Kolonne #2 2015 by Mesta AS

KO ONNE 08 PØBEL 13 GULL I GRØFTEKANTEN 14 LANDETS MEST MODERNE TUNNEL 18 HER SKAL TRAFIKKEN PASSERE UNDER SNØEN 24 MILJØVEI PÅ VEITVET

14 LANDETS MEST MODERNE TUNNEL

Nummer #02 2015 KOLONNE #2 2015 /1

Kolonne #2 2015 Et magasin for Mesta Redaktør: Anja Fossdal anja.fossdal@mesta.no Redaksjon: Eskil Sand eskil.sand@mesta.no Layout: Eskil Sand Forsidefoto: Bo Mathisen Kontakt: Kolonne@mesta.no © Mesta AS Hovedkontor: Strandveien 15, Lysaker Postadresse: Pb. 253, 1326 Lysaker Tlf.: 05 200, fra utlandet +47 915 05 200 Faks: +47 69 20 93 01 firmapost@mesta.no

INNHOLD Leder �� 3 Samlet talenter fra hele landet �� 4 Anleggsleder i trening �� 8 Pøbel �� 8 Klare for Arctic Race of Norway �� 21 Gull i grøftekanten �� 13 Landets mest moderne tunnel ��14 Her skal trafikken passere under snøen �� 18 Miljøvei på Veitvet �� 22 Full kontroll over mobilbruken �� 25 Holmenkollstafetten �� 26

ANDRE KOLONNE Nå er det sommer, og ig jen er en ny utgave av KOLONNE klar slik at du har noe å lese når du sitter i solveggen. I denne utgaven kan du lese om Elektro sitt ambisiøse tunnelprosjekt i Bergen og “betongg jengen” sin imponerende tunnel i Hellesylt. Og selvfølgelig mye, mye mer. I vinter har Mesta fått mye eksponering g jennom sponsorsamarbeidene. Team LeasePlan Go, med Petter Eliassen i spissen har forsynt seg grovt med pallplasseringer g jennom hele sesongen, og Silje Norendal tok nok et nytt gull i X-games. Det er likevel noe annet som gleder meg minst like mye. I vår bransje er det en kjent utfordring å rekruttere nok kvinner, og Mesta jobber målrettet med å øke andelen kvinner i selskapet. Samme utfordring har Snowboardforbundet hatt i mange år. Selv om Norge har hatt kvinnelige stjerner i verdenstoppen har det vært vanskelig å sikre god rekruttering til sporten. Takket være samarbeidet med Mesta har jenter på aldersbestemt- og rekruttnivå fått helt andre muligheter. Gjennom deltakelse på fellessamlinger og med oppfølging av landets beste trenere er det nå nye store talenter på vei opp, og det er tydelig at fokuset på jentene har gitt resultater. Deltakelsen på enkelte jentesamlinger er doblet sammenliknet med i fjor og det ble satt deltakerrekord for jenter under NM i Hafjell. Det viser at det nytter å arbeide langsiktig med å rekruttere kvinner, og ikke minst at talenter som jobber hardt for å lykkes g jør nettopp det. At Snowboardforbundet har suksess kan vi være stolte av. - og kanskje lære noe av også. God lesning og god sommer!

Ansvarlig redaktør Kommunikasjonssjef

2/ KOLONNE #2 2015

Anja Fossdal

I vinter var Mesta ig jennom en salgsprosess� Når vi ikke ble solgt var det fordi eier mente prisen ikke reflekterte verdiene i selskapet� Samtidig forteller det noe om at eier har stor tro på selskapet� Etter årets anbudsåpninger er konklusjonen at konkurransekraften til Mesta er utfordret� Vi taper markedsandeler og omsetning, og har også en redusert ordrereserve sammenliknet med fjoråret�

SÅ LANGT I 2015 Nå er det på tide å se fremover� Mesta er fortsatt markedsledende innenfor drift og vedlikehold, og vi har et stort potensiale i selskapet� Vi skal fortsette å utvikle Mesta til et mer lønnsomt - og mer moderne - selskap� For å lykkes med det må vi ha fokus på effektivisering, standardisering og industrialisering�

Endringsvilje er en av verdiene i Mesta� Vi vet at omstilling og endringsprosesser er krevende, men også at det arbeidet som legges ned er nødvendig for å gi gode resultater� Derfor skal vi alltid lete etter muligheter til å utvikle oss og selskapet, slik at vi fortsatt er best på drift og vedlikehold, og vinner tilbake markedsandelene vi tapte i år�

Så langt i år har vi valgt å tjenesteutsette regnskap og lønn, samt nedbemanne innenfor støttefunksjoner som en del av effektiviseringsprosessen� Samtidig legges det ned en formidabel innsats for å standardisere prosesser og legge til rette for effektivt drift ved hjelp av bedre styringssystemer� Dette er viktige virkemidler for å kunne stake ut riktig kurs for selskapet og for å sikre at vi er i best mulig posisjon når vi skal konkurrere om driftskontrakter i 2016� Styret og ledelsen i Mesta har iverksatt en utvidet strategiprosess, der vi får bistand fra PwC� Hensikten er å kartlegge hvilke muligheter som finnes med tanke på forbedring og industrialisering�

Kristian E� Just Konst� administrerende direktør i Mesta

KOLONNE #2 2015 /3

Samlet talenter fra hele landet Mesta samlet det første kullet i det nye talentprogrammet til sommerseminar i Oslo før sommeren for at både fagarbeidere, traineer og junioringeniører skulle få faglig påfyll og inspirasjon. Tekst og foto: Eskil Sand

