Lyskultur 1 - 2019

LYSKULTUR NR. 1 2019

Stockholm Furniture & Light Fair

Circular Customisation. This luminaire combines technology and decoration to provide complete flexibility through a choice of sizes, finishes, installation and adaptability. The circular aluminium-extruded frames can be installed in an individual hanging light or combined in a chandelier.

01

TIDSAM 1048-01

www.nordesign.no

9 771502 496004 RETURUKE 20

01

LyspionĂŠren

Dansk Lyspris

BESØK LEDVANCE.NO

BAD LIGHT MAKES YOU ANGRY?

Bright ideas don’t fade.

They shine brighter.

BETTER SWITCH TO LEDVANCE LUMINAIRES.

www.glamox.no

LEDVANCE.NO

Lysløsninger som virker.

www.lightmakers.no

www.sg-as.no

BELL Taklampe med dypt montert lyskilde som skaper et behagelig lys uten blending. Med sitt unike design, skapes også en dekorativ effekt i den transparente toppen. Bell leveres med baldakin, som har plass til Smart Pill for lokal styring fra mobilen. Bell kommer i tre størrelser og tre ulike fargekombinasjoner: Sort/ hvit, hvit/hvit og sort/gull.

Mini hvit/hvit Mini sort/hvit Mini sort/gull Midi hvit/hvit Midi sort/hvit Midi sort/gull Maxi hvit/hvit Maxi sort/hvit Maxi sort/gull

Ø160 Ø160 Ø160 Ø260 Ø260 Ø260 Ø300 Ø300 Ø300

5W 5W 5W 10W 10W 10W 15W 15W 15W

2700K 2700K 2700K 2700K 2700K 2700K 2700K 2700K 2700K

32 037 75 32 037 76 32 037 77 32 037 78 32 037 79 32 037 80 32 037 81 32 037 82 32 037 83

s. 5

Lyskultur Nr. 1 2019

Katia Banoun

Utgiver: Lyskultur, Lysaker Brygge 24, 1366 Lysaker Telefon: 67 10 28 40 Fax: 67 10 28 41 E-post: post@lyskultur.no www.lyskultur.no Ansvarlig redaktør: Katia Valerie Banoun katia.banoun@lyskultur.no Redaktør: Halvor Gudim redaksjon@lyskultur.no I redaksjonen: Tomas Sjögren tomas sjogren@lyskultur.no Yvonne Haugen yvonne.haugen@lyskultur.no Annonser: Grethe Ånerud gaa@hsmedia.no

Layout og trykk: GRØSET™ Telefon: 99 45 65 00

Forsidefoto: Fra Stockholm Furniture & Light Fair, foto: Lyskultur Forfatterne alene er ansvarlige for artikkelens innhold som ­nød­vendigvis ikke uttrykker redak­ tørens syn. Kopiering kun etter skriftlig tillatelse fra Lyskultur.

ISSN 2464-3645 Abonnement på LYSKULTUR koster kr 479,for ett år/fire nummer, ta kontakt med post@lyskultur.no

0119 16

Oslo er Europas miljøhovedstad for 2019 I den anledning ønsker Lyskultur å løfte frem gode prosjekter med fokus på miljø og bære­ kraft fra hele landet. Dette er også tema på årets fagdebatt under Lyskulturs årsmøte 14. mars, hvor Katharina Bramslev, daglig leder i Grønn Byggallianse, vil holde innlegg om miljø og bærekraft i byggsektoren. Les mer på side 12.

Lysdesigners rolle i fremtiden Are Røysamb fra USN spør: Hvor aktive skal fremtidige lysdesignere være i forhold til infor­ masjonsteknologi? Lys er stadig mer aktuelt både når det gjelder helse, bærekraft og uni­ versell utforming. Lys ser ut til å få en sentral rolle i Smart Cities-utvikling og IoT, og det å se bort fra lys i det grønne skiftet vil være nær umulig, både i forhold til energisparing, lys­ forurensning, men også personorientering og helseaspekter. Les artikkelen hans på side 8.

24

32

52

INNHOLD 06 Se hva som skjer 08 Lysdesigner – verdens beste yrke, i fremtiden?

Kan vi forby lysforurensing?

Erling Fjeldaas har, som første i Norge, skrevet en masteroppgave om lysforurensning som rettslig fenomen. I Norge er det er ingen lov­ pålagte regler om lysforurensing slik man har for støy. Erling Fjeldaas var foredragsholder på årets første faglige påfyll i Lyskulturs regi, les mer på side 6.

10 Publikasjon: Marine Lighting

Messer og lysfestival Verdens ledende samlingsplass for skandi­ navisk design har igjen funnet sted under Stockholms Furniture and Light Fair 2019, 5.-9. februar. Det siste innen belysning og inn­ redningstrender ble vist frem, se lysglimt fra messen på side 42.

28 Frittstående lysdesigner som skal treffe design og teknisk løsning

København har for andre gang hatt lysfestival i februar med fokus på minimalistisk kvalit­ et i design og kunst som former lyset etter menneskets behov, bærekraft og fortryllende interaksjon med arkitektur og rom se side 32.

42 De elsker design!

Vi ønsker stoff fra hele landet og oppfordrer alle våre nye og gamle lesere om å sende tips om prosjekter og ønsker om stoff til ­redaksjon@lyskultur.no

52 Skileikanlegg får folk ut og gir fysisk mestring

God lesning!

61 Nytt om navn

12 Hvordan kan lysbransjen engasjere seg i miljø og bærekraft?

14 Hvorfor lysdesigner?

16 Nytt lys på Asker kirke 22 Tønsbergs nye signalbygg 24 Lyspionéren

32 Copenhagen Light Festival 36 Fargeendringer på interiørflater ved bruk av avanserte smartvinduer 40 Mediefasader og interaktiv bruk av lys

44 Lysglimt 46 Dansk Lyspris 50 Apoxyomenos i Lošinj - fra historiens dyp til dagens lys

56 Starter med blanke ark, i hvert prosjekt 60 Kurskalender

62 Produktnyheter 64 Leverandøroversikt

Katia Valerie Banoun Ansvarlig redaktør

66 Messer, konferanser, utstillinger

s. 6

Lyskultur Nr. 1 2019

SE HVA SOM SKJER Kan vi forby lysforurensing?

I Norge er det er ingen lovbelagte regler om lysforurensing slik man har for støy. Erling Fjeldaas har, som første i Norge, skrevet en masteroppgave om lysforurensning som rettslig fenomen.

Fjeldaas er utdannet jurist og arbeider i Statens vegvesen. 29.

Januar 2019 var han hos Lyskultur og delte sine funn med over de over 30 oppmøtte medlemmene på årests første Faglige påfyll.

Når Fjeldaas snakker om lysforurensning sikter han til unødvendig kunstig belysning utendørs.

I foredraget redegjorde han for hvordan lysforurensing er regulert i norsk lovgivning og ga flere eksempler på konsekvenser av lysforurensing. “Unødvendig” er et subjektivt begrep, understreket Fjeldaas men la til at tendensen er et økende ønske om stillhet, ro og urørthet.

Et eksempel på et (av få) steder som har aktiv lysregulering er La Palma, som på grunn av mye astronomisk forskning har klare lysreguleringslover. I Norge er det lite regulering og stort sett mer generell lovgivning som gjelder begrensninger (for eksempel aktsomhetsplikten i naturen/“urørte områder” og regler som berører “unødig sjenanse for naboer”).

Erling presenterte flere eksempler og mulige endringer i lovverk og forvaltning før det ble spørsmål og gode samtaler omkring utfordringer og muligheter i forbindelse med lysforurensing i Norge.

En psykologisk konsekvens av å oppholde seg lenge i omgivelser med mye kunstig belysning kan være følelsen av at det ligger et slags lokk over tilværelsen. Belysning påvirker som kjent døgnrytmen og feilaktig bruk kan bidra til økt stressfølelse.

I naturen har den kunstige belysningen sannsynligvis langt større konsekvenser enn tidligere antatt. Ifølge biologer er det for eksempel mye som tyder på at artstapet vi har sett de siste tiårene innenfor insekter er delvis forårsaket av kunstig belysning. Nattsvermere og andre insekter orienterer seg etter naturlig lys og blir desorientert av kunstig belysning.

Stort oppmøte på årets første Faglige påfyll hos Lyskultur

Kort status fra Norsk Lysteknisk komité (NLK)

Det er ønskelig at dette vil bidra til en bevisstgjøring blant parte­ ne i ethvert bygge- og anleggsprosjekt om at det er avgjørende å tenke lys og belysning fra “a til å” for å skape de gode løsningene og legge til rette for innovasjon, nytenkning og utvikling. Tidlig involvering av faglig ekspertise på lys og belysning vil bidra til et

helhetlig prosjekt med robuste integrerte løsninger. Et helhet­ lig konsept som ivaretar belysning vil foruten økt kvalitet på sluttproduktet også bidra til kostnadsreduksjon og økt levetid for prosjektet ved at man unngår kostnadsdrivende ombygginger/ endringer og dårlige løsninger. Dette arbeid er i tidligfase og vi ønsker innspill og involvering fra våre medlemmer, og innspill kan sendes til: nlk@lyskultur.no Lyskulturs faglige komité, Norsk lysteknisk komité (NLK), utarbeid­er publikasjoner og faktaark basert på nasjonale- og ­internasjonale normer og standarder, samt er deltakende i arbeid­ et med utviklingen av disse. Gjennom vår deltakelse i CIE og CEN er Lyskultur med på å sikre norske interesser når internasjo­nale og europeiske standarder utarbeides. NLK skal bestrebe å være det øverste lys- og belysningsfaglige organ i Norge.

FAKTA OM NLK

Hvordan kan belysning bli ivaretatt på en bedre måte i dagens entrepriseformer?

Ulike entrepriseformer har sine fordeler og ulemper og vi ser i dag at totalentrepriser i dag er helt dominerende. NLK har satt ned en gruppe som skal utarbeide et integrerende verktøy, et verktøy som sikrer oppfølging, eller kall det veileder, som skal bidra til at belysning skal bli bedre ivaretatt fra planlegging til ferdigstillelse av et prosjekt. Arbeidet begynte i 2018 og vil fort­ sette i 2019 og skal resultere i en prosessbeskrivelse om hvordan belysning skal bli en naturlig del av tidligfase og gjennom et helt prosjekt.

s. 7

Lyskultur Nr. 1 2019

Tre nye informasjonsfilmer om belysning og universell utforming Lyskultur har lansert tre nye informasjonsfilmer som viser hvordan lys og belysning kan løse viktige opp­ gaver uten å diskriminere noen brukere. Filmene er ment å skape økt bevissthet og kompetanse om hvor viktig god belysning er for alle, og vil ha overførings­ verdi til både private og offentlige virksomheter, i tillegg til å være egnet til utdanning.

Det kreves kyndige lysdesignere og belysnings­ planleggere for å planlegge god belysning som tar hensyn til brukerbehovene. Helhetlig integrert lysplanlegging som ivaretar hensyn til universell utforming gir forbrukere mer attraktive og trygge steder med enklere fremkommelighet.

God belysning gir økt forståelse av omgivelsene og forenkler den visuelle kommunikasjonen mellom mennesker. For å oppnå dette holder ikke bare å belyse etter standardkrav; belysningen må tilpasses de ulike brukergruppene.

Belysning og universell utforming Filmen gir en innføring i tematikk rundt belysning og universell utforming som handler om trygghet, sikkerhet, fremkommelighet, tilgjengelighet uten å diskriminere noen brukere.

For å øke bestillerkompetansen hos oppdragsgi­ vere er det viktig å kunne vise til gode forbilder og ­eksempler på belysning og universell utforming. ­Dette vises best gjennom visuelle medier som informa­sjonsfilmer og Lyskultur har derfor fått utvikle tre korte informasjonsfilmer om belysning og universell utforming.

Lyskultur har i mange år hatt samarbeid med høyskoler og utdanningsinstitusjoner som har lys på fagplanen og prosjektet er utviklet med støtte fra Bufdir for å formidle kunnskap og kompetanse innenfor belysning og universell utforming til elever i ungdoms- og videregående skoler.

Belysning og universell utforming - Visuelle strategier Filmen tar for seg flere strategier for å designe belysning for alle (som visuell føring, struktur i et hierarki, visuelle opsjoner) og belysningens samspill med arkitektur.

Filmene vil også bli brukt for å bidra til økt bevissthet og kompetanse hos alle som prosjekterer, bestiller og planlegger belysning samt byggherrer og arkitek­ ter.

Belysning og universell utforming - Luminanskontrast og blending Filmen tar for seg Filmen tar for seg begreper som kontrast og blending som er viktige å kjenne til når man skal designe belysning.

s. 8

Lyskultur Nr. 1 2019

Lysdesigner – verdens beste yrke, i fremtiden?

- Eller sitter en robot på plassen din i 2050?

Rapport fra Campus KRONA Are Røysamb, Program Coordinator - Lighting Design Assistant Professor, USN

Jeg må innimellom vise at jeg ikke er en robot. Jeg må peke ut bilder på nettsider som viser karakteristiske og beskrivende faktorer ved enkeltelementer i et større hele. Forskjellen på meg og en robot er muligens at jeg kan se på fragmenter av et mulig hele og danne en kontekst som gir mening. Robotene klarer ikke det, foreløpig.

Vil kunstig intelligens i fremtiden klare å se det komplette og komplekse visuelle bildet av et sted og på samme tid være klar over de myke aspektene en sosiolog vil beskrive som de sosiokulturelle elementene? Vil AI klare å vurdere de fysiobio­ logiske effektene lys har og på samme tid tilføre nok lys til at vi ligger innenfor standardene? Hva med begrepene tydelighet og mening? Gir de mening for kunstig intelligens? Eller vil frem­ tiden kun handle om briller og linser som legger ulike «lysslør» over det vi kaller virkeligheten; personorientert teknologi, med individuell styring av luminanser? Samme universelle systemet, men personlige og likeverdige løsninger?

Det å designe optimale lysløsninger for mennesker, på spesi­ fikke steder med spesifikk hensikt vil i lang tid fremover kreve en designer bak spakene,- touchcontrollene,- eller kanskje til og med tegneblyanten. Hvorvidt enkelte funksjoner og roller lettere kan overlates til digitale hjerner skal ikke jeg spå om, men det er nærliggende å tenke at de mest rutinepregede copy and paste-oppgavene nok kan overlates til kunstig intelligens.

Bra for noen, ikke bra for alle, for å parafrasere over universell utforming.

som kan synliggjøre potensial. Kanskje finner vi mer potensial enn utfordringer og problemer?

For, er det slik at vår måte å tenke lys på i dag, vil være repre­ sentativ for det de tenker om lys i 2050? All erfaring tilsier at det ikke vil være slik. Så hva vil være gjenkjennelig og hva vil vi i dag knapt ha fantasi til å tenke oss? Og er det et viktig spørsmål?

Vi skal vel ikke utdanne lysdesignere som allerede i dag kjenner til fremtidens løsninger? Nei, vi skal utdanne dem som klarer å håndtere fremtidige utfordringer når de dukker opp, og se potensial der vi kanskje ikke gjorde det. Det er vi nødt til!

USN må utdanne lysdesignere som forstår kommunikasjonstek­ nologi og som ser hvordan teknologi ut i fra en personorientering kan bidra til visuelle omgivelser som dekker vårt behov for orden så vel som vårt behov for oppdagelse, for å sitere Christian Norberg-Schulz. Eller som jeg liker å omtale det; omgivelser som er forståelige og engasjerende. Omgivelser, bygde og kultiverte miljøer som er tilpasset vår persepsjon; natt-urbane omgivelser så vel som kontorer, hvor det er behov for lys. Og det er ikke så mange steder det ikke er behov for lys, dersom vi ser bort fra soverommet – på natten. Der vil lys med en viss spektralforde­ ling forringe vår døgnrytme og søvn, med påfølgende trøtthet, angst og depresjon – for å trekke det langt. Persepsjon og helse, er stikkordene.

Hva skal en lysdesigner gjøre i fremtiden, og hvordan tilpasser Universitetet i Sørøst-Norge sin utdanning innen lysdesign til fremtidige utfordringer? For det handler vel om utfordringer?

Eller er det mer interessant å se på potensial? Problemorientert utdanning eller potensialorientert utdanning?

Er USN forberedt på den neste industrielle revolusjonen – som enkelte kaller det, eller IoT? Vel, i nært samarbeid med teknologimiljøet på Krona og spesielt system engineering ser vi på ulike former for samarbeid. IKT, IoT, og Smart Technologies er på alles lepper for tiden, og vi tilpasser oss. Med unik kompetanse på teknologi, lys, syn, persepsjon og helse tror jeg vi er godt rustet til fremtidige utfordringer. Jeg mener, se potensial!

Vi skal svare på utfordringer bransjen nå sier de står ovenfor. Vi skal også, som en del av akademia stille spørsmål om fremtidi­ ge utfordringer. De er det potensielt mange av i et grønt skifte hvor begreper som bærekraft er noe mer enn en heading på et teambuilding-seminar. Men vi skal ikke kun lete etter problemer og utfordringer, vi skal initiere innovative vinklinger og prosjekter

Hvor aktive skal fremtidige lysdesignere være i forhold til infor­ masjonsteknologi?

Det er ikke sikkert at en ung lysdesigner må kunne scripte for å utføre jobben sin i fremtiden, men jeg tror det blir et problem dersom hun eller han ikke arbeider tett samme med noen som kan det. Det å ikke ha satt seg inn i systemutvikling og digitale

s. 9

Lyskultur Nr. 1 2019

styringssystemer vil antakelig ikke gi flere jobber. Vil det ikke være bedre for sluttbrukeren, personen på kontoret,- ute på torget at lyset er prosjektert og styrt ut i fra kunnskap om lys, syn og persepsjon i tillegg til kunnskapen som trengs for å få det digitale systemet til å fungere optimalt?

mener jeg, et samfunnsansvar. Ja, vi skal ha spesialkompetanse som vi også skal formidle, men vi skal i hovedsak være nysgjer­ rige og søkende og vi skal invitere studentene inn i slike fora. Vi håper også at vi kan få med deler av bransjen. Dere er hermed invitert.

Så ja, det er bare å lære seg system engineering og kanskje programmering, eller få en ny venn på den mest aktuelle sosiale plattformen, som kan det. Alternativt ansetter lysdesignfirma­ et hvor du arbeider en ressurspersoner på området og ser på fremtidens arbeidsmarked som mangfoldig og tverrfaglig – på en måte som vi i dag bare kan drømme om.

Det er helt naturlig for oss å bygge utdanningen videre med et masterløp, gjerne en industrimaster hvor man arbeider femti prosent og studerer femti prosent – over tre år. Det er også helt naturlig for oss å bygge et PhD-løp innen lys. Et slikt doktor­ gradsprogram vil med all sannsynlighet ha en personorientering som grunnpilar.

Til og med spilldesignere kan bidra inn i lysdesign. Min spillhel­ tinne Lara Croft gikk alltid etter lyset når hun ikke visste hvor veien gikk videre. Helt naturlig det. Er alt annet mørkt går man gjerne mot det man i det minste ser, der det er lys. Min sønn på åtte har etter jul tilbrakt mange timer sammen med Link – i spillet Zelda. Landskapene der må være en miljøpsykologs para­ dis; med sammenheng og kompleksitet, lesbarhet og mystery i Kaplansk forstand, så nydelig utformet. Lyset både synliggjør og legger landskap og objekter i mørket. Når det er bek mørkt og Ganon kjennes nær, blir vi begge redde. Hjertet hamrer nervøst og vi puster ikke rolig før lyset atter flommer over dalen og vi på toppen av fjellet - får oversikt igjen, og ny inspirasjon til å lete mer. De som lager spill, kan også kode – som et tips.

I høst var våre tredjeklassinger ute i praksis – Internship. Alle tolv studentene fikk plasser tilbudt av imøtekommende aktører i bransjen. Takk til dem! Jeg har fått tilbakemelding både fra studentene, og de ute på praksisplassene. Studentene har lært masse og de sier også at de føler de har hatt noe å bidra med.

Fra bransjen har det nesten uten unntak vært særdeles positive tilbakemeldinger, og fem av studentene har fått tilbud om jobb allerede nå.

