Innhold Innledning ................................................................................................................. 11 DEL I INNLEDENDE TEMA .............................................................................................. 15 Kari Krüger Grasaas, Marit Sjursen og Jørn Stordalen Kapittel 1 Menneskesyn .......................................................................................................... 17 Humanistisk menneskesyn .................................................................................... 20 Helhetlig menneskesyn .......................................................................................... 22 Naturvitenskapelig menneskesyn ........................................................................ 24 Oppsummering ........................................................................................................ 25 Kapittel 2 Utviklingstrekk ved helse- og sosialarbeid ...................................................... 27 Helse- og sosialfagenes utvikling fra oldtiden til midten av 1900-tallet ....... 27 Fremvekst av flere helse- og sosialfag ................................................................. 29 Velferdsstatens utvikling ........................................................................................ 31 Velferdsteknologi ..................................................................................................... 34 Oppsummering ........................................................................................................ 36 Kapittel 3 Begrep og teorier i helse- og sosialfagene ....................................................... 37 Helse .......................................................................................................................... 37 Livskvalitet ................................................................................................................ 40 Omsorg ...................................................................................................................... 43 Funksjonsområder ................................................................................................... 45 Forebyggende og helsefremmende oppgaver ............................................. 46
5
104344 GRMAT Helsefagskolen 140201.indd 5
29.04.14 11:51
innhold
Behandling ......................................................................................................... 47 Lindrende oppgaver ......................................................................................... 47 Rehabiliterende og habiliterende oppgaver ................................................. 48 Teoriutvikling i helsefag .......................................................................................... 49 Teoriutvikling i sykepleie ................................................................................. 50 Oppsummering ........................................................................................................ 52 DEL II ETIKK ........................................................................................................................ 53 Marit Sjursen og Kari Krßger Grasaas Kapittel 4 Etikk ........................................................................................................................... 55 Yrkesetiske retningslinjer ....................................................................................... 59 Yrkesetikk, menneskerettigheter og lover ........................................................... 61 Oppsummering ........................................................................................................ 62 Kapittel 5 Verdier ....................................................................................................................... 64 Motstridende verdier i helse- og sosialvesenet ................................................. 68 Holdninger ................................................................................................................ 69 Oppsummering ........................................................................................................ 70 Kapittel 6 Etiske prinsipper ..................................................................................................... 73 Autonomiprinsippet ................................................................................................ 74 Brukermedvirkning .................................................................................................. 78 Velgjørenhetsprinsippet ......................................................................................... 80 Ikke-skadeprinsippet ............................................................................................... 82 Rettferdighetsprinsippet ........................................................................................ 84 Oppsummering ........................................................................................................ 86 Kapittel 7 Etiske teorier ........................................................................................................... 88 Pliktetikk .................................................................................................................... 89 Kritikk av pliktetikken ...................................................................................... 92 Konsekvensetikk ...................................................................................................... 92 Kritikk av konsekvensetikken ......................................................................... 95
6
104344 GRMAT Helsefagskolen 140201.indd 6
29.04.14 11:51
innhold
Omsorgsetikk ........................................................................................................... 95 Kritikk av omsorgsetikken .............................................................................. 98 Oppsummering ........................................................................................................ 98 Kapittel 8 Taushetsplikten ...................................................................................................... 100 Taushetsplikt ............................................................................................................. 102 Opplysningsrett og taushetsrett ........................................................................... 104 Opplysningsplikt og meldeplikt ............................................................................ 105 Oppsummering ........................................................................................................ 106 Kapittel 9 Forholdet mellom juss, etikk og skjønn ............................................................. 109 Juss ............................................................................................................................. 111 Etikk ............................................................................................................................ 