KOLONNE by Mesta AS

KO ONNE 04 HANDYMAN 06 VILL VINTER 13 GULL I GRØFTEKANTEN 16 ELEKTRO KJEMPER OM TUNNELENE 20 ÅRETS DRIFTSKONTRAKTER 25 NYE HMS-KRAV

04 SNART HAR ALLE HANDYMAN

Nummer #01 2015 KOLONNE #1 2015 /1

Kolonne #1 2015 Et magasin for Mesta Redaktør: Anja Fossdal anja.fossdal@mesta.no Redaksjon: Eskil Sand eskil.sand@mesta.no Layout: Eskil Sand Forsidefoto: Atle Stana Kontakt: Kolonne@mesta.no © Mesta AS Hovedkontor: Strandveien 15, Lysaker Postadresse: Pb. 253, 1326 Lysaker Tlf.: 05 200, fra utlandet +47 915 05 200 Faks: +47 69 20 93 01 firmapost@mesta.no

INNHOLD Leder �� 3 Snart har alle Handyman �� 4 Vill vinter �� 6 Gull i grøftekanten �� 13 Enklere med elektronisk kjørebok �� 15 Sikrer fjell og trafikk �� 16 Årets driftskontrakter �� 18 Elektro kjemper om tunnelene �� 21 Aktiviteter i Mesta �� 22 Nye HMS-krav �� 25 Brøyt i vei �� 26

FØRSTE KOLONNE Årets første utgave av KOLONNE er klar, og kan nytes helt uten å få trykksverte på fingrene. For et drøyt år siden fikk Mesta ny grafisk profil og nye intra- og internettsider. Det var en viktig milepæl på veien mot et mer tidsriktig og digitalt Mesta. I juni kom den aller første utgaven av e-magasinet KOLONNE ut – en arvtaker til avisen Refleks tilpasset verden anno 2014. Moderniseringen av Mesta fortsetter. Alle ansatte har fått e-post, og vi har fått Mobilt bedriftsnett, intranett og HMS-håndbok tilg jengelig på mobilen. Med Handyman som årets viktigste prosjekt kommer vi til å bruke håndholdte enheter til å jobbe smartere og mer effektivt enn før. For meg er det et av dagens høydepunkt å se ig jennom de siste innleggene som kolleger over hele landet har delt i “Grøftekanten” på intranett. Mesta sitt eget “instagram” oppdateres hele tiden med fantastiske bilder, likes og kommentarer. Det har også blitt brukt til erfaringsdeling og til å stille spørsmål – akkurat slik det bør brukes. Jeg vil g jerne takke alle som bidrar til at Grøftekanten har blitt et spennede sted å besøke og håper at flest mulig tar seg tid til å logge på lese nyheter og dele sine beste jobbøyeblikk. I mellomtiden ønsker jeg alle god lesning av KOLONNE. Ansvarlig redaktør Kommunikasjonssjef

Anja Fossdal

2/ KOLONNE #1 2015

Vi nærmer oss slutten på anbudsåpningene for årets driftskontrakter� Vi har vunnet 8 av 18 når bare Indre Ryfylke og Stor-Bergen g jenstår� Det utg jør en markedsandel på 44,4 prosent og befester vår posisjon som en sterk aktør innen drift og vedlikehold�

SÅ LANGT I 2015 Anbudsåpningene i Region Øst var skuffende hvor vi mistet fire av fem kontrakter� Riktignok var vi svært nær på to av dem, men i motsetning til under VM i Falun, så premieres ikke sølvmedaljer� Dette vil innebære nedskaleringer som vil oppleves negativt for kontraktsområdet, og jeg føler med de som berøres� For å fortsette å vinne kontrakter må vi styrke vår konkurransekraft� Vi er fortsatt ledende i bransjen, og med all den kompetansen, erfaringen og kvaliteten som finnes i Mesta er det ingen som har et bedre utgangspunkt enn oss med tanke på å tilpasse seg de endringene vi ser� Vi har allerede g jort mange grep i løpet av vinteren, og jobber kontinuerlig med å bli bedre� Et av de viktigste tiltakende er det spennende kulturprosjektet vi allerede er i gang med� Jeg tenker selvfølgelig på Handyman som er i ferd med å rulles ut i alle regioner� I Region Nord har de allerede kommet et godt stykke på vei, mens Region Øst og Region Sør er i gang med å g jennomføre flere kurs denne uken� Jeg er ikke i tvil om at Handyman vil bli en suksess i Mesta, men det krever at vi utvikler måten vi jobber på� Det er ikke

kun et verktøy, men det vil bidra til at vi får bedre systemer, vaner og rutiner, som ig jen betyr at vi styrker vår konkurransekraft i et marked med små marginer� Det vil bidra til at vi vinner ennå flere driftskontrakter i 2016� Med det i bakhodet har jeg stor tro på at årets utgave av Mesta er mer moderne og mer fokusert enn noen gang� Vi skal fortsette å jobbe hardt for å være ledende, og med det mener jeg ikke bare at vi skal vinne flest driftskontrakter, men også at vi er med og viser vei innenfor våre kompetanseområder� Vi som jobber i Mesta har endringsvilje som en av våre viktigste verdier, og det skal vi bevise sammen, ig jennom det gode arbeidet som g jøres hver eneste dag på norske veier� Til slutt vil jeg ønske dere alle en riktig god påske�

Harald Rafdal Adm� direktør i Mesta

KOLONNE #1 2015 /3

SNART HAR ALLE HANDYMAN Det nærmer seg innspurten i maratonsløpet for å rulle ut Handyman i alle regioner. Etter påske vil det registeres timer fra Mandal i sør til Mehamn i nord. Tekst og foto: Eskil Sand

– Veldig kort fortalt har vi rullet ut i Nord, som er i gang med full timeføring og har begynt å fakturere. I midt Midt og Vest er vi nettopp ferdig med kursing og de er i oppstartsfasen, mens Region Øst og Region Sør skal ha opplæring før påske, forteller prosjektleder Bård Fjeldaas. Han har reist land og strand rundt med Handymankurs i ryggsekken. Etter flere måneders intensiv innsats er han godt fornøyd med første delen av implementeringen. – Nå begynner vi å se at systemet lever, og det er ingen røde flagg. Det er selvfølgelig ting å ta tak i, men det er ingen store systemtekniske utfordringer.

