Virke Gravferd nr. 4 - 2014 by GRØSET™

Bransjepolitikk Medlemstilbud Bransjestandard Kompetanse MĂ¸teplasser

GRAVFERDS NYTT

Nr. desember 2014

K VA L I T E T

blir aldri umoderne

Kvalitetstenking sitter i veggene her hos oss på Trostrud-Freno. Det er nøyaktighet, håndverkskunskap og ansvar hos våre medarbeidere som skaper merverdi i alt fra materialvalg og innkjøp til produksjon, kundeservice og leveranser. Trivelig arbeidsmiljø, ansvar for det ytre miljø og høykvalitetsprodukter til fornøyde kunder har gjort foretaket, som startet i 1936 på Toten, til en ledende fullserviceleverandør til begravelsesbransjen.

TROSTRUD-FRENO AS www.trostrud-freno.no post@trostrud.no 61 14 35 50 2

GRAVFERDSNYTT DESEMBER 2014

INNHOLD

Leder

Styrelederens hjørne

Magne Stendal – Obduksjon og organdonasjon bør være det normale

Per Tanggaard – Dødssosiologen er blitt pensjonist

Virkekonferansen 2014 - All makt i denne sal

Landsmøtet 2015

En master i gravferdstjenester, kanskje?

Tradisjon dominerer på kirkegården

Leserinnlegg: Vaksinering

Småstoff

Fagkurs gir trygghet og inspirasjon

18 Utgivelser: Mars, juni, oktober og desember

Gravferdsnytt er utgitt av Virke Gravferd Postboks 2900 Solli, 0230 Oslo Tlf.: 22 54 17 00 // Faks: 22 56 17 00 E-post: virkegravferd@virke.no // www.virke.no

GRAVFERDSNYTT DESEMBER 2014

Layout/Design: Sidsel Eide, Virke Forsidefoto: Caroline Roka

Trykk*: GRØSETTM

*Gravferds Nytt er er produsert av et svanegodkjent trykkeri på papir fra bærekraftige kilder. Signerte artikler og innlegg står for forfatterens egen regning og er ikke nødvendigvis Virke Gravferds offisielle syn. Det samme gjelder annonser i bladet.

GRAVFERDSNYTT DESEMBER 2014

GRAVFERDS NYTT Ansvarlig redaktør:

Gunnar Hammersmark E-post: gh@virke.no

Redaksjonskomité: Gunnar Hammersmark Per Firing Harald Schee Styret:

Per Firing (leder) Jan Willy Løken (nestleder)

Obduksjon og organdonasjon I denne utgaven av Gravferdsnytt har vi et intervju med Magne Stendal som tidligere i år presenterte sin bok «Medisin frå død til liv – når ringen blir slutta». Boken på 1200 sider er en grundig belysning av tematikk knyttet til obduksjon og organdonasjon. Det utføres langt færre obduksjoner i dag enn tidligere. Undersøkelser etter død er hjelp til alle som lever videre. Obduksjon er den viktigste form for evaluering og kvalitetssikring av den sykdomsbehandlingen som har funnet sted før dødsfallet, og den mest pålitelige måten å finne frem til dødsårsaken. Derfor er denne utviklingen svært negativ. Hva er årsaken til at det utføres færre obduksjoner enn tidligere? Den viktigste årsaken er dårlig økonomi i helseforetakene. Når det må gjøres prioriteringer blant alle livsnødvendige funksjoner på et sykehus er trolig økonomiske rammer til obduksjon en salderingspost. Kanskje må sentrale myndigheter gi øremerkede midler til denne viktige oppgaven?

Harald Schee Olav Jørgen Berg Frid Alfsen Vanja Grønhaug (vara) Gunhild Melbø Tajet (vara) Sekretariat:

Gunnar Hammersmark

Virke Gravferds etiske utvalg:

Ragnar Vigdal, Melhus Vanja Grønhaug, Bodø (vara) Jarle Skjennum, Oslo Ulf Jacobsen, Fredrikstad (vara) Arnfinn Finmark, Stathelle Kristin Lian Tildheim, Oslo (vara)

Kvalitetssikringsutvalg:

Randi Borgen Mikalsen Christian Nome John Haugland

Klagenemda for Siv Bjørklid, Advokat gravferdstjenester: (Formann)

Det er to typer obduksjoner. De medisinske obduksjonene etter ordinære dødsfall og rettslige obduksjoner, når politiet begjærer en rettslig obduksjon ved et mistenkelig dødsfall. Også rettslige obduksjoner er betydelig redusert i antall de senere årene. Dette handler også om økonomi, da kostnader til transport og rettslig undersøkelser må bekostes av hvert enkelt politidistrikt. Professor Torleiv Rognum ved rettsmedisinsk institutt har tidligere uttalt at dette går ut over rettsikkerheten. Den eneste løsningen på dette er at kostnader til rettslige obduksjoner må dekkes av sentrale myndigheter. Da slipper lokale politidistrikt å vurdere kostnaden opp mot andre viktige politioppgaver.

Organdonasjon – å gi liv etter døden I boken til Magne Stendal er også organdonasjon behørig omtalt. I dag må hver enkelt av oss gjøre et bevisst valg om vi vil donere organer etter død. I boken stilles det spørsmål om hvorfor det må være påkrevet å innhente et uttrykkelig samtykke til dette? Kan det være tilstrekkelig at de som ikke ønsker å delta i en slik fellesdugnad, får reservere seg? Dette er en utfordrende tanke, og det gjelder hver enkelt av oss. Kan organer fra min kropp gi liv til andre etter min død? Temaet er viktig, og vi blir oppfordret til å gjøre våre egne refleksjoner. «Medisin frå død til liv» blir nok ingen bestselger, men den har fått stor anerkjennelse fra mange hold, og temaene har stor aktualitet. Den bør inspirere oss til mang en spennende refleksjon!

Øyvind Næss, Forbrukerrådet Knut Svanholm, Begravelsesbyrået Selma Puntervoll (Vara) Internett:

Gunnar Hammersmark, Redaktør

www.virke.no/gravferd

GRAVFERDSNYTT DESEMBER 2014

STYRELEDERENS JULEHJØRNE

Ho – ho – ho – Kjære alle sammen, Fra Hammerfest til Kristiansand – og helt til Drammen!?!

Som om ikke dette er nok – syv dager etter… Igjen observerer vi «livets fasetter».

Igjen høres julemusikk og bjelleklang. Det pakkes og kjøpes nok en presang.

Vi er plutselig i årets siste «glorie». Og snart er 2014 blitt historie.

Og mens vi ser på The Julekalender og Lost... Skrives e-mail hilsener og julepost.

Tankene blir forsterket av boblevann… Mens nyttårsraketter setter himmelen i brann.

Så mye skal rekkes før den store dagen. I tillegg julebord – buksa strammer om magen.

Igjen reflekterer vi over smått og stort… Har jeg vært snill – og riktig gjort???

Etter kjærka på søndag mens ennå klokkene kimer… Vi drar rett til by´n som har oppe 24 timer.

Kan jeg i det nye året bli bedre – jeg tenker etter… Da kommer det fort noen nyttårsforsetter.

Jeg føler jeg blir anpusten av å tenke på alt dette… Nesten slik at jeg til og med begynner å svette.

Og slik går nå dagan – atter en gang. Kjære kollegaer og venner – dette blir min sang...

Pass deg i farta – å ikke på ratata gli… For tradisjonen tro – blir Jula stri.

Ta vare på hverandre – jeg synes du er kul! Jeg ønsker alle – en riktig God Jul!

Plutselig er bursda´n til Jesus kommet – så stor… Kirkeklokkene ringer – vi nyter sang og Julens ord.

Takk for alt i 2014 – og for at dere forstår… Styreleder`n – som ønsker alle et Godt Nytt År!

Skuldrene senkes – og vi finner roen. Og fylles av glede over livet og troen.

– Jeg sier ikke mer… Hilsen Per 

Men, også med vemod og savn samt noe som sårer. Vi deler sammen både glede og tårer. Alt sammen en blanding av alle situasjoner. Endelig tid for hverandre og refleksjoner.

GRAVFERDSNYTT DESEMBER 2014

MINNEORD

Minner er viktige, til slutt er de alt

Hans Levinsen 14.8.1919 - 4.10.2014 En sen høstdag var vi til stede ved en gravferd i Skoklefall kirke på Nesodden. Det var tidligere formann og æresmedlem i daværende Begravelsesbyråenes Forening – Norge, Hans Levinsen, som ble begravet. Det er sjelden man overværer en så personlig og på samme tid interessant og høytidelig seremoni som her. Hele Levinsens nærfamilie deltok med liturgi, taler, minneord, sang og musikk, noe som gjorde et minneverdig inntrykk. Levinsen var født i Norge, men tilbrakte store deler av sin oppvekst i England der hans far arbeidet for Sjømandsmisjonen. Da Norge ble med i krigen var Levinsen i England og han meldte seg da til tjeneste for de norske mynighetene. Her ble han snappet opp av den norske feltprosten i England og var hans assistent til krigen sluttet. Da Levinsen kom tilbake til Norge arbeidet han bl.a. for departementets kontor for krigsgraver. Dette kontoret hadde ansvar for å registrere gravene til nordmenn som døde i utlandet under krigen og om mulig få dem flyttet hjem til Norge. Her samarbeidet han med Thorbjørn Jacobsen fra T.S. Jacobsens begravelsesbyrå. Jacobsen var utnevnt til kaptein i hæren og arbeidet med hjemsendelse og identifikasjon av falne nordmenn. Jacobsen ville gjerne ha Levinsen til å begynne i sitt byrå, noe han også gjorde etter en tid. Han arbeidet i byrået til han ble pensjonert. De siste årene som disponent. I 1979 ble Levinsen spurt om han ville stille til valg som formann i BFN. Som det ofte skjer i foreninger som har etablert seg over tid oppstår det før eller senere motsetninger om veivalget videre. BFN var ikke noe untak og motsetningene var så sterke at det var fare for at foreningen kunne bli delt. I denne stuasjonen var det viktig å få en formann som hadde tillit hos alle parter. Denne mannen var Hans Levinsen og efter en del overtalelser og betenkninger påtok han seg vervet. Levinsen ledet foreningen fra 1979 til 1983.

