Nr.1 2017

Page 1

NR.1 / 2017 / 24. Ã…RGANG

TEMA: PSYKISK HELSE I SKOLEN


10

10 06

30

16

12

20

30


innhold 06

NĂĽr skolen blir en krigsarena

10

LĂŚreren som livredder

12

Den stille eleven: personlige erfaringer og teoretisk kunnskap

16

Langt fra stammen

20

Munch i frie tøyler

26

Kulturstripa

28

Bokhylla

30

Nulltoleranse mot mobbing lovfestes

31

Dikt


Leder Hva tenker du på når du hører ordene psykisk helse i skolen? Det

å si for hans psykiske helse. I teksten om den stille eleven

er et stort tema som har fått mye fortjent oppmerksomhet de

knytter Marte teori opp mot personlige erfaringer og kom-

siste årene. Vi følger spent med på denne utviklingen, og ønsker

mer med et perspektiv fra en lærerstudent. Videre forteller

derfor å belyse dette temaet i vårt første nummer for 2017.

lektorstudent Ingeborg Sveen om lærerens potensiale som livredder. I tillegg skriver Pernille om hva det vil si å oppleve

I 2015 skrev Norsk psykologforening under på et opprop om

utenforskap i sin egen familie.

å innføre kunnskap om psykisk helse i skolen, sammen med Mental Helse Ungdom, Elevorganisasjonen, Psykiaterforenin-

Vi håper og tror at disse tekstene vil gi deg litt mer

gen, Norsk Lektorlag, Rådet for psykisk helse og etter hvert

kunnskap om psykisk helse i skolen og motivasjon til å

også Utdanningsforbundet. Oppropet lød navnet: «Boken

ville vite mer om temaet.

som mangler», og oppfordret kunnskapsministeren til å innføre kunnskap om psykisk helse i undervisningen. Lud-

God lesning!

vigsenutvalget omtalte psykisk helse som livsferdigheter eller hverdagskompetanse, og rådet kunnskapsdepartementet om å få dette inn i skolen. TV-serier som «Jeg mot meg» og «Skam» førte til en eksplosjon av bloggposter, artikler, kronikker og nye tv-serier om psykisk helse. 13. april 2016 kom det frem i en stortingsmelding fra kunnskapsministeren at Regjeringen vil prioritere folkehelse og livsmestring i skolen, sammen med demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. Det blir spennende å se hvordan dette konkretiseres i skolen framover. I dagens skole er det et stort fokus på prestasjoner og sosiale ferdigheter, og mange barn og unge sliter med å nå opp på disse områdene. Derfor er det viktig at alle barn og unge får opplæring som er tilpasset deres forutsetninger og behov. Men

Pernille Antonsen Guttormsgaard - Redaktør Master i Spesialpedagogisk rådgiving

dette fungerer ikke hvis elevene ikke er i et trygt læringsmiljø. I februar kom Regjeringen med et lovforslag om å innføre nulltoleranse mot mobbing. I dette lovforslaget får skolene mer ansvar for å forebygge og gripe inn ved mobbing og det kan utgis dagsbøter hvis ikke skolene gjør det de skal. Både lærere, spesialpedagoger og andre ansatte ved skolene har et ansvar for å forebygge og gripe inn ved mobbing. De må altså ha nok kunnskaper til å vite hva de skal se etter, noe som utdanningsinstitusjonene har et ansvar for å gi dem. Psykisk helse er altså et stort og svært viktig tema for alle som jobber i utdanningssystemet, og det er dermed mange perspektiver og problemstillinger å ta tak i. Du vil i denne utgaven få en smakebit på noen av dem. Blant annet kan du lese om Martins fortid som mobbeoffer og hva hans erfaringer har hatt

Marte Ågot Nilsen - Redaktør Lektorprogrammet


Redaksjonen

Benedikte Rønsen - Journalist

Erika Xiaoting Lu - Journalist og Illustratør

Master i Allmenn pedagogikk

Lektorprogrammet

Hanna Fatland Skjeie - Journalist Lektorprogrammet

Pedagogisk profil søker nye journalister! Ta kontakt med oss på Facebook eller på profil-red@iped.uio.no

Nr. 1 / 2017/ 24. årgang

Et studenttidsskrift ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Adresse: Pb. 1092, Blindern, 0317 Oslo

Grafisk design: Shane Colvin

Pedagogisk profil er

E-post: profil-red@iped.uio.no

Forsidefoto: Marcus Reistad

utgitt med støtte fra:

Kontor/besøksadresse:

Trykkeri: Interfacemedia

Det utdanningsvitenskapelige

1.etg i Helga Engs Hus (innerst i kantina)

fakultet (UiO)



7

Når skolen blir en krigsarena TEKST OG FOTO: ERIKA XIAOTING LU

FOTO: HEIDI BERTINE BULL-GJERTSEN

Det startet på barneskolen i 6 klasse, da han begynte å skli ut fra resten av klassen og skjønte at han likte gutter. En guttegruppe på skolen merket situasjonen og begynte å utnytte den. Det startet med de små tingene. På ungdomskolen forverret det seg. Da fikk han høre uttrykket; ”jævla homo”. Frykten for å bli stemplet som sladrehank og for å havne i mer bråk enn nødvendig gjorde at han ikke turte å si i fra. For Martin Jensen (24) oppsto de psykiske vanskene først og fremst i skolen. Som åpen homofil ble han mobbet store deler av barndommen fordi han var ”annerledes”. I et intervju med Martin fikk jeg et lite innblikk i hans fortid som mobbeoffer, hvordan skolen tok tak i det og hva dette har gjort med han som person i senere tid.


8

Var det snakk om homofili på skolen din? For eksempel i seksualundervisningen? Vi hadde ekstremt lite om det i timene og i seksualundervisningen hadde vi aldri noe om det. Jeg husker det ble kort nevnt i en religionstime, men det var aldri noe direkte snakk om det. Jeg tror folk bare ikke var nysgjerrige nok. Vi bodde i en liten bygd og folk ville ikke skille seg ut for mye tror jeg. Mange på skolen var redde for å bli

Skolen hadde masse hjelpelærere, men jeg føler de ikke brukte ressursene på riktig måte [..] jeg måtte alltid ta vare på meg selv og være på vakt.

