Del I
Beslutninger – hvor, hvordan, hvorfor og av hvem? «Beslutte» kommer fra det (middel)lavtyske «besluten», som egentlig betyr «ende, gjøre slutt, lukke av». Den som slår opp ordet i Store norske leksikon, finner følgende forklaring: «Beslutning, i vid forstand enhver avgjørelse som treffes av en domstol. I snevrere forstand såkalt simpel beslutning, dvs. en avgjørelse som verken er kjennelse eller dom.» I tillegg brukes ordet innen forretningsterminologi om administrative avgjørelser i forbindelse med drift av forretningen. En beslutning kan defineres som et valg mellom to eller flere alternativer. Etter hvert har denne siste definisjonen av begrepet blitt den vanligste, og snart kan hvem som helst betraktes som beslutningstaker. Når individer er beslutningstakere, tar de et oppgjør med seg selv. De avslutter tankegjennomgangen og sikter seg inn mot å handle i henhold til beslutningen (eller mot noe annet). Forskere likestiller vanligvis beslutning og valg. Folk som sier at de har truffet en beslutning, pleier å mene det samme: de markerer at de ikke bare har gjort noe, men at de har tenkt over saken og forstått at det er mulig å handle på forskjellige måter. Først etter det har de bestemt seg og valgt en av disse mulighetene. Altså først tenke nøye
11
del i beslutninger – hvor, hvordan, hvorfor og av hvem?
igjennom, så beslutte. Det gjelder enten de snakker om en bestemt beslutning eller tenker på beslutninger generelt, og uavhengig av om det gjelder beslutninger truffet av individer eller organisasjoner. Moderne mennesker forventes å være selvstendige individer som har både rett og plikt til selv å beslutte hvordan livet deres skal arte seg. Derfor ser de trolig seg selv som beslutningstakere i betydelig større grad enn menneskene fra tidligere generasjoner. Det er ikke lenger Gud, skjebnen eller tilfeldighetene som avgjør hvordan det går. Det bestemmer en selv. I hvert fall i den rike delen av verden har man også ofte gode muligheter til å velge blant flere alternativer. En må bestemme seg for hvordan en vil ha det – ta beslutninger. I organisasjoner er beslutninger en sentral, ofte avgjørende, aktivitet (Luhmann 2000, March og Simon 1958/1993). I stater, bedrifter og foreninger, men også i deler av slike organisasjoner, som myndigheter, datterselskaper eller avdelinger, finner man personer som har som sin viktigste arbeidsoppgave å treffe beslutninger. Deler av en organisasjon kan også ha spesialisert seg på beslutningstaking. Det gjelder for eksempel regjeringen, bystyret og generalforsamlinger i bedrifter og foreninger. Også i markedene er det viktig med beslutninger. Der velger individer og organisasjoner hvem de skal gjøre forretninger med, og hvilke varer eller tjenester disse forretningene skal omfatte. Når selgerne konkurrerer, må kjøperne velge blant lignende varer eller tjenester fra likeverdige leverandører. Men leverandørene kan profilere seg på forskjellige måter, slik at det blir vanskelig å sammenligne produktene deres. Det kan føre til at mennesker i markedsøkonomier føler at de presses til å ta altfor mange vanskelige beslutninger. Da den svenske staten ville at innbyggerne skulle velge mellom flere hundre pensjonsfond, tok rundt 30 prosent ingen beslutning i det hele tatt; de lot myndighetene bestemme hvordan pengene deres skulle plasseres (eller de tok en beslutning om å la myndighetene bestemme).
12
Når man tenker på at beslutninger generelt oppfattes som noe viktig, er det ikke overraskende at forskere innenfor flere samfunnsvitenskapelige disipliner interesserer seg for nettopp beslutninger. Psykologer studerer hvordan individer og grupper tar beslutninger, statsvitere studerer hvordan politiske beslutninger tas, og hvilken effekt de får, bedriftsøkonomer studerer hvordan og hvorfor organisasjoner tar beslutninger, og hvilken rolle beslutningene spiller i organisasjonens virksomhet. Beslutninger har blitt en så dominerende tankefigur at forskere og andre går ut fra at mennesker alltid har truffet beslutninger når de gjør (eller ikke gjør) noe. Men en slik antakelse er ikke særlig fruktbar når man skal analysere beslutningsprosesser. Hvis beslutninger og handlinger i det store og hele oppfattes som samme sak, blir beslutninger et ganske uinteressant tema. Hvorfor og hvordan mennesker treffer beslutninger, blir da det samme som å spørre hvorfor de handler som de gjør. For å besvare dette spørsmålet må man beskrive praktisk talt hele samfunnsvitenskapen. Vi ser i stedet beslutninger som en særskilt aktivitet, som så absolutt er vanlig, men som folk ikke holder på med bestandig. Mange handlinger gjennomføres uten at det er truffet en beslutning. Og ikke alle beslutninger fører til handling. Likevel treffer både individer og organisasjoner en rekke beslutninger – og nettopp derfor er beslutninger interessante! Derfor er det også viktig å prøve å forstå når og hvordan beslutninger tas, om de fører til handlinger eller ikke, og hvilke andre konsekvenser de kan få. Dette er spørsmål vi skal diskutere i denne boka. Vi presenterer et utvalg ideer og resultater som er grunnet på forskning rundt beslutninger og beslutningstaking. Dette er ideer og resultater vi synes er tankevekkende, og som vi tror at den som ønsker å forstå egne og andres beslutninger, trenger å kjenne til.
