Gravferdsnytt nr 3 2014 by GRØSET™

Bransjepolitikk Medlemstilbud Bransjestandard Kompetanse Møteplasser

GRAVFERDS NYTT

Nr. oktober 2014

Byttet jobb – fant meningen med livet Nina Zimmer gikk fra topplederjobb til jobb i begravelsesbyrå - side 8

Det blir aldri en vane å gå med sørgebud Side 10

Presten var sannhetsvitne om ulykken Side 14

K VA L I T E T

blir aldri umoderne

Kvalitetstenking sitter i veggene her hos oss på Trostrud-Freno. Det er nøyaktighet, håndverkskunskap og ansvar hos våre medarbeidere som skaper merverdi i alt fra materialvalg og innkjøp til produksjon, kundeservice og leveranser. Trivelig arbeidsmiljø, ansvar for det ytre miljø og høykvalitetsprodukter til fornøyde kunder har gjort foretaket, som startet i 1936 på Toten, til en ledende fullserviceleverandør til begravelsesbransjen.

TROSTRUD-FRENO AS www.trostrud-freno.no post@trostrud.no 61 14 35 50 2

GRAVFERDSNYTT OKTOBER 2014

INNHOLD Leder

Styrelederens hjørne

Byttet jobb – fant meningen med livet

Det blir aldri en vane å gå med sørgebud

«Musikkforslag ved gravferd» tilpasset byråenes egen nettside

Presten var sannhetsvitne om ulykken

Uttalelse fra etisk utvalg

Fra Klagenemda

Småstoff

Hvor er Marilyn, mon tro?

Bodin Gravferd er Miljøfyrtårn-sertifisert

Advokatens hjørne

Møtekalender

Høringsuttalelse fra Virke Gravferd

Jølstad inn i nye lokaler i Drammen

22 Utgivelser: Mars, juni, oktober og desember

Gravferdsnytt er utgitt av Virke Gravferd Postboks 2900 Solli, 0230 Oslo Tlf.: 22 54 17 00 // Faks: 22 56 17 00 E-post: virkegravferd@virke.no // www.virke.no

GRAVFERDSNYTT OKTOBER 2014

Layout/Design: Sidsel Eide, Virke Forsidefoto: G. Hammersmark

Trykk*: GRØSETTM

*Gravferds Nytt er er produsert av et svanegodkjent trykkeri på papir fra bærekraftige kilder. Signerte artikler og innlegg står for forfatterens egen regning og er ikke nødvendigvis Virke Gravferds offisielle syn. Det samme gjelder annonser i bladet.

GRAVFERDSNYTT OKTOBER 2014

Seremonirom GRAVFERDS NYTT Ansvarlig redaktør:

Gunnar Hammersmark E-post: gh@virke.no

Redaksjonskomité: Gunnar Hammersmark Per Firing Harald Schee Styret:

Per Firing (leder) Jan Willy Løken (nestleder) Harald Schee Olav Jørgen Berg Frid Alfsen Vanja Grønhaug (vara) Gunhild Melbø Tajet (vara)

Sekretariat:

Gunnar Hammersmark

Virke Gravferds etiske utvalg:

Ragnar Vigdal, Melhus Vanja Grønhaug, Bodø (vara) Jarle Skjennum, Oslo Ulf Jacobsen, Fredrikstad (vara) Arnfinn Finmark, Stathelle Kristin Lian Tildheim, Oslo (vara)

Kvalitetssikringsutvalg:

Randi Borgen Mikalsen Christian Nome

Det har gjennom sommeren vært noen innlegg i dagspressen om mangel på egnede seremonirom for gravferd. Blant annet har det i Arendal utspilt seg en diskusjon om å dekke til kristne symboler i et vigslet kapell for å tilfredsstille krav til livssynsnøytrale seremonier. Krav til egnede seremonirom skal ikke gå ut over de eksisterende vigslede rom som i dag finnes. Og selv om det på landsbasis fortsatt er slik at ca. 92 prosent av alle gravferder gjennomføres etter kirkens ritualer, er det et voksende behov flere steder på å finne egnede seremonirom til livssynsåpne seremonier. Gravferdsloven definerer ansvaret slik: Kirkelig fellesråd har ansvaret for at gravplasser og bygninger på gravplasser forvaltes med orden og verdighet og i samsvar med gjeldende bestemmelser. Gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion og livssyn. Dette er en faneparagraf, og det er i dag ingen lovpålagt oppgave for kommunene å opprette nøytrale seremonirom. Kommunalt ansvar. I stortingsforliket om staten og Den norske kirke fra 2008 står det at «Det skal i gangsettes en utredning med sikte på lovfesting av et kommunalt ansvar for at livssynsnøytrale seremonirom finnes til bruk for gravferd og ekteskapsinngåelse». Det er ikke skjedd noe håndfast i denne saken, og det betyr at kommuner ikke er pålagt å fremskaffe egnede seremonirom. Det konkrete som er gjort så langt er at regjeringen har avsatt midler i kulturdepartementets budsjett som er øremerket kommunale seremonirom. Her kan altså kommunene, når de har konkrete prosjekter, søke om midler til å få dem realisert. Gravferdsbransjen opplever økt etterspørsel fra pårørende til alternative seremonilokaler, men i mange kommuner finnes ikke dette. Noen begravelsesbyråer har valgt å innrede egne seremonirom og på den måten få dekket behovet for livssynsåpne gravferder. Men et nøytralt seremonirom skal dekke et større behov enn gravferd, og derfor må kommunene utfordres i sterkere grad på å fremskaffe egnede lokaler. I NOU 2013:1– Det livssynsåpne samfunn, omtales behovet for å kunne ivareta gravferdsseremoniene på en måte som ivaretar hensynet til ulike tros- og livssynstilknytninger. Her påpekes det også at innenfor de ulike utvalgene som tidligere har gitt innspill når det gjelder behovet for livssynsåpne seremonilokaler, for eksempel Verdikommisjonen, Bakkevig I-utvalget og Gjønnes-utvalget, har det vært spesielt med hensyn til gravferder dette behovet for lokaler har vært framhevet. Det er altså gjennomgående enighet om behovet for egnede seremonirom, og det er heller ikke noe partipolitisk konfliktstoff i dette.

John Haugland Klagenemda for Siv Bjørklid, Advokat gravferdstjenester: (Formann) Øyvind Næss, Forbrukerrådet

Kan vi håpe at myndighetene i løpet av kort tid vil lovfeste denne retten? Da ville gravlegging kunne skje med respekt for avdødes religion og livssyn.

Knut Svanholm, Begravelsesbyrået Selma Puntervoll (Vara) Internett:

Gunnar Hammersmark, Redaktør

www.virke.no/gravferd

GRAVFERDSNYTT OKTOBER 2014

STYRELEDERENS HJØRNE

Årsmøtet i Nordisk Forum fant sted i Stockholm 30. august hvor Gunnar Hammersmark og undertegnede møtte friske og opplagte for å representerte Virke Gravferd. Det ble et interessant møte i god nordisk ånd som jeg, i styreleders hjørne, denne gangen ønsker å informere litt om. Alle de nordiske landene var representert med unntak av Finland – da den finske organisasjonen SHL besluttet å melde seg ut den 29. oktober 2013. Dessuten kom det en helt ny delegasjon fra Island med leder Elin Sigrun Jonsdottir og Turainn Thorvaldsson. Generalsekretær, Anette Petterson ønsket velkommen og håpet helgens program ville bidra til å forsterke de gode relasjonene mellom de nordiske delegatene og deres ledsagere – noe som vi kan bekrefte virket etter intensjonen. Hun hadde dessuten invitert Mia Hultman til å holde et gnistrende foredrag om viktighet av etikk, våre verdier, kunnskap, omtanke og respekt. Hvert av landene ga en redegjørelse for hva som siste året og for tiden rører seg i de respektive land:

Sverige ved förbundsdirektör Ulf Lerneús kunne opplyse at de i våres gjennomførte den spennende reklamekampanjen Begravningen – En hyllning till livet. Dette nettopp for å løfte ordet og innholdet av ordet begravelse – at det er noe mer og virkelig løfte frem den avdøde. For oss som arbeider i bransjen kjennes det helt naturlig at en stor del av vårt arbeide faktisk handler om livet. I kontakt med de pårørende handler det mye mer om det livet avdøde levde – enn om døden. De har pusset opp familjesidan.se der alle begravelsesbyråer i landet nå kan annonsere – alt sett ut fra et bedre kundeperspektiv. Dette viser at SBF (Sveriges Begravningsbyråers Förbund) fokuserer bevisst på at begravelsen er en hyllest til livet i stedet for døden.

Enda en ny kampanje som pågår nå er Ett varmare mottagande, som tar for seg alt fra den første telefonsamtalen med de pårørende, mailkommunikasjonen, innredningen i byrået osv. Videre har våre svenske kolleger for alvor tatt tak i å møte konkurransen fra nettbyråer ved å etablere egen nettbasert tjeneste gjennom www.begravningsbyranonline.se som lanseres denne høsten. Jeg oppfordrer dere til å gå inn på de forskjellige nettsidene til SBF, som har gjort et stort og spennende nyvinningsarbeid for bransjen. I Danmark kunne Knud Larsen og Axel Jørgensen i DB (Danske Bedemænd) informere at de har brukt mye tid på innføring av sertifiseringsordningen ISO-9001 og har fått mye anerkjennelse for dette arbeidet. I likhet med SBF har også DB etablert en nettløsning for å møte konkurransen fra nettbyråer i Danmark – dette gjennom sin nye nettportal som åpner i høst. Denne løsningen tilbys dessuten gratis til alle medlemmene av DB. Island, ved ny daglig leder Elin Sigrun Jonsdottir kunne fortelle at de hadde feirer

GRAVFERDSNYTT OKTOBER 2014

65-års jubileum for Kirkens Begravelsesbyrå som har ca. 50 prosent av de samlede oppdragene. Hun ville forsøke å bidra til å samle begravelsesbransjen på Island i tiden fremover. Videre starter de arbeidet med en beredskapsplan med utgangspunkt i den norske modellen – slik at denne i neste omgang kan inngå i den nordiske planen. Fra Norsk side kunne Gunnar informere om arbeidet med ny strategiplan for Virke Gravferd for de neste fem årene. Han kunne konstatere at dødsfallstatistikken for første halvår 2014 viste en synkende tendens i Norge, som i Sverige og Danmark. Videre fremmet han et forslag om at Nordisk Forum skal arbeide med en felles nordisk godkjenningsordning for kister og urner. I tillegg har vi i Norge revidert Ressurs- og Beredskapsplanen vår – noe som nå også skal gjøres med Den Nordiske Ressurs- og Beredskapsplanen. I årsmøtet var det enighet om å blant annet fokusere på følgende tre aktuelle saker: 1. Felles nordisk godkjenningsordning av for kister og urner. 2. Transport over landegrensene – forenkling av skjemaveldet. 3. Etikk – øke bevisstheten på nordisk nivå. En stor takk til Nordisk Forums generalsekretær Anette Petterson for et på alle måter interessant og flott arrangement i Stockholm. Som fatter'n alltid sa: «Det er ikke bare bare å komme til byen og få god mat…». Etter en fantastisk sommer – og nå høst, er vi klare for nye utfordringer. For nettbyråer kommer og vintereren banker på døra – så det er bare å kle seg godt og brette opp ermene og for eksempel dra en tur fra byen og opp på fjellet. Der sees alt i et annet perspektiv og klarere. Mange små ting blir store – mens mange store ting blir små… God tur :-)

Høsthilsen fra Per

Minner er viktige, til slutt er de alt Vi har 75 års erfaring og et bredt sortiment i alle prisklasser. Vi gir produktog salgsopplæring, profesjonell oppfølging og leverer punktlig. Mulighet for dataskisse før produksjon. Det beste utgangspunktet for gode løsninger.

