Bygg&Handel nr 1-2016

Standardisering Bransjepolitikk Markedsinformasjon Miljø Kompetanse Møteplasser

FAGTEMA:

Trelast og trevirke BYGGEVAREDAGEN 2016

Dagen du ikke vil gå glipp av!

TREINDUSTRIEN:

–Både vi og byggevarehandelen må investere i kompetanse KEBONY:

Teknologi og «branding» i fremste rekke TØMMERFORORDNINGEN:

Full sporbarhet på treprodukter

1-2016

DET FINNES FORDELER VED Å STÅ ALENE OG FORDELER VED Å VÆRE DEL AV EN STØRRE KJEDE. HVORFOR IKKE VELGE BEGGE DELER? Byggmakker har bransjens mest lønnsomme medlemmer og nå ønsker vi å gjøre plass til flere.

INGEN ER FOR STOR, INGEN ER FOR LITEN. Våre byggevarehus finnes i mange forskjellige størrelser.

Blir du med på BM-laget vil du få stordriftsfordeler som er tilpasset ditt lokale behov og størrelse.

STERK ALENE. STERKERE SAMMEN. Som kjede kjenner vi viktigheten av din lokale kunnskap og ditt lokale eierskap. Samtidig vet vi at våre kjedefordeler i forhold til økonomi, kompetanse og drift, kan bidra til at du står enda sterkere i ditt marked.

2 BYGG & HANDEL

BLI MED PÅ EN AMBISIØS REISE Byggmakker er Norges mest kjente byggevarekjede.

Nå er vi er rigget for vekst og klare for å legge ut på en ambisiøs reise. Kanskje du bør vurdere å bli med?

Les mer på byggmakker.no/om-byggmakker, eller ta kontakt med morten.engebretsen@byggmakker.no for et uforpliktende møte.

Leder

Innhold Byggmakker Forum: Full fokus på proffsegmentet

4

Byggevaredagen 2016: Dagen du ikke vil gå glipp av!

6

Skattum Handel: Utvider til Stor-Oslo

7

Norsk Byggeservice: Hjelper de små proffkundene

8

Nyheter byggevarehandel

9

Virke juridisk: Bedriftsfastsatte aldersgrenser på 70 år 11

Herføll-gruppen: Kjedens lojale disippel i Østfold

12

Heidi Finstad, Treindustrien: – Både vi og byggevarehandel må investere i kompetanse

14

Direktør Virke Byggevarehandel Bengt Herning

Barkevik Bruk: Utvikler markedet sammen med handelen 15 Moelven Wood: Storebror på alle fronter

16

Gausdal Bruvoll: Bygger merkevare på behandlet kledning 18 Nordek Fagmesse: Satte pris på de beste

19

Kebony: Teknologi og «branding» i fremste rekke 22 Tømmerforordningen 24 Tredje tertial 2015

26

Leverandørnytt 28 Digital Handel

30

Treskalle!

En hedersbetegnelse spør du meg! I byggevarehandelen kryr det av treskaller, dvs folk som virkelig kan noe om trebaserte produkter og trelast.

Derfor har vi viet årets første spesialtema til tre, som er den desidert største og viktigste varegruppen vår – og den eneste varegruppen vi er nærmest alene om å være eksperter på. Det må vi ta vare på i tider med bransjeglidning alle veier.

I dette nummeret tar vi opp Tømmerforordningen som vi er nødt til å ta på alvor, Treindustrien som brenner for samspill og innovasjon, trelast som merkevare, digital samhandling med strekkoder på trelast, teknologisk utvikling av trebaserte produkter og mye mer. Så er du en treskalle har du mye å glede deg over i dette nummeret av Bygg & Handel. Vi vil plukke opp andre viktige varegrupper i de neste fire nummerne av Bygg & Handel så følg med!

BYGG & HANDEL

Ellers er det viktig å merke seg at Byggevaredagen 2016 nærmer seg

Ansvarlig redaktør: Bengt Herning, Virke

med stormskritt. Det blir en forrykende fin dag der vi har fått på plass en rekke flotte foredragsholdere. Og bransjefolkene kommer, så det er dumt å ikke melde seg på. Det er ganske enkelt: www.byggevaredagen.no – meld deg på! I tillegg til omtale i bladet så finner du fullt program på nettsiden til Byggevaredagen. Digitalisering ikke noe for deg? Neivelnei… Da tror jeg i hvert fall at du skal ta deg en tur og bli opplyst! Det går nemlig ikke over.

Layout: Sidsel Eide, Virke Forsiden: Barkevik Bruk Opplag: 1.200 Trykk: Grøset Trykk AS

Ha en god lesestund med vårt eneste fagblad for byggevarehandelen.

Stedet der treskaller trives!

ØMERKE ILJ T M

1

01

48

204 Tr y k k s a k

Bengt Treskalle (...og stolt av det!)

BYGG & HANDEL 3

NYHETER BYGGEVAREHANDEL

SATSER PÅ PROFFENE: Administrerende direktør Knut Strand Jacobsen i Byggmakker gleder seg over et lønnsomt 2015. (Foto: Per Øyen, Allegro)

Full fokus på proffsegmentet Byggmakker Forum samlet i år 1200 deltagere. Gjennom to hele dager lanserte Byggmakker produkt- og kjedenyheter for proffkunder og egne medlemmer.

MORTEN KRISTIANSEN

Byggmakker Forum er kjedens årlige samling for både ansatte, leverandører og proffkunder, og i år feirer kjeden 25 år under Byggmakker-profilen.

– I kjeden er det nå god fart og vi samarbeider bedre og er mer koordinert enn på lenge. Det skyldes blant annet at vi har nær fullført kjøpmannstrategien og tilbakelagt et vellykket og lønnsomt 2015. Vi er klare for en spennende fremtid sammen med leverandører, medlemmer og våre kunder, sier administrerende direktør Knut Strand Jacobsen i Byggmakker.

Vind i seilene I følge Strand Jacobsen har omsetningsutviklingen for Byggmakker gjennom 2015 vært veldig god.

– Vi har en vekst på syv prosent, noe som er sterkt for en kjede av vår størrelse og posisjon.

Strand Jacobsen påpeker den generelle økonomiske utviklingen, med utflating av boligpriser, svakere lønnsoppgjør og mer skepsis om fremtiden blant forbrukerne, og er derfor svært fornøyd med det siste året.

– Kjedekonsernet gikk med et godkjent overskudd etter en del vanskelige år, og medlemmene rapporterer gode økonomiske resultater, sier Strand Jacobsen.

Ny strategi På Byggmakker Forum lanserte også Strand Jacobsen strategien som skal bidra til ny vekst for kjeden.

– Vi har pekt ut en del utviklingstrekk som vi tror blir avgjørende for utviklingen i byggevarebransjen de neste fem årene. Vi tror de kjedene som svarer godt på utfordringene blir morgendagens vinnere, og vi har ambisjon om å være best.

For Byggmakker innebærer det å ta en tydelig posisjon i markedet når det gjelder kompetanse og service.

– Dette vet vi er spesielt viktig for våre

4 BYGG & HANDEL

proffkunder. Vi skal også være konkurransedyktig på pris og overgå i varesortiment.

Vi bruker nå også betydelige ressurser på å tilfredsstille kundene som forventer flere og bedre digitale tjenester. For oss handler det om å være en fleksibel og kundetilpasset byggevarekjede, som tar hensyn til ganske raske endringer i handlevaner, hvor folk bor og hvordan vi lever i Norge. Vi skal legge enda bedre til rette for at kundene våre kan ta de gode valgene, særlig knyttet til energieffektivisering, sier Jacobsen.

Satser på proffen Byggmakker fortsatte tradisjonen med å sette av en hel dag for kjedens proffkunder.

– Vi legger i år blant annet vekt på en oppgradering av BM-portalen, vår elektroniske tjeneste for proffene. Den ble lansert for ett siden og har vært en stor suksess med svært gode tilbakemeldinger fra de proffkundene som benytter tjenesten. Det første året fikk vi en omsetning gjennom BM-portalen på 60 millioner kroner og vi har en klar ambisjon om å øke denne kraftig i 2016, sier Strand Jacobsen.

Vi kan arbeidsutstyr!

Grove Knutsen er en ledende leverandør av bygg- og industrivareprodukter som stiger, stillaser, kasser, traller, hjul og brannvern. Besøk vår hjemmeside www.groveknutsen.no og finn de produktene som passer for deg.

Zarges Klappstillas

Zarges Eurobox Zarges G 421

Jonex Gasstralle

Jonex Jekketralle Industri

Jonex Sprinter Jonex Toolsafe Verktøyvogn

Jonex Ryddig Avfallsvogn

www.groveknutsen.no

NYHETER BYGGEVAREHANDEL

Dagen du ikke vil gå glipp av!

Hold av 21. april! www.byggevaredagen.no

Byggevaredagen 2016 byr på et knallsterkt program for både industri og handel.

– Vi begynner overordnet og graver oss ned i egne rekker, sier administrerende direktør Øyvind Skarholt i Byggevareindustriens Forening.

GLEDER SEG: Administrerende direktør Øyvind Skarholt i Byggevareindustriens Forening ser frem til årets «happening», Byggevaredagen 2016.

MORTEN KRISTIANSEN

Målet med årets konferanse er å se nærmere på hva det digitale skiftet i praksis vil kunne bety både for industri og handel.

Konferansen går av stabelen 21. april 2016.

– Vi ønsker å være så konkrete og spesifikke som mulig på hva vi har i vente når det gjelder endring i adferd på kjøper/ kunde-siden og hva enkelte produsenter og handelsaktører i næringen gjør, sier Skarholt.

Konferansen er delt inn i tre bolker: Verden i dag, Nåtiden i bransjen og i andre bransjer, og Fremtiden.

Deltakerne kan vente seg en dag full av påfyll fra øverste hylle. Sjefsøkonom Øystein Dørum i DnB sparker det hele i gang med et oppdatert bilde over den makroøkonomiske situasjonen. Han vil også sette den fjerde industrielle revolusjonen i et historisk perspektiv – og komme med betraktinger om nye vekstmuligheter.

Den fjerde industrielle revolusjonen omhandler automatisering, robotisering og nye forretningsmodeller.

Skarholt påpeker at de som klarer å ta i bruk verktøy som nå muliggjøres, vil få et forsprang og fortrinn på de som ikke får det til.

– Det vil fortsatt pågå videre industrialisering hos produsentene, men det vil skje

6 BYGG & HANDEL

mest i handelsleddet; i transaksjonen mellom produksjon og kjede og mellom kjede og kunde, fastslår Skarholt.

Heldigitale eksempler Dørum etterfølges av Lars Hartveit i Virke og Knut E Sunde i Norsk Industri som sammen vil snakke om rammene og situasjonen for handel og industri, både på kort og lang sikt.

Nåtiden blir dekket av blant annet administrerende direktør Audun Løhre i Gausdal Landhandleri som vil snakke om hva de har gjort ved bruk av enkle og effektive løsninger mot sine kunder.

Digitale løsninger vil prege «nåtids-bolken». Daglig leder i heldigitale JOS Bygg skal fortelle om digitale løsninger i egen bedrift, og hva han ønsker seg fra sine leverandører. Velux skal fortelle om hvordan de bygget opp et globalt «Digital Center of Excellence».

Deltakerne vil også få en presentasjon av forskningsprosjektet Movon - den mobile varehandelsopplevelsen. Coop skal fortelle om sin motivasjon for å satse på kanalsamspill innen byggevarer.

Opptatt av det konkrete I fremtidsscenariet kommer Creuna på banen med funn og trender fra en undersøkelse som tar for seg hva som karakteriserer B2B-aktører som lykkes - og hva

man bør gjøre i den nærmeste fremtiden for å styrke seg.

Det faglige programmet avsluttes med et inspirasjonsforedrag av fjellklatrer, eventyrer og forfatter Jon Gangdal. Han vil ta for seg hva det hele koker ned til når vi går i møte med det ukjente…

Etter konferansen er det middag hvor det blir rikelig med tid og anledning til sosialt samvær med bransjekolleger fra både industri og handel. Konferansier for dagen er markedsdirektør Eirik Norman Hansen i digitalbyrået Creuna.

– Hva synes du er det mest spennende på agendaen?

– Det er alltid veldig spennende å få innblikk i det konkrete hos ulike bedrifter, så jeg vil trekke frem JOS Bygg, Velux og forskingsprosjektet som Coop har gjennomført, sier Skarholt.

Les mer på byggevaredagen.no og meld deg på!

Utvider til Stor-Oslo Skattum Handel kjøper Byggmakkers to trelast- og byggevareutsalg på Brobekk i Oslo og Skui i Bærum.

De to butikkene har i dag har en årlig omsetning på til sammen over 200 millioner kroner og over 50 ansatte.

– Med dette kjøpet tar vi opp konkurransen i et sterkt voksende marked i Stor-Oslo, sier styreleder Ted Skattum i Skattum Handel AS. Varehusene blir fortsatt en del av Byggmakker, men nå som kjøpmannsdrevne varehus. Overtagelsen skjer i begynnelsen av april 2016 og innebærer at Skattum får en samlet årlig omsetning på rundt 800 millioner kroner.