Handyman allerede første desember, som en av fire pilotkontrakter. – Vi har vært i gang i tre og en halv måned og det går egentlig veldig fint. Det var litt problemer i begynnelsen, men slik har det vært med Tempus tidligere også. Det er faktisk mindre muligheter for å g jøre feil i Handyman fordi man har færre arbeidsordre på telefonen, forteller driftsleder Marianne Røssland. Hun forteller at laget er positivt overrasket, og erfaringene så langt er at systemet fungerer godt. – Det alltid skummelt med det som er nytt og teknisk komplisert, og i

Når første runde med opplæring er fullført starter arbeidet med å sikre at alle kan bruke systemet slik det er ment, forklarer han. Da blir det satt fokus på beste praksis, i følge prosjektlederen. – Vi kommer til å jobbe med hvordan man best bruker ressurskalenderen, brukerfakturering og hvordan man for øvrig utnytter funksjonaliteten i systemet. Da handler det om å g jøre det ennå bedre, ennå enklere å bruke for de som jobber ute og “optimalisere flyt”. Har et forsprang I Region Vest er Handyman nylig tatt i bruk, men de blå og oransje på ASOLA-kontrakten har et forsprang på kollegene. De tok nemlig i bruk

4/ KOLONNE #1 2015

Handyman er det mer opp til hver enkelt å holde tunga rett i munnen. Heldigvis er det slik at hvis noen har g jort en feil kan de også rette opp selv, og da lærer man fort. For Røssland som er driftsleder har det heller ikke vært snakk om noen store endringer i måten å jobbe på. Men hun forstår hvorfor det beskrives som et kulturprosjekt som krever endringer i rutiner og holdninger. – Vi har alltid planlagt fra uke til uke, og med Handyman må vi kanskje være ennå litt flinkere. Det “tvinger” oss til å planlegge godt, og til å opprette arbeidsorde på hver jobb.

Fordelen med Handyman er at det går fort å opprette arbeidsordre, og den dukker opp umiddelbart hos mottakeren. Det er ikke slik som tidligere at man må vente til etter midnatt, forklarer hun. Langt på vei i Nord I Region Nord har rundt 200 ansatte fått opplæring i Handyman, og er i gang med å registrere timer og varer i det nye systemet. Det betyr at nesten alle i regionen har fått tastet inn eget arbeid på mobil eller nettbrett. – Jeg vil egentlig si at det går bra med de aller fleste. Selv om ikke alt er på plass fra dag én så går det bedre hver dag. Det er nå en gang slik at det krever mer enn et kurs for å bli god på noe, og slik er det med dette også, forklarer Geir Pettersen, som er regional systemforvalter i nord. Nå som registrering av timer og varer er godt i gang, og planlegging av arbeidet g jennomføres ved hjelp av Handyman, har Region Nord kommet til neste steg, som er fakturering. – Vi skal g jøre alt vi kan for gi best mulig oppfølging i forbindelse med det arbeidet, og prøver være tilstede hos så mange som mulig når det skal faktureres for første gang, avslutter Pettersen.

1: Denne g jengen var på kurs i Alta når Region Nord var først ute med å ta i bruk det nye systemet etter pilotkontraktene.

2: Handyman kan brukes på mobiltelefon og nettbrett: Data synkroniseres over nett.

KOLONNE #1 2015 /5

VILL VINTER Ta et sekund og nyt dette bildet fra Haukelifjell. Det er g jerne slik vi liker å se for oss vinterlandskapet nå før påske. Stille, rent og hvitt, med en glødende sol i horisonten (og pene brøytekanter). Men så var det dette med glansbilder da. De g jenspeiler ikke alltid virkeligheten. Tekst: Eskil Sand Foto: Håkon Finnerud

6/ KOLONNE #1 2015

KOLONNE #1 2015 /7

Høvelføre i Alta Det har vært en spesiell vinter for mannskapene i Alta. Sesongens første snøfall kom tidlig, men deretter fulgte en lang periode med lite nedbør. Tekst og foto: Eskil Sand

- Det er jo ingen sne! Utbryter Erling Kivijervi hoderystende� På digitalpanelet i dashbordet står det 14 kuldegrader, og normalt ville det vært høye snøskavler på begge sider av veien i slutten av januar� - Når vi ikke har noe snø som isolerer i grøftene kan det bli utfordrende når vannet fryser� Det er jo tidlig å si nå, men det kan bety at det blir vesentlig mer å g jøre med å tine stikkrenner, forklarer veimesteren� Kivijervi vet hva han snakker om� Han fikk sin første jobb i Statens vegvesen i 1988, og siden den gang har han jobbet på veiene i Finnmark� Når Mesta fikk kontrakten for Alta var han glad, forteller han, for da fikk han ansvaret for veien som passerer utenfor døra hjemme� Lokalkunnskapen og erfaringen kommer godt med når man skal prøve å forutse hvilke utfordringer som venter rundt neste sving� – Vi ser på værmeldingen og hvordan vinden blåser� Da vet vi ofte hva vi har i vente, forklarer basen� Han stopper i veikanten for å ta en telefon� – Det var mye vaskebrett der borte� Ja? Vi burde snu skjæret og kjøre andre veien, blir det gitt melding om i mobilen� Klokken er bare to, men det har allerede begynt å skumre� Det er fortsatt mørkt i nord, selv om det går mot lysere tider� – Jeg prøver å planlegge natta for

8/ KOLONNE #1 2015

gutta� Ted som driftsleder tar mye av kontorjobben, mens jeg prøver å koordinere jobbene mens jeg er på veien� Ikke for det, det er mye som g jøres på data for meg også, men det blir mange telefoner i bilen, sier Kivijervi� Vokser ikke på trær Å sitte i bilen med veimesteren er som å være på en guidet tur� Han forteller om lokalhistorien, om vikingplasser, helleristninger, skiferindustrien og elveretten langs Altaelva� Men han slipper ikke øynene fra veien� Og selv med utrenet blikk er det lett å se hvor stor forskjell det er før og etter høvelen har passert� - Han er god til å jobbe han der, sier basen og nikker mot kollegaen i høvelen mens han løsner bilbeltet� - Flinke høvelkjørere vokser ikke på trær� Hvis man ikke er nøysom slites utstyret fort� Særlig saltblandet is blir veldig hard, forklarer han� Paul Magne Heitmann sitter bak rattet på høvelen, som veier 21 tonn, slik det forlanges i kontrakten� Høvelen er av typen System 2000 med hardmetalpigger som river opp islaget på veien� Senere kommer plogen og fjerner “glassisen” som ligger ig jen i veibanen� Han forteller at du g jør en god jobb? - Ja, det går bra dette, sier Heitmann med et smil, og sjenker en kopp kaffe fra termosen� De to karene diskuterer dagens utfordringer i et par minutter, før begge hopper

tilbake i bilene� Tilbake bak rattet utdyper veimesteren hvorfor høvelkjøring er krevende� – Høvelen kan skade veien, og det må vi unngå� Du ser det når høvelen har gravd seg ned i asfalten� Man må også ta hensyn til tverrfallet på veien og omgivelsene� Sjåføren kjører g jerne to centimeter fra brøytestikkene, og det g jør du ikke uten trening� Kivijervi kjører videre til utkanten av kontraktsområdet� Veien ser bar ut, men veimesteren ser med det blotte øyet at det er glatt� – Her kunne vi g jort en friksjonsmåling, sier han og tapper en finger på instrumentbordet� – Hvis vi nuller ut her og foretar en kraftig nedbremsing fra 60 kilometer i timen vil vi få et resultat som tilsier at det må punktstrøs� Alle entreprenørene på kontraktene her har utstyr til å teste friksjon, og Statens vegvesen har også en spesialenhet som kontrollerer det, forklarer han� På tross av lite snø avsluttes inspeksjonsrunden med en rekke oppgaver på blokka� Høvelen har fortsatt nok stålis å bite i en stund fremover�

