Sunnhetsbladet 2 - 2024 (utdrag)

KRONOERNÆRING

Spis etter din indre klokke

OPTIMISTISK OVERGANGSALDER

Kan den bli en ny vår?

LØP FOR LIVET

Er mye løping usunt?

ÅRGANG 144 • NR.2 • 2024 • NOK 129

Grønne Grønne

eventyr eventyr

Green Kitchen Stories: Utforsk nye smaker for travle hverdager

Følg reisen fra tom gressplen til bugnende selvforsyning

Fæbriks grønne garderobe: Oppdag sygleden du også

TEKST REDAKSJONEN FOTO DIVERSE

FOTO: LUCAS

Vil gjøre

bærekraft

Tilfeldigheter og ledig tid under pandemien førte en gjeng syentusiaster sammen. Nå skaper de syrevolusjon for en grønnere garderobe.

Det anslås at klesindustrien bidrar til 2-10 % av verdens klimagassutslipp, større enn utslippene fra flytrafikk på rundt 3 % (1). Hele 97 % av klærne vi leverer til gjenbruk går videre til utlandet (2). Framtiden i våre hender melder at mye av dette er fast-fashion klær som er vanskelig å omsette på bruktmarkeder. Mange klær levert til gjenbruk kan derfor ende sitt liv på en søppeldynge i Kenya eller med å bli brent (3). Det er til å bli deprimert av, men syinfluenser Ingrid Vik Lysne smiler og er like blid som alltid. Man får ikke folk til å endre seg ved å bruke pisk og kjepp, mener hun. Cluet er å gjøre det så fristende som mulig å ta bærekraftige valg. Sammen med syinfluenserne Jenny Skavlan, Mari Norden og Ingrid Bergtun driver hun Fæbrik, en bedrift som vil inspirere til et grønnere klesforbruk.

EN FORELSKELSE SOM IKKE GIKK OVER – Hvordan begynte det hele med Fæbrik, og hvordan fant dere hverandre?

– Vi fire i Fæbrik har jobbet med klær og bærekraft litt på hver vår tue. Ingrid Bergtun og jeg var sammen i symesterskapet og ble syinfluensere etter det. Jenny hadde gitt ut flere bøker om å sy om og var kjent for å være veldig opptatt av det, og Mari drev sitt eget tekstiltrykkeri. Så har

vi møttes litt på kryss og tvers. Tilfeldighetene skulle ha det til at vi trengte et lokale samtidig, så vi bestemte oss for å dele kontor. Da vi møttes for å finne ut hvor kontoret skulle være, slo det skikkelig gnister. I tillegg var koronaen på vei, så vi hadde plutselig ikke så mye å gjøre. Da tenkte vi at vi kunne lansere et nettkurs for å betale for kontoret, og vips hadde vi opprettet et selskap. Under pandemien hadde vi mye ledig tid og bestemte oss for å slippe et symønster. Det var så gøy at vi bare – jeg tror ikke vi har satt oss ned strategisk for å tenke «hva gjør vi nå?». Det bare skjedde av seg selv at alle la sin egen karriere på hylla og i stedet gikk skikkelig inn for dette.

– Det ser ut som dere har det veldig gøy sammen?

– Ja, og det kunne vært en skikkelig forelskelse som liksom gikk over, men vi har det fortsatt veldig, veldig gøy sammen. Nå er det heller ikke bare oss lenger. Nå teller vi snart 10 ansatte.

SYREVOLUSJONEN – Hva er dere mest stolte av, fra dere begynte, som dere kan begynne å se spire nå?

– Det som er mest kult, er å se alle som begynner å sy og blir opptatt av bærekraft i klesveien, alle vi har fått med i denne syrevolusjonen.

Da den danske mureren kjøpte seg en enebolig langs Drammenselva i Hokksund, var det ingenting spiselig som vokste i hagen. Bare en flat gressplen. Etter fem år, 100 m3 kukompost, en mengde pallekarmer i tre og betong, et drivhus og et lidenskapelig engasjement er hagen forvandlet til en frodig oase. Her kan du høste nesten alt hva hjertet begjærer av spiselige og sunne vekster. Men det er jorda under vekstene som er danskens hemmelighet.

