende foredragsholdere og sosialt samvær med bransjekollegaer. Konferansen vil være relevant som oppdatering for autorisasjon.

Konferanseinnhold T Åpningsforedrag T Valg av selskapsform T Etablering og opphør av virksomhet T Mva i hotell- og reiselivsbransjen T Bokføringslov T Naturalytelser T Fødselspenger og sykepenger T Styrearbeid

Velkommen til innholdsrike dager i Trondheim.

T Tema i tiden Meld deg på i dag. Se www.sticos.no.

Sticos AS - Fjordgata 12, 7010 Trondheim - telefon 7356 0000 - post@sticos.no - www.sticos.no

SKATTEBETALEREN 4-2006

askehjelp trykket, sier Leirstein. Han mener den finske ordningen absolutt må vurderes innført også her til lands. – Det vil være naturlig at vi stiller spørsmål om dette til Finansdepartementet, slik at vi får dette nærmere utredet, sier Leirstein. Hjelp til å pusse opp Finland har gitt klare retningslinjer for hvilke tjenester man kan kjøpe og få fradrag for. Matlaging, vask, ryddehjelp, stryking, handling, hagestell, snømåking og pass av barn, syke og eldre står på ja-listen. Du får imidlertid ikke skattehjelp til flytting, avfallshåndtering, legebesøk eller massasje. Nordmenn ligger helt i verdenstoppen når det gjelder å pusse opp hus og hjem. Dermed er trolig muligheten for å kunne leie inn subsidiert oppussingshjelp av stor interesse. I Finland kan man pusse opp og totalrenovere egen bolig med skattefradrag. Det gjelder også for de som leier bolig. – Nordmenn har et økende behov for hjelp i hjemmet. Det skyldes både at begge foreldre i stadig flere familier er i jobb, samtidig som stadig flere eldre ønsker å bo hjemme lenger. Det er utviklingen i vår tid at flere vil ha tilpassede tjenester i hjemmet, sier Sanner.

Svart ble til hvitt I Finland svarer rundt 400.000 husholdninger at de vil bruke muligheten for hjelp i hjemmet med skattefradrag. Det har vært en kraftig vekst i tallet på husholdninger som benytter seg av fradraget de siste årene. Samtidig er det bred politisk enighet om de positive effektene av fradraget på tvers av tradisjonelle politiske skillelinjer, fradraget støttes av både venstreog høyresiden. En av årsakene er at ordningen har ført til en kraftig reduksjon i svart arbeid ved arbeid i hjemmet – fra rundt 60 prosent til 25 prosent. De siste årene har det som følge av fradraget dukket opp en lang rekke bedrifter som spesialiserer seg på blant annet salg av rengjøringstjenester. Mange mener også at det som har vært regnet som lavstatusyrker nå har fått ny giv som følge av at mange har valgt å starte egne bedrifter. I Finland vurderer myndighetene nå å øke fradragssummen. Samtidig har det blitt foreslått å la bedrifter kjøpe vaskehjelp til sine ansatte med skattefradrag, samt å senke merverdiavgiften for hjemmetjenester.

SKATTEBETALEREN 4-2006

Hvit hjelp ut av tidsklemma Mange løser tidsklemma ved å kjøpe tjenester som husvask, bilvask, hagearbeid, smømåking eller vedlikehold på egen bolig. Og mange betaler svart. Det betyr null pensjonspoeng og sykepenger til den som hjelper deg. Har du samvittighet til det? AV ÅSE KRISTIN

NEBB EK

Det finnes forenklede skatteregler som gjør det enkelt å få hvit hjelp hjemme. Det er nemlig ikke så ugunstig å følge regelverket som man skulle tro. Null arbeidsgiveravgift Betaler du for hjelp i hjemmet og samlede lønnsutbetalinger ikke overstiger 50.000 kroner per år per husstand, skal du ikke betale arbeidsgiveravgift. Denne grensen er imidlertid absolutt. Overstiges grensen i løpet av året, skal det beregnes arbeidsgiveravgift allerede av første krone. Har du flere hjelpere, gjelder 50.000 kroners grensen samlet for disse. Vær oppmerksom på at pliktige feriepenger og eventuelt kost og losji skal være med i beregningsgrunnlaget. Ikke firmaer Reglene vi omtaler her gjelder kun når du leier inn hjelp fra privatpersoner. Du kan altså ikke leie inn

SKATTEBETALEREN 4-2006

bedrifter og nyte godt av disse reglene. Det er ditt ansvar som oppdragsgiver å kontrollere om hjelperen har eget firma eller er næringsdrivende. Fylkesskattekontoret kan fortelle deg om hjelperen er registrert i merverdiavgiftsmanntallet. Skattefritt? Hjelperen kan tjene inntil 29.997 i 2006 uten å betale skatt. Det er nemlig frikortgrensen. Men fordi både minstefradraget og personfradraget er så vidt høyt, vil hjelperen kun betale trygdeavgift på 7,8 prosent når de totale inntektene er under 50.000 kroner. Når samlede utbetalinger til en person i løpet av inntektsåret ikke overstiger 1.000 kroner fra deg, er inntekten skattefri med mindre arbeidet er utført som ledd i næringsvirksomhet. Feriepenger og sykepenger? Det er kun når det foreligger et tjenesteforhold at du som oppdragsgiver har plikt til å betale feriepenger og sykepenger til

hjelperen. Har arbeidet en fast og varig karakter foreligger det et slikt tjenesteforhold. Har du rengjøringshjelp som kommer jevnlig på sine faste dager, vil et slikt tjenesteforhold foreligge. Er oppdragene derimot tilfeldige og enkeltstående, har du ingen plikt til å betale verken feriepenger eller sykepenger. Feriepengene utgjør 10,2 prosent av lønnen i opptjeningsåret, som er året før ferieåret. Når det gjelder sykepenger, har du ansvar for å betale dette de første 16 dagene av sykeperioden. Dette gjelder kun dersom hjelperen har avsluttet et tidligere arbeidsforhold eller at det har gått 14 dager i den nye jobben. Forenklet oppgjør Som oppdragsgiver har du plikt til å rapportere utført arbeid hos deg til skattemyndighetene. Dette gjør du via den forenklede oppgjørsblanketten (RF-1049) som du får hos kommunekassereren. Så fort oppdraget er gjennomført og betalt sender du skjemaet til kommunekasseren i din kommune.

