Lyskultur 3 - 2019

Page 1

designet armatur for svømmehall - Fra idÊ til ferdig produkt

1

Norsk Lyspris 2019

- de nominerte


Enjoy the difference Glamox C85-R og C85-S I de senere år har vi sett en kraftig økning i bruken av armaturer med store lysende overflater og homogent lys. Ikke et vondt ord om mikroprismatisk optikk og LED-panel, vi har et bredt spekter av produkter i denne kategorien. Men en gang imellom vil du ha noe annet. Variasjon. Det er hva vi ønsker å tilby med Glamox C85. Prosessen med å utvikle C85 har ikke bare dreid seg om å designe en armatur som ser annerledes ut, men å utforme lyset som kommer ut av den. Et modelleringslys som legger til dybe og dimensjoner til omgivelsene. Et lys som er diskret på avstand, behagelig når du kommer nærmere og direkte når den er over hodet ditt. Informasjon om vår 5-års garanti

www.glamox.no

får du på våre hjemmesider.


Lys til retail. Lys til kontor. Lys til industri.

Lightmakers AS - norsk forhandler av Trilux


Ray Pullert Pullertarmatur i enkel design som passer inn i alle omgivelser. Langsiktig løsning for stier, parker eller landskap og kombinerer energibesparing, holdbarhet og presis lysfordeling som gir sikre og blendingsfrie miljøer. EL-nr: Symmetrisk 3500545, Asymmetrisk 3500546. Jordanker EL-nr: 3502595


s. 7

Lyskultur Nr. 3 2019

Katia Banoun

Utgiver: Lyskultur, Lysaker Brygge 24, 1366 Lysaker Telefon: 67 10 28 40 Fax: 67 10 28 41 E-post: post@lyskultur.no www.lyskultur.no Ansvarlig redaktør: Katia Valerie Banoun katia.banoun@lyskultur.no Redaktør: Halvor Gudim halvor.gudim@lyskultur.no I redaksjonen: Tomas Sjögren tomas sjogren@lyskultur.no Yvonne Haugen yvonne.haugen@lyskultur.no Annonser: Grethe Ånerud gaa@hsmedia.no Layout og trykk: GRØSET™ Telefon: 99 45 65 00

Forside: De 19 nominerte til Norsk Lyspris 2019 Forfatterne alene er ansvarlige for artikkelens innhold som ­nød­vendigvis ikke uttrykker redak­ tørens syn. Kopiering kun etter skriftlig tillatelse fra Lyskultur. ISSN 2464-3645 Abonnement på LYSKULTUR koster kr 479,for ett år/fire nummer, ta kontakt med post@lyskultur.no

0319

Arendalsuka 2019

Lyskultur var tilstede på Arendalsuka for andre år på rad, og presenterte i år tydelige budskap om belysningens viktige rolle i en bærekraftig utvikling av samfunnet. I samarbeid med EFO inviterte vi til et arrangement i form av en uformell prat om viktigheten av lys, belysning og CO2-utslipp ombord på EFOs seilbåt, Se side 8. Satte norsk lysbransje på kartet i Australia Jeg fikk gleden av å presentere Lyskulturs nettverk under Australias viktigste smartlyskonferanse i august i år. Dette var en gyllen mulighet til å synliggjøre Lyskultur på det internasjonale kartet, som en viktig aktør for belysningsbransjen. Nordisk lysdesign er en merkevare, med stor verdi og appell, som vi må bruke overfor omverden. Se side 26. Norsk Lyspris med eksplosiv økning Norsk Lyspris har de siste årene opplevd en ­eksplosiv økning i antall søknader, og befester sin posisjon som den gjeveste hedersutmerkelse for lysdesign og belysningsprodukter i Norge. Vi mottok hele 44 søknader til Norsk Lyspris 2019. Juryens vurdering har resultert i 16 nominerte innenfor 5 klasser, der “Beste produkt og teknisk løsninger” har fått tre spennende underkategorier. Det er med glede og stolthet vi i denne utgaven presentere årets nominerte prosjekter. Norsk Lyspris er et strategisk verktøy for synliggjøring av hva godt lysdesign, belysningsprodukter, teknologi og lysinstallasjoner kan gi av merverdi for brukeren. Norsk Lyspris setter belysning på dagsorden og viser det beste av hva en utbygger, arkitekt eller eiendoms­besitter kan etterstrebe i sine prosjekter. Det handler om å øke ­bevisstheten om at lys er et eget fagfelt som det trengs spesialkompetanse på. Kåringen finner sted på Lysets dag 20. november, se de nominerte på side 10. Lysets dag 20. november Lysets Dag er årets viktigste begivenhet innen lys og belysning i Norge. Etter flere års arbeid, kan vi i år endelig bekrefte Daan Roosegaarde som foredragsholder. Daan er ansett som en av tiårets viktigste kunstner og innovatør, og grunnlegger av Studio Roosengarde, en «social design lab» som er pionerer innen fremtidens bærekraftige landskap. se program side 20. En annen internasjonal profil som kommer til Lysets dag er Steve Fotios med foredraget Lighting for ­Pedestrians in urban environment. Steve er ­professor i lys og visuell persepsjon ved Universitetet i Sheffield, hvor han leder forskningen på lys og belysnings effekter på menneskelig atferd. Fotios er kjent for sine innovative forskningsmetoder. Du kan lese mer om han på side 22.

22

40

36

64

INNHOLD 06 Se hva som skjer 10 Nitten prosjekter er nominert til Norsk Lyspris 2019 22 Intervju med Steve Fotios 26 Satte norsk lysbransje på kartet i Australia 28 CIE’s 29. konferanse i Washington 2019 32 Lys, melatonin og våkenhet/søvnighet 36 Utendørsbelysning for sansene 40 Svenska Ljuspriset 44 Fargefidelitet 50 I Oslos underverden 54 Hvor farlig er blått lys fra lamper og skjermer? 58 Røykforsøk i tunnel 62 Revidert publikasjon om lysstyring er nå tilgjengelig 64 Belysning til den nye inngangsbygningen på Berlins museumsøy 66 Lysdesigneren: Stefan Maassen 68 Aspekter av dagslys og utsikt 74 Lysglimt

Årets tema på Lysets Dag er “Lys for en bærekraftig fremtid”, hvor vi fokuserer på hvordan lys og teknologi kan være med på å sikre en bærekraftig fremtid.

76 Kurskalender

Vi sees 20. november på Doga!

78 Produktnyheter

77 Nytt om navn

80 Leverandøroversikt 82 Messer, konferanser, utstillinger

Katia Valerie Banoun Ansvarlig redaktør


s. 8

Lyskultur Nr. 3 2019

SE HVA SOM SKJER SITECO er igjen et frittstående selskap SITECO ble grunnlagt i 1949 som husholdningsapparat og belysningssektor av Siemens-Electrogeräte GmbH med hovedkontor i Traunreut, Tyskland. Siden spin-off fra Siemens og grunnlaget for Siteco i 1997, har selskapet utviklet seg til å bli en ledende produsent og tilbyder av teknisk innendørs og utendørs belysning. SITECO har vært en del av OSRAM-familien siden 1. juli 2011. Fra 1. april i år ble SITECO et frittstående selskap. Det har vært et godt partnerskap med OSRAM. Nå går de hver sin vei, og SITECO er igjen et selvstendig selskap. SITECO leverer belysningsløsninger for gate-, tunnel-, sport-, industri-, kontor- og detaljhandel. Løsningene er kompatible med styrings- og datahåndteringssystemer og IoT-applikasjoner, takket være et omfattende produkt portefølje som inkluderer sensorer, kontrollkomponenter og intelligent lysstyring.

Ny bok om interiørbelysning Professor Wout van Bommel bør være kjent i belysningsmiljøet. I 2015 ga han ut boken "Road Lighting, fundamentals, technology and application" på Springer forlag.

Nye eiere - Stern Stewart Capital I fjor sommer meldte OSRAM at SITECO var til salgs. Vi er nå glade for å dele nyheten om at (OSRAM) SITECO? har funnet nye eiere. Nye eiere er Stern Stewart Capital. -SITECO forsikrer kunder, partnere og interessenter at vi er det samme selskapet vi var sammen med OSRAM og med nye eiere. Vi er de samme menneskene. Din kontaktperson hos oss forblir den samme, og vi har samme kvalitet og innovative produkter og løsninger. SITECO er fremdeles tilstede i de samme landene, og fortsetter å skreddersy våre løsninger til kundenes behov. -Vi fortsetter å utvikle vår produktportefølje i kjent høy kvalitet, sier Annika Brovold, Field Marketing Manager Northern Europe i SITECO Norway AS.

Wout va

n Bom

mel

Interio Fundam

r Lighti

entals,

ng

Technol

ogy an

d Applic

ation

Etter en fire års skrivetid er han klar med en ny bok: “Interior Lighting, fundamentals, technology and application”. Boken er rettet mot både fagpersoner og studenter innen belysningsapplikasjon og innen belysnings- (og helserelatert) forskning. Det er den første interiørbelysningsboken der de visuelle og ikke-visuelle biologiske effektene av belysning blir behandlet på lik linje. Første del av boken drøfter grunnleggende elementer i de visuelle og ikke-visuelle mekanismene og de praktiske konsekvensene for visuell ytelse og komfort, for søvn, helse og årvåkenhet. Det inkluderer kapitler om skiftarbeid, terapeutiske og farlige effekter av belysning og om effekten på øyet ved økende alder. Del to, teknologi, omhandler belysningsutstyr med vekt på lys dioder. Det inkluderer kapitler om smartbelysning og lys som brukes til datakommunikasjon (VLC og Li-Fi). Den har også et kapittel om dagslys.

Del tre, applikasjonsdelen, gir koblingen mellom teori og praksis og gir leseren kunnskapen som trengs om lysdesign. Denne nye boken er også utgitt av Springer forlag, og er tilgjengelig fra mange online boksider og profesjonelle bokhandlere. Boken kan bestilles direkte fra Springer's Online Bookshop. For både boken Interiørbelysning og Vegbelysning, kan bestillingssiden til Springer sin nettbutikk også nås direkte via: www.woutvanbommel.eu.


s. 9

Lyskultur Nr. 3 2019

Luxtabellen kan utvides med et helt nytt øvre belysningsnivå Et av de viktigste verktøyene for alle som prosjekterer innendørs belysningsanlegg i Norge, Luxtabellen, er i endring. Flere nyheter kom frem på Lyskultur-arrangementet «Faglig påfyll» som ble gjennomført 28. august for fullt hus i Lyskulturs lokaler. Det er den europeiske standarden som revideres i disse dager, og resultatene av arbeidet vil danne grunnlaget for en kommende revisjon av Luxtabellen og planleggingskriterier for innendørs belysningsanlegg i Norge. - Flere kvalitetskriterier er kommet inn i den europeiske standarden og selve tabellen er utvidet med ett helt nytt øvre belysningsnivå, sier fagansvarlig i bransjeorganisasjonen Lyskultur, Tomas Sjögren. Han var sammen med 40 personer til stede på bransjetreffet «Faglig Påfyll» i regi av Lyskultur. Der gikk senior lysdesigner Erlend Lillelien, som er Norges representant i arbeidsgruppen for den europeiske standarden, gjennom endringene i høringsutkastet.

Mange kriterier som tidligere kun var nevnt i teksten, forskjellige steder i standarden, er nå listet opp spesifikt. - Noe som denne arbeidsgruppen har vurdert er ikke-visuelle effekter av lys, men de konkluderte med at det er for tidlig å standardisere verdier (blålys/tuneable white etc.). Empiriske data må derfor på plass før anbefalte verdier vil bli ­standardiserte, sier Sjögren.

Flere nyheter

Nytt tema

En av nyhetene i høringsutkastet er en øvre vedlikeholdt bel­ ysningsstyrke. - Det vil gi den prosjekterende mulighet til å øke belysningsstyrken, der det er behov for det, f.eks. for eldre, på arbeidsplasser med mangel på dagslys og andre tilfeller der synsoppgavene krever det, sier Sjögren. Andre nyheter som ble presentert er at selve tabellen med verdier er utvidet og flere synsoppgaver er lagt inn. - Kapittelet om avskjermingsvinkel på armaturer er også revidert med bakgrunn i den nye LED-teknologien. Kapittelet om flimmer og stroboskopiske effekter er utvidet på bakgrunn av ny kunnskap på det området.

Et nytt tema i den kommende europeiske standarden er skrevet og heter “Lighting system design process”. - Det er en “steg-for-steg guide” til valg av parametere når man planlegger et belysningssystem, sier Sjögren. Den europeiske standarden utarbeides av CEN TC169`s arbeidsgruppe 2 (WG2) der senior lysdesigner Erlend Lillelien fra Ingeniør Per Rasmussen AS er Norges representant, - Erlend har vært medlem av WG2 siden 1998 og har gjennom sitt verv de siste tre årene vært en stor bidragsyter til revisjonen av standarden, og det var derfor et eksklusivt innblikk i den nye europeiske standarden som vi fikk presentert på en svært god måte, sier Sjögren.

Gunnar Eigil Støltun til minne Gunnar Eigil Støltun gikk bort den 12.9.2019, 87 år ­gammel. Han drømte om å bli arkitekt, men ble elektrokonsulent i stedet. Støltun var alltid opptatt av «arkitektonisk lyssetting» hvor han benyttet skygge og lyse flater for å fremheve bygnings­ messige elementer. Som elektrokonsulent i San Fransisco, tegnet Gunnar spesifikke lysarmaturer til forskjellig prosjekter og fikk dem produsert til disse prosjektene. Ett prosjekt var den kjente restauranten på Fisher-

mans Wharf i San Francisco, som fortsatt står intakt. Andre prosjekter var Biblioteket på Berkeley u ­ niversitet, og de olympiske anlegg i Squaw Valley. Han var tidlig ute i faget med nye måter å gjøre ting på, og var således lysdesigner, som så mange utdanner seg til i dag. I Norge ble hans lysdesign belønnet med Lyskultur sine lyspriser for Robert Bosch sitt bygg i Oslo og Ishavskatedralen i Tromsø. Våre tanker går til hans nærmeste.


s. 10

Lyskultur Nr. 2 2019

SE HVA SOM SKJER

Arendalsuka 2019: Lyskultur løftet frem belysningens viktige rolle i en bærekraftig utvikling av samfunnet Lyskultur var tilstede på Arendalsuka for andre år på rad, og presenterte i år tydelige budskap om belysningens viktige rolle i en bærekraftig utvikling av samfunnet. - Med ny belysningsteknologi og LED kan vi redusere byenes totale energiforbruk på belysning med opp til 70%. Dette er lavthengende frukt, som alle kommuner og eiendomsbesittere bør ta tak i. Problemet er at belysning altfor ofte blir en salderingspost i byggeprosjekter. Miljøvennlig og helsefremmende belysning prioriteres bort Det var Lyskulturs budskap før og under Arendalsuka, som del av vårt politiske arbeid for å synliggjøre belysningens viktige rolle i en bærekraftig utvikling i samfunnet.

Lyskultur sammen med EFO

Der ble det blant annet diskutert om lys kan redusere byenes CO2utslipp. Er det for mye eller for lite lys i norske byer? Trenger byene å bruke så mye energi som de gjør i dag til belysning? Hva bør egentlig lokale politikere og andre beslutningstagere vite om lys? - God og riktig belysning er viktig for oss mennesker; det øker læringsevnen på skoler, gir bedre effektivitet på arbeidsplasser, fremmer helse og trivsel, øker trygghetsfølelsen på nattetid og kan redusere energiforbruket betraktelig, sier Katia Valerie Banoun.

God respons i sosiale medier I forkant av Arendalsuka produserte Lyskultur en 44 sekunders filmsnutt med daglig leder Katia Valerie Banoun, som kort og konsist fortalte om viktigheten av å satse på belysning tidlig i byggeprosjekter. Filmen fikk en meget god respons på blant annet Facebook.

FAKTA OM ARENDALSUKA 2019. Arendalsuka er en årlig nasjonal arena hvor aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møter hverandre og folk, for debatt og utforming av politikk for nåtid og framtid. Det var 8.gang Arendalsuke ble gjennomført. Drøyt 1200 unike aktører er tilstede med arrangement og stands, og det ble arrangert 1258 arrangementer.

fakta

Torsdag 15. august inviterte Lyskultur, sammen med EFO, til et arrangement i form av en uformell prat om viktigheten av lys, belysning og CO2-utslipp i byene. Ombord i EFOs seilbåt deltok Katia Valerie Banoun og Tomas Sjögren fra Lyskultur og Frank Jaegtnes og Per Øyvind Voie fra EFO.


Set Location: Den Blå Planet, Copenhagen.

Design to Shape Light

• Size: Ø200, Ø300, Ø400 • Colours: Alu grey, white, corten • System power: 10 W, 22W, 25W • Colour temp. 2700K and 3000K • Lumen output: 400, 750, 1000 • Lm/W: 40 • CRI: >90

Flindt Wall Design by Christian Flindt louispoulsen.com


s. 12

Lyskultur Nr. 3 2019

19 prosjekter er nominert til Norsk Lyspris 2019 Interessen for Norges viktigste lyspris har aldri vært større. Nå er de nominerte prosjektene som kan vinne Norsk Lyspris 2019 endelig klare.

fakta

JURYEN 2019 Juryen for Norsk Lyspris 2019 består av en uavhengig og bredt representativ sammensetning med praktiserende aktører i markedet med tung faglig kompetanse. Juryleder: Barbara Matusiak, professor og arkitekt ved Institutt for arkitektur og teknologi ved NTNU, og medlem av Lyskulturs øverste faglige organ, Norsk Lysteknisk Komite. Øvrige jurymedlemmer: Arve Olsen, leder for Light Bureau avd. Skandinavia; Hans Øien, salgsdirektør hos ZG Lighting Norway AS (Zumtobel/Thorn); Mari Gaasemyr Høvik, prosjektleder for lysdesign hos ECT as; Petter Bergerud, arkitekt og professor ved Institutt for design, Fakultet for kunst, musikk og design, Universitetet i Bergen; Pål E. Thorstensen (varamedlem), belysningsplanlegger i Sweco AS.

Norsk Lyspris er den gjeveste heders­ utmerkelse for lysdesign og belysningsprodukter i Norge, og har de siste årene opplevd en ­eksplosiv økning i antall søknader. Da søknads­fristen gikk ut, hadde hele 44 søknader kommet inn. Juryens vurdering av søknadene har resultert i 19 nominerte. - Norsk lysdesign holder et høyt internasjonalt nivå, og det er både god geografiske spredningen og bredde i årets prosjekter. Den teknologiske utviklingen i bransjen, sammen med økt bevissthet i samfunnet om viktigheten av godt og riktig lys, gjør prisen stadig viktigere og mer aktuell, sier juryleder Barbara Matusiak, som er ­professor og arkitekt ved Institutt for ­arkitektur og teknologi ved NTNU.

De nominerte til Norsk Lyspris 2019 strekker seg fra lysdesignet for undervannsrestauran­ ten Under i Lindesnes, til spesialdesignet armatur for svømmehallen Ulstein arena i Ulsteinvik, og lysinstallasjonen Light P ­ ressure av kunstner Anders Sletvold Moe i Oslo. ­Bærumsprosjektet Skjærgårdslys var én av åtte spennende søknader til Norsk Lyspris UNG. Norsk Lyspris deles ut for 18. gang av den ideelle organisasjonen Lyskultur, som er Norges ledende kompetansenettverk innen lys og belysning. Vinnerne kåres under Lysets Dag, 20. november på DOGA i Oslo. Én av vinnerne av Norsk Lyspris har mulighet til å bli nominert videre til Nordisk Lyspris. De nominerte til Norsk Lyspris 2019 er, i tilfeldig rekkefølge;

BESTE INNENDØRSPROSJEKT fakta

Under Eier: Stig og Gaute Ubostad Bruker/leietaker: Stig og Gaute Ubostad Lysdesign: ÅF Lighting Landskapsarkitekt: Snøhetta Rådgivende ingeniør elektro(RIE): Tratec Teknikken AS Leverandører: iGuzzini, Nortronic, MakingMatters, Fiberoptisk, Fagerhult, Stokkan Lys, Deltalight Luminator, Atendi Installatør:Tratec Teknikken AS

Når man besøker restauranten Under stiger man inn i en bygningskropp som leder ned under vannskorpen, og opplever et måltid med utsikt ut over havbunnen og det maritime livet utenfor den gigantiske glassfasaden som skiller en fra undervannslivet. Lyset i restauranten er en stor bidragsyter til å gjøre publikumsreisen til en helt særlig reise. Gjennom konseptet Liquid Light er alle armaturer programmert i en rolig, evig skiftende og dynamisk intensitet. Uten å forstyrre opplevelsen, og uten å forvirre publikum, skaper dette en ytterligere

dimensjon ved å erfare en tilværelse under vann. I minimalistisk stil er «gud i detaljene», da det eksempelvis er unngått enhver form for sjenerende refleksjoner i den store glassfasaden, for å sikre et klart utsyn mot havbunnen. Utenfor bygget benyttes lys aktivt som del av

maritim forskning, hvilket også gjør undervannslivet synlig for gjestene på en helt unik måte. Prosjektet viser en sammensmelting av lysdesign, lysteknikk og arkitektur som sjelden er sett i norsk skala.


s. 13

Lyskultur Nr. 3 2019

fakta

Helsfyr Eier: Sporveien Bruker/leietaker:Offentlig bygg Lysdesign: ECT/MDH arkitekter Rådgivende ingeniør elektro (RIE) : ECT Landskapsarkitekt: MDH Arkitekter Leverandører: NORKA v/Frizen Belysning AS Installatør: NRC group

Helsfyr stasjon er totaloppusset og sto ferdig forsommeren 2019. Stasjonen har fått et betydelig løft, både arkitektonisk og belysningsteknisk. Det nye belysningsanlegget har en tydelig tilstedeværelse som styrker stasjonens identitet. Lysdesignet ivaretar også alle tekniske krav og krav til universell utforming. Stasjonen er forvandlet fra et tilårskomment og dunkelt uttrykk til å nå fremstå som et funksjonelt bygg med tydelig identitet og en forbedret brukeropplevelse for de reisende. Belysningsanlegget, med sin tydelige presentasjon og fremtoning, er et visuelt element i seg selv. Men arkitekturen, både de eksisterende

kvalitetene fra de ulike byggepokene og de nye grepene som er gjort, fremheves og presenter­ es med belysningen.

fakta

Det naturlige Lyset Eier: Tønsbergprosjektet Bruker/leietaker:Sykehuset i Vestfold (SiV) Lysdesign: Kari Hornmoen og Anna Solgaard Evensen Rådgivende ingeniør elektro(RIE): Multiconsult RIE Landskapsarkitekt: Link arkitekter, Bølgeblikk, Link landskap Leverandører: Northern Lighting, AKB Lighting, Glamox, SML Lighting, Fagerhult, Norka, Luminator, Led linear og Louis Poulsen Installatør: Bravida

Mennesker i sårbare situasjoner trenger omgivelser hvor man kan føle seg trygg både fysisk og psykisk. Alt lys har stor innvirkning på trivsel, og kan være med på å redusere antall sykehusdøgn. Belysningen i dette bygget har vært krevende å prosjektere da sikkerhetskravene er høyt prioritert. Men likevel har det vært viktig å fokusere på dagslysinnslipp og soner innendørs hvor pasienten kan finne ro.

Konseptet «Det naturlige lyset»: Det nordiske lyset varierer mellom direkte sollys og indirekte himmellys. I dette prosjektet er den kunstige belysningen bevisst brukt i forhold til farge-

temperatur og intensitet for å illudere det naturlige lyset når dagene er mørke.


s. 14

Lyskultur Nr. 3 2019

BESTE UTENDØRSPROSJEKT

fakta

Kaizersplass Bryne Eier: Time Kommune Bruker/leietaker: Offentlig plass Lysdesign: Halvor Næss Belysningsdesigner AS RIE: Lyse Landskapsarkitekt: Dimensjon Leverandører: Bright SGM Atelje Lyktan Nortronic iGuzzini Stolper Erco Vanpee SMLlighting Installatør: Lysfix AS

Et torg med et tydelig konsept og en klar programmering. Kaizers Orchestra skal hedres og konseptet dykker ned i materialet og hentet spennende elementer fra Kaizers Orchestra sin historie og scenelysverden. Målet er å skape både tydelige og subtile koblinger til Kaizers, Brynes stolthet. Økt brukeropplevelse i offentlig rom med utstrakt bruk av lysstyring og interaktivitet. Belysningen spiller førstefiolin på en måte som man kanskje ikke er vant til i hierarkiet for planlegging av offentlig byrom.

Plassen er en eneste stor hyllest til rockeband­ et Kaizers Orchestra som er fra Bryne. Plassen blir teatralsk behandlet med lys integrert i

sittekanter, graffiti på veggen har fått presis effektbelysning.

likeledes utformet med en lekenhet, som gjør at de bidrar til å gjøre parken til et landemerke både i dag- og kveldstimene. Prosjektet er samtidig med på å sikre en helhetlig utforming

av parken ved hjelp av belysning, da helhetsplanen som ligger til grunn for hele Rådhusparken er nøye ivaretatt.

fakta

Lillestrøm skatepark Eier: Skedsmo Kommune Bruker/leietaker: Alle besøkende på 1,2, 4 eller 8 hjul Lysdesign: ÅF Lighting Rådgivende ingeniør elektro (RIE): ÅF Lighting Landskapsarkitekt: Betongpark AS Leverandører: Stolper, iGuzzini Installatør: SMART elektro AS

Lillestrøm skatepark har fått et belysningsanlegg med interaktiv lysstyring, der betongflatene er badet i farget lys, samtidig som lystekniske anbefalinger er ivaretatt. Prosjektet etablerer en leken og interessevekkende stemning i skateparken. I et anlegg der bevegelse og lek er i fokus, bygger belysningen opp under dette ved å være både interaktiv og dynamisk. På trygt vis har anlegget våget å gi brukerne kontrollen over lysstyringen, og gjennom store intuitive knapper kan skaterne selv styre lyset slik de vil. Master og armaturer er


s. 15

Lyskultur Nr. 3 2019

fakta

Ålgård torg Eier: Gjesdal kommune Bruker/leietaker: Offentlig byrom Lysdesign: Zenisk AS RIE: Lyse Elnet Landskapsarkitekt: Dronninga Landskap Leverandører: Erco, SML-Luce Light, Stolper-Tahomet Installatør: Lyse Elnet

Prosjektet viser hvordan belysning er med å styrke de gode kvalitetene i ny byutvikling. Med gode prosesser, samarbeid og medvirkning har Ålgård torg blitt transformert fra et nedlagt industriområde til en attraktiv møteplass. Ålgård torg tilbyr nå opplevelser og aktiviteter for alle aldersgrupper både dag og kveld. Prosjektet har et helhetlig bærekraftig tanke som har trukket naturen inn i bybildet og samtidig økt områdets robusthet mot klimaendringer. Prosjektet har hatt

gode med­virkningsprosesser fra barn og ungdom, n ­ æringsliv og eldreråd. Høy kvalitet i ­arkitektur, kunst, lysforhold, materialvalg, ­farger og uterom spiller sammen. Den gamle

1

lokstallen lå som en ruin, men er nå bygget opp på nytt og transformert til gourmet­ restaurant.

Beste produkt eller tekniske løsning

BESTE PRODUKT:

fakta

Krystallkule Eier: Hadeland Glassverk Lysdesign: Hadeland Glassverk Krystallkulene er designet av designsjef Maud Gjeruldsen Bugge, og opphenget er designet av industridesigner Anders Holmedal

Krystallkulene munnblåses og diamantslipes på Hadeland Glassverk, og fås i ni mønster, ti farger og tre størrelser. De ble først designet i et prosjekt for Sparebank 1 og trappeoppgangen på Hadeland Glassverk. Ønsket med produktet Krystallkule var å tilby et helnorsk produkt som kan tilpasses i mange ulike hjem. I tillegg til at Krystallkulene lyser opp godt, har de også støvlokk som holder støv ute. Det har vist seg å være hensiktsmessig, så man ikke trenger å vaske dem innvendig, da de ofte henger høyt under taket. Ingen krystallkuler er helt like, de skal gjennom over ti arbeidsstasjoner før de er klare for et nytt hjem, og da er det mange ulike dyktige håndverkere som får sette sitt preg på hver enkelt kule.


s. 16

Lyskultur Nr. 3 2019

fakta

OE QUASI Eier: Louis Poulsen Lysdesign: Olafur Eliasson

I samarbeid med Louis Poulsen har den verdenskjente islandsk-danske kunstneren Olafur Eliasson designet en ny, stor pendel. Med de komplekse formene til OE Quasi kombinerer Eliasson sin store interesse for geometri og lys. Dette forsterker både Olafur Eliassons og Louis Poulsens felles tanke om at kvaliteten på lyset er avgjørende i våre liv. Olafur Eliasson har uttrykt dette slik: «Lys former alt. Det bestemmer, hva vi gjør, og hvordan vi gjør det. Kvalitetsbelysning er avgjørende for våre liv. Og det er også tanken om lysets fysiske - så vel som den emosjonelle effekten - som er selve kjernen i denne lampen.»

Olafur Eliasson har selv uttalt følgende om designet av OE Quasi pendelen. «Jeg ville skape et produkt, som ikke produserer avfall og som folk vil beholde for evig.

fakta

Tangent Thomas Jenkins og Sverre Uhnger

Tangent er en skulpturell gulvlampe inspirert av geometriske prinsipper. Lampen er justerbar og benytter moderne lysteknologi på en rasjonell måte for å gi arbeidslys eller stemningsbelysning i ulike situasjoner. Tangent er en justerbar gulvlampe inspirert av geometriske prinsipper. Navnet kommer fra plasseringen av lyskilden på stammens ring. Det er dette formgrepet som gir lampen identitet samtidig som det inviterer brukeren til å interagere og utforske produktet. Lampens mekaniske prinsipp gir mulighet for mange scenarioer; fra indirekte lys via vegg, dimbar stemningsbelysning, koniske lyseffekter eller som et rent lese- eller arbeidslys. Ett av hovedmålene

i utviklingen av denne lampen var å legge til rette for indirekte lys via vegg, og det er i slike situasjoner at produktet og dens strenge silhuett virkelig kommer til sin rett.


s. 17

Lyskultur Nr. 3 2019

BESTE SPESIAL DESIGNET PRODUKT TIL PROSJEKT

Monospot Monospot

fakta

H&M lysekrone-gravity Eier: AVA Eiendom Bruker/leietaker: H&M Lysdesign: Zenisk AS RIE: N/A Landskapsarkitekt: NSW Leverandører: Hadeland Glass/ Megaman Installatør: EDA

1

Prosjektet Gravity viser resultatet av et godt samarbeid mellom lysdesigner, norsk glassblåsertradisjon og en ambisiøs og kvalitetsbevisst byggherre. Gravity er en dekorativ spesialdesignet lysekrone for H&M sin flagship store på Karl Johan. Atriet med glasstak går over 7 etasjer. Gravity skal fungere både i dagslys og når det er mørkt ute. Konseptet «Gravity» spiller på akselerasjon til et fallende objekt på jorda. Det er gravitasjonens akselerasjon i fritt fall som er utgangspunkt for plassering av kulene. Glasskulene er plassert på en linje i henhold til dette. Lysekronen skal tilby besøkende en sanselig, stille og vakker stemning når man beveger seg gjennom etasjene.

www.meyer-lighting.com www.meyer-lighting.com www.frizen.no www.frizen.no


s. 18

Lyskultur Nr. 2 2019

fakta

Flyvende rammer på galleri Oslo Eier: Sameiet Galleriet, drift v./ Newsec Basale Bruker/leietaker: Offentlig gate, myldreareal for leietakere i kontorer (Gjensidige, AFK m.fl.), passasje for reisende som skal til Oslo Bussterminal. Lysdesign: ÅF Lighting RIE: ÅF Engineering Landskapsarkitekt: tegn_3 (delaktig i konseptutvikling) Leverandører: PREG Skilt og design AS Installatør: Guldbransen & Olimb

De flyvende rammene er installert på Galleri Oslo i forbindelse med totalrehabilitering av belysningsanlegget på stedet. Rammen danner hovedgrepet i belysningskonseptet, som omhandler den geometri, de farger, og det formspråk, som allerede er å finne på stedet. Tross mye kritikk, har bygningen mye gode materialer, og utstrakt bruk av rene, enkle

geometriske former – da i særdeleshet kvadratet. Enkel, kvadratisk geometri er gjennomgående i byggets fasade, både glass og kompositt, i takkonstruksjonen, i gulvflisene, i kunstverk, i trappegelender, og i en lang rekke detaljer. For å løfte frem byggets kvaliteter, og samtidig gjøre bygget mer imøtekommende, benyttes det gjennomgående kvadratet som

en rekke spesialdesignede armaturer, men denne gangen i en mer leken utgave. Ved å benytte wireoppheng i forskjellige, nøye tilpassede lengder, dannes illusjonen av at rammene flyr gjennom gågaten i bygget. Langsomme, og noen ganger mer hastige dynamiske effekter i rammens lysintensitet og farge er med på å skape en variasjon i det visuelle miljøet.