Totalt 12 ledertalenter med ulik bakgrunn, fra alle Mestas regioner, deltar i programmet, som løper over ett år og er en videreutvikling av Traineeprogrammet. – Vi tilpasser programmet lokalt og mer individuelt etter talentet sin bakgrunn, basert på hvilken rolle personen er tiltenkt fremover i Mesta, forklarer HR-konsulent, Henriette Bakke Nielsen. Målet med talentprogrammet er å utvikle fremtidige førstelinjeledere i Mesta. Talentene deltar på flere samlinger g jennom året for å utvikle seg faglig og ikke minst knytte et nettverk med andre unge ledertalenter i selskapet. I år har det kommet inn tre eksterne talenter i rollen som junioringeniører, fire interne talenter med fagarbeiderbakgrunn i tillegg til fem traineer i programmet. – Formålet med samlingen var denne gangen å bygge nettverk, bli tydeligere og tryggere i fremtidige lederroller, øke kommersielt fokus og 4/ KOLONNE #2 2015

resultatorientering, sier Nielsen. Lærte mye Dagen var innholdsrik og variert. Økonomisjef i region Øst, Gunnar Qvenild holdt Excelkurs, direktør for forretningsstøtte, Ingrid Tjøsvold, holdt et innlegg om lederrollen med fokus på verdibasert ledelse og HRdirektør Per Arne Berge gikk ig jennom avtaleverket. – Det var en veldig fin introduksjon til selskapet og programmet, og hva vi kan få ut av dette. Det er alltid greit å få litt påfyll g jennom kurs man kan ha bruk for både nå og senere, sier Kjetil Strandskogen som jobber med drift i Region Sør. Det som kanskje inspirerte talentene mest var likevel når Marianne Røssland og Vegard Ystenæs, som begge har vært traineer selv, fortalte om sin vei mot å bli henholdsvis prosjektleder og distriktssjef. – Det var veldig ok å høre hvordan Marianne og Vegard hadde løst sine

utfordringer. Det er mye som er forskjellig fra anlegg, drift og spesialproduksjon, men det er lett å se paralleller likevel, sier junioringeniør Jonas Fiskum Pedersen som jobber i fjellsikring. – Det er inspirerende å høre hvordan de har satt seg inn i ting og tatt tak der det har trengtes. Det handler jo egentlig om effektivisering hele veien. Og så er det selvfølgelig veldig greit å bli kjent med andre unge i selskapet og knytte kontakter man kan ha nytte av senere, avslutter Pedersen. Programmets innhold: •L ederansvar og fagansvar • To hospiteringer på ulike lokasjoner og fagområder • Faglige samlinger • Talentkoordinator • Egen mentor •F ast ansettelse til konkurransedyktige betingelser etter endt talentprogram

OPPLÆRINGSPAKKEN Oppstart: Her er det kort forklart hva som er leder og den ansatte sitt ansvar, samt gode tips og råd for opplæringen. Stillingsbeskrivelser: Her finner du oversikten over oppbygningen av ulike roller i et distrikt (kan se ulikt ut i de ulike regionene). Du kan trykke direkte i de hvite boksene for å få opp de ulike stillingsbeskrivelsene eller finne de i mappen. Opplæringsprogram: Videre i arkfanen vil du kunne velge opplæringsprogram for de ulike stillingene som leder, stab og støtte, fagarbeider og tilleggsopplæring ved funksjonsrollen formann og veimester/bas.

Deltakere i talenprogrammet

Junioringeniører: Jonas Fiskum Pedersen, Region Sør (fjell- og tunellsikring) Øyvind Wathne, Region Sør (drift) Tove Taranger Knutsen, Region Vest (fjell- og tunellsikring) Interne: Marcus Mathias Unosen, Region Nord (Anlegg Nordland) Cato Skålbones, Region Vest (Anlegg og betong) Kjetil Strandskogen, Region Sør (DK Telemark) Håkon Eriksen, Region Vest (DK Haugesund) Traineer: Birthe Brenne Dreier, Markus Molnar, Kine Thoresen, Martine Grong Sundal og Helge Lundsvoll Andersen (avsluttende trainee, nå prosjektleder ASB)

Opplæringspakke for nyansatte Mesta har utarbeidet en opplæringspakke for nyansatte i Mesta som alle kan bruke i tillegg til leder- og personalhåndboken.

Opplæringspakken finner du på under ny i Mesta, som ligger i fellesmappen på serveren. Målet med å samle alt på et sted er at det skal bli enklest mulig for leder og nyansatte.

Dokumenterer bruken Nielsen forteller at selv om opplæringspakken nå er klar er det et levende dokument som krever jevnlige oppdateringer.

– Her kan leder sammen med den ansatte gå ig jennom alt fra rollebeskrivelse for stillingen til opplæringsprogram for den enkeltes rolle. Vi ønsker å tilby en grunnpakke for hva den ansatte bør g jennomgå av opplæring. Det er et verktøy for å veilede både leder og ansatt ved nyansettelser og endring av stilling, forklarer HR-konsulent Henriette Bakke Nielsen.

– Å skulle holde et slikt system levende er en utfordring i seg selv, og det trenger vi hjelp for å få til. Derfor er det også satt opp dokumentansvarlige for hvert emne. Det er viktig at de ansvarlige ser g jennom sine presentasjoner og oppdaterer. Oppdateringer må meldes inn til rekruttering@mesta.no slik at vi på HR får lagt til endringene i mapper, forklarer hun

Det var Region Nord som først tok i bruk en opplæringspakke som siden har blitt videreutviklet av HR og nå er tilg jengelig for alle regioner. Excelarket som er hjertet i pakken for nyansatte er oversiktlig lagt opp med arkfaner som viser hvordan det er bygget opp.

HR oppfordrer også til å benytte annen viktig informasjon som ligger på intranett og i leder- og personalhåndboken, hvor det også ligger mye nyttig informasjon for opplæringsfasen.

– Alle presentasjoner er linket direkte inn i excelarket, men presentasjonene ligger også i undermappene på serverområdet. For at opplæringspakken skal være tilpasset for alle regionene betyr det at hver region og distrikt må tilpasse en del av presentasjonene, forklarer Nielsen.

– I lederhåndboken, under tittelen “Følge opp medarbeidere”, ligger både skjema for generell opplæringsplan og sjekkliste tilg jengelig. For den ansatte er det mye nyttig informasjon å lese på vårt intranett samt i personalhåndboken, slår Nielsen fast.

KOLONNE #2 2015 /5

Anleggsleder i trening Markus Molnar startet sin karriere i Mesta med sommerjobb i Drammen. Deretter ble han trainee på heltid. Nå har han for første gang ansvaret som anleggsleder for kantforsterkninger i Hurum. Tekst og foto: Eskil Sand

– Som anleggsleder har man ansvar for prosjektet. Vi leier inn underentreprenører til denne jobben, så da er det oppfølging av mannskaper, fremdrift og økonomi, i tillegg til å ha dialogen med byggherre, forklarer Molnar, og blinker inn mellom sperringene. – Jeg er vel kanskje her litt oftere enn jeg trenger, men det er veldig lærerikt, forklarer han og tar på seg hjelmen. Det er den tredje av totalt fire strekninger i Hurum hvor Mesta skal skifte ut masser og forsterke kantene. Når asfalten er på plass setter spesialproduksjon opp rekkverk der det trengs. – Det som skjer nå er at de freser en fortanning i asfaltkanten, altså en stripe som asfalten kan legges i mot slik at det ikke blir kant i veien når vi er ferdig. Det er veldig flinke folk vi har her, skryter Molnar. Samarbeider med byggherre Tilbake i bilen fortsetter turen videre for å inspisere et av feltene som er ferdig asfaltert. Etter en liten kilometer får den ferske anleggslederen øye på noen han kjenner i veikanten.