Vi har 75 års erfaring og et bredt sortiment i alle prisklasser. Vi gir produktog salgsopplæring, profesjonell oppfølging og leverer punktlig. Mulighet for dataskisse før produksjon. Det beste utgangspunktet for gode løsninger.

Selv om Levinsen var en fredsommelig mann vek han ikke unna for å ta et oppgjør med den ukulturen som hadde utviklet seg og da han sluttet som formann hadde han fått orden i rekkene igjen. Han ble da også utnevnt til foreningens andre æresmedlem som takk for det arbeidet han hadde utført. Efter at Levinsen var blitt pensjonist og han var blitt enkemann giftet han seg på nytt med en engelsk dame. Dette medførte at han bodde halve året i England og halve året her. Slik fikk han være sammen med sin nye familie i England og sin efterhvert store familie i Norge. Skal man karakterisere Hans Levinsen er det ordet en gentleman som faller mest naturlig å bruke. En kollega sa en gang om Levinsen «han er en hvit mann» i betydningen han var det umulig å si noe ufordelaktig om. Dette tror jeg alle som kjente Hans Levinsen kan si seg enige i.

Nerlands Granitindustri AS, 6490 Eide • Telefon 71 29 62 33 • Telefax 71 29 66 27 E-post: nerland@varigminne.no • www.varigminne.no

Arne H. Strøm

GRAVFERDSNYTT DESEMBER 2014

– Obduksjon og organdonasjon bør være det normale Det mener sykehusprest Magne Stendal som nå utgir sin medisinske avhandling som bok. Han har vært ansatt ved Ullevål sykehus siden 1980 og har møtt mange pårørende som har stått i de vanskelige valgene i møte med disse temaene. 8

Tekst og foto: Brita Skogly Kraglund

– De har vært helt uforberedt. I tillegg må disse nærgående spørsmålene besvares i løpet av noen timer eller bare noen få minutter. Mitt håp er at tilnærmingen til begge disse virksomhetene blir endret, og at vi får et ganske annet opplegg for informasjon, samtykke og reservasjon enn vi har i dag, mener Stendal. Boka er i første rekke skrevet som et forsøk på folkeopplysning. – Men den er også utgitt med tanke på å skape en opinion. På

kjøpet har jeg fått en akademisk grad, sier han. Vestlendingen var ikke sikker på at han skulle bli prest da han valgte teologistudiet. Men etter feltpresttjeneste havnet han på Ullevål. – Det er noe ved helsetjeneste og sykehus som har tiltrukket meg, særlig kombinasjonen av det helsefaglige og teologi i møte med pasienten. Mitt oppdrag her er å stå til tjeneste for samtale og rådgivning for mennesker som rammes av sykdom, ulykker og død. Jeg skal også forrette kirkelige handlinger.

GRAVFERDSNYTT DESEMBER 2014

Stendal beskriver et stort sykehus som en mangfoldig møteplass; for ulike yrkesgrupper og for mennesker i skjøre livssituasjoner. – Det kan være krevende. Og det er en myte at arbeidet på sykehuset er ensidig. Kommer man på innsiden, åpner det for mange ulike møter med mennesker og skjebner. Da snakker vi ikke bare om pasienten, men om alle som en innleggelse og avslutning av livet berører. Her kommer også gravferdsbyråene inn som en viktig samhandlingspartner. Hvorfor ble du så interessert i obduksjon og donasjon? – Det blusset opp en offentlig debatt om temaet i 1982. Den hadde sitt utspring på Ullevål i dette bygget vi sitter, og som huser blant annet sykehusets kapell. Medisinerstudentene var urolige over praksisen ved obduksjon. De publiserte en artikkel i sitt eget blad.

Huskestue i fagmiljøene Dermed tok media fatt i emnet, og det ble huskestue i fagmiljøene og forvaltningen rundt dette spørsmålet. Obduksjon fikk et belastet renommé utad. Dette kom preses i Den norske kirke, Andreas Aarflot, for øre. Han bestilte en betenkning fra Stendal om praksis og etikken rundt obduksjon. – Jeg hadde orientert meg om forholdene på forhånd ved at jeg ble invitert inn i samtaler med ledelsen for patologisk avdeling. Sykehusledelsen mente at det var lurt. Senere dro Olav Hilmar Iversen på Rikshospitalet ham inn i et bokprosjekt over temaet. «Den medisinske undersøkelse etter døden. Obduksjon.» Bidragsytere fra medisin og jus, og tro- og livssynssamfunn gikk sammen om å skrive.

Tett innpå livsavslutning – Helt siden jeg begynte på Ullevål har jeg levd tett inn på livsavslutning, og i den forbindelse også donasjon, når situasjonen medisinsk sett har åpnet for dette. Ikke sjelden får vi prester da med familien å gjøre. Selv om spørsmålet om organdonasjon i første rekke håndteres av behandlende lege, ønsker gjerne pårørende også å ha samtale med presten. Det hender sågar at legen ønsker å ha meg med som en bisitter under disse vanskelige samtalene. Da stiller jeg opp. Legen kan fornemme at det kommer spørsmål som gjør det greit å ha meg med.

GRAVFERDSNYTT DESEMBER 2014

De fleste donasjoner blir rekruttert fra pasienter med store hodeskader. – Hva skjer – helt konkret? – Den aller første behandlingen starter på skadestedet og i ambulansen på vei til sykehuset. Etter innkomsten er det ulike undersøkelser og nødvendig behandling som også innebærer billeddiagnostikk. Mens bilder, observasjoner og prøvesvar tolkes, venter pårørende i en tilstand der de svever mellom alt og ingenting. En eventuell operasjon kan ta timer. De pårørende sitter eller går da anspente rundt på venterommet. En stor utfordring i denne situasjonen kan være ulike familiestrukturer. – Kanskje har mor og far til pasienten splittet opp og derfor ikke sett hverandre på en stund før de møtes igjen i dette kaoset. De kan også ha nye partnere. Stendal tar en pause før han fortsetter forklaringen: – Ved alvorlige hodeskader, holdes sirkulasjonen i hjerte og lunger ved like ved hjelp av respirator. Og selv

Fakta om Magne Stendal Cand. theol. fra Det Teologiske Menighetsfakultet Prest ved Ullevål sykehus Medlem av Klinisk etikkomite ved Ullevål siden 1994. Har videreutdanning i pastoralklinisk arbeid og psykodisipliner. Er utdannet gruppepsykoterapeut fra Institutt for gruppeanalyse Har bred erfaring fra sorgarbeid og har gjennom en årrekke drevet både sorgog terapigrupper Disputerte i 2009 for dr. philos.-graden ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.

Stendal er også opptatt av at det i dag foretas for få obduksjoner og donasjoner fra døde pasienter.

om hjerte og lunger tilsynelatende er i funksjon, er pasienten like fullt død når blodsirkulasjonen til hjernen har opphørt. Den er da uopprettelig. Her er prosedyrene helt pålitelige. På dette området har Norge vært et foregangsland i europeisk sammenheng, forklarer han. Når to uavhengige leger som ikke er knyttet til pasientbehandling har fullført undersøkelsene og konkludert med død, blir dette formidlet fra behandlende lege til de pårørende. Dette skal gi garantier mot at de tar ut organer for tidlig. Da, om ikke

tidligere, kommer spørsmålet om donasjon. Dette er legene pålagt å gjøre, og lovverket hjemler retten for pårørende til å reservere seg.

Ønsker endring i systemene – Og her ønsker du forandringer? – Ja, ut i fra flere forhold. Ikke minst fordi jeg mener dette i første rekke bør være et spørsmål den enkelte selv må avklare. Også tidspunktet og arenaen for et slikt spørsmål er i dag malplassert. Jeg sier ikke at informasjonen om uttak av organer ikke

angår familien, men jeg sier at spørsmålet mer enn noen annen angår den som skal være gjenstand for inngrepet. Dagens praksis avspeiler ikke denne erkjennelsen, heller ikke når det gjelder obduksjon Stendal er også opptatt av at det i dag foretas for få obduksjoner og donasjoner fra døde pasienter. – Vi trenger organer for transplantasjon. Også hornhinner. De får vi fra de døde, ellers får vi dem ikke. Og vi trenger langt flere obduksjoner.