Nerlands Granitindustri AS, 6490 Eide • Telefon 71 29 62 33 • Telefax 71 29 66 27 E-post: nerland@varigminne.no • www.varigminne.no

GRAVFERDSNYTT OKTOBER 2014

Byttet jobb – fant meningen med livet Nina Zimmer (40) gikk fra en topplederjobb i kosmetikkbransjen til å jobbe i begravelsesbyrå. Overgangen fra stillingen som salgssjef i Loreal til gravferdskonsulent i Wang førte til at hun fant igjen livsgnist og arbeidsglede! Familie og venner av Nina opplevde en vellykket kvinne, med god jobb, høy lønn og fete bonuser. Til tross for alt dette var det noe som gjorde at hun ikke var tilfreds. – Å være salgssjef er å stå ansvarlig for å oppnå budsjett på salg, og jeg jobbet veldig mye. Det var spennende også, og jeg traff veldig mange trivelige mennesker. Men alt dreide seg om salg og om hvor gode produkter vi hadde. Litt overfladisk til tider.

Hva gjorde at du valgte å gjøre en så drastisk endring av yrke?

Nina Zimmer er strålende fornøyd med valget hun tok for fem år siden.

Jeg hadde en opplevelse for 10 år siden, på bryllupsreisen faktisk! På en seiltur mellom Barbados og Tobago traff hun en fargerik, energisk person. Jeg la merke til henne med en gang. Hun hadde fargerike klær, hun var fresh og full av liv! Da jeg spurte hva hun drev med, fortalte hun at hun drev begravelsesbyråer i Miami. Møtet med henne gjorde at jeg for første gang tenkte tanken på å finne en meningsfull jobb. Kjente på kontrasten mellom våre to jobber; jeg jobbet med produkter for skjønnhet og velvære og hun jobber med mennesker som trengte hennes kunnskap i en vanskelig periode i livet.

helt år å bygge seg opp igjen. Det var tøft, men i etterkant er hun glad for prosessen hun måtte gjennom. I denne perioden fikk hun god tid til å tenke på fremtiden og på hva hun ville gjøre med resten av sitt liv. Møte med kvinnen fra Miami skulle få konsekvenser, og Nina søkte jobb i et begravelsesbyrå. Det er nå fem år siden, og hun angrer ikke! Jeg har fortsatt til tider en hektisk jobb, men jeg er rolig med meg selv. Jeg går hjem og er fornøyd hver dag. Jeg føler at jeg har gjort en liten bragd. Jeg søkte noe ukjent, jeg kunne jo ingenting om gravferdsbransjen. Jeg har fått grundig opplæring, jeg har flotte kolleger og et godt arbeidsmiljø. Her er det rom for mitt gode humør, i tillegg til å få brukt nye sider ved meg selv i møte med mennesker i sorg. En konsekvens av å gå fra en topplederjobb til å bli gravferdskonsulent er at lønnslippen ikke viste samme høye tall inn på konto hver måned! Men et rikt liv handler om mye mer enn penger, og det har jeg fått, avslutter Nina

Opplevelsen tok hun med seg hjem, og hun delte den med noen venner. De synes jeg var sprø! De kunne ikke forstille seg meg som «dødskjedelig gravferdskonsulent»! De var bekymret for å miste den alltid blide, utadvendte og morsomme Nina. Det førte til at jeg i første omgang la vekk tanken om å skifte jobb. Det gikk fem år hvor hun trosset stress og kroppens egne faresignaler før hun møtte veggen med full kraft! Nina fikk diagnosen utmattelsessyndrom, og det skulle ta et

GRAVFERDSNYTT OKTOBER 2014

Møte med kvinnen fra Miami skulle få konsekvenser, og Nina søkte jobb i et begravelsesbyrå. Det angrer hun ikke på!

GRAVFERDSNYTT OKTOBER 2014

Det blir aldri en vane å gå med sørgebud Erik Stabrun har store deler av sitt yrkesliv vært budbærer til etterlatte etter plutselig død. Nå har han skrevet bok for å hjelpe andre med de vanskelige samtalene. – Det blir aldri en vane. Hver varsling er en ny utfordring, sier den tidligere fengsels- og politipresten, som nå er pensjonist. Av Brita Skogly Kraglund

Som politiprest var han prest for og med politiet. – Jeg bisto kriminalvakta og voldsavsnittet i arbeidet med varslingssakene. Ofte reiste jeg ut sammen med politiet. Andre ganger var jeg alene. Målsettingen var å gi dem sikker informasjon på en respektfull og varsom måte. – Hvordan forbereder man seg på å varsle brå, uventet død til de pårørende? Det ene er å forberede seg til dette arbeidet generelt. Det gjør vi blant annet gjennom utdanning, veiledning, kurs og fagdager. Det andre er å forberede seg foran hvert enkelt oppdrag. Vi må vite mest mulig om det som har skjedd, må sette oss inn i det som er av informasjon om dødsfallet. Jeg må vite sikker beskjed om hvem den døde er, og hvem som er nærmeste pårørende. Det tar ofte tid å ta inn det som har hendt. Følelsen av uvirkelighet kommer ofte til uttrykk. «Tar du feil!? Hun syklet jo herfra i morges». Da kan det være til hjelp at vi vet noe om på hvilket grunnlag identifikasjonen er foretatt. – Pårørende vil også vite hvor den døde er og om de kan se ham. Om vi ikke har alle opplysninger når vi reiser ut, kan vi også orientere oss underveis i oppdraget. Vi forteller om den døde er bragt til sykehus for obduksjon eller om han fortsatt befinner seg på åstedet eller ulykkesstedet.

Forberedelsene handler også om å stemme sinnet – Det er godt når vi får vite litt om de nærmeste pårørende på forhånd. Jeg prøver å tenke meg situasjonen. For de etterlatte blir ikke livet det samme etter at vi har vært der. Er vi to i bilen, og det var vi ofte

da jeg var politiprest, snakker vi litt om utfordringen vi går til. I tillegg memorerer jeg navnene.

Når de kommer fram, deler de på oppgavene

– Hva tenker du når du er usikker på familiens eller den avdødes livssynsmessige tilknytning? – Det viktige er hva jeg skal meddele. Det er viktigere enn at jeg er prest, politi eller fra helsevesenet. Politiet vil ofte ut fra navnet vite noe om tilhørighet, kulturelt og religiøst. Kanskje velger de å varsle selv, eller prøver å finne fram til rette vedkommende som kan bistå under varslingen. I Oslo etableres det en gruppe med representanter fra ulike tros- og livssynssamfunn, som kan gi råd til eller også bistå politiet i slike oppdrag.

– Én overbringer budskapet og forteller det vi vet. Den andre er oppmerksom på hva som skjer. Er det noen som løper på dør? Holder seg for ørene? Én som spør og graver? Er det et førskolebarn til stede, må vi snakke så også hun forstår. Skal vi hjelpe dem med å sende bud på andre? Så venter vi til disse kommer.

– Det er mange faktorer som kan vanskeliggjøre kommunikasjonen under dødsbudet. Det kan være døvhet, andre språkproblemer eller problemer med å forstå. Politiet har ofte bare Folkeregisteret å støtte seg til. Det inneholder av forståelige grunner ikke opplysninger om livssynstilhørighet eller kommunikasjonsevne.

– Blir det en vane? Nei, det blir aldri en vane. Jeg gruer meg for å ringe på og tar det som et sunnhetstegn. Her duger ikke innøvde replikker og vanegjengeri. Slår autopiloten inn, må vi søke veiledning og vurdere en pause. Det gjelder å lytte seg inn til den rammede og avstemme måten vi er på.

– Bør registeret endres? Det burde ideelt sette være slik at man ble varslet av politi sammen med representant for eget troseller livssyn. Jeg tror likevel ikke registeret skal utvides.

Det hender han blir bedt om å gå igjen – Det kan være naturlig at de vil være alene med det de har fått vite. Men hvis det skjer fort, prøver jeg å vinne tid. Og jeg skriver ned de viktigste opplysningene om det som har skjedd og legger ved mitt telefonnummer. Jeg spør også om det er andre den etterlatte vil skal komme.

Den erfarne budbringeren er ikke redd for å gråte sammen med de pårørende – Det er ikke uvanlig at tårene mine renner. Det aksepterer jeg. Det opplever jeg at de jeg møter gjør også.

– Hvorfor kan ikke politiet alltid dra ut i denne typen oppdrag? Politiet gjør en god jobb på egen hånd. Men de har en annen jobb å gjøre samtidig. Det er et ressursspørsmål og et spørsmål om kompetanse. Jeg tror det er nyttig med bred deltakelse i dette arbeidet. – Hvorfor har du skrevet boka? Fordi forlaget spurte meg og fordi den trengs. Det er skrevet lite om de vanskelige samtalene. Jeg håper at flere enn de som går med dødsbud kan ha nytte av boka, som for eksempel lærere, diakoner, begravelsespersonell, fastlegen og andre som i yrkesøyemed har samtaler med dem som brått har mistet. Men han har også ønsket å skrive slik at den angår alle. Vi mister jo våre, alle – Hvilke egenskaper er viktig for en som

GRAVFERDSNYTT OKTOBER 2014

Erik Stabrun har samlet sine erfaringer som budbærer til etterlatte etter plutselig død i boken «Budbærer» for å hjelpe andre med de vanskelige samtalene.

skal gå med bud? Empati. Den evnen er helt avgjørende. – Ville du valgt samme yrkesvei om igjen? – Absolutt. Jeg har hatt en verdifull tjeneste der jeg har fått bruke meg selv og har budt på nærvær ved å forsøke å stå i situasjonene. Vi som skal ha samtaler med etterlatte etter brå død må ikke være så opptatt av å trøste. Det vonde er så vondt som det er. Vi må ikke nedskrive verdien av deres store tap, heller bekrefte det. – Noe du absolutt ikke må si? Det er feil å si at jeg skjønner hvordan du har det. For det kan jeg ikke egentlig skjønne. Men jeg kan kanskje si at jeg forstår at dette er et stort tap for dem. Det viktigste er ikke hva vi sier, men hvordan vi forholder oss til de pårørende.

