ON 2015 by GRØSET™

Omslag_Layout 1 27.04.15 13:08 Side 1

BILLETTER 22 34 86 80 815 33 133 www.oslonye.no 7‐Eleven Narvesen

HØSTEN 2015

Oslo Nye Hovedscenen Rosenkrantzgt. 10 Oslo Nye Centralteatret Akersgt. 38 Oslo Nye Trikkestallen Torshovgt. 33 Oslo Nye Teaterkjeller’n Akersgt. 38 www.oslonye.no

FØLG OSS PÅ SOSIALE MEDIER www.twitter.com/OsloNyeTeater www.facebook.com/byens.eget.teater www.youtube.com/user/OsloNyeTeater instagram: oslonye

LEONARD COHEN Kjærlighet og begjær i høstens store forestilling Bukkene Bruse på Badeland

Suﬄøren

The Lulu Show

Den kjente barneboken blir dukketeater

Nils Vogt tilbake på Oslo Nye

Burlesk ﬁnanskabaret med Hilde Louise Asbjørnsen

Omslag_Layout 1 27.04.15 11:42 Side 2

Bli medlem! VENNER AV

OSLO NYE TEATER Som venn av Oslo Nye Teater får du to billetter til hver oppsetning til rabattert pris, eksklusive møter med regissører og skuespillere, omvisninger på våre scener, teaterturer mm. Pris kr 400,‐ Kontakt Elisabeth Vatne‐Lund e.vatnelund@gmail.com • Mobil: 46923158

Nå gir vi alle mulighet til å gå på teater via vårt inkluderingsprosjekt. Les mer: www.oslonye.no

Ensemblet i høstens store forestilling på Hovedscenen: f.v. Mads Henning Jørgensen Petter Vermeli Henriette Faye‐Schjøll Marit Adeleide Andreassen Espen Beranek Holm Marian Aas Hansen Premiere 16. september

THON SHOW & SCENE Våre hotellpakker inneholder showbilletter og overnatting med deilig frokost. 9L KDU ELOOHWWHU WLO GH Á HVWH VFHQHU i Oslo. Velg hvilket Thon-hotell du ønsker å bo på. thonhotels.no/show

ON!

Oslo Nye Teater, høst 2015

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 13:49 Side 3

ON!

Oslo Nye Teater, høst 2015

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 13:49 Side 4

Kjære publikum! På Oslo Nye Teater har vi en stolt tradisjon for musikkteater av høy kvalitet, en tradisjon som strekker seg tilbake til teatrets tilblivelse. Musikkteater er rett og slett en vital del av husets DNA. 2015 på Oslo Nye Teater står i musikkteatrets tegn. I skrivende stund trekker Broadway‐klassikeren Chicago mange publikummere til Hovedscenen, og på Centralteatret har vi stor suksess med urpremieren på musikalen Lenge leve livet ‐ om et norsk Melodi Grand Prix‐univers. Til høsten følger vi opp med en tredje musikkteatergenre, teaterkonserten, en teaterform som enda er relativt ukjent i Norge. Vi er veldig stolte av å presentere byens publikum for Teaterkonsert med sanger av Leonard Cohen. Et sentralt element ved teaterkonserter er at de skaper en ny opplevelse av musikken og teksten, som man som publikummer egentlig trodde man var fortrolig med. Et sterkt visuelt uttrykk binder sammen sanger som ikke direkte har noe med hverandre å gjøre. Teaterkonserten etablerer et åpent og ﬂertydig univers ‐ og adresserer dermed et aktuelt behov hos publikum: lysten til å være medskapende. Vi byr på mer musikkteater når den strålende artisten Hilde Louise Asbjørnsen runder av året på Centralteatret med burleskkabareten The Lulu Show, en kabaret om ﬁnanskrisen. Vi gleder oss til å feire Kari Svendsens 50‐årsjubileum som artist i Teaterkjeller’n med forestillingen Alle tiders. I 2015 produserer vi totalt fem meget ulike musikkforestillinger, der tre er urpremierer og en norgespremiere.

ON! Oslo Nye Teater AS Adresse: Rosenkrantzgt. 10, 0159 Oslo www.oslonye.no Ansvarlig utgiver: teatersjef Kim Bjarke Redaksjon: Margareta Magnus Myhre Hanne Lise Rørstad Linn Blekkerud Graﬁsk design: Solveig Jevanord Forsiden: Henriette Faye‐Schjøll Foto: L‐P Lorentz

Som mange andre har jeg en stor kjærlighet til de klassiske barnefortellingene og til våre folkeeventyr. På Trikkestallen ser vi frem til å vise Bukkene Bruse på Badeland ‐ som vi produserer i samarbeid med Riksteatret. Fortellingen om de tre bukkene har fått en ny og morsom vri i Bjørn F. Rørvik og Gry Moursunds populære barne‐ bok. Det kunstneriske teamet bak forestillingen er Cirka Teater, den prisbelønnede frigruppen som tidligere har stått bak en rekke originale figurteaterforestillinger. Vi har hatt suksess med å spille voksenteater på Trikkestallen, så det vil vi fortsette med. I september er det Europa‐premiere på Fravær, et nytt amerikansk drama om Alzheimer, en sykdom som svært mange av oss er berørte av. Endelig kan vi ‐ med stor glede ‐ ønske Nils Vogt tilbake til Oslo Nye Teater og Centralteatret med Suffløren, en enmannsforestilling hvis svenske urpremiere har gått sin seiersgang på Dramaten. Teatret er en verden som fascinerer mange slags mennesker; mange store egoer, en hel del gærninger og enkelte stille eksistenser. Denne begavede monologen er en hyllest til de sistnevnte og en kjærlighetserklæring til teatret. Velkommen på våre fire scener!

1. opplag mai 2015: 6000

ØMERKE ILJ T M

204

Tr y k k s a k

ON! 4

Oslo Nye Teater, høst 2015

Kim Bjarke teatersjef

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 13:49 Side 5

6 STØRST AV ALT ER KJÆRLIGHETEN Teaterkonsert med sanger av Leonard Cohen på Hovedscenen.

10 MITT FORHOLD TIL COHEN De seks skuespillerne forteller.

POET OG POPSTJERNE Forfatter Håvard Rem om Cohens verker.

FRAVÆR Birgitte Victoria Svendsen i registolen.

TRIKKESTALLEN FOR VOKSNE Oslo Nye utvider tilbudet på Torshov.

THE LULU SHOW Hilde Louise Asbjørnsens nye solo‐forestilling.

NESER AV BRUSFLASKER, ØRER AV SKOSÅLER Bukkene Bruse på Badeland blir dukketeater.

VEIEN TIL BADELAND Forfatter Bjørn F. Rørvik om sin populære barnebok.

GRAND OLD NILS Nils Vogt tilbake på Oslo Nye.

DEN JÅLETE EGOISTEN Nilsi om standup‐showet EGO

TREKLØVERET I KJELLEREN Møt teatrets blide snekkere.

TEATERKJELLER’N Oslo Nyes mørke og mystiske hule.

VÅR ALLES SNEKKER ANDERSEN Per Skjølsvik er snekker på 25. året.

INGEN JUL UTEN BLÅNISSER Blånissene ﬂytter inn på Hovedscenen fra 18. november. ON!

Oslo Nye Teater, høst 2015

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 13:49 Side 6

Størst av alt er KJÆRLIGHETEN Tekst: Siri Løkholm Ramberg • Foto: L‐P Lorentz

Bli med inn i Leonard Cohens selvironiske, mørke og humoristiske univers, når Oslo Nye Teater denne høsten setter opp en teaterkonsert med hans velkjente sanger.

Teaterkonsert med sanger av

LEONARD COHEN Oversettelse sangtekster: Håvard Rem Regi: Rolf Heim Scenograﬁ og kostymer: Sisse Jørgensen Musikalsk ansvarlig: Søren Hansen Musikere: Pål Hausken (trommer), Simen Solli Schøyen (bass), Håkon Andreas Møller (keys.), Geir Zahl (gitar) Medvirkende: Espen Beranek Holm, Marit Adeleide Andreassen, Marian Aas Hansen, Mads Henning Jørgensen, Petter Vermeli, Henriette Faye‐Schjøll. Om forestillingen: 18 utvalgte sanger fra Leonard Cohens mangfoldige produksjon gjennom nærmere 60 år utgjør teksten i denne helmusikalske forestillingen, der tre par på fest utgjør handlingen. Ingen replikker, men en rød tråd av følelser og relasjoner skildret gjennom Håvard Rems solide oversettelse av Cohens tekster og i Rolf Heims regi. Et dypdykk ned i det cohenske univers med kjærlighet, begjær og melankoli som bestanddeler. En fest, som livet i miniatyr ‐ og med live musikk!

Norgespremiere 16. september 2015 Oslo Nye Hovedscenen ON! 6

Oslo Nye Teater, høst 2015

Marit Adeleide Andreassen og Espen Beranek Holm

Regissør Rolf Heim beskriver teater‐ konserten som en teaterforestilling der populærmusikk, som i utgangspunktet ikke var tenkt scenisk, tolkes med teatret som metode. ‐ Teaterkonserten skiller seg fra musikaler på ﬂere vesentlige punkter, forteller Heim. ‐ Det aller mest fremtredende er at det ikke er noen replikker – det er ingen tekst mellom sangene som forklarer eller

utdyper følelser, intensjoner, relasjoner eller tilstander. Hele uttrykket ligger i sangen. På samme tid har ﬂere teaterkonserter en tydelig narrativ, en rød tråd gjennom hele forestillingen. ‐ Vi skaper en dynamisk fortelling med karakterer i utvikling, der publikum forstår hvorfor karakteren synger akkurat den sangen, forteller han videre.

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 13:49 Side 7

Vi skaper en dynamisk fortelling med karakterer i utvikling.

Henriette Faye‐Schjøll og Petter Vermeli

Da Heim dykket ned i Cohens univers slo det han at det som opptar Cohen mest uten tvil er kjærligheten. ‐ Cohen er i en stadig utforskning av kjærlighetens vesen, både den åndelige og den kjødelige, samt menneskers evige søken etter kjærlighet, sier Heim. ‐ Det slo meg også at svært mange av sangene hans foregår om natten, og at det er tidspunktet på døgnet der kjærligheten og begjæret trer frem. Han valgte derfor å ta en relativt ukjent låt – The Guests ‐, som inngang til forestillingen. ‐ Her skildres den gjenkjennelige situasjonen der en gruppe mennesker ankommer en fest, fulle av forvent‐ ninger. I festens gang opplever de småforelskelser, sjalusi, begjær og kriser. Alt i løpet av en eneste kveld. Kvelden blir som livet i miniatyr.

Regissøren understreker at selv om det helt klart er en rød tråd fra hans side, kan publikum gjerne oppleve det annerledes. De får lov til å dikte med og dikte videre ‐ og ta sin egen opplevelse av Cohen inn i forestil‐ lingen. ET COHENSK UNIVERS Heim forteller videre at teaterkon‐ serten ikke har noen ting å gjøre med Cohens liv. Han går ikke biografisk til verks, men forsøker å fange det cohenske univers. For Heim er dette universet som en lang og vakker mørk drøm. ‐ Universet er ekstremt eksistensielt. Cohen prøver å komme frem til en kjerne, om og om igjen ‐ men må vende tilbake og prøve på nytt. Han er ikke sannhetssøkende, men aksepterer splittelsen mellom det åndelige og

Publikum får lov til å dikte med og dikte videre og ta sin egen opplevelse av Cohen inn i forestillingen.

» ON!

Oslo Nye Teater, høst 2015

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 13:49 Side 8

Marian Aas Hansen og Mads Henning Jørgensen

det kjødelige. Han konstaterer at det er slik. At han er slik. Med det beskriver han så godt hvordan det er å være menneske. Cohen er filosofisk, men har på samme tid en bred appell. Han er dyp uten å være elitær. Regissøren bemerker også at selv om Cohen er mørk, er han også gjennomsyret av humor og selvironi. ‐ Jeg tror det er det melankolske i sangene hans som gjør at mange opp‐ fatter han som mørkere enn det han er, sier han. MED VEKT PÅ TEATER ‐ Det å jobbe med teaterkonsert som form, og med et allerede eksisterende materiale, gir oss teaterfolk mulighet til ON! 8

Oslo Nye Teater, høst 2015

å skape våre egne musikalske historier. Og det er fantastisk å velge et materiale som man virkelig tenner på, smiler Heim. ‐ Forholdet mellom teater og konsert er dynamisk. Musikken er fortellende, og blir komplementert av scenebildene. Jeg lager teaterkonserter med vekt på teater, og med det mener jeg at mitt hoved‐ fokus er på handlingen og karakterene på scenen. Jeg vil ha sterke karakterer på scenen, ikke skuespillere som prøver å høres ut som Cohen. Det synes jeg er uinteressant. ‐ Vi er så vant til å høre Cohens melodier og tekster, men i denne forestillingen får sangene en helt ny inngang. Det blir som om vi hører sangene for første gang.

•

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 13:49 Side 9

Det melankolske i sangene hans gjør at mange oppfatter han som mørkere enn det han er.