Husk også at når du betaler ut lønnen, skal du trekke skatt og betale denne inn via betalingsgiroen som følger den forenklede oppgjørsblanketten. Skattetrekket fremkommer av skattekortet eller prosentkortet til hjelperen. Har ikke hjelperen lagt frem skattekortet, skal du trekke 50 prosent. Det gjelder et unntak for små utbetalinger. Året er delt opp i tomånedersperioder. Dersom utbetalingen ikke overstiger 1.000 kroner i for eksempel januar og februar skal du ikke trekke skatt. Men beløpet kan likevel være skattepliktig. Erstatning ved skade Dersom uhellet er ute kan du som oppdragsgiver risikere å komme i et økonomisk erstatningsansvar. Sjekk derfor plikten til å tegne yrkesskadeforsikring. For arbeidsforhold med en varighet på mer enn én måned eller der ukentlig arbeidstid overstiger åtte timer, skal det inngås en skriftlig avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

Bruk det til å reise et nytt sted...

...og spar penger på drivstoff

Hva vil du bruke det til? Tenk deg at du har økonomisk frihet til å bruke penger på det du vil og når du vil. Esso MasterCard gir deg denne friheten. Du kan invitere familien med på en ekstra ferietur, eller spandere det siste innen ny teknologi på deg selv. Og du betaler verken årsavgift for kortet eller gebyr ved varekjøp. Ikke nok med det. Som medlem av Skattebetalerforeningen, gir ditt Esso MasterCard deg gode rabatter på både drivstoff og andre Esso produkter. Med dette kortet får du 35 øre avslag per liter drivstoff og i tillegg 20% rabatt på hver bilvask og 10% rabatt på all smøreolje.

Så hvorfor ikke søke om ditt Esso MasterCard i dag? Du kan bruke det til hva du vil, når du vil. Søk på http://www.essomastercard.no/skatt

SKATTEBETALEREN 4-2006

Ha is i mag Skattefradraget for individuelle pensjonsavtaler (IPA) skal bort, ifølge regjeringen. Men ikke gjør noe drastisk med pensjonssparingen ennå. Det er fortsatt håp for livrenten. AV KENNETH KVALVIK

I revidert nasjonalbudsjett foreslo regjeringen at skattefordelene for individuelle pensjonsavtaler (IPA) og livrente tas bort. Fra og med 12. mai forsvant muligheten for skattefradrag ved innskudd i individuelle pensjonsavtaler. Men Finansnæringens Hovedorganisasjon har ikke gitt opp håpet om å få videreført skattefordelene for livrenteavtaler. Uklar overgang – IPA er vedtatt avviklet, men overgangsreglene er

ikke klare. Når det gjelder livrenten, så er det vanlige skatteregler for 2006, og vi har fortsatt håp om et politisk kompromiss som viderefører skattefordelene for denne ordningen, sier underdirektør Leif Osland i Finansnæringens Hovedorganisasjon. Regjeringen gikk inn for å fjerne skattefordelene både for individuelle pensjonsavtaler og livrente uten en forutgående høringsrunde. I etterkant har forslaget blitt møtt med stor skepsis, ikke bare i finansnæringen. Overgangen til obligatorisk tjenestepensjon gir nemlig ikke alle en fullgod pensjonssparing, mener mange. – Personer over 50 år som kommer inn i ordningen med obligatorisk tjenestepensjon og ikke har andre ordninger, vil få en svært lav pensjonsutbetaling, fastslår administrerende direktør Jon H. Stordrange i Skattebetalerfor-

- Web-basert regnskapspakke med lønn og faktura - Oppgradering - Backup

eningen. Skattebetalerforeningen har vært svært kritisk til innstrammingene. Alternativer? Leif Osland i Finansnæringens Hovedorganisasjon understreker at alt håp ikke er ute for de som føler behov for ekstra pensjonssparing ut over den obligatoriske tjenestepensjonen. – Folk bør ha litt is i magen. Det foregår forhandlinger, og opposisjonen mener forslaget fra regjeringen strider mot pensjonsforliket. LO har vært skeptisk, og det har kommet sterke motforestillinger blant annet fra Landsforeningen for trafikkskadde, HSH og Bedriftsforbundet, fastslår Osland. Men skattefordelen ved de individuelle pensjonsavtalene er allerede vedtatt fjernet. Hva gjør du nå? – Eneste alternative pensjonssparemulighet til IPA med skattefordel er faktisk livrente, fastslår Osland, og

www.lodo.no For tilbud på regnskapsføring, ta kontakt

Regnskapspakke hvor du kan gjøre noe selv, og vi gjør resten for deg Lodo Regnskap :: Treschows Gate 8, 0477 Oslo :: Tlf. 22 71 80 80 :: E-post: post@lodo.no

SKATTEBETALEREN 4-2006

Spare i bolig? Senterpartiet har i løpet av sommeren lansert flere skatteforslag som skal gjøre det mindre attraktivt å investere i dyre boliger. Men en fjerning av muligheten til å spare til egen pensjon vil motarbeide dette, mener Finansnæringens Hovedorganisasjon. – Fjernes både IPA og livrenteavtalene, må folk basere seg på en annen type sparing. Det vil være et incitament til ytterligere bruk av sparing i bolig, som vi jo har mer enn nok av allerede i dag, sier Osland. Han understreker imidlertid at det i finansnæringen nå jobbes på spreng for å finne fram til nye produkter som skal kunne ta

Open Source - for avanserte brukere Kan nedlastes fritt fra http://sourceforge.net/projects/lodo

200,- mnd

fortsetter: – Blir skattefordelene ved livrenteavtaler også fjernet blir Norge det eneste landet i hele EØSområdet som ikke har noen skattefordeler for individuelle pensjonsordninger.

L do

Regnskap

www.lodo.no

gen over dersom skattefordelene også ved livrenteavtaler blir fjernet. – Vi kommer helt sikkert til å se nye produkter, kanskje pakkeløsninger med fritt valg av fond. For behovet for individuell pensjonssparing er helt klart til stede, sier Osland.

