Bygg&Handel Nr 04 2014

BYGGEVAREHANDEL Standardisering Bransjepolitikk Markedsinformasjon Miljø Kompetanse Møteplasser

BYGG& HANDEL

4

Nr. desember 2014

Multikomfort Nord-Europas råeste Plusshus Maxbo Stormarked Lier – Utmerker seg i et knallhardt marked Adm. dir. Karen Kvalevåg, Løvenskiold Handel AS – Stolt av å være kremmer!

Nå går vi fra konseptene – NOT! Å gå fra konseptene er vel neppe et positivt ladet begrep. Derfor går byggevarehandelen til konseptene. Det vil si, stadig flere kjeder spisser sine konsepter og går mot spesialistroller, eller rendyrker sine konsepter. I denne utgaven av Bygg & Handel har vi sett mer på dette og ser at handelen legger inn flere og flere verdiøkende tjenester rundt byggevarene.

Logistikkonsepter, multikanalkonsepter, produktspesialiseringskonsepter, BIM-konsepter (kommer?), tomteutviklingskonsepter, ferdig-montert-konsepter, mobilkonsepter, proffkonsepter, grossistkonsepter, forbrukerkonsepter m.fl. finner du omtale av i dagens (og tidligere) nummer av Bygg & Handel. Det er ikke lenge siden de fleste byggevarekjedene var veldig like hverandre, men nå ser vi en klar utvikling mot differensiering av tilbudene. Dette er spennende og viser en bransje som ikke står stille – til tross for at den har begge beina på jorda!

Flott er det også å se at miljø og samfunnsansvar står høyt på dagsordenen hos de fleste kjedene. En foroverlent, verdiskapende og samfunnsansvarlig bransje? Ja, det er vi faktisk!

I Virke jobber vi for å styrke byggevarehandelens omdømme gjennom deltagelse på en rekke arenaer til felles beste. I disse dager legger vi siste hånd på Virke Byggevarehandels strategi for 2015 og 2016 og selv der går vi til konseptene. Vårt bransjekonsept er kommunikasjon og påvirkning for bedre rammevilkår. Det har vi tenkt å lykkes med.

Følg med, gjør deg klar til jul og så er vi klar for et godt nytt 2015! Takk for i år :-)

Bengt Herning Redaktør

INNHOLD

Willy Flermoen, XL-Bygg – Rett mann på rett plass ...........................................................4 Odd Treffen, Optimera – Tar spesialistrollen på dører og vinduer...............................5 Multikomfort – Nord-Europas råeste plusshus.......................................................................6 Maxbo Stormarked Lier – Utmerker seg i et knallhardt marked...................................8 Byggmakker Per Strand – Kreativt byggevaregrep i nord............................................. 10 Helge Kokslien – Vil bidra med løft i verdikjeden.............................................................. 11 Karen Kvalevåg, adm. dir. Løvenskiold Handel .................................................................. 12 Virke-konferansen 2014 – Forbrukermakten i fokus....................................................... 14 Advokatens hjørne – Varer ferdig montert............................................................................ 15 NOBB er på offensiven - Ole Gunnar Honningsøy............................................................. 16 Småstoff................................................................................................................................................... 18 Når kartet stemmer med virkeligheten................................................................................... 20 Årets NOBBer........................................................................................................................................ 21 Bærebjelke eller ferniss?................................................................................................................ 22

Gi oss de grønne gulrøttene, takk!.............................................................................................. 24 Coop med mobile handelsløsninger.......................................................................................... 27 Småstoff................................................................................................................................................... 29

BYGG & HANDEL Ansvarlig redaktør: Bengt Herning, Virke Layout: Sidsel Eide, Virke Journalist/fotograf: Tore Halvorsen, 95 44 95 44, tor-hal3@online.no Forsiden: Multikomforthuset i Larvik, foto: Optimera Opplag: 1.200

2

BYGG & HANDEL

Har tro på et godt nytt år 2014 ser på de fleste måter ut til å bli et brukbart år for byggevarehandel. Hva med 2015? I denne enqueten har vi spurt fem representanter for XL-BYGG, fra Lakselv i nord til Fredrikstad i sør, om hvilke forventninger de har til det nye året.

For noen uker siden samlet XL-BYGG representanter for sine 81 medlemsbutikker til markedsseminar på Ullevål Business Center (UBC) i Oslo. Der ble det blant annet gjort vurderinger av hva som venter på den andre siden av årsskiftet. Generelt sett virker utsiktene optimistiske, men selvfølgelig med noen variasjoner i forhold til geografisk plassering i landet. Her er svarene vi fikk av fem deltagere på seminaret:

Arve Oldertrøen, Nordek, Divisjon XL-BYGG Proff (Hamar): – Som salgssjef for Proff-markedet i XL-BYGG går jeg ut av 2014 med ro i sinnet. Totalt sett har dette vært et bra år. Det tror jeg også 2015 kommer til å bli, i hvert fall om jeg skal tolke signalene fra mange proffkunder over hele landet. Selv om det er kommet signaler om at boligbyggingen flater ut, at prisene på nye boliger bekymrer og at bankene har strammet inn på sine utlån, mener jeg at året som kommer inneholder mange positive muligheter. En eventuell nedgang i nybyggmarkedet vil i stor grad kunne bli kompensert av økende aktivitet i ROT-markedet. Alt i alt er jeg optimistisk. Den samme tilbakemeldingen får jeg i stor grad fra kundene.

Jann Hoff, XL-BYGG Lakselv: – Vårt markedsmessige nedslagsfelt er Porsanger, og der er det en forholdsvis stabil markedssituasjon. I en kommune med rundt 4000 innbyggere er det begrenset hva det er mulig å få til, også sett i lys av at vi har flere lokale konkurrenter å bryne oss mot. Det er stort sett ROT-markedet vi lever av. Større nybyggingsprosjekter er det ofte aktører utenfor kommunen som håndterer. Som vi har gjort i 55 år, regner vi også i 2015 med å kunne gi tilfredsstillende beskjeftigelse til våre ni ansatte.

Roy Danielsen, XL-BYGG Gunnar T. Strøm (Trondheim): – Økonomisk sett har 2014 vært et år på linje med 2013, som var et svært godt år for oss. Når vi vender blikket mot 2015 er det også mye positivt å se.

Det er stor aktivitet i byggenæringen i Trondheim og områdene rundt.

Det nyter vi, som en av de største byggevareaktørene i denne regionen, godt av. En stor del av våre kunder, spesielt innen proffmarkedet, har en betydelig ordrereserve med mye å ta av langt inn i det nye året. Vi er en kompetansedrevet virksomhet som søker å gi gode faglige råd til kundene. Det har vi mye igjen for i et marked som er preget av knallhar konkurranse.

Jahn Petter Jahnsen, XL-BYGG Adolf Jahnsen (Bergen): – Etter noen magre år ligger det an til at 2014 blir et godt år for oss. En vekst på 20 prosent synes å være innen rekkevidde. Sett i lys av dette regner vi med at 2015 også vil bli et brukbart år, kanskje med ytterligere prosent opp sammenlignet med 2014. Rundt 90 prosent av vår virksomhet er innrettet mot proffmarkedet, og flere av våre største kunder arbeider stort sett bare med nye bygg. Butikken ble etablert i 1882, og det er femte generasjon av familien som sitter med styringen. Vi er optimistiske med tanke på fremtiden, men er blant annet bekymret for utviklingen i det svarte arbeidsmarkedet.

Glen Rino Olsen, XL-BYGG Knatterudfjellet (Østfold): – Gjennom 2014 har byggevaremarkedet i Østfold stabilt godt. Det regner vi med at det også vil være i 2015. Men resultatene kommer ikke av seg selv. Hardt arbeid må til for å hevde seg i stadig hardere konkurranse. Selv om vi med våre butikker i Sarpsborg, Fredrikstad og Moss er en av de største byggevareaktørene i Østfold, er vi med våre rundt 85 årsverk sårbare for svingninger i markedet. I 2015 strekker vi oss etter å ta nye markedsandeler. Ambisiøse mål inspirerer i den daglige arbeidsinnsatsen.

BYGG & HANDEL

3

Willy Flermoen er klar for nye utfordringer som kjededirektør i XL-BYGG. Det karakteriserer han som en inspirerende videreføring av stillingen som markedsdirektør i kjeden.

I årene som er gått siden den gang har jeg fått være med på en eventyrlig reise, fortsetter han. – Omsetningen i kjeden har vokst fra rundt 380 millioner kroner i 1998 til dagens 2,6 milliarder kroner. I år er det fem år siden vi byttet navn fra Byggkjøp til XLBYGG. I byggevaremarkedet er vi et attraktivt kjedekonsept i vekst og fremgang. Det har vi som mål ytterligere å forsterke i tiden som kommer. Vi mener at den måten XLBYGG er organisert på, med lokalt eide butikker tilknyttet et sterkt og fremtidsrettet kjedekonsept, har betydelig konkurransekraft i markedet.

VARIERTE UTVIKLINGTREKK

Rett mann på rett plass Vi er i Panorama-salen i Ullevål Business Center (UBS)i Oslo. Det gjøres klart for storinnrykk. Snart går startskuddet for årets medlemssamling i XL-BYGG. Willy Flermoen følger årvåkent med. Dette er hans ilddåp som nytilsatt kjededirektør.

51-åringen tester lydanlegget. Stemmen er stø og klar. Dette har han vært med på mange ganger før. Trygg og selvsikker trer han inn i rollen som kjededirektør i XL-BYGG. Som tidligere markedssjef i kjeden har han et tett og nært forhold til de rundt 150 deltagerne fra medlemsbedriftene.

4

BYGG & HANDEL

Dette er et nøkkelarrangement i kjedefellesskapet, slår han fast. – Det er her de markedsmessige planene for neste år rulles ut og evalueres. Her tømres vi sammen både faglig og sosialt. Deltagerne kommer fra alle kanter av landet, fra Lakselv i Nord til Kristiansand i sør. Med dette seminaret løfter vi oss ut av hverdagen og målsetter ambisjoner i en faglig og sosial atmosfære hvor formålet er å inspirere til forretningsmessig bærekraft inn i et nytt år.

SOLID BAKGRUNN Willy Flermoen har solid bakgrunn for å overta som kjededirektør i XL-BYGG. Han ble ansatt i dette kjedefellesskapet, som da het Byggkjøp, i 1998. Med seg hadde han utdannelse som økonom og solid erfaring fra handelsvirksomhet. Det var fra kartonasje-bransjen han kom til Hedalm Bygg siste halvdel av 90-tallet, før han kom over til Nordek, eier og drifter XL-BYGG, Blink Hus og Hellvik Hus.

Utviklingen i byggevarehandel beveger seg i mange retninger. Hvor det til slutt ender er vanskelig å ha en klar formening om. Blant de store aktørene finner det sted en større grad av rendyrking av konsepter. Hensikten er å fremstå med tydeligere profiler i markedet. XL-BYGG står fast på strategien om å være et sterkt kjedekonsept tilknyttet lokalt eide byggevarebutikker. I denne forbindelse presiserer den nytilsatte kjededirektøren følgende: I dag er XL-BYGG, med sine 81 medlemsbedrifter, en ledende kjede i det norske byggevaremarkedet. Forholdene ligger godt til rette for at dette antallet kan økes og det har vi klare ambisjoner om. Vi er også sårbare for at noen faller fra. Dette gjelder i situasjoner der attraktive medlemmer blir kjøpt opp av våre konkurrenter, det ønsker vi selvsagt ikke og vi vil ikke sitte stille å se på dette i fremtiden.