Henriette Faye‐Schjøll og Petter Vermeli

TEATERKONSERT: Kombinasjonen av musikalsk og dramatisk komposisjon er like gammelt som teatret selv. Musikkteater ﬁnnes i mange former og varianter, fra antikkens kor, opera, vaudeville, melodrama, operette, frem til den aller mest utbredte: musikalen. Den var i sin spede begynnelse på 1920‐ tallet svært konvensjonell, med klare regler for sjangeren. Musikalformen har siden blitt eksperimentert med, både tematisk og formmessig. Teaterkonsertens tilblivelse kan også ses som et ledd i denne utviklingen, og som et alternativ til den fortellende musikalen. Teaterkonserten som teaterform oppstod i Danmark på midten av 90‐tallet, og har i sine ulike versjoner vært en stor suksess siden. Marit Adeleide Andreassen og Espen Beranek Holm

Rolf Heim er en av Danmarks største teater‐ konsertregissører. Han har satt opp uttallige forestillinger i denne genren, blant annet laget han en teaterkonsert med Nick Caves sanger før han laget sukessforestillingen basert på sanger av Leonard Coen. Søren Hansen er forestillingens arrangør og musikalske leder og er en erfaren komponist og kapellmester. Han er en mye brukt teatermusiker og har gjort ﬂere teaterkonserter sammen med Rolf Heim. Marian Aas Hansen og Mads Henning Jørgensen ON!

Oslo Nye Teater, høst 2015

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 14:08 Side 10

Mitt forhold til

COHEN Foto: L‐P Lorentz

Leonard Cohens produksjon strekker seg over ﬂere generasjoner. Mannen selv fyller 81 år i år og debuterte som poet i 1956. Da var ingen av de seks som skal stå på scenen født. Hva slags forhold har egentlig de medvirkende ‐ i alderen 27‐55 ‐ til Leonard Cohen?

Marit Adeleide Andreassen: ‐ Jeg har ikke fra før av et nært forhold til musikken hans annet enn de låtene som spilles ofte i eteren i Norge, som f.eks. Halleluja og Everybody knows. Men de låtene derimot blir jeg aldri lei av! ‐ Er likevel svært fasinert av mannen ‐ poeten og artisten Cohen. Kjøpte meg nylig ei samling av alle tekstene hans med noter og det hele. Et utrolig spennende univers ‐ vakkert, sensuelt, ensomt, mørkt, suggererende musikalsk og tiltrekkende på en måte som gjør at jeg nesten kjenner litt skrekkblandet fryd ved tanken på å skulle jobbe med dette. ‐ Det renner en varm melankoli gjennom låtene hans ‐ aldri sentimental eller selvmedlidende men likevel dypt gjenkjennelig ‐ overraskende og full av visdom. ‐ Cohen sier «There ain`t no cure for love» ‐ så enkelt og så sant!! Jeg gleder meg til bli ordentlig kjent med dette rare ﬁne Cohen‐universet.

•

Espen Beranek Holm: ‐ Jeg kan vel ikke med hånden på hjertet si at Leonard Cohen har vært en del av min musikalske oppvekst, til det var jeg nok altfor opptatt av den progressive rocken. Likevel har mannen og hans omfattende produksjon vært umulig også for meg å ignorere. Leonard Cohen blir gjerne karakterisert som «singer‐ songwriter», en sjanger der artisten heller ikke tar lett på teksten, og i mine ører går Cohens tilnærming til det musikalske uttrykk utvilsomt gjennom tekst. Ikke sånn å forstå at mannen skriver dårlig musikk, langt i fra. Men fra et musikalsk perspektiv kan man kanskje tillate seg å anføre at det ﬁnnes versjoner av Leonard Cohens sanger som overgår hans egne innspillinger – og det er jo egentlig et musikalsk kompliment. ‐ Da Cohens faste korist Jennifer Warnes ga ut soloalbumet Famous Blue Raincoat i 1987 med Cohens sanger «oppdaget» jeg egentlig Cohens univers for alvor. Et gjennomprodusert album der åpningssporet First we take Manhattan med gitarist‐ekstra‐ vaganza Stevie Ray Vaughan på toppen ble en stor favoritt. Dette albumet banet nok også vei for Cohens 1988‐utgivelse I’m Your Man for ﬂere enn meg. ‐ Og jeg har fremført Cohen – dog på en tøysete måte. Da Lind/Fuentes/Nilsen/Holm sang Hallelujah sittende rundt Fredrik Skavlan i Først og sist en fredagskveld tidlig i 2006 skulle det også vise seg å bli mer enn en suksess for Cohen og nevnte kvartett. I Marit Voldsæters første egne forestilling Med ræven i fatle var jeg nemlig med på å fremføre den etter hvert svært populære parodien på «Hallelujah‐kameratene». Men det var da. Nå er det Cohen. På ordentlig.

•

Marian Aas Hansen: ‐ Jeg er utrolig glad og takknemlig for at jeg nå endelig skal få dykke ned i Leonard Cohens ﬁne musikk og ikke minst hans fa‐ belaktige poesi. Jeg har ikke hørt så mye på han fra før, bare det som har gått på radio, men nå skal det lyttes! ‐ Utrolig gode og sterke tekster, de treﬀer meg rett i hjertet og jeg gråter lett av tekstene hans. Det elsker jeg med musikk. Det elsker jeg og av det lille jeg har jobbet med av hans låter til nå, at det rører meg så det av og til blir vanskelig å synge fordi det er så sterke tekster. ‐ In my secret life fant jeg da jeg lette etter sang til audition, en ny oppdagelse for meg som jeg likte godt. Gleder meg til resten!

•

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 14:08 Side 11

han er noen stor sanger, i et rent musikalsk perspektiv, men for‐ midlingen hans er jo virkelig enestående. Han skriver dype dikt og melodiene blir på en måte en bakgrunnsfarge under ordene. Med fare for å virke altfor svulstig og poetisk selv, så ﬁnner jeg bare ikke en annen måte å si det på. ‐ One of Us Cannot Be Wrong og If It Be Your Will ble naturlige favoritter for meg gjennom Engler i Amerika, men jeg slenger også med I’m Your Man som jeg ﬁkk æren av å synge da to gode venner av meg gikk ned midtgangen sammen på selveste nytt‐ årsaften! ‐ Nå har jeg jo faktisk fått erfare hvordan det er å formidle Cohens musikk, og dét attpåtil i en musikkteater‐forestilling, og jeg kan ikke annet si, enn at det var fantastisk deilig! Jeg gleder meg stort til å ta fatt i den norske oversettelsen og dykke ned i Cohen‐dypet og opp igjen. Jeg har dessverre aldri fått oppleve Cohen live, men har forstått at det er en ganske heftig opplevelse.

•

Mads Henning Jørgensen: ‐ Jeg ble først ordentlig oppmerksom på Leonard Cohen da jeg i 1993 hørte Cohen på norsk‐plata, Hadde månen en søster. Da falt jeg pladask for Kirsten Bråten Berg sin vakre versjon av Bird on the Wire. Så oppdaget jeg Jeﬀ Buckley sin magiske versjon av Halleluja og det igjen førte til at jeg begynte å lytte ordentlig til Cohen. ‐ Jeg gleder meg skikkelig til høstens forestilling og er veldig glad for å jobbe med Oslos eget teater igjen og med den proﬀe staben der.

•

Henriette Faye-Schjøll:

Petter Vermeli: ‐ Jeg ble først kjent med musikken til Cohen da vi jobbet med Engler i Amerika på Teaterhøgskolen. Vi la til Cohen‐sanger i manuset og gjorde det om til musikkteater. Her ble jeg spesielt kjent med One of Us Cannot Be Wrong og If It Be Your Will. Disse låtene viste seg å passe skremmende godt til min karakter, Joe Porter Pitt, sitt indre liv. Etter å ha jobbet godt gjennom scenene og karakteren, la vi til musikken og det spilte nesten av seg selv. Der hadde vi til og med engelske tekster, men det ble nesten en fordel. ‐ Jeg syns musikken til Cohen er vakker poesi. Jeg syns vel ikke

‐ Leonard Cohen har alltid vært der, dog hengende litt i ytterkanten av min bevissthet. Foreldre som dro på konsert. Alle vet jo det dundrende på full guﬀe i min store «Jeg skulle ønske jeg var Kari Bremnes»‐periode. En regissør som kastet tekst‐ sitater fra Cohen‐låter om seg i prøverommet for å mane frem mørket i oss. Familie med sommerhus på Hydra og selveste Marianne rett nede i gaten. En kjæreste jeg hadde på teaterskolen i London med gitaren på ryggen og Hey, that’s no way to say goodbye som fast nachspielrepertoar. Noe som førte til at da nevnte kjæreste ble til eks satt jeg lettere melodramatisk i en vinduskarm, timesvis stirrende ut i regnet (det må ha regnet) med en god kopp britisk te og ulte «yes many loved before us, I know that we are not new, in city and in forest they smiled like me and you, but let’s not talk of love or chains and things we can’t untie, your eyes are soft with sorrow, Hey, that’s no way to say goodbye». Og så gikk det over, og jeg glemte både sangen og mannen. ‐ Da jeg skulle velge auditionmateriale til denne forestillingen var den låta den første jeg tenkte på. Så begynte jeg å lese tekster. Mange tekster. Og enda ﬂere tekster! Lyttet på sanger. Ble sittende våken gjennom natten full av begeistring over å ha oppdaget en ny (for meg) verden av poesi. Sårt, vakkert, raspete, klokt, sensuelt, mørkt, varmt, menneskelig. Det er rett og slett så avsindig bra. Priser meg lykkelig over å ha fått sjansen til å grave meg ned i dette materialet i tide. Bring on høsten 2015!

•

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 13:49 Side 12

POET OG POPSTJERNE Tekst: Lasse Lønnebotn

Han når inn til 18‐åringer og 80‐åringer, trykkes til brystet av både intellektuelle og trendbevisste. Hvorfor? Fordi Leonard Cohens musikk har et mangfold som du sjelden ser i én artist, mener forfatter og Cohen‐kjenner Håvard Rem (56).

Han har skrevet bøker om Bob Dylan, Erik Mykland og Tor Erling Staﬀ, for å nevne noen utgivelser, og gjendiktet tekster av William Shakespeare, Khalil Gibran og Walt Whitman. Og av Leonard Cohen. Forfatter og lyriker Håvard Rem kan høre på de seneste Cohen‐låtene, eller ligge og lytte til de gode, gamle. Fremdeles kan han oppdage nye referanser i låtene, til klassiske forfattere, til religion, politikk eller romantikk. Selv etter årtier med lytting, lesing og tolking, blir han aldri ferdig med Cohen. Og ikke vil han det heller. – Cohen har et mangfold som sjelden samles i én enkelt artist: Det er kødd og alvor, sex og religion, auto‐ ritet og ydmykhet, selvforakt og menneskeverd, intellektualitet og emosjoner, poesi og kynisme, sensualitet og mandighet, tusenårige tradisjoner og trendbevissthet. Vokalt har han begrensninger, men det oppveies av et vidd, et skarpsyn og en språklighet som du ellers må til litteraturen for å ﬁnne. – Finnes det et budskap i Cohens låter? – Han viser en solidaritet og generøsitet med det knuste og det ødelagte, i samfunnet, hos seg selv, hos sine medmennesker og i livet. Det er kjernebudskapet i Anthem: «Det er en brist i alle ting / Der slipper lyset inn»; og det er kjernebudskapet i Hallelujah: «And even though it all went wrong / I’ll stand before the Lord of song / with nothing on my tongue / but Hallelujah». Perfekte mennesker er døde. Slagne mennesker kan reise seg. – Noen mener han er dyster? – Ja, og visst er noen av tekstene mørke. Men lang‐ ON! 12

Oslo Nye Teater, høst 2015

somheten og melankolien hos Cohen passer bra for dem som også liker høst og vinter. Som Cohen selv har sagt: En mørk tekst fortjener en lys melodi. Et eksempel er The Future, en av hans mest pessimistiske tekster der han skrev en lystig dansemelodi. Det samme gjelder Closing Time. Begge låtene er med i teaterkonserten på Oslo Nye denne høsten. Rem mener at dramaturgien i sangene kan minne om en av Cohens store forbilder, William Shakespeare, som elsket å klippe skjemt og alvor tett opp mot hverandre. Men det noen kan oppleve som dystert, er i mange tilfeller sakralt. – Vi er kanskje uvant med det sakrale i dag, men Cohen vokste opp med det sakrale i synagogen, og bruker det i musikken og tekstene. – Det er kanskje mye humor å spore også? – Det er mye rå og lun humor i Cohens mørke. Men den er ofte såpass soﬁstikert at vi ikke får den med oss på engelsk. På Cohen‐konserter i engelskspråklige land, har jeg opplevd at hele salen bryter ut i latter midt i en sang mens vi i Spektrum sitter dørgende stille og tenker at dette var fryktelig dystert. Sånne ting motiverer for å gjendikte ham til morsmålet. – Låtene er oversatt, sunget av andre artister og spilt gang på gang, uten at man egentlig blir lei. Hva er det med musikken som gjør den så slitesterk? – Både tekstene og musikken står i eldgamle tradisjoner. Hans fortellinger er hovedfortellingene i vår kulturkrets, den jødisk‐kristne mytologien, ispedd et friskt tilskudd av zenbuddhisme og moderne litteratur. Han øser av dypere kilder enn popstjerner ﬂest, og det bidrar nok til å gi kunsten hans et langt liv.

