TRENING Hjemmetrening med ullsokker! STRESSET HVERDAG Kvinnelig travelhetssyndrom LIVSSTIL Levevaner og luftveissykdommer ÅRGANG 140 • NR.3 • 2020 • NOK 79
� picgnriill VEG ET LEKARISK KER OG T TIL TES
T UT
OPP
SKR
COVID-19: FOLKEHELSE I FARLIG SVEV ELLER
c
IFTE
NE!
springbrett friskere fremtid?
TIL EN
DETTE KAN VIRUSET SOM STOPPET VERDEN LÆRE OSS
OM KAMPEN OM DYRENE OM MILJØET OM MAKTEN INGRID KATZ > HARVARD HEALTH INSTITUTE | BJÖRN OLSEN > SVERIGES PANDEMIEKSPERT | THOMAS COTTIS > HØYSKOLELEKTOR, HØGSKOLEN INNLANDET | LINE STALSBERG > FORFATTER OG JOURNALIST
V E G E T A R I S K M AT | B Æ R E K R A F T I G L I V S S T I L | S U N N E VA L G
HH E LES L E NSYE TT
kan føles viktig å vite alt som foregår, kan det skade mer enn det gjør godt. Prøv å planlegge tider på dagen hvor du tar en pause fra nyhetene. – Dette kan være nyttig for de av oss som er spesielt empatiske og føler dypt for historiene vi hører, sier Puder.
LOGG UT AV SOSIALE MEDIA – Når du er fysisk
distansert fra venner, familie eller kollegaer, kan du bli fristet til å tilbringe en stor del av dagen på sosiale media, men det kan fort bli overveldende. – Når vi hører andres verst tenkelige historier, kan det skape den samme type stress hos oss. Vi kan være bevisste uten å la det fortære oss, sier Puder og advarer mot å bruke sosiale media som kilde til informasjon.
MOSJON – Å komme ut og få mosjon er viktigere enn noen gang i tider med mye stress og påkjenninger. Frisk luft og fysisk aktivitet er godt for både mental og fysisk helse. – Vi lagrer stress i kroppen, så det er viktig å være aktiv for å frigjøre oss fra alt stresset, sier han. – Få fart på blodsir-
8 8
PUST DYPT – Pusten kan
føles grunnleggende, men dyp pust kan være viktig for å få nok oksygen til hjernen og roe ned kroppen. – Du kan finne videoopplæringsprogrammer på nettet som viser deg hvordan du bruker pusten for å få kropp og sinn tilbake til en hvile- og avspenningstilstand.
SPIS SUNT – Spis så sunt du
kan. Dette er ekstra viktig hvis du har begrenset mulighet til å være utendørs eller så fysisk aktiv som du pleier å være. – Det føles som om noen hamstrer mat for et halvt års prøvelser, men det er viktig å spise mye frukt og grønt – både for kropp og sjel.
TA KONTAKT MED ANDRE
– Det er viktig å holde kontakten med dine kjære, spesielt når du ikke får vært sammen med dem du er glad i. Ring dem, send SMS og hold deg oppdatert på hva som skjer med dem. Hold kontakt med mennesker som gjør deg lykkelig, sier Puder. Han oppfordrer oss til å ringe helsepersonell og bruke telehelse for å få kontakt hvis stresset føles uhåndterlig. – Personer som sliter med psykisk helse, bør fortsette med sine foreskrevne behandlinger og være oppmerksomme på nye eller forverrede symptomer, sier han. https://news.llu.edu/health-wellness/ dealing-with-anxiety-mentalhealth-during-covid-19
SSUUNNNNHHEETTSSBBLLAADDEETT •• 114400 ÅÅRRGGAANNGG •• 0032 // 22002200
Mental HELSE
TA EN PAUSE FRA NYHETENE – Selv om det
kulasjonen og kjenn de positive fordelene når du beveger deg litt rundt. Hvis du ikke er komfortabel med å gå ut, er det lett å finne treningsvideoer du kan følge hjemme.