I møter med bransjen har flere påpekt det mangfoldet i arbeids­ oppgaver og fokus en fremtidig lysdesigner kan ha. Tidligere ek­ sisterte et konstruert skille mellom lysdesignere og belysnings­ planleggere. To aktører. Den inndelingen er hverken interessant eller hensiktsmessig for mange, i dag. Det som er vesentlig er at man i dag har mulighet til å arbeide med lys i mange ulike sam­ menhenger og med så ulike vinklinger. Lys er stadig mer aktuelt både når det gjelder helse, bærekraft og universell utforming.

Lys ser ut til å få en sentral rolle i Smart Cities-utvikling og IoT, og det å se bort fra lys i det grønne skiftet vil være nær umu­ lig, både i forhold til energisparing, lysforurensning men også personorientering og helseaspektene. Så om man har bakgrunn fra elektro, arkitektur, urbanisme, interiør, teknologi, helse eller spilldesign vil det antakelig ligge arbeidsoppgaver inne lys og belysning og vente den dagen man er ferdigutdannet lysdesig­ ner. Men selve arbeidsoppgavene kan hende er forskjellige fra i dag? I det minste hvem man arbeider sammen med, tror jeg.

Som fagområde henter lysdesign inn kunnskap fra andre områ­ der. Både for å bruke et presist vokabular på lysfenomener, men også for å bli klar over muligheter som ligger i overgangene mel­ lom lys og andre fagområder. Det er her mye av veksten ligger!

Både for lysdesign og andre. På mange måter har den opprinne­ lige intensjonen med lysdesignstudiet som brobygger mellom ingeniør og arkitekt, kunst og teknologi fått utvidet betydning.

Verden er mer fasettert men lyset bygger fortsatt broer.

Enkelte har allerede lagt merke til alle spørsmålstegnene i denne artikkelen. De følger naturlig alle spørsmålene som blir stilt.

Hvorfor er det så mange av dem, egentlig?

Spørsmålene er satt der for å illustrere en tilnærming til lys og belysning. Vi som en del av universitetet i Sørøst-Norge har,

Vi håper at det er et resultat av flere faktorer; Studieplanen med alle de ulike emnene – som dekker det grunnleggende en lysde­ signer må kunne, pluss en god del til. Forelesere og lærerkrefter som kan sitt fag, som klarer å synliggjøre det enkelte emnes plass i den store sammenhengen, foruten å være spesialist innen emnet. Og, kanskje viktigst, studentene. Slik vi kjenner dem er de både arbeidsomme, tålmodige og nysgjerrige. Alt det en lysdesignstudent må være for en gang å bli profesjonell lysdesigner.

I disse dager publiseres det som kalles «Studiebarometeret», studentenes tilbakemelding på eget studieprogram. Der ser vi blant annet hvor fornøyde studentene er med undervisning og undervisningsformer, lokaler og lab'er, hvor mange timer de stu­ derer og om det sosiale miljøet er godt ved de ulike campusene.

For året 2018 scorer Bachelorstudiet i lysdesign ved USN høyt på de fleste faktorene som måles, og høyest scorer vi på spørs­ målet om studieprogrammet er faglig utfordrende. Det liker vi.

Spesielt når scoren også gir høy verdi på inspirasjon. Et studiums score kan variere fra år til år, men det som er viktig å formidle er universitetets kontinuerlige arbeid med studiekvalitet, og i år ser vi at det arbeidet bærer frukter. For de som er interessert pleier studiebarometeret å publiseres på «studiebarometeret.no».

Blir du aldri påvirket av solens vårstråler, og mener du at høy­ trykksnatrium er like fint på hytta som lyset fra peisen? Eller har du aldri reflektert over det? Eller tenker du at lys kun lyser opp det som allerede er tilstede – kan det hende du er en robot.

Skriv da inn følgende koden, (på eget ansvar); Void Start () { Lt = GetComponent<Light> (); } Void Update () «Beautiful»

2018

MARINE LIGHTING

10

Revidert publikasjon i salg nå på lyskultur.no

2nd Edition 2018

Publikasjonen Marine Lighting omhandler så å si alle lysrelaterte problemstillinger og legger spesiell vekt på miljø- og sikkerhet. Publikasjonen har med en mengde eksempler på god belysning for ulike arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø om bord i et fartøy. Og den har mange referanser til både standarder og klassekrav. Bakerst i publikasjonen finner man «Lux-tabellen» for Marin belysning. En viktig del av dokumentet. Tabellene er betydelig «oppgraderte» i forhold til de krav som var i 1977. At den kun utgis på engelsk er et uttrykk for næringens internasjonale virke.

lyskultur.no

Set location: Nordhavn, Copenhagen.

Design to Shape Light

• System power: 34W and 55W • Lumen output: 2800 and 4500 • Lm/W: 82 • CRI: >80 • Klasse: IP66 and IK10 • Dim: DALI, CLO, Night Dim • Colour Temp.: 3000K and 4000K

Albertslund Post Design by Jens Møller-Jensen louispoulsen.com

s. 12

Lyskultur Nr. 1 2019

Hvordan kan lysbransjen engasjere seg i miljø og bærekraft?

Tekst Tomas Sjögren, fagansvarlig i Lyskultur, foto: unsplash

Norge har som mål om å redusere klimautslippene med 30 % innen 2020 sammenliknet med 1990-nivå.

I tillegg har Norge flere mål for sin klimapolitikk.

De målene som er satt for 2030 og 2050 er lovfestet gjennom en ny klimalov. Loven skal fremme gjennomføring av Norges klimamål som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn i Norge i 2050 og fremme åpenhet og offentlig debatt om status, retning og framdrift i dette arbeidet.

I 2019 vil i tillegg Oslo satse fullt på miljøet på mange plan. Oslo vant kampen mot 13 andre byer om å være Europas miljøhoved­ stad for 2019. Europeisk miljøhovedstad er en pris som Europa­ kommisjonen årlig deler ut til en europeisk by som har forpliktet seg til å bedre sin urbane miljøpolitikk. Prisen ble opprettet 22. mai 2008 og ble for første gang utdelt til Stockholm for 2010.

«Ledifisering» Det er den svært raske teknologiske utviklingen innen belysning, og ikke minst innenfor LED-teknologien, som gjør det mulig å spare miljøet. Imidlertid er det fortsatt mye gammel og utdatert belysning som fortsatt er i drift, noe som betyr en stor og unød­ vendig belastning på miljøet i tillegg til høye drifts- og vedlike­ holdskostnader. Å bytte armaturer “en-til-en” med LED gir i seg selv store besparelser når man velger en armatur av god kvalitet (som er avgjørende for et positivt regnskap). Bare gjennom å bytte til LED kan man spare opp til 90 % sammenlignet med gammel og utdatert teknologi.

Intelligent belysning - bedre for miljøet, økonomien og oss mennesker Å kun oppgradere til LED er i seg selv ikke tilstrekkelig, og i dag finnes det for eksempel mange forskjellige typer lysstyrings­ systemer og sensorer som bidrar ytterligere til å redusere

s. 13

Lyskultur Nr. 1 2019

ID energibruket. Styringssystem har i dag blitt både rimeligere, en­ klere å bruke og blir stadig “smartere”: alt fra integrerte sensorer i armaturer til store automasjonssystemer som styrer lys, varme, kjøling, ventilasjon, solskjerming og annet teknisk utstyr fra ett og samme system. Et riktig valg av lysstyringssystem, sensorer samt en vel beskrevet og definert løsning for lysstyring skaper de beste forutsetningene for en optimal belysningsløsning, både når det gjelder å spare energi og tilpasse belysningsnivåer etter ønske og behov.

God planlegging er nøkkelen til gode og energieffektive belysningsanlegg Det er ingen tvil om at det ligger et stort og ubenyttet poten­ sial i det å oppgradere gammel og utdatert belysning ute i vårt vidstrakte land, både med tanke på det å spare energi, drift- og vedlikeholdskostnader samt tilpasse riktig lysmengde til riktig tid i henhold til hvordan et belysningsanlegg skal brukes og når. Men skal vi få til energieffektive og samtidig gode belysningsanlegg for oss mennesker, hvilket burde være hovedmålet, må planleg­ ging av belysning inn i tidlig fase i prosjektet.

Det er også viktig at faglig ekspertise på lys blir brukt i prosjekter enten tittelen er lysdesigner, belysningsplanlegger, lysrådgiver eller rådgivende ingeniør; det er avgjørende for å få til et godt belysningsanlegg. Tilpasset og godt planlagt belysning, i riktig mengde, til rett tid på rett sted har en positiv innvirkning og bidrar blant annet til økt trivsel, lavere sykefravær, høyere effek­ tivitet, økt sikkerhet og trygghet og bedre konsentrasjons- og læringsevne osv. Gode belysningsanlegg skaper også et bedre samspill med omgivelsene, gjør det mulig for oss å forstå våre omgivelser og vil bidra til et betydelig lavere energibruk. Et dårlig eller utdatert belysningsanlegg fører med seg en rekke negative konsekvenser.

Stort potensial for belysningsbransjen Det finnes mange grunner til å oppgradere utdaterte og dårlige belysningsanlegg og en av dem er det unødvendige energibruk de fører med seg. Vi har nå en gylden mulighet til å fronte et felles budskap og sette belysning på agendaen for å bidra til at Norge skal nå sine klimamål. Når vi også vet at cirka 15-20 % av verdens samlede energibruk går til belysning har vi som bransje en plikt til å bidra til å løse kanskje verdens største problem, nemlig klima- og energiutfordringene.

I tillegg til å stå sammen og fronte klima- og energiutfordringene som bransje, må vi også arbeide politisk for å få hevet belysnin­ gens betydning og innvirkning på dette området. Det har Lyskultur gjort i mange år; i år har vi også satt det som et hoved­ punkt på agendaen og det vil det fortsette å være i lang tid fremover.

Klima- og energiutfordringene knyttet til belysning vil også stå sentralt under det forestående Lyskulturs årsmøte 14.mars, der Katharina Bramslev, daglig leder i Grønn Byggallianse, vil delta og holde foredrag. Hun vil snakke om miljø og bærekraft i bygg­ sektoren. Byggsektoren er en av de viktigste bidragsyterne til klimagassutslipp i verden. Det betyr at denne sektoren har stort potensial for handling.

Armaturinnsatsen kan bestykkes med opp til fire justerbare LED moduler - alle med mulighet for ulike lysfordelinger.

Det store utvalget av linseoptikk gir en unik mulighet til stor avstand mellom armaturene og et jevnt lys på bakken. www.ewo.com www.frizen.no

s. 14

Lyskultur Nr. 1 2019

Lysdesigneren Mari Gaasemyr Høvik er prosjektleder for lysdesign hos ECT. Hun sitter i styret i Norske Lysdesignere og er også medlem i Norsk Lysteknisk komité. Hun har nylig fullført en master i Arkitektonisk lysdesign og Designledelse ved universitet i Wismar.

Hva var grunnen til at du ble lysdesigner?

Jeg har alltid vært fascinert av stemning i rom, og interessert i hva det er som gjør at det på noen steder føles godt å være, mens andre steder kan oppleves som ubehagelige. Inneklima er jo sammensatt av mange faktorer - luftkvalitet og temperatur, lyder og akustikk spiller en stor rolle for komfort. Men for meg er det altså lyset som er den store x-faktoren når det kommer til atmosfære. Etter å ha utviklet en bevissthet rundt dette kunne jeg ikke forestille meg noe som ville være mer spennende å studere, og ha som jobb. Lysdesign som fag oppdaget jeg faktisk på en studiemesse hvor Parsons School of Design i New York hadde stand, hvor jeg fikk høre om deres studie i arkitektonisk lysdesign. Kombinasjonen av det estetiske og det tekniske appellerte veldig til meg, og jeg begynte å undersøke muligheter for å studere lys her hjemme. Da var det et lykketreff for min del at et lysdesign-studie viste seg å være på trappene. Dette var i 2004 og jeg var i ferd med å avslutte Bachelor i språk og kommunikasjon på Blindern, så jeg bestemte meg for å ta en ganske ny retning med videre studier. Imens jeg ventet på at lysdesign-studiet skulle starte opp tok jeg grunnkurs i belysning hos Lyskultur og jobbet på kontoret hos en elektriker for å få litt bransjeerfaring.

Hvordan er arbeidsdagen din, og hva er det beste med den?

Det er veldig stor bredde i prosjektene vi jobber med. Vi har oppdrag innen både bygg og samferdsel, så vi planlegger lys for alt fra stasjoner og veiprosjekter, til skoler, kontorbygg og

hoteller for å nevne noe. Jeg liker at det er så stor variasjon, det gjør at vi blir vant til å møte oppgavene med et åpent sinn rundt muligheter og løsninger. Jeg synes samarbeid i designteam er noe av det som er det aller beste med jobben. Vi jobber tett med arkitekter, interiør- og landskapsarkitekter. Det er gøy å sitte sammen og utvikle ideer og planer for hvordan rommene skal fremstå og fungere bra for dem som skal bruke arealene.

Arbeidsdagene er en god miks av møter og planlegging. Og mye tverrfaglig koordinering, som jo er nøkkelen til de gode løsningene.

Hvorfor er profesjonen lysdesigner så viktig?

Lysdesign handler mye om å se hvilke forutsetninger og behov som ligger i et prosjekt, og planlegge belysningen som et svar på dette. LED og styringsteknologi gir oss nærmest ubegrensede muligheter for hvordan man kan bruke belysning i bygg og anlegg. Disse mulighetene med digital belysning må benyttes med stor omhu. Og det er spesielt viktig nå at man ikke lar den spennende teknologien definere løsningene, men at vi fortsetter å legge folks behov som hovedpremiss for god design. Belysning er kritisk, det er helt klart at vi påvirkes av lysforholdene, det kjenner vi på kroppen både midtvinters og om sommeren. Nå er det mye snakk om Human Centric Lighting og døgnrytmestyring i bransjen, men jeg mener løsningene for dette er for enkle. Jeg har savnet et mer komplett konsept, som i tillegg til variasjon i nivå og lysfarge, gir kontraster og endring i retning på lyset. Da jeg jobbet med masteroppgaven studerte

s. 15

Lyskultur Nr. 1 2019

jeg hvordan skiftene i det naturlige lyset kunne fungere som referanse for programmering av dynamisk belysning. Tiden for statisk belysning er i hvert fall forbi, og det er lysdesignerens oppgave å tilrettelegge belysning som er tilpasset ikke bare sted og bruk, men nå også tid. Hva lys har å si for helse og velvære er vel fremdeles et ganske åpent spørsmål, men jeg tror at dette vil bli et viktig aspekt i lysplanlegging fremover.

gratulerer

Kulturhistorisk museum med ny utstilling s. 15

Lyskultur Nr. 2 2017

Hva kreves for å bli en god lysdesigner?

Det grunnleggende er jo å kunne definere hvilken kvalitet lyset skal ha, ut fra funksjon og bruk, og også ut fra egenskapene til det materialet som lyset skal treffe. Men ved siden av det å jobbe med tilsiktede effekter av belysning, tenker jeg det viktigste er å kunne forsvare de gode løsningene. I alle prosjekter er det mange ulike hensyn som skal veies opp mot hverandre, og disse kan være direkte motstridende. Det dreier seg ofte om økonomi, drift og ønske om fleksibilitet. Dette må da vurderes i forhold til hvilken merverdi man ser at prosjektet kan oppnå ved at det legges vekt på lys. En god lysdesigner klarer å formidle denne merverdien, ved at prosjektet kan oppnå positiv synlighet, opplevelse og trivsel for folk som bruker stedet, samtidig som det funksjonelle er ivaretatt.

Har du noen anbefalinger til andre som vil bli lysdesignere?

Til dem som vil bli lysdesigner: gratulerer og velkommen!

Lysdesign som rolle er vel fremdeles i den spede start, og jeg spår faget ikke mindre enn stor fremgang. Folk blir stadig mer bevisst på design generelt, og også kompleksiteten rundt belysning, noe som gjør at kompetanse på lys er kjærkomment i prosjekter. Jeg anbefaler lysdesign-spirer å sjekke ut Bright Norway har i samarbeid med lysdesigner Stein Stietilutviklet bachelorstudiet i Lysdesign ved USN. Ellers vil jeg oppfordre og levert fra Ljusdesign AB tilbare deninnen nye utstilå rette et blikkbelysningsløsninger mot hva som rører seg i bransjen, ikke lingen Kollaps på Kulturhistorisk belysning, men tilgrensende felt som Museum arkitekturi Oslo. og design. Det er viktig å henge med i svingene på trender og teknikk, og det er Utstillingsdesigner: Adam Bartley inspirerende å se lys i sammenheng med det som skal belyses.

Lysdesigner: Stein Stie

Bright Group leverer produkter og tjenester innen kultur-, opplevelses- og besøksindustrien. Våre kunder er museer, bibliotek, hoteller, festivaler, liveevents, idrettsarenaer, kulturhus, teater- og konserthus.

gratulerer

Kulturhistorisk museum med ny utstilling

Bright Norway har i samarbeid med lysdesigner Stein Stie utviklet og levert belysningsløsninger fra Ljusdesign AB til den nye utstillingen Kollaps på Kulturhistorisk Museum i Oslo.

Utstillingsdesigner: Adam Bartley Lysdesigner: Stein Stie Bright Group leverer produkter og tjenester innen kultur-, opplevelses- og besøksindustrien. Våre kunder er museer, bibliotek, hoteller, festivaler, liveevents, idrettsarenaer, kulturhus, teater- og konserthus.

Bright Norway gratulerer Bølgen kulturhus med nytt LED lys i deres kinosal

Vi takker for samarbeidet og gleder oss over et meget godt resultat ved bruk at Varm- Dim lamper med DMX dimming / styring. Vårt system lar oss bruke eksisterende kabling, der vi overfører DMX og spenning via 2leder kabel.

Varm-Dim lampene som er benyttet i Bølgen kulturhus gir samme opplevelse som glødepærer – med varmere lys ved dimming, fra 3000K – 2000K. Dette gir en trivelig og god atmosfære i kinosalen, folk ser bra ut og sammen med høy fargegjengivelse og DMX kontroll, skapes publikums opplevelser i kinosalen.

og selve glassveggen får man en illusjon av en uendelig repetisjon av armaturer.

Skallet: Armaturer og skjemaer Skallet er læringssone, vertikale sirkulasjonsarealer; trapper, kontorer og serviceområder. Nesten alle armaturer i disse områdene er valgt som rette linjer med diffus lyseffekt. Alle områder hvor studenter tilbringer mesteparten av sin tid og arbeid, er utstyrt med armaturer med kaldt hvitt lys.

Armaturene i trapper og korridorer er valgt med varmere fargetemperatur. Dette bidrar også til å gjenkjenne sirkulasjonsveienes plassering i de åpne arbeidsområdene.

Oppgaven gikk ut på å erstatte alle eksisterende halogen og glødepærer med nye LED lamper. I anlegget ble det benyttet varm-dim og RGBW Moodspot downlights som er tilkoblet 48V og DMX med IZI Link DMX interfacer. All belysning styres fra salens lysbord.

KONTAKT +47 22 11 30 30 Prosjektleder hos Bright Norway er Ronny Enger. post@brightgroup.no www.brightgroup.no

KONTAKT +47 22 11 30 30 post@brightgroup.no www.brightgroup.no

NORWAY OSLO TRONDHEIM

STAVANGER BERGEN LILLEHAMMER

FINLAND ESPO SWEDEN

NORWAY OSLO TRONDHEIM MOLDE

STAVANGER BERGEN LILLEHAMMER GJØVIK

FINLAND ESPO SWEDEN STOCKHOLM

s. 16

Lyskultur Nr. 1 2019

NYTT LYS PÅ ASKER KIRKE Tekst Lysdesigner MNL Helena Kive Fotograf Halvor Gudim

Introduksjon Asker kirke ligger vakkert og landlig til på et høydedrag, like i utkanten av Asker sentrum i Akershus fylke. Grunnen er regnet som et hellig sted så langt tilbake som 300 år e.Kr., og kirken er et av de eldste kulturminnene i bygda.

Kirken omkranses av kirkegården fra middelalderen, og har prestegård, kongsgård og gravhauger fra vikingetiden i sin nærhet.

Kirkens plassering i terrenget fører på dagtid til at spiret og øvre del av tårnet er godt synlig på langt hold, fra flere retninger når man nærmer seg sentrum, og av den grunn er kirken et viktig landemerke for orientering. I sommerhalvåret ligger kirken tilbaketrukket i skjul av løvtrær, mens den om vinteren trer tydeligere frem i landskapet.