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 13:49 Side 13

Man skal ligge når man lytter til det albumet, sammen med en du liker.

Foto: privat.

1957, til hans nyeste album og diktbøker, er uten sidestykke. The New York Times utropte ham til sin generasjons talsmann rundt 1970. Albumet Old Ideas toppet amerikanske Billboard i 2012. Om han ikke er over Dylan og Cash, står han trygt ved siden av dem.

Leonard Cohen (t.h.) og Håvard Rem på Grand Hotel i Oslo, 1992. De viser frem bøkene med Cohen‐dikt som Rem har oversatt til norsk.

– Hva er dine favorittsanger av Cohen og hvorfor? – Mer og mer spiller jeg nyere materiale, fra The Future til Old Ideas. Kanskje er Ten New Songs det al‐ bumet jeg spiller mest. Man skal ligge når man lytter til det albumet, sammen med en du liker. Men på dårlige dager griper jeg tilbake til 70‐tallet og Songs of Love and Hate. Han glemmer aldri sitt første nærmøte med Cohen.

I mer enn 10 år utga han diktsamlinger og romaner før han platedebuterte. Og da han endelig gikk i studio, opplevde han at sessionmusikerne lo bak ryggen hans. De tok ham ikke på alvor musikalsk, forteller Rem. – I dag skjønner vi at han selv har vært med på å sette standarden for hvordan musikk og vokal kan lyde. Det er mange måter å fremføre tekst på. Det er ikke enten tale eller sang. Alle kan ikke være Celine Dion. I synagogen vokste Cohen opp med en slags messing eller resitasjon. På den annen side spilte han i band som tenåring, før han ble forfatter. Kanskje er det moderne skillet mellom dikter og artist kunstig. Kanskje tilhører Cohen en eldgammel skaldtradisjon der poeten også var artist. – Målt opp mot andre store songwriters, Dylan, Lou Reed, Johnny Cash, med ﬂer, hvordan rangerer du Cohen? – Summen av hans produksjon gjennom snart 60 år, fra debutboken i 1956 og debutalbumet med diktresitasjon i

– Sentrum Scene i Oslo i 1985 er det nærmeste jeg har kommet en intimkonsert med Cohen. Da han spilte under fullmånen på Fredriksten Festning i Halden i 2012, var han like storslått som omgiv‐ elsene. Da han solgte ut de 20 000 setene i O2 Arena i London i 2013, oppsto en nærhet FAKTA mellom Cohen og et Håvard Rem har oversatt og gjendiktet sangtekstene publikum mellom 18 og i forestillingen En teater 80 som ﬁkk med seg konsert med sanger av hvert eneste ord av både LEONARD COHEN. sanger og dikt. Nå gleder han seg til å oppleve Cohen som musikkteater på Oslo Nye. – Det blir første gang jeg opplever Cohen som musikkteater. Suksessen i Danmark kan tyde på at materialet hans egner seg godt. Jeg gleder meg.

•

ON!

Oslo Nye Teater, høst 2015

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 13:49 Side 14

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 13:49 Side 15

MED SISTE HÅND PÅ VERKET Tekst: Linn Cecilie Blekkerud • Foto: L‐P Lorentz

Birgitte Victoria Svendsen setter viktige temaer på dagsorden når hun denne høsten tar plass i registolen.

Som 20‐åring debuterte Birgitte Victoria Svendsen som skuespiller, og har gjennom en rekke år vært å se på de fleste store teatre rundt om i landet vårt. Komedier, tragedier, musikaler, dramaer. Birgitte har prøvd seg i de fleste sjangre. Hun har mottatt den prestisjetunge Heddaprisen, hun er vår alles Mor Aase i det anerkjente Peer Gynt‐spelet på Gålå, og hun dukker til stadighet opp på skjermen, både i TV‐serier og i spillefilmer. I denne dama bor det med andre ord en stor og allsidig skuespiller.

Bjarke bestemte seg for å sette opp den viktige voksen‐ forestillingen Fravær på Oslo Nye Trikkestallen, et sterkt portrett av en familie rammet av sykdom, ville han ha Birgitte i førersetet. Den erfarne skuespilleren trengte ikke tenke seg ikke om to ganger. Å gjøre en regijobb var noe hun hadde hatt lyst til. Lenge!

Men denne høsten, etter 24 år som fast ansatt skuespiller på Oslo Nye Teater, ﬂytter hun seg fra den ene til den andre siden av bordet. Skuespillerhatten byttes ut med regissørhatten. For da teatersjef Kim

Hun kan røpe at hun tidligere har hatt regi på to mindre oppsetninger i forbindelse med Norsk Dramatikkfes‐ tival på Det Norske Teatret, noe som gav mersmak. Altså, dette er ikke en regidebut, men bare nesten.

‐ Det var en drøm som gikk i oppfyllelse, i fare for å høres ut som en klisjé, smiler hun og legger ikke skjul på entusiasmen.

ON!

Oslo Nye Teater, høst 2015

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 13:50 Side 16

Det skal deﬁnitivt bli innsiktsfullt å se på skuespilleryrket fra en annen rolle.

‐ Selv om det er 15 år siden, tenker jeg tilbake på det med en lykkefølelse, og jeg har alltid hatt lyst til å gjøre det igjen. Derfor ble jeg kjempeglad da teatersjefen kom med denne forespørselen, men jeg må si det er med skrekk‐ blandet fryd jeg går inn i det, ler hun. INSTRUERE VENNER Flere av skuespillerne hun skal jobbe med i denne forestil‐ lingen er hennes nære venner og kolleger, og har vært det gjennom mange år. I tillegg til Marit Østbye som skal spille hovedrollen, møter vi Ine Wilmann, Helle Haugen, Trine Svensen, Morten Røhrt og Johannes Joner. De ﬁre sistnevnte er fast ansatte ved Oslo Nye Teater, og har vært det i en årrekke. De har vært sammen i oppturer og nedturer. Det å skulle innta registolen og instruere venner kan natur‐ ON! 16

Oslo Nye Teater, høst 2015

ligvis by på utfordringer, men først og fremst synes Birgitte dette er svært inspirerende. Den gode kontakten og respekten de har for hverandre ser den ferske regissøren på som en stor fordel. ‐ Jeg kjenner deres styrker og svakheter, og dette kan jeg bruke konstruktivt for å lage en god forestilling, for‐ teller hun. Birgitte innrømmer at det til tider kan være vanskelig å skulle være den som gir kritikk, særlig til mennesker hun setter så stor pris på. ‐ Jeg har selv stått på scenen i mange år og jeg vet så godt hvor sårbart og krevende det er. Og selv om jeg også vet hvor viktig det er med kritiske tilbakemeldinger, tror jeg på ros før ris.

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 13:50 Side 17

Jeg ble kjempeglad da teatersjefen kom med denne forespørselen, men jeg må si det er med skrekkblandet fryd jeg går inn i det.

Birgitte Victoria Svendsen i skuespillerfoajeen på Oslo Nye Teater

Den ferske regissøren er veldig opptatt av å gi alle spillerom, og er overbevist om at en felles skaperprosess er med på å påvirke det endelige resultatet til det langt bedre. ‐ Min idealinstruktør er lydhør, bestemt og godt forberedt slik at skuespillerne blir kreative og trygge. Han eller hun bør tørre å la stoﬀet forandre seg i møte med skuespillerne. Slik ønsker jeg også å være, sier hun engasjert og legger til at hun gleder seg til å tenke sceniske løsninger, og til å måtte forstå og kjenne hele teksten 100%. Denne gang er det jo ikke bare hennes egne replikker hun skal fokusere på. ‐ Det skal deﬁnitivt bli innsiktsfullt å se på skuespiller‐ yrket fra en annen rolle, slår hun fast.

FAKTA OM DEMENS Demens er en fellesbetegnelse for flere hjernesykdommer som gjerne opptrer i høy alder og fører til kognitiv svikt, med Alzheimers sykdom som den mest vanlige. Kjennetegn på demens kan være hukommelsessvikt, problemer med språk og orienteringsevne, vansker med å utføre daglige gjøremål, personlighetsendringer, humørsvingninger, vrangforestillinger, hallusinasjoner m.m. Demens skyldes sykdom i hjernen. Risikoen for å få demens øker med alderen. Over 70.000 nordmenn er rammet. Det finnes ingen kur, men medisiner kan forsinke symptomer hos enkelte. Forskning viser at livsstilsfaktorer kan ha betydning for utviklingen. Demens‐ sykdom er sjeldent hos 40‐ og 50‐åringer. Ca. 3000 mennesker under 65 år har demens. I befolkningen over 75 år finnes den hos 15‐20 prosent.

Kilder: Nasjonalforeningen for folkehelsen • Wikipedia • Tidsskrift for den norske legeforening • Romerikes Blad

ON!

Oslo Nye Teater, høst 2015

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 13:50 Side 18

PERSONLIG FORHOLD TIL TEMATIKKEN For å kunne være den åpne og trygge instruktøren hun ønsker å være, har forberedelsene vært viktige ifølge Birgitte. Å sette seg godt inn i tematikken i stykket har for henne hatt høy prioritet. Fravær, som er skrevet av amerikanske Peter M. Floyd, er et smertefullt og rørende portrett av en kvinne hvis sykdom gradvis utsletter hukom‐ melse og identitet. 76 år gamle Helen, som spilles av Marit Østbye, har alltid vært familiens overhode. Hun er en sterk og streng kvinne med høy selvtillit. Hun er mor og kone. Men Helen har begynnende demens. Hun glemmer ting, går seg bort, får panikk og raseriutbrudd. Helens verden raser sammen, i takt med den voksende sykdommen. Og når alvorlig sykdom rammer en person, rammes hele familien. Unntakstilstanden råder. ‐ Det er en rett og slett en fortvilet situasjon. Fallet er stort for Helen, der hun kjemper for å overleve i en stadig skiftende virkelighet, sier Birgitte. For dessverre kjenner Birgitte seg godt igjen i denne historien. Hennes mor var en av de som ble rammet av alvorlig demenssykdom. Birgitte har følt den påkjenningen det er å være pårørende og hvordan sykdommen påvirker et familieforhold. ‐ Det er trist å se hvordan personligheten forandres, og hvordan denne sykdommen, som begynner nesten umerkelig, gradvis forverres. Hva er igjen når alt det vi setter så høyt, alt det vi tar som en selvfølge, ikke ﬁnnes der lengre, spør hun seg selv.

FRAVÆR av Peter M. Floyd Oversetter Cecilie Enersen Regi: Birgitte Victoria Svendsen Scenograﬁ: Milja Salovaara Medvirkende: Marit Østbye, Helle Haugen, Trine Svensen, Morten Røhrt, Johannes Joner, Ine Marie Wilmann Om forestillingen: Fravær er et aktuelt stykke om en sterk og myndig eldre kvinne som blir rammet av demens, og er et rørende og smertefullt portrett om hva som skjer med en familie når alvorlig sykdom som dette inntreﬀer. For hovedpersonen Helen er fallet stort, der hun går fra høy selvtillit til glemsel, panikk og tap av identitet i en skiftende verden hun ikke lenger kan takle.

Europapremiere 24. september 2015 Oslo Nye Trikkestallen ON! 18

Oslo Nye Teater, høst 2015

Birgitte har lest utallige bøker om temaet, sett en rekke filmer og snakket med ulike fagpersoner, både leger og psykologer. Boken Alltid Alice skrevet av Lisa Genova, gjorde sterkt inntrykk på den ferske re‐ gissøren. Sammen med hovedrolleinnehaver Marit Østbye var Birgitte nylig på kino og så den Oscar‐vinnende filmen basert på boka, hvor Julianne Moore spiller en professor rammet av demenssykdom i ung alder. HØYST AKTUELT I følge norsk legeforening har vi i Norge ikke noe god oversikt over hvor mange som faktisk har demens eller hvor mange som vil bli rammet i fremtiden, men Helsedirektoratet antar at det i dag er nærmere 300 000 pårørende til personer med demens. I følge World Alzheimer Report fra 2013 rammes en ny person av sykdommen hvert fjerde sekund på verdensbasis. I den samme rapporten ble det anslått at det i 2010 var omkring 36 millioner mennesker i verden som hadde en demenssykdom. Med andre ord er temaene i dette amerikanske stykket høyst aktuelle verden over. Og det er ikke til å stikke under en stol at sykdom som rammer psyken fortsatt er et tabubelagt og vanskelig samtaletema i vårt ellers så åpne samfunn. Birgitte føler seg privilegert som får lov å sette slikt viktig stoff på dags‐ orden, og formidle det gjennom kunsten. Hun er glad for at hun får være med å bryte en taushet. Denne gang med aller siste hånd på verket.

•

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 13:50 Side 19

Vi vil fylle den gamle Trikkestallen på Torshov til randen med gode historier og nye inntrykk.