1: Paul Magne Heitmann inspiserer resultatet etter høvlingen sammen med veimester Erling Kivijervi� 2: Det er lett å se forskjell på veien etter at høvelen har passert� 3: Tennene på høvelen gnager opp den knallharde isen så den kan fjernes�

KOLONNE #1 2015 /9

Nullgrader i Haugesund Mens panserisen ligger på veiene i Finnmark Alta skifter været minutt for minutt i Haugesund. For å ikke si meter for meter. Tekst og foto: Eskil Sand

– Du får bare skuffe ting unna� Det blir sånn når man har kontoret med seg i bilen, sier bas Håkon Eriksen� Han har plukket inn varselskiltene, og tørker av brillene som dugger ig jen så fort han kommer inn i bilen� Etter et øyeblikk får han bilen i gir og ruller over den nye asfalten over stikkrenna� – Hvordan kjennes dette ut? Du kan g jøre en så god jobb du bare vil, men du vet ikke egentlig hvor godt man merker asfaltskjøtene før du kjører over etterpå, forklarer han� Eriksen har en litt annen vinterhverdag enn kollegaene i Alta� Med mildværet åpnet det seg muligheter til å ta sjansen på asfalt� Jobben g jøres manuelt, og som med mange håndverk er utseende en ting, men kvalitetsfølelsen minst like viktig� – Du vil nok merke det om du kommer i 60 kilometer, men det var ikke så ille det der, konkluderer han� Det er ikke alle steder det er aktuelt å jobbe med tilleggsarbeider som stikkrenner og asfalt tidlig i februar� Men det er plussgrader og lett regn i Haugesund� Veiene er svarte� Det vil si, det er plussgrader akkurat der hvor Mesta-mannskapene er i gang med grøfterensk og utskifting av stikkrenner� – Det er enorme lokale forskjeller her hos oss� Vi opplever ofte at det er 4-5 grader forskjell bare på et par kilometer, og været varierer veldig i løpet av en dag også� Da er det klart det er en utfordring å ta beslutninger på når og hvor du må ut for å salte eller strø, sier basen� Eriksen og kollegene bruker Yr, Storm og Halo for å prøve å ha et

10/ KOLONNE #1 2015

forsprang når været skifter� Det er ikke alltid like lett� – Du lærer på skolen at vann fryser ved null grader, men vi som jobber med dette vet at det g jerne fryser ved tre grader� Med 650 kilometer vei man skal rekke over må vi prøve å være i forkant� Når det har blitt glatt er det for sent� Eriksen har bare jobbet i Mesta i halvannet år, men har rukket å ta fagbrev i vei og anlegg på kveldstid� Etter et halvt år som veimester har han fått ansvar som bas for tilleggsarbeider� Med seks år i anleggsbransjen og en far som har jobbet i Mesta er han godt rustet til oppgaven� Uten at den blir enkel av den grunn� – Det er veldig mange bedrevitere både når det kommer til vei og vær� Alle vet best, og alle har en mening� Jeg prøver å tenke at jo mer utfordrende jobben er, desto mer spennende er det å drive med dette også� Du må kunne det du holder på med i denne jobben� Det er krevende, men jeg er skrudd sammen slik at jeg går inn i taklinger med begge beina, smiler han� Positiv utvikling på kapasitet Etter lunsj på brakka sitter Eriksen sammen med kollega Louis Birkeland som er bas på oppdrag og kontrakt� De to karene er begge to fra Sveio, som ligger midt i hjertet av kontrakten� Med 17 års erfaring med brøyting vet Birkeland alt om hvilke utfordringer vinteren byr på i Haugesund� – Det er umulig å planlegge når det snør her og regner et annet sted� Når du er ferdig for dagen g jelder

det å komme seg hjem og sove, for du vet aldri når du må ut morgenen etter, slår han fast� Det er seks vintervakter på kontrakten, og to i beredskap� Med behovsstyrt ordning prøver de å ha mest mulig egenregi og bruke utstyret effektivt� – Vi har hatt en positiv utvikling, og det er g jort en massiv jobb for å levere så gode resultater på kapasitet som vi har i dag� Det er en snuoperasjon i verdensklasse, sier Eriksen� Louis Birkeland er mannen som vet alt om utstyret i Haugesund� Han forteller at økt kapasitet på bilene har vært en av flere viktige tiltak siden kontrakten startet opp i september for halvannet år siden� – Vi har skiftet tanker, og nå har vi 196 kubikk med løsning, mot 120 som vi hadde tidligere� I tillegg har vi lært masse og g jort oss viktige erfaringer underveis� Nå har vi mye mindre ståtid på bilene enn tidligere, forklarer han� Med større tank får basen kjørt veiene i Sveio på rundt seks timer� Med alle småveier og sideveier er det snakk om over 25 mil� Det er ikke mulig for underentreprenørene som får med mindre løsning på hver runde� Derfor er det et mål på kontrakten at det leies inn sjåfører til Mesta sine biler hvis man ikke har kapasitet selv, fremfor å leie inn både bil og sjåfør� – Kapasitet på bilen g jør at jeg kan ta med meg alle veiene på en runde� Da kjører vi smart, utdyper Birkeland�

1: Distriktssjef Hilde Jørgensen har tatt turen ut for å se på jobben Håkon Eriksen, Louis Birkeland og kollegene har g jort� 2: Asfalten er på plass, og basen godkjenner skjøtene�

KOLONNE #1 2015 /11

I februar leverte Mesta en H1-verdi på 2,2� Det er det beste resultatet noen gang� - Det er bare å gratulere nok en gang� Det tok ikke lang tid å slå rekorden fra januar på 2,7, sier HMSsjef Bjørn Bakke fornøyd�

Åtte meter ned til veien Mens snøen har kommet og gått i store deler av landet sørget stormen på Vestlandet for at enorme snømengder falt over Vikafjellet som ble stengt for trafikk.