GRAVFERDSNYTT DESEMBER 2014

– Den eneste forklaringen må være at vi ikke skjønner visse sammenhenger; at vi selv med vår reservasjon i bunn og grunn svekker den samme grenen vi håper på skal bære oss når det kommer til stykket. – Hvordan mener du systemet bør være? – De fleste av oss håper naturligvis på at det skal være både friske organer og hornhinner tilgjengelig hvis vi selv eller noen i familien trenger slike. Likedan forventer vi topp medisinsk kompetanse under et sykdomsforløp. Hvordan kan vi da ha en kultur og et regelverk som helt kamuflerer nødvendigheten av at vi bidrar til å opprettholde betingelsene for disse tjenestene, spør han og svarer selv: – Den eneste forklaringen må være at vi ikke skjønner visse sammenhenger; at vi selv med vår reservasjon i bunn og grunn svekker den samme grenen vi håper på skal bære oss når det kommer

til stykket. Mange er tydeligvis ikke klar over at obduksjon er den viktigste form for evaluering og kvalitetssikring av den sykdomsbehandlingen som har funnet sted før dødsfallet, og den mest pålitelige måten å finne frem til dødsårsaken. Omfanget av slike inngrep er i dag urovekkende lavt. Her savner jeg et løft og klar tale fra offentlige myndigheter om betydningen av dette, mener Stendal.

Boken rettet mot flere målgrupper

Skeptisk til privat stiftelse

Stendal sier boka tar leseren inn i en verden av spørsmål, informasjon og refleksjon.

Sykehuspresten er også skeptisk til at en privat stiftelse utformer donorkort. – Stiftelsen Organdonasjon har gode hensikter, men ordningen omfatter bare indre organer og utelater både hornhinner og obduksjon. Minst like tvilsomt er det at den gjør spørsmålet om å donere indre organer man selv som død ikke lenger kan bruke, til gjenstand for uttrykkelig samtykke. Er det bedre at dødskreftene får hånd om organene mine enn at de kan forlenge andre sine liv? Hvorfor skulle det være påkrevet å innhente et uttrykkelig samtykke til dette? Det må da være tilstrekkelig at de som ikke ønsker å delta i en slik fellesdugnad, får reservere seg. Tilsvarende tankegang bør gjelde ved donasjon av hornhinner og medisinsk obduksjon. – Har du valgt feil yrke? Burde du heller vært lege ? – Nei, jeg har ikke selv den følelsen. Jeg mener snarere at jeg med min fagbakgrunn har hatt noe å fare med på dette feltet. Jeg mener i det store og hele å ha levd opp til skomakeren sitt råd om å bli ved sin lest. At jeg i denne forbindelse kanskje har flikket noen andre «skopar» enn hva som er gjengs med min bakgrunn, har så avgjort vært utviklende.

Boka, som er på 1200 sider, sikter i følge forfatteren mot flere målgrupper. – Jeg er her bevisst på meg selv som første adressat. Rett og slett for å klargjøre mitt eget ståsted i dette terrenget. Men den viktigste målgruppen er lesere som til daglig står utenfor sykehusverdenen, siden det fra før ikke er skrevet noe til folkeopplysningens fremme om dette temaet.

– På denne måten vil den bevege leseren til å gjøre seg opp sin egen mening. I tillegg retter boka seg mot de ulike fagmiljøene. – Obduksjon er aktuelt over hele behandlingsskalaen. Noe av det jeg mener er spesielt ved denne boka er at den vinkler to bestemte medisinske spørsmål fra helt andre faglige ståsted: fra teologiens, psykologiens, jussens, samfunnsfagenes, historiefagets og etikkens verksted. Disse innfallsvinklene kommer i tillegg til den medisinske redegjørelsen.

Ny lovgivning? Han håper også forvaltningen vil merke seg boka. – Jeg mener boka målbærer flere viktige synspunkt som er verdt å overveie også for sentrale myndigheter. Avslutningsvis har jeg latt resonnementene mine munne ut i et eget forslag til ny lovgivning. Den nåværende fra 1973 er for lengst moden for revisjon. Her ser departementet ut til å være enig med meg, siden de forbereder en lovrevisjon i nær framtid. – Mange i begravelsesbyråene treffer mennesker som nettopp har møtt disse spørsmålene. Vil de ha nytte av boka?

Medisin frå død til liv I påvente av at boken blir tilgjengelig hos bokhandlere, kan den bestilles fra Fagbokforlaget på tlf. 55 38 88 38 eller e-post: ordre@fagbokforlaget.no.

– I respekt for både samhandlingen med sykehus og pårørende mener jeg at ingen byråer bør være ukjent med denne boka. Ikke minst for denne bransjen er dette i første rekke en oppslagsbok å ha for hånden. Der kan man raskt lese seg til faktiske forhold, blant annet hva de enkelte tros- og livssynssamfunn mener om obduksjon og donasjon.

En bred presentasjon av boka er også å finne på www.obduksjon.no.

GRAVFERDSNYTT DESEMBER 2014

Dødssosiologen er blitt pensjonist Da Per Tanggaard skulle handle inn bøker for å skrive hovedfagsoppgave om dødens plass i samfunnet, mistenkte ekspeditøren ham for å planlegge selvmord. Omtrent 40 år senere smiler pensjonisten når han tenker på episoden. Han var sosiologistudent, og veilederen hans, Otto Hauglin, sa : «Per du skal skrive om døden». – Da jeg hadde valgt tema og kom til Universitetsbokhandelen for å hente en god del bøker om døden fra USA, England og Frankrike, så kvinnen i kassa rart på meg. Hun tenkte nok sitt, ler dødssosiologen. Han har akkurat sluttet i jobben som seniorrådgiver i Kirkerådet. Der har han vært ansatt i 35 år.

GRAVFERDSNYTT DESEMBER 2014

Tekst og foto: Brita Skogly Kraglund

– Men karrieren startet i studietiden med sommerjobb hos Jølstad begravelsesbyrå. Der fikk jeg innsikt både i byråets arbeid og i pårørendes møte med døden. Jeg jobbet der i seks, sju år. Også kona mi og to av sønnene mine har samme erfaring, forteller han. Sitt første møte med døden hadde han som sjuåring hjemme på Brunlanes. – Trillingbrødrene mine og jeg var ute og lekte. En kamerat ropte: «Bestefaren min er død, kom og se!» Vi løp inn og tittet der han lå i kisten. Vi hadde hatt et godt forhold til ham, så vi skjønte nok ikke dramatikken, men vi sto og betraktet ham. Etter noen minutter løp vi ut og lekte igjen. Så jeg fikk et naturlig forhold til døden. Det har jeg hatt hele tiden siden. Han blir stille et øyeblikk, før han fortsetter: – Det å se døde har ikke gjort meg vondt, bortsett fra da far plutselig døde, bare 60 år gammel, tre år etter at jeg var ferdig med studiet. Vi kom inn på bårerommet, og selv om vi snakket til ham, var det ikke mulig å få kontakt. Han var død. Det var så mye vi gjerne skulle ha snakket om. Per har en yrkestittel det ikke finnes mange av. – Vi har mange profesjoner rundt døden; lege , sykepleier, psykolog, sykehusprest og byråer. Men dødssosiologer finnes det ikke mange av. I Danmark fant jeg en bok med undertittel dødssosiologi. Der skrev forfatteren i forordet om den kjente, norske dødssosiologen Per Tanggaard. Det var en artig opplevelse.

Tanggaard opplevde det meningsfullt å jobbe i begravelsesbyrå – Det var meningsfullt overfor de pårørende, i samtaler og den tilrettelegging vi som byrå gjorde for å finne gode løsninger for deres behov og ønsker som kunne hjelpe dem i sorgprosessen. Men jeg husker godt at jeg reagerte på at en del prester ikke hadde hatt kontakt med familien før de møttes til begravelse. Dette var begynnelsen av 1970-tallet. Begravelser var et nødvendig onde for en del prester. I dag har sorgen fått en langt større oppmerksomhet Nå legger prester og seremoniledere, i samtale med de etterlatte, veldig godt til

– I Sverige så jeg en gravskrift, «Bilägare , død1906.» Slike som sier noe om avdøde synes jeg er fine, sier Per Tanggaard.

rette for at gravferden og sorgprosessen skal bli god. – Jeg har møtt mange gravferdskonsulenter på kurs og konferanser. De er dyktige, opptatt av jobben sin og hjelper og veileder mennesker i en vanskelig situasjon. I hovedfagsoppgaven skrev Tanggaard at døden var tatt bort fra de pårørende. 80 prosent døde utenfor hjemmet, på sykehus og aldershjem. Det var de profesjonelle som gjorde jobben, de etterlatte ble ofte tilskuere. – Dette har forandret seg mye. Tidligere godtok man det man fikk. Nå er de individuelle behovene mye sterkere. Pårørende vil selv være med og bestemme og legge

til rette for å få en god gravferd. Det er bra. Det gjør noe med sorgen når du får lov til å delta, ikke bare være passiv tilskuer. – Hva hadde du tenkt å bruke kunnskapen fra hovedoppgaven til? – Det var det mange som lurte på. Jeg begynte som kateket i Østre Aker kirke. Der tok jeg blant annet med konfirmantene til kirkegården. Det tror jeg ingen hadde gjort tidligere. Noen foreldre reagerte, men konfirmantene opplevde det som veldig spennende og interessant, men også litt skremmende. De lyttet. De møtte noe uventet, men mange hadde møtt døden i nær familie og vi hadde fine samtaler om et viktig tema.