6/ KOLONNE #2 2015

– Det er Anita Tveiten som er byggeleder for Statens vegvesen her, sier han og blinker inn til siden. Tveiten er på plass for å inspisere et område hvor en lastebil har vært utenfor veien og kjørt i stykker banketten. Veien er full av sand og grus. Et minutt senere har Molnar meldt inn hendelsen til veimesteren som er på vei for å rydde opp. – Vi har et godt samarbeid med Statens vegvesen. På mitt prosjekt har vi en byggeleder som er veldig flink på alt teknisk, og som jeg kan bruke i tilfeller hvor jeg selv er usikker. Han er glad for at jeg dobbeltsjekker ting, og jeg lærer noe nytt hele tiden. I tillegg får jeg selvfølgelig god oppfølging av Espen Sørlie, som er anleggsleder i Buskerud/Vestfold. Viktig HMS På veien tilbake stopper Molnar på rødt lys ved anleggsområdet. Asfaltg jengen er i ferd med å klarg jøre utstyret. Når det blir grønt oppdager den ferske anleggslederen at det likevel kommer biler i motsatt retning. – Her er det grønt lys i ett minutt, så ett minutt buffer før man får grønt

1: Markus møter tilfeldigvis byggherren langs veien der en trailer har vært ute på banketten.. 2: Kantforsterkningene i Hurum er ferdig og står klar til besøk fra rekkverksg jengen.

i motsatt retning. Det innebærer litt venting, men det er jo slik nettopp for at slike ting ikke skal skje. Likevel kjører folk på rødt, forklarer han og skrur på varselblinken på taket. Med litt dirigering får han bilene bak til å rygge slik at trafikken slipper ig jennom. – Det glemte jeg å si, vi har jo ansvaret for HMS her også. Vi bruker miniguard som langsgående sikring under arbeidet, men nå under asfalteringen er det for smalt til det. Det er dessverre langt fra alle som tar hensyn til skiltingen. – Noen kommer i full fart uten å løfte foten fra gassen en gang når de passerer arbeidsmannskiltet, sier han hoderystende, og loser de ventende trafikantene g jennom anleggsområdet på grønt lys.

Nytt mål: null fraværsskader Mesta satte flere HMS-rekorder i starten av året, og H1-verdien har ligget nær totallet siden nyttår. Nå g jøres nullvisjonen for skader om til et konkret mål. – Ledermøtet har besluttet at målet for H1 heretter blir null. Det betyr at vi ikke skal ha fraværsskader. Det synes jeg er en glimrende beslutning, sier KHMS-sjef Bjørn Bakke. De siste månedene har det vært tre fraværsskader i Mesta, som muligens kunne vært unngått. Den gode HMS-kulturen i Mesta har blitt et av selskapets kjennetegn, men på bakgrunn av de ferske tallene mener Bakke det fortsatt er mye å gå på. – Hvis vi ser på skadene muligens kunne vært unngått eller redusert i omfang. Jeg tenker eksempelvis på bruk av verneutstyr (øyevern) og bruk av prosedyrene, som for eksempel 41A Graving av grøfter. Når det nye H1-målet på null blir g jeldende fra neste rapporteringer blir skadeforebygging, og eventuell tilrettelegging ved personskader (alternativt arbeid) viktigere enn noen gang.

Lønnsforhandlingene i havn Lønnsforhandlinger i Mesta ble g jennomført i mai, og partene kom til enighet. Mesta og NAFs forhandlingsutvalg møttes til forhandlinger onsdag, og kom til enighet. Det var viktig for Mesta konkurransekraft at årets oppg jør ble var i tråd med hovedforventningene fra LO/NHO – et nøkternt oppg jør. Det ble inngått enighet om en økning i timerate på 2,75 kroner per fagarbeidertime og 100 kroner i økning i måneden på behovsstyrt ordning, samt revidert ordning med økte egenandeler i forbindelse med kjøring til og fra arbeid.

– Vi må se mer detaljering av risikovurderingene basert på hendelser i registrert i Synergi og ekstra verneutstyr som kreves til arbeidet, slår Bakke fast Utdrag fra HMS-politikken • Arbeidet med å forhindre skader og forurensing skal prioriteres på linje med økonomi og framdrift. • Hver leder skal være rollemodell og sørge for at både det forebyggende og holdningsskapende arbeidet, samt den operative oppfølgingen har høyeste prioritet. • Mesta krever alles – både lederes og ansattes engasjement i HMS-arbeidet.

KOLONNE #2 2015 /7

8/ KOLONNE #2 2015

Pøbel Joakim Eikhom er 20 år og kommer fra Lillesand. Etter halvannet år på videregående hadde han fått nok av skolen og droppet ut. Siden har han jobbet som autovernmontør og gått arbeidsledig i en periode. Gjennom Pøbelprosjektet har han fått muligheten til å lære faget som fjellsikrer i Mesta. Tekst og foto: Eskil Sand

– Jeg synes det er feil navn på prosjektet� Eller det gir i alle fall feil bilde, sier anleggsleder Arne Olav Kåsene med blikket festet på Joakim som styrer kurven 15 meter over bakken� – Han er jo ikke en pøbel, men en gutt med arbeidslyst, motivasjon og iver som er positiv og står på� Når det er på plass kommer resten av seg selv etter hvert som man lærer, fortsetter han� Begrepet «pøbel» betyr opprinnelig noe sånt som “folket”, og stammer fra det latinske populus� Men det er ikke slik vi vanligvis forstår begrepet i dag� Pøbelprosjektet ble startet av Eddi Eidsvåg i 2007� Eidsvåg har i debatter understreket at ordet pøbel nettopp

betyr folkelig, noe som beskriver det brede laget av folket� Prosjektet skriver sin visjon med store bokstaver og utropstegn: VI SKAPER ET BEDRE SAMFUNN MED PØBLER PÅ VEI TIL JOBB! I åtte år har de jobbet for å hjelpe ungdom å få livskompetanse, stolthet og arbeidserfaring slik at de får utnyttet sitt potensiale i en jobb hvor de kan utvikle seg� – Pøbelprosjektet har hjulpet utrolig mange, og snudd opp ned på livene til folk, forteller Joakim, som g jennom prosjektet har fått prøve seg som fjellsikrer i Region Sør� – Jeg møtte på NAV klokka ni om morgenen� Klokka ti var jeg allerede på arbeidssøkerkurs ig jennom