112 Faglig skjønn ............................................................................................................. 113 Oppsummering ........................................................................................................ 114 Kapittel 10 Etiske dilemmaer og problemløsning ................................................................ 116 Kjennetegn på et etisk dilemma ........................................................................... 117 En problemløsningsmodell .................................................................................... 120 Oppsummering ........................................................................................................ 123 DEL III KOMMUNIKASJON ............................................................................................... 125 Jørn Stordalen Kapittel 11 Kommunikasjon ...................................................................................................... 127 Bruk av sanseapparatet .......................................................................................... 127 Bli kjent med pasienten/brukeren ........................................................................ 129 Hva er kommunikasjon? ......................................................................................... 131 Rammer for kommunikasjon ................................................................................. 132 Relasjoner .......................................................................................................... 132 Tid og rom ......................................................................................................... 133 Kultur og koder ................................................................................................. 134 Det fysiske miljøet ............................................................................................ 134
7
104344 GRMAT Helsefagskolen 140201.indd 7
29.04.14 11:51
innhold
Situasjon ............................................................................................................ 135 Etikk .................................................................................................................... 136 Persepsjon, fortolkning og vurdering ................................................................... 136 Oppsummering ........................................................................................................ 138 Kapittel 12 Kommunikasjonsprosessen ................................................................................. 140 Nonverbal kommunikasjon .................................................................................... 145 Verbal kommunikasjon ........................................................................................... 149 Aktiv lytting .............................................................................................................. 150 Dobbeltkommunikasjon ......................................................................................... 152 Oppsummering ........................................................................................................ 152 Kapittel 13 Tverrkulturell kommunikasjon ............................................................................ 154 Nonverbal kommunikasjon .................................................................................... 156 Verbal kommunikasjon ........................................................................................... 158 Tolk ............................................................................................................................. 160 Kommunikasjon mellom generasjoner ................................................................ 161 Oppsummering ........................................................................................................ 163 Kapittel 14 Roller ......................................................................................................................... 164 Hverdagslige roller .................................................................................................. 165 Helse- og sosialarbeiderrollen .............................................................................. 166 Pasient- eller brukerrollen ...................................................................................... 167 Pårørenderollen ........................................................................................................ 169 Oppsummering ........................................................................................................ 170 Kapittel 15 Samhandling ............................................................................................................ 171 Møte mellom mennesker ....................................................................................... 171 Åpenhet skaper trygghet og tillit .......................................................................... 173 Om å forstå «den andre» og skape et menneske-til-menneske-forhold ....... 174 Den andres livshistorie gir ham identitet ............................................................ 176 Helse- og sosialarbeideren må bruke seg selv i møtet med den andre ......... 179 Oppsummering ........................................................................................................ 180
8
104344 GRMAT Helsefagskolen 140201.indd 8
29.04.14 11:51
innhold
Kapittel 16 Noen kommunikasjonsteknikker ........................................................................ 182 Posisjon ...................................................................................................................... 182 Berøring ..................................................................................................................... 183 Lek .............................................................................................................................. 185 Humor ........................................................................................................................ 187 Oppsummering ........................................................................................................ 191 Kapittel 17 Kommunikasjon med pasienter med språkproblemer ................................... 193 Kommunikasjon med afasirammede ................................................................... 194 Minnearbeid (reminisens) ..................................................................................... 195 Validering .................................................................................................................. 196 Andre kommunikasjonsteknikker ......................................................................... 197 Oppsummering ........................................................................................................ 198 Kapittel 18 Kommunikasjon i arbeidsfellesskapet .............................................................. 