Gravferdsbransjen har et stort oppdrag – Se stort på oppdraget, og forbered dere så godt som mulig, hver eneste gang! Det er to av Erik Stabruns råd til gravferds-

GRAVFERDSNYTT OKTOBER 2014

bransjen. Og: – De må være flinke til å ivareta hverandre. Når byråene kurser nye medarbeidere må det understrekes hvor viktige samtalene med de pårørende er. Gjerne gjennom at deltakerne får dele egne erfaringer. Kanskje også få prøve å lete etter ord og måte å forholde seg på i rollespill. Han mener det er viktig at de byråansatte gis signaler om at det er lov å kjenne på at dette er tungt. – Vi trenger å bli hørt når vi har vært ute og gått noen netter, enten det er fra kollegastøtter eller en god leder. Det siste er veldig viktig. En god leder tar en prat med de to som har vært ute og hentet liket som hadde ligget lenge i sommervarmen, eller var hjemme hos familien som mistet en av sine i selvmord. – Har de noen å snakke med? Ja, de som jobber i byråene må ha det. Men det finnes unge vikarer i bransjen. Kriminalvakta i Oslo har øye for dem, og inviterer stundom til en kopp kaffe for å snakke litt etter det vanskelige oppdraget. Refleksjonsgrupper

kan være et godt redskap for dem. – Hva er det viktigste byråmedarbeiderne gjør i møtet med pårørende? Å være empatisk til stede, tydelig og var. Og gi etterlatte tid. Som når avskjeden skal for-

beredes, blant annet med valg av sanger og musikkstoff. Det er ikke sikkert at Nordlandsnetter og Air av Bach er riktig der det er stor sorg og smerte etter en ungdoms brå død. Kanskje bør noe av musikken kanalisere smerten som er der. Kanskje heller en rå saksofontone, eller noe av ungdommens egen musikk kan brukes da.

Familien må forberedes på sosiale medier Når det har skjedd en ulykke er nyheten ofte på Facebook eller andre sosiale medier før pårørende er varslet. Desto viktigere er det at det kommer noen som varsler dem, som kan korrigere rykter, som vet sikker beskjed om hva som har skjedd. Enten ved at pårørende kommer til politiet, eller at politiet kommer hjem til dem, sier Erik Stabrun.

Ved plutselig død ved ulykker eller kriminelle handlinger, kan det være stor medieinteresse. – Det må vi forberede familien på, og vi kan be dem tenke gjennom om de ønsker å uttale seg til media selv eller vil velge en som står familien nær til å bistå seg. Stabrun råder pårørende til å la noen de har tillit til se hva som ligger på nettet. – La dem gå gjennom innholdet og orientere de nærmeste berørte, slik at de kan forberede seg på å se hva som ligger der, eller kan velge å vente med å se det.

Også bruken av mobiltelefoner kan være problematisk – Noen griper ubetenksomt mobilen. Gjort i god mening ofte, men en skal ha myndighet for å gå med dødsbud. Det er politiet som har ansvar for å informere, som samler og sikrer informasjonen De informerer selv eller gir andre fullmakt til det.

Musikkforslag ved gravferd på skjerm og brett i JPG og PDF Musikkforslagsiden tilpasses begravelsesbyråets nettside og fungerer godt på stor dataskjerm og på nettbrett.

«Musikkforslag ved gravferd» tilpasset begravelsesbyråets egen nettside Reidar Ydse vet hva det vil si å være pårørende. I løpet av kort tid døde begge foreldre og svigerfaren. Å bli pårørende er en vanskelig og smertefull prosess. – Jeg trengte tid og ro for å bearbeide sorgen, samtidig som mye rundt gravferden skulle ordnes i løpet av få dager. Selv om begravelsesbyrået tok seg av det praktiske, var det jeg og mine søsken som ønsket og måtte bestemme mye av formen og innholdet i minnestunden.

GRAVFERDSNYTT OKTOBER 2014

Et av de konkrete spørsmålene vi måtte ta stilling til var valg av sanger og musikkstykker. Tenk om vi kunne ha lyttet til en mengde musikkforslag og så gjort våre valg! Idéen om å spille inn smakebiter av en rekke av våre kjæreste sanger, salmer og melodier vokste frem. Våren 2000 ble «Musikkforslag ved gravferd» lansert som to CD-plater og et komplett notehefte i Trefoldighetskirken i Oslo, med stor hjelp fra Jølstad Begravelsesbyrå, arrangør Sigvald Tveit og dyktige musikere.

Samarbeidet Etter at idéen ble unnfanget fulgte en lang prosess forteller Ydse. Alle de 104 verkene ble omarrangert av Sigvald Tveit og spilt inn i Holmlia kirke i Oslo. Arrangementene ble gjort enkle for at innøvingstiden ikke skal bli for vanskelig eller tidkrevende. Instrumentalister som ønsker større utfordringer, henvises til originalversjoner. Vokalmusikken kan selvsagt også fremføres instrumentalt. Der det har vært mulig å oppdrive tekster, er disse satt inn slik at mest mulig av instrumentalmusikken også kan fremføres vokalt forteller Ydse. Cellisten Aage Kvalbein, Brynjar Hoff på Obo og organistene Kåre Nordstoga, Daniel Strøm og Terje Winge medvirket sammen med sangerne Ingeborg Hungnes og Tor Kessel. Ingenting kan erstatte «levende musikk».

Derfor er det viktig at pårørende kan få tilgang til dette inspirasjonsgrunnlaget og lettere gjøre sine valg.

Relansering i digital utgave – Det var en glede å være med på landsmøtet i Virke Gravferd på Ullensvang og presentere relanseringen av produktet. Både CD-plater og trykket notehefte er gammeldags og det er internett som er det naturlige bindeledd mellom pårørende og begravelsesbyrå, sier Reidar Ydse. Derfor er det viktig å la musikksamlingen få lov til å leve videre på hvert enkelt byrå sine nettsider, slik at mange kan ha nytte og glede av eksemplene. Vi har også samarbeidet med TONO om rettighetene og derfor blir all musikk som blir «streamet» på nettet betalt og innrapportert til Tono fra Grafikk og Musikk AS, forteller Ydse. Den digitale utgaven er laget slik at man kan lytte alfabetisk, eller slik musikken ble laget på CD. I tillegg er det mulig å selektere på mann- eller kvinnestemme, alternativt bare instrumentalt.

Gjenklang i minnet – Døden rammer ikke bare de som er gamle. Noen ganger må vi følge mennesker som er midt i livet, eller ungdommer og små barn til graven. Musikken i begravelsen bør ha gjenklang i minnet om den vi tar farvel med, sier Ydse om de mer utradisjonelle verkene i utvalget. – Rammen

for hva slags musikk som aksepteres i en begravelse er blitt stadig videre, samtidig som mange prester og organister ikke ønsker avspilling av musikk på CD. Derfor er musikkutvalget et godt hjelpemiddel til nettopp å bygge opp under bruken av sangere og musikere.

Nyttig og tidsbesparende – Å gjøre musikken tilgjengelig på hvert enkelt begravelsesbyrå sin nettside, gjør at begravelsesbyrået sparer tid. Pårørende får det enklere og ikke minst er dette til glede for sangere og musikere, som kan laste ned noter i digital utgave, sier Reidar Ydse. Han forteller videre at vi i disse dager holder på å legge «siste hånd» på den digitale utgaven av noteheftet, som vil være tilgjengelig på www.notebutikken.no. Repertoaret spenner fra tradisjonell gravferd- og kirkemusikk til nyere populærmusikk. Vokalinnspillingene kan også spilles instrumentalt. Vi håper disse forslagene letter arbeidet og gir inspirasjon. «Kanskje kan denne nettbaserte utgaven spre litt mer viten om hva som kan være alternativer» sier Ydse, som gjerne ønsker å vise til lytteeksemplene som ligger på: www.musikkforslagvedgravferd.no en stund til. Eller så kan dere kontakte Reidar Ydse på telefon 918 69 801 for en hyggelig musikkprat.

Grafikk og Musikk hadde stand på Ullensvang. Interessen var stor og her forklarer Reidar Ydse om produktet til Johann Sebastian Blum.

GRAVFERDSNYTT OKTOBER 2014

Av Brita Skogly Kraglund

Presten var sannhetsvitne om ulykken

Kristin Steien Bratlie sov dypt da hun ble vekket av moren. I gangen i sto en person hun ikke kjente. – Det har vært en forferdelig ulykke. To er døde og en er skadd. Fredrik er en av de som er døde, sa moren. Hun har leilighet i samme hus som datteren, og presten kontaktet henne da Kristin ikke hørte at han ringte på, igjen og igjen. Også barna, Jakob på fire og et halvt og Mari på to år og tre måneder, sov godt Drøyt fem år senere gjenforteller enken det som hendte natten mellom 24. og 25. mai 2009. Kristin, da 33, hadde snakket med sitt livs kjærlighet klokka 19 samme kveld. Fredrik, 35, hadde brukt helgen på sikkerhetskurs for motorsyklister sammen med flere kolleger. – Vi kjører noen bakveier. Gå og legg deg, du. Elsker deg! avsluttet han samtalen – slik han pleide. På veien hjem ble Fredrik og en kollega meid ned av en ruset bilist. Begge døde momentant. – Husker du det som skjedde den natten? – Når jeg ser fem år tilbake, er mye uklart. Men noe husker jeg som det var i går. Etter mammas beskjed dro jeg på meg en kjole og løp ut i gangen. Der sto det en mann. Han sa «Jeg beklager, jeg

sa «nei, nei, nei.». Så løp jeg ut for å se om Fredriks motorsykkel sto på gårdsplassen Jeg trodde ikke på det de hadde fortalt. Da Kristin kom inn, var presten i stua. Han fortalte hva som hadde skjedd. – Han bar med seg en stor omsorg. Han var ikke en uniformert person. Han var et medmenneske, husker hun. Presten som hadde vakt denne natten, Per Olav Vangen, ble sittende i timevis. – Han bare var der. Jeg husker ikke hva vi snakket om. Og han var ikke ute etter å gi meg svar. Han nøret ikke opp under noe. Det som hadde skjedd var bare meningsløst. Det finnes ingen svar på sånt. Men han var der, han var et medmenneske. Utpå natta spurte presten om jeg ville at han skulle bli der videre. – Det var viktig for meg, for han var sannhetsvitnet på at dette hadde skjedd. Han ble der helt til huset var fylt av familie og venner. Da trakk han seg tilbake. Alle som opplever slike ting, vil først fornekte. Man kan ikke tro det er sant. Jeg trodde presten tok feil. Fredrik hadde vært på sikkerhetskurs. Ved sitt nærvær minnet presten meg på at ulykken hadde skjedd. Det var veldig godt å ha ham der. – Viste han følelser? – Ja, han syntes dette var vondt. Verken han eller jeg gråt. Jeg bare drakk vann. Jeg frøs, var iskald og tørst.