For mannskapene som jobbet for Mesta er det en langvarig kamp å holde veien åpen� – Jeg er 1,80 og da tenker jeg at her må det nærme seg åtte meter med snø, sier veimester Sigmund Stadheim til NRK mens han står under en av de største skjæringene� Interessen for den ekstreme jobben det er å holde fjellet åpent fikk store oppslag i riksmediene� – Det er tidkrevende, for vi snakker om millionvis av kubikk med snø� Maskinene blir små i forhold til oppgaven� De blir vekke, fortsetter han� De Mestagule maskinene dukker opp og forsvinner ig jen i de utrolige snømassene� Mellom brøytestikkene der veien skulle vært er det bare snøscooterspor� Hele landskapet minner mer om et paradis for langrennsløpere enn en hovedfartsåre mellom Sogn og Fjordane og Hordaland�

12/ KOLONNE #1 2015

Stormen har skylda Stormen Nina har fått skylden for mye av snøfallet i Vikafjellet� Veien mellom Vik og Voss ble stengt 10� januar, som en av mange veier i Sogn og Fjordane� Båtruter og fergeruter ble også innstilt og det var fare for snøskred mange steder� På andre siden av fylkesgrensa, i Hordaland var over 22�000 husstander uten strøm og basestasjonene til Telenor var slått ut slik at folk ikke hadde mobildekning� Vinden blåste med orkan styrke� – Du vet det at loddrett snø går greit� Det er når snøen kommer vannrett i 60 knop at det blir vanskelig, avslutter han�

Han er stolt over det gode arbeidet som g jøres over hele landet� Både Sverige, Elektro, Region Vest, Region Nord og Region Sør står nå uten fraværsskader de siste tolv månedene� - Dette resultatet viser at det betaler seg å jobbe med sikkerhet, og at den langsiktige innsatsen gir resultater�

Vant tusenvis av rekkverksmeter Mesta hadde laveste anbud og får dermed en fireårskontrakt på rekkverksarbeider i Buskerud� Med at anbud på 12,85 millioner kroner var Mesta 350�000,- billigere enn nærmeste konkurrent, som var Trygg Vei As� – Det er mange om beinet, så det g jelder å regne riktig, og være tydelig på hvor store sjanser man kan ta� Når det er så liten differanse er det et tegn på at man har regnet rett, sier anleggsleder Pål Rune Jensen�

GULL I GRØFTEKANTEN

Sikring av fjellside over Fv163 Fanafjellet i Bergen. Foto: Erik Brenne

Friksjonsmåling på fjellet Skjåk-Stryn. Foto: Hilde Jøråndstad Doseth Brøyting i snorike Åmotsdal. Foto: Tordis Breivik Slik ser du alle bildene som deles i Grøftekanten: - Logg inn på intranett (intra.mesta.no) - Nederst i venstre hjørne finner du Grøftekanten - Klikk på pilen for å gå til større visning - Klikk på “flere poster” for å se flere bilder.

Bjørn borer sikringsbolt for Statkraft i Vik. Foto: Njål Sund. KOLONNE #1 2015 /13

Fjellsikring i Fosen

Ny sentralbordsløsning Mesta har fått ny automatisert sentralbordløsning der innringere settes direkte til rett avdeling. – Det nye systemet er automatisert. Innringeren får presentert tastevalg, som leder til rett avdeling. Dette er folk vant med fra andre selskaper, og det er en del av moderniseringen i Mesta også, forklarer administrasjonsansvarlig Sonja Buttedal. Løsningen er en del av pakken der alle ansatte får tilgang til bedriftskatalogen på telefonen. – Vi i Mesta har fått Mobilt bedriftsnett som g jør det enkelt å søke opp det nummeret man trenger på mobilen i stedet for å ringe inn og be om å bli satt over. Det er viktig at alle laster ned appen og bruker den, sier Buttedal.

Mannskapene fra fjellsikring i Region Vest har sikret seg arbeid ut året etter å ha vunnet anbudet for fjellsikringsarbeider langs fylkesvei 715 i Trøndelag. Mesta skal sikre ca 2 km kilometer med skjæringer langs den nye veien. – Det er skjæringshøyder på 40 meter enkelte steder, og betydelige mengder med både nett og bolt som er beskrevet i kontrakten, forteller anleggsleder for fjellsikring, Erik Brenne. Han forteller at kontrakten, som er verdt 6,8 millioner kroner, kommer til å sysselsette ett til to lag i hele sommer- og høstsesongen.

De første to ukene systemet har vært i bruk har det fungert godt. – Vi har ikke fått noen negative tilbakemeldinger. Antallet telefoner som ikke når frem direkte er mer enn halvert. Dette er kostnadsbesparende og effektivt, avslutter Buttedal.

Bygger to portaler på E39 Mesta har sikret seg anbudet for to portaler som skal støpes på AF sitt anlegg på strekingen E39 Lavik – Skei.

Meld deg inn i Mestas pensjonistforening Ønsker du å melde deg inn i Mestas pensjonistforening? Det kan du g jøre ved å sende en epost til olavlieno@gmail.com eller per sms til mob. nr.: 995 36 059. Husk å oppgi navn, adresse, fødselsdato, e-post og telefonnummer. Medlemsavgiften er 175 kroner i året.

Kontrakten har en verdi på rundt 14 millioner kroner, og portalene er hendholdsvis 31 og 50 meter lange. Byggetiden er på rundt seks måneder. – Det er ordinære portaler, som vi bygger mange av. Vi kommer til å ha rundt åtte personer på jobben. Vi har en bru også på anlegget, direkte for Statens vegvesen, så vi er allerede på plass med en del folk og utstyr, forteller Prosjektsjef for anlegg og betong, Sigurd Storøy.

Enklere med elektronisk kjørebok Mesta skal ta i bruk elektroniske kjørebøker levert av ABAX. Systemet som automatisk registrerer kjøring g jør det enklere å ha kontroll på bilene som brukes i jobbsammenheng. 1

1: En GPS-enhet montert i bilen oppdaterer automatisk kjøreboken slik at all kjøring registreres.

– ABAX sørger for at alt logges automatisk. Det krever ingenting annet enn at sjåføren har med seg sin RFiD-brikke, som g jør at systemet g jenkjenner hvem som kjører bilen. Det er vesentlig enklere enn å registere på papir, forklarer markedssjef Sandra Lindberg hos ABAX. Sikrer mot skattesmell En liten GPS-enhet med livstidsgaranti plasseres i bilen, og sender informasjonen direkte til systemet. – ABAX enheten monteres enkelt på 5 minutter. Enheten er GPS-basert med SIM-kort som sender inn alt av data til kjøreboken. Etterpå kan du logge deg inn på abax.no for å få oversikt over hva som er registrert, sier Lindberg. Mange som bruker bil i jobben ikke er klar over at de personlig kan få en skattesmell hvis man ikke følger reglene. Det er nemlig slik at både arbeidsgiver og arbeidstaker er ansvarlig for at yrkesbilene brukes riktig. En enkelt ansatt kan få en skattesmell på inntil hundre tusen kroner, bedriften vesentlig mer. – Skattereglene er slik at bevisbyrden ligger hos oss. Det er bedriften og den ansatte som må dokumentere bruken, ikke ligningsmyndighetene. Det kan man få svi for, forklarer maksinsjef i Region Midt Terje Hoem. Gode erfaringer Sammen med Elektro har regionen allerede brukt systemet i en periode, med gode erfaringer. – Vi har tjuvstartet litt i Region Midt og det har fungert bra. ABAX g jør at driftsleder har oversikt over flåten og hver enkelt sjåfør har oversikt over egen kjøring, forklarer Hoem. Nå skal systemet rulles ut i resten av Mesta. Hoem, som også har tatt i bruk systemet privat tror det vil fungere godt. – Det opplegget som IT nå har ordnet virker veldig bra. Det blir enklere for alle parter, og jo enklere det er, desto bedre er det også. Det g jør at vi kan ivareta dokumentasjonskravene og unngå straffeskatt, avslutter han. KOLONNE #1 2015 /15