GRAVFERDSNYTT DESEMBER 2014

Etter tre år som kateket fikk han jobb i Kirkerådet som forsøksleder – For Kirkerådet var det spennende at jeg var sosiolog og kunne være brobygger mellom teologi og jus. Jeg så på kirken med litt nye øyne. Ganske tidlig ble Tanggaard med i arbeid med Gravferdsloven og forskriftene til denne og også det som handlet om gravferdsliturgi. I tillegg ble han styremedlem i Norsk forening for kirkegårdskultur og leder av Gravferdsrådet, der han har vært leder til han ble pensjonist. – Med min bakgrunn og mine erfaringer gikk jeg inn i disse områdene med ganske stor entusiasme og hadde mange forslag til endringer. – Som hva? – Det opprørte meg at dødfødte barn og barn som døde under fødselen ble lagt i fremmede graver. De hadde ikke rett til egen grav. I samarbeid med Kirkerådet, barneavdelingene ved Rikshospitalet og Ullevål sykehus, utarbeidet vi veiledningsstoff for pårørende til dødfødte. I den prosessen ble mitt engasjement for at dødfødte barn skulle ha rett til egen grav, stor. Det tok lang tid, men det gikk gjennom. Han forteller at det nå er mulig å få egen grav også til barna som ble gravlagt anonymt for mange år siden. – Jeg er veldig glad for at jeg har fått være med på disse forandringene, sier han. Det betyr mye for foreldrene, som ikke har visst hvor deres barn ble begravet. Tanggaard har også jobbet mye med fristen for gravlegging som inntil for få år siden, var åtte dager. – Nå har vi fått ti virkedager, og det er viktig i vårt samfunn hvor familiene ofte bor så spredt. Det viktigste med en begravelse er at familien kommer sammen. Dermed er ofte fredager og mandager de beste dagene. Men mandager har ofte presten fri.

Hvorfor ikke benytte lørdager, spør Tanggaard

Jeg tror de fleste har godt av å ha en grav å gå til. Ikke minst når neste generasjon kommer og de voksne kan fortelle at «her ligger bestefar, oldemor». Ved askespredning har man ikke noe sted å gå til. Ut fra et sorgsynspunkt og vår kristne tradisjon, er jeg ikke begeistret for den nye bestemmelsen, men mener det kan være riktig for personer som har et annet livssyn og en annen kulturbakgrunn – Men – legger han til – jeg ser at det finnes mange familier med dårlige relasjoner, og også folk som ikke vil at deres nærmeste skal «ha noe bryderi med meg», som de kaller det. Det synes jeg imidlertid de nærmeste etterlatte bør få bestemme. Dessuten dersom alle hadde valgt å spre asken for vinden, da hadde døden og gravplassene blitt borte. I dag graver vi etter levninger fra våre forfedre i håp om å finne noe kulturhistorisk interessant. Vi trenger kirkegårder der vi kan plassere våre døde. Han synes det er fint og nyttig å diskutere praktiske ting i forbindelse med egen gravferd med familien. – Dette har vi gjort mange ganger. Jeg har noen ønsker, men jeg skal ikke bestemme. Men hvis jeg skulle velge, ville jeg gjerne vært med på å synge salmen «Deg være ære, Herre over dødens makt!» og «O bli hos meg!» Jeg har også spart på alle gravferdsprogrammer fra begravelser jeg har deltatt i, og jeg har arvet min mors samling. Når jeg blar i dem liker jeg best de programmene som har et bilde av avdøde på forsiden. Det gir gode minner. – Hvordan har arbeidet ditt blitt verdsatt i Kirkerådet? – Det har vel vært litt sånn at «dette med død og gravferd tar Per seg av». Liturgien er det mange som er opptatt av, og det er bra, men jeg synes kirken bør være mer opptatt av kirkegårdspolitikk. Når vi nå legger til rette for at alle livssynssamfunn skal få gravferd i samsvar med deres religion, livssyn og kultur må vi spørre hva som er viktig for Den norske kirkes medlemmer i fremtiden. Disse spørsmålene bør holdes levende hele tiden.

For to år siden ble loven om askespredning forandret. Det har blitt enklere å spre aske for vinden.

Seniorkonsulenten har hatt mange andre oppgaver ellers i Kirkerådet.

– Jeg har et ambivalent forhold til dette.

– Jeg har jobbet med kirkelig statistikk,

GRAVFERDSNYTT DESEMBER 2014

kirkeordningsspørsmål, kirkerett og regler for valg til kirkelige organer for å nevne noen områder. – Hva er aktuelt akkurat nå? – Kirkegårdens plassering og profil i lokalsamfunnet. Kirkegården bør være et vakkert sted der man kan vandre rundt, søke stillhet og se fine gravminner. Kirkegårdene må ikke bli en oppbevaringsplass for de døde på avstand fra der folk bor. En vakker kirkegård sier noe om folk som bor der, om bygdekulturen, og om kirkevergens, gravferdsforvaltningens og kommunens vilje til å hegne om det stedet der innbyggerne blir stedt til hvile, og her vil jeg gjerne gi en honnør til alle dem som har tatt vare på kulturskatter og som kreativt fornyer våre kirkegårder. – Liker du å gå i begravelser? – Ja, en begravelse gir meg mye som refleksjon over dette livet og det neste. Det er en fin måte å ta farvel på, se kisten og lytte til minneordene. I tillegg er det jo ofte godt å møte de sørgende og slekt og venner. Det er en fin måte å styrke båndene på og kjenne på samhørighet.

Han trives på kirkegårder også – Jeg nyter dem på godt og vondt. Jeg har vært på mange både i Norge og i utlandet. Noen er flotte og godt stelt. Andre ganger tenker jeg at jeg gjerne skulle ryddet og ordnet. Når jeg ser fin smijernsutsmykning eller et vakkert gravminne synes jeg de er med på å forskjønne kirkegården. Han forteller om én favoritt når det gjelder gravskrift. – I Sverige så jeg denne: «Bilägare , død1906.» Slike som sier noe om avdøde synes jeg er fine. Han var sikkert en glad bileier. Det var ikke mange som hadde bil på den tiden. – Hva skal det stå på ditt gravminne? –Jeg synes det er fint med noe som kjennetegner avdøde, men det kan ikke stå seniorrådgiver. Dødssosiolog virker også sært. Men jeg kan veldig gjerne tenke meg at det står «Min nåde er deg nok».

ALL MAKT I DENNE SAL VIRKEKONFERANSEN 2014 Med over 800 deltakere og svært gode tilbakemeldinger fra medlemmene i Virke Gravferd som var til stede på årets arrangement kan man tillate seg å kalle årets Virkekonferanse en suksess! Aktuelle foredrag, interessante diskusjoner og dyktige programledere sto på agendaen. Inspirerende er det også å møte ledere fra andre bransjer i Virke. Det gir inspirasjon, påfyll og arbeidsglede, melder de som var til stede!

MERK! Sett av dagen til neste års konferanse allerede nå: Onsdag 4. november 2015!

GRAVFERDSNYTT DESEMBER 2014

Landsmøtet

Virke Gravferd 28.–31.mai 2015

Sett av helgen

28.–31. mai! Invitasjon kommer januar 2015

Clarion Hotel Energy Stavanger

50-årsjubileum for BFN/Virke Gravferd Hva kreves av fremtidens begravelsesbyrå? Opplevelsestur til Flo og Fjære

Innlegg av Henrik Syse

GRAVFERDSNYTT DESEMBER 2014

En master i gravferdstjenester kanskje? 60 studiepoeng og MBA-tittel. Formell universitetsutdannelse og økt kunnskap om faget og bransjen. Hvem blir første norske med tittelen FuSeMBA?

Virke Gravferd ønsker seg norske master-studenter. – Det er lagt ned mye arbeid for å skape en utdanning som gir mastergrad i vår bransje. Det er store variasjoner i hvordan gravferd praktiseres rundt om i Europa, og nå har de skreddersydd et studie som vil være like nyttig enten man driver byrå

–For å få mastergrad må man gjennomføre alle modulene, og i tillegg kreves det at man har en bachelorgrad fra tidligere, sier Carme Plana ved IL3-University og Barcelona. For å få mest mulig praktisk læring er studiesamlingene lagt til fem forskjellige land, der man ved siden av vanlig undervisning får lære mer om skikkene i de respektive landene. - Vi skal ha seks uker hvor studentene kommer sammen og får undervisning i ulike land. Vi har et tett og godt samarbeid både med begravelsesbyråenes organisasjoner og enkelte gravferdsbyråer både i Spania, Italia, Tyskland, England og Frankrike, der masterstudentene får førstehåndskunnskap fra bransjen, sier Plana.

Ny generasjon byråledere Plana mener utviklingen i gravferdsbransjen i Europa krever nytenking.

MASTERGRAD: Bransjedirektør Gunnar Hammersmark er spent på hvem som blir første nordmann med mastergrad i gravferdstjenester. Tredje utgave av Funeral Services Master Business Administration – FuSeMBA – har opptak fram til 15. februar og studiestart 1. mars.

Tekst og foto: Tore Huuse Øwre

I lang tid har The European Fedreration of Funeral Services (EFFS) forsøkt å lage det «rette» opplegget for å kunne tilby en Master of Business Administration – MBA – for gravferdsbransjen. Dette har vært utfordrende, da religion, kultur, tradisjoner og yrkesutøvelsen rundt om i Europa er vidt forskjellig.