Ulstein arena - spesialdesignet armatur til svømmehall fakta

Ulstein Arena – spesialdesignet armatur for svømmehall - Fra idé til ferdig produkt

Eier: Ulsteinvik Kommune Bruker/leietaker: Ulstein Kommune Lysdesign: ECT AS RIE: ECT AS Landskapsarkitekt: Lund+Slaatto, Nils Tveit Arkitekter Leverandører: Luminator Installatør: Tussa Elektro

Ulstein Arena er en samlingsarena med en godt synlig svømmehall. Arkitektens overordnede tanke og byggets klassiske preg var ønsket fremhevet av belysningen. Belysningen skal fremheve de kvaliteter som arkitektene har tilført bygget. Belysningen skal ikke oppfattes som et fremmedelement, men som en del av den arkitektoniske utformingen, med stort fokus på gode synsforhold og vertikal belysning. Belysningen er integrert i himling og arkitektoniske detaljer, hvilket gjør at belysningen ikke oppfattes som et fremmedlegeme. Plassering

sikrer siktlinjene arkitekten ønsket å skape- fra byen mot fjellene. Samt at plasseringen unngår unødvendige speilinger i vannflatene. Produktet er satt sammen av flere ulike linser, for å

kunne ivareta lysnivå på både gangbane og basseng, med én og samme armatur.


s. 19

Lyskultur Nr. 3 2019

BESTE TEKNISKE LØSNING

fakta

Sola Airport Arena Eier: Atea Bruker/leietaker: Atea Lysdesign: Simon Sæther RIE: Sweco Landskapsarkitekt: G Arkitekter Leverandører: Signify Norway AS Installatør: Stavanger Installasjon

Dette er en løsning med brukeropplevelse i fokus, samtidig som den teknologiske plattformen med et konvergert IT-nettverk sørger for en fremtidsrettet struktur. Deling av sensorikkdata på tvers av alle systemer og plattformer (API). Arealene er delt inn i tydelige soner og områder der hver enkelt sone/område har sin funsjonalitet og muligheter til å endre parametre fleksibelt ut fra bruksmønster og brukerpåvirkning. Alt lys er i tillegg styrt via sensorikk og dagslys innfall,. All deling av data skjer via åpne APIer på tvers av alle systemer (ingen siloer, ingen gatewayer). Systemet er

integrert i byggets digitale tvilling, som betyr at driftspersonell og byggeier visuelt til en hver tid har oversikt over byggets tekniske installasjoner og status. Via byggets digitale tvilling

får man også oversikt over all FDV-dokumentasjon. Ved bruk av VR-teknologi kan servicepersonell bevege seg rundt i bygget og inspisere de tekniske installasjonene.

ned fra himlingen. Denne formen er inspirert av et vektskål-prinsipp, som har en klar referanse til Vektas historiske bruk; dette var en vekt for veiing av korn. Kornet skulle leveres til

kornsiloen, som i dag er studentboliger. Målet er å aktivere bygget gjennom et ganske subtilt grep.

ÅPEN KLASSE

fakta

Light Pressure Eier: Oslo Kommune, kulturetaten Bruker/leietaker: Oslo Kommune, kulturetaten Lysdesign: Kunstner Anders Sletvold Moe RIE: Wiggo Pedersen Evensen, ÅF Lightning Landskapsarkitekt: Kunstner Anders Sletvold Moe Leverandører: Bolt Metall, Bård Blikk AS, Gnisten Installasjon AS, Osram Norg Installatør: Bolt Metall og Gnisten Installasjon AS

Light Pressure er en lysinstallasjon som bruker hele undersiden av taket til Vekta-bygningen ved Nedre Foss park. Formen har presset seg inn i taket slik at den på motsatt side stikker


s. 20

Lyskultur Nr. 3 2019

fakta

Lys som materiale Utstillingsprosjekt av Viel Bjerkeset Andersen Leverandører: Thinlight Norge AS, IKEA og Bauhaus Installatør: Viel Bjerkeset Andersen

Viel Bjerkeset Andersen sine prosjekter utforsker relasjonen mellom tilstedeværelse og fravær; mellom væren og ikke-væren, lys og mørke, og mellom oss og dem.t. “Svarte skyer, hvitt hav” er den utvalgte tittelen til utstillingen, og med dette er dobbeltheten etablert. Tittelen refererer til allmennkjente tegn på dårlig vær og slemt hav, til vår tolkning og relasjon til naturkreftene. I utstillingen “Svarte skyer, hvitt hav” brukes blant annet tre typer lyskilder; LEC-wire / elektromagnetisk tråd fra Thinlight Norge as, tråd som i utgangspunktet

er utviklet til ledelys, enkle LED-lamper, som er tilført en tut av speilfolie og dikroisk film, for å male et “glassbilde” på veggen tilknyttet en lydinstallasjon av spilte glasslyder. Og til slutt er det valgt Led-lysrørarmaturer med dagslys / 6000K, brukt i to ulike installasjoner.

fakta

Ormen Vaage Eier: Revetal Kommune Bruker/leietaker: Revetal Kommune Lysdesign: Stig Skjelvik Landskapsarkitekt: Charlotte Hyldahl KB Arkitekter Leverandører: Digital Light

En drage som stiger opp der kunst, lysdesign, håndverk og et øye for detaljer, møtes. Vaage er designer og kunstner Stig Skjelvik sin siste installasjon og ligger i Revetal, Norge. Dragen vokter et stort flerbruksanlegg for barn, som tilbyr alle idretter og kulturelle uttrykk. Med inspirasjon fra middelalderen er formen til Vaage er en moderne drage, men teksturen av udyret er dypt forankret i norsk og norrøn tradisjon; inspirert av stavkirker. Det er brukt takspon for å skape formen til dragen, hvert eneste av de 1800 skjellene er en unik LED pixel, slik at skulpturen kan våkne til live ved

bruk av animert lyssetting hvor også selve den skulpturelle formen kan påvirkes ved hjelp av optiske illusjoner skapt av lyset.


s. 21

Lyskultur Nr. 3 2019

NORSK LYSPRIS - UNG -Hvordan kan vi tilpasse lys for å stimulere til ønsket plantevekst i kontrollerte miljøer? Ozan Uysal, Miriam Moucharef og Daniel Winnan Kolbjørnsen

Regina von Koch

fakta

fakta

USN kull 16 -bachelorprosjekt

Regina von Koch

Temaene bærekraft, energi og utvikling blir en større del av bransjen for hver dag. I denne oppgaven har studentene tatt for seg lysets påvirkning av biokjemiske prosesser i ulike organismer for å fremme vekst. Denne informasjonen kan bidra til et mer bærekraftig miljø rundt hortikulturell produksjon. I aller fleste drivhus og kontrollerbare miljøer benyttes fortsatt tradisjonelle lyskilder, hvor energieffektiviteten har tatt utgangspunkt ut ifra gammel teknologi uten å betrakte energibesparelser, tilpasning for vekst og effektivitet.

fakta

Skjærgårdslys Tor Einar Sandvik, Kim J. L. Jordemann & Regina von Koch

Skjærgårdslys er et lyskonsept basert på gjenbruk av sjalusiskap som gir verdiskapning til brukerne gjennom lokal tilknytning. Bærums kommunegård skal rehabiliteres til et klimavennlig bygg. Retoki Studios arvet sjalusiskapet fra den gamle kommunegården og “upcyclet” disse til lysende objekter inspirert av formen på øyene i skjærgården utenfor Sandvika. Sjalusiskapet er et symbol på arkivering av papir, noe som passer inn som en påminnelse om hvor samfunnet vårt har vært, og hvor vi skal. Videre skaper formen på de lysende objektene verdi til brukerne av kommunegården spesielt og befolkningen generelt

gjennom lokal tilknytning. En av de sentrale funksjonene er lokal tilknytning som er viktig i verdiskapningen av lyskonseptet. Dette er løst ved at lampene er designet og kalt opp etter øyene i Bærums skjærgård.

Antelopes konsept er inspirert av naturen og designet for mennesker. Lampen er basert på de fargeglade under­ jordiske steinformasjonene i ­Antelope Canyon i USA. Gjennom å få inn naturen i hjemmet, bringer Antelope lys og trivsel til mennesket. På dagtid fungerer Antelope som en skulptur, og på kvelden endres funksjonaliteten til stemningsbelysning som bidrar til å lyse opp et rom. Delene kan enkelt tas fra hverandre og det muliggjør bytte av lyspære eller andre deler. Antelope er et glødende skulpturelt lysende objekt som kan endre atmosfæren i et rom. Den vridde og bølgete formen er inspir­ ert av de vindblåste krokene i Antelope Canyon. Ved å kombinere håndverk og den mest moderne teknologien innenfor 3D-printing har man muliggjort en unik form som er konstruert i porselen. Denne prosessen skaper en hvit skulptur og når den er opplyst, reiser lyset gjennom skulpturen og stråler ut i rommet. Fargeskiftende lyspærer gjør det mulig for en personlig stemningsbelysning.


v

Lys for en Lys for en bærekraftig bærekraftig fremtid fremtid Årets viktigste dag for lysdesign og stedsutvikling, og for kunnskap om Årets viktigste dag for lysdesign og stedsutvikling, og for kunnskap om belysningens påvirkning på helse, trivsel og miljø. Årets tema er hvordan belysningens påvirkning på helse, trivsel og miljø. Årets tema er hvordan lys og teknologi kan være med på å sikre en bærekraftig fremtid. lys og teknologi kan være med på å sikre en bærekraftig fremtid.

Fagkonferanse NorskLyspris Lyspris Fagkonferanse – – produktutstilling produktutstilling --Norsk 20. 20.november november 2019 2019 DOGA, 16 DOGA,Hausmannsgate Hausmannsgate 16

lighting.no

Sandefjord Oslo Bergen Trondheim

Utstillere: Utstillere:


v

Program 13.00–17.00

Fagkonferanse

Keynotes Daan Roosegaarde

“Landscapes of the Future”

Dagny ThurmannMoe

“Lysets påvirkning på valg av fargebruk, og hva dette har å si for et bærekraftig bymiljøet?”

Steve Fotios

“Lighting for Pedestrians in urban environment”

Daan er ansett som en av tiårets viktigste kunstner og innovatør, og grunnlegger av Studio Roosengarde, en «social design lab». Sammen med teamet hans av designere og ingeniører fusjoneres lysdesign, teknologi og kunst for å forbedre dagliglivet i bymiljøer. De er pionerer innen fremtidens bærekraftige landskap.

Dagny er en profilert fargeekspert, forfatter, foreleser og foredragsholder som jobber iherdig med å gjøre Norge bedre fargesatt.

Steve er professor i lys og visuell persepsjon ved Universitetet i Sheffield, hvor han leder forskningen på lys og belysnings effekter på menneskelig atferd. Fotios er kjent for sine innovative forskningsmetoder.

Paneldebatt Teknologi og design – den grønne fremtiden for bransjen Hvordan kan vi redusere CO2 utslipp gjennom transport og produksjon av belysningsprodukter? Hvordan øke mobilitet i byer i fremtiden gjennom belysning? Hvordan kan vi bidra til en grønnere by og utvikling gjennom Hortabelysning? Samtale med Kevin Raaijmakers (Signify), Emil Toft Eklund (Control dept.) og Kristoffer Lindback Larsen (Evolys) Linda Knoph og Peter Selmer er dagens konferansierer

18.30–20.00 Kåring av Norsk Lyspris 20.00–22.00 Vi feirer årets vinnere Se oppdatert program på lyskultur.no

Sponsorer:


s. 24

Lyskultur Nr. 3 2019

Intervju med Steve Fotios Tekst: Yvonne Haugen

Steve Fotios har undervist ved School of Architecture siden 2005, etter tidligere å ha undervist ved UMIST, Robert Gordon University og Sheffield Hallam. Han er forskningsleder innen belysningsforskning; hvordan lys påvirker vår oppfatning av rom og vår evne til å utøve visuelle oppgaver. Fotios legger stor vekt på metode og hvordan valgt fremgangsmåte under eksperimentell forskning påvirker resultatene. Dette har ført til etableringen av ’CIE technical committee TC1-80’, og til LumeNet, en metodologi-konferanse for PhD-studenter. Fotios er en av hovedforedragsholderne under Lysets dag 2019 og i den forbindelse tok vi en liten prat med ham. En collage fra LumeNet 2018.

Du er en av hovedforedragsholderne under Lysets dag 20, november 2019 – hvor du skal snakke om temaet Lys for fotgjengere i urbane omgivelser: etablering av bevisgrunnlag for optimal belysning. Hva tror du er årsaken til at vi fortsatt ser så mange sub-optimale prosjekter på området, og hvorfor er egentlig belysning for fotgjengere viktig? I denne sammenhengen er ‘optimal belysning’ det som imøtekommer fotgjengernes behov. Sub-optimal belysing vil da være løsninger som ikke bare unnlater å møte dette behovet, men som heller ikke tilfører noen ekstra gevinst. Ettersom fotgjengere har en hel rekke visuelle behov som hver for seg kan bli påvirket ulikt under endrede lysforhold er det vanskelig å se for seg én unik optimal belysning. Det vi kan ha som målsetting er å avklare hvordan endringer i belysning (som endringer i lysnivå, spekter og jevnhet) påvirker fotgjengerens behov (som evnen til å oppdage farer, føle seg trygg, risikoen for sammenstøt med motoriserte kjøretøy). Designere og driftere av utendørsbelysning er underlagt en rekke utenforliggende krav, som krav om å dempe lysnivået for å redusere strømkostnadene, eller lysforurensing på nattehimmelen. For å kunne gjøre dette trenger en kunnskap om hvordan redusert lysnivå vil berøre belysningens brukere – vil reduksjonen være ødeleggende eller knapt merkbart?

relsen av parkerte biler øker faren for kollisjon. Effekten av lysets evne til å redusere kollisjoner er ennå ikke avklart og det betyr at økningen på en halv klasse kan enten være helt unødvendig (hvis det eksisterende belysningsnivået allerede var tilstrekkelig) og en har i stedet kun tilført en økning i energiforbruket, eller det kan være at økningen er utilstrekkelig for å motvirke kollisjoner, og økningen kan dermed føre til falsk trygghetsfølelse i den tro at risikoen er imøtegått. Du har vært en sterk kritiker av at vitenskapelige publikasjoner tilbyr lite eller ikke noe datagrunnlag for sine konklusjoner. Hvorfor er etterprøvbarhet så viktig? Om du med ‘forskningsartikler’ mener artikler i tidsskrifter som Lighting Research & Technology eller Leukos, så pleier disse gjennomgående å fremlegge dokumentasjon og bevis for sine konklusjoner. Dette er takket være innsatsen til redaktørene (Peter Boyce og Kevin Houser) og de mange gjennomlesningene som sikrer at bevisene er både er gode og tilstrekkelig presentert. For disse tidsskriftene betyr tilstrekkelig dokumentasjon (bevisførsel) at leserne har tilstrekkelig informasjon til å kunne forstå hva som ble gjort, hva som ble funnet og i hvilken grad konklusjonene er understøttet.

Anbefalingene fra nasjonale og internasjonale design-standarder for belysning for fotgjengere burde tilgjengeliggjøring denne informasjonen - men jeg er ikke overbevist om at de gjør dette. Ta for eksempel tabellen: P-class selecton table CIE-115:2010. Denne anbefaler en økning i lysnivå tilsvarende en halv klasse når det er parkerte biler til stede, antakelig er dette basert på at tilstedevæ-

Min bekymring berører veiledningsdokumenter. De som befatter seg med veibelysning har en tendens til å ikke gjengi bakgrunnen for de anbefalte designkriteriene. Hvorfor er det seks P-klasser (tidligere S-klasser) og ikke 3, 4 eller 10? Hvorfor rangeres belysningsstyrken mellom 2,0 og 15 lux og ikke en annen skala? Bruker vi de rette kriteriene for å skille mellom de seks belysningsklasse-


s. 25

Lyskultur Nr. 3 2019

ne? Nylig søkte jeg etter denne informasjonen, men uten hell [1]. Med et ukjent basisgrunnlag er det vanskelig for forskere å stille spørsmål omkring grunnlaget og foreslå endringer. Standarder er konsensusdokumenter. Komiteen henter innspill fra en rekke eksperter og etablerer anbefalinger utfra disse. Problemet er at diskusjonene ikke rapporteres. De forblir kjent kun for komiteens medlemmer. Vi vet for eksempel ikke om en halv lysklasse-økning for parkerte biler er basert på vitenskapelige bevis, designerfaringer eller om det reflekterer synspunkteme til et dominerende medlem av komiteen. Jeg kjenner kun til én forskningsrapport som beskriver grunnlaget for standard for veibelysning – feltundersøkelsen til Ron Simons med kollegaer [2] som etablerte de tre lysnivåene i BS5489-3:1992. Med bevisene tilgjengelig er det mulig å vise hvorfor disse (bevisene) ikke er egnet [3], det er et første skritt mot å forbedre standarden.

for testpersonene via justeringspanelet). Vanligvis rapporterer disse studiene medianverdiene fra en rekke eksperimenter og i bortimot alle studiene landet disse midt på skalaen. Der hvor skalaen gikk fra 0 til 500 lux, var medianen omkring 250 lux, og kunne følgelig umulig gi resultater over 500 lux. Når derimot En regnbue over Sheffield. Dette bildet ble tatt 14. mars 1994 (av James Boswell) og holdt verdens rekorden i lengst observerte regnbue frem til den ble slått av en ni-timer-lang regnbue over Taiwan i 2017. ]

Du er kritisk til at myter blir behandlet som fakta, kan du peke på noen myter du gjerne vil avkrefte? I et belysningsrelatert møte overhørte jeg to eldre kollegaer snakke om ny forskning som tilsynelatende viste at lysnivåene for kontorlokaler var for lav: «vi trenger over 500 lux». Dette overrasket meg fordi jeg nettopp hadde støtt på synspunktet at lysnivåene var for høye («nivåene bør være under 500 lux»). Bevismaterialet bak disse utsagnene kom gjerne fra eksperimenter hvor testdeltakerne justerte belysningen og stilte lysnivået etter sin egen preferanse. Nærmere ettersyn av disse studiene avslørte at i stedet for å gi preferanse-mål gav eksperimentet et mål på belysnings-rekkevidde (den sterkeste belysningen tilgjengelig

LumeNet i Berlin 2014


s. 26

Lyskultur Nr. 3 2019

skalaen strakte seg fra 0 til 1500 lux, ble medianen nær 750 lux. Dette eksemplet viser at metodologi er viktig; hvordan et spørsmål blir stilt eller et eksperiment blir utført kan ha større betydning for utfallet enn lysforholdene. En myte om belysning er Kruithof-effekten, det antatte forholdet mellom lysnivå og hvordan farge fremstår, som hevder at høyere CCT (fargetemperatur) bør brukes ved høyere lysnivå. Til tross for at vi vet så og si ingenting om hvordan Kruithof gjennomførte eksperimentet, dukker Kruithofs graf opp i designtekster og mange etterfølgende forskere har forsøkt å validere den. Jeg søkte nylig etter uavhengig bevis for en Kruithof-liknende relasjon, filtrerte for kun de studiene som brukte troverdig metodologi, og disse viste ingen slik relasjon mellom lysnivå og CCT [4]. Designere bør bruke en høyere CCT dersom konteksten tilsier det, men de bør ikke føle seg forpliktet til å gjøre dette (eller forsøke å rettferdiggjøre en slik avgjørelse) ved å vise til Kruithof-effekten. Feynman forteller en interessant historie om Youngs forskning på rotters atferd [5]. Hvis du vil se på rotters bevegelse fra ett sted til et annet for å studere atferden deres, må eksperimentet være nøye med å utlikne signaler som faller utenfor den spesifikke hypotesen som skal testes, såsom lukt eller lyden av føttene deres mot underlaget. Som Feynman beskriver det, senere studier ignorerte Youngs arbeider og lykkes ikke med å ta de nødvendige hensyn – og det skyldes at Young ikke avdekket noe som helst nytt om rotter, men snarere hva du trenger å gjøre for å avdekke noe nytt om rotter. Jeg føler det samme ofte gjelder lysforskning.

fakta

Hva er du mest fornøyd med som resultat av LumeNet-konferansene over årene? Mitt favoritt-resultat fra LumeNet er at det overhode eksisterer!

En typisk gate i Sheffield med den historiske natrium-høytrykksdamplampen, som ble erstattet med LED for omkring 4 år siden.

Jeg forsøkte i årevis å sette i gang en konferanse for doktorgradsstudenter. Mottakelsen fra flere hold var nedslående og det ble ikke realisert før etter et møte med Jens Christoffersen (VELUX). Jens delte min entusiasme og satte sammen det første arrangementet – The Academic Forum i Lausanne i 2011. Siden da har vi holdt samlinger hvert år – I oddetallsår Academic Forum, som tar for seg dagslys, og i partallsår LumeNet, som tar for seg belysning i en videre forstand. Det LumeNet gjør er å sette forskningsmetoder i sentrum istedenfor resultater og det er satt av lang tid til dedikerte diskusjoner om hvert enkelt prosjekt. Det hadde vært flott om standard-konferanser beveget seg nærmere denne modellen. Har du et nytt, innovativt eller simpelthen nyttig prosjekt eller konsept planlagt som du kan fortelle om? Det finnes en velkjent studie av Sullivan og Fannagan [6] som sammenlikner trafikk-kollisjoner i en bestemt periode på dagen i

OM BRIGHT LIGHTS OG LUMENET I 2016 fikk Steve Fotios opprettet nettstedet Bright Lights i den hensikt å sette ferske lys-, farge- og dagslys-forskere i kontakt med eksperter innen deres fagfelt. Studenter på doktorgradsnivå oppfordres til å oppsøke eksperter, gjennomføre et intervju med dem og laste opp intervjuet på Bright Lights-hjemmesiden. Fra intervjuet som doktorgradsstudent i miljøpsykologi, Kiran Maini, gjennomførte med Steve Fotios i 2017, kan vi blant annet finne noen av at Fotios tanker omkring LumeNet. Fotios forklarer: «LumeNet er opptatt av alt som kan sies å vedrøre belysning. Vi samler studenter i mindre grupper på åtte til ti personer, og i hver gruppe er to (og kun to) etablerte forskere. Studenter og deres respektive veiledere plasseres aldri i samme gruppe. Hensikten med å ha bare to veiledere er å unngå at det hele blir en diskusjon mellom veilederne. Vi ønsker ikke at dette skal handle om veiledernes ulikheter, men holde oppmerksomheten på studentene. Vi ber studentene legge frem en kort presentasjon (fem til ti minutter) hvor de beskriver sin fremgangsmåte og metoder slik at vi kan diskutere metodene, motivere dem til å sette opp gode målsettinger, og betrakte metodene, se om disse kan forbedres eller endres eller om de rett og slett bruker helt feil metodikk. Så langt har dette vært veldig vellykket».

Du kan lese hele Mianis intervju med Fotios, eller ta en titt på de øvrige intervjuene på Bright Lights-bloggen: https://brightlights-research.blogspot.com/ Du kan også lese mer om LumeNet på: http://www.lumenet.group.shef.ac.uk/ Neste LumeNet conferanse vil finne sted i Eindhoven, 10-11 November 2020


s. 27

Lyskultur Nr. 3 2019

READ READ WALL READ WALL WALL II II READ WALL IIII ukene umiddelbart før og etter skiftene mellom sommer og vinter­ tid og tilbake. Dette muliggjør en sammenlikning av de samme bilistgruppene (samme hensikt med kjøringen, samme alkoholnivå) men med endret lysnivå i omgivelsene, dagslys den ene uken, mørkt den neste (og vise versa). De avdekket at lys har en effekt på kollisjonsraten. For noen få år siden fikk jeg ideen å bruke samme fremgangsmåte til å undersøke reisemønster. I utgangspunktet krevde eksperimentet at noen sto ute og talte hvor mange fotgjengere og syklister som passerte et bestemt sted, men denne prosessen ble forbedret da min kollega, Jim Uttley, iverksatte open access data fra automatiske tellere. Disse analysene[7] har vist at belysning gir gevinst i form av at det oppmuntrer folk til å gå eller sykle etter mørkets frembrudd, og viser dermed at gatebelysning kan bidra i forbindelse med nasjonale intensjoner om å promotere aktiv fysisk bevegelse fra sted til sted. Til slutt, hvis du skulle gi ett råd til de som vurderer å studere og/ eller jobbe med belysning, hva ville det være? Jeg kan bare uttale meg om folk som vurderer å jobbe innenfor belysnings-forskning og kan ikke nøye meg med bare ett råd! Først vil jeg foreslå å lese Peter Boyces bok «Human Factors in Lighting», og for de som studerer ‘human responses’ vil jeg anbefale Poultons bok «Quantifying Judgements». Deretter, om du planlegger et eksperiment, legg merke til alle de små valgene du tar underveis (også kjent som grader av frihet i forskningen eller snarere ‘researcher degrees of freedom’) og vurder hva som ville skjedd dersom du hadde valgt å gjøre det annerledes. I en doktorgradsavhandling liker jeg å se at det er stilt spørsmål ved metodene som er benyttet, og ikke bare applikasjon av disse metodene. Til slutt, det hjelper å snakke med andre. Delta på så mange konferanser du kan, still spørsmål, noter de vanskelige spørsmålene som ble stilt omkring arbeidet ditt og du vil over tid utvikle langsiktige samarbeid og dette er menneskene som vil bidra til å forbedre arbeidet ditt. Referanser:

1. Fotios S. A review of design recommendations for P-class road lighting in European and CIE documents Part 1: Parameters for choosing a lighting class. Lighting Research and Technology. In press. 2. Simons RH, Hargroves RA, Pollard NE, Simpson MD. Lighting criteria for residential roads and areas. CIE, Venice, 1987. 274-277. 3. Fotios S, Castleton H. Specifying enough light to feel reassured on pedestrian footpaths. Leukos, 2016; 12(4); 235-243. 4. Fotios S. A revised Kruithof graph based on empirical data. Leukos, 2017; 13(1); 3-17. 5. Feynman RP. 1974. Cargo cult science: Some remarks on science, pseudoscience, and learning how to not fool yourself. Caltech’s 1974 Commencement address. Engineering and Science, June 1974; 10-13. 6. Sullivan JM, Flannagan MJ. The role of ambient light level in fatal crashes: inferences from daylight saving time transitions. Accident Analysis & Prevention 2002; 34(4): 487-498. 7. Uttley J, Fotios S. Using the daylight savings clock change to show ambient light conditions significantly influence active travel. Journal of Environmental Psychology, 2017; 53; 1-10.

D D E E D D M M E E M M SSB B B B U U S S UU

LESELAMPE LESELAMPE MED USB LESELAMPEMED MEDUSB USB LESELAMPE MED USB Utmerket Utmerket hotellrom og lignende. Utmerkettil tilhotellrom hotellromog oglignende. lignende. Utmerket tiltil hotellrom og lignende.

Fleksibel Fleksibelarm, arm,uten utensjenerende sjenerendestrølys. strølys.USB USButtak uttakfor forlading ladingavav Fleksibelarm, arm,uten utensjenerende sjenerendestrølys. strølys.USB USButtak uttakfor forlading ladingavav Fleksibel mobiltelefoner mobiltelefonermm. mm.Påmontert Påmontertkabel kabelog ogeuro europlugg, plugg, mobiltelefonermm. mm.Påmontert Påmontertkabel kabelog ogeuro europlugg, plugg, mobiltelefoner fjernes fjernesenkelt enkeltdersom dersomman manbruker brukerskjult skjultstrømanlegg. strømanlegg. fjernesenkelt enkeltdersom dersomman manbruker brukerskjult skjultstrømanlegg. strømanlegg. fjernes Passer Passertiltilmultiboks/veggboks! multiboks/veggboks! Passertiltilmultiboks/veggboks! multiboks/veggboks! Passer 2W 2W/ 3000K / 3000K/ 170lm / 170lm 2W/ 3000K / 3000K/ 170lm / 170lm 2W Farge: Farge:Sort Sorteller ellerhvit hvit Farge:Sort Sorteller ellerhvit hvit Farge:

Tlf. Tlf. 22 67 20 00 Tlf.22 2267 6720 2000 00 Tlf. 22 67 20 00 firmapost@lhc.no firmapost@lhc.no firmapost@lhc.no firmapost@lhc.no

www.lhc.no www.lhc.no www.lhc.no www.lhc.no

Siden Siden1997 1997 Siden1997 1997 Siden

Trollåsveien Trollåsveien36 36• •1414 1414Trollåsen Trollåsen(Kolbotn) (Kolbotn) Trollåsveien3636• 1414 • 1414Trollåsen Trollåsen(Kolbotn) (Kolbotn) Trollåsveien


s. 28

Lyskultur Nr. 3 2019

Satte norsk lysbransje på kartet i Australia Lyskulturs Katia Valerie Banoun var blant hovedtalerne under Australian Smart Lighting Summit i august 2019, og ble lagt merke til med mantraet “riktig lys, til riktig sted, til riktig tid”. Temaet for innlegget var Lighting Europes Road map 2025 og hvilken betydning dette har for Lyskulturs medlemmer, Smart lighting for humans og Nordic light. - Dette var en gyllen mulighet til å sette oss på det internasjonale kartet som en viktig aktør for belysningsbransjen. Foredraget har resultert i en rekke henvendelser og internasjonale kontakter innen belysning og byutvikling fra store offentlige virksomheter og bedrifter, sier daglig leder i Lyskultur, Katia Valerie Banoun.

