KOLONNE #3 2015 by Mesta AS

KO ONNE 04 DEN NYE SJEFEN 08 SUPERTALENTET 12 REHABILITERING I REKORDFART 14 TRYGGERE TUNNEL 20 NATTEVASK 24 FØRSTE STIKK

14 TUNNELREHABILITERING I REKORDFART Nummer #03 2015 KOLONNE #3 2015 /1

Kolonne #3 2015 Et magasin for Mesta Redaktør: Anja Fossdal anja.fossdal@mesta.no Redaksjon: Eskil Sand eskil.sand@mesta.no Layout: Eskil Sand Forsidefoto: Eskil Sand Kontakt: Kolonne@mesta.no © Mesta AS Hovedkontor: Strandveien 15, Lysaker Postadresse: Pb. 253, 1326 Lysaker Tlf.: 05 200, fra utlandet +47 915 05 200 Faks: +47 69 20 93 01 firmapost@mesta.no

INNHOLD Leder �� 3 Den nye sjefen �� 4 Elektro vokser i nord �� 6 Supertalentet �� 8 Rehabilitering i rekordfart �� 12 Tryggere tunnel ��14 Gull i grøftekanten �� 16 Er du dobbeltforsikret �� 18 Nattevask �� 20 Første stikk �� 24 Dytt �� 26

TREDJE KOLONNE De første tegnene på at vinteren er rundt hjørnet er kommet for lengst. Høstløvet faller fra trærne, kvikksølvet faller i gradestokken og akkurat som vi vet at løvetannen dukker opp om våren kan vi nå vente på at julemarsipanen baner seg vei i butikkene. I et avisoppslag i nord skrev journalisten at det sikreste vintertegnet var at Mesta tok seg av slamsugingen, mens andre steder skrives det om brøytestikkene som det første vinterbudet. I Mesta blir dette (som alltid) en spennende sesong når vinteren er på vei. Fjoråret bød på både ekstremvær og enorme snømengder enkelte steder, plussgrader og uendelige væromslag. Hva som kommer i år vet vi ikke. Det vi vet er at vi i Mesta g jør en av de viktigste jobbene i landet i månedene som kommer, uansett hvilke utfordringer værgudene gir oss. Det er det lov å være stolt av. Samtidig skjer det mye i selskapet. Vi har fått ny administrerende direktør, som vi alle venter spent på å bli bedre kjent med. I hele år har det vært snakket om, og arbeidet intensivt med, å styrke vår konkurransekraft – og når anbudsåpningene ig jen står for tur får vi vite om vi har lykkes. Da skal Mesta vinne tilbake markedsandeler. I mellomtiden er det viktig å huske at alle som jobber i Mesta er med å bidra til dette. Det er den jobben vi g jør hver dag som er viktig. Både for selskapet og for alle som er avhengige av vår innsats for å komme seg på jobb, skole og til barnehager. I denne utgaven av KOLONNE kan du lese om den innsatsen som g jøres med brøytestikk i Kristiansand, Elektro sin etablering i nord, tunnelsikring og møte vår yngste prosjektleder, for å nevne noen få eksempler på alt vi g jør rundt omkring i landet! God lesning!

2/ KOLONNE #3 2015

Ansvarlig redaktør Kommunikasjonssjef

Prosessen med å finne ny permanent administrerende direktør i Mesta er nå avsluttet og Kurt Opseth tiltrer som ny AD i januar 2016. Kurt Opseth kjenner Mesta godt g jennom sitt styreverv i selskapet de to siste årene. Det blir bra for selskapet å få på plass ny permanent leder og Kurt Opseth har den bakgrunn, kompetanse og engasjement som skal til for å utvikle Mesta videre. Vi ønsker Kurt velkommen til spennende samarbeid og utfordringer.

Ny leder, ny vinter, nye utfordringer og muligheter Høsten og vinteren er en travel tid for oss på alle arenaer. Når værgudene serverer oss utfordringer på løpende bånd er det vi i Mesta som må sørge for at folk over hele landet kommer seg trygt på skole, jobb og i barnehager, og deretter hjem ig jen. Det er som alltid den viktigste oppgaven vi har. Hovedfokuset vårt for øvrig denne høsten og vinteren er å styrke markedsandelen med tanke på driftskontrakter. Vi har tapt rundt ti prosent markedsandel de siste årene, noe som bringer oss ned mot 40 prosent. Denne utviklingen må vi snu. I løpet av høsten og vinteren vil 18 av 106 driftskontrakter settes ut på anbud. Vi har 8 av dem i dag. Mye ressurser legges nå ned i kalkulasjonsarbeidet og dette er et svært viktig arbeid for selskapet. Det har de siste månedene vært jobbet hardt for å styrke konkurransekraften til Mesta. Hovedfokus har vært rundt innkjøp, maskin og produksjonsstyringsprosjektet. Maskinprosjektet er kommet lengst og vi vil se konkrete resultater av dette arbeidet allerede før jul.

Avslutningsvis ønsker jeg å sette fokus på salg og markedsarbeidet. Dette kan ikke g jentas for ofte. Driftskontraktene er vår viktigste plattform og oppdrag, men det er nødvendig at vi skaper mersalg både i og utenfor denne plattformen. Vi måler dette i dag i alle våre kontraktsområder og ser store forskjeller mellom områdene. Her er det potensiale for å øke mersalg og inntjening ved å jobbe enda mere strukturert og kundeorientert. Samtidig hjelper vi våre kunder ved at vi leverer tjenester de har behov for.

Kristian E. Just Konst. administrerende direktør i Mesta

KOLONNE #3 2015 /3

Den nye sjefen Kurt Opseth er ansatt som ny administrerende direktør i Mesta. Er han høytflyvende eller jordnær? Eller begge deler? Jeg har hørt deg beskrevet som en helstøpt vestlending og en ekte, jordnær sogning. Stemmer det? – Det var veldig hyggelig å høre, men det har du ikke hørt av en vestlending. For jeg er sunnfjording og ikke sogning, smiler Opseth. Vi starter rett på, hvem er Kurt Opseth? – Det er en enkel kar fra Førde i Sunnfjord som har bodd i Kongsberg i over 20 år. Der havnet jeg fordi kona mi var derfra. Når jeg snakker i fortids form er det fordi jeg dessverre ble enkemann for vel to år siden. Jeg er 57 år og har “ei lita jente” på 27 år som studerer og bor i Oslo. Hjemme for Opseth er huset han bygde sammen med kona i Kongsberg. Men familiegården, som ligger to og en halv mil utenfor Førde, har fortsatt en viktig plass i livet. – Jeg har aldri bodd på gården, men liker godt å være der og tar godt vare på husene. Det er en hyggelig nabo som driver jorda. Da bestefar fortalte meg at jeg var odelsgutt da jeg var 18-20 år hørtes det mer ut som en trussel enn et tilbud. Nå bruker jeg enhver unnskyldning for å kunne reise til Fossevika, som gården heter – og den unnskyldningen trenger ikke være stor. Hva g jør du for å slappe av? – Å slappe av for meg handler ikke om ikke å g jøre noe. Det handler om å g jøre noe annet enn det jeg g jør van4/ KOLONNE #3 2015