IPA og livrenter Ved utgangen av 2005 var det rundt 830.000 individuelle IPA- og livrenteavtaler. Det ble betalt inn rundt 7,7 milliarder kroner til slike ordninger. Totalt var det innestående 60 milliarder kroner i IPA og 40 milliarder kroner for individuell livrente, viser tall fra Finansnæringens Hovedorganisasjon. Individuell pensjonsavtale (IPA) • Skattefritaket for innskudd til individuelle pensjonsavtaler er vedtatt fjernet fra 12. mai 2006. Tidligere har det vært et fradrag på opp til 40.000 kroner for innbetalt premie til ordningen. • Utbetaling fra IPA skattlegges på lik linje med annen pensjon. Ved IPA skattelegges hele utbetalingen, i motsetningen til livrente, hvor bare avkastningen er skattepliktig. Grunnen til forskjellen er at premie i IPA er fradragsberrettiget, noe premien til livrente ikke er. • IPA kan vanligvis ikke utbetales før 64 års alder. Livrenter • En livrenteforsikring er en type livsforsikring med løpende utbetalinger til en person dør, eller når en bestemt alder. • Det har ikke vært formueskatt på innbetalt premie på livrenteavtaler. Dette fritaket ønsker regjeringen nå å fjerne. • Kollektiv livrente har vært vanligst når arbeidsgiver har betalt regningen. Her var det totalt innestående 5 milliarder kroner ved utgangen av 2005, og det ble innbetalt 800 millioner dette året. • Avkastningen på innbetalt premie er skattepliktig ved utbetaling. • Dersom arbeidsgiver har betalt premien har dette ikke vært skattepliktig inntekt for arbeidstaker. Det betyr at premien ikke kan føres til fradrag som lønnsutgift av arbeidsgiver • For livrente må samlet spare- og utbetalingstid være minimum 12 år, hvorav utbetalingene skal være minimum seks år.

SKATTEBETALEREN 4-2006

Klag på utbytteskatten Eier du aksjer i et selskap hjemmehørende i et annet EØS-land? Eller er du EØS-borger med aksjeutbytte fra et norsk selskap? Da har du krav på å få refundert urettmessig ilagt utbytteskatt for årene før 2006. Men du må selv påklage ligningen i tide! AV THERESE KAROLINE

GJERDE

Etter at lagmannsretten i Fokus Bank-saken våren 2005 avgjorde at det var i

SKATTEBETALEREN 4-2006

strid med EØS-avtalen at EØS-borgere ikke fikk såkalt godtgjørelsesfradrag for kildeskatt på utbytte fra Norge på samme måte som norske aksjonærer, har det store spørsmålet vært hva som skjer med urettmessig ilagt kildeskatt i tidligere år. Trakk anken Fokus Bank-dommen ble opprinnelig anket til Høyesterett av staten, men tidligere i år ble anken trukket. I et brev fra Finansdepartementet heter det at staten nå aksepterer lagmannsrettens rettsoppfatning om EØS-avtalens gjennomslagskraft i norsk rett når det gjelder utbytte, og åp-

ner for tilbakebetaling av kildeskatt tilbake i tid. Finansdepartementet er imidlertid av den oppfatning at treårsfristen i ligningsloven vil gjelde og at endringer i ligningen derfor bare kan gjøres tilbake til og med inntektsåret 2003 ved at skattyter selv klager innen utløpet av inntektsåret 2006. Dersom du allerede har klaget, vil treårsfristen gjelde bakover fra det inntektsåret klagen ble framsatt. Finansdepartementet påpeker at den samme adgangen til endring vil gjelde for utbytter fra selskap hjemmehørende i EØS til norske aksjonærer. Sjekk også at du har fått

godtgjørelsesfradrag ved ligningen for inntektsåret 2005. Har du ikke det må du også påklage denne ligningen. Klag likevel Skattebetalerforeningen mener det er høyst tvilsomt om treårsfristen kan anvendes i disse sakene. Det er ganske oppsiktsvekkende at myndighetene vil begrense borgernes rettigheter når grunnen til feil ligning er at det er benyttet regler som ikke skulle vært i skatteloven. Inntil videre ser vi derfor ingen grunn til å la være å påklage også tidligere års ileggelse av kildeskatt.

Det er lov å tenke på fremtiden! Selv om du skal kjøpe system ut i fra dagens behov, er det lov å tenke fremover. Uni Økonomi® er et brukervennlig og komplett økonomisystem som kan skreddersys ditt ﬁrma i dag, samtidig som det tar høyde for nye utfordringer i fremtiden. Vårt system er delt opp i 4 ulike pris- og funksjonsnivåer og er derfor enkelt å tilpasse etter behov. Starter man opp på det første trinnet kan man oppgradere via lisensnøkler. Slik kan man oppgradere eller utvide programmet og få tilgang til ny funksjonalitet uten å måtte ﬂytte på data. Oppgraderingen vil da enkelt kunne skje via telefon.

Løsninger fra kr. 890,- eks.mva Ringer du oss, kartlegger vi din bedrifts behov helt uforpliktende!

- økonomisystemer fra start til børs

unimicro.no marked@unimicro.no Tlf. 55 38 77 77

SKATTEBETALEREN 4-2006

Aksjesparekl Er du med i eller har tenkt å starte en aksjespareklubb? Det får skattemessige konsekvenser. AV THERESE KAROLINE

GJERDE

En aksjespareklubb eller et aksjelag er flere personer som går sammen om kjøp og salg av aksjer eller verdipapirer. Ofte er det venngegjenger eller studiekamerater som starter slike, men de kan også foregå i mer organiserte former.

FOTO: BO MATHISEN

Ansikt utad Det stilles i utgangspunktet ingen formelle krav til organiseringen av en aksjespareklubb. Det er heller ingen krav eller grenser for hva som kan avtales mellom medlemmene. Det kan imidlertid hende at fondsforvalter eller banker stiller krav til organiseringen. Derfor kan det lønne seg å undersøke litt på forhånd. Klubben må ha en VPSkonto for å handle. Det må derfor velges en person som skal representere klubben utad. Denne personen registreres som innehaver av gruppens VPS-konto på sitt personnummer, men kontoen kan registreres som en foreningskonto. Flere forvaltere anbefaler at man har en egen bankkonto knyttet til klubben. Det vil helt klart være enklest for å holde kontroll på pengesummene.

