2 Trafikken Grunnregelen 19 (TG) Interessemotsetninger i trafikken
22
(TG)
Trafikksikkerhet
26
(TG)
17
Ordet trafikk kan brukes i mange sammenhenger. «I dag var det mye trafikk», eller «trafikken er farlig», er vanlige uttrykk som brukes om aktiviteten på veiene. Trafikk brukes også for å beskrive aktiviteten i andre typer transport, som for eksempel i lufta, på sjøen og på jernbanen. Trafikken er et resultat av at vi trenger å transportere mennesker og varer. Vi reiser til og fra jobben, skolen, trening eller andre fritidsaktiviteter. Vi henter og bringer i barnehagen, kjører til møter eller for å besøke venner og familie. Mye av denne transporten foregår med personbil. Mange steder er det mulig å forflytte seg med andre transportmidler. Buss, tog eller sykkel er gode alternativer for mange, mens for andre er bilen eneste mulighet.
Veien deles av mange forskjellige brukere
18
En stor del av varetransporten foregår også på veiene. Lastebiler som transporterer drivstoff, byggevarer, matvarer, klær, møbler og annet utstyr, er en nødvendig del av veitrafikken. Veien er en arena som skal deles av mange forskjellige brukere. Gående, syklister, mopedister og motorsyklister deler veien med bussjåfører og tungbilførere. Dette gjør trafikken til et krevende system. Yrkessjåfører og private bruker samme asfaltstykke. Myke og mer beskyttede trafikanter ferdes sammen med bare noen centimeters klaring.
2 Trafikken
Grunnregelen Alle som bruker veien, må følge et sett av lover og regler for å hindre at det oppstår kaos og farlige situasjoner. I vegtrafikkloven er det gitt en hovedregel eller grunnregel som beskriver hvordan trafikantene skal oppføre seg. Dette er vegtrafikkloven § 3:
Lover og regler hindrer kaos og farlige situasjoner.
Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade, og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Trafikanter skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved veien. Denne hovedregelen peker på hensynet til medmennesker og kan sikkert settes i sammenheng med det mange kulturer kaller «den gylne leveregel»: Vær mot andre som du vil at de skal være mot deg. Når det skjer ulykker i trafikken, er det ofte fordi trafikantene bryter vegtrafikkloven § 3. De tre viktigste ordene i denne paragrafen er hensynsfull, aktpågivende og varsom. Hensynsfull betyr å vise hensyn til andre i trafikken. Da viser du respekt for andre og aksepterer at andre gjør feil eller har andre motiver enn deg selv.
Hensynsfull betyr å vise hensyn til andre i trafikken.
Du er hensynsfull når du •
slipper frem en som venter, selv om du ikke har vikeplikt
•
lager minst mulig støy når andre forsøker å sove
•
unngår å sprute vann på fotgjengere i regnvær
Aktpågivende betyr å være oppmerksom. Å være oppmerksom handler om å se seg for, og å holde fokus på kjøringen.
Aktpågivende betyr å være oppmerksom
Du er aktpågivende når du •
har fokus på trafikken og ikke på mobilsamtalen
•
ser langt frem for å planlegge kjøringen
•
ser etter hindringer og hendelser som er viktige for kjøringen
2 Trafikken
19
Varsom betyr å være forsiktig.
Varsom betyr å være forsiktig. Å være forsiktig dreier seg om å kjøre med riktig fart i alle situasjoner. Du er varsom når du •
senker farten i nærheten av skolebarn
•
tilpasser farten etter føreforholdene
•
ikke holder høyere fart enn at du kan stoppe på den strekningen du har oversikt over
Trafikksystemet Det er vanlig å se på trafikken som et system av fire deler: • trafikkstyring • veien • kjøretøyet • trafikanten
§
Trafikkstyring
Trafikanten Kjøretøyet
Veien
De fire delene i trafikksystemet
20
2 Trafikken
Trafikkstyring er lover og regler. Myndighetene lager reglene og passer på at reglene følges. Reglene er til for å forhindre kaos, og gjør det mindre farlig å ferdes i trafikken. Opplæring av trafikantene er også en del av trafikkstyringen.
Regler og opplæring er trafikkstyring.