GRAVFERDSNYTT OKTOBER 2014

Steien Bratlie mener at det viktigste var at han var til stede. – Det gjelder oss alle. Det er ikke det vi sier som er viktig. Ikke gi råd. Bare vær et medmenneske, er hennes oppfordring. I ettertid er hun glad for at det ikke var en uniformert politimann som kom. – Hvorfor? – De er helt sikkert flinke de også. Selv om jeg ikke er en personlig troende, har jeg stor respekt for det kirken bidrar med av nestekjærlighet. Det fikk jeg også merke som deltaker i en enkegruppe arrangert av Fransiscushjelpen. Kulturen for nestekjærlighet er så viktig. Jeg setter veldig pris på den delen av kirken. – Kunne presten gjort noe annerledes? – Nei, han gjorde det riktig ved bare å være til stede. Det er fantastisk at det finnes et vaktsystem som gjør at en person kan rykke ut på den måten. Tenk om jeg bare hadde fått en telefon! Hele natta sa hun: «Hvordan skal jeg fortelle dette til Jakob?» Mari var for liten til å forstå. – Som mamma visste jeg det, men moren min mente jeg trengte profesjonell hjelp. Det kom to psykiatriske sykepleiere fra Legevakten. Selv om jeg syntes de ikke hadde peiling, var det greit at de støttet meg i mine valg. Å oppleve denne natten, få en sånn beskjed er en enorm påkjenning. – Kroppen går inn i en tilstand for å greie det. Tyngdekraften blir opphevet. Jeg kan ikke gjengi alt som skjedde, men jeg hadde stålkontroll på alt som hadde med planlegging av begravelsen å gjøre. Steien Bratlie hadde jobbet som journalist og redaktør i lang tid da ulykken inntraff. To ganger hadde hun lagd reportasje fra Wang Nordstrand Begravelsesbyrå, Norges eldste byrå. Derfor var hun bestemt på å bruke deres tjenester. – Som journalist hadde jeg vært med dem i hele prosessen rundt en begravelse. Jeg visste hva som skulle skje, og jeg ville at Fredrik skulle behandles med verdighet. Jeg kom til byrået med dressen hans og en hvit skjorte de skulle kle ham i. Men jeg hadde ikke fått strøket den. Jeg ba dem gjøre det – også på baksiden. Det var veldig viktig for meg. Sånne ting var viktige. Jeg regner med at de gjorde det. I ettertid er hun veldig imponert over hvor profesjonelle byråfolkene var. – Dette er hverdagen for dem. De sto med en barnekiste de holdt på å gjøre i stand da jeg kom til kontoret. Det orket jeg ikke se. Da sa de: «Noen ting greier ikke vi å venne oss til, vi heller.» Tobarnsmoren syntes det var rart å ta stilling til så mange ting raskt. – Men samtidig var det godt å han noe praktisk å gjøre, mener hun. Konsulenten i begravelsesbyrået var en god støtte. – Jeg har hatt nummeret hennes lagret på telefonen lenge, og hun husker meg når vi treffes i nærmiljøet, forteller Kristin Steien Bratlie. Begravelsen foregikk fra Bekkelaget kirke der Kristin og Fredrik hadde giftet seg seks år tidligere. – Jeg var veldig opptatt av detaljene. At det skulle være personlig. Men jeg husker ikke så mye. Da vi kom ut av kirken regnet det lett. Da sa presten, en venn av familien, til Jakob: «Nå gråter til og med Gud.» – Og det viktigste for meg om morgenen før begravelsen, var at vi skulle sende opp ballonger. Hvite gassballonger med små lapper inni.

GRAVFERDSNYTT OKTOBER 2014

– Kunne begravelsesbyrået gjort noe annerledes? – Nei, de slapp meg til. De var kjempeflinke. Jeg opplevde dem som en veldig profesjonell bransje som samtidig var medmennesker. Jeg kunne ringe min konsulent når som helst. – Hvordan er har du og barna det i dag? – Når man lever med sorg og savn, er det viktigste å gi sorgen tid og rom. Livet er ikke bare enkelt, men det betyr ikke at du ikke kan ha det bra. Vi har lært oss å leve enda mer.

Uttalelse fra etisk utvalg UTTALELSE FRA ETISK UTVALG – DEL 2

Stell og håndtering av døde Denne uttalelsen er et oppsummerende sammendrag fra utvalgets møte i april 2014, hvor utvalget behandlet to saker, private seremonier og stell og håndtering av døde. Første del av uttalelsen om private seremonier ble oppsummert i Gravferdsnytt nr. 2.2014.

Utvalget har gjennomgått relevante utdrag fra fagartikler i Gravferdsnytt nr. 4 2013, bøker, gravferdsloven, andre uttalelser, EFFS (European Federation of Funeral services) yrkesetiske regler og Virke gravferds Standard for god gravferdsskikk.

Begge sakene ble initiert i et brev til styret fra et medlemsbyrå. Styret valgte å oversende saken til etisk utvalg for uttalelse.

Den som sørger for gravferden i henhold til norsk lov er forpliktet til å gjennomføre denne på en måte som vil være i respekt for avdødes religion eller livssyn. Den spenningen som synes å være tilstede mellom gravferdslovens § 1 om respekten for avdøde og bransjens yrkesetiske regler om respekten for pårørende, finner vi også mellom gravferdslovens § 1 og § 9 Hvem som besørger gravferden. Det er med andre ord den som besørger gravferden som fatter beslutninger på vegne av avdøde og som bestemmer hvordan avdøde skal stelles.

Fra brevet til styret; «Det andre punktet er stell og håndtering av døde. Det kommer nye metoder inn i vårt land som for mange av oss er veldig fremmed. Er vi komfortabel med denne utviklingen? Har listet opp noen punkter til dere i styret som jeg ønsker å utfordre dere på. - Hvilket ansvar har vi til stell og håndtering av døde? - Hvem eier avdøde? - Hvor setter vi grensen? - Hvem bestemmer? - Hvordan ønsker vi at vår bransje skal opptre? - Hvor står bransjen? - Har vi et ansvar som bransje ovenfor de ulike utfordringer? - Informasjon til pårørende av de ulike metoder ved stell av avdøde? - I forståelse med de pårørende? - Hva er norsk kultur og tradisjon? - Skape behov, eventuelt eksisterende behov? - Rekonstruksjon? - Skal vi gjemme realiteter? ER DET SLIK VI ØNSKER DET? Går dette på tvers av våre Etiske Regler?»

Bakgrunn for utvalgets drøfting og uttalelse om stell og håndtering av døde

Utvalgets oppsummering om stell og håndtering av døde:

Vi ser tre ulike nivåer i forhold til stell av døde: 1. Noen dør velstelte og fredelig og behovet synes å være å bevare verdigheten ved å svøpe og legge den døde kroppen i kisten. 2. Noen dør i det noen kaller uverdige omstendigheter og behovet synes å være å stelle den døde kroppen for å gi avdøde noe av sin iboende verdighet tilbake. Det kan virke som om vi har behov for å synliggjøre at den døde er noe mer enn sin egen død. 3. Noen dør på måter der kroppen blir ødelagt og knust. Ved disse tilfellene kan behovet være en rekonstruksjon/ utvidet stell, for å få tatt avskjed med avdøde slik at tapet kan bearbeides. Sosial og helsedirektoratet skriver i sitt brev til departementet at stell av døde ikke er en naturlig del av helsetjenestens oppgaver. Direktoratet anser ikke stell av døde og nedlegging i kiste som helsehjelp. Direktoratet poengterer imidlertid at omsorgen for avdøde vil kunne være en naturlig videreføring av ansvaret for pasienten på sykehuset og særlig for den gamle på sykehjemmet.

Ved dødsfall på sykehuset eller for den gamle på gamlehjemmet har helsepersonell egne rutiner for stell av den døde. Det legges vekt på at stellet skal foregå med verdighet og respekt og at det skal være to personer tilstede. Stellet innebærer i hovedtrekk vasking og pynting av avdøde, men kun når det er nødvendig, og at stell av døde er ikke annerledes enn stell av levende. I opplæringen legges det vekt på at avdøde skal se pen og velstelt ut. Den avdøde skal pyntes så godt som mulig. «Selv om den døde ikke vil merke kulden, benytter pleierne lunkent vann når de vasker.» Det henvises også til bruk av eget tøy, som er vasket og strøket på forhånd. I prosedyrene henvises det til utstyr som barbermaskin, håndklær, innlegg, neglesaks, kam, børste ol. Det legges videre vekt på å legge til rette for at pårørende, som ønsker det, skal kunne delta i stellet. Disse momentene kan være uttrykk for at det urasjonelle også har en berettiget og legitim plass ved stell av døde. Videre legges det vekt på viktigheten av å se den døde. At det kan være både godt og vondt, og gjøre gravferdsdagen noe enklere å takle. Det oppfordres til å legge til rette for et realistisk møte med døden, til å ta avskjed med den døde på en ordentlig måte og at man sammen med andre kan gjennomleve og bearbeide tapet. Tanken er at en dødskultur som ivaretar disse funksjonene i større grad fremstår som en menneskevennlig dødskultur, der døden tas på alvor. Toneangivende fagpersoner med bred erfaring fra stell av døde og sorgarbeid legger vekt på å ivareta en avskjed som er preget av verdighet og respekt. De legger også vekt på at det å se den døde kan gi en bekreftelse som er viktig for å komme videre. Videre fremheves det som uproblematisk å ønske kompetanse rundt utvidet stell av døde og rekonstruksjon velkommen, så lenge dette handler om hva man kan gjøre med skader. Dette fremheves som et område hvor det utvilsomt er et forbedringspotensial. Det advares imidlertid mot en utvikling som i fremtiden kan gå mer over i det kosmetiske, der målet er å gjøre ting med utseendet som gjør avdøde så lik som

GRAVFERDSNYTT OKTOBER 2014

mulig slik de var i live. Det pekes på to mulige farer – et urealistisk møte med døden og kommersielle interesser som utnytter pårørende i en følelsesmessig labil situasjon. En av fagpersonene påpeker også at det ikke er alt det er nødvendig for pårørende å få tilbud om å være med på. Det vises til at en del av vaskingen nedentil skjer mens pårørende venter utenfor. Deretter deltar pårørende i det avsluttende stellet. Man legger vekt på å informere åpent, varsomt og inkluderende. Bruken av begrepet; «Vasking nedentil» er en hensynsfull omskrivning og nok til at pårørende forstår hva det dreier seg om. I Gravferdsnytt 4. Desember 2013 leser vi i lederen at byråene gjør det beste de kan med enkle midler. Utfordringene kan oppstå når stellet av den døde krever noe mer enn disse enkle midlene. Det kan være at byråene forventer mer av helsevesenet når det gjelder stell av døde, enn det som i realiteten er pålagt av myndighetene. I enkelte situasjoner kan det også tenkes at det vi definerer som stell etter norsk tradisjon, kan komme i konflikt med pårørendes ønsker og tradisjoner. Det kan være at pårørende ønsker noe mer. Myndighetene anser gravferd for å være et privat ansvar. At pårørende selv tar ansvar for kostnadene sikrer både valgfrihet og kostnadseffektivitet. Allmenne utviklingstrekk påvirker og blir synlige i håndteringen av døden. Norsk gravferdspraksis endrer seg over tid. Gravferdsforvaltningen oppfordres til å legge til rette for variasjoner og at det ikke er et mål å verne særlig om norske tradisjoner. Det tilføyes imidlertid at det vil ha verdi at endringer på dette området tar tid. Så langt utvalget kjenner til er Thanatopraksis i Trondheim de eneste som har kompetanse på rekonstruksjon i Norge. Deres informasjon fokuserer i stor grad på pårørendes behov for å få tatt avskjed med avdøde slik at tapet kan bearbeides. Det å rekonstruere etter store hodeskader for å muliggjøre syning gir mulighet til å ta avskjed ansikt til ansikt. Fokuset er på sorgprosessen, at fantasien – som ofte er verre enn virkeligheten – kan erstattes med en så god syningsopplevelse som mulig. Videre ser vi at forsikringsselskapene i

GRAVFERDSNYTT OKTOBER 2014

mange tilfeller dekker rekonstruksjon, unntatt ved selvdrap. Det at flere forsikringsselskaper velger å dekke kostnadene for rekonstruksjon er en indikasjon om at dette kan ha en viktig funksjon for pårørende. Thanatopraksis beskriver at de legger stor vekt på samtale med pårørende og på informasjon. Både om skader, hva som kan gjøres og om kostnader. Bransjens yrkesetiske regler pålegger norske gravferdsbyråer å respektere pårørendes tradisjoner. Pårørende skal orienteres om forventede kostnader, markedsføringen skal være saklig og man skal ha yrkesmessige kunnskaper på et høyt nivå. Gjennom standarden pålegger medlemsbyråene seg selv å kunne levere og bistå med alle tjenester det kan bli behov for i forbindelse med gravferd. Det er pårørendes behov som skal stå i fokus. Byrået har forpliktet seg på å ivareta pårørendes interesser og yte best mulig veiledning og service uten å påvirke til andre valg. Medlemsbyrået kan ikke nekte å yte profesjonell hjelp på grunn av utenforliggende hensyn. Kompetanse er grunnleggende for å drive et gravferdsbyrå og medlemsbyråene har pålagt seg selv å delta på kurs og opplæring for å holde seg a jour med utviklingen. Byråets ansatte skal tilføres relevant kompetanse. Byrået skal markedsføre sine tjenester på en verdig og tilbakeholden måte, uten overdreven selvhevdelse og særlig påtrengende informasjon.