LAGSPILLER Willy Flermoen karakteriserer seg selv som lagspiller. Han benytter ofte begreper fra idrettens terminologi når han beskriver kjerneverdiene i sin egen kjede. Det dreier seg om å utnytte ressursene til fellesskapets beste og å gjøre hverandre gode i å knipe marginer i et marked med stadig sterkere konkurranse.

Men først og fremst handler det om hardt og målbevisst arbeid på alle nivåer i organisasjonen. Min oppgave som kjededirektør i kjeden er først og fremst å legge forholdene til rette i et strukturert og inspirerende fellesskap. Det er grunnleggende forutsetninger for å lykkes, avslutter den entusiastiske kjededirektøren i XL-BYGG.

Tar spesialistrollen på dører og vinduer Optimera starter nå en storsatsing på dører og vinduer.

Selskapet bygger opp lagrene i byggevarehus, proffsentre og logistikkanlegg, og vil ta spesialistrollen på lik linje med konkurrenter som kun opererer i dør- og vindusmarkedet.

– Kundene skal kunne komme til oss og få alt de trenger. Tilgjengeligheten innebærer spesialistkompetanse, stor produktbredde, omfattende lagerhold og utstillinger og ikke minst rett produkt til rett pris, sier Odd Treffen, markedssjef for dører og vinduer.

OPTIMERA OMSETTER I DAG DØRER OG VINDUER FOR OVER 600 MILL. Ut i fra tilbakemeldinger fra kundene, erkjenner Treffen at Optimera ikke har vært tilstrekkelig på ballen innenfor produktområdet. Dette har åpnet for at nisjeaktører og produsenter har gått utenom byggevareselskapene og direkte til prosjektmarkedet.

– Optimera vil ta spesialistrollen også overfor prosjektmarkedet.

Vi kan ta hånd om hele dør- og vindusprosjektet – fra oppmåling, prosjektering, tilpassede leveranser og til produktene er ferdig montert.

Prosjektmarkedet på vinduer spesielt har vært preget av mye direkteimport fra lavkostland.

– For å øke vår konkurransekraft ytterligere lanserer vi vår egen merkevare Optimera Vinduet, sier Odd Treffen For å realisere nysatsingen, har Optimera gjort strukturelle grep i hele organisasjonen. Kompetansebygging og spesialistroller står sentralt. Selskapet har medarbeidere som har gjennomgått dørog vindusertifisering. Spesialistene vil inngå i Optimera sin regionorganisasjon og samarbeide tett med hele salgsapparatet.

På flere områder har Optimera systematisk bygget spesialistkompetanse på samme måte som nisjeorienterte konkurrenter. Forskjellen mellom nisjespesialistene og Optimera er imidlertid at byggevareselskapet i tillegg kan skilte med distribusjon gjennom 140 utsalgssteder, mulighet for levering på byggeplass påfølgende dag sammen med alle andre byggevarer, automatisk oppbygging av produktdokumentasjon på hele prosjektet og spesialistkompetanse på områder som verktøy og festemidler og kjøkken/garderobe/ bad.

I Optimera tar vi nå rollen som spesialist på dører og vinduer, forteller markedssjef Odd Treffen.

BYGG & HANDEL

5

NordEurop as råeste plussh us 6

BYGG & HANDEL

Brødrene Dahl og Optimera har åpnet Nord-Europas råeste plusshus. Plusshuset forsyner seg selv med energi og kan i tillegg levere overskuddselektrisitet tilbake til strømnettet, lade familiens elbil eller varme opp svømmebassenget. Hensikten med prosjektet er å demonstrere dagens energieffektive teknologi for nybygg og rehabilitering.

Sentrale aktører i utviklingen av Multikomfortkonseptet: (f.v.) adm. dir. Asbjørn Vennebo i Optimera, regionsjef Nils Dag Ralle i Brødrene Dahl, direktør Stene Bergsløkken i Optimera Byggsystemer og adm. dir. Roger Lunde i Brødrene Dahl.

Foto: Optimera

at ansatte, rørleggere, entreprenører, boligprodusenter, byggmestre og andre håndverkerbedrifter kan levere løsningene over hele landet. Dette er ny og innovativ teknologi. Vi senker terskelen ved å demonstrere og gi opplæring i teknologien og gode løsninger.

Optimera og Brødrene Dahl er eid av SaintGobain. Konsernsjef Kåre Malo i Saint-Gobain Nordic står for åpningen. Det nye, høyteknologiske huset er designet av Snøhetta arkitekter. Snøhetta har formet et hjem for framtiden med utpreget bruk av naturmaterialer både inne og ute. ZEB (The Research Center on Zero Emission Buildings) har hatt en sentral rolle i å sette sammen miljøløsningene som er basert på komponenter og produkter som er tilgjengelig og «hyllevare» på markedet i dag.

I følge Enova står Norges 2,2 millioner husholdninger for et årlig energibruk på om lag 45 TWh (terrawattimer), tilsvarende nær 27 prosent av den totale energibruken. Beregnet energibruk i norske yrkesbygninger i 2010 var på 35,4 TWh – ca. 21 prosent av totalforbruket.

– Effektiviseringspotensialet er på mange terrawattimer. Men, det rekker ikke å bygge et og annet signalbygg. Potensialet må bli tatt ut ved rehabilitering av eksisterende bolig- og bygningsmasse og ved oppføring av nye boliger og næringsbygg, sier Vennebo.

Forskningssenteret ZEB hos Sintef og arkitektfirmaet Snøhetta har vært vesentlige bidragsytere til prosjektet.

– I plusshuset viser vi løsninger som kan redusere Norges miljøfotavtrykk. Som markedsledere er det naturlig at vi tar en ledende posisjon også innenfor dette området, sier adm. dir. Asbjørn Vennebo i Optimera.

– På Ringdalskogen skal vi demonstrere og lære opp hele Norges byggebransje i å levere energieffektive løsninger. Vi skal dessuten vise at energieffektivitet ikke nødvendigvis medfører triste bygninger med frimerkestore vinduer, sier Vennebo.

Samarbeidspartner adm. dir. Roger Lunde i Brødrene Dahl legger til: – Kompetansebygging for ansatte og kunder er en viktig del av satsingen vi nå gjør sammen med Optimera. Vi tilrettelegger for

Om Multikomfort Multikomfort bidrar til miljøvennlig bygging og rehabilitering i praksis, og inkluderer byggebeskrivelser og løsninger som Optimera og Brødrene Dahl garanterer at fortløpende vil være i henhold til gjeldene krav for VVS- og byggebransjen. For mer informasjon om Multikomfort og huset ved Ringdalskogen, se www.multikomfort.no

Betegnelsen «plusshus» henspeiler på at huset gir overskudd av elektrisitet og at CO2-regnskapet går i pluss. Plusshuset bidrar positiv til miljøet. Dette er mulig fordi det er benyttet materialer med lavest mulig eller ingen CO2 belastning og gjennom høyteknologiske løsninger som produserer energi utover behovet til daglig drift. Energien hentes fra sol, grunnvann og varmegjenvinning fra avløpsvann. Overskuddsenergien kan distribueres til strømnettet eller for eksempel lade elbilen eller varme svømmebassenget.

Huset i Larvik er utstyrt med eget svømmebasseng i form av en resirkulert, 40 fots skipskontainer.

Multikomfort er konseptnavnet Saint-Gobain, Brødrende Dahl og Optimera bruker på sin nye energisatsing. Kompetansesenteret på Ringdalskogen retter seg mot våre kunder og ansatte samt andre aktører i verdikjeden som eksempelvis arkitekter, utbyggere og RIB’er – Med Multikomfort dekker vi miljø/energieffektivitet, design, inneklima, lys, lyd, vedlikeholdsvennlighet, trygge løsninger og lønnsomhet Multikomfort blir en integrert del av vårt kundetilbud sier Asbjørn Vennebo.

BYGG & HANDEL

7

MAXBO Stormarked Lier er, med sin beliggenhet på Lierstranda, sentralt plassert i et sterkt konkurransepreget byggevaremarked i Drammens-regionen.

Utmerker seg i et knallhardt marked Daglig leder Ørnulf Reinsve i MAXBO Stormarked Lier takker og bukker for utmerkelsen. Han fremhever at det er inspirerende å bli løftet fram på denne måten. Ikke minst er det en fjær i hatten for de mange medarbeiderne som hver dag gjør en jobb som det står respekt av. Det er krevende å skape levedyktige resultater i en region hvor et titalls konkurrenter innen byggevarehandel er etablert innenfor en kjøreradius på 10 til 15 minutter.

Prisen er en anerkjennelse for holdninger, strategi, logistikk, resultater og kompetente medarbeidere.

Juryen for «Årets logistikkbedrift» i Drammensregionen hadde syv kandidater til vurdering. Det er ingen tilfeldighet at valget falt på MAXBO Stormarked Lier.

Det er først og fremst dedikerte og engasjerte medarbeidere som gir virksomheten bærekraft, understreker Ørnulf Reinsve, daglig leder i MAXBO Stormarked Lier.

8

BYGG & HANDEL

Det er ikke til å stikke under en stol at vi opererer i et tøft byggevaremarked, bekrefter Reinsve. – Det er ikke bare de rendyrkede byggevareaktørene som kjemper om kundene. Også aktører som Biltema, Jula, Swedol og gartnerier er skarpe konkurrenter innen et voksende antall produktkategorier.

En byggevareaktør har allerede kastet kortene, og av Brønnøysundregisteret fremgår at flere sliter med å få endene til å møtes.

I juryens begrunnelse for å gi prisen som «Årets logistikkbedrift» til MAXBO Stormarked Lier blir fire medarbeiderne spesielt fremhevet. Her er tre av dem (bak fra venstre): Hans-Andreas Giæver, Mai-Len Stensrud og Ole Jørgen Mathisen. Willy Nilsen var ikke til stede under fotograferingen.

VERDIG VINNER Juryen i «Årets logstikkbedrift» slår fast at MAXBO Stormarked Lier er en meget verdig vinner, noe som blant annet blir begrunnet med følgende: Dette er en lokal, synlig, tradisjonsrik og familiedrevet bedrift. Trafikkomlegginger og store internasjonale konkurrenter er møtt med utbygging, vekststrategi og kundeservice. MAXBO Stormarked Lier, som arbeider innen en svært krevende bransje og i en svært krevende region, leverer respektable resultater.

Det ligger langvarig og hardt arbeid til grunn for vår posisjon i dette markedet, fortsetter Reinsve. – Vi søker å bygge sten på sten i en utvikling som gir stabil bærekraft. Ofte er det de små grepene som gir utslag. Vi har erfaring fra at tiltak som i utgangspunktet virker marginale kan kaste mer av seg enn forventet. Forutsetningen er kompetente medarbeidere og en høy servicegrad.