Håper på norsk deltakelse To ganger tidligere er det kjørt MBA-program for bransjen og hele tiden utvikler studiet seg. Det tredje, og så langt mest komplette master-programmet for bransjen har de utviklet sammen med IL3-University of Barcelona. I mars er studiene i gang, og bransjedirektør Gunnar Hammersmark i

GRAVFERDSNYTT DESEMBER 2014

i Spania eller i Norge. Vi har våre fagkurs her, men dette er et formelt godkjent master-program. Jeg håper dette kan være av interesse for noen her i landet, og det blir spennende å se hvem som blir første nordmann med mastergrad i gravferdstjenester, sier Hammersmark.

21 måneder og fem land Hele MBA-programmet tar totalt 21 måneder å gjennomføre og gir 60 studiepoeng, tilsvarende 1500 timer undervisning. Mye er nettbasert, og i tillegg er det seks ukers undervisning ansikt–til–ansikt i fem europeiske land. Studiet er bygd opp av 12 moduler, og man kan også velge enkeltmoduler.

– Det er enorme utfordringer knyttet til store endringer i markedet, endrede lovverk, kulturelle og sosiale endringer. Funeral Services Master Business Administration er et prosjekt for å utdanne en ny generasjon byråledere bedre rustet til å møte disse utfordringene, sier Plana. – Kompetanse er alltid viktig. Nå har også vi i Norge mulighet til å ta en bransjetilpasset mastergrad. Tidligere har høyere utdanning i vårt fag vært veldig geografisk betinget. Studiene har vært tilpasset det enkelte land, kultur og tradisjon. FuSeMBA gir også oss fra Norge mulighet til å ta en formell utdannelse i vårt fag, og kunnskapsformidlingen er så godt tilpasset at nytteverdien for oss er like stor selv om undervisningen foregår i Spania, Tyskland eller England. Har man lyst til å lære mer og ruste seg for framtida kan jeg anbefale dette, sier Hammersmark.

Estetisk flott bårerom • Store lasterom fra begge sidedørene • Oppbevaring i gulvet • Stopper for vogn under uttrekk

Ny modell Mercedes V klasse nå på det Norske markedet med spesialtilpasset innredning som setter ny standard for begravelsesbil. Veldig allsidig bil med mange muligheter for oppbevaring av utstyr og tilbehør. Fem store lasteluker, leveres med manuelt eller elektrisk uttrekk med tilt funksjon. Også to kisteløsning tilgjengelig. Leveres i mange utstyrs og farge kombinasjoner, individuelle innredningsløsninger tilpasset ønske og behov. Innredningen kan enkelt flyttes over til neste bil etter endt bruk, bygges tilbake til personbil.

www.begravelsesbil.no

For store bilder og utfyllende informasjon:

ygging for omb r e g la å Biler p

NY MERCEDES V KLASSE SETTER NY ESTETISK STANDARD FOR INNREDNING AV BEGRAVELSESBIL OGSÅ MED 4 MATIC • EXECUTIVE INNREDNING

NY MODELL CADILLAC ESCALADE

NY MODELL CADILLAC XTS

NY MODELL LAND ROVER

NY MODELL C-KLASSE SPESIALBIL

Mercedes C klasse forlenges og bygges tilnærmet likt E klassen både utvendig og innvendig, ny modell Cadillac XTS spesial bil med innredning tilpasset Norske forhold, Land Rover Vouge og Cadillac Escalade med elektrisk uttrekk og tiltfunksjon. Alle bilene leveres Custom made med Executive innredning. Ta kontakt for mer utfyllende informasjon om det nye modell programmet

NYTT SPENNENDE MODELL PROGRAM KOMMER I 2015

Ny modell Mercedes GL er klar som begravelsesbil. Denne bygges om fra perosnbil med flere alternative innredningsløsninger, fra en standard med fast gulv til en topp moderne innredning med elektrisk uttrekk, løft av gulv for adkomst til god lagerplass og tilt funksjon for enklere innlastning. Bilen kan leveres i flere farger og utstyrsnivåer.

MERCEDES GL

sjon ing funk t l i bygg t m d o e for Nå m lager å p r Bile

Spesialbygget Mercedes E-klasse som VF 250 CDi og VF 350 V6 4-Motion har blitt en salgssuksess i Norge. Denne bilen er utviklet i samarbeid med begravelsesbransjen og kan leveres i mange varianter. Nyhet nå, 4-hjuls trekk og bårerom tilpasset to kister.

SPESIALBYGGET MERCEDES E-KLASSE

Over 20 biler levert i Norge til nå!

Bil på l ager fo r rask l evering

Estetisk flott bårerom • Store lasterom fra begge sidedørene • Oppbevaring i gulvet • Stopper for vogn under uttrekk

uttrekk med tilt funksjon. Også to kisteløsning tilgjengelig. Leveres i mange utstyrs og farge kombinasjoner, individuelle innredningsløsninger tilpasset ønske og behov. Innredningen kan enkelt flyttes over til neste bil etter endt bruk, bygges tilbake til personbil.

For mer informasjon: www.begravelsesbil.no

Ta kontakt for ytterligere informasjon og pristilbud: Jan Erik Naley på tlf. 951 02 600 eller janerik@naley.no

Erfaring gir trygghet

1990-2010

20 år

Eksklusivt for personer tilknyttet begravelsesbransjen.

Trykk liker på begravelsesbil Hold deg oppdatert og vinn gavekort på utstyr til kr. 5000,-

Bil på lager

Meget bruksvennlig og allsidig bil, kan bygges etter ønske og behov, ble en suksess under Landsmøtet.

CADDY MAXI 4 MOTION

NY MODELL CADILLAC ESCALADE

Tradisjon dominerer på kirkegården – Stilmessig er vi på 1980-tallet, mener Sverre Fekjan. I 2008 gjorde han en analyse av endringene av symboler og tekster på Møllendal kirkegård i Bergen sett fra et religionsvitenskapelig perspektiv. – Et av de viktigste symbolene på våre gravplasser har vært korset. Helt fram til 1960- og 1970-tallet brukte de aller fleste kors. Da avtok hyppigheten i bruk av kors.

Tekst og foto: Alf Bergin

Fra forskning på dødsannonser vet vi at enkelte bruker korset fordi de faktisk ikke ønsker et kristent symbol. Andre undersøkelser gir uttrykk for at mange tolker korset i retning av et dødssymbol. En stjerne betyr fødsel mens korset betyr død. – Fremdeles fungerer korset som et dødssymbol, men kanskje har det fått en sterkere religiøs betydning på grunn av vårt multireligiøse samfunn?, spør Fekjan.

Strenge vedtekter – På 1960-tallet ble det innført strenge vedtekter der alt måtte godkjennes, fortsetter han. – Det var først og fremst minneteksten som skulle brukes for å uttrykke noe personlig. Siden den tid har det tiår for tiår blitt lempet på de strenge kravene, sier han. Sverre Fekjan har skrevet en mastergradsoppgave om emnet. I dag arbeider han med et historisk doktorgradsprosjekt ved Universitetet i Tromsø. Trender blant gravminner og symboler ved Møllendal kirkegård i Bergen var utgangspunktet for hans forskning, der han tok for seg perioden fra 1874 til 2004.

Endringer av tekster og symboler på Møllendal kirkegård har blitt analysert av Sverre Fekjan. De dannet grunnlaget for hans arbeid med hans mastergrad. Foto: Suzanne Anett Thobro

Gravplassen: Et ytringsmedium – For mange ble kirkegården et uttrykk for stilideal innen landskapsarkitektur. I dag må man søke om det meste, likevel er gravplassen blitt et slags ytringsmedium, sier han. Gravskikkene ble i etterkrigsårene regulert svært nøye. Da fikk også landskapsarkitektene stor innflytelse på kirkegårdene. Kirkegården, slik den ble anlagt etter andre verdenskrig, er lite endret siden hagearkitektene satte sitt preg på den. Det reguleres fremdeles ofte slik at det er bestemte felt med egne krav til størrelse og form på gravminnene.

Innstramminger Mye tyder på at de første innstrammingene i vedtektene skjedde mot slutten av 60–tallet i Bergen. En nøyaktig tidfesting er noe problematisk fordi de tidligste vedtektene ikke er datert. – Fokuset på viktigheten av et personlig og individuelt uttrykk, kommer først når muligheten til å gjøre noe individuelt ble betydelig innskrenket. Hovedinntrykket er og blir at det er tradisjon som dominerer på kirkegården.

GRAVFERDSNYTT DESEMBER 2014

Dette er den norske kirkes årbok fra 1954. Året etter blir teksten nesten ordrett benyttet i de første forslag til lokale vedtekter fra Kirke- og undervisningsdepartementet.

Pål Sælands syn på kirkegårder i 1955: «Og så hev då mange av kyrkjegardane her i landet vorte beint fram lesde ned i stein, so dei i dag er kalde, livlause øydemarker av stein i alle former, og der steinen hev vore for dyr, hev dei i staden trøysta seg med sement på same måten…» – En ny trend er eksempelvis bruken av bamser på barnegraver, selv om bamsen ikke er et symbol på døden. Bamsen kan i en slik sammenheng forstås som et symbol på barnet, sier Fekjan.