Veien er den delen av systemet som trafikantene ferdes på. Denne delen består blant annet av kjørebanen, fortau, gang- og sykkelveier, veioppmerking, lyssignaler og skilting. Kjøretøyet er den delen av systemet som er i bevegelse på veien. Biler, busser, mopeder, motorsykler og sykler er eksempler på noe av det som forflytter seg i trafikksystemet. Trafikanten er den menneskelige delen av systemet. Hvordan du som menneske velger å oppføre deg i trafikken, har stor betydning for din egen og andres sikkerhet. I trafikksystemet har du ulike roller, du tilhører en trafikantgruppe. Du kan være gående, syklist, mopedist, motorsyklist eller bilfører. Trafikksystemet brukes ofte for å forklare hvorfor det skjer ulykker. På denne måten kan systemet også brukes til å gjøre forbedringer slik at ulykker kan forebygges. Ulykkene har nesten aldri bare én enkelt årsak. Vi snakker om årsakssammenhenger og medvirkende faktorer i ulykker. Med dette mener vi at alle delene i trafikksystemet virker inn på ulykkene. I en ulykke kan vi tenke oss en rekke faktorer som direkte eller indirekte førte til det som skjedde: 1.
Trafikanten hadde for lite opplæring, eller regelverket var uklart eller vanskelig.
2.
Det var manglende skilting eller vanskelige kjøreforhold.
3.
Det var feil på bremser, slitte dekk eller feil på hjulopphenget.
4.
Det var menneskelig feilhandling, som for eksempel uoppmerksomhet eller for høy fart.
2 Trafikken
Alle delene i trafikksystemet virker inn på ulykkene.
21
Interessemotsetninger i trafikken Sett deg inn i andres situasjon.
Bilførere kjefter på syklister, og syklister kjefter på bilførere. Tungbilførere er oppgitt over dem som kjører personbil. Mange mener at motorsyklister er farlige for seg selv og andre. Debatten raser i avisene, men hvor mye av det som blir sagt er egentlig sant? Det handler om å sette seg inn i andres situasjon, om å ta andres perspektiv. Det finnes mennesker som ikke tar hensyn til andre, eller som ikke bryr seg om at noe er farlig. De fleste er nok ikke i denne gruppen. Å ta andres perspektiv krever at du vet litt om hvilke utfordringer andre har i trafikken.
Tohjulinger og store kjøretøy
Hvis syklisten skal rett frem og bruker gang- og sykkelvei, får syklisten vikeplikt når bilen svinger til høyre. Bruker syklisten sykkelfelt, får bilføreren vikeplikt.
22
Som tohjulinger i trafikken regner vi sykler, mopeder og motorsykler. De som kjører tohjuling, har mange fordeler i trafikken fordi de bruker mindre plass enn bilen. Ulempen er at de er vanskeligere å få øye på, og at de kan komme overraskende på bilføreren. De som sykler, er kjørende og må følge trafikkreglene for kjørende. Syklister kan bruke fortau hvis de tar tilstrekkelig hensyn til de
2 Trafikken
gående. Det er også tillatt å sykle i gangfelt, men da må sykkelen trilles hvis bilføreren skal få vikeplikt. Det er uansett enklest å slippe syklisten over, da sparer begge tid. Når en syklist forlater gang- og sykkelvei, har han vikeplikt for dem som befinner seg i kjørebanen.
Vær spesielt oppmerksom på tohjulingene.
Mange barn bruker sykkel i trafikken. De er ikke alltid modne nok til å vurdere sin egen sikkerhet. Ikke alle barn får sykkelopplæring, så du kan ikke regne med at de behersker trafikken. Mopedister og motorsyklister skal følge de samme reglene som bilførere. Forskjellen på disse to gruppene ligger i opplæringen og at de oppnår ulik fart. Mopeden kan gå maksimalt 45 km/t. Dette betyr at det kan gå litt sakte i forhold til biltrafikken. Vær tålmodig og vent med forbikjøring til det er klart imot. 45 km/t er likevel mer enn nok til at farten kan bli for høy i kryssene. Vær oppmerksom på at mange mopedister har lite erfaring og mindre opplæring enn bilførere og motorsyklister. De fleste motorsyklister har også førerkort for bil. Mange har både mer trafikkunnskap og erfaring enn andre trafikanter. Motorsyklister bruker ofte hele kjørefeltet for å skaffe seg sikkerhetsmarginer. På grunn av størrelsen kan det være spesielt vanskelig å oppfatte tohjulinger i trafikken. Mange kollisjoner skjer faktisk selv om bilføreren ser tohjulingen. Mye tyder på at bilførere likevel ikke oppfatter tohjulinger, både bilførere og motorsyklister må ta hensyn til dette. Som bilfører må du derfor se til sidene flere ganger på vei mot krysset. Ta alltid en siste kontroll før du kjører inn i krysset.