KREATIVE GREP Blant annet har MAXBO Stormarked Lier oppnådd gode resultater med å etablere et eget serviceverksted for verktøymaskiner.

Uten å gå egne kunder i næringen tilbyr en egen avdeling blant annet montasje av dører og vinduer. Til virksomheten hører også proffavdeling med tilhørende pakkelager.

Her legges det stor vekt på rask respons og oppfølging.

Den viktigste forutsetningen for å lykkes er å ha de rette medarbeiderne på rett plass, understreker den daglige lederen i MAXBO Stormarked Lier. – Dessuten betyr beliggenhet med lett tilgjengelighet mye. Når vi i tillegg har gjennomslag med våre strategiske valg er et godt grunnlag lagt for å skape resultater. Knallhard styring av bemanningen i en så sesongbetont virksomhet som vår er selvfølgelig også utslagsgivende for nederste linje i regnskapet.

85 ÅRSVERK De årlige driftsinntektene i MAXBO Stormarked Lier strekker seg mot 250 millioner kroner. Gjennom året beskjeftiger bedriften i gjennomsnitt 85 årsverk. Aktiviteter tilknyttet proffmarkedet utgjør mer enn 50 prosent av virksomheten, men det satses også friskt og bredt mot den forbrukerrettede delen av markedet.

Ved å gå tettere inn på begrunnelsen for kåring av MAXBO Stormarked Lier til «Årets logistikkbedrift» i Drammensregionen kommer vi enda nærmere kjerneverdiene i virksomheten. Det blir fremhevet at bedriften selger alt fra high-end produkter til low-end produkter beregnet på hobbybruk, og opererer med god bytteservice og returlogistikk.

Til dette hører også svært god leveringspresisjon og et meget godt nettverk av samarbeidspartnere.

DEN VIKTIGSTE RESSURSEN Og, for skikkelig å presisere betydningen av gode og kompetente medarbeidere, trekker juryen fram fire enkeltmedarbeidere som tar kundeservice og produktkompetanse utover det forventede. Hans-Andreas Giæver, MaiLen Stensrud, Ole Jørgen Mathisen og Willy Nielsen får alle et ekstra klapp på skulderen i så måte. Det synes å være liten tvil om at de ansatte er den viktigste ressursen i MAXBO Stormarked Lier.

BYGG & HANDEL

9

Med oppkjøp og utvikling av boligtomter har vi skaffet virksomheten et nytt ben å stå på, forteller daglig leder Kjetil Strand i Byggmakker Per Strand.

Kreativt byggevaregrep i nord Byggmakker Per Strand, som eier 11 byggevarebutikker i Troms og Nordland, legger stadig nye alner til sin vekst.

Nå satser landsdelens største byggevareaktør på oppkjøp og utvikling av boligtomter. Det er en forretningsmessig virksomhet som etter hvert begynner å kaste av seg.

I utgangspunktet var Per Strand Eiendom nærmest for en hobby å regne, forteller Kjetil Strand, leder og drivkraften bak dette konseptet. – Men nå har det tatt av til å bli mer enn som så. Den verdiskapningen dette innebærer, både for byggevarevirksomheten og på andre måter, er under utvikling til en aktivitet som gir positivt bidrag.

Det Byggmakker Per Strand gjør fra sitt eiendomsselskap er å kjøpe opp tomtearealer beregnet på bygging av eneboliger og rekkehus. Dette gjøres på egenhånd og i samarbeid med andre. Derfra tar selskapet eiendommene gjennom den offentlige godkjennelsesprosessen til byggeklare tomter.

10 BYGG & HANDEL

LANGE PROSESSER Det er en lang og møysommelig prosess som kan ta opp mot syv/åtte år, fortsetter Strand.

– Forutsetningen er selvfølgelig at eiendommene er øremerket for boligbygging i kommuneplanene, eller at de ligger til rette for denne type utnyttelse. Vi bringer eiendommene gjennom planutvikling og godkjennelser fram til at spaden kan settes i jorden. Det er et løp som i de fleste tilfeller krever en stor grad av tålmodighet og bruk av mye faglig kompetanse underveis.

Når offentlig godkjennelse foreligger legges tomtene ut for salg. De omsettes fritt i markedet og kjøperne kan i de fleste tilfeller selv bestemme valg av hustype. Uansett valg av hustype forplikter kjøperne seg i kontrakten

til å handle grunnmur, trelast, byggevarer, interiørvarer, kjøkken, bad, garderobe, trapper og maling ved bygging av boligen og eventuell garasje fra Byggmakker Per Strand.

LOKAL VERDISKAPNING Ikke bare bidrar dette til økt omsetning av byggevarer for oss, understreker Kjetil Strand. – Også på andre måter er det med på å tjene lokale interesser. Det gir verdifull beskjeftigelse til lokale håndverkere innen alle relevante fagdisipliner. Sett med våre øyne er dette et positivt distriktspolitisk tiltak og et pluss for lokalt næringsliv generelt sett. I et marked preget av en stadig større andel import er det mye beskjeftigelse som glipper. Vår måte å operere på er en motvekt mot dette.

Foreløpig er ikke dette en stor del av virksomheten til Byggmakker Per Strand. I snitt virker 15 boligenheter i året realistisk. På sikt kan imidlertid dette bli et viktig forretningsmessig ben å stå på for byggevareaktøren. Denne troen er blant annet knyttet til forventninger om at det vil være en generell vekst og framgang på flere av stedene der selskapet er etablert med byggevareaktiviteter. Ikke minst gjelder dette Harstad, der Byggmakken Per Strand har hovedkontor og et betydelig lokalt byggevarehus.

Vil bidra med løft i verdikjeden Helge Kokslien brenner for å utvikle effektiviteten i den byggmessige verdikjeden. Nå forlater 49-åringen Byggmakker Handel for å tilby sine tjenester på bred basis i byggenæringen. En av oppdragsgiverne er Virke Byggevarehandel.

Det er riktig at jeg har inngått en avtale med Virke Byggevarehandel, bekrefter Kokslien, som i dag er ansvarlig for IT og forretningsmessige prosesser i Byggmakker Handel.

– Dette er imidlertid bare en liten del av den arbeidsdagen som venter. Jeg har flere spennende prosjekter under utvikling, og gleder meg til å ta fatt på nye oppgaver også innenfor andre deler av byggenæringen.

Nå forlater Helge Kokslien Byggmakker Handel for å tilby sine tjenester på bred basis i byggenæringen.

Virke Byggevarehandel er allerede en av oppdragsgiverne.

SENTRAL POSISJON Lenge har Helge Kokslien hatt en sentral posisjon i Standardiseringsutvalget til Virke Byggevarehandel. Han har vært med på å bringe Byggmakker Handel frem til en ledende posisjon innen anvendelse av EDIteknologi. I fristilt posisjon vil han søke å få til noe av det samme på bred basis i byggenæringen.

Fra min nåværende posisjon har jeg sett at det er stor interesse og engasjement i den operative verdikjeden for å ta i bruk teknologi som kan bidra til å utvikle konkurransekraft, fortsetter han. – Produktivitetsutviklingen i byggenæringen henger etter mange andre næringer. Det er et tankekors og en utvikling som vi gjør lurt i å ta på alvor. Byggevarehandel er ikke noe unntak i så måte.

Også der må det tas nye grep for å forsvare posisjonen i verdikjeden.

det på å åpne seg en helt ny verden i byggenæringen. Andre aktører i verdikjeden er skikkelig på hugget i forhold til denne utviklingen. Byggevarehandelen har knapt nok forlatt perrongen.

Jeg mener vi ser konturene av en fremtid der BIM inntar en sterk posisjon i byggeprosessene, sier Kokslien. – Stadig flere typer byggkonstruksjoner modelleres i 3D ved hjelp av BIM-verktøyet. Ved valg av byggetekniske løsninger som kan svare på ulike typer krav, for eksempel knyttet til bærekraft og energieffektivitet, er det viktig at byggevarehandel er på plass med produkter og tjenester som svarer på denne type utfordringer.

TAR BIM PÅ ALVOR UTVIKLE KUNNSKAP Engasjementet til Helge Kokslien i Virke Byggevarehandel omfatter først og fremst å utvikle kunnskap om hvilke utfordringer byggevarehandel står overfor når det gjelder BIM (bygginformasjonsmodeller). Her holder

BIM ble for alvor satt på dagsorden i byggevarehandelen i et frokostmøte i Virke Byggevarehandel tidligere i år. I kjølvannet av dette er det etablert en bredt bransjemessig sammensatt arbeidsgruppe som skal sette mer kraft og fart i oppfølgingsprosessen. I dette arbeidet skal Helge Kokslien være pro-

sjektleder. Om dette slår han fast følgende: Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven. Her er det mye upløyd mark, ikke bare for byggevarehandelen men også for andre aktører i verdikjeden. I første omgang gjelder det å tilegne seg kunnskap, og så finne den mest slagkraftige posisjonen i forhold til anvendelsen av BIM-verktøyet. Dit er det fortsatt langt å gå, men jeg er overbevist om at vi i fellesskap vil finne veien til løsninger som fungerer godt.

VED BREDDEN AV MJØSA I hele sitt yrkesmessige liv har Helge Kokslien arbeidet med IT og forretningsmessige prosesser, med fokus på utvikling av effektivitet og konkurransekraft. Slik vil det fortsatt være når han nå forlater Byggmakker Handel for å livnære seg som fristilt konsulent. Noe av det den sindige Gjøvikenseren ser mest frem til er å etablere seg med hjemmekontor i den hvite byen ved bredden av Mjøsa. Derfra har han ambisjoner om å gjøre god nytte for seg i byggenæringen!

BYGG & HANDEL

11

Nytilsatt adm.direktør Karen Kvalevåg i Løvenskiold Handel karakteriserer seg selv som en inkluderende og målbevisst leder.

Det begynte med frukt og tobakk. Siden er det blitt mange år med pizza og hamburgere. Nå er det byggevarer som gjelder.

Karen Kvalevåg vet hva det dreier seg om. Hun kommer til stillingen som adm. direktør i Løvenskiold Handel med allsidig og bred bakgrunn i kremmerfaget.

12 BYGG & HANDEL

Den 48 år gamle Karmøyværingen er mer eller mindre vokst opp på et butikkgulv. Det var i stor-kiosken til sine foreldre hun fikk sin første føling med handel over disk.

Senere ble klangen fra kassaapparatet formalisert til utdannelse som revisor. Men egenskapene til Karen Kvalevåg strakk seg mye lenger enn tørre tall. Hun ville gjøre nytte for seg der verdiene ble skapt. I så måte fikk hun etter hvert fotfeste i Umoe Resturants, med blant annet pizza og hamburgere på den forretningsmessige «menyen».

Du kan godt si at det var i Umoe jeg «fant meg selv», bekrefter hun. – Mine 17 år i denne organisasjonen, de fire siste som konsernsjef, var på alle måter en spennende reise i handelsfaget. Overgangen fra mat til byggevarer er langt fra så stor som det kan se ut til. Selv om produktsortimentet er forskjellig er mange av de forretningsmessige prinsippene sammenfallende. Begge steder er salg fundamentet i virksomheten.

