Det gode liv - Systematisk forklaring av Bibelen. by Norsk Bokforlag

DET GODE LIV Kjell Aune

norsk

bokforlag røyse

Innhold FORORD ....................................................................................................................... 7 1

BOKEN OM DET GODE LIV Forbløffende fakta om verdens bestselger ..................................................................... 9

TRUSSELEN MOT DET GODE LIV Hvorfor er det ondt i denne verden? ............................................................................ 28

KILDEN TIL DET GODE LIV Hvem var Jesus, og hva gjorde han? ........................................................................... 46

PRISEN FOR DET GODE LIV Ble Jesus uskyldig dømt til døden? Hvem flyttet steinen? .......................................... 58

DET GODE LIV SEIRER TIL SLUTT Verdenshistorien forutsagt! ......................................................................................... 76

STARTEN PÅ «DET GODE LIV 2.0» Hjelp fra det ytre rom .................................................................................................. 90

NEDTELLING TIL «DET GODE LIV 2.0» Slutten og en ny begynnelse ...................................................................................... 104

HVORDAN DET GODE LIV KAN BLI DITT Opplev ekte fred og sann lykke ..................................................................................121

DET GODE LIV PÅ DENNE JORD Hvordan du kan bli et bedre menneske ......................................................................133

GOD, GAMMEL OPPSKRIFT PÅ DET GODE LIV Guds lov og den kristne i dag .....................................................................................145

DET GODE LIVETS MOTSTANDER Antikrist avslørt! ........................................................................................................161

UKENTLIG FEIRING AV DET GODE LIV Gaven fra Gud som de fleste kristne går glipp av ......................................................181

KJENNEMERKENE PÅ DET GODE LIV OG PÅ ALTERNATIVET Hva er dyrets merke, og hvordan kan vi unngå det? ................................................. 199

DET GODE LIVET ETTER DET GODE LIVET Svar på dine spørsmål om døden ............................................................................... 212

DET GODE LIV 2.0 Tusen år med fred. Vil Gud pine syndere i all evighet? ............................................ 226

SYMBOLET PÅ STARTEN AV DET GODE LIV En personlig avtale med Gud .................................................................................... 242

VEIEN TIL DET GODE LIV SYMBOLISERT, DEL 1 Et drama som viser hvordan du kan bli kvitt din skyld ............................................ 258

VEIEN TIL DET GODE LIV SYMBOLISERT, DEL 2 Bibelens lengste og mest forbausende tidsprofeti ..................................................... 270

DET GODE LIV OG DIN ØKONOMI Hvordan du kan fremme Guds sak uten å bruke dine egne penger .......................... 285

DET GODE LIV OG DIN HELSE Gode råd fra en Gud som bryr seg om oss ................................................................ 298

ER DET MANGE VEIER TIL DET GODE LIV? Hvorfor er det så mange kirkesamfunn når det bare er én Gud og én bibel? ............318

BOKEN OM DET GODE LIV

DYBDE: ET UTVALG MESSIANSKE PROFETIER I DET GAMLE TESTAMENTET Profetier om Jesu fødsel: • Født av en jomfru (Jes 7,14; Matt 1,18.24.25). • Hans forfedre (Abraham: 1 Mos 22,18; Matt 1,1; Gal 3,16. Juda stamme: 1 Mos 49,10; Luk 3,23.33. Davids ætt: Jer 23,5; Luk 3,23.31). • Fødes i Betlehem (Mi 5,1; Matt 2,1). • Vismenn ville komme med gaver til ham (Sal 72,10; Jes 60,6; Matt 2,1.11). Profetier om hans liv: • En mann ville stå fram og forkynne hvem Jesus var (Jes 40,3; Matt 3,16.17). • Han ville virke i Galilea (Jes 9,1.2; Matt 4,12–13.17). • Han ville utføre mirakler (Jes 35,5–6a; Matt 9,35). • Hans ville tale i lignelser (Salm 78,2; Matt 13,34.35). • Ville ri inn i Jerusalem på et esel (Sak 9,9; Luk 19,35.36.37a). • Ville bli som en snublesten for jødene (Sal 118,22; 1 Pet 2,7.8). Profetier om slutten av hans liv: • Han ville bli forrådt (Sal 41,10; Matt 10,4; Joh 13,18). • Forrådt for en pris av 30 sølvpenger (Sak 11,12; Matt 26,15). • Disse pengene ville bli kastet inn i templet (Sak 11,13b; Matt 27,5a). • Pengene ville bli brukt til å kjøpe en åker som tilhørte en pottemaker (Sak 11,13b; Matt 27,7). • Ville ikke komme til å svare på de spottende anklagene (Jes 53,7; Matt 27,12–19). • Ville bli slått og spyttet på (Jes 50,6; Matt 26,67). • Ville bli spottet (Sal 22,8–9; Matt 27,31.43). • Hans hender og føtter ville bli gjennomboret (Sal 22,17; Luk 23,33). • Ville bli hengt opp sammen med kriminelle (Jes 53,12; Matt 27,38). • Ville bli såret og «knust» (Jes 53,5; Matt 27,26). • Ville bli forkastet av sitt eget folk (Jes 53,3; Joh 7,5.48). • Det ville bli kastet lodd om klærne hans (Sal 22,19; Joh 19,23–24). • Ville utbryte på korset: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Sal 22,2; Matt 27,46). • En mann ville stikke spydet inn i hans side (Sak 12,10; Joh 19,34). • Ville bli begravet i en rikmanns grav (Jes 53,9; Matt 27,57–60). • Ville oppstå fra døden igjen (Sal 16,10; Apg 2,27.31.32).

Maken til hans ord har aldri vært talt før eller siden. Og de har hatt resultater og en rekkevidde som ingen taler eller poet noen gang har opplevd maken til. Uten å skrive en eneste setning har han satt flere penner i bevegelse, og sørget for temaer til flere taler, foredrag, diskusjoner, bøker, kunststykker og sanger enn en hel hær av store menn og kvinner fra både gammel og nyere tid. 16

Illustrasjon: 2Max / Shutterstock

BOKEN OM DET GODE LIV

Bibelen er ikke gitt oss for å ta fra oss noe, eller berøve oss for noe. Den tilfører oss noe og sikrer DET GODE LIV!