stemplet som homofil selv hvis de gravde for mye og folk ville ikke ha noe med gjengen som mobbet meg å gjøre eller å blande seg inn i noe som helst bråk. Du hadde mennesker som skremte deg til å ikke lære. Visste skolen/lærerne at du ble mobbet? Hvordan ble det tatt tak i? Det har alltid vært kontakt med lærerne, helt siden barneskolen. Da hadde jeg er lærer som tok tak i det og var veldig direkte. Det ble satt opp møter mellom meg og mobberne, og flere lærere ble innblandet. Jeg følte at hun var virkelig på min side og hun viste meg at hun brydde seg. På ungdomskolen visste de om mobbingen, men min lærerinne virket bare ikke så engasjert, hun viste ikke så mye sinne og fulgte ikke mye med på min situasjon, det virket mer passivt og når hun tok tak i ting viste hun aggresjon på feil måte ettersom hun var lite informert, og det gjorde ikke situasjonen noe bedre. Det virket som om andre lærere ikke hadde kontroll på hva som skjedde med meg og tok det veldig slapt, noe som gjorde at jeg følte jeg ble fremstilt på feil måte. Jeg følte som om det var et klasseskille mellom meg og mobberne og at jeg ble sett ned på. Det var ”meg” og ”dem”. Hva skulle du ønske skolen hadde gjort? Jeg skulle ønske det var strengere straff og at konsekvensene ble gjort det klarere foran alle og at det ble satt i gang tiltak for å holde folk unna meg og at det hele ble fulgt det mer opp slik at jeg hadde følt meg tryggere. Skolen hadde masse hjelpelærere, men jeg føler de ikke brukte ressursene på riktig måte. Jeg fikk dårligere karakterer i mange fag og jeg måtte alltid ta vare på meg selv og være på vakt. Det burde vært egne opplegg og tilbud om for eksempel rehabilitering. Hvordan var idealgutten på skolen din og hvordan ble du sammenlignet i forhold til han? Han var høy, gikk på fotball, hadde brunt hår, og den typen som ble brun på sommeren. Han trente, hadde sixpack, hadde kjæreste hele tiden, alle ville være sammen med han. Selv jeg ble forelsket i han en


9

gang, men jeg tror ikke jeg ble sammenlignet med han på den måten. Det kan hende jeg ser ned på meg selv for mye, men jeg var ikke like mye verdt, så jeg tror ikke jeg var verdig å sammenligne med han i de andres øyne. Følte du noen gang at du kunne snakke om følelsene dine med noen? Nei, ikke på skolen, og hjemme snakket jeg veldig lite med mamma. Jeg snakket ikke med noen av vennene mine om det heller. Jeg hadde noen venner som stod opp for meg, men fortalte aldri noe konkret til dem. Det var mest mine daværende internett venner jeg delte ting med. Det reddet meg litt fra å bli gal, på internett likte folk meg for den jeg var. De var langt unna og ikke en del av kaoset. Jeg fikk lov til å danne meg mitt eget bilde av meg selv, fremfor et bilde folk hadde laget av meg. Jeg fikk positiv reaksjon og støtte fra mine venner på nettet som jeg har holdt kontakt med siden og som jeg den dag i dag fremdeles omgås mye med og ser på som mine nærmeste venner. Hva har mobbingen gjort med deg i ettertid? Det har gitt meg mye tanker, mye slit, men mye innsikt i hvordan folk behandler hverandre og hvordan jeg behandler andre. Jeg ser ting folk ikke ser etter mange år med å følge med og være på konstant vakt.. Jeg har lettere for å registrere når folk er triste. Det har vært en dårlig opplevelse, men en lærerikt opplevelse. Det hele har blitt en del av deg, men det er synd at man skal lære det på den måten. Jeg er nødt til å se positivt på det. Heldigvis får jeg hjelp nå. Hva bør skolen gjøre i dag for å bedre situasjonen med mobbing? De bør vise forståelse og respekt. Jeg fikk aldri respekt. Skolen bør ha en konstant dialog med mobbeofferet, ha kontakt og følge det opp. Selv om han er avvisende så ikke gi slipp. Det bør være bedre oppfølging. Folk bryr seg for lite. Du kan så klart ikke kontrollere alle steder det skjer, men skolen bør få med flere i felleskapet og gripe inn uten å tenke så mye over det. Selv små ting bør bli tatt hånd om. Det er de små tingene som bygger opp til de større tingene. Det bør være mer fokus på å skape bedre relasjon mellom lærer og mobbeofferet slik at han har tillitt til læreren og da blir det lettere for læreren å følge med. Det blir også gitt for mange tomme varsler og for lite handling skjer. Det burde ikke være noen advarsel når det kommer til mobbing, det bør være konkrete og tydelige handlinger fra skolen side på mobbeofferets vegne. Blir det tatt med en gang, kan det stoppe noe fra å spre seg og skade noen på lang sikt.

[..]på internett likte folk meg for den jeg var [..] Jeg fikk lov til å danne meg mitt eget bilde av meg selv.


LÆREREN SOM LIVREDDER TEKST: INGEBORG MADSEN SVEEN

FOTO: PIXABAY

”Lærere kan redde liv”, skriver Karen Elise Ringereide, seniorrådgiver ved Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, i Utdanningsnytt 1 . Ringereide trekker frem skolen som en nøkkelarena for påvirkning av barn og unges psykiske helse og livskraft, spesielt da det kommer til forebygging av selvmord. Men hvilke forutsetninger har egentlig den nyutdannede læreren for å være en slik livredder? 1 www.utdanningsnytt.no/debatt/2017/februar/larere-kan-redde-liv


11

Men er egentlig en

I august sto jeg med hjertet i halsen og skulle møte klassen jeg skulle være kontaktlærer for det kommende året. Ved inngangen

nyutdannet lærer

til skolen møtte jeg tjueto 16-åringer som var minst like spente som meg. Lite visste jeg om hvilke utfordringer de bar inni seg

- kontaktlærer

og hvordan jeg skulle håndtere disse.

eller ei - rustet

Ringereide trekker frem skolen som en helt unik arena da det kommer til påvirkning av barn og unges psykiske helse, nettopp fordi skolen er en institusjon hvor de aller fleste ungdommene oppholder seg store deler av dagen, fem dager i uka. Som kontaktlærer har jeg et særskilt ansvar for å følge opp mine elever, men alle som har arbeidet i skolen vet imidlertid at nærheten som trengs for at ungdommer skal åpne seg opp like gjerne kan skje til en faglærer som har strukket ut en hånd. Men er egentlig

nok til å legge merke til, snakke om og følge opp ungdommene i klasserommet som strever med psykiske utfordringer?

en nyutdannet lærer - kontaktlærer eller ei - rustet nok til å legge merke til, snakke om og følge opp ungdommene i klasserommet som strever med psykiske utfordringer? Gjennom månedene jeg har jobbet som lærer, har det vært mange ting jeg skulle ønske det hadde blitt snakket mer om gjennom utdanningsløpet: hva er en pedagogisk rapport er, hvordan du bør utforme individuelle opplæringsplaner og hvordan man skal på best mulig måte tilrettelegge for elever med lærevansker. Hvis slike praktiske spørsmål hadde blitt viet mer oppmerksomhet i

forholde deg til og hjelpe han som sitter bakerst i klasserommet og er ukonsentrert fordi han gruer seg til å dra hjem. For skal man tro statistikken, finnes disse ungdommene i alle klasserom. En lektorutdanning kan kanskje ikke favne om alt, men etter sju måneder i klasserommet mener jeg at psykisk helse er noe som må omfavnes i mye større grad. Å tro noe annet - å tro at lektorer først og fremst skal være fageksperter - hindrer nemlig læreren i å virkelig gjøre en forskjell. I verste fall, hindrer det læreren i å redde liv.