prosjektet hvor vi lærte mye om å skrive CV, gå på jobbintervjuer og slike ting� Men lederne for prosjektet hjelper oss med alt mulig, som for eksempel økonomi� Etter seks måneder som arbeidsledig var det blitt et problem med ubetalte regninger� Vi ringte rundt sammen og ryddet opp, forteller Joakim� Han fikk kontakt med prosjektet g jennom NAV, og etter fem uker på kurs kunne han trekke på seg de oransje og blå klærne, klar for innsats i Mesta� Hver fredag får han veiledning fra de ansvarlige i prosjektet, og hver dag får han faglig oppfølging på jobb� – Jeg lærer utrolig mye av å se på hvordan de andre g jør det� Når jeg har sett det en gang får jeg det ofte til, og mye klarer man selv� De andre lar meg slippe til og prøve� De vet jeg er ny, og klager ikke hvis jeg g jør feil, men følger opp når jeg trenger det� Særlig med tanke på sikkerhet er det viktig å passe på hverandre, sier han�

1: En er veteran og en er fersk i jobben� Begge trives i sola, i kurven og i høyden� KOLONNE #2 2015 /9

Tekst og foto: Eskil Sand

Joakim sier selv at han både har sett andre endre seg og forandret seg mye selv i perioden han har vært “pøbel”. Særlig er det en episode fra kurset han ikke glemmer. – Vi satt i en ring og snakket sammen da Eidsvåg kastet et kronestykke på gulvet, og spurte hvem som ville plukke den opp. Først var det ingen som reagerte, men til slutt var det en som plukket den opp. Vet du hva han fikk? To ukers sydentur og 25.000 kroner i lommepenger. Da var det mange som angret. Det handler om å gripe sjansen. Små ting blir fort til noe større, smiler han. Øyne i nakken – Vet du hvorfor bananene er bøyd, spør Kurt Tonheim med et blikk på sin unge kollega. – Nei? – Ellers hadde ikke skallet passet. Begge flirer av den tørre vitsen. Tonheim er bas med syv års fartstid som fjellsikrer i Mesta. Han vet hva som kreves for å lykkes i en jobb som innebærer stor risiko hver dag. Og for basen er sikkerhet definitivt ingen spøk. – Joakim er ikke den første jeg har hatt på opplæring. Han jobber godt, og det er sikkerheten jeg konsentrerer meg om. Man må ha øyne i nakken, og passe på hele 10/ KOLONNE #2 2015

tiden, sier Tonheim. – Det er som Kurt har sagt mange ganger - som fjellsikrer må man tenke seg om to ganger før man handler, skyter Joakim inn. I følge veteranen må de gode rutinene sitte i ryggmargen. Når man er fersk er det lett å være skjerpet, men når ting etter hvert går på automatikk, kan man fort g jøre feil. – Jeg jobbet som sprengningsbas i mange år, og husker at jeg måtte ta tak i meg selv og minne meg selv på å være skjerpet – og hele tiden komme tilbake til det vi har lært om sikkerhet. Slik er det som fjellsikrer også. Det er derfor det er så viktig med kameratsjekk, og å passe på hverandre, forteller Tonheim. Praten går lett mellom de to. Joakim forteller at han gleder seg til å komme i gang med tauarbeid. Han har alltid vært fascinert av høyder og etter en drøy måned på jobb i Mesta vurderer han å begynne å klatre på fritiden. – Når du henger i et tau flere hundre meter tømmer du hodet. Da kan du ikke tenke på andre ting, nikker Tonheim. Selv mener han at han er for gammel til å jakte etter adrenalinet på fritiden. Det holder med noen timer på motorsykkelen innimellom. – Jeg har slitt med ADHD opp ig jen-

nom livet. Det er mye energi man skal brenne av, men etter en dag i tau er det godt å komme hjem. Da smiler du når du setter deg i sofaen. – ADHD, ja - det har jeg også, utbryter Joakim i det han skjønner at de har ennå en ting til felles, før han innrømmer at det g jerne frister mer med en dusj og en tidlig kveld etter en lang dag på jobb. – Da er energien brukt opp, og det eneste du vil er egentlig å sove, sier han. At unggutten trives i sin nye rolle er lett å se. Etter kun noen uker i fjellsiden er det blitt like naturlig å ta på hjelmen på jobb som det er å ta på caps på fritiden. Han har en måned ig jen før perioden som pøbel i Mesta avsluttes og arbeidet skal evalueres. Joakim legger ikke skjul på at han g jerne vil fortsette å jobbe sammen med Kurt og de andre på laget. – Jeg har blitt tatt veldig godt i mot av alle sammen. Det er et godt lag og en god g jeng, som lar meg få prøve det meste. Men jeg må få en bukse som passer. Det verste jeg vet er å jobbe i for store bukser. I en sånn jobb som dette må man være komfortabel, og det er selvfølgelig viktig å ha litt stil i arbeidstøyet, sier Joakim med glimt i øyet.

2: Det er ikke et alternativ å ta trappene når gutta skal på “kontoret” 3: Kurt Tonheim vet alt om fjellsikring. Det viktigste å lære er trygge rutiner. 3 4: Anleggsleder Arne Olav Kåsene er på inspeksjon og får en oppdatering på fremdriften.

KOLONNE #2 2015 /11

Klare for Arctic Race Mesta vil også i år stå for skilting og sikkerhet langs veien når startskuddet går for Arctic Race of Norway i august. Tekst og foto: Eskil Sand

Årets Arctic Race of Norway har etapper både i Nordland og Troms, og arrangeres 13�-16� august� Mesta fikk mye skryt for innsatsen under fjorårets ritt, og ig jen er det prosjektleder Geir Aslaksen som sammen med to gode kolleger skal ta seg av skiltingen� – Arbeidsvarslingsplaner og skiltplaner er klare, så vi har kontroll� Det eneste som g jenstår nå er å definere nøyaktig hvor tavlene skal stå i samarbeid med arrangøren, forteller Aslaksen, som tar turen fra Finnmark for å koordinere jobben� – To av fire dager kan bli utfordrende fordi traseen er lagt opp slik at syklistene passerer begge veier� Derfor laster vi opp det vi trenger og starter på jobben allerede dagen før, slik at vi får god tid til å kjøre ig jennom og sjekke at alt er i orden før rittet starter� Mesta kommer til å ha tre personer i sving for å ivareta sikkerheten for bilister, syklister og publikum� – Vi kjører en bil foran som setter ut skiltene, og en bil etter syklistene har passert som tar inn ig jen� På den måten blir ikke veiene stengt lenger enn nødvendig, avslutter Aslaksen� 12/ KOLONNE #2 2015