TRIKKESTALLEN for voksne

Tekst: Siri Løkholm Ramberg Foto: L‐P Lorentz

Trikkestallen på Torshov er Oslo Nyes populære dukketeater‐ scene. Nå åpnes teatret på kveldstid for et voksent publikum. Enkelte stykker gjør seg best på store scener, med plass for store ensembler og en storslått scenografi. Andre egner seg best på mindre scener, der publikum opp‐ lever å være tett på det spilte. På scener som den i Trikkestallen blir atmosfæren svært intim og alle nyansene i fremførelsen kommer til skue. I tillegg har Trikkestallen et markant fravær av noen form for utsmykning, noe som skaper en stor fleksibilitet i scenens utforming. Både til våre gjestespill og til våre egne produk‐ sjoner. Denne fleksibiliteten og intimiteten ønsker vi å benytte oss av og vi vil fylle den gamle Trikkestallen på Torshov til randen med gode historier og nye inntrykk. Vi tyvstartet i høst med Statsteatrets fo‐ restilling 1814 En western fra vidda, og følger opp med Oslo‐premiere 6. mai på gruppens neste stykke 1880 Amerika. Vår første egenproduksjon for voksne er Fravær av Peter M. Floyd, hvor skuespiller Birgitte Victoria Svendsen gjør sin debut som regissør.

•

Siri Løkholm Ramberg er dramaturg på Oslo Nye Teater, og har et stort engasjement for Trikkestallen.

ON!

Oslo Nye Teater, høst 2015

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 13:50 Side 20

FINANSDANS Tekst: Marianne Lie Berg • Foto: L‐P Lorentz

Med selvskrevet manus inntar musiker og artist Hilde Louise Asbjørnsen Centralteatret med et burleskshow om hemmelige fristelser og gjeldskrise. – Dette er faktisk mitt første soloshow som kabaretartist. Etter at Asbjørnsen & Joh tok en pause på ubestemt tid har jeg konsentrert meg om musikken. Jeg gikk lenge og ventet på den riktige motivasjonen for å gå tilbake til kabareten. Så ramla finanskrisen innover Europa, sier hun og ler godt. Foruten å gi ut tre soloplater, har hun også spilt tre musikaler de siste årene, hvorav både Miss Adelaide i Guys and Dolls og Roxie Hart i Chicago, begge på Oslo Nye Teater, høstet publikumsstorm og mottok kritikerros. Det er ikke nytt for Asbjørnsen å skrive sine egne stykker eller komponere sin egen musikk. Det oppsiktsvekkende er skifte av tema. Duoen med artist Lene Kongsvik Johansen gjorde Asbjørnsen & Joh kjent for å vri og vrenge på damemagasiners overfladiske fremstilling av kvinnerollen. Finanskrisens utbrudd i 2008 bar på et helt annet budskap. ‐ Det har aldri vært så mye gjeld i verden som i dag. Finanskriser er ikke noe nytt under solen, men det interessante denne gangen er at man ikke har latt de usunne foretakene gå konkurs. I stedet for å sørge for en ny start, med nye lover og regler, har både den amerikanske og Den europeiske sentralbanken satt i gang seddel‐ pressen og holdt liv i finans‐banker og institusjoner som egentlig skulle gått til grunne. Statsgjelden er større enn statsbudsjettene, og ingen vet hvordan det kommer til å ende.

Statsgjelden er større enn statsbudsjettet, og ingen vet hvordan det kommer til å ende.

Engasjementet er til å ta og føle på. Med vidåpne øyne og armer som gestikulerer ut i luften, er ordﬂommen til den taleføre skuespillerinnen nesten ikke til å stoppe. – Husholdningen har heller aldri vært så forgjeldet som den er i dag. Etter ﬁnanskrisen gikk Clinton ut og oppfordret folk til å kjøpe et slips de ikke hadde bruk for. Det samme hendte i Norge. Renta holdes på et ekstremt lavt nivå for å holde liv i markedene. ON! 20

Oslo Nye Teater, høst 2015

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 13:50 Side 21

Hilde Louise Asbjørnsen ON!

Oslo Nye Teater, høst 2015

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 13:50 Side 22

Det er mer lønnsomt å ta opp lån enn å spare. Hun vet hva hun snakker om. Da hun begynte å lese seg opp på hva det egentlig var som skjedde i for‐ bindelse med ﬁnanskrisen tok hun kontakt med Steinar Mediaas i NRK og forsker og agronom Chris‐ tian Anton Smedshaug, forfatter av boka Gjeld Hvordan Vesten lurte seg selv for å få veiledning. ‐ Begge ble begeistret over prosjektet. De ønsket å skape en bevissthet rundt temaet, og min lille burlesk får være med på å spre det vanskelige bud‐ skapet. I 2013 gjorde hun en test ovenfor publikum og presenterte revynummeret Finansdans under sommerrevyen Småtingsvalg som hun gjorde sammen med Jon Niklas Rønning og Åsleik Engmark i Grimstad. Det ble suksess. FORFØRENDE VEKKELSE For Hilde Louise Asbjørnsen ble det naturlig å legge handlingen til en mellomkrigskabaret ispedd jazz fra 1930‐tallet. Det faller godt sammen med artistens overordnede kunstneriske uttrykk, og knytter tematikken opp til ﬁnanskrisen i 1929. Hun har gitt

ut ni soloalbum i jazz‐genren og har blitt beskrevet som en krysning av Billie Holiday og Marilyn Monroe i internasjonale kritikker. Scenen på Centralteatret stod høyest på ønskelista med sin ornamentering og særegenhet. ‐ Jeg vil ha det burleske grepet, men ikke den nymotens med strippestang. Begrepet burlesk betyr egentlig satire, formaner Asbjørnsen. Satiren er brukt innenfor ﬂere kunstformer som en fortellerteknikk der man med humor og ironi setter fokus på problemer i samfunnet. Alt fra politiske systemer og menneskelige laster og svakheter trekkes frem i lyset og skjødesløst blottlegges. Asbjørnsen har studert denne tematikken i mange år, blant annet i rollen som Belle Poitrine på Riksteatret som er basert på en burleskroman og rollen som Ulla som hun ﬁkk Beste kvinnelige artist‐prisen for i 2011 og Miss Adelaide i Guys and Dolls. – Burlesk som scenisk uttrykk begynte tidlig i England og Frankrike der den presenterte overklasse‐ kvinner uten skjørt. De hadde veldig pyntede overkropper, men var avkledde nedentil. Det gav et vulgært og menneskelig bilde av den uangripelige

ON! 22

Oslo Nye Teater, høst 2015

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 13:50 Side 23

Jeg vil ha det burleske grepet, men ikke den nymotens med strippestang. Begrepet burlesk betyr egentlig satire.

overklassen, forklarer hun. Stykket gir et spark til finansbransjen, men det handler også om mannen i gata, vår vilje til å lokkes utpå. Til tross for at det er flere år siden finanskrisen brøt ut ser det ikke ut til at vi her i Norge har latt oss påvirke til noen som helst form for måtehold. ‐ Først nå skriver de om pengetrykkingen i avisene og Norges Bank går ut og advarer unge mot å gå for høyt når de kjøper bolig, men det ser ikke ut til å ha noen virkning. Akkurat nå er markedet helt vilt, bare se på boligprisene og renta. Det virker som om vi har tatt på oss skylapper og tar sats og hopper ut i bassenget uten å sjekke om det er mer vann igjen. Hun fremhever hvordan vi mennesker har en dragning mot det som ikke er bra for oss. På mikronivå er det snakk om vin og sjokolade, på makronivå er det mot luksus og ekstravaganse. ‐ Nå er ikke jeg en sånn som sparer da, sier Hilde Louise og etteraper stemmen til damen i TV‐reklamen som benytter seg av et lån på 500 000 uten sikkerhet for å pusse opp badet. ‐ Det er jo kjempelurt! Halve Europa er i ferd med å gå konkurs, men la oss ta et forbrukslån dere! Vi befinner oss nå i kjernen av hva stykket handler om. Du skal ikke lenger trenge å vente til du er 65 med å få den lekre bilen du ønsker deg. Vi kan låne oss til fremtiden vår. – Det står så dårlig til og det er så alvorlig. Vi kan ikke snu det, publikum kan ikke snu det, men vi kan le. Asbjørnsen understreker at det går an å være flørtende, innsmigrende og sensuell mens du snakker om noe som er vondt og vanskelig. Det kan ses på som en slags hersketeknikk og en hardbarka feminist ville kunne si det var å spille på sex, men i burlesken er det et bevisst grep. ‐ Det er interessant å se i et historisk perspektiv hvordan kvinner som har tatt i bruk kvinnelist blir fremstilt som dumme. Men hvis du går inn i en strippeklubb er ingen i tvil om hvem det er som er sjefen der. Ingen tør røre seg – ikke hvis de er noenlunde siviliserte i hvert fall.

•

THE LULU SHOW - livet er en dans på renter Med Hilde Louise Asbjørnsen Regi: Theodor Jansen

Urpremiere 20. november 2015 Oslo Nye Centralteatret

BURLESK • Grovkornet komedie, også kalt satyrspill. • «Burlesque» betyr opp ned, og genren snur ofte opp ned på sosiale normer • Karikerer og avslører noe på en latterlig, absurd måte. • Ordet dukket for første gang opp på 1600tallet og ble en utviklet genre i litteraturen i • Frankrike og Italia og så England på 1700tallet. • Burlesk og vaudeville var de viktigste musikkteatergenrene på 1800-tallet • Den amerikanske burlesken ble etter hvert ispedd stadig grovere komikk og striptease omkring 1860-tallet, noe som gav genren rykte på seg for å være seksualisert. • I moderne tid består den av en kombinasjon av show, dans og striptease, kalt nyburlesk. • Kjente stjerner fra genren: Josephine Baker, Mae West og Dita von Teese

HILDE LOUISE ASBJØRNSEN • Født 3. juni 1976 i Sykkylven, bosatt i Oslo. • Jazzsanger, låtskriver, tekstforfatter og kabaret-artist. • Studert Teatervitenskap på Universitetet i Oslo. • Etablerte duoen Asbjørnsen & Joh i 1996 sammen med Lene Kongsvik Johansen. • Eget band Hilde Louise Orchestra Gitt ut 9 soloalbum. • Vant dirigentkonkurransen Maestro på NRK 1 i 2010. • Fikk komiprisen Beste kvinnelige artist for rollen Ulla i The Producers på Oslo Nye Teater i 2011. • Hadde rollen som Miss Adelaide i Guys and Dolls på Oslo Nye Teater i 2014 som trakk over 40 000 publikummere. • Mottok hedersprisen fra Fond For Utøvende Kunstnere «Rolf Gammlengprisen» i 2014. • Spilte Roxie Hart i Chicago på Oslo Nye Teater vinteren 2015. • Aktuell med ny plate på Grappa Musikkforlag 12. juni 2015 som gis ut i Norge og Tyskland.

ON!

Oslo Nye Teater, høst 2015

210x270-ON-2015-hĂ¸st_Layout 1 27.04.15 13:50 Side 24

Anne Marit SĂŚther jobber med ĂĽ ferdigstille dukkene til forestillingen.

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 13:50 Side 25

NESER AV BRUSFLASKER, ØRER AV SKOSÅLER Tekst: Linn Cecilie Blekkerud • Foto: Signe Fuglesteg Luksengard Illustrasjoner: Gry Moursund

Da Oslo Nye Teater og Riksteatret bestemte seg for å lage ﬁgurteater‐ forestilling av boken Bukkene Bruse på Badeland, var det ingen tvil om hvem de ville samarbeide med på regi‐ og scenograﬁsiden. Oppgaven var som skreddersydd for scenograf Gilles Berger og regissør Anne Marit Sæther fra frigruppa Cirka Teater i Trondheim.

‐ Jeg gikk rett ut og kjøpte boka etter at teatersjef Kim Bjarke ringte meg. Umiddelbart tenkte jeg at dette er en oppgave som vil passe Gilles og meg svært godt. Det er spennende å skulle leke med klassiske eventyr, forteller en engasjert Anne Marit. Anne Marit og franske Gilles har vært gift i 30 år, og startet sin lille teatergruppe i 1984 etter at de møttes på mimeskole i Paris. De flyttet etterhvert tilbake til Norge, og i dag er Cirka Teater en av landets fremste friteatergrupper. Og dessuten en av de eldste. GJENBRUKSSCENOGRAFEN Cirka Teater er vel kjent for sine sterke visuelle uttrykk. Gilles Berger har som scenograf fått flere priser for sin innovative, foranderlige og grensesprengende scenografi, som ofte gir skuespillerne store fysiske utfordringer i scenerommet. På grunn av sin kreativitet og sine håndverkeregenskaper, blir han av mange kalt «oppfinneren». Opp‐ setningene kjennetegnes ofte av «gjenbruksscenografi», forstått som scenografi bygget av deler som mange vil kalle «skrap». I skrap ser Gilles uante muligheter. Cirka Teaters første forestilling ble nettopp til etter Gilles og Anne Marit fant to gamle komfyrer i fjæra i Trondheimsfjorden. De malplasserte 50‐tallskomfyrene fortalte ekteparet en historie. Slik ble forestillingen Og så kom fyren til i 1984. Søppelet skulle

» ON!