ligvis. Jeg kan godt sette meg ned å lese en bok, men da helst på tog eller fly, eller g jerne en lydbok i bilen. Hvis jeg setter meg i sofaen hjemme for å lese, da er det skikkelig dårlig vær ute. Jeg ser ikke mye TV heller, men når jeg g jør det så går det i nyheter, debattprogrammer og slike ting. Jeg hadde egentlig klart meg godt med bare NRK1, NRK2 og TV2. Jeg slapper heller av med de aktivitetene jeg er glad i; hangglider, ski, og komme meg en tur ut i fjellet. – Ja, også er jo gården en hobby, der er det alltid noe å g jøre. Men jeg har sju tommeltotter, så jeg er avhengig

av litt hjelp til finsnekkerarbeidet. Til det er jeg verken flink nok eller tålmodig nok, og det er ikke noen særlig god kombinasjon. Hva bruker du fritiden til? – Når jeg forteller deg at jeg driver med hanggliding, og har g jort det i 37 år, så begynner du å lure på hva slags galning som skal lede selskapet, ikke sant? ler Opseth. Nei, men jeg lurer jo på om det ikke er farlig? – Det finnes ikke farlig, sier han uten å nøle. – Så lenge man respekterer utstyrets begrensninger og ikke minst egne begrensninger er det ikke farlig å fly hangglider. Det er som å kjøre bil – det er veldig enkelt å g jøre det livsfarlig hvis du vil. Det må du fortelle litt mer om. Hvordan er den opplevelsen? Du løper utfor en fjelltopp og seiler av sted på leting etter oppdrift. På en god dag kan man fly langt av gårde og fly i timesvis. Når du står på bakken etter en sånn flytur føler du deg ikke som 57 år. Da er du knapt 22! Det er en skikkelig energiboost. Han er tydelig på at han ikke ønsker å fremstå som noen typisk friskus eller konkurransemann, men jeg klarer ikke la være å grave litt mer i fritidsinteressene. – Jeg kjører snowboard, og etter å ha hatt langrennsskiene liggende på hylla i 25 år har jeg begynt å gå både langrenn og rulleski. Men jeg skal ikke gå Birken eller noe, jeg bare synes det er ok å være fysisk aktiv og holde seg i form. Jeg liker å se utvikling, og konkurrerer sånn sett bare med meg selv. Det handler om å kjenne på mestringsfølelsen når man tør å kjøre litt mer offensivt på snowboard eller går litt bedre teknisk på ski hvert år. Utvikling er også et nøkkelord når vi begynner å snakke jobb. Opseth har lang erfaring fra bransjen. Han kan vise til solide resultater fra sin tid i både Førde Sementfabrikk, Backe Entreprenør Holding og Bautas (nå Ramirent). Fellesnevneren er vekst og utvikling. Du kjenner jo selskapet godt fra din tid i Styret. Hva tenker du om Mesta? – Som jeg sa i pressemeldingen: Jeg er overbevist om at Mesta har gode forutsetninger for å kunne utvikle sin posisjon i årene som kommer og vinne markedsandeler. Mesta er et solid selskap, og det finnes ingen andre miljøer med samme erfaring, kompetanse og kunnskap. Vi har gode rammevilkår, det satses på anlegg og samferdsel, og markedsutsiktene ser bra ut. Derfor har jeg stor tro på at vi er vår egen lykkes smed. Vekst og utvikling er avhengig av god lønnsomhet. Det er prioritet en, to og tre. Med et solid fundament har man mulighet til å bygge videre og vokse. Hvis man ikke har det, blir det som regel et dårlig byggverk. Så må du fortelle litt om hvordan du er som leder, det er det nok mange som lurer på? – Jeg er uformell, har åpen dør, liker å kommunisere med folk og går ikke i dress mer enn jeg må, smiler Opseth, før han fortsetter. – Jeg mener jo selv at jeg har en bakgrunn som passer

godt for Mesta, men hvordan jeg egner meg på bakgrunn av mine lederegenskaper er det nok bedre at noen andre svarer på. Jeg har møtt ledergruppa denne uken, og det synes jeg var et veldig positivt møte. Det er åpenbart at Opseth ikke liker å måtte skryte av seg selv, men stort engasjement og stor arbeidskapasitet synes å være viktige egenskaper, i tillegg til nysgjerrighet. – Jeg kommer til å spørre mye, det må nok folk være forberedt på. Det er ikke fordi jeg er kritisk, men fordi jeg ønsker å lære og forstå. Det kommer helst sikkert til å komme mange dumme spørsmål også, og det kan hende de må g jentas en gang til før det sitter, smiler Opseth.

Hva blir det første du g jør når du begynner? – Når jeg begynner vil jeg bruke mye tid på å reise rundt. Jeg gleder meg til å bli kjent med enkeltpersoner, miljøer og Mesta som organisasjon. Jeg har vært i bygg- og anleggsbransjen i hele mitt liv, men ikke jobbet med drift og vedlikehold. Jeg har enorm respekt for de som er ute og g jør den viktigste jobben i selskapet – i alt slags vær. Derfor kommer jeg til å huske på at jeg har to ører og en munn, og vil være takknemlig for alle innspill. Opseth er imidlertid tydelig på hva som er den viktigste oppgaven. – Vår jobb er å få det maksimale ut av de forutsetningene og mulighetene vi har i selskapet. Hvordan vi kan g jøre det enda bedre enn i dag, har jeg ikke svar på her og nå, men den kunnskapen finnes i selskapet, og jeg ser fram til mange gode samtaler rundt dette temaet. Utvikling og forbedring er et slags mantra for meg, og i Mesta har vi alle forutsetninger for å lykkes. Til tross for at han har lang oppsigelsestid håper den nye sjefen å være på plass en gang rett over nyttår. – Det er sannsynlig at det løser seg. For å si det enkelt: jeg gleder meg veldig til å ta fatt på nye utfordringer, avslutter Opseth.

KOLONNE #3 2015 /5

Elektro vokser i nord Etter sommeren i fjor hadde Tom Erlend Kristiansen første dag på jobb som distriktssjef i Mesta Elektro. Da var han den eneste ansatte i regionen. Et drøyt år senere er det nesten 20 personer i arbeid – fordelt på drift og prosjektavdelingen – og målet er en omsetning på 50 millioner årlig. Tekst: Eskil Sand Foto: Tom Erlend Kristiansen.

– Vi har bygget opp et lag med veldig flinke folk. Det er det det handler om når man skal bygge opp noe fra bunnen av. De ansatte er verdien i selskapet, og det er g jennom de ansatte selskapet lykkes, slår Kristiansen fast. Han beskriver seg som heldig som har fått med de beste i en bransje hvor det er mangel på fagfolk og stor kamp om de dyktigste arbeidstakerne. – Vi brukte kontaktnettet vi har fra tidligere, men det er ikke bare å håndplukke de man vil ha fra andre selskaper når man starter noe nytt. Det krever at de man søker har troen på lederne, de andre ansatte og veien man har staket ut for selskapet - og at de vil være med å bygge opp noe. Når man får inn de riktige folkene bidrar de g jerne med å hente andre flinke folk, forklarer Kristiansen.

