Pedagogiskprofil nr1 2018 by Shane Colvin

NR.1 / 2018 / 25. ÅRGANG

TEMA: HØYERE UTDANNING OG ARBEIDSLIV

10 20

Innhold 06 08 12 14 16 18 20 22 24 26 30 34 38 40 42 43

Høyere utdanning: Hvorfor velge en karriere innenfor akademia? Tanker rundt pedagogikkfaget med sosialentreprenøren Emad Salha Morgendagens arbeidstakere Om masterprogrammet kunnskap, utdanning og læring Pedagogisk profil, høyere utdanning og arbeidsliv Pedagogisk-psykologisk rådgivning Trenger vi å vokse opp raskere enn nødvendig? Kreativitet og læring O´ this learning, what a thing it is! International Student Experiences in Norwegian Higher Education A Conversation with South Africa's youngest Dean "There are two types of people; those who ask, and those who don't ask" Bokanmeldelse «Klassen» av Marte Spurkland Tre på tvers Studentvennlige oppskrifter Quiz

Leder «Høyere utdanning og arbeidsliv» er tema for den nye utgaven av Pedagogisk profil. Dette er et omdiskutert tema som kanskje kan virke litt avskrekkende for noen studenter. I dette vårsemesteret har vi i redaksjonen jobbet for å gi ut et blad som utforsker temaet både vidt og bredt gjennom pedagogiske briller. Du vil finne tekster, intervjuer og gjesteinnlegg som både er rettet mot arbeidsliv og høyere utdanning. Blant annet vil du kunne lese innlegg om morgendagens arbeidstakere, samt få mer info om masterprogrammene: Kunnskap, utdanning og læring, Higher education master’s program og pedagogisk-psykologisk rådgivning. De presenteres i tre informerende innlegg for den som ønsker mer innsikt i hva vårt kjære fakultet

Erika Xiaoting Lu - Redaktør Lektorprogrammet

har å by på. Intervjuene for dette nummeret tar for seg både tanker rundt pedagogikkfaget og høyere utdanning i tillegg til at vi blir kjent med forskjellige studenter fra masterprogrammet Higher Education, Sør-Afrikas yngste dekan og professor Teboha Moja fra New York University. Du vil også kunne lese om den store karakterdebatten i skolen hvor dette reflekteres over av en av våre egne journalister. Ellers finner du som vanlig bokanmeldelse, tre på tvers og quiz bakerst i bladet. Vi har i tillegg prøvd ut noe nytt dette semesteret og inkludert to studentvennlige oppskrifter som både sparer tid og penger. Vi håper dere får prøvd dem ut. Vi ønsker også å få tilbakemelding på den jobben vi gjør og både ros og ris fra dere lesere mottas med stor glede. Kanskje har du noen ideer for neste utgave? Dette kan sendes til: profil-red-editor@iped.uio.no eller gjennom vår facebook: Pedagogiske profil. PS! Vi oppfordrer alle kreative sjeler som er glad i å skrive, ta bilder eller tegne om å sende inn bidrag til oss eller å bli med i redaksjonen. Pedagogisk profil skal være et blad som studenter kan koble av med imellom all lesingen og vi ønsker derfor flere kreative bidrag som kan gjøre bladet enda bedre. God lesning.

Dilman Nomat - Redaktør Master i Allmenn pedagogikk

Redaksjonen

Ida Kvam - journalist

Mari Vågslid - journalist

Hanna Røkenes - journalist

Lektorprogrammet

Master i pedagogikk - kommunikasjon, design

Master i Allmenn pedagogikk

og læring

Hege Hagehaugen Nygård - journalist/økonomiansvarlig Master i Allmenn pedagogikk

Ismail Acar - journalist/sosial media ansvarlig Master in Higher Education

I redaksjonen er det studenter, som jobber med å skaffe artikler, å arrangere intervjuer og å skrive selv. Tidsskriftet har ambisjoner om å være relevant, provoserende, opplysende og spennende -og kanskje vi kan gi leseren en liten aha-opplevelse med tanke på hvor bredt pedagogikkfaget kan sies å være.

Nr. 1 / 2018/ 25. årgang

Et studenttidsskrift ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Adresse: Pb. 1092, Blindern, 0317 Oslo

Grafisk design: Shane Colvin

Pedagogisk profil er

E-post: profil-red@iped.uio.no

Forsidefoto: Unsplash

utgitt med støtte fra:

Kontor/besøksadresse:

Trykkeri: Interfacemedia

Det utdanningsvitenskapelige

1.etg i Helga Engs Hus (innerst i kantina)

fakultet (UiO)

HØYERE UTDANNING:

Hvorfor velge en karriere innenfor akademia? TEKST: HEGE HAGEHAUGEN NYGÅRD

FOTO: UNSPLASH

Valg av yrkesretning oppleves ofte som vanskelig for ungdom

For det andre åpner en forskerkarriere muligheter for å reise uten-

i dagens samfunn. Det kan tenkes at større konkurranse på

lands. Er du reiseglad og ønsker å oppleve noe nytt og spennende,

arbeidsmarkedet og et ønske om en økonomisk trygghet, har

samt knytte kontakter og møte nye mennesker? Da er dette

ført til at flere tar høyere utdanning. Med høyere utdanning

muligheten for deg! De som driver med doktorgradsarbeid opp-

menes tre år eller mer, etter endt videregående skole. Det er

fordres av Universitetet til å oppholde seg i utlandet, for å samle

likevel få unge som satser på den høyeste formen for formell

inn data eller utføre feltarbeid. Det er i tillegg gode muligheter

utdanning i Norge, nemlig en forskerkarriere. Statistikk viser

for å søke finansiering fra UV-fakultetet til forskningsopphold i

en synkende interesse for å søke doktorgrader i Norge, eksem-

utlandet (uv.uio.no).

pelvis var det 114 færre avlagte doktoravhandlinger i 2016 sammenlignet med 2013 (regjeringen.no). Til tross for høye krav

For det tredje er det gode muligheter for fast ansettelse etter

om toppkarakterer på mastergradsnivå og strukturert arbeid

endt doktorgrad. En rekke PhD kandidater ansettes i en 3-4 års

fra studentenes side, kan det være noen ukjente fordeler med

PhD stilling ved ulike universiteter eller institusjoner. Eksempelvis

å velge en karriere innenfor forskning?

ansettes omtrent halvparten av kandidatene som søker PhD ved fakultetet ved social sciences (SV) på universitetet, men

For det første åpner et doktorgradsarbeid for dybdekunnska-

andre halvparten jobber på ulike forskningssentre som NOVA

per på et spesifikt område som interesserer deg. Du får en

(Norwegian Social Research), The Work Research Institute

unik mulighet til å lede et arbeid som er vesentlig for utvik-

eller Peace Research Institute Oslo (sv.uio.no). Gjennom arbeid

lingen av Norges samfunns-og næringsliv. Samtidig får du

med doktorgrad får du kompetanse knyttet til formulering av

høy kunnskap innenfor et spesifikt felt. Forskere omtales ofte

problemstillinger og planlegging av utviklingsarbeid, samt god

som ekspert på et fagområde, og dette området kan du velge

formidlingsevne både skriftlig og muntlig (uv.uio.no). Du vil også

selv. Tilbudene og mulighetene er mange, og UIOs fakulteter

utarbeide en evne til kritisk tenkning, og drøfte etiske problem-

har flere spennende forskningsprosjekter som kanskje fanger

stillinger i løpet av arbeidet med ditt selvstendige forsknings-

din oppmerksomhet. På det medisinske fakultet forskes det

prosjekt. Ferdige kandidater fra det Utdanningsvitenskapelige

blant annet på ulike krefttyper, kvalitet på fødselstjenester i

fakultetet jobber blant annet i universitets- og høgskolesektoren,

Tanzania, helsetjenesteforskning og genetiske og epigenetiske

instituttsektoren, kompetansesentra og forvaltningen.

feil (uio.no). Dersom medisinsk forskning ikke fanger din oppmerksomhet, er det flere muligheter. Det utdanningsvitenska-

Det kan tenkes at det viktigste er en forkjærlighet for skriftlig

pelige fakultet forsker eksempelvis på fagplaner, fagdidaktikk,

arbeid. Det er viktig å få frem at flere ungdommer i Norges

identitet og ungdom, kunnskapsproduksjon og arbeidslivspe-

befolkning ikke har denne forkjærligheten for skriftlig arbeid.

dagogikk (uv.uio.no). Forskningen innenfor disse områdene

Doktorgradsarbeid kan fremstå som skremmende og krevende for

bidrar på mange måter til å utvikle samfunnet, og kunnskapen

mange. Denne artikkelen har likevel forsøkt å presentere ukjente

som utvikles er nyttig for de politiske styresmaktene.

momenter ved denne yrkesretningen som kan appellere.

REFERANSER: Regjeringen.no (11.09.2017) Hvor mange doktorgrader avlegges det? Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/tema/forskning/innsiktsartikler/ forskningsbarometeret/2017/mennesker/doktorgrader/id2570191/ Universitetet i Oslo. 17.04.15. Hvorfor velge dette ph.d. programmet? Hentet fra: http://www.uv.uio.no/forskning/phd/hvorfor-velge/index.html Universitetet i Oslo. 17.04.15. Utenlandsopphold â&#x20AC;&#x201C; ph.d. Hentet fra: http://www.uv.uio.no/forskning/phd/utenlandsopphold/ Universitetet i Oslo. 25.01.13 Vi forsker pĂĽ. Hentet fra: http://www.uio.no/forskning/vi-forsker-pa Universitetet i Oslo. Forskerutdanning: ph.d. i samfunnsvitenskapelige fag. Hentet fra: http://www.sv.uio.no/forskning/phd/

Tanker rundt pedagogikkfaget med sosialentreprenøren Emad Salha TEKST: DILMAN NOMAT

PORTRETTBILDE: SILJE ELIDA SUNDHORDVIK, FOLKEBADET FOTO: UNSPLASH

Med inspirasjonsvideoer på Facebook som har nådd nesten 200.000 mennesker i Norge er Emad Salha (30) fra Larvik den første og eneste i landet til å dele slike videoer med viktige budskap. Inspirasjonsvideoene begynte han å publisere for to år siden, det har nå blitt en inntektskilde og åpnet opp for nye muligheter. I tillegg til å lage korte inspirasjonsvideoer som deles på Emad Salha sin Facebook profil har hans lidenskap for formidling av budskap ført til at han også holder foredrag rundt omkring i landet. Foredragene omhandler blant annet motivasjon og samspill, selvtillit og selvfølelse, inkludering og flerkulturalitet. Med stolthet meddeler Emad at han er en sosialentreprenør. Til daglig arbeider han for Ungt Entreprenørskap Norge hvor han ønsker å inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier. Emad legger til at deres formål er: "å fremme og øke entreprenørskapskultur i utdanning i grunnskole, videregåendeskole og høyere utdanning". Selv kom han til Norge i en alder av to år sammen med sine foreldre og har i år arbeidet med barn og unge i ti år.

Kan du fortelle om din pedagogiske bakgrunn? Emad er først og fremst utdannet som Barne- og ungdomsarbeider, kort tid etter at han bestod fagprøven fikk han allerede fast ansettelse som pedagogisk medarbeider i en barnehage. Han forteller: "jeg startet først å jobbe på småbarnsavdeling med barn fra 1-2 år. Deretter jobbet jeg på en mellomavdeling med barn i alderen 2-4 år, for så å jobbe med de eldste barna i barnehagen løpet av mitt siste år i barnehagen". Etter fem år som pedagogisk medarbeider valgte Emad å si opp sin stilling for å ta høyere utdanning. Han hadde bestemt seg for at han skulle studere Barnehagelærerutdanningen på Høgskolen i Telemark. Hva var det som førte deg til dette feltet? Emad svarer: "jeg må ærlig si at det som førte meg til dette feltet i starten var tilfeldighetene. På lik linje som veldig mange unge tiendeklassinger, hadde jeg ingen konkret plan for veien videre og endte med å søke byggfaglinjen fordi en av mine nærmeste venner gjorde det samme". Videre legger han til at det ikke tok lang tid før han droppet ut

10 av videregående skole. Hovedgrunnen til dette var at han manglet

de kan bruke for å bli gode foreldre. Det er her hans rolle spiller inn

motivasjon og følte han hadde tatt feil valg.

forklarer Emad: "jeg ønsker å bevisstgjøre foreldre om hvor viktig deres rolle er i barnas liv. Samtidig ønsker jeg å inspirere pedagoger

Ett år etter at Emad hadde droppet ut av videregående skole ble han

og mennesker som jobber med barn om at de er barnas "nest beste"

oppringt av skolens rådgiver. Rådgiveren ønsket å informere han

sjanse til å lykkes når foreldrene ikke makter å gjøre jobben".

om at det var en ledig plass på helsefaglinjen dersom han ville vært interessert i det. Emad utdyper: "vi hadde hatt noen samtaler tidligere

Hvilke forventninger hadde du til pedagogikkfaget før

og han mente at det å jobbe med mennesker ville matche min profil.

du startet med utdannelsen din?