Jeg sykler langs Drammenselva en høstdag. Har nettopp vært oppe og sett på flommen ved Hellefossen. På vei tilbake mot Hokksund dukker det opp en hage som det lukter skikkelig liv av. Jeg må bare stoppe. Hagen er ikke uten bemanning. En voksen kar med skjegg og caps kikker også utover elva på flommen. Han er i arbeidsklær som bærer preg av flittig bruk. Jeg er nysgjerrig og inviterer til en prat. Fyren snakker dansk, men sier at han har bodd i Norge i 30 år. Han heter Kenneth Vest og jobber til daglig som murer.

Det bugner av vekster, så jeg lurer på om han hadde med seg grønne fingre fra Danmark. Han benekter det, men sier at hageinteressen er kommet fordi han syns det er moro å dyrke. Og så er han opptatt av selvberging.

MYE JORD OG PEPPERROT Kenneth kjøpte huset for 5 år siden. Da var det bare en eneste stor plen på 600 m2 mellom boligen og veien. Det første han gjorde, var å leie en gravemaskin og gå i gang med å bygge drivhus. Der han bodde før, hadde han hatt et drivhus og

TEKST LASSE STØLEN FOTO SVERRE CHR. JARILD

SELVFRA GRESSFORSYNING

PLEN

Ovnsbakt feta er en praktfull ting: Varm, smeltet og full av smak. Men den blir kjapt hard og langt mindre morsom så snart den blir kald. Server den over varme linser for å holde osten varm og myk lenger, samtidig som du får en mettende base sammen med bladgrønt og ristede hasselnøtter. Den saftige bjørnebærvinaigretten gir en syrlig sødme og vakker blekkaktig farge til retten.

5

Oppskriften finner du på side 43

Oppskriften finner du på side 43

Kremet grønnkål-, brokkoli- og ertepasta

Dette er en superkjapp pastarett fullstappet med grønnsaker, som er perfekt for stressede hverdager. De aller fleste tenker på pasta som noe fyldig, og fullt av karbohydrater. Men denne retten er frisk og lett. Grønnsakene forvelles sammen med pastaen, inspirert av hvordan Jamie Oliver gjør det – før vi kjører dem sammen til en kremet pastasaus.

Spis etter kroppens indre klokke

Kan vi optimalisere helsa ved å passe på når vi spiser og ikke bare hva?

Iløpet av de siste årene har det vært en økende interesse for krono-ernæring (krono = tid, altså tidsernæring). Dette feltet utforsker hvordan når vi spiser påvirker helsa. Når på dagen vi spiser kan nemlig være like viktig som hva vi spiser. Med kronoernæring forsøker man å optimalisere helsa ved å tilpasse matinntaket til kroppens naturlige døgnrytmer. Vi skal se nærmere på hva forskningen sier om krono-ernæring og hva det kan bety for helse og velvære generelt.

Aller først vil jeg dele noen refleksjoner i forhold til hvordan ny, evidensbasert forskning presenteres, og hvordan man kan forholde seg til det skriftende landskapet av nye forskningsdata og tolkninger. I løpet av de siste tiårene har folk oppfattet kostråd som «spis mer frukt og grønnsaker», «drikk vann» og «begrens inntaket av junk food». Selv om dette er viktige og riktige råd, har forskningen de siste 15 årene vist oss at dette faktisk bare skraper i overflaten. Min hypotese, basert på historien og at vi stadig forstår mer av menneskekroppens kompleksitet, er at ting som praktiseres i dag og ses på som ufarlige, vil regnes som helsefarlige om 50 år. Tidligere trodde man at røyking var ufarlig, og leger var til og med blant dem som røykte mest.

Vi har kommet langt siden da, men det er likevel bare 50 år siden

Min hypotese, basert på historien og at vi stadig forstår mer av menneskekroppens kompleksitet, er at ting som praktiseres i dag og ses på som ufarlige, vil regnes som helsefarlige om 50 år.

LØP FOR LIVET

Jeg elsker å løpe. Men det finnes forskere som mener jeg ikke bør løpe for ofte, for langt og for fort. Hvis jeg skal bli en gammel spreking, bør jeg passe meg. Men er det sant?