Tohjulinger kan være vanskelig å oppdage, og som bilfører må du se deg godt om på vei mot et kryss. 2 Trafikken
23
Se video om blindsoner:
I tett trafikk bruker mange tohjulinger plassen mellom kjørefeltene. Vær spesielt oppmerksom på dette i motorsykkelsesongen og bruk speilene ofte. Den vanligste ulykken med bil og motorsykkel eller moped skjer når bilen svinger til venstre i kryss. I slike situasjoner er det lett å feilberegne fart og avstand til tohjulingen. Er du usikker, må du heller vente til det er helt klart. Ved sving til høyre i kryss må du alltid sjekke speil og blindsone på høyre side før du plasserer deg foran svingen. Tohjulinger får ofte plass mellom bilene og veikanten.
Tunge kjøretøy Store kjøretøy har spesielle utfordringer.
Med tunge kjøretøy mener vi lastebil, lastebil med tilhenger (vogntog) eller buss. Tunge kjøretøy trenger mye plass og har store blindsoner rundt kjøretøyet.
Her har bilføreren vikeplikt for motorsyklisten. Dette er en svært vanlig ulykkessituasjon.
24
De røde områdene er blindsoner som ikke dekkes av speilene.
2 Trafikken
På flerfeltsvei må du unngå å være lenge i blindsonen til store kjøretøy. Ved feltskifte er det vanskelig for føreren å se mindre kjøretøyer i speilene. I kryss må tunge kjøretøy langt frem for å klare svingen. På grunn av lengden blir svingbevegelsen ekstra stor for at bakhjulene ikke skal havne på fortauet. For å hjelpe føreren må du holde tilbake slik at du ikke bruker opp plassen som trengs for å få hele kjøretøyet gjennom svingen. Tunge kjøretøy trenger lengre bremsestrekning. Et fullastet vogntog kan veie opp mot 50 tonn. Vær spesielt oppmerksom på glatt føre og når du kjører inn på en større vei. Hjelp førerne ved at du ikke tvinger dem til å sette ned farten unødvendig. Tunge kjøretøy trenger lang tid på å få opp farten, og dette er både uøkonomisk og irriterende. Ikke stå på retten din, men slipp frem store kjøretøy fra venstre, spesielt når de er i motbakke.
Tunge kjøretøy trenger mye plass for å svinge.
2 Trafikken
Til ettertanke… Hvor stor er blindsonen foran en lastebil?
Ikke stå på retten din, hjelp gjerne en lastebil som kommer opp en bakke.
25
Trafikksikkerhet Vegtrafikkloven pålegger førere av motorvogn å rapportere uhell til politiet
Det sikreste målet på hvor trygt eller farlig det er i trafikken, er ulykkesstatistikken. Statistikken som forteller om antall skadde og drepte, bygger på opplysninger fra politiet. Vegtrafikkloven pålegger førere av motorvogn å rapportere uhell til politiet «hvis trafikkuhellet har medført død eller skade på person og skaden ikke er ubetydelig». En del av trafikkulykkene blir likevel ikke rapportert. Dette gjelder særlig sykkelulykker med personskade hvor motorvogn ikke har vært involvert.