Sikrer fjell og trafikk På E18 ved Drammen passerer titusenvis av biler i døgnet. Et steinras her er nesten garantert å resultere i alvorlige ulykker. Det jobber fjellsikrerne i Mesta for å unngå. – Vanligvis stenger vi en kjørebane mellom halv ti og halv to, forklarer Marius Fristad, og svinger inn mellom sperringene. Han er bas for g jengen som står for montering av fangg jerde langs E18 i Kobbervikdalen utenfor Drammen. Oppdraget utføres for Statens vegvesen og er kommet i gang som et godt samarbeid mellom Statens vegvesen, DK Drammen og Spesialproduksjon. – Dette er i utgangspunktet en standard jobb for oss. Det som er litt spesielt akkurat her, siden det er så tett på E18, er at Statens vegvesen ønsker at vi bygger en stiv konstruksjon. Det vil si at hele konstruksjonen er sveiset. Først forankres det i fjellet med stag på inntil 24 meter, så støpes det betong fundament for å sette stolpene på, forklarer basen. Konstruksjonen som her blir brukt er den første av denne typen montert i Norge, og har ingen bakbarduner, i 16/ KOLONNE #1 2015

forhold til standard rasfang jerder. Gjør det jobben vanskeligere? – Nei, det er faktisk enklere for oss, særlig når vi har med våre egne dyktige betongfolk, som g jør alt forarbeidet for oss. Normalt må vi g jøre alt selv, forklarer Fristad med et nikk mot kollegene som støper fundamenter. For mens karene fra Fjellsikring er i gang med å spenne ut fangnettene i ene enden av anleggsplassen jobber mannskapene fra bru og betong med å støpe ferdig fundamentene i den andre. Halvparten av fundamentene og stolpene som nettet skal festes i er allerede oppe. – Vi regner med å bruke et par uker til på jobben, sier Fristad mens han jobber. To uker senere kan alle som kjører g jennom Kobbervikdalen se at basen har holdt ord, og at det ikke lenger er fare for at et ras skal havne i veibanen.

1: God samarbeid er viktig når det tunge fangg jerdet monteres. 2: Mannskapene fra spesialproduksjon støper fundamentene.

Ett år uten fraværsskader Å bla i skadekalenderen på intranett er en fornøyelse for Region Vest, som etter januar kan se tilbake på tolv måneder uten et eneste rødt felt. – Vår visjon er å holde oss helt skadefrie. Alle vet at vi ikke kan slappe av i HMS-arbeidet på grunn av dette. Derfor håper jeg at alle kjøper kaker til lagsmøtene så lenge vi klarer å unngå skader, men hvis det kommer en skade er det slutt på kake også, ler Næss. HMS-rapporten fra januar viser at Sverige, Elektro, Region Vest og Region Sør er uten fraværsskader siste år.

En vinnerskalle fra Mesta Det er ingen spøk når anbudsåpningene setter i gang. Noen biter negler. Noen må opp og gå hvileløst omkring. Andre forsøker å telle egne hjerteslag. Men en mann var aldri i tvil om at det skulle gå veien. Kjell Johan Vigane er bas på Høgsfjordkontrakten. Han stilte med hjemmestrikket “kontraktslue” allerede før resultatet var klart. På lua står det “Mesta 2015-2020”.

– Litt annen type action Mange fulgte spent med når Skjeggestad bro skulle sprenges. Mesta sikret veier og publikum. Mesta hadde fått jobben med å stenge veiene når Skjeggestad bro skulle sprenges. I tett samarbeid med både Politi og Securitas hadde vaktene en viktig jobb med å hjelpe publikum å finne et trygt sted å følge begivenhetene. – Det er en litt annen type “action” enn vi er vant til, og det er gøy. Arbeidet har gått bra, vi har et veldig godt samarbeid med byggherre og de andre involverte, sier formann i Vestfold Nord, Jan Syvert Bråthen

– Det er kona som strikket lua. Vi hadde snakket om det et par uker i forkant, og den var klar til anbudsåpningen, forteller den engasjerte basen. Med førti års erfaring er det få som har større grunn til å stole på magefølelsen enn nettopp han. –Jeg var aldri i tvil, og tok vel seieren på forskudd. Vi visste vi hadde regnet godt, og var rimelig sikre på å få den. Men det er klart det er spennende. Man har aldri vunnet før resultatet er bekreftet, sier han. Det er liten tvil om at det var viktig for g jengen på Tau å sikre seg fem nye år med driftsansvar. – Det er klart det betyr mye for oss å vinne kontrakten ig jen. Vi har vunnet kontrakten to ganger før, og har hatt den siden Mesta ble startet. Om vi hadde mistet den nå ville det vært det tristeste som kunne skjedd, slår Vigane fast. Lua kommer til å være i bruk i overskuelig fremtid. – Jeg bruker lua når jeg ikke er i hjelmområde. Egentlig burde vi jo hatt en lue hele g jengen, for alle synes den er tøff. Men den er blitt et klenodie, og kommer til å brukes. Spesielt kjekt er det jo når man møter en konkurrent, avslutter han med et smil. KOLONNE #1 2015 /17

KAMPEN OM TILVÆRELSEN Man finner et samme fenomenet i dyreriket: hvert år møtes rivaler til duell for å g jøre opp om territorium og revir. Forskjellen når det g jelder anbud på veidrift er at eneretten g jerne varer i en femårsperiode, og at det ikke handler om å være sterkest eller størst, men billigst. Slik gikk det under årets anbudsåpninger.* * Med forbehold om feil

2004-1 Porsanger Mesta Veidekke 2004-2 Nordkyn Mesta Veidekke 1909 Hinnøy Veidekke Mesta Magnussen