KIRKEN SETT FRA NORD. Rundt kirkeskipet foregår det en rytmisk oppdeling av fasaden ved at elementer som kan minne om gotikkens strebebuer, stikker ut av fasaden og skaper delfelt langs denne. Det kan se ut som om avstanden mellom hvert felt er like langt, men slik er det ikke. For å oppnå at lys og skygge langs fasaden fremstår i et helhetlig uttrykk, styres hver armatur som ligger nedfelt i grunnen i hvert delfelt individuelt.

Kirken ligger på middelaldergrunn og derfor var Riksantikvaren involvert i prosjektet på et tidlig tidspunkt. Det ble sett på plassering av trasé for kabelgrøfter og fundament for mastene, slik at dette kom klar av grunnen som er vernet.

I følge gamle kart, stikk og bilder var Askerveien inn til kirken fra sør den opprinnelige og etablerte hovedveien gjennom generasjoner. I dag svinger Kirkeveien forbi bak apsis i øst og ned mot sentrum, og krysser den tidligere hovedveien som nå brukes som gangvei. I enden av denne og like utenfor kirkegården, er det en åttekantet plass med et par benker. Sentralt plassert står et monument av tidligere kronprinsesse Märtha, som viser kongefamiliens tilknytning til kirken og bygda. Plassen er omkranset av armatur (rundtstrålere) på mast. Samme armatur og mast følger gangveiens hovedtrasé ned gjennom kirkegårdens kuperte terreng.

Riksantikvaren var involvert tidlig i prosjektet da kirken ligger på middelaldergrunn. Det ble sett på plassering av trasé for kabelgrøfter og fundament for mastene, slik at dette kom klar av grunnen som er vernet. Det ble foretatt en endring i plassering av

s. 17

Lyskultur Nr. 1 2019

en av mastene. Under gjennomføringen av prosjektet måtte ytterligere to master flyttes på, men det gjaldt andre forhold vedrørende grunnen.

Kirken har vært belyst tidligere. Sent på 1980 tallet ble det hengt opp et flomlysanlegg som lyste mot kirken fra to kanter. Ved oppstart av prosjektet var det eksisterende anlegget svært redusert, og kun deler av kirketårnet var belyst etter mørkets frembrudd.

Oppdragsgivers prioriteringer For Asker kirkelige fellesråd var det viktig at en ny lyssetting av Asker kirke skulle bidra til å formidle at kirken er et signalbygg i bygda. Kirken skulle fremstå med en estetisk, spennende og riktig belysning for å fremheve den i miljøet rundt, til glede for alle som kommer til kirken og for dem som går, sykler og kjører forbi. Energibesparelse og belysning av kirken som preventivt tiltak mot uønsket opphold, innbrudd og hærverk var andre prioriteringer.

KONSEPT: Kirken som landemerke og som møtested Kirkens beliggenhet og derav betydningen den har som landemerke for orientering, medfører at et lysdesign må fungere på lang avstand og på nært hold. Kirken må skille seg ut blant omgivelsene, og være gjenkjennelig slik at den forbindes med bygda og knyttes til stedet. Når dagslyset svinner, skal det kunstige lyset bidra med mening og styrke kirkens identitet. Mørket over kirkegården må samtidig ivaretas for å skape rom for kontemplasjon.

s. 18

Lyskultur Nr. 1 2019

KONSEPTSKISSE. Lyssetting av Märtha-monumentet sentralt plassert på plassen langs den opprinnelige hovedveien til kirken, reaktiverer plassen som møtested og et knutepunkt for orientering på sørsiden av kirken. Monumentet leder visuelt frem til kirkens hovedinngang.

Lyssettingen av kirken som et signifikant landemerke i landska­ pet, fremhever byggets arkitektoniske kvaliteter og skal invitere inn til kirken.

huset når dørene holdes åpne, bidrar til et lite lysrom på stedet.

På kirkegården fungerer kirken som et nav for orientering, slik at man vet hvor man er og forstår hvor man skal gå sett i forhold til den.

Visuelle og estetiske aspekter

Funksjonalitet Det kunstige lyset skal fremheve kirken som er et av Askers eldste kulturminner, og knytte den tettere til sentrum ved å forsterke den kulturelle aksen. Å inkludere en lyssetting av Mär­ tha-monumentet sentralt plassert på plassen langs den opprin­ nelige hovedveien til kirken, reaktiverer plassen som møtested og knutepunkt for orientering på sørsiden av kirken. Det infor­ merer også om skala og avstand, og vil visuelt fungere ledende for ferdsel til og fra kirken. Beveger man seg på gangveien rundt selve kirkebygget, har man god oversikt over den nærliggende kirkegården på middelaldergrunn og tilliggende områder i flere retninger utenfor kirken, grunnet kirkens beliggenhet i terrenget.

Noe av lyset som treffer den vertikale fasaden reflekteres tilbake ut i rommet, og synliggjør personer på gangveien rundt kirken.

Man kan kommunisere, se ansikt og ansiktsuttrykk, noe som er av stor betydning for opplevelse av trygghet og sikkerhet. Dette gjelder også på kirkebakken utenfor hovedinngangen mot vest, der lyset fra armaturen over inngangsdøren og lyset fra våpen­

Det tidligere flomlysanlegget viste kun en del av kirken da det var mørkt, og lyset hadde lav grad av fargegjengivelse (Ra: 25) og en varmgul lysfarge (K: 2000). Det nye lysanlegget fremhever hele bygget på en tiltalende måte, med et lys med høy grad av fargegjengivelse (Ra: 90) og en varmhvit lysfarge (K: 2700) valgt på bakgrunn av teglsteinens rødlige fargetoner, for at vi umid­ delbart skal kunne gjenkjenne kirken etter mørkets frembrudd slik vi er vant til å se den i dagslys. Märtha-monumentet er støpt i bronse og har en patinering som gjør at den fremheves mest riktig med et lys som har en mer nøytral, hvit farge (K: 4000). Da understrekes en kontrast i farge mellom bygg og monument som ligger i materialene, og som også er nyttig ved orientering på området.

Lyssettingen av kirken som et signifikant landemerke i landska­ pet, skal fremheve byggets arkitektoniske kvaliteter med frem­ siden av tårnet og hovedinngangen som et visuelt tyngdepunkt, slik at man oppfatter det er der man skal gå inn.

Kirken som er en enskipet langkirke i nygotisk stil, har dekorative arkitektoniske elementer og en detaljering i relieff på fasaden som kan være inspirert av gotikken. Lysets modellering frem­ hever kirkens form og volum, og aksentuerer fasadens

KIRKEN SETT FRA NORDØST, FRA KIRKEVEIEN. Kirkens lysdesign har en estetisk forankring og søker å ivareta menneskelige behov for tilg­ jengelighet, trygghet og trivsel på området. På gangveien rundt kirken har man oversikt over den nærliggende kirkegården på middelaldergrunn. Man kan gjenkjenne andre og se deres ansikt og ansiktsuttrykk, noe som er av stor betydning for en opplevelse av trygghet og sikkerhet.

s. 19

Lyskultur Nr. 1 2019

detaljering, iboende rytme og tekstur. Rundt kirkeskipet løper en rytmisk oppdeling av fasaden ved at elementer som kan minne om gotikkens strebebuer, stikker ut av fasaden og skaper delfelt langs denne. Det kan tilsynela­ tende se ut som om avstanden mellom hvert felt er like langt, men slik er det ikke. For å oppnå at lyset som sleper opp langs fasaden fremstår i et helhetlig uttrykk, styres hver armatur som ligger nedfelt i grunnen i hvert delfelt individuelt. Armaturene på mast er plassert integrert i omgivelsene og så lite synlig som mulig.

KIRKEN SETT FRA NORDØST. Kirkens beliggenhet og de tilliggende omgivelsene, fører til at et lavt lysnivå er nok til å løfte frem kirken når det mørkner. Det lave lysnivået gjør det mulig å se himmelen og oppleve blåtimen, og at nattehimmelens mørke senker seg i stillhet over kirkegården.

Kirkens beliggenhet og de tillig­ gende omgivelsene, fører til at et lavt lysnivå er nok til å løfte frem kirken med lys når det mørk­ ner. Det lave lysnivået gjør det mulig å se himmelen og oppleve blåtimen og mørket som senker seg. Når mørket

Fasadeløsninger Lyspaneler Støyskjerming Skilting Dekorbelysning LED Lamper LED Benker Kompetansehuset Plexon utvikler, produserer og leverer løsninger i Plexiglass® og LED

NYBYGG

REHABILITERING

UTE&INNE-ROM

UNIKE OG ATTRAKTIVE OPPLEVELSER!

KREATIVE LØSNINGER I PLEXI OG LED www.plexon.no

nils@plexon.no 92264584

roger@plexon.no 41503661

s. 20

Lyskultur Nr. 1 2019

Märtha-monumentet er belyst med armaturer som ligger nedfelt i grunnen.

Lyskilder: LED. ARMATUR:

Armaturer og tilleggsutstyr er levert av Studio Due og MCI-Group.

LYSSTYRING: Styringssystem over Digidim 920 for en individu­ ell styring og tilpasning av hver enkelt armatur for en helhetlig opplevelse av kirken. Det er benytt­ et et Astro-ur som refererer til soloppgang og solnedgang lokalt. Styringssystemet er levert av Vanpee AS. MAST: Det er benyttet 8 stk. 3 meter høye og sortlak­ kerte lysmaster med travers for 1 og 2 armaturer.

Mastene er levert av VIK Ørsta.

Energiforbruk, driftsøkonomi og miljøhensyn

hviler over kirkegården og tente lys skinner stemningsfullt ved gravene, får man mulighet til ro og kontemplasjon.

Utover å hedre tidligere kronprinsesse Märtha, representerer monumentet et «mor og barn-motiv» som er velkjent innenfor kunsthistorien. Motivet er symbolbærer for omsorg og kjærlig­ het, og danner meningsinnhold for kirken. Märtha-monumentet belyses slik at motivet av mor og barn fremstår best mulig i et samspill mellom lys og skygge, og vi kan oppfatte deres ansikts­ mimikk og det kroppslige uttrykket i skulpturen.

I motsetning til tidligere, belyser det nye lysanlegget hele kirken og inkluderer en belysning av Märtha-monumentet. Det tidligere flomlysanlegget bestod av 400W høytrykksnatrium-lyskilder.

Det nye lysanlegget med ledlys og styring har ført til en energi­ reduksjon for oppdragsgiver på 78% i driftskostnader.

Prosjektet kunne klart seg med en lavere plassering av armature­ ne på mast, men for å unngå hærverk og tyveri er en høyde på 3 meter benyttet. Det bidrar til å ivareta god drift og vedlikehold.

Belysningen er styrt for å treffe bygget og monumentet, for å unngå lysforurensing av nattehimmelen og forstyrrende innvirk­ ning på økosystemer som plante- og dyreliv.

OVERSIKTSBILDE I DAGSLYS. Asker kirke ligger vakkert og landlig til på et høydedrag, i utkanten av Asker sentrum i Akershus fylke. All armatur som er nedfelt i grunnen rundt kirkebygget er truk­ ket inn mot fasaden og rettet mot de vertikale flatene som skal belyses.

All armatur på mast er plassert integrert i omgivelsene og så lite synlig som mulig.

Universell utforming Etter mørkets frembrudd er vi helt avhengige av den kunstige belysningen for å kunne orientere, navigere og finne trygt frem.

Opplevelsen av trygghet er av vital betydning for hvordan vi benytter oss av, og setter pris på et sted. Ferdsel fra inngangen til kirken fra sør og fra vest er sikret tilgjengelighet og deltakelse ved å forsterke visuelle føringer og skape gode sosiale rom.

På gangveien rundt kirken, fungerer kirkens fasade visuelt førende, og man har god oversikt over hvor man befinner seg i terrenget.

Alle gangveier på kirkegården er trinnfri, og man har adgang til kirken via rampe. For å forhindre blending som både er ubehage­ lig og kan være synsnedsettende, er all armatur som er nedfelt i grunnen rundt kirkebygget trukket inn mot fasaden og rettet mot de vertikale flatene som skal belyses, og all armatur på mast har tilleggsutstyr som styrer lyset og skjermer for innsyn.

Opprinnelig armatur over kirkens hovedinngang og sideinn­ ganger styrer lyset nedover slik at dører, trapper og rampen til venstre for hovedinngangen fremheves.

Anleggets tekniske kvalitet Lysanlegget er skreddersydd til kirkebygget. Det holder en høy kvalitet på lys, armaturer og alt av nødvendig tilleggsutstyr og styring. Kirken er belyst med armaturer som ligger nedfelt og i flush med grunnen langs fasaden. Det er benyttet armatur på mast for å belyse tårnet og spiret, taket over kirkeskipet og taket over apsis inkludert øvre del av veggen bak kirkeskipet.

EIERE AV PROSJEKTET Den Norske Kirke, Asker kirkelige Fellesråd BRUKER/LEIETAKER Asker Menighet, Innbyggerne i Asker og omegn, Tilreisende/besøkende LYSDESIGN Helena Kive Lysdesigner MNL. Helena Kive LEVERANDØR Luminator AS INSTALLATØR Asker Elektriske AS FOTO Halvor Gudim

fakta

KIRKEN SETT FRA NORDVEST. Kirkens plassering i terrenget medfører at spiret og øvre del av tårnet er godt synlig på langt hold fra flere retninger når man nærmer seg Asker sentrum, og av den grunn er kirken et viktig landemerke for orientering. Lyset fremhever kirkens arkitektur med hovedinngangen som et visuelt tyngdepunkt.

4006 Designed in 1938

We reclaim past classics and infuse them with a contemporary feel

www.hadeland-glassverk.no/belysning â&#x20AC;˘ @hadelandglassverklights â&#x20AC;˘ anette.patrocollo@hadeland-glassverk.no

s. 22

Lyskultur Nr. 1 2019

Tønsberg nye signalbygg

-Byggherren ønsket seg et levende bygg, men uten å måtte gjøre uten inngripen i fasaden. Dette er det gamle rådhuset i Tønsberg, og bygget er totalrenovert på innsiden, og fasaden er urørt. Derfor er all belysning plassert innvendig i vinduspostene for å skape en levende effekt etter mørkets frembrudd, sier belysningsplanlegger Jan Erik Enge hos AKB Lighting AS i Sandefjord. Han har gjort lysdesign i prosjektet.

-I dette prosjektet er det benyttet produkter fra Martin Professional, og med styresystemet plassert i et teknisk rom i annen etasje. Bygget «lever sitt liv» som er forhåndsprogrammert, men i 1. etasje skal det være en restaurant og bar/scene drevet av de lokale stjernekokkene Tom Victor Gausdal & Stian Floer. I restauranten vil de ha en iPad slik at de kan styre lyset som er utenfor 1 etasje. I tillegg vil de fra bar/scene ha muligheten til å koble seg på lyset med musikk ved arrangementer, og la hele bygget være med på arrangementet, sier Enge.

NAVN: Stasjonen, Tønsberg OPPDRAGSGIVER/EIER: Micasa BRUKER/LEIETAKERE: Micasa (flere leietagere) LYSDESIGN: AKB Lighting RÅDGIVENDE INGENIØR ELEKTRO (RIE): Heiberg & Tveter ARKITEKT/INTERIØRARKITEKT/ LANDSKAPSARKITEKT: LPO Arkitekter LEVERANDØRER: AKB Lighting AS/Martin INSTALLATØR: PET Installasjon

fakta om prosjektet:

Næringsbygget "Stasjonen" i Tønsberg har fått ny belysning med en dynamisk løsning. Byggherre ønsket seg et bygg som ikke skal være "dødt"/mørkt etter kontortid, men å være et synlig signalbygg i bybildet. Og det er blant annet blitt løst med bruk av dynamisk lys.

s. 23

Lyskultur Nr. 1 2019

-Det er dog ikke mulig å kjøre lysshow hvis det befinner seg personer i kontorene oppover i etasjene i bygget, legger han til.

-Prosjektet har et dynamisk lys, med LED striper som defineres som fasadearkitektur fra Martin. Vi kjører video signaler til LED armaturene og kan om ønskelig styre hver eneste pixel i lampene. Det gir en mulighet til å skape alt fra diskret vindusbelysning til dynamiske effekter som folk legger merke til.

Byggherre ønsker også å benytte lyset til å kommunisere med publikum i desember måned (julekalender).

Det er i prosjektet benyttet komponenter som AKB Lighting har bearbeidet til armaturer tilpasset vinduspostene i etasjene.

Anlegget har en PC som er tilkoblet en P3 video controller, som er et proprietært grensesnitt fra Martin som gjør det enkelt å styre løsninger med video eller DMX. Anlegget kan også styres via internett fra andre steder. Noen brukere har tilgang til å styre deler av dette som har med deres områder å gjøre via iPad. Tekst og foto fra AKB Lighting

Din Smarthus Leverandør Design & Teknikk i skjønn forening Tidløs og elegant Med bryterdesign fra JUNG leverer vi komplette løsninger for ditt smarthus.

Brytere/Stikk – KNX - eNet Styring av Lys – Varme – Solskjerming Sikkerhet – Ventilasjon Lyd & Bilde

instell.no

s. 24

Lyskultur Nr. 1 2019

Loftesnes bru i Sogndal med vegbelysning montert i rekkverket.

Lyspionéren Erik Selmer har jobbet som arkitekt både i private og offentlige virksomheter før han tok steget og startet egen virksomhet innen arkitektonisk lysdesign for 25 år siden. Han har vært en pionér innenfor arkitektonisk lysdesign i Norge, lenge før lysdesign ble en anerkjent profesjon med den posisjonen som lysdesign etter hvert har fått. Han har mottatt en rekke lyspriser og mottok Juryens Særpris under utdelingen av Norsk Lyspris 2018 for sin innsats for norsk lysdesign gjennom mange år.

Tekst: Lyskultur

Selmer har lyssatt en rekke landemerker og signalbygg landet rundt, som blant annet Eidsvollsbygningen, Munkholmen i Trondheim og festningene Akershus, Fredriksten og Oscarsborg.

Lærdalstunnelen ble han kjent for allerede i 2000, også fordi den fikk både norsk og nordisk lyspris. Det har også blitt mange lysdesign av bruer, blant annet i Askim, Årnes og Sogndal. Det seneste prosjektet er den enorme brua som krysser Glomma i Fredrikstad.

-Fredrikstadbrua ble lyssatt fra innsiden slik at utsiden fremstår som en mørk kontur. Det skaper et liv på innsiden og virkningen

s. 25

Lyskultur Nr. 1 2019

er at livet på brua stråler ut. Man kan sammenligne det litt med et leirbål der det sitter en del mennesker. De har lys i ansiktene, men mørk rygg. Dette skaper en form for intimitet selv i et så stort prosjekt. Denne intimiteten er jeg blitt stadig mer opptatt av å skape i alle prosjekter. Kanskje er leirbål-virkningen noe vi nesten har nedfelt i våre gener etter så mange år med ild. Vi har denne gjenkjennelseseffekten med oss, som en intim opplevelse for en indre krets. Det var hyggelig å få lyssette Fredrikstadbrua.

Folk gikk mann av huse for å se lyssettingen, sier Selmer.

For tiden er han fullt opptatt med ny innvendig lyssetting av Nidarosdomen i Trondheim.

-Det lyset som er i kirken i dag er en litt avansert form for gatebelysning, med relativt varmt lys som lyser ned på et gulv som er veldig rosa. Det blir som en innendørs marmeladekruk­ ke, og veggene ser ut som sandstein. De er av kleberstein med fargetoner over mot det grønne, men som ingen ser. For mange blir det nok en overraskelse å få se kirken med de fargene den egentlig har.

I et så stort kirkerom er det viktig å innføre intimitet. Dette kan skapes i dag ved bruk av levende lys, men det blir begrenset til gulvplanet. Nidarosdomen har fantastisk stein-ornamentikk organisert i buer med menneskelig målestokk. Disse ser man nesten ikke, og mitt konsept er å fokusere på detaljene med mulighet for å skape nettopp den intimiteten som mangler i dag. Dette oppnås gjennom lokal belysning i hver bue Samtidig er det viktig å få frem helheten. Dette oppnås med et styrbart utfyllingslys fra motsatt vegg. Slik kan jeg avstemme kontraste­ ne i alle deler av kirken. Det blir cirka 1500 armaturer totalt, og de aller fleste kan dimmes individuelt. Ved hjelp av dette kan jeg forandre stemningen i rommet i forhold til forskjellig bruk, akkurat slik jeg gjorde i St. Petri kirke i Stavanger. Menigheten har fått et visst innblikk i dett, men vil nok få en positiv overras­ kelse når de ser hvilket virkemidler de får for å skape stemninger, legger Selmer til.