Ulykkesutviklingen Ifølge offentlig statistikk blir mellom 11 000 og 12 000 personer skadd i trafikken hvert år i Norge. Helsevesenet anslår at det egentlige tallet ligger på ca. 40 000 skadde. I 2010 ble 210 personer drept i trafikken. Dette er det laveste tallet siden slutten av 1950-årene. Disse 210 tragediene rammer tusenvis av familiemedlemmer, venner og kolleger. I tillegg blir om lag 1 200 personer hardt skadd hvert år. Dette er skader som gir varige mén og får betydning for livskvaliteten i mange år. Antallet drepte i trafikken i Norge er mer enn du får plass til i et fullt passasjerfly. Hvis et fullt passasjerfly styrtet og alle omkom en gang i året i Norge ville nok dette oppleves som mer dramatisk enn dødsulykkene i trafikken. Dette kan skyldes at trafikkulykkene skjer spredt, og at vi i større grad aksepterer ulykker i veitrafikken enn på andre transportområder. 600 500 400 300 200 100
Drepte i veitrafikken i perioden 1950-2010 (Kilde: Statens Vegvesen)
26
0 1950
1960
1970
1980
1990
2000
2010
2 Trafikken
Som du ser av figuren på venstre side, døde 560 personer i trafikken i 1970. Siden den gang er trafikken tredoblet. Dette viser at trafikksikkerhetsarbeidet har virket. Den største gevinsten har sannsynligvis kommet fra store endringer, som for eksempel innføring av bilbeltepåbud, opprettelsen av utrykningspolitiet, sikrere kjøretøy og utdanningsordningen for trafikklærere. Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder trafikksikkerhet. I 2008 lå vi på 8. plass i verden når det gjelder å ha færrest drepte i trafikken i forhold til innbyggertallet. I 2008 ble 255 personer drept i trafikken i Norge. Da dette tallet gikk ned til 210 i 2010, regner vi med at vi har bedret plasseringen. Australia, Island og Nederland delte de tre øverste plassene i 2008, mens Malaysia, Hellas og Polen lå helt nederst på rangstigen.
Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder trafikksikkerhet
Trafikkulykkene koster Norge 28 milliarder kroner per år. Her ser du hva en enkelt skade koster ut fra hvor alvorlig den er: Skadegrad drept hardt skadd lettere skadd
Kostnad per tilfelle kr 33 072 000
Ulykkeskostnader for ulike skadegrader i 2009-priser (Kilde: Statens Vegvesen)
kr 9 734 000 kr 998 400
I de store summene i tabellen er det tatt med forskjellige kostnader som kommer etter en ulykke. Medisinsk behandling og reparasjon av materielle skader kan være kostbart både for den som har vært utsatt for en ulykke, og for samfunnet. Langvarig opptrening og en ny livssituasjon gjør at enkelte ikke kan jobbe etter at de har vært utsatt for ulykker. Tapt produksjon under fravær fra jobb eller ved livsvarig skade er også med i regnestykket. Tap av liv og helse er ikke noe vi ønsker å sette en prislapp på, men i denne beregningen er også dette verdsatt økonomisk.
Andre uhell
27%
De alvorligste ulykkene Møte- og utforkjøringsulykkene gir de alvorligste skadene. Om lag 70 % av de drepte dør i møte- og utforkjøringsulykker. I disse ulykkene finner vi også de fleste som blir hardt skadd. De fleste av disse ulykkene skjer utenfor tettbygd strøk, i områder hvor farten er høy. I tillegg til disse ulykkene blir mange fotgjengere drept eller hardt skadd. De fleste av disse ulykkene skjer i byområder. 2 Trafikken
Møteulykker
41% Utforkjøringsulykker
32%
Gjennomsnitt for perioden 2005– 2009 (Kilde Statens Vegvesen)
27
De tre ulykkestypene møte-, utforkjøring- og fotgjengerulykker er de viktigste å ta tak i for å redusere antall drepte og skadde i tiden fremover. I tillegg er det mange kryssulykker som noen ganger fører til alvorlige skader. Menneskelig svikt er den viktigste årsaken i alvorlige ulykker.
Alle dødsulykkene blir grundig undersøkt for å finne årsaker. Undersøkelsene viser at menneskelig svikt er den viktigste årsaken i alvorlige ulykker. Fart er en medvirkende årsak i om lag halvparten av dødsulykkene. Manglende førerdyktighet har vært en medvirkende årsak i enda flere ulykker. Dette betyr for eksempel at føreren har foretatt feilvurderinger, vært uoppmerksom, eller gjort andre feil som bidro til at det ble en ulykke.
Når høy fart er viktig for ulykken må du huske at det er den som kjører som velger farten.