OPPSKRIFTEN PÅ DET GODE LIV Gjennom denne boken vil vi la Bibelen tale. Vi vil ta utgangspunkt i hva Jesus selv sa og lærte, og ikke hva vi selv synes og mener. Og så vil vi utfylle det Jesus sa, med det Bibelen ellers lærer om de forskjellige temaer vi studerer. Når vi så følger det vi lærer, kan vi oppleve DET GODE LIV. Vi får si oss enig med Paulus: «Vi tar avstand fra alt som er skammelig og ikke tåler lyset, vi bruker ikke knep og forfalsker ikke Guds ord. Åpent legger vi sannheten fram ... Vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre og oss som tjenere for dere – for Jesu skyld.» (2. Korinterbrev 4,2.5)

APPELL: • • •

Ønsker du å gi Gud en sjanse? Vil du være åpen for at han kan påvirke deg gjennom sitt Ord? Vil du forsøke å studere Bibelen regelmessig?

BØNN: Kjære Gud! Takk fordi du ikke har etterlatt meg i mørke, men gitt meg Bibelen, som gir meg svar og veiledning om DET GODE LIV. Hjelp meg gjennom dette kurset til å gi ditt Ord en sjanse, til å forstå det, og til å leve etter det. Jeg ber i Jesu navn, amen.

Foto: Andrey_Kuzmin / Shutterstock

TRUSSELEN MOT DET GODE LIV

Bare en som selv står på det tørre, kan redde en som holder på å drukne fra undergang.

Ikke noe enkelt skapt vesen kunne ha betalt syndens straff på vegne av hele men neskeheten. Jesus Kristus var den eneste som kunne frelse, for han er den eneste som ikke selv har falt i synd. Tenk deg en som holder på å gå under i den strie strømmen i en elv, og som trenger hjelp til å komme opp for ikke å gå den sikre død i møte. Ingen andre i samme situa sjon vil være i stand til å hjelpe. Bare en som selv står med føttene på det tørre vil være i stand til å hjelpe den druknende opp fra fortapelsen. Og den som holder på å drukne, vil ikke rope til redningsmannen: «Nei, det er juks! Du har en fordel framfor meg!» Det er nettopp fordi han stiller i en annen situasjon ved at han selv står på det tørre, at han er i stand til å redde den som holder på å drukne!2 Slik også med Jesus. Nettopp fordi han er den eneste rettferdige, er han i stand til å frelse oss syndere. Han er vårt eneste håp. Vil menneskene bli reddet, må de gripe denne muligheten. Fordi de første mennesker – etter at de hadde falt i synd – ble oppmerksom på at de var nakne, tok Gud to lam som gresset i nærheten, og drepte dem. Det må ha vært et fryktelig syn for Adam og Eva, som aldri hadde opplevd død før. Så tok Gud skin nene til dyrene, og laget klær til de to nakne menneskene. Så gjorde han det klart for dem at likesom disse lammene døde uskyldig for å kle dem, så ville Gud selv en dag dø, ved at Jesus – Ordet – uskyldig gikk i døden for oss. Han ville ta dødsstraffen i menneskenes sted, slik at de dermed kunne bli kledd med hans rettferdighet. Jesu død på korset danner bro over avgrunnen, og gjør det mulig for alle mennesker å bli gjenforenet med Gud. Det mennesket ikke kunne gjøre, det gjorde Kristus! 38

Hvorfor er det ondt i denne verden?

FRELSESPLANEN SYMBOLISERT Vi er fanger under synden. Jesus tilbyr seg å ta straffen for oss, og løskjøpe oss. Det å gå i døden, eller ta straffen for og løskjøpe en annen, kan virke litt merke lig på oss. Men det er ikke uvanlig selv i vårt rettsvesen. Til og med penger (bøter) er det vanlig å godta som en «frelse» fra frihetsberøvelse blant mennesker.

Illustrasjon: Orla / Shutterstock

Adam og Eva lyttet i forbauselse til Gud, idet det gikk opp for dem hvordan Gud hadde lagt opp en frelsesplan. Deres hjerter ble dratt til ham som aldri før, idet de skjønte at Gud elsket dem mer enn sitt eget liv. De var helt fra seg når de forstod at Ordet – Jesus – måtte lide og dø en grusom død for å gjøre det mulig for dem å bli gjenforenet med Gud. Guds uforanderlige lov, som krever en opprørers evige død, måtte fullbyrdes. Men Gud Ordet, altså Jesus, til bød seg å ta synderens plass, fordi han elsker sine skapninger så høyt!

Jesu død på korset danner bro over avgrunnen, og gjør det mulig for alle mennesker å bli gjenforenet med Gud. Det mennesket ikke kunne gjøre, det gjorde Kristus!

DYBDE: HVORDAN KAN KORSET VÆRE ET BEVIS PÅ GUDS KJÆRLIGHET? «Korset er det ypperste uttrykk for Kristi kjærlighet, og det som inspirerer oss til å elske. Men et spørsmål verd å stille er dette: På hvilken måte viser og demonstrerer korset Kristi kjærlighet? Hva er det ved korset som åpenbarer kjærlighet? Sann kjærlighet handler om å gi seg selv, ikke om tilfeldige eller uforsvarlige handlinger. Om du hadde hoppet fra kanten av en brygge og druknet, eller løpt inn i en brennende bygning og brent til døde, og hvis din selvoppofrelse ikke hadde noen reddende hensikt, ville du overbevise meg om din dårskap, ikke din kjærlighet. Men hvis du druknet i sjøen eller ble fanget i en brennende bygning, og at det var fordi du forsøkte å redde meg at du mistet ditt liv, så ville jeg i sannhet se kjærlighet, ikke dårskap i det du gjorde. På samme måte kan ikke Jesu død på korset sees som en demonstrasjon av kjærlighet i seg selv, men bare hvis han gav sitt liv for å redde oss. Vi må se en hensikt med hans død før den har noen appell. Paulus og Johannes så kjærlighet på korset fordi de forstod at det handlet om død for syndere (Rom 5,8) og en soning for synd (1 Joh 4,10). Det vil altså si at korset bare kan ansees som et bevis på Guds kjærlighet hvis det samtidig kan ansees som et bevis på hans rettferdighet.» Kilde: John R.W. Stott, The Cross of Christ (Downers Grove, IL: IVP Books, 2006), side 215–216

Illustrasjon: Photografee.eu / Shutterstock

KILDEN TIL DET GODE LIV

Jesus var helt menneske og helt Gud.