PLANLAGT JOBBSKIFTE Tidspunktet for skifte av jobb er ikke tilfeldig. Hun var fast bestemt på gjøre en forandring før fylte 50. Karen Kvalevåg er komfortabel med Løvenskiold Handel som sin nye arbeidsgiver. Hun føler seg både velkommen og hjemme i en virksomhet som kan datere sin opprinnelse så langt tilbake som begynnelsen av 1600-tallet. Siden slutten av 1800-tallet har eierskapet vært forankret i Løvenskiold-familien i en uavbrutt rekke av nye generasjoner.

Her sitter det mye historie og god kultur i veggene, slår hun fast. – Historien om Løvenskiold er både fascinerende og spennende.

Jeg ser det som et privilegium å få være med på å bringe dette videre til nye generasjoner. Forutsetningen for å få det til er å kontinuerlig videreforedle og alltid utvikle suksess på vår tids premisser. I Løvenskiold Handel er jeg kommet til en virksomhet med mange av de kvalitetene som skal til for å lykkes. Så skal jeg etter beste evne forsøke å gi et bidrag som forsterker den positive utviklingen.

BRED ERFARING Karen Kvalevåg har god forståelse av den virksomheten hun er kommet til. Med seg fra sitt yrkesaktive liv har hun erfaring fra flere sider av bordet. Løvenskiold Handel, med MAXBO som merkevaren, er strukturert som en kombinasjon av selvstendige og egeneide butikker. Dette kan hun mye om fra sin tid i Umoe Restaurants, hvor strukturen var bygget over en tilsvarende lest. Hun har ingen tanker om å gjøre store endringer i den organisasjonsmessige oppbygningen.

Stolt av å være kremmer Vår måte å posisjonere oss i markedet på ligger i prinsippet fast, selv om det selvfølgelig må være rom for å gjøre justeringer underveis, sier hun. – Med kompetanse skal vi styrke vår stilling, både i privat- og proffmarkedet. Med på laget har vi mange faglig flinke og dedikerte medarbeidere. Over tid er det bygget en kultur i dette fellesskapet som gir gode vibrasjoner med tanke på fremtiden.

Den nytilsatte sjefen i Løvenskiold Handel karakteriserer seg selv som en inkluderende leder. Hun legger vekt på å skape et best mulig samarbeidsklima i organisasjonen. Hun fremhever respekt for hverandre som en viktig egenskap for å utvikle et fellesskap der alle føler seg inkludert. Dette vurderer hun som spesielt viktig i en struktur sammensatt av private og egeneide butikker, hvor det kan være store variasjoner i de kulturelle ståstedene.

MYE Å BRYNE SEG PÅ Karen Kvalevåg erkjenner at det er mye å bryne seg på i byggevarehandel. Det har hun ingen problemer med å forholde seg til. Når de grunnleggende forutsetningene ligger til rette for det er det inspirerende å konkurrere, fortsetter hun, og legger til: - Kombinasjonen av sterk merkevare, godt utviklede handelsprosesser og langsiktig eier er et godt utgangspunkt for å skape resultater.

Karen Kvalevåg Nytilsatt adm. direktør i Løvenskiold Handel Alder: 48 Sivilstand: Gift – to barn Bosted: Snarøya, Bærum kommune

FØRST OG FREMST SERVICE Folk må bli hørt og sett, og oppleve at de er viktige, understreker Kvalevåg. – Dette gjelder både egne ansatte og kundene. Bærekraften i all handelsvirksomhet er tuftet på god service. I en bransje med stadig bredere vareutvalg må service flyttes opp og frem på dagsorden. Det er ikke bare smilet som teller ansikt til ansikt med kunden. Vi må gi faglige råd som innbyr til tillitt. Ofte er det de små tingene som gir utslag. I så måte er det mye sannhet i at liten tue kan velte stort lass.

Det er en målbevisst leder som har tatt over roret i Løvenskiold Handel etter bransjeveteranen Tom Borthen. Å etterfølge en sterkt profilert forgjenger har hun ingen problemer med. Hun har stor respekt for de verdiene som er skapt, men vil selvfølgelig ta tak i den videre utviklingen på egne premisser. Og om noen skulle være i tvil; Karen Kvalevåg er opptatt av å sette tydelige mål. Når det gjelder innfrielse er det marginalt med slingringsmonn. Da venter en rask og temperert reaksjon!

Utdannelse: Statsautorisert revisor

BYGG & HANDEL

13

Forbrukermakten i fokus Over 800 deltakere var samlet på Virkekonferansen 5. november. Temaene var knyttet opp mot hvordan forbrukeren eller brukeren stiller høyere krav og er mer og mer i fokus.

NETTET KREVER NY TENKNING Kunden er sjefen. Dette er ingen nyhet – og mer aktuelt enn noensinne. For hva skjer når kunden med noen tastetrykk kan sjekke prisen på en vare hos konkurrenten, eller på nett, mens han står i butikken din for å handle? Og hva skjer når kunden sprer en dårlig kundeopplevelse i løpet av få sekunder på nett, uten at du har mulighet til å få det med deg?

Er dette egentlig et problem? - Konkurranse er alltid positivt, men utviklingen krever helt klart en omstilling. Konkurransen spisses, og andre faktorer, som kundetilfredshet og totalopplevelse i flere salgskanaler blir mye viktigere, sier Bengt Herning, direktør for byggevare i Virke.

FORBRUKERMAKTEN ØKER For forbrukerne har makt. Stor makt. De har praktisk talt gått fra å stå med lua i hånden til å ha skyhøye krav til varene og tjenestene de forbruker. Nye kommunikasjonskanaler og ny teknologi har medført at de kan mobilisere andre forbrukere i et lynraskt tempo.

De kan endre, fjerne eller skape uventet blest om tjenester og varer. Det har også medført at forbrukeren på svært kort tid kan få den informasjon de søker. Som produsent eller butikk er det du som blir stående med

14 BYGG & HANDEL

lua i hånden, og fint må innrette deg etter hva forbrukeren forventer av ditt produkt.

Forbrukernes makt gir en helt ny utfordring til de som driver med salg av tjenester og produkter. Kravet til informasjon og dokumentasjon vil eksplodere, og forbrukeren har kanaler hvor de kan dele informasjonen.

Det som til syvende og sist avgjør om et produkt eller tjeneste har «livets rett» er forbrukerens kjøp. Forbrukerens kjøp er forbrukerens stemme: de vil ha mer av dette. Dette presser innovasjon og utvikling i den retningen forbrukeren går. Vi som vil ha et salg, får pent følge etter.

– Det handler om å få engasjerte og stolte kunder. Kunder som med stor sannsynlighet velger å handle i samme butikk også neste gang.

Mange butikker kan konkurrere på pris og utvalg, men det er butikken som evner å engasjere kunden og gi kunden det lille ekstra som vinner tillit hos forbrukeren.

Det handler om å tilby kunden mer enn forventet i stadig flere kanaler!

Bildet over: adm. dir. i Virke, Vibeke Hammer Madsen, Statsminister Erna Solberg og president i Virke, Jacob Schram, Statoil Fuel and Retail. Bildet under: kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i samtale med Eva Charlotte Stenset.

ADVOKATENS HJØRNE

Varer ferdig montert Advokat Rune Erstad

Som følge av forbrukerens etterspørsel ser vi at flere virksomheter tilbyr varer ferdig montert. Dette kan være alt fra møbler til byggevarer. Spørsmålet som oppstår er hvilket ansvar butikken påtar seg for monteringen. Forbrukerne har lenge kunne kjøpe baderom og kjøkken ferdig montert av de enkelte leverandørene. Vi skal i denne artikkelen belyse noen av de forholdene en virksomhet bør hensynta dersom det tilbys varer ferdig montert.

Lovvalg – forbrukerkjøpsloven, håndverkertjenesteloven eller bustadoppføringslova For møbler og andre gjenstander vil forholdet reguleres av forbrukerkjøpsloven eller håndverkertjenesteloven. For byggevarer kompliseres lovvalget noe. Her reguleres levering/montering også etter forbrukerkjøpsloven eller håndverkertjenesteloven, men dersom avtalen om arbeid (kjøp og montering) blir utført direkte som ledd i oppføring av bolig gjelder bustadoppføringslova.

Eksempelvis hvor forbrukeren kjøper terrassebord og montering av terrassen som direkte ledd i oppføring av ny bolig.

Butikken henviser til en håndverker Dersom virksomheten ikke bruker egen arbeidskraft til å montere varen, eksempelvis parkettgulv, men henviser eller anbefaler en håndverker for forbrukeren må dette fremgå tydelig i forbindelse med markedsføring og kontraktsinngåelse. En splittet leve-

ranse vil reguleres henholdsvis av forbrukerkjøpsloven og håndverkertjenesteloven.

Mangler ved selve varen, for eksempel for mye kvist i parkettbordene, vil varehuset være ansvarlig for etter forbrukerkjøpsloven. Dersom gulvet buler/sprekker som følge av at det ikke «flyter» vil montøren hefte for mangelen etter håndverkertjenesteloven.

Forbrukeren må da være innforstått med at vedkommende i realiteten har kjøpt en vare og en tjeneste av to forskjellige aktører. Dersom forbrukeren får et inntrykk av at både varen og tjenesten er kjøpt gjennom varehuset vil forbrukeren holde varehuset ansvarlig også for monteringsmangler. Varehuset risikerer derfor å bli holdt ansvarlig også for håndverkertjenesten.

Butikken monterer selv Dersom butikken eller varehuset monterer selv, blir kontraktsforholdet oversiktlig. Forbrukeren får én kontraktspart å forholde seg til ved bestilling, måltaking, montering og reklamasjoner. Hvorvidt leveransen reguleres av forbrukerkjøpsloven eller håndverkertjenesteloven beror på hva som utgjør den overveiende del av den næringsdrivendes forpliktelser. Dersom monteringen har en kostnad som overstiger kjøpesummen på varen er det håndverkertjenesteloven som regulerer forholdet. Dersom varekostnaden er dyrere enn monteringskostnaden er det forbrukerkjøpsloven som regulerer forholdet.

Butikken selger varen, men har en avtale med håndverkere for montering Det som trolig er mest praktisk er der hvor møbel – og byggevarehus selger varene og i tillegg tilbyr montering gjennom faste håndverkere som virksomheten har avtaler med.

For en forbruker vil det fremstå som om varehuset er totalleverandør med den rettslige konsekvens at varehuset også er ansvarlig for monteringen. Enhver reklamasjon vil derfor bli rettet mot selger og virksomheten må da ha klare avtaler med sine selvstendige montører hva angår mangel og reklamasjoner. Vi anbefaler derfor at virksomhetene inntar en såkalt «back to back» klausul med montørene. En slik klausul innebærer at montørene hefter ovenfor sin kontraktspart (varehuset) i samme utstrekning som varehuset hefter ovenfor sluttkunden (forbruker).

Da vil mangelsansvaret kunne føres tilbake til den aktøren som er ansvarlig.

Varehusenes endring fra produktleverandør til totalleverandør fremstår som fornuftig.

Den næringsdrivende må være oppmerksom på de avtalene som inngås. Det må fremstå som klart for sluttkunden hvordan de skal forholde seg ved eventuelle reklamasjoner.