ubb og skatt Skriftlig avtale Det kan være en god ide å på forhånd avtale skriftlig hvilke premisser som gjelder for deltakelse, uttreden, innskuddsforpliktelser og beslutningsdyktighet i aksjespareklubben. Søker du på nettet finnes det flere forslag til hvordan dette kan settes opp. Klare og gjennomarbeidede regler kan også være viktig for å skape et tillitsforhold til megler eller bank. Normalt avtales det at det ved etableringen betales inn et beløp som skal investeres fra hver av deltakerne. Noen ganger avtales det også at det skal betales inn et større eller mindre terminbeløp. Det er aksjeklubben som sådan som avgjør om og hvor det skal kjøpes eller selges. For å unngå tvil kan det lønne seg på forhånd å avtale om man må ha enstemmighet, eller om en eller annen form for flertallsbeslutning er tilstrekkelig for å handle. Merk at dersom beslutningsmyndigheten i stor grad blir overlatt et styre eller tillitsvalgte, og aksjeklubben har mange medlemmer, vil man kunne havne i grenseland mellom aksjefond og aksjeklubb. Et aksjefond følger egne skatteregler, og behandles som et selskap. Aksjespareforeningen har gitt ut "Håndbok for aksjespareklubber" som kan være nyttig. Hvordan blir skatten? Normalt vil en aksjeklubb ikke skattlegges på noen

annen måte enn om privatpersoner investerer i aksjer hver for seg. Det vil si at klubbens gevinster og tap fordeles på deltakerne etter en andelsbrøk, og oppgis til ligningsmyndighetene i selvangivelsen. Skattesatsen er 28 prosent – den samme som for alminnelig inntekt. Merk at du for hvert salg må fylle ut en kolonne i et RF-1061skjema. Skjemaet er pliktig vedlegg til selvangivelsen. Det bør i tillegg redegjøres for fordelingen mellom deltakerne. I praksis er det enklest at klubben fyller ut de nødvendige skjemaene, som medlemmene kopierer som vedlegg til selvangivelsen. Lag et vedlegg som redegjør for fordelingen av netto gevinst eller tap. En aksjespareklubb vil ofte ha mange kjøp og salg i løpet av et år, slik at administrasjonen med dette vil kunne bli betydelig. VPS kan hjelpe deg med dette for norske aksjer (VPS Skattehjelp). For utenlandske aksjer må du sørge for oversikt og utfylling selv. Se www.vps.no. Næringsvirksomhet? Merk at dersom man har stort omfang og aktivitet, vil aksjespareklubben kunne bli betraktet som en næringsvirksomhet. Flere personer som driver næringsvirksomhet sammen vil bli betraktet som et deltakerlignet selskap skattemessig. Man velger ikke om det man gjør utgjør en næ-

ringsvirksomhet eller ikke – en næringsvirksomhet er noe man har eller ikke har avhengig av en konkret vurdering av omfang, aktivitet, risiko, overskudd og liknende. Om man driver næringsvirksomhet eller ikke er som regel et vanskelig spørsmål, men skatteetaten har avgitt en del bindende forhåndsuttalelser vedrørende grensedragningen som kan gi veiledning. Se www.skatteeaten.no under publikasjoner. I disse uttalelsene er det særlig lagt vekt på antall kjøp og salg i løpet av en periode, samt overskudd. Vær klar over at det selskapsrettslig finnes regler om organisering og etablering av næringsvirksomhet som drives av flere personer, blant annet plikt til registrering i Brønnøysund. Kommer man til at aksjespareklubben faktisk driver næringsvirksomhet og dermed er et selskap, endres skattereglene og man må levere selskapsoppgave (selvangivelse for selskaper). Deltakerlignede selskaper er unntatt fra skatt på aksjeutbytte og aksjegevinster på lik linje med aksjeselskaper. Merk at man da ikke vil få fradrag for tap. På samme måte som for aksjeselskaper skattlegges pengene når de tas ut av selskapet til hver deltaker med 28 prosent på den delen som overstiger et skjermingsfradrag. Du kan lese mer om skattereglene for deltaker-

lignede selskaper på www.skatt.no. Proff klubb? Mange som driver med kjøp og salg av aksjer i en slik utstrekning at det må anses som næring velger å omdanne selskapet til et aksjeselskap. Hvorfor? Jo, fordi man ved å handle aksjer gjennom et AS kommer inn under fritaksmodellen, og således kan reinvestere gevinster og utbytte uten at de skattlegges først. Med virkning fra 12. mai 2006 gjelder det samme for deltakerlignede selskaper,. Omdanningen kan gjøres skattefritt etter skattelovens regler, altså uten realisasjonsbeskatning. Lurer du på om din aksjespareklubb driver næringsvirksomhet slik at du kan omdanne? Be ligningskontoret om en bindende forhåndsuttalelse. Du bør uansett sørge for å gi opplysninger om klubben i din selvangivelse.

SKATTEBETALEREN 4-2006

FokusDesign FOTO: MORTEN KROGVOLD

Det er ikke sikkert jeg anbefaler deg sette pengene i Fokus Bank Hvis jeg hadde v¾rt bundet til selge bankens egne fond og l¿sninger, hvordan skal du kunne stole p at du f r det beste? Jeg st r fritt til anbefale deg produkter som ikke n¿dvendigvis eies av Fokus Bank. Vi kaller det pen arkitektur. Kundene kaller det sunn fornuft. Medlemmer i Skattebetalerforeningen f r ekstra gode betingelser i Fokus Bank. Ta kontakt, s f r du vite mer. Ring 815 44 230 eller g inn p

www.fokus.no/skattebetalerforeningen Dine penger. V re hoder.

SKATTEBETALEREN 4-2006

Gjestespesial Jon Schau er 40 år og bor i Oslo. Han har i en rekke år underholdt det norske folk som standup-komiker og på TV-skjermen. Han er for tiden aktuell med et standup-show med fokus på sine erfaringer med norske ligningsmyndigheter.

I Norge har det utviklet seg en omfattende ukultur i Skatteetaten. En ukultur som dreper. Bokstavelig talt tar livet av folk. Og grunnen? Vi må for all del unngå at noen skyldige slipper unna. Det er farlig for moralen. Vel... 25.000-30.000 nordmenn blir hvert år skjønnsliknet. Hvilket betyr at siden du ikke har levert inn de rette papirer til riktig tid, har én ansatt i Staten lov til å «tippe» inntekten din, og så må du bare betale den skatten det ukvalifiserte tipset måtte bety. Så langt, alt forholdsvis vel. Hadde det bare ikke vært for at 90 prosent av de som ikke leverer, har en SVÆRT GOD GRUNN. Undersøkelser viser at de ikke leverer papirene i tide - eller ikke i det hele tatt- fordi de befinner seg midt i en livskrise. De er i én av følgende fire situasjoner: 1. De har nylig opplevd samlivsbrudd. 2. Dødsfall i nær familie. 3. De har mistet hele eller deler av inntekten sin, enten i form av tapte oppdrag, eller de har rett og slett mistet jobben. 4. De er syke. Ordentlig syke. På sykehus-syke. Under strålebehandling. Tar hjerteoperasjon. Eller, som meg, de ligger og svever mellom liv og død i en respirator. Med andre ord, de har for tiden mer enn nok med å overleve dagen i dag. Dessverre er Skatteetaten overhodet ikke interessert i dette. Har du ikke levert, så har du ikke levert. Basta. Da er du en skurk. Som det viser seg at 7 prosent faktisk er. De «gidder» ikke levere, eller driver med snusk. SYV PROSENT. Jeg har tatt opp dette med toppolitikere fra mange partier. Og folk i embeds-

