Pedagogisk profil | Nr. 1 2020 | Tema: Generasjon prestasjon 2.0 i Kronoaens tid by Shane Colvin

NR. 1 / 2020 / 27. Årgang

Generasjon isolasjon – Om prestere under isolerte omgivelser Side 6

Generasjon prestasjon – Et intervju med professor i kultur- og samfunnspsykologi Ole Jacob Madsen Side 12

TEMA:

Generasjon prestasjon 2.0 i Kronoaens tid

The Joker, a struggle for recognition? Side 18

10 12 24 18

30 30

INNHOLD Generasjon isolasjon – Om prestere under isolerte omgivelser............................................................... 6 Generasjon prestasjon – Et intervju med professor i kultur- ogsamfunnspsykologi Ole Jacob Madsen..........................12 The Joker, a struggle for recognition?............................................................................18 Hvor er de nå?.................................................................................................... 22 Bokråd.................................................................................................................28 ”Fredag er en god dag å gjøre revolusjon på" – et opprør mot New Public Management......................................................................3 0 Fire på Facebook...............................................................................................................................46 Forskningsdrypp.................................................................................................48 Tekst Lektormenes.............................................................................................50 Anmeldelse av «Psykt blod»: Hva er det du sitter og ler av jævla fittetryne!....................................................... 52 Ped-striper....................................................................................................................5 3 Miljøvennlige studentoppskrifter.............................................................................54 Quiz................................................................................................................................55

LEDER 01/20 Generasjon prestasjon 2.0 i Kronoaens tid

Vi kan ikke ha en leder uten å berøre Korona pandemien. Den fikk i likhet med alle andre i samfunnet, også konsekvenser for

Det er alltid en fornøyelse når redaksjonen setter seg ned for å stake

Pedagogisk Profil. Publiseringen vår skjer noe senere enn først

ut kursen til neste utgave av Pedagogisk Profil. Ofte sprudler det av

planlagt og i 2020 vil vi dessuten bare trykke en papirutgave,

ideer og forslag til hva som kan være tema. Vi fikk mange forskjellige

selv om vi kommer ut med to utgaver digitalt. Noe av det vi

forslag til tekster. Etter 25-årsjublieumet vårt i fjor var det deilig å

håper fremover er å kunne dekke en del av de pedagogiske

kunne dele ut kake og gjøre oss synlige på fakultetet. Vår motivasjon

konsekvensene av tiltakene som har blitt satt inn i lys av denne

og ambisjoner for å dekke pedagogiske saker fremover er ytterligere

globale og nasjonale krisen. Vår podcast lever videre og vi håper

styrket – tusen takk til alle som deltok i feiringen vi hadde i januar.

å bidra til en annen type formidling av pedagogisk stoff fra det

For denne utgaven var redaksjonen sultne på å utforske temaet

Utdanningsvitenskapelige fakultet. Vi håper dere podder sammen

hvordan det er å være ung i dag og forholdet mellom generasjoner.

med oss på din foretrukne plattform, vi er overalt! I dette bladet har

Spenningen mellom såkalte «boomers» (godt voksne) og millennials

vi fortsatt våre faste bidrag og er evig takknemlig for innsatsen til

(dagens unge) virket interessant.

alle som har gjort det mulig for oss å publisere digital – for denne omgang. Noen oppmuntringer i form av tegneserier, dessertopp-

Når man undersøker hvordan det er å være ung i dag, har det kommet

skrift, memes, bokanmeldelser, quiz og forskningsdrypp kan forhå-

mange beskrivelser av en generasjon som er opptatt av å lykkes i livet

pentligvis bidra med litt underholdning og hygge. Vi håper denne

og prestere. Å ville lykkes i livet og oppnå suksess er nok ikke noe nytt

utgaven tilbyr refleksjoner og tanker fra vår normale hverdag som

eller unikt for dagens unge. Også tidligere generasjoner har naturligvis

forhåpentligvis ikke er så langt unna. God lesning!

ønsket å oppnå noe i livet. Endringen kan derimot være at det er lettere å måle hvem som lykkes og ikke på mer synlige parametere. Hvis man ikke får til skolen, har et stort sosialt nettverk eller presterer i idrett eller kultur er veien altfor kort til å anse seg selv som mislykket. Dette er en nagende følelse flere kan slite med. Dessuten har mulighetene blitt flere og begrensningene færre for hva man kan oppnå i livet. Dermed blir det vanskelig å skylde på strukturelle forhold eller andre hvis man mislykkes. Det er til syvende og sist mer eller mindre opp til en selv om en lykkes. Lykkes man ikke har man bare seg selv å skylde på. Dette kan oppleves svært belastende for selvfølelsen. Mange studenter kan slite med at de ikke får så gode karakterer de skulle ønske, eller at de sliter seg ut med å oppnå egne eller andres forventninger til hva som er en god student. Da kan det være betryggende å høre fra forelesere at det kan ligge mer i det å være

Ismail Acar - Redaktør Master i Pedagogikk

en god student enn bare å oppnå gode karakterer og ha normert studieprogresjon. Det er ikke feil å få gode karakterer og ha normert studieprogresjon, men kanskje man kunne fokusere mer på å bygge karakter, det mange kaller dannelse, hos studentene enn å fokusere bare på karakterer? Alt som kan måles og veies har lett for å bli tillagt betydelig vekt når man skal vurdere hvorvidt noe er vellykket eller ikke. New Public Management får i denne utgaven gjennomgå for å fokusere for mye på ytre målbare parametere og fokusere mindre på å gi autonomi og tillit til aktører i skoleverket. Kanskje må folk få lov til å lykkes på hver sin individuelle måte? Det kan eventuelt være en mulighet for en generasjon prestasjon 2.0. Hvis man finner en måte å takle prestasjonspresset på, kan man forhåpentligvis få det bedre og bli trygg og tilfreds med seg selv.

Karl Henrik Storhaug Reinås - Redaktør Master i Pedagogikk

REDAKSJONEN

TOBIAS TUNGLAND

NADIA EL KASSEM

ADEEL MEHMOOD

Journalist/ økonomiansvarlig

Journalist

Journalist/arrangementsansvarlig

Master i Pedagogikk

Bachelor i Spesialpedagogikk

ELODIE SZYGENDA

MARTINE LOUISE NALUM

Journalist/illustratør

Journalist/sosiale medier-ansvarlig

Bachelor i Pedagogikk

I redaksjonen er det studenter, som jobber med å skaffe artikler, å arrangere intervjuer og å skrive selv. Tidsskriftet har ambisjoner om å være relevant, provoserende, opplysende og spennende -og kanskje vi kan gi leseren en liten aha-opplevelse med tanke på hvor bredt pedagogikkfaget kan sies å være.

Nr. 1/ 2020/ 27. årgang Et studenttidsskrift ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Adresse: Pb. 1092, Blindern, 0317 Oslo

Grafisk design: Shane Colvin

Pedagogisk profil er utgitt med støtte fra:

E-post: profil-red@iped.uio.no

Forsidefoto: Unsplash

Det utdanningsvitenskapelige

Kontor/besøksadresse:

Trykkeri: 07 Media

fakultet (UiO)

1.etg i Helga Engs Hus (innerst i kantina)

ISSN: 0807-3848

GENERASJON ISOLASJON –

Om prestere under isolerte omgivelser Mandag 11. mai 2020 åpnet skolene i Norge dørene igjen. Elevene har ikke sett innsiden av et klasserom siden 12. mars, og vi må tilbake til andre verdenskrig for å finne et sammenligningsgrunnlag. Å være isolert i lange perioder om gangen, kan tære på de fleste, men hvordan har det gått med historiens mest vellykkede generasjon, dem noen liker å kalle generasjon prestasjon? TEKST: KENNETH BAREKSTEN

FOTO: UNSPLASH

Generasjon prestasjon Kjært barn har mange navn, sies det. Dessertgenerasjonen med curlingforeldre som kan feie vekk kakerestene fra skjortekravene, er yndede beskrivelser i mediene. De er nok også ganske ufortjente. Generasjon prestasjon beskrives å være opptatt av å se bra ut, ha de beste karakterene, den kuleste jobben, den fineste kroppen og peneste kjæreste. Det er ikke noe galt i det, men alt dette har sin pris. Kravene fra lærere, venner, foreldre og samfunnet, har en innvirkning på fysisk og psykisk helse. Man må imidlertid stille spørsmålstegn ved begrepet i seg selv, noe psykolog Ole Jacob Madsen også kritiserer. Madsen har gitt ut boka Generasjon prestasjon: Hva er det som feiler oss?, og han «[... stiller seg kritisk til hvorvidt det kan generaliseres til en hel ungdomsgenerasjon» 1. Selv om det er likhetstrekk ved generasjonen og problemer knyttet til tidsalderen, er nok ikke begrepet så dekkende som vi liker å tro. Undersøkelser utført på 159.520 ungdommer i 2018 2, peker på stress knyttet til innleveringer, prøver, eksamener og prestasjoner i skolen. Ungdommene forteller om tid som ikke strekker til, og tid de helst ville brukt til noe annet. De snakker om stress knyttet til egen framtid, om skolevalg og framtidige jobbmuligheter. Ungdomsgenerasjonen oppleves som mer individualisert enn tidligere, og «[D]et tegnes et bilde av en generasjon som har nærmest ubegrensede valgmuligheter, og der det ligger en tydelig forventning om å prestere og være best på mange områder samtidig» (Bakken, Sletten & Eriksen, 2018) 3. I undersøkelsen var det flere interessante svar som dukket opp. For det første er det en påfallende økning i selvrapportering av psykiske plager blant jenter. I tidsrommet fra 1993 til 2014 steg innrapporteringen fra 30 til 60 prosent. Det er en dobling. Like interessant er de demografiske betingelsene. I Oslo har økningen av psykiske plager vært størst blant jenter med norskfødte foreldre, jenter som har vokst opp med mange bøker i hjemme, og jenter på vestkanten.

En tid på gjengrodde stier Tiden under koronakarantenen kan sammenlignes med å vandre på gjengrodde stier. Elever og lærere har manglet utsikten til en hverdag som er håndterbar og oversiktlig.

Generasjon prestasjon beskrives å være opptatt av å se bra ut, ha de beste karakterene, den kuleste jobben, den fineste kroppen og peneste kjæreste. Denne Hamsunske uforutsigbarheten om hvordan det skal

isolasjon. Svært mange opplever at både skolehverdag og

gå, har vært vanskelig for alle . På den ene siden er det

arbeidsmengde er uoversiktlig. De melder om tap av fokus, at

følelsen av å lukke verden ute når vi vil ha fri fra den. Noe helt

døgnet blir snudd på hodet, de utsetter frister og er oftere er

annet er det når det ikke er frivillig, og spesielt med stress-

syke. De er redde for smitte, og noen har også hatt familie-

opplevelsen de presterende ungdommene opplevde fra før.

medlemmer med påvist COVID-19. Alt dette kan være begyn-

nende tegn på isolasjonsskader, der mangel på en forutsigbar Knut Hamsun skrev Paa gjengrodde stier da han ventet på

hverdag og reelt menneskelig nærvær er sentrale nøkkelord.

rettsoppgjøret etter krigen. Fra arrestasjonen i 1945, og frem til landssvikerrettsaken var avgjort i høyesterett tre år senere,

Gode råde som ikke blir fulgt

hadde han oppholdt seg i husarrest. Hamsun var 89 år da

For å gjøre isolasjonen fra skolen så håndterbar som mulig,

dommen ble forkynt, og det hadde blir slått stort opp om

utformet PP-tjenesten i Oslo kommune syv gode råd. De

varig svekkede sjelsevner . Selv avfeide forfatteren dette, og

bør 1) å holde på rutinene, som betyr å stå opp til vanlig

påsto han skrev ut sin mentale helse gjennom karakterene

tid; 2) forsøke å skille mellom skole og fritid – ta pauser,

sine. Nettopp dette er et sentralt poeng. Ved å fordype seg

ha korte økter; 3) begynne dagen med en aktivitet som

i et håndverk han hadde brukt et liv på å skape, ga det ham

reduserer stress, for eksempel jogging eller musikk; 4) lage

noe meningsfullt å gjøre.

konkrete planer for dagen og uka; 5) sette av øremerket tid

til bekymring og ettertanke; 6) finne noe å glede seg til på

I begynnelsen så det lyst ut

slutten av dagen eller perioden, og 7) legge inn distraksjoner

Da karantenen var et faktum gikk det tilsynelatende bra.

i løpet av dagen, som lek og spill. I individuelle samtaler med

Elevene omfavnet den digitale infrastrukturen på måter

elevene forteller de at disse rådene var gode, men at de ikke

og engasjement som skinte i kapp med iveren til lærerne.

klarte å følge dem.

På rekordtid foregikk all undervisning gjennom pikselerte avskygninger på skjerm og brett. Tidlige undersøkelser i

Isolasjon i ulike miljøer

perioden pekte på trivsel på tross av avstand fra strukturerte

I et av Henrik Ibsens mindre kjente stykker, Samfundets

dager og nær sosial kontakt med lærere og jevnaldrende. En

støtter, er et kystsamfunn i oppløsning. Innskytelsen til flere

uoffisiell undersøkelse gjort på mine elever nå, viser derimot

av karakterene er å beskytte seg. «Jeg tror, vi skulde isolere

noe annet. På spørsmål om trivsel, kontinuitet og mestring,

os en liden smule, mine damer, dette er ikke noget for

svarer de fleste at perioden oppleves som utrygg, stressende

os» 6 , sier Adjunkt Rørlund til frøken Bernick (Ibsen, 1877). En

og at de føler seg ulykkelig.

amerikabåt er nettopp klappet til kai, og med den et opptog av styr, ståk og frykt for det ukjente. Det ukjente elementet er

Normalt deler elever raust av både gleder og sorger i løpet av

representert ved de fremmede sjøfolkene, ikke ulikt trusselen

en dag, men nå peker de på en rekke tegn kjent ved ufrivillig

om et virus som kryper rundt hushjørnene.

Mekanismene om å beskytte seg ligger dypt nedfelt i oss

Resultater fra en uoffisiell undersøkelse

alle, men til forskjell fra Rørlund og Bernick, har elevene fått

På første spørsmål (Fig. 1), svarer nesten halvparten at de

friheten innskrenket betraktelig. Frøken Bernick trakk for

mer enn vanlig har ligget våken på grunn av bekymringer

gardinene, men lot en glipe være igjen ut mot verden. Glipen

de siste to månedene. 38 prosent svarer at bekymringene

elevene har vært henvist til er digital, men som den uoffi-

er samme som vanlig, og noen få rapporterer om mindre

sielle undersøkelsen viser, opplever de færreste at dette er

bekymring. Det kan være at de som har mest bekymringer

nok. Dette viser oss hvor viktig reelt menneskelig nærvær fra

er VG3-elevene, med tanke på avlyste eksamener, men i

medelever og lærere faktisk er.

samtaler med elevene uttrykker de fleste bekymring over hverdagen og mulig smitte. Når det gjelder VG3 er det derfor

Fra studier om fengselsforhold vet vi at isolasjon kan være

flere faktorer enn kun den pågående situasjonen.

skadelig. Fengselsforsker Yngve Hammerlin peker på at isolasjon ofte kan gi «… et sosialt, helsemessig og psykologisk problem og [at] normalisering av fengselsforholdene [kan stå] som motkraft.» (Hammerlin, 2019). Videre nevner han at det er selve skjermingen fra andre som er den utløsende årsaken til plagene de opplever. Situasjonen kan nok ikke overføres direkte til elever, men det kan ikke underslås at mange nå opplever sterke reaksjoner, som påfallende nok ligner hva andre mennesker som er tvunget til isolasjon, har.

Spørreundersøkelse om helseutfordringer General Health Questionaire er en metode for å vurdere grader av velvære og psykologisk ubehag hos mennesker 7. Metoden ble utviklet på 70-tallet av David Goldberg, og skulle på en kortfattet og enkel måte fange opp psykologiske komponenter forbundet med sykdom over en tidsperiode. Spørsmålene er utformet slik at vedkommende som skårer undersøkelsen i størst mulig grad må vurdere svarene fra et objektivt utgangspunkt, og heller være basert på respondentenes subjektive opplevelse. GHQ-12 består av 12 spørsmål, og er en kort versjon av de 25 opprinnelige i spørreundersøkelsen. Jeg har tatt utgangspunkt i den første, og har fått inn svar fra elever i to klasser på en videregående skole i Oslo, én på yrkesfag og én på VG3 studiespesialisering. Av 36 elever var det 31 som svarte, noe som gir en svarprosent på 86 prosent. Disse klassene er som klasser flest, varierte, og de befinner seg på alle områder med tanke på måloppnåelse. Utgangspunktet i testen er opplevelser som skiller seg fra normaltilstanden, og svarene rangerer fra 1) mer enn vanlig, 2) samme som vanlig, 3) mindre enn vanlig og 4) mye mindre enn vanlig.

Spørsmål to (Fig. 2) har rettet seg mot konsentrasjon. Vi lærere har selv merket frafallet i de digitale klasserommene, og svarene bekrefter dette. Godt over halvparten melder om mangel på konsentrasjon i skolearbeidet. I individuelle samtaler rapporterer elevene om vanskeligheter med å strukturere hverdag som den største utfordringen. Det har gått utover konsentrasjonen.

Spørsmål tre (Fig. 3) har rettet seg mot arbeidsmengde.

på det nåværende tidspunkt. Den forsiktige åpningen

Elevene har opplevd en større grad av press enn tidligere, og

kan like gjerne bli en abrupt nedstengning igjen, noe vi så

mye av grunnen har handlet om lærerne. I frykt for å mangle

for få dager siden da NTNU meldte at alle forelesninger

vurderingsgrunnlag, har vi i større grad enn tidligere gitt

blir avlyst fram til 20218. Alt avhenger av smittesporing

elever oppgaver som skal besvares og leveres på en lærings-

og gode smittevernrutiner. Den uoffisielle undersøkelsen

plattform. Et overveldende antall, neste 70 prosent, opplever

jeg ba elevene svare på ga mange svar. Jeg valgte kun å

en økt følelse av press. Dette kan være et resultat av

belyse dem som var mest tydelige. Svarene om struktur

nettopp arbeidsmengden.

var de mest presise, siden de direkte kan kobles til de foregående to månedene. Mange svar er også påfallende like den store Ungdata-undersøkelsen, noe som tyder på at elevene kjenner på presset etter å prestere som overhengende, uavhengig av krise.