en rekke andre skrev om Jesus Kristus, og hvem som helst kan gå på et større biblio tek og lese det. Det kan ikke være noen tvil: JESUS KRISTUS VAR ET MENNESKE: 1) Jesus var et historisk autentisk menneske, som levde for ca. 2000 år siden. 2) Han var også en fysisk virkelig person. Han spiste, drakk, ble trøtt osv., som alle andre mennesker. 3) Jesus gjorde det også selv klart mens han var på jorden at han var et menneske, at han var virkelig, at han var en av oss.5 4) Det er også tydelig ut fra Guds ord og andre historiske skrifter at hans samtidige anså ham som et virkelig menneske. Mange var imot det han stod for, og de kunne betvile at han var Gud, men ingen benektet at han var til. 5) Selv om unnfangelsen var spesiell, ble Jesus født på vanlig måte, som et menneske. Og han var et så bemerkelsesverdig menneske – med så oppsiktsvekkende påstander og etterfulgt lære – at alle tenkende mennesker burde ta tid til å undersøke og selv ta et standpunkt for eller imot ham. Ja, Jesus var et virkelig menneske som har levd. Men når man leser om denne per sonen, skjønner vi at det er noe mer, noe spesielt ved ham. Noe overnaturlig! Samtidig som han var menneske, var det noe ved ham som skiller ham ut fra alle andre: JESUS VAR GUD6 Ikke bare 1) hevdet Jesus at han var Gud selv, men han er den eneste som noen gang har overbevist store deler av verden at han virkelig er det! 2) Mens han levde, ble han tilbedt av mange samtidige som Gud, og han godtok det.7 3) Etter sin død ble han også åpent anerkjent som Guds Sønn.8 Bibelen forteller til og med at 4) Gud selv tydelig, offentlig anerkjente Jesus som sin Sønn da han ble døpt. Han sa, så men neskene omkring hørte det (Lukas 3,22): «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.» 50

Hvem var Jesus, og hva gjorde han?

Videre må vi huske – som vi var inne på innledningsvis – at 5) det var Gud Den hellige ånd som «plantet» fosteret i jomfru Marias liv. Alt dette viser oss at Jesus ikke bare var et menneske. Han var også Gud! Mange av Jesu samtidige godtok ikke at Jesus var Gud. Vi leser i Johannes 10,30–33: «‘Jeg og Far er ett.’ Da tok jødene igjen opp steiner for å steine ham. Jesus sa til dem: ‘Jeg har vist dere mange gode gjerninger fra Far. Hvilken av dem vil dere steine meg for?’ Jødene svarte: ‘Vi steiner deg ikke for noen god gjerning, men for gudsbespottelse: Du som er et menneske, gjør deg til Gud.’» Noen mennesker i dag vil si: «Jeg kan gå med på at Jesus var en stor morallærer, men ikke at han var Gud, slik han hevdet.» Men et menneske som bare var et menneske, og kom med slike uttalelser som Jesus kom med, vil ikke Et menneske som bare var et kunne sies å ha vært noen stor morallærer. menneske, og kom med slike Det måtte derimot være en gal mann eller en uttalelser som Jesus kom med, dum bedrager!9 Var Jesus Gud, eller var han en vil ikke kunne sies å ha vært bedrager? I faktaruten ser vi litt nærmere på dette: noen stor morallærer.

”

FAKTA: JESUS SA HAN VAR GUD JESUS SA HAN VAR GUD (to alternativer) Det var falskt

Det er sant

Dersom Jesu påstand om å være Gud var FALSK, er det to muligheter. Hans bedrag var

BEVISST Dersom Jesu påstand om å være Gud var ET BEVISST BEDRAG, var Jesus i virkeligheten EN LØGNER OG EN HYKLER, og han var DUM som døde for det!

Dersom Jesu påstand om å være Gud var SANN, hvilket er den eneste gjenværende mulighet, betyr det at JESUS ER VIRKELIG GUDS SØNN!

UBEVISST Dersom Jesu påstand om å være Gud var ET UBEVISST BEDRAG, var Jesus i virkeligheten EN UBEREGNELIG GALNING

Dersom JESUS VIRKELIG ER GUDS SØNN, har vi bare to muligheter GODTA DET

AVVISE DET

Enten var Jesus en løgner, en gal mann, eller så var han Gud! Enhver må ta et valg! 51

Ble Jesus uskyldig dømt til døden? Hvem flyttet steinen?

hvor vondt det gjør vår frelser, ville vi aldri ha gjort det. Også vi har vært med på å korsfeste ham. Hver gang vi fornekter ham i våre liv ved å synde, lyder likesom et: «Korsfest ham, korsfest ham!» DET VAR ALT FOR DIN SKYLD! Den veldige sjeleangsten der i hagen utholdt han for deg! Den lange natten fram og tilbake i forhør – hele tiden spottet, hånet og torturert – den gikk han igjennom for din skyld. Den lange, pinefulle veien ut til Hodeskallestedet, som gav ham smerte for hvert steg, den gikk han for deg. Naglene som ble drevet gjennom hans håndledd og føtter, var det egentlig du og jeg som fortjente. De nesten uutholdelige støtene da korset ble reist opp og støtt ned i jorden, erfarte han for din skyld. Og likeså med spot ten og hånsordene der han hang på korset. Den lemlestede kroppen. Blodet som rant. Husk: Det var alt for din skyld. Det var for deg og meg han døde.

DYBDE: KORSFESTELSE «Korsfestelse er en gammel henrettelsesmetode, hvor offeret ble bundet eller spikret fast til en stor tømmerpåle formet som et kors, hvor ofrene ble hengende fram til de døde av utmattelse eller asfyksi. Korsfestelse ble mye brukt fra 100-tallet f.Kr. til 300-tallet e.Kr., særskilt blant persere, egyptere, kartagere og romere. Korsfestelse er en svært smertefull og langsom måte å dø på. … Den mest kjente personen som forbindes med henrettelsesmetoden, er Jesus Kristus, som ble henrettet omkring år 30 e.Kr. … Denne formen for henrettelse ble sett på som en svært fornedrende og avskrekkende skamstraff … Det ser ut til at romerne sjelden benyttet straffen på personer som selv var romere. Det kunne allike vel forekomme med for eksempel sjørøvere og andre som var beryktede. En person som var blitt dømt til denne straffen, ble gjerne først pisket. Korsfestelse ble ansett som både skrekkelig og vanlig. Håndflatene vil revne dersom man prøver å henge en hel person opp etter nagler gjennom dem. I så fall må man også ha brukt rep til å feste armene med. Antagelig ble naglene i de fleste tilfeller slått gjennom håndleddene. Døden inntreffer som følge av oksygenmangel eller på grunn av en kombinasjon av blodtap, tørste og sjokk. Oksygenmangel oppstår når personen blir hengt på korset uten støtte for bena eller en blokk å sitte på; når armene blir strukket til siden og oppover, blir brystkassen trukket inn slik at lungene ikke klarer å utvide seg. Åndedrettet blir derfor grunt, og personen klarer ikke å kvitte seg med karbondioksid. Til slutt inntreffer bevisstløshet, og ettersom åndedrettet på det tidspunkt er avhengig av kraftig anstrengelse, vil det raskt stoppe.» Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Korsfestelse (2020)