verket som har ansvar for skattesaker. Gjengangersvaret er som følger: «Hva med dem som ikke betaler? Vi må holde betalingsmoralen oppe...» Så fint. Titusenvis av uskyldige må straffes, for ellers kan det skli ut. Man risikerer at noen av de skyldige slipper unna. Akkurat som i et godt, gammaldags rettsamfunn: Er du mistenkt for mord, så dømmes du selvsagt for mord, hvis ikke risikerer man at de få skyldige slipper unna. Og bonusen; Det holder moralen oppe. Slik at mordere skal slutte med det. Å myrde. Dersom du i en slik skattesak klager på at du er behandlet som forbryter, så må du selv fremskaffe bevis på at du ikke er skyldig. Logisk. Hvis du ikke kan BEVISE at du ikke har tatt livet av noen, så HAR du det. Finansminister Kristin Halvorsen: KAN man bevise noe man IKKE har gjort? Går det an? Kan man finne håndfaste bevis på at noe IKKE har skjedd? Og enda har jeg ikke kommet til det virkelig STORE paradokset: Dersom du er blant de syv prosentene som har lurt penger unna i Sveits eller

noe, så har du penger til å betale kravet, eller store deler av det. Er du derimot blant de uskyldige 90 prosentene, så har du ikke de pengene. Med andre ord: Er du skurk, som vi så febrilsk vil unngå, så slipper du ganske greit unna. Er du derimot uskyldig, ja DA sitter du virkelig i saksa. Men - jeg skjønner at det er vanskelig. Å legge om hele systemet. I Sverige tok det tross alt to uker å få det til. Der ringer de til folk, der. Spør hvorfor de ikke har levert. Det er nesten ingen skjønnslikninger i Sverige lenger. På grunn av én liten ting. De lurer på hvorfor. De sjekker ut hva som skjer. «Skattmesen» ble kåret til årets servicebedrift i Sverige 2005, forresten. De som jobber der sier det er gøy å gå på jobb igjen. Tenk det. Og, forresten, du lurer sikkert på det der med «tar livet av folk» i starten av dette innlegget. Hvordan? Selvmord. Hvor mange? Noen tusen. Hvert år. Grunnen? For sikkerhets skyld...

For sikkerhets skyld

Hjelp til studenten

Skattebetalerforeningens skattefaglige avdeling svarer deg: Gry Nilsen, Åse Kristin Nebb Ek, Therese Karoline Gjerde, Tonje Johnsrud, Rolf Lothe, Trond Olsen, Hilde Alvsåker og Torbjørg Kylland.

Spørsmål: Vi kjenner til at man kan unngå arveavgift ved å gi støtte til barna når de studerer. Vår datter studerer i Bergen, og vi vil gjerne hjelpe henne økonomisk med et månedlig beløp. Vi har allerede finansiert hennes bolig ved at hun har et privat lån hos oss. Renter og avdrag på dette lånet er på

6.000 kroner i måneden. Spørsmålet er om hun kan benytte det beløpet hun får av oss til nedbetaling av renter og avdrag til oss (motregning) og fortsatt være innenfor avgiftsfritaket? Svar: De pengene hun får fra dere kan brukes til å motregne rentene. Derimot aksepteres

Moms på utleie Spørsmål: Vårt firma er frivillig registrert for utleie av et forretningsbygg. Husleien faktureres med moms til de leietakerne som er momspliktige. Men kan vi fakturere husleien med merverdiavgift når en leietaker ikke er registrert ennå fordi butikkene er nystartet? Svar: Vilkåret for frivillig registrering etter forskrift nr. 117 er

det ikke at støtten fra dere brukes til å betale avdrag. Se nærmere om støtte til barn i Skattebetaleren 32006 side 11-12.

at arealet leies ut til momspliktig virksomhet. Hvis en leietaker ved kontraktsinngåelsen ennå ikke er momsregistrert, men det er sannsynlig at leietakeren i løpet av kort vil bli registrert, kan husleien faktureres med moms.

Emigrere til utlandet Spørsmål: Jeg skal ta varig opphold i utlandet og vet at jeg i denne forbindelse ikke kan eie bolig i Norge dersom jeg etter tre år skal regnes som skattemessig emigrert. Jeg tenker derfor å selge min bolig til sønnen min, men forbeholde meg bruksrett noen uker i året, slik at boligen kan benyttes i ferier. Er dette til hinder for å emigrere skattemessig? Svar: En slik bruksrett som du beskriver likestilles med å disponere bolig, og den vil derfor være til hinder for at du kan emigrere skattemessig.

40 SKATTEBETALEREN 4-2006

Overta feriehus Spørsmål: Foreldrene mine bor i Oslo, og har en fritidsbolig i Spania. De begynner å bli gamle, og ønsker derfor at jeg skal overta fritidsboligen. Blir gaven i så fall arveavgiftspliktig? Svar: Du må i utgangspunktet betale arveavgift til Norge, ettersom mor og far er bosatt her. Avgiftsplikten til Norge ved arv og gave bortfaller imidlertid hvis eiendommen ligger i utlandet, og det kan dokumenteres at tilsvarende avgift er betalt eller pliktes betalt i utlandet.

Forskudd på arv Spørsmål: Jeg er norsk statsborger, men er gift og har bodd i Sverige de siste 30 år. Mitt spørsmål er om forskudd på arv fra mor og far bosatt i Norge vil være arveavgiftspliktig? Svar: Hovedregelen er at det blir avgiftsplikt til Norge hvis arvelater ved sin død eller giver da gaven ble ytt enten var bosatt i Norge eller var norsk statsborger eller de overførte midlene har tilknytning til Norge. Du blir derfor avgiftspliktig for forskudd på arv fra mor og far som er bosatt i Norge, selv om du har vært bosatt i Sverige i flere år. Det er altså arvelaters/givers forhold til Norge som er avgjørende, ikke arvingens/mottakerens. Forskudd på arv regnes som gave, og både den som gir og den som mottar en gave har ansvar for å sende inn gavemelding. Både giver(e) og mottaker(e) skal underskrive meldingen. Er det flere mottakere, skal det fylles ut skjema for hver mottaker.