FYSISK HELSE
U
sikkerhet rundt situasjonen vi nå befinner oss i kan forårsake angst og stress, og det er viktig å ta vare på den psykiske helsen i denne usikkerheten. Nyheter kan øke fryktnivået ved en hendelse, uansett om den er liten eller stor. – Jeg tror ikke det er noen hjelp i en bagatellisering av viruset, men det er viktig å beholde perspektivet, sier David J. Puder, leder for Behavioral Medicine Center ved Loma Linda University i California. Han anbefaler å tenke over noen punkter i denne tiden:
UNDER COVID-19
HELSH E NEY L T TS E
Å
leve et balansert liv med restriksjoner i livsutfoldelsen kan være en utfordring. Det som gjorde at vi bevarte likevekten, både følelsesmessig, sosialt, fysisk og psykisk tidligere, er endret. Vi trenger å finne en ny likevekt. Men dette er også et godt råd i en normal hverdag.
FÅ NOK SØVN – Alle har vel prøvd å legge seg motløse og stå opp med et lysere perspektiv på tingene. En god natts søvn kan endre synet vårt på tilværelsen og gi oss energien vi trenger for å ta fatt på en ny dag. Men søvn innebærer mer enn å lukke øynene. Nok søvn regulerer hormonene i kroppen, slike som leptin (vektregulering) og grellin (sulthormon), som påvirker deg hele dagen, og hjelper deg med å gjøre riktige valg med hensyn til appetitt og mosjon. Legg vekk elektronikken en time før sengetid slik at du kan sove godt. Gjør noe avslappende, som å ta et bad, les et tidsskrift – f.eks. Sunnhetsbladet – eller en bok. UNNGÅ SØTSAKER – Når vi er stresset, engstelige eller kjeder oss, er det lett å ty til mat som smaker godt, men som er vanedannende. For å ta vare på immunforsvaret vårt – vår første forsvarslinje mot sykdom – må vi unngå raffinert sukker nærmest for enhver pris! Hvitt sukker reduserer kampevnen til de hvite blodlegemene, og den svekkelsen varer i flere dager. Sukker blir raskt vanedannende, og vi vil ha mer og mer av det. Vekselsvis høyt og lavt blodsukker kan føre til følelsesmessige svingninger og hormonell ubalanse. Årsaken er ikke bare den søte smaken, fordi det er mye søt mat som er helt i orden. Sunne søtsaker er for eksempel frukt (frisk og tørket) og små mengder honning. NYT SOLA – Vitamin D er kjent som solskinnsvitaminet og er avgjørende for generell helse. Bare
20 minutter eksponering for sollys daglig kan være nok for de fleste for å omdanne mengden vitamin D som vi trenger, til og med på en overskyet dag selv om det da kanskje tar litt lenger tid. Vitaminet forbedrer hjernens funksjon, senker blodtrykket, beskytter mot betennelse og dreper til og med bakterier og virus. Luft ut hjemme og la sola slippe inn. Det gir et sunnere miljø og du føler deg friske selv også. Men ikke overdriv soling!
UNNGÅ Å SITTE FOR MYE
– Å tilbringe mesteparten av åtte timers arbeid eller mer på dagtid sittende, faller enda mer naturlig under smitteverntiltak, spesielt hvis du er oppslukt av jobb, pc eller ei bok. Sitting er nå kjent som like skadelig som røyking, det øker risikoen for diabetes, hjerteog karsykdom, noen kreftformer og generell dødelighet. For å unngå dette problemet er det viktig at du beveger deg hver time og går minst 250 skritt. Dette tar bare 3 minutter hvis du jogger på stedet!
MOSJONER – Kroppen trenger mer aerob bevegelse for total helse (utholdenhetstrening som styrker hjerte, lunger, gir lavere blodtrykk og flere muskelceller) enn bare litt bevegelse en gang imellom. Dette kan også gi bedre humør, mer energi og bidra til et godt og levende immunforsvar. Finn en aktivitet du liker å gjøre og sett den på timeplanen hver dag. Hvis du liker å være utendørs, kan du kanskje trenge å finne en ny aktivitet innendørs for en stund. Det finnes flere apper med treningsopplegg, for eksempel «Seven minute workout». Du kan gjøre den flere ganger.