Oslo Nye Teater 2014

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 14:29 Side 26

De gamle søppelgjenstandene er med på å gi dukkene og forestillingen et røft og litt frekt preg. Akkurat som Gry Moursunds tegninger i den populære barneboka. altså bli starten på et 31 år langt eventyr. ‐ Dukkene i Bukkene Bruse på Badeland blir også laget av skrapgjenstander vi har funnet i fjæra utenfor Trondheim, forteller den blide franskmannen. En novemberdag i 2015 tok nemlig gjengen i Cirka Teater igjen lastebilen sin og kjørte til Fosen i Trøndelag. Her gikk de langs fjære‐ steinene og lette etter gjenstander i times‐ vis. Mye av det de fant er i dag en del av dukkene i forestillingen. Sammentrykte brusﬂasker ble til neser, skosåler ble harepusører og gamle plastkanner til grisenes tykke kropper. Gilles mener de gamle søppelgjenstandene er med på å gi dukkene og forestillingen et røft og litt frekt preg. Akkurat som Gry Moursunds tegninger i den populære barne‐ boka. ‐ Vi skal være trofaste mot tegningene som så mange barn har et sterkt forhold til. Det er viktig for oss at barna kjenner igjen dukkenes utseende fra boka. Men vi vil også at de skal kjenne igjen elementer dukkene er laget av. At de ser at grisens nese er ikke bare en nese, men også en gammel ﬂaske, sier Gilles.

Hovedrolleinnehaveren i forestillingen Og så kom fyren fra 1984

Det er han selv som lager dukkene i Cirka Teaters base på den industrielle havna i Trondheim. Gilles, som også er utdannet mø‐ beldesigner, i tillegg til utdanning fra teaterskole og kunstskole, lager det meste med sine egne hender. I en gammel fyringsbunker fra krigens dager har Gilles og Anne Marit hatt tilholdssted siden 1986. «Dora» hadde stått tomt i syv år da de to ﬂyttet inn, og de 600 kvm var i elendig forfatning. Men denne ruinen som en gang hadde knuste vinduer, ingen elekt‐ risitet og dueskitt på gulvet, er nå en drømmefabrikk full av ideer, enorme gamle ON! 26

Oslo Nye Teater, høst 2015

210x270-ON-2015-hĂ¸st_Layout 1 27.04.15 13:50 Side 27

Gilles Berger og Anne Marit sammen med Espen Dekko. Dekko er medregissĂ¸r og er utdannet dukkespiller, og har blitt en gjenganger hos Cirka Teater.

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 13:50 Side 28

Cirka Teaters signatur kjennetegnes først og fremst av den heldige kombinasjonen Anne Marit Sæther og Gilles Berger.

kulisser, kostymer, masker og dukker. Det er også verksteder hvor det bygges, sveises, synges og gnistres, til tider døgnet rundt. Kontordelen av lokalene er innredet med møbler som de har funnet i søppelkasser, kontainere og i fjæra. Kaldt på vinteren og fortsatt mangel på vedlikehold, men mettet av sjarm og his‐ torie. Noen av skrapgjenstandene Cirka Teater fant i fjæra. Dette er ikke dukker til forestillingen, men morsomme små ﬁgurer til inspirasjon.

HELDIG KOMBINASJON Cirka Teaters signatur kjennetegnes først og fremst av den heldige kombinasjonen Anne Marit Sæther og Gilles Berger. De har sammen utviklet et språk og en kunstnerisk stemme som etter hvert har gitt frigruppen en sterk identitet. Hennes stramme regihånd i møte med hans ﬂeksible scenograﬁ skaper en magi både kritikere, publikum og skuespillerne på scenen blir fascinert av.

CIRKA TEATER

• Cirka Teater er en av landets eldste grupper i det frie feltet. • De har produsert over 30 forestillinger som alle er skapt gjennom prosessorienterte arbeids‐ metoder. • Det er mange kunstnere som bidrar til det sceniske uttrykket, og størrelsen på Cirka Teaters team varierer med aktiviteten. I full produksjon kan det være ﬂere titalls involverte, men den faste kjernen består av Anne Marit Sæther, Gilles Berger og Monica Stendahl Rokne. • Cirka Teater mottar årlige driftstilskudd fra Norsk kulturråd og Trondheim kommune.

I arbeidet med Bukkene Bruse på Badeland er det Anne Marit, sammen med medregissør og ideleverandør Espen Dekko, som skal binde Gilles verk sammen med teksten til Bjørn F. Rørvik, forfatteren av boka. ‐ Anne Marit er sterk på fysisk teater, og har jobbet særlig mye med barn, både som instruktør for barne‐ og ungdoms‐ forestillinger, og som skuespiller, kan ektemannen fortelle. I 2014 hadde Anne Marit regi, mens Gilles hadde scenograﬁ, på forestillingen Hundre hemmeligheter som mottok to Heddapriser, en for Beste barne‐ og ungdomsforestilling og en for Beste audiovisuelle design. Anne Marit har dessuten reist land og strand rundt på oppdrag for Den kulturelle skolesekken. Det fargerike ekteparet gjestet også Oslo Nye i 2010 da frigruppa samarbeidet med teatret om barne‐ og ungdomsforestillingen Kurt koker hodet, skrevet av Erlend Loe. Smart, morsomt og fargerikt var adjektiver kritikere brukte i sine anmeldelser. Nå gleder de seg til å jobbe i hovedstaden igjen. ‐ Trikkestallen er en ﬁn liten scene. Jeg liker varmen og intimiteten der, og at barna sitter tett på, avslutter Anne Marit som om ikke lenge laster bilen full av dukker i badetøy, og setter kursen sørover mot Oslo og Torshov sammen med ektemannen. Artikkelen er skrevet i mars, og bildene er tatt på samme tid. Dukkene var på dette tidspunktet ikke ferdiglaget.

ON! 28

Oslo Nye Teater, høst 2015

•

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 13:50 Side 29

BUKKENE BRUSE PÅ BADELAND av Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund Dramatisert for dukketeater av Tine Thomassen En samarbeidsproduksjon mellom Oslo Nye Teater og Riksteatret Regi: Anne Marit Sæther og Espen Dekko Scenograﬁ og dukker: Gilles Berger Medvirkende: Marianne Edvardsen, Suzanne Paalgard, Per Skjølsvik, Sarah Sandberg, Ingrid Liavaag, Paal Viken Bakke. Om forestillingen: Barneboken om de tre bukkene Bruse som drar til badeland i stedet for sætra har blitt en stor suksess og er solgt i hele 141.000 eksemplarer. Nå har Tine Thomassen dramatisert Bjørn F. Rørviks og illustratør Gry Moursunds boksuksess. Og i høst tar Oslo Nye Teater den til scenen – i samarbeid med Riksteatret. Dette må opplagt bli høstens store forestilling for barnefamilier!

Premiere 2. september 2015 Oslo Nye Trikkestallen

Handyman Gilles i sitt rette element. Det jobbes beinhardt på verkstedene om dagen, men humøret er på topp!

Trikkestallen er en ﬁn liten scene. Jeg liker varmen og intimiteten der, og at barna sitter tett på. ON!

Oslo Nye Teater, høst 2015

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 13:50 Side 30

VEIEN TIL BADELAND Tekst: Margareta Magnus Myhre • Illustrasjoner: Gry Moursund

Barneboken om de tre bukkene Bruse som dro til badeland istedenfor til setra, slik det fortelles om i det gamle folkeeventyret, har blitt en stor suksess. Og nå blir den teaterforestilling. Men veien til badeland var slett ikke enkel.

‐ Jeg syntes det var en helt håpløs oppgave og hadde full‐ stendig tørke på ideer. Resultatet skulle vi presentere for publikum i salen, i konkurranse med lag fra Sverige og Danmark. Det var en helt grusom situasjon, ler Rørvik. Jeg hadde ingen as‐ sosiasjoner til en sånn tittel. For en dum oppgave!

Foto: Observatoriet

‐ Egentlig startet det hele som en billedboksport, en teatersport for billedbokforfattere, forteller Bjørn F. Rørvik, forfatter av Bukkene Bruse på badeland. ‐ Jeg var på et Nordisk billedbok‐ seminar for barnebokforfattere og var satt på gruppe med illustratør Gry Moursund, som jeg da ikke kjente. Vi ﬁkk i opp‐ gave å lage en kort tekst med bilder til. Tittelen skulle være Geita som ville være Gud.

Men når man er presset på tid, starter hjernen å jobbe. ‐ Jeg tenkte på geiter, hva slags geiter er det vi har? Prøysens geit i Geita som kunne telle til ti, og eventyret om bukkene Bruse. Javel, eh ... jeg tar bukkene Bruse. Gud måtte jeg bare droppe, for tiden gikk, men geitene ville bestemme selv. Det var et ﬁnt utgangspunkt. Det ble tre egenrådige geiter som ikke ville gjøre som bonden sa. De var lei det kjedelige seterlivet. Så vi ON! 30

Oslo Nye Teater, høst 2015

tenkte på hva vi kunne bytte ut setra med, og kom på at spa var et godt og moderne alternativ til fjellet. Altså må geitene dra på spa. Gry tegnet raskt to tegninger og jeg kastet ned noen setninger på arket. Men i bilen hjem slapp ikke ideen med de tre bukkene Bruse hodet til Rørvik. Ideen om de ustyrlige geitene var for god til å slippe, den måtte jobbes videre med. Spa ble byttet ut med badeland, trollet fulgte etter, og resultatet ble en nytolkning av det gamle eventyret. ‐ Det gamle even‐ tyret om de tre bukkene Bruse som skulle til setra for å gjøre seg fete, er en bra fortelling, sier Rørvik, det var Bjørn F. Rørvik mitt utgangspunkt. Eventyret har en veldig tydelig skurk (trollet), tre helter (de tre bukkene) og en oppgave som må løses. Setra er for gammeldags, det er ingen barn i dag som vet hva en seter ble brukt til. De forbinder det med steder å gå innom på skiturer for kjøpe vaﬂer. Men badeland vet barn hva er. Rørvik forteller at han på ingen måte var forberedt på suksessen som kom. Den har i følge forlaget Cappelen Damm, blitt trykket i 24 opplag på til sammen 141.000

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 13:50 Side 31

Det er ingen barn i dag som vet hva en seter ble brukt til. De forbinder det med steder å gå innom på skiturer for kjøpe vaﬂer.

eksemplarer. Bare Roald Dahls barnebøker og Harry Potter‐ bøkene har hatt lignende popularitet. ‐ Boken kom første gang ut i 2009 og sakte men sikkert, gjennom jungeltelegrafen vil jeg si, ble boken mer og mer populær. Jeg tror det kan ha noe med at barn og voksne kjenner igjen eventyret og at den nye teksten og illustrasjonene er morsomme og lekne. Boken er lett å lese høyt og illustra‐ sjonene har mange detaljer det er morsomt å se på sammen. Boken er også mulig å lese selv om man ikke kan lese ord. Bildene forteller så mye i seg selv.

FAKTA Siden utgivelsen i 2009, er boken Bukkene Bruse på badeland trykket i 24 opplag og til sammen 141.000 eksemplarer. Bare Roald Dahls barnebøker og Harry Potter‐bøkene har hatt lignende popularitet.

Og nå ruller suksessen videre. Ikke nok med at oppfølgeren Bukkene Bruse vender tilbake også har blitt en hit, det lages nå figurteater av boken. ‐ Det er veldig gøy at boken nå skal bli teaterforestilling, avslutter Rørvik. Jeg gleder meg veldig til å se det gamle eventyret gjenfortalt igjen, men denne gangen på en scene. - Hvorfor barnebøker? ‐ Det morsomme med barn er at de ser virkeligheten litt på skrå og litt annerledes. Det er mye enklere å leke med historier for barn. Jeg bruker mye dyrefigurer eller også snakkende grønnsaker i mine bøker. Dette er objekter som kan gjøre andre ting enn en menneskefigur kan gjøre. Det er litt mer ufarlig med dyr, litt mer lekent. Friere tøyler og mer humor! ‐ Jeg ser utgivelsen som en nytolkning av det klassiske eventyret, og muligens er det tiltrengt. I dag er det jo ikke slik at man leser de klassiske eventyrene for ungene i samme grad som tidligere. Dette er en måte å lede unger og foreldre inn i den eventyrarven på.

•

Det morsomme med barn er at de ser virkeligheten litt på skrå og litt annerledes. ON!