Kirkegårdens «smakspoliti» Sverre Fekjan mener at tidligere gravlundssjef og hagearkitekt Pål Sæland kan tilskrives mange av de normer og regler som er blitt toneangivende etter krigen. I 1954 forfattet han en artikkel i «Årbok for den norske kirke». Denne artikkelen kan være med på å forklare de strenge premissene som ble lagt til grunn for regulering av gravplassene.

– Dette var den tiden da hagearkitektene begynte å legge premisser for utviklingen av gravplasser og gravminner. – Flere av de forslagene som ble presentert i Sælands artikkel, er tilnærmet ordrett gjengitt i forslaget til kirkegårdsvedtekter som Kirke- og undervisningsdepartementet i 1955 sendte til landets kommuner, forklarer Fekjan. – Jeg er usikker på om Sæland hadde en formell rolle i arbeidet med departementets forslag, men det er et svært tydelig samsvar mellom de to tekstene. Forslaget til vedtekter fra departementets side slår fast at slik og slik skal det være, uten noen videre begrunnelse. I årboka derimot, argumenteres det mer fremtredende, og man får et klart inntrykk av ideologien som ligger bak.

Lite flatterende Allerede på 1950-tallet beskrives den historiske utviklingen i bruk av gravminner på en lite flatterende måte. Pål Sæland beskriver at sosial og økonomisk utjevning på 1800-tallet førte til flere gravminner, og at det gamle lokale kvalitetshåndverket ble utkonkurrert av billige og standardiserte industri-gravminner. Som om ikke dette skulle være ille nok, rådde det «eit ålment smaksforfall med famlande leiting etter noko nytt millom tidlegare tiders former og stil». Gjennom alle år har diskusjonen gått om utformingen av norske kirkegårder. Om bruken av symboler og utforming av gravminner. Sverre Fekjan arbeider fortsatt med gravminner. Nå er det obelisker som tar mye av hans tid. Sommeren 2011 observerte han et gravminne på en norsk kirkegård med en statue av Buddha. Her var det i tillegg forskjellige symboler i skjønn forening. En katt, anker, femarmet stjerne, latinsk kors, engler, roser, en fugl og lykter – i tillegg til beplantning. Som religiøst uttrykk kan det forstås som motsetninger. Men, det kan også forstås dit hen at religiøse gjenstander brukes fordi de er pene, ikke fordi de betyr noe spesielt religiøst, avslutter Sverre Fekjan.

Det store bildet: Sverre Fekjan var på mye feltarbeid i forbindelse med sin mastergrad. Her fra Møllendal kirkegård i Bergen, der det er en obelisk som blir grundig dokumentert. Foto: Lars Atle Lauvås I Norge er det ikke vanlig med en sammenstilling av mange forskjellige symboler. – For første gang så jeg en Buddhastatue på en kirkegård, forteller han. Foto: Sverre Fekjan.

GRAVFERDSNYTT DESEMBER 2014

LESERINNLEGG Én ting må være klart; arbeidsgiver har et ansvar for sine ansatte. Og når man har ansatte som utsetter seg selv for potensiell smitte, må disse beskyttes så godt som mulig. Derfor har arbeidsgiver plikt til å tilby vaksine til alle sine ansatte (Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer på arbeidsplassen, § 10), og hvis smitte oppstår uten at vaksine er tilbudt, vil arbeidsgiver kunne holdes ansvarlig. Derfor er tilbud om vaksinering et svært enkelt og rimelig alternativ.

Hvordan og hvilke vaksiner Vi tok kontakt med en bedrift som heter Din Reisevaksine. Etter å ha forklart vår yrkesutøvelse, ble jeg anbefalt følgende: En fellesvaksine som gir beskyttelse mot difteri, stivkrampe, polio og kikhoste samt en vaksine mot Hepatitt B. Disse vaksinene skal gi oss en veldig god beskyttelse mot det vi utsetter oss for.

Kjell Endre Bonesrønning får vaksine og smiler tappert.

Vaksinering Vi møter daglig alle slags mennesker, både i vår yrkesutøvelse og ellers. Noe som har vært en naturlig del av våre liv i tusener av år, og som er nødvendig for at vi skal eksistere. Dessverre er det også andre «vesener» som er avhengige av menneskets sosiale behov for å kunne eksistere og spre seg videre. Virus av forskjellige slag er noe vi har kjempet mot så lenge vi har gått på jorda, men fram til helt nylig i menneskets historie er dette en kamp vi stort sett har gått tapende ut av.

Helt fram til 1796, da briten Edward Jenner klarte å fremstille den første alminnelige vaksinen mot kopper. Jenner, sammen med flere andre forskere, fant ut at folk som hadde blitt utsatt for kukopper sjelden eller aldri fikk den mer alvorlige sykdommen kopper. Denne vaksinen var en så stor suksess at kopper ble erklært utryddet av WHO i 1979, og nye vaksiner har sterkt redusert andre sykdomstilfeller i vår tid.

Hvorfor oss i gravferdsbransjen Vi vet aldri hva vi møter. Vi vet bare at vi møter veldig mange forskjellige mennesker, både levende og døde. Og i vår globale verden, hvor vi reiser stadig mer og lengre, utsetter vi oss for risiko for sykdommer som ikke er vanlig i vår del av verden. Og vi kan aldri vite med sikkerhet hva som befinner seg i den kroppen vi er klare for å stelle. Så vi trenger litt beskyttelse når det ikke er sikkert at hansker og stellefrakk kan gjøre jobben godt nok.

Etter avtale kunne en erfaren sykepleier komme til vårt begravelsesbyrå. Dette var selvfølgelig midt i blinken for oss i en travel hverdag, og selve prosessen foregikk som smurt; på bare en halv time var ni av oss vaksinert. Det er viktig å vite at vaksinering mot Hepatitt B foregår i flere omganger. Etter første sprøyte skal man så ta en ny sprøyte etter fire uker, og så en siste sprøyte seks måneder etter det, da har man til gjengjeld en livslang beskyttelse mot denne sykdommen. Ingen av oss ni fikk noen reaksjoner av dette, da slikt er svært uvanlig. Ønsker man mer informasjon om vaksinering kan man kontakte Arbeidstilsynet, de gir råd om yrkesvaksinering i alle tilfeller.

Til slutt Det er viktig at flest mulig vaksinerer seg. Ved flokkvaksinering, altså at de aller fleste i befolkningen er vaksinert, forhindrer man utbrudd av epidemier av det slaget vi hadde før i tiden. Og vi som er i kontakt med så mye forskjellig, bør tenke på hva vi kan føre med oss videre til våre familier og venner. Vaksinering er en enkel og billig beskyttelse.

Christian Svanholm Svanholm begravelsesbyrå

GRAVFERDSNYTT DESEMBER 2014

GRATULERER

BESTILLE ID-KORT NYE MEDLEMMER Det er en glede å melde at vi har fått to nye medlemmer!

 CONRADI BEGRAVELSESBYRÅ AS

ID-kort kan du bestille hos Virke Gravferd ved å sende en e-post til gh@virke.no. Kortet inneholder fargebilde med hvit bakgrunn (passfotostørrelse), navn påbegravelsesbyrå og på den ansatte.

Bergemoen, 4884 Grimstad Daglig leder: Trond Magne Teistedal Tilhører lokalavdelingen Virke Gravferd Agder og Telemark

 SURNADAL OG RINDAL BEGRAVELSESBYRÅ AS

 HERBJØRN HANSSEN 60 ÅR!

Todalsveien 496, 6640 Kvanne Daglig leder: Palmer Vikan Tilhører lokalavdelingen Virke Gravferd Møre og Romsdal

Pris på ID-kort er kr 150,-* Kortholder med klips + kr 25,-* Kortholder med snor + kr 35,-* *alle prisene er eks mva.

Herbjørn Hanssen, adm. dir. og eier i Obed begravelsesbyrå, fylte 60 år 24. november. Han er kjent av mange i Sandnes og distriktet rundt, og omtales ofte som svigersønn til Obed, siden han er gift med eldste datter til Obed Stangeland, Berit Stangeland Hanssen. Han er utdannet maskiningeniør og jobbet noen år på sykkelfabrikken til Jonas Øglænd. Men fra 1984 har han vært tilknyttet begravelsesbyrået.

CRAZY COFFINS UK Kister for en hver smak i Nottingham, England.

GRAVFERDS NYTT  FÅ BLADET RETT HJEM?

Han har medvirket til å videreutvikle familiebedriften, og byrået har i dag en solid posisjon i Sandnesregionen. I tillegg til å være en dyktig bedemann er Herbjørn også kjent som en handy man, og med en oppvekst på Helgelandskysten er det ikke rart at en av hans største lidenskaper er båt! Og når han ikke er i byrået kan du ofte finne han i båthavnen!

Alle ansatte i medlemsbyråer i Virke Gravferd kan kostnadsfritt få tilsendt bransjebladet.

Bransjepolit ikk Medlemstilb ud Bransjestan dard Kompetanse Møteplasser

GRAVFE 4 NYTT RDS Nr.

desembe r 2014

Send en e-post til gh@virke.no med navn, adresse og hvilket byrå vedkommende er ansatt i. Husk å melde adresseendringer!

Vi gratulerer Herbjørn med 60-års jubileet!