Tydelig trend blant utstillerne Australian Smart Lighting Summit ble arrangert for syvende gang, og har som mål å fremheve smarte belysningsinitiativer og den nyeste utviklingen innen urban belysning og offentlig gatebelysning. Årlig deltar omkring 200 personer under kongressen, som i år fant sted i Melbourne Convention & Exhibition Centre 28. og 29. august. - Den største trenden blant utstillerne var helt klart solcelledrevne veilysarmaturer, avslutter daglig leder i Lyskultur, Katia Valerie Banoun.

Gjorde inntrykk Hun ble invitert til den anerkjente konferansen i lys av Lyskulturs medlemskap i LightingEurope og fordi hun nylig ble valgt til styremedlem i LightingEurope. I foredraget snakket Banoun om viktigheten av “riktig lys, til riktig sted, til riktig tid”. Hun satte fokus på planlegging av lys hvor mennesket er i sentrum, og at ny teknologi og LED muliggjør dette på en mye bedre måte enn tidligere, og er et viktig verktøy for god belysning. - Alle presentasjoner var mer enn relevante inn i det globale klimaet rundt urban belysning og offentlig gatebelysning, men det var presentasjonen til Katia Valerie Banoun fra Lyskultur i Norge som gjorde mest inntrykk på meg, uttalte Anne Nygaard Jedzini etter at konferansen var slutt. Hun er Suncils salgsdirektør i Australia og medstifter av næringsrådet for Danmark og Australia.

Smart belysning, smarte byer:

Et transparent, helhetlig, menneskevennlig steg av gangen Australian Smart Lighting Summit ble arrangert for syvende gangutgaven av det australske toppmøtet for lysbelysning ble pakket inn forrige uke, og bragte deltakerne mye å pakke ut innen den smarte belysningen og den bredere smarte teknologisfæren. Fire internasjonale foredragsholdere reiste til Melbourne fra India, Norge og USA for å dele erfaringer fra belysningsprosjekter satt inn i australsk sammenheng. I tillegg til Katia Valerie Banoun, styremedlem i Lighting Europe og administrerende direktør i Lyskultur, var det tre andre hovedtalere. San Diegos oppgradering til smart belysning, som var den største distribusjonen av IoT i en nordamerikansk by, ble brukt som et rammeverk for å utforske belysningens grunnleggende rolle innen smarte byteknologier. Intelligente gatelyspunkter hever seg langt over bare å lyse opp byer og tettsteder, ifølge Erik

Caldwell, visedirektør for City of San Diego’s Smart and Sustainable Communities Branch. Faktisk ga de City of San Diego en bevissthet om hvordan innbyggerne samhandler med lokal infrastruktur, og hjalp til og med til å redusere kriminalitet. Los Angeles LED Conversion Program ble også presentert. Dette dreier seg om erstatningen av ‘cobrahead’ gatelysarmaturer, hvorav noen var over 100 år gamle, til energi- og kostnadsbesparende LED belysning. City of Los Angeles Bureau of Street Lighting, Assistent Director Kerney R Marine beskrev programmets status som en konvertering til et smartere Los Angeles, og gjennom sammenkobling av smart teknologi og infrastruktur som en måte å forbedre tjenester for innbyggerne. Marine forklarte behovet for et koordinert engasjement med interessenter utenfra for å effektivt å gjennomføre prosjektet, unngå dobbel bruk av ressurser og også for å oppmuntre til innovasjon.


s. 29

Lyskultur Nr. 3 2019

Innovasjon var også stikkordet for Indias Street Light National Program (SLNP), som har redusert kostnadene for energieffektiv belysning ved introduksjon av automatisering i India. Santosh Thakur, daglig leder for Energy Efficiency Services Limited India (EESL) erfarte utfordringene og vanskelighetene med gatelys i dette LED-programmet før han igangsatte neste steg i den sørasiatiske smarte belysningsutviklingen - en gjentagelse av SNLP i land som Myanmar og Maldivene, og en levering av lignende tjenester på landsbygda i India. Til dags dato er mer enn 2 millioner LED-gatelys installert i indiske landsbyer. Australske styrer, aktører, leverandører og til og med forskere og astronomer bidro i Summit-programmet med en rekke komplekse perspektiver på tilstanden for smart belysning Down Under. Peter Tsokas, administrerende direktør i byen Unley, viste kommunens utrulling av LED-belysning. Som det første kommunestyret i Sør-Australia som sørget for egne lysarmaturer koblet opp til SAs kraftnett framfor omvendt, snakket Tsokas åpenhjertig om utrullingen, og innrømmet at mange er uvillige til å avsløre hva som ikke fungerte i deres planer for smart belysning. Denne mangelen på åpenhet betyr at andre ikke har noen rammeverk å lære av. Når Tsokas beskrev City of Unleys prosjekt som «et opplevd eksempel som ga blåmerker som bevis», rådet Tsokas at råd og styrer bør:

Lyspaneler, Sørlandssenteret

- - - - - -

Være tydelig på hvorfor de implementerer smart belysning. Bemanne prosjektet godt ved hjelp uavhengig rådgivere. Forbered en grundig forretningsplan. Få på plass riktige styringsprosesser. Planlegg godt. Og kommuniser med innbyggerne.

Effektiv innbyggerkommunikasjon ble videre understreket i Adam Becks presentasjon om rollen smart belysning kan ha som et fundament for smarte byer. Han er Executive Director of Smart Cities Council of Australia and New Zealand. Beck brakte konseptet med National Digital Twin inn i samtalene om smarte belysning. Beck forklarte at å benytte dette konseptet var et verktøy for å styre investeringer i svært bærekraftig infrastruktur og borgertjenester, og han forklarte at belysningsaktørene har en grunnleggende rolle å spille for utviklingen av en australsk National Digital Twin. Med andre presentasjoner sentrert rundt ’sunt’ lys i smarte bysammenhenger, og arbeidet innenfor stramme budsjetter når du prøvde å gjøre byer smartere, og til og med virkningen av lysforurensning på nattaktive pattedyr, var det syvende australske Smart Lighting Summit en mangfoldig begivenhet fyllt av kunnskap. Både foredragsholdere, sponsorer og fremmøtte bidro til en diskusjon om å realisere smartere, tryggere, sunnere byer, gjennom transparent innføring av smart belysning, og som setter innbyggerne i sentrum.

Ukjent prosjekt

Endlighten paneler, Hallarna

Denne kunden valgte en løsning uten Plexiglass og LED

Vi skaper blikkfang

nils@plexon.no 92264584

roger@plexon.no 41503661

Plexon realiserer ditt lysdesign og inviterer til samarbeid om løsninger i plexiglass og LED.

www.plexon.no

KREATIVE LØSNINGER I PLEXI OG LED


s. 30

Lyskultur Nr. 3 2019


s. 31

Lyskultur Nr. 3 2019

Pål J. Larsen, Norges representant til divisjon 4, Lighting for transportation and exterior applications holder presentasjon

CIE`s 29. konferanse i Washington 2019 Innledende tekst og tilrettelegging: Tomas Sjögren

Den internasjonale belysningskomiteen (CIE) avholdt sin 29. konferanse i Washington fra 14. juni til 22. juni i år. Lyskultur var representert ved flere av våre medlemmer og representanter fra Norsk Lysteknisk Komité (NLK).

jobbet med ved NTNU, Light&Colour Centre, i forlengelsen av Dr. Shabnam Arbab sitt PhD-prosjekt, Shabnam er medforfatter for proceedings-artikkelen. Som tittelen sier, TOWARD NEW COLOUR RENDERING METHOD OF WINDOW GLASS, presenterte jeg vårt forslag til en ny metode for evaluering av fargegjengivelse for vindusglass.

CIE`s konferanser er viktige begivenheter som samler de internasjonale CIE-medlemmene, så vel som andre eksperter og interessenter innen lys og belysning - syn og farge, målinger, belysningsprosjektering, fotobiologi og bildeteknologi. Det gir en unik mulighet til å møte kolleger fra hele verden, dele kunnskap både teoretisk og praktisk, og å bidra til arbeidet i CIE`s tekniske komiteer. Selv om konferansen er svært viktig for CIE-medlemmer, er dette også en unik mulighet for alle som er interessert i lys og belysning til å møtes og diskutere sine interesser med likesinnede fra hele verden.

Studien viser at den visuelle oppfatningen av fargeendring forårsaket av vindusglasset kan bli til en viss grad forutsagt ved hjelp av målinger av spektraltransmisjon av glasset. For å finne ut hvordan lyshet, fargetone og kromatisitet forandres avhengig av glassets spektraltransmission, vennligst les artikkelen. Den andre var poster som formidlet NEW DESIGN OF LASER CUT ACRYLIC PANELS FOR WINDOWS. Målet med det nye designet er å fordele sollys fra vindusflaten i rommet på en jevn måte slik at man unngår blending eller redusert visuelt komfort. Jeg er blitt norsk representant for Divisjon 3 og har deltatt i Div. 3 møte hvor jeg hadde en gledet av å møtte representanter fra andre land, ble informert om status av flere relevante TC-publikasjoner, samt kunne bidra med innspill til nye Div. 3 aktiviteter. Det er blitt forandring i Div. 3 ledelse, Mr. Peter Thorns har overtatt etter Jennifer Veitch og Martine Knoop ble den nye nestlederen for dagslys.

Totalt deltok 478 deltakere fra mer enn 30 land og i tillegg til tre dagers konferanse med foredrag og presentasjoner fra mange av verdens ledende belysningseksperter ble det gjennomført ca. 200 poster-presentasjoner, 94 muntlige presentasjoner og 8 workshops. I tillegg ble det avholdt mange divisjonsmøter, hvor medlemmene i de tekniske komiteene jobbet videre med sitt standardiseringsarbeid. Fra Norge bidro Barbara Matusiak med en poster-presentasjon kalt “Towards new design of laser cut acrylic panels for windows” og Pål Johannes Larsen holdt en presentasjon kaldt “Visibility of tunnel evacuation lights in a real time”.

Presentasjoner og inntrykk fra konferansen, Barbara Matusiak, NTNU: -Jeg hadde to presentasjoner på denne viktige og givende konferansen. Den første var muntlig innenfor tema: Colour Rendering.

Jeg har også deltatt og organisert et TC-møte (Teknisk Komite) i TC 3-54 “Revision of CIE 16-1970: Daylight”. Den nye lederen, Yannick Sutter har presentert forslaget til tidsplan, diskusjonen gjaldt både omfang og innhold av rapporten. Den siste dagen har jeg deltatt i møte av JTC 4 (D3/D4) “Visual, Health, and Environmental Benefits of Windows in Buildings during Daylight Hours” hvor vi ble informert om at JTC-lederen har meldt avgang. Diskusjonen handlet om nye måter å fortsette jobben på.

Pål J. Larsen, Norconsult: Presentasjonen var basert på et vitenskapelig prosjekt som vi

-Jeg var tilstede på alle 3 dager av konferansen og 3 dager med


s. 32

Lyskultur Nr. 3 2019

Presentert poster i Washington, Tool for analysis of tunnel lighting based on visual

tekniske møter. Jeg hadde en poster på konferansen «Visibility in smoke - Evacuation lighting in tunnels» hvor et prosjekt med uttesting av synlighet av ledelys i røyk ble presentert, et prosjekt finansiert av Nord FOU, Statens Vegvesen og Trafikverket (se egen sak i bladet). Jeg hadde også arbeid som ble referert i en annen poster på konferansen «Tool for analysis of tunnel lighting based on visual performance and visual comfort» et arbeid ført i pennen av Dennis Corell fra det Tekniske Universitetet i Roskilde. Ellers når det gjelder konferansen med tanke på utendørs belysning som er mitt hovedfokus, vil jeg si at jeg kan se en endring i hovedtema. Fra de siste årene hvor arbeid rundt praktisk anvendelse av nye matrixer for fargegjengivelse og diverse arbeider rundt benyttelse/oversettelse til mesopiske lysmengder har hatt en overvekt i fokuset, var mitt inntrykk i år at det var mer spredte temaer innen utendørs segmentet. Jeg var på interessante foredrag både med tema blending, belysning for fotgjengere og lysets spektrums påvirkning på visibility level i tunnel. For de tekniske møtene er jeg Norges representant til divisjon 4 «Lighting for transportation and exterior applications» og representerte i divisjonsmøtet. Ellers er jeg leder av teknisk komite 4-51 «Optimization of Road lighting». Vi hadde møte i Washington med 29 personer tilstede med gjennomgang av status og planlegging av videre arbeider, med mål om publisering av en teknisk rapport om ca 1,5 år. Ellers er jeg medlem og var tilstede på møter i «TC:4-33 Discomfort glare in road lighting» og «TC:4-53 Tunnel lighting Evolution» og formøte for etablering av TC angående «Adaptive lighting».

Tor Mjøs, Norconsult: -Foruten deltakelse i en rekke komitemøter og som tilhører på en mengde foredrag og presentasjoner ble jeg valgt til å forfatte en oppsummering av møtet «New Technical committee (TC) on Adaptive road lighting». I praksis ledet møtet til at man i stedet for å etablere en egen ny TC ble enige om å se på en revisjon av CIE 115 - Lighting for roads for motor and pedestrian traffic, som da vil måtte utvide avsnittet om Adaptive road lighting.

Denne vrien på arbeidet vil i så fall være i tråd med hvordan man i 2005-10 utviklet og reviderte CIE 115 (hvor Eirik Bjelland og meg selv utgjorde sekretariatet for revisjonen) til å omfatte «regler» for dimming av veilys.

Anders Bru, Glamox: -Jeg reiste på min først CIE konferanse i Washington med stor nysgjerrighet, og gledet meg stort til å møte de dedikerte ­forskerne i bransjen og høre på alle de interessante foreles­ ningene. Jeg gledet meg spesielt til å høre på det siste innen forskning på Human Centric Lighting. Utvalgte høydepunkter: Non-image forming effects of light and lighting: new insights and metrics av Luc Schlangen, NL fra det tekniske Universitetet i Eindhoven som holdt en Key note på dag 2 var veldig interessant. Han setter ett tydelig fokus på de ikke visuelle effektene lyset har på oss mennesker.


s. 33

Lyskultur Nr. 3 2019

Utendørsbelysning for nordiske forhold LIGHT AND BLUE-LIGHT EXPOSURES OF DAY WORKERS IN SUMMER AND WINTER av Ljiljana Udovicic fra Federal Institute for Occupational Safety and Health (BAuA), Dortmund, GERMANY hadde ett veldig interessant foredrag om studien de har gjort der de undersøker hvor mye lys og blått lys sykepleiere på dagskift eksponeres for sommer og vinter. 10 sykepleiere i London og Dortmund ble utstyrt med sensorer som målte andelen røde, grønne og blå deler av det synlige spektrumet, mellom 400nm og 700nm. Resultatet viser at gjennomsnittlige nivåer av innendørs belysning og blålysbestråling fra kunstige lyskilder er mye lavere enn lysnivåene som ble brukt i noen nylig publiserte in vivo- og in vitro-dyrestudier. 24-timers eksponering (unntatt søvn) for innendørs belysning og blålysbestråling fra kunstige lyskilder er også mye lavere enn relativt korte eksponeringer for naturlig dagslys utendørs.

Ligman er en solid leverandør av bl.a. eksteriørbelysning og er en betydelig lysprodusent med fire fabrikker og et solid nettverk over hele verden. Lyskomponenter er stolte av å ha agentur for Ligmans produkter i Norge. Ligman produserer høyeffektive og førsteklasses produkter av meget høy kvalitet. Både materialer og overflatebehandling er laget for å kunne tåle å stå ute i et røft nordisk klima, år etter år. Sortimentet er bredt og har mange muligheter for valg av optikk, lysfarger, lumenpakker etc. Armaturvalget kan tilpasses nøyaktig til ditt formål og vi leverer både offentlige og private anlegg. www.ligman.com

LIGHT, ENTRAINMENT AND ALERTNESS: A CASE STUDY IN OFFICES av Mariana Figueiro fra Lighting Research Center NY, USA presenterte en spennede case-study fra ett kontormiljø. Målet for studien var å undersøke om korte bølgelengder av lys med høy intensitet om morgenen og bruk av rødt lys I tiden etter lunsj om ettermiddagen for å øke oppmerksomheten, ville fremme søvnkvaliteten og øke oppmerksomheten i løpet av dagen. Som forutsagt førte morgenblått lys til tidligere leggetider og tidligere våknetider, noe som fremmet deltakernes døgnrytme. Selv om søvnen meldte seg betydelig tidligere, la ikke nødvendigvis alle testdeltagerne seg tidligere, mest sannsynlig på grunn av sosiale forpliktelser på kvelden. I studien var det lave nivåer av rødt lys, som påvirket oppmerksomheten, men påvirket ikke melatoninen. Andre studier har vist at rødt lys kan undertrykke melatonin, men da blir rødt lys utsatt i mye høyere nivåer. CIE konferansen er en viktig arena for oss som belysningsleverandør, der vi kan oppdatere oss på det siste innen kunnskap om belysning og hvordan lyset påvirker oss. Det er en stor mengde foredrag på konferansen, med parallelle sesjoner som går fra morgen til sen ettermiddag. Det er mange valg å ta for å få med seg det som er mest interessant for den enkelte, og det er utrolig mange inntrykk og fordøye. Konferansen gir oss muligheten til å ligge i forkant på nye belysningskonsepter og teknologi, som er svært nyttig for oss.

Lyskomponenter AS Sagmyra 2A, 4624 Kristiansand tlf.: 38 00 36 36 // salg@lyskomponenter.no // www.lyskomponenter.no


s. 34

Lyskultur Nr. 3 2019

Lys, melatonin og våkenhet/søvnighet Knut Inge Fostervold,Psykologisk Institutt, Universitet i Oslo Thor Husby, Luminator AS

Med utgangspunkt i beskrivelsen av behov for god belysning som understøtter stabil døgnrytme presenteres resultatene fra et gjennomført FoU prosjekt. Prosjektet har hatt som mål å søke etter en hensiktsmessig måte å bidra til dette på ved å ta inn en viktig kvalitet fra dagslyset i det elektriske lyset innendørs uten at dette medfører økt energibruk. PINEA er betegnelsen på en prinsippløsning for formålet som er utviklet i et samarbeid mellom akademiske miljøer og bedriftspartnere. Denne ble benyttet ved gjennomføring av eksperimentet. Foruten hensynet til energibruk har det vært viktig at den nevnte løsning isolerer biologiske virkninger fra de mer psykologiske. Dette ivaretas ved at det skapes et kjent lysmiljø hvor lysnivå og fargetemperatur i rommet ikke påvirkes i nevneverdig grad. Forsøket la til grunn at eksponering av biologisk virksomt lys i området 470-480 nm (nanometer) benyttes med en fastsatt energimengde uten variasjoner over en fastsatt tid. Resultatene fra det eksperiment som beskrives viser at den tekniske løsningen virker ved å forskyve produksjon av melatonin på kveldstid. Dette gir grunnlag for å forvente positive effekter for stabilisering av døgnrytme ved bruk gjennom dagen i tråd med annen nyere forskning. På dette grunnlag planlegges nye studier hvor grupper av brukere følges over lengre tid.

Bakgrunn: Betydningen av god belysning har lenge opptatt både forskere og praktikere. Dette har blitt stadig viktigere etter hvert som overgangen fra industriproduksjon til kunnskapsbasert økonomi har tiltatt. Vi oppholder oss svært mange timer innendørs både på arbeid og hjemme hver dag i kunstig lys. På forskningssiden er det økende vitenskapelig støtte for antagelsen om at dårlig tilrettelegging av det fysiske arbeidsmiljøet, inkludert belysningen, har betydelige omkostninger. Den

canadiske forskeren Vischer (2008) understreker viktigheten av basisbehovene hver enkelt av oss har til miljøfaktorer som lys, luft, renhold og sikkerhet. Dette er faktorer som må være sikret på enhver arbeidsplass og som søkes ivaretatt gjennom lover, forskrifter og måletekniske standarder. Nyere forskning peker på at effekten av god belysning er mer omfattende enn tidligere antatt. Oppdagelsen av ikke-visuelle ganglion celler i øyet (ipRGC) viser at lys, i tillegg til å gi oss muligheten til å se, også har betydelige ikke-visuelle effekter på mennesket (van Bommel, 2006). Spesielt har man vært opptatt av sammenhengen mellom lys, opplevelsen av våkenhet og konsentrasjon. Hormonet melatonin har en sentral plass i denne diskusjonen. Hormonet produseres i epifysen (glandula pinealis), og det er velkjent at melatonin har stor betydning for vår døgnrytme. Døgnrytmen styres av en biologisk klokke som hos mennesker er lokalisert til en gruppe nerveceller i hypothalamus i hjernen. Denne cellegruppen går ofte under betegnelsen nucleus suprachiasmaticus (SCN). Døgnrytmeforstyrrelser er kjennetegnet av et misforhold mellom den indre døgnrytmen og det ytre sosiale og fysiske miljøet (Pallesen og Bjorvatn, 2009). Det har også vist seg at den «innebygde klokken» ikke følger et 24-timers døgn. Faktisk er den innebygde døgnrytmen under normale forhold i gjennomsnitt på nærmere 25 timer. Det betyr at den biologiske klokken må justeres eller nullstilles hver dag (Bjorvatn, 2018). Døgnrytmeforstyrrelser leder ofte til søvnighet, søvnvansker og redusert søvnkvalitet og er i dag så utbredt at Folkehelseinstituttet har omtalt det som ett av landets mest undervurderte folkehelseproblem. Samtidig ser vi at folk i den industrialiserte del av verden sover mindre enn noen gang. En rapport fra «National Sleep Foundation» i USA rapporterer for eksempel at antallet personer som sover mindre enn 6 timer per natt har økt fra 13 til 19 % i perioden 1999 – 2009 (Welsh et al., 2014). Det er velkjent at


s. 35

Lyskultur Nr. 3 2019

søvnmangel påvirker viktige kontrollfunksjoner i hjernen, noe som reduserer vår evne til selvregulering (f.eks., Goel et al., 2009). Dette har igjen betydning for helse og trivsel for den enkelte. Selv om problemene knyttet til søvn er sammensatt, har omfanget av søvnproblemer gitt motivasjon for utvikling av belysning som kan bidra til å minske problemet. Biologisk virksomt lys forstås her som belysning med effekter som kan måles i kroppen som for eksempel hormonene melatonin og kortisol. Emosjonelle eller psykologiske effekter av evt. endringer i det visuelle miljøet, slik de beskrives i publikasjonen fra Licht. wissen (2019) holdes utenfor i denne sammenhengen. Innfallende lys i øyet, spesielt ved bølgelengder i området 470-480 nanometer reduserer og stopper produksjonen av melatonin og bidrar dermed til å nullstille den interne klokken. I tillegg er dette en prosess som er relatert til utskillelsen av kortisol og vår følelse av å være våken og føle seg godt uthvilt (Zisapel, 2006). Det er godt kjent i forskningslitteraturen at biologisk virksomt lys kan påvirke døgnrytmen og ofte er dette forstått som et resultat av at lys blokkerer melatoninproduksjonen om kvelden. Nyere forskning tyder at lyseksponering i løpet av dagen, hvor det ikke produseres melatonin, også har betydning for helse, søvnkvalitet og døgnrytme. Dette ser ut til å gjelde både for dagslyseksponering (Boubekri, at al., 2014) og biologisk virksomt elektrisk lys (Figueiro et al., 2017; 2019). Ut fra forskningslitteraturen kan det se ut som om vekslingen mellom perioder med lys og mørke har større betydning enn man tidligere har tenkt (Appleman et al., 2013). En forutsetning for dette er imidlertid at lyset har de kvaliteter som er nødvendig for å påvirke biologiske prosesser. Dette åpner for muligheten til å bruke belysning på en instrumentell måte der man gjennom å etterligne dagslysets spektrale sammensetning kan påvirke og bidra til å stabilisere menneskets døgnrytme. Et problem med denne forskningen er imidlertid at man så langt har benyttet høye lysmengder for å oppnå ønsket effekt (f.eks. Govén, et al., 2011). Dette kan imidlertid være problematisk både i energisammenheng og for arbeids- og oppholdsmiljøet. Høy belysning trigger de ulike reseptorene i øyet. Ved at ganglionceller med melanopsin foruten å reagere selv også summerer opp signaler fra andre reseptorer, vil høy belysning ha effekt på produksjon av både melatonin og kortisol. Denne artikkelen beskriver imidlertid resultatene av et forsøk med økt lyseksponering i det biologisk mest effektive området på 470-480 nm uten at det medfører økt belysning i rommet. Det stilles krav til at lysmiljøet skal være kjent uten nevneverdige endringer i hverken lysmengde eller fargetemperatur (dvs. ikke ha psykologiske effekter). Energibruken skal ikke påvirkes nevneverdig. Bruk av LED (Light emitting diode) i standard lysarmatur gir nye muligheter for styring av lyset, bl.a. for å blande «riktig type» blått og hvitt lys.

I kontrollbetingelsen ble det benyttet lyskilder med samme spektralfordeling som i dagens standard armaturer med 4000K. I eksperimentbetingelsen ble spektralfordelingen endret ved at den armatur som ble benyttet har en tilleggskomponent som gir økt energimengde i området 470-480 nm i hodehøyde i et begrenset område ved pultene. Denne armaturen betegnes PINEA. Tilleggskomponenten i PINEA-armaturen har en relativ intensitet i energimengde i det angitte området som er lik toppunktet i det «blå» området (ved ca. 430-450 nm) for de dioder som inngår i den ordinære armaturen (som ble benyttet i kontrollgruppen). For å gi en pekepinn på intensiteten i den samlede energimengden fra PINEA-armaturen i området rundt 470-480 nm slik det beskrives ovenfor, er det gjort målinger som viser at denne er vesentlig mindre enn 35% av tilsvarende energimengde fra himmellyset i området rundt 470- 480 nm ved sommersolverv på Østlandet i Norge. Den løsning som ble benyttet gir ikke nevneverdig synlige forskjeller i fargetemperatur i rommet. Total lysmengde i rommet i de to betingelsene var tilnærmet identisk. Samme utenpåliggende nedhengte lysarmatur ble benyttet i begge betingelser. Armaturen var plassert langs forkant på pultene, dvs. delvis over hodet på deltageren, men uten å danne vesentlige slagskygger. Armaturens egenskaper gjør det mulig å isolere de direkte fysiologiske effektene av endret spektralfordeling fra de psykologiske eller innlærte effektene av ulik fargetemperatur, lysstyrke, osv. Alle prosedyrer bortsett fra ulik fordeling i elektromagnetisk stråling var identisk i de to betingelsene. For å sikre akseptable målenivå av melatonin ble eksperimentet gjennomført på kveldstid. Totalt tok undersøkelsen 4 timer. Ved starten av undersøkelsen ble deltagerne tatt inn i et venterom utelukkende opplyst av stearinlys (20 -30 lux). Prosedyre og informasjon ble gjennomgått og det ble innhentes informert samtykke fra samtlige deltagere. Etter 1 time ble første måling gjennomført og deltageren fordelt til ulike kontor. Belysningsstyrken målt ved Luxmeter på arbeidsfeltene i hvert kontor var justert til et lysnivå som under vanlige betingelser ikke skulle medføre redusert melatoninutskilling (gjennomsnitt: 288 lx i kontrollbetingelsen, 294 lx i eksperimentbetingelsen). Deltagerne fikk ikke benytte noen form for dataskjerm under eksperimentet, men var ellers fri til å benytte tiden som de ville. Forsøksdeltageren oppholder seg på sitt kontor, med samme lyseksponering i 3 timer, fra kl. 21.00 til kl. 24.00. Etter 3 timers eksponering ble siste måling gjennomført og deltagerne dimittert. Undersøkelsen ble gjennomført i sin helhet i lokalene til Luminator AS. Luminator AS har utviklet og sto for kostnadene til lyskilder og armatur. Salivaprøvene ble analysert av Vitas AS. Målevariable. Effekten av belysningsbetingelse ble målt ved hjelp av følgende målemetoder.

Metode.

Bakgrunnsvariabler:

Design og prosedyre. Studien var et klassisk eksperiment med tid som innengruppe faktor og lysbetingelse som mellomgruppe faktor. Totalt 24 personer i alderen 18 -22 år deltok. Vanlig randomisert tilordning ble brukt til å fordele deltagerne på de to lysbetingelsene. Eksklusjonskriterier var inntak av enkelte matsorter eller bruk av bestemte medikamenter samme dag som eksperimentet ble gjennomført.

Kjønn og alder.

Utfallsvariabler: Melatoninnivå: Melatoninnivå ble målt ved hjelp av salivaprøver. Pretest før lyseksponering ble gjennomført umiddelbart før deltagerne forlot venterommet. Første effektmåling ble gjennomført (Posttest 1) ½ time etter påbegynt eksponering og deretter hver


s. 36

Lyskultur Nr. 3 2019

½ time til 3 timer etter påbegynt lyseksponering. Prøvene ble sentrifugert (10 000 rpm) og fryst umiddelbart etter innsamling. Bühlmann Direct Saliva Melatonin ELISA kit (EK-DSM) (Bühlmann Laboratories AG, Sveits) ble benyttet ved analyse av salivaprøvene. Analysen ble gjennomført i henhold til manualen. Subjektiv trøtthet: Subjektiv trøtthet ble målt ved hjelp av Karolinska Sleepiness Scale (Gillberg, Kecklund, & Akerstedt, 1994). Pretest måling ble målt rett før deltagerne forlot venterommet. Postest 1 ble gjennomført ½ time etter påbegynt lyseksponering og deretter hver halve time gjennom hele eksperimentet.

Kontrollvariabler Negativ/positiv affekt: Opplevelse av generell positiv og negativ affekt ble målt 1 gang i løpet av den første halvtimen av lyseksponeringen. Den Norske versjonen av kortversjonen til The positive and negative affect schedule (PANAS) ble benyttet (Thomsen, 2007). Døgnrytme: Personlig døgnrytme ble målt ved hjelp av den Norske versjonen av: The Circadian Type Inventory – Revised (Milia, Smith, & Folkard, 2005). Målingen ble gjennomført i løpet av den første halvtimen av lyseksponeringen.

Resultater: Alle analyser ble analysert i statistikkprogrammet SPSS, versjon 25. Forskjeller i døgnrytme og negativ/positiv affekt mellom betingelsene ble analysert ved hjelp av t-test for uavhengige grupp­ er. Resultatene gav ingen indikasjon om signifikante forskjeller mellom betingelsene på noen av variablene. Endring over tid av melatoninnivå og opplevelse av søvnighet ble analysert ved hjelp av repetert varians analyse (ANOVA). Utviklingen for begge betingelser over tid er vist i figur 1. Figur 1. Utskilling av melatonin over tre timer for standard belysning og biologisk virksom belysning.

Det var imidlertid ingen særlig forskjell i forløp mellom eksperimentgruppen og kontrollgruppen mht. opplevd søvnighet over tid.