13
del i beslutninger – hvor, hvordan, hvorfor og av hvem?
Beslutninger, rutiner og institusjoner Folk handler ofte uten å ha tatt en beslutning først. De handler på refleks, for eksempel når de trekker hånden bort fra en varm kokeplate eller myser i sterkt solskinn. Men det finnes også andre situasjoner der beslutning ikke går foran handling. I Ivan Gontsjarovs roman Oblomov (1859/1973) har hovedpersonen, Iljá Iljítsj Oblomov, problemer med å komme seg ut av sengen. Selv om han har viktige oppgaver som venter, blir han for det meste liggende. Han klarer sjelden å beslutte seg for å stå opp. Dette er nok uvanlig atferd for en mann på trettito år – de fleste har fått rutiner som gjør at de ikke trenger å tenke så mye på hva de skal gjøre om morgenen. De trenger ikke ta beslutninger for å stå opp, spise frokost eller pusse tennene – de bare gjør det. Også i de fleste organisasjoner finnes det masser av rutiner som medlemmene i organisasjonen følger i situasjoner de har opplevd tidligere og kjenner igjen. De trenger ikke treffe noen beslutninger. I andre sammenhenger tar man ikke beslutninger, fordi man synes det man skal gjøre er en selvfølge. Oppdragelse og opplæring har til formål å lære barn og ungdom hva som betraktes som normal atferd i forskjellige situasjoner. Det gjelder hvordan mennesker tilpasser dagliglivet sitt til hverandre: hvordan man hilser, kjøper mat på supermarkedet eller oppfører seg på et universitet. Som voksne trenger man ikke tenke over hvordan man skal opptre – man trenger ikke ta beslutninger i alle situasjoner. Samfunnsvitere snakker om at folk handler i overensstemmelse med sine samfunnsmessige institusjoner (Jönsson mfl. 2011). Organisasjoner kan i mange situasjoner bygge på slike samfunnsmessige institusjoner. Et universitet trenger ikke å ta og å kommunisere beslutningen om at studentene skal sette seg på tilhørerplassene i forelesningssalen – det vet studentene allerede. Bedrifter kan gå ut fra at de personene de ansetter, kjenner til at det finnes ledere med rett til å bestemme.
14
Fire typer logikk
Institusjoner bidrar til forutsigbarhet. Man kan regne med at de fleste hilser på en bestemt måte, stiller seg i kø i matbutikken og vet hvor de skal sette seg i en forelesningssal. De vet at det finnes ledere i en bedrift. Uten institusjoner ville systemet i samfunnet være truet. Da måtte man konstant treffe beslutninger om hva man skulle gjøre, forskjellige personer ville treffe forskjellige beslutninger, og det ville være vanskelig for andre å forutse resultatet. Man måtte ha brukt urimelig mye tid på å forsøke å tolke og forstå hvordan andre resonnerer. Før hvert enkelt tilfelle av samarbeid og samordning måtte man ha gjennomført diskusjoner og truffet særskilte beslutninger. Derfor er det praktisk med institusjoner. Livet blir lettere når man ikke trenger å bruke all sin tid på beslutninger. Det gjelder både for individer og for organisasjoner.
Fire typer logikk Når man likevel treffer beslutninger – hvordan skjer det? De som treffer beslutninger, kan resonnere på forskjellig vis, ved bruk av forskjellige typer logikk. Vi skiller mellom fire slike logikktyper: konsekvenslogikk – der beslutningstakerne prøver å forestille seg hva som blir konsekvensene av at de velger å opptre på den ene eller den andre måten • passendelogikk – der beslutningstakerne tenker over hvilke reg ler som gjelder i den situasjonen de befinner seg i • imitasjon – der beslutningstakerne prøver å herme etter det andre har gjort eller det de selv har gjort tidligere • eksperimentering – der beslutningstakerne prøver å gjøre noe uten å tenke så mye, og i stedet satser på å vurdere resultatene i etterkant for å se om de bør fortsette som før eller prøve noe nytt •
15