FeFo årsrapport 2022 NORSK

Foto: Jan Henrik Hætta.

Forsidefoto: Anne Sivertsen.

Verdien av Finnmarkseiendommen

FeFo sitt oppdrag i Finnmarksloven er å forvalte Finnmark til det beste for finnmarkingene og særlig for den samiske befolkningen. Oppgaven er ikke enkel. Det skal den heller ikke være.

Vi skal sikre at finnmarkingene sine rettigheter ivaretas i alle eiendomsspørsmål. Ansvaret for den samiske kulturen følger oss i alle saker, og for reindrifta spesielt. Vi er institusjonaliseringen av samiske rettigheter.

Vår viktigste oppgave er å sikre at ikke folks rettigheter kolliderer med hverandre og opptre forutsigbart - enten du vil bygge bolig, etablere bedrift, dra på jakt- og fiske eller er reineier. Vi samarbeider med alle som vil utvikle Finnmark og sikrer at det er fornybar energi, kortreist byggeråstoff og bærekraftig skogsbruk på eiendommen.

I Finnmark forholder innbyggerne seg hovedsakelig til en grunneier som er under demokratisk kontroll, som er omfattet av offentlighetsloven og som ikke har kommersielle formål. Vi er også garantisten for at naturen ikke blir

urettmessig privatisert eller solgt, men også for at mest mulig av verdiene blir igjen i Finnmark. Verdiene føres tilbake til finnmarkssamfunnet gjennom vår støtteordning Giisá og landets laveste jaktog fiskepriser for finnmarkingene. Hos andre grunneiere er det annerledes. Innsynet er begrenset, formålet er mer kommersielt og overskuddet går til private eller staten.

Vi sikrer en nærmere og mer demokratisk forvaltning av naturen i Finnmark, med et styre oppnevnt av fylkestinget og sametinget. Alle bor i Finnmark. I tillegg har reindrifta en lovfestet plass. Andre grunneiere har ikke slike krav. Finnmarksloven gir oss også muligheter for lokal råderett – for eksempel å sikre at lokale ikke blir fortrengt ved å stramme inn på utlendingers isfiske eller ved å regulere antall tilreisende fiskere i våre lakseelver.

Ofte ser vi at kommunal forvaltning for Finnmark diskuteres. Det vil bety å gå fra en forvaltning og ett regelsett - til 18 ulike forvaltninger og 18 ulike regelsett. Finnmark vil gå fra oversiktlig til en mer uoversiktlig

Naturen eier vi i fellesskap, overskuddet deler vi og den samiske kulturen blir hensyntatt.

Jan Olli, Direktør FeFo

forvaltning som er styrt av skiftende politiske flertall. Et kommunalt eierskap vil skape forskjeller mellom folk - fordi alle kommuner har ikke like rike lakseelver og jaktterreng. Reindrifta vil miste innflytelsen Finnmarksloven gir dem og må forholde seg til flere grunneiere på sin ferd mellom kyst og innland. Kommunalt eierskap ville gitt en mer stykkevis, ressurskrevende og politisk styrt forvaltning – som gir færre rettigheter og er mer byråkratisk - med ulike regler alt ettersom hvor du beveger deg.

Hva som er det beste for Finnmark kan og må diskuteres. For en boligkjøper kan det å eie tomta virke mer attraktivt enn å feste den, noe som er fullt forståelig. Men en festekontrakt gjør at etablere får en rimeligere inngang til boligmarkedet og kan investere mer i boligen sin. Det sikrer bygging og hindrer at eiendom blir holdt

igjen for spekulasjon i markedet, som igjen gjør det dyrere for alle som kommer etter. Skal vi gjøre våre lovpålagte oppgaver, er vi avhengig av stabile inntekter. Feste sikrer stabilitet, mens eiendomssalg gir ustabile inntekter som må skattes av og som på sikt ville gitt fallende inntekter – fordi de mest attraktive områdene ville ha blitt solgt først til høyest pris. Det som kan være til det beste for den ene, kan være til det verste for det andre.

Finnmarkseiendommen er rik på historie og natur – et felleseie vi som bor i Finnmark har sammen. FeFo som forvalter er fortsatt en ung organisasjon. Det må være debatt om hvordan vi loser oppdraget. Bare sånn kan vi komme nærmest mulig hva som er det beste for Finnmark og den samiske kulturen i særdeleshet.

Foto: Jan Henrik Hætta.

Eiendom

Vi har ansvar for etablering og vedlikehold av alle festekontraktene på Finnmarkseiendommen. Samtidig behandles tomtesøknader og rettigheter, innløsning/ eiendomssalg, eiendoms­ og rettighetssikring, samt tiltak rundt eiendomsutvikling.

Bjørn-Rikart Pedersen Leder for eiendom

Aronnes eiendom AS bygger ny bilforretning i Ildskogmoen industriområde i Lakselv. (Foto: Jan Henrik Hætta.)

416 saker

om overføring av festerett

Tall og fakta om festekontrakter i 2022

I FeFo har vi i overkant av 12 000 aktive festekontrakter. De omfatter boligtomter, hyttetomter, landbruksjord og næringstomter.

I 2022 ble 416 saker om overføring av festerett ferdigbehandlet. Det er en viss nedgang i forhold til 2021, da det ble overført 527 festekontrakter. I 2022 fikk vi 1 352 søknader om tillatelse til bruk av grunn og tilhørende rettigheter, noe som er en merkbar reduksjon fra 2021, hvor det var 1741 slike søknader.

Tall og fakta om behandling av søknader om tomter og rettigheter i 2022

Boligtomter

I 2022 fikk vi inn 33 søknader om boligtomt. Det er noen færre enn året før hvor det var 50 søknader. Av de 33 er 14 innvilget eller under behandling, mens 12 er avslått eller trukket tilbake. Sju er fortsatt under behandling. Avslagene er i all hovedsak begrunnet med at søknadene er i strid med kommunens arealplan.

Hyttetomter

Det kom inn 41 søknader om hyttetomter i 2022. Det er en betydelig reduksjon fra året før, hvor det kom inn 73 søknader. 16 av søknadene er innvilget og 17 avslått fordi de er i strid med arealplanen, tomt ikke er ledig eller hyttefelt ikke klart for tildeling. De øvrige er under behandling eller trukket.

Beiteareal

Antall søknader om tilleggsjord eller beiteareal er elleve. Det er på samme nivå som 2021, da vi fikk inn tolv søknader. To er innvilget og fem søknader er til behandling. Fire er avslått eller at omsøkte areal ikke var ledig.

Tall og fakta om behandling av søknader om innløsning og eiendomssalg i 2022

I 2022 fikk vi 51 søknader om kjøp av grunn og innløsning i henhold til tomtefesteloven. Det er en nedgang fra 2021 da det kom inn 64 saker.

Av 30 søknader om innløsning ble 22 innvilget eller tilbud er sendt/akseptert. To saker ble innvilget men ikke akseptert,

33 søknader om boligtomt 41 søknader om hyttetomt

mens en har fått avslag. Fem av søknadene tilfredsstilte ikke kravene til innløsning. Alle innløsningssakene gjelder salg av boligfestetomter. Innløsning kan kreves første gang etter 30 års forutgående festetid.

Det kom 21 søknadene om kjøp av grunn. Seks søknader er innvilget, tolv er avslått. Tre er fortsatt under behandling.

Jordskiftesaker i 2022

I 2022 ble vi stevnet som part i 13 nye jordskiftesaker. Det er en viss økning fra året før. Alle slike saker er ressurskrevende å forberede.