199 Kommunikasjon i organisasjonen ......................................................................... 200 Kommunikasjon i mindre grupper ........................................................................ 201 Dokumentasjon – skriftlig og muntlig .......................................................... 202 Kommunikasjon mellom ulike helsenivåer ......................................................... 205 Oppsummering ........................................................................................................ 205 Kapittel 19 Konflikthåndtering ................................................................................................. 207 Oppsummering ........................................................................................................ 210 Kapittel 20 Veiledning ................................................................................................................ 212 Hva er veiledning? ................................................................................................... 213 Rammer for veiledning ........................................................................................... 214 Innhold og arbeidsområder ................................................................................... 215 Metoder i veiledning ............................................................................................... 216 Fortelling ............................................................................................................ 216 Spørsmål og speiling ........................................................................................ 216 Aktiv lytting ....................................................................................................... 216 Rollespill og fantasireiser ................................................................................ 217
9
104344 GRMAT Helsefagskolen 140201.indd 9
29.04.14 11:51
innhold
Logg, tegning og humor .................................................................................. 218 Trøst .................................................................................................................... 218 Veileders rolle ........................................................................................................... 219 Oppsummering ........................................................................................................ 220 Litteraturliste .......................................................................................................... 221 Stikkord ..................................................................................................................... 229
10
104344 GRMAT Helsefagskolen 140201.indd 10
29.04.14 11:51
Innledning Denne boka gir en grunnleggende innføring i etikk og kommunikasjon. Etikken handler om hvem vi er, hvordan vi er, hva vi tenker og gjør samt hvordan handlinger begrunnes. Kunnskapen om kommunikasjon er praktisk orientert. Gjennom måten å kommunisere på synliggjør vi holdninger, mulige fordommer, menneskesyn og verdier. Slik henger etikk og kommunikasjon sammen. Som elever og studenter begynner vi i utdanning med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger. Verdier, normer og holdninger kan variere fra person til person. Det kan også oppfatninger av mennesket, av lover og regler samt av hva det vil si å yte god pleie, omsorg og sosiale tjenester. Vi har ulike måter å kommunisere på, noen prater lite, andre prater mye, og noen er gode til å lytte. Noen er vant til å tåle konflikter, andre styrer unna det som har med konflikter å gjøre. Denne boka er delt i tre. I den første delen, om innledende tema, presenterer vi ulike menneskesyn og utdyper begreper som er mye brukt innen helse- og sosialsektoren, blant andre begrepene helse og livskvalitet. Videre beskrives sentrale oppgaver som helse- og sosialtjenesten har ansvar for å utføre, blant annet forebygging, behandling, lindring, rehabilitering og habilitering. Til sist tar denne første delen for seg utviklingen innen helseog sosialtjenesten og ser på dette i sammenheng med utviklingen av velferdsstaten. Bokas andre del handler om etikk. Hensikten er å øke vår etiske bevissthet i arbeidet med pasienter og brukere, så vel som i omgangen med kollegaer og andre mennesker generelt. Denne delen innledes med utdrag fra etiske retningslinjer for yrkesgruppene i Seksjon helse og sosial (Fagforbundet 2008). Et mål med denne delen er å øke kunnskapen og vår evne til refleksjon over praksis, slik at vi faglig og etisk kan begrunne 11
104344 GRMAT Helsefagskolen 140201.indd 11
29.04.14 11:51
innledning
synspunkter og handlinger. Hvert av kapitlene inneholder derfor eksempler som knytter den teoretiske kunnskapen til praksis. Vi påpeker verdier, prinsipper og etiske teorier, og vi beskriver en problemløsnings modell som hjelp til å drøfte etiske dilemmaer. Hvert kapittel avsluttes med arbeidsoppgaver. Å ha kunnskap om kropp, sykdom, sosiale forhold, rehabilitering, forebygging, metoder og behandling er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Utdanning og erfaringer skal også føre til bedret evne til kommunikasjon, innlevelse og situasjonsforståelse. Bokas tredje del handler om kommunikasjon. Her gir vi en teoretisk innføring i viktige temaer, praktiske eksempler, oppgaver og øvelser. Å arbeide med mennesker innebærer å være i en relasjon med den andre. I denne relasjonen er det av stor betydning å være bevisst på egen og andres verbale og nonverbale kommunikasjon. Fagkunnskaper vi besitter, men også regler og retningslinjer og vår evne til medmenneskelighet, er med på å styre hvordan vi kommuniserer. Viktige temaer i denne tredje delen er selve kommunikasjonsprosessen og rammene rundt denne. I utøving av alle yrker vil man oppleve at det noen ganger oppstår problemer. Konflikter og konfliktløsning er tatt opp som tema i denne delen av boka. Vi viser eksempler på konflikter som kan oppstå sammen med et redskap som kan bidra til å løse problemer. Betydningen av ulike roller og deres innvirkning på kommunikasjonen er behandlet i et eget kapittel. Tverrkulturell kommunikasjon er også et eget tema. Hensikten med eksemplene, oppgavene og øvelsene er å sette teoretisk kunnskap i sammenheng med leserens egne erfaringer. Dette vil kunne gi økt forståelse og bedre handlingsberedskap. Eksemplene er hentet fra arbeidsvirkeligheten, for eksempel helse- og omsorgstjenesten eller skolen og SFO. Mange av oppgavene egner seg for gruppearbeid. Denne andre utgaven av boka er gjennomrevidert. Nye lover samt utfordringer og endringer innen helse- og sosialtjenesten har bidratt til at noen kapitler er utvidet, mens andre er forkortet. I andre del er kapitlet som omhandlet lover i første utgave av boka tatt ut. I stedet viser vi til eget pensum om juss i helsetjenesten. I tredje del er det kommet inn et nytt kapittel om kommunikasjon med pasienter som har språkproblemer.