Referanser: Hammerlin, Yngve. (2020). Hard mot de harde, myk mot de myke. Universitetsforlaget, Oslo. Hamsun, Knut. (2009). På gjengrodde stier. Gyldendal, Oslo. https://hamsunsenteret.no/no/knut-hamsun/bokene/work/3-pa-gjengrodde. Lest 8 mai, 2020. Ibsen, Henrik. (2008). Samfundets støtter. UiO, Oslo.

Spørsmål fire (Fig. 4) har handlet om følelse av velvære

www.ibsen.uio.no/VERK_SS.xhtml. Lest 8 mai, 2020.

og harmoni. Nesten 60 prosent har mer enn vanlig kjent

www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5037881/. Lest 8 mai, 2020.

seg nedtrykt eller ulykkelig. Slike følelser er vanlige under

www.kriminalvarden.se/globalassets/publikationer/forskningsrapporter/

isolerte omgivelser. Mennesker som er isolerte rapporterer om økt grad av tristhet, depresjoner og andre psykologisk utfordringer.

psykisk-halsa-hos-haktade-med-restriktionerpdf. Lest 8 mai, 2020. https://journals.hioa.no/index.php/ungdomsforskning/article/ view/3151/3083. Lest 8 mai, 2020. Madsen, O. J. (2018). Generasjon prestasjon: Hva er det som feiler oss?. Universitetsforlaget, Oslo. Malt, U. F., Mogstad, T. E. & Refnin, I. B. (1989). Tidsskrift for den norsk legeforening, 109(13):1391-4. Oslo.

Sluttnoter 1 https://psykologisk.no/2018/11/hvor-gikk-det-galt-for-generasjon-prestasjon 2 Nova/OsloMet 3 Tidsskrift for ungdomsforskning, årgang 18, nr. 2-2018, s. 47 4 Hamsun, Knut. (1949). På gjengrodde stier. 5 Hamsunsenteret: på gjengrodde stier. 6 Originalutgivelse, 1877, s. 49.

Generasjon prestasjon og veien videre

7 www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/2749623

Hvordan skolehverdagen blir framover er det ingen som vet

8 www.nrk.no/ytring/nettstudent-til-2021_-1.15008088

GENERASJON PRESTASJON Et intervju om å finne en balanse mellom å realisere seg selv og være fornøyd med den man er - med professor i kultur- og samfunnspsykologi Ole Jacob Madsen TEKST: KARL HENRIK STORHAUG REINÅS OG ELODIE SZYGENDA FOTOGRAF TIL BILDET AV OLE JACOB: PAUL S. AMUNDSEN

13 Spørsmål: Kunne du fortelle oss litt om bakgrunnen din?

man kan betegne det som en form for i-landsproblem. Generasjon prestasjon kan være litt venstreorientert kapita-

Ole Jacob: Jeg studerte på Universitetet i Bergen og valgte

lismekritisk, da det gjelder å prestere som menneske for å

studieretning uten å vite helt hva psykologi og filosofi var.

kunne hevde seg og føle at man er tilstrekkelig attraktiv på

Jeg har arbeiderklassebakgrunn, med foreldre uten høyere

et marked. Ikke bare på arbeidsmarkedet, men også som

utdanning. En studiekatalog fra UiB viste en annonse for

menneske. Selv om vi har en Høyreregjering, er nok norsk

psykologi med en mann med en hodeskalle i et labora-

presse noe venstreorientert. Man kan ofte snakke om en

torium. Det ga assosiasjoner til Hamlet og moderne hjerne-

vending fra velferdsstat til konkurransestat. Andre strøm-

skanningsmetoder - slik sett fikk jeg forent «de to kulturer»

ninger kan være nyliberalisme og at folk skal ta ansvar for

med valget av psykologi. Men på profesjonsstudiet i

sine egne liv, som også kan kjennes igjen i andre land.

psykologi ble jeg skuffet, ettersom man hadde forlatt de store spørsmålene til fordel for mindre spørsmål. En

S: Du har vært litt kritisk til en del psykologiske teknikker,

kamerat som tok filosofi grunnfag inspirerte meg til å delta

som for eksempel yoga, meditasjon og stresshåndtering.

på noen forelesninger. Foreleserne på filosofi hadde et mye

Kan det ligge noe der eller er det samfunnet så må endres?

mer levende forhold til faget sitt, mens psykologi var det mye selvfølgeligheter med vitenskapelige referanser bak.

OJ: Hvis jeg skulle gi et personlig råd, for eksempel at du

Jeg vurderte å slutte på psykologi, men fant ut at jeg klarte

slet med stress, da kunne det vært gode råd med selvhjelp

å kombinere både filosofi og psykologi. Selv om fagfilo-

om at man har det i seg og trene og utvikle seg selv.

sofien ligger noe brakk når jeg jobber med psykologi i dag,

Problemet er hvis det blir en allment akseptert politikk,

føler jeg likevel jeg får brukt noen deler inn i arbeidet mitt

ettersom det kan ligge en ansvarsfraskriving fra myndig-

og at filosofien er nyttig å ha i bakhånden. Før jeg tok en

hetene. Folkehelse og livsmestring som skal inn i skolen

doktorgrad jobbet jeg i PP-tjenesten i Øygarden kommune.

fra høsten av bekymrer meg i så henseende. Innenfor helsepsykologien snakker man om at oppstår stress-

S: Boken din Generasjon prestasjon har vært med å inspirere Pedagogisk profil til å skrive om generasjon prestasjon 2.0. Hva gjorde deg interessert i å skrive boken din? OJ: Det kom stadig flere medieoppslag om nåtidens ungdomsgenerasjon. Jeg lurte på om det virkelig sto så dårlig til? Jeg er jo interessert i barn og unge, men kanskje enda mer i samtidens krav. Slik som individualisering og ansvarliggjøring, noe som har interessert meg lenge. S: Er generasjon prestasjon et norsk eller internasjonalt fenomen? En forskerkollega fra USA ble svar skyldig da jeg spurte ham om de hadde en generasjon prestasjon i USA. Han kunne referere til generasjon Z, «generation me», millennials og «snow flakes», men noe helt tilsvarende har jeg ikke funnet. I Danmark snakker man om prestasjonssamfunnet, men ikke like tydelig som generasjon prestasjon. Det er interessant at det dukker opp i et rikt og velstående land som Norge. Det at man har store ambisjoner på egne vegne og driver med selvrealisering som et stort utmattende prosjekt fordrer at en hel del ting ligger på plass. Institusjoner og velferdssystem må ligge på plass, slik at

reaksjoner når omgivelsenes krav overstiger individets

muligheter til å mestre disse kravene. Man kan dermed enten

uttrykker seg for eksempel i Aftenpostens Si ;D eller andre

fire på kravene eller forsøke å øke individenes ressurser for

mediekanaler og foreldrene har gode kontakter for å få

å mestre kravene. Med folkehelse og livsmestring som et

kanalisert bekymring for sine barn. I Ungdata-undersøkelsen

tverrgående tema i grunnopplæringen kan fokuset bli for mye

vises det at gruppen som sliter mest er de som kan betegnes

på å øke individets muligheter til å hanskes med stress, press

som generasjon stagnasjon - hvor de som virkelig sliter

og krav, slik at alt ansvaret for stresset også blir et individuelt

psykisk og økonomisk ikke er tvert om er ressurssvake.

anliggende. Alle har riktignok et ansvar for seg selv og egen

Undertittelen på boken, Hva er det som feiler oss?, handler

helse, men ikke alle klarer eller har nok forutsetninger for å ta

også om hva som er galt med voksensamfunnet og ikke bare

alt ansvaret selv.

som hva som er galt med dagens unge.

S: Så man trenger ikke velge mellom å senke samfunnets

S: Vi har snakket om hva som er et perfekt eller godt

krav eller å øke individenes muligheter til å mestre kravene,

menneske i redaksjonen. Har du noen tanker om det?

men det kan isteden være en fordel å satse på begge deler? Det ser ut som vi har gått mer og mer vekk fra å snakke om OJ: Ja, men den store gruppen som sliter er fortsatt

moral til å snakke mer om terapeutiske gevinster. Det er en

de som ikke er så skoleflinke og ressurssterke. De med

trend i tiden. Helse ser ut til å ha blitt en superverdi, noe som

vanskelige familieforhold, lav sosioøkonomisk status og

kan kalles helsisme. Spørsmål som hva er et godt liv kan bli

ulike former for utenforskap. De må ikke komme i skyggen

erstattet av hva som er en forbedring med en stadig jakt om

av et overhengende bilde av at hovedutfordringen i dag er

å realisere seg selv mer og mer. Dermed kan det bli slitsomt å

unge mennesker som stresser seg syke på å prestere. Jeg

være menneske.

frykter at en del tiltak i skolen kan bidra til for mye krav om egeninnsats. At alle elevene skal bli små psykologer som

S: Får vi da et bilde av et menneskeideal der mange faller

driver med selvregulering på både læringsprosessene,

utenfor?

følelsene og tankene sine. Da vil den allerede ressurssterke gruppen profitere mest på det også.

OJ: Det kan hende. En reaksjon på samtidens idealer kan være at stoisisme ser ut til å komme tilbake som et alter-

S: Hvem er generasjon prestasjon?

nativt levesett. Man kan lære seg til å tenke på hvordan man kan være takknemlig og sette pris på det man har, i stedet for

OJ: Min opprinnelige tittel på boka var opprinnelig «Hvordan

å fokusere på hvordan man kan forbedre seg selv.

har du det egentlig?» Markedsavdelingen i forlaget ville imidlertid ha generasjon prestasjon. I stort er boka på

S: Kan det likevel være noe positivt i selvforbedring?

mange måter en kritikk av lidelsesfortellingen i samfunnet. Generasjon prestasjon er ofte barn av øvre middelklasse. De

OJ: Man kan finne en balanse. I et sunt samfunn bør det være en balanse mellom at man har friheter (som for eksempel å kunne ta utdanning) og at samfunnet ikke må bli grenseløst uten korreksjon for at alle mennesker er verdt like mye.

"I stort er boka på mange måter en kritikk av lidelsesfortellingen i samfunnet."

Generasjon prestasjon kan smitte over på menneskeverd, slik at man ikke aksepterer andre eller seg selv. S: Hva med ytre høyre og menneskeverd? Har det noe sammenheng med generasjon prestasjon med trangere rom for hvem man kan være som menneske? OJ: Senmoderniteten kan bidra til at man reagerer reaksjonært og finner noen å skylde på. Man søker tilbake til noen ideer om noe opprinnelig eller en enhetstankegang når

man opplever mye usikkerhet. Incel-kulturen blant menn som lever i ufrivillig sølibat kan være noen av taperne i konkurransesamfunnet. Men et annet alternativ er urealistisk når man tenker på likestillingsidealer. S: Kan alle bli vinnere på sin egen måte i prestasjonssamfunnet? OJ: Konkurranse baserer seg på at for å bli en vinner må det være noen tapere. I denne samfunnsmodellen ser man for seg at vinnerne sliter seg ut i hamsterhjul og taperne står på utsiden av samfunnet uten å kunne delta.

"Dersom man bor i et av verdens beste land å bo i og likevel ikke føler seg bra, risikerer man å føle seg som en taper."

Dermed framstår både vinnerne og taperne som tapere, paradoksalt nok. medisinsk-psykologisk vokabular kan bidra til at plager er S: Det hørtes veldig pessimistisk ut at alle blir tapere til

noe man må bli kvitt. Det kan være en bekymring når man

syvende og sist.

ikke anerkjenner at livet også inneholder mye lidelse, og at man ikke må bli skuffet hvis man ikke lever liv fullt av

OJ: Jeg mener ikke nødvendigvis at vi lever i prestasjons-

glede og mening hele tiden.

samfunnet, selv om det er noen trekk. Forhåpentligvis er vi ikke helt der ennå.

S: Når har man et godt liv?

S: Kan man bli god nok og når er man god nok? Når er

OJ: Det er vanskelig å svare på det uten å ty til noen

man vellykket nok og kan slå seg til ro?

klisjeer som for eksempel å kunne leve sammen med mennesker man er glad i og som er glad i deg og

OJ: God nok-kampanjer er velmente forsøk på å berolige

hvor man kan realisere evnene sine. Det at man har

ungdom, men hvor godt de virker vet jeg ikke. I sosiale

balanse mellom rettigheter og plikter og et visst nivå av

media er det veldig enkelt å kunne sammenlikne seg på

økonomisk sikkerhet og forutsigbarhet. Mange av unges

ulike parametere som noen lider under. Man vil alltid finne

framtidstro ser ut til å være god, selv om det har vært en

noen som er en bedre utgave av en selv. Men sånn har det

liten nedgang i framtidstroen i det siste. Kanskje mindre

vært til alle tider, det er naturlig å sammenlikne seg med

demokrati og klimakrisen er noe som bekymrer de unge?

andre. Man kan forsøke å finne sin nisje og noe man trives med, hvor sammenlikning ikke er så sentralt.

S: Hva med de som ser vellykkete ut utenpå, men som føler seg tomme innvending? Hva skal til for å gi livet

S: Spiller psykologi en rolle i å sette diagnoser på folk?

mening? Skal man forsøke å bli en bedre utgave av seg selv?

OJ: Diagnoser er sammensatt. Jeg er verken veldig positiv eller kritisk til diagnoser. Diagnoser gir rettigheter

OJ: Dersom man bor i et av verdens beste land å bo i og

til for eksempel hjelpemidler eller økonomisk støtte. Slik

likevel ikke føler seg bra, risikerer man å føle seg som en

sett er det en form for stempel på hvem som fortjener

taper. Det kan skape ekstra forventninger når man blir

hjelp. I PP-tjenesten syntes jeg det var vanskelig å

fortalt at man bor i verdens lykkeligste land. Å svare på

kunne sette riktig diagnose. Men jeg er noe bekymret

mening er vanskelig uten klisjeer. Målet med utdanning

for at et diagnosespråk er blitt mer vanlig i hverdags-

må være å tenne en gnist i unge. At man blir koblet på noe

språket. For eksempel at folk sier de er deppa i stedet

man kan interessere seg for, en form for et prosjekt. Slik

for at de er lei seg eller at de har opplevd noe som var

kan livet bli litt mer utholdelig. De gangene man er lykke-

traumatisk i stedet for dramatisk. Språket betyr noe, og et

ligst er ofte når man glemmer seg selv og er oppslukt i

få barn, men kanskje følelsen av mening stiger. Da

"En viss grad av balanse mellom den liberale og atomistiske friheten og fellesskapet kan skape gode samfunn, men det kan nok være at land som Norge i dag kan ha tippet for langt i retning av en atomistisk frihet på bekostning av fellesskapet."

får man en mer fast ramme for hva man skal gjøre. Kanskje må man ofre lykke for å finne en mening i livet. S: Ligger lykken i fellesskapet for deg? OJ: Fellesskap som lykke var ikke en ide jeg hadde i utgangspunktet før jeg fikk barn. Å få barn gjør noe med en. Jeg er en kommunitarist og tror på fellesskap. Når kjente personer dør kan man få en følelse av at man deler noe med andre, og at man gjenfinner en følelse av fellesskap som kanskje ellers har gått tapt. For eksempel da Ari Behn døde følte mange at de sto i noe sammen. S: Kan fellesskap gi lykke for alle? OJ: Hvis det blir for mye fellesskap kan det gå ut over frihetsfølelsen og konformisme kan bidra til at man må legge vekk egne ønsker. En viss grad av balanse mellom den liberale og atomistiske friheten og fellesskapet kan skape gode samfunn, men det kan nok være at land som Norge i dag kan ha tippet for langt i retning av en atomistisk frihet på bekostning av fellesskapet.

ting. Det å skulle realisere seg selv ved å skue innover og jobbe med seg selv kan være et falskt ideal, hvor man søker etter noe som ikke finnes. Når man ikke vet hvordan noe ser ut, hvordan kan man da realisere det? Unge i dag kan kanskje også ha fått for mye fritid og for mye rom til å føle og kjenne etter, slik at man ikke får engasjert seg i noe meningsfullt. S: Kanskje det er gått fra å ha prosjekt i verden til å få et større prosjekt med seg selv? OJ: Før jeg fikk barn hadde jeg mer rastløshet om å kunne utvikle meg selv, men mye av den uroen forsvant da jeg fikk barn. S: Så kanskje man bare skulle få barn? OJ: Noen studier har vist at lykkefølelsen går ned av å

S: Bør man fokusere mer på prosess og ikke resultat? Skal livet være mer som en reise og ikke et mål? OJ: Man kan lære seg å sette pris på hverdagen og de små tingene. Hvis man har jobbet med noe over lang tid, gleder man seg ofte til å bli ferdig, men når øyeblikket først kommer kan man oppleve en tomhetsfølelse over at prosjektet er over og at man ikke vet hva man skal jobbe med. For eksempel opplevde jeg det da jeg hadde jobbet med hovedoppgaven min over lengre tid. Det var godt å bli ferdig, for all del, men det oppsto samtidig en tomhetsfølelse som spurte hva nå? S: Hvordan skal må forholde seg til større åpenhet om hvordan man har det? Kan generasjon prestasjon være en prosess for å bli mer kjent med seg selv? Slik at man får det bedre bare ved å snakke om det? OJ: Jeg har vært noe ambivalent til den nye åpenheten.