Skattum driver fra før åtte byggevareutsalg på Østlandet, konsentrert i Oppland og Hedmark. Nå tar konsernet Byggmakker-sats også i Oslo og Bærum.

Effektiv informasjonsflyt Norsk Byggtjeneste AS har som ambisjon å ta en posisjon som en kompetanseleverandør i forbindelse med BIM og den digitalisering som pågår innenfor byggevarebransjen.

OLE GUNNAR HONNINGSØY, NORSK BYGGTJENESTE

En velfungerende logistikk- og informasjonsflyt mellom leverandør og handel, står sentralt når byggenæringen skal ta i bruk Åpen BIM på tvers av alle aktører. Dette gir Norsk Byggevarebase (NOBB) en sentral rolle i utviklingen av Åpen BIM for byggenæringen i Norge, da det allerede er etablert digital infrastruktur i deler av verdikjeden.

Byggherrer krever i stadig større grad

HANDELSPARTNERE: Raymond Gabrielsen (t.v.) fra Byggmakker Handel, Niklas Skattum fra Skattum Handel, Ted Skattum fra Skattum Handel, Stian Strand Molstadkroken fra Skattum Handel og Knut Strand Jacobsen fra Byggmakker Handel.

Ifølge Skattum vil kjøpet av de to butikkene styrke konkurransekraften, øke attraktiviteten for kundene og ytterligere forsterke Byggmakkers posisjon i Stor-Oslo.

boliger, sier Skattum.

Styrker markeds-posisjonen

Skattum ønsker å bidra til at varehusene blir integrert som del av en større Skattum-gruppering på Østlandet.

– Kjøpet passer oss godt. Det vil gi oss større volum og tilgang til et stort og interessant marked. Oslo er Europas raskest voksende hovedstad og vil vokse med 200 000 innbyggere de neste 15 årene - noe som vil kreve minst 100 000 nye

– Eierskiftet vil gjøre at virksomhetene kjennes igjen for de faste kundene.

Samtidig er målet å styrke både logistikk og innkjøpsvilkår som vil komme både proff - og forbrukerkunder til gode, fastslår Skattum.

BIM-baserte systemer og løsninger i byggeprosjekter. Dette vil påvirke byggevarehandelen og byggevareleverandørene den dagen entreprenører og håndverkere tar i bruk systemer og prosesser som omfatter handel og logistikk av byggevarer.

verdier skal etableres i databasen. Dette arbeidet gjennomføres i tett samarbeide med de ulike fagområder og først ute er trelast og trevare (dører og vinduer).

Grunndata som kommer fra ulike kilder må standardiseres både i form av struktur og innhold. Her vil Byggtjeneste gjennom sitt kjerneområde NOBB – Norsk Byggevarebase – ta posisjon basert på lang erfaring, relevant kompetanse samt kunnskap om bransjeaktørene.

Vi tror at å ta i bruk prosesser og systemer gjennomgående i byggenæringens verdikjede vil fortsatt ta lang tid og vil skje gradvis. Vi har derfor valgt å prioritere spesifikke områder som vi tror er relevante for våre kunder slik at vi raskest mulig får etablert bruksverdi av de tiltak vi ønsker å gjennomføre.

Vi tror at våre kunders e-handelsløsninger vil være det bruksområdet der vi ser at produktegenskaper sammen med annet innhold i NOBB først vil gi bruksverdi. For å tilpasse oss dette har vi iverksatt aktiviteter som vi gjennomfører sammen med industri og handel. Dette er aktiviteter der vi definerer regelverk og prosedyrer for hvordan produktegenskaper skal etableres, samt regler for hvordan egenskapenes

Innenfor trelast er det allerede gjort et arbeide i Sverige gjennom «bransjerådet Vilma» http://www.branschradet-vilma.se/ som kan sammenlignes med vårt «standardiseringsutvalg». Vi ønsker å gjenbruke det arbeid som er lagt ned i Sverige for på den måten både standardisere og harmonisere denne informasjonen mellom landene, noe som betyr forenkling for både leverandører og brukere av informasjonen. Moelven er vår samarbeidsbedrift på dette. Moelven vil bruke fagmiljøer som Treteknisk og Sintef til å bistå med nødvendig fagkunnskap.

På samme måte vil Vilma kunne få informasjon fra områder der vi i Norge etablerer informasjonen for så å dele denne.

Første område ut her vil bli trevare (dører og vinduer) Oppsummert kan vi da si at Byggtjeneste har startet arbeidet med å få tilpasset systemer, standardisere og tilrettelegge for nødvendige strukturer samt innsamling av datainnhold. Dette vil bli gjort gradvis, område for område og skal ikke gå på bekostning av kvalitet og etablert struktur i NOBB databasen.

BYGG & HANDEL 7

NYHETER BYGGEVAREHANDEL

Hjelper de små proffkundene Filosofien til Norsk Byggservice er å hjelpe de mindre proffkundene, som ikke har ansatte som kan ta seg av alt papirarbeid og dokumentasjon som myndigheten krever.

GUNNAR REFSDAL/MORTEN KRISTIANSEN

Behovet for en ansvarlig søker og en ansvarlig prosjekterende i prosjektene, er økende for mange firmaer.

– Disse rollen er noe vi påtar oss mer og mer. Myndigheten har også strammet inn kravene når det gjelder å få sentral godkjenning når det gjelder ansvarlig søker og ansvarlig prosjekterende, sier daglig leder Gunnar Refsdal i Norsk Byggservice (NBS).

Fra 1. januar 2016 har det skjedd vesentlige endringer vedrørende Søknad om sentral godkjenning.

Dette innebærer blant annet at foretakene må vedlegge attest for skatt og merverdiavgift, samt erklæring knyttet til HMS - i tillegg til tidligere krav.

Det er også innført en ny måte å komme inn i systemet for å søke om sentral godkjenning. Den enkelte aktør må nå gå inn via Altinn.

– Det er mange aktører som ikke er veldig datakyndige, og Altinn er et fremmed område for mange.

Dette vanskeligjør også muligheten for konsulenter å hjelpe til med søknaden, da forutsetningen for å bistå med søknaden er at det blir delegert ansvar via Altinn, sier Refsdal.

En annen endring som også vil få konsekvenser, er at muligheten for å søke om overordnet ansvar som prosjekterende eller utførende, bortfaller.

Et bredt fagfelt Før byggeprosessen lovlig kan settes i gang, er det krav til dokumentert prosjektering som bygningsfysikk, statikk, brann/ lyd, vindavstiving/vindforankring, energitiltak/energiforsyning, telesikring m.m.

8 BYGG & HANDEL

Dette er områder som gjensidig påvirkes av hverandre, og hvor regelverket er i jevnlig forandring. Det stilles stadige større krav til kompetanse, dokumentasjon av løsninger, samsvar mellom ulike aktører, og sporbarhet. Energitiltak og løsninger for energiforsyning er et eksempel hvor det stadig settes nye krav.

– En gjennomtenkt og godt utarbeidet prosjektering tidlig i byggeprosessen, er en svært god investering. Et arbeid som startes uten dette forarbeidet, fører ofte til mange endringer og forsinkelser underveis. Kostnadskrevende reklamasjoner kan spores direkte tilbake til mangelfull planlegging, sier Refsdal.

NBS leverer kravspesifikasjon for bygget som er satt opp, som en sjekkliste. Til denne følger prosjekteringstegning med inntegnet krav til brann/lyd, statikk osv., og med henvisninger til pre-aksepterte detaljløsninger.

3D-visualisering – NBS har merket en økende etterspørsel fra kommuner som ønsker utarbeidelse av 3D visualiseringer som en del av dokumentasjonen til en byggesak, fastslår Refsdal.

En 3D-visualisering skal gjenspeile det produktet kunden vil «bygge/selge» på en virkelighetsnær måte.

Fordelen med å utarbeide en 3D visualisering til nabovarslingen eller til forhåndskonferansen med kommunen, er at man tydelig får frem på en realistisk måte hvordan prosjektet blir ved ferdigstillelse. På

denne måten reduseres ofte naboklagene betraktelig, samt at saksbehandler får et enklere arbeid med å forstå prosjektet vedrørende plassering, byggets høyde og det estetiske utrykket.

FAKTA

Norsk Byggservice AS er en leverandør av tekniske tjenester som leverer komplette pakker som inneholder alt fra å lese reguleringsplanen grundig, tegne boligen, plassere den på situasjonsplanen, terrengsnitt, prosjektere brann, lyd, statikk, energibehov, våtrom, utarbeide arbeidstegninger, ansvarlig søker og til slutt FDV, som utarbeides til ferdigattesten.

NBS har servet proffkunden i snart 18 år. Firmaet har hovedkontor i Larvik, og en avdeling i Vennesla.

NBS har 10 ansatte. Siden oppstarten i 1998 har det blitt utført flere tusen oppdrag innenfor tegning, prosjektering, mengdeberegninger/kalkulasjon, byggesøknader, sentral godkjenning, samt HMS og IK-Systemer m.m. for den mindre og mellomstore proffkunden.

Bytter kjede

NY TILKNYTNING: Daglig leder Jens Strandenes gleder seg til å ønske nye og gamle kunder velkommen til et oppgradert byggevareutsalg med en utvidet butikk i XL-BYGG profil.

PROFFMARKED:– Jeg ser frem til å bli med i en byggevarekjede med et meget solid og sterkt merkenavn og som vil styrke våre konkurransevilkår, sier Didrik Hereid, eier av Haugaland Byggkjøp AS.

INN I FELLESSKAPET: Nidelven Bruk, her representert ved Inge og Einar Sætra, valgte XL-BYGG.

Frekhaug Byggsenter går fra Byggmakker til XL-BYGG

Haugaland Byggkjøp til Byggmakker

Nidelven Bruk til XL-BYGG

Valg av kjede har vært basert på hvem som har et godt leverandørnettverk med riktige betingelser, vektlegger målrettet aktivitet lokalt og ikke minst som kan bidra til å gjøre oss bedre. Valget av XL-BYGG var ikke særlig vanskelig da de med god margin virker å ha det beste opplegget for oss, sier daglig leder Jens Strandenes. Dette blir den åttende XL-BYGG butikken i Hordaland fylke.

Fra 1. februar ble Haugaland Byggkjøp medlem av Byggmakker. – Jeg ser frem til å bli med i en byggevarekjede med et solid og sterkt merkenavn, som vil styrke våre konkurransevilkår, sier eier Didrik Hereid.

Selskapet Frekhaug Byggsenter AS hadde sitt første driftsår i 2014 og har ambisjoner for fortsatt vekst. Bedriften er etablert på Frekhaug, rett nord for Bergen.

Bedriften omsetter for rundt 50 mill NOK.

Haugaland Byggkjøp har de siste 11 årene drevet byggevarehandel, i tillegg til mer enn 100 år med trelasthandel.

– Det meste av vår omsetning er i dag knyttet til leveranser til proffmarkedet.

Med Byggmakker i ryggen er nå ambisjonen å ta en del av forbrukermarkedet, sier Hereid.

Nidelven Bruk er en tradisjonsrik bedrift som ligger på Skarpnes mellom Arendal og Grimstad. Etter en grundig prosess har man bestemt å tilslutte seg et fellesskap fra 1. januar 2016, og bli et profilert XL-BYGG byggevareutsalg.

Nidelven Bruk ser behovet for å utnytte synergiene som ligger i et kjedesamarbeid og særlig en kjede som aktivt jobber for å gjøre den lokale bedriften enda mer aktuell for markedet. Dette blir det andre XL-BYGG profilerte byggevareutsalget i Aust-Agder Selskapet Nidelven Bruk AS har lange tradisjoner. Og bedriften fører videre sine lokale særegenheter gjennom å tilby egen høvleriproduksjon, samt egen produksjon av trykkimpregnert trelast.

Ny salgssjef i Optimera Byggsystemer

Gausdal Landhandleri har passert milliarden

Optimera AS har ansatt Kjetil Hustad (bildet) som ny salgssjef for Optimera Byggsystemer. Han kommer fra en stilling som salgssjef i ABC Byggsystemer AS. Før dette har han lang erfaring med byggeledelse, kalkulasjon, og salg og leveranse av elementprosjekter.

Men det blir ingen lett reise de neste årene for byggevarehandelen, spår administrerende direktør Audun Løhre (bildet) overfor Byggeindustrien.no.

– Vi har store ambisjoner, og ansettelsen av Kjetil Hustad er viktig for at vi skal kunne fortsette den gode veksten vi har hatt i markedet. Kjetil blir en støtte for våre selgere på større elementprosjekter mot proffkunder og entreprenører, sier direktør Stene Bergsløkken i Optimera Byggsystemer.

– Byggevarehandlene må belage seg på en tøffere hverdag i framtiden. Bransjen er nødt til å bli mer effektiv og digitalisering er en viktig faktor for at vi kan drive enda mer kostnadseffektivt.

Vi må få med kundene på denne reisen gjennom å bygge fagkompetanse også innen digitalisering, sier Løhre.

Gausdal Landhandleri budsjetterer med videre vekst også i 2016. I februar åpnet byggevarekjeden et nytt byggevareutsalg i Jevnaker i Oppland.