Utvalgets drøfting om stell og håndtering av døde Byråene har ansvar for å tilby og ivareta behovene rundt stell av døde. Det gjelder å sikre seg nødvendig kompetanse og ha utstyr som er tilgjengelig på området. Dette kan skje ved bruk av eget personell eller ved å legge til rette for at andre utfører selve stellet. Det er den som besørger gravferden, som tar avgjørelser om hva som skal skje med avdøde.

Det er utvalgets anbefaling at følgende etiske prinsipper legges til grunn for stell av døde; • Grunnleggende respekt for avdøde og avdødes legeme. • Sette pårørendes behov og ønsker i fokus. • Gi åpen og hensynsfull informasjon om praksis og muligheter. • Legge til rette for et realistisk møte med døden. • Legge til rette for en så god synings-situasjon som praktisk og teknisk mulig. Det er utvalgets oppfatning at de aktører som er sitert i vår drøfting legger disse prinsippene til grunn for sin praksis og virksomhet. Det er også utvalgets mening at bransjens yrkesetiske regler og standarden for god gravferdsskikk forplikter medlemsbyråene på å styrke og vedlikeholde sin kompetanse på området. Det er utvalgets holdning at medlemsbyråenes oppgave ikke først og fremst er å ta vare på tradisjonene, men å sette pårørendes ønsker og behov i fokus. Utvalgets konklusjon om stell og håndtering av døde Så lenge byrået har gitt åpen informasjon om praksis og muligheter og så lenge stellet av den døde ikke forhindrer et realistisk møte døden eller har til hensikt å utnytte de sørgende i en labil følelsesmessig situasjon, så vil utvidet stell og rekonstruksjon ikke være i strid med bransjens etiske regler. Utvalget er enig med brevskriver om at styret i Virke gravferd bør sette temaet om stell av døde på dagsorden i bransjen. Stell av døde er en så viktig og vesentlig del av vår yrkesutøvelse at det kanskje er nødvendig med en egen standard / veileder på dette området.

Virke Gravferd, Etisk utvalg, 11. april 2014

Grensen for hva byrået kan tillate seg å gjøre synes å gå der byrået går utover det som er ønsket av pårørende. På den andre siden går det også en grense for hva byrået kan tillate seg å la være å gjøre, uten å orientere pårørende om mulighetene.

Fra Klagenemda Fra Klagenemnda – anonymisert utgave til kunngjøring i Gravferdsnytt nr. 3.2014 Sak 2014-01 Sakens bakgrunn er i korte trekk: Klagers far døde 11. desember 2013. Klager, som bor i Sverige, var hjemme i Norge ved farens bortgang. I tilknytning til dødsfallet kontaktet klageren et begravelsesbyrå og opplyste at hun var eneste barn av avdøde. Samtidig kontaktet kona til avdødes pleiesønn, byrået og opplyste om dødsfallet. Det er uenighet mellom klageren og byrået om hva som siden skjedde, men det er på det rene at klageren reiste hjem til Sverige før begravelsen fant sted og at hun i den anledning ringte til pleiesønnen og varslet om det. Klagen gjelder ansvaret for begravelsen. Klager anfører at hun hadde rett til å stå for begravelsen og at byrået har begått en feil når det har forholdt seg til pleiesønnen og avdødes barnebarn. Hun anfører at dette har resultert i en felles annonse, noe hun i dag finner opprørende, og i valg av gravsted for faren i strid med hennes ønske. Klagen omhandler også byråets opptreden og det anføres at byråets representant skjelte henne ut og kastet henne ut av hennes foreldres bolig. Klageren krever seg tilkjent skadeserstatning. Innklagede har i sin redegjørelse for saken opplyst at byrået oppfattet klageren som ansvarlig for gravferden og gjorde avdødes pleiesønn og barnebarn oppmerksom på dette. Byrået snakket imidlertid med både klageren og den øvrige familie på telefonen og oppfattet under samtalene at disse hadde noen krav i tilknytning til begravelsen og annonseringen. I et møte innklagede hadde med klageren den 12. desember redegjorde byrået for de betingelser han hadde oppfattet at den øvrige familie ville stille for å ha en felles annonse. Byrået oppfattet at klageren aksepterte de vilkårene som var satt for å ha felles annonse og at det ikke var noen konflikt rundt begravelsen. Dagen etter ble byrået kjent med at klageren hadde reist tilbake til Sverige og ikke ville være til stede under begravelsen. Han ringte klageren

som bekreftet at hun hadde reist tilbake og opplyste at pleiesønnen skulle ha ansvaret for begravelsen. Byrået opplyser at dette siden ble bekreftet av pleiesønnen som opplyste at han hadde vært hos klageren og fått i oppdrag av henne å snakke med presten og å ta det videre ansvaret for begravelsen. Byrået forholdt seg siden til dette og oppfattet spørsmålet om ansvaret for begravelsen som avklart mellom de berørte parter og at dette var overtatt av pleiesønnen. Når det gjelder påstandene om at byråets representant har skjelt ut klageren og ellers oppført seg i strid med god skikk, går innklagede ikke inn i detaljene, men nøyer seg med å redegjøre for hendelsesforløpet på en måte som viser at han ikke har oppført seg klanderverdig, samtidig som han slår fast at han ikke har greid å hjelpe klageren i hennes vanskelige situasjon. Klagenemnda behandlet klagen på telefonmøte den 24. september 2014.

strid med bransjens normer for god skikk og for god folkeskikk, bemerker nemnda at det er klart for nemnda at klageren subjektivt har følt seg krenket, enten den gang eller når hun i dag tenker tilbake på det. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig for nemnda til å slå fast at det objektivt er tale om kritikkverdig opptreden. Slik byrået skriftlig fremfører saken for nemnda etterlates et inntrykk av et byrå med alminnelig god orden, og det gis en saklighet og nøktern beskrivelse av hendelsesforløpet, noe som står i strid med påstanden fra klageren om utskjelling og krenkende adferd. Når det på denne måten ikke er mulig å avgjøre saken basert på de skriftlige uttalelsene som foreligger, må nemnda avvise klagen på dette punkt, jf avtalen mellom Virke Gravferd og forbrukerrådet § 4-2 siste ledd. Klagen har etter dette ikke ført frem. Vedtaket er enstemmig.

Nemnda skal bemerke:

V e d t a k:

Det rettslige utgangspunktet er at avdødes datter har ansvaret for gravferden, jf gravferdsloven § 9. Dette gjelder så langt ikke partene blir enige om noe annet. Dersom det oppstår tvist mellom de etterlatte om hvem som er berettiget til å ta ansvaret for gravferden skal spørsmålet avgjøres av kommunen, vanligvis kirkevergen.

Klagen tas ikke til følge.

Øyvind Næss Siv Bjørklid Knut Svanholm

Når det gjelder spørsmålet om hvem som i dette tilfellet hadde ansvaret for gravferden legger nemnda til grunn at det er riktig som byrået skriver at de innledningsvis forholdt seg til at det var klageren som var ansvarlig for gravferden, men at klageren senere valgte å overlate dette til sin fosterbror. Byråets uttalelse er forelagt for klageren som bekrefter at hun reiste tilbake til Sverige og i den anledning sa fra til fosterbroren. Byråets uttalelse støttes også ved det forhold at klageren ikke tok kontakt med presten, slik det opprinnelig var avtalt, og hun tok heller ikke kontakt med byrået for videre planlegging. Nemnda finner etter dette ikke at byrået kan klandres for å ha forholdt seg til klagers fosterbror som ansvarlig for gravferden. Når det gjelder spørsmålet om begravelsesbyråets representant har oppført seg i

GRAVFERDSNYTT OKTOBER 2014

VI GRATULERER!

Kristina Lian og Tom Budalen giftet seg på Kypros 23. juni 2014

Erik bøe 70 år Erik begynte i sin mors firma, Bøe Begravelsesbyrå, våren 1977. Det ble et viktig valg i livet. Uten å overdrive kan vi si at han hver eneste dag siden har jobbet og gjort alt han kan for at pårørende skulle få best mulig hjelp og oppfølging. Han har bygd firmaet sten for sten, og byrået fremstår i dag som en svært solid og anerkjent bedrift i Sandefjord. Erik er fortsatt fullt aktiv, men eierskapet ble for noen år siden overført til neste generasjon, datteren Elin Bøe Haugland, daglig leder er svigersønnen John Haugland. Til tross for at Erik har nådd pensjonsalder arbeider han like mye som før, men også familien (spesielt barnebarna) får nyte godt av hans store arbeidskapasitet og hjelpsomhet. Virke Gravferd stiller seg i rekken av gratulanter!

GRAVFERDS NYTT  FÅ BLADET RETT HJEM? Alle ansatte i medlemsbyråer i Virke Gravferd kan kostnadsfritt få tilsendt bransjebladet. Send en e-post til gh@virke.no med navn, adresse og hvilket byrå vedkommende er ansatt i. Husk å melde adresseendringer!

GRAVFERDSNYTT OKTOBER 2014

E250

leverin

gsklar

nå

SPESIALBYGGET MERCEDES E-KLASSE

Spesialbygget Mercedes E-klasse som VF 250 CDi og VF 350 V6 4-Motion har blitt en salgssuksess i Norge. Denne bilen er utviklet i samarbeid med begravelsesbransjen og kan leveres i mange varianter. Nyhet nå, 4-hjuls trekk og bårerom tilpasset to kister.

MERCEDES GL-KLASSE n nksjo u f gging t y l i b t m d e or o Nå m ger f a l å p Biler

Ny modell Mercedes GL er klar som begravelsesbil. Denne bygges om fra perosnbil med flere alternative innredningsløsninger, fra en standard med fast gulv til en topp moderne innredning med elektrisk uttrekk, løft av gulv for adkomst til god lagerplass og tilt funksjon for enklere innlastning. Bilen kan leveres i flere farger og utstyrsnivåer.