utdanningen, er jeg overbevist om at det såkalte ”praksissjokket” hadde vært mindre for både meg og andre nyutdannede lærere. Men det jeg opplever at har vært det største fraværet gjennom den praktisk-pedagogiske utdanningen, er spørsmål om psykisk helse. Min opplevelse er nemlig at kunnskapsformidling om barn og unges psykiske helse nærmest har vært fraværende gjennom utdanningsløpet. Det kan ikke være tilstrekkelig med bare en eller to artikler og forelesninger om temaet hvis man skal utvikle lærere som er i stand til å se etter faresignaler og støtte opp ungdommene som trenger det. Dette håper jeg at pågående fornyelsen av lektorutdanningen evner å ta høyde for, for slik Ringeide skriver så er det ofte slik at ”når lite skjer handler det ikke om manglende vilje, men opplevelsen av å mangle kunnskap”. Vi må styrke fokuset på psykisk helse i lektorutdanningen gjennom samtaler, praktiske eksempler og mer kunnskap. Som faglærer i engelsk, matematikk eller hvilket som helst fag må du kunne forholde deg til gutten som nettopp har kommet tilbake etter å ha prøvd å ta livet sitt. Du må kunne forholde deg til jenta som har opplevd incest og nå bor i fosterhjem. Du må kunne

Ingeborg Madsen Sveen lektorstudent ved Universitet i Oslo (i.m.sveen@uv.uio.no)


Den stille eleven: personlige erfaringer og teoretisk kunnskap TEKST: MARTE Ã…GOT NILSEN

FOTO: WWW.PIXABAY.COM


“Jeg tør bare ikke” var et utsagn jeg hørte ofte fra gutten bakerst i klasserommet, og særlig da klassen skulle ha framføringer. Som lærerstudent i min siste praksisperiode hadde jeg ikke nok erfaring eller de riktige pedagogiske redskapene for å hjelpe ham på best mulig måte, selv om jeg snart er ferdig lektor. I slike situasjoner, som det var mange av i løpet av åtte uker, måtte jeg snakke med veilederen min fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle forholde meg til det. Gjennom snart fire år i lærerutdanninga har jeg fått kunnskaper og verktøy til å planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning i mine fag på en pedagogisk måte. Men jeg føler at jeg mangler kunnskaper til å hjelpe de elevene som for eksempel alltid er stille, som ikke kan konsentrere seg eller som er utagerende. Når har jeg ett år igjen av lærerutdanningen, og jeg er fremdeles usikker på hvordan jeg kan tilpasse undervisningen min til de stille elevene - til de som enten bevisst unngår å snakke i timen, eller de som blir slitne av uro og støy i klassen og som jobber best alene. Hvordan kan man som lærer tilrettelegge undervisningen for elever som sliter med å konsentrere seg, eller som ikke tør å si noe i timen? Dette krever at vi som lærere har kunnskaper om barn og unges psykiske helse, og om hvordan man kan veilede og hjelpe disse elevene til å føle mestring og til å fullføre utdanningen. Forskningen peker på at de mindre sosialt deltakende elevene kan sorteres i fire ulike grupper (Bru, Cosmovici Idsøe & Øverland, 2016). Elever som: •

Har liten interesse eller motivasjon for sosial samhandling (innadvendt eller introvert personlighet) – velger ofte å være for seg selv.

Er sjenerte eller utrygge i sosial samhandling – trekkes både mot og bort fra medelever.

Har lite energi til å inngå i sosial samhandling (er nedstemte eller deprimerte).

Har problemer med sosial kompetanse eller blir aktivt utestengt fra sosial samhandling – blir avvist av medelever.

Det er viktig å huske på at det selvsagt finnes variasjoner blant disse elevgruppene. Lærerstudenter bør få mer kunnskaper om disse elevgruppene slik at man kan tilpasse opplæringen på en god måte. Skolen skal være et trygt sted der alle elever kan utvikle seg slik at de skal kunne klare seg i samfunnet, på sin egen måte. Mange elever klarer seg fint gjennom mange års skolegang, men det finnes også de elevene som ikke kommer seg like lett gjennom skolesystemet. Læreren er en svært viktig person i elevenes liv, og det er nettopp læreren som er med eleven hver dag og som dermed kan

Nå har jeg ett år igjen av lærerutdanningen, og jeg er fortsatt usikker på hvordan jeg kan tilpasse undervisningen min til de stille elevene - til de som enten bevisst unngår å snakke i timen, eller de som blir slitne av uro og støy i klassen og som jobber best alene.


14

observere endringer i elevens atferd. Som lærerstudent er jeg opptatt av hvordan jeg kan tilpasse undervisningen til alle elever, også til elever som ikke sier så mye i timen. Vi har dessverre ikke lært så mye om barn og unges psykiske helse på Lektorprogrammet, noe som er synd. Det psykososiale miljøet er en viktig faktor elevenes trivsel og utvikling i skolen. I Opplæringslovens § 9a står det at “Alle elevar i

Vi må etablere en arena der de stille barna får en mulighet til å eksponere seg selv, samtidig som de opplever trygghet og omsorg.

grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring”. Dette er en grunnleggende tanke som alle lærere og skoleeiere alltid må ha i bakhodet. Det står spesifikt i § 9a-3 at “Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør”. Et godt psykososialt miljø er viktig for elevenes læringsutbytte og mestringsfølelse. Som lærere har vi et ansvar for å tilrettelegge dette for alle elever. Da må vi ha kunnskaper for å kunne gjøre dette. På lærerutdanningen for trinn 1-7 er det mer fokus på pedagogikk og relasjoner enn på lærerutdanningen for trinn 8-13. Dette er svært relevant for ungdomsskolen og videregående skole, så derfor burde vi ha fått mer kunnskaper om ulike elevgrupper, diagnoser og hvordan vi kan tilpasse undervisningen til disse elevene. Ifølge Lund (2012) er det viktig at elever som sliter med sosial interaksjon eller har en introvert personlighet får veiledning til å klare seg i et framtidig arbeidsliv. Men jeg tror at det også er viktig å opparbeide trygghet, tillit og omsorg slik at elevene får en mestringsfølelse og blir motivert til videre arbeid. I dagens arbeidsliv krever man at folk er utadvendte og sosiale, men jeg tror det er bra med en blanding av personlighetstyper. Hvis alle er like utadvendte og ingen reflekterer eller tar tid til ettertanke, kan det bli veldig monotont og kjedelig. Derfor må vi som lærere formidle til elevene at det er greit å være litt stille og ikke så muntlig aktiv. Alle elever har noe de er gode i, og det er dette vi må fokusere på. Det er altså viktig å ha en grunnleggende positiv holdning til alle elever slik at man ser deres potensiale og muligheter. Som fremtidig lærer er jeg opptatt av å ha nok kunnskaper for å hjelpe disse elevene. Da jeg var yngre, var jeg selv en stille elev. Jeg var nok litt sjenert, men hadde også en introvert personlighet. I løpet av årene har jeg blitt mer utadvendt og fått en mer ekstrovert personlighet, men har også fremdeles trekk av å være introvert. Jeg får energi av å både være alene, men også av å være sosial. Jeg trenger ofte tid til å tenke over ting jeg har opplevd. Dette betyr