12
104344 GRMAT Helsefagskolen 140201.indd 12
29.04.14 11:51
innledning
Samhandlingsreformen, eller Stortingsmelding nr. 47 (2008–2009), og Stortingsmelding nr. 29, Morgendagens omsorg (2012–2013), representerer nye utfordringer for helse- og omsorgstjenesten. Disse omtales i denne nye utgaven. Kristiansand, januar 2014 Kari Krüger Grasaas, Marit Sjursen og Jørn Stordalen
13
104344 GRMAT Helsefagskolen 140201.indd 13
29.04.14 11:51
104344 GRMAT Helsefagskolen 140201.indd 14
29.04.14 11:51
[start del]
DEL I INNLEDENDE TEMA Kari Krüger Grasaas, Marit Sjursen og Jørn Stordalen
104344 GRMAT Helsefagskolen 140201.indd 15
29.04.14 11:51
104344 GRMAT Helsefagskolen 140201.indd 16
29.04.14 11:51
Kapittel 1
Menneskesyn «Alle innbyggere har rett til likeverdige tjenester av god kvalitet, uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønn, funksjonshemming, diagnose, seksuell legning, livssyn, tro, bosted og økonomi.» (Etiske retningslinjer for yrkesgruppene i Seksjon helse og sosial, 2008)
Menneskesyn sier noe om hvordan vi ser på mennesket. Hensikten med dette kapitlet er kort å presentere det humanistiske, helhetlige og natur vitenskapelige menneskesyn. Menneskesyn er et grunnleggende verdisyn vi har tilegnet oss gjennom livet og som blir synliggjort både i våre holdninger og handlinger (Odland 2012). Med andre ord i det vi er, tenker, sier og gjør. Menneskesynet vårt påvirker både forståelsen av og synet på sykdom, behandling og omsorg. Det påvirker også vår oppfatning av hva som er et menneskeverdig liv. Hvilket syn vi har på mennesket er med på å prege hvordan vi omtaler og behandler det enkelte menneske eller grupper av mennesker, både privat og i utøvelse av yrket. I helse- og sosialsektoren finner vi en gjenspeiling av menneskesynet blant annet i de etiske retningslinjene. Sitatet ovenfor viser for eksempel til at vi skal utøve omsorg ut fra verdien likeverd. På denne måten blir menneskesynet også nært knyttet til etikk, som blant annet handler om hva som er godt, hva som er rett, og hva som er galt (se del II, Etikk). I Stortingsmelding nr. 26 (1999–2000), om verdier for den norske helse tjenesten, står det følgende: Menneskesynet er ein del av det tolkingsgrunnlaget ein byggjer på når ein skal gjere seg opp meiningar om dei vilkåra mennesket lever under. Menneskesynet
17
104344 GRMAT Helsefagskolen 140201.indd 17
29.04.14 11:51
kapittel 1
gjev til kjenne synspunkt på kva eit menneske er ut frå oppfatningar og kunnskap frå religiøst eller ideologisk perspektiv, allmenne røynsler og vitskapleg grunngjeven kunnskap om mennesket. Menneskesynet byggjer såleis for ein stor del på kulturelle føresetnader. Desse vil kunne variere frå tid til tid og frå stad til stad. … Menneskesynet gjev uttrykk for kva ein meiner at eit menneske er, altså om kva som er det eigentleg menneskelege (Stortingsmelding nr. 26:1 kap. 4).