Min første reaksjon var "aldri i livet, jeg har ikke lyst til å jobbe med

Det var store forventninger rettet mot pedagogikkfaget fra Emad

barn og unge!". Men rådgiveren hadde en «ess» på hånden og den

sin side før han startet med utdannelsen som barnehagelærer. Han

brukte han mot meg. Han sa: "Emad, det er 25 elever i klassen og 23 av

forklarer: "når du jobber med barn og unge vil det oppstå mange

dem er jenter". Det var det lille som skulle til for å motivere meg til å

situasjoner hvor du må ta noen vanskelige valg eller sitte igjen med

takke ja!".

et dilemma. Før studiene handlet jeg ofte på autopilot og brukte min intuisjon som kompass". Han legger dermed til at dersom

I starten var det en klasse fylt med jenter som motiverte Emad til å

noen spurte han om hvorfor han handlet slik han gjorde, var svaret

takke ja til tilbudet om å ta helsefaglinjen, men han forteller at det

ofte: "jeg vet ikke helt, det bare føles riktig". Vanskelighetene med å

var noe magisk som skjedde på veien. Emad forteller: "bare etter noen

begrunne pedagogisk eller å kunne sette ord på de valgene han tok

få måneder begynte jeg å innse at pedagogikk er faktisk mer interes-

førte til at viljen for å fordype seg innenfor pedagogikkfaget vokste.

sant enn hva jeg først trodde. Jeg hadde også et uoppdaget talent til å nå inn på mennesker, et talent som jeg selv ikke var bevisst på".

Sammen med sine forventninger hadde han også en forventning om å lære mer om ledelse. Det var først og fremst hvordan man

Det var gjennom første praksisperiode han hadde på en barneskole,

ledet store barnegrupper, men også hvordan man ledet voksne

som førte til at han innså sin evne til å skape gode relasjoner. Det

medarbeidere til et felles pedagogisk mål. Som pedagog er det

var ikke kun gode relasjoner med barna han mestret, men også gode

ifølge Emad ikke holdbart med flotte CV-er og utdanninger dersom

relasjoner med de voksne som arbeidet der. Emad legger til: "med

man ikke evner å nå inn på menneskene rundt seg. Han forteller

andre ord fant jeg mine gaver i mine oppgaver". Dette førte til at han

om en ubehagelig hendelse: "jeg ble nemlig trigget av en pedagog

etter fullført videregående skole valgte å bli lærling. Som lærling

som ofte benyttet betegnelsen ufaglærte assistenter om de dyktige

opparbeidet han seg gode erfaringer ved blant annet å bli veiledet av

pedagogiske medarbeiderne i barnehagen. Verst av alt var at disse

dyktige pedagoger og å tilegne seg faglig kompetanse ved å arbeide

medarbeiderne ble såpass påvirket av begrepet at de endte opp med

med mennesker.

å bruke det selv om hverandre. For meg var dette en nedvergende og demotiverende holdning. Jeg følte at et slikt menneskesyn ikke

Emad deler sin sterkeste drivkraft med oss: "den sterkeste drivkraf-

egnet seg i en barnehage. Men fordi jeg den gang selv ikke var en

ten som skapte lærevilje i meg var blant annet at jeg selv har hatt

pedagog så drev jeg med mye usunn selvsnakk som sådde tvil i mitt

en turbulent barndom, med mindre omsorg og oppmerksomhet enn

eget menneskesyn om at det kanskje var slik det skulle være. Det hele

hva et barn bør få med seg gjennom barndommen. For selv om jeg

toppet seg en dag hvor jeg tok et valg på avdelingen, daværende pe-

er oppvokst i verdens beste land å bo i, har jeg ikke hatt verdens beste

dagogisk leder mente dette valget var lite pedagogisk gjennomtenkt.

forutsetninger for å lykkes".

Jeg prøvde å utfordre henne, men fikk som svar at jeg måtte slutte fordi hun hadde vært pedagog i tjuve år og kunne dette bedre enn

Gjennom oppveksten var hans foreldre fysisk tilstede, men mentalt

meg. Det svaret trigget meg og jeg var irritert over at jeg ikke hadde

fraværende. Han legger videre til: "dette var ikke fordi mine foreldre

nok pedagogisk bakgrunn til å stå imot og forsvare mine synspunkter.

var onde, men fordi de ikke visste bedre. Som barn var jeg aldri i tvil om

Derfor ønsket jeg å heve min kompetanse innenfor pedagogikkfaget".

deres kjærlighet for meg, men jeg tvilte rundt deres evne til å oppdra meg". Etter å ha arbeidet med barn og unge i ti år konkluderer han

I hvilken grad påvirket denne utdannelsen deg som person?

med at han aldri har møtt noen foreldre som ikke er glad i sine barn,

Barnehagelærerutdannelsen har gitt Emad bredere forståelse av

men at det det finnes foreldre som ikke har evnen til å ta godt vare

pedagogikk, men den har også påvirket han som person. Han fortel-

på sine barn. Emad forklarer at dette ikke betyr at de mangler poten-

ler: "i mine foredrag pleier jeg å si at innsikt skaper utsikt. Det jeg vet

sialet for å bli gode foreldre, men at de trenger veiledning og verktøy

om meg selv kan jeg alltid gjøre noe med, mens det jeg ikke vet om

11 meg selv vil alltid gjøre noe med meg. Jeg husker godt den dagen

Det er en 14 dagers intensiv camp for ungdomsskoleelever som

hvor en av mine dyktige forelesere ga oss en oppgave som fikk meg

er i ferd med å "skli ut" faglig. Hovedmålet er å bidra til at flere

virkelig til å reflektere. Vi fikk ett spørsmål som vi skulle svare på i

elever fullfører sitt skoleløp".

løpet av dagen. Spørsmålet var hvem er jeg? Spørsmålet var enkelt, men samtidig utrolig vanskelig å svare på. Det var et spørsmål som

Med alt dette konkluderes det med at en pedagogisk utdan-

jeg aldri har tenkt på og det kostet meg mange kalorier å finne et

ning har gitt Emad mange muligheter og åpnet flere dører

tilfredsstillende svar".

for han til å kunne være med på meningsfylte og givende prosjekter.

Det spørsmålet vekket stor nysgjerrighet hos Emad og fikk han til å grave dypt i seg selv. Emad forteller dermed videre at: "det fikk

Avslutningsvis legger han til: "vi bor i verdens beste land å bo,

meg til å innse at alle våre valg og handlinger er en konsekvens av

og har et hav av muligheter til å bli hva enn vi vil, takket være

hva vi tenker om oss selv. Du er den du tror du er, og hva du tror og

et godt utdanningssystem. Det ville vært trist å ikke benytte

tenker om deg selv vil fargelegge alt du foretar deg i livet. Derfor har

seg av disse mulighetene som finnes, og derfor anbefaler jeg

jeg troen på kraften som ligger i gode spørsmål. Det er viktig både

alle som ønsker å gjøre en forskjell i sitt lokale samfunn om å

å bli stilt spørsmål som for deg til å reflektere, samt at du selv stiller

vurdere en pedagogisk utdanning. Ditt liv vil bli betraktelig mye

undrende spørsmål som holder nysgjerrigheten i livet".

bedre ved at du blir bedre. Heia deg!"

Han avslutter med å referere til sin lærer som pleide å si at: "kvaliteten på svarene du får er avhengig av kvaliteten på spørsmålene du stiller". For tiden arbeider du med mye forskjellig, på hvilken måte vil du si pedagogikkfaget har vært en ressurs? For Emad har pedagogikkfaget vært en virkelig ressurs, både under studietiden og tiden etter. Han forteller om sin intensjon med studiet: "da jeg først startet med studiet var intensjonen å jobbe som pedagogisk leder i barnehagen. Men det har skjedd utrolig mye på veien som har fått meg til å innse at denne utdanningen og de erfaringene jeg har fått med meg kan brukes på flere plan. Utdanningen har hevet min kompetanse som igjen har gitt meg økt selvtillit til å tørre å prøve meg på nye arenaer og stå i det". Han konkretiserer hva dette innebærer: "jeg har for eksempel vært med på å skape et lavterskeltilbud for barn og unge. Dette har vært et tilbud hvor de kan treffe nye mennesker, være fysisk aktive og trene på sosiale ferdigheter i trygge omgivelser. Jeg har jobbet med dropout- elever i skolen og fått muligheten til å bruke relasjonskompetansen min. Denne har jeg brukt for å skape tillit og vært en kommunikasjonskanal som gjør det enklere for meg å stille krav til ungdommen. Jeg har brukt min flerkulturelle kompetanse til å undervise på voksenopplæringen, samt være mentor for tospråklige assistenter i skolen. Jeg har jobbet med oppdrag for barnevernet som "kulturtolk", hvor jobben min var å være en brobygger mellom barnevernet og foreldre med flerkulturell bakgrunn som hadde stor skepsis og lite tillit til systemet i Norge. I dag jobber jeg for Ungt en-

TEKST: HANNAN KARMI

treprenørskap og møter til daglig unge grunnskoleelever med ulike bakgrunn og forutsetninger. En arena hvor jeg virkelig får omsatt

min pedagogiske kompetanse i samspill med elevene. Til sommeren vil jeg være med på et pilotprosjekt i Norge døpt «Guttas Campus».

Bare etter noen få måneder begynte jeg å innse at pedagogikk er faktisk mer interessant enn hva jeg først trodde. Jeg hadde også et uoppdaget talent til å nå inn på mennesker, et talent som jeg selv ikke var klar over. FOTO: UNSPLASH OG HANNAN KARMI

M O R G E N D A G E N S A R B E I D S T A K E R E TEKST: MERIMA CENGIC

PORTRETTBILDE: DILMAN NOMAT

FOTO: UNSPLASH

orge mangler prosedyrer for å sikrest mulig

Forskning viser at det for morgendagens arbeidstakere ikke er

kunne definere samfunnets endringsbehov, men

et problem å skifte arbeidsgiver hyppig, og det vil derfor være en

man har i dag større behov for høyt utdannede,

større utfordring for arbeidsgiver å holde på ansatte. En under-

og det å ha dybdekunnskap ser ut til å være en

søkelse viste hva slags krav morgendagens arbeidstakere har for

stor diskusjonsfaktor i arbeidet rundt fagfornyelsen og utarbei-

både arbeidsgiver og leder. De stiller større krav til karriere- og

delsen av de nye læreplanene – så vi vet at det ligger i fokuset

utviklingsmuligheter, fleksibilitet, de vil ha sjefer som bryr seg og

i politikken a.k.a. ‘the big guns’. Endringer i arbeidslivet har ført

viser at de bryr seg og de setter høyt det å få tilbakemelding på

til nedgang i sysselsettingen av ufaglærte. Dermed vil det være

jobben man gjør.

mer konkurranse om de høyeste stillingene, som igjen vil være en påvirkning for folk å ta høyere utdanninger. Jo mer utdanning man

Samme undersøkelse viste at flere og flere nye arbeidstakere sier

har, desto høyere konkurransedyktighet har man. Vi bekymrer oss

at de liker best å jobbe prosjektbasert, eller ha ulike arbeidsgivere

stadig for at antallet for dem som fullfører videregående opplæ-

samtidig. På bakgrunn av dette kan man begrunne hvorfor så

ring synker, men samtidig så ser man at av de som velger å utdan-

mange unge heller velger å bli gründere – rett og slett fordi man-

ne seg videre, velger å ta en høyere utdanning av lang varighet.

ge arbeidsgivere ikke har tilpasset seg disse endringene.

Dette er to begreper SSB skiller mellom: Utdanning av kort (opp til fire år) og lang varighet (mer enn fire år).

Avslutningsvis spør jeg; Er vi altfor kravstore? Men samtidig, jo mer kravstore vi er, desto mer slår vi gjennom med, eller?