Diskusjon Formålet med dette FoU prosjektet var å undersøke om endring av spektralfordelingen i området 470 – 480 nanometer påvirker biologiske mekanismer hos mennesker, under normale lysbetingelser (belysningsstyrke og fargetemperatur i rommet samt plassering av armatur). Resultatene viser forsinket utskilling av melatonin under eksperimentbetingelsen sammenlignet med kontrollbetingelsen. Undersøkelsen ser derfor ut til å bekrefte at den tekniske løsningen som er benyttet i PINEA er i stand til å påvirke biologiske ikke-visuelle prosesser. Interessant nok ser det som om denne forsinkelsen kompenseres over tid slik at deltagerne i begge betingelser er omtrent på samme nivå ved siste måling ved midnatt. Dette kan tyde på at påvirkningen ikke er sterk nok til å overstyre fullstendig den biologiske klokken som er med på å bestemme døgnrytmen. Man kan likevel anta at påvirkning over tid vil kunne være med på å forskyve døgnrytmen slik at utskillingen av melatonin starter på et senere tidspunkt. Det må også opplyses om at intensiteten for energimengden i det biologsk effektive området for påvirkning var satt lavt av forsiktighetshensyn i første forsøk. Intensjonen er at ytterligere forskning skal gi grunnlag for endelig fastsetting av den energimengde som skal benyttes. Studien finner ingen sammenheng mellom søvnighet og utskilling av melatonin. Hormonet melatonin ser derfor ikke ut til å være knyttet til søvn direkte, men er sannsynligvis en avgjørende faktor for å opprettholde en stabil døgnrytme over tid. Dette funnet er i tråd med tidligere forsking (Rüger, et al., 2005; Nowozin, 2017; Figueiro, 2018). Som nevnt i innledningen er det mye som tyder på at eksponering for biologisk virksomt lys i løpet av dagen har betydning for å opprettholde en stabil døgnrytme. I vår del av verden varierer dagslyset mye i løpet av et år og for mange er det vanskelig å tilrettelegge dagen slik at man kan få utnyttet det naturlige dagslyset. Det er derfor rimelig å anta at økt eksponering for biologisk virksom belysning i løpet av arbeidsdagen kan gi tilsvarende effekter og være med på å stabilisere døgnrytmen. For å undersøke denne hypotesen videre planlegges det studier hvor grupper av brukere følges over lengre tid. CIE konferanse om biologiske virkninger av lys i Eindhoven (2019) Artikkelforfatterne deltok på CIE’s konferanse om biologiske virkninger av lys i mars 2019. Konferansen viste at det er stor interesse for feltet i akademiske miljøer i en rekke land og hos næringen.

Analysen viser en klart signifikant økning i melatoninnivå for begge grupper i løpet av eksperimentperioden (F(19,1) = 22,50, p < .001). Utviklingen ser imidlertid ut til å være forsinket i eksperimentbetingelsen selv om begge betingelser har omtrent samme nivå ved siste måling. Analysen viser en signifikant kurvelineær forskjell mellom betingelsene (F(19,1) = 6,16, p = .023).

Flere av de funn som presenteres i denne artikkelen er i tråd med presentasjonene på konferansen, bl.a. forløpet for de to kurvene for melatonin i figuren ovenfor.


s. 37

Lyskultur Nr. 3 2019

Referanser

Appleman, K., Figueiro, M. G., & Rea, M. S. (2013). Controlling light–dark exposure patterns rather than sleep schedules determines circadian phase. Sleep medicine, 14(5), 456-461. Bjorvatn, B. (2018). Døgnrytmen vår. Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno), Lastet ned fra: https://helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sovnsykdommer-sovno/dognrytmen-var Boubekri, M., Cheung, I. N., Reid, K. J., Wang, C. H., & Zee, P. C. (2014). Impact of windows and daylight exposure on overall health and sleep quality of office workers: a case-control pilot study. Journal of clinical sleep medicine, 10(06), 603-611. Figueiro, M. G., Kalsher, M., Steverson, B. C., Heerwagen, J., Kampschroer, K., & Rea, M. S. (2019). Circadian-effective light and its impact on alertness in office workers. Lighting Research & Technology, 51(2), 171-183. Figueiro, M. G., Steverson, B., Heerwagen, J., Kampschroer, K., Hunter, C. M., Gonzales, K., ... & Rea, M. S. (2017). The impact of daytime light exposures on sleep and mood in office workers. Sleep Health, 3(3), 204-215. Figueiro, M. G., Nagare, R., & Price, L. L. A. (2018). Non-visual effects of light: How to use light to promote circadian entrainment and elicit alertness. Lighting Research & Technology, 50(1), 38-62. Gillberg, M., Kecklund, G., & Akerstedt, T. (1994). Relations between performance and subjective ratings of sleepiness during a night awake. Sleep, 17, 236-241. Goel, N., Rao, H., Durmer, J. S., & Dinges, D. F. (2009). Neurocognitive consequences of sleep deprivation. In Seminars in neurology, 29(4), 320-339. Thieme Medical Publishers. Govén, T., Laike, T., Raynham, P., & Sansal, E. (2011). Influence of ambient light on the performance, mood, endocrine systems and other factors of school children. Proceedings of the 27th Session of the CIE Sun City South Arfica. Licht.wissen (2019). Guide to Human Centric Lighting (HCL). No 21. Frankfurt am Main: Licht.de. Fördergemeinschaft Gutes Licht.

Nowozin, C., Wahnschaffe, A., Rodenbeck, A., de Zeeuw, J., Hadel, S., Kozakov, R., ... & Kunz, D. (2017). Applying melanopic lux to measure biological light effects on melatonin suppression and subjective sleepiness. Current Alzheimer Research, 14(10), 1042-1052. Milia, L. D., Smith, P. A., & Folkard, S. (2005). A validation of the revised circadian type inventory in a working sample. Personality and Individual Differences, 39, 1293-1305. Pallesen, S., Bjorvatn, B. (2009). Døgnrytmeforstyrrelser. Tidskriftet Den norske legeforening, 129, 1884-7. Rüger, M., Gordijn, M. C., Beersma, D. G., de Vries, B., & Daan, S. (2005). Weak relationships between suppression of melatonin and suppression of sleepiness/fatigue in response to light exposure. Journal of sleep research, 14(3), 221-227. Thompson, E. R. (2007). Development and Validation of an Internationally Reliable Short-Form of the Positive and Negative Affect Schedule (PANAS). Journal of Cross-Cultural Psychology, 38(2), 227-242. doi:10.1177/0022022106297301 van Bommel, W. J. M. (2006). Non-visual biological effect of lighting and the practical meaning for lighting for work. Applied Ergonomics, 37(4), 461-466. Vischer, J. C. (2008). Towards an Environmental Psychology of Workspace: How People are Affected by Environments for Work. Architectural Science Review, 51(2), 97-108. doi:10.3763/asre.2008.5114 Welsh, D. T., Ellis, A. P., Christian, M. S., & Mai, K. M. (2014). Building a self-regulatory model of sleep deprivation and deception: The role of caffeine and social influence. Journal of Applied Psychology, 99(6), 1268. Zisapel, N. (2006). The role of melatonin in sleep regulation. In D. P. Cardenali & S. R. Pandi-Perumal (Eds.), Neuroendocrine correlates of sleep/wakefulness, (pp. 295-310). New York: Springer.

Din leverandør av utebelysning fra Urbidermis Santa&Cole W W W. L O G . N O

Tumbler for vegg

Tumbler for stolpe

Tumbler for wire


s. 38

Lyskultur Nr. 3 2019

Utendørsbelysning for sansene

Sansehagene består av grønne øyer, soner og møteplasser. Foto: Halvor Gudim.

Sykehuset i Vestfold er i full i gang med bygging av to nye bygninger ved sykehuset i Tønsberg. Det ble etablert en egen prosjektorganisasjon, Tønsbergprosjektet, for å prosjektere og bygge. Bygningene vil blant annet romme sengeposter for psykiatri og somatikk, nytt akuttmottak, akuttpsykiatri, alderspsykiatri, radiologi, barneog ungdomssenter, intensivavdeling for nyfødte og poliklinikk. Somatikkbygget skal ferdigstilles i 2021 mens psykiatribygget ble offisielt åpnet i 3. september i år. Det samlete arealet for de to nye byggene er ca. 42 000 kvm. Tekstgrunnlag fra Multiconsult, justert og tilrettelagt av Halvor Gudim

En del av dette store prosjektet har vært utforming og lyssetting av tre utendørs sansehager/ terapihager på taket, i atrium og på bakkeplan ved psykiatribygget. Lys er et viktig virkemiddel for å skape gode uterom, slik at sitteplasser, gangområder og utstrakt bruk av planter er prosjektert i hagene som er lyssatt på kveldstid. Det har gjort dem attraktive å oppholde seg og bevege seg i. Det har vært viktig at dette området ikke skal være institu­ sjonspreget, samtidig som dette er et tydelig lukket uterom som brukes av pasienter til lufteturer, fysisk aktivitet og sosialt samvær. Avskjermingen gjør det til rolige områder hvor man kan tilbringe tid uten forstyrrelser fra omverdenen. Utendørsbelysningen i dette prosjektet skal skape et utemiljø hvor pasientene kan føle seg trygge slik at det ikke blir en barriere å bevege seg ut på kveldstid.


s. 39

Lyskultur Nr. 3 2019

-I utendørsprosjektet har fokuset vært å skape en belysning som bidrar til økt trivsel og gir en god trygghetsfølelse for pasient og bruker etter mørkest frembrudd. Det skal også være en visuell opplevelse for de som oppholder seg inne og ser ut når mørket senker seg. Det er viktig at beboerne ikke ser ut på grå og golde luftegårder i betong, sier lysdesigner Kari Hornmoen i Multiconsult/Tønsbergprosjektet. -Sansehagenes fysiske miljø er tydelig og oversiktlig, slik at det er lett å ta seg frem og bruke uteområdet selv om en eller flere sanser er redusert. Belysning, farger og kontraster er sentralt i forhold til universell utforming. Det er god lesbarhet for brukere, ansatte og besøkende for å kunne forstå omgivelsene, orientere seg og bevege seg trygt omkring i bygget utendørs. Lys fra armaturer er prosjektert slik at de ikke skal virke blendende for de som oppholder seg eller ferdes utendørs, heller ikke for beboere i omkringliggende bygninger, fortsetter hun. Hagene er i tillegg møteplasser slik at lyset skal være med på stimulere til opphold og være innbydende. Belysningen er et spesielt viktig virkemiddel for å skape gode, lune og hyggelige uterom tilknyttet en psykiatrisk institusjon.

Plasseringen av lyspunktene både med nedfelt belysning, pullerter og master er nøye planlagt både i forhold til vegetasjon, landskapet og omgivelsene. Foto: Halvor Gudim.

Uterommene gjenspeiler alle årstider; sommer, vår og høst og vinter – og består av grønne «øyer» og soner der pasienten kan oppholde seg. En del av vegetasjonen er også vintergrønn og det vil bli frodigere og gi et annet uttrykk etterhvert som det vokser til. -Landskaps­arkitektene var veldig flinke og det har vært et spennende samarbeid for oss. Det var også viktig og kombinere estetikk, teknikk og miljø og å ivareta sykehusets krav til god driftsøkonomi, legger Hornmoen til.

Konsept for belysningsprosjektet har vært ute/inne og det naturlige lyset. Sittende i de brede vinduskarmene inne på rommene får man en visuell opplevelse av utendørsmiljøet både på dagtid og kveldstid. Foto: Halvor Gudim.

-Lyskilder som har vært brukt utendørs har generelt ikke høyere fargetemperatur enn 3000 Kelvin. Ved innganger bør det imidler­tid være en kaldere fargetemperatur både for at inngang­ene skal synes godt og for å gi bedre synsforhold. Fargegjengivel­sen utendørs er høyere enn CRI 80, og lyskilden


s. 40

Lyskultur Nr. 3 2019

En del av sansehagen inviterer til fysisk aktivitet med trenings­ apparater, bordtennisbord eller basketballkurv. Foto: Halvor Gudim

gir minimum 80 lumen per Watt. Lyset kan ved behov slås på til fullt alarmlys/panikklys for så å dimmes/senkes tilbake til det programmerte lysnivået tilpasset hver enkelt hage og sone. All belysning har DALI styring, sier hun.

Pasienter på et stort sykehus er ingen ensartet gruppe. Det er mennesker i forskjellige situa­ sjoner og i forskjellig alder, og som har ulike behov til belysning. Noen har behov for å gjemme seg litt bort, andre har mer sosiale behov - og noen trenger bevegelse og mosjon. Terapihagen har treningsapparater, basketballnett og bordtennisbord som innbyr til aktivitet og fysisk utfoldelse. Alle

sansehagene har integrert sjakkbrettbord. Beplantningen i de ulike bedene innbyr til stell og luking. -Det har vært viktig at belysningen skulle understreke forståelsen av uterommene, men samtidig kan være et sted som gir ­en naturopplevelse. Ute og innerommene er tenkt å henge sammen i den forstand at det skal være lett å bruke dem. Sansehagene er også ment å gi en tydelig identitet til området på kveldstid, både til de som tilbringer tid i hagen og de som ser ut på den. Der det er brukt opplys er det i størst mulig

En nøye utarbeidet plan for belysningen på takterrassen og det ferdig resultatet. Foto: Halvor Gudim, illustrasjon: Multiconsult.


s. 41

Lyskultur Nr. 3 2019

Balkong med utsikt til hagen, foto: Hundven-Clements Photography>

LED

Vandalsikkert armatur

‐ IK10++ ‐ Vann/støvtett IP65 ‐ Ulike typer oppheng ‐ 2000Lm

grad ingen blendingsreflekser. Mastehøyde og lyspunkthøyde er koordinert med omgivelsene, landskap og beplantning, sier Hornmoen.

fakta

-Sykehus er viktige samfunnsbygg og særlig innenfor psykiatrien. Vi vet at denne pasientgruppen, i alle aldersgrupper, øker i Norge. Vi kan alle møte veggen. Neste gang kan det være deg eller meg - et familiemedlem eller en venn. Mennesker i sårbare situasjoner trenger omgivelser hvor man kan føle seg trygg både fysisk og psykisk, sier lysdesigner Kari Hornmoen.

PROSJEKTGRUPPEN: CURA-gruppen står for forprosjekt og detaljprosjektering, samt oppfølging i byggetid. Den består av partnerne Bølgeblikk Arkitekter AS, LINK Arkitektur AS, Erichsen & Horgen AS og Multiconsult ASA, Multiconsult Lysdesign. Bravida er installatørene på elektro. Skanska er utbygger. LYSDESIGNERE: Anna Solgaard Evensen og Kari Hornmoen, Multiconsult LEVERANDØRER: AKB Lighting og Glamox

post@catena.no ‐ 22804260


s. 42

Lyskultur Nr. 3 2019

UNIKT LÆRINGSMILJØ VINNER prestisjetunge Svenska Ljuspriset Ekonomikum lesesal ved Uppsalas universitet vinner årets konkurranse av Svenska Ljuspriset. Prosjektgruppen, med Jonas Kjellander fra Sweco Architects i spissen, mottok den prestisjetunge prisen under en prisutdeling på Berns Salonger i Stockholm 5. september. At prosjektet er implementert med en enorm kompetanse og lidenskap for studiemiljøer, er en av de sentrale delene av juryens motivasjon. Etter å ha forvandlet et vindusløst tilfluktsrom, en bunker, til et ergonomisk og innovativt studiemiljø som er helt unikt i sitt slag, er en annen. Arbeidet har gitt mange utfordrin-

ger, både når det gjelder design og tekniske løsninger, og her har prosjektgruppen lykkes forbilledlig. Dette er andre gang at den ansvarlige lysdesigneren og arkitekten Jonas Kjellander fra Sweco Architects i Örebro mottar denne prestisjetunge prisen, som ble delt ut for 27. året på rad. Han vant konkurransen for første gang i 2010, da med sitt prosjekt med Matildelunds førskole i Kumla. At Jonas Kjellander brenner for barnas arbeidsmiljø kan ikke gå glipp av, men hvor kommer interessen fra? “For meg er svaret ganske enkelt. Skoler er de viktigste felles-


s. 43

Lyskultur Nr. 3 2019

Lesesalen som har stjernehimmel og peis er på cirka 300 kvadratmeter og med rundt 100 plasser. Foto: Mikael Silkeberg

MEDVIRKENDE I PROSJEKTET: Bestiller: Akademiska Hus Lysdesigner og lysplanlegger: Jonas Kjellander Arkitekt: Jonas Kjellander Medvirkende arkitekter: Seidi Afverberg, Alberto Badillo, Rayyan Haddad, Sofia Lindholm, Maria Parent Trovik Elektrokonsulent: Magnus Ringvall, Bravida Sverige Elektoentreprenør: Magnus Ringvall, Bravida Elservice Uppsala Belysningsleverandører: Ateljé Lyktan, Bergdahls, Erco, Hidealite, Lysdesign, Zero, Zlamp Leverandør av styring: Bravida / KNX

Glade vinnere av Svenska Ljuspriset

miljøene vi bygger, og lys er arkitektens viktigste verktøy. ”, sier Kjellander, og fortsetter: Å kunne motta den svenske lysprisen betyr at vi forhåpentligvis kan fortsette å utvikle bedre miljøer ikke bare i skolen, men også i andre sammenhenger. Ved at vi også kan gjøre det med barns perspektiv, vil det være bedre for alle. «Ekonomikum vinner den svenske lysprisen i hard konkurranse med to andre prosjekter som kom seg til finalen, det japanske badet på Yasuragi i Nacka og Pumpstation P42 «Havsstrand» i Luleå. Begge de andre prosjekter ble hedret med en hederlig omtale under prisutdelingen.


s. 44

Lyskultur Nr. 3 2019

Japanska badet Yasuragi, Nacka MEDVIRKENDE I PROSJEKTET:

En spennende belysning som lar den badende besøkekeren komme ut av fokus, var noe Tatiana Bibikova fra ECO Lightlink ønsket å skape i det japanske badet Yasu-

ragi på Hasseludden i Nacka. Visjonen var videre at lyset ville skape et blikkfang og en stemning som bidrar til restitusjon for badets besøkende.

Bestiller: Strawberry Properties Driver: Yasuragi Lysplanlegger: Tatiana Bibikova, ECO Lightlink Arkitekt: Mats Hansson, DAP Stockholm Interiørarkitekt: Mats Hansson, DAP Stockholm Elektrokonsulent: Fredrik Schlau, ØKO Elektroentreprenør: Linus Schröder, El & Ljusdesign(også programmering) Belsyningsleverandører: iGuzzini, LEDlab, Flux, Glamox, Bega, Linealight, Deltalight, Ecosens, Malux, Kamic Leverandør av lysstyring: Schneider Electric foto: Åke E:son Lindman

Pumpestasjon P42Havsstrand, Luleå MEDVIRKENDE I PROSJEKTET:

med belysningen av fasaden var å samhandle med dette uttrykket og forsterke det, for å gi lyset et bilde av lysreflekser som bryter gjennom og beveger seg med bølgene som beveger over sandbunnen.

Pumpstation P42Havsstrand

FAKTA OM SVENSKE LYSPRISEN Svenske lysprisen er en årlig konkurranse som tar sikte på å synliggjøre det høye nivået på lysplanlegging i Sverige, og ønsker å løfte frem prosjekter der lys er brukt på en forbilledlig måte for å forbedre anleggets funksjon og arkitektur. Juryen vurderer både visuelle, estetiske, funksjonelle, tekniske og operasjonelle aspekter. I årets konkurranserunde deltar prosjekter ferdigstilt i 2018. Konkurransen har lang tradisjon og arrangeres nå for 27. året på rad. Det er mange prestisjeprosjekter som har vunnet prisen gjennom årene. Fjorårets vinner var trestjerners Michelin-restauranten Restaurant Frantzén i Stockholm. Arrangører er de tre lysselskapene: Southern Light, Western Light og Swedish Lighting Society sammen med magasinet Ljuskultur.

fakta

Pumpestasjonen ligger på et framskutt sted ved en av innkjøringene til Luleå sentrum. Med den skulpturelle utformingen av bygningen ønsket arkitekten å gi et inntrykk av bølger over en havbunn. Visjonen

Bestiller: Wihlbo Bestiller: Luleå kommune Lysdesigner / lysplanlegger: Jan Forsmark og Robert Taavo, Designat Ljus Europa Igangsetting og programmering av styring for fasadebelysning: Jan Forsmark, Designat Ljus Europa Arkitekt: Niklas Granljung, a och d arkitektkontor Entreprenør: NCC Elektrokonsulent: ÅFElektroteknikk Elektroentreprenør: Eitech Belysningsleverandører (fasadebelysning): Flux Leverandør av lysstyring: Pharos


LED Neon + Starlight fasadebelysning på Bærum Kulturhus Lysdesign: Marlin Martinsen & Halvor Næss Belysningsdesigner AS Installatør: AF Gruppen Norge

LED Neon fasadebelysning på Vindtunellen ved Gardermoen Arkitekt: Nordic Office of Architecture Installatør: GK Elektro

liniLED Handrail Oslo Sentralbanestasjon Installatør: EDA Elektro Data Konsulent: ECT

LED Striper & tilbehør LED striper i ulike former har blitt en naturlig del av utsmykning av bygninger, ikke minst også for å skape hygge og trygghet i offentlige rom. I vår katalog med LED striper og monteringstilbehør finner du mange gode løsninger. Last ned vår katalog via QR koden, eller send oss en e-post til info@nortronic.no – så sender vi trykket katalog i posten til deg!

Følg oss på Instagram! Vi legger stadig ut bilder av flotte prosjekter!

Tlf 66 81 38 60

post@nortronic.no

www.nortronic.no


s. 46

Lyskultur Nr. 3 2019

Fargefidelitet CIEs nye konsept for bedømmelse av nøyaktigheten i belysningers fargegjengivelse.

Historisk bakgrunn I 1948 opprettet Den internasjonale belysningskommisjonen (CIE, av fr.: «Commission Internationale de l’Eclairage») et kvalitetsmål for fargegjengivelse basert på en åttebåndsmetode foreslått første gang i 1937. Denne gikk ut på å dele den aktuelle belysningens strålingsspektrum inn i åtte bånd og sammenligne spektralinnholdet i hvert bånd med det tilsvarende båndet i strålingsspekteret fra «det absolutt svarte legemet» (svartstråler). Senere, i 1965, ble fargeprøvemetoden utviklet og vedtatt av CIE. Kvalitetsmålet i denne metoden er en fargegjengivelsesindeks (CRI, av eng.: «colour rendering index»), som bestemmes i form av enten en generell eller en spesiell indeks. Den generelle fargegjengivelsesindeksen, Ra, til en gitt belysning (testbelysningen) beregnes utfra den gjennomsnittlige fargeforskyvingen som finner sted for et sett av åtte standard testfargeprøver når en definert referansebelysning erstattes med testbelysningen. For testbelysninger med korrelert fargetemperatur (CCT, av eng.: «correlated colour temperature») mindre enn 5 000 K er referansebelysningen da definert som strålingsspektret fra en svartstråler med samme temperatur som testbelysningen, mens den for testbelysninger med CCT større enn eller lik 5 000 K er definert som den fasen av CIEs standardbelysning D (daglys) som har samme CCT som testbelysningen. (Dersom testbelysningens CCT er 5 500 K, er referansebelysningen m.a.o. D55.) Ethvert avvik mellom en testfargeprøves farge under en gitt belysning (testbelysningen) og den samme prøvens farge under den samsvarende referansebelysningen vil senke belysningens Ra-verdi under maksimumsverdien, som er satt lik 100. Det nevnte, opprinnelige testfargeprøve-settet bestod av åtte Munsell-prøver med en moderat fargemetning (kroma), som den gang, i 1965, ble ansett som representativ for metningen til fargene i våre daglige omgivelser. I 1974 ble imidlertid metoden revidert ved å inkludere seks tilleggsprøver: fire Munsell-prøver med høy fargemetning (rød, gul, grønn og blå), én prøve med kaukasisk hudfarge, og én prøve med en løvgrønn farge. ((I senere år er det blitt vanlig, særlig i øst-asiatiske områder, også å legge til en prøve med asiatisk hudfarge, spesifisert som «hudfargen til japansk kvinne», slik at det utvidede testfargeprøve-settet da utgjøres av 15 prøver, istedenfor 14.) Det er her viktig å påpeke at disse tilleggsprøvene ikke brukes til å bestemme den generelle fargegjengivelsesindeksen, Ra, men kun inngår i beregningen av spesielle fargegjengivelsesindekser, Ri (i = 1−14 (15)), som i mange tilfeller, oftest for tilleggsprøvenes vedkommende (i = 9−14 (15)) - oppgis som informativt/nødvendig supplement til Ra-verdien.

Av Jan Henrik Wold, Universitetslektor, USN

For å ta hensyn til at øyet alltid tilpasser seg til den generelle belysningen, i den forstand at fargene i den visuelle scenen tenderer til å opprettholdes (et fenomen kjent som «fargekonstans»), ble det samtidig med utvidelsen av testfargeprøve-settet også inkludert en revidert von Kries-type kromatisk adaptasjonstransform. (I tillegg ble det gjort en liten endring i beregningsprosedyren.) I henhold til CIEs standard metode for bestemmelse av CRI velges først en referansebelysning med samme CCT som testbelysningen (se første avsnitt). Utfra den spektrale energifordelingen til både test- og referansebelysning beregnes deretter tristimulusverdiene til hver enkelt testfargeprøve i de to belysningssituasjonene. For å justere for øyets tilpasning til den aktuelle belysningen anvender man så den nevnte kromatiske adaptasjonstransformen. Fargeforskyvningen som finner sted for den enkelte prøve, ΔEUVW, i (i = 1, 2, …, 14 (15)), kan deretter beregnes og videre transformeres til respektive spesielle fargegjengivelsesindekser, Ri (i = 1, 2, …, 14 (15)), iht. likningen Ri = 100 − 4,6 ΔEUVW, i . (UVW henviser til det benyttede objektfargerommet, se nedenfor.) Til slutt bestemmes den generelle fargegjen­ givelsesindeksen, Ra, utfra gjennomsnittet av Ri verdiene for de åtte første testfargeprøvene (i = 1, 2, …, 8). Til tross for kjente mangler har CIEs generelle fargegjengivelsesindeks, Ra, fått internasjonal aksept, og den er i dag inkludert i mange forskrifter og kommersielle lampespesifikasjoner. Siden den siste revisjonen av CRI-prosedyren i 1974 har imidlertid forbedrede kolorimetriske konsepter (bl.a. mht. fargerom og kromatiske adaptasjonstransformer) blitt tilgjengelige, med den følge at metoden for beregning av CRI kan fremstå som utdatert. På 1990-tallet forsøkte CIEs tekniske komité TC 1-33 å oppdatere både beregningsalgoritmer og testfargeprøver, men fordi komiteen aldri kom til enighet, ble arbeidet avsluttet uten noen anbefaling. I 1995 korrigerte CIE noen små beskrivende feil, men ingen endringer ble gjort i det tekniske innholdet. (CIE, 1995) Da LED-belysning dukket opp tidlig på 2000 tallet, ble det klart at ytterligere revisjon syntes påkrevet. Problemene ble undersøkt av CIE TC 1-62, som publiserte en rapport med nærmere analyser og diskusjoner rundt spørsmålet om forbedrede beregningsmetoder. Etter dette opprettet CIE nok en komité, TC 1-69, som gjennom inngående undersøkelser og diskusjoner skulle ta stilling til foreslåtte konsepter, som ikke bare dreide seg om forbedringer/oppdateringer av CRI-prosedyren, men også innebefattet nye konsepter som f.eks. CQS (av eng.: «colour quality scale»), der også den perseptuelle virkningen av farge-


s. 47

Lyskultur Nr. 3 2019

metning (kroma) tas med i betraktning; MCRI (av eng.: «memory colour rendering index»), som er et fargegjengivelselsesmål hvor erindringsfargene til utvalgte kjente objekter (hentet utelukkende fra hukommelsen) benyttes som referanse; og CRI2012 (av eng.: «colour rendering index 2012»), der det innføres et matematisk konstruert (virtuelt) sett av testfargeprøver, hvor de respektive dominante bølgelengder er jevnt fordelt over spektret (se også magasinet Lys, nr. 5, 2011). Også denne komiteen ble avsluttet uten enighet, og som en konsekvens bestemte CIE seg for å splitte arbeidet med oppdaterte/nye beregningskonsepter ved denne gang å opprette to komiteer, der den ene, TC 1- 90, utelukkende skulle konsentrere seg om å videreutvikle den eksisterende prosedyren, og den andre, TC 1-91, skulle utrede andre aspekter ved fargegjengivelse enn de strengt kolorimetrisk baserte. Fremstillingen nedenfor er i stor grad basert på den tekniske rapporten som TC 1-90 fremla i 2017, som avslutning på komiteens arbeid. (CIE, 2017)

Definisjoner CIE-definisjonen av begrepet fargegjengivelse er: en belysnings innvirkning på objekters fargeutseende bevisst eller ubevisst sammenlignet med deres fargeutseende under en referansebelysning (CIE, 2011) [forfatterens oversettelse] Videre er den kolorimetrisk baserte størrelsen fargegjengivelses­ indeks definert som følger: et mål for graden av overensstemmelse mellom (den psykofysisk bestemte) fargen som et objekt har under en gitt belysning (testbelysningen) og (den psykofysisk bestemte) fargen det samme objektet har under en definert referanse­ belysning, avpasningen til den kromatiske adaptasjons­ tilstanden medregnet (CIE, 2011) [forfatterens oversettelse]

beror på bestemte preferanser hos individer eller grupper av individer. For å unngå problemene med tolking av «fargegjengivelse» som et mer vidtfavnende begrep enn tilsiktet har man i nyere vitenskapelig litteratur brukt begrepet «fargefidelitet» i tilsvarende betydning som angitt i definisjonen av «fargegjengivelse». I CIEs oppdaterte/videreutviklede konsept for bedømmelse av nøyaktigheten i belysningers gjengivelse av farge er denne praksisen fulgt opp ved formelt å definere begrepet farge­fidelitet som følger: [uttrykk for] i hvilken grad en lyskilde forårsaker en endring av fargen til overflaten den belyser, relativt til overflatens fargeutseende under en definert referansebelysning; hvorved den aktuelle fargeendringens størrelse bedømmes ved å betrakte forskyvningene langs alle tre kardinalakser i koordinatrommet for representasjon av fargers utseende [eng.: «colour appearance space»] (CIE, 2017) [forfatterens oversettelse] Et ord fra vårt dagligspråk som kan trekkes frem for å gi en idé om hva som forstås med begrepet «fargefidelitet», er «naturtro». Vi snakker om naturtro gjengivelse. Mer spesifikt med henblikk på farge kunne vi da driste oss til å innføre betegnelsen «fargetro», og videre substantivformen «fargetrohet». Betydningen av sistnevnte ville da ligge nær opp til det som ligger i begrepet «fargefidelitet». (Ordet «fidelitet» finnes for øvrig i både Det norske akademis ordbok og Stor norsk ordbok, hvor det er spesifisert som hhv. «nøyaktighet (i gjengivelsen, kopieringen av noe)» og «nøyaktighet i gjengivelsen av noe, kopieringsnøyaktighet».)