PRISEN FOR DET GODE LIV

Illustrasjon: Gino Santa Maria / Shutterstock

Men viktigere enn den fysiske smerten han utholdt og led, var den syndebyrden og skylden som han tok på seg for din og min skyld. Den sjeleangsten han erfarte, var vår. Den sjelelige smerten, framfor den fysiske, ble til slutt så stor at Jesus døde relativt raskt. Store tegn skjedde, for å stadfeste for alle at det var Guds Sønn som døde. Historien forteller oss at like før han døde, ble det mørkt i tre timer over hele landet (Matteus 27,45). Idet han døde, revnet forhenget i templet plutselig fra øverst til nederst. Jorden skalv. Klippene revnet. Graver ble åpnet. Flere døde ble levende. (Matteus 27,51–53) Dette er historiske begivenheter som ikke kan skyves til side. Mange mennesker så og erfarte det, og flere øyenvitner skrev om det uten at engang Jesu motstandere nektet for at det hadde skjedd. Det hele var så overbevisende at en av de råbarkede romerske offiserene som stod der og så alt dette, ble så forferdet at han fant å måtte innrømme «Sannelig, han var Guds Sønn».3 «Det er fullbrakt», ropte Jesus idet han utåndet for siste gang (Johannes 19,30). Hva var fullbrakt? Frelsesplanens kritiske øyeblikk! Skylden var nå blitt betalt ved det uskyldige offerlam som døde en gang for alle på Golgatahøyden. Vi leser i Kolosserne 2,14 om Jesus: «Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han

En av de råbarkede romerske offiserene som var vitne til det som skjedde da Jesus døde på korset, utbrøt: «Sannelig, han var Guds Sønn.» 66

DET GODE LIV SEIRER TIL SLUTT

”

hvordan det prøves – kunne forenes til én suveren nasjon. Det har også vært prøvd med makt. Gjentatte ganger. En rekke herskere har søkt å gjøre det Gud gjennom sin profet Daniel hadde sagt ikke lot seg gjøre. Ingen herskere eller maktallianser vil noen gang kunne forene Europa, eller verden for øvrig, permanent. Det «europeiske hus» vil ikke bli fullstendig, varig forenet i fred og harmoni. Bibelens ord står fast som det har gjort i alle år: «de skal likevel ikke holde sammen». Vi ser det tydelig i de spenninger og endringer som skjer i vår tid. Bibelen har gjort det klart at vår tids nasjoner ikke vil – samme hvordan det prøves – kunne forenes til én suveren nasjon.

”

FAKTA: FORSØK PÅ Å FORENE EUROPA: • Karl den store: Selv på tross av støtte fra den mektige romerske kirken greide han ikke å forene jernet og leiren. Karl den femte og Ludvig den fjortende gjorde også iherdige forsøk, men heller ikke de greide å trosse Guds profeti. • Napoleon Bonaparte: Hans suksess syntes ikke å ha noen grenser, inntil hans mislykkede angrep på Russland i 1812. Da falt hans europeiske rike sammen som et korthus. Og ved Waterloo, den 18. juni 1815, gikk hans prosjekt i vasken. Han hadde ikke greid å realisere sin plan om et forent Europa. «Den allmektige Gud har vært for mye for meg», skal han ha sagt. • Keiser Wilhelm av Tyskland måtte også innfinne seg med den samme sannhet under den første verdenskrig. • Adolf Hitlers ærgjerrige planer under annen verdenskrig endte også med nederlag. Hans drøm om verdensherredømmet endte med selvmord i en bunker i ruinene av hans egen hovedstad.

NESTE: OPPRETTELSEN AV KRISTI RIKE! Sammen med Nebukadnesar kan man undre seg over Daniels forutsigelser så langt. Profetien forkynte dødsstøt for både Babylon, Medo-Persia, Grekenland og Romerriket. Så forutsier den en ny situasjon: en deling av det romerske riket, og det nytteløse ved menneskenes forsøk på å få i stand en vellykket sammenslåing av de europeiske nasjoner. Men vil framtiden for oss bli preget av evig konflikt, motsetnin ger, splid, ufred, og krig? Hva betød steinen som profetien forteller skulle komme? Jo, Daniel gir svaret idet 84

Verdenshistorien forutsagt

GULL: Babylon (605–539 f.Kr.) SØLV: Medo-Persia (539–331 f.Kr.)

BRONSE: Grekenland (331–168 f.Kr.) Illustrasjon: Taras Wanderer / Shutterstock

JERN: Romerriket (168 f.Kr. til 476 e.Kr.) JERN & LEIRE: Det delte riket (476 e.Kr. til i dag) Etter at fire store verdensriker hadde stått frem, og gått til grunne, ville et delt rike oppstå på ruinene av det romerske riket.

han fortsetter, ifølge Daniel 2,44.45: «Men i disse kongenes dager skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet skal gå til grunne og ikke bli overgitt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det bestå til evig tid. Du så jo at en stein ble revet løs fra fjellet, uten at noen hånd rørte ved den, og den knuste jernet, bronsen, leiren, sølvet og gullet. Den store Gud har nå kunngjort for kongen det som skal skje i framtiden. Drømmen er sann, og tydningen er pålitelig.» Når vi ser tilbake, ser vi hvordan gull-riket Babylon, det ubarmhjertige Perserriket, det kulturpregede Grekenland og det jernharde Romerriket hver og ett steg fram, for deretter å bli borte, som profetert. Neste akt i det store dramaet blir opprettelsen av Kristi evige rike. Vi lever i dag i den fasen av histo Neste akt i det store dramaet rien som blir symbolisert av føttene og tærne på blir opprettelsen av Kristi statuen. I det delte Europas tid. I denne tiden av evige rike. jordas historie vil Jesus Kristus, ifølge profeten Daniel, komme tilbake og opprette sitt evige rike. Et rike preget av harmoni, enhet, fred og glede. Da vil menneskenes desperate og fåfengte forsøk på enhet opp gjennom tidene bli gjort til skamme. Alle de historiske rikene vil blekne mot denne kommende virkeligheten: steinen, Kristi rike!