SSB viser at utdanningsnivået blant nordmenn de siste 16 årene viser at både høyere utdanning av kort og lang varighet øker. Det som vil være interessant å se er hvordan dette utspiller seg ute i arbeidslivet. Når flere og flere velger å ta mastergrader og PhD grader, vil de da stille høyere krav fra sine arbeidsgivere enn man har gjort tidligere? Og hvilke kompetanser er det bruk for i samfunnet vårt som konstant er i endring? Det er viktig at den nye generasjonen forstår grunnleggende samfunnsendringer. Blant annet på grunn av at digitaliseringen endrer kompetansekravene. Det er store krav til teknisk forståelse, selvstendighet, handlingskompetanse, evne til samarbeid, kommunisere og se helheter. Man ser klart en økt betydning av livslang læring. Det å ha digital kompetanse er en selvfølge, men begrepet er altfor vagt til å brukes som et alenestående kriterie, og man vil dermed heller søke etter dem som både har evne og vilje til å lære.

MERIMA CENGIC

Endringer i arbeidslivet har ført til nedgang i sysselsettingen av ufaglærte. Dermed vil det være mer konkurranse om de høyeste stillingene, som igjen vil være en påvirkning for folk å ta høyere utdanninger.

Om masterprogrammet kunnskap, utdanning og lÃ¦ring TEKST: ASTRID HELENE OLSEN PORTRETTBILDE: PRIVAT FOTO: UNSPLASH

Jeg går nå 2. semester av en mastergrad i pedagogikk, studieretning kunnskap, utdanning og læring. Fra før av har jeg en bachelorgrad i pedagogikk fra Universitetet i Bergen. Jeg valgte dette masterprogrammet fordi jeg ønsket å fordype meg mer i temaer innen pedagogikk som jeg synes er spennende, og jeg har ikke angret! Første semester består av innføringsemne, statistikk, vitenskapsteori og forskningsmetode. Dette semesteret er felles med masterstudentene som har valgt studieretningen kommunikasjon, design og læring (KDL). I innføringsemnet får man en innføring i mange interessante områder, som for eksempel organisasjons- og arbeidslivslæring, læreplan, ledelse og styring, og IKT & læring. I dette emnet møter man ulike forelesere, som gjør at man får lært litt om utrolig mye. Statistikk er et emne som er viktig uavhengig om man skal bruke kvantitativt forskningsdesign i masteroppgaven eller ikke. Å forstå tall, tabeller og grafer er nyttig uansett, spesielt i mange jobbsammenhenger. I vitenskapsteori og forskningsmetode lærer man blant annet om sannhet, falsifisering, hermeneutikk, historisering av begreper,

ASTRID HELENE OLSEN

kildekritikk, validitet og reliabilitet innen både kvalitativ og kvantitativ forskning. Til andre semester velger man mellom to spesialiseringer: læring, teknologi og arbeid (LTA) eller læreplanarbeid, undervisning og vurdering (LUV). Jeg valgte den siste. Dette semesteret har jeg emner innenfor vurdering, veiledning, læremidler og læringsressurser, valgemne, samt et praksisemne. Praksis er noe av det jeg er aller mest fornøyd med. Jeg har vært utplassert 5 uker i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), på avdeling for kompetanse og innovasjon. Her har jeg og en medstudent fått innsikt i hvordan NHO jobber med områdene utdanning, forskning, kompetanse, digitalisering og innovasjon. Vi har fått være med på møter og arrangementer. I praksisperioden har vi fått verdifull kunnskap vi ikke hadde fått av å lese pensum. Alt i alt er jeg svært fornøyd med å ha valgt dette masterprogrammet. Foreleserne er dyktige og kompetente på hvert sitt felt. I «klassen» er vi kun 20 studenter, 10 på hver spesialisering.

I innføringsemnet får man en innføring i mange interessante områder, som for eksempel organisasjons-

At vi er så få gjør at det blir et godt miljø.

og arbeidslivslæring,

Til høsten skal jeg på utveksling til København, noe jeg gleder

læreplan, ledelse og

meg veldig til! Å reise på utveksling er noe jeg anbefaler alle studenter å gjøre.

styring, og IKT & læring.

Pedagogisk profil, høyere utdanning og arbeidsliv Et intervju med Erik Sørhaug. Pedagogisk Profil sin første redaktør. TEKST: ERIKA LU

FOTO: PRIVAT

Noen ganger er det morsomt hvordan det å gå gjennom gamle utgaver av Pedagogisk Profil kan sette i gang en tankeprosess når man mangler inspirasjon til å skrive. I årgang nr 11, fra 2004, fant jeg et interessant intervju med den aller første redaktøren for Pedagogisk Profil: Erik Sørhaug. Det er fjorten år siden dette intervjuet kom i trykken og mye har trolig endret på seg i løpet av disse årene. Denne tanken, samt en liten klype nysgjerrighet var motivasjonen for å kontakte Erik for en ny runde med spørsmål og svar. Lykken var på min side denne gangen og jeg fikk et ja fra andre enden. I intervjuet snakker vi både litt mer generelt om Pedagogisk Profil, men jeg fikk også trukket inn noen spørsmål relatert til høyere utdan-

"Det som jeg mener å se er problematisk, er at mange tror de må velge høyere utdanning for å få jobb og

ning og arbeidsliv. Noen ganger når man selv

får det tøft fordi det kanskje

ikke vet hva man vil i livet, kan det være både

ikke ligger for alle å ta en

lærerikt og interessant å få høre fra noen som er ferdig med høyere utdanning og har god erfaring fra arbeidslivet.

teoretisk utdanning." Erik Sørhaug

Hva fikk deg til å ville bli redaktør for Pedagogisk profil? Var det noe

Visste du hva du ville bruke graden din til?

du var spesielt engasjert i eller ble du motivert/inspirert av noe?

Jeg hadde ingen klare planer, men hadde ingen

PP var et initiativ fra et par av mine medstudenter. Det var noe som jeg

ambisjoner om å bli forsker, så jeg gledet meg til å prakti-

egentlig bare hang meg på. Dette også fordi jeg gjerne hadde behov for

sere og bli kjent med arbeidslivet mot slutten av studiet.

å holde på med noe mer enn rene studier. Etter at ideen var unnfanget så ble det bare sånn at jeg fikk rollen som redaktør. Mest fordi jeg tenkte

Hvordan fant du ut av «hva du ville bli»?

det ville være gøy, men samtidig var det en faglig dimensjon ved det.

Den veien ble til etter hvert når jeg kom i jobb: Først ble jeg ansatt som opplæringskonsulent i det som

I tillegg oppdaget vi at det var et byråkrati å navigere i, for å få tilgang

i dag heter SChenker (da: Linjegods), men fant meg ikke

til midler og ffasiliteter for å kunne drive et slikt prosjekt. Det gjorde at

helt til rette med å lage kurs i medarbeidersamtaler og

vi fikk kontaktpunkter mot hele instituttet.

presentasjonsteknikk. Så prøvde jeg meg som HR konsulent på Teknologisk Institutt et par år. Så kom Internett

Vi spillte mye ball med fagutvalget og hadde et tett samarbeid med

for fullt og teknologisk institutt forsøkte å satse på

de. Vi delte lokaler, ressurser og fikk etterhvert eget kontor når vi flyttet

læring og teknologi - og det var vel da jeg fant min nisje:

inn i Helga Engs hus. På den faglige siden fikk vi da stilt en del spørsmål

Rådgivingsfirma med en viss statlig touch. Nå jobber jeg

vedrørende faget som kanskje ikke var lett eller vanlig å ta direkte opp i

i Statoil (snart Equinor) og har vært her i snart 6 år som

en forelsning

læringsrådgiver. Jeg og fire andre tok også med oss et konsept vi utviklet hos Teknologisk institutt og startet et eget

Kan du fortelle om et spesielt øyeblikk fra Pedagogisk profil du

firma hvor vi laget et såkalt LMS (Learning Management

fremdeles husker den dag i dag?

System) for private bedrifter. Vi utviklet teknologi og pe-

Tja... flere, men kanskje det første møtet hvor vi kjente at dette ikke bare

dagogikk for nettbasert læring. Det eskisterer fortsatt.

var en luftig ide, men et prosjekt vi faktisk ville forsøke å få til å flyte. At vi faktisk var mange nok og hadde lyst nok til å gjøre et seriøst forsøk.

På hvilken måte har deltakelse i Pedagogisk profil hjul-

Husker også godt at jeg satt en hel juleferie og lærte meg «PageMaker»

pet deg ute på arbeidsmarkedet? (i søknadsprosessen

for å brekke første nummer.

og etter ansettelse i arbeidslivet) Pedagogisk Profil var en icebreaker i den første søk-

Hvor mange var dere da dere startet?

nadsrunden. Det var et symbol og et bevis på at man

Husker ikke akkurat antall, men kanskje 7-9 stykker, men det skallet

har fått til noe konkret og det er viktig når du søker de

ganske raskt av til en kjerne på 4-5 som ble det første redaksjonsrådet.

første jobbene. Blindernstdenter stiller ofte veldig likt i utgangspunktet, så noe som gjør at du skiller deg ut

Hva var formålet med Pedagogisk Profil når dere startet opp?

er veldig positivt. Jeg fikk tilbud om jobb som informa-

Det var vel først og fremst å skape et større engasjement rundt faget,

sjonkonsulet også, men valgte en litt "tryggere" vei inn

være en aktivator for studentene og ikke minst få fagpersonale ut av de

som opplæringskonsulent.

lukkede rom. Det var lange korridorer med lukkede dører inn til fagpersonalet som få turde banke på og som veldig sjeldent stod åpne.

Hva tenker du om at så mange tar høyere

Sist men ikke minst, skape dialog mellom studenter og fagpersonale,

utdanning i dag?

men også skape et bredere sosialt miljø mellom studente på faget - og

At det generelle utdanningsnivået øker entydig synes jeg

etablere en større faglig identitet.

er positivt. Det som jeg mener å se er problematisk, er at mange tror de må velge høyere utdanning for å få jobb

Hva studerte du når du gikk på UiO?

og får det tøft fordi det kanskje ikke ligger for alle å ta

Først Historie grunnfag, så grunnfag pedagogikk. Deretter

en teoretisk utdanning. Jeg tenker det kanskje er viktig

livssyn og etikk og så tilbake på embetsstudie i pedagogikk. Etter

å få formidlet at toget har ikke gått om man velger en

det hoppet jeg av embetsstudie og tok hovedfag

fagutdanning, det er alltids muligheter for å bygge videre

i pedagogikk.

eller velger andre retninger.

PEDAGOGISKPSYKOLOGISK RÅDGIVNING TEKST: DENIZ ZELIHIC PORTRETTBILDE: HEGE HAGEHAUGEN NYGÅRD FOTO: UNSPLASH

DENIZ ZELIHIC

il du lære mer om hvordan mennesker lærer og utvikler seg? Er du interessert i hvordan man kan bidra til at barn, unge og voksne får brukt sitt fulle potensiale, både i skolesammenheng og i arbeidslivet? Da er masterretningen i pedago-

gisk-psykologisk rådgivning (ppr) noe for deg! Masterstudiet i ppr gir en unik mulighet for at du kan tilegne deg teoretiskog forskningsbasert kunnskap, og kombinere det med relevant praksis i løpet av studietiden. Blant annet får du kunnskap om alt fra utvikling innen språk, utviklingsforstyrrelser og innen det psykososiale området. De undervisningsansvarlige på masteretningen er noen av de fremste innenfor feltet, og da kan man være trygg på at man får god oppfølging og vil gå ut med en sterk faglig bakgrunn. Noe av det beste med denne studieretningen er at den gir en profesjonsrettet kompetanse, rettet mot å jobbe i pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste. Men også innenfor andre felt, slik som i BUP, Statped, og veiledningssentre. Da vet man tidlig hva man går til og kan jobbe med etter endt studie, i tillegg til at man blir veldig attraktiv på arbeidsmarkedet! Studiet gir i tillegg formell testsertifisering i bruk av Wecshler Intelligence Scale for Children (WISC), som er en verdifull del av den profesjonsrettede kompetansen. Jeg hadde 14 uker praksis på tre ulike steder i løpet av studieperioden, blant annet 3 uker ved Statped og 8 uker ved pedagogisk-psykologisk tjeneste i Oslo. Jeg sitter igjen med mange minnerike erfaringer, som har styrket min kunnskap og forståelse for feltet. Ikke minst knyttet jeg god kontakt med mange dyktige ansatte ved de ulike stedene. Jeg anbefaler derfor på det sterkeste å søke denne masterretningen, spesielt hvis du vil utvikle deg faglig og bidra med å utgjør en viktig forskjell i samfunnet. Jobben som venter deg vil være ekstra meningsfylt!

mestringer og prestasjoner med seg selv, men nå også med sine medelever. Forslaget om karakterer fra barneskolen er et av de mest omtalte og diskuterte temaene i valgkampen. Som med alle andre temaer som blir tatt opp i plenum er det heller ikke enighet om dette. Noen ønsker å fjerne karakterer helt fra ungdomsskolen, mens andre ønsker å få karakterer innført så tidlig som på barnetrinnet. En som ønsker akkurat dette, er leder for Norsk lektorlag, Gro Paulsen. Hun mener elevene vil

få en mykere overgang ved en tidligere og gradvis tilvenning l øpet av livet går vi alle gjennom flere vendepunkter. Vi

til karakterer. Begrunnelsen for dette forslaget er at elevene da

opplever de fleste periodene på forskjellig måte, men noen

er midt i puberteten, og må for første gang møte karaktersys-

perioder oppleves likt for alle. Puberteten er en slik periode.

temet under en periode som er stressende nok i seg selv.