Hovedkonsept

Det er kjent at «fargegjengivelse» også benyttes ifm. mer generelle karakteristikker av objekters fargeutseende under en gitt belysning. Ved en slik bruk av begrepet er det imidlertid flere aspekter enn dem som inngår i definisjonen ovenfor, som vektlegges. Hvilke faktorer som spiller inn, vil typisk avhenge av den belyste scenens art og varighet, samt av individuelle preferanser, som kan variere betydelig fra region til region og/eller fra ett individ til et annet. Det kan f.eks. være situasjoner der en person vil foretrekke en belysning som gir en økt fargemetning (kroma), selv om denne har en lavere Ra-verdi enn andre belysninger. Siden identifisering av tilleggsfaktorer rettet mot spesifikke sider ved fargeutseende kan være ønskelig i visse situasjoner, er CIEs tekniske komité TC 1-91 (se ovenfor) gitt i oppgave å utdype andre aspekter ved fargegjengivelse enn det som går på nøyaktighet relativt til en referanse.

CIEs CRI-konsept, spesielt den generelle fargegjengivelsesindeksen, Ra, er allment vedtatt og brukt av belysningsindustrien, i forskrifter og i internasjonale og regionale standarder og spesifikasjoner. Imidlertid har svakheter ved konseptet nylig blitt påpekt, spesielt for LED-lyskilder, hvor Ra-verdiene i noen tilfeller samsvarer dårlig med alminnelige brukeres visuelle bedømmelser. Denne manglende overensstemmelsen skyldes dels at CRI-verdiene ikke har vist seg tilstrekkelig presise som mål for hvor nøyaktig ulike belysninger gjengir reflekterende overflaters farge, og dels at også andre faktorer enn nøyaktig gjengivelse, som f.eks. fargehukommelse og ubevisste preferanser mht. fargens utseende/kvaliteter, er medvirkende i vår vurdering av hvor godt en belysning fremstiller fargene i den visuelle scene. Mens nærmere studier av sistnevnte fremdeles er under utredning i CIEs tekniske komité TC 1-91, ble arbeid med å forbedre presisjonen i måltallet for gjengivelsesnøyaktighet sluttført av TC 1-90 i 2017.

I motsetning til de til dels vage perseptuelle begrepene knyttet til individuelt eller kulturelt betingede preferanser, er begrepet «fargegjengivelse» – ut fra definisjonen − enkelt, klart og objektivt: Eksperimenter har fastslått at personer med normalt fargesyn har relativt lik oppfatning av størrelsen på fargeforskyvningene som inntreffer ved overgangen fra én belysning til en annen. Det synes derfor relevant at nøyaktigheten i belysningers gjengivelse av farge bedømmes på basis av slike (kolorimetrisk bestemte) fargeforskyvninger for et standardisert sett av testfargeprøver. Konseptet har en objektiv karakter ved at det ikke

CIEs nye fargefidelitetsindeks, CFI (av eng.: «colour fidelity index»), er basert på fidelitetsindeksen til Illuminating Engineering Society of North America (IES) (IES, 2015). Dens formål er å gi et vitenskapelig presist mål for nøyaktigheten i en lyskildes gjengivelse av reflekterende overflaters farge sett i forhold de samme overflatenes farge under en definert referansebelysning. De viktigste forbedringene sammenlignet med CRI-prosedyren er oppdateringen av fargeforskjellsberegningen, spesielt valget av objektfargerom og inkorporeringen av 99 nye testfargeprøver til erstatning for CRI-standardens 14 (15). Den generelle


s. 48

Lyskultur Nr. 3 2019

fargefidelitetsindeksen, Rf, er et mål for hvor mye fargene til de 99 standardiserte testfargeprøvene under den aktuelle belysningen i gjennomsnitt avviker fra fargene målt under en definert referansebelysning (som også i CFI-konseptets tilfelle svarer til strålingsspekteret fra en svartstråler med fargetemperatur lik testbelysningens CCT når denne er mindre enn 5 000 K, og til en fase av CIEs standardbelysning D (dagslys) med samme CCT som testbelysningens CCT når denne er større enn 5 000 K). Slik har den generelle fargefidelitetsindeksen, Rf, det til felles med den generelle fargegjengivelsesindeksen, Ra, at den (1) beregner fargeforskyvingen som finner sted for et sett av standard testfargeprøver når en definert referansebelysning erstattes med testbelysningen og (2) kombinerer de beregnede fargeskyvningene for alle testfargeprøver i én enkelt, midlere indeksverdi. Et viktig poeng er, som tidligere nevnt, at perseptuelle aspekter utover fidelitet, som f.eks. metningspreferansens fargetoneavhengighet, ikke er tatt med i betraktning innenfor et slikt konsept.

Svakheter ved CRI-konseptet Selv om det under utviklingen av CRI-algoritmene ble lagt til ­rette for at fremtidige forbedringer innen fargevitenskapen skulle kunne integreres uten å endre det generelle fargeprøvekonseptet, er slike sjelden blitt implementert. Det har imidlertid lenge vært kjent at objektfarge-rommet som blir benyttet ved beregning av CIEs nåværende generelle fargegjengivelsesindeks, Ra – d.e. CIEs 1964 (U *, V *, W *)-fargerom (CIEUVW) – ikke har tilstrekkelig perseptiv uniformitet, m.a.o. at én og samme avstand regnet i forskjellige områder av CIEUVW i for liten grad svarer til like store observerte fargeforskjeller. Ved beregning av Ra-verdien, som er basert på et gjennomsnitt av fargeforskyvningene for de åtte første prøvene i CIEs standard testfargeprøve-sett, vil dermed forskyvningen vektlegges mer for noen prøver enn for andre. Hertil kommer at det området av CIEUVW som omfatter mengden av alle teoretisk mulige farger, endrer form etterhvert som belysningens CCT endrer seg, hvilket betyr at fargeuniformiteten, og dermed også unøyaktigheten i de beregnede CRI-verdiene, er CCT-avhengig. Nylige studier viser at den generelle fargegjengivelsesindeksens følsomhet overfor spektrale endringer, som funksjon av den spektrale komponentens bølgelengde, er relativt ujevn; noen bølgelengder er prioritert i den forstand at disse komponentene bidrar uforholdsmessig mer til Ra -verdien. Regnet over spektret som helhet kan dette forventes, på grunn av de spektrale ujevnhetene i forskjellene mellom følsomhetsfunksjonene til netthinnens reseptorsystemer. Imidlertid finner man også signifikante variasjoner i følsomhet innenfor kortere bølgelengdeintervaller, som skriver seg fra tilfeldige karakteristika hos de spektrale radiansfaktorene til de åtte standard testfargeprøvene som brukes til beregning av Ra. (De spektrale radiansfaktorene er for hver tabulerte bølgelengde lik forholdet mellom testfargeprøvens spektrale radians i en spesifisert retning og den spektrale radiansen til en perfekt reflekterende diffusor som er belyst og observert på identisk måte.) At den spektrale radiansens karakteristika har stor betydning bekreftes bl.a. ved det faktum at hvis de åtte standard testfargeprøvene som benyttes, erstattes med andre prøver med samme farge, men forskjellige spektrale radiansfaktorer (metamerer), så endres følsomhetsvariasjonene innenfor kortere bølgelengdeintervaller vesentlig. Disse tilfeldige variasjonene er problematiske fordi de for noen belysningers vedkommende gir betydelige endringer i Ra-verdien, som ikke sier noe om nøyaktigheten i fargegjengivelsen, men bare øker

den generelle usikkerheten. Hvis det, som man vel kan forvente, er benyttet en optimaliseringsalgoritme for å oppnå maksimale ytelsesverdier for en lampe, kan Ra-verdiens følsomhet overfor spektrale endringer ha blitt utnyttet i denne prosessen til å gi det optimaliserte strålingsspektret en langt høyere score enn det skulle hatt iht. de oppfattede fargeforskyvningene. Til slutt må det også bemerkes at den kromatiske adaptasjonstransformen (von Kries-transform) som brukes i beregningen av Ra-indeksen for å korrigere for endringen i øyets kromatiske adaptasjonstilstand ved overgangen fra testbelysning til referansebelysning, er nøyaktig bare når lyskildens kromatisitet ikke avviker mer fra referansebelysningens kromatisitet enn at avstanden mellom de respektive kromatisitetspunktene i CIEs 1960 UCS (u, v)-diagram er mindre enn 0,01.

Nytt forbedret sett av testfargeprøver CIEs CRI-konsept gir måltall for fargeforskyvningen for 14 (15) testfargeprøver som hverken er jevnt fordelt i fargerommets tre dimensjoner eller nødvendigvis er representative for materialene som finnes i den virkelige verden. Tidligere har forskere påpekt fordelene ved å levere fargeforskyvningsdata for et større antall testfargeprøver, som representerer et større mangfold av virkelige objekter, og samtidig utvider fargeomfanget (i den forstand at fargene er fordelt over en større del av fargerommet). Av ovennevnte grunner, og for å få bukt med den manglende homogeniteten i vektingen av fargeforskyvningene i de ulike områdene av objektfarge-rommet, benytter CIEs nye CFI-konsept, som nevnt, et større sett av testfargeprøver, identisk med settet av 99 testfargeprøver innført av IES. Hvilke prøver som inngår, er her bestemt gjennom en grundig utvalgsprosess med utgangspunkt i over 100 000 spektra (hentet fra en rekke nettbaserte databaser), som til forskjell fra computer-genererte spektra alle skriver seg fra reelle radiansmålinger. Spektrene som til slutt ble antatt som testfargeprøver representerer et bredt utvalg av alle hovedkategorier av fargede materialer (både naturlige og menneskeskapte), samtidig som deres kolorimetriske representasjoner er jevnt fordelt i objektfarge-rommet (inkludert områdene med høy fargemetning). Det er dessuten et vesentlig poeng at prøvene er valgt slik at fargefidelitetsberegningenes følsomhet overfor spektrale endringer er forholdsvis jevn innenfor korte bølgelengdeintervaller, hvilket reduserer usikkerheten i Rf-verdien. For å unngå selektiv optimalisering av lyskildens spektrale energifordeling er det som nevnt et viktig poeng at testfargeprøve-settet ikke har en skjev fordeling mht. prøvenes dominante bølgelengde. Når det kommer til antallet testfargeprøver, ble dette bestemt ved å balansere ønsket om et lite prøvesett opp mot behovet for tilstrekkelig med prøver til å kunne oppnå tilfredsstillende nøyaktighet. (Som kjent, vil den statistiske usikkerheten (standardavviket) i de beregnede gjennomsnittlige fargeforskyvningene, og dermed i Rf-verdiene, reduseres med antallet fargeprøver). Som første trinn i utvalgsprosessen ble det etablert et stort «referansesett» på ca. 5 000 prøver som tilfredsstilte alle krav til egenskaper. Dette ble så redusert til et mindre sett, som i størst mulig grad ivaretok referansesettets egnethet med henblikk på bedømmelse av lyskilders fargefidelitet. Resultatet ble det nevnte settet med 99 testfargeprøver, for hvilke følgende kvalifiserende egenskaper kan fremheves:


s. 49

Lyskultur Nr. 3 2019

− Prøvene er valgt blant en rekke både naturlige og menneskeskapte objekter/materialer. − Prøvene er jevnt fordelt over omfanget av «vanlig forekommende farger» (i CAM02-UCS-fargerommet, se nedenfor). Spesielt er de relativt jevnt fordelt med henblikk på fargemetning (kroma) i den forstand at også sterkt, dog ikke ekstremt, mettede farger inngår blant fargeprøvene. (Prøvene er også relativt jevnt fordelt med henblikk på lyshet, men for bestemmelse av CFI er dette mindre viktig.) − Prøvene har en viss grad av spektral uniformitet (omlag én størrelsesorden bedre enn for standardsettet av åtte testfargeprøver benyttet til beregning av CIEs generelle fargegjengivelsesindeks, Ra). − Kurvene som beskriver fordelingen av prøvenes spektrale radiansfaktorer, er relativt jevnt distribuert over det synlige spektrum (bølgelengder i området 380 nm – 780 nm). − Antallet testfargeprøver er relativt stort, slik at den statistiske usikkerhet er betydelig redusert. − Hvis den samme seleksjonsalgoritmen benyttes til å velge et annet delsett med testfargeprøver fra det opprinnelige referansesettet (dvs. hvis det opprettes et alternativt delsett, som oppfyller de samme kriteriene), så vil Rf-verdiene beregnet på basis av dette alternative settet i det vesentlige være uendret.

Figur 1 viser (tilnærmet) fargene til samtlige 99 testfargeprøver, pluss hvitt, under CIEs belysning D50, som også er belysningen som ble brukt under utvalgsprosessen. De samsvarende spektrale reflektansfaktorer er fremstilt som funksjoner av bølgelengde er i Figur 2. (De spektrale reflektansfaktorene er for hver tabulerte bølgelengde lik forholdet mellom den spektrale strålingsfluksen reflektert fra testfargeprøven (i en spesifisert retning) og den spektrale strålingsfluksen reflektert fra en perfekt reflekterende diffusor som er belyst og observert på identisk måte.)

Implementering av CAM02-UCS-fargerom Til beregning av fargeforskyvningene bruker CFI-konseptet standardformen av CAM02-UCS-fargerommet (av eng.: «colour appearance model 2002» og «uniform colour scale»), som er et objektfarge-rom med koordinater J’, a’, b’. Dette er basert på CIECAM02 (av eng.: «CIE colour appearance model 2002», men har koordinataksene reskalert for å kunne bedømme fargeforskjellene bedre. Den perseptuelle jevnheten (uniformiteten) har vist seg tilfredsstillende, og inkluderer dessuten indirekte den nyeste kromatiske adaptasjonstransformen CAT02 (av eng.: «chromatic adaptation transform 2002»). CAM02-UCS benytter representasjonen av CIEs standardbelysning E (likeenergi-spektret) som hvitpunkt. Hvitpunktet og den kromatiske adaptasjonstransformen implisitt antatt ved valget av CAM02-UCS har den fordelen at CFI-beregningene i stor grad blir uavhengige av testbelysningens CCT.

Benyttede fargematchfunksjoner Til bestemmelse av de enkelte testfargeprøvenes fargekoordinater, benyttes fargematchfunksjonene til CIEs 1964 standard 10° kolorimetriske observatør. Dette skiller seg fra prosedyren for beregning av den generelle fargegjengivelsesindeksen, Ra, hvor fargematchfunksjonene til CIEs standard 2° kolorimetriske observatør er brukt. Hovedmotivet for denne endringen er at det antas at 2° fargematchfunksjonene ikke er like nøyaktige som 10° fargematchfunksjonene.

Figur 1 viser (tilnærmet) fargene til samtlige 99 testfargeprøver, samt en hvit referanseprøve, under CIEs belysning D50, som også er belysningen som ble brukt under utvalgsprosessen. De samsvarende spektrale reflektansfaktorer er fremstilt som funksjoner av bølgelengde i Figur 2. (De spektrale reflektansfaktorene er for hver tabulerte bølgelengde lik forholdet mellom den spektrale strålingsfluksen reflektert fra testfargeprøven (i en spesifisert retning) og den spektrale strålingsfluksen reflektert fra en perfekt reflekterende diffusor som er belyst og observert på identisk måte.)

Beregning av fargeforskyvningene fordrer bestemmelse av lyskildens korrelerte fargetemperatur. Dette gjøres vha. 2° fargematchfunksjonene, siden dette har vært, og fremdeles er, vanlig praksis. Når det gjelder CCT-området som CFI-konseptet er gyldig innenfor, ble CAM02 UCS og CAT02 utviklet ved å vurdere en rekke fargeforskjeller og samsvarende fargedata samlet, under tilnærmet nøytrale belysninger som spenner fra D65 (standard dagslys med CCT lik 6 500 K) til A (strålingsspektret til en svartstråler med en temperatur på 2 856 K). Det kan derfor forventes at resultatene i det minste er nøyaktige i området fra 2 700 K til 6 500 K, hvilket dekker de mest vanlige reelle belysningssituasjoner. (I tillegg har CIECAM02 blitt antatt for bruk ifm. dataskjermapplikasjoner, hvor enda høyere CCT-er forekommer.)

Korreksjon for å unngå negative verdier Skaleringen og normaliseringen benyttet for den generelle fargegjengivelsesindeksen, Ra, gjør at denne kan få negative verdier i de mest ekstreme tilfellene, f.eks. ved bruk av lavtrykksnatriumlamper, hvor Ra = − 44. For å unngå at den generelle fargefidelitetsindeksen, Rf, og de spesielle fargefidelitetsindeksene, Rf, i (i = 1, 2, …, 99), antar tilsvarende negative verdier inkluderer beregningen av disse korreksjonsformelen Rout= 10ln(eR /10+1),der Rin er den ukorrigerte verdien, som i særlige tilfeller kan være mindre enn null, og Rout er den korrigerte verdien. I de aller fleste tilfeller vil Rout og Rin være så godt som like, men for ekstremt m

Figur 2. De spektrale reflektansfaktorene til fargeprøvene illustrert i Figur 1. Det fremgår av diagrammet at spektralfordelingskurvene er noenlunde jevnt distribuert over det synlige spektrum. (Kurvens farge svarer til testfargeprøvens farge.) (fra IES, 2015)


s. 50

Lyskultur Nr. 3 2019

lave fargefideliteter nærmer Rout seg asymptotisk mot null i stedet for å anta negative verdier. Rout er fremstilt som funksjon av Rin i Figur 3.

Innføringen av nevnte overgangsområde for referansebelysninger mellom 4 000 K og 5 000 K påvirker hovedsakelig svartstråler-lignende lyskilder idet strålingsspektrene til noen av disse vil ha CFI-verdier som er lavere enn de tilsvarende CRI-verdiene (som ligger tett oppunder de respektive maksimumsverdiene). Nærmere bestemt vil den generelle fargefidelitetsindeksen, Rf, være redusert med 1 eller 2 i forhold til verdien av den generelle fargegjengivelsesindeksen, Ra, og verdiene av de spesielle fargefidelitetsindeksene, Rf, i (i = 1, 2, …, 99), være redusert med opptil 5 i forhold til verdiene av de spesielle fargegjengivelsesindeksene, Ri (i = 1, 2, …, 14 (15)).

Reskalering av gjennomsnittlige fargeforskyvninger

Figur 3. Korreksjonsfunksjon (sort heltrukken kurve) anvendt under beregningen av den generelle fargefidelitetsindeksen for å unngå at den antar negative verdier. Isteden går Rf -verdien asymptotisk mot null ved sterkt avtagende nøyaktighet i fargegjengivelsen. Den stiplete grå linjen svarer til at det ikke foretas noen korreksjon i det hele tatt, og beskriver således Ra indeksens forløp for samme tilfelle.

Liten endring av lokus for referansebelysningers kromatisiteter Det er kjent at CIEs generelle fargegjengivelsesindeks, Ra, har en lite elegant diskontinuitet ved 5 000 K, fordi det er en type av svartstråling som benyttes som referansebelysning ved lavere CCT-er, og en fase av CIEs standardbelysning D (dagslys) som benyttes som referansebelysning ved høyere CCT-er. For å unngå tilsvarende diskontinuitet i forbindelse med det nye CFI-konseptet er anbefalingen at det isteden lages en jevn overgang (konveks lineærkombinasjon) fra svartstrålingsreferanse til dagslysreferanse ved å la referansebelysningen være en ren svartstråling for testbelysninger med CCT mindre enn eller lik 4 000 K, en 50:50 blanding av de to for testbelysninger med CCT lik 4 500 K, og en ren dagslysreferanse for testbelysninger med CCT større enn eller lik 5 000 K. Den resulterende «sammenføyningskurven» er vist i Figur 4.

Figur 4. Konveks lineærkombinasjon (rød prikket linje) mellom lokus for strålingsspektret til en svartstråler («det absolutt svarte legemet») med temperatur 4000K og lokus for CIEs standard belysning D50 (dagslys) med korrelert fargetemperatur 5000K.

Verdien av den generelle fargefidelitetsindeksen, Rf, beregnes på tilsvarende måte som verdien av den generelle farge­ gjengivelsesindeksen, Ra, dvs. ved å beregne gjennomsnittet av farge­forskyvningene (inkludert forskjeller i lyshet) for alle testfargeprøvene, multiplisere gjennomsnittet med en valgt ­multiplikasjonsfaktor og til slutt subtrahere produktet fra 100. Det er to åpne spørsmål i denne prosessen: − Hvilken metode bør brukes til beregning av gjennomsnittet? − Hvordan blir multiplikasjonsfaktoren bestemt? I de innledende drøftingene av første spørsmål ble det foreslått å benytte et RMS-gjennomsnitt, bl.a. for å bøte på begrensningen ved kun å bruke noen få testfargeprøver. Dette problemet ble imidlertid gjort betydelig mindre ved inkorporeringen av hele 99 prøver. Følgelig ble det besluttet å bruke et enkelt aritmetisk gjennomsnitt, analogt med det som benyttes til beregning av Ra-indeksen. En fordel med denne tilnærmingen er at den gjennomsnittlige fidelitetsverdien da svarer til gjennomsnittet av enkeltverdiene for hver av testfargeprøvene (unntatt for lyskilder med svært lav fargefidelitet, grunnet korreksjonen iht. Likning [1]). Vedrørende det andre spørsmålet vurderte man først en tilnærming som skulle sikre at den gjennomsnittlige Rf verdien for CIEs standard fluorescenslamper F1–F12 ble lik den tilvar­ende gjennomsnittlige Ra verdien. Dette er imidlertid lamper som var tilgjengelige for 30 år siden, med Ra verdier fra 51 til 96 og en gjennomsnittlig Ra verdi på 75. Det ble demonstrert at med denne skaleringsmetoden ville gjennomsnittet av Rf verdiene for dagens LED-lamper og fluorescenslamper være mer enn 2 lavere enn den gjennomsnittlige Ra verdien. Det ble følgelig bestemt at skaleringen av Rf skulle gjøres slik at gjennomsnittet av Rf verdiene for nåværende allment tilgjengelige lamper ble lik gjennomsnittet av Ra-verdiene (uten at dette nødvendigvis må innebære at Rf indeks skal erstattes med Ra indeks ved bedømmelse av fargegjengivelse). Fra IES’ database hentet man de spektrale energifordelingene til totalt 187 kommersielle lamper med Ra ≥ 60, nærmere bestemt 36 fluorescenslysrør, 14 HID-lamper (høyintensive utladningslamper), 129 LED fluorescenslamper (hvite LED) og 8 LED-hybridlamper. På basis av dette datamaterialet ble den gjennomsnittlige Ra-verdien for samtlige 187 lamper beregnet til 80,8, og for at Rf også skulle få denne verdien, måtte den nødvendige skaleringsfaktoren da settes lik 6,73. Hvis bare LED-lampene blir brukt, vil resultatet være nesten det samme. Sluttformelen for beregning av den generelle fargefidelitets­ indeksen, Rf, er etter dette +1), der ΔEJa’b’ er gjennomsnittet av fargeforskyvningene for testfargeprøve-settets 99 prøver regnet i CAM02 UCS-fargerommet.


s. 51

Lyskultur Nr. 3 2019

(Som man ser, er denne likningen på samme form som Likning [1], med telleren i eksponenten analog med sluttuttrykket for beregning av den generelle fargegjengivelsesindeksen, Ra, d.e. Den resulterende korrelasjonen mellom Ra og Rf verdien for strålingsspektret til hver enkelt av de 187 lampene er illustrert i Figur 5.

kan avviket mellom Ra- og Rf -verdien være mye større enn avvikene man får for mer ordinære strålingsspektra. Siden lamper med energibesparende smalbåndsspektra sannsynligvis vil bli vanlige i de kommende årene, er det avgjørende at et nøyaktig fargefidelitetsmål er tilgjengelig. Samlet sett er det forventet at den forbedrede nøyaktigheten som innføres med den generelle fargefidelitetsindeksen, Rf, vil kunne bidra til en mer meningsfull bedømmelse av ulike lyskilders innvirkning på reflekterende flaters fargeutseende, og derved legge grunnlaget for nye og bedre standarder innen belysningsbransjen. ------Flytdiagrammet i Figur 6 gir en skjematisk oversikt av hovedtrinnene i det beskrevne beregningskonseptet.

Figur 5 Sammenligning av verdien til den generelle fargegjengivelsesindeksen, Ra, og verdien til den generelle fargefidelitetsindeksen, Rf, for 187 kommersielt tilgjengelige lamper brukt til bestemmelse av skaleringsfaktoren for Rf. (Jo nærmere diagonalen en belysning er representert, jo bedre samsvar er det mellom Ra og Rf.) (fra CIE, 2017)

­Rf versus Ra

Flere publikasjoner har sammenlignet Rf - og Ra-verdier for et bredt utvalg av lyskilder. For et stort antall er resultatene ganske like, særlig etter å ha tatt hensyn til justeringen av skalerings­ faktoren (beskrevet ovenfor), hvilket overensstemmer med tidligere uttalelser om at CIEs generelle fargegjengivelsesindeks, Ra, i mange tilfeller er rimelig nøyaktig (jf. Figur 5). For lyskilder som har en betydelig del av strålingsenergien konsentrert i et lite antall smale bølgelengdebånd, f.eks. RGB-typer, er det større variasjoner, ofte i området fra 5 til 10. En økt RMS-forskjell mellom Rf - og Ra verdien for visse typer kommersielt tilgjengelige lamper, f.eks. CFT-lamper med lav CCT og enkelte smalbånds-LED-lyskilder, antyder at de respektive spektrale energifordelingene er blitt optimalisert med henblikk på Ra, og at en optimaliseringsstrategi basert på Rf kunne ha gitt andre resultater. Rf -verdiene for disse lyskildenes strålingsspektrum er generelt lavere enn Ra-verdiene, unntatt i de tilfellene hvor strålingsspektrets fargeomfang er økt relativt til referansebelysningens fargeomfang. Lyskildenes egenskaper tilpasses stadig. Spesielt er det lyskilder under utvikling hvor det meste av strålingsenergien vil ligge innenfor svært smale spektralbånd, slik som allerede tilfelle for visse typer fluorescenslamper (tri-fosforlamper). Ved å konsentrere strålingsfluksen i smale bølgelengdebånd, kan lampens lysutbytte økes. Utviklingsarbeidet på dette området inkluderer studier av smalbåndsfosfor, kvanteprikk-fosforer og laserbaserte strålingskilder – som alle gir smalere båndspektra enn man har med dagens fosfor LED-teknologi. For disse strålingsspektrene

Figur 6. Generell prosedyre for beregning av fargefidelitetsindeksen, Rf.

Kilder:

Commission Internationale de l’Eclairage. (1995). Method of measuring and specifying colour rendering properties of light sources (Publication CIE 013.3-1995). Vienna: CIE Central Bureau. https://doi.org/10.1002/col.5080200313 (ISBN 978-3-900734-57-2) Commission Internationale de l’Eclairage. (2011) International lighting vocabulary (Publication CIE S 017/E:2011 ILV). Vienna: CIE Central Bureau. http://eilv.cie.co.at/ Commission Internationale de l’Eclairage. (2017). CIE 2017 Colour Fidelity Index for Accurate Scientific Use (Publication CIE 224:2017). Vienna: CIE Central Bureau. https://doi.org/10.1002/col.22159 (ISBN 978-3-902842-61-9) Illuminating engineering Society of North America. (2015). IES Method for evaluating Light Source Color Rendition (Publication IES TM-30-15). New York: Illuminating Engineering Society. (ISBN: 978-0-87995-312-6)


s. 52

Lyskultur Nr. 3 2019


s. 53

Lyskultur Nr. 3 2019

I Oslos underverden Tekst og foto: Halvor Gudim

Alle storbyer, som Oslo, krever en effektiv infrastruktur for å fungere. Det er også mye mer som ligger under bakken enn det som folk tenker på og benytter seg av. For å komme fram med alt av infrastruktur i hovedstaden finnes et underjordisk nettverk av tunneler og kulverter som kun noen få har kjennskap til. Dette er plassert i flere nivåer der T-bane, tog- eller veitunneler ligger dypest. Det finnes egne tunneler eller kulverter for strøm, telekommunikasjonen som ikke går trådløst, fjernvarme eller vann og avløp. Det kan være over kortere eller lengre avstander i Oslo sentrum. I disse områdene er det også nødvendig å komme til for installasjons- og servicepersonell. Dette krever heiser, stiger, trapper eller plattformer som gir tilgang til alle servicepunkter, og ikke minst god belysning for å kunne utføre arbeidet der nede. Belysningsleverandøren Catena har spesialisert seg på å levere belysning som er designet for å tåle slike krevende miljøer, som kommunikasjonstunnelene eller kulvertene under Oslo sentrum. Tunnelene har en samlet lengde på mange

De gamle kulvertene har dårlig lys med stort behov for vedlikehold

kilometer, og det er temperaturvariasjoner, fukt, smuss eller vibrasjoner som krever bruk av spesialdesignet belysning for disse forholdene. -Disse områdene har en del gamle lysanlegg som begynner å fungere dårlig og som krever mye vedlikehold. Det er startet et fornyelseprosjekt og vi har levert lyset og nødlysanlegget til cirka en kilometer tunnel som er første fase av dette prosjektet. Totalt omfatter prosjektet cirka seks kilometer tunnel, hvor det er planlagt å skifte ut belysningen i flere faser, sier Vidar Persbraaten, salgs- og kommunikasjonsansvarlig hos belysningsfirmaet Catena. -De ulike kulvertene er fra høyst ulike tidsepoker. Den vi kom ned i er fra 1990-tallet, mens den neste vi kommer til lenger bort er fra 1922. Det blir også bygget en ny kulvert nå som gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom Felleskulvertgruppen og Bymiljøetaten. Disse anleggene er nervesenteret i Oslo, og her er det installasjoner for Telenor, Hafslund Nett, Vann- og avløpetaten og Fortum Oslo Varme med sin distribusjon av fjernvarme, sier Tommy Linder i Hafslund Nett.

Forskjellen i kvalitet på ny og gammel belysning er stor


s. 54

Lyskultur Nr. 3 2019

Belysningen gir god synlighet og oversikt over alle installasjoner.

-Lyset er blitt mye bedre og vi sparer samtidig en god del energi ved å bytte armaturene. De skiftes ut en til en, og forbruket per armatur går fra 116W ned til 36W, legger Linder til. Den nye belysningen har også mye lengre levetid, og minimalt servicebehov i forhold til den gamle. Det er ikke enger behov for skifte av lyskilder. -Det er svært ulikt hvor ofte det er personer her nede. Noen steder er det folk nede hver uke, og andre steder utfører vi kanskje kun en årlig kontroll av anleggene. De som jobber med fibernett gjør ofte endringer, og er her nesten daglig, sier Tommy Linder.

Vidar Persbraaten på inspeksjon i kulvertene.

-Den vanntette/støvtette(IP65) og korrosjonsbestandige belysningen installert her kan benyttes både til temporære og faste installasjoner og er montert opp hengende i gummi­ foringer som både gjør opphenget enkelt og også demper vibrasjoner. Nettopp vibrasjoner merkes når trikken går i gaten over tunnelen. Armaturene kommer ferdig med tilkoblinger slik at de aldri trenger å åpnes. I noen områder er det installert bevegelsesensorer for deler av belysningen, blant annet i nedstigningen til tunnelene. Ellers styres lyset med brytere, sier Vidar Persbraaten i Catena.