Advokatene ved forretningsjuridisk i Virke kan bistå medlemmene med kontraktsutforming og eventuelle tvister dersom varehuset tilbyr varer ferdig montert.

Som medlem av Virke skal du få hjelp til mange av utfordringene du som arbeidsgiver har.

Vi har flere dyktige eksperter, rådgivere og advokater med spesialkompetanse innen følgende områder: •

Arbeidsrett, HR og personalpolitikk

•

Forretningsjuss

•

Politisk kompetanse og påvirkningskraft

•

Sikkerhet, miljø og samfunnsansvar

•

Næringsliv

•

Forsikring

Du kan allerede dra nytte av denne ekspertisen på våre nettsider, ta en titt på www.virke. no. Skulle du ikke få svar på spørsmålene dine der, kan du kontakte oss på telefon 22541700.

BYGG & HANDEL

15

NOBB er på offensiven Gjennom hele 2014 har NOBB vært på offensiven.

Sentralt i dette står gjennomføring av 19 endagskurs med til sammen rundt 200 deltagere fra et 70-talls bedrifter.

I året som nå nærmer seg slutten har vi lagt spesiell vekt på kompetanseheving innen bruk av grunndata og elektronisk samhandling i leverandørdelen av markedet, forteller Ole Gunnar Honningsøy, avdelingsleder i NOBB. Og legger til: Generelt sett har vi arbeidet systematisk og målbevisst for å gjøre NOBB mer kundeorientert. Samtidig har vi satset på å utvikle et nytt oppfølgingssystem med måleparametere på kvalitet og innhold i NOBB. Alt dette inngår som en kundetilpasset spissing, blant annet sett i forhold til eksisterende kunnskap og erfaring.

MOBIL TILPASNING Også på andre måter er det foretatt løft i NOBB i løpet av dette året. Teknologisk sett er det gjort en tilpasning til den mobile verden, slik at NOBB nå kan benyttes på både smarttelefoner og nettbrett. Samtidig er det lagt til rette for å etablere og søke på generiske produktegenskaper. Her har leverandørene allerede lagt inn mye relevant informasjon.

Nå tas det grep for i større grad å nå ut til entreprenørene/håndverkere med verdiøkende innhold, som dokumentasjon av ulike produkter og generiske egenskaper. Denne satsingen vil bli ytterligere forsterket i året

16 BYGG & HANDEL

som kommer. Formålet er blant annet å gjøre det lettere å kommunisere mellom handel og proffkunde, i et språk som er mer presist.

ONLINE FRAKTBEREGNING Utviklingen av NOBB finner sted i nært samarbeid med Standardiseringsutvalget i byggenæringen, etablert og driftet av byggevarehandel og byggevareprodusentene. Det er her viktige beslutninger fattes når det gjelder tilpassing av grunndata til NOBB, blant annet innrettet mot elektronisk samhandling og logistikkinformasjon.

I 2015 strekker vi oss blant annet mot å få på plass et konsept for online fraktberegning i NOBB, forteller Honningsøy. – Det vet vi at mange i verdikjeden ser frem til. I det hele tatt opplever vi stor generell interesse for NOBB. Årets NOBB-konferanse i slutten av oktober samlet 220 deltagere, og tilbakemeldingene i etterkant har utelukkende vært positive.

Det har vært stor aktivitet i NOBB i 2014, spesielt overfor leverandørdelen av markedet, forteller Ole Gunnar Honningsøy, avdelingsleder i NOBB.

BYGG & HANDEL

17

TREFOKUS INNOVATIVT BRUK AV TRE

Beskrivelser av bygg med innovativ bruk av tre er nå tilgjengelig på www.trefokus.no.

«Byggeprosjekter med innovativ trebruk» gjør det lett for aktører i byggebransjen og andre interesserte å finne bilder og tegninger av innovative massivtreløsninger, samt beskrivelser av tekniske detaljer og kontaktpersoner for hvert bygg. Totalt er over 30 prosjekter nå tilgjengelig, blant annet tidligere vinner av Årets trebyggeri, Idrettsparken boliger i Rena. Databasen inneholder beskrivelser av ulike typer bygg, alt fra skolebygg og ungdomsboliger til flyterminaler og gjenreiste sjøboder.

Prosjektbeskrivelsene er utarbeidet i samarbeid med Norske Arkitekters Landsforening (NAL), og arbeidet er finansiert av Innovasjon Norge.

Prosjektdatabasen er et ikke-kommersielt prosjekt som driftes av NAL, og er et samarbeid mellom NAL, Trefokus/Treteknisk, ENOVA, Husbanken, Futurebuilt, Framtidens bygg og byene Framtidens byer.

Les mer om prosjektdatabasen på http://www.arkitektur.no/prosjektdatabasen.

Spørsmål knyttet til databasen kan rettes til Tone Haugen-Flermoe ved Trefokus (tone. flermoe@trefokus.no).

SKÅNSOM HÅNDRENS Pevastar er en kraftig, industriell håndrenspasta med små, skånsomme plastkuler for økt skrubbfunksjon. Den er ideell for verksteder, bygg og industri, og tørker ikke ut hendene. Pevastar er også veldig lett å skylle av. I tillegg er den 100 % fri for skadelige løsemidler.

Pevastar er svært effektiv og fjerner alt fra oljer, fett, tjære, bitumen, blekk, skjæreoljer, metallstøv, smøremidler etc. Hendene vil føles friske og myke etter rens. Pevastar er drøy i bruk.

Relekta har fra 1. juni 2014 vært den nye distributøren av Peva håndpleiemidler i Norge.

Peva selges til det profesjonelle markedet, til alle bransjer og i hele Norge via et landsdekkende salgsapparat med egne selgere.

Representanter for kjøper og selger (fra venstre): Direktør proff Knud Holm og regiondirektør Ole-Jørgen Moe i Optimera, og konsernsjef Morten Hansen i Bøe & Lepsøy. (Foto: Vidar Langeland)

Fra XL-BYGG til Montér Optimera kjøper Os Byggsenter som har vært i XL-Bygg siden 2012. Byggevarehuset er markedsleder i Os kommune og bidrar til å styrke Optimeras posisjon i Bergensområdet. For kundene medfører oppkjøpet flere utleveringssteder og tilgang til et bredere varesortiment og tjenestespekter. Byggevarehuset blir del av Montér-kjeden som Optimera eier.

Os Byggsenter har vært en del av Bøe & Lepsøy-konsernet som nå vil konsentrere seg om entreprenørvirksomhet, utleie og eiendomsutvikling.

Optimera satser på sin side sterkt på Bergensområdet. Fra tidligere av driver byggevareselskapet byggevarehus i Montér-kjeden på Minde og Askøy, hvor også sentrallageret for regionen ligger. For å møte etterspørselen, utvidet Montér Minde med 450 kvadratmeter for bare to år siden. Nå ekspanderer kjeden videre.

– Byggevarehandel dreier seg i dag om høy tilgjengelighet, konkurransedyktige priser og verdiøkende tjenester som bedrer lønnsomheten for håndverkere, byggmestere, boligprodusenter og andre proff-kunder. Med Montér Os styrker vi tilbudet ytterligere i

18 BYGG & HANDEL

regionen og oppnår samtidig viktige stordriftsfordeler, sier adm. dir. Asbjørn Vennebo i Optimera.

Os byggsenter ble medlem av XL-Bygg i 2012 og var i Bygger’n før dette. Byggevarehuset har vært BlinkHus-forhandler siden 2012, omsatte i 2013 for 61 millioner kroner og sysselsetter 13 årsverk. Virksomheten har sunn drift, god beliggenhet nær den nye firefelts E39 Bergen-Os, og har et godt inngrep med proff-markedet som står sentralt for Optimera.

Driften videreføres med dagens medarbeidere. Fortsatt vil byggevarehuset være storleverandør av hus, hytter og garasjer.

– Byggevare ligger på siden av kjernevirksomheten til Bøe & Lepsøy. Vi ser dessuten behovet klart for å knytte virksomheten til en langsiktig og industriell aktør som Optimera. Det er et klart pluss at medarbeiderne inngår i et større konsern med tilhørende muligheter for personlig utvikling og karriere, sier konsernsjef Morten Hansen i Bøe & Lepsøy.

Ny trehusbok tilpasset passivhusnivå SINTEF Byggforsk lanserer nå en ny utgave av boka Trehus, et referanseverk for trehusbygging i Norge.

Den nye utgaven av Trehus er den tiende i rekken av håndbøker fra SINTEF Byggforsk som gir anbefalinger og retningslinjer for norsk trehusbygging i hele sin bredde. Løsningene i boka tilfredsstiller TEK, og det er tatt høyde for varslede endringer i regelverket.

– Alle som arbeider med trehus og er opptatt av å levere bygg av høy kvalitet bør ha denne boka for å sikre utførelser i tråd med anbefalte løsninger, sier seniorrådgiver Knut Ivar Edvardsen, som er en av forfatterne av boka.

PASSIVHUS, PREFABRIKKERING OG DOKUMENTASJON Innholdet er nyskrevet, lagt opp til passivhusnivå, og oppdatert med nye resultater fra forskning, utvikling og praksis. Klimaendringer er gjennomgående ivaretatt. I takt med produktutviklingen og moderne byggemetoder legger boka større vekt på prefabrikkering, har skarpere fokus på dokumentasjon av byggevarer, og omtaler bruk av massivtre.

Alle figurer er nytegnet med høy kvalitet, noe som gir raskere og bedre oversikt over komponenter, oppbygning og detaljer. Figurene kan brukes som retningslinjer for prosjektering, materialvalg, utførelse, kontroll og dokumentasjon av løsninger.

REFERANSEVERK OG LÆREBOK Trehus er et referanseverk for alle som er involvert i trehusbygging med god kvalitet i norsk klima og natur. Boka er unik ved at den favner både konstruksjonsteknikk og det teoretiske grunnlaget for hvordan trehus bør bygges her i landet. Derved kan den tjene som lærebok for studenter på både videregående skoler, høgskoler og universiteter.

Samtidig er den en praktisk rettet håndbok for utførende på byggeplass, byggmestere, entreprenører, rådgivere og arkitekter. Boka kan også være nyttig for byggherrer og selvbyggere.

Det har vært en stor satsning for SINTEF Byggforsk å utvikle den nye Trehus, med faglige bidrag fra mange eksperter ved instituttet. Hovedforfattere og redaktører er to av SINTEF Byggforsks nestorer innen trehusteknologi gjennom flere tiår, Knut Ivar Edvardsen og Trond Ø. Ramstad. Boka kan bestilles på sintefbok.no.

NYTT OM NAVN NYE ANALYTIKERE I VIRKE Magnus Flaaten er ansatt som ny «tallknuser» i RO Analyse og bransjeutvikling. Magnus er utdannet siviløkonom og har de par siste årene jobbet i SSB hvor han bl.a. har jobbet med løpende lønnsstatistikk og utredet arbeidskraftkostnader i Norge og på tvers av land.

I Virke vil han hovedsakelig jobbe med lønnsstatistikk og bidra med statistiske analyser og utredninger i bredden av vårt arbeid med bransjeanalyser, herunder byggevarehandel. Magnus erstattet Børre Berg Hansen som går av som pensjonist 31. desember 2014.