Hele tilværelse fra å være barn går relativt raskt over, til en

mer stressende hverdag. Ikke bare er kroppen i stadig forandring, men

Er det positivt med karakterer? Så klart. En tallkarakter i

det blir satt høyere krav til deg på skolen enn tidligere. Med dette sikter

teorien er lettere å forholde seg til enn tilbakemeldinger. Du

jeg til karakterer. De fleste av oss visste godt hva som var i vente da

får da resultatet servert svart på hvitt. Det er også lettere

vi gikk over til ungdomsskolen. En skulle ikke lenger måle sine egne

for både elever og foresatte å vite hvorvidt måloppnåelsen

Trenger vi å vokse opp raskere enn nødvendig? TEKST: IDA KVAM

FOTO: PEXELS

tilfredsstiller kravene i de forskjellige fagene. Men er en 10-åring moden nok til å personlig dra nytte av en tallkarakter? Vil dette øke motivasjonen til å prestere? Vi har to former for motivasjon. Vi har indre motivasjon og ytre motivasjon. Indre motivasjon er det genuine ønsket om å lære og forbedre sine ferdigheter. Ytre motivasjon er ønsket om å demonstrere sin kompetanse og gjerne motta en belønning. I en artikkel på forskning.no henvises det til et studie som mener at elever som motiveres av å oppnå best mulig karakterer, ikke vil få like god kunnskap som de som har indre motivasjonen til å lære. Videre står det at ytre motivasjon ikke har noen

"Forslaget om karakterer fra barneskolen er et av de mest omtalte og diskuterte temaene i valgkampen."

sammenheng med prestasjonsnivået. Elever har mer nytte av sin egen mestringsglede alene desto lengre ned i grunnskolen man kommer. Hvis elevene virkelig skal bli flinke, er det viktig at de motiveres ut i fra et eget ønske om å forstå.

ekstra motivasjonsfaktor når de ikke får karakterer, og at det er

Når elevene blir motivert av å mestre en oppgave, presterer

vanskelig å vite akkurat hvordan de ligger an.

de bedre på skolen. Når motivasjonen er å prestere bedre enn medelever, gir ikke dette noen positiv effekt på skoleprestasjo-

Utdanningsforbundet gjennomførte en meningsmåling blant

nene. Dette gjør heller ungene oppmerksomme på prestasjon,

norske lærere, hvor 8 av 10 var imot innføringen av karakterer på

ikke mestringsglede.

barneskolen. En lignende meningsmåling ble gjennomført blant resten av befolkningen, hvor 6 av 10 hadde sans for at man skulle

En rekke undersøkelser viser også at barn lærer dårligere når

sette karakterer i noen av de viktigste fagene på barnetrinnet.

skolehverdagen heller er preget av konkurranse enn samar-

Ut i fra dette kan vi se at det norske folk er svært to-delt i denne

beid. De elevene som vet de vil ´tape´, eller gjøre det dårlig,

diskusjonen.

ser ikke poenget i å anstrenge seg. De elevene som vet de

Det er ufattelig spennende og til en grad underholdene å klikke

vil ´vinne´, eller gjøre det bra, ser heller ikke poenget med å

inn på forskjellige kvinneforum og avisartikler som omhandler

anstrenge seg mer enn nødvendig. Fokuset på konkurransen

dette temaet. Flere stiller ofte spørsmålet om det ikke hadde vært

og karakterene tar vekk fokuset fra det faglige innholdet. Men

morsomt å jobbe for en karakter, også på barnetrinnet? Jo, kan-

er konkurranse nødvendigvis ille? Dersom skolens formål er å

skje? Men kanskje også bare til et visst punkt? Det er vel ikke like

”ruste” elevene til å bli gode og hardtarbeidende medborgere i

gøy hvis mange andre får bedre karakter enn seg selv, er det vel?

samfunnet, vil de under flere omstendigheter møte på konkurranse i livet. Det å starte en slik prosess og tankemåte i tidlig

Personlig tenker jeg at karakterer på barnetrinnet vil gi demot-

alder vil derfor kunne være til god hjelp for videre utvikling.

iverte elever. Jeg vil påstå at en 10-åring ikke klarer å se forbi en stemplet karakter, spesielt ikke om karakteren er lav. Presset

På den andre siden har det også blitt omtalt mye i mediet

kommer som en pakkepris med karakterene, og vil kunne gjøre

hvorvidt karakterer burde fjernes helt fra ungdomsskolen.

barna svært usikre. Sammenligningen med andre tror jeg er bety-

I teorien har ikke karakterer noen funksjon før på 10-trinn.

delig høyere lengre ned i alderen, om man da skal sammenligne

Forslaget er da å starte med halvtårskarakterer i alle fag fra

karakterer. Elevene snur seg til sidemann og spør; hva fikk du? For

10 klasse og ikke 8. Men er dette en god løsning? I et intervju i

hvem er da egentlig best av oss to? Jeg er best, det kan du jo se på

Aftenposten fra februar i år snakker Lise Byom-Nilssen, rektor

prøveresultatet. En barriere mellom elevene blir skapt, og blant

på Nordberg ungdomsskole om hvordan dette har fungert på

noen elever vil kanskje åpenheten gradvis forsvinne.

deres skole. Hun sier hovedårsaken til endringen, er ønsket om at elevene

Barn er fremtiden, og de skal alle vokse opp på et punkt. Men er

skal konsentrere seg mer om vurderingen som er gitt, ikke

det nødvendig å starte denne prosessen så tidlig som i 10-års

karakteren. Lise forteller videre at endringen over tid har vært

alderen? Hva med å utsette det, for bare noen år? La barna ha gle-

i positiv favør. Likevel mener 13-åringene at noen kan miste en

den av å være barn så lenge det lar seg gjøre, deres tid vil komme.

KREATIVITET og LÆRING TEKST: HANNA RØKENS

FOTO: XERAYOU (FLICKR)

Læring er en kreativ prosess. Læring handler om å lytte, formulere tanker og omformulere tanker. Bevisst målrettet trening (eng. «deliberate

Yeager & Dweck (2012) fremhever

practice») betyr at man jobber med en oppgave som er utfordrende, men som man kan utføre gjennom konstruktiv tilbakemelding (Ericsson,

at omgivelsene har en vesentlig roll

Krampe, Tesch-Römer, 1993, s. 367). En individualistisk definisjon av kre-

å spille når det gjelder hvilken type

med hverandre og deretter utrykker ideer (Sawyer, 2012, s. 7; Liep, 2001).

tankesett individene kan ha. Det er

ning bruker disse perspektivene til å påpeke fakta som er inkonsekvente

avgjørende for elevenes kreativitet

de å definere vitenskapelig hvilken kombinasjon av tanker og ideer som

at skolen klarer å utvikle ulike måter

personlighets psykologer har akseptert en sosiokulturell definisjon

å forstå ting på og anvende denne forståelsen i en dialog med kunnskap og normer.

ativitet inneholder prosesser hvor man kombinerer tanker og konsepter Kreative individer utvikler ulike måter å forstå ting på og i problemløsmed disse forståelsene (Mumford & Gustafson, 1988). Det er utfordrener ny for et individ (Sawyer, 2012, s. 9), og også blant annet kognitive og av kreativitet. Læring kan betraktes som en sosial prosess som foregår i fellesskapet (Vygotsky, 1978). Csikszentmihalyi’s (1996) systems modell om kreativitet er en sosiokulturell modell, der kreative produkter utvikles av individer som i samspill med feltet (som kan være for eksempel et fagfelt).

23 «Intermediates» er personer som påvirker for eksempel

når kontekstene forandrer seg, fordi selv om man har lært nok

gjennom ulike type resurser hvilke muligheter individer har til

kunnskap i en annen kontekst, må den tilpasses til å gjelde den

å bidra til feltet. For å kunne ta del i et felt, må individet lære

nye situasjonen. Anna Kirah, som har utviklet en måte å tenke

nok om domene, som består av alle konvensjoner som med-

på brukerdesign og produktutvikling innen innovasjonsarbeid i

lemmene i feltet deler med hverandre og alle produkter som

Microsoft, siterer Einstein: «man kan ikke løse problemer med det

feltet har akseptert i fortiden (Sawyer, 2012, s. 216-217).

samme tankesettet som skapte dem.» (Ledernytt 19. september 2016). Yeager & Dweck (2012) for sin del har forsket på forskjell

Fra litteratur om forutsetninger til kreativitet blant studenter

mellom «fixed mindset», som baserer seg på tanken om at egen-

har Sawyer (2012, s. 400) samlet mulige måter å underbygge

skaper hos individer er medfødte eller for annen grunn stabile, og

studentenes kreativitet. Studentene skal for eksempel lære

«growth mindset», som baserer seg på tanken om at gjennom å

gjennom å ta del i kreative prosesser, finne på andre syns-

øve på problemløsning i en oppmuntrende omgivelse og riktig

punkter og være i dialog med hverandre. Studentene skal lære

type tilbakemelding kan man bli bedre til å løse problemer. Yeager

å identifisere interessante spørsmål, utvikle ideer, være åpne

& Dweck (2012) fremhever at omgivelsene har en vesentlig roll

for uvanlige ideer og evaluere heller grunner og konsekvenser

å spille når det gjelder hvilken type tankesett individene kan ha.

enn kvalitet av en ide. Læreren skal sammen med studentene

Det er avgjørende for elevenes kreativitet at skolen klarer å utvikle

bygge en trygg omgivelse, der feilene er akseptert. Lærere skal

ulike måter å forstå ting på og anvende denne forståelsen i en

vise hvordan man kan skape modeller om ideer. Utvikling av

dialog med kunnskap og normer.

studentenes egen mestringsevne er viktig, samt det å lære fakta. (Sawyer, 2012, s. 400).

REFERANSER

En undersøkelse fra Mumford og andre (1996) viser at de

Csikszentmihalyi, M. (1996). Creativity: Flow and the Psychology of Discovery and Invention. New York: Harper Collins Publishers.

som bruker mer tid med å lære fakta og kan påpeke irrelevant fakta, skaper løsninger som har høyere kvalitet og er mer originale. I den integrerte modellen om kreativitet, som kombinerer definisjoner av kreativitet som personlig, kognitivt og sosiokulturelt fenomen, har Sawyer (2011, s. 88) utviklet et rammeverk for den kreative prosessen. Først definerer og finner man problemet, deretter leter man etter relevant informasjon om problemet, og jobber med denne informasjon på en bevist måte. Deretter gir man tid for ubevisstheten til å jobbe med informasjonen og skaper mange løsninger til problemet som kombinerer ulike ideer. Denne prosessen kan også kalles inkubasjon. Til slutt velger man de beste ideene med hjelp av de utvalgte kriteriene og materialiserer idéer for å kunne kommunisere dem videre. (Sawyer, 2011, s. 88) Gjennom å bygge på tidligere forskning fra andre gir Sawyer (2012, s.232-246) en oversikt over ulike måter man kan planlegge gruppeprosessen til i bli mer kreativ. Gruppens kreativitet kan for eksempel underbygges gjennom å oppmuntre medlemmene til å dele verdifull informasjon med hverandre. For å øke gruppemedlemmenes motivasjon til å ta del i tilfelles arbeid, er det ofte viktig å gjøre synlig hvem som har funnet på hvilken idé. Samtidig er det viktig å få medlemmene til å bygge på hverandres ideer. Det å skrive ideer ned mens andre snakker, kan øke mengder av ideer som medlemmene produserer. Sawyer (2012, s.232-246). Hargadon (2002) konkluderer fra tidligere forskning, for eksempel fra Lave (1988), at det er utfordrende å løse problemer

Ericsson, K. A., Krampe, R. T., & Tesch-Römer, C. (1993). The role of deliberate practice in the acquisition of expert performance. Psychological Review, 100, 363–406. Hargadon, A. B. (2002). Brokering knowledge: Linking learning and innovation. Research in Organizational behavior, 24: 41-80. Ledernytt. (2016). Slik kan innovasjon løse dagens problemer. 19. september 2016. Hentet fra https://www.ledernytt.no/ slik-kan-innovasjon-loese-dagens-problemer.5909076-112537. html. Liep, J. (2001). Introduction. J. Liep (Red.), Locating cultural creativity (s. 1–13). London: Pluto Press. Mumford, M. D., & Gustafson, S. B. (1988). Creativity syndrome: Integration, application, and innovation. Psychological Bulletin, 103, 27–43. Mumford, M. D., Baughman, W. A., Supinski, E. P., & Maher, M. A. (1996). Process-based measures of creative problem-solving skills: II. Information encoding. Creativity Research Journal, 9 (1), 77 – 88. Sawyer, K. R. (2012). Explaining Creativity. The Science of Human Innovation. New York: Oxford University Press. Vygotsky, L.S. (1978). Mind in Society: The development of higher psychological processes. Cambridge, MA: Harvard University. Yeager, D. S., & Dweck, C. S. (2012). Mindsets that promote resilience: When students believe that personal characteristics can be developed. Educational Psychologist, 47, 302–314.