-Musikere og artister som leier seg inn i Nidarosdomen rigger ofte lyset selv, noen ganger med helt meningsløs overbelysning og effekter som like godt kunne vært rigget opp i et gatekryss. Målet med den nye lyssettin­ gen er å bruke den fantastiske arkitek­ turen som virkemiddel. Det er viktig at fremtidens lyssetting får stedstilhørig­ het i Domen slik at interiøret ikke blir fremmedgjort som ofte er tilfellet i dag, sier han.

Menigheten bruker ofte kirken til kon­ serter, koropptreden og andre mellom­ store arrangementer.

Buene i Nidarosdomen lyssettes nedenfra.

Takket være egen innsats med gammelt utstyr og begrensede midler, har de klart å gjennomføre dette. Omkostningene for interiøret har vært et stort antall gamle teaterlyskastere som har fylt opp buegangene i triforiet. Dette blir nå erstattet av noen få fleksible utliggere med teaterlys som kan skyves ut i kirke­ rommet. Riggene tilrettelegges både for bruk av menigheten og Olavsfestdagene, men også for enklere å kunne overføre gudstjenester på NRK. Riksantikvaren er sterkt involvert i planleggingen og skal god­ kjenne alle installasjoner helt ned til den minste skrue. Samarbei­ det har vært utmerket og vi er fornøyd med deres konstruktive innspill. Samtidig er alle innen antikvarisk bygningsvern litt skep­ tiske til lys fra nedsiden. Her må vi igjen vise til bålet, oljelamper og stearinlys som tidligere alltid har skapt lys fra nedsiden i alle verdens interiører. Disse argumentene ser ut til å blir akseptert både hos Riksantikvaren og menigheten.

Lysdesigneren har allerede tanker om regien for en stemningsfull åpningsseremoni i Nidarosdomen: –Jeg tror nok at folk vil få hakeslipp, når vi starter med kun levende lys og deretter sakte fremkalle interiøret med vårt lys som brer seg utover i tråd med den musikken som fremføres. Dette er mulig fordi vi kan styre ­individuell lyssetting av for eksempel tak, søyler, buer og relieffer, sier Selmer. Samtidig vil veggene fremstå som rom­ lige og tre-dimensjonale, noe som aldri tidligere er opplevd i Nidaros­domen.

Oppdragsgiveren Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) feirer 150 år nå i 2019. Målet er å ferdigstille lysinstallasjo­ nen innen årets utgang. NDR er inspirerende og aktive i planleg­ gingsprosessen og har høy kompetanse.

Samtidig har Erik Selmer med seg et team bestående av elkonsulent, montør og en teaterlysdesigner som hjelper med styresystemene. -Det er veldig godt team som også har assistert meg på lysprøvene. De er meget dyktige og inspirerende, sier han med et smil.

s. 26

Lyskultur Nr. 1 2019

Lyssettingen av St Petri kirke i Stavanger ga verdifull erfaring til det nåværende arbeidet i Nidarosdomen.

Sti for øye i Vestfold er et utendørs kunstgalleri og kalles en kjærlighets­ erklæring til Vestfoldskogen. Her har Selmer lyssatt elementer i naturen.

-Et annet prosjekt jeg er fornøyd med er lyssettingen av Loftesnes bru i Sogndal.

Denne er blitt spektakulær men samtidig avdempet som et landemerke i området.

Det mest spesielle her er belysningen av dobbel veibredde med lyset innfelt i toppen av rekkverket på sidene. Dette er blitt gjort andre steder i Verden, men jeg har aldri har sett at dette har vært helt jevnt og uten blending. Med en nøye tilpasset armatur­ konstruksjon blir lyset kuttet nøyaktig ved rennesteinen på motsatt side av veibanen.

Dette hindrer strølys til omgivelsene og oppfyller også et krav i reguleringsplanen om lite strølys ned i fjorden på grunn av fiskens vandringer. Høye veglysmaster ville ikke oppfylt et slikt krav. Bilistene opplever ingen blending fordi skyggegrensen ligger like under bilvinduet. Lyset har også meget høy jevnhet i veibanen, utdyper han.

Rånåsfoss bru i Akershus fra 1927 var planlagt revet for noen år siden, men ble i stedet bevart og opprustet som et viktig kulturminne for Rånåsfoss og Akershus. Brua er i dag gang- og sykkelvei og en viktig ferdselsvei over Glomma for befolkningen i området. Mange små armaturer som står langt nede langs veibanen skaper intimiteten. Foto: Jørgen Kirsebom.

s. 27

REFERANSEPROSJEKT

Lyskultur Nr. 1 2019

NOEN AV ERIK SELMERS LYSDESIGNPROSJEKTER: Edvard Griegs jubileumsutstilling i Bergen, Middelaldermuseet i Trondheim, Akershus festning, Fredriksten festning i Halden, Lærdalstunnelen, Munkholmen i Trondheim, Oscarsborg festning i Drøbak, Eidsvollsbygningen, Gamlehaugen i Bergen, Torvene og parkene i Kristiansand sentrum, St.Petri kirke i Stavanger, Rånåsfoss bru, Kolomoen bru, 11 lysprosjekter langs nye E6 mellom Frya og Sjoa, Loftesnes bru i Sogndal, Fredrikstadbrua.

fakta

-Vi hadde prøvelyssatt hvelvingen oppe under tårnet og skrudde av lysekronen, som blender når man ser opp dit. Jeg spurte domkantor Drogen om han kunne demon­ strere de orgelpipene som er montert bak en rist oppe i tårnet, og det var som det kom “engler dryssende ned”, sier Erik Selmer.

Totalleverandør av belysning til Radisson Blu Caledonien Hotel, Kristiansand.

Se video, bilder og les mer: www.lyskomponenter.no/Caledonien

Akershus festning

Lyskomponenter AS Sagmyra 2A, 4624 Kristiansand tlf.: 38 00 36 36 // salg@lyskomponenter.no // www.lyskomponenter.no

s. 28

Lyskultur Nr. 1 2019

s. 29

Lyskultur Nr. 1 2019

Frittstående lysdesigner som skal treffe design og teknisk løsning Møbelprodusenten Slettvolls historie startet i 1951, og siden den gang har firmaet latt seg inspirere av ønsket om å forene kvalitet og skjønnhet. For å oppnå dette produserer de stoppmøblene i sin egen fabrikk på Stranda. Dyktige håndverkere skreddersyr møblene etter kundens ønsker. Kundene kan velge mellom utallige tekstiler og farger, og den trefargen de liker best. Det gjør hvert møbel unikt og spesielt. Det finnes 18 Slettvollbutikker i Norge og Sverige. I butikkene finnes også et bredt utvalg av møbler, tepper, lamper, puter, pledd og interiørvarer.

Halvor Næss Belysningsdesigner AS fikk forespørsel om å designe den beste butikkbelysningen for Slettvoll flaggshipstore på Skøyen fra Gry Thalberg, som er Slettvolls egen interiørarkitekt. Slettvoll var i gang med en større ombygging av butikken for høstens nyheter 2018. De ønsket å benytte en frittstående lysdesigner som ikke var tilknyttet noen leverandør, for å komplettere det nye interiørkonseptet for butikken.

Oppgaven var klar, de søkte den beste butikkbelysningen og ville fremstå eksklusive, ett hakk over konkurrentene.

-Slettvoll har en tydelig nordisk designprofil og vi ønsket å knytte dette opp mot det nordiske lyset. Belysningskonseptet henter inspirasjon fra det nordiske lyset og variasjonen vi opplever med dagslyset. Utfordringen med konseptet var å finne gode leverandører på Tunable-white teknologien med spotlight produkter med nok «punch», som samtidig hadde et estetisk og rent utrykk. Valget falt tilslutt på Fagerhult som var i gang med en prototype på Tunable-white spotlight i serien Marathon.

Dette ble avgjørende for å få konseptet på plass sammen med Vanpee, som leverte lysstyringen og ledstriper med Tunablewhite, sier Marlin Martinsen.

Nå hadde man teknologien på plass for å gjenskape det riktige lyset til de ulike sonene. Lyset varierer fra opp mot 4000K og ned til 2700K i de ulike salgsutstillingene. Lysstyringen med Dali DT8 gjør at når Slettvoll endrer utstillingene kan man justere og tune belysningen til riktig nivå, både lysmengden og hvitbalansen.

Tekst: Halvor Næss Belysningsdesigner AS, ingress: Slettvoll, foto: Halvor Gudim

Lyskultur Nr. 1 2019

-I interiørkonseptet har Gry Thalberg tegnet inn arbeidsstasjoner hvor man hjelper kunder med å velge riktige materialtyper til møblene. Her har lysdesignerne spesialdesignet pendellamper slik at butikkmedarbeidere kan justere fargetemperaturen fra 2700 – 4500K. Det gjør at kunden kan oppleve materialet gjennom døgnet og således ha riktig underlag og informasjon når valget på farge og material skal tas. Det blir spennende å følge tilbakemeldinger å dette, sier Marlin Martinsen.

OPPDRAGSGIVER: Slettvoll møbler LYSDESIGN: Marlin Martinsen & Halvor Næss BELYSNINGLEVERANDØRER: Fagerhult, Vanpee ELEKTRO: Alpha elektro

fakta

s. 30

ohm Nyhet!

Ohm av Kauppi & Kauppi

Ohm er en ny belysningsserie inspirert av porselenisolatorer, en av de første elektrotekniske produktene som produseres av Ifö i begynnelsen av 1900-tallet.

Porselenarmaturer for både inne- og utebruk – vegger, tak og bord.

Designen av Kauppi & Kauppi med de myke linjene og stramme silhuettene, får tankene til både skandinavisk design og eldre japansk porselen.

Se hele vårt sortiment på: www.ifoelectric.no Besøksadresse: Brobekkveien 115B, 0582 Oslo | Telefon: 23 37 81 10 | post@ifoelectric.no Følg oss gjerne på Facebook og Instagram!

Ny nettside publiseres i mars 2019.

Følg med!

s. 32

Kunstner og skulptør Christian Lemmerz lagde lysshow med sitt Ghost Ship, som seilte gjennom havnen. Gitarist Lars Top-Galia, fra rockebandet Sort Sol, spilte folketonen ‘I Danmark er jeg født’

Lyskultur Nr. 1 2019

s. 33

Lyskultur Nr. 1 2019

Ett av de mange imponerende verkene var var Mads Vegas’ Eternal Sundown installasjon på Kalvebod Bølge, ved Københavns Marriott Hotel.

Den beste utsikten til dette var fra Islands brygge eller med på tur med kanalbåten. Foto: Alastair Viper

Copenhagen Light Festival beriker de mørke februarnettene med flotte utendørsinstallasjoner for et stort publikum.

Copenhagen Light Festival lyste opp den danske hovedstaden for første gang I februar 2018. I 2019 var lyset tilbake med arrangementer og installasjoner som man ikke kunne unngå å legge merke til. Nye initiativ ble tatt for omvisninger ved hjelp av sykler, kanalbåter, segways, til fots eller i kajakk. En ny app var også tilgjengelig.

Festivalen fant sted fra 1. til 24. februar, og hadde som mål å tiltrekke seg et allsidig publikum ved å tilby installasjoner fra det helt store og spektakulære hvor himmelen og havnen ble lyssatt, til mindre installasjoner med mer poetiske virkemidl­ er, og som ga bygninger og broer et nytt uttrykk. En grønn laserstråle krysset igjen over hustakene som en påminnelse om hva som foregikk. I tillegg til laseren fantes det over 40 lysinstallasjoner laget av kunstnere som også regelmessig jobber med teater, film, TV, arkitektur eller internasjonale lysinstallasjoner.

Lysfestivalen bygger opp under København bys visjon om å oppfordre befolkningen til å være 20 prosent mer utendørs i 2025. Københavns ordfører for kultur og fritid, Franciska Rosenkilde, sa: ”Festivalen skaper lys i vintermørket, og utfordrer vår trang til å bli innendørs ved å lokke oss ut i det offentlige rom, hvor kunst gir oss kulturelle vitaminer og en ny opplevelse av byen”.

Chamber of Light av Catja Thystrup. Foto: DCL

s. 34

Lyskultur Nr. 1 2019

A Light Garden av Hans E Madsen.

Foto: Kim Matthai Leland

Installasjonene kunne ses fra kajakk. Foto: DCL. Lyssetting av tårnet på Christiansborg Slott av Jesper Kongshaug.

Foto: Kim Matthai Leland

In Situ Copenhagen av Tokyo Blue.

Foto: DCL.

Vinter i Tivoli, med skøyte­ banen. Tivoli hadde hele 15 ulike installa­ sjoner.

Foto: Tivoli.

Festivalen støttes økonomisk av noen av byens viktigste aktører: Københavns Kommune, Tivoli, Stromma Danmark / Kanalturer og Dansk Erhverv. Hoved­ sponsorer var Louis Poulsen og Sophus­ fonden, som begge ser festivalen som en bærer av en viktig historie om dansk lyskultur. Copenhagen Light Festival er organisert av Dansk Center for lys , og samarbeidspartnere

fakta

Taraxa av Gun Gordillo. Foto: Kim Matthai Leland

Kjølekroppen på Pleiad G4 har en helt ny design som reduserer temperaturen i armaturen, og bidrar til den høye effektiviteten.

Linsen er av Fresnel-typen, og muliggjør en effektiv og kontrollert styring av lyset, som gradvis tones ut mot reflektoren.

Reflektorer i matt, sort eller hvitt gjør det mulig å variere rommets uttrykk – og inntrykk. De ulike reflektorene gir ulike myke luminansoverganger.

EN KOMPROMISSLØS KLASSIKER

Pleiad G4 har lysytelse på opptil 140 lumen per watt, noe som er 50 prosent mer enn forgjengeren Pleiad G3. Økningen har blitt gjort mulig ved hjelp av en unik kombinasjon av en COB-lysmotor, en nykonstruert kjølekropp og Fagerhults egenutviklede senterlinse. Kombinasjonen av de ulike armaturmodellene og en ambisiøs bredde på lumenpakker og reflektorer gjør det mulig å planlegge funksjonelle, komfortable og energieffektive lysmiljøer for alle situasjoner, uavhengig av takhøyde og utforming.

fagerhult.no

s. 36

Lyskultur Nr. 1 2019

Fargeendringer på interiørflater ved bruk av avanserte smartvinduer

Av Shabnam Arbab

Målet med denne artikkelen er å øke forståelsen for moderne glassmaterialers effekt på fargeforvrengning i interiører. Denne studien er en del av mitt PhD-prosjekt under veiledning av Professor Barbara Szybinska Matusiak.

Vindusglass kan ses på som et filter mot dagslyset. Det er spesielt merkbart dersom lystransmisjonen ikke er lik for alle bølgelengder fordi spektralfordelingen for lyset som har gått gjennom glasset blir endret. Dette resulterer i en signifikant forskjell i fargepersepsjon som dermed påvirker den visuelle kvaliteten for rommet. For de fleste mennesker er en korrekt persepsjon av farger på objekter og rommets overflater en viktig del av livskvaliteten. Vi vil kunne innse hvor viktig dette er når dette mangler ved at kjente objekter framstår som endret sett gjennom farget glass.

Elektrokromt (EC) glass, elektrotopisk (ET) glass og fotokromt (PC) glass er eksempler på avansert teknologi for å oppnå maksimal transparens, redusere blending samt å bidra til bygningens energieffektivitet. De har henholdsvis en blåaktig, hvitaktig og gulaktig farge (se Figur 1).

Vindusindustrien har lansert en ny generasjon av dynamiske responsive vinduer, også kalt «smarte vinduer». Ett eksempel på smart vindusteknologi er elektrokrome (EC) systemer, som kan styres fra en klar til en transparent-farget tilstand ved hjelp av en lav elektrisk spenning, som betyr at termiske og optiske parametere kan styres dynamisk.

Den kunstige himmelen sørger for stabile eksperimentelle forhold uavhengig av vær og tidspunkt på dagen. Spesielt når det gjelder dagslys er det vanskelig å sikre stabile forhold over lengre perioder, og det kan ta lang tid mellom hver gang de oppstår. Bruk av skalamodellmetoden i den kunstige himmelen gjorde det mulig for forskeren å utføre eksperimentene under stabile forhold, og gjorde det også mulig med gjentatt tilgang til de observerte modell rommene ved behov.

En betydelig utfordring med bruk av alle typer «vindusbelegg» er deres store effekt på dagslysets intensitet, spektralfordeling og dagslysfarge. Reduksjon i lysintensitet fører til økt bruk av kunstig belysning, mens endringer i spektralfordeling kan resultere i en endret persepsjon av rommet og dets kvaliteter fordi fargene (og fargekomposisjonene) blir oppfattet annerledes, noen overflatefarger kan fremstå som lysere/ mørkere eller mer/mindre kromatiske enn andre. Luminans- eller fargekontraster kan bli økt eller redusert [1].

Fotokrom (PC)

Elektrotopisk (ET) klar

I denne studien evalueres effekten av fargepersepsjon og tendensen til fargeendringer på interiørflater ved at lyset farges ved å sendes gjennom glasstypene nevnt overfor. Eksperimentet ble utført ved Norges Naturvitenskaplige Universitets (NTNU) kunstige himmel, som simulerte himmellys ved hjelp av tre forskjellige korrelerte fargetemperaturer: 2700K, 6500K and 8000K. Vindusglass med de tre høyteknologiske belegg ble brukt i fem ulike transmisjonsscenarier: elektrokromt (EC) glass, elektrotopisk (ET) glass og fotokromt (PC) glass (se Figur 1).

I dette studiet hadde vi testpersoner som ble bedt om å evaluere fargen i rommet (6 ulike farger), (se Tabell 1). Ved å flytte oppmerksomheten mellom testrommet og referanserommet samt forsøke å velge fargeprøve fra referanserommet (Figur 2) som fremstod som mest lik fargen i testrommet. De fylte også ut et spørreskjema. Selv om det hadde vært enklere å utføre eksperimentet med evaluering av fargepersepsjon på en liten fargeprøve, valgte vi å male hele testrommet og spørre deltagerne om å evaluere inntrykket av hele rommet.

Elektrokrom (EC) ufarget

Elektrokrom (EC) midtpunkt

Figur 1. Ulike vindusglasstyper.

Elektrokrom (EC) farget

s. 37

Lyskultur Nr. 1 2019

Figur 2. venstre: Oppsett for eksperimentet.

Boks1:gul S1020-Y

Boks2: blå S1020-R90B

Boks3: grå S1000-N

Boks4: rød S1020-R

Boks5: grønn S1020-G

Boks6: fiolett S1020-R60B

Tabell 1. valgte farger for å male flatene i boksene.

Figur 3. Farge Boks 1(gul) gjennom ET-glass påslått og lys med fargetemperaturer a. 2700K /b. 6500K /c. 8000K.

Målet var å detektere tendenser til fargeendringer i testrom med ulike interiørfarger forårsaket av smartvinduer. Resultatet fra spørreskjemaene ble analysert med NCS fargetonesirkel (hue circle) og NCS nyanse trekant for å finne retningen på fargeendringen. Fargetone eller «hue» er forklart i NCS som den relative likheten for en spesifikk farge til to sekvensielle elementærfarger i sirkelen. Videre er nyanse i NCS implementert for å representere likhetsgraden for en farge til hvit, svart og en maksimal kromatisk farge som mangler all likhet med hvitt eller svart.

Figur 4 viser en oppsummering av tendensene til endring i fargetone for hver type glass. Svarene fra spørreskjemaet

indikerer små, men konsistente ulikheter mellom glasstypene.

En viktig oppdagelse var at EC-farget glass ga en grønnaktig effekt i nesten alle testboksene i kombinasjon med lys i fargetemperatur 2700K, og en blåaktig tone i kombinasjon med 6500K. På grunn av dette var det vanskelig for testpersonene å finne den nærmeste fargen i disse scenariene.

Vi fant at fargeendringene var størst for farger sett gjennom elektrokromt(EC) glass, spesielt elektrokromt farget. Dette resultatet var forventet, fordi transmittans for EC ikke er lik for alle bølgelengder, det vil si, transmisjonsnivåene i den røde delen av spekteret var nær null.

s. 38

Lyskultur Nr. 1 2019

(PC vindu, ET vindu, EC vindu)

Figur 4. Endringer i fargetone gjennom ulike glasstyper.