15

ikke at jeg og andre mennesker som har en introvert personlighet er mindre intelligente enn andre, eller at vi mangler sosiale ferdigheter. Vi trenger bare litt mer tid på oss til å bli vant til nye omgivelser, nye mennesker og nye oppgaver. Samtidig er det slik at vi med en introvert personlighet ikke har så mange venner og relasjoner, men de relasjonene vi har er desto dypere og ekte. Det er viktig at læreren er spesielt oppmerksom på elever som sliter med sosial interaksjon og som ikke deltar i klassesamfunnet. Vi må etablere en arena der de stille barna får en mulighet til å eksponere seg selv, samtidig som de opplever trygghet og omsorg. Her kan vi også trekke fram tilpasset opplæring. I Opplæringslovens § 1-3 står det blant annet dette om tilpasset opplæring: “Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten”. Det betyr at vi lærere må tilpasse undervisningen til elevenes forutsetninger, noe som kan virke som en umulig oppgave siden alle elever er unike. Jeg tror det er viktig at vi forsøker å tilpasse undervisningen til så mange som mulig og så vil det gå seg til. God klasseledelse er altså en viktig faktor for å aktivisere de stille elevene. Som lærer må man gi de stille elevene muligheter til å arbeide for seg selv og tid til refleksjon og ettertanke. Så vi kan altså oppsummere med å si at de stille elevene trenger en annen type veiledning og mer tilpasset undervisning enn andre elever. De må for eksempel få tid til ettertanke og refleksjon, god tid på oppgaver og kanskje noen motiverende og støttende ord underveis. Men selv om de stille elevene trenger litt annen oppfølging enn andre elever, så betyr ikke det at de skal behandles annerledes eller at de ikke forstår ting. Jeg tror at mine personlige erfaringer som en stille og introvert elev gir meg en fordel når jeg snart skal ut i verdens fineste yrke. Jeg vil kunne kjenne igjen tegnene hvis en elev aldri rekker opp hånda i timen, ikke oppsøker andre elever i friminuttet, viser tegn til depresjon eller blir utestengt fra sosial samhandling med andre elever. Men selv om jeg har personlige erfaringer innenfor det å være en stille elev, så trengs det også fagkunnskaper. Det har jeg fått gjennom Lektorprogrammet. Nå må jeg bare finne fram de kunnskapene og gjøre meg klar til å bli den beste læreren jeg kan bli. Litteraturliste Bru, E.; Cosmovici Idsøe, E. & Øverland, K. (red.). (2016). Psykisk helse i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Lund, I. (2012). Det stille atferdsproblemet. Bergen: Fagbokforlaget.

Jeg tror at mine personlige erfaringer som en stille og introvert elev kan gi meg en fordel når jeg snart skal ut i verdens fineste yrke.


16

rist

rick Ch

Frede rump, Joan T

rump John T

nald , Jr, Do Trump

mp. ne Tru

ryan og Ma

A R F T G N A L N E M M A T S eth

, Elizab Trump t r e b Ro nstre: Fra ve

LLE PERNI : T S K TE

NS ANTO

D

GA AR

S TTORM EN GU

BILDE

-NE T: CDN

Y OG WSDA

OX

RB COLOU


17

Historier om det sorte får i

familien kan fortone seg på svært ulike måter. En av disse historiene handler om en gutt

som vokste opp i en familie hvor hans personlighet ble sett

på som en svakhet. Han hadde

fått «tapergenet». Historien hans minte meg på en bok

jeg fikk anbefalt for noen år

tilbake: «Langt fra stammen», av Solomon Andrew.


18

Utstøtelsen av Freddy Trump

Faren hadde et menneskesyn som han prentet inn i familien,

Trump guttene fikk innprentet et mantra i oppveksten. Det

om at noen mennesker var penere og mer suksessfulle enn an-

kom fra faren, og han sa: «dere er mordere, dere er konger.» Og

dre, og at de kunne skape superbarn. Etter Freddys død dukket

med det mente han: vær hensynsløse, stå i det og hersk. Slik

Trump opp på tv-programmer for å snakke om viktigheten av

representerte faren ytterkanten av den amerikanske drømmen,

genetikk. Han hadde en livsfilosofi om at mennesker er delt

hvor den sterkeste har rett til rikdom, og ikke skal trenge å ta

opp i vinnere og tapere, og at det foregår en naturlig seleksjon

hensyn til noen på veien dit. Planen var at Freddy, som var den

av vinnere og tapere gjennom gener. Donald Trump ser på seg

eldste sønnen i familien, skulle overta imperiet. «Freddy Trump

selv som legemliggjørelsen av vinner-genet, mens storebror

var den Trump du ville likt å kjenne. Han var skarp, hyggelig og

Freddy fikk tapergenet. Slik ble utstøtelsen av Freddy rettfer-

morsom. Han elsket moro. Han festet og tok noen øl. Han var

diggjort for far og Donald Trump. Siden han fikk et «tapergen»,

omgjengelig» sier en av biografene i dokumentaren om fami-

hadde han mindre verdi enn de andre barna. Ikke langt fra

lien. Faren startet med å gi Freddy ansvaret for en boligblokk,

den grumsete eugenikken, som har overlevd en mørk historie.

og det første han gjorde var å bytte ut vinduene for å gjøre

Jeg undrer om alt kunne blitt annerledes om far Trump hadde

blokkene mer beboelige for leietakerne. Faren ble rystet over

kunnskapen Andrew Solomons bok «Langt fra stammen» vier

sønnens sløseri og dårlige forretningsans. Freddy var ikke flink

oss inn i. At det hadde gått opp for han at det å det å sette nye

til å utnytte andre for penger, og likte det gjorde han heller

barn til verden ikke er en reproduksjon, men heller en produk-

ikke. Han ble avsatt fra tronen og lillebroren Donald overtok

sjon av ett helt nytt og unikt liv. Som Salomon sier:

imperiet. I følge dokumentaren om familien følte han seg avvist og ble deprimert. Hans drøm var å bli pilot, noe han også

Vi klamrer oss til en garanti vi ser i våre barns ansikter om at vi

oppnådde. Men dette ble ikke sett på som en bragd i Trump-

ikke skal dø. Når barnas mest fremtredende trekk tilintetgjør fan-

familien. Donald kommenterte en gang at piloter bare er

tasien om udødelighet føles det støtende. Vi blir nødt til å elske

bussjåfører i himmelen. Freddy ble sett på som den mislykkede

dem slik dem er, ikke det beste av oss selv i dem, og det er mye

i familien, og ble stadig påminnet dette av lillebroren og faren.

vanskeligere. Det å elske sine barn er en øvelse i forestillingsevne.

Han mistet etter hvert jobben som pilot og havnet i en nedadgående spiral av depresjon og alkoholisme. Mens Donald

Vertikal og horisontal identitet

bygde Trump Tower og opptrådde i media, var storebroren

Da Andrew Solomon fikk i oppdrag å skrive en artikkel om døv-

vaktmester i Trump-bygningene. I 1981 døde han av alkoholfor-

blinde for en avis oppdaget han til sin forbauselse hvor mye

giftning i en alder av 43.

han kjente seg igjen i de døvblindes erfaringer. Som eneste homofile i familien hadde han møtt på mange av de samme

I et intervju konfronterer intervjueren Donald Trump med at

utfordringene og følelsen av utenforskap som de døvblinde

Freddy ikke ønsket å bli forretningsmann. Donald svarer: «Nei.

beskrev. Etter denne opplevelsen ønsket Solomon og utforske

Det var kanskje min og min fars feil. Vi skulle ikke presset han.

disse likhetene mellom han og de døvblinde barna nærmere.

Fordi han var ikke god til det, og han var ikke glad i det.»