• Sokki Adventure v/Aslak Sokki Regulering av areal til reiseliv/turisme i Kautokeino Kommune - 5430/3/1

• Desire Mining Company SUS og Mijn Mining Company SUS Etablering av datasenter på Svartnes i Vardø Kommune – 5404/10/1

• HM Ealáhus AS

Etablere privat barnehage i Kautokeino Kommune – 5430/3/824

• HM Ealáhus AS

Etablere utleiebygg til nytt NAV-kontor i Kautokeino Kommune – 5430/3/37

Fakta

om eiendoms- og rettighetssikring i 2022

Arbeidet med løpende kvalitetsheving av eiendomsdata i matrikkelen tilknyttet Finnmarkseiendommen ble videreført i 2022. Dette for å bidra til korrekte eiendomsdata for kommunene, noe som bidrar til at riktig hjemmelshaver/ mottaker for eiendomsskattekravet og at eiendomsoverdragelser går enklere. Ved korrekt og oppdatert matrikkel unngås det at eiendommer blir passivisert med et utall eiere.

Vi er aktiv deltaker i geovekstarbeidet. Fra vår side er det viktig med oppdatert kartgrunnlag i FKB-C og FKB-D områdene. Disse vil over tid bli fotografert i forbindelse med nye omløpsfotograferinger. De omfatter fjell- og utmarksområdene som ikke er blitt fotografert eller revidert på svært mange år. Arbeidet med ajourføring av kartgrunnlaget fortsetter de kommende årene. Dette er viktig for å kunne følge opp ulovligheter i utmark. Opplysninger herfra har blitt benyttet i flere av våre rettssaker som dokumentasjon.

I tillegg er vi fortsatt part i Norge Digitalt, som er den nasjonale overbygningen for all innsamling og håndtering av stedfestet informasjon (geodata) i Norge.

Tall og fakta om opsjoner gitt til eiendomsutvikling i 2022

I 2022 ble det gitt åtte opsjonsavtaler, mot 7 i 2021.

• Barents Salmon

Etablering av landbasert oppdrettsanlegg i Berlevåg Kommune – 5440/9/1

• Loppa Spring Water AS Landbasert akvakulturanlegg til produksjon av laks i Loppa Kommune – 5432/19/1

• Vadsø Sportskytterklubb

Etablere skytebane i Vadsø Kommune –5405/10/1

• Lanabukt Eiendom AS Regulere og utvikle opsjonsområdet til fritidsformål i Sør-Varanger Kommune –5444/33/1

I forbindelse med planlagt arealplanlegging på Finnmarkseiendommen ble det gitt innspill til:

Kommuneplaner/områdeplaner

• Kommuneplanens arealdel for Måsøy kommune – Avgitt uttalelse

• Offentlig ettersyn for områderegulering for Bossekop sentrum - Avgitt uttalelse i 2020

• Områderegulering for del av Karasjok sentrum

• Kommuneplanens arealdel for Porsanger kommune 2.gangs høring – Avgitt uttalelse i 2021

• Områderegulering Midtbyen Sør-Ørtangen i Vadsø – Stort sett privat grunn

• Planprogram Hammerfest og Rypefjord –Hammerfest kommune

• Oppstart – Kommuneplanens samfunnsdel – Alta kommune

Reguleringsplaner industri/næring

• Oppstart av planarbeid tilknyttet detaljreguleringsplan for etablering av prosessanlegg med tilhørende infrastruktur på Markoppneset - Hammerfest kommune –Avgitt uttalelse ikke vedtatt enda

• Detaljregulering for Styrdalen gnr. 5440/9/1 Berlevåg kommune – Avgitt uttalelse i 2021

• Områderegulering Dyfjord og Dyfjordbotn – Lebesby kommune – Avgitt uttalelse

• Reguleringsplan for reiselivsanlegg i Skaialuft – Alta kommune

• Reguleringsplan Seivikneset – mindre endring – Lebesby kommune – Avgitt uttalelse 2021

• Detaljreguleringsplan FB2 Biggeskáidi –Alta kommune – Opsjonsavtale med FeFo

• Planarbeid for Saltvika til utvidelse av næringsområde – Alta kommune

• Varsel om oppstart – Breivika næringsområde – Alta kommune

• Høring om søknad om flytting av planområde for tredje byggetrinn Raggovidda – Styret bestemt at vi ikke avgir uttalelse

• Oppstart av reguleringsplanarbeid 9/1/304 og 9/1 – Karasjok kommune – Avgitt uttalelse

• Planinitiativ – NVE Steinbrudd i Tana –Avgitt uttalelse

Reguleringsplaner hyttefelt

• Planarbeid for adkomstvei til hytter i Skaidilia - gnr. 5406/126/1/152 mfl. – Avgitt uttalelse

• Reguleringsplan for Holmfossen hyttefelt i Sør-Varanger kommune – Avgitt uttalelse, mye FeFo-grunn berørt. Opsjonsavtale med tiltakshaver.

Reguleringsplaner boligfelt

• Regulering av Haukbrinken boligfelt gnr. 5436/16/1 - Porsanger kommune – Avgitt uttalelse tidligere

• Detaljregulering for Reistadhaugen boligområde – Alta kommune

• Solsiden boligfelt – Nesseby kommune –Avgitt uttalelse

• Områderegulering for KB1 – Kautokeino kommune – Opsjonsavtale med tiltakshaver

• Varsel om omsorgsboliger i Kirkegata i Honningsvåg – Nordkapp kommune –Avgitt uttalelse

Andre planer

• Høring – friluftsområder i Båtsfjord kommune

• Forslag til interkommunal kystsoneplan for Varanger – kommunedelplan – Vadsø, Sør-Varanger, Vardø og Nesseby kommune – Avgitt uttalelse

• Oppstart av planarbeid – Detaljregulering E6 Transfarelv bru – Ny vei med gangfelt o.l. mellom Eiby og Kløfta

• Reguleringsplan Skillemo – Kløfta E45 –Planprogram – Alta kommune

• Ny Skytebane ved Torsvarden i Vadsø kommune – Avgitt uttalelse. Potensiell grunnforurensing.

• Reguleringsplan – ny fergekai på sambandet Strømnes – Kjerringholmen i Hammerfest kommune

• Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2023 – Tana kommune

• Høring Krigsminneplan – Sør-Varanger kommune

• Reguleringsplaner i Båtsfjord sentrum –Båtsfjord kommune – Avventer endelig forslag.

Næring

I næringsavdelingen har vi ansvar for skog og ved, grus og pukk, naturstein, mineraler, fornybar energi, egne

skogsbil veier, samt hytter og åpne koier på Finnmarkseiendommen.

Kate Persen Leder for næring

Masseuttaket i Garrajohka i Alta, der Swerock AS har avtale med FeFo. (Foto: Geir Morten H. Fines, Swerock AS.)

384 283 m3 grus, pukk og blokkstein

256 km skogsbilveier

302 utleiedøgn i Pasvik

Tall og fakta om skogbruk i 2022 I 2022 ble det tatt ut 6 177 kubikkmeter tynningsvirke og sagtømmer i Pasvik, mot 4 885 kubikkmeter året før. Det har ikke vært skogsdrift i Alta og Karasjok gjennom året. Virket går til bioenergianlegg ved Forsvarets anlegg i Sør-Varanger og et større parti er solgt for skiping fra Kirkenes havn. Pasvik Biovarme AS står for hogsten og Kverneland Transport AS for transport av tømmer.

Finnmarkseiendommen har 256 kilometer med skogsbilveier. I Pasvik er det 150 kilometer vei som brukes i skogbruket. Med tilskudd fra skogmyndighetene og økonomisk bidrag fra FeFo og Veirådet for skogsbilveier i Pasvik, står vi for planlegging og utføring av veivedlikeholdet. De første 4,2 km av Kjerringnesveien ble oppgradert i 2021. I 2022 fortsatte arbeidet med å rydde langs veikantene. I tillegg til nødvendig vedlikehold på andre skogsveier, ble det bygget tre avkjøringer til lunneplasser.

I Karasjok står FeFo alene om vedlikehold av den delen av Anárjokveien som går fra siste faste bosetting til Basevouvdi. På grunn av de store våtområdene nord for veien gir vårløsningen veien hard medfart hvert år. I 2022 ble en lengere strekning skylt bort under vårløsningen, og utbedring var påkrevd for å gi befolkningen tilgang til Anarjohkdalen og Anarjohka nasjonalpark.

Frivillig vern av skog

Dagens grenser gjør det vanskelig å forvalte skog og vilt, drift av skogsbilveier og åpne koier. Dialogen med Statsforvalteren og lokale rettighetshavere startet i 2018 og 2019. Behandlingen stoppet opp under korona. Det foreligger ikke et endelig forslag til nye forskrifter.

Tall og fakta om vedteig i 2022

FeFo gikk over til treårige vedteiger i 2018. Ved utgangen av 2022 var det 1916 vedteiger på Finnmarkseiendommen.

2148 vedteiger

Tall og fakta om uttak av byggeråstoffer og industrimineraler i 2022

FeFo har inntekter fra uttak av byggeråstoffer som grus og pukk, blokkstein til molo og veiprosjekter, naturstein og industrimineraler. Inntektene består av en fast årlig avgift som leie for arealet, og avgift beregnet av solgt volum eller omsetning. Inntekt fra byggeråstoff og industrimineraler utgjorde 11,2 millioner kroner i 2022, mot 12,2 millioner året før.

I 2022 ble det solgt 384 283 m3 grus, pukk og blokkstein fra uttak på Finnmarkseiendommen. Til sammenligning ble det i 2021 solgt 596 289 m3 . I tillegg ble det omsatt naturstein for nærmere 94 millioner kroner, der FeFo mottar en prosentvis andel av salget.

Etterspørsel etter pukk og blokkstein av god kvalitet øker, ettersom kvalitetskravene er skjerpet. Det er ikke knapphet på ressursen, men få uttaksområder som både har god steinkvalitet og gunstig beliggenhet nær sjø. Utskiping av store mengder gjør at fraktkostnaden reduseres, og leveranser fra Finnmark blir konkurransedyktige. Det er i 2022 solgt mindre mengder masser enn tidligere år. Store mengder er imidlertid produsert for lager og kommer for salg senere år – da med avgift til FeFo.

Det ble i 2022 rapportert om uttak fra 39 masseuttak/natursteinsbrudd i elleve kommuner mot 47 massetak i 15 kommuner i 2020. Noen kommuner har ikke tilgang til kortreiste byggeråstoffer. Mange små uttak ble lagt ned i 2021 og 2022, da kravene til driftskonsesjon blir for kostbare å imøtekomme for små entreprenører.

I Finnmark utvinner Sibelco Nordic nefelinsyenitt på Stjernøya i Alta kommune. Elkem Austertana utvinner kvartsitt fra brudd i Austertana. I 2022 fikk FeFo 3,75 millioner i grunneieravgift fra disse.

Tall og fakta om vann- og vindkraftverk i 2022

De samlede inntektene fra vann- og vindkraftverk utgjorde 5,4 millioner kroner, mot 5,2 millioner kroner fra året før. Det er i dag 22 vannkraftverk i drift på Finnmarkseiendommen. Mini- og mikrokraftverk er ikke regnet med. I tillegg er det fire vindparker med produksjon av fornybar energi.

Finnmark Krafts vindkraftverk på Hamnefjell i Båtsfjord og Varanger Krafts vindkraftverk på Raggovidda i Berlevåg kommune har begge rekordhøy produksjon siden oppstart. I 2022 sto Raggovidda II ferdig, samtidig som også Dønnesfjord Vindpark AS på Skonnertfjellet på Sørøya (14,1 MW) kom i drift. NVE har ikke behandlet noen nye søknader om vindkraftverk i Finnmark i 2022.

Tall og fakta om hytter og koier i 2022

FeFo eier 20 hytter i Sør-Varanger, Karasjok, Porsanger og Alta kommuner. Alle er eldre skogshusvære, bygd av eller for skogbruket. Noen av hyttene er åpne for allmennheten og gratis å bruke, mens resten av hyttene leies ut til kostpris.

Hyttene Gjøkvassbu, Sortbrysttjern og Ellentjern i Pasvik hadde 302 døgn med gjester i 2022 (mot 337 året før). Det har vært stor interesse for leie av hyttene på døgnbasis, og mange ser ut til å få fine naturopplevelser nær nasjonalpark, fiskevann og jaktterreng. Lokale sørger for ved og gass i både utleiehytter og de åpne hyttene som ligger en dagsmars fra hverandre i Pasvik. I 2022 startet arbeidet med å renovere Mattisdalstua i Alta kommune for utleie fra 2023. Det vil komme i tillegg til tilbudet vi gir gjennom Eiby bygdelag som har avtale med FeFo for Nallovarrehytta i Alta kommune.

Havøygavlen i Havøysund. (Foto: Finnmark Kraft.)

Utmark

I 2022 åpnet Norge opp etter koronapandemien. Dette påvirket både drift og aktivitet innen utmarksforvaltningen. Fiskeaktiviteten fra tilreisende tok seg opp til tidligere nivå, mens jaktaktiviteten holdt seg ganske stabil. Fysiske møter med engasjerte brukere ble igjen en del av hverdagen.

Tall og fakta om innlandsfiske i 2022 Innlandsfiske er gratis for oss som bor her, og FeFo har ikke krav om fiskekort for folk som bor i Finnmark. For å få bedre oversikt over fisket, har vi innført et gratiskort for finnmarkinger. I 2022 ble det løst 728 slike tillatelser, tilsvarende cirka en prosent av Finnmarks befolkning. Vi arbeider med å øke bevisstheten rundt dette kortet, og har utviklet en app som skal gjøre fangstrapportering enklere. Appen heter NatureIT, og kan lastes ned på Google Play eller Apple App Store.

Det ble solgt innlandsfiskekort for 2 753 685 kroner i 2022 fordelt på 8 397 unike

fiskekort. 66 prosent av fiskekortene ble løst av finlendere og 29 prosent av fiskekortene ble løst av nordmenn. I 2021 stod nordmenn for flest kortkjøp, mens tallene fra 2022 er mer likt tallene fra 2020, hvor koronarestriksjonene var mindre inngripende enn i 2021.

I Pikefossen fiskeområde ble det solgt 740 kort, med en samlet omsetning på 171 315 kroner. Dette var en omsetningsøkning på 79 prosent fra forrige år. Over 90 prosent av fiskekortene i Pikefossen fiskeområde ble løst av finske fisketurister.

I 2022 ble det aktivert 22 809 fiskedøgn på Finnmarkseiendommen. De aller fleste aktiveringene skjedde i sommerhalvåret (figur 1).

Lágesduottar/Laksefjordvidda var det fiskeområdet som hadde flest aktiverte fiskekort i 2022. 13 prosent av alle aktiverte fiskedøgn, ble aktivert her. Deretter følger området Hálkavárri og Geassájávri / Sommervannet med henholdsvis åtte

I utmarksavdelingen har vi ansvar for storvilt­ og småviltjakt, innlandsfiske, samt laksefiske i sjø og i elver på Finnmarkseiendommen.

Einar Johannes Asbjørnsen Leder for utmark

Finlendere Andre Nordmenn

Figur 1. Antall aktiverte innlandsfiskekort gjennom året 2022 på Finnmarkseiendommen.

og seks prosent av aktiverte fiskedøgn. Kautokeino var den kommunen som hadde flest aktiveringer, fulgt av Lebesby, Porsanger, Tana og Sør-Varanger kommuner.

Røye og ørret var de dominerende fiskeartene i fangstene. Totalt ble det innrapportert 13 805 ørret og 11 986 røyer. På tredjeplass av mest rapporterte fangster finner vi harr med 6 592 stykk. Ørret utgjorde 36 prosent av fangstene, røye 31 prosent av fangstene, og harr 17 prosent av fangstene.

De aller fleste fiskekortene vi solgte, ble solgt via kortsalgsportalen NatureIT. Av hver 100 kroner vi hadde i kortsalgsomsetning i 2021, kom 90 kroner fra nettsalg. Resten ble solgt hos våre kortsalgsforhandlere, som har sin egen salgsadgang i NatureIT.

Kautokeino JFF forpakter Čábardasjohka. Av vårt totale kortsalg, ble 699 fiskekort løst i Čábardasjohka. Dette utgjorde en omsetning på til sammen 169 785 kroner, tilsvarende en omsetningsøkning på 70 prosent fra 2021. 95 prosent av omsetningen kom fra døgnkort. Kautokeino JFF betaler forpaktningsavgift til FeFo, og den utgjorde 21 457 kroner i 2022. I Čábardasjohka ble det aktivert 1009 fiskedøgn.

Tall og fakta om fiske etter sjøvandrende laksefisk i

elv i 2022

FeFo forpakter bort fiskeretten i 49 vassdrag med laks, sjøørret og sjørøye til lokale lag og foreninger. I tillegg organiserer FeFo fiskekortsalg, fangstrapportering og oppsyn i elleve mindre vassdrag i Finnmark. I 2022 ble det aktivert 148 fiskedøgn i disse vassdragene. Aktiveringene var fordelt mellom 77 sesongkort og 71 døgnkort. Kortsalgsomsetningen var på til sammen 22 790 kroner. Sesongkort i disse vassdragene er forbeholdt bosatte i Finnmark, og antall sesongkort mer enn doblet seg fra 2021.

Totalt forvaltet FeFo fisket etter laks, sjøørret og sjørøye i 64 vassdrag i 2022. Vi har de siste tre sesongene arbeidet med

bestandsundersøkelser i flere mindre vassdrag. I de vassdragene det er påvist bestander av laks, jobber FeFo mot Statsforvalteren med å få disse åpnet for fiske i forskriften.

FeFo sa etter sesongen 2022 opp forpaktningsavtalen med Lakselv grunneierforening som følge av uenigheter om kvotefastsetting og manglende etterkommelse av pålegg gitt av FeFo.

Laks

Etter gjentatte år med nedadgående trender i de fleste av elvene våre, så vi i 2022 en viss forbedring i fangst. Til tross for dette, var 2022 langt fra noe toppår. De fleste FeFo-elvene hadde en topp rundt midten av 2010-tallet, og til tross for en forbedring fra foregående år, er det fortsatt en vei å gå for å komme tilbake til fangstene i disse årene. Vi håper likevel at vi har nådd bunnen av bølgedalen. Fangstene i våre vassdrag stod i 2022 for cirka elleve prosent av den totale elvefangsten i Norge.

Sjørøye

Sjørøyefangstene i Finnmark fortsetter å gå tilbake. Fangsttallene for 2022 viste det laveste antallet sjørøyer siden Statistisk Sentralbyrå begynte sine rapporteringer i 1993, med 1143 fangede sjørøyer i hele Finnmark. Vi vet ikke årsaken til dette, men siden røya er en mer kuldekjær art enn laks, vil varmere vann favorisere laks.

Sjøørret Fangstene av sjøørret i hele Finnmark, inkludert Tana, har vært relativt stabile de siste 10-15 årene, med en foreløpig bunnotering i 2021 (4251 fanga sjøørret). I 2022 ble det fanget 6063 sjøørret i hele Finnmark. Sjøørretfisket i Tana har imidlertid blitt redusert kraftig som en følge av fredningen av laks, og en observert nedgang de siste to årene kan i stor grad tilskrives dette. 2020 var det siste året det var tillatt å fiske laks i Tana, og da ble det fanget 2 631 kilo sjøørret her. I 2022 var tallet 580 kilo.

Foto: Kjell Erik Moseid.

Antall kilo laks fanget i FeFos forpaktede vassdrag

Kilo laks fanget i FeFos forpaktede vassdrag

Pukkellaks

Som forventet, var det ikke mye pukkellaks i 2022, og det ble kun rapportert 82 pukkellaks fra våre forpaktede vassdrag. Til tross for dette var pukkellaks et viktig tema i 2022, og våre forpaktere har vært aktive i å forberede seg mot den invasjonen som er ventet i 2023. Over statsbudsjettet er det satt av 25,3 millioner til innsatsen mot pukkellaksen i 2023.

Omsetning

Våre forpakterforeninger omsatte fiskekort for 13,1 millioner i 2022. Dette er en økning på cirka 20 prosent fra 2021. Den samlede omsetningen ga i 2022 totalt 3,06 millioner i forpaktningsavgift. Pukkellaks og lavere fangster vil kunne påvirke fiskekortsalget for forpakterne i fremtiden.

I 2022 ga FeFo 672 570 kroner i støtte til forpakterne gjennom Giisá Lakseelver. Støtten gikk til blant annet bestandskartlegginger, fiskeoppsyn,

forprosjektering av pukkellakstiltak og driftstilskudd.

Forpaktersamling

18. – 20. november avholdt vi forpaktersamling på Lakselv hotell. Medregnet foredragsholderne deltok cirka 40 stykker. Mye av programmet var viet pukkellaks, og Miljødirektoratet ved Eirik Frøiland var til stede og orienterte om de foreslåtte planene for 2023.

Foruten pukkellaks, orienterte vi om forpaktningskontrakt, våre retningslinjer for forpaktning og våre erfaringer med pliktig organisering. Statsforvalteren i Troms og Finnmark stilte også på samlingen og fortalte om prosessen rundt fastsettelse av grense elv/sjø, pliktig organisering og midtsesongsevaluering/forhåndsavtalte tiltak. Tanavassdragets fiskeforvaltning holdt også et innlegg om deres planer mot pukkellaks.

Figur 2. Fangst av laks i forpaktede vassdrag på Finnmarkseiendommen, 1993 ­2022.

Sandra Persen. (Foto: Privat.)

Sjølaksefiske i Finnmark 1995-2022

Sjølaksefiske i Finnmark

Antall plasser fangst pr lakseplass (kg)

Tall og fakta om sjølaksefiske i 2022 Sjølakseplasser på Finnmarkseiendommen tildeles etter reglene gitt av styret. Alle lakseplassene i en kommune fornyes hvert tredje år. I 2022 var det Båtsfjord, Gamvik, Hasvik, Lebesby, Loppa og Vardø som sto foran fornying for sesongene 2022-2024. I disse kommunene innvilges søknadene for tre år.

I 2022 utviste FeFo plass til 251 fiskere (figur 3). 55 fiskere takket nei til tilbudet, og 144 registrerte seg hos Statsforvalteren. I tillegg fisket 146 på private plasser. 23 fiskere hadde både privat og FeFo-plass.

FeFo utviste 354 lakseplasser av totalt cirka 1680 plasser på Finnmarkseiendommen. Av disse var 81 plasser i de områdene som var stengt for sjølaksefiske. 214 FeFo-plasser var registrert hos myndighetene. Totalt var det registrert 427 plasser. SSB registrerer ikke fangst per plass. Det finnes derfor ingen

offisiell statistikk på hvor mange plasser det ble fisket på.

Det er ikke mulig å si noe om fangsten på FeFo sine lakseplasser, men totalt i Finnmark ble det fanget 67,1 tonn i 2022 og 52,2 tonn i 2021. Det ble tatt i snitt 157 kilo laks per plass i 2022 mot 97 kilo året før.

Tall og fakta om småviltjakt i

Jaktkortsalg

2022

I 2022 ble det omsatt 6 686 jaktkort mot 5 821 i 2021. Disse var fordelt på:

• 217 i vintersesongen (januar–april)

• 6 469 i høstsesongen (juli–desember)

Det ble omsatt:

• 2 901 dagskort, hvorav åtte gratis taksørkort, 147 prioritert reiselivsbedrifter og 39 harejaktkort

• 1 611 sesongkort bostedskommune og 247 sesongkort annen kommune enn bosted

Figur 3. Antall sjølaksefiskere og plasser det ble fisket på i Finnmark, både private og FeFo-plasser, i perioden 1995 ­2022.

Antall fiskere

(for bosatte i Finnmark)

• ett sesongkort for reindriftsutøvere

• 77 gratis sesongkort bostedskommune for førstegangsjegere

• 1 476 sesongkort gyldig for hele Finnmarkseiendommen for bosatte i Finnmark, hvorav 93 gratiskort til taksører

• 80 snarefangstkort for bosatte i Finnmark

• 149 sesongkort kommune for tilreisende, gyldig fra 25. september

• 38 sesongkort gyldig for hele Finnmarkseiendommen, for tilreisende ungdom

• 72 smårovviltkort

• 27 hundetreningskort

Det ble solgt jaktkort for fem millioner kroner i 2022. Det er 0,6 millioner mer enn året før. Jaktkortsalget skjedde i all hovedsak via NatureIT.

Hønsefugltaksering

Det ble taksert 485 kilometer linjer i 13 kommuner, mot 505 kilometer i 2021. For Finnmarkseiendommen totalt ga takseringene et estimat på 23 ryper per kvadratkilometer, mot tolv året før (figur 5).

Sett under ett viser takseringene de høyeste tetthetene av lirype siden midten på 2000-tallet. Tallene viste stort sett bra med voksenfugl av lirype, og varierende fra under middels til god produksjon. Det var betydelige lokale variasjoner, og generelt var det bedre produksjon langs kysten enn på indre strøk.

Estimert tetthet av skogsfugl i Pasvik var ni per kvadratkilometer, mot to året før. Takseringene ble gjort i samarbeid med Vadsø JFF, Sør-Varanger JFF, Måsøy JFF samt Vest-Finnmark Fuglehundklubb, avdelingene Alta, Hammerfest og Lakselv.

Figur 4. Omsatte småviltjaktkort på Finnmarkseiendommen i perioden 2006–2022.

Reguleringer av småviltjakta sesongen

2022/2023

Et antall dagskort tilsvarende et begrenset jakttrykk ble lagt ut for salg for tilreisende jegere før takseringen. Etter bestandskartlegging samt jakttrykk, tidligere høstingsrater og reindrift ble noen flere kort lagt ut fra 1. september.

Harejaktkort ble utover høsten gjort tilgjengelig i enkelte av jaktfeltene hvor det ble utsolgt for ordinære småviltjaktkort.

I samråd med NJFF Finnmark, VestFinnmark fuglehundklubb og Sámi Bivdoja Meahcástanservi/Samisk Fangst- og

Utmarksforening ble reguleringer for jaktsesongen fastsatt:

• Dagskvote gjeldende for alle jegere på seks ryper og skogsfugl (fjellrype, lirype og skogsfugl samlet) på hele Finnmarkseiendommen. Av dagskvoten kan inntil to være skogsfugl.

• Sesongkvote for bosatte i Finnmark

på 50 ryper og skogsfugl (fjellrype, lirype og skogsfugl samlet) på hele Finnmarkseiendommen. Av sesongkvoten kan inntil fem være skogsfugl.

• Sesongkvote ryper for tilreisende jegere på 25 ryper og skogsfugl (fjellrype, lirype og skogsfugl samlet) på hele Finnmarkseiendommen. Av sesongkvoten kan inntil tre være skogsfugl.

• På Sørøya, Rolvsøy, Ingøy, Hjelmsøy og Måsøy: o Innkortet jakttid ryper: 10. september - 23. desember

• På Ingøy og Loppa øy gjelder antallsbegrensning også personer bosatte i Finnmark.

• I oppfølgingsmøtet i oktober ble det besluttet at orrhøne og røy fredes f.o.m. 1. november og ut jaktsesongen.

Tilrettelegging for lokalt næringsliv Sju lokale reiselivsbedrifter i Kautokeino og én i Karasjok fikk innvilget prioriterte jaktkort til kundene sine.

Figur 5. Takseringsresultat som viser estimerte tettheter av lirype i Finnmark 2002–2022.

Foto: Egil Liberg.

Felte elg i Finnmark 1990-2022

Jaktdager og fangstrapportering

• 26 481 jaktdager ble aktivert i kalenderåret 2022, mot 21 941 året før.

• Av disse ble det ikke jaktet på 4 631 av dagene, ifølge innrapporteringen.

• Antall aktiverte dager fordelte seg med 1 513 før sommeren og 24 968 etter.

• Jaktrapport ble levert for 93 prosent av de aktiverte dagene, mot 92 prosent det forutgående året.

• Bosatte i Finnmark aktiverte 17 445 dager, mens tilreisende aktiverte 9 036 dager.

• Det ble i kalenderåret 2022 rapportert felt:

• 14 650 liryper, mot 10 226 i 2021

• o 201 av disse var rapportert fanget i snare

• 5 352 fjellryper, mot 2 869 i 2021.

• o Fire av disse var rapportert fanget i snare

• 782 harer, mot 541 i 2021

• 101 gjess

• 245 storfugler, 59 orrfugler og 20 jerper

Lodden - jakt på ender på vårvinteren i Kautokeino kommune Det ble tildelt jaktkort til 93 jegere. Innrapportert fangst var 22 toppender, fem silender og tre stokkender.

Møteplasser og tiltak Dialogmøter om forvaltning av småvilt ble gjennomført i kommunene Hasvik og Kautokeino.

Reinvettregler ble utarbeidet og publisert i samarbeid med brukerforeninger og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL).

Vi gjennomførte tiltak Lurere enn reven, med mål om bedre rapportering fra revejakta, øke interessen for en lite utnyttet ressurs i form av pels samt at vi har gode forekomster av arten. Fem jegere rapporterte to eller flere rever og fikk derfor gratis sesongkort for småviltjakt. 70 personer deltok på vårt gratis digitale kurs i lokkjakt på rev med Ulf Lindroth som foreleser.

Figur 6. Antall felte elg i Finnmark 1990 ­2022.

SMÅVILT FELT I 2022

14 650 liryper

5 352 fjellryper

4 ryper med snare

Foto: Kjell Erik Moseid.

Det ble gjennomført oppsyn under småviltjakta.

I oktober deltok vi på folkemøte om lodden i Kautokeino. Arrangør var Kautokeino kommune og Klima- og miljødepartementet. Møtet ble holdt som en del av forberedelsene til revisjon av forskriften om vårvinterjakt på ender i Kautokeino.

Storviltjakt

I 2022 ble det lyst ut 295 elgjakttilbud (medregnet to jaktfelt avsatt til opplæringsjakt), med en samlet kvote på 944 dyr. I Anárjohka nasjonalpark ble det i 2022 ikke organisert jakt.

Vi fikk inn elgjaktsøknader fra 443 jaktlag, med til sammen 2295 jegere. Dette er 26 søknader og 44 jegere flere enn året før.

Under jakta i 2022 felte jegerne til sammen 670 dyr i Finnmark, som er så vidt under resultatet fra 2021 (673 dyr) (figur 6). Flest elger ble felt i Tana kommune med 178 dyr (figur 7).

I alt sju jegere løste jaktkort for rovvilt i 2022, mot 12 året før. I tillegg kunne elgjegere med gyldig lisens jakte på rovvilt innenfor sitt elgjaktfelt uten å måtte kjøpe eget rovviltkort. Det var kun åpnet for lisensfelling på jerv i 2022. Ingen dyr ble felt under lisensfellingen, verken i 2022 eller året før.

I løpet av 2022 ble det gjennomført en høring for retningslinjer storviltjakt. Høringen blir fullført i løpet av vinteren 2023. Det ble også i samarbeid med finske viltmyndigheter søkt om EU-midler til finansiering av et felles forskningsprosjekt på elg i området KarasjokInari. Søknaden ble avslått.

Figur 7. Antall felte elg på Finnmarkseiendommen per kommune 2019 ­2022.

Felte elg per kommune 2019 - 2022

2 295 jegere

670 ELG

BLE FELT I FINNMARK

søkte om elgjakt. Det var 44 flere jegere enn året før.

Foto: Jan Henrik Hætta.

Årsberetning

ÅRSBERETNING 2022

Opplysninger om virksomheten

Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat (FeFo) er et selvstendig rettssubjekt opprettet i medhold av Finnmarksloven. FeFo er lokalisert med hovedkontor i Lakselv og avdelingskontorer i Vadsø og Alta.

FeFo eier 95 % av grunnen i Finnmark (tidligere Finnmark fylke). Virksomheten omfatter bortfeste av grunn til bolig-, fritids- og næringsformål, utleie og salg av grus- og mineralforekomster, utleie av vind og vannfallsrettigheter, salg av eiendom og aktiviteter knyttet til jakt og fiske og skogsdrift.

Styrets og kontrollkomiteens arbeid

Sametinget og Troms og Finnmark fylkesting oppnevner tre representanter hver til styret. I tillegg oppnevner de ansatte én representant.

Styret har i 2022 bestått av følgende

medlemmer:

Máret Guhttor, leder

Kurt Wikan, nestleder

Mathis Nilsen Eira

Geir Thrane

Bente Haug, til 15. desember

Jo Inge Hesjevik

Eva D. Husby, fra 15. desember

Erik Sundland (ansattes representant)

I 2022 har styret avholdt 9 styremøter og behandlet 79 saker.

FeFo har en kontrollkomite på tre medlemmer. Sametinget, Troms og

Finnmark fylkesting og Staten oppnevner ett komitemedlem hver og har bestått avfølgende medlemmer: Margrethe Buskerud Christoffersen, leder Ragnhild L. Nystad

Ragnhild Vassvik

Kontrollkomiteen fører tilsyn med at FeFos virksomhet drives i tråd med Finnmarksloven og annen lovgivning. Komiteen avgir egen årsberetning.

Redegjørelse for forutsetningen om fortsatt drift

Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift, og styret bekrefter at forutsetningene er til stede.

Redegjørelse om forsikring av styremedlemmers ansvar

FeFo har tegnet egen forsikring som dekker styremedlemmenes ansvar som kan pådras i egenskap av styremedlem med inntil 5 mill. kroner i hvert skadetilfelle. Også adm. direktør er dekket av samme forsikring.

Redegjørelse for årsregnskapet

Etter styrets mening gir årsregnskapet et rettvisende bilde av FeFos eiendeler, gjeld og resultat. Forhold inntruffet etter regnskapsårets avslutning, og som har betydning for det fremlagte årsregnskapet, er inntatt i årsregnskapets noter – note 12.

FeFos aktivitetsregnskap for 2022 viser et driftsresultat på 5,6 mill. kroner før poster knyttet til eiendomssalg, frilufts-/ samarbeidstiltak, samt andre poster som er ført utenfor ordinære drift.

Årsresultat før skatt var 2,4 mill. kroner og etter skatt 1,8 mill. kroner.

Prosjekter utenfor drift

FeFo har i 2022 gitt tilsagn til ulike prosjekter innen helsefremmende tiltak og innen bolyst. Samlet støtte til sherpatrapper, prosjektet «lys mellom husan» samt ordinære friluftstiltak/grønne midler er på 2,3 mill. kroner.

Prosjekter knyttet til Meahcásteapmi (tradisjonskunnskap), Boaššu (et samiske kjøkken) og Protect Sapmi er innvilget samlet støtte med 1,7 mill. kroner.

Det er også gitt støtte til samarbeid med ulike lag og foreninger på 0,7 mill. kroner.

Disponering av resultat

Styret vedtar følgende disponering av årets resultat: Overføring annen egenkapital –kr. 1.836.588,-

Eierandeler i andre selskap FeFos eierandel i Finnmark Kraft AS er uendret og utgjør 12,19 %. I tillegg har FeFo datterselskapet FeFo Energi AS med 100 % eierandel.

Finansiell, markeds- og likviditetsrisiko. FeFo har ikke foretatt nye plasseringer av overskuddslikviditet i 2022. FeFo’s finansielle risiko er knyttet til eksisterende plasseringer og disse er ihht mandat fra styret gjort i produkter med lav risikoprofil. I årsregnskapet er investeringene bokført etter laveste verdis prinsipp.

Langsiktig lån knyttet til nytt hovedkontor er nedbetalt med 2 mill. kroner til 23 mill. kroner i 2022.

Kontantstrømanalysen viser en positiv netto kontantstrøm fra drift med 2 mill. kroner. Nedgang i gjeld med 1,8 mill. kroner og anskaffelser av driftsmidler med 2,8 mill. kroner bidrar negativt, og dette har gitt en samlet nedgang i likviditetsbeholdningen med 2,6 mill. kroner.

Organisasjon, miljø og likestilling

Organisasjon

FeFo hadde ved utgangen av 2022 42 ansatte. Alderssammensetningen er «godt voksen» og vi står foran et betydelig generasjonsskifte i årene fremover.

Kjønnsfordelingen er jevnt balansert mellom kvinner og menn, med unntak i to avdelinger der det ikke er like balansert.

Helse, miljø og sikkerhet

Vi jobber for å ha et godt og trygt arbeidsmiljø som fremmer arbeidsglede(engasjement), læring, helse, trivsel og vern mot arbeidsrelatert sykdom.

I 2022 hadde vi få innmeldte uønskede hendelser, totalt 3 og ingen arbeidsrelatert sykefravær. Sykefraværet i FeFo var på 4,1 % og av det var 0,4 % koronarelatert. Ansatte og ledelse har i større grad en tidligere vært involvert i det systematisk HMS arbeidet. Det ble gjennomført tre personalsamlinger med bakgrunn i nedstengingen av samfunnet etter to år med pandemi og det var et stort behov for å møtes etter lange perioder med hjemmekontor.

Likestilling og rekruttering

I likestillingsarbeidet gjør FeFo planmessige tiltak både i forbindelse med lønnsoppgjørene og ved rekruttering.

FeFo er en kompetansearbeidsplass og rekrutterer hovedsakelig kandidater med master eller tilsvarende. Etterspørselen av kompetansen vi trenger er stor i hele landet.

Vi hadde i 2022 derfor stort fokus på å styrke arbeidet med rekruttering og beholde gode ansatte med riktig kompetanse, sikre rett

kjønnsfordeling og personer med kunnskap innen samisk språk og kultur. Kort sagt vi vil være en attraktiv arbeidsplass som kandidater ønsker å søke seg til og bli hos.

Det ble utlyst tre faste 100 % stillinger i 2022, og ved utgangen av året var alle stillingene besatt.

Ytre miljø

FeFo driver ikke virksomhet i egen regi som i betydelig grad påvirker det ytre miljøet. Andre aktører, både kommersielle og ikke kommersielle, driver imidlertid virksomhet basert på FeFos ressurser som kan ha negativ innvirkning på det ytre miljøet, og her har FeFo fokus på forurensende virksomhet på Finnmarkseiendommen som festes bort. Det er likevel den aktuelle virksomheten som selv er ansvarlig for at driften foregår i tråd med forurensningsloven og annet relevant regelverk.

Skogsdrift på Finnmarkseiendommen drives i samsvar med allment anerkjente bærekraftige prinsipper i skogbruket, og under oppsyn av den offentlige skogmyndigheten.

Endret bruk av utmark

Innkomne søknader om grunndisponering som ikke er i tråd med gjeldende kommunale arealplaner, blir behandlet i henhold til finnmarkslovens § 10 og Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark. Slik behandling blir også vurdert for andre søknader, som i utgangspunktet er i henhold til kommunale arealplaner. I 2022 behandlet eiendomsavdelingen 18 slike saker, av disse er 13 innvilget, 1 avslått og 4 fortsatt til behandling.

5 av disse er saker om etableringer av dagsturhytter i regi av Finnmark friluftsråd. De øvrige er mindre arealer som mobilmaster, midlertidige jaktbuer, lavvuer o.l. I slike saker innhentes uttalelser fra berørte parter, herunder reinbeitedistrikter, bygdelag, lokale foreninger og event. andre samiske interesser.

Forsknings- og utviklingsprosjekter

FeFo har i 2022 som tidligere år deltatt i arbeidet med Hønsefuglportalen. Portalen driftes av NINA og er sentral i vurderingen av rypebestandene i Norge og for beslutninger som gjøres av forvaltningen. I tillegg sitter

FeFo i referansegruppe til økosystemprosjektene High North Forest og Catchment to Coast, samt fjellrev-prosjektet på Varangerhalvøya. Disse prosjektene driftes av UiT og NINA.

Redegjørelse etter åpenhetsloven FeFo har i løpet av året begynt arbeidet med aktsomhetsvurderinger i tråd med åpenhetsloven som trådte i kraft 1. juli 2022. Loven har til hensikt å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med

Dokumentet er digitalt signert av:

• Kurt Pasvikbamsen Wikan

• Geir Thrane

• Mathis Nilsen Eira

• Jo Inge Hesjevik

• Máret Alehtta Guhttor

• Eva D Husby

• Jan Josef Olli

produksjon og levering av varer og tjenester. Dette omfatter FeFo selv, samt alle våre forretningspartnere og leverandører av varer og tjenester.

Arbeidet FeFo har igangsatt knyttet til dette, omfatter hele virksomheten.

For 2022, og første halvår av 2023, har FeFo brukt tiden på å få på plass retningslinjer knyttet til aktsomhetsvurderingene, herunder stadfeste disse i styret, samt tilpasse rolle- og ansvarsfordeling.

Videre vil dette bli fulgt opp med konkrete aktsomhetsvurderinger som skal publiseres på våre nettsider innen 30. juni hvert år. Dette vil være en kontinuerlig prosess i FeFo i tråd med at nye avtaler inngås og eksisterende avtaler revideres. FeFo har per nå ingen foreløpig vurdering av innen hvilke områder det kan foreligge risiko i 2023, dette vil kunngjøres på FeFo.no 30.6.2023.

Hasvik 01.06.2023

Til styret i Finnmarkseiendommen

Uavhengig revisors beretning

Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for Finnmarkseiendommen som består av balanse per 31. desember 2022, resultatregnskap og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, og

• gir årsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2022, og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Øvrig informasjon

Styret og direktør (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker ikke informasjonen i årsberetningen.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

• er konsistent med årsregnskapet og

• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Ledelsen er også ansvarlig for slik internkontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder

vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll.

• opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll.

• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.

• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet ikke kan fortsette driften.

• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen.

Alta, 23. juni 2023

KPMG AS

Sissel Johnsen Statsautorisert revisor (elektronisk signert)

ÅRSREGNSKAP 2022

Balanse Finnmarkseiendommen

Indirekte kontantstrøm Finnmarkseiendommen Note

Lys mellom husan er et bolystprosjekt i regi av Finnmark fotballkrets og med FeFo som hovedsamarbeidspartner. Her fra frivillighetskvelden i Kjøllefjord.

(Foto: Frank Rune Isaksen/Frikant)

Årsregnskap

Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk.

Bruk av estimater

I utarbeidelse av årsregnskapet har man brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelsen av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen i henhold til god regnskapsskikk. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for årsregnskapet, er beskrevet i notene.

Inntekter

Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres etter hvert som de leveres.

Skatt

Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 22% på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reverseres i samme periode er utlignet og nettoført. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli utnyttet.

Klassifisering og vurdering av anleggsmidler

Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost, fratrukket avskrivinger og nedskrivinger. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på transaksjonstidspunktet.

Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets økonomiske levetid. Vesentlige driftsmidler som består av flere betydelige komponenter med ulik levetid er dekomponert med ulik avskrivningstid for de ulike komponentene. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Varige driftsmidler nedskrives til gjenvinnbart beløp ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdi av fremtidige kontantstrømmer knyttet til eiendelen. Nedskrivingen reverseres når grunnlaget for nedskrivingen ikke lenger er til stede.

Klassifisering og vurdering av omløpsmidler Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på transaksjonstidspunktet.

Datterselskap og tilknyttet selskap

Datterselskap og tilknyttede selskaper vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker som ikke kan forventes å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.

Datterselskapet FeFo Energi ASer utelatt fra konsolidering fordi resultatet i dette selskapet ikke har betydning for å bedømme Finnmarkseiendommens stilling og resultat, jfr Regnskapslovens § 3-8.

Varer

Varer er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og netto salgsverdi. Netto salgsverdi er estimert salgspris ved ordinær drift etter fradrag for beregnede nødvendige utgifter for gjennomføring av salget. Anskaffelseskost inkluderer utgifter påløpt ved anskaffelse av varene og kostnader for å bringe varene til nåværende plassering og tilordnes ved bruk av FIFO - prinsippet.

Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. For øvrige kundefordringer utføres en uspesifisert avsetning for å dekke forventet tap på krav.

Pensjoner - Innskuddsbasert ordning

Finnmarkseiendommen har en innskuddsbasert ordning. Påløpt premie kostnadsføres løpende, og Finnmarkseiendommen har ingen ytterligere forpliktelser knyttet til pensjonsordningen.

Finnmarkseiendommen har AFP ordning tilknyttet Fellesordningen. AFP ordningen er ikke en førtidspensjoneringsordning, men en livsvarig ytelse. Ordningen er en ytelsesbasert flerforetaksordning. Det er selskapets oppfatning at en foreløpig ikke har tilstrekkelig informasjon om fordeling av pensjonskostnad, pensjonsforpliktelser og - midler i ordningen som muliggjør pålitelig måling innenfor en balansert kost/ nytte vurdering. Selskapet behandler derfor ordningen regnskapsmessig som en innskuddsplan hvor premiebetalinger kostnadføres løpende. Det gjøres ingen avsetning for forpliktelser i regnskapet.

Kortsiktige plasseringer

Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt.

Betingede utfall

Kostnadsknyttede betingede utfall regnskapsføres når utfall kan estimeres og kostnaden anses sannsynlig.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer.

Årsregnskap

Note 2

Virksomhetsområde

Finnmarkseiendommen har som formål å legge til rette for at grunn og naturressursene i Finnmark Fylke forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte, til beste for innbyggerne i fylket.

Finnmarkseiendommens inntekter fordeler seg på følgende virksomhetsområder:

Utmark: 16 MNOK

Eiendom: 36 MNOK

Næring: 22 MNOK

Sum: 74 MNOK

Note 3

Lønnskostnader og ytelser, godtgjørelser til daglig leder, styret og revisor

har i 2022 sysselsatt 39 årsverk.

bonus etc

Direktør Jan Olli har krav på retrettstilling i selskapet etter utløp av åremålstilling. Det er ikke inngått avtaler om etterlønn, bonus, overskuddsdelinger og liknende mellom selskapet og ledelsen.

Revisor

Kostnadsført revisjonshonorar for 2022 utgjør kr 234 950. Beløpet er eksklusiv merverdiavgift. Inkludert i dette er honorar for andre tjenester med kr 32 498.

Pensjonsforpliktelser

Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov.

Note 4 Varige driftsmidler

Note 5 Markedsbaserte verdipapirer

Resultatførte renter og avkastning i 2022 utgjør kr 488 120.

Årsregnskap

har gitt opphav til utsatt skatt og utsatte

på typer av midlertidige forskjeller.

Note 7

Note 8

Årsregnskap

Note 9

Aksjer i datterselskap og andre selskaper

Note 10

Sammenslåtte poster i kontantstrømoppstillingen

Note 11

Bundne midler

I posten bankinnskudd inngår bundne skattetrekk midler med kr 2 550 597

I tillegg inngår skogfondskonto for kommunene Alta, Karasjok og Sør-Varanger som styres av Landbruksdirektoratet med kr 1 232 440.

Kortsiktig gjeld

FeFo har i note til tidligere regnskap varslet om pålegg om opprydding på skipsverftlokalitet i Bugøynes i Sør-Varanger kommune. Det er jobbet politisk for å finne en løsning på Klima- og miljødepartementets endelige vedtak om opprydding. Det er tidligere gitt en mindre sum til opprydning, hvor tildelingsbrevet forutsetter at FeFo forestår oppryddingen. FeFo er prinsipielt uenige i pålegget, og jobber videre med å få omgjort vedtaket politisk, alternativt at staten bidrar med midler som gjør FeFo skadesløs. Avsetningene må uansett videreføres.

Jan

Direktør

Signaturene i dette dokumentet er juridisk bindende. Dokument signert med "Penneo™ - sikker digital signatur". De signerende parter sin identitet er registrert, og er listet nedenfor.

"Med min signatur bekrefter jeg alle datoer og innholdet i dette dokument."

Geir Enok Thrane

Signaturene i dette dokumentet er juridisk bindende. Dokument signert med "Penneo™ - sikker digital signatur". De signerende parter sin identitet er registrert, og er listet nedenfor.

På vegne av: Finnmarkseiendommen

Serienummer: UN:NO-9578-5999-4-1253231

IP: 109.247.xxx.xxx

2023-06-02 11:33:32 UTC

Jan Josef Olli

Maret Alehtta Guhttor

Direktør

Styremedlem

På vegne av: Finnmarkseiendommen

På vegne av: Finnmarkseiendommen

Serienummer: UN:NO-9578-5999-4-1253231

Serienummer: UN:NO-9578-5993-4-4368719

IP: 109.247.xxx.xxx

IP: 109.72.xxx.xxx

2023-06-02 11:33:32 UTC

2023-06-02 13:11:36 UTC

Maret Alehtta Guhttor

Kurt Pasvikbamsen Wikan

Styremedlem

Styreleder

På vegne av: Finnmarkseiendommen

På vegne av: Finnmarkseiendommen

Serienummer: UN:NO-9578-5993-4-4368719

Serienummer: 9578-5997-4-182846

IP: 109.72.xxx.xxx

IP: 62.241.xxx.xxx

2023-06-02 13:11:36 UTC

2023-06-04 11:31:35 UTC

Kurt Pasvikbamsen Wikan

Styreleder

Styremedlem

På vegne av: Finnmarkseiendommen

Serienummer: 9578-5999-4-2234912

IP: 148.122.xxx.xxx

2023-06-02 11:34:35 UTC

Geir Enok Thrane

Eva Danielsen Husby

Styremedlem

Styremedlem

På vegne av: Finnmarkseiendommen

På vegne av: Finnmarkseiendommen

Serienummer: 9578-5999-4-2234912

Serienummer: UN:NO-9578-5997-4-388274

IP: 148.122.xxx.xxx

IP: 185.180.xxx.xxx

2023-06-02 11:34:35 UTC

2023-06-03 06:05:08 UTC

Eva Danielsen Husby

Mathis Nilsen Eira

Styremedlem

Styremedlem

På vegne av: Finnmarkseiendommen

På vegne av: Finnmarkseiendommen

Serienummer: UN:NO-9578-5997-4-388274

Serienummer: 9578-5999-4-1436467

IP: 185.180.xxx.xxx

IP: 85.113.xxx.xxx

2023-06-03 06:05:08 UTC

2023-06-04 13:28:48 UTC

Mathis Nilsen Eira

Styremedlem

Signaturene i dette dokumentet er juridisk bindende. Dokument signert med "Penneo™ - sikker digital signatur".

På vegne av: Finnmarkseiendommen

Serienummer: 9578-5997-4-182846

IP: 62.241.xxx.xxx

2023-06-04 11:31:35 UTC

Jo Inge Hesjevik

Styremedlem

De signerende parter sin identitet er registrert, og er listet nedenfor.

På vegne av: Finnmarkseiendommen

Serienummer: 9578-5999-4-1436467

IP: 85.113.xxx.xxx

2023-06-04 13:28:48 UTC

"Med min signatur bekrefter jeg alle datoer og innholdet i dette dokument."

På vegne av: Finnmarkseiendommen

Serienummer: 9578-5999-4-2658187

IP: 77.110.xxx.xxx

2023-06-20 08:39:51 UTC

Dokumentet er signert digitalt, med Penneo.com Alle digitale signatur-data i dokumentet er sikret og validert av den datamaskin-utregnede hash-verdien av det opprinnelige dokument. Dokumentet er låst og tids-stemplet med et sertifikat fra en betrodd tredjepart. All kryptografisk bevis er integrert i denne PDF, for fremtidig validering (hvis nødvendig).

Hvordan bekrefter at dette dokumentet er orginalen?

Dokumentet er beskyttet av ett Adobe CDS sertifikat. Når du åpner dokumentet i

Adobe Reader, skal du kunne se at dokumentet er sertifisert av Penneo esignature service <penneo@penneo.com> Dette garanterer at innholdet i dokumentet ikke har blitt endret.

Det er lett å kontrollere de kryptografiske beviser som er lokalisert inne i dokumentet, med Penneo validator - https://penneo.com/validator

"Med min signatur bekrefter jeg alle datoer og innholdet i dette dokument."

Josef Olli