Armatur­ene har hurtig­kobling samt gummi­oppheng for å dempe vibrasjoner.

Tommy Linder (til høyre) forklarer om kulvertene.


PONDERO

When you see it. You see it. Med sitt unike utseende skaper Pondero et eget uttrykk i rommet. Dens rene og enkle form, blandet med sitt industrielle utseende gjør at denne lampen skiller seg ut fra andre. La oss fortelle mer om den unike lysytelsen som gjør at denne er sÌregen i sin klasse.

fagerhult.no


s. 56

Lyskultur Nr. 3 2019

HVOR FARLIG ER BLÅTT LYS FRA LAMPER OG SKJERMER? Av Terje Christensen, forsker, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, professor II, Universitetet i Sørøst-Norge og Ellen Bruzell, forsker, Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer

De siste årene har det foregått en debatt omkring biologiske virkninger av blått lys. Oppmerksomheten henger sammen med at vi i løpet av noen få år har fått nye lyskilder rundt oss, særlig fordi glødelamper har blitt byttet ut med LED. Det er rimelig å anta at folk flest i løpet av det samme tidsrommet har begynt å bruke mer tid foran forskjellige skjermer. I tillegg har vi fått ny viten om hvordan blått lys kan påvirke helsa og særlig om hvordan det kan regulere døgnrytmene våre. Medier og interessegrupper har kastet seg inn i diskusjonen. Leverandører av briller, kontaktlinser og skjermfiltre har sett potensialet for å selge innovative produkter, og kosmetikkindustrien har lansert ideen om at vi må beskytte oss mot hudskader fra blått lys. Flere av disse har knyttet argumentene sine til begrepet «blue light hazard» (blålysfare), noe som ikke alltid har vært korrekt. I april i år publiserte Den internasjonale belysningskommisjonen (CIE) en uttalelse om saken, se lenke i listen nederst.

UTTALELSE FRA CIE OM BLÅLYSFARE CIEs uttalelse om blålysfare inneholder en oppklaring av begrepet som tydeligvis har vært bruk på en unyansert måte. Definisjonen av blålysfare er forbeholdt fotokjemisk skade på netthinnen, en lysindusert kjemisk reaksjon på cellene i øyebunnen. Begrepet omfatter ikke alle typer øyeskade, ikke noen form for hudskade eller effekter på generell følelse av forgodtbefinnende. Det at lys kan innvirke på døgnrytmene på mer eller mindre ønsket måte, er heller ikke en del av blålysfaren knyttet til en lyskilde. Fotokjemisk skade på netthinnen på grunn av blått lys ble først observert hos folk som hadde sett på solformørkelse uten god nok beskyttelse. Først trodde man det kom av lokal oppvarming av netthinnen fordi linsen kan virke som et brennglass. Dette kan riktignok oppstå under andre forhold og ikke spesielt på grunn av blått lys. Senere viste det seg at reaksjonen ikke var betinget av varme, men av en kjemisk reaksjon. Slike fotokjemiske reaksjoner oppstår ofte som resultat av at lyset produserer reaktive oksygenforbindelser når det treffer bestemte fargestoffer i cellene. Resultatene av slike skader på netthinnen kan være mer eller mindre alvorlige. Grunnen til at «blå» er med i begrepet blålysfare, er at synlig lys med bølgelengde nær 435-440 nm forårsaker spesielt sterk effekt. Den internasjonale kommisjonen for ikke-ioniserende strålevern (ICNIRP) har laget en tabell over hvor mye hvert bølgelengdeintervall betyr for øyeskaden og har fastsatt en grenseverdi for blålyseksponering . Store deler av det optiske spekteret, fra UV til rødt, kan bidra til å gi skade på netthinnen, men den blå delen har størst skadepotensiale. (https://www.

icnirp.org/cms/upload/publications/ ICNIRPVisible_Infrared2013.pdf)

LED OG ANDRE LYSKILDER Interessen for blått lys kom som en naturlig følge av innføringen av de energieffektive LED. Disse kildene er smalspektrede med de fordeler og ulemper det kan gi. En av fordelene med LED som er beregnet for belysning, er at de ikke sender ut UV, noe som kan være tilfelle med halogen- og kompaktpærer uten beskyttelsesfilter. En ulempe, derimot, er at det kan være vanskelig å gjenskape hvitt lys ut fra en ensfarget (smalspektret) lyskilde. Dette kan gjøres på to måter: ved å blande rødt, blått og grønt fra hver sin kilde slik at resultatet ser hvitt ut for øyet. Alternativt, og mer vanlig, kan man legge et gult fosforbelegg på en ensfarget blå LED. I begge tilfeller finnes det både blått lys og andre farger i spekteret fra lyskilden. Spektrene kan karakteriseres ved en bestemt fargetemperatur, som har sammenheng med hvordan de faller ut i sammenligning med en glødelampe. Spektrene fra moderne lyskilder som fluorescerende lysrør, halogenpærer og LED er som regel forskjellige fra formen på glødelampespekteret, og solspekteret. Fargetemperaturen er et indirekte mål på hvor stor andel av lyset fra en lyskilde som består av blått lys, se figurer.

BRYTER IKKE GRENSEVERDIEN I uttalelsen fra CIE slår de fast at grenseverdiene for blålysskade ikke blir brutt ved bruk av vanlig belysning i normale avstander, og at dette gjelder uansett hvilken lyskilde som er brukt i lampene. Fargetemperaturen og lysintensiteten er avgjørende for graden av blålysfare. Det er altså ikke større fare ved bruk av LED-kilder enn andre lyskilder så lenge de har samme fargetemperatur ved lik belysningsstyrke. Det er helt unødvendig å beskytte øynene mot blått lys i innendørsbelysning med tanke på netthinneskade. Med henblikk på hvordan lys fra ulike kilder virker på mennesker, er det ikke bare fargen som har betydning. Også størrelsen på kilden har noe å si. Dette faktum er tatt hånd om av ICNIRP ved at grenseverdien er uttrykt i enheten radians. Den er definert som lysfluksen sendt ut i en lyskjegle delt på romvinkelen og arealet. En liten og intens kilde kan dermed være farligere for øyet enn en større kilde. Hvor mye lys som kommer inn i øyet er også avhengig av pupillstørrelse, som kan variere fra person til person.


s. 57

Lyskultur Nr. 3 2019

Eksempler på spektra(opphavsrett Norconsult/Lyskultur 2018):

Figur1: Spektralfordelingen for naturlig sollys

Figur2: Spektralfordelingen for en LED-armatur

Figur3: Spektralfordelingen for et lysrør (CRI=81, CCT=3891 K)

Figur4:Spektralfordelingen for en høytrykksnatrium damplampe.

En vanlig kritikk mot LED, spesielt sterke kilder med høy fargetemperatur som brukes f.eks. i hodelykter og på sykler, er at de kan blende mer enn store, mer diffuse lamper. Etter blendingen kan etterbildet av lyskilden på netthinnen vare i opptil minutter. Disse fenomenene kan forårsake risikable situasjoner selv ved lysmengder som ikke skader netthinnen.

Media kan ofte henvise til slike studier uten at forskjellene fra en reell eksponeringssituasjon kommer klart fram. Spesielt gjelder dette lysdosen.

Tidsvariasjonen i lysutbyttet kan også ha betydning. Flimring er et fenomen som lett kan forekomme i LED-kilder, men graden av flimring er sterkt redusert i moderne lysutstyr av høy kvalitet. For mange oppleves det ukomfortabelt at lyset flimrer, og noen får fysiske reaksjoner på det.

STUDIER Det har vært vanskelig å gjennomføre gode nok studier av blålyseffekter. Studier kan være utført ved betingelser som er forskjellige fra den eksponeringen mennesker vanligvis får. Disse avvikene kan være: • Kontinuerlig eksponering av øynene over lang tid • LED med høy fargetemperatur (større innhold av blått lys enn det som brukes i belysning) • Forsøk med doser som overskrider internasjonalt anbefalte grenseverdier • Studier der dyr er tvunget til å stirre lenge rett inn i lyskilden • Bruk av nattdyr eller cellekulturer som kan ha veldig forskjellig respons sammenlignet med menneskets øyne

BESKYTTELSE MOT STERKT LYS Mennesker har en viktig beskyttelsesmekanisme ved at de blunker, lukker øynene eller snur seg bort ved intens belysning fordi det føles ubehagelig. Belysningsutstyr skal ikke utsette folk for direkte innsyn til sterke lyskilder, men i arbeidslivet kan det forekomme potensielt farlige kilder. Noen lyskilder som brukes til kjemiske prosesser og annet kan være veldig sterke og sende ut relativt mye blått lys. Da kan det være nødvendig å beskytte seg mot skadelig virkning. Eksempler er herding av hvite tannfyllingsmaterialer med sterke og små LED-lamper. Reflektert lys fra tenner eller instrumenter kan skade øynene til tannhelsepersonellet om den samlede herdetiden strekker seg over mer enn noen minutter i løpet av en arbeidsdag (Bruzell et al., 2015), og de må beskytte seg med egnet øyevern.

BØR BRUKEN AV GRENSEVERDIEN VÆRE ANNERLEDES? Grenseverdiene fra ICNIRP er fastsatt for 8-timers eksponering, altså en arbeidsdag, og de tar ikke høyde for eventuelle kroniske effekter. CIE slår fast at man bør unngå å bli eksponert for doser opp imot grenseverdien flere arbeidsdager på rad. De åpner derved for at blått lys under ekstreme forhold over lang tid kan bidra til blålysskade, selv om grenseverdien ikke blir overskredet innen


s. 58

Lyskultur Nr. 3 2019

noen enkelt arbeidsdag. Øynene til barn er mer gjennomtrengelige for lys enn hos eldre personer. Derfor mener CIE at eksponeringen av barn kan oppleves ubehagelig og kanskje også medføre blålysskade ved lavere doser enn hos voksne. De anbefaler at barn ikke skal få mer enn 1/10 av grenseverdien, selv om dette sjelden forkommer. LED-kilder med blå eller fiolett farge i leketøy kan fascinere barn, og er en av de eksponeringssituasjoner der begrensninger er aktuelt. I Forskrift om sikkerhet ved leketøy (leketøyforskriften, Vedlegg II, IV Elektriske egenskaper punkt 8) står det at «Leketøy skal være konstruert og produsert slik at det ikke utgjør noen helsefare eller risiko for skade på ø ­ ynene eller huden på grunn av lasere, lysemitterende dioder eller annen type stråling». Dette reflekterer at vi skal ha nulltoleranse når det gjelder barna, noe som også CIE skriver i sin uttalelse.

Lyskilde Sola Herdelamper til tannmaterialer Lysboks for behandling av gulsott hos nyfødte Blå himmel, uten at sola er synlig LED i innendørsbelysning Glødelampe Kontorlampe, i armatur med kompakt lysrør Smarttelefoner Nettbrett Skjermer, bærbare PCer Dataskjermer

Lysstyrke (radians), % av ICNIRPs grenseverdi* 1200000 4000 - 30000 60 3 - 10 10-20 14 1,7 0,15 – 0,38 0,08 – 0,21 0,03 - 0,21 0,05 – 0,11

Tabell 1: Sammenligning av lysstyrke fra ulike lyskilder uttrykt som prosent av ICNIRPs grenseverdi for blålysskade til øynene. (Ref. til ICNIRP, se over)* Grenseverdien er 100 W/sr/m2. Informasjonen er tatt fra Bullough et al. 2017 ( John D. Bullough , Andrew Bierman & Mark S. Rea (2017): Evaluating the Blue-Light Hazard from Solid State Lighting, International Journal of Occupational Safety and Ergonomics, DOI: 10.1080/10803548.2017.1375172), O’Hagan et al 2016 (JB O’Hagan, M Khazova and LLA Price, Low-energy light bulbs, computers, tablets and the blue light hazard, Eye (2016) 30, 230–233) og Bruzell et al., 2015 (Ellen M. Bruzell, Terje Christensen, Bjørn Johnsen. Sufficient øjenbeskyttelse reducerer risikoen for øjenskader fra hærdelamper. Tandlægebladet (2015) 119(5): 368-378).

DØGNRYTMER Lys er en viktig regulator av døgnrytmen ved at det fanges effektivt opp i spesielle pigmenter i øyet som igjen påvirker innholdet av søvnhormonet melatonin. Hormonet bygger seg gradvis opp om kvelden, og nedbrytningen av melatonin tar til om morgenen når det blir lyst. For mye lys om kvelden og for lite om morgenen har vært trukket fram som uheldig når det gjelder opprettholdelse av en normal rytme. En rekke impulser kan synkronisere døgnrytmen, og mange mennesker har en normal døgnrytme selv under spesielle forhold i arktiske strøk. Det er stor usikkerhet omkring hvor mye eller lite lys som skal til for å forstyrre døgnrytmen, men det kan se ut til at det er store individuelle variasjoner. Antagelig vil lyskilder som har mye blått lys ifølge utregningene presentert i Tabell 1, påvirke døgnrytmene forholdsvis mer enn dem med lite lys. Skjermer sender ut mindre lys enn det som kommer fra innendørsbelysning. Det er vanske-

lig å vise om det er aktivitet foran skjermen eller selve lyspåvirkning som påvirker døgnrytmen. Man vet også lite om adaptasjon av døgnrytmeendringer, men det er sagt at noen folkegrupper i nordlige strøk tolererer lysvariasjoner over året bedre enn andre. Blått lys er en del av det synlige lyset man trenger for å se, og ingen bør la egne betenkeligheter mot blått lys gå på bekostning av et godt og sikkert lysmiljø.

VURDERINGER I INTERNASJONALE FORA Flere internasjonale rapporter er kommet de siste årene To gjennomganger fra det franske folkehelseinstituttet, ANSES, har vært omdiskutert. De mest sentrale er vist i Tabell 2.

Noen rapporter og uttalelser som omhandler blålysfare

Kommentar

CIE Statement on the blue light hazard, 2019, http://www.cie.co.at/ publications/positionstatement-blue-lighthazard-april-23-2019

Gjennomgått I teksten

CIE Position Statement on non-visual effects of light , 2015, http://www. cie.co.at/files/CIE%20 Position%20Statement%20 -%20Proper%20Light%20 at%20the%20Proper%20 Time%20%28V.2%29.pdf

Om ikke-visuelle effekter av lys, kommentarer til innføring av “human centered lighting”, konsentrert om døgnrytmer

ANSES rapport om effekten av blått lys, 2010, presseinformasjon på engelsk, https://www. anses.fr/fr/system/files/ PRES2010CPA14EN.pdf

ANSES rapport om effekten av blått lys, 2019, engelsk sammendrag https://www.anses. fr/en/system/files/ AP2014SA0253EN.pdf

EUs vitenskapelige organ, SCHEER, sin vurdering av mulig helserisiko av LED, 2018, https://ec.europa.eu/ health/sites/health/files/ scientific_committees/ scheer/docs/scheer_o_011. pdf

En omdiskutert rapport der skadeeffekter av lyskilder med blått lys ble presentert.

Oppfølging av rapporten fra 2010 som delvis bekrefter funn fra 2010, men som også nyanserer dem, ved at f.eks. skjermer ikke er antatt å medføre blålysfare

Lyskilder som brukes i belysning medfører ikke blålysfare, mens effekten på døgnrytmer er mer usikker


s. 59

Lyskultur Nr. 3 2019

KONKLUSJONER Belysningskilder i vanlig bruk er ikke farlige for huden eller øynene. Grenseverdiene som er satt, gjelder for akutte effekter i et 8timersperspektiv og er dekkende i de fleste tilfeller. Ved eksponering av øynene for lyskilder som nærmer seg grense verdien, vil ubehaget være så stort at man automatisk unnviker eksponeringen. CIE mener at man skal fraråde gjentatte eksponeringer for doser nær grenseverdien over flere dager og eksponering av barn for mer enn 1/10 av grenseverdien. Det råder usikkerhet om hvor mye lys som må til for å forstyrre døgnrytmene på en måte som er farlig for helsa.

Din Smarthus Leverandør Design & Teknikk i skjønn forening

Tidløs og elegant Med bryterdesign fra JUNG leverer vi komplette løsninger for ditt smarthus. Brytere/Stikk – KNX - eNet Styring av Lys – Varme – Solskjerming Sikkerhet – Ventilasjon Lyd & Bilde

Instell.no


s. 60

Lyskultur Nr. 3 2019

Røykforsøk

Av Pål J. Larsen, Norconsult

Testområde

Dagens krav til rømningslys i tunnel er på vei til å bli revidert. De fleste kan være enige om at vi bør la prioriteringene rundt disse anleggene ha sikkerhet og trygghet som førsteprioritet og økono­miske hensyn komme som annenprioritet. Når det er sagt så er det ikke for dette temaet alltid lett å lite hva som et godt anlegg, hvilken utforming og hvilke lysintensiteter er korrekt og i noen tilfeller vil for mye lys gi motsatt effekt og gi en dårligere effekt? Med dette som bakteppe gikk det norske Vegdirektoratet og Trafikverket sammen om å gjennomføre et forsøk hvor de så på evakueringslys i ekte røykforhold i tunnel. Fokus var å se på enkelt evakueringslys plassert langs tunnelvegg med 25 m avstand i ca 85 cm høyde, samt sammenhengende ledlys-stripe montert i ca 1,2 m høyde. Forsøket var leverandøruavhengig, altså ikke ment å se på enkeltleverandørers løsning, men den generelle prinsipielle forskjellen og egnetheten. Et prosjekt ble beskrevet og finansiert gjennom Nord FOU og Norconsult AS var med ansvar planlegging og gjennomføring. Det er ytterst få tunneler man ville fått lov til å fyre opp en reell bilbrann for å studere disse effektene, men på IF skadeforsikring senter i Hobøl (Østfold) finnes det meget egnede testfasiliteter. De har der en 100 m lang frittstående betongtunnel med T9,5 profil. Den benyttes i de fleste tilfeller til utdanning og øvelser for brannmenn og røykdykkere samt som praktisk «showroom».

Utsiden av tunnelen under forsøk

I vårt prosjekt rigget vi opp en normal takbelysning for indre sone, 2 par med 3 forskjellige fabrikater av enkeltarmatur evakueringslys langs ene tunnelveggen og langs andre tunnelveggen på samme strekning 25 m sammenhengende ledlys stripe. Delen av tunnelen som ble benyttet til selve belysningsutstyret ble også hvitkalket i 3 m høyde på begge tunnelvegger før første forsøk.


s. 61

Lyskultur Nr. 3 2019

Testbiler før/etter forsøk

Snittbilde av tunnelen

Testbiler før/etter forsøk

De to forskjellige belysningsprinsippene testet

Ref. Fullstendig prosjektrapport publisert av Nord FoU, samt under CIE proceedings fra Washington 2019. Testoppsett

Hovedforsøk var å etterprøve egnetheten til de to generelle typene av evakueringslys under reelle røykforhold ved bilbrann. Sekundært se på forskjellige nivåer av lysintensitet på de respektive installasjoner. Hovedparamter for bedømmelse var den subjektive oppfattelsen til de 7 forsøkspersonene (6 menn, 1 kvinne i alderen 27-60 år) og 2 brannmennene som var tilstede inne i tunnelen, utstyrt med røykdykkerutstyr. Selve forsøkene besto i påtenning av 1 personbil, med varierende grad av ventilasjon mellom hvert av de 3 forsøkene for realistisk simulering av ekte brann og varierende røykventilasjon.

Av resultater er den ekstreme forskjellen på synbarhet og mulig orienteringsevne som følge dette mellom de forskjellige prinsippene den mest oppsiktsvekkende. I en brann i en tunnel vil røyken først stige til taket og sige utover, før tunnelrommet varmes opp av brannen og røyken senker seg ned mot gulvet. På grunn av denne utviklingen vil takarmaturene nærmest umiddelbart bli innesluttet av røyk og ikke gi noen bidrag til evakuering. Da er det dedikert evakueringslys i 1-15 m høyde på veggen som i noen minutter til røyken har nådd bakkenivå vil bidra. Når sjiktet for røyk har nådd bakkenivå ved «verste forhold» var avstand som evakueringslysene var synbare fra under 1 m, og for


s. 62

Lyskultur Nr. 3 2019

enkeltarmaturer med 25 m innbyrdes avstand sier det seg selv at de da gir ingen hjelp til hverken orientering eller trygghet i en evakueringssituasjon. Mens den sammenhengende lys-stripen muliggjorde en effektiv og rask evakuering langs tunnelveggen, og ikke minst også trygghetsfølelse. Dette var for instruerte og forberedte personer, utstyrt med røykdykkerutstyr og i følge med erfarne røykdykkere. Hvis man ser for seg disse omgivelsene for personer som uforvarende kommer opp i en evakueringssituasjon med tilsvarende siktforhold sier det seg selv at alt mulig bidrag til følelsen av trygghet vil bidra til økende suksessrate for utfallet av slike situasjoner.

Tidlig bilde av brannforløp, ca 30 sek.

Vegdirektoratet har tatt lærdom av de praktiske erfaringene som ble gjort i forsøket og tar med seg resultatene inn i arbeidet med sin Normal «N500 Vegtunneler» hvor de norske kravene til utforming av belysning i tunneler blir gitt. Videre blir prosjektets funn tatt med inn i arbeidet med revisjon av den europeiske EN-16276 Evacuation Lighting in Road Tunnels» hvor både Vegdirektoratets, trafikkverkets og Norconsult representanter i prosjekter er medlemmer.

Sammenhengende ledlysstripe 400 lm/m på 1 m avstand under «verste forhold»

Her ser vi hvordan selv instruerte personer ved avslutning av ledelys har slept seg langs veggen for å finne frem videre mot nødutgang

Nøkkelpersoner: Arne Jørgensen – Vegdirektoratet Staten Vegvesen Røyksjiktet på vei ned mot bakkenivå, brannen synbar på ca 25 m avstand

Petter Hafdell -Trafikkverket


ohm Nyhet!

Ohm av Kauppi & Kauppi

Ohm – en ny og stor kolleksjon av porselensarmaturer for inne- og utemiljøer – tilpasset vegg, tak og bord. Designet av Kauppi & Kauppi for Ifö Electric AB.

Lucide og Linea Light – to av våre mange spennede leverandører – skaper et stort mangfold i vårt sortiment.

Se hele sortimentet på våre nye nettsider: www.ifoelectric.no Besøksadresse: Brobekkveien 115, 0582 Oslo | Telefon: 23 37 81 10 | post@ifoelectric.no Følg oss gjerne på Facebook og Instagram!


s. 64

Lyskultur Nr. 3 2019

Revidert publikasjon om lysstyring er nå tilgjengelig

Foto: ÅF Lighting, fotograf: Ulf Celander

Publikasjon nr. 24, Lysstyring, er revidert. Publikasjonen gir en grunnleggende forståelse for lysstyring og aktuelle problemstillinger i henhold til dagens krav. Den reviderte publikasjonen er oppdatert på ny teknologi og nye standarder.

Målgruppe Målgruppen for publikasjon nr. 24, Lysstyring, er i hovedsak rådgivere som elektrokonsulenter, lysdesignere, belysningsplanleggere og elektroentreprenører, men skal også være til hjelp for arkitekter, leverandører og byggherrer.

Nytt kurs om lysstyring Etter gjennomført kurs vil du som kursdeltaker være bedre rustet til å prosjektere lysstyring. Se kursoversikt og datoer på www.lyskultur.no.

DEN REVIDERTE PUBLIKASJONEN FINNER DERE PÅ www.lysveileder.no


Norges eneste digitale oppslagsverk innen lys og belysning

Her finner du veilederen til nasjonale og internasjonale normer og standarder, som er et viktig verktøy for alle som prosjekterer, beskriver, leverer og installerer profesjonell belysning. LÌr mer pü lysveileder.no


s. 66

Lyskultur Nr. 3 2019

Inngangsporten til en verden av kunst:

Belysning til den nye inngangsbygningen på Berlins museumsøy

Både på en arkitektonisk og praktiske måte kobler bygningen av David Chipperfield Architects Berlin sammen de ulike museene på øya.

James Simon Gallery er den nye inngangsbygningen for Berlins Museumsøy. Fra august 2019 fungerer den som inngangen for besøkende fra hele verden. Men det ville ikke være rettferdig å redusere denne strømlinjeformede, grasiøse bygningen til en ganske enkelt funksjonell enhet. På både arkitektoniske og praktiske måter kobler bygningen tegnet av David Chipperfield Architects Berlin sammen museeene på øya. Det tilbyr allmennheten et fantastisk område å spasere og oppholde seg på. Zumtobel var belysningspartner gjennom planleggings- og byggefasen, som varte i mange år, og har utviklet et belysningskonsept spesielt for bygningen. Det er en effektiv velkomst - med brede trinn som fører til James Simon Gallery er det en arkitektonisk invitasjon til å besøke Berlin Museumsøy og oppdage de store kunstverkene der. Det nye besøkssenteret er oppkalt etter entreprenør og kunstens beskytter, James Simon (1851–1932). Staatliche Museen zu Berlin ("Nasjonale museer i Berlin") takker ham for mange verdifulle arbeider, inkludert den verdensberømte Nefertitibysten og Ishtar-porten. James Simon Gallery skaper en direkte forbindelse over bakken til Pergamon-museet og kobler den igjen via den arkeologiske promenaden til Neues Museum ("det nye museet"), Altes Museum ("det gamle museet") og Bode-museet. Trappetrinnene utenfor galleriet bringer besøkende til bygningens romslige foajé, hvor de kan kjøpe billetter, nyte utsikten fra terrassen og slappe av i kaféen. De nederste etasjene rommer midlertidige utstillinger, auditoriet, museumsbutikken og garderoben.

Det romslige arkitektoniske språket skaper en jevn overgang mellom interiør og eksteriør. Elementer som takvinduer, søyler og trappetrinn kombineres for å skape en bygning "som feirer tilgjengeligheten til museene og kunstverkene de huser - og oppfordrer folk til å ta seg god tid når de beveger seg gjennom det", som Alexander Schwarz, partner hos David Chipperfield Architects Berlin og prosjektets designdirektør, beskriver konseptet. Arkitektene hyllet noen av de andre arkitektene som har ­ efinert Museumsøya, inkludert Karl Friedrich Schinkel og d Friedrich August Stüler, og brakte samtidig bygningen inn i det tjueførste århundre, ved å bruke moderne materialer som glass, betong og naturstein. Et av hovedmålene med lysplanen var å gi den åpne arki­ tektoniske strukturen, som får rikelig med dagslys, optimalt kunstig lys. I tillegg var det å samle all byggteknologi i en enkelt kanal, usynlig for besøkende, og for å understreke bygningens distinkte struktur. Zumtobel utviklet kanaler for lys- og media, som går gjennom betongtaket i hele bygningen og integrerer både høyttalere og sprinkleranlegg. Den indirekte belysningen kompletterer dagslyset, der det trengs, og gjør det også mulig for besøkssenteret å lyses diskret opp fra innsiden når det er mørkt. Det handlet om å gjøre rommet og utstillingsbelysning i auditoriet og utstillingsområdene så fleksible som mulig. Takarmaturene er firkantede med tekstiler, og med gradvis progresjon av lyset fra kanten til midten av armaturen. En fargetemperatur på 3800 K sikrer behagelig, jevn grunnbelysning i rommet. Det akustiske stoffet absorberer lyd, reduserer uønsket støy i rommet - slik at


s. 67

Lyskultur Nr. 3 2019

besøkende kan glede seg over kunsten, uavbrutt. Spotlightene gir aksentbelysning for utstillinger, høy fargegjengivelse (Ra> 90) og god lyskvalitet. Det UV- og IR-frie lyset beskytter også de sårbare kunstverkene, og takket være tunable­Whiteteknologi kan fargetemperaturen justeres for å ­ passe til hver enkelt utstilling. Zumtobel utviklet en spesiell high-bay armatur for andre etasje i James Simon Gallery for å kunne gi både bred og presis belysning. Den ble montert i en kube av tynne marmorpaneler for å skape behagelig belysning og være et blikkfang. Planlegging av belysningen for James Simon Gallery ga helt spesielle utfordringer. Hastigheten som LED-belysningsteknologien utvikler seg er omtrent like rask som planleggingen og konstruksjonfasen for et museumsbygg er treg. Dette innebar stadig å oppdatere lysplanleggingen og tilpasse den fleksibelt. "Når det gjelder belysning i arkitektoniske struktur­er, er det avgjørende å teste hvordan det oppfattes i virkeligheten og deretter tilpasse teknologien til det," sier arkitekt Alexander Schwarz. Tekstgrunnlag: Zumtobel, tilpasset av Halvor Gudim

TOTALSYSTEM – kommunale gatelys Styring med dimming, alarmer, sensordata – Smart City løsninger basert på åpne standarder

Feltverktøy for drift og vedlikehold. Kontroll med eksterne entreprenører. Dataforvaltning – kommunen eier sine data

Publikumsløsning for håndtering av feilmeldinger og sanntids oppdatering, for eksempel ved kursutfall

Belysning av rommet og ustillingsområdene er gjort så fleksibel som mulig.

Største kunder til LuxSave er Stockholm by og Lyse med 12 kommuner. Se hjemmeside for nærmere info:

www.luxsave.com Partnere:

www.smartnodes.be

www.telenor.no


s. 68

Lyskultur Nr. 3 2019

Lysdesigneren Stefan Maassen

1. Hva var grunnen til at du ble lysdesigner? Allerede som tenåring ble jeg fascinert av lys. Det var spesielt farget lys og bevegelig lys som fascinerte meg den gangen. Jeg begynte tidlig å eksperimentere med lys, med ulike lyskilder, fargefilter, linser, speil og røyk. Alle mine lommepenger og etter hvert inntekt fra deltidsjobb ved siden av skolen gikk til å kjøpe lyskastere, lyseffekter, røykmaskiner, og med en elektroingeniør/ elektromekaniker som far fikk jeg faglig støtte. Mens jeg fortsatt gikk på skolen begynte jeg å levere lys og lyd først til mindre, og etter hvert større fester i hjemmebyen og omegn.

på befaringer for kartlegging, evaluering og for å utføre lystester, fokusering og programmering. Jeg liker at jeg har mye ansvar, at jeg selv styrer mitt arbeid, og at jeg kan bruke min brede erfaring teknisk, strategisk, organisatorisk og kreativt. Jeg er en del av en faggruppe med svært ulik bakgrunn og arbeidsoppgaver. Det er en fordel at alle mine prosjekter er i nærheten, at jeg kan oppleve og vurdere belysningen og uterom fysisk på stedet. Samtidig kan det være litt vanskeligere å få avstand fra jobben, siden jeg har fokuset mitt på utebelysning så fort jeg forlater hjemmet.

Dette ville jeg gjøre profesjonelt. Jeg samlet erfaring i eventbransjen, metallindustrien og på scene, ble teateringeniør og fikk stilling som konstruktør for scenografi på operaen i Oslo. Min motivasjon for å skifte yrke, ta mastergrad i lysdesign og bli lysdesigner for arkitektur og byrom var å skape attraktive og rom for mennesker inne og ute, og lyssettinger som inspirerer.