Robert Hval Straumann er ansatt som ny analytiker i RO Analyse og bransjeutvikling.

Robert er utdannet samfunnsøkonom og har de senere årene jobbet i Virke med arbeidslivspolitikk.

Robert vil bl.a. være prosjektleder for eHandelsbarometeret og jobbet opp mot Virke eHandel. I tillegg vil han være med å utvikle faktagrunnlag og kunnskap om norsk handel som kan gi grunnlag for bedre beslutninger om budsjettering, investeringer og fremtidsplaner for våre handelsmedlemmer.

ER DU PÅ TWITTER? «Trehus» er nyttig for alle som arbeider med trehusbygging. Boka følger gjeldende myndighetskrav og standarder, og er tilpasset norsk klima og passivhusnivå. Bildet viser et passivhus i Melhus i Trøndelag.

FØLG OSS! @byggevarehandel @bengtherning @braathenjorgen #byggevare

BYGG & HANDEL

19

Når kartet stemmer med virkeligheten Tekst: Iman Winkelman

Ved inngangen av året spådde Virke en vekst i omsetningen fra byggevarehandelen på 5 prosent for 2014. Mange mente prognosene var optimistiske snarere enn realistiske. Fasiten per oktober 2014 viser imidlertid en omsetningsvekst på 4,8 prosent sammenlignet med samme periode året før. august, september og oktober, viser årets tall en økning på 1,8 prosent målt mot fjoråret.

Iman Winkleman, bransjeanalytiker i RO Analyse og bransjeutvikling.

Med unntak av juli og august, har omsetningen ligget høyere måned for måned i 2014 sammenlignet med nivået i 2013. Spesielt var veksten sterk i begynnelsen av året, med en oppgang for første kvartal isolert sett på drøyt 12 prosent. Ser vi utelukkende på

23,3%

7,1%

Utviklingen i Virkes byggevarestatistikk er langt på vei sammenfallende med den innenlandske salgsstatistikken for byggevarer.

Denne statistikken utgis av Byggevareindustriens Forening og skiller mellom pris og volumvekst. Per september 2014 ligger industriens innenlandske omsetningsutvikling 3,2 prosent over nivået for 2013. Korrigert for prisstigning er veksten på 1,2 prosent.

5,1%

9,3%

Prisen på trelast har steget kraftig gjennom deler av 2014. Det er grunn til å tro at dette bidrar til at markedsveksten fremstår som sterkere enn den faktisk er i Virkes byggevarestatistikk. Samtidig representerer deler av omsetningsendringen volumvekst drevet av økt etterspørsel knyttet til utviklingen i markedene byggevarehandelen betjener. Dette understøttes også av SSBs omsetningsindeks, der man for årets første seks måneder har registrert en vekst på 12 prosent for detaljomsetningen med byggevarer (målt mot samme periode året før). Det er grunn til å tro at deler av den rapporterte omsetningsveksten også har sammenheng med sesongmessige variasjoner. 2013 var i tillegg et år med omsetningsnedgang gjennom flere av årets måneder. Det er viktig å vurdere veksttallene for 2014 i lys av dette.

Tabell: Månedsfordelt omsetningsutvikling for byggevarehandelen, 2014 mot 2013. Kilde: Virkes byggevarestatistikk.

2,3%

5,3%

2,2%

-2,1% -2,5%

4,1% 2013 2014

20 BYGG & HANDEL

Styreleder Jon Karlsen i Norsk Byggtjeneste overleverte en fortjent pris som årets NOBBer til Anita Olsen i Asak Miljøstein.

Asak Miljøstein ble årets NOBBer Asak Miljøstein fikk prisen overrakt på årets NOBB-konferanse i slutten av oktober. Av begrunnelsen fremgår det at arbeidet med NOBB har medført store endringer internt i

bedriften og i betydelig grad har forenklet kundenes kjøps- og salgsprosesser. Vinneren bruker NOBB-kontrakt, EDI og har god dekning på bilder og dokumentasjon.

Årets NOBBer er kåret.

Prisen for 2014 gikk til Asak Miljøstein AS. Begrunnelse: Vinneren har vist stor endringsvilje og lagt mye arbeid i å oppnå et komplett NOBB-register.

Nordens ledende leverandør av interiørtre fra gulv til tak www.sodrainterior.no

BYGG & HANDEL

21

Bærebjelke eller ferniss?

Tekst: Robert Hval Straumann

»

Vi er enige om at dette er bra for samfunnet.

Men er det også bra for bedriften? Selv om vi ikke så lett kan se at samfunnsansvar lønner seg, mener vi at bedrifter som tar ansvar også får det igjen på bunnlinjen.

Mange norske virksomheter bidrar på sin måte til å løfte enkeltmennesker og lokalsamfunnet, eller de engasjerer seg i miljøspørsmål. Virkes arbeidslivsundersøkelse, Virkemålet, viser at 84 prosent av norske virksomheter har gjort tiltak som kan regnes som samfunnsansvar. Og bygg- og anleggsbransjen er omtrent gjennomsnittlig her.

Robert Hval Straumann, analytiker i RO Analyse og bransjeutvikling.

De aller fleste byggvarehus, entreprenører osv. svarer at de har gjort ett eller flere gode tiltak. Mange av bidragene er små og når kanskje bare et lokalsamfunn. Det kan være støtte til idrettslaget eller å tilby praksisplasser til de som er utenfor arbeidslivet. Andre bidrag er store, som når flere kjeder går sammen om å redusere bruken av regnskogstømmer.

Vi er enige om at dette er bra for samfunnet.

Men er det også bra for bedriften? Selv om vi ikke så lett kan se at samfunnsansvar lønner seg, mener vi at bedrifter som tar ansvar også får det igjen på bunnlinjen.

Omdømme kan være en diffus størrelse, men det som er helt sikkert er at det er lettere å rive ned et godt omdømme enn å bygge det opp igjen. Derfor handler også samfunnsansvar om risikohåndtering. De fleste virksomheter kan trå feil, enten de kjøper inn farlige produkter, gjør feil i personalsaker eller handler med andre bedrifter som i beste fall opererer grått. Virksomheter som i utgangspunktet har et godt system og gjør gode tiltak har nok større sjanse for å bli tilgitt.

Det er ingen hemmelighet at bygg- og anleggsbransjen er utsatt for både skatteunndragelser og svart arbeid. Vår undersø-

22 BYGG & HANDEL

kelse viser at 45 prosent av virksomhetene i bransjen har opplevd å miste oppdrag til fordel for andre virksomheter som driver med sosial dumping. Det gjør bygg- og anlegg til en versting. Selv om ikke alle ledd i verdikjeden er like utsatt, er det desto viktigere at de seriøse aktørene viser at de ikke tolererer snusk. Bransjens omdømme er et ansvar for alle aktører.

Miljøspørsmål treffer stadig flere deler av næringslivet. Den nye trenden er at det er kundene som etterspør miljøvennlige og bærekraftige produkter. Norske bedrifter har fanget opp dette og hele 65 prosent mener at kundene er en viktigere drivkraft enn myndigheter eller investorer. For bygg- og anleggsbransjen er det verdt å ta dette på alvor. Det kan være lønnsomt å være i forkant og å tilby grønnere og mer miljøvennlige løsninger. Deleøkonomi er en trend som i passer bransjen perfekt, løsninger der man leier verktøy og utstyr kan vise seg å bli enda mer populære blant kunder som ikke lenger ønsker å eie alt selv.

Bedriften kan også bygge en god internkultur gjennom å ta ansvar for samfunnet rundt seg. Undersøkelsen vår viser at mange ansatte forventer at arbeidsplassen deres tar ansvar. Virksomheter kan både trekke til seg gode folk og holde på de beste ved å bygge en stolthet ut fra en mer bærekraftig forretningsmodell.

Globaliseringen og teknologiske endringer har gjort verden mindre og mer transparent.

Forbrukere er i økende grad blitt opptatt av etikk, ansvarlighet, bærekraft og mening.

Ansvarlighet blir dermed også et større ele-

Lærling på jobb hos Skanska. Foto: Skanska Norge AS

ment av virksomheters merkevarestrategi.

En virksomhet kan være ansvarlig langs mange dimensjoner og mange har gjerne valgt seg ut enkelte områder de ønsker å ta mer ansvar på enn andre.

dem på vei inn i arbeidslivet igjen. Vi skal huske at summen av bidrag til samfunnet er det som skaper endring. I tillegg bygger samfunnsansvarlige bedrifter et tillitsforhold med samfunnet rundt seg.

Bygg- og anleggsbransjen er ganske lokalt orientert. Bransjen støtter tiltak i nærmiljøet, er blant de beste på å ta inn lærlinger og er også gode på inkludering av mennesker som står utenfor arbeidslivet. Virksomhetene oppgir at motivasjonen er ønsket om å ta ansvar for samfunnet, og det å hjelpe en person i lokalsamfunnet oppleves som ekstra meningsfullt. Gausdal Landhandleri er et av de beste eksemplene på virksomheter som tar inn personer på praksisplass og hjelper

Men er ikke det ikke dyrt å drive med samfunnsansvar? Jo, noen av tiltakene koster penger. Det er ressurskrevende å drive kontroll av leverandørene sine for å sikre at materialene er sertifiserte og det er kostnader med å ha personer på praksisplass. Vi i Virke mener likevel at gevinsten kan være stor. Samfunnsansvar kan styrke rekruttering, gi nye forretningsmuligheter og skape tillit i samfunnet. Om ikke gevinsten av hvert enkelt tiltak er synlig på bunnlinja, er den langsiktige effekten verdt å vente på.

Vi mener at bygg- og anleggsbransjen har en del å jobbe med når det gjelder samfunnsansvar. Det er en tung jobb å snu holdninger hos deler av bransjen. Ser vi det på en annen måte, vil en bedrift som velger å gå foran bli veldig synlig. Synlig på samme måte som Orkla ble når det bestemte seg for å kutte ut palmeolje eller som Bama har vært i sitt langsiktige arbeid med å skape gode arbeidsforhold hos leverandørene sine. Når ser vi den første aktøren i bygg- anleggsbransjen som tar samfunnsansvar og bærekraft inn i styrerommet?

BYGG & HANDEL

23

Virke Bygg & Anlegg arrangerte et frokostmøte under fanen «Grønne gulrøtter, takk!» onsdag 19. november. Du kan lese et referat fra dette møtet på side 31.

Gi oss de grønne gulrøttene, takk!

Tekst: Camilla S. Gramstad

Byggevarehandelen har sammen med resten av næringslivet har en nøkkelrolle i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn. Kunder, ansatte og myndigheter forventer en innsats fra bedriftene. Virke har undersøkt om norske virksomheter – store og små – har tatt dette inn over seg.

24 BYGG & HANDEL

DE STØRSTE SNØBALLENE HAR BEGYNT Å RULLE….

Virkes arbeidslivsundersøkelse viser at de største foretakene, flere av dem internasjonale handelsforetak, har tatt dette innover seg i stor grad. De er tettere på globale trender, og ser i større grad enn mindre virksomheter hvordan dette kommer til å påvirke deres fremtid.