På den ene siden kan man få katarsis (renselse) hvis

av, og jeg skulle ønske meg at folk gikk på den skolen

man får snakket ut om noe og føle seg litt bedre av det

som var nærmest der de bodde. Det hadde blitt jevnere

(jf. snakkekuren), men på den andre siden har det blitt

fordeling hvis folk gikk på den skolen man tilhørte og ikke

en blind tro om å rive ned alle murer. For å stå fram

hadde privatskoler.

og snakke om den vanskelige tiden, kan kreve en god del ressurser. De som er åpne har ofte lettere psykiske

S: Psykologer er stort sett veldig vellykkete og preste-

plager, mens de som virkelig sliter kan ha mye vanske-

rende mennesker. Er det å kaste stein i glasshus når

ligere for å åpne seg. De kjendisene som står fram får

psykologer sier at man skal slappe mer av?

anerkjennelse og oppmerksomhet, mens den alminnelige personen ikke får tilsvarende anerkjennelse for

OJ: Det kan være noe paradoksalt og perverst om at de

sin åpenhet. De tause mennene som er dårligere til å

vakre og vellykkete menneskene på Psykologisk institutt

oppsøke hjelp og heller tar sitt eget liv enn å åpne seg,

skal hjelpe folk med å ikke streve så mye med livene sine.

har blitt stilt krav om å vise svakhet og be om hjelp. Det

Det at folk må gi faen er jeg noe kritisk til. Det å være

kan bli en tvangstrøye om at alle må kunne snakke om

flink og få gode karakterer er den sikreste veien til sosial

seg selv i interessante termer, hvor det er en bekjennel-

mobilitet. Å gi faen kan være uheldig for mange og trykke

seskultur som blir sett på som verdifullt. Om generasjon

ned underklassen. Ved å være flink og flittig kan man få

prestasjon kan være en form for terapi, kan godt være,

belønning for det.

men som en samfunnsløsning er det ikke sikkert det er en god ide. Det kan også framstå som selvbekreftende

S: Hva kan vi konkludere med?

når noen vil identifisere seg som de sykt flinke jentene som sliter, slik at man får en selvoppfyllende profeti. Da

OJ: Jeg føler jeg har brukt opp de gode rådene og at

kan man underrapportere at det tross alt går bra med de

jeg må komme meg tilbake til Psykologisk institutt for å

fleste.

prestere.

S: Har utdanning skyld i at folk stresser seg syke?

S: Så man må prestere helt til man har kommet seg i posisjon slik at man kan kritisere prestasjonssamfunnet?

OJ: Før kunne folk begynne å jobbe når man var ferdig med skolen og man trengte ikke formell kompetanse. Nå

OJ: Ja, kanskje det er litt sånn.

har disse jobbene forsvunnet. Rommene for feilskjær er mindre og unge må ta mer ansvar for hva de velger av

S: Takk for praten, Ole Jacob.

utdanning. Mest stress rapporteres av 10. klassinger og Vg3-elever, når karakterene har mest å si for hvor man kan komme videre. Det kan også være en utålmodighet overfor unge i dag. Det kan være vanskelig for unge å ta informerte valg. S: Kan man gjøre noe for å få ned stressnivået når det gjelder karakterer? OJ: Det er vanskelig å finne alternativer til dagens karaktersystem. Hvis man endrer karaktersystemet, kan det bli mer fokus på å ha de rette kontaktene med foreldre som hjelper en opp og fram. Intervjuer og opptaksprøver er ressurskrevende. Fritt skolevalg er jeg ikke tilhenger

"Det hadde blitt jevnere fordeling hvis folk gikk på den skolen man tilhørte og ikke hadde privatskoler."

THE JOKER, a struggle for recognition?

TEXT & ILLUSTRATION: ELODIE SZYGENDA

eing seen, what an actual and salient

words, it renders possible a form for collective and social

theme when everybody stays at home.

freedom, it allows the individual to become a citizen that

If the Corona-crisis has demonstrated

belongs to a community. The third sphere is then the

something, it must be the limits of our

legal sphere which enables legal freedom. This sphere

marvellous modern technology’s ability

is concerned with rights. It is not only concerned with

to replace physical social activity. Despite being digitally

what one could possibly do, but it is further concerned

interconnected, people have never felt so lonely. This

with what one has the right to, with what the legitimate

observation raises a question: Is it enough to have the

demands of an individual are. In Honneth’s words, it is

possibility to see everyone and to be seen by everyone or

about moral autonomy. It is by being recognized by others

is it something else that is needed to feel noticed? In order

in those three spheres that an individual can think about

to explore this sentiment of loneliness that can stem from

himself as valued, respected and esteemed. Those are

this very peculiar situation, I wish to take a look at the 2019

the three criteria that enable an individual to be free and

film Joker. I will try to show how this film can illustrate what

self-realized in a given social setting. Therefore, what

could happen if society were not taking care at all of the

is meaningful here is that a just society is one in which

need for recognition that individuals have. To do so, I will

individual freedom is enabled by mutual recognition.

use Axel Honneth theory of recognition to shade light on this reflection.

I believe the film Joker to give us an accurate depiction of what could happen in a society that was profoundly

The film Joker has been very well received by both

unjust. The film gives us to see an individual that is lacking

audience and critics. Not only it broke the norms of the

recognition. Indeed, what, if not recognition, Arthur Fleck is

superhero genre by focusing on a villain, but it took a step

lacking? Firstly, where was the love he could have wished

further in looking directly through the eyes of the said

for while being raised by his mother, which is revealed to

villain. It is from his point of view that we, the audience,

have been an abusive and mentally ill parent? Secondly,

get to see the tragedy of this man, Arthur Fleck, trying to

where is the contribution he is making to society when

make sense of his life while slowly diving into madness.

failing to be an impactful comedian? Thirdly, where is

But what happened? Why did Arthur Fleck become the

there space for his mental illness with the social services

Joker? Is it because he was mentally ill from the beginning

shutting down and no institution to take care of him?

or is it because of the uncaring dystopian society in which he lives? Or is it because of both? This is the hypothesis I will advocate for, supported by Axel Honneth’s theory of recognition where he describes recognition as a key feature toward self-realization.

"The crowd is ready to

According to Honneth, it is only through the recognition

take a murderous clown

of others that one can become a free and complete self-realized individual. Recognition takes place in three spheres: the private, the social and the legal sphere. In Honneth’s theory, the private sphere, being loved by family and friends, renders possible moral freedom. The social sphere, having one’s contribution to society recognized, renders possible the freedom of the demos. In other

as its symbol because it is better to be recognised as something bad than not being noticed at all."

21 To me, the film shows the audience the process of

However, I do not feel that this paradox hinders the

Arthur Fleck being abandoned in every way. He is let

film’s message. The cinematographic medium gives

alone with his struggles, never able to be heard or seen

another chance to create something from this tragedy.

by anyone but a violent indefinite crowd that wears

Throughout the film we are witnesses of another form

masks. From my point of view, this crowd reflects

for recognition. Through our gaze and the empathy

the state of this dystopian society, revealing that

we feel for Arthur, we become the ones that could

the majority is unheard, unseen by those in power.

repair the lack of recognition felt. Because we could

Furthermore, I would argue that this is what makes

understand its importance, we leave the theater with a

this society so decadent. The crowd is ready to take a

form for responsibility. An enhanced sense of interde-

murderous clown as its symbol because it is better to

pendency that could promote Honneth’s idea of what

be recognised as something bad than not being noticed

it means to be humans that can develop confidence in

at all. Similarly, it could be thought that Arthur had to

oneself, respect for oneself and that can value oneself.

become someone else to get the attention he needed. In other words, Arthur became the Joker because the

To sum up, I showed that Arthur Fleck could not realize

clown has been the only part of him that has been

himself and be free as himself in a society that does

noticed. He has been referred to as a clown in the three

not recognize him. In depicting such a dreadful portrait

spheres in which recognition is needed. Firstly, in the

of the derives of the lack of recognition (or of poten-

private sphere, his mother calls him “happy”, making

tially misplaced recognition), the film Joker gives us

a reference to his comedian side, even if she states

a warning. Notice the people. Take into account their

that he is not funny (“Don’t you have to be funny to be

need for recognition. Recognize their potential to be

a comedian?”asks his mother in a very serious tone).

free individuals. To whom is this warning addressed

Secondly, in the social sphere, he works (unsuccessfully)

you might ask? I would answer everyone. Everyone

as a clown. Thirdly, in the legal sphere, he is referred

that has identified oneself with Arthur and thought: it

to as a clown by the most influential man of the city.

could have been someone I know, it could have

Consequently, it could be argued that Arthur became

been me.

what his milieu made of him. Moreover, at the end of the film, the Joker is seen by

Further reading

thousands on television and is finally acclaimed by the violent crowd protesting outside the studio. That being

Honneth, A., Rancière, J., Genel, K., & Deranty, J. (2016).

said, there seems to be an underlying paradox in this act

Recognition or disagreement : A critical encounter on

of recognition. On the one hand, he could finally address

the politics of freedom, equality, and identity. New York:

what is wrong in this society, which is that many live in

Columbia University Press.

dreadful conditions and are ignored by those in power. On the other hand, he is only taken seriously due to the

Honneth, A., & Holmes, I. (2019). Tingliggjøring og

confession of the three murders he committed earlier

anerkjennelse : Et nytt blikk på et gammelt begrep (Vol.

in the film. In so doing, his recognition stems from an

73, Cappelens upopulære skrifter). Oslo: Cappelen

inhuman act rather than from the retribution of a good

Damm akademisk.

action he could have made. Therefore, our categories for good and evil are blurred at that instant, because we feel

Straume, I. (2011). Danning i en flerkulturell lærer-

empathy for a murderer.

utdanning. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 95(1), 5-17.

AV: ISMAIL ACAR BILDER: KENNETH BAREKSTEN AV SHANE COLVIN SEYRAN MARYAM KHALILI AV LÊ NGỌC-HÀ

Hvor er de nå? Tidligere i år feiret vi at Pedagogisk Profil fylte 25 år ved å invitere alle studenter på Blindern til kakefest på Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Til festen var også tidligere redaksjonsmedlemmer invitert – og de møtte også opp! Det var under den gode samtalen med god kake og kaffe at vi kom til å snakke om hvordan deres engasjement i redaksjonen hjalp dem senere ut i arbeidslivet. Ideen om å lage «hvor er de nå» var dermed født! I denne utgaven fikk to svært dyktige tidligere redaksjonsmedlemmer ta ordet for å fortelle om hvorfor de valgte Pedagogisk Profil.

Seyran Maryam Khalili Tjenestedesigner

Hva studerte du? Bachelor i Pedagogikk med fordypning i høyere utdanning (MPhil Higher Education 1.semester)

Hva var det som fikk deg til å velge den studieretningen? En annen prosess av danning i et samfunn: Først av alt, det mest relevant for meg var det humanitære grunnlaget. På den ene siden var den største milepælen i studieretningen representert for meg gjennom åpne valg muligheter og kunne ha en dialog med andre fagretninger for å dele inntrykk og perspektiver. På andre siden, muliggjorde studieretningen en samhandling mellom disipliner som filosofi, psykologi og pedagogiske fag. Dette var et steg i forkant av andre studieretninger, fordi da jeg startet hadde jeg et bredt spekter av områder som interesserte meg, mange studieretninger var derimot ganske heterogene i sin oppbygning, mens her kunne man fokusere på å bygge opp etter spesialist fagområder. Den ledende diskusjonen

24 forsøkte jeg alltid å fortelle en annen historie som faktisk kunne overkomme den klassiske modellen og

"Å redefinere rollen som student,

kanskje inspirere en ny generasjon for å teste nye veier.

fra å kun lære, til å kunne ta

vært så viktig for meg – og kanskje ikke til å skjule var

aktivt eierskap av egen læring gjennom å bygge opp en egen grad gjorde forskjellen for meg."

Det er nettopp derfor danning og utdanning alltid har fagene som engasjerte meg mest.

Hvordan ble du med i redaksjonen og hva var din rolle? Jeg ble tilfeldig kjent med Nashira da jeg jobbet som blogg-koordinator for UV-studentbloggere. Her skrev jeg jevnlige blogg innlegg fra studiet. Jeg og Nashira begynte å snakke om dialog. Det hele startet slik (hvis jeg husker riktig). Min første artikkel ble jeg invitert inn av Nashira som gjeste-skribent og skrev en artikkel

for meg var fokusert på to områder: å kunne identifisere

om dialog arbeid i forbindelse med mitt besøk til

innovative måter å lære på for å oppfostre til danning og

Nansen Fredssenter i Lillehammer. Derifra var det

utvikling; artikulasjonen av nye ideer og nye tanker som

«no-way-back». Jeg fikk god kjemi med redaksjonen,

kunne få neste generasjon til å tenke og handle annerledes.

der startet jeg som journalist hvor jeg etterhvert ble

Denne prosessen hjalp meg med å redefinere nye tanker

nest-leder og da ble utnevnt som redaktør inntil jeg ble

som kunne muliggjøre rom for nye karrieremuligheter og å

uteksaminert i 2014.

tenke annerledes. Denne prosessen hjalp meg også med å redefinere det fundamentale narrativen jeg hadde med meg som student; at man studerer for å få en jobb. Jeg kommer fra en bakgrunn, hvor vi har måttet håndtere med gamle

Hva fikk deg til å bli med i Pedagogisk Profil? Var det noe du var spesielt engasjert i, eller ble inspirert av?

legender av måter å gjøre ting og ofte måtte ta «sikre valg» som kun har reagert med å nå ut til bunnlinjen initiert av

Jeg ble inspirert av det humanitære bidraget. Det var

systemet som er rundt oss, isteden for å skape nye måter å

et stort behov for å bygge opp en kompetanse, ha en

jobbe på og forløse iboende krefter som vi alle bærer med

‘flokk’ og gjøre hverandre gode også utenfor lesesalen.

oss. Mitt forsøk var vel å prøve å implementere noe som

Gjennom Pedagogisk Profil fikk jeg være med på å

var ekstremt utfordrende for realiteten, å være kvinne og å

skape noe som var kreativt. Vår realitet som student

ha migrant bakgrunn. Så prosessen, var at mitt initiativ gikk

var ganske frakoblet fra hvordan markedet egentlig

også på å re-tenke narrativen om fremtiden av arbeid i seg

jobber, dette var før sosial media tiden kom og det

selv. Arbeid var definert basert på studieretningen man gikk,

krevde ganske mye åpenhet for å teste nye måter å

White og blue-collar jobber, de med universitets grad versus

nå ut på og gjøre pedagogisk teori, om til en verdi-

de uten. Så når jeg begynte å lære om bla. «organisasjons-

skapende grunnkompetanse. Denne tankegangen

læring» under studiet, fikk jeg øynene opp for de mulighetene

ble jeg engasjert i, ikke bare fordi det handlet om et

som fantes. Å redefinere rollen som student, fra å kun lære,

dannelsesfundament, men mest fordi vi fikk bygge opp

til å kunne ta aktivt eierskap av egen læring gjennom å bygge

en unik kompetanse i redaksjonen som kunne bidra

opp en egen grad gjorde forskjellen for meg. Selvsagt, det å

til å håndtere utfordringer i studielivet. Å jobbe med

redefinere rollen av å være en pedagogikk student og holde

innovasjon, med å skape en ide for neste tidsskrift,

en universitets grad var noe stort, nettopp fordi en kunne nå

hvordan vi tenkte tema skulle være, til å utvikle og

ut til et fagområde med mange muligheter. I mitt ståsted,

rekruttere til artikler til i neste utgave, ble en strategi

25 for vekst. Spesielt inspirert ble jeg av å se slutt resultatet med

men kanskje vi kan tenke på denne arbeidslivstreningen i en

Shane sin flotte design!

annen måte, for eksempel, kan man kombinere dette med

Hvilke øyeblikk husker du fra tiden din i Pedagogisk Profil?

å ha en god mentor som veileder? Kan man ha engasjementet samtidig som deltidsjobben? Jeg tenker alltid på å skape og bruke eksisterende plattformer for å bygge de gode dialogene som er kanskje litt provoserende når man

At vi brukte mer tid inne på kontoret ved kantina enn på selve

vil unngå temaer vi vanligvis hører men vi må snakke om de

lesesalen. Høydepunktet var å åpne opp ferske utgaver fra

temaene som også er vanskelig og som andre har berørings-

trykkeriet J

angst for. Et eksempel det å snakke om det psykologiske

På hvilken måte har din deltakelse i Pedagogisk Profil hjulpet deg i arbeidslivet?

aspektet av å ikke ha en jobb å gå til etter endt studie, som typisk ikke alltid blir like mye adressert og noen ganger åpenlyst unngått. Veien går til mens man er på den, det kan være ensomt og utfordrende til tider, men noen tilfeller kan

Dette er et veldig interessant spørsmål, fordi i realitet til en

det gå veldig bra i en retning som bærer på gode frukter og

hverdag i arbeidslivet, vil en se alle elementene som også

personlig vekst, eller leder til at man opplever nederlag. Dette

var tilstede i deltagelsen av en redaksjon. Alt fra team-arbeid,

må nesten bare bli sagt – rett og slett. En student vil uansett

tidsfrister, å utfordre deg selv og skape motivasjon rundt deg

alltid finne en sin vei for hva som er mest riktig for den

til å holde fokus frem til en leveranse og sørge for at det også

enkelte, men det er opp til «landsbyen» (campus) rundt som

gir verdi for en selv. Jeg tenker først og fremst har det skapt

må skape de gode rammene, være tilrettelegger og støtte de

et grunnlag for å tenke kreativt. Det andre er at det har hjulpet

som kanskje ikke har de resterende timene etter lesesalen til

med å gå fra å tenke teori, til å tenke hvordan kan denne

å bruke på engasjement, så kanskje må man bare tenke hva

teorien implementeres i praksis og hvorfor. Forhåpentligvis

som er mest nyttig – for deg nå? Og hvordan kan campus

har det å lære å tenke kritisk, stille de gode spørsmålene og

bidra? Jeg slår ballen over til dere.

lære å være en god lytter, gitt gode egenskaper som også er transparente for å bidra inn i arbeidslivet.