Mennesket og menneskeverdet kan oppfattes på forskjellige måter, noe som har sammenheng med at ulike kulturer og religioner kan representere forskjellige menneskesyn. I den vestlige kultur er det to tradisjoner som spesielt har preget synet på mennesket. Den ene er tradisjonen fra den antikke greske filosofien. De greske filosofer var opptatt av hva som gir mennesket det gode liv. Filosofen Sokrates (470–399 f.Kr.) søkte å få den enkelte til å tenke gjennom hvem de er og hvordan de kan utvikle seg som mennesker. Gjennom samtaler ville Sokrates få fram innsikt som tydeliggjorde hva enkeltmennesket ønsket å stå for i møte med andre (Henriksen 2005: 4–15). Den andre tradisjonen er den jødisk-kristne, som både representerer en religion og en kulturarv. Denne tradisjonen er opptatt av hvordan vi som mennesker møter andre, hvordan vi forholder oss til vår neste eller til Gud. Den jødisk-kristne tradisjon har, på samme måte som den gresk-filosofiske tradisjonen, betydd mye for den vestlige kultur (Henriksen 2005: 57).
Refleksjon På en psykiatrisk avdeling er det innlagt en pasient. Han er asylsøker og har foreløpig midlertidig oppholdstillatelse i Norge. Han har gått på norskkurs, og han forstår og snakker noe norsk. Bakgrunnen for innleggelsen er angst, uro og forestillinger om forfølgelse og tortur. I avdelingen han er innlagt, er det bestemt at det skal være ro mellom kl. 16.00 og 17.00 slik at pasientene får hvile middag. Denne pasienten har ikke behov for å hvile middag. Når de andre pasientene forlater dagligstua for å hvile, blir pasienten urolig og verbalt støyende. Han snakker sitt morsmål og ingen forstår hva han sier.
18
104344 GRMAT Helsefagskolen 140201.indd 18
29.04.14 11:51
menneskesyn
Helsearbeider Grete får roet pasienten ved å snakke tydelig og langsomt med korte enkle setninger. Hun tar pasienten med seg på rommet hans og blir der sammen med pasienten til han føler seg helt rolig. Helsearbeider Ole hisser seg opp og møter uroen med krav om at pasienten må snakke norsk og ikke lage støy fordi han forstyrrer de andre. Han sier også: «Selv om du kan opptre slik i andre sammenhenger, så er det altså ikke tillatt her.» Vurder Gretes og Oles håndtering av situasjonen ut fra synet på mennesket som fremkommer i etiske retningslinjer innledningsvis i kapitlet.
Gjennom hele livet påvirkes vi av våre relasjoner til andre mennesker. De tradisjoner og den kultur vi har vokst opp i, samt de verdier og holdninger som betydningsfulle andre personer har, er med på å prege oss. De ulike menneskesynene vektlegger derfor hvordan vi forholder oss til og møter hverandre. Vi har valgt å belyse tre menneskesyn som er sentrale i helse- og sosialsektoren. Figuren under skisserer de tre menneskesynene:
Figur 1
Humanistisk menneskesyn
Naturvitenskapelig menneskesyn
Helhetlig menneskesyn
Figur 1.1 Menneskesyn
19
104344 GRMAT Helsefagskolen 140201.indd 19
29.04.14 11:51
kapittel 1
Humanistisk menneskesyn Utsagn: «Jeg vil bli helsearbeider fordi jeg ønsker å jobbe med mennesker som er hjelpetrengende uansett hva som feiler dem.»