O´ THIS LEARNING, WHAT A THING IT IS! TEKST: KENNETH BAREKSTEN, LITTERATURVITER OG LEKTORSTUDENT

FOTO: HULTON ARCHIVE

Antallet som videre- og etterutdanner seg er høyt. Det lover godt for1

samt menn som ikke var drept eller deportert, startet arbeidet

framtiden. Det ropes imidlertid fra hustakene at arbeidssituasjoner slik

med gjenoppbyggingen av landet. Det var et møysommelig arbeid,

vi kjenner dem er truet. Historien viser likevel, om vi velger å se mot

det tok tid, penger, krefter. Ved siden av det rent materielle, måtte

Shakespeare eller samfunnet generelt, at nye paradigmer også bringer

også den kognitive kapasiteten settes i spill. Nye læringsstrategier

med seg nye måter å tenke på.

måtte tilføres et land i emosjonelle og faktiske ruiner, samt tilrettelegges av kompetente fagfolk i et engasjerende læringsmiljø.

I en undersøkelse utført av SSB over voksnes læringsmønster2, får vi

Men hvordan velge det som er rett der og da, for ikke snakke om til

opplyst at over seksti prosent er enten under formell utdanning eller

tiden som kommer?

ikke-formell opplæring. Grunnen til den høye oppslutningen er naturligvis at samfunnet endrer seg. Det er slik sett imperativt å rette seg

Ofte settes pedagogikkens hva i sammenheng med et større

inn for ikke å falle ut. Hvis vi tar en titt på utviklingen fra etterkrigstiden

behov. I 1946 rådet det en pragmatisk tilnærming til opplæring

og frem til nå, kan vi se en todeling hva gjelder påvirkning. På den ene

der kollektiv nytte ble avgjørende for det fagdidaktiske innhol-

siden er det indre faktorer som virker inn, som prestisje og inntjenings-

det. Professor i pedagogikk, Roger Säljö, nevner nettopp dette,

muligheter. På den andre siden finnes det ytre påvirkninger i samfunns-

og skriver at «Synet på læring og på hva og hvordan man skal

behov, likestilling og teknologiske fremskritt.

lære, blir påvirket av de utfordringene samfunnsutviklingen fører med seg 3[…].» Säljø trekker frem romkappløpet mellom USA og

I tiden etter andre verdenskrig ble alle kluter satt til. Kvinner og barn,

Sovjetunionen som et eksempel der innhold blir formet av ytre

1 William Shakespeare (ca. 1592).

3 Roger Säljö (2016), s. 31.

2 Utvalgets størrelse var fem tusen mellom 25-64 år av begge kjønn. SSB, 26. oktober 2017.

hendelser. I dette tilfellet med et generelt fokus på matematikk og

stormen er hva vi kaller fremskritt7.» Det kan være vanskelig å vite hva

naturvitenskap, og særlig innblikk i termodynamikk og kjerne- og

fremtidens tilbud og etterspørsel vil bestå i, og storm kan derfor være

partikkelfysikk.

en presis metafor.

I 1946 ga Simone de Beauvoir ut Det andre kjønn. Det var et oppgjør

Det er mye som har og har hatt en innvirkning på så vel innhold i

med patriarkatet. Da mennene vendte tilbake fra krigen, var det

læreplanen til valg av yrke. Tydelig er det at mye bestemmes av ytre

viktig å samle husholdningen. Dette var husmorens domene, og hun

faktorer som kvinners rettigheter, teknologi og behovene et sam-

var en immanent skikkelse innenfor husets vegger, mens mannen,

funn trenger nå eller i nær framtid. Men også økt personlig gevinst.

i det sosioøkonomiske landskapet utenfor, skulle transcendere for å

Og siden vi de siste tretti årene har stått i en teknologisk storm, der

nå sitt fulle potensial. Dette domenet besto av et omfattende arbeid.

morgendagens framskritt blir tilbudt i dag, er det ikke rart etter- og

Beauvoir beskriver at «[...] gjøremålene er mer som Sisyfos-tortur

videreutdanning beskjeftiger mange. Skal man ha en mulighet til å

enn husarbeid, med endeløse repetisjoner: det rene blir møkkete,

hevde seg i et tilspisset arbeidsmarked, må adekvat kompetanse de

det møkkete rent, igjen og igjen, dag etter dag .» Sammenligningen

facto etterfylles.

med Sisyfos er betegnende. I følge gresk mytologi, var han dømt til å rulle en sten opp et fjell, men hver gang han nærmet seg toppen,

Shakespeare var en mester i å beskrive de barokke omgivelsene rundt

rullet den ned igjen. Det er i denne forbindelsen Beauvoir skriver at

seg. Ikke bare satte han ord på datiden fenomenologiske viderverdig-

vaskemaskinen er den mest emansipatoriske innretningen gjennom

heter, men når vi leser ham nå, over fire hundre år senere, blir vi klar

tidene. Grunnene til det er flere. For det første frigjorde maskinen tid

over at det er menneskets ontologi vi observerer i og mellom linjene. Å

de kunne benytte til andre gjøremål, innenfor eller utenfor hjemmet.

lese Barden viser oss òg, at uansett om det er kunst, litteratur eller inn-

For det andre kunne kvinnen bryte den medfødte kontrakten som

holdet i læreplaner, så vil det alltid foregå en resiprok speiling av sam-

vasall i mannens rike. Hun kunne slik sett søke arbeid eller utdannel-

funnet. Det betyr at vi i mange tilfeller kan lese om hvordan problemer

se, være samfunnsnyttig og – kanskje det viktigste – være kvinne i

ble løst tidligere, og dermed finne farbar vei fremover. Menneskers

eget hus.

måte å tenke på er forbløffende nok ganske lik da som nå.

Epoker og det som er bestemmende for den, kan ofte være sykliske.

I stykket Taming of the Shrew 8 er Lucentio på vei til universitetet i

Problemstillinger dukker opp igjen fornyet i styrke og argument. Da

Padova for å studere. Der møter han Bianca og faller umiddelbart for

dampmaskinen ga gnist til tungindustrien, skapte den omfattende

henne. Problemet derimot, er at Bianca allerede har to menn som

sosiale og økonomiske utfordringer. Mennesker ble i en periode

varter henne opp. Lucentio kler seg derfor ut som Biancas lærer i latin

overflødige, eller satt til å jobbe lange dager med dårlig betalt. På

for å få eksklusiv tilgang. Videre forteller han Gremio, en av Biancas

den annen side økte lønnsveksten per capita, noe som ga nødvendig

oppvartere, at uansett hva han lærer henne, skal han legge inn et godt

grobunn til den videre samfunnsutviklingen . Komparativt med

ord for ham. «O´this learning, what a thing it is!», 9 utbryter Gremio

den tidlige industrielle omveltningen kan vi se likhetstrekk i IKT-

i glede. Selv om Gremios motivasjon er styrt av ytre karnale faktorer,

utviklingen slik vi har opplevd den siden 1980-årene. Forskjellen nå er

peker likevel Shakespeares karakter på en helt sentral komponent i

et hurtigere taktskifte over kortere perioder. Konsekvensen er likevel

etter- og videreutdanningen: skal man oppnå noe må det fylles på

den samme: arbeidsplasser legges ned fordi robotiserte maskiner

med kunnskap.

utfører arbeidsoppgaver mer nøyaktig og med høyere hastighet. Denne utviklingen trenger derimot ikke å være divergerende. Det

KILDER:

dreier seg om å appropriere det nye, omstille seg, stake ut for nye

Benjamin, Walter. (1968). Illuminations. Harcourt, New York.

paradigmer der teknikken tøyles, som Knut Hamsun gjorde i August-

de Beauvoir, Simone. (1949). The Second Sex. Random

trilogien da han løftet frem psykoanalysen6.

House, London. Hamsun, Knut (2002). Landstrykere. Gyldendal, Oslo

De lange historiske linjene kan gi svar, men man må se bakover

North, Douglass. (1981). The Norton Anthology of English Literature.

til det som har vært for å gi mening til det som er nå. Filosofen

Norton, London.

Walter Benjamins beskriver den historiske utviklingen som en

Shakespeare, William. (1992). Taming of the shrew. Wordsworth

storm. Angelus Novus, skriver han, og sikter til Paul Klees berømte

Editions Limited, Herefordshire.

trykk, «befinner seg i en storm som ubønnhørlig slynger ham inn i

Säljö, Roger. (2016). Læring – en introduksjon til perspektiver og

fremtiden. Han har ryggen til, og himmelen er full av rekved. Denne

metaforer. Cappelen Damm Akademisk, Oslo.

4 Simone de Beauvoir (1949), [Min oversettelse].

7 Walter Benjamin (1940): «Theses on the Philosophy of History», [Min oversettelse].

5 Douglass North (1979): «Structure and Change in Economic History», s. 3. 6 Knut Hamsuns August-trilogi består av romanene Landstrykere (1927), August (1930), Men livet lever (1933).

8 Manus til Taming of the Shrew ble levert inn til registrering 2. mai 1594 på Stationer´s Register, og bærer den norske tittelen Troll kan temmes. 9 Akt 1, scene 2, side 6.

International Student Experiences in Norwegian Higher Education TEXT: ISMAIL ACAR AND LYNN DITTRICH

PHOTO: PRIVATE

Perhaps few know it, but the Faculty of Educational Sciences at University of Oslo offers a master programe that is one of its kind on the European continent. We wanted to direct our attention to the students studying within this program and have the coming experts of higher education, answer some of our questions regarding their experience, both in term of knowledge and social activities.

RETNO WULAN SARI Indonesia

My name is Retno Wulansari.

on part-time work at the same time. I believe that all of

I come from a city called

them will be useful for future reference.

Solo in Central Java, Indonesia. I received my bachelor’s degree in Education of Indonesian language and literature at the Yogyakarta State University. Before and after my

To what extent have social connections with other students in the program contributed to your overall learning experience?

bachelor's completion, I worked as an Indonesian language teacher mainly with foreigners but I also taught Indonesian secondary

Having a very diverse class is a positive aspect of the

school students. I have a passion for teaching but I also want to

program. My classmates come from many different

pursue a career in the administration area. So I decided to look for

countries from different continents. Often we share and

a master’s program in education which fits my interests. In addi-

discuss how higher education systems work in different

tion, I was also very curious about the well known-good quality

countries. It is also quite interesting that not everyone’s

of higher education system in the scandinavian countries. I found

background is in the field of education. Some students

the Higher Education master’s program at the University of Oslo,

background is in science, music, etc. From here, we also

Norway covered my interests.

get different perspectives on how we look at the issues in higher education.

I am currently in my second semester and I have learned a great deal about the history and philosophy of higher education, the ran-

The joint lectures that we took part in with the University

ge of higher education disciplines, organisation, governance, ma-

of IOWA,US gave us a broader perspective on the U.S

nagement and reform in higher education. One of the topics that I

higher education system. We have had the opportunity to

have a keen interest in is internationalisation in higher education.

interact and discuss relevant topics with the students and

This phenomena has became popular over the last ten years. So I

professor at IOWA which I think is very important. So we

am thinking of writing my thesis on international students mobi-

are not only learning from the prescribed literature but

lity in Norwegian universities.

also from first hand experience.

