Sunnhetsbladet nr. 3-2021 by Norsk Bokforlag

HAVINSPIRERT, GRØNN MENY Plantebasert og maritimt OL-UTFORDRER OG SØPPELJEGER Følg Martin Helseth og WWF til bunnen HAGEFENOMENET PÅ JÆREN Dyrk med Dennis ÅRGANG 141 • NR.3 • 2021 • NOK 98

MENNESKET &

HAVET MATFAT OG RESSURS AVFALLSPLASS INSPIRASJON & REKREASJON NATUR OG FREMTID

V E G E T A R I S K M AT | B Æ R E K R A F T I G L I V S S T I L | S U N N E VA L G

LIVSSTIL TEKST PER DE LANGE FOTO SHUTTERSTOCK, T.L

Sommerrus Jo, vi nordmenn er kanskje født med ski på beina, men vi lengter nok desto mer etter sommeren. Vi tar med oss både slekt og venner når vi skal på holmetur, hvor det skal bades og dykkes – og grilles et måltid i fellesskap. Ikke minst i disse koronatider håper vi det beste for sommeren.

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 03 / 2021

LIVSSTIL

alget av fritidsbåter, inkludert kanoer og kajakker, har tatt av nettopp under pandemien. I år blir det Norges-ferie på de fleste av oss, og kanskje båtferie for første gang. Nyt båtlivets gleder – i vakker norsk natur! Vi har store forventninger til båtturen. Da er det nyttig med et båtførerbevis og en innføring i grunnleggende regelverk for båtføreren. Båter over 8 meter skal ha med egnet flyteutstyr og oppdatert sjøkart, og føreren skal ha forståelse for fartsgrensene og trygghetsutstyr som tauverk, dregg og brannslokningsutstyr - i tillegg til kommunikasjonsutstyr. Båtetikette med vikepliktregler, fartsregler og hensyn til andre som ferdes til sjøs, er også godt å ha med i opplæringen. Om kvelden kommer vi omsider til brygga, som av noen regnes som et sted hvor eldre sjømenn sitter og ser på når ferskingene leg-

ger til. Med rusmidler i bildet kan det bli en særlig krevende øvelse å legge til på rett vis. Alt godt har til tider noen baksider og utfordringer: En av fem nordmenn sier de foretrekker alkoholholdige produkter fremfor annen drikke når de er ute i fritidsbåt. Det bekymrer Randi Hagen Eriksrud, generalsekretær i alkovettorganisasjonen Av-og-til. Med alkohol innabords blir man en dårligere båtfører, med nedsatt koordinasjonsevne, balanse, reaksjonsevne og fokuseringsevne. Hun oppfordrer folk til å ha klare avtaler om hvem som holder seg tørr og kjørbar, også når man er på sjøen. Husk at promillegrensen til sjøs er på 0,8 for små båter under 15 meter, men 0,2 for større båter og skip.

Generalsekretær Randi Hagen Eriksrud, i alkovettorganisasjonen Av-og-til oppfordrer folk til å ha klare avtaler om hvem som holder seg tørr og kjørbar, også når man er på sjøen. Med alkohol innabords blir man en dårligere båtfører, med nedsatt koordinasjonsevne, balanse, reaksjonsevne og fokuseringsevne.

FART, FYLL OG MØRKE -De fleste dødsulykkene der alkohol er involvert, skjer når folk er på vei hjem fra fest på kvelds- eller