MØTEKALENDER for gravferdsbransjen 2015 2.–3. februar

Oslo

DSB-konferansen – Samfunnssikkerhet 2015

Radisson Blu Hotel

3. mars

Oslo

Styret for gravferd – styremøte

Virkes lokaler

9.–15. mars

Oslo

Virke Gravferd Fagkurs Trinn I – Kurs – vår 2015

Virkes lokaler

16.–18. mars

Oslo

Virke Gravferd Fagkurs Trinn II – Kurs – vår 2015

Virkes lokaler

24.–25. mars

Gjøvik

Virke Gravferd Hedmark & Oppland årsmøte

Quality Hotel Strand

14. april

Oslo

Styret for gravferd – styremøte

Scandic Solli Hotel

15. april

Oslo

Virke Gravferd- Representantskapsmøte

Scandic Solli Hotel

28. mai

Stavanger

Styret for gravferd – styremøte

Clarion Hotel Energy

28.–31. mai

Stavanger

Landsmøte i Virke Gravferd 2015 – 50 års jubileum

Clarion Hotel Energy

16.–19. september

Bologna, Italia

FIAT-IFTA Conference og EFFS Meetings/TANEXPO 2015

Bologna

4. november

Oslo

Virkekonferansen 2015

Raddison Blu Scandinavia Hotel Oslo

GRAVFERDSNYTT DESEMBER 2014

Fagkurs gir trygghet og inspirasjon Øyvind Bertelsen-Tangvik og Jørgen B. Budalen setter pris på fagkursene. De gir økt trygghet i hverdagen, mange nye kontakter i nettverket sitt og inspirerer til videre utvikling. Tekst: Tore Huuse Øwre – tore@begravelsen.no

– Vi deltok på Fagkurs trinn 1 høsten og våren 2013–2014. Det gav mersmak. Derfor søkte jeg også om på plass på trinn 2 denne høsten og våren. I tillegg til svært gode faglige kurs, så er det sosiale nettverket og erfaringsutveksling med bransjefolk fra hele landet veldig lærerikt og givende, sier Bertelsen-Tangvik. Han driver familiebedriften Bertelsen begravelsesbyrå på Kyrksæterøra som faren etablerte for snart 40 år siden, og har med seg kona Irene og faren Ola Bertelsen for å få dagene til å gå i hop. Til sammen er det om lag to årsverk og har i gjennomsnitt 100 oppdrag i året.

Relevante tema Første del av Fagkurs trinn to ble gjennomført i oktober. Tre dager på «skolebenken» i Virkes lokaler på Solli plass. På timeplanen sto Virke Gravferds beredskapsplan, Hvordan motvirke utbrenthet, Skifte- og Skifteretten – hvordan kan hverdagens forenkles og forbedres og hva som skjer med det digitale boet etter at eieren av nettsiden dør. – Temaene på fagkurset er veldig relevante for vår hverdag. I tillegg til de nevnte, så synes jeg temaet «Hvordan møte barns sorg» der prest og forfatter Steinar Ekvik var foredragsholder var veldig bra. Han sitter på en enorm kompetanse, og er i tillegg svært god til å formidle. Samtidig er det nesten feil å trekke fram bare én, for her var det mange bra innledere, sier Bertelsen-Tangvik. Kollega Jørgen B. Budalen nikker samtykkende.

FORNØYD: Jørgen B. Budalen (til venstre) fra M. Jacobsen Begravelsesbyrå i Oslo og Øyvind Bertelsen-Tangvik fra Bertelsen Begravelsesbyrå i Kyrksæterøra er svært fornøyd med utbyttet av Fagkurs trinn 2, og anbefaler andre i bransjen å melde seg på kurs. Foto: Tore Huuse Øwre

– Det er utvilsomt høyt nivå på foreleserne her, og det inspirerer og gir kunnskap som jeg enkelt kan ta med tilbake i hverdagen min, sier Budalen. Lover og regler er også høyaktuelt for alle, uansett hvor i landet man holder til. Mange har meldt om familieuenigheter om hvem som har retten til å besørge gravferd, derfor var Virkes egen jurist på området, advokat Jon Fors-Skjæveland, innleder på temaet «Hvem har egentlig retten til å sørge for gravferd».

Skreddersyr kursene – Vi har en del grunnleggende som vi skal gjennom på fagkursene. Samtidig får vi innspill om hva bransjen ønsker og har behov for av kompetanse, og prøver da å tilpasse «pensum» litt etter hva behovet er. Hovedmålet vårt i Virke gravferd er å styrke den enkelte gravferdskonsulent i jobben sin, og da er det viktig med både kunnskap om lover og regler, og ikke minst hvordan man løser oppgavene i hverdagen,

sier bransjedirektør Gunnar Hammersmark. Han ønsker seg enda flere medlemmer på kurs. – Selv om mange har både kompetanse og erfaring, viser det seg gang på gang at kursene er nyttige. Både fordi man får frisket opp kunnskapen og bevisstgjort at dette kan man, og samtidig får man ny kunnskap. Både gjennom måten kursene er lagt opp på med gode innledere og der deltakerne deler erfaringer. Hvordan en sak løses i Kyrksæterøra og i Oslo kan være vidt forskjellig, og begge deler kan være riktig. Uansett utvider dette våre medlemmers kompetanse, og tilbakemeldingene fra deltakerne er veldig gode. Et bevis på det er vel at hele 10 personer fra trinn 2 nå, deltok på trinn 1 forrige år, sier Hammersmark.

Ønsker flere på kurs Trinn to som startet nå i oktober hadde totalt 15 deltakere.

GRAVFERDSNYTT DESEMBER 2014

NYTTIGE DISKUSJONER: Erfaringer deles og spesifikke temaer diskuteres hvordan de blir løst rundt om i det ganske land. Her er det Fredrik Wilhelmsen (fra venstre) og Per Harman Firing fra Klemmetsby - Firing Begravelsesbyrå i Tønsberg, Freddy Hultgren fra Aker begravelsesbyrå i Oslo, Jørgen B. Budalen fra M. Jacobsen begravelsesbyrå i Oslo og Øyvind Bertelsen-Tangvik fra Bertelsen begravelsesbyrå på Kyrksæterøra. Foto: Tore Huuse Øwre

– Vi kunne ønsket oss enda flere kursdeltakere. Tilbakemeldingene er entydige; dette er nyttig og en god investering for både medarbeidere og byrå. Vi hører om flere aha-opplevelser på kurs, og vi ser også de nye kontaktene som knyttes gir nytte tilbake i hverdagen. Folk deler erfaringer

GRAVFERDSNYTT DESEMBER 2014

og hjelper hverandre, ikke bare de dagene de er på kurs, men også når de er tilbake i sine respektive byrå. Fagkurs er verdifullt på mange plan, og jeg håper det blir enda flere søknader om å være med når neste runde settes i gang, sier Hammersmark.

– Dette er så givende både faglig og sosialt, at vi har spilt inn for Virke gravferd å begynne også trinn 3 med fagkurs. Det er alltid noe nytt å lære, både av fagpersoner på ulike tema, men også av kollegaer rundt om i det ganske land, sier Bertelsen-Tangvik.

SSANGYONG RODIUS SsangYong Rodius er Norges rimeligste bårebil med 4x4, høy- og lavserie.

Valgfri høyde på båregulv. Ny stillegående motor. 5 års garanti / 5 år fri veghjelp. Eget vifteanlegg i bårerom med 4 dyser.

Fra kun kr. 349 900,eks. mva.

Unik kjørekomfort. Vi leverer bårebiler over hele landet, og tilpasser båregulv slik du ønsker, i tett samarbeid med vår ombygger N. Jacobsens Karosserifabrikk AS i Lillestrøm.

Hvittingfossveien 25 3084 Holmestrand

Tlf. 33 06 67 77 Mob: 93 43 67 72

www.autocenteret.no

Volvo S80

• Firehjulsdrift, 240 hk • Enkelt sledesystem • Rom for utstyr og plass til kistetralle

Kilometerstand:

Henv.: Magnus Frosterød tlf. 416 55 270

183 000 Prisantydning:

Kr 345.000

www.begravelsesmateriell.no varer Fraktfri levering på alle

fra lager i desember

tore hjul FS110 igjen på lager m/s 92, 5.5 Nå ÷20% Nå kr.

Sammenleggbar saksetralle med forskjellige hjul til inne og utebruk. Solide hjul for grus, plen og snø. Håndtak i hvert hjørne for enkle løft.

Enkel sammenleggbar vogn.

Enmannstralle, sammenleggbar for enkel innlasting i bil.

Scoop båre Engangs kjeler dress med hette 40g one size

Sammenleggbare båre med innfellbare hjul og ben.

Engangshansker vinyl pudderfri

20 år

1990-2010

Fast vogn for kistelager eller til bruk som katafalk. Høyden kan om ønskelig justeres.