Det resulterte tilslutt i boken: «Langt fra stammen. Foreldre,

Donald kommenterte en gang at piloter bare er bussjåfører i himmelen. Freddy ble sett på som den mislykkede i familien, og ble stadig påminnet dette av lillebroren og faren.


19

Som eneste homofile i familien hadde Solomon møtt på mange av de same utfordringene og følelsen av utenforskap som de døvblinde beskrev.

barn og jakten på identitet» Hvor han intervjuet familier hvor

Hva skiller familiene som likevel skaper en god oppvekst

barnet skilte seg ut, på svært ulike måter.

for barna på tross av liten grad av vertikal identitet? Her kan man plukke teorier fra mange samfunnsvitenskapelige

I boken er det to begreper som er sentrale: vertikal og horisontal

grener. Jeg henter fra utviklingspsykologien og tenker på for-

identitet. Vertikal identitet er de karaktertrekk barnet har til felles

eldrenes egen tilknytningserfaring, og deres evne til å utøve

med foreldrene. Det kan både være DNA og kulturelle normer.

betingelsesløs kjærlighet på bakgrunn av denne erfaringen.

Horisontal identitet er medfødte eller tilegnede trekk eller egen-

Heldigvis er ikke foreldre determinert på denne måten, de

skaper som ikke stammer fra foreldrene, slik at man må tilegne

har mulighet til å bryte seg fri fra egen oppveksterfaring. Og

seg identitet fra jevnaldrende eller likesinnede. Det kan være

hvis jeg skal løfte det til samfunns- og kulturplanet så hjelper

recessive gener, tilfeldige mutasjoner, prenatal påvirkning eller

det mye at kulturen rundt familien har en høy grad av aksept

verdisyn og preferanser barnet ikke deler med opphavet.

for annerledeshet, og at samfunnet har gode støtteordninger for familiene som trenger det. Om familiene som lykkes,

Gjennom å følge familier med barn med downs syndrom, døve

sier Solomon (2013):

barn, kortvokste barn, barn med autisme, barn med schizofreni, barn med ulike fysiske funksjonshemninger, vidunderbarn,

For noen foreldre som har barn med horisontal identitet, når

voldtekstunnfangede barn, kriminelle barn og transkjønnede

aksepten sitt klimaks når de kommer til den konklusjon at den

barn ønsket Salomon å få et klarere bilde av disse felles trekkene

gang de trodde de ble vingestekket av en stor og katastrofal sorg

ved foreldrerollen og identitet. Solomons metode er å ta tak i «de

og alt var håpløst, sto de i virkeligheten på terskelen til å bli glad

barna som er virkelig annerledes». For gjennom å undersøke de

i et barn de foreløpig ikke kjente godt nok til å vite at de

spissede situasjonene får man gjerne et klarere bilde av allmenne

ønsket seg.

fenomener. Eller som Solomon sier: «Foreldrerollen blir overspilt når man får uvanlige barn.»

Kilder: Solomon, Andrew (2013) Langt fra stammen. Foreldre, barn og

Da jeg snakket med en andregenerasjonsinnvandrer om horison-

jakten på identitet. Forlaget Press

tal og vertikal identitet kjente hun seg også igjen. Ved å vokse opp i en annen kultur enn hennes foreldre hadde gjort, utviklet

Jason Horowitz. (2016, 2/1). For Donald Trump, lessons from a

hun også en horisontal identitet som ble svært annerledes enn

brother suffering. New York Times. Hentet fra: https://www.

foreldrenes. Solomons begrep er enkle, men treffsikre, og jeg er

nytimes.com/2016/01/03/us/politics/for-donald-trump-les-

overbevist om at de, nettopp i sin enkle og konkrete form, vil være

sons-from-a-brothers-suffering.html?_r=1

en god måte for de som jobber med barn og unge å komme i dialog med foreldre om barn som skiller seg ut i familien. Trumps

Meet the Trumps - From Immigrant to President (2017)

familie er et godt eksempel på at forskjellene ikke trenger å være

Hentet fra: https://tv.nrk.no/program/KOID20001017/

så store for å gi dramatiske følger for barnet det gjelder.

familien-trump-fra-innvandrer-til-president


20


MUNCH I FRIE TØYLER TEKST: PERNILLE A. GUTTORMSGAARD FOTO: THOMAS TORHEIM OG LISE BERGMANN

21


22 På vei til foredragssalen på Munchmuseet nærmest kolliderer jeg med en gjeng ivrige barn som løper om kapp i gangen. Det er ikke en hvilken som helst søndag på Munchmuseet. Inne i foredragssalen åpenbarer «Solen» av Munch seg, med lysstråler som dirrer og lyser opp hele lokalet. Foran meg løper barna fra Vahl skole frem og tilbake på gulvet og det lyser i ansiktene deres mens de titter bort på familie, venner og fremmede som har kommet for å se på dem. Deres opprømthet smitter over på oss i salen og vi smiler begeistret tilbake. I dag er de stjernene, de har laget noe som vi skal se på. En gruppe minoritetsspråklige elever fra 3. og 4. trinn på Vahls skole har tolket Munchs maleri «Solen». Teaterkompaniet «Det naive selskap» står bak prosjektet som har strukket seg ut over en 7 ukers periode. Teaterkompaniet består av prosjektleder og utøver Hedda Greni, pr-ansvarlig og utøver Lise Bergmann, musikkterapeut og utøver Marie Færvaag og utøver Aksel Hauklien. Forestillingen begynner med en sang komponert av Marie Færevaag hvor elevene sier hei på mange ulike språk. De stiller seg deretter opp i to rekker, det blir stille i noen sekunder før musikken starter og elevene begynner å bevege seg i nydelige formasjoner. Jeg får følelsen av at de er en utvidet del av maleriet til Munch, med bevegelser som gir assossiasjoner til solstråler, gress, hav og farger. Jeg blir imponert over hvor koordinerte elevene er, og hvilke vakre bevegelser de har kommet opp med på et relativt kort tidsrom. Når danseforestillingen er over, uttrykker en ivrig elev at han ønsker at de skal synge en ekstra sang, og gruppen synger den av full hals. Jeg opplever det som et tydelig signal på at elevene har trivdes på scenen. I etterkant av forestillingen stilte jeg Hedda Greni noen spørsmål.


23

ÂŤKunst og kultur kan bli brobyggeren i overgangen fra en kultur til en annen, samtidig som vi vet at drama og teater skaper glede, mestring og identitetsutvikling som er viktige ressurser for et barns integrering i et nytt samfunn.Âť


24

Kan du fortelle litt om prosessen? Hvordan hjalp dere elevene

erfaringsbakgrunn gir farger liknende fysiske uttrykk og følelser. Dette

med å tolke maleriet og lage forestillingen?

er noe av arbeidet med farger vi finner fascinerende.