Oslo Nye Teater, høst 2015

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 13:50 Side 32

GRAND OLD NILS Tekst: Lasse Lønnebotn • Foto: Oslo Nyes arkiv

Her fikk han de første store rollene og den uvurderlige tilliten. Nå er Nils Vogt tilbake på Oslo Nye, og det føles som å møte igjen en gammel venn. – I min første rolle på Oslo Nye spilte jeg for all energien han har. Originalversjonen ble sammen med Leif Juster i Panikk i kulissene. spilt av en 34‐åring, og stykket fletter kome‐ Det var fulle hus og en stor opplevelse, og ble dien sammen med tragedien. også et springbrett til nye roller. Dessuten var – Jeg er kjent som komiker, men jeg vil det første gang jeg spilte sammen med Sven være mer enn det. Med årene blir du mer in‐ Nordin, som siden har vært en nær venn. Å teressert i alvoret bak komikken. Komiske returnere til Oslo roller med en tragisk dimen‐ Nye vekker til live sjon er derfor veldig givende, mange gode som rollen i Suffløren er et minner. godt eksempel på. Nils Vogt (67) At den settes opp på deiser ned i stolen Centralteatret, gir ham en med en avslappet ekstra god følelse. holdning. Med – Jeg har spilt mye der, og brillene på nesen, det er et unikt teater, sier et lurt blikk og like han og lener seg tilbake i fyldig manke som stolen. Du kan nesten se da han var 30. Han minnene slå inn over ham. er sommerbrun – Du merker at teatret har etter en uke i en lang historie. Spania og ser frisk Skuespillerfoajeen er fredet og sporty ut, som og har en helt egen stem‐ en nylakkert ning. Jeg spilte i Over til rødt sportsbil som er der, som var et vendepunkt Nils Vogt i Guys and Dolls, 1987 for meg. Det var en suksess, klar for nye turer med høyt turtall. ble sendt på TV og åpnet Etter en menneskealder i bransjen, er han noen dører for min videre karriere. «still going strong». – Jeg har den samme iveren som før. Å Oslo Nye er på mange måter der det begynte spille komedie krever en del energi, og hvis for Nils. Jo da, han hadde spilt teater i flere år du ikke har den må du si nei takk til rollene. før han kom til Oslo Nye i 1986. Han Så ja, jeg hiver meg uti det med alt jeg evner debuterte på scenen på Teatret Vårt i Molde og klarer, sier han. i 1972, spilte på Den Nationale Scene i Bergen og Rogaland Teater. Men det var på Nå skal han i gang med Suffløren, en monolog Oslo Nye han fikk sitt gjennombrudd – særlig om en mann som trives bedre nedi i en rekke komiske roller. sufflørluken enn i livet ellers. Da får han bruk – Jeg var på Oslo Nye i fem år, og det var ON! 32

Oslo Nye Teater, høst 2015

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 13:50 Side 33

Det blir i familien, 1988.

Foto: Leif Gabrielsen

Fra venstre: Arne Bang‐Hansen, Arne Aas, Sossen Krohg, Bentine Holm, Per Theodor Haugen, Gard Øyen, Nils Vogt, Eli Anne Linnestad, Ingrid Vollan, Kim Haugen.

fem svært givende år. Under teater‐ sjefer som Per Theodor Haugen og Janken Varden fikk jeg mange store roller og ble vist en fantastisk tillit. Jeg fikk kjørt meg ordentlig – på en positiv måte. Rollene i Bogart og jeg, Guys and Dolls, Anything Goes og Vintereventyret be‐ geistret både publikum og presse. – Jeg er oslogutt, og på den tiden etablerte jeg meg i Oslo med familie. Jeg husker det som en gledelig tid, og Oslo Nye var det beste stedet du kunne jobbe. Siden har Nils Vogt vært en vandrende suksesshistorie, med rollen som Karl i Mot i brøstet og Karl og Co. som det store TV‐gjennombruddet. I 2011 fikk han Komiprisens Hederspris for sitt lange virke i humorens tjeneste. Men at han i det hele tatt skulle bli skuespiller, var en stund utenkelig. – Jeg var fryktelig sjenert, uvanlig sjenert vil jeg si. Men bak sjenansen lå det nok et ønske om å bli sett. Så 17 år gammel, av uforklarlige grunner, ble jeg med i skolerevyen og det gikk veldig bra fra første stund. Det gjorde noe med selvbildet, og jeg turte å søke på Teaterhøgskolen. – Hvordan står det til med sjenansen i dag? – Jeg har den i stor grad ennå, men

jeg takler den. Da jeg var på turné med Sven Nordin sist høst, var det massevis av folk som ville ha autografer og ta selfies. Da merket jeg at jeg satte pris på oppmerksomheten. Etter 43 år på scenen og utallige roller, nærmer han seg pensjonsalder. I alle fall på papiret. – Det er merkelig dette med alder… Jeg husker da faren min gikk av med pensjon fra banken som 67‐åring, da tenkte jeg at han var en eldre, ærverdig herre. Selv føler jeg ikke at jeg er der. Jeg har et lekent yrke og har masse å gi ennå. – Du har ikke tenkt å hive inn årene? – Nei, jeg håper å få flere fine roller. Toralv Maurstad er en inspira‐ sjon, han er langt over 80 og jobber ennå. – Hvis du kunne valgt fritt, hva er drømmerollen på Oslo Nye? – Det vil jeg ikke si, for da rapper noen den. Han ler. Tar en slurk av tekoppen foran ham. – Ok, hvis jeg skal si én: The Suns hine Boys av Neil Simon, en komedie om to eldre skuespillere. Den hadde passet godt på Oslo Nye.

Jeg var på Oslo Nye i fem år, og det var fem svært givende år.

SUFFLØREN av Andreas T. Olsson Regi: Kim Bjarke Medvirkende: Nils Vogt Om forestilingen: Hva skjer når det ikke lenger er behov for deg, og hvordan bli hørt når du er vant til å hviske? Skuespiller Andreas T. Olssons monolog har blitt kalt en kjærlighetsfull hyllest til teatret, og er et sorgmuntert stykke om en suﬄør som takler sin ensomme og usynlige jobb bedre enn eget liv. Stykket har gjort suksess på Dramaten og hadde norgespremiere på Trøndelag Teater tidligere i år.

Premiere 10. september 2015 Oslo Nye Centralteatret ON!

Oslo Nye Teater, høst 2015

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 14:13 Side 34

DEN JÅLETE EGOISTEN

Tekst: Marte Iren Kristiansen • Foto: L‐P Lorentz

Vi nordmenn blir stadig rikere, penere og mer selvsentrerte, mener komiker Nils Ingar Aadne (32). Derfor laget han standupshowet EGO – om Norges økende rikdom og kulturen den fører med seg. ‐ Det er ikke så lenge siden kamskjell var forbeholdt fiffen. Nå griller nordmenn kamskjell utenfor campingvogna ‐ i crocs. Erik Blodøks har på en måte vunnet i Lotto, sier standupkomiker Nils Ingar Aadne (32). I standupshowet EGO snakker han om sin egen og andres egoisme, om selv‐ realisering, om trenings‐ og dietthysteri, og om designlampene og stolene «alle» må ha. BILLIGMAT OG DESIGNLAMPER Komikeren trekker blant annet frem nord‐ menns kultur når det kommer til penge‐ bruk. ‐ Folk kjører byen rundt i store SUVer for å få kjøpt frossen laks på tilbud. Det henger ikke sammen. Vi kjøper billigvarer på supermarkedet, samtidig er det ingen grenser for hvor mye penger vi bruker på materielle ting. I veldig mange andre kulturer ville aldri noen gjort dette. Der trekkes de mot ferske råvarer istedenfor en fin bil, sier Aadne. Derfor var valget enkelt når han skulle velge tema for sitt soloshow. ‐ Det er en konflikt mellom de norske tradisjonene og oljerikdommen som jeg synes er veldig interessant. Både med hold‐ ninger fra den oppvoksende generasjonen, og med hvilke tradisjoner vi er tuftet på, sier komikeren. Fra scenen sier han klart fra hva han mener om enkeltes oppførsel og enkelte samfunnstrender for tiden. ‐ Jeg synes det er deilig å gå til angrep

på alle diettene som eksisterer, som jeg mener i all hovedsak finnes fordi noen ønsker å tjene penger på sin diett uten at den har noen dokumentert viten‐ skapelig effekt. Det er deilig å ta litt brodden av det, sier Aadne. Han håper folk får opp øynene og tenker at han kanskje har et poeng. ‐ Jeg håper også jeg får de til å tenke at neste uke kanskje jeg skal kjøpe fersk fisk til middag istedenfor frossen laks. Jeg håper virkelig noen tenker at det er viktigere enn den nye lampa de ønsker seg, sier han. Men gjør du virkelig ingen av disse tingene du hakker ned på selv? ‐ Jo, helt klart, innrømmer komikeren. ‐ Hele åpningen av showet er selvbiografisk, med dette treningsfokuset mitt, så alt dette er jo helt relevant for meg, sier han og ler. I showet harselerer han blant annet Nils Ingar Aadne

ON! 34

Oslo Nye Teater, høst 2015

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 13:50 Side 35

Folk kjører byen rundt i store SUVer for å få kjøpt frossen laks på tilbud. med hvor viktig det er å slå kollegaen eller sjefen med noen minutter i Birken. Samtidig har han selv lagt ned utallige timer trening i langrennsløypene for optimal prestasjon i samme renn. På spørsmål i forkant av rennet om hvem han skulle slå, svarte Aadne; ‐ Jeg er ego, så jeg gjør det bare for meg selv. Jeg skal ikke slå noen som helst… eller jo jeg skal slå flest mulig, men ikke én spesiell. I forkant håpet han å gå på ned mot 3 timer på en god dag. ‐ Det er umulig å si noe om tiden, for jeg vet ikke føret, men kan klart si at jeg blir skuffet om jeg er over 3.30. Komikeren gikk inn til tiden 3.03, og var godt fornøyd med turen over fjellet fra Rena til Lillehammer. ‐ Birken ble en god opplevelse. Jeg valgte til slutt å gå på lørdagen i strålende vær. Eneste aberet med det var at jeg måtte starte i pulje 12 og måtte gå forbi folk i 5 mil. Tapte nok litt på det, sier han. Er det flere sider av den norske kulturen du ikke liker, men tar deg selv i å være del av? ‐ Ja, man står ofte seg selv nærmest, og jeg skulle gjerne vært en rausere fyr. For eksempel gjort mer veldedig arbeid og slikt. Jeg har kontinuerlig dårlig samvittighet fordi jeg tenker på meg selv og mitt. Og så går dagene. Det er slik det er. Kan du også bli materialistisk og kjøpe deg dyre ting? ‐ Ja, absolutt, i aller høyeste grad, sier han og trekker frem kjøp av skiutstyr. ‐ Da blir jeg helt gal. Jeg vil jo ha mest mulig, best mulig, og nyest mulig ski og utstyr. Det får ikke blitt nytt og bra nok, sier han.

‐ Jeg kan også synes det er gøy å kjøpe litt designting, ﬁne bilder på veggene og slikt. Jeg jåler meg jo til jeg også, og ønsker å ha et ﬁnt hjem rundt meg.

INGEN RØLP, SEX OG BANNING Komikeren er stolt over å få spille sitt eget show på en av Oslo Nye Teaters scener. ‐ Det er veldig stas å få spille på Centralteatret, som er en teaterscene, men samtidig en sal som kommer tett på publikum. Det er en ærverdig sal, og det er derfor veldig gøy for meg å komme inn på en slik type scene. Det passer også fordi det ikke er et ”rallete” show, sier Aadne. Han ville lage noe som en forestilling. For å ikke bli totalt egosentrisk har Aadne hatt med seg komiker og skuespiller Åsleik Engmark på regi. ‐ Jeg vegret meg litt for å spørre Åsleik fordi jeg var redd han skulle være for streng. Han er en streng type, og veldig klar i talen, men det har ikke vært noe problem. Han har vært ydmyk, og har hatt lyst til å ha regi på det showet som jeg hadde lyst til å sette opp. Han har satt seg inn i min tekst, og ikke satt opp sitt eget show, sier Aadne. Ifølge den unge komikeren har Engmark analysert, stokket om, og utfordret han, men samtid vært åpen. ‐ Vi hadde mye drodling hvor vi bare lo, men vi hadde også diskusjoner hvor vi var uenige. Det har vært en veldig berikelse for meg å jobbe med Åsleik. Han er en ressurs, og har den unike egen‐ skapen at han både er standupkomiker, skuespiller og har gjort regi. Det er det ikke så mange som har, så det ble et veldig naturlig valg å ha han med. Aadne lover et standupshow (nesten) fritt

for banning og sexprat. I løpet av én drøy time på scenen dukker det kun opp to sex‐ ord. ‐ Fordi forestillingen min ikke er en rølpete standup fra et utested tror jeg at også teatrets publikum liker den, sier komikeren. I VGs anmeldelse etter premieren tidligere i år ﬁkk han terningkast fem, og ble beskrevet som en fjellstø egoist. «Timingen er god, publikumsfrieriene ikke ﬂaue, loopingen veltrimmet (…). Aadne er en mann som stortrives på scenen, og trenger ikke drite ut andre for å realisere seg selv. Han trenger ikke fyll eller sex for å gapskratte», skrev VG‐journalisten. For tiden er komikeren på Norges‐turne, men showet EGO skal spilles på Central‐ teatret igjen 28. og 29. august, samt 4. september. Det gleder den treningsgale og jålete egoisten seg til.

•

NILSI • • • • •

Navn: Nils‐Ingar Aadne Alder: 32 Antall treningstimer per uke: 8‐12. Tid i Birken: 3.03 Favoritt designting: Erik Jørgensen‐stolen min! En kaﬀe i den er lykke. • Egoistisk egenskap: Når jeg gjemmer telefonen under dyna på soverommet og tenker «nå kan dere drive med hva dere vil, jeg er her hos meg selv». • Turnédatoer: www.nilsi.no

EGO 28., 29. august og 4. september 2015 Oslo Nye Centralteatret

ON!