”

Foto: Annalisa Jones / Shutterstock

GOD, GAMMEL OPPSKRIFT PÅ DET GODE LIV

«gjeldsbrevet» ble «naglet til korset». Ikke loven! Ved Jesu død kan vi få tilgivelse. Vår SKYLD slettes ut. Ikke moralloven! For øvrig er det bibelsk korrekt at seremonilovene ble slettet ut ved Jesu død. De ble likesom «naglet til korset». Men denne sannhet er ikke noe vi kan basere på Kolosserne 2,14. Andre tekster viser at det er tilfelle. Det vi gjerne refererer til som «seremonilovene» eller «Moseloven», er en rekke lover jødefolket var pålagt å følge, spesielt i forbindelse med den helligdomstjenes ten de hadde. Moselovens bokruller inneholdt mange bestemmelser om seremonier, høytider, renselser, mat, drikke osv. som hørte til en viss tidsperiode, og som pekte fram imot Kristus, som skulle komme. Moseloven gav f.eks. befalinger om påske lammet, om det usyrede brød, om matoffer og drikkoffer, om helligholdelse av visse årlige helligdager i forbindelse med de jødiske høytider og seremonier, osv. Dette var høytider og seremonier som var knyttet til forordninger som pekte fram imot Jesu frelsesverk for alle mennesker på korset. På korset opphørte alle disse forordninger. Alle ofringer helt fra Adam og Evas tid, og deretter helligdomstjenesten gjennom Israels tid, hadde bare vært en skygge av en virkelighet, noe som pekte fram imot det som skulle skje på korset. Når Jesu død på korset var et faktum, var det jo ikke noen hensikt i å holde fast på skyggene lenger. Virkeligheten var jo der! I og med at disse forordningene, seremoni ene og høytidene ble avskaffet, ble også alle de tilhørende regler og forskrifter avskaffet. For at det ikke skulle være noen tvil om avskaffelsen av seremo nibestemmelsene, ble dette dramatisk demonstrert ved Jesu død. Vi kan lese i evangeliene at idet han døde, rev net forhenget i templet fra øverst til nederst. En usynlig hånd rev ned skil let mellom de to avdelingene i templet. Offertjenesten som ble påbudt i seremo nilovene, ble nemlig oppfylt i Kristus. Det var forbi med alt dette. Det var bare noe som pekte fram til virkeligheten, nemlig Jesu offerdød på korset, en gang Avskaffelsen av seremonibestemmelsene (Moseloven) ble for alle. Nå var det virkeligheten de dramatisk demonstrert ved Jesu død, da forhenget i templet skulle konsentrere seg om. revnet fra øverst til nederst. 150

Guds lov og den kristne i dag

Tibudslovens bestemmelser har derimot Gud gitt oss med gyldighet til evig tid. Som vi leste tidligere, sa Jesus at ikke en eneste tøddel av den noen gang skulle forgå eller forandres! De ti bud gjelder alle mennesker til alle tider. Det vil alltid være synd å bryte noen av Guds hellige ti bud! For de er Guds grunnlov, De ti bud er et uttrykk for Guds fundamentet han har skapt alt til å fungere etter. karakter, hva Gud står for, De ti bud er et uttrykk for Guds karakter, hva Gud altså hvordan Gud er. står for, altså hvordan Gud er.

”

DYBDE: EN SAMMENLIGNING MELLOM TIBUDSLOVEN OG MOSELOVEN MORALLOVEN / TIBUDSLOVEN / GUDS LOV

SEREMONILOVEN / MOSE LOV

TALT AV GUD 1. 5 Mos 4,12

TALT AV MOSES 3 Mos 1,1–3

SKREVET AV GUD 2. 2 Mos 31,18

SKREVET AV MOSES 5 Mos 31,9

PÅ STEINTAVLER 3. 2 Mos 31,18; 34,4

I EN BOK 5 Mos 31,24

LAGT INNE I PAKTSKISTEN 4. 5 Mos 10,1–5

LAGT VED SIDEN AV PAKTSKISTEN 5 Mos 31,26

FULLSTENDIG 5. 5 Mos 5,22

TILLEGG ETTER HVERT 2 Mos, 3 Mos og 4 Mos

EVIG 6. Sal 111,7.8; Matt 5,18

MIDLERTIDIG Hebr 7,12; 9,10

BEKREFTET AV JESUS 7. Matt 5,17.18

AVSKAFFET AV JESUS Ef 2,15

ÅNDELIG 8. Rom 7,12.14

DØDELIG Hebr 9,10

FRIHETENS LOV 9. Jak 2,11.12

EN BYRDE Apg 15,5.10

10.

PEKER PÅ SYND 10. PEKER FRAM MOT EN FRELSER Rom 7,7; 1 Joh 3,4 Hebr 9,10; Ef 2,15

151

GOD, GAMMEL OPPSKRIFT PÅ DET GODE LIV

DYBDE: IKKE EN TØDDEL SKAL FORGÅ I Matteus 5,17.18 sier Jesus «Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå – før alt er skjedd.» J er den minste bokstaven i det hebraiske alfabetet, og skrives som en tøddel: `. Hundre år før Jesus sa dette, var det flere jødiske rabbinere som hadde sagt det samme. I Canticles Rabbah 5,11 (en jødisk kommentar over Salomos Høysang) kan vi lese at «Hvis hele verden var samlet for å fjerne je, som er den minste bokstav i loven, så vil de ikke lykkes.» I Exodus Rabbah 6,1 (en kommentar over 2. Mosebok) ser vi en lignende holdning: «Ikke én bokstav vil noensinne forgå fra loven.»