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 03 / 2021

ALKOHOLFRI SOMMER

TEKST EMPRESS FOTO EMPRESS, UNSPLASH

KOMPROMISSLØS

Sommerdrikke Empress har i samarbeid med Sunnhetsbladet tatt frem 4 alkoholfrie drinker basert på Kombucha som passer perfekt til sommerfølelsen. EMPRESS Empress er et norsk alkoholfritt bryggeri som har fokus på produkter som bidrar til å endre våre drikkevaner. Gjennom fermentering og moderne alkymi transformeres naturlige ingredienser til elegante og avanserte botaniske produkter som kombucha, honningvin og mer til. Dette er produkter som har blitt møysommelig komponert for nysgjerrige sjeler som verdsetter nye, spennende alternativer med en avansert smak, en bevisst bruk av ingredienser og som er meget velsmakende å drikke. KOMBUCHA Du er antageligvis allerede kjent med kombucha, en fermentert te som har blitt konsumert i et par tusen år som en funksjonell drikk. Den er laget av te, sukker og startkultur og inneholder en koloni av gjær og sunne bakterier som er ansvarlig for at gjæringsprosessen bryter ned sukkeret i teen til glukose og videre produserer en rekke organiske forbindelser som gir kombucha sin unike syrlige og søte smak. FORDELER MED KOMBUCHA Kombucha inneholder blant annet organiske syrer, antioksidanter, B-vitaminer og aminosyrer. Den har blitt brukt som en medisinsk

drikk i hundrevis av år, men det er behov for å forske mer på potensielle helseeffekter. HVORFOR KOMBUCHA I DRINKER? Kombucha har vært på vei opp som en av de mest trendy drikkene over hele verden, og nå har barer og cocktailfans her hjemme også fått øynene opp for dette. Hvorfor? Det er fordi Kombucha er et fantastisk alkoholfritt alternativ med en kompleks og avansert smak. Den tilfører en syrlighet og avansert smak til en drink istedenfor bruk av brus eller tonic water, takket være den fruktige smaken og lette søtheten. Kombucha er en naturlig fremstilt del av en moderne cocktail. PRODUKTER TIL MANGE ANLEDNINGER Produktene fra Empress er forfriskende og oppløftende og kan nytes akkurat slik du vil. De passer perfekt sammen med et måltid og kan enkelt mikses i nye, spennende drinker. En enkel nytelse er å ta litt juice i et glass og fylle på med kombucha over is. MER INFORMASJON OM EMPRESS: www.empress.no @drinkempress (FB & IG)

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 03 / 2021

ALKOHOLFRI SOMMER

1 FICUS TIKI ZING 20 ml kokosmelk • 20 ml kakaosirup (se oppskrift) • 20 ml appelsinjuice • 20 ml limejuice • 20 ml Rumish • Et par dråper orange bitters • Revet muskat • Fersk mynte • Toppes med Ficus Zing S LIK GJØR DU: Bland sammen orange bitters, kokosmelk, kakaosirup, appelsinjuice, limejuice og Rumish i en shaker. Rist. Finsil over knust is i en kopp eller et Tiki-krus.Topp med Ficus Zing. Rør. Pynt med mynte og revet muskat.

2 MOONBREW FLORAL APERITIVO 15 ml appelsin-urt sirup (se oppskrift) • 15 ml Martini & Rossi Floreale Alkoholfri Vermouth • 1 ss sitronjuice • 1 Klype fint salt • 1 kvist fersk timian • Toppes med Moonbrew: Iridescent SLIK GJØR DU: Tilsett appelsin-urt sirup, Floreale, sitronjuice og salt i et vinglass fylt med is. Topp med Moonbrew: Iridescent. Rør. Pynt med en kvist fersk timian.

3 ASIATISK MOJITO 5 thai basilikumblader (søt basilikum) • 2 calamansi (filippinsk sitron) • 15 ml sitron oleo saccharum (se oppskrift) • Toppes med Ginger Gotu Kola Kombucha PYNT: Tørket kaffirlime bladpulver på glasskanten. SLIK GJØR DU: Muddle thai basilikum og halvdelte calamansi i et highball-glass, ferdig pyntet med kaffirlime bladpulver. Tilsett sitron oleo saccharum. Tilsett is og rør. Topp med Ginger Gotu Kola Kombucha. Rør forsiktig.