Et klassisk dilemma For det er fort g jort å havne i en klassisk “høna eller egget”-situasjon i oppstartsfasen, der man enten må finne mannskapene man trenger for å kunne regne på større jobber eller få prosjektene først for så krige om de riktige folkene. Når Kristiansen forteller om året som har gått får man følelsen av at han har opplevd begge deler. – Vi hadde et elendig vær de første månedene, og den første måneden hadde vi bare to, tre montører som jobbet som helter. Men vi klarte å følge kontrakten! forteller distriktssjefen. Markedet i regionen var spennende, og med en rekke tunnelprosjekter planlagt på løpende bånd de neste årene fikk g jengen i nord grønt lys for å bygge opp en prosjektavdeling i Mo i Rana. Rett over nyttår var nysatsingen på beina, og prosjektsjef Remi Wågan og kollegene regnet på,

og vant, sine første prosjekter. Men den store kontrakten lot vente på seg. – Vi g jorde flere jobber, blant annet en liten tunnelinstallasjon og et gatelysprosjekt. Men når vi regnet på større jobber ble det hårfint stang ut flere ganger, forteller Wågan. Likevel var det aldri noen som tvilte på at det snart ville bli en fulltreffer, og rett før ferien ble det endelig stang inn for Prosjekt nord: to nye tunneler i Alta skulle utstyres med alt av elektrotekniske installasjoner, og Mesta Elektro fikk kontrakten verdt rundt 30 millioner. – Ledelsen i Mesta var tålmodige, og under anbudsåpningene så vi at vi var konkurransedyktige, sier Kristiansen. Etter å ha startet jobben i september har prosjektavdelingen nok arbeid til å sysselsette mannskapene det neste året, og de to lederne er klare på hva som er hovedfokus. – Nå skal vi tjene penger, og første delmål er en årlig omsetning på 50 millioner. Så skal vi vurdere hvor veien går videre derfra, smiler Kristiansen. Lærer av kollegene i sør Det har med andre ord skjedd mye på kort tid i Bodø og Mo i Rana. Med to ledere som begge er nye i Mesta, en rekke nye ansatte og nye systemer å forholde seg til har læringskurven vært bratt, selv for to herrer med lang erfaring fra bransjen.

6/ KOLONNE #3 2015

1: Mannskapene på driftskontrakten sager før installasjon av tellepunkt.

2014

August Tom Erlend Kristiansen har første dag som distriktssjef. September Oppstart for driftskontrakt Salten. Tre baser ansettes. Oktober To nye baser ansettes.

2: Hjelpearbeider Magnus Jamtli fra prosjektavdelingen monterer nødlys i tunnelen i Alta.

– Vi er ikke utlært, men vi er veldig godt i gang. Tunnel, for eksempel, er et nisjefag. Selv om mange har vært borti det tidligere er det mye som skal stemme; valg av leverandører, materiell, kalkulasjon og tusen ting vi vil g jøre bra med en gang, sier prosjektsjef Wågan. For å navigere utenom flest mulig fallgruver trakk nordlendingene veksel på sine kolleger lenger sør. – Både ledere og fagarbeidere har vært på hospitering hos Elektro andre steder i landet for å høste erfaringer. Vi har sett hvordan ting løses andre steder og vært med og jobbet. Det er mye enklere når man kan treffes og arbeide med noe konkret sammen, slår prosjektsjefen fast. Ser muligheter Etter å ha fått fotfeste i nord har karene blikket rettet mot fremtiden. – Vi ser positivt på markedsmulighetene fremover. Det kommer større prosjekter som som er aktuelle for oss å konkurrere om, blant annet en ny større tunnel i forbindelse med veipakke Bodø, og et rehabiliteringsprosjekt på E6 som omfatter tunneler fra Fauske og nordover, avslutter Kristiansen.

2015

Januar Remi tar over som sjef for prosjektavdelingen. Februar Oppstart for første tunnelprosjekt Straumdalen i Rødøy/Lurøy

April Tre nye baser ansettes. Mai To nye montører og en hjelpearbeider ansettes. Juni Prosjektavdelingen regner på anbud. Det blir stang ut. Juli Vinner første store prosjekt! Elektroinstallasjoner i to tunneler i Alta. August Vinner ny driftskontrakt! Veilysanlegg Gildeskål kommune. September Oppstart i Gildeskål og Alta.

KOLONNE #3 2015 /7

8/ KOLONNE #3 2015

Supertalentet Mesta satser på unge talenter som tør litt mer. Det er ikke mange den beskrivelsen passer bedre på enn Henriette Fjellseth. Hun går sin 23. vinter i møte, den første som leder for en kontrakt med en verdi på 250 millioner kroner – og tar ansvaret for veidriften i hjertet av Nordland. Tekst og foto: Eskil Sand

– Det er kommer nok dager hvor man bare vil trekke dyna over hodet og skrike. I de situasjonene har det pleid å være noen andre som har klasket hånda i bordet og sagt “sånn er det”, men nå er det jeg som må g jøre det, sier den ferske prosjektlederen med et smil. Hun har vært ansatt i Mesta i tre år, og leder i bare noen uker, men fra første øyeblikk er det åpenbart at tjuetreåringen brenner for jobben. Når muligheten kom for å bli prosjektleder veide engasjementet tyngre enn frykten for ikke å lykkes. – Stillingen ble utlyst to ganger. Den første gangen søkte jeg ikke. Jeg følte det var litt tidlig, at jeg var litt ung, at jeg hadde litt for lite erfaring, forteller Henriette. Når ingen ble ansatt den første runden var det mange som mente at hun burde søke på jobben. Om hun tvilte selv fikk hun bekreftet at “alle andre” trodde hun ville bli en god leder. – Jeg gikk noen runder med meg selv. Jeg så for meg hvordan det ville være å bygge opp den nye kontrakten for så å gi den fra meg til noen andre. Det hadde jeg ikke lyst til. Da visste jeg at jeg var klar for – og ville ha – det ansvaret det er å være prosjektleder, smiler hun.

Fjellseth har vært innom mye i løpet av sine tre år i selskapet, og har på kort tid opparbeidet seg erfaring hun nå kan dra nytte av i sin nye rolle. – Jeg har fått veldig mye tillit og muligheten til å prøve meg på det meste - alt fra å fakturere til å kjøre lastebil og veihøvel, hjelpe til på andre kontrakter, rekkverk og anlegg, kjøre møter og sette opp ukesplaner. Det har vel g jort meg til det som populært kalles potet, men det er i alle fall ingen tvil om at jeg har hjertet i kontrakten, smiler hun. Viser vei Distriktssjef Ørjan Tjervaag kaller sine ansatte for “a-laget”, en g jeng han forteller at deler samme engasjement for faget og kjennetegnes ved sitt gode arbeidsmiljø. Det er et godt utgangspunkt for videre utvikling for en ung leder, og som man sier i sportsverdenen: er du god nok er du gammel nok. – Jeg har klokketro på dette, og vår lokale visjon er «Henriette viser veg», ler distriktssjefen. Når han beskriver sin nye leder er det imidlertid med stort alvor. – Respekt er det første ordet jeg vil bruke når jeg skal karakterisere Henriette. Hun er en person det er lett å komme i kontakt med, og samarbeide med, og som vi ser på som en tydelig leder for fremtidens Mesta.

Tjervaag vet at det er en stor oppgave med mange utfordringer som venter Fjellseth, men han er trygg på at hun har kvalitetene som skal til for å håndtere det. – Jenta er 23 år gammel, og kommer inn som et friskt pust i et mannsdominert yrke. Jeg vet at hun jobber strukturert og målbevisst, kvaliteter som g jerne kan samles i begrepet resultatorientert, sier han. Laget var avg jørende Selv gir den unge prosjektlederen kollegene mye av æren for at hun takket ja til så store utfordringer. – Det er kollegene mine som har lært meg alt, og det er laget som er grunnen til at jeg hadde lyst på jobben. Med driftskontrakten, rekkverk og anlegg samlet på Fauske er det alltid noen å spørre og støtte seg til. Jeg kommer godt overens med alle og tror jeg er en de føler de kan komme til når det er noe, sier den ferske prosjektsjefen. Hun var trygg på at ansettelsen ville bli godt tatt i mot i laget, men innrømmer hun var litt spent på reaksjonene fra underentreprenører og byggherre. – Når tilbakemeldingen er at det “ikke var den verste avg jørelsen” så velger jeg å tolke det positivt. Det er g jerne så nærme man kommer ros i denne bransjen, ler hun.