3. Hvorfor er profesjonen lysdesigner så viktig? I hverdagen tar vi lyset for gitt og reflekterer sjeldent over en lyssituasjon eller konsekvenser av en viss lyssetting. Vi trenger lys for å se, men belysning påvirker også vår trivsel og helse. Vi trenger lys for å orientere oss, og belysningen påvirker hvordan vi bruker våre omgivelser. Jan Gehl har sagt «Et godt byrom er som en god fest - man blir lengre enn man hadde planlagt.» Her blir belysningen en viktig faktor om kvelden, men også på dagtid påvirker utformingen av belysningsinfrastruktur helhetsuttrykket og attraktiviteten til uterom.

Jeg har bakgrunn fra teater og scene, der man bruker lys til å formidle, skape en spesifikk atmosfære og fortelle en historie. Nå jobber jeg bare med byrom og jeg bruker lysdesign for å forbedre opplevelsen av uterommet om kvelden ved å skape en nattidentitet, og på denne måten påvirke innbyggerne og besøkende i Oslo på en positiv måte. Jeg liker prosjekter der jeg kan bruke kreativitet og skape solide og estetiske løsninger med et ryddig uttrykk som gir en balansert lyssetting, god synskomfort som forbedrer orienteringen og skaper et definert visuelt uttrykk. Lysdesign er et spennende og fascinerende fag. Det er teknisk, estetisk, det handler om energi, miljø og drift og vedlikehold, men til slutt handler det mest om mennesker. 2. Hvordan er arbeidsdagen din, og hva er det beste med den? Arbeidsdagen min er svært variert. Det er mange utfordringer med etablering og oppgradering av utebelysning og mange hensyn må tas. Ingen av dagene er like. I løpet av en vanlig arbeidsdag har jeg flere møter og treffer folk fra ulike fagfelt. Mye av tiden går til prosjektstyring og koordinering. Jeg kvalitetssikrer og godkjenner løsningsforslag for kommunale og private belysningsprosjekter, og jobber også selv med utredning av løsningsforslag og prosjektering i utvalgte prosjekter. Innimellom drar jeg

Lysdesign er ikke pynt, det er ikke kunst og det er heller ikke et rent ingeniørfag. Lysdesign er et komplekst fag. Det er mange faktorer som kommer inn i bildet: helse, miljø energiforbruk, sikkerhet, trygghet, universell utforming, hærverk, estetikk, blending osv, Lysdesignerens oppgave er å veie alle faktorer opp mot hverandre og basert på erfaring og fagkunnskap, svare på kundens, brukerens, eller situasjonens utfordringer og behov, og utarbeide og prosjektere en god belysningsløsning. En pragmatisk, tekniske tilnærming med fokus på å få lys på bakken har ofte vært førende ved prosjektering, men allerede for 100 år siden begynte man i Oslo med overordnede lyskonsepter og -strategier for å skape en definert og helhetlig nattidentitet og et ryddig og estetisk uttrykk på dagtid, og dette fortsetter jeg med i dag. 4. Har du noen anbefalinger til andre som vil bli lysdesignere? Lysdesign er ikke et enkelt fag, og man blir nok aldri utlært, ikke minst siden teknologien stadig utvikler seg videre.


s. 69

Lyskultur Nr. 3 2019

Å forstå lys handler mye om å observere. Vi befinner oss hele tiden i ulike lyssituasjoner, enten med kunstig lys, dagslys eller en kombinasjon av begge, og jeg får mye inspirasjon fra naturen, dagslys og arkitektur. Lys er et vanskelig medium siden vi ikke ser det før det treffer noe. For å få en forståelse for hvordan lys sprer seg i rommet og hvordan det påvirker overflater og materialer må man ta på det, kjenne på lys, eksperimentere og gjøre fysiske tester. Man kan hente inspirasjon og ideer til lyssetting fra andre fag. Jeg tar for eksempel mange bilder i fritiden og lyset er det viktigste elementet i fotografi.

gratulerer

Lysdesign er ikke bare kreativt, det er også et fag som krever teknisk kompetanse på beregning, teknisk tegning, styring, fotometri og optikk, produksjon, prosjektering. s. 15 montering og Lyskultur Nr. 2 2017 Men ikke bli skremt av det – det viktigste er at du elsker lys!

Kulturhistorisk museum med ny utstilling

viktig å være kritisk til sine egne løsningsforslag og vurdere flere alternativer. Jeg har reist verden rundt og bodd i flere land og det har hjulpet meg å se og oppleve at ting kan gjøres på ulike måter. En god designer må tørre å ta valg, forsvare de og være klar over konsekvensene. En lysdesigner må kunne jobbe selvstendig, men også ha evnen til å jobbe i lag med andre og en viktig evne er å kunne koordinere, styre og drive frem prosjektene. Å realisere en god belysningsløsning kan være krevende. En god lyssetting krever et gjennomtenkt konsept eller løsningsforslag, men også nøye prosjektering og oppfølging/kvalitetssikring under realisering. Man må også allerede under prosjekteringen ta hensyn til senere drift og vedlikehold for at installasjonen skal fungere over tid.

5. Hva kreves for å bli en god lysdesigner? Jeg mener det er viktig, at man brenner for faget og engasjerer Evnen til å kunne forestille seg hvordan en lyssituasjon kommer gratulerer seg, ellers blir man ikke en god designer. Når du kommer fra til å se ut og kunne formidle sin visjon er viktig. skolen med en bachelor eller mastergrad er du langt i fra ferdig En god lysdesigner må være flink til presentere idéer, løsningsNorway har samarbeid med lysdesigner Stein Stie utviklet utdannet.Bright Utdanningen gir ideg basiskunnskap og forståelse, forslag og forsvare sine meninger og vurderinger. Det kan være og levert belysningsløsninger fra Ljusdesign AB til den nye utstil-muntlig, skriftlig, visuelt og teknisk – avhengig av prosjekt og men fagkompetansen kommer fra å jobbe med belysnings på Kulturhistorisk Museum i Oslo.fagfolk, og prosjekterlingen og fåKollaps dem realisert, fra å jobbe med andre situasjon. å lære av Utstillingsdesigner: flinke kolleger somAdam har mer erfaring enn deg. Bartley Bright Norway har i samarbeid med lysdesigner Stie utviklet I faget lysdesign finnes ikkeStie et svar. Det finnes alltid mange Og som Steve Jobs sa: «Stay hungy, stay foolish!»Stein engasjer deg, Lysdesigner: Stein og levert belysningsløsninger fra Ljusdesign AB til den nye utstilalternativer til hvordan et rom eller et område kan lyssettes. behold viljen tillingen å vokse og lære og ikke la deg presse inn Kollaps på Kulturhistorisk Museum i Oslo. Bright må Group leverer produkter tjenester innen kultur-, En lysdesigner kunne tenke nytt ogogutenfor boksen. Det er i andres rammer – ofte må man være realistisk for å få Utstillingsdesigner: Adam Bartley opplevelsesogfinne besøks industrien. Våre kunder er det museer, ikke nødvendig alltid å opp hjulet på nytt – men er bibliotek, Lysdesigner: Stein Stie hoteller, festivaler, liveevents, idrettsarenaer, kulturhus, teater- og konserthus. Bright Group leverer produkter og tjenester innen kultur-,

Kulturhistorisk museum med ny utstilling

Nå byttes fiberoptiske lysgeneratorer til LED opplevelses- og besøksindustrien. Våre kunder er museer, bibliotek, hoteller, festivaler, liveevents, idrettsarenaer, kulturhus, teater- og konserthus.

FL 500

FL 1000 XT A tiny, low-intensity, silent and very energy efficient Ø4.5/9 light generator. Warm white light. LUMILEDS 3000K LED. Extremely long life. Easy handling. Ideal for decorative lighting, for areas where space is very limited, for small ‘starry sky’ solutions and for sauna lighting.

og selve glassveggen får man en illusjon av en uendelig repetisjon av armaturer.

FL 500 B-1

Weatherproof range of IP65 light generators. For functional and decorative task outdoor and in wet locations. Dimmable integrated electronic driver. Fixed colour or DMX controllable versions with colour- and twinkle wheels. Ideal for fountains, public art, facades, gardens and swimming pools.

FL 1050 B-2

A silent, compact, versatile and extremely energy efSkallet: Armaturer og skjemaer ficient Ø9 light generator. Standard PUSH and 1-10V dimmable. CREE LED, standard 3000K er Cri læringssone, +90. The Skallet vertikale sirperfect choice for smaller installations where the kulasjonsarealer; trapper, kontorer og focus is on high quality light. Passively cooled.

FL 500 F-1

FL 1000 B-2 4000K

A silent, compact, versatile and extremely energy efficient light generator, up to 50% more lumen per fibre compared to our FL 1000 B-2. The patented RobLight 3-lens system ensures significantly higher light output compared to traditional LED light generators. High CREE Cri +90 LED. Extremely long life. Easy handling. Standard PUSH, Dali and 1-10V dimmable.

serviceområder. Nesten alle armaturer i disse områdene er valgt som rette linjer med diffus lyseffekt. Alle områder hvor studenter tilbringer mesteparten av sin tidBased og arbeid, er utstyrt med armaturer on the FL 500 B-1 our smallest standard med kaldt lys.with colour or twinkle Ø9/28 light hvitt generator wheel for decorative installations. PUSH Armaturene i trapper og Standard korridorer and 1-10V dimmable light level. For all minor art er installations, valgt medstarry varmere fargetemperasky installations and the like compromising on quality light. tur.without Dette bidrar også til å in gjenkjenne sirkulasjonsveienes plassering i de åpne arbeidsområdene.

FL 1050 B-2M The Museum edition of our FL 1050 B-2 series. With a CREE Cri +95 3000K LED the obvious choice for installations where all aspects of the installation are considered down to the last detail. Standard PUSH, Dali and 1-10V dimmable, equipped with the RobLight potentiometer for easy management of light directly at the light generator.

FL 1500 B-2 The first real LED replacement for metal halide light generators. Same great crisp light as known from metal halide with additional features like instant on and dimming. Nichia LED technology, Cri 90+ 3000K or 4000K. The perfect choice for many large functional and decorative installations.

Since it was first launched in 2011 the most used LED light generator for a wide palette of installations all over the world. A silent, compact, versatile and extremely energy efficient light generator. LUMILEDS Cri +85 LED. UL approved editions.

FL 1010 B-2 3000K

KONTAKT +47 22 11 30 30 post@brightgroup.no www.brightgroup.no

The updated version of the well known FL 1000 B-2 generator. With Nichia LED technology. Standard min. Cri +90. The patented RobLight 3-lens system ensures significantly higher light output compared to traditional halogen and LED light generators. Standard PUSH, Dali and 1-10V dimmable.

KONTAKT +47 22 11 30 30 post@brightgroup.no www.brightgroup.no

NORWAY

STAVANGER

FINLAND

NORWAY OSLO TRONDHEIM MOLDE

STAVANGER BERGEN LILLEHAMMER GJØVIK

FINLAND ESPO SWEDEN STOCKHOLM


s. 70

Lyskultur Nr. 3 2019

Blokkbebyggelse i ulike konfigurasjoner

Aspekter av dagslys og utsikt Av: Bengt Å. Sundborg, Barbara Szybinska Matusiak og Shabnam Arbab

Grupper av bygninger kan plasseres i vanlige geometriske mønstre eller i mer uregelmessige arrangementer. Forskjellen mellom mønstrene når det gjelder dagslys og utsikt, viser seg å være stor. Et forskerteam fra NTNU i Trondheim støttet av RISE i Sverige har nylig presentert resultatene på en internasjonal konferanse i Sydney. Springer Press vil snart publisere denne forkortede artikkelen i sin helhet i en bok om bærekraftig utvikling. Teamet studerte tidligere forskningsprosjekter samt forskjellige løsninger i det bygde miljøet. Forberedelsene resulterte i en serie geometriske mønstre av høye boligblokker. Noen brukes i praksis, mens andre er lovende alternativer. Valg av evalueringskriterier var basert på diskusjonen i det vitenskapelige miljøet om dagslys og praktisk erfaring innen byplanlegging. Utsikten var også inkludert som i den nye EU-standarden. Studien er utført for en antatt FAR (Floor Area Ratio) på 1,12 med bygninger på syv etasjer. Dagslyssimuleringer og beregninger av visningsparametere er gjort i datamaskinen for syv forskjellige design av bygningsgrupper med lik tetthet. Konklusjonene kan brukes vidt, for skyskrapere, blokker eller lave flerfamiliehus, fordi fordelene med de beste mønstrene er uavhengig av bygningstypen. Alle de syv grupperingene har gode dagslysforhold med vertikale himmelkomponenter (Vertical Sky Components) på over

Figur 1 En typisk boligblokk (©2017, hitta.se)

40%. De seks alternativene til den kvadratiske referansemodellen har høyere sollys stråling på fasader, spesielt i lavere etasjer, på grunn av mindre vinkelrett orientering i forhold til blokkene omkring. De samme alternativene har siktlinjer opp til 3-7 ganger lenger enn i referansemodellen. Disse fordelene avhenger av de skrå, trekantede og spredte konfigurasjonene, så vel som de forskjellige utformingene av grunnplanet. Den kvadratiske plasseringen er det vanligste mønsteret for høyblokker. Dessverre har den også de verste utsiktsmulighetene med en vinkelrett sikt på 30 meter sammenlignet med 50,7 til 93,3 meter for alternativene. Lokale forhold så vel som tekniske krav må - som alltid - påvirke plasseringen. Imidlertid kan de seks alternativene fremdeles gi konkrete fordeler takket være hensyn til dagslys og utsikt. Denne artikkelen presenterer en studie av syv forskjellige grupper av høyblokker og evaluerer solstrålingen på fasader og tomter, tilgjengeligheten til dagslys (vertikale og standard himmelfaktorer) og potensiell utsikt. Dette pågående prosjektet inkluderer også andre konfigurasjoner, som for eksempel blokker plassert i en omkrets. Mønstrene til lignende bygninger i eksisterende tettsteder er vanligvis gruppert i ett av to typiske mønstre, parallelt, P eller skrått, FO, se figur 2. Selv i mindre grupper som 4-5 bygninger langs en gate er de samme strategiene vanlige. Når det gjelder interiør og utvendige kvaliteter for dagslys og utsyn basert på praktiske observasjoner, bekrefter

Figur 2 Fire ulike grupperinger av boligblokker. Vi anser det er seks viktige parametre i urban morfologi av blokker og behandler alle;


s. 71

Lyskultur Nr. 3 2019

denne studien at det skrå mønsteret er det beste. En tredje type, en uregelmessig gruppering, brukes hovedsakelig i noen områder med lav tetthet og for å tilpasse seg terrenget. De skrå plasseringene kan dreies fullstendig 45 grader, Full Oblique, fra parallell så vel som til andre vinkler, som på illustrasjonen nedenfor med halvparten av rotasjonen, SO, Semi Oblique. 1. Høyde på blokkene. 2. Enkeltblokkenes form, spesielt grunnplanet, bymessig fotavtrykk, og forholdet mellom høyde og dimensjon på fotavtrykket. 3. Orientering av enkeltblokker i ulike kompassretninger. I Trio, alternativ 4 i del 2 nedenfor, er enkeltbygninger i hver gruppe orientert i forskjellig retning. 4. Formen på arealet for hele gruppen. 5. Mønsteret på gruppene av blokker. 6. Orienteringen til grupper av blokker i forskjellige kompassretninger.

Alternativer De utviklede alternativene representerer både eksisterende boligområder og nye forslag (4, 5, 6 og 7 er utviklet i dette prosjektet). Det er mulig å speile alternativ 2 og 5 for å bedre tilpasningen til lokale forhold. Alternativene er utviklet i Sketch Up-tegning, se figur 3. Intensjonen med de syv alternativene er listet opp til høyre.

Blokker i de tre “mønster” alternativene har følgende variasjoner: 1. QUADRATIC: Blokkene er gruppert i et kvadratisk mønster. Dette enkle og svært typiske alternativet er brukt som referanse. 2. SEMI-OBLIQUE: Kvadratisk alternativ med alle blokkene skråstilt og rotert 22,50. 3. FULL-OBLIQUE: Kvadratisk alternativ med alle blokkene skråstilt og rotert 45,00. Begge grupper i de to “gårdsplass” alternativene er orientert rundt en gårdsplass: 4. TRIO: Tre blokker gruppert i et triangelmønster. 5. OBLIQUE-FOUR: Grupper av fire blokker gruppert i et “skråstilt mønster”. Dette alternativet ligner TRIO, men bygningene er plassert i forhold til et rektangulært grid, som gjør det enklere å tilpasse til kvadratiske gatemønstre. Tårnblokkene i de to alternativene med forskjellig “grunnform” er plassert for å gi bedre lys- og synsforhold enn i vanlig rettlinjet layout: 6. HEXAGON: Sekskantede blokker i et sekskantet mønster. Det er viktig at blokkene er rotert medsols 30,00 for å bedre utsyn og lys vinkelrett på vinduene. 7. DECAHEDRON: Blokker formet som et ti-kantet polygon i rektangulært mønster. Alle fasader er orientert for å forbedre siktlinjer og lys vinkelrett på vinduene.

Figur 3 De syv alternativene for grupper av høyblokker.

Moderne høyblokker er ofte 20 meter brede med fire leiligheter (en i hvert hjørne) og er bredere enn tidligere blokker på cirka 18 meter. Dette er på grunn av byggeforskrifter for funksjonshemmede og økonomiske vurderinger. Følgende dimensjoner er brukt i alle alternativer (unntatt grunnflater i alternativ 6 og 7):

w = bredde = 20 m Afl = grunnflate = w x w = 400 m2 Abg = byggeareal (bygd areal på baken, fotavtrykk) = w x w = 400 m2 n = antall etasjer = 7 hfl = 3 m (høyde på hver etasje) H = 21 m (totalhøyde) Apl = plot area = 50x50m = 2 500 m2 FAR = floor area ratio = total floor area/plot area = n x Afl/Apl = 7 x 400/2500 = 1,12 FAR = FSR (floor space ratio), FSI (floor space index), site ratio and plot ratio.


s. 72

Lyskultur Nr. 3 2019

Daglys i byområder Dagslysforhold i de syv alternativene, se figur 4, er simulert på tre måter: • Solstråling på fasader og tomtearealer, gjennomsnittsverdi, på datoen 1. mai fra soloppgang til solnedgang (kWh/m2). • Vertikal himmelkomponent på fasader (VSC), gjennomsnitt på alle fasader; 50% er maksverdi. • Himmelkomponent på tomt (SC), gjennomsnittsverdi over hele tomten; 100% er maksimalverdi inkludert visuell tilgang til hele himmelen.

Figur 4

Alle simuleringer er gjort med DIVA for Rhino, et velkjent verktøy for klimabaserte og statiske dagslyskalkulasjoner. DIVA (Design, Iterate, Validate and Adapt), er en plug-in for Rhinoceros software, og gir effektive kalkuleringer av dagslys mål, for eksempel dagslysfaktor. Klimadata for Stockholm ble benyttet. Ved å holde refleksjonsfaktor for blokkenes overflater og bakken nær null (0,01%) ble dagslysfaktor programmet i DIVA brukt til å kalkulere SC og VSC.

Dagslysforhold for de ulike alternativene.

4 Utsyn i urbane miljøer Folks utsyn i urbane miljøer består av deres visuelle opplevelse av utemiljøet. Kvalitative detaljer fra utsikt til vakre gater med godt utformede utemøbler og dekorative fasader er viktige for denne oppfatningen. Aspektene ved menneskers opplevelser med utsikten fra vinduer er mange; se Matusiak & Klöckner (2015). Imidlertid er de avgjørende aspektene som må tas i betraktning i de tidlige stadiene av byplanlegging de geometriske strukturer som begrenser både kvantitative og kvalitative muligheter for synsfeltene. Her vurderer vi bare forenklede bygningsalternativer. Vidvinklet utsikt over lengre avstander gir bedre muligheter for attraktiv utsikt enn korte og smale utsikter selv i detaljert byutforming. Store åpne områder og strategisk plasserte åpninger mellom bygninger er eksempler på hvordan bebyggelse kan skape slik utsikt. Målingene for utsikten beskrevet nedenfor, 1-4, er en del av kriteriene for sammenligning av alternativer. Utsikten er mangefasettert og inkluderer viktige aspekter som

personvern og sikkerhet. Det er også viktig å huske at det er en sammenheng mellom vurdering av dagslys og utsiktskvalitet, så vel som innendørs privatliv. Tilstedeværelsen av mennesker i utsynet blir også verdsatt i de fleste tilfeller, selv om det finnes unntak som for eksempel støyende utendørsarrangementer. Estetiske verdier avhenger sterkt av individuelle preferanser, og skiller seg fra person til person. Generelle aspekter ved estetikken er imidlertid viktige i byutforming, og er korrelert med kompleksitet, vedlikehold, alder, utsynets sammensetning, etc. I en gjeldende EU-standard beskrives de forskjellige aspektene ved utsikten som følger: “Vinduer for utsyn gir kontakt med omgivelsene, informasjon om orientering, værendringer og tid på dagen. En sammensetning av et utsyn, som inkluderer lag av himmel, by eller landskap og ­bakken, kan motvirke utmattende monotoni og bidra til lettelse fra følelsen av å være innelukket. Alle beboere bør ha muligheten til rekreasjon og avslapning ved en endring av scene og fokus. En utsikt til natur er å foretrekke fremfor en utsikt mot


s. 73

Lyskultur Nr. 3 2019

menneskeskapte omgivelser, og en vid og fjern utsikt er verdsatt mer enn en smal og nær utsikt. En mangfoldig og dynamisk utsikt er mer interessant enn en monoton utsikt. Utsyn til naturen kan ha positiv innflytelse på menneskers følelse av velvære, på arbeidsglede og restitusjon for kirurgiske pasienter. ”Se CEN / TC, vedlegg C, (2018). Utsikten beskrevet som lengden på siktlinjen i forskjellige retninger er av primær interesse. Noe be­ byggelse har gode muligheter for utsikt, og andre ikke til tross for den samme tettheten målt som Floor Rate Ratio (FAR). Dette er viktig spesielt i planleggingen av bosetninger med høy tetthet.

To ulike utsyn fra vinduene Figur 5 Innsyn til en parallell og en skråstilt fasade.

Geometri påvirker privatlivet Økende urbanisering og erstatning av lave bygninger med høyere bygninger og fortetting av nye bygninger fører ikke bare til mørkere innendørs og utendørs miljøer. Privatlivet vil også bli berørt. En god utsikt består av mange attraktive elementer. I motsetning til den visuelle forbindelsen mellom foreldrene og barn, reduserer inn­ synet fra en fremmed ofte privatlivet. Imidlertid er privatliv vanskelig å oppnå i tette urbane områder, og krever intelligent geometri som sikksakkfasader, stjerneblokkhus og skråkanter. De seks alternative grupperingene av høyblokker gir mer privatliv enn den QUADRATIC gruppen takket være lengre siktlinjer og mindre sentral utsikt til de omkringliggende høyblokkene i alternativene.

Figur 6

Tre ulike utsiktsposisjoner har forskjellig mulighet for utsynsvinkel.

Visuelle hindringer for vinduene Med de antatte målene for vinduet i simuleringene er det mulig å se 138° ved å bruke forskjellige posisjoner for utsyn. På begge sider langs fasaden, opp til 21°, er det absolutte hindringer.


s. 74

Figur 7

Lyskultur Nr. 3 2019

Utsiktsverdier for alternativene.

Utsiktsmuligheter for alternativene De følgende fire måtene beskriver utsikten i byer. Alle utsiktene er fra ett vindu i bygningen (beregnet som et gjennomsnitt av forskjellige posisjoner langs fasaden): 1. Daverage-138 Gjennomsnittlig avstand (m) til omkring­liggende bygninger innen 138o, se figur 6. Refer

Figur 8

Kvadratiske versus heksagone bygg ved vinkelrett utsikt.

Daverage-54 Gjennomsnittlig avstand til omkringliggende bygninger innen 54o vinkel bredde for utsikt i sentralfeltet, (fra CEN/TC 169). 2. Dperpendicular Vinkelrett avstand til bygning (m) – målt langs den vinkelrette siktlinjen fra vinduet.


s. 75

Lyskultur Nr. 3 2019

3. Dmax Maksimum avstand til en bygning innen 138o (m).. C,centrality Sentral vinkel for maksimal avstand (o). Det beste er vinkelrett utsikt fra vinduet, 90o og dårligst er 21o som er laveste grense avhengig av vinduets innsynshindrende ramme. 4. Dmin Minimal avstand til en bygning innen 138o (m). For tilstrekkelig ­privatliv bør avstanden være minst 20 meter ifølge praktiske ­retningslinjer. P,periphery Den perifere vinkelen er avviket i den minimale avstanden fra den vinkelrett normale (o). Skrå avstander med svært perifere vinkler bevarer privatlivet bedre og er begrenset til 69 grader avhengig av vinduets innsynshindrende ramme.

NYHET

Konklusjon Alle de syv modellene har gode dagslysforhold med gjennomsnittlige vertikale himmelkomponenter på fasader godt over 40%. De gjennomsnittlige himmel-komponentene på tomten er også høye i alle alternativer, over 75%. Alle studerte alternativene til QUADRATIC (referansen) har høyere dagslysnivå og sollysstråling, noe som er et resultat av mindre vinkelrett stilling av de omkringliggende blokkene i alternativene. Dette er spesielt viktig i første etasje. I tillegg har de opptil 3-7 ganger lengre siktlinjer. De spesielle geometriene, skrå, trekantede og spredte grupp­ ene, så vel som de forskjellige bakke-mønstrene gir klare fordeler. HEXAGON scorer de høyeste dagslysverdier, både på fasader og på tomten og har en enda bedre utsikt avhengig av takket være dens form og en liten rotasjon av bygningen (30,00) fra den opprinnelige plasseringen på tomten. QUADRATIC-gruppen er det mest brukte mønsteret for høyblokker i byplanleggingen. Dessverre har den også de verste mulighetene for å tilby utsikt med en vinkelrett sikt på 30 meter sammenlignet med avstandene 50,7 til 93,3 meter for de andre alternativene.

Connect Serie R Connect Serie R er en armaturserie som gir et jevnt og behagelig lysbilde i taket, takket være indirekte lys via LED-striper på armaturens bakside. Connect Serie R inngår i STEINELs armaturfamilie med Bluetooth mesh-teknikk, hvilket gir mulighet for enkel, fleksibel og rask sammenkobling av flere armaturer. Funksjonsinnstilling med telefon gjennom gratisappen STEINEL SmartRemote. I appen kan man skape belysningsgrupper, nabosoner, grunnlysscenarier, lux-innstilling, sensorrekkevidde, m.m.

Referanser

CEN/TC 169 17037 Daylight in buildings. 2018. Cheng, V., Steemers, K., Montavon, M. & Compagnon, R. (2006) Urban Form, Density and Solar Potential, PLEA2006 - The 23rd Conference on Passive and Low Energy Architecture, Geneva, Switzerland. DeKay, M. & Brown, G.Z. (2014). Sun, Wind, and Light: Architectural Design Strategies, Hoboken, USA: 3rd Edition, Wiley. DeKay, M. (2010). Daylighting and Urban Form: An Urban Fabric of Light, Journal of Architectural and Planning Research 27:1, Locke Science Publishing Company, Inc. Chicago, IL, USA Littlefair, P.J. (2011). Site Layout Planning for Daylight and Sunlight: A Guide to Good Practice. BRE Press, 1991 -revised 2011. Matusiak, B. & Klöckner, C. (2015) How we evaluate the view out through the window, Architectural Science Review. Ng, E. (ed.) (2009) Designing High-Density Cities for Social and Environmental Sustainability. Earthscan, London. Rode P., Keim C., Robazza G., Viejo P. & Schofield J. (2014). Cities and Energy: Urban Morphology and Heat Energy Demand, LSE Cities and EIFER at Karlsruhe Institute of Technology. Sattrup, P.A. & Strømann-Andersen, J. (2013). Building typologies in Northern European cities: daylight, solar access and building energy use, Journal of Architectural and Planning, Research 30 (1), 56. Steadman, P. (2013) Density and built form: integrating ‘Spacemate’ with the work of Martin and March. Environment And Planning B: Planning & Design, volume 40, pp. 1-18. Sundborg, B. (2016) Energy Savings by Using Daylight for Basic Urban Shapes – With a Case Study of

John er en av 20 sensorspesialister hos Vilan i Sverige og Norge. Vi er tilgjengelige når du behøver support eller hjelp med prosjektering og lysberegning.

tlf: 22 72 50 00 | post@vilan.no | www.vilan.no


s. 76 76 s. Lysglimt

Lyskultur Nr. Nr. 132019 2019 Lyskultur

SE, OPPDAGE, RUSLE RUNDT

ET VIKTIG KNUTEPUNKT ER OPPGRADERT

Et differensiert belysningskonsept lyser opp Alexandrinenplatz i Bad Doberan. For ikke å forstyrre utsikten over de historiske bygningene på dagtid eller om natten, var armaturer med et lavmælt designspråk nødvendig for Alexandrinenplatz i Bad Doberan. Når det gjelder belysningsteknologien var det en rekke krevende og fremfor alt veldig forskjellige lysoppgaver som skulle utføres i dette prosjektet. WE-EF brukte en kombinasjon av standardprodukter og skreddersydde produkter for å implementere en overbevisende løsning når det gjelder design og funksjon. Den nye belysningen fokuserer på opplevelsen av byrommet for fotgjengere på en måte som er passende for sentrum med dets historiske bygninger. Presis linseteknologi, nøyaktig justering av projektorene og gatelys som bare stråler nedover forhindrer lysforurensning og at beboere forstyrres av strølys. Bruken av LED-teknologi og et styresystem som reduserer lyset sent på natten har resultert i ekstremt holdbart, lite vedlikehold og effektiv belysning sammenlignet med tidligere løsning. Nye gatemøbler ble installert og en skjerm gir nå informasjon om torget. I likhet med klosteret, katedralen og Prinzenpalais, er Alexandrinenplatz en av severdighetene man må få med seg i Bad Doberan. Prosjekt: Redesign av Alexandrinenplatz / Kleiner Kamp, Bad Doberan Oppdragsgiver: Byen Bad Doberan Planlegging og byggeledelse: Merkel Ingenieur Consult, Bad Doberan Lysdesign: Prof. Dr.-Ing. Thomas Römhild, Bad Doberan Elektroinstallasjon: EMR elektriske installasjoner Rostock GmbH, Rostock Foto: Frieder Blickle for WE-EF

Helsfyr T-banestasjon er en underjordisk stasjon med om lag 20 000 på- og avstigninger daglig. Helsfyr er et viktig knutepunkt for kollektivtrafikken med fire av T-banens fem linjer innom stasjonen, og tilknytning til bussterminal med både bybusser og regionale busser. Stasjonen, som har vært i drift siden 1966, hadde behov for oppgradering og fornyelse. I 1994 ble det etablert en ny vestre adkomst og rampene i østre adkomst ble utbedret. Nå er stasjonen oppgradert, primært innenfor temaene universell utforming, interiører og kunst, belysning og skilt samt noe teknisk. Belysningens mønster og utforming har til hensikt å bryte med de lange linjene, og fremstå som et dekorativt element i seg selv. Vinklingen mellom armaturer tas igjen over store deler av stasjonen – i tak og i konstruksjon over plattformer. Fokus på vertikal belysning fra de diffuse armaturene skaper lyse og behagelige rom uten blending eller høye luminanser. Lysanlegget har en betydelig visuell tilstedeværelse og skaper et særegent inntrykk i stil med resten av stasjonen. Prosjekt: Helsfyr t-bane stasjon, Oslo Eier: Sporveien Bruker/leietaker:Offentlig bygg Leverandører: NORKA v/ Lysdesign: ECT/MDH arkitekter Frizen Belysning AS Rådgivende ingeniør elektro (RIE) : ECT Installatør: NRC group Landskapsarkitekt: MDH Arkitekter

SUPERLATIV KUNST, EFFEKTIVT BELYST

SMART BELYSNING I DARMSTADT

Axel Vervoordt skapte atmosfærisk mørke utstillingsrom i det som var et historisk destilleri like utenfor Antwerpen. Han viser nå høykaliber kunst innenfor tidligere granularer og siloer - og optimalt opplyst. I løpet av de siste to tiårene har den anerkjente belgiske kunstsamleren og gallerileieren Axel Vervoordt gradvis anskaffet lokalene til et tidligere destilleri ved den pittoreske Albert Canal, som ligger mellom Liège og Antwerpen. Han konverterte den industrielle kulturarven for å skape spektakulære rom for kunst i tillegg til nye kontorer og leiligheter. Utstillingene skifter fire ganger i året i gallerirommene, som ble bygget i de tidligere kornmagasinene og siloene. Det vises malerier og tegninger, fotografering og mediekunst samt skulpturer i forskjellige formater. ERCO belysningsverktøy skal gi maksimal fleksibilitet og effektivitet i rommene i Axel Vervoordt Gallery, med et minimalt antall armaturer blir forskjellige kunstverk opplyst. Prosjekt: Axel Vervoordt Gallery, Wijnegem / Belgia Bestiller: Axel Vervoordt Company Arkitekt: Axel Vervoordt r.e., Bogdan & Van Broeck, Coussée & Goris, Stéphane Beel, Tatsuro Miki Foto: Thomas Mayer, Neuss / Germany

Som en del av “Digital City Darmstadt” -prosjektet har et gateområde i Wixhausen-området i Darmstadt blitt utstyrt med adaptiv belysning. Integrerte PIR-sensorer reagerer på bevegelse og omgivelseslys og styrer gatelyset etter behov. Dette gir ikke bare større sikkerhet og sparer energi, men beskytter også miljøet mot lysforurensning. Trådløse moduler brukes for å koble gatelampene til hverandre og til Internet of Things (IoT). Prosjektet er Tridonics første installasjon av nyskapende Smart City-teknologi med light-on-demand funksjonalitet. Darmstadt blir en smart by. Byen er i gang med sin digitale ekspansjon i totalt 14 delprosjekter - fra mobilitet til utdanning og energi. Pilotinstallasjonen i distriktet Wixhausen består av 13 energisparende LED-armaturer fra Entega-datterselskapet Luxstream. Integrerte sensorer fra Tridonic gjør dem i stand til å oppdage bevegelse og kontrollere lysstyrken. Når en bil, fotgjenger, jogger eller syklist nærmer seg, sørger sensorene for at gatelampene gir tilstrekkelig lys. Hvis det ikke er noen i nærheten, er lampene neddimmet.