De store virksomhetene har startet arbeidet med omstilling til en sirkulær økonomi, der ressurser holdes i kretsløp i stedet for å havne som avfall. De har også mer ressurser til å sette av til miljøarbeidet.

Samtidig mener hele 62 prosent av arbeidsgivere at myndigheter må regulere mer for å bekjempe miljøproblemer. 72 prosent av arbeidstakerne mener det samme. Viljen til regulering i næringslivet er større enn det mange tror.

Motivasjonen for dette viser seg i størst grad å være forventninger fra kunder og eiere. 65 prosent av de spurte arbeidsgiverne mener det er kunder som i størst grad vil forvente at virksomheten skal tilby bærekraftige produkter og tjenester. Vår dybdestudie blant 10 store virksomheter viser at de rett og slett ikke har råd til å la være å jobbe med miljøspørsmål. Det forventes fra alle kanter.

Reduserte kostnader, redusert risiko i ressurstilgang, mer tilfredse arbeidstakere og godt omdømme er også viktige årsaker til miljøarbeidet. Myndighetenes krav betyr mindre.

…MEN DE FLESTE VET IKKE AT DE BØR RULLE Virkemålet 2014 viser at hele 86 prosent av arbeidsgivere mener sin egen virksomhet så og si ikke utgjør noen belastning på miljøet.

Men hvem er det som egentlig har belastning på miljøet da? Hele 80 prosent av de spurte, både blant arbeidsgivere og arbeidstakere, mener at næringslivet selv har et ansvar for å legge om til mer miljøvennlig praksis. Det ser derfor ut til at næringslivets rolle i å takle store globale utfordringer er klar for de fleste, men at hver enkelt virksomhet ikke ser sin plass i arbeidet.

Miljøproblemer som ressursmangel, forurensning og klimaendringer skyldes summen av all produksjon, forbruk og alt vi driver med. Alle bekker små utgjør til slutt hele samfunnet. Men hvis hver enkelt virksomhet anser at de selv er så små at de ikke utgjør noen miljøbelastning, og dermed ikke trenger å iverksette noen tiltak, vil vi ha store problemer med å endre kurs.

Kan det være lettere å forholde seg til konkrete tiltak som å sortere avfall, effektivisere transport, enn å forholde seg til store begrep som «miljø»? Mye tyder på det. Virkes undersøkelse viser at: - 67 prosent av arbeidsgivere svarer at de jobber med aktivt med å forbedre avfallshåndtering og øke andelen kildesortering.

- 51 prosent av arbeidsgivere svarer at de aktivt jobber med å minimere av energi og ressursbruk - 48 prosent av arbeidsgivere svarer de jobber med å effektivisere transporten.

Sannsynligvis skyldes dette at avfallshåndte-

Tallene fra undersøkelsen viser at mange ikke anser at man er en del av problemet, men at en betydelig andel likevel gjør en innsats på områder som avfallshåndtering, transport og energibruk. Er kompetansen om og forståelsen for miljøutfordringene rett og slett for dårlige?

Camilla Skjelsbæk Gramstad, miljøansvarlig i Virke.

ring, energibruk og transport koster penger.

Klarer virksomhetene å være mer effektive her, virker det rett inn på bunnlinja. Miljøgevinsten er kanskje en bonus på toppen av kroner og øre. Virkes undersøkelser viser at miljøtiltak kan være svært lønnsomt. Europris, for eksempel, melder at ved å sette fokus på strømforbruk, og systematisk oppfølging har spart 2,4 millioner årlig, uten investeringer. Å bli bevisst en utfordring er ofte halve løsningen. Samtidig ser vi fortsatt at mange mener miljøtiltak er kostbare og ulønnsomme og ikke viser seg på bunnlinjen.

»

Å legge om til en mest mulig bærekraftig verdikjede er helt grunnleggende for å overleve som virksomhet i fremtida.

Steve Howard, Chief Sustainability Officer, IKEA Group

GI OSS DE GRØNNE GULRØTTENE! For at næringslivet skal opptre mer miljøbevisst, må det lønne seg å være miljøvennlig.

Dette må miljøpolitikken legge til rette for.

Imidlertid mener kun 28 prosent av arbeidsgivere at det fins incentiver til å legge om til mer miljøvennlig drift i virksomheten. Det bør være et tankekors for norske myndigheter, som jo anser næringslivet som helt avgjørende for å oppnå miljøpolitiske mål.

Virke mener at alle bransjer bør ha insentiver til mer miljøvennlig produksjon og aktivitet.

Virke mener det trengs et kompetanseløft innen handels- og servicenæringen, kombinert med grønne gulrøtter som gjør det attraktivt å jobbe med miljøtiltak i virksomhetene. De må treffe både de store og de små virksomhetene.

Tradisjonelt sett har de fleste virkemidler og tiltak i miljøpolitikken vært rettet mot industri og store punktutslipp.

Regjeringen har varslet i statsbudsjettet for 2015 at de vil endre og utvide ordningen til Enova. Imidlertid blir det ikke et generelt skattefradrag for enøk-investeringer. En rettighetsbasert ordning skal rettes mer mot den private husholdning. Det må derfor være et klart mål å endre holdninger hos den private forbruker slik at energieffektivisering blir mer etterspurt og et naturlig valg i tillegg til å pusse opp fasade eller bytte ut vinduer og dører til minstekravet innen tekniskforskrift. For å oppnå endringer trenger vi de gode incentivene og forbrukeren trenger riktig veiledning. Det må bli enklere å gjennomføre energieffektive tiltak på private boliger og det må gjøres mer tilgjengelig å gjennomføre disse tiltakene. Imidlertid mener Virke at det trengs en skattefradragsordning for å nå det fulle potensialet for energieffektivisering som ligger i dagens boligmasse.

INCENTIVER MÅ TIL – SETT HANDELEN I ARBEID! Dersom Norge skal lykkes med en overgang til et grønt samfunn vil det være avgjørende at hele næringslivet, inkludert handel- og servicenæringen, involveres i langt større grad enn tidligere. Hele næringslivet er nødt til å være en del av løsningen på miljøproblemer. Så lenge en så stor del av virksomhetene ikke anser seg selv til å utgjøre en miljøbelastning kan det bli vanskelig uten sterkere incentiver til flere. Her må politikerne på banen med flere grønne gulrøtter.

BYGG & HANDEL

25

Butikktyver ser dessverre ut som alle andre Checkpoint har lang erfaring og kan by på et svært fleksibelt og bredt utvalg innenfor varesikringsløsninger.

Se vår webside www.checkpoint-meto.no

Tlf: 22 90 33 00 Mail: ordre@ennte.no

Varesikring gir deg mindre svinn og større inntjening

www.checkpoint-meto.no

COOP med mobile handelsløsninger Tekst: Sigrid Helland

Mobiltelefonen er alltid med kunden, den er mer personlig enn en PC, har kamera, GPS og har etter hvert fått datakraft på linje med PCer. Det gir nye muligheter til å forbedre kundens kjøpsprosess – både før, under og etter selve handelen. COOP Norge Handel tar denne muligheten på alvor og utforsker nå aktivt nye mobile løsninger for sine byggevarekunder i et treårig forskningsprosjekt.

Hvordan kan man bruke mobilen til å gi kunden en bedre handleopplevelse og samtidig skape økt lønnsomhet? Det er nettopp det COOP Norge Handel ønsker å finne ut gjennom forskningsprosjektet MOVON. Prosjektet benytter eksperimentering som metode og tester blant annet effektiviteten for mobil i hvert steg av kundens kjøpsprosess innen byggevarer. For å lykkes må man støtte kunden langt bedre på mobil enn i dag, både før, under og etter selve handelen, og samspillet mellom fysisk butikk og digitale kanaler må oppleves som sømløst.

ALLEREDE FÅTT KONSEKVENSER MOVON er fortsatt i en tidlig fase, men prosjektets funn har allerede fått konsekvenser for COOP Norge Handels pågående initiativ og hvordan man prioriterer mobil som kanal innen byggevare. De første nye løsningene vil kunne treffe kunder og ansatte i løpet av 2015, samtidig som prosjektet i parallell vil jobbe videre med å utvikle neste bølge av ideer, gjennom løpende eksperimentering.

»

Dette er et umodent område hvor forbrukeradferd og teknologi er i rask endring, og som krever at vi aktivt utforsker hvilke nye bruksscenarier og løsninger som vil fungere i fremtiden. Det må derfor adresseres med et annet virkemiddel enn et tradisjonelt systemutviklingsprosjekt.

Geir Inge Stokke, direktør for faghandel i COOP Norge Handel

COOP Norge Handel er med i forskningsprosjektet MOVON. Prosjektet er treårig og støttes av Norges forskningsråd gjennom programmet Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). Rådgivingsselskapet inFuture AS er prosjektleder mens Samfunns og Næringslivsforskning (SNF) ved Norges Handelshøyskole og Centrum för Tjänsteforskning (CTF) ved Karlstads Universitet deltar som forskningspartnere. Som deltaker i prosjektet, har Hovedorganisasjonen Virke ansvar for å sikre at erfaringer og resultater fra prosjektet gjøres tilgjengelig for andre handelsaktører.

Sigrid Helland, Samfunnsøkonom i Analyse og bransjeutvikling.

ANSATTE POSITIVE Coop startet med 180 ideer om hva de kan bruke mobiltelefonen til. Enkelte utvalgte ideer er testet ut både på kunder og butikkansatte. For eksempel har man studert bruken av QR-koder for å finne mer informasjon om ulike produkter i butikk.

Et viktig valg har vært å ha fokus på butikk og være til stede i butikken. Det har gitt de ansatte eierskap til prosjektet og skaper motivasjon. De ansatte ser på mobile løsninger som svært nyttig og kostnadseffektivt.

Samtidig sier COOPs byggevarekunder at de er klare for å bruke mobile tjenester i butikk.

Basert på de første pilotene ser har man funnet ut at 9 av 10 av COOPs byggevarekunder under 40 år gjør research på nett eller mobil i forkant av varehusbesøket, enten alltid eller i alle fall foran viktige/store innkjøp.

7 av 10 under 40 år gjør i tillegg gjerne produktsøk på mobilen mens de er i varehuset.

Når de er i varehuset ønsker kundene i stor grad å finne frem til nødvendig produktinformasjon selv, og da gjerne ved hjelp av mobilen. 3 av 4 kunder under 40 år er godt eller svært godt fornøyd med bruksscenariet prosjektet her har pilotert.

BYGG & HANDEL

27

samnå inklude han rt i pakkdling en! s-

Med ByggDok overføres all dokumentasjon automatisk ved varekjøp i din byggevarebutikk!

• Legg til varer via skanning av strekkoden og få dokumentasjonen til ditt prosjekt!

• Ta bilder fra byggeplass med din mobil. Legg bildene direkte inn i ditt prosjekt!

• ByggDok er integrert med ByggArchive slik at sikkerhetsdatabladene ligger klart til risikovurdering!

• Sluttdokumentasjonen blir en lek! Over 200 butikker med 30.200 prosjekter gir nå sine proffkunder gratis brukernavn og passord!

ALT DeTTe får Du GrATIS hOS DIn ByGGevAreBuTIkk!