KOLONNE #3 2015 /9

1: Henriette sjekker værutsiktene sammen med kollegene Marcus Unosen og Petter Sandmo.

Tjervaag mener hun nå har muligheten til å overbevise alle – både internt og eksternt. – Henriette stiller store krav til seg selv, og kan derfor også stille krav til sine medarbeidere, noe hun også g jør. Gjennom sitt engasjement skaper hun gode relasjoner internt som ig jen gir positive ringvirkninger i forholdet til våre kunder. Fornøyde medarbeidere er gode medarbeidere som det heter, sier distriktssjefen. Fjellseth sier seg enig i at hun ikke er redd for å ta avg jørelser og stille krav, men samtidig er hun er opptatt av at alle skal ha eierskap til det som bestemmes. – Vi kan ikke ha et lagsmøte for hver lille ting, men jeg er opptatt av å ta med andre på avg jørelser, lytte til hvilke argumenter og synspunkter andre har for så å finne en løsning. Hoppe etter Wirkola Hun overtar stafettpinnen fra en meget dyktig kollega som nå slutter – den gamle kontrakten er avsluttet og den nye er startet opp – med blanke ark. Veiene i Bodø, Fauske, Sørfold og Saltdal skal vedlikeholdes og driftes fra kontoret på hjemstedet Fauske. – Det er litt angstfylt å ta over etter Johan Christian Eriksen. Det forventes at vi skal fortsette å levere like gode resultater, og det håper jeg vi skal klare. Jeg kan i alle fall garantere at vi skal prøve, smiler Fjellseth.

10/ KOLONNE #3 2015

Selv om hun ikke har tidligere ledererfaring har hun klare intensjoner om å videreutvikle kontrakten på sin egen måte. – Vi har ikke vært gode nok på dokumentasjon i alle ledd. Dokumentasjonskravene har blitt strengere bare på de tre årene jeg har vært her, og det skal vi følge opp bedre. I tillegg er jeg opptatt av at vi skal kjenne kontrakten, og velge de enkleste løsningene på det som g jøres ute. Alle skal vite hva de skal g jøre, hva vi skal ha penger for - slike ting. Vi skal være gode på detaljene, slår Fjellseth fast. Tjervaag tror dessuten at tjuetreåringen kan bidra til hente ut konkurransekraft på nye måter, og som en av pilotkontraktene ved implementeringen av Handyman har hun alle muligheter til å, som han sier, vise vei for andre. – Uten løpende justeringer i bedriftskulturen, organisasjonsstrukturen og i måten vi leder mennesker på, vil ikke ny teknologi gi de resultater vi trenger for å konkurrere effektivt. Dette krever kreative løsninger, nye holdninger og villighet til å g jennomføre forandringer. Det er kritiske faktorer for å forbedre konkurranseevne og produktivitet - og det vil Henriette få til! avslutter han

Best av ti i nord I konkurranse med ni andre entreprenører stakk Mesta av med kontrakten for utbedring av en av landets tøffeste fjelloverganger på Kvæangsfjellet. – Det er en veldig fin jobb for oss, som også kom på helt riktig tidspunkt. Med frist i slutten av neste år har vi nok jobb en god stund fremover, forteller distriktssjef Jan Edvard Nilsen.

Norges råeste driftskontrakt Når TF Anlegg ble slått konkurs i slutten av september var det store spørsmålet hvem som skulle overta drift og vedlikehold av riksveiene i Oslo. Mesta fikk prestisjejobben. – Vi hadde et godt håp, men man vet aldri. Nå gikk det vår vei, og det er god stemning her! sier en fornøyd regiondirektør, Stig Ingar Evje, etter åpningen.

Sikrer Bergensbanen i to nye år Jernbanestrekningen som er en av de høyestliggende hovelinjene i Europa, som tidligere er kåret til en av de ti fineste jernbanestrekningene i verden, strekker seg fra Hønefoss til Bergen. Det er mange kilometer jernbane som skal sikres av Mesta de neste årene. – Det er en stor jobb med forebyggende rassikring. Vi skal kontrollere skjæringer og rasutsatte områder og sette inn tiltak før noe skjer. Det betyr å renske, bolte og montere fangg jerder, forklarer prosjektsjef på Spesialproduksjon, Arne Nes.

I januar i fjor stakk TF Anlegg av med kontrakten for drift og vedlikehold av riksveier i hovedstaden. Når selskapet så ble slått konkurs måtte ting skje fort. Bare Vaktmesterkompaniet og Mesta ble vurdert i stand til å levere umiddelbart og ble derfor invitert til å levere anbud på å overta driften i ti måneder frem til kontrakten ig jen kan startes på nytt. Mesta leverte laveste pris. – Vi har bare hatt en uke på oss, så vi har jobbet døgnet rundt. Kontrakten har 43 vinterroder, så det er en av de mest komplekse kontraktene i landet. Alle planer, inkludert mannskaps- og maskinlister, måtte leveres inn med anbudet. Oppstart er 20. oktober. Mulig å få til på kort varsel – Vi har utstyret, nøkkelressursene og kompetansen. I tillegg har vi mange dyktige underentreprenører i området som vi kan trekke veksel på. Vi har en plan. Vi skal klare dette, slår Evje fast. Mesta sikret seg utstyret fra konkursboet og har fått på plass forpliktelseserklæringer fra en rekke underentreprenører som står klar til å bidra for at Oslos befolkning skal gå en mest mulig smertifri vinter på veiene i møte. – Alle som har vært involvert i kalkulasjonen og utstyrsanskaffelsen har g jort en kjempeinnsats for å få til dette på kort tid. Dette er en viktig kontrakt for SørØst, sier Evje.

KOLONNE #3 2015 /11

Rehabilitering i rekordfart – Vi skifter alt i henget i taket: belysning, kabelbru, styring og strålekabel til radio og nødnett, forklarer bas Jan Morten Halset. Han leder mannskapene som arbeider med å utbedre elektroinstallasjonene i Gruatunnelen på Hadeland denne uken. Tekst og foto: Eskil Sand

Vi har fått være med Elektrodirektør Terje Dengerud og prosjektsjef Oddmund Lefdal på besøk for å se hvordan prosjektavdelingen på rekordtid har byttet ut alle installasjonene i taket av tunnelen. Jobben var høyst nødvendig, for tunnelen som ble bygget i 1992 var rett og slett falleferdig. – Faktisk var det så ille at bare vi tok litt for hardt i kabelbrua og armaturene så falt ting ned, forklarer fagarbeider Arve Brekkhus. Nå er kabelbrua byttet ut, og utstyret henger trygt. – Det er vel riktig å kalle det et krisetiltak. Det var korrosjonsproblemer i det eksisterende anlegget, og byggelederen viste oss tillit ved å si at “dette klarer vi på åtte uker sammen med Mesta”, forklarer Dengerud. Kunne klart det raskere Elektro satt “førsterekka” på jobben som måtte ferdigstilles på åtte uker. Karene fra prosjektavdelingen har lang erfaring fra tunnelrehabiliteringsprosjekter, og etter arbeidet startet har det gått på skinner. Seks uker senere er brorparten av arbeidet ferdig og de har trappet ned bemanningen. Snart venter en g jennomgang med byggeleder. 12/ KOLONNE #3 2015