Hva er dine tanker om at flere ofrer engasjement på campus til fordel for deltidsjobb fordi det gir både lønn og arbeidserfaring? Jeg tenker at deltidsjobb gir en mulighet for økonomisk frihet, i noen tilfeller kommer dette først for da gir det også ungdommer en retning, egen selvbestemmelse og frihet til å kanskje komme seg i en posisjon de ikke kunne uten den deltidsjobben. Det hjelper også studenter med å holde fokuset oppe, velge de miljøene som er til fordel for når studietiden er over. Samtidig, må jeg si som en som er litt over gjennomsnittet engasjert i mye og mangt, at diskusjonen om engasjement versus deltidsjobb er kontroversielt men det kan være essensielt å bringe dette frem i lyset for å gjøre en forskjell, for eksempel, jeg hadde flere deltidsjobber, men det er gjennom engasjementene mine jeg har kommet dit jeg ønsker idag og fått de muligheten som bringer meg nærmest det jeg er god på. Trening i arbeidsliv kan gjøre mye,

"Å jobbe med innovasjon, med å skape en ide for neste tidsskrift, hvordan vi tenkte tema skulle være, til å utvikle og rekruttere til artikler til i neste utgave, ble en strategi for vekst."

Kenneth Bareksten Lektor og litteraturviter

Hva studerte du? Det første året studerte jeg pedagogikk UV. Deretter tok jeg en Bachelor og Master i litteraturvitenskap på HF. Tilbake på UV ble det PPU i norskfaget, og med det også en sluttet sirkel.

Hva var det som fikk deg til å velge den studieretningen? Inngangen var egentlig litt tilfeldig. Jeg hadde opprinnelig sosiologi på første, litteraturvitenskap på andre og pedagogikk på tredje. Har alltid hatt sansen for mennesker, samfunn og tekst, og hvordan litteraturen speiler samfunnet og omvendt. Verden er en scene, uttalte Jacques i en monolog i Shakespeares As you like it. Det handler om livet som det universelle teater med alle

sine roller, noe som har vært en performativ maksime i min egen kunnskapsutvikling.

Hvordan ble du med i redaksjonen og hva var din rolle? Jeg ble med allerede første semester av de seks årene jeg var på Blindern. Først som blogger, deretter som journalist i Pedagogisk Profil og til slutt et par år som redaktør.

Hva fikk deg til å bli med i Pedagogisk Profil? Var det noe du var spesielt engasjert i, eller ble inspirert av? I første omgang handlet det om det performative, det å

"Muligheten til å jobbe med egenutvikling sammen med andre med samme interesse var en stor kilde til engasjement."

iscenesette sin egen stemme og tekst for et publikum. Muligheten til å jobbe med egenutvikling sammen med andre med samme interesse var en stor kilde til engasjement. Inspirasjon og drivkraft utviklet seg i skjæringspunktet mellom fakultetsliv, vennskap og

agora – men vi må tørre å ta plass. Litteratur og tekst er

kunnskapsutvikling.

særdeles gode verktøy å bruke, siden de har muligheten

Hvilke øyeblikk husker du fra tiden din i Pedagogisk Profil?

til å nå langt og holde lenge. For å sitere George Brandes fra en forelesningsrekke han holdt i København i 1871: "[...] det, at en litteratur i vore dage lever, viser seg i, at den sætter problemer under debat", som nettopp peker på

Det har vært mange gode øyeblikk fra tiden i redak-

samfunnsrollen litteraturen og menneskene som skriver

sjonen. Jeg vil først og fremst trekke fram idealismen

den, har.

og redaksjonsmiljøet som nærer av hverandre. Det handler om å gjøre hverandre til gode borgere, som kvesser ideer og fremtidsvisjoner, og legger til rette for muligheter og en tro på seg selv og samfunnet man er en del av. Vil gjerne trekke fram turen til Haag,

Hva er dine tanker om at flere ofrer engasjement på campus til fordel for deltidsjobb fordi det gir både lønn og arbeidserfaring?

med besøk på ICC, den internasjonale domsstolen, og Humanity House.

På hvilken måte har din deltakelse i Pedagogisk Profil hjulpet deg i arbeidslivet?

For min egen del har det ekstra-kurrikulære arbeidet på Universitetet vært verdifullt på veldig mange områder. Men jeg var godt voksen og etablert. Unge mennesker i dag har ofte ikke den samme stabile plattformen å stå på, og symptomatisk nok viser undersøkelser at to av tre

Jeg har fått en større tro på min egen stemme i offent-

studenter har jobb ved siden av studiene. Det er egentlig

ligheten. Ikke bare å tørre å stå frem og mene noe, men

et logisk regnestykke. Når man har behov for penger for å

også aktivt ta del i samfunnsdebatten. Demokratiet

betale dyre husleier, velger man nødvendigvis den aktivi-

er en tumleplass for folket – en reell og imaginær

teten som gir lønn.

BOKRÃ&#x2026;D TEKST: SOL ERIKSEN

FOTO: UNSPLASH

29 Du er perfekt!

Jeg savner spørsmål. Jeg savner undring. For det er nysgjerrighet som er nøkkelen til forståelse. Gi en mann en

Dette er en self help-bok med en rekke tips fra forfatteren,

fisk, og han har mat for en dag. Lær en mann å fiske, og

skrevet som noe som minner om en gruppe dikt - en tanke-

han har mat for resten av livet. Desverre opplever jeg bare

rekke direkte fra forfatterens hode. En beskrivelse av forfat-

at Underhaug kaster en ny fisk på meg for hver setning jeg

teres egen reise for å oppnå mindfulness. Den tar grunnlag

leser. Det fungerer ikke alltid å beskrive sin egen versjon

i idèene til Sydney Banks, som igjen stammer fra årtusner

av sannheten for å skape forståelse i hos en annen - det er

med filosofi - en stor andel av det bunner i Buddhismen.

(irriterende nok) noe man må komme frem til selv.

Det er en romantisk bok, og kan være koselig å lese for

Denne boken kunne vært veldig vakker og inspirerende

noen som allerede har erfaring med konseptene han prøver

hvis den hadde blitt fremstilt som en oppmuntrende

å uttrykke... eller i mitt tilfelle, provoserende. Jeg får en

historie om hvordan endring og vekst er mulig. Om at, på

følelse at han minimaliserer leserens(mine) opplevelser, da

tross av at ting var vanskelig, klarte forfatteren å finne en

han uttrykker seg på en veldig bastant måte, og skriver som

måte å kjempe gjennom det ved å finne verktøyene som

om han har funnet svaret på universets store gåter. Og det

passet han. Og det kan jeg også, på min måte.

har han! For han selv. Men det er ikke nødvendig vis andres sannhet.

I stedet sitter jeg igjen med en følelse av maktesløshet over at jeg på tross av å ha lest denne boken, sitter og

Personlig synes jeg det er veldig fint at spirituelle holdninger

skjelver av anspenthet i en helt hverdagslig situasjon. "Du

har begynt å spre seg, vi trenger mer av det. Jeg tror det

trenger ikke forandre noen ting for å ha det godt. Du er

Underhaug prøver å formidle er forsøket på balanse. Vi vet

perfekt!" skriver han.

at kroppslige fenomener krever generelle tiltak, som et for eksempel hvordan et brukket ben behøver stabilitet, og et

Kanskje denne boken er skrevet for et eldre publikum,

sår trenger å holdes rent for å gro. Det samme kan man si

som ikke fyller opp timeplanen sin til randen i frykt for å

om den generelle psyken. Men selvom det finnes generelle

gå glipp av hver mulighet livet bringer. For å være nok.

verktøy for å oppnå dette, er hver opplevelse av verden like

Generasjonen som ikke ble så overveldet av samfunnets

forskjellig som hver personlighet.

urealistiske standarder at vi nå ligger på sofaen uten motivasjon til å reise oss fordi presset om å prestere ble

Det finnes ingen svar på hvordan en kan oppnå optimal

så stort at det knuste oss. Hvis du ikke liker rosiner, er det

vekst for sitt eget sinn - det krever mye tid, arbeid og

lett å fortelle en person at det bare er å lage hveteboller

villighet til å stille spørsmål ved egne tanker, følelser og

uten rosiner. Det er en annen sak hvis bollene allerede er

oppfatninger. Self help-bøker som denne kan dermed fort bli

stekt med rosinene inni.

en felle, da mange av dem formidles som en regelbok. Det å prøve å lage en oppskrift på et sunt sinn er som å lage en

Ikke vær så bastant på det du sier, Underhaug. For

oppskrift på "din yndlingsrett." Noen liker kebab, noen liker

det som er riktig for deg er ikke nødvendig vis det

eplekake. Alle matretter krever helt forskjellige ingredienser.

for alle andre.

”FREDAG ER EN GOD DAG Å GJØRE REVOLUSJON PÅ” – et opprør mot New Public Management TEKST: CHRISTIAN EGGE

FOTO: INGER JOHANNE REIN, CSILLA STRID OG UNSPLASH

31 Samtale med Lektor Anne Grønlie ved Drammen videregående skole i august 2019 Christian Egge: Anne Grønlie, den 3. november 2017 skrev du et opprop på Facebook der du antydet at du ville starte en revolusjon i norsk skole. Du snakket rett fra leveren, eller hjertet – eller skal vi si fra en kombinasjon av disse to organene pluss hjernen? At det du skrev var begripelig vitner de minst hundre kommentarene du fikk på mail eller sms av lærere som opplever akkurat det samme som deg, men som de i stor utstrekning ikke våger gå ut med offentlig. De våger ikke å stå frem med kritikk av sin yrkeshverdag. Dette er veldig alvorlig i et åpent demokrati som det norske. Det fremgår at du er en begeistret og hengiven lærer, og har opplevd dette yrket som noe av det viktigste og mest meningsfylte man kan gjøre. Da er det sjokkerende å lese at du ikke lenger kan anbefale unge mennesker å gå lærerveien. Det sentrale i ditt opprop er at du og svært mange av dine kolleger har nådd metningsgrensen for ytrestyring eller styring ovenfra. Det handler om alt som legges på lærernes skuldre fra departementets og direktoratets - og konsulenters side. Hovedstikkordet er New Public Management, en organisasjonseller styringsform gjennomsyret av en økonomistisk ideologi som preger store deler av vestens samfunn i dag. Vi snakker om den nyliberale, eller neoklassiske formen for kapitalisme – godt formidlet av OECD1 som er svært aktiv i utdanningsfeltet i alle organisasjonens medlemsland. Det som i retorikken skulle gi lærerne mer autonomi og frihet har ført til det du har kalt et Webersk jernbur der strukturene gjør oss ufrie. Og så sier du: ”Der vi før bygde katedraler/ hele mennesker, står vi nå og pirker i et steinbrudd”. Dette er jo fryktelig alvorlig. Bare denne setningen tilsier at vi som samfunn må besinne oss, se hva som er galt og finne medisinen for denne ”sykelige utviklingen i skole-Norge” som du kaller det i begynnelsen av oppropet. Det trengs tydeligvis radikale endringer strukturelt. Først vil jeg be deg beskrive mer inngående og konkret hvordan denne ytrestyringen arter seg, fungerer eller ikke fungerer – slik at vi kan se hva som må endres og hvorfor. Du må gjerne sette det inn i en historisk kontekst; når begynte denne destruktive utviklingen?

1 www.oecd.org/about/members-and-partners

32 Anne Grønlie: Mitt hovedfag er statsvitenskap. På slutten

mente vi. Og vi vet at både norske og svenske elever har

av 1980-tallet skrev jeg en mellomfagsoppgave i dette faget

gjort det veldig bra internasjonalt. Jeg har selv jobbet i

som handlet om desentralisering. Demokratisering var et mål.

utlandet og vet at våre elever er blant de beste i verden. Vi

Makten burde være tett på folk. Man sa: Den som har skoen

var også fortalt av norske politikere at vi skulle jobbe med

på, vet hvor den trykker. Jeg husker spesielt Henry Mintzberg

samarbeid, tverrfaglighet, forståelse, demokrati-utvikling,

som skrev om fem typer av organisatoriske strukturer.

gruppearbeid, elevmedvirkning og så videre. Så kom

Han argumenterte sterkt for at makt bør desentraliseres.

”Pisa-sjokket”, tester som viste noe helt annet enn at vi var

Beslutninger må fattes tettest mulig på dem som berøres

best i verden.

av dem. Dette syntes jeg var klokt, og jeg så på det som demokratisk. Man kunne imidlertid tenke seg at dette ville bli

Jeg opplevde dette som et veldig svik. Pisa-sjokket var

dyrt. Men Mintzberg argumenterte med at det heller ville bli

også en Pisa-felle. De testet ting som skulle pugges inn på

billigere, fordi man slik ville få gode beslutninger - istedenfor

en helt annen måte enn det som hadde vært bestillingen

dårlige som må endres igjen og igjen. Så jeg trodde at verden

til oss lærere. Vi fikk plutselig en slags hardcore 50-talls

ville gå i en slik retning som han skisserte.

pedagogikk i og med disse testene. Jeg syntes at politikerne svek oss, fordi de ikke sa fra om at de bestilte noe,

Der tok jeg feil. Sosiologen Anthony Giddens3 begynte å

men målte noe annet. Og så skyldte de på lærerne for at

snakke om The Third Way. Velferdsstaten var blitt for dyr å

det gikk dårlig på testene. Det var grovt, jeg husker at jeg

opprettholde, den var ikke bærekraftig. Vi måtte ta grep. Han

ble veldig nedstemt når jeg hørte på nyhetene da dette

så at privat sektor var veldig effektiv og lønnsom. Altså burde

inntraff. Du ble sablet ned både fra høyre- og venstresiden.

offentlig sektor bli som den private. En del av retorikken som

Vi fikk høre at den norske skolen hadde sviktet elevene. Det

brukes for dette er jo god og innlysende, eller forståelig. Man

ble skapt en myte om at lærerne jobbet for lite, har fri hele

bruker de samme argumentene som når man snakker om

sommeren og bare vil lure seg unna og gå hjem så fort de

markedskreftene: Om man har mange tilbydere av tjenester,

kan. Det var forferdelig ubehagelig. Jeg opplevde det som

og om man bare driver etter prinsippet at pengene følger elev

et svik.

eller pasient, så kommer man til å få en sunn utvikling. Slik ble det presentert. Denne argumentasjonen ble naturligvis

Pisa-sjokket faller sammen med Kristin Clemets tid som

kjøpt av partier til høyre. Det er jo mye av denne tenkningen

statsråd. Hun ville gjerne sette sitt stempel på skolen.

slike partier er tuftet på. Det som har skremt meg er at

Vi hadde hatt ”arbeiderpartiskole” siden krigen, mer eller

Arbeiderpartiet og andre partier på venstresiden har vært

mindre, og nå skulle det bli en ”høyre-skole” tuftet på

minst like positive.

markedsliberale prinsipper. Det skulle bli fart i sakene! Det er litt morsomt, for i Storbritannia var det Labour som

Min personlige teori er at dette har noe med deres

satte i gang dette prosjektet, med Anthony Giddens sin

styringsiver å gjøre. De har jo egentlig likhet som verdi, og

oppbakking. Så både høyre- og venstresiden i Europa har

med tanke på denne overordnede verdien – kombinert med

omfavnet dette NPM-regimet.

en strukturert plan (ovenfra) for hvordan ting kan effektiviseres, midlene fordeles og så videre - så kommer dette til å

Jeg har et stort nettverk av lærer-kolleger over hele Europa,

bli bra! Men kombinasjonen av disse to forskjellige ideolo-

og alle sier det samme: at deres hverdag har blitt ufri, alt

giene - likhetsideologien og de frie markedskreftenes spill - er

styres etter ferdige mål, og at det til dels er fordummende.

livsfarlig. Det gir oss NPM i sin verste form.

Vi har en mål-middel-pedagogikk, en måte å lære på som er veldig fremmed for mitt syn på pedagogikk. Nå skal du

PISA-SJOKKET/PISA-FELLEN OG MÅLSTYRING

altså ha mål; du setter opp planer med målark. Elevene vil gjerne ha målark. På målarkene skal det stå at de skal lære

I skolen skjøt dette fart etter det såkalte ”Pisa-sjokket”.

det og det, og hvis de gjør det så skal de få karakteren 6.