89 MNOK 98 MNOK

166 MNOK 188 MNOK

152 MNOK 202 MNOK 237 MNOK

1820 Sortland* * Annen kontraktsform 1806 Bodø Mesta Svevia ‘Veidekke

18/ KOLONNE #1 2015

VEST

MIDT

NORD

252 MNOK 279 MNOK 394 MNOK

1606 Malvik Mesta Ramlo Veidekke Svevia Søbstad

139 MNOK 148 MNOK 158 MNOK 169 MNOK 253 MNOK

1609 Ytre Trondheim Mesta Veidekke Svevia Ramlo Søbstad

172 MNOK 192 MNOK 216 MNOK 244 MNOK 329 MNOK

1505 Indre Nordmøre Veidekke Mesta NCC Svevia Vatn Maskin.

208 MNOK 270 MNOK 214 MNOK 239 MNOK 281 MNOK

1405 Indre Sunnfjord Mesta Opedal Drift Veidekke NCC Roads

174 MNOK 179 MNOK 182 MNOK 194 MNOK

1102 Høgsfjord Mesta NCC Risa Veidekke

160 MNOK 178 MNOK 182 MNOK 202 MNOK

1105 Indre Ryfylke (åpnes 10. april) 1202 StorBergen (åpnes 22. april)

SØR SØR

ØST

ELEKTRO

0902 Arendal 0805 Rjukan Øst NCC 163 MNOK NCC 117 MNOK Veidekke 180 MNOK Opedal Drift 119 MNOK Risa 187 MNOK MNOK Mesta 126 Mesta 193 MNOK Veidekke 157 MNOK Isachsen 158 MNOK 0805 Rjukan (E. Opedal) NCC Drammen 116 MNOK 0605 Opedal 118 MNOK Veidekke 371 MNOK Mesta 126 MNOK MNOK Isachsen 387 Veidekke 156 MNOK MNOK Aktiv Ve idrift 395 Isachsen 157 MNOK MNOK Mesta 422

0503 Valdres 0203 Follo Opedal 174 MNOK OneCo 289 Veidekke 179 Mesta 300 MNOK Mesta 188,67 Vaktmesterkompaniet 340 MNOK Isachsen 188,74 Veidekke 326 MNOK NCC 193 MNOK Isachsen 356 TF Anlegg 201 MNOK 0405 Nord Østerdalen 0203 Follo TF Anlegg 125 MNOK OneCo 289 NCC 140 MNOK Mesta 300 Svevia 155 MNOK Veidekke 326 Mesta 156 MNOK Vaktmesterkompaniet 340 Veidekke 151 MNOK Isachsen 356 MNOK 0406 Solør 0405 Nord Østerdalen 118 MNOK NCC TF 125 Mesta 119 MNOK NCC 139 TF Anlegg 120 MNOK Svevia 154 Veidekke 122 MNOK Veidekke 151 MNOK Mesta 156 0504 Sør Gudbrandsdalen MNOK Mesta 169 MNOK 0406 Solør NCC 175 MNOK NCC 118 Veidekke 179 MNOK Mesta 119 TF Anlegg 193 MNOK TF 120 PEAB 204 MNOK Veidekke 122 MNOK MNOK Kinlistu-Hafj 243

Drift og Vedlikehold av Elektriske anlegg i Hedmark Otera 21,9 Otera 22 MNOK Eidsiva Energi 26,8 Energi 27 MNOK Mesta 27,7 Mesta 28 MNOK Infratek 29,5 Infratek 30 MNOK OneCo 30,5 OneCo 31 MNOK ElTel Networks 48,8 Networks 49 MNOK

0605 Arendal Drammen (Mesta) 0902 Øst Veidekke 371 MNOK MNOK NCC 163 Isachsen 386 MNOK Veidekke 181 MNOK Aktiv Veidrift 394 MNOK Risa 188 MNOK Mesta 422 MNOK Mesta 193 MNOK

Veilys i Oslo og Akershus Driftskontrakt for veilys i Oslo og OneCo 123, 8 MNOK Akershus Isachsen 129, 3 MNOK OneCo Elektro 124 Mesta Elektro 150,6 Isachsen 129 MNOK Infratek 150,7 Mesta 151 MNOK Otera 153,9 Infratek 151 MNOK Otera 154 MNOK

0504 Sør Gudbrandsdalen 0404 Søndre Hedmarken Mesta 169 Veidekke 167 MNOK NCC 175 NCC 182 MNOK Veidekke 179 MNOK Mesta 186 TF Anlegg 192 Anlegg 194 MNOK PEAB 203 PEAB 241 MNOK Kinlistu-Hafj 243 MNOK 0503 Valdres 0404 Søndre Opedal Drift Hedmarken175 MNOK Veidekke 167 MNOK 180 NCC 182 Mesta 189 MNOK Mesta 185 Isachsen 189 MNOK TF Anlegg 194 MNOK NCC PEAB 240 TF Anlegg 202 MNOK

KOLONNE #1 2015 /19

BERG OG DALBANE Når to åpninger er unnag jort og to muligheter g jenstår har Region Vest fortsatt mulighet til å vinne samtlige anbud i regionen.

Oppturen begynte allerede før jul da Mesta vant Indre Sunnfjord. – Dette var den beste julegaven jeg kunne fått. Vi slo sammen åpningen med avslutning for fire stykker som går av med pensjon her hos oss, så det hadde blitt kake uansett men nå kjøper vi en kake til! Lovet en fornøyd distriktssjef, Dagfinn Brotnow. På nyåret var regionen også lavest i konkurransen om Høgsfjord. Indre Ryfylke og StorBergen g jenstår. Trist dag Også Region Øst fikk en god start, og forsvarte kontrakten for Sør Gudbrandsdalen. Deretter gikk det trått. Etter åpningen 21. januar ble det klart at andre entreprenører drifter kontraktene i Follo, Solør og Nord Østerdalen de fem neste årene. En preget regiondirektør Bjørn Aage Innstrand satte ord på skuffelsen etter åpningene. – Det er mye følelser, og selvfølgelig en trist dag på jobben. Det er g jort en solid jobb i kalkuleringsprosessen, men vi registrerer at markedet er

20/ KOLONNE #1 2015

beintøft om dagen, sier regionsdirektøren I Sør var det tre kontrakter ute til anbud, blant annet Drammen, som Mesta har i dag. Det ble dessverre ingen uttelling for regionen som nærmest g jorde rent bord under fjorårets åpninger. Tyngst var tapet i Drammen. – Vi føler vi har g jort et godt arbeid med kalkulasjonen og har gode erfaringstall å regne ut ifra. Det er mange flinke folk som har bidratt og vi hadde en trygg følelse på selvkosten. Det koster mer å drifte vei i en høytrafikkert by enn det som kanskje kommer frem i et konkurransegrunnlag, sa distriktssjef Vegard Ystenæs. To av tre I midt var først mulighet kontrakten for Indre Nordmøre. Det ble vanskelig, og avstanden ned til laveste anbud var stor. Men når Malvik og Ytre Trondheim kom ut sikret trønderne to av tre for regionen.

– Vi samler hele g jengen til feiring på fredag, da må vi frem med skinnvest og mokkasiner! lo distriktssjef Håvard Engen. Forsvarte seg godt Region Nord forsvarte eget territorium, og sikret seg den viktige Bodøkontrakten. I tillegg sørget de for at Mesta fortsatt skal drifte veien i Nordkyn og Porsanger, som hadde blitt splittet i to kontrakter. Det betydde mye for distriktssjef Jan Edvard Nilsen. – Jeg har aldri vært så spent før en anbudsåpning. Vi spiste kake tidlig, for vi var redd for å miste matlysten hvis det ikke gikk veien. Jeg er så glad for dette resultatet, det er vi hele g jengen, og det er en stor dag for oss.