Første etappe starter i Harstad, Etappen er lang (210 km) og bringer feltet ut av byen til nabokommunene før etappen avsluttes med to intensive runder i Harstad sentrum� Andre etappe går fra Evenskjer (30 km nord for Harstad) til Indre Troms, med avslutning på Setermoen� Tredje etappe karakteriseres som dronningetappe under årets ritt� Med start på Finnsnes, går traséen først rundt idylliske Senja, før den avsluttes på fastlandet med tøff klatring opp til Målselv fjellandsby� Fjerde etappe avslutter kampen om sammenlagseieren i Narvik� Etter å ha syklet ut sør for Ofotfjorden går turen tilbake til Narvik sentrum, der en rundløype på 11 km venter� Rundløypas lengste motbakke har en g jennomsnittlig stigning på 6% og innbyr til angrep�

GULL I GRØFTEKANTEN

Opplæring i vannmeisling, Førde. Foto: Frode Sævrås

John er i gang i Drammen! Foto: Jony Moen.

I natt har vi begynt reng jøringen av Narvik Sentrum. Her skal det skinne før 17. mai. Foto: Renate Nilsen

Friksjonsmåling på fjellet Skjåk-Stryn. Foto: Hilde Jøråndstad Doseth Oppsetting av nytt skilt i Lifjell. Foto: Tordis Breivik

Fjellsikringsg jengen er godt i gang med sikringrinsarbeider på FV11 Åros i Røyken. Foto: Håkon Riddervold

Vaskelaget i Bergen på vei til Høgsfjord Foto: Per Arne Blindheim KOLONNE #2 2015 /13

LANDETS MEST MODERNE TUNNEL Knappetunnelen i Bergen blir en av landets mest moderne når den åpner – etter planen i løpet av høsten. Før det skal alle de elektrotekniske installasjonene i den nybygde delen på nesten fem kilometer, som er en del av Ringvei Vest byggetrinn 2 prosjektet, testes og ferdigstilles. Tekst: Eskil Sand Foto: Birthe B. Dreier og Eskil Sand

I grove trekk er det snakk om 150 styreskap, 70 brannskap, 150 kameraer, 2000 lysarmaturer, 500 styrbare skilt og kjørefeltsignal og 100 000 meter med forskjellige kabeltyper – et virkelig stort tunnelprosjekt med en kontraktssum på 80 millioner kroner. Omfanget kan ta pusten fra enhver, men prosjektleder Gro Berg er rolig, men engasjert når hun forteller om den kritiske fasen prosjektet er inne i. Knappetunnelen har frem til nå bestått av to separate deler – en eksisterende del som er åpen for trafikanter og en ny del som er en forlengelse av den eksisterende delen. – Nå har vi nettopp sydd den første delen av tunnelen sammen med del to, som er den vi har jobbet med de siste 15 månedene. Dette var en kritisk aktivitet for oss der uforutsette hendelser fort kunne skje, men 14/ KOLONNE #2 2015

det ser ut som at sammensyingen har gått etter planen, forklarer Berg. Det betyr blant annet at styringssystemet er koblet sammen, slik at både ny og gammel del av tunnelen stenges dersom noe skulle skje. – Delen vi jobber i har frem til nå vært et vanlig anleggsområde, men etter sammensyingen av styringssystemet er det slik at det vi g jør i den nye delen kan påvirke trafikanter i den åpne delen og vice versa. Det er kameraer i taket med hendelsesdeteksjon som fanger opp hvis noen får motorstopp, kjører i feil retning og trafikkø. Hvis kameraene oppfatter noe uvanlig varsles Vegtrafikksentralen. – Derfor ber vi alle om å kjøre i riktig kjøreretning også i den delen som er stengt for vanlig trafikk, slik at sjansen for feilalarmer minimeres. Dersom noen fjerner en brannsluk-

ker i et brannskap i den nye delen av tunnelen, vil både den nye og eksisterende delen automatisk nødstenge. Dette betyr at vi må være ekstra påpasselig i fasen vi er inne i nå, sier prosjektlederen. Tidligere har nymonterte skilt langs trafikkerte veistrekninger «levd sitt eget liv» når de har blitt testet. For å unngå at bilister blir forvirret eller villedet inn på anleggsområdet ble skiltene dekket til med spesiallagde presenninger med inspeksjonsluker for vegvesenets kontrollingeniører. - I prosjektet har veldig mange dyktige ansatte i Mesta vært involvert. Totalt har blant annet to prosjektledere, to traineer, seks baser og 30 fagarbeidere jobbet på prosjektet. Alle bør være stolte av det fantastiske produktet vi leverer sammen, sier Berg med et smil.

1: Prosjektleder Gro Berg viser g jerne frem

2: Daniel Sørensen og Erik Skorpen skal krysse mange punkter av lista når dokumentasjonen skal inn. 3: Testing og sluttkontroll på 150 skap er en tidkrevende jobb.

Omfattende testing Det er mye testing som skal utføres før det er trygt å åpne en tunnel i dag. Totalt er det lagt opp til seks måneder med testing utført av entreprenøren, byggherren og Vegtrafikksentralen. - Vi er nødt til å teste og dokumentere alle objekter, ende-til-ende. Når vi er ferdige med entreprenørens egentest begynner byggherren med sin SAT (Site Acceptence Test) hvor de utfører tilfeldige stikkprøver. Når SAT er godkjent skal til slutt Vegtrafikksentralen, som bruker og operatør, gå g jennom en siste brukertest og opplæring før tunnelen kan åpnes, forklarer Berg. Automasjon og automatikk Med RGB-skilt, kjørefeltsignal, bommer, belysning og takvifter som styres automatisk på bakgrunn av gass-, vind-, lys-, og temperaturmålinger, samt videokameraer med