Ikke Gud, ikke Jesus, og ikke de første kristne har forandret de ti bud. Matteus 5,19 gjør det klart at ingen – ikke vi heller – må finne på å forandre noen av budene: «Den som opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene å gjøre dette, skal regnes som den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre å gjøre Ikke Gud, ikke Jesus, det samme, skal regnes som stor i himmelriket.» og ikke de første kristne har Allikevel er budene blitt forandret. I neste kapit forandret de ti bud. tel skal vi se hvordan, når og av hvem de er blitt forandret. Bibelen har forutsagt at Guds lov urettmessig ville komme til å bli forandret. Vi kan lese i 2. Tessaloniker 2,1.3.4, der en religiøs makt som viker av fra Guds lov blir beskrevet: «Når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme og det at vi skal samles hos ham, ber vi dere, søsken: … La ingen villede dere på noen måte! For først må frafallet komme og den lovløse vise seg, han som er fortapelsens sønn. Han står imot og opphøyer seg over alt som kalles gud og helligdom. Ja, han tar sete i Guds tempel og utroper seg selv til gud.» Å følge menneskebud er farlig. I Matteus 15,9 sier Jesus: «Forgjeves dyrker de meg, for det de lærer, er menneskebud.» Hvis vi ønsker å være blant de frelste, må vi ikke la oss lede med i frafall fra Guds lov, slik Gud selv gav den. Når Johannes i Åpenbaringsboken taler om de sanne, frelste Guds barn i endetiden, så identifiserer han dem slik: «Her må de hellige ha

”

156

Guds lov og den kristne i dag

DYBDE: GUDS LOV I DET GAMLE OG DET NYE TESTAMENTET Guds lov i Det gamle testamentet 2 Mos 20,3–17 (2011-overs.)

Guds lovs prinsipper i Det nye testamentet (2011-overs.)

I «Du skal ikke ha andre guder enn meg.

I «Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» Matt 4,10

II Du skal ikke lage deg gudebilder, ingen etterligning av noe som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke la deg lokke til å dyrke dem! For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud som straffer barn i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd når de hater meg, men viser trofast kjærlighet i tusen slektsledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.

II «Mine barn, vokt dere for avgudene!» «Fordi vi altså er Guds slekt, må vi ikke tenke at guddommen ligner et bilde av gull eller sølv eller stein, formet av menneskers kunst eller tanke.» 1 Joh 1,21; Apg 17,29 III «… for at ikke Guds navn og læren skal bli spottet.» 1 Tim 6,1

III Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren frikjenner ikke den som misbruker hans navn. IV Husk sabbatsdagen og hold den hellig. Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken slaven eller slavekvinnen din, verken buskapen din eller innflytteren som bor i byene dine. For på seks dager laget Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.

IV «Men be om at dere slipper å flykte om vinteren eller på sabbaten.» «Og Jesus sa til dem: ‘Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten. Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten.’» «For et sted har han sagt om den sjuende dagen: Så hvilte Gud på den sjuende dag fra alle sine gjerninger. … Altså er det fremdeles en sabbatshvile i vente for Guds folk. Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile fra sine gjerninger, slik Gud hvilte fra sine.» «For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, … alt er skapt ved ham og til ham.» Matt 24,20; Mark 2,27.28; Hebr 4,4.9.10; Kol 1,16

V Du skal hedre din far og din mor, så du kan leve lenge i det landet Herren din Gud gir deg.

V «Du skal hedre far og mor.» Matt 19,19 VI «Du skal ikke slå i hjel.» Rom 13,9

VI Du skal ikke slå i hjel.

VII «Du skal ikke bryte ekteskapet.» Matt 19,18

VII Du skal ikke bryte ekteskapet.

VIII «Du skal ikke stjele.» Rom 13,9

VIII Du skal ikke stjele.

IX «Legg derfor av løgnen og snakk sant til hverandre!» «Fra hjertet kommer onde … falskt vitnesbyrd.» Ef 4,25; Matt 15,19

IX Du skal ikke vitne falskt mot din neste. X Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes kone, slaven eller slavekvinnen hans, oksen eller eselet hans eller noe annet som hører din neste til.»

157

X «Du skal ikke begjære.» Rom 7,7

Foto: Anastasios71 / Shutterstock

DET GODE LIVET ETTER DET GODE LIVET

De store greske filosofene, som f.eks. Platon og Sokrates, satte ideen om sjelens udødelighet i system. Etter hvert ble ideen innført i kirken.

med legemet, var den i skjærsilden, i helvete eller himmelen. Til og med sjelen til små barn var det stor fare for, mente man, og det mener mange fremdeles, dersom man da ikke hadde rukket å døpe dem før de døde. EVIGHETSHÅPET Vi har sett hvordan Bibelen klart utelukker et bevisst liv mellom dødsøyeblikket og oppstandelsens dag. Evighetshåpet vårt er ikke basert på en udødelig sjel, men på legemets oppstandelse. Udødelighet er ikke en vuggegave, men helt og fullt en nådegave. Den kan oppnås alene ved tro på Jesus. Derfor står det i Johannes 14,6: «Jesus sier: Jeg er Udødelighet er ikke en veien, sannheten og livet.» Når han en dag kom vuggegave, men helt og fullt mer for å hente sine barn, vil han vekke opp dem en nådegave. som er døde. Ved oppstandelsen får alle de som i sitt liv har vist at de virkelig har trodd på, og levd for Kristus, livet som gave for evigheten. Vi leser i 1. Tessaloniker 4,16: «For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først.» Kristus tilla oppstandelsen den aller største betydning. «Og det han vil, han som har sendt meg, er at jeg ikke skal miste noen av alle dem han har gitt meg, men reise

”

218

Svar på dine spørsmål om døden

dem opp på den siste dag. For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag», sier han (Johannes 6,39.40). Og han utdyper det slik: «den tiden kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom» (Johannes 5,28.29). Hvordan harmonerer disse ord med det han sa til røveren på korset? Da de hang der og snart skulle dø, sa Jesus til den angrende røveren slik vi leser det i Lukas 23,43: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.» Sier ikke Jesus her at denne mannen skulle få være med ham i paradis den dagen, altså langfredag? Hvis det var det han mente, så ville enhver oppriktig kristen få store problemer. Det ville nemlig være i strid med det vi nettopp har lest om at ingen går rett til noen annen levende tilværelse med en gang de dør. Dessuten ville Jesus da ha uttalt seg stikk i strid med seg selv og sine ord. For rett etter sin oppstandelse sier Jesus til Maria: «Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til Far» (Johannes 20,17). Hvordan kunne Jesus ikke ha vært hos sin Far i himmelen etter sin oppstandelse, hvis han lovet røveren å få bli med ham til paradis den dagen begge døde? Svaret er svært enkelt. På den tid Lukas skrev dette, eksisterte det ingen skilletegn. Slike tegn ble intro dusert først ca. 1400 år senere. De skilletegn vi finner i våre bibler, er derfor satt inn

DYBDE: LUKAS 23,43 ORD FOR ORD Hvis vi ord for ord setter opp den greske grunnteksten og den norske betydningen av hvert ord, ser det slik ut: Sannelig Amen

til deg soi

sier jeg lego

i dag semeron

med met

meg emou

skal du være i paradis. ese en to paradeiso.