Oslo Nye Teater, høst 2015

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 13:50 Side 36

TREKLØVERET i kjelleren Tekst: Margareta Magnus Myhre • Foto: L‐P Lorentz

Dypt nede under Hovedscenen holder snekkerne til, et trekløver av magikere som bare kommer opp i lyset når de må. ‐ Men vi har ikke alltid vært her nede, forteller Helge Paltiel, far sjøl på snekker‐ verkstedet. Han har jobbet på Oslo Nye Teater i snart 50 år, og sitter på en sjelden stor mengde med spennende teater‐ historie som han gjerne deler med oss. DOBØTTE ‐ I 1966 holdt snekkerne til i 5. etasje hvor det i dag er pauserom for teknikerne, forteller Helge entusiastisk. ‐ De gangene vi laget store scenografier hang det lange planker og lektere ut av vinduene for å få plass. Det hadde jo ikke vært lov i dag, slår han fast. ‐ Det var før verneombudets tid! I 1967 flyttet snekkerverkstedet til Teatergata, hvor det også ble etablert systue. ‐ Det var en interessant tid på teatret, fortsetter Helge. ‐ Vi hadde blant annet dobøtte i 1. etasje som scenegutta alltid tømte. De tok den, bar den bort og tømte den. Det var aldri vi som gjorde det. Lurer egentlig på hvorfor de gjorde den jobben for oss, sier han og ler. Men så, i 1969, flyttet snekkerne tilbake til hovedscenen og der er de i dag. ‐ Det var en helt ny verden å komme ned hit, sier Helge. ‐ Lyst og trivelig og god plass. Og ikke minst kort vei til sceneheis. Det er ganske greit når du skal flytte store sceneinstallasjoner. SAMMEN I 29 ÅR Helge jobber sammen med snekkerne Evy Holand og Siri Helle‐Valle. I 29 år har dette dynamiske trekløveret jobbet sammen og hver dag i alle disse årene (hvis du ser bort i fra seks graviditeter og bitte litt sykdom) har de møttes kl. 7 om morgenen for å skape illusjoner sammen med skuespillere, malere og scenografer. Like lenge har trekløveret bygget og skapt ON! 36

Oslo Nye Teater, Teater 2014 høst 2015

mang en eventyrverden for teater‐ publikummet. ‐ Dette er verdens hyggeligste arbeidssted, sier Evy. ‐ Det er derfor vi har blitt her så lenge. Det er mange som har sluttet på teatret for så i senere tid å si at de gjerne skulle komme tilbake, nett‐ opp fordi det er så godt miljø her. ‐ Vi har veldig varierte dager, forteller Siri. ‐Ikke en arbeidsdag er lik. Det er ikke alle som har det sånn. TEATERSJEFENS PRIS Snekkernes nærmeste kunstneriske kolleger er scenografene. De leverer tegninger av scenografien som snekkerne bygger. ‐ I dag er scenografene veldig ordent‐ lige, forteller Helge. Men sånn har det ikke alltid vært. ‐ Før kunne vi få tegninger på servietter eller bakpå et matpapir, sier Evy, som vi måtte analysere og tolke for å forstå. Hun ler. ‐ Men vi har klart å tyde det meste vi, og har alltid levert scenografier som er helt som de skal være. ‐ Før kunne vi se på tegningene hvem som hadde tegnet dem, skyter Helge inn. ‐ Men det kan vi ikke nå lengre for alle tegninger er så ordentlig gjort. Den største utfordringen i løpet av Helges tid på Oslo Nye, var da teatret skulle sette opp Juleoratoriet i 1998. ‐ Scenografen hadde laget en modell med krumninger aller veier. Det var helt umulig å forstå hvordan vi skulle løse det, selv scenografen visste ikke hvordan det skulle gjøres. ‐ Det var den vanskeligste sceno‐ grafien jeg noen gang hadde sett, forteller Helge. ‐ Hva skulle vi gjøre da? Jo, vi måtte løse utfordringen alene. Det var

som en eksamen. Men ved å dele opp modellen som et stykke brød, slik at vi kunne få alle målene på alle krumningene, fikk vi det til. Vi bygget scenografien rett på scenen. Det var en teknisk finesse som fungerte, smiler han. Helge mottok teatersjefens pris for sin innsats for denne jobben. Og scenografen var himmelfallen over at han hadde klart å løse utfordringen, da han endelig kom tilbake. EN FAGLIG OPPTUR Helge, Evy og Siri har mange slike snekkerhistorier å fortelle fra alle årene på teatret, og utfordringene har vært mange og varierte. Det er da de trives aller best. ‐ De gangene vi har måttet tenke selv og løse utfordringene alene, er det mest spennende og interessante, sier Helge. ‐ Men egentlig er det store tekniske utfordringer med hver scenografi, og det er jo derfor det er gøy. Særlig godt husker de stykket Under Milk Wood i 1988. Scenografien var stor og veldig krevende, med mange luker som skulle kunne åpnes. En stor og utfordrende oppgave. Skuespillerne skulle krabbe inn i dekken og dukke opp av lukene. ‐ Husker dere at det var en skuespiller som sovnet under dekken, skyter Evy inn. ‐ Under en luke hvor hun skulle komme opp? Hun kom aldri opp. De ler godt. Dessverre ble forestillingen tatt av etter kort tid. Sånn går det forhåpentligvis ikke med Bukkene Bruse på Badeland, som snekkerne jobber med dypt nede i kjelleren. Da får de med trollet å gjøre!

210x270-ON-2015-hﾃｸst_Layout 1 27.04.15 15:11 Side 37

Evy Holand, Helge Paltiel og Siri Helle窶新alle

ON!

Oslo Nye Teater 2014

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 13:50 Side 38

TEATERKJELLER’N Oslo Nyes mørke og mystiske hule Tekst: Marte Iren Kristiansen • Foto: L‐P Lorentz

Det løses mordgåter, snakkes om sex og samliv, jazzes og jammes, og det gås på akkord med arbeidslivet. Slik er livet i Teaterkjeller’n.

Jeg liker å si at det er en bistro, eller en slags bodega.

Døren er åpen. Det er mørkt. Det rasler og klirrer fra kjelleren. En bred trapp fører ned. Et lysglimt forsvinner, og en skygge kommer til syne. Øynene venner seg til lyset. En mann som stabler tallerkener blir synlig. Han har bukseseler og er stilfullt antrukket, som tatt ut fra en scene fra 1940‐tallet. ‐ Jeg liker å si at det er en bistro, eller en slags bodega, sier Kim‐Agathon Blackhill, som er driftssjef for kjeller‐ lokalene i Akersgata. ‐ En litt mørk og trang, men likevel veldig hyggelig kjeller.

Driftssjef i Teaterkjeller’n, Kim‐Agathon Blackhill.

ON! 38

Oslo Nye Teater, høst 2015

KABARET, KRIM OG KOS Teaterkjeller’n skiller seg betraktelig fra Oslo Nye Teaters tre andre scener. ‐ Dette er en relativt fleksibel scene. Her kan man endre hele settingen, eller det som er relasjonen mellom scene og sal, forklarer Siri Løkholm Ramberg. Hun er dramaturg ved Oslo Nye Teater, og sammen med Blackhill holder hun tak i mye av det som foregår i kjelleren. Her skjer alt fra teater, musikk og lyrikk til jazzjam, humor og mystikk. ‐ Opp gjennom tiden har vi hatt en del egenproduksjoner med et ensemble og kunstneriske krefter fra

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 13:50 Side 39

her på huset (red.anm. Oslo Nye Teater) som har laget forestillingene. Men det vi gjør mest er å tilby diverse frigrupper muligheten til å spille her, sier Ramberg. ‐ Veldig ofte har vi en kafé‐ eller kabaretsetting hvor publikum sitter rundt et bord. Noen forestillinger er lagt opp som en pakke med mat, drikke og underholdning. Det er nesten alltid lagt til rette for at man skal kunne kjøpe seg en kopp kaffe eller et glass vin, og nyte en kunstopplevelse sammen, sier Ramberg. En av forestillingene Ramberg er mest fornøyd med, og som hun mener kommer til sin rett i Teaterkjeller’n, er Mordet på gjestgiveriet. ‐ Samarbeidet med Detekteamet

bør trekkes frem, sier dramaturgen. Detekteamet er en gruppe utdannede skuespillere med ulik bakgrunn, som lager krimgåter med utgangspunkt i historiske hendelser og steder. ‐ Ut fra dette lager de en god gammeldags detektivhistorie, som spilles men publikum nyter en passende tre retters middag, forteller Ramberg ivrig. ‐ Tilbakemeldingene fra publikum er at konseptet er spennende, med en vellykket sosial ramme rundt det hele. Med god mat og drikke er det rett og slett en teatral helaften, sier dramaturgen. Detekteamet har gjennomført to runder med mordgåter i kjelleren i samarbeid med Oslo Nye Teater. Til høsten kommer de tilbake med ny

TEATERKJELLER’N Ligger under Centralteatret i Akersgt. 38 Åpen hver dag fra kl. 16 ‐ 01 Kjøkkenet er åpent fra kl. 17‐ 21 Se www.oslonye.no

Fra forestillingen Mordet på gjestigiveriet med Detekteamet. Ble spilt i Teaterkjeller’n i 2014/15 ON!

Oslo Nye Teater, høst 2015

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 13:50 Side 40

Miksen av musikk som møter scenekunst er noe vi utforsker i Teaterkjeller’n.

Fra forestillingen Sykt frisk med Stilett. Ble spilt i Teaterkjeller’n i 2013/14

forestilling. Denne gangen tar de utgangspunkt i tiden rett etter andre verdenskrig da det norske kongeskipet, som kongen reiser rundt med i dag, ble bygget. ‐ Det er den historiske settingen, og gjestgiveriet dette handler om ligger langs Bergens‐ banen, forklarer Ramberg. Ifølge dramaturgen er planen å fortsette samarbeidet slik at det kommer en ny mordgåte hvert år. ‐ De er en kjempedyktig gjeng. Jeg er veldig glad for at vi har dem i stallen. Det er nettopp en slik situasjon denne scenen passer perfekt for, og vi er glad for å ha et slik tilbud som kommer igjen og igjen, sier hun. Dramaturgen trekker også frem gruppen Stilett, som kommer til‐ bake med ny forestilling i oktober. ‐ De leverer av høy kvalitet. De har i utgangspunktet musikk‐ bakgrunn, men lager et slags musikkteater eller konsertforestil‐ ling, der de mikser fortellinger fra

ON! 40

Oslo Nye Teater, høst 2015

hverdagslivet sammen med musikk på høyt nivå, forklarer Ramberg. Deres sterkeste kvalitet er at de tar tak i gjenkjennelige temaer, som helsehysteri, hypokondri, arbeidsliv og andre hverdagssitu‐ asjoner, ifølge dramaturgen. Hun gleder seg til å se resultatet av gruppens neste forestilling, som foreløpig har arbeidstittelen Stilett går på akkord med arbeids livet. ‐ Dette blir gøy. De har vært veldig populære, og vi er veldig glad for å få de tilbake, sier hun. ‐ Vi må ikke glemme det populære Loco Dienstag‐konseptet som en tirsdag i måneden, gjennom ﬂere år, har skapt god humor med ulike standup‐komikere. Loco Dienstag arrangeres av Dikemark stand up‐klubb med Lars Berrum og Martin Beyer‐Olsen i spissen. MIDT I OSLOS HJERTE ‐ For å beholde litt av det

osloske preget vårt teater er opp‐ tatt av, er vi glad for at Kari Svendsen, «Banjo‐Kari», skal fylle kjellerlokalene, sier Ramberg. Svendsen feirer 50‐årsjubileum som artist, og kommer med forestillingen Alle tiders. ‐ Her forteller hun historier fra sin egen karriere, historier fra Oslo, og fremfører sanger fra et vidt repertoar etter så mange år på farten. Ramberg mener det nettopp er denne miksen av mange ulike forestillinger som gjør Teater‐ kjeller’n så spennende. ‐ Det er noe fint med å ha denne scenen midt i hjertet av Oslo, i en kjeller som fylles med visesang, krydret med mange gode fortellinger, slik at det blir et slags konsertteater. Miksen av musikk som møter scenekunst er noe vi utforsker i Teaterkjeller’n, sier hun. ‐ Det sterkeste med scenekunst er jo at man opplever noe sammen og at det er live. Jeg liker at man skal ha en konsentrasjon om det

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 13:50 Side 41

KARI SVENDSEN

50 år med banjo, viser og tullball På sin 65‐årsdag inntar hun Teaterkjeller’n med jubileumskabareten Alle tiders!