1: Mesta Elektro sin nye prosjektavdeling i Nord-Norge er i gang med sin første tunneljobb og jakter på flere�

ELEKTRO KJEMPER OM TUNNELENE

I fjor vant Mesta sin første driftskontrakt i Nord-Norge. Samtidig startet arbeidet med å opprette en prosjektavdeling som skal sikre Mesta jobb med tunnelrehabilitering. Første november hadde Tom Petter Høgset første dagen på jobb som prosjektsjef i Nord� To måneder senere begynte prosjekteringsleder, deretter prosjektledere måneden etter� I mars har han fått på plass baser og fagarbeidere� – Totalt er vi syv stykker på prosjektavdelingen nå� Det har vært mange søkere, og vi har fått inn dyktige og godt kvalifiserte folk i alle stillinger� Det er tydelig at Mesta har et godt navn i markedet og fremstår som en attraktiv arbeidsplass, sier Høgset� Han forteller at arbeidet med oppbemanning og oppstart har gått veldig bra, mye takket være godt samarbeid med kolleger i sør� – Vi er ferdig med forberedelser og opplæringen er g jennomført, og begynner på den første jobben i Straumdaltunnelen i dag� Vi har fått veldig god hjelp av Prosjekt Sør, som har stor kompetanse på prosjekt-

siden, og på tunneler spesielt� De har gitt oss all støtten vi trenger, sier Høgset� Store kontrakter Mens mannskapene er på vei ut til sin første mindre tunneljobb, fortsetter Høgset og de andre på kontoret i Mo i Rana å regne på større tunnelrehabiliteringsprosjekter� Etter å ha vært svært nær på sine to første forsøk er sjefen trygg på at de snart – Jeg er overhode ikke bekymret for at vi ikke skal få nok å g jøre� Anbudsåpningene så langt viser at vi er der vi skal være� Forrige runde var vi 0,6 prosent unna, forklarer prosjektsjefen� Om lag 50 tunneler i Nord-Norge skal oppgraderes til høyeste sikkerhetsnivå de neste årene, og først ut er 12 tunneler i Helgeland og Salten, med oppstart i løpet av sommeren�

– Det er spennende med alle tunnelene som skal rehabiliteres med bakgrunn i EU-normen� Først tas Europaveiene, og deretter fylkesveiene� Det skal også bygges nye tunneler, blant annet i Bodø, Mo i Rana og på Hamarøy, så det er store mengder jobb å konkurrere om� Karakteristisk for flere av prosjektene er at det i tillegg til elektroarbeider også inkluderer en stor andel anleggsvirksomhet� Det skremmer ikke Høgset� – Det kan være utfordrende, men vi har gode samarbeidspartnere med oss og er trygge på at vi håndterer det� Det handler om å bruke ressursene best mulig� Med driftskontrakten for Salten er det også mulig å trekke veksler på hverandre ved behov, avslutter han�

KOLONNE #1 2015 /21

GJENTAR SUKSESSEN Mesta og Region Nord sto for skilting og sikring av veiene under fjorårets Arctic Race of Norway. Det skal vi også i år.

Mesta sine mannskaper fikk mye skryt for sin innsats under 2014-utgaven av Norges største sykkelritt� Så fornøyd var arrangøren, som også står bak Tour de France, at de ønsker å ha Mesta på laget også i 2015� – Vi er selvfølgelig både glad for og stolte av at arrangøren ønsker å fortsette samarbeidet� Det var en veldig positiv erfaring for oss i fjor, og dette er en bekreftelse på at vi g jorde en god jobb, sier regiondirektør Arne Roald Larsen� Kontrakten er ennå ikke underskrevet, men regiondirektøren er trygg på at det vil gå i orden om kort tid� Årets ritt starter i Harstad 13� august og avsluttes i Narvik fire dager senere� Thor Husovd, som vant i 2013 og avsluttet karrieren etter nettopp Arctic Race of Norwat i fjor, spår at det blir kamp til siste slutt� – Det er en spennende trasé� En fin miks av spurt og harde etapper� Jeg tror det kan bli en veldig spennende avslutning i Narvik, med en såpass hard bakke som skal kjøres fire ganger� Der kan alt skje, sier Thor Hushovd til NRK�

Slik går etappene i 2015: Etappe 1: Harstad - Harstad (210 kilometer) Etappe 2: Evenskjær - Setermoen (155 kilometer) Etappe 3: Finnsnes - Senja - Målselv (175 kilometer) Etappe 4: Narvik - Narvik (160 kilometer)

22/ KOLONNE #1 2015

BEDRE HELSE ETTER DYTT 121 ansatte i Mesta g jennomførte en helseundersøkelse både før og etter DYTT. Resultatene viser en helsegevinst for de som deltok. Før DYTT startet var det en gruppe på 121 fagarbeidere og funksjonærer, 79 menn og 42 kvinner, som deltok på helseundersøkelsen� Åtte uker senere viser testene at de ansatte i Mesta har fått bedre helse� Blodtrykk og kolesterol Bakgrunnsdata og treningsaktivitet ble kartlagt ved bruk av spørreskjema� Blodtrykk og et utvalg av blodanalyser som kolesterol, LDL-kolesterol (det farlige kolesterolet), C-reaktivt protein (betennelsesmarkør) og glykosert hemoglobin (HbA1c) eller ”langtidsblodsukker” ble g jennomført� – De som oppgir å trene mer enn to ganger i uken hadde lavere LDL-kolesterol og total kolesterol enn de inaktive� Etter åtte uker med aktivitet var kolesterol og LDL lavere enn ved første undersøkelse, sier bedriftslege i Mesta og overlege på STAMI, Bente Ulvestad� Blodtrykkets undertrykk (diastolisk blodtrykk) var redusert mer i gruppen som trener minst fire ganger i uken sammenliknet med dem som hadde lav aktivitet� Forskjeller mellom kvinner og menn Kvinnene hadde lavere kroppsmasseindeks, blodtrykk og gunstigere kolesterol enn mennene� Resultatene fra helseundersøkelsene viser imidlertid at trening flere ganger i uken hadde en større effekt på blodtrykkets undertrykk for menn enn for kvinner� Målinger av maksimalt oksygenopptak viser også at det er mulig å få bedre kapasitet på bare åtte uker� – Av praktiske årsaker ble maksimalt oksygenopptak målt i en gruppe på Østlandet� Det var en sammenheng mellom selvrapportert treningsmengde og målt maksimalt oksygenopptak� Svært mange av dem som trente fikk bedret sitt oksygenopptak i løpet av DYTT-perioden, sier Ulvestad� STAMI ønsker å g jennomføre et tilsvarende prosjekt i 2015� KOLONNE #1 2015 /23