I den gresk-filosofiske tradisjonen finner vi det humanistiske menneskesyn. Ifølge Henriksen (2005) kan Sokrates sies å være den første humanist. Han vektla fornuften, og mente at mennesket hadde mulighet til å få innsikt i det gode. Når vi vet hva som er det gode, vil vi også gjøre det som er riktig, ifølge Sokrates. I helse- og sosialsektoren utgjør det humanistiske menneskesynet en grunnleggende verdi. Det ligger i ordet humanisme at mennesket står i sentrum. Å ha humanisme som ideal vil si at man bestreber seg på å gjøre det som er godt og å arbeide til det beste for mennesket. Humanismen står altså for et menneskesyn som bygger på at mennesket er et fornuftsvesen med vilje og frihet til å velge, og med en evne til å realisere det gode (Odland 2012). Det humanistiske menneskesynet blir sett på som optimistisk. Det innebærer et ønske om stadig bedre vilkår for mennesket, gjennom for eksempel opplysning og frigjøring. Betegnelsen optimistisk viser til menneskets grunnleggende vilje til å gjøre det gode. Videre viser det en tro på at mennesket har muligheter til vekst og utvikling (Odland 2012). Dette er noe som kan utnyttes i pasientkontakt ved å vise til muligheter for å mestre og utvikle seg på tross av sykdom eller skade. I det humanistiske menneskesyn finner vi en vektlegging av menneskets subjektive opplevelser og dets tanker om behandling og omsorg. I yrkesut øvelse betyr det blant annet økt fokus på samarbeid med pasienten, brukermedvirkning og medbestemmelse. Mennesket kan gjøre valg og styre seg selv gjennom å være målrettet, ha planer og foreta valg av handlinger. Mennesket har frihet, og den friheten synliggjør hva mennesket gjør i ulike situasjoner. En viktig side ved å ha frihet, er ansvar. Mennesket har fornuft og innsikt og slik sett ansvar for å forvalte livet på riktig måte. Dette ansvaret er rettet mot medmennesker så vel som mot en selv (Kristoffersen og Nortvedt 2012). 20
104344 GRMAT Helsefagskolen 140201.indd 20
29.04.14 11:51
menneskesyn
Refleksjon Påvirker det vår behandling eller omsorg at pasienten/brukeren gjennom usunn livsførsel har pådratt seg sykdom? Vurder i lys av følgende: Det er brei semje i vår kultur om at menneskeverdet er ukrenkjeleg. Dette er eit samlande syn i den europeiske tradisjonen. Menneskeverdet er til stades i kraft av at ein er menneske, og ikkje ut frå kva ein har gjort seg fortent til. Det ukrenkjelege menneskeverdet gjev støtte til ei prioritering av dei som til ei kvar tid er mellom dei svakaste. Når ein legg dette prinsippet til grunn, må ein også sikre at det ved utforming og tildeling av helsetenester ikkje blir lagt avgjerande vekt på vurderingar av skuld for eigen sjukdom (Stortingsmelding nr. 26:1, kap. 4).
De humanistiske idealer finner vi igjen i Verdenserklæringen om menneskerettigheter (1948) og etiske retningslinjer. I etiske retningslinjer for yrkesgruppene i Seksjon helse og sosial (Fagforbundet 2008) står det at mennesket har like stor verdi «uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønn, funksjonshemming, diagnose, seksuell legning, livssyn, tro, bosted og økonomi». Overført til pleie- og omsorgsarbeid innebærer det at vi skal yte hjelp og vise respekt for mennesker i alle aldre, uansett hvem de er og hva slags helsetilstand de er i. Vårt arbeid skal synliggjøre at alle mennesker har krav på respekt, verdighet og på å bli rettferdig behandlet. Det finnes en rekke internasjonale erklæringer om menneskerettigheter, men den vi nok oftest tenker på er Verdenserklæringen om menneskerettighetene. Her finner vi grunnleggende rettigheter som gjelder for alle mennesker. Retten til liv, frihet fra tortur, ytringsfrihet, stemmerett, rettssikkerhet og religionsfrihet blir ofte nevnt som noen av de mest sentrale rettighetene. En annen kategori rettigheter er retten til medbestemmelse, arbeid, mat, helse, bolig og utdanning. Det er den enkelte stat som forplikter seg til å behandle eller beskytte individene på en bestemt måte (Høstmælingen 2012). Noen av verdiene vi finner i menneskerettighetene gjenspeiles i etiske retningslinjer. Likedan finner vi i menneskerettighetene en vektlegging av frihet, av menneskeverdet og menneskets unike stilling i universet, slik som vi også finner i det humanistiske menneskesynet. 21
104344 GRMAT Helsefagskolen 140201.indd 21
29.04.14 11:51
kapittel 1
I innledningen til menneskerettighetene heter det blant annet at «anerkjennelsen av menneskeverd, og like og umistelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten, er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden». Videre heter det i de tre første artiklene i erklæringen: Artikkel 1: Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. Artikkel 2: Enhver har krav på alle de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f.eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende, eller på annen måte har begrenset suverenitet. Artikkel 3: Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.
Helhetlig menneskesyn Utsagn: «Å være omsorgsarbeider handler for meg om å hjelpe pasienter med alt som innvirker på sykdom, ikke bare selve sykdommen, men ulike reaksjoner på det å være syk.»