– Her er ambisjonen å overlevere med null feil, presiserer direktøren. Han er tydelig fornøyd med arbeidet som g jøres. Men så forventer han heller ikke noe annet. – Det er dette vi skal være best på. Med rette folk og rett utstyr visste vi at vi kunne klare det innenfor tidsfristen. Det er nesten så vi måtte bremse litt etter hvert. Men det er g jerne slik man g jør det på prosjektavdelingen, med flere folk i starten for å komme godt i gang, så kan man redusere innsatsen når man har kontroll, forklarer Dengerud. Prosjektsjef Oddmund Lefdal nikker. For han er en god start avg jørende. – Vi har prøvd mange varianter, og funnet at dette fungerer best. Vi er flinke til å ha alt klart før vi starter. Gutta har lang erfaring, vi har rett utstyr til å g jøre jobben, og vi g jør den riktig med en gang. Slik har det vært på de siste anleggene våre, og det er slik det skal være. Da er det kjekkere for de som jobber ute også, slår han fast. Karene som g jør den viktige jobben i tunnelen er enig med sjefen.

1: Med nye galvaniserte fester er det ikke lenger fare for at noe skal falle ned

2: Fagarbeider Arve Brekkhus forteller hvordan strålekabelen klipses fast mest mulig effektivt.

3: Med tunnelen stengt for trafikk kan mannskapene jobbe uforstyrret i liften.

4: Bas Jan Morten Halset koordinerer innsatsen i tunnelen.

– Det er et tett samarbeid mellom baser og prosjektledere hvor vi bruker noen dager på å bli kjent med jobben og gå g jennom detaljene. Så er det godt å være “gromg jengen” som jobber sammen ute. Her er det sånn at alle vil jobbe og stå på, og det er litt intern konkurranse. Alle vil g jøre mest mulig fortest mulig, sier Brekkhus. – Og den som er først ferdig er det raskt med å si det til de andre, legger Halset til med et smil. Samarbeidet viktig De to deler litt av oppskriften på hvordan godt samarbeid er avg jørende for å få jobben g jort. For at ikke installasjonene i taket skal falle ved ulykker i tunnelen brukes det en kombinasjon av plast og stål som ikke smelter ved brann. – Når vi klipser fast strålekabelen til nødnettet kjører vi to mann i liften. En setter stålklipsene på faste intervaller, mens han som står bak setter alle plastklipsene som skal festes i mellom. Da er det ikke mulig å g jøre feil, og vi jobber effektivt, forklarer karene. Stort raskere er det ikke mulig å g jennomføre prosessen. – Når du har g jort ferdig en jobb som kan ta to dager

på noen timer er det moro å ringe Asbjørn Loven (prosjektleder) og si du er ferdig, smiler Brekkhus. Utenfor sperringene er det blitt mørkt, og man kan se frontlyktene på bilene som tar av fra veien og setter kursen rundt tunnelen. Det er et privilegium for karene å få jobbe uten å ta hensyn til trafikken. – Som regel får vi en skiltplan med et utsnitt som viser 150 meter på hver side av tunnelen, men denne gangen fikk vi et kart som var zoomet ut så vi så halve Østlandet, forteller Brekkhus. – Omkjøringene er merket mange mil i forveien, allerede når man passerer Skedsmo, slik at tungtransporten er forberedt. Det er stengt hele døgnet, forklarer Dengerud. Når Mesta er ferdig, og Gruatunnelen ig jen er åpnet, må bilistene imidlertid være forberedt på at arbeidet vil begynne ig jen senere. Gruatunnelen kommer ut på anbud for full rehabilitering sammen med de to andre tunnelene i området. Men da har Mesta Elektro allerede g jort en del av jobben.

KOLONNE #3 2015 /13

Tryggere tunnel – Velkommen til oss på fjellsikring, sier Ingvard Vimme. Han sjekker at jeg er korrekt antrukket i hjelm og verneutstyr og deler ut en hodelykt før vi går inn i tunnelmørket i Sørlandsporten. Tekst og foto: Eskil Sand

Men er dette fjellsikring da? – Ja, den går ig jennom fjell den tunnelen her. Men jeg får si velkommen til Fjell- og tunnelsikring, som jo er det vi heter, sier Vimme. Han er formann og har vært i Mesta siden selskapet ble opprettet i 2003. – Det er en sånn “nisser og dverger”-jobb dette her, smiler han med et blikk på tunneltaket. Sørlendingen har jobbet med mye forskjellig, blant annet som sprengningsleder. Nå skal riktignok ikke Mesta sprenge berget i lufta med krutt som dvergene i teksten til Henrik Wergeland. Tvert i mot skal den 84 meter lange tunnelen sikres mot brann, frost og vannproblematikk. – Tunnelen konstrueres slik at vannet renner ned på sidene og kommer ut på baksiden av muren. Vi skal også tette sprekker og lekkasjer i den eksisterende tunnelen, forklarer Vimme. Når vinteren kommer vil det være en langt tryggere opplevelse å kjøre ig jennom tunnelen utenfor Risør. – Før kunne du se at det hang store istapper fra taket i slike tunneler. Det vil du ikke oppleve når vi er ferdig her, sier han med et smil.

14/ KOLONNE #3 2015

Liten tunnel - stor jobb Selv om tunnelen ikke er lang er det en omfattende jobb som skal g jøres. Den blir ikke noe enklere av trafikken som går i kolonner g jennom tunnelen dag og natt. Når tungtransporten passerer er det kun en drøy meter klaring til plattformen hvor karene står og jobber, så det er ikke rart at sikkerheten står i høysetet. Først når vi har kommet innenfor sperringene begynner formannen å forklare. – Vi har satt inn 230 gysebolter i fjellsiden her. En del steder er det så store avstander at vi må skjøte, forklarer Vimme og lyser inn bak skumplatene. Med boltene på plass er den største utfordringen imidlertid å få rett profil på tunnelen. – Profilen blir til ved at vi velger oss ut enkelte punkter i bergveggen og trekker snor mellom boltene. Så monterer vi sju centimeter PE-skum før vi kjører på med sprøytebetong. Da skal det helst bli en fin bue, forklarer formannen. Når skum og bolter er på plass festes armeringen. Små avstandsholdere sørger for at nettet ligger på rett

plass, og en liten pinne som stikker ut viser hvor tykt betongen skal sprøytes på. – Jeg kaller de bare for spioner, de små der. Når den pinnen forsvinner vet du at det er riktig tykkelse på betongen, forklarer Vimme. Avg jørende temperaturer Det er imidlertid ikke slik at det er bare å sprøyte i vei. – Det mange ikke vet er at betong kan utvide seg like mye som stål, sier Vimme og viser vei til et område hvor en list sørger for at betongveggene skal ha rom til å krympe og vokse med temperatursvingningene. – Her legger vi en list hvor det er plass til at betongen vandrer. Det betyr ig jen at vi må sikre lista med en spesiell teip slik at det blir brannsikkert. I tillegg til å støpe tunnelvegger og tak skal vi støpe kanter på sidene, slik at lastebilene ikke kjører for langt ut og hekter i taket. Elektro klare til innsats Når tunnelen er sikret skal Mesta Elektro inn for å sette inn nytt elektrisk anlegg og belysning. – Når Elektro tar over inne i tunnelen så fortsetter vi på utsiden, hvor vi også har en del arbeider. Blant annet skal vi fjerne en massiv kampestein som ligger over tunnelportalen på sørsiden. Den er så stor at vi ikke får løftet den vekk, og ikke kan vi sprenge den heller. Så da må vi til med kiler og slegger, forklarer Vimme. I prosjektperioden bor mannskapene på Moen camping som ligger fem kilometer fra tunnelen. De er definitivt ikke på campingferie. – Akkurat nå ligger det to mann der og sover. Det g jør det stort sett alltid. Vi har to personer på hvert skift og arbeider døgnet rundt, sier formannen. Tunnelen skal være ferdig i månedsskiftet oktober/november. Da skal også Elektro være ferdig med sin del av arbeidet i tunnelen. – Tunnelen blir så god som ny – eller egentlig bedre, avslutter Vimme.