What has your overall experience of the HE master’s program

What aspects of the program have stood out for you?

been thus far? Besides the diversity of the class, I think the broad topics Overall, my experience studying in HE has been positive. In the

that we learn during the program amazed me the most.

beginning, it was a bit difficult to adapt, especially with the study

I realized that higher education is a lot more than just

system and the academic culture. For example, I needed to read

education. It is a multidisciplinary field which draws from

quite a lot of articles, which is very different to my experience

different areas such as politics, economics, history, philo-

whilst doing my bachelor’s degree in Indonesia. Reading the litera-

sophy to name a few. With very knowledgeable teachers

ture in a foreign language has been an additional challenge for me

and professors, we receive valuable information and in-

but thankfully my classmates have been very helpful and coopera-

sight which goes beyond the literature. Another aspect of

tive. We arranged a study group together to discuss the literature

the program that I like is that we will have the opportunity

which provided support for us. Furthermore, the professors are

to go on a study trip to visit organisations Brussels which

very good at teaching and explaining concepts, providing real and

work mainly in the higher education area. In addition to

up-to-date illustrations.

that we also have the exciting opportunity to do a onemonth study exchange in Japan. I think both experiences

With the Norwegian education system that emphasis self-study, I

will enhance our knowledge of higher education and open

get the time also to explore myself and manage my own studies.

up opportunities for networking which I’m sure will be

I join the student council in the education department and took

useful as we embark on our journeys in this exciting field.

GUI LI (GRACE) China

I am Gui Li from China and I started the Master Program in

program I will be able to make a small contribution in helping further develop China’s higher education system.

Higher Education at University of Oslo in August 2017. My previous studies, both undergraduate

How would you describe your overall experience in the

and graduate levels, are in Public Administration. I graduated

Higher Education master’s program at UiO?

from Beijing Institute of Technology in 2010. Following my studies in Beijing, I lived in South Korea for a year of language

The program’s curriculum structure and contents are

study and then returned to work in Peking University as an

quite different compared to the same programs at

officer in the International Students Office. During my time in

other universities which I know of. For example I found

College, specific courses and research projects touched on are-

that the HEM4210 course related to higher education

as pertaining to higher education. For example, my Bachelor’s

primary processes was beneficial and interesting. With

thesis was based on “Research of the Policy and Measures for

regards to the curriculum structure I find that it is

College Students’ Employment Promotion,” in which I looked

quite unique as we only focus on one module at a time

at the grim employment situation for Chinese college gra-

whereas in my previous studies we took several modules

duates as well as the unpromising prospects in the context of

simultaneously.

China’s flawed higher education system. Additionally, through six years of work experience, I became much more interested

In addition, I enjoy studying with my peers, both in the

in the field of higher education, especially internationaliza-

discussions during formal classes and seminars as well

tion. This was as a result of both my major administrative

as in our informal study groups, which I found really

responsibilities and a few research tasks. I have a need to grow

helpful and enjoyable. The negative experience for me is

in an academic environment where I can be guided further to

that the curriculum is fixed without any selective cour-

examine relevant theories and research methodologies. After

ses, which I feel does not seem student-oriented because.

completing my studies my hope is to return to China and reali-

Having the option to select certain courses would allow

ze my lifelong dream of making a humble contribution to the

us to learn about specific subjects that we are interested

higher education system of my beloved home country.

in or see as important research issues.

What are the main factors that influenced your choice

What would you say are some of the recent trends

in the program?

trends and developments in Higher Education in your country of origin?

My previous working experience as an officer at a university is the most important factor that influenced my choice of

As far as I’m aware, Chinese Higher Education follows

Higher Education Program. It sparked my interest in this area.

many global trends, such as emphasis on innovation and

Secondly, my career plan which is to be a university lecturer

internationalization. Other focus areas include conti-

or a professor if possible, was also a driving factor. I recognise

nually enlarging the student participation rates with

that I have to gain more advanced knowledge and research

both enrollment of students and establishment of new

methods in this field. I also think higher education is very

universities. The Chinese Government is making efforts

important to those involved in it and I recognise that there

to improve quality in higher education to allow more uni-

are many problems and areas of improvement particularly in

versities to reach the world-class level and to link higher

my home country. Therefore, I hope that after completing this

education to labour market for employment promotion.

WARDAH EJAZ Pakistan

I come from a part of the world where people believe in the

thorough evaluation of the past policies and reforms it generates an understanding of the future.

illusion that education is the remedy of all the miseries; most realize its vague promise when they

How has the program shaped your views on Higher

finish their proposed level of education. There is no doubt that

Education and its role in society?

Pakistan needs educated people but of what kind? Itâ&#x20AC;&#x2122;s still a mystery. I come from a family where the goal of education is

The most captivating part of the programme for me

only to become a doctor, dentist or an engineer. I was the only

was in essence the two basic driving principles of

one who pursued humanities and did my bachelorsâ&#x20AC;&#x2122; and mas-

higher education policy and governance, the econ-

terâ&#x20AC;&#x2122;s in English Language and Literature. I had a keen interest

omic development and the social cohesion. Higher

in poetic literature but was always questioned on my career

education not only probes societal challenges but it is

choice. I am a gold medallist, securing first position for my mas-

seen as a catalyst in economic development. There is

ters programme in my university, but struggled to commence

no doubt that this course has manifested a compre-

in a set career path other than a teacher. I wanted to do somet-

hensive view of higher education from a variety of

hing within the education sector and felt the qualifications to

dimensions.

be insufficient. I felt a need to study further and applied at UiO and successfully secured admission.

How would you describe Higher Education in Pakistan?

What were your expectations of the program before you commenced your studies? Has the program lived up to

From my personal perspective, at UiO my professors

your expectations?

have made me fall in love with the field and have fostered an acute interest in the subject while in

The whole experience of studying in Norway has been very

Pakistan I never took ownership of the disciplinary

enlightening for me. For the first time I experienced what it

culture. Now I understand the epistemology and have

feels like to be independent. For the first time the notion of

started to see things from an academic perspective.

self-study, critical thinking and argumentation became clear. The H.E Masters programme raised my curiosity and interest

English literature has its own allure where the fancy

and invested an understanding of a system I was part of for a

entangles the images of past and future, an answer

long time without any theoretical basis. The programme has

to my passion for the arts. However it was not suffici-

exceeded all my expectations and it turned out to be better and

ent to build a career on which led me into the field of

more captivating. The Higher Education programme not only

Higher Education. Higher Educations is a field where

covers the core functions of the system but it also deal with

the minds of economists, politicians, scholars, political

funding, policies, history, national and international dimensi-

scientists, historians etc. encapsulate the norms and

ons. It provides a wider picture of different education systems

ideologies behind existing mechanisms of higher

having divergent ideologies and underlying theories. Despite a

education systems.

A Conversation with South Africa's youngest Dean At age 34 Professor Thabo Msibi is the youngest dean in South Africa. He holds a Bachelor of Education and a Bachelor of Education Honours degree (completed summa cum laude), both from the University of KwaZulu-Natal. He also holds a Master of Education from Teachers College: Columbia University, and a PhD from the University of Cambridge. TEXT: ISMAIL ACAR & LYNN DITTRICH

PHOTO: PRIVATE & PIXABAY

Thabo hails from a rural village in Escourt, South Africa. His early

no career guidance that influenced his choice. He did however have

childhood years were very difficult as he was surrounding by poverty

good teachers who were instrumental in his journey. Thabo knew

while his parents worked towards improving their situation. His

from a young age that he wanted to teach. At age six or seven he

mother had to move to a larger town called Ladysmith to work in

remembers gathering young children from the neighbourhood and

factories which meant she had to be far from home for extended

pretending to teach them which led to him being nick-named “utisha

periods of time. At that time, his father was pursuing his studies

omkhulu” which is Zulu for principal. This can be seen as somewhat

to become a teacher. This meant that Thabo had to be raised by his

of a self-fulfilling prophecy in many ways considering he is now the

aunt until he was

Dean and Head of

eight years old.

School at University

Thabo attended a

of KwaZulu-Natal’s

township school in

(UKZN) School of

his early schooling

Education. Thabo

as the apartheid

remembers having

regime did not

a burning desire to

allow black chil-

pursue teaching as a

dren to attend the

career even though

more affluent and

it was not seen as a

better equipped

smart career move

“whites only”

at the time. He is

schools. In acco-

still very passionate

rdance to apart-

about teaching, so

heid laws, black

much so that he is

schools received very few resources and inferior quality schooling

eager to get back into the classroom this year in addition to duties he

known as “Bantu education”. After apartheid ended in 1994, black

has to fulfill as Dean and Head of School.

children were able to the attend more affluent schools. Thabo attended Escourt High School and he seized the opportunities around him

Thabo sees his move into a career in academia as a natural trans-

through leading debating leagues and coaching hockey amongst

ition through opportunities provided to him and the faith that

other things. His passions for teaching, leading and giving back were

mentors had in this abilities. His choice of becoming an academic

evident whilst in high school.

was propelled by one of his lecturers, Crispon Hemson who was UKZN’s Head of School of Education during his undergraduate stu-

When asked if his choice to do a Bachelor of Education degree was

dies. Through Thabo’s excellent writing ability, his outspoken nature

as a result of any career guidance at school, Thabo responded that

as well as his involvement in the Student Representative Council, Mr

it was more of a calling to become a teacher and that there was

Hemson identified Thabo’s potential as an academic.

“People are often judged based on their wealth, however one’s value in society is not about self-enrichment but about helping others.”

As a result of this, Thabo began tutoring first year Bachelor’s

University of Cambridge Thabo returned to South Africa as opposed

students while in the third year of his studies. Whilst doing

to remaining abroad. He strongly feels that there is an ethical

his Honours in Education Thabo was offered a junior lecturing

responsibility to give back to the country. He knew that abroad he

position at UKZN. In addition, he was entrusted with designing

would be one of the many good academics whereas in South Africa

the Methodology course at Honours level as a young post gra-

he has more of an opportunity to lead the way through impacting

duate student. Gradually as he was given opportunities he was

more lives. Thabo has a burden for the marginalised and is commit-

recognized as a formidable writer with strong argumentation.

ted to uplifting those who are powerless and living in poverty.

At Honours level, he graduated summa cum laude which was

Even before the “fees must fall” movement in South Africa, as a

personal affirmation of pursuing a career as an academic. Thabo

lecturer he helped raised millions through letters sent to specific

has a strong belief that opportunity is heavily intertwined with

Government departments and agencies for tuition fees for students

agency. A person of colour with his background has been able to

from poor socioeconomic backgrounds. He is of the belief that one

achieve such accomplishments through the platforms provided by

does not need power or a position to effect change, one needs

mentors. However, he believes firmly that the onus is also on you

resources. His passion for empowering people is something that

as an individual to bring substance and add value when afforded

is very much a part of who he is and is the reason he decided to

those opportunities. Over the years, Thabo has created a reputati-

return to South Africa and not pursue other opportunities abroad.

on around his work as an academic which played a role in shaping his own identity in academia.

The South African Higher Education system has been heavily influenced by broader political issues. The potential and possibilities

His journey has not been without its challenges as he still faces

rest in the stability of institutions as well as the broader political

discrimination based on his age and race in certain arenas. As

climate. Historical context also plays as huge role. Due to apartheid

a person from a subordinated group, Thabo confirms that he

and the effects of poverty people of colour often times lack the con-

sometimes has had to do the double the amount of work to prove

fidence to be at the forefront and to effect change at a global level.

himself by going above and beyond expectations. Some of the

The key then is finding out which ways South Africans collectively

changes he has implemented can be seen in new policies, stability

work towards transformation in the face of uncertainty and instabi-

within the school, posts being filled to name a few. He certainly

lity. Thabo is very hopeful about the future of South African Higher

runs a tight ship and has things under control. He is energized to

Education and believes that the country has huge potential which

effect change and ultimately improve the student experience at

has not yet even begun being exploited.

UKZN’s school of Education. Thabo hopes to leave a legacy of being instrumental in making What stands out about Thabo is not his many accomplishments

people's lives better and empowering them by providing access to

but rather, his passion for social justice. His character and integrity

opportunities and helping the powerless live with dignity. “People

speak volumes which is evident in the exceptional support he

are often judged based on their wealth, however one’s value in

gleans from his colleagues at UKZN. After attaining his PhD at the

society is not about self-enrichment but about helping others.”

WILLPOWER OR OPPORTUNITIES? Lessons learned from South Africa’s youngest Dean.