Vi sier gjerne at mennesket består av fire dimensjoner: den fysiske, psykiske, sosiale og åndelige. Menneskets fysiske dimensjon er kroppen, 22
104344 GRMAT Helsefagskolen 140201.indd 22
29.04.14 11:51
menneskesyn
kroppsdeler, organer, celler og vev. Den psykiske dimensjon omhandler vår personlighet og selvoppfatning, våre følelser og reaksjonsmåter. Den sosiale dimensjon er knyttet til vår omgang med andre, for eksempel familie, venner, arbeidskollegaer og pasienter. Menneskets åndelige dimensjon handler om bevissthet om en selv, ens innerste vesen, og kan dreie seg om forholdet til andre. Denne dimensjonen er forbundet med valg av verdier, livssyn, tro og religion. Den åndelige dimensjonen blir også betraktet som et menneskes forhold til ulike kunstarter og estetikk (Odland 2012). De fire dimensjonene danner en helhet og påvirker hverandre. Vi har gjerne en noe uklar oppfatning av hva det vil si å være helhetlig. Et lårhalsbrudd er isolert sett en skade på menneskets fysiske dimensjon, men innvirker også på helheten Skaden påvirker den psykiske dimensjonen gjennom måten vi reagerer på. Det kan være med utrygghet, krise eller sinne. Skaden har videre innvirkning på den sosiale dimensjonen ved at vi i en periode kan bli hindret i vår kontakt med dem vi til vanlig omgås. Innvirkningen på den åndelige dimensjonen kan være at vi søker etter en mening med sykdom og skade, og har håp om snarlig bedring. Eksemplet viser at vi ved skader, som for eksempel et lårhalsbrudd, ikke bare skal fokusere på årsak, diagnostisering og behandling. Det er sentralt i helse- og sosialarbeid at vi kjenner pasienten/brukeren, og at han blir tatt på alvor som en hel person og ikke bare ut fra sykdom og problemer. Vi må derfor se skaden i lys av hele mennesket. Videre er mennesket ikke et objekt, men, på samme måte som i det humanistiske menneskesyn, et
Figur 1
Helhetlig menneskesyn Fysisk dimensjon Kroppen, kroppsdeler, organer, vev, celler, skjelett, muskler osv.
Psykisk dimensjon Personlighet, selvbilde, følelser, reaksjonsmønster m.m.
Sosial dimensjon Samhandling med andre, reaksjoner til venner og familie, vennskap
Åndelig dimensjon Selvrealisering, drømmer, kjærlighet, meningssøken, estetikk
Figur 1.2 Helhetlig menneskesyn
23
104344 GRMAT Helsefagskolen 140201.indd 23
29.04.14 11:51
kapittel 1
selvstendig subjekt med frihet, vilje og fornuft. Slik overlappes det humanistiske og helhetlige menneskesyn på flere områder, ved at humanismen også ser på mennesket ut fra en helhet og ikke ut fra enkeltdeler. I en likeverdig relasjon foregår kontakt og omsorg i et jeg–du-forhold. Filosofen Martin Buber (1992) viser til at det er tre måter å erfare et menneske på. Det er å betrakte, utforske og komme-inn-til. I betraktning og utforskning gjør vi den andre til et objekt og vurderer det. Når det gjelder å komme-inn-til, er begge parter subjekter. Tilrettelegging og utføring av god omsorg er avhengig av samarbeid mellom oss og pasienten/brukeren som likeverdige personer, som to subjekter. Som helse- og sosialarbeidere besitter vi kunnskap som pasienten/brukeren trenger. Samtidig har vi bruk for den hjelpetrengendes egen forståelse, opplevelser og erfaringer for å kunne tilrettelegge for riktige og gode handlinger.
Naturvitenskapelig menneskesyn Utsagn: «Kan du gå til diabetesen i 2-sengen på rom 10 med medisinen?»