1 og 3: Med kolonnekjøring døgnet rundt må alle ta hensyn til trafikken - og sikkerheten - til en hver tid. 2: Armeringsnettene festes og avstandsholdere sikrer at det ligger riktig når betongen sprøytes på.

3 KOLONNE #3 2015 /15

GULL I GRØFTEKANTEN

Karane frå Betong Vest bygger “kunstverk” i Sør-Fron :) Foto: Kjell Asbjørn Næss

Innflyging av fangg jerde for JBV Saghaug. Foto: Stian Hestad

Fint stupetårn på Retiro i Molde. Bygd av Fergekai g jengen til Torbjørn Sigerset. Foto: Arne Årsbog

Friksjonsmåling på fjellet Skjåk-Stryn. Foto: Hilde Jøråndstad Doseth Klar for montering av element fra Spenncon. Foto: Torbjørn Sigerset.

Det er fint på kanten i dag. Foto: Atle Stana

Me tok utfordringen!:) tar de den?? Arne Grinde, Marianne Røssland, Rolf Dale og Ane Fjellanger. Foto: Ane F.

16/ KOLONNE #3 2015

Nytt mål: null fraværsskader Fra første august er målet i Mesta å unngå fraværsskader. H1-tallet vi jobber mot er null.

Medarbeiderundersøkelse 2015

– Ledelsen har besluttet at målet for H1 heretter blir null. Det betyr at vi ikke skal ha fraværsskader. Det synes jeg er en glimrende beslutning, sier KHMS-sjef Bjørn Bakke.

Mesta vil i løpet av vinteren g jennomføre en medarbeiderundersøkelse, og ditt bidrag er viktig for arbeidet med å utvikle Mesta til en enda bedre arbeidsplass. – Hver enkelt ansatt opplever det å jobbe i Mesta på forskjellig måte. Ved å bidra med dine personlige erfaringer hjelper du oss å avdekke hva som kan bli bedre og hvilke tiltak vi kan sette inn, forteller HR-leder Metha Leonhardsen. Kun elektronisk Tidligere har undersøkelsen blitt sendt ut i posten til de som ikke hadde e-postadresse. Etter at Handyman ble tatt i bruk i Mesta har alle fått en e-postadresse, og denne gangen vil undersøkelsen kjøres kun per e-post. – Vi håper det er med å g jøre det enklere for folk å svare. Det er viktig at flest mulig bidrar med sine ærlige meninger slik at datagrunnlaget blir tilstrekkelig til at undersøkelsen får størst mulig verdi, sier Leonhardsen. Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen er viktig for å sette fokus på utfordringer man har i selskapet, men også for å se hva som fungerer godt. Resultatet for undersøkelsen er utgangspunktet for videre arbeid med arbeidsmiljøet, kulturen i selskapet og for å utvikle Mesta som organisasjon. – Det er litt som å stemme ved valget. Hvis du ønsker å påvirke hvordan du har det på jobb er det viktig å svare på undersøkelsen. Resultatene er viktige for arbeidet med å g jøre Mesta til en enda bedre arbeidsplass! sier HR-lederen. Ikke slett mailen Hun ber alle være oppmerksomme på at undersøkelsen kommer fra en adresse utenfor Mesta. – Medarbeiderundersøkelsen sendes ut av TNS Gallup på vegne av Mesta. Når dere mottar mailen er det fort g jort å avfeie det om reklame fordi avsender og innhold er ukjent. Derfor er det viktig å holde øynene oppe slik at man ikke sletter den ved et uhell, avslutter Leonhardsen.

Var nummer to – fikk jobben Mesta måtte se seg slått med knapp margin når anbudene for bygging av mur i Bøen ble åpnet. Men så kom det en hyggelig overraskelse. Junioringeniør Tove Taranger Knutsen hadde helt glemt anbudet hun hadde brukt sommeren på å kalkulere etter at det bare ble andreplass under anbudsåpningen. Så kom beskjeden om at Mesta får prosjektet likevel, etter at laveste bud er blitt avvist. – Vi skal sette inn 5400 meter med stag, så det betyr mye boring. Utenpå stagene skal det ligge et erosjonsdempende nett, som i følge leverandøren ikke er brukt i Norge før. Det blir kjempespennende, sier Knutsen.

TNS Gallup garanterer at alle besvarelser behandles fortrolig og at resultater på individnivå vil ikke bli kommunisert eller g jort tilg jengelig for Mesta. Det vil derfor aldri være mulig å se hva den enkelte har svart i disse rapportene. KOLONNE #3 2015 /17

Er du dobbelforsikret? Ikke alle er klar over at man som fast ansatt i Mesta automatisk har veldig gode forsikringsordninger, både for seg selv og andre i familien. Sjekk at du ikke betaler mer enn du trenger. Tekst: Eskil Sand Foto: Gaute Iversen, Bo Mathisen, Eskil Sand.

Veldig mange har forsikringer privat, og i noen tilfeller kan det å ha to forsikringer være hensiktsmessig. Hvis du derimot betaler mer enn du trenger fordi du ikke er klar over at du er forsikret g jennom jobb kan det være lurt å ta en g jennomgang. God dekning g jennom jobb – Vi har veldig gode forsikringsordninger som dekker store deler av det forsikringsbehovet folk flest har. Det er enkelte ting det er spesielt viktig å få med seg, som for eksempel at reiseforsikringen også dekker fritidsreiser for ansatt med familie, at vi har en behandlingsforsikring som sikrer rask behandling, og som i en del tilfeller kan benyttes også uten legeerklæring, sier konstituert økonomi- og finansdirektør, Lars Morten Olsen. Gjelder på fritiden I tillegg trekker Olsen frem at forsikringene også dekker fritidsulykke i tillegg til yrkesskader og -ulykker, og at man også har en 18/ KOLONNE #2 2015

meget god gruppelivsforsikring. Dette er en livsforsikring som gir etterlatte en erstatning ved ansattes død. Det er mulig å begunstige dersom ønskelig. – Dette er forsikringer som Mesta tilbyr sine ansatte for å skape en økonomisk trygghet for de ansatte med familie. Forsikringene har meget gode dekninger som koster mye dersom man skal dekke dette privat. Jeg anbefaler alle å sette seg inn i hva man har dekket g jennom Mesta sine avtaler og eventuelt hva man har behov for ut over dette hvis man ikke allerede har g jort det, avslutter Olsen. Mer info i PHB I personalhåndboken finner du mer informasjon om forsikringene du har g jennom Mesta. Personalhåndboken finner du på Intranett under Håndbøker og verktøy i hovedmenyen. Klikk deg frem til forsikringene under Personalgoder i håndboka, hvor det er mulig å laste ned forsikringsbevis og betingelser.