Prosjektet bygger på metodikken til den franske skuespiller og

Når farger på et lerret er i en interessant kombinasjon og form, skaper

instruktør Jaques Lecoqs. Lecoq var opptatt av at bevegelsen

det ofte en spenning og ulike kontraster som tiltrekker oss. Nettopp

skulle komme før ordet og det er en slik kunstnerisk tilnærming

denne kvaliteten kan et bevegelsesuttrykk også ha. Det er dette som

vi har til vårt arbeid med drama. Vi jobber ikke med en fasit eller

var vårt utgangspunkt for arbeidet med Munchs malerier og i samar-

et «riktig» uttrykk og vi baserer oss ikke på skrevne verker. Her

beid med musiker og musikkterapeut Marie Færevaag jobbet vi også

kommer kroppens egne tolkninger til syne og vi jobber ut et

med lyd og satte dette til maleriene, fargene og dynamikken og ek-

fysisk uttrykk gjennom eksperimentering, lek, fantasi

sperimentere med dette på lik linje med de improviserte bevegelsene.

og improvisasjon. Vi har blitt møtt med skepsis til at dette arbeidet skulle bli for abDette er en tilnærming vi mener passer bra for alle målgrupper

strakt for barn i 3. og 4. klasse, men det vi opplevde var «tvert imot»!

fordi det er en nøytral arbeidsmåte som ikke krever noen form

Barn har ikke den snevre eller satte oppfatningen av hvordan ting er

for forkunnskap eller tilknytning. Akkurat på grunn av dette

eller ikke er som noen voksne kan ha. Ved å gi barna de rette rammene

grunnlaget mener vi metodikken gjør seg gjeldende for minori-

og mulighetene for fantasi og improvisasjon opplevde vi at de kunne

tetselever. Vi vil med prosjektet fremme og arbeide på en måte

slippe seg fri og bidra med de tankene, følelsene og bevegelsene de

som fremmer aktivitet, glede, fantasi og lek på en universell og

følte passet der og da.

åpen måte hvor alle passer inn og kan bidra på sin måte, uavhengig av språkkunnskaper og/eller ulike kulturelle kapital.

Når dette er sagt så har vi vært veldig imponert over hvor åpne og motiverte barna har vært i møte med alt vi har presentert dem for! Vi

Vi tar utgangspunkt i Lecoqs fargelære om hvordan ulike farger,

opplever også at barna har blitt tryggere på oss gjennom prosjektet

konturer, dynamikk, penselstrøk og lys skaper ulike fysiske

og mer sikre på seg selv.

uttrykk. Farger uttrykker et universelt språk som ligger vårt indre nær og kan formidles og deles mellom mennesker uavhengig av

Hva slags inntrykk har dere dannet dere av elevenes erfaring med

språklige og/eller kulturelle barrierer. Å gå inn i et fysisk arbeid

prosjektet? Hvilke tilbakemeldinger har de gitt dere?

med farger handler om å bruke det man forbinder med dem og vi vet av erfaring at mennesker på tross av ulik nasjonalitet og

Vi har virkelig fått inntrykk av at barna koser seg utrolig mye sammen


25

med oss! De har alle gitt uttrykk for at de synes det er gøy og morsomt. Vi har fått inntrykk av at barna setter pris på å være i aktivitet og lære ting uten å måtte sitte stille.

«Aktualisering og

Det vi i tillegg har opplevd er at gjennom å tulle og fjolle masse

tilgjengeliggjøring av

sammen med barna, at vi voksne er med på gulvet og i alle øvelsene og

kunst er avhengig av at det

tør å «drite oss» ut og har masse selvironi så gir det en veldig positiv effekt! Vi opplever at det skaper en god relasjon og fjerner et ovenfra-

ikke er den samme sosiale

og-ned forhold mellom voksne og barn, samt at det gjør alt mye mer

gruppen som fortolker

lystbetont for barna. Når vi viser barna at det ikke er så nøye hvordan man gjør noe eller at det ikke er noen fasit bidrar barna med mye mer

kunsten om og om igjen.»

og kan glede seg over oppgaven! Vi håper at prosjektet har bidratt til barna har mer tro på seg selv og tør å hoppe ut i det ukjente. Vi håper de har fått et mer åpent sinn til hva kunst kan være og hvordan det kan oppleves, og at de generelt kan

Minoritetsspråklige elever er en gruppe med risiko for margina-

bare med seg en holdning om at ting ikke alltid skal ha to streker under

lisering og frafall. Generelle tiltak som blir satt ut skaper kun en

svaret og at man alltid har rett til å ha sin egen mening.

matheus effekt; større fordeler til de privilegerte, fordi disse best kan nyttiggjøre seg av dem. Vi trenger skreddersydde, lavterskel-

Kan du fortelle litt om hvorfor dere ønsket at minoritetsspråklige elev-

tilbud som settes ut der det trengs, til den konkrete målgruppen

er skulle tolke Munch? Jeg opplever at prosjektet er et fint eksempel

og dette representerer vårt prosjekt.

på integrering, fordi det virker som elevene selv har hatt en del frihet til å sette premisser for forestillingen.

Vi mener at kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle i samfunnet. Aktualisering og tilgjengeliggjøring av kunst er avhen-

På Vahl skole i bydel Gamle Oslo er 292 av 298 elever minoritetsspråk-

gig av at det ikke er den samme sosiale gruppen som fortolker

lige. Vi mener kunst og kultur kan spille en stor rolle ved å støtte og

kunsten om og om igjen. Nye øyne må inn og disse øynene må

bygge opp om innvandrerbarns møte med det norske samfunn og den

representere det faktiske mangfoldet i samfunnet. Vi ønsker med

norske skole. Kunst og kultur kan bli brobyggeren i overgangen fra en

prosjektet å løfte frem verdien av etniske minoriteters syn på

kultur til en annen, samtidig som vi vet at drama og teater skaper glede,

den norske kulturarv - de har med seg ressurser som kan ha en

mestring og identitetsutvikling som er viktige ressurser for et barns

kjempeverdi for det norske samfunn og vi bare gir dem rom og

integrering i et nytt samfunn.

mulighet for å utfolde og ytre seg!

.


26

KULTURSTRIPA Tema: sakprosa og skjønnlitteratur om psykisk helse Psykisk helse og psykiske lidelser har lenge vært et tabu i samfunnet. I skjønnlitteraturen har det derimot vært skrevet mye om nettopp dette i lang tid. I dette nummerets "Kulturstripa" vil vi trekke fram psykisk helse i litteraturens verden, både i sakprosa og skjønnlitteratur. Vi har valgt å fokusere på fem bøker som vi mener gir et bredt bilde av psykisk helse fra flere perspektiver i litteraturen.

TEKST: MARTE ÅGOT NILSEN

”Du ser det ikke før du tror det. Et kampskrift for barns rettigheter” av Inga Marte Thorkildsen (2015)

Denne boka handler om noe av det vanskeligste vi som pedagoger kan håndtere - nemlig vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep. Alt sammen forekommer i alle kommuner i Norge. Denne boka dokumenterer omfanget. Hvorfor gjør vi ikke mer for å hindre vold og overgrep mot barn? Fordi vi ikke vil tro at det skjer. Og når vi ikke tror det, ser vi det heller ikke. Thorkildsen tar et sviende oppgjør med tabukulturen og diagnosesamfunnet. Vi må fjerne tabuene og få kunnskap inn i utdanningssystemene på alle nivå. Boka er ikke direkte skjønnlitterær, heller mer en sakprosabok. Men vi ville ta den med her fordi den tar opp et svært viktig og relevant tema som alle burde kunne noe om. En fornøyelse å lese!