ET og PC glass viste samme mønster for endring i fargetone bortsett fra i det røde rommet, hvor vi ikke fant noen tendenser til endring i fargetone gjennom ET glass.

For nyanser var det svært vanskelig å registrere noe stabilt mønster, da effekten varierte i ulike områder.

Resultater for den grå boksen er vist i figur 5. Som det fremgår, er det vanskelig å finne et mønster for fargetone i den grå boksen med ulike fargetemperaturer av lyset. Vi vil konkludere med at innflytelsen fra fargetemperaturen på lyset er merkbart kun ved 2700K. For PC og ET vindusglass, ble persepsjonen endret mot gult, og for EC-farget glass og EC-midtpunkt ble fargetonen endret mot grønt siden gulaktig lys filtrert gjennom blåaktig glass gir en grønnaktig blanding.

Litt overraskende, viser nyanseendringene reduksjon av fargetetthet for alle CCT. Den grå fargen er svært sensitiv for endring i ulike retninger. Det er også i stor grad avhengig av observatøren.

Figur 5. Tendenser til farge­ endring i den grå boksen; a) 2700K, b) 6500K, c) 8000K.

s. 39

Lyskultur Nr. 1 2019

I arbeidet med glassprøvene ble det observert en tydelig fargeforskjell mellom utsiden og innsiden. Dette var et hint om å anse glassprøvene som en type fargefiltre.

Når det gjelder tendenser til fargeendring, kan vi konkludere med at ved 2700K med EC vinduer er det tendens til endring i fargetone med klokken på NCS sirkelen for de nominelle fargene blå, grønn og fiolett, det vil si blå->grønn, grønn->gul-grønn og fiolett->blå. Farger med nominell farge rød og gul tenderer til å endres mot klokken, det vil si rød->gul og gul->gulgrønn (Figur 4). Disse tendensene er tilsvarende for PC og ET bortsett fra for gule og fiolette fargetoner. Dessuten gir EC glass endringer med klokken ved 6500K eller 8000K og blå, røde og fiolett fargetonen, men endringer mot klokken for gule og grønne fargetoner.

Det er en merkbar forskjell mellom EC glass og PC & ET glass, spesielt ved 6500K eller 8000K. EC gir endring mot blått ved røde og grønne fargetoner; PC & ET gir endringer mot gult for de samme fargetonene.

Observasjonene viser at grå fargetone ikke ble oppfattet ulikt fra sin nominelle fargetone ved 6500K eller 8000K med bruk av PC glass og ET glass. Denne tendensen endret seg mot grønt med EC-ufarget og mot blått med EC-farget. Ved 2700K var endringen et resultat av en blanding av lysets farge og glassets farge.

Resultatene viser at EC vinduer ga sterke fargeforvrengninger sammenlignet med et rom uten vindu og med andre vindustyper.

Det er også bevitnet alle glasstyper hver for seg hadde en signifikant innvirkning på persepsjon av fargetone i de gule, røde og fiolette rommene; alle med tillegg ET-glass slått på hadde innvirkning i det grønne rommet; i det blå rommet hadde glass av variantene EC-farget, «ET-slått på» and «ET-slått av» en innvirkning.

Analysen av eksperimentet viser nye sider ved bruk smartvinduer. En bedre forståelse av glassmaterialer og deres innflytelse på visuell persepsjon gir potensiale til å hjelpe arkitekter med å utvikle vellykkede arkitektoniske designløsninger med bruk av mer dagslys, og å skape bedre forhold for utsyn med nye typer vinduer.

Oversatt fra engelsk av Halvor Gudim

Referanser

1. Dubois M-C and Johnsen K (2003), Impact of coated windows on visual perception: a pilot study in scale models, By og Byg Statens Byggeforskning­ sinstitut.

2. Arbab S, Matusiak BS, Klöckner CA. Colour shift of interior surfaces with advanced glazings.

Journal of the International Colour Association (JAIC). 2018;21:10-35.

Forhandler i Norge: www.log-utemiljø.no

s. 40

Lyskultur Nr. 1 2019

Mediefasader og interaktiv bruk av lys

Tekst og foto: Halvor Gudim

Demonstrasjon av videoen på skjermen som raskt mappes inn på de ulike armaturene.

Wouter Verlinden mapper inn en video

LiteNordic inviterte til et seminar om mediefasader med lys­ løsninger fra Martin Professional i samarbeid med AKB Lighting.

Ett av prosjektene som ble vist som eksempel er stasjonen i Tønsberg. Prosjektet startet som et lysdesign for AKB Lighting, og konverterte til et mediefasade prosjekt. Se egen artikkel i det­ te bladet. Mikkel Toksværd innledet med å si at dette prosjektet er et godt eksempel som ikke har fått vist det fulle potensialet ennå. Toksværd er Head of Projects Sales and Communicati­ on hos LiteNordic, som er distributør for Martin Professional i Norge. Han tok deltagerne på seminaret gjennom forskjellene på tradisjonell lysdesign og design av mediefasader. Løsningene trekker belysning og video nærmere sammen, og forskjellen er mengden med interaksjon som foregår. Det er en rekke vurderin­

Øyeblikksbilder fra videoen til prosjektet Max IV Lab i Lund, fra Martin Professional

ger som må gjøres. Hva er målet og hensikten, hva skal instal­ lasjonen gjøre eller ikke gjøre. En mediefasade må vurderes i forhold til byen og omgivelsene, og lysmengde må også avpasses til lys i omgivelsene.

Martin Professional implementerer prosjektene ved å benytte fa­ saden slik den er og integrere små armaturer som punkter, linjer eller ruter på eksisterende flater, og uten bruk av videoskjermer.

Fysisk utforming av fasaden bestemmer hva som er mulig, hvor mange piksler, og igjen hvordan innholdet kan skapes. Det som ble understreket var viktigheten av å spesifisere innholdet og ha en plan eller design guide. Man bør tenke gjennom bruk av virke­ midler, farger og hastighet på endringene. Det at man kan «gjøre

s. 41

Lyskultur Nr. 1 2019

C CCO OO RT RT IIN NIA A RT NA STOLPEARMATUR STOLPEARMATUR

alt» med bevegelser og farger betyr ikke at man må gjøre det. Man bør bruke en erfaren innholdsdesigner, og prosjektbudsjettet må også inkludere design av innholdet, som Toksværd definerte som en kontinuerlig prosess.

STOLPEARMATUR

For å skape et innhold eller et budskap må kjenne til oppløsningen, antall piksler. Man klarer ikke gjengi detaljert medieinformasjon med noen få piksler eller med feil synsavstand, informasjonen kan bare oppfattes korrekt hvis disse parametrene er riktige. Her gjelder 1:1000 «regelen», som betyr at en pikselavstand på 10mm uten diffusor vil oppfattes korrekt og kontinuerlig med 10 meters betrakt­ ningsavstand. Ved kortere avstand må diffusere brukes. Også vinke­ len man ser fasaden fra må vurderes. Mikkel Toksværd påpekte at en prøvelyssetting/mock-up er nødvendig for slike prosjekter.

Prosjekteksemplene som ble vist varierte fra mye farger og uttrykk et stykke unna vår nordiske tilbakeholdenhet til et svært smakfullt prosjekt ved forskningssenteret Max IV Lab i Lund i Skåne. Kontor­ bygningen tegnet av Snøhetta er tilknyttet partikkelakseleratoren ved forskningssenteret, og deler av veggen har en mediefasade.

Designet er gjort av kunstneren Lina Selander, med forsiktig bruk av farger, og med relativt langsomme bevegelser.

Wouter Verlinden er product manager for Martin Professional i Belgia. Han gjennomgikk Martin Professionals produkter for medie­ fasader, og med mange eksempler på bruk samt hvilke produkter som seg egner til ulike applikasjoner. Produktene består blant annet av linjer i ulike lengder og matriser, hvor pikselavstander er 10, 20 eller 40 mm, samt enkeltpunkter i forskjellig størrelse og utførelse.

Martin produserer ikke media servere eller DMX controllere.

Verlinden viste i løpet av noen få minutter hvordan man raskt og enkelt kunne mappe en video ved å koble en bærbar datamaskin (media server) opp mot en controller som styrer armaturene ved hjelp av Martins P3 protokoll. Armaturene kan styres av DMX eller P3, men det ble understreket at med store datamengder blir imple­ menteringen mye enklere ved å mappe video enn å å bruke DMX. Det er også mulighet til å skape blandede installasjoner med DMX og video. Man kan også hente styringssignaler fra sensorer utenfra, som apper, værstasjoner, dagslys eller bevegelse.

For For park park og og gatebelysning gatebelysning

Cortina Cortinastolpearmatur stolpearmaturer eret etnaturlig naturlig For park og gatebelysning førstevalg førstevalgnår nårbehovet behovetfor forgod goddesign, design, lang langlevetid levetidog oglav lavvedlikeholdsfaktor vedlikeholdsfaktorer erav av betydning. betydning.

Perfekt Perfektfor forbelysning belysning av Cortina stolpearmatur er etav naturlig veier, veier,parker parker ogåpne åpneplasser. plasser. førstevalg når og behovet for god design

lang levetid og lav vedlikeholdsfaktor er LED LED 40W 40W••4000K 4000K ••4800lm/W 4800lm/W ••IP66 IP66 av betydning.

Perfekt for belysning veier, parker og åpne plasser.

LED 40W • 4000K • 4800lm/W • IP6

Kontakt Kontaktoss ossi idag dagfor for en enhyggelig hyggeligprat pratom omlys lys Tlf. Tlf.22 2267 6720 2000 00 Epost.

Epost.firmapost@lhc.no firmapost@lhc.no

Mikkel Toksværd forklarer hvordan mediefasader prosjekteres

www.lhc.no www.lhc.no

Kontakt oss i dag for en hyggelig prat om lys Tlf. 22 67 20 00 Siden Siden 1997 1997 Epost. firmapost@lhc.no

www.lh

s. 42

Lyskultur Nr. 1 2019

De elsker design!

Under Stockholm Furniture & Light Fair var hallene fylt til bristepunktet med de nyeste innovasjonene innen interiørdesign og belysning for både hjem og offentlig miljø. Nye produkter, nye materialer, ny kunnskap, nye trender, nye miljøer og nye tekniske løsninger ble presentert i 2019. Samme uken ble også Stockholm Design Week arrangert, med rekordstore 427 designrelaterte arrangementer på forskjellige steder rundt i byen. ­Messen har styrket sin posisjon som verdens ledende event for skandinavisk design. Stockholm Furniture & Light Fair styrker sin posisjon på den internasjonale designscenen. Andelen av internasjonale besøk nådde 31,5 prosent, noe som er en økning på 0,5 ­prosent sammenlignet med fjoråret. Besøkende kom fra 99 ­forskjellige land, ledet an av Norge, Finland, Danmark og Storbritannia.

ØLGE laget av Juni Ruud Bunkholdt

«Vi er her fordi vi har de fleste av våre kunder her. Stockholm Furniture & Light Fair er fortsatt den beste messen i ­Europa og definitivt stedet å se skandina­ visk design. Og det er verdens mest sosiale messe.»

Ove Rogne, administrerende direktør i Northern, Norge

IO av Johanna Haritkainen

Jan Klingler «What if we could enable others to see bacteria as a carrier of meaning, rather than a carrier of disease?»

Zero Track av Piero Lissoni fra FLOS

s. 43

Lyskultur Nr. 1 2019

La Plus Belle av Philippe Starck fra FLOS

Overlap av Michael Anastassiades

Melt av Tom Dixon

«Jeg tror jeg har vært her omtrent hvert år siden midten av 80-tallet. Det beste ved å være her er å møte alle mennesker, du vet aldri hvilken type kontakt du får her. For meg er dette den ene gangen i året du kan være sikker på å møte alle dine venner og kolleger. Det er et fantas­ tisk sted å være, vi tar alle våre kunder hit.»

Gert Wingårdh, arkitekt, Göteborg, Sverige

Morten Dahl-Hansen viser nyheter fra Glamox

BLOND-armaturer (eksklusiv distributør er Glamox)

LAMP O avTony Skarsten og Eunjo Jang “Nitten bachelor- og masterstudenter i design fra Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) ved UIB deltok på årets Stockholm Furniture & Light Fair, Nordens viktigste arena for møbel­ produsenter og designere.”

Signify viste Philips Hues nye utendørs bevegelsessensor. Den trådløse, batteridrevne og værsikrede sensoren gjør det mulig å stille inn akkurat hvordan huset skal ønske ”velkommen hjem” ved å skru på lyset, og den integrerte dagslyssensoren sikrer også at lyset bare skrus på når det blir mørkt. Et utvalg nye utendørslamper gir muligheter til å skape den rette stemningen i hagen eller på terrassen. -Hjemmene våre anno 2019 er mer enn bare husets fire vegger. Utendørsarealene er også en viktig del av hjemmet vårt. Outdoor-serien ble tatt veldig godt imot i fjor, og med det nye og større utvalget kan du skape enda mer liv med lys, både i og omkring hjemmet, sier Jasper Vervoort, Business Leader for Home Systems og Luminaires hos Signify.

s. 44 Lysglimt

Lyskultur Nr. 1 2019

KUNSTPROSJEKT FOR HOVEDKRYSSET PÅ FORNEBU: UTSIKT

HOLLA KIRKERUIN ULEFOSS

Tittelen på verket er Utsikt, som spiller opp til navnet på rundkjøringen, Tårnet. Installasjonen viser en lund av trær, med omrisset av et hus plassert mellom greinene. Huset i trærne kan være et bilde på den boligdrømmen som mange søker å oppnå i dette området, det å bo utenfor bykjernen, fritt og landlig nær sjøen, og med rein luft. Det kan også være et bilde på de mange innovative virksomhetene som etablerer seg på Fornebu, som finner nye og grensesprengende løsninger i samspillet mellom menneske, natur og teknologi. Huset i trærne drar også mange av oss tilbake til barndommens trehytte, som vi hadde snekra sammen for å få et fristed, et drømmetårn, et sted å gjemme oss vekk fra den voksne verden.

Alle elementer i installasjonen er laget i syrefast stål. Skulpturen er lyssatt fra innsiden, med slepelys som fremhever huset i trærne og skaper en glitrende effekt fra visse synsvinkler. Det er fokusert på god avskjerming av armaturene for god visuell komfort for trafikantene.

Ruinen av Ulefoss kirke som ble bygget på 1100 tallet. I nyere tid har riksantikvaren hatt ansvar for restaurering av den gamle middelalderkirken i perioden 2010-2017. Lokale krefter med Ulefoss Ideforum i spissen tok initiativ til at denne spektakulære kirkeruinen skulle lyssettes. Fond, midler og lokale gaver resulterte i ca. 1,5 mill som var nødvendige for å gjennomføre lyssetting av det spesielle prosjektet.

Det var særdeles mange hensyn å ta. Det har vært et tett samarbeid med riksantikvar rundt alle distanser og detaljer angående lyssettingen og installasjon. Ved å lyssette noen fasader, la andre fasader utebli og lyssette de vakre portalene ble stemningen skapt. Lyssettingen har bidratt til at Holla kirkeruin har blitt synlig for flere tusen forbifarende hver dag. En spesialdesignet armatur måtte til for å bli godkjent av riksantikvar. Louis Poulsen Norge V/ Belysningsplanlegger Ole Peder Lien som har vært med å tegne denne armaturen i samarbeid med Lightconstructor i Danmark, som har spesialisert seg på å levere produkter tilpasset prosjekter.

Prosjekt: Kunstprosjekt for hovedkrysset på Fornebu Oppdragsgiver: Statsbygg Kunstner: Hanne Tyrmi Lysdesign: ECT AS og Hanne Tyrmi Leverandør: iGuzzini Installatør: M. Carlsen & Sønn Fotograf: Tomasz Majewski

Oppdragsgiver: Nome Kommune Brukere: Lokalbefolkning og turister Lysdesign: tidligere Lys & Design AS, ved Tonje Tjønneng- Haukås Rådgivende ingeniør elektro (RIE): Ulefoss Ideforum Arkitekt/interiørarkitekt/landskapsarkitekt: Gerhard Fischer Leverandører: Louis Poulsen / Lightconstructor Installatør: Bø Installasjon

MER ATTRAKTIVT PÅ JESSHEIM

HISTORISK ARKITEKTUR I EN MODERNE SETTING

Prosjektet skiller seg ut ved at byggherre har brukt belysning helt bevisst for å gjøre kjøpesenteret synlig og mer attraktivt.

Prosjektet viser derfor hvilken rolle lys kan ha både med tanke på synlighet, markedsføring og samspill med lokalsamfunnet. Prosjektet tilfører en verdi i lokalsamfunnet gjennom at man kan benytte prosjektet for markeringer som rosa sløyfe, påske, jul og andre merkedager. Byggherre har utarbeidet et konsept for å fremheve lokal tilhørighet. Konseptet viser hvordan byggherren forankrer lokal tilhørighet til Skovly ved å aktivt benytte seg av trær i motivet. Prosjektets viktigste funksjonalitet er samspillet mellom belysning og dekorative elementer. Prosjektet består av en perforert vegg med motiver av trær som blir fremhevet med baklys.

Marinaforum Regensburg, et av Bayerns mest moderne og bærekraftige konferanse- og kongressentre, ble innviet i april 2018, og presenterer seg med cutting edge event- og byggteknologi. Det er også et godt eksempel på moderne bruk av historiske bygninger. Både klimaanlegg og belysningskonseptet, designet av Osram Lighting Solutions bidrar til bærekraft for bygningen. Belysningsløsningene kjennetegnes av høy kvalitet på lyset, høy effektivitet og lang levetid, og belysningen viser den historiske arkitekturen på en spesiell måte.

Den tidligere hovedbygningen, kalt Zollingerhalle etter arkitekten Friedrich Zollinger, danner kjernen i marinaforumet. Spesielt iøynefallende er tømmerkonstruksjonen i såkalte Zollinger lamella konstruksjon med en takhøyde på opptil 15 meter. Det strekker seg over hele bygningen og er alltid synlig.

Prosjekt: Skovly Vest Eier: Harald Kværner Eiendom AS sammen med Thon Eiendom AS Brukere: XXL / Power og flere Lysdesign: SML Lighting AS Rådgivende ingeniør elektro (RIE): Bjørn Jørgensen AS Arkitekt: Plus Arkitektur Leverandører: Griven Installatør: Bravida Jessheim

Prosjekt: Marinaforum Regensburg Eier, byggemyndighet og utleier: Thomas Dietlmeier Leietaker: Tourismus (RTG) GmbH Lysdesign: OSRAM Lighting Solutions Arkitekter: dp architekten bda GbR Planlegging: Kaiser Elektroplanung GmbH

GUELL ZERO LED KIT SKILT & FASADEBELYSNING

Armaturene i den anerkjente Guell ZERO serien er kjent for robust design og høy kvalitet. Laget av presstøpt aluminium og pulverlakkert med høykvalitets polyesterpulverlakk er dette noen av de mest holdbare skilt- og fasade armaturene på markedet.

PRODUKTFORDELER • symmetrisk optikk som gir effektiv og bred lysspredning • fleksibel montering til både vegg og tak • justerbart armaturhode • tilgjengelig i 15W og 28W, 4000K • koblingsboks for seriekobling • IP66



www.vanpee.no



firmapost@vanpee.no



64 83 82 80



Vestvollveien 6E 2019 Skedsmokorset

Lyskultur Nr. 1 2019

Den Danske Lyspris 2018

Fakta om prisen:

s. 46

HENSIKTEN MED DEN DANSKE LYSPRIS ER AT SETTE FOKUS PÅ LYS OG MENNESKER. DETTE SKJER VED AT FREMHEVE SPENDENDE, VELDESIGNEDE OG VEL UTFØRTE LYSPROSJEKTER I DANMARK. PRISEN SKAL SAMTIDIG MEDVIRKE TIL Å PROFILERE LYSBRANSJEN OG DANSK CENTER FOR LYS.