BYGG & HANDEL 9

NYHETER BYGGEVAREHANDEL

Vant nasjonal kåring I sterk konkurranse med hele 89 butikker fra hele landet gikk Byggmakker Andersen i Øvre Årdal til topps da selskapet ble kåret til årets Byggmakker-butikk.

– Dette er en pris som henger høyt i hele Norges byggevarebransje. På vegne av både ansatte og kunder er jeg både rørt og stolt, sier Kjell Andersen, daglig leder hos Byggmakker Andersen i Øvre Årdal. Ifølge Andersen ligger det hardt arbeid bak at de nå endelig gikk til topp.

– Vi har flere ganger vært blant de tre nominerte, men dette er første gangen vi nå vinner denne gjeve nasjonale prisen. Det viser at det nytter å arbeide både langsiktig, målrettet og strukturert. Og det er ekstra hyggelig å motta prisen for et år hvor vi oppnådde en omsetning på 46,6 millioner, noe som tilsvarer en vekst på hele 22 prosent målt mot 2014, sier Andersen.

LYKKELIG VINNER: Daglig leder Kjell Andersen (t.h.) sammen med administrerende direktør Knut Strand Jacobsen i Byggmakker.

BAE-næringens hederspris til Peter Groth – En visjonær samfunnsbygger, sier Bengt Herning, leder for BAE-rådet og direktør i Virke Byggevarehandel.

I rådets begrunnelse for tildeling av prisen til Peter Groth heter det: «Som leder av Aspelin Ramm Eiendom AS og med prosjekter som Tjuvholmen og Vulkan har Peter Groth satt tydelige spor etter seg. Han er visjonær og har en særskilt evne til å skape begeistring. Mange av hans prosjekter ligger helt i front innenfor byutvikling, energi- og miljøeffektivitet. På en fremragende måte kombinerer Peter Groth et stort samfunnsansvar med god forretningsdrift. Hans tenkning og prosjekter står som et forbilde for hele BAE-næringen, og som lysende eksempler på at prosjektutvikling handler om å tilføre de rette kvalitetene til glede for både samfunn, eier og bruker.»

– Vi kan også se tydelige spor av hans innsats og tenkning i mange andre prosjekter landet rundt der hans navn ikke like tydelig har kommet frem, men der vi likevel ser resultatene av hans visjonære tenkning og praktiske tilnærming, som resulterer i god inntjening for eier og levende byer og tettsteder for folk flest, sier Bengt Herning.

FIKK PRIS: Peter Groth sammen med leder for BAE-rådet, Bengt Herning.

Foto: Norsk Bygg & Eiendomsforening

10 BYGG & HANDEL

Pluss-huset i Larvik vant internasjonale bærekraftpris Bak plusshuset står byggherrene Optimera og Brødrene Dahl. Huset er utviklet sammen med Snøhetta arkitekter, forskningssenteret Zero Emission Buildings ved SINTEF og NTNU. Kombinasjonen av bo-komfort, bærekraftige løsninger og god arkitektonisk utforming var utslagsgivende for juryen.

«Med Multikomfort-huset har vi ønsket å synliggjøre byggetekniske løsninger som hever komforten og ivaretar miljøet, samtidig som løsningene gir lave energikostnader og i norsk tradisjon er utformet med utstrakt bruk av tre som byggemateriale. Vi viser fremtidens byggestandard med teknologi og produkter som er fullt ut tilgjengelig i dag», skriver Optimera og Brødrene Dahl i en felles uttalelse.

Multikomfort-huset er et såkalt plusshus. Det forsyner seg selv med energi og kan i tillegg levere overskuddsenergi til lading av elbil eller strømnettet. Brødrene Dahl og Optimera bruker huset som kompetansesenter for håndverkere og entreprenører. Målet er at bransjen skal kunne tilby miljøvennlige nybygg og rehabiliteringsprosjekter hvor også lys, støydemping og inneklima står sentralt.

WAN Awards er verdens største arkitekturvurdering. I sitt syvende år deltar 1379 prosjekter som blir vurdert av 317 internasjonale dommere. Prisen deles ut innenfor et 20-talls kategorier hvor bærekraftige bygninger er en av disse. Prisen går til byggeprosjekter som er bærekraftige uten å gå på kompromiss med godt design.

VIRKE JURIDISK

Bedriftsfastsatte aldersgrenser på 70 år ​ ommeren 2015 trådte flere S lovendringer i kraft i arbeidsmiljøloven. Blant annet ble det gjort store endringer i gjeldende aldersgrenser. Hovedregel: Diskriminering på grunn av alder er forbudt THEA TELLEMANN, RÅDGIVER

I arbeidsmiljøloven fremgår et forbud mot diskriminering på grunn av alder, jf § 13-1.

En aldersgrense er derfor i utgangspunktet diskriminerende.

Etter § 13-3 (2) er det gjort unntak fra hovedregelen. En aldersgrense er lovlig dersom den er nødvendig for å oppnå et saklig formål og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor arbeidstaker.

Den generelle aldersgrensen etter arbeidsmiljøloven på 72 år Et lovlig unntak fra hovedregelen er § 15-13 a. Det fremgår her at arbeidsforholdet kan bringes til opphør når arbeidstaker fyller 72 år. Denne aldersgrensen ble hevet fra 70 til 72 år per 1.7.2015. Ønsker arbeidsgiver å avslutte arbeidsforholdet ved oppnådd aldersgrense, kreves ikke saklig grunn. Det er selvsagt også mulig at arbeidsforholdet fortsetter dersom ingen av partene avslutter arbeidsforholdet.

Det presiseres at arbeidsgiver bør innkalle arbeidstaker til en samtale for å diskutere fratreden. Videre skal det gis et skriftlig varsel til arbeidstaker og fratreden skjer seks måneder etter mottakelse.

Bedriftsfastsatt aldersgrense på 70 år Før 1.7.2015 var den alminnelige bedriftsfastsatte aldersgrense 67 år. Denne kunne fremgå av for eksempel tariffavtale, arbeidsavtale eller personalhåndbok.

I dag kan ikke bedriftsansatte aldersgrenser være lavere enn 70 år. I tillegg må aldersgrensen være nødvendig for å

oppnå et saklig formål og ikke være uforholdsmessig inngripende for arbeidstaker. Det fremgår av § 15-13 a (3) at en aldersgrense på 70 år kan fastsettes dersom den er kjent for Thea Tellemann arbeidstakerne praktiseres konsekvent av arbeidsgiver og arbeidstaker har rett til en tilfredsstillende pensjonsordning Kravene til en bedriftsfastsatt aldersgrense er i all hovedsak de samme som tidligere fremgikk av rettspraksis, men vilkårene er nå tydeliggjort i loven. Det er lovfestet en drøftingsplikt for arbeidsgiver til å drøfte lavere aldersgrense enn 72 år med virksomhetens tillitsvalgte.

Lavere aldersgrenser enn 70 år kan praktiseres dersom det er nødvendig av hensyn til helse eller sikkerhet.

Det presiseres at «pensjonsalder» angir når en arbeidstaker har rett til å gå av, mens «aldersgrense» angir når en arbeidstaker er pliktig å gå av. Dersom det praktiseres en bedriftsfastsatt aldersgrense i virksomheten må derfor arbeidsgiver være oppmerksom på at denne i eksempelvis arbeidsavtaler og personalhåndbok må omtales som en aldersgrense.

Gjeldende aldersgrenser på 67 år og overgangsordninger

Aldersgrense innført etter 1.7.2015 En virksomhet som i dag innfører en bedriftsfastsatt aldersgrense, må forholde seg til den nye 70-årsgrensen overfor alle ansatte.

Aldersgrense innført før 1.7.2015 Er aldersgrensen nedfelt i arbeidsavtale, personalhåndbok eller lignende gjelder en overgangsperiode på ett år (til 1.7.2016) før aldersgrensen må heves til 70 år. Det vil si at 67-årsgrensen gjelder for ansatte

som har mottatt skriftlig varsel og fratrer før 1.7.2016.

Ansatte som fyller 67 år etter 1.7.2016 og har mottatt skriftlig varsel om fratreden før 1.7.2015, kan bestride dette og kreve å stå i stilling til den gjeldende aldersgrensen på 70 år.

Aldersgrense nedfelt i tariffavtale For en virksomhet hvor aldersgrensen er fastsatt i tariffavtale, vil 67-årsgrensen gjelde ut tariffperioden. Også her må ansatte fratre før tariffperiodens utløp for at 67-årsgrensen skal kunne håndheves overfor de ansatte.

Videreføring av ny aldersgrense på 70 år Dersom virksomheten ønsker å gå over på den nye 70-årsgrensen etter overgangsperioden, må det gjennomføres en prosess på dette.

For det første er det et krav at aldersgrensen drøftes med de tillitsvalgte. Videre må arbeidsgiver vurdere om aldersgrensen oppfyller lovens vilkår. Det er viktig at det gis tydelig informasjon om endringen og hva dette innebærer for de ansatte.

Dersom aldersgrensen fremgår av arbeidsavtalene til de enkelte og personalhåndbok, bør personalhåndboken oppdateres.

Det er også naturlig å informere om dette på et allmøte, legge ut nyhetssak på intranett og lignende.

Dersom arbeidsgiver ikke foretar noen endringer, vil lovens 72-årsgrense gjelde etter overgangsperiodens utløp.

Er bedriftsfastsatte aldersgrenser lovlig?

Ja, dersom vilkårene som fremgår av loven er oppfylt, er det lovlig med en bedriftsfastsatt aldersgrense under 72 år.

Virkes medlemmer kan ringe rådgivningstelefonen for arbeidsrett eller sende oss en epost, ved behov for ytterligere avklaringer.

BYGG & HANDEL 11

MODERNE BYGGEVAREHANDEL

Herføll Gruppen:

Kjedens lojale disippel i Østfold Herføll Gruppen har stolte tradisjoner. I fjor mønstret Henning Eriksen på som ny toppsjef for å følge Byggmakker-planene til punkt og prikke. Med topposisjoner fra både Expert og G-Sport i bagasjen ligger det i hans natur å tenke effektiv kjede i alle ledd.

MORTEN KRISTIANSEN

– Byggevarebransjen ligger langt bak sports- og elektrobransjen på det meste som handler om effektiv butikkdrift og varelogistikk, fastslår administrerende direktør Henning Eriksen.

Han legger til at proffsegmentet er et viktig moment som gjør at bransjen driftes som den gjør, og at den derfor ikke er direkte sammenlignbar med bransjene han kommer fra. Men det er en del å hente.

Pris på direkten – Det handler mye om at det ikke har vært ordentlig tøff konkurranse prismessig mellom kjedene. Innen elektro og sport er det prisgarantier og mye mer like produkter. Og proffbiten medfører at det blir litt «slik har vi alltid gjort det». Det blir litt «laid back», og bransjen har ikke fått med seg at prisjakten har blitt mye raskere, sier Eriksen.

Og det handler om digitalisering. Herføllsjefen tror vi kommer dit innen byggevare også, hvor kundene sjekker pris der og da mens han snakker med selger.

– Pris er en ren hygienefaktor. Har du ikke

12 BYGG & HANDEL

prisen på plass blir du valgt bort.

– Får dere ikke betalt for kompetanse?

– Jo, det er det vi gjør, ved å selge en vare som er et knepp mer bearbeidet. For eksempel bearbeidet panel i stedet for vanlig panel, å forklare kunden at det er mer lønnsomt over tid å kjøpe disse produktene. Det koster å ha vårt sortiment, og vi må ta ut mer i pris på at vi har utvalget og spesialistkompetanse, sier Eriksen.

Sovet litt i timen Eriksens inntrykk før han kom inn i bransjen var at den er bakpå med hensyn til det digitale.

– Vi har sovet litt i timen med hensyn til nettsider. Du kan ikke handle digitalt og vi har ikke «Click & Collect». Det er ingen krise, men de aller fleste orienterer seg på nett, selv om de skal i butikken for test og prøving. Men man må ha muligheten for å handle selv om det er en liten andel som faktisk bruker den, sier han.

– Netthandel kommer jo, men i hvor stor grad vet jeg ikke. Men for vår del er det viktig at dette kommer opp.

Konkurrentene skal i hvert fall ikke ha et forsprang, og vi kan ikke bli valgt bort fra sofaen fordi vi ikke tilbyr handel og mulighet til å bestille varer. Men det er et sentralt initiativ.

Effektiv kjededrift Og nettopp der kommer Eriksens bakgrunn som kjedemann til sin rett.

Kjedekontoret tar de store valgene, butikkene følger opp. Det skinner gjennom at Herføll Gruppen ikke alltid har vært fremst i rekken når kjeden har spilt opp til dans.

– Vi har vel ikke helt vært der, men i min historie og ryggrad ligger det at vi må gå

FAKTA Herføll Gruppen er den største byggevareaktøren i Østfold med seks utsalgssteder.

Herføll Gruppen ble grunnlagt i 1839. Byggevirksomhetene ble startet i 1968. Herføll Gruppen er medlem av Byggmakker-kjeden.

I 2000 kjøpte selskapet Solberg Bygg i Råde. I 2005 ble Skjærhalden Bygg på Hvaler, Ole Slorer i Sarpsborg og Saxegård Sag & Høvleri i Fredrikstad kjøpt opp. I 2007 ble det bygd et nytt varehus på Hvaler. I 2012 bygde selskapet på 2000 kvm. i Moss, og det ble kjøpt et nytt sentrallager langs E6. I 2014 ble det åpnet et nytt varehus på 4000 kvm. i Fredrikstad.