As students today we are in a period of our lives filled with opportu-

dedication as well as courage to do so. For Lynn what stood out was

nities. We have arrived at the very end of a long formal educational

that as someone who came from dire circumstances – he has broken

line, gained a lot of skills, maybe developed our talents - now what? In

the barriers of what it means to be young, from a subordinated

this edition we have featured an interview with one of South Africa's

group, and has emerged as a successful professional. Opportunities

youngest Deans - a major step, and the journey probably has parallels

need preparation, they don't just happen. It is clear that Thabo brings

to the history of other up and coming young leaders. We pondered,

substance and was able to show those who had faith in him that

is it mere luck that he got to where he is today, or is there actually a

their faith was not misguided. Now he is in a position where young

clear intention and directed work?

people can look up to him as a role model. A young person from any subordinated group say to themselves – “If he did it then it’s possible

Thabo clearly shows the importance of personal agency, the ability to

for me too”. Personalities like Thabo are able to make something

use your own skills, talents and passions to take action and make the

positive of what others would deem negative.

most of opportunities that are available. Was it intentional? Can we say that he was born in a very rich country? Did he have a very high

Thabo is the evidence that one can get ahead in South Africa – as

cultured environment that nurtured his abilities and intellect? Was

well as in other contexts. He talks about tutoring from when he was

Thabo sent to private schools to get complementary follow-up after

still completing his bachelor’s degree and from postgraduate level

his ordinary school time? Or maybe it was his connections, that is the

he was given the opportunity to lecture and design a Methodology

most important thing that may have led him to where he is today. We

course content – which he did with excellence, moving him a step

do not agree with the latter. Instead of luck, we would prefer to use

further in the earlier stages of his career as an academic. This shows

the word “timing”, but what is interesting is that Thabo showed the

the importance of such opportunities to provide the platform for

courage to pursue his passion. People discouraged him from pursuing

young, capable academics to utilise their skills from an early stage

teaching. Teachers salaries in South Africa are relatively low and at

with the necessary support and system in place. A rigorous bureau-

the time the state was not employing new teachers. Teachers colleges

cratic system could make it difficult for this to happen. Individual

were being closed down and some were merged with Universities.

journeys such as Thabo´s, highlight the importance of mentors, and the importance in identifying potential and providing opportunities

Agency and personal motivation on the one hand and the role of men-

to those who are deemed fit. Identifying potential in individuals that

tors that identified his potential on the other hand were both vital in

may be fit for an academic career is something that academics can

his career – as Thabo also highlights. He is strong academically and

identify and nurture.

able to articulate himself well but the support he received through mentorship was instrumental in furthering his career. Personal agency

Thabo´s identity as an academic was affirmed by lecturers and

along with opportunity are important, but it is important to point out

through mentorship he received. Whilst he was still a student

that Thabo “brought something to the table”. Through being prepared

Thabo says that he was gradually recognised as a strong writer, with

and not compromising he believes strongly in “creating a reputation

excellent argumentation which led to the opportunity of becoming

around your work”. This is actually essential for many students all over

an academic. The creation of the opportunity for him to lecture after

the world - including Norway. Often we take such realities for granted,

completing his studies was a sense of affirmation that he belonged.

but bringing something to the table will in almost all cases get you in. The biggest lesson for us in the higher education field is to take the Those that might think it was easy for him to play on his strengt-

leap, work and act with the courage to deliver when the opportunity

hs and develop these very early and get ahead, are ignoring the

arises. As we each take our individual journeys, we are also paving

component of will. Skills and especially filling a specific role requires

way for those who might mirror themselves in our position.

"Personalities like Thabo are able to make something positive of what others would deem negative."

"There are two types of people; those who ask, and those who don't ask" - Steve Jobs An interview with Professor Teboho Moja, New York University TEXT: ISMAIL ACAR AND LYNN DITTRICH

PHOTO: UNIVERSITY OF WESTERN CAPE

After getting the chance to interview what we deemed to be youngest South African dean, we were sitting down in the cafeteria at Helga Engs talking about how this incredible journey of his was interpreted. It was clear for us that we needed to highlight aspects of his life that could easily get lost from reader's attention, we wanted to make it easier to elicit lessons from his journey - rather than have one more story added in the pool of personal stories that exists out there. While we were sitting in the cafeteria and trying to find out how to honour his story, with the notion of avoiding unnecessary glorification but still honouring his courage, we came to think of a guest lecturer in our course in governance and policy in higher education. Program Director from the New York University, Teboho Moja, a South African female that also had taken the journey into academia, was visiting our class to give us insight about higher education in South Africa. As is the case in life, the opportunity was right before us and in the aftermath of this interview, we can surely say that we would have regretted if we had not acted upon it. Teboho accepted our offer, and we grabbed the chance to have a talk with her.

Teboho Moja graduated in South Africa in 1982 with a Master's degree from South Africa. Earning a Fulbright Scholarship she took the opportunity to explore the United States. She was accepted to do her Ph. D. studies at the University of Wisconsin. Professor Moja has in addition to authoring articles on education reform issues, also held key positions at several South African universities. She has been instrumental in setting up the Center for Higher Education Transformation (CHET) in South Africa. This center monitors and stimulates debates on change issues. Teboho Moja was appointed visiting professor at University of Oslo in 2010 and is today Clinical Professor of Higher Education at New York University.

You have read Thabo´s story, and what did you find significant at first glance? For me Thabo represents the next generation of leaders, he is a real example. For some of us that have been working in higher education for so long we acknowledge that the demands were so much that there was no time to actually focus on building capacity and developing next generation leaders. We are seeing an emergence of young leaders in South Africa. For example the University of Cape Town, has recently appointed Professor Mamokgethi Phakeng as the new Vice- chancellor. Does that mean that there are other than Thabo out there? The young generation is starting to emerge in many different spheres. A good leader imagines when there is a need, they represent that but that is not enough – we need to think strategically about such leaders and support them as they are symbols for other young aspiring leaders about

It’s not going to be easy, it’s like a onion. Layer by layer, one has

what is possible.

to continue until we

Could you elaborate, what specifically do you mean by support?

get to the core.

An important concern to highlight is the issue of sustainability - how they can they sustain themselves and not be burned out early. Facing different challenges and if I was to advice them I would say – focus on sustaining yourself, and maintaining that passion even after 10 years. Part of the strategies of sustaining themselves is to support one another. They have therefore to deliberately seek out to each other, support each other whenever a challenge arises. To go in the direction they are going, you need support structures around you. That would be my first bit of advice, sustaining oneself. Secondly, as it also is evident with Thabo that he has a passion for uplifting others. I think instead of only generally uplifting them, we should also uplift people for leadership. The youth are our future leaders and yes we can make sure that they get a good education but there also needs to be focus on leadership development. Thabo could focus on leadership skills and teaching soft skills and how to really navigate the system. They come out of the system, but not necessarily as leaders to take over in different sectors; private sector, in education or in government. There really needs to be a focus on leadership development of our youth. In July, Barack Obama will be in South Africa and he has made one of his missions, being a young president himself, to develop young black leaders. That is an indicator that we should be focusing on developing leaders for all sectors. How would you describe the landscape in South African higher education and maybe explain why it is difficult for people of color to make it to leadership positions in higher education? For me it is hard to talk about black people without also talking about gender. I think we need to include gender issues as a part of the problem. With higher education, leadership has been dominated by white males and with the changes that came in 1994 the complexion changed a bit

36 with some black males being included. What about getting the

students, I have been asked by international students in South

gender composition right? What about getting the class structure

Africa but haven’t been asked by South Africans. So obviously

right? Who are the people that are getting into such positions?

there is a gap there, even though we say there is a strategy to

Now we are in a period of black male domination and we need to

give talks and get people aware that that’s what they need to

bring in the female voice to the table. What has made it difficult

do – and what has made us hesitant to ask is not just the fact

to some extent is issues related to the kind of education system

that the apartheid regime caused us to feel inferior, that we are

that we had. It did not give people the opportunity to further their

under-achievers but it is also the pedagogical approach that

education by not providing the resources needed and not having

they have used in the education system: Sit and listen, don’t ask

structures to support potential leadership. As Mandela once said

questions don’t be proactive – just take and go. Other appro-

“wasting a mind is a terrible thing” and in the apartheid-regime we

aches make you think, become more critical and come through

lost many minds that had potential. Now we have that potential

feeling that you have a voice. Here, I am in the states and you

but there is no guidance, as Thabo also highlights in his interview

call the professors by their first name and they are not intimi-

– he did not receive much career guidance in high school but he did

dated – in South Africa you get the title and you talk only when

receive support here and there – we need to provide such guidance.

you are being talked to – don't just come and be proactive. That

In black schools in South Africa there are no guidance counsellors,

whole ideology of oppression and suppression is still in place

to advise high school students on what to learn and on what steps

today, because even when you are black talking to another black

to take.

person you only talk when talked to. You do not on your own seek opportunities.

What role do you think unemployed Psychology graduates could play in being part of the solution of not having enough career

If I were him, I would reach out to leaders like Jonathan Jansen

guidance counsellors?

who has been a Vice-Chancellor. He is going to be successful

I´m not a believer in lay counsellors. Being satisfied with lay guidan-

but he needs to make a appeal and he needs to be helped,

ce, offered as a part of a student career guidance is not sufficient.

mentored. Mamokgethi is out there, he could reach out to her as

Otherwise we would be trapped in a situation with bad counseling.

a woman in leadership and ask about what to look out for and

There are systems that could work. Unemployed graduates in

how one should go about it so as to not reinvent the wheel. I

psychology could be appointed, not as counsellors but as trainee co-

doubt it they would say no.

unsellors with support mechanisms in place. They could be offered classes that they are obliged to take, whether its online or physical

There are people of colour who have become dean in white

classes – this could be their path to getting certification within this

dominated institutions - what are the lessons to take from those

time. If they don’t get the necessary certification they could be wit-

people that have walked that path before. Mentoring is about

hdrawn from the program. There are ways to do it, somehow we are

connecting with the person.

not paying attention to it. The sad part is that there are students that are getting lost in the system.

What we have to do is to teach people to reach out, and it is right that some people will say no – Then they are genuine, they

We are still seeing that still this concern is valid for black schools, in

don´t have time. Mentoring does not need to be a programme, it

white schools there are counsellors.

can be having coffee with somebody and asking them what their position entails? American students are more open and make

It’s not going to be easy, it’s like a onion. Layer by layer, one has to

contact with me. I find myself agreeing, and I ask myself – when

continue until we get to the core.

can I find time for this and they just want to talk and build relationship. In most instances, they are first generation students, they

A potential leader needs strategies to survive, challenges are the

don’t have anyone to talk to at home.

same and the way academia operates are the same thing. Within the structures, how should you operate so you get support – one

Obama has made his task to develop leadership, and he is going

has to work double and sustain yourself.

to hold events in South Africa. He has identified an important area to cover. Being in such a environment you get the feeling

How do you get that confidence to ask for mentorship or support?

of, “I can do that too” since these leaders often appear to be

That is a very interesting perspective and question, because I have

mysterious for these students. There are many Thabos, they just

never been asked by a South African. I have been asked by American

need help to come through. He had connections the masses

37 might think, and mentors are generally busy to identify the people. So it is important for the individual to also identify mentors by asking - Can we have coffee sometime? Can I shadow you? Students often ask if they can come and work with me on anything that I’m working on and I sometimes I’m not working on anything in particular that they can help me with but making that effort is important. This is a problem in our society, as we have been brainwashed to think that we can only speak when spoken to. There is a viral video on the web of Steve Jobs in his very early years, as he is speaking about one of his earliest experience with working on technological devices. He recalls from a time when we was twelve and looked up the phone number of the Director of HP and asked him if they had some spare parts from their assembly line. Jobs underlines in that interview, there are two types of people - those who ask and

That whole ideology of oppression and suppression is still in

those who don´t ask.

place today, because

(Laughing) Exactly, make that phone call like Steve Jobs did.

even when you are

We have to ask as the thought comes to mind, do

black talking to

these mentors exist? Yes! After establishing a relationship you will find out that most people are like that. I have a mentor and the person that was our ex-dean, I text him and ask him if a certain issue arise. Sometimes it will be along the same lines that I brought forward, other times it is about offering solutions I would not have thought of. It is important to have mentoring at every level. Even as a Dean, Program Director etc. One can have different mentors for different things. When I see Thabo, for me it’s like looking at the rear view, but he is looking forward. That is why you need to have someone who is looking at the rear view and give advice. Leadership is not limited to leaders at your specific field, one could also contact a CEO in private sector. Mentorship is like career guidance after growing up. Did you know that you wanted to go into academia? I was the first generation and I knew what I didn’t want. I did not want apartheid careers - you either became a nurse or a teacher and I rejected that. I was a science student. In university I was exposed to working with people. In university Nico Cloete had appointed me as an assistant. I was exposed to being an orientation leader and leading people. I followed that route of working with people. I found that I could still be passionate about education and not necessarily work in the classroom in the township.

another black person you only talk when talked to. You do not on your own seek opportunities.