Hver celle i kroppen trenger næring for å jobbe ordentlig, og fiber gjør tarmen frisk. En lykkelig tarm og kropp gjør at vi føler oss bra og bedre i stand til å takle det som trenger oppmerksomheten vår. Nå når du har bedre tid, kan du kjøpe mat basert på farger (eller du kan få dem levert). Prøv nye frukter og grønnsaker som du ikke har smakt på før, og eksperimenter med nye retter.
UNNGÅ DÅRLIG MAT – Etter at en matvare er bearbeidet og fiber fjernet, er det ofte lite verdifullt igjen. Michael Gregor, lege og forfatter av boken How Not to Die, refererer til «junk food» (søppelmat) som kaloririk og bearbeidet mat. Slik mat kan mette kroppen, men gjøre at den skriker etter næringsstoffer. Når vi er stresset, vil kroppen vår bruke fra lageret av antioksidanter og trenger derfor påfyll av ubearbeidet mat. Planlegg å bruke mer fullkornsprodukter, frokostblandinger (gjerne hjemmelagede), bønner, nøtter, frø og selvfølgelig bær, frukt og grønnsaker. Marcia McEdward, RN, BSN
SPIS REGNBUEN – Jo flere farger på frukt og grønnsaker vi kan få inn i kostholdet vårt, jo bedre vil ernæringen og antioksidantinntaket hjelpe immunforsvaret til å fungere best mulig.
S U N N H E T S B L A D E T • 1 4 0 Å R G A N G • 0 23 / 2 0 2 0
99
LIVSSTIL BOKOMTALE: SIW ADUVILL FOTO: SHUTTERSTOCK.COM
«Jeg tror ikke menneskets nervesystem er i stand til å møte kravene fra vår tids utfordringer.»
10
SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 02/ 2020
LIVSSTIL
Kvinnelig travelhetssyndrom Mange kvinner lever med en konstant følelse av å være overveldet av for mye å gjøre. "Kvinnelig travelhetssyndrom" er årsaken til mange diffuse plager.
K
vinner topper uførestatistikken i Norge. Er vi sarte lerkefugler som har blitt for slitne til å synge? Eller kan det være en sammenheng mellom vår utmattelse og det å leve på måter som går på tvers av vårt biologiske utgangspunkt? Kanskje kan en hel del av våre diffuse symptomer tilskrives kroppens naturlige respons på overstimuli og mangel på restitusjon. Dette skal handle om Kvinnelig Travelhetssyndrom (Rushing Woman’s Syndrome) - i en tid som har gått av skaftet. KONSTANT ALARMBEREDSKAP La oss reise bakover i tid til en dag for mange tusen år siden. Du og flere fra flokken sanker til husholdningen når du legger merke til at noe rører seg i buskene et stykke bortenfor der dere sitter. I løpet av sekunder pumper blodet fortere, pusten går raskere, og du forbereder deg på å handle. Umiddelbart! Tilbake til nåtiden. Du sitter i en bil på vei til flyplassen for å rekke et fly til en internasjonal konferanse der du skal holde foredrag. Trafikken står bom stille. Pulsen stiger, og du kjenner panikken bygge seg opp. Kroppen går i alarmberedskap. Du
SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 03 / 2020
11
TT NYHETSBYRÅN / PATRIK ÖSTERBERG/TT
KORONA
- VÅRT FORHOLD TIL DYR HAR SKAPT KORONAKRISEN
I
et forsøk på å risse opp et svar på spørsmålet om hvorfor vi nå kjemper mot en historisk, ødeleggende pandemi, har Sunnhetsbladet tatt en prat med Bjørn Olsén, overlege og professor i infeksjonsmedisin ved Uppsala Universitet og Akademiska Sjukhuset. I svensk offentlighet har Olsén vært en av dem som har sagt klarest ifra om at nabolandets myndigheter har reagert for sent og for tafatt på koronakrisen. I 2010 ga Olsén ut boka Pandemi: Myterna, fakta, hoten (Norstedts i 2010). Boka gir blant annet et historisk overblikk over hvordan menneskets forhold til naturen og dyrene, og utviklingen av vår
Bjørn Olsén er en av Sveriges mest profilerte pandemieksperter. Når han skal forklare hvordan verden har havnet i et slikt uføre, er det menneskeartens levemåte som kommer under lupen. Vår kyniske utnyttelse av dyr står helt sentralt.