Ruskjøring har vært medvirkende årsak i vel 20 % av dødsulykkene. Dette gjelder påvirkning av alkohol, narkotika eller medisiner. I tillegg er tretthet medvirkende årsak i 14 % av dødsulykkene.
Nær halvparten av de omkomne i bil bruker ikke bilbelte.
Undersøkelser av dødsulykkene viser at det ikke bare er trafikanten som er årsak til ulykkene. Feil og mangler ved kjøretøyene, spesielt slitte dekk og uheldige tekniske løsninger, er vanlige årsaker. Uheldige tekniske løsninger kan for eksempel være hjemmesnekrede løsninger for å senke bilen og gi den et tøffere utseende. I tillegg har sikthindringer, mangelfull skilting og oppmerking, og vanskelige kjøreforhold med snø og is vært medvirkende faktor i mange av dødsulykkene.
Høy fart, ruskjøring, tretthet og uoppmerksomhet står nærmest som hovedårsak i de fleste alvorlige ulykkene. Dette viser at trafikanten er den viktigste brikken i spillet om å redusere trafikkulykkene.
Bruk av sikkerhetsutstyr reduserer ikke antall ulykker, men har stor betydning for konsekvensene. Nær halvparten av de omkomne i bil brukte ikke bilbelte. Nær en fjerdedel av mopedistene bruker ikke hjelm eller bruker hjelmen feil.
Utsatte grupper
Fra Statens vegevesens bilbeltekampanje
28
OECD-landene er en sammenslutning av 30 land som blant annet kjennetegnes ved velutviklet økonomi og demokratisk styresett. I disse landene er trafikkulykker den viktigste dødsårsaken for ungdom mellom 15 og 24 år. I Norge er en fjerdedel (25 %) av de drepte i denne aldersgruppen, men de utgjør bare 10 % av befolkningen. 2 Trafikken
225
Andre Bil
200
Sykkel Moped
175
Motorsykkel Fotgjenger
150
125
100
75
50
25
0 0
5
10
15
29
25
30
35
40
45
50
55
60
Unge bilførere, passasjerer, mopedister på 16 og 17 år og syklister er spesielt utsatt for trafikkulykker. Ungdomsulykkene har en del typiske trekk: •
Det er flest ulykker i helgene.
•
De fleste alvorlige ungdomsulykkene er utforkjøringsulykker.
•
Høy fart er ofte en medvirkende årsak.
•
I mange av de alvorligste ulykkene ble det ikke brukt bilbelte.
•
Det er ofte alkohol og/eller annen rus med i bildet.
•
Ungdommene kjører eldre kjøretøyer som gir mindre beskyttelse ved en ulykke.
•
De kjører ofte mange i bilen.
2 Trafikken
65
70
75
80
85
90
95
Fordeling av drepte og hardt skadde på alder og trafikantgruppe. Tall for perioden 2005–2008 (Kilde: Statens Vegvesen)
29
Belter bak seteryggen for å slå av setebeltevarsling i dødsulykke hvor passasjer ble drept og fører meget alvorlig skadd.
Overmot og lite erfaring er en farlig kombinasjon.
Gutter er mer utsatt for ulykker enn jenter. Det ser ut til at gutter generelt har mer lyst på spenning enn jenter. «Spennende» kjøring og lite erfaring viser seg å være en farlig kombinasjon. Ikke alle ungdommer er interessert i å kjøre med stor fart eller har bil som interesse. De aller fleste følger stort sett trafikkreglene. Det som kjennetegner ungdom som gruppe, er mangel på erfaring. I enkelte lokalmiljøer er det ikke kult å bruke bilbelte. Denne barnslige måten å være tøff på tar mange liv. Beltepåminnere hjelper lite i denne gjengen fordi de finner kreative løsninger på «problemet». Se bildet over. De som tar den største risikoen på veiene, er først og fremst de som også begår andre kriminelle handlinger. Mange av dem som forårsaker dødsulykker, er allerede kjent av politiet. Hele 35 % av dem som antas å ha forårsaket dødsulykker, er tidligere straffet for voldseller vinningskriminalitet, overtredelse av narkotikalovgivningen eller alvorlige trafikkforseelser (Utrykningspolitiet 2009).