Mix nyt

& 16

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 03 / 2021

FRILUF TSLIV

Norske Luca Petersen-Guichard vokste opp i Portugals bølger. Etter fem år i Norge flytter han «hjem» igjen og håper å videreføre havets gleder til sine egne barn.

alt sjøvann renner nedover våtdrakten til Luca Petersen-Guichard. 31-åringen smiler om kapp med vinden der han står i elementet han liker aller best: havet. Med norsk mor, fransk far, portugisisk skolegang og en proff surfekarriere på CV-en har mørkluggen levd et liv utenom det vanlige. Allerede som 16-åring sa han adjø til utdannelsessystemet for å satse på surfing. I fellesskap med tvillingbroren Joackim levde han i mange år et liv på konstant jakt etter kraftige bølger. – Surfing er en lidenskap. Følelsen av å gli gjennom vannet er herlig. Selv om hver bølge varer kun en kort tid, føles det som om tiden stopper opp når du står på bølgene. Der og da fokuserer du bare på øyeblikket, sier Petersen-Guichard.

Surfing er en lidenskap. Følelsen av å gli gjennom vannet er herlig. Selv om hver bølge varer kun en kort tid, føles det som om tiden stopper opp når du står på bølgene. NY SJANSE. Fra egen surfekarriere savner han kun en ting: å få vist sine ferdigheter i konkurranse med de aller beste seniorene. I surfernes idrettsunivers betyr det å få konkurrere i World Surf League, men for å få delta

der må du samle poeng i kvalifiseringskonkurranser verden rundt. Det er en langdryg prosess som Petersen-Guichard ikke har hatt ressurser til å ta fatt på. Helt på tampen av egen idrettskarriere dukket det imidlertid opp en mulighet til å kunne få konkurrere med verdens beste surfere. I kommende OL skal bølgesurfing være OL-gren for første gang. Fordelen med OL-konkurransen er at inngangsbilletten kan sikres gjennom et godt resultat i en enkelt kvalifiseringskonkurranse. TRENEREN. Shannon Ainslie er trener for det norske surfelandslaget. Det meste i sørafrikanerens liv har handlet om bølger. Blant mer kuriøse surfe-opplevelser kan haiangrep og nærkontakt med spekkhugger nevnes, men til daglig er han mest opptatt av alle de små detaljene som avgjør surferens skjebne i møte med bølgene. – Når du surfer, vil en av to ting skje: Bølgen vil enten slå deg, eller du vil slå bølgen, sier Ainslie. Han er nå bosatt i Lofoten og beskriver surfing som en kompleks blanding av ekstreme ferdigheter og naturgitte tilfeldigheter. Hver eneste bølge kommer i ulik fart, størrelse og fasong. Å lære seg å lese dem på rett måte kan ta et helt liv. I utgangspunktet tror Ainsle det er en håpløs oppgave for nordmenn å kvalifisere seg til OL. Nåløyet er trangt og den norske

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 03 / 2021

FRILUF TSLIV TEKST OG FOTO THOMAS T. KLEIVEN

E G L O B T E V I L SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 03 / 2021

E R NÆ R I N G TEKST: LINN HELENE STØLEN, KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG FOTO SHUTTERSTOCK, TINGMEDTANG.NO

havet PLANTEMAT FRA

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 03 / 2021

E R NÆ R I N G

Jod i makroalger 10 0

JOD I MAKROALGER Diagrammet er basert på data hentet fra Knowledge update on macroalgae food and feed safety — based on data generated in the period 2014-2019 by the Institute of Marine Research, Norway. 08.12.2020.

Butare (Vingetang) Grisetang Martaum Arame Sagtang Kaurtang Blæretang Skolmetang Remtang (Sjøspagetti) Fingertare Stortare Sauetang JOD, µg/g tørket, median Sukkertare Kombu JOD, µg/g tørket, maks Hijiki Japansk drivtang Wakame Pollpryd Tarmgrønske Havsalat Green nori Krusflik Søl Purpurfjærehinne Nori Vanlig fjærehinne Trøffeltang (Grisetangdokke)