Omsetningen havnet på 393 millioner kroner i 2015. Fjoråret ble gjort opp med minus, men i år skal tallene tilbake i sort.

Omsetningsfordelingen mellom privat og proff er ca. 35/65.

Gavelstad gir seg i

BYGG REIS DEG

i samlet flokk for å angripe markedet. I andre bransjer bestemmer kjedekontoret alt, sier Eriksen.

I en slik setting tilbys likt sortiment, alt tas ut fra et sentrallager og det er ingen lokale tilpasninger på sortiment og logistikk.

Oppgaven for hvert enkelt medlem er å drive mest mulig effektiv butikk.

– Nå blir det slike miniadministrasjoner i de lokale konstellasjonene, men i vår bransje er nok proffsegmentet årsaken til at man ikke har fått det helt til.

– Er mer sentralstyring et mål?

– For min del så synes jeg det. Jeg kommer fra den verdenen og har jobbet sentralt og sett hvordan det har lønnet seg.

Mer til proffene Men innen proffsegmentet, som tross alt er det største, vil lokale tilpasninger alltid være en nødvendighet. Men også der ser Eriksen for seg å strømlinjeforme prosessene.

– Vi kommer til å legge mer innsats i proffsegmentet. Vi skal systematisere virksomheten på en måte som gjør at proffkundene skal ha spesielle grunner til ikke å velge oss. En lokal entreprenør kan ha et vareuttak på fire millioner i året, og du skal ha mange privatkunder som

handler terrassebord for å veie opp for en slik proffkunde, sier Eriksen.

Det betyr en gjennomgang av hva slags service som tilbys på byggeplassen, ferdig kapp, leveringsbetingelser etc.

– Hvis vi for eksempel kan gjøre ferdig mer for kundene våre i en stor hall, kan de konsentrere seg om jobben - og slippe for eksempel kapp og måling som ikke er særlig verdiskapende for dem.

Ser etter ny direktør for Norges største byggevaremesse.

Halvar Gavelstad gir seg som adm. dir. i Bygg Reis Deg. – Jeg har jo hatt to administrerende direktør-stillinger, Norsk Byggtjeneste og Bygg Reis Deg. Det vi har sett de siste årene er at begge selskaper har vokst, og

Tøff konkurranse

behovene er store. Jeg har valgt å jobbe

Henning Eriksen fastslår at Herføll Gruppen med sine seks utsalgssteder er en dominerende aktør i Østfold.

videre med Norsk Byggtjeneste og over-

– Vi er nok den som er størst, selv om vi har sterke konkurrenter. Alle byggevarekjeder er i alle byene vi er, og konkurrerer på samme prosjekter. Kundene våre blir også utsatt for marginpress, og blir mer og mer profesjonelle i sitt innkjøpsarbeid med tilhørende dokumentasjon og logistikk-krav.

– Når regner dere med å ha ny administre-

Han trekker frem Montér (Optimera) som den mest aggressive konkurrenten.

dialog med aktører i hele verdikjeden og

– De er sentralstyrt på en positiv måte. De bestemmer seg, og kjører lave priser for å ta prosjekter. Da må vi velge å si at det gjør ikke vi, avslutter Eriksen.

aktiviteter. Evne til å bygge relasjoner på

late roret på Bygg Reis Deg til en vi nå er i ferd med å finne, sier Gavelstad.

rende direktør på plass?

– Rekrutteringsprosessen har startet og det blir så fort som mulig, men det tar jo fort noen måneder. Men det er styret som håndterer dette, sier Gavelstad. I stillingsutlysningen står det at «viktige oppgaver er å videreutvikle messen i tett få frem nye møteplasser, konsepter og høyt nivå, tenke kreativt, lede og gjennomføre komplekse prosjekter, er viktig for å lykkes».

BYGG & HANDEL 13

FAGTEMA TRELAST OG TREVIRKE

– Både vi og byggevarehandelen må investere i kompetanse Administrerende direktør Heidi Finstad i Treindustrien brenner for innovasjon.

Miljømarkedet under oppseiling vil gi både industrien og byggevarehandelen muligheter hvis det investeres riktig – og myndighetene spiller på lag.

FREMOVERLENT OG OPTIMISTISK: Administrerende direktør Heidi Finstad i Treindustrien tror på vekst og fremgang for trebaserte byggevarer i årene fremover.

både ute og inne når det gjelder anvendelsen av tre; både varmebehandlet, impregnert, overflatebehandlet og ubehandlet.

– Vi ser tendenser til at inneklima er en trend. Bruk av ubehandlet treverk inne er en tendens, selv om produsentene kanskje ikke har merket det ennå. Treteknisk institutt opplever stadig at arkitekter henvender seg til oss med spørsmål rundt dette.

Vi forventer å se mer av det fremover, forteller hun.

MORTEN KRISTIANSEN

– Hvis norske produsenter og byggevarehandelen skal ha en posisjon i fremtiden, må byggevarehandelen ikke utelukkende presse på pris. De er nødt til å investere i kompetanse, det vil være en helt avgjørende faktor. Man må ha kompetanse i butikkene som mestrer og forstår de nye kravene som hele tiden kommer, fastslår Finstad.

Plass til alle Direktøren for Treindustrien er optimistisk på vegne av norsk treindustri. Bransjen har vært gjennom en kraftig omstilling og innovasjonstakten er på vei opp.

Ferdigstillingsgraden og standardiseringen har økt, og det har blitt færre produserende enheter.

– Produksjonen i Norge er effektiv, og kostnadsbildet har hatt en positiv utvikling, forteller hun.

Produksjonen er innrettet mot det innenlandske behovet, men dekker det ikke.

Det er en økende konkurranse fra Sverige.

Svenskene innretter seg mye mer skandinavisk enn tidligere.

– Vi ser at markedet er mer og mer skandinavisk, og vi preges av å ha to store, dominerende aktører i Bergene Holm og Moelven. Men vi ser at de små produsentene utgjør en forskjell. Vi tror at det i fremtidens marked er plass til begge. De små står for en fleksibilitet og spesialisering som er viktig, påpeker Finstad.

Vil ha samspill Konkurransen er knallhard. Trelast per i dag, er et billig produkt. Den relative prisutviklingen de siste 10–15 årene har vært negativ sammenlignet med andre byggevarer. Svenskenes økende inntog er med

14 BYGG & HANDEL

på å sette prisene ytterligere under press, og Finstad trekker frem pris på bekostning av kvalitet som en klar utfordring.

– For å demme opp for importen av byggevarer må samarbeidet mellom produsenter og byggevarehandel styrkes for å ta ut synergier til fordel for begge. Hvis ikke kommer begge i skvis, mener Finstad.

Hun mener det må være et samspill mellom industri og handel for å unngå å utvikle en større merkejungel enn vi har i dag.

– Vi må bli enige om merkeordninger som møter kravene til dokumentasjon, men ikke bidra til å utvikle mer dokumentasjon enn nødvendig.

Utfordrende bi-produkter Treindustrien har klare utfordringer i et konkurranseutsatt marked: I tillegg til økt import er rammebetingelser, digitalisering, bi-produktproblematikk og kjedemakt blant de viktigste.

Spesielt avsetning for bi-produkter til konkurransedyktige priser er viktig.

– Innenfor avsetning av bi-produkter, som massevirke og industriflis, ligger det er betydelig næringspolitisk ansvar for å få avsetning for dette i Norge, sier Finstad.

Eksport av bi-produkter gjør at marginalkostnaden blir for høy, og direktøren frykter at det går ut over muligheten til å investere i innovasjon på andre produktområder.

Økende bruk av tre Finstad tror markedet for trebaserte produkter vil øke, og at vi vil se mer variasjon

Og stadig flere større bygg settes opp i tre. Finstad sier at kundene – både offentlige byggherrer og private – etterspør fornybare ressurser og materialer som bidrar positivt til CO2-regnskapet.

FAKTA OM TREINDUSTRIEN Treindustrien er bransjeorganisasjon for den tremekaniske industrien i Norge. Med 90 produserende medlemsbedrifter organiserer de 90 % av norsk produksjonskapasitet.

Den tremekaniske industrien består av trelastindustri, limtrefabrikker, impregneringsverk og produsenter av andre trebaserte bygge- og emballasjeartikler.

Trelastindustrien representerer alene om lag 5 000 årsverk. Hele den tremekaniske industrien representer vel 12 000 årsverk.

Skurlastproduksjonen i 2015 havnet på 2,44 mill. m³, en økning på 1,5 % fra 2014. Høvellastproduksjonen havnet på 1,32 mill. m³,en økning på 1,1 % fra 2014.

Impregnertproduksjonen havnet på 0,43 mill. m³, en økning på 4,5 % fra 2014.

Omlag 70 prosent av skogbrukets tømmerinntekter kommer fra treindustrien. Treindustriens viktigste partnere i verdikjedesamarbeidet er skogbruket, byggenæringen og byggevarehandelen.

– Miljømarkedet er mulighetenes marked, fastslår hun.

vil både produsenter, boligprodusenter og byggevarehandelen dra veksler på det, fastslår Finstad.

Stimulere miljøvennlighet

Hun trekker også frem sirkulær økonomi som nå kommer fra EU, der råvarer ikke skal til deponi og forbrenning - men tilbake i «loopen» for å gjenbrukes.

Finstad er opptatt av livsløpsbetraktninger for produkter, og ikke minst sirkulær økonomi. Markedet vil kunne ordne opp i endel og vi får en ny generasjon forbrukere som er mer bevisste. Men for å øke farten, mener hun myndighetene må på banen.

– Livsløpsbetraktninger blir viktig, og vi må få på plass et regelverk som stimulerer standardiserte metoder for beregning av livsløpsregnskap for ulike produkter.

Jeg synes utviklingen av Teknisk forskrift har vært skuffende. Der har det vært et ensidig fokus på forenkling, uten at det er knyttet noe konkret innhold i forhold til miljøkriterier. Det er særdeles kortsiktig for det norske markedet. Hvis vi velger å ta en posisjon i miljømarkedet på vei opp,

– Dette har gått under radaren i Norge.

Vi får et regime som kommer til å endre forbrukeratferden totalt, og da vil også forretningskonseptene måtte endres, sier Finstad.

Klar utfordring – Har du en oppfordring til byggevarehandelen for å styrke forholde mellom industri og handel?

– Dialog og forståelse for felles utfordringer for å ta markedsposisjoner sammen.

Det må være tilstrekkelig kompetanse i handelsleddet rundt produktene,

dokumentasjon, det digitale og miljø - for å veilede kundene, sier Finstad.

Hun legger til at produsentene også må utfordre seg selv.

– Vi må være offensive på en positiv måte slik at byggevarehandelen forstår hva som er våre utfordringer, og at vi sammen finner veien i forhold til de krav vi setter til hverandre - og finne løsninger som er konkurransedyktige. Ellers blir vi skviset ut. Vi kan ikke sluke rått alt som kommer fra byggevarehandelen, og den må være kritisk til oss.

– Jeg tror vi finner frem til konkurransedyktige betingelser. Men hvis skal vi klare det, er det en ting som gjelder: kompetanse! Kompetanse på digitalisering, dokumentasjon, sporbarhet og miljø, fastslår Finstad.

Utvikler markedet sammen med handelen Barkevik Bruk er en av landets mest moderne produsenter av listverk i heltre. Det store utvalget gir endret krav til kunnskap i salgsleddet.

MORTEN KRISTIANSEN

Hovedtrenden for listverk er mindre profilerte til fordel for et strammere interiørutrykk, ifølge daglig leder Eivind Funnemark.

– Man kan faktisk si at det profilerte listverket har gitt plass for en større bredde av typer overflatebehandlinger og andre interiørdetaljer. Kundene holder seg derfor i større grad til flate lister med avrundede kanter eller glattkant, forteller han.

Bygger seg større Barkevik Bruk produserer furulistverk, glatt og profilert i alle dimensjoner.

Bedriften har eget malings og lakkanlegg, og er en totalleverandør av alle typer lister. All produksjon selges innenlands.

Barkevik er i ferd med å slå seg sammen med listprodusenten O. Olsen Snekkerfabrikk i Mo i Rana. Alle

produkter skal selges under merkenavnet Barkevik.

– Vi ønsker å utvikle Barkevik til å være den foretrukne samarbeidspartner for byggevarehandelen gjennom effektiv landsdekkende distribusjon, bredt produktutvalg og være best på service og oppfølging. Sammenslåingen gjør oss til bransjens klare nummer to i størrelse, og samlingen av kompetanse i ett selskap - kombinert med geografisk lokalisering av drifts- og distribusjonsenheter - gjør at vi effektivt kan følge våre kunders byggeprosjekter hvor som helst i landet, fastslår Funnemark.

stort antall varianter overflatebehandlet - og hvor kundenes krav til matching av overflatekulør og finish skal matche andre interiørdetaljer i stor grad. Dette gjør at den gode selgeren må ha helt andre kunnskaper om produktene enn det som behøvdes tidligere, fastslår Funnemark.