Nullvisjonen Stortinget har bestemt at vi i Norge skal ha en visjon om null drepte og hardt skadde i transportsektoren og dermed i veitrafikken. Nullvi30
2 Trafikken
sjonen er en beskrivelse av et ønsket fremtidsbilde og er ikke et mål. Visjonen sier noe om hva vi aksepterer og ikke aksepterer, og skal være noe som samfunnet strekker seg etter. Nullvisjonen bygger på tre grunnpilarer: • etikk • vitenskapelighet • ansvar Etikk: Ethvert menneske er unikt og uerstattelig. Vi kan ikke akseptere at mennesker blir drept eller hardt skadd i trafikken. Vitenskapelighet: Vi kjenner menneskets fysiske tåleevne og mentale forutsetninger. Det vi vet om vår begrensede evne til å mestre trafikken, skal brukes for å finne løsninger og tiltak mot ulykkene. Trafikksystemet skal lede trafikantene til sikker atferd og beskytte dem mot alvorlige skader når det skjer normale feilhandlinger.
Vi kan ikke akseptere at mennesker blir drept eller hardt skadd i trafikken.
Ansvar: Trafikantene og myndighetene deler ansvaret for trafikksikkerheten. Trafikantene har ansvar for å være forsiktige og unngå bevisste regelbrudd. Myndighetene har ansvar for å tilby et veisystem som beskytter trafikantene hvis det oppstår ulykker innenfor «normale» hastigheter. Moderne biler har mye innebygd sikkerhet. Til tross for bilbelter, kollisjonsputer, sikre kupéer og liknende er det begrenset hvor mye kroppen tåler. Dødsrisiko ved påkjørsel for fotgjengere, og side-/ frontkollisjon med biler.
100 % 80 60 40 20
fotgjengere 0
2 Trafikken
0
20
40
60
80
100
km/t
sidekollisjon bilister frontkollisjon bilister
31
Hvis du som fotgjenger blir påkjørt av en bil i 30 km/t, har du ca. 80 % sjanse til å overleve. Hvis bilen kjører i 50 km/t, er det 90 % sjanse for at du dør av skadene. Dette betyr at innenfor nullvisjonen kan ikke fotgjengere og biltrafikk blandes hvis fartsnivået er over 30 km/t. Er fartsnivået i et byområde 50 km/t eller mer, må fotgjengertrafikken skilles fra biltrafikken med undergang, bro eller andre løsninger. Fartsgrense er heller ikke nok. Det må settes inn tiltak som gjør at trafikantene følger fartsgrensen. I ytterste konsekvens betyr dette for eksempel humper, elektroniske systemer som begrenser farten til kjøretøyene, eller automatisk trafikkontroll (fotobokser). I en frontkollisjon med en moderne bil tåler kroppen ca. 70 km/t.
I en frontkollisjon med en moderne bil tåler kroppen ca. 70 km/t. Innenfor nullvisjonen betyr dette at på strekninger hvor biler fysisk kan kollidere front mot front, må fartsnivået ikke være høyere enn 70 km/t. Skal farten være høyere, må trafikkretningene skilles ved hjelp av midtdeler. Dette er årsaken til at mange hovedveier uten midtdeler etter hvert har fått en fartsgrense på 70 km/t mot tidligere 80 km/t. I kollisjoner med høy energi skjer dette: Bilen bråstopper, kroppen fanges opp av bilbeltet, men indre organer fortsetter fremover og knuses mot skjelettet. Blodårer rives over på grunn av strekkbelastning, og indre organer får skader. Se i førstehjelpskapitlet side 165. Det skjer tre kollisjoner:
Til ettertanke… Hvem må ta ansvar for at færre unge blir skadd eller drept i trafikken?
32
1.
Bilen kolliderer.
2.
Kroppen kolliderer mot bilbeltet og interiøret i bilen.
3.
Indre organer kolliderer mot innsiden av kroppen.
Nullvisjonen er krevende både for myndighetene og trafikantene. Først og fremst berører dette den enkeltes frihet til å velge farten selv. I tiden fremover må vi regne med at flere etter hvert spør om det er riktig at den enkeltes sikkerhet og helse skal gå på bekostning av andres frihet.
2 Trafikken