Skjemaet ”Melding om gaver, gavesalg, overdragelse mellom nære slektninger og om utdeling av midler fra uskiftet bo”, fåes på skattefogdkontoret eller kan hentes ned fra Skattebetalerforeningens nettside www.skatt.no. Skjemaet skal alltid brukes. Det er ikke nok å sende inn et brev med oversikt over fordelingen av midlene. Det er utarbeidet en ”Veiledning til melding om gaver”. Gavemeldingen skal sendes innen én måned etter at gaven ble gitt. En gave regnes som gitt når giveren har gitt fra seg den vesentlige rådighet over gaven. Meldingen skal sendes til skattefogdkontoret i det fylket der giveren er bosatt. Er giveren bosatt i utlandet, skal meldingen sendes til Oslo og Akershus skattefogdkontor.

Arv fra utlandet Spørsmål: Jeg har arvet penger og aksjer etter min mor som var nederlandsk statsborger og bosatt i Nederland. Blir arven arveavgiftspliktig til Norge?

mor var nederlandsk statsborger og bosatt i Nederland. Arveavgiftsplikt til Norge forutsetter at arvelater enten var bosatt i Norge eller var norsk statsborger.

Svar: Du skal ikke betale arveavgift til Norge, ettersom din

Omdanning til AS Spørsmål: Stiftelse av AS i forbindelse med omdanning fra enkeltpersonforetak ble vedtatt 20. juni 2006 og umiddelbart sendt til Foretaksregisteret, med følgeskriv om hurtig behandling. Meldingen ble mottatt i Foretaksregisteret den 22. juni 2006, men først behandlet den 3.juli 2006. Vil dette bli omfattet av omdanningsforskriften, slik at omdanningen skattemessig og regnskapsmessig har virkning fra 1. januar 2006? Svar: Skattefri omdanning fra enkeltpersonforetak til AS kan bare gjøres med virkning fra

1. januar. Er det nye aksjeselskapet stiftet og melding sendt før 1. juli, får omdanningen tilbakevirkende kraft fra 1. januar. At registreringen i Foretaksregisteret blir foretatt etter fristen er uten betydning. Omdanningsforskriften (FSFIN § 1120-4) har her likelydende ordlyd med overgangsregel E (sktl § 2-38), og det vil altså være tidspunktet for innsending, ikke registrering, som er avgjørende. Selskapsligning vil derfor i ditt tilfelle gjennomføres allerede fra og med 1. januar 2006 så lenge vilkårene i omdanningsforskriften for øvrig er fulgt.

SKATTEBETALEREN 4-2006

Skattefri SFO Spørsmål: Kan jeg som arbeidsgiver betale regningen for plass på skolefritidsordningen (SFO) på lik linje med barnehageplass uten at dette blir skattbar inntekt for den ansatte? Svar: Nei. For at arbeidsgivers dekning av barnehageplass skal bli skattefri, er det en del vilkår som må være oppfylt. For det første må arbeidsgiver disponere reserverte plasser i barnehagen gjennom eierandel eller kapitaltilskudd. Det er tilstrekkelig at arbeidsgiver går inn som medeier eller eventuelt

andelshaver hvorav sistnevnte nok er det mest vanlige. De fleste private barnehager i dag er organisert som andelslag, hvor man kjøper en andel når barnet starter i barnehagen. Plassene må stå i forhold til eierandel/kapitaltilskudd. Arbeidsgiveren må ha innflytelse over barnehagens drift og innsyn i regnskaper og dokumenter tilknyttet driften. Disse rettighetene må fremgå av barnehagens vedtekter. Dekning av ordinær, kommunal SFO-plass vil ikke oppfylle disse vilkårene. En slik dekning vil derfor være skattepliktig.

Norsk arv i utlandet Spørsmål: Vi er en dansk familie fra København med hytte på fjellet i Norge. Vårt spørsmål er om det blir arveavgiftsplikt til Norge hvis vi gir hytta til barna? Svar: På grunn av at hytta ligger i Norge, vil barna bli arveavgiftspliktig til Norge. Dette til tross for at de verken er nor-

ske statsborgere eller bosatt her. Uansett arvealters eller givers statsborgerskap eller bosted skal det svares arveavgift for fast eiendom og anlegg i Norge. Det samme gjelder eiendeler knyttet til virksomhet som har fast driftssted i Norge. Dere plikter å sende gavemelding til Oslo og Akershus skattefogdkontor.

Boligutleie og skatt Spørsmål: Jeg eier en bolig og er selvstendig næringsdrivende. Jeg har leid ut en del (mindre enn hoveddelen) til firmaet mitt. Hvordan er regelverket rundt gevinstbeskatningen ved salg? Svar: Har du krevd fradrag i næringsoppgaven for hjemmekontor fordi du har et enkeltpersonforetak eller et avde-

SKATTEBETALEREN 4-2006

lingskontor i boligen for eget AS (har mottatt skattefrie leieinntekter fra aksjeselskapet), vil det bli gevinstskatt på 28 prosent på den delen av boligen som er brukt i næring. En mulig tilpasning er å ikke bruke boligen i næring de siste 12 månedene, slik at hele boligen blir brukt til boligformål i ett av de to siste år. Det er en forutsetning for å selge hele boligen skattefritt.

Underskudd Spørsmål: Jeg har underskudd på selvangivelsen fra 2005 på grunn av tap på aksjer. Hvordan går jeg frem for å få med meg dette underskuddet videre og hvor lenge kan jeg bruke av underskuddet? Er det riktig at jeg ikke betaler noe skatt så lenge jeg har dette underskuddet å bruke av? Svar: Underskudd på alminnelig inntekt føres opp på selvangivelsen din for 2006 under post 3.3.9. Sjekk ditt underskudd mot det som likningskontoret har satt på skattavregningen din som ”Underskudd alminnelig inntekt til fremføring”. Du må kreve

fradrag for hele underskuddet i selvangivelsen for 2006. Det som eventuelt er ”til overs” kan fremføres til 2007 eller senere år – det er ingen tidsbegrensning. Underskudd får bare skattemessig effekt som fradrag i alminnelig inntekt - på samme måte som renteutgifter. Har du inntekt fra lønn, pensjon eller annet, vil du altså måtte betale trygdeavgift og toppskatt selv om alminnelig inntekt er satt til 0. På denne måten er du sikret pensjonspoeng og opptjeningsmuligheter i folketrygden selv om du har underskudd på alminnelig inntekt.

MEDLEMMET

Trofast kursdeltaker FOTO: KENNETH KVALVIK

Fortell din historie! Har Skattebetalerforeningen hjulpet deg? Har du opplevd noe i dine år som medlem i foreningen som du vil dele med andre medlemmer? Ta kontakt med oss på e-post: skatt@skatt.no eller på telefon 22 97 97 04.