Samhandlingspakken: ByggDok - ByggArchive - Bygg-e (eDI) 28 BYGG & HANDEL få ByGGDOk I DIn ByGGevAreBuTIkk: ByGGMAkker - ByGGerIeT - ByGGer´n - XL ByGG - MAXBO - MOnTér - GAuSDAL LAnDhAnDLerI

Liten grunn til bekymring Hvordan fortoner tiden fremover seg for bygge- og anleggsnæringen? I følge en fersk rapport fra BNL er det liten grunn til bekymring. Den forutser investeringer på mer enn 334 milliarder kroner neste år. I anleggsmarkedet er det ventet at investeringene vil øke med 12–13 prosent sammenlignet med 2013.

Gipling overtar Wulfsberg Gipling fortsetter å ekspandere i Midt-Norge/ Nordland. Nå har eierne av Gipling, Byggsenteret AS, kjøpt Byggmakker Wulfsberg i Mo i Rana. Dette er den femtende Byggmakkerbutikken under dette eierskapet.

Med 30 ansatte og 120 millioner kroner i omsetning har Byggmakker Wulfsberg har en sterk posisjon i Mo i Rana. I 2014 opplyser Gipling at det ligger an til å nå en omsetning i konsernet på nær en milliard kroner i 2014.

Etter oppkjøpet beskjefter Gipling-konsernet fler enn 280 ansatte.

Fortsatt importvekst Import av byggevarer fortsetter å øke. Etter årets første ni måneder er økningen på ni prosent sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Det er bygg.no som opplyser dette.

Tallene er basert på tilgjengelig statistikk fra SSB, bearbeidet for Byggevareindustriens Forening av Prognosesenteret. Det er fortsatt Danmark, Polen og Kina som fronter i importøkningen. Sverige og Tyskland henger også godt med, selv med en svakere vekst enn gjennomsnittet.

Samtidig er det positivt å registrere at også eksporten av byggevarer, med en økning på ni prosent i årets første ni måneder, henger

godt med. Her tar Sverige, Danmark og Finland unna 43 prosent av volumet. Eksportøkningen er spesielt markant innen maling og lakk, trelast, aluminiumsprodukter og sponplater.

Svikt i boligbyggingen Mens salget av boliger går så det suser, gir tallene for igangsetting av nye boliger lite å glede seg over. Det er ventet at tallet på årsbasis vil lande på 24 000 boenheter. Det ligger langt etter det reelle behovet.

Det er Boligprodusentene som kommer med denne nedslående meldingen. Etterslepet er størst i markedet for leiligheter. Her er det en svikt på 49 prosent i oktober sammenlignet med samme måned i 2013. Hele fjoråret sett under ett dreier det seg om en nedgang på 22 prosent. Markedet for eneboliger er syv prosent ned og tilsvarende 15 prosent for småhusbebyggelse.

Det er stort sprik mellom 24 000 nye boenheter i 2014 og ekspertenes anslag på et årlig boligbehov på 37 000 enheter. Størst er boligpresset i og rundt de store byene. Her risikerer boligprisene å eksplodere dersom det ikke blir mer fart i nybyggingstakten, mener Boligprodusentene.

NYTT OM NAVN NY TEKNISK SJEF Christoffer Aas Clementz (41) tiltrådte 1. oktober 2014 stillingen som teknisk sjef for Optimera Byggsystemer. Clementz vil ha det overordnede faglige ansvaret for tekniske tjenester, prosjektering og produksjon i divisjonen.

Samtidig skal han være en sterk kommersiell bidragsyter overfor kunder og leverandører.

Clementz kommer fra stillingen som teknisk sjef hos IEC-HUS. Han har tidligere vært teknisk sjef hos Mesterhus og har bak seg seks år som forsker ved Norsk treteknisk institutt. Hos sistnevnte var energieffektive trekonstruksjoner blant fokusområdene.

Som avdelingsleder og medlem av ledergrupper har han lang erfaring både fra ledelse av medarbeidere og større prosjekter. I tillegg til utdannelse fra høgskole og universitet, kjenner han godt til kundenes behov fra praktisk jobberfaring som tømrer. Clementz vil inngå i ledergruppen i Optimera Byggsystemer.

BYGGENÆRINGEN: Det er mange bevegelser på ledernivå i byggenæringen for tiden. Her er et utvalg fra de siste månedene: Per Ivar Harila tiltrer 1. januar 2015 stillingen som ny administrerende direktør i Byggtorget. Han er utdannet ingeniør og kommer fra tilsvarende stilling i Harila AS. Ole-Magnus Kleven, som har ledet Byggtorget siden mars 2009, går til stillingen som innkjøpsdirektør i Helseforetakenes Innkjøpsservice i Vadsø.

Knut Amund Skatvedt er ansatt som avdelingsleder for avdeling Material og prosess i Norsk Treteknisk Institutt. Han kommer fra stillingen som direktør ved Moelven Eidsvoll Værk AS. Espen Randsted er ansatt som ny administrerende direktør i Fritzøe Engros fra opprykk internt. Han overtar etter Oddbjørn Hagen som tiltrer ny stilling som direktør i Treschow-Fritzøe sentralt med ansvar for morselskapets investeringer innen byggevarehandel og distribusjon.

Trygve B. Thøgersen, administrerende direktør i Icopal AS, har sagt opp sin stilling. Han har takket ja til nye utfordringer utenfor selskapet.

Hans Rindal fratrer stillingen som administrerende direktør i Moelven Industrier ASA, hvor han har vært ansatt siden 1995, de siste åtte årene som konsernsjef.

BYGG & HANDEL

29

Connect

- Løsninger som forenkler

Connect er EDI plattformen i Logiq Central. Connect er våre løsninger for sikker, effektiv og presis digital samhandling gjennom utveksling av handelsdokumenter i og mellom bedrifter.

Med Logiq Connect kan alle inngående og utgående dokumenter og vareinformasjon håndteres elektronisk gjennom én kanal.

Spar tid og penger, ta kontroll og oppdag dine digitale muligheter!

•

FuLLsErvICE LEvEranDør – støttEr aLLE kanaLEr

•

ForMIDLEr aLLE DokuMEnttypEr

•

ForEDLEr DIn InForMasjon

•

ForEnkLEr DIn InForMasjonsFLyt

•

ELEktronIsk Faktura tIL DEt oFFEntLIgE

Halden

OslO

stOckHOlm

www.lOgiq.nO

FROKOSTMØTE I VIRKE:

Etterlyser

grønne

virkemidler Det må flere insentiver til for å løsne en grønn bølge i næringslivet. De politiske ambisjonene henger ikke på greip med virkemiddelapparatet. Et mangfold av tiltak må på plass før det vil være mulig å oppnå resultater som virkelig monner.

Handel står sentralt til i forhold til denne utfordringen.

Blant de som hadde ordet på frokostmøtet i Virke Bygg & Anlegg var(f.v.) seniorrådgiver Frode O. Gjerstad i Enova, seniorrådgiver Jørgen Braathen i Virke Bygg & Handel, seniorrådgiver Christine Karlsen i Lavenergiprogrammet og markedsdirektør Henning Johansen i Byggmakker Handel.

mere avklaring av hvordan den foreslåtte ordningen for rettighetsbaserte skattefradrag for enøkinvesteringer skal håndteres. I Lavenergiprogrammet gjøres det imidlertid mye for å få den «grønne ballen» til å rulle. Der er de blant annet i gang med å utvikle en tiltakspakke for heving av kompetanse i byggenæringens håndverks- og handelsmiljø.

Det ga seniorrådgiver Christine M. Karlsen i Lavenergiprogrammet smakebiter på under frokostmøtet.

MANGEL PÅ KUNNSKAP Markedsdirektør Henning Johansen i Byggmakker Handel presenterte hovedtall fra en nasjonal boligundersøkelse. Av den fremgår det blant annet at det først og fremst er mangel på kunnskap, både hos kundene og håndverkere, som hindrer at det settes skik-

kelig fart på den «grønne ballen». Når enøkinvesteringer kan underbygges med lavere strømregninger og bedre inneklima er veien til fornuftige beslutninger kortere.

Harald Amundsen har vært teknisk prosjektleder for den nylig ferdigstilte Multikomforthuset («Tesla-hus») i regi av blant andre Brødrene Dahl og Optimera. Han foretok en gjennomgang av resultatene i dette prosjektet, som viser at det teknologisk sett er mulig å få til store enøk-gevinster, men at det må offentlige støtteordninger til for å realisere dette konseptet i stort omfang. Les mer om Multikomforthuset på side 6.

Bildet under: Fv. Trond Retteraasen og Michael S. Norum, Ski Bygg AS, Ing. Andreas Flaaten, Harald Amundsen, Multikomforthuset og Axel Hammer, Geelmuyden Kiese.

Det var miljøansvarlig i Virke, Camilla Gramstad, som sto for oppsummeringen i frokostmøtet til Virke Bygg & Anlegg 19. november.

Under overskriften «Grønne gulrøtter, takk!» ble klima- og miljøutfordringen, i nærvær av noen titalls morgenfriske representanter for byggenæringen, satt på dagsorden.

IKKE ROM FOR ROT-FRADRAG I sitt innledningsforedrag om ROT-fradraget satte næringspolitisk direktør i Virke, Harald J. Andersen, tonen. Det var forventet at en slik ordning, med viktige føringer både mot svart arbeid og betydelige miljøgevinster, ville komme på plass i statsbudsjettet for 2015. Slik er det ikke blitt. Den blå/blå regjeringen strekker seg til et rettighetsbasert skattefradrag for enøkinvesteringer med en ramme på 250 millioner kroner. Ekspertene har regnet ut at en ordning med ROT-fradrag netto vil koste åtte milliarder kroner. Det er en kostnad det blir vurdert å ikke være rom for i budsjettet.

Seniorrådgiver Frode O. Gjerstad i Enova, som administrerer de statlige enøkordningene, hadde ikke mange trøstens ord å komme med. Også der venter de på en nær-

Fv. Jon Karlsen, Glava, Eivind H. Kolstad, Bolig Enøk og Geir Aronsen, Elektroskandia.

Bak: Tara Hall, Jeld-Wen, Knut Strand Jacobsen, Byggmakker Handel og Magnus Flaaten, Virke.

BYGG & HANDEL

31

Returadresse: Hovedorganisasjonen Virke, Postboks 2900, 0230 Oslo

PÅ INNSIDEN AV NORGE Barskt, værhardt og skiftende. Fra by til ytterste utpost.

Vi kjenner Norge fra innsiden, og vi er alltid nær kundene våre. Våre produkter sørger for økt komfort og lavt energiforbruk i norske bygg. Det har ikke kommet helt av seg selv: Helt siden 1935 har vi i GLAVA® bygget opp vår kompetanse på norske forhold.

KLIMA BYGGESKIKK LOKAL EKSPERTISE KRAV / FORSKRIFTER LOGISTIKK

Ekspert på norske forhold siden 1935 GLAVA® leverer til bygg, marine/offshore, akustikk/himlinger og VVA/VA/industri.

Våre produkter er utviklet og testet for norske forhold, norsk byggeskikk og norske forskrifter. Vi har kompetansen og logistikken som gjør oss til Norges ledende totalleverandør i vår bransje.

glava.no

annonse_bygg_handel_bakside.indd 1

03.02.14 12:02