MERCEDES C-KLASSE Mercedes C-klasse kan leveres i bensin og dieselutgave, også som 4-motion som C250 CDi. Denne bilen er bygget på samme prinsipp som E-klassen, den blir litt mindre, men vi har valgt tilnærmet samme løsninger og påbygg.

NYHET, NY MODELL V KLASSE MED MANGE MULIGHETER, FØRSTE BIL ALLEREDE PÅ LAGER

CADDY MAXI HIGH LINE 4 MOTION

Meget bruksvennlig og allsidig bil, kan bygges etter ønske og behov, ble en suksess under Landsmøtet.

For mer informasjon om alle modeller:

www.begravelsesbil.no

20 år 1990-2010

Erfaring gir trygghet

Ta kontakt for ytterligere informasjon og pristilbud: Jan Erik Naley på tlf. 951 02 600 eller janerik@naley.no

ikke stort større enn en fotballbane, dukker opp. Midten består av en større plen, omgitt av en asfaltert kjørevei. Plenen har store trær og mange gravminner. På yttersiden av kjøreveien er det kolumbarier og mengder av minneplaketter.

Marilyn Monroe ble ikke mer enn 36 år gammel. Steinen foran graven er gyllen og dekket med leppestiftmerker.

Marilyn Det er nok kjendiser her til at den timeslange bussturen fra Downtown LA til Westwood blir en suksess. Vi er ikke de eneste som rusler rundt og gransker gravminnene på jakt etter kjente navn. Når idolets gravminne dukker opp, fiskes fotoapparatet fram. Gravminnene til de to gretne gubbene Jack Lemmon og Walther Matthau, står i hageanlegget på sørsida av gravplassen. Peter Falk (Colombo) ligger like ved. Det

Hvor er Marilyn, mon tro?

I kjendisbyen Los Angeles har uttallige filmstjerner tatt farvel med kinolerretet og fått sitt siste hvilested på en av filmbyens mange gravplasser. Marilyn Monroe, angivelig med norske aner fra Haugesundstraktene, er ei av superstjernene hvis grav fortsatt oppsøkes av trofaste fans.

Tekst: Kjetil S. Grønnestad Foto: Alf Bergin

Los Angeles har kjendiser på flere gravplasser. Den største, Forest Lawn Memorial Park, ligger i Glendale nord i Los Angeles. Den er svær. 250 000 graver er fordelt på 1,3 km2. Det er mange kjendiser her. Ikke minst Michael Jackson, Walt Disney, Clark Gable, Humphrey Bogart og Jean Harlow. Men ikke Marilyn Monroe. Hun ligger på Westwood Memorial Park i Westwood nær Beverly Hills.

Godt gjemt gravplass Hvor er så Westwood Memorial Park? Vi har forberedt oss godt, for gaidbøkene advarte om at gravplassen er vanskelig å finne. Både papirkartet vi skrev ut før avreise, og gps'en på iPhonen sier vi er på rett sted. Men vi står i ei stille forretnings-

gate uten å se snurten av noe som minner om en gravplass. Vi må svelge vår mannlige stolthet og spørre ei kvinne om hjelp. Som amerikanere flest er hun hjelpsom og forteller villig vekk. Vi stod bare tjue meter unna inngangen. Gravplassen er nemlig godt gjemt. Vi må inn en innkjørsel mellom to forretningsbygg som er så smal at vi selv ikke i vår villeste fantasi kunne trodd den skjulte en gravplass. For sikkerhets skyld tuter vår stifinner i bilhornet idet hun kjører forbi og peker mot innkjørselen vi nølende tittet inn, usikre på om det var lov å gå inn der. Ganske riktig. Bak det kjedelig forretningsbygget åpenbarer det seg en staselig inngangsport i støpejern. En liten grønn park,

samme gjør Charlies Angels-jenta Farrah Fawcett. Flere kjente navn dukker opp på veggene i kolumbariene på den andre sida av gravplassen. Forfatteren Truman Capote og skuespilleren og sangeren Dean Martin er to av dem. Og der. I veggen, i et kolumbarium i det ene hjørnet av gravplassen, ved siden av en vissen blomst og talløse røde kyssemerker på marmoren, dukker navnet hennes opp: Marilyn Monroe. Her, omgitt av navnene til ukjente mennesker, er hun langt mer anonym enn da livet hennes ble brettet ut i sladderpressen. Sett bort fra leppestiftmerkene, er det eneste som skiller henne fra naboene at steinen foran hennes grav er gylden, mens de andres er grå. Her hviler hun, sexsymbolet, skue-

GRAVFERDSNYTT OKTOBER 2014

spillerinna, den myteomspunne stjerna vi nordmenn så gjerne vil ha vår lille del i. Det var hennes tidligere ektefelle Joe DiMaggio, som sørget for at hun endte på Westwood Memorial Park. Det var ikke fordi det allerede lå kjendiser på denne lille gravplassen. Grunnen var at Grace Goddard, venninna til Marilyns mor, og Goddards tante Ana Lower, lå her. Det var disse to kvinnene som tok seg av Marilyn Monroe da hun var barn.

Grønn oase i asfaltjungel Westwood Memorial Park er en bortgjemt hage i en av verdens største og mest trafikkerte byer. Rundt gravplassen rager skyskraperne mot himmelen. Vi vet trafikken er intens, men støyen når ikke hit. Det vi hører er sildring i fontener og fuglesang fra trekronene. På tampen av besøket oppdager vi at også storbyens gravplasser byr på overraskende biologisk mangfold. Et jordekorn koser seg på sentralplenen, tar et støvbad i en liten jordhaug, før det fortsetter jakten etter mat i gresset. Som en annen kjendis stiller det seg lydig opp for fotografering. Ei kvinne som jobber i en av naboskyskraperne, bruker gravplassen som turløype i lunsjpausen. Hun gjør oss oppmerksom på en kolibri borte ved kolumbariet. Vi frykter fuglen er fløyet, men nei. Når vi går dit hun peker, summer den bittelille kolibrien fortsatt som et forvokst insekt mellom bronsevasene ved navneplakettene. Den svever vektløst, står stille i lufta, før den plutselig stiger til værs og forsvinner ut det åpne taket. Da er det også for oss på tide å ta et siste farvel med Marilyn, forlate Westwood Memorial Park og vende tilbake til Los Angeles’ solsteikte asfalt og eksosfylte luft.

Gravplassen er en oase omgitt av høyhus. Hver eneste tenkelige flate er dekket med minneplaketter.

Inngangen til Westwood Memorial Park ligger godt gjemt.

Marilyn Monroe er ikke glemt av sine fans.

GRAVFERDSNYTT OKTOBER 2014

Margrethe Jarnæs, ordfører Ole-Henrik Hjartøy og Vanja Grønhaug viser stolt frem Miljøfyrtårn-diplomet.

Bodin Gravferd er Miljøfyrtårn-sertifisert! Bodin gravferd i Bodø har vært i drift i fire år og har som eneste gravferdsbyrå nord for Trondhjem blitt miljøfyrtårn-sertifisert! Dette ble høytidelig markert mandag 8. september hvor ordfører i Bodø Kommune, Ole-Henrik Hjartøy var til stede for å overrekke bedriften det synlige beviset Å være Miljøfyrtårn innebærer systematisk arbeid med miljøtiltak i hverdagen. Bodin Gravferd oppfyller krav og gjennomfører tiltak for en mer miljøvennlig drift og godt arbeidsmiljø. Miljøfyrtårn har tilpassede krav for ulike bransjer og sertifikatet tildeles etter en uavhengig vurdering. Det leveres årlige miljørapporter og hvert tredje år blir virksomheten re-sertifisert. Byrået fikk svært god hjelp fra to studen-

ter fra Universitetet i Nordland. Senter for økologisk økonomi og etikk har et «Kurs i miljøledelse» som kombinerer teori og praksis, og i den praktiske delen gis studentene en unik mulighet til å jobbe med aktuelle verdi- og miljøutfordringer i direkte samarbeid med private og offentlige virksomheter. Dette fungerte svært godt og denne løsningen kan anbefales videre til bedrifter som vurderer å gå gjennom denne prosessen.

Sertifikatet er anerkjent av myndighetene ved offentlige innkjøp. Virke Gravferd har bidratt til at det er laget bransjespesifikke krav for gravferdsbransjen, og har oppfordret alle medlemmer i Virke Gravferd til å sertifisere sin bedrift. Nå er Bodin Gravferd det tredje gravferdsbyrå i hele landet som er godkjent og har gjennomgått prosessen fra miljøanalyse, handlingsplan med rapporter – som igjen har blitt implementert i bedriften. Virke Gravferd gratulerer Bodin Gravferd som Miljøfyrtårn-sertifisert bedrift!

GRAVFERDSNYTT OKTOBER 2014

ADVOKATENS HJØRNE

Ansvar gravferdsutgifter Advokat Jon Fors-Skjæveland

I Gravferdsnytt nr 1 2014, ble det redegjort for reglene om ansvar for gravferdsutgifter. Henvendelser i ettertid har vist at det er behov for å gå mer i dybden ved behandlingen av dette spørsmålet. Krav i forbindelse med kjøp av gravferdstjenester løses etter alminnelige regler. Ved manglende betaling må byrået følge opp med purringer og inkasso. Dersom kravet bestrides av kunden kan ikke kravet inndrives ved inkasso og kravet må bringes inn for forliksrådet. For å nå frem med sitt krav i forliksrådet må byrået sannsynliggjøre at det foreligger en avtale som kunden er bundet av. I så fall vil forliksrådet avsi en dom i favør av byrået som igjen kan danne grunnlag for tvangsinndrivelse. I de aller fleste tilfeller vil den som påtar seg ansvaret for gravferden (bestiller) også være den som skal dekke utgiftene til gravferden (betaler), for eksempel en gjenlevende ektefelle eller avdødes barn. Så lenge det er samme person som bestiller og betaler oppstår det ingen tvil om ansvar, så fremt byrået kan dokumentere at det foreligger en bindene avtale. Dette gjøres normalt i form av en signatur på

prisoverslaget, men også i de tilfeller der det ikke foreligger signatur vil man kunne komme til at bestiller har forpliktet seg ved en muntlig avtale. Virke anbefaler likevel alltid at man får en skriftlig bekreftelse fra kunden, enten i en egen avtale eller på prisoverslaget. Utfordringene for byråene vil særlig oppstå i de tilfeller der det er ulike personer som bestiller og som skal betale. Dette vil være situasjonen der avdødes samboer er bestiller uten at vedkommende tilgodesees av dødsboet, mens det er avdødes barn som arver og som skal betale for gravferden. Dersom byrået er klar over at bestiller ikke skal betale, må byrået sørge for å ha en bindene avtale med den som skal betale. Dette kan gjøres ved å sende prisoverslaget på de tjenester som er bestilt og be om en skriftlig aksept, enten ved signatur på overslaget eller en aksept pr. epost. Det vil dermed foreligge en bindende avtale. Gjøres det senere endringer i bestillingen må i prinsippet også dette godkjennes av betaler for at byrået skal være sikret betaling for endringen. En mer praktisk løsning for byrået vil være å ta inn en formulering i prisoverslaget hvor bestiller bekrefter at betaler har akseptert prisoverslaget og vil betale

kostnadene. Dette må i så fall klart fremgå av avtalen eller kostnadsoverslaget som bestiller signerer på. Dersom betaler i ettertid bestrider kravet kan byrået kreve betaling direkte fra bestiller og så får bestiller senere rette et regresskrav mot den som skulle ha betalt. Dette er byrået uvedkommende. I de tilfeller der det søkes om behovsprøvet gravferdsstønad eller transportrefusjon krever NAV underskrift fra den ansvarlige for gravferden (bestiller). Signatur fra betaler er her ikke tilstrekkelig for NAV. Dersom NAV gjør avkortning vil kun bestiller bli varslet om dette. For at byrået skal ha et krav mot betaler for det overskytende beløp, må byrået ha sikret seg ved en avtale med betaler. Dette kan gjøres ved at betaler skriftlig aksepterer å betale overskytende beløp som ikke dekkes av NAV eller at bestiller ved bestillingen bekrefter at betaler vil dekke disse kostnadene. Gravferdsutgifter er prioriterte kostnader i et dødsbo. Dette innebærer at betaler kan søke regress i dødsboet for rimelige kostander ved gravferden. Betaler kan ikke henvise byrået til å søke dekning i dødsboet direkte. Byrået har ingen avtale med boet og må forholde seg til betaler.