Vinner: Noma i København

Det nye Noma arbeider med tre sesonger og en meny som endrer seg markant etter årstiden. Restaurantens design endres også fra sesong til sesong. Deler av det løse inventaret skiftes ut, serviset kommer i nye farger og former, og mesteparten av rommenes dekorasjon avspeiler årstidens meny. Belysningskon­ septet tar derfor også utgangspunkt i sesongene. Med kunstlyset fremheves hver sesongs karakteristika, og som det naturlige lyset endrer kunstlyset seg også i løpet av året. Belysningen isceneset­ ter såvel rommet som matopplevelsen. Til lunsj er det lys i taket som supplement til dagslyset. På kveldstid er lyset mer intimt og konsentrert om bordene. For å kunne oppnå ønskede stemninger og scenarier er der behov for løpende å kunne endre lysets inten­ sitet, fargetemperatur, spredning og retning. Til dette formålet er

BYGGHERRE: NT Consulting ARKITEKT OG INGENIØR: BIG (Bjarke Ingels Group) INTERIØRDESIGN: Studio David Thulstrup LYSDESIGNER: Studio David Thulstrup i dialog med Anker & Co EL-INSTALLATØR: SIF Gruppen BELYSNINGSLEVERANDØRER: Anker & Co, XAL, Tekna, Wästberg m.fl.

FOTO: Irina Boersma og Jason Loucas.

fakta

Lyset underbygger luksusopplevelsen

s. 47

Lyskultur Nr. 1 2019

Lysets Elementer: Det nye Nomas grunnlag bygges på sesongene. Med utgangspunkt i Richard Kellys begreper vil lyset understøtte Nomas ønske om at hver av deres tre sesonger skal oppleves forskjellig og understreke årstiden.

det utviklet en helt ny armaturserie og LED-lyskilde til Noma. Lyset kan styres fra 1800 – 3500 K uavhengig av lumenoutput, og med en svært høy fargegjengivelse. Pendelarmaturene er også designet så det er enkelt å skifte skjerm.

Juryens begrunnelse: Belysningen på Noma fremstår nærmest magisk – naturen rundt, historien og den industrielle konteksten blir ett med de stemningsfulle lokalene ved hjelp av belysningen, som er svært vellykket både i form, funksjon, kvalitet og estetikk. Lyskonseptet er forbilledlig gjennomarbeidet og spiller symbiotisk sammen med bygningene og omgivelsene. Belysningen understøtter spiselokaler, tilberedningsarealer, gangarealer og kjøkken på en slik måte at de oppleves som rom og elementer i en nordisk kjempevilla.

Belysningen er i høy grad og på en usedvanlig gjennomtenkt måte i dialog med restaurantens mange forskjellige brukere. Det er ingen skjulte kroker, og belysningen fungerer stemningsfullt, ledende og praktisk alle steder.

Belysningens komponenter er nøye utvalgt i relasjon til den belysningsmessige oppgaven, både ute og inne. Det er en naturlig ledefunksjon via belysning av vertikale flater ved inngangene til de forskjellige rommene. Det gjør det enklere å orientere seg, og det fremhever materialene i de enkelte rom.

I tillegg er det utviklet et lysstyringskonsept, som med endring i lysnivå signaliserer om et bord er ”aktivt” eller ”forlatt”. Hele belysningen inklusive farge, retning og fordeling kan tilpasses dagslysets karakteristika gjennom de tre årstidene på Noma. Alle lyskilder er rettet og skjermet, så det ikke oppstår blending. Reflekslyset skaper en fin og myk skyggetegning i rommene generelt. Samtidig skaper lyset fra den spesialdesignede lampeserien presis skyggetegning av gjenstander i innredningen uten at det virker for dramatisk. Teksturer trer tydelig frem, og lyset skaper rom i rommet. Overalt er det brukt lyskilder med en høy fargegjengivelse, som understøtter opplevelsen av maten, både når den tilberedes og når den inntas.

Lysdesigneren har gått systematisk og undersøkende til verks, og har skapt et lysdesign som på ingen måte virker anmassende, men derimot naturlig og

diskret. Det vitner om en god kunnskap omsatt til et like godt konsept, hvor menneskets sanser er satt i sentrum på en ekstraordinær, elegant måte.

s. 48

Lyskultur Nr. 1 2019

Nominert: Tunnelbelysning til Supercykelsti Farumruten

Lekende, lett og elegant lysløsning med klare referanser til sykling De tolv stiltunnelene på Supercykelstiens Farumruter består av to tunneltyper med hvert sitt belysningskonsept. I kassetunnelene brukes det effektlys i form av sirkler som symboliserer sykkelhjul, og i søyletunnelene brukes striper som symboliserer eiker i et sykkelhjul. Det roterende lyset bak kassetunnelenes stålsirkler settes i gang av forbipasserende syklister, og roterer deretter langsommere og langsommere. Det skapes en let forståelig referanse til sykkelhjul og en fin opplevelse av bevegelse og liv. Effektlyset (”eikene”) i søyletunnelene er mindre klare i sin komposisjon, effekt og estetikk. De roterende sykkelhjulene lyser ved hjelp av RGB LED med utgangspunkt i Supercykelstienes oransje signaturfarge, men kan også lyse i syv andre scenarier. Scenariene gir mulighet for å markere høytider og spesielle events med karakteristiske farger, som på den annen side visker ut den oransje signaturfargen som identitetsskapende element.

Begge typer tunneler har samme funksjonsbelysning. De sirkulære armaturene skaper en behagelig funksjonsbelysning med en fin balanse mellom opplevelse og trygghet. Armaturene brukes ikke kun til ren lyssetting av tunnelen, men også som scenografisk belysning, ved at de kaster presist avgrensede sirkler av lys ned på bakken, med et velkomponert mellomrom mellom sirklene.

Frontglasset i armaturene er i mikroprismatisk glass som sikrer at armaturene ikke virker blendende, samtidig som de sprer et fint, svakt diffust lys på sidene av tunnelene, så de ikke virker utrygge og mørke.

Funksjonslyset virker gjennomtenkt og trygghetsskapende, mens effektlyset skaper en opplevelse for brukerne i et tradisjonelt utrygt og uinspirerende miljø, og bidrar dermed positivt til opplevelsen av sykkelruten. Det bør fremheves at det ligger et eksemplarisk samarbeid mellom partene i prosjektet til grunn for løsningen. Studentenes konseptforslag og ÅF’s videre bearbeiding av

belysningen er vellykket på en flott måte samtidig som prosjektet oppfyller Sekretariatets for Supercykelstiernes ønske om å få flere mennesker ut på sykkel. Det må samtidig understrekes, at drift av lysanleggene vil være helt avgjørende for konseptets suksess.

KUNDE Gladsaxe Kommune STED: Farumruten LYSDESIGN: ÅF Lighting PARTNERE: Lighting Design AAU-Cph studerende og Sekretariatet for Supercykelstier EL-INSTALLATØRER: Hareskov Elektric A/S og City Elektrikeren A/S BELYSNINGSLEVERANDØRER: Fagerhult (Ateljé Lyktan) og iGuzzini illuminazione FOTO: ÅF Lighting/ Frederik W. Borello, Christian Ankerstjerne og Sekretariatet for Supercykelstier.

fakta

Fra juryens begrunnelse:

Nominert: Smartphonemania, Danmarks Tekniske Museum i Helsingør

Total-iscenesettelse med lys Tanken om at skape et rom av lys innenfor de ytre, unnselige rammene fungerer overbevisende. En ubrutt rekke av LED-rør med fargefiltre under den sorte himlingen iscenesetter hele utstillingsrommet, som er delt opp i forskjellige åpne og individuelle rom. Det er arbeidet svært bevisst og kompetent med å skape en glidende fargeovergang fra oransjegul via magenta og cyan til blåfiolett. Møtet mellom det fysiske, sortmalte rommet (som kommer helt i bakgrunnen) og det virtuelle rom (som skapes av lyset), understøtter samtidig på et poetisk vis det overordnede temaet om smartphonen og den virtuelle verden, som den i aller høyeste grad er en representant for. I utstillingenes ”arbeidsrom” er det fargede lyset supplert med nøytralt, hvitt spotlys med god fargegjengivelse. Belysningen er i særlig fin dialog med utstillingens målgruppe av unge mennesker, som har smartphone som sin foretrukne teknologi. Belysningsnivået virker umiddelbart passe. De sorte overflatene gjør lyset til et lysende og kommunikativt element i seg selv – både som rombelysning i de individuelle utstillingsrommene, som ledende takbelysning i hele utstillingslokalet, som invitasjon til aktiviteter og som bakgrunn for de utstilte elementer. Lyset er der det er behov for det, med tydelige lysrom og definerte skygger, avstemt og uten å blende. Rent fysiologisk kan lyset spesielt i hovedrommet virke overveldende, og for noen også trettende for øynene.

Prosjektet fremheves spesielt for med små midler å skape et spendende utstillingsrom som appellerer til målgruppen. Lysdesigneren skal have særlig anerkjennelse for arbeidet med fargene. De rent lysende farger fungerer smukt, og det er et godt trekk med diagonale linjer i det store rommet.

OPPDRAGSGIVER: Danmarks Tekniske Museum LYSDESIGN: Jakob Kvist, Studio Jakob Kvist BELYSNINGSLEVERANDØRER: Osram, Philips, Proled, Soraa, Sygns, Dansk Belysnings Service, Lightpartner og Rafa Lys FOTO: Kim Matthäi Leland.

fakta

Fra juryens begrunnelse:

Nominert: Lego House i Billund

Lyset fremhever på en utsøkt måte både huset og klossene Fra juryens begrunnelse:

Belysningen fremstår som et sentralt element i Lego House, og skaper en ramme rundt aktiviteter og leg. Det er skapt en fin balanse mellom mange forskjellige belysningskomponenter, som fremhever både bygningen, aktivitetene og de utstilte Lego-kreasjonene. En takbelysning med spotter belyser utstillingsrom og aktivitetssoner på en måte som reflekterer lys fra de kulørte gulvene opp på de hvite veggene, og gjør det fargede lyset til en integrert del av belysningen. Det er valgt LED-lys med en høy fargegjengivelse, som de fleste steder evner å gjengi Legoklossenes karakteristiske signalfarger.

Klossene fremstår innbydende og inviterer til lek. Belysningen gjør utstillingsrommene oversiktlige og trygge. Lysnivået er ensartet og høyt i aktivitetsområdene, hvilket gjør at alt fra gulv til store installasjoner samt mange små fargerike Legoklosser trer markant og innbydende frem. Det reflekterte lyset fra de fargede gulvene skaper dessuten en nysgjerrighet og lyst til å bevege sig fra rom til rom. Alle spotter i taket er vel avskjermede så man ikke blendes, selv om lysnivået er høyt. Den beskrevne forskjellen i lysfarger mellom utstilte gjenstander og markeringen av gangsoner oppleves derimot ikke. Det ville vært ønskelig med en litt større steg i luminans mellom lyset på utstillingene og den generelle belysningen i rommet. Det ville ha fått utstillingene til å komme mer frem. I aktivitetsrommet ”World Explorer” er takbelysningen dynamisk og endrer både lysnivå og farge. Denne dynamikken gir de utstilte Lego-miniverdener forskjellig dag- og nattkarakterer. Når lysnivået er dempet, blir miniverdenenes egne små lamper tydelige, og historiefortellingen blir engasjerende og nærværende. Et annet sted hvor bruk med farget lys er vellykket, er ved det sentrale treet ved trappen, hvor grønt lys på grønne klosser under treet får klossene til å tre ekstra frem, så man nesten ikke kan holde fingrene unna. I den historiske samling i kjelleren er veggene mørke og det generelle lysnivået er lavt. Lyset på gjenstandene er presist, og historien om Lego legges frem i en fin balanse mellom filmatisk skyggeprosjektering og de belyste Lego-gjenstandene.

THE LIGHT OF PURE WHITE

fakta

BYGGHERRE: Lego House BYGNINGSARKITEKT: BIG A/S INGENIØR: Cowi A/S INNREDNINGSDESIGN I LEKESONENE: Lego House Experience Design Team UTSTILLINGSDESIGN I HISTORISK SONE: Kvorning Design & Kommunikation LEDENDE MØBELDESIGN KONSULENTER: Kubik & Partners LYSDESIGNER: Jesper Kongshaug Lighting Design EL-INSTALLATØR: Kemp Lauritsen HOVEDENTREPRENØR: KG Hansen & Sønner HOVEDLEVERANDØR OG LYSBEREGNINGER TIL OPPLEVELSESONENE: Targetti ved Louis Poulsen ØVRIGE BELYSNINGSLEVERANDØRER: Erco, LTS Lighting en del av Fagerhult gruppen m.fl.

FOTO: © BIG/Iwan Baan + Silla Herbst/Jesper Kongshaug Lighting Design

zumtobel.com/tunableWhite

tunableWhite Creating Impressions

s. 50

Lyskultur Nr. 1 2019

Apoxyomenos i Lošinj

- fra historiens dyp til dagens lys

Museet Muzej Apoksiomena i den kroatiske byen Mali Lošinj forteller den følelsesmessige historien om statuen av Apoxyomenos - «Lošinj-idrettsmannen» som ble oppdaget i havet like utenfor øya Lošinj.

Sceniske rom tar besøkende på en fascinerende reise inn i den gamle verden.

Ingen vet hvor lenge den 2000 år gamle bronsestatuen av Apoxyomenos har hvilt på bunnen av Middelhavet eller hvordan den kom dit. Amatørdykkere fant den ved en tilfeldighet i 1996.

Delvis skjult i sanden på 45 meters dyp, dekket med skjell og tang, ble figuren hentet opp tre år senere. Ekspertene er enige: Den greske atleten er et unik funn. Etter seks år med grundig restaureringsarbeid har de kroatiske arkitektene Idis Turato og Saša Randić designet et nytt museum for Apoxyomenos.

Sammen med arkitekter og planleggere har Zumtobel kommet opp med et skreddersydd belysningskonsept som bruker et bredt spekter av LED belysningsløsninger for virkelig å gi liv til historien om statuen.

Frodig vegetasjon, bølgende åser og et mildt middelhavsklima - Mali Lošinj har en fantastisk beliggenhet på øya Lošinj midt i det asurblå nordlige Adriaterhavet. Muzej Apoksiomena ligger i det gamle Kvarner-palasset ved sjøen. Ved første øyekast skiller

bygningen seg knapt nok ut fra nabohusene. Likevel, se litt nøyere og øyet blir tiltrukket av en glasstruktur og et overbygd inngangsparti, en balkong. På kveldstid vises ytterveggen og balkongen som en komposisjon av fargede overflater som skaper en uimotståelig attraksjon. Det gir en forsmak på at dette er en unik skattekiste - et museum med et flott designet romlig kon­ sept der besøkende går gjennom nøye iscenesatte rom for sakte å bli kjent med Apoxyomenos og hans fascinerende historie.

«Som i scener fra en Stanley Kubrick-film, opplever besøkende et museum som utfolder seg i rytmiske seksjoner foran øynene sine,» forklarte Turato da han ble bedt om å definere det spesiel­ le konseptet.

Det første bildet av den visuelle reisen er havbunnen, og ­besøkende kommer inn i et rom med koboltblå vegger. En fritt plassert hvit stålkonstruksjon med røft sveisede stålplater som kan ligne skroget til et kraftfullt skip som ser ut til å sveve over.

Som en viktig del av konseptet er lyskildene diskret i bak­ grunnen.

En rulletrapp skjult i et hvitt stålrør fører opp til det første utstillingsområdet. Her, i mykt lys med bakbelyste veggpaneler og bord, får de besøkende sine første innblikk i den historiske ­betydningen, plasseringen og restaureringen av statuen.

s. 51

Lyskultur Nr. 1 2019

Historien fortsetter i kinoen i naborommet, hvor fargerik interiør­ design fremkaller bilder av undersjøiske planter. LED RGB armaturer bruker flytende fargeoverganger for å generere en skummel undersjøisk atmosfære.

Uten farger og fremfor alt uten skygger, representerer det hvite hovedkammeret med Apoxyomenos-statuen det mystiske høydepunktet i museet. Den spesielle auraen som virkelig setter fokus på den 1,92 meter høye bronsefiguren, skapes med et hvitt gulv og hvite tekstilvegger som ser ut til å smelte sømløst inn i taket. En umerkelig lysløsning med usynlige lyskilder var nødvendig for å skape effekten.

Muzej Apoksiomena er et svært romlig kunstverk - en fin ­strukturell sammensetning som på imponerende måte ­presenterer Apoxyomenos og viser hvordan statuen dukket opp fra havets dyp og endelig igjen ser dagens lys. Zumtobel LED armaturer og lysstyringssystem spiller en viktig rolle gjennom hele bygningen som hjelp til å fortelle denne unike historien i all sin fascinerende herlighet.

Tekstgrunnlag: Zumtobel, oversatt og tilpasset av Halvor Gudim, foto: Faruk Pinjo

Bachelor i lysdesign – gjør fremtiden lysere En lysdesigner fra USN jobber kreativt og designer lysmiljøer ut i fra solid kunnskap om lys, syn og persepsjon.

Med utgangspunkt i hvordan mennesker oppfatter omgivelsene blir du god til å designe belysning for mange ulike behov; for magiske arkitektoniske opplevelser, for personorientert velvære og helse - hjemme og på jobb, for trygghet i parker og andre urbane arenaer. Alt designes så innovativt og bærekraftig som mulig.

På studiet utvikler du dine praktiske og kreative evner, samtidig som du lærer å analysere arkitektur, romfunksjoner og synsoppgaver. Våre tidligere studenter har mottatt en rekke priser, blant annet Norsk- og Nordisk Lyspris.

Husk søknadsfristen 15.april.

usn.no/lysdesign

s. 52

Lyskultur Nr. 1 2019

Askims ordfører Thor Hals og sokneprest Magne Thorbjørnsen var de første utfor akebakken.

Skileikanlegg får folk ut og gir fysisk mestring

Tekst: Halvor Gudim, foto: Catena, Prestenga skipark Askim og Halvor Gudim

I Prestenga i ravinelandskapet like nord for Askim sentrum blir det tilrettelagt for å få mennesker ut i frisk luft hele året. Prosjektet i Prestenga skipark er lagt opp i flere faser, til nå er akebakker og hoppbakke klare, og belysning er på plass slik at området også kan benyttes på kveldstid.

-Vi fikk ideen om å oppgradere dette området i 2015. Hoppbak­ ken trengte vedlikehold, og hele området var grodd igjen. Vi be­ gynte å rydde kratt med dugnadshjelp av Askim IF skigruppe, og det har vært mange med. Vi har blitt møtt av en enorm positivitet hele veien, og kommunen satte av penger for ruste opp områ­ det. Prosjektet blir finansiert med 1 million fra kommunen, 1,2 millioner i spillemidler fra Norges idrettsforbund, og 900 000 av Sparebankstiftelsen Askim. Frivillighetssentralen i Askim har bi­ dratt med 100 000. Dette har har gått til innkjøp av hoppski som

PROSJEKT:

Skilek Prestenga TEGNING:

Landskapsplan TILTAKSHAVER:

Askim skiforening

SAK.NR:

Plan for Prestenga

1668

SIGN:

V.Sandli-Ø

ARKITEKTUR LANDSKAP

KATEGORI:

Mulighetsstudie KONTR:

Gro Krog

Østre Linje arkitektur og landskap AS Jernbanegt.14, 1830 Askim Tel: 69 88 84 10, mail: post@ostrelinje.no Org.nr. 982 670 233.

DATO:

15.11.2016

MÅLESTOKK:

1:1000(A3)

TEGN.NR:

REV:

s. 53

Lyskultur Nr. 1 2019

Tøff liten kar som setter ut for hoppet.

er til utlån. Totalkostnad for anlegget på 10 mål så langt er på 3,5 millioner. Dette er inklusive rydding av skog, gapahuk, vei opp til gapahuk samt lys for første del og redskapsbod, som kommer høsten 2019. G-sport i Askim har også sponset 200 akebrett, sier Bård Tømmerås Løken fra Askim IF. -Det er laget en masterplan for området, utarbeidet av land­ skapsarkitektfirmaet Østre Linje, og det er den første delen som er gjennomført nå. I del to på ytterligere 20 mål ligger det planer for tre nye hoppbakker med dommertårn, kuleløype, rails og orgeltramp, akebakke «korketrekker» samt en rulleskitrasé. I til­ legg en terrengløype med aktivitets poster. Det er også med lys for del to samt snøproduksjonsanlegg. Dette er estimert «med fingeren i været» til cirka 15 mill, sier Løken. -Komiteen som har jobbet med dette i Askim idrettsforening er to personer fra langrennsgruppa og to fra hoppgruppa. Det er driftige folk som jobber i bank, i et rådgivende ingeniørfirma, og et maskinfirma.