levemåte stadig tettere på natur og dyr gradvis har ført til koronakrisen i 2020. Den forklarer hvorfor vi er inne i en periode i menneskets historie med en akselererende risiko for pandemier. Nylig valgte Norstedts å trykke boka i et nytt opplag. – Jeg kom ut med boka for ti år siden. Der tok jeg opp hva som skjer i dyreindustrien og hvordan den bidrar til smittsomme sykdommer og antibiotikaresistens. Jeg fikk ikke mange reaksjoner, selv etter svineinfluensaen, selv om noen var overrasket over at det virkelig er slik. Da koronakrisen kom, syntes forlaget at boka igjen ble veldig aktuell,
SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 03 / 2020
29
FOTO: PRIVAT
KORONA
Thomas Cottis
• Utdannet sivilagronom • Høyskolelektor i landbruk og klimakunnskap
ved Høgskolen i Innlandet • Har bygget opp Nordens eneste BA-studium i økologisk landbruk ved Høgskolen i Hedmark • Drev eget økologisk gårdsbruk fra 1988 til 2019 • Forfatter av blant annet rapporten «En framtid du ikke vil ha» om konsekvenser av global oppvarming, på oppdrag fra Fremtiden i våre hender (2015) https://www.framtiden. no/rapporter-klima/774-en-framtid-duikke-vil-ha/file.html
B
are dager etter at koronakrisen var et faktum 12. mars, ble mange sendt hjem fra arbeid og skoler. Bilder av tømte butikkhyller ble noe av det første som møtte oss i aviser og på sosiale medier. En instinktiv overlevelsesmodus slo åpenbart inn. Norske myndigheter kunne imidlertid betrolige befolkningen om at verken mat eller dopapir stod i fare for å bli mangelvarer. Likevel fikk vi raskt en debatt om norsk selvforsyning i ukene som fulgte. For det er jo et brennende spørsmål hva vi gjør den dagen forsyningslinjene fra utlandet av matvarer og næringsingredienser står i fare for å bli brutt og egen produksjon settes i fare. Det er et faktum at Norges matforsyning er svært avhengig av import av ingredienser til dyrefôr og menneskemat og utenlandske sesongarbeidere i landbruket. Koronakrisen har gitt ny aktualitet til problemstillingen om lav selvforsyningsgrad.