hendelsesdeteksjon, er det et svært komplekst anlegg Elektro jobber med. På kjøreturen ig jennom de ulike tunnelløpene er det lett å se at det endelige produktet blir “state of the art”. - Det er litt high-tech, sier assisterende prosjektleder Daniel Sørensen nøkternt. Han forteller at det er mange hoder og hender i sving for sy det hele sammen. - Det er veldig mye utstyr som skal på plass. Vi har rundt 20 personer på jobben og produksjon hele døgnet. I tillegg til det som skal g jøres inne i tunnelen skal det opp nye skilt, styreskap, bommer og kameraer – både langs ny og eksisterende vei. Arbeidene på eller ved eksisterende veistrekninger er stort sett nattarbeid - vi kan ikke stenge veiene på dagtid, forklarer han. For at alt skal fungere, og tunnelen skal kunne driftes automatisk uten

feilalarmer, må alt det høyteknologiske utstyret snakke sammen. Derfor er også en del av utstyret som var montert under første byggetrinn blitt skiftet ut av Mesta. - Vi er heldige som får jobbe med de flinkeste fagfolkene i Norge, skryter den assisterende prosjektlederen, og sikter til både egne ansatte og KOLONNE #2 2015 /15

underentreprenørene. - Dalen Fiberoptikk er utrolig flinke på fiber. De er raske, smidige og leverer uten feil. Trafsys er den største utstyrsleverandøren og tar seg av programmeringen, som de har spisskompetanse på. Det er tusenvis av objekter som skal fungere sammen, og uendelig mange scenarioer man skal være forberedt på. Derfor er det godt å vite at Trafsys er ansvarlig for denne delen av leveransen. Samarbeidet med både Dalen og Trafsys fungerer godt og er veldig fruktbart for Mesta Elektro, utdyper Berg. Nærmer seg levering Tunnelen har tre tekniske bygg – et på hver side og et midt i tunnelen – som forsyner alt utstyret med elektrisitet. Blant sikringsskap og fordelingstavler møter vi Erik Skorpen, som er bas, mens han setter lokk på kabelkanalene. - Akkurat nå holder jeg på med siste finishen i tavlerommet, men ellers holder vi på med sluttkontroll på 150 skap blant annet. Det er hektisk, og som regel ti mail i innboksen, så det g jelder å holde seg i arbeid inne i tunnelen hvor det ikke er dekning, fleiper Skorpen. For alt skal testes og kontrolleres, og ikke minst dokumenteres, når man nærmer seg ferdigstilling. Både basen og kollegene har tykke permer med skjemaer som skal fylles ut og sendes inn etter å ha g jort en rekke målinger på jording, utkoblingstid, spenningsfall og et utall andre ting. Når arbeidene i knappetunnelen avsluttes i løpet av året står Lyderhorntunnelen for tur. Den drøyt 1100 meter lange tunnelen som ble bygget på 90-tallet skal løftes til samme standard som Knappetunnelen. Mesta er entreprenør på den jobben også. - Lyderhorntunnelen ligger i samme kontrakten. Statens veg-

16/ KOLONNE #2 2015

4: De nye enorme skilttavlene som strekker seg over to felt er foreløpig tildekket. vesen ønsker kontinuitet ved å ha samme automasjonsentreprenør blant annet, forklarer Sørensen. Men først skal Knappetunnelen ferdigstilles. Mens rushtrafikken tetter seg til med folk som skal hjem fra jobb setter den assisterende prosjektlederen kursen mot kontoret. – Vi har frist på innlevering av sluttdokumentasjon i dag. Det betyr en lang ettermiddag, men vi får det på plass, avslutter han.

Elektro “kuppet” Oppland Mesta Elektro var lavest under anbudsåpningen for veilys i Oppland, og får dermed ansvaret for alt knyttet til elektroinstallasjoner langs vei i fylket. – I fjor høst vant vi kontrakten for tunneler og uteelektro. Nå blir vi totalleverandør av elektro til Statens vegvesen i Oppland, forteller distriktssjef for Østlandet, Tim Mørck. Han forklarer at det er kjente oppgaver, men at det blir spennende å komme i gang i et nytt geografisk område. Kontrakten har en verdi på rundt 28 millioner kroner.

Spektakulær oppussing i Hardanger Mesta fikk prestisjeprosjektet med å ruste opp den nasjonale turistveien ved Vøringsfossen i Haranger. Vøringsfossen er en av Norges mest besøkte turistattraksjoner, men store deler av kanten mot foss og juv er ikke sikret, og området preges av slitasje. Nå blir naturperlen pusset opp med parkeringer, utkikkspunkter og bruer. – Dette er et stort prosjekt, og veldig bra for Mesta. Vi har fått bekreftelsen på at vi får jobben, og skriver kontrakt denne uken, forteller distriktssjef i Hardanger, Lars Kristian Eidnes. Kontrakten har forteller om har en verdi på rundt 35 millioner og g jelder den første av i alt tre faser på prosjektet. – Den delen som vi nå har vunnet g jelder veier, parkeringsplasser, utkikksplasser, en del skogrydding og mye betong- og stålarbeider i forbindelse med rekkverk og bruer. Vi regner med at det kommer til å jobbe mellom 14 og 16 personer på prosjektet i perioder. Planen er å være ferdig i slutten av neste år, sier Eidnes, forklarer distriktssjefen.

To nye tunneler for Elektro Elektro kan sikre seg en ny bit av markedet i nord etter å ha levert laveste pris på to nye tunneler i Finnmark. Ni entreprenører var ute etter å sikre seg jobben med å utstyre de to nye tunnelene vest for Alta med elektroinstallasjoner. Anbudsåpningen ble avg jort med minst mulig margin, denne gangen i Mesta sin favør. – Det er mange om beinet, og alle er sultne. Det skilte bare rundt 81.000 mellom oss på første og andreplassen. Det utg jør kun 2,8 promille. Det var utrolig godt at det bikket vår vei etter flere hårfine andreplasser, sier prosjektsjef Remi Wågan.

Meld deg inn i Mestas pensjonistforening Ønsker du å melde deg inn i Mestas pensjonistforening? Det kan du g jøre ved å sende en epost til olavlieno@gmail.com eller per sms til mob. nr.: 995 36 059. Husk å oppgi navn, adresse, fødselsdato, e-post og telefonnummer. Medlemsavgiften er 175 kroner i året. KOLONNE #2 2015 /17

Her skal trafikken passere under snøen Hver vinter begraver snøras veien i Hellesylt. Mesta er underentreprenør for Skanska på prosjektet som skal sikre at trafikken kan passere trygt hele året. Tekst og foto: Eskil Sand

18/ KOLONNE #2 2015

KOLONNE #2 2015 /19

– Ser du husene der oppe. Et av de ble tatt av raset i ’79. Det er enorme krefter i et snøras, forteller anleggsleder Ove Tuften, og peker på gården som ligger svært utsatt til midt i rasfeltet. – Faktisk var hun som bodde i huset tilfeldigvis på besøk hos ei venninne. Det var god gammel flaks som g jorde at det gikk bra, legger bas Arne Humberset til.