Erfaring gir trygghet

Et utvalg pynteutstyr, eksempelvis: 7 armet kandelaber 165 cm, 5 armet 150 cm og 90 cm

Ta kontakt for ytterligere informasjon og pristilbud: Jan Erik Naley på tlf. 951 02 600 • janerik@naley.no www.karmoybilsenter.no • www.begravelsesbil.no www.begravelsesmateriell.no

WilhelmÊBerges TrykkeriÊas TelefonÊ22Ê70Ê90Ê00

BraÊTrykk TelefonÊ22Ê80Ê90Ê70

Adresse:ÊNedreÊRommenÊ5E,Ê0988ÊOslo Faks:Ê22Ê38Ê57Ê12ÊÊÐÊÊE-post:Êpost@wbt.no

www.wbt.noÊ

Digital- og offset trykk Landsdekkende levering Spesialtilpasset design ved bruk av egne motiver Stort utvalg av standardmotiver til egenproduksjon Minnebøker

GRAVFERDSNYTT DESEMBER 2014

GODT NORSK HÅNDVERK – tilpasset dine ønsker! Våre konkurransefortrinn er »» Høy»kvalitet »» Egne»designbeskyttede»modeller »» Dyktige»fagarbeidere »» Moderne»produksjonsutstyr »» Tilsendt»dataskisse»før»produksjon» på»alle»nye»gravsteiner Vi»ønsker»deg»velkommen»i»vårt»etablerte»forhandlernett! For»ytterligere»informasjon,»se»vår»hjemmeside

www.gravstein.no eller»ring»Willy»J.»Nergård»på»mobil»900»22»488.

180 B

Steinhuggervegen 18, 6490 Eide | 71 29 98 88 | post@nergaard.no

Se våre gravsteiner på www.gravstein.no Våre gravsteiner er designbeskyttet

EKH.no»

181

BINZ METATRON

Basis bil er Mercedes Benz E400 med 4x4

NILSSON BEGRAVELSESBIL Basisbil er Volvo V70 D5 AWD Brukte begravelsesbiler selges for kunder

EKH.no»

Pen Chevorolet 1996. 105.000 km. EU– godkjent. 60.000.-

Adm./avd Drammen Tlf. 32 27 47 00 yrkesbil@reptek.no

Avd. Tønsberg Tlf. 33 33 15 81

toensberg@reptek.no

Pen og velholdt Volvo S80. T5 AWD 240 hkp. 2006 modell. 180.000.km Teppe i bårerom

Avd. Bergen Tlf. 55 98 29 90

bergen@reptek.no

Avd. Stavanger Tlf. 51 57 92 60

stavanger@reptek.no

Avd. Førde Tlf. 57 82 17 06 forde@reptek.no

Avd. Trondheim Tlf. 92 43 09 99

trondheim@reptek.no

Salg - Nyttekjøretøy Kjetil Lillaas Dir. tlf.: +4740692544 Tlf.: +4732274700

www.reptek.no

• Kvalitet • Pålitelighet • Dyktige fagfolk • Moderne produksjon • Hurtig levering • Gode betingelser • Stort utvalg av modeller • Muligheter for egen design

6490 EIDE • Tlf. 71 29 98 40 – Fax 71 29 98 41 E-post: stenind@online.no www.stenindustri.no

HOLM Kristiansund

UTSØKTE NORSKE MINNESTENER

denmeni Tunge ngsf T ransPorT YlT Hver dag jobben

LOS DIGITAL AS Løkka 7, 3271 Larvik :: Tlf.: 916 58 250 post@losdigital.no :: www.losdigital.no

Minnebok

Takkekort Et svanemerket trykkeri

Seremonihefte

Lag minnebok enkelt, raskt og trygt! En kostnadseffektiv skreddersydd minnebokløsning for ditt byrå. • Brukervennlig og intuitiv programvare. • Mange ulike størrelser og formater å velge i. • Du jobber raskt og trygt og sparer tid i hverdagen. • Ingen leieavtale på programvare. Du betaler kun for de bøkene du bestiller. • Programvaren kan også tilpasses byråets presentasjonsmateriell som falsede brosjyrer, med eller uten ryggstift. Du vil bli overrasket over alle mulighetene i programmet. Samtidig kan du standardisere dine maler for lynraskt å få et ferdig produkt.

Kontakt: knut@losdigital.no eller ring 468 62 020 for en uforpliktende demo

GRAVFERDSNYTT GRAVFERDS NYTTDESEMBER JULI 2013 2014

35 GRAVFERDS NYTT 43

Norsk kvalitet i over 100 år Oppnå større fordeler ved å ha Eide Stein as som din leverandør av gravminner.

Vi tilbyr ditt byrå: » God fortjeneste » Hurtig levering » Fornøyde kunder Ta kontakt med oss for et tilbud om agentur i ditt område.

Eide Stein as har tre eiere i sin ledergruppe:

www.eidestein.no telefon: 712 99 250 Magne Eide Innkjøpssjef/ Markedsansvarlig

Per Einar Ellinggard Markedsansvarlig

faks: 712 99 251 e-post: post@eidestein.no

EKH.no

Leif Olav Eide Daglig leder

PYNTEUTSTYR i stål, lakkert i messing- og sølvfarge

Enkelt og solid pynteutstyr med løse topper – blomstervase og oasisskål.

Adr.: Solgaard Skog 4, N-1599 Moss, Norge Tlf.: +47 6925 1445 – Telefax: +47 6925 3387 E-mail: ordre@bentzenutstyr.no – Hjemmeside: www.bentzenutstyr.no

”

Mer innhold til minnesidene på internett Når det bestilles programhefter eller minnebøker fra inMemory.no, genereres det automatisk en digital ”bla-fil” som distribueres omgående på minnesidene til den avdøde. Dette vil øke interessen for disse og gi mer trafikk på byråets hjemmesider.

Programheftet på mobilen eller iPad Ved bestilling får byrået automatisk et A4 ark med QR-kode til programheftet. Dette kan settes i en monter, så folk kan få programmet på mobilen og eventuelt dele med noen som ikke kunne være til stede i seremonien.

07 Media

Leveres i tre høyder – 60 cm, 90 cm og 120 cm.

inMemory.no

I fremtiden vil det å skanne en QR-kode bli den naturligste ting av verden.

”

EKH.no

GRAVFERDSNYTT DESEMBER 2014

Hjerte

Tro, håp kjærlighet

Rose

Skrifttype1 Skrifttype 2

god design vår stolthet - din glede god design god design vår stolthet dinglede glede vår stolthet -- din

www.magnor.no www.magnor.no www.magnor.no

SIBI kister med langsgående håndtak! Leveres med ornamenter eller dekorlister i gull og blå utførelse

god design vår stolthet - din glede

www.magnor.no

Norsk tradisjon siden god design vår stolthet - din glede

www.magnor.no

Ornament

Dekor gull .

Din totalleverandør innen gravferdsprodukter SIBI AS Industriveien 17, 5200 OS Telefon: 56 30 37 00 Telefaks: 56 30 37 01 E-post: firmapost@sibi.no

kister ~ lys ~ utstyr ~ stativ ~ urner Dekor blå

Web: sibi.no • Mail: firmapost@sibi.no • Telefon: 56 30 37 00 • Faks: 56 30 37 01 22

BFN-NYTT

Gravmonumenter - kvalitet og dyktig håndverk - høy servicegrad og pålitelighet - stort utvalg og moderne design - hurtig levering - service på kirkegården

frena-trykk.no

Vi tilbyr gunstige betingelser

Din totalleverandør

Brødr. Strand Stenhuggeri as 46 GRAVFERDS NYTT 38

6490 Eide - Tlf.: 71 29 80 12 / Fax: 71 29 80 22 post@br-strand.no - www.br-strand.no

GRAVFERDS NYTT JULI 2013 GRAVFERDSNYTT DESEMBER 2014

MIDLERTIDIG GRAVMARKERING Asker Produkt: Produkt: • leverer levererkors, kors,ventetegn, ventetegn,barnetegn barnetegn og muslimske muslimske tegn og tegn • har har rask rasklevering leveringav avnavneplater navneplater • legger legger stor storvekt vektpå pånært nærtogoggodt godtsamarbeid samarbeid • har har en enrekke rekkestore storelandsomfattende landsomfattendekunder kunder • er erkonkurransedyktig konkurransedyktigpå påpris, pris,kvalitet kvalitet og punktlighet og punktlighet • har har topp topp moderne moderneproduksjonsutstyr produksjonsutstyr • vi tilbyr også navneplater til askeurner Ta kontakt for nærmere avtale. Ta kontakt for nærmere avtale.

Gamle Borgen Borgenvei vei55 › 1383 1383Asker Asker 8080 › Faks: Tlf.: 66 6676 761414 Faks: 66 66761 761481 481 post@askerprodukt.no › www.askerprodukt.no post@askerprodukt.no www.askerprodukt.no

GRAVFERDS GRAVFERDS NYTT NYTT JULI JULI 2013 2013

GRAVFERDS NYTT 47

2015 Chevrolet Suburban med stor plass i førerog bårerom

Vi leverer Chevrolet Suburban som begravelsesbil. Bårerommet har plass til kiste på hele 240 cm og i tillegg har fører førsteklasses plass- og komfort – selvfølgelig er firehjusltrekk standard.

Ny modell

Dodge Durango Citadel Begravelsesbil

Våre biler tilfredsstiller alle krav til begravelseskjøretøy med god margin, uten fordyrende tilpasninger. Som markedsledende leverandør av begravelsesbiler, har vi et godt referansegrunnlag og god kjennskap til de krav og ønsker dere som kundegruppe har.

Ny modell fra Dodge leveres nå bygget og tilpasset som begravelsesbil med uttrekkbar innredning som standard. Romslig og komfortabel bil som har alt tilleggsutstyr og firehjulstrekk som standard.

Kontakt oss for ytterligere informasjon og pristilbud!

Moen, 6440 Elnesvågen • Tlf 71 26 50 00 • Fax 71 26 52 55 • NO 951 734 543

rolf@nerland-autosalg.no • www.nerland-autosalg.no