Vi må forandre oss og vår levemåte. Og vi må sikre en mer pålitelig matforsyning i Norge for helt nye scenarier i en fremtid som rykker oss stadig tettere inn på livet. I mars hersket det tvil om hvorvidt tusenvis av utenlandske sesongarbeidere kunne få komme til Norge og hjelpe bøndene med dyrking og høsting. I starten av april vedtok Landbruksdepartementet å lette på grensekontrollen for sesongarbeidere fra utlandet som har arbeids-
34
kontrakt i norsk landbruk. Regjeringen avverget dermed trusselen mot norsk matforsyning i denne omgang. Likevel er det nærliggende å forestille seg andre scenarier i nær fremtid, for eksempel ved et farligere virus med krav om større grad av nedstengning og en påfølgende forsyningskrise med redusert produksjon og import, eller alvorlige utslag av klimakrisen som kan ramme importen. I en artikkel fra 27. april gikk fire av verdens fremste forskere innen biologi, professorene Josef Settele, Sandra Díaz, Eduardo Brondizio og doktor Peter Daszak, samlet ut med en advarsel om at fremtidige pandemier sannsynligvis vil skje oftere, spre seg raskere, ha større økonomisk innvirkning og ta livet av flere mennesker, hvis vi ikke endrer valgene vi gjør i dag. Blant annet peker de på at 75 prosent av alt ferskvann som er tilgjengelig i verden, går til matproduksjon i form av dyreindustri og avlinger. NIBIO-rapporten «Hvordan kan klimaendringer påvirke verdens evne til å produsere mat» kommer inn på de mangslungne scenariene for hvordan fremtidens endrede klima kan ramme matforsyningen. Budskapet kommer igjen og igjen: Vi må forandre oss og vår levemåte. Og vi må sikre en mer pålitelig matforsyning i Norge med tanke på helt nye scenarier i en fremtid som rykker oss stadig tettere inn på livet. IMPORTAVHENGIG KJØTTPRODUKSJON Hvordan kan vi best forberede oss på en ny global virkelighet, og hvordan kan vi sikre matforsyningen vår, når selvforsyningsgraden
S U N N H E T S B L A D E T • 1 4 0 SÅUR N GN AH N EGT •S B 0 L2 A/D 2E 0 T 2• 01 4 0 Å R G A N G • 0 3 / 2 0 2 0
OPPSKRIFTER TEKST MAY ANETTE STØLEN TALLINI OG SVANHILD G. STØLEN FOTO SHUTTERSTOCK.COM/DAMIANO TALLINI /T.L
OBS!
eforert: sidene er p ft ri k s p p ! O re på dem t og ta va u iv R
Sommermat grill til
FOTO: UNSPLASH/VINCENT KEIMAN
FOTO: UNSPLASH/KRIZINA PAPP
�
picnic
SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 03 / 2020
39
OPPSKRIFTER
Grønt på grillen Det meste av grønnsaker, sopp og tofu og noe frukt kan grilles. Vegetariske ferdigprodukter egner seg også godt på grillen, og nå er det mye å velge mellom både av burgere, pølser og diverse kjøtterstatninger.
cherrytomater avokado aubergine squash mais potet
løk asparges sopp tofu halloumi ost
Til dampsteking i folie kan du for eksempel bruke: poteter i biter, gulrøtter i litt tykke skiver, løk i store biter, purre i ringer, paprika i store biter – og alle farger – grønne bønner, blomkål og brokkoli i buketter. Ha på litt olje og krydder og pakk det godt sammen slik at grønnsakene ikke faller ut.
Potetsalat med olivenolje og vårløk Deilig potetsalat som passer veldig godt til både grillmat og en salat!
42
SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 03 / 2020
1 kg poteter (gjerne nye) 3 vårløk, ½ rødløk eller en bunt gressløk dill olivenolje salt
Kok potetene til de er møre – men ikke for mye kokt. Skrell dem og skjær i biter, skiver eller terninger. Tilsett finhakket løk, dill, salt og olje etter smak.
OPPSKRIFTER
Kikertsalat med avokado og tomat DRESSING 1 fedd hvitløk 2 ss sitronsaft 3 ss olivenolje 1 ss honning en klype salt
1 kartong kikerter eller 250 kokte 1 avokado (passe moden) 250 g plommetomater eller cherrytomater 2 vårløk skåret i skriver ½ slangeagurk skåret i terninger 1 frisk fersken eller nektarin flatbladet persille mynte basilikum oliven – kalamata
Skjær avokadoen i terninger, tomatene i terninger eller del cherrytomatene i to eller fire. Skjær vårløken i skiver, agurken i terninger og fersken i biter. Bland inn kikertene. Grovhakk de friske urtene. Lag dressingen. Tilsett dressingen og tilslutt de hakkede urtene. Server!
SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 03 / 2020
47
MUSIKK SOM MEDISIN
TEKST PER DE LANGE, DR. PUBLIC HEALTH FOTO SHUTTERSTOCK.COM
MUSIKK SOM MEDISIN – i tøffe tider
60
SUNNHETSBLADET • 140 ÅRGANG • 03 / 2020