”Å spise blomster til frokost” av Synne Sun Løes (2003) Å spise blomster til frokost er en intens leseopplevelse. Teksten suger tak i leseren på en måte som gjør at det er vanskelig å legge fra seg boken. Forfatteren bruker språket slik at det blir en del av de ulike fasene og gjør at stemningene veksler, og viser en sjelden innlevelse i et splittet sinn. Den er delt inn i tre deler: høst, vinter og vår. Høstdelen handler om da Mia er manisk, i vinterdelen er Mia depressiv og om våren er Mia ute fra sykehuset i det vanlige livet. Det er en svært sterk og følelsesladet bok som får en til å tenke og reflektere over hva som er viktigst i livet.


27

”Evig søndag” av Linnèa Myhre (2012) Denne boka er en selvbiografisk og selvutleverende reise gjennom ett år i Linnèa Myhres liv. Vi får bli med da hun vinteren 2011 endelig går til psykiateren Finn for sine depresjoner. Myhre (f. 1990) er en av Norges mest kjente bloggere. Bloggen Alt du vet er feil har daglig besøk av 30 000 lesere, og i 2011 ble hun kåret til årets beste blogger under både Vixen Blog Awards og Costume Awards. Høsten 2011 så vi henne i serien La Linnéa leve, som gikk på NRK P3s nett-tv, der hun ble lagt merke til for sin åpenhet om psykiske lidelser. Evig søndag gir et interessant og fascinerende innblikk i en hverdag med psykiske lidelser som flere opplever, og som det bør bli mer åpenhet rundt.

”En dåre fri” av Beate Grimsrud (2010) Dette er en roman i en klasse for seg selv. Den handler om Eli, som bor alene i en leilighet. Men hun deler sin tilværelse med Espen, Erik og Emil. Det er stemmer som har fulgt henne siden barndommen. Senere i livet kommer også den dekadente kunstnerprinsen Eugen til. Hun er periodevis innlagt på psykiatrisk sykehus, hvor hun møter både stor omsorg og grov uforstand i forhold til sine lidelser. Til tross for alt hun har opplevd, skriver Eli bøker som blir utgitt og hun lager film. Grimsrud åpner nye dører inn til en verden som er ukjent for de fleste; en verden full av håpløshet og maktesløshet, men likevel en fascinerende og gripende verden. Boka vant Kritikerprisen i 2010, Sveriges Radios Romanpris i 2011, og ble nominert til Brageprisen i 2010 og til Nordisk råds litteraturpris fra både Norge og Sverige i 2011. En virkelig unik og skinnende skatt i en ellers tåkete verden!

”Sebrapiken” av Sofia Åkerman (forfatter) og Susanne Dietrichson (gjendikter) (2005) Hva får en ressurssterk og oppegående jente til å skade seg selv? Møt 18 år gamle Sofia og hennes kamp for å frigjøre seg fra sin egen selvdestruktivitet. Hun skader seg selv, og det har gått så langt at legene har gitt opp håpet. I boka deler hun sine innerste tanker og vi blir kjent med hennes skamfølelse og redsel for å bli frisk og bortglemt. Lykken hun føler da hun finner ut at verden ikke er helt som hun hadde fryktet, er fantastisk og rørende beskrevet. I Sebrapiken får du Sofia Åkermans sterke historie om kampen for et verdig liv. Sofias historie er skremmende, men samtidig rørende. Den gir kunnskap, forståelse og håp, og berører leseren sterkt.


28

BOKHYLLA

Liv Duesund, Professor ved I Institutt for spesialpedagogikk

Edvard Befring: Skole –og atferdsproblem i omsorgspedagogisk perspektiv. Universitetsforlaget Oslo 1983 Jeg leste boken da jeg arbeidet med min hovedfagsoppgave i spesialpedagogikk (1982-1984). Befring er en tenker med stor intellektuell kapasitet og generøsitet. Dette kommer også til uttrykk i hans tekster. Denne boken gir interessante perspektiv på sosiale problemer, psykisk helse samt en definisjon av det tverrvitenskapelige spesialpedagogiske faget. For meg var boken en stor inspirasjon til å arbeide med spesialpedagogikk både på individ- og samfunnsmessig plan enten det var i forskning eller praktisk arbeid i skole, PP-Tjeneste, barne-og ungdomspsykiatri eller andre institusjoner der spesialpedagogisk arbeid er sentralt. Jeg vil anbefale samtlige bøker av Edvard Befring (Samlaget, Universitetsforlaget og Cappelen Damm). I vårt fag er han en nestor og en av våre beste forelesere.

Hubert L. Dreyfus & Stuart E. Dreyfus: Mind over Machine. The Power of Human Intuition and Expertise in the Era of the Computer. (1986 The Free Press, A Division of Macmillan, Inc. New York) Boken retter et kritisk søkelys på kunstig intelligens og menneskers kroppsløse, maskinbaserte tilegnelse av kunnskap. Like viktig for meg var forfatternes presentasjon av en i dag anerkjent ferdighetsmodell (skill modell). I denne boken presenteres imidlertid modellen for første gang. Hubert og Stuart Dreyfus er brødre, den første filosof og den andre matematiker. De hevder at for å utvikle en ferdighet fra nybegynner-til ekspertnivå, er involvering avgjørende. Man blir ikke ekspert ved å være detached, men tvert imot ved å være emosjonelt involvert. Boken er oversatt til flere språk, også til dansk: Intuitiv Ekspertise, Den bristede drøm om tænkende maskiner. Munksgaard 1991. Jeg blir aldri ferdig med denne boken. Den får stadig aktualitet i takt med de teknologiske nyvinninger, som både kan være et gode, men også representere en fare for vårt samfunns humanitet. Forfatterne presenterer en skarp tenkning om betydningen av det menneskelige nærvær i tilegnelse av en ferdighet og ekspertise.

Jean Lave & Etienne Wenger: Situated Learning. Cambridge University Press

I 1991 deltok jeg i det internasjonale forskernettverket Network for Non-Scholastic Learning. Her deltok også Jean Lave som introduserte oss for denne som meget tankevekkende viser i hvilken grad og på hvilken måte kontekst påvirker læring. Situated Learning gir langt på vei en reformulering av læringsbegrepet. Det sentrale er vektleggingen av det gjensidige forholdet mellom den lærende og verden.


Anette Lareau: Unequal childhoods. Class, Race and Family Life. University of California Press 2011

Boken er et resultat av forfatterens forskning på den rolle klassebakgrunn og etnisk bakgrunn har i barns liv. Boken satte i særlig grad betydningen av sosial klasse på dagsorden i debatten

om ulikheter i utdanningstilbud for barn og unge i USA. I USA snakker man jo ugjerne om sosiale ulikheter som bestemmende for barns opplærings- og utviklingsmuligheter. Til forfatterens og forlagets store overraskelse ble boken en bestselger i USA og flere land i Europa. I Norge har vi for øvrig også hatt lite oppmerksomhet på sosial klasse når vi snakker om utdanningstilbud. Problemstillingene i boken er like aktuelle her i landet som for hele den vestlige verden.

Maurice Merleau-Ponty: Phenomenology of Perception. Routledge London and New York 2003

Boken ble første gang utgitt i 1945 under tittelen Phenomenologie de la perception. Gallimard,Paris.