Tre av oss er også bønder, så vi også har hatt tilgang til redska­ per og maskiner, legger Løken til.

-Jeg har lysberegnet belysningsanlegget i Askim. Det er laget et forslag for hele området, med aking, hoppbakker, turløype og kuleløyper. Det er ikke alltid vi ser topografi så godt fra underla­ get vi får til lysberegningene, men i dette prosjektet fantes det et godt kart. Dette anlegget var ganske greit, og med naboene et stykke unna. Man må alltid ta høyde for justeringer, og forbe­ rede oppdragsgiver på det. For eksempel om master kan stå der vi har planlagt, og eller om vi må justere retningen for lyspunkter eller skjerme av på grunn av blending. Selv om det ikke blender

Populært med kveldsaktiviteter i Prestenga Skipark.

mer enn standardene, så er blending subjektivt. Generelt er det også en avveining med forskjellene på dagtid og kveldstid. For at lyset skal rettes tilstrekkelig ned må mastehøyden opp, og det synes mer på dagtid. Jeg prøver også å plassere belysningen slik at den lyser bort fra bebyggelsen så langt det er mulig. Kuleløy­ pene som er planlagt i en senere fase, ligger lavere i terrenget og mer skjermet. Rotundene, eller rasteplassene som befinner seg langs den planlagte turstien er også lyssatt spesielt, sier lysdesigner Tore Krok Nielsen i Lysteam AS.

Vidar Persbråten(til venstre) og Bård T Løken ved åpning av den nye skiparken.

s. 54

Lyskultur Nr. 1 2019

Rune Rebne fra Norges skiforbund var tilstede og gratulerte med nye anlegget. -Dette er en klassiker, det er ildsjeler som setter i gang i nærområdet. Prestenga er slike områder vi trenger flere av. Barn leker for lite og er for lite ute, og dette betyr mye for fy­ sisk mestringfølelse. Jeg håper at anlegget blir mye brukt. Det er det viktigste som skjer i norsk skiidrett. Idrettsnorge er oppbygd på ildsjeler, sier Rebne. For øvrig er han musiker og komponist, ansatt ved Norges Musikkhøgskole, og den komponisten i Norge som har hoppet lengst på ski, 120 meter, i følge ham selv.

-Kontakten med Askim ble knyttet på Eliaden, da Bård T. Løken var der for å se etter belysningsløsninger til dette spennende prosjektet. Etter at finansiering var på plass, startet prosjektet året etter. Prosjektet har gått veldig greit, og vi har hatt en god dialog med prosjektgruppen. Vi er nær kunden våre, og har vært med i prosjektet hele veien, vi var også ute på befaring og hadde med armaturer for test. Noen justering ble det, vi måtte endre en stolpeplassering på grunn av terrenget, og vi har designet en spesialtilpasset galvanisert festebrakett, som ble produsert på kort tid. Det er montert totalt åtte stolper og 16 armaturer i denne fasen. Dette ser bra ut, og det er fint å se det ferdige resultatet. Vi ønsker så klart å være med videre i neste fase av prosjektet også, sier salgsingeniør Vidar Persbråten i Catena AS. -Firmaet Catena med fire ansatte har et annet utgangspunkt enn andre, vi startet med industri- og tunnelbelysning og har bygd et renomme i markedet på slike prosjekter. Catena har nå vært med på flere slike utendørsanlegg for skileik, men dette er det største anlegget så langt, sier Vidar Persbråten.

CATENA, NOEN PROSJEKTER: • Bærum kommune, Franskleiva skiskytter stadion, lysløype og stadion med stand­ plass • Driv IL, lysløype Enebakk • Forsvarsbygg / Sessvollmoen lysløype • Bærum kommune, Vestmarksetra, skileikanlegg • Hafjell, Mosetertoppen, lysløype • Reinsvoll Skiklubb, lysløype • Krødsherad Everk, lysløype • Oppdal skiklubb, jibbebakke/freeski • Mølster Installasjon/Bulken IL, lysløype • Gjøvik Skiklubb lysløype • Askim Idrettsforening, lysløype og skileikanlegg • Norlandet Grendahus, lysløype

fakta

Anlegget forberedes med maskin.

Foto: The Well / Marcin Ptak

*

Dimbare LED pærer fra Calex!

Den opale softserien fra Calex leveres i et svært bredt sortiment.

Pærene gir en flott effekt i store designlamper og pendler med sin flotte rundtstrålende lysspredning. De egner seg også alene i en pæreholder.

• • •

Varmt og behagelig lys 2700K Rundtstrålende 360° lysspredning Uten sjenerende stempler i glasset

*

Moduler for enkel DALI dimming av 230V Lyskilder!

DALI PD 3-25W El nr 14 112 10 DALI PD 10-300W El nr 14 112 13 DALI PD 10-300W DIN EL nr 14 122 19

* Ikke dimbar Tlf 66 81 38 60

post@nortronic.no

www.nortronic.no

s. 56

Lyskultur Nr. 1 2019

s. 57

Lyskultur Nr. 1 2019

Hammerfest Finduspromenade foto Ivan Brodey

Starter med blanke ark, i hvert prosjekt Lysdesigner Kristin Bredal var i mange år så dedikert til lange dager med lysdesign i teaterene at hun fikk trøbbel med øynene ute i dagslyset. Da innså hun at hun trengte en pause, og det ble til etableringen av firmaet Zenisk, og prosjekter innen arkitektonisk lysdesign.

Bredal og medarbeiderne i Zenisk har designet en lang rekke flotte innendørs og utendørs prosjekter, i tillegg har hun selv fortsatt med lys for scenekunst. -Zenisk startet som ANS i 2004, og feirer 10-årsjubileum som AS i år. Navnet kom i et inspirerende besøk i en zenhage i Kyoto. Japanerne "rydder opp" i naturen for å skape disse hagene. Dette er kunst, og det ser naturlig ut, selv om alt er arrangert og tilrettelagt. Zen ble den første stavelsen i firmanavnet, og -isk den andre, og i denne sammenhengen med betydningen iscenesatt. Det illustrerer det å være noe utover seg selv, eller gitt en mening, forklarer Bredal.

Da første kull ble uteksaminert fra lysdesignstudiet ved Universitetet i Sørøst-Norge, USN(den gang HiBu) ble Tommy Bøhn første ansatte i Zenisk, og firmaet ble etablert som aksjeselskap. -Jeg ønsket å spisse virksomheten mot urban/ arkitektur og bygde opp en merkevare sakte og selektivt. Jeg hadde da allerede utarbeidet lysplan for Hammerfest. Til det arbeidet inviterte jeg med Andrew Holmes fra LDE-Belzner Holmes i Tyskland. Vi studerte sammen i USA og hadde alltid hatt lyst til å jobbe sammen. Dette ble en stor inspirasjon som jeg lærte veldig mye av, sier hun.

-Teater er kunstnerisk prosess med en helt egen tilnærming, hver produksjon starter med blanke ark og vi skaper helt nye løsninger hver gang. Det er som om hver produksjon er en prototype. Min arbeidsmetode fra teatret har jeg tatt med ut i det offentlige rom. Metoden er både veldig strukturert og veldig kreativ. Samtidig må vi lysdesignere forstå belysningsteknologien, og hva det visuelle resultatet vil bli i ulike tekniske og konseptuelle tilnærminger, sier hun.

-Det spesielle med lysdesign er at vi jobber med et usynlig medium og selger på en måte "keiserens nye klær", sier hun.

-Vi må ha pedagogiske evner og klare å formidle hva som går an å få til med lys. Datavisualiseringer og illustrasjoner hjelper med å vise ideene for dem som ikke helt ser lysløsningene for seg. Det er ofte dyrt å lage lys, og vi jobber med å tilføre kvalitet hele veien. Dette innebærer to viktige deler, det visuelle uttrykk og produktkvalitet. Vi har også fokus på drift og vedlikehold av belysningen, noe som dessverre ikke alltid følges opp like godt, sier lysdesigneren.

-Det finnes ingen fasit, det er ikke noe som er «riktig» lys. Lys som fungerer godt kan ofte utformes på flere måter. Det er viktig å understreke at synlighet ikke er avhengig av lysintensitet.

Forskriftene fanger ikke opp dette paradokset. Det brukes

Zenisk fikk raskt flere henvendelser, og det har hittil blitt mer enn 20 overordnete lysplaner, hvor belysningsstrategi for et sted, en by eller et større område er utformet. Planen for verdensarven Rjukan-Notodden, som vant Norsk Lyspris i 2018, er den seneste. -Min visjon er å skape bevissthet om hvor viktig overordnet planlegging er. Lyset skal bidra til så mange funksjoner i tillegg til å skape trivsel og trygghet. Det er derfor viktig å bevisstgjøre oppdragsgiverne på hvordan lys kan brukes og utnyttes mest effektivt, og de fleste oppdragsgivere tar dette på alvor. Det som har vært flott er at vi har vært med å skape fokus på å gjøre norske offentlige uterom bedre i den lange mørke tida her i nord, selv om det mange steder er et stykke igjen, sier Bredal.

Bergen Børs - foto Åke E.son Lindman.jpg

s. 58

Lyskultur Nr. 1 2019

generelt for mye lys, og ofte blir det visuell støy og mange ting som kjemper om oppmerksomheten. Jeg gleder meg hver gang jeg kan si at vi ikke trenger lys et sted - det må ikke være lys overalt. Derimot er lesbarhet og trygghet viktig, legger hun til.

-Hammerfestprosjektet var ikke designet med LED i utgangspunktet, men meningen var hele veien å kunne dempe lyset ved behov. Vi var idealistiske og foreslo lysstyring overalt.

Mange prosjekter i Hammerfest er realisert, blant annet havnepromenaden, hovedgaten, Breilia skole og Rådhustorget.

Kvalitet på produktene er kjempeviktig. Vi må se LED produktene før vi bruker dem. Selv om produktene har blitt mye bedre er det ofte mye blending. Det finnes idag tilgjengelige produkter som kan løse alle belysningsoppgavene, men man må lete litt. Bransjen har endret seg mye på kort tid. På den seneste Light+Building messen var det mye kvalitet, sier hun.

-Det jeg er mest stolt av når jeg tenker på ti år med Zenisk, er at alle prosjektene har fått individuell spesifikk utforming. Vi starter med blanke ark hver gang. Vi vurderer hva som er spesielt med akkurat dette prosjektet og jobber med framheve identitet og funksjon. Vi designer hva du skal oppleve og se. Vi firer aldri på kvalitet, og det har hendt at vi sagt i prosjekter at "dette kan vi aldri gå god for". Det handler også om hvordan man integrerer lyset i en helhet.I store prosjekter er det mange hensyn, og vi vil helst være med hele veien og følge opp for å sikre kvaliteten.

Zenisk teamet, fra venstre: Kristin Bredal, Elena Ivina, Stian Lindquist, Bao-An Pham, Natasa Rajic Friederichs, Janja Franeta, Nevena Kovacevic.

Foto: Halvor Gudim

Det kan være vanskelig når budsjetter strammes inn, innrømmer hun. Det virker ofte som lys er veldig lett å kutte siden det er lite konkret for de fleste, og er det siste som kommer på plass.

Hedda Gabler Foto Erik Berg

m

um

Eln

Media City Bergen - Foto Paal Hoff

70

95

32

3 er:

-Vi har ikke evnen til å fantasere om hva som vil komme av smarte løsninger. Lys vil få ny og utvidet betydning i framtiden, og det vil gjøre livene våre bedre. Lys i framtiden representerer og problemstillinger som overvåkning. De smarte løsningene må brukes på en klok måte, og ikke for enhver pris. Det gjøres også mye interessant forskning innen Human Centric Lighting. Vi må jobbe på en god måte med dette, følge med på forskning, foreta evalueringer av bygde anlegg, og sørge for helhetstenkning.

-Zenisk vil vokse sakte og trygt uten å kompromittere kvalitet, og vi skal jobbe med mange flotte prosjekter framover. Jeg brenner for å heve nivået på lysdesign, og for at vårt yrke skal få fortjent status. Jeg er involvert i organisatorisk arbeid både i styret i Lyskultur og i IALD European Steering Comitte. I tillegg er jeg chapter koordinator for IALD Nordic. Jeg mener at det er viktig at det finnes lysdesignere som er uavhengig fra bransjen.

Uavhengige blikk på omgivelsene våre er nødvendig, sier lysdesigner og daglig leder Kristin Bredal i Zenisk AS.

RS PRO Connect 5100 Kommunikasjonen mellom armaturene RS PRO Connect 5100 skjer via Bluetooth, og takket være mesh-teknologi er det ingen begrensninger når det gjelder avstanden mellom første og siste armatur. Alle innstillinger av armatur Connect 5100 er app-basert via Steinels gratis-app. RS PRO Connect 5100 er utstyrt med den seneste LED-teknologien og Steinels nye adaptive sensor.

Tana Bridge, Finnmark

John er en av 20 sensorspesialister hos Vilan i Sverige og Norge. Vi er tilgjengelige når du behøver support eller hjelp med prosjektering og lysberegning. tlf: 22 72 50 00 | post@vilan.no | www.vilan.no

KURSKALENDER 2019

05.03 og 13.11 NØDLYS/LEDESYSTEMER (Oslo)

08.05 og 09.10 PROSJEKTERING AV INNENDØRSBELYSNING

12.09 BELYSNING OG UNIVERSELL UTFORMING

17.10 BELYSNING I BOLIGEN

10.04 og 07.11

11.04

DIALux evo 8.1 - VIDEREGÅENDE

BREEAM-NOR, LYS OG BELYSNING

31.10 23.05 DAGSLYS OG DAGSLYSBEREGNING I DIALUX

19.09 DIALux EVO 8.1 – GRUNNKURS

05.09 PROSJEKTERING AV UTENDØRSBELYSNING

16.10 GRUNNKURS I LYS OG BELYSNING

s. 61

Lyskultur Nr. 1 2019

NYTT OM NAVN FAGERHULT Anders Sagstad Anders Sagstad er ansatt som salgsingeniør hos Fagerhult fra 01.01.19. Han vil hovedsakelig ha ansvar for oppfølging av eksisterende og nye kunder i Hordaland og Sogn og Fjordane. Anders er utdannet elektriker, har tatt fagskole og høyskole med en bachelor i elkraft.

Anders har de siste 5 årene jobbet i Sweco.

LITE NORGE AS Terkel Dahl er ansatt hos Lite Norge AS som salgsingeniør fra 1 desember 2018.

Terkel skal jobbe med salg mot kunder på Oslo / Østlandet og følge opp små store prosjekter.

Han har god erfaring fra salg av hjembelysning fra Belid AS og prosjektbelysning fra Fagerhult AS i mange år.

ZUMTOBEL GROUP Krister Poole Jönsson overtok som administrerende direktør i Zumtobel Group Norden 1. februar. Han har lang erfaring med ledende roller fra internasjonale organisasjoner innen bransjer som automasjon, energi og fast eiendom,og kommer fra en global rolle som CSO i vindkraftindustrien. Før dette har han vært ansvarlig for både E-ons B2B-virksomhet i Sverige samt Vestas salgsorganisasjoner i Norden, Baltikum og Tyskland.

Han har også lang erfaring med systemintegrasjon innen eiendoms- og byggebransjen fra sin tid i Schneider Electric.

Krister Poole Jönsson er utdannet sivilingeniør ved Lunds Universitet.

- Jeg gleder meg til å jobbe med Zumtobel-konsernet og med belysningsbransjen generelt.

Samfunnets økte fokus på bærekraft og trivsel i kombinasjon med den raske teknologiske utviklingen er inspirerende. Vi har en sterk plattform som gir oss fantastiske muligheter til å utvikle vår virksomhet og skape merverdi for våre kunder og samfunnet, «sier Krister Poole Jönsson.

FOTO: KRISTIN MEHLUM

IL PR .A I A 15 M 2.

ST RI SF VE AD Ø KN PR KS SØ TA PP O

K w unn w s w k p .o ap os rod slo sve lo uk m ie m tde et n et s .n 55 _p ig o , 2 ro n o 00 du sl 7 ct om Kj de e el le sig t r n

PR O DU KT DE SI G N

Jens Gunneng Jens Gunneng er ansatt som salgsingeniør Outdoor hos Fagerhult fra 01.11.18 Han vil hovedsakelig få

ansvar for å følge opp eksisterende og nye kunder på Østlandet, og skal ha hovedvekt på å jobbe med Rådgivende Ingeniører Elektro, Landskapsarkitekter og Installasjonsbedrifter. Jens har lang erfaring fra belysningsbransjen hvor han tidligere har jobbet for Noral, Sylvania og IPAS

Studér produktdesign ved OsloMet Hvis du er idérik, kreativ og har skaperglede – da er produktdesignfaget noe for deg. Produktdesignere utvikler og skaper produkter og tjenester som vi bruker i hverdagen.

Ofte handler det om å identifisere og løse et behov, eller videreutvikle det som allerede finnes. Som designer vil du jobbe med å utvikle strategier, systemer, produktløsninger og ta rollen

som prosjektleder og fasilitator. Fagkunnskap om universell utforming og bærekraft står sentralt i studiet.

Les mer på oslomet.no

s. 62

Lyskultur Nr. 1 2019

NYHETER

UNIK KOMBINASJON Pleiad G4 har lysytelse på opptil 140 lumen per watt, noe som er 50 prosent mer enn forgjengeren Pleiad G3. Økningen har blitt gjort mulig ved hjelp av en unik kombinasjon av en COBlysmotor, en nykonstruert kjølekropp og Fagerhults egenutviklede senterlinse.

Kombinasjonen av de ulike armaturmodellene, en ambisiøs bredde på lumenpakker, spredningsvinkler og reflektorer gjør det mulig å planlegge funksjonelle, komfortable og energieffektive lysmiljøer for alle situasjoner, uavhengig av takhøyde og utforming. www.fagerhult.no

ALLSIDIG OG ENERGIEFFEKTIV Calima U er en nedhengt LED armatur med direkte eller direkte/ indirekte lysfordeling.

Avskjermingen er microprismatisk for god avblending.

Den er effektiv med lumenverdier opp til 140 lm/watt. Pulverlakkert stål, og standardfargen er hvit. Calima U kan på forespørsel leveres i flere ulike størrelser, effekter, lysfordelinger og varianter. Eksempelvis med forskjellige styrings løsninger, deriblant den selvlærende ACT+ sensoren. Armaturen egner seg godt til belysning av kontor, butikker og andre kommersielle miljøer. www.el-produkter.no

FAGERHULTS FØRSTE WIREHENGTE ARMATUR En serie værbestandig utendørsbelysning for gate og vei med høy ytelse og lyskomfort. Armaturen Opalume finnes i to ulike former; konisk og sfærisk.

Detta er Fagerhults første wirehengte armatur.

Festningsanordningen mot wiren er vel balansert og gir enkel montering.

Finnes også i versjoner for montering på mast.

Opalume gir med dette mange muligheter for spennende løsninger i bymiljø. Alla varianter kan leveres med RGBW. Opalume finnes med 12 ulike linser, hvorav tre er laget spesielt for den wirehengte versjonen.

www.glamox.com/no

TRÅDLØST MED SENSORER Et trådløst Plug and Playsystem for styring av lys i fremtidens bærekraftige kontorer. Sensorene er integrerte i armaturen som kun behøver å tilkobles nettspenning for at systemet skal fungere. Via en app kan du i tillegg justere enkelte armaturer, det generelle lysnivået m.m.

Du kan også fjernovervåke arealer i bygget vha. disse sensorene og således få en total oversikt. Kartlegg bevegelse, minimer energikostnadene, forbedre fleksibilitet og produktivitet via vår webbaserte portaltjeneste. www.fagerhult.no

www.fagerhult.no

ET GODT ALTERNATIV TIL KJEDELIGE 60X60 LED-PLATER Fluxs nye armatur Clever One er utviklet i et lys- og designsamarbeid med Node Ljusdesign AB for mobiloperatøren Tre’s nye hovedkvarter i Globen.

Dette er et alternativ til et vanlig LEDpanel hvis du er på utkikk etter bedre visuell komfort og et godt designet belysningsarmatur. Clever One er en sammenhengende konstruksjon uten kanter, hvor lysenheten sitter tilbaketrukket og skaper en fin gradient i taket.

Clever One gir et jevnt fint lys over en større overflate, og platen kan lakkeres i samme nyanse som taket for å få armaturen for å gå mer i ett med himlingen.