RoomSet med scener

RoomSet Standard

Ideell for helt nye installasjoner - med et syv-knapps panel som er perfekt for innstilling av romscener.

Perfekt for retrofit. Bruk rommets eksisterende bryterpanel med vår DALI-kompatible strømforsyning og inngangsmodul DALI.

RoomSet’s er designet for rask og enkel konfigurering av rom som klasserom og kontorer. Og med en 331 multisensor som hjernen, vil du også spare mye energi. RoomSet finner automatisk alle adresserbare Digidim-brytere, sensorer og DALI-armaturer. Alt dette skjer som magi, når du først slår på. Det er enkelt å konfigurere – og omkonfigurere — med RoomSet via tablet. Last ned en forhåndlaget mal eller lagre en ny. Duplisering har aldri vært enklere.

www.vanpee.no

firmapost@vanpee.no

64 83 82 80

Vestvollveien 6E 2019 Skedsmokorset


KURSKALENDER Høsten 2019

12.09 (Bergen) 3.10

09.10

16.10

Månedens bygg: Britannia Hotel Trondheim

PROSJEKTERING INNENDØRSBELYSNING

GRUNNKURS I LYS OG BELYSNING

16.10 (Tromsø)

17.10

23.–26.10

Månedens bygg: Storgata og Kirkeparken i Tromsø

BELYSNING I BOLIGEN

PLDC -Rotterdam (Professional Lighting Design Convention)

07.11

12.11 (Stavanger)

DIALux EVO 8.1 – FOR VIDEREKOMNE

BELYSNING OG UNIVERSELL UTFORMING

Daan Roosegaarde 20. november 2019 på DOGA

Keynote speaker Lysets dag 2019

Foto: Studio Roosegaarde

16.10 13.11 NØDLYS/LEDESYSTEMER


s. 79

Lyskultur Nr. 3 2019

NYTT OM NAVN AKB LIGHTING AS

TRIDONIC

Håvard Egseth er fra 1 august 2019 ansatt som områdeansvarlig med salg, prosjektering og prosjektoppfølging som oppgaver. Håvard vil jobbe i området Møre og Romsdal, Trøndelag og nord Norge. Eksisterende og nye samarbeidspartnere vil få besøk av Håvard i tiden som kommer. Vi ønsker han velkommen i AKB Teamet.

Hedwig Maes overtok 1. september som administrerende direktør i Tridonic, lysteknologi­ selskapet i Zumtobel Group. Han etterfølger Guido van Tartwijk, som forlot selskapet i slutten av fjoråret. Hedwig Maes rapporterer direkte til Alfred Felder, administrerende direktør i Zumtobel Group. Med Hedwig Maes overtar en meget erfaren administrerende direktør og salgssjef denne viktige stillingen. Etter å ha studert elektroteknikk ved Industriele Hogeschool Antwerpen-Mechelen (IHAM) og forretningsadministrasjon ved UFSIA University i Antwerpen, har Maes, som er født i Belgia, 32 års erfaring innen elektronikk, industriell automatisering og industrisystemer med selskaper som General Electric og ABB. Han kommer fra stillingen som visepresident for Global Systems & Solutions i Rockwell Automation, som han hadde i 10 år. «Vi er veldig glade for å ha ansatt Hedwig Maes, en leder med internasjonal erfaring og omfattende kunnskap om strategisk orientering innen produkt- og systemvirksomheten, for styring av vår komponentvirksomhet,» sier Alfred Felder, administrerende direktør Zumtobel Group. «Jeg er overbevist om at vi med Hedwig Maes, finansdirektør Thomas Erath og COO Alexander Jankovsky nå har et utmerket lederteam til å lede Tridonic inn i fremtiden.»

Daglig leder Thomas Braathen delegerer noen ansvarsområder. Jan Erik Enge tar over jobben som salgssjef fra Thomas Braathen fra 1 august 2019, men vil også ha salg og prosjektering/prosjektledelse som arbeidsoppgaver. Jan Erik har jobbet i AKB Lighting siden 2014. Daglig leder Thomas Braathen delegerer noen ansvarsområder. Lars Gunnar Amundsen blir teknisk sjef, for egne utviklede- og produserte produkter. Lars Gunnar vil også ha salg, prosjektering og prosjektledelse som oppgaver. I tillegg er han instruktør i Dialux EVO for Lyskultur i Norge og Danmark. Lars Gunnar har jobbet i AKB Lighting siden 1996.

LIGHT HOUSE COMPANY AS Hanne Stokke Nørving er ansatt som lysrådgiver i Light House Company. Hun er utdannet industridesign og har i 14 år arbeidet innenfor belysningsbransjen hos blant annet Design Belysning og Concept Design, før hun i 2017 tok et avbrekk i kjøkken og garderobeavdelingen hos Expo Nova. I januar 2019 vendte hun tilbake til belysningsfaget hos Light House Company. Hanne jobber hovedsakelig med boligbelysning, hospitality og kontorer.

Odd Atle Stømland er ansatt som salgssjef i Light House Company som ett ledd i å styrke og utvikle salgsteamet. Odd Atle har mer en 35 års erfaring fra lysbransjen, blant annet fra Fagerhult, Trilux og Stokkan Lys. Vida Amandar er ansatt som lysdesigner i Light House Company. Hun er nyutdannet Lysdesigner og startet hos Light House etter endte studier, og er et godt tilskudd til vår

lysdesignavdeling. SITECO NORWAY AS Miriam Moucharef er nyansatt som lysdesigner i SITECO Norway AS. Hun er ny utdannet lysdesigner fra Universitetet i Sørøst Norge. Gjennom sin praksisperiode arbeidet hun hos Osram Lighting AS, hvor hun var involvert i ulike prosjekter som tillater bruk av kreativitet, i tillegg skjematisk og tekniske løsninger. Jens Eddie er nyansatt som Key Account Manager hos SITECO Norway AS med fokus på belysning løsninger for Industri, kontor og retail. Han kommer fra stillingen som Salgssjef for GE Lighting Norge, før dette jobbet han for Philips Consumer Lighting. Jens har lang og bredd erfaring innen salg


s. 80

Lyskultur Nr. 3 2019

NYHETER

NY GENERASJON INDUSTRIARMATUR Her har LITE tatt grep og fått inn ny generasjon av slagfast industriarmatur med IP65 og IK08. Den nye generasjonen har økt lm/W som nå er på 144. Med generasjon 2 er ALPHA-serien får du også en lenger levetid som nå er middellevetid på 81.000 timer. ALPHA leveres med hurtigkobling i hver ende har har gjennomgangskobling 5x2,5mm². Armaturen er robust og egner seg godt for miljøer slik som landbruk, fiskeoppdrett og sjønære områder. www.lite-led.no

LYS FOR MODERNE ARBEIDSPLASSER – estetisk og kompatibel med standardene Jilly er et nytt, allsidig armatursystem for kontorarbeidsplasser. Basert på LED-objektivoptikk i gridkonfigurasjoner, har ERCO utviklet Jillyserien av innfelte og utenpåliggende armaturer med et originalt design. Det er ergonomi i samsvar med standardene og med høy blendingsbeskyttelse. Et bredt utvalg av alternativer for individuelt design av arbeidsmiljøet, med kvadratisk og lineært design og forskjellige størrelser, lysfordelinger og ulike farger på avskjermings-lamellene. Tilgjengelig i seks forskjellige fargetemperaturer: 3000K og 4000K (Ra 82) samt 2700K, 3000K, 3500K og 4000K (Ra 92).

GIR FREMRAGENDE LYS SELENE er en av LITE sine nye dekorative parkarmaturer. Den gir et fremragende lys når mørket faller på og med den innebygde optiske diffuseren gir den et behagelig lys uten blending. SELENE leveres i dag både for 3000°- og 4000° Kelvin. Driver er montert i sokkel og diodene ligger opp i selve takplaten på armaturen. På bestilling kan den leveres med asymmetrisk utstråling og også for demping om det er ønskelig. SELENE har som standard en middellevetid på 90.000 timer.

BÅDE INNENDØRS OG UTENDØRS SPARTA er en vanntett LED-armatur som egner seg i industrielle områder og for utskifting av lysrøraramturer 2/58 og 2/36. Armaturen er IP65 og har IK08 som kan brukes både innendørs og i utendørs miljøer. SPARTA har en middellevetid på L70B10 med 50.000 timer. Den leveres som standard med semi-transparent prismeavdekning som sikrer et behagelig lys. I tillegg er armaturen lett å montere med brakett og gjennomgangskobling 5x1,5mm².

ET NATURLIG VALG Dwide er en komplett produktfamilie som oppfyller alle behov i belysningsprosjektet – enten det er snakk om kontor, skole eller sykehus. Innfelte, takmonterte og pendlede armaturer med forskjellige lysfordelinger kompletteres av smarte hjørne- og veggarmaturer. For konsulenter som stiller krav til økonomi, installasjon, estetikk og lysergonomi, er Dwide det naturlige valget. www.fagerhult.no

www.lite-led.no

www.lite-led.no

www.erco.no

TILBYR VARIASJON I de senere år har vi sett en kraftig økning i bruken av armaturer med store lysende overflater og homogent lys. Ikke et vondt ord om mikroprismatisk optikk og LED-panel, vi har et bredt spekter av produkter i denne kategorien. Men en gang imellom vil du ha noe annet. Variasjon. Det er hva vi ønsker å tilby med Glamox C85. Prosessen med å utvikle C85 har ikke bare dreid seg om å designe en armatur som ser annerledes ut, men å utforme lyset som kommer ut av den. Et modelleringslys som legger til dybde og dimensjoner til omgivelsene. Et lys som er diskret på avstand, behagelig når du kommer nærmere og direkte når den er over hodet ditt. www.glamox.com/no

LITEN DOWNLIGHT MED BIG ATTITUDE D40 er det ideelle valget når du vil bruke belysningen for å skape en varm og behagelig atmosfære. Lav profil og kompakt design forenkler også installasjonen og reduserer behovet for plass over himlingen. Når estetikk betyr noe D40 har et lett, men robust aluminiumhus, som er tilgjengelig i to forskjellige overflater: hvit og krom. Evnen til å produsere dekorativ belysning kombinert med den nette og elegante designen, gjør D40 ideell for applikasjoner som offentlige områder, korridorer og kjøkken. D40 er mulig å tilte noe som er perfekt for å skape en dekorativ wall-washer effekt i alle typer områder. www.glamox.com/no


s. 81

EGENKOMPONERT ELLER FERDIG LØSNING En av våre nyheter ComboLINE er en fleksibel løsning som lett kan endre inntrykk og uttrykk i et rom. Komponer din egen løsning eller bestill et ferdig oppsett. Systemet er egent for eksempel kontormiljøer, butikker, hotell og restauranter. www.fagerhult.no

Lyskultur Nr. 3 2019

SOFISTIKERT I ETHVERT INTERIØR Den dansk-italienske designduoen GamFratesi designet opprinnelig den prisbelønte Yuh i svart og hvitt. Louis Poulsen utvider nå Yuh-serien med utgaver med messingstamme og en svart eller hvit italiensk marmorbase som vil utgjøre en sofistikert detalj i ethvert interiør. www.louispoulsen.no

ALT DU IKKE FORVENTER FRA EN SPOTLIGHT Fra Fagerhults datterselskap LED Linear kommer armaturen Venus 3D. Designet muliggjør buede former uten at det går ut over kvaliteten på lyset, og overgangen mellom to armaturer er knapt synlig. Den er bøybar i 180 grader per meter og er tilgjengelig i 6 forskjellige fargetemperaturer.

KLASSIKER I NYE STØRRELSER Louis Poulsen lanserer den minimalistiske Toldbod i nye størrelser. Nye Toldbod gir gjør det mulig å eksperimentere med klassisk minimalisme på enda flere måter i alle typer rom. De nye størrelsene, Toldbod Ø 170 og Ø 250, er tilgjengelige i dempede farger, og Toldbod Ø 400 og Ø 550 er tilgjengelige i svart og hvitt.

www.fagerhult.no

www.louispoulsen.no

Meet the brands, the designers, the cold, the darkness and the warm hospitality. Experience new, innovative and sustainable furniture and lighting design.

Feb 4–8 2020 We form the world's leading event for Scandinavian design

Stockholm Furniture & Light Fair | stockholmfurniturefair.com Stockholm Design Week | stockholmdesignweek.com

EN LEK MED FORM En lek med formen til det gamle lysrøret, men i den moderne urban form. Pondero er en pendelarmatur i ubehandlet stål med aluminiums gavler, med Led og beta raster som gir en høy belysningskomfort. Den har en lysfrodeling som er tiltenkt lokaler uten nedforet himling. www.fagerhult.no


s. 82

Lyskultur Nr. 3 2019

BKK Nett AS Kokstadvegen 37, Kokstad postboks 7050, N-5020 Bergen telefon: +47 55 12 70 00 www.bkk.no kundepost@bkk.no Concept Design AS Pilestredet 75c, 0354 Oslo telefon +47 22561310 www.conceptdesign.no post@conceptdesign.no

CP-Norway as Fabrikkgaten 3, N-5059 Bergen telefon: +47 55 20 97 00 www.cp-norway.no salg@cp-norway.no Spesialist i LED-belysning og «dynamic» kontrollsystemer

LEVERANDØROVERSIKT

Datek Light Control AS Storgata 6, inngang Voldgata 8 N-2000 Lillestrøm telefon: +47 920 38 000 www.datek.no salg@datek.no

Defa Lighting AS Lahaugmovn. 1 bygg 3, N-2013 Skjetten telefon: +47 63 84 00 00 www.defalighting.no defa.lighting@defa.com Eaton Electric AS Prost Stabels vei 22, N- 2019 Skedsmokorset telefon: +47 63 87 02 00 www.moeller.no www.eaton.no

Einar Falk Kommunikasjon Johnny Svorkmos vei 8, N-0983 Oslo telefon +47 909 33 094 www.falkeredet.no eifalk@online.no

Expo Nova Lys Verkstedveien 1, N-0277 Oslo telefon +4723131340 expo-nova@expo-nova.no www.expo-nova.no

Fagerhult Belysning AS Strandveien 30, N-1366 Lysaker Pb 471, N-1327 Lysaker telefon: +47 09764 www.fagerhult.no info@fagerhult.no

Fiberoptisk Lys Calco AS Bråtane, N-4950 Risør Belysning & Dekorasjon telefon: +47 37 15 35 10 www.fiberoptisk.no post@fiberoptisk.no

FLOS Norge as Karenlyst Alle 16 Inng. A, N-0278 Oslo telefon: +47 22 12 86 00 www.flos.com/no info@flos.no

Frizen Belysning Narviga 7, N-4633 Kristiansand telefon: +47 38 07 71 00 www.frizen.no post@frizen.no

Glamox AS, BU Glamox Luxo Lighting Hoffsveien 1C, N-0275 Oslo Postboks 163 Skøyen, 0212 Oslo telefon: +47 22 02 11 00 www.glamox.com/no post@glamoxluxo.com

Havells Sylvania Norway Ole Deviks vei 44, N-0668 Oslo telefon: +47 23 06 74 70 www.havells-sylvania.com info.no@havells-sylvania.com

ECT AS Hotvetalleén 11 3018 Drammen telefon: +47 32 26 71 00 www.ect.no ERCO Lighting AS Elveveien 85 N-1366 Lysaker telefon: +47 2414 8200 www.erco.com info.no@erco.com

iGuzzini Illuminazione Norge A.S Brynsveien 5, N-0667 Oslo telefon +47 23 06 78 50 www.iguzzini.no iguzzini.norge@iguzzini.no

Light Efficient AS Møllergata 4, N-0179 Oslo telefon + 47 900 58 322 www.lightefficient.com www.digitallumens.com contact@lightefficient.com

Light House Company AS Trollåsveien 34-36, N-1414 Trollåsen, telefon +47 22 67 20 00 www.lhc.no firmapost@lhc.no

Lightmakers AS Frydenbergveien 48, 0575 OSLO Telefon: 22 72 19 09 www.lightmakers.no lys@lightmakers.no Louis Poulsen Norway AS Lysaker Brygge 37/39 N-1366 Lysaker telefon: +47 22 50 20 20 www.louispoulsen.no info@louispoulsen.no

BOLIGLYS

Auralight AS Ulvenvein 92a, N-0581 Oslo postboks 294, Økern, N-0511 Oslo telefon: +47 22 88 39 00 www.auralight.no aura@aura.no

EnergyOptimal AS Postadresse: Amagerveien 2D, 0771 Oslo Besøksadresse: Strandveien 33, 1366 Lysaker telefon +47 22 49 30 31 www.energyoptimal.no post@energyoptimal.no

RÅDGIVERE OG KONSULENTER

BUTIKKBELYSNING

Asplan Viak AS Asplan Viak AS Fabrikkgaten 3 5059 Bergen Tlf 417 99 417 www.asplanviak.no bergen@asplanviak.no

INDUSTRI- OG KONTORBELYSNING

SKOLE-OG INSTITUSJONSBELYSNING

BUTIKKBELYSNING

UTENDØRSBELYSNING

INDUSTRI- OG KONTORBELYSNING

NØD- OG SIKKERHETSBELYSNING

SKOLE-OG INSTITUSJONSBELYSNING

VEILEDNING

UTENDØRSBELYSNING

LYSKILDER

NØD- OG SIKKERHETSBELYSNING

STYRING OG REGULERING

VEILEDNING

BOLIGLYS

LYSKILDER

RÅDGIVERE OG KONSULENTER

STYRING OG REGULERING

AKB Lighting AS Søndre Kullerød 6, N-3241 Sandefjord postboks 2009, N-3202 Sandefjord telefon: +47 33 48 61 70 www.akb-lighting.no post@akb.no


s. 83

Lyskultur Nr. 3 2019

Multiconsult AS Nedre Skøyen vei 2, pb 265 Skøyen, N-0213 Oslo, tlf: +47 21 58 50 00 www.multiconsult.no/lysdesign lysdesign@multiconsult.no

Noack Belysning Rebraco Noack AS - Sjøgata 15, P.O Box 1008, N-1510 Moss telefon: +47 69 70 03 20 www.noack.no

Norconsult Vestfjordsgaten 4, N-1338 Sandvika telefon: +47 67 57 10 00 www.norconsult.no NorDesign AS Granåsvegen 7, N-7069 Trondheim telefon: +47 73 84 95 50 www.nordesign.no nordesign@nordesign.no

Nordic Safety Engineering AS Billingstadsletta 30, N-1396 Billingstad telefon +47 66 85 02 00 www.nordicsafety.com office@nordicsafety.com

Norlux AS Borgeskogen 32, N-3160 Stokke postboks 2116, 3103 Tønsberg telefon: +47 33 30 10 80 www.norlux.com post@norlux.com

Nortronic AS Ormerudveien 129, 1410 Kolbotn Postboks 287, N-1411 KOLBOTN telefon +47 66 81 38 60 www.nortronic.no post@nortronic.no

Plexon Løkkeåsveien 22c, N-3138 Skallestad telefon: +47 33 32 00 35 www.plexon.no post@plexon.no

BOLIGLYS

Rambøll Norge AS Hoffsveien 4, 0275 Oslo Postboks 427 Skøyen, N-0213 Oslo Telefon: +47 22 51 80 00 www.ramboll.no E-post lys@ramboll.no

RÅDGIVERE OG KONSULENTER

BUTIKKBELYSNING

INDUSTRI- OG KONTORBELYSNING

SKOLE-OG INSTITUSJONSBELYSNING

UTENDØRSBELYSNING

NØD- OG SIKKERHETSBELYSNING

VEILEDNING

LYSKILDER

STYRING OG REGULERING

Micro Matic Norge AS Nye Vakås vei 20, N-1395 Hvalstad postboks 264, N-1379 Nesbru telefon: +47 66 77 57 50 www.micro-matic.no firmapost@micro-matic.no mailto:firmapost@micro-matic.no

BOLIGLYS

RÅDGIVERE OG KONSULENTER

Lyskomponenter AS Sagmyra 2A, 4624 Kristiansand telefon: +47 38 00 36 36 www.lyskomponenter.no salg@lyskomponenter.no

BUTIKKBELYSNING

INDUSTRI- OG KONTORBELYSNING

Luminator as Hvamsvingen 11, N-2013 Skjetten telefon +47 67 97 85 10 www.luminator.no post@luminator.no

SKOLE-OG INSTITUSJONSBELYSNING

UTENDØRSBELYSNING

NØD- OG SIKKERHETSBELYSNING

VEILEDNING

LYSKILDER

STYRING OG REGULERING

LuxSave AS Høgskoleringen, Rickard Birkelands veg 2b N-7491 Trondheim telefon: +47 913 22 393 www.luxsave.com jarl.karlsen@luxsave.com

SG Armaturen AS Skytterheia 25, N-4790 Lillesand Belysning for bolig og næring Telefon: +47 37 500 300 www.sg-as.no firmapost@sg-as.no firmapost@sg-as.no

Signify Norge Innspurten 15, N-0663 Oslo Postboks 6422 Etterstad, N-0605 Oslo telefon: +47 22 74 80 00 www.signify.com/no-no

Siteco Norway AS Lysaker Torg 8 N-1366 Lysaker telefon: +47 45 37 71 00 www.siteco.com kundesenter@siteco.com

Stokkan Lys Gjerdrumsvei 16, 0484 Oslo telefon: +47 22 57 80 60 www.stokkanlys.no post@stokkanlys.no

Stokkan Lys Nedre Ila 39, N-7018 Trondheim telefon: +47 95 85 88 00 www.stokkanlys.no post@stokkanlys.no

Stork AS Brynsveien 100, N-1352 Kolsås telefon: +47 67 17 64 00 www.stork.no stork@stork.no

SML Lighting AS Kalnesveien 5 N-1712 Grålum/Sarpsborg www.smllighting.no firmapost@smllighting.no

Schneider Electric Buildings Norway AS Sandstuveien 68, N-0680 Oslo Tlf: +47 07023 www.schneider-electric.com/no

Thorn Lighting AS Bygdøy allé 4, N-0257 Oslo Telefon: +47 22 54 72 00 www.thornlighting.no info.no@zumtobelgroup.com

Vanpee Norge AS Vestvollv 6E, N-2019 Skedsmokorset telefon: +47 64 83 82 80 www.vanpee.no firmapost@vanpee.no

ZG Lighting Norway AS Bygdøy allé 4, N-0257 Oslo Telefon: +47 22 54 72 00 www.zumtobel.no info.no@zumtobelgroup.com

Oppføring i leverandøroversikt løper til det blir sagt opp av abonnenten innen 31/12 året før. Det er ikke automatikk i at alle medlemmer av Lyskultur blir ført opp i oversikten, ta selv kontakt hvis du ønsker å være med. Prisen for å delta i leverandøroversikten er kr 1495,- eks. moms pr år for medlemmer og kr 2495,- eks moms for ikke-medlemmer. For annonsører med årsavtale er dette en gratis tilleggstjeneste. Vi prøver så langt mulig å følge med på adresseendringer osv, men gi oss gjerne beskjed når noe skal endres.


s. 84

Lyskultur Nr. 3 2019

MESSER KONFERANSER KURS UTSTILLINGER ANNONSERING 2019 IALD Enlighten Americas Albuquerque, USA, 3. - 5. oktober PLDC 2019, Rotterdam, Nederland, 23. - 26. oktober IALD’s 50th Anniversary Brüssel, Belgia, 29. oktober 4th Horticultural Lighting Conference Denver, USA, 31. oktober Lysets Dag Oslo, 20 november LUMI Bologna, Italia, 21. - 22. november

ANNONSEOVERSIKT NR. 3 – 2019 67

Catena

39

Fagerhult

53

Frizen Belysning AS

15 , bakside

Glamox Luxo

2

IFØ Electric

61

Instell

57

Light House Company

25

Lightmakers

3

LOG utemiljø

35

Louis Poulsen

9

Luxsave

65

Lyskomponenter

31

Nortronic

43 , bilag

Plexon

27

SG Armaturen

2020 Northern Light Fair Stockholm, Sverige, 4. -8. februar Strategies in Light San Diego, California, USA, 11. -14. februar Euroshop Düsseldorf, Tyskland, 16. - 20. februar Light+Building Frankfurt, Tyskland, 8. - 13. mars Lightfair International Las Vegas, USA, 5. - 7. mai IALD Enlighten Americas 2020 Albuquerque, USA, 20. oktober Electronica 2020 München, Tyskland, 10. - 13. november IALD Enlighten Europe 2020 Oslo, Norge, 18. november

Bright

4

Stockholm Furniture Fair/Northern Light Fair

79

Unilamp

83

Vanpee

75

Vilan

73

ANNONSÈR UTGIVELSESPLAN 2019 nr. 1 04. mars nr. 2 11. juni nr. 3 14. oktober nr. 4 09. desember TEKNISKE DATA Opplag: Satsflate: Ant. spalter: Utfallende trykk Spaltebredde Bladformat Raster: HENVENDELSE: Grethe Ånerud gaa@hsmedia.no tlf 928 36 830

3500 ekspl. 215 x 280mm 4 Ja 43 mm 235 x 300mm 60 linjer

ANNONSEPRISER 2019: Helside: kr. 21.000,Halvside: kr. 13.500,1/3 side: kr. 9.400,1/4 side: kr. 7.800,Oppslag, kr. 35.000,Oppslag 2-3, kr. 41.000,SPESIALPLASSERING: Side 3 og 4: kr. 23.000,Bakside og s.2: kr. 25.000,Bilag: kr. 21.000,- + portoutgifter MATERIELLFRIST ANNONSER: 3 uker for utgivelse. Materiellfrist stoff: 4 uker før utgivelse. Årsavtale: 15% v/4 innrykk pr. år. Bladet inkl. annonsene blir også gjengitt på Lyskulturs nettsider: www.lysbladet.no

Magasinet det er vel verd å profilere seg i!


Enjoy the difference Glamox C85-R og C85-S I de senere år har vi sett en kraftig økning i bruken av armaturer med store lysende overflater og homogent lys. Ikke et vondt ord om mikroprismatisk optikk og LED-panel, vi har et bredt spekter av produkter i denne kategorien. Men en gang imellom vil du ha noe annet. Variasjon. Det er hva vi ønsker å tilby med Glamox C85. Prosessen med å utvikle C85 har ikke bare dreid seg om å designe en armatur som ser annerledes ut, men å utforme lyset som kommer ut av den. Et modelleringslys som legger til dybe og dimensjoner til omgivelsene. Et lys som er diskret på avstand, behagelig når du kommer nærmere og direkte når den er over hodet ditt. Informasjon om vår 5-års garanti

www.glamox.no

får du på våre hjemmesider.


Moderne utebelysning for aggressive miljøer

- The Nordic light

Beskyttet mot aldring, UV-lys og korrosjon!

Din komplette belysningsleverandør Luzense Unilamp produserer et stort og spennende sortiment av både innendørs og utendørsarmaturer, såvel som revolusjonerende styringskomponenter for belysning og elektrisk utstyr. Vi lager produkter som passer til offentlige og kommersielle prosjekter såvel som til boliger, private eiendommer, hager og parker. I vårt sortiment finner du mange ulike valg i lys og lysfordeling. Lysytelse i verdensklasse, høye IP-grader og kraftige aluminiumshus i kombinasjon med anerkjent teknologi gjør Luzense Unilamp til et godt alternativ.

Ny slitesterk overflatebehandling fra Unilamp Cannon

Sonic Spot

Sonic Arm

Sirocco

Pluto

Athlon

Mange av Unilamps utendørsprodukter er overflatebehandlet med Armor Shield Coating, vår unike behandling for aggressive miljøer. Det vil si en 16-trinns behandlingsprosess toppet med slitesterk spesial-lakk. Dette gjør Unilamp produktene ideelle for bruk i kystnære områder og i områder utsatt for store miljøpåvirkninger.

Unilamp Norden AS, Skytta Industripark, Industriveien 11, 1481 Hagan Tlf: +47 67 49 47 70 post@unilamp.no

www.unilamp.no


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.