Hvert eneste år i nærmere 40 år har Svein K. Hansen deltatt på det årlige skattekurset. Men nå er det slutt, sier 80åringen. AV KENNETH KVALVIK

Han husker ikke akkurat når han deltok på sitt første kurs i Skattebetalerforeningens regi. – Det må ha vært en gang rundt 1970, muligens et par år før. Siden har jeg deltatt på kurs hvert eneste år, forteller Svein K. Hansen. – Nå er det slutt

Men skattekurset i Sandefjord i 2005 blir hans siste, det er han fast bestemt på. – Jeg har drevet som regnskapskonsulent og rådgiver fram til i år for forskjel-

lige firmaer. Men nå er det slutt! Det må jeg i hvert fall prøve å gjennomføre, sier den spreke 80-åringen. Hansen startet i bank helt tilbake i 1946. Da Skattebetalerforeningen begynte med Skattekurs i Tønsberg, var Hansen med på det aller første kurset. Deretter har det blitt svært mange. – Skattekurset over en dag har vært gull verdt for meg. Særlig bra er kursmappen og den oppfølgingen man får på regelverk og andre ting som ikke var klare da kurset ble avholdt, sier Hansen. Bakgrunnsmusikk

Det var særlig mens han var kontorsjef i DnC i Sandefjord at han fikk ekstra bruk for kurset. – Jeg hadde skattekurset som bakgrunnsmusikk både for bankens regnskap og for rådgivning av bankens kunder, forteller han.

Og bakgrunnsmusikken fungerte så bra at Hansen startet opp egen selvangivelsesservice for bankens kunder i Sandefjord. Her fikk kundene full gjennomgang av selvangivelsen. – Vi annonserte skatteservicen i avisen og betjente rundt 20-30 kunder om dagen, forteller Hansen. Femseks av bankens ansatte hjalp kundene post for post, med ”Skatte-Nøkkelen” fra Skattebetalerforeningen for hånden, for å sikre seg at alt ble gjort helt korrekt. Det lokale ligningskontoret var i hvert fall svært fornøyd med bankens spesialtjeneste, forteller Hansen. Skattepengene

Hansen har aldri vært personlig medlem i Skattebetalerforeningen. Men banken var det, og selv sørger han for å få kjøpt inn både ”Skatte-Nøkkelen” og Skattebetaleren, for å holde seg

oppdatert. Og han har vært i kontakt med foreningen ved flere anledninger. Han ble blant annet litt opprørt da Skattebetalerforeningen i 1996 lanserte det nyvinnende forslaget om at folk som hadde skattepenger til gode skulle få beløpet rett inn på bankkontoen. – Det fikk nemlig jeg DnC til å anbefale overfor Skattedirektoratet allerede i 1985. Da ble det imidlertid aldri noe ut av forslaget, sier Hansen. Men han bærer ikke nag til foreningen for å ha stjålet æren for at skattepengene i dag kommer rett inn på konto. – Det er godt å ha en forening som ivaretar menigmanns problemer og kan besvare deres spørsmål. Og fagfolkene som holder kursene er svært flinke og har høy kompetanse, lovpriser Hansen.

Oss skattebetalere i mellom SKATTEBETALEREN 4-2006

Kjør skattedebatt! Snart legger regjeringen fram statsbudsjettet for 2007. Skattebetalerforeningen presenterer nyhetene og inviterer til frisk skattedebatt. Mandag 9. oktober klokken 08.30 inviterer Skattebetalerforeningen til frokostmøte om det nye statsbudsjettet på Håndverkeren i Oslo. Her går advokat Gry Nilsen og advokatfullmektig Therese Karoline Gjerde gjennom nyhetene i det nye statsbudsjettet, mens inviterte rikspolitikere debatterer det nye budsjettet. – Dette er første gang finansminister Kristin Halvorsen kan legge fram et statsbudsjett som hun har hatt hånden over fra A til Å. Det blir derfor ekstra spennende å se hvordan de varslede skatteskjerpelsene på 2 milliarder kroner er fordelt, sier administrerende direktør Jon Stordrange i Skattebetalerforeningen. Selv om frokostseminaret er åpent for alle, ønskes Skattebetalerforeningens medlemmer spesielt velkomne. – Vi inviterer til en frisk start på uka, med mye infor-

masjon og sterke meninger. Ta gjerne med deg flere og stikk innom. Som seg hør og bør byr vi også på kaffe og noe å bite i, sier Stordrange. Det kommer hvert år en rekke nye skatte- og avgiftsregler. Noe er allerede varslet, mens andre ting først blir kjent når statsbudsjettet blir lagt fram fredag 6. oktober. Skattebetalerforeningens advokater bruker helga på å sette seg inn i disse nye reglene, og gir en kort innføring i de nye reglene. – Det er blant annet ventet avklaringer rundt fjerningen av individuelle pensjonsavtaler og bortfallet av skattefordeler for sparing i livrente, sier Gry Nilsen, som er leder for skattefaglig avdeling i Skattebetalerforeningen. Men det er nok flere som har kikket på statsbudsjettet i løpet av helga. – Vi svarer derfor mer enn gjerne på spørsmål som våre gjester måtte ha, sier Nilsen. Dersom du ønsker å melde deg på frokostseminaret, kan du gjøre det ved å ringe 22 97 97 00 eller sende en e-post til post@skatt.no.

MEDLEMSKAP 2006 Personlig medlemskap: Bedriftsmedlemskap: Studentmedlemskap:

395 kroner 975 kroner 200 kroner

Medlemsfordeler i Skattebetalerforeningen Seks nummer av Skattebetaleren – vårt medlemsblad med aktuelle saker og temaer. Årlig utgave av Skatte-Nøkkelen - en av Norges beste bøker om skatt og selvangivelse. Boken omhandler selvangivelsen post-for-post og er skrevet på en lettfattelig måte. Skattefolder`n – En liten folder med oppdaterte utvalg av aktuelle skatte- og avgiftssatser. Gratis telefonbistand med inntil 30 minutter per år hos Skattebetalerforeningen vedrørende skattespørsmål. Skriftlig bistand til utredning av skattespørsmål og utarbeidelse av klager. Vi kan også føre skattesaker for domstolene. Tilgang til våre lukkede sider på nett – www.skatt.no – med et fyldig arkiv og elektroniske utgaver av bøker og tidsskrifter. Rabatter på praktiske skatte- og avgiftskurs, diverse bøker og blader. Fokus Bank-avtalen – meget gunstige betingelser på lån, innskudd og kundeprogram. Et av markedets beste bensintilbud ved vår Esso-avtale. 20 % rabatt på daTax-produkter og andre programvarer om økonomi. 15 % rabatt på Grunnpakken i Norsk Elektronisk Skattebibliotek første år. Redusert abonnementspris på bladet Bil (med artikler om firmabil). Bestilles på tlf: 23 03 66 00. Mer informasjon om dine medlemsfordeler finnes på vår hjemmeside www.skatt.no. Logg deg inn på medlemssidene på www.skatt.no med medlemsnummer og passord 7474.