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 03 / 2021

E R NÆ R I N G

JOD - sporstoffet de fleste av oss trenger mer av

Jod har på mange måter blitt det nye jernet. Mange er utsatt for å mangle det, og for å få nok av det, bør vi være bevisste på hvilke matvarer som er gode kilder. FÅ KILDER TIL JOD I NORGE Norge har en historie med jodmangel. Dette er fordi norsk drikkevann, jordsmonn og landbruksprodukter inneholder lite jod. Bare sjømat har et naturlig høyt jodinnhold. På grunn av dette var jodmangel og struma utbredt hos både dyr og mennesker før 1950. 1

Risikogrupper som beskrives i rapporten er veganere, personer med melke- og/eller fiskeallergi og innvandrergrupper som ikke drikker melk. Etter 1950 ble fôret til kyrne beriket med jod, og jodmangelen forsvant hos både dyr og mennesker 2. Jod finnes i meieriprodukter på grunn av at kyrne spiser fôr beriket med jod. Meieriprodukter var den gangen en større del av kosten vår, og dermed fikk vi dekket behovet for jod. Siden den gang har det totale inntaket av meieriprodukter gått ned,3 og en rapport

fra Ernæringsrådet utgitt i 2016 beskriver “et akutt behov for tiltak” på grunn av risiko for jodmangel i Norge. "I denne rapporten konkluderer vi med at jodinntaket er urovekkende lavt i deler av befolkningen og at nasjonale myndigheter bør igangsette tiltak som sikrer adekvat jodstatus i hele befolkningen og spesielt i sårbare grupper som kvinner i fertil alder, gravide, ammende og små barn". 4 Andre risikogrupper som beskrives i rapporten er veganere, personer med melke- og/ eller fiskeallergi og innvandrergrupper som ikke drikker melk. MANGE KAN HA NYTTE AV TILSKUDD AV JOD Norske helsemyndigheter har iverksatt noen tiltak for å øke jodinntaket. Råd om anbefalt mengde meieriprodukter er spesifisert til tre om dagen. Det anbefales jodtilskudd på 100 µg/dag til kvinner i fertil alder som har et lavere daglig inntak enn 3–5 dl melk/yoghurt. Dersom du ikke spiser hvit fisk er det det høyeste inntaket av meieriprodukter som anbefales. Det anbefa-

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 03 / 2021

OPPSKRIFTER OPPSKRIFTER OG FOTO GRØNNMAT

Inspirasjon fra

HAVET

Vi må finne flere råvarer som kan spises og utnyttes i fremtiden. Derfor ønsker vi i denne utgaven å utforske grønnsakene fra havet og har latt oss inspirere av dem.

Havoppskriftene kan kombineres med friske sommerretter basert på sesongens råvarer. Vi anbefaler «fish'n chips» og havsuppe for dem som savner smaken av hav. Late, varme sommerkvelder kan nytes med bringebærkaken eller en yoghurt med vår favoritt-granola. Håper rettene våre faller i smak! Vi ønsker dere en nydelig sommer!

Frem med grytene: Gjør deg klar for ny, sommerlig inspirasjon på kjøkkenet!

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 03 / 2021

OPPSKRIFTER

Havsuppe

1 purreløk • 2 sellerirot • 1 løk • 2 gulrøtter • 2 fedd hvitløk • 400 g poteter • 5 ss olivenolje • 1 dl syrlig eplejuice •3 laurbærblad • 1 ts gurkemeie • 1 l grønnsaksbuljong • 2 noriark • 2 ½ dl fløte •1 ts muskat • sitronsaft • ½ chili eller cayennepepper (valgfritt) • fersk dill • salt og pepper SLIK GJØR DU : 1. Vask, skrell og kutt sellerirot, gulrøtter, løk, hvitløk og poteter i biter. 2. Ta frem en kasserolle og stek resten av grønnsakene på lav varme i ca. 10 minutter til de får gyllen farge. Tilsett litt vann hvis nødvendig, slik at grønnsakene ikke blir brent. 3. Tilsett eplejuice. 4. Ha i alle krydderne. Etter en liten stund tilsetter du 1 l grønnsaksbuljong. 5. Riv noriarkene i små biter og tilsett i suppen. La suppen småkoke til grønnsakene blir myke. 6. Tilsett fløte mot slutten. Smak til med salt og pepper. Serveres med fersk dill, sitronsaft og ditt favorittbrød. Tips: Vi elsker å bruke ekstra dill og sitronsaft i suppen. Den smaker også ekstra godt med et lite hint av chili eller cayennepepper.