MØTEKALENDER for gravferdsbransjen 2014 13.–17. oktober 2014

Oslo

Virke Gravferd Fagkurs Trinn I – Kurs høst 2014/vår 2015

Virkes lokaler

16.–17. oktober 2014

Wien

EFFS Generalforsamling – 25 års jubileum

Wien, Østerrike

17.–19. oktober 2014

Sarpsborg

Virke Gravferd Østfold/Oslo & Omegn – Felles høstmøte

Quality Hotel

24.–25. oktober 2014

Dombås

Virke Gravferd Møre og Romsdal/Trøndelag/Hedmark og Oppland – Felles høstmøte

Dombås hotell

27.–29. oktober 2014

Oslo

Virke Gravferd Fagkurs Trinn II – Kurs høst 2014/vår 2015

Virkes lokaler

28.–30. oktober 2014

Moskva

TANEXPO World Russia

www.tanexpo.com

31. okt.–2. november 2014

Bodø

Virke Gravferd Nord-Norge – Høstmøte

Scandic Havet Hotel

5. november 2014

Oslo

Virkekonferansen 2014 «All makt i denne sal»

Radisson Blu, Holbergs pl

9.–11. november 2014

Gøteborg

Nordisk Forum – BegravningsMessan «Vilorum»

Gøteborg

28.–30. november 2014

Poznañ, Polen

Funeral Fair Memento – Poznañ International Fair

www.mementopoznanl.pl

4. desember 2014

Oslo

Styret for Gravferd - styremøte

Virkes lokaler

2.–3. februar 2015

Oslo

DSB-konferansen – Samfunnssikkerhet 2015

Radisson Blu, Plaza hotel

28.–31. mai 2015

Stavanger

Landsmøte i Virke Gravferd 2015 – 50 års jubileum

Clarion Hotel Energy

2015

GRAVFERDSNYTT OKTOBER 2014

Høringsuttalelse fra Virke Gravferd NOU 2014-2 Lik og Likskap Virke Gravferd er enig i hovedpunktene i utredningen, og i prinsippene som er lagt til grunn. At det blir likebehandling med hensyn til gravferdskostnader i valget mellom kremasjon og kistegravlegging er bra! Virke Gravferd vil fokusere på utredningens forslag om at gravplassforvaltningen lokalt skal betale for transportkostnaden av kiste til krematorium. Dagens ytelse fra NAV er at nødvendig transportkostnader fra dødssted til gravplass/krematorium som overstiger 20 kilometer kan søkes refundert. Det er pårørende som kan søke om dette, og det er en egenandel, 10 % av total gravferdsstønad. Transport til krematorium utgjør ca. 1/3 av totalt transportrefusjonsutbetaling fra NAV, de øvrige 2/3 er utgifter til transport fra dødssted til gravplass. Siden 2013 har NAVs håndtering av transportrefusjon og gravferdsstønad vært lagt til ett sentralt kompetansesenter i Hordaland, som samordner alle søknader om utbetaling av stønad ved dødsfall. Dette sikrer en effektiv og lik behandling av alle søknader. I NOU 2014-2 hevdes det «at stønaden til båretransport ved kremasjon svekkjer insentiva for gravplassforvaltninga til å etablere eit krematorium eller til å utvide kapasiteten ved å reinse utslippa».

I mange kommuner er utgifter av transport til krematorier helt ubetydelige, og Virke Gravferd tror ikke at en endring av ansvaret for transportutgifter vil føre til at en kommune vil etablere et krematorium kun for kommunens egne innbyggere. Det vil ikke være økonomisk ansvarlig å skulle opprette krematorier i hver kommune. Derimot tror vi det vil komme flere interkommunale/fylkeskommunale krematorier i fremtiden. Mange gravferdsseremonier gjennomføres fra kirker/kapell og avsluttes med utbæring til begravelsesbil for videre transport til gravplass eller krematorium. Hvis gravplassmyndigheten skal ha ansvaret for transporten, kan vi se for oss noen forskjellige scenarier: 1. Utbæring til byråets begravelsesbil for videre transport direkte til krematoriet. Gravplassmyndigheten bærer kostnaden. 2. Utbæring til byråets begravelsesbil for videre transport til gravplassmyndighetens mottak/oppbevaring hvor gravplassmyndigheten overtar ansvaret for videre transport til krematoriet. Kostnadsansvar for transporten til mottak/oppbevaring må avklares. 3. Utbæring fra kirke/kapell til gravplassmyndighetens egen bil, som tar over videre transport. Dette vil sette krav til bilens beskaffenhet for å opprettholde

verdigheten i gravferdsoppdraget. I dag finnes det to kommuner som har egne biler til transport til krematorium, Haugesund og Asker. De benytter varebiler med plass til 4 kister. De henter kister fra eget oppbevaringssted, og regner dette som «interntransport», og vi er ikke kjent med hvilke vurderinger til en verdig transport som ligger til grunn for denne praksis. Det vil etter vårt syn være utenkelig å benytte slike varebiler til utbæring etter en gravferdsseremoni, med familien til stede som en avslutning for familien. 4. I tilfeller hvor seremonisted ligger ved oppbevaringssted kan det oppstå utfordringer med å avslutte seremonien med utbæring. Skal kisten bæres ut og inn til oppbevaringssted, eller skal kisten settes i bil som kjører «en runde» for så å plassere kisten på oppbevaringssted når forsamlingen har forlatt området? 5. Når kister settes til oppbevaring (oppsamling for kjøring til kremasjon) vil det sette krav til logistikk for å hindre at 10-dagers fristen i Gravferdsloven blir brutt. Punkt 2 og 3 ovenfor vil kreve at gravplassmyndigheten må etablere oppbevaringsrom med kjøling, i henhold til gjeldende hygieneforskrifter.

Foto: Kulturdepartementet/Ketil Frøland

Forslaget om at gravplassforvaltningen lokalt skal betale for transportkostnaden av kiste til krematorium vil ha en positiv effekt for pårørende som i dag ikke kan søke transportrefusjon. I Oslo og mange andre steder hvor avstanden til krematoriet er mindre enn 20 kilometer (dagens ordning) vil pårørende selv måtte betale transportkostnaden. Dersom utvalgets forslag blir gjennomført, vil da gravplassmyndigheten ta hånd om denne kostnaden. Disse pårørende vil i så fall få lavere gravferdskostnader. I tilfeller hvor den totale avstanden er over 20 kilometer, vil pårørende fortsatt belastes egenandel som i dag. På den annen side vil en gravferd kunne bli dyrere for noen pårørende, dersom gravplassmyndighetens overtagelse av

Fra presentasjon av NOU Lik og likskap. Fylkesmann og utvalgsleder Erling Lae (tv) og kulturminister Thorhild Widvey.

GRAVFERDSNYTT OKTOBER 2014

båretransport medfører at de pårørende ikke får refundert noe av transportutgiftene, når den totale avstanden kommer under 20 km. Et annet argument mot å legge ansvaret for transportkostnaden til gravplassforvaltningen er at dette vil bryte med likhetsprinsippet. En transport fra seremonisted til krematorium vil være uten kostnad for pårørende, mens en tilsvarende transport til gravplass vil bli belastet pårørende. Den delen av utredningen som berører transportkostnader vil krematorium vil ikke ha noen økonomisk konsekvens for sentrale myndigheter. Overføring av de samme midler på statsbudsjettet fra NAV til kommunen blir eneste endring. Som nevnt i foregående avsnitt vil det øke kostnaden for det offentlige i noen kommuner, og i kommuner hvor man kan effektivisere transporten vil det kunne redusere kostnaden noe. I alle tilfeller vil det medføre et administrasjonsarbeid hos alle gravplassforvaltningene – både for å besørge finansieringen vis á vis kommunen, og for gjennomføring av selve transportoppgaven. Dette vil ikke være effektivt og vil ikke skape likhet. Virke Gravferd ber om at dagens ordning videreføres. NAVs kompetansesenter for hele landet vil sikre at båretransport og gravferdsstønad blir likt praktisert for alle. Alle handlinger som utføres i forbindelse med en gravferd må utføres med verdighet, samme hvem de utføres av. Både den avdøde og de pårørende har krav på verdighet. Dette gjelder også transporten av avdøde – helt fra dødsstedet og fram til gravstedet eller krematoriet. Virke Gravferd vil påpeke at dagens ordning ivaretar verdigheten i alle faser av gravferdsoppdraget, inkludert transporten til krematorium.

Oslo 30. september 2014 Gunnar Hammersmark Bransjedirektør Virke Gravferd

Jølstad inn i nye lokaler i Drammen Jølstad har hatt lokalisering på Strømsø-siden i Drammen i mange år. I september kunne de endelig flytte inn i sine nye lokaler i Knoffsgate 16, sentralt plassert på hjørnet ved hovedgaten Bjørnstjerne Bjørnsonsgate. Bygget er fra 1920 og totalrenovert. Jølstad begravelsesbyrå skal disponere det to første etasjene, og skal leie ut de øverste etasjene til annen virksomhet. Byråleder Runar Løvaas (bildet til høyre) ønsker hjertelig velkommen til å ta en tur innom for å kikke når dere er i Drammen! Virke Gravferd ønsker til lykke med flotte lokaler!

GRAVFERDSNYTT OKTOBER 2014

sTudieTur

FRISLID kan tilby : - Markedetes største utvalg på størrelser, modeller og lager (str. 44-72). Mix- Match i flere varianter. - Rask service, lager varer levert på to virkedager. Målsøm, 14 virkedager. - Komplett bekledning for herre, dress, jakker, bukser, yttertøy, frakk, skjorter og vest. - Nyutviklet damekolleksjon med drakt, skjørt, bukser, vest og bluser. Flere modeller med moderne snitt. - Brodering av logoer. - Meget konkurransedyktige priser. - Ta kontakt for informasjon og avtale.