BLIR NEST STØRST: Barkevik Bruk sammen med O. Olsen Snekkerfabrikk blir en betydelig aktør på markedet.

Helt annen kunnskap Byggevarehandelen er viktig for Barkevik som kun selger via kjeder og frittstående byggevarehus ut mot forbrukere, byggmestre og entreprenører.

– Byggevarehandelen er ambisiøse samarbeidspartnere som ønsker å promotere og selge våre produkter. Uten dem hadde det ikke vært gjennomførbart å betjene alle som ønsker å kjøpe listverkprodukter fra Barkevik, sier Funnemark.

Utfordringen er kompetanse på utvalg og produktenes beskaffenhet.

– Fra at vi for noen få år siden bare solgte ubehandlet furu og lakkerte eikelister, kan man i dag få kjøpt listverk i et

BYGG & HANDEL 15

FAGTEMA TRELAST OG TREVIRKE

Storebror på alle fronter norsk produsent - men konkurransen er vesentlig fra aktører som produserer eller importerer gulv fra Sverige, sier Holm.

Cirka 80 prosent av produksjonen til Moelven Wood Norge selges innelands.

– Moelven Wood Norge har videreforedling som sin hovedoppgave. De varene som ikke er egnet for foredling, blir solgt som skurlast til kunder i Norge og utlandet.

hver dag for sammen å gjøre en bedre jobb mot private og profesjonelle sluttkunder. Som for eksempel opplæring, utstillinger, produktinformasjon med mer.

Holm påpeker at det stadig er nye utfordringer i markedet.

– En av dem er mindre tilgang på grovt tømmer, samtidig som strengere energikrav krever tykkere vegger. Det skaper underdekning på trelast av større dimensjoner, sier han.

Merker svenskene Holm forteller at konkurransen på markedet oppleves som hard.

STERKERE MERKEVARER: Markedssjef Handel i Moelven Wood, Frode Holm, mener at merkevarebevisstheten på trelast er på vei oppover. (Foto: Ricardofoto.no)

Moelven Wood mener merkevarebevisstheten på trelast er lav, men stigende.

MORTEN KRISTIANSEN

Markedssjef Frode Holm i Moelven Wood mener at merkevarebevisstheten øker i takt med deres evne til å lage produkter som skiller seg fra konkurrentene.

– Gulv var det første produktet fra Moelven som skilte seg ut fra konkurrentenes produkter, og ble en merkevare. Vi er i ferd med å få en tilsvarende posisjon med våre kledningsprodukter og innvendige paneler, fastslår Holm.

Mange spesialister – Det er mange spesialister som driver kun med ett eller flere interiørprodukter, mens Moelven er generalist. Vi produserer alt.

Spesielt på listverk har det skjedd en konsolidering de siste årene. Innenfor paneler er det fortsatt mange betydelige aktører.

De små produsentene er også delvis borte på heltregulv. Her er vi alene som stor,

16 BYGG & HANDEL

– Det er mange flinke aktører, både norske og svenske. De største norske konkurrentene på byggtre er Bergene Holm og Inntre/Kjeldstad. I tillegg har vi betydelige aktører fra Sverige som blant annet Hilmer Anderson, SCA og Södra. På interiørsiden er de største konkurrentene Södra, Bergene Holm, Barkevik, Bjertnæs med flere.

– Er import av trevirke i disse kategoriene en utfordring?

– Vi forholder oss til at treprodukter flyter fritt mellom landene. En eventuell utfordring er dersom produktene ikke er av tilsvarende kvalitet eller sortering som vi produserer. Vi har jo egne norske tekniske forskrifter på en del trelast-produkter, som stiller strengere krav enn det som er tilfellet for tilsvarende importerte produkter, sier Holm.

FAKTA Moelven Wood er en av Norges ledende leverandører av bygg- og interiørprodukter.

Den norske delen av Wooddivisjonen består av 13 produksjonsenheter og har til sammen 550 ansatte.

Moelven-produkter distribueres av byggevarekjedene, frittstående byggevarehus og industrikunder. Holm ser ingen spesielle utfordringer i forholdet mellom industri og handel.

Seks av selskapene har både sag og høvleri. De øvrige selskapene er rene foredlingsenheter som produserer lister, gulv, innvendige paneler, komponenter, byggtre og impregnert trelast.

– Hva er bra og mindre bra med byggervarehandelen i dag?

Nær 80 prosent av salget går til byggevarehandelen.

Nøytralt synspunkt

– Vi har ingen sterke meninger om det. Vi arbeider sammen med våre kjedekunder

Teknikk, kunnskap og engasjement gir kvalitet SÖDRA er Skandinavias ledende produsent og distributør av interiør- og byggtre, med 15 fabrikker i Norden og 4 lagersteder og produksjonsenheter i Norge. Gjennom mer enn 100 år har vi arbeidet med tre – og i alle disse årene har vi utviklet markedstilpassede løsninger og produkter basert på vår kunnskap om naturens egen råvare.

Selv om vi markedsfører Nordens største standardsortiment på tre- og trebaserte produkter, har vi også mulighet til å skreddersy spesialløsninger til det enkelte prosjekt.

Våre skandinaviske fabrikker er ledende innenfor produksjon, kvalitet og leveringssikkerhet. Alle våre aktiviteter har som mål å oppfylle våre kunders behov for høykvalitets treprodukter og yte god service, fokus og stort engasjement.

Vårt helhetskonsept skaper stor fleksibilitet, produktbredde, service og effektiv logistikk for våre kunder innenfor byggebransjen.

www.sodra.com

FAGTEMA TRELAST OG TREVIRKE

Bygger merkevare på behandlet kledning Gausdal Bruvoll har en av Nordens mest moderne og fleksible overflatebehandlingsfabrikker for utvendig kledning. Neste år dobles kapasiteten.

MORTEN KRISTIANSEN

Gausdal Bruvoll produserer alle tradisjonelle trelastprodukter i gran. Utvendig kledning er et av hovedproduktene.

Bedriften investerte i nytt produksjonsanlegg i 2008, og i 2017 skal en helt ny fabrikk stå klar.

Gausdal Bruvoll har utviklet en egen merkevare for overflatebehandlet panel: Ultimalt.

– Det har vi lykkes godt med. Vi har fokusert på byggevarehandelen og proffene, og kanskje skal vi gå løs på forbrukeren også - men det er et kostnadsspørsmål, forteller administrerende direktør Jørn Nørstelien.

Tre strøk kommer Hovedtrenden innen utvendig kledning er flerstrøksbehandling: Grunning og ett lag med overflatebehandling i valgfri farge.

BYGGER MERKEVARE: Administrerende direktør Jørn Nørstelien i Gausdal Bruvoll bygger opp «Ultimalt» som en merkevare innen utvendig kledning.

– Det har stort sett vært hvit grunning siden starten av nittitallet, men vi ser at flerstrøksbehandling kommer som en rakett. Vi ser også at det nå er en trend med transparent behandling, altså beis, sier Nørstelien.

Neste steg innen flerstrøksbehandling er å påføre tre lag. Per i dag eksisterer det ikke anlegg som kan ta mer enn to lag.

Gausdal Bruvoll var tidlig ute med produksjonsanlegg for flerstrøksbehandling.

– Da vi bygde anlegget i 2008 var det mange i bransjen som lurte på hva vi drev med, men det var et lykkelig valg - og mange har kommet etter. I løpet av 2017 skal vi bygge en helt ny fabrikk med muligheter for tre strøk i en streng.

Det vil si at kledningen vil være fiks ferdig ved oppføring, uten behov for ytterligere behandling før neste vedlikeholdsintervall.

– Det betyr at vi må lage profiler for skjult innfesting, slik at man ikke spikrer rett gjennom. Men da har vi igjen et forsprang overfor konkurrentene, og vi får mer kapasitet.

TREND: Flerstrøksbehandling er hovedtrenden innen utvendig kledning.

FAKTA Gausdal Bruvoll SA, med hovedkontor på Segalstad Bru ved Lillehammer, er en av landets toneangivende produsenter av alle tradisjonelle trelastprodukter i gran.

Bedriften er en rendyrket samvirkebedrift som eies av ca. 1 300 skogeiere lokalisert fra Gjøvik/Toten i sør til Fron/Heidal i nord. Gjennom saging, høvling og annen videreforedling bearbeides det årlig ca. 150 000 m3 tømmer. Årlig omsetning er ca. 285 millioner kroner og bedriften sysselsetter ca.

100 årsverk.

Gausdal Bruvoll har virksomhet i Gausdal og Øyer kommuner. I Gausdal omfatter virksomheten en moderne saglinje, tørking, sortering, høvling, pre-cut av boligbyggesett, samt logistikk/vareutlevering.

I Øyer omfatter virksomheten høvling, samt overflatebehandling av utvendig kledning ved det som i 2008 var en av Nordens mest moderne og fleksible overflatebehandlingsfabrikker.

18 BYGG & HANDEL

Satte pris på de beste Under Nordek Fagmesse 2016 ble medlemsbedriftene i XL-Bygg, Blink Hus og Hellvik Hus hedret.

medlem 2015 i Blink Hus. Vinneren karakteriseres som en fremtredende ambassadør for kjeden som villig deler sin egen kompetanse og erfaring med andre: «Vinneren fremstår med en meget god markedsprofil. Bedriften har gjennom flere år etablert en riktig balanse mellom lokal forankring og kjedeprofil. De ansatte byr på seg selv og er en del av bedriftens markedsføring på alle kommunikasjonsflater».

Foto: Lars Martin Bøe

ÅRETS MEDLEM I XL-BYGG: Markedskoordinator XL-Bygg Monica Kjørum (t.v), Tom Myrslo, Knut Erik Sundsvold, Øyvind Hepsøe, Ola Rygg, Geir Wilhelmsen og kjededirektør XL-Bygg Willy Flermoen.

XL-Bygg Gunnar T. Strøm i Trondheim ble kåret til årets medlem i XL-Bygg for 2015. «Årets vinner har vært med i kjeden siden starten og er en svært god ambassadør for XL-Bygg. De har tatt i bruk alle verktøy fra vår rikholdige verktøykasse innen aktiviteter mot både proff og privat. De stiller aktivt opp på kjedens samlinger og er ofte å se på kurs og kompetanseheving.

Ensidig prisfokus hemmer Og nettopp kapasitet er utfordring nummer en for selskapet. Den er per i dag sprengt, men med ny fabrikk blir kapasiteten doblet.

Selskapet selger 100 prosent av produksjonen innenlands, og de største forhandlerne er Gausdal Landhandleri og XL-Bygg.

Nørstelien påpeker at samarbeidet med byggevarehandelen er godt, men synes at prisfokuset ofte blir altoverskyggende.

– Satt på spissen er det å presse pris det eneste byggevarekjedene er interessert i.

Det er en del av jobben deres, men samtidig opplever jeg at kjedene er en bremsekloss og blokkerer for innovasjon på grunn av det ensidige prisfokuset, fastslår Nørstelien.

Bedriften har utviklet seg år etter år i et meget krevende marked, kan vise til solide resultater og vokser stadig. Årets vinner beviser veldig godt XL-Bygg som bransjens faghandelskjede innen trelast og byggevarer», heter det i begrunnelsen.

Husbyggerne verdsatt

Hellvik Hus Romerike på Jessheim stakk av med hederen som årets medlem 2015 i Hellvik Hus-kjeden: «Vinneren driver aktivt i sitt kjerneområde og er en betydelig husbygger. De bruker kjedekontoret fra A til Å i sitt daglige virke, noe som verdsettes høyt. Organisasjonen er meget godt rustet for nåtid og framtid i et marked som er i god utvikling. Bedriften kan vise til gode resultater i 2015».

Glava hedret Årets leverandør kåres av medlemsbedriftene i Nordek AS, og det var Glava som trakk det lengste strået for 2015.

Vinneren fremheves med følgende egenskaper: Høy leveringsservicegrad, gode på NOBB, kvalitetsprodukter, stiller flittig opp på aktiviteter og har en god og enkel ordrefunksjonalitet.

Blink Hus Telemarkhus ble kåret til årets

Han mener industri- og volumfokus av typen «enten er du inne og kan levere til alle ellers er du ikke inne» og prispresset bidrar til et uforløst potensial.

– Vi skal være konkurransedyktige, men det er for lite fokus på løsninger, produkt, utvikling og innovasjon i byggevarehandelen. Jeg tror handelen kan fokusere mer på kompetanse hos de som jobber i egen organisasjon. Jeg sier ikke at den er gjennomsyret av inkompetanse, men flere kunne gjort mer internt. Man kunne også samarbeidet mer med arkitekter, og mer med industrien - i stedet for å være en «motpart», sier Nørstelien.

BYGG & HANDEL 19

FAGTEMA TRELAST OG TREVIRKE

– Kjedestyring gir store konsekvenser litt kjedelige, noe vi også har skyld i selv.

Men de kunne ha promotert og vist frem produktene bedre - få dem ut fra kaldlageret og inn i butikkene. Vi har laget noen utstillingssystemer som kan stå inne i butikk uten å ta for mye plass. Det er gjerne enklere å selge plateprodukter enn trepanel, hvor man må ha mer varekunnskap slik at kunden vet hva han får, fastslår Bjertnæs.