I påsken ble kjellerlokalene pusset opp. Nå skinner vegger, gulv og møbler i sort, gull og rosa. som skjer på en scene, men i Teaterkjeller’n er det mindre formelt og man går gjerne en hel gjeng sammen, sier dramaturgen. ‐ Opplevelsen forlenges ved at man blir sittende og snakke om forestillingen i etterkant. Driftssjef Blackhill drømmer om å gjenopplive Teater‐ kjeller’n til å bli et samlings‐ sted. ‐ Etter en forestilling for litt siden ble en gjeng som jobber her sittende for å ta et par øl. Det endte med at vi ble sittende her ved pianoet og klunket i vei til langt på natt. Alt fra klassiske stykker til Queen og Melodi Grand Prix‐låter. Folk sang og showet, gjorde til stemmer og imiterte andre kjente personer og deres låter, sier han. ‐ Det jeg ønsker å få til er et sted hvor skuespillere, bransjefolk og andre kan komme og kose seg. Et sted

hvor du bare kan komme for å ta en øl og høre på litt musikk, spise god mat for en grei pris, sier driftssjefen ivrig. I påsken ble kjellerlokalene pusset opp. Nå skinner vegger, gulv og møbler i sort, gull og rosa. Det er bare én av mange grunner til å ta turen ned i kjelleren, ifølge drifts‐ sjefen. ‐ Her er det en stor pott av mye forskjellig, sier han. I ﬂere helger frem mot sommeren blir kjelleren fylt med band. ‐ Det blir musikk i sjangeren blues, bluegrass og jazz, slik at det ﬁnt går an å sitte her uten å føle at du er på konsert. Vi starter litt sent slik at folk kan sitte her og ta en øl eller et glass vin først, sier Blackhill.

Gjennom ni forestillinger denne høsten er vi så heldige å få bli med Kari Svendsen på en musikalsk reise gjennom 50 år. I september er den folkekjære artisten fra Oslo nemlig klar med sin rykende ferske jubileumskabaret, som er bygget på høydepunkter fra hennes lange og innholdsrike karriere som revyartist, skuespiller, visesanger og banjospiller. ‐ Teaterkjeller’n som spillested var det første som falt meg inn når jeg tenkte på å lage en jubileumsforestilling, forteller Kari. ‐ Tilknytningen til byens eget teater er viktig for meg, og på Oslo Nye har jeg vært mye, sier den blide visesangeren. Teatret på sin side er glade for og stolte av å skulle huse kabareten Alle tiders!, en forestilling som passer teatret og dets osloske preg svært godt. Karis verker inneholder utallige gode historier fra hoved‐ staden vår. Med seg på laget denne høsten har Kari dessuten Nissa Nyberget som regissør og sine ﬁre fantastiske musikere: Per Husby på piano, Kjetil Skaslien på trekkspill, Ole Marius Melhus på bass og Hermund Nygård på trommer og perk. Hennes kjære fem‐ strengs banjo er selvfølgelig også med.

Urpremiere 5. september 2015 Oslo Nye Teaterkjeller’n

‐ I tillegg har vi åpent hver dag fra klokken ﬁre til ett. Så det er mulig å komme ned hit og få seg en god matbit, sier han og ønsker alle hjertelig velkommen.

•

ON!

Oslo Nye Teater, høst 2015

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 13:50 Side 42

Alles kjære SNEKKER ANDERSEN Tekst: Linn Cecilie Blekkerud • Foto: L‐P Lorentz

Per Skjølsvik trekker busserullen over hodet, tenner lykten sin og går på scenen med en skranglende verktøykasse i hånden. I den mørke teatersalen sitter store og små som tente lys og venter på sin kjære snekker.

Per Skjølsvik ON! 42

Oslo Nye Teater, høst 2015

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 13:51 Side 43

For titusener av barn er Per Skjølsvik snekker Andersen. Han går nå inn i sitt 25. år. Helt siden 1991 har den blide 65‐åringen tilbragt store deler av førjulstiden i snekkerhabitt og med striesekken over skuldra. Det er tydelig at Jul med Prøysen og snekker Andersen, forestillingen om den muntre snekkeren som møter nissen i fjøset, aldri slutter å fascinere. Køen i teatrets billettluke ved salgs‐ start forteller oss gang på gang hvor viktig et besøk på Trikkestallen er, som juletradisjon for mange familier. Flere går så langt at de hevder det ikke blir jul uten. Det gjør også Per Skjølsvik. ‐ Jeg blir aldri lei, sier han og ler. For selv om Per spiller over 50 forestillinger i førjulstiden hvert eneste år, og har snart spilt over 1300 totalt, er entusiasmen like stor som den var første gang han inntok snekkerrollen. Den erfarne skuespilleren forteller engasjert at han selv har vokst opp med Prøysen som barnetimeonkel på radio. Melkeruta, Stomperud og Sparegrisvisa er for han viktige barndoms‐ minner. ‐ Det er en fantastisk julegave for meg å kunne glede så mange barn som er glad i Prøysen og Snekker Andersen, forteller han.

«SULLEBASS!» Per elsker å spille teater for barn. Men han legger ikke skjul på at hans unge publikum til tider kan være en nådeløs gjeng. De snakker rett fra levra, og roper ut hvis det er noe de lurer på eller ikke liker. De sørger for at Snekker Andersen aldri leverer samme forestilling to ganger. ‐ Mange av dem kommer tilbake år etter år, og hvis noe er endret fra året før så får jeg høre det, det skal jeg love deg, humrer Per som sier han elsker deltagelsen fra salen og den tilleggs‐ verdien det gir til forestillingen. Videre forteller han en historie som gir oss et bredt smil om munnen. ‐ For mange år siden var det en gutt i salen som var veldig opptatt av å lære nissegutten å snakke riktig. Nissegutten kaller nemlig «snurrebass» for «surrebass». Da kom det veldig høyt og belærende fra gutten i salen: «Det hetel ikke sullebass, det hetel snullebass!». I følge Per har ikke publikummet endret seg så

mye over alle disse årene han har vært snekker på scenen. ‐ Reaksjonene kommer på samme steder på hver eneste forestilling. Allikevel er ingen forestilling lik, og det blir aldri rutine, uansett hvor mange ganger jeg gjør det.

DUKKER OG SKUESPILLERE I Jul med Prøysen og snekker Andersen møter vi som kjent ikke bare mennesker på scenen, men også en rekke fascinerende dukker, laget av dukkemaker Kari Noreger. Musefamilien danser og synger, kattemor pleier sine nyfødte kattunger, nisser i alle aldre venter spente på julegaver fra snekkeren, og kuen Dagros, ja hun elsker loﬀ. En forestilling breddfull av sjarm og magi, rett og slett. Knut Wiulsrød, Marianne Edvardsen med ﬂere er sammen med Per om å skape magien på scenen. De er alle skuespillere og dukkespillere, og veksler mellom rollene i forestillingen. Per kan ikke se for seg en førjulstid uten sine dyktige kolleger. Sammen har de spilt over 1000 forestil‐ linger av «Snekker Andersen», og Gud vet hvor mange barnehjerter de har gledet i den ærverdige bygningen på Torshov.

Jul med Prøysen og snekker Andersen ‐ en juleforestilling bygget over Alf Prøysens tekster. Dramatisert for dukketeater av Stein Kiran Om forestillingen: Siden urpremieren i 1991 har «Snekkeren» gledet barnehage‐ barn og familier hver eneste jul, med over 1200 forestillinger! Dette er en varm og stemnings‐ skapende fortelling, så breddfull av dukker og sjarm at enkelte går så langt som til å hevde at det ikke blir jul uten. Velkommen til jul for de minste i Trikkestallen!

Sesongpremiere 14. november 2015 Oslo Nye Trikkestallen Salgsstart 8. september

Hva er den viktigste forskjellen på å være skuespiller og dukkespiller? ‐ Det er vanskelig å skulle sette det ene opp mot det andre. Men som dukkespiller er mulighetene uante. En skuespiller kan ikke ta hodet under armen, eller sveve gjennom rommet. Dukkene kan gjøre alt, sier Per spøkefullt med et smil om munnen. Denne våren har vi sett han som Mummipappa i den varme og kritikerroste forestillingen Mummitrollet og det usynlige barnet på Trikke‐ stallen. Til høsten blir han å se på scenen når Riksteatret og Oslo Nye Teater samarbeider om forestillingen Bukkene Bruse på Badeland. Deretter, i november og desember, er det igjen klart for Alf Prøysens enkle, jordnære og evig populære historie. Vi vet at tusenvis av barn og voksne også i år vil ta turen til Trikkestallen midt i julestria for å se sin kjære Snekker Andersen, og for å kjenne julestemningen komme snikende idet musefamilien drar i gang sin vise. ‐ Det er de enkle historiene som hører julen til, og dette er en slik historie, avslutter den folkekjære snekkeren som alltid gleder seg til jul.

Mange av dem kommer tilbake år etter år, og hvis noe er endret fra året før så får jeg høre det, det skal jeg love deg. ON!

Oslo Nye Teater, høst 2015

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 13:51 Side 44

Vi gjentar suksessen fra i fjor, med Blågrøtdag for hele familien lørdag den 5. desember.

ON! 44

Oslo Nye Teater, høst 2015

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 13:51 Side 45

INGEN JUL UTEN BLÅNISSER

Blånissene ﬂytter inn på Hovedscenen fra 18. november

Tekst: Linn Cecilie Blekkerud • Foto: John Andresen/ L‐P Lorentz

Familieforestillingen JUL I BLÅFJELL slutter aldri å fascinere. Helt siden Oslo Nye laget sceneversjon av den populære julekalenderen for tolv år siden, har folk strømmet til teatret. I 2014 ble det solgt nærmere 20 000 billetter, og man kan trygt si at historien om Turte, Tvilling og de andre blånissene har blitt en viktig juletradisjon for mange. I år ﬂytter blånissene inn på hovedscenen allerede 18. november, og her blir de boende frem til jul. Lørdag 5. desember gjentar dessuten teatret suksessen fra i fjor og arrangerer Blågrøt‐dag for hele familien. Det vil bli servert gratis blå risgrøt og saft til barna og de fremmøtte får hilse på blånissene. Forestillingen Jul med Prøysen og Snekker Andersen på Trikkestallen, sammen med nettopp Jul i Blåfjell på hovedscenen, gjør at Oslo Nye er hele byens juleteater. De to familiestykkene har gitt titusener av barn og voksne juleopplevelser gjennom mange år, og teatersjef Kim Bjarke er svært glad for å ha de med i repertoaret. ‐ Det er ﬂott at vi har jul på to scener, og kan glede så mange i førjulstiden. Det synes jeg er viktig. Og jeg er stolt av at vi spiller kontinuerlig for barn, sier han. Vi gleder oss til jul på Oslo Nye Teater!

Jul i Blåfjell av Gudny Ingebjørg Hagen Musikk: Geir Bøhren/ Bent Åserud. Dramatisert for scenen av Svein Sturla Hungnes Om forestillingen: Med sitt viktige budskap, magiske scenograﬁ og kostymer og velkjente melodier har Jul i Blåfjell blitt en varig jule‐ tradisjon på Hovedscenen siden urpremieren i 2002. Bli med til Blåfjell og opplev blånissejenta Turte, Mamsen og Lillegutt og alle de andre i tiden frem mot jul. Her skjer det mystiske ting, og modige Turte er den eneste som tør å utfordre blånis‐ senes mange «sannheter» og leveregler. Velkommen til Blåfjell!

Sesongpremiere 18. november 2015 Oslo Nye Hovedscenen ON!

Oslo Nye Teater, høst 2015

210x270-ON-2015-høst_Layout 1 27.04.15 13:51 Side 46

Teaterkonsert med sanger av LEONARD COHEN Norgespremiere 16. september, Hovedscenen

SUFFLØREN Premiere 10. september Centralteatret

THE LULU SHOW - livet er en dans på renter Urpremiere 20. november Centralteatret

FRAVÆR Europapremiere 24. september Trikkestallen

ALLE TIDERS! Urpremiere 5. september Teaterkjeller’n

BUKKENE BRUSE PÅ BADELAND

JUL I BLÅFJELL

SNEKKER ANDERSEN

Premiere 2. september Trikkestallen

Sesongpremiere 18. november Hovedscenen

Sesongpremiere 14. november Trikkestallen

Omslag_Layout 1 27.04.15 11:42 Side 2

Bli medlem! VENNER AV

Nå gir vi alle mulighet til å gå på teater via vårt inkluderingsprosjekt. Les mer: www.oslonye.no

ON!

Oslo Nye Teater, høst 2015

Omslag_Layout 1 27.04.15 13:08 Side 1

BILLETTER 22 34 86 80 815 33 133 www.oslonye.no 7‐Eleven Narvesen

HØSTEN 2015

Oslo Nye Hovedscenen Rosenkrantzgt. 10 Oslo Nye Centralteatret Akersgt. 38 Oslo Nye Trikkestallen Torshovgt. 33 Oslo Nye Teaterkjeller’n Akersgt. 38 www.oslonye.no

FØLG OSS PÅ SOSIALE MEDIER www.twitter.com/OsloNyeTeater www.facebook.com/byens.eget.teater www.youtube.com/user/OsloNyeTeater instagram: oslonye

LEONARD COHEN Kjærlighet og begjær i høstens store forestilling Bukkene Bruse på Badeland

Suﬄøren

The Lulu Show

Den kjente barneboken blir dukketeater

Nils Vogt tilbake på Oslo Nye

Burlesk ﬁnanskabaret med Hilde Louise Asbjørnsen