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 03 / 2021

OPPSKRIFTER

200 g strandkål (kan erstattes med grønnkål eller svartkål) • 200 g spinat • 200 g ferske bringebær • 100 g sukkererter • 1 håndfull økologiske, spiselige blomster • 1 håndfull valnøtter • 1 stor håndfull ferske urter av hver sort: oregano, persille, og gressløk (eventuelt andre urter fra hagen eller fjæra). BRINGEBÆRVINAIGRETTE: 1 dl bringebær • 4 ss olivenolje • 2 ss bringebæreddik • 1 ss sukker • salt • pepper SLIK GJØR DU 1. Rist valnøttene i panne cirka 2 min eller til de får en mørkere farge. 2. Knus 1 dl bringebær med gaffel og bland med eddik, sukker, salt og pepper. Tilsett oljen mens du rører. 3. Riv strandkålen og spinaten i biter og ha dem i en salatbolle sammen med grovhakkede urter. 4. Vend inn mesteparten av vinaigretten. 5. Tilsett ristede valnøtter og bringebær og vend dem forsiktig inn i salaten. 6. Avslutt med resten av vinaigretten og de spiselige blomstene. Strandkålen kan plukkes nederst i strandsonen, mellom sand og steiner. Den grønne eller lilla veksten er lett å finne og passer herlig i enkle retter hvor kålens sarte kvaliteter fremheves. Strandkålen gir deg smak av hav og mineraler, fiber, vitamin C og antioksidanter. Hele kålen kan spises, men ungskudd, stilk og blomst smaker best. Strandkålen kan erstattes med grønnkål eller svartkål.

Sommersalat

med strandkål og bringebærvinaigrette

TIPS: Det er mange forskjellige blomster som er spiselige, og de kan tilpasses ethvert kjøkken. I tillegg er de en fryd for øyne og munn. Blomkarsen er ekstra anvendelig fordi du kan bruke hele planten. Fruktene kan syltes, og smaker da nesten som kapers. Bladene har en pepperlignende smak og er fine å bruke både til salat og andre retter. PS! Vi anbefaler å bruke økologiske blomster.

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 03 / 2021

OPPSKRIFTER

½ moden banan • 2 dl kokosdrikk • 3 ss chiafrø • 1 ts kanel • 1 ts blå spirulina (valgfritt) • 1 ts sitronsaft • salt SLIK GJØR DU: 1. Mos bananen med en gaffel. Hell i kokosdrikk og rør godt sammen. 2. Tilsett chiafrø, og rør godt. Ha i resten av ingrediensenee. Rør sammen. 3. Om ønskelig, bruk blå spirulina. Da får du påfyll av ekstra proteiner og en naturlig vakker blå farge. 4. Sett puddingen i kjøleskapet i minst 3 timer, gjerne over natten. Toppes med favorittbær, granola og nøtter. Perfekt til frokost eller lunsj! Blå spirulina (phycocyanin) er blått pigment fra en blågrønn alge. Blå spirulina er naturlig blå på farge og har et høyt innhold av proteiner, vitaminer, mineraler, karotenoider og antioksidanter. Blå spirulina får du kjøpt i helsekostbutikk.

Chiapudding

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 03 / 2021

R ÅVA R E R TEKST TONE BERGLIHN/DYRKET.NO FOTO SHUTTERSTOCK

I samarbeid med dyrket.no som er bondens, og den lokale produsentens markedsplass på nett, presenterer vi noen av sesongens aktuelle grønnsaker.