Alternativ 1 (kolon etter «jeg sier deg») «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.» Betydningen blir da i strid med det Bibelen for øvrig sier om døden. Alternativ 2 (kolon etter «i dag») «Sannelig, jeg sier deg i dag: Du skal være med meg i paradis.» Betydningen harmonerer da med det Bibelen for øvrig sier om døden.

219

Foto: Andrew McChesney, Adventist Mission

SYMBOLET PÅ STARTEN AV DET GODE LIV

så langt som George Cobb, som levde fra 1794 til 1882. Han har to dødsdatoer på gravstenen sin. Han ble døpt 10. november 1848, så han ba om at denne datoen, da han gikk i vanngraven, skulle graveres inn på gravstøtten. Så sovnet han inn for godt 33 år senere. Dåpens symbolikk er også en parallell til Jesu begravelse. Dåpen er et tegn på at den døpte begraver sitt tidligere liv under syndens herredømme. Gud er kjærlighet, derfor hater han synden, men han elsker synderen. Når et menneske omvender seg og oppgir sitt tidligere liv, er Gud klar til å tilgi, glemme og begrave. Vi kan lese om det i Mika 7,18.19: «Hvem er George Cobb levde fra 1794 til 1882. Han har to dødsdatoer på gravstenen sin. Han ble døpt 10. en Gud som du, en som tar bort skyld og tilgir november 1848, så han ba om at denne datoen, synd … Du skal kaste alle våre synder ned i da han gikk i vanngraven, skulle graveres inn på havets dyp.» Slik er Gud! Han er beredt til å gravstøtten som dødsdato. Så «sovnet han inn» glemme alt det vonde. Det må vi også være. Gud for godt 33 år senere. har likesom kastet alt det vonde langt til havs, som vi leste. Og han ønsker at vi skal forstå at all fisking er forbudt!3 Det tidlige liv er borte, glemt, begravet. Nettopp den erfaringen ønsker Gud å gi det enkelte menneske i dåpen. Han ønsker at vi skal gi det til kjenne ved dåpen, som er en begravelse av det «gamle liv», da synden hadde overtaket. Videre er dåpen en parallell til Jesu oppstandelse. Likesom Jesus seirende oppstod igjen etter Dåpen viser at den døpte at han var død, viser dåpen at den døpte – etter – etter å ha dødd fra det å ha dødd fra det gamle livet der synden hadde gamle livet der synden hadde overtaket – oppstår som et nytt menneske til et overtaket – oppstår som et nytt nytt liv. Et liv med Jesus Kristus. Å dø fra livet menneske til et nytt liv. i synd betyr ikke at den døpte ikke vil synde mer. Men før Jesus kom inn i livet, hadde synden herredømme. Etter at Jesus kom inn, har Jesus herredømme. Det kan hende at den omvendte og døpte snubler og faller i synd, men det er en avsporing fra den troendes egentlige mål. Dåpen er et vitnesbyrd og en inspirasjon til alle rundt oss. Dåpen vil også inspirere den døpte selv til å leve et nytt liv, og dette nye livet er på lengre sikt en forsmak på det

”

246

En personlig avtale med Gud

FAKTA: DÅPENS SYMBOLIKK

GAMLE LIV

FØDT PÅ NY

DØD

NYE LIV

• NYE MENNESKE • I KRISTUS

• GAMLE MENNESKE • I SYND ALT GLEMT (BEGRAVD)

JESU DØD

–

BEGRAVELSE

–

OPPSTANDELSE

nye livet alle Guds barn vil stå opp til ved den store oppstandelsen. Oppstandelseshåpet er en levende faktor i den kristnes liv. Et sikkert håp som rekker ut over døden. Romerne 6,5 sier: «Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans.» Og hør også Kolosserne 2,12: «For i dåpen ble dere begravet med ham, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft, han som reiste Kristus opp fra de døde.» Dåpen symboliserer at vi begynner et nytt liv. Ved dåpen gir vi til kjenne Ved dåpen gir vi til kjenne at vi nå er under Kristi herredømme. Vårt håp er at vi nå er under Kristi i ham som døde og ble begravet, men stod opp herredømme. Vårt håp er i igjen. ham som døde og ble begravet, Selve det ordet som er brukt for «dåp» i grunn men stod opp igjen. teksten («baptismos» på gresk), betyr å senke noe ned i vannet, så dette går sammen over det. Martin Luther innså egentlig mye av den bibelske dåpens symbolikk. Allikevel forstod han dessverre ikke nok til å reformere også dette. Men han hadde rett i det han skrev: «Handlingen eller det ytre tegnet er det at en senker oss ned i vannet, så det går over oss og igjen tar oss opp av det. Disse to delene, å synke under vannet og komme opp igjen, er tegn på dåpens kraft og gjerning. For dåpen virker nemlig at den gamle Adam blir druknet og at det nye menneske står opp.»4 Kanskje du tenker: «Hvordan er denne dåpssymbolikken til stede ved bestenkelse

”

247

VEIEN TIL DET GODE LIV SYMBOLISERT – DEL 1

Selve helligdommen var omgitt av et gjerde. Området innenfor det kaltes forgården. Det første synderen så da han kom inn i forgården til helligdommen, var brennofferalteret. Der ofret prestene de dyrene som folk brakte til dem dag etter dag.6 Disse uskyldige ofrene var symboler på Kristus, som uskyldig ville dø på men neskenes vegne. Før presten kunne foreta noen ofring på alteret, måtte han vaske hendene og føttene i et vaskefat som stod mellom offeralteret og selve helligdommen.7 Det er nødvendig at den som utfører midlertjeneste mellom Gud og folket, selv er ren. Fordi Kristus er den eneste Helligdommen var delt i blant mennesker som gjenspeiler den guddomme to deler: Det hellige og lige renhet som Gud krever av en mellommann, Det aller helligste. er det bare han som kunne gjøre soning for alle falne, urene mennesker. Derfor er det Hebreerne 7,26 sier: «Ja, en slik øversteprest måtte vi ha: hellig, uten ondskap, ren, atskilt fra syndere og opphøyd over himlene.»8 Hvis vi ser nærmere på selve helligdommen, finner vi at den var delt i to deler: Det hellige og Det aller helligste. Det hellige var den første avdelingen, der du kom inn. Mot veggen som vendte mot sør i denne delen, stod en syvarmet lysestake av