Frislid Konfeksjon AS Er Norges eldste og største konfeksjonsfirma med fabrikk på Nordfjordeid i Sogn og Fjordane. Siden 1946 har Frislid produsert klær av høy kvalitet, god design og moderne snitt.

www.frislid.no

Ø y a n e 1 1 , 6 7 7 0 N o r d fj o r d e i d . T l f . 5 7 8 6 3 7 0 0

98 Cadillac Fleetwood Superior Coach begravelsesbil selges for kunde 142 800 km – meget velholdt og pent eksemplar – med alt utstyr – kr 87 000,-

NERLAND AUTOSALG AS Moen, 6440 Elnesvågen • Tlf 71 26 50 00 • Fax 71 26 52 55 • NO 951 734 543 rolf@nerland-autosalg.no • www.nerland-autosalg.no

www.begravelsesmateriell.no FS150 kr 15.990

Sammenleggbar saksetralle med forskjellige hjul til inne og utebruk. Solide hjul for grus, plen og snø. Håndtak i hvert hjørne for enkle løft.

Enkel sammenleggbar vogn.

Enmannstralle, sammenleggbar for enkel innlasting i bil.

Scoop båre Engangs kjeler dress med hette 40g one size

Sammenleggbare båre med innfellbare hjul og ben.

Engangshansker vinyl pudderfri

20 år

1990-2010

Fast vogn for kistelager eller til bruk som katafalk. Høyden kan om ønskelig justeres.

Erfaring gir trygghet

Et utvalg pynteutstyr, eksempelvis: 7 armet kandelaber 165 cm, 5 armet 150 cm og 90 cm

Ta kontakt for ytterligere informasjon og pristilbud: Jan Erik Naley på tlf. 951 02 600 • janerik@naley.no www.karmoybilsenter.no • www.begravelsesbil.no www.begravelsesmateriell.no

WilhelmÊBerges TrykkeriÊas TelefonÊ22Ê70Ê90Ê00

BraÊTrykk TelefonÊ22Ê80Ê90Ê70

Adresse:ÊNedreÊRommenÊ5E,Ê0988ÊOslo Faks:Ê22Ê38Ê57Ê12ÊÊÐÊÊE-post:Êpost@wbt.no

www.wbt.noÊ

Digital- og offset trykk Landsdekkende levering Spesialtilpasset design ved bruk av egne motiver Stort utvalg av standardmotiver til egenproduksjon Minnebøker

GRAVFERDSNYTT OKTOBER 2014

GODT NORSK HÅNDVERK – tilpasset dine ønsker! Våre konkurransefortrinn er »» Høy»kvalitet »» Egne»designbeskyttede»modeller »» Dyktige»fagarbeidere »» Moderne»produksjonsutstyr »» Tilsendt»dataskisse»før»produksjon» på»alle»nye»gravsteiner Vi»ønsker»deg»velkommen»i»vårt»etablerte»forhandlernett! For»ytterligere»informasjon,»se»vår»hjemmeside

www.gravstein.no eller»ring»Willy»J.»Nergård»på»mobil»900»22»488.

180 B

Steinhuggervegen 18, 6490 Eide | 71 29 98 88 | post@nergaard.no

Se våre gravsteiner på www.gravstein.no Våre gravsteiner er designbeskyttet

EKH.no»

181

Binz leverer nå Metatron med E400 4x4

Volvo fra Nilsson D5 AWD Brukte begravelsesbiler selges for kunder Pen og velholdt Volvo S80 2,4l 170hkp bensin. 2006 modell. 90.000 km Automat El.rullgardiner/to kister.

Adm./avd Drammen Tlf. 32 27 47 00 EKH.no»

yrkesbil@reptek.no

Avd. Tønsberg Tlf. 33 33 15 81

toensberg@reptek.no

Avd. Bergen Tlf. 55 98 29 90

bergen@reptek.no

Pen og velholdt Volvo S80. T5 AWD 240 hkp. 2006 modell. 180.000.km Teppe i bårerom

Avd. Stavanger Tlf. 51 57 92 60

stavanger@reptek.no

Avd. Førde Tlf. 57 82 17 06 forde@reptek.no

Avd. Trondheim Tlf. 92 43 09 99

trondheim@reptek.no

Salg - Nyttekjøretøy Kjetil Lillaas Dir. tlf.: +4740692544 Tlf.: +4732274700

www.reptek.no

• Kvalitet • Pålitelighet • Dyktige fagfolk • Moderne produksjon • Hurtig levering • Gode betingelser • Stort utvalg av modeller • Muligheter for egen design

6490 EIDE • Tlf. 71 29 98 40 – Fax 71 29 98 41 E-post: stenind@online.no www.stenindustri.no

HOLM Kristiansund

UTSØKTE NORSKE MINNESTENER

denmeni Tunge ngsf T ransPorT YlT Hver dag jobben

LOS DIGITAL AS Løkka 7, 3271 Larvik :: Tlf.: 916 58 250 post@losdigital.no :: www.losdigital.no

Minnebok

Takkekort Et svanemerket trykkeri

Seremonihefte

Lag minnebok enkelt, raskt og trygt! En kostnadseffektiv skreddersydd minnebokløsning for ditt byrå. • Brukervennlig og intuitiv programvare. • Mange ulike størrelser og formater å velge i. • Du jobber raskt og trygt og sparer tid i hverdagen. • Ingen leieavtale på programvare. Du betaler kun for de bøkene du bestiller. • Programvaren kan også tilpasses byråets presentasjonsmateriell som falsede brosjyrer, med eller uten ryggstift. Du vil bli overrasket over alle mulighetene i programmet. Samtidig kan du standardisere dine maler for lynraskt å få et ferdig produkt.

Kontakt: knut@losdigital.no eller ring 468 62 020 for en uforpliktende demo

GRAVFERDSNYTT GRAVFERDS NYTTOKTOBER JULI 20132014

35 GRAVFERDS NYTT 43

Norsk kvalitet i over 100 år Oppnå større fordeler ved å ha Eide Stein as som din leverandør av gravminner.

Vi tilbyr ditt byrå: » God fortjeneste » Hurtig levering » Fornøyde kunder Ta kontakt med oss for et tilbud om agentur i ditt område.

Eide Stein as har tre eiere i sin ledergruppe:

www.eidestein.no telefon: 712 99 250 Magne Eide Innkjøpssjef/ Markedsansvarlig

Per Einar Ellinggard Markedsansvarlig

faks: 712 99 251 e-post: post@eidestein.no

EKH.no

Leif Olav Eide Daglig leder

PYNTEUTSTYR i stål, lakkert i messing- og sølvfarge

Enkelt og solid pynteutstyr med løse topper – blomstervase og oasisskål.

Adr.: Solgaard Skog 4, N-1599 Moss, Norge Tlf.: +47 6925 1445 – Telefax: +47 6925 3387 E-mail: ordre@bentzenutstyr.no – Hjemmeside: www.bentzenutstyr.no

”

Mer innhold til minnesidene på internett Når det bestilles programhefter eller minnebøker fra inMemory.no, genereres det automatisk en digital ”bla-fil” som distribueres omgående på minnesidene til den avdøde. Dette vil øke interessen for disse og gi mer trafikk på byråets hjemmesider.

Programheftet på mobilen eller iPad Ved bestilling får byrået automatisk et A4 ark med QR-kode til programheftet. Dette kan settes i en monter, så folk kan få programmet på mobilen og eventuelt dele med noen som ikke kunne være til stede i seremonien.

07 Media

Leveres i tre høyder – 60 cm, 90 cm og 120 cm.

inMemory.no

I fremtiden vil det å skanne en QR-kode bli den naturligste ting av verden.

”

EKH.no

GRAVFERDSNYTT OKTOBER 2014

Hjerte

Tro, håp kjærlighet

Rose

Skrifttype1 Skrifttype 2

god design vår stolthet - din glede god design god design vår stolthet dinglede glede vår stolthet -- din

www.magnor.no www.magnor.no www.magnor.no

SIBI kister med langsgående håndtak! Leveres med ornamenter eller dekorlister i gull og blå utførelse

god design vår stolthet - din glede

www.magnor.no

Norsk tradisjon siden god design vår stolthet - din glede

www.magnor.no

Ornament

Dekor gull .

Din totalleverandør innen gravferdsprodukter SIBI AS Industriveien 17, 5200 OS Telefon: 56 30 37 00 Telefaks: 56 30 37 01 E-post: firmapost@sibi.no

kister ~ lys ~ utstyr ~ stativ ~ urner Dekor blå

Web: sibi.no • Mail: firmapost@sibi.no • Telefon: 56 30 37 00 • Faks: 56 30 37 01 22

BFN-NYTT

Gravmonumenter - kvalitet og dyktig håndverk - høy servicegrad og pålitelighet - stort utvalg og moderne design - hurtig levering - service på kirkegården

frena-trykk.no

Vi tilbyr gunstige betingelser

Din totalleverandør

Brødr. Strand Stenhuggeri as 46 GRAVFERDS NYTT 38

6490 Eide - Tlf.: 71 29 80 12 / Fax: 71 29 80 22 post@br-strand.no - www.br-strand.no

GRAVFERDS NYTT JULI 2013 GRAVFERDSNYTT OKTOBER 2014

MIDLERTIDIG GRAVMARKERING Asker Produkt: Produkt: • leverer levererkors, kors,ventetegn, ventetegn,barnetegn barnetegn og muslimske muslimske tegn og tegn • har har rask rasklevering leveringav avnavneplater navneplater • legger legger stor storvekt vektpå pånært nærtogoggodt godtsamarbeid samarbeid • har har en enrekke rekkestore storelandsomfattende landsomfattendekunder kunder • er erkonkurransedyktig konkurransedyktigpå påpris, pris,kvalitet kvalitet og punktlighet og punktlighet • har har topp topp moderne moderneproduksjonsutstyr produksjonsutstyr • vi tilbyr også navneplater til askeurner Ta kontakt for nærmere avtale. Ta kontakt for nærmere avtale.

Gamle Borgen Borgenvei vei55 › 1383 1383Asker Asker 8080 › Faks: Tlf.: 66 6676 761414 Faks: 66 66761 761481 481 post@askerprodukt.no › www.askerprodukt.no post@askerprodukt.no www.askerprodukt.no

GRAVFERDS GRAVFERDS NYTT NYTT JULI JULI 2013 2013

GRAVFERDS NYTT 47

2015 Chevrolet Suburban med stor plass i førerog bårerom

Vi leverer Chevrolet Suburban som begravelsesbil. Bårerommet har plass til kiste på hele 240 cm og i tillegg har fører førsteklasses plass- og komfort – selvfølgelig er firehjusltrekk standard.

Ny modell

Dodge Durango Citadel Begravelsesbil

Våre biler tilfredsstiller alle krav til begravelseskjøretøy med god margin, uten fordyrende tilpasninger. Som markedsledende leverandør av begravelsesbiler, har vi et godt referansegrunnlag og god kjennskap til de krav og ønsker dere som kundegruppe har.

Ny modell fra Dodge leveres nå bygget og tilpasset som begravelsesbil med uttrekkbar innredning som standard. Romslig og komfortabel bil som har alt tilleggsutstyr og firehjulstrekk som standard.

Kontakt oss for ytterligere informasjon og pristilbud!

Moen, 6440 Elnesvågen • Tlf 71 26 50 00 • Fax 71 26 52 55 • NO 951 734 543

rolf@nerland-autosalg.no • www.nerland-autosalg.no