Tunnelen Mesta bygger er 466 meter lang. 1200 tonn armering og 8200 kubikk betong skal stå i mot de enorme snømassene, som finner veien ned i bunnen av dalen hvert eneste år, og det er hektisk aktivitet på anlegget. I den ene enden av tunnelen er arbeidet i full gang med portalen. I den andre legges det armering til de siste meterne med fundament. På begge langsidene skjæres det hull i armeringsnettet til stagene som går ig jennom tunnelveggen.

1: De første fundamentene ble bygget på sensommeren i fjor. 2: Vognen er på plass, og armeringen er klar. Første del støpes. 3: Tunnelveggen er dekket med armeringsnett og mannskapene skjærer hull til stagene.

20/ KOLONNE #2 2015

– Det var nok av utfordringer i vinter, med store snømengder og veldig mye vind. Det kom ikke som noen overraskelse, men vi måtte følge med på skredvarslene fra Norsk Geoteknisk Institutt (NGI) og arbeide på de trygge endene, forteller Tuften. Anleggslederen legger ikke skjul på at det er utfordrende med korte frister når værgudene jobber i mot en, men mener de er i rute nå. – Vi giret opp etter påske, og etter det har det vært bra fremdrift. Nå er vi snart ferdig med fundamentene, og da blir det fullt fokus på tunnel og portaler, forklarer Tuften. 5 Tolvhundre tonn stål En av de som flytter, binder og sveiser tonnevis med stålarmering er Sindre Wiberg. Han har bare jobbet i Mesta i to måneder, men arbeidet går unna med åpenbar rutine. – Når du har g jort det noen ganger så er det litt plankekjøring å legge fordelingsarmering. Da er det bare å sørge for å ha nok ammunisjon, ler han og holder frem bindemaskinen. Forskalingssnekkeren har jobbet med jernbinding tidligere også, men da var det på jobber som hus og fjøs. Tunnelprosjektet i Hellesylt er en helt annen skala. – Det er jækla spennende og veldig annerledes. Ikke minst er det fint å kunne møte opp på samme sted hver dag. Så fort man har kommet inn i jobben er det helt kanon å jobbe på dette prosjektet. Det er fortsatt en del ting som må bindes for hånd, men med maskin går det fort, slår han fast. Wiberg jobber turnus sammen med 17 andre, og i rundt to uker om gangen bor han på riggen som Mesta deler

4: Bas Arne Humberset i full sving med den trumpetformede portalen.

5: Anleggsleder Ove Tuften og prosjektsjef Sigurd Storøy på inspeksjon. I høyden ligger fortsatt snøen.

KOLONNE #2 2015 /21

6: Store snømengder g jorde at mannskapene som måtte grave frem tunnelen i vinter. 7: I februar var det mye som g jensto. Etter påske ble innsatsen giret opp.

22/ KOLONNE #2 2015

med Skanska. – Vi har et godt samarbeid med både Skanska og Statens vegvesen, og det er viktig når man har byggherren på naborommet, smiler Tuften. Bygger utstyret selv Til jobben med tunnelen har betongg jengen bygget en vogn som kan flyttes ettersom arbeidet går fremover. Vognen fungerer som mal og støtte. – Til denne typen jobber må vi bygge en vogn med den rette profilen til jobben. Det lar oss støpe en del og så flytte vognen til neste, forklarer anleggslederen. Med vognen posisjonert og en stor kran til å heise på plass armeringsnettene går det hele bokstavelig talt på skinner. Den store kranen flyttes nemlig ved hjelp av jernbaneskinner som imponerende nok er 79 år gamle – produsert av Spikerverket i 1936. Med vognen på plass er det en omfattende jobb med armering og klarg jøring før betongbilene kan bestilles. Under støping av en vognlengde brukes det 275 kubikkmeter betong, og med mellom sju og ti kubikk levert med hver bil sier det seg selv at det blir mange vendinger. – Vi holder g jerne på fra sju om morgenen til halv åtte på kvelden når vi støper. Det brukes selvkomprimerende betong i tråd med krav fra byggherren. Vi sjekker kvalitet og konsistens slik at det er riktig – det gir et sikkert og godt resultat, sier Tuften. Når støpen er herdet jekkes vognen ned, slik at den kan flyttes. Deretter kles utsiden av med membran og fuktsikring, slik at det kan fylles inntil med masser. Trumpetformede portaler I hver ende av tunnelen bygges portalene på en måte som skal bedre trafikksikkerheten. – Tunnelprofilen er rundt ti meter bred, men i begge endene utvider den seg både i bredden og høyden i en slags trumpetavslutning. Det g jøres for å bedre lys og

sikt. Det blir ikke momentant mørkt i det bilistene kjører inn i tunnelen, forklarer Tuften. Det gir betongekspertene litt å bryne seg på i det som ellers beskrives som en a4-jobb. – Her er det ikke en bein vinkel, sier Humberset. Med stø hånd styrer han krana som løfter på plass de store armeringsnettene. Når han forklarer hvordan han skal løse utfordringen er det ikke lett å følge med for den som ikke kan faget. Og kanskje er det greit at noen yrkeshemmeligheter holdes tett til brystet. Er dere best i landet, spør jeg anlegglederen ? – Vi utfører alle typer betongarbeider og har bygget noen kilometer med tunnel for å si det sånn. Vi er ikke redd for å si at vi er best, avslutter Tuften med et smil.

8: I starten av juni er store deler av tunnelen klar, og betongekspertene er i rute. 9: Sindre Wiberg binder jern like raskt som sin egen skygge.