”

FAKTA: HELLIGDOMMEN Ca. 50 meter

5 meter

Ca. 25 meter

Det aller helligste

1. Arken/paktskisten 2. Røkelsesalteret 3. Skuebrødsbordet 4. Syvarmet lysestake 5. Vaskefatet 6. Brennofferalteret Forheng

Det hellige 3

2 4

5 meter

15 meter

Forgården

262

Illustrasjon: Oliver Denker / Shutterstock

Et drama som viser hvordan du kan bli kvitt din skyld

Helligdomstjenesten symboliserte frelsesplanen. I ørkenen ble helligdommen bygd som et tabernakel, altså et telt. Etter at de ble bofast, ble et tempel bygd. Men prinsippene og symbolikken var de samme.

gull.9 Lysestaken symboliserte Kristus og hans folk, som formidler lys i denne mørke verden. De er satt i brann fordi hjertet er fylt med Den hellige ånds «olje».10 Ved veggen som vendte mot nord i det hellige, stod et lite bord som presten hver sabbat la nytt brød på. Det ble kalt skuebrødet, fordi det alltid skulle ligge der for Guds åsyn. Dette var et symbol på Kristus, som alltid er ved Guds høyre hånd for vår skyld. Kristus er «livets brød» (Johannes 6,35). Hver morgen og kveld tok presten kull fra brennofferalteret, gikk inn i Det hellige med det, og la dem på et lite røkelsesalter som stod i det hellige like foran forhenget som skilte mellom de to avdelingene. Deretter la han røkelse på kullene, slik at røy ken steg opp og fylte de to rommene.11 Glørne symboliserte Kristi rettferdighet, som sammen med hans folks bønner (røkelsen) blir framført for Gud.12 I Det aller helligste stod en gullkledd kiste av tre som kaltes arken. Lokket over arken kaltes nådestolen. Ved hver ende av nådestolen stod en englefigur med hodet bøyd i tilbedelse. Inne i selve arken skulle de legge de to steintavlene som Gud hadde skrevet tibudsloven på.13 Moselovene/seremonilovene skulle de legge ved siden av arken.14 263

Foto: Motortion Films / Shutterstock

VEIEN TIL DET GODE LIV SYMBOLISERT – DEL 2

Jesus er vår talsmann når Gud – den rettferdige dommer – skal avgjøre hvem som skal bli frelst.

også må begynne i 457 f.Kr. Hvis vi regner 2300 år fra 457 f.Kr. kommer vi til 1844 e.Kr.7 Hva skulle skje da? Ifølge Daniel 8,14 skulle «helligdommen få sin rett tilbake» (hebr. tsadak = komme til sin rett, bli rettferdiggjort, bli renset). Den helligdommen det her er tale om, kan ikke være den jordiske helligdom med det gamle offersyste met, som ble avskaffet i år 31 da Jesus døde på korset. Vi har vært inne på tidligere at Bibelen taler om en himmelsk helligdom, og at det var den tjenesten som foregår der som den årlige, jordiske helligdomstjenesten pekte fram imot. Helligdommen skulle altså «få sin rett tilbake», eller «renses». Rensingen av helligdommen foregikk på den store forsoningsdagen. Det Daniel 8,14 refererer til, er derfor at parallellen til den store forsoningsdagen i den jordiske helligdomstjeneste skulle ta til i den himmelske helligdom etter de 2300 år, altså fra 1844. På den store forsoningsdagen gikk ypperstepresten inn i Det aller helligste i den jordiske hellig dommen. Symbolsk presenterte han folkets bekjente synder gjennom året for Gud. Likeledes innledet Jesus i 1844 sin gjerning som mellommann med å presentere for Gud alle folks bekjente synder gjennom historien, for å la Gud – den rettferdige dommer – avgjøre om de kan bli frelst eller ikke. Bibelen sier at himmelens bøker åpnes.8 Likesom den store forsoningsdagen var en dommens dag, da alles skjebne ble beseglet, er den gjerning Jesus tok fatt på fra 1844 en undersøkende dom av alle folk, da deres skjebne vil besegles. Slik ypperstepresten i den jordiske helligdommen representerte folket for Gud og var deres talsmann, representerer Jesus Kristus oss 280

Bibelens lengste og mest forbausende tidsprofeti

for Gud i den himmelske domshandlingen. Jesus Kristus er vår talsmann eller for svarer i dommen. I Hebreerne 4,15.16 leser vi: «For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjer tighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid.» Jesus Kristus er vår talsmann Jesus forstår oss. Han er en god og rettferdig for eller forsvarer i dommen. svarer. Han har gjort – og vil gjøre – det beste han kan for å frelse oss.9 Hvis du plages av din synd, så tenk på ordene vi leser i 1. Johannes 2,1.2: «Mine barn, dette skri ver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige. Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.»

”

ALLE FÅR SIN INNERSTE VILJE OPPFYLT Har du tatt imot Jesus som din personlige frelser og forsvarer i den himmelske hellig dom? Har du bekjent din synd for ham og bedt om tilgivelse i kraft av hans blod som rant for deg på korset? Da er han din talsmann i himmelen! Når din sak kommer

FAKTA: DANIEL KAPITTEL 8 OG 9 SKJEMATISK: 2300 år (2300 aftener og morgener = prof. dager)

281

Dom

Jesus kommer tilbake

1844 e.Kr.

34 e.Kr.

31 e.Kr.

27 e.Kr.

408 f.Kr. Jerusalem gjenoppbygd

1 år (1 prof. uke)

Salvede stå frem (Jesus døpt)

457 f.Kr. Artaxerxes sitt dekret om å gjenoppbygge hele Jerusalem

434 år (62 prof. uker)

Salvede utryddes. Ofringer opphører (Jesus dør) Tilmålt tid utgår (Stefanus stenes)

49 år (7 prof. uker)

Daniel 8,14 & 9,24-27

Helligdommen får sin rett tilbake (dom)

490 år (70 prof. uker)