STORE PÅ PANEL: Bjertnæs Sag har spesialisert seg på produksjon av innvendig panel.

Bjertnæs Sag er landets ledende produsent av innvendig panel. Distribusjon av produktene er en av de største utfordringene.

MORTEN KRISTIANSEN

Bjertnæs Sag har innvendig panel som kjerneproduktområde. Selskapets produkter selges gjennom de fleste av byggevarekjedene i Norge. Daglig leder Sverre Bjertnæs mener kjedestyringen gir store konsekvenser i forhold til slik det var tidligere.

– I dag leverer vi til hver enkelt kjede så lenge vi klarer å fornye kontraktene. Uten fornyelse får vi ikke anledning til å levere mer… Det er ikke bra for oss som produsent at det er slik «av og på». Tidligere kjøpte butikkene varene sine mer uavhengig, og da mistet vi kanskje en, mens vi vant en annen. Nå blir konsekvensene mye større i og med at kanskje en hel kjede forsvinner, forteller han.

Konkurrerer med seg selv Hovedtrenden innen innvendig panel er at en stadig større andel av produktene er overflatebehandlet.

– Spesielt på beis, mens det blir mindre helpigmenterte, malte produkter, sier Bjertnæs.

Selskapet startet med overflatebehandling

20 BYGG & HANDEL

allerede i 2004, og karakteriserer det som en viktig milepel i takt med produkt- og markedsutviklingen.

BYGGER MERKEVARE: Daglig leder Sverre Bjertnæs opplever at kundene spesifikt etterspør deres panel.

Bjertnæs trekker frem riktig kvalitet på råstoff og distribusjon av produktene som to klare utfordringer. Konkurransen mot MDF-plater er løst ved å konkurrere med seg selv.

– Vi startet med produksjon av MDF-panel i 2008. Vi ser at platene har tatt mye av markedet og valgte heller å konkurrere med oss selv enn med andre, sier han.

Bedre eksponering Bjertnæs Sag selger hele produksjonen innenlands, men Sverre Bjertnæs forteller at eksport nå er mer interessant på grunn av valutakurs og andre forutsetninger.

Hovedkonkurrentene i Norge er de store aktørene som Moelven og Bergene Holm, pluss Södra som har markert seg den siste tiden.

– Er innvendig panel fra Bjertnæs en merkevare, dvs. spør kundene spesifikt om Bjertnæs panel?

– Ja, til dels gjør de det, men ikke alltid.

I prinsippet er det som en merkevare. Vi hadde blant annet en kjede hvor det ble besluttet å bytte leverandør, men alle proffkundene deres nektet. De ville ha vårt panel, forteller Bjertnæs.

– Hva kan byggevarehandelen gjøre for å bli bedre?

– Våre produkter har blitt oppfattet som

FAKTA I over 60 år har Bjertnæs Sag ved Jevnaker levert trevirke til store deler av landet.

Fra å være et typisk kombinasjonsbruk med både sag og høvleri, har virksomheten siden 1987 i sin helhet omfattet produksjon av høvellast, med gradvis spesialisering på innvendige panel.

Bjertnæs Sag sysselsetter 29 årsverk, og er en av hjørnesteinsbedriftene i Jevnaker kommune.

Connect

- Løsninger som forenkler

Connect er EDI plattformen i Logiq Central. Connect er våre løsninger for sikker, effektiv og presis digital samhandling gjennom utveksling av handelsdokumenter i og mellom bedrifter.

Med Logiq Connect kan alle inngående og utgående dokumenter og vareinformasjon håndteres elektronisk gjennom én kanal.

Spar tid og penger, ta kontroll og oppdag dine digitale muligheter!

•

FuLLsErvICE LEvEranDør – støttEr aLLE kanaLEr

•

ForMIDLEr aLLE DokuMEnttypEr

•

ForEDLEr DIn InForMasjon

•

ForEnkLEr DIn InForMasjonsFLyt

•

ELEktronIsk Faktura tIL DEt oFFEntLIgE

Halden

OslO

stOckHOlm

www.lOgiq.nO

FAGTEMA TRELAST OG TREVIRKE

HOLDER SEG GODT: Kebony trenger minimalt med vedlikehold og endrer karakter over tid.

Teknologi og «branding» i fremste rekke Kebony er en sjelden fugl i den norske trevirkebransjen.

Fokus på teknologi, merkevarebygging, utvikling og internasjonale markeder begynner å bære frukter.

MORTEN KRISTIANSEN

Men det har vært et langt lerret å bleke.

Hittil er det investert en halv milliard kroner i oppbyggingen av selskapet. I fjor havnet omsetningen på 176 millioner kroner.

– Siden oppstarten av fabrikken i 2009 har vi hatt en gjennomsnittlig omsetningsvekst på 37 prosent. Det håper vi å klare også inneværende år, forteller administrerende direktør Christian Jebsen.

Tøff start Men da fabrikken sto ferdig, kunne ikke timingen vært særlig dårligere.

– Det var på starten av finanskrisen. Vi sto

22 BYGG & HANDEL

FAKTA OM KEBONY Kebony har utviklet en teknologi for å modifisere trevirke slik at det kan stå ubehandlet og endre karakter over tid uten å forringes.

Teknologien ble utviklet på slutten av 90-tallet på Universitetet på Ås med professor Mark Schneider i spissen.

Selskapet har 76 ansatte og eies i hovedsak av seks europeiske venture-kapital investorer, inkludert norske Investinor. Kebony produseres i Skien. Selskapet bygger en ny fabrikk i Belgia som skal stå ferdig i 2017.

Kebony har i gjennomsnitt hatt en omsetningsvekst på 37 prosent hvert år. I fjor endte omsetningen på 176 millioner kroner. Veksttakten ventes å fortsette i årene fremover.

der og hadde en stor fabrikk, ingen kunder og ingen distributører. Vi hadde egentlig ingenting, sier Jebsen.

Han mønstret på akkurat da fabrikken i Skien sto ferdig. Han forteller at hensikten med Kebony alltid har vært å være et teknologi- og «branding»-selskap.

– Selve produksjonen er noe vi må gjøre, men vi er veldig klar over at når det gjelder produksjon og logistikk, kommer andre til å være bedre enn oss, for vi er for små.

Vanskelig dynamikk I starten var det ingen kanaler som var interesserte. Kebony solgte inn til prosjekter på egenhånd.

– Vi fikk inn noen ledende arkitekter, deretter kom det flere, mindre kjente, som brukte Kebony. Så begynte forbrukerne å etterspørre produktet - og da kom distributørene på plass.

I dag er hovedsamarbeidspartnerne i Norge Optimera og Maxbo, men også andre forhandlere på regionalt nivå.

Jebsen mener at bransjen har en vanskelig dynamikk. Folk vil stort sett gjøre som de alltid har gjort.

– Jeg kommer fra teknologibransjen (Opera Software, red.anm.), og innen teknologi våkner du hver morgen og lurer på hva konkurrentene har gjort, for kundene vil alltid ha det nyeste. I trevarebransjen bruker man lite ressurser på utvikling. Det skjer veldig, veldig lite. Håndverkerne vil bruke det de alltid har brukt, og det er vanskelig å komme inn i markedet, forteller Jebsen.

Men legger til at når man først er inne, kan man opparbeide seg en posisjon som kan bli solid om man gjør det riktig.

Utvider kapasiteten Kebony stanger taket produksjonsmessig sett. I fjor solgte selskapet til 22 land og nå investeres det i økt kapasitet.

– Salget i Norge går fremover hele tiden, og vi er fornøyd med det. Men der vi virkelig ser vekst er utenfor Norge i land som England, Tyskland, Frankrike og USA.

INTERNASJONALE AMBISJONER: Administrerende direktør Christian Jebsen i Kebony ser til store, europeiske markeder og USA, hvor Kebony konkurrerer med tropisk trevirke.

Bruker ikke norsk skog Tre små bokstaver hindrer Kebony i å bruke norske trevirke i sin produksjon av sluttprodukter.

FSC-sertifisering er den gjeldende standarden på verdensmarkedet. I Norge brukes den ikke, og det medfører at Kebony ikke kan bruke tradisjonell, norsk tømmer.

– Vi er de første til å si at dette er synd.

Men i fjor solgte vi til 22 land, og i

de landene vi har størst vekst – som England, Frankrike, Tyskland og USA er det et «must» å ha FSC-sertifisering.

Hvis vi dropper det, får vi ikke solgt noe, forteller administrerende direktør Christian Jebsen.

Han sier at de selvfølgelig kunne brukt norsk trevirke til produkter myntet på Norge, men FSC stiller da strenge krav til adskilt produksjon, lager mv.

– Det blir for komplisert og kostbart.

Det er ingenting vi heller vil enn å kjøpe norske råvarer, men hittil har vi ikke kommet frem til en løsning, sier Jebsen.

Vi kunne solgt mer, men kapasiteten er sprengt, forteller Jebsen.

Han legger til at mange i industrien sier de har en sterk merkevare.

Kebony investerer i økt kapasitet ved fabrikken i Skien. En ny tørke står ferdig i mars, og vil øke kapasiteten med 30 prosent. I tillegg hentet selskapet i 19 millioner euro i fjor, for å bygge en helt ny fabrikk i Belgia som vil doble totalkapasiteten.

– Men den er ikke synlig før kunden går inn i butikken og sier han skal ha akkurat dette merket, ikke bare terrassebord hvor man ikke ser forskjell på produktene fra de ulike produsentene.

Jebsen forteller at Belgia ble valgt fordi nærheten til store havner gjør logistikken fordelaktig med hensyn til råvarer inn og ferdige varer ut. Selskapet fikk også støtte, cash in hand, ved etableringen.

– Vi har ikke mer plass på Vold i Skien til å utvide, og å bygge nytt her var ikke aktuelt fordi vi skulle ha nærhet til nye og eksisterende markeder vi ser stort vekstpotensial i fremover.

Mange bruksområder Bruksområdene for Kebony-virke er mange.

– Vi mener Kebony kan brukes til alt, men da fabrikken sto ferdig var målet å skape etterspørsel for å produsere mest mulig.

For å gjøre det enklere for oss selv valgte vi utendørs kledning og dekke. Men vi selger til gulv, møbelproduksjon, kjøkkenbenker, vindusproduksjon - en utrolig mengde forskjellige produkter. På grunn av størrelsen vår er dimensjonene vi kan tilby en begrensing, vi må gjøre det enkelt for oss selv. Men mange av de forskjellige produktene er viktige i forhold til merkevarebygging, fastslår Jebsen.

Flinkere til å opplyse Miljø og bærekraft er de fremste salgsargumentene til Kebony. Og at produktet er tilnærmet vedlikeholdsfritt og veldig varig.

Jebsen påpeker at det er et høyende-produkt og at livsløpsbetraktninger er et viktig argument.

Kebony konkurrerer mot tropisk tre i utlandet, mens det i Norge stort sett er furu-baserte produkter og trykkimpregnert virke som er konkurrentene.

– Men Kebony er et høyende produkt.

Stein er like mye en konkurrent som vanlig trykkimpregnert virke, sier Jebsen.

– Hva kan byggevarehandelen gjøre for å øke distribusjonen?

– Vi jobber kontinuerlig med det. Vi kan bli flinkere til å opplyse markedet. Det er mange ting både vi og byggevarehandelen kan gjøre. For eksempel, en stor utfordring for oss er å utdanne våre samarbeidspartnere i hva Kebony er, og gi dem riktige argumenter slik at de har kompetanse til å påvirke kundene til å velge riktig, sier Jebsen.

BYGG & HANDEL 23

FAGARTIKKEL: TØMMERFORORDNINGEN

Full sporbarhet på treprodukter Tømmerforordningen ble iverksatt i mai 2015.

Hvorfor trenger vi dette regelverket?

INGER MARIE HAALAND | MILJØDIREKTORATET

Begrunnelsen er enkel: Det er en betydelig ulovlig tømmerhandel i verden. I visse land er opptil 70 prosent av avvirkningen illegal. Dette fører blant annet til forringelse av det biologiske mangfold, andre økosystemtjenester og levevilkårene for skogavhengige lokalsamfunn og urfolk.

Det underminerer lovlig næringsdrift og fører til inntektstap. I tillegg bidrar det til betydelig menneskeskapte CO2.

24 BYGG & HANDEL

For å få bukt med disse problemene har flere land i verden skjerpet inn regelverket rundt tømmerhandel, blant annet i USA og Australia. Gjennom EØS-avtalen har nå Norge gjennomført en forordning som omfatter handel med tømmer og treprodukter.

Uttømmende liste Forordningen regulerer omsetning, dvs. handel med tømmer og treprodukter, som importeres til eller produseres i EØS. Kun tømmer og treprodukter omfattet av tollkodene listet i forordningens vedlegg I er regulert. Listen er uttømmende og omfatter blant annet fyringsved, energiflis, sagtømmer, massevirke, byggematerialer, parkett, møbler laget av tre, ferdighus, benkeplater, billedrammer, paller, kasser og

tønner, samt papir og papirmasse.

Privatimport eller nasjonal avvirkning som ikke skal omsettes faller utenfor forordningens virkeområde. Forordningen gjelder heller ikke for tømmer og treprodukter som er avfall og regulert i avfallsregelverket. Videre unntas CITES-listede tømmer og treprodukter hvis man har gyldig dokumentasjon fra ansvarlig CITES-myndighet i utførselsstaten.