1: Økonomi- og finansdirektør Lars Morten Olsen anbefaler å g jøre seg kjent med forsikringsordningene i Mesta.

Disse forsikringen har du som er ansatt i Mesta REISEFORSIKRING (Gouda business FLEX - Standard)

BEHANDLINGSFORSIKRING (Sparebank 1)

Hvordan fungerer behandlingsforsikringen?

Alle faste ansatte og lærlinger har reiseforsikring g jennom Mesta sin avtale. Den g jelder for reiser inntil 45 dagers varighet uavhengig av formål og omfatter også arbeidstakerens familie (ektefelle/samboer og barn).

Behandlingsforsikringen dekker blant annet operasjoner, fysioterapi, kiropraktor, manuellterapeut, psykolog og konsultasjon hos spesialist (kiropraktor og manuellterapeut krever ikke henvisning fra lege).

Ved skade eller sykdom skal alltid allmennlege/bedriftslege kontaktes først.

Reiseforsikringen dekker tap av reisegods, forsinket baggasje, privat reiseansvar, avbestilling, sykdom som oppstår på reise og hjemtransport i forbindelse med dette.

For å sikre raskest mulig behandling er det en rekke private aktører tilknyttet avtalen, som garanterer spesialistlegebehandling innen ti virkedager. Det er ingen egenandel for behandlinger.

Her vil man bli møtt av sykepleier som er faglig kompetent til å veilede videre i prosessen. All behandling skal forhåndsgodkjennes av Sparebank 1.

Når legen henviser til videre behandling må den ansatte ringe Sparebank 1 på telefon: 02300.

ANDRE PERSONALFORSIKRINGER (IF) Yrkesskade/-ulykke Ved varig tap av arbeidsevne dekkes tap av fremtidig inntekt. Grunnlaget for beregningen av det fremtidige inntektstapet er den pensjonsgivende inntekt i året før skaden eller sykdommen ble konstatert. Erstatningen fastsettes i forhold til G, uføregrad og alder. Fritidsulykke Ved fritidsulykke dekker forsikringen utgifter/behandlingsutgifter inntil 50.000 kroner, fremtidige merutgifter inntil 3G og tapt inntekt frem til oppg jørstidspunktet. Varig mén Ménerstatning er kompensasjon for tapt livsutfoldelse i forbindelse med varig medisinsk invaliditet. Erstatningen fastsettes i forhold til invaliditetsgrad og alder. Gruppelivsforsikring Gruppelivsforsikring gir en engangsutbetaling til de etterlatte ved ansattes død. Forsikringen g jelder både på jobb og privat.

* Det tas forbehold om at det kan være feil i artikkelen. Se fullstendige betingelser og utfyllende informasjon i personalhåndboken.

KOLONNE #3 2015 /19

20/ KOLONNE #3 2015

NATTEVASK Klokken er halv fem på morgenen. Andreas Stousland har allerede sjekket og justert kostene, og er klar til å sørge for at folk i Kristiansand våkner til rene gater. Feiebilen smyger seg i ensom majestet ned de folketomme gatene. Tekst og foto: Eskil Sand

KOLONNE #3 2015 /21

– Jeg trives veldig godt med å jobbe natt. Da er det stille, rolig og forutsigbart – en veldig trivelig jobb. Etter å ha g jort det en stund kjenner jeg problemområdene, så det er få overraskelser og lett å bli flink i jobben, smiler Stousland. Mesta koster selv veiene i sentrum av Kristiansand, mens en underentreprenør tar seg av fortauene. Feiebilen var ny ved oppstart av kontrakten i fjor, og med frontkost, midtkost, to sidekoster og høytrykksug bak “blir det så rent at du kan spise frokost av veien”. Men helst skal folk få lov til å sove til de selv bestemmer seg for å spise frokost. – Vi kjører ekstra forsiktig, og bruker redusert trykk i byen, av hensyn til folk som bor her, sier Stousland. Han har kjørt bilen siden før sommeren, og lister den oransje kjempen stille g jennom byens hinderløype – det er virkelig et presisjonsarbeid å navigere den store bilen mellom kanter og parkerte biler. En annerledes morgen Selv om sjåføren sier det er få overraskelser ble akkurat denne morgenen litt annerledes enn alle de andre. Kort tid etter han hadde satt kostene på veien oppdaget han en stakkar som hadde funnet en hard sengeplass for natta. – Det lå en kar med bena stikkende ut bak et tre. Han var så beruset at jeg et øyeblikk var usikker på om han var i live. Jeg ringte Politiet som kom og stablet han inn i en bil. Med dagens første gode g jerning unnag jort, kunne Stousland ta fatt på arbeidet ig jen. 22/ KOLONNE #3 2015

– Kristiansand er en rolig by, så det er ikke så mye spennende som skjer midt på natta. Men jeg har opplevd å se en politijakt med blålysmidt i sentrum, forteller han. Når det g jelder fulle folk er de g jerne et større problem før det går så langt at de sovner i veikanten. – Under Palmesus (festival i Kristiansand) er det utfordrende å kjøre - særlig med tanke på folk som raver rundt i gatene – så da må vi være ekstra oppmerksomme. I tillegg er det så mye søppel at du kan gå tørrskodd på toppen g jennom hele byen. Det ser ut som om folk har stappet søppelbøttene fulle og så kastet oppi en håndgranat, humrer han. Må ha øyne i nakken Veiene i Sørlandsbyen skal feies natt til onsdag, fredag, lørdag og søndag nå på høsten. På sommeren er frekvensen ennå høyere. – Vi har god utnyttelse på denne bilen, med over 1000 timer så langt. Det er tre stykker som kjører den, og det er et godt samarbeid. Jeg kommer alltid på jobb og finner en ren og fin bil med vann på tanken. Så da er det bare å kjøre, forteller Stousland. Hele tiden mens han forteller følger han med i speilene. – Ser du den kummen? Den er helt tett. Vi har høytrykksdyser på bilen som vi kan bruke til å blåse opp slikt, men nå ser jeg at det ble helt fint etter kosten, så da trenger vi ikke det. Det er flere grunner til å følge med, i følge Mestakaren. Bilister legger seg g jerne så tett opp til bilen at de ikke synes i speilene. – Jeg må sjekke ryggekameraet for å se om det ligger noen bak. Vi opplever at folk kjører forbi både på utsiden og innsiden av bilen når du minst venter det, så det g jelder å være på vakt. Du skal g jerne ha øyne i nakken og på begge sider samtidig.

Når Stousland nesten er ferdig begynner byen å våkne til liv. Søplebilen er i gang med sin runde, underentreprenøren feier forbi på fortauet og bussene har begynt ta oppstilling for sin første tur. – Kvart på seks starter trafikken, så jeg må være ferdig til klokka seks, avslutter han og snur for å feie siste kvartalet før han vender snuta hjemover. 3

1: Andreas Stousland navigerer den store feiebilen g jennom bykjernen. 2: Feiebilen kjører med redusert trykk og hastighet for å ikke vekke folk som sover. 3: Det er i speilet sjåføren har den avg jørende oversikten - både over trafikken og kostene. 4: Det g jelder å kaste et blikk på ryggekameraet for å se om noen ligger tett bak bilen.