I det naturvitenskapelige menneskesyn ses mennesket på som en komplisert maskin, der alle deler griper inn i hverandre og utgjør en sammenheng. Et slikt menneskesyn innebærer tro på at kropp og sinn fungerer etter mekaniske lovmessigheter med forklaringer fra fag som fysikk, kjemi og biologi. Enkeltdelene viser til legemsdeler, organer, muskler, vev, celler og molekyler, som hver for seg blir viet oppmerksomhet (Odland 2012). En slik betraktning av mennesket omtales også som reduksjonisme. Et eksempel kan være at sykdom og lidelse blir sett på som «maskinfeil» uten at psykiske eller sosiale forhold får en avgjørende plass i en vurdering. Når noe svikter, må man reparere. Når sykdom og lidelse blir sett på som «maskinfeil», kan pasienten bli overlatt til helsepersonellets avgjørelser og kanskje fratatt ansvar for seg selv. I en slik situasjon blir gjerne forholdet mellom helseog sosialarbeideren og pasienten/brukeren et jeg–det-forhold (se del III, 24
104344 GRMAT Helsefagskolen 140201.indd 24
29.04.14 11:51
menneskesyn
Kommunikasjon). «Menneskesynet i naturvitenskapen ser mennesket som en gjenstand med en bestemt fysiologi, kroppslighet og driftsutrustning» (Johannessen m.fl. 2007: 29). Ut fra sitatet ser vi at mennesket betraktes som et objekt. I et jeg–det-forhold er det mindre nærhet, og den ene av partene ser eller studerer den andre som et objekt og planlegger og vurderer for vedkommende (Buber 1992). Våre sykehus er inndelt etter menneskets organer ved at vi for eksempel har separate avdelinger for hjerte, nyrer, lunger, øye, øre og så videre. Her avspeiles det at menneskekroppen reduseres til deler som hver for seg får oppmerksomhet. Mulige ulemper ved en slik inndeling er at mennesket kan bli betraktet ut fra en diagnose, og helheten forsvinner. Risikoen er at de som skal hjelpe pasienten besitter ekspertkunnskap og muligens bare ser sykdommen, og ikke hele mennesket.
Oppsummering I dette kapitlet har vi belyst tre forskjellige menneskesyn. I det humanistiske menneskesynet er det sentralt at mennesket har vilje og fornuft og kan styre sine valg og handlinger. Videre er tanken om likeverd sentral samt ideen om at mennesket er et selvstendig subjekt. Et helhetlig menneskesyn er nært beslektet med humanismen og synliggjør at mennesket består av fire dimensjoner: den fysiske, psykiske, sosiale og åndelige. Dimensjonene danner en helhet og påvirker hverandre. I møte med den hjelpetrengende er det vesentlig å forstå sykdom og problemer ikke alene ut fra en diagnose, men ut fra hvordan hele mennesket blir påvirket av situasjonen. I et naturvitenskapelig menneskesyn blir sykdom og problemer sett på som enkeltdeler, eller «feil i maskineriet», og behandlet isolert. Det innebærer en tro på at mennesket med kropp og sinn fungerer etter mekaniske lovmessigheter med forklaringer fra fag som fysikk, kjemi og biologi. Mennesket blir da i et naturvitenskapelig behandlet som et objekt.
25
104344 GRMAT Helsefagskolen 140201.indd 25
29.04.14 11:51
kapittel 1
Arbeidsoppgaver 1. En eldre mann på 90 år ligger på enerom. Han er inntørret, har pusteproblemer og synes å ligge på dødsleiet. På rommet sitter to døtre som har vært der hele natten. De har fått beskjed om at faren ikke har lenge igjen å leve. På morgenen kommer personell fra laboratoriet og skal ta blodprøver av mannen. Døtrene stiller spørsmål ved nødvendigheten av prøvene, og synes sykehuset plager han med unødig stikking. De mener pasienten blir behandlet respektløst og uverdig. Videre sier de at faren er forberedt på å dø, og at han ikke ønsket mer behandling. Bioingeniøren sier at det ikke er hun som bestemmer hvilke prøver som skal tas. Både døtrene og helsearbeideren, som er sammen med pasienten, reagerer på at det skal tas blodprøve av pasienten. a. Diskuter eksemplet med utgangspunkt i ulike menneskesyn. b. Hva innebærer det å nekte å ta en prøve? c. Hvordan vil du som helsearbeider reagere i en slik situasjon? d. Har pårørende krav på å være med på en diskusjon om hvilke undersøkelser og blodprøver som er nødvendige å ta? 2. Les de tre første artiklene fra menneskerettighetserklæringen (presentert i kapitlet), og reflekter over dem i lys av et humanistisk menneskesyn.
26
104344 GRMAT Helsefagskolen 140201.indd 26
29.04.14 11:51