Krav om tilbørlig aktsomhet Forordningen skiller på «virksomheter» og «forhandlere» av tømmer og treprodukter og det stilles flere krav til virksomhetene, enn til forhandlere.

En virksomhet vil være en som plasserer tømmer eller treprodukter på markedet

for første gang. På markedet vil si EU/ EØS-markedet - og omfatter både import fra land utenfor EU/EØS og tømmer og treprodukter produsert i et EU/EØS-land, herunder Norge.

»

Har du rollen som «virksomhet» plikter du å ha en ordning for tilbørlig aktsomhet for å kunne dokumentere at treverket i produktene du omsetter stammer fra lovlig hugget tømmer.

Du kan selv opprette en slik ordning, eller kjøpe en ordning av en såkalt overvåkingsorganisasjon.

Hva som ligger i kravet om ordning for tilbørlig aktsomhet er detaljert beskrevet i art. 6 i forordningen. Virksomheten må ha en ordning for å skaffe dokumentasjon om trevirket som er benyttet i sitt produkt. Dokumentene skal gi opplysninger om blant annet treslag, leverandører, opprinnelsesland, hogstområde og dokumentasjon som viser at trevirket er lovlig avvirket.

Basert på denne informasjonen må virksomheten så vurdere om det er en risiko for at trevirket stammer fra ulovlig hogst.

Dersom det er en risiko for at trevirket stammer fra ulovlig hogst, må virksomheten gjøre tiltak for å redusere risiko. Er risikoen ubetydelig handler virksomheten i samsvar med forordningen.

Hvilke dokumenter som kreves i ordningen for tilbørlig aktsomhet vil variere, men kan blant annet kunne omfatte dokumenter eller annen informasjon som viser at tømmeret og treproduktet er i samsvar med gjeldende lovgivning. Dette vil blant annet kunne omfatte FSC- og PEFC-dokumentasjon.

Et system for tilbørlig aktsomhet skal for norske skogeiere også inneholde en aktsomhetsvurdering og dokumentasjon på at hogsten er vurdert etter gjeldende

skoglovgivning i Norge. Skogeier er ansvarlig for at skogloven i Norge overholdes på sin eiendom og er dermed også ansvarlig for at det i kontrakten om salg av tømmer dokumenteres at det er utvist tilbørlig aktsomhet i samsvar med tømmerforordningens krav.

I aktsomhetsvurderingen skal det framgå om hogsten er meldepliktig, i hvilke miljødatabaser det er søkt etter informasjon om hogsten, hvilke miljøhensyn som er vurdert og tatt hensyn til, om det er utført nødvendig opprydding og om foryngelsesplikten overholdes.

For norskprodusert tømmer krever tømmerforordningen også at det skal foreligge informasjon om opphav og innhold til et tømmerparti som selges i markedet. Dette kravet om informasjon vil i Norge være oppfylt med de opplysningene som ligger i skogfondsystemet.

Krav til sporbarhet En forhandler er en som kjøper eller selger tømmer eller treprodukter, enten fra en virksomhet eller fra andre forhandlere innenfor EU/EØS området. Dersom du er en forhandler må du kunne dokumentere dine leverandører og kunder av tømmeret eller treproduktet.

Produktene må kunne spores tilbake til den virksomhet eller forhandler som har levert produktet til deg, og de forhandlere du selv har levert tømmeret eller treproduktet til. Foreligger ikke sporbarhet, eller den er mangelfull, vil dette være i strid med forordningen. Sporbarheten gjelder ikke til sluttbruker.

Kort fortalt: En virksomhet må kunne dokumentere alle ledd tilbake til hogststedet, mens en forhandler kun må fremvise sporbarhet ett ledd tilbake og ett ledd frem i forhandlerkjeden.

Tilsyn Tilsynsmyndighetene gjennomfører tilsyn av et risikobasert utvalg av aktører etter tømmerforordningen. Når det gjelder kriteriene for hvilke vi fører tilsyn med, så har vi i Miljødirektoratet valgt å legge oss nær samme kriterier som i Sverige og Danmark. Det vil si at virksomheter og forhandlere med tømmer og treprodukter som har opprinnelse i såkalte risikoland, der men vet at sannsynlighet for ulovlig avvirkning er høy, har høyere prioritet for kontroll. I tillegg mottar vi tips både fra

FAKTA

Tømmerforordningen er en EU-forordning som skal forhindre handel med tømmer og treprodukter som har sin opprinnelse fra ulovlig hogst.

Forordningen trådte i EU i kraft fra 3. mars 2013, mens den for EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein ble gjort gjeldende fra 1. mai 2015.

Landbruksdirektoratet er ansvarlig myndighet for norskprodusert tømmer og treprodukter. Miljødirektoratet har tilsvarende ansvar når det gjelder importert tømmer og treprodukter. For importert tømmer og treprodukter kommer naturmangfoldlovens regler til anvendelse, mens det for norskprodusert tømmer og treprodukter vil det være skogbrukslova.

aktører i markedet og vi utveksler informasjon med andre tilsynsmyndigheter i Europa.

Vi har begynt å føre tilsyn etter tømmerforordningen. Der vi avdekker brudd på regelverket vil vi på lik linje med annet tilsyn, gi avvik. Avvikene vil bli beskrevet i en tilsynsrapport og den som er kontrollert vil få en frist til å rette avvikene slik at de driver virksomheten i overenstemmelse med kravene i forordningen. Skulle en virksomhet unnlate å rette opp avvik, vil vi bruke de tvangsmidlene vi har til rådighet for at forholdet rettes. Ved alvorlige brudd på regelverket vil anmeldelse til politiet vurderes.

Da regelverket er forholdsvis nytt vil vi også på kontroller bruke tid på å informere om hvilke krav som gjelder. Det er virksomhetenes ansvar å holde seg informert om hvilket regelverk som gjelder, men vi har også en plikt til å gjøre regelverk kjent. I desember 2015 arrangerte Miljødirektoratet et bransjeseminar der vi informerte om regelverket.

Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har egne temasider om tømmerforordningen på sine nettsider.

BYGG & HANDEL 25

FAGARTIKKEL

3. TERTIAL 2015

Rogaland går ned.

Resten av landet opp Tilstanden i dagens byggevaremarked er polarisert mellom Rogaland og landet ellers. - Bransjen har lenge hatt gode vilkår i Rogaland, men det vi nå ser er ikke godt nytt. Det er et veldig klart signal om at alvoret som preger petroleumsrettet næring nå også har begynt å gi ringvirkninger inn i andre næringer, sier Bengt Herning, bransjedirektør for Virke byggevare.

Godt er det derfor å se at landet ellers viser til dels meget gode tall, der særlig pressområdene i og rundt de større byene er med å trekke opp veksten. I Akershus for eksempel finner man solid tosifret vekst.

– Igjen er det i proff-markedet man finner veksten. Tendensen er at flere og flere kjøper tjenester, og at også mindre oppdrag nå gjøres av håndverkere med «proff-status», sier Herning.

20,0 %

Herning summerer opp året med å si at aktørene som leverer tall til Virke byggevarehandel nok en gang kan se tilbake på et godt år, men at han samtidig antar at store deler av veksten kommer som følge av prisjusteringer grunnet den klare valutasvekkelsen gjennom det siste året.

Byggevareaktørene som leverer tall til Virkes Markedsinformasjonsgruppe hadde en samlet vekst på totalt 5,2 prosent i årets tredje og siste tertial. Dette er betydelig svakere vekstrate enn årets andre tertial som fremsto som sterkt med sine 6,7 prosent vekst, men samtidig noe sterkere enn årets første tertial.

Sammenlignbart ligger 3. tertials 12-måneders glidende snitt noe over med 5,3 prosent – tegn på at tertialet ikke fremstår veldig sprekt når man ser utvikling bakover i tid.

Særlig svakt er det i Rogaland. Et fylke med høye volumer og kraftig negativ utvikling påvirker total-tallet i betydelig grad. Høy byggeaktivitet gjennom mange år og det naturlige tidsetterslepet som er mellom prosjekters start og ferdigstillelse gjør at næringen nå faller fra høye nivåer i fylket. Med mye ferdigstilte prosjekter gjennom 2015 er det ifølge de store

FORDELT PR FYLKE

2013/2014

2014/2015

Rådgiver, Analyse og bransjeutvikling, Magnus Flaaten

entreprenører voksende varelagre, noe som forventes å vedvare også i tiden fremover.

Enn så lenge virker det ikke til at den negative utviklingen har fått feste utenfor Rogalands-regionen, og markedet ellers viser sunn vekst. I tillegg er det svakt også i Troms, som også er et fylke som har hatt en sterk vekst de siste årene.

To-sifret vekst finner vi igjen i en rekke fylker, men for flere områder kommer veksten fra beskjedne volumer. Akershus derimot viser en sterk utvikling fra høye nivåtall, mye grunnet høy byggeaktivitet i randsonen rundt Oslo.

Status i dagens boligmarked Svak nedgang i antall omsetninger (3 kvartal) mot samme periode i fjor (-2,2 prosent) til tross, året hittil har hatt en økning i omsetning på 4,1 prosent. Særlig et sterkt første kvartal har vært med å dra opp året. Om fallet er en tendens er for tidlig å si, men dårlig nytt dersom

Snitt,2014/2015

15,0 % 12,2 %

11,2 %

12,1 %

11,1 % 11,0 %

12,0 %

10,0 %

5,0 %

5,2 % 2,9 %

8,0 %

7,8 %

6,4 %

3,9 %

3,6 % 1,2 %

2,4 %

2,1 %

0,0 % -0,4 % -5,0 % -5,9 % -10,0 %

26 BYGG & HANDEL

-1,6 %

omløpshastigheten i markedet bremser opp, da man vet at det legges igjen mye ROT-penger for hver transaksjon som gjennomføres i annenhåndsmarkedet.

Proff

FORDELT PROFF/PRIVAT

Privat

Tall fra Eiendom Norge underbygger tallene vi finner hos SSB. Lavt utbud, økte priser, men samme liggetid som samme tertial i fjor viser at aktiviteten i boligmarkedet er tydelig ned. Tallene viser samtidig at det forekommer store regionale forskjeller også i boligmarkedet.

5,6 % 4,4 %

Østfold

14,3 %

Akershus

8,6 % 6,2 %

Oslo -2,3 %

16,8 %

Hedmark

5,3 % 16,1 %

Oppland Buskerud

Meglerbransjen, som tar temperaturen på markedet hver dag melder også om lavt utbud. Konsensus i markedet er derfor at det finnes en viss tilbakeholdenhet fra aktørene, særlig på selgersiden.

3,2 % 9,3 % 0,4 % 5,6 %

Vestfold -0,2 %

15,9 %

Telemark Aust -Agder

5,4 % 14,8 % 1,2 % 14,5 %

Vest -Agder

Med blikket rettet fremover Til tross for at det har vært konsensus om at aktiviteten i oljenæringen har skulle avtatt lenge, ser man at spread mellom fullførte boliger i Rogaland og landet ellers har økt de siste 5 årene.

Med høye, og kraftig stigende priser i annenhåndsmarkedet i Rogaland gjennom mange år, har dette kunne legitimere stor byggeaktivitet i markedet for nye boliger.

Ser man på antall igangsettingstillatelser ser man at markedet nå har begynt å tilpasse seg ved at «ordrereserven» i form av igangsettingstillatelser er tydelig avtakende i regionen, noe som vil være med å opprette en slags markedslikevekt på sikt.

Tallene er hentet fra Virkes månedsstatistikk for byggevarehandelen. Tallene baserer seg på omsetningstallene for ti av de største byggevarekjedene i Norge og gir en god indikasjon på omsetningsutviklingen i byggevarehandelen.

Ved å sammenligne tertial mot tertial utjevnes effekten av bevegelige helligdager med påfølgende konsekvenser for antall omsetningsdager for byggevarehandelen.

Deltakere i markedsinformasjonsgruppen Optimera: Optimera Proff, Montér Byggmakker Handel: Byggmakker, Stangeskovene Løvenskiold Handel: Maxbo Proff, Maxbo Coop: Coop OBS Bygg, Coop Extra Bygg, Coop Byggmix Nordek: XL-bygg Mestergruppen: Byggeriet, Mestersalg, PartnerTre Neumann Bygg: Neumann Bygg Carlsen Fritzøe: Carlsen Fritzøe Gausdal Landhandleri: Gausdal Landhandleri

Rogaland -8,6 %

5,2 %

-1,5 % 7,7 % 8,0 %

Hordaland 4,9 %

Sogn og Fjordane -2,0 %

5,6 %

Møre og Romsdal-1,1 % Sør-Trøndelag NordTrøndelag -7,4 %

5,2 % 2,6 % 6,6 %

Nordland Troms -4,9 %

14,9 % 2,6 % 2,4 % 13,3 %

Finnmark -6,1 % -10,0 %

-5,0 %

0,0 %

5,0 %

10,0 %

15,0 %

20,0 %

Proff – nok en gang vinneren Særlig proffmarkedet viser styrke med en fremgang på hele 7,4 prosent gjennom tertialet. Sterkt, selv etter at man har tatt høyde for en handledag mer i år enn i fjor.