Man hadde alltid trodd at vi, sammen med Sverige, hadde

Dette gjør at de pugger og pugger. Man jobber helt motsatt

verdens beste skole. De mest egalitære, sosialdemokratiske

av det som sies med de fine ordene i læreplanene. Denne

samfunnene i verden hadde selvfølgelig de beste skolene

målstyrte veien til læring innebærer for eksempel ingen

2 www.mintzberg.org 3 www.britannica.com/biography/Anthony-Giddens

33 refleksjon. Jeg tror at på grunn av dette vurderingshelvetet

jobber og leser og pugger nok, så skal det gå bra. Tidligere

som barna har vært utsatt for helt fra de var bittesmå, så

kunne man akseptere at man hadde evner på et visst nivå,

læres man opp til å bli opptatt av detaljer i stedet for det

og om man klarte å bearbeide kunnskap innenfor dette,

store bildet.

så var det ok. Men nå får du hele tiden høre at om du bare jobber litt hardere, står på litt mer så kan du få en 6-er. Hvis

Det er skremmende. Elevene holder på med disse

ikke er det din egen feil.

mål-arkene, og de skriver og skriver og jobber på. Men de kan mye mindre enn før! Jeg merker det. Nå har jeg fått to første-

FORNYELSESBLØFFEN

klasser her på videregående. Siden det er valg i år, begynner vi med dette temaet. De vet ikke noe særlig om politiske

CE: Når det gjelder reformer eller nye tiltak i skole og

partier. De vet ikke hvem lederne er i disse partiene. De vet

utdanning, så ser vi stadig informasjon om dette fra

ikke noe om ideologier i det hele tatt. Det er én av alle disse

myndighetenes side. Torbjørn Røe Isaksen var særdeles

elevene som kan en del. Jeg spør meg: hva har de drevet

flittig med å skrive i avisene under sin tid som kunnskaps-

med hittil? De har jo sittet med en masse slike ukeplaner

minister. Fra lærerne hører en lite. Det handler da mest om

der det står hva de skal gjøre. Mange er opptatt av den

reaksjoner. Hvorfor ser man så sjeldent konstruktive initia-

produserende elev, ikke den lærende! Som små dedikerte

tiver fra lærere i media, med forslag til hva de vil?

roboter har de skrevet og skrevet (og googlet). Men det er ikke noe fellesskap hvor de kunne ha snakket om tingene og

AG: Det ligger vel i denne styringstanken at alt som er nytt,

reflektert over hva de har lært, hva det betyr. Hva om Høyre

det er bra! Det skal skje noe nytt hele tiden. Det fins nok

får makten? Eller Arbeiderpartiet?

en del lærere også som synes at dette er veldig fint. De tenker: Å så spennende, noe nytt, så flott! Ta for eksempel

FAKE NEWS…

dette med formidling som lærerens oppgave, og at det er et gammelt prinsipp. Nå sier man at formidling ikke er noe

Det er litt komisk med de nye læreplanene som snakker

elevene lærer av, nei, nå skal elevene være ”produsenter”. Vi

om ”dybdelæring”. Det er egentlig bare det jeg alltid har kalt

snakker som nevnt om ”produserende elever”. De sitter og

kunnskap. Rett og slett forståelse. Mens det man bestiller

skriver og skriver. Den gamle måten der læreren formidlet

i og med denne målstyringen snarere er en type informa-

kunnskap, underviste, det lærer man ikke noe av. Det betyr

sjonsinnlæring. Der handler det ikke om å forstå. De skal

jo at ingen tidligere har lært noe! Jeg, for eksempel, har ikke

kunne eller vite det og det. Kanskje står det noe om at de

lært noen ting da, for jeg har jo bare hatt lærere som stort

også skal drøfte noe – men da vil elevene vite eksakt hva

sett formidlet - ikke sant?

de skal kunne drøfte. Og så blir også dette en pugging. Det er ikke noe som kommer innenfra. Elevene blir dypt fortvilet

Det kommer hele tiden en foss av nye ting, så læreren

hvis de ikke får beste karakter. De har jo pugget og pugget…

havner liksom bakpå og må beskytte seg mot alt som kommer utenfra eller ovenfra. Lærerne kommer i

Så dette er veldig ille. Når jeg for eksempel skal ha muntlig

forsvarsposisjon for å beskytte det de har lært og holdt på

eksamen med noen elever, da får jeg et 12-siders dokument,

med og tror på.

en mal som jeg skal jobbe etter og fylle i under eksaminasjonen. Dette dokumentet kommer fra folk som sitter

Så har vi dessuten dette med branding. Ting får nye navn.

i skoleledelse, fylkesadministrasjon, direktorat og depar-

Nesten alltid handler det om noe som vi har hatt før, men

tement. Det er veldig fremmedgjørende for meg som

det heter plutselig noe nytt. Jeg tror i hvert fall at noe av

lærer. Det jeg vil er kanskje å sammenlikne første og andre

saken er at man er i en profesjon hvor man sitter på sine

verdenskrig eller noe slikt, det er det elevene er opplært til

fag, sin pedagogikk, sin integritet kanskje - som man vil

å gjøre. Men vi blir tvunget til å gjøre virkeligheten veldig

beskytte mot alt dette som kommer utenfra. Og så har

skjematisk og banal i disse skjemaene. Jeg mener at mye

lærerne et krevende arbeid som skal gjøres hver dag. Hva

av det vi ser som stress og prestasjonsjag hos elevene har

skal vi med nye etiketter? Mange av oss prøver likevel

sin grunn i dette at det fins enkle svar på alt, og om de bare

å skrive i avisene, men opplever å bli refusert. Den nye

34 «klikkejournalistikken» er ikke interessert i saker som ikke

nå har vi tre eller fire ganger så mange ledere; det er veldig

får klikk. For å få det må det være kjente personer som

mange som er ansatt i ledelsen, og stadig flere av dem

skriver, eller det må være noe som kan formuleres som

underviser ikke i det hele tatt. De kan altså ikke identifisere

krise, sjokk, katastrofe eller annet. Ingen ønsker å trykke

seg med hva som skjer.

erfaringsbasert kritikk av det som er keiserens nye klær. Skulle man ende med å få noe på trykk ender det ofte med

Tidligere hadde ikke rektor ”styringsrett”; han eller hun måtte

at nettroll skriver om sutrelærere og endeløse ferier.

forhandle med tillitsvalgte og få konsensus på beslutninger. At vi nå er så utrolig mange flere i ledelsen henger riktignok

STADIG NYE DIREKTIVER FORVOKST OG ABSTRAKT LEDELSE

til dels sammen med at skolen (vår) har blitt dobbelt så stor. Men det er likevel uforholdsmessig mange i ledelsen, og fem eller seks av dem har ikke undervisning i det hele tatt. De

CE: Hvordan kommer de nye instruksene til dere? I form av

er bare ledere. Det betyr at de som bestemmer ikke vet hva

skriv?

konsekvensene blir av det de bestemmer. Jeg sa til rektor at jeg synes dette er en dårlig utvikling.

AG: Dels kommer det gjennom nye læreplaner med krav om hvordan ting skal formidles og hvordan det skal under-

Rektor sa at dette ble hun ikke glad av å få høre. For nå har vi

vises. Det kommer også direkte rundskriv. Vi lærere blir

jo fått profesjonell ledelse. I motsetning til tidligere. Men jeg

bombardert på mange måter: fra nyheter, fra forlag som

mener at det er dette som er problemet! De har styringsrett,

sender ut saker de ønsker å selge til oss. Vi får rundskriv

hvilket betyr at de ikke må forhandle. De kan rett og slett si:

fra fylkeskommunen, departementet og så videre. Skole-

Sånn blir det, dette har vi bestemt. Jeg skjønner at det må

ledelsen får også direktiver. Så skal de omtolke dem,

være slik i visse saker, som i budsjett-spørsmål og liknende.

tilpasse dem lokalt - og så får vi lærere alt dette å forholde

Men det har blitt slik på stadig flere områder, for eksempel

oss til.

hva som skal undervises, og hvordan. Alt! Man sier at vi har pedagogisk frihet. Men det har vi innenfor stadig snevrere

Et eksempel: Det kommer en ny læreplan med instruksen

grenser gitt av skoleledelsen.

om ”dybdelæring”. Nå har vi jo allerede jobbet med dybdelæring i ulike grupperinger, i det vi kaller ”faglag”, for

ØKENDE ARBEIDSBYRDER – MINSKENDE FRIHET

eksempel en gruppe historielærere. Vi har spurt oss: hva mener vi med dybdelæring, hvordan skal vi jobbe med det?

CE: Er det skoleledelsen som bestemmer at dere skal

Når vi så endelig har funnet en form for dette, så begynner

gjennomføre Pisa-testene, de nasjonale prøvene og så

skoleledelsen å si hvordan vi skal gjøre det. Men da

videre?

reagerer vi negativt, for dette har vi allerede jobbet med i tre år. Og så skal det plutselig bli annerledes.

AG: Nei, dette er bestemt nasjonalt, så det må de gjøre. Mye er jo positivt også, for eksempel at vi skal være en dysleksi-

CE: Hvem er ”skoleledelsen”?

vennlig skole, og få et stempel på det. Det er både viktig og riktig. Men det får implikasjoner på hvordan vi skal følge opp

AG: Vi snakker om rektor, inspektører, tillitsvalgte og så

elever i alle timer, og det blir selvfølgelig mer arbeid for oss.

videre. Jeg var selv tillitsvalgt for 20 år siden. På den tiden

Så skal vi få status av å være ”Miljøfyrtårn”. Ok, vi skal være

underviste alle som var med i skoleledelsen. De var kanskje

sparsommelig med papirbruk og liknende. Det blir også mer

seks personer, og alle underviste i hvert fall litt. I tillegg var

arbeid. Så bestemmes det om tverrfaglige prosjekter; det

de altså ledere. Det betyr at de skal sørge for at klassene

betyr at vi skal gjøre noe sammen i samfunnsfag, geografi,

har rom å være i, at det fins timeplaner, at lærere som har

kanskje i naturfag. Det er heller ikke dårlig i seg selv, men det

problemer følges opp, at lærerne kan få inspirasjon og slike

blir veldig mye mer jobb for oss som skal gjennomføre det.

ting - kort sagt ledelses-oppgaver. Nå ble jeg tillitsvalgt

Alt dette kjenner ikke de som bestemmer om det. De

igjen etter 20 år. Jeg sa til min rektor at det er litt rart, for

synes at det ser fint ut!

35 CE: Slik du beskriver det virker dette som en veldig

organ, så tas det åpenbart mange initiativer også på dette

gammeldags organisasjonsstruktur, som et firma der

nivået av hierarkiet. De neste instansene er så

sjefen og hans underdirektører kommer med instruksjoner

4) fylkeskommunene, som er eiere av videregående skoler,

som folket på gulvet har å gjennomføre…

og kommunene, som er grunnskolens eiere. Deretter har vi 5) skoleledelsene med rektor i spissen. Rektor rapporterer

AG: Ja, det er nesten litt komisk: jeg har mange venner

til og er ansvarlig overfor skoleeier, altså kommune eller

som jobber i privat sektor. Der har det gått en helt motsatt

fylkeskommune. Til sist har vi

vei. Da jeg begynte å jobbe hadde jeg stor frihet til nesten

6) lærerne – som arbeider ”på gulvet”, eller i ”kjernevirk-

alt. Jeg måtte bare ha timene mine på de og de klokke-

somhetene”. Helt til sist har vi – eller kanskje vi burde sette

slettene, men ellers var jeg fri. Mens mine venner i nærings-

dem først?

livet/privat sektor var mye mer styrt og hadde strengere

7) ELEVENE!

sjefer som krevde rapportering og så videre. Nå har det snudd til det motsatte. De fleste jeg kjenner i privat sektor

I ditt opprop på Facebook kommer du med kraftig kritikk av

har i dag meget stor frihet. Det er paradoksalt.

alle disse instansene – bortsett fra Stortinget, lærerne og elevene. Du er lei av å være kasteball for politiske partiers

CE: Rune Slagstad sa i sin bok Kunnskapens Hus: ”Det har

valgpropaganda. Du er lei av byråkrater som skal tolke og

gjennom de siste årtier funnet sted en snikbyråkratisering

prosessere ”alle de ville ideene til politikerne”. Som lager

av hele det akademiske felt. Den foreslåtte reform vil være

absurde eksamensordninger som ”gjør det nesten umulig

en institusjonell kulminasjon på denne prosessen, et arran-

ikke å jukse og som blir stadig vanskeligere å vurdere”.

gement i samsvar med tidens tvetydige styringslogikk: på

Du er i det hele tatt lei av ”instrukser, læreplanmål og

den ene siden deregulering av markedet, på den annen

vurderingskriterier med riktig heading og fonter” – mens

side reregulering av sivilsamfunnet” . Han snakker her

elevene ikke lenger forstår hva selve oppgaven er. Du er

om Mjøs-utvalgets reformforslag til en nedbygging av

lei av stadig ny forskning – gjerne fra den andre siden av

universitetets selvforvaltning, men det gjelder vel skole og

jorden – som du må ta konsekvensene av isteden for å

utdanning i det hele tatt - som del av sivilsamfunnet - til

bygge på dine egne, lokalt baserte erfaringer. Det verste,

forskjell fra privat/økonomisk sektor.

sier du, er likevel konsulentene. Når det gjelder det siste er

jeg nysgjerrig på å høre hvordan disse kommer inn i bildet. AG: Det er veldig godt sagt. Slagstad er klok.

Kan du forklare litt nærmere og konkret hva du bygger din kritikk på?

ABSURD TEATER AG: Det er komplekst. Vi må se på politisk styring (deparCE: For å gi en skisse av skolestrukturen i Norge, sett

tement) og byråkrati (direktorat) samtidig. Max Weber

hierarkisk:

hadde en idealmodell for byråkratiet. Ut fra hans modell,

1) STORTINGET er landets lovgivende myndighet, og

kunne vi si, skulle politikerne representere allmennviljen,

kontrollerer regjeringen. Overgripende ansvar for skole og

eller folkeviljen. Byråkratene skulle være profesjonelle

høyere utdanning har

utførere uten egen mening. Men hvordan er det med ”folke-

2) Kunnskapsdepartementet i regjeringen - som står

viljen”? For skolens del kan vi si at tross all partipolitisk

ansvarlig overfor Stortinget.

propaganda før valgene, så har høyre- og venstresiden

3) Utdanningsdirektoratet (UDIR) er underlagt departe-

stort sett hatt identisk (positivt) syn på den styringsmo-

mentet. Direktoratet utfører og ser til at skolepolitikken blir

dellen som vi kaller New Public Management. Etter at

gjennomført. Det gjelder barnehage,

PISA-testene kom har det vært stor konsensus om selve

grunnskole, videregående opplæring og IKT. Direktoratet

strukturen - blant de store partiene i hvert fall. Sånn sett

kalles gjerne for ”forvaltningen” eller ”byråkratiet”.

skulle det jo ikke være grunn til særlige endringer, ikke

Forvaltningen skal være lojal mot politisk ledelse, men selv

sant? Selv om jeg, og mange med meg, tydelig ser et

være politisk nøytral. Selv om direktoratet er et utførende

behov for det.

4 R. Slagstad, Kunnskapens Hus, Pax Forlag A/S, Oslo 2006, s. 147.

36 Gitt at situasjonen har vært slik de siste tiårene, så har vi

finner sted, fraværsregistrering og så videre. Dette kunne

samtidig sett at folk som jobber i departementet og direk-

de ha gått inn og hentet ut direkte uten å gå veien om

toratet har mer og mer kompetanse og ofte lenger fartstid

tellekorpset. Dette var et initiativ fra fylkesadministrasjonen

enn politikerne og begynner å mene og synes ting selv. Og

for å finne ut hvordan man kunne spare penger. Det var ikke

får eierskap til sine prosjekter. De begynner å ta egne initiativ

politisk bestemt. Det ble bare banket igjennom.

og iverksette dem ute i virkeligheten, altså i skolen. Noe liknende skjer innenfor andre samfunnsområder, som helse

Dette skjedde parallelt med at man i grunnskolen vedtok

og omsorg.

makstall på 15 elever per lærer fra 1. til 4. klasse, og maksimum 20 elever per lærer fra 5. til 10. trinn i snitt på en

Så vi lærere er ikke bare utsatt for politiske beslutninger, men

skole. Her hos oss har vi plutselig 30! Selve ombyggingen

også for en masse direktiver fra byråkratene. I virkeligheten

kostet veldig mye penger. Og for å få til dette bruker man

blir vi utsatt for direktiver både fra departement og fra direk-

altså konsulenter.

torat - i en stadig strøm. For selv om selve styringsmodellen har holdt seg lenge nå, så kommer likevel nye politikere i

Om man ser på utdanningssektoren i Norge, så bruker vi

departementet med nye ideer og forandringsforslag innenfor

veldig mye penger, ja, mer og mer. Samtidig ser vi som er

denne. Det er et massivt trykk fra begge instanser.

tett på elevene at vi får flere og flere elever per lærer, og vi får flere og flere oppgaver å utføre år for år: elevoppfølging,

Så kommer konsulentene. De kommer inn overalt!

elevsamtaler, elevdialoger, klassemøter og så videre. Jeg

Departementet, direktoratet og fylkeskommunene bestiller

underviser også flere timer nå enn da jeg begynte. Dette

tjenester for eksempel fra Ernst & Young (nå EY) og andre

kaller vi effektivisering – for å bruke en økonomisk term.

svære konsulentfirmaer. Skolene selv gjør det.

Vi har altså effektivisering samtidig med at kostnadene i utdanningssektoren øker. Hvordan henger dette sammen?

Et absurd eksempel: Min egen skole her ble opprinnelig bygget i 1958, men ble renovert for åtte år siden. I de opprin-

Jeg mener det er fordi det brukes mer og mer penger på

nelige klasserommene var det plass til 27 elever. Det mente

ledelse og konsulenter. Og veldig mye på IKT/datamaskiner

man var maksimum for én lærer. Nå har fylkesadministra-

- og oppfølging av dette området av byråkrater. Bare gå

sjonen bestemt at det må være plass til flere elever her, fordi

inn på Fylkeshuset her i Drammen: tidligere var det nesten

elevkullene blir større. Istedenfor å bygge flere rom, så vil de

tomt. Nå, etter at man gjorde sykehusene om til ”helse-

få inn flere elever i de byggene vi allerede har. De vil ha 30

foretak”, noe annet som er like idiotisk som den senere

elever inn i hvert klasserom. Da sparer man penger.

utviklingen av skolen slik jeg antyder, så er det proppfullt på fylkeshuset. De må leie inn folk: kommunikasjonsfolk,

Men da måtte man begynne å rasere alle vegger. Så nå har

webfolk, rådgivere. Det bare vokser og vokser. Det ser ut til

man bygd om denne skolen. Rommene som sto ferdige for

at den moderne virkeligheten - ikke minst med internett og

8 år siden har de rasert nå i sommer og bygget om for å få

informasjonsoversvømmelsen - gjør at det eksploderer.

plass til flere elever. Da de skulle gjøre dette hadde fylkeskommunen et helt tellekorps fra et konsulentfirma som telte

CE: Du mener altså at i og med denne utviklingen blir det

hvor mange mennesker som var her. De var her i noen uker.

stadig mindre ressurser til dere som er lærere – selv om

De registrerte blant annet at det ikke var så mange lærere på

investeringene i skole- og utdanningssektoren vokser?

kontorene sine. Ikke så underlig; vi driver faktisk undervisning i klasserommene… De gikk rundt og telte og telte, og jeg lurer

AG: Ja, og det samme skjer i sykehussektoren. Det blir

på: hva kostet den rapporten?

spart inn på ressurser til sykepleiere og hjelpepleiere, mens utgiftene til administrasjon øker voldsomt. Nå blir

De hadde altså en masse folk i sving her i ukevis for å telle og

Buskerud, Østfold og Akershus slått sammen til Viken. Man

rapportere – og konkluderte med at det er mulig å få inn flere

beholder de gamle fylkesadministrasjonene – samtidig

elever her. Dette kunne vi i så fall ha funnet ut selv. Vi har jo

som det skapes nye ledelsesnivåer og på toppen et sjikt

dataprogrammer som viser hvor alle klasser er, hvor møter

med ”koordinatorer”. Det er grotesk.