FOTO: UNSPLASH/HEATHER BARNES

Sommerens skatter

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 03 / 2021

PÅ RY D D E T U R M E D W W F

v og til kunne jeg ønske det var mulig å tømme havet for noen øyeblikk slik at det gikk an å vise hvordan vi egentlig behandler det, og dermed også alt livet som har havet som hjem", sier Fredrik Myhre oppgitt. – Det føles utømmelig med søpppel der nede. Blant annet en "zillion" dekk som er krevende å få opp. Etter en snau time i vannet har de tre plukket et utvalg av avfallet som ligger strødd på bunnen. Bryggen blir åsted for en lite hyggelig utstilling. Spesielt bekymringsverdig er alt søppelet som ikke lar seg bryte ned. – Det er ikke uten grunn WWF har fokus på plasten som preger samtlige havområder på planeten. Med plast har vi skapt et produkt som rett og slett ikke lar seg integrere tilbake i naturen i sine enkelte bestanddeler. Samtidig er det et fantastisk fleksibelt produkt med egenskaper som ingen andre materialer kan måle seg med. Slik det er nå er vi avhengig av plast. Marinbiologen drypper ennå friskt av sjøvann, og fortsetter med et smil – Vi er jo ikke blinde for ironien i at vi er kledd fra topp til tå i plastprodukter når vi kaster oss ut i dykkerutstyr for plukke blant annet nettopp plast. Poenget er imidlertid at før vi kan regne med et like anvendelig, men miljøvennlig alternativ, må vi ta grep. En sirkulær økonomi for plast må på plass for å få grep om problemet. Samtidig må vi rydde både fysisk, men ikke minst i holdningene våre, slik at vi blir vesentlig mindre slipphendt med plast som havner i naturen. Vi må skjerpe oss, og det haster. Målet er få til en så miljømessig lukket livssyklus som mulig for plastproduktene og begrense ny, såkalt jomfrue-

lig plast. Til det kreves nasjonal og internasjonal bevissthet og avtaleverk. Det må m.a.o. jobbes på mange forskjellige arenaer samtidig. WWF satser tungt på å holde problematikken og løsningene høyt på agenadaen til alle - fra topppolitikere til den enkelte forbruker.

gr 5 I UKEN?

OVERALT I løpet av den korte perioden vi mennesker har produsert og forbrukt plast, har vi klart å gjøre plastforsøpling til et allestednærværende faktum. Og tro ikke at det har konsekvenser kun for sjøbunn, strender og natur. – Vi får i oss ca 5 gram plast i uken. Tilsvarende et kredittkort, forteller Fredrik. Vi teller oss raskt frem til en lite smakfull stabel av 52 kort i løpet av et år før han legger til – Hvilke konsekvenser det har for helsen er det foreløpig lite kunnskap om, selv om noe forskning rundt mikro- og nanoplast er foruroligende. Uansett er tallene som følger plast på avveie, både i og utenfor kroppen, sterkt bekymringsverdige. Vi har jo observert hva forsøplingen gjør med naturen og dyrelivet. UTE AV SINN En ting blir plutselig tydelig for oss der vi står på bryggen og ser på den eklektiske samlingen av avfall som ikke hadde noe på havbunnen å gjøre: Med

KLARE FOR RYDDING Fredrik, Martin og Roger gjør seg klare. Det er ikke bare å ta med seg en søppelsekk og plukke i vei. Undervannsrydding er krevende og utstyrsavhengig.

ER DU KLAR FOR DINE

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 03 / 2021

PÅ RY D D E T U R M E D W W F

FOTO: ARKIV/WWF

VIS PLASTVETT NÅR DU FERDES I NATUREN

1 2 3 4 5

Ha oversikt: Alt du tar med deg ut på tur av emballasje eller plastprodukter skal være med hjem også. Vær spesielt oppmerksom når du åpner plastemballasje og sørg for å ha orden på løsrevne biter. Ikke vær fornøyd med å ha med deg bare mesteparten av plasten du tok med deg ut. Kanskje er det lurt å pakke ut matvarer fra skjør butikkemballasje du lett mister kontroll over og legge over i gjenbruksemballasje før du drar ut? Velg bort engangsemballasje- og bestikk som er en stor kilde til forurensing. Det finnes nok av gode og praktiske alternativer å få tak i. Husk at ting som snusposer og sigarettfilter også inneholder noe plast og har ingen plass i naturen. Det har heller ikke hundeposer som er såkalt nedbrytbare. De bryter ikke lett ned og skader naturen på linje med vanlig plast. Gjør det til en vane å plukke med deg plast du kommer over på turen og kast i nærmeste søppelkasse. Husk at ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Det er nettopp det som gjør en forskjell.