BOKANMELDELSE

«Klassen» av Marte Spurkland T E KST:

MARI VÅGSLID

Det som gjør denne boken om en norsk skoleklasse mer leseverdig

som kjærlighetssorg, sosial- og prestasjonsangst, traumer etter

enn andre tilsvarende bøker er at forfatteren evner å få leseren inn

en grufull hendelse på en lekeplass, et press på å fremstå som den

kompleksiteten av yrkesprofesjonalitet, grensen mellom jobb og

kule i gjengen og en familie som er redd for at faren skal oppdage

privatliv samtidig som leseren blir godt kjent med elevenes hverdag.

hvor de bor er noe av det denne boken gir innsikt i. Dette gir leseren

Etter å ha lest boken tar jeg meg i å lure på hvordan disse elevene har

et innblikk i hvordan det å skulle gjennomføre skolegang for noen

det i dag, hvor de har kommet og hvordan livene deres ser ut. Siste ka-

elever i Norge kan være noe av det tøffeste disse elevene noen gang

pittel avslutter ikke nysgjerrigheten, den åpner den enda mer. Anette

kommer til å oppleve. Samtidig som disse ungdommene må hånd-

er læreren jeg alltid drømte om når jeg selv gikk i skolen.

tere hver sine kriser skal de prestere, levere innleveringer til gitte frister, fullføre eksamener, forbedre karakterer, være aktiv i timene

«For meg er det åpenbart. Elevene er ikke fugleunger som sitter der

og analysere norske klassikere på et helt annet nivå enn de tidligere

foran meg med åpent nebb og bare kan mates med faglig innhold. Når

har erfart. Ikke minst skal de være ungdommer, som drar på fest og

Mouna kommer på skolen helt likblek i ansiktet, og jeg skjønner at hun

forbereder russetiden.

har det uutholdelig vondt, eller når Rebecca ikke kan tenke på noe annet enn det som skjedde på lekeplassen, så klarer de ikke å lære litteratur-

«Klassen» er historien om en lærer som går langt utover sitt

historie. Skal jeg hjelpe dem med å skjønne Kiellands «Karen», må jeg

ansvarsområde som kontaktlærer. Anette forstår at hvis elevene

kanskje først hjelpe dem med det som står i veien for at de skal lære. Jeg

hennes skal lykkes på skolen, må de først bli daglige ledere i eget liv.

vet at andre lærere ser helt annerledes på det. Men for meg er det sånn

Hun forstår også at dette innebærer tårefulle samtaler med elever

det må være» (s.64)

som ringer til alle døgnets tider og meldinger til elevene med nok en påminnelse om at hun snart ikke kan forsvare fraværet deres i

Rundt om i hele landet, hver dag, går flerfoldige lærere inn i sitt klas-

henhold til fraværsgrensen lenger.

serom, med mål om å tilby elevene en verdifull dag, flettet sammen med alt de har krav på. I hvert av disse klasserommene sitter elever

Klassen er en bok som gir leseren innsikt i hvor krevende en lærer-

med hver sin historie. Hver og en elev i skolen bærer på sin historie og

jobb er, samtidig som den får frem det fantastiske ved nettopp dette

sin livsverden. I «Klassen» har Anette 29 slike unike livsverdener, som

yrke. Boken får frem viktigheten av å ha et pedagogisk grunnlag

hver dag opplever ting de tar med seg inn i klasserommet i tillegg

som støtter opp under faglig konsentrasjon og ytelse. En lærer som

til presset av at de snart er ferdig med tre lange år på videregående

så genuint og ærlig kun ønsker det beste for sine elever – koste hva

skole. Av disse 29 historiene får vi innsikt i syv av dem. Problematikker

det koste vil.

TRE på TVERS TEKST OG FOTO:

DILMAN NOMAT

Tre tilfeldige studenter ved UV-fakultetet ble spurt om å dele sine tanker rundt høyere utdanning og arbeidsliv med oss.

CAROLINE SJØNNESEN 2.årsstudent på masterprogrammet kunnskap, utdanning og læring. Retning læring, teknologi og arbeid

Hvilke tanker har du om høyere utdanning?

Jeg tenker at det er superviktig for å forberede studenter til arbeidslivet. Det handler ikke bare om det spesifikke man lærer i de forskjellige fagene, men også om å tenke kritisk, refleksjon, selvstendighet og samarbeid.

Hvordan tror du betydningen av høyere utdanning har endret seg med årene?

Jeg tenker at utdanningen min har gitt meg en faglig tyngde som jeg kan ta med meg i arbeid. Jeg har fått redskaper og kan i større grad begrunne de valgene jeg tar. I tillegg har jeg lært å stille meg mer kritisk til ting og ser ting fra flere sider i større grad enn jeg gjorde før.

Hvordan vil du si at høyere utdanning har påvirket arbeidslivet?

Høyere utdanning bidrar til blant annet effektivisering i arbeidslivet. Jeg tenker også at høyere utdanning kan bidra til et mer inkluderende arbeidsliv, ved at det opprettes andre stillinger enn bare fysisk arbeid som det var før i tiden. Også tenker jeg at høyere utdanning bidrar til at befolkningen får et bedre beslutningsgrunnlag i arbeidslivet.

PHILIP ANDREW SACRO

MIRIAM GJESTRUMBAKKEN

1.årsstudent på masterprogrammet allmenn

studieretning (pedagogikk)

Jeg tenker at det er veldig viktig fordi det sørger for at

Jeg er for høyere utdanning og tenker at i den globaliserte

samfunnet går fremover og at hvert felt utvikles hele

vestlige verden vi lever i så trenger vi det. På en annen side

tiden. Det hjelper oss til å fortsette videre. Likevel syns jeg

blir det forventet at veldig mange skal ha en mastergrad og

yrkesfag er like viktig, vi er alle avhengig av hverandre i

på mange felt er det vanskelig å få seg jobb uten. Samtidig

samfunnet. Det viktigste er at folk gjør det de selv ønsker.

tenker jeg at alle mennesker er forskjellig og at ikke alle har mulighet og er egnet til å studere. Jeg syns det er synd at yrkesfag kan bli nedprioritert selv om jeg mener det er noe vi absolutt trenger i samfunnet.

Jeg tenker at tidligere var det kanskje slik at du fikk jobb

Vi har blitt globaliserte grunnet høyere utdanning, et eksem-

uten noen form for utdanning. Det har også blitt slik at

pel er at flere asiatiske land ligger ca. 30 år tilbake i forhold

en tittel eller en type utdanning gjør at du stiller sterke til

til Norge. For eksempel har høyere utdanning i Sri Lanka blitt

ulike yrker. Jeg tror betydningen av å ha en grad har blitt

av stor verdi, som har ført at de har begynt å leve mer som et

mer populært.

vestlig samfunn. Høyere utdanning har endret krav som stilles, men igjen fører dette til at alle tror de har like muligheter til høyere utdanning. Men klasseskillet eksisterer fremdeles, dette påvirker individets tilgang til høyere utdanning.

Det påvirker arbeidslivet ved at arbeidsgivere hele tiden

Det har påvirket arbeidslivet på mange måter. Et viktig ek-

pusher grensen på hva slags egenskaper og ferdigheter

sempel er teknologisering. Høyere utdanning har ført til mye

de ønsker at arbeidstaker skal ha. Hvis du har en master-

kunnskap om ny teknologi som igjen fører til færre arbeids-

grad får du mer kunnskap enn med kun bachelorgrad. Det

plasser om noen år. Det har blitt høyere krav til å ta høyere ut-

kommer inn mer kompetanse i arbeidslivet ved at folk

danning, og mange med mastergrad for eksempel får jobber

hele tiden får høyere utdanning. Ved at disse søker jobb

som er egnet til bachelorgrad. Jeg mener grunnen til dette er

fører dette til nye tenkemåter innenfor det yrket.

både teknologiseringen og konkurranse blant arbeidstakere.

TEKST: DILMAN NOMAT OG ERIKA LU FOTO: GODT.NO

DESSERT OSTEISKAKE

PARISERPIZZA

Frister det med en forfriskende dessert som både er billig og enkel å lage?

Pariserpizza er en kjapp og enkel variant av pizzaen som både kan

Med denne oppskriften kan du imponere familie og venner med en hjemme-

nytes alene eller i selskap sammen med andre. Ettersom ingredien-

laget osteiskake som ikke trenger tid i ovnen. Du trenger:

sene ikke koster hele stipendet og det tar snaut 20-40 min å lage,

•

1 pakke Bixit original kjeks

så sees denne retten på som meget studentvennlig. Det er også

•

200g kremost naturell (kan bruke philadelphia naturell)

muligheter for å snike det seg med i matpakka slik at den kan spi-

•

3 egg

ses til lunsj dagen derpå. Alt man trenger er en baguett, kjøttsaus

•

3 dl sukker

og litt ost. Inn i ovnen og pizzaen er ferdig.

•

1,5 dl kremfløte

•

Rund springform

Du trenger:

•

Håndmikser

•

200 g kjøttdeig eller karbonadedeig (kan erstattes med oumph eller sopp)

FREMGANGSMÅTE

•

1 ss olje

Bunn

•

1⁄2 stk liten rød paprika i biter

•

Start med å sette bakepapir i springformen

•

1⁄2 glass rød pastasaus

•

Knus deretter Bixit-kjeksene, sett til side halvparten til toppingen

•

4 stk baguette

•

Den ene halvparten av de knuste Bixit-kjeksene fordeles jevnt i

•

2 stk tomat

springformen

•

4 dl revet hvitost

•

2 ts tørket oregano

Fyll •

3 eggehviter stivpiskes

•

3 eggeplommer vispes med 3 dl sukker

SLIK GJØR DU

•

Kremfløten stivpiskes

Brun kjøttdeig/karbonadedeig i varm panne.

•

Kremosten vispes til den er klumpfri

Senk varmen, og ha i hakket paprika og tomatsaus. La kjøtt-

•

Til slutt blander du alt i en stor bolle

•

Ostekremen skal dermed helles utover bunnen

sausen småkoke i ca. 5 minutter. 3.

Del baguetten i to på langs og bre over fyllet.

Topping

Legg på tynne skiver av tomat og dryss ost på toppen.

•

Den andre halvparten av de knuste Bixit-kjeksene strøs over fyllet

Stek i ovnen på 225 °C i 10-15 minutter.

•

Osteiskaken må settes i fryseren til den har stivnet Original oppskrift hentet fra:

Kan serveres med frukt og bær dersom ønsket.

www.matprat.no/oppskrifter/kos/pariserpizza/ 20.04.2018

1. Hvilken øy er den største i verden? 2. Hvilken verdensdel ligger Lesotho i? 3. Hvilket år ble William Shakespeare født? 4 . Hvor mange krokusblomster må til for å lage en kilo safran? 5. Hvor mange fylker har Norge? 6. Hvilken by er Norges minste? 7. Hvilken skapning forårsaker flest dødsfall årlig: slange, mygg eller hai? 8. Hvilket land har innbyggere som spiser mest sjokolade i verden? 9. Hvor høy er verdens laveste og høyeste person? 10. Hvilken barnefilm var den første Walt Disney produserte? 11. Hva er nasjonalretten til Mexico? 12. Hvilket land drikker mest kaffe? 13. Hva heter vår galakse? 14 . Hvor langt vokser håret normalt løpet av en måned? 15. Hvor lever kvinner lengst i verden?

Snehvit og de syv dvergene. 11. Mole poblano. 12. Finland. 13. Melkeveien. 14 . Ca. 1 cm. 15. Andorra. hel fotballbane. 5. 18 fylker. 6. Kolvereid. 7. Mygg. 8. Sveits. 9. Laveste=55cm. Høyeste=2,50m. 10. 1. Grønland. 2. Afrika. 3. 1564 . 4 . Minst 75.000 krokusblomster, dette antallet er nok til å dekke en

Hvordan er utdanningen din fra Master i pedagogikk relevant i denne jobben?

"Det er godt med en akademisk utdannelse fra UiO i en verden der e-læring ofte forbindes med ”gamification”, effektivitet og målbaserte krav. [...] Det at vi er et mellomledd mellom teknologien og læringsteoriene er hva en arbeidsgiver ser etter."

"Utdanningen min fra UIO har vært svært relevant. Spesielt de emnene jeg tok som dekket kompetanseutvikling, IKT, motivasjon og ledelse. Praksis kom også godt med. Det var lettere å se det store bildet og sette teori i perspektiv."

STINE SANDBO

MALENE C. W. FJELLER

INTERNATIONAL TRAINING & CONTENT COORDINATOR

RÅDGIVER

JOBBER: VISMA SOFTWARE

JOBBER: FINANSDEPARTEMENTET