37 HVORFOR GJØR IKKE LÆRERNE REVOLUSJON?

Dette er ikke bra. Veldig mange ledere vil at vi skal ha planer for alt. At du skal levere inn en plan om hva som skal

CE: Jeg har forstått at veldig mange lærere sukker og er

gjøres, og så skal du gjennomføre. Det nye programmet

fortvilet over denne situasjonen. Om dette bare fortsetter

Visma InSchool (VIS) gir skremmende muligheter til

uten at lærerne setter ned foten samlet, om de er passive

overvåking og kontroll av skoler på alle nivåer. I virke-

og ikke tør å si noe men bare kommer med bekreftende

ligheten er det annerledes. Plutselig har det vært et

kommentarer anonymt, slik du opplevde med ditt opprop

TV-program om utvisning av elever med en eller annen

– hvordan kommer det til å se ut fremover nå? Per i dag

bakgrunn – og så har du tre elever i klassen med den

ser vi at mange lærere brenner seg ut, og mange slutter i

samme bakgrunnen. Da er du nødt til å ta tak i det der og

jobben etter få år. Og hvem har lyst til å bli lærer?

da. Eller det har vært en voldtektssak i skolen. Du bare må ta tak i det.

AG: Man kan se pendelbevegelser. Jeg tror at hvis man ikke gjør noe så vil det skje en endring med mer styring

CE: Den svenske filosofen Jonna Bornemark sa at man

nedenfra på et eller annet tidspunkt. Akkurat nå er det

ikke får bruke sitt profesjonelle omdømme fordi man må

faktisk en økning i søkere til lektorprogrammet. Og det vil

utføre en bestilling. Og da forsvinner ansvaret også. Hun

nok alltid være en naturlig rekruttering til læreryrket. Det er

brukte begrepet ”banal ondskap” om dette fenomenet

det yrket som elever vet noe om, for de har sett lærere hele

i NPM.

tiden opp gjennom skolegangen. Andre yrker vet de ikke så mye om, mest indirekte. Men om vi får de beste lærerne,

AG: Ja, slik er det. Det er dette jeg er redd for: at lærere

det vet jeg ikke. Jeg frykter at hvis det fortsetter slik vi har

blir slik. Jeg hører ofte at lærere sier: Vel, hvis det er slik

det nå med NPM, der alt skal bestemmes og styres utenfra,

de vil ha det, så skal de få det. Og det er jo det letteste.

og vi som lærere bare skal utføre en bestilling, da kan vi

Læreren sier rett og slett til eleven: Jeg har ikke tid til å

egentlig bare ansette roboter. Det er ikke noen vits i å ha

snakke med deg. Ledelsen har bestemt at jeg har så og

mennesker da.

så mye tid til å snakke med deg – ferdig! - Slik kan ikke jeg jobbe. Virkeligheten er en annen om man har en

Jeg leste nettopp boken til journalisten Marte Spurkeland,

menneskelig tilnærming.

Klassen5, en bok som alle som har noe med skole å gjøre burde lese. Den viser nettopp hvor viktig læreren er når

CE: Men du mener likevel at pendelen kommer til å svinge

det gjelder kommunikasjon, rådgivning, inspirasjon og så

i en mer menneskelig retning selv om lærerne ikke gjør

videre, alle disse tingene som ikke er målbare.

noe aktivt, noe radikalt for å få slutt på ytrestyringen? Det kommer til å skje noe positivt av nødvendighet?

Utviklingen nå er i grunnen menneskefiendtlig. Det kommer ikke til å gå. Tallet på unge som sliter psykisk går rett

AG: Jeg håper det i hvert fall. Vi ser gode artikler som den

til værs. I fjor hadde nesten halvparten av dem jeg var

av Magnus Marsdal i Klassekampen nå den 20. August:

kontaktlærer for diagnoser på kroniske lidelser. De må

Høyresidens ideologiske overtak. Rune Slagstad er en

til rådgiver på BUP, PPT og alle disse tjenestene fordi de

som skriver godt. Jonas Gahr Støre sier i hvert fall at

opplever stress, utmattelse, angst, de har søvnproblemer

Arbeiderpartiet ønsker endring. Vi ser at venstresiden tar

og så videre. En medvirkende årsak er all kontroll som

tak i dette. Mitt opprop på Facebook ble også trykket i

kreves på alle nivåer. Skoleledere er også utsatt for kontroll.

Agenda Magasin som er partipolitisk uavhengig, men som

Vi har for eksempel dette med timetelling. Det skal sjekkes

dog har sin tilhørighet på venstresiden. Mange tror nå at

at alle elever har fått nøyaktig det antall timer de har krav

jeg er langt ute på venstresiden politisk – men det er jeg

på i løpet av et år i de ulike fagene. Vi lærere sliter med

ikke. Jeg er nok mer i midtfeltet. Men dette har egentlig

dette. Vi kan ikke dra på ekskursjoner, eller si: Å, det er en fin

ikke med partipolitikk å gjøre. Jeg for min del håper at

dag, la oss gå ut og gjøre noe annet. Da kan de bli borte fra

også høyresiden i norsk politikk tar tak i disse problemene

timer de har ”krav” på. Alt spontant blir umulig, fordi man

som vi snakker om her. For å si det litt grovt: Også ut fra

skal oppfylle elevenes ”rettigheter” til timeantall.

liberalistiske verdier er situasjonen vi har nå helt på trynet!

5 M. Spurkeland, Klassen, Cappelen-Damm, Oslo, 2017

38 Politikerne må ta DEN FRIE TANKE alvorlig. Det er et stort

du skal lære av det som kommer utenfra, fra byråkratene

problem i dag, også i ungdomspartiene, at representantene

og fra konsulentene og fra den siste masteroppgaven om

går inn i et parti og kjøper ”hele pakka”. Og ”pakka” blir

pedagogikk eller fra den ”hotteste” forskningen i Australia.

utformet eller formulert av rådgivere; spinndoktorer som det

Dette må det bli slutt på!

kalles - som så politikerne gulper opp. De kaller det ”profesjonalisering”. Jeg synes at dette er en vei inn i tåkeheimen.

OM LÆREPLANER

Politikerne sier ikke hva de mener ut fra egen tenkning; de pugger manus utenat. Jeg orker nesten ikke å høre på

CE: Hva mener du om lærerplanene og måten de blir til på?

politiske debatter lengre. Et hederlig unntak på høyresiden er

Etter ditt syn bør de vel utformes av aktive lærere?

Kåre Willoch. Det fins andre. Men tendensen er skremmende.

AG: Det vil myndighetene si at vi faktisk gjør. Nå for eksempel skal vi ha nye læreplaner i 2020. Det begynte med Ludvigsen-

HVORDAN BØR DET BLI? HVA MÅ GJØRES?

utvalgets utredning. Så skal denne ut på ”høring” til alle lærere, til elever og organisasjoner. Mange ganger. Alle skal

CE: Om vi skal få utviklingen inn i en positiv retning slik

kunne uttale seg. Men jeg mener at det likevel er et slags

du og mange av dine kolleger skulle ønske dere – altså å

skinndemokrati. Hva betyr dine uttalelser når det fins 80 000

komme bort fra denne utenfra pålagte målstyringen, floraen

innspill å ta hensyn til? Da mener jeg det hadde vært bedre

av floskler, den drepende ”effektiviseringen”, galopperende

med for eksempel tre alternativer, og så kunne man stemme

ledelses- og administrasjonskostnader og hele styringsideo-

over dem. Personlig mener jeg det hadde vært bedre med en

logien som ligger bak – hva må gjøres?

enklere form for læreplan, der det står hva elevene grunnleggende må kunne her i landet på de ulike trinn, og så kunne

AG: Det første som må gjøres er at læreren må få reell makt.

den enkelte lærer, eller skole, velge en del elementer i tillegg.

I gamle dager hadde man noe som het Lærerråd – som var styrende instans på de enkelte skoler. Dette var utmerket.

I en så multikulturell verden som vi lever i i dag er det å ha noe

Makten må desentraliseres og utøves av dem det gjelder. Et

som absolutt alle som bor i Norge skal kunne avgjørende for

slikt lærerråd må gjerne også ha tilsettingsmakt til å utnevne

å få en god kommunikasjon og flyt. Jeg har jobbet i ameri-

rektor og øvrig ledelse. Stillingen som Rektor bør være på

kansk skole et par år. Der har du en streng kanon for hva alle

åremål; man kan ikke være rektor om man ikke har tillit fra

amerikanere skal ha lest, som To kill a mockingbird av Harper

lærerne. En slags parlamentarisk form hadde vært bra her.

Lee, Steinbecks Of mice and men og annet. Amerikanske

Så skal skolene naturligvis drives ut fra lover og forskrifter,

klassikere. Det er faktisk ganske deilig når du får en kjedelig

formål og læreplaner; det må være ryddig. Men vi trenger

person til bords; du kan alltid begynne å snakke om et par

ikke noen filtre eller tolkningsinstanser – av folk som ikke

verk som du vet at alle har lest. Det er noe som binder folk

jobber selv i skolen - mellom politisk fattede retningslinjer og

sammen. Mange er veldig uenig med meg i dette, og det er jo

lærerne på gulvet.

lærerprofesjonens store svakhet: vi er ofte kjempeuenige om mange ting.

Jeg vet at folk blir krenket når jeg snakker slik. Jeg har fornærmet mange i direktoratet og departementet, også

Hver lærer har nemlig sin virkelighet, og vi kan ikke bli enige

venner av meg som jo alle er ordentlige mennesker og som

om noen ting. Du kommer til klassen din, noe skjer – og det er

jobber hardt. De jobber ofte overtid og står på. Men – kan

ulikt for deg og din klasse. Og slik må det være også! Men det

de ikke heller bli lærere da? Tenk om de kunne undervise

gjør det vanskelig for oss lærere å stå samlet. Derfor blir det

istedenfor å bruke tid og krefter og penger på å fortolke og

kanskje ikke noen streik eller opprør fra vår side. Og om det

mene noe om læreplanene. Læreplanene er oftest presise

blir det, så er det vanskelig å få alle med. For vi er lojale – mot

og sier hva som skal læres og hvordan. Å forstå disse har vi

elevene. Du skulle streike, men så veileder du elevene likevel

faktisk vår profesjonelle utdanning til. I tillegg har vi lærere

– hjemmefra via nettet. Det er som en sykepleier: du går ikke

våre egne erfaringer å øse av. Men her ser vi noe tragisk:

fra en døende pasient. Slik er det for oss også. Du har en elev

det er som om erfaring er noe negativt. Om du vil jobbe

som sitter der og griner, eller holder på å stryke til eksamen –

ut fra egen erfaring er du gammeldags og sidrumpa. Nei,

og da strekker du deg uendelig langt for å gjøre noe for dem.

39 Det er mennesker vi jobber med. Elevene får høyeste prioritet

betalt for å gå der, og må jo forvente seg valuta for pengene…

av de aller fleste lærere.

Hos oss får elevene ofte en litt bedre standpunktkarakter enn den de får til eksamen, men den ligger nærmere

VIRKELIGHETEN MÅ BYGGES NEDENFRA

eksamenskarakteren. Slik bør det også være, fordi en standpunkt-karakter reflekterer mye mer enn den punktuelle

CE: Så om vi ser på strukturene i Norge: Hva må bygges ned,

eksamensprestasjonen. Disse tingene bør man ta tak i. Slikt

og hva opp?

kan være en oppgave for fylkesmannen. Han bør undersøke om det er for stort sprik mellom standpunktkarakterer og

AG: Prosessene må generelt snus opp-ned. Ting må styres

eksamenskarakterer. Da er det noe som ikke stemmer med

nedenfra. Dette skulle være en måte å få en god skole på.

virkeligheten. Slike saker bør fylkesmannen undersøke. Slikt

Det er helt ok at vi har et overgripende rammeverk med

skal han kontrollere. Og han skal se til at loven blir fulgt. Dette

bestemmelser om hva som skal læres som et minimum, med

er fornuftig. Men hele direktoratet kan vi ta bort. Og veldig

visse regler og så videre. Men så må læreren forholde seg til

mye av annen utdanningsadministrasjon innen fylkeskom-

sine elever, respondere på dem og deres behov og forutset-

munen: bort! Ressursene må ned mot elevene, det er det

ninger slik at de kan få et best mulig læringsmiljø. Ledelsens

avgjørende.

oppgave er da å tilrettelegge for lærerne slik at dette blir mulig, skape denne balansen. At det fins gode rom å være i,

HJELPELØSHET HOS ELEVER OG LÆRERE

at det blir færre elever i en gitt klasse om dette er nødvendig. Skaffe midler til å reise ut av skolen og oppleve kunst og

CE: Jeg synes at dette er sjokkerende: du sier at så mange

kultur. Det er ikke verre enn som så.

lærere sier at de er enige i det du sier i ditt opprør, og opplever det samme som du, men de tør ikke si det høyt. Det er nesten

Hvordan finansiere disse siste punktene? Disse midlene

som om vi lever i et diktatur og ikke i et demokrati. Man har

kan man få ved å kutte ut overbemanningen i Direktoratet!

angst for makthaveren. Hvordan kan man få en endring i

Store deler av fylkesadministrasjonen for utdanning: bort!

dette?

Konsulentbruk: avskaffes fullstendig! Om man behøver informasjon på høyere nivå om hvordan saker og ting er eller

AG: Jeg synes at mye av dette NPM-systemet faktisk er

fungerer i skolen: hvorfor spør de ikke oss lærere direkte?

ganske likt et fascistisk system. En sånn korpus der alt går

Hvorfor skal de ha noen 25-åringer fra Handelshøyskolen til

inn i staten på en ganske klam måte. Det bør vi ikke ha; mye

å sitte og lage rapporter om det? Det er underlig, men det

blir absurd. Nå har vi hatt en uke før elevene kom; det var

er slik det gjøres. Derfor: Virkeligheten må bygges nedenfra.

snakk om empowerment. Elevene skal opplæres til å være

Dette må man endelig begynne å forstå!

selvstendige mennesker. Det er viktig, for de er blitt så uselvstendige at de må lære om dette med selvstendighet. De skal

TESTER – KARAKTERER

ikke få prøve og feile, og da lærer de heller ingenting. Det har blitt slik: Vi tør ikke, vi er redde. Jeg mener at det er akkurat

Når det gjelder tester: Nasjonale prøver trenger vi ikke;

det samme som har skjedd med lærerne. Vi er hjelpeløse, vi

eksamen rekker. Jeg synes at eksamen er fint. Eksamen

har lært at vi ikke klarer noe alene. Vi må være i team for å

er den beste og mest nøytrale tilbakemeldingen jeg får på

klare den miste lille ting.

det jeg gjør som lærer. Om elevene får omtrent de samme karakterene til eksamen som dem jeg har gitt dem, da ser jeg

Da jeg begynte her var jeg 26 år gammel. Jeg fikk vite at hvis

at tingene stemmer.

du har problemer i historie, da snakker du med den personen. Og om det gjelder samfunnsfag, så vender du deg til den

Forholdet mellom eksamenskarakterer og standpunktkarak-

personen. Så var det bare å sette i gang. Mens nå lærer

terer er imidlertid noe vi bør se nærmere på. Her i Drammen

lærerne at dette er så vanskelig, du klarer ikke dette selv,

har vi en privat skole. Det er en veldig god skole. Men der er

så du må jobbe i team, du må ha en veileder. Hvem skal da

det slik at elevene får gjennomsnittlig halvannen karakter

hjelpe deg? De gode lederne, byråkratene og videre oppover…

bedre i standpunktkarakter enn på eksamen. De markeds-

Nå har vi vært så hjelpeløse i 15 år, så jeg tror at mange

fører seg jo med ”karaktergaranti”. Det er klart: elevene har

lærere ikke er i stand til å være autonome og selvstendige

40 lærere heller. De frykter det. Hvorfor skulle de ikke det? De

overgangen mellom 10. klasse og videregående skal være så

har jo lært at de ikke kan hvis de ikke får hjelp av noen som

tøff. Men da kommer universitetene og sier at de ikke kan ta

forteller dem hva og hvordan de skal agere.

imot disse barna; de er jo ikke selvstendige mennesker. De klarer ingenting.

CE: Dette gir ganske lite håp for fremtiden. Hvordan kan du få med deg dine kolleger? Du er jo modig som sier hva du mener

Så da kommer dette med empowerment. Vi må jo tenke

og opplever og tenker…

på at elevene skal videre etter skolen. Men isteden for å si til elevene at nå får dere frihet under ansvar, nå må dere

AG: Det er ganske forstemmende. Greta Thunberg gir meg litt

begynne å gjøre ting selv, så holder vi kurs i hvordan de skal

håp. Hun mener noe, og elever støtter henne i hennes kamp.

klare seg på universitetet. Vi lærer dem personlig økonomi, vi

Flott, sier jeg, dere mener noe. Så sier noen elever: Får vi

lærer dem om livet på campus; alt mulig.

fravær? Ja, sier jeg, det er jo slik det er når man protesterer, det må koste noe. Men så kommer skolen: Jo, men hvis du tar et

Men hittil har de lært ikke å våge. Det begynner i barnehagen.

bilde av deg selv når du er der, da kan vi si at det er en demon-

De skal jo ikke lære å leke selv. De skal styres med en klam

strasjon, dere øver retorikk, så det er inne i norskfaget.

pedagogisk hånd fra de er bittesmå. De skal ikke få utforske,

Og så får dere ikke fraværsanmerkning likevel.

finne ut saker selv; alt skal styres. Slik skaper vi hjelpeløse mennesker.

Jeg synes det er helt forferdelig. Men her i kollegiet er man drivende uenig med meg. Mange mener at dette er veldig bra,

CE: Dette er i grunnen veldig underlig. Mange av oss her i

for det er fint at elevene protesterer, de skal ikke ha fravær for

Vesten tror at det skjer en sterk individualiseringsprosess i

dette. Så har du en som meg som mener at dette er grunn-

samfunnet, der hvert enkelt menneske blir mer og mer indivi-

leggende feil. Vi lærer dem ikke hvilken glede det er å ofre

duelt og autonomt. Det ses også ofte som et ideal. Men så

noe for å få til noe. Slik er det hele tiden: vi luller oss inn i en

ser det ut til at det blir motsatt, ikke minst gjennom de sosiale

beskyttelsesholdning, en ufarliggjøring. Jeg har vært slik selv,

mediene. I retorikken snakkes det om frihet, individualisme

med mine egne barn. Vi lar dem ikke prøve noen ting selv. Og

og selvstendighet – mens virkeligheten er en helt annen. Og

de blir mer og mer hjelpeløse. Dette er enda mer alvorlig når

vi ser det ikke…

det begynner å gjelde lærere også. Vi har blitt sånn. Vi tør ikke å skjære igjennom og si: Dette går ikke an! Alle er redde. Vi er

AG: Som det sies i komedien Life of Brian: You have to think

redde for å gjøre feil.

for yourself! We´re all individuals! We´re all individuals… Det er litt sånn. Dette har nok mye med sosiale medier å gjøre.