Youtube-kanalene til ultraløperne har en magisk tiltrekning på meg. Jeg har også gode bekjente som driver med dette. Det hender jeg drømmer. Mine beste løpe-opplevelser er timelange løpeturer i fjellet med venner. Tenk om jeg kunne bli i så god form at jeg kan gjøre slikt oftere i årene fremover. Man kommer så mye lenger, får sett så mye mer og får så mye sterkere endorfinrus enn om man bare rusler. Tenk å være i maraton-form året rundt? Jeg er selv 52 år, men har på Strava fulgt folk i 60-årene som nesten daglig logger løpeturer på 20 km, og som løper maraton på gode tider uten problemer. For meg høres dette ut som drømmen.

Men da jeg første gang møtte og intervjuet Torkil Færø i 2022, sa han noe som har plaget meg hele tiden siden. Påstanden virket så drøy at jeg faktisk droppet den fra intervjuet:

– De som løper mer enn 40 km i uka, har samme helseeffekt som de som ikke løper noen ting. Det blir en såpass stor belastning på systemet. Vi er ikke laget for å løpe så mye.

Tallene hadde han blant annet fra forskningen til James H. O’Keefe ved Mayoklinikken i USA. Teamet rundt O’Keefe hadde som alle andre demonstrert at god kondisjon var forbundet med helse, livskvalitet og et lengere liv, noe Torkil også var tydelig på. Om man hadde kunnet lage en medisin som hadde like god effekt på helsen som kondisjonstrening, hadde det blitt en enorm sensasjon.

Men O’Keefe’s tall viste også at de som trente aller mest, hadde høyere dødelighet enn de som trente «passe». Gevinsten flatet

TEKST MARIANNE NATVIK, ALLMENNLEGE, FORSKER OG OVERGANGSOPTIMIST FOTO:

ANITA SÆLØ

«Tanten min sa alltid at hennes overgangsalder varte 5 minutter på en tirsdag ettermiddag», sa en kvinne til meg en dag. Hva det betydde for tanten, vet ingen av oss, men vi kan vel anta at det hun mente var at overgangsalderen for henne var en lett bris. Variasjonene i symptomene kvinner opplever i denne tiden er store. Andre opplever en storm i kroppen som selv med behandling kan være vanskelig å temme. Og selv om overgangsalderen ikke er noen sykdom, kan denne stormen gjøre at hun føler seg syk og at hun ikke fungerer som hun pleide.

Stormen kan også komme ulmende, på en måte som gjør at det kan ta tid før hun ser at det er overgangsalderen som sniker seg innpå henne.

KUNNSKAP Om vi vet litt om hva overgangsalderen rommer, symptomer og muligheter for å få hjelp, er det lettere å kjenne den igjen, forstå noe av det som skjer og søke hjelp om dette preger oss. Derfor er det å vite noe om denne tiden en del av min optimisme.

Vi vet også at det å få kunnskap om overgangsalderen før vi kommer inn i den, gjør noe med holdningen vi har til denne tiden; hvordan vi tenker om overgangsalderen. Og tankene våre har stor påvirkning på oss.

Denne perioden av livet har i lang tid hatt et dårlig rykte. Velfortjent vil noen kanskje si, men ikke for alle. Denne tiden rommer mer enn symptomer.

FRIHET Min agenda er ikke å bagatellisere kvinner med mye symptomer. Dem vil jeg se, støtte og hjelpe! Jeg kan forstå at for dem kan min overgangsoptimisme være provoserende. Men jeg ønsker at vi kan ha to tanker i hodet samtidig. For det er noe som skjer midt i livet som kan oppleves verdifullt og befriende, også om symptomene treffer hardt. Om vi kun snakker om symptomene i denne tiden, uten å dele livsrefleksjonene, ofte på tross av symptomer, så mørklegger vi denne tiden helt.

En dæsj overgangsoptimisme

Jeg er ikke naiv. Jeg vet at overgangsalderen kan treffe oss hardt. 1 av 3 kvinner opplever daglig plagsomme symptomer. Alle som opplever at livskvaliteten påvirkes i denne tiden, skal få hjelp. Ingen symptomer skal bagatelliseres.

Men denne tiden er ikke bare mørk.