Jeg startet lesningen av denne boken da jeg tok hovedfag i spesialpedagogikk (1982-1983). Det var særlig kapitlet om ‘The Body’ som opptok meg. Ponty er sentral for det fenomenologiske området av filosofien, og jeg har særlig vært opptatt av hans kroppsfenomenologi. Her hevder han (altfor) kort fortalt at det ikke er noe skarpt skille mellom kropp og kognisjon. Mennesket er både subjekt og objekt. Vår kropp er både noe vi har og noe vi er. Vi er både seende og synlige. Hubert Dreyfus regnes for øvrig som en av de fremste fortolkerne av Merleau-Pontys tenkning. Jeg fulgte hans forelesninger om temaet ved studieopphold ved University of California, Berkeley i 1992 og i 2004/2005. Boken blir jeg aldri ferdig med og leser den stadig. Den er særlig sentral når det gjelder forsøk på å forstå psykiske problemer som nervøse spiseforstyrrelser, selvskading, kroppsopptatthet og opplevelser av ensomhet, mobbing, fremmedgjøring, ekskludering m.fl.

En liste som dette er selvsagt mangelfull. Jeg har f. eks. ikke nevnt skjønnlitteratur, viktige kilder i mine bestrebelser på økt innsikt i komplekse begreper som identitet, sosial tilhørighet, inkludering og ekskludering, selvmord, tingligjøring / objektivisering av mennesker, selvoppfatning, kjærlighet, hat, nedlatenhet, generøsitet osv. Da jeg arbeidet med min doktoravhandling Kroppen i Spesialpedagogikken, Universitetet i Oslo 1994, kom jeg over Renato Rosaldos bok bok: Culture & Truth. The Remaking of Social Analysis, Beacon Press 1989. På bokens første side under står det fire linjer hentet fra et dikt av den amerikanske poeten Adrienne Rich. Diktet gjorde et slikt inntrykk at jeg ikke kom videre i lesningen av Rosaldos bok, men leste alt av Adrienne Rich. Diktet gjelder akademia og utdanning og lyder slik: (Fortsetter på siste side) ----->


30

Nulltoleranse mot mobbing lovfestes TEKST: MARTE ÅGOT NILSEN

FOTO: UNSPLASH

I denne teksten vil jeg ta for

det skal være en skjerpet plikt til

meg Regjeringens forslag om at

å handle dersom det er voksne

nulltoleranse mot mobbing skal

som utfører krenkelsen av elever.

lovfestes. Den 15.februar 2017

I tillegg er språket i lovparagra-

kom lovforslaget som vil sikre at

fen omarbeidet slik at det skal

skolene får et større ansvar med

være lettere å forstå for lærere,

å forebygge og bekjempe mob-

foresatte og elever.

bing. Kommunene kan også få dagsbøter hvis de ikke sikrer at

Dette lovforslaget kan bidra til

skolene gjør det de skal. I tillegg

at mobbing blir slått harde-

får skolen plikt til å undersøke og

re ned på, og at det blir satt

varsle all mistanke og kjennskap

større fokus på konsekvensene

til mobbing og til å sette inn til-

innen psykisk helse for elevene

tak helt til eleven får det trygt og

som blir mobbet. Nå må bare

godt igjen. Med andre ord står

Regjeringen finne ut hvordan

elevenes rett til et trygt og godt

de skal håndheve dette hvis det

skolemiljø sterkt. Dessuten skal

blir vedtatt i Stortinget. Det er

foresatte og elever være klare

viktig at skolene blir forpliktet

over sine rettigheter, hva de kan

til å gripe inn ved alle mistanker

kreve av skolen og dersom de vil

om mobbing siden det kan gjøre

ta saken videre hvis de mener

stor skade dersom mobbingen

skolen ikke oppfyller sin plikt.

går uoppdaget og utvikler seg over lengre tid. Det er også viktig

Mobbing er noe som kan

at lærere får mer kunnskap og

ødelegge liv og ødelegge

veiledning om hvordan de skal

elevers psykiske helse. Det er

håndtere mobbesituasjoner.

derfor svært viktig at lærere har

Dette gjelder særlig nyutdan-

kunnskaper om hva man skal se

nede lærere siden de har minst

etter dersom det er mistanke

erfaring. Det viktigste er at rela-

eller kjennskap til at elever blir

sjonen mellom lærer og elev er

mobbet. Vi som lærere må gjøre

så god at eleven føler seg trygg

en stor innsats for å hjelpe de elevene

for skolene å dokumentere hva de gjør i en

nok til å si fra om en eventuell mobbesitu-

som blir mobbet. Vi må bli flinkere til å

mobbesituasjon med tanke på at saken kan

asjon. Kommunikasjon er altså nøkkelen

se tegnene på at noen blir mobbet og

overprøves, og at fylkesmennene skal bli

til gode relasjoner. Med andre ord kan god

gjøre alt vi kan for å hindre at det skjer.

styrket for å håndtere mobbesaker. Samtidig

kommunikasjon mellom elever og mellom

I Regjeringens lovforslag legges det

skal elevenes rettigheter fremmes og derfor

lærere og elever kanskje bidra til å

samtidig vekt på at det skal bli lettere

er disse styrket. Regjeringen foreslår også at

forhindre mobbing.

"Vi som lærere må gjøre en stor innsats for å hjelpe de elevene som blir mobbet."


31

Fotograf: Marcus Reistad

INVISIBILITY IN ACADEME (1984) av Adrienne Rich In «Blood, bread and poetry – selected prose» 1986

When those who have power to name and to socially construct reality choose not to see you or hear you, Whether you are dark-skinned, old, disabled, female, or speak with a different accent or dialect than theirs, When someone with the authority of a teacher, say, describes the world and you are not in it, There is a moment of psychich disequilibrium, as if you looked into a mirror and saw nothing.


www.uv.uio.no/iped/studier

Andre muligheter i programmene ◦ Feltarbeid i utlandet ◦ Studietur til Brussel eller Paris ◦ Utvekslingsmuligheter til Japan

INTERNASJONALE MASTERGRADER ved Institutt for pedagogikk

Vil du studere i et internasjonalt studiemiljø med temaer knyttet til utdanning, utvikling, utdanningspolitikk, høyere utdanningsorganisering og politisk styring? COMPARATIVE AND INTERNATIONAL EDUCATION (TO ÅR):

HIGHER EDUCATION (TO ÅR):

Dette er en mastergrad som tar for seg temaene utdanning, utvikling, utdanningspolitikk

Dette er et internasjonalt anerkjent program som bruker «state of the art»

og planlegging med fokus på kvalitet, tilgang, likhet og relevans for den videre

teknologi i undervisningen. Programmet fokuserer på endringsprosesser i høyere

samfunnsutviklingen. Studenter får en grundig innføring i forholdet mellom utdanning

utdanningssystemer, organisering og politisk styring og er rettet mot studenter som vil

og utvikling, sett i lys av dagens utfordringer rundt om i verden.

jobbe innen utdanningssektoren, NGOs og privatsektoren eller gå videre til PhD.

Hvis du ønsker å utdype din forståelse av utdanning fra et utviklingsperspektiv og ha mulighet til å dra på feltarbeid, er dette programmet perfekt for deg!

Dette programmet har vært en stor opplevelse! Vi har lært så mye av hverandre og har fått venner for livet.

Johanna Eliasson

Siphiwe Susan Lino


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.