CE: Fins det et organ man kan støtte seg på i denne kampen?

Jeg ser at man snakker om å fjerne likes på Instagram og

Hva med Utdannings-forbundet for eksempel?

Facebook. Det synes jeg er bra. Når folk ikke får likes så blir de deprimerte. De føler seg hjelpeløse.

AG: Utdanningsforbundet er en svær organisasjon som dekker hele feltet fra barnehage til universitet. Jeg var

EN LØSNING?

tillitsvalgt der fra 1996 til innpå 2000-tallet, men gikk ut fordi jeg syntes det var for lite handlekraftig. Holdningen var at

CE: Læreren Knut Dannevig har i en artikkel6 foreslått at vi

”alle skal med” – og da blir det til slutt slik at ingen mener

legger ned Utdanningsdirektoratet, og isteden oppretter et

noen ting. Så jeg gikk over i Lektorlaget. Det er egentlig bare

Lærerinstitutt som kan stå mellom stat og skole. Det skal

til for lektorer, men omfatter stort sett folk som er ansatt i

springe ut fra skolene og representere dem. Han kaller direk-

videregående skole. Jeg ville engasjere meg i dette interesse-

toratet ”en nøkkelinstitusjon som leder an i den byråkratiske

fellesskapet. Det er avgjørende å se på forskjellene i skole-

fremmedgjøringen av skolen”. Han mener at en del av direk-

systemet. Barnehage er noe helt annet enn videregående

toratets oppgaver, de rent juridiske, kunne departementet ta

skole. Det er ikke det samme. Våre elever er voksne, og de

tilbake igjen. Dette instituttet kunne da overta direktoratets

må få ansvar. De skal snart ut i verden. Og likevel har vi de

oppgaver med å bearbeide alt som har å gjøre med utvikling

siste 10 årene senket nivået på videregående for at ikke

og reformer i skolen, forskning inkludert, for på eget, fritt 6 K. Dannevig, Stat mot lærer, i tidsskriftet Libra nr. 3, 2016

41 grunnlag å gi sine innstillinger til departementet. Jeg skal

som lærer arbeide ut fra egne erfaringer. Det kan være helt

ikke her referere hele tankegangen. Men det handler altså

annerledes enn det denne forskningen sier at vi skal gjøre.

om å skape en institusjon som er reelt lærerstyrt - ”ledet av

Forskningen blir ofte gjort av mennesker som er veldig ivrige,

praksisforankrede lærere, representativt valgt av landets

og som har et sterkt eierforhold til sine resultater. Men når

lærere.” Hva tror du om et slikt radikalt forslag?

det så rulles ut bredt for folk som ikke har eierforhold til dette, da blir effekten dårlig. Elevene blir for eksempel lei av denne

AG: Jeg er helt enig, det er godt sagt. Dette med lærer-

”prosess-skrivingen”. Altså, når alle skal gjøre samme sak

styring er også en av grunnene til at jeg gikk over til

(som forskningen sier at vi skal gjøre) så blir det forferdelig

Lektorlaget som fagorganisasjon. De som sitter og styrer

kjedelig.

der er alle aktive lærere. Bortsett fra den nåværende lederen, men hun var i klasserom for to år siden. Nestlederen er

For tiden har vi mye forskning fra Australia, New Zealand og

i full jobb. Dette betyr at folkene der vet hva som skjer.

USA. Den selger bra; det er et marked for dette her hos oss.

Utdanningsforbundet derimot er blitt så stort; mange av

Så reiser våre skrivebordbyråkrater og andre rådgivere rundt

dem som arbeider der har ikke jobbet i skolen i årevis. Om

på spennende konferanser og suger til seg denne forskningen

du går en karrierevei i den verdenen, som er veldig lik direk-

– og så spres det til oss ”på gulvet”. Mens du som lærer

toratets, så ser du at de lett får felles interesser. Mange som

lokalt, i ditt liv og din lærergjerning har helt andre erfaringer å

har vært i Utdanningsforbundet går også over til direkto-

bygge på. Bør bygge på. Jeg sier ikke at alle lærere er enige

ratet. Det blir altfor tett, det er en stor fare.

i mitt synspunkt, men mange er det. Som jeg har sagt: vi lærere er ofte veldig uenige. Men da blir det jo også tydelig at

OM FORSKNING

det er problematisk å legge på oss en masse reformer, gjerne fra den andre siden av jordkloden, som skal gjennomføres likt

Jeg vil gjerne si noe om forskning: Jeg er veldig for

over alt. Det strider mot virkeligheten rett og slett.

forskning, jeg liker at det forskes, på undervisning og alt annet som berører skolen. Men vi har et stort problem. Både

FRIHET – OG RAMMER

Direktoratet og Utdanningsforbundet bestiller forskning. Og vi vet at forskningen gjerne blir tilpasset bestilleren. Så vi får

CE: La oss si at skole og utdanning er en del av kulturlivet, ja,

ofte forskning som bekrefter det bestilleren ønsker seg. De

en særdeles viktig del av kulturlivet. Er det ikke en tanke at det

sier: Dette er veldig bra, dette må dere gjøre i klasserommet.

nettopp her bør herske mest mulig frihet? Staten kan jo for

Mens den individuelle læreren vet at det ikke stemmer for

eksempel ikke gå inn og si hvordan man skal lage teaterfores-

ham eller henne, eller for elevene.

tillinger; teater tilhører også kulturlivet. Eller hvordan man skal forske – og spesielt ikke hvilke resultater man skal komme

Jeg kan gi et eksempel. Vi får høre: Prosessskriving er bra –

frem til. Dette er jo banalt; alle vet det – i prinsippet. Burde

dette må dere gjøre med elevene! Elevene skal skrive, og så

ikke skole og utdanning ha mest mulig frihet til å gjennomføre

skal de få tilbakemelding. Og så skal de skrive igjen – og få

sitt undervisnings- og dannelsesoppdrag – innenfor et

ny tilbakemelding. Igjen og igjen, mange ganger. Så merker

minimum av rammebetingelser? Det er klart, man kan ikke

du som ”utførende lærer” at de fleste elevene synes dette er

ha pedofile lærere, vi må ha hygieniske forhold, lærere må

veldig kjedelig. De mister motet. Når de har levert en tekst

være kompetente og så videre. Om du var minister og fikk

er de ofte stolte og fornøyde over å ha fått til en tekst. Og så

bestemme hvordan rammene skulle være – hva ville du si?

skal de begynne om igjen. Flere ganger. De synes ikke dette er gøy i det hele tatt. Men det sier FORSKNINGEN! Det er

AG: Jeg er opptatt av nasjonsbygging, at man har noe som

LÆRINGSFREMMENDE!

binder oss sammen. Derfor er det viktig med nasjonale standarder i alle fag. Uansett hvor du bor skal du lære

Jeg synes man kan gjøre dette litt, men ikke mye. Man kan

mye av det samme, selv om måten det undervises på kan

kanskje gjøre det én gang, for eksempel i arbeidet med en

variere voldsomt. Vi må ha lærere som virkelig er utdannet

innledning. Det kan være artig å jobbe flere ganger med en

i de fagene de underviser i, og kravene om faglighet må

innledning for liksom å få den perfekt. Men ellers må man

øke oppover i skolesystemet. Skolefagene skal jo være en

42 inngang til fremtidige yrkesvalg. Om du tenker at du kanskje

Skolen er det viktigste, barna er samfunnets fremtid og så

vil bli ingeniør, da bør du forstå at matte og fysikk er viktige

videre. Jeg leste nettopp i Aftenposten en kommentar av

fag for deg, samt vite hva de innebærer. Og vil du studere

skoleforskeren Svein Sjøberg om en dame som hadde barn

historie må du vite hva dette faget er for noe, og du må ha en

som skulle begynne i skolen nå. Hun var så lykkelig over

viss rammekunnskap som du kan bygge videre på.

at barnet skulle inn i Oslo-skolen hvor man har så fantastiske målinger og resultater på ulike tester. I virkeligheten er

Dette med lærerkompetanse er komplisert. I dag har vi så

dette bare tull. Det er ikke bedre å gå på skolen nå enn før.

mange utdannings-institusjoner og det vokser frem stadig

Sannsynligheten for at du får spiseforstyrrelser eller vrangfo-

nye; som ferdigutdannet lærer er det ikke sikkert at du

restillinger og andre problemer er større enn noen gang.

kan tilfredsstille alle elevers behov med hensyn til deres

Denne moren var Trine Eilertsen. Som høyredame hadde hun

fremtidige utdanningsveier. Faglig må vi altså ha vide rammer

funnet ”mirakelskolen”. Hun mener at alt går bedre nå. Og

men med basale kunnskaper og ferdigheter gitt i læreplanene

det kan vi altså takke Kristin Clemet og Kristin Halvorsen for.

– og så må lærere og elever fylle disse med innhold.

På 90-tallet var alt så dårlig, men nå har vi opplevd det store SKOLEMIRAKELET. Det stemmer ikke. De manipulerer også

Dagens læreplaner med sine hovedmål er ikke så proble-

med tall; de er ikke reelle. Det er stadig flere elever som ikke

matiske. Det er alle disse ”veiledningene” som kommer

deltar på de nasjonale prøvene. Før var det ca. 2%, nå ligger

i etterkant fra direktoratet eller fylkeskommunene som

tallet rundt 8%. Det er jo også sånn at skolene nå prioriterer

sier eksplisitt hvordan du skal jobbe. Dette er helt håpløst!

det som måles på testene, dermed faller andre ting ut. På

Direktoratet, fylkes-kommunene og skolene selv lager egne

tross av den iherdige satsingen på å score høyere på PISA, er

tillegg til læreplanene og vi får en veldig innsnevring. Dette

vi jo nokså likt plassert. Svein Sjøberg skriver svært bra om

sammen med målingskravene gjør at det hele blir sykt. Ett

disse tingene.

eksempel: La oss si at elevene skal vite noe om årsakene til annen verdenskrig. Vi får vite at det er åtte årsaker som

UTVIKLINGS- / INNVIKLINGS-SAMTALER

elevene skal kunne. Jeg mener kanskje at det er mange flere, men nei, de skal kunne angi åtte! Det er liksom fasit. Kan de

AG: Mine eldste gutter ble født i 1992 og 1993. Da de gikk på

det får de en god karakter. Men: det fins ingen enkel fasit! Det

barneskolen, før vi dro noen år til Egypt, så hadde vi såkalte

er det viktigste av alt mener jeg. I hvert fall er det slik innen

foreldresamtaler. På den tiden spurte man: Hvordan går det?

humaniora. Det er selve prosessen, refleksjonen som er

Jo, det går bra. Spiser de matpakken? Har de venner? Jo, de

målet.

har en del venner. Slik gikk samtalen. Man var opptatt av om barna var sosiale, trygge, opptatt av å lære og slikt. Nå kalles

Det må finnes noen standarder for hva man skal kunne på

slike samtaler for ”utviklingssamtaler”. Det begynner i barne-

ulike trinn. Det man lærer i de enkelte fag skal være typiske

hagen. Utviklingssamtaler – for et lite barn! Nå sitter man der

eksempler på det man kan få som oppgaver til eksamen.

med den dyktige læreren som har svære regneark med røde

Det må ikke være for mye, men noe må det være. Slike

og gule og grønne punkter og plotter inn hver minste lille ting.

retningslinjer bør lærere være med på å bestemme, kanskje

Datteren min er født i 1997. Da vi kom tilbake fra Egypt hadde

i samarbeid med fagkompetente politikere – men slett ikke

utviklingssamtalene erstattet foreldresamtalen. Nå var det

byråkrater. Her er jeg nok på linje med Dannevig som du

datamatriser med fargekoder som viste utvikling på utallige

nevnte. Når det gjelder veien frem til læring, så må den være

parametere innen alle skolefagene. Fokuset var gått fra

helt fri.

trivsel og lærelyst til målet om grønt på alle punktene. Alt var fryktelig instrumentelt.

CE: Når vil du si at denne dårlige utviklingen i skolen begynte? Jeg syntes ikke dette var særlig interessant. Men jeg AG: Det var da skolen ble hovedsatsingsområde for alle

opplevde å være veldig på kollisjonskurs med mange andre

politiske partier. Da ble det skikkelig ille. Jeg er lei av å være

foreldre som syntes at dette var helt fantastisk… Nå har jeg

hovedsatsingsområde i valgkampen! Det begynte på 90-tallet,

venner som har barn i grunnskolen, og de får stadig sms-er

og ikke minst da Pisa-testingen kom. Da ble dette et mantra:

med slike grønne og gule og røde prikker hvor de kan se

sine barns utvikling på kurver og grafer. Du får matematiske

AG: Ja, eller du blir marginalisert, satt bort, fjernet fra

vurderinger av barn, istedenfor at det blir gjort med kjærlighet

klassene du vil ha. Det er mange ting som kan gjøres.

og omsorg og på en menneskelig måte. CE: Nå er jo du en av de mer taleføre, og en av dem som har CE: Så hvis du skulle gjøre noe med dette…

sagt mest offentlig – men du har ikke blitt fjernet fra jobben. Hvorfor? Andre har i hvert fall blitt truet med å bli fjernet.

AG: Det må bort. All sånn datamåling av barn må bort! AG: Vel, det må for det første være fordi jeg har nokså kloke

LØSNINGS-NØKLER: SPRÅK OG POLITIKK

ledere her, en må jo tro det… Og så tror jeg ikke de ville ha turt å gjøre det, for jeg er populær hos elevene. Jeg har stor

CE: Hvem vil du alliere deg med i din kamp?

støtte hos dem. Jeg har blant annet en veldig profilert elev som sa i media at hun ble inspirert av meg som lærer, og det

AG: Det burde kunne være politiske partier; det må inn i

er jo hyggelig. Jeg er dypt takknemlig over å ha elever som

politikken. Akkurat nå er det Senterpartiet som har blitt det

støtter meg. Det er de som gir meg legitimitet.

store populistpartiet og som tar tak i en del av disse fremmedgjørende strukturene. De kommer til å gjøre det veldig bra i

CE: Du sa at det tross alt også fins bra folk i byråkratiet eller

valget fordi folk er lei av at Høyre og Arbeiderpartiet ikke ser

i fylkeskommunen som vil det gode..

folk lenger. Så har vi partiet Rødt; de gjør det også veldig bra. Som jeg ser det er vel dette de partiene som akkurat nå mest

AG: Ja, men som det heter: Veien til helvete er brolagt med

fronter det mer menneskelige.

gode intensjoner. Dette ser vi mer og mer. Folk flest vil vel. Det er mitt grunnsyn; jeg tror til og med Adolf Hitler ville

CE: Det er litt paradoksalt: Først ser du det som problematisk

vel, eller: han trodde det var bra det han drev med. Men det

at de politiske partiene stadig løfter frem skolesakene; de

var jo ikke slik i virkeligheten. Da er det best at beslutninger

surfer liksom på det og skal lage ”verdens beste skole” - men

fattes nært dem det gjelder. Da kommer korrekser med en

det fungerer ikke. (Det er jo alltid enklere å snakke om skole-

gang. Når en lærer gjør noe feil, så får en beskjed med en

politikk enn om utenrikspolitikk). Likevel sier du at vi kanskje

gang: Dette er kjedelig. Hallo, dette funker ikke! Men de som

må gå via politiske partier for å skape en positiv endring…

sitter fem, seks, åtte nivåer lenger opp – når de beslutter noe, så får de ingen tilbakemeldinger. Eller det kan komme

AG: Ja, for det er jo det som er systemet vårt. Om vi skal tro

slike opprop som det jeg skrev på Facebook, men da får

på demokratiet så må vi vel gå den veien. Det er interessant

man høre: Lærere er sure, misfornøyde, de klager alltid. Dette

at Senterpartiet, egentlig et bondeparti, er i ferd med å få 15%

er en forferdelig hersketeknikk. Slikt må man ikke la seg

av stemmene selv om det nesten ikke fins bønder igjen her i

avspise med. Vi får da heller si: Kom til klassen min og se

landet. Det er fordi de jobber mot sentralisering, mot dette at

hvordan dette (ikke) fungerer. Vi må være mye flinkere til å

alt skal bli så stort, også skoler og barnehager; at det er en

kreve action av folk.

udemokratisk utvikling. Så på en måte kan man bruke den tradisjonelle politiske kanalen.

Jeg ble for øvrig invitert til Stortinget, til utdanningsfraksjonen i Arbeiderpartiet, og de hadde mange spørsmål, de

Ellers får vi vel gjøre ”en Greta Thunberg” og sette oss foran

lurte på hvorfor jeg hadde gjort dette, om det var noe de

Stortinget og protestere. Hun sier at det ikke er noen vits i å

kunne gjøre. Det var jo positivt.

gå på skolen hvis det ikke blir noen verden å utdanne seg til. Kanskje skulle vi lærere da si at det er ingen vits i å undervise

Ellers må vi lærere og andre som snakker om disse tingene

når det vi blir satt til bare er bullshit! Men man får ikke med

slutte å bruke bullshit-ordene, alle disse frasene som

seg lærere på slikt, vet du, for da må de gå fra elevene – og

politikere og deres rådgivere bruker, og kalle en spade en

det gjør de ikke.

spade, bruke ordentlig språk. Være tydelig. En gang for lenge siden fikk Carl I. Hagen enorm oppslutning som person fordi

CE: Eller de er redde for å miste jobben…

han snakket tydelig. Folk forsto hva han mente. Dette er

nøkkelen. Derfor tror jeg at Trygve Slagsvold Vedum får så

har snakket om dette, men det er et veldig godt eksempel på

stor oppslutning nå fordi han ikke snakker et slikt papegøy-

hvilket verktøy språket kan være for makthavere – og hvordan

espråk som mange andre politikere gjør. Han sier hva han

man kan bli lurt. Folk går på dette: Å så gøy! Så spennende, nå

mener. Vi lærere må slutte å ta etter det vokabularet som

skal det bli dybdelæring!! Det er en gåte for meg at så mange

blir brukt av makthaverne. De kommer ofte med slike nye

akademikere går på dette, at de er så ukritiske.

og ”viktige” ord som for eksempel ”dybdelæring” som vi var inne på.