Privatmarkedet viser derimot ikke tilsvarende vekst.

Med markedsvekst på 1,9 prosent uten at det er korrigert for prisstigning i markedet ellers, gjør at dette privatmarkedet ikke fremstår veldig sprekt. Tydelige tegn på at oljenedturen har truffet Rogaland bredt og med full kraft vises nå i omsetningen i både privat- og proffmarkedet, men med en kraftig slagside mot sistnevnte. Sterk vekst i arbeidsledighet lokalt er en kraftig negativ impuls, som fremover får området til å fremstå lite attraktivt i investeringsøyemed.

Aktørene innen næringseiendom melder om økende risikopremie (målt ved yield) relativt til resten av markedet for kontorbygg. Dette viser at markedet har priset inn økt nedsiderisiko i fylket. I tillegg kan allerede høye varelagre hos de store entreprenørene vise at har vært en overetablering i boligmarkedet de siste årene – Med andre ord; dårlig nytt for Rogalandsregionen generelt, og proff-markedet spesielt.

Gledelig er det derfor at det inntil videre virker til at dette er et lokalt problem, og at potensielle ringvirkninger fortsatt er fraværende i de tilgrensende fylkene.

Ski Bygg: Ski Bygg

BYGG & HANDEL 27

LEVERANDØRNYTT

MILJØBEVISSTE: Hms-koordinator Kari Norbakk Rovde og leder av teknisk avdeling Kent Tryggestad i Norgesvinduet.

FORNØYDE: Arne Pedersen i Mjøstre (t.v.) og Stene Bergsløkken ser lyst på samarbeidet fremover.

Miljødokumentasjon Optimera kjøper Mjøstre i vinden Norgesvinduet ble bedrift nummer 100 som skaffet seg miljødeklarasjonen EPD. Næringslivets behov for å dokumentere miljøprofilen til sine produkter stiger, spesielt innenfor byggevarer.

Her er økningen de tre, fire siste årene vært formidabel.

Markedene etterspør stadig oftere kunnskap om produktenes miljøprestasjoner, ikke bare under bruk, men under hele livssyklusen.

Miljødeklarasjonen EPD (Environmental Product Declaration) dekker dette behovet, og nå har bedrift nr.

100 skaffet seg en EPD. Den er gull verd for den miljøbevisste eieren, Norgesvinduet AS.

EPD på alt – Vi ser at det er en økende etterspørsel etter dokumentasjon av produkter. Vi startet med å ta fram EPD for åpningsbare vinduer i 2014, men så snart at vi burde ha EPD på alle produktvarianter. Derfor valgte vi også å ta fram dokumentasjon på balkongdør, faste vinduer og foringer i furu - som nå er publisert, sier leder av teknisk

28 BYGG & HANDEL

avdeling i Norgesvinduet, Kent Tryggestad.

– Norgesvinduet har stort fokus på miljø, og allerede i 2005 gikk vi over til kjerneved i våre produkter. Dette erstattet store mengder kjemisk impregnering, og er et viktig bidrag til et bedre miljø. Vi tok dessuten, som første vindusprodusent, frem Sintef Teknisk Godkjenning i 2015. Denne godkjenningen sammen med EPD, dokumenterer våre miljøvennlige vinduer og dører.

Rask inntjening Daglig leder Håkon Hauan i EPD-Norge sier at interessen for EPD fortsatt øker innenfor byggevarer.

– Bedrifter som investerer i miljødeklarasjoner, oppnår en fordel sammenliknet med andre selskaper. Det gjelder spesielt de bedriftene som aktivt bruker EPD-kunnskapen og resultatene som en del av virksomhetens strategi. Både ved innkjøp, egne produksjonsprosesser, produktutvikling, markedsføring og posisjonering i markedet. Kostnaden ved å utarbeide EPD kan raskt tjenes inn igjen i form av økt salg og kostnadsreduksjoner, sier han.

Oppkjøpet av takstolprodusenten Mjøstre inngår i selskapets langsiktige plan om å styrke sin posisjon som totalleverandør til byggemarkedet.

– Mjøstre har en sterk posisjon som takstolprodusent i sitt

markedsområde. Optimera vil tilføre selskapet både et bredere kundegrunnlag og kompetanse. Vi vil også investere for å styrke og utvikle virksomheten videre, kommenterer direktør Stene Bergsløkken i Optimera Byggsystemer.

Overtagelsen av Mjøstre inngår som et bidrag for å understøtte Optimeras posisjon som totalleverandør til både nybyggingsog rehabiliteringsmarkedet.

Slår sammen Dale Bruk og Malo Sagbruk Dale Bruk AS og Malo Sagbruk AS ble fra nyttår fusjonert gjennom et nyopprettet selskap, Dale Malo Holding AS. Daglig leder for konsernet Dale Malo Holding AS blir Kjell Inge Dale. Daglig leder for XL-BYGG blir Olav Erik Witzøe og daglig leder for Blink Hus blir Kato Dale.

Omsetning for konsernet blir på ca. 300 millioner kroner, med ca. 80 ansatte.

Konsernet får en egenkapital på ca. 50 mill.

Dale Bruk AS og Malo Sagbruk AS er lokal eide familie-bedrifter med lang historikk i Romsdalen.

De to familieeide selskapene ser at ved å slå sammen sine krefter, kan man gå inn i fremtiden ved å møte de strukturelle endringer med stadig større og tyngre aktører.

Det fusjonerte selskapet vil ha XL-BYGG butikker i Molde, Eide, Elnesvågen og Vestnes. Blink Hus har avdelinger i Molde og Elnesvågen.

LYKKELIG VINNER: Eindride Hansen fant et av gavekortene på 10 000 kroner.

Drysser penger over kundene ESSBOX-kofferten runder 100 000 solgte enheter. Milepælen markeres med pengepremier i ESSBOX-kofferter landet over.

ESSVE selger i disse dager ESSBOX nummer 100 000.

Selskapet markerer denne milepælen ved at de i perioden 1. februar til 18. mars deler ut 100 000 kroner til håndverkerne. – Vi har gjemt 10 000 kroner i 10 ESSBOX-kofferter i butikkene til våre byggevareforhandlere. Det er første gang vi gjør dette, men så er også ESSBOX en skikkelig suksesshistorie som det er verdt å feire. Jeg er spent på hvem som blir de heldige vinnerne, sier markedssjef Silje Netskar i ESSVE Norge. Når dette leses er perioden på hell.

Glad vinner – Hvordan har det gått hittil?

– Vi har tre vinnere så langt! Vi har en i Tromsø, en i Kristiansand og en på Otta. De er godt spredt de vi har så langt, sier Netskar.

Vinneren i nord, Eindride Hansen, kjøpte «gullkofferten» hos Byggmakker Per Strand i Tromsø.

– Jeg var innom Byggmakker i et annet ærend, og så tilbudet på én krone hvis man kjøpte skruer og puttet i kofferten. Siden jeg er på farten med drillen min hele tiden som altmuligmann i egen bedrift, tenkte jeg den passet bra til meg. Jeg åpnet kofferten som lå på toppen av pallestabelen, og der lå gavekortet. Jeg trodde selv det var noen reklamegreier, men butikkselgeren som var der for å hjelpe meg, var snar til å gratulere meg, og fortalte at det var ekte, forteller Hansen.

Selger 25 000 i året For fire år siden lanserte ESSVE et helt nytt system for oppbevaring av spiker, skruer og muttere. ESSBOXkofferten ble en umiddelbar suksess. – Vi opplevde umiddelbart at dette var et produkt som traff markedet, og ESSBOX har allerede blitt et eget begrep blant håndverkerne. Men, så selger vi også i snitt 25 000 kofferter i året, sier Netskar.

ÅRETS BYGGMAKKER-LEVERANDØRER: Stolte vinnere fra ESSVE og ASAK Miljøstein (Foto: Tom Pike)

Kåret årets leverandører I forbindelse med Byggmakker Forum 2016 ble prisen for årets leverandører utdelt. I år gikk prisen til ESSVE og Asak Miljøstein.

Kriteriene for å bli valgt som årets leverandør er tilbakemeldinger til Byggmakker knyttet til oppfølging, hvordan leverandørene bistår i proffmarkedet sammen med Byggmakker, konkurransedyktige priser, pålitelig levering, reklamasjonsbehandling, kompetanse og kvalitet på produktene.

I gruppen årets leverandør liten klasse gikk Asak Miljøstein av med seieren.

– Dette var skikkelig moro, og veldig inspirerende for våre medarbeidere. Vi bruker jo mye ressurser på å tilfredsstille de kvalitetskravene som Byggmakker stiller til sine leverandører, sier administrerende direktør Jørn André Hammar i Asak Miljøstein.

I stor klasse gikk leverandørprisen i år til ESSVE. – Veldig gøy at vi igjen vinner prisen som årets leverandør. Dette hadde vi ikke klart uten svært dedikerte medarbeidere som står på til nær sagt alle døgnets tider, sier daglig leder Morten Bredesen i ESSVE.

Byggmax åpner butikk i Bergen I april åpner lavpris-kjeden Byggmax ny butikk i Rådal i Bergen.

Fire personer blir ansatt, og ytterligere tre skal jobbe i høysesonger. Etter at Byggmax etablerte seg i Norge i 2007 er det blitt 30 butikker.

– Vårt mål er alltid å være billigst på alle varer som vi fører og derfor gir vi kundene et prisløfte. Hvis man handler hos oss og senere finner samme produkt til en lavere pris hos en annen lokal byggevarehandel, får man tilbake differansen, pluss 10 prosent ekstra, sier toppsjef Magnus Agervald.

BYGG & HANDEL 29

DIGITAL HANDEL

Hold av 21. april!

Innovasjon på agendaen

www.byggevaredagen.no

De fleste kunder i butikk er nå også digitale kunder.

Mobilen er blitt kundenes prefererte digitale kanal, og en brobygger mellom fysisk og digital dialog. Det har motivert Coop til å satse strategisk på kanalsamspill innen byggevarer gjennom forskningsprosjektet MOVON – den mobile varehandelsopplevelsen. Tanken er å skape gode kundereiser ved bruk av mobilen.

SIGRID HELLAND, VIRKE

Gjennom Movon-prosjektet vil Coop finne ut hvordan de kan få mer tilfredse kunder – og fulle handlekurver. Aldri før

FAKTA • Et treårig forskningsprosjekt støttet av Norges forskningsråd som skal utforske mobilens potensial for verdiskaping i varehandelen.

Startet i 2014.

• Et samarbeid mellom Forskningsrådet, inFuture, Virke, Norges Handelshøyskole, Karlstads Universitet og Coop.

• Skal definere og utvikle idéer som skal testes på kunder. Ved bruk av resultatene vil konkrete løsninger utvikles og implementeres i butikk.

har kundene hatt tilgang til mer informasjon og større mulighet til å velge varer, butikk og pris. Men mange byggkunder sitter likevel igjen med for mange ubesvarte spørsmål når de er i butikk eller ender opp med å dra tomhendt fordi det er for mange valg å ta. Gjennom Movon prosjektet skal Coop utforske hvordan kundereisen kan gjøres enklere med bruk av mobilen, og blant annet hvordan kunden ved bruk av teknologien skal bli mer selvbetjente.

Viser resultater Prosjektet har allerede vist resultater Obs! Bygg-appen er under utvikling og vil lanseres i år. Med bruk av denne vil kunden kunne scanne strekkoder og få opp informasjon om produktet. Etter en idédugnad er også bruk av beacons (små radiosendere) testet ut. Her vil kunden motta meldinger på sin mobil med informasjon om produkt eller tilbud når de er i butikk.

Mobilen representerer en brobygger mellom fysisk og digital dialog med kunden i butikk. Coop har derfor testet hvordan kundene opplever å få pushvarsler på sin mobil når de er i butikk, kontra det å scanne QR-koder på varer de er interessert i.

Signalene fra kundene er at de er positive til dette, så lenge det er relevant innhold.

Dersom det ikke er relevant oppleves det bare som støy. Movon-prosjektet vil

Fagsjef i Virke, Sigrid Helland.

i løpet av året forske videre på hvordan Coop kan gjøre beacons mest mulig relevant for kundene.

Tett på kunden Alle fysiske kunder er i dag også digitale kunder og mobilen er den digitale kanalen kunden oftest bruker. Tidlig i prosjektet fant man ut at 9 av 10 av COOPs byggevarekunder under 40 år gjør research på nett eller mobil, enten alltid eller i alle fall foran viktige/store innkjøp. 7 av 10 under 40 år gjør i tillegg gjerne produktsøk på mobilen mens de er i varehuset. Andelen besøkende som kommer inn på obsbygg. no ved hjelp av mobil er overraskende høy og stadig økende. Dette sier noe om at den mobile modenheten blant kundene er høy og det påvirker hvordan Coop må prioritere og utvikle nye tjenester for å gjøre kundereisen enklere.

30 BYGG & HANDEL

Habo_

Habo_GESE_A383_NO_A4.indd 1

2016-02-23 16:57:50

Returadresse: Hovedorganisasjonen Virke, Postboks 2900, 0230 Oslo

NOBB Regelverk Dokumentasjon

byggtjeneste.no