EXPLORER Martin har plukket med seg en sykkel som, til tross for modellnavnet Explorer, er godt utenfor sitt rette element,

GJENSTRIDIG PLAST Metallet gir sakte men sikkert tapt for saltvannet, mens ingenting ser ut til å bite på plasthjulene.

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 03 / 2021

HAGEBRUK

Å dyrke noe spiselig er fantastisk! Det holder med en balkong eller bare en vinduskarm.

ange ivrige hageentusiaster har i oppdaget den spennende og ikke minst lærerike instagramkontoen spiselighage og nettstedet spiselighage.no i løpet av fjoråret og i år. Da er det heller ikke så rart at mange også er nysgjerrig på å få vite mer om den glade gartneren bak de informative og inspirerende bildene og bloggartiklene. Sunnhetsbladet fikk tak i den travle karen midt i alle vårforberedelsene for å bote litt på nysgjerrigheten. Fortell oss litt om deg selv! Jeg heter altså Dennis Asbjørnsen og er hageblogger, greenfluencer og har en egen bok på vei. Ellers er jeg en hagekar som elsker egendyrka mat fra hagen min her i Stavanger. Som ung mann (Dennis er 23 nå, så her må vi snakke ungt! red.anm) kjente jeg i utgangspunktet ikke særlig interesse for hagearbeid – og tanken på å luke bed var selvsagt ikke noe fristende. Jeg er rett og slett oppvokst midt i byen med lite kunnskap om egendyrka mat. Det å første gang smake på egendyrka mat fra hagen ga virkelig en helt unik følelse av glede og mestring. Denne følelsen ønsket jeg umiddelbart at så mange som mulig skulle få kjenne på. Min målsetning er derfor å spre kunnskap, informasjon og inspirasjon om

dyrking av spiselige vekster gjennom navnet «spiselighage» på sosiale medier og nettside. Ingenting annet i verden gjør meg mer glad enn når jeg ser mennesker dyrke noe spiselig – enten det er i en svær kjøkkenhage, på balkongen eller i kjøkkenvinduet. Verdien er den samme uansett hvor stor eller liten plass man har. Du dyrker og skaper noe. – Hage og dyrking er virkelig i skuddet om dagen. Hva tror du er årsaken til den store interessen vi ser, og hva er det du selv finner så fascinerende? Det er så utrolig gledelig å se at dyrking er i vinden. Jeg håper virkelig at jeg kan være en person som kan formidle det gode budskap til så mange som mulig. Kunnskapen om å dyrke egen mat er noe vi mennesker må ta vare på. Jeg må si at trenden økte for flere år siden, og interessen for å dyrke mat har hele tiden gått opp de siste årene. Men under covid19-lockdown tok det virkelig av. Jeg følger med på sosiale medier og registrerte i fjor en eksplosiv økning i antall hjemmedyrkere, og antall følgere på min Instagram steg deretter. Jeg finner det fascinerende at naturen er magisk. Man føler seg jo som en trollmann nesten. Tenk at et frø kan bli til en svær plante med hundrevis av tomater på?! Eller tenk at et frø kan gi deg et ti kilos gresskar?

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 03 / 2021

HAGEBRUK

«Jeg er selvforsynt høst, sommer og vår. Til vinteren

har jeg tatt vare på hvitløk, løk, tørket krydder, sylta rødbeter/gresskar, mynte, tomater, ramsløkspesto og mye mer som jeg tar vare på.»

SUNNHETSBLADET • 141 ÅRGANG • 03 / 2021