Oss skattebetalere i mellom 44 SKATTEBETALEREN 4-2006

SKATTEBETALEREN 4-2006

SKATTEBETALEREN 3-2006

Skatt har vært et sentralt tema i media sommeren gjennom, og det hele ble startet av Arbeiderpartiet. Dette partiet presenterte en nordisk rapport om eiendomsskatt, som viste at Norge har en langt lavere eiendomsskatt enn våre naboland. Så kom Senterpartipolitikeren Per Olav Lundteigen med forslag om å fjerne rentefradraget på lån over to-tre millioner kroner. Det ble etterfulgt av et utspill om å innføre skatt på gevinst ved boligsalg. Sistnevnte ide kom fra generalsekretæren i Senterpartiet, Ivar Egeberg. Senterpartiets nestleder, Samferdselsminister Liv Signe Navarsete, sådde deretter tvil om regjeringens skatteløfte, som tilsier at skattene i denne stortingsperioden ikke skal økes utover 2004-nivå. Man kan mene mye om disse utspillene i media, men offentliggjøringen av rapporten om eiendomsskatt indikerer at det vil skje noe på dette feltet i forbindelse med høstens statsbudsjett. Sannsynligvis vil ligningstakstene på bolig og fritidsbolig igjen bli kraftig hevet og dermed offer for økt formueskatt. Når det gjelder tak på rentefradraget på totre millioner kroner per skattyter, vil dette ramme svært få og fremstå som symbolpolitikk. Forslaget har imidlertid en prinsipiell side. Innføring av et rentetak vil friste politikere til å senke ”taket” over tid, og etter noen få år vil dette ramme skattebetalere med helt ordinære boliglån. Det kan også bli svært vanskelig å finne egnede og rettferdige regler for gevinst ved salg av bolig uten at dette vil medføre omfattende dokumentasjonsbehov og redusere ønsket mobilitet. Finansminister Kristin Halvorsen var imidlertid rask med å tilbakevise at innføring av rentetak eller nye regler for skatt på gevinst ved boligssalg var aktuell politikk. Samtidig gjorde hun det klart at regjeringen ville overholde skatteløftet, men øke skatten til 2004nivå allerede i forbindelse med statsbudsjettet for 2007. Dette vil medføre en skatteskjerpelse på 2 milliarder kroner. Man kan undres litt over behovet for å øke skattene når skatteinngangen i første halvår 2006 ligger 10 prosent høyere enn første halvår i fjor på grunn økt sysselsetting og generell lønnsvekst. Veksten i oljeinntekter er holdt utenom nevnte skattevekst. Finansministeren hevder samtidig at det ikke er mangel på penger ved utformingen av neste års statsbudsjett, men at tilgangen

på arbeidskraft er den viktigste flaskehalsen. Da burde regjeringen tvert imot senke skatten på lavere inntekter eller øke bunnfradraget for å mobilisere resterende arbeidskraftreserve i form av deltidsansatte og personer som ikke finner det økonomisk lønnsomt å jobbe med dagens skattenivå. På tilsvarende måte burde innslagspunktet for toppskatten økes slik at det i større grad ble lønnsomt for personer med middels inntekt å ta i litt ekstra ved å jobbe overtid. Slike skattelettelser vil i stor grad være selvfinansierende via økt sysselsettingsgrad og skattegrunnlag. Foruten at sommerens skattedebatt har vist at representanter for regjeringspartiene ikke er samkjørte når det gjelder fremtidig skattenivå og -former, skaper slike utspill en stor grad av usikkerhet blant velgerne og skattebetalerne. Vi har nettopp vært gjennom en skattereform, og denne bør få leve en viss tid før man begynner å flikke på sentrale elementer. Det er spesielt ille at det stilles spørsmålstegn ved boligrelaterte skatter. Bolig representerer en stor investering for de aller fleste, kjøp av bolig er basert på langsiktig planlegging og ofte på en finansiering over 20 til 25 år. Da trenger folk forutsigbarhet og trygghet på skattesiden, ikke usikkerhet skapt av markeringsglade politikere i sommervarmen.

FOTO: BO MATHISEN

Siste om skatt

Skatteforvirring

Skattebetalerforeningens Kurs høsten 2006 Kurs

Dato

Sted

Praktisk arv, arveavgift og skatt

12.09.06 18.09.06 13.09.06 14.09.06 15.09.06

Haugesund Oslo Oslo Oslo Oslo

21.09.06

Oslo

26.09.06 27.09.06 28.09.06 17.10.06 18.10.06 20.10.06 24.10.06 25.10.06

Oslo Oslo Oslo Trondheim Bergen Oslo Oslo Oslo

26.10.06 31.10.06 01.11.06 02.11.06 07.11.06 08.11.06 16.11.06 21.11.06 28.11.06 30.11.06 Uke 47 Des. 06/Jan. 07

Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Bergen Oslo Tenerife 25 norske byer

Bilbeskatning fra A til Å Arveavgift og generasjonsskifte Skattespørsmål ved arv og gave, - herunder generasjonsskifte ANS inkl ny deltakermodell. Deltakerlignede selskaper - etter skattereformen Naturalytelser (frynsegoder) Utgiftsgodtgjørelser Representasjon og sosiale kostnader Skattereformen

Etablering av virksomhet Skattemessige forskjeller ved ulike selskapsformer Skattereform og fast eiendom Gjenlevende ektefelle og samboer Grunnkurs i reglene om utenlandsbeskatning Arbeid i utlandet Pensjon og skatt Utenlandske arbeidstakere i Norge Ny bokføringslov og god bokføringsskikk Bokettersyn Merverdiavgift – årlig oppdatering Årets Sydenkurs 2006 Praktisk skatte- og regnskapskurs

For beskrivelse av kursene og påmelding se www.skatt.no

Skattebetalerforeningen Postboks 213 Sentrum 0103 OSLO Tlf: 22 97 97 00 Faks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Internett: www.skatt.no

SKATTEBETALEREN 4-2006

B-BLAD Returadresse: Skattebetaleren Postboks 213, 0103 OSLO Ettersendes ikke ved varig adresseendring men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen