Oppgaver
1
Oppgaver kapittel 11 1.1
a) Repeter definisjonen av samfunnsøkonomi, og finn andre eksempler på ulike typer av ressurser enn de som er nevnt i dette kapitlet. b) Gi eksempler på omforming av ressurser til goder som kan dekke menneskelige behov. c) Hva mener en med at menneskene etter manges mening har et «forvalteransvar»?
1.2
a) Hva er forskjellen på realøkonomiske og finansøkonomiske størrelser (realobjekter og finansobjekter)? b) Er banktjenester (de tjenester bankansatte yter publikum) et real- eller et finansobjekt?
1.3
a) Ta utgangspunkt i figur 1.1 og finn alternativkostnadene ved en utvidelse av antall enerom for eldre fra 6000 til 8000 og fra 10 000 til 12 000. b) Finn tilsvarende alternativkostnadene ved en utvidelse av standarden på operaen fra 1500 til 2000 mill. kr og fra 3000 til 3500 mill. kr.
1
I tillegg til de øvingsoppgavene som er gjengitt etter hvert kapittel, kan en ha følgende gjennomgangsoppgave som gjelder alle kapitler: «Lag en liste med omtale/definisjoner av alle begreper som er uthevet med farge i dette kapitlet.» Omtalen av sentrale begreper bakerst i boka kan brukes som kontroll, men prøv selv først!
107080 GRMAT Samfunnsoek. og oek. politikk for turbulente tider 170101_13.indd 9
22/06/2017 16:55
1.4
a) Etter at teknologiske og organisatoriske endringer har funnet sted, velger myndighetene med utgangspunkt i A i figur 1.2 å øke standard og størrelse på operaen til det som var maksimal verdi før de nevnte endringene fant sted. Hvilke konsekvenser vil dette ha for antall nye enerom for eldre sammenliknet med alternativet å bruke all ekstra produksjonskapasitet som endringene har medført, på bygging av enerom? b) Med utgangspunkt i situasjon A velger myndighetene etter politisk press å omprioritere slik at det skal bygges dobbelt så mange nye enerom for eldre. Hvilke konsekvenser får dette for operaen dersom teknologiske endringer som vist i figur 1.2 henholdsvis ikke finner sted og finner sted?
1.5
a) Er penger en ressurs i samfunnsøkonomisk forstand? b) Hvorfor er penger så viktig i en moderne økonomi?
1.6
a) Forklar hvorfor ressurser brukt til produksjon av halvfabrikata, real kapital eller eksportprodukter indirekte kan ha betydning for behovsdekningen i samfunnet. b) Gi eksempler på indirekte koblinger mellom ressurser og behov der de tre typer produkter nevnt i spørsmål a) inngår.
1.7
Petra Kaas har startet sine studier i samfunnsøkonomi, der denne boka blir brukt. Hun vet at faren er meget interessert i hennes studier, og skriver derfor et brev til ham der hun på bakgrunn av stoffet i kapittel 1 forklarer fagets innhold. I sitt svarbrev gir faren hennes imidlertid uttrykk for at han har store problemer med å forstå hva faget går ut på. Han gir spesielt uttrykk for at definisjonen på faget er for snever. «Det er da beviselig slik,» mener han, «at det meste av ressursene i samfunnet går til andre formål enn til å dekke behov. Hva med ressursbruk i forbindelse med produksjonen av aluminium og andre metaller som vi eksporterer til andre land, hva med bygging av fabrikkbygninger, flyplasser, produksjon av innpakningspapir, kraftfôr osv.? Dessuten: Hva med penger og andre fordringer? De kan da verken spises eller brukes som klær. Er det derfor slik å forstå at penge- og finansøkonomiske forhold faller utenfor rammen av faget?» Petra Kaas forstår at hun ikke har forklart faren godt nok hva kapittel 1 går ut på. Hun gjør et nytt forsøk, og forklarer spesielt de forhold som han nevner i sitt svarbrev. Hun prøver også å finne egne eksempler for å illustrere de sentrale poengene i framstillingen sin. Hvordan mener du hennes svarbrev bør se ut?
10
107080 GRMAT Samfunnsoek. og oek. politikk for turbulente tider 170101_13.indd 10
22/06/2017 16:55
2
Oppgaver kapittel 2 2.1
a) En bedrift som produserer stoler, har grensekostnader GK = 100 + 2X, og produserer 70 stoler pr. dag. Hvordan vil du som bedriftsrådgiver forklare bedriftsledelsen at den vil tjene på lavere produksjon hvis prisen er 180 kr pr. stol? Regn ut fortjenesten og maksimal fortjeneste i denne situasjonen når de faste kostnadene er 400 kr. b) Hvilket råd vil du gi dersom prisen i stedet er 300 kr? c) Sett at de faste kostnadene stiger til 800 kr pr. dag, mens prisen går ned og blir liggende i lengre tid på 160 kr. Hvilken innvirkning vil dette ha på bedriftens tilpasning? Hva om prisen blir liggende permanent på 140 kr i stedet?
2.2
Mor til Petra Kaas har arvet en bedrift etter sin onkel. Bedriften går dårlig, og hun har hørt av Petras far at deres datter har greie på økonomi. Selv om Petra ikke regner seg som noen ekspert, lover hun å hjelpe henne og ber derfor om opplysninger om kostnads- og markedsforhold for det produktet som framstilles. Produktet er en suvenir, «Tusseladden», som hun kan selge så mange hun vil av til en fast pris, 2000 kr pr. pakke på 100 enheter. Produksjonen er for tiden 26 pakker pr. dag. Moren har fått en konsulent til å kartlegge kostnadsforholdene. Han finner ut at de faste kostnadene er 18 500 kr pr. dag, og at grensekostnadene er gitt ved: GK = 100X, der X er antall pakker pr. dag. Konsulenten har hevdet overfor Petras mor at produksjonen er for stor og at en halvering ville hjelpe på lønnsomheten. Hva tror du Petra mener om dette rådet? Hvilket råd tror du hun vil gi, og hvordan kan Petra forklare sin mor at dette vil føre til bedre økonomisk resultat?
* 2.3
(Eksamensoppgave ved Høgskolen i Telemark (TDH) 1997) Betrakt en bedrift som har totalkostnadsfunksjonen TK = 9 + X2 der X er produksjonsmengden. a) Definer: faste kostnader, variable kostnader, grensekostnader og enhetskostnader. Finn tall/uttrykk for hvert kostnadsbegrep i det gitte eksempelet. b) Bestem den laveste produktprisen bedriften kan tåle i det lange løp. Tegn opp og illustrer. Ville du stoppe produksjonen dersom markedsprisen var, la oss si, 4? c) Bestem bedriftens tilbudskurve og markedet stilbudskurve dersom vi har to slike, identiske bedrifter. 11
107080 GRMAT Samfunnsoek. og oek. politikk for turbulente tider 170101_13.indd 11
22/06/2017 16:55
Oppgaver kapittel 3 3.1
a) Hva menes med en konsuments marginale betalingsvillighet? b) Hvorfor er det rimelig å anta at marginal betalingsvillighet for et gode er fallende med antall enheter som konsumeres av godet?
3.2
Vis ved hjelp av en figur av type figur 3.1, og ved utregninger med referanse til en slik figur, hvor stort konsumentoverskuddet for melk er når markedsprisen er henholdsvis 6 kr og 16 kr. For hvilken markedspris er konsumentoverskuddet maksimalt?
3.3
a) I en husholdning er betalingsvilligheten for 1 kg jordbærsyltetøy pr. år, når husholdningen ikke konsumerer noe jordbærsyltetøy fra før, 150 kr. Betalingsvilligheten avtar med 10 kr pr. kg for hvert nytt kilo som blir konsumert. Tegn opp i et diagram sammenhengen mellom marginal betalingsvillighet og antall kilo konsumert. Forklar hvorfor husholdningens etterspørselsfunksjon for jordbærsyltetøy faller sammen med dens marginale betalingsvillighet for samme gode. Hvor mye blir etterspurt dersom prisen er 50 kr pr. kg? b) Det kommer et nytt pålegg på markedet, Sjokomax, som gjør at marginal betalingsvillighet for jordbærsyltetøy blir redusert med 25 kr pr. kg uansett hvor mye husholdningen konsumerer. Hvordan påvirker dette etterspørselsfunksjonen for jordbærsyltetøy, og hvor mye blir nå etterspurt dersom prisen fortsatt er 50 kr pr. kg? c) I den nye situasjonen skjer det en økning i prisen på blåbærsyltetøy, slik at marginal betalingsvillighet for jordbærsyltetøy øker med 10 kr uansett hvor mange kilo husholdningen forbruker. Hvordan ser etterspørselsfunksjonen nå ut, og hvor stor er etterspørselen når prisen fortsatt er 50 kr pr. kg? d) Det offentlige skjerper inntektsskatten. Hvilke virkninger vil dette ha på beliggenheten av etterspørselsfunksjonen?
3.4
Petra Kaas har analysert sin behovsstruktur og funnet ut at hennes marginale betalingsvillighet for ekte geitost er gitt ved MB1 = 100 – 14,3X, der X er antall kilo pr. år. Hvor mange kilo vil Petra etterspørre pr. år dersom hun må betale 50 kr pr. kg? Grunngi svaret. Hvor stort omtrent er hennes konsument overskudd for geitost? Petra får en samboer, og han har en behovsstruktur som gjør at de tilsammen har en marginal betalingsvillighet for geitost gitt
12
107080 GRMAT Samfunnsoek. og oek. politikk for turbulente tider 170101_13.indd 12
22/06/2017 16:55
ved MB2 = 100 – 8,3X. Hvor mange kilo vil nå bli etterspurt dersom prisen fortsatt er 50 kr, og hvor stort er konsumentoverskuddet? 3.5
3
a) Ta utgangspunkt i eksemplet på etterpørselsfunksjon i figur 3.1 og regn ut elastisiteten ved en prisendring fra 5 til 4 kr og fra 15 til 14 kr pr. liter. b) Ta utgangspunkt i de tre etterspørselsfunksjonene i figur 3.3 og regn ut omtrent hvor stor etterspørselselastisiteten er i de tre situasjonene når prisen øker fra 11 kr til 13 kr.
13
107080 GRMAT Samfunnsoek. og oek. politikk for turbulente tider 170101_13.indd 13
22/06/2017 16:55
Oppgaver kapittel 4 4.1
a) Hvordan kan det ha seg at tilbud og etterspørsel til sammen avgjør prisen i et marked med mange små tilbydere og etterspørrere, når den enkelte bare i svært liten grad kan påvirke markedsprisen? b) Hvorfor er det rimelig å gå ut fra at prisen i markedet blir presset oppover hvis den er lavere enn likevektsprisen, og nedover hvis den er høyere enn likevektsprisen?
4.2
a) Gå ut fra en situasjon med skift i tilbudsfunksjonen som i figur 4.4. Hvordan blir virkningene dersom etterspørselen er prisuelastisk sammenliknet med en situasjon der den er priselastisk (dvs. at etterspørselsfunksjonen faller henholdsvis bratt og svakt, slik det er forklart i avsnitt 3.4)? b) Gå tilsvarende ut fra en situasjon med skift i etterspørselsfunksjonen som i figur 4.5. Hvordan blir virkningene dersom tilbudet er prisuelastisk sammenliknet med en situasjon der den er priselastisk (dvs. at tilbudsfunksjonen stiger henholdsvis bratt og svakt)?
4.3
a) Tilbudsfunksjonen i stolmarkedet i figur 4.13 kan skrives som p = 300X mens etterspørselsfunksjonen kan skrives som p = 4000 – 200X Regn ut likevektsløsningen i dette markedet. b) Finn konsumentoverskuddet, produsentoverskuddet og samfunns økonomisk overskudd.
4.4
a) Ta utgangspunkt i stolmarkedet i oppgave 4.3 og analyser de samfunns økonomiske virkningene av at det innføres en minstepris på 3000 kr. b) Analyser tilsvarende de samfunnsøkonomiske virkningene av en maksimalpris på 1500 kr. c) Hvilke likheter og forskjeller er det mellom de to situasjonene i a) og b)?
4.5
I et marked for oksekjøtt har en følgende tilbudsfunksjon: p = 50 + 0,1X og følgende etterspørselsfunksjon: p = 300 – 0,4X
14
107080 GRMAT Samfunnsoek. og oek. politikk for turbulente tider 170101_13.indd 14
22/06/2017 16:55
Det er på tide at politikerne blir seg sitt ansvar bevisst og aktivt går inn i det økonomiske livet for å erstatte de frie markedskrefters tilfeldige og brutale spill, det som har ført til så mange tragedier for folk. Frie markeder kan dessuten ikke tilgodese de ulike behov som gjør seg gjeldende i samfunnet. Det kan en bare få til ved bevisst politisk styring av alle deler av det økonomiske livet i samfunnet.
Det er sent på kvelden, og Petra ser med gru på utsiktene til en lang politisk krangel. Hun vil gjerne ha ro i leiligheten så hun kan gå og legge seg, for å være mest mulig uthvilt til forelesningene i samfunnsøkonomi neste dag. Hvordan kan hun bidra til å avrunde diskusjonen?
16
107080 GRMAT Samfunnsoek. og oek. politikk for turbulente tider 170101_13.indd 16
22/06/2017 16:55
Oppgaver kapittel 5 5.1
Regn ut de samfunnsøkonomiske virkningene av kartelldannelsen som er illustrert i figur 5.1.
5.2
I et marked for dører der det er mange små og uavhengige produsenter, er tilbuds- og etterspørselsfunksjonen gitt ved henholdsvis:
5
p = GK = MA = 200 + 2X og p = MB = 1000 – 2X der X er antall dører og de andre størrelsene som inngår, er definert på vanlig måte. a) Hvor stort omtrent er produsentoverskudd, konsumentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd i dette markedet? b) Produsentene danner kartell. Hvilke effektivitets- og fordelingsvirkninger har dette? 5.3
Myndighetene overveier ulike tiltak for å motvirke effektivitets- og fordelingsvirkningene av kartellet i oppgave 5.2. a) Ett av virkemidlene er maksimalpris. Hvor stor må denne maksimalprisen være for at en skal få effektiv ressursutnyttelse i samfunnsøkonomisk forstand? b) Som alternativ til maksimalpris overveier myndighetene en subsidie med et fast beløp pr. enhet. Denne vil altså redusere produsentenes grensekostnader tilsvarende. Hvor stor må denne subsidien være for at en skal oppnå effektiv ressursutnyttelse i samfunnsøkonomisk forstand?
5.4
Gå ut fra at vi har en bedrift med kostnader gitt ved TK = 9 + X2, der X er antall produserte enheter, noe som innebærer at GK = 2X. Etterspørselen rettet mot bedriften er gitt ved 10 – p der p er produksjonsprisen. a) Hvordan vil du tolke en slik etterspørselsfunksjon? Hva kan føre til skift i funksjonen? 17
107080 GRMAT Samfunnsoek. og oek. politikk for turbulente tider 170101_13.indd 17
22/06/2017 16:55
b) Regn ut og forklar bedriftens grenseinntekt. Hvor mye bør bedriften selge når målet er å maksimere salgsinntekten? c) Regn ut markedslikevekten når bedriften tar prisen som gitt. Hvorfor er dette markedsresultatet lite realistisk når vi bare har én bedrift i det aktuelle markedet? 5.5
(Eksamensoppgave ved Oslo Merkantile høyskole (OMH) 1996) Vi betrakter et marked for en konsumvare der markedsetterspørselen avhenger av varens pris, og der tilbudssiden består av et stort antall bedrifter med samme kostnadsstruktur. Gi en beskrivelse av markedslikevekten når: a) bedriftene opptrer uavhengig av hverandre som pristakere med overskuddsmaksimering som tilpasningsformål, og b) bedriftene opptrer under felles ledelse som overskuddsmaksimerende monopolist. c) Drøft for de to tilfellene a) og b) virkningen på markedspris og omsatt kvantum av henholdsvis: i) et skift mot venstre i etterspørselsfunksjonen ii) et skift mot venstre i grensekostnadene
5.6
(Eksamensoppgave ved OMH 1996) a) Gjør rede for prisdannelsen for en vare i et marked der både etterspørrere og tilbydere er pristakere. b) Hva kan årsakene være til at det skjer et skift i etterspørselen etter en vare? c) Hvilken virkning vil et skift ha for pris og omsatt kvantum for varen i markedet og for den enkelte konsument? d) Anta at tilbyderne i a) slår seg sammen og danner et monopol. Vis hvordan en monopolist kan ventes å tilpasse seg i varemarkedet. e) Sammenlikn prisdannelsen du fant i a), med den som vil finne sted dersom tilbyderne i stedet for å være pristakere er en monopolist. Drøft tilpasningen ved monopol sammenliknet med tilpasningen ved fullkommen konkurranse, dersom samfunnet ønsker høyest mulig samfunns økonomisk lønnsomhet (effektivitet).
5.7
(Eksamensoppgave ved OMH 1997) En produsent produserer et bestemt merke av en vare. Etterspørselsfunksjonen for vedkommende vare er gitt ved: p = 170 – 0,5X hvor p er markedsprisen og X er omsatt kvantum.
18
107080 GRMAT Samfunnsoek. og oek. politikk for turbulente tider 170101_13.indd 18
22/06/2017 16:55
Videre regner vi med at produsenten har følgende kostnadsfunksjon: TK = 4000 + 20X + 0,5X2 hvor TK er totale kostnader og X er produsert kvantum. Dette innebærer at GK = 20 + X. a) Hvor mye vil produsenten produsere, og til hvilken pris, hvis han ønsker å gjøre sin fortjeneste størst mulig? Hva blir fortjenesten? b) Myndighetene overveier å bruke en maksimalpris overfor denne produsenten for å sikre effektiv ressursutnyttelse. Hva må denne prisen i så fall bli, hvor mange enheter vil produsenten produsere, og hva blir fortjenesten? Hvordan kan en måle effektivitetsvirkningene og fordelingsvirkningene av et slikt offentlig tiltak? 5.8
5
I et marked for egg der det er mange små og uavhengige produsenter, er tilbudsfunksjonen gitt ved: p = GK = MA = 0,05X, der X er egg i antall tonn. Etterspørselsfunksjonen i markedet er gitt ved: p = MB = 20 – 0,03X a) Finn markedsløsningen. Finn også samfunnsøkonomisk overskudd samt dets sammensetning på produsent- og konsumentoverskudd. Produsentene danner kartell, og det viser seg da at det oppstår effektivitetsgevinster, slik at grensekostnadene (= marginale alternativkostnader) endres til: GK = MA = 0,01X b) Vis at kartelltilpasning i dette tilfellet ikke er til ulempe for konsumentene, og at samfunnet totalt sett tjener på kartellet. c) Hvilken tilpasning er best i dette tilfellet ut fra en samfunnsøkonomisk vurdering, og hvordan vil en slik tilpasning kunne oppnås?
5.9
Markedsføringsavdelingen hos en joggeskoprodusent har ved markeds analyser funnet at markedet for en bestemt type spesialsko kan deles i fem segmenter med følgende størrelse (målt med forventet etterspørsel) og betalingsvillighet:
19
107080 GRMAT Samfunnsoek. og oek. politikk for turbulente tider 170101_13.indd 19
22/06/2017 16:55
Gruppe 1
Etterspørsel 50
Marginal betalingsvillighet 1000 kr
2
75
500 "
3
75
200 "
4
100
100 "
5
200
25 "
Produksjonsavdelingen regner med faste kostnader på 60 000 kr i forbindelse med utviklingen av skotypen, og har beregnet at grensekostnadene er gitt ved: GK = 10 + 0,333X, der X er antall skopar. Som økonomisjef skal du ta stilling til følgende spørsmål: a) Bør bedriften satse på å framstille denne skotypen dersom den må operere som pristaker i markedet? b) Bør skotypen framstilles dersom bedriften foretar en fullstendig prisdiskriminering i markedet? Hvor mye blir i så fall omsatt, og hva blir fortjenesten til bedriften? 5.10
For å spe på studielånet og samboerens inntekter søker Petra Kaas et vikariat i Konkurransetilsynet. Konkurransedirektøren er imidlertid i tvil om hun kan nok markedsøkonomi til å gjøre jobben skikkelig. Hun får derfor en prøve tid, og får da i oppdrag å vurdere en søknad fra 100 små produsenter om å danne et salgskartell for votter. Vottemarkedets tilbudsfunksjon er gitt ved: p = GK = MA = 10 + 0,005X der X er antall vottepar i 1000, mens markedets etterspørselsfunksjon er gitt ved: p = MB = 20 – 0,005X Petra foretar en vurdering av de samfunnsøkonomiske virkningene av et eventuelt salgskartell. Hvordan tror du hennes vurdering ser ut? Petras utredning legges til grunn for et avslag på søknaden. Bedriftene klager på avslaget, og kan nå, som ny informasjon, dokumentere at det er en effektiviseringsgevinst ved kartelldannelsen som gjør at grensekostnadene blir 10 kr lavere pr. produsert enhet. Petra Kaas får saken på nytt. Innebærer den nye informasjonen at hun trolig kommer til en annen konklusjon? En kollega av Petra i Konkurransetilsynet hevder som sin personlige oppfatning at myndighetene burde sørge for at alle forutsetninger for fullkommen konkurranse ble oppfylt i alle markeder der dette i det hele tatt var mulig, og at en derfor konsekvent burde forby markedsformer som monopol og monopolitisk konkurranse. Tror du Petra uten videre er enig i dette?
20
107080 GRMAT Samfunnsoek. og oek. politikk for turbulente tider 170101_13.indd 20
22/06/2017 16:55
Oppgaver kapittel 6 6.1
6.2
a) Regn ut arbeidstakeroverskudd, arbeidsgiveroverskudd og samfunns økonomisk overskudd i det arbeidsmarkedet som er framstilt i figur 6.1. b) Diskuter effektivitets- og fordelingsvirkningene av kartelldannelsen som er framstilt i figur 6.2 ved de virkninger den får på samfunnsøkonomisk overskudd, arbeidstakeroverskudd og arbeidsgiveroverskudd.
6
Petras samboer er misfornøyd med sine inntekter som ansatt på frukt- og grønnsakmarkedet på Youngstorget. Han setter seg fore å kartlegge arbeidsmarkedsforholdene for leid arbeidskraft på torget, og finner at det er i alt 20 personer som er ansatt i salgsfirmaene. Etter en rask rundspørring blant sine kolleger finner han at den samlede tilbudsfunksjonen er som følger: w = 52 + 0,3T, der w er lønn pr. time og T er antall timer. En dag kommer en forsker fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning innom for å kjøpe paprika. Han forteller at instituttet nylig har gjennomført en analyse av salgsfirmaene på torget og bl.a. kartlagt deres etterspørsel etter leid arbeidskraft. De fant da at den var gitt ved w = 180 – 0,5T, der w er lønn pr. time og T er antall timer etterspurt pr. dag. Vanlig timelønn blant de ansatte på torget er 100 kr. Petras samboer lurer på om dette er likevektslønn i markedet, eller om det kan tenkes å være rom for lønnsøkning. Han er imidlertid ikke flink nok i markedsøkonomi til å gjennomføre en slik analyse selv. Petra må derfor hjelpe ham. Hvordan tror du hun gjør det, og hvordan tror du hun vil forklare at det ikke er rom for lønnsøkning uten at det skjer en endring av et eller annet slag i markedsforholdene? Mange av kundene på torget arbeider i nabolaget og har betydelig erfaring i arbeidsmarkedsspørsmål. En av dem gir hennes samboer det råd å danne fagforening. Han får med seg de andre 19, og sammen danner de «Youngstorgets frukt- og grønnsakselgeres fagforening». Han blir formann på tross av at han har vært i jobben i meget kort tid. Salgsfirmaene inngår en avtale med foreningen, og denne avtalen innebærer bl.a. at firmaene ikke får lov å ansette uorganiserte. Ved permisjoner og oppsigelser skal en bruke ansiennitetsprinsippet, slik at de som er ansatt sist, må gå først. Foreningen bruker nå sin makt som kartell i dette markedet. Hva skjer med lønnsnivået i denne situasjonen? Petras samboer er meget fornøyd med den virkning organiseringen har fått på lønnsnivået. Imidlertid får han snart beskjed om at salgsfirmaene ikke er interessert i å bruke så mye arbeidskraft som før. Hvor stor reduksjon i 21
107080 GRMAT Samfunnsoek. og oek. politikk for turbulente tider 170101_13.indd 21
22/06/2017 16:55