KOLONNE #2 2015 /23

Miljøvei på Veitvet Mesta bygger miljøprioritert g jennomkjøring på Veitvet og en tryggere skolevei for barna på Veitvet skole. Tekst og foto: Eskil Sand

Gamle Veitvet skole ble bygget i 1958. Nå skal den rives og etter sommeren flytter barne- og ungdomskoleelevene inn i nye, moderne skolebygg. Mesta har fått jobben med å oppgradere Veitvetveien til en miljøprioritert g jennomkjøring,

24/ KOLONNE #2 2015

med opphøyde fortau, belysning og beplantning på begge sider, slik at det blir både trygt og hyggelig for skoleelever og myke trafikanter. Veien er svært trafikkert, særlig i rushtiden når mange tar “snarveien” mellom Østre Aker vei og Riksvei 4. – Vi har et mål om å være ferdig med fortauet som ligger mot sko-

len før den åpner i høst. Det er 800 meter på denne siden hvor vi skal sette kummer, legge trekkerør, få på plass belysning, kantstein og asfalt før vi går løs på fortauet på andre siden. Der er vi pålagt av byggherre å dele arbeidet i tre deler av hensyn til trafikantene, forklarer Terje Brattbakk, som er prosjektleder på Anlegg, bane og spesialproduksjon. Tar hensyn til trafikken På det mest hektiske vil de ha seks gravemaskiner i sving på anlegget. Veien er stengt for g jennomkjøring for tungtrafikk, og anleggsområdet sperret med Protech-sperring. Foreløpig er det rom for møtende trafikk, men etter hvert som arbeidet intensiveres vil det bli mindre fristende for trafikantene å passere på Veitvet. – Vi er pålagt å opprettholde min 5 meter kjørebane hele veien, så foreløpig har våre mannskaper «romslige» kår, men det blir smalere høyere opp. Der vil vi bruke lys eller manuell dirigering etter behov. Det er mye folk, skolebarn og trafikk,

blant annet til Veitvet senter, så sikkerheten for både egne ansatte og andre er viktig under arbeidet. Full kontroll I strålende solskinn er Svajunas Masiulis og Milder David Cabanas Solis i full sving med å montere en ny kum. For to dager siden var det helt andre arbeidsforhold for gutta i oransje, da regnet sto i bakken. – Det er den første dagen med sol, men været er uansett ikke noe problem for oss. Vi har regntøy og utstyr for å få pumpet ut vannet, sier karene, som likevel gir værgudene tommelen opp. – Heldigvis satt vi i graverne når det regnet som verst, legger Masiluilis til med et smil. Mannskapene fra Mesta må ta hensyn til høyspentledningene som løper parallelt med grøfta når de graver. Disse er imidlertid dekket med heller, men det graves tett inntil. Daglig er det en vakt fra Hafslund innom og kontrollerer at det ikke g jøres feil. – Det går litt sakte i starten fordi vi må grave veldig forsiktig. Så går det raskere etter hvert, forklarer Solis. Han sier det kan by på litt detektivarbeid den første perioden. Blant annet er noen av kummene på plantegningene “sporløst forsvunnet”. – Det er ikke alltid tegningene stemmer helt med virkeligheten. Det som er planlagt nytt er greit, men det passer ikke alltid helt med det gamle, forklarer Brattbakk, og peker på den nye kummen som er flyttet en meter sammenliknet med den gamle. Dette er vi imidlertid ikke noe for mannskapene som har lang erfaring med anleggsjobber i hovedstaden. Jobben har en verdi på 15,6 millioner og utføres på oppdrag fra Bymiljøetaten i Oslo kommune.

Gir deg full kontroll over mobilbruken Mesta tar nå i bruk “Telenor Fakturakontroll”, en tjeneste som skal gi både den ansatte og bedriften bedre kontroll over egen mobilbruk. Ved at det skilles mellom privat bruk og bruk i forbindelse med jobb står hver enkelt mobilbruker fritt til å bruke mobilen som en vil. Med en app fra Telenor får nå de ansatte i Mesta kontroll over private forbruk på mobiltelefonen. – Det finnes ikke to ansatte som bruker mobilen på akkurat samme måte. Ved hjelp av denne løsningen kan hver enkelt selv bruke de tjenestene man vil, uten at det blir et spørsmål om hvem som skal betale for hva. Det gir en større frihet til brukeren, forklarer IT-sjef, Runar Nilssen. Slik fungerer det Mesta har valgt en løsning der den ansatte selv betaler for mobilhandel og teletorg- og innholdstjenester. Det vil for eksempel si at hvis du betaler en cola fra brusautomaten med mobilen eller stemmer på en deltaker under et tv-program blir det trukket fra neste lønning. – Det er utrolig mye man kan bruke mobilen til, men egentlig er dette veldig enkelt: du velger selv om du vil bruke tjenester på mobilen som koster penger. Meldinger, samtaler og datatrafikk vil som før betales av Mesta, forklarer Nilssen. I tillegg g jør Telenor Fakturakontroll det enklere for Mesta å ha kontroll med kostnader knyttet til telefoni, og sikrer korrekt rapportering av merverdiavgift og skattetrekk – en fordel for både bedriften og den ansatte. Tjenesten vil lanseres i løpet av sommeren og første lønnstrekk blir i august.

Pass på datatrafikk i ferien 1: Anleggsleder Terje Brattbakk ønsker å bli ferdig med fortauet foran skolen til skolestart. 2: Den gamle kummen er fjernet, og Mesta sine mannskaper er i gang med å montere ny.

Telenor har lansert nye pakker som g jør det billigere å bruke mobilen i utlandet. Sørg for at du har kontroll over mobilkostnadene i ferien. Ukespakke koster 299 kroner og kan bestilles i Mitt Telenor-appen. Når pakken er aktivert har du 600 MB til disposisjon i syv dager. Dagspakke koster 49 kroner for 100 MB. Hvis du ikke bestiller Ukespakke vil du automatisk aktivere dagspakker hvis du bruker datatrafikk i utlandet. Dersom du ikke ønsker å aktivere dagspakken er det viktig å skru av mobildata!

KOLONNE #2 2015 /25

Ny DYTT i høst Den sporty Mestatradisjonen med aktivitetskampanjenn DYTT fortsetter også i år. 15. september er det klart for ny konkurranse – og denne gangen skal deltakerne krysse Grønland. Under fjorårets DYTT ble det satt ny deltakerrekord� I år ønsker Mestaklubben, som arrangerer kampanjen, g jerne å sette en ny� – Vi håper selvfølgelig at ennå flere blir med i år� Dytt skal være gøy og det helt klart mest gøy når man deltar sammen og kan utfordre hverandre på jobb, sier Markus Molnar, som har overtatt stafettpinnen som DYTT-ansvarlig i Mestaklubben� Han forteller at det er tatt hensyn til tilbakemeldinger fra fjoråret i planleggingen av årets konkurranse� – Vi har blant annet kortet ned aktivitetskampanjen til å vare seks uker i stedet for åtte� DYTT har også g jort mye arbeid med mobilappen, slik at det skal bli enklere å registrere det man g jør� Nå kan du eksempelvis bruke mobilen som skritteller hvis du har den i lomma, avslutter Molnar� Mer informasjon om DYTT og påmelding kommer på intranett�

26/ KOLONNE #2 2015