CE: Så hvordan skal du få fart på fredagsrevolusjonen din?

Når du lytter til en skoleleder eller byråkrat nå, så får du

AG: Vi holder på med den nå, du og jeg. Og så må vi vekke

stadig høre dette ordet. Det er morsomt, for det ble vedtatt

bevisstheten hos mange flere! Vi må se virkeligheten i øynene

i Ludvigsen-utvalget; ingen visste tidligere om dette ordet.

– og ta konsekvensene av det vi ser og opplever. Det krever

Det var noe man fikk tilbud om å gå på kurs i, for å lære

et visst mot. Kort sagt: Vi må erstatte det Weberske jernburet

hva det er for noe. Slik skapte man et marked for det. Vi

med mer menneskelighet. Og med sunn fornuft!

Dette intervjuet er ett i en rekke intervjuer som Christian Egge har gjort/gjør for bokprosjektet «Skole og utdanning i tider av AI, digitalisering og New Public Management». Prosjektet begynte våren 2019.

Anne Grønlie har jobbet som lektor på Drammen videre-

Christian Egge er lærer og forfatter. Han har en svensk

gående skole siden 1994. Hun er cand. polit. med hovedfag

magisterexamen i teoretisk filosofi inkludert fagene fransk

i statsvitenskap. Hun underviser i alle typer samfunnsfag,

og religionshistorie. 5-årig utdannelse i resitasjon og drama.

historie og geografi. I tillegg bidrar hun i utvikling av

Mangeårig arbeid med undervisning av steinerskole-lærere.

læremidler i Aschehoug forlag. De siste årene har hun

Utgitte bøker: Frihetens Vilkår, Flux 2007, Levende Økonomi,

engasjert seg i kampen mot New Public Management ved

Flux 2011 og Menneske først og fremst - Innblikk i Camphill-

innlegg i klassiske- og sosiale medier.

landsbyene i Norge, Kagge 2016.

Fotograf til bildet av Christian Egge: Csilla Strid Fotograf til bildet av Anne Grønlie: Inger Johanne Rein

Pedagogisk profil

Andrea Nalum

Julie Bakke Andersen

Førsteårsstudent lektorprogrammet

Masterstudent i pedagogiskpsykologisk rådgivning

Hva forbinder du med begrepet Generasjon prestasjon?

Hva forbinder du med begrepet generasjon prestasjon?

Et press om å måtte prestere best på alle arenaer.

Jeg forbinder begrepet med at vi har blitt en del av en generasjon hvor flere og flere ønsker å prestere, og at det går på bekostning av

Er det noe feil med oss, eller er dette en utvikling vi bør omfavne?

generasjonens psykiske helse. Det har blitt så tydelig at mange har

Tror ikke det er noe feil med oss, men tror vi må være flinkere til å

lyst til å prestere at det skaper et press hos de som kanskje ellers

ikke utsette oss for press. For eksempel på sosiale medier, gjerne

ikke ville brydd seg. Det synes jeg er synd.

Instagram, hvor vi selv kan justere hvem vi lar oss påvirke av. Er det noe feil med oss, eller er dette en utvikling vi bør omfavne? På hvilken måte er du en del av denne generasjonen?

At det er noe feil med oss er vel å dra den litt langt. Jeg tenker

Jeg er jo en ung voksen som er aktiv på sosiale medier. Her er det

derimot at en del av oss trenger press på oss for å prestere, men

mest press på det fysiske, som kropp, klesstil etc. Personlig har jeg

at det i større grad legger press på de som ikke nødvendigvis

ikke følt på dette presset når det kommer til skole.

takler press i like stor grad. Det kan nok gagne en del, men for mange kan det også bli for mange forventninger å forholde seg til.

FIRE PÅ

På hvilken måte er du en del av denne generasjonen? Jeg er nok en del av den ettersom jeg omgås med mennesker som ønsker å prestere og levere gode resultater i det en driver med. Det er en del av forventningene som følger med av å blant annet ta en mastergrad, tenker jeg. Det gjør at andre forventer at du presterer.

TEKST: MARTINE LOUISE NALUM

UiO-UV

Home

Maja Gundersen

Kamilla Ileby Wessel

Tredjeårsstudent i spesialpedagogikk

Førsteårsstudent lektorprogrammet

Hva forbinder du med begrepet Generasjon prestasjon?

Begrepet Generasjon prestasjon, for meg, kategoriserer genera-

Ytre press for å mestre situasjoner som skole og kropp.

sjonen av ungdom og unge voksne som lever et liv hvor det å prestere, og det å framvise gode prestasjoner, preger hverdagen.

Er det noe feil med oss, eller er dette en utvikling vi bør omfavne?

Denne generasjonen søker å prestere bedre enn andre rundt seg på

Ingenting feil med oss, men omgivelsene som presser på, selv

flere poster i livet, både når det gjelder skoleresultater, kroppsidealer,

om vi til en viss grad styrer hva vi utsettes for. Man kan sikkert

sosiale medier, jobbmuligheter, midler, penger og familieliv.

gjøre noe med dette selv ved å logge av sosiale medier og slutte å sammenlikne oss med andre.

Er det noe feil med oss, eller er dette en utvikling vi bør omfavne? Jeg personlig tror at dette er en utvikling vi bør omfatte, for i dagens

På hvilken måte er du en del av denne generasjonen?

verdenssamfunn og i samfunnet vårt, handler det om å kunne

Ved at jeg er ung, aktiv på sosiale medier, at jeg selv kjenner et

få være et fritt menneske og kunne få realisere seg selv slik man

press for å bli noe bra – som blant annet krever høyere utdanning.

ønsker. Å følge utvikling gjennom å sette lys på prestasjonspress, både prestasjonspress i form av gruppe press og i form av press fra en selv, kan hjelpe mange i å unngå at presset blir negativt stress. I den nye læreplanen kommer det fram at det skal være fokus på psykisk og fysisk helse, og jeg vil tro at noe av tematikken som omhandler prestasjon og Generasjon prestasjon blir naturlig å ta opp i denne sammenhengen. På hvilken måte er du en del av denne generasjonen? Jeg er nok en av de ungdommene og unge voksne som faller innenfor generasjon prestasjon. Jeg som person er prestasjonsorientert og har nok også et snev av perfeksjonisme. Men, et stort men, jeg strever kun etter å bli den beste utgaven av meg selv. Jeg mener det er viktig å sette fokus på prestasjonspresset blant ungdom! Mange kan oppleve ett press om å nå opp til en standard de selv føler er umulig, og noen ganger kan dette presset være selvskapt. Det er viktig å vise alle, både barn og unge, at den beste utgaven av en selv er den man skal streve mot. Man kan ikke være gode og perfekte på alle områder i livet, men man er god nok!

p p y r d s g n i n k s r Fo TEKST

: KARL

S TO E N R IK

R H AU

G R E IN

ÅS

F OTO:

UNSP

LASH

Instrumentell regelfølging med PALS Positiv atferds, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) er et atferdsmodifikasjonsprogram som brukes i norsk skole. PALS er utviklet av Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge. Ved hjelp av bra-kort som gis ved positiv atferd, skal elevene få en belønning. Belønningen kommer ofte i form av kollektive eller individuelle goder som elevene kan oppnå ved tilstrekkelig mange bra-kort. Ved brudd på tydelig formulerte forventninger og regler kan goder inndras. Dette karakteriseres som milde konsekvenser. Ved skoler som har praktisert PALS har man sett at elever fokuserer mer på å følge regler for å oppnå belønninger og unngå straff enn av å følge regler fordi de er enige i dem selv. Det har ført til manipulasjon der det er viktig å framheve positiv atferd overfor voksne og skjule eventuelle regelbrudd. Løvlie har observert at PALS har utviklet seg til å bli en form for instrumentell disiplinering, der elevene mister sin selvstendige autonomi til å ta egne valg for atferd. Informasjon for regelbrudd har blitt registrert i et system, hvor det har blitt truet med at elever som ikke skjerper seg kan stille dårligere i en jobbsituasjon senere i livet. Dermed har mange elever blitt redde for å gjøre opprør mot systemet og noen har oppført seg apatisk. I noen tilfeller har bra-kort blitt utdelt til andre elever for å straffe eleven som ikke mottar bra-kort. Hvorvidt lærere greier å fordele bra-kort rettferdig har også vært et poeng å stille spørsmål ved. Kilde: Løvlie, L. (2013): Verktøyskolen. I: Norsk pedagogisk tidsskrift, nr. 3

Dybdelæring som en ny utdanningsfarsott Melby-Lervåg mener utdanningsvitenskapen bærer preg av en del barnesykdommer som et relativt ungt fagfelt. Som eksempler nevner hun læringsstiler, læringspyramiden, Hatties Synlig læring og Lesing på talens grunn. Utdanningsvitenskapelige farsotter kjennetegnes av 1) en ofte sterk og ofte overdreven kritikk av det etablerte og gjeldende praksis. 2) Det teoretiske grunnlaget er svært generelt. 3) Det presenteres potensielt store gevinster som ikke lett lar seg undersøke empirisk. 4) Metodene er ikke validert gjennom undersøkelser som kan si noe om effekt. 5) Det er et fokus på sofistikert teknologi som ikke er validert brukt i forbindelse med farsotten. På alle disse punktene skårer dybdelæring høyt. Dybdelæring kritiserer status quo og sier at hvis man ikke endrer undervisningen mot mer dybdelæring kan må gå en dyster framtid i møte. Det teoretiske fundamentet til dybdelæring en nærmest banalt med henvisninger til nevrovitenskapelig forskning som ikke kan si noe interessant om dybdelæring. Svulstige lovnader om å kunne transformere liv og redusere fattigdom blir ikke empirisk dokumentert og hvis dybdelæring ikke fungerer, er det deg selv og ikke dybdelæring det er noe galt med. Teknologioptimismen for dybdelæring framstår som grenseløs, og påstås å potensielt kunne gjøre læreren mindre viktig. Hvorvidt dybdelæring kan vise til mer solid empirisk forankring og gode resultater, gjenstår imidlertid å se. Kilde: Melby-Lervåg, M. (2019). Dybdelæring: En ny utdanningsfarsott?. Nordisk Tidsskrift for Pedagogikk Og Kritikk, 5.

Ulike kilder for stress ved økonomisk og kulturell kapital Pedersen og Eriksen har undersøkt om sosiale stressfaktorer kan ha sammenheng med type kulturell kapital som er dominerende på to videregående skoler i Oslo. Den ene skolen var dominert av høy kulturell kapital og den andre var dominert av høy økonomisk kapital. På skolen med høy kulturell kapital opplevde mange elever et stort press om å oppnå gode karakterer. Mange ble plaget av dette og psykosomatiske plager var utbredt. Skolemiljøet ble imidlertid opplevd som støttende og oppfordret til et inkluderende mangfold. På skolen med høy økonomisk kapital var det ikke avgjørende å ha gode karakterer for å framstå vellykket. Prestasjonsnivået var mer kjennetegnet av å være avslappet. Selv om skolen var preget av å være sosiokulturelt homogen, var det flere sosiale koder som preget miljøet. Blant annet var det viktig med god klesstil trygt forankret på vestkanten. Hvis man ikke ble inkludert i de viktige og populære sosiale nettverkene ble det opplevd som særdeles stressende. Stress kan med andre ord se ut til å bli formet ut fra hva som anses som sosialt viktig i det miljøet man er en del av. Høy kulturell kapital verdsetter ofte individualitet, høye ambisjoner og prestasjoner. Høy økonomisk kapital på sin side verdsetter ofte statusmarkører som ikke skal vises for åpenlyst, men hintes til. Hvordan man går kledd, hvor man bor og hvem man henger sammen med har mye å si for om man oppnår sosial suksess. Kilde: Pedersen, W. & Eriksen, I. M. (2019). Hva de snakker om når de snakker om stress. Norsk sosiologisk tidsskrift 3 (02):101-18

TEKST LEKTORMEMES Shoutout til @lektormemes på Instagram for å gjøre studiehverdagen litt morsommere! TEKST: MARTINE LOUISE NALUM

Anmeldelse av «Psykt blod»: Hva er det du sitter og ler av jævla fittetryne! TEKST: ISMAIL ACAR FOTO: ANNE VALEUR

F.v. Jhordan Nificent, Deniz Kaya, William Greni Arnø, Ina Svenningdal, Mohammed Aden Ali, Julian Karenga, Rona Molakheil, Mari Maurstad og Camilla Klaudiussen

Slik er åpningen i et stykke hvor vi sitter langs veggene

som utfolder seg. I det teatralske oppsettet sitter nemlig

i klasserommet til en videregående klasse som har

vi i publikum i skyggen mens vi ser på den flerkulturelle

dramatime. Læreren Sonia, spilt av Mari Maurstad, må

klassen gjennom læreren Sonia. Våre indre tanker og

vekke interesse i en elevgruppe som

syn om ungdommene lokkes frem.

ikke har et fnugg interesse for hennes

Vi reiser fra lærerens syn på dem til

undervisningsopplegg.

vårt eget syn på dem. Uten å gjøre

hvert

fall

inntil klasserommet snus på hodet. En pistol som faller ut av 4sekken til en av elevene utløser et kaos. Stykket bryter ikke med prinsippet om at kaos fører til autoritet, og klassen faller raskt til ro når læreren endelig bestemmer

"Vi reiser fra lærerens syn på dem til vårt eget syn på dem."

publikum til billige målskiver for manglende selvinnsikt, klarer de dyktige unge skuespillerne å løfte frem fordommene som omringer dem og oss. Dette stykker handler om oss som samfunn. Slik løftes

seg for å ta pistolen. Maktskiftet er

også

et faktum og nå må teateret finne

om at «mennesket er bare helt

sted. Det blir startskuddet for en ellevill reise gjennom ulike teatersjangre, sjokke-

Friedrich

Schillers

utsagn

når det leker» for det er gjennom lek at man kan utfolde alle sider ved sin natur.

rende personlige konflikter og ikke minst et visuelt sirkus som holder publikums konsentrasjon oppe.

Teaterstykket vender så blikket på seg selv som en nødvendig kunstform og Psykt blod leverer så det

Elever som slåss mot hverandre, dealer penger og

holder. Stykket som er skrevet av den tyrkisk-tyske

moraliserer hverandre ved å rope «hore», får sine

dramatikeren Nurkan Erpulat og tyske Jens Hillje

identiteter dissekert foran et publikum som sitter med

har undertegnede aldri fått se, men jeg kan på det

ryggen mot veggen. Det er en mangefasettert kamp

varmeste anbefale regissør Even Torgans tolkning.

r e p i r t s Ped-

LAND AV: TOBIAS TUNG

Miljøvennlige r e t f i r k s p p o t n e d stu AV: MARTINE LOUISE NALUM FOTO: @MATLYST

Med denne enkle desserten kan du imponere hvem som helst! I tillegg passer den perfekt nå som sommeren nærmer seg. Denne utgavens studentvennlige oppskrift er som sist hentet fra Mari og Erling som står bak @matlyst på Instagram.

DECONSTRUCTED CHEESECAKE Ingredienser (4 porsjoner): - 200 g Philadelphiaost - 3 ss melis - 3 ts vaniljesukker - 1,5 dl fløte - 8 Digestivekjeks - Diverse bær (ta det du har) Fremgangsmåte: - Pisk fløten til en løs krem (den skal ikke være for stiv) - Tilsett Philadelphiaost, melis og vaniljesukker i kremen og pisk forsiktig sammen - Knus Digestivekjeksen i en pose - Finn frem glassene du vil bruke og fyll lagvis med kjeks, krem og bær NYT!

AV: MARTINE LOUISE NALUM

1. Kan forventninger fra deg selv og samfunnet gi deg psykisk stress og psykiske plager? a) Ja b) Nei 2. Hva er navnet på artisten som synger kjærlighetssangen "Hvem er hun"? a) Arif b) Unge Ferrari c) Cezinando 3. Den franske forfatteren Michel Houellebecq ga ut en ny roman i 2019, oppkalt etter et av kroppens "lykkestoffer". Hva heter romanen? a) Endorfin b) Dopamin c) Serotonin

6. Funkygine er en av Norges mest populære bloggere og treningseksperter. Hva heter hun egentlig? a) Fanny b) Jørgine c) Gine 7. Når markeres Verdensdagen for psykisk helse? a) 1. oktober b) 10. oktober c) 11. oktober 8. Hvilken norsk artist har sangen "Kroppsspråk", som handler om menn og følelser? a) Sondre Justad b) Cezinando c) Lars Vaular

4. Hva heter fjorårets film om Elton John, som blant annet ble sensurert i Russland? a) Saturday b) Rocketman c) Reginald

9. Hvor mange av oss vil oppleve alvorlige psykiske problemer i løpet av livet? a) Alle b) Halvparten c) Omtrent 10%

5. Hva heter boka komiker og skuespiller Linn Skåber nylig ga ut? a) Da jeg var ung b) Til ungdommen c) Ung og lovende

10. Hvilken NRK-serie likner på SKAM, men handler om livet etter videregående? a) Blank b) Unge lovende c) Jenter

1. a, 2. a, 3. c, 4. b, 5. b, 6. b, 7. b, 8. c, 9. b, 10. b

"En viss grad av balanse mellom den liberale og atomistiske friheten og fellesskapet kan skape gode samfunn, men det kan nok vĂŚre at land som Norge i dag kan ha tippet for langt i retning av en atomistisk frihet pĂĽ bekostning av fellesskapet." Ole Jacob Madsen, professor i kultur- og samfunnspsykologi