KLARER VI REKORDEN? Det har etter hvert blitt en Mestatradisjon å stille lag i Holmenkollstafetten. I år er målet å ha ﬂere lag på startstreken enn noen gang. Tidligere har Mesta klart å stille tre lag fra tre ulike regioner til Holmenkollstafetten� Nå håper Mestaklubben å slå rekorden� Gjengen fra Team LeasePlan Go stiller med en deltaker til hvert lag som ønsker forsterkninger� – Holmenkollstafetten handler først og fremst om å g jøre noe aktivt og artig sammen med andre, og ikke om å få den raskeste tiden� Vi oppfordrer så mange som mulig til å bli med, uavhengig av form� Det er plass til alle, sier Ingrid Hoemsnes� Sosialt etterpå Lag fra både Oslo, Finnmark og Trondheim har vært med tidligere, men etter en vel g jennomført DYTT-periode i høst håper initiativtakerne i Mestaklubben å se flere kjente fjes fra flere steder i landet� – I år vil vi g jerne se lag fra ennå flere distrikter, og det blir også mulig å melde seg på individuelt og delta på et samlet Mestalag� På den måten håper vi flere kan delta, og ikke minst bruke anledningen til å bli bedre kjent med kolleger fra andre steder, sier Hoemsnes� Et lag består av 15 løpere som får tildelt hver sin etappe på mellom 390 og 1800 meter� Start og målgang er ved Bislett stadion� Både før, under og etter løpet er det gode muligheter for å bli bedre kjent med gode kolleger� – Deltakerne møtes før løpet for å hente startnummer, få en liten goodiebag og ta et lagbilde� Etter løpet samles de som vil til en “restitusjonsøkt” med mat og drikke�

24/ KOLONNE #1 2015

Holmenkollstafetten Årets utgave av Holmenkollstafetten går av stabelen 9� mai� Stafetten ble arrangert første gang i 1923, og beskrives av arrangøren som “vårens vakreste eventyr”� I fjor ble det satt ny deltakerrekord med 44�270 løpere fordelt på nærmere 3000 lag� Løpet strekker seg over drøyt 18 kilometer fordelt på 15 etapper� Den korteste etappen er kun 370 meter, mens den lengste etappen er nesten tre kilometer lang� Påmelding finner du på intranett under Mestaklubben sine sider.

Tigergutter på laget Manager i Team LeasePlan Go, Emil Gundersen, har lovet å stille med en løper til hvert av lagene som ønsker det� Med en tiger på klatreetappen opp mot Holmenkollen bør de kunne sikre et godt utgangspunkt for å den som veksler på Besserud og kaster seg utfor de 1800 meterne ned mot Gressbanen�

NYE HMS-KRAV I driftskontraktene som starter opp 1. september i år og i prosjekter fra Statens vegsesen som starter etter 1. juli er kravene til bruk av personlig verneutstyr skjerpet. Det betyr endringer for alle som jobber i Mesta� – For oss betyr det at det blir påbudt å bruke hjelm når man jobber, og at alle må bruke arbeidsbukse i minst verneklasse én sammen med jakke i klasse tre, forklarer HMS-sjef Bjørn Bakke, og fortsetter: – I tillegg skal hørselvern alltid benyttes ved støy over 80 desibel, og det er ikke tillatt å bruke hørselvern med radio eller musikkspiller� Kravene vil g jelde for hele Mesta når de trer i kraft 1� september for

driftskontrakter� Bakke tror ikke det blir noen stor utfordring å etterleve de nye reglene� – Dette er de aller fleste i Mesta gode på allerede� Nye krav g jør at vi blir ennå bedre, slår han fast� Ledergruppen i Mesta har også vedtatt to nye målsettinger for selskapet� En ny H3-verdi skal gi et bilde av fraværsskader for både egne ansatte og underentreprenører, mens en ny R-verdi skal angi antall utførte risikovurderinger� Begge mål regnes ut per million arbeidede time�

Nye mål: R-verdi angir antall utførte risikovurderinger per million arbeidede timer� H3-verdi angir antall personskader med fravær per million arbeidede timer inkludert egne arbeidstakere og underentreprenører�

En takknemlig ulykkesfugl Christina Dida Toft fra Bergen var glad Mesta var i nærheten da hun frontkolliderte med en annen bil på Sotra, og sendte takkebrev til karene i oransje� “Akkurat der hvor ulykken inntraff, var det en fin g jeng med Mesta arbeidere som drev opprydding etter uværet vi har hatt den siste tiden� De stormet til, hjalp og fikk meg som «skadet» til å føle meg trygg� Ved å ta ansvar, sette opp varseltrekanter, ringe hjelp, berolige vedkommende som var involvert i ulykken, g jorde de en utmerket god jobb�”, skriver hun i en e-post til Mesta� På tross av store skader på bilene gikk det heldigvis bra med begge de involverte� “Jeg ønsker med dette å sende en STOR takk, og fortelle at det går fint med meg� Håper karene som var til stede får denne hilsen, er svært glad dere var der! En varm hilsen fra Jento i den svarte Ford Fiestaen� Tusen takk for hjelpen”, avslutter hun innlegget� Det var mannskaper på ASOLAkontrakten som var på stedet og hjalp til ettter ulykken�

KOLONNE #1 2015 /25

BRØYT I VEI IGJEN Brøyte-Hans ble rikskjendis og representerte Mesta i beste sendetid på NRK i fjor. Nå er det duket for en ny sesong – denne gangen på Varangerhalvøya. Over 750�000 tv-seere fikk med seg premieren av forrige sesong, og på facebook har siden “Vi som vil ha to sesonger av Brøyt i vei” over 14,400 følgere� Nå får endelig fansen ønsket oppfylt, for innspillingen av neste sesong er i gang, og Mesta er med denne gangen også� – Årets utgave skal ikke fokusere like mye på enkeltpersoner, men mer på laget og lokalsamfunnet� NRK ønsker også mest mulig ekstremvær, for å se hvordan vi jobber, forklarer driftsleder Yvonne Johannesen� Hun har åpnet dørene for kamerateam og reportere som skal følge laget på Varangerhalvøya i perioder utover vinteren� – Vi jobber som vanlig, og det går helt fint� Det går en liten stund, så legger man ikke lenger merke til at de er der, forteller hun� Filmteamet kommer til å følge g jengen i kortere perioder, cirka annenhver uke� – De fikk være med på lagsmøtet første gangen de var her, og det gikk veldig fint� De hadde noen ønsker, som når jeg ønsket velkommen spurte de om jeg kunne g jøre det en gang til, og jeg måtte også sette meg i bilen to ganger så de fikk filmet både utenfor og inne i bilen, men ellers merker man de ikke, avslutter Johannesen� Serien kommer først på TV i løpet av vinteren 2016� 26/ KOLONNE #1 2015