4 KOLONNE #3 2015 /23

Første stikk I Kristiansand, på den sørligste kontrakten vi har i Mesta, er de tidlig ute med forberede seg på årets første snøfall. Allerede i midten av september er tusenvis av brøytestikk på plass langs jordekantene. Tekst og foto: Eskil Sand

– Jeg treffer de samme steinene i år som jeg g jorde i fjor. Så det tyder jo i alle fall på at vi g jør det likt. Det er kjekt å vite, for de stedene hvor ting fungerer bra er det greit å holde seg til oppskriften, fastslår Thomas Hansen. Det er sjette året han setter brøytestikk på Kristiansandkontrakten. Avstanden mellom stikkene tilpasses etter veien, tett i svingene og med litt større avstand på slettene. Alt er beskrevet i fagprosedyrene som Hansen kjenner godt. For å vite hvor langt det er mellom stikkene kan han enten følge med på meterne som tikker oppover på det digitale displayet inne i bilen eller telle streker på veier med stiplede linjer. Men for en som har g jort jobben mange så mange ganger som Thomas er stikkesettingen en rytme. 24/ KOLONNE #2 2015

– Jeg vet hvor langt det skal være mellom stikkene, vet hvor fort jeg akselerer og bremser, og hvor lang tid det skal være i mellom. I blant følger jeg med på meterne for å kontrollere at jeg har riktig avstand, men du må hele tiden prøve å tenke at det er du som kjører brøytebilen, og spørre deg “hvordan ville jeg kjørt denne svingen”, forklarer Hansen. – Hvis jeg setter brøytestikket for langt ut, så følger brøytebilen etter. Da blir det dyrt. Det blir også dyrt hvis du må tilbake for å g jøre jobben på nytt, så det g jelder å g jøre det riktig første gangen, med riktig avstand hele veien. Millimeterpresisjon Med et trenet øye følger han med på stikkesetteren i speilet. Ett trykk for å sette ut, så flytte bilen og trykke ig jen. Når det ikke går på første

forsøk har sjåføren et triks eller to på lager. – Du ser på underlaget her at det er grus som faller oppi hullet og tetter. Da avbryter jeg og borrer et nytt hull på et bedre sted. Hvis jeg ser at det er en pinne som er bøyd og ikke vil ned flytter jeg bilen bare to centimeter og setter på nytt. Da går den ned, sier han. For det er ikke alltid at ting går på skinner. – Ser du den, sier Thomas og peker mot speilet, hvor vi ser en rød plaststikke som har havnet i grøfta. – Der veltet den. Da må jeg ut av bilen og mister noen stikk. Det blir dessverre mange sånne turer i løpet av dagen, selv om man prøver å unngå det. Med skallecapsen på hodet forsvinner han ut. Noen sekunder senere er han i gang ig jen. – Maskinen vil helst ha rette stik-

1: Borre, sette stikk, flytte bilen og g jenta prosessen. Thomas Hansen har rytme og flyt i arbeidet. 2: Magasinet lades. For å unngå problemer plukker sjåføren ut pinner som er bøyd.

ker for at det skal fungere. Er det ikke godt nok sortert får du mange sånne episoder. Det hender jeg plukker ut tre, fire stikk av magasinet for å unngå slikt, sier han. Måler tiden i stikk Det er tydelig at seks år med stikkesetting har g jort noe med Thomas. Han teller ikke timer og minutter lenger, men stikker. – Når jeg må tilbake til Mjåvann etterpå for å planlegge tunnelvask er det 100 stikker, og når jeg skal på sikkerhetsdagen er det 400 stikker, forklarer han med største selvfølgelighet. For det er ingen tvil om at han g jerne vil sette flest mulig stikker per skift. – Det blir jo slik at man konkurrerer med seg selv, så jeg jobber jo så fort jeg mener er forsvarlig, men ikke så fort at jeg risikerer å ødelegge maskinen, forklarer han. Når han, som i dag, jobber helt i periferien av kontrakten kan en feil som egentlig

3: Det tar ikke mer enn 30 sekunder per stikk når alt funger.

er en bagatell resultere i en lang tur “hjem”. En god dag for Thomas er en dag der alt har fungert og han kan melde inn et høyt antall stikk på slutten av dagen. – Det hender man blir gira og vil kjøre i matpausen for å klare flest mulig og stresser litt. Men da er det også lettere å g jøre feil. Du vil helst komme hjem og vite at du har g jort en god jobb, uten unødvendige stopp i produksjonen. Det er den følelsen man vil ha, smiler han. HMS både inne og ute Hver gang han passerer et større kryss eller er ferdig med en veistrekning må han ut og flytte arbeidsmannskiltet. Selv om det er tydelig merket nøler ikke bilistene med å vrenge forbi Mestabilen, selv i de krappeste svingene? – Hva er egentlig et arbeidsmannsskilt verdt i dag? Folk ser det ikke en gang. Det burde vært mye hyppigere kontroller, og folk må forstå at vi

faktisk g jør en samfunnstjeneste. Det er mitt liv som står på spill når jeg går ut av bilen, sier Hansen oppgitt. Han etterlyser litt forståelse fra bilistene. – Folk har respekt for blålys fordi de er redd for å få bot, men gulblinken bryr de seg ikke om. Det tar tredve sekunder å sette et stikk, og kanskje et par minutter før jeg er ferdig med svingen. Men det er det ingen som kan vente på - jeg må alltid følge med i speilet for å unngå ulykker. Inne bak rattet er han også opptatt av å unngå skader. På lange dager med stikkesetting må han passe på å ikke sitte vridd mot speilet på motsatt side for lenge av gangen. – Jeg prøver å slappe av i skuldre og nakke, og unngå å myse mot speilet. Hvis du sitter anspent og stresser så får du fort hodepine og vondt i skuldre og nakken på slutten av dagen. Da blir du nødt til å snu stolen foran TVen når du kommer hjem fordi du ikke klarer å se til motsatt side, smiler han.

Deler ut refleksvester til barnehager Mesta deler vi ut mange tusen refleksvester til barnehager over hele landet. Vi deler også ut et antall vester i voksenstørrelser som kan brukes av de ansatte. I den mørkeste årstiden er det viktig å bli sett. I følge Trygg Trafikk reduserer det å bruke refleks risikoen for å bli påkjørt med 85%! Refleks bør brukes av alle når det er mørkt, men ekstra viktig er det å sørge for at de minste er synlige i trafikken. Barn som bruker refleksvest er synlige på 140 meters hold for bilister som bruker nærlys. Uten refleks er de først synlig på 25 meters hold. Det betyr at sjåføren har fem ganger så lang tid til å reagere etter man ser barn langs veien. Vi i Mesta er opptatt av sikkerhet, og jobber for at både bilister, myke trafikanter og våre ansatte som jobber langs veien skal være trygge. Derfor har vi strenge krav til bruk av synlig vernetøy for våre ansatte, og oppfordrer alle til å bruke refleksvest når de er ute i mørket på fritiden. Det å bruke en refleksvest g jør også at du er langt mer synlig på dagtid, som bildet viser. Husk å bruke refleks som fotg jenger, og husk å tilpasse farten etter vær og føre hvis du er bilist. Ta hensyn til fotg jengere, syklister og andre bilister nå i vinterhalvåret.

26/ KOLONNE #3 2015