Det er design for både skjult og synlig bæring, og den leveres med monteringsbrakett for enkel installasjon. www.flux.nu

DEKORATIV ARMATUR FOR 3 TIL 6 METERS MASTER Glamox O49 er en dekorativ LED-mastarmatur for masteh¯yder fra 3 til 6 meter. Velegnet for parker, stier og som milj¯belysning.

Armaturen kan monteres p vegg med en egen brakett. Tilgjengelig i tre farger; svart, antrasitt eller aluminiumgrÂ.

O49 er produsert med armaturhus i st¯pt aluminium. Dobbelt lag polyester pulverlakk.

Armaturen er tilgjengelig med tre typer optikk; klar og opal (CL/OP), klar (CL) eller opal (OP).

Armaturen har silikonpakning og skruer er i rustfritt stÂl.

AVANSERT LYSDESIGN UTENDØRS Rondo G3 er den nye armaturserien som muliggjør en enkel måte å skape avansert lysdesign utendørs. Et stort antall lysfordelinger gjør det enkelt å planlegge, og innovative monteringløsninger gir halv installasjonstid. Familien er basert på tre modeller: veggarmatur, takarmatur og mastearmatur. Takarmaturen er tilgjengelig som både innfelt og utenpåliggende.

Optikken er basert på samme linse- og reflektorteknologi som vår stilskapende downlight Pleiad, for et blendefritt og godt miljø med balansert luminans. Rondo er utstyrt med en aktiv senterlinse som gir en effektiv og presis styring av lyset, som gradvis tones ut mot reflektoren. 90 prosent av lysdistribusjonen er konsentrert til linsen, med myke luminansoverganger. www.fagerhult.no

s. 63

Lyskultur Nr. 1 2019

ALLSIDIG PRODUKT C90-P er tilgjengelig i to forskjellige farger og fire forskjellige st¯rrelser.

Ved  kombinere de forskjellige størrelsene med forskjellige opphengshøyder er det enkelt  lage spennende belysningsoppsett for et atrium, en aula eller andre rom hvor du vil gjøre et inntrykk.

Komplett produktfamilie Pendelen kan selvf¯lgelig ogs kombineres med innfelte eller utenpÂliggende produkter i C90familien. Slik er det mulig  kun bruke en produktfamilie for et helt prosjekt. Dette skaper et harmonisk design med høykvalitetsprodukter i gjennom hele prosjektet.

ASYMMETRISK LYSKASTER LITEFORCE er en nyutviklet effektiv asymmetrisk lyskaster i produktutvalget hos LITE. Den kraftige armaturen er godt designet for miljø ute og med nyeste teknikk av LED-teknologi med 120lm/W. Produktet leveres med 150W, men har en dip-switch funksjon som gjør at den kan stilles ned til 100W. Standard er 4000K og lyskasteren har RAL9007 i aluminiumhuset og sort avdekning i herdet glassfront. LITEFORCE har IP66 og IK09, men en levetid på 80.000 timer. LITEFORCE er allerede ute i markedet og lagerføres av LITE i Norge.

www.glamox.com/no

www.lite-led.no

NÅ I SØLV Louis Poulsens lysekrone Patera et dristig skritt bort fra minimalisme.

Dens reflekterende profil fanger øyeblikkelig øyet om lampen lyser eller ikke, og blir et uimotståelig fokuspunkt og en viktig del av rommets atmosfære.

Designets myke, blendfri, 360 graders lys er resultatet av et intrikat design. Patera, designet av Øivind Slaatto, består av en rekke forskjellig plasserte celler som fyller det omkringliggende rommet i naturlig lys, men samtidig uten kraftige og uønskede skygger. Patera leveres med E27, som tillater bruk av en rekke lyskilder, inkludert LED. Patera er også tilgjengelig med en integrert LED-løsning.

Patera i sølv vil være tilgjengelig fra februar 2019.

FORHANDLER FOR PROTON EXAKTOR Lite Norge AS er nå forhandler på det norske markedet for produsenten Proton Exaktor AB. Exaktor har 70 års erfaring og produserer sine produkter i egen fabrikk utenfor Värnamo sør i Sverige.

Exaktor har en sterk miljøprofil i utvikling og produksjon av sine produkter. De har et stort spekter av produkter for industri og kontorlokaler, samt at de er svært gode på kundetilpassede ønsker – og dette supplerer godt inn i produktporteføljen hos Lite Norge AS. Mange av produktene er allerede utstilt i showrom til Lite, Brobekkveien 107 i Oslo.

LØSER DE FLESTE

installasjoner for industri

Et nytt tilskudd for industri hos LITE er den nye TAGE som er produsert av Proton Exaktor. TAGE kommer i flere versjoner – slik som 30, 60 og 90°, HO og Sport for å nevne noen. Dette gjør at TAGE kan løse de fleste installasjoner du ønsker. Den er tilpasset for enkel og rask installasjon med koblingslokk i hver ende av armaturen og gjennomgangskobling 5x2,5mm². TAGE har som industriarmatur 4000K og IP23. www.lite-led.no

www.lite-led.no

www.louispoulsen.com

SØK NÅ!

TEATER

MUSIKK & TEATER

+

LYD & MUSIKK

+

KOSTYME & TEATERSMINKE

+

www.romerike.fhs.no

+

SCENOGRAFI

LYSDESIGN

+

+

s. 64

Lyskultur Nr. 1 2019

Concept Design AS Pilestredet 75c, 0354 Oslo telefon +47 22561310 www.conceptdesign.no mail@conceptdesign.no

•

•

CP-Norway as Fabrikkgaten 3, N-5059 Bergen telefon: +47 55 20 97 00 www.cp-norway.no salg@cp-norway.no Spesialist i LED-belysning og «dynamic» kontrollsystemer Datek Wireless AS PO Box 46, N-2027 Kjeller Instituttveien 6 N-2007 Kjeller telefon: +47 920 38 000 www.datek.no salg@datek.no

LEVERANDØROVERSIKT

•

•

•

•

•

•

Defa Lighting AS Lahaugmovn. 1 bygg 3, N-2013 Skjetten telefon: +47 63 84 00 00 www.defalighting.no defa.lighting@defa.com Eaton Electric AS Prost Stabels vei 22, N- 2019 Skedsmokorset telefon: +47 63 87 02 00 www.moeller.no www.eaton.no

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

Einar Falk Kommunikasjon Johnny Svorkmos vei 8, N-0983 Oslo telefon +47 909 33 094 www.falkeredet.no eifalk@online.no EnergyOptimal AS Postadresse: Amagerveien 2D, 0771 Oslo Besøksadresse: Strandveien 33, 1366 Lysaker telefon +47 22 49 30 31 www.energyoptimal.no post@energyoptimal.no

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

Expo Nova Lys Kontrakt Verkstedveien 1, N-0277 Oslo telefon +4723131340 expo-nova@expo-nova.no www.expo-nova.no

•

•

•

•

•

•

•

•

Fagerhult Belysning AS Strandveien 30, N-1366 Lysaker Pb 471, N-1327 Lysaker telefon: +47 09764 www.fagerhult.no info@fagerhult.no

•

•

•

•

•

•

•

Fiberoptisk Lys Calco AS Bråtane, N-4950 Risør Belysning & Dekorasjon telefon: +47 37 15 35 10 www.fiberoptisk.no post@fiberoptisk.no

•

•

•

•

•

•

•

•

FLOS Norge as Drammensveien 120, N-0278 Oslo telefon: +47 22 12 86 00 www.flos.no info@flos.no

•

•

•

•

•

•

•

•

Frizen Belysning Narviga 7, N-4633 Kristiansand telefon: +47 38 07 71 00 www.frizen.no post@frizen.no

•

•

•

•

•

•

•

•

•

Glamox AS, BU Glamox Luxo Lighting Hoffsveien 1C, N-0275 Oslo Postboks 163 Skøyen, 0212 Oslo telefon: +47 22 02 11 00 www.glamox.com/no post@glamoxluxo.com

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

Havells Sylvania Norway Ole Deviks vei 44, N-0668 Oslo telefon: +47 23 06 74 70 www.havells-sylvania.com info.no@havells-sylvania.com

ECT AS Hotvetalleén 11 3018 Drammen telefon: +47 32 26 71 00 www.ect.no ERCO Lighting AS Elveveien 85 N-1366 Lysaker telefon: +47 2414 8200 www.erco.com info.no@erco.com

•

Expo Nova Lys Butikk Verkstedveien 1, N-0277 Oslo telefon +4723131340 expo-nova@expo-nova.no www.expo-nova.no

•

•

•

•

•

•

•

•

iGuzzini Illuminazione Norge A.S Brynsveien 5, N-0667 Oslo telefon +47 23 06 78 50 www.iguzzini.no iguzzini.norge@iguzzini.no

•

Light Efficient AS Strandveien 35, 1366 Lysaker telefon + 47 900 58 322 www.lightefficient.com www.digitallumens.com contact@lightefficient.com

•

Light House Company AS Trollåsveien 34-36, N-1414 Trollåsen, telefon +47 22 67 20 00 www.lhc.no firmapost@lhc.no

•

•

•

Lightmakers AS Frydenbergveien 48, 0575 OSLO Telefon: 22 72 19 09 www.lightmakers.no lys@lightmakers.no Louis Poulsen Norway AS Lysaker Brygge 37/39 N-1366 Lysaker telefon: +47 22 50 20 20 www.louispoulsen.no info@louispoulsen.no

•

•

•

•

•

BOLIGLYS

BKK Nett AS Kokstadvegen 37, Kokstad postboks 7050, N-5020 Bergen telefon: +47 55 12 70 00 www.bkk.no kundepost@bkk.no

•

RÅDGIVERE OG KONSULENTER

•

BUTIKKBELYSNING

Auralight AS Ulvenvein 92a, N-0581 Oslo postboks 294, Økern, N-0511 Oslo telefon: +47 22 88 39 00 www.auralight.no aura@aura.no

•

INDUSTRI- OG KONTORBELYSNING

•

SKOLE-OG INSTITUSJONSBELYSNING

BUTIKKBELYSNING

•

UTENDØRSBELYSNING

INDUSTRI- OG KONTORBELYSNING

•

NØD- OG SIKKERHETSBELYSNING

SKOLE-OG INSTITUSJONSBELYSNING

•

VEILEDNING

UTENDØRSBELYSNING

•

LYSKILDER

NØD- OG SIKKERHETSBELYSNING

•

STYRING OG REGULERING

VEILEDNING

•

BOLIGLYS

LYSKILDER

•

RÅDGIVERE OG KONSULENTER

STYRING OG REGULERING

AKB Lighting AS Søndre Kullerød 6, N-3241 Sandefjord postboks 2009, N-3202 Sandefjord telefon: +47 33 48 61 70 www.akb-lighting.no post@akb.no

•

•

s. 65

Lyskultur Nr. 1 2019

•

Noack Belysning Rebraco Noack AS - Sjøgata 15, P.O Box 1008, N-1510 Moss telefon: +47 69 70 03 20 www.noack.no

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

Norconsult Vestfjordsgaten 4, N-1338 Sandvika telefon: +47 67 57 10 00 www.norconsult.no •

•

•

•

Norlux AS Borgeskogen 32, N-3160 Stokke postboks 2116, 3103 Tønsberg telefon: +47 33 30 10 80 www.norlux.com post@norlux.com

•

•

•

Nortronic AS Ormerudveien 129, 1410 Kolbotn Postboks 287, N-1411 KOLBOTN telefon +47 66 81 38 60 www.nortronic.no post@nortronic.no

•

•

•

•

Osram AS Lysaker Torg 8, 1366 Lysaker telefon: +47 40 00 41 10 www.osram.no osram@osram.no

•

•

•

•

•

Philips Norge AS, Lighting Innspurten 15, N-0663 Oslo Postboks 6422 Etterstad, N-0605 Oslo telefon: +47 22 74 80 00 www.philips.no/lighting Lighting.no@philips.com

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

Rambøll Norge AS Hoffsveien 4, 0275 Oslo Postboks 427 Skøyen, N-0213 Oslo Telefon: +47 22 51 80 00 www.ramboll.no E-post lys@ramboll.no

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

SG Armaturen AS Skytterheia 25, N-4790 Lillesand Belysning for bolig og næring Telefon: +47 37 500 300 www.sg-as.no firmapost@sg-as.no firmapost@sg-as.no

•

•

•

•

•

Stokkan Lys Gjerdrumsvei 16, 0484 Oslo telefon: +47 22 57 80 60 www.stokkanlys.no post@stokkanlys.no

•

•

•

•

•

•

•

•

Stokkan Lys Nedre Ila 39, N-7018 Trondheim telefon: +47 95 85 88 00 www.stokkanlys.no post@stokkanlys.no

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

Storelamper AS Arnstein Arnebergsvei 3, N-1366 Lysaker telefon: +47 918 73 252 www.storelamper.no post@storelamper.no

•

Nordic Safety Engineering AS Billingstadsletta 30, N-1396 Billingstad telefon +47 66 85 02 00 www.nordicsafety.com office@nordicsafety.com

•

BOLIGLYS

•

•

RÅDGIVERE OG KONSULENTER

Multilux AS Sandavegen 19, N-3800 Bø i Telemark telefon: +47 35 06 13 00 www.multilux.no post@multilux.no

•

BUTIKKBELYSNING

Multiconsult AS Nedre Skøyen vei 2, pb 265 Skøyen, N-0213 Oslo, tlf: +47 21 58 50 00 www.multiconsult.no/lysdesign lysdesign@multiconsult.no

INDUSTRI- OG KONTORBELYSNING

•

•

SKOLE-OG INSTITUSJONSBELYSNING

•

•

UTENDØRSBELYSNING

•

•

NØD- OG SIKKERHETSBELYSNING

•

•

VEILEDNING

•

LYSKILDER

•

•

Plexon Løkkeåsveien 22c, N-3138 Skallestad telefon: +47 33 32 00 35 www.plexon.no post@plexon.no

STYRING OG REGULERING

Micro Matic Norge AS Nye Vakås vei 20, N-1395 Hvalstad postboks 264, N-1379 Nesbru telefon: +47 66 77 57 50 www.micro-matic.no firmapost@micro-matic.no mailto:firmapost@micro-matic.no

•

•

BOLIGLYS

•

•

RÅDGIVERE OG KONSULENTER

Lyskomponenter AS Sagmyra 2A, 4624 Kristiansand telefon: +47 38 00 36 36 www.lyskomponenter.no salg@lyskomponenter.no

•

BUTIKKBELYSNING

•

•

INDUSTRI- OG KONTORBELYSNING

Luminator as Hvamsvingen 11, N-2013 Skjetten telefon +47 67 97 85 10 www.luminator.no post@luminator.no

SKOLE-OG INSTITUSJONSBELYSNING

•

UTENDØRSBELYSNING

NØD- OG SIKKERHETSBELYSNING

VEILEDNING

LYSKILDER

STYRING OG REGULERING

LuxSave AS Høgskoleringen, Rickard Birkelands veg 2b N-7491 Trondheim telefon: +47 913 22 393 www.luxsave.com jarl.karlsen@luxsave.com

Stork AS Brynsveien 100, N-1352 Kolsås telefon: +47 67 17 64 00 www.stork.no stork@stork.no

•

•

•

SML Lighting AS Kalnesveien 5 N-1712 Grålum/Sarpsborg www.smllighting.no firmapost@smllighting.no

•

•

•

Schneider Electric Buildings Norway AS Sandstuveien 68, N-0680 Oslo Tlf: +47 07023 www.schneider-electric.com/no

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

Structor Bergen AS Kokstadflaten 35, Postboks 86 N-5863 Bergen

•

Thorn Lighting AS Bygdøy allé 4, N-0257 Oslo Telefon: +47 22 54 72 00 www.thornlighting.no info.no@zumtobelgroup.com

•

•

Vanpee Norge AS Vestvollv 6E, N-2019 Skedsmokorset telefon: +47 64 83 82 80 www.vanpee.no firmapost@vanpee.no

•

•

•

ZG Lighting Norway AS Bygdøy allé 4, N-0257 Oslo Telefon: +47 22 54 72 00 www.zumtobel.no info.no@zumtobelgroup.com

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

Oppføring i leverandøroversikt løper til det blir sagt opp av abonnenten innen 31/12 året før. Det er ikke automatikk i at alle medlemmer av Lyskultur blir ført opp i oversikten, ta selv kontakt hvis du ønsker å være med.

Prisen for å delta i leverandøroversikten er kr 1495,- eks. moms pr år for medlemmer og kr 2495,- eks moms for ikke-medlemmer. For annonsører med årsavtale er dette en gratis tilleggstjeneste.

Vi prøver så langt mulig å følge med på adresseendringer osv, men gi oss gjerne beskjed når noe skal endres.

s. 66

Lyskultur Nr. 1 2019

MESSER KONFERANSER KURS UTSTILLINGER ANNONSERING 2019 Strategies in Light 2019 Las Vegas, USA, 27. februar – 1. mars IALD Enlighten Asia 2019 Tokyo, Japan, 6. - 7. mars Lyskulturs årsmøte Oslo, 14. mars IALD Europe: Oslo CLD Event Oslo, 4. april Euroluce, Milano, Italia, 9. -14. april Elfack Göteborg, Sverige, 7. - 10. mai LightFair International Philadelphia, USA, 19. - 23. mai

ANNONSEOVERSIKT NR. 1 – 2019

Bright 15 Fagerhult 35 Frizen Belysning AS 13 Glamox Luxo 02 Hadeland Glassverk 21 IFØ 31 Instell 23 Ledvance 67 Light House Company 41 Lightmakers 03 LOG Utemiljø 39 Louis Poulsen 11 Lyskomponenter 27 Nordesign 68 Nortronic 55 , bilag Oslo MET 61 Plexon 19 Romerike Folkehøgskole 63 SG Armaturen 04 USN 51 Vanpee 45 Vilan 59

2019 IALD Education Trust Benefit Dinner + 36th Annual IALD International Lighting Design Awards Philadelphia, USA, 22. mai Global LiFi Congress, Paris, Frankrike, 12. - 13. juni CIE The 29th Session Washington DC, USA, 14. - 22. juni Ljusdagen, Stockholm, Sverige, 5. september IALD Enlighten Americas Albuquerque, USA, 3. - 5. oktober PLDC 2019, Rotterdam, Nederland, 23. - 26. oktober

2020 Euroshop Düsseldorf, Tyskland, 16. - 20. februar

ANNONSÈR UTGIVELSESPLAN 2019 nr. 1 04. mars nr. 2 11. juni nr. 3 14. oktober nr. 4 09. desember TEKNISKE DATA Opplag: Satsflate: Ant. spalter: Utfallende trykk Spaltebredde Bladformat Raster: HENVENDELSE: Grethe Ånerud gaa@hsmedia.no tlf 928 36 830

3500 ekspl.

215 x 280mm 4 Ja 43 mm 235 x 300mm 60 linjer

ANNONSEPRISER 2019: Helside: kr. 21.000,Halvside: kr. 13.500,1/3 side: kr. 9.400,1/4 side: kr. 7.800,Oppslag, kr. 35.000,Oppslag 2-3, kr. 41.000,SPESIALPLASSERING: Side 3 og 4: kr. 23.000,Bakside og s.2: kr. 25.000,Bilag: kr. 21.000,- + portoutgifter MATERIELLFRIST ANNONSER: 3 uker for utgivelse.

Materiellfrist stoff: 4 uker før utgivelse. Årsavtale: 15% v/4 innrykk pr. år.

Bladet inkl. annonsene blir også gjengitt på Lyskulturs nettsider: www.lysbladet.no

Light+Building Frankfurt, Tyskland, 8. - 13. mars

Magasinet det er vel verd å profilere seg i!

BESØK LEDVANCE.NO

BAD LIGHT MAKES YOU ANGRY?

Bright ideas don’t fade.

They shine brighter.

BETTER SWITCH TO LEDVANCE LUMINAIRES.

www.glamox.no

LEDVANCE.NO

LYSKULTUR NR. 1 2019

Stockholm Furniture & Light Fair

Circular Customisation. This luminaire combines technology and decoration to provide complete flexibility through a choice of sizes, finishes, installation and adaptability. The circular aluminium-extruded frames can be installed in an individual hanging light or combined in a chandelier.

01

TIDSAM 1048-01

www.nordesign.no

9 771502 496004 RETURUKE 20

